K7 Bulletin nr 03 - våren 1994 by NHH Alumni

------------L: Noroes~slJøyskOIe 2 5 FEB. 1994

'-- ---.,

........

STUD NHHEN NAVLEBESKUENDE Rl\SE?

Torny E. Aarbakke: O

JAK~EN OL-ILDEN ER TENT

PA MAKTEN "REGERINGEN GLEMTE A

Samtidig som journalistene jakter på

vitet til å finne redaksjonens egen

Moland og regjeringen er gått pottesur

Molandvrl til neste dags avis. For det er

INVITERE

på Dagens Næringsliv, venter vi alle på

klart de skal ha noe i morgen. Hver dag

DAGENS NÆRINGSLIV"

utfallet av kampen mellom makta og

er Moland dag nå.

makten. Rolig kan vi bivåne spillet i de

Mens alle løper, alle graver og alle

Norge er i høyspenn, ventende på nye

store taboloider, lene oss godt tilbake når

presser sine kilder til det ytterste, stik-

tige sirkler at Regeringen i dag glemte å

bragder. Koss har sikret det første gul-

Klaus Wiese nervøst griller offeret eller

ker neste medie av med ny presseseier.

invitere Dagens Næringsliv til en pressekonferanse.

let, og Alsgård det andre. Hvem blir den

høre Dagsnytt 18 foreta forsøksvis årstale-

Helt ubemerket (så ubemerket som de

neste til å bringe ære og glede til det

slakt av det utpekte offeret. Men hele

er i stand til i allefall) stikker to turtel-

norske folk?

tiden ligger det noe å murrer i bakho-

duer hodene sammen på Oslo politi-

En ting er sikkert for oss bivånere:

kammer. Alf R. Jacobsen og Per Jarle Hellevik er et uslitelig team. At den

makta og makten har støtt sammen. Og ingen av de to deltagende partene i dette

"ETI"ER ET HALVT ÅR I GRAVE-

ene nå er journalist og den andre er ansatt på kammerset er selvsagt uten

spillet følger de olympiske sportsreglene: "måtte den beste vinne-.

HULENKOM

blir en suksess, noe jeg håper på, slik at vi slipper å innfri garantien.

Glemte Dagens Næringsliv.

det på de fleste av oss. Det koster - mye. Staten (vi) har garantert for 7 milliarder for å sikre at OL

Så frustrerende har det vært i de mek-

GEIR IMsET OG BOMBENE

ur"

Ikke nok med det, i tillegg står halve

interesse for omverden. De deler alt.

I beste fall håper regjeringen kans1ge

Per Jarle får pen og kontrollert PR for

at OL vil overdøve og avspore allemannIlløpingen bort fra Molandsaken. Og et-

folket på hodet foran lV-skjelTIlen for å

Hva er den evige sannhet her? Hva går

sitt kammers og Alf R. har satt den

se de norske menn og kvinner yte sitt

det egentlige maktspillet på? Hvor langt

neste dype spaden i journalistenes

ter sportstevlingen kan man kans1ge håpe

æresrunde.

at nytt kjøtt blir kastet for ulvene. En

beste. Da produseres det mindre, effektivi-

er de viktige partene villig til å kjøre lø-

økonomiske gigantsprekk på Gardemoen

pet? Og hvor lenge holder Moland? (enn si finansministeren, men har han

"SENTRALBANKSJEFEN HAR

- Det blir veldig dyrt det-.

jo stått oppreist gjennom medias uværs-

GITT SITT NAVN

Samlet utgjør det milliarder i tap for

stormer før, så han gjelder egentlig ikke

TIL EN SNØBALL"

teten faller.

Norge som nasjon. Er det ikke flott at vi har så god råd, at vi kan bruke mange penger på å ta til et så stort idrettsarrangement? Det store spørsmålet er om vi virkelig

er kanskje tingen?

"VI HAR ET DYNAMISK SPILL MED BEVEGELIG BLINK"

i spekulasjonene. Finansministeren settervi en sikker hjemmeseier på. Han står

Og mens Alf R. nælTIler seg "Den store

løpet.)

journalistprisen" (hvor Hellevik selvsagt

Pressen håper nok i beste fall på mer

Det er ikke noe kort, lettvint eller til-

vil være hedersgjest under festen), sitter

19øtt. De har fått god t tak. Journalistene

feldig løp Dagens Næringsliv ogjourna-

vårt lands sentralbanksjef igjen med noe

kan saken og har fått drahjelp fra alle

list Geir Imset har satt i gang her. Med

rart.

trykkpressevennene. Sammen kan det bli en massiv felling - med Moland-alibiet

har det, med lave oljepriser og høy ar-

redaksjonens fulle velsignelse gikk unge

Moland saken heter det nå. Alt som

beidsledighet er det ikke akkurat god ti-

lovende Imset en gang i august inn i sin

skjer i grøftegravingen omkring landets

som den offisielle fellingstillatelsen. På

ming for utskeielsene. Fotball-VM er rett

gravehule og kom ikke ut igjen før han

mange KS heter nå Molandsaken. Uan-

hvert morgenmøte er derfor det store

rundt hjørnet!

virkelig hadde satt fart på trykkpressene

sett hvor skyldig, uskyldig, naiv eller hva

spørsmålet nå: hvor lenge holder den

her i landet. Først sin egen rosa selvsagt.

man havner ned på av korrekt adjektiv

politiske arrogansen?

Eneste trøsten må være utsiktene til stigende dollarkurser ... Om vi har råd eller ikke er egentlig

Så alle de andre og helt til slutt Dagsrevy-

på denne mannen, så har han gitt na\'-

ens sedate redaksjon.

net sitt til en snøball.

"TUSENER AV JOURNALIST-

For oss bivånere er det utvilsomt spen-

Selveste

nende å følge dette dynamiske spillet

sentralbanksjefen i Norge har nå tatt sitt

med bevegelig blink. Selv om OL har kut-

navn klistret til en prosess han kanskje

tet konkurransen: skudd på villsvin, så tar

ikke er så viktig akkurat nå, den saken

FØTTER LØPER, MENS

snart vil være i periferien av selv. Sikkert

vi jo en slags villsvinsjakt - om enn noe i

vil bli sett på etter OL. Alle vil klage over

HYGGER SEG FREM TIL NESTE

deilig for ham i så fall. Men hva så med

front av OL. Vi liker jo å være i front vi

hvor mye det har kostet, og de "høye

SEIER"

navnet?

publikumere også.

ALF

Molandsaken vil den hete. Uansett

herrer" vil peke på den/de skyldige. Nå skal alle ta Moland. Og de løper som Uansett, mandagdrarjegmin kos for

bare nøkken for å få det til. Tusener av

å ta min del av n orgeshistoriens største

joumalistføtter tramper i takt. De sku-

gilde, koste hva det koste vil ....

ler på hverandre og bruker all sin kreati-

utfall. Uansett arrestasjoner. Frustrerende. Dødsfrusterende må det være.

Kronikkforfatteren er informasjonssjefved NHH og medlem av sentralstyret Infarmasjonsforeningen.

--======:11== - 1• •

nUILC«iil

=====

, •

r Sil

HElKKU

HVOR BLIR DET AV DEBA'ITEN?

Det er greit at man har DJ som spiller fin musikk høyt, eller at de spiller stygg mu-

En av Bulles viktigste oppgaver er å

sikk lavt. Men må de absolutt spille stygg

være et debattforum for NHH. I høst

musikk høyt,hele tiden. Det går jo for f...

var innleggene mange og tallrike,

ikke an å slappe av med en halvliter etter

om enn ikke av alltid like med

endt dag.

samme store tyngde. Etter nyttår har leserbrevene uteblitt fra Bulles postBjørn Jespesen

hylle. Hvorfor? Det skulle ikke mangle på saker som engasjerer. Siviløkonom-

PILsPRISEN

konferansen og dens temaer, Prisen på pils i klubben har blitt justert

NHHS' framtid og undervisnings-

opp med ca 20%. Det begrunnes med at

evaluering burde angå de fleste som

vi nå må svare for moms og at disse 20 %

holder hodet noenlunde over van-

skal dekke dette. Denne beregningen hol-

net i kamp med pensumlitteraturen.

der imidlertid ikke vann. Det er kun avansen vi betaler moms for og ikke hele salgsbeløpet. Skulle tro at KKUerne

Blir det for mye OL? Er UKEN altoppslukende? Slik burde det i hvert

hadde lært dette i innføringskurset i beda-

fall ikke være. Vi er alle gent med en

nal, men det er vel mange år siden denne

pågående debatt som kan skape gr0-

kUIlJlSkapen ble konsumert? Da prisopp-

bunn for forbedringer. Ekstern-Er-

gangen ellers i kongeriket har

ek-

lend peker i sin leder på side 4 i dette

stremt lav (Lillehammer ikke inkludert),

nummer på at vi stadig bør komme

samt at tilsagnet fra Hernes har stått på

med noe nytt, og ikke bare forbedre

stedet vil, kan ikke denne "oppjusterin-

gamle vaner. Bulle er et godt forum

gen" av prisen rettferdiggjøres.

for nyskapningl

vært

Dessuten: Sett i lys av Cirkus Merino

Før neste Bulle kommer vil det i

sitt meget gode resultat, i et semester der

hvert fall gå to uker (pga UKEN).

det normalt sett skal være underskudd,

Det burde være god tid til redigering

blir denne prisøkningen fulstendig ufor-

og formulering av engasjerte debatt-

ståelig. Har KKU regnet gammel utsalgs-

innleggl

PENT OG HURTIG BRUN! Supersoler til minipris 2S,-kr. i Stemmemyrshallen- langåpent hver dag! Samm e tHb ud ~ '3~ ;: o

As h eith <i l! en Sent:-alhadet. Ta med lx lO '+ '

pris? Prisen burde da heller senkes: HuskJo mindre avanse vi har på pilsen, jo mindre mva må vi svare for! Senk og unngå mva-avgiften.

Eivind Holst

SVAR TIL "DEFINISJON PÅ EN

NHH-STUDENT" AV ELI N.

Trenger du fotoutstyr? Gå til

Ur og Foto A.S

Dette er det mest pretensiøse vås jeg har lest på mange år. Svein H (edels)

,, .

kjøp polle tt t; ~ riene i automate ~ ! h::iilen. Leverandør:' Sunny

pris • ca moms og kommet frem til ny

halvlitersprisen til innkjøpskost (ca 11 kr)

Nygaten 9 • Tlf. 55 31 6215

ERLEND WPEGARD, EKSTERNANSVARLIG

Nysl\apning er det å~øre noe andre har ~ort før, hedre?

FAGUTVALGET EVALUERING AV KURS PÅ

AVDELING

Siden høsten 1993 har Fagutvalget hatt to representanter fra 2. avd: Vi er spesielt opptatt av å bevare

kurstilbudene som blir gitt på 2. avd., og at kvaliteten på disse er best mulig. I denne forbindelse foretok vi høsten 93 evaluering av

Miljøet ved NHH er produktivt. Det

Miljøet ved NHH ed like stor grad med

Det er med andre ord et sisyfosarbeid

kan ingen betvile. Hvert år uteksamineres

på å utdanne personene som hva selve ut-

man gjør dersom man kun interesserer seg for det som allerede eksisterer. Ved stadig

en del utvalgte kurs. Disse ble evaluert:

et stort antall siviløkonomer som alle er et

danningen er. At miljøet gir impulser og

produkt av det miljøet de har ferdest i. Den

stimulanser til de som ferdes i det, er der-

å skulle gjenta, dog med variasjoner, noe

Fin IlOO

faglige stab produserer en mengde med

med avgjørende for hvilken type økono-

andre har gjort før, ledes utvilingen kun i

Fin 1600

utredninger, rapporter og avhandlinger.

mer som blir utdannet fra NHH.

retning av utvidelse, ikke i videreutvikling.

Fin 1700

Hos oss studenter produserer vi hvert se-

Da forblir vårt nærmiljø ved NHH statisk

Org3000

og ikke dynamisk slik det burde være.

Reg 1300

mester en haug med notater, utregninger

Når næringslivsledere søker engasjert

og besvarelser. Og i studentforeningen la-

ungdom, er det et signal vi må ta til oss.

ger vi konferanser, konkurranser i simu-

Engasjement er ikke bare å innha tillits-

Impulsene bør man hente fra eksterne

lerte markeder, konserter og studenter-

verv i foreningen. Det er kun en snever

faktorer. Genialitet er ikke alltid det å

uker. Produserer og produserer. Vi leker

vinkling. Engasjement er aktivt å ta del i

miniøkonomer. Fo r flinke, produktive mennesker skal vi bli når vi en gang skal ut i næringslivet eller den offentlige sektor for å. ... produsere enda mer.

utformingen av sin eget miljø. Være krisamfunns hendelser, og gjennom delta-

finne på helt nye ting, men vel så ofte det å hente inspirasjon fra andre miljøer, og omsette ideene i eget nærmiljø. Næringa-livet, utlandet, andre studentmiljøer sen-

Utfra innleverte skjema regnet vi ut "karakterer" for hvert fag. Disse ble sendt til foreleser sammen med et brev som inneholdt kom-

gelse prege sine omgivelser.

der oss sine impulser. Nyskapning er å

mentarer fra studentene, samt en

tisk til det man lærer, være oppdatert på

Str IlOO

gripe fatt i disse å gjøre noe ut av dem. Næringslivsledere med Svein Aaser i

Miljøet ved NHH skal være en faktor til

spissen etterlyser en~ert ungdom. Som har tanker og

vi~oner

Str 1300

totalvurdering av undervisningen i vedrørende kurs. Kopi av dette

selvrealisering som det så flott heter. Hva

Nyskapning er avhengig av impulser

ble også sendt til studieadministra-

for fremtiden, og

som ligger i denne floskelen er rett og slett

utenfra. Vi i styret Sisyfos ønsker å kanali-

sjonen og instituttstyrerne. Alt i alt

initiativ og evne til å forme den. De øn-

at man skal trives i sine omgivelser. Min

sere flest mulig nye impulser fra de ek-

kan man si at de fleste_kurs fikk

sker personer med egne mål og meninger,

påstand er at.man vil oppnå en større grad

sterne faktorer vi er i kontakt med. Skal vi

relativt gode resultater.

som har evne til nytenkning i stadig

av trivsel om man leker minder mini-

ved NHH fremdels kunne fremstå som de

siftende omgivelser. Alt vi oppfatter av

økonom, men i stedet konsentrerer seg om

ledende siviløkonomer, er vi avhengig av

Vi skal følge opp disse kursene

dette budskapet er at vi må produsere he-

å skape nye ting. Som kjent kommer man

at miljøet rundt oss bidrar til å dra oss vi-

fremover, og i tillegg skal vi foreta

dre besvarelser, få bedre karakterer slik at

aldri først i mål dersom man følger i an-

dere. Man skaper ingen ting ved å kun

evaluering i andre kurs i dette se-

vi kan bli ansatt, så vi siden kan fortsette å

dres fotspor. Nyskapninger engasjerer, og

gjøre noe andre har gjort før, bedre.

mestereL Vi oppfordrer derfor alle

produsere mer på allerede gitte betingel-

vekker interesse, og er i siste ledd med på

til å ta seg tid til å fylle ut

ser.

utformingen av miljøet, og driver det vi-

evalueringsskjemaet de får utdelL

dere. Det er nå satt ned en evalueringskomite, der Annelin Aas Henrik-

Studentsamskipnaden i Bergen 1987 ble det ved NHH arrangert av

Foreningsmøtet bestemte i høst at

Samtidig med vår behandling av SiB

sen er studentrepresentant. Denne vil finne frem til ett godt evalueringss1gema og være ansvarlig for evalueringsaktivitetene i

stemning om en skulle melde seg ut

NHHS i vår skal jobbe videre med denne

kommer stortingsmelding nr. 14 opp i

fremtiden. Dette har den fordel at

av Samskipnaden. Det ble ikke noen ut-

saken, og i den anledning kommer styrere-

StortingeL Den tar for seg velferden til stu-

vi får et nærmere samarbeid med

melding den gang, men tilbudet til

spresentanten i SiB og studentpolitisk an-

dentene og vurderer blant annet stor-sam-

studieadministrasjonen og lærer-

Stud.NHH ble bedreL I høst tok Ragna-

svarlig i styret til å ha felles kontortid hver

skipnader. Stortingets behandling av stor-

kreftene på dette området, og at

tingsmelding nr. 14 kan få avgjørende he-

rok på nytt opp vårt forhold til SiB, og

fredag mellom kl 12.00-14.00 på styre-

spurte studentene om de var fornøyd med

rommeL Vi håper at de som har menin-

det tilbudet fra SiB. Resultatet ble at det

ger og tanker om SiB benytter mulighe-

ble rettet kritikk mot en del av tilbudet og

ten til å ta en tur innom kOnlOl-el!

det hele er sikret oppfølging både fra studentenes og skolens side. Hilsen Tone Aa og Ann Helen

da særlig til driften av boligene og kantinene.

, ~~L~]l]m~

, NHH

UNDERSØKER HVERT ÅR ARBEIDSMARKEDSSITUASJONEN FOR SKOLENS NYUTDANNEDE SIVILØKONO-

MER. RAPPORTEN FRA

1993

ER NÅ FERDIG OG HOVEDKONKLUSJONEN ER POSITIV. SIVILØKONOMSTUDIET

FØRER DEG RELATIVT RASKT UT I EN BRA BETALT JOBB.

LØNNSFORHOLD En siviløkonom fra NHH gener nå gjennomsnittlig

8,3 søknader eller 28 % sammenlignet med 1992. En god

209.300 kroner i sin første jobb. Dette er en økning på litt

nyhet, ikke minst med tanke på at 2.avdelingsstudenten

90 % av siviløkonomene som gikk ut fra NHH i fjor fikk

under 3 % fra 1992. Eventuell overtidsbetaling er ikke

har et tøft nok program fra før av.

relevante jobber innen et halvt år etter avlagt eksamen.

tatt med her. De bransjemessige fors1gellene i begynner-

qjennomsnittlig brukte studentene 4.0 år på studiene mot

lønn er store. 50 øre til den som gjettet at oljesektoren

4.2 år for det foregående kullet, altså en merkbar forbe-

kom klart best ut. Hele 226.100 kroner i snittlønn kunne

Undersøkelsen "Arbeidsmarkedet for nyutdannede kan-

dring. Det blir virkelig spennende å se hvordan dette tal-

oljeselskapene tilby sine nye medarbeidere. De revisjons-

didater· er nyttig lesestoff for stud. NHH. Den kan gjem,e

let kommer til å utvikle seg nå som August-eksamen står i

ansatte måtte til sammenligning nøye seg med 201.400

utvides ytterligere. Personlig savner vi at det blir trukket

fare for å bli tatt av menyen.

kroner. Nå er vel lønnsstigningen langt mer interessant

skarpere

enn hva vi gener i vår første jobb. Det er jo en kjensgjer-

Ekspertisen finnes jo i Høyblokka. La oss ta et eksempel.

ning at denne kurven er herlig mye brattere for en sivilø-

Det oppgis at "inntrykk ved inten:ju· betyr langt mer ved

konom

ansettelse enn et studenttillitsverv i NHHS. Hva med å undersøke om det her kan eksistere noe samspill mellom de to faktorene. Vi påstår det. La oss få et statistisk be-

NY VRIDNING MOT PRIVAT SEKTOR

enn for de aller fleste yrkesgrupper.

Offentlig sektor har siden 1987 slukt stadig flere nyutdannede siviløkonomer. Hovedårsaken til dette kan

FÆRRE SØKNADER

de fleste tenke seg ; anaetteJscsatopp som følge av ned-

De nyutdannede siviløkonomene søker ikke lenger så

gangstider i det private næringslivet. Nå tyder imidlertid

mange stillinger som før for å

mye på at trenden er brutt. Privat sektor viser igjen en

sendte 199Manditaten i snitt. Dette er en nedgang på

napp. 21,1 søknader

stigning i andelen av nyansatte.

I 1993 fikk 70 % sin første jobb her, mens 26 % ble hentet av det offentlige. TIlsvarende tall for 1992 var henholdsvis 61 og 30 %. Vridningen er dermed klar nok.

EN SKJEBNE VERRE ENN DØDEN? Er du blant dem som får nervøst sammenbrudd av tanken på å jobbe i et revisjonsfinna ?

Da bør du snarest gå videre til neste avsnitt. Nærmere en tredjedel av kandidatene på fjorårets avgangskull forsvant nemlig inn i revisjon. Dette er en signifikant økning fra tidligere

år da knapt en av fire fant sin arbeidsplass i bransjen. Heldigvis ser det ut til at sektoren bank/forsikring/finans har fått fingen ut etter mange miserable år. Sammenlignervi tallene for 1992 og 1993, ser vi at andelen som fikk jobb her nesten ble fordoblet.

I ., .

FINT TILTAK

konklu~oner

på bakgrunn av statistisk teori.

grunnet svar i neste rapportl

•

• •

lVI {onoms U le gjør pra}{til{um obligatorisk! -DET GJØR UTDANNELSEN MER KOMPLETT, SVARER JOHN ANDERSEN KUM INNGÅR I

CEMS.

DERFOR ER ET PRAKTIKUM EN VANLIG

UTDANNELSEN I LAND SOM TYSKLAND,

FRANKRIKE,

SPØRSMÅL OM HVORFOR PRAKTI-

OBLIATORISK DEL AV SIVILØKONOM-

SPANIA OG ITALIA.

NORGE MÅ NTH-STUDENTENE

GJENNO~ ET PRAKTIKUM FØR DE FÅR SIN SIVILINGENIØRTITTEL. PA NHH ER SAKEN ALDRI DISKUTERT!

I For å komme med en definisjon på hva et praktikum er, kan vi kalle det et opphold i en bedrift hvor hovedsaken er at man lærer bedriften å Igenne, ikke nødvendigvis at man utfører et bestemt stykke arbeid. TEORIIP~IS

For oss studenter betyr dette at vi får et snev av praktisk erlaring under utdannelsen. Vi får sett hvordan teo-

Til utlandet på egen hånd H er er noen tips om hvordan du kan ordne ditt eget praktikum i utlandet. Fordelen med det fremfor

å gå gjennom Aiesec, er at du får bedre styring på hvor

Bruk alt du har av kontakter, ille bare for å skaffe

. selve praktikumet, men også for å få noen å vise til.

du havner og får direkte kontakt med bedriften. Ulem-

4. Utenlandske turister i Norge. Disse blir overbegeis-

pen er at du må ordne alt selv, også det sosiale nettet

tret når de møter nordmenn som kan språk.. og som vet

Aiesec tilbyr.

noe om landet deres. Drei samtalen inn på om det er

rien vi lærer, blir brukt i næringslivet. Eller enda bedre:

vanlig at økonomistudenter i deres land tar et praktikum.

at den ille blir brukt, enten tordi våre teorier har vist seg ubrukelige, eller fordi bedriften ille kjenner vårt utmerkede analyseverktøy.

SØKNINGEN

ATI'ESTER

1. Få oversatt de viktigste attestene til det aktuelle språ-

ket. For å spare de stakkars attestgiverne for tid, kan du

5. Snakk med utvekslingsstudentene. De kan garantert fortelle hvilke muligheter som er i deres hjemland.

6. Send mange søknader.

oversette alt selv, og be om å få underskrift. KarakterVed et praktikum i utlandet får vi i tillegg med oss språk og en annen kultur.

utskrift med engelsk tekst får du i Studentekspedisjonen.

2. Be en av språkprofessorene om anbefalelsesbrev som forteller hvor vanskelig det er å komme inn på NHH,

ANSE'ITELSESGRUNNLAG

samt hvilken eksemplarisk student du er.

Fordelene for bedriftene er enda mer åpenbare. De får et solid grunnlag for å avgjøre hvem de vil ansette etter

•

endt utdannelse, og hvem de håper andre vi ta seg av.

lesec

Idag sIger ansettelsene i stor grad på grunnlag av et intenju på mellom 30 min. og 2 timer. Det er umulig å få noe mer enn et førsteinntrykk i løpet av så kort tid. MANGLENDE KULTUR

Den største innvendingen erat norsk næringsliv ikke har ressurser til å ta seg av lærevillige studenter. Det er argu-

vert år blir et varierende antall NHH-studenter sendt på praktikum i utlandet gjennom Aiesec. I

mentet Aiesec blir møtt med. Bedriftene har skåret sta-

år er målet å få 20 jobber i Norge for utenlandske stu-

ben sin for mye ned til beinet.

denter, noe som gjør at like mange fra vår skole kan sendes ut.

Vi har i Norge heller ingen kultur for at næringslivet

skal være en integrert del av utdannelsessystemet. Opp-

Foruten å formidle selve praktikumet, som har en va-

læring ser vi på som myndighetenes ansvar. Først når vi

righet på mellom 6 uker og halvannet år, ordner også

er ferdig på skolen, blir vi overlatt næringslivet. Som i

Aiesec praktiske saker som bolig og mottagelseskomire.

Tyskland burde skole og praksis bli mye mer integrert. Å gjøre praktikum til en obligatorisk del av siviløkonomstudiet vil være et skritt i riktig retning.

Formidlingen sIger ved at interesserte fyller ut et spesielt søknadsskjema her på skolen. Etter dette og interlju rangerer Aiesec søkerne og sender søknadene til hovedkontoret i Brussel etterhvert som Aiesec skaffer

Bulle mener: t praktikum på tre måneder i en norsk eller utenlands rift bør bli en obligatorisk del av siviløkonomstudiet.

jobber i Norge. Der nede blir praktikanter og bedrifter paret Neste søknadsrunde er til høsten.

SJcfrvt ut i livet uten praktikum. ..

Bulle går FOR Å FINNE UT HVA SLAGS ORDNINGER MAN HAR ANGÅENDE PRAKTIKANTOPPHOLD I ANDRE LAND, TOK BULLE TUREN TIL INTERNASJONALT KONTOR HER VED SKOLEN OG INTERVJUET KONTORSJEF JOHN ANDERSEN: RYM RIKSEN

Hva Ilag. tradisjoner bar man hva angir praktibnt-

opphold i andre europeiske 1and? - Det er store forslgeller i tradisjon når det gjelde.,. å ta opp praktikanter ute i Europa. Land som Frankrike, Spania, Italia og Tyskland, har gode tradisjoner og bedriftene i disse landene er meget positive til å ta opp praktikanter. Særlig er det i Frankrike et meget godt samarbeide mellom bedrifter og akademiske institusjoner. Derfor har de forannevnte land hatt meget lett for til-

passe seg CEMS-programmet hvor praktikantoppphold er obligatorisk. Derimot har det i land som Norge, Sverige og i særdeleshet i Danmark vært mye vanskeligere å få igang et organsert samarbeide.

lba var grunnen til at praktikantopphold mltte inn 10m

en obtigatorisk del av CEMS-programmet?

John Andmen,

intemrujonaJt Iwnlor.

- Ønsket om et nettverk bestående av de ledende økonomiske utdanningsinstitusjonene og næringslivet i de

si at vi her i Norge har mangel på tradisjoner i og med at

Har Høyskolen noengang diakutertl innføre praktibnt-

forslgellige land har vært utslagsgivende. Dessuten var

vi ofte setter et skille mellom studium og praksis. Statoil

opphold 10m en obligatoriak del av liv... ltUdiet?

det enighet om at praktikantopphold ville øke studente-

har imidlertid sett poenget med at man ved å ha prakti-

nes kompetanse idet man som CEMS-student må gjen-

kanter i bedriften vil kunne opparbeide seg en glimrende

nomføre et lO-ukers opphold i en godkjent bedrift i et

rekrutteringsbase. Undersøkelser som er foretatt i CEMS-

annet land

landene, viser at praktikanter har meget store mulighe-

enn ens eget.

H'Vilke bedrifter er llUI1aIbeidIpar i Norge?

ter for å få seg jobb i den bedriften hvor de tilbringer

- Meg bekjent har det aldri vært diskutert eller vært på tale å innføre dette. Til gjengjeld har Høyskolen i samarbeide med NU (næringlivsutvalget) opprettet et jobbsenter hvis formål er å hjelp allerede utdannede siv.øk.·er

praktikantoppholdet.

og studenter med jobb.

Når det gjelder Handelshøyskolens øvrige samarbeids- I og med at Hafslund-Nycomed har trukket seg fra

partnere, vil jeg få frem at vi har et godt samarbeide med

samarbeidet, er det nu bare Statoil som er såkalt

store Bergens-bedrifter som f.eks. Ulstein , Rieber,

"corporate member" i Norge.

Høytekriologisenteret og Kavli.

Mener du at det er ftDÅ'dig l fl bedIifbcr til l

1aIDIIr-

beide?

Hvorfor er ille praktibntopphold en obligatorisk del av Iiv.øk. atudiet?

- Når det gjelder Hafslund-Nycomed, begrunnet de

- Det ville ha vært glimrende om det hadde vært mu-

samarbeidsbruddet med at de er en bedrift som i første

lig å få igang noe slikt i og med at et praktikantopphold

reide rekrutterer folk med en annen utdanning enn

øker studiekvaliteten. Det som imidlertid setter en sto~

økonomi, såsom leger og fararnsøyter. Dessuten satser

per for dette, er at man i Norge ikke har tradisjoner i

man i Hafslund-Nycomed, som i mange andre norske

denne sammenheng.

Ved Norges Tekniske Høyskole er det obligatorisk med et 12 ukers praktikantopphold. Den praksis studentene opparbeider seg skal være relevant mht. utdannelse. Det stilles krav til bedriften slik at man er garantert et godt praktikantopphold.

bedrifter, på intern bedriftsopplæring. Derfor kan man

J • .1

K7 17.

BULLETIN FEBRUAR

1994

~~rnw[w~mIT

rets ørste STARTEN PÅ NYÅRET BLE VELDIG BRA FOR FORENINGSMØTET. ALLEREDE FØR DØRENE ÅPNET KLOKKEN HALV-SEKS, STO DET MANGE MENNESKER UTENFOR OG VENTET PÅ Å SLIPPE INN. GLEDEN VAR DERFOR STOR HOS DE SOM FIKK TRENGT SEG TIL EN STÅPLASS FØR MØTELEDER JØRN

LIMI BANKET MØTET

PRESIST IGANG.

ONAS GAUDERNACK

KARAKTERER PÅ STUDIETS KJEDELIGSTE EKSAMEN?

Som vanlig begynte det hele med en kort briefing om

Etter at Annelin hadde presentert en uttalelse fra

eller ikke,eller...? Enige ble man ihvertfall om at

møtereglene og godkjennelse av forrige møtes referat.

høyskolerådet mot karakterer på EDB-eksamen , våknet

avdelingsrådet ikke hadde drøftet saken, at de hadde

Etter en liten rokke ring i rekkefølgen av sakene gikk det

salen til liv. Selv om alle igrunnen var enige om saken

myndighet til å bringe den opp for kollegie t igjen og a t

så videre til meldinger. Her fikk vi først oppgitt tidene

oppsto det en debatt om hvorvid t det var uprofft eller

de skulle bli den heldige mottaker av brevet fra student-

for vårens foreningsmøter. Deretter fikk vi blant annet

ikke å bringe saken opp på ny. Mange var oppe på taler-

foreningen.

vite at de kjempefantastiske-mega-utrolig-mye-bedre-enn-

stolen og la ut om hvem som hadde sagt og gjort hva,

før NHH genserne var komme t. I tillegg til

SUPPLERINGSVALG

dette ble den endelige datoen for vårens va-

Etter at vaktkorpset hadde spredd de hissigste debattantene fra hverandre, gikk. man over på suppleringsvalg. Her ble de

kreste eventyr kunngjort; 27-29 april.

fleste klappet gjennom uten større pro-

BEN JOHNS ON

Neste sak på programmet var godkjenning

blemer inntil den nye Bulle redaksjonen

av fjorårets regnskap. Her raste øko-Torstein

stod for tur. Salen delte seg i to jevne lag

gjennom de ulike gruppenes regnskaper med

og begynte å slåss om Bulles børsspalte.

en furt som bare en dopet kanadisk neger kan

Heldigvis ble gemyttene også her roet

oppvise maken til. Til tross for tempoet var

ned . Bulle redaksjonen ble klappet inn,

det tydelig at salen grep fatt i de vesentlige

og alle pustet lettet u t.

punktene. Hytteutvalgets ekstrainntekt på 6500 kr. i flaskepant og info-utvalgets skan-

EGGE EGGE EGGE EGG

daløse driftskostnader på kr 61,20 medførte

Internvalget i FM-styret ble til publikums

henholdsvis bølgen og anti-bølgen blant de

store begeistring avgjort med egg-motpannen-metoden. Hver av de to kandida-

fremmøtte.

tene ble tildelt et egg med beskjed om å knuse det mot pannen. Vinneren ble Den

STYRET ORIENTERER

Etter dette presenterte styret de sakene de

heldige innehaveren av det bløtkokte eg-

vil jobbe med gjennom året. Her kom det

get. I dette tilfellet Per Grøsvik.

fram mange positive ting som vil bidra til å

bedre studenttilværelsen hvis de går gjen-

SNIPP SNAPP SNUTE ••••••

nom. Blant disse kan det nevnes økt fokuse-

Med dette var årets første foreningsmøte

ring på kantinedrift og boforhold, samt opp-

slutt. Publikum, som hadde vekslet mel-

følging av diskusjonen rundt forelesnings-

lom vill jubel og åndeløs spenning hele kvelden, kunne endelig slå seg til ro med

kvaliteten.

sine halve kalde. Resten av kvelden ble det storskjerm, OL og ØL for alle penga.

I)OVREGUBBENSHALL

Erlend i styret ga i neste sak en orientering om Dovregubbens hall. Han pekte på målene med arrangementet, årets gjennomføring og veien videre. Han kunne også opplyse om at arrangementet går av stabelen 14 oktober

Den uskyldig! truljepan: Mor til eggtl

neste år. De neste sakene handlet om øko-

Per ~ lmuste under 1edervalg!t

nomi-instrukser og skapte ingen større ren~on

furrir! tmdag

hos publikum.

====~I::=.I-I~= = = = =

•

lnser a

rne

60 ÅR I DAG, TORSDAG 17. NHH FRA 1985 TIL 1989, EN PE-

PROFESSOR ARNE KINSERDAL FYLLER FEBRUAR.

lIAN

VAR REKTOR VED

RIODE PREGET AV EKSPANSJON OG STERK MARKERING AV HØYSKOLEN UTAD.

lIAN

ER EN AV LEDERSKIKKELSENE I NORSK BEDRIFTSØKO-

NOMI, OG HØYT ANSETT BLANT STUD.

NHH

forskjellige måter å minnes de der på vet du, men ... Tom Schanke huskerjeg godt, du kjenner ham? "Tøffe Tom", som vi kalte ham; han var veldig dominerende i studentforeningen. Involvert i mye, spilte revy, dirigerte orkester og så videre. Fresk kar.

FOR SINE PEDAGOGISKE

EVNER - SAMT FOR SITT ALLTID GODE HUMØR. BULLE OPPSØKTE HAM ETTER AT DE MEST POPULÆRE OL-ØVELSENE VAR FERDIGE FOR

- Hwrdan er formen, har det lndelige seiret over det

fysiske? Greier du i bllse ut 60 lys på kaken? - Formen er bra! Jeg spilte faktisk på lærerlaget som var med i fotballturneringen her frem til midten av 80-

DAGEN.

talleL

Bulle gratulerer jubilanten, og ønsker ham fortsatt

EIVIND GRYrNE

mange gode år som forsker og foreleser!

- Du er jo oppvobt på Sørlandet, i Saltrød utenfor

- Du ble tildelt Erik Kempea pris i

1m for boken

Arendal. Hvorfor dro du ille til sjØl, men wIgte å stu-

-Grunnleggende Regnskapsfursdebe- (denne prisen gis

dere økonomi? Ja, når jeg nå ser tilbake, husker jeg at nesten alle guttene jeg gikk sammen med på folkeskolen dro ut på de syv hav. Det var vel to som begynte på gymnaset; og de som reiste kom ikke hjem igjen. At jeg valgte å stu-

annet h\'ert lr til en pedagogisk sett fremragende Izre-

dere økonomi var egentlig en tilfeldigheL Etter gymna-

bok brukt ?ed ~ne i Norden). - Ja, det er jo blitt en bra bok. Den blir faktisk oversatt til kinesisk i disse dager, kontrakten henger her på veggen. (Han peker på et A4-ark på veggen, fullt av ki-

set tokjeg et "hvileår", det vil sijeg tok l-årig studentfag-

nesiske skrifttegn, og jeg avholder

kurs ved Oslo handelsgymnasium. Her var økonomi i fag-

meg fra å spørre om han har lest

kretsen, og dermed visste jeg hvajeg ville studere. Da var

den.) Jeg skal på en 14-dagers tur

det bare ett valg, dersom du ikke reiste til utlandet; nem-

til Kina i forbindelse med boken.

ligNHH.

Den har også kommet ut i en rekke andre land.

- Hvor mange e1ew:r var dere den gangen (19S5)?

Vi var 50-60 på hvert kull, og det var jo

~årig

da, så

det kan vel ha vært omkring 180 tilsammen.

- Hva synes du om UKEN? Tar den og de andre utenomfaglige aktivitetene opp for mye tid for en-

- Ni ligger \'el ille proee.oren lønn.m.ivi mye tilbake for nzringølivllederea. Men hwrfor bli lærer? Etter at jeg hadde tatt siviløkonomeksamen i 1958, var det naturlig for meg å avlegge handelslærereksamen,

kelte? - UKEN er et flott tiltak, la meg

også nevne Næringslivssymposiet, veldig positivt. Ogjeg må si at i vårt stu-

som den gang medførte et ett-årig studium. Min far var

dium er det å ikke være med på noe

skolebestyrer, så jeg er jo arvelig belastet. Dessuten ble

utenom det rent faglige nesten negativt,

jeg ganske tidlig i siv.øk.-studiet engasjert til å undervise

selv om det nok er grenser for hvor mye

på bl.a. en handelsskole i Bergen, ogjeg fant ganske raskt

man kan være med på. Det er nok en for-

ut at jeg likte dette.

del å ha vært litt aktiv de 4 årene en tilbringerher.

- Ni er du jo ganske godtkvalifiaert for å arbeide i nzringII.Wet. du har f.eks. deltatt i en rekke offentlige komiteer hwr du har blitt anerijent for din inn.satB, stu-

-Hvor aktiv var du selv som NlllI-etudent? - Jeg var med på å lage en av de første

dert i USA og Storbritannia OIV. Hwrfor har du forblitt

revyene ved NHH, som den gang var et

trofast mot NHH?

samarbeid med universitetsstudentene.

- Du blir grepet av basillen etter å ha undervist og

Det var i Ole Bull-teateret i byen.

deltatt i forskningsarbeide en stund. Det har noe i seg som du ikke finner i næringslivet, noen kaller det akademisk frihet: Det er du som styrer innsatsen og det du holder på med, og gjør det du synes du er best egnet for.

- Huakerdu noen eJcva-

speåclt godt? - Jaa, det er jo

Ame Kinserdal

....

DA DE LILLOS ENTRET SCENEN I AULAEN LØRDAG KVELD, VAR DET MANGE SOM HADDE STORE FORVENTNINGER, OG DISSE BLE NEPPE SKUFFET. ALT FRA FØRSTE AKKORD AV VAR DET FULLT LIV I SALEN, OG FRA PODIET STRØMMET BÅDE GAMLE OG NYE LÅTER FREMFØRT SLIK KUN ET EKTE LIVE-BAND GJØR DET.

Bulles utsendte har aldri vært noen stor

derimot fortsatte kvelden (og

De Lillos-tilhenger. Lørdagens konsert gav imidlertid bandet en ny "tilhører". Her var

natten) i Klubben og dens sourroundings.

både fynd og klem såvel som ballader og klassiske toner fra Lars Lillo Stenbergs or-

SLITEN LILLO

gel. Gruppen viste tydelige tegn på at de

De Lillos er for tiden ute på

behersker flere musikkstiler, men først og

turne, og det var en tydelig sliten

fremst stod de fram som et straight og rockbasert live-band. Dette slo tydeligvis an hos publikum. Massen stimlet til foran scenen, og undertegnede måtte en stund pent være med på runddansen som foregikk der. KONTAKT MED PUBLIKUM

Etterhvert som konserten skred fram, kom hitene som perler på en snor. .. og publikum var med. Til tider trengte Lillo og gutta knapt å synge selv; de elleville tilhørerne kunne tekstene like godt. Det tok ikke Bulles utsendte lang tid å slå fast at her var et band med svært god kontakt med sitt publikum. Etter et ukjent antall melodier, derav tre "ekstranummer", hvorav ett av Lillo Stenberg solo, var det hele over. Med røykbomber og brannalarm signalisert arrangørene at nå var det slutt, og at alle måtte gå hjem og legge seg. Noen (slik som undertegnede) fulgte dette, andre

--==-====:11==== Iluliil51111

=====

Lars Lillo Stenberg Bulles utsendte fikk møte

norsk tekst når det gjelder å få kontakt med

etter konserten. Lillo var godt fornøyd med

publikum. Forøvrig kunne Lillo opplyse

kveldens forestilling. På spørsmål om hvor-

at han har opp trådd ved NHH flere gan-

for han har valgt å synge på norsk, begrun-

ger før, og at han trives veldig godt her. I

net han dette med at han finner det mer ut-

det burde vel ligge at kveldens konsert

fordrende (enn å bruke engelsk), og dessu-

neppe blir De Lillos' siste i skolens loka-

ten har han hatt svært positiv erfaring med

ler...

De Lillos

e Lillos er en av de senere års mest suksessrike

band i Norge. Med sin noe særegne stil, musikkmessige ferdighet og gode kontakt med publikum, har gutta med Lars Lillo Stenberg i spissen blitt en institusjon i norsk musikk. For tiden er gruppen aktuell med platen "Neste Sommer", og fra før kjenner vi bl.a. "Hjernen Er Alene" og "Suser Avgårde". Bandets sammensetning er forøvrig: Lars Lillo Stenberg: Sang, Gi-

tar, Piano og Orgel

Lars Fredrik Beckstrom: Sang og Bass Lars Lundevall: Gitar og Sang ØysteinPaasche: Trommer

Lars Lillo Stenberg

Lars Fredrik Beckstrom

-========================~"""·I~=======================

Bulles portefølje: I

Bestemor begynner å bli vann i trøya. På to uker har hun latt en avkastning på 7,4 %, be-

Tandberg 1993 - feb 94

traktelig mer enn hun ville latt i banken på et helt år. På samme tid har totalindeksen sunket

120

med over en prosent. Imidlertidig skal man ikke bli overmodige, eller selge skinnet før aksjen er solgt: Oslo Børs blir fort vinterforkjøletl

100

WALTDISNEY

Uken var gjennomgående svak, inn til gårsdagen da Mikke Mus børsen tok igjen store deler av det tapte (+1 ,6% ). Tydeligvis stimulerer gull-

medaljene p å Lillehammer markedet, for ser vi på renten så beveget den seg oppover, og olje-

Ny trend?

prisen har svekket seg og likviditeten har vært tildels dårlig; forhold som burde sende Oslo Børs n edover.

20 B ULLES BULLISH

Bulles portefølje har begynt å bevege seg, og

930104

spesielt Storli viser gode takter, med en avkast-

930329

930621

930913

931206

n ing på 9,5% på to uker. Selskapets resultat legges i skrivende stund frem, og markedet h ar som vi n evnte i forrige uke, store forventninger til

BULLES PORTEFØLJE

tallenes tale. NYDALEN

Eierne av lesesalen på Merino, Nydalens

Storli

201

220

9,45%

Compagnie, h ar også vist gode takter de siste da-

Nydalen

5,26%

gene. En viss innflytelse på kursen får ventelig

Tandberg

0,00

Bundesbanks rådsmøte torsdag .

SUM Bulles portefølje:

Setter

7,4%

Tietmeyer ned renten er det duket for videre Totalindeksen

oppgang i dette rentesensitive selskapet.

686,44 678,50

-1,2%

TANDBERG Ny på listen den ne gang er teknologibedriften

Børsklubben NHH

Tandberg som er mest kjent fo r utvi kling av videofoner, ny teknologi som overfører levende bilder og høykvalitets tale på digitale telenett. ble kjent at en kontrakt på 360 millioner til et

australsk selskap, annonsert høsten '93, var i fare.

i Norsk Hydro på 70-tallet under de verste oljeprissjokkene

Bulle ser imidlertid et stort potensiale i aksjen,

(1974) og farlig rusende Magnumsflaskerpå 80-tallet. Men

Uten forhåndsannonsering, søkte seksten NHH-

og vi tror frykten har vært overdrevet. Mens Oslo

Børsklubben slik den fremstår i dag, med 50 andelshavere,

studenter om medlemskap ijanuar. Kun tre ble tatt

Børs har gått til himmels, har Tandberg sunket

ble først i 1987 en realitet da Stud.Finans og Børsklubben

opp i første omgang, da medlemstallet er begrenset.

og ligge t stille. Bulle tror derfor at et sterkt un-

Creatur fusjonerte .

Tidlig på nyåret sank kursen betraktelig da det

ortiden til denne stereotypiske NHH klubben inne

sen kan fortelle at i mars blir det Oslo-tur på heldig

holder mange sagnomsuste historier om investeringer

uttrukne medlemmer.

derliggende ma rked vil bi~ra til en reprising av aksjen.

Siden j anuar '93 har andelsverdien øket fra omlag I dag møtes andelshaverne hver torsdag kl 1615 for å

480 til dagens som er over 1200. Overstiger verdien

passiere over ukens kapitale begivenheter. Klubbens eks-

1500, blir det imidlertidig utdelt utbytte slik at

kursjoner er særskilt populære, og leder Christian Ander-

inngangsbarrieren ikke skaI bli for høy.

IIlbMIlClWI

--============11

~= = = = =

•

ru en esatire

Nesten sentimental

småstykker. "Dommedag er nær" er den første av to sam-

BOK

linger essays som kommer i norsk oversettelse.

FILM

Her finner vi det beste (?) av Eco som essayist og huUmberto Eco: Dommedag er nær Ecoistiske essays på alvor og skjemt Redigert av Lone Klem. Oversatt av Siri Nergaard Tiden Norsk Forlag 1994

morist. "Dommedag er nær" inneholder utvalg fra de to samlingene "Diario Minino" og "Il secondo diario minimo". Italieneren er en våken iakttager av verden og menneskene, og vet å skildre dette på sin egen

Shadowlands Konsertpaleet Regi: Richard Attenborough Med: Anthony Hopkins, Debra Winger

fornøyelige, og til tider, forunderlige måte. Han har et ordrikt, oversvømmende språk som lar inntrykkene

Umberto Eco er den italienske professor som ble r0man-komet i 1980. Da kom hans roman "Rosens navn"

flomme inn over leseren. Vi aner kanskje en italiensk

Med Anthony "Nattsvermer" Hopkins i hovedrollen og mørks19ønne Debra Winger som 19ønnslig motpart,

fremoverlent, engasjert stil.

skulle det meste være duket for noen heslige kinotimer.

ut, og sjelden har en debutant blitt lest av så mange i så mange land på så kort tid. Også neste helaftens spille-

Denne essaysamlingen er delt i to deler; en del med

Arbeidersønnen Hopkins overrasker imidlertid igjen, nå

bok fra Ecos penn ble en verdenssuksess. "Focaults pen-

litterære parodier, og en mer variert del. I denne siste

ved sin vare skildring av den hyperintelligente forfatte-

delen arbeider Eco som essayist på bred front. Han skri-

ren C.S.Lewis.

del" ble lest over den ganske klode.

ver om det meste som opptar ham; det være seg biblioteI virkeligheten var imidlertid ikke 1980 noe debutår

ker, historie, turisme eller teknikk. Nettopp derfor er det

Som alle gode historier er også denne hentet fra vir-

for Umberto Eco. Som essayist, spaltist og fagforfatter

så vanskelig å plassere "Dommedag er nær" i en bestemt

keligheten, filmet gjennom regissør Lord Attenboroughs

har italieneren virket siden 5O-tallet. Inntil de senere år

temabås. Skal vi sette en merkelapp på, må det bli "sprud-

humane øyne, mannen som formidlet Gandhi og Cha-

har lite av dette materialet vært tilgjengelig for oss nord-

lende, engasjert og satirisk".

plin til de brede masser.

boere, men i år kan vi endelig nyte Ecos fornøyelige "Satirisk" er kanskje den egen-

C.S. Lewis har kontroll over sitt liv, sine nærmeste og

skapen leseren vil sette mest pris på

sine omgivelser. Han legger alt inn på å vinne enhver

hos Eco: Han er morsoml Uten å

diskusjon, noe han uten unntak gjør, og på å leve et ord-

være infam klarer professoren å ta

net liv i det Oxfordske overklassemiljøet. Hans liver

situasjoner og mennesker på kornet

bygget rundt de marginale vindpust i det ypperste

på en imponerende måte.

akademikermiljøet, og virkelighetens harde realiteter fortoner seg!fom intellektuelle utfordringer snarere enn

Et lite hjertesukk til slutt: Det er

ekte følelser. Lewis skriver om og diskuterer virkelighe-

ikke lett å oversette Eco. Det gir

ten uten at han selv er deltaker i den. "The problem of

oversetter Siri Nergaard selv uttrykk

Pain" er et gjennomgangstema i Lewis foredrag og hø-

for i et etterord, og hun har så rett,

ker, smerten er nødvendig og en del av Guds plan. Men-

så rett. Nergaard har valgt å være

nesket er dømt til å leve i skyggen av solen som skinner

forholdsvis fri i forhold til originalt-

på den andre siden av åskammen, dømt av våre egne

eksten, og selv om arbeidet er gjort

forestillinger om at det alltid er noe eller noen som har

i samarbeid med forfatteren selv, er

det bedre enn oss selv. Slik vandrer mennesket i skygge-

ikke alt like vellykket. F. eks. i et es-

nes land, under smertens usvikelige kappe.

say om italienske popsvisker, har oversetteren valgt å erstatte de itali-

Men Lewis kjente ikke den egentlige smerten. Først

enske slagerne med norske travere

når amerikanerinnenJoy (Debra Winger) banker på hans

som "Nå skal vi skillesjohanne" og

livsdør, åpenbarer gleden - og dermed smerten - seg for

"I en sal på hospitalet". Det funge-

Lewis. Livet får bevegelse og sterkere farger. Lykken

rer ikke! Eco blir rett og slett ikke

tak i hans veier,

troverdig. Det rimer ikke at italiene-

samtidig som dø-

lastebil~å

den nærmer seg

ren Eco harselerer over

før Storb kås; spesielt ikke når vi vet

med stormskritt.

at han egentlig skriver om en helt Alle som setter

annen tekst.

pris på store skueMen pyttsan; "Dommedag er

spillerprestasjoner

nær" er fremdeles høyst lesverdig.

og sterke følelser

Så hvis du har mottatt den i posten:

som

Prøv denl

mot det sentimen-

balanserer

tale, men som like-

Knut Ivar

vel aldri vippe r over, bør få med seg denne filmen!

Oskar

tar

IINuIMa",.I

===========11

: == = = = = = = =

EN SLUTT PROFESSOR JONES HADDE I MANGE ÅR ARBEIDET MED SIN TEORI OM TIDEN. "OG NÅ HAR JEG FUNNET NØKKEL-LIKNINGEN", FORTALTE HAN EN DAG TIL SIN DATTER. "TIDEN E R ET FELT. DEN MASKINEN JEG HAR LAG ET KAN MANIPULERE, JA, TIL OG MED SNU OPP-NED PÅ DETTE FELTET".

DET HAN TRYKKET PÅ EN KNAPP SA HAN: "DETI'E SKULLE FÅ TIDEN TIL

A LØPE

BAKOVER LØPE Å TIL TIDEN FÅ SKULLE

DETI'E" :HAN SA, KNAPPEN PÅ TRYKKET HAN DET I. "FELTET DETI'E PÅ NED-OPP SNU MED OG TIL, JA, MANIPULERE KAN LAGET HAR JEG MASKINEN DEN. FELT ET ER TIDEN". DATTER SIN TIL DAG EN HAN FORTALTE. "LIKNINGEN-NØKKEL FUNNET JEG HAR NÅ OG". TIDEN OM TEORI SIN MED ARBEIDET ÅR MANGE I HADDE JONES PROFESSOR.

STALLONE ON THE ROCKS

forbudt. Ut i denne absurditet av et samfunn slipper altså

Det hele begynner med atJohn Spartan (Stallone) er

en Phoenix som er ondere enn noensinne. Han setter

hardtslående politimann i Los-Angeles. Aret er 1996 og

følgelig hele byen på hodet, og siden fremtidens politi

det hersker detreneste anarki. Dette vet underverdenen,

ikke er istand til å hamle opp med ham, må de selvsagt

FILM

I "Demolition Man" har man med mindre hell prøvd å

hvor Simon Phoenix (Snipes) er den aller slemmeste, å

hente en mann fra fortiden, dvs. den forfrosne Spartan.

nyttiggjøre seg. Derfor~får Spartan i oppdrag å stoppe

Jeg kan røbe at det blir endel

eksplo~oner

etc. ijakten

Phoenix. Dette greier han, men uheldigvis dør 30 uskyl-

på Phoenix. Dessuten er det hele krydret med litt ro-

dige sivile som følge av Spartans hetjinger. Av den grunn

mantikk mellom Stallone og politikvinnen Lenina

blir han sammen med Phoenix dømt til nedfrysning, ty-

Huxley. Nårjeg i tillegg kan fortelle at filmen ender godt,

deligvis en vanlig avstraffelse om to år. 36 år efter blir

håber jeg at jeg ikke har røbet for mye.

lage en slags parodi på action- og science-fictiongenren ..

imidlertid Phoenix nedtint og greier å rØmme fra feng-

Dersom du er av den typen som liker action og ikke

Det finnes en og annen morsom episode, men det over-

selet. I de årene han har vært nedfrosset i en stor isbit,

tar det så nøye mht. handling og rolleprestasjoner, pas-

rasker vel ingen at Stallone .har vanskeligheter med å

har Los-Angeles forandret seg voldsomt. Fra å være anarki

ser denne filmen helt sikkert bra for deg. Hvis du deri-

overbevise som komiker. Heller ikke som ren action-

er det nu innført et samfunnssystem hvis hovedide er

mot skulle ville ha noe mere, råder jeg deg til å gå på en

underholdning innfrir filmen forventningene, i og med .

"Ordning muss sein." Her er det nemlig ikke lovlig å

annen film. Dessuten må man dra helt til Forum for å se

at historien er det reneste tøv.

hverken røyke eller å banne. Til og med fysisk (I) sex er

"Demolition Man." Trym

XIV

ANNONSER

Arthllr Andersen (ti Co. yf('/ fjc"r .\ fC/ illllt'n rcl'isjon og f~krll/omisk uldgimil/g. F!ru,lf/ r / wire 200 a1/Ja((t' er ltfdw/llI'f smIl .Iid/økollomer.

'01'

ARTHUR

ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN &

Ca se

KOIIslllc"ffjellesfer illIlell s(/(l/cXi, o/xol/;sasjoll og ill!omrasjo/lsfe/(/Iolog; tilllYs gjel/110m "ålt søsterselskap A"derJe/l ( ·ol/,w/fil/I-i. Spesialisert skalleuJdgi\'lli"R tilbys gjell110m Adl'okatfimlaet Arthur A"der,I !' II & ( ' 0 . Samll'l er I'i CCI . 'iOO OIua/ll' mcd kontorer i Oslo , Stavanger, BergelI og TroIIdheim .

Vi har et nært samarbeid med Arthur A/ldersell & Co. 's illfell/aJjolla/e organisasjoll SOI/l teller ca . 66 .000 persaller. Våre allsalle og deres kompetalIse er !'dr l'iktigste rCJSUIS , bygget opp gjell110m et systemlltisert , i"tel lIasjoIIalt \'iderclltdollllill8 ,l proglam og deltagelse pd \'arierte oppdl Il g .

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -_ ._--_... . ...._ - - - -

Revisjon og økonomisk rådgivning Y",1 primære arbeidsomr"de er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoPlxlrag. Disse spenncr over ct vidt felt innen økonomisk og finansiell råd givning og omfallcr fusjon. fisjon. vcnlivurdcringer. oppkjØp. prospekter, hØrsrcgistrering. konkurs. fristilling av offentlig virksomhet m.lIl . Yi utfører dessuten ulike oppdrag knyuel lil økonomisk styring og internasjonal regnskilpsrappurtcrlng samt annen

rådgivningshjclp på ol1l,"dcr der dd er hehov for kompetansc iUllcn rcgllskap. skall. revisjon. økonOlll'i og finam . Ilovedtyngden av v~re klientcr er større og ofte børsnoterte vi'\~"Hhcter illnen industri. finans. handel og sh.ipping . oppdragsm~serl er Imidlertid svæl1 variert og vAre revisorer vil i løpet aven to ·tte Ars periode fl erfaring fra ulike bransjer, smA og store vllksomhctcr. børsnoterte og inlemas;lllale selskaper.

Yi rekrullcrcr hovedsaklig nyutda'Uledc. og har cl om fallende program for faglig videreutvikling. Alle mcdarbeidere deltar jevnlig p~ klJrs og scminarer lokalt og ved våre kursscnt,e i Nederland . Spania og USA. Kontakt Olve Gravr:\kJAnila Roarscn du Ønsker flere opplysninger. Arthur An.knm /li.

Vi holder deg faglig oppdatert.

~[D[D[B. E tterutdanningen Norges Handelshøysl{ole

('o .

Dramn~nsv .

134 PO 228 . Sktrycn 0212 0,10 111: 2292ROOO

Du blir aldri utlært Siviløl{onomstudiet er et godt grunnlag.

0111

,•

, I

- .....

- -

•

..-

. ....

t •

•

IlahliR'.1

======~I

I~====

Nytt møte ved Midnatt fredag 25_02_ Møt

Aerobic UKE 7-tom. UKEll foregår på

opp utenfor hovedinngangen kL 20.30 el-

lesesalen pl Hatleberg

ler direkte på Paradis kl. 21.00. Vi ber de

UKEN'94). Treningstider:

Klubben holdes stengt fredag 18.0%.94.

Minner om UKENs INFO-tavle i Vrimleballen (Merino). Nå med ajourført dag for

(grunnet Denne dagen er det fukensjonærfest i

dagplan.

Aulaen, og det medfører at vi ikke kan ha

som har bil om å møte med denne på skolen. Dette blir semesterets siste sjanse til å

Mandag 2000-%100

klubben åpnet grunnet byggearbeidene da

Husk fUKENsjonæraften fredag 18/2 Id

møte Sampras, Edberg og de andre"før

Torsdag 2000-%100

maksimalt antall personer i klubben ikke

19.30.

Møt oppI III Il

De utkommanderte slipper 1 møte denne

NHH Open den 15. april.

kan overstige 250.

Møt opp!

Nytt UGhl kommer mandag 21/2.

dagen. Ellers har vi en innstendig oppfordring til alle medlemmer om å betale medlemskon-

Siste ordinære åpningsdag før uken blir

tingenten på kun 80 kr fortest muligl

derfor torsdag 17.02.94.

VIiIU

,I=============::.1 ") 1

Arendalspilsens venner skal endelig ha nytt møde! Fredag 4. mars Id 2000 i kjel-

Hele folket i form under OL!

leren pl Bergen Ingeniørhøyskole. Gamle

Trening i kveld og tirsdag 22 som vanlig,

og nye medlemmer er hjertelig velkom-

I dag avvikles semifinalene. Arrangemen-

med oppmøte utenfor Aulaen klokken

men.

tet forventes å gå meget bra. BI~tudentene

19.30. Vi har tre grupper som løper hen-

har kvalifisert seg, og det blir opp til faglig

holdsvis 1/2, 3/4 og l time. Intervall tre-

Eventuelle spørsmål kan rettes til telefon-

stab NHH og studentlaget NHH å tukte

ning på mandager, med start fra Aulaen

nummer 552561 95.

dem.

klokken 19.30. Vel møtt til en kreativ kveld, med nye dimensjoner i APV

ØKO-MARTIN FIKSET BIFFEN P

å FM møte torsdag ble regnskapet for NHHS lagt fram. Resultat etter støtte

ble -71772 kr mot -311353 budsjettert. Det eksepsjonelt gode resultat skyldes i hovedsak Circus Merinos store overskudd. De fikk et resultat på 162090 mot -4500 budsjetterL Circus Merinos øko ansvarlig, Øko-Martin, forklarer det gode resultatet med godt besøk på ekstemrettete arrangementer samt at flere har forbrukt varer med høyt DB. Omsetningen ble mye høyere enn forventet og alle kostnadene lavere enn budsjetterL Øko-Martins ønskekunde var den som drakk flaskepils (Ringnes) , spiste peanøtter, drakk vin, og som i tillegg kjøpte enkelsigaretter (til blodpris) . Ut fra resultatet å dømme så har det vært mange besøkende skapt i Øko-Martins bilde. For å se hvor bra resultatet er kan man feks sammenligne med KKU-H92 sitt resultat som ble -63763 og da forstår vi jo alle hvor flink Martin har vært.

Eivind

ØitrMartin har lett med lys og lylder for Il

Id et bedR multat. .. i

(

~ . ;.:

~~~~!PI' ,.~.~~t,j:~<":'~;.路(~1I路.~..,.'., ... ~i;t.!~ .. ;

.路 lj~~;}路i~~t't~':~':~~~l;~~;'&~~

-.__.--

-".... . ... ~

~-.

- .. . .. __..... -_._._-- - - - -3 ~_

----

VANNRETT:

1. Skøytemedalje

5. Organisasjon

7. Ved siden av (gr.)

; TRør:r PEN

' . ~ OL.:" SJONlsr "k ,..,r{)gram

1 ke hensy . mettar s' '. n tIl o 10 nlster. Båd ;. Ss penog hopp starte Skøyteløp 14, men er klokken Pleier vi ~å ~en tiden .sove midd~ nSjOnister å ~nnringer So g, forteller en a vcerean m foretrekke,'" onYm. .

9. Løsningsord 12. Forhenværende 13. Toralf ...... ., -

- - . -._

_ .-

.-- - - 1 - -- ---1

16. Kamerat 17. nr 14 baklengs

- - -- - .. . ...-...,-_ ...._- _'_ " '0. '_

- -- .l - -

- j .-rT...,....."'T,rl -.- .. -- - ~

LoDDRETT:

l. Ural-bjørn

2. Olympiadens vugge 3. Sporte 4. Slapp 6. Tapte 7. Eventyrer 8. Rykte 10. Utrop

BULLE-X

11. To like

Vi håper forrige ukes økonomikryssord falt i smak hos riktig mange. I dag forsøker

vi oss med et aktuelt idrettskryss.

HAUTE COUTURE

LE XI KALT BAKRUS H armonisk tilstand der skriveprosessen beveger seg like langsomt som tankeprosessen.

14. Nord-Koreansk skøyteløper 15. Tallord

ARETS BRØLER

Trendene fra den inter-

I Bergens Tidende fra fredag 11. februar

nasjonale jet-set-verden

sto følgende notis å lese:

når det internasjonale miljøet på NHH tidlig.

"Kommer: UKEN 94 ved Bergen Handelshøyskole åpner torsdag 3. mars."

Vårkolleksjonen for un-

Da Bulle synes et slikt forsøk på ytterli-

dervisnings- og forsker-

gere bergenisering av NHH e r forkastelig,

personell ble presentert

tok vi direkte kontakt med kulturredaktøren

på en visning i Paris lør-

i BT. Han beklaget det hele og karakteri-

dag, og den nye stilen er

serte notisen som en arbeidsulykke og lap-

allerede tatt opp av flere

sus av verste sort. Dermed er BT nesten til-

kjente personligheter i

gitt og det vil fra Bulles side ikke være aktu-

Høyblokken. På bildet

elt å forfølge saken nærmere.

viser professor Frøystein Qjesdal hvordan moten

ILD Norsk oppfinnelse fra Morgedal.

MOLAND, TORSTEIN Lavt skattet bestyrer av skandaløst byggverk sentralt i Oslos prostitusjonsmiljø. Moland er av mange betraktet som nok et eksempel på at mennesker med hår i ansiktet har noe de vil skjule.

denne våren. Vi merker oss de naturtro krittflekkene på bukselårene

og den nøye avbalanserte fargebruken. Jørn Hoel-

Arrenge ment til 7500 millioner kroner der voksne mennesker surrer plankebiter til bena og løper så fort de greier rundt i et på forhånd avtalt spor. OL arrangeres hovedsakelig for at Norge skal eksportere mer makrell i tomat til Tunisia.

SIRKEL Geometrisk figur der det er spart på alle

HØRT I AunMAX

skjegg er inn i år, og hå.

ret skal helst være litt røft klippet (kfr "Back to &!.sies"). Posituren er av-

bauger og kanter.

for foreleserne skal være

"Dere får bare avbryte meg ..... jeg har visst litt lett for å komme i gir."

slappet, og det gjenspeiles også i moteverdenen; professorer) er i løse,

"Nå blir det nesten som Mr. Bean her."

komfortable plagg med rimelig vidde. Legg spe-

Øystein Gjerde

sielt merke til Gjesdals fiffige detalj: I år skal det være oppbrettete genserarmer utenpå sl9orten!

Maken til selvinnsikt er det lenge mellom hver gang vi opplever!

==========~II

I~========= ;

~G~! JAG~~ ~AKl~DD ~vlr MA~~ ~r~~ MOrO~~AG HVORFOR BURDE DET VÆRE

'IV

PÅ LESESALEN UNDER

OL? Knut Arne Alsaker, l. kull

"Så vi slipper å pendle frem og tilbake til l. etg."

Jon Mosberg, l. kull

VI GJØR DET

ENKELTDUGN AD P Å VOSS

(IKKE) M E D STIL

At Bodegaen på Voss ikke e r en skjenkestue, det visste vel ikke alle. At leder i Dugnadskomiteen prøvde seg også h er, er vel derimot ingen stor overraskelse. Bivånerne kunne bare observere det hele, men at han kunne gå så langt som å miste staven i heisen for å få oppmerksomhet - det hadde vel ingen trodd. Og, han lyktes ...

Siste nytt(?) fra U ke-fronten : Sikre kilder opplyser at to nøkkelpersoner i Catering ikke trenger å ta komfyren i bruk for å få det hett. Det er nå så glødende at den mannlige part følte en dyp trang til å flytte, slik at han hver dag kan se på sin kjære ved frokostbordet. Det vites ikke hva hun serverer ham til kvelds, men han spiser det det nok med glupsk appetitt. Det er altså en offentlig hemmelighet at gutten har nådd sitt største mål med gruppelederjobben, samtidig som han kan holde fast på alle sine øvrige babes. Bulle gratulerer!

PR-KÅT,

"For å slippe dårlig samvittighet med

I følge sikre kilder i OL-byen, imponerer

tanke på svakt

DirMus med stor utholdenhet innenfor

patriotistisk enga-

flere bransjer. De hornale utgytelser er på

sjement."

normalt nivå, mens antall Hanssen-tricks har steget til uante høyder.

herværende dagsavis med nylig avgått revokalutgytere. Skuffelsen ble desto større da ingen fant bildet i den a~tuelle utgave av avisen. Her kommer imidlertid dumheten inn: Bildet var der det, det var bare ingen som oppdaget det. Moral: Skal man kunne glede seg over en suksess, må man Q99dalbc dent

Thomas Axelson,

l. kull "For å ugevne differansen i OLreisende og hjemmesittende lesehesters sin studieprogresjon."

...•..•••• ,

Tannlegespire "Vet ikke. (tanketom?)"

loa Grayston Isacbsen, samf. øk.

gr. fag "Det er lenge til eksamen. (luckelyll! O-

DISHARMONI

Da Bulles utskremte tidlig lørdag morgen som vanlig VM på vei til skolen, ble han møtt av en busslast svært ampre økonomistudenter. De skulle egentlig ha vært halveis til Lillehammer for å få med seg åpningssemoinen. Men åpenbart har ikke altsaxofonister i BBB denne samme sykelige interessen for slike gigantarrangementer. Han hadde likså godt glemt hele Lillehammerturen og heller dratt på damebesøk til en ikke identifisert Hatleberghybel.

søkt av flere presseorganer ved Mjøsa. En daktør tok opptil flere bilder av de PR-kåte

ORGIE I IlANSSEN-TRICKS

Kristin

MEN DUM

De tidligere omtalte sangfugler ble opp-

ALTSAKSOFO N1ST I

MUSIKALSK SUKSESS

Fra Lillehammers egen nærradio meldes det om følgende hendelse. En ung radioreporter lager stemningsbilder fra tremila, ved siden av ham står et 5 år gammelt blåkledd kor. Da høres følgende: "Og ved siden av meg står et kor fra handelshøyskolen iBer en o vakkert, men du verden så stemmningsfullt" .