K7 Bulletin nr 07 - våren 1994

K7

BULLETIN

MAIBuLLE

1994

~[ru~~

I~~=.III~ ~~~===.II Jens Vigen:

GRATULERER

sove

I

Denne våren har vi fødselsdag. K7 er blitt en 30 år gammel peppersvenn. Etter å ha gravd i arkivene fra år tilbake servi at kva-

EN STADIG HARDERE KAMP OM

liteten har gått både opp og ned. Noe av

STUDIEPLASSENE, DÅRLIGERE

det mest morsomme har vært å se igjen

STUDIEFINANSIERING OG ET LA-

navn som vi kjenner igje n fra Finansavisen, DN, Mtenposten, KAPITAL og T idens T egn. det kan virke som

BERT ARBEIDSMARKED KAN

skriveglade økonomistudente r har fått utløp for sin

KOMME TIL Å SETTE STUDENTE -

trang gje nnom K7-Bulletin.

NES ENGASJEMENT UTENFOR

Dette må være noe å tenke på for den som vurderer å

STUDIENE P Å EN HARD PRØVE.

bli med i høstens redaksjon som etter sigende skal bringe

FORSLAG O M KONVERT ERING AV

Bulle til nye høyder.

STIPE N D TIL LÅN OG LIGNENDE GRATULERER

Il

Denne våren har ru:.n fødselsdag. Den er i denne sammenheng Norges grunnlov fra 17 mai 1814. Den bek-

Jens Vigm er leder fOT StudentersamFuntkt i Trondhiem.

VffiKEMIDLER ER HELLER IKKE MED PÅ Å STIMULERE TIL ANNEN

Tillater vi oss å henfalle til apatien kan vi i neste omgang kikke langt etter demokratiet. Samfunnet er

svarte natt som hadde heljet landet i 400 år begynte

VffiKSOMHET ENN FLITTIG PUGG-

avhengig at det foregår polemisering på de forskjellige

endelig å gry. Endelig kunne vi være fri. Det går en klar

ING.

politiske arenaer. Hvis ikke vil demokratiet raskt stivne.

Diskusj onene ved kjøkkenbordene må videreføres til

linje fra Chr istian Fredrik og Henrik Wergeland til Bjørns~erne

Bjørnson og Per Olaf Lundteigen. For al-

dri, aldri mer skal vi la oss trellbinde.

Bulle gratulerer!

GRATULERER

III

I en tid hvor Europa opplever enorme omveltnin-

kantinen. Fra kantinen til byens kafeer osv. Alle må vi

ger, hvor gamle idealer som "arbeid til alle" ikke lenger

bidra til at ordet føres videre. Dette er den eneste må-

er mulig å oppfylle, eller for den saks skyld kanskje hel-

ten å kunne stoppe f.eks. anti-demokratiske fronter som

ler ikke interessant å tilstrebe, er det viktig at vi studen-

dessverre har oppnådd altfor stor støtte andre steder i

ter ser vår store mulighet til å kunne påvirke hvordan

Europa.

Vi gratulerer med at bøndene har fått bank. Det vil si vi

samfu n net skal u tvikle seg videre. Vi må ha visjoner ut-

har jo alle fått, litt bank. Etter at staten måtte inn med

over det å kunn e smykke oss med akademiske grader.

Gjennom debatter i avisene, i studentsamfunnene og

Mer enn noen annen gruppe i samfunnet har vi anled-

i andre politiske fora skal vi være med på å form e sam-

de samtidig eierskapet. Det er jo fint for da eier vi jo

ning til, og dermed ansvaret for, å drøfte sentrale sam-

funnet. Det burde være i alles interesse, det er vår egen

alle litt bank.

fl,JOnsspørsmål fordomsfritt.

framtid det dreier seg OIll.

over 10 mrd. kroner i ekstra sikring til bankene overtok

Men vi mener at siden bøndene får 18 mrd. hvert år i overføring og skjermings-støtte, da kunn e jo staten overtatt åker og eng. Da hadde vi alle blitt jordeiere.

De studentpolitiske fron tene som kontrollerte are-

Mange ønsker å hevde at det politiske engasjemen-

naen på 70-tallet er borte. Men det betyr ikke at det

tet blant studentene forsvant med jappenes inntreden,

ikke lenger finnes politiske skillelinjer. Alle har vi me-

men de store demonstrasjonene sist høst skulle tyde på

ninger om det som skjer rundt oss. Disse er for noen

noe annet. Imidlertid holder det ikke mål å begrense

Bulle gratulerer Paul Chaffey, Queseth Haarstad og

basert på et ideologisk syn eller som for de fleste varier-

seg til brød-politikk. Vi komme oss på banen også i an-

deres likesinnede, med å få eksportert arbeidsplasser

ende fra sak til sak. Se bort i fra det; det viktigste er at

dre sammenhenger. Det nytter ikke bare å engasjere

ut av Norge.

meninger brytes mot hverandre. Det er som debattan-

seg i saker hvor vi ikke kan unngå å forstå at det angår

Etter at de i en årrekke har kjempet mot bedrifter som

ter vi etterhvert vil tilegne oss et helhetlig syn.

oss selv.

GRATULERER

IV

vil selge teknologi som kan brukes av militæret i andre Alt alvor til tross, vi skal heller ikke glemme å ha det

land, høster de nå fruktene av sitt arbeid. De kan med

Men dessverre er det alt for mange studenter som

tilfredshet se på at ingen i Rwanda blir drept av norske

virker til å ha resignert på denne fronten. Verden er for

moro. Studietiden skal i ettertid stå for oss som den ti-

minesveipere fra Kværner-Mandal. De blir isteden hak-

komplisert lyder omkvedet. Som en enkel student blant

den vi virkelig levde ut, da vi hadde muligheten til å

ket i hjel med ekte afrikansk produserte macheter.

100 000 andre norske studenter, hva kan man vel gjøre?

dyrke våre interesser uten tanke for økonomiske

Kanskje nok en påminnelse om at våpen ikke dreper

Det er det ikke annet å gjøre enn å la verden seile sin

inngeningsmuligheter.

mennesker, bare mennesker dreper mennesker.

egen sjø og selv slå opp på neste side i pensumboken.

Vi skal ikke la oss knekke av Hernes' utpressings-po-

Men så er jo ikke internasjonal forbrødring noe disse prioriterer høyt.

Tøv.

litikk.

byråkrati man da må gjennom?

EN BESKJEDEN HYLLEST AV

U tvekslingsprogrammet ved skolen blir be tegnet som

KKU-SVÆVERU

meget bra, men det er bare i underkant av 25% som får anledningen til å benytte seg av det. Kanskje vil det være

Javel, mange klager over høyere ølpris, stengte mandager, dårlig musikk, ingen nattkro etter påske, etc. Vi i Trøndermafia'n mener det er direkte uforskammet å rette kritikk mot KKU på bakgrunn av de ovennevnte faktorer. For det første kan mange av disse beskyldningenes riktighet diskuteres. For det andre må jo et utvalgs prestasjoner evalueres ut fra en helhetsvurdering. Disse faktorers eventuelle negative betydning for den enkelte ' konsument oppveies jo (I hvert fall for medlemmer av TRØNDERMAFlA'N) i rikt monn av den KKU ' ske genistrek dette semester, nemlig kaffe (hele eller halve kopper) til den geniale pris av p=O. Denne gest mot de stolte bærere av trøndersk festkultur har ikke gått upåaktet hen. Vi i Trøndermafia'n vil med dette takke KKUSvæve ru for deres flotte innsats, og for at studielånet

viktig i fremtiden også å fokusere på de mu ligheter en u teksaminert siviløkonom står ovenfor , n år han/hun står der med ett fremedspråk og bed.anal i kofferten?

Så og si alle (det finnes alltid unntak) vet hvordan de skal gå frem ved jobb-søking i Norge, men spør en flittig student som sitter å leser til eksamen på lesesalen om hva "Bundesanstalt fur Arbeit" er, så vil han/hun antagelig riste på hodet å mumle et eller annet om at de ikke skal ha eksamen i tysk før til høsten.

Jeg ønsker egentlig bare med dette innlegget åfå oss til mer å fokusere på de nye mulighetene som er kommet med EØS-avtalen. Samt å henstille til Næringslivsutvalget "to keep up the good work", og å vurdere muligheten for å drive

OpplYSDings~eneste

for studenter

når det gjelder deres muligheter på jobbmarkedet i utla ndet. Hvilke fora som kan benyttes i jobbsøker-

dermed ser ut til å rekke h elt til juni denne våren.

situasjon, støtteordninger etc.

GUDFAREN

Jeg mener det er for studentenes og skolens beste om man kunne uteksaminere studenter som ikke bare visste forskj elle n m ellom direktiv og artikler, men som i tillegg visste hvordan en til fulle kunn e utnytte seg av

STUD. NHH's VEI MOT

de t forh andlingsresultetet som forelå den l Januar 1994

EUROPA!

til egen fordel.

Så trenger en ikke fortvile fordi om en ikke kom med på årets CEMS - utveksling, fordi det vil alltid være en Que Vadis? -Ja, hvor er det vi går, vi som e r studente r ved NHH i 1994 ?

ledigjobb d er ute til en som ønsker internasjonal erfaring.

EØS - avtalen har åpnet nye dører for oss, men er vi innstillt på å bruke disse, og er vi dem bevisst?

"EØS-avtalen åpner for fri flyt av varer,

Christian A. E. Andersen, lI-Kuli

~enester,

ka-

pital og personer."

Dette var bu dskape t som sto å lese i alle dagsaviser da avtalen trådte i kraft den l Januar 1994. Det var ikke

NHH-FORBEDRINGSANSTALTEN FOR DE HYPERKRIMINELLE.

så mange den gang som reflekterte over hvilke muligheter d ette ville gi den menige mann og kvinne, eller hvilke konsekvenser det ville få for iTemadstorm en de studenter ved Handelshøyskolen i Bergen.

De eneste som så ut til å reagere var deler av handelsstanden , som hadde sett for seg sin dagligvareforretning full av diverse fludium og

Hvorfor er NHH den eneste h øyskole n i No rge der ikke studente ne får nøkkelkor t til lesesaler og datarom?

ekstrafor~eneste .

Men hva gjorde studentene? Var de nå blitt klar over

Er det fordi Handelshøyskolestudenter er mer tyvaktige enn studentene i andre byer.

Eller kan det være at skolen rett og slett liker å betale vaktmesteren overtid for å låse og lukke l

hvilke dører som åpnet seg foran øynene deres, da Fru Brundtland sa de berømte ordene "Sesam, Sesam lukk deg opp."?

Visst hadde enkelte studen ter gjort op p sin mening om forhandlingsresultate t, og de t var de som allerede hadde lagt plane ne for hva arbeidsledighetstrygden kunne brukes til etter endt utdanning. Hva lokket mer enn ett år på Spanias strender, mens en "fortvilet" søkte etter ledige jobber rundt omkring i Europa? Andre burde kanskje benyttet tiden til å danne seg et langt mer reflektert bilde av situasjonen . Et eksempel fra skole n er Næringslivsutvalget. Er vi klar over hvilken ressurs denne gruppe n kan være, ikke bare n år det gjelder jobb-markedet i Norge, m e n også når det d et gjeld er å være informa nter vedrørende de h elt nye jobbm ulighetene som finnes ute på kontinentet ette r endt utdanning, og den m e ngden av

ø ~

.,. ~~'

Dag H.

DAME· OG HERREFRiSØR + SOLARIUM

~

Innehaver: Wenche Sande

Ved Skostredet 6, ved Mekka 5000 Bergen. Tlf: (05);324350 Vi vil !Uerne f.:i ettilhud til alle .I/uden/el/l':

HERREKLIPP KUN KR

95,· DAMEKLIPP KUN KR

120,· Vellli!{ .I·//a med .1·/uden/hni.1

JØRGEN CHRISTIANSEN, LEDER

F AGUTVALGET Fagutvalget har den siste tida arbeidd mykje i ulike komitear. Framove i kjem mange av desse, slik som Eksamenskomiteen, Evalueringskomiteen og Valgfagskomiteen, til å bli handsama i dei ulike organa på skulen, der Fagutvalget er representerte.

.. er skapelsens tid-hva om vi kunne skape en ny student-

men ikke så kjente posisjoner er adskillig lengre .

forening?

Evalueringskomiteen kjem snart med innHvor befinn er vi oss om 25 år? Allerede i dag hører vi ro-

stillinga si. Ting tyder på at det vil bli lagt

Hva skulle vi i så fall lage? Interesseorganisasjon, syklubb,

pene fr'!. samfunnets topper om behov for omstilling, ny-

meir vekt på den løpande tilbakemeldinga,

elevråd eller bedrift?

skapning og utvikling av samfunnet... Det ville være illuso-

som førs t og fremst skal fungera som ein

risk å tro at dette behovet er mindre i 2010.

uJviklingsreiskap for førelesaren. Det vil tru-

Et mulig utgangspunkt for tanke eksperimentet vil være å

leg bli sluttevaluering i alle fag, og denne

spørre hvilke mennesker dett!! skulle skapes for. For .' . , organisasjonsdyr som liker å "årdne & fixe" og holde vik-

Er dette relev~nt for vårt tankeeksperiment om å skape en

vil nyttast som ein styringsreiskap. O ppføl-

organisasjon for studentaktiviteter? Er ikke det beste vi kan

ging av evalue ringane ser ut til å bli lagt på

tige møter - eller for politi~~rspirer som mener noe om

gjøre - å sikre oss at vi ihvertfall kan vårt fag?

i nsti tuttnivå og til Programutvalget fo r

c;, •

~.

det meste. Kanskje lielIer fo r de av oss ~om trenger avreagering etter overbelastning på Merino. '

Siviløkonomstudiet (PUS) .

Ja og nei. Vi vet vel at den utdannelsen vi tar her på huset gir oss et godt grunnlag for å møte arbeidsmarkedet. Jeg

Det arbeide t som no pågår i eit utvalg som

Kjernen i disse spørsmålene er hvilke behov som tilfreds-

vil likevel hevde at det kan være godt med noe mer. I det

skal sjå på tilse g ingsrutinane på skulen er

stilles ved å organisere studentaktiviteter. Hva er det vi har

ressurssterke miljøet vi beveger oss i til daglig er mulighe-

veldig interessant. Det e r heilt nye takter på

lyst på, trenger eller har godt av som studenter ved NHH?

tene for å trene opp noe mer enn rent analytiske evner så

NH H som vert d r øfta der , og de t kan sjå ut

absolutt tilstede. klisjeaktige uttalelser om personlig utvik-

som om intendu og ei munnleg framføring

Først og fremst tror jeg vi trenger et bredt og sterkt miljø-

ling og "verdien i å engasjere seg" ligger her snublende

vil bli foreslått som ein del av vurderingspro-

vi trenger muHgheten til å gjøre noe sammen, til å treffes

nærme. Jeg vil gi et langt p ..... (unnskyld Annelin) i hva

sessen ved tilsegingar i nye stillingar.

før eller etter forelesninger og timer på lesesalen. Høyt på

folk måtte kalle det - det vi har muligheten til i vårt eget

Hsten kommer også muHgheten for en god dialog med våre

miljø er å bruke noe mer av oss selv enn akkurat det vi

Me vil gjerne nytta dette høvet til å takka

læremestre og skolens ledelse. Listen over aktiviteter som

legger igjen på Merino. Om det innebærer å spille revy,

alle 820 som støtta underskriftskampanjen

kan organiseres blir lang og velkjent: idrettslag, bridge-

bridge eller fotball- om det innebærer å skrive bulleartikler,

vår fo r sperre mellom nye 2. og 3 . avdeling

klubb, kantine og festlokale - bluesband og kor - telemarks-

sitte i kollegiet eller skape nye produkter under NHHS-

. og augus teksamen. Me håpar a t d e tte blir

gjeng og grafisk gruppe. Alt sammen noe vi har i dag - og

paraplyen . Ja, om det til og med innebærer at noen føler

lagt merke til av dei som skal vera med å

som de fleste trives med.

de kan si at de utviklet seg som mennesker ved å gjøre

avgjera dette.

clet .. ............. NHH (S) gir muligheter for både læring og Trenger vi så noe mer ? Kan vi ikke være fornøyd med et

erfaring - kunnskaper , ferdigheter og egenskaper som kan

sted å være - et sosialt miljø å søke til, og noen som tar vare

gjøre siviløkonomer fra NHH til noe meget spesielt.

på dialogen med skolens ledelse, og sørger for at vi kommer i kontakt med fremtidige arbeidsgivere.

Det er framleis ein del ledige plassar i Fagutvalget frå hausten av. Dersom du er interessert i å stilla til valg kan du kontakta meg,

Dersom vi skulle skape en ny studentforening i dag, så vil

Annelin eller andre medlemmar i Fag-

jeg håpe at den hadde med seg mye av dagens NHHS. Jeg

utvalget.

NHH utdanner for det norske samfunnet - for privat næ-

vil likevel håpe at vi kunne være noe mer åpne for å satse

ringsHv og offentlig forvaltning. Skolen gir utdannelse til

frisk t på nye aktiviteter - noe mer konstruktive i vår stre-

Til slutt vil eg ønska alle lu kke til med eksa-

mennesker som i stor grad blir ledere og beslutningsta-

ben i å markere oss, litt mindre opptatt av bare å gjøre

men!!

kere i en ikke så fjern fremtid.

ting større og bedre enn forrige gang. la oss også håpe at vi kunne beholde størst mulig bredde i

Svein Aaser, Per TeIje Vold, Kari Gjesteby, Jan Erik Lan-

det tilbudet vi lager for oss selv.

gangen, Ole Berrefjord, Matz Sande man, Lars Mathisen, Per Ivar Gjærum og Thore J ohnsen - listen over NHH-stu-

Enn så lenge får vi klare oss så best vi kan med den organi-

denter fra 70-73 som i dag er hyppig fremme i samfunns-

sasjonen vi har - Lykke til med eksamen!

debatten er lang -listen over dem §om sitter i ansvarsfylte /

Anita

Sørgelig~

PENT OG HURTIC BRUN , .

men sant

Supetsolet·til min i,ti. 25,kr. i Stemmemyrshallen "Igåpent hver dagl

Det lå lenge i luften~ Allerede i påsken uttalte han til Fædreland svennen at han trodde det ble Lillesa nd ,ford i denne lille sørland sbyen ville h a det beste tilbud e t til sønnen .

Nå er det offisielt for oss også:

S.mm. til b.d også i Åstveithallen 09 i S•• tra l&adet.

T. med 2xl0 + lxS kr. kj., polett til solariene i automaten i hall'R .

.; '.

Arthur Andersen & Co. yter tjenester innen revisjon og økollomisk radgil'nillg . Flertal/et al' våre 200 ansatte er utdannet som siviløkonomer.

Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og illjorma5jonsteknologi tilbys gj enf/om' vårt søsterselskap Andersen Consultillg. Spesialisert skatterådgivlling tilbys gjel/nom Advokarfirmaet Arthur Andersen & Co. Samlet er vi ca. SOO allsatte med kontorer i Oslo, Stal'allger, Bergen og TroIIdheim.

ARTHUR ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN & Ca

SC

Vi har et nært samarbeid med Arthur AnderselI & Co.'s illtema5jol/(Jie organisasjoll som teller ca. 66.000 personer. Våre allsatte og deres kOlllpef(JllSe er vår viktigste ressurs , hvgget opp gjellilom et systematisert , illtemasj ollult I'idereurdullilillgsprogram ug de lrageise på \'ariertc oppdrag .

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er å utl~lre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi lil enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidl I'el l innen økonomisk og finansiell råd givning og omfatter fu sjon. Ilsjon, verdivurderinger, oppkjøp. prospekter. børsregislrering. konkurs, fri stilling av offentlig virk somhet m.m. Vi utforer dess uten ulike oppdrag knytt et lil økonomisk styring og inl e ~a sjonal regnskapsrapporterin g sam I annen

r:\dgi vningshjelp på områder der det er behov for kompelanse innen regnskap, skall. revisjon, økonomi og finans. llovedlyngden av våre kli enter er slØrre og ofte børsIloterte virksomheter innen iIldustri . finans, handel og shipping.

OppJ ragsmassen er imidlertid svært vari ert og våre revi so rer vil i løpet av en to -Ire års periode få erfaring fra ulik e bransjer. '> Ola og storc virk somhet er, hO f \ fl f Jt Cr1 C; o g IIll Cfll ;i \ jCJII;t! e

\c hk apc l .

Vi reknJlterer hovedsakli g n)' utd aJlllcdc, og har et omrallende progr;ull lur fa glig videreutvikling. Alle medarbeidere del tar jevnlig på kurs og semiJla re r lokalt og ved våre kurssentre i NederlaJld .

Spania og USA. Kontak l Olve Gra vr:ik/ AIlita Rnarse Il du ~1n s ker Ikre oppl ysninger.

Olll

Arthur Andcf~l.·n & (. '0 .

Df<lIllm,," s\' 1.\4 PH 1:!8 - ~ ~ \l)l' 1l 0 2 12 ( hk, '1'11 : 2l'nW()()

,',

, o" .... •

" a:f :l

-----t

e real

-

DET ER NOE SÆREGENT VED Å VÆRE N ORSK UTVEKSLINGSSTUDENT I E U GENE,. DEN LILLE BYEN PÅ OREGONS VESTKYST SOM IKKE L OT SEG PREGE BEMERKELSESVERDIG AV REPUBLIKANERNES TOLV ÅR VED MAKTEN. HER ER LANGT HÅRlSKJEGG OG SANDALER HELLER REGELEN ENN UNNTAKET. BÅDE RØDE OG GRØNNE VERDIER STÅR I HØYSETET, OG DETTE ER BYEN I

USA

SOM HAR FLERE SYKKEL- OG GANGBROER

ENN TRAFIKKBROER. stu dent hele året. Ferier som bryter forstyrrende inn i studieprogresjonen kan en altså med enkelthet unngå.

Hvert sem ester blir dermed mye mer kompakt enn det vi er vant til. Det vanlige er å ta fire til seks ulike fag av gan)o;en, og i hvert av disse inngår som regel gruppeprosjekter, caseinnleveringer og et par eksamener. Dette høres hektisk ut, og er det også. En føler aldri en er helt ;gour, og det er alltid noe som henger over en. Oppgaveløsing fører imidlertid til at en lever seg mer inn i det en driver med. Etter i årevis å ha lest om de fire P' er og andre underverker er det gøy å nå anvende noen av disse teoriene. På den annen side fører tidspresset til at mye av arbeidet blir veldig overfladisk. Du dukker litt nedi alt, du vet lite om mye i stedet for mye om litt, og det Iqennetegner kansIqe hele det amerikanske skolesystemet. Uansett er det fint å føle at den bakgrunnen vi har fra NHH er solid selv om vi ofte blir beskyldt for å være teoretikere.

'

Færre studenter i klassene gjør at du blir bedre Iqent med professorene enn det du er vant til fra siv.øk studiets Eugene er et sted som er vanskelig å beskrive uten selv

kofferten og fløy til USA for å tilbringe et helt studieår

første avdeling. Her nytter det ikke å gjemme seg bort.

å være her eller vise noen virkelig gode bilder fra det

ved U of O (University of Oregon) i Eugene. Det tok

Klassen kan til og med risikere å bli invitert til middag

mangfoldet av mennesketyper og detaktive og uttrykks-

overraskende kort tid før vi følte oss helt og holdent

hos en p rofessor. Hva hadde du sagt til 420 mikro-

fulle studentmiljøet.

etablert og innarbeidet i den amerikanske livsstilen. De

studenter hjemme i stua, Sandmo? En del av karakte-

U of O Campus ligger som en grønnere oase i en ellers

gjestfrie vertsfamiliene våre bidro til det, og hjalp oss

t;en settes gjerne på bakgrunn av deltakelse i klasse-

også grønn by. Universitetsområdet er pr eget av mange

tilstrekkelig til å komme i gang raskt. Vi fant en lei1ig~

diskusj'oner, og' det bn være uvant når 'e n

gamle og stilfulle bygninger som rommer de forskjel-

het etter få dager, og før vi visste ordet av det hadde vi

et

lige fakultetene, og innimellom brytes denne atmosfæ-

møblert deri med billige brukte møbler og utstyr. Da

USA er mulighetenes land; her er

ren av praktiske~ moderne 'mursteinsbygninger som

hadde vi også skaffet oss telefon, 1V og bil, dvs. ting

det lov å tro at en er noe, og det

hører med til ethvert universitet i vekst. På campus har

man neppe kan leve uten i dette landet. Vi hadde

man et Art M~seum, et teater og et Museum of Natura!

skapt et amerikansk hjem og var i full gang.

History, i tillegg til et stort friidrettsanlegg,

~g basket-

hall, og alle studenthybelhusene. Campus kan mer eller mindre sies å være etteneste stort, grønt friluftsområde.

land

hvor Janteloven ikke er helt død.

er det også mang:e som gjør.

Men hvorfor skal det ikke være lov å vise at en kan 'noe?

MANGE MULIGHETER

Desverre er ofte resultatet

Et studieopphold ved

kvantitet fremfor kvalitet

et amerikansk

i en del diskusjoner.

univer-

Faglig sett kan et

DET VAR TØFT, MEN VI LIKTE DET

utvekslingsopphold

Hva hadde du sagt til at John Andersen bare holdt

uansett anbefales. Du

deg litt i ørene og krevde at du brukte cirka to

lærer mye nytt og får også en

tredjedeler av året på businessfag for å få

annen vinkling på ting du allerede kan.

godkjent ett særområde - og ellers gjøre

Og dersom du har friheten til å velge klasser

som du vil? -Velge fra en studiekatalog inne-

selv, er mulighetene endeløse.

holdende tusenvis av klasser; fra det mer eks~ tiske som golf,jonglering, filmhistorie ogwomen

HVERDAGSLIV

sitet byr

Ett stikkord i den amerikanske hverdagen som går igjen

på mange utfor-

i det meste man gjør er convenience, ting skal være enkle

dringer og muligheter.

og gunstige for konsumenten. Et område hvor dette kan

studies, til det mer ordinære som språk, histore og statsvitenskap. Dette var dealen vi ble presentert for før vi reiste til Oregon, og da lar man seg ikke spørre to ganger. En takker heller for tilbudet og pakker kofferten. ~OMSTEN

Det hele begynte i midten av september i fjor, da vi brøt opp med en trygg og sikker tilværelse i Bergen, pakket

ko~~er fr~

Utfordringene knytter seg først og

nytes i fulle åndedrag er på shopping-fronten. De stør-

fremst til en annen studiestil enn den

ste matbutikkene er åpne døgnet rundt, og "midnatts-

man er vant til. Og etter snart ni måneder som

shopping" er blitt en helt naturlig del av hverdagen.

amerikansk universitetsstudent, får man sett både for-

Det Iqennes dessuten så riktig. Lokale telefonsamtaler

deler og ulemper ved dette systemet.

er gratis, og for studenter i Eugene er alle reiser med

Fire semesters ordningen gir deg muligheten til å være

.r5~; f: '\~

,,~

:'..

'"<JO ".

.. buss i byen og områdene rundt også. gratis. Det er en flora av såkalte 800-nummer man kan ringe hvis man vil spørre ;n

"s~les represen~tive" "for ei 'hviik~t so~'

;~.;..

HO EOf THE -FIGHTING··

!

helst selskap om hVa som heist. Og de(er også helt uten kostnad og bryderi for kpnsurilenten, og han eller hun kan gjøre det når på døgnet det måtte passe best.

Det som er interessant er at etter en stund begynner man å innse at all bekvemmeligheten og makten konsumentene har er noe man kan trives veldig godt med.

Denor hører det også med at telefonen stadig ringer, og på andre siden av røret befinner det seg en selger for et eller annet produkt eller en geneste som er blitt

ste--

konstruert for å gjøre livet ditt enda mer bekvemmelig.

Til nå har vi f.eks. vært innom alle de tre store telefonselskapene som eksisterer her. Så fort vi har skiftet telefonselskap, ringer et av de andre og tilbyr deg sjekker på et betydelig antall dollar, og gratis rikstelefoner for minst like mye for å få deg tilbake som kunde. Det er ikke ett telefonselskap som har gent eller som noen

året, store

llmedaljen f()mge måned i håp om å klare å .

stave P-E-P-S-I med bokstaver gjemt på innsiden av bok-

innsprøytning av dimensjoner. Litt golf på noen av

sene. Til vår -eeh ... deres- store skuffelse fant de ut at

Oregons 180 golfbaner er det også blitt tid til.

alle de bokstavene man trengte umulig kunne være i

Det eneste som begrenser fritidsmulighetene er presse I

omløp der ute. Og resultatet er at de nå avskyr tanken

fra skolearbeidet. Man har som nevnt hele tiden et case

på en duggfrisk Pepsi.

som må leveres inn eller en mid-term eksamen som det

gang kommer til å gene penger på oss som kunder.

må pugges til, så man er nødt til studere jevnt og trutt.

F10mmen av reklame og andre salgstiltak er intens i USA,

STUDENTLIV I "THE LAND OF

og hele tiden er man utsatt for folk som vil selge noe

OPPORTUNITlES"

eller gi deg en god "deal". Selv det omfanget av reklame

Oppholdet i Eugene og Oregon har bydd på utallige

vi har fått i N0IIte etterhvert kan ikke måle seg med

muli~heter

dette. Et særig fascinerende salgsfremmende tiltak som

er veldig lik den norske, og Eugene ligger strategisk til

mange lar seg lure av er budskap av typen "Buy 3 for

midt mellom Stillehavskysten og fjellkjeden the

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med alle disse søknadene! .

til å foreta seg noe hele tiden. Naturen her

Når vi nå oppsummerer året vårt her i USA med Bulles lesere, er vi i alle fall glade for at vi har fått reist og sett mye

av Rune H;rnes og KjeU E. Hurum

- Folk med uflaks har vi ikke bruk for..

,

vene av ET KJENT UI'TRYKK LYDER :"DEN STØRSTE GLEDE DU KAN HA ER Å GJØRE ANDRE GLAD."

NHH

SINE STAFETTLØPERE VILLE SELVSAGT, I

GOD ØKONOMISK ÅND, MAKSIMERE SIN EGEN GLEDE I ÅRETS når etappeseier for NHH var like sjeldent som lavmælte

BERGENSBANELØP.

bergensere. Men med et lass av galgenhumor og selvironi var stemningen relativt høy, selv om Knut Holman kom seg kjapt frem selv uten årer, og at BI - Ekeberg viste seg å egentlig være en idrettshøyskole. Jubelen var stor for de som ikke tapte mer enn et minutt, og på bakgrunn av testløpstidene "vant vi hver etappe. Ved W

ankomst Flå hadde BI opparbeidet seg en ledelse på rundt 23 min. Veteraner fra NHH innså at seieren ville

gå til BI i år, ingen sa det høyt, men fortalte i stedet om alle de fantastiske løperne vi hadde siste dagen.

2.DAG

De 23 min. fra dagen før var glemt. Nå var det nye meter og sekunder og kjempe om. Mens man dagen før hadde stoppet stafetten sånn ca hver 5 - 6 etappe fordi BI ledet med over 4 min, løp man i dag så godt som uavbrutt helt fram til Haugastøl. Odd Arild Espedal og Torstein Berntsen viste hvordan man kan løpe selv om man egentlig er i koma. Lise Holen bør berømmes for å ta toget til Geilo, løpe, og så ta første tog tilbake til Bergen for å rekke eksamen dagen etterpå.

Ikke nok med at vi løp om kapp med BI, under den tradisjonelle lunchen på Gol knivet vi også i hesteskokasting, tautrekking og nytt av året rokkering. NHH viste styrke og presisjon og vant både med tau og hestesko, mens BI-damenes komparative fortrinn lå i hoftebevegelsene, med full kontroll over rokkeringen. Løpingen sluttet på Haugastøl, og da var det klart at BI hadde vunnet også denne dagen og var oppe i en akkumulert ledelse på rundt 27 min. På toget til Voss ventet vi bss seiersikkre kommentarer fra eplekjekke BI-studen-

ter, men respekten for NHH sine tidligere bravader må ha vært stor. BI var fremdeles ikke sikre på at det ble seier, mens vi forlengst hadde meldt oss inn i Bjartebade klubben.

Staf kom NHH viser BI ryggrn, uten at det hjalp noe særlig. Bulles utsendte Løp to etapper tidligere og tapte kun ett (1) minutt (sic!)

D

ette sørget de for ved å gjøre, ikke bare BI sine

I.DAG

stafettløpere, men hele BI-konglomeratet, Leif

BI-løperne var tøffe i trynet fra første stund. Killerteam-

Frode Onarheim og Bjørn Berntsen, Sandvika

gensere, skryt om "århundres lag og Ingrid KristianW

og Ekeberg, ja alle private, økonomiske høyskoler på

sen som inspirator skulle skremme innsatsviljen ut av

østlandet, kjempeglade. For sjeldent har en seier i Vå-

de få og trøtte NHH ' erne som var møtt opp til

rens Sprøeste Eventyr vært mer etterlengtet, og aldri

åpningsermonien.

har vi sett så blide og fornøyde BI studenter før. 0st-

Men det var NHH som tok ledelsen på 1 etappe.

landstudentenes seier på rundt 15 min, etter at NHH

Det var den ene gangen vi ledet. Det var forventet at BI

hadde hatt en uavbrutt seiersrekke på 7 år, ble sammen-

skulle ha sine sterkeste løpere nærmest Sandvika, og

lignet med Drillos VM kvalifisering og Ousdals tur til

våre bange anelser viste seg å slå til ettersom vi tapte

Nordpolen. Når man kan gjøre andre så glade så er det

minutt på minutt. Løperne som var i bussen ble stilt

nesten gøy og tape.

ovenfor nye utfordringer; hvordan lage god stemning

VIII

Denne mannen gjorde jobben sin, ut- slettet bi-/Iperen på prærien f~ H;nefoss.

,

Opp som en..

{onomer

3.DAG

NHH lå an i forhold til et selvlaget seierskjerna. Der-

Menneskekroppen er ikke skapt for å spise frokost kl

som skjemaet sprakk, lagde man et nytt. Men faktum

04.30 på natta, heller ikke for å presse fram melkesyra

var uomtvistelig, BI hadde løpt fortest, og fikk springe

på kuperte Vestlandsveier p å et tidspunkt da man frem-

først inn på Torgalmenningen. Der var det målshow,

deles befant seg i fuken under Uken. Men eventyret er

og konferansier var: Torstein Berntsen. NHH's leder

sprøtt, og dette skulle bli NHH sin dag. Minutter ble

Bjarte proklamerte at han trakk seg fra staf.kom vervet,

vunnet i vår favør, og enkelte fra Killerteam begynte å

og ble b året av staf.kom BI til Vågen der han tok en

se lettere bekymret ut. En internkonkurranse på BI

kjapp og forfriskende dukkert.

bussen gikk på hvor mye Eiliv Gjesdal ville slå "Terten" ,

Deretter var det.. ..

2. Effeltten av Uken og laaaang pdskeferie melder seg.

Men gir man opp 7Ikke f. ..

staf.kom leder BI, med.

Ingen tippet nok.

BANKETT

Den samme Gjesdal løp sine drøye 5 km så kjapt at

I forhold til banketten på BI i fjor var dette som å være

neste løpere ikke hadde rukket å få av seg overtrekks-

på cruise med SS Norway isteden for på danskebåten.

klærne da han kom spurtene inn til veksling. Det var

Her var det ikke papptallerkener og ispinner. Karianne

deilig å vente på BI ved vekslingene igjen, og stemningen i bussen var på ingen

må~e

Eikeland var konferansier, og beviste at hun kunne lage

preget av at BI ville ta

fine rim. De forventede seiersbrøl og sanger fra BI sin

sin første stafettseier på 8 år. Mye av æren for at det ble

side uteble nesten helt. Kanskje var de for slitne, eller

morsomt å tape skal Torstein Berntsen, som er en kom-

ble det for stilig? Men de fikk sine seiers telegram og

plett ordekvilibrist, ha. Torstein kjørte mikrofonshow

utmerkelser. NHH sin innsatspris gikk til ·Sverre "Just

foran i bussen, og sammen med sin makkerJørn "Jorsett"

do it" Sand, som gjorde det rett og slett da magen slo

3. Et. hardt møte med virkeligheten. Væskeinntaket

Limi, holdt han oss fortløpende orientert om hvordan

seg vrang mens han løp. Peseprisen gikk velforgent til

sviktet, det må tas igjen ....

Per Grøsvik som fikk stående applaus for innsatsen gjennom hele stafetten. Endelig, etter å ha applaudert så ofte at håndflatene var blitt like ømme som bena, var det klart for Klubben.

Her imponerte ikke BI oss, dansegulvet var i lange perioder mer NHH dominert enn på homecoming, og de velkledte BI kara satt og holdt et godt tak i halvliteren og så ut som om de lengtet etter Aker brygge.

Strategien for fremtidig stafetter. ble lagt. Fusjon med NTH eller NIH bør sIge før neste vår, eksamensperioden må flyttes slik at den faller sammen med BI sin i juni, man bør få innført idrettstipend og gym-valgfag.

Kreativiteten økte utover kvelden, og la oss håpe at dette gir inspirasjon til neste års staf.kom. For det er lett og

Stafettlwmiteen '95 md nok investere tungt i doping skal nederlaget hevnes.

være god taper når man kun taper en sjelden gang, men for all del, la oss ikke gjøre det til en vane.

4. Ndja, forholdene tatt i betraktning, gikk det ikke SÅ verst. Bare vent til neste dr. Da ...

K7

BULLETIN

MAlBuu.E 1994

~~~~Hm~M1

o

en en ra OSKAR BAKKEVI

Han het Leif Dure, livet hans var kort og ennå hadde han ikke stått opp den

I den aktuelle tiden, før to tusenårsskiftet, var det også mennesker som var kloke

morgen<:n. Hun ringte inn i drømmen hans slik bare kvinner kunne gjøre, og

og ikke så opptatt av akkurat det. En av dem, med grålig hår, sa det på denne

han skjønte han sto i underbuksen med et telefonrør skjelvende i hånden.

måten til en yngre beboer: Min venn, du vet for mye uten å ha tenkt.

Det var dengang, 1994 år på etterhånden og Norge fremdeles gjorde forskjell

Aulaen var fullsatt av stivpyntede festkledte verdige mennesker. Dure reiste seg

på matprodusenter og silisiumarbeidere. Dengang et nei var alt man behøvde å

langsomt blant de bifallende humrende som nå begynte å slumre. Dure grep

si for å være intellektuell.

treverket på talerstolen, bet seg hardt i underleppen, mens hodet svimlet. Han følte seg mer urolig enn noensinne. Han kastet klærne og grep ordet. "Ærede

Han skalv fordi en underlig uro hadde hjemsøkt ham. Den kvelden skulle han holde ungdommens tale. Han dusjet av seg nattens svetteperler.

Med en sprøyt Boss og Lagerfeldt gikk alt så meget bedre.

rektor, mine damer og herrer, student economicus". Stillheten var som en lang motorvei han kunne kjøre rally på, raskt og støyende, uten en drøm.

I undertiden sa en sosialmedisiner dette om læ-

En uforklarlig særegenhet ved tidens unge be-

restedene: I effektivitetsjaget blir universite-

boere var en ustoppelig trang til å prestere

tene langt på vei åndelige kopimaskiner

og sikre de materielle kår, selv om vel-

istedenfor arenaer for utfordrere og

standen aldri hadde vært større. Parallelt med denne marginale foku-

nytenkere.

sering, smuldret de menneskelige relasjoner hen, det være seg par-

Dure var i sitt ess nå, der han stod

forhold eller familier, og mange

naken på podiet ..... og med en

unge personer valgte å gjøre

nåverdi som ikke bare er posi-

slutt på sine liv før tiden var mo-

tiv, men så kraftig potensiell, for

den.

ikke å si eksponsensiell, at vår egen personlige internrente går

Hun ventet allerede på ham,

mot tresifret. Og jeg snakker

mens Noras syltetøy nesten

ikke bare om vov vov, volvo og

klemte seg fast i halsen hans.

hemsedal .....

Han ville kaste opp og følte en sykelig kvalme i undergulvet.

Dure hadde fått hele salen inrrpå

Hennes åpne blikk møtte ham i

motorveien ..... og konsum i periode to, altså den senere livsfase, sprenger

regnværet. Han fikk en merkelig

alle fantasier med den kontant-

trang til å bekjenne noe for henne,

strømmen som allerede er neddiskontert,

men bet seg selv hardt i underleppen.

men som egentlig burde vært oppdiskontert

Han slo opp sin Knirps.

med slike formidable personlige konjunkturer.....

Mange ettertenksomme mennesker bodde også d engang på jorden. De hadde rett i mangt og meget om jordens liv og levnet, og evnet å leve for seg selv på tvers og på tross.

Og han fortsatte til rusende applaus" ... og her snakker vi ikke om

Dessverre kunne de sjelden leve med, og slik gjorde de seg bedre og klokere

avtakende grense konsum og slappe potenser, nei grensenytten er konstant sti-

enn alle andre. Og endte på den måten som alle andre.

gende slik at likevekt aldri nås med en umettelig etterspørsel, mens vår personlige x går mot uendelig.....

Han likte å gå i regnvær. Sammen med henne var det enda bedre. Han hadde hele talen klar nå. En tale med gehør og tyngde, kraft og potens. Kvalmen var

Som alle andre tider, glemte man også på denne tiden alternativkosten - av den

vekke og bare den underlige uroen hang igjen. Han tygget langsomt på tog-

beste ungdomstiden med en endelig personlig x.

turen til Vladivostok.

Slik var det nok også best at det hele forløp.

Vårens beste

TORSDAG

21.

APRIL BLE VÅRENS

UNDERKANT AV

100

3.

FORENINGS MØTE AVVIKLET.

ONAS GAUDERNACK

I

MENNESKER HADDE MØTT opp I CAMPUS FOR Å

mål, og til å grue seg til de selv skulle i skjæ rsilden.

HØRE OLE BERREFJORD OG DELTA PÅ VALGUTSPØRRINGEN.

VALGUTSPØRRING

Selve foreningsmøtet gikk raskt og greit unna. Etter først

og det ble trukket paralleller mellom de radikale 70-åra

Som alltid på en valgutspørring, var det mange rare

å ha diskutert FM-blekkas negative overskrift, "Tidenes

og dagens situasjon.

spørsmål med enda rarere svar. NU kandidatene ville redde verden , mens Kasper lurte på om man ville få

krise", fram og tilbake, gikk vi over på Dagens første og

1940

eneste sak. Her ble Carl Hofsli valgt til student-

TIL

1994

halvlitere med kaffe i Klubbe n til høsten. Kvelde ns gull-

representant i Rafto~tiftelsen og klappet inn uten de-

Etter at Berrefjord hadde snakket ferdig, tok han plass

batt.

i sofaen sammen med Per Ivar Gjærum

Og Strømme

ko rn kom utvilsomt fra daværende KKKU, som sa at Økosjefens far var arreste rt for underslag.

Svendsen, og vi fikk en diskusjon om student engasj eOLE BERREFJORD

ment sett fra 3 forskjellige generasjoners side.

Til temadelen hadde NHHS klart å få tak i ressursper-

GLIMRENDE MØTE

I ettertid er det liten tvil om at dette var vårens beste

sonen Ole Berrefjord fra statsministerens kontor. Han

SERVERING

foreningsmøte. Det var få sake r som ble diskutert fer-

var selv leder i NHHS på 70-tallet, hvor han jobbet i et

. Etter endt temadel ble det servert gratis pizza og drikke

dig raskt, og det var en interessant tema del. I tillegg ble

sterkt politisk engasje rt miljø. Vi ble fortalt om behovet

slik at vi fikk et lite avbrekk før valgutspørringen. Her

det fristet med mat. Bulle håper at dette danner malen

for å engasjere seg i det som skjer utenfor høyblokken ,

benyttet mange tiden til å klekke ut avslørende spørs-

for komme nde foreningsmøt"e;.

Valgets lrvaler .... ;;:::LV:::: :::::S~:~;~;;;=:::~~::~~~ .\.

LIST EN VAR KORT OG KUN TIL DE TO LEDIGE VERVENE I

NU

BLE DET SNAKK OM NOE N REE LL VALGKAMP.

Knapt 100 s tu d ente r hadde møtt o pp på valgut-

skrevet opp på stemmeseddelen ? En klar ulempe i hvert

sp ørringen 21.04 fo r å høre kandidatenes mål o g me-

fall.

EANETIE AMUNDSEN

ninger. Reste n av studen tmassen var åp enbart totalt ukritiske til d e som skal j obbe for dem de to ko mmen de semestre.

"JE VAR ITTE DER , FAR M IN VART ARRESTERT FOR UNDERSLAG AKKURAT DA"

meldt seg til FU i eftertid, men med mange ledige ve rv

Siste "par" ut var (K}KKU. Disse driftige menneske n e

også i Bulle redaksjo n e n, er d e t klart a t det blir suppl e-

SKOLENS SPREKESTE , INTET SJEKKET-

skal ha ros for god selvprofilering i fo rkant av valget; ti l

ri ngsvalg. Kanskje 94-kullet bri nger oss noen ressurs-

RIKS

tross for at de visste de åpenbart ikke·ville få motkandi-

personer?

T~kjorter

De t fulltallige (og eneste) alternativ til stafettkomiteen

dater. Ved

skulle settes på prøve først. Man får håpe at de takler

plakat hadde de gjort seg synlige for selv den blindeste

neste vårs store prøvelse like bra som valgutspø rringen ,

studen t. Et eksempel til efterfølgelse. (K) KKU fikk for-

og sørger fo r revansj på BI.

og (en dog noe usmakelig) valg-

klare sitt valgspråk "N ei til p rofi ttmaksime ring" og bedyrte a t d et kommer til å bli billigere halvlitere i Klub-

"KOMPETANSE ER NÅR D U KAN NOE"

C.A

11,750/0

VALGDELTAGELSE

Det var ikke likefrem trengsel ved urnene på valgdagen 22.04. 235 av ca. 2000 stud en ter avga sin stemme. T allene taler fo r seg selv. Valgd eltakelsen er omtrent den samme som den var våren ' 93. "Det er ikke noen vits i å

ben til høsten.

Av de fire kandidatene som stilte til høstens Bulle-

stemme, d e som stiller opp blir jo valgt uansett" er en

redaksjon, var det bare to som kom på valgutspørringen.

SUPPLERINGSVALG

utbredt holdning. Ta deg likevel fri i tre minutter , fyll

Likevel var dette kveldens lengste økt; Odd Bakkens tale-

Ingen stilte til EDB-ansvarlig, ei heller til de ledige ver-

ut en stemmeseddel, og vis kandidatene at de har din

flom om skoleorganet var ustoppelig. Gled dere til en

vene i FU. Bulle har fått nyss om at det er noen som har

støtte. Da er det så mye mer inspirerende.

avis i kalifornisk surfe-blad stil, kjemisk renset for arti-

DISSE HAR DU VALGT:

kler om 60 år gamle menn.

Klubb og Kulturutvalget: "JEG, OG FORSÅVIDT JEG OGSÅ •• "

Til vedlikeholdskomiteen, FM-styret og Internasjonal komite var det h eller ingen valgalternativer, så tildels usaklige spørsmål og (ihvertfall) svar kom ikke til å avgjøre noens skjebne.

"DET VIRKELIGE LIVET; NÆRINGSLIVET!"

Den mest spennende delen av valgutspørringen var utvilsomt tyninge n av kandida te ne til N æ ringslivs-

Journalist/Fotograf: Linda Søvik 87

Leder: Cecilie Aanes 203 (Valgets dronning) Øko-ansvarlig: Paul Erik Hattestad 203 Barsjef: Pål Eide 201

Internasjonal Komite: Leder: Jeanette Amundsen 178

Salgssjef: Mona Ek 194 Kultursjef: Øyvind Solvang 205 (Valgets konge) Diskosjef: Jon Ingar Olsen 197

Øko-ansvarlig: Lin Kristin Plassgård Røe Medlem : Jonas Gaudernack 88 Medlem: Vebjørn Foss (suppleringsvalg)

Teknisk sjef: Tormod Høiby 194 Vedlikeholdssjef: Solveig Thiis-Evensen 198 Vaktsjef: Anette Vesseler 196 Utkommanderingssjef: Hanne Martinsen 197

utvalget. Nes tled e r-kandidat Øystein Wie n og Bed.

Stafettkomiteen : Leder: Geir Hauge 188 Økonomiansvarlig: Line Bakken 197 Sponsoransvarlig : Bård Wæhle 190 Info-ansvarlig: Geir Inge Hansen 194

pres.ansv.2-kand id a t Thomas Stangeby ante fr ed og in-

Næringslivsutvalget:

gen fare inntil Christian Winther og Trygve Moe meldte

Nestleder: Øystein Wien 117

Program ansvarlig: Sverre Sand

sitt ka ndidatur i siste sekund . Her var de t duke t fo r valg-

Bed .pres.lI : Thomas Stangeby 130 Ikke valgt:

Treningsansvarlig: Hilde Andresen

Nestleder: Trygve Moe 86

Ved likeh old skom iteen : Campusansvarlig: Jon Gulbraar 178

kamp. Øyvind og Thomas had de aller ed e erfaring fra arbeid i NU, mens Christian og T rygve svarte svært bra for seg. Veteranenes indirekte b eskyldninge r om a t nykomlingene var CVjege re slo vel mest tilbake på de m

Bed.pres.lI : Christian Winther

Klubbenansvarlig: Christi an Haraldsen 180 K7-Bulletin:

selv. Det var likevel kandidatene med erfaring som gikk

Leder: Odd Bakken 180

av m ed seieren p å valgdagen. Kan de tte muligens skyl-

Journalist/Fotograf: Ingvild I. Johansen 179

FM -styret: Medlem : Bård Mageli 163

d es at Christian og Trygve ikke hadde fått sine n avn

Journalist/Fotograf: La rs Ko nrad A ndreassen 102

Medlem : Kristian Flaten 174

. . . . r u et o s?

DE FLESTE AV ÅRETS 3.KULLISTER HAR NÅ VALGT HVILKE SÆROMRÅDER DE SKAL HA I ANNEN AVDELING. VI I BULLE FØLER AT MANGE VALG KANSKJE BLIR GJORT PÅ ET NOE SVIKTENDE GRUNNLAG. MEN FORTVIL IKKE DET ER ENNÅ MULIGHETER FOR Å BYTTE. HELT TIL TO UKER INN I HØSTSEMESTERET KAN DU SJONGLERE MED FAG

27: Fi"" det femte symbolet.

OG SÆROMRÅDER. VI BRINGER DEG TESTEN SOM VISER OM DU ER HAVNET PÅ RIKTIG HYLLE. Du HAR

24

+ + + +

MINUTTER FRA OG MED

LYKKE

DETTE SEKUND TIL Å LØSE OPPGAVENE .

TIL!

211: Fi"" tlLt femte lymlJolet.

?

Du skal plukke ut bare en figur.

Figurl står til figur2 som figur3 står til figur ???

FIGURSERlER

Tre figurer er gitt på venstre hånd. Hvilken av de fire

29: Fi"" det femte lIymJwlet.

(a,b,c,eller d)

figurene(a,b,c,d til høyre) passer best som en fjerde fi-

:11111:

gur til serien?

~

!

l

15:

~

a

~

bed

r rn- lll ;! I I!lll< :

!

2:

~ '-< i D. ' -1~ '--Ir---lO ~L.:J O !i O !

-,.

- i

t

,:

16:

Å [7\J

,

m

~

~

00 00 [gJ

10: F;"" det llUte (/pule) «ordeu.

~

n

1>

<f'

JKSVT

~

~

~

~

17:

~~~

?

.111·

@]

"7

J

L.:I.

SKJTV

KSVTJ

1

TALLFØLGER

).I:

>O-<\J r

3:

4:

® eg

!

!

.•

Hvordan fortse tter d e følgende nummerseriene:

.

,,- 1~ ! ' I l l ti li \. I ,t il ,/ I =-f I-r: i+./ /i +. I: ;of 101-f i

MATRIS ER

Hver av de følgende figurene har et blankt felt. Hvilke

2 4 8 ...... .

9 11 15 16

32 - l

l

2

345

6

8

av figurene a,b,c,og d passer best der?

Det sorte feltet s19uler noe av mønsteret:

6:

31- l

2 l .......

33- 10 10 8 12... .....

7:

!

N

:

10:

l'

, I , •••• i•••••••• •

! .

•

I ,

[}]r-:;-t~ ~ ,L.-::.... .,.l.." 'I'__ 't" I '

7

R'

,

Du skal plukke ut to av de fem figurene a,b,c,d og e

u, ~

f.t;.l~~~

im

~~~OO

venstre på linjen:

E: ;

L D

O O

Q

rnij

E3 D>

<;j'

B

DO

A ®

~ ~ l§J

ø~

It

+

b

IJ.

If:

fZ)

d

*ø

~\ r!

l\tJ gJ

m~

e

c ~

12:

Fl

"I'····

som står i samme forhold til hverandre som de to til

a

10 12

~

, r;--l r-;--l ,-;--]I I, I"'-'-- ,_ . !..:....-_~ j'" .1 '~_._! .".,

SYMBOLSKE RELASJONER

1/;

~

-- [7lI[JJ1 ---

,, R ,---,l''

B:

k

24:

2$;

~ "':,'

T 6. .._.. ,

-LZ

q-SL

0-6

o-gl

:>-LL

e-s

P-Sl

:>-gL

P-L

O-tl

P-SL

o-g

E-lE

O-El

P+q-tL

, O-S

gL-LE

e-ll

p+e-EL

P-t P-E

9-EE

[IJ[]fT[J . L:.:::.:-.J ... @TI [Sl]

~]

[VI

Sl\lf>l-OE

O-Ll

o+q-ZL

-6l

P-Ol

p+e-LL

o-l

-Sl

q-6L

q-oL

q-L

!)NINSØ']:

I

I

FORBINDELSE MED NORDISK FINALE I SCANDINA-

VIAN BUSINESS TOURNAMENT VAR BÅDE DET NYE OG DET GAMLE STYRET I SBT VED MARK FRA TORSDAG APRIL.

I

14.

NHH

I DAN-

APRIL TIL SØNDAG

17.

TILLEGG TIL SELVE FINALEN B LE DET

OGSÅ EN DEL MØTER DER MAN LA PLANER F OR SBT

94/95

OG BLANT ANNET DISKUTERTE VALG AV

SPILLMODELL FOR NESTE ÅRs SBT. Lørdag 16. april 1994 var selve finale-

Resultatet ble også en klar seier til Zodiak,

dagen, der de to beste lagene fra hver av

som fikk et akkumulert resultat som var

de nasjonale fi nalene i Norge, Sve rige,

omtrent dobbelt så høyt som d et finske

Danmark, Finland og Island 1gempet om

laget som kom på annenplass hadde.

å bli nordiske mestere i bedriftsledelse. De to norske lagene var BI-s tud fr a

Etter finalen var det omvisning med på-

Handelshoyskolen BI, som vant den nor-

følgende gallamiddag på Kronborg Slott,

ske finalen, og Zodiak fra Vital Forsikring

noe som ga en fin og stilfull avslutning på

i Bergen, som kom på annenplass i den

arrangementeL Etter at gallamiddagen var

norske finalen. Konkurransen gikk denne

avsluttet, ble resten av natten for de fl estes

gangen over seks runder, der første runde

vedkommende brukt til festing både på

ble innlevert på forhånd , og d e fem siste ble spilt p å finaledagen. Etter an nen

hotellet og diverse utesteder i Helsingør.

Vi kan med stolthet melde at rep resentan-

runde lå begge d e norske lagene relativt

tene for NHH forsvarte de norske fargene

godt an, selv om ingen av dem lå hel t i

med ære, og var soleklare vinnere av fes-

teten. I tredje runde fi kk imidlertid BI-stud

ten. Det sosiale er jo også en viktig del av

et dataproblem, som førte til at de gjorde

en slik tur. Vi fikk god anledning til både

det meget dårlig den runden, slik at de

å bli bedre kjent med hverandre, og å bli

allerede da i praksis var ute av kampen om

kjent med SBT-styremedlemmer fra de

seieren. Kombinert med at de etter eget

andre nordiske landene, noe som begge

utsagn ikke spilte spesielt godt den dagen,

deler er meget viktig for å styrke motiva-

havnet de til slutt på en 8. plass. Zodiak,

sjonen og samarbeidsevnen foran et langt

derimot, spilte dyktig og feilfritt hele ti-

og arbeidskrevende år frem til n este n or-

den, noe som førte dem opp på en forste-

diske finale i SBT, som i 1995 skal fo regå

plass etter fjerde runde. Etter fe mte runde

på Island.

Vinnerlaget Zodiak. Fra venstre: Tor Atlejensen, M artin Rimmereide, Marit Holen, Ole Lauvskar ogjan Gildberg (Foto: Eva Hitle/Vital)

ledet de klart, og alt tydet på at vi da for fø rste iSBTs l O-årige historie gang skulle få et norsk lag som nordisk mester i SBT.

.•. Flinke med baller ; allene er av typen basket, som er engelsk og betyr kurv. Ballene

man nok til å huse 5 ballflinke NHH studiner på sin Kringsjå-hybel.

skal kastes opp i kUIven, da får

Disse NHH damene klarte i likhet med

man ·poeng. Dette er NHH studentene

NHH herrene og spille seg fram til semifi-

ganske flinke til, og tok dobbel bronse i

nalen, der begge lagene tapte mot senere

studentemersterskapet 16 og 17 april i

mesterskapsvinneme NIH!. Damene tapte

Oslo.

med fattige 5 poeng for NIHI, som neppe er like flinke i økonomi som NHH studen-

Arrangør var Norges Idrettshøyskoles

tet er i idrett. Totalt deltok 6 damelag og

Idrettslag (NIHI), representert ved Roar

7 herrelag. Bronse til NHHI både fo r her-

Askheim. Denne mannen var også gen tel-

rene og damen altså, Bulle gratulerer.

XIII

I

DET ER I vÅR

30

ÅR SIDEN K7-BULLETIN SÅ :

LOKALENE FYLLES AV BLOMSTER OG GAVER, VI

I april 1964 utkom den første utgaven av Bulle, riktig-

forskjellige redaksjonene har laget ulike varianter av

I 1961 el. -62 forteller så et oppslag ved skolen at Dr.

nok uten navn. Navnekonkurranse ble .utlyst på forsi-

Bulle-navnet for å skape sin egen identitet. Her er noen

oecon. philos. K. Syvertsen skal holde gjesteforelesning

den, og 5 måneder og 2 nummer senere var avisen døpt

eksempler: Laudabullus, Bullevard, Bulljong, Rabullist,

på Musæpladsen - temaet var meget høy travende og vi-

K7. I 1968 supplert med "Bulletin".

Bullevie, Bullstikka ... Redaksjoner med sans for kvalitet

tenskapelig. Dette var 1. april, og ingen lot seg lure bort-

har dog holdt på det originale K7-Bulletin.

sett fra en: Daværende rektor Rolf Waaler, som fant tit-

UTVIKLING Form og innhold har variert mye. Frem til begynnelsen av 70-ta1let var avisen ganske konservativ og faglig, og kom ut en gang i måneden. Layout var bra de første årene, men deretter har kanskje pengekassen krympet noe, idet man gikk over fra A5-format i boktrykk til stensilerte, maskinskrevne A4-sider blåst for både bilder og reklame. Først i 1986 kom Bulle i tabloid, og fikk atter en anstendig layout. I 1987 fikk vi Grafisk Senter, som i høy grad har bidratt til å heve kvaliteten på produktet.

BULLSHIT ~ært

barn har mange navn. Det har vært vanlig at de

telen på foredraget så interessant at han ville gjøre sitt

KÅRE SYVERTSEN har,alle stiftet bekjentskap med på baksiden av Bulle; men hvem var han, og hvorfor var han opphav til navnet på NHHS' avis?

Kåre Syvertsen (til å begynne med Kristian!) dukket opp fra ingen ting lenge før NHH forlot sitt tilholdssted på høyden , og figurerte på alt som fantes av lister. Han ble hvert semester meldt opp til eksamen i både det ene og det andre, sto på valg, averterte de underligste ting til salgs og var i det hele tatt en populær person. Selv om han ikke eksisterte; han var nemlig en spøk alle var med på.

Ur-Kåre fra høsten 86

nærvær gjeldende.

Etter dette ble vår venn konsekvent strøket av alle lister. Men så inntraff en kompliserende begivenhet: En virkelig Kåre Syvertsen dukket opp på skolen, og navnet hans ble

ubønnhørli~

slføket ut sammen med de

fiktive Syvertsene.

Kåre lever imidlertid videre i beste velgående på baksiden av Bulle, hvor han har vært fast innslag siden 1986.

, ~GENS LYS FOR FØRSTE GANG. REDAKSJONS-

DRER OSS SELV OG TITTER LITT I ARKIVENE.

FoISOPP I dUSJen øl Alreid

2 _ _ ...

NHH-student akk penger hjemmefra

KLUBBEN TØRR

..... ..............-,.

--~

......... t~." ... ~

6 --... ....... ___. .

.,... ... 1 .......

_. ....-.....-.

.............. _..-. _ _o

.... ...

7_

.itdø'IUC. BmoriUD: E. j;,1tlim i ••n pil en IV" bym5

-....._...................-1..,...... :r

-- .,0.:;::.. .....

"joHII:--

SVARTMALlN~

OG HVITVASKING

\

Mr'!Ur". huD

~. l.esaltc...n"""CIIIlWlf'dla 1i

_Il

II'1II'."

kd

--æ:S

\

.1IInc lU BA til. tr)'UeM hdUdI_dU"

8 ',. ..............

-~:.::..-:~:.: .......... . ~

\

~"'Ue8"..t",,~&!i"~ra·I.._ '4R"""'_" NHH _ur ..... al 1Jf"l.....møw.e PIIIIfIIIIlI. Ol

~~\lIOoIIir ...... -

' ....... I •••

I

't

::~:c:r::!::~=!«=-n::m :.~~.:~~~~~~~~-

~_

_

I

SSF Inn I DAK utan IAlB I PM!

'n.....

I-N-A-TI--E-N-S' B-A-R-N---M~e~d~ia::-=h=ci;':r=:'::'"

=--===-."'.:

:"'_-~':.:::r; ..... ..,....-.-t.-" .-..... • .........-'*.. --,.,..

- _........

N...-..

11=--.... :-.::.:-.:-.=:::=............. .-.. ..,................ ...................... ........ -.- ......,.,. ......... k,..- -

.........

.... ~,

.e... ...A I _ ...,....

........ """' .....

:::....

...... _...

•

Delcr t'Ae Ø,U. IOCDIlØllilIUI·

da

..

Med

~.:::-..:= .:..~ _ ........... _ _ . . . "' ....

~ . l ri ... tilUllPU I~

r.... air_nom

NSUno. Cllr~1lr

i dia La mer pli

11

"'-'--

I dette ""mm.,.: Ola Nordmann i ,Tne Wild Welt:.

Mark.tdøkonomiik I nJtitun Eku.ufljon,komit' Sivilclkonomkongr-.

Norge i Norden - NHS-tJken FllfSttinntrykk

m.m .

."

NR.3 - SEPT. 19M • INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSH0YSKOLE

For t.,.nø gøng i Norge :

GRIEG OG SAVERUD I BLANDET KOR Det er utroli" meD likelullt et lak· at vi. Handebh.."uolestudentenc,

tum

vil kunne prc.enlere noe nyn for Kultur-liers'" - ja ror deo tab skyld for hele Kultur-Nor'lf!.

Etter de viJd ubagn vil det pl Kul· turutvaJ&'f:'- .lonlagne lpninpkotUen tinda« 22. ..p ..... bcr bli spilt blde Griegs og Szverud. PlCer Gynt..musikk

i en vanlig orkt-stcrkoruert.

PILSNER

det berømte øl

eVaDlip er forO\Tir et meget farli, ord 1 bruke i denne lorbindebe. UIVlLI. get har jo fra fonte .tund praUert at man ber ter muJjsbeten for l brinøe noe nytt inn i byem mU&i.k.kliv. Ta,. man en titt pl procrammer.. ler man d. ogd. . ,traU a. dn llett ikke dtoier "r om en v..,li, Harmcmi· time - med all respek.

(Of' dcnoe.

Det er ........,lig 1 si eD IorblodokritiU av noe man ikke \"et ruuJtatet . av, meD hvil den lykkelige liennom~ blir tik. bra ..,... opp!eøe' tillier, ber Xultwutvalret le fremtiden lyst i_.

Sl til _ _ t. MOll har

l......

Riktig - vi kan i hest glede 0$$ en tilgang pl hele KU !mukke blant 1 .ku1lis.en~ , slik at vlr totale lLoldning kommer opp i ca. 10 stk. . Selvom stiktl-h~ler og itramme sere rrem~e.leJ blir sjelden VaR NHH - . ml VL på den maskuline av studentenes vegne gra.tulere de ank.omne o~ ens1e lykke til.

Vi stiller oas selvfølgelig til sjon med rld or vink. angle Dde legpngen av studiet, men problemene lftICS under '"mM~""" vltr pl Hadeber! i en ' atmolfaere.

SAMSKIPNADER -Samskipnadene er danner for å Mha til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til elevenes og studentenes velferds-

avner

behov ved det enkelte lærested ".

-Departementet bestemmer når en samskipnad skal opprettes.

-Det er krav om at studentene skal ha representanter i styret, men ikke om at de skal være i flertall.

-Samskipnadene bestemmer selv hva kontingenten skal være.

HVIS EN ARBEIDSTAKER HADDE BLITT TVUNGET TIL Å VÆRE MED I

-For å melde seg ut aven samskipnad

EN BESTEMT FAGFORENING ELLER EN KLUBB SOM ORGANISERTE FRI-

kreves det at mer enn halvparten av med-

TIDSTILBUD, VILLE DET BLITT GRÅT OG TENNERS GNISSEL I TABLOID-

lemmene ved et lærested stemmer for utmelding. Departementet kan underkjenne utmeldelsen.

FORMAT. PRØV Å TVINGE EN STUDENT TIL DET SAMME, OG DE BETALER SÅ

-Samskipnadene har samme ansvar og regnskapsplikt som et aksjeselskap.

GJERNE OVER

KR I ÅRET FOR ET MEDLEMSKAP SOM FOR DE

FLESTES VEDKOMMENDE ER TIL LITEN NYTTE.

Samskipnader er egentlig en ganske merkelig konstruksjon.

600

givning, der har også samskipnaden satt inn ressurser.

LUKSUSSKATr PÅ STUDENTER

Samskipnaden er en slags velferdsstat i velferdssta-

Det er den eneste organisasjonen du i voksen alder blir tvunget til å være medlem i, uten mulighet for å melde deg ut.

Samskipnaden er en selvstendig institusjon som bare er ansvarlig ovenfor seg selv. Man kan kanskje best sammenlikne den med selveide bedrifter som f.eks Det

ved arbeidsledighet hos studenter, da har heller ikke

ten.

Et eksempel er når du går til lege. Da vil staten dekke

Dette gjør at semesteravgiften fungerer som en særs-

egenandel på snaue 70 kr. Dette restbeløpet bruker da

katt lagt på studenten. Først betaler han avgifter og skatt til kemneren for å sikre seg visse velferdsgoder, dernest

samskipnaden mye midler på å betale deg tilbake.

Det velferdsstaten derimot ikke dekker, f.eks almin-

Norske Veritas, dog uten samme muligheter til å tvinge

n elige tannlegeregninger, da har heller ikke samskipnaden noe tilbud for en blakk student.

bestemmer hvor stor kontigent du må betale gjennom

samskipnaden noe tilbud.

b rorparten av regningen Alt du sitter igjen med er en

kundene til å betale. Det er samskipnadene selv som semesteravgiften.

Men der det er hull i det offentlige sikkerhetsnett, f.eks

er han pålagt avgift til en samskipnad som tilbyr velferd som andre folk allerede har.

Man må sannsynligvis være student for å finne seg i

Slik fortsetter det; der det allerede er offentlige til-

slik dobbeltbeskattning.

bud som for psykolog-tienester, barnehager og helseråd-

NHH

OG SAMSKIPNADEN

Gjennom lang tid har stud. NHH hatt et noe kjølig forhold til Samskipnaden i Bergen, SIB. Man kan velge å se dette som et uttrykk for periferiens mistro mot sentralt pengebruk, eller man kan se på det som et mer rasjonell vurdering av hva vi får igjen for alle pengene

NHH-ringen bestiller du hos Randi eller direkte hos

vi betaler inn.

Med jevne mellomrom kommer det forslag om utmeldelse av SIB,men bare sjelden kommer det så langt som på slutten av SO-tallet.Da gjennomførte NHH en avstemming om utmeldelse. Den førte ikke frem siden loven krever absolutt flertall, likevel stemte ca. 3/4 for utmeldelse.

I de siste år har mesteparten av kritikken vært rettet mot Høydens eget organ, avisen Studvest. Studvest har hatt underskudd så stort at det skal over 2300 semester-

. .-

.

.

A-DAVID-ANDERSEN EFTEA·S

avgifter til å dekke inne dette alene.

OVERSKUDD FORSVINNER

Ikke alle deler av samskipnadens virksomhet går like dårlig.

Enkelte divisjoner går med overskuddJa faktisk gan-

Rådhusgt2 Tlf.: 55 31 00 80

ske stort.

I 1993 gikk f.eks Hatleberg Hybelhus med et overskudd på godt over 2,1 mill. Et så stort overskudd ser naturligvis ikke bra ut når man har kverulerede studenter som leietakere. De kunne jo begynne å spørre om

en ene ,

Ine hvor riktig det er for en velferdsorganisasj on å u ene gode p e nger p å at studentene skal ha tak over hodet.

Derfor finner man på en post som heter Sentrale Fellesfunksjoner. Den skal d ekke in n administrasjonen og økonomistabens kostnader. Det erjo i og for seg ikke så galt bortsett fra at divisjonene ikke betaler for forbruk men ut i fra oppnådd overskudd. Vips der forsvinner nesten en million fra overskuddet til Hatleberg, og man sitter igjen med en drøy million som går inn i SIBs ordinære overskudd. Dette brukes til å subsidiere d ivisjon er som ikke går like b ra.

DE RENE VELFERDSGODENE.

Hvis vi forutsetter at semesteravgiften i sin helhet er brukt til studentvelferd kan vi sette opp en liste over hvor sem esteravgiften d in h avner:

Psykisk helsetjeneste. . (Refusjon egenancJel.lege. .D rift STUDVEST. Ir}Studentrorreninger. ::Medlemsavgift NSU

,:vSOSiaIveiledning.

Studentekspedisjoner.

Helsefondet. ..

Studentradioen. . Studenttinget.

Kvarteret.

Idrettshall Fantoft.

Y; Hytte Kvamskogen.

Informasjonsvirksomhet.

Seminarer.

Trimrom studentbyene•

SIB Overskudd studentbyene 1993 Samskipnaden i Bergen lønner i dag over 200 per"oner på heltidsbasis. De driver aktiviteter så forskjellige som barnehaver, bakeri, bokhandel og sosialrådgivning.

I utgangspunktet er det meningen at brukerne skal betale for de tjenestene som tilbys, slik som hybler, kantinedrift, bokhandel osv. Rene fellesgoder som kontakttelefoner og student radio har selvfølgelig ingen inntektskilde -og drives derfor direkte av semesteravgift og statstilskudd.

2500000

i

--

2000000

"" 1500000

I

1000000 500000

Andel sentrale fdksll tgifte r

O+--

Likevel går enkelte av aktivitetene med gode

Hatleberg

overskudd slik at disse kan subsidiere virksomheter som ikke går så bra.

XVII

Andel sentrale fclkslltgifter

Fantoft, Alrek, F'rydenbø, Kloster, Harald Hårfagre

• tlSTn;eH;.

I~u

~

ar f lere godbiter på lur.

•

Med kuttismen kan du spare enda mer på de varene du bruker mest av.

Også på kjøttvarer, som er veldig aktuelt nå når fest- og griJlsesongen er over oss.

Her er noen rykende ferske ekseTllpler på griHog grønt til kuttede priser i din ruerrneste

mat. Du får også frukt Rema :1 OOO-butikk.

HOT-DOG Ca. 500 g .

GRILLRIBBE

1

Frossen. Pr. kg.

5490 ENGANGSGRILL Pr. stk.

De s-rnarte sparer tusener

S URRET OKSESTEK

-- - -------------------------------------------------~-----------

. .. .. tme tramee s "~. er '

t"..-...-..-.-..-"

NU

HAR SIDEN

1989

FORMIDLET TRAINEE STILLINGER FOR ELEVENE VED

NHH.

DETTE SEMESTRE HAR

DET VÆRT MERKVERDIG STILLE RUNDT DETTE OG FÅ STILLINGER HAR BLITT FORMIDLET.

DEFINISJONEN

IVIND HOLST

NU's trainee ansvarlig Ingeborg Melingen sier at dette skyldes for det første at det har hent mye annet på skolen, samt at det har vært vanskelig å finne bedrifter som har villet bruke trainee.

de fleste trainee stillingene er, ubetalt. Kun dokumen-

En trainee stilling vil si at en bedrift setter deg til å

terte utgifter ble dekket. Stian tilføyer at hans erfaring

løse visse oppgaver. Dette for å trene deg opp i prak-

er at bedriftene som oftest ønsker trainee for å gjen-

tiske oppgaver som du forhåpentlig vis får bruk for i

nomføre diverse markedsundersøkelser, og at det er

arbeidslivet. Problemet til bedriftene er å finne oppga-

vanlig å få kjøre hele løpet selv. Betaling er det så som

ver som en trainee kan bli betrodd, og som samtidig er

så med, men det hender at bedriftene gir en ekstra på-

utfordrende og utviklende.

skjønnelse.

Arbeidet til NU består i å ta kontakt med bedrifter og offentlige institusjoner for å se på mulighetene til å

PRAKTISERENDE

få praksisplass for stud.NHH. De skal også informere studentene om denne muligheten. NU har en egen .

STILLHET

Stian Strøm er en av de få som har hatt trainee stil-

NU's trainee avdeling er under omstrukturering. De

database over hvem som er interessert i jobb og hva

ling i dette semestre, nærmere bestemt på Haukeland

skal prøve å drive mer som et vikarbyrå og skal komme

slags jobb som er ønskelig, og bruker denne for å finne

Sykehus. Han fikk sammen med en medstudent i opp-

sterkere tilbake i neste semester. De håper da at flere

kandidater til de forskjellige trainee stillingene. Når du

drag å sammenfatte og presentere en undersøkelse gjort

vil melde seg interessert i trainee stilling, samt at be-

fyller ut et av NU's slgemaer blir du lagt inn her.

på sykehuset. Jobben varte i kun l uke og den var, som

driftene vil være mer villige til å benytte dem .

Du b

• Jr

• rI

Siviløl(onomstudiet er et godt grunnlag.

Vi holder deg faglig oppdatert.

~ [Ij [iUti Il] E tterutdanningen Norges Handelshøysl{ole

ut ært

,•

Dette har vi gjort Jørgen Christiansen

Erlend Lappegard

Elrortldsfarmann,sirkusdirekt;r eller lederspire1

Eksternansvarlig

J

eg tror samtlige titler kan være dekkende for de første fire måneder som "Leder NHHS" .

F

Annelin Aas Henriksen okus utover er min oppgave. Hva en person kan gjøre

arbeidsgrupper og underutvalg blir saken straks en annen. Jeg Noe tid er brukt sammen med koll.representantene på fagpolitikk, noe tid er b';lkt vis-a-vis andre bergens-studenter. et

Fagpolitisk ansvarlig

alene er dog begrenset, men dersom man får med seg noen 1. tertial 1994 viser en stigende trend i prosjektporteføljen:

har derfor forsøkt å bygge opp under underutvalgenes aktivitet, og forsøkt å implementere et par nye ting.

Prosjekt l:

knippe tid er brukt i møter og samtaler med sponsorer og sam-

Eksamensordningen m.m. i den nye stu dieplanen

arbeidspartnere i næringslivet.

Sentralt har arbeidet med økonomiske samarbeidspartnere

Prosjekt 2:

Karakter edb metode

Et annet knippe tid er brukt i samtaler med teknisk avde-

for NHHS har vært min største oppgave. l disse dager ligger vi

Prosjekt 3:

Evaluering av undervisningen

ling og studieadministrasjonen. Det går også meget lett tid bort

i slutt forhandlinger med UNI Storebrand, IBM og Spareban-

Prosjekt 4:

Forbedring av skolens ansettelsesprosess

i rent administrativt arbeid.

ken Vest. l tillegg skal avtalen med Ringnes reforhandles, evt. lage ny avtale med

Hoveddelen av min tid i NHHS, og høyst sannsynlig den tiden som har gitt mest tilbake er brukt på et helt annet om-

Ha~sa.

inkludert bl.a. "prøveforelesning" med

Vi er .o gså snart ferdige med en

studentdeltakelse

egen sponsordatabase, for mer effektiv og ryddig behandling

Prosjekt 5:

Fagfokusdag

av våre sponsorer.

Prosjekt 6:

EU-konferanse

råde ..... Den er brukt i klubben , i kantinen, i merinotrappen

Et mer profesjonelt arbeid med media er også i fokus. Dette

Prosjekt 7:

Statsbudsjettdag

eller på styrekontoret i mer eller mindre konstruktive samta-

gjennom media kurs, og styrket kontakt med journalister. Fo-

Prosjekt 8:

Toppaktuelle forelesninger

ler med forskjellige mennesker.

kus har også vært satt på næringslivet, noe som vi håper vil

Prosjekt 9:

Kurstilbudet på 2. avdeling

resuftere i en serie med forelesninger fra norske toppledere.

Prosjekt 10: Åpningstid lesesal

Jeg hadde aldri trodd at så mye tid kunne brukes i ren kommunik~on.

jeg hadde vel heller ikke trodd at stud.NHH var

så pratesyk, hadde så mange synspunkter på verden omkring

Vi har også forsøkt å etablere et forhold til Bergens studentene gjennom et par samlinger, samt at vi har arrangert en konferanse for nordiske studentforenings styrer.

seg- og egentlig et stort ønske om å bruke seg selv. Det har

Profilering og representasjon er også mine oppgaver.

vært en spennende periode så langt:ieg håper det siste semes-

NHHS har derfor vært tilstede i Finland og Barcelona, samt

Prosjekt 11: Diverse

N

år det gjelder ovenstående prosjekter, er det kun en ting å si: Ting tar tidl Dette gjelder spesielt for min funk-

sjon i styret, da de fleste aktuelle saker må "gjennom syste-

teret blir like spennende, og at et semester uten UKEN gir

på samlinger ved andre norske høyskoler. Sist men ikke minst

met". For tiden er ingen av prosjektene avsluttet. Når det gjel-

dere mulighet til å prøve ut alt det dere ønsker. NHHS er vår

ligger ansvaret for bruk av logo og NHHS effekter under meg.

der prosjekt l og 2, vil det bli tatt en beslutning ved utgangen

egen organisasjon, vi kan vel gjøre akkurat hva vi vil med den

av inneværende semester. Resten av prosjektene tar kun som-

(har jeg sagt dette før mon tro?).

I tiden fremover vil jeg forsøke å få til større koordinasjon

Knut Arild Hareide

tatt avkastning på de sistnevnte prosjektene vurderes som

neste semester skal vi i gang med et større profllerings-pro-

meget god, idet kursene forventes å stige utover høsten. Når

gram av NHHS. Dette rettet mot både media og næringsliv, hvor målet vil være større fokus på NHHS og det rike miljø

~on

det gjelder prosjekt l og 2, er graden av imperfekt informai markedet for stor til å kunne spå utfallet.

som finnes her.

Studentpolitislc ansvarlig

M

merferie og resultatene vil først komme neste semester. An-

mellom underutvalg med sammenfallende arbeidsområder. Til

Jeg må presisere at ingen av ovenstående prosjekter er noe enmannsforetagende. Min oppgave som fagpolitisk ansvarlig

en studentpolitiske aktiviteten de fire første måne

Hildegwm Naas

er å koordinere det fagpolitiske arbeidet i studentforeningen

dene av 1994 har vært preget av etterdønningene etter

ØlconomiansvtJrlig NHHS

og være en pådriver i denne sammenheng_ Jeg vil derfor få

opprøret i høst. Mens man i høst inntok gatene har våren blitt undervisnings og forskningskomiteen utformet studentene i

D

Bergen et skriv til komitemedlemmene der vi la frem våre tan-

tet.

brukt til å få konkrete resvItater. Etter anmodning fra Kirke,

benytte anledningen til å talle Anita og resten av Fagutvalgse første 4 månedene av min tid som økonomiansvarlig

. har vært preget av store arbeidsmengder og høy aktivi-

gjengen for bra innsats og godt samarbeid. Kursen på Fagutvalget er stigende, og investorer med preferanse for høy profitt uten for stor risiko, bør vite å handle raskt.

ker om studiefinansieringen - høyere stipendandel ble priori-

Av "nye ting" har det vært spesielt utfordrende å opprette

tert. En av sakene der vi måtte "lobbe" aktivt overfor stortings-

regnskapsavdelingen og foreta momsregistreringen .

politikerne var å unngå omgjøring av stipend til lån ved faglig

Regnskapsavdelingen har nå 4 medlemmer (inkludert

forsinkelse. Her vant vi frem med våre synspunkter under be-

regnskapsansvarlig) som står for kontinuerlig punching av bi-

handlingen av stortingsmeldingen om studentvelferd.

lagene til majoriteten av underutvalgene i studentforeningen.

Den nye universitets- og høyskoleloven ble sendt ut på ny

I forbindelse med omleggingen har vi også foretatt store for-

høringsrunde i februar. Her var det først og fremst to ting vi

andringer i økonomi-instruksene, samt opprettet "Rutiner for

line Melhus

fra NHH kjempet for; mulighetene for ekstern representasjon

regnskapsarbeid i NHHS" .

Internansvarlig NHHS

i styrene og NHHs status som vitenskapelig høyskole . NHHS

Sammen med resten av Sisyfos har jeg prøvd å få i gang en

fikk både NSU-Bergen og NSU-sentralt til å støtte oss i deres

diskusjon omkring pengebruken i NHHS (jfr. FM). Selv om

høringsuttalelser når det gjaldt vår status som vitenskapelig

vi pr. 31.12.94 hadde 5.2 millioner i egenkapital, er det en

S

høyskole, også Hernes støttet oss i dette til slutt. Ekstern styrere-

myte at dette også e r disponible likvider. (som pr. 23.03.94

aktiviteter å gjøre. Sånn som strukturen i NHHS er, har jeg

presentasjonsaken tapte vi i studentparlamentet i Bergen, men

utgjorde ca. kr. 750.000,-)

ikke så mye direkte kontroll over programmet i de forskjellige

Av faste oppgaver veier budsjettering, investering og det

det endelige resultatet ser ut til å gå vår vei.

om internansvarlig i NHHS har jeg ansvaret for alle un

derutvalg som har med sport og fester og andre interne

underutvalgene. Dvs. at underutvalgene bestemmer hva de gjør

Overfor SiB har det vært et rolig år. Vi har konsentrert ak-

daglige ansvaret for økonomien tungt. Når det gjelder bud-

innenfor de rammene som instruksen gir. Min rolle dette se-

tiviteten overfor bolig- og kantinedriften i SiB. Gjennom dis-

sjett, harjeg i tillegg til å utarbeide styrets budsjett, samordnet

mesteret har vært å vite hva som skjer og å hjelpe underutvalg-

poneringen av årets overskudd gis det nå muligheten for cate-

alle underutvalgenes budsjetter til et felles budsjett for NHHS.

ene.Jeg har hjulpet underutvalgene med koordinering demi-

ring-avdelingen til å legge om kantinedriften. Målet er et til-

Investeringer refererer til kjøp av utstyr over kr. 3000,-.

mellom, ogjeg prater jevnlig med teknisk avdeling NHH når

bud mer i tråd med studentenes økonomi.

Sammen med budsjettene ble investeringsforslagene behand-

det er ting underutvalgene trenger hjelp til eller når det er

let og vedtatt/avslått i 0konomikomiteen, hvor jeg sitter som

noe teknisk avdeling ille er fornøgd med.

En ny sak denne våren har vært

"stor~mskipnad".

Det er

et forslag fra departementet om å få alle høyskolene i Bergen

leder.

under en samskipnad. Her har NHHS holdning vært at ingen

ansvarlig i NHHS sine underutvalg.)

høyskoler skal tvinges inn i en

stor~skipnad.

(0konomikomiteen består av leder og økonomi-

I tillegg har jeg brukt en del tid på fordeling av driftsstøtte

Nå har jeg fått en del erfaring og skal bruke de rolige ukene fremover til å planlegge hvordan jeg skal løse en del av mine

Studentundersøkelsen har i april blitt sendt ut til 280 stu-

fra NHHS til interessegruppene, kontakt med FfNHHiB (For-

oppgaver bedre, dajeg til nå har brukt en del unødvendig tid

denter ved NHH. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge

eningen for NHH i Bergen) med tanke på søknader om øk()o

på ting som ilde burde være mine oppgaver_Jeg har allerede

hvilke behov, oppfatninger og ønsker studentene har. Resul-

nomisk støtte til aktiviteter og investeringer, inkasso og kon-

begynt å

tatene vil være klar til høsten.

takt med Sparebanken Vest.

deres planer, og gleder meg til en høst full av aktiviteter.

ta

kontakt med noen av de nye tillitsvalgte for å høre

Sensuren har fa t STYRET I

NHHS

isyfos

SPILLER EN MEGET VIKTIG ROLLE I ARBEIDET FOR Å

til gjengjeld har vanskeligheter for å enes om en felles strategi. Under valgkampen varslet de nemlig at de skulle forenes om en slik strategi. Da denne enn u ikke er utarbeidet, ser det ut som om interne stridigheter kan være et problem.

FREMME STUDENTENES INTERESSER. BADE INTERNT OG EKSTERNT SKAL DET PROFILERE STUDENTFORENINGEN, HVILKET UNDERSTREKER VIKTIGHETEN AV DET ARBEIDET STYREMEDLEMMENE UTFØRER.

Av

DEN GRUNN ER DET PÅ SIN PLASS MED EN UAVHENGIG EVALUERING AV GoD PROFILERING

STYRETS INNSATS. RYM RUGEN

l

Da det nuværende styret i NHHS ble valgt i fjor høst, var mange skeptiske til de valgte. Dette skyldtes trolig at mange av kandidatene var forholdsvis ukjente i miljøet, og at de ikke var en sammensveiset gjeng som så ofte er tilfellet når studenter stiller til valg. Derfor er det gledelig å notere at mye av skepsisen var ubegrunnet.

Som sagt stilte mange seg tvilende til det nye styret fordi det består av folk fra forskjellige deler av NHHmiljøet. Dette kan imidlertid ha både positive og negative sider. Siden medlemmene har forskjellig bakgrunn, har de en større mulighet til å favne over hele studentmiljøet. På den annen side tyder ett og annet på at de

TIL

9.

I

KARAKTERSKALAEN ER DEN VANLIGE FRA

MANGFOLD?

Mye tyder på at Sisyfos (aven eller annen grunn har styret valgt dette navnet for å beskrive det de holder på med) har maktet å få gjort mer enn det forrige styret som i større eller mindre grad var et slags "administrasjonsstyre". De har vært flinke til å profilere seg på en positiv måte, noe Victor-saken skulle illustrere.

Her greide de å engasjere flere hundre NHH-studenter. Dette kan ikke betrakt~~om annet enn et underverk med tanke på den labre interessen for studentpolitikk blant studentene. De som går litt rundt i gangene på skolen, vil også merke at Sisyfos er synlige og lett tilgjengelige. Dette må spille positivt inn når dommen over styret skal felles:

Jørgen Christiansen

Hildegunn Naas

Annelin Aas Henriksen

ledeT

;/umomiansvaTlig

fagpolitisk ansvaTlig

Da Jørgen stilte til valg, var mange kritiske. Han hadde - og mange vil si fortsatt har - en uheldig lederstil. Folkelighet synes ikke å være hans sterkeste side, noe som trolig skyldes hans bakgrunn som befal i forsvaret. Derfor var han faktisk den i styret som fikk færrest stemmer ved valg av kjernestyret.

I eftertid har det imidlertid vist seg atJørgen er et av styrets sterkeste kort. Selv om mange fremdeles oppfatter ham som arrogant ogjEG-fokusert, er det flere faktorer som trekker helhetsinntrykket opp. Han har vist en upåklagelig vilje til nytenkning og forandring. Blant annet er han kritisk til måten UKEN og Symposiet drives på med tanke på at det synes å være et mål å gjøre disse arrangementene bedre og bedre. Når dette går på bekostning av de engasjertes kreativitet og trang til å skape noe nytt, mener han det er på tide å stoppe litt opp.

Jørgen har dessuten vært flink til å etablere kontakt med næringslivet. Ett av målene hans er å få næringslivet til å se nytten av den erfaring man får som aktiv i studentforeningen. Han er også en person som liker harde konfrontasjoner. I et instituttrådsmøte ble han rett og slett forbannet, reiste seg og s1gelte ut faglig stab.

Om dette er den rette måten å oppnå velvilje i høyblokken på er uvisst, men det er derimot helt sikkert at en av professorene fikk nok og gikk fra møtet.

Line Melhus internanvarlig

Selv om Line er ansvarlig for den interne aktiviteten i studentforeningen, er det mange som sier de ikke har noen kontakt med henne. Dette virker litt rart når man tenker på hvilket verv hun innehar.

Vi som har kontor i kontorlandskapet, har i lengre tid vært plaget av dårlige arbeidsforhold som skyldes skitne og søplete arbeidsplasser. Derfor har Line påtatt seg oppgaven å få ryddet opp i kontorlandskapet, noe som har ført til langt bedre arbeidsforhold. Dette er prisverdig arbeide.

Hildegunn var ganske uerfaren da hun tiltrådte vervet som økonomiansvarlig. Derfor har hun ofte måttet ha hjelp av Torstein Berntsen, som var økonomiansvarlig i det forrige styret, når hun har opptrådt på foreningsmøtene. Dette trekker selvsagt ned selv om innsatsen hennes forøvrig er upåklagelig.

Som økonomiansvarlig har hun grunn til å ha kalde føtter. Dette skyldes UKENS dårlige resultat hvor det var et negativt avvik på over 50 %. Når det utover dette var store vanskeligheter forbundet med å få valgt et nytt styre i NHHS' største melkeku, SBT, er sannsynligheten høy for at hun har hatt et par søvnløse netter. O m det er riktig å legge dette til grunn for vurderingen av Hildegunns innsats, kan diskuteres. Man kan med god grunn innvende at hun ikke har noen innflydelse over og noe å gjøre med UKENs resultat og NHHS' største melkekus fremtid. Allikevel legger dette en liten demper på totalinntrykket av henne.

Erlend Lappegard ekstemansvarlig

Erlend er lett synlig i studentmiljøet og ser ut til å ha meget god kontakt med studentene. På grunn av hans engasjement i blant annet Svæve ru , var det imidlertid enkelte som hevdet at han var for useriøs tiloppgaven som eksternansvarlig i kjernestyret. Disse skeptiske røstene har imidlertid forstummet eftersom Erlend har vist seg å være en av de mest kreative i Sisyfos.

For eksempel har han jobbet for å få liv i informasjonsutvalget som skal spre informasjon om NHH til blant andre tidligere studenter. Han står også på for å få opprettet en database som skal hjelpe underutvalgene med å samordne registrene over p0tensielle og nuværende økonomiske samarbeidspartnere. Det har i tillegg vært gjort et forsøk på å opprette en egen sponsorgruppe, men i og med at ingen har hørt mer om dette prosjektet, må man anse det som dødt.

Mye av det arbeidet Erlend holder på med, er usikkert og vil i beste fall vise resultater først senere. Derfor legges det først og fremst vekt på hans innsats og kreativitet ved karaktergivingen.

Annelin var i begynnelsen preget av at hun var uerfaren fordi hun ikke hadde noen relevant bakgrunn. Dette har imidlertid endret seg eftersom hun harjobbet hardt for å få gjennom sine saker. Blant annet var hun en av personene bak underskriftskampanjen mot fjerningen av august-eksamen, og hun har også arbeidet for heving av undervisningskvaliteten. I den forbindelse kan det opplyses om at innstillingen fra Evalueringskomiteen, som hun siuer i, er klar den Il. mai.

Tidligere har studentene møtt sterk motbør i diskusjoner med høyblokken angående forbedring av studiekvaliteten. Dette er nu iferd å endre seg. Om man skal tilskrive Annelin all æren for dette vil være å gå for langt, men at hun har vært sterkt medvirkende til holdningsendringen i faglig stab, er hevet over tvil.

Knut Arild Hareide studentpolitisk ansvaTlig

Knut Arild er styrets gudbenådede folketaler fra Bømlo og en av dem som har hatt mye å si for Sisyfos' gode profilering. De som har sett Knut Arild i aksjon, har sett at han uten vanskeligheter kunne gå rett inn i storpolitikken eller i showbusiness. Derfor har han en egen evne til å få folk engasjert, noe som kom til uttrykk da 600 studenter møtte opp for å få Victor Norman til å bli på NHH. Selv om Victor har bestemt seg for at han ikke drar tilbake til Bergen, var allikevel studentenes engasjement i denne saken en viktig seier for styret.

I og med at det er liten interesse for studentpolitikk på NHH og i Norge forøvrig, er det ingen enkel oppgave Knut Arild har som studentpolitisk ansvarlig. Oppgaven hans i NSU er praktisk talt umulig fordi NHH har ingenting å si samtidig som NSU er et supperåd.

S

om man ser ligger karakterene jevnt rundt 5, noe som vil tilsi en laudabel totalkarakter for styret. Det gledelige er at styrets frontfigur, Jørgen Christiansen, gjør det såpass bra. I og med at folk har en tendens til å vurdere en gruppe ut i fra det som frontfiguren gjør, er det viktig at man har en god leder.

~'."',- .; .~,."

.. "

,.t

HVORDAN ØNSKER VI AT FORDELINGEN AV SKATTEBYRDE MELLOM NÅLEVENDE OG UFØDTE GENERASJONER SKAL BLI? BEREGNINGER AV GENERASJONSREGNSKAP FOR SKATTER, AVGIFTER OG TRYGDER I NORGE '-

GIR SIGNALER oM AT DEN BLIR SVÆRT SKJEV HVIS IKKE DAGENS GENERASJONER BETALER MER-FOR DEN --.

OFFENTLIGE SEKTOREN ENN DET LIGGER I DAGENS SKATTE- OG TRYGDEPOLITIKK.

er naturlig nok at vi bør tilstrebe en bærekraftig utvikling, og ikke dytte regningen for dagens kjempefest på fremtidige generasjoner. Sagt på en annen måte: Velge et forbruksnivå som kan opprettholdes i en uendelig fremtid.

Hovedspørsmålet er: Hvem skal betale pensjonene til etterkrigsgenerasjonen? Skal dagens

pay-as-you~o-sys­

tem bestå, eller bør man gå over til et fondsopplegg, f. eks gjennom offentlig sparing i et folketrygdfond.

Steigum er ærlig og sier enn på sikt må avvikle dagens ordning. Problemene er imidlertid mange; ingen politiker tør gå inn for noe sånt; vedkommede vil i tilfelle fremstå som en eldreran er. Samtidig er det mulig at

Bilde fra paneldebatten pd s;ndag.

D

noen kohorter (årganger) komme i en slags klemmeposisjon mellom ny og gammel ordning. Dette gjelder oss som ikke har begynt å betale særlig mye til folke-

ette var temaet for Lørdagsuniversitetet 7. mai.

sere har fullstendig kontroll over, går vi ikke nærmere

Programmet var en del aven ungdoms

inn på Normans foredrag. Vi konstaterer at Norman ikke

konferanse med deltagere fra landsdekkende

har mistet taket på sitt publikum, og morsomme digre--

trygden ennå. Et annet sentralt punkt e r hva en skal gjøre med den stadig økende arbeidsledigheten. Vi risi-

ungdomsorgansisasjoner og journalisthøyskolen. I til-

sjoner, særlig fra Tusenmeterskogen, bidro til å gjøre

kerer å få en generasjon av outsidere, som aldri kom-

legg deltok bidragsydere fra videregående skoler til en

stoffet tigjengelig for de fleste. Som et artig poeng kan

mer seg inn ipå arbeidsmarkedet.

konkurranse i tilknytning til konferansen. Blant tilhø-

det nevnes at påfallende mange av de fremmøtte NHH-

rerne kunne en skimte et par stud. NHH som øynet mu-

ere forlot salen etter dette foredraget. Har vi her å gjøre

For en siv. øk- student bød det på få problemer å følge

ligheten til å presentert noen samfunnsøkonomiske gull-

med ekte Victor.fans, eller var det bare nødtørftig mi-

med i denne sekvensen, men en kan se for seg at leg-

korn; foredragsholdere var ingen ringere enn: -kult-

kro-repetisjon

d~ kom

for?

menneskene, som nok var i flertall, til tider hadde problemer i de mest tekniske sekvensene. Men uansett: All

figuren Victor Norman, -professor Erling Steigum som la frem genarasjonsregnskapet som prosjekt, og for å få

GENERASJONSREGNSKAPET

mulig honnør til professorene Victor Norman og Er-

et alternativt syn på det hele skulle rabulisten Arild

Professor Erling Steigum fremlegning av generasjons-

ling Steigum som tar seg tid til å stille opp på en konfe-

Haaland avslutte.

regnskapet. Han ville innledningsvis presisere at resul-

ranse av denne typen med utelukkende ungdom som

tatene ikke måtte tolkes for bokstavlig. Bl.a knytter det

deltagere. I følge arrangementansvarlig Tom Kleppe-

VICTOR-FANS

seg problemer til å måle endel størrelser. Som f. eks

stø ved NHHK er det unikt at kapasiteter som vi her

Først ut var for NHH sterkt savnede Victor Norman. Han

tross alt snakker om, ønsker å delta i panel av denne

skulle gi deltagerne elementær innføring i endel sam-

verdien av et rent miljø. Da brummet det kraftig fra første benk, hvor Arild Haaland befant seg. Haaland fikk

funnsøkonomiske begreper som kom til å bli brukt se-

imidlertid ordet senere for å forklare hva han mente

De t handler om vår egen og, ikke minst, våre barns frem-

nere. Siden dette er kunnskaper vi forventer Bulles le-

om disse spønimålene. Essensen i generasjonsregnskapet

tid

Sitater

-In the long run we are all dead. Steigum siterer

typen. I det hele tatt er initiativet viktig og nødvendig.

Dette er generasjonsregnskapet

Keynes.

- Jeg hadde to oldefedre som var steinrike , den ene

- Det er for mange bønder i Norge. Jeg tør si det, jeg

Generasjonsregnskapet ble utarbeidet i USA i

gikk konk, mens den andre ette rlot seg en betydelig formue. To generasjoner etterpå var det like mye

skal ikke bli valgt. Steigum om næringsoverføringer.

1991, og den noske versjonen ble lagt frem høsten

igjen etter begge to. Norman om sine gener.

- Pensjonistpartiet er en gjeng stupide individer som snakker om en verden som ikke eksisterer. Haaland

1993. Formålet er å anslå den byrde i form av

- Det er mulig jeg er pessimistisk, men lite i forhold til Skånland. Han hadde som jobb å være det. Når

om sine jevnaldrede.

han f. eks uttalte: Nå kan jeg ikke se noen umiddel-

- Arbeidsledige er mennesker som ligger og svØmmer ute Nordsjøen, mens v i, de vellykkede, står inne

bar fare, så var det klart at nå gikk det så det suste med Norge. Steigum om seg selv i forhold til andre pessimister.

nåverdi av nettoskatter (skatter minus inntektsoverføringer fra det offentlige) som dagens skatte- og trygderegler påfører nålevende og

på kaien her i Bergen og vinker til dem. Haaland om evnen til å leve seg inn i de arbeidslediges situasjon.

XXII

ufødte generasjoner. Regnskapet kan dermed bli et redskap f or å analysere virkningene av finanspolitiske omlegginger på byrdefordelingen mellom generasjonene.

Iige Bobkins .skutt av leiemordere, ogD~,ebj~

FILM

~er

inn i

hans rolle.

Ved ~~ senere middag hos presidenten møter han Shaion (Pnscilla Presley, kona ,til Elvis), som gjenkjenner ham. Skandalen er et faktum. Drebin styrt~r opp på taket for å ,ta sitt liv. Men en skrikenQe menneskemengde, og Priscilla (Sharen Stone) med en sylskarp ishakke, i hælene kaster han seg utfor toppen av det hvite hus. Uheldigvis lander han på en kjempebløtekake

~t.wuw !JWa b gi tiød nwring.

.Mallwml Jud W ~ tiuet

I en mørk bakgate blir en ung skolepike jaget aven

og overlever.. Dessverre tror presidentens sikkerhets-

gruppe menn med pistoler og rottweilere. Rett før hun

styrker at han er en iransk fallskjermterrorist og skyter

blir innhentet, og revet i filler av de illsinte kjøterne,

han. ITrebin har heldigvis skuddsikker vest, så han dør

dukker Offiser Drebin opp. Dessverre detter han ned i

ikke.

et kumlokk, ogjenta blir spist levende mens hun hyler av smerte.

Drebin får imidlertid igjen hukommelsen sin i fallet, men det er for sent. I det han skjønner hva som har

I fallet slår Drebin seg og glemmer hvem han er. Når

skjedd står Priscilla (Sharon Stone) over ham med

~&wtw

han endelig kommer seg ut av New Yorks kloakksystem,

ishakken hevet. Drebin dør en grusomt lang og pine-

!JWa Jud t.eNntpn, /4u til ~ ~ Aua Mm R 6e6l f.M trWJ

tror han at han er den styrtrike senator Bobkins. På

full død,

merkelig vis kommer han seg Backstage på valgshowet

Må ses!

til den egentlige senator Bobkins (Sean Connery), som han forøvrig ligner på. I samme øyeblikk blir den egent-

~R

,

Merete ogJonas

aI.IK- 4å. 6lill.e

!JWa 6flØJI. de øm ØIJ Aua Jud W .wau

!Jluo4 ruu. W ~ruu.du 'ZI••• w/.w .,~

Ik iÆh tiod nupt kJ.u .

6ånA W fuuIde tJuuJd eld 6AIdLe Ili

!JWa Jud Fl wu. f.M ei. {.iIuw- ut .1luan !JWa ~ .f.M-94

i

ITrenger du fotoutstyr?

Gå til

store fugler som lever ved sjøen. Så blir en skjeggete

Ur og Foto A.S

FILM Pelikanrapporten

"ygaten 9 Tlf. 55 31 6215

dommer i rullestol skutt.

Så vil Julia Uulia Roberts alias Darby Shaw alias Pn!-

tty Woman) løse mordene. Det klarer hun selvfølgelig

konsertpaleet Regi: Paul Erik Pakula

for hun er jo søt og grei. Da blir presidenten sur, og

Med: Julia Roberts, Denzel Washington og

mange mennesker vi ikke skjønner hvem erjager henne

Sean Connery

og hjelper henne. Vanskelige navn har de også.

:

Til slutt får Julia en drink på en sandstrand og hun overlever. Det var en fin film, men hvem som var helt Pelikanrapporten begynner med masse svære fugler

og skurk er et stort ???

som flyr i halvmørke. Når det blir lyst ser vi at de har store nebb også - det er nemlig pelikaner. Pelikaner er

XXIII

Jonas og Merete

•

am enl arce ona 9-16

DEN INTERNASJONALE UKEN I BARCELONA GIKK AV STABELEN

APRIL OG NI-IHSs REPRESENTANTER VAR I-IILDEGUNN NAAS OG KNUT ARILD HAREIDE. DE FLESTE ØKONOMISKE HØYSKOLENE I EUROPA ARRANGERER ÅRLIG SIN INTERNASJONALE UKE HVORAV BARCELONA ER EN AV DE BEST BESØKTE MED

15

PROGRAMMET VARIERER FRA LAND TIL LAND.

DELTAKENDE SKOLER.

I

BARCELONA VAR DET

EN BLANDING AV KONFERANSER, BEDRIFTSBESØK, SKOLEBESØK, MUSEUMSBESØK, SIGHTSEEING OG KVELDENE BLE BRUKT TIL SOSIALT SAMVÆR. EN AV VÅRE ERFARINGER VAR AT DET GIR GODE MULIGHE ...

TER TIL Å UTVEKSLE ERFARINGER OG IDEER MELLOM DE FORSKJEL,LIGE STUDENTFORENINGENE. terte oss med på Fotballkamp på "Nou Camp".

Sammen med over 100 000 så vi Barcelona vinne 3-1 over Valencia.

Før vi dro hadde' vi fått i oppgave fra ,CEMS-komiteen å vekke interesse for en CEMS-konferanse Sisyfos, Styret NHHS, har gjennomført instruks-

ved ESADE i 1995. Vi hadde møter med lederen

endringer på FM som gjør det enklere for studen-

for

studentfor~nin~en

samt andre interesserte

ter utenfor styret å reise ut og representere NHHS.

studenter. Initiativtakeren og lederen fot GEMS

Styret i NHHS har nå muligheten til å dekke 75%

fta' 1988-92, nå direktør ved

ESADE, Luis P.uges,

av kostnadene. Midlene NHHS vil ha til disposi-

inviterte oss på møte for at vi skulle informere

sjon for dette fastsettes av Økonomikomiteen til

om hVOFdan vi har lagt opp arbeidet rundt ~EMS-

høsten.

konferansen. Luis Puges har et hj~rle som banker ekstra for CEMS og det var ikke vanskelig å få -

Som deltakere ble vi innkvartert hos studenter ved

hans

ESADE. Knut Arild hadde ikke noe imot å bo hos

sen.

~erte

-

..

også til å banke for CEMS-konferan-

fire søte spanske jenter. Det gjorde at han også fikk god trening i den spanske hilsemåten (et kyss

En internasjonal uke gir muligheter til å komme

på hvert kinn), noe han hadde problemer med i

i kontakt med personer frd hele Europa. På denne

begynnelsen. Vår økonomiansvarlig er nesten like

konferansen var det også deltagere fra Øst-Eu-

glad i Oskar som hun er i sjokolade, men heldig-

ropa. Helt sikkert er det at vi gjennom å delta på

vis blir ikke sjokoladebespisningen belastet NHHS.

slike arrangement får utvekslet erfaringer frd

Ellers gjorde Hildegunn et svært godt inntrykk på

mange forskjellige studentforeninger og ikke

de spanske menn, ja ofte for godt syntes Knut

minst mange nye ideer til hva vi kan gjøre. Nå er

Arild . (NB-Mopedtur!)

også instruksene endret slik at mulighetene for deg til å kunne reise er blitt bedre. God tur!

På en av konferansedagene presenterte vi NHH

Hildegunn Naas og Knut Arild H;ireide

og studentforeningen. De mange deltakerne var imponert over NHHSs bredde og kreativitet. Sør for Skandinavia er a ktiviteten blant studentene konsentrert rundt internasjonal komite. Det var lagt opp til to bedriftsbesøk, Volkswagens SEAT fabrikk utenfor Barcelona og Freixenet, en spansk

oss en kveld med ut for å spise "Tapas".

Champagneprodusent i fremgang.

Det er et stort utvalg oppskjærte spanske

Kveldene var ikke så harde som dagene. På program-

Sterkt i minne står også besøket på Stu-

retter s'om spises med tannpirkere. met stod sosialisering og spansk kultur. Vi hadde et in-

dio 54, et fire etasjers diskotek med laser-

ternasjonalt måltid og vårt bidrag; smørbrød med laks

show, dansegulv på 200m2 og TV på de

og eggerøre ble en suksess. Skolens ledelse inviterte også

enkelte toalettene! Lørdag er den store

alle deltakerne til en formell middag på ESADE hvor

fotballdagen i Spania, og studentlederen

menyen besto av nasjonale delikatesser. Våre verter tok

ved ESADE og en kamerat av han invi-

XXIV

----------

PTlMUM

Fre13

Starter i aulaen k1.0S.00

Næringslivssymposiet utlyser følgende stillinger: -Mediaassisten t

Møttil fo tografering kl. 19,00.

For den nette sum av kr 105.- får du laaangang,drikke

-Layoutmedarbeider

Etterpå oppdrag for siv. øk. m iddag.

og kaffe. Buss til byen er også inkludert.

-Medarbeidere Project Scandinavia

Hvis det skulle bli billetter igjen fra mandagens salg vil

Velkommen til våre nye medarbeidere:

Lør 14 disse bli solgt hos studentse kretær Randi.

Jentene møter på Børs Cafe kl. 16.44

Programass. Knut Ivar Solnes, Seminarmedarbeider Vidar Knutsen, Workshopmedarbeider Haakon Solheim , Arrangementsass. Hilde Huse, økonomiass.

Hurra fra 17.maikomite 1994.

Gunstein Hadland, Markedsass. Peter Raadal, Salgsle-

I

der Skandinavia Richard Brande, DatabaseansvarligGeir

(unSf. n sus ,:(o mmu nikas/on A S er et

rddglvin ~s.ri rma

Vikane, Prolijekt-koordinator PS Torbjørn Haugen,

=.' Js t.2Y ,} tfe n d l ~ :o rvaitnin ~, i'':' lm ilige ;1 r ~a n i5aslO ~ e r '"1 xnn <ss"iivet : j 170 rsmal <nyttet ~i-l ;:,oltcyut7..'I klz l1 ";

Organisasjonsekretær Mari Furu

:nter'1 ( l(~ ·';':s ler n ·,:o mm u nz kas/m1 .

HUSK FADDERAFfEN!

.,om ''\

;'<

STIPEND

u.rdag 27. august La ikke mulighete n til å få -en knallstart på det nye semesteret gå fra dere.

Samle troppene og lag et fadde rvorspiel sQm kan gå inn

I

NTERN

:(onSl'n sus i(om mU m KJ";l(>n ;,ar opprcttvt

TV?

-io m s kai bid ra til ukt kun nskap

VIl du bli med å starte en audiovisuell studentavis på NHH?

i historien! Øl til innkjøpspris i Klubben kan utrekvireres på forhånd.

ror !ntl' rnl'

meilom- " 'l novc9 fagsniva.

'

-fast "nyhetssending" hver 14. dag i Aud. max.

-halvprofesjonelt videoutStyr.

rammebetingelser.

-det trenges ingen forkunnskaper! Kurs i

:<o m m umkasJOn AS innen t JU l i : "994. TiiJd inq '.";: '· ", ;L' i september ' 994. _ . . , Søknaden sk.J 1omtatte en plan ror ar X IGet <om

Sø knaden sendes til Stiocndstvrc[ c ,l o

.. Bli med på et pionerprosjekt! Vi trenger både journa·lister og teknikere. Interessert? Legg lapp med navn og tlf. nr. merket "Videogruppen" i posthylla til Uken innen

l.kullistenes naivitet lenge leve!

ar;:;; ~t ! o('n .:

Te ma fo r tiidciin g av stipen d i : ~Q-t ~ ~0 i ' roku :-(' r(' ko mmunikaslonsPTOsesscr i foretak, ;J ti('ntli g ·~; 'rksor.: : l 't dIe r frl \'11li~c o rga nisaSjoner rette t m o t i ?i\'~ r K e . .'~nl'

fjernsynsjournalistikk vil bli holdt.

Faddere kommer seMølgelig GRATIS inn.

L't

o~ ~ o rstaejse

ag ek.s,t erne kommun ikaslOnspro;L.,so;:,cr ) I. ) g meilom ul iYL' o rgamsa s1o ner i sa mfunnet. StlPenOet nr :,a kr .::5 \)0(1," D ~ ';O n søk e s av .p ersoner som tar ~øvC're '. . ,~da n mn g ? a

fredag 20. mai. Kontaktpeison -er Frode Stangeland.

Bli med på Symposiets student-

K0 n sen~\..; ~

:,eskrjver 'Ciet fa ~iic;e ml.ilc~. hvord~n m Id!ene er tC!nkt

;'rukt, inklud ert tiasolan to r arbeIdet. Søkere m-a -rcde.! jøre to r l."!gcn u[dan~i n g, organisasjons- {)g yrkesCr farin~ .

Be om søk.nadssk~ma. . , Søknadene v il bli vurdert av Stioendstvrct som bestd r av : Generalsekretær Sven Moilekleiv. :--Jorg.c s Røde Kors • informasionsslef Borgniid Eldøen , Amoco Norwav Oil Company ~ ForSker Jon Hippe, FAFO· POl itisk d o !;.,\,cr Sis urd Sancivi n, Kulturdepartementet· L nt\'crsltct sstlpend iat Tore Slaatta, lJniversitetet 1 Oslo · Rådgiver Nina Solberg, Ko nsensus Kommunikasion .-' S Resultatet av arbeIdet publiseres etter nærmere avtale med Stipendstvrct.

Konsensus Kommunikasion AS Pilestredet 17.0164 Oslo

konferanse Project Scandinavia NÆRINGSLIVSSYMPOSIETS INTERNASJONALE ALIB I - PROJECT EUROPE - ER NEDLAGT.

NYSKAPNINGEN PROJECI" SCANDINAVIA

ER DEN NYE OG FORHÅPENTLIGVIS BEDRE VARIANTEN AV

fliorgc s Halld elshøv s ko lc . I nsti tull fo l' illfol'JIIa sjollsb e halldlin~ I\lerinofl:keivikc lI :! , ;'035 B (' r~e ll -S alldvik t' 1I

STUDENTKONFERANSEN. MEN HVORFOR FORANDRE PÅ NOE SOM BEGYNNER Å BLI INNARBEIDET I MARKEDET? Etter UKEN er Næringslivssymposiet det tyngste arrangementet i NHHS regi. Symposiet finner sted annethvert år, neste gang i mars 1995. Deltagere er ledere i næringslivet, samt politikere, akademikere og studenter.

Siden 1987 har Project Europe blitt arrangert i forkant av Symposiet. Project Europe er en studentkonferanse som har tatt sikte på å samle studenter fra hele Europa til livlig debatt om europeiske samfunnsrelaterte spørsmål. Minst like livlig er kveldene, hvor de utenlandske studentene blir innført i bergensk kultur og norsk ølkultur.

Næringslivssymposiet 1995 har valgt å satse skandinavisk både på deltager- og programsiden. Med dette håper en å lokke deltagere til Bergen fra både Danmark og Sverige.

Intensjonen er at Symposiet skal fremstå som et helhetlig konsept. Dette innebærer at den skandinaviske orienteringen også må omfatte studentkonferansen. Som en konsekvens av dette vil målgruppen nå bestå av studenter fra Skandinavia, samt studenter fra CEMS-skolene. Programmet vil være relatert til Skandinavia, og dette skal knyttes opp til programmet på selve Symposiet.

Under Symposiet er det vanlig å variere mellom paneldebatter, foredrag i stort auditorium og diskusjon i mindre grupper. I gruppediskusjonene, som kalles workshops,

får studentene mulighet til å diskutere med toppfolk innen politikk og næringsliv. Et problem som har gått igjen i tidligere konferanser, er at studentene har følt at de har hatt lite å bidra med i workshop-arbeid.

Bedanal.l og mikro kan føles litt magert når disku~onspartneren har utallige år fra næringslivet å briefe med. Dette vil Symposiet prøve å ta hensyn til, og her spiller studentkonferansen en sentral rolle. Oppgaven for denne vil være å gi studentene nødvendig kompetanse og forståelse av problemstillingene som skal diskuteres senere.

For å få frem endringene innen fokus og målgruppe, har studentkonferansen skiftet navn. Det nye navnet Project Scandinavia er langt mer dekkende for det arrangementet i dag er ment å skulle være.

Kan du tenke deg å være med å arrangere Project Scandinavia? Stikk innom Symposiekontoret på Merino for mer informasjon!!

Gruppeledere søkes til metodekurs

datab ehandling

I ~l e l o d e kllr " i d a t a h ehandlill;! har ,i Iwh o\' r" r f! rll}lpei ed eI'P SO lli ka ll lInd ervi se terlllin a lf! r ll ppe r j k ll r, ,· !. J"olJlm t' lIt!e h" sl tilh vl' v i d erfor ;'-<1 s tIld enter en f! a sj emen l p å ti meb a si,. Yi oppfo rd rcl· b å d e j cnl er Of! f!1I11 t'r til å søk e .

T i l hø sten sk a l d et Hlld el'v ises i 1'0 1f!('11 dl' pmlH' r inn " I! p:;' ullnl cf!f!C IIl'" da ta b ehandlin g-: ope rativ f'vs tem {\\'ind ow, I. l('b l hl' lt a ll (liin~ on! l'erfec t l. I-cp:nearh (Ex cel ) O;! VAX f\'J\15.

l"·

DII hor ha johbet m ed di sse ap p lika sjolwll(' lid! i(!(, I'e . Ba kf!rnnll til,,·a r cnd e va lf!faf! i dat ab c handlin ~ el' o n ,; keli;: . Ti dli i!pl'{, lInd e l'v i s n i n f!~e ,.fa rin p: er en ford el. Kunn sk a p ~ o n ~ int ('~ n'r i n l! 3 \" ·dat a m as kill en i e n økon omi sk-admilli su' atiy samm pnlt ell ;! vcktl eg-f!es .

FO I' vtt e rlif!e lT info nna sjoll ko nt a kl s tlld_ ." ,, \ nd n'· Skj ellIlIll p ~ lnstitutt 1'01' in[ol' ma sjon s lJ e halllllin~ 14 . ('t~, M (' I'illo I. t IL 5;) 95 94 27 ellel' ('-mail l N F _ASK. Søkna d s- kj em a få, Il" sa mm c sled ,

Søknad s fr is t:

tirs dag 31 . mal

o

aer

XXVI

TH. KITTEL SEN (1857·191 4) Soria Moria Slott/Soria MOtI. Castle (1900): Langt , langt borte så han noe lyse og glitre ....

Far, far away somelhing was shin;ng and twinkling ....

HJELP

Bergen ..........

Jeg er en Økonomistudent på ......kull ved NHH. For tiden er jeg på desperat jakt etter en sommeIjobb. De fleste av vennene mine har allerede sendt ut over 50 søknader, men ingen har fortalt meg om dette før nå. Jeg gjør hva som helst for å få en jobb.

Sel vfølgelig har jeg en solid økonomisk utdannelse med kunnskaper om både micro og macro, men om dere vil kan jeg utføre selv de mest motbydelige arbeidsoppgaver.

Av lønn tar jeg til takke med det som gir meg et eksistensminimum. Det er likevel slik jeg lever nå i mai.

.. ...... .. - .... .... , ... ..... ............ ...... .. .. ... .. .

. - ... .. ....... ........... ........... .

Med ærbødig hilsen

.. ...... ... ... ..... .... ... ......... .... .

700

7

.

................. .

LL mll

BrainBreak IQ-byrå søker nye glupe hoder.

We will be back!

Der Sommer

In Finland

AvSten Kristian Finckenhagen

Av Jon Helge Gunnerud

Ich gleden mich zum Sommeren, da ist der Wetter heiss.

Da mussen ich den Hausen malen mit Malung oder Beiss.

In Bergen iss it unwær, the skys are alweis grey, but wenn the war iss koming, then trævvel I may way.

Ich worden skrechlich Shonbrenden und das ist nicht so gut, und wenn ich wassen in der 'ke dann kutten ich mein Fo<x.

I thinnq r m''Continental'' ænd drinnking that iss neat, so venn I go tu Finland, I bring maj homemade sprit

Wir tinden viele penen Madehen sie gehen in Badedrakt.

Dann konnen wir der kurven sehen im all der arischen Prakt.

I drinnk till I æm dizzy, ænd soon I cænot stand.

The wimmen stinnk of barfbreath; - rmglæd I brought maj hænd.

Utsagn ingen stoler på: "Det viktigste for oss er ikke høyere lønn, men ..."

-Heismontørene

DU SIER AT DEN SOM HAR ET ROTETE SKRIVEBORD MÅ VÆRE ROTETE I HODET. HVA DA MED DE SOM HAR ET TOMT SKRIVEBORD?

Ø~\H~V o\>t>I7N:;S-R ~\ VE.T tR ~RE\-\~~R foR \\'lo~ tJ\{~ \~'V\\I\'V­

\.\~Lrr~T ~I<.Tr: Roct<.El% f=\K«;~R ...

XXVII

"Nå vil det endelig bli ro i partiet."

-Carl I Hagen "Det er viktig å verne om den norske læreboken slik at ikke studentene i frem.~den må . lese alle !ærebøker på engelsk." ;..Den noske forleggerforrening.

I

Ii=======

=========:===================!'IItJ;".,Ul-.I-

o

JAG~~ ~AKl~DD ~vlr MA~~ ~r~~ MOrO~~AG

~.~

,.t;" ~

.

"

HVA ER DET STØR-

TABLOID

før hadde truffet en fagerjente fra Sogn, glemte han hele møtet med a' Gro.

Fra Oslo kommer det daglig mange tonn med den tabloidavisen som får en-

Ifølge Bulles kilder skal Gro ha blitt for, ,b annet.

Om

dette

kelte student,er til li føle seg halv-intel-

programansvarliges forglemmelse eller

DEG I DETTE SEMES-

lektuelle når de går med under arInen.

jent.;' fra Sogn, vites ikke.

Et tidligere staf.kom og FM-styret

KRopp

at det var for ille at årets bankett skulle

ER GODT.

avsluttes da klubben stengte kl 3.00.

nåværende 6.kullist daglig figurerer i spaltene der. Vi trakk alle et lettelsens

Forleden dag kom påtroppende

sukk da vi så at livet i tigerstaden ikke

bullesjef stormene inn i redaksjonen

Tor Jacobsen, 1. kull

har forandret preferansene noe nevne-

med det siste nummeret av storbyavisen

Dajeg vant 2 milLi lotto.·

verdig. Han er fremdeles opptatt av de

Natt & Dag. "Iijæmpestorij",mente han.

viktige ting her i livet: okses;,ed og dame-

Så viste han oss en helside aven halvna-

jur.

ken smuk ung mann iført det vi i militæ-

GRO BLE SUR

ret kallete en bjønnefitte. Han skulle angivelig være student på handelshøy-

Programansvarlig i Symposiet har

Ole Hui, 1. kull Helt klart Lundeteigens opplysende besøk på skolen.

POLITIET.

medlem med Stavanger dialekt synes

Dette eI; forsavidt ikke noe nytt. Det nye nå er at en tidligere fettsugd revysjef og

MÅTTE FLYKTE FRA

skyldes

STE SOM HAR SKJEDD

TERET?

STAFETTLØPERE

skolen. Da skal vi love dere at de kvinneredak~onen

mye å gjøre for tipen. Hans oppgave er

lige medlemmene av

våk-

blant annet å trekke toppfolk innen

net. "Sludder", sa den yngste av dem.

næringsliv og samfunnsliv til student-

Hun trodde ikke på at det gikk en slik

foreningens viktigste arrangement. I den forbindelse hadde han for kort tid siden

nemlig sett at det ikke var !!QS;!! kjekke

drømmeprins på NHH. Hun hadde

avtalt et møte med Gro (altså a' Gro).

gutter på 2.kull, og slettes ingen med en

Det sørgelige for den ivrige program-

slik kropp på hele handelshøyskolen. Så

ansvarlige, er at han hadde et par baller

vi lar konkludere med at bildet må være

for mye i luften. I og med at han dagen

manipulert.

Mannen som hele kvelden hadde jobbet iherdig med å erstatte væsketapet etter løpingen, inviterte like godt alle tilstedeværende på nachspiel. Da BI stilte med 120 personer til banketten, og den omtalte peseprisvinnerens hybel er en smule mindre enn klubben, ble det trangt og hyggelig og stemningen nådde uante høyder. Det gjorde også støynivået, i følge naboene som kom innom for å fortelle dette gjentatte gange r. Dette tok ikke vår stafettløpende mann så alvorlig før uniformerte menn stakk innom og myndig ga beskjed om at festen var avsluttet. Bulle gir denne løpende mann honnør for å fullføre løpet til the bitter end.

Alf Gunnar Randen, Bulliat Mitt virke som virkelighetsformidler i NHH's største sannhetsorgan.

Jon Hjørungnes, ørsta Mitt hopp i stor bakke, Lillehammer -9",1l???

Randi Flesjå,Håpefull "Da jeg lærte å kla tre i stige ..... "

l.!:::========================~===========:'~~~~-~------

-

1

--r===~======================