K7 Bulletin nr 11 - høsten 1994

Norges Handelshøyskole B:~_IOT::::<fT

NI-IH Biblioteket

fi

~

•

O)

I,

do

;U\iI.,)1 /J} .... "' • ..;

BI~UOTEKET

~ Kunsten

på veien?

Jeg er sikker på at en eller annen i din omgangskrets har en "uvane" som du irriterer deg grønn over. I begynnelsen av et hvert vennskap, eller for den saks skyld forhold, vil en slik liOm man vil det eller ikk~ tar det søte ten "uvane" studenterlivet før eller siden slutt. være betydMålet for de fleste ·som går på NHH ningsløs. Med vil jeg anta er å få seg en jobb som tiden til hjelp siviløkonom, utføre den så godt som blir imidlertid overhodet mulig, tjene mye penger og ofte slike små bagateller til store problemer, hvis leve et langt og lykkelig liv.

De faglige forutsetningene for at det skal lykkes man ikke får rensket luften. Jeg kjenner til flere får vi igjennom fire år ved denne skolen og et forhold og vennskap som har gått fløyten nettgitt antall eksamner. En faglig ballast er selvsagt opp på et slikt grunnlag, og det skulle ikke forviktig, men ikke alltid viktigst. Mange av de job- undre meg om du gjør det samme. bene som tilbyes ferdige siviløkonomer medfø- Det er imidlertid ikke lett å hverken gi eller ta rer kontakt med andre mennesker og arbeid i kritikk. Man·er ofte redd for å såre den persotette grupper. Her kommer evnen til å kommu- nen det gjelder, og velger derfor som regel den nisere, samarbeide og ikke minst det å kunne letteste utveien. Den letteste utveien vil alltid oppfatte signaler inn som viktige elementer. Det være å prøve å overse slike bagateller, men kansamme gjelder i situasjoner som ikke er direkte skje er ikke den letteste utveien alltid den beste. relatert til studier eller jobb. Populært kalles dette Jeg tror de aller fleste av oss med jevne melsosial intelligens. lomrom kommer opp i situasjoner, som det er Det blir ikke gitt noen eksamener i emnet sosial vanskelig å forholde seg til. En hjelpende hånd intelligens. Ei heller blir det gitt ut noen lærebø- i en slik situasjon fra en god venn eller kjæker som forteller hva som gir grunnlag for å reste, vil etter min mening kunne hjelpe begge bedømme hvilke normer som bør følges. Kan- parter. skje ikke så rart? Folk er forskjellige, og bør også Det er vanskelig å takle at en person som står deg nær, ikke er like begeistret for alt du gjør. få lov til å være det.

På sikt tror jeg likevel åpenhet om et for mange Det gir imidlertid ikke noe grunnlag for å hevde tabulagt emne, vil styrke fremfor å svekke et at vi ikke har noe å lære av hverandre. Oppegå- forhold. ende mennesker bør etter min mening med jevne mellomrom evalurere sin egen situasjon. Impul- Det er vanskelig å bli kalt en idiot. Blir man imidlertid kalt en idiot på en hyggelig måte, og ser henter man fra det miljøet man omgåes. samtidig får forklart hvorfor man er en idiot, har Evnen dette miljøet har til å kunne gi og ta konman en mulighet til å rette på det. Bare ved å få struktive innspill vil danne basisen i læreprosessen. Innspill i denne sammenhengen vil avdekket hvorfor man blir oppfattet som en idiot, for eksempel kunne være en eksemplarisk opp- har man en sjanse til å unngå å forbli det. førsel i gitte situasjoner, ikke verbal kommuni- Gjør din beste venn, kjæreste og deg selv en kasjon og verbal kritikk. Kritikk er et belastet tjeneste. Vær litt mer ærlig, så vil kanskje andre ord ved NHH, men burde egentlig ikke være være mere ærlige mot deg. Gi en førjulsgave til det. Kanskje ville de ha vært bedre om vi brukte en som fortjener det. uttykket konstruktiv kritikk, men resultatet vil GOD JUL uansett bli det samme. For hvordan kan vi kunne Kjetil Bøhn forandre kurs uten å få noen retningsanvisninger

Il ·k unne

gi og ta kritikk

Kl Bulletin 8.

desember'

994

nr. l

l

ER DU EN AV 'DEM....... .

-som er lei av å være veggpryd på enhver dansetilstelning? .

-som ser misunnelig på alle andre som morer seg på dansegulvet?

-som syntest det kunne være kjekt å lære seg noen dansetrinn?

-som kunne tenke deg å være en del av et dansende studentmiljø?

DA ER BS~SPORTSDANS NOE FOR DEG! Vi har standard og latin-kurs på hele 4 nivåer.

Kursene holdes i Kantinen på studentsenteret.

Nybegynnerkurset: -onsdager kU8 og 20.

-Oppstart onsdag 25. januar.

Videregående(VG} l , 2 og veteranparti: -mandager kl 18.00(VG l}, 19.15(VG2} og 20.30(Veteran} -Oppstart 9 . januar

I tillegg har vi en egen lindy og

Boogi~

Woogiegruppe (den originale swingen) .

Gruppen deles i to nivåer (nybegynnere og viderekomne) .

-Sted: Bergen Handelsgymnasim -torsdager: nybeg .. 18 .00, viderekomne 19.30.

-Oppstart 19. januar Swingkurs (intensivkurs) og gammeldanskurs kommerlll Følg med på oppslag 11.11

JUlE(B)ORD I BmlIOTEKET o I AR SOM IIJOR Vi inviterer til julegløgg og pepperkaker.

Fredag 9. desember fra klokken 10.00.

HVA SKREV DE - DENGANGEN? Vi stiller ut utredninger skrevet av tidligere studenter ved NHH, som siden har markert seg i norsk samfunns- og næringsliv.

VELKOMMEN

fu-s alte

Sis

Nye

bokskap

Hvor ruller lS.desember er Sisyfos-perioden i N1lliS over, da står Hallingkast klar til å ta fatt på de utfordringer som møter Studentforeningen i 1995. Dermed er det bare for Sisyfos å ønske Paul Erik, TroOO, Stine, Tor, Sverre og Mona lykke til! Men før vi ruller vår siste stein ønsker vi ønsker å se litt på året som har gåttNår man ser tilbake er det selvfølgelig lett å glemme de daglige rutiner. Dette er arbeidsoppgaver som må utføres og som derfor går på bekostning av mer lystbetonte oppgaver som nye prosjekter og de langsiktige visjonene. På tross av dette har vi i Sisyfos fått mulighet til å ta opp helt avgjørende saker innenfor våre virksomhetsområder. I et kort tilbakeblikk vil jeg trekke frem følgende: De ansvarlige for fagpolitikken har iverksatt mange nye prosjekter. EUseminar og Statsbudsjettdagen er de konkrete overfor studentene, videre har man vunnet kampen om augusteksamen og fått gjennom aktive tiltak for å forbedre de pedagogiske kvalitetene blant foreleserne. Et ekstra pluss også for Foreleserprisen som ble utdelt på høstballet, og som har fått stor oppmerksomhet og anerkjennelse i det faglige miljøet.

Internt i Studentforeningen har nok igangsettingen av den nye romfordelingsplanenen, etter at Servicebygget er klart, vært den store saken. Dersom studentene vinner frem med de tanker og planer vi har lagt frem vil det føre til en viderutvikling av vårt miljø og gi muligheten til enda flere. En annen sak som det også fra internansvarlig har blitt arbeidet mye med, er vårt forhold til brannvesenet og de strenge branninstruksene vi har for våre lokaler. Det arbeidet som er gjort, ikke minst i høst og under Uken, har vist at vi handler seriøst der det er nødvendig.

På den eksterne siden har Hansa-

og IT-utstyr

avtalen vært vår viktigste arbeidsoppgave dette året. Erlend hadde hovedansvaret for denne avtalen og sammen med Hildegunn forhandlet han frem en avtale vi er meget godt fornøyd med. Det samme kan sies om vår avtale med Sparebanken Vest som også ble reforhandlet i år. Vi har også dette året utviklet et nært og nyttig samarbeid med Studentkåren ved Handels i Stockholm (Nr 1 i Sverige). Det er også igangsatt prosjekter med tanke på profilering av NHHS og her har institutt for Markedsøkonomi også gitt oss en hjelpende hånd. I disse dager håper og tror vi at kollegiet vil si ja til jobbsenteret den 13. desember og at studentene vil vinne frem i denne saken som det er blitt jobbet med i flere år.

Innenfor økonomiansvarlig sitt virksomhetsområde har det vært et hektisk år. NHHS er i dag en bedrift med en omsetning på rundt kr. 11 000 000,-. Bare å videreføre den daglige driften er svært tidkrevende. Innføringen av MVA har også ført til nye utfordringer, mer arbeid og omlegging av rutiner. I ettertid vil jeg likevel si at de med ansvar for økonomien i NHHS har taklet dette på en imponerende måte. De sviktende resultatene i vår gjør det også nødvendig med å gjennomføre økonomistyring på et helt annet plan enn tidligere. En naturlig oppfølging av dette har vært å forandre instrukser og lover og slik at NHHS er i stand til å stå imot økonomiske nedgangstider. Et viktig skritt for bedre økonomirutiner er opprettelsen av den nye regnskapsavdelingen som Økonomiansvarlig i Styret har hatt hovedansvaret for.

På det studentpolitiske plan har det vært rolig høst. Det er likevel svært gledelig at vi i år har vunnet igjennom når det gjelder SiBs kantinepriser. Når dere kommer tilbake til

NHH i januar vil dere få muligheten til å kjøpe middager til kr 2S,-, frokost til1S,- og kaffe til3,SO. En spesiell honnør går til ørjan som har vært en sterk pådriver i denne saken. Vi vil minne om at en forutsetning for at vi skal få beholde dette tilbudet er at det blir en økning i etterspørselen.

Gledelig har også denne høstens Foreningsrnøter vært. Svært mange har vært tilstede på Foreningsrnøtene og deltatt aktivt. For Styret var også førstekullsuken veldig hyggelig og vi må atter en gang få takke alle eldre kullister som hjalp oss og gav førstekullistene mange opplevelser.

Også førstekull har vist et godt engasjement på tross for en hard studieplan, har de tatt del i mange underutvalg; en spesiell takk til NHHAid som gjorde en kjempeinnsats.

En sak som Styret har brukt mye tid og energi på er Feripengesaken, og vi i Styret er godt fornøyd med slik den saken ligger i dag.

I historiebøkene til NHHS vil 1994 være preget av to store arrangement: Uken og Cerns. Våre to stor-prosjekt ble utført på en glimrende måte og en stor takk går til alle impliserte. Vi i Sisyfos vil også få sende en takk til alle tillitsvalgte og aktive medlemmer av Studentforeningen. Dere har alle lagt ned et fantastisk arbeid til NHH og studentenes beste . På sanune måte som det for Drillo er vanskelig å trekke frem enkelt"' spillere, har vi problemer med å trekke frem spesielle underutvalg. Vi faller likevel for fristelsen for denne gang å trekke frem SBT og KKU, både fordi de er vidt forskjellige og fordi de kanskje får mindre ros enn de fortjener. Med dette takker Sisyfos for seg og ønsker alle studenter, ansatte og andre med tilknytning til NHH en god jul og et riktig godt nytt år!

På vegne av Sisyfos - Knut Arild

Før eg kjem med alle juleønska-vil eg sei litt om Fagutvalget sitt arbeid.

Me har sidan sist Bulle brukt ein del tid på budsjettarbeid på høgskulen. Me har blitt lova fleire bokskap og skiljeveggar på lesesalen i julegåve i år. I tillegg vil det bli kjøpt inn meir IT-utstyr, slik at data-kapasiteten vert forbetra.

Dei gamle bokskapa skal byggjast om til hengelås-bokskap i januar.

Det er sett opp oppslag om det, slik at dei som har slike bokskap skal få ta ut tinga sine. Dersom du ønsker å behalda bokskapet ditt, må du legga ein open hengelås inni skapet og behalda nøkkelen sjølv, slik at me kan setja han på når skapet er ombygt.

Juleønsker og takk til alle No går det mot slutten av det året eg skulle vera leiar i Fagutvalget.

For meg har det vore eit gildt år, trass i frustrasjonar over byråkratiet og papirmølla saker må gjennom for å bli vedtekne. Som eit døme på det kan eg nemna at det ofte tek opp mot eit år frå ein stilling vert utlyst til nokon tiltrer. I løpet at tida i Fagutvalget har eg lært mykje Eg vil nytta denne sjansen til å takka alle dykk som har arbeidd saman med meg i Fagutvalget: TUSEN TAKK FOR EIN KJEMPEGOD INNSATS! Utan dykkar store innsats ville Fagutvalget ha fått gjennomslag for færre saker. Eg håpar at resten av NHH-studentane og er nøgde med den innsatsen Fagutvalget har gjort_ Dagflnn skal ta over som leiar neste år, og mange nye FU-medlemmar står klare til å ta i eit tak. Eg vil ønska dykk lukke til i arbeidet, og eg kan lova: Ingenting kjennest betre enn å få gjennomslag for ei sak du stått på for!!

God juleferie!!

(Me treffest nok igjen på Homecoming)

Anita Oftedal Steinsland avtroppande leiar

Kl Bulletin 8. desember 1994 nr.ll

I de to siste årene har det vært store problemer med å rekruttere personer til tillitsvervene i Scandinavian Business Tournament.

Dette har kommet etter en meget positiv periode for underutvalget i de forutgående årene, der arrangementet stadig har utviklet seg og blitt bedre..

Nå er det slu"1

Fra 1990 og til og med turneringen i 1994 har de årlige overskuddene

vært mellom 300.000 kroner og 700.000 kroner. Ettersom SBT er et underutvalg av NHHS, er dette penger som går rett inn i studentforeningens kasse, og som deretter benyttes til å finansiere ulike velferdstilbud i studentforeningen.

Stor belastning

.

. SBT-styret har de siste årene bestått av 9-12 personer, både tillitsvalgte og medarbeidere, og arbeids· mengden per person har til dels vært svært stor. Dette har selvsagt variert fra person til person avhe~· gig av arbeidsoppgaver og personlig interesse for vervet, men etterhvert som turneringen har blitt større og arrangementet mer og mer profesjonelt, har arbeidsmengden blitt større og større. I tillegg til det stadig økende. karakterkravet på · skolen, er nok dette en av de viktigste årsakene til rekrutteringsproblemer vi nå opplever.

Dårlig profilert Selv om SBT har vært arrangert av studentforeningen i over 10 år, er underutvalget altfor dårlig profilert på skolen. I næringslivet er faktisk NM i Bedriftsledelse minst like kjent som for eksempel Symposiet, men dette gjelder opplagt ikke blant Stud-NHH. Årsaken til dette er nok først og fremst at SBT er et eksternt arrangement som ikke angår den jevne student i det hele tatt. Riktignok arrangeres det årlig en internturner~g på skolen med 50-70 deltakere, men i forhold til Uken og Symposiet påvirker ikke SBT studentmiljøet i betydelig grad. Den allmenne anerkjennelsen av SBT som underutvalg har stort sett begrenset seg til massiv applaus på .foreningsmøtet når SBT-styrene har presentert sine overskudd. Ettersom overskuddet har kommet hvert år har det heller ikke vært noe behov for intern profilering av SBT.

K7 Bulletin 8. desember' 994 nr. 1 1

Men nå er det slutt på disse gode dager! Arbeidsmengden har blitt så stor at medarbeidere et år ikke finner tid og ressurser til å gå på et ekstra år som tillitsvalgt i SBT-styret. Dette åpenbarte seg første i gang i fjor høst hvor ingen studenter var interessert i å bekle de "tyngste" vervene i SBT. Etter intenst arbeid og lobbyvirksomhet ble et styre stablet på beina rett før påsk~ i vår, nesten et halvt år etter at de egentlig skulle vært valgt. Årets styre er derfor blitt et styre uten personer med SBT-erfaring i tillegg til at de har fått dårlig tid til å forberede arrangementet. Antall deltakende lag er nærmest halvert i forhold til fjoråret, og resultatmessig er målet nå blitt å gå i break-even, i stedet for de vanlige overskuddene.

Avkledd Heller ikke i høst har det lyktes studentforeningen å bekle tillitsvervene i SBT. Om mulig ser det ennå

mørkere ut i år enn i fjor, i og med at ingen av vervene er bekledd per dato. Tatt i betraktning den fmansielle og likvide situasjonen NHHS er i nå, er det sannsynlig at dette må medføre innstramninger i budsjettene til mange av "velferdsunderutvalgene" i studentforeningen (f.eks. IU, KKU, Bulle).

Ukens overskudd har også vært beskjedent de to siste gangene, og uten SBT vil det i fremtiden kun være Symposiet kan bidra med store økonomiske tilføringer , gitt at de makter å følge opp suksessårgangen 1993.

Det er med bakgrunn i denne situasjonen at forslaget om en endring av SBT's organisasjon har kommet på banen. De alternativene for SBT som nå foreligger ser ut til å være: Kraftig omorganisering.

Nedleggelse '

Altemativer For studentforeningen vil det siste

•

Hva er

betalinger vil være rundt 30.000 kr. som er svært nøkternt), som betyr Prosentandeler av overskuddet vil en resultatforbedring på rundt også medføre at SBT-styret motive- 160.000 kr (pris per lag er per dato res til å redusere kostnadssiden, . 8.700 kr). bl.a. ved å redusere noe av reiseNoe av sommerarbeidet bør virksomheten og se kritisk på markedsføringskostnadene. En også brukes til sponsorsalg. Både kostnads innspare Ise på rundt Uken og Symposiet henter inn over 100.000 kr bør være innen rekke- 500.000 sponsorkroner per arranvidde. gement. SBT fIkk i 1993/94 inn 25.000 kr, så her er det utvilsomt SBT's salgskampanje gjen- mye å hente. Dette ser vi imidlertid nomføres fra semesterstart på høs- bort fra i budsjettoppsettet i denne ten og frem til midten av oktober. I artikkelen. løpet av denne perioden skal hele Når tillitsverv lønnes må det det norske næringsliv samt mange Forslag For å øke incentivene for å enga- offentlige institusjoner kontaktes for utvilsomt settes klare krav til hva sjere seg foreslår vi økonomisk å inviteres og overtales til å delta i som skal utføres. Dette har vi ennå kompensasjon til de tillitsvalgte i NM i Bedriftsledelse. Dette er helt ikke sett detaljert på, men arbeidsSBT. Vi foreslår at de tillitsvalgte får klart for dårlig tid, og med dagens oppgavene i SBT er såpass overen prosentandel av overskuddet til ordning har ikke SBT mulighet til å siktlige at dette er godt mulig. fordeling seg i mellom. Arbeidet nå ut til alle potensielle deltakere. med omorganiseringen er langtfra Hvis salgsperioden skal utvides for BudsieHoverslag ferdig, men hovedpunktene i for- å øke salget og inntjeningen må SBT-overskudd 93/94 350.000 kr slaget kan oppsummeres i de på- sommeren benyttes. Med dagens Sommerjobb, kostn: -100.000 kr følgende punkter. For å vise de studiefmansiering er det dessverre Sommerjobb, økt salg 160.000 kr økonomiske konsekvensene av ikke mange av oss studenter som Reduserte kostnader 100.000 kr endringene tar vi utgangspunkt i ser seg råd til å ofre sommerjobben Sum 510.000 kr SBT's regnskap for 1993/94. for ideelt arbeid i student- 25% av ove~kuddet -125.000 kr foreningen. SBT har imidlertid vært NHHS overskudd 385.000 kr Valget av tillitsvalgte til SBT så heldig å ha ildsjeler som har vært flyttes til vårhalvåret, og vervene villig til å redusere sominerjobb- Det bør gjentas at dette oppsettet utvides fra 1 til 2 år. SBT-styret . ingen for å utføre arbeid for student- er nøkternt, tatt i betraktning den består av 8 personer, hvorav 4 per- foreningen. Dette er etter vårt betydelig upside som finnes i økt soner velges hvert år. Dette vil skjønn mer enn hva man egentlig salg og økte sponsorinntekter! Med medføre et års overlapping og sik- skal forvente av tillitsvalgte i NHHS, den økte kontinuiteten som forslaring av kontinuitet i organisasjonen, så vi foreslår at vi innfører lønnet get innebærer bør et overskudd på noe som er helt nødvendig for å sommerarbeid i SBT. 600.000 kr være innen rekkevidde. opprettholde en høy kvalitet på arUansett, med dette eksempelet ser rangementet. Stillingsinstruksene til Vi foreslår at det opprettes ftre vi at studentforeningens inntekter de ulike vervene må selvsagt tilpas- sommerjobber med en lengde på blir vel så bra med den nye ordses denne endringen. åtte uker. Med en timelønn på 70 ningen som med den gamle. Og kr vil dette utgjøre cirka 20.000 kr sånn som det ser ut nå, er ikke den 25% av overskuddet i SBT går per stilling pluss sosiale kostnader gamle ordningen noe alternativ, i til lik fordeling mellom de 8 tillits- (arbeidsgiveravgift mv.), mao. og med at studentforeningen ikke valgte. Det kan imidlertid være na- samle en kostnad på rundt 100.000 får noen til å ta på seg vervene, gitt turlig å sette krav om et minimums- kr. De som velges til tillitsvalgte i dagens insentivsystem. overskudd før en slik fordeling skal SBT bindes til å arbeide den andre fInne sted. Dagens ordning med sommeren av det to år lange ver- Vi ønsker svært gjerne tanker og provisjon per solgte, påmeldte lag vet. Sommerjobbingen skal primært meninger rundt forslaget samt an(500 kr) vil for fremtiden kun gjelde benyttes til salgsvirksomhet for på dre og bedre løsninger på for SBT's selgere, og ikke for de denne måten å utvide og forbedre problemene! tillitsvalgte i styret. Vanligvis selges salgskampanjen. For å tallfeste arde fleste av lagene av de tillitsvalgte beidet kan vi anta at SBT på denne Sveinung Kjøren, leder SBT 93/94 i SBT, og reduserte provisjonsut- måten øker sitt salg med 20 lag (noe alternativet uten tvil medføre en betydelig reduksjon av dagens pengebruk for andre aktiviteter og underutvalg. Undertegnede har i samarbeid med tidligere og nåværende SBT-medlemmer og styret NHHS utarbeidet et forslag til omorganisering og dermed fortsatt drift av Scandinavian Business Tournament. Kontaktpersoner er Sveinung Kjøren (leder SBT 1993/ 94), Stian Skrefsrud (leder SBT 1994/95) og Erlend Lappegård (ekstemansvarlig NHHS 1994).

Scandinavian Business Tournament arrangeres i samarbeid Mellom de økonomiske _høyskolene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Norges Handelshøyskoles Studentforening er ansvar· lig for den norske delen av arrangementet, som kalles Norgesmesterskapet i Bedriftsledelse.

Turneringen er lagt opp som et datasimulert bedriftsspill, hvor deltakerne får i oppgave å lede en fiktiv bedrift over en lengre periode. I de siste årene har deltagelsen i NM i Bedriftsledelse vært på rundt 130 lag.

Deltakerne kommer stort sett fra næringslivet, men offentlig sektor og det akademiske miljø er også godt representert.

Kl Bulletin 8 . desember 1994 n~.ll

epp e sang ••• 0

• Haakon slemle I

Dum Dum Boys er tilbake for fullt! Med en strålende konsert i Aulaen beviste de en gang for alle at de er Norges beste rockeband. De som hadde tatt fri fra eksamenslesingen og en feststemt kronprins, fikk oppleve en av de beste konsertene som har vært holdt her på skolen. av Arild Andersen Klokken er kvart over elleve en 01beger suser gjennom luften. Alle lørdagskveld på NHH. Det er midt hopper opp og ned, tiden står stille, i den verste tiden på året, med og man griper rundt nærmeste mørkt og tungt vær og eksamener midje med den største naturlighet. rundt hver sving. 1000 par hender Tusen mennesker synger at de alklapper takten for å ta i mot sine , dri skal bli slaver, men alle er fanhelter: Dum Dum Boys er tilbake i get i ,edderkoppnettet, og rottefangerne på scenen har all makt i Bergen!

Spydige røster hadde ymtet frampå verden. Hvis Prebble hadde beorom at gutta var på vei ned. Hvor dret alle til å stå på hodet hadde vi feil går det ikke an å ta. Helt fra gjort det med glede. første stund viste bandet hvorfor de Rutine i bøHevis er favorittbandet til alle i russetiden.

Rocken var ikke død likevel.

Dum Dum Boys har kanskje ikke Varme og svette foranqret stilen noe særlig, men En konsert med Dum Dum Boys er hvorfor skal de gjøre det? Låtene er en intens affære, med svette krop- like gode fremdeles, samtidig som per alle steder. Prebble er magisk bandet har ervervet masse rutine. når han himler med øynene og ban- Bandet er stødigere enn noen gang det lar ikke stemningen synke et før, de spiller på et større register øyeblikk. De vet hva vi vil ha, og og slipper seg mer løs. De hardeste låtene er enda hardere. Et stykke de serverer det på sølvfat.

Kl Bulletin 8. desember I 994 nr. l l

ut i settet trekker hele bandet frem på scenekanten og holder en liten intirnkonsert til vill jubel. De er rett og slett sjefer.

Gale mennesker Selvfølgelig får de mye gratis fra publikum, som kan alle tekstene på de gode, gamle slagerne utenat. Men Dum Dum Boys er og blir et glimrende live-band.

Splitter Pine skaper fremdeles kaotiske scener salen, og folk blir rett og slett splitter pine gale. På Mitt Hjertes Trell kaster Prebble skjorten. Aulaen er blitt en badstue.

Dum Dum Boys er akkurat så rå som de trenger å være for at selv Kronprinsen skal gå amok. Kveldens høydepunkt er Metallic Hvit.

Den begynner som en ballade, men

etter første verset eksploderer bandet på scenen, tredobler tempoet og leverer en gnistrende versjon som løfter taket på Aulaen. Enormt!

Ekstranumre Etter å ha blitt klappet inn igjen første gang bytter de like godt instrumenter. Prebble bytter plass med trommisen som plukker opp en gitar, mens gitaristen synger.

Men det er likevel like bra. De er heltene våre. Når de kommer inn igjen for andre gang avslutter de med god natt-sangen sin.

Månen den er stor og rund,både den og jeg er full, og vi har det så bra når vi går hjem i vinternatten.

Eksamen er skjøvet langt bak i underbevisstheten for en liten stund og livet er herlig, dere!

• og fornøyd med det Etter at Dum Dum Boys har gitt alt på scenen, er ikke lysten på å bli intervjuet påtrengende. Selv i musikkbransjen har manansiennitetsregler, dermeder det bassisten Aslak Dørum, eneste ikke-trønder i bandet som får "gleden" avå slå aven prat med skoleaviser og annen obskur presse.

Av Odd bakken Aslak har gått gradene i Dum Dum Boys. Han startet som fan, booket gruppen på Oslo-klubben Sardines der han jobbet på BO-tallet. Senere regisserte han videoer for dem, før han i april 1993 avanserte til bassist- "et tilbud han ikke kunne avslå."

DriHiobber - I og med at jeg er ferskest, faller mye av drittjobbene på meg fleiper han. I dag tidlig f. eks. vasket jeg skoene til de andre. En annen ting er at jeg stadig vekk må lære de eldste låtene, for Prepple kan plutselig bestemme seg for å spille en av dem. Jeg har sogar lært meg et par låter fra Wannskrækk-tiden.

Denne høsten har bandet vært "opptatt" med å spille inn plate.

"1001- watt"- blir av bandet spøkefullt omtalt som tidenes raskeste plateinnspilling. Bortsett fra et par låter, er alle fra samme konsert.

Live-plate Er det en trend i norsk rock at "alle" skal gi ut liveplater nå?

- Det er helt tilfeldig. Vi snakket om å gjøre noe sånt, så komme r DeLillos med live-plate. Det synes vi er bare morsomt, da kan jo folk sammenligne. Ellers var det veldig vanskelig å finne en konsert hvor alt var perfekt. Enten var det kjempestemning, mens lyden var bånn, var lyden glimrende, kunne stemningen være laber.

-Det aller beste med turnering er uten unntak de to timene som forgår på scenen. Vi prøver jo å ha det morsomt hele tiden, det er jo ikke til å legge skjul på at det blir endel festing, men det er uten tvil de to timene det handler om. I det

øyeblikk det ikke fungerer på scenen, er hele hensikten borte.

Det jeg hater mest med turnelivet er å sitte på små og sure hotellrom og vente.

Ny plate Om planene fremover sier Aslak at det er 14 dager igjen av turneen, i tillegg et par konserter rundt juletider. Samtidig begynner bandet å jobbe med låter til en ny plate. De to siste gangene har bandet gått rett i studio nesten uten å ha låter, bare med en masse ideer som raser inn. Da blir man sittende i studio og bruker først tid på å lage låtene før selve innspillingen kan starte.

-Jeg vet ikke om det er den beste måten å lage låter på. Det vi ønsker å gjøre nå er å ha 10-20 låter klare på en dårlig demo, for så å gjøre unna studiotiden veldig raskt. Da kan vi heller bruke pengene på å dra et ålreit sted å gjøre dette, slik at vi slipper å fryse ræva av oss i Norge .

Vil Dum Dum Boys noensinne lage tekster på engelsk, med tanke på utenlandssatsing?

- Skal du skrive tekster på engelsk, må du flytte til utlandet, og starte helt på bar bakke derfra. Vi er ingenting hverken i Sverige eller Danmark engang. Enten er du størst i Norge, og er fornøyd med det, eller så drar du til London, setter deg ned for å øve i 2 år, og tar runden med plateselskapene. Får du napp der, må du stille opp på ting jeg vet vi ikke hadde blitt med på.

Siden det ikke er aktuelt å begynne

med engelske tekster, hva med nabolandene, Sverige og Danmark.

Svensk rock og dansk mykpop selger jo i bøttevis her i landet. Burde det ikke la seg gjøre å eksportere noe av det beste vi har?

-For at det skal gå, må en eller annen i et plateselskap der tenne på ideen, og komme til oss. Slik det er nå har vi prøvd og prøvd. Det som er saken, er at plateselskapene der ikke er interessert i å lansere norske artister. Det selger ikke, rett og slett. Jeg tror ikke det er de norske plateselskapene som er for dårlige,

de gjør en veldig bra jobb her, det kan ha noe å gjøre med hvor mye de kan klare å påvirke den svenske og danske filialen.

- Det vi ønsker er noe så banalt som å lage dritfin musikk sammen, og spille den live. Vi er i en helt unik situasjon, i og med at bandet er så "svært" som vi er etter norske forhold, har vi muligheten til å gjøre som vi vil. Vi trenger ikke skule til hva som er populært for øyeblikket, f.eks. "å høres grunge eller tekno ut." Det slipper vi, og det er vi glade for.

Kl Bulletin 8.

desember

1994 nr. l l

orlienl heder

Siste FM før jul ble en forsmak på julekvelden. Ett skjønsomt utvalg studenter fikk velfortjent heder for lang og tro tjenste, og fra SIB kom gladmeldingen: Etter jul bli det middag til 25 kr, kaffe til 3.50 kr og frokost til 15 kr, hver dag!! av AnJrelU Vik Det var Knut Arild Hareide som gen. FM støttet også, med knappest kunne . komme med denne glad- mulig margin, et lovendringsforslag meldingen. Etter mye press, særlig fra Styret som man håper vil redufra stud. NHH og ørjan Raknes Nil- sere faren for "kupping" av FM. sen som har vært vår representant i Denne lovendringen fører til at alle SiB, har SiB satt av et par millioner investeringer under 100.000 kr skal som de skal bruke på et prøvepro- avgjøres i økonomikomiteen. Her sjekt i kantinene her på NHH. Man vil det bli krevet simpelt flertall for skal prøve i praksis om omsetnin- . investeringsforslag som Styret har gen øker dersom man reduserer støttet skriftlig og 2/3 flertall for prisene, og om dette er tilstrekke- forslag som Styret ikke har støttet. lig til å dekke de økte kostnadene. Det vil også bli krevd 2/3 flertall SiB vil altså etter jul servere en mid- for å gå utover rammene til årets dag hver dag til 25 kr, kaffen skal budsjett. Investeringsforslag kan koste 3.50 kr, og man skal kunne ankes til FM. Det vil da bli krevet få kjøpt en frokost til 15 kr. Der- simpelt flertall på 2 påfølgende FM. som ordningen viser seg å være For inversteringer over 100.000 kr lønnsom, er det store sjanser for at vil det også bli krevet simpelt flertall på 2 påfølgende FM eller evenden vil fortsette. tuelt 2/3 flertall på ett møte dersom spesielle grunner tilsier rask All makt til Styret Etter en høst med kraftig reduserte behandling. inntekter og store investeringer, Backline og DAK mener Styret at det bør få større kontroll med økonomien i forenin- Backline ønsker å inngå et samar-

Kl Bulletin 8. desember1994 nr. 1 1

beid med Det Akademiske Kvarter om delansvar for lørdagsarrangementene. Backline vil få eneansvar for arrangementene tredjehver lørdag. Videre skal de samarbeide med Realistforeningen og Aktive Studenters Forening om et større arrangement en lørdag i måneden kalt superlørdag. "Problemet" ved dette prosjektet er at NHHS vil bli stående økonomisk ansvarlig for eventuelle tap. Backline har heller ikke mulighet for å ta ut et eventuelt overskudd. I tillegg ble det spurt om dette ville komme til å gå utover arrangementene på NHH som f.eks. nattkroene.

Backline mente at samarbeidetmed DAK snarere ville være en fordel, bl.a. fordi de vil opparbeide seg en mye større arrangement-og boaking-erfaring. Den økonomiske risikoen mente de heller ikke ville bli så stor fordi det her i første rekke vil være snakk om små arrange-

ment. Styret understreket også viktigheten av at man med en gang knyttet kontakten mellom NHHS og DAK.

Vitnemål Den saken som kanskje vakte de største følelsesmessige utbruddet var forslaget fra Styret om å arbeide for å få tunge tillitsverv på vitnemålet. De verv det var snakk om var styreverv i UKEN, Næringslivssymposiet, SBT og NHHS. Styret håpet at dette ville gi folk større incentiver til å stille til disse vervene. Det er jo et faktum at det er med disse vervene man har størst problemer med rekrutteringen. Forslaget ble stemt ned med 38 mot 30 stemmer. Flertallet mente at dette hørte hjemme på CV'en og ikke på vitnemålet.

Tradisjonen tro ble det siste FM avsluttet med gratis øl og Flåklypa Grand Prix.

'0

.

4 pa Bull.-

ro......

Hva er din kommentar til den nye .: Bulle-instruksen?

av Kietil Bøhn •

På det forrige Foreningsmøtet fikk en komite bestående av undertegnede, Ketil Jørgensen, Svein Hedels og Jonas Gaudernack et mandat til å se på driften av Bulle. Formålet med mandatet var å sette søkelyset på gode og dårlige sider ved avisdriften, og eventuelt komme med forslag til forbedringer.

Konklusion Etter komiteens vurdering mangler Bulle pr. i dag en rekke helt vesentlige elementer, for å fylle den funksjonen en internavis ved NHH bør ha. I stikkordsfonn er det følgende: Kontinuitet: Med en total utskiftning av redaksjonen to ganger pr. år, mister Bulle evnen til holde en helhetlig redaksjonell linje og en jevn høy kvalitet fra semester til semester.

Utdanning: Det drives i dag ingen opplæring av journalister og fotografer innenfor Bulle, med unntak av den egenlæringen medlemmene selv engasjerer seg i. Det er derfor ingen grunn til å anta at en student ved NHH er bedre til å uttrykke seg når han slutter i Bulle enn han var da han begynte.

Redaksjonell linje: Bulle er i dag en refererende avis, med hovedtyngden av stoff hentet fra interne arrangement i regi av NHHS. Avisen fanger denned ikke opp det som skjer i Høyblokka ved NHH, eller andre fagmiljøer med nær tilknytning til miljøet ved skolen.

I utgangspunktet høres dette sikkert veldig negativt ut. Det er det også ment å være, men det er likevel ikke noen kritikk mot dem som har drevet Bulle de siste årene. Det ville dessuten ha vært en like sterk selvkritikk, da tre av komiteens fire medlemmer har vært eller er i Bulle.

Det er en kritikk mot de forutsetningene som har vært lagt for drift av Bulle, og den profllen som etterhvert har blitt alminnelig akseptert i studentmiljøet. Det er bakgrunnen for den instruksendringen, som ble vedtatt p å FM sist torsdag.

HVA VIL VI? Da vi søkte FM om et mandat til å se på Bulle, så var det delvis motivert utfra et ønske om å drive Bulle videre under andre forutsetninger. Når forutsetningene nå er endret, medfører det at noen av oss vil stille til valg på Bulle etter nyttår.

Undertegnede vil imidlertid gjøre oppmerksom på at vi ikke er valgt enda, selv om resten av reportasjen kanskje skulle gi et inntrykk av det.

For hva er det egentlig vi ønsker?

Formålet med Nye Bulle vil være å lage en avis som i større grad er i stand til å fange opp det som skjer ved hele NHH, skape debatt og bidra til et levende studentmiljø. I praksis vil det si at vi toner ned interne aktiviteter som rølpefester og sladrehistorier til fordel for mer undersøkende journalistikk.

Kort sagt en mer seriøs avis som også kan brukes eksternt, for å gi et bilde av det som skjer ved NHH. Det er også en prioritert oppgave for oss å gi de som ønsker å binde seg til Bulle en opplæring innenfor journalist- og fotograf-yrket. For å nå denne målsetningen har vi lagt opp følgende handlingsplan: Utdanning: For å høyne kvaliteten på reportasjer, bilder og lay-out, vil vi fra slutten av januar gi et kurs i regi av BT og BA til alle Bulle-medarbeidere. Dette vil senere bli fulgt opp med planleggings- og evalueringsmøter før og etter hvert nummer. Den interne evalueringen vil bli ledet av en av redaktørene, og meningen er ikke å overstyre noen, men å gi innspill på hva som kunne ha vært gjort anderledes.

Målet er å gradvis være i stand til å

Lars K Andreassen, IT kull.

Hva skal nå skje med alt kaoset som råder i forbindelse med redaktørvervet?

lage en bedre avis.

Ledelse: Bulle vil bli ledet av et redaktørpanel bestående av tre personer, som rullerer på å være ansvarlig redaktør. Disse personene samt et gitt antall av journalister og fotografer vil bli valgt for et år av gangen. Fonnålet er å skape en kontinuitet og en helhetlig redaksjonelllinje. For å sikre stofftilgang og gi rom for opplæring vil Bulle kun bli utgitt to ganger pr. måned.

Totalt vil Bulle bestå av et sted mellom 20 og 25 medarbeidere. Litt over halvparten av disse vil få en løsere tilknytning til avisen, som ikke medfører status som tillitsvalgt.

Mange vil sikkert mene at vi har lagt lista vel høyt, og at det finnes grenser for hvor tøff i trynet man bør være. Vi mener imidlertid arde målsetningene vi har satt oss er realistiske. Det forutsetter imidlertid at vi klarer å samle et tilstrekkelig antall journalister og fotografer.

Vi oppfordrer derfor alle som synes at disse planene er interessante til å tenke igjennom saken, og møte opp på det infonnasjonsmøtet vi planlegger å avholde i midten av januar.

VELM0 TT

Cecilie T. Fjordbakk, IT Det er nytt og spennende,og da er jeg selvfølgelig med.

Arild Andersen, m kull.

Planene ser bra ut, men vi får se hvordan det blir etterhvert.

Vebjørn Foss, IT kull.

Det er jo fristende å bli med på et slikt nytt prosjekt, men vi får se om tiden strekker til.

Kl Bulletin 8.

desember

1994 nr. l l

Klasse 3

Klasse 3

JUL I STUGGUN Alle barna får julegaver. Dansen rundt gullkalven. Mamma synger glade jul. Pappa røker pipe. "Besøk av svigermor. Det er snart jul.

Men ingen jul uten juleøl!

Testopplegget

Av Kjetil B,hn Karakter: 8 Vurdering: Fin farge og lukt gir forhåpninger om hva som er i vente.

Og panelet blir ikke skuffet! Latteren sitter løst. Dette minner om jul: Intenst, men kort!

Testens klare vinner. Vi vil ha mer!

Julen er en merkelig tid. Istedfor bare å være full fra torsdag tilsøndag er vi fulle i en hel uke i strekk.

Ja, med unntak av julaften, da selvfølgelig. Da er alle bare glade, deler ut gaver i hytt og pine, og hevder at det morsomste er ikke å få men å gi.

Og resten av julen er det nettopp det vi gjør: Gir og får. Først gir vi noen mynter over disken, og så får vi juleøl tilbake. Da blir alle glade, og utover i de små nattetimer blir vi bare gladere og gladere.

Skikkelig glad

Vurdering: Panelet splittes i kulturelle og geografiske motsetninger.

Bergenserene jubler! Dette smaker godt, og kan ikke være noe annet enn Hansa. Skuffelsen er derfor stor når vi (de) får vite at vi har drukket Ringnes. Men godt var det.

viktig å vite hva man skal bruke dem på. Husk at neste studielån ikke kommer før i midten av januar. Da kan det allerede være for sent.

For å sikre at du skal bli litt ekstra glad i år, har Bulle testet ut juleølen for deg. Derfor bør du lese denne siden grundig, slik at du slipper å bli litt mindre glad før du blir skikkelig glad. Ingenting er værre en spilt juleøl!

For skulle du være så heldig å få noen kroner av far til jul, er det

For å være helt sikre på at du kunne stole på denne testen, satte Bulle sammen et panel av meget erfarne øldrikkere. Ingen fikk være med, uten at de på tro og ære kunne love at de har drukket mer øl enn det randt under Vignesbrua den dagen Lågen brant. Alle deltakerene måtte dessuten medbringe fotografisk bevis på at de har vært skikkelig dritings et tilstrekkelig antall ganger, og at de forstår betydningen av ordet grunnpromille.

For at ikke personlige erfaringer og helt spesielle kulturelle bakgrunner skulle påvirke testresultatet, ansatte Bulle en nøytral dommer til å gjennomføre testen.

Testen ble så gjennomført som en "blindetest", der ingen fikk vite hva de drakk før det var for sent.

Vi ønsker dere en skikkelig glad jul.

Livet er herlig dere!

JULEBRYGG .

Karakter: 5 Vurdering: ]ulebrygg er et latterlig forsøk fra bryggerienes side til å tro at det er mulig å få kjøpt skikkelig juleøl på REMA. I en svak klasse drar Sørlands pils hjem en knepen seier, men panelet har mest lyst til å avlyse hele skiten.

Kl BuUelin 8. desember' 994 nr. 1 1

Karakter: 5 Vurdering: Heller ikke dette julebrygget tenner lysene på juletreet. Smaken er forsåvidt helt grei, men mangler totalt karakter. Vårt nyttårsønske er at bryggeriene går i seg selv, og kommer opp med noe bedre neste år.

Karakter: 5 Vurdering: Fargen gir ikke panelet de aller største forventningene.

Smaken er imidlertid lang og god.

Men er dette juleøl? Panelet sier pils, og får ingen juleføleser. Hvor er ribba, akkevitten og pinnekjøttet?

Karakter: 3 Vurdering: Denne lille krabaten redder så vidt en ståkarakter på alkoholinnholdet. Dette minner om puberteten, da vi gikk rundt på brua med ryggsekk og truet i oss øl for å bli fulle. Nå er vi blitt voksne, og da fortjener vi noe bedre.

Klasse 2

Klasse 2

Karakter: 3

Karakter: 7 Vurdering: Denne ølen bringer sol og varme inn i de tusen hjem. Intens men kortvarig smak, med en behagelig ettersmak. Klasse 2 øl gir ingen riktig julestemning, men denne ølen smaker i det minste godt.

Vurdering: Til tross for at skarre

rrren er godt representert i panelet, er dette ingen god dag for Hansa. Det smaker bare humle, sier panelet, og ser oldemor marsjere rundt juletreet. Vi ønsker Hansa bedre lykke neste år .

. .. ..

PANELET I Bulles yurderingspanel satt følgende personer: - Odd Bakken - Arild Andersen - Vibeke Viul - Kjetil Bøhn

Vurdering: En ny knepen andreplass på Ringnes. Frisk smak, som får stemningen opp rundt bordet. Undertegnede, som har fått Ringnes boksta velig talt inn med morsmelken, gnir seg i hendene og får tårer i øynene.

•.•. _---

- Kyrre Hansen - Lars Konrad Andreassen

JULEBRYGG Karakter: 3 Vurdering: Sma kl øst og platt. Panelet skyller pliktskyldig ned skiten med noe ekte øl, og håper det blir lenge til neste gang. Helt oppriktig så hadde vi forventet noe mer, av et bryggeri som har nådd høyt opp på andre tester.

Karakter: 2 Vurdering: Dette e r den smaken du har i munnen etter 2. juledags-festen. Det både lukter og smaker surt, og lysene på juletreet er for lengst slukket.

Panelet spretter en ny potetgullpose for å bli kvitt ettersmaken.

Kl Bulletin 8. desember 1994 nr. l l

Små og store barn ved NHH, fryd eder! Julens fantastiske filmeventyr er her! Walt Disney Company har klart det igjen. Arets julefilm heter The Lion King og er i sannhet en kongelig filmopplevelse. " . .

Av Linda Søvik Kjente skuespillere som Jeremy Tiden går og Simba vokser. En Irons og Whoopi Goldberg gir morgen tar Mufasa ham med til stemmer til tegnefigurene og Elton . Løveklippen og viser ham hele sitt John har skrevet musikken. rike som en dag vil bli Simba' s. Han Hvem er så Løvenes Konge og advarer ham også mot stedet i skyghvilke farer møter han på sin vei gene, en elefantkirkegård hvor, de mot tronen!? Jo, nå skal dere høre ... heslige hyenene holder til.

Konge over løvene Alt som lever har sin plass i livets kretsløp, fra den minste maur til den største elefant. Mufasas plass er å være konge over løvene. Sarabi er hans dronning. Deres sønn, Simba, skal en dag ta sin fars plass som Løvenes Konge. Mufasas bror, den onde Scar vil det anderledes. Han ønsker selv å bli Løverikets neste hersker.

Den onde Sirnba og venninnen Nala blir likevel lurt av Scar til å utforske det mystiske Skyggeriket, et uhyggelig tåkelagt sted fylt med elefantknokler. Her blir løveungene fanget av de skrubbsultne hyenene som sikler etter et kongelig måltid.

Men Mufasa kommer til unnsetning, ledsaget av sin minister, papegøyen Zazu, og skremmer hyenene på

Kl Bulletin 8. desember1994 m.ll

flukt. Mufasa har en alvorsprat med Sirnba og forteller ham en ting eller to om livets harde realiteter.

Selv om Sear er forbannet, eh ... sint, fordi hyenene lot Simba slippe unna, gjør han en avtale med dem.

Hvis de hjelper ham å bli konge, skal de få ferdes fritt i Løveriket.

En overraskelsel Onkel Scar tar med seg Sirnba til en dyp kløft og lover ham en overraskelse hvis han vil bli stående og vente på en liten klippe. Overraskelsen viser sg å være en flokk gnuer på vill flukt drevet frem av hyenene. Gnuene løper rett mot Sirnba som, like før han blir kjøttkake under de dundrende hovene,

blir reddet bort på en smal hylle av pappa Mufasa. Når dyrene er forsvunnet, finner Simba faren livløs ved foten aven klippe og vet ikke at kongen er blitt dyttet ned derfra av Sear. Sear får den stakkars løveungen til å tro at han er skyld i farens død, jager ham bort og forbyr ham å komme tilbake. Så sender han hyenene av sted for å drepe ham, men Sirnba slipper unna. Til resten av løveflokken forteller Scar bare at det har skjedd en forferdelig ulykke.

Nysgierrige Sirnba ville nok ha omkommet under den brennende solen hadde det ikke vært for to nyskjerrige og van-

vittig morsomme skapninger,Timon marekatt og Pumbaa, det tykke, snille vortesvinet. De tar Simba md seg til hjemmet sitt i jungelen og lærer ham hvordan han skal leve etter Timons filosofi : "hakuna matata" som betyr "ingen bekymringer" .

Simba blir voksen, og en dag dukker Nala opp og søt musikk oppstår... Hun forteller ham den triste historien om Løveriket og om hvordan dyrene sulter.under den onde

Kong Scar og hyenene. Men Simba nekter å vende tilbake for å ta sin plass som Løvenes Konge, han føler seg ikke verdig.

Et ansikt Den natten fører den kloke, gamle bavianen Rafiki Simba til et lite vann. Da Simba ser ned oppdager han sin fars ansikt i vannet og han hører hans stemme som ber sønnen ta hans plass som konge.

Simba og vennene hans gir seg i

vei mot Løveriket for å ta opp kampen mot den falske kongen. Kongsemnet vokser i ham når han får se vanskjøtselen av steppelandet, og når han får vite at det var Scar som drepte faren, fylles hjertet hans av raseri. Han kaster seg over Scar,og kampen er i gang. Nala og de andre løvinnene tar tappert opp kampen mot hyenene.

Til slutt fordrives alle hyenene fra Løveklippen, Scar kastes over klippekanten og blir mat for de

glupske hyenene nedenfor, og Simba kan ta sin rettmessige plass som Løvenes Konge med Dronning Nala ved sin side! HURRA l!!

OBS! Se orginalen og få med deg det geniale ordspillet og de morsomme kommentarene som gjør seg best på engelsk.

OBS igjen! Filmen kan til tider virke skremmende for sarte førstekullister. Ta gjeme med en eller flere eldrekullister på moroa. Og mye popcorn.

Arthur Andersen yter tjenester innen rel'isjon og økonomisk radgil'nin!? Flertal/et al' Hire 200 ansatte er utdannet som siviløkonomer.

ARTHUR

ANDERSEN AluHUR ANDERSE~ &

Co SC

Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjen/lom vårt søsterselskap Andersen Consulting. Spesialisert skatteradgirning tilbys gjennom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS. Samlet er vi ca 550 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co, SC's internasjonale organisasjon som teller ca. 70.000 personer,fordelt på 320 kontorer i 72 land. Våre ansatte og deres kompetanse er \'år viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagels.e på varierte oppdra.g .

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjØp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping.

Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter. børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsakelig nyutdannede. og har et omfattende program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssentre i Nederland.

Spania og USA. Kontakt Anita Roarsen/Jon Steinar Danielsen om du ønsker flere opplysninger.

Arthur Andersen & Co. Drammensv. 1.3-l PB 228 · Skoyen 021 Z Os lo

K7 Bulletin 8. desember 1 994 nr. l l

••••••• MEN NORGE SA NEI! Sjelden er klubben så full på en mandagskveld. Det med tanke påfolkemengde og forventninger, og ikke beruset. Man~e var de som trodde vi skulle la oss sluke av DYRET.

Av Lars K Andreassen

Det var kræsjlanding med en gang. Selvfølgelig hadde alle en drøm om en kjempekveid, for det var klart flest JA-mennesker i lokalet, og alle hadde sett TV-bildene fra våre naboland etter deres folkeavstemming. Det så unektelig morro ut når svenskene løp som gale rundt i gatene og flagget med dyrets tegn. "Slik vil vi også ha det", tenkte vi da, og dette var vår kveld. Men så kom fasiten; valgdagsmålingen. Det var et alvorlig skudd for baugen. Selv om TV2 fulgte opp med en mer

optimistisk prognose, så innså de fleste fakta. Derfra og ut var det vanskelig å holde på ·o ptimismen.

Dystert Studentene jublet pliktoppfyllende hver gang det kom resulta-

~ IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII ~ ~

.

~ .

i

Trenger du fotoutstyr?

Gå til

Ur og Foto A.S

ter fra alle landets kommuner og valgkretser som stemte ja, men prognosen lå stabilt på 53% av stemmene på NEI-siden. Og selv om Kåre Willoch utallige ganger prøvde å ymte frempå med "at forhånds-stemmene kan slå annerledes ut" så hjalp det så lite.

Og klubben tømtes urovekkende fort. (Dette har også fortsatt siden, bare · man kan sammenligne klubben med Norge og klientellet med arbeidsplasser.) Det var ikke særlig morro fra et ja-standpunkt å følge med på seiersfesten fra Oslo Spectrum, med Anne og hele bøttebaletten i seiersrus. Men allikevel så forsvannt ikke gløden helt.

Nygaten 9

Stayerne stod på

Tlf. 55 31 6215

Kvelden var tross alt ikke ødelagt, selv om spenningen forsvant nes-

Kl Bulletin 8. desemberl994 nr.ll

ten før vi var igang. For nå fIkk kommende siviløkonomer anledning til å diskutere hva som må til for å få næringsvirksomhet i Norge til å bli attraktiv. Og det var mange syn i den henseende; men problemene ble løst på løpende bånd. Spesielt 2.avdelingsstudenter, og gjerne de som hadde avlagt sin siste eksamen ved NHH, så ingen grunn til å deppe. Dermed var det igjenn en liten klan som fikk konsumert en del.Og selvfølgelig var NHH Nei til EU tilstede, og de koste seg storvegs, men de var så få? (de vant jo!) at de kunne liksom ikke heve stmningen i taket. Men det ble ikke krangling eller slosskamp mellom de to polene, så man konkludere med at forsoningen i folket tok til raskt, og at vi fremdeles kan være venner.

Tilbud til alle studenter! , - 15 ~/o avslag ved fremvisning av studentbevls på alle middagsretter.

t\leny !

Hjelnnlelagde kjøttkaker.

Steik med tilbehør Steikt servelatpølse.

Karbonader med løk.

Vi har også hamburgere og hotdog etc .

Dette er bare deler av vår n1eny. o • sa ta turen lnnon1 oss.

Vi har åpent .

Mandag - Torsdag fra kl. 11 .00 - 22.00 Fredagfra kl 11 .00 - 20.00 Lørdag stengt ") 2 , C ") O t'ra k! .S ~ , øn d ag . I . 11)0 . - .( -.:.., t

11.

TIr

.') 5 0t:.' l

_" _ _ ~"

__ ~"

Kl Bulletin 8. desember 1994 nr. 11 ."

•

•••

Av Ole Johannes Øvretveit hentet fra boken "Mat for ekte mannfolk"

Julen er en fm tid. Det vil si, det varierer . for alltid at de svarte kjemikaliene ikke litt fra år til år. Det idiotiske med julen er går av fmgrene på en uke. Akkurat det jo at den faller ikke på samme ukedag med fargen er kanskje ikke så farlig, du hvert år. Et år faller julaften på en fre- . kan jo alltids si til kompisene dine at det dag, og så får vi første juledag en lør- er grease fra girkassa på Harleyen. Det dag, andre juledag en søndag, og så er virkelig ekle er at det setter smak på alt det rett tilbake på jobb mandag, og fem du tar i og selv om det er litt stilig med dagers arbeid før nyttårsaften endelig potetchips "830 s", så smaker det pyton. kommer med dynamitt, fyll og spetak- For ikke å snakke om hvor utrolig jentete keI. Guffent, selv om det jo for så vidt det er å sitte og speile seg i nypussede ender godt. greier. Ekte Mannfolk pusser bare tubaer Så har du de årene der julaften faller og jaktgeværer. på en mandag, tirsdag eller onsdag. Da Og jo nærmere selve kvelden kommer, får man full uttelling for fridagene, tirs- desto alvorligere tårner husarbeidet seg dag er vel egentlig optimalt, for det er opp. På en dag som lille julaften, for ekda ingen vits i å gå på jobb 3. juledag sempel, da gjelder det å ha programmet når man har fri neste dag, da får man fullstappet fra morgen til kveld. En helt ikke gjort noen ting likevel.

For studenter, arbeidsledige og andre arbeidssky elementer blir det jo ett fett.

Snakk om å ha det som plommen i egget.

Julen må imidlertid forberedes godt.

Husholdet på en middels cowboy-ranch O byr på de forskjelligste gjøremål, og her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Bare en bitteliten smule ubetenksomhet, og du blir gående og vasse i dri~jobber fra morgen til kveld i fjorten dager.

Rundvask, for eksempel, er et ord som bør få alarmklokker til å ringe og tusen små røde lamper til å lyse inne i hodet på en ekte cowboy-kokk. Det lukter grønnsåpe, skurekost, såre knær og skrukkete fmgrer lang vei.

Sølvpuss er et annet sånt ord som bør få enhver mann med mer enn bare Playboy og oljeskift mellom Øra til å holde på grytelokkene og flykte inn på kjøkkenet så fort han bare kan. Dep som har . vært borti de greiene har erfart en gang

o

K7 Bulletin 8. desember' 994 nr. 1 1

typisk lille julaften-oppgave for en Ekte Mann av i dag er for eksempel å sørge for at juletreet kommer i hus. Det er en oppgave som ikke godt kan gjøres noe særlig tidligere, for da begjynner det jo å drysse av treet på julaften, og det kan vi ikke ha noe av. Ikke kan det gjøres noe særlig senere heller. Første juledag, for eksempel, vil de fleste ha en klar fornemmelse av at man er for sent ute.

Så i min barndom, da satte Husets Mannfolk kursen mot skogen så snart det lysnet av dag - og det gjør det jo ikke så tidlig på den tiden av. året - for å gå på juletrehogst. Den som skal vandre i skogen en hel dag, må selfølgelig ha en dugelig frokost, og oppvasken er det ikke

• ,. -

man fant, for så å plukke ut det aller, aller fineste like før det ble mørkt. Så var det å hugge det og ta det med hjem. Der skulle det settes på fot, og foten fra i fj or var selvfølgelig borte så man måtte lage ny, og før juletreet var kommet på plass i stua var kvelden så godt som omme.

På den måten får du akkurat den rette julefølelsen uten egentlig å ha gjort noe , som ' helst. Skulle du være så heldig å finne det aller, aller fineste sånn med en gang du kommer ut i skogen, er det bare å sitte seg på en stein og vente på at det skal bli mørkt. Eller du kan snike deg hjem i kjelleren og spikke tremenn for å fordrive tiden . Pass bare på at ingen hører deg, da sitter du og pusser sølv før du vet ordet av det. La motorsagen stå.

Forutsetningen for hele greia er imidlertid at man har si egen lille skog å hogge juletrer i - eller at man later som om man har det. Det beste er kanskje å skaffe seg avtale med en skogeier, alternativ B blir å si til kjerringa at man har det - mens man egentlig driver på måfå rundt i byen helt til kveldingen, før man rasker med seg et granlik fra nærmeste juletreselger. En rent ut idyllisk juletradrsjon kan det bli hvis man inviterer med seg en gjeng venner som alle har sagt de skal på juletrehogst, og så går man på kafe i byen, alle i skogsutstyr og med hogstøks i beltet.

Beregn tiden nøye. Du må ha tid til å kappe treet til passe lengde og sette det på fot før Hovmesteren begynner, og da bør du egentlig ha dusjet og skåret noe n så nøye med. Kjerringen er jo i gang med delVeis. Vannet skal ikke koke med store sneier med kokelår og åpnet en liten denslags likevel, så skitne panner .og bobler, det skal bare dampe godt under brun venn på forhånd. Etter en lang og tallerkner går nok med i dragsuget uten folien. Så her må man sitte helt rolig ved strabasiøs dag skulle det da bare manat hun merker det. ., stekeovnen og pass på så ingen ting går . gle, om ikke Husets herre skulle få kose Kokelår er - i alle fall på mine. kanter galt. Dette arbeidet krever all din kon- seg litt i godstolen. av landet - en selvfølgelig del aven Ekte .' sentrasjon og kan absolutt ikke kombiSå opprinner selve Dagen, eller retManns jule-kosthold. Et kokelår er rett neres med annet arbeid, som f.eks . sølv- tere sagt Kvelden, For en Ekte Mann med og slett et saltet lammelår, noen foretrek- puss. sans for kokende kjeler og brasende steker at det er kokt i tillegg~ ' som kokes, Aller best blir det kanskje hvis du skjæ- kepanner og prøvesmaking og tørstesluksom navnet tilsier, til det er mørt. Aller rer ~året i to og steker det i ,to omganger. . king dagen lang,' er julekvelden rene julebest blir det - og lengst tid tar det - hvis Slik går en hel dag, midt i værste jule- kvelden. ]ulekveldsmenyen varierer rikdu steker det i vannbad i stekeovnen. stria. Med et kokelår i kjøleskapet og tig nok nokså mye fra sted til sted, men Du fyller en langpanne halveis opp med kanskje en liten spekeskinke hengende et fellestrekk de fleste steder er at det vann, legger låret oppi og dekker hele i gangen er du aldri i'beit for litt salt skal ganske mange forskjellige retter på greia til med aluminiumsfolie. Så setter snacks å bite i til juleølet.' .bordet. du termostaten på så vidt over hundre Men, ~ltså, d.enne juletrehogsten. Det Personlig har jeg imidlertid fått en velgrader og steker låret 2-3 tin.ler. Her er var liksom litt av tradisjonen det, å rusle dig kjærlighet til lutefisk, hovedsaklig av det imidlertid mye som kan gå galt un- nesten en hel dag og sammenligne det tre grunner: .

Kl Bulletin 8. desember 1 994 nr. 11

•

For det første skal .det være så utrolige mengder med tilbehør til lutefisk. På denne måten blir man stående (eller sittende) på kjøkkenet og fråtse i snadderier hele dagen, uten at noen kan si noe som helst på det.

For det andre er Lutefisk et bent frem glimrende påskudd til å helle i seg akevitt. Akevitt er en vond og fæl drikk som har en lei tendens til å fremkalle alvorlige brekningsfornemmelser så snart den passerer drøvelen, det er da også derfor de 'fleste foretrekker å drikke den dypfryst. På den måten bedøves smaksløkene til bevisstløshet, og man lykkes i å presse ned en mindre dose akevitt og holde den der. Men er det jul, så er det jul, og da må man liksom igjennom dette ritualet for å få den rette julestemningen.

Men når man spiser lutefisk, da skjer det noe veldig merkelig inne i kjeften din, som gjør at akevitten faktisk ikke smaker så verst. det er akkurat som en kombinasjon av lut og fiskesmak og karve . og potetsprit smelter sammen til en høyere enhet (spør meg ikke om hva det er, det er bare en fjolle vending som jeg kom over i Kvinner og Klær her om dagen) og skaper en helt ny smak, som gjør deg varm, mett, avslappet, småpussa, tung i magen og lett til sinns. Akkurat den rette julekvelds-følelsen, med andre ord.

For det tredje, så smaker lutefisk faktisk

K7 Bulletin 8. desember' 994 nr. ll

forbanna godt. Jeg skal villig innrømme at jeg ble 26 år før denne sannheten gikk opp for meg, og at jeg måtte drikke meg kraftig til mot og holde meg for nesen da jeg smakte det for første gang, jeg hadde til og med en tallerken stående klar til å spytte det ut igjen på, men godt var det.

Jeg skal ikke gå i detalj om hvordan du lager selve lutefisken, men bare opplyse om at den er å få kjøpt frossen, og at det er et fullgodt alternativ til dagens luting og skylling hjemme i garasjen. Jeg gjør dessuten oppmerksom på at fisken skal kokes i minst mulig vann, og at aluminium blir kølsvart av lut, og at fisken blir fastere jo mere salt du bruker i kokevannet.

Selve kokingen av lutefisken skal foregå umiddelbart før servering, da den skal serveres rykende varm. Det som tar så lang tid at du ikke får tid til å gjøre noe som helst annet hele dagen, er alt tilbehøret.

Begynn like etter frokost med å lage en stor skål med baconfett med hakket løk.

Du tar bare en passe klump med bacon, skjærer bort svoren og hakker flesket i så små biter som du bare klarer. Så hakker du opp en passe mengde med vanlig hvitløk, du kan godt presse et par hvitløksfedd oppi også ~ og lar det surre, eneten i smør eller i sitt eget fett, en god stund. Smak på det av og til. Når du sy-

nes det smaker som om det er ferdig, så er det ferdig. Hvis du synes du får en veldig påtrengende saltsmak i munnen og!eller blir veldig tørst, så vet du hva du skal gjøre med det. Men ta det kuli, dagen er lang, ofte lengre enn du tror . .

Grunnen til at du må lage en stor skål er at dette er så godt at faren for at du spiser det opp før middagen er ferdig er overhengende.

Så fordriver du dagen med å anrette små skåler med smeltet smør, ribbefettt, hvit saus med .eller uten sennep og grønn ertestuing. Enkelte steder bruker man til og med sirup, rosiner og brun geitost i tillegg, men det har ikke jeg prøvd. Ikke høres det noe godt ut, heller.

Når det nærmer seg midddagstid setter du tilbehøret til varming i stekeovnen, setter potetene og fisken på kok, og så dekker kjerringen på bordet, slokker alle elektriske lys og tenner stearinlys alle steder og fyrer opp juletre belysningen mens pappa underholder ungene med spøkelseshistorier i stummende mørke i garasjen.

Så er det bare å sjenke opp duggfriske pilsnerglass og rimfrosne akevittbeger, sette s eg godt til rette og høgge innpå.

Og når du har spist deg god og mett og drukket deg passe halvpussa, og sipper til en liten kaffekopp mens ungene velter rundt i gavepapir og presanger, mens du prøver å finne plass til en liten kakebit øverst i halsen , akkurat da kan det passe godt å sende en liten tanke til Jesus. Da ;blir han glad.

TAKK TIL Historien er frigjort av forfatter Ole Johannes 0vretveit og Eide forlag til bruk i dette nummeret av Bulle. Teksten er hentet fra 0vretveits bok "Mat for ekte mannfolk", der du kan finne ytterlige 24 historier av samme kaliber. Boken er til salgs i studia, og er så absolutt å anbefale .

Illustrasjoner er ved Gro Vik Fiadu.

Bulle takker for samarbeidet.

s

a e , se e •

s

e

Her er noen eksempler: o

KALROT Pr. kg.

1 90

BACON

LUTEFISK FROSSEN

sr

Nordfiord. Pr. kg.

Til advent Lilla antikklys

10 stk.

1(10

.........................................

490 910

Lilla servietter 20 stk.

Til baksten Farin

10 kg.

.........................................

Egg mellomstore

Til n:tiddagell

8~0

1 7J0

...............................................

12 stk. .... .. ... ........... .... .....

Lysmansjett jUl

Flott matfett tl61 ~~~: .......................................

Kokosmasse 90

Assortert.

...............................................

Te-lys små 25 stk. ..... .........................

1 nDO ".

Sfinx medium 5'tlBO ~k~~.......... ... . . .... ........ . .... . , Twist stor tl90 ~:bag..................... .... . . ..... . , Kokosboller 70

2' 8 ~i~~~~~~: ................................

,-

.,.4

~~8r:~.~: ................................. .

f;;:~.;~..... . . . . . . . ... . . . 5'0 Mørk sirup 11\10 ~g~s~:...............................

"

.

~~~~~~~~~.~~~~. ......370 ::::.~~~~~~~..... . .......1(1O ~~{k~~!!.~~~~.~~:..... ... . . . ..370

Pr. kg.

Toro. Pose.

2f1JO

1190

Til frokosten

3.,. tlBO ~~~~. ~.~~~~~.. . . .. . . SPO

Kalkun ~:.................................

6510 Surret svinestek 6tl90 ~~r~~~~:............... . ........ . ..

Medisterfarse 1 tl90 ~~~~~:.. ............ ............. .,

Diverse Tomteg/øgg 345ml.............. .... ............

11:00 ~

1465 Solbærsirup 2150 1 n65 Sjoko.jvaniqe-is 1SS0 ~~~~;~:.~~~~~~.. . ... .1~O ~~;:./:~~~.~~~:. . . . . . . .go f!~~~.·. . . .... . . ........ . . . .190 ~~~~~.. . . . . . . ..... . . .1SSO ~f.~~~.~~!.~~~~. . . . . . . ... . . 510 1490 ~a~~./~~.~~~.~~~~~............. SSO Rosenkål 1S~ Vestkystsalat ~g~~k:.............................. . ~~~~~ Fruktcoctail tl90 Waldorfsalat 1 090 ::::.~~~~~ . ..... . . . . . -,s0 ~/)n~x ....................................,· ~~~kt..... ............. . ........ ... O hel 21 A60 ~~7~~~ . . . .... ...... . 1180 f1;~~~~.. . . ... . . ... . 1~ Anslos f~~ b~~~~:. ........ .... ..... ........ .., Kokelår m/knoker

Saltet/røkt. Pk.' Rå .

Pr.kg ........... ............. ........ .

Sarn~n,'ign ~d

.,

Lagsylte skåret

~~r~~~~~: .......................... .

Perse~/te skåret ~~r~~~~..:............... ............

............................... .

hvem du vil!

Granada.

1,5 I. Ex. pant................... .

"

Diplom-Is. 2 1.................................... .

o

Med disse ord ønsker Bulle-redaksjonen Høst'94 (bildet mangler Arild, Andreas, Ingvild, Tay og Morten) å si takk for seg, og ønske alle lesere, venner og alle andre en riktig god jul og et godt nytt år. Vi i redaksjonen vil også spesielt hilse tilsatte og andre ved skolen som har bidratt med stoff, mange takk.

Vi ønsker dessuten å rette en spesiell takk til våre annonsører. Bulle er drevet på frivillig ba-

Kl Bulletin 8. desember' 994 nr.ll

o o

sis uten noen form for kompensasjon til våre medarbeidere. Kostnader til trykking, lay-out og bilder er likevel som i en hvilket som helst annen avis, og derfor er driften avhengig av støtte utenfra. Vi takker for et positivt samarbeid, og håper dere også vil være med i fremtiden.

Dessuten glemmer mange den innsatsen Grafisk Senter gjør for å få Bulle på gaten. Det er beundringsverdig at de gidder å sitt tre netter

e

hver uke for å få satt Bulle. En spesiell takk til dere. Takknemmeligheten kan ikke uttrykkes i ord.

Tilslutt må vi bare bare nevne at vi alle har våre svakheter eller handicapi men vi føler at slike bør håndteres på en humoristisk måte, slik at hverdagen ikke blir så mørk og trist. Derfor vil vi fortelle en vits: "Hørt om den dyslektiske elgen som bodde i toppen av et tre? -Han trodde han var skogens kongle."