K7 Bulletin nr 06 - våren 1992 by NHH Alumni

K7-BULLETIN 27.2.1992

Proffen

-Bull

Fokus på forsyningsstrategier

111ene

UKEN 92 Allerede lenge før jul begynte forberedelsene. Og om knapp en uke er den i full gang. Den alle venter på . Den så mange har jobbet med for å få i stand. Hektisk aktivitet har preget Høysk<?len. Enda mer hektisk vil det

b~i.

I skrivende stund nærmer FUKEN

åpningen seg med stormskritt. UKE - radioen har holdt på ca. en uke, revyen har holdt på siden jul,

Ber~ensaksjonen

har tilbakelagt en vellykket OL-tipping, Dir.mus. og

Markedsføring som fagområde arbeider i grenseflatene mellom foretaket og dets aktører på kundesiden. Gjennom effektiv håndtering av samspills-formene, utnyttes bedriftenes konkurransefortrinn og økonomisk gevinst kan skapes. Høyere produktkvaliteter kan oppnåes i tett interaksjon med kundene, prismulighetene økes og langvarige, stabile relasjoner utvikles.

BBB lader opp for fullt, ulike UKEN-grupper har inntatt Klubben og Campus ' , konsert listen er satt og en intern UKE-avis blitt forsøkt laget. Og alle hjerter gleder seg? Ikke høyblokken. For skolens stab er UKEN et mas. Tre uker med kontinuerlig fest setter sitt preg på forelesningene. Tre ukers fyll fyller s~olen med maltlukt og sigarettsneiper. Arbeidsmiljøet for de ansatte blir rett og slett dårlig under UKEN. Hittil har de ikke sagt så mye, og vi kan forstå dem; hvilken foreleser tør ytre offentlig at UKEN krever for mye av studentene? Ingen! Det er il'Jce så rart. UKEN er en institusjon. Et kjærkomment avbrekk i den

Institutt for markedsøkonomi setter også fokus på foretakenes grenseflater til andre, sentrale aktører i markedssystemet; leverandørene. Øket konkurranseevne kan også skapes for hver bedrift ved å utvikle hensiktmessige koblinger på leverandørsiden. I en gjennomsnittlig industribedrift utgjør innkjøpene over 70% av den sum .som utfaktureres. I et· serviceforetak kan innkjøpsandelen ligge på rundt 50% av salget. Dette betyr at store gevinster kan oppnåes ved at ledelsen bidrar til å effektivisere bedriftens totale forsyningsfunksjon.

daglilgdagse tralten. Ikke bare for studentene og foreleserne, men også for den gjengse bergenser. UKEN setter sitt preg på bybildet i løpet av de tr~ ukene den står på. Andre studenter strømmer til Klubben og aulaen for;. å få med seg de beste konsertene. UKEbussen kjenner alle til. Vi har et arrangement å være stolt av. Dette kan vi takke det fantastisk fine og aktive studentmiljøet her på NHH. Nettopp gjennom UKEN kan vi få vist dette til omverdenen. I disse studenthustider kan også UKEN virke som en brobygger. Andre studenter vil komme til skolen får å få med seg det som skjer. Samtidig tar stud.NHH seg ut i gatene for å markedsføre arrangementet. Gjennom UKEN får Høyden og andre høyskoler se hva NHH er. Kanskje noen av mytene om stud.NHH på denne måten avlives. Men den krever mye. Det trenger vi ikke forelesere til å fortelle oss. Vi vet utmerket godt at denne begivenheten tar opp verdifull studietid. Vi vet at utenomfaglig aktivitet ikke bør gå utover studiene. Tross alt er det vi som utdanner oss. Det er vår fremtid det er snakk om. Akkurat derfor skal vi ha en uforglemmelig UKE -92! Og til dere ca. 600 som har stått på for å få dette til : Takk og lykke til!!

BULLE informerer at det er to uker til neste utgivelse(JIPPI!). Årsaken til denne pausen er UKEN.

K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening Helleveien 30 5035 Bergen -Sandviken Telefon 25 8007/959208

Institutt for markedsø)mnomi har øket sitt engasjement på arena for forsyningsaktiviteter. De samme teorier og mo" -, ler som er hensiktsmessige for å for fenomener på kundesiden, er også nyttbare på forsyningssiden. Aktørene og prosessene er i prinsipp de samme, men innfallsvinkelen er ny. Gjennom prosjekter i regi av SNF har institut~ for markedsøkonomi fått øket sin innsikt i mekanismene i forsyningsmarkedene. Nye forskningsprosjekter som er under utvikling vil ytterligere forsterke kompe- . tansen. Et utviklingsprogram for norske forsyningsledere er fonnulert i samarbeid med Hydro og NIMA - og vil bli gjennomført for første gang våren og sommeren i år.

Foretakets forsyningsstrategier skal gi kostnadsredusjon, verdiøkning eller innovasjon - eller ulike kombinasjoner av disse. Tradisjonelt har bedrifter hatt kostnadsreduksjon som overordnet mål for sine forsyningsaktiviteter og konkurranI siviløkonomistudiets Il-avdeling har sestrategier har vært den eneste løsnin- flere av NHHs kurser relevans for bedrifgen. For å håndtere eksempelvis innova- tenes forsyningsaktiviteter, men totalt ør sjonsflyt mellom leverandør og bedrift, tilbudet for begrenset. Institutt for kreves andre mekanismer. Basert på uli- kedsøkonomi tilbyr i vårsemesteret 92 ke drivkrefter hos kjøper og selger - og sitt egent kurs på denne fag-arena. Flere deres underliggende teknologier - kan vil følge. Det vil på sikt være viktig og man alternativt formulere varianter av riktig fl styrke NHHs kompetanse og unpartnerskapsstrategier, forenklingsstrate- dervisningstilbud på området. Temamugier eller sikringsstrategier. Formulering lighetene for studentenes særområdeutav strategi forutsetter et begrepsapparat redninger er svært varierte. Mulighetene og modellapparat for å analysere de ulike . for ytter1igere spesi"alutdannelse bør vursituasjoner og formulere tjenlige retnin- 'deres. Sannsynligvis vil stillingsmarkedet de neste årene bli svært interessant ger. for nyutdannete siviløkonomer med speForsyningsledelse i norske bedrifter siell kompetanse innen forsyningslede1har endret .grunnide fra å forsyne en pro- se. duksjonsprossess, fra rasjonalisering, fra Velkommen til et utvidet fokus for koordinering og over til å være et redskap for toppledelsen til å øke foretakes totale markedsøkonomi ! konkurranseevne. Forsyningsledelsen Bengt A. Akselsen dreies også fra de"n ordinære rasjonaliseInstitutt for markedsøkonomi ringsrollen overfor leverandørene og mot Bergen 92-02-25 en struktureringsrolle og en utviklingsrolle. Dette forutsetter nye samspills- og

Redaksjon: Silja Kristoffersen (ansv.red) Arent Krag (red.sekr.) Svein Hedels Il (misantrop) Trond Dazenko Christian Nybø Espen Kristiansen Vidar Karlsbakk

koblingsformertil aktørene på oppstrømssiden. 'Som akademisk retnin~ er forsyning og innkjøp relativt ny. Litteraturtilfanget er mer begrenset og forskningsaktiviteten lavere enn i andre økonomiske disipliner. Materialadministrasjon og logistikk har tradisjonel t stått sterkere, men disse tema vil bare være et deleIement i forståelsen av foretakets forsyningsaktiviteter.

Runar Thomassen Harald Krogh Stein Dale Jon Gjerde Morten Kvammen (Foto) Ann-Christin Gussiås (Foto) Line Riise Jensen (øko.)

Trykk: Mediatrykk NS Lay-out og sats: Thomas G. Kramer Geir Harald Aase Ruar Henden Inger Randi Spakrud

Annonser. 1/1 side 6000 1/2 side 3000 1/4 side 1800 spaltemm. 4,Tillegg for uferdig matriale

K7-BULLETIN 27.2.1992

nax:

saS- 1I

SAGT I MAX: -Brunstad er som poteten; kan brukes til alt. -Det finnes en ting som er bedre enn å komme på sentralbanksjefens årsmiddag. Det er å bli invitert, men å takke nei. (Kommentar til Skånlands årstale)

Victor D. Norman, øk.pol.

-Det er et godt pedagogisk knep å skrive feil på tavlen, for da følger studentene mye bedre med. (Etter å ha blitt tatt i flere fortegnsfeil) -Unnskyld, er den bokstaven en "k", "P" eller "R"? (Lang pause og olmt blikk på studenten.) -Det er ein vakker og velskreven "P" sjølvsagd !

Gunnar Bårdsen, makro Il.

-Det er mulig at vi blacker ut om en stund. (Sagt etter å ha oppdaget at batteriene på mikrofonen var dårlige.)

.. Rolf Brunstad, makro.

Ti minutter igjen av timen-og to personer forlater salen: - Og dette er noe av det mest eksamensrelevantet stoffet vi gjennomgår i år ( pause - fortsetter skuffet) - Hva! Kom de ikke inn igjen?

Øystein Gjerde, bed.anal. 1

STUS imponert Ukens ukevin-premiere ble foretatt forrige fredag da sms fikk æren av å prøvesmake. , Ukevin-gruppen hadde bestilt 20 flasker prøveproduksjon til flere forskjellige anledninger. Til denne prøvesmakingenhadde vi beregnet 8. Stus er tross alt ikke så mange !! Etter en time hadde Stus tømt hele prøyeproduksjonen på 20 flasker! Skal vi dømme etter denne første testen, så vil det ikke by på problemer å få solgt hele produksjonen på 6000 flasker. STUS ble kort sagt imponert over hvor god årets ukevin er. Av kommentarer henviser vi til s. 24. Ellers er det verdt å merke seg at Ukevinen vil bli anmeldt både i Dagens Næringsliv og Bergens Tidende førstkommende lørdag:

Bulle for I O r

s~den

Heldigvis fo; at tidene forandrer seg! !! Det har vist seg at jenter trenger et puff for å tørre å sette igang med mannsdominerte studier. Og siv.øk. studiet var det og er det vel kanskje enda. I 1982 gikk debatten høyt om å innføre kjønnskvotering på NHH. Tydeligvis var det sterke meninger om den saken, og K7-Bulletin -82 hadde selvsagt også en mening. KJØNNSKVOTERING - NÅ Mye vann har rent i havet siden Kvinnegruppen i samar-

snarere sees på som et supplement enn et alternativ til en kvotering. Når vi så igjen vil bringe temaet kjønnskvotering på bane, skyldes det en holdningsendring i samfunnet Kjønnskvotering blir i stadig større grad akseptert som et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidet mot full likestilling mellom kjønnene. Vi vet at gutter lenge har blitt kvotert ved opptak til sykepleierskoler og lærerhøyskoler. For noen dager siden kunne vi lese at Kredittkassen kvoterte kvinner ved nyannsettelser. I statlige råd' har en lenge måtte besette en viss minstekvote av kvinner. Og i høst kunne vi lese at Høyre-styrte Oslo Kommune var gått til det skritt å sikre en viss minsterepresentasjon av kvinner i allverdenskomiteer. Vårt ønske er at fremskrittet også skal komme til NHH. Vi tror at denne utviklingen mot økt bruk.av kjønnskvotering er en følge av økt kunnskap om diskriminering, og en aksept av alle de empiriske undersøkelser, som svært entydig viser at gutter og jenter blir penset inn på forskjellige spor gjennom oppveksten.

151

'101

Kaci Kullman Five refererte på et foreningsmøte om kvinner i arbeidslivet en undersøkelse om kjønnsroller foretatt i en barnehage: -På et alderstrinn, vi tror det var 2-3-4 år, assosierte ikke barna "gutt" eller ')ente" til ord som tøff, barsk, hard, leder osv. Noen år senere sjekket man de samme barna Da gikk tendensen utvetydig i regning ay at gutter ble ble assosiert med de ovenfornevnte ordene. Barna hadde m.a.o. fått inn en viktig del av dagens kjønnsrollemønster allerede før skolepliktig alder. Undersøkelser foretatt i skolen viser at jenter rar mindre oppmerksomhet og hjelp i matematikktimene enn gutter. Det er ikke forventet at jenter skal være flinke i matematikk.

re eJ

Fra sosialpsykologien viser all empiri at jenter blir oppdratt til å vise omtanke for sine medmennesker, å vise følelser og å vokse inn i omsorgsfunksjonen. Gutter skal konkurrere, ikke vise følelser og de fylles med ambisjoner. Alt sammen kjente toner, men disse ting kan ikke bli gjentatt for ofte. Diskrimineringen i arbeidslivet er også verd å nevne. I følge Økonomisk rapport vil det ta'4 0 år før reelllønnsmessig likestilling oppnås hvis utviklingen fortsetter i den samme sneglefart som den har gjort de siste år. I arbeidet for lik lønn for likt arbeid har man kommet et stykke på vei, men i mange miljøer gis kvinner kun meget motvillig økt ansvar. Og dette vil ikke lninst kvinnelige siviløkonomer merke. Denne diskrimineringen som nå må erkjennes fra alle hold, tror vi best og raskest kan motvirkes ved forskjellige former for kjønnskvotering. Rene rettferdighetshensyn tilsier at jenter må få fordeler ,ved opptak til visse studier. Disse fordelene gis for å bøte på den diskriminering som jenter er blitt utsatt for gjennom oppveksten. Og som bare i liten grad blir tatt hensyn til i dagens opptakssystem. Kan vi bringe kvinner inn i beslutningsposisjoner i representative organer og i arbeidslivet kan vi også få et bedre demokrati i den forstand at en kan få flere erfaringer, en videre erfaringsbakgrunn, som basis for beslutninger. Skal næringslivets motstand mot kvinnelige siviløkonomer brytes ned, er kjønnskvotering det beste virkemiddel. Hvis annenhver siviløkonom var en jente, ville det for de fleste bedrifter ikke være muIig åla være åtainnjenter. Med kvinner i de fleste avdelinger vil fordommene fordufte, fordi fQlk vil se at kvinner kan gjøre like godt arbeid som menn.

beidmedKjem~yretTennpluggforsøkteåinnførekjønns

kvotering på NHH. Høsten -80 forsøkte de å innføre en kjønnskvoteringsregel som skulle sikre at man hvert år måtte ta opp 40% kvinner på Handelshøyskolen. Forslaget ble som kjent forkastet i Studentforeningen. I stedet fIkk vi Jentekampanjen. Det var - og er - tverrpolitisk enighet om viktigheten av inforIn;lSjonsarbeid forjenter i den videregående skole. Men Jentekampanjen kan etter vår mening

Ovenfra

ti ".

. p .

'.>

1:~~1 ,.' '.,...' i" .,.'

,.,:.

.:-::

....

:.,

Vi har ikke tid til å vente i 100 år, før rettferdighet skal skje fyldest, at kvinner skal stilles på lik linje med menn. Arbeidet for likestilling må aksellereres. I vår lille andedam gjøres det best ved å innføre en kjønnskvoteringregel som sier at minst 40% av de studenter som hvert år begy~er på NHH skal være kvinner.

S TY 'R :E~S- I DE

Snart er den her! UKEN nærmer seg med stormskritt. Det finnes det ikke lenger noen tvil om. Aktiviteten rundt om på huset blir mer og mer hektisk

K7-BULLETIN 27-.2.1992

Fo. rening~1!Jøte: dag

Vi minner om FM i kl. 18.00. Merk Tidspunktet !!!.! Styret har reservert 75 billetter til "Det perfekte kysset" på den nasjonale scene. Vi oppfordrer derfor alle til å rive seg løs fra det de ellers er opptatt med, møte opp på FM, og bli med oss til en kulturell avkobling. .

for hver dag som 'går. I Aula øves det ut i de sene nattetimer, mens det på dagtid snekres for å få scenen ferdig. På Ukerommet er det aktivitet fra tidlig morgen til minst like sen kveld. Overalt hvor man beveger seg males, snekres, skrives og diskuteres det. Panikk oppstår om så bare f<;> r et lite minutt; "Det er bare 6 dager igjen .:!" Adrenalinet raser i årene i noen hektiske minutter inntil roen igjen brer seg og man innser atman skal nok bli ferdig i år også.

NHHK i medvind Kursvirksomhet~n:har nylig fått avtal~ med en tekke godt ansette skoler i USA. Nå er det gode muligheter for en med diplom fra NHHK til å få seg en mastertittel i utlandet. Bedre enn for en siviløkonom???????????

Hva er det så som får 650 studenter til frivillig å. delta ! denne hektiske aktiviteten? Bety,!" disse 19 dagene i mars virkelig så mye for den enkelte student at man er villig til å ofre nesten enl!låned av studiene og det meste av fritiden .? Ja, svarer vi i kor. Alle forberedelser, kontakter og bekjentskaper man knytter, erfaringer man tar med seg videre og sist men ikke minst, de spenninger man bygger opp for å slippe løs når UKEN starter4. mars, er lønn

Studenthus

for strevet. Alt dette tilsammen gjør at man villig ofrer litt tid . Forde alI er fleste

Førstkommende tirsdag blir det første møtet for de som sitter i det interne studenthusutvalget her ved skolen. Der skal utkastet til statutter fo r "Organisasjonen Studenthus" diskuteres, og likeledes hvordan NHHS bør forholde seg til huset. Vi kommer tilbake i Bulle med mer informasjon neste uke .

er tross alt studietiden den eneste mulighet man har til å delta i et så unikt prosjekt. Vel, til alle dere som nå arbeider mot det fenes mål UKEN '92; Stå på !! Ventetiden er snart over og belønningen nærmer seg. Et ukesemestermerkes både på godt og vondt. Aktiviteten ellers i foreningen stopper ikke helt opp, selv pm det til tider virker slik. De andre underutvalgene og interessegruppene gjør så godt de kan for å .holde aktivitetsnivået oppe. Likevel kan man ikke benekte at UKEN tærer på det som finnes av ressurser ' i foreningen. Enkelte underutvalg har nok til tider følt seg litt overkjørt av storebror UKEN. Konflikter har oppstått og vil oppstå når intere'3ser strider mot hverandre. Tross alt føler jeg at man har greid å løse problemene på en grei måte. Jeg håper stud. NHH er enige med meg her! NHHS er avhengige av UKEN for

NHHb.est! Norges Handelshøyskole kom meget godt ut aven markedsundersøkelse gjennomført av Markeds- og mediainstituttet nylig. Formålet var å belyse NI1JI's profil bla.lt næringslivsledere sammenlignet med de viktigste konkurrentene i markedet. Kun på t:t punkt kunne BI konkurrere, nemlig når det gjaldt å utvikle lederegenskaper hos studentene.

å holde aktiviteten oppe elIers i året. Det virker som det er forståelse for det~e . Man innser at UKEN tjener hele foreningen og tåler gjeme litt ekstra belastning i denne perioden. ElIers vil jeg få benytte anledningen til å takke administrasjonen for den godvilje UKEN stort sett møter herfra. Spesielt vil jeg få rette oppmerksomheten mot Teknisk Avdeling som til daglig føler den belastning et slikt arrangement medfører. Konflikter har oppstått, bl.a. har man fra studentenes side ikke alltid vært like flinke til å rydde opp etter seg. Det beklager vi sterkt. Floken e har likevel latt seg løse ved å yte litt ekstra og legge godviljen til fra

Konkurs -n este? Geir og Thomas sank dramatisk i verdi i går grunnet betydelige forglemmelser. Geir sank med 70 % og er nå nede i 3,38'1, mens Thomas sank med 86,8 % og er nede i 258,24

begge parter. Vi takker for den forståelse som er vist så langt og håper på et like godt sama~beid

fremover.

Dessverre har det ikke vært mulig å gi Ukejobb til alIe de som har ønsket . dette. Det er selvfølgelig beklagelig at noen på denne måten blir stående litt utenfor. På den annen side vil jeg rose Ukestyret for øket velferd også blant ikke-fUKENsjonærene bl.a. ved å tilby billigere konserter. Så gjenstår det bare å ønske alle og enhver lykke til med UKEN '92. Benytt anledningen til å le og leve i en studenterUKEstid

~, NHH5'992

REPOR:rA ,S JE

K7-BULLETIN 27.2.1992

Spøkelse • gjennom Europa Raftostiftelsen arrangerte mandag en populærforelesning med den ikke ukjente Jahn Otto Johansen. Temaet var nasjonalisme og rasisme i det nye.Europa. Spøkelset gjennom Europa var hans karakteristikk av den oppblomstrende nasjonalismen. var det generelle syndebukk-stempelet som j ødene har fått gjennom historien. Til alle tider har jøder vært et yndernål å plassere skyld Gjennom den silkerevolusjon på. I de unge demokratiene som vi lom har preget Øst-Europa de selere år, har vi blitt vitne til en sterk nå har i Øst-Euopa, venter folk ~kbing av ytterliggående nasjona- . fremskritt. Forventningene er naturlige for høye, og under et nasjojsme og rasisme. I Romania har nalistisk banner kan man lett legge le to største avisene svært ofte skylden på for eksempel jøder. mti-semittistiske innslag, en indiSpesielt i Russland bør man være casjon på den holdning og mening på vakt mot de anti-semittiske lom finnes blant befolkningen. )gså i mange av de llJldre landene holdningene som viser seg på overfla~n. Mange russere er ikke sær'inner en liknende synspunkter lig i mot jøder, de betraktes som et )lant alle samfunnslag: positivt element i samfunnet. Men Det mest skremmende, i følge ansen, er ikke den aktive rasisnå tårner problemene seg opp for den jevne russer, gjennom matvane som vi for eksempel leser om i )ressen hver dag, men mest likremangel, og generell nød, vil de ha noen å legge skylden på. Som ~yldighet og manglende kunnskaeksempel nevnte Johansen at den >er. Signaler på en voksende antimest selgende boken i Russland i :emittisme blir ikke tatt alvorlig lok, selv ikke av fremstående • dag, er Hitlers Mein Kampf. I Serbia og Kroatia er dagens presidennediefolk og universitetslærere. ter tidligere kommunister - de utSignaler nytter nå den bølge av nasjonalisme som skyller over landene for å - Anti-semittisme er det første holde på sinmakt. Kroatias presi:ignal på at noe er galt i et samdent Tudj man, har blant annet Unn, sa Johansen. Han illustrerte skrevetenbokhvorhansårtvilom · lette med å trekke fram pastor en del av jødeutryddelsene under -liedemøller's"skyldgruppe-rekæfølge": først tar vi j ødene, så tar den annen verdenskrig. Dette er en slags form for revisjonisme som ri sigøynere og andre grupper som vi også kan se hos andre, for ekterkt skiller seg ut og irriterer najoriteten, deretter homofile, sempel historikeren David Irving. nuslimer, Icjevhendte, folk med I Polen viste en meningsmåling nylig at 35 prosent kaller seg selv ~rønne øyne, frimerkesamlere - til anti-semittister. Dette til tross for lutt deg. Dette er en typisk måte å at det i Polen kun finnes en jøde pr. tigmatisere menneskegrupper på. 38.000 polakker. Som Johansen - Fra jødehatet springer mange formulerte det; - den jevne polakk lemoner fram. Fra jødehat er veihar aldri truffet en jøde, men han :n kort til sivilisasjonens selvuthater dem likevel. Dette tyder på lettelse. På denne måten ville Joat det er helt legitimt å definere seg lansen vise hvor viktig det er at nti-semittisme blir tatt på alvor. selv som en jødehater.

Bu Ilt> Ha rald

Jon

A jew for all seasons Et viktig poeng for Johansen,

Vest-Europa I Vest-Europa finner man også mange av de tendensene som i øst.

I Østerrike hvor en tidligere nazioffisser er president, er nå det høyreekstremistiske FPO landets nest største parti. I en meningsmåling som ble utført i oktober i fjor, svarte en tredjedel av østerrikerne at de misliker jøder og utlendinger. Selv president Waldheim liker ikke den voksende nasjonalismen. I Frankrike, fremholder Johansen, er det like urovekkende. En tredjedel av franskmennene deler nå oppfatningene til Le Pen. Han har økt sin oppslutning fra 18 til 35 prosent i løpet av ett år. Le Pen har i motsetning til landene i øst, et mer generelt fremmedhat som både rammer jøder og andre innvandrere.Og et av de urovekkende tegnene er her at flere politikere blir presset til å bruke ytterliggående nasjonalisme i valgkampen. En meningsmåling i Paris viste at Le Pens parti hadde størst oppslutning blant velgerne. Hva bør v i gj øre? - Under den kalde krig brukte Vesten billioner av kroner på våpen for å holde trusselen fra øst i sjakk. Men nå da den kalde krigen er over og faren tilsynelatende ikke eksisterer lenger, burde vi heller bruke penger på å støtte opp om demokratisering. Faren fra ø stEuropa haregentli g ikke vært større enn den er nå. Johansen refererte også til president Vaclec Havel i Tsjekkoslovakia som har oppfordret vestlige land om å holde de nye øst-europeiske demkoratiene utenfor viktige organisasjoner som KSSE, FN, EF etc. Før de kan få adgang til disse organisasjonene må det settes krav til at de respekterer sine egne minoriteter i deres eget land.

-Ved siden av dette er det også viktig at demokratiene tilføres te~ nisk og økonomisk know-how, sa Johansen. - Man må ha ka{>italister for å kunne være i stand til å skape en kapitalistisk økonomi.

Norge? På spørsmål fra Bulle om hvor-

dan han så på rasismen i Norge, svarte Johansen at de fleste nordmenn ikke er rasister. - Men Norge har vært ett etnosentrisk samfunn uten erfaring i å leve med minoriteter. Som han sa det, samene i Norge er så få at. de mer er en turistattraksjon.

_K7:BULLETIN 27.2.1992

Internasjonal EF-debatt i studentersamfunnet

-Vil norsk EF-medlemsskap medføre særlige endringer i norsk høyskole- og universitetsutdanning? -Nei,jeg tror ikke det vil medføre særlige endringer for norske studenter. Under EØS-forhandlingene har det blitt gjort store fremskritt hva utdanning angår, for eksempel når det gjelder studentutveksling og deltakelse i forskervirksomhet.

-Hva kan internasjonaliseringen i utdanningssystemet gi norske studenter? -Verdens handelssystemer knyttes nærmere hverandre, verden krymper. Heretter må man mer og mer operere på verdensbasis, koordinerings- og integrasjonsprosessene går i den retning. Slik vil det også bli for Norge og nordmenn . enten man vil eller ei. Blant annet studentutveksling kan i så måte bidra til at nordmenn kan få økt for-

ståelse for internasjonale forhold. Det vil forminske problemet med å ta steget ut i verden: -Hva kan Norge bidra med i EF? -Med sitt verdenssyn, sine spesielle verdier kan Norge bidra med mye i EF. Norge med sitt miljøvernengasjement kan stå som et eksempel for mange av fellesskapets nåværende medlemmer. Norge gir mer pr innbygger i u-hjelp enn noen andre land og er således et foregangsland. Det norske synet på valg av bosted kan også være et bidrag til EF's regionalpolitikk. -Er Norge et land med isolasjo-' nistiske tendenser? -Det er kanskje et inntrykk som nordmenn har, men som jeg ikke tror utlendinger har. -Når er Norge medlem av EF? -Det er opp til dere, menjegtipper at Norge trer inn i EF sammen med resten av EFfA~landene i '95'%. -Til slutt: Hva vet du om NHH? -Jeg har vært der tre-fire ganger og undervist. Det har blitt meg ti talt at NHH er det nærmeste i Nor til London School of Economics.

eller samarbeid. Norge kan Øve innflytelse i internasjonal sammenheng uten å forplikte seg til medlemsskap. Spillereglene i EF må endres for at norsk medlemsskap bør være aktuelt, sa han. Brostigen var redd for at verdenshandelen

kan utvikle seg til en kamp mellom tre store handelsblokker (EF, Japan og USA) som vil stenge den tredje verden ute. EF vil kunne bli "Festning Europa" som han utrykte det. Han poengterte at sel v få EF-land oppfyller de økonomiske

krav som stilles til dem som kan få delta i EFs monetære union. Selv om det aldri sprudlet i sa-o len, tror jeg at mange av de fremmøtte fant det interessant å bivåne en EF-debatt sett med utenlandske øyne.

De 150 tilstedeværende på Studentersamfunnets EFdebatt forrige torsdag fikk oppleve felleskapsdiskusjonen fra et unorsk perspektiv. Kun EF-ambassadør, AneuTin Rhys-Hughes fikk tale sitt morsmål, for debatten foregikk på engelsk, noe som nok hemmet ordenes frie flyt.

Viktig F-ambassadøren frembe vet i siu innlegg at EF si kke rhetsp o liti sk ikke er er eller vil bli en Tanaka fra den japanske ambaseksklusiv klubb. Han regnet med saden støttet det videre arbeidet omlag 20 søkerland, deriblant med å danne et integrert europeisk Norge. For å bli fullverdige med- fellesskap, noe som kan spille en lemmer av EF må søkerlandene ' viktig rolle for Europas fremgang tilfredsstille visse vilkår, blant og stabilitet og dermed verdens annet må de være demokratiske., fremgang og stabilitet, sahan.SikFN-medlemmer og også ha t!n kerhetspolitisk vil EF stå sentralt i stabil løkonomi. Man fikk inn- årene fremover, mente han. EF's trykk av at nesten eØtvert euro- rolle 'som pådriver i europeisk sikpeisk land vil kunne oppnå med- kerhetspolitikk ble også ansett som lemskapsstatus ved å vise inter- viktig av panelets kvinnelige delesse, noe som er en sterk forenk- taker, polske Surazaka, amanuenling. Alle EFfA-landene kan bli sis ved Institutt for Sammenlikmedlemmer hvis de ønsker, lovet nende politikk. Hun fryktet likehan. Det fremtidige felleskap kan vel at EF kan utvikle seg til et bli lite homogent, noe som kan ' "ideologisk monster", hva nå hun vanskeliggjøre integrasjonspro- mente med det. Det trodde hun sessen og underleggingen aven dog ikke var særlig sannsynlig. felles lov. Han nevnte eksempelvis hvilke vanskeligheter på det "F e st ni n g Eu r o p a." Tor Brostigen fra NEI-til-EFreligiøse området som kan oppstå hvis Tyrkia og Polen blir med- . bevegelsen mente at medlemsskap ikke var valg mellom isolasjon lemmer.

Intervju EF-ambassadør Aneurin Rhys-Hughes

Bulle"

Runar

Norsk EF-medlemsskap?

JA, sier forelesere ved NHH Bulle foretok en liten undersøkelse av hvilket syn forelesere ved NHH har på norsk EF-medlemsskap. Svarene var entydig ja for aUe Bulle var i kontakt med. Under følger synspunkter fra noen av dem Bulle var i kontakt med. Følgende spørsmdl ble stilt: 1. Er du tilhenger av norsk EF-medlemskap? 2. Hvorfor (ikke)? Thore Johnsen, professor i bedriftsøkonomi 1. JA 2. Det er to grunner til det: De kulturelle perspektiv og de økonomiske forhold. Jeg kan vanskelig med åpne øyne se at Norge skal "albanisere" seg. Jeg var motstander i '72, men EF i dag synes å bli noe helt annet og omfattende 'europeisk enn situasjonen var for 20 år siden. Vi kan ikke ta risikoen på å stå utenfor selv med 'en omfattende frihandelsavtale. Vår fremtidige handelsposisjon ved forlengelse aven frihandelsavtale vil være svært svak. Uansett pådrar vi oss betydelig økono-

misk risiko ved å stå utenfor fellesmarkedet.

Fritz- Hodne, professor i økonomisk historie l. JA 2. Når EF tar 80% av vår eksport og setter fellesbetingelser for vår adgang til å selge i EFmarkedet, blir vi påvirket uansett medlernsskapeller ikke. I den situasjonen er det rasjonelt med medlemsskap, for da rar vi mulighet til å infl uere spillereglene. Miljøproblemene krever dessuten forpliktende former for samarbeid med sanksjoner. Vi må heller ikke stille oss i en situasjon der vi kommer i et maktpolitisk vakum.

Ingeborg A. Kleppe, førstea man u e nsis markedsføring l. JA 2. Norge hører med i et europeisk storsamfunn. De økonomiske argumentene er åpenbare. Vi trenger aksess til EF's U;dre marked. De sosiale og kulturelle aspekter er kanskje mindre fremhevet av ja-siden, men er like viktige. Innenfor EF vil nye sarnarbeidsformer/organisasjonerfmstitusjoner oppstå som vi bør ta del i. Eksempelvis når det gj elder utdanning og kunst har Norge mye å hente ved å bli med i større internasjonale enheter som bidrar med kompetanse på områder hvor et norsk miljø blir for lite.

Tom Colbjørnsen, Knut Boye, professor i førsteamanuensis or gan isasjonsfag bed r il t søk o n o,m I l. JA l. JA 2. Vi er allerede medlemmer 2. Det er generelt fordelaktig uten å være politisk med medlemmer et integrert gjennom Europa. De den sterke økonomiske integrasjoargumentenen i økonone er åpenmien. For å bare. Et Øve innfly• norsk medtelse i de orlemsskap vil ganer hvor medføre økt beslutninkonkurranse gene tas må vi søke medlemssom igjen vil føre til et mer skap . Norge har ingen valg. effektivt næringsliv . Valget er ikke medlemsskap eller ikke, men medlemsskap Lise Kvinnsland, med og u ten innflytelse. amanuensis rettslære Jan Haaland, l. JA førsteamanuensis 2. Forutsatt at det blir en EØSsamfunnsøkonomi a vtale er det et godt al ternati v, Ja til økt integrasjon med EF. men jeg tror EØS vil smuldre Hvorvidt det opp. Med skjer med et andre ord medle'msser jeg ikke skap eller ei på EØS som er av mindre et varig al_o betydning - ternativ . økonomisk Hvi s vi står sett. ,utenfor EF, Medlemshar vi ingen skapsspørsI;låvirmålet er et kningsmuspørsmål av mer politisk kaligheter der beslutningene tas . rakter. Derfor bør Norge bli medlem .

K7-BULLETIN 27.2.1992

SPRAK KONF ERAN SEN

Obligatorisk med språk! Vil manglende språkkunskaper gi Norge en internasjonal blåmandag? Dette var blant de spørsmål som ble belyst under Språkkonferansen '92 den 21 februar. Til å belyse dette, og andre spørsmål, hadde Tnsti ti71tt for språk invitert en panel av siv.i løkonomer fra NHH med fremmedspråk i fagkretsen. Deres dom var helt klar, språk bør bli obligatorisk som fag for siviløkonomer fra NHH J?u11t /

Are n t

anelet var sammensatt av direktør Nic. Nil sen, markedssjef Ole Næss, UD-aspiarant Sjur Larsen og konsulent Lars P. Tveterås. Disse hadde hvert sitt fremmedspråk i fagkretsen i sin siv .øk-utdaning, henholdsvis engelsk, spansk, fransk og tysk. Nic Nilsen, som til daglig er er direktør i Kværner-Fjellstrand innledet med å si at engelsk var det ::lV de fag han hadde ved NHH som han har fått mest bruk for. log med at Nilsen var først ut i panelet, var han også den som førstflkk anledning til å fremsette kravet om at det bør bli ogbligatorisk med fremmedspråk i fagkretsen for en siv.øk NHH. Tre

språk etler vid.skole

Nilsen ble etterfulgt i innledningsrunden av Ole. Næss, med spansk i fagkretsen. Næss slo meget fort fast at kompetansen innfor fremmedspråk er for dårlig i Norge. -Vi kommer for sent i gang med å kære fremmedspråk i Norge, hevdet Næss. Han la videre til

at det ikke burde være urealistisk at vi alle burde kunne tre fremmedspråk i det vi går ut fra videregående skole. -~an gjør seg selv en bjørnetjenste ved ikke å ha obligatoriske fremmedspråk, hevdet Næss videre. Et godt besatt aud. A, med språkfolk fra en rekke utdanningsinstitusjoner og bedrifter i Norge, så ikke et øyeblikkut til å være uenige med Næss. Øk br ed den!

Lars P. Tveterås var nestemann ut i panelet. Tveterås er siv.øk NHH fra 1977 med tysk i fagkretsen. Tveterås driver i for tden med rådgivning innenfor flnansiering og investering. Tveterås ga sin fulle tilslutning til de to som allerede hadde krevd språk som obligatorisk fag ved NHH. Han la likevel til at når det gjelder kunnskaper i engelsk står det ikke så ille til i norsk næringsliy. -Vi må imidlertid øke bredden, og få kompetanse innenfor flere andre språk, la Tveterås til. Han fremhevet videre at her bør tysk prioriteres. Dette begrunnet hgan med Tysklands dominerende stilling i Europa, og med at Tyskland vil bli porten inn til de nye markeder i de

tidligere Warsawa-pakt landene i Sentral-Europa. B ru k

AlESEC !

UD-aspirant Sjur Larsen, med franskifagkretsenfraNHH, brukte det meste av sitt innlegg til å anbefale kandidater fra NHH å få seg et opphold utenlands med AlESEC. -Dette gav meg et meget stort språklig utbytte, og anbefales på det sterkeste, hevdet Larsen. Han sa også at han i sin tid lurte på å studere språk. -Men til det var det alfot mange sultende fllologer og for mange fete siviløkonomer, forklarte Larsen. Han påpekte også hvor viktig det er å kunne fransk dersom man skal gjøre forretninger i Frankrike. Dette begrunnet han med at de aller fleste franskmenn har et meget bevisst og stolt forhold til sitt språk, og følgelig er ders engelskkunnskaper meget begrenset. -Man kommer lengre med dårlig fransk enn godt engelsk, var Larsens råd til forsamlingen . K o nfe ransens essens

Summa summarum kan konferansen oppsummeres som en happening der folk som i stor grad var

.: '

.:::~.

...

~:~

o;:::.

enige kom sammen og flkk bekreftet at de var enige. Den store utfordringen ligger nå i å få konferansens budskap ut til de brede lag av norsk økonomistudenter. Førstam. ved Institutt for språk, Harald Frønsdal, berørte imidlettid et meget sentralt poeng i sin

Siv.øk. Ole Næss vil ha oss til å lære 3 fremmedspråk

oppsummering av det som var essensen for konferansen. Norges muligheter til å hevde seg i det integrerte Europa kunne etter hand mening oppsumeres i en liten ligning: Vi er et lite språksamfunn + en veldig åpen økonomi = solid fremmedspråkkompetanse.

AKSJON MOT VOLDTEK_T

EN -tilbake

Ta . M ed fakkeltog og

appell viste Aksjonsgruppen mot voldtekt sin avsky mot alle voldtektene som har blitt begått på Høyden i løpet av de siste · årene. I 1989 var det en bølge av voldtekter på akkurat dette stedet, nærmere bestemt i Botanisk hage rett ved Studentsenteret. Torsdag for to uker siden ble en ny voldtekt fullbyrdet her. Signalementene tyder på at det er den sammeo man• • _ nen som gar 19Jen. Og ofrene har til nå vært kvinnelige studenter.

•

K7-BULLETIN 27.2.1992

Bulle/

denne måten påvirket politiet i sitt arbeid. Politiet har de siste dagene Denne siste voldtekten var årsapatruljert området rundt Botanisk ken til at Aksjonsgruppen mot hage. Samtidig viser vi vår solida:: voldtekt holdt opprop og fakkelritet med voldstektofrene ved en tog sist torsdag. Oppmøtet til fakslik aksjon. Begge deler er like keltoget var så som så, men nok til . viktig, ogjeg tror vi får oppmerkå få folks oppmerksomhet på veisomhet , om enn ikke i den grad en fra Universitetsbiblioteket til som kunne vært ønskelig. Fisketorget. Og slagordet var: Ta. natten tilbake, fra angst til akAksjonsgruppen sjon. Gruppen består i dag av ca. 90 medlemmer. Dette er stort sett jenEt mannsdominert ter og de fleste er passive. Grupsamfunn I sin appell trakk Pernille RUse Lothe sammenligninger mellom voldtekter og samfunnsstrukturen ellers. -Det er en klar sammenheng mellom voldtekt og det ellers så mannsdominerte samfunn vi lever i. Voldtekt blir for eksempel neglisjert av politikerne. Når skål disse ta ansvar? Skal jenter være nødt til å leve i angst, være redd for å gå ut alene? Og når skal straffen for denne type forbrytelse bli strengere?

Silja

pen arrangerer samtalegrupper for voldtektsofre, -men, presiserer Pernille, dette er ikke noe terapi i psykologisk forstand. Til det mangler vi faglig bakgrunn. Gruppen får sine inntekter fra medlemskontigenter, gaver ogtiggerbrev. Akkurat nå jobber de med å få flombelyst Botanisk hage.. -Dette må da vel kunne la seg gjøre, avslutter Pernille. Jeg er sikker på at forbryteren da ville betenkt seg for en eventuell gjenta-

gelse. Er dette for dyrt for Bergen kommune?

Unngå Botanisk hage Som jente bør du unngå Botanisk hage. Et viktig poeng i denne saken er at det er folketomt på Høyden om kvelden og natten. Dessuten finnes det ikke et eneste bolighus i nærmeste omkrets av Botanisk hage.

Belyse problemet Pernille Riise Lothe sitter til dagen i Bydelsutvalget. Hun er også meget aktiv i Aksjonsgruppen. På vårt spØrsmM om hun tror en sliie aksjon har noen misjon svarer hun et bestemt ja. -Vi får belyst problemet og på

ARTHUR ANDERSEN &Q}

Arthur Andersen & Co. yter tjenester innen revisjon, økonomisk rddgivning og skatt. Konsulenttjenester innen strategi, organisasjoll og informasjonsteknologi tilbys gjennom Andersen Consulting. Skatterddgivning tilbys gjennom Advo.katjirmaet Arthur Andersen & Co. ANS. Vi er samlet ca. 400 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Revisjonsavdelingen bestdr av 180 personer, i hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som teller over 61.000 personer. Vdre ansatte og deres kompetanse er vdr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert; internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er åutføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt økonomisk felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjøp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal ~egnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, .økonomi og finans. Hovedtyngden av ' våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping. Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvikJing. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og vedvAre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Ol ve Gravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger.

~f[j1~f[j13.iJ l!dI l!dI

[QllQ) fi91 fi91

tkh tkh

Anhur Andencn &: Co.

DrammalIv. 134 P.ø 228 - Skttycn 0212 Oslo ne: (02) 462800

SKREMMENDE ,

K7-BULLETIN 27.2.1992

Fremdeles skremmende holdning til brannsikring . på lIatle,berg .

:.~!.

•

;

;"< ~ ';

• • t)

'''-

uten blokerer svært mange av beboerne utgangene med flasker og boss-pøser. Bergen Brannvesen roste Jørstad for hans holdning til brannsikring. Det ble spesielIt trekkt frem at en vil få installert et nytt brannvarslingsanlegg som det slett ikke er krav til.

_---------

Stein

ange av de studentene Bulle snakket med hev · det at de var nødt til å sette tingene sine, som bla. innbefattet sykler og klær, i gangen pga. tyveri av gjenstander i fellesrom. Det verste eksemplet i så måte var ty~eri av truser som hadde hengt til tørk i tørkerommet. De hevdet at det var studentsamskipnaden sitt ansvar å sørge for at forholdene for tørking av klær, og lagringsmuligheter for sykler ble bedre, slik at en slipper å henge 'lette i gangene. Ansatte ved Hatleberg uttalte at de i det lengste hadde prøvd med det gode, men når det ikke nyttet så måtte en ta hardere virkemiddel i bruk. Derfor såg en seg nå nødt til ågå til det skritt å rydde gangene.

Holdningsendring mA til hos mange Hovedtrekket blant beboerne på Hat1cberg er iflg. Brannvesenet atde fleste h:>td"t ryddig, men enkelte har mye å gå på. :'P\!siellt håper en at en ikke viloppleve! ilsvarende situasjon som oppstod under den store brannøvelsen i høst. Bulle inneh::!!" rapporten fra øvelsen, og den er skremmende lesing. Hadde dette vært en virklig brann ville minst 10 mennesker ha omkommet. Rett nok ble øvelsen mindre realistisk enn Brannvesenet hadde ønsket pga. at media hadde gått ut med nyheten om øvelsen på forhånd. Grunnen til dette iflg. Jørstad, var at en ville unngå en eventuell panikk. I rapporten står det bla.:"evakueringen foregår i et meget bedaglig tempo" og "siste beboer overtales til å komme ut (31 minutter etter alarmen gikk). Videre står det å lese at røykdykkerne ble hindret av gjennstander i adkomstveiene. Tillitsmann, Geir Belsvik, hevder at det var en bevisst sabotering fra enkelte sin side, og hadde ingen annen kpmmentar enn at det var en barnslig oppførsel.

Brannutstyr underveis. Etter at SiB fikk ny boligsjef, Jørstad, har samskipnaden satt brannsikring i høysetet. Jørstad uttaler til Bulle at en vil holde seg i forhold til de pålegg som er gitt. På spørsmål om hvorfor mange av utbedringene har tatt så lang tin, svarte Jørstad at en har ført en dialog om utsyrstyper, og at en nå hadde kommet frem til et valg. Han påstod at han ikke kjente til hvorfor ikke alle krav var blitt tilfredsstilt før hans tid som boligsjef, Bulle har hørt 6 år, noe som var nytt for ham. C-blokken JAr brannutstyr Rett nok mangler det en del utstyr i Cblokken, men den er bygget etter de nye brannforskriftene, og tilfredsstiller således alle de bygg-tekniske kravene. Her skal det komme brannslanger i løpet av februar. Dette har vært etterly~t av beboerne i blokken ganske lenge. Ser en derimot på Ablokken er ikke denne fullt så bra Slanger fins, men rømningsveiene mellom kjøkkene er kun å betrakte som en nødløsning. Disse utgangene er slett ikke ideelle. Dess-

~~;;.~,

Bullr'." ,;;;.... --......,

Flere av Hatlebergs beboere viser en utrolig dårlig holdning til brannsikringstiltak, et eksempel på dette er blokering av rømningsveier, og det er på bakgrunn av dette studentsamskipnaden har gjennomført opprenskingsaksjoner mot alt løsøre som har befunnet seg i gangene.

RAd til forebyggende tiltak Brannvesenet minner på at den enkelte i boenheten har ansvar for at brannsikkerheten ikKe blir forringet. Dette innebærer å holde best mulig orden i nevnte rømningsveier og dessuten i fellesarealet. Tømming av askebeger må skje på en forsvarlig måte, og dessuten bør en være spesielIt varsom med stearinlys. Svært mange brannutrykninger har sin bakgrunn i svikt på disse punkter. Sjekk og røykvarsel med jevne mellomrom.

NORGESNETTET 2

K7-BULLETIN 27.2.1992

Innerblink for Gjærum Det såkalte "2+1 +1 "-utvalget, under Per Ivar Gjærums ledelse har åpenbart skutt innerblink med sitt forslag til nyorganisering av siv.øk-studiet etter modellen "3+3+2". Det er ennå for tidlig å si noe sikkert om utfallet av den formelle behandling av innstillingen, men det er tydelig at så langt synes det å være en ~verveiende positiv holdning til innstillingen. Det har ikke lykkes BULLE å få en eneste negativ kommentar til innstillingen. ulike interesser, sier Johnsen til BULLE. Videre fremhever han særlig at med denne . modellen vil både DH-ene og NHH få muDen klart positive holdningen gjenspeiles ligheten til å beholde sin egenart og legger tydelig i en runde med reaksjoner BULLE til at han er gjennomgående positiv. -Selv innhentet fra flere instituttstyrere. Riktigom dette helt isolert sett for NHH ikke er nok ville ikke samtlige uttale seg før innstil- den ideelle modell, sier Johnsen videre, og lingen har vært formel t behandlet, men holdlegger til at i så henseende er den modellen ningene så langt synes å være overveiende som er i bruk nå meget god. positive. Klarest ble dette uttrykt av Thore Johnsen, instituttstyrer ved Institutt for foreBedre enn an dre fo rsl a g taksøkonomi. Johnsen sier allerede nå at Jostein Lillestøl, fung. instituttstyrer ved han er me-get positiv til tanken om en orga- Institutt for matematikk og statistikk, fremnisering av siv. øk-studiet etter prinsippet hever på sin side at tanken om en "3+3+2"om "3+3+2"-modellen. modell er et bedre forslag enn de som tidligere har vært fremme for organisering av siv.øk-studiet. Han legger imidlertid til at Godt kompromiss han ennå ikke har rukket å se så nøye på Innstillingens sterkeste side blir av Johnsen fremhevet som et solid og gjenomarbei- innstillingen. Fritz Hodne, Institutt for økodet kompromiss. -Den er et fornuftig og nomisk historie sier på sin side at denne innstillingen tegner et bilde av NHH som en godt kompromiss, som er en avveiing av

Bulle.'

Arent

"graduate school". -Det forekommer meg ikke så urimelig. Han påpeker også at organisering gjennom et Norgesnett også vil være positivt for forsimingen. -Visse minsteterskler må være oppfyllt for å få et godt forskningsmiljø, og det legger innstillingen opp til, sier Hodne videre. Han stiller seg likefullt noe tvilende til utvalgets motivasjon om å skape politisk goodwill, og legger til at de politiske overtoner ikke bør vektlegges for sterkt. N ye

studiepla ner

Gunnar E. Christensen ved Institutt for informasjonsbehandling sier at det er mye · fornuftig i utvalgets innstilling. Han fremhever særlig at "3+3+2" -modellen også ivaretar valgfagenes stilling. Likefullt legger han til at det nå også trenges et utvalg som ser på nye studieplaner for siv.øk-utdanningen. Han sier seg prinsippielt enig i Norges-

AlS Næringslivssymposiet er et studentdrevet konsern i sterk vekst. Sympo.~.t har siden det ste tlrrBliIgementet i 1983 utviklet seg til ti bli et ledende foretak innen skandinavisk kunnskapsindustri. Næring·s livssymposiet har gjennom ti år klart ti få norske og internasjonale kapas#eter til Bergen, og hllr ~. 4ette tilstrebet li

"7-

THE SCANDINAVIAN AlANAtlEMfNT SYMPOSIUM

ProgramAssistent Program

er:

Programdivisjonen har hovedansvaret for utforming og valg av tema for Næringslivssymposiet '93. Programassistenten vil jobbe tett sammen med programansvarlig, og de vil stå for kontakten med og oppfølgingen av foredragsholdere til Symposiet.

Kvalifikasjoner

Vi ønsker en samtidsorientert og målrettet person som kan dokumetere avsluttet videregående skole med gode resultater og lite fravær (et .dydsmønster, med andre ord ..... ). Motivasjon for oppgaven og evne til å samarbeide i gruppe vil bli lagt vekt på ved evaluering av søkerne. Hvordan

nett-tenkningen, og er alt i alt noenlunde fornøyd . Po s itivt

fra

studenthold

Tor Helge Midtbø, faglig ansvarlig i NHHS fremhever også at det er for tidlig å si noe bestemt om hvilken holdningen studentforeningen vii innta. Han legger imidlertid til at reaksjonene så langt har vært postitive. Dette begrunner han særlig med det grundige arbeidet som utvalget har nedlagt. -Detteeren av de beste rapportene som er laget om temaet, sier Midtbø til BULLE. Den videre behandlingen av utvalgets innstilling vil nå i første omgang bli ved de ulike institutter og avdelinger ved skolen, samt i de ulike studentorganer ved skolen. det er ennå ikke fastsatt en endelig dato for når Kollegiet vil ta saken opp for andre gang.

gjøre Norges Handelshøyskole til .en møteplass for debatt mellom næringslivsledere, po-litikere og stud,enter. Kønsernet O-ppnådtJe et overs·k udd i 1991 på NOK 641 000;-. Det 6. Næringslivssymposi- , um avholdes i Bergen i mars 1993, og totalt vil omlag 200 studenter fra Norges Handelshøyskole bidra til å fd arrllngementet 001 i havn.

.ø ){onomSiAssistent Finansdivisjonen har hovedansvaret for budsjettering, økonomistyring og regnskap i forbindelse med Næringslivssymposiet '93. Sammen med økonomiansvarlig vil assistenten bla være med på implementeringen og oppbyggingen av et nytt regnskapssystem, og de vil sammen ha ansvaret for kontakt med hovedsamarbeidspartnere i næringslivet.

Kvalifikasjoner

Vi ønsker en ryddig og arbeidsvillig person med gode resultater fra metodekurset i bedriftsøkonomisk analyse, for å støtte og veilede en til tider spontan og litt vimsete økonomiansvarlig. Bestått statistikk-eksamen er en fordeL Motivasjon for oppgaven og evne til å samarbeide i gruppe vil hli lagt vekt på ved evaluering av søkerne.

søke?

Skriv noen ord om hvorfor du har lyst til å jobbe med Næringslivssymposiet, og legg søknaden i lukket konvolutt i Symposiets hylle oppe på skolen. Former informasjon om jobbene, stikk oppom kontoret i 5. etasje på Merino, eller ring 25 72 03. Alle kjønn oppfordres til å søke. Etter innlevert søknad tar vi kontakt for en uformelll samtale.

K7-BULLETIN 27.2.1992

Sosialrådgiver for hvem?

~~~~~a~~~~~ Bu!le tester om allmenkunnskapene til NHHs vitenskaplige ansatte korrelerer positivt med fagkunnskapen. Derfor stiller vi 10 relativt enkle spørsmål av forskjellig art. Hvert helt riktig svar gir 1 poeng. Maks

poengsum er mao 10. De av kandidatene som svarer riktig på alt, kan trygt overføres til UDs selskapssamtale-avdlinger verden over. Klarer man ingen spørsmål derimot, er man muligens en fagidiot!

Spørsmål: 1.

Bulle hadde i forrige semester en artikkel om sosialrådgive-

Hvem skrev de tre bøkene Ikaros, Epp og Line?

I hvilken situasjon er en MolDtDwcDcktail passende?

Hvem skjulte seg bak pseudony met Isaac Dienesen?

HVDr lenge var Norge i uniDn med Sverige?

Hva er "dieseldyret"?

Hvilket parti er NDrges eldste? ,

Hva står WHO for?

Hva het kjemestyret i 1990?

ikke vet hvem hun er, og hva

Hvilket instrument spiller Ole Ed vard Antonsen?

10.

Hvor gammel er Kåre Syversen?

hun kan hjelpe med. Dette

ren her på skolen. Siden den gang har en ny person tiltrådt stillingen, men fremdeles ser det ikke ut til at stud. NHH

skal endres - derfor informeDe av våre lesere som ikke vet svarene kan slå Dpp på siste side.

rer hun på foreningsmøte i dag. Jon

GjennDm vår tilknytning til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), ligger det nedfelt en del velferdstilbud som vi skal kunne ha adgang til. Et av disse tilbudene ' er muligheten fDr å bruke en sDsialrådgiver dersDm vi har behDV fDr det. I dette semesteret heter hun Hege Råkil, Dg hun ønsker nå å prDfilere seg selv sterke for studenter her på skolen. Dette fDr at stud. NHH skal kunne benytte dette tilbudet - nDe de fleste etter hennes mening ikke vet Dm.

" '~

.,:

o::

For hvem - Jeg er ansatt i veJferdsdivisjDnen i Studentsamskiptlliden i Bergen (SiB), Dg er' 'derfor ~t tilbud til studenter både her på NHH Dg Universitetet, sier Råkil . - Styret ; henvendte seg til oss fDr å få til en avtale ' . slik at Dgså NHH-studentene skal kunne få . tilgang til å bruke sosialrådgiver. Derfor er jeghe~ hve~ tirsdag fra kl. 14.00 til 16.00.

_~.

'L; ',

,',':~

Navn: Thore Johnsen Institutt for foretaksøkonoml

~..

-<'

~_ ~

:.. I, ::

',\'".

•

,,'.l

N avn:Knut Boye . Institutt for for~taksøkonomz

1.Axel Jensen 2.Karen Blixen ' 3.Lang Lastebil 4.WDrld Health Organization 5Net ikke ... saxDfDn 6.Når en vil antenne noe(n) ... 7.1814-1905,91 år 8.Venstre 9.1karDs (?), De Gufne (?) 10.27 år

I .Axel Jensen 2.Karen .. eh .. Blixen 3.Et lite krypdyr 4.WDrld Health Organization 5.Trompet 6.Når en skal lage brann 7.1814-1905,91 år 8.Venstre 9.Vet ikke 10. Siden 1960-tallet

Sum poeng: 7

Sum poeng: 7,2

'. , .

i .

Hva er det man kan søke hjelp til? Er det først når man har stDre Dg alvDrlige problemer man skal søke hjelp hDS deg? Nei, slik er det ikke. SDm sDsialrådgiver skal jeg være en hjelpende hånd med de fleste ting som opptar en student. Den kan være at man trenger råd og hjelp fra trygdeeller sDsialkDntDr, det kan være samlivsproblemer eller SDm en samtalepartner. For eksempel at nDen føler seg enSDmme, angstprDblematikk Dg lignende. Det er viktig fDr meg å poengtere at jeg skal være tilgjengelig fDr de som måtte ønske det, enten det nå er problemer av alvorlig art, eller andre ting som man lurer på.

Sosialrådgiver Hege Råkil

Føler du at terskelen fDr stud. NHH til å søke hjelp, kan være fDr hØY? At nDen kan føle et ufDrtjent stempel ved å Dppsøke sosialrådgi ver? Hver gang jeg er her, så har jeg en til t~ . henvendelser - det tyder ikke på at terskelen føles for høy blant studentene. Men jeg tror at det kanskje studentene ikke vet nDk til å benytte dette tilbudet. Jeg ønsker at alle SDm trenger det skal kunne komme inn fDr· å slå aven prat. Det er viktig at man også kan kDmme tidlig slik at problemer ikke:,hDper. seg DpP. <Også .dette.medsykdbm:~.og s:tudieprogre.sj?n, studep.ter:.med t. er:vi*ig . . dysle)csi Dg anne, , ~

H~ordån

har

r~spo~sen fr~ st~d.

NHH

vært? Jeg har tilsammen 500 til 600 kDnsultasjDner hvert år, jeg har ikke regnet helt nøyaktig hvor stDr andel NHH har, men det er en til to. hver eneste tirsdag. Dette synes jeg er verdt kDntDrtiden her ute. Jeg tror det tar litt tid fDr å bli eri del av systemet her ute. Er det noen forskjell på NHH og Universitetets studenter? Nei, jeg har inntrylkk av at det er de samme tingene Dg Dmtrent like mange studenter i fDrhDldet til antallet SDm Dppsøker meg. Det kan kanskje være en liten forskjell i det at NHH er kjent fDr et ganske tett studentnettverk SDm

. Soli~ NORGE

OFflENTl.lGI UTAfHlNINCIA

STATENS LØNNSKO~{IfrE AV 1988 NOU 1990: 32

talte

Det er duket for en ny skolen. Staten har SOl ta etter det private na ansatte etter innsats. penger til de flinke, o brukt aktivt for å stim

_B_l_I_II~t~>______________ vida

D 4

==-=",,===.= .........._........ ,,'""'.==.".... "'=.....=.-=-==.""'.~"=~

11 12

14 15

17 Hl,

19 )0

;'1

Statens Lønnskomite av 1988 åpner for større forskjeller i lønn

Oslo-magasinet NATT &> DAG har som kjent . satset på å bli en riksdekkende utelivsavis. Storsatsingen denne måneden skulle slå an tohen for utelivsfolket i Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand. En satsing som har vært sterkt preget av at redaksjonen har sete i Oslo.

. Svein

Resultatet ble derfor ganske overraskende for lesere utenfor Oslo. Stoffet fra provinshovedstedene var ytterst mangelfullt, et faktum redaksjonen selv var klar over: På en av de første sidene søker man etter skribenter som kunne dekke utelivet utenfor Oslo. Manglende UKE-dekning Det største kulturarrangemetet utover Festspillene, UKEN glimret med sitt fravær, et faktum som raskt fIkk Bulle-redaksjonen til å være sensasjon; hadde UKEMedia gjort en for dårlig jobb? Trond A. Skjelbred kunne raskt avkrefte teorien. -

Vi har kontaktet NATT&DAG-redaksjonen flere ganger før deadline, men med magert resultat. Det virker som de har satset på ting som kun skal skje i Bergen Sentrum. For Backline har situasjonen vært den sanune. Konsertlister, presseskriv og diverseinformasjonharnåddNATT&DAGredaksjonen uten at noe har kommet på trykk. Backlines store konkurrent, Maxime har heller ikke kommet på konsertlisten. Listen omfatter forøvrig kun Hulen og Garage, de to minste konsertlokalene i Bergen. "Signingsferd" til provinsen Da Bulle kontaktet NATT&DAG-re-

et er et viktig prinsippielt veiskil man nå har kommet til. Tidligel har likhetstanken alltid vært u gangspunktet for de statsansattes lønninge -Den har ikke alltid fungert like godt, sil Fritz Hodne, tillitsvalgt for Forskerforenil gen (FF) ved NHH. Enkelte er meget akti\ og legger ned en stor innsats, andre gjør iU det. Men de har alle til nå vært likt betal Dette har i praksis betydd lik lønn for uli arbeid, og alle ansatte har slett ikke vært li) begeistret for det. Hodne har derfor et stc flertall av sine 77 medlemmer i Høyblokkf bak seg når han nå stiller seg positiv I innføring av det nye lønnssystemet. Noen er imot av prinsippielle grunner.

Nye trender i stat-n I praksis blir ikke omveltningene ~tOI til å begynne med, det er denne nye grum tanken fra staten sin side som det er me verdt å legge merke til. Man harnernlig og~ i dag enkelte forskjeller. De som inneh: tiIleggsverv som medfører ekstra arbeid (SOl f.eks. instituttstyrer) har til en viss gT< betalt for det, men der er også andre faktorl inne i bildet som i p~sis innebærer litt ,

daksjonen, kunne media- og marketing konsulent Hege Tryggvason Rørdam avsløre at tre fra redaksjon hadde reist på 24timers "signingsferder" til de nye byene, og utifra det de oppdaget da, produserte man det redaksjonelle stoffet. Videre kunne hun fortelle at redaktøren for tiden var på en tilsvarende tur til København, og derfor ikke var tilgjengelig for kommentar. Bulle-redaksjonen kan ikke akkurat gratulere NATT&DAG med en vellykket storsatsning, men håper selvfølgelig at NATT&DAG har kommet for å bli.

aritetens dager er ved H H id i Høyblokken ved arbeidsgiver begynt å rgsliv og betale sine ~et blir heretter mer {,orskjeller i lønn vil bli . .lere innsatsen. det samme opplegget som nå skal innføres.

! Fo"-"jellen blir at de gamle tilleggene har ~

kOi~et til etterhvert gjennom årenes løp, og slår litt skjevt ut i en del sammenhenger. Dette vil man nå rette på ved å innføre et nytt samlet system. Statens lønnskomite av 1988 var den som i utgangspunktet åpnet for disse nye mulighetene. Men først nå vil man utnytte disse her ved skolen.

går så dette u ~ p å 1 Det har vært nedsatt et utvalg av Kollegiet ....-som under ledelse av Kåre Petter Hagen har kommet med sin innstilling. Dette er nå ute til høring på de forskjellige instituttene og er derfor ikke endelig godkjent, men ny behandling i Kollegiet er satt til 24. mars. Forslaget går ut på å ha en fast grunnlønn. Man vil så nedsette en løllnskomite som skal vær" prbeidsgivers rådgivende organ ved for. _ ldlinger om eventuelle tillegg til enkelte personer. De kriteriene som det skal legges vekt på er følgende :

1. Vitenskapelig innsats og forskning. 2. Undervisningsinnsats og produksjon av læremidler. 3. Formidling- og populariseringsinnsats (f.eks. foredrag og mediekontakt)

4. Fagpolitisk/administrativ innsats (utøvelse av diverse verv o.l.) 5. Arbeidsmiljø. 6. Etterspørsel (enkelte stillinger kan være vanskelig å få besatt, og enkelte forelesere "er etterspurt av andre studiesteder.) Våre forelesere blir altså gjennom dette oppfordret til å drive virksomhet som markerer NHH som studiested og det er vel og bra. Men hvordan den rent praktiske behandlingen skal foregå blir nok diskutert en del fremover. Her må det bla.a. en god del skjønn inn i bildet. Livsvarig g o de Men den som klarer å få godkjent sin søknad, har derimot fått sitt tillegg for livstid. Dette kan jo virke rart med tanke på muligheten for å jobbe intenst et par år og få status som høyt betalingsverdig, for så å falle tilbake og hvile på sine laubær. Personal- og organisasjonssjef Paul M. Nilsen, som har vært sekretær i utvalget, sier at man har vurdert denne faren og kommet til at den høyst sannsynlig ikke vil bli noe problem. Man vil dessuten tenke meget bevisst på å unngå at det hele flyter ut og resulterer i et lite ekstratillegg til nesten alle. Positivt

for

studentene

Administrasjonen ser i likhet med FF positivt på forslaget. Det er det sannsynligvis grunn til for studentene også. Man har nå nemlig bedre muligheter for å få beholde de beste folkene som forelesere også i fremtiden, samtidig som de som kan trenge det får et spark bak og en stimulans til øket innsats. Signaleffekten er viktig. Man får nå tydelig beskjed om hva slags virk-

Kåre Petter Hagen har ledet utvalget som har behandlet lønnsdijferensierings-spørsmålet.

somhet det er ønskelig at man bruker arbeidsdagen sin på. NHH sent ute Dette er en ordning som har vært gjen. nomført i Sverige allerede, og der har man bra erfaringer. USA har selvsagt alltid hatt dette systemet. Her til lands er NHH og

Universitetet i Bergen blant de siste som gjennomfører omleggingen. Erfaringene fra andre høyere læresteder er stort sett positive. La oss håpe at virkningene blir de som man ønsker seg.

Tri mester E n studieordning med tre termi ner skal prØves ut ved de fIre norske universitetene og ved Agder Distriktshøyskole. Allerede til sommeren skal ordningen settes i verk på enkelte av disse lærestedene. Dette er ett av flere tiltak Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet har satt av penger til på 1992-budsjettet for å stimulere til mer effektiv organisering av studiene, for bedre ressursutnytting og kortere studietid for den enkelte. Men er disse argumentene som

departementet begrunner sitt syn medrealistiske?Trondheims Økonomiske Høyskoles avis TØHSA infomerer om eventuelle bakdeler ved denne ordningen. Hardere

studier

Tre semester vil innebære flere studieuker i året og dermed også flere eksamener. Et problem som da vil oppstå er at den videregående skole som i dag gjør en slett jobb med å forberede elevene til selvstendige studier, vil få en enda større jobb med denne ordningen. Den videregående skolen må med

andre ord være nødt til å iverksette studieforberedende tiltak. Slik situasjonen er i dag nytter det ikke å få gjennomført en så omfattende endring uten noen som helst forberedelse fra dette hold. En annen sak er at det er stor forskjell på studiene. Noen studier har allerede idag mer enn stort nok pensum som det er. Hva med disse? Går for eksempel siv.øk.studiet an å komprimeres mer? (Uten å ha fritak selvfølgelig.) Hardere økonomisk . Også økonomisk vil ordningen

forverre studiesituajcnen. Med et lenger studieår blir muligheten til å legge seg opp penger om sommeren vanskeligere. Statsråd Gudmund Hemes har uttalt at det ikke skal stå på økonomiske midler for å gjennomføre dette. Dette får vi håpe de står ved når ordningen tas i bruk. Nylt studieliv fra 19931 Skulle det vise seg at ordningen representerer en forbedring vil den sannsynligvis bli innført på alle skoler og universiteter fra høsten 1993. Den overhengende fi:en

ved dette systemet er at det kan gå utover kvaliteten av studiene. Vi vil få mer pensum på et kortere studium regnet i antall år. Lagt på is av NHH Ordningen er inntil videre lagt på is av NHH. Høyskolen er avventende fordi dette er et prøveprosjekt og kan legges opp på mange ulike måter. Hva en slik ordning egentlig vil innebære for stud.NHH er vanskelig å si. Det kommer nemlig helt an på hvordan ordningen til syvende og sist blir utformet.

PORTRETT

K7-BULLETIN 27.2.1992

Familiemann

fremfor .alt Gunnar Solheimsnes er en mann med sterke meninger om sivjløkonomstudiet. Og som direktør for Kavli AlS i 13 år burde vel han vite hva han snakker om, både når det gjelder faglig utbytte og generell kompetanse ellers. Siviløkonomstudiet er etter hans mening et altfor teoretisk studium der en får lære altfor lite av praktisk relevans. Det blir for høytflyvende og lite jordnært. Lesesalssliterne gjør også en fatal feil ifølge ham.

B ti IIC/

Si Ij a .' "--------..;...

Gunnar Solheimsnes fikk sitt vi tnemål fra NHH i 1977, fra skolen han egentlig ikke trivdes noe særlig på. -Jeg trivdes ikke godt på Handelshøyskolen. Siden jeg er en meget praktisk anlagt mann synes jeg sivøk.studiet er altfor teoretisk lagt opp. Lærerkreftene på NHH klarer ikke omsette teori til praksis. Vet ikke hvor mange ganger jeg satt foreleserne i knipe i så måte. Det tok meg ikke fem Øre å starte en diskusjon i Aud. A med en av foreleserne. Og det var ikke få som ble vippet av pinnen av mine spørsmål. Med en gang de fikk noe utenom manus ble de nærmest svar skyldig. Og det er unektelig for dårlig aven høyskole som skryter av å være blant , landets beste. " ' I n gen

I e se hes t '

Der får en vite om en har forstått det samme som medstudentene av ulike problemstillinger og en får gjennomarbeidet stoffet på en helt annen måte enn en ville fått på egen hånd. Å sitte alene hele tiden er dobbelt så arbeidstyngende og ufattelig mye kjedeligere. Selv var jeg med i en fantastisk kollokviegruppe. Det hadde jeg mye igjen for.

Selv har han måttet ta kurs i dette etter endt studium. -Noe som burde være helt unødvendig etter fire år på en hØyskole. En burde kunne si seg ferdig som student når man er rundt 24 (el. noe mer). Dessuten er det viktig å komme seg i arbeid nåpr man er ung. Da er man mest kreativ og nytenkende. Jo mer erfaren en blir haren lett for å falle inn i vaner og tralter.

-Hva med det utenomfaglige da? -Jeg kommer fra Bergen og hadde en utbygd vennekrets og all familie her. Derfor ble det liten tid til å være med på så mye utenomfaglig. Men jeg var jo selvsagt med på lørdagsdansene. (Orginalt nok fant han sin kone på en av dem ...) Synes egentlig det var deilig å komme seg vekk fra NHH når jeg kunne .. En blir jo lei. For meg var Handelshøyskolen et middel til å nå et mål. Kunne nesten ikke vente til jeg skulle ut 1 arbeidsli-

S tarte på bunnen Selv begynte han som produksjonssekretær i Rieber og Sønn. To år etter begynte han i Kavli. Der ble han snart produksjonssjef, senere også soussjef og salgssjef og i 1989 fikk han tittelen direktør. Det innebærer at han tar seg av alt innenlands salg og marketing. -Jeger utrolig glad jeg gikk ut i -77; si~r han. Slik situasjonen er nå tvinges siviløkonomene inn i offeQt!igvjrks9JTlhet,ogqver18% , av ui~nede siviløkonomer,-har " ikke fagiig relevant arbeid. Jeg ' tr6rråt det er viktig at en som nyutdannet siviløkonom starter på bunnen aVi~gstigen og i~e [or- . ve~.ter s~g: iopps~illing ~e.d -en ',' gang. Jeg trordelersuntå lære seg, . -alt;fra :bunnen av. Oen:.ask~niIe,":, no~;f9i1eller han at gode kafakterei :i)c~e er nødvendigvis har særlig 'stø; betydning for å. få jobb i våre d~ger. -Det personlige Inntrykket teller vel så mye, om ikke mer. Stemmer kjemien på intervjuet har du så godt som fått jobben.

vet.

Ikke leste han mye i forhold til Altfor lite ' andre heller: lederskap " -Å få blå ringer under øynene Han har også sterke meninger var ikke miitmål! Jeg tok meg ' heller en tur i fjellet med bikkjen om hva som absolutt er for dårlig ved NHH. enn' å sitte bøyd over bøkene i timesvis. Deter'nemlig utrolig vik-Jeg hadde ingen fag som tok for tig å få 'luftet hjernen litt og k6ble seg f.ekS. lederskap. Noe som jeg virkelig hadde fått brUk' for i yrfullstendig av. Slik samler du opp keslivet. En siviløkonom fra NHH styrke til å lese konsentrert de timene du avsetter til det. Fire timer stiller på null når det gjelder dette. forelesning per dag er også maks Skolen som sies å ha den beste;: lederutdannelsen i Norge har inav det en bør ha. Hvis en da i tillegg leser tre timer for dagen bør gen fag som konkret går på lederskap. Dette er rett og slett for dårdet være mer enn nok. En fin regel lig. Men faktum er at NHH maner å holde på en vanlig arbeidsdag, ca. syv til åtte timer. Noe mer enn gler kompetente lærere til nettopp det er bare ·tull. En får ikke bedre et slikt fag. Ingen av de som underviser der har selv vært ledere i det karakterer av den grunn. private næringsliv og ser vel der-Sd hva er ditt rM til effektiv for ikke hvilken nyttefunksjon faget hadde hatt. Men at det har stor lesning ? - I tillegg til det jeg allerede har relevans kan jeg skrive under på. Så hvorfor brukes ikke mer av sagt er kollokvie grupper alfa og lærerkreftene på dette? omega.;Det er jeg overbevist om.

Bor i generasjonsbolig

Det er ikke tvil om at Gunnar Solheimsnes trives i jobben sin. Kavli er akkurat passe stor med en liten administrasjon. Arbeidet er utfordrende og artig. Men, presiserer han, jeg er ingen arbeidsnarkoman. Jeg kobler helt av når jeg kommer hjem. Da er det bare fa-

Navn: Sivil status: Yrke: Lønn:

Gunnar Solheimsnes Gift, tre barn Direktør Meget god

ffiilie. De er forresten mange medletpmer i den familien. De bor nemlig i en såkalt generasjonsbolig, et sjeldent fenomen i våre da,ger:'-fint'for ungene å ha:.- oldefo-,,: reldrene der hele tiden;. sier han.," De eldre har dessut~n alltid tid til de~.N~n gan,ge,r blir det.Jo liten ~~ tidJor pssforeldre: :_ " :" '", .~ t .

.·••·I

· · · ~~t-~~

Ikke · vær ~Begy'im

kresen

på bunnen. Ta gjeme en dårlig jobb til å begynne med. Vær kreativ i tankegangen og prøv å sikte inn en jobb i gen "riktige" beørifte~. Jt;g har stor tro på det å arbeide seg oppover i systemet.

UKEN

K7 -BULLETIN 27.2.1992

• UKEN 92 har tatt av, og Bulle er allerede klar med de første inntrykk fra fUKENsjonæråpningen. Ferske inntrykk fra fUKEN, Tabloiddebut og generell forvirring - enklere, lavere enn noen gang før.

Bulle,

Christian

Takket være velvillighet .fra KENs ledelse, fIkk Bulle ta en titt på internbaren onsdag ettermiddag. Temaet for fUKEN blir JUNGELog vår reporter følte spesielt presset fra avdød~ Stanley og P.J. O'Rourke da vi entret det vi tidligere kalte garderobegangen. (Garderobe er den beste gruppen under Uken - 92). En hengebro ga oss Indiana Jones-følelsen og etter noen runder med tidsfordriv tidligere på dagen, følte vi ~uset aven avgrunn - avgrunnen var. gladpilsen. Hva vil hende med de karaktersvake når fUKEN åpner allerede 26. februar. Det hele tar slutt om en måned. Vil dette være under(mgenlovergangenlnedgangen til . et liv i rennestenen - vil Gjerdes forelesninger ta av i en slik grad at det vil bli umulig å nå ham - vil Bed.Anal. igjen reduseres til et underlig skjeM80rd - vil det bli nødvendig å ta artium på nytt? Idet jeg forserer denne provisoriske Broen over K wai, får jeg øye på en gruppe mennesker. De har tropehjelmer på, er det Harald Eide-Fredriksen som har familie på besøk? Bærumsmennesker,ja-

•

vel, men når jeg bukserer meg . nærmere er det Ame-Petter, Arild og Espen jeg får øye på. De holder på med siste finish i et lite rom. Rommet har lerretsduk i taket, og aven eller annen grunn får jeg følelsen av å være i et tropetelt. Er det spydene på veggen, leopardskinnet eller kostymene som gir meg denne eiendommelige nervøsiteten; - Jeg vet ikke lenger, og jeg tror ikke det spiller noen rolle. Alt flyter og det føles okay .. Plutselig er jeg inne i hovedrommet. Noen piker fyller et kjøleskap med Cola. Har de har vært på studenteruke før, da ?11? Jeg prøver å få tak på en heldig PC-

vinner. Han har det stått om i Bulle før, men han er selvfølgelig ikke bitter. Likevel vil ikke denne ressurspersonen si noe. Bulle undres om en eneste en vil si hei i korridoren til høsteR. Noen utstillingsdukkullten høder gir meg assosiasjoaer til tidligere muntlitgeksamenef. Jeg spør meg om hvorfor Hilde Hauken ønsker å gi meg denne impresjonen, minne fUKENsjonærer øm eksamen og Karius og Bakrus og......... . . Det er noe senere på kvelden. Gønæ-jownalislikkens uekte barn er nå i finne i aulaen, og på scenen finner vi den tid-liigere n~vnte PRsjefen. Han har øyensynlig klart å kvitte seg med familien, men er nå beiemret med ukesjef, revyass og revysjef. Først presenteres verdensrekordforsøket, og vi· er nødt til å skuffe våre lesere i Dubai; det er ikke mulig for oss å offentliggjøre hva veerdensrekordforsøket skal bestå i. Men det er langt, og kunne henges rundt halsen på Gulliver. Kveldens absolutte høydepunkt, sier Ole Johannes 0vretveit, er første fremførelsen av Ukehiten Fabloid. Både aktørene og revy-

koret kommer frem på scenen. Vi legger merke til Eirik Langeland, som nylig ble med i revykoret. Gledelig å se at den mannlige delen består utel ukkende av F7-medlemmer. Noen spruter av spiJleglede, andre er Htt mer rese~fte, men UKEhi·ten overbeviser - Tabloid kommerti~ NHH! Dessverre har Lyd-seksjonen hatt problemer , den siste tiden, og dette ga seg utslag i at 'lokalen kom ut i høyttalerne i taket, mens lyden fra orkesteret kom ut gjennom PA-anlegget på scenen. Derfor var det ikke lett å høre teksten i sangen som ble fremført, men vi kunne høre at ~en var fin ... Det var mange som sang fint, men vi merket oss spesielt Jon Sætre, Geir Kraghseth og kanskje aller mest Anders Aunbu, som hittil har vært eneste mannlige sanger i revykoret. Vi venter oss store ting på Ukehi,t-CDen, som vi overlater til en annnen publikasjon å anmelde.

,T R I P P E L KON SER T

s U P e rn att kro

K7-BULLETIN 27.2.1992

---

ALAR .E N, AR ,. j,

•

•~ ~•

K n a llhard

med

Eksterne gjester

skuffet

Brannøvelsen ble møtt med blandede følelser. De færreste lot seg vel lure av de enorme mengdene med falsk røyk, men folk ble overrasket og derfor må det vel sies a)1 / øvelsen var noenlunde realistisk~ Eksterne gjester ga uttrykk for sin skuffelse. En dårlig Jokke-konsert og en brannøvelse var ikke akkurat god reklame overfor fulle Universitetsstudenter. Fornøyd

Bjølgerud

Arr.-sjef Bård Bjølgerud er aven helt annen oppfatning, og benekter det negative inntrykket. Han hevder at det var en utrolig lærerik og nyttig øvelse. Folk flest har for-

.;;;. E.;.s.:;.p..;.e.;.;n

ståelse for slike tiltak. UKEN hadde sel': beAlt om at Brannvesenet skulle iverksette den.Hensikten var å vise Teknisk avdeling og Brannvesenet at vi kan takle en krisesituasjon, samt å få drillet vaktkorpset. I så måte var brannøvelsen særdeles vellykket. Bjølgerud kan fortelle at alt gikk prikkfritt og båqe Teknisk avdeling og Brannvesenet v' ) godt fornøyd. pette vil ha stor betydning for UKEN og NHHS som helhet. De nevnte etater har nå større tillit til oss slik at de med større letthet kan overlate alt ansvar til oss. Sure securitasvakter som kaster oss ut vi l snart være en utopi. Om arrangementet forøvrig vil han si at det var forbausende få problemer. Han hevder også at tilbakemeldingerfra publikum vitner om større innsats og bedre service av fUKENsjonærene enn vanlige utkommanderte. Baromsetningen var på 54 000 kroner, noe Bjølgerud er rimelig godt fornøyd med.

buksa

Dow Jones var først ute. Campus var ikke akkurat overbefolket når de startet, men gode venner sørget for at stemningen tok seg raskt opp. Den nye vokalisten, OleJakob Sværk, stillte sterkt til tross for lengre tids sykdom og gjorde det bra. Temperaturen steg gradvis og stadig flere ankom. Da Ole-Jakob kastet skjorta ble han møtt av overdøvende jubel. Publikum oppfordret ham til og kaste buksa også, men den stolte Ko ngsvinger-gutten beholdt fatningen. Hvorfor vi i det hele tatt forlot Campus og Dow Jones denne kvelden vil stå som et ubesvart spørmål i all framtid.

God

stemning.

At kvelden var vellykket for de aller fleste skal være hevet over enhver tvil. De som ikke befant seg på konsertene var i Klubben og svingte seg. Noen svingte seg nok litt for mye. Et par direktører ble ihvertfall observert i ikke-presentabel-stand. Folk hadde det moro og viste ingen vilje til å avslutte festen. Etter hard kamp med særdeles tøffe vakter forfl yttet deler av kvelden seg til Hatleberg. Den eneste av musikerene som ikke var med var Jokke, forståelig nok.

Alarm e n går

En helfull Joakim med Valentinere ble møtt aven halvfull aula. Jokke startet konserten, tyve halvlitere fløy gjennom luften og brannalarmen gikk. Mer er det ikke å si om den saken. Det at han skled og fal t av scenen kom ikke som noen overraskelse. En ting er ihvertfall sikkert. Dette var nok aller siste gangen vi fikk sjansen til å oppleve Joakim Nielsen på NHH. Det er synd fordi han til tross'for lørdagens fadese faktisk er en ;"lleget habil musiker. Etter et år med særdeles vellykkede konserter har han igjen

rock

_ Radiofanto~ene fikk æren avå opptre til slutt. Til tross for at de var misfornøyde med TG og _omvendt leverte de en tålelig bra konsert. Innsatsen var det ihvertfall ikke noe og si på. Synd at ikke flere fant veien til Campus for å høre på dem.

vårens første nattkro og generaiprøven på UKEN ble et arrangement med bismak. Forventningene på forhånd var skyhøye. Jokke og Valentinerne med en nyervervet Spellemannspris skulle akkompagneres av bergensbandet Radiofantomene og vårt eget Dow Jones Av

mistet fotfestet.

Så var den her, _'l!q~ens første nattkro. Det ble en kveld på godt og vondt. Teknisk vellykk et, men kveldens hovedattr.aksjon var en katastrofe. Det beste musikalske inn~laget under Jokkekonserten var brannalarmen. Det er synd at Joakim Nielsen ikke hører at klokkene ringer for ham.

Bul h.:~'.,; ;.,_ _ _ __

•

·l

• ..>10-

Dow Jones' brystfagre vokalist

Radio/antomene gav alt

K7-BULLETIN 27.2.1992

SEPTEMBER HVEM? - Om lokke, spelemenn og rock'n roll

Et møte i kulissene lokken 18.30 på lørdag, mens trommis May Irene Aasen hadde soundcheck i aulaen ble Bulles to utsendte sluppet inn i garderoben til Jokke, eller Joachim Nielsen blant ven ner. Forventningene til mannens tilstand nådde et. lavmål etter den famøse opptredenen på Spelemannsshowet , men Jokke viste seg gledlig nok å være blid og forekommende, om enn ikke helt på nett. Den sedvanlige Ringnes-flasken i høyre hånd antydet årsaken, og bar også bud om det som skulle komme senere på kvelden. Valentinernes siste tilskudd, bassist og alt-mulig mann Petter Pogo, og gruppens manager bidro med oppklarende innlegg underveis. Mannen, mytene og musikken. Det opprinnelige bandet Rudolf og Valentinerne. ble til Jokke og Valentinerne, i det de andre medlemmene, etter Jokkes eget utsagn, oppdaget hans sterke personlighet relativt tidlig i karrieren. Etter utskiftningene og besetninger på opptil fem medlemmer, psykiatriske pasienter inJdudel1,kom den knallsterke debut-LP'en."Alt kan repareres", etterfulgt av de ikke mindre overbevisende albumene ('Et imnrleiiv"", "m"; og nå sist Speiemannsprisvinneren "Frelst". Singelen "To fulle menn" inneholdt også kanskje tidenes mest rocka cover av Jerry Lee Lewis "Great Balls of Fire". -Jerry er kul, ikke sant! jodler Jokke: Jovisst, sier vi, og ber kåntri-prompen Stephen Ackles bite seg merke i dette før det er for sent. -Vi er influert av -70-tallsrock av den enklere, mer rimitive gitarbaserte typen. The Undertones, Mott the Hoople's, Mick Ronson og G.T. er store favoritter. Bassist Petter trekker frem Tex Willer og Jungle Medics som eksempler på god norsk musikk. Manageren prØver seg med Sister Rain, men blir av slørt når Jokke forteller at han er manager for den også. -Hva synes du om å bli plassert i Spelemannsbås med The September When? -De ble plassert i bås med oss , det er det som er problemet. De er et pop-band, det var derfor de ikke vant. De andre nominerte, Secret Mission, er jo'kke akkurat så jævla rocka de heller. Akkurat. Gutta forteller videre at live-innspillinger og studiojobbing til sommeren står på tapetet, og Bulle gjengir gledelig Jokkes forsikringer on, at de bare skal bli bedre. Etter en befriende og ublyg rap mens Bulle snur diktafon-tapen, gir vi bandet en siste sjanse til å Øse av sitt vidd, i det vi ber dem gi fremtidshåpene ved Norges Høyeste Høyskole noen visdomsord med på veien. Etter Petters forsøksvise "Drop out, tune in" etc., får Jokke, nylig hedret med billedbladets NÅ 's kaktus for usømmelig fjernsynsopptreden, siste ordet: -Slutt mens det ennå er tid. Roger that, my man. Og så var det konsert De glade gutter i Dow Jones- Bjørn Ivar, Christian, Frode, Harald og Ole Jakob- varmet de etterhvert ganske tallrike fremmøtte i Campus med knallhare, tette coverlåter. Tilhengere av Stevie Ray Vaughan, ACIDC, ZZTop

og Georgia Satelittes fikk full valuta for her, og spesiell honnør går til Ole Jakob Sværk, som gjorde en kjempejobb på tross av marginale øvingsmuligheter før konserten. Jokke og Kumpanene gikk, hvis det er et dekkende uttrykk, på scenen i aulaen litt før 2300, før Jokke "gikk" av igjen to minutter senere, midt i første nummer. Dette satte tonen for resten av konserten, der Jokke leverte rølpete, upresise og ofte direkte dårlige versjoner av gamle schlagere som "To fulle menn", "Nederlag" og "Et hundeliv". Deler av det skuffende fåtallige publikummet gjorde vondt verre ved å kaste ølglass på hovedrolleinnhaveren, som var mer enn animert nok i utgangspunktet. Og i det parodien var nærmest fullkommen, slo showgruppen fra Brannvesenet til, med røyk, alarm og generell dommedagsstemning. Rock'n roll Hva er rock'n roll? Bulles tidvis utmerkede Svein Hedels forsøkte å svare på dette tidligere i semesteret, og spørsmålet har fått ny aktualitet etter Jokkes begredelige opptreden på lørdag. Var dette rock'n roll? Bulle mener nei. Nårde enkelte elementene i en sammenheng, det være seg i musikk eller andre uttrykksformer, spontant faller sammen og formidler en følelse av glede, begjær, opprør eller aggresjon slik at det swinger, da er er det rock'n roll. Rock 'n roll er av natur uforutsigbart, mens en full Jokke på scenen ikke er det. Velkommen tilbake Jokke, vi vet du kan bedre. Anders

FILMKVELD PA HULEN Realistforeningen arrangerer idag sin tradisjonelle "Film- og Vaffelkveld" i Hulen. Arrangementet starter i sånn cirka nu, og avsluttes om tolv timer. Her er filmer for enhver smak og vafler til alle. BlIlhr'~ ,

Svein

Realistforeningen (RF) arrangerer hvert semester en fIlmkveld i Hulen. To storskje~er, masse bra film og fremfor alt lave priser. Bulles mann i RF, Jarle Wang Andersen kan fortelle om fIlmer og vafler til alle: -Vi kommer blant annet til å visePrinsessebruden, Higlander, Barfly, Kjærlighetens Matadorer og Mad Max Il, alle gode filmer med publikumsapell, sier han til Bulle. Bredt spekter Det er selvfølgelig ikke bare suksess-filmer som vil bli vist, også "smale" filmer som Erasurehead, Fantasia og Drowning by numbers vil sette sitt preg på kvelden. -Og mellom hovedfilmene vil vi vise gode kortfilmer, sier Wang Andersen. Inngangsprisen burde ikke avskrekke noen, frem til kl. 1800 blir prisen 30,-kr etter kl 1800,40,- kr.

INTERN KONFLIKT? KKU og UKEN har hatt sitt første offentlige intermezzo. Under Jokke-konserten hadde UKE-radioen fått melding fra UKEN om å lodde ut fem billetter tillytteme. Som sagt så gjort. UKE ~radioen fikk raskt loddet ut de fem billettene, og de lykkelige vinnerne ble bedt om å melde seg i inngangsdøren. Her ble de bryskt avvist av KKU. De ikke lenger så lykkelige vinnerne måtte kjøpe billetter for å komme inn på en ellers dårlig konsert.

BIMED OVERSKUDD Handelshøyskolen BI kan rapportere om et resultat før årsoppgjørsdisposisjoner på 2.2 millioner kroner for 1991. Dette innebærer en resultatforbedring 10.5 millioner fra året før. BIs pressemelding legger stor vekt på skolens evne til omstilling i et ellers vanskelig marked, og priser skolens ledelse for sin evne til omstilling og kostnadskutt. Høyskoledirektør Bjørn R. Berntsen uttaler at: -Resultatutviklingen viser at BI lever som vi lærer - vi justerer før problemene oppstår. Bulle klarte i~e å få noen kommentar fra NHHs administrasjon før vi gikk i trykken, og håper derfor at man i neste nummer kan kommentere BIs snuoperasjon.

STUDENTERSAMFUNNET FRA FLERE SIDER

Jokkes gjt;.,nnomtenkte råd til stud. NHH: - Slutt mens det ennå er tid.

I dag og i morgen viser Studentersamfunnet seg fra forskjellige sider. I dag arrangeres debatt om "frihandel som problemløser", Deltakere er blant annet førsteamanuensis Rolf Brunstad fra NHH, Bjørn Iversen som er leder i Norsk bondelag og Steinar Lem fra Fremtiden i Våre Hender. I morgen fredag er tid for "amerikansk aften" med konsert, film, karaoke og til og med misse-kåring.

PORTUGAL

I N TER N A T I ON A L

K7-BULLETIN 27.2.1992

BUS I NESS:

Prosjekt Portugal I samarbeIdsprosjekt mellom BI, NTH

nternatio~al Bu~iness (m) er et årlig

og NHH. . m valgte i 1991/1992 å foreta en undersøkelse av Portugal som marked for norske investorer :>g eksportører. mos mål er (om noen skulle være i tvil) å foreta en dypere analyse ay de forutsetninger og rammebetingelser som ligger til grunn dersom norske investorer er interessert i å etablere seg innenfor et bestemt marked. Tidligere prosjekter har tatt for seg bl.a. Thailand, Kina og sist år: Russland og De Baltiske Stater. Årets rapport skal distribueres i 2500 eksemplarer til bedrifter og læreinstitusjoner i Norge. 27 desember satte 12 studenter kursen mot Lisboa, 4 fra hver av de respektive læreinstitusjonene. Oppholdet var planlagt lang tid i forveien. og gruppen har hatt jevnlige møter siden sommerferien. Mye av forberedelsene har gått med til å sende ut informasjon til bedrifter samt undersøke de mest interessante bransjene. Før avreisen var det også et mål å vite mest mulig vedrørende Portugal's historie og kultur, slik ~t vi var godt forberedt ved ankomst Lisboa. Portugal ' s spesielle situasjon som Vest Europas siste diktaturstat - diktaturet opphørte ved "Nellikrevolusjonen" i 1974 - har gjort sitt til at landet i lang tid har blitt liggende etter resten av Vest Europa mht levestandardog økonomisk vekst. Imidlertid erlandet i dag et av de hurtigst voksende innen Europa dersom man ligger årlig vekst i BNPtil grunn. Mye av dette skyldes Portugal ' s innle?lIllelse i EF i 1986, noe som blant annet har ført til en økende kontantstrøm fra de mer velstående deler av det Europeiske Felleskapet til regionen. En stor del av denne støtten er gitt i fonn av etablerings-subsidier, men i den senere tid, blant annet etter Maastricht møtet i Desember, er mye av investeringene rettet mot prosjekter som har som mål å bedre infrastrukturen i landet. Landets nåværende statsminister, økonomen Anibal Cavaco Silva, har en sterk posi-

sjon i Portugal. Cavaco Silva, som vant valget i Oktober med overveldende flertall, har gått i bresjen for å trekke til seg utenlandske investorer til landet, noe som har ført til at det i dag er bred politisk enighet om dette politiske målet. Situasjonen kan karakteriserest ved å nevne at det største selskapet i Portugal er det Finske petrokjemiselskapet Neste Chemicals. Samtidig innehar Portugal for tiden presidentskapet i EF, noe som igjen fører til økt fokusering på forholdene i landet. Cavaco Silva er ventet å utnytte denne situasjonen politisk, blant annet ved å binde sin støtte til politisk og monetær union til økte overføringer innenfor infrastruktur -prosjekter. Mer konkrete resultater av presidentskapeter byggingen av et nytt EF - konferansesenter i Belem like utenfor Lisboa. Portugiserne som folk er meget forskjellige. SpesielIt er det en forskjell mellom det føydale og lite urbaniser-æ områdene i nord, hvor næringsveiene er preget av primærneæringene ( spesielt fiske) og det mer industrialiserte sør. De sørlige områdene har også hatt en økning innenfor tertiærnæringene, hvor spesielt turistnæringen har opplevd en dramatisk økning. Perioden under diktatorene Salazar og Caetano (1926 - 1974) har vært med påå prege portugiserne. De er gjeme litt reserverte overfor fremmede, men megethyggelige og hjeipsomme dersom man blir kjent med dem. Samtidig er de meget opptatte av ytre statussymboler som fine klær og fme biler - forbruksvarer - samtidig som standarden på b0ligene er heller dårlig. At bilparken er blant den mest moderne i Europa, kan blant annet oppleves dersom man tar en tur utendørs, f.eks. i Lisboa. Hadde undertegnede vært "utdannet" parkeringsvakt eller Utrykningspoliti hadde jeg emigrert til Portugal. Det må jo være så nænnt paradis som det går an å komme for disse yrkesgruppene. For en per.: son som klager over tett trafikk på Danmarksplass eller i Nygårdsgaten, anbefales det herved ikke å prøve å manø\Tere seg frem i

Lisboa's gater. Ta heller undergrunnen eller taxi, og overlat dermed banningen og utskjellingen til andre. Inflasjonen er det store spøkelset i Portugal for tiden. Med en inflasjonsrate på 12-13% er dette en av de stØrste utfordringer som styresmaktene står overfor. En innlemmelse i den europeiske valuta - mekanismen (Exchange Rate Mechanism - ERM) er avhengig aven inflasjon som ikke overstiger 10% over et lengre tidsrom. Årsaken til denne høye inflasjonen er det høye innenlandske private forbruket (ref. bilparken), og før denne er under kontroll kan ikke Portugal regne med å bli innlemmet i det gode valutaselskap. For Norske investorer er det det lave kostnadsnivået som lokker, spesielt lønnskostnadene. For en arbeidsintensiv bedrift har det derfor vært relativt lønnsomt å flytte sin produksjon til Portugal. Helly Hansen er et av de selskapene som har utnyttet den billige arbeidskraften. Imidlertid er det andre faktorer som ikke er fullt så lovende; blant annet er prisen på energi høy, noe som gjør at energiintensive næringer ikke akkurat oppnår en "komparativ fordel" ved å flytte sin produksjon til Portugal. Råvaresituasjonen i Portugal er hellervanskelig. Noen kullreserver er det, men mesteparten av petroleum og annen energi må importeres. Blant de få råvarene finne s også eucalyptus treet, en råvare som blir utnyttet på alle tenkelige og utenkelige måter. Foren norskråvareeksportørvil nok Portugal være diskutert i styremøter og under utarbeidelse av strategier, men den manglende interessen og forståelsen for dette potensielle markedet blant norske eksportører forundrer undertegnede. Borregaard og Norsk Hydro er aktive på d~t Portugisiske markedet, men ellers virker det som det er liten interesse for Portugal generelIt innenfor norsk næringsliv. L-itemaiional Business iniensjoner er å øke

forståelsen fof' et marked som er på frem-, marsj, men som mangler den nødvendige interesse i norsk næringsliv. For at de informasjoner som blir gjengitt i m ' s rapport skal ha verdi for eventuelle investorer, er det nødvendig å oppholde seg i dette markedet i en viss periode. Vårt opphold i Portugal, som varte frem til 19. Januar, hadde som mål å undersøke alle relevante næringer, men også prøve å få en kulturforståelse som kan overføres til norske bedrifter og studenter. Derfor er det også behov for å delta i visse sosiokulturelle aktiviteter som fotballkamper (Benfi ca - Penafiel: l-l) og også en omvisning på det som er blant Portugal's stoltheter: Vingårder som produserer den meget gode portvinen. For den som er interessert i mer detaljert infonnasjon om et marked i fremmarsj, er det bare å anbefale m 's rapport som skal gå i trykken i begynnelsen av Mars. Den vil forhåpentligvis bidra til å øke forståelsen for et land som norsk næringsliv i fremtiden vil måtte komme til å ta mer alvorlig.

Bjørn Nordvik International Business

NB! "Baccalao de Nourega" er et begrep i Portugal. På TV ble det vist reklamefIlmer for norsk baccalao, og store billboards i Lisboa annonserte at den jevne portugiser ikke måtte glemme baccalao' en til jul. Ingen fare med det: Portugiserne spiser baccalao minst tre (!) ganger i uken - og de spiser norsk fisk!! !!

K7-BULLETIN 27.2.1992

INFO/LESERBREV

Staf.Kom. Til tross for hard konkurranse fra UKEN o.a. fortsetter Staf.Kom. med treninger

TIRSDAGER KL 1930 & TORSDAGER KL 1930 Vi vil foreløbig kjøre som vanlig med tre grupper. Evt endringer Lf.m.UKEN vil bli annonsert. Gruppene skal i utgangspunktet ha forskjellig tempo og varighet; 30 minutter, 45 minutter og ca. en time. Vi har fått feedback på at tempoet på midtgruppen til tider har vært noe høyt, og lover bot og bedring. Etter kjempeflott oppmøte i høst, har det begynt å tynnes ut i rekkene. Særlig har jentene som tidligere har løpt trekvartersgruppen glimret med sitt fravær de siste ukene. Dette til stor sorg for gruppens gutter.. .. . SÅ, kom igjen på trening, folkens!! Alle har godt av litt trening og frisk(?) luft i disse tider, og husk; d er ikke sååå lenge til stafetten!! NIKE-treningsdrakter -25%: Staf.Kom. vil om kort tid ta opp bestillinger på vindtet- · te treningsdrakter, evt. med salgsmesse i Vrimlehallen. Vil bli annonsert nærmere.

Stipend AEROBICS Ny treningstid er mandag kl. 1900-2015. Vi holder fortsatt til på lesesalen på Hatleberg. Merk! Inngangspenger kr. 10.

SM I SVØMMING Studentmesterskapet i svømming blir arrangert i Grimstad 4 - 5 april. Interesserte kan ta kontakt med IU.

FOTBALLSERI EN IU oppfordrer alle lag til å levere kampskjema uansett om kamper blir spilt eller ikke. Det er den eneste måten vi kan holde oss orientert på. Flere skjema fås hos ~U . Olav & de Heldige førte an fra start og tok ledelsen etter ca. 5 min. ved Bjørn Sælemyr. De ble kanskje litt for ivrige framover, og Strikers fikk to kontringsmål ved Tor Ame Berg. På en corner i 2. omgang avgjorde den samme Tor Ame Berg kampen med en nydelig heading. Strikers kontrollerte det hele ut kampen, og sluttresultatet ble 3-1 . Strikers keeper, Leif Petter Nergård, ble kåret til banens beste spiller med sitt utrolig bra feltarbeide. .

Kontortid Vi minner om vår kontortid som er onsdager kl. 1500- 1600.

Grafisk Senter OBS!!!

MØTE

Gutter, det er skuddårsdagen 29.02.92 til lørdag.

Alle medlemmer møter opp oppe i kantina fredag kl. 15.00

VIDEREUTDANNING I TYSKLAND FOR FERDIGE SIVILØKONOMER Innenfor RUHRGAS -.stipendprogrammet gis det muligheter for ferdige siviløkonomer til faglig interessante p~bygnings studier i Tyskland. De aktuelle studieprogrammene er

* Universitetet i Kiel, engelsk språklig * Universitetet i Konstanz, tysk språklig

* Universitetet i Mannheim, tysk språklig Alle studieprogrammene er ett-årige. Søknadsfristen for RUHRGAS-stipend er 15. mars. Interesserte studenter inviteres med dette til et informasjonsmøte ONSDAG 4. MARS KL. 1415

Etter en helgs besøk i Helsingfors er forresten inntrykket at "normalt" har en mye videre definisjon i Finland enn her hjelJlIJ'e. Vi normenn er jo kjent for å være et ''tøft'' folkeslag, jamfør Vegard Viking. Men finnene er ikke så verst de heller. "Det stora vinterkriget" har tydeligvis skapt mannfolk hos våre venner i øst også. For ingen drikker vodka som finner. Ingen spiser nyfisket rå fisk som finner. Ingen synger så mange drikkeviser som finner. Ingen danser på bordet som finner. Ingen bruker sine russe-

drakter så lenge som finner. Og ingen kaster heller mat på hverandre som finner.

Knust glass? Tilbake til overskriften. "Kuka Helvetti" er tittelen på en sang som, bortsett fra "Helan går" (bottoms up), var den mest populære under vårt besøk. Det burde ikke overraske noen at fortsettelsen er som følger: ....... hvem i helvete kastat sten på min flaske brannvin". En annen populær sang var "Minne". Til glede for eventuelle lesere refererer jeg hele teksten. (Melodi: Memory) Minne, jag har tappat mitt minne, ar jag svensk eller finne, korner inte ihåg. Inne; ar jag ot eller inne, jag har luckor i minne, så 'na små alkohol. Men besinne, de tatas med det brannvin man rar, nar som minne och helan går. SerIøst? Til slutt skal det innrømmes at dette inn-

OL-Tipping

nestemann på listen. Selv hadde hun visstnok ikke fulgt så nøye med, og var lettere sjokkert da hun fikk beskjeden fra Bergensaksjonen. Og nå ligger en reise til 10.000 blanke kroner og venter. .. Premieutdelingen skal foregå under UKENs åpningsshow 5.mars, der det også blir høytidelig overrekkelse av inntektene til rette vedkommende. Vi gratulerer, og ønsker god tur!!

Bulle INFOSTOFF Vi minner om at alt stoff skal levers på diskett, WP 1.02, senest tirsdag kl. 12.00

Utveksling

HØYSKOLENS INTERNASjONALE UTVEKLINGSNETT

I AUDITORIUM 24

OL-Tipping JUSSTUDINNE SKJØT GULLFUGLEN OL er over, og resultatene fra Bergensaksjonens OL-tipping begynner å bli klare. Den store vinneren viser seg nå å være en 1.års jusstudine ved navn -tanja Benum. Hun lå før helgen ikke blant de 100 beste, men prikket inn full pott på de to :.iste øvelsene og endte opp på 47 poeng, to foran

Kuka Helvetti! O

verskriften assosierer vi nordmenn med noe vul gært og umoralsk. Dessu ten forbinder vi det med noe som vi, ifølge den siste tids debatt, i hvert fall iJ9ce skriver i Bulle. I Finland derimot, betyr Kuka Helvetti ikke noe verre enn "Hvem i helvete ...." - en helt dagligdags formulering for en gjennomsnitts fi nne.

legget gir en noe skjev og ensporet fremstilling ay finner: Vi drikker og mister besinnelsen vi nordmenn også, riktig nok ikke midt i kirketiden, men dog. Hadde vi så noe utbytte av turen? Utvilsomt. KY, studentforeningen ved den finske handelshøyskolen i Helsinki (det finnes en svensk også), er meget proff. De ga oss en grundig innføring i hvordan de organiserer sine aktiviteter (også på det mindre sosiale plan), og ga oss en masse tips og ideer. De kommer helt sikkert til nytte når tiden kommer for å se nærmere på vår egen organisasjon.

Per Eikrem Leder NHHS

Planene er nå på plass når det gjelder NHH-studentenes muligheter til å gjennomføre et utvekslingsopphold i utlandet i tilknytning til studieåret 1992/93. Høyskolen har nå etablert samarbeid om utveksling med hele 24 læresteder i forskjellige land. Dette medfører at bortimot 60 NHH-studenter kan til bri nge høstsemesteret 1992, studieåret 1992/93 eller vårsemesteret 1993 i utlandet. En del av utvekslingene er organisert innen eta blerte utdanningsamarbeid ; NORDPLUS, RUHRGAS eller ERASMUS, mens andre er basert på bilaterale avtaler mellom Høyskolen og vedkommende utenlandske lærested. Utvekslingene er primært rettet mot studenter i siviløkonomstudiets 2. avdeling. På dette nivået vil studentene ha den nødvendige faglige trygghet til å kunne gjennorr.føre et krevende studieopphold i utlandet. Et annet moment er den store fl eksibiliteten som gjelder på dette nivået i forbindelse med godkjenning av kurs og eksamener. Utvekslingene for framtiden vil bli kunngjort en gang pr. år med søknadsfrist 15. mars. Denne fristen gjelder da både for studenter ·som ønsker å reise på utveksling høstsemesteret 1992, studieåret 1992/93 eller vårsemesteret 1993. I tilknytning til disse utvekslingene og søknadsfristen 15. mars inviteres med dette studentene til informasjonsmøte tirsdag 3. mars kl. 1415 i Auditorium A Det er utarbeidet et eget søknadsskjema for deltakelse i utvekslingene. Det foreligger også en generell presentasjonsbrosjyre om utvekslingene samt opptrykk av diverse rapporter som tidligere utvekslingsstudenter har utarbeidet. All informasjon vil om kort tid være tilgjengelig i Studentekspedisjonen. John Andersen Studi~administrasjonen

Kultur

K7-BULLETIN 13.2.1992

or Oppfølgeren til "Døden på Oslo S" er ikke like "giftig" som man kunne vente seg. Likevel er det et friskt gjensyn med Pelle og Proffen. Runar

elv om Oslo S nå er skiftet ut med idylliske Steinsund på Sørlandet (Kragerø) som handlingsarena, har ikke Pelle (Håvard Bakke) og Proffen (Tommy Karlsen) eller humoren fra den første filmen endret seg særlig. . Også i filmatiseringen av denne Ambjørnsen-boken er replikkene kjappe og språket lettfattelig muntlig. Denne gangen dreier det seg om helt andre gifter, nemlig om giftig avfall som dumpes i sjøen.

Vi treffer igjen Lena (Lee Beck FiDerfra blir Pelle ut med båten som skal genschow) 16 måneder etter at Pelle fulgte dumpe avfallet mens Proffen henter Lena henne til et avvenningskollektiv for stoffog Gerd som forsterkninger. I det avfallet misbrukere. Nå bor hun i lille Steinsund dumpes er følget på plass, og Lena bevi hos eks-dama (?) til Fatter (Viggo Jønsavfallsdumpingen ved å ta bilder som selvberg). Men hun mistrives og ønsker seg sagt blir midtsideoppslag i nestedags tablotilbake til hovedstadens eksos og betong og idaviser. Omtrent der slutter story'n. Hvorskriver til Pelle at han må hente henne. Han dan det går med Pelle og Lena kan du selv savner henne og aner uråd. Defor drar han tenke deg. (nesten bokstavlig talt) med seg Proffen og Fatter på toget til Steinsund. Som så ofte Filmen avsluttes brått og uventet; de flesnår man kommer overraskende på besøk; te ønsket seg nok mer av radarparet Pelle og går det ikke som forventet; Lena er ikke - Proffen. Både Håvard Bakke og Tommy hjemme, for hun søker trØst hos småbyens Karlsen har utvilsomt lysende skuespillerpusher. karriærer foran seg. Disse to pluss mye drivende god musikk (bl.a. Dum Dum Boys Da hun endelig kommer hjem er alt fryd og Mercury Motors) bidro til at "Giftige og gammen. Fatter stortrives hos sin gamle løgner" ble en severdig affære, men heller flamme. Datteren hennes, Gerd, som er _ ikke mer. Det må sies at forrige film virket ivrig naturverner får straks et godt øye til mei gjennomarbeidet. For dem som likte Proffen. Hun forteller Proffen om foruener'n kan filmen likevel trygt anbefales rensningene av sjøen som noen prøve å som g€>d tidtrøyte. dekke over. Disse "giftige løgnene" interesserer selvsagt detektiven Proffen som snart også faller for Gerd. Etterhvert viser det seg at forholdet mellom Pelle og Lena ikke er slik det var. En deprimert Pelle bestemmer seg for li reise tilbake til Oslo igjen. Men da toget skal ta av får Proffen, som har både Gerd og miljøkriminalitet å tenke på, Pelle med på å hoppe av toget. Som proff forelSket etterforsker vet han hva som må gjøres; de sniker seg inn på området til den miljøkriminelle bedriften for å avsløre det hele.

LESERBREV

Skitt i Norge,

leve Toten! Som ny student på grunnfaget i samfunnsøkonomi har jeg i løpet av de siste ukene gjort meg noen refleksjoner omkring hvordan student<:ne på NHH ser på seg selv, og ikke minst deres forhold til andre student-miljøer. Foranledningen har i første rekke vært den negative holdningen det nye studenthuset i Bergen har blitt møtt med her ute. Man behøver ikke å ferdes lenge på NHH for å oppdage at selvtilliten er på topp. Det er få ting stud.NHH liker bedre å snakke om enn det "unike" studentmiljøet på !\ olen. Og for all del; det å ha tro

på seg selv og .ha evnen til å verd. sette egne resultater, er det intet galt i. Galt ·blir .det derimot når ' man kombinerer en kritikkløs forherligelse av seg selv m.!d en systematisk nedvurdering av andre studentmiljøer. Det siste ser man dessverre alt for mye av her på skolen, og spesielt i internavisen Bulle. Ideen om et sel vstendig studenthus som kan samle studentene i Bergen, er et prosjekt som det har blitt arbeidet med i årtier. Ved å bevilge pt:nger til kjøp av lokaler, har Universitetet i Bergen gjort det mulig å gjennomføre noe som

Apent brev til Tone T. Siversen .

for kort tid siden så ut som en fremtidsdrøm. Æren for å ha oppnådd så mye på så kort tid må; ved siden aven velvillig universitetsledelse, tilskrives studenthusutvalget (SHU). SHU har sitt utspring i en gruppe studenter fra UlB, 'og det er først i den siste tiden studenterfra NHH har kommet på banen. Den invitasjon til sammarbeid NHHS har fått, har mildt sagt fått en blandet mottagelse. Hva de mange negative reaksjonene har sitt utspring i, er det grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved. Bortsett fra en økning av semesteravgiften på 20 kr som allerede

trykket var dette det eneste forslaget til styreform som eksisterte. Vi kunne selvf~lgelig ha funnet opp et par-tre andre styreformer, men da ville vi nok bryte det du kaller "informasjonsansvar". Vi refererte til den informasjonen som eksisterte, og det er det eneste en kan .. gj~re .

Tone! K7 Bulletirf er visst viktig for studentene på NHH. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg ser at du hevder det. Så jeg får vel tro deg og dine. Dere i Styret er utvilsomt viktige dere også - og hvertfall viktigere enn Bulle. Derfor blir det desto viktigere at du er i stand til å uttrykke deg klart uten å la personlige preferanser skinne igjennom. Som regel klarer du det, men ikke alltid. Jeg akter ikke å la deg d~ i synden.

Den 20.2. fikk Bulle gjennomgå av deg. Du ~nsket, som du sa; -å komme med et par kommentarer til den profilen som er valgt dette semesteret, samt kaste "ballen " videre. Deretter beklaget du at Bulle har en sladderspalte. I prinsippet er jeg enig med deg, sladder er noe m~kk. Men publikum vil ha det. Og det er ikke vår plikt å beskytte stud.NHH mot seg selv. Vår jobb er å skrive om det som skjer. Det gj~r at vi må være der det skjer. Vi skriver da om det vi opplever. Det kan være slitsomt, men det kan

. også være givende. Du skriver: .

Hvorvidt del man får vite synes troverdig eller ikke synes ikke alltid å være det sentraLe. Det er en ganske sterk påstand Tone. Du insinuerer nemlig at vi lyver. Tror du at vi kan ta sjansen på det - i et så lite milj~? Det jo ikke engang n~dvendig. Stud. NHH s~rger for så mange skandaler i l~pet av ett semester at vi ikke er istand til å få med oss halvparten engang. Det kommer selvsagt av at vi ikke er dyktige nok til å skaffe oss informasjon om alle. Så over til Studenthusdebatten: Du har lagt ned et enormt arbeide i forbindelse med Studenthuset, og du ble naturlig nok irritert da Bulle mente noe annet enn deg. Det er greit at du blir sint, men du må ikke forvrenge sannheten l din fav~r. Du hevder at det var galt å påstå at det Studenthus-styret ville bestå av 21 personer. Det er jo som du sa "ikke fattet noe vedtak". Men da Bulle ble skrevet, satt og

Men tilbake til feilene. Hvor var det så du fant disse graverende feilene? Jo i to "artikler fulle av un;yaktigheter". Den ene stod på side 6, den andre på side 3. Den på side 6 var skrevet av Jon Gjerde, og var en kronikk. At kronikkforfatteren ikke leste korrektur . godt nok, kan jo være et morsomt poeng, men det er jo som du skriver "ikke så n;ye". Jeg håper forresten at du la merke til at det stod "Kronikk" over den tekst-bolken. Den andre feilaktige artikkelen het Greed is Good. Den var hentet fra ru1ikkelserien Ovenfra og ned, en serie med delvis mislykkede humoresker. I denne humoresken står det ikke noe som er feil. Poenget er nemlig det at jeg forteller hva som kan skje. Jeg legger heller ikke skjul på at jeg anser situasjonen for hypotetisk. (At jeg svartmaler så til de grader er jo en del av stilen ... ) Jeg skal selvf~ lgelig innr~mme at jeg ble litt stolt dajeg oppdaget at du hadde tatt artikkelen min alvorlig, det viste jo at jeg nådde frem til hvertfall en person. Sånt hjelper på hum~ret i en ellers grå hverdag.

I din kamp for å legitimere din egen innsats (det trenger du for~vrig ikke gj~re, stud.NHH vet at du gj~ren god jobb) skjærer O!! alt over en kam. Du behandler

21 er vedtatt, innebærer invitasjonen til samarbeid ingen forpliktelser for NHH. Tvert imot representerer studenthuset store muligheter for stud.NHHtil å delta i det fruktbare og mangfoldige fellesskapet som stud,. . uset forhåpentlig blir.

nen enn at man ønsker å være seg selv nok. Det viktigste er tydeligvis å forhindre at stud.NHH forlater sin egen lille andedam. At miljøet her ute muligens kan få positive impulser ved et økt samkvem med andre studenter, ser ut til å være en fremmed tanke.

Sel v. ~ gt er muligheten til stede for a~ enkelte av de som har uttalt seg i denne saken har snakket mot bedre vitende. l Bulle nr.4/92 hevder Svein at stuqenthusutvalget er en , gjepg maktsyke uni versi tetsstudenter som ønsker å ødelegge det "fantastiske" miljøet på NHH. Jeg går ut ifra at platthetene som blir servert i "Ovenfra og ned", skal være et forsøk på å være morsom. Det bekymringsfulle er imidlertid at artikkelen knapt inneholder en eneste korrekt opplysning om hva studenthuset innebærer.

Internasjonalisering er et populært begrep for tiden, også på NHH. For meg handler intemasjonalise- ' ring om evnen til å kommunisere og lære av mennesker med et annet utgangspunkt enn seg selv. I bunn og grunn er det akkurat det samme det handler om i studenthussaken. Mellom Universitetet og NHH eksisterer det pr. i dag en god del barrierer og fordommer. Studenthuset er en glimrende mulighet til å bryte ned disse. Griper vi ikke denne sjansen bekrefter vi ikke annet enn at her på skolen 'er det den provinsielle sjåvinismen som råder.

Stilt overfor de faktiske forhold, kan jeg vanskelig se at årsaken til de negative holdningene er en an-

Ovenfra og ned som en standard artikkel til informasjon for studentene. Det er den jo ikke. Da vi begynte å lage Bulle bestemte vi oss for å markere de forskjellige tekstene slik at folk kunne forstå hva som var kronikker (meningsytringer) og hva som var artikler (informasjon). Dermed vet folk hva som er hva.

Tom-Espen Carlsen

Ovenfra og ned er ikke inform asjon Tone - det er provokasjon. Det vet du godt, og derfor b~r du ikke blande kortene. Da bry tel du ditt informasjonsansvar.

Hilsen Svein-Hedels

(;i~) Bergen FilharnloniBke Y'@ 5!;Y Orkester STUDENTKONSERT . GRIEGHALLEN

Fredag 6. mars kl. 19.30 Dirigent:

DMITlU KITAJENKO Solist:

RODElUCK FRANCKS, trompet Brahms: Symfoni nr. 2 Haydn: Trompetkonsert Respighi: Roms Pinjer Billetter kr. 50 i Grieghallens billettkontor og på Posten Telefonbestilling 31 09 54 eller 05033 133

TEGNESERIER

K7-BULLETIN 13.2.1992

Håre yversen: p - - - - -_

. E..N ,

._ --- - - - - - - .---------

tJA JA l<ARE

(

Du E~ L;n

SLAPP=FiSk..

p'-'/BJ.\Re:;-

(' LLEIi: P. U,v Dr L>eJ< V-rE SA N.J:> V; ke;: N () 6, -:p Es;.7E~

i Se

v EI\J/VEI0E PiNt:....

På familiemiddag

ÅLt-ri ER Gir, OG, Sk.,·er OG, G,iF r t' 6';EN. P c TiENE/< 111 iL i OlJER Il11:?N.s ~

G,cf.R

"'Fy f.L A-

Pt=JVGcR Sk:A L

SCM

p u

iAJFANTi

LE-

vo Ll.S E

L.Å NER.. NÅ ~ ~R..A

7QA.pis j Oftl eNE ?

MI:l;>

------~ W 'J' ~-

M O

R T

IWID

~L6"-l •.•

J~ KC"-l~~ HEl) ~l.Et>€" /Jfr HIN ~jN

t-f€LSE

PI:SS, e

roø=~ ~

HeD~~

IOÆR6 REKibR ...

famn meg med iver ~pl~nI.Kene driver . . makter det ei . makt' over meg klør meg på hodet ennu tilgode vil ikke slite . det 'skiønne; det må jeg da vite" Og skjønnhet sinnet er enkelt å finne Den har sin bolig i skjønnhetens kvinne Så taf}kene rømmer til dypere drømmer .Min vilje til innsats de ut av meg tømmer Visdommen er - ja, det skal du vite Man skal ikke tvinge seg selv tiT å slite Når tankene kveler og håpet er lite Når tankene dveler Ved p

•

Hva synes du om årets ukevin ?

Bra viskositet. Fullt på høyde med det beste i utlandet Villig til å betale TUSEN! ~.

Harald Eide-Fredriksen Hva skal vi med sukkertøy?

Tor-Helge Midtbø Glir lett ned. SmØrer stemmen opp og ned.

Nina Stangnes Lett fruktig smak, utsøkt bouquet. K~ drikkes i en slurk.

Asle Rønning Den er våt og renner lett. Vinen tas i en kjeft, og glasset kan også spises.

Bård Bjølgerud

ken nærmer seg i en fart. For noen grupper går det nok litt for fort. PRseksjonen er kanskje en av dem. Det har kommet Bulle for øret at Hallois Bergensaksjon har fått hele tretten trafikkbøter. Beløpet som "uavkortet" skulle gå til restaurering av trikken er nå kraftig redusert. Ansvarlig for Ber.gensaksjonen og PR-sjefen hevder at dette er en kraftig overdrivelse, men STUS har ikke latt seg lure. Jostein Lillestøls familie er bekymret. Han er ikke blitt sitert i Bulle de to siste numrene og de mistenkte derfor at det var noe galt fatt. Jostein selv er nå så fortvilet at han ikke vet verken hva han skal gjøre eller si for å komme på trykk .. Bulleredaksjonen vil derfor berolige ham. Etter intense studier av "Sansynlihetsregning og Statistikk " har vi kommet frem til at E(p) for dine opptredener i Bulle er usansynlig høy. Papirløse ekteskap er ut. Navigatørene oppfordrer alle siviløkonomer til å gifte seg. "Vi føler at bryllup er en så viktig del av vår kulturarv, at vi valgte å markere dette med en stilren feiring. Nå er vi vel forberedt for fremtiden, og vurderer å skape en tradisjon av dette rørende stykke Norge" Bulleredaksjonen har allerede gjort det og oppfor" drer alle andre til å gjøre det samme. Den dårlige halvpart av redaksjonen melder følgende: Svæveristene svæver høyt. I uken som gikk ftkk de særbehandling av revyen hele tre ganger. Da en fremtredende Svæverist skulle feire fødselsdag og ba om særbehandling for fjerde gang var begeret fullt. Nærmere et mord i kullissene har vel revyen aldri vært. Svæverud har som kjent avholdt Generalforsamling på F1eischer. Informasjonen fra det stilfulle arrangementet har vært sparsom, men noe har lekket ut. En ung og meget fersk sanger ble tatt på fersken i det han var i ferd med å lette hotellets kjøleskap. En gammel og meget erfaren korist var også tilstede, men han slapp unna ved "å late som" han var en dum bergenser. Ferskingen har nå ikke tord å ringe hjem på flere dager i frykt for represalier.

Den bedre halvpart melder istedet dette: Direksjonsmusikken har gjennomført sin sedvanlige forbrødring. Hva som skjedde og hvorfor er vi dessverre forhindret fra å fortelle. Det eneste vi kan avsløre er at dersom du observerte ravende fulle mennesker iført kjole og hvitt under Jokkekonserten, så ~ar dette et resultat av den nevnte forbrødring. Direktørenes ærverdigerurn var også i en bedrøvelig forfatning. Bulle anbefaler bilsyketabletter for neste direksjon. Den berømte glassveggen ved inngangspartiet til Aulaen er i ferd med å bli en realitet. Etter helgens vellykkede brannøvelse er det helt klart vi trenger en skikkelig brannfelle. På denne måten vil Brannvesenet få mye omtale etter en eventuell katastrofe, slik at de kan få større bevilgninger. Det er ikke bare Bulle som er misfornøyd med glassveggen. Kunstneren bak de merkelige veggmaleriene gikk fullstendig amok da han oppdaget at hans ærverdige "kunstverk" var delt i to og i ferd med å bli delvis demontert. Medfølelse får han ikke. En liten fugl har kvitret at skolens berømte mannskor ikke skal delta på den ikke fullt så berømte tilstelningen kaltMisja. CF's kvinnelige motstykke har derfor hatt visse problemer med å fmrie passende underholdning. Men frykt ikke, mannsko- . ret UFDA stiller sikkert opp. "Vi er kjekke og greie og pene, men på forelesning er vi litt sene .. Bulle ønsker dere al t hell !

KKU rir for tiden på en enorm medgangsbølge. Forrige uke kunne vi rapportere om Egil Thorsaas' erobringer. Denne uke er det KKU 's

PR-ansvarlig som har gjort d~t. Etter uttalige forsøk (og da mener jeg utallige forsøk) har han klart å lure en pUKE-joUrnalist. De er nå så oppt,att av hverandre at det vil bli dårlig med kvinnelig vinkling fra pUKE-redaksjonen i kommende nummer. Vi ønsker dere lykke til! Det kan kanskje trenges. pUKE-journalistJone Frafjord er ikke sjalu, men heller ikke i stand til å kommentere dette. Kjærlighetslivet blomstrer videre i AIESEC. Rykter har nådd oss om at en førstekulli t h forkastet en andreårs BI -studine til fordel for en fra egen stand. Kilder på Stortinget kan avsløre at denne mannen for tiden ikke er populær i FrP. Tre søte piker som nylig kom hjem fra India har hatt en traumatisk uke. Sinte naboer har med uavbrutt hyppighet klaget på høye stønn og andre mistenkelige lyder. Pikene hadde inge! ' fornuftig forklaring på dette og har i lengre ti vært plaget av dårlig samvittighet. Men så i SøndagsBA kunne de lese at det faktisk eksisterte en bordell i etasjen over dem. Hallik Frank og hans Blondie hadde lIoldt det gående med sin lukrative geskjeft i lengre tid før lovens lange am, innhentet dem. De tre Indiafarerne kunne etter dette puste lettet ut. Det var ikke de som var skyldige. Som en av dem senere uttalte: -Det naboene trodde var vår lidenskap, var il(ke annet enn et atsma-anfall eller to. Apropos Hallik Frank: Under rettsaken han måtte gjennomgå fordi han hadde skutt Espen Lie, ytret Franks forsvarer: -Bergensere er store i kjeften, men feige når det kommer til stykket...