K7 Bulletin nr 09 - høsten 1992 by NHH Alumni

}

·· I_' ~

••

REDAKSJONELl

• • • • •

B U LLE

Vil siste person som forlater lokalet vennligst

L E D E R= I disse valgtider maser alle om engasjement: "Still til valg i NHHS", "Møt opp på Foreningsmøte". I tillegg bør vi engasjere ossfaglig -møteforberedt tilforelesningen, være aktive og stille spørsmål. Alle disse engasjementenefårvi noe konkret igjenfor. De tillitsvalgte i NHHS får partout-kort, og dersom du er faglig engasjertfår du gode karakterer og alt somfølger med dem. På NHH skal man være kuul. Det er 'Viktig. Men da mister man lett ektheten. Når man mister det ekte i seg blir det meste overfladisk. Det går utover den psykiske helsen, noe man helst ikke 'Vil snakke om. Stud.NHH drikker masse, da slipper 'Vi å snakke med hverandre. Det vil si: snakke seriøst med hverandre. Man drikker oftefor å skjule, og så mye som stud.NHH drikker, 'Virker det som om vi har mye å skjule. Men detfinnes også andreformerfor engasjement: Humanitært- og mellommenneskelig engasjement. Bulle mener at dette

• ••

• • • • • • • • •

•

• •

•• •

• ••

er vel så vesentlig som det man vanligvis regner for engasje- • • ment;/aglig og utenomfaglig. Men hvorfor? Hvafår 'Vi igjenfor • å være med i for eksempel FIA-Foreningen for Internasjonalt • Ansvar, Amnesty Internasjonal, være støttekontakt, høre på en • som trenger å snakke eller hjelpe noen som har behov for det? • OcYtJd.auf.t'?&:"'o·til!redsslillelse? I hvertfall gir det en godføle{S~ •

•

Går lyset ut for demokratiet i foreningen? I kveld er det duket for historiske hendelser i klubben. Ikke bare går styret inn for GrafiskSenters investeringsforslag, men møtet skal stemme over den videre utforming av foreningen.

Makt

korrumperer

Makt korrumperer, skrev Lord Acton i sitt klassiske verk om Mandell Creighton, en marm ingen husker. Hvis dette er sant så vil vi kanskje få se noe paradoksalt i kveld. Foreningsmøtet (FM), NHHS' høyeste organ, er i ferd med å redusere

å gi noe av seg selv -når andre ikke tråkker på deg av den grunn : fordi det er ukuult i deres øyne. • sin maktbase. Det faktum at et organ Stiller du oppfornoenfordi du synes du må ellerfordi duføler. selv innskrenker sin makt, uten press det er rikti.4 ? Kr01 ."k.ic ."tiller d!L opp fordi "alle andre ~iør det". • utenfra, er bemerkelsesverdig selv Tenk

og~u liLL JM d..: :5U/lt (( II LI,•./

stiller o/JfJ}(Jr dc.:.~ Jlur Ju (r(, 'l~cr

• •

det. Stiller du opp for dem? De fleste kvier seg for å spørre om· hjelp, men som oftestfinnes det mange som vil hjelpe. Det er ikke • flaut å spørre om hjelp! Ingen kan mestre alt, men alle behersker •

•

u{l'"i"r ~ h " Ic,,~ v<:gg<:r. Og <:lI <: r i" r· rige FM å dømme, er det nettopp dette som er i ferd med å skje.

Kupping

•

Hvordan kan dette ha seg? Er det

noe bedre enn alle andre, og det bør vi benytte oss av. Å kombinere engasjementene er ikke vanskelig, men det er· virkeligbaretopersoneriNHHSsom •

viktig. Det er enkelt å engasjere seg i sine medmennesker! Du. kan starte i det lille med et smil iforbifarten, et nikk, et klapp skulderen. Slike småting gjør underverker, selvfor den kuuleste. av alle NHH' ere. •

På:

Du blir ikke rikere av det, men det blir livet ditt!

Eller er det bare det at det ikke er mange nok som føler sterkt for det? Kanskje synes mange av oss at det tross alt fun~ e rer ~n: it slikdet er. Da er det betenkelig at en håndfull en-

Lay·out og

redaksjonen: Pernille Steen, ansv. red. Thomas G. Kramer John G. Moe Stig Tenold HegeWullum GeirH. Aase Oskar Bakkevig jr.

• •

ønsker å beholde den grad av direkte demokrati vi har i foreningen i dag?

Svein Høgset, Øko Torhild Dahl Live Kaldestad Geir Vinslid Arent Kragh Foto·Stig

K7-

sats:

Grafisk Senter NHHS: ErikLoy Sten Kr. Finekenhagen

Bulletin

dringskåte studenter sannsynligvis vil drive parlaments modellen sin gjennom. Dette kan vise seg å være et alle tiders praktisk eksempel på lærebokteorien om n'te-dels effek· ten (uttales: ænnte del). Ironisk nok kan de selvsamme menn som ønsker åfjeme muligheten for kupping, ende opp med å benytte denne metoden for å få sitt syn gjennom.

Absolutt

makt

Absolutt makt korrumperer absolutt, fortsetter Lord Acton i sitt klassiske verk som gav hans navn en plass i sitatordbøkerverden over (det er svært få som husker navnet på tit,ken, og oe ik~le hu~k er heller ,Idu' forfatteren). og hva vil vi se når dette sagnomsuste parlamentet trer i kraft? For det første vil det ikke lenger være noen særlig mulighet for stud NHH å følge med i hva som skjer av seriøse ting i foreningen (med mindre Bulle skifter profil mer i retning av menighetsbladet, noe denne redaksjonen ikke kommer til å gjøre). Dernest vil vi få en ny gjeng med b-kjendiser her på skolen som sitter med veldi~ mye makt og store muligheler for li bli gjenvalg iordi de

tross alt kjenner sakene best. At de vil bli nedrent av lobbyister er vel bare en trivselfaktor i dagens travle samfunn.

Power

the

People

En av problemstillingene til det etter hvert så anonyme strukturutredningsutvalget (at de ikke fant på en forkortelse var vel utelukkende for å irritere referenter) var at stud. NHH var for like~yl~ o~ ikke interesserte seg for foreningsarbeid Hva skjer nå som vi får et nytt strømlinjeformet superparlament? Vi blir nok effektive, men den jevne lesesalssli· ter blir neppe noe mer interessert i hva pampene dnver ( I~ he~'t"rnml:r for noe. Hvis vi skuler litt bort på naboen vår, Høyden, såservi snart at dette muligens er å grave en grav for seg selv. På et valg hos de radikale møtte det nylig opp 6 stemmegivere for å velge blant de 7 som stilte opp. Fremmedgjøring er et politisk begrep vi hører lite om for tiden. Om ikke lenge får vi kanskje erfare det Nei, møt opp og stem ned parIa· mentsmodellen du også. La oss beholde makten i foreningen der de n hører hjemme. På gølve'.

Annonsepriser

Deadline

1/1 side 1/2 side 1/4 side

Stoff må leveres på mac-diskett WP 1.0.2 (MeKinnon unntatt) til redaksjonen innen mandag kl 12 før utgivelse. Unntak er stoff til infosiden som må leveres før tirsdag klI O.

6000,3200,1700,-

29.10.1992

TOMME TANKER

•I

•

I Forrige nummer av Bulle hadde en artik • keI om forslaget fra Kirke-, Undervisnings- og Forskningsdepartementet om å utbetale studielånet månedsvis og dermed ta 7 Omillioner i renteinntekter fra studentene_Deterklartatdenne saken engasjerer, og jeg er hjertens enig med det som står der_ Men journalistene bryter med en av de viktigstepresse-prinsippene, nemlig ikke åblande reportasjestoff og egJ1e meninger_ Undervisningsminister Gudmund Hernes blir beskyldt for ikke å holde ord, ved at han gjennom forslaget "gir uttrykk for et ønske om å redusere antall studenter i Norge"_ Dette, sammen med fargede skrivemåter som "Departementets feige utspill i media i forrige uke_.." står uten kildehenvisning og må derfor tilskrives journalistene. I en seriøs dekning av saken ville det enten være overlatt til leseren å trekke slike konklusjoner, eller man hadde fått noen utenfor redaksjonen til å stå for utsagnene. En annen mulighet ville være å ha en egen, innrammet spalte merket "kommentar" eller "Bulle mener". En verre redaksjonell blemme finner vi imidlertid i nummer før, "Høstball". Her har DirmuslBBB fått en helsides "annonse" for Bierstuben sin på en av reportasjesidene.

tersomikkeer«produktive~ . Atenkelteikke Under overskriften "Bigmus bei Naeht" kan er enige i detsuITI ~kriv(:s erfint; still til Bulle vi kse om hvor fantastisk arrangementet uken etter kommer til å bli. Avslutningsvis i neste semester eller diskuter saken i et skjønner man hvor teksten kommer fra, da leserbrev - utover det å konstatere en medet etter oppfordringen "Weren Sie dortl" ningsforskjell. Vi i Bulle ønsker å spore til ikke står noen signatur. I denne sammen- . debatt og skriver derfor det vi vil. Den sanne, objektive journalismen du etterlyser er død, heng er det også mildt sagt betenkelig at mens andre grupper er henvist til rubrikk- og har forresten ikke eksistert annet enn i annonser på Info-siden for sine arrangemen - sine egne, høye tanker. ter, får DirmuslBBB en helsides gratis-reklaAt det er et dilemma hvilke underutvalg! me på en av de første sidene, dette selvsagt i prosjekter som skal slippe til hvor i Bulle, vil tillegg til den brede dekningen du sikkert vi ikke stikke under en lenestol med ørelapfinner i dette nummeret. per. Enkelte underutvalg renner ned døren på Bullerommet, og den enkleste fil <l ten å bli kvitt disse på er dessverre å gi dem spalteFrode Stangeland,II. plass. Vi prøver iblant å vurdere lesernes interesse for sakene vi trykker_ Selv om ingen av undertegnende var der særlig lenge, har vi inntrykk av at det på forhånd var knyttet store forventninger til evenementet fredag. Bulle setter stor pris på informasjon ~ For det første, Bulle bestemmer hva fra underutvalgene, men det er opptil redak• som er redaksjonell svikt, ikke lesersjonen å sile ut hvilken informasjon som er ne. I sin videste forstand kan de gjøre dette mest interessant. ved neste valg, eller ved å la være å lese avisen (ingen kjøper den likevel). Enhver Reds_Thomas & Stig reportasje vil bli farget av den som skriver denne; vi velger å stå åpent frem uten å skjule oss bak tomme ord og liksom-nøytrale formuleringer. Det er dessuten en uttalt politikk fra departementets side å redusere antall studen-

Svikt?

Kuruketui, .U lturekuk, Kulturuke •••

lys av det forestående valg tillater jeg meg å ytre noen meninger rundt de krav jeg mener bør stilles til et Ukestyre. Uke-organisasjonen er såpass spikret at de rent organisatoriske faktorer er ikke alene den største utfordringen for Ukestyret. Like viktig er det etter min mening å se etter at lT1. ('ns tradi :<jOr1<,r og kultur blir vidercf"'rt pa den beste måte.Uken har etterhvert fått en historie. Det er viktig at Uken i fremtiden viderefører og reflekterer tradisjoner og holdninger Uken' s grunnleggere fortsatt kan være stolte av. Ethvert Ukestyre har en viss grad av spillerom til å bestemme sin egen profil. Skal de være streite, uformelle, kjipe, rause osv? Uansett hvilken linje de legger seg på vil den reflekteres nedover i hierarkiet. Den ene linje kan være vel sågod som den andre, bare de rette grunnverdier ligger bak. Ukestyret skal virke som en motiva.~ons kilde. De bør tilbringe mesteparten av sin fritid på Ukerommet, ikke bare for å utføre egne plikter, men for å vise interesse for fukensjonærenes arbeidsoppgaver , for å

motivere. De bør kort og godt være synlige. De bør spre en dugnasånd ved å gå forran som et godt eksempel selv. Som medlem av Ukestyret er du nemlig en offentlig person i Uke-sammenheng, du skal være litt proff. Jeg synes kravet til edruelighet blant fUkensjonærer på vakt stilles i et underlig lys når medlemmer av Ukestyret kan rave småhrisne på scenen i aluaen under tUkensjonærpremiæren. Likedan vekker det reaksjoner når medlemmer av Ukestyret går i katakombene og fUkensjonærene blir nektet. Det hele handlerom å være bevisst det ansvar og den tilliten som er blitt pålagt deg som 'rXllgt medlem av et Ukestyre. Dette gjelder også i aller høyeste grad Ukesjefen. UkeSjefen skal binde hele organisasjonen sammen og se den helheten som ingen andre ser. Han/hun kan godt gå rundt på huset bare for å klappe fUkensjonærene på skulderen å si "bra jobba" _Det betyr utrolig mye for Ukens medarbeidere at Ukesjefen er rundt på "gulvet". Stort sett for å spre litt Uke-følelse.Vi må kunne kreve at en Ukesjef kan prate godt for K7-

Bulletin

seg, og forbrede seg grundig til de representasjonsoppgaversom han/hun har. Etter min mening holder det ikke å komme på fUkensjonærpremiæren å innlede med; "dette kommer litt brått på", når man har visst il V 2 år at man skal holde tale for 5-600 fukensjonærer. Jeg synes det vitner om liten re~;pckt for fUkerlsjorl ærene ~ Uken 2cnerclt.. Uken skal være noe hele skolen kan identifisere seg med, både fUkensjonærer og andre. Det bør ikke være slik at man blir flau når man går forbi et Halloi-show på Torgalme~ningen. Det er Ukestyrets oppgave å se at de gjennom egen oppførsel formidler de rette verdier og holdninger til fUkensjonærene, som er ansiktet utad mot det bergenske næringsliv og befolkning. og da må de være seg selv bevisst. Jn~un

Stray Spetalen V kull

PVC utgår ikke denne uke. Derimot er denjlyttet til side 21 a'O handelspolitiske grunner.

29.10.1992

På torsdag er det valg på ny struktur i NHHS.

Hva vil du stemme, og hvorfor ? Peder Okse, NLH (3 år på bås) Struktjur, sa du ?? Hmøøh, er det en ny kraftf6rblanding ?

Ketil Jørgensen Vent!! Jeg må bare strukturere tankene mine først.

Sten

(Death

row)

Finekenhagen (Nutcase

Dept)

Åååhhh, nå var vel jeg egentlig på vei til legen, tror jeg. Du skulle ikke ha noe Valium i lommen, vel?

Bård Br_nd. Nææhh,heri buret er vi fornøyd bare vi får mat, vi! Er detta noe om dissa voktera våre, ell ??

års

Hege Studia (Livstid) 25,50 sa du ? Nei, vi har ikke hatt vareopptelling på lenge, vi l!!

dom)

Valg

5 TYR E

L E

E R

Kongen på haugen - Velkommen til den ledende høyskolen innen økonomisk- /adminis-

Vi minner igjen om valget neste fredag. Det blir anledning til å for· håndsstemme neste uke i kontor· tiden til studentsekretæren, Randi Nordstrønen. Hun har åpent mel· lom klokken 10 og 1345 hverdag. Valgutspørring

Utspørring av kandidatene til valget blir i Klubben onsdag 4.no· vern ber klokken 1900. Møt opp og hør om deres visjoner og tanker!

trativutdanning i Norge, erenformulering du helt sikken støtte på i løpet av din første tid som student ved Norges Handelshøyskole. Senere har

Statsbudsjett-

sikken også de}leste hønfine ord iforbindelse med strategiplanerfor

demonstrasjon

NHH. - Norges Handelshøyskole skal styrke sin posisjon som den ledende institusjon innen sittfelt gjennomforskningsbasen undervisning til de beste studentene i landet, er, om ikke ordrett, ofte et av hovedbuskapene. Til dags dato er det vel liten tvil om at NHH har beholdt sin posisjon. Men om det har lykkes skolen å styrke den kan kanskje diskuteres. I hven fall sett i sammenheng med den siste utvikling i utdanningsbildet innen det økonomisk- / administrativefagfelt. Fusjonen mellom en del private skoler på østlandet har medføn at nyskapningen Handelshøyskolen i

Studentene i Bergen skal marke· re sin misnøye mot forslaget om månedlige utbetalinger av studie· lånet. Rentetapet vil være betyde· lige for oss studenter, mens staten på sin side tjener 70 millioner kro· ner. Dette kan vi selvsagt ikke ak· septere. Styret NHHS oppfordrer derfor alle som har anledning til å møte opp på Museplass, på Ny· gårdshøyden (like ved Johannes·

kirken) IDAGTORSDAG 29.0KTOBERKLOKKEN 1500.

seg selv forrigeukes suverene vin· ner. Vinnerteksten ble:

Foreningsmøte i kve ld

. Mye forandrer seg med tiden. Tajulenissen for eksempeL ...

I kveld skal kanskje Forenings· møtets skjebne besegles. Klokken 1900 er det foreningsmøte i Klub· ben, og viktigste sak er Organisa· sjonsstrukturen i studentforenin· gen. Saken skulle være kjent for de fleste. Styret innstiller på at vi ved· tar en representantskapsmodell som ny styringsform. Det innebæ· rer at det blir foreningsmøte kun en gang i semesteret heretter. Møt opp og si din mening. For mer in· formasjon, se FM·blekka.

Nesten like bra var: . Jeg forstår det bare ikke, læ· rer. Blir lille O le mobbet på skolen, sier du? . Nå må mammas kosegutt hop· pe ut i hagen og leke, for nå skal mamma snakke litt med rørlegge· ren på soverommet. . Fort, Leif·Bob! Har du fyrstik· ker på deg? Jeg tror den prompet! Konfekt er undervegs.

Tekstkonkurransen

Vår utlyste tekstkonkuranse fikk ikke den helt store oppslutningen ved første forsøk. Kun en leser mente dette var verdt å bruke ti· den på, men til gjengjeld var den· nes innsats upåklagelig. Morten Løhre ble i sterkkonkurranse med

Oslo hevder å være enjevnbyrdig konkurrent med NHH. Det sier seg selv at dette er mer patriotisme og ønsketenkning enn realitet. Foreløpig. Myndighetenes håndtering aven rekke saker den siste tiden bærer preg av at det kan være andre ting enn realiteter ogfakta som ligger til grunnforvedtak somfattes. Spredning av siviløkonom-tittelen er et godt eksempel. Ved å gi ADH muligheten til å utdanne siviløkonomer, beviste depanementet at man ikke i alle sammenhenger handler i tråd med ord.

9 7

Styret høsten 1957 harfåttgalle· riplassen denne uken. Av "kjendi· ser" er skolens egen Harald Frøns· dal med. Formann i detsemesteret var far til, for oss, ikke ukjente Bård Bjølgerud. Sittende fra venstre:

Det var distriktspolitikk på sitt beste/verste. Når det nå ser ut til at studentene ved OHH ogsåfår siviløkonom-tittelen, er det nok et bevisfor at det tas politiske hensyn i slike saker. Man vet at statsråd Gudmund Hernes' kongstanke er å samleutdanning på høyskolenivå i større enheter. Hva skjer om manfonsetter å slå sammen separate enheter i Oslo-området? Sett at man samler hele Handelshøyskolen i Oslo som et eget økonomiskfakultet under Universitetet i Oslo. Da har man straks tilgang til både et solidfagmiljø innen sarrifunnsøkonomi og til doktorgradsutdanning. Det innebærer i tilfelle at man i en håndvending spiser opp NHH's komparativefonrinn, og endrer hele konkurransesituasjonen. Og det verste er (settfra Bergen) at dette kanskje er ønskeligfra depanementets side. De som sitter inne med mer informasjon enn meg i denne saken vil

kanskje innta "Denne karen vet ikke hva han snakker om" - holdningen. La oss håpe de har rett. Men som sagt; politiske beslutninger har hatt en tendens til å inneholde mye politikk i det siste. Det bør man være oppmerksom på. (PS Inside, studentavisen på BI, kan fonelle at Hernes er aktuell rektorkandidat etter Peter Lorange.) Per Eikrem, leder NHHS 1992

K7-

Bulletin

17.09.1992

Anders Bjølgerud, Ingunn Sund· gaard (sekretær) og Karl Emil Strømstad (kasserer). Stående fra venstre: Harry Berntsen (formann studentutvalget) og Harald Frøns· dal (Viseformann).

RELASJONER

Frierbrev fra SørAfrika I anledning NUs juleekskursjon til SØr Afrika, tok landet ambassadør i Norge, Wil/em Bosman, seg en tur til Bergen for å se hvem for noen raringer som ønsket å besøke et slikt ormebol.

osman er en diplomat, og en etter traktet en. I løpet av de sytti minut tene han hadde satt av til studenter og andre viktigheter, rakk han ikke mindre enn fire konferanser. En prestasjon selv Ole Lukkøye Clementsen ville vært fornøyd med. Ikke virket han som han hadde det travelt heller. og det er det man m erker seg først ved ambassadøren, hans joviale ro. Det er ingen som føler seg utilpass overfor ham, han er den fødte diplomat. Uønsk et Men det har ikke alltid vært sånn. Da han ankom Oslo for fire år siden, hadde UD vanskelighetermed å finne passende lokaler for ambassaden_Disse problemene h adde vel neppe bare bakgrunn i den kaotiske boligsituasjonen sent på åttitallet, for kaos er noe du venner deg tiH et land konstant på randen av revolusjon. Med dårlig skjult avsky forsøkte man å stikke kjepper i hjulene for Sør Afrikas utsendte. Da Bosman inviterte til middag første gang i Tigerstaden, spredde det seg et merkelig virus i Oslos diplomatverden. Apartheid var ikke lenger god tone i det fine selskap. Tøvær Da er det annerledes nå, Cape Town regjeringen lover forsoning og politisk tilpasning til FNs menneskerettigheter. Nådinererman gjeme hos diamantstatens reformvennlige ambassadør, særlig ettersom representanter for ANC sitter ved det samme bordet. Som Bosman selv sier det:

-Da jeg kom 'Var jeg Bothas mann og ikke helt godtatt, nå er jeg deKlerks representant, og tonen er en annen.

Omslaget falt naturlig for Bosman som harjobbetmedfargede lenge og er utdannet antropolog. Men på spørsmål om han er en politisk kameleon, svarer han bestemt nei, og legger til at han er verdikonservativ på linje med Storbritannias konservative parti. Kapitalhunger Når NUs representanter legger frem planene for ekskursjonen kommende juleferie, kommenterer Bosman at han gjeme så at det ble utredet interessante områder for norske investorer. og det er ikke til å legge skjul på at Sør Afrika er kåte på utenlandsk kapital. Få som er ved sine fulle fem ville vurdere å investere i landet idag, heter det fra politiske rådgivere. For å oppmuntre til økonomisk aktivitet har man fjernet det meste av lovmessige hindre for næringsetablering.

God, _nn PR strømmet ut a~ Bosman. ..

mer enn hundre, men så er også forholdene helt ureglementerte.

-Vi harforbudt privat eie a'V 'Våpen, men når ty'Ve tusen SUITte marsjerer med 'Våpen igatene, h'Va skal 'Vi da gjøre? Fengslene

har ikke en ga~ plass til dem, -De som 'Vil kan starte sin egen produksjon i hagen. Vi taper nok litt i hygiene, og det har 'Vært en del negative responser fra naboer, men 'Vifår i hvert faU sysselsetting. Så prekær er situasjonen, med kapitalflukt og mangel på investeringer, atSør Afrika har sett seg nødt til å be Verdensbanken om støtte. og støtte får de. Det er sannsynlig at dette vil øke presset for løsning av konflikten Kaos For utenforstående, kan det virke noe uklart hvem det er som egentlig styrer i Sør Afrika i dag. Det, får vi vite, er det for innbyggerne i landet også Bosmans anslag lyder på 80% regjeringen og 20% AN C, samt enkelte andre. Dette får summeringen til å bli på K7 ·

Bullet i n

sier Bosman som er tilhenger aven myk overgang til en demokratiskstat. Han tror på en fredelig utvikling, men legger til at det er mange usikre faktorer. En av dem er de hvite farmerne som har gått sammen om å kjøpe landområder nord i landet, hvor de har stiftet sin egen by, Ora· nia. Her har svarte ingen adgang, og vestlige reportere er heller ikke særlig velkomne. De fleste av de mannlige innbyggerne er tidligere medlemmer av et eks~remistisk nasjonalsosialistisk parti, og alle har godt lag med våpen. Innbyggerne legger ikke skjul på at de ønsker å bygge en ny stat etter god gammel apartheid-tankegang. Slike ideer blir ikke møtt med omfavnelser hos myndighetene, men vi ser ikke en aktiv bekjempelse av syndromet heller. Bosman uttrykker det på en måte som kanskje kan sies å være

1 7 . 0 9 . 1992

typisk for den avslappede holdningen også styresmaktene inntar:

-Forbud mot apartheid 'Vilfå det til å blomstre, mens dersom 'Vi lar dem seile sin egen sjø, 'Vil de 'Være glemt om 10 år. Dette er typisk for situasjonen nå. Man ønsker ikke, man mestrer ikke, direkte konfrontasjoner i Sør Afrika Gjennomgangstanken er at en gradvis utvikling vil før landet over kneiken uten for store tap. Ekskursion Det er et uoversiktlig land 2S NHHere drar ned til tredje juledag. Man vil oppleve en nasjon hvis form fremdeles er i støpeskjeen, og NU søker å binde dette opp mot økonomiske og politiske analyser. En modig plan og et spennende prosjekt, det vil nok bli rift om plassene når det skal avgjøres hvem som skal være med. Muligens vil vi oppleve de samme svartebørs-tilstander som vi gjorde ved forrige NU-ekskursjon, dengang til Singapore. For innerst inne er vi egentlig kre~ere.

•

Thomas G. Kramel

KJØNNSLIVE

sos - Seksuelt Over/ørte Sykdommer Sikre liltkr hevder at stud.NHH hyppigstfår SOS i forhold til tindre studenter i Bergen. Kon dette være muligP Er vi her ute på neset virkelig so uforsiktige når vi hopper til køys for å elskeP Bulle tok saken i nærmere øyesyn ... ,.;;:;;

~~rsom~r

undertegnede har vært

r" "~,

seg på noen som helst måte. Dessuten fører vi ingen statistikk over hvilken skole studenten kommer fra, det har ingen betydning for vårt arbeid Vi har åpen poliklinikk hver dag fra kl. 09-13, og da mottar vi mennesker fra alle kategorier. Det er viktig å presisere attimebestil· ling ikke er nødvendig og at undersøkelsen er gratis. Hit er det bare å komme, til undersøkelse eller kun til en prat med en fagkyndig sykepleier eller lege. Detkan f.eks. være godt og betryggende å få svar på hvordan undersøkelsen og behandlingen foregår.

kOlIltakt Inec!.k.:i1D fortelle at enkehe

folk de kjenner på skolen har seksuell omgang 3-4 ganger i uken, vel og merke med ulike partnere! Dette er selvfølgelig ekstreme tilfeller. men det skal faktisk ikke myeWfør kjønnssykdo~erflo rerer når bier svirrer rundt fra blomst til blomst. Miljøet på skolen er lite og intimt, og'~bde venner kan raskt også bli gode elskere. domen blir glemt i all ekstasen, og elskende satser i stedet på den l~-iboppeavisvingen-forikkeifi

bam. Men hvamedsykdommene som overføres ved seksuell kontakt? Angår de oss ikke eller har vi for lite kunnskap om hvilke følger de får?

Generelt om SOS Smittestoffet overføres direkte fra slimhinne til slimhinne, eller noen ganger via blod som ved smittsom gulsott eller HIVinfeksjon. Symptomene er ofte svake, men kan også utebli helt. Det innebærer at man kan være smittet uten å vite om det selv, og dermed smitte andre uten å være klar over det. Det er ganske vanlig at flere infeksjoner kan smitte samtidig. SOS som skyldes bakterier kan man som regel lett helbrede med

i gir deg her en liten oversikt over de vanligste sykdommene: -Kondylom, også kalt kjønnsvorter, veneriske vorter, genitale vorter m.m. Tilstanden skyldes et virus, er meget vanlig og har de senere år blitt stadig hyppigere. Vortene er hvite og oppdages lett. -K1amydiainfeksjon skyldes en bakterie, og er for tiden den mest utbredte SOS hos kvinner og menn. Minst 2040 000 mennesker pådrar seg denne tilstanden årlig i Norge. Symptomene kan være utflod hos

anti· biotika, mens virusinfeksjoner er vanskeligere å behand· overførte sykdommer gi alvorlige kompli· kasjoner.

fått SOS informerer sin(e) nåværende og tidli-

Hvem får SOS?

kan stanses. Hvis det føles vanskelig å kontakte de det gjelder, kan f.eks. poliklinikken for SOS på Haukeland Sykehus være behjel. pelig med dette, selvfølgelig helt anonymt!

Det finnes mange fordommer og feilakti· ge oppfatninger om de ulike seksuelt over· førte sykdommene, og dette skaper lettunødvendige bekymringer. Mange tror at disse sykdommene bare rammer "løsaktige" personer, men egentlig er disse sykdommene meget vanlige. Det er viktig at den som har

En sykepleier undertegnede var i kontakt med kunne med engang avkrefte ryktet om at stud.NHH er verst i byen når det gjelder SOS. -Hit til klinikken kommer alle slags mennesker, og stud.NHH har ikke utmerket

kvinner, og svie/ubehag ved vannlating og litt utflod fra urinrørsåpningen hos menn. Ubehandlet klamydiainfeksjon er den vanligste årsak til egglederbetennelse og bitestikkel be· tenneise. K1amydia kan føre med seg øket risiko for sterilitet eller graviditet utenfor livmoren. -Herpesinfeksjon skyldes et virus, type 1 og type 2. Type 1 gir oftes sår på leppene, mens type 2 først og fremst gir sår på kjønnsorgan. Hyppigheten er vanskelig å oppgi nøyaktig, men tilstanden er ganske vanlig. Herpesviru-

set kan oppdages fra 2 dager til 3 uker etter smitte som små blemmer på kjønnsorganet. -Gonorre skyldes smitte med bakterier,- men i våre dager er tilfellene sjeldne. (I 1988 var tallet mellom 1000 og 2000). Symptomene kan begynne 2-6 dager etter smitte, med økt utflod og svie ved vannlatning hos begge kjønn. Ubehandlet gonorre kan føre til eggstokkbetennelse, kroniske magesmerter, sterilitet ellergraviditet utenfor livmoren hos kvinner, og betennelse av bitestikkel og prostatahos menn. -AIDS skyldes HIV-viruset som hovedsaklig

K7-

Bulletin

V.r oppmerksom p6 SOS, Den sikreste måten å unngå SOS på er selvfølgelig ikke å ha tilfeldig sex, men det kan kanskje være vanskelig for enkelte ? Blir dt::t likevel til at du elsker med en du ikke kjenner seksual vanene til, er riktig bruk av kondom den aller beste beskyttelse. SOS er ikke til å spøke med, og vi som er unge i dag bør respektere hverandre såpass mye at vi tar vare på hverandres seksualitet Blott tillyst!

Hva med stud.NHH?

29.10.1992

~_________________L_iv_e_K__al_d_e_sm__d smitter gjennom seksuell konmkt. For å bli smittet må viruset komme inn i blooet, og HIV finnes først og fremst i sæd, blod og sekret i kvinnens skjede. AIDS er fortsatt ingen vanlig sykdom, men viruset finnes i alle land og det er derfor viktig ta forholdsregler mot smitte av HIV. AIDS angår alle, også deg! Kilde: Informasjon om SOS utgitt av Haukeland Sykehus.

KARE

•

KK/ ~.~1

'. ". jO... )

tJA" n

M(C~O, 'gE1).t\l'J1tL

l)f\RE

~P.. 1eN(:ll--\tG U1r~. s ~ .. .

)~tt;? ~E& 'FA-kTl ~ I(

STkrr

S"TlQArtGI

MA1(Kt:'""t

øL<.. PDL J M<\C tZ.o

,tJ1="O- 'tB\-MJDu tJ6J

Jf, I

ORGI

tE. -, o V!'iLC,tA6t:Nt: . ..

(\O(t

~-_.-----------

ItJNFøtzl t.J GS \(lJ R.'SET

\ Ub·~L I

8)1)

M,'py

ltJl>INGt

KÅRE LFvtR

~ ~

<;::::'

STUDENTENES MØTESTED - når det er snakk om klær! 10 % STUDENT-RABATT

på alle ordinære varer mot fremvisning av studiekort! t/ Stort utvalg i moderne herre- og ungdomsklær - til hyggelige priser t/ Egen jeans- og Levis-avdeling t/ Smoking, unge-dresser, jakker og benklær - til byens beste priser ... ? t/Eget retteverksted - gratis retting ved kjØp av nye klær t/God service og hyggelig miljø

NB! TILBUD TIL BALL- & X SMOKING-

PARTY-SESONG!

990,- 1190,-

Både ung kort- og klassisk- modell (vi har alt tilbehør som trengs, i godt utvalg!)

X "MELTON"- JAKKER I MANGE HØSTFARGER Top~jakken til både jeans- og fint bruk fra

795,-

Åpningstider: Mandagffirsdag/Onsdaglfredag: 0900-1630 Torsdag: 0900-1900 - Lørdag: 0900-1500

Velkommen til

EIDENBOM~ Disponent: Siviløkonom Per A. Eidenbom

Strandgaten 52 - "Gågaten" Tlf: 05 - 32 06 75

V A L G

a er ader

Det er nå bare en uke irJen til valget i NHHS, og etter hvert som de forskjellige kandidatene

nærmere på de forskjellige alternativene.

forbindelse har Bulle intervjuet en represen-

Selvfølgelig er det valget av nytt UKE-styret tant for hvert av de to alternativene som nå meldersegpå, begynner det å blipå tide å se litt det knytter seg mest interesse til, og i den så modig stiller til valg.

atudignokenletde ro personene som stiller til valg som UKEsjef for hvert sitt alternativ Bulle har vært i kontakt med, nemlig Thomas Bjørnskau (3_kull) og Bent Gjendem (3_kull)_Disse opptrer i det følgende intervjuet hovedsaklig som representant for sine respektive "blokker", men de har selvfølgelig også måttet svare for segpåinJiviJucll basis_(Pådcttidspunktet dette ble skrevet var bare Gjendems alternativingen helt fulltallig,dvs med 7 UKEstyremedlemmer_) Bulle vil innledningsvis oppfordre alle kandidater til å være sitt ansvar bevisst Dette betyr blant annet utdeling av sjokolade o.l. til massene, det er nemlig en kjent sak at man ikke kan foreta et rasjonelt valg uten å ha blitt foret med med kaffe og kaker i Vrimlehallen.

Back lo basics B

ent Gjendem (EDBent) er UKEsjefkandidatenfraalternativet "Back to Basics". Hans bakgrunn i NHHS skriver seg blant annet fra Escape, Grafisk Senter og som gruppeleder EDB UKEN 92. Med seg har han fått Kristin Riise (infosjef), tnfBerg (salg), Rolf

Skår (revy), Olav Berg (PR) og EIlen Weidemann (arrangement)_ I 12_ deadline-time ble også alternativets økosjef klar, nemlig Håvard Mæland Hvor viktig er for en UKEsjef å kunne fortelle grisete dikt på intemaften? Bulles åpningsspørsmål klarer ikke å vippe Bent Gjendem av pinnen_ Han håper ikke folk tror han gjorde dette for å vinne stemmer til valget -Dette er ikke 'Viktig i det hele tatt. Poenget med intemaf ten erjo bare å opp på scenen og synge eller danse eller liknende og 'Vise segjrem og ha det gøy_ Jeg hadde ingen dypere mening med opptrinnet bortsettfra det å underholde.Internaften erinternaf ten! Hvorfor stemme Back to Basics? -Det 'Viføler er 'Vår styrke er at 'Vi har et konsept, med Back to Basies somgjennomgangstema, d'Vs. at UKEN skal 'Være en studenteruke. Som et eksempel på dette nevner Bent VerdensRekordForsøket. - Ideen med 'Verdens største slips 'Var OK den, men slipset ble jo laget a'V et egetfirma, ikke a'V studentene slik som for eksempel på UKA i Ås. Bent mener dette er en utvikling som vi må prøve å snu, slik at det i størst mulig grad er studentene som står bak de ulike prosjektene under UKEN. Han peker også på at det forrige

K7-

UKEstyret i sin hvitebok konkluderte med at det er viktig at UKEstyret består av personer som kommer fra forskjellige miljø, slik at man kan få kreative innspill fra forskjellige kanter. Dette synet mener han kommer klart frem i Back to Basics' konsept_ Men hvis dere etter valget ikke tåler trynet på hverandre? Bent er klar over at dette kan være et argument mot deres opplegg, men legger til at de som er blitt med selvfølgelig har et visst inntrykk av hverandre_ - Viføler'Vi har samlet en bra gjeng som etter h'Vert kommer til å bli mer og mer sammens'Veiset. Han er også klar over at det vil bli en del krangling innad i UKEstyret, likevel tror han at gruppa har den nødvendige vennskapsbasen som er nødvendig for å løse disse problemene. Visjoner for UKEN 94? Bent vil gjeme være med å oppnågodt "gammelt" overskudd, men heller ikke han er villig til å la hensynet til overskudd gå ut over studentvelferden. -Det erikke all 'Verdens kroner som legges ned i student'Velferd, men det er 'Vel 'Verdt pengene. - Økonomisk 'Vil 'Vi først og fremst oppgradere økonomifunksjonen. EtteT'Vurderingsseminaret og detforrige UKEstyret har foreslått å opprette controllerjunksjanerogkjøre 1øperuJ.erapporter under UKEN. Dette 'Vil 'Vifølge.

Bulletin

Gruppa har ikke diskutert de økonomiske målene i detalj. Bent anser imidlertid 180 000 som lite, selv om UKEN ikke trenger å være en gigantisk melkeku for foreningen. Han tror mulighetene for et resultat opp mot 1 mill_ kr er oppnåelig hvis revyen blir en suksess_ Ellers synes han ikke det var for stort konsertprogram under forrige UKE hvis man ser kostnadene og inntekten de genererte samlet_ Bent ser også et potensiale for å hente inn flere sponsorkroner og viser blant annet til UKA i Trondheim. Forholdet til Bergenserne vil Back to Basics gjøre noe med. - Vi kan gjøre en delfor å nærme oss andre (student-) miljøer i Bergen. NHH'ere harjo et noefrynsete rykte blant andre studenter. Vi har som mål å trekke studentene fra uni'Versitetet og de andre høyskolene ut hit. For å klare dette mener Bent det er viktig at man opptrer som studenter, ikke som NHH-ere når NHH skal profileres. Dessuten vil han opprette salgsboder på universitetsområdene og høyskolene som selger OL-ti pping, og senere billetter. I tillegg vil han at Halloi skal bli mer rettet mot å yte service i Bergen, f.eks. servere kaffe og boller etc. Revyen? Hertror Bent Gjendem at vi med revyen under UKEN 92 satset for høyt og skulle lage for mye selv_-

29.10.1992

Jeg har ikke såfryktelig greie på sang og musikk, men jeg trordet er 'Veldig 'Vanskelig å skri'Ve en sang som skal sitte hosfolkførste gang de hører den_ Isteden tror han man bør gå tilbake til det å satse på en del gode cO'VeT-låter og parodier som blant annetgjorde r~n under UKEN 90 til en suksess_ Hva er din motivasjon? Bent Gjendem framhever her at. han helt SIden før han begynte på skolen har hatt lyst til åjobbe med UKEN, og han fant gruppelederjobben i UKEN 92 så morsom og inspirerende at han fikk lyst til å jobbe enda mer med UKEN. Tilslutt - hvor stor blir EDBgruppen under UKEN 94? - He, he, det må jeg si jeg ikke har tenkt så mye på. Vifår satse på at Kristin Riise i Infoseksjonen og UKEstyret setter seg ned senere og har en ide om dette. Men jeg tror ikke etterspørselen etter EDB-tjenester blir noe mindre i UKEN 94 enn den 'Var i 92, det samme gjelder etterspørselen etter tjenesterfra Grafisk Senter som opplevde en eksplosjon nå sist. Uten å ha bestemt noenting 'i.lil jeg anta at begge disse gruppene 'Vilfå en økning i antall jUKENsjonæreri 94.

SUPER ....

,..

l'I,j

N E L

I'redag 6. november, kl. lB.OO

SMØRERI lingen. Han er blant annet redd for at UKEN skal bli sett på som en "Svæveru'-UKE" utad og at folk skal tro at UKE-jobbing kan kollidere med Svæveru'-engasjement, men avviser bestemt at dette kan skape noen reelle problemer. Tvertimot understreker han at det er de enkelte personlighetene som er viktig, og han viser til at et Svæveru' engasjement e.l. i den forbindelse ogsåkanslåpositivtan.-Dettedreier seg om personer som ikke trille baeke ut pga. evt. faglige press. Dessuten harvifått en del an-angementseifaring gjennom koret og viføler enforpliktelse overfor det vi driver med, dessuten er vi litt kreative og kan ta i et tak når det trengs. Hvorfor skal vi stemme på dere? På spørsmålet om hvorfor man skal stemme på Bjørnskau og co., svarer Thomas at han håper gruppa hans virker omgjengelige og sympatiske og at de med sitt engasjement virkelig kan inspirere resten av UKE-organisasjonen til å gjøre en god jobb. Han framholder ~ at han og de andre har god erlaring,blarLtannetfraUKEN 92, og at de sitter inne meden goddel ideera11erede om hvordan ting bør gjøres.

t og ThomaJI kjemper om hoem BOm 81cal holde apalcen!

TBA

KEsjefkandidat for det al temativet som forhåpent is snart "will be announced" er )mas Bjørnskau. I NHHS har l bl.a. bakgrunn som Leder i U høst 91 og som Gruppeleder npus UKEN 92. I likhet med to ;ine medkandidater, Christian )Ø og Jan Theodor Rønning, er l svæverist. Den tredje persol han har fått med seg foreløpig loald Sjo fra DirMus. 4 personer midlertidmindreenn 7,ogTho-

mas understreker at de gjeme vil stille en hel blokk, for på den måten å forenkle bildet litt for de som skal stemme (dvs. oss alle), men dette er ikke en betingelse for at de stiller. I den forbindelse unnslipper han et lite hjertesukk om jentene her på skolen. -Det trirker som om jentene er mer skeptiske til å engasjere seg enn guttene. Jeg skulle ønske de varlittmertrillige tilå ta den risikoen det erå engasjere seg i feks. UKEN. Denne ekstra risikoaversjonen kunne dessuten være bra å ha med seg i UKEorganisasjonen.

K7-

Hvorfor er Svæveru' egnet til å arrangere UKEN Thomas Bjørnskau voknertilliv når Bulle spør hvorfor Svæveru' skulle være spesielt godt egnet til å arrangere UKEN. - Dette var ikke intensjonen nå tri bestemte oss for å stille til valg. Det er riktig at vi er J stykkerfra SvævenL', men vi erførst ogfremst enkeltpersoner med de noenlunde samme holdningene til miljøet og UKEN, og som harfunnet ut at vi har lyst til å være med å arrangere UKEN. Bjørnskau påpeker imidlertid at de er veldig klar over problemstil-

Bulletin

N år det gjelder sine egne egenskaper trekker Thomas fram den erfaringen han har fra Svæverud, UKEN 92 og KKU, dessuten at han er rimelig strukturert og kan virke som en pådriver i organisasjonen . Visjoner om UKEN 94? Thomas bekrefter at de til en viss grad har snakket om de tankene gruppa hans har angående UKEN 94. De 4 hovedmålene skal selvfølgelig fortsatt oppfylles alle sammen, men han finner det meningsløst å satse på et overskudd på f_eks. kr 800 000 i dagen situasjon_ - Vi skal bidra til foreningens økonomi, men vi trilfortsatt kjøre med rimelige priser og markere oss positivt i Bergen, og tri tril sette studentene i høysetet. Ved å satse på en skikkelig studentvelferd, håper vi å få tak i motiverte jUKENsjonærer som har en så positiv holdning til UKEN at det smitter over til publikum. Mye må selvfølgelig gjø-

29.10.1992

res annerledes enn i '92, og her tril vifølge rådenefra ettervurderingsseminaret ogfra detforrige UKEstyret. Revyen? N år det gjelder revyen er Thomas Bjørnskau mest opptatt av at det velges en instru ktør som cr vi I· lig til å benytte seg av de midler som finnes for å lage en suksessrik revy, noe som er helt avgjørende for UKENs økonomiske resultat. - Vi må gå ned på kravene til ekspansivesceneløsningerog ~ eksperimentasjon,fortellerhan. -Det er vik~ at rammen rundt ret!)ell bidmrtil å skape spillerglede og tro på egen ~ hos aktørene. Bjømskau finner det ~ naturlig atdetleies inn hjelp ifomindelse med lyMys og tror det kan virke stimulerende for f.eks_ TG å fåjobbe med en proff i den tiden UKEN varer. Hva får man igjen for en UKEstyrejobb? Dette spørsmålet har Thomas flere svar på. Han trekker fram det å kunne være med å skape et prosjekt, og de minnene og den erfaring en slik oppgave ville gi. Han vil heller ikke stikke under en stol at tip.n f~~li!!p. p.rf~rin6p.n k~n kommp.

til nytte i f.eks.jobbsøkersammenheng. - Man må være dum hvis man ikke venteråfå noe igjenfoT et såpass tidkrevende engasjement som UKEN, forteller han.

•

Geir H. Aase

(Etter at dette intervjuet ble skrevet ble det klart at Jan Theodor Rønning likevel ikke stiller sona kandidat til UKEstyret, blant annet som et resultat av den kritikken som er blitt reist mot et eventuelt UKEstyre med for mange svæverister. I en kommentar understreker Thomas Bjømskau at dette ikke vil påvirke det engasjementet de tre gjenværende har for UKEN, de vil imidlertid ikke dra med seg personer de ikke føler seg helt trygg på bare for å få fyllt opp en blokk. Påden andre siden kan det være at det nå blir lettere åfåfolk til å stille, siden "Svæveru'-argumentet" er svekket.)

RAF T O

"The Killing Fields" hor rystet og

honværeRoftoforeleseriAud. -MAX

Forsoning har alltid vært grunnpilaren i Ghosanandas arbeide. Han tror at det er gjennom forsoning man best skaper fred, både i sitt hjemland og ellers i verden. Fra 13.april til 16. mai i år gikk han forso· ningsvandringen "Dhamma Yatra" fra Ara· nyaprathet (en by i Thailand) til Kampuce· as hovedstad Phnom Penh, en strekning på 500 km. Han begynte sin vandring med ordene: "Hvert steg er en bønn, hvert steg er forbun· det med ettertanke. Hvert steg vil bygge en bro." Overalt hvor han kom ble han møtt med forventing og glede, og tidvis fulgte mer enn 1000 mennesker ham på hans vand· ring.

PreClih Maha Ghosananda Ghosananda begynte sitt arbeide i 1979 med å snakke om forsoning til sine lands· menn som levde i flyktningeleire i Thailand.

Kampuchea Kamputchea har siden den ameriakske teppe·bombingen under Vietnam·krigen vært åsted f" r en lang rekke brutale krigs·

bevegeten helverden, hovedrolle-figuren Dith Prahn gav Kamputcheos

tragiskesjebneetansikt. Stud-NHH blir snart giu den unike mulighet å stifte nærmere bekjentskap meddenne mannen, iforbindelse medutdelingen av Rofto-prisen -92,4. november, vil

vert år deles det utprisermennes ker som bruker all sin tid i kam pen formenneskrettigneter,Raf· to·prisen er en av dem. I år går prisen til den buddhistiske munken Preah Maha Ghosan· anda fra Kampuchea. Han har jobbet for fred og forsoning i sitt hjemland siden 19 79. Forelesning Tradisjonen tro vil det bli avholdt Rafto· forelesning ved skolen som alle NHH·stu· denter er velkomne til å bivåne. Den vil finne sted i Aud.·MAX onsdag 4. november kl. 12.00. Forelesningen vil debattere rundt spørsmålet om FN's rolle som fredsdannen· de organ i Kamputchea Hovedforeleservil som nevnt være Dith Prahn, men med i panelet er også: Henry Henne· sørøst· Asia akspert og professor, Hanne Sophie Greve· FN·observatør i Kampuchea og Jane Maho· ney . journalist i USA og medarbeider av Ghosananda Den Nationale Scene Selve prisutdelingen vil finne sted kl. 18.00 samme dag under en sermoni på DNS. Her vil flere, kjente kunstnere bidra med under· holdning. Bl.a. vil Henning Kraggerud frem· fø re fiolinsonate av Janacek. Direkte etter prisutdelingen vises teaterstykket Døden og Piken. Dette stykket har fått glimrende kri· tikker i Oslo, og settes opp permanent i Bergen til våren.

Scerwfrafilmen "The Killing Fields"

K7-

Bulletin

17.09.1992

herjinger. I tillegg til Røde Khmer er det stormaktene Kina, det tidligere Sovjet·unio· nen og USA som må bære skylden for det kamputchanske folkets lidelser. Hvor man· ge menneske·liv som er gått tapt er vanske· lig å si, men det er snakk om flere millioner. Samfunnsnettverket i Kamputchea er idag ikke stort annet en en hel delløse tråder. Nå skal det snart holdes demokratisk valg i lan· det, i regi av FN. Men det er reist kritiske spørsmål om FN's rolle i Kampuchea, og det er nettopp dette sprøsmålet som vil bli tatt opp under debatten som følger rett etter årets Rafto-forelesning. Altså, Støttegruppen for Raftostiftelsen har igjen skaffet et stort internajonalt kjent navn til den årlige Rafto· forelesningen. Dette er en happening studNHH ikke bør gågIipp av.

Beate Berrefjord

MAKTKAMP

ugene, Oregon. Kalenderen viser 19. oktober, men solen varmer mer enn en norSk midtsommerdag. På tross av varmen lar vi oss alle rive med, hopper opp og ned, svetter og roper: -keep hope alive, mensJ esse Jackson synger fra scenen -rebuildAmerica, -ootefor a change, -'Oote for Clinton. Lignende har jeg bare sett på TV fra Sør·Afrika. Mannen er et unikum. Hadde stakkars lille Anne Enger hatt bare en hundredel av hans karisma, ville vi alle stor· metjublende mot en ny steinalder.

390 timer igjen til det amrikanske presidentvalget. 6-7000 studenter er samlet på plenen utenfor studenthuset for d lytte til dagens mann. lesse l aekson. Sterk, imponerende, messende og med et enkelt og klart budskap: -vi kan forandre USA, -We have the power!

lfoorn

ffilrn~UOID[1D~&ID DID.&æw THE HEIR5 OF LINCOLN

Dette er amrikansk valgkamp i et nøtte· skall. Del folket og rakk ned på motstande· ren og deres kampanje. Enkelt og effektivt. Jesse messer videre: -republikanernes politikk betyr profittfor et lite mindretall og arbeidsløshetfor massene. -en journalist spurte Bush om det ikke er et problem at USA nå har 10 millioner arbeidsløse. -Jeg forstår ikke spørsmålet, S'Oarte Bush. -Jeg forstår ikke spørsmålet! -Jeg skalfortelle dere h'Oa han ikke forstår. Mannen har ingen anelse om h'Oa ordet arbeid betyr, han har ikke gjort en time ærlig arbeid i hele sitt li'O.

Jesse har ikke tenktågi seg. Bush og Quale skal stoppes. ·Bush og Quale sier de ikke liker "public housing". Jeg skal fortelle dere hvorfor. De har aldri måttet velge mellom å bo i "public housing" og "public parks". Barn av millio· nærforeldre må sjelden det. De har aldri forstått, og vil aldri forstå hvilke problemer folk har å stri med. og la meg fortelle dere noe mer. Vi skal løfte en byrde fra deres skuldre. Vi skal ta dem på ordet. Det hvite hus er også "public housing". La oss hive dem ut. Om noen fortsatt skulle være i tvil. Euge· ne, og spesielIt University o! Oregon, er de· mokratiskinn til hjerteroten. Her lyder ikke slagordet "register to vote". Her lyder det "register to vote democratic". Bush og hans mindre intelligente assistent nevnes kun i sammenhenger der de kan latterliggjøres eller svartmales. Pastor Jackson er ikke hel· ligere enn andre; -Sta'O detfor meg, jeg er ikke Quale. Presidentvalget er imidlertid ikke alene om å kjempe om "mannen i gatas" politiske interesse. Samme dag (3.nov) stemmes det nemlig også over en hel der andre ting, bl.a. representanter til senatet, lokale dommere og ikke minst en del lokale "lover" som på· virker dagliglivet i langt større grad enn hvem som sover i det hvite hus. Her er det snakk om kostnadsnivå for skoler, stenging av vei· er 0.1.

andre opptreden idag, så det formelig gnis· trer av ham når han prater. Det finnes ikke lenger tvil i vår sjel om at Clinton er mannen som skal redde den amrikanske under· og middelklassen, universitetene og miljøet. Det er "oss" mot de rike, de som er født inn i velstand, de som har 14 svømmebasseng og 29 tjenere. "Oss" mot Bush og Quale. rebuild Ameriea!

e siste meningsmålingenefra USA 'Oiser(mandag) at Bush har halt litt inn på Clinton igjen, angiveligfordi tredjemann, Ross Perot, nå har begynt å stjele stemmer fra Clinton. Fortsatt ligger Demokraten Clinton med O'Oer 40 % oppslutning,jlere hestehoderfør Bush. Bulle 'Vil i denne forbindelse komme med et innspill som kan redde USA, så'Oel som det norske økonomiske miljøet. Herved lanseres enfjerde kandidat i det amerikanske 'Oalget: Vår egen Kåre 7ersen har sagt seg 'Oillig til å stille opp under mottoet "kan Ross kan jeg. " Bulle minner om at med K7 går alt an og hiver seg inn i 'tXllgkampen med.frydefullfOT'Oentning. "Kåre for President, save the USA" (og redd norsk næringsli'O).

Mest interesse samler den såka1te "measu· re 9", en "lov" som stiller homoseksualitet på lik linje med pedofili, sadisme og masoschis· me. Stemmer et flertall av Oregons befolk· ning for denne betyr det bl.a. (sitatfralovfor. slaget) -Lærere på alle ni'Oåer må "assist in setting a standardfor Oregon 's youth" om at homoseksualitet er "abnormal, wrong, unnatural and peT'Oerse" og at slik li'Vsførsel må bli "discouraged

K7·

Bulletin

and a'Ooided". Sannsynligheten for at en slik "lov" går gjennom i Eugene, kjent som en av de mest liberale byer i USA, er antage· ligvis liten, halve byen går omkring med buttons som sier"N o on 9". Men man er ikke sikre, nesten 100 000 mennesker i Oregon (av ca. 3 mill) har tross alt skrevet under et opprop for at loven i det hele tatt skal gå til avstemmning. Men tilbake til Jesse. Dette er bare hans

17 . 09 . 1992

I løpet aven en snau time er sirkuset over, JesseJacksonmåvidere.Deterflersomskal frelses. Solen forsvinner og folk går tilbake til forelesningene, til lesesalen og til dagligli· vets tanker. Få stiller spørsmål eller diskute· rer det de har hørt. Sånn sett er ikke Eugene, en typisk amrikansk småby med nummere· te gater, små pene forstadshus med minst to biler mer eller mindre pent parkert i gata og verdens dårligste alkohol politikk (det er OK åkjøre i fylla så lenge det ikke skjernoe men du får $ 50 i botfor å gå med i uåpnet 6·pack i hånda; papirposetrikset lever fortsatt), for· skjellig fra resten av USA. Folk er vel så interessert i hva de skal ha til middag som i hvem som vinner valget. Den amerikanske myten er i hven fall delvis sann: intet show, ingen interesse.

-We have the power! Jørn Limi (USA-korrespondent)

TOR G E R

115kal du ikke spørre meg hvor ieg kommer fra?!"

Navn: Torger Reve Født: 1949 Sivil status: G ift og har 3 barn O ppvokst: Farsund Bil: Toyota

Torger Reve har et travelt program dagen. Han er midt under innspurteJ Porter-prosjektet som skaloffentliggj om en måneds tid. Da vi skulle interf han fikk vi beskJ'ed om å møte opp til på tirsdag morgen, fo rdi han var opp med kollegiemøte resten av da~ j

orgerReveerenekte"NHH'er".Han har vært knyttet til høyskolens mil jø kontinuerlig siden han startet som . siviløkonomstudent her på det etterhvert så kjente '68·kullet. Han var en av de første studentene som fikk begynne på Høyere Avdeling, og har siden bare hatt avbrekk innimellom fraNHH grunnet forskningsopphold i utlandet. Han er en meget karismatisk herre. som har høstet stor anerkjennelse i forsknings- og næringsmiljøene her i Norge og utlandet.

flinke og dere har ingen motivasjon mer hvis vi pålegger dere oppgaver. sånn sett en utmerket studentgru9 beidemed".

Universitetet med et rent marxistisk milj_

Vi kom inn på sammenslåingen Si har funnet sted mellom våre konku Som kollegierepresentant sier Torg at han er skeptisk til at samtlige st der kommer til å få siviløkonomtitte med en svakere fagkominasjo n. "Dette går jo spesielt ut over dere ter som blir uteksaminert nå!".

·Du var nestleder i Styret i studentfo reni n· gen i 1971; hvordan opplevde du denne tiden? "Dette var en meget samfunnsmessig interessant periode. Vi på NHH hadde en mer levende og sunn samfunnsdebatt enn de på Universietet; de hadde det man kan kalle et rent m arxistisk miljø." Han forteller videre at han ikke ble valgt på grunnlag av politiske lister, men han var m ed i et miljømessig altemativ. "Jeg hadde etsuntogradikalt syn"

Stud. NHH er litt lite kritisk På spørsmål om hva han synes om studentene i dag på NHH, svarer han at de er greie å ha med å gjøre. "Dere er fortsatt veldig

Rew'n

K7-

Bulletin

17.09.1992

BI 'Vil komme til å hent! sin rektor fra næringsli~ en med et kjentfjes ~

S ammenslå i ngen av BI,OHH og NM

Kommer ennå ikke flytte til Kristians

Torger prater villig i vei, han, når skikkelig varm i trøya: "Det er mang høyskolen som kommer fra kyststri lom Risør og Farsund, og dette sym Distriktshøyskole er meget intereS! ·Er det altså mange intelektuelle I kerderfra? "N ei, det vet jeg ikke, men mar

REV E allefall blitt værende her!" Han sier videre at han ikke vil til Agder i første omgang, for han er gift: med en bergenser; og dermed har han visst ikke så mye valg.

Norge

er et fint og siktlig land

over-

Det er mange som synes at forskerne blir for teoretiske, og ikke greier å relatere ting til det virkelige Hv. ·Hvordan har du greid å kombinere forskerstillingen og arbeidslivet? "Gjennom SNF har jeg fått samarbeide mye

om ~

til ,res '.lue

ilig tatt .en. ;proble. Dere er pe å ar·

,. H 1m nylig rn~nter.

cr Reve udenter en,selv studen·

Det er grenserfor hvor mangeforskere Norge kan ha "

med næringslivet de siste årene. Å jobbe med bedriftsledere i næringslivet er mye mer krevende enn å arbeide med studenter. De forventer mer av deg, og de stiller tøfferer krav til å få vite hvordan teorien fungerer i praksis. Kontakten med næringslivet har for· bedret seg voidsomt de siste årene; man har skjønt at strategiske teorier kan hjelpe de litt på vei. Ellers er Norge et fint land sånn; det er oversiktlig og greit!"

Porter - ikke en personlig vennl Porterprosjektet er et av de største fors· kningsprosjekt som har blitt satt i gang på Norges Handelshøyskole. Man har forsøkt å finne ut hvordan man skal skape industriell vekst, blant annet ved hjelp av Michael E. Porters "diamant". Stort sett all eksportin· dustri har blitt gått nøye gjennom på bransje· nivå Mange bedrifter og organisasjoner har deltatt i prosjektet, og resultatene vil forelig· ge om en knapp måneds tid. Reve forteller at Porter kun er en f~ konta..1s:t og ikke en venn. "Vi leste hverandres arbeider når jeg stu· derte i USA, men det var også alt". På spørs· mål om at mange ser på han som norges svar på Porter, svarer han bestemt:"Dette er ikke en så veldig interessant sammenligning!".

ti I

Diamanten -

Mange har hevdet at Porters diamant ikke passer for lille Norge. Dette sier Reve er feil· slått kritikk. Han påstår at dette er avhengig av hvilken industri man snakker om; man kan også ha lokale clustre (klynger). Med dette m ener han at man kan ha de tette koblingene som industrien trengerfor å være konkurransedyktige, selv om clusteret er lokali·

tant".

nennes· ~e

har i

ikke

N o rge

lCIiI'Id

han blir eherpå 'a mel· s).\gder

TorgeT Re1>e: skjeot sjarmønrmil og lure blikk

serti etliteland Deteraltsåsuntmedkonkurran· se mellom bedriftene innad i clustrene. Rabalder om en måned? Når resultaten foreligger, forventer dere mye rabalder da? "Nei,detgjørvi ikke. Dette fordi vi hele tiden har hatt en løpende dialog med alle samarbeidspartnerne i prosjektet. Men vi forventer en debatt over hva som skal til for Må fart i næringslivet her i Norge igjen . og det er nettopp dette vi ønsker!"

Bedre samhold Porter·prosjektet har vist seg å bli en felles

K7-

Bulletin

byggekloss som har bygget bro mellom uli· ke fagområder. Samfunnsøkonomi, indus· triell økonomi og organisasjonsfagene har samarbeidet, og dette er kanskje det m est positive som prosjektet har bidratt med her på huset.

" NHH har etterhvert blitt bedretil å profilere seg, men vi må ikke kaste oss over alt " USmå,

koslige

prosjekter"

Etter dette prosjektet sier Torger Reve at

29.10.1992

han bare ønsker seg små, koslige prosjekter. Han vil ikke ha noen av den nasjonalt store typen. "Jeg vil ha mer tid til å forske, og jeg regner med at formidling av resultatene fra Porter·prosjektet også vil ta sin tid". På spørs· mål om han ønsket å si noe mer om seg selv, svarte han:"Jeg er ikke en spesielt spennende person, men skal du ikke spørre meg hvor jeg kommer fra!?"

•

Hege Wullum

-ollltrent

I BET

5 ,0111

Norge?

en 10. desember 1988 ble FNs Menneskerettighetsdag feiret i Kina med offisielle arrangemen . ter · for første gang i Folkerepublikkens his· torie. Også i Tibet ble dagen markert. I ho· vedstaden Lhasa gikk en liten gruppe unge nonner og munker i prosesjon til Jokhang· templet, Tibets fremste helligdom. Foran gikk en munk med det tibetanske flagget. Alle ropte slagord: "Uavhengighet for Tibet! Lenge leve Dalai Lama!" På plassen foran templet ble demonstrasjonstoget stanset av politiet. Nederlenderen Christa Meindersma be· skriver hva som skjedde etter at en gruppe tungt bevæpnet soldater nærmet seg grup· pen: "Plutselig begynte de å skyte. De var ti meter fra meg og omtrent to meter fra mun· kene og nonnene. Så skjedde alt på en gang. Politioffiseren hadde tydeligvis skutt mun· ken som bar flagget gjennom hodet. Folk skrek og ropte og falt der de ble skutt. Jeg løp. Jeg følte en kule treffe meg. Jeg så folk krabbe på bakken, med blodstrømmende ut av bena. Soldatene stormet mot oss mens de hele tiden skjøt rett inn i mengden. Jeg løp inn i en sidegate sammen med mange andre vettskremte mennesker. Så besvimte jeg. n Den S. mars gjentok dramaet fra desem· ber seg, men denne gang i langt større måle· stokk. I ettertid fremstår drapene i Lhasa som et forvarsel for det som skulle komme i Beijing noe måneder senere. Thorvald og Lhasa-massakrene

Som de fleste vet valgte Norge og Thor· vald Stoltenberg i sterke ordelag å fordøm· me den brutale massakren på Den himmel· ske freds plass mot de kinesiske demokrati· forkjemperene ijuni ·89. Fordømmelsen vir· ket spontan og dypfølt, og Norge var blant de første land i Vesten som kom med en slik protest. Man kan spørre seg hvilke irrasjo·

nelle mekanismer som gjorde seg gjeldene eller hvilke politiske kabaler som ble lagt i Utenriksdepartementet når en massaker i Lhasa helst ble forbigått i taushet mens en massakre i Beijing kalte på harmdirrende protester. Alle disse massakerne var da drap påfredlige borgere. Detvirker som om uten· riksministeren skiller mellom kinesere og tibetanere i slike tilfeller. I

utakt

med

verden

Ikke bare er den norske holdningen til Tibet·spørsmålet inkonsekvent; den er også i utakt med resten av Vesten. Internasjonalt blir Tibet·spørsmålet viet stadig større opp· merksomhet. Dalai Lama, Tibets religiøse og politiske overhode, har hatt møter med mange av verdens ledende statsmenn, og resolusjoner til støtte for Tibets sak har blitt vedtatt i flere land, f.eks i USAs Senat i 1991. Dette er et uttrykk for en voksende erkjen· neIse i Vesten om at Tibet·konflikten angår verdenssamfunnet· til syvende og sist fordi Tibet er en kulturnasjon som utplyndres og undertrykkes aven brutal kolonimakt. Denne erkjennelsen har dessverre ikke nådd Norge. Som forvalter av Nobels freds· pris og humanistiske tradisjoner, burde Nor· ge føle seg forpliktet til å ta et aktivt initiativ for åhindre utryddelsen av et av Asias eldste kulturfolk. Men så langt har Norge valgt å følge Kinas interesser, og har derved støttet kolonialiseringen av Tibet. Å ofre Tibet på den norske realpolitiske alter er tydeligvis en rimelig pris å betale for tilgangen til fremtidens største eksportmar· ked. Av den grunn står Norges troverdighet som forkjemper for fred og menneskerettig· heter for fall.

Men deternokbeståikke fornærme noen gamle menn i Kina. Kathrine Kloppen og Claus Gladyszak Den norsk e TIBET-komite

I""f"'trBET ligger på 'Oerdens høyestefjellplatå med størrelse lik hele sentral-europa. I sør og 'Oest danner den enorme Himalaya-kjeden grensen mot India, Nepal og Buthan. 1. I nord og øst grenser landet mot Kina. Landet 'Oar en sel'Ostendig statfrem til 1950, da landet ble angrepet og okkupert a'O Maos Kina. Anslags'Ois 1,2 millioner tibetanere -omtrent enfemtedel a'O befolkningen -harmistet li'Oet somfølge a'O henrettelser, tortur og sult under den kinesiske okkupasjonen. Tibet er rikt på naturressurser; btant annet har landet store mineralforekomster, stort 'Oannkraftpotensiale og store tømmerressurser. Ressurser kineserne utplyndrer til bru,kfor sin økte industrialisering. Den norske TIBET-komite aoo. Hordaland, Parlroeien 1, 5006 Bergen

K7-

Bulletin

17.09.1992

T Y N T siviløkonomer som ble uteksaminert i vår. Til sammen er det 8 siviløkonom er, en statsviter, en so· sialøkonom ogen medjour· n alistutdan ning fra USA som jobber i avisen. Det er kanskje å gå litt langt å kal· le detetNHH·produkt, men å si at vi har mange "innen· for" er ikke å overdrive.

, bloid

I startfasen

Store, fengende overskrifter. ' Kapitol-inspirerte nyheter fra finansmiljøet. Finansavisen harværtpågaten i drøyt tre uker. Pågaten ergjemeikke riktig å si, avisen fåes kun i abonnement og som gratisavis på hoteller ogfly.

inansavisen har sitt utspring i Kapi tal og har evigunge Trygve Hegnar . ved roret. Fra finansgruppens be· søk i avisen kunne vi lese i Bulle forrige uke at "Trygve Hegnar skriver skandaleartiklene selv, for det liker han best".

Tabloid og Hegnar har satt sitt preg på avisen. Noen Kapital-journalister skriver også i Finansavisen, og det ser ut til at målet er å bli finansverdenens VG, dog med flere positive

innslag. Tabloid skal det være. Hver utgave er på 24 sider. 9 av disse er bØrsinfo, resten er redaksjonelt stoff og annonser. -Det er viktig å selge avisen, og da bruket vi lettfattelige overskrifter og store bokstaver, forteller nyansatt journalist Bård Bjølgerud (siv.øk NHH), i konkurranse med andre aviser på hoteller og flyer det klart at vi vil at publi· kum skal bla opp i vår avis.

Opplag: 30.000 eks Finansavisen har pr. i dag et opplag på

ikar-

Næringslivsutvalget(NU) vil tilby stud. NHH sin arbeidskraft til næringslivet. Responsen blantstudentene har vært god, og NU skal i disse dager lodde stemningen i næringslivet.

unne du tenke deg et to dager oppdrag hos Den Norske Bank,ellerjobb ito uker somregnskapsførerhosStatoil?Omkorttidkan dette bU mulig for deg.

går til administrasjon av byrået. ·For å gjennomføre prosjektet ser det ut som om vi trenger en person ansatt på halv tid. 'Det hjelper ikke med telefon tid en time om da· gen dersom en bedrift trenger en NHH·stu· dent så snart som mulig, forteller Helene.

Alle typ er i obber Helene Rugland i NU forteller at alle typer jobber er aktuelle. -Det er ikke bare økono· mirelatertejobber som er interessante. Det avhengerfaktiskav hvastudentene ønsker å jobbe med, forteller hun.

Fra

Ideen kommer fra BI, som lenge har hatt vikarbyrå ved skolen. Helene forteller at Vikarbyrået ved BI har en årlig omsetning på 1 million kroner og ca. 150 000 kroner i overskudd. Bedriftene betaler ca. 30% un· der det Man power og Norsk Personal tar for samme tjeneste, og noe av denne summen

Tar det rolig Helene er ikke oppsatt på at f ,rosjektet skal settes uti livet så snart som mulig. Det er mye viktigere at NU er sikre på at næringslivet virkelig er interessert.. Dersom næringslivet tenner på ideen regner vi med å sette i gang i løper av neste semester. Foreløpig er det rundt 300 studenter som har signalisert sin interesse for vikarbyrå· ideen. Vi håper det blir enda flere, sier hun.

30.000 aviser. Drøye 3.000 av disse går til abonnenter, resten distribueres gratis til hoteller og flyselskapene. Bård kan fortelle at avisen også i fremtiden skal distribueres til hoteller og fly, og målet er å øke abonnementstallet i tiden som kommer. -Men foreløpig ligger vi foran det vi forventet, både når det gjelder annonser og abonnenter, fortel· ler han. IIEt NHH-produkt" Tre av 11 journalister i Finansvisen er

Bulletin

•

JohnG.Moe

• KILROY travels arrangerer REISE-AFTEN tirsdag 3. nov. kl. 20.15 - 22.00·i Lille Auditorium på StudentSent~~. • Du kan reise Jorden

a kr. '4,

BjJ'

ål ~~~i

• KILROY tra vels har f lybilletter t il h~n~1v~ '· ~ .., til spesial pris - f or ungdom og

stud~'Wfe~f'

KILROY

travels

Studentsentret, Parkveien 1 Tlf.: OS . 32 6400 Man·tre 8.30· 16.00

John G. Moe

K7-

Finansavisen har kun eksisteri i tre uker, og det er sannsynlig å anta at avisen ennå ikke har funnet sin endelige form. Dette kan Bård bekrefte. . Det er klart at avisen vil forandre seg i tiden som kommer. men vi har fått et jævla godt utgangspunkt, mener han. Om dette er riktig er det nok flere meninger om. Men at Finansavisen kan bli bedre vil ganske sikkert de fleste være enig i. Noen seriøs konkurrent til Dagens Næringsliv er den ennå ikke blitt.

17.09.1992

•

I N F

o Børsklubben

Europeisk Ungdom NHH·laget in· viterer mandag 2. november til åpent møte i auditorium A, klok· ken 19.00. Temaet blir "EF, EØS, hva nå?". Foredragsholder blir le· der i Europabevegelsen, Fredrik Vogt·Lorentzen. Detbliranledning å stille spørsmål fra salen.

Studieadm. Siviløkonomstudiet 1. avd: Informasjonsmøte om 2. avd for de de som planlegger å starte på 2. avd våren 1993, avholdes torsdag 5/11 kl. 16.15 i Aud. A. Repitisjonskurs i statistikk For studenter som tar sikte på ågå opp til eksamen i metodekurs i sta· tistikk høsten 1992 arrangeres et repitisjonskurs med vekt på opp· gaveløsning. Tidspunkt:Torsdager14.15·16.00 Sted:M 10 Første gang 29. oktober, gjennom· gås eksamensoppgaven fra våren 1992. Kurset går over 5 uker, siste gang 26. november.

TV-sending

LC·møte torsdagavlystpgagrup· pemiddagene på tirsdag. Torsdag 5. november blir det imidlertid LC· møte med "Sosialt innslag" i form av bowling. Velkommen!

Black Box presenterer: Lørdag 31. oktober er det natt· kro. Aula: Southside Johnny & the Asbury Jukes. Campus: Sanna Nut Company. Billetter kroner 140.· Billettsalg i klubben hele ti· den pluss Merino i morgen (fre. dag) klokken 11·13. Onsdag 4. november er det Cine· rna igjen. Denne uken viser vi Leningrad Cowboys Go America klokken 20.30. Fredag 6. november er den store valg·dagen. Det blir valgvake pluss lansering av Ringnes sinjulebrus i klubben mens vi venter på resulta· tene. Lørdag 7. november er det rever· sibel fadderaften. Fadderbarn: ta tak i fadderen din og finn på noe gøy! Faddere: bli med! La ikke eksamensan~sten ta overhånd. Takk til alle klubbvaktene som har møtt opp så langt, og stå på videre! I

OBD _

an your outnt tbat,au are a oowboyI

Besøk fra Camegie PåmøtetdenS.novemberkl.16.15 kommer finansanalytiker Bjørn Bakkevig fra Carnegie på besøk. Han kommer til å snakke om mar· kedet, og vil muligens vise hvor· dan det arbeides hos Carnegie (bruk av EDB, etc.). Styret

Bedriftspreæntasjoner uke 45 Bedriftens navn: Norske Shell. Dato: 3. november. Sted: Aud. B. Tid: 19.1S. Påmelding via NU's postkasser innen: fredag 29. okto· ber kl. 12.00. Det vil bli bevertning i Klubben etter presentasjonen. Shell har ledige stillinger innen økonomisk planlegging, kontrakt og finansiering i Kristiansund, Ber· gen og Stavanger. Det vil ikke bli holdt intervjuer i forbindelse med presentasjonen.

"NHHOPEN" på Paradis SportsSenter Fredag 6. november kl. 2100. Felles kjøring fra skolen kl. 2030. Påmelding innen onsdag 4. no· vember i vrimlehallen på Merino (noen onde sjeler har revet ned plakaten utenfor aulaen). Alle får spille minst to kamper. Kampoppsettet trekkes før turne· ringen, slik at spillere som møter fram uten åha meldt seg på plasse· res i passende kamper - fortrinns· vis motde antatt beste i 1.runde ..... Vi satser også denne gang på pizza· servering i løpet av kvelden. Siden dette er å betrakte som et skole· mesterskap bør vi vel denne gang unngå den respektløse rutinen med å premiere vinneren med piz. zarestene ..... Det har etter forrige turnering flo·

K7·

Ifm arrangementet her på bruket natt til Søndag 25/1 Oforsvant min kjære bærbarne koffert (mellom stor brun eldre fretex.klenodium) fra hallen innenforstudentinngan. gen. Kofferten og de illeluktende klærne den inneholdt er temmelig verdiløse i forhold til de to nøkkel· knipper. Kjenner du noe til dette mystiske forsvinningsnummer, vennligst gi beskjed på tlf 05·953301 eller legg beskjed i Svæveru's posthylle.

Sør-Afrika NU arrangerer sin årlige ekskur· sjon og vil i den anledning avholde et informasjonsmøte i dag, torsdag 29. oktober, klokken 1715iAud14 oppe på skolen. Bethere!

Finansgruppen Vi arrangerer Børs DEF i samar· beid med Bergen fonds og analyti· kerene Camilla Grieg og Robert Lyngaas. Dette skjer torsdag 5/ 11 kl. 1900 i aud B. Tema: 1· Opsjoner 2· Finansanalyser Medlemmer gratis, andre kr 30,-

BillettsaIg Torsdag S. november kl. 1200 i kluhhen. Skiiesten ØVL arrange· res 5.·7. februar 1993.

Grafisk

Onsdag 4. november er det RAF· TO·forelesning i Aud. Max klok· ken 12.00 Foredragsholdere er blant annet Dith Prahn, kjent fra filmen "KUling Fields".

.Ekskursjoner til I-S-Banken og Paal Wilson Tirsdag 3. nov. besøker vi Rederiet Paal Wilson & Co. AlS. Det blir info om virksomheten og bevertning. Felles transport fra hovedinngan· gen på skolen kl. 17.15. Kun 12 plasser. Skriv deg på påmeldings· liste i Vrimlehallen snarest. Tirsdag 10. nov. drar vi på ekskur· sjon til I·S·Banken, som har konto· rer påBradbenken. Møtoppder kl. 16.S5, eller ved hovedinngangen på skolen kl. 16.30. Info om ban· ken os! bevertnins!. Max. 18 delta· gere, så skriv degpåi Vrimlehallell snarest. Styret

Senter

Bullerulle

rert rykter om at enkelte av linje· dommerne lot seg bestikke aven spiller. Trolig er ikke dette tilfelle, men for å opprettholde profesjo· naliteten vil ingen av forrige turne· rings linjedommere få fornyet til· lit. De berørte har likevel anled· ning til å være ballgutter; kravet er som tidligere at man har deltatt på ballguttseminar. Vel møtt! *Faste timer mandag· fredag 0800· 1500 gjelder t.o.m. uke 47, dvs. fredag 20. november. Det er selv· sagt full anledning til å spille etter dette, men da må timene betales selv! *Fellestimene onsdager 2100· 2300 gjelder også t.o.m. uke 47, dvs. følgende gjenstående datoer: 04.11, 11.11 og 18.11. Felles kjøring fra skolen kl. 2030 -Vel møtt!

Bulletin

Raf to

Koffert

Tennis Publikum søkes til TV·sending di· rekte fra Aulaen, NHH, fredag 6. november 1992. Det meldes: "En enorm og TOTALUNIK anled· ning til å overvære glitrende GRA· TIS underholdning overlesset av fantastiske OVERRASKELSER! Et show tettpakket av glad ATMOS· F.ÆRE og hurtig DRIV! Opplev utrolig MORSOMME innslag og se med DINE EGNE ØYNE det ingen har opplevd tidligere, hverken før eller siden! HervilAVSLØRINGE· NE stå i kø og hagle side om side med EROTIKK og gigantisk gøye SENSASJONER! Ta plass, len deg tilbake og SUG til deg OVERVELDENDE inntrykkl" Dørene åpnes klokken 14.30, en halv time før sending. Det kan på· regnes rift om de beste plassene, vær derfor ute i god tid.

Lesesalsplassene vil bli ryddeti dag! Bordplata skal være fri for alt.

Grafisk Senter har nok et av sine uforglemmelige fredagsmøter der vi avgjør hva som er kunst og hva

som ikke er dert. Møt opp i kanti nen på skolenklokken 1610 og ti med deg polvotter.

1V2-kultur eller kommers? Dette er temaet i året3 "Økonomisk Forum" . et samarbeid mellom NU, faglige kreher ved skolen og representanter fra næringslivet på vestlandet som arrangerer paneldebatt i audB, man 2.nov. kl 19.00. Diskusjonen vil ta opp de kulturelle, økonomiske og politiske virkningene og mulighetene TV2 byr på for Bergensområdet ogpaneldeltakernes meninger om TV2s videre utvikling. Paneldeltakere vil være Bengt Martin Olsen, Lorentz Reitan (festspilldir.), Halle Kvadsheim (adm.dir. BSB Bates Ber· gen), Harald Strømme (info.dir.TV2) og Per Jon Odeen (journalist). I pausen blir det kåseri og servering av vin, og etter debatten blir det mottagelse med stående buffet på "Stupet".

17.09.1992

IDRETT

.pe I S f o

Etter som vinteren nærmer seg og kveldene blir regnfulle og mørke, kan det være vanskelig å motivere seg til å trekke i treningstøy og komme seg ut å løpe. Derfor er det greit å kunne trene sammen med noen til faste tider. Sta/kom har trening hver tirsdagog torsdagkl. 19.30 gjennom hele året. Møtestedet er utenfor aulaen.

gang med høstsemeste ret Oppslutningen på treningen er bra, men det 'er plass til flere. Staf.kom satser på et sosialt miljø. Du blir kjent med mange nye folk, samtidig som kondisen din når nye høyder. Staf.kom går inn for å avlive myten om at treningene bare er for dem som allerede eri god form. Du kan velge mellom tre forskjellige grupper etter hvor langt og hvor fort du har lyst til å løpe. På denne måten kan alle finne noen å løpe sammen med som er på samme nivå som dem selv, enten de vil ha en rolig halvtimes tur, eller teste formen oppover Fjellsiden. Et par ganger i semesteret inviterer Staf.kom til kveldsmat i Campus etter treningen. Dette harvisst seg å være et populært tiltak, for oppmøtet er godt. Neste kveldsmat blir tirsdag 27 oktober. Alle som er med på treningen er velkomne. Ikke

bare for 1. kull Det virker som endel av studen-

tene som er ferdige med 1. kull, ikke lenger er så ivrige tilåmøte på Staf.kom trening. Vi savner dere. Har dere ikke lyst til å være med å slå BI enda en gang? Vi etterlyser også flere jenter. det er litt for stor overvekt av gutter på treningen til at det skal bli skikkelig sosialt og koselig!! Kom igjen jenter! Bli med ut og løp dere også! Vårens sprøeste eventyr Trening er bra, men årets høydepunkt for de fleste er nå alikevel selve stafetten, populært kalt vårens sprøeste eventyr. Den går av stabelen i begynnelsen av mai 1993 for 21. gang. Her møtes studenter fra BI og NHH til en vennskapelig tre dagers dyst over fjellet fra Oslo til Bergen. NHH har vunnet stafetten 16 ganger. I år deltok 122 løpere, 38 jenter og 84 gutter på hvert lag. Siden det var 20 årsjubileum, deltok også et veteranlag bestående av tidligere studenter. Noen uker før selve stafetten arrangerer Staf.kom uttakingsløp, slik at alle som har lyst å delta, kan

11:7-

prøve å komme med på stafettlaget. En kan bli med på stafetten, selv om en ikke har vært aktiv på Staf.kom trening i løpet av året. Alle som har litt innsatsvilje, og som tar seg en treningstur ikke så altfor sjelden, kommer vanligvis med Stafetten er en opplevelse du bør unne deg, bare spør noen av dem som har vært med tidligere. Stemningen i bussen som følger løper· ne, er på topp fra første dag. Etterhvert som vi nærmer oss mål, tar den fullstendig av. Samholdet blant NHH studentene blir stadig bedre, og konkuranseiveren stadig større. Vi teller sekunder. Vi skal vinne ! Vi skal slå BI! Klimakset nåes på banketten. Da er sekundstriden over, og studentene på begge sider av fjellet er verdens beste venner. Stafettkomiteen 1992;'93 er forlengst i gang med forberedelsene til vårens stafett. Om kort tid skal de ha sitt første møte medStaf.kom på BI. De synes det er gøy å jobbe med stafetten, og håper å se flest mulig av studentene på treningene og på selve stafetten. Anna Silja Andersen

Bulletin

Ha eluJAmOle Selv om tema for H østkonferansen var Norge i et turbulent Europa, eller noe sånt, utviklet det segfort til å bli et "hill hill, hopp hopp, heia heia" til

EF og EØS.

orsdag i forrige uke åpnet Vic tor Norman en konferanse som bød på få overraskelser og svake klappsalver. Han klarte for så vidt å få frem mer enn innleder Leif B. Methlie, men det var få nyheter og lite konkret stoff som ble presentert. En innføring i kaos-teori er noe vi lenge har savnet på pensumlisten, og det var med stor innlevelse Victor fortalte om sommerfugler og høststormer og gav oss et bilde aven turbulent økonomi. Skyene forsvant likevel raskt og Handelshøyskolens yngste professor noensinne ga en grei mikroøkonomisk forklaring på hva som har skjedd de siste årene. Vi har lite å innvende. Endelig er det noen som lar bladet falle fra munnen (det er jo Høstkonferanse), og sier at DnB og UNI Storebrand får lønn som fortjent EØS vil føre til at disse store institusjonenes nasjonale monopol forsvinner, og de søker å beskytte disse ved å skape større enheter. Når så forsøkene på å lage nye, levedyktige monopoler faller i fisk, får man heller finne seg i at det hele lukter vondt Et sunnhetstegn må vi ha lov til å kalle det når studentdeltagerne nikket for seg selv, dette hadde de hørt før. Vilærerjonoemeddirekte tilknytning til samfunnet. EØS Et Ønsket Samfunn? Foredragene første dag holdt seg til samme tema, og deltagerne fikk etter hvert følelsen av at de forstod noe av den oppgaven Norge står overfor i sin tilpasningsprosess til EØS. Detkom derfor som litt aven overraskelse da direktør Arve Thorvik i PIL (ikke Public Image Limited) fortalte at vi var så flinke så. Han presenterte prosess-indus-

17.09.1992

trien og tok på det sterkeste av· , stand fra at vi for det meste laget og eksporterte råvarer i Norge. Han viste til at vi lager fly-containere og plastikk-kabinetter til IBMpc'er her på berget. Forsamlingen ble tatt på sengen og ble sittende og måpe. Ingen fikk summet seg til å spørre om vi kunne noe utover det å lage bokser, selv om noen var i stål og andre i plastikk. Thorvik hadde forøvrig megetfaney transparenter. Reven rasker over isen Vi likte det ikke, men vi skjønte hva Torgeir Reve sa Like lett var det nok ikke fordeltagerne på konferansen' somsavnetmerefolkelige begreper. Det virker som om Porters konkurranseteorier er kommet for å bli (diamantervarer evig), i hvert fall helt til en ny professor kan si noe enda mer banalt over enda flere sider. Heller ikke Reve er villig til ågi de komparative fortrinnene på båten, så teorien om internasjonal handel vil nok ikke forandre seg mye til eksamen. Skivebom Ifølge kilder innen kursvirksomheten var den eksterne deltakelsen på årets høstkonferanse skuffende lav. Vi talte rundt 70 betalende ansikter og like mange garnle kjente. De vanlige årsakene,som dårlige konjunkturer og hyppig lederutskifting, ble benyttet av mange for å forklare det lave antall eksterne deltakere. Personlig tror vi at de tildels like temaene man har hatt de senere år gjør at deltakerne føler de ikke lærer noe nytt. Det er begrenset fra hvor mange sider man kan angripe norsk økonomi i forandring og forvandling. Våre kilder i NHHK sa seg stort sett enig i vår konklusjon, med eneklte små moderasjoner vi ikke har plass til her. Vi er glade for at høsten kom i år også

Thomas og Stig

FORSVAR

Beiaiskoiene lederutdannelse på høyt nivå Vi i Bulle har lenge luTt på årsaken til at så mange av skolens mannlige studenter allerede før kurset Organisasjon og ledelse utmerker seg som glimrende ledere og organisatorer. Har disse individer en annen bakgronn enn oss menige studenter? Prakteksemplarer Har du havnet på kollokvie med folk som liker å takommandoen, har anlegg til skjeggvekst, men liker å skjule det (glattraket hver dag) og i tillegg er to år for gamle til å ha vært blant de 9-10% som begynte på Siv.Øk. rett etter videregående skole? Da er det 90% sikkert at vedkommende prakteksemplar av norsk ungdom representerer sersjantstanden, en velrenomert gruppe mennesker som allerede før de begynte på NHH har gjennomgått en knallhard, men eksklusiv lederutdanning. En svært stor andel av skolens maskuline andel har nemlig bakgrunn. fra Forsvarets befalskoier, en ettårig etatsutdanning med påfølgende ett års plikttjeneste ved en militær installasjon i Norge, som Major Braaten ved Forsvarets rekrutteringstjeneste så fint uttrykker det. (Tittelen Major får du etter årevis med strebing, gjørmekryping og push-ups før frokost i Kongens klær. En Major må ha brede skuldre, slik atdet blir plass til en stjerne, ofte i gull plassert mellom to striper, som også ofte er gullfarget Årsaken til alt dette krimskramset er ikke først og fremst forfengelighet, men at alle skal se hvor viktig du er og at du er forpliktet til å løfte hånden til luen for å hilse på ham. En sersjant behøver ikke å ha fullt så brede skuldre da han bare har tre små vinkler, som teller mindre enn en stjerne - uten striper. Mer inngående om Forsvarets hierarkisystem følger i neste nummer for spesielt interesserte.) Braaten fremholder denne kombinasjonen mellom teori og praksis som genial, befalskoleelevene (som de kalles, før de får tittelen sersjant) får først lære en hel masse nyttige ting det første året, før de får omsette sine nyervervede teorikunnskaper i praksis. Det· te har av erfaring vist seg å være en ideell ordning, Forsvaret gir elevene

en solid utdannelse, og som sersjanter yter de uteksaminerte elevene noe igjen fordetde har fått, sier Braaten videre. Utdanningsopplegget er hele tiden under utvikling, og tilpasses til enhver tid Forsvarets behov, bedyrer Major Braaten. Da vi spurte Braaten om hva som vektlegges ved opptakog evaluering avbefalskoleelever, vektlegger Braaten innsatsvilje, disiplin, fysisk og psykisk styrke og ordenssans som vesentlige dyder i Forsvaret Braaten legger til at disse faktorene er viktige for ledere i det sivile, og at en svært stor andel avnorske ledere blir head-hun· tet fra Forsvaret. Noen eksakte navn eller tall vil Braaten imidlertid ikke utmed.

Krass kritikk Kilder Bulle har vært i kontakt med stiller seg imidlertid svært skeptiske til disse uttalelsene. Uttdanningen er svært gammeldags og er på ingen måte tilpasset dagens samfunn, hevderminekildersom velger å være anonyme. Befalsutdanningen slik den er i dag er bakstrebersk og reflekterer snarere føydalsamfunnet slik det var i middelalderen enn dagens samfunn. Befalskoleelevene blir pålagt å lære seg de mest uvesentlige ting og tvinges hele tiden til å innord· ne seg, alt etter sine overordnedes forgodtbefinnende, sier en av våre kilder som sies å ha brede kunnskaper om det militære system. Å stille spørsmål ved ordrer fra overordne· de, eller det militære system gene· reIt betegnes som tabu, dette medfører ofte negativ omtale og skraper på det militære rulleblad. Dette vil, som en følge av skolenes rankingsystem føre til dårligere plassering på listene, og dette fører igjen til mindre attraktive tjenestesteder som sersjant. Sjansene for en videre militær karriere reduseres også betraktelig da det er svært stor konkurranse om

K7-

plassene ved krigsskolene i Norgl De aller fleste velger derfor å holde kjeft om ting de er uenige i, og dette er i følge min kilde en av årsakene til at Forsvaret ikke er up-to-date på de fleste områder.

Økonomistyring En av mine kilder trekker også fram sammenhengen mellom å begynne på NHH, som jo har som formål å lære studentene økonomistyring og den holdning som går igjen når det gjelder behandling av penger i Forsvaret. Det skulle vel være allment kjent at overskridelsene i Forsvaret når nye høyder, og at mye av dette er forårsaket av manglende kostnadsstyring pålavtnivå i organisasjonen trekker min kilde ikke i tvil. Økonomisk styring finnes ikke i det hele tatt, og budsjetter overskrides uten konsekvenser for de ansvarlige. Penger flyter rundt i systemet og de fleste er tilsynelatende mest opptatt av å mele sin egen kake. Moral når det gjelder økonomi finnes overhode ikke, de fleste er i følge min kilde svært opptatt av å utnytte svakhetene i systemet mest mulig. Jeg kan som opplysning nevne at min kilde under sin førstegangstjeneste arbeidet i administrativ tjeneste og har således svært god kjennskap til forholdene han trekker fram. Slike holdninger hører ikke noe steds hjemme, og især ikke på et sted som NHH.

Fremtidens ledere i aksjon

Sersjant på NHH Studieveileder Roar Valderhaug kan bekrefte aten stordel avguttene ved skolen har gått Befalskoien før Siv.Øk-studiet. Noe eksakt tall har han ikke, da det ikke er ført statistikk på dette. Bulle vil anslagsvis tro at det gjelder ea 30% av skolens mannlige studenter. Studenter med befalsbakgrunn utmerker seg ikke i noen spesiell retning, sier Valderhaug, de

Bulletin

er akkurat som andre studenter. Det er ikke gjort noen undersøkelse på sammenhengen mellom studentenes bakgrunn og deres respektive arbeidsvaner, så Valderhaug vil, på grunn av manglende grunnlag ikke kommentere vårt spørsmål om befalskoleutdannede har bedre arbeidsvaner enn andre studenter.Som svar på spørsmål om hvorfor så mange av skolens studenter velger å ta befalskolen før de begynner her, framhever Valderhaug at denne kombinasjonen mellom teori og praksis gir gunstige utslag i tilleggspoengsystemet ved skolen. Uttellingen for befalsutdannede er tilnærmet uforandret etteromleMingen av poengsystemet som fant sted før årets opptak. Valderhaug tror ikke befalskolebakgrunn teller mer i enjobbsøkersituasjon enn andre ettårige studier, f.eks på DH-nivå. Det er klart at erfaring teller, sier Valderhaug, men en Jorden-rundt-reise vil jo også gi deg en god del erfaring. Noen sammenligning av erfaring er dette likevel ikke. En av skolens mest erfarne studenter, Harald Eide Fredriksen på S.kull er litt krassere i sine uttalelser om sersjantene på NHH. Man legger

17.09.1992

spesielt merke til dem i førstekulIuken, sa flere av dem faktisk reiserse~ og melder seg med navn og nummer før de tiltaler foreleseren. Mange har kanskje seansen i Aud.Max med studieprogresjonsinspektør Kåre Syvertsen friskt i minne når vi nevner dette. Videre sier Harald at "sersjantene er de som er aller kulest første gang de kommernediKlubben, nystriglete med slips og greier, og senere på kvelden de første som havner under bordene." Det er altså svært forskjellige meninger om befal skoleutdannede ved NHH.

Bulle beklager I denne artikkelen tiltales de som

er ferdige med både befalskole og plikttjeneste som sersjanter. Dette er selvfølgelig ikke riktig, da de blir tildelt graden fenrik etter endt pliktår. Ordet sersjantstand lød imidlertid bedre i mine ører enn ordet fenrikstand, så jeg valgte å bruke dette ordet gjennomgående. Jeg håper in· gen av de det gjelder føler seg ille berørt av det. Svein R. Høgset

Ode til mors gryter Bul/es gourmet har vært hjemme på besøk hos sin kjære mor ogfar og beretter her om et følelsesmessig sterkt gjensyn med mors gryter. Etter over to måneder på en liten hybel i Solbakken, med bare en liten kokeplate til hjelp, opplevde Bul/es hjemvendte det som å komme til paradis da han på nytt passerte dørstokken inn på mors kjøkken.

orte bra men hjemme best, det er et ordtak som absolutt også hører hjemme når det snakkes om mat! Etter to måneder i storbyens evindelige larm og leven var det himmelsk å vende nesen hjemover mot mors gryter_ Etter å ha levd på den plastmat man får her i byen, lærer man fort å virkelig sette pris på skikkelig god mat, slik man får den servert hjemme hos mor. For hva er vel bedre enn saftige hjemmelagde kjøttkaker, skikkelig kraftig brun saus, nyrørt tyttebærsyltetøy og nypoteter, rett fra åkeren? For ikke å snakke om den desserten mor varter

opp med, riskrem med søt, tykk, rød bringebærsaus. Ytterligere kommentar til dette er ikke mulig, et slikt måltid kan ikke beskrives med ord. Det eneste som kan konkurere med et slikt måltid må være pinnekjøttet med poteter og kålrabistappe som venter nårjeg kommer hjem tiljul. Nettopp kjøttkaker med alle de tidligere nevnte livsviktige ingridienser var det jeg fikk servert den dagenjeg på nytt sto på tunet der hjemme. Mor vet sannelig hva som skal til for å glede en hjemvendt sønn! Bestemor har også hengt virkelig i, inne hos henne står en av mine

aller største favori tter i ovnen, nemlig bestemors vannbakkels. Ja nå føler jeg virkelig at jeg har kommet hjem. Helgen gikk så alt for fort. Dusinvis av lekkerbiskener av forskjellig slag sto bare og ventet på å bli spist, men magen ble sprekkmett før øynene knapt var ferdiiige med forretten! Slik er det når man som fattig student må nøye seg med skarve 3 måltider pr dag, magesekken skrumper sakte men sikkert inn. Så mandag var på alle måter en sørgelig dag. Jeg skulle på nytt forlate mors kjøkken og begi meg ut i en utrygg og skummel matverden, full av kolesterol og salmonella. Ja det var i sannhet en sørgelig dag. Frokosten ville liksom ingen ende ta, der var eggerøre og røkelaks, skinke og potetsalat, og ikke minst mors eget hjemmebakte brød. Menklokkagikk, ubarmhjertig og fort, og tiden da jeg på nytt måtte ta farvel med mors gryter var kommet. Det var en hard avskjed, men mor trøstet meg med

nystekte boller som jeg fikk med meg som niste. Og det er jo ikke så lenge til grytene på nytt står og venter på meg der hjemme, sa hun,jula nærmer seg med raske skritt og da venter store deilige mengder med pinne· kjøtt påå bli fortært. Sådaerdet bare åglede seg da, til pinnekjøtt og ribbe og all annen god mat som hører jula til! (I dag er det bare S4 dager igjen tiljul). •

A"derse" Co"slllti".~ er et "orskl'it! kO fl sll /w lselskap og ell del av Arlhur Alldersw & Co. Samme" I ilbyr vi kompielI rddgiv" i"g lil norsk næringsliv og offentlig forvaltn;'lg.

ANDERSEN CONSULTING ,\R 11IUR "NllI.nSI N" Ul. . S r.

TOlalt er vi 200 ko"sllle,,'er i Nor8c. Gjennom udr internasjonale tilknytning er v; en del av verdens ledende konsllientorganisasjo,. med 22.000 ansatte. Vi tilbyr kOllsulell/tjenester inne,. strateg;, organisasjon og ;,.[ormasjonsteknologi. Vi samarbeider med vdre klInder om utvikling av konkurransemessige [orlrim. ved d etablere k.wdetilpassede løs,.;nger som fllngerer og gir resultater.

Økonomisk styring og informasjonsteknologi I årene fremover vil vekst og lønnson1het for den enkelte bedrift i stor grad avhenge av dens evner til cl utnytte informasjonsteknologien til å etablere konkurransemessige fortrinn. Vi søker høyt kvalifiserte siviløkonomer og sivilingeniører til å hjelpe våre kunder med den utfordringen dette innebærer. En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og 'pakkeløsninger. Vi har en egen gruppe som arbeider med organisasjons- og personalutvikling. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/distribusjon, industri, olje/ gass, helse og offentlig forvaltning.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og gir tilbud Olll et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø. Kontakt Liv Landmark Brodin/Joe Taralrud om du flere opplysninger.

~'nsker

Andersen Consulting ANS Drammensvn. 134 P.b. 228 Skøyen - 0212 Oslo Tlf. (02) 928200

Svein R. Høgset

OLSTUE

sk rope al R

med norsk studenterrølp

undtBOObetalendeplusspartout· ridere møtte opp i Klubben fre· dag, og de fleste kom faktisk før kl 9, noe forhåpninger om ekstra billig øl får ta sin del av æren for. Med en slik rekordtidlig rølpestart skulle rammen være lagt for et vellykket BigMus·arrangement, og for de al· ler mest ivrige ble det også vellykket, i den forstand at øl og annet snaeks begynte å komme opp den gale veien allerede lenge før midnatt. Imidlertid ble nok en del av studentene med erfaring fra tidligere bierstuber noe skuffet over kveldens pristilbud. Bortskjemt som man etter hvert har blitt fenger liksom ikke en rabatt på 5 kr halvliter'n frem til klokka 9 noe særlig lenger. Selvfølgelig er ølet billig fra før, men det må mer til for at stemningen skal ta helt av. Ellers ville nok begersvingende tyskere ha sett svært mis· troisk på plastgIassene alkoholen ble ser· vert i. Disse er selvfølgelig veldig praktiske for KKU, men dessverre svært lite egnet til litt sosial skåling. Dette fordi man må holde glasset like varsomt som en kopp med nitro· glyserin, av frykt for ikke å få hele herlighe· ten i fanget. Badstu Selve arrangementet i Campus var som forventet. BBB åpnet showet på sin sedvan· lige klangfulle måte, og leverte sine perler på rad og rekke. Det sosiale høydepunkt

Uaktuelt

-ellerJ-akkene som forsvant "Wir mussen trinken, aber vie/", er mottoet når DirMus og Big Business Bandtrommer sammen tilBierstube i Campus. Og tydeligvis er det få andre Klubben-arrangementer som har større appel til massene enn en skikkelig bterstube i god gammel BigMus tradisjon. burde ha vært fremførelsen av Monty Pythons "Lumberjaek", men dessverre var det altfor få som kunne teksten, og de bak·

øs ølgriBen, øs!

erst i lokalet hadde problemer med høre helt hva som skjedde. Selvfølgelig gjorde også Dirmus sin del av jobben, med sin "vakre" tyske hornmusikk og sine liiderhosen. Dette affiserte imidler· tid ikke majoriteten av bierstubedeltaker· ne, som spredte seg rundt om i lokalene på vanlig måte. Ikke at det gjorde noe egentlig, Campus var stappfull den også. Resultatet ble etter hvert en oppheting av Klubben uten sidestykke, og enkelte som fortsatt had· de noen sanser i behold fant til slutt tempe· ratur og luft så ubehagelig at de gikk hjem. Før noen tenkte på å åpne en dør eller lig· nende, nådde klimået i Klubben et nivå som badstua på Kramboden kunne vært bekjent av. Hvor er jakka mi? Verre for arrangørbandene var det at in· gen hadde tenkt på garderobeproblemet. Dette ga seg etter hvert utslag i at flere hun· dre jakker lå og fløt rundt omkring, og alle

LeifB. Methlie (jfr. førstesiden i forrige num· mer). Se faksimile. Vi kan bare oppfordre den nevnte skoleavisen:

var ikke like heldige med denne ordningen da retretten begynte. Spesielt bitre ble nok de eksterne studentene som ikke fant igjen jakkene sine da de skulle gå. Dette er strengt tatt ikke den behandlingen eksterne gjester burde få når de for en gangs skyld klarer å karre seg opp hit til NHH. Festlig Uansett, ser man bort fra mysteriet med de forsvunnede jakkene, tropevarmen i KLubben og følelsen av å bevege seg oppo· ver Karl Johansgate midt i ettermiddags· rushtiden, kan man uten fare for å ta for hardt i karakterisere fredagens begivenhe· ter som en skikkelig fest. En fest der mange hadde det gøy, men også der mange rett og slett syntes det ble for mange mennesker tilstede. La oss i den forbindelse håpe at folk følger opp og kommer på Southside Johnny· konserten på lørdag. Der er godt oppmøte om ikke nødvendig, så i hvert fall ønskelig. (Til slutt angående oppmøte: KKU's ved· tak om ikke å slippe inn personer som ikke har betalt UKE-konsumet på Klubbarrange· menter ble ikke brutt under Bierstuben. Rik· tignok ble Bård Bjølgerud observert i lokale· ne, men arr.sjefen UKEN 92 har nå visstnok endelig betalt konsumet sitt han også. Ordnung muss sein.)

Geir Vinslid

Victor D N

navn •fra°rmanD: Sterkt HandelshøYskole . Norges Nonnann har f . I Bergen. fA andre kan .agJi~ tyn~de SOm han en av de ~ I tillegg er SOrer i landet h Jente Profesallerede godt' . ans navn er media. Haii er . J~narbeidet i

Skoleavisen ved BI ·Sandvika har skrevet en artikkel om uaktuelle kandidater til rek· torstillingen som blir ledig når Peter Loran· ge slutter. Sikkert interessant å vite for BI· studentene, men de blir jo litt villedet! Vår avtroppende prorektor, Viktor Norman, er blitt æret med tittelen "uaktuell kandidat". Men Inside vet visst ikke helt forskjell på hvem som er hvem i NHH'sjungel av dykti· ge fagmennesker. Som de fleste observante studNHH'ere kan se, viser bildet vår rektor,

:!.

sentral i d ' ~Jdlenid svæn DA jObber . en Instltusjonen han han et noe J~be°~~m Pralctiker er -..revet blad.

K7 ·

Bulletin

17 . 09 . 1992

D I L L

MO • e

mel

(Billig ordspill)

denne utgaven av PVC skal vi se nænne re på noe som skaper store problemer i dagens samfunn, nemlig morsmelk. Mors· melk er en kilde til uro, vold og voksende barn. I modellen skal vi se bort fra de ufin he· ter som oppstår når far og avkom slåss om tilgangen til mors bryst, og heller se på de indirekte virkningene morsmelk har for sam· funnet. Årsaken til dette er at morsmelk som samfunnsproblem fo rsøkes tiet i hjel av interessegrupper som Norsk Husm orfor· bund. Vår forskning er totalt objektiv og sponset av Nestle"'. Andre forskere har funnet ut at barn som får morsmelk er mer intelligente enn de barna som ikke får det, og f.eks. må drikke cola Elementær marxistisk teori hevder at produksjonskapitalen bør overtas avarbei· derne selv, men det skal vi ikke komme inn på her. Videre påpeker teorien om kompa· rative f ( . nrilllllil Jisse på marginen vil utjev· nes, noe som fører til at morsmelksbarn må drikke mer cola senere i livet Dette mener ikke Jehovas Vitner. V år analyse rokker derimot med mer fun· damentale trekk ved dagens samfunn. Den kjente kanadiske forskeren og sosio· loge n KilI Blinton unnfanget på et nachspiel i Sasckatcheewan høste n 1987 teorien om voldsmenn, den såkalte voldsmennteorien. Denne er senere blitt bekreftet fra mange hold, og hevder at blant forbrytere er det den delen m ed høyest LQ. som utpeker seg som de råeste voldsbrukerne og kroppsskjen· derne. Blant annet har forskningsorganet The Obseruer viet en stor del av sin dyre· bare spalteplass til dette problemet (for re· feranser ved bruk i oppgave). Et løsen for dette kunne selvfølgelig være å arrestere alle med høyere snitt enn 5 på siviløkonom· studiet, men siden vi har så mange forskjel· lige studier og karakterskalaer i Norge er ikke dette gjennomførbart. PVC foreslår derfor ganske enkelt at vi dreper alle barn som får morsmelk, eventu·

elt kan vi drepe alle kvinner, da disse er roten til voldsproblemet og alt annet ondt. En annen løsning på problemet kan være at vi forbyr kvinner å gi morsmelk. Dette er selvfølgelig vanskelig å håndheve, og vi fore· slår derfor å kvesse tennene på alle barn så snart de viser antydning til hvite flekker i tannkjøttet Det er også viktig at vi som menn tar ansvar for å avhjelpe b arnas m ed deres suttebehov, for eksempel ved tidlig å gi bar· net syrlige drops og skarpe gjenstander. Nestle'" morsmelkerstatning fås i utvalgte Remabutikker,og duvilfåfem kroner avslag om du tar m ed denne artikkelen. Samfunnets gevinst, om man går over fra morsmelk, finne r vi ved følgende enkle for· m el:

Johnn

kiøm Her kjem enno ein artikkel om Nattkroa 3i.oktober. Dennegongenharegforouvekstinga siskuldskreve hanpå 1lJ11orsk. Artikkelen inneheld og 11J informasjon om den siste nattkroa i dr, 2i. november. Vald På laurdag er det duka for ny nattkro på NHH. Nattkroa med John Trudeli vart ei lågmælt hending. John Trudeli hadde my· kje å sei a, men ikkje mange å seia det til. Dette har Backline Music no teke ad notam, og dei serverar studentane det dei eigentleg vil ha; øl og rokkenrålI.

Sex

Q • Cf + i)s . NTK 1t = (1,04)' Her ser vi enkelt at samfunnets gevinst påvirkes av Q (antall mødre som gir mors· melk, og denned bringer samfunnet tilbake til naturen), f, som er fengselsutgifter, og i, som er utgifter til andre institusjoner. Hele dette leddet må multipliseres med s som er utgiftene til sløyfe for fengselsstyrets leder, og derior selvfølgelig påvirkes av anta ll an· satte. Fra dette må vi trekke Nestle'" sin velfortjente profitt, og dividere alt med den vanlige tapsprosenten for offentlige prosjek· ter som selvfølgelig varierer med r, regje· ringsparti. • Du trodde vel vi glemte fotnoten sist, men vi utelot den av eksogene årsaker. Thomas&Stig

Southside Johnny og hans Asbury Jukes gjev deg festmusikk av yttarste klasse. Når ein artist skal ha med seg fire blåsarar og mange klassiske songar, er det klart at ein kan få ei oppleving av dei sjeldne. Southside Johnny harvore presentert i Bulle tidlegare, men til glede for nye lesarar kan vi fortelie at han er bestekompis med Bruce Springsteen, og han spelte tidlegare i hans E-Street Band. Han har gjeve ut ei mengd med gode platar, og bandt::t hans vert rekna som eitt av dei beste "partyband" ein kan oppdrive i USA. Southside Johnny sjølv vert, saman m ed Bruce Springsteen, rekna som åndeleg opp: hav til New Jersey·bølgja, tida på 70·talletdå plateselskapa skreiv kontraktar med alt som kom frå New Jersey og kunne spele gitar og syngje samstundes. Nakne menn Den siste plata til Southsidejohnny, "Bet·

Røykere foren eder

lull.tin

Nakne menn Om du av ymse årsakar skulle misse laur· dagens konsert, får du ei ufortent ny sjanse til å oppleva Nattkro allereide om to veke r. Då kjem det mykje omtala pseudo·sve nske bandet Bjorn Again til NHH. Dei har nyss slept si fyrste plate i England og suksessen har vore fonnidabel. Plata heiter "Erasure· ish", ein allusjon til Erasures cd "Abba·es· que". Av di Erasure spelar cover·låtar av Abba, ser BjomAgain seg tvungne til å covre Erasure. Det har vore ryktar om at Bjorn Again ikkje skulle komma av di dei skulle gje ut denne plata, men konserten er no i boks, og dei mest glorete plakatane i NHH si histo· rie er eit faktum. Rentepolitikk Den siste Nattkroa dette året, Nattkroa den 21.November, vert offentleggjord seina· re. Backline Musicjobbar m ed mange kjen· te og ukjente band til denne datoen.

Stig Tenold

l're4ag 6. november, kl. 1B.00

Buddha

Tobakksrøykere og røykesympatisørerfra 23 land satte hver· andre i stevne under den 2. internasjonale konferanse til frem· me for forstålese mellom røykere og ikke·røykere. På arbeids· plassene mener røykerne forholdene må legges til rette, slik at de får mulighet til å røyke i egne rom hvor de arbeider alene. Er ikke dette mulig, bør godt ventilerte områder stå til disposisjon for røykerne. Danske røykere forteller at de i økende grad blir utsatt for berufsverbot ved danske arbeidsplasser fordi det i flere og flere stillingsannonser blir stilt krav om røykfrihet. NTB .

K7-

ter Days", vart ein av hans største suksessar nokonsinne. Ho er stappfull av gode melodi· ar, og sjølv om eg føretrekk støyande gitarar og lågmælt britisk støypop, vågar eg å påstå at dette er songar som vil fungere glittande på konsert. Det er tydeleg at andre har sam· me oppfatning; Billettane til konserten går allereie som varmt kveitebrød i tørt gras. I dag, tirsdag, er nær ein femtedel av dei tusen billettane seIde ut, og det er berre i butikka· ne i Bergen. KKU vil selja billettar til konser· ten i Vrimlehallen i morgon (sjå tida på info· siden), og om du er heldig kan du få billett i døra.

Den 17. tibetanske Buddha Ghannaba er reinkarnert, og har tatt sin plass på den hel· lige trone. Den åtte år gamle gutten er den første levende tibetanske Buddha som er godkjent av kinesiske myndigheter siden 1949. Åtteåringens n avn er O'kying Chilai og han ble innsatt som den nye reinkarnerte Buddha ved en storslått seremoni utemfor Tibets hovedstad Lhasa. NTB·Reuter

17.09.1992

KULTUR

Fargerik krydderblanding Den klare og kalde høstl uften heri Bergen ble en stor konstrast til Mississippi Masala I India er "Masala" en sterk og fargerik kryd· derblanding, og dette er en film som hand· ler om lidenskap mellom to unge mennes· ker. Vi møter Mina aller først i Uganda som liten pike. Hun og foreldrene må flykte fra landet fordi Idi Amin nektet asiatere å fort· sette å bo der. uganda skulle være for et land for afrikanske negre. Dette er ikke lett å skjønne for de asiaterne som bestandig har bodd der. Mississippi er deres bopel når vi møter dem senere. Da har Mina blitt en ung og

vakker jente på 23 år. Hun forelsker seg i en Mro·Amrikaner, og dette er problematisk i og med at hun selv er av indisk opprinnelse. Familien tolererer ikke dette, og det er nett· opp alt dette filmen handler om; forkjellig rase, forskjellig kulturoggjensidig lidenskap. Dette er en ny vri og skildre rasekonflik· ten på; to svarte mennesker som har de samme problemene som hvite vs svarte har. Man kan velikke si atdette var en film av god kvalitet, men den er koslig og underholde· ne. Det er helt ok å slå i hjel noen timer med "Mississippi Masal a" .

•

HegeWullum

ØKONOMlKONTO Brukskontoen som gir deg GRATIS miniBank-kort og gebyrfri bruk av dette

Kan det også være lønnsomt å bruke

kort?

For meg er det lønnsomt å bruke kort, fordi jeg har Økonomikonto i Sparebanken Vest "

SPAREBANKEN~VEST K7-

Bulletin

29.10.1992

Brønnen min tørket inn i går. Jeg stirret lenge ned i bunnen. Dypt i en liten dam ansiktet mitt.

Hur kan jag siga om Jag vetju bara, att och kommer mig att darra 10m ett lOv och trasar ~nder mig ooh tprIDger mig.

Metaforen snakker sant: sorg i sinnets bunn.

Vad vet jag om din hud och dina lemmar. Det bara skakar mig att de Il' dina, så at fOr mig linna ingen &Omn ocb vila, tills de Ar mina.

Men den boblet.

Karin Boye

EevaKilpi

Den lettsindiges hjertC8ukk Ting skjer i dette livet mitt er jeg cn viljeløs statist? For hendelsene løper fritt og jeg må følge dem til sist. Ting skjer, og i hvert øyeblikk så føler jeg jeg handler rett Men øyeblikket kom og gikk å handle feil er altfor lett. Ting skjer, men i en voldsom fart snart kveler jeg en tanke til Å, om jeg kunne lære snart! Hva cr det egentlitjeg vil? HJ 18.10.92

Hva hun het Skjønn var hun som en klar oktoberdag. Hennes skjønnhet vakte både lengsel og misunnelse. Hun ble utsatt for mye vold, ble nesten glemt, av mange forlatt.

• •

• • • • • • •

Nerdindex NHH...

256 (+ 24

Industri.............. 711,45 (- 17,43

150 (- 170 2,30 (- 0,60 550 (+ 10,7

• •

Totalomsetning..

560 000

• • •

Vcerel •I dag . Det beste oktoberværet i Inannsntinne.DenneogUgnende kOInInentarer harvært ofte å høre i Bergen den siste tiden. Bulle der· iInot etterlyser litt vær. Det vil det bU. Allerede på fredag ventervær· varslingen at regnet kanskje igjen skal innta Bergen. Regnet vil i alle fall kOInIne i slutten av helgen. Været på torsdag skal iInidler· tid bli bra. Litt skyer, Inen stort sett oppholdvær.

nå i oktober har det bare falt 52,3 InIn, og dette tilsvarer nesten bare kondensen SOIn liggerseg påInåle· glassene i løpet av de kalde nette· ne på Florida Bulle har ikke lyktes å å få noen til å bekrefte at vi går Inot en ny oktoberbunnrekord, Inen saken blir selvfølgelig fulgt opp av Bulle i neste nUInIner. Ok· tober er i følge kjennere kjent for å være unOrInal. I fjor falt det for ekseInpel bare 139 InIn, Inot nor· Inalt 239,

Drivhuseffekten Regnet har SOIn de fleste har Inerket sluttet å falle i Bergen. Til

•

~S· • • . · • • • •

,.. '

• • • • •

til en venninne (SOIn uvitende befant seg i klubben). De nach· spiel·hungrende gjestene prøv· de å ringe på, Inen ettersOIn in· gen åpnet, besteInte de seg for å bryte seg inn! Under forsøket knakk Visa·kortet til InannIig siv. øk student på tredje kull.

•

• • •• • • • • • •

• • •• • • •

• •• • • • • • • • • •

•

Shopping ombord· eller i Newcastle . Prise ne e r

Kontakt ditt reisebyra

nå langt under det du er

for nzrmere opplysninger -

vant til . U treise fra Bergen og Stavanger .

tller ring (olor line: pi

mandag, retur onsdag. Weekendtur

~~e~~~ .

torsdag retur ·

tlf. (05) 32 27 ao. aorgon (04) 51 45 45 , Stnanger.

ColorLine ENGLANDSBÅTEN

Skutniksboder 1·2, SOll IUlen - nr.: (05) 1121.0 - Fu: (05 ))1 6766 - Tein : 40 415

CO lOR W;E SEilER P.~ F0lGESDE Rl'HR BERGEN IS1AI'ANG ER · NEU·CASTLE, OSLO·KIEl, OSLO · HIRTlH .\l ' . KRIHI.\SI.\SD - HIR I \ 11 \1 \

bru k e rAm. Ex Natt til lørdag hadde en kvin. nelig språkstudentveldig lyst til li dra på nachspiel. Hun tok sa. ken i egne hender, og inviterte et helt "fotballag" på nachspiel

•

, ,__ 11 ••

kar e r

•

• Geir • ~---------- •

T ø ff e

•• •• • • • • • •

•

Eksempel til etterfølgelse Lørdag var tre franskstudiner

e og en venninne på byen. På Dick· ens var stemningen litt laber, så venninnen slang to hundrelapper på bordet og sa at dersoIn Børre bestilte 10 Martini'er på en gang, skulle hun få alle. Det gjorde hun! Da de gikk fra stedet ved l·tiden, gleInte hun å betale ntiddagen de spiste der 6 tiIner tidligere. Deret· ter kom hun gratis inn på Hulen. Neste dag fikk hun en gratis drink av bartenderen på Dickens. Gratis fyll er gøy! Nå r det piper i telefonen og en sjøsyk svarer, kan det skje Inyerart. Ole Jakob på III·kull had· de besøk i helgen og benyttet hei·

• S5 gen til å ta seg av disse. Skjønt ikke så veldig godt. Under lørdagens strabaser på by'n kOIn de gode ven· ner vekk fra hverandre og den ene gjesten Inåtte finne veien til Oles hybel alene. Da han ikke helt vis· ste hvor denne var, ringte han til sin kaInerat fra taxien han satt i, for å få direksjoner. Til den langveisfa· rendes store glede, viste seg at 91e Jakob faktisk var tilstede. Men gle· den ble kortvarig da det eneste han hadde å si var: "Det passer litt dår· lig nå," og la på Gjesten tilbragte natten på et av byens Inange hotel· ler.

•

ThoIrulS&Pernille

Stor skuffelse Dommedag Det var Ined stor skuffelse jeg kunne observere at forrige nUIn· Inerav Bulieikke inneholdt PVC, eller for de Inindre opplyste . PopulærvitenskapUg Corner". Etter Inange år SOIn flittig le· ser av Bulle, forrige seInester unntatt, var det Ined stor glede jeg kunne konstatere at det fagIi· ge endelig hadde fått sin faste plass i vår avis. Endelig var det noen SOIn på enentinent og lett· fattelig Inåte, gav samfunnsøko· nOIniens diffuse teoretiske ter· Iner, et konkret ytre SOIn alle· ja til og Ined Trøndere Ined rare etternavn · kunne forstå

selvsagt ikke saken særlig bedre. At Inan lar seg prostituere for de kOInInersielle interesser ,her re· presetert ved en kvasikulturell innehaver av Ladegården (også han Trønder) og selger av tørre kneippbrød og utgått Inelk. Dette til fordel for freInIne av vår egen videnskap . økonontien . kilden Ined svar på alle de spørsInål SOIn dukker opp angående tilpasningen ved ct evcJ\tuelt Hl til te med et fru· entimIner fra Trøndelag, Ined det pussige etternavn frk Robinsonog· Fredag, i besittelse aven REMA· pose Ined kokosnøtter og Utt fri· tid, på en øde Stillehavsøy.

Det er kOInInet Ineg for Øre at årsaken til forrige ukes utebli· velse av PVC, hadde sin årsak i Inangel på spalteplass. Videre ryktes det at det var for Kokstads's(hanInedbikkjadere vet) etterfølgere, REMA 1000, plassen Inåtte vike. Dette gjør

Jeg håper Ined dette at PVC vil gjenvinne sin rettInessige plass SOIn den base av faglig tyngde den representerer, og at dens logo igjen vil lyse Inot Ineg, i all sin faglige· og videnskaplige storhet, nårjeg nes· te torsdag åpner Bulle på side tre. Nils Ove

Sørkoreanerene har startet ned· tellingen til dOIDInedag. Onsdag 28. oktober ventet 20.000 tilhengere av dOInInedagskirken at de ville stige til hiInInelen i ekstase, og at pest, krig, flodbølger og sult ville raInIne verden i 7 år. Sørkoreansk politi er satt i beredskap i forbin· deIse Ined dOInInedagen. Opprørs· politi er Inobilisert over hele lan· det for å forhindre selvmord når dommeJago;;:n ikke kummer. .\1,," ge koreanere har allerede solgt sine eiendoInIner og sluttet på skolen ogjobben.