OG REIS
DRIKKER S1IDNIHI?
VALGKAMPEN
ER IGANG r
? • "Jeg velger meg april." (Det var den einaste kandidaten som stilte til val.) Val. Stud.NHH (dei som ikkje sitt og les) skal nok ein gong velge alt det dei bruker å velge. Skulle'vi kanskje . stille spørsmålsteikn ved enkelte av desse verva? Har KKU nødvendigvis den rette samansetninga? Bør AIESEC i det heile tatt vere underlagt Studentforeningen og bli valt av ho? Vi har sett at NHHS er open for forandringar. Styrevervet blei gjort l-årig og vi i Bulleredaksjonen er blitt bevilga to ekstra medlemmer. Dårleg organisering frå vår eiga side har ført til at det i staden for betre arbeidsfordeling, vart fleire til å gå i vegen for kvarandre og til å stå i kø framfor maskinene. Men det er altså eit skritt i retning av å gjere redaktørjobben meir attraktiv.
Men det kan gjerast meir. Her er Grafisk Senter eit stikkord. Ikkje sjeldan har vi vore inne på tanken om at ein Bulleredaksjon burde gjere også det grafiske arbeidet. Slik det fungerer no må ein frå redaksjonen vere til stades under setting for å fortelle kva, kvar og korleis - i staden for å bruke den same, eller gjeme mindre tid til å gjere jobben sjølv, og attpåtil få det akkurat slik ein sjølv vil. No er det gjerne konflikt mellom den som har ~krive artikkelen og den som skal sette. Redaktøren vil gjeme forsikre seg om at han ikkje kjem på torsdag morgon og ser sin artikkel kome "voldtatt" på trykk. Medan Grafisk forståeleg nok ikkje likar å jobbe med ryggsekk. Dei vil ha frie hender. Kort sagt: Eit medlem av re~aksjonen føler større ansvar for sitt hjertebarn.
e-vervet - Noefor deg? Bulle var eneste gruppe som ikke fikk noen kandidater til valget i høst. Dagens redaksjon samlet seg først nærmere juleferien, og ble valgt på et ordinært foreningsmøte. Vårens valg nærmer seg, og som første gruppe vil vi gjerne presentere nettopp Bulle, slik at alle kan vurdere dette vervet i god tid. Kanskje Bulle er noe for deg som aldri egentlig har tenkt over saken før. Til tross for at Bulle-vervet tar mye tid og arbeid, er det en fantasisk ·spennede oppgave. Selvfølelsen øker når du ser at folk leser det du har skrevet, diskuterer det på bussen, skriver rasende svar osv. Den stiger til nye høyder når noen kommer bort til deg og sier: "Du, den artikkelen du skrev om sånn-og-sånn var kjempebra!" Gjennom Bulle blir du kjent med de fleste aktive studenter i Studentforeningen. Du blir nødt til å holde deg orientert om hva som skjer i foreningen, men det skjer nesten av seg selv. Deltagelse på foreningsmøtene er en selvfølge, og med litt bakgr:unnskunnskap om sakene blir det mye mer interessant. Det er kanskje lett å bli en møteplager etterhvert ... Er du kverulant av legning? Det er ikke noe absolutt krav. Imidlertid må du være villig til å engasjere deg i ting som skjer på og i forbindelse med skolen. Skoleavisen er jo på mange måter en "vaktbikkje" som skal si fra når ting ikke er som de bør være. Men er du blant dem som ofte sier til deg selv: "Det burde jeg skrive til Bulle om!", da blir ikke engasjementet noe problem. Lurer-du på hva arbeidet i ulle går u på? La oss gjennomgå arbeidet med en avis: Oppgaven som ansvarlig redaktør går på omgang blant redaksjonsmedlemmene. Denne oppgaven går ut på å ha oversikten over alt stoff som er skrevet eller skal
Eit slikt tiltak vil truleg kreve ei ytterlegare utviding av redaksjonen (Jfr. Inside og Thøsa). Men andre problem kan løysast innan dei rammer ein har. Dette gjeld sikkert i alle verv. No når det snart er val og stor utskifting på gang bør ein gå kvart enkelt utval etter i saumane. Skal kvar ny "generasjon" starte på nytt blir ein trakkande i dei same spora og gjere dei same feila som alle før ein har gjort. Det er ikkje alltid nok med friskt mot og nye idear.Men du verden som det hjelp. Forøvrig meiner vi at Bulle bør få betre plass.
Semesterets prduksjon
skrives, skrive leder, og være kontaktledd overfor Grafisk Senter og andre. Økonomiansvarlig har som hovedoppgave å holde styr på Bulles inntekter og utgifter. Det har vært vanlig at avisen har en hovedsponsoravtale, og i tillegg noen annonser hver uke. Øko-ansvarlig leser da stillingsannonser i de stØrste dagsavisene, ringer rundt til annonserende firmaer, og tar ellers kontalq: metisannsynlige annonsØrer. En god avis skal helst ha mange bilder, og det blir derfor en del mørkeromsarbeid. Bullevard har hatt en egen fotograf til å ta seg av den jobben, men det
er også mulig å la dette gå på omgang. A visen har i år fått eget kamera, som en ikke trenger å være "spesialist" for å bruke. På et redaksjonsmøte blir sakene som skal tas opp diskutert, og opppgavene fordeles. Bilder til artiklene planlegges også så tidlig som mulig. De som skal skrive, gjør de bakgrunnsundersøkelser som er nØdvendig, som kan være å intervjue et menneske, møte opp på et arrangement eller noe tilsvarende. Som Bulle-reporter slipper du gratis inn på arrangementene på skolen. Alle artikler blir skrevet inn på våre 3 Macintosh-maskiner. Maskinene er svært enkle å bruke, uansett om du mangler erfaring med datamaskiner og tekstbehandling. Maskinene innholder mange fine spill, som dessverre er sterkt vanedannende. Når skrivekløen dessuten glimrer med sitt fravær, slik den gjør iblant, er det lett å kaste bort et par timer med "Iggy Iggopolis" eller "Kairo Shootout". Redaksjonen vurderer sterkt å bite tenne sammen og kaste spillene, men overlater helst det til etterkommerne. En god del av stoffet kommer inn fra andre, styret har fast plass i avisen, vi har vår egen "husdikter" McKinnon og faste leserbrevskrivere (leFumier, stodpå, tolabbus m. fl.). Info-stoffet kommer stort sett på diskett, etter at både Bullstikka og Bullevard har kjØrt en hard linje på dette området. Skrivingen begrenser seg derfor vanligvis til eget stoff. Skrivingen pågår for fullt like før og ofte lenge etter deadline, mens ansvarlig redaktør flyr i korridorene, og biter negler mens han/hun funderer på hva i alle dager lederen skal handle om.
---
"----
Arbeidet blir svært ofte avbrutt av noen som skal levere info-stoff eller låne et eller annet. Navnet "UtIånssentralen" på kontoret ,vårt er ikke tilfeldig valgt... Når alt stoffet er klart, fortsetter Grafisk Senter arbeidet -ed avisen. Med moderne Desk-top-publishing utstyr settes artiklene pent opp på avissider, som så trykkes ut p laser-skriver og klistres opp på monteringsark sammen med bildene. Dette arbeidet gjør altså Grafisk Senter, men redaksjonen har bestandig et ord med i laget mår det gjelder lay-out, og hjelper dessuten til med klipping og liming (voksing) når tiden blir knapp.
Klokken blir gjeme både 2 og 4 natt til torsdag før hele avisen er ferdig, alt etter hvor grundig dead-line er blitt overskredet. Både kvelds- og natt-mat dukker opp fra kjøleskapet utover kvelden/natten. Iblant kommer også et barmhjertig menneske fra et eller annet utvalg med pizza eller annen mat til sultne bullister. Tidlig torsdag morgen frakter et av redaksjonsmedlemene de ferdige avissidene til trykkeriet 4-5 timer sene~e kommer det Buller i store bunker til skolen, og redaksjonen kan gå kritisk gjennom ukens avis på neste ukes redaksjonsmøte. Ferdige nummer henger etterhvert i pene rekker på veggen på Bullerommet. Bullejobben blir naturligvis det du gjør den til. Nattarbeid kan unngås dersom alle går inn for det, men valget kan iblant stå mellom å gå glipp av forelesninger eller nattesøvn. Det hele har også en sosial side. Samarbeidet i Bullevard har fungert bra, og vi er fremdeles venner (!) etter 12 nummer. Når natten blir lang og krisene bygger seg opp, er det viktig at miljøet innad i redaksjonen og forholdet til Grafisk Senter er godt. Mye tid går derfor med til "uproduktive" samtaler og diskusjoner. Det er ikke til å unngå at Bullejobben tar mye av fritiden til redaksjonsmedlemmene.
Under: Avisen blir satt på Grafisk Senter, vår nærmeste nabo opplæring og assistanse dersom den nye redaksjonen ønsker det. ForbrØdring blir det vel også... Forøvrig mener vi at det hadde vært trivelig om Bulle fikk bedre plass (AUD A?)
Bulle har dette semester ført en ganske intens "Bulle-må-fåbedre-plass" -kampanje. Det er sant at arbeidsforholdene ikke er av de aller beste når 7 og kanskje 8 mennesker skal arbeide på et rom på størrelse med et HatIeberg-rom. Vi håper derfor at neste redaksjon vil [nrsette kampanjen, for sin egen skyld. Det må likevel fremheves at vi har det trivelig på det bittelille rommet vårt. Stikk gjeme innom der for en prat hvis du lurer på noe. Bare prikk oss på skulderen! Et problem for en redaksjon i skapelsen, er å fmne mange nok mennesker, det er tross alt 8 verv som skal besettes. Ikke fortvil om du er helt alene i vennekretsen om å ha journalistambisjoner. Bullevard er villig til å formidle kontakt, dersom du kontakter oss. Bullevard vil naturligvis gi litt
Det bor en journalist i oss alle
.INFO
JEN
Rundt jule-tider i 1987 var info-kampanjen i full av vestlendinger blant 1. -kullistene i 1987! gang. Denne gangen klarte Styret v/Ina Eldøy Andelen kvinner på NHH har sunket fra 38 (Veeldig bra jobbet, Ina! !) å verve 150 studenter ti133 % !!! Den totale SØknadsmassen sank til å infonnere om NHH på sine hjemsteder. også med ca. 20 %!! Dette er den største kampanjen som noen Med disse tallene i hodet er det så at hØyskole i Norge driver. NTH har en liknende administrasjonen setter en stopp for kampanje, men klarer ikke å nå ut til så mange produksjon aven video til bruk i infosom VI gjør!! Og NHHS kan med stolthet tenke kampanjen og for andre infonnasjons på at info- kampanjen var en gang Jentefonnål! BRAVO!! Bakgrunnen for dette er kampanjen, et prosjekt som jentene på NHH at man ønsker først å kartlegge hvilke drev. Ja, det er faktisk ikke så lenge siden det, videoer av samme type som allerede jenter. Og for å si det som sant er så tror jeg vi får forligger på markedet! Så, det var det til en vurdere om VI skal "ta det over igjen". video om NHH og NHHS. Administrasjonen på NHH er pr. idag ansvarlig Jeg kan ikke se noen grunn til .at for info-kampanjen. Og som ny studentforeningen skal føle ansvaret for å eksternansvarlig i NHHS var det med stor gjøre alle de tingene som ernØdvendige og skuffelse at jeg tidlig i semesteret kunne som er administrasjonen - soleklare konstantere; :administrasjonen ser ikke verdien oppgave! Hvorfor skal vi legge ned av denne kampanjen og er ikke interessert i å nærmere 400 timer og 10.000,- kr. når hverken bruke penger på den eller fobCdre den. prosjektet står nederst på Jeg vil nesten være tilbøyelig til å si at : administrasjonens lister? Det skulle være i admini~trasjonen ikke ser noen ve.(di i ~ arbeide . alles interesse at denne kampanjen blir aktivt for å f~ søkere til NHH! vi har jo så , opp-prioritert ,og at administrasjonen marige søkere allikeveL,"; ' . . t>egynner å ta sitt absvar for kommende . Den siste kampanjen som gikk av_stabelen ble . ,rekrutering på alvor!! . halvparten betalt av Foreningen' For Norges . Han<:ielshøyskole. Siden BI fikk siv .øk. - tittel er ,t' .~ Oslo' s, amtel av søknad'stanene. blitt : HALVERT! YiharenrepresentasjoripA48,7 %
MERKUR
j, -
NH,HS
,
• ..... til verden der ute ..... Postkassen til styret holder på å sprenges om dagen. Brev Enkelte underutvalg og interessegrupper har - som vi vet fra fjern og nær med henvendelser og ønsker av alle slag. mye å gjøre med de notdiske øk.adm.-høyskolene. Jeg Det er som om et nytt begrep er blitt oppfunnet i våre dager nevner i fleng; SBT, øYL, Staff.kom., AlESEC, .......eh ...., - SAMARBEID OG KOMMUNIKASJON. Faktum er at siden NHHS meldte seg ut av NESU (Nordiska , Styret har siden jul fått invitasjoner til å delta på Ekonomie Studenters Union) i 1982, h<l!' kontakten med arrangementer så og si hver uke. I slutten av april reiser 4 andre høyskoler vært fullstendig tilfeldig . .Det har vært ~t representanter fra NHHS til et 7 dagers seminar i Køln, ball her, et ball der, kanskje en liten prat ,o m et e'Vt Tyskland. Vi er invitert til et 5 dagers seminar i Warsawa, samarbeid - that's all!! I høst tok Sigma et i~itiativ overfor BI og SiB om å legge disse "møtene" i litt fastere former. Polen til høsten. Vi har fått henvendelser om utvekslingsprogram ifra Polen og Finland. BI, HA, TØH, SiB (BodøDet hele endte opp med et 2 dagers møte mellom NHHS, BI, HA, SiB og TØH i februar d.å. (Rapporten foreligger på studentene) og NTH har arrangementer på løpende bånd utover året. Og ALLE vil ha representanter ifra NHHS Styre-rommet). tilstede!! " Vi må samarbeide. Vi må lage prosjekter ' I NHHS står en del spørsmål fremdeles ubesvart; Hva slags samarbeid ønsker NHHS med andre høyskoler i Norge! sammen. Vi må gi det beste av våre studentforeninger til Norden,etc? Hvilke saker er det vi ønsker å samarbeide hverandre og dra lasset i fellesskap." I Europa samarbeider høyskoler i Polen, Tyskland, Sveits, , om?? Hva er målsetningen for evt samarbeid med BI, TØH, etc? . Frankrike, Ungarn, Storbritania, etc. Det legges stor vekt på Og NESU banker fremdeles på døren hos oss - kunne vi faglig utveksling men også det å møte økonomistudenter fra andre land. I disse dager legges det kanskje spesielt vekt tenke oss et nytt medlemskap i denne organisajonen hvor "alle" er med bortsett fra NHHS og Kjøbenhavn?? på å oppheve grensene mellom øst og vest Eller er det slik at NHHS er sAM bra og så perfekt at vi ikke Hva slags samarbeid har NHHS med andre høyskoler i ønsker å "gi ifra oss" eller "bli fortalt" noe som helst?? Norge~orde~uropa??
VÅR 1988
B(jlig~
formidling Forberdeisene til høsten har så smått startet. Noen må jo sette igang å tenke på hvordan vi skal ta imot de 370 studentene som skal begynne på NHH til høsten. I den forbindelse dreier det seg nå IKKE om 1.-kulls uken,:men om boligformidling. Styret ønsker å ta.i et krafttak for å kunne TILBY 1.-KULLET 1988 BOLIGER når de kommer til Bergen! Hvem ,husker vel ikke panikken under forkurset og på begynnelsen av semesteret, <h\ man ikke hadde noe sted å bo? For å kunne tilby flest mulig av de unge vordrene et sted å bo har styret tenkt seg fØlgende: , . ,
1. Om noen få dager vil A VGANGSKULLIS1ER motta et brev.i post hyllen. Her vil vi be dere som leier privat å "holde-av" hybelen/leiligheten til høsten igjen: Dvs. at vi ønsker at dere skal ta · kontakt med ' utleieren ' og forhøre dere om det hadde vært mulig å registrere denne leiligheten som "ledig" på NHH slik at nye studenter ved skolen ifra høsten av, da kan ta kontakt Dersom utleieren er villig til dette,ønsker vi at dere avgangskullister med ansvarsfølelsen og , solidaritetsbegrepet i behold, tar kontakt med Studentsekretær, Randi Nordstrønen, og registrerer hva slags leilighet det er, adressen, navn og adresse samt telefonnr. til utleieren. 2. Deretter har styret tenkt å sende ut et brev til nabolaget rundt NHH, hvor vi oppfordrer alle som ledige hybler eller som har tenkt å leie ut ifra høsten, tar kontakt med NHHS. 3. Vi har tenkt å annonsere i avisen. 4. Det har også blitt diskutert med skolen hvorvidt de kunne ta på seg de økonomiske utgiftene ved en slik boligformidling som porto, annonseutgifter,etc.
SÅ STØTT Opp FOLKENS!! Hege, MERKUR
Økonomistudenter Norske .· Siviløkonomers i Sovjetunionen Økonomistudenter i Sovjetunionen ønsker kontakt med økonomistudenter i utlandet! Styret har mottatt et brev ifra en journalist som besøkte Sovjetunionen i mars 1988. Han kom da i kontakt med en gruppe studenter ved Moscow , Institute of Management Dette er en institusjon, skriver han, som utdanner flere titusentals studenter ifra SSSR og Øst-Europa til "statstyrere" , dvs. folk som vil bli ansatt i den offentlige, økonomiske forvaltnirig. De spesialiserer seg på f.eks. energiøkonomi og ,samferdselseøkonomi samt en grundig innføring i planøkonomi, selvsagt. Skolen tilbyr derimot også kurs som markedsøkonomi/kapitalisme/ vestlig økonomi og journalisten, Kjell-Erik Kallset, skriver at de studentene han kom i kontakt med, ( gutter og jenter) visste mye om Norge og viste stor interesse for å komme i kontakt med norske økonomi-studenter. Han oppfordrer altså oss til å ta kontakt med disse studentene og ikke minst, ta et ferieopphold i Sovjetunionen eller en studietur til nabolandet i øst! Brevet studentene gav Kaliset gjengis i sin helhet nedenfor: DEAR COLLEAGUES This letter is to caU your attention to a group of students of the ,Moscow Institute og Management, the only institute in the Soviet Union dealing with the problems og management of the national econoiny. We think the time is right now, not on ly for strengthening the existing, but also for establishing the new friendly relations among both the people of different countries and among the young people in particular. ' . ,
Forening
NHHS har'pr. idag l representant i hovedstyret for NSF, Hans Petter Kvaal. Dersom landsmøtet til NSF i helgen godkjenner et nytt forslag til organisering av foreningen, vil vi ifra høsten av kunne sende 2 representanter til Studentrådet. Studentrådet vil få to representanter og to stemmer i hovedstyret. Dette er et forslag ikke minst for å øke studentenes innflytelse på NSF og også øke aktiviteten og interessen for NSF blant studentene.
faglig nivå, de trekker gode ' forelesere og mange deltakere fra hele landet. Studenter som er medlem betaler mye mindre enn ordinære medlemmer, nemlig kr. 150,- i året. Da får man delta på NSF's kurs og kan trekke fra kursavgifter på neste års kontigent. Man får tilsendt kursmateriell samt at det etter hvert kurs trekkes 2 studenter ifra hver skole ( BI, NHH, SiB og ANSA) som får refundert hele kursavgiften. I tillegg utgir foreningen 2 Det ligger en rekke muligheter tidskrifter. Det første heter både for Studentforeningen i NSF Siviløkonom Nytt. Det kommer ut 'Og ikke minst for de enkelte 10 ganger i året og inneholder stort studenter som er medlem på privat sett info ifra NSF samt reportasjer basis. Disse fordelene er det nok ifra de forskjellige skolene og ifra mange som ikke vet om. siviløkonom-miljøet i Norge. . Norsk Harvard, som er et relativt Foreningensstørstetilbud,slikjeg' nystartet prosjekt i NSFser det, ligger i deres sammenheng, kommer ut 4 klJfsvirksomhet. Kufsene NSF ganger i året og inneholder stoff arrangerer er virkelig bra! Det er , hentet ifra "Harvard Business mange av dem, de holder"et ~øyt , Review" samt norskprodusert
orginalstoff. Av de andre tilbudene foreningen har til sine medlemmer er det vel de økonomiske medlemsfordelene som er av størst interesse for studenter. Igjennom NSF kan man få gunstige avtaler innenfor forsikring og finansiering, bilkjøp, tidskrifter, bøker og kredittkort. For nærmere info, kontakt NSF. Foreningen driver også med rådgivning i form av juridisk bistand ved ansettelser og jobbkonflikter, lønnsforhandliger på offentlig, statlig og kommunal sektor. Ønsker du flere opplysninger" eller ønsker å melde deg inn, ring NSF, tlf. (02) 23 43 69. Adressen er Kaj Munks vei 41 A, P.B. 23 Tåsen, 0801 Oslo 8. Hege, MERKUR
.
We would like to establish contacts with youllg people at la~ge and especially witb the studentsstudying. similar specialities at colleges: It ~iII ' make it possible in future to exchange delegations. e are sure such contacts might p05Sibly be of. interest and of. value for both parts. We can do correspondence in English and in German •
.
If you get interested in these contacts you should write us to the following adress: Moscow Institute og Management • Ryazansky Prospect 99 MOSCOW 109542 USSR lliopu)o, Konovalov, Kirillov, Kazarov, Kuzoleva.
GLEDE? Vårens mest selvransakende temakveld går av stabelen TORSDAG 14. APRIL KL. 1930 i Klubben. Vi vil her rette søkelyset mot noe. av det mest ,
tvilsomme i vår NHH-kultur, nem'låg det enorme alkoholkonsumet, og de virkninger som følger i kjølvannet av dette.
PANELET BLIR SOM FØLGER: Panellt~der:
Deltagere: '
Jørgen Kildahl Sverre Fauske Arvid Skutle Morten SHge Morten W. Knudsen
IV-kull Qverlege spes. samf.med. Psykolog Inst.for Samf.psyk. Ill-kull, øldrikker Siv.øk.-NHH Vinklubben
I panelet sitter det bl.a. to personer med d~ta1jert kunnskap om alkoholens virkning på kropp og sjel Begge har lang erfaring i behandling av mennesker med et problemfylt forhold til alkohol. Sverre Fauske jobber ved -Hjellestad-klinikken, der han i lang tid har forsket på skader i forbindelse med bruk av rusmidler. Arvid Skutle har sett nærmere på de psykologiske mekal)ismene som trer i kraft ved bruk av alkohol. Fra miljøet her på skolen har vi hentet to personer med lang erfaring som miljøskapere.
"ER BILLIG ALKOHOL/ØL I KLUBBEN STUDENTVELFERD?" "BØR VI HA EN ALKOHOLFRI FØRSTEKULLSUKE?" "ER DET RIKTIG AV UKEN OG SYMPOSIET Å PREMIERE DE SOM HAR VÆRT MED PÅ ARRANGEMENTENE MED GRATIS CHAMPAGNE OG VIN?" ill'
t,..
~hdti!.
[~kna~ 2~, aPr~! lS_,;Ui!tOO$l$$ sn~~ ~e$~G ~$la ,,'
.;~lt~
"KAN STUD. NHH VÆRE SOSIALE UTEN EN ØLIVINISPRIT-FLASKE I HÅNDEN? ' "ER ALKOHOL EN VIKTIG DEL AV VÅR KULTUR???"
ARRANGØR: SÅKKEUSogMERKUR >,
-
--~~~~------~--~~--~--~~----~~
med seg. ( "God utsikt fra Eiffeltårnet, gitt!" ). For de av studentene som aldri før hadde satt sine føtter i en sådan by, fortonet Paris seg som en uendelig stor stad. Ikke engang 300m oppi lufta ( jfr. Eiffeltårnet) kunne man i noen himmelretning skue byens grenser. Du store verden ... Imidlertid hadde en og annen av studentene vært på disse kanter av verden tidligere, så de helt store leteaksjonene ble unngått denne gangen. Dessuten var man beæriget av å ha fu "innfødte" blant seg til tider, og disse koselige vesener guidet oss gjerne rundt i byen i våre ledige stunder. Det var forresten ikke sjelden man kunne høre melodien "Oh, Kristine (eg. Marie, men ...) jeg vil hjem til deg!" ljome der nede på Champs Elysees. Videre "Skjønne mademoiselle ..." ble forøvrig en slager blant studentene. Parisere generelt, derimot, må sies å være noget alvorlige av lægning, eller skal man våge å si noen mugne vesener. I butikkene rådet "bare se, men ikke rØre- en restaurant e.l.. Derav var det ikke til å unngå at mentaliteten", men så er kanskje nordmenn en smule studentene særskilt på kveldene tok seg et bedre måltid ute klåfingret også da... Selvsagt kunne man av og til treffe på . på by'n. På Paris' spisesteder var mentaliteten annerledes hyggelige innfødte; ekspeditører-triser som bokstavelig talt enn andre steder i byen: Her fantes svært hyggelige folk, "overfalt "en stakkars tyrist både verbalt og fysisk. Ikke og franskmennene var virkelig service-minded. Å lage mat alltid lett å komme seg ut av butikkene tomhendt hvor man kunne de også, og billg var det til og med. Også drikkevarer. på forhånd også er blitt dratt med inn i butikken ... De første døgnene i Frankrike var språkvanskene imidlertid til å ta og føle på. På restauranter hørte man ikke sjelden Annenhver forretning i Paris var enten et boulangerie eller :"Hva heter: jeg skulle gjerne ~a bestilt...på fransk du?
Ordboka, Brede! Hæ, lett møblert entrecote, sier du???" Etterhvert som dagene gikk , kunne man nå konstatere mindre rødming og færre klamme hender når noe skulle ytres på fransk. I denne anledning må der nevnes at det var enkelte studenter i flokken som faktisk kunne konversere på flytende fransk, sogar tema av samfunnsøk. art. Noen talenter ble m.a.o. avslørt etterhvert, gitt(e)! En studietur til landet hvis språk man studerer (?), inspirerer til videre arbeid; teorien blir levendegjort. Nå skal der arbeides... Au revoir, Paris! En spesiell takk rettes til notre professeur, Jan Roald, for et hardt, men kjempebra faglig opplegg. Takk til HØyblokka som gjorde det økonomisk mulig å gjennomføre ekskursjonen. For de som måtte ønske faglige utdypninger fra Paris-ekskursjonen-88, vil ekskursjonsrapporter fra hvert enkelt bedriftsbesøk være tilgjengelig ved instituttet mot semesterslutt. Studentene v/fransk valgfag. Rannveig Almaas.
NÅR DET KRIBLER OG KRYR ...
Vårens Sprøeste Eventyr hva er det? Tenk deg blodig alvor i nærkampene og samtidig fest i bussen. Heseblesende slit samtidig med 3 dagers ferie. Gjennomorganisert sammen med fullstendig kaos. Kort sagt, BI og NHH arrangerer et eventyr i megaklassen.
Vi løper i 3 dager til ende. I år går stafetten fra Oslo til Bergen. På første etappe har vi kulturminister Hallvard Bakke, mens BI stiller med marathontrener Johan Kaggestad. 1. dag går fra Oslo til Flå. Der overnatter vi på gymnastikksalen på skolen. 2. dag går fra Flå til Haugastøl. Derfra tar vi toget til Voss hvor vi overnatter på et gammelt ungdomsherberge. Tidlig om morgenen starter vi så på siste og avgjørende dag til Bergen. Vi kommer i mål på Klare symtomer på at noe er på gang, ser en når de ivrigste Høyskolen ca. klokken 1700, da forhåpentlighvis med Fukenjegerne og de mest innbitte Merinosliterne trår inn i NHH først. gamle og velbrukte joggesko og ifører seg glorete treningsdrakter. Man ser dem overalt i tiden før de store prøvelser i trimløypa og på eksamensbenken. En ellers stille Alle som vil være med og løpe, må først ha vært igjennom kveldstime blir brutt av pustende og pesende stud. NHH i trimløypa her på skolen. Vi arrangerer rankingløp hver tirsdag kl. 1700 og hver fredag kl. 1430. Den siste uken før Fjellveien. laget blir tatt ut den 4. Mai, arrangerer vi rankingløp hver Hva er det så de trener for? Stafetten har vært arrangert i 16 dag. Det er forskjellig løype for guttene og jentene. Begge år som en fredelig kappestrid mellom BI og NHH. 120 løypene står oppslått utenfor kantina oppe på skolen og på gutter og jenter sliter seg gjennom sine fra 2 til 5 kilometere Merino. Her står også nærmere beskrivelse av hvem som for å forsvare egen og skolens ære. NHH har gått seirene ut . har løpt rankingløp og når de neste løpene vil bli holdt av dysten 11 ganger. Siste gang var i fjor, da BI ble knust Vi oppfordrer spesielt jentene til å prøve seg i løypa. Antall med 25 minutter. jenteetapper er øket til 32 i år. Vi er derfor avhengig av at flere jenter løper rankingløp. Det er ingen krav til kondisjon Årets stafett går(løper) fra 9.-11. Mai.
eller at man må ha løpt før. Alle kommer seg godt gjennom løypa, som er ca. 2 km. ' Vi vil også i år ha en buss som følger løperne på stafetten. Alle som ønsker det kan være med bussen over fjellet begge veier, også om du ikke skal løpe selv. Det er en egen opplevelse å være med i bussen under tvekampen. Da kan en virkelig snakke om samhold. Bussen vil gå fra skolen en gang den 8. mai. Nærmere beskjeder vil bli slått opp. Selv om det blir mye rankingløp utover, vil vi selvfølgelig fortsette treningene. De er som vanlig tirsdag 1930, fredag 1430 og lørdag 1500. Førstkommende tirsdag 19. April, vil vi ha kveldsmat etter treningen ca. kl. 2030. Dersom du vil slippe å lage mat etter trening, håper vi du kommer på tirsdag. /
Vi gleder oss til å se listene på rankingløpene bli fyllt opp også i år, og vi håper du vil være med på å prege stafetten i år. Samtidig oppfordrer vi flest mulig til å komme og se på Hallvard Bakke løpe for NHH mot Johan Kaggestad for BI på første etappe i Oslo den 9. Mai.
VEST-TYSK I FOKUS 1988 Ekskursjon til Ruhr-0111rådet 21-29.3 88. Det hele startet nokså tamt. Vi møttes på Flesland mandag med UKEN friskt i minnet. Litt vel friskt vil noen kanskje si, - det formelig vrimlet av røde øyne, trøtte tryner og slappe kropper. Vi sov med SAS til Dortmund via Oslo og København (kun avbrutt av en aldri så liten runde innom tax-free shop'en). Dortmund var et høl. Hotellet arrangØrselskapet hadde skaffet oss lå midt i byens red-lightdistrict, noe Lars og Thore tente på fra første stund. Vårt første møte med den tyske maten var en kulinarisk drepar. Vi nevner "hver dags suppen" med fett, grønnsaker og noe ubeskrivelig slimete grå-hvitt guff som lå og fløt i tallerkenen. Deretter megaschnitzel med BRUN saus og champignoner (dette var faktisk godt, selv om det var noe bastant). Til dette drakk vi selvsagt Dortmunder actien pils, et fludium som nesten kunne måle seg med vårt ædle bergenske Hansa brygg. Neste morgen begynte alvoret med Piinktlichkeit, Preusserdiziplin og bedriftsbesøk. Vi nevner i fleng: Industrie- und Handelskammer zu Dortmund, Signal Versicherungen, Rhein-
Westfålisches Auslands Gesellschaft (RWAG), Ruhr-gas, Det norske eksportråd i Diisseldorf, Hoesch Stahl AG, Deutsche Bank, m.m. I tillegg kan det nevnes mottakelse i rådhuset i Dortmund. Egentlig skulle vi møte byens Oberbiirgermeister, men på grunn av stud. NHH's viktighet prioriterte han et annet møte, og tilgodeså oss med sin byråd for kultur. Margretchen syntes dette var kjekt (likte hun byråden?????!). Vi har også jobbet med et prosjekt før, under og etter turen. Ti forskjellige norske bedrifter i Tyskland ble besøkt. Ca. tre personer har jobbet med hvert selskap, og vi regner med at alle problemer i forbindelse med etablering i Vest- tyskland nå er løst. Prosjektet vil (sannsynligvis) bli presentert i et senere nummer av Bulle. Et-par flotte sightseeingarar kan og
Dessuten var det litt mye vann i nevnes. Busstur i Dortmund gjennom gruvearbeiderstrøk i Rhinen, så vi fikk ikke se dem fra regnvær mens bussvinduene utsiden engang. Trøsten var at vi fikk se det tyske dugget til, og vi la oss til å sove. utenriksdepartementet, men vi er Ekskursjonens absolutte ennå ikke helt sikre på hvilken høydepunkt var søndagens tur til Koln og Bonn. .(Det regnet bygning det var, for det lå tre bygninger ved siden av hverandre fortsatt). Thore var i topp form , og selv etter en heftig krangel etter tolv kjappe tequilas kvelden før. Koln var grei, vannet flommet kunne ikke de kosmopolitiske tyske guidene våre peke ut den nesten inn i Altstadt, og vi slapp ikke inn i domen på grunn av rette. påskemesse (dette er ikke sant, men Haakon ville ha det med Dette ser kanskje litt trist ut. Det likevel for å gjøre historien litt var det ikke. Vi hadde det gøy, vi. trist). Turen opp i tårnet fikk en tur Ølet var vått, kaldt og godt, og vi spiste ikke på hotellet hver dag. opp Merinotrappen til å fortone Noen fikk til og med se Rune seg som en lyserød drøm. Tolvhundreogfrre trappetrinn tur- . Bratseth, da Werder Bremen spilte uavgjort mot Borussia retur var ingen spøk, og på trinn Dortmund, på Westfalen Stadion i nummer femhundreogåtteognitti fikk Margretchen panikk. sprutregn. Andre benyttet Heldigvis var det ikke langt til muligheten til å nyte de toppen, så også hun fikk glede av kulinariske gleder på en av den storslåtte utsikten. Turen gikk Dortmunds litt bedre restauranter. videre til hovedstaden Bonn. Dette var bonn. Vi fikk nesten se Da midnattstimen nærmet seg fant Forbundsdagen og nesten Den noen frem til vanningsstedet i kgl. norske ambassade (det var sentrum, Cafe Chic, hvor nordmennene fullstendig tok søndag og alt var stengt).
luven av tyskerene på dansegulvet. Kanskje hadde vi en litt annen innstilling til drikkekulturen midt i uken enn lokalbeboerene, men treningen i Klubben ga nok utslag også på dansegulvet. I bierstuben på hotellet skremte vi de andre gjestene ut av lokalet da vi gjentatte ganger tok frem HåHå, og sang skolens (og Stiges) premieprodukt fra perm til perm. Tirsdagen opprant med nye regnbyger, og de fleste begynte å lengte hjem til påskefjellet. Etter et siste desperat stormløp til vinbutikken for å fylle opp fortollingskvotene sine, innfant samtlige seg til det 34. og siste navneopprop, denne gang på Dortmund Hauptbahnhof. Toget bragte oss til flyplassen i Diisseldorf. På flyet hjemover nøt vi SAS' fantastiske Euro Classservice selv om vi bare hadde økonomiprisbillett. De skjønte nok at det var fremadstormende norsk ungdom (potensielle storkunder) på flyet, ja. Da vi skilte lag på Fornebu, .var alle enige om at det hadde vært en hyggelig tur. Noen dro til Bergen, en dro til Drammen, en dro til . Sandefjord, en til Tjøme, en til bondelandet, og resten til mål nord for Sinsenkrysset. (Thore og Lars dro til Stavanger e.l.) Så hadde vi alle en god påske.
Mit freundlichen Griissen, Margretchen, Haakon und Henrik.
o
Fot.. VOllt..
Il nr arma ti 011. ~
pa mandag Etter UKEN kom Påsken og etter Påsken kom ... Nåja, det trenger vi ikke snakke om ennå. På den annen side så har Klubben åpnet igjen og holder åpent fram mot ja, akkurat.Bulle hugg tak i noen på Bedanal Il forelesning og sp~rte om hva de syntes om at Klubben holder åpent også etter Påske.
BJØRG FURNES Il
'forsdag 14 I 4 BULLE NR 12! 18.30:
Foreningsmøte
Næimenn, er han det, ja, jo, det er jo kjempegreier det. Men jeg tror ikke jeg kommer til å frekventere stedet i tiden som kommer.
Klubben
fredag 15 I 4 Klubben
Video
lLørdag 16 I 4 14.30 17.00
"Vi vet ikke helt" Fengselsdagbok
Klubben Filmklubben
- -"- -
- -"- -
Mandag 18 I 4 18.30
Den Amerikanske vennen
Filmklubben
'forsadg 21 I 4 BULLE NR 13 !!!!!!! 18.30
Alice in den Stadten
Filmklubben
EIRIK VESTERSJØ Il Klubben burde vært stengt hele tiden. Å gå på skole er å feste og ikke å lese og Klubben er ikke stedet til å feste. Vel, den er OK til bed.pres.
HEGE NORDERV ALD Il Greitt å ha et sted å ................... gå å kjøpe vafler, men uten om vaflene så ................ Jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å gå så mye i Klubben.
ØYSTEINSATRENGDE Il Navnet feil stavet. Har dessuten ikke tatt stilling til spørsmålet, men jeg gir blanke. Spør heller om Børsen skulle vært stengt eller ikke fram til sommerferien.
BRIGDE RESULTATER (13.4.88) l. Magne-Trond
2. Dagfmn-Bjørn M. 3. Odd Rune-Jarle 4. Rolf-Kim 5. Morten-Ulf 6. Jørn-John 7. Øystein-Kjell O. 8. Elisabeth-Berit 9. Robert-Einar 11. Endre-Bjørn
95p. 92p. 89p. 88p. 84p. 8Op. 76p. 73p. 68p. 62p.
ELISE HUSUM Il Farmor har sagt at jeg ikke får lov til å snakke med fremmede (?) menn med fotoapparat.
.,. ., " <. ... , ,
',. .,.-. .,.,. ,, , .,, .,... ~
<.." ,.-."
Vi hai' sett de gå og luske rundt i korridorene, alle disse revisorspirene, men når sant skal sies vet vi lite
~
.,.
om hva de egentlig går ut på. (Enda de har gjort matkøen lenger helt siden 1973)
~
""'" , .,. ., >, <
:: ;;::.: : .,
,""
." ,
Høyere revisorstudium, HRS, er et l-årig studium, eller rettere sagt 13 mndrs studium med to eksamensøkter. En i juni og en i september. Underforstått brukes sommerferien til eksamenslesing, noe som må til for å fordøye et drøyt pensum. Pensum er nært knyttet til revisoryrket; selv om det selvfølgelig skal bidra til å skape det teoretiske fundamentet som trengs. Men det gis også helt konkrete øvingsoppgaver i f.eks revisjon. Totalt sett er det 11 kurs, og emnene er hentet fra skatterett, rettslære, regnskap og revisjon. Studiet er åpent, og alle kvalifiserte søkere blir opptatt.Ca 3/4 kommer fra DH med revisorlinje, og er allerede registrerte revisorer (3 år). Den siste fjerdedelen består av siv.øk'er (NHH, BI og utlandet), sosialøkonomer ogjurister. Målet for de fleste er å få bevilling som statsautorisert revisor. Det forutsetter bestått eksamen og godkjent praksis, for tiden 2 år. Kravene for å bestå er svært strenge, man må ha laud, og i tillegg må ingen enkeltkarakter være under 4. Derfor er det bare 25-30% som greier kravene ved første forsøk. På sikt består ca 50-60% av kandidatene eksamen. Disse kravene er fastsatt av myndighetene fordi man ønsker et høyt faglig nivå innen denne sektoren.
For å få litt mer kjøtt på beina
er 28 år, og det betyr at de aller
Arbeidsoppgavene til en statsautorisert revisor vil ikke bare være godkjenning av regnskaper mv, men
bestemte vi oss for å huke tak i et
fleste er etablert. Noe som
også kontrollfunksjoner og økonomisk styring. Dessuten gjennomgåelse av administrative og
par av spirene på HRS. De'
kanskje også kan forklare den
økonomiske rutiner. I det hele tatt er det mange ulike områder å arbeide på etter endt utdanning, og det
utvalgte ble Leif Sture Sørensen
lave andelen av jenter.
er et økende behov for denne typen utdanning i samfunnet
MILJØ
og Sidsel Christoffersen, som begge er reg. revisor fra DH og i
Men hvordan står det til med
tillegg har noen års erfaring fra
miljøet på HRS da? Dere er ikke
utdanning for personer innen økonomi og administrasjon. Det er kun her på NHH dette tilbudet finnes,
bransjen.
Ellers ligger HRS på samme nivå som høyere avdeling, og selv uten bevilling vil det være en svært nyttig
mye å se?? - Det er veldig godt
både pga forskningsmiljøet på skolen og av hensyn til at det ikke er tjenelig med noen oppsplitting av
NYE OPPGAVER
miljø på HRS, for vi er en stor
fagmiljøet på dette nivået. Kontaktperson for både høyere avdeling og høyere revisor på skolen er
Da vi spurte om revisoryrket var
gruppe som holder sammen. Vi
førstekonsulent John Andersen, og han kan bistå med ytterligere informasjon om studiet
like tørt som det hørtes ut, kunne
har vår egen lesesal, så vi blir litt
begge fortelle at de ikke syntes
isolert fra dere på siv.øk.
det var kjedelig. Tidligere var
Dessuten blir det ikke til at en
denne jobben for en stor del
engasjerer seg noe i miljøet på
rutinearbeid og rent bokholderi,
selve skolen når en bare skal gå
men pga av innføring av Edb og
her i et år. Men vi har våre egne
nyere regnskapsteknikker har
arrangementer for HRS, og
revisoryrket skiftet karakter i de
oppslutningen om disse er god.
senere år. Mens man tidligere
Bl.a har vi ca 10 faglige aftener i
brukte en del tid på å lete etter små
året, der et firma holder et innlegg
uregelmessigheter
om et valgt emne. Etterpå
regnskapene, er dagens revisorer
spanderer de mat og drikke på oss,
mer på jakt etter de større feilene
og så er det discotek utover
og bruker helt andre metoder enn
kvelden. På denne måten blir det
før. Særlig etter 1960 er det
en fin blanding av undervisning
.~ommet
fram nye ting gjennom
og underholdning. Vi må også få
forskning. Før den tid har
skryte litt av fotballaget vårt,
forskning så å si ikke vært
Bilaget, som ligger an til å vinne
bedrevet på denne sektoren.
serien. Den endelige avgjørelsen
FÅ JENTER
kommernå påfredag kl 13.30. Så
forelesninger, opptil 30 timer i
Er
på
mentede,ogdetgjørdetallerede.
uka. Dessuten er det forelesninger
undervisningen eller studiet? - Det
Noen skriftlig oppgave om et
på lørdager også. Ca .10 helger
er litt dårlig administrert på
eller annet emne ble ansett som
dette-skoleåret er gått med, men
enkelte områder. F.eks har det
overflødig. Målet for studentene
det har også noe å gjøre . med
hendt at vi har hatt ni (9) timer
er helt klart å bli statsautorisert
lærerkreftene. Det har vært
etter hverandre, og det er vel ikke
revisor, og det blir man jo slik
problemer
så lurt akkurat. Dessuten er det
studiet er i dag. Dessuten vil det
lærerkrefter (lønn, fagmiljø), og
skjev
av
sikkert bli færre søkere dersom
derfor benytter man en del
arbeidsmengden
mellom
det blir forlenget i og med at de
eksterne forelesere. Det har også
semes~ne. V åren er litt for
fleste har etablert seg og er i jobb.
vært en del snakk om flytting til
belastet
Oslo, men det er det ikke blitt noe
høstsemesteret. Men dette er ting
Er det vanlig å ha jobb når en går
av. NHH er også interessert i å
vi
på HRS? - Ja, de aller fleste har et
beholde det her i Bergen. Vi er
styringsutvalget
med
å
skaffe
forresten en ganske krevende
det
kan
noe
å
utsette
fordeling
forhold ta
opp
til
gjennom
2ÅR?
års studiepermisjon for å ta det som påbygning. Dessuten får
gruppe å forelese for. Hvis folk
På spørsmål om hva de syntes om
man stipend for å gjøre det mot at
ikke holder mål faglig sett, blir de
å utvide HRS til et toårig studium
man binder seg for et par tre år
slaktet, for de fleste opplever tiden
fikk vi et heller negativt svar. Det
etter endt eksamen. Det gir en
som ganske dyrebar. Når vi er på
kunne sikkert heve nivået, i og
mulighet til å stige i hierarkiet og
forelesning forventer vi å få
med at det ville gi bedre tid til
få mer interessante oppgaver pluss at lønna også blir bedre.
På spørsmål om hva slags
folk er virkelig innstilt på å
skikkelig utbytte av det.
/ mennesker som blir revisorer
utnytte fritida, og mange bor på
fordypning, men den modellen
fikk vi til svar at det var alle typer
HVORFOR REVISOR?
som ble lansert sammen med
Hatleberg eller like i nærheten, så
Hvorfor valgte dere dette yrket? -
forslaget gikk ut på halvannet år
Noe å tenke på etter endt siv. øk-
folk. I år er det rundt hundre
det er veldig sosialt
Veldig tilfeldig i grunnen. Men
til selve studiet pluss et halvt år til
utdanning ... ?
når en først begynner så er det
en skriftlig oppgave. Dette var
interessant, og så er det bare å
det liten stemning for blant
fortsette.... . Så det var ingen
studentene. Et studium som HRS
spesiell grunn.
bør bare inneholde relevante fag,
studenter, og ca 25% av disse er
STUDIET
jenter. Altså litt lavere andel enn
Hvordan er selve studiet lagt
på siv.øk. Gjennomsnittsalderen
opp?
Det
er
svært
arbeidskrevende. Vi har mange
Kari
K OG SVI "Og så .havna vi påfyllefest igjen - HEI SKAL!" o
Når en tar for seg visse deler av gamle tiders beskrivelse av paradis,dvs Valhall, så kunne det kanskje minne mye om en del av festene har på skolen. Kanskje med den unntagelsen at ikke tømmermennene har fri på søndager i vår jordiske utgave..... Jeg skal ikke plage dere med tørre fakta om rusgift og alkoholskader blant ungdom, men kanskje bør enkelte holdninger likevel revurderes. Jeg er fullt klar over at
ikke alle synes det holder med "rapadrykje med slurpestaur" på en lørdagskveld selv om det stort sett er nok for meg, men - det bør nok kikkes nærmere på drikkevanene her på skolen. Og da mener jeg ikke de som ankommer Klubben iført kyssmegirævafrakk med vinkjøleren med Champagne under armen og stettglass fra Magnor i hånden, og som er i stand til å bringe seg selv hjem igjen etter endt fest. Nei, da gjelder det de som har en trang til minst "10
brune flasker små, som gjør det vanskelig å gå" (rett ihvertfall). For det er særlig på ølsiden det foregår. Jeg har hørt folk si (endog pålitelige kilder) at kald pils er godt, men' jeg trodde ikke at en !påtte hive innpå 14 stk for å kjenne den gode smaken ... Og rett nok er pilsen billig i Klubben, men en får ikke kvantumsrabatt ved kjøp av mer enn 10vel?? -Men det kan selvfølgelig bli økonomisk lønnsomt hvis en sovner i .
blomsterbedet utenfor skolen l stedenfor å ta taxi hjem om natta. DA har man jo spart noen kroner ..... . Og så har jeg hørt si at det er sosialt å ta seg·en øl sammen med gjengen i helga. Men spør du meg er det ikke mye sosialt samvær å få ut av de som sover rundt i krokene i 4tida etter x antall øl. -Eller for den saks skyld de som holder seg fast i bardisken mens de tar sats og spør:"Schka jæ følle dæ hjem
eller.. ?" med en ånde som kunne parfymeres lett og selges som aftershave. Jeg skriver ikke dette for å avvenne folk, men jeg synes vi burde greie å få bort den verste fylla fra skolen. Den er hverken koselig eller sosial. Ta gjeme en øl eller to, og et glass vin og for den del, men ikke ha det som mål å bli bært hjem etter festen. Og en ting til "når ølet går inn, går vettet ut". Bare spør Kåre!
Kari
Hvem
er hva?
G~n.eve:r;
QiYtmed.bi.n kr ga-mh:; sjøm.:::.~rj.n
Akevitt:
bl }\ll
V~:
fOl allc-:;
01 er en drikk som har en 6000-årig tradisjon i Norge. Kjært barn har mange navn, så også med ølet. Mest kjent er vel Mjøden, våre sagnhelters kjæreste leskedrikk og vitaminkilde. Vin er av relativt ny dato her tillands og sprit er en "moderne" foreteelse. Destilleringsprosessen som kunstart kom sent men godt. Skal man snakke om kultur med hensyn til alkoholholdige drikker, er ·det ingen som gjør ølet rangen stridig. 01 er et naturprodukt, og et sunt sådan dersom den blir nytt i rimelige mengder. Men fonnyndennenneskene er ute med hevet sverd og gode forsetter igjen. Den velmenende og selvrettferdige følelsen tar overhånd og med ild i blikket og uslokkelig fanatisme erklæres ølet krig og krigsropene gjaller. "Vann det ut!", "Forby!", "Opprett ølmonopol!", "Lenge leve rødbrusen!" Etcetera, etcetera. Vi skal leies i hånden forbi denne vår forbannelse og ledes trygt i havn av de gode hyrder med de riktige meningene og trygge livene. Deres verdisyn bør adopteres, deres liv kopieres, deres beskyttelse mottas. Så skal vi gå der og å holde lanken med ONKEL STAT. Vi skal sperres inne i en litt udefinerbar silkehvit beskyttelseskokong der vi kan leve vårt liv i sunnhet, fonnyndertnenneskenes sunnhet. Ingen vil benekte de problemene som følger i alkoholens kjølvann, men forbud og løftede pekefingre har vi fått nok av. Retten til å velge, til å vqrdere og til å leve sitt eget liv skal og bør ikke tas fra oss av intolerante tomsinger. th
Cl!aaspaqne; Jor de velJyH:ede Campari Martine! A:tll~
. fu! (j~~ ~$ vig ~r;qe for de pysetE: Lr (:,:-Wi:x;Y61' ;:;(] ebe :"an"Jdk
wh..Wt~ Malfw~l'!
f;.:-:r g~HT'JB s...~obber kr h~~Ht;;'~~ pt Pu~k:~~rk;:\7et. Cb.ivrus Re<tral f0"t derx)rtetto i poloL1.t:øk Reyal Salute : Ru.nc f"-.n amerik&1el'O, oam~;~::: ,~iæ'~-''i8 re ::9 l':xpart..01~
Cognac~
fQ! ~9{irnle~'
Gin:
fo!'
rikkekultur
n:tdke
nc~~titl9"lb:;,'rB f)<] :<y.~~ dr~i:kere
fz ~J. L<,;;.re i fl".f:.r:knke (tr€~ndy) !(){ de SGrn }::iøter~· HMVi ra~/'$d1 J~ns: k!r df~ &:E~~ ki~~rer -- Handa 6~.ilcvs~ for nø~t~p~Å!?~~r, yngre vor sp Bl dal;,;er
r.1n...RC.ade~; '
PC.tl"'WT.
C&.. Ug,hi:
M:vkedw"jd<;:$ !0tvåtsit{k:·t;itg:xmM!i\ hålli'itriktttt1t.rri Ub,kt fliwnt1 . Uftri fGi1;hld©lse sitktt'Vl.ny
Bedriftsspillet, SBT, Scandinavian Business Tournament - joda kjært barn har mange navn. Vi i Bulle kjenner dem vel egentlig best fordi SBT besitter den nærmeste telefaxen ••• Men i og med at den nordiske finalen gikk her på NHH (ja, på Merino da) sist fredag, så fant vi ut at det kunne være på sin plass å skrive litt om det. Bedriftsspillet er en turnering i beslutningstaking. Det blir arrangert for næringslivet av studentforeningene ved Handelshøyskolene i Norden. Utgangspunktet er et EDB-basert spill utviklet i Finland. Konkurransen omhandler flere case, hvor lagene prøver å oppnå best mulig resultater for de fiktive bedriftene. Arrangementet er stort og har en viktig sosialside. SBT fører til mye kontakt mellom økonomistudenter i Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge. Vi fikk tak i det finske vinnerlaget, Raseals, til et lyn-intervju etter premieutdelingen. Rascals består av åttendekullistene J ukka Pennanen, Pertti Metso, Pertti Jussila og Reijo Manninen. De kunne fortelle at dette var 3. gangen de har deltatt i bedriftsspillet. Første året ble de slått ut før finalen, men ifjor havnet de på 2. plass. Selve spillet begynner å bli en rutine og de føler at det blir lettere og lettere å forberede seg for hver runde. Rascals bruker en spesiell PCbasert seksjonsmodell under beslutningstakingen. Nå som de har gått til topps i SBT, planlegger laget muligens å prøve seg i EMC - European Management Championship - som tilsvarer SBT bortsett fra at det ikke er organisert av studentforeninger. Som vinnerne av finalen har de nå fått en tur til New York. De hadde ikke noen spesielle planer enda bortsett fra at de kunne tenke seg å se Wall Street - "The big game".
en
SBT - NORDISK FINALE 1988 Finalen ble avholdt på Merino fredag 9/4. To lag fra hvert av de nordiske landene deltok. Allerede på tirsdag ankom de første av våre med-SBTere fra de andre landene. De var ivrige etter å se Bergen, men vi som skulle holde dem med mat og husrom hadde nok helst sett at de hadde kommet et par dager senere. På torsdag ankom de deltakende lag. De ble innkvartert på Hotel Norge som vel villig hadde stilt 40 rom til disposisjon for en billig penge.
- enforegangsby!
Lagene, som tidligere hadde slitt seg gjennom 15 finansielle år i bedriftsspillet, skulle denne gangen produsere og selge CD-spillere.
Av Frode Thuen Referat fra SAlli's årsmøte.
De finske lagene la seg raskt i teten, og lot seg
På SAIH's årsmøte 19. og 20. Årsmøtet vedtok videre å starte mars, ble lokal gruppene i Bergen opp et utviklingsprosjekt i Ch-ile ved flere trukket frem som gode til neste år. Det har tidligere vært eksempler på grupper med høy nevnt at de to lokalgruppene i akti vi tet. Både U -landslagets Bergen skal adoptere dette nye tidsskriftpresentasjon og U- prosjektet. Dette ble ikke berørt på landsseminaret på universitetet årsmøtet, på annet vis enn at sitt gjeldskriseseminar nå i april, representantene fra Bergen, Einar høstet anerkjennelse av Stuve fra NHH og Frode Thuen fra årsmøtedeltakerne. universitetet, sa at det fra Bergen Også den kontroversielle er interesse for en slik ordning. obligatoriske tier-innbetalingen Et forslag fra Frode Thuen om at ble diskutert. En del SAIH skal ta initiativ til å utrede representanter for andre behovet for et samarbeidsutvalg læresteder var skeptisk til en slik for de ulike private bistandsordning. Men et forslag om at de organisasjonene i Norge, ble lærestedene hvor obligatorisk vedtatt innarbeidet i innbetaling er ønskelig og mulig, arbeidsprogrammet til SAIH. skal prøve å innføre ordningen, Hvis det viser seg et behov for et ble likevel vedtatt på årsmøtet. slikt utvalg blant de andre Dette kan bare oppfattes som en - bistandsorganisasjonene, vil dette aksept på at obligatorisk initiativet være en solid markering innbetaling er en farbar vei for av SAIH i den norske bistandsSAIH. Det blir derfor interessant å jungel. se om andre læresteder velger å følge Bergens eksempel. Forøvrig vedtok årsmøtet at tierinnbetalingen skal tilpasses forholdene på hvert lærested, slik at man åpner for ulike måter å få inn penger på.
bare true av den store publikumsfavoritten, CarlAxel Stael von Holstein, som sporty stilte alene for SAS, Sverige, siden lagkameratene hadde fått influensa. SAS ledet foran siste runde, men satset for hardt mot slutten og endte på 4. plass. De to finske lagene Raseals og Lemex tok 1. og 2. plass. De norske lagene klarte dessverre ikke fl hevde seg i ltt, men det går heldigvis flere tog. Under middagen underholdt Breiviken Skyline og Kenneth & Astrid. Tryllekunstneren Jon Osvald Christensen moret gjestene med å kutte hodet av Preben. Kvelden endte i Klubben, der deltakerne trakk omsetningen betraktelig opp. Neste år går nordisk fmale i København. Vi håper at den blir like vellykket som årets finale.
]Em VIT ·§A (G} ILA]])) IToooo HUSK DET SKJER o Jll/ o OOAIT
o
PA NHH!
SERVIT0RER, BARVAKTER OG HOVMESTER ETTERLYSES. KONTAKT MORTEN R0SAND, I-KULL
og mer intirn. bordene har utsikt til LiHe L-ungegårdsvmm, Spesialkomponert JubHeun1s-meny t,ii jubileumsprls"med overraskelser, Apent for h!nch Ira kl, 11,00, Vd k()mmen In Amorinis lulKhtll bud ,"," i restaufament ,lf ;rl'~';{'n . ,::H,_~ ' (,I,,, ".,t\:.:. ~'~l
l',,, ,a
('91"tf.' "" l;..~~. "'.
'l"i C, "'1
(,\1;" ( .., ~ J ~
,1 ~vho ,),~)""\...,,,,'!o~::>
etter Spt}fsel euer bord,
FUU;;;!'<"!l,ri W btskriv{~I$e aV0p'p~a v cne, hentes \ "v m Da ren ,
Ri::i;<;(~ \ur/n:tnr Nfre m\~dAir
Frilnee, regi lJfeStVle l':t\lvtL Rune loIwtl1son itr,:irertr til 1 ukes' opphold på 1-;4: Ban>n i
.'*''*'*
St, T,npez, Z pttsmlet j ukts opphokHbr :2 ,",'""'~rH:'''>''''
Hotet Tnt Bdi;::ekn (d.jjj~p'l}rjÆ;j Det er lUJtetJ,(:wg' SØ1'emKtlr'i
til
STUD. NHH SKRIVER
TIL
~WI
BULLE
Innlegg honoreres ikke. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og til å kaste anonyme innlegg. Vi minner derfor om at innlegg skal leveres under fullt navn, selv om de kan trykkes under pseudonym. Redaksjonen vil også sette pris på om leserinnlegg blir levert på diskett, selv om alle leselige leserinnlegg vil bli tatt imot.
GRO DAG MANN ØK'S ESKAFT -fo -·f
FORBY EGG OG HVITLØK Alle vet vi hvile rystende konsekvenser fortæring av .egg har for vår generelle helsetilstand. Kolesterolen fører til fettansamlinger, innsnevringer av blodårene og til slutt hjerte- og karsykdommer. Store kostnader påløper samfunnet via helseinstitusjoner og tapt arbeidstid. Disse menneskene vet ikke sitt eget beste. De må rettledes, veiledes ... og nektes. Alt til deres eget beste. Det feministiske aspektet, hva eggene gjør med de verste mannsgrisene (I følge gammel tro) skal ikke berøres, men det er også en SOSIAL sak. Hvitløk er en annen sak, men like GRUSOMT. Jeg TOLERER ikke al mennesker skal forpeste mitt nærmiljø på den måten. Jeg KREVER~ ren luft for meg selv og mine medmennesker, som jeg i kraft av min rettferdige harme føler meg forpliktet til å snakke for. Å vinkle dette mot fremmed-politikk og kulturer der denne tingen er en del av matveien er også relevant. LUKK grensene FORBY innvandreing SPIS alle kyllingene. Med MEG mot en bedre framtid. For meg selv. DON QUIXOTE
INNSPILL I RØYKE· FORBUDSDEBATTEN Alternativt forslag ( Bill.mrk. Sikker røyking) ' Røyking er en last, m~~ som kjent er lastenes sum konstant. Er de konstante bare for røykere? Nei, ikke- røykere er da også mennesker. Fra Bulle nr. 10 steg et unisont brøl: Korsfest, korsfest, korsfest (men, Hva faen har Abraham i Paris å gjøre? ) Forurenserne må betale, men ljva er optimalt? Vi frernrner følgende forslag: a) Alle korridorer, fellesarealer o.l både på skolen og Merino skal fortsatt være "røyke- lovlige" b) I kantinen på Merino bør det foretas en' ombytting av røykesoner. Det som idag errøykesone bør endres til røykfri sone og omvendt. e) I kantinen på skolen innføres en røyke- sone dekker minst en tredjedel av lokalet.
kunstnere. Vel og Gro er fantastisk. ·p ·.r.· .'f,\ f'~ .'. ' 1"-,1\ r . j . . . \ . (") . ...... r J ' merke hvis de er Er du aven annen r :. ----->~_r..) J J utenlandske. oppfatning, må du ha forsømt å lese Når jeg nå ikke skal Arbeiderbladet ramse opp flere så er , Denne ærverdige det ikke fordi det ikke statskvinne og finnes flere, men fordi verdensfrelser reiser jeg rett og slett ikke . . jorden rundt og taler har tid. Men man kan miljøvern. At hun på jo lure på hvor det hele sine mellomlandinger i vil ende. Oslo får høre om den Unektelig tragiene miljø-skandalen komisk er det å høre etter den andre her hvordan Stortinget, hjemme, bidrar vel bare som visstnok består til å øke reiselysten. av voksne mennesker, Men reise kan hun trygt vedtar avgifter. Ta gjøre når vi ser hvilke avgiften på kapasiteter som sitter ~K.;.;.,'\..;.;.R;,; ,f;.;.;......;C;;.; H..;. ' ·O..;; ' $......; rn.;;. n.;.; rs;.;.;n.;.; ,(;.;.; "~.;.. ·; ;.;. c'......; 11-:.;.;. k<.;.. " _n.;. o .;;. e ..;. &.;.;.b.;..l_i .t;.;.c.;.;. il.;.;.h.;.;. '· v.;...,. f.eks. igjen i regjeringskorridorene. opp på nytt for å beskatte ferien. slike små grønne saker som kalles Helen Bøsterud er utdapnet lærer, I år har vi nemlig fått en rekke nye sukat og som brukes i kaker o.l. det samme er samferdselminister skatter i tillegg til at de har økt en Det følgende er et sitat fra en Borgen. Og selvsagt er delandre fritidsskatter. Vi har fått stortingsproposisjon, kapitlet om fiskeriminister Eidem - LÆRER. en ny engangsavgift på hva det skal betales Og Kirsti Kolle Grøndahl? Joda, campingvogner, vi har fått ny sjokoladeavgift av, pkt D. hun er lærer hun også. Alt for .' årsavgift på campingvogner, vi " ... sukkervarer av enhver art, skolen! At Vesla Vetlesen i så har fått en ny avgift på kjØp av såsom konfekt, drops, drageer, henseende "bare er kunstner" kan feriehus i utlandet, ferieskatten er praliner, tabletter, pastiller 0.1., man tilgi, ihvertfall når vi vet at økt med 400% i forhold til fondatmasse, tyggegummi, også finansministeren er platearbeider. Regjeringens prisstigningsmål, uten tilsetning av sukker ~ller Virkelig rett mann på rett plass, snø scooteravgiften er økt søtningsmiddel, samt kandiserte spør du Gro. dramatisk og som alltid økte saker, herunder kandiserte bær, fritidsavgiften på ØL.. frukter, fruktskall, unntatt sukat Gunnar liker å pusle med brukt til husholdninger, bakerier, konditorier o.l. (Våkn opp - nu økonomi. Dette til tross - jeg Og tar vi med alle de andre tipper han blir glad hvis Gro avgiftene, så oppdager vi at det kommer det helt store:) kommer hjem med hele sitt egentlig ikke er mye man kan Suka t samt marme lade og overstell så det kan bli litt mer foreta seg i dette landet uten å bli lignende varer anses dog som tyngde over argumentene om å avgiftsbelagt. Har du folk ansatt avgiftspliktige når varen er formet stramme inn livreima. Vi må må du betale arbeidsgiveravgift, ut i plater, stenger, figurer o.l." investerer du må du betale slanke oss. H va slike lover koster av Gro er jo lege og burde være investeringsavgift. utredninger og forarbeid skal jeg spesialist på å stille diagnose og Vi har dessuten avgift på ikke fabulere over her. .foreskrive rett medisin. I elektrisitet, biler, sukker, Men er det en fyr jeg kunne tenke samarbeid med platearbeideren fyringsolje, k ull syreholdige alkoholfrie drikkevarer (Så hvis meg åmøte, så er det den fyren i selvsagt Partiavisene støtter opp. du trodde du kunne lure deg unna departementet som vurderer om I solidaritetens og rettferdighetens ved å drikke brus, tok du feil. For sukaten og marmeladen er formet navn propaganderer de stadig for den saks skyld hjelper det ikke å som figur eller ikke. økte skatter. Det er en forutsetning for at nordmenn skal bli slanke og drikke fantaleskedrikker uten kullsyre. Det finnes nemlig en Nå skal man selvsagt være lykkelige. avgift på kullsyrefrie leskedrikker forsiktig med å titulere Regjeringen som et gedigent Og skatter har vi fått Byråkratene også.) Vil man rive ned en gammel, supperåd. For noe fornuftig må de i finansdepartementet er slett ikke ubrukbar fabrikkpipe, må man jo ha prestert ågjøre i løpet av 2 år. så fantasiløse som vi av og til betale nedrivningsgebyr. Skrur du Og så sant, så sant skulle ønske. sammen en bil eller motorsykkel For noen dager siden, da Gro var Først er vi tvunget til å betale så så må du betale hjemme på en kort visitt, var hele mye i skatt at det ikke lønner seg å oPPbyggingsavgift, vi har avgift regJenngen samlet på jobbe. Og når folk ikke lenger på kosmetikk og dokumenter, på statsministerens kontor for å gidder å jobbe på grunn av all aksjer og videobånd, ja endog på plante juletrær. NRK var invitert skatten, ja da dukker politikere til å overvære stasen, og følgelig ble hele seremonien kringkastet til Forslagene kan .behandles og vedtaes seperat. . de tusen hjem. Dette bør være et realistisk og fornuftig forslag som tar PR-gimmick? Ja, mulig det, men likefullt noe av hensyn til begge parter idenne saken. det mest fornuftige og Anne k. Fosli Lars Ege samfunnsgagnlige regjeringen J an Ove Melle har prestert Rolf Passiv Giiiid - om de bare hadde fortsatt ... Trond Moore Anders M. Refvik
Thore Stensholt Frank Petterøes
Ove Flataker Ikke Roger
."J'
le Fumier
RØykeforbudet er en genistrek. I likhet med parkeringsreglementet har regjeringen her funnet et middel til å eliminere arbeidsløsheten. Røykeloven vil selvfølgelig bli oppfulgt av et Røykepoliti med uniform skåte smådjevler i tjenesten. Lønningene vil selvfølgelig bli inntjent ved nye og ekspansive bøtesatser, ved et aktivt etterretningsarbeid og ved et tips- og angiversystem. Borgervern vil ikke bli tillatt. Det gir ikke penger i kassen. Progressive satser vil bli innført. Det bør selvfølgelig være forskjell på å røyke Barclay og Prince. Et Filterfradrag er også til vurdering. Bøtenes størrelse er enda ikke fastlagt, men de vil hele tiden bli justert slik at de dekker lønnskostnadene pluss gir et pent lite overskudd som Tove Strand(et) kan bruke til å ansette flere i sitt departement som igjen kan klekke ut flere glimrende ideer. Sigarrøyking er allerede bestemt skal koste kr.5000 ved første gangs forseelse. Tredje gang vil ubetinget fengselss traff eller hardt straffarbeid i tjeneste hos en ikke-røyker være alternativene. En komite vil bli satt ned for å utrede saken, der de fleste departementer vil uttale seg. Forslaget vil selvfølgelig medføre en aldri så liten reorganisering av politiet, et utvidet fengselsvesen ( subsidiært generelIt amnesti for vanlige forbrytelser) og en styrkning av domsstolene. Videre har man som en innrømmelse overfor visse degenererte individer i vårt land som faktisk våger å kritisere forbudet, lekt med tanken om å innføre en røykesone i Indre-Troms. En slags nasjonalpark som skal huse disse merkelige, selvdestruktive elementene slik atde ikke dør helt ut. Denne vil bli beliggende et eller annet sted mellom Bardu og Skjold i Indre-Troms. Militæret har sagt seg villig til å gå grensevakt og føre overoppsyn med at grensene respekteres. th
Mye futt er det vel ikke akkurat over skolens stolte fontene. Kun på dager med kraftig vind er den så høy at den blir lagt merke til. Kanskje litt for godt iblant? Enhver høyskole med respekt for seg seg "skal" jo ha en fontene, så vi får ikke klage. Den er jo nyttig, også. Hvor skulle ellers rådville studenter gjøre av søppelet sitt? "Spruten" har god plass i bassenget sitt. Bassenget er greitt å ha. Hva skal ellers en sliten fadderparty~deltager dyppe sitt varme hode i? Det gir en fantastisk følelse å legge seg på kne i et hjørne av bassenget og tilbe vannguden. Selve "Spruten" hJ ikke vært like utsatt for "fortolkning" som sih storebror statuen. Noen forsøker likevel å se på den som en legemliggjøring av studentenes holdning til studiene, eller som et symbol på skolens HÅP. Om det er et gryende håp eller et som er i ferd med å renne ut, skal være usagt. Noen synes bare at fontene er "liten og søt", andre etterlyser en rørlegger til å tette lekkasjen. De som en gang i blant forviller seg opp på skolens hovedbygning, har vel allerede lagt merke til det: Den På bassengkanten traff vi tre studenter som var mer enn årlige vannlekkasjen utenfor studentfløyen har våknet til villige til å kommentere fontenen, selv før vi rakk å spørre. liv igjen et,ter."interdv.alen. Den store begivenheten fant " ålf Steinar: "Det er,ikke den,mest potente fontenen jeg har naturlig nok sted etter snøfallet forrige fredag, og bassenget sett!" Cornelia:" Den er ikke akkurat imponerende. Men var snart fullt av vann, is og tomme dropsposer. den har vel alltid vært der: 'Og kommer nok til å bli der. ' J"-' ....... -o
_
........
Sydney: " I don 't think my opinion would be fit for printing, I'm kind of a shy guy ... but... somebody should shake it before it gets all over its pants!" \Ti lar være å oversette, av hensyn til sarte lesere, men Sydney insisterte på å bli sitert ordrett, med henvisning til ytringsfriheten. ;..
"
.
.
/
INFORMASJONSMØTE OM LEDIGE JOBBER I NÆRINGSLIVSUTVALGET:
ONSDAG 20 APRIL - KL. 18.00 • HAR DU IKKE TID Å KOMMJ?: PÅ INFORMASJONSMØTET - SNAKK MED NOEN I STYRET '- OG AVTAL TID FOR INTERVJU.
Næringslivsutvalget er et av de største underutvalgene på skolen med 7 i styret og ca. 30 prosjektmedarbeidere.. Vi satser igjen fra høsten -88: 3 i styr~t blir sittende, og 4 nye skal velges på valgdagen. Demie våren har 40 prosjektmedarbeidere arbeidet med jobbformidling, arrangementer, oppgaveformidling, ekstern markedsføring, ekskursjon, media på besøk, MBA-forum og nordisk motivasjonsseminar for næringslivsutvalg. Har du lyst å være med på noen av høstens prosjekter eller har · ideer om nye prosjekter - kom på NUs · informasjonsmøte eller snakk med noen i styret.
Ledige jobber i NU :
Økonomisk Forum: Er et tradisjonsrikt arrangement med en kvelds paneldebatt 011) et aktuelt Økonomisk tema. Hovedformålet med arrangementet har vært åskape kontakt mellom det bergenske . næringsliv og handelshøyskolen. Vi har ledig 3' jobber ved økonomisk forum Programansvarlig Markedsføringsansvarlig og Arrangementsansvarlig. Har du lyst å planlegge og gjennomføre et spennende arrangement - kontakt oss, ell er kom på informasjonsmøtet.
mineralutvinning. I tillegg er Brasil et stort lnd med mange interessante økonomiske-, regionale og kulturelle aspekter. Til ekskursjonskomiteen trenger vi 4 medarbeidere som henholdsvis: Økonomi-, Arrangement-,Program- og . Temadagansvarlig.
JobbsenteriOppgaveformidling: To medarbeidere vil her få ansv aret for driften av jobbsenteret og innhenting av hovedoppgaver.
: Ekskursjon:
Bedriftspresentasjoner :
Media på besøk : Tidligere har Næringsli vsutvalget i samarbeid med høyblqkka invitert Dagsrevyen, F~and og Bergens Tidende til en dags presentasjon av NHH - institutter, aktuell forskning og studentaktiviter. Det er ledig en stilling som programassistent. Vedkommende vil være ansvarlig, for å p'lanlegge to besøk høsten -88.
.:,+ NU' sårligeeks~ursjon ~ilijanuar
Gjestende Be~riftsleder :
. . . , '. ' " ., 1989 ta turen til BraSIl. Dette · NU har JO ganger invitert en Næringslivsutvalget vil fra høste!'! .•. landet er i en spesiell stilling med- b d . f l .d 'l 'å b k 88 . t 'd ". ' ... e fl ts e. er tI esø e - .. . . ' .' . . u. y l ~•• ; hensyn til internasjonal ØkonoE1i. - >.' handelshøysk()len som·~'studeni" . . bedriftspres~ntasJonsl.11budeh VI} . Landets ledelse har våget å gå t1ye~' P ; ." . b f ,VI' 1 . ' " 'd ., .' '. rogramm.et In e atter sen e , ., v å r . '..... , nye '.~ . B 'l h . '1 t . . . . .' , . • . l: ".-. , ..,.., ;." veier og rasl ar sel e opp som : presentasJon . av det faglige presentasJonsorosjyre ut · før , " d Idd " l· ··· .. . '. . '. . ", " "'r.' e t av e e en e ny Ig mIljøet av studentforenmgen og semes terstart, . og , de ny e:":; ' d 'al' I d" . Det nors ' ke , .de største .' ' '. " . ":" . III UStrl lserte an underutValgene, en prosJektmedarbelerne .,vII ft., engasiementet i Brasil har ' inntil . d 'dda ",,' . på . f '. ." " ~ ,'c;stu entml g og overnattllJg an svaret for , opp ølg mg og ,~" for få år siden hovedsakelig vært H lb '" booking av bedrifter i tillegg til å·~.· basert på kaffe og tørrfisk I den .at e ferg. ' . OgG ' edn " h-" . . • .. f '" . . '. gj es te .oreesm ng . ' Jesten e , bedrif a · ans .,~~r.et. , or, egne senere I.1d har man l tillegg bedrif led d k leår h ts ere ette s o et ar . tspresentaSjOneL . , '.," engasjert seg innen shipping, vært Jan Erik Land angen VI trenger nye medarbelere til tre foredlin gsind ustri og (Storebrand-Norden) , og Kjell bedriftspresentasjoner høsten-88.
Almskog (EB). Vi søker etter en medarbeider som ønsker å ha ansvaret for gjestende bedriftsleder høsten 1988 og våren 1989.
Prosjekt/arrangement: Næringslivsutvalget satser på å ha 3 heldagsarrangementer høsten 1988 . . Vi søker derfor etter 9 prosjektmedarbeidere som kan tenke seg å arbeide med nye prosjekter. Dette skoleåret har prosjekt/arrangement hatt disse arrangementene "Tysklandsdag" , "Bankdag" , "I:orsikringsdag" og "NHH- på rett spor?" . Har du en ide til et nytt prosjekt du gjerne vil jobbe med - eller vil du ganske enkelt være med på å arrangere et nytt NU - prosjekt-- ta kontakt med NU-styret og kom på informasjonsmøtet. \
..... -• •;><-
, .
.
M PETERSON & SØN A-S
.
I-sP'!
Sarpsborg i Papp A'S l
___ ~_
i i
/
•
. _ ."
AS Greaker Industrier
pc '
~
,
.....
PolycOat a·s
T O T R "A I N E E oNorges største emballasjekonsern. oModerne industrigruppe med 2.300 ansatte og omsetning 2 milliarder NOK/år. oDesentralisert i 18 meget selvstendige selskaper og divisjoner. ·Sterke ambisjoner såvel innenlands som internasjonalt. Nøkkelord: Videre ekspansjon gjennom overtagelser og nyetableringer. oForutsetning: Utvikling av entusiastisk og dyktig Management. o"Start-Jobb" for ny siviløkonom - Markedstrainee Vi trenger to stykker - en ved . M. Peterson & Søn NS i Moss og en ved Ranheim Papirfabrikk NS på Ranheim Arbeidsoppgaver: ' - Oppgaver av markedsmessig karakter
.
. Ranheim
~
.
~ U ~.
Papirfabrikk a·s
STI L L ING E R
- grupperelatert - relatert til en bestemt bedrift - markedsanalyser - profitanalyser - profilering - internasjonalisering - trading - årsberetning og informasjonsmateriell ' - statistikk og kalkylearbeid - salgsoppgaver Arbeidssted: Moss (1 time fra Oslo) eller på Ranheim (like utenfor Trondheim) Bedriften er behjelpelig med å skaffe bolig. Tiltredelse: etter nærmere avtale. Du bør: - være utadvendt, like å omgåes mennesker - ha kunnskaper i markedsføring
- ha kunnskaper i språk - ha evne til å arbeide selvstendig - ha lyst til å reise en del , Er dette noe for deg? I så fall send søknaden til M. Peterson & Søn AlS p.b. 203, 1501 Moss. Passer det deg bedre å bruke telefon, ring 032-56500 og spør etter personaldirektør S. Hagen eller , avd. sjef H. Sjølie Vennligst oppgi om du ønsker deg til Moss eller Trondheim
Søknadsfrist: 20. april.
o
VARTUR MED BREFRONTEN
:BREFRONTEN - N\-\HS Helgen 23 - 24 april kan du gå våren i møte med Brefronten, da har vi en tur over StØlsheimen til Sognefjorden. Vi starter lørdag 23 april fra Steinsland i Modalen. Herfra går turen til Solrenningshytta, dagen etter går vi ned og møter våren i Ortnevik ved Sognefjorden. Nærmere opplysninger følger senere ved oppslag. Påmelding til Brefrontens posthylle eller direkte til turleder Ivar Otterlei
DET SISTE MALTID - og andre praktiske detaljer vedr. VSE 1988 -
NHH-ringen er for siviløkonomer Ringen koster irr. 1.360.- for ny uteksaminert fra NHH. Den er ,type og kr. 2.180,- for gaIl)mel stilig, men ikke prangende ~ egner ;type. Dersom du ikke synes at du seg fakti* til "hverdagsbruk". ~ har råd foreløpig"kan jeg notere deg for levering senere, f.eks. i Dersom du har lyst til å se ringen, :desember. ' kan du stildce innom hos meg - jeg har et eksemplar. Hvis du finner ut 'Men husk bestillingsfristen for å at du liker den, kan jeg ta mål og få den i juni 1988: note~e din bestillmg, Ringen leveres to ganger pr. år - i desember og juni. Jeg må ha din bestilling senest hhv. 1. november 1. mai.
Mange av dere har sikkert lagt merke til at Staf.kom med jevne mellomrom har bydd på kvelØ,s måt etter fellestreningene på tirsdager. Og nå som vi nærmer oss det store eventyret drar vi til med den siste for denne gang. Tirsdag 19/4 i Anne Madam etter fellestreningen som som vanlig starter klokken 19,.30 setter vi igang. ,
,
Og som dere skjønner av dette. så går altså fellestreningene helt som vanlig selv om vi arrangerer enm haug med railkinglru> for tiden. dvs tirsdag 19.30. fredag 14.30 og .lørdag 15.00. Nå som det bare er 25 DAGER IGJEN TIL STA-fElTEN, og nå som de fleste av dere har yel sett våre lister over rankingløp - og plaDlagt formen etter dette - så bør vi vel komme med noen få praktiske detaljer, Det koster ikke deltagerne noe å lØpe stafett! !! Staf.kom. dekker i de aller fleste tilfellertogbilletten til og fra din etappe, og for de som kjører ut til etappen sin siste dag i egen bil, så dekker vi bensinutgifter etter visse regler. Eneste begrensning er at de som uansett reiser over fjellet til Oslo den 8/5 (eller før) er nødt til å være med bussen som går fra NHH samme dag. En viss fleksibilitet viser vi der også selvsagt. Alle løperne vil få program, etappebeskrivelse, T-skjorte, lØperinfo osv. enten på fellesmøtet torsdag 5/5 eller senere hvis det er ønskelig grunnet opphold på Østlandet i den perioden. Alle løperne må også fylle ut et skjema, som vil bli lagt ut nærmere stafetten, hvor de bl.a. oppgir
MANDAG 2. MAI
Hilsen Randi
de tidspunkt hvor de absolutt ikke kan lØpe. Eller ønske på hvor de vii løpe. Og da med begrunnelse. Vi oppfordrer selvsagt til at alle er så fleksible som mulig slik at vi kan få satt opp et noe tilnærmet optimalt lag fordelt på alle tre dagene. Mer info følger senere, dere kanjo også spørre en av oss i Stafettkomiteen hvis dere lurer på noe. Helt til slutt skal vi ta med de gjenstående uttakningslø.pene: Fredag l 5/4 Kl. Tirsdag 19/4 Kl. Fredag 22/4Kl. Mandag 25/4Kl. Tirsdag 26/4Kl. Torsdag28/4Kl. Fredag 29/4Kl. Løtdag 30/4 Kl. Mandag2!5 Kl. Mandag2!5 Kl.
14.30 17.00 14.30 17.00 17.00 17.00 14.30 15.00 14.00 17.00
Vi i Stafettkomiteen oppfordrer alle til å prøve seg i trimløypa, det er ikke umulig at akkurat dl! er god nok for laget. Så tro ikke at du må tilhøre elitesjiktet for å være god nok.
- Aj()urhold av kontostrukhwt.\ll vår. -,Produksjon av økonmTIitapporter, - Deltagelse i budsjettarookL . - })eltazelge i v!dereutvi~lingen av vare økonomiske . styringssystemer, StJUJngen innebærer st.ore utfordriug.er, og du vi! bli gil!. videcreutviklin@.Sinu1ighetcT, Du hør ha høyeæ. økonomisk utdannelse, {BI, Hk,DB: eller HgnJ gjerne kombinert med noe praktisk eril.tring, Nyutdannede kan også søke. Regn&kapsrapportene vdre pro.duseres dehi på.st(mnaskin og dels på PC, s~ kjennskap til bruk \1 v data er en 1'o.rdel. Dette et imidlertid ingen betingdse, da fult opplæring vil hli gitt For nærmere opplysninger Oin stillingen, kontakt økonomisjef Alf ':taver på.telet'on {02} 68 402{t Skriftlig søknad mtk. "0Jh.ll1omikonsvlenC' sendes :>uaf'eSnH:
Avslutter med et meningsfyllt dikt: De er fra BI Akk, de er så blå Men se hvor de gråter Når de slås av NHH Staf.kom. vMt
dypt og
Narv!!'Scn A.5 ~ divisjon DefaJjh:mdel Bertrand Narvesens vei 2, Postboks 6125 Etterstad, 06020s1otL
•
~.
/Vafve.w.m'/(Oflsemet er <?tI dvA'ortt/'S le~ynde ser~·'k~e~bedr{tf.ef infk'!l fA;l.a{j~ og NlgrOJffa.fuld. ,v:'(wrftrgo!! inlf':mn!1s/ons, ft1rmidfing. Konsem(ft har Nt omst't;ring på Ol/er 2 miUia(åetkrofwr og har mer
mm 40f}O atlSalte,
Dette diktet, "Video vet ikke" frå ,diktsamlinga "KKU slår opp dørene og igjen" skulle eigentleg ha stått på diktsida, men då det ikkje vart noko av denne sida denne gong har vi satt det under spalta "Sakleg Tull".
VEL, Vi har hele tiden hatt en mistanke. Denne har vokst og vokst, men etter 3 måneder er det blitt til visshet og bare en kjapp intervenering fra Styret kan redde inntf'jkket. Er vi uteglemt? Er vi boikottet? Har vi ikke tillit? Vil ikke Graf~sk ha noe med oss å gjøre ? Eller, skrekk og gru; ER VI BLITT SENSURERT? !
Reiseloven eller loven om heisen iboende jævelskap. § 1. Heisen står.
Når heisen untaksvis ikke står, trer §§ 2-6 automatisk i kraft. § 2. Dersom du skal opp, skal heisen først ned, og vice versa. § 3. Om heisen mot formodning skal i samme retning som deg, er den full. § 4. Om du - med utrolig flaks - kommer deg inn i heisen , stopper den i hver eneste etasje. § 5. Hvis heisen ikke stopper i hver etasje, stopper den mellom to etasjer. § 6. Dersom heisen oppfører seg i strid med §§ 1-5, bør du snarest komme deg ut av heisen, da den når som helst kan falle ned .
ALTSÅ Vi har på det sterkeste blitt anmodet om å undersøke om Klubben virkelig er åpen . eller om den er fortsatt 'gjenskrudd (kranene altså ). Bulle kan her komme med håndfaste fakta som slår fast en gang for alltid (iallefall ut april altså) at Klubben ER ÅPEN !
er
Det ryktes til og med at det var noen mennesker innom Klubben også i helgen (i tillegg til KKUfolkene altså). Reaksjonene på Klubbengjenåpning kan du lese mer om under 5-på spalten side 9. GOD LESNING
~
w .....
~
o ~ S :I: en ..... w
z
a
IlC(
:I:
en
o::
w (!)'
O
z
I
\ I ;
,!
o
co co o::
"""-J
IlC(
>
N
-
Z
o::
C'?
.. .
-zWI ..... ..... ::::> ~
o::
I
al
Q\l
.....
,'