K7 Bulletin nr 02 - våren 1993 by NHH Alumni

nr. 2

torsdag 4. februar

vårgang 1993

Ærlige Arne på sengekanten

Første kvinne på NHH

Bulle tar en prat med Lønning

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

ESBEN HANSSEN

Ansvarlig redaktør: Esben Hansse n

God Fornøyelse ! LEDERSTILLING

LEDER

Redal...,jon: Alexander Åbyholm

Bulles reportere har nedlagt et fan-

retter søkelyset på aktuelle

tastisk feltarbeid, og omsidler klart å

samfunnstema. Temaet som pre-

oppspore den første kvinndige stu-

senteres i dette nummer er det nye

Georg Skare Lund

dent ved NHH. Anne-Jo el i dag en

lovforslaget vedrørende homofilt

Halvor Moen

aldrende kvinne full av liv og enga-

partnerskap. Lovforslaget innebæ-

Arild Valland

sjement. Bulle har besøkt henne

rer at alle regler som gjelder ektepar

Christoffer Vesterheim

hjemme på Hovseter og bringer i

også skal gjelde for registrerte ho-

Svein Bertil Rekdal

dette nummer et eksklusivt intervju

mofile partnerskap, med unntak av

med Norges første kvinnelige siviløkonom.

retten til vielse og til å adoptere barn. Undertegnede stiller seg positiv til lovforslaget. Bulle håper med dette

Gorm Andresen

I skrivende stund skulle vel alle ha

å skape debatt og er åpne for leser-

Siren So!haug

rnottatt sine velfortjente karakterer,

innlegg samt kommentarer fra våre

Mari S. Furu

også dere som var så umtinerte å

medstudenter.

Hauk Landsverk

velge rettslære. Bulle har sett nær-

DUK-redaksjon: Bård Brænde

I vår artikkelserie "På sengekanten"

mere på ulike karaktersnitt og anbe-

Med et ønske om å engasjere dere

Først og fremst har vi vært så heldige

går vi Ærlige Arne nærmere inn på

faler medstudenter som ennå ikke

alle, ønsker jeg dere god fornøyelse.

(dyktige?) å få en kronikk sentrert

livet. Bulle har fått besøke show-

har tatt stilling til valgfag om å velge fransk,snitt:5.66.

Ukens Bulle er spekket med stoff.

Fotoglrafer: Lars Gimmestad Unni Børresen

Økonomiansvarlig:

rundt hvalfangstdebatten. Kronik-

mannen (som forøvrig skal være

ken er skrevet av Georg Blichfeldt,

speaker på årets ØVL) i TV2 sitt nye

og var publisert for 3 uker siden iLos

mediabygg, og frisket opp gamle

Denne uken bringer Bulle den før-

Angeles Times.

minner fra Arnes studietid på BI.

ste av i alt fem artikkelseriier der vi

Lise Bugge GEORG BLICHFELDT

Layout og sats:

KRONIKK

[G raFisk:Senter

~ -:::;J..::._._.... _.. _-

Kronikkforfatterelll er sekretær ved den norske Høye Nord Allians:en (Los Angeles Times Syndicate, 04.01.1993)

Maria Berge Runa Urheim

Deadline: Stoff må leveres på mac-

favors and risk discrediting other

GOODBYE, ENVIRONMENTALISM; HELLO, WHALE RIGHTS The Save the WhaJe movement was

people. In the viUage where l live,

worthwhile international efiorts at the

above the Arctic Circle, there is harsly

conservation of endangered species."

enough room for our houses between

But are whales "uniquely special" ?

the sea and the towering mountains.

than1 percentofthestock. Worldwide,

Do their faculties place them on a par

The sea provides us with sustenance

once ane of the greenest Jeaves on the

there are more than 1 million minkes.

with humans? Roger Payne of the

in the form of fish, seals and whales,

diskett til redaksjonen innen

environmental tree. Its goal was to

That is why the U .S. Marine Mammal

WWF believes whales' braiins are as

and has done so for millenia. Our

kl. 12 mandag før utgivelse.

ensure afuture for the world"s whales,

Commission says the species could

complex as ours, and thalt "in the

wooden boats are family enterprises

McKinnon gis herved tillatelse

and thatworthy end bas been achieved.

"safely sustain" a regulated catch.

absence of evidense to the contrary,

handed from father to son. Minke

til å levere etter hans lyster og

But now that the whales as species

The model that will be used to set

the whales are aware of their lives and

whaling is part of aur seasonal

have been saved, the movement has

the quota was endorsed by the same

of their interests."

adaption . Are we, of all people,

set, !tself a new, non-environmental

Scientific Comrnittee and developed

Craig van Note of Monitor goes one

despoilers of the environment? We

goal: to defend the right to life of every

with funding from the World Wildlife

step farther, cIairning that humans and

are energy-efficient and we don 'tpoll-

single whale.

Fund. It gives tap priority to protecting

whales have been communicating

ute. No way of producing meat is

the minke population from depletion.

from time immemorial, that they

more environmentally friendly .

Sa what is the problem?

represent a unique window on

If a recent U.N. report is any guide,

prehistory . Greenpeace simply calls

we have no time to waste on non-

behov. Unntak er stoff til infosiden som må leveres før tirsdag ki l O.

To this end, war has been decIared Annon S4~priser:

. on,Norway. The Humane Society and

1/1 side 6000,-

Earth Island Institute are organizing

The problem is that Norway, not

consurner boycotts and are lobby ing

in the IWC, will be setting the quota.

the U.S. President to impose trade

Why? Because in 1985, the IWC

1/2 side 3200,1/4 side 1700,

whales "the hum ans of the ocean." This is why I use the term "fanciful

issues. Over the past 20 years we have lost 200 million hectares of cultivable

sanctions. Monitor, an umbrella

imposed zero quotas on all commercial

construct".It is not enough to say that

land, and 900 million people are now

organizat ion fo r some 40 U.S.

whaling, but agreed to reassess them

" in the absence of evidence to the

being exposed to harmful leve Is of

Avisens redaksjon er å treffe

environmental groups, is calling for a

by 1990 - - at the latest - - "based upon

contrary" whales deserve the benefit

sulfur .There are any number of urgent

hver dag mellom 14 og 20 på

boycott ofthe 1994 Winter Olympics

the best scientific advice." Every con-

of the doubt. One could say the same

tasks crying for attention. But the

Bulle-rommet. Andre henven-

in Lillehammer and is threatening to

dition attached to this reassessment

of cows, deer and dogs. And this is

environmental movement needs a new

delser kan legges i posthyllen.

stain the snow red with the blood of

has been met, but still we have no

why scienentists who deal in the

symbol. Their symbol (ITAL) was

whales.

quotas.

known, rather than the unkrlOwn, are

(unITAL) the whale. Now, through

unsupportive of "whale rights".

the creation of a powerful mythology,

Bulle pr telefon: Intern: 208 Ekstern: (05) 25 8007 Fax: (05) 95 11 21 Teletorg: (020) 49054

What is it all about? Between 400

This is not because the science is

and 700 minke whales, the quota Nor-

questionable. It is because nations that

Margaret Klinowska of Cambridge

"the whale" is no longer a symbol of

wegian fishermen expect to recieve

bought a cheap green image by

University, toname just ane"says that

the real world but a figment of the

this year.

opposingwhalingnowfearvilification

" in many respects the cetaceans are

imagination, a distraction. The Save

The International Whaling

if they support its resumption .

actually quite primitive," and finds no

the Whale movement is no langer a

Commission's Scientific Committee

According to The times of London,

evidence they are more intelligent or

green leaf. Let it fall so its energy can

estimates the population of minke

the anti-whaling majority in the IWC

have more complex social behavior

be recycled into efforts to salve a new

whales in the northeast Atlantic to be

is changing the rules halfway through

than many other animals.

generation ofenvironmental problems.

86,700, sa the quota reprsents less

the game: "Such tactics do whales no

Now war has been decIared on my

Leserbrev En bagatell

Golferne kommer!

neppe bevises bedre empirisk. Det

på plass. Det er en kjent sak i næ-

Når de slitne og gjennomført rock-

virker som den kjernesunne familie-

ringslivet at de store avgjørelser tas

ete studenter på 5. og 6. kull etter-

far er i ferd med og formes allerede

på goltbanen. Kanskje kunne frem-

hvert vinker skolen farvel, er dette

i studietiden.

tidige SBTs legge inn en simulering

Egentlig liker jeg ikke dette, men

går på en hel runde golf, evt. simu-

i sitt nåverende program som enten

da å betrakte som det siste vers for rockerne som gruppe på NHH ? Disse

Skolen har i dag forelesninger som

innrøkte i miljøet som alltid var til-

som en vordende siviløkonom tvin-

lere forrige dags golf-resultat, slik at

viktigste undervisningsform på 1.

knyttet TV, Backstage eller Front-

ges jeg til å se inn i krystallkulen, og

dette kan tas med som beslutnings-

avdeling. Disse forelesingene er del-

line hadde en eneste plikt gjennom

kanskje spekulere på hvordan dette

parameter. Som du sikkert skjønner,

vis pga. studentantallet preget av

en lang og stri uke: Pandoras

vil påvirke Studentforeningen. Først

golfen er kommet for å bli.

enveiskommunikasjon. Dette kan

Jukebox. Når mandagen skred mot

være uheldig ut fra pedagogiske idea-

lunch, falt de inn til Erik Kokk i

og fremst er dette meget alvorlig for Klubb og kulturutvalgets (KKU)

Undertegnede, som har en vanske-

ler men det er ikke det jeg vil ta opp

aulaen hvor de satt og studerte sine

nåværende profIl, som jeg regner de

lig oppvekst på Oslos østkant, kan

i dette innlegget Mitt engasjement

egne døsige og rødsprengte øyne i

fleste har et forhold til. Hvis utvik-

fortelle at det var to ord som aldri

knytter seg til den kommunikasjon

kaffekoppen. Raske blikk på de svart-

lingen blir slik som jeg skisserer, vil

burde nevnes i kameratflokken. Det

som faktisk foregår fra studenter til

l. Studentene avslutter forelesnin-

kledde som slikket sine sår etter en

KKU måtte dramatisk endre sitt til-

ene var tennis og det andre var golf.

foreleser. Verbal kommunikasjon

gen ved å pakke sakene sine.

krevende helg, fIkk deg igjen til å

bud for og tekkes studentermassene.

Disse var og ble vestkantsporter!

som spørsmål og presiseringer er det

2. Foreleser oppfatter uengasjerte

føle deg vel m.h.t. din egen studie-

Jeg foreslår kurs i hvordan

Slikt noe kaller man gjeme fordom-

kanskje for lite av man vanskelig å

studenter.

progresjon. Er rockerne en døende

svinge en golfkølle, f. eks. på goIf-

mer, ogjeg sliter litt med disse ennå.

på virke. Ikkeverbal kommunikasjon

3. Forelesers motivasjon synker.4.

rase ved NHH? Ellertarjeg feil: Det

banen i Åsane. Tarjegikkemyefeil,

Hvis du er i samme situasjon som

derimot:

Foreleser blir dårligere.

har aldri vært sanne rockere på NHH.

fInnes det rikelig med talent ved

meg, kan du benytte deg av et triks

skolen når det gjelder å svinge. Gru p-

som jeg brukte som barn. Var det ord

Mitt beskjedne ønske og håp er at vi

5. Studentene blir (mer) uengasjerte

kan gi foreleser lov til å avslutte

og støyer mer.

Det som ikke kan tas feil av, er hvor

per som Lurken,Big Business Band,

som jeg ikke fikk lov til å si, krøp jeg

timen.

Mye kan gjøres av alle for at studie-

mange streitinger det er på denne

og Uken (det svinger her i verden)

under kjøkkenbordet og hvisket dem

Hvorfor dette lille ønske? Pga. den

situasjonen skal bli bedre. Mitt lille

skolen. Det som er enda merurovek-

har alle forhold til det å svinge (merk

til meg selv:

beskjedne kontakt mellom foreleser

ønske er egentlig en bagatell for oss

kende er den gryende interesse for

at jeg fortsatt skriver svinge og ikke

- Faen, dritt, ... , golf.

og studenter blir ikkeverbal komm.

studenter: Vi lar foreleser få si takk

golf i miljøet. Vil nattkroer etter-

swinge).

som støyen viktig kilde til forelesers

fori dag før vi pakker og går, selv om

hvert bli droppet til fordel for

vurdering av studentenes engasje-

han er minuttet over tiden.

ment Jeg tror dominoeffekten er Dag Stormbo, 3.kull

slik:

Inge

Fra et økonomisk ståsted ville jo en

Torkildsens ord om at "gi barna al-

søndags golfen ?

Per

omlegging Scandinavian Business

kohol før idretten tar dem", kunne

Tournarnent (SBT) også vært på sin

Per Inge Rygg

Professor Inge Lønning:

Økonomistudiet lider aven overdreven spesialisering Professor dr.theol. Inge Lønning, tidligere rektor ved universitetet i Oslo og nå nyvalgt leder i Europabevegelsen, er fast gjesteforeleser i etikk-kurset ved Norges Handelshøyskole. Bulle vekslet noen ord med Lønning om etikk-undervisningen.

- Med den reservasjonen jeg tok nettopp, om at jeg ikke kjenner studieordningen godt nok til å uttale meg direkte om den, så tror jeg nok at økonomi, i likhet med andre fag, har lidt under den samme svakhet som vi har gjort i ny tiden i det hele tatt, nemlig den overdrevne spesialisering. Og dette kan du finne på alle

Sven Bertil Rekdal

ordningen på NHH i sin helhet, så

fagområder. Man har drevet spesia-

dette skal jeg være litt forsiktig med

liseringen lenger og lenger, og på et

- Synes du det er spesielt viktig at

å si for mye om. Men jeg går ut ifra

visst tidspunkt trorjeg at deter grunn

kommende siviløkonomer får un-

at det her som på andre læresteder er

dervisning i etikk?

sånn at etikken kommer inn i mange

til å bremse opp og spØrre om ikke spesialiseringen ikke blir direkte

- Det er vel ikke viktigere for

samrnenhengerogiulikevinklinger.

kontraproduktiv. For hvis man har

siviløkonomstudenter enn for andre

For etikk er jo ikke et sterilt

mistet evnen til å sette spesial-

studenter, men det er et generelt

kunnskapsområde for seg. Poenget

kunnskapen inn i en større sammen-

problem i dagens samfunn at behovet for og etterspørselen etter etikk

med etikken er jo at den flyter inn,

heng, og hvis man har mistet evnen

kan du si, som dimensjon og pro-

til å si at økonomien er en del av

øker ganske kraftig. Det skyldes vel

blemstilling i all kunnskaps-

kulturen, at de så å si betinger hver-

at vi føler oss litt i villrede, rett og

formidling. Såjeg viljo håpe i leng-

andre gjensidig, så tror jeg at

slett, om elementere verdispørsmål

ste laget at disse seks dobbeltimene

økonomistudiet er direkte farlig. For

og om hva det vi holder på med skal

ikke er det eneste man får av etisk

da utdanner man virkelig fagidioter!

være godt for.

refleksjon og etiske problemstillinger.

Ville De ha kjøpt bruktbil av denne mannen ?

har vennet oss til i altfor lang tid i vår

av menneskeheten til å bli sånn som

vestligekultur,nemligåomtalestore

vi er. Men etter mitt skjønn kan det

En overutviklet verden

deler av menneskeheten som utvi-

jo være like god grunn til å bruke den

Etikk i all kunnskapsformidling

Fagidioter?

- Du brukte i din forelesning uttryk-

klingsland eller å snakke om utvi-

motsatte språkbruk og spørre om

- Hva med obligatorisk undervis-

ket «den overutviklede del av ver-

klingshjelp med den største selvføl-

ikke problemet er at vi i visse hense-

- Men er seks forelesninger i etikk

ning i andre almenne fag som språk,

den» om samfunnet vi lever i. Kan

gelighet. For det forutsetter jo på en

ende er blitt så overutviklet at vi har

nok for et såpass stort studium som

historie, politikk og filosofi - burde

du forklare dette nænnere?

måte at det er vi som er standarden

siviløkonom-studiet?

det ha vært mer av dette på en øko-

- Det er jo litt bevisst for å spille på

og som avgjør hva som eret «riktig»

mistet syn og sans for hva somegentlig betyr noe.

- Nå kjenner jo ikke j eg studie-

nomisk høyskole?

den motsatte språkbmken som vi

sarnfunn. Og så skal vi hjelpe resten

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

BØKER ER VINDUER, OG IKKE SPEIL... Nå begynner FU å komme i gang Noen uheldige har startet semesteret med å oppdage at bøker som tidli-

het det nylig i en reklameannonse. Bokhandlernes nye offensiv forteller oss hvordan vi kan lære mer om det ukjente. Gjennom bøker har vi en sjanse til å kaste et blikk ut i den store verden uten å forlate sofakroken. I bøkene får vi høre om andre menneskers liv og meritter; om hvordan helten redder prinsessen fra udyrets gap, og om hvordan Cubakrisen ga oss en kalldere krig. Men altså ingenting om oss selv ... Et nytt semester har startet opp her på høyskolen, og mange håpefulle

tar turen til Studia med lange pensumlister i lommen og fete lommebøker i hendene. BunkeIlle med Mikro, Makro og Bed. anal.bøker minker proporsjonalt med tunge poser som slepes ned trappene mot Merino. Vi er i gang igjen.

Magistad om studentvelferd

med vårens arbeid. Kontoret er bemannet hver mandag, onsdag og fredag mellom 12.00 og 12.45. Som en

gere er blitt kjøpt inn til en tiltenkt eksamen, ikke lenger er i bruk. I noen fag er «pensumsomløps-hastigheten» høy; dvs. den hastigheten en lærebokforfatter klarer å få omskrevet boken sin. I fag som Bed. anal Il kommer den historiske utviklingen i tillegg; må tro om ikke frustrerende ligningstider gir oss

service til alle studentene skal vi begynne å selge kopikort på kontoret vårt. Dette er en prøveordning som forhåpentligvis alt er i gang når du leser dette! En annen sak som FU jobber med er bokskap. Det er for tiden ingen ledige bokskap, og ventelistene er

enda flere momenter innen delingsmodellen ... På Merino sitter studenten og åpner vinduet mot verden. Støvet blåses av gamle og nye bøker, blyanter skjerpes, og boken åpnes. Det er mye stoff som skal inn på relativt kort tid, og vi på NHH er flinke til å effektivisere oss og trekke ut det essensielle i det som vi leser. Kanskje litt for flinke? I den tid jeg har jobbet med fagpolitiske saker her på skolen, tror jeg aldri jeg har fått en henvendelse fra noen som ermisfornøyde med pensum. Visst klager noen over de bøkene de må lese,

TI Barnehager. 0ktsatsing på utbygging av barnehager med vekt på plasser for barn fra 0-3 år. ill Offentlig støtte til studentvel-

men da løses problemene som oftest

veien til et mål, nemlig å få en jobb,

ved at noen går sammen om å skrive et sammendrag, som så kopieres opp til resten av kullet via venners ven-

og ikke som et mål i seg selv. Faglitteratur er også litteratur, og absolutt et vindu ut i den store verden.

ner og venners kjente.

Selvutviklende er det også.

Kanskje vi burde begynne å være litt

Kanskje bør vi stoppe opp og se oss selv i speilet....?

mer kritiske til det vi leser. Det er nok ikke lett å vurdere pensum i et fag som er ukjent, men i ettertid går det jo an å reflektere litt, og gjeme melde fra til Fagutvalget om eventuelle mangler. Som siv.øk. studenter har vi nok lett for å se på studiet som hjertelig velkommen da. Videre vil den bli behandlet i Studentparlamentet 16. februar. Der harvåre seks representantermulighet for å få gjennomslag for synspunkter som kommer frem i en uttalelse fra

Magistadutvalget la sist mandag frem andre del av sin innstilling om

ferden

utdanningsfinansiering og studentvelferd også kalt «Leve og lære». Denne andre delen omhandler

den bør reguleres minst i samsvar med prisstigningen.

studentvelferd. Det er to hensyn som har vært

IV Begrenset ledighetstrygd for

den kan bli behandlet i Kirke- og undervisningskomiteen på Stortinget. Da kommer vår neste mulighet

studenter.

til å påvirke ..

grunnleggende for utvalgets arbeid. Det ene er at de mennesklige ressursene skal utnyttes optimalt slik at vi

Utvalget foreslår å innføre begrenset ledighetstrygd for studenter som har fullført minst 3 års nornerte stu-

som samfunn og enkeltmennesker får mest mulig igjen av de ressurser vi alle er blitt utstyrt med. Det andre

dier etter videregående skole.

Vi risikerer da at bl.a forslaget om månedlige utbetalinger kommeropp igjen. For deg som ikke føler at du vil engasjere deg vil jeg bare si at det er tykkelsen på lommeboken din til høsten det er snakk om

hensynet er at de 01fentlige midler som blir brukt for å nå dette målet utnyttes på en best mulig måte. Jeg vil her gå kort igjennom hovedpunktene i innstilllingen:

Statlige overføringer til samskipna-

V Etablering av elev og student register. For å sikre en bedre styring og bedre utnyttelse av de ressurser som samfunnet satser på utdanning foreslår

Foreningsmøtet. Før påske vil det bli lagt frem en Stortingsmeldig om saken slik at

0rjm

elev- og studentregister.

I Bedre samarbeid mellom intsitusjonene(høyskoler/universitet) og samskipnadene. Utvalget foreslår dl~rfor at institusjonene skal få fleJrtall i styrene i samskipnaden, mens studenter og ansatte får redusert sin representasjon. I dag har studentene flertall i styret i samskipnaden i Bergen.

Dette er bare et kort sammendrag av innstillingen. For de som er interessert vil det være mulig å få lese mer ved å komme innom styrerommet ( kontortid 10-12) .. Innstillingen vil bli tatt opp på første Foreningsmøte den 11. februar. De som har noe å si om innstillingen er

UKENS VAFFEL

Dette vil forhåpentligvis føre til at det blir litt ryddigere og triveligere på lesesalen som daglig benyttes av drøyt 600 mennesker. Dette er en veldig stor arbeidsplass, så vær så snill å ta litt hensyn til sidemannen! Smil, og vedkommende smiler sikkert igjen!

Rebekka

IIlce Know

Studentpanelene skal opprettes i løpet av inneværende uke, vi håper at det melder seg tre frivillige i hvert fag slik at vi slipper å peke ut representanter. Husk at studentpanelene er til for dere, men at de ikke fungerer uten deres hjelp. Vi må vite hva som er bra og dårlig før vi kan gjøre noe med fagene, og for å vite det trenger vi tilbakemelding fra dere.

VISSTE DU AT... vi en gang hadde en meget aktiv kvinnegruppe her på NHH? Noen sjeler så seg lei av poenggivning fra

Ellers ønsker jeg å ta frem igjen det gamle slagordet til FU: "Frustret

Hylla på immatrikuleringen" og organiserte seg selv. Kvinnegruppa het de, og var aktive på 70·· tallet.

FU!" Hilsen Grete i FU

Ennå har de en bankkonto i Sparebanken Vest. De fikk utrettet en del i sin tid, blant annet fikk de dekket til Per Fjeld veggen, som viste for mye pupper

gene forgå». Ettersomjenteandelen i senere tider har vært i tilbaketog, har Svæveristene klart å lure tilbake

og lår. Helst ville de male over den, men noen hadde fremtidsvyer, og sørget for at den bare ble gjemt bak noen falske vegger. Noen trengte herrer ville bore kikkhull på strategiske steder, men Foreningsmøtet

utvalget at det etableres et sentralt

lange. Vi håper åfå til et samarbeide med administrasjonen slik at vi snarest får flere bokskap på Merino.

gikk imot dette. Veggen ble tildekket, men ved enkelte anledninger får vi sjansen til å se den, som på Dirmus'Punsj og musikk. Da er vi likevel i en slik tilstand at litt pupper

over pensum? Knus ikke kaffekopper i kantina - kom heller til

den gamle strofen. Nå tar de atter jenta etterpå. Så spørs det da, om vi jenter skal reagere på dette her. Egentlig kan jo gutta synge så mye de vil om å ta oss etterpå, for det stemmer bra med virkeligheten. Etter endt siv.øk. studium er det oss de gifter seg med. ( Selv om skilsmissestatistikken er til-

går til Per Eikrem og Ulf Staal Eggen for å ha stilt opp i en vanskeligsituasjon. De har gjort

fra eller til ... Ellers fikk de fjernet deler av

svarende høy ... ) Kanskje er vi kommet så langt i utviklingen, at vi kan tåle en avdekking av Per Fjeld veggen? Bevaring

en kjempejobb! Velkommen inn på Styrerommet!!

Svæveru's Pilsnerkantate. Den sluttet nemlig med« og ta jenta etterpå» . Den ble skrevet om til « og la sor-

er fullt mulig med et Plexiglass foran. En Foreningsrnøtesak??? Rebekka

···1·. · 10 B 1ft ;

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

Studentenes vel· ferdsstat i fare? Kantinedrift, Studia, helsetjenesten, studentboliger og alskens rabatter. En del av studentenes hverdag, også kalt studentenes velferdstilbud. Magistadutvalgets rapport om organisering og omfang av dette tilbudet er klar. Hvilken fremtid går vi i møte? ;l:n Halvor Moen

ferd. Vi [studentene] er best til å

fullføre utdanningen er ikke dette

ter det i rapporten.

jevne stud.NHH i første omgang.

vurdere hva som er bra velferd, sier

veien å gå. Man bør heller, også her,

Magistadutvalget ønsker også at stu-

Imidlertid er de begge to usikre på

Ny styringsstruktur

Gustavsen. Hareide mener at erfa-

se på studiesituasjonene og finansi-

denter som er ferdig med studiene,

hva som vil skje med kantinepriser

Samskipnadene i Norge har i dag

ringene med studentflertall i styrene

ering i sin helhet, heter det i en

skal ha krav på ett års arbeidsledig-

og semesteravgift hvis studentene

brukerstyring, d.v.s. at det er stu-

er positive,

pressemelding fra NSU-Bergen.

hetstrygd, dog med en to måneders

mister sine flertall i samskipnadenes

dentene som oppnevner flertallet i

-Vi føler [velferds ]behovet på krop-

«karantene», rett etter at studiene er

styrer.

samskipnadenes respektive styrer.

Andre forslag

ferdige. NSU er meget fornøyd med

Utvalget foreslår en ny reise-

forslaget om arbeidsledighetstrygd,

pen.

Magistadutvalget foreslår at denne ordningen skal erstattes med en, der

Fødselspermisjon

moderasjonsordning. Det ønsker å

men reagerer kraftig på både den

institusjonene, universitetene og

1 dag får kvinnelige studenter som

etablere et sentralt elev- og student-

foreslåtte karantenen og det sentrale

høyskolene oppnevner styreflertal-

må ta permisjon fra studiene, grun-

registeret.

let og dermed får det direkte ansvar

net svangerskap, umiddelbart om-

nedlig. Medlemskap i dette registe-

-I sin naive tro på menneskets ærlig-

for vår velferd.

Knut Hareide,

gjort lånet til stipend. For å øke

ret skal tjene som kriterium for blant

het var NSU-sentralt negative til

NHH' s representantiNSU-Bergen,

gjennomføringsprosenten foreslår

annet reisemoderasjon.

dette, sier Hansen i en kommentar

og Espen Gustavsen, NHH's repre-

Magistadutvalget at dette ikke skal

-Etter utvalgets mening vil et sen-

sentant til styret i sm, reagerer begge

skje før den enkelt har avsluttet sine

tralt studetregister tjene en rekke

Ryker Randi?

på dette forslaget. De er begge prinsipielt for brukerstyring.

studier. NSU-Bergen mener dette

hensyn som sikrer bedre styring og

Både Hareide og Hansen er enig i at

vil være en feilslått politikk.

-Brukerstyring gir best og mest vel-

-Hvis man vil ha flere kvinner til å

bedre utnyttelse av de ressurser som samfunnet satser på utdanning, he-

Magistadutvalgets innstilling ikke vil få noen store konsekvenser for den

råd Hernes Olm NHH og norges-

udmund Hernes ved NHH

nettet: -Jeg er fornøyd med rollen til NHH.

Sammenslåing Statsråd Hernes har flere ganger uttalt at en sammenslåing mellom NHH og UiB er noe som burde diskuteres.

Ovenfor Bulle presi-

serte Hernes at slike sammenslåinger hadde vært meget vellykket andre

SammensLåing var ett hett tema

steder, der de institusjonene eksisterer som selvstendige enheter i en føderasjon. HemesvisertilHarward

Gudmund Hernes var i forrige uke på et privat besøk ved NHH. Undervisningsministeren var invitert til NHH av skolens administrasjon. Rektor Leif B. Methlie sier at høyskolen ønsket at Hernes skulle bruke litt tid ved NHH. ;l:n Halvor Moen

Business School som er en del aven større enhet, uten at det, med aller største sannsynlighet, har gitt skolen noen mindre anseelse og prestisje. Statsråden blir litt oppgitt når Bulle viser til fusjonen i Trondheim mellom

NTH

Foto: Gidske Stark, Studvest

den A llme n-

større vilje enn tidligere til å etter-

vitenskapeligehøyskolen som ett

siviløkonomstudium.

diskuteres. Methlic mener at mye

eksempel på en fusjon som ikke har

Rektor erredd for at NHI I skal bli en

vil bli avklart når utkastet til ny

Feilaktige oppfatninger

komme departementets ønsker. Or-

Høyskolen var, før statsrådens be-

ganiseringen av den anvendte fors-

fungert etter sin hensikt

brikke i et politisk spill og ønsker

universitetslov foreligger til som-

søk, bekymret for at statsråden hadde

kningen ved en egen stiftelse, SNF,

-Man må ikke dra frem de verste

ikke en fusjon med UiB. Han tror

meren. Den status de vitenskapelige

en gal oppfatnmg av aktivitetene

er i tråd med departementets

eksemplene.

ikke en slik eventuell fusjon vil fun-

høyskolene får i denne loven vil,

ved NHH, forklarer Methlie. Mye

forskning. melding.

Methlie er også godt kjent med Her-

gere selv om noe lignende har fun-

etter rektors mening, avgjøre om det

av informasjonen blir levert av

2+2+ l vedtaket fra 1991 ga klart

nes sine tanker og sier at problem-

gert ved Harward.

blir noen fusjon eller ikke. Signa-

embetsverket med bakgrunn i be

uttrykk for NHH's vilje tIl å følge

stillingen ble diskutert på det3 tuner

-[Man] kan ikke uten VIdere over-

lene fra komiteen ,>om jobber med

budsj"ltdokum >nter som NHH le-

opp norgesnett-tankegangen innen-

l nge møtet ved NHH R ktor tror

føre det som ermulig i detamerikan-

dcn nye loven, har vært få og svake.

ver departementet ed jevne mel-

for økonomisk-administrativ utdan

ikke det er noen stordrift,>fordeler å

ske undervisningssystemet til det

dermed er det klart at "lHH går en

lomrom. Metllie merer at disse

ning.

hente ved en eventuell fusjon. De to

norske undervisningssystemet.

spennende fremtid i møte, på godt

ikke gir ett helhetlig bilde av akti\' i-

-Vi er lojale ovenfor politIske ved-

institusjonene er etter Methlies me-

tetene her i Breiviken.

tak, [men vi er] usikre hvordan vi står

ning for forskjellige.

Det famøse

departementet,

og ondt

Realismen Hernes presiserte hele tIden ovenfor

rent

-Det å lese økonomi som en del av et

Viktig informasjon

goodwillmessig, sier Methlie. I en

embetsstudium er ikke det samme

Bulle att det ikke var aktuelt med en

NHH har gjennom '80 årene vist en

kort samtale med Bulle uttalte stats-

som å lese økonomi som en del av et

sammenslåing nå, men at det burde

TORSDAG 28. JANUAR 1993

BUW

•

nnova Ive s u en er Kollegium) Jobbsenter var unnfan-

Arbeidsløsheten i Norge øker stadig i omfang. Måned etter måned kan man lese i avisene om 1llye ledighetsrekorder. Usikkerheten har også spredd seg til NHH. l6J Halvor Moen

get.

Aktiviteter Jobbsenterets hovedmålsetning er å formidle kontakt mellom bedrifter

didater fra NI-II-I. I dag er situasjonen annerledes. Det er 1800 søkere

Gamle dager

på 3 ledige stillinger i Boston Con-

Det snakkes andektig i gangene om

sulting Group, lokomotivet på Bør-

og arbeidssøkende kandidater fra Nllli og da fortrinnsvis studenter som er inne i sitt siste semester ved høyskolen. Ved å saumfare dagsavisene, og klippe ut aktuelle jobbannonser, for så å sende kopier av

den tiden da det gikk busslaster til

sen, Norsk Hydro, slankerorganisa-

Fyllingsdalen med halvferdige kan-

sjonen og aldri har det vært registrert

disse ut til medlemmene og henge

selv står for driften. Dette kan skape

Bulle har grunn til å tro at den man-

så mange konkurser i Norge som i

de opp på NU sin oppslagstavle hå-

kontinuitetsproblemer, derfor skal

glende nyskapingen i Norge var ett

1992.

per Hjertaker at alle kandidatene

Kollegiet på sitt møte 16/2 behandle

av temaene som ble diskutert på det

skal få «full informasjon». På litt

en søknad fra jobbsenteret om rnid-

3 timer lange møtet. Etter møtet sa

Opprinnelsen

lengre sikt håper Hjertaker at Jobb-

lertil finansiering. I denne søknaden

statsråd Hernes blant annet til Bulle:

I november 1992 bestemte noen, da

senteret kan gå ett skritt lengre.

ligger det også en forespørsel om å

-Arbeid er ingen konstant mengde.

arbeidsledige, studenter her ved

-Vi skal finne jobber før de kommer

få en sivilarbeiderstilling tilknyttet

...det må studentene ved NHH også

NHH å gjøre noe med situasjonen. -Vi var uten jobb og så mulighetene for synergieffekter i jobbsøkerprosessen, som Ole Bjarte Hjertaker, en av ildsjelene bak prosjektet, så greit uttrykker det. Ideen om ASK (Arbeidssøkende Siviløkonomers

I aVIsene.

jobbsenteret.

snart forstå.

-Sivilarbeideren skal stå for konti-

Opprettelsen av ASK Jobbsenter

nuiteten sammen med styret.

skulle tyde på at studentene ved NHH

Kontinuitet Jobbsenteret er primært tenkt for studenter som er inne i sitt siste

allerede har erkjent dette faktum.

Tegn i tiden

semester. Hjertaker mener at det

Statsråd Gudmund Hernes var på et

også er mest hensiktsmessig at disse

privat besøk ved Nllli i forrige ~e.

A Etter nyttår kom Hatlebergbeboerne hjem til et kraftig redusert boligtilbud. StudentsaInskibnaden i Bergen (SIB) hadde nedlagt en stilling blant resepsjonsmedarbeiderne, slik at resepsjonen var stengt hver dag etter kl. 1800, samt hele helgen. Et nytt vaskeri med 300% prisøkning var også installert i j uleferien . Over 100 frammøtte på mandagens allmøte, regissert av Tillitsutvalget på Hatleberg, viste helt klart studentenes misnøye. l6J

Gorm Singsaas Andresen

saken. Hatleberg får nå praktisk talt

Bakgrunnen for innskrenkningen av

i pose og sekk, og distanserer samti-

åpningstiden var ifølge boligdirek-

dig Fantoft ytterligere i student-

tør Jørstad i SIB, at Fantoftstudenter

service. Medias (les Bulles) rolle i

synes Hatleberg har et for godt til-

saken bør ikke undervurderes!

bud, sammenliknet med dem selv. Direktøren benyttet sjansen i jula da

Vaskeri til 150000?

en resepsjonsmedarbeider på

I det åpningstidene var ordnet, var

Hatleberg gikk av med pensjon. Bort

det vaskerisituasjonen var det som

med stillingen - innskrenkede åp-

opptok mandagens allmøte mest. Et

ningstider. Dette på tross av at vår

nytt elektronisk vaskesystem er lagt

lille hybelby, i budsjettet for 1993,

inn i A-blokken. Her kan man bruke

vartildelt tilnærmet like mye i lønns-

flashy kredittkort, men blir belastet med 4 ganger gammel pris. Selve

kostnader som i 1992. NHHs studentrepresentant i SIB-styret høsten

Allmøte i full sving på mandag kveld

hjernen i vaskesystemet, en liten

1992, Ståle Gjerset, var ikke infor-

fra blir blokkert, da resepsjonens

lengre tids forhandlinger med bolig-

titting o.l. Det virkelige gledelige

boks, ryktes å ha kostet opptil

mert om reduksjonsplanene.

sentralbord pleide å formidle samta-

direktøren i SIB klart å få fram en

med avtalen m ed SIB, er at det reste-

100000,-. Tar man i betraktning at

lerfram til kl. 2100. Lesesalsplassene

prøveordning som alle bør si seg

rende beløpet fra den kuttede stillin-

de gamle automatene koster 2000,-

Navlebeskuende

ml datarom, forsvinner også med

fornøyd med. De gamle åpningsti-

gen (100-150 000,-) vil bli disponi-

stykket, ser det ut til at SIB virkelig

Uro på Hatleberg fordi resepsjonen

resepsjonen. Resepsjonens sosiale

dene opprettholdes stort sett, men

belt for TU, og pengene er nær sagt

har gjort en bjørneinvestering. An-

stenger tidligere? Dette høres unek-

verdi; TV-stue med projektør,

resepsjonen er bemannet av studen-

alt brukt opp. I uke 7 starter ins:talle-

dre forslag fra allmøtet var å frigjøre

telig navlebeskuende ut, for de som

biljardrom,

stereoanlegg,

ter på kveldene og i helgene. Dette

ringen av 20 inngående og 10 utgå-

NHH fra SIB og ta over Hatleberg

har sin residens andre steder. Saken

videospillerutleie m.m, blir også

b lir lønnet arbeide, hvis 50, - pr. time

ende telefonlinjer. En lenge etter-

selv. Dette var oppe i 1987, men

er at resepsjonen er nøkkelen til alle

borte.

kan kalles lønn. Arbeidet er ikke

lengtet investering. Man kan spørre

manglet noen stemmer på gå igjen-

aktiviteter som ikke foregår på de

Press fra TV

særlig krevende og kan nok kombi-

seg hva som fikk boligdirektør Jør-

nom.

enkelte hybler. Telfonsamtaleruten-

Tillitsutvalget på Hatleberg har etter

neres med andre aktiviteter, som TV-

stad til å forandre innstilling i denne

avstemmning?

På

tide

med

BO"

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

Personlige data: Navn: ARNE HjELTNES Høyde/vekt: 1,60 m/80 kg Sosial status: SNv1BOER Favoritt hobby: SNv1LE PÅ HATTER Favoritt mat: SNALAHOVE

PA SENGEKANTEN Presis k1.1400 møter vi en sprudlende Arne Hjeltnes i resepsjonen på TV2 sitt mediabygg. Arne er iført ~en neon-gul T-skj orte,dressj akke og svarte jeans. Lekkert, synes Bulle. Esben Hanssen og

{6 Lars Gimmesta.d Med utdelte gjestekort, setter vi ut p~ leting etter location for sengekant-bildet. Bulle erfarer raskt at dette er en mann som liker å prate. Snakketøyet går i ett der han ivrig forklarer hvordan de ulike sendingene blir produsert.

Stripping i hallostudio Ettersom Ame er ansvarlig for hallo~enesten i TV -2, hva er da mer naturlig enn at han blir kledd av i hallostudio? En over-ivrig presentatøse avslører på syngende nordlandsdialekt sin interesse for å delta i

"Eg slwl berre inn og ta nytt bilete til passet mitt"

oss på vei til kontoret. Ingen har sett oss, tror han, men kamera har stått på, og mannen har blitt kringkastet internt på huset. Dette er absolutt en mann som sprer glede i hverdagen. Vi møter en del kjente og ukjente ansikter på veien, og noen stikker gulePost-itlapperborttilAme. ''Tips til besøksoffer på Scene 2", får vi

Feil utdannelse?

BIINHH

Studentmiljøet

Bulle får ikke Arnes siviløkonomtittel til å stemme med hans nåværende jobb, og Arne forklarer at det hele startet med revy karriere på BI.

Gjennom sitt engasjement iAIESEC besøkte Arne ofte NHH. - Som BI-studenter hadde vi stor respekt for Høyskolen i Bergen. Den gikk under tilnavnet "Kongelig Norsk Handelshøiskole". Men BI har gjennom tiden jobbet seg gradvis oppover, og befInner seg vel nå i klasse med NHH. Også har du HA da, som befInner seg i en divisjon under der igjen. Arne er svært fornøyd med sin siste uttalelse, ler rått, og mens han likevel er igang nevner han en skole som heter NMH som

Det viktigste for Arne er å holde kontakten med studentmiljøet. I den anledning skal han være speaker på årets øYL. Bulle har tidligere sett mannen i aksjon som komentator for BIs uofisielle studentmesterkap i kanopadling. Her ropte Arne ut en melding til Finn Gerpuler, som bIt: bedt om å flytte bilen sin, da den sperret innkjørselen til BI. Denne mannen er et oppkom av ideer, og vi håper samtlige av årets ØVL deltagere kommer seg tidlig ut i bakken for å oppleve dette vidunderet.

opplyst, men alle forsøk på å hale ut hvem det blir på fredag er håpløse.

Ærlige Arne - Er du en ærlig mann, Arne? - Nei, det var bare en tittel jeg hadde i "Hotell" -serien på NRK En tidligere kollega i reklame-bransjen fant på navnet. Forøvrig en kar som lød omtrent som Trond-Viggos rød-

seansen, men som den sjenerte person Arne er, overbeviser han sin tilhenger om at det bare er et bilde til det nye passet hans (?).

"BI sitt nybygg er som tatt ut av Blade Runner."

Gledesspreder - Ferdig! Kom og tørk!, roper modellen idet vi forlater studio og begir

hårete, irske karikatur. "ÆrligeAme" er ikke mitt kunstnernavn.

Revyen ble (ifølge ham selv) en ubetinget suksess, hvorpå Arne hev seg på poetbølgen. I all hemlighet stod han for diiktbidrag til skoleavien Inside, og først når også diktene slo an, stod han frem med navn. -Men jobben min er ikke bare show. 60 prosent av tiden går med til administrative oppgaver og planlegging. I tillegg til å ha ansvaret for hallotjenesten, setter jeg sammen reklameinnslag for TV2s egne programmer.

"Også har du HA da, som befinner seg i en divisjon under." ifølge Arne befInner seg på et nivå lavere enn HA igjen. Innerst urne vet Bulle at man ikke kan synke lavere enn HA, men unnlater å kverulere. Ellers ønsker Arne å poengtere at BI sine nye lokaler kanskje er blitt litt for Blade Runner aktige, og at han slett ikke føler seg "hjemme" når han besøker gamle trakter.

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

Uf-fe Uf Finan$gruppens tur ti. New-Vor'( Leiv Erikson og Christopher Columbus har begge fått æren av å ha oppdaget Amerika. Likefullt synes det som om studenter ved Norges Handelshøyskole har hatt til gode inntil i år å oppdage en by ved navn New York. Men disse fremadstormende unge mennesker er ikke dårligere enn at når først oppdagelsen er gjort, så sendes det tre store ekskursjonsdelegasjoner fra henholdsvis STG, SBT og Finan$gruppen dit hen for å gjøre nærmere undersøkelser. Her følger det noen korte glimt fra den sistnevnte ekspedisjons opplevelser. fl:n Georg Skare Lund Efter å ha anbrakt noen korte timer sammenbrettet i en flycabin, og efter å ha tryglet noen ublide passkontrollørerom å ta oppholdstillatelse på turistvilkår, slapp endelig Finansgruppens ekskursjonsdeltagere inn i det forjettede land. Noen av oss brukte den første tiden til å forvisse seg om at reisen ikke var endt foran kinolerretet som tilskuer til et Hollywood produkt mens andre måtte sorgfylt konstatere at sprogkunnskaper i spansk, kinesisk eller arabisk ville være like nyttig som å kunne tale landets offisielle sprog.

Foruten et noe lugubert, men mislykket forsøk (dessverre kjære leser, ingen spenning for deg) fra tre ikke-taleføre negre med mørke briller på å kidnappt: hele den norske økonomi-delegasjonen inn i en minst like mørk piratdrosje, ankom vi alle omsider trygt hotellet i mer eller mindre oppløst tilstand torsdag 18. januar. Innkvartering skjedde med 3 personer på hvert rom som dog ikke var spesielt mye større enn de heisene som fraktet New-Yorkere opp i skyskraperne.

Første bedriftbesøk Fra påfølgende dag og utover startet delegasjonens kunnskapssanking gjennom de 9 på forhånd

nøye avtalte og grundig planlagte bedriftsbesøk. Den første fredag formiddag ble tilbrakt hos Norwegian Trade Council (Eksportrådet) som gav oss en kort innføring i hva som kjennetegner det amerikanske konsumentmarkedet, og hvordan vellykket markedsføring planlegges og iverksettes; med andre ord en kortversjon av Bagozzi's «Principles of Marketing». Den her ervervede kunnskap skulle man ha kunnet ønske var latent under markedsføringseksamenen. Videre formidlet Bjørn Forfang ved Eksportrndetnoen av de inntrykk amerikanske investorer har til Norge. Tross liberalisering av de legale og formelle hindre derib lant konsesjonsvilkår, fremgår ikke investeringsklimaet gunstig for utlendinger. Saker som Viking-Askim og Freia hvor lokalsamfunn med ordførere i spissen prøver å stoppe disposisjoner på eiersiden frernstårsom lite attraktive eksempler på hva utlendinger kan risikere å komme opp i ved å plassere kapital i Norge. Foruten en kort innføring i hvalsakproblematikken, fikk vi høre om norske produkters skjebne på det amerikanske markedet. Jarlsberg-osten er et stjerne-eksempel på at norske produkter også kan hevde seg på den amerikanske banehalvdel. Denne ostesorten har

Et av turens udiskutable høydepunkt, nærmere bestemt 382 meter

virkelig vunnet innpass på dette oversjøiske markedet. Tilgjengjeld er det arme forbrukere i gamlelandet som nok en gang må betale for moroen i form av overproduksjonen ikke blir kanalisert tilbake men istedet dumpet i utlandet.

McKinsey viser tenner Mandag 11. januar stod et besøk hos McKinsey for tur. Presis kl 9 30 kunne nok en morgen 21 unge, pene og veloppdressede mennesker stille opp for å erverve ny kunnskap og innsikt. Først ble vi gitt en generell presentasjon av selskapet og hvilke jobbmuligheter dette kunne tilby en ferdig utdannet økonom. Derefter var vi så heldig å få treffe Dominic Casserly, forfatteren av denne kjente boken <<FACJNG UP TO THE RlSKS»How Financial Institutians Can Survive and Prosper; en bok som forøvrig hver av deltagerne ble overrakt. Deler av McKinsey staben stakk innom møtet under dette foredraget da det selv for dem ikke var hverdagskost å møte Dorninic Casserly. Det han la vekt på i sitt innlegg var at finansinstitusjoners forhold til risiko. Idag kan det synes som om banker skyr risiko som pesten. Men dette er ingen farbar vei for en fin ansinstitusjon som har til oppgave å påta seg risiko som ingen

andre ønsker. Det er denne misjon

banks valutareserver for små. Der-

finansinstitusjoner har. Dersom man slutter å påta seg risiko, slutter man følgelig å gjøre forretninger og dergjennom slutter man å tjene penger. Risiko er i seg selv ikke noe annet enn en inntekt.skilde for bankene og «financial firms must ga helter skeiter straight for risk, seeking it out under every rock they can find. They must expose it, and attack it That is what they get paid for. » Jo større risiko en påtar seg, desto større potensiell gevinst foreligger det. Imidlertid er det av avgjørende betydning atfinansinstitusjoner klarer å prissette risikoen korrekt. Men man må ifølge Dominic Casserly regne med å tape penger fra tid til annen.

for må nasjonalbankene i Europ a utvide samarbeidet. Bj ørn Taraldsen hadde ikke de store {orMpninger til ECU- samarbeidet i Europa før landenes finanspolitikk ble bedre samordnet og før mobiliteten i arbeidsmarkedet bedret seg. Bedriftsbesøket her ble avsluttet med en lunch som overgikk alt vi noensinne fIkle servert i løpet av oppholdet.

Norges Bank Den påfølgende tirsdag gikk turen til Norges Banks markedsavdeling i N ew York hvor vi ble mottatt av Bjørn Taraldsen. Under besøket fikle vi presentert avdelingens oppgaver i USA og vi fikk gjennomgått norsk valutapolitikk efter annen verdenskrig. Videre fikk vi høre om hvilke vanskeligheter sentralbanker har med å garantere fastku rssystem når først markedet forventer en kursjustering. I forhold til den daglige valutaomsetningen i f.eks London på $ 300 rnrdblir selv den tyske sentral-

Fremtidens bankfilialer Derefter gikk turen til New York Stock Exchange. Dagens faglige del ble avsluttet med en omvisning i Citibanks nyeste filial i New -York; en filial som skulle lj ene som prototype for fremtidens automatiserte bankfilialer. Personlig kundebetjening var for alle rutinepregede operasjoner erstaHet med maskinell betjening. Imidlertid syntes ikke teknologiutviklingen her å være kommet vesentlig lengre enn i Norge. Onsdag 13. januar bar turen til Christiania Bank og Kreditkasse som er blandt verdens 5 største shippingbanker. Her fikk vi høre om bankens ulike kundegrupper, det amerikanske bankmarkedet og den amerikanske konkurslovgiving som er relativt kreditorfiendtlig sammenlignet med det norske motstykket. I tillegg var risk-ma-

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

nagement en tema for møtet. Førvi måtte haste til neste besøk, fikk vi taen titt innom markedsavdelingen som da var forholdsvis travelt opptatt med å reagere på nyheter om militære konfrontasj oner i den Persiske Gulf. Hos Goldman Sachs som forøvrig er Amerikas største opsjonsmegler, fikk vi en presentasjon av selskapets aktivitet og fremtidige strategi. Omvisningen på markedsavdelingen var virkelig imponerende selv i forhold til New York Stock Exchange. Så langt øyet rakk, satt det meglere opptatt med å snakke i telefon samtidig som 4 ulike dataskjermer på hver pult ble nøye overvåket. Både lydnivået og aktiviteten stod i proporsjonalt forhold til avdelingenes størrelse. Likefullt kunne vår omviser fortelle oss om at markedet i USA nettopp hadde stengt og at det derfor var usedvanlig rolig og fredfullt.

Vestindisk sus over Vestkanten Selv om over halvparten av lagene åpnet med underskudd etter første runde, må innsatsen sies å være meget bra for deltagerne i SBT's interne mesterskap som gikk av stabelen på lørdag. Vinnerlaget "Vestkanten" var blant minuslagene i begynnelsen, men konkurransen var ikke hardere enn at det var tid til å gjøre bot for barnesykdommer og satse langsiktig. Det er ingen tvil om at vinnerne viste en evne til å være best år det gjelder, noe som må til for å gå til topps i SBT.

Turneringen Nytt av i år er det at vinneren av intern turneringen gårvidere til selve hovedturneringen Scandinavian Business Tournament, der 124 norske lag siden i høst har kjempet om kvalifikasjon til de nå forestående semifInalene. Disse går av stabelen på SAS-hotellet på Bryggen 11., 12., 18. og 19. februar. "Vestkanten" sniker seg dermed rett inn på dette nivået, og bør dermed ha gode muligheter til å kjempe seg videre til norsk og nordisk finale. De to beste lagene i hvert av de fem nordiske landene kvalifiserer seg til Nordisk

Master-program Påfølgende dag gikk turen i retning av Harlem, ikke i forventning om å bli ranet, nedslått eller myrdet, men i håp om å finne frem til University of Columbia hvor vi hadde en avtale. Takket være høy konsentrasjon og god stedsans fra gruppens stifinnere kom alle helskinnet og presist frem. Her ble vi mottatt av assistent director of admissions ved Columbia Business school og to norske studenter som i fellesskap gjennomgikk opptakskrav og studieinnhold ved skolens Master-program. De karaktermessige krav var ikke avskrekkende, men i tillegg baserer inntakskontoret seg på vurdering av søkernes modenhet ved evaluering av ulike essays som må vedlegges søkerpapirene. Dessuten krever skolen i normalt 4 års jobberfaring, et krav norske studenter ofte ble dispensert fra. En rundtur på universitet ga inntrykk av et velsmurt og velutstyrt undervisningssystem.

Mesterskap i Bedriftsledelse i Bergen den 3. april. Her er førstepremien et cruise i Det karibiske hav med SIS Norway til en verdi av ca. 120.000 kroner.

Westsnacks AlS SBT går som kjent for de fleste ut på å ta beslutninger for en tenkt produksjonsbedrift i et simulert marked over en periode på 5 år. Denne gangen var det peanøtter og potetgull som skulle produseres og selges i Norge Danmark og USA. Deltagerne måtte ta beslutninger om det meste som i virkelighetens verden er nødvendig for å drive en bedrift. Investeringer må foretas, produksjons- og salgspersonell må ansettes, priser må fastsettes ogledelsen må fastlegge stategier for markedsføring og produktutvikling. Skal bedriften legge seg på en lavprislinje, eller skal man satse suksess gjennom høye avanser og kostbar markedsføring? Etter første runde var det Willy Hauge og de andre på "Tap & Svinn" med som lagets navn til tross ledet klart med et resultat for perioden på 8,5 mill. mot Bulles 5,8 mill. på andreplass. Detvar disse lagene som

Efter fullført master-utdannelse skulle sjansene for stillingsansettelse ikke være vanskelig. Det faktum at det ved starten på hver sommerferie står et stort antall Wall-Street-selskaper i kø for å ansette sommervikarer til en ukelønn på rundt $ 1000 gir en forsmak på hva som venter en. I løpet av ukens to siste dager fIkk Finansgruppen gleden av å få besøke Finanshuset og Stolt-Nielsen. Sistnevnte holdt forøvrig til i Conneticut vel en times reise med tog. Programmet fra dag til dag var stramt, og enkelte deltagere fIkk en visst inntrykk av hva hastverk vil si. Eftermiddagene ble for det meste benyttet til sightseeing, shopping og spising foruten et faglig oppsummeringsmøte på ekskursjonskommiteens enorme hotell rom, en sammenkomst som hadde en tilbøyelighet til å vare

sammen med vinnerlaget utgjorde tetsjiktet gjennom hele konkurransen. Dessverre falt Svinn litt av på slutten. Laget til Morten Peters satset hardt, men fikk dessverre aldri uttelling for slitet. "Peters" var allerede i periode 2 nede på en åttendeplass med 5 mill. på feil side av klasserommet.

Klassisk "Eksempel" Førstekullistene på laget "Eksempel" (Karal/Mølsæther/Gisholtl Raakil) gjorde også et hederlig forsøk på å hevde seg blant garvede Bed. Ana l. -ringrever og 2. avd.studenter. Dessverre ble utviklingen for selskapet noe i ujevneste laget, og laget plasserte seg vekselsvis i midtsjiktet og på bunnen av resultatlisten. Trass i iherdige undersøkelser klarte "Eksempel" aldri å finne ut hvorfor laget år etter år genererte langt større etterspørsel enn de klarte å dekke. Neste år bør Petter Karalog hans medsammensvorne dermed ha et godt erfaringsgrunnlag for å klare å unngå enn av de mest klassiske tabber i SBT-spillet. "Eksempel" endte til slutt opp på en 8. plass.

mellom en til to timer. Hotellet somlåsentralt på Manhatten, nærmere bestemt midt på Time-Square var et utmerket utgangspunkt for en aften på Broadway hvilket de fleste av oss klarte å få med seg før turen gikk hjemover efter å ha tømt de nærliggende butikker og gateselgere for trådløse telefoner, kalkulatorer og klokker. Turen må kunne 0ppsummeres å ha vært vellykket både rent faglig og sosialt. På ett punkt svarte ikke turen til deltagemesforventninger, nemlig hva man kunne vente seg av kriminell adferd. Stort sett ble ingen hverken ranet, nedslått, overfalt eller på andre måter forulempet på forbryterisk og straffbar måte. Herunder kommer da ikke svindel i form av uærlige drosjesjåfører som krever $7 for å ta kjøre 7 kofferter 400 meter.

Flaks Kanskje kan det hele forklares med

Desidert verst gikk det imidlertid med "Peanuts" (SætreNalderhaug! Vegsund/Voldset) som åpnet midt på treet med et ubetydelig underskudd. De neste årene tjente selskapet brukbart med penger før det i den avgjørende, siste perioden klarte den utrolige bragd å tape 83.975.000 kroner (nesten like mye som "Vestkantens" akkumulerte overskudd over fem år). "Peanuts" endte dermed opp som en bedrift med en EK-andel på minus 6 % mot "Vestkanten"s solide 36 %. Petter

det man ofte omtaler som flaks. Iallefall måen av deltagerne, la oss kalle ham Trond, kunne sies å være rikelig utstyrt i så måte. Efter først å ha mistet flyet fra Bergen til USA, klarte denne person å dukke opp på flyplassen i New-York vel en time før resten av delegasjonen uten noen som helst økonomiske ubekvemmeligheter. At samme person klarte å miste et speilreflekskamerea midt i denne metropol og at han ble varslet om forholdet senere på dagen av den heldige fInner på et tidspunkt da han selv fremdeles følte seg like velstående, er en annen historie. Like heldig kunne dessverre ikke enkelte andre deltagere føle seg da de fIkk oppdage at tollerne i Bergen for tiden er meget glupske efter trådløse telefoner. Så derfor må uheldigvis nok et semester for noen av oss tilbringes på lesesalen uten å kunne medbringe telefonisk forbindelse med Dagens N æringslivs telebørs.

Sætre og de andre tok tapet med fatning. Somen oppsummering kan jeg imidlertid trygt si at arrangementet var vellykket, og det ble i god SBTtradisjon premier til alle deltagerne. Skiturer til Voss og Vip-kort på Amorini og Maxime var selvsagt bare symbolske premier i forhold til hva som venter Vestkantens unge Skrevet av Frank Maaø (arrangementsansvarlig SB1)

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

nne· ~

Norges første kvinnelige siviløkonom heter Anne-Johanne Loe Whist. Bulle har intervjuet henne. JO Lise Bugge Til tross for noen travle dager, hadde Anne-Jo tid til et intervju med Bulle. Den lille kvinnen med de tindrende, blå øynene har nemlig en rekke interesser som fyller opp timeplanen. Og slik har det alltid vært. Anne-Jo påbegynte sitt studium i 1936, altså da skolen ble offisielt åpnet. Når jeg spør hvorfor hun begynte på Nllli, svarer hun at det nok skyldtes en blanding av usikkerhet, spenning overfor nye og ukjente oppgaver - og en porsjon naivitet. Men hun skynder seg å legge til at utdannelsen har gitt henne en solid plattform til å fungere i forskjellige typer jobber. Ogs.å sosialt og menneskelig sett hadde hun stort utbytte av sin tid ved skolen. "Men bedriftsøkonomi fikk jeg visst aldri den store sansen for", legger hun til.

"At jeg bjegynte på NHH skyldes nok • • • en porsJon naivItet" Man kan jo undres hvordan det var å være eneste jente blant 60 gutter,og Anne-Jo forteller: "Det er klart at

man ble lagt merke til. For eksempel innledet Kong Haakon VII sin åpningstale med ordene:"Min dame og mine herrer", og da jeg ble opptatt som student fikkjeg et særbrev som gjorde oppmerksom på at jeg var eneste kvinne, noe jeg egentlig oppfattet som en advarsel. Men stort sett var jeg en av gutta, selv om jeg kanskje følte et større press enn de for å lykkes. Hvis jeg ikke skulle klare studiet, var jeg redd det skulle bli brukt mot jenter i sin alminnelighet - som et argument mot at jenter skulle studere."

"Det er et godt springbrett å ha lest mye" Anne-Johanne må sies å være forut for sin tid. Det er ikke mange kvinner på hennes alder som har høyere utdannelse. I hennes familie var det en selvfølge at hun studerte på lik linj e som sine brødre. Denne likestillingsholdningen har fulgt henne gjennom hele livet. Men i følge venninnene hennes var det ikke likestilling i hjemmet hennes, for der gjorde mannen "alt"! Anne-Jo er en kvinne som setter ideene sine ut i livet. Hun har vært i styret i Oslo

Kvinnesaksforening, og hun meldte

med mannen og hans stilling. Det

uttrykk gjennom en plakat på

seg ut av Norske Siviløkonomers Forening da hun fikk et brev innledet med "De Herrer Siviløkonomer

var ikke lettere den gang eIm nå å få jobb for ektefelle også. Derfor falt det nokså naturlig å holde seg hjemmemedsmåbarnoglll.a.trøste seg m~ anmeldervirksomhet i VG. Motforestillingene mot det ble etter hvert sterkere, og da de flyttet til-

utgangsdøren - hennes venner omtaler stedet som "den atomfrie sonen på Hovseter". Hennes egen konklusjon pli mulighetene som pensjonist lyder mærmest:"Det er vesentlig å ha lest og kunne lese mye og følge med, men du kan ikke lese støtt.

bake til Østlandet igj en, kom hun på nytt i fast jobb. Hun jobbet som

Mennesker er det mest vesentlige!"

Anne-Jo Whist eret arbeidsjern som gjennomfører det hun har satt seg fore til punkt og prikke. Allikevel har hun ikke hatt den samme yrkeskarriere som mange av sine mannlige medstudenter. Etter endt utdan-

å spørsmål om hvordan hun tror det er å studere på Nllli i dag, svarer hun:"Hele studenttilværelsen er totalt forandret. Vi hadde også en

nelse ble hun ansatt i Aschehougs forlag, med utsikter til jobb i utlandet. Men så kom krigen, og som en følge av illegalt arbeid måtte AnneJo flykte til Sverige. Etter krigen begynte hun som journalist i den nye avisen Verdens Gang (som den gang var aven annen kvalitet enn i dag), men flyttet ett år senere til Rogaland

"Det gleder m,eg at så mange jenter studerer til si~oilø konom"

Studentforening, og mange var med i Studentsamfunnet. Kramboden kom også i min tid. Ellers tror jeg det

generalsekretær i Norges Husmorforbund i 10 år, avbrutt av tre år i

nom og later til å gjøre det bra. Å være eneste kvinne med en slik utdannelse kan skape avstand - folk

Anne-Jo med noen av sine kullkamerater.

Mental Barnehjelp. Senere jobbet Anne-Jo Loe Whist i Forbrukerrådet til hun gikk av med pensjon. Sin pensjonisttilværelse tilbringer hun på Hovseter i borettslaget Kollektivet, hvor det er et godt nærmiljø og mange oppgaver å bruke tid og drefter på. Ja, tiden strekker knapt til, med studie-ring, pensjonistforening, Pensjonist-universitetet og lesing av både aviser og skjønnliteratur.Hennesengasjement i "Nei til atomvåpen" kommer til

er få likhetstrekk, både fordi det er så mange flere studenter, og fordi studiet tar lenger tid. Selv gikk jeg bare 2,5 år i Bergen. Når det gjelder kvinnenes stilling, gleder det meg at så mange jenter studerer til siviløko-

tror du har satt deg på en høy hest. Det problement slipper dere nå."

PEN OG HURTIG BRUN!

Supersoler til minipris 25 kr i Stemrnemyrshallen -langåpent hver dag! Samme tilbud også i Åstveithallen og Sentralbadet. Ta med2xlO lx5 kr-kjøp pollett til solariene i automaten i hallen. Leverandør. Sunny, tlf. 05283330

BUJ.LE

Tema

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

Bulle fremlegger herved den første av i alt fem artikler hvor vi tar sikte på å belyse aktuelle te·, maer. Med fjorårets "homofili-debatt" friskt i minne har vi i denne utgaven valgt å se nærmere på lovforslaget om registrert partnerskap. ulike livsfaser. Varige mellommenneskelige forhold motvirker isolasjon og ensomhet. Det må derfor være ønskelig at samfunnet bidrar til stabile samliv som beskytter medmennesket og dets integritet. Dette taler for en positiv støtte til varige og forpliktende homofile parforhold.

hEsben Hanssen Barne- og familie departementet legger i disse dager fram forslag til lov om registrert partnerskap for homofile, som vil gi adgang for homofile par til å lovregulere sitt samliv. Lovforslaget innebærer at alleregler som gjelder ektepar også skal gjelde for registrerte homofile partnerskap, med unntak av retten til vielse og til adopterte barn.

Motstandere av det nye lovforslaget hevder at det ikke er behov for å tildele de homofile særskilte rettigheter i forhold til andre former for bofellesskap. De understreker at ekteskapet er en bærende fellesskapsform og at lovforslaget vil svekke ekteskapets stilling i samfunnet. Lovforslagets kritikere fremhever at samfunnet bør, også gjennom lovgivning, markere at det heterofile ekteskap mellom mann og kvinne er den samlivsform samfunnet ønsker å løfte fram som grunnmønster.

En viktig begrunnelse for en lov om homofile parforhold er behovet for å regulere de økonomiske og juridiske rettigheter samt plikter partene imellom. Uansett hva man mener om ekteskapets grunnlag og sentrale stilling, er det klart at ekteskapet også er I~n juridisk avtale som regulerer de økonomiske forhold for to mennesker som lever i et nært fellesskap og blir avhengig av hverandre. Også andre enn ektepar kan leve i et så nært forhold at de har behov for å regulere sitt økonomiske samliv. Et økende antall homofile par lever i varige forhold, med nære følelsesmessige bånd og et sammenvevet økonomisk fellesskap. Skillet mellom ekteskapet som religiøs institusjon og økonomisk! juridisk kontrakt kommer kanskje klarere frem i de land hvor det er en obligatorisk borgerlig vielse som utløser de juridiske konsekvenser av ekteskapet, mens en kirkelig vielse er en religiøs handling uten slike konsekvenser.

Også enkelte domstoler går imot lovforslaget og ønsker istedet en utvidelse av husstandsfellesskapslo ven for å imøtekomme de homofiles behov for juridisk vern.

Årsakene til homofili er fortsatt uklare, men det er godt etablert at den seksuelle orienteringen grunnleggesmeget tidlig. Homofili er en

vedvarende del av personligheten, og like mye del av et menneskes natur samt like upåvirkelig som heterofil legning.

Forpliktende samliv, familiebånd og varige vennskap er viktige elementer i det sosiale nettverket som gir trygghet gjennom livskriser og

Bulle har med utgangspunkt i overnevnte lovforslag invitert representanter fra Kristelig Folkeparti og Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring til å fremlegge sine respektive syn på saken. Vi har også kontaktet interessegruppene Uglesett og Navigatørene i et forsøk på å belyse hvordan et slikt lovforslag vil innvirke på våre medstudenter.

12 Tema

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

ger for husstand-

lov, er i seg selv en indikator på hulheten i en slik språkbruk

ninger som er knyttet til ulike

Overflødig

former for husstandfellesskap,

Derfor nei til partenskapsloven. Av Valgerd Svarstad Haugland

1. nestleder i KrF

f.eks. også for søsken som bor sammen, og vil ikke gi homofilt

Om partnerskapsloven er ment å ivareta homofile pars behov forord-

samliv noen status som ekteskap.

ninger når det gjelder formue-

Kristelig Folkeparti har

Nå foreligger et forslag fra Barne-ogFamiliedepartementetder

fellesskap, arverett og liknc~nde, er den helt overflødig. Disse hensynene er allerede langt på vei omtalt i

tatt inn et punkt om at KrF vil gå i mot en partnerskapslov for homofile i sitt forslag til handlings-

man sidestiller homofilt samliv med dettradisjonelle ekteskapet. Fra departementets side har man forsøkt å gjøre loven mer spiselig for almen-

loven om husstandfellesskap som Stortinget vedtok for et parlir siden. Den eneste forskjellen er at dette ikke er en særlov for homofile (og

program for stortingsperioden 199397. Dette forslaget ble tatt inn på et tidlig tidspunkt, lenge før dagens debatt om partnerskapsloven oppsto.

heten ved å understreke at det ikke er snakk om en ekteskapslov for homofile, bare en regulering av bofellesskap.

det er kanskj e sakens kj erne?)

Kristelig Folkepartis syn på homofilt samliv har hele tiden vært klart, og alt tyder på at det fortsatt er

Dette er en lek med ord. Dersom partnerskapsloven ikke er en

stor oppslutning om dette synet i partiet. KrF vil at ekteskapet skal være den prioriterte samlivsformen

Regjeringen har fremmet et forslag

i samfunnet, fordi vi tror det er den beste samlivsformen både for voksne og for barna. Det betyr at vi ikke vil

til partnerskapslov for homofile, og dette forslaget er nå i Stortinget til behandling. Det har vært sagt og

ha lovordninger som likestiller homofilt samliv eller for så vidt ugift samliv med ekteskapet.

skrevet mye om dette lovforslaget, og man har fått inntrykk av at det er en viktig milepæl som passeres der-

Husstandfellesskap

som en slik lov blitr vedtatt. Noe fullgodt svar p~ om det er behov for en slik lov, har imidlertid ingen klart

å gi.

KrF lukker imidlertid ikke øynene for at mange heterofile og homofile bor sammen. De problemer som kan oppst~ for svake parter i slike forhold, ønsker KrF å løse med ordnin-

"Dersom partnerskapslovenikkeeren ekteskapslov for homofile, hva er den da?'"

ekteskapslov for homofile, hva er den da? Og hvilken hensikt skal den ljene? At de homofile selv oppfatter loven som en tilnærmet ekteskaps-

Lov om husstandfellesskap omfatter alle slags bofellesskap som ikke er omfattet av den vanlige ekteskapsloven: søsken, slektninger, venner og samboere. I den grad det er sider ved homofiles bofellesskap som ikke er omtalt i denne loven, kan dette med letthet tilføyes loven, uten at man i den grad innfører en særlov for disse. For de homofile selv er dette et ledd i en mer langsiktig strategi. Dersom lov om husstandfellesskap hadde vært det som regulerte deres forhold, ville de kunne kreve rett til adopsjon av barn. Blir partnerskapsloven vedtatt, er terskelen for dette blitt betydelig lavere, så mye mer som barne- og familieministeren åpent har sagt at forbudet mot adopsjoneretforbudsomgjelderakkurat nå.

Valgerd Svarstad Haugland, til orde mot partnerskapsloven

Andre samboere Noen har spurt hvorfor ikke regjeringen legger fram et forslag som kan gjelde både heterofile og homo-

Ot.pJ (l

streke partnerskapets ekteskapsliknende karakter. Dette, sammen med loven forøvrig, vil dermed etablere en rettslig status for slike par som i den allmenne bevissthet vil bety en likestilling mellom dem og heterofile ektepar. Det er nok å vise til at dersom en som har inngått et registrert partnerskap skulle ønske å gifte seg med en av det motsatte kjønn, må partnerskapet først oppløses etter en regulær skilsmisseprosedyre. Det er ikke bare kirken og de kristne som har mye å be om tilgi-

"KrF vil at ekteskapet skal være den prioriterte samlivsformen isamfunnet. "

file samboerpar. Svaret er selvfølgelig at heterofile par allerede har et tilbud gjennom det tradisjonelle ek-

velse for nM det gjelder måten ho-

teskapet. Partnerskapsloven er da også noe langt mer enn en særlov om homofiles bofellesskap. Homofile'

mofile er blitt behandlet på, både som enkeltpersoner og som gruppe. De groveste overgrepene skjer i mil-

par som vil ha registrert sitt partnerskap kan ikke kreve en kirkelig seremoni rundt dette, men samtidig leg-

jøer som står svært fjernt fra alt som har med kirke og kristendom å gjøre. Men ett feilgrep gjøres ikke godt igjen ved å begå nye feilgrep. Tilhengere av partnerskapsloven synes det er greit å framstille det som om

ger departementet opp til at registre-

"Ett feilgrep gjøres ikke godt igjen ved å begå nye feilgrep"

det bare er KrF og noen kristelige "mørkemenn" som er motstandere av loven. Det er ikke sant. Andre har argumentert mot loven på det rent sosiologiske og alJmennetiske premisser. Fra KrFs side er vårt nei til partnerskapsloven derfor like mye

ringen skal skje gjennom en særskilt seremoni hos byfogden eller sorenskriveren Selv om departementet ønsker å kalle denne seremonien noe annet, er den i realiteten en vielsesseremoni som er med p~ å under-

betinget av hva vi tror samfunnet er ljent med, som hva vi måtte kunne hente av argumenter fra Bibelen og den kristne morallære.

Tema

TORSDAG 28. JANUAR 1993

. nr. 32 ~-93)

;rert partnerskap

virkelighet: Vi trenger identifikasjonsfigurerviogså, vi trenger å se dem, vi trenger å oppleve at det ikke er noe «rarl» og eiendommelig - for det er det nemlig ikke for oss som sier vi er homofile. Vi trenger en lov som kan være med å gi oss sterke positive signaler til vår identitet

Samfunnsmessig aksept

Parlnerskapsloven hvordan og hvorfor? Av: Nils Jøran Rie(tl (Cand.PhiloV Stud.Theol) Medlem i «Partnerskapsgruppa», Landsforeningen ~or Lesbisk og homofil frigjøring. (Innlegget er noe forkortet) Det er grunn til A Itro at det store flertall av lesbiske og homofile ikke opplever det «enkelt» Aoppdage at en er «annerledes». Svært mange homofile forteller dem samme historien: Det er ofte en ganske smertefull prosess Akomme til en erkjennelse at en er homofil/lesbisk. Samfunnet rundt oss er på alle måter innrettet på den heterofile kjernefamiliens premisser. Det er forventet at en skal finne seg en kjæreste av motsatt kjønn. Reklame, film, bøker, blader, TV, aviser: Stort sett det meste av det vi får av informasjon rundt oss om samliv er rettet inn på det at en skal finne «kjærligheten» og at denne er knyttet til en eller annen form for «kjønnspolaritet»

«Vi trenger en lov som kan va~re med å gi oss sterke positive signaler til vår egen identitet» Vi vokser opp med dette bildet rundt oss. Vi sersjelden homofile/lesbiske på gaten. Aven elkr annen grunn harvi et bilde av hvo:rdan den homofile skal se ut eller «te seg». Mange lesbiske eller homofile vokser opp i et heterofilt samfurm og opplever det kanskje <<merkelig». Like «merkelig» er det å få kontakt med andre homofile og lesbiskie og oppleve at de forestillinger en hadde ikke stemte: Vi ser jo helt alminnelige ut! Det virker muligens lIloe «påtatt» å ta opp dette her, men je:g vil mene at vi rører med noe vesentlig i forhold til den enkelte homofile og lesbiskes

En lover et sterkt signal. Jeg tror det er nødvendig med et slikt signal for at den normaliseringen som har foregått i forhold til samfunnets holdning til homofile skal kunne komme videre. «Borgernes» og «kristenhetens» seksualfiendtlighet gjennom århundrer lar seg ikke bryte lett. Det dreier seg om en prosess. I forhold til homofile har det konkret gitt seg det utslag at vi ble avkriminalisert i 1971, friskmeldt i sykdomsregisteret i 1977, slettet som dimmegrunn i forsvaret i 1979, fikk et særskilt rettslig vern mot diskriminering i 1981. Vi synes derfor det er naturlig at vi nå kan få en rettslig beskyttelse rundt våre forhold. Det børvære i samfunnets interesse å sikre at så mange som mulig får et «godt» liv. Et samfunn hvor homoseksualitet kan opptre om den naturlige variant av mennesklig samliv som det er, vil sikre livskvaliteten for ganske mange mennesker. Statistisk regner en med at ca. 4-10% av befolkningen har en seksuelllegningsom primært er dreid mot en av det samme kjønn.

Ulik legning, men de samme behov for lovregulering Når vi ønsker å få våre forhold regulert har det vært et poeng å se etter andre forhold det vil være naturlig å ha som «modell». Vi velger å leve sammen med et annet menneske, vi kjøper hus sammen, viknytterfølelsesmessige bånd, vi får problemer hvis vi går fra hverandre og hvis den ene dør - akkurat på samme måte som heterofile. Disse forholdene kan imidlertid heteroftle «ordne» ved å gifte seg. Noen velger å ha sine samliv «uregistrert», men det er jo da rimelig å anta at det er etter eget ønske. Vi har ikke de samme valgmuligheter. Det er det vi ønsker å ha i våre forhold. Poenget er klart nok: Det er de samme problemer og de samme situasjoner som trenger lover for homoftle par som for heterofile.

En trussel mot ektekapet? Fra kristelig hold og fra folkeaksjonen mot partnerskapsloven blir det hevdet at en partnerskapslovvil være en trussel mot ekteskapet. Det pekes på at samfunnet bør ha rett til å

prioritere en samlivsform framfor en annen. Dette er svært merkelige holdninger. For oss er det kvaliteten i et samliv som i så fall bør kunne «prioriteres», og ikke hvilket kjønn partneren har. Dersom det er tilfellet at ekteskapet er i krise i vårt samfunn (mange ting tyder på at det er det) bør en se på ekteskapets ideologiske og samfunnsmessige plattform for å fmne årsaken, og ikke en partnerskapslov som ønsker å ha ekteskapet

«Forventer en at alle «egentlig» er homofile og av den grunn vil velgepartnerskap framfor ekteskap?» som «modell»! Lederen for folkeaksjonen mot partnerskapsloven mener loven vil være en trussel for ungdommersomharproblemermed sin identitet: de vil bli stilt overfor en valgsituasjon som kan føre til at mange velger «galt» fordi det ikke er gitt tydelige nok signaler om hvordan man «skal» være. Til det kan vi anføre at homofil legning er ikke noe en velger som en velger hvilket undertøy en skal ha på seg i dag, det er heller ingenting som tyder på at homofili er smittsomt på noen måte. En blir dermed sittende tilbake å lure på hvilket forhold dette signaliserer · om egen seksualitet: Forventer en at alle «egentlig» er homoftle og av den grunn vil velge partnerskap framfor ekteskap?

Andre «modeller» for partnerskapsloven enn ekteskapsloven Flere av innvendingene mot partnerskapsloven fra politisk hold, særlig enkelte representanter fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, tar sterkt til orde for at en får en utvidelse av «Hustandfellesskaploven» isteden for en lov så nært knyttet til ekteskapsloven som partnerskapsloven nå legger opp til. Vi har en følelse av at dette ønsket om å begrense våre rettigheter har sin bakgrunn i manglende kunnskaper og misforståtte oppfatninger av hvordan VI lever. Hustandfellesskapsloven gjelder alle som har hatt samme adresse i mer enn to år. Loven går ikke særlig langt i å regulere forholdene mellom samboende. Her er ingen registrering, ingen automatisk arverett, partene er ikke hverandres nærmeste pårørende. Det er også vanskelig å tenke seg at dette skulle gjelde alle

som av ulike grunner bor sammen, om det nå er søsken, venner eller andre forhold som ligger til grunn. Hustandloven er ikke tilstrekkelig for våre behov. Lesbiske og homofile harpå alleområder de samme behov som heterofile par når det gjelderjuridiske og økonomiske ordninger både mellom partene og mellom paret og samfunnet. Ingen har hittil i denne debatten kunnet peke på ett eneste område der våre behov er forskjellige fra heterofIles behov, og dermed er det ikke fremkommet ett eneste saklig argument mot lesbiske og homofiles behov for en partnerskapslov . Det er også pekt på at ektekapsloven primært gjelder for å gi barna i et forhold beskyttelse. Homofiile kan jo ikke få barn sammen. Til dette er å anføre at ekteskapsloven primært regulerer forhold mellom to voksne. Barna har sin egen lov i «Barneloven». Forøvrig har lesb~ske og homofile ogå barn. Selv om disse ikke er parets felles barn, kan vi ikke se noen grunn til at våre barn skal ha «dårligere» oppvekstvilkår enn heterofiles barn.

«Ingen har hittil i denne debatten lrunnet peke på et eneste område der våre behoverforskjelligefra de heterofiles behov» Noen mener at en partnerskapslov vil diskriminere heterofile samboere. Som jeg har pekt på tidligere: Disse kan velge å gifte seg. Dernest: Det synes urimelig at vi ved å få denne muligheten til å regulere våre samliv skal møtes med et hult argument om at vi da vil diskriminere andre grupper. Man ønsker ikke partnerskaploven fordi man vil beskytte ekteskapet. Vi skal altså finne oss i å bli diskriminert fordi samfunnet har behov for å oppretthollde den holdning at lesbiske og homofile er mindreverdige. Når vi benytter oss av vår rett til å kjempe politisk for våre interesser, møtes vi med argumentet at vi diskriminerer og under-

k e r

Hvor er logikken?

Partnerskaploven - mot sin hensikt? Det er også anført som argument mot partnerskapsloven at den vil virke mot sin hensikt. «Folk vil mene at homofile får for mange rettigheter og at det derfor vil komme motreaksjoner». Så langt jeg kan bedømme vil en slik holdning innebære at en ønsker å fortsette undertrykkingen og diskrimineringen av oss. Det er nokså typisk for en del som fremfører dette argumentet at de snakker på vegne av «noen andre» som har problemer. Det er rimelig å se dette slik: En skyver andres fordommer framfor seg og har ikke mot eller styrke til å stå for egne standpunkt. Partnerskapsloven innebærer som tidligere nevnt en synliggjøring som trolig vil medføre at flere våger å leve åpent om homofile. Stadig flere opplever at vi som homofile at holdningerendrer seg nårnoen blir «kjent med oss». Erfaringene tilsier at aksepten er størst og fordommene færrest blant dem som selv har homofile og lesbiske i sin omgangskrets. Flere åpne lesber og homser vil kunne bidra til å endre holdninger videre i positiv retning. Dette bør samfunnet være tjent med og sette pris på.

Tema

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

Det angår oss.på NHH! Den kristne Den homofile Jon Christian Andersen går på første kull, er 22 år og personlig kristen. Han er med i det kristne skolelaget her på skolen, N avigatørene. Jon stiller seg negativ til den nye partnerskapsloven. f6

Svein Bertil Rekdal

Per S. Nestande går på tredje kull, er 23 år og homofil. Han er med i Uglesett, studentgruppen for lesbiske og homofile i Bergen. Per stiller seg positiv til den nye partnerskapsloven. f6

Svein Bertil Rekdal

Hvordan stiller du som Navigatør deg til den nyepartnerskapsloven?

ligger sammen. Selv om det i henhold til kristen etikk er galt, så kan man heller ikke ha

Er dere i Uglesett fornøyde med partenerskapsloven slik den foreligger idag?

store flertaIlet er heterofile. Men jeg oppfatter

-Akkurat det at jeg er Navigatør gjør ikke at jeg

et lovforbud mot dette.

- Ja, den dekker jo det behovet som den var

dette mer som en variasjon av det naturlige.

får et eget syn på partnerskapsloven. Men livssynet mitt, det at jeg er en kristen, får også konsekvenser på dette området. Og slik som jeg forstår Bibelen, og slik som jeg ser det selv, er det ikke heldig at vi tar denne partnerskapsloven. - Det er altså det som står i Bibelen som leder deg til denne konklusjonen ? - Som en kristen tror jeg at det er Gud som har skapt oss mennesker, og at det er hans ord vi [mner i Bibelen. Han har en god mening for aIle mennesker, og da tror også jeg at de lovene Han har satt i Bibelen er til beste for oss mennesker. - Men er det ikke rom for alternative og mer moderne tolkninger av Bibelen?

- Den nye loven har blant annet fått støtte fra Det teologiske fakultet og fra Norges Kristelige Studentforbund. Kommentar til dette? - Jeg synes det er litt synd, for da setter man seg selv over Gull på den måten at vi forstår dette problemet bedre enn det Gud har gitt forordninger om. Da tar man ikke Bibelen på alvor. Så jeg vil beklage at de gjør det i kristendommens navn. Men samtidig ønsker jeg gjeme å strekke ut en hånd til folk med en homofil legning og til kristne som er homo-

ment å skulle dekke. To homofile får nå offent-

"Avvik" er i denne forbindelse ikke et negativt ladet ord

- Det er riktig at Bibelen består av svært gamle skrifter, men jeg tror at Gud er den samme idag som for to tusen år siden. Han har ikke foran-

flle. For jeg har veldig stor forståelse for at de

lige papirer på at de hører sammen og er hverandres nærmeste pårørende. - Vil den nye partnerskapsloven gjøre det lettere a sta fram som homofil"! -Dersom loven kan føre til at flere homoflIe tør å stå fram, så erjo dette en positiv virkning. En kan jo se en viss utvikling i lovene, fra opphevningen av forbudet mot homofili i '72, via antidiskrimineringloveni '81 og fram til denne

- Homofili er jo et avvik i den forstand at det

partnerskapsloven. Det har vært en enorm

-Hvordan reagerer du når homofil legning og praksis blir betraktet som en del av syndefallet? - Jeg er jo ikke kristen selv, så problemstillingen er for meg litt fjern. Men det klart det er flere måter å se det på. Mange kristne som i utgangspunktet har en negativ innstilling til homofili må kanskje ta sine standpunkt opp til ny vurdering etter at et familiemedlem eller en

utvikling fra 1972 og framover . Så sent som på

nær venn har stått fram som homofIl. En prest

er i en vanskelig situasjon. Jeg skulle ønske at

sekstitallet var jo Forbundet av 1948 mer om

fortalte på et møte i Uglesett om en slik opple-

vi kunne være mer åpen mot hverandre. Vi

en hemmelig organisasjon hvor en måtte ha

velse. Han var i utgangspunktet enig i det

burde møtes på et litt dypere plan enn bare å

anbefaling for å bli medlem. De var jo redde

"tradisj onelIe" kristne synet på homofili, men

diskutere hvorvidt det er riktig av homofile å

for å bli avslørt. Men med debatten om partner-

etter at broren hans sto fram om homofil måtte

ligge sammen eller ikke.

skapsloven skapes iallefall publisitet, og det

han revurdere sin oppfatning.

-Kunne et nærmere samarbeid mellom Navigatørene og Uglesett, f eks. om en temakveld,

blir hele tiden litt mer "vanlig" å være homofil.

- Kjenner du mange kristne homofile?

- Gjelder dette også her på skolen?

- Jeg kjenner noen, ja. Noen ganger kan det

-Det er enkelte homofile som står fram, men

virke som om det ikke er så mange av dem.

på har ikke forandret seg på disse to tusen

være en ide for å få til dette? - Akkurat det kunne ha vært veldig spen-

det er egentlig ikke så mange her som jeg vet

årene. Derfor er det han sier om etiske levere-

nende. For jeg tror nok at det er mye uvitenhet

om. Jeg kjenner noen som er veldig "skjult",

dret seg, men vi mennesker har forandret oss. Vi er skapt av Gud, og måten han har skapt oss

gler like gjeldende idag. For vår menneskena-

som gjør at man ikke forstår hverandre, og at

og som ikke har stått fram. Men det er ikke mer

tur har ikke forandret seg.

man kanskje baksnakker hvarandre. Så et

enn et par år siden jeg var i samme situasjon

- Det er kanskje vanskeligere for dem å stå fram? - Ja, derer klart. Ofte kan det iallefall være en lenger prosess. De må gjøre opp med seg selv

- Mener du at det å være homofil er en synd?

slikt samarbeid hadde jeg ikke stilt meg nega-

selv, så jeg vet at det er litt aven prosess.

om det lar seg kombinere å være både kristen

- Det er et komplisert spørsmål. Jeg vil ikke si

tiv til .

og homofil.

til en som opplever at han har en homofil dette. Det ville være helt galt av meg. Jeg tror

- Tror du at stadig mer liberale lovregeler en gang kan ende opp i at homofile får anledning til å adoptere barn?

- Vurderte du selv når du begynte herpå skolen om du skulle stå fram som homofil?

at Gud i utgangspunktet skapte alt godt, men så

- Jeg ser jo på den nye partnerskapsloven som

legning at det er en synd av ham å oppleve

- Nei, det kom vel litt etter hvert. Men sånn til

- Tror du at homofile og lesbiske noen gang blir gitt anledning til å gifte seg?

å begynne med hadde jeg vel ikke tenkt at det

- For meg personlig har ikke det noen stor

skulle gå så fort. At det ville fungere i det hele

betydning. Men jeg ser jo klart at kristne

kom noe som heter syndefallet som forstyrret

et skritt i den retning. Den argumentasjonen

tatt. Hadde masse rare ideer om hva om ville

homofile kanskje ville føle et behov for en

alt det gode som Gud hadde skapt. Slik ble

som brukes for at man skal innføre partner-

skje.

slags velsignelse fra kirken.

homoflli en slags "seksualitet på avveie". Gud

skapsloven, gjørdetvanskelig å si at homoflIe

skapte oss for å leve sammen som mann og

ikke skal kunne gifte seg eller få barn. Med

- Er det å stå fram som homofil en langvarig prosess?

- Jeg er litt tvilende. Nå tror jeg ikke at barn

kvinne, men så har der kommet en forstyrrelse

partnerskapsloven legaliseres homofil leg-

- Ja, utvilsomt. Fra første gang en [mner det ut

ville lide under å vokse opp med to fedre eller

inn i bildet som de homofile ikke kan lastes for.

ning og praksis på den måten at det likestilles

selv - en tenker da kanskje ikke ordet "homo-

to mødre. Men jeg vil ikke si at muligheten til

- Hva med adopsjon av barn?

- Lovforbudet mot homofili ble opphevet i

med ekteskap. Det neste skrittet kan da bli at

fil" engang, det er bare noe en vet inni seg - til

adopsjon er en nødvendighet for full aksept av

1972. Burde dette lovforbudet ha vært opprett-

de får tillatelse til å adoptere barn. Og dette vil

en sier det til seg selv og så videre til andre. Det

homofile og lesbiske.

holdt? - Nei, det trorjeg ikke. Det hamoe med at disse etiske spørsmålene går på det individuelle planet. Akkurat som om man ikke kan ha et lovforbud mot at ungdommer som ikke er gift

føre til en del negative konsekvenser for barn

tar en del år. Jeg viste det jo ganske klart,

- Så dette er ikke noen fanesak?

som vokser opp i et slikt forhold. Jeg tror at

ihvertfall etter at jeg hadde begynt på gymna-

- Jeg vet om flere som synes at dette er viktig.

barnet vil bli veldig usikker på sin egen iden-

set. Men det var ikke før et drøyt år siden at jeg

Men jeg har ikke kommet så langt at jeg har

titet og sin egen seksualitet. Vi vi få en skjev-

fortalte foreldrene mine at jeg er homofil.

engasjert meg mye i saken.

het inn i samfunnet som jeg sterkt vil fraråde.

- Føler du deg som en awiker?

TORSlDAG 4. FEBRUAR 1993

Uken i startgropen Når Symposiet i disse dager er inne i siste innspurt, ligger UKEN i startgropen, klar til igjen å overta stafettpinnen, og ta fatt på sin etappe frem mot mars -94. UKErommet har nylig gjlennomgått en drastisk ansiktsløftning, delvis pga nye brannforskrifter og delvis fordi 6 UKEr har satt sine spor og lagt igjen sine andeler av historisk skitt og møkk. Og best av alt: Nytt lektrisk anlegg, nytt gulvbelegg, ny tapetserte vegger og nye kontorpulter har bare kostet Student-

nadsfrist er imorgen, fredag, og UKEsjefen oppfordrer spesielt førstekullister til å søke. - Det viktigste er at man har tid og at man har lyst, sier han.

Storukestyret dør! Det er ikke bare UKErommet som

foreningen 5.000. Resten er dekket av Høyskolen ved teknisk avdeling.

gjennomgår forandringer. UKEstyret legger også opp til en endring av hele organisasjonen.

Utvider

Romgruppene (Barene på huset) er skilt ut av PR-seksjonen, og ledes av

Allerede over helgen får UKEsjef

en SALGSsjef, som også er med i

Bent Gjendem og hans UKEstyre følge av fIre assistentler og fIre gruppeledere. Det er gruppelederstillinger i økonomiseksjonen som skal besettes i denne omgang, fordi det er viktig at disse kommer med i arbeidet så tidlig som mlillig. Søk-

UKEstyret. Videre er økoseksjonen blitt mer rendyrket, idet sponsegruppen overføres til PR. - Dette gjøres for at de som løper rundt og er gær'ne i byen også skal knyttes nærmere til arbeidet med å skaffe penger, sier Bent.

imidlertid Midtukefesten, som går av stabelen 13. mars. Det hele blir i

StorUKEstyret utgår som beslutningsorgan. Det vil si at assistentene får mindre ansvar og mindre

Lyden var et av de store problemene under forrige uke, og lydgruppen fikk mye kjeft. Det vurderes å leie

tradisjonelle former, med høyde-

beslutningsmyndighet og heller tildeles klarere definerte oppgaver.

inn profesjonelle til å samarbeide med lydgruppen om oppgaven. Dersom studenter fremdeles skal ha

punkter fra fjorårets revy og med et lokalt band. En kveld for minner og motivering, for de 788 som får en

hovedansvaret vil det være aktuelt med intensiv kursing før UKEN. Endelig avgjørelse blir tatt i nær-

billett til en studenterUKEs dag. Og fra 13. mars skal overflødighetshornet igjen fylles før alt slippes løs

meste fre mtid.

3. mars 1994, fIre dager etter OL på Lillehammer.

Med tid og stunder skal organisasjonen opp i en størrelse av 700 fUKl~nsjonærer, noe som er i overkant a'" antallet for to år siden.

Revy med lyd? Instruktør for revyen skal ansettes før sommeren, og revysjefen arbei-

Midtukefesten Det første på UKEprogrammet nå er

der med kon takter innen teater - og revymiljøet i Norge for å finne en som passer til jobben, gjeme en som kan ivareta både ;nstruksjon og koreografI. Bent fremhever hvor viktig det er å finne en instruktør som er interessert og villig til å f~1lge "Back to Basic" konseptet. - Vi ønsker å lage en revy mer preget av at det er studenter som står bak, litt mindre avansert og med færre alvorlige temaer enn sist. Og vi ser ingen problemer med å bruke coverlåter i revyen.

ak fasaden til Næringslivssymposiet. , Bulle har lenge ønsket å intervjue en eller flere representanter fra ledelsen i Symposiet. Denne gangen lklarte vi å få tak i Christian Jomaas, som nc~ttopp er kommet tilbake fra Oslo. Symposilekontoret på Merino lignet en maurtue da Bulle ankom - her er ihvertfall . ingen ting å utsette på antall medarbeidere. Il:n

Alexander ÅbyhoIrnI Arild F.Valland.

Så langt ser arrangementl~t svært så bra ut. Alle smiler, hovedsamarbeidspartnerne er i boks, Dunkel kommer, symposiet·· genserne var store nok, alt er bra.

Er virkelig alt bare fryd og gammen? Når man ser gjennom programmet oppdager man fort at nesten samt-

lige av foredragsholderne er hvite menn i sin «beste alder». Kun Gail D. Fosler lyser opp blant de grå eminenser. Vi aner en redsel for ukjente kulturer og høylytte personer av det svake kjønn. På spørsmålet om hvorfor så få kvinnelige foredragsholdere kommer svarer Jomaas at mange er invitert, men få er interessert. Gro er opptatt og «Maggie» skal ha flere hundre tusen for å forlate sitt kjære hjemland.

legiet har avslått en søknad fra Symposiet om at skolen stiller som vertskap for våre eminente gjester under

det burde kunne kompenseres over skolens budsjetter. Bulle får opplyst atKollegietharkjøptplasserpåsymposiet, men Jomaas anser ikke det som noen reell økonomisk støtte.

Her er det klart at Bulle har funnet et

banketten i aulaen. «HØyskolen burde tenke litt mer helhetlig markedsføring» , sier Jomaas. Han mener at et arrangement som symposiet

Av de mer komiske innslagene i

ømtålig punkt. Jomaas er tydelig engasjert og kan fortelle oss at Kol-

gir NHH svært god PR(kanskjeikke så rart når han selv er PR sjef) og at

arbeidet for symposiet kan Christian Jomaas ikke la være å komme inn på

«Går samarbeidet med høyblokken bra?»

den gangen Gunvor Ulstein og Frank Mohn skulle møte Arthur Dunkel i Geneve. Da kom nemlig symposielederen i skade for å drikke av feil kaffekopp - Onkel Dunkel sin kopp!!! Bulle gratulerer. .....

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

BU""

Optimum går til Scenen! Dan B1ørge Akerø får besøk av 5 grønne optimister fra NHH på sin «Scene 2» førstkommende fredag. De skal delta i «Olympiaden i r~orsk Revy». jlJJ ChristofferVesterheim TV2s nye flaggskip, Scene 2, ledes av sjefen sjøl, og sendes fredager. ProgrammetinneholderTVFlax med storgevinster, tmderholdningartister av ulik art og format samt Dan Børges velkjente snakketøy. Sendingene går direkte fra Hotel Royal Christiania i Oslo.

I hver sending presenteres to innslag i serien «Olympiaden i norsk

går videre til neste runde i konkurransen.

met. Varighet på innslaget og antall del-

Våi, våi, vællkøm fu Nårvæi, vi sjæll sjåw ju ællt vi kæn du.

revy». Revyolympiaden skal arrangeres etter cu p-prinsi ppet, med innledende runder til våren og med finalelikeførOLi 1994. Alleinnslag omhandler de stadig nærmere forestående olympiske leker på Lille-

Det var på en tilstelning før j ul for de ansatte i TV2s informasjonsavde-

tagere er begrenset, og derfor er det bare en mindre delegasjon syngende optimister som reiser til Oslo til hel-

Våi, våi, vi mæik it vår væi, nais ænd trivliførjul TV2, fredag kl. 20.00

internt om verket, og like overnyttår

gen, for å fremføre deler av optimums OL-verk, hvor verden ønskes velkommen til OL på Lillehammer på

hammer, og vinneren i hver sending

ble koret spurt om å delta i program-

denne måten:

ling at Optimum fremførte sitt OLverk, "Opus Olympia" fra 1989. «Sa~ne 2»-redaksjonen ble tipset

Et spørsmål om å velge riktig? jlJJ Georg Skare Lund På mandag falt sensuren over den siste valgfageksamenen avholdt i høstsemesteret. I den forbindelse kan Bulle bringe deg den siste karakterstatistikk. For eksamen i rettslære,

Den samme utviklingen hadde snittkarakteren i makroøkonomi (4,22), men tilgjengjeld var det relativt mange kandidater som fikk toppkarakterer; 5 kandidater fikk karakteren 9 og 9 fikk karakteren 8 av totalt 206. Imidlertid var strykprosenten 6,3% som er over 7 ganger strykhyppigheten i et fag som organisasjon & ledelse.

5 4.82 4.8 •

4.51

4.48

4.42 4 ,4

4.75

4.68

4.6 •

4,47

4.22

Kommende kjendiser?

I statistikkurset ble det for siste gang avholdt eksamen uten karakterer, og mange I-kullister fremskyndet ek-

De smarteste vale Fransk valgfag (5.66) Matematikkvalgfag(5,52) Tysk valgfag (5,12)

MELK

STYRKER

0konomiskhistorie(5,11) Hold deg unna . Rettslære (3,8) og da spesielt valgemnet Finans- & kredittrett (2,93)

samen i den forbindelse. Dette med-

J i

;

3 ~t. ~

~ ~

" "

kjappere i munnen en vi er til å føre pennen. Derfor burdekanskjemunt-

, '"

6, 1 -

5,&55 5,6

var resultatene for de fleste ikke noe å glede seg over. Gjennomsnittskarakteren lå på 3,8 som forøvrig er en markant nedgang fra snittet for høsteksamenene som ligger på 4,36. Like efter offentliggjøring av sensuren, oppstod det en lang kø av vantro eksamenska ndidater utenfor eksamenskontoret.

5.52

5.11

5,115

5,07

4,92

5,1 -

' 4,8

4 ,78

konsekvent trekker til seg større andel flinke og arbeidsomme individer, eller at undervisningsopplegget

4,6 ,

4, l -

3.8

•

3.6

:; '; -; ~ , ' ? • .§

ho o3i

fø rte at stry kprosenten ble 20% mens Derimot gi kk gj e nno m sn ittskarakteren opp i engelsk valgfag til 4,8. Likeledes utmerket franskvalgfag seg karaktermessig positivt ved at gjennomsnittskarakteren på 5,655 ble den beste i manns minne på NHH ( 4,5 år). Derimot måtte spansk-seksjonen registrere en karaktermessig tilbakegang.

lig eksamen arrangeres i flere fag. Dessuten viser statistikk at eksamensresultateneermarkantforskjellig fra valgfag til valgfag. Forklaringen kan enten være at enkelte fag

metodekurset i matematikk fikk en tilsvarende verdi på 15%.

og evalueringen avviker mellom kursene. Dersom det sistnevnte er tilfellet, har hvilket valgfag man bestemmer seg for å ta stor betydning for den karaktermessige uttelling uansett evner og interesser. Litt

Kalsium er det viktigste mineralet i melk. Enten du drikker skummet, lett. hel. søt eller syrnet melk spiller ingen rolle når det gjelder kalsium - innholdet er likt i all melk. Greit å vite - ikke sant?

MELK - din naturlige kalsiumkilde

spissformulert kan man da si at valget ikke bare står om hvilket fag en ønsker å studere, men også hvilken

Hvilken konklusjon kan man til slutt trekke av eksamensstatistikken? Når det gjelder sprogvalgfagene, er det signifikant bedre resultaterved muntlig eksamen enn ved den skriftlige prøven. Det må bety at vi generelt er

karakter en ønsker seg. I den forbindelse bør man ha følgende oversikt i minne.

, Vestlandsmeieriet Hovedkontor: Minde Alle 10 • 5032 Minde Telefon 05 28 38 90 - Telefax 05 28 37 42

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

I_af.kom.

UGLESEIl

I kveld, torsdag 4. februar, blir det

KLUBBKVELD!

IKKE trening p.g.a. xmøte for tillitsvalgte.

I kveld 4. februar. Tema: Filosof Arild Haaland kåserer over ''Hvordan er økonomien i

Svæveru' Opptak

UGLESEIT I FEBRUAR

Selv om det ikke skjer ofte, er det like trist hver gang vi må uteksami-

UGLESETT

Paradis?"

nere kandidater med 6-årig høyere

er hjertelig velkommen.

Sted: Klubben, 4. etasje i Handelsforeningen, Olav Kyrresgate 11. Inngang vis a vis Byparken.(Trykk på

kulturell og økonomisk utdannelse. I sorgens stund er det allikevel en glede at dette gir oss anledning til å

Vi minner om intervalltrening om mandagen kl. 19.30

ringeapparatet) Tid: 1900 (Klubben åpner kl 1830) NSF's Lokalforening i Bergen har

mangfoldiggjøre vår kunstneriske sfære med nye Svæverister. Vi har derfor den glede av å invitere deg, du

klubbkveld l. torsdag i måneden. Grip sjansen, ta med deg en venn eller venninne, og møt siviløkonomer i et uformelt miljø. Det er anledning til å kjøpe mat og drikke. Her

sang-glade eller/og pianospillende guttebarn til opptak mandag 8/2-93 kl. 20.00 i Hjalmar Ladens Mauso-

Tirsdag 9. februar inviterer Stafo kom til årets første kveldsmat etter trening. Alle som er med ut og løper

Dagenstips: Medgodgrunntrening, er det enda gøyere stå på ski SkosaIg Vrimlehallen, tirsdag 9.2, kl 0930 1530. 25 - 50% avslag

får du nettverkskontakter! 4. mars: Årsmøte/valg (som studentrnedlem har du stemmerett) l. april: Vinseminar. En vinkjellermester fra SAS Royal Hote!

leum. Skriv en sang om deg selv til en kjent eller ukjent melodi og møt til en uforglemmelig kveld i sangens og pilsens ånd. Ned fra trærne og inn i skapet. Sangen gir reisning!

6. mai: Kulturkveld.

GRUPPE FOR LESBISKE OG HOMOFILE ynskjervelkomen til vårsemseteret 1993 - både til nye og

dret)

Bedriftens navn: Orkla Dato: 8. februar 1993 Sted:Aud.B Tid: 18.30 Påmelding via NU's postkasser innen fredag 5/2 kl 12.00. ~esentasjonen er et samarbeid mellom NU og Næringslivssymposiet. Orkla skai ansette 4-8 traineer. Ta med CV og karakterutskrift. Intervjuer i midten av februar.

Bedriftens navn:

04.02. Partnerskapslova.

4. HATLEVIK, ANDREAS 5. HAUGE, CAMILLA CECILIE

I samarbeid med Studentersamfunnet arrangerer vi torsdagsdebatt om Partnerskapslova. I panelet: LLH, rist,

Gro Lindstad -leiar i Johan Giertsen - ju-

Per Sundby - prof. dr.med.

Europeisk Ungdom Medlemsmøte torsdag 4.02 kl. 18.15 i aud. 13

The LEK Partnership er ett av de internasjonalt ledende konsulent-

Formann i EU NHH, Lars-Kristian Bråten, vil foredra om "EF - akkurat

firmaer innenfor området foretaksstrategi. Firmaet har i dag kontorer både i Europa, Nord-Amerika og Australia.

nå". Han vil ta for seg hvilke konsekvenser Det indre marked og EØS har for den frie bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital, og Maastrichtavtalen, med hovedvekt på valutaunionen.

De planlegger nå å ansette 1-2 sivøker fra NHH. Det blir bevertning i Klubben etter presentasjonen. Bedriftens navn: Arthur Andersen Dato: 10.02.93 Sted: SAS-hotellet, Bryggen Tid.18.30 Påmelding innen: 09.02.93 kl. 1200 på egen påmeldingsliste. Dette er en presentasjon primært beregnet på studenter som bar vært på utveksling H92, og som er avgansstudenter nå til våren. Diet vil bli mulig å melde seg på til intervju på SAS-hotellet. Det ventes å ansette ca. 5 kandidater. Det blir bevertning etterpå. Merk tiden!

KLUBB VAKTER: FREDAG 05.02.

LØRDAG 06.02. l. HAUGEN, ERiC MARTIN 2. HAUGLAND, JAN STEINAR 3. HAUGLAND, HUGO KEN-

NEm 4. HAUGLAND, STIG ATLE 5. HAUGLAND, ANN LOVISE MANDAG 07.02. l. HEGLAND, TONE

batten byIjar ~.19.00 i Store Aud. på Studentsenteret. Huks medlemskortet til Uglesett - da slepp du billegare inn!

3. HEIMDAL, JANNE VON KIEDROWSKl

05.02. Karl Gunnar Fjellestad (frå

TIRSDAG 08.02.

2. HEIBERG-ANDERSEN, PER

l. HELlEN, ODD GEIR Noen har fjernet postkassen vL-med jobbsøknader i. Hvis du har søkt på jobb i UKEN ville vi sette pris på om du leverte en ny. Da er vi sikre på å unngå misforståelser. TAKK!!

Partnership/NordicManagement Dato: 9. februar 1993 Sted: Aud.B Påmelding via NU's postkasser innen mandag 08.02.93 kl. 12.00

masjon om disse står på side 22.

l. HANSEN, THORBJØRN 2. HANSSEN, KAY HUGO 3. HAREIDE, KNUT ARILD

UKEI

2. HELLEVIK, VÅRIN KATRIN 3. HELSEM, ANDERS HARALD

HELLEVElEI

ONSDAG 09.02. 1. HENRIKSEN, BJØRN

BØRSKLUBBEN

Til deg som tok med en lysestake fra

2. HENRIKSEN, HANS CHR.

nachspiel etter homecorning. Vær vennligåkom innom og taden andre også.

3. HENRIKSEN, NATASJA

Møte Torsdag 04.02 kl. 16.15 på rom M31. Finansanalytiker Glen

The LEK

Tid: 19.15

Vi kommer som vanlig til a ha filmkveld hver onsdag. Nærmere infor-

gamle medlemmar.Om ikkje anna er sagt har vi som tidlegare møte på grupperom 1+2 på Studentsenteret ankvar fredag klokka 18.00. Etter møta treffest vi på Fincken Nygårdsgata2A-omkringkl.20.00.

I tillegg kjem det truleg ein representant frå kristenfolket. De-

3. juni: Festspill.(Datoenkan bli en-

When 13.03. Midtukefest

STUDENT·

gir oss en innføring i vinens verden. BEDRlFTSPRESENTASJONER

27.02. Internaften 06.03. Nattkro med The September

Rødland fra Vital kommer for å snakke om hvor langt vi har kommet i konjunkturutvil~ingen. Etter foredraget vil eventuelle kjøp og salg foretas. Det blir servering av pizza og brus. Vi ønsker spesielt de nye medlemmene velkommen.

Hvis noen av de utkommanderte ikke har anledning til å stille, må det gis SKRIFTLIG beskjed til KKU's posthylle så fort som mulig! Om

Gr.fjsk

noen ikke kan møte, regner vi med at dere finner en å bytte med.

Medlemsmøte fredag 5.2 kl 1500 i kantina på Skolen. Kurs i layout med Grafisk Hus fre-

Styret. P.S. Møtene avholdes dette semesteret på rom M 31

dag 12.2 kl 15.15 i møterom 01 på Skolen (ved siden av ESC-brukerstøtte). Grafisk-fest fredag 12.2 kl 1900 i campus. Ta med deg en font.

Årsmøte tirsdag 9.02 kl. 19.15 i aud. 13 Vanlige årsmøtesaker.

Slik vil Bulle ha disketten til INFO-siden

Kramboden lørdag 13. og søndag 14. februar Fjorårets suksess med tale- og debatteknikk, foredrag og debatt om dagen og Hermann Smith -Sivertsen som festaksellerator om kvelden, gjentas. Denne gang med deltagere fra hele Hordaland. Både medlemmer og ikke-medlemmer er hjertlig velkommen på alle arrangementer.

TRENINGSDRiUCTER Dere som ikke har hentet treningsdrakten dere bestilte høst-92, siste frist:

KKU informerer

innen 19. Februar på IUrommet. Uavhentede treningsdrakterblir solgt til andre intresserte.

Følgende arrangementer vil bli avholdt i klubben i løpet av februar og mars:

Idrettsutvalget"s kontortid: Tirsdag Id. 1400-1500 Fredag Id. 1400-1500

20.02. Nattkro med Jonas Fjeld band i Aulaen og Di Dærre i Campus

l. Bare en fil på disketten 2. Filen må være i format WP 1.0.x. eksport. Dette formatet finnes pårullemenyen "Format" etter at du har klikket på "Arkivertsom". 3. Filer som ikke er på dette formatet vil bli refussert.

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

En attraktiv arbeidsplass for

siviløkonomer A

ført betydelige oppdrag i tilknytning til fmanskrisen i både Norge og Sverige.

tid blitt et av de største i bransjen. Med egne kontorer i Oslo, Bergen,

Disse tjenestene har sitt naturlige utspring i våre rivisorers solide kunnskaper innen regnkap, økonomik analyse, skatterett og selskapsrett. Våre oppdragsgivere kan være den

Trondheim og Stavanger harfmnaet rimelig god dekning på landsbasis. Imidlertid kan det ofte være behov

eller de bedrifter som skal analyseres, men det kan også være potensielle investorer, nåværende eiere,

oppdrag dekker et vidt område og gir våre medarbeidere mu-

for å være representert også andre steder i vårt vidstrakte land. Derfor ble det i 1991 inngåttsamarbeidsav-

banker, kredittinstitusjoner, andre långivere, samarbeidspartnere, etc. Utførelsen vil ofte foregå i nært samarbeid med spesialister fra andre fagområder og stiller derfor store krav til tverrfaglig innsikt og

rthur Andersen & Co. ble startet i Chicago aven utvandret nordmann og er i dag et av verdens største fIrmaer innen revisjon og økonomisk rådgivning. Arhur Anderen-familien omfatter i tillegg til Arthur Andersen & Co. også Andersen ConsuIting og AdvokatfIrmaet Arthur Andersen & Co. ANS. Arthur Andersen & Co.'s globale organisasjon

metodeutvikling, forskning og bransjespesialisering. Her i Norge er Arthur ANdersen & Co. på kort

omfatter et verdensomspennende nett av selvstendig utøvende selskaper. De enkelte Arthur Andersen &

taler med Andersens Revisjonsbyrå på Hamar og Statsautorisert revisor TeIje Bjerkan i Stryn. I 1992 er det

Co. selskapene er organiert og tilbyr de samme genester som Arthur An-

inngått tilsvarende avtale med Jensen & Co. i Tromsø.

dersen & Co., Norge. Samtlige fir-

kommunikajson. På bakgrunn av den stadig større betydningen kapitalmarkedene har fått, etablerte vi i

evisjonsvirksomheten har ca. 185 ansatte. Av disse er ca. 60 siviløkonomer fra NHH. Et tilsva-

1990 en egen fmansavdelig. I løpet av den tiden gruppen har vært i funksjon har den hatt en rekke oppdrag

eve, Svei ts. Det sistnevnte firma fore-

rende antall siviløkonomer er ansatt i Andersen Consulting. Svært få bedrifter i Norge kan smykke seg med så mange innehavere av tittelen Siv.øk.NHH. Arthur Andersen & Co. tilbyr i tillegg til revisjonstjenester en rekke tjenester innen

står koordineling av opplæring,

finansiell og økonomisk rådgivning.

innen rådgivning for bedrifter som har vært ute med kapital prospekter og børsintroduksjoner både i Norge, Europa og USA, finansiellrådgivning til bedrifter om fmansmarkedene både i Norge og utlandet i tillegg til evalering av strategiske satsinger. Avdelingen har gjennom-

maer har inngått gjensidege avtaler hvor det er lagt grunnlag for et utstrakt og nært samarbeid. En avtale hjemler bruk av navnet Arthur Andersen & Co. og er inngått for et utstrakt og næl1 samarbeid. En avtale hjemler bmk av navnet Arthur Andersen & Co. og er inngått med Arthur Andersen & Co. S.c., Gen-

åre rundt 1.500 faste revisjons

ligheter for en allsidig praksis. Arthur Andersen & Co. reviderer ca. halvparten av de største selskapene på Oslo Børs. Blant våre klienter finner vi i tillegg en reklke større og mellomstore norke inustri-, shipping-, handels-, sevice-, og bankvirsomheter. Vi har også vært involvert i en rekke av den senere tids gjennomførte og planlagte reorganiseringerav større offentlige virksomheter.

Gjennom vår klientrnase og sterke intemajonale tilknytning ligger vi på de fleste områder i forkant av den faglige utviklingen. Vi er også sterkt representert i det norske faglige miljøet gjennom Regnskapsstiftelsen, Norske Statsautoriserte Revisorers Forening, Siviløkonomforeningen og Regnskapslovutvalget.

rthur Andersen & Co. er stadig på jakt etter dyktige og ambi-

i tror at det er større reelle forskjeller mellom norske revisjonsfmnaer enn det presentasjoner kan gi uttrykk for. Arthur Andersen & Co. brulker langt større ressurser på opplæring ImIl noe annet [mna. De første 5 ån:ne benytter

siøse folk fra høykoIene. Kanskje dette kan være av interesse for deg? Onsdag 10. februar 1993 kl. 18.30 kommer Arthur Andersen & Co. til SAS-Bryggen for å presentere sin virksomhet innen revisjon og rådgivning. Etter presentasjonen vil det bli en enkel servering. Vi er i første rekke interessert i avgangskullister våren 1993. Påmelding til

vi ca. 1.000 timer på opplæring av

Næringslivs Utvalget.

Arthur Andersen & Co. yter tjenester innen revisjon, økonomisk rådgivning og skatt. Flertallet av våre 185 ansatte er utdannet som siviløkonomer. Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjennom Andersen Consulting. Spesialisert skatterådgivning tilbys gjennom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. Samlet er vi ca. 440 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

ARTHUR ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN & Ca

våre ansatte. Både opplæring og arbeidsmetoder er systematiske med krav til løpende feedback fra overordnede. Karrieremulighetene er meget gode for de rette personene.

Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som teller over 61.000 personer. Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse på varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning VArt primære arbeidsomrMe er A utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt felt innen Økonomisk og finansiell rMgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjØp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rMgivningshjelp pA omrMer der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans . Hovedtyngden av vAre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping. Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og vAre revisorer vil i løpet aven to-tre Ars periode fli erfaring fra ulike bransjer, smA og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig pA kurs og seminarer lokalt og ved vAre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve Gravn\kjAnita Roarsen om du ønsker flere opplysninger. Arthur Andersen & Co. Drammensv. 134 PS 228 . Skøyen 0212 Oslo Tlf: 22928000

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

Bulle tar tempen på alt mulig. • •

Ja, så sitter du der da. Og har endelig bladd deg gjennom til side 19, og titter på kultursidene. "Det utvidede kulturbegrep". For en kvasiterm. Som omjeg ikke fant nok kultur i bånn av de små brunlejeg skal drekka i ettermiddag... Eller lørdag for den saks skyJd. Pøh ...

Nytt kulturhus i Bergen

~ Bård Brænde

Ukens meny

Og vi vet det så inderlig godt. Det nytter ikke bare å slenge noe på noen s.ider, fjerne en spalte eller to, og la Grafisk smøre mest mulig bildefett utover 55 gram papir. Det blir ikke noe utvidet kulturbegrep. Vi graver dypere. En eller annen person tar telefonen hos en-ellerannen musikklubb. "Jam, baby! Ja, hei, det er Elroy. Å erre?" Og selv om du har breiett på tungen og 6 i Norsk muntlig, så nytter intet

hastighet i det røde buret, og disse smaker

Bent, Kari og Dolly" (De verste navnene

etter at ordet "studentavis" er fortalt inn i

sikkert like godt som de ser ut. Kantina må jo

kom over i farten ... ) i "Ratt og Gnag". Bulle

mellomøret til Elroy, for det detter bare ut

bare være med, for om ikke annet, er Kantina

går over det som egentlig er verdt å høyre.

igjen. "Jaha. Handelshø ... Ja vel,jajajajaakku-

på NHH et kultsted. Du aner ikke hvor mange

Virkelig. "Ja, da trenger jeg jo heller ikke å

rat. Den utfrika kulturyoughurt. Høres hefftig

ganger vi må skrive dette for at du skal tro det.

haha, her går det hele tiden her, serru! (hahaha...)

Og ellers? 0lbarometer. Bankeråtto med 54

Ring gjeme igjen neste uke en gang eller noe

kroner for halvliter'n. "Det er råtte meg mye

slikt." Klikk. Telefonen erjommen redningen.

spenn. Dit går det sikkert derfor ingen pene jenter. Det er sikkert ingen penger å tjene på det stedet. Det er jo ingen som hører på Rune

"Den utfrika kulturyoughurt?!"

høre på platene selv, etter at jeg har kjøpt dem!" Og det - det har du helt rett i.

ut. Vi har ingen penger. Hva som skjer? Ja,

Larsen allikevel." Gledelig svir det seg inn bak gluggene at: Jah. Klubben er fremdeles Bergens Billigste Bule. 3 1/2 for samme pris som

'70 urnedo ustrøffel med singaporbengalakka mais og gastellepoteter ... "

en Råtto. Ulf er en helt som holder 01prisene nede. Det er kultur detl (Og de som liker Men kultur er da mer enn en konsert, det er så

sirkler, kan gå tilbake til ingressen.)

Som du skjønner, kjære deg som sikkert har betalt for den avisen du nå leser, er der et

myyye! (ach du lieber... und så wieder) Og vi har, på neste side klart å få med maten i

Og før vi lar deg få lese dikt, se hva som er på

enormt behov for kultursidene. Og vi - vi

kantina.

med

Kino, hva som skjer i Valhall og på Hulen, før

følger opp. Så kom ikke og klag, men send inn

singaporbengalakka mais og gastellepoteter."

Bulldozer og 5 på, og etter alt dette andre som

mer sladder. Legg det i hylla. Med bilder og

Du verden. Det hørtes jo flott ut. (Selvfølgelig

er utvidet: Temperaturene. Rått. Slaktende.

bestikkelser. Og så kan du bla over og nyte

må det høres flott ut, hvordan skal de ellers få solgt mat til de prisene?) Men for de som vil ha

Disse sparer virkelig ikke på kruttet. "Ja, dette

"DUK" til det fulle.

noe "lettere" så roterer det pizzastykker på LP-

å lese Per Haddal, eller "Finken, Rotta, Elton,

"Tournedostrøffel

side 21

var det virkelig fart over!!" Nå trenger du ikke

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993 _

NORGES STØRSTE Helt ytterst i Skottegaten på sørsiden av Nordnes ligger et gammelt, tilsynelatende forfallent fabrikkbygg. Vi finner ingen inngang eller tegn til liv, annet enn søndagsturgåere som nyter utsikten i det (relativt) fine været, under Fredriksbergs festning som ruver på haugen over oss. $:n Mari S. Furu og Unni Børresen Kul turhuset USF er 10 000 kvm. fabrikk om-

sert for 10 år siden. Nilsson tok for øvrig sin hovedoppgave for kunst- og håndverkskoIen

gjort til en enorm kulturmaskin. Åpning 5.

her. Det hadde lenge vært behov for et sam-

legg er det et eget Nordisk Atelier som vil bli

nende å høre&se på den faste etniske aftenen.

brukt av gjester både til skapning og visning. I Cinemateket USF, som er tilknyttet Bergen

vårt kjære Big Business Band blir de første

Onsdag er "storband-dagen", og vi kan røpe at

februar, full stappet program og 95 arrange-

lingssted for kunstnermiljøet i Bergen, og da

Filmklubb, kan man se filmer som man ellers

gjestespill erne. Like ved finner vi en liten bar

menter bare den første måneden - et så stort og allsidig kulturtilbud er vel verdt enlO minut-

fabrikken ble lagt ned i 1983, så han sitt snitt til

ikke har tilgang til, i første rekke klassiske

å skaffe til veie de lenge etterlengtede loka-

ftlmer men også ftlmer for "spesielt interes-

med sittegrupper, adskilt fra konsertlokalet ved hjelp av store vinduer. Hvis det er stem-

ters spasertur fra Torgalmenningen.

lene. De forskjellige greinene av

serte". Cinemateket har dessuten utstyr for visning av 75 mm. ftlmer, noe som er unikt i Bergen. Her er det også fritt frem for video-

Mange kjenner til "Røkeriet", et øvingslokale for fle re mer eller mindre kjente Bergensband. like mange er kanskje ikke klar over at et stort antall kunstnere, som står for mye av kunsten vi finner i offentlige bygg rundt om i Bergen, har hatt sitt daglige virke i d isse lokalene. Nå skal de få møte publikum i sin eget miljø.

kulturen

skal her kunne møtes i et levende miljø. Huset er tilknyttet et europeisk nettverk og tar sikte på å formidle norsk musikk, teater, dans og kunst til Europa, og likeledes motta impulser utenfra. Stiftelsen kommer ikke til å få fast kommunal støtte utover det engangsbeløpet den har fått til igangsetting. De ulike prosjekt-

ning for det, kan disse åpnes og musikken

visning, møter og andre arrangementer. Scene USF er en teaterscene med 100 sitte-

fyller begge lokalene. Og hvis bargjengerne skulle vise seg å overdøve musikken, er det ikke verre enn å stenge vinduene igjen. Praktisk.

plasser og med muligheter for ulik oppstilling av setene. Her kan man fl en tradisjonell teateropplevelse med scenen foran og publi-

Kippers heter kafeen som skal forene kunst-

Samlingspunktet

gruppene vil derimot få støtte, og inntektene

kum i pyntelige rekker bakover, eller publi-

nerne og publikum. Den ligger letttilgjengelig

fra kafeen vil forhåpentligvis også kunne opp-

kum kan sitte i en intim ring rundt scenen.

Fra hermetikk til kultur

veie et eventuelt unde rskudd. Det er ment å

Sardinen USF er stedets konsertlokale. Et

ved inngangen, og er et naturlig møtested før og etter forestillingen. Lokalene er lyse med

Daglig leder Per Harald Nilsson tar imot oss i

være et ikke-kommersielt formidlingstilbud,

koselig lokale med "sjøbodpreg"og sitteplas-

gedigne vinduer ut mot sjøen. En kai for

lokaler som til fulle bærer preg av at det kun er

og prisene skal være overkommelige for alle.

4 dager igjen til åpningen. Pappkasser ligger

ser for ca. 350 mennesker. Musikktilbudet vil

uteservering er under bygging. Dette er ikke

spenne fra klassisk til rock via etnisk musikk,

noe typisk kunstnersted slik vi gjerne forestil-

strødd og malinglukten river i nesen. Han

Et tilbud til alle

hver genre sin egen ukedag. Bergen Jazz-

ler oss det, med mørke vegger og mystiske

forteller at han har vært i kontakt med Stiftel-

De 50 kunstnerne som holder til her får vise

forum har fredagene, tirsdag er det tid for

mennesker. Her kan alle føle seg hjemme.

sen Kulturhuset USF helt siden ideen ble lan-

arbeidene sine i Visningsrommet USF. I til-

klassisk og på torsdagene blir det mye spen-

Bordene vil bli utstyrt med "ideservietter", så også publikum kan få utløp for sin fantasi og kreativitet. Per Harald Nilsson håper og tror at dette miljøet kan gi en helt ny kulturopplevelse. Han innrømmer at det sannsynligvis er mennesker med spesiell tilknytning til de enkelte prosjektgruppene som i første omgang vil fin ne veien ut til Nordnes. Studentene fra "Høyden" vil nok sette sitt preg på miljøet. Han legger imidlertid vekt på at det er ef bredere publikum som søkes. Det vil være noe å [mne for både barn og vok.<;ne, og han håper at også studentene i Breiviken vil bidra til å fylle lokalene.

Vi anbefaler et besøk! Nye

mennesker, nye impulser, og tusen mulighc ter

-"' .... •

~. TORSDAG 4. FEBRUAR 1993

Med hånden på hjertet

Løpende Risiko

VI TA~TEMP'EN pA

Vigdis Hjort

BØKER

AlfR Jacobsen/Jan Erik Langangen i6J Alexander Åbyhobn

i6J

Forfatterne av boken påstår de forteller den

«Med hånden på hjertet» av Vigdis Hjort er

med hele seg at hun lever. Hun kan nok virke

boken er selvbiografisk, er i alle fall miljøet

virkelige historien om UNl Storebrand og den

den eneste skjønnlitterære boken etter Mykles

tankeløs og overdrevent impulsiv av og til,

skildret slik hun opplevde det - til dels kritisk

dramatiske dragkampen forå vinne kontrollen

omstridte «Sangen om den røde rubin» med

men gjør hun ikke egentlig bare det vi alle

ogmed en undertone

over den svenske forsikringsgiganten Skandia.

NHH-miljøet som bakgrunn. Er det bare en

drømmer om? Hun er tro mot seg selv og lever

av erotikk gjennom hele boken.

Siren Solhaug

Boken kan med fordel leses sammen med

tilfeldighet at begge disse bøkene haret til dels

ut alle sine innfall og ideer, ofte uten tanke på

strategipensum på 1. avdeling. Her er store

sterkt erotisk innhold? Et interessant spØrs-

følgene. Det dreier seg om å leve i øyeblikket,

tanker om å posisjonere seg før konkurrentene

mål. Uansett-etter å ha lest boken bør man sitte

om gullrnorgener og tusenmulighetersdager.

og om å tenke langsiktig. Lykke til! Boken

igjen og føle seg enten truffet eller snytt.

ramser opp samtlige kjendiser i det norske

Les den og se deg selv fra utsiden .

Jeg tror alle vil like «Med hånden på hjertet»,

Hvilken rolle spiller

Vår heltinne Frøydis, 19 år, kommer til Ber-

ikke bare fordi det er gøy å lese om et miljø en

du?

gens Næringsliv for påstått bruk av anonyme

gen for å ta forberedende. Hun hungrer etter

kjenner så godt, men også fordi det er en bok

kilder i den hensikt å svekke UNI Store-

opplevelser og vil at ting skal skje. Ustanselig.

full av reflekjsoner og fordi Frøydis er en

næringsliv. Kraftige angrep rettes mot Da-

brand, men Langangen er ikke bitter.

Og ting skjer i Klubben på Handelshøyskolen

person man blir glad i - selvom man kanskje

Det er en bok som det passer å lese på

og på nachspiel i B-blokka på Hatleberg (Vi

ikke engang ville likt henne i virkeligheten.

sengen, en side av gangen og hvor man

skjønner at Vigdis Hjort er godt kjent på NHH

antakelig ender opp med å lese gårds-

når hun til og med klarer å få etasjen riktig).

Vigdis Hjort var selv student ved UiB, og er i

dagens side om igjen .....

Det altoverskyggende i Frøydis' liver å føle

dag gift med en tidligere stud.NHH. Om ikke

GJENGANGERE

VI TA~ TEMP'EN pA

VI TAR TEHP'EN pA

TEAlER

?".li,

Alexander Åbyhobn

«Gjengangere» er et av Ibsens mest spilte

FILM

Av Henrik Ibsen

Blade Runnner

hjemkomne sønnen Oswald skaper intriger som det kan være verdt ei få med seg - ikke minst for en siv.øk. student. Stykket er ikke

i6J

Hauk Landsverk

dramaer. Stykket virket i sin samtid som et sjokk på store deler av det dannede publi-

spesielt morsomt, men det kan være verdt å få

kum, og selv 110 år senere lar folk seg

å merke seg er at stykket denne gang spilles

publikum så sterkt for 12 år siden at filmen

provosere. Skildringen av det tragiske liv

på oppfordring fra publikum etter

raskt ble stemplet som kultfIlm. Filmen blir nå

bak den borgerlige familiens fasade blir av

suksessen sist gang. Stykket går

relansert i originalversjonen som aldri nådde

mange ansett som for drøy. «Gj engangere»

på Den Nationale Scene og spilles

norske kinoer. Denne utgaven av "Blade -

har røtter i den klassiske tragedie, selv om

4 helger i februar.

med seg som en del av vår kulturarv. Verdt

Ridley Scotts framtidsvisjon fra 1981 traff

Runner" er mer eller mindre den samme, med unntak av slutten. Harrison Ford spiller i rollen som

handlingen utspiller seg i et vestnorsk landskap, utenfor en by ikke ulik Bergen. Den

politimannen Rick Deckard, som

Dracula Arild F. Valla

Telegrafisten i6J

Lars Gimmestacl.

hartiIoppgaveåutrydde "cyborger" rinner (<<Akk så sensuelle, men gid så far-

(Jarnf. Terminator), og dermed er

I den nye norske filmen "Telegrafisten" møter

lige!»). I mens damene suger livskraften ut av

grunnlaget

thrilleren

vi ein mann som er villig til å satse alt for å blir

advokaten, drar vår vampyr til London for å

lagt.Absolutt verdt å få med seg!! Karakter 4

rik og dermed kunne gifte seg med bygda si rikrnannsdotter.

for

Grev Dracula er over oss igjen. Denne gang i

erobre sin elskede. Det hele ender selvfølgelig

kledd Francis Ford Coppola's action-fylte Hollywood drakt. Filmen har alt en vampyr-

med at greven blir et hode kortere. Det eneste

Erotikk

virkelige nye,jeg kunne se, var en ekte ameri-

Filmen er tatt opp på Kjerringøy i Nordland,

klassiker må ha og litt vel mye til.

kansk cowboy. Var gjør man ikke for å til-

og naturen der set ei fantastisk ramme rundt

Coppola skal etter sigende være 150 i rekken

fredsstille sitt hjemme-publikum? Dessuten

handlinga. Dei lyse sommar-nettene bygg

som har fIlmatisert historien om den blodtør-

virker det som om Coppola har gått berserk i

godt oppunder erotikken, som er ein sentral

stige greven. Som han selv har uttalt har han

sitt arkiv med spesielle effekter. Det blir litt vel

del av filmen. Her er det dampande lidenskap

produsert fIlmen for å skaffe midler til mindre

mye av det godet.

gjennom heile historia. Og skodespelarane

kommersielle prosjekter. Filmen har allerede

En opplevelse.

skrapt inn en formue, men har han klart å

Filmen er allikevel severdig. Dette kommer

bevare eller berike Bram Stoker's klassiker?

ikke av fIlmens innhold, men av dens virke-

Ta med ein venn

Neppe.

midler. Filmen har et høyspent tempo, mye imponerende og urovekkende

irriterande å sjå at det regnar frå

En jævel til å suge.

gjer ein utmerka jobb i så måte.

ein så bra film er det litt

Det er ingen store overraskelser i fortellingen.

effekter, spennende filming, fan-

blå himmel, og at dei studerar

Den følger sin klassiske bane, noe de fleste av

tastiske kostymer og sist, men

stjernehimmelen med fullt sky-

oss har sett et par ganger før: En ung advokat

ikke minst, mange pene skuespil-

dekke. Men filmen må sjåast.

(Keanu Reeves) ankommer Romania for å

lere. Ta med en bøtte popkorn, en

Gjeme saman med ein veldig

bistå Dracula i kjøp av eiendommer i London.

mengde fantasi og opplev filmen.

Greven ser sin evig fortapte kjærlighet perso-

god venn. Dersom du ikkje har ein veldig god venn, kan du ta

nifisert i den unge advokatensforlovede (Wiona

med nokon som du har lyst til å

Ryder). Hvorpå Dracula stenger Advokaten

det med, så blir de nok det et-

inne sammen med tre av sine tidligere elske-

terpå ...

KINO I BERGEN

Kl. 19.30 I was on Mars Tirsdag 9. februar Sardinen USF: Kl. 20.00 Jan Henrik Kayser på piano Scenen USF: Kl. 20.00 KGB danser Cinemateket USF: Kl. 19.30 I was on Mars

Fredag 5. februar: ÅPNING Sardinen USF: KL.20.00 Niels Henning 0rsted Pedersen Trio (jazz) Scenen USF: Kl. 17.00 Myldretid Kl. 20.00 Fru Monsens Hospits for Sjømænd Kl. 22.00 Workshop med Hayott Caspar CineTrUltelæt USF: Kl. 16.00 Åpent hus m/div. kortftImer Kl. 19.00 Ni liv Kl. 21.00 Folket nordfra Kl. 24.00 Citizen Kane Kl. 02.00 Vertigo Lørdag 6. februar Sardinen USF: Kl. 20.00 Fire Frie/Hungry John (Bergen Jazzforum) ScenenUSF:

Onsdag 10. februar Sardinen USF: Kl. 20.00 Big Business Band SceneUSF: Kl. 18.00 Eksamen Kl. 20.00 Åh, jul med din glede

CineTrUltelæt USF: Kl. 19.30 Meet me in St. Louis Hele uken i Visningsrommet USF Torill Nøst: "Landskaper"- Fotografier

KONSERTPALEET

BERGEN Prisene er medstudentbevis. Normalpris er kr. 20 i tillegg Torsdag 4. februar Kl. 20.00-01.00 Finn Coren and the Moonheads Norsk LP-debutant med Bowiestil ,karakterisert som vakker, selvsikker og internasjonal pop. Kr. 50 Fredag 5. februar Kl. 21.00- 03.00 Go-Go- Gorilla "Brautende gorilla-rock inntil det latterlige" osv ....Kr.60 Lørdag 6. februar Kl. 21.00- 03.00 Studentkro med overraskelse. Kr. 20

BERGEN FILMKLUBB

DEN STUNDESLøsE 0L&VINSTUE

Kl. 15.00 og 17.00 Gullars Kl. 20.00 Nye Carte Blenche "Duet" Kl. 22.00 Workshop med Hayott Caspar Cinemateket USF: Kl. 13.00 Himmel eller helvete

3 dagers fordalg til alle filmer! Billettpriser: kr 50,-. Store rabatter gis ved kjøp av kino kort. Telefonbestilling fra kl. 11.30 - 20.00, tlf. 05 232315

(se også Cinemateket USF) På studentsenteret, me~emskort kr. 50, hver visning kr. 25 Mandag 8. februar Kl. 19.30 Hold me, thrill me, kiss me Lørdag 6. februar Kl. 14.30 og 17.00 Mean Streets.

Kl.15.00 Meet me in St. Louis Kl. 17.00 Tre unge norske filmskapere: Besøkstid Det finnes noe som er mindre enn Anna Det sorte fjellet Kl. 19.00 A Matter ofLife and Death Kl. 21.00 I was on Mars Kl. 23.00 Skyt for å drepe Kl. 01.00 Akira Søndag 7. februar Sardinen USF: Kl. 20.00 Poems for trio m Frode Rasmussen Scenen USF: Kl. 15.00 Eksamen Kl. 17.00 Hordaland Teater: Vinden har mykje å fortelja Kl. 20.00 KomJllOnistgruppen i Bergen! Riss Dansekompani:KGB danser Kl. 22.00 Workshop med Hayott Caspar Cinemateket USF: Kl. 13.00 Folket nordfra Kl. 16.00 Løperjenten + kortfIlmen Regn Kl.19.00 Spillets regler Kl. 21.00 A matter of Life and Death Kl. 23.00 Akira Mandag 8. februar Scenen USF: Kl. 20.00 KGB danser Cinemateket USF:

Åpningstid hverdager k1.17.00-ca.24.00.

Fredag 5. Kl. 19.00 - 21.00 Vårt indre landskap. Litteraturkveld Kl. 22.00 - 02.30 Rune Hauge (solo) Lørdag 6. Kl. 14.00 -18.00 Spådomskafe. Innføring i og presentasjon av ulike spådomsmetoder Kl. 22.00 - 02.30 Rune Hauge (solo) Søndag 7. Kl. 21.00 - 23.00 Storbandtreff med Bergen Big Band +

Her er en oversikt over filmene som blir sent på onsdagene fremover:

Bram Stoker's Dracula. 16.00, 18.30(45), 21.00(15) Døden kler henne. 11.15 (lørdag), 13.45 (helg), 16.15, 18.30,20.45, 23.00 Sister Act 11.00 (lørdag), 13.00 (helg), 15.00 (helg), 17.00, 19.00, 21.00, 23.00 Fuglekrigen. 11.15 (lørdag), 13.45 (helg), 16.30(45) Hustruer og ektemenn. 11.15, 13.45, 16.15, 18.50,21.15 (siste visning i dag) SJgønnheten og udyret. 11.00, 13.00 (helg), 14.45 (helg), 16.50 Et spørsmål om ære. 13.00, 18.35,21.15 lillefot og vennen. 11.00, 13.00 (helg), 17.00 Skinke, skinke. 13.00, 15.00, 19.00, 21.00, 23.00 California Man. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00, 19.00,21.00,23.00 Bitter Hevn .13.00, 18.45,21.15 Familien Krumme. 11.00, 13.00 (helg), 14.50 (helg), 16.45

Trust 13.00, 18.20 (helg), 19.15, 20.40 (helg), 21.30 La isbjørnene danse. 11.40, 13.30 (helg), .16.00 Caprinos klassiker. 11.40, 13.30, 15.45 En vakker historie. 17.10,20.40 Kafka. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00, 19.00, 21.00, 23.00 Alene Hjemme 2. 11.15, 13.45, 16.15, 18.5OTelegrafisten.13.15 (helg), 15.15 (helg), 17.15,19.15,21.15,23.15 Blade Runner.13.30, 18.35,21.15

FORUM 03.2. Wild at heart 10.2. Riddere av det runde bord 17.2. Den hvite viking 24.2. De dødes tjern 03.3. Eric the viking 10.3. Ringenes herre 17.3. Stop making sense 24.3.1984 31.3. Fjols til fjells

Bodyguard. 18.45,21.15

JEREMY IRONS

KAfKA

EN FILM AV

Alle filmene starter klokken 20.00. Andre arrangementer, infosiden s17

TEATER I BERGEN Den Nationale Scene Tlf: 05 90 17 90 Hellemyrsfolket, Amalie Skram Gjengangere, Henrik Ibsen Victoria, Knut Hamsun Et fandens fruentimmer Vinden har så mykje å fortelja,

• Teatergarasjen Fre 16.00 Lør 15.00 Store Scene Fre 19.30 Lør 18.00 Store Scene Man.-tors 19.30 Lille Scene Tors-Iør 19.00 Hordaland Teater, Lille Scene Tors-Fre og Søn-Tirs 12.00

TORSlDAG 28. JANUAR 1993

TORSDAG 4. FEBRUAR 1993.ai

Pikene med trommehinnene ~)

pa .-

.......

~--,

Hva synes du om Rektor? Vaskehjelp -Tykk: hud, store støttenner og lang snabel. Kan gå gravid i nesten 2 årL

Ulf Berg, 2.kull -Stor, grå og kjedelig!

Noen har Btt større innpass på kjøkkenet i det 4. riket enn andre. Dette var til stor fortvilelse for to frustrerte jenter rett over gangen. Kveld etter kveld ble de stående utenfor og lytte i håp om å B komme inn i varmen. En kveld overhørte de at guttene skulle ut på by'n og fulgte håpefullt etter til Amorini. Der røpet de for guttene at de hadde tilbrakt uker og måneder med øret inntil veggen. Om guttene ble smigret av denne rørende historien eller om de rett og slett ble vettskremt ved tanken på hva disse to jentene nå ville kunne røpe om deres utsvevende liv, skal være usagt. I hvert fall har de nå Btt egen nøkkel til det respektive kjøkken.

Hete spanskstudenter En advarsel mårettes til prektige unge spanskstudenter; ikke alle har like bluferdige hensikter med sommerens studietur. En pike fra Ulsteinvik uttalte følgende: - Eg drog ikkje til Spania for å være nonne!

Kvinneplage En menstruerende KKU -er byttet klubbvakten sin lørdag og satte seg tilå drikke et par flasker rødvin i Klubben " ..for å døyve de verste smertene". Med mørkeblå tenner og bedugget blikk klaget hun høylydt til alle som gadd eller ikke gadd høre om hennes uutholdelJige lidel-

Gunnar Børresen, 3.Kull

ser. En noe forvirret S.kuIlist prøvde forståelsesfullt å trøste henne med at hennes voldsomme menstruasjonssmerter kanskje skyldtes at hun var gravid - ? Vi skjønner at Thor ikke fulgte serlig'godt med under forplantningslæren på skolen og anbefaler ham å gjenoppfriske sine haltende kunnskaper før han foretar seg noe mer.

Alle tings iboende jævelskap I vill frustrasjon over at han ikke fikk tørket seg, gikk en rasende l.kullist fra Askim løs på tørkerullautomaten som ikke var i orden under Homecoming. Taxituren til legevakten kostet ham 250 kroner. Til gjengjeld fikk han gratis

service på legevakten: personalet trodde ikke noe på at han hadde falt i trappen, og lot være å ta betaling av frykt for håndgemeng med den blodige pasienten. Dette er forøvrig samme mannen som like før jul gjorde seg bemerket ved å prestere å komme til festen i kort, svart skinnjakke for senere å forlate den i en lang, blå kåpe. Noe han ikke merket før dagen etter.

Hva skjer?

menneskene som brekker armer og ben, forstuer fmgre og ankler, fu hjernerystelser og kuler i pannen. Dessuten ervi totalt forvirrethva skjedde egentlig med Tone? Adskillige versjoner florerer: 1) Hun bøyde seg for å plukke opp et Stud.Vest 2) Hun skled på isen 3) Hun falt i trappen 4) Hun falt for øystein men det eneste vi med sikkerhet kan si hun ligger med er hjernerystelse. Bulle ønsker God Bedring.

Dumt spørsmål En kvinnelig SBT-medarbeider med rødt hår spurte på Fornebu om flyet fra Oslo til New York skulle mellomlande i Moskva. Videre trodde hun at man opererte med pund i New York - eller trodde hun at hun var i London? I ettertid kan man spørre seg om ikkeS-eren hun fikk i geo. var noe ufortjent.

Dumt sagt - av SBTs mest virile nordlending i taxikø: It's a little bit trongt here, liksom. Dette elskede oghatede lille ordetgjentokhan utrettelighveJ gang engelskkunnskapene kom til kort. (Ulf· kurer han!)

Bulle ber alle kvinnelige 3.kullister skjerpe seg. Nå er vi lei av alle disse ustødige, vaklende, snublende, haltende, ravende kvinne-

CA . lq!i'S.

, $ ",,,\Rr'

~N'(VK~ANSE"

,_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _--.

11.1 t.=D

YUL. t3 K 'fNN€/? 0<; 'P':<0PE" ~.:.,yGS V;NNEI< k:AA"<E .loVED-

ROr..I..EN,

h ' Lfv'l

VI' SE(..l<-ELt;I<KE6Ef?qs

H~R

...

-God hørsel, virilt sexliv og store barn!

saus, Rømmegrøt/Risgrøt

Christian Haraldsen,2.kull God t humør,men kan være snarsint!

mandag:Hakkebiff med grønnsaker Lettsaltet torsk med gulrøtter tirsdag:Røkt hamburgerrygg med surkål og grønnsaker Fiskekaker i saus med gulrøtter onsdag:Elgkarbonader med viltsaus Torskefilet med sitronsmør

Kari Olrud., 3.kull -For et tåpelig spørsmål!!

• • • .sOM G.RuAlAler JUR ;'f'.It:.€ PRa81. I-1G:P MANAlEiN BAle. H", i l? ,3 'fnl'"GJ< N..qv.v

blanding

ril.. ~(vD . € t..iSABCT1-/ 6'RAlJNti"'7ANtV OVF;R77.R... k.AMe;. ROl.I..(i o~ R~757J lER... .$oM MAIJ Si~ tVo~:;k.. F,'l..MHiSTORiE I

Et internt organ for Næringslivssymposiet. Nummer 2, torsdag 4. februar 1993

Szilvia, Lajos og Veit, Wolfgang, Heidi og Francesco, Ingerid og Tomasz. "Alle kommer til Project Europe. Alle er studenter ved Europas ledende økonomiske høyskoler. Alle er de klare for en forrykende uke i BFffgen, faglig såvel som sosialt Proj ect Europe ereltstudentseminar som arrangeres i forbindelse med Næringslivssymposiet Project Europe går av stabelen helgen før Symposiet, med start om kvelden fredag den 26. fiebruar. I forbindelse med NHHs medlemskap i CEMS, er studenter fra disse skolene invitert, i tillegg til studenter fra utvalgte øst-europeiske skoler. Project Europe blir den første samlingen innen CEMS etterat NIlli ble med.

Internaften Men Project Europe legger også vekt på det sosiale. Det skal knyttes bånd mellom studentene. Fredag samles alle i Campus, og kveldsmaten sklir over i Internaften. Franske madamer og spanske machos skal få møte norsk subkultur. Lørdag blir det seminar og en bedre middag med påfølgende arrangement i byen. Mandag er fridag, og den benyttes følgelig til sigh tseeing og shopping i Bergen. Tirsdag og onsdag deltar studentene på Næringslivssymposiet, før de slitne, men fornøyde vend,er nesen hjemover, enten det nå er til Spania, Tsjekkia eller Danmark.

Felleseuropeisk identitet Seminaret har tittelen "Achieving European Citizenship", og forutsetningene for en felleseuropeisk identitet vil bli diskutert Det tas utgangspunkt i den historiske utviklingen, kulturellle verdier og geografisk avstand i Europa. Foredragsholderne kommer fra Universitetet, NHH og næringslivet. Andreas Falkenberg fra Institutt for Markedsøkonomi villede seminaret og holde kon troll på såvel ivrige foredragsholdere som studen ter. I tillegg til foredrag vil seminaret inneholde paneldebatter og workshops.

Klar f r

Symposiet:

Noe for deg? For de av NHH-studentene som er interessert i å delta på Project Europe, kan vi røpe at det er l 0-15 ledige plasser. Disse vil fungere som verter for de utenlandske deltakerne. Nærmere informasjon kommer i et senere nummer av Symposten. Karoline Aasgaard, leder fw Project Europe.

umpoften

Kristian

En allsidig adelsmann

Sir Graham Day er et av de store navnene i britisk næringsliv. Han er kanadier, adlet av Dronning Elisabeth, og innehar flere lederverv. Sir Graham Day kommer til Symposiet i mars.

da han kunne overlate en noe tryggere sjefsstol til British Aerospace' s nåværende styreformann.

Det er en mann med mange jern i ilden som entrer talerstolen på NHH den 3. mars. Sir Graham Day er ikke bare styreformann for næringsmiddelkonsernet

Internasjonal usikkerheter noe Dayogså har vært nødt til å hanskes med i sitt arbeid for Cadbury Schweppes. I kjølvannet av Pepsi og Coca-C -,ja satser de nå stort på nye leskedrikkmarkeder i Øst-Europa, og de har i de siste årene kunnet vise frem svært gode resultater. Under Sym posiet skal Day belyse den enkelte bedrifts tilpasning til w;ikkerhet. Temaet for hans innlegg er: Hvordan kan en bedrift vokse seg stor og konkurransedyktig, og likevel forbli fleksibel ovenfor omgivelsene? Med seg i denne delen av Symposiet vil han blant annet ha pllanleggingsdirektør Joseph Jaworski i Shell, samt visepresident George Stalk fra ikke ukjente Boston Con sul ting Group.

Cadbury Schweppes, han besitter også samme verv i PowerGen, et av øyrikets to store elektrisitetsselskaper. Han er viseformann i styret hos MlU pIc. og hos nederlandske DAF. I tillegg innehar han sen trale posisjoner i et utall av:selskaper. Blan t disse erflygiganten BritishAerospace. Days navn erfaktiskogsååfmneJpåennorsklønningsliste; han er styremedlem iJebsengruppen.

Snart peJ:lSjonist? Day har samtidig sittet i flere offentlige utvalg, så hans arbeid:suke følger neppe statens regulativer. Men da ryktene om at

han ville takkeja til nok enjobb nådde hans kone ble det midlertidig stopp. -Hun holdt på å gå i luften, sa han til Financial Times. Etter mer enn 30 år i næringslivet, vil han den 3. mai i år pensjonere seg i Canada. De som 1genner ham vil imidlertid se det før de tror det. Graham Day ble født i Halifax, Canada, og tok eksamen ijus ved Dalhousie Universitet i 1956. Det er imidlertid i Storbritannia han har gjort karriere. Dit kom han første gang i 1971. Siden da har han kapret den ene toppjobben etter den andre, både i og utenfor Storbritannias grenser. Day fikk sin adelstittel i 1989, og er de siste årene utnevnt til æresdoktor ved flere universiteter i begge sine hjemland.

Fokus på bedriften

Temaetfor årets Symposium er som kjent Ledelse under usikkerhet, og Day har solid erfaring når det gjelder å takle kriser. I en periode satt han som midlertidig toppsjefi British Aerospace, etter at styreformannen måtte gå av. Der satt han frem til i fjor vår, 'DI_ Ill.:p_ . .- o-'-rt_en___ ___ _

Trond

torsdag 4. felYruar 1993

i. /:

:;:::,'

. . I;~

. . ( Jf} II<C;

,ir:

Enda en Symposiemedarbeider Vi i Symposten vil fokusere litt på noen av de som er med og Jobber i kulissene for at dette arrangementet skal komme i stand. I et ledig øyeblikk fikk vi huket fatt i en aktiv ung dame. Annelin er en av tre assistenter i Arrangementsseksjonen. Hennes am;varer service-delen, mens de to andre delene er catering og teknisk. Under Symposiet vil . hun ha ca, 55 medarbeidere i seksjonen. Hun ble ansatt på vårparten i fjor, men det meste av jobbingen har foregått i høst.

i Itl<

. . iii

På spørsmålet om hva hun hovedsaklig har drevet med til nå, kommer hun med en imponerende rekke med arbeidsoppgaver. - Hovedoppgaven har vært å finne en ramme rundt arrangementet. Denne rammen skal vises i dekorasjonen av lokalene, i n!sep~onen, i kulturen og i underholdningen. Mye av jobbingen har gått med til å tenke kreativt, for å finne konsepter vi kunne bruke, forteller hun.

Navn: Annelin AaS Henriksen (22), ll-kull Stilling: Serviceansvarlig i Arrangementsseksjonen Skonummer: 41, påstår hun Favorittpålegg: Brunost med syltetøy

Resepsjon

Flere medarbeidere

Symposium som basis, men vi har tenkt ut endel forbedringer. Vi har inngått et samarbeid med arkitektskolen, som ser ut til å gi gode resultater. Temaet vil gå igjen som en rød tråd i all dekorasjonen. Hva temaet er, erforeløpigen hemmelighet, sier Annelin.

- Denne gangen har vi valgt å lage resep~onen som en satelitt. Dette blir en travel sentral, der deltakerne kan få hjelp til åløse hva det skulle være. Der skal vi ha alt fra paraplyer og strømpebukser til hodepinetabletter, forteller hun ivrig. - I tillegg skal transport, garderobe og informasjonsformidling koordineres derfra.

På forespørsel om hvordan kultur- og underholdningsdelen vil bli, sier hun: - Vi vil legge oss på et nivå der vi bruker dels interne krefter og dels fra Bergensmiljøet. Det ligger an til et samarbeid med Musikkonservatoriet. I tillegg skal vi ansette en egen Symposiepianist (se egen annonse, red.) Det nye i år er en egen plakat for Symposiet. Tegneren er hentet fra interne rekker, Maria S. Berge, sier h un.

- Det er utrolig mange småting som skal passe sammen, og seMølgelig kan mye gå galt. Hittil har alt gått utrolig bra, det er nesten slik at jeg venter at noe snart må. krasje, sier hun og ler. - Jeg må benytte muligheten til å berømme alle som har vært med påjobbingen så langt. Samarbeidet har gått veldig bra, og vi er en fin gjeng. Nå kan vi ane konturene av resultatene, men det er ennå etstykke frem. Den største utfordringen gjenstår ennå, sier hun.

- Dette er en relativt stor jobb, men jeg synes ikke jeg har brukt mer tid enn forventet. Det gjelder å kunne fordele oppgavene, smiler hun lurt. - Selvfølgelig blir det mye jobbing rett før Symposiet, men i år skal vi ansette litt flere medarbeidere. Dette vil lette presset på oss andre, sier Annelin og avslu tter: -Dette har gått veldig bra. Jeg må bare oppmuntre mine medarbeidere til å fortsette like fmt som de har startet, sier Annelin Aas Henriksen.

Rød tråd - Vi vil bruke dekorasjonen fra forrige

Ansvarlig redaktør: Jørn Egil Andreassen Foto: Anne Ruth Gjerstad

Bidragsytere: Per Gunnar Borhaug Anders Nome Lepsøe Kristian Flaten

Trond Daazenko Oskar Bakkevig Øyvind Etternavn

'gmpQ[ten Layout og sats: Helene Blydt-Hansen

Jørn Egil

~l1mporttn

torsdag 4. Jel7ruar 1993

Nu giælder det at holde kiæft I den postindustrielle virkelighet blir nasjonale og regionale spørsmål internasjonale. Det er dette som er det fascinerende med internasjonal politikk og økonomi: Gjennom stadig me r utviklede komm~onsnettoginnflytelseskanaler

berøres vi alle av beslutninger som tas tusenvis av kilometer fra vår egen steinrøys. Helt uavhengig av konsesjonslover, styresett eller valutareserver. Eksempelvis startet rallyet mot den svenske kronen i fjor høstangivelig etter spekulasjoner fra investorer i Hong Kong. I dlenne tette og usikre virkeligheten er kunnskap om internasjonale forhold en dyd aven nødvendighet for å ha muligheten til å orientere seg.

Symposiets første sekvens byr på kontroversielle og mektige personer, med Arthur Dunkel og Bengt Dennis i første rekke. Søkelyset rettes mot nye forhold i verdenshandelen, europeisk integrasjon og nasjonalstatens fremtidige rolle. Angår dette ," stud.NHH? Ja, mener undertegnede.

Paradis? Når den kjederøykende Arthur Dunkel entrer podiet 2. mars, kommer han til å fortelle 0Sll at når vi diskuterer fisk og fe, så er disse spørsmålene mer GATf enn EFrelevante. EFs integrasjon berører mindre enn 20 land direkte. GATf-forhandlingene berører over 100 ,nasjoner. GATfs hovedformål eråfjerne handelshindringer som vanskeliggjør konkurranse på like vilkår, og som dermed begrenser verdenshandelen. Fri flytavvarerog ~enester, uten nasjonal eller regional proteksjonisme, er Dunkels skisserte paradis. De foreslåtte

Mellom ø st og Vest Parallelt m ed den økende regio naliseringen, blåser de t, paradoksalt nok, sterke nasjonale \linder over Øst-Europa. Over nyttår ble Tsjekkoslovakia forvandlet til to stater, iJugosla\lia pågår en dødelig borgerkrig hvor ønsket om nasjonal løsrivelse er den viktigste drivkraften. Hvordan kan man klare å integrerere kaotiske og herjede økonomier i et ustabilt Øst-Europa med, relativt sett, idylliske Vest-Europa? Visepresidenten i EBRD, Anders Ljungh, kommer til å ta for seg d enne kontrastfYlte prosessen, før d en tyske konsernsjefen Lothar Spath ser på Tysklands dominerende rolle i Europa, og hvilke investeringsmuligheter som ligger i Øst-Europa.

Nye ideer?

red~onene i overføringene til landbruks-

næringene i de ulike land har imidlertid møtt mye motstand. Når norske bønder roper om særvilkår, så er de internasjonale i den forstand at primærnæringene hyler etter særvilkår verden over. Ola og Kari fra Frostgard og Indre Undredal har til og med gjort den franske traktorleken til sin egen, nå når de har begynt å tylle Karl Johan med kom. I så måte er norske bønder mer internasjonale enn mang en NHH-student

grad nasjoner , vil være en tiltakende konfliktkilde? Eller er EF det første steget mot en samlet verden, med FN som høyeste besluttende organ?

Arthur Dunkel- Et bondefritt paradis?

sempel for miljøet? Som representanter for den yngre generasjon er muligens våre tidsperspektiver lengre enn de den 60 år gamle Dunkel har.

Miljøkons(~kvenser?

Devaluering

Uansett er detverdt å merke seg Dunkels varsko om at prem issene vi inn kalkulerer i våre n asjonale argumenter og prognoser er kommet på avveie. Dette synliggjør også verdien av makroblokken u n der årets Symposium: Så lenge de \liktigste økonom iske og politiske beslu tningersom tas i Norge er uløselig knyttet til, og avhengig av våre u tenlandske omgivelser, så må det være et minimumskrav at vi kjenner til og forstår disse forholdene utenfor vår egen andedam. Her vil Arthur Dunkel komme med interessant informasj on. Likeledes vil Gail Fosler kunne gi spennende impulser og grobunn for nye ideer når hun analyserer den europeiske situasjonen fra sitt amerikanske ståsted. Som studenter bør vi imidlertid reflektere over de overordnede målene som ligger til grunn for de store menn og kvinners argumentasjon. Hvilket samfunn ønsker vi egentlig? Hvilke konsekvenser kan GATf-forhandlingene få, for ek-

Selv d e m ektigste beslutningstagerne er ikke forskånet fra de lunefulle intern~jo nale \linder. Når Bengt Dennis dukker op p i Aud.Max for å snakke om usikre tider i Europas valutamarked er og finansverden, snakker han også for sin egen stilling som riksbanksjef, en stilling bl.a. Dagens Industri (Sveriges "Dagens Næringsliv") krever han bør forlate snarest Dette fordi han etter press fra regjeringen likevel d eVclJuerte den svenske krona. Dennis, som er styremedlem i SAS, deltok på et styremøte, forut for devalueringen, hvor gunstige valu tatransaksjoner ble vedtatt Om devalueringen av den svenske kronen til syvende og sist vil devaluere Dennis selv,. er fremdeles usikkert.

lldebrann Sikkert er det imidlertid at i løpet av det siste året har usikkerheten bredt seg som ildebrann i det europeiske valutamarke-

det. Land som England, Italia, Finland, Sverige og nå også Irland har måttet skrive ned verdien på sine valutaer. Norges Bank opphevet bindingen til ECU-kurven i d esember. Lørdag besluttetirene å devaluere sitt pund med 10%. Disse begivenhetene gir grunn til å sette spørsmålstegn ved EMS-systemets berettigelse. Ønsket om en snarlig europeisk monetær union, og på lengre sikt et europeisk sentralbanksystem (Eurofed), synes å ha falt i kurs blant velgere og politikere etter siste års turbulens på det økonomiske og politiske om råde. Hvilke betraktninger Harald Nornk og Bengt Den nis kommer til å gjøre om dette, gjenstår å se.

Europ ahjerte N år en av EFs grunnleggere, nederlandske Max Kohnstamm, samler studenter og næringslivsledere for å snakke om EFs fremtid er det verdt å høre etter. Hans hjerte banker varmt for et Europa han har fulgt siden oppbyggingen etter 2. verdenskrig. Hva \lil\li med etsterktintegrertEuropa, og hvordan ønsker vi egentlig at det skal bli? Er EF et skritt mot en blokkdeltverden, der motsetninger mellom regioner, og i liten

Hvorfor skulle så disse spørsmålen e engasjere stud.NHH? Først og fremst fordi det er vår egen fremtid som diskuteres i løpet av to hektiske dager. Og for en gangs skyld kan \li stå ansikt til ansikt med mange av de menneskene som alle har en fmger eller to med i spillet når vilkårene for vår fremtid skal bestemmes og idegrunnlaget for vår eksistens skal legges. For ideen e er ikke døde, i motsetning til d e fleste av ideologiene. Ideene er grunnlaget forvåre såkalte rammevilkår; vanlig\lis er de fastlagte, men i disse dager er de internasjonale rammebetingelsene m er bevegelige enn noensinne. Situasjonen fordrer nytenkning, og tilpasing av systemene slik at d e kan m øte den teknologibaserte virkeligheten .

Stovner og Vestre Slidre U ncertainty, usikkerh et, d efiner es Colliers ordbok som "en tilstand av tvil om fremtiden, eller hva som errett ågjøre". De fleste unge mennesker burde være kjent med denne tilstanden. Da burde Symposiet også være aktuelt for stud.NHH - men ogsådetvilselvsagtværeet spørsmålom tvil og tro . Synes du imidlertid at bankfunksjonærer på Stovner er like mye verdt som sauebønder i Vestre Slidre, elier kanskje du rett og slett elsker norske tomater,ja da er det ikke rom for tvil. På Symposiet kan meningene endelig få en meningsfYltadressat. Tidligere statsminister og Bergens forhenværende store sønn, Christian Michelsen, uttalte i sin tid de velkjente ordene "Nu gjælder det at holde kjæft". I mine øyne er tiden inne for det motsatte: Nå gjelder det å åpne kjæften og kjenne sin besøkelsestid ...

Jl =.1:U.....ID "-p,...o"-D.....t,...,en"--_ _ _ _ _ _ _ _O ""-"'skar =

torsdag 4. februar 1993

Kveldsmat med Hafslund Nycomed

Bednjtspresentasjon av Hafslund Nycomed med påfølgende kveldsmat skulle ikke være et vekkelsesmøte. Men med Enc Cameron, Hafslund Nycomeds informasjonsdirektør som taler; kunne det til tider fortone seg slik. For det var en engasjert og dynamisk person som førte ordet. Og etterpå var kun de færreste i tvil om at Hafslund Nycomed var en bunnsolid bedrift med uante kvaliteter og muligheter. Det ble en artig opplevelse denne kveldsstunden i Aud. B. Intensjonen var å trekke Hafslund Nycomed opp mot Ledelse under usikkerhet, som er Symposiets tema i år. Hvordan det skulle gjøres var det vel ta som kunne svare på, og Carneron uttrykte også sin usikkerhet Etter en drøy time gikk det sakte opp for Cameron at han faktisk hadde stått og snakket om usikkerhet hele tiden. Først da tok dialogen med salen virkelig av. Cameron kom inn på forskjellige typer usikkerhet som Hafslund Nycomed ble berørt av. Mellom hvert punkt dro Per Gunnar Borhaug fram deler av Symposiets program. Et av årets workshop-temaer er lobbying, og på spørsmål fra salen om Hafslund Nycomeds forhold til den slags virksomhet, svarte Cameron at han ikke helt likte ordet lobbying. For ham minnet ordet om sutring og grining. - Hafslund Nycomeds virksomhet er mer preget av dialog, fornuftig sådan, sa Cameron. Han la vekt på å posisjonere seg

slik at man ikke ble et offer for beslutningene som ble tatt, men heller ligger i forkant og blir med på å utforme dem. Hafslund Nycomed er etablert i 18 land. Dette medfører selvfølgelig at selskapet foretar større valutatransaksjoner. Når det gjaldt valutauroen. i høst var Cameron knapp, men som han sa: -Jeg liker bedre ordet sikring framfor ordet spekulasjon. Cameron hadde også sine ideer om hvordan man skulle erobre d et internasjonale markedet «Vi finner en alliansepartner, og sammen,.svisj, svo~ , så tar vi rotta på de andre». Overfor Øst-Europa derimot, var taktikken klar; true, lure, narre, prate. Kanskje noe å prøve for en vordende siviløkonom med vyer om å erobre det internasjonale markedet Også maten var god.

Øyvind

Kveldsmat med

Orkla er et av de største konsern i Norge, med ca. 15.000 ansatte og en samlet omsetni ng på rundt 17 milliarder kroner årlig. Konsernet konsentrerer sin virksomhet om tre kjerneområder hvor det er opparbeidet sterke posisjoner: Merkevarer til dagligvaresektoren, kjemisk rettet prosessindusui og finansielle

ORKLA AS

investeringer. Orkla tar sikte på videre ekspansjon innen kjerneområdene både hjemme og ute. Det som er spesielt for mandagens presentasjon er atden arrangeres sammen med Næringslivsutvalget. Personaldirektør Morten Buan kommer til å presentere

Symposiepianist

sammenheng med Orklas virksomhet. Forøvrig skal Orkla ha besatt en del traineestillinger... Møt opp mandag 8. februar kl. 18.15 i Aud B.

Vi søker en pianist som kan tafle litt for

publikum ved behov. Pianisten vil også ta muligheten til å være med på utarbeidelsen av den kulturelle rammen rundt arrangementet. Søknadsskjema leveres på kontoret i 5. etg. innen mandag 8. februar.

Anders

deler av Symposieprogrammet i

NÆRINGSLIVS· ---;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;:J S:YMPOSIET -

N ;

ttINWlEJtBU Sl1lP06Ul

V re hovedsamarbeidspartnere: Forum Touche Russ

ORKLA A.S

HAFSLUND NYCOMED

SPAREBANKEN~ VE8/'