K7 Bulletin nr 04 - våren 1991

Nr 2

Torsdag 31 ; januar

-_........-

Norges Handelshøyskoles Studentforening

---

Løssalg kr 3,-

bulleleder----~ - - - - - - - - - -

V

H

ar du lest aviser i det siste? Krig. Baltikum.Kongen og Sport. Dagsrevyen: Krig. Baltikum. Kongen og lederkIjse i Høyre (igjen) Dette er selvfølgelig viktige hendelser som angår oss alle. (Kanskje bortsett fra Høyre og sporten)

«15 døde i bombeangrep mO,t Tel Aviv•. Hva sier det oss?

Hvem var de? Hva med folket i Irak? og hvem bryr seg om hungersnød i Afrika nå? Menneskeskjebner bestemmes av hendelser utenfor deres egen kontroll. Ord sier lite om den miljøkatastrofen som nå utvikler seg i Gulfen; 40 x «Exxon Valdez.. ... Problemet er at vi venner oss til det! . Etter det første sjokket. er det våre daglige gjøremål og problemer som opptar oss. Verden utenfor er «et annet sted •. «Krigen i Persia-bukta vil vare lenge. får vi høre. Vil vi ha samme følelsen i kroppen i april som 17.januar? Eller 17.mai???? ....

Bulle er (heldigvis) en internavis. og skal som sådan omhandle saker som interesserer stud.NHH. Det betyr at vi får vår egen vinkling på stoffet. uten at vi dermed er likegyldig til det som skjer utenfor vår lille sfære. Vi skal være til glede for mange og irritasjon for noen. Vi tren~er ikke ta stilling til det som skjer.

Skjenkebevilling er en merkelig sak. Ikke før har vi fått den - så vil vi ikke ha den likevel. Ikke like lenge iallfalLSpesielt å dømme etter lørdag og stemningen i Klubben klokka tre. Lyset på. musikken av. «husj. husj offyou go•. kjenner vi fra byens utesteder - men ikke her vel? Eller? Hvis vi vil kunne kjøpe øl i to timer lenger. må KKU holde seg til de regler som gjelder. (Dessverre) Lovlydige som vi er blitt. arbeidgiveravgift. brannforskrifter og all tingen. liker vi det likevel ikke!!!!

Men. men. vi kan alltids bee:ynne tidligere og heller ta et nach-spiel etterpå. Til stor glede for naboer og andre -'JVedyr. Det går seg nok til ettei' hvert....

I

høyden ville være 3 meter. noe som tydligvis er overskredet: Plasseringen i miljøet erT. U. ikke fornøyd med og dette vil bli tatt opp med vedkommende firma. Det er snakk omen prøveordning på l år. Skulle motstanden blant Hatlebergere være for stor. vil dette bli tatt hensyn til .• Nedriving av plakatene taler vel for seg...

kommentar

Cosby show på Hatleberg?!

Det er torsdag ettermiddag. og jeg kommer fra lesesalen. Med , bøyd nakke studerer jeg asfalten. og lurer på hva egentlig Adam Smidts usynlige hånd er?! Er den Pareto-optimal kanskje? Da plutselig blir jeg oppmerksom på den: En stor trekant av aluminium. med buede sider. og tre meter høy.

«Merkelig. tenker jeg. «Er dette for å hindre dt. stakkars bileiere n... å sette fra seg bUen slik at de minimerer gåavstand til bilen når de skal kjøre ned til Merino om morgenen?? Men så slår løsningen ned i meg! Dette er jo selfølgelig et kunstverk. Elt meistarverk i klassiskneopotetisk stil! Skolen måha hatt noen millioner igjen til utsmykning. Plasseringen var litt uvanlig. men det er sikkert meningen! Skulptøren har nok ønsket å vise oss motsetningene som oppstår når man plasserer et objekt i et mUjø hvor man ikke forventer dets tilstedeværelse. «Unikt. genialt. en sann kunster. Endelig

har skolen kjøpt inn noe meningsfylt kunst!. Jeg vandrer videre med hevet hode.

EPILOG. Det er torsdag natt. og jeg kommer fra klubben. Halvliter'n har hatt sin virkning. og jeg sjangler forbi A-blokka ned mot kunstverket. Sjokket treller meg: Der. [ra midt på kunstverket. gliser en for- . nøyd bill Cosby l ..i frue motaned:l!>,," - Skuffelsen brer seg seim isvanh l . mine årer! Hva jeg antok var en forskjønning av vårt sterile bomiljø var blitt en forsøpling! Tv-Norge reklamerte han for. Vet han virkelig ikke at om vi dekoder aldri så mye. så kan vi ikke få inn TvN?? En <P rask kartlegging av omgivelsene avslørte fem slike til. FYSJ!!

Neste dag går jeg atter forbi. Da ligger Bill sammenkrøllet under kunstverket. Det er tydeligvis flere enn meg som ikke liker disse reklamegigan tene!!!

Der Schreckliche

SATS & LAYOUT ved

REDAKSJONEN

Christine Kim Tore Kristiansen Kine Gjerde Else Harloff Hilde Jeppesen Ingrid Martensson Anne Kristine H. Gjerde Gro Stava Erik'Garen Knut A. L. Iversen MikalLerøy Bjørn A. Løken Jørn Limi Ivar Rinde

Kl-BULLETIN. TORSDAG 31. JANUAR 199 1

i har drevet litt «undersøkende journalistikk. og fått vite følgende: «Det ble ifjor vedtatt av TillitsutvciJ.get å si ja til en henvendelse fra et fmna om å sette opp reklamestands på Hatleberg. Betaling pr. stk. ville gå til T.U. og dermed komme studentene til gode. Det er snakk om ca. 3a.Oaa.-til sammen. T.U. fikk beskjed om at

MIB VI V

III III III V

Il Il Il Il Il I '

Il

K7Bulletin NHHS Helleveien 30 5035 BERGEN-SANDVIKEN Tlf. 05 258007 Internnr. 208 Telefax: 05 952134 K7 Bulletin er en internavis for NHH-miljøet og kommer ut hver torsdag. .

GraflSk Senter NHHS Bente Skalstad Bent H. Gjerdem

Il I

ANNONSEPRISER: Helside 6000,Halvside 3000,Kvartside 1800,Spaltemm 4,tillegg for uferdig materiale

--~--

--

--~---_ ·_· ::'-'-----------L :----~---

Sensuren for alle eksamener er nå kommet og vi fikk lyst til å gl våre lesere følgende IUle leveregel. ecU at first you don't succeed· try. try again. Then qult! No u se beelng a damn fool ab..out It. •••• » W.C.Flelds .

Bulle retter I forrige n uminers innlegg fra Fron tline Music, fikk skribenten navnet Eivind Brudøy. Det .skal selvfølgelig være Brydøynes. Vi beklager. ... Forøvrig er han ikke leder, men Director. Vi beklager endamer. .... !

Asketen Victor Norman sier et sted: «Kanskje mennesket hadde hatt det bedre om det hadde levd en slags sommerfugltil værelse .... »

Ungdom er noe som bare unge menn esker har. og som bare eldre vet å sette pris på.

Agnar Mykle

Student slit_le t sprit Lang tids studiu m a v kompliserte økonomiske teorier kan ha inspirert den 30· årige BI-studenten til overdrevet privat initi· ativ. Kort tid før eksamen startet han sitt eget firma, som skulle drive fruktimpOI'h.men fant fort ut det var:~'"'mer penger i spritsmugling. .

Mandag ble han tatt på fersk gjerning av politiet. i besittelse av 2500 liter 96 prosent sprit. I bår ble han fremstilt for Oslo forhørsrett. med beg jæring om fire ukers varetekt.

Kysset styrker iflg. immunologer. seg når det ikke er

It bra for helsen rdan saken stiller ennomsnittskyss ... ..

Bulle advarer RedaJulonen ha r iglen fått bekreftet at f~sisk aktivitet er skadelig Lo.m. at en av redaktørene i herværende avis ble tilnærmet invalidisert etter en skikkelig lårhøne på fotballbanen søndag. Vi sier ikke mer....

Vil du bli populær?

Skar det seg på Homecoming? Har d u for få venner? Er d u avhengig av stor kontaktflate?

Siden det framdeles er tidlig i semesteret, vil Bulle gi deg noen gode råd på vegen til å bli bedre likt. _fokuser på andre personers tanker, problemer og følelser til en forandring -lytt når andre snakker - få andre til å le - få den andre til å snakke om seg selv _husk hva som blir sagt (lat i hvert fall som om du ikke glemmer det med det samme du hører det) - vær tolerant og interessert - prøv litt takt og tone - vær raus med komplimentene (men med alvor) - vær åpen - det er ikke så farlig som du tror Om noen uker håper vi å observere studentene i meningsfylte, åpne og morsomme samtaler, på Merino og i Klubben. Vi gleder oss!

K7-BUUETIN, TORSDAG 3 l. JANUAR 1991

styreleder-----------....

«LITEN I EN STOR VERDEN»

K

anskje vil noen bli forundret når jeg nå skriver at det faktisk er et liv utenfor NHH's vegger, eller utenfor det gyldne triangel som jo Rema, Hatleberg og NHH er for mange. Det hadde kanskje vært mer naturlig å skrive om hvor viktig det er å engasjere seg i Studentforeningsarbeid eller om hvor gøy det var å se studenter som moret seg i ' Klubben på lørdag, det er bare det at det blir så lite og uviktig i en verden der nyhetsbildet skifter fra time til time. Flere enn meg har vel sagt både til seg selv og andre at nå skjer det litt for mye på en gang. Dagsrevyreportere som tidligere kunne gjøre nyheter av at en bestemor i Gryllefjord hadde fått .Aha-singel» ijulegave, har nå så mye stoff å ta av at 200 drepte i Sør-Afrikanske opptøyer ikke lenger blir nevnt. Baltikum er bare interessant hvis nye har blitt drepf'elle-J.1 Gorbatsjov har gått av, og i Norge må man ha milliardunderskudd for å komme på skjermen.

Hvor store blir vi da? Hverken studiebøker, foreningsmøtereferater eller investering i ny XL-l maskin på styrkerommet må bli så viktig at vi ikke har tid til å tenke over, få med oss og diskutere det som skjer ute i den virkelige verden, langt fra mørke kroker i Klubben.

Den krigen som alle trodde skulle være over i løpet av få dager har nå vart i 2 uker og ingen tror vel lenger på en snarlig slutt. De menneskelige og materielle skadene er allerede store, og samtidig står man overfor en miljøkatastrofe som det foreløpig er vanskelig å vurdere omfanget av - at det er alvor skjønner man imidlertid hver gang man ser de tidligere så stolte pelikanene som nå ligger i oljesøl. Dette er en annen side av den samme krigen som til forveksling kan se ut som. Darth Vader. på dataspillet hjeinme i stua.

Lov meg at du aldri stenger ute den virkelige verden, at du aldri sammenligner tapstallene i Midt-Østen med «High-score» på «Space Invader- og sist. men ikke minst, husk at de konfliktene som var store før GuHkrigen startet. ikke nødvendigvis er mindre nå , selv om de ei" borte i

NRK.

Styret NHHS 1991 S~KONTORTIDER

Mandag-Fredag 10-12 Onsdag 8-10

S1YREMØTER Mandag 8- 10 Tirsdag 8-10

BRAN N FORSKRlm NE, RENE SORGEN Brannforskriftene regulerer antall personer som kan oppholde seg i et lokale. To tall er sentrale.

Det ene er størrelsen på romme~ det andre er bredden på dørene ut fra rommel Den regel som gir lavest antall skal brukes.

K7-BULLETIN, TORSDAG 31, JANUAR 1991

It

Knut

Aulaen har en netto grunnflate på '507 kvm. Da er alle søyler og scenen trukket fra, og man har regnet med hylla. For hver kvm får vi plass til en person. Bredden på alle rømningsveier ut fra aulaen er 640 cm. En cm tilsvarer en person. Siden den laveste kapasitetsbegrensningen skal gjelde, får vi bare ha 507 personer i aulaen.

(UoffiSielle målinger viser at dette kanskje er satt litt lavt.)

Nå er høyblokken pålagt å installere brannvarslingsanlegg på skolen.

Dette vil føre til at 0,85 kvm vil gi oss

FORENINGSMØTE 24. JANUAR Årets første foreningsmøte ble gjennomført rekordraskt, selv

om det var saker som man forventer lengre debatter om.

Ikaros med leder Ståle Gjerset i spissen, gjennomførte en meget bra debut. Kanskje var det lagt opp til for mye orientering fra styre~ heller enn debatt om de enkelte saker.

p

Knut

Størst applaus fikk ikke uventet meldingen om at vi har fått utvidet skjenkebevilling. Valg Elen S. Krohn av vararepresentant til SiB, skjedde ved akklamsjon. Dessverre hadde det ikke meldt seg noen kandidater til Internasjonal Komite, 'slik at valget måte utsettes. Kandidater bes melde seg.

Kirke- og undervtsnigskomiteen har innstilt til KUD at Agder DH'bør få utdanne siviløkonomer. Komiteen ber KUD vurdere å gi Høyskolesenteret i Rogaland og UlT tilsvarende mulighet. ~ Det var stor enighet om styrets innstilling . •NHHS er i mot at det gis godkjenping til 4lere siviløkonomutdanrungernå.• Under debatten ble det lagt vekt på den spredning av fagkompetanse som vil kunne skje.

Norge er så lite at en spredning gjør at vi vil stå uten et fagmiljø som kan hevde seg internasjonalt. I Sverige har man eksperimentert med spredning, noe som ikke har vært problemfritt. Det kom inn et forslag fra 3 studenter som gikk i mot NHHS's forsøk på proteksjonisme.

Forslaget falt.

Styret hadde lagt opp til en OI;ientering om Gudmumd Hernes uttalelse om å legge de vitenskapelige høyskolene inn under universitetene.

Man venter på en stortingsmelding og ønsker at studentene skal være for-

plass til en person. Et overrtslingsanlegg vil øke kapasiteten enda mer, men det vil antagelig koste mer enn det smaker. I ett møte med Brannvesenet ble antydet en pris på 600.000,-.

Hvis man beregner tilsvarende for Campus, Anne Madam, korhybelene og Klubben kommer vi opp i en kapasitet på huset i dag på 1102. Med et så høyt tall. hva er problemet?

Det er tallet 507 som begrenser oss så mye. Hvis vi selger billetter til et konsert, så må alle som har betalt få komme inn. Det er til syvende og sist vi som har ansvaret for at det ikke er flere enn det som foreskriftene tilsier i de enkelte rommene. Brannvesenet kunne forøvrig ikke skjønne at man fikk plass til mer enn 6-700 i aulaen. .Det må vel være uutholdelig trangth Kan vi tenke oss 507 personer på konserten med Creeps?

Hva skjer og hva kan vi gjøre? For-

FØR BRUKTE JEG KLISJEER, MEN NÅ SKYR JEG DEM SOM PESTEN.

beredt. .Mitt Navn Er Tore Kristiansen» sa at stortingsmelding ville komme iløpet av de neste 2 måneder og at denne sak er den viktigste som NHH står overfor de siste 30 år. Han mente også at man må starte debatten nå. Når meldingen kommererdF' for sent.

Styret vil informere gjennom Bulle & Co, når det foreligger nye opplysninger.

SOFA står for studentorganisasjonenes felles arbeidsutvalg. Utvalget skal være et sted for koordinering av studentaktMteter. Hva utvalget skal gjøre og hvordan, er ennå ikke fastslått. Kanskje skulle det bygge eller ta over et hus.

Styret ønsker at NHHS skal være med fra begynnelsen og gikk inn for dette j innstillingen sin. Det var ikke noen fonn for debatt. Styret fikk kun ett spørsmål, or.. SOFA fikk lav Ul å uttale seg på vegne av de forskjellige studentorganisasjonene. Erik W. Jacobsen mente at SOFA ikke ville komme med noen uttalelse ut over sitt arbeidsområde.

Hadde KKU-Ieder Helge Harboe lagt hodet på et fat, ved å legge fr forslag om heving av ølprisen? Ti gere erfaring med dette tema tilsier en lang og hard debatt. Det eneste som ble sagt, var en presisering at det var snakk om eksterne priser, og at styret støttet forslaget for å dekke de ekstra utgiftene med hvitvasking av lønntngerogmindre billettinntekter.

Valg av styret Teknisk Gruppe gikk bra!

eningene satte ned en komite rett før jul. som skal se på problemene. De hadde et oppklarende møte med drtftsjef Hjellevik og representanter fra Brannvesenet forrtge torsdag. Her ble brannforskriftene presisert, og man hadde en omvisning rundt på lokalene. Hvilke konkrete muligheter man har for å utvide kapasiteten er ikke kjent. Et godt tips vil være utbygging av hylla, slik at den blir regnet som egen etasje med egne nødutganger. Man kan også forandre på lokalene nede. Ved å sage ut en ekstra nødutgang fra Campus, vil man kunne utnytte arealet i Campus og Anne Madam bedre. Men da må man ha tillatelse fra Sivilforsvaret. Det er jo egentlig et bomberom.

Personlig har jeg alltid lurt på hvorfor Maxime kan selge 1000 bil· letter, 750 til konsertlokalet og 250 tllpuben.

5I

LIVSKVALITET Det søkende mennesket. Stadig på søken etter noe. noe bedre. meningen med livet. finne seg selv. Hva er det vi egentlig søker etter. lever for? .LykkeI kan nok de fleste enes om. iallefall i den ytterste konsekvens. Lykke for den enkelte ervel det som menes med livskvalitet. Så erdetvel det vi streber mot. en høyere livskvalitet?

Vi er alle unike. ulike på så mange måter. og alle har vi vel vår egen oppfatning av hva som gjør oss lykkeligere. Sosial tilhørighet. ro. frihet. selvrealisering. materiell og ikkemateriell trygghet. produktivt og meningsfylt arbeid er nok likevel ting de fles te kan enes om kommer inn under begrepet. Så er det dette vi higer etter?

Adam Smith .gav oss. vårt kapitalistiske system. Parallellen til Darwin er klar. Felles for dem begge var tanken om at man hele tiden må være bedre enn sine konkurrenter for å overleve. For å sikre seg sin del av eksistensgrunnlaget må man hele tiden ligge foran de andre i innhøs, ' tngenavdet. Konkurransesystemets ~roblem blir således at det er avhengig av at folk flest aldri blir helt fornøyd og at de alltid må ønske seg noe mer eller bedre enn det de har.

Hva blir så konsekvensen av dette?

For tilbyderne på markedet blir det avgjørende å fremelske .behovet for å ha.. Sosialøkonomene forsterker så samfunnets verdsetting av denne materialismen ved å hevde at .mer av et gode gir høyere nytte •. og legger så opp sine velferdsindikatorer etter dette. Eksempler på dette er livsstilreklame på den ene siden og BNP på denancfre. .

Poenget er ikke å legge skylden no.:-6teds. verken h os markedsførere eller hos økonomer. men å påpeke at

kan til og med være negativ.

Hva er livet enn et pust i sivet, en evig higen etter egen stigen.

hele vårt system for produksjon og verdsetting fører mot en materialisme.

Materialisme behøver heller ikke være noe skjellsord. Materiell trygghet er en viktig del av vår livskvalitet og gjør oss i stand til å styre vår hverdag på stadig rikere måter. Men det er når den tar overhånd. når behovet for å ha blir et mål i seg selv. at varsko må ropes. Når vi sliter helsen av oss ved å arbeide. arbeide. arbeide for å kjøpe stadig mer og for derigjennom bli lykkeligere. Når vi ikke lenger stiller spørsmål om vi ikke nå har nok. Når vi vurderer andre mennesker etter .sosiale og økonomiske suksessfaktorer.. lever på senere generasjoners bekostning. og ikke minst når en ikke lenger kjenner sin far. sin bror eller sin datter.

Politikerne synes å vurdere vår velstand på en tilsvarende måte.

Nøkkelordet er vekst. økonomisk vekst. Begrepet BNP ble laget som et mål på velstand og derigjennom befolkningens livskvalitet. Nå er vekst i BNP et mål i seg selv. Miljøkrisene er soleklare tegn på at vi har drevet ressursutnyttelsen og veksten for langt. Det må bremses. Brundtland - rapporten tar til orde for .å produsere mer ut av mindre •. Men så le::l~e I/Jt{onomlsk vekst r praksis er U t;, overordnede mål. vil den stadig økte

o

ABONNEMENT PA

[I BULLETIN Ønsker du ~ f~ tilsendt K7 Bulletin hver uke?

Eller kjenner du noen som ønsker ~ f~ tilsendt avisen? _ Her er et tilbud til deg.

K7 Bulletin begynner n~ med en abonnementsordning, I v~rsemestret vil vi ha 14 utgivelser.

Pris for hele v~ ren: 180. - kr fritt tilsendt.

produksjonsmengden raskt spise opp de ressurser man sparer gjennom mer effektiv utnyttelse. Som økonomer vet vi at en hver konstant vekstprosent vil bety en absolutt eksponentiell økning. og ressursforbruket vil således likevel gå opp. En bærekraftig utvikling krever derfor ikke bare en mer effektiv bruk av ressursene. men også en direkte reduksjon av ressursforbruketi de rike land.

Undersøkelser som er foretatt i Norge tyder på at livskvaliteten - målt ved en rekke sosiale indikatorer - var jevnt stigende frem til 60-årene. for deretter å gå raskt nedover. Dette på tross av økonomisk vekst og kraftig stigende ressursforbruk. Spørsmålet er: Brukervi mer og mer ressurser til å dekke de samme grunnleggende fysiske og psykiske behov som man tidligere kunne dekke med et betydelig lavere ressursforbruk? ' Burde ikke økonomiske fremskritt bety at de menneskelige materielle og ikkema terielle behovene. altså livskvalitet. blir bedre tilfredsstilt med mindre ressursforbruk enn tidligere?

Politikernes (og andres) påstand om at yi trenger mer vekst for å få overskudd til å løse våre mange samfunnsproblemer blir 3tadig mindre ,coveraig. '-'l ~,i':S"":,den av videt e vekst innenfor eksisterende rammer

Men det er heller ikke særlig konstruktivt å si bestemt ja eller nei til vekst. Man bør stille spørsmål om hva som skal vokse. hvor mye. når. hvordan. hvorfor. hvor og i hvems interesse. Fremfor alt bør man stille de samme spørsmålene til hva som bør avta. Omskriver man Pareto littegratme kan man definere Hkke undertegnedes def.) økonomisk utvikling som at flere mennesker enn før får en høyere livskvalitet uten at andre mennes ker derved får en redusert livskvalitet. Definerer vi bærekraftig som noe s om skjer uten å undergrave de livbærende økosystemene. får så begrepet -en bærekraftig utvikling. mer mening i denne sammenheng. Undertegnedes overbevisning ef at det vi som samfunn og individer trenger er en annen oppfatning av hva det gode Hv er, og en annen oppfatning av hvordan sammenhengen mellom økonomi og livskvalitet er.

Men pr. i dag er det ingen som har noen klar oppskrift på hvordan man i praksis skulle unngå økte problemer om veksten ikke fortsatte. Imidlertid er de'tte spørsmål som opptar økonomer over hele--kloden. og grunntrekkene i de løsninger som skisseres og begynner å ta form i henholdsvis Chile, Japan, India. 1)ekkoslovakia.

U.SA og Engla nd er forbausende sammen fallende. New Economics Foundation er en organisasjon som står sentralt i dette arbeidet. FIAhar vært så heldig å få lederen av denne organisasjonen. James Robertson. kjent som en glimrende foredragsholder. til vårt seminar om miljø og økonolT'i 9. februar (Se info.sidene) FIA, Bjørn Mikal Henriksen. IV

Studenter Bruk helsestudio så mye du ønsker i et halvt år for kun kr Spill så mye squash du vil i et halvt år for kun kr

Gi beskjed til v~r abonnementsavdeling hvis du er interessert.

Spill squash og bruk helsestudio så ofte du ønsker i et halvt år for kun kr

Navn: Adresse:

575 575 975

Prisen gjelder for l person i et 1/2 år.

Treningstider: Hverdager kl. 07.00· kl. 16.00 Lørdager kl. 10.00 - kl. 16.00

Postnr./sted: Sendes til: K7 Bulletin/ abonnementsavdelingen Helleveien 30 5035 BERGEN-SANDVIKEN tlf: 05-258007/05-9592 08 fax: 05-95 21 34 kontortid: mandag/tirsdag/onsdag: Døgnet rundt

TLF: 910113

ei) TennisParadis

DEN SOM VIL AT VERDEN SKAL V ÆRE SOM DEN ER, VIL IKKE AT VERDEN SKAL BESTÅ.

K7-BUllETlN, TORSDAG 31. JANUAR 199 1

E

~

o

PA TOKT M ED KIV ANDENES

To gode venner: Andenes og "O/fl"

KIV Andenes reiste til Den Persiske Gulf 2I.september i tjor.Skipet skulle bidra til å håndheve FN-resolusjonen om boikott av Irak. Mannskapet ble skiftet ut i begynnelsen av januar og vi har snakket med en av dem som nå er tilbake i gamlelandet

" ,. Kine KIV Andenes er et kystvaktfartøy på 3200 tonn med maksfart på ca. 23 knop. Fartøyet er 105 m . langt og har plass til et mannskap på 95. Det skal kunne forsvare seg selv og er utstyrt med·en 57 mm. kanon, fire 20 mm. kanoner og to 12,7 mm. mitraljøser.

Det faste mannskapet ble utvidet med bl.a. sanitetspersonell, dykkere, prest og presseoffiser for å kunne holde vaktrutinene, tilsammen 75 personer - hvorav 40 menige.Tre kvinner var med, en intendant, en kokk og en observasjonsroms-assistent.

Fenrik Oskar Fossehagen er 31 år og har vært i marinen de siste seks.

Førstegangstjenesten ble avtjent i 81 og etter en pause på to år vervet han seg som matros. Han har siden tatt lettdykker- og minedykkerkurs.

Etter to år som instruktør på Dykkerog Froskemannskoien, kom han tilbake til minedykkertroppen som

K7BUllETIN. TORSDAG 31. JANUAR 1991

nestkommanderende. På Andenes var Fossehagen leder for dykkerne.

Hva fikk deg til å melde deg frivillig til An denes? «l første rekke erfaringen. og sjansen til å delta i et internasjonalt oppdrag. Vi skulle fungere som forsyningsskip og holde oss utenfor en evt. krigssone. Dette var et· viktig poeng i diskusjonen med samboeren og øvrige familie, som.naturlig nokvar litt s keptis ke. Lønnsmessig får vi et utenlandstillegg på 13.000,- i måneden, ellers er lønna nesten som hjemme. Pengene betyr ikke så mye i en slik sammenheng egentlig. Karrierernessig kan det nok være et pluss .• Samboer Anette forteller at hun var veldig imot toktet til å begynne med. .Du tenker krig med store bokstaver ... Etter forklaring fra Oskar og Marinen hørtes det litt mindre farlig ut. Likevel kan du aldri helt slappe av.

Han skulle jo være lenge borte i et mildt sagt urolig område. Informasjonen fra Marinen var forresten veldig bra underveis. All familie hjemme fikk ukentlige brev om hva

Andenes foretok seg, hvilke øvelser de hadde gjort, hvordan værforholdene var osv.•

Hvordan var turen nedover? .Vi brukte ca. en måned ned. Vi var innom Danmark. England og Kreta for å bunkre og ta ombord forsyningerogutstyr. F.eks. hadde vi med hele elektroniske systemer for radar, navigasjon, kommunikasjon osv. I tillegg selvfølgelig verneJltstyr, mat og . medisiner, maskin- og reservedeler.

I England ble avmagnetiseringen av fartøyet fullført og vi fikk instruksjon om sikkerheten ombord .• (Avmagn etiseringen gjøres for å u nngå miner.)

•Underveis hadde vi daglige øvelser på Klart skip, ABC-vern, anti-terror og brannhavari. (Her må denne sivile landkrabben bryte inn og Ix: om en forklaring) Klart skip vil si at hele fartøyet stenges ned, alle luker lukkes og mannskapet fordeler seg på sine poster med klare oppgaver. Det som videre skjer, er avhengig av hvilke signal som blir gitt. ABC-vern er en forkortelse for atom-biologiskkjemisk. Hvis vi etter Klart skip fikk beskjed om en gass-sky, ble skipet overrisletavvann slik at gassen fulgte med ned i sjøen. Det høres kanskje vel enkelt ut, men er veldig effektivt. Det personlige vernet består av gassmasker- og tildekking av all bar hud.

I Port Said fikk vi samtlige norske

aviser. Stor stas! Men vi hadde enn A ikke fått post hjemmefra. Det gikk å ringe over satelitt, men det er svindyrt. Etterhvert som vi kom lenger syd ble varmen merkbar. I-Omanbukta dykket vi for å teste utstyret.

Lufttemperaturen var da blitt 37 grader og vannet holdt ca.30.

TIl slutt var vi framme i Jebel-Ali, flTe mil utenfor Dubai, som skulle være vår base framover: Her traff vi .Olfert Fisher», populært kalt .Olfi., som vi skulle være forsyningsskip for. og endelig fikk vi første posten hjemmefra ....•

Hvordan ble ..hverdagen» der nede? .Øvelsene fortsatte, nå også samkjøring med .01ft•. Samarbeidet gikk veldig bra og det ble også tid til å bli kjent med danskene. Miljøet ombord på Andenes var utrolig fint. Det blir som et lite samfunn under svært spesielle forhold. Lo.m. at du skal fungere sammen med de samme menneskene over lengre tid, leter du ikke etter småting å lage konflikter av.

Du trekker på skuldrene istedenfor å irritere deg. P.g.a. hyppige øvelser ble vi veldig samkjørte og sikrere i forholdet til hverandre. Krigstrusselen i bakhodet var ikke påtrengende.

Bare for å skryte litt; skipsskjef Skram uttalte at det var det beste mannskap siden krigen. Jeg antar det betyr mye at vi selv valgte å være med.

REPORTAS Vi foretok to redningsaksjoner.

Først en iransk dhow som ble rent i senk av et ukjent handelsfartøy. Seks av mannskapet ble tatt ombord i -01fl» og sendt til land med et amertkansk helikopter. Den siste ble funnet dagen etter og overlevde ikke. Den andre var en iransk lastebåt som sendte opp nødraketter i 5-6-tlden om morgenen. Det var bølger på to til fire meter og den hadde tatt inn vann i maskinen. Tre av mannskapet kom ombord og ingen snakket engelsk. De trodde først de var arrestert! Vi brukte ti timer på å slepe båten til land etter at to av våre maskinister hadde gitt opp å få maskinene i gang igjen .• Hva med fritid?

-Som befal fikk vi fri hvert fjerde døgn og anledning til å se oss rundt.

Nordmenn ble veldig godt mottatt over alt, sikkert fordi vi oppførte oss pent, var anstendig kledt og viste respekt for lokalbefolkningen. Dessuten var det minimalt med turister p.g.a. krigsfaren. Som befal hadde vi fri hvert fjerde døgn, hvis skipet lå i land. Som nevnt var det sosiale 'liv meget positivt og vi fikk etter hvert vårt eget stamsted, -Panco Villa., med ""t.<et bord. Satt det noen der når vi m, ble disse lekende lett flyttet! Vi var forresten her på Nyttårsaften også, selv om det i utgangspunktet ba-

re var åpent for par. Julaften hadde vi langbord på helikopterdekket med skikkelig norsk julemat!> (Her bryter Anette inn for å fortelle om besøket i månedsskiftet november-desember.•Vi var åtte voksne og to barn som reiste nedover for et elleve dagers besøk. Vi allierte oss med Skram slik at m annskapet ikke skulle slippe ila nd før 10.00 om morgenen. Hotellet hadde hjulpet oss å få tak i arabiske kvinn edrakter og sterkt svartsminket stilte vi i konferansesalen for å ta imot våre respektive. Vi var omtrent ugjenkjennelige og Oskar måtte gjette tre ganger før han traff riktig person!> Oskar: -Det var virkelig en vitamininnsprøytning å få besøk, nesten som å begynne toktet på nytt igjen .•) -Det ble også arrangert forskjellige aktiviteter som vi kunne delta på, f.eks. ørkensafari og kamelridning.

Det arrangeres kamelveddeløp der ærener _det viktige. Gambling er strengt forbudt! Disse veddeløpene var litt av en opplevelse. Kameleieren, dvs.en vaskekete sjeik, står der med falken på armen og følger nøye med.

Rytterne er ofte indiske gutter i 6-8årsalderen som bindes fast til salen for ikke å falle av. Reglene sier bare at kamelen skal ha en rytter.

Jebel Ali er verdens største menneskelagede havn. Selve byen er bare en liten klatt mens havna kunne gitt plass til hele Bergen! Det er et frihandelsområde med alt mulig innen video, foto og elektronikk. Gull er ogsa veldig billig. Hele De Forente Arabiske Emirater er svært velholdt og rent med fiotte parkanlegg. Veiene er tyskbygde med høyere standard enn i ingeniørenes hjemland. Noen av dem er t.o.m. beplantet med hekk langs sidene!

Vi leide bil en dag og kjørte til Fakkan og dykket. Det er ikke helt u farlig i disse farvanna med hai, giftige havslanger og maneter. En amerikansk dykker omkom nesten etter et møte med sistnevnte. Naturen var imponerende med flotte fjell og sandsjøer innimellom, nesten som et månelandskap. Det var selvfølgelig tørt og bebyggelsen konsen trerte seg rundt mer eller mindre uttørkede elveleier.'

Hvordan 'Vil du beskrive det arabiske samfunnet?

-Dubai var nærmest vestlig i arabisk innpakning. Folket var gjestfrie og smilende. Alt var -No problem. uansett hva vi spurte om. Her er både kristne og muslimer. De fleste snakker engelsk, men på samme måte som Peter Fenrik Fossehagen tfullt Sellers i filmen mtnedykkerutstyr -Høyt skum i Hollywood.. På en drosjetur måtte en av oss -slå over- for gen er også uvant. Betjeningen er stor, med en sjef, en som slår på kaså gjøre seg forstått. sa og en som tar imot pengene. ReTil stor fornøyelse for oss i sten er bare løpe-gutter. At du bare baksetet.. .. De er vil kikke er helt utenkelig! På apote-luringer> i positiv ken e ka n d u få hva som hels t. Reforstand, med e~en striksjonerfinnes ikke, heller ikke på l~vilt....; ~15e!; : ... ~ :~ ...1d.ti kar:! tJU:_": 1 norwe;:::!a.:1 price» lor oss. Æren er produktene. det viktigste. Hvis Kvinnenes stilling er etter hvert blitt du f.eks. sluntret unna på jobben, friere, de kan bl. a . a rbeide som serble det satt bilde i vitør, eksped itør el. lign. Alle jentes koier har tildekkede vinduer. Proavisen med advarstitusjon er egentlig forbudt men den sel om at denne personen ikke er til finnes absolutt. Politiet har razzia iblant og gir kundene en symbolsk å stole på. Her er svært li te krimina- - fengselsstraff. De prostituerte risikerer pisking. Europeiske kvinner litet. blir målt fra topp til tå. En mann går Alkohol er bare gjerne baklengs for å få med seg alt. ... tillatt på restauHvordan er situasjone n for det ranter og i hotellnye mannskapet om bord? Var det baren. En av Emiriktig å skifte folk like før krigsutratene, ShaIjah, har totalforbud og bruddet? _Ombord nå er vaktrutinene dermed h eller ingen turister.... Det strengere og beredskapen høyere. Det er lite offentlige innebærer bl.a. skipet er stengt ned når det seiler. Ellers er situasjonen transportmidler.

Firmaene har egne den samme. Vi s kal framdeles holde biler hvis det er oss u tenfor krigssonen. Men det er nødvendig, og alle klart at presset kan føles sterkere nå skolene har sine som det er krig. Mannskapsskiftet vil jeg helst ikke uttale meg om.' egne busser.

Butikkene har et Kunne du tenke deg å dra ned for oss merkelig vareutvalg. Du kan igjen?

JA fmne rørleggerprodukter og barneklær på samme sted! Arbeidsdelin-

..:forberedt pd gassangrep K7-BUllETIN, TORSDAG 3LJANUAR 1991

forslag til annonse fra K7 Bulletin

o

VI SATSER PA VINNERE! Norges Handelshøyskole er den ledende økonomisk/ administrative utdanningsinstitusjonen I Norge. Vi er den eneste som har doktorgradsutdanning i øk/adm fag. og vi har et vidt spekter av ulike utdanninger å tilby den utdanningssøkende. Etrådl Ikke gådegvilli jungelen av de utall av mer eller mindre seriøse Institusjoner som lover gull og grønne skoger til deg. Skogen erjo som kjent for tiden ganske død over store deler av Europa og gull fmnes det ikke så mye av i Norge. Sats heller på en robust institusjon som har tradisjoner. og som greier å endre seg i takt med tiden.

President Roosevelt ,sa under andre verdenskrig: .Look to Norwayh Når det gjelder høyere utdanningsinstitusjoners evne til å motta impulser fra omverdenen sier vi: .Look to Breivikenh Vi oppfattet for noen år siden yuppie-trendene. og kastet oss på dem. raskere enn svint. Nå. derimot. etablerer vi snart et nytt særområde i utviklingsøkonomi. Like trendy det også og fullstendig i pakt med tiden.

Like kjappe har vi vært i det siste til å oppfatte at flere studenter banker på døren til høyere utdanning. Derfor har vi etablert et mangfold av studier. og det er bare å velge og vrake. Den institusjon. offentlig som privat. skal stå tidlig opp om den skal slå NHH i å etablere nye studierl Uheldigvis ble vi oppfattet som jappeskoIen framfor noen i Norge for noen år siden. Dette har vi tatt konsekvensen av og integrert blant annet foretaksetikk inn i studiene. Overfor

befolkningen i Nordhordaland og langs Fløibanen må vi bare beklage at vi ikke innførte etikk noen år tidligere. Kanskje de istedet kan få hjelp av dagens studenter som kan gjennomføre noen analyser av hvilke konsekvenser dette kan få for miljøet. Studentene våre nå for tiden er meget miljøbevisste. De vil bare bruke resirkulert papir og vil avgiftsbelaste parkeringsplassene rundt Høyskolen. En ting er i alle fall sikkert: Studentene våre følger med I tiden. (noen av dem i hvert fall.)

Norges Handelshøyskole er en offentlig institusjon og derfor er alle våre studier gratis.

Du betaler ingen skolepenger hos oss.

NB: VI må ta et lite forbehold her. Vårt hovedstudium. siviløkonomstudiet. og alle våre andre studier på grunnivå i språk og samfunnsøkonomi er gratis. samt våre topputdanninger. men hvis du ønsker deg en grunnutdanning i bedriftsøkonomi. må du nok betale for deg. også hos oss. Vi kan derimot trøste deg som har lyst til å begynne med bedriftsøkonomi og ikke ønsker deg Inn på siviløkonomstudiet; vi er fullt ut konkurransedyktige på pris. Det er vi nødt til å være. for vi skal ha så stor søkning til vårt bedriftsøkonomistudium i Oslo at vi kan begynne å finansierevår etterutdanningsvirksomhet der.

Det at både NTIf og Handelshøgskolan i Stockhom gjør stor business på nettopp etterutdanning. overbeviser Ikke oss. Vi skal ha en solid kapitalbase å øse av når vi en gang beslutter å starte med etterutdanntng for fullt.

STUDIETILBUDENE vARE:

Kryss ut delt) studiet/studiene du er interessert i: • siviløkonomstudiet • høyere revisorstudium • høyere avdelingsstudier i: administrasjon. bedriftsøkonomi. samfunnsøkonomi. tysk. fransk. engelsk. spansk. økonomisk geografi og økonomisk historie. • doktorgradsstudier i: administrasjon. bedriftsøkonomi. samfunnsøkonomi. tysk. fransk. engelsk. spansk. økonomisk geografi og økonomisk historie. • ettårige studier i engelsk for næringslivet • ettårige studier i tysk for næringslivet • ettårige studier i fransk for næringslivet • ettårig studium i samfunnsøkonomi • translatørutdanning • praktisk-pedagogisk utdanning (tidl. ped.sem.) • ettårig studium i bedriftsøkonomi • foretaksøkonomstudium • autorisert fmansanalytikerstudium • Master of International Business-studium • diplomøkonomstudium navn......................••••..................:...................

adr.................................................................. .

Send kupongen til: NHH. Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken

DET FINNES FLERE HANDELSHØYSKOLER I NORDEN · NORGES HANDELSHØYSKOLE LIGGER I BERGEN K7-8UlLETIN, TORSDAG 24. JANUAR 1991

BI ANNONSERER STERKT Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) kjører for tiden en stor annonsekampanje. Det er helsides annonser i Oslo-avisene og plakater på bussene. Denne annonsekampanjen skal tydeligvis bidra til at BI får et image blant utdanningssøkende som den beste og viktigste handelshøyskolen i Norge.

It Tore BI har nå i flere uker hatt gående en annonsekampanje med store bilderav Saddam Hussein, Helmut Kohl "hog Francois Mitterand og med dertilhørende tekst som forklarer at BI er den største handelshøyskolen i Norge. De forteller ikke at dette er i antall studenter spredt på et utall studiesteder over hele landet, men nevner i samme setning at de har et meget sterkt vitenskapelig miljø. BI skal ha, i følge annonsene, over 100 faglige medarbeidere, hvorav 30 er professorer.

Overtramp Denne annonseteksten er direkte misvisende. Innen økonomi og administrasjon er det faktisk en annen institu sjon som ligger i Be!"~en , sor

har et mye større miljø enn det BI kan henvise til. Dette vet BI, men hvor mange av de utdanningssøkende som denne ann~nsekampanjen er rettet mot, vet dette? Det er ikke direkte uvanlig å regne i antall studenter når man karakteriserer de ulike utdanningsinstitusjonenes størrelse, men BI henviser kun til sitt eget fagmiljø som grunnlag for sin størrelse som landets største handelshøyskole. Dette kan ikke kalles annet enn overtramp.

Også overtramp tidligere I fjor hadde også BI en annonse som gikk over streken. Den gangen beklaget rektor Peter Lorange det, blant annet på et møte i Klubben. Han sa at dette ikke skulle gjenta seg så lenge han var rektor på BI. Nå skjer det altså igjen, og man kan spekulere på OIr: dette er bevisst fra Bl sin side.

Koster en del Det er ikke billig å ha helsides annonser i Oslo-avisene, sånn omtrent annenhver dag. Annonsene har stått på lørdager og på hverdagene. En helsides annonse uten farge, slik som BI har kjørt, koster i lørdags-VG kr 92.000. I Dagbladet er prisen kr 65.100 på en lørdag. På hverdager koster helsidene henholdsvis kr 69.000 og kr 52.150 i VG og Dagbladet. Denne annonsekampanjen.må ha kostet BI hittil mellom en halv og en hel million. I tillegg kommer bussplakatene og hva reklamebyrået skal ha for sin kreativitet. Det er kjent at BI har økonomiske problemer. Det er dyrt å bygge nytt, samtidig som det ikke er billig å ha 30 professorer som også skal drive med forskning i 50% av arbeidstiden sin. Om Bl vil tjene inn annonseutgiftene sine ved økt tilstrømming til sine betalte kurs, ~ensU . • ~ . '~ ~::' har : alle fall

Faksimile hentetfra Dagbladet tirsdag 15.1.91 greid å posisjonere seg overfor utdanningssøkende og andre som en stor og viktig institusjon innen økonomi og administrasjon.

Vårt forslag til annonse fra NHH Redaksjonen i K7 Bulletin presenterer på forrige side vårt forslag til annonse fra Norges Handelshøyskole. Ideen har vi fått fra Bis Saddamannonse (se faksimile). Det er et poeng imidlertid at et slikt svar bør komme ut snart, da det ikke er sikkert at president Bush vil framstå som noen vinner i Gulfkrigen på litt lengre sikt. Den nederste setningen har vi tatt fra en brosjyre som studentene lagde for noen år siden. Det var den gang også et svar på en annr·Z1se.

o

BRAK I SAMSKIPNADEN Styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har vedtatt å utlyse nye stillinger som avdelingsdirektører. Disse skal utlyses eksternt Avdelingssjefene oppfatter dette som klar mistillit, og det kan gå mot flere arbeidsrettssaker for SiB. Studentene må på grunn av dette regne med en økning i semesteravgiften. Studentene har flertall i Styret i SiB.

Ilt Tore SiB har vært gjennom en omfattende strategiprosess, der hele organisasjonen har blitt sett på, hver en sten er blitt snudd. Dette har medført at man vil ha avdelingsdirektører på tre områder der SiB idag har avdelingssjefer. Disse områdene er bolig, catering og velferd. Styret vedtok på siste styremøte før jul at avdelingsdirektørstillingene i prinsippet skal utlyses eksternt. Dette ble gjort uten at SiB har budsjettert med disse stillingene i budsjettet for 1991.

Mistillit til avdelingssjefene Avdelingssjefene i SiB dette dreier seg om, har etter det K7Bulletin erfarer, oppfattet dette som en klar mistillit. De skal også ha gitt til kjenne at de ikke vil komme til å søke på stillingene. Direktørstillingene er en litt mer omfattende variant avavde-

lingssjefsstillingene. Det følger av slike organisasjonsendringer som SID har vært igjennom, at ulike stillinger får endrede oppgaver. Styret har altså vedtatt å utlyse stillingene eksternt. På grunn av dette kan det gå mot flere arbeidsrettssaker for SiB. Rettsvernet for arbeidstakere er ganske godt utbygd i Norge, og SiB skal ikke se bort ifra at SiB kommer til å tape i arbeidsretten. Når det ansettes en direktør med bare litt mer omfattende arbeidsoppgaver enn det avdelingssjefen idag har, er det naturlig for avdelingssjefen å se på dette som en indirekte oppsigelse.

Koster mye Tre nye avdelingsdirektører vil koste Studentsamskipnaden bortimot 1,5 million kroner årlig. Når avdelingssJefene ikke vil søke disse stillingene, er dette kostnader som vil komme i tillegg. SiB vil også få engangsutgifter i ansettelsesprosessen

og i tillegg skal også disse personene ha kontorer med utstyr. Hvis SiB også får seg en eller flere arbeidsrettsaker på nakken , kan dette bli dyrt.

Studentene må betale Studentsamskipnaden er studentenes egen organisasjon. Mesteparten av SiBs utgifter er det studentene selv som dekker. SiB får litt direkte statsstøtte, og indirekte støtte ved at SIDharfristasjon. UiBogNHHstiller lokaler til disposisjon. De nye avdelingsdirektørstillingene er ikke lagt inn i budsjettetfor 1991. For å få dekt inn disse ekstra kostnadene er det mest naturlig å øke inntektene for SiB. .

Økt semesteravgift Velferdsdelens utgifter dekkes av den direkte statsstøtten og innbetaling av semesteravgiften fra studentene. En ny avdelingsdirektør vil komme på en halv million kroner.

Den eneste måten å få dekt inn denne stillingen på er en øking av semesteravgiften. Vi tror ikke at Styret tør å redusere velferdstilbudet til studentene. Med cirka 15.000 studenter må semesteravgiften økes med kr 20.

Økte priser i kantinene En av avdelingsdirektørene skal ha

Em ER Å VIUA, ElT ANNA Å KUNNA

ansvaret for catering. I dag går cateringdriften med overskudd, mens resten av kantinedriften går med underskudd. Cateringdriften er med på å sikre at vi ikke får enda høyere priser i kantinene. Ansettelsen aven avdelingsdirektør til en halv million vil uvegerlig føre til økte priser. Idag er det Fredrik Klohs som er avdelingssjef for denne sektoren. Klohs har en eneståenqe posisjon idag i dette markedet, og en desavuering av Klohs som kanskje fører til at Klohs forsvinner fra SiB, kan føre til at cateringvirksomheten til SiB blir redusert kraftig i omfang. Dette markedet bygger sterkt på personlige kontakter. Disse har Klohs, og det har SiB tjent på.

Økte husleier på hybelhusene Den siste avdelingsdirektøren skal ha ansvaret for boligdelen. Denne delen av SiB budsjetteres i balanse, og skal SiB ansette en nyavdelingsdirektør i tillegg til avdelingssjefen som vi allerede har idag, må husleiene økes for Må budsjettet til å gå opp.

Beslutningen kan endres Styret i SiB skal ha et nytt styremøte i midten av februar. Da er det en ny styreformann som har inntatt sin plass. Muligheten for at beslutningen fra desember-møtet blir endret, er derfor til stede.

K7-BUllETIN, TORSDAG 31. JANUAR 199 1

TILV~RELSENS UTHOLDELIGE LETTHET•••

lB mdtteforlate Riga i "bui og bast

Høstens mest presseomtalte interessegruppe, dro på ekskursjon til Russland og de baltiske stater den 27.desember og kom tilbake den 21.januar. Gruppen fra NHH besøkte Moskva, Leningrad, Riga og Tallin. Den nye bulleredaksjonen var veldig interessert i å høre om deltagerne hadde hatt det bra. Vi tok øyeblikkelig kontakt med liv Prestegard.

ø.

p

M ikal og Knut

Hvordan var turen?

. Vi fikk oppleve en helt anderledes kultur. Det var møter fra tidlig om

morgenen til sent på kveld, så det ble lite tid til sightseeing. Vi fikk gjennomføre de møtene vi skulle, og ~det var flere som tok kontakt for å snakke med oss.

Reisen?

TIl og fra Moskva gikk det greit, og vi hadde ingen problem med togreiseninn i de baltiske stater. Da vil skulle ut igjen fikkvi store vanskeligheter. Det var streik blant russiske arbeidere, så både tog og flyforbindelsene var reduserte.

Vi var heldig og fikk togplass ut fra Riga. De som var i Vilnius måtte vente i 2 dager før de kom seg ut.

Det som skjedde i Baltikum, hvordan opplevde dere det?

Vi så at veier var blokkert, russerne streiket i sympati med ledelsen i

Kreml og «Black berets> patruljerte i gatene. Den offisielle informasjonen vi fikk var dårlig og ofte direkte feil. Det vi fikk vite om utviklingen, kom fra telefonsamtaler til Norge. Den gruppen

Mye bar skjedd i Sovjet siden Kbrusjtsjov slo i bordet K7-B UllETIN, TORSDAG 3 1. JANUAR 1991

som var i Vilnius ble stoppet samrrlJil) med Hans W. Steinfeldt og ble fratatt alt fotoutstyr.

Formålet med turen var å kartlegge norske bedrifters etableringsmuligheter i Sovjetunionen, med fokusering på Russland og de baltiske stater. Fikk dere til dette?

Det er mye som skjer akkurat nå.

Første januar ble innført mange nye lover og regler. Det er vanskelig å holde oversikten fordi lovenene blir forandret hele tiden. Det som er lov idag kan bli forbudt i morgen. De lovene som kommer fra sentralt hold fører Sovjetunionen tilbake mot ettpartistaten. Mange mener at Gorbatsjov tar ett steg frem og to tilbake.

Sovjetunionen er et stort marked hvor norske bedrifter , på lang sikt, bør satse. Vi ble fortalt at man ikke bør finne på å investere nå men vente for å se an den politiske utviklingen. Et stort problem for utenlandske bedrifter er å få betalt forvarer og tjenester. Rubel har ingen verdi og ved betaling i vestligvaluta skal staten ha 95% av beløpet. Teknologisk står Sovjet langt tilbake samtidig som man sliter med dårlig motivasjon blant arbeiderne. Arbeiderne får betalti rubler, men for disse pengene får man ikke kjøpt mye.

Ett italiensk firma fant at bare 25% av arbeiderne tilfredsstilte krav til

" Hadde det vært en ide og reist et halvt år senere?

Mye kan forandre seg i løpet av det neste halvåret, og om vi hadde dratt for et halvt år siden, kunne informasJonen ha vært feil idag. Dette vil vi selvsagt ta hensyn til nårvi utformer vår rapport.

Siden så myeforandrer seg, vil derefølge opp denne rapporten?

Det er dyrt å trykke en ny rapport samtidig som vi i lB må begynne å - " , .. ~-

lB er Liv Prestegaard, Nils Olav Retlstad, Kathrine Kloppen og (Ikke tU stede) Ståle HeUesjø.

jobbe mot et nytt prosjekt. Men det er selvsagt mulig for oss å følge opp rapporten og eventuelt sende ,ved vedlegg til denne.

Det er vanskelig å skrive objektivt fordi det er lett å ta parti med de baltiske stater i deres kamp forfrihetfra So\jetstaten.

Hvem har egentlig makten i Sovjet? ..

Det er det egentlig ingen som vet sikkert. Militæret er en svært sterk maktfaktor. De militære lederne har

lB

veldig mange privilegier som de ikke har lyst å gi fra seg. Forøvrig flytter de gjeme til Baltikum når de blir pensJonister.

Var det enkelt åjinansiere turen?

Nei. Markedet er veldig vanskelig, men vi føler vi er blitt møtt med god·vilje. Vl har måttet betale ca. 3000 kroner selv, men håper å få fullfinansiert turen.

-.

VERDILØS SKOLETUR? - eller vi var på tur med lB

arbeidsinnsats og kvalitet i henhold til vestlig standard. Regelverket tillater ikke arbeiderne å få betaling i vestlig valuta, men firmaer omgår ~ette ved å betale i varer i stedet for nger.

Skal dette bli enda en verdiløs skoletur? De innrømmer selv at den informasjonen de har fått vil kunne være gammel og direkte fell når rapporten blir ferdig.

Hvilken vei går Sovjetunionen?

Det er vanskelig å si , men jeg tror ikke det er mulig å stoppe den demokratiseringsprosessen som er satt igang.

De omveltningene som har funnet sted i So\jet i løpet av den siste tiden, bør ikke komme som en stor overraskelse på International Business. Glasnost, som nå kun er en sang av Jahn Teigen, og instrammtngen fra Kreml startet ikke med den militære intervensjonen i de baltiske stater. De forskjellige sta-

ters forsøk på å løsrive seg fra Sovjetunionen har blitt slått ned raskt og brutalt. Når man har tenkt å bruke så mye penger og tid på å prøve å kartlegge muligheter for norske bedrifter, må man kunne kreve at lB har en strategi som fører til at reisen blir noe mer enn en spennende skoletur. Er detfor mye for langt av høyskolestudenter? Til interessegru ppens forsvar kan sies at også Nobelkomiteen har latt seg lure av Mihaels sjarmoffensiv og plettfrie vandel.

Vi håper at lB følger opp utviklingen i So\jet, både for sin egen del og for NHHS' s. Vi har tross alt vært en del av markedsføringen . .

Bulle foreslår en ny 3-ukers tur i august.

BEDRIFTSPRESE'N TASJON .

McKinsey & Company welcomes prospective candidates to a presentation ol career opportunities with us.

Time: Tuesday, February 5, 1991 at 19:15 Place: Auditorium B

AfcKlnsey & Company, Inc., Is an intemational management consulting finn with 48 offices in 23 countries. We are more than 2,300 consultants and nearly as many supporfing personnei. We serve the top management at major private corporatlons and public secfor institutions on matters ot strategy, organization, and operations. Our mission is twotold: fo help our clients make substantial and lasting improvements in their perlormance; and to build a Finn that is able to attract, deve/op, excite, and refain excepfional people.

K7ll UllETlN, TORSDAG 3 1. JANUAR 1991

PC eller PS/2

4-feller du bør ved overga til da l. Feil løsning. Du velger en dataløsning som er dårlig tilpasset ditt spesielle behov, fordi du ikke har kunnskap nok om mar~edet - og ingen gode rådgivere.

2. Innkjøringsproblemer. Du får en . lang og vanskelig innkjøringstid fordi du undervurderer behovet fo r opplæring.

3. Manglende service. Du får problemer fordi leverandøren du valgte ikke kan gi deg skikkelig oppfølging og service.

4. Begrensede utviklingsmuligheter.

Du må bytte løsning etter et år eller to fordi du valgte kortsiktig uten å tenke på fremtiden.

PS/2 er IBMs familie av personlige datamaskiner. De selges kun av autoriserte IBM -forhandlere. Dette er erfarne fagfolk som kan tilby deg god rådgivning, grundig opplæring og skikkelig service.

Intet datasystem gir deg flere løsninger å velge mellom enn PS/2 :.. enten du tenker tekstbehandling, regneark, databaseløsninger, eller hva som helst. Og med PS/2 er du bedre forberedt for fremtiden og for de maskinene du møter ute i arbeidslivet.

r------ - -i I Ja takk. ønsker mer informasjon om I o Jeg IBM PS/2.

I O Jeg ønsker tilbud på IBM PS/2 med finansieringstilbud.

I O Jeg vii vite hvor jeg finner nærmeste I IBM-forhandler.

I I II NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

I I I I I I I II

L - - - - - - - - ..J TLR

Kupongen sendes til IBM v/Line Beck, P.B. 500, 1411 Kolbotn.

_-.--- ------- --------

- --

-~-,-

})

DIREKTØR FOR EN DAG Scandinavian Business Tournament er en turnering i beslutningstaking innen økonomi og ledelse i regi av de nordiske handelshøyskolene. Det har eksistert siden 1981, men kom hit for seks år siden.

'

I årets tumeringerdet med 112 lag fra Norge. De to bes te lagene vil bli å finne ved den nordiske finalen i Helsinki i april. Vinneren herfra får en reise til New York . For å komme så langt må deltkerne førs t gjennom grunnomgangene, ialt fem. De beste herfra går så videre til sem ifinaler SOIh holdes i Oslo, Trondheim og Bergen. Ti lag herfra går videre til norsk finale som finner sted 8.mars på Scandic i Bergen.

Hvordan?

Turneringen er et lagspill med 3-5 personer og med n i konkurrerende bedrifter. Caset består av et havav tall og opplysninger s om skal settes i system og danne grunnlag for .rtktige beslutninger». Alle lag har samme utgangspun kt og hensikten er å oppnå høyest akkumulert resultat etter fem perioder. Utviklingen for den enkelte bedrtft er avhengig av bl.a. priser, markedsføringstiltak. kapasitetsbegrensninger, etterspørselsendringer og valutakurser. I alt 17 variabler skal bestemmes. Det

betyr også mye hva konkurrentene gjør, siden alle opererer i samme marked.

Fra begynnelsen av var det med 15 studentlag og 4 professorlag fra NHH, BI, Nl1i og OHH. Telje Hansen & co. aspirerte høyt i å::- .Vi blir med 1"- - å gå til topps .. . »Trass gode forsetter ble Stab-NHH slått ut allerede i grunnomgangen. Ja, ja, sånn kan det gå ...... .

SEr : <fHer leker vi ikke butikk!»

Hvorfor?

SBT er nummer 3 b lant Forel)in gens inntektskilder. I å r bidrar de med ca. 150.000,- og til forskjell fra Uken og Symposiet arrangeres SBT hvert år....Oskar Dag Sylte jr. er leder for et styre på fem og fire medarbeidere. I '!!legg '!:t" 11'!St..... ~ 1c"mite mec' for å fåoppIærtng. ArbeIdsmengden er stor hele året og på første rom til høyre i kontorlandskapet er det nesten alltid liv. Sponsorer skal skaffes, lag skal rekrutteres og kaffe skal drikkes.

Gjengen blir etter hvert godt kjent med hverandre og det kan trenges når stresset blir som værst i forbindelse med kjørtng av omgangene. Fordelene med å ,være i-SBT er ma n ge, illg. markeds ansvarlig Roar Valderhaug.

Det skjer nye ting hele tiden som du må forholde deg til. du lærer deg å samarbeide og du får anledning til å bli kjent med andre studenter fra Norden. Det sosiale aspektet understrekes sterkt!

Vi selger oss dyrt!!Il

~Vtllnerlaget t

dyp konsentrasjon?»

Onsdag 23.01.1990 arrangerte Scandinavian Business Tournament Internturnering på Merino. Åtte lag deltok, deriblant Bulle, ialt 36 h å pefulle studenter.

' . - " .' tp ",,!<- t i ' ~ TT1O\~e -jpn •• Likevei, vi havnet ikke pfi SIsteplass !!!!

Vinner ne h et Improvisers og for å være litt greie, tar vi med navnet på alle på laget. Altså: Kristin Paus. Per Hermod Rasm u ssen, Odd Rune Heggheim og Bente Jacobsen. Gratulerer!!!

-

Rekkefølgen ble til slutt l. Improvisers, som vant «Dinner for Two>-kort og VIP-kort på Maxime 2. Uno, som vant 5 1/2-års abonnement på Økonomisk Rapport 3. Gjøkeredet. som vant middag på Ole Bull .

4. Veninidi, som vant dagsturer til Voss 5. Cookies. som vant vinflasker på Villa Amorini 6. Slåvbrokers, som vant dressovertrekk_ 7. BULLE, vi vant middag hos Erik og er ikke bitre ...

8. Ring, som vant hver sin h a mburger på Schmidt Inn

Slukhalsen AlS

~Gjedda,

ved tre av dem»

Grunnlegger Kåre Syversen har Studentlag fra NHH til topps! solgt SlukhalsenA/S tiloss fordi han ønsket å trekke seg tilbake. Vi proI Semi-finalen på Scandic fredag duserer s luken Ruggen og wobbler-en var det «Gjedda> som til slutt stakk Lax for salg på det norske, ameri- - av med seieren. Laget består av Ankanske og irske markedet. Etter in- ders F. Dale, Jørn Spakerud og Dagtense studier og en mann med 7 i finn Sæ tre . alle fra -4.kull, + Bed.anal.I, hadde vi store forhåp- siv.øk.NHH Lars Chr. Sæter. De delninger foran første runde på onsdag. tar for første gang i år - vi er imponert!

Drømmen om vinflasker på Amortni «Team-NHH> med Frank Tessem falt fort i grus da resultatet kom - vi lå deltok for nOte gang og sikret seg på desidert sisteplass med over femte-plassen. Godt gjort. spesielt 7.000.000,i tatt i betraktning at han stilte alene. underskudd .... Spenningen var stor Runnerup, finalist også ifjor, endte på underveis med sterk kamp i teten - og åttende. Konkurransen var knivi bunnen. Bulle kom seg liksom aldri skarp, med konkurrenter fra Esso, ovenpå etter den fatale starten. Vi Statoil, Vital og DnB. Bulle vil komstod ovenfor en stor etters pørsel etter me tilbake med resul tatene fra norsk våre produkter, men greide ikke å øke og nordisk finale når disse foreligger. , K7-BUllETIN, TORSDAG 31 JANUAR 1991

Det er rart med det, men det er fullstendig håpløst å få gjort noe særlig før · semesteret er drukket inn. Denne gangen måtte vi, av v:elkjente grunner, vente .. en ekstra uke på å komme i gang. Imidlertidga vel dette nesten utelukkende posetive utslag, for sjelden har vel så MANGE kommet så VELFORBEREDT til Homecoming som de gjorde det på lørdag. Noen hadde vel til og med forberedt seg litt i lengste laget.

ItJørn Det var nemlig helt soleklart at den ekstra ventetiden hadde gitt de fleste muligheter til å time vorspiel på uante måter. Derfra tok de med seg alt de skrape sammen av sladder. intriger. perversi-

Kl.aUllETIN.• TORSDAG 31. JANUAR 1991

teter Qg godt humør. Det var slett ikke rart at stemningen allerede tidlig steg til de store høyder. og tidvis også truet med å løfte taket.

Som nevnt var de mange. og klubben ble fylt til randen. Ikke bare av den vanlige beinharde kjernen. men også horder av besøkene. lokale helter og nye:studenter hadde samlet seg for å være med på dette store som skulle skje. godt motiverte og fulle av mer enn fOIventninger. Til tross for. eller kanskje nettopp på grunn av dette var det enkelte som ikke var fornøyd med an tallet. og satset både kropp og sjel for å få produsert fler. Blide fornøyde tro de til. og avskrev lett teoriene om tidkreven de produksjon.

Etterhvert som det led mot tidlig morgen skle festen ut. Alle sto ikke lenger To glade gutter inne i klubben . men trakk andre steder hvor trengselen var en brøkdel mindre. Som et forvirret og overrasket individ sa «det sitter jo folk og prater sammen i Campus •. Men prate var ikke alt de gjorde. enkelte hadde tydligvis slått seg ned der for

MYE KAN BEVARES I SPR

HOMECOMIN

ffIJ!!I

1ft

Hvem er mest PR-kdt ber? Vinnerenfdr i bvertfaU ingen single i posten.

godt. sovende under et eller annet. og Campus var heller ikke det eneste sted ting og tang skjedde. Men hva som hendte andre steder. f.eks i garderobene og styrkerommet kan vi vel overlate til de med den mest kreative og «skitne. fantasi å pønske ut.

Etterhvert ble det dessverre Up for å trekke hjemover. Til nachspiel i de tusen hjem og/eller til ventende senger. alt etter behov og formkurve. Dette var vel heller ikke det som tidligere på dagen hadde gitt høyest odds. men det som d·erirnot var både overraskende og skremmende med tanke på resten av semesteret. var måten og ikke minst tidspunktet klubben ble stengt på. Når begynte KKU å samarbeide med middelmådige diskotek i bygdenorge på dette området ?

Dersom dette er konsekvensen av å få sjenkebevilgning har vi jo ikke beveget oss mange milimeter fremover. Kanskje heller et skritt på skrå bakover. i et fortvilet forsøk på å holde balansen. Her venter vi oss endringer fremover.

Til slutt kan vi jo glede oss over at samf.øk studentene viste godt oppmøte. til tross for dårlig oppfølging fia offisielt studenthold.

t\EN IKKE VERDIGHETEN.

Dir. mus. alltid b

ereUI!

K7-BUllETIN, TORSDAG 31. JANUAR 1991

,

DET STUNDER MOT HØST Ikke få hevder at verden nå har sett sine lyseste dager, om enn ikke sine varmeste hvis vi skal tro enkelte eksperter på drivhuseffekten. Mørke skyer rotter seg sammen over oss, og i mange tilfeller kan vi ikke stort annet enn å sitte og håpe på a t tordenværet ikke bryter ut, at værmakerne i Bagdad, Moskva og Washington er mer barmhjertige enn de som varsler været for Bergen. Nå skal jeg imidlertid ikke snakke om krigen i Persiabukta eller om kon fliktene i de baltiske stater. Nei, alt dette værpratet fører meg selvsagt opp i atmosfæren, til drivh useffekten og til de virkelige mørke skyene som den kan forå rsake.

For å si det som en annen har gjort . det, så oppstår drivhuseffekten når atmosfæren er mer transparent for kortbølget stråling enn for infrarød stråling. Greit nok, men egentlig veldig lite interessant for en siv. øk. student. Mer interessant er det imidlertid å få vite at drivhuseffekten

har og alltid har hatt en stor betydkommet frem til følgende tre handlingsalternativer: ning forjorden, og takk og pris for det!

Temperaturen på vår ringe planet er l. Forlate Bergen straks . faktisk 30 grader høyere enn det den Det er mulig Bergen fortjener milville ha vært uten en slik effekt. Hva vi imidlertid bør huske på, er at an- jøprisen med h ensyn på estetikken Omf. prisen som Europas tredje retagelsen om ikke-metning h er er irrasjonell: ' Blir effekten større, blir neste by), men likevel er Bergen nytten mindre (avtar eksponen tieIt) . ' åpenbart en miljøskandale. Jeg kan kna pt forestille meg all den C02-en På den annen side blir nytten mindre som forsvinner opp i atmosfæren hver også om effekten blir mindre. Følgelig kan vi foreta den uhyre interes- gang noen går opp en bakke, for ikke å snakke om alt vannet som fordamsante slutning a t vi beflnner oss i et us tabilt ekvilibrium! Endring av per etter de daglige regnskyllene. drivhuseffekten gir oss en radikal Forsakelsen ved å forlate Bergen er likevel for stor til a t alternativet har endring av jordens klima. blitt vurdert seriøst (BI kan vanskeDet er i denne sammenhengen at lig erstatte NHH). jeg - som siv. øk. student - begynner 2. Gå inn for at badstuen på å tenke på om jeg kanskje skulle Kramboden stenges. vurdere å forsøke å finne en måte å Det er ikke tvil om at NHH -studenbidra med mitt på til at utsiktene for tene har sine svin på skogen her. klodens fremtid kan endre seg marginalt i positiv retning. Etter å ha Pusting, pesing og svette i sene oppdaget at de gassene somførst og kveldstimer gir klart opphav til anjremstforårsaker drtvhuseffekten er seelige mengder av såvel C02 som karbondtoksyd og vanndamp, er jeg vanndamp. Lukking av badstuen

kunne gjort atNHH~studentene med stolthet kunne stått frem og sagt: •Vi har gjort nQe for å redde miljøetl. Også dette tiltaket synes meg imidlertid å væ re for drastisk tatt i betraktning de miljøskapende aktiviteter som finner sted der inne.

3. Finne ut om kunnskapen fra NHH kan anvendes t il miljøvern.

Forkastelsen av de to første alternativene gjør meg tvunget til å gå inn for det siste. Adam Smith sa en gang: .Wealth like health is taken from nobody •. Er det rik tig? Er det slik at miljøvern problematikk i større grad kan integreres i anvendt økonomi?

Jeg har ingen anelse, men forhåpentligvis vil det være mulig å få svar på slike spørsmål på FJAs seminar om økonomisk teori og miljøspørsmåh1if-' som arrangeres i aud. Blørdag denlJØ 9. februar. Fremtredende miljøopptatte økonomer møtes der. Jeg møter også.

Thore H. Pedersen. 2. kull

«Utro tienere

Etikk på NHH - en floskel?» \

Etikk er i skuddet som aldri før. 16. februar er det etikkseminar i auditorium Max arrangert av Navigatørene.

Samtidig spør vi oss: Hvilken plass har etikken i næringslivet? Og hvilken plass har den fag1i~ sett her på NHH?

Vi lar oss ikke lure .... , eller hva?

Pensumplanen på NHH, den må vel være fullbyrdelsen av etterspørselen etter og tilbudet på kunnskap? Eller er dette tvilsomt ... ? Informasjonen som aktørene i auditorium Max er i besittelse av er tross alt asymmetrisk.

På den ene siden finner vi studenter som intetanende og kunnskapshungrige(?) starter opp med stadig nye fag, mens deres mot -/medspiller, foreleseren, er formidleren, med monopol på hva som skal viderebringes innenfor den gitte fagramme. Hans / hennes betraktninger om relevant pensumstoffvil igjen væ re et resu ltat av bl.a. egen forskning, oppfatninger om hva som rører seg innenfor næringslivet og de sædvaner som har vært rådende innenfor dette fa get.

K7BUllETIN, TORSDAG 3]. JANUAR 1991

Således er det ingen grunn til å undres over de trender man har kunnet · observere innenfor faget .Foretaksstrategi» generelt og emnet .Etikk. spesielt. I snart et decennium har guru Michael Porter vært til velsignelse, for forelesere som trengte et presentabelt stoff og for studenter med forkjærlighet for skjematiske fremstillinger.

At etikk-bolken til slutt havnet innenfor foretaksstrategi, ser jeg på som et stort paradoks. Inge Lønning sa følgende under gjesteforelesningen i fjor våres :»Vi bør handle etisk/ være etiske fordi det er godt i seg selv•.

Altså; Etikk bør sees på som et mål, og ikke et middel.

Vi bør ikke redusere etikken til å være et s trategisk verktøy!

Porters løsninger er imiqIertid forhold svis enkle og framfor alt kalde. ~nkelte vil sågar hevde kyniske. Sett i et etisk perspektiv, er jeg delvis enig.

At ikke alle hans løsningerersaIgbare innenfor en (tilsynelatende) tiltakende etisk bevisstgjøring i næringslivet, ble også oppdaget på foreleserhold i fjor våres. Porter ble på forelesningene diskutert innenfor en etisk ramme og augusteksamen ga anledning til selvstendig tenking.

Så kan man spørre seg hvorfor det ble så viktig/ aktuelt å ta opp etikk som emne på NHH. Svaret ligger utvilsomt hos næringslivet. Med ett har det blitt av betydning å markere at man ikke er verdiløse. Dette kan i store trekk sees på som en trend, eller rettere sagt, en mottrend. Næringslivet ønsker nå å bevise at det har lagt ojappe.-årene bak seg:

Ellers ble temaet etikk hovedsakelig debattert av eksterne kapasiteter/ .berømtheter. ved gjesteforelesninger. Disse holdt stort sett mål, men det holder ikke. For totalinntrykket var negativt. Og man redder ikke æren ved å trekke inn kjente gjesteforelesere. Temaet etikk fortjener ikke å bli gjenstand for en lempelig behandling. Temaet etikk bør ikke tilfeldigvis bli plassert innen en eller a nnen fagkrets fordi man .må. ha det med.

For nå er man derimot inne i den etiske og miljøbevisste tidsepoken.

Eller er man det? Har det virkelig skjedd dyptpløyende forandringer?

Daglig kan man jo fremdeles lese om utro tjenere, om skattesnytere, om miljøforurensere osv..

Kanskje vi vil få enkelte svar 16 . februar. Uansett børnærtngslivetved klar tale bli stilt overfor spørsmålet om de ser de etiske problems tillinger som betydningsfulle. Vi må få klarhet i om det engasjementet vi har kunnet

observere er reelt, eller om det hele er en bløff, en stor.PR-jippo. for å skaf~\\, fe etterlengtet og nødvendiggoodwill!W En av de som vil kunne gi svar på dette er TeIje Mikalsen. Han har selv kommet i pressens søkelys p.g.a. påstander om in nside-handel. Den 16 . februar skal næringslivets tals- ' menn selv få stå til rette for den kursen de nå har staket ut.

Dagfinn Sæther

........

. ..,.

.•

.~

~~

• •• ~

~

• ~

•

~

~

~

~

Å

••

~

.........

~

----11-

LESERBREV o

JOURNALISTISK LAVMAL! Det er ikke ofte en artikkel i Ber- SBls samlede inntekter samt overgens Arbeiderblad blir gjenstand for skuddet man regner med å få i innedebatt i Bulle's spalter. Lørdag 26/ . værende år. Alle som har jobbet med l kom det imidlertid en artikkel på sponsorvirksomhet i studentforetrykk som vanligvis ville blitt sett på ningssammenheng vet hvor uheldig som nok et eksempel på journalistisk det kan være at overskudd/inntekter uvitenhet og dumhet. men som av «blåses opp. og presen teres på en slik diverse grunner må ses litt nærmere sensasjonell og letMnt måte. (Dette på. Journalisten som skrev innlegget gjør vel ikke jobben til de nye hovedvar nemlig revysjefen i den kom- sponsoransvarlige i UKEN akkurat mende UKEN-92. Når artikkelen da lettere heller? I) får en feilaktig og meget negativ vinArtikkelen er videre et meget godt kling er det ikke rart det er flere med eksempel på hvor langt på viddene en oss som reagerer. journalist kan komme når han prøver å anvende kritiskjournalistikk på 58T: Rikmannsmonopol?

Kort fortalt går artikkelen ut på at et emne han vet sørgelig lite om. I følSBT er et rikmanns-monopol (??I) ge journalisten er nemlig SBT et mohvor næringslivet deltar med full nopol (hum) -lignende s pill hvor lønn og mens arbeidsgiver betaler for opphold på luksp shotell og gratis gildet. Det blir gjort et stort poeng av PCer til alle (??II) inngår; hvilketi følSBTs deltakeravgift (tu rneringen ge journalisten «koster flesk •. Sistoppfattes ikke som et personalopp- nevnte er faktisk direkte FEIIAKTIG! PC-utstyret som det intenjuede laget læringstiltak. men som en ren clek.).

hadde med seg var deres eget og SBT har aldri gitt ut gratis PC-utstyr til noen. Journalisten er her så fjernt fra de faktiske realiteter at en vet ikke om en skalle eller gråte. Artikkelen blir dog delvis «reddet» av at deler av den består aven ren informativ del samt et intenju med et av næringslivslagene som faktis k var MEGET positive til turneringen.

selv går ut og er så negativ. feilaktig og ondsinnet overfor medstudenter som gidder å engasjere seg i studentforeningsarbeid. Dette er på ingen måte noe forsøk på å kneble den kritiske journalistikken. Når en sitter i et Uke-styre bør en imidlertid vite bedre. Slike artikler kan ramme. ikke bare SBT. men også UKEN som det er flere av oss som ser med glede og entusiasme fram imot.

Hvorfor reagere?

Dette innlegget kan kanskje virke litt u forståelig og «internt» for eventuelle uinvidde. Enkelte vil vel kans kje også føle a t vi overdriver betydningen av denne artikkelen. Det som imidlertid gjør det hele så oppsiktsvekkende er at en student som selv er. og har vært. aktiv i studentforeningen . og neste år vil sitte i et Ukes tyre som skal inspirere. motivere og lede bortimot 700 studenter til å oppgi studiene for en stakket stund.

Pål Wibe Deltaker SBT 89/SBT90 Styremedlem SBT 91 Pressegrupen UKEN 90 Svein Er ik Nilsen Deltaker SBT 89/SBT 91 LederSBT91 Vaktsjef UKEN 90

HVORFOR TYSK VALGFAG? 1.42 studenter begrunner sitt valg med at de hadde hatt tysk på ungdomsskolen/videregående skole og at de ønsket å uMde disse forkunnskaper og lære mer tysk 2. 38 studenter oppga at den politiske og økonomiske utviklingen i Europa (Tysklands samling. Norges tilnærmelse til EF. åpning av 0stEuropa) var grunnen til a t de hadde valgt tysk. fordi dette ville bli et viktig språk i framtiden

Flinke og smilende forelesere

pd Tysk valgfag Ved begynnelsen av høstsemesteret 1990 har tyskseksjonen opplevd en stor tilstrømning av nye studenter som vil ha tysk som et av valgfagene.

Etter informasjonsmøtet var det nærmere 100 interesserte. men i løpet av de første 2 - 3 ukene av semesteret har tallet på tysk-studerende i første semester stabilisert seg på ca.

85.

I de siste årene har kullene vært på

45 - 55 studenter. og det var nærliggende å undersøke hvorfor en slik endring har funnet sted iår. Til dette formål delte jeg ut et enkelt skjema med følgende spørsmål: HVORFOR har du valgt tysk som valgfag? Vær så vennlig å gi en kort begrunnelse!

Tyskstudentene i første semester er delt inn i to grupper. A og B. Hver gruppe har ca. 40 studenter. Jeg flkk 81 svar. 38 fra gruppe A og 43 fra gruppe B. Alle studenter oppga mer enn en grunn til at de vil ta tysk som valgfag. Her følger begrunnelsene etter hyppighet:

3. 37 studenter mente at tysk språk kunne være viktig i «jobbsammenheng. og at behovet for dette språket i næringslivet ville gi dem som behersket det en bedre utgangsposisjon i arbeidslivet

10. 2 studenter er «fascinert av tysk grammatikk» 11.2 studenter tror at det er lettere å lære tysk for n ordmenn enn noe annet språk fordi det ligner på norsk

12.1 student har kanskje den mest originale grunn: Han tar tysk valgfag for å kunne lese sportsmagasinet DERKICKER!

kuserer r:å den a!~tu~jJe politiske og øKOnOrIit::.t\.c ",,,ua::'Jonen ve: åens virkninger. Sammenlagt har altså de fleste valgt tysk på grunn av dagens situasjon. noe som skulle forklare , den store søkningen til nettopp dette språket.

Gerda Moter Erichsen

Begrunnelsene som er gitt under punkt 2. 3 og 7 har til felles at de fo-

Berlin - en by iforandring, ber Platz der Akademie

4. 26 studenter ville lære et språk «skikkelig og grundig. ved siden av engelsk som de mente å beherske ganske godt

5. 25 studenter elsker fliker språk; de synes at språk er gøy/spennende/ morsomt/nyttig/interessant; et språk er en motvekt til økonomifagene; noen har alt tatt et språk som valgfag 6. 14 studenter hadde mer eller mindre private grunner for å velge tysk. f.eks. tyske slektninger. venner. ferieopphold. «kjæreste med tysk mor»

7. 12 studenter valgte tysk fordi Tyskland er Norges neststørste handelspartner 8.8 studenter flkk et godt inntrykk av informasjonsmøtet; detvirket som om tyskstudiet er solid lagt opp med en god organisasjon og flinke forelesere (I) 9. 3 studenter er særlig glad i tysk litteratur og kultur K7.aUllETIN , TORSDAG 3 1. JANUAR 1991

BELGIUM: SMALL IS BEAUTIFUL Akkurat nå virker det som denne artikelen konsentrerer seg litt for mye om historie. Men toleranse, handels kvaliteter, varm holdningen, og sjarmerende byer som karakteriserer Belgia finner nettopp røttene i historie.

HISTORY «Belgae Gallorum fortlssimi sunt»: «The Belgians are the bravest of the Gauls .• This is Julius Caesar's opening line in De Bello Gallico, a memoire of his campaign in Gaul Transalpina (57 A.C.). He had a parUcularly rough Urne defeating Ambiorix, leader of the Eburons which was a major trtbe known for Us courage, power and slyness.

This is probably the best starting point to give you a brtef overview of our history. Belgium, or at least the region which bears this name today, has through ou t the centurles continuously been occupied by foreign presence. First invaded by the Romans, it became part of Charlemagne's empire afterwards (800). In the Middle Ages the region was ruled by dozen s of du kes and ba rons. The most famous one is undoubtedlyGodefroid de BOuillon who led the first crusade and conquered J eru salem (1 099) . The COlm t of Flanders played a major role in the 14th century wh!c~ . was V fT;! pr<:' sperous. Cities like Ghent and Bruges (<<theVenice of the North. as itwas called because it was the major port in Northem Europe at that time) were mos t active cultural and trading cen tres. It is the most glortous period of our his tory and the Flemish spirtt ofindependence actually finds its roots here. The French kings were busy extending their territory and the Count of Flanders became a French va ssal. Growin g tensions led to a major uprtsing which started in Bruges. An enormous armywas sent to Flanders to crush the movement b u t the Flemish forces, for a large part consisting ofpeasants and citizens, got the upper hand. The battle of the Groeningekouter (1382) and names such as Robrecht van Bet'\. hune (the "Lion of Flanders"), Jan Breydel and Pieter de Coninck will always be remembered. The followtng centurles Belgium has been part of Spain (Charles Vwa s bom in Ghent in 1500) which was at war with the protestants in the Netherlands (remember William of Orange) . The French occupied Belgium once more, the Austrtans did as well, who were eventually thrown out by the French revolutionary forces. The region then became part of Napoleon's empire.

The latterforinstancewanted to turn the port of Antwerp into a "gun pointed to England". WhenNapoleon lost the battle of Waterloo (1815) Belgium was annexed to the Netherlands unt1l1830.Arevolution gave birth to the independent kingdom of Belgium. Leopold I von Saksen-Coburg was ou r first king. He man aged to crea te a spirit of unity and guided the country to the cutting edge ofindustrtal development. John

K7-BULLETIN, TORSDAG 3 1. jANUAR 199 1

Cockertll (steel) and Lieven Bauwens (texUle) started up their enterprtses, coal mines were abu n dant and for instance, the first railway trackon the continent was bullt in Belgium, Leopold Il ruled the country as a businessman and provided the country with a huge colony: Kongo (ZaIre).

Albert I went into history as the -King-Knight" due to his flerce and successful military resistance against the Germans in the First World War (19 14- 1918). Almost the entire country was occupied except for a Httle coastal area where the German flood was stopped for the first time. Leopold III trted to do the same in 1939 and, against the will of the Belgian government already in London, refused to leave the country. He was kept prtsoner ofwar. After the liberation, for reasons wh ich would take me too long to explain, h is role became very controversial and we h ad the "Royal issu e". It sounds unbelievable but Belgium expertenced bloody dashes and the population got divided in two camps. The king decided to abdicate (1 9 50) and left the throne to his 20-year old son Baudo-

-._~

..

uin I. The latter, who celebra tes his 60th birthday and 40th year on the throne, is most respected and is much more popular than outsiders would think. He is a discrete and above all an uniting force for the country. Most concerned with the poor, the handicapped and the youth together with his wife, Queen Fabiola de Aragon (Spain), he embodies the highest human qualities. Since they themselves tragically enough do not have any chlldren, the successor is Prince Philippe (30 years old). He is the son of King Baudouin's younger brother, Prince Albert and his wife,

Princesse Paola (Spain).

It could be interesUngjust to give you randomly the names of some famous Belgians. Jacques BreI (singer), Pieter Paul Rubens and Anthony Van Dijck (painters of the 16th century), James Ensor (contemporary painter), Guy Thys (coach of the national football team, the Red Devils), Franky Vercauteren, Jan Ceulemans, Erte Gerets and Enzo Sclfo (football players), Gaston Roelants (athleties), Eddy Merkx (mulUple ch ampion of the Tour de France), J acky Ickx and Thierry Boutsen (Formula One drtvers), Erte Geboers (multiple world champion 500cc), Ludo Vandewalle (Olympic gold medaljudo), Sabine Appelmans (18 years and no. 22 ATP, tenniS), Toots Thielemans Oazz player), Wilfried

Martens (prtme minister, the most veteran since Mrs Thatcher resigned and possible president of the European Commission when Jacques Delors's mandate runs out),... .

ECONOMY The country has a veryrtch history and although it has always been the battlefleld ofEurope it gained an awful lot byvartous occupaUons, especially the French a nd Spanish, Flextbility, tolerance and dynamtsm are part of the typical spirtt.

For such a little country, trade is a prime objective. At the crossroad of Europe, italways trted to stay on top of the wave. It was Belgium that s tarted up the Benelux cu stom's union and free trade zone which eventually became the example for the creation of the EEC (1 957).

Whether it is going to become the real capital of Europe depends ofvarious fa ctors b u t U stands a good . chance.

Wherein is Belgium really com petiUve ? As far as high tech is concerned, we depend to a large extent on m ultinaUonals. The Belgia n core businesses are to be found in the more traditional sectors. We are for instance no. l forsynthettcal carpets a n d velvet, natural fibers, some steel and lron p • .xlucts, unlightened photographlc plates, polyethylene and .,. worked diamonds IAntwerp is not only the third btggest port but also the diamond city of the world before New-York and Tel-Aviv. 700A> of the diamond production from SouthAfrtca, India and Russia goes via Belgium. We are no. 2 for e.g. butter, plg meat, artlficial wood, polypropyleen and ... malt I Contrary to what a lot of people think U Is neither Germany nor Holland which are the major beer countrtes but Belgium. To give you an idea-we dispose of 465 different brands and it is part of our culture. I told already several Norwegians that it is rather an art to drink beer in my country (you have to pay a Uention tothewayyou pour, to the rtght temperature, the glass, and so on). Vi drtkker ikke øl, vi degusterer det I Det ser kanskje trettende og u praktisk ut men jeg kan forSikre dere det sløser ikke med stemmeningen.

Foreign lnvestment is quite important a nd corporaUons such as Bayer, BASF, Rhone-Poulenc, BP, Texaco, Ford, Suez, Philips, Esso, General Motors, Fina, Renault, Statoil, 3M, Bouygues and so on all got heavily involved in Belgian business.

S tri king a re the enormous Scandinavian investments in recent years.

The Swedes forinstanee are by far the most active players on the real estate market, especially in and around Brussds.

Basically we are known for the prestigious diamond sector, for competent trans portaUon and distrtbution and the petrochemical industry. With world harbours like

Q

DU VERDE Antwerp and Zeebrugge, the active role in the EC, an internationalminded population and a cosy atmosphere Belgium is a nice place to be.

LANDSCAPE AND POPULATION The country has 10 million inha, bitantsonanareaofonly32,OOOsq. km. So you cannot expect to find the majestic environment you have in Norway. That kind of pure and wild nature is becoming an exception in Belgium. We have plenty of green zones, nice neighbourhoods and prettyparks butfor a Norwegian this probably looks kind of artiftcial and not so exciting. I can imagine you to be shocked when you see two huge nuclear power plants near the Antwerp harbour on the countrys ide next to some fields where you find cows grazing. It is a matter of survival: we need cheap energy supply fot the industry and for the dense population. As such nuclear power is the cleanest resource you can ftnd and we depend on it for more than 90%. On the other hand the Flemish countryside (Polders) is very typical and frankly charming. For woods you need to go to the southem part of the country in Wallonia (Hoge Venen/Hautes Fagnes). It is all flat with a big F, although you can ftnd some hills. We have several bigrivers and canals which are most practical for inland shipping. They used to be ideal fishing spots, swimming and sailing resorts and they still are although we have to cope with quite some pollution. Cities as Bruges, Brussels, Ghent, Liege,Antwerpand others are known all over the world for their cultural herttage and nice atmosphere. Ourcoastline, which to

you probably looks rtdiculous with its 60 kUometres, actually is fabulous. Knokke-Le Zoute is the SaintTropez ofthe North Sea. It is kind of dUficult to convince you on paper but it is certain that you wouldn't regret one single moment to be in a place like DUinbergen, Knokke, De Haan, Blankenberge, De Panne or Nieuwpoort. Despite ofall the jokes they tell about us the French, the German and ~specially the Dutch love to visit Belgium because it is so fun to live there.

de. Jeg har lært mye om landet deres allerede, og det er bare en begynnelse. I alle fall vet jeg nok å si med opprtktighetdere kan være svært stolte av å være Nordmenn.

Flere hilsener I Baudouln Lagrange, MIB

We have about 6 million Dutchin Flanders (northem part), 4 million French -speaking in Wallonia (southem part) and a 100,000 German-speaking near the border with the Grand Duchy of Luxembourg (Eupen-Malmedy).

Belgium has always been known for its bilingual society and the tensions that go along with such a situation. I believe that presently, this doesn't ftt in the picture anymore.

There still are some practical problems and politicians sometimes tend to play the regional string to make a point but basically things have changed. Since 1980, Belgium has frrmlymoved towards federalism and we are about to finish the last stage. ~peaking people

Det kunne være morsomt en gang å skrive noe om det Belgiske samfunnet og kulturen når derevU, men som introduksjon er denne artikkelen god nok. For 3 maneder siden hadde jeg sannsynligvis skrevet om forskjeller mellom Nordmenn og Belgier, men det ser ikke ennå så viktig ut for meg fordi det er flere grunner til forskjellene enn jeg trod-

ArlhlU Antkrsen & Co. har~gne avdelinger innefl rellisjofl,lcoflsulefltvirlc.somhel og shmerddgivning. Vi er ca. 350 ansaIle fTII!d kofllorer i Oslo, S,a vanger, Bergen og Trondheim.

Vi Nu elllÆrl samarbeid fTII!d Arlluu Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som 10lailleller over 47.()()() I'trsoner. Vdre ansalIe og tkres lompelanse er \'dr vikJigsle resslUs,byggel opp gjennom elSYSleMalism, inlernasjonall viderellldmuUngsprogram og deilageise pd wuierle oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen besIAr av 160 personer, i hovedsalc siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen besIAr av 140-personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant vtu-e dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget om fallende videreutdanningsprogram i et internasjonal, miljø.

SkaUeaVdelingen beskjeftiger 12 jurister.

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB -systemer, vurdcring av maskin- og pakke- løsningcr, Våre kunder er innen en rekke bransjer. som bank/finans, handel! distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvaltning.

Vi bisIAr med rådgivning overfor kh~nter i inn- og utland og internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs for klienter og tlvrige avdelinger.

Vårt primære arbeidsområde er A utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver lid løpende en rek.k.e spesialoppdrag. Oppdragene omfaller vurdering av foreLak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskiite, børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyllet lil . økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp pA områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans.

J.fovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoter1e virksomheter innen industri, handel og shipping.

Oppdragsmassen er s'/ ært variert og vAre revisorer vil i løpet aven lO-tre års periode få erfarin g rra ulike bransjer. sml og store virksomheter. børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper

SKATTERÅDGIVNING

Våre arbeidsområder omfatter bl.a . skanespørsmAlav national og inteillational karakler, skatteplanlegging, omstruktur~ring, kjøp og salg av bedrifter samt generasjonsskifter , merverdi- og invesleringsavgifl~r, boketlersyn og klagesaker, arb('idegiveravgift og trygd, 1011- og særavgifler

har et utstrakt samarbeid J'lled våre kontorer i ul.landet. I praktisk problemløsing samarbeider vi ofte medølconomene i våre .,vnge avdelinger. \' j ,;

ARTHUR

ANDERSEN

&m;-,

Drammensvn. 134 Postboks 2211 - Skøyen 021 2 Oslo 2 TIr. (02) 46 211 ilO

.

--" -

- ',

-~ri ~========~------~------------------~

LlTI AV HVERT

KJÆRE HERR DIREKTØR.

oftest sendt rundt intervju lister der en kan skrive seg på for jobbintervj u - som oftest dagen etter.

Karrieredag Påmelding

Jeg er en pen og ordentlig gutt som lurer på om du kanskje har en jobb til meg.

Jeg kan skrive på maskin, og lurer på hvilken lønn jeg kan ·~ fa.

Er dette måten å gå frem på når du skal søke jobb? Neppe. For dere som i nær fremtid er ferdig her på Høyskolen. har Næringslivsutvalget et tilbud du bør se nærmere på.

Bedriftspresentasjoner Et av de viktigste hjelpemidlene i jobbsøkingen for stud.NHH er Næringslivsutvalgets bedriftspresentasjoner. En stor andel av de uteksaminerte hvert semester får sin første jobb nettopp gjennom disse arrangementene. Dette tilbudet er selve

kjernen i NUs arbeid . og vi legger mye jobbing ned i at disse arrangementene skal bli så bra som overhodet mulig. Sist semester satte vi «rekord. i antall bed.pres.-er. Det ble da arrangert 24. For våren har vi allerede booketinn 15 bedrifter.

Hva skjer på en Bed.Pres.?

Bed.Pres. er i første rekke et tilbud til de studentene som er i ferd med å avslutte sine studier her på NHH. Arrangementet går ut på at vi i NU inviterer en bedrift til å komme til skolen for å presentere seg overfor mulige jobbkandidater. og for å foreta jobbintervju. På selve kvelden har bedriften først en presentasjon i et auditorium. Etterpå samles studentene og representantene fra bedriftene seg i Klubben for en lett bevertning og en prat. Dette er en ypperlig anledning til å komme i direkte kontakt med bedriftene på en uformell måte. Under denne delen blir det som

toret. s å kan du enten sitte derog bla. eller du kan ta med deg en kopi.

Hva kan såDU gjøre for at dette skal fungere? Først og fremst må du s ørge for å melde deg på. Endel bed. pres.-er har faktisk blitt avlyst ford i påmeldingen har væ rt for lav.

Du kan melde deg på ved hjelp av påmeldingsslipper som er utplassert ved NUs oppslagstavler oppe på skolen og i Vrimlehallen. Disse slippene må du så legge i NUs grønne postkasser. Meld deg på i god tid iør fristen. (Som regel kl 1200 to dager før.) Om du aven eller annen grunn ikke skulle rekke å melde deg på innen fristen. så stikk innom på NUkontoret og si fra. Det sparer oss for mye arbeid.

Jobbsøkertips På NU-kontoret kan du finne en perm med forskjellige jobbsøkerråd.

Vi har samlet info fra flere forskjellige kilder. så her er mye interessant.

Om du vil. får du selvsagt kopiere dette fritt. Stikk innom på NU-kon-

På karrieredagen som NU og AIESEC planlegger den 26 februar kan du helt sikkert h ente mye nyttig info. Hvorvidt dette arrangementet lar seg gjennomføre er ikke helt avklart en nå. m en vi jobber hardt for å få det til.

Er NU bra nok?

Vi vil mer enn gjeme høre fra deg omduharriseller ros til oss iNU. NU er stort sett drevet av studenter på l.avd .• og vår kunnskap om hva 2.avd. studenter ønsker og har behov for. er begrenset. Savner du et tilbud. eller mener du at vi kan gjøre noe av det vi gjør idag på en annerledes måte. så si fra! Vi er på kontoret mellom 8-10 på hverdager (og stort sett resten av dagen også).

Lykke til videre på 2.avdeling. og M-M i jobbsøkingen.

av Raimond Pettersen Leder i NU

o

NORSK VAREHANDEL I 90-ARENE Under tema~t «Utfordringer og muligheter for norsk varehandel i 90-årene-, invitere Handelsgruppen på mandag til møte med Dir. Leif B. Bjørnstad i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH).

It Ivar Handel- og servicenæringen er noe mer enn Opal og Moniques Frisør.

Siviløkonomer burde etter hvert få interesse for også denne delen av næringslivet. Tærtternæringene ekspanderer og vi får en strukturendring i 90-årene som innebærer vekst i denne sektoren. Lokalbutikken blir supermarked og sammen med andre kremmere danner man et kjøpesenter. Konsentrasjonstendensene fører til mer spesialiserte funksjoner dermed får man bruk for NHH' ere!

Som følge aven mer liberalistisk politikk i Norge. særlig m.h.t. kredittgiving. tok handelsnæringen helt av mot midten av 80-tallet. Ekspansjonen var eksplosiv! Stor over-kapasitet i tillegg til økonomisk innstramning fra myndighetenes side førte til flere uår i bransjen. Framdeles er antallet handelsbedrifter alt for høyt - en befolkning på rundt 15 mill. kunne betjenes på dagens nivå!

Dette vil nødvendigvis få konsekvenser i lang tid framover.

Lønnsomheten fra -80 til -85 lå rundt 2.5% av omsetning. I begynnelsen av 90-årene er tallet ca. 0.5%.

Bjørnstad legger mye av skylden på et høyt sysselsettingsnivå . .For å oppnå samme lønnsomhet sOm tidligere. må arbeidsstokken reduseres med 50.000 fram mot år 2000. EKsituasjonen er dårlig. Antall konkurser er over flTedoblet siden 1980.

K7.aUllETiN, TORSDAG

f l. JANUAR

1991

HSH prøver å bøte på dette. bl.a. ved å arbeide for lavere skatt. færre reguleringer etc. Nye prosjekter er det lite av. Det settes nå svært høye krav til EK og undersøkelser av kundegrunnlag. Kjededannelser er idag regelen og en uavhengig kjøpmann blir mer og mer en kuriositet. For 90årene er det pekt ut vekstbransjer som f.eks. nybilsalg. ur og optikk. musikk og film. Innenfor dagligvarebransjen er det sterk konkurranse og veksten vil være lav.

EF er et hett spørsmål og HSH søker å gjøre sine medlemmer klar for den forandring som vil skje i Norges forhold til EF. (EØS. evt. medlemskap) Store enheter. samarbeid og internasjonalisering. nye reklamemedia og nye målgrupper. HSH har videre eget konsulentfirma som tilbyr bedriftene veiledning. Med 14.000 medlemsbedrifter burde de ha nok å gjøre!

Bjørnstad kom også inn påstv.øk.studiet og mente det var naturlig med en mer humanistisk dreining. (?)

Inntrykket fra jappe-perioden sitter fortsatt i menigmann og siviløkonomene må jobbe hardt for å endre dette bildet.

Et foredrag av denne typen må nødvendigvis bli heller generelt og med store ord og vendinger. Litt wienerbrød og eplejuice gjord.e det til et godt alternativ til fjernsynsteateret for de ca.30 frammøtte. Ovenfor Bulle ble det lagt sterkt vekt på at studenter på jakt etter oppgaver gjeme må henvende seg til HSH. De har en mengde prosjekter de ønsker å få utredet. bl.a. innen marked. EF-tilpasning. økonomi osv.

Raftovinner nomineres til

Nobelprisen?

RaftostifteJsen jobber nå med å få nominert Aung Saa Sun Kyy til Nobels Fredspris for 1991. Hun {"ill Raftoprisen 4. november i fjor. Raftostiftelsen har fått Tsjekkoslovakias president Vaclav Havel til å nominere henne slik at nomineringen skal få litt ekstra tyngde. Hun var også nominert i fjor men «tapte- overfor Gorbatsjov.

It Tore · Aung Saa Sun Kyy er vinneren av det demokratiske valget i Burma i t)or. Hun fikk81% av stemmene. mende militære har ikke villet gi fra seg makten til henne. og hun sitter fremdeles i husarrest. Det har hun gJort sidenjuni 1989. Det var hennes to sønner som kom over fra London. som tok imot Raftoprtsen på vegne av sin mor i november i t)or. Aung SaaSun Kyy kom tilbake til sitt fedreland i 1988. og ble straks populær. Hennes far forhandlet med britene om Burmas selvstendighet i 1947. men ble senere drept av de militære. Han er en martyr og en legende for burmeserne.

En Gandhi-arvtaker Hun kan ikke sammenlignes med Be-

nazIr Bhutto eller Corazon Aquino fordi hun ikke har et politisk apparat å støtte

seg til. I Burma må det bygges opp fra grunnen av. Aung Saa Sun Kyy kan heller sammenlignes med Mahatma Gandhi som måtte bygge opp sin egen bevegelse helt fra grunnen av. Hun støtter også ikke-voldsideene til Gandhi. I november i t)or var hun også Amnestys fange. Hver måned plukker Amnesty International ut en politisk fange som de driver en spesiell kampanje for over hele verden.

Havel vil nominere henne Tom Kleppestø fra Raftostlftelsen rei· ste fOnige torsdag nedover til Praha for å forsøke å overtale Tsjekkoslovakias president Vaclav Havel til å nominere Aung Saa Sun Kyy tilNobels Fredspris for 1991 .

På grunn av terroristfaren måtte Tom reise nedover med dokumentene i saken.

De kunne ikke sendes i posten. I Praha møtte han to av president Havels nærmeste personlige rådgivere. deriblant den ansvarlige for kulturelle affærer. Miroslav Masåk. De var svært interessert. og Havel ga beskjed om at han støttter nominasjonen tirsdag for to dager siden.

Dalai Lama nominerer henne Den tidligere vinneren av Nobels Fredspris. den tibetanske gudekongen Dalai Lama. vil nominere Aung Saa Sun Kyy til Fredsprisen. Han kommer jo fra det samme området av verden. Raftostiftelsen ønsker å skape blest om henne. og forsøker å flere til ånominere henne til Fredsprisen. Når Havel vil nominere Aung Saa Sun Kyy. er det en t)ær i hatten for Raftos tiftelsen. samtidig som det kan skape slik blest om henne at hun vil bli løslatt fra husarresten og få overta makten i Burma slik folket1 demokratiske valg har ønsket det.

ITALIA - hedonismens krybbe -eller hvorfor NU-ekskursionen ikke ble ni ørkesløse kvelder foran 28 dubbede TV-kanaler Det første som slår deg når du kommer til Roma, er at hver eneste bil har sin lille bulk. Den neste aha-opplevelsen, grunnen til alle bulkene, slår deg idet du går dine første skritt i bygatene. Inntrykket treffer netthinnen til enorm mental jubel, og legger seg som en sugende klump i mellomgulvet. Det er den italienske kvinnen. Nøkkelen til hvorfor Italia fortsatt er en utpost i det siviliserte Europa.

Scenen er klassisk og obligatorisk for enhver førstegangsturist i Roma. Taxien stopper. og ut av vinduet ser du bare et par slanke. endeløse og strømpebekledte dameben.

Halvannen meter over bakken smyger de seg innunder en skjørtekant så høy at den norske . Winnebevegelsen ville ha tisset I cordbukne av bare avsky. Du vil ha mer. men vekkes av den glisne tannrekka til taxiSjåføren. som kjørte fra flyplassen som om han skulle ha vaktene fra zoologisk hage I hælene. Nå fekter han med armene, og vil ha førtifem spenn mer enn det som står på taxameteret. Du smiler, betaler og kunne Ikke ha brydd deg mindre om hva som står, eller ikke står. på taxameteret. Du er I Italia, og du er frelst. Lenge før du så mye som har sett Peterskirken. :>llk var-det ikke for oss. VI tok ingen taxi. VI tok buss rett til ho- tellet og møtte Mauro.

En kortvokst. lett undersetsig studentorganisasjonsleder av kommunalt ut~ende. Men av alle hobbymafiosoer i Roma viste Mauro seg å være .the magic manI. Vår guide til de inneste innestedene, de villeste, heftigste og svetteste nachspielklubbene. til billige drinker og gratis champagne. Han var nachspielkongen, baronen av de søvnløse netter, Gud velsigne dem.

Etter at de kollektive behov for en gruppe på 26 var opp, var Mauro og hans venner de hardestes inngangsbillett til en sydende jungel av pumpende aCld-musikk, frenetisk lys, svette modelldamer og pilsflasker til 80 kroner stykket. VI snakker om Romas klubbverden, hvor stedene bærer navn som Alien og Hysteria - og kler det. En sanseløs orgie i dansende delikatesser, dopede homser og skyhøye Inngangspenger. Doglngeninngangspertger for Mauro og hans norske venner. At alkohol prisene var høye kunne forsåvidt være knekkende likegyldig. I Roma er det fullt mulig å ruse seg sanseløs på bare livet og tunge houserytmer. Selv for en nordmann.

"Mauro, nachspiel-kongen. Baronen av de søvnløse netter."

I andre enden av skalaen finnes en endeløs rekke av tavernaer, pizzeriaer og barer. Små kunstnerkafeer hvor en kan nyte sin cappucino og portvin helt frem til morgentimene. når ordinære, late italienere må ut for å korke veiene. om de skal nå jobben en time senere. ('"",,,

1

' '\

Men det finnes et annerledes Roma også. Et for dem som også ønsker å leve om dagen, hva nå det ' " skal være godt for. For disse finnes ( et Roma som ikke kan beskrives som , .. noe annet enn et helvetes svært muse"\ \ urn. -Byen er jo full av ruiner, ville sikkert ~) enPetterN. Myhre ha sagt, og tatt seg en lettøl til, · mens han lot en Michael Tetzchner rope på byfornye sen.

Tre år senere kunne vi kanskje hatt et rehabilitert Colosseum. med respatexbord og glassfiberstrie i løveburene. I Roma har man kjappere folk enn som så. Byen ligger fortsatt i sine severdige ruiner. og skal man på død og Hv se noe som er praktfullt og monumentalt. men ikke falt i grus. så dra til Vatikanet. Der kneiser Peterskirken potent og storslagent imponerende. Til og med vaktene skjønner nordisk fingerspråk bedre enn gjennomsnittet. Så til de grader monumentalt er dette praktfulle gudshuset. at selv en ihuga ateist må bli vill og opprømt av begeistring.

Et enestående og rett ut sagt kledelig minnesmerke over hvordan de kristne makthaverne forvaltet de fattige bøndenes sure skattepenger. og her hjemme lager vi et salig bråk over våre makthaveres bygging av Norges Bank. med beskjeden takhøyde. og uten et eneste lite tårn.

"en sydende jungel av pumpende aCIQ-mUsikk, frenetiSK lys og dansende delikatesser."

Kvinnene ser en overalt. I nonnedrakt eller hotpants. Etter prognosene skulle en ha forlatt det pubertale stadium for flere år siden, men i Roma slår hormonbalansen krøll på seg igjen.

At de er så slanke. så smekre og lekre i sine nylonstrømper i januar. at norske piker skriker over seg om anorexi, minst, får ikke hjelpe. Det er blikket som gjør det. De har ikke den samme usikre eller bevisst selvopptatte måten å unnvike blikket som norske jenter. Nei. de italienske kvinnene borrer blikket tvers igjennom ens norske netthinne, og kruser leppene til et smil. Og det gjør de selv om en besmykket innfødt med sleggefett i håret. slipsnål av gull og nypussede sko til femten hundre raske henger i andre enden av armen. Det er da en glemmer Kristin Clemet, landsrnoder Gro og blonde norske fjellpiker. Vil en beruses av femininitet. eleganse og uforpliktende flørt. drar en heller til Italia.

Selv med ferske nyttårsløfter om mindre drikking og røyking. slutt på mellommåltiderog sniffing avvulkaniseringslim. og istedet trim. halsbrekkende penge sparing og sikker sex hengende over seg, fantes det kollektive norske høydepunkter. Herunder posterer vi total overtakelse aven italiensk studentkro. hvor tjue norske studenter. lett tilsjasket av helt legale rusmidler, i et helt kvarter etter at bandet hadde tatt kveld, avsang refrenget av .Twist and Shoub. Bare overdøvet av de resterende nordmenns klasking av tequilaglass i steindisken.

Store var også øynene til en servitør på en helt uskyldig pub i Milano, da den norske kolonien helt frivillig (I) forlot lokalet, etter avsindig allsang. massakrering av et titalls glass. og etter å ha skremt bort 90 prosent av etablissementets vante kundemasse. -Maybe we'll come backnext year, trøstet en representant for NU servitøren, hvorpå han repliserte: -Well, I have to ask the manager ...

SA var man da heller ikke der for å lage noen fanklubb.

Av GøRAN SKAALMO

Hvorfor er vakre piker mer tiltrekkende enn kloke piker? -Det er da klart; menn ser bedre enn de tenker

K7-BUllETIN, TORSDAG 31 . JANUAR 199 1

MIUØSEMINAR

BRIDGE 29.01.91 1.

1.

3.

4.

5.

5.

7.

8.

9.

1o.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

16.

18.

19.

Bente - Odd Rune Torkel- Jostein Barbro - Jostein Geir - Per Anders Simon-Jo Liv - Joakim Lars Ame - Arnstein Morten - Anders Dagflnn - Knut Bjørn Andre - Ragnar Stein Atle - Hallgeir Ketil- Magne Petter - Kolbjørn Einar - Martin Tomas - Jan Stig - Magnus Grete - Marianne Jostein - Elisabet Kristin - Bent

197 197 196 191 163 163 153 149 148 143 141 129 123 118 114 108 108 107 96

68,40% 68,40% 68,06% 66,32% 56,60% 56,60% 53,13% 51,74% 51,39% 49,65% 48,96% 44,79% 42,71% 40,97% 39,58% 37,50% 37,50% 37,15% 33,33%

I en privatTOPS hos Stein Atle i høst dukket dette spillet opp. De tilstedeværendevar foruten husverten, Hallgeir, Anders og Trond. Meldingene gikk som vanlig friskt, noe husverten selveren god eksponent for med god hjelp av den «urbane» nordlending. øst Syd Vest Nord pass 1 hjerter 1 NT* 1 kløver Pass Pass 2ruter D 4 hjerter D Pass Pass RD!!! spar hjerter ruter kløver

EKnx EK8x Kx KKnxx

spar Kx hjerter 10 9 6 x Jx ruter kløver EDxX K Hallgeir flkk ruter E ut og ny ruter til K i bordet.

På andre ruterrunde fallt ruter D hos øst. Hjerter E _ ga det lite oppløftende budskap om 5-0 sits i trumf, plassert hos øst. Inne på bordet etter liten kløver til knekt er posisjonen denne.· EKnx spar hjerter K 8x ruter Kxx kløver spar Kx hjerter 10 9 6 ruter kløver EDxx Med kjennskap til Blix'segenartedemeldesystem måhans 1 NT være avgitt på en tofarget hånd i spar og ruter (minst 5-5). «Mye»taler for7 -korts ruter.

Et innspill er da eneste redningen for spillefører.

D~tte kan ordnes om øst har fordelingen 3-5-2-3 noe som ikke er usannsynlig etter meldinger. Dermed ble spilleføringen spar x til K, spar x til E og spar Kn til «ruff» på handen. øst hadde 3 spar og en viss indre tilfredshet begynnte å bre seg hos «Big Hand» Hartvigsen. Hva med følelsene til pedagogen i øst? Hallgeir kunne ane dem etter selv å ha blitt innspillt (les Jær-besøk). Med et glis ble så kløveren trukket til bunns. Stillingen når den 4. . kløver kommer: Nord spar øst hjerter K8x ruter kløverx spar Syd hjerter D Kn x x ruter spar hjerter ruter kløverxx

109

kløver-

Innspillt kvitret Hallgeir mens husverten gledet seg over sin «dyktige» redobling som førte til 100-0 i regnskapet.

K7.aUlLETlN, TORSQAG 3 L JANUAR 1991

Følgende jobber er fortsatt ledige i NU: -Jobbsenter (2) -Trainee (l) -Oppgaveformidling (1) Ta kontakt på NUs kontor på hverdager mellom 8 og 10, eller legg søknad i NUs pqsthylle. Hurtig. ....? svarspremIe De som søkte medarbeiderjobb i NU må sjekke posthylla snarest!

NB! Sett av fredag 8. tillørdag 9. februartil informasjons- og motivasjonsseminarpå Kramboden!

Medarbeidere som slutter må levere tilbake sine nøkler omgående!! !!

BEDRIFTSPRESENTASJON! Navn: Mc Kinsey & Company Sted: Aud. B. Tid: Tirsdag 5 februar kl. 19.15 Bevertning: Ja Påmelding: Via NU ' s postkasser innen fredag 1 februar kl. 1200.

Stillinger: søker juniorkonsulenter. Virksomhetsområdet er hele ansvarsområdet for toppledelsen Intervju: ja BEDRIFTSPRESENTASJON ORKLA BORREGAARD AS og DENOFA LILLEBORG AS Dato: Onsdag 06.02.91 Sten: Aun. R

Tid: Kl 19.15 Det blir bevertning med spekemat og drikke i klubben etter presentasjonen. ' PÅMELDING via NU's postkasserer innen: mandag 04.02 kl 12.00.

Det blir generell informasjon om Orkla Borregaard konsernet og deres rekruttering i fremtiden. Denofa Lilleborg har flere stillinger på markedsføringssiden som skal besettes. Det vil bli avholdt intervjuer i denne forbindelse torsdag 07.02 (og fredag 08.02 eventuelt). Nærmere informasjon vil bli gitt underpresentasjonen.

BEDRIFTSPRESENTASJONI Navn: Arthur Andersen(revisjonsdelen) Dato: 7 februar Sted: SAS- bryggen Tid: Torsdag 7 februar kl. 18.30 Bevertning: Ja Påmelding: Innen onsdag 6 febreuar kl. 1200. Påmeldingslister er hengt opp på oppslagstavlene utenfor NU-kontoret og i Vrimlehallen.

Intervjuer: Ja. 5-10 personer skal ansettes.

Lørdag 9. februar arrangerer HA miljøseminar.

Den spenstige tittelsen er «Slipp økonomene løs det er miljøkrise». Mer konkret er temaet hva økonomene kan bidra med til en bærekraftig utvikling.

PROGRAM 9.00 Registrering 9.15 Åpning 9.20 Kulturinnslagv. W.T.M. 9.30 «Is a continuing growth ofGNP and business profits consistent with sustainable economics?»

James Robertson, New Economics Foundation 10.45 Kaffepause 11.00 «Bærekraftig utvikling: Begrepsavklaring og operasjonalisering.» Førsteamanuensis Geir Asheim,NHH 12.00 «Økonomiske virkemidler i miljøpolitikken: Marked og offentlige inngrep.» Professor Finn Førsund, Sosialøkonomisk Institutt, UiO 13.00 Lunsj 14.00 «MiljØ og økonomisk tenkning i et idehistorisk perspektiv.» Professor Agnar Sandmo, NHH 15.00 Kulturinnslag 15.10 «Roundtable discussion» Spørsmål, tanker og meningsutveksling.

16.00 Avslutning

Pllmelding_via påmeldingsbokser på Merino og skolen senest onsdag 6. februar. Pris kr. 70,-. FIAmedlemmer kr. 50,-.

Medhjelpere. Til gjennomføringen av selve arrangementet trenger vi 8-10 medhjelpere. Liten arbeidsbelastning og seminaret gratis. Ta kontakt

TU - HATLEBERG BILJARDINTERESSERT ??

Vi starter opp bilj ardkurs for både nybegynnere og viderekomne på Hatleberg forn uke 8 med instruksjon fire kvelder i uka (man - tors). Kurset vil være på ca 5 timer fordelt på to kvelder, og prisen blirkr 100,-. Deltagerne vil bli fordelt i gruppe , 4 slik at den enkelte skal få best mulig utbytte av kurset. Påmeldingslisterm/merinformasjon vil bli hengt opp ved biljardbordene i Klubben og på Hatleberg.

KKU BABYLON Fredag 1/2 blir det video i klubben med Walt Disney fIlmer. Lørdag 2/2 kjører vi igang med happy hourfra kl. 15.30 og påfølgende pling-party til tippekampen. Vi har egen privat tipping med mulighet for stor pott. Unik mulighet for billig vorspiel før bytur. Vi sees.

'] -O 71..r.

-FJ =80i,ljB

MISTET

:: .::+-

SAMSONS FRAKK

HP12C

Jeg savner min frakk med vernepliktsbok og nøkler i. Sist setrpå Homecoming! Viktig!

Samson Sørtveit

Brukt HP 12C til salgs!

Tlf. 319107

.jO

III

SVÆVE RU

TENNISGRUPPEN Spilling våren 1991

Alle som ønsker å være medlemmer av tennisgruppen dette semesteret kan nå begynne å spille 1 time single hver uke (alternativt 2 timer double) på TennisParadis. Det er selvsagt ikke nødvendig å nytte samme tidspunkt hver uke. Dersom man ikke regner med å spille hver uke, er det fint om det bestilles «strøtimer», av økonomiske hensyn.

Kontingenten ersom foregående semester kr. 150,pr. spiller. Denne betales kontant i resepsjonen på TennisParadis ved første gangs frammøte.

Kontingenten dekker: * Fast spilling i ca. 15 uker * «Bli-kjent-spilling» (se under) . * 3 «Midnansturneringer» (se under) * Kontingent til Idrettsutvalget/NHHI Vi vil snarest prøve å spore opp evt. ledige plasser hos de som benytter bil tiVfra TennisParadis, slik at flest mulig kan spille fast uten alt for store transportanstrengeiser.

Videre anbefales det å bestille time før man møter opp første gang. TennisParadis har telefonnummer 910113.

«BIi-kjent-spilling» .

Hensikten med dette er at spillere som ikke harfast spillepartner skal kunne finne noen å spille med.

Dette er et helt uformelt arrangement som selvsagt også er åpent for spillere med fast partner.

Sted: TennisParadis Tid: Søndag 03. februar kl. 12 -14 Pdmelding: På skolen (utenfor aulaen) eller på

Merino (vrimlehallen) Transport: Felles kjøring fra skolen (hovedinng.) kl. 1130 -

-Jeg kan 'ke tro det ersant på oppslagstavlajeg fant en informasjon om en kjempepasjonjeg fant pappirog penn ord var aldri min venn vil jeg lykkes til sist -vil jeg bli Svæverist?

I de 40 år Svæverisme har eksistert, har det også eksistert dårlige vers. Disse har som regel slått ut i full blomst ved opptaket, for siden å visne hen og gjødsle jorden til de spirer som former de tunge og kompromissløse Svæverale vers. Det er nå et år siden siste versale blomstringsbegivenhet, og Svæveru' inviterer unge og gamle, kastrater og tonedøve, faglig dyktige og muskuløse medstudenter med en viss antydning til skjeggvekst til et . nytt Svæveru' - opptak Mandag 4. februar 1991 kl. 1930 i Mausoleet. Det skal altså produseres egen tekst til kjent eller ukjent melodi før denne kvelden, utenom dette trengs ingen andre forberedelser enn de mentale.

Samtidig ønsker Svæveru' å minne om vårens kulturbegivenhet: Svæverist for en kveld Torsdag 31. januar 1991 kl 1900 i Klubben. Dette er anledningen der alle, også den spinklere halvdelen av studentmassen, er velkomne til et innblikk i den Svæverale verden; det blir servert kantater og øl til Svæveru'-priser, og en polemisk gjennomgang av den komplekse organisasjonsformen ®-struktur, et knippe Arnenumre og pmvisning i Mausoleet er blant ekstratilbudene. Intet sete vil være tørt; møt opp og få dette med deg!

SANGEN GIR REISNING!

STAF.I<OM.

«Midnattsturnering»

Uhøytideli'g turnering der vi evt. deler inn deltakerne i flere klasser; avhengig av frammøte og ønsker. Ingen skal føle seg verken for gode eller for dårlige til å delta her. Dette er først og fremst et sosialt arrangement! ed: TennisParadis Tid: Fredag 08. februar kl. 21 Pdmelding: På skolen (utenfor aulaen) eller på

Merino (vrimlehallen) .

Transport: Felles kjøring fra skolen (hovedinng.) kl. 2030 NB! Ballgutter og linjedommere skriver seg på egen liste; disse bes møte 1 time tidligere for gjennomgang av instrukser.

Studentmesterskap?

Vi fikk i høst en henvendelse fra Norges Idrettshøyskoles tennis gruppe som planlegger å arrangere SM i tennis sent i februar dersom mange nok skoler melder sin interesse. Dette vil eventuelt finne sted på det nye tennisanlegget på Hasle i Oslo.

En viss økonomisk reisestøtte vil bli gitt av Tennisgruppen NHH (alle som går gjennom turneringen uten å avgi mer enn 2 games vil få dekket inntil 50% av plassbilletten på toget) .

Medlemsliste

Stig Martin Solberg, lILkull, tlf. 545261 Nils Hjelle, ILkull, tlf. 545277 VEL MØTT PÅ TENNISBANEN -NYE OG GAMLE MEDLEMMER !!

NHH-aid komite"

- For å gi de som skal jobbe med dette prosjektet, litt lenger tidsramme enn det som har vært vanlig de siste årene - søker vi nå etter 3 studenter ( gjerne 1. kullister eller Samf. øk.) som er interessert i å jobbe med dette prosjektet. Komiteen skal settes ned i lØpet av februar, så har du lyst så stikk innom styrerommet for mer info, og meld de g på.

Vi begynner på NHH '91

- Har du lyst til å få oversikt over alt som skjer i NHHS, tilføre de nye førstekullistene noen gullkorn, få navn og bilde distribuert på hele skolen, drikke kaffe på styrerommet og jobbe sammen med Ståle? Dahardusjansen nå. Det skal nemlig settes ned enredaksjon til «Vi beg .. påNHH '91 », redaksjonen vil bestå av 3-4 studenter inkludert leder i Studentforeningen samt Cand Mac's fra Grafisk senter. Du som synes dette høres morsomt/ interessant/spennende ut kan stikke innom Styre- , rommet eller si fra til noen i Styret at du er med eller har lyst til å vite litt mer - husk prinsippet om først til mølla .... gjelder også her.

UI<EN TRENGER DEG Du har nå en unik sjanse til å bli med og forme UKEN 92 fra dens spede barndom. UKEN 92 trenger 5 assistenter; en til hver seksjon - ARR, INFO, PR, REVY og 0KO, samt 2 hovedsponsoransvarlig.

Søknadskjemaer er lagt ut på lesesalen, i Vrimlehallen på Merino og utenfor Aulaen.

SØKNADSFRIST I MORGEN kl 14:00

Intervjuer vil finne sted i neste uke, og svar får du i posthyllen om morgenen fredag 8. februar.

Mer info om de enkelte stillingene finner du i forrige Bulle.

TIL DEG

som har lyst til å bli medlem av STAFETTKOMITEEN !

Vi trenger en person til å hjelpe oss med å arrangere BERGENSBANEL0PET -VÅRENSSPR0ESTEEVENTYRNHH MOT BI ' FRA BERGEN TIL OSLO 8. -10. MAI Vi arrangererogså løpetreningertre ganger i uken.

Vi tilbyr nye venner, et godt miljø, et trivelig kontor, partoutkort og mye moro.

Vi krever at du haren sporty innstilling, og har lyst til å skape vårens mest sosiale arrangement.

Legg en lapp i posthyllen vår, ellerta kontakt med oss innen TIRSDAG 5. FEBRUAR

BØRSI<LUBBEN opptak nye medlemmer Børsklubben NHH er ikke jappenes siste skanse eller de finansielt bedrestiltes lekeplass.

Derimot ervi nok den eneste interessegruppen her på Høyskolen som betaler alle sine medlemmer(i oppgangstider vel å merke ... ), men det viktigste vi kan tilby de som har interesse for aksjemarkedet, er et godt miljø for fruktbare meningsutvekslinger.

Av aktiviteter i Børsklubbens regi i tiden fremover kan nevnes: - Faste ukentlige møter med diskusjon, investeringer og konkurranser. ' - Temakvelder med eksterne analytikere, analyser av interessante selskaper osv.

- Ekskursjoner, bl.a. til Oslo Børs og diverse bedrifter i Oslo- og Bergens-on:trådet.

Haavard Jannicke Torstein Gro Jan-Tore 'Torstein Mona

Vi krever ingen forhåndskunnskaper, bare interesse og ca. kr. 1.500 i egenkapital. Klubbens hovedformål er ikke å tjene mest mulig penger (selv om det også erviktig), men å gi medlemmene økte kunnskaper gjennom utveksling av relevant informasjon. Maksimalt antall medlemmer er ifølge klubbens vedtekter 50.

Av frykt for terror har de fleste artister avlyst sine turneer i januar og februar. Dermed vil nattkroene bli forskjøvet til marS og april.

Første nåttkro blir: 23.februar OMPAKARA & DE MUSIKAL-

Da vi pr i dag ikke er helt fulltallige, oppfordres alle interesserte om åsøke om medlemskap. Skriv en lapp med navn, kull og kort om hvor godt du kjenne'r til aksjemarkedet, og lever den i børsklubbens posthylle innen mandag 4. februar. På grunn aven noget skjev kjønnsfordeling, oppfordrer vi spesielt jenter til å søke.

AjourfØrt medlemsliste vil i nær framtid bli hengt opp på oppslagstav ler, samt distribuert til samtli ge medlemmer.

Kontaktpersoner for Tennisgruppen NHH:

STYRET

SKE DVERGENE

K7-BUllETIN, TORSDAG 31, JANUAR 1991

, K71lWEllN, TORSDAG 3 L JANUAR 1991

-U!lilr

FILMKLUBBEN

K7-BUllETIN, TORSDAG 3 T. JANUAR 1991

UKENS BERIKELSE gardinene. De har nemlig ikke samme farge! Håpefullt ser jeg etter mulig symbolikk, men må resignere med den konklusjon at det antagelig bare gjenspeiler et kunstnerisk hjem.

It Gro

<-

Den lille jenta til venstre i bildet er malt meget markert, slik at hun virker noe løsrevet eller «påklistret».

Hun har armene løftet over hodet, og ansiktsuttrykket reflekterer tomhet - og kanskje et snev av undring? Dette er ikke så rart, når hun gjennom vinduet ser faren krype naken rundt i hagen! Hvorfor han gjør dette? 1Ja, kontaktlinse-forklaringen er alltids en mulighet. En overført betydning kan seMølgelig være menneskets søken etter sine drømmer; - meningen med livet. Hvem vet, muligens erdet livets vindu som henger der midt i blant oss.

Hva den veldig lange og spisse haken til faren Snao'- ..... bety, klarte jeg ikke helt å få tak i. Fantasien min hadde sine assosiasjoner - og det har kanskje din og?

«DREAM CROSSED. heter bildet, og er malt av Kjell Tomset. Det er 2.3 x 2 meter, og diskret plassert mellom de to inngangene tilAud. C. Torriset ble født i 1950 i Alesund (-mulig forklartng?), og! perioden 1968-78 studerte han ved diverse kunstskoler i England og Norge. Han har deltatt med bilder på en rekke utstillinger, og har hatt 7 separate utstillinger. . Bildet er en gave til NHH fra siv. øk. Bengt Almgren, som ønsket å gi skolen noe av varig verdi. Det gjorde han.

Slik jeg ser det er rammen for bildet et vindu. Det et årvåkent øye straks merker seg, er

.

o

.

GJEST OG MENSEN PA JAKT 'ETTER ( KKE Frihetsbegrepet står sentralt i Ragnar Hovlands teaterstykke «Gjest Bårdsen døyr åleineved Nilens breidd•. Mestertyven Gjest Bårdsen og løperkongen Mensen Ernst søker begge etter lykken. Under forsøkene på å realisere sine drømmer bryter de med datidens lover og konvensjoner og reiser fra . hjembygden for å oppleve livet. I kjølvannet av jakten på lykken lurer stadig angsten for ikke å velge riktig, noe som vil føre til at muligheten for å leve et meningsfylt liv kan bli forspilt.

It Else

I åpningsscenen møter vi de to ungguttene ved Sognefjorden, der de kappløper og drømmer om alt de vil utforske i livet. Mons Monsen Øyri ønsker seg til Nilens bredd og andre fjerne steder, mens Gjest Bårdsen vil prøve å flnne lykken i hjemlandet, selv om han lytter nysgjerrig til Mons's historier fra øst, vest og sør.

Kvinnebedåreren Gjest Bårdsen får etterhvert rykte som mestertyv og folkehelt. Mons Monsen Øyri drar til sjøs og innleder sin løpekarriere under en landlov, etter å ha vunnet en «pedestrian. vandrekonkurranse i England. Ingen strekninger blir for lange for løperkongen som stadig høster suksess i nye deler av verden. Vi beveger oss raskt i tid og sted; fra Sognefjorden til Paris, fra Moskva til drømmebyen Samarkand og til Bergenhus festning der Gjest Bårdsen sitter fengslet på livstid.

Hovedscenen i stykket er fengselscellen til Gjest.

Her studerer han det franske språk og skriver dagbok, og vi får igrunnen ikke mntrykkav at han har det så ille. Han driver ap med fangevokteren

Rhine Skaanes og Bjørn Willberg Andersen t "Gjest Bdrdsen døyr dleine ved Nilens Breidd" av Ragnar Hovland K7-BUllETIN, TORSDAG 31. JANUAR 1991 _~t.

t

...... .

.....

~

. . . _ ...........

.6-·

...

_

...

og påpeker at han ikke er stort mer fri enn han selv.

I det hele tatt har ikke Gjest noe til overs for fast arbeid og inntar en meget arrogant holdning overfor lensmannen som vil prøve å få han benådet mo at han blir skolemester i hjemkommunen.

Innimellom får vi utklipp fra Ernst Monsens mange løp, på jakt etter kenguruer og nye drømmesteder. Dette skjer på en Scene ved siden av fengselscellen og skaper en slags parallellitet mellom de to drømmerne. Kontakten opprettholdes også ved sporadisk brevveksling.

Under frykt for å miste det mest dyrebare av altfriheten, gir de hver på sin måte avkall på den store kjærligheten. Ernst Monsen fordi han ser på den som en klamp om foten, Gjest Bårdsen fordi han er mer redd for den enn fengselets fire vegger. Likevel har forfatteren latt kvinnene få det siste ordet i denne sammenheng.

Tilslutt vandrer heltene ensomme og syke mot Nilens bredd for å oppleve drømmenes virkelighet.

Ringen sluttes med Gjest Bårdsens utsagn: «Novelt eg kva Nilens kjelde er h - «Kjelder finstjo over alt!»

Nils Bårdsens skikkelse blir meget sterkt og overbevisende fremstilt av Bjørn WillbergAndersen.

Dette hever stykket betraktelig. Ernst Monsen spilles av RandolfWalderhaug. Ragnar Hovlands tekster er levende og morsomme og du får med deg gode historier samtidig som dype melankolske undertoner når overflaten på sterke og kompromitterende måter. Scenebildet er enkelt og effektfullt - fordi skuespillerne hele tiden holder publikum i ånde med sitt levende spill. Musikken passer godt inn og fremføres bra. Den gir stykket en tiltrengt ramme med hensyn til tid og sted. Ragnar . Hovland debuterte med sin første bok i 1979 og har bl. a. skrevet «Love Me Tender» som hadde urpremiere på DNS i 1988.

&

I could not love you enough Without loving others too

jim March

Hva synes du om reklamesøylene på Hatleberg?

De er grufulle!

N~H

Marianne Th orsrud III

NHH

Forferdelig s tygt!

Des suten b lir det ikke bedre av at «n aturvernere. river ned plakater og lar de ligge på bakken.

Eivind Brydøy V (2.avd)

De blekner mot det stygge gule bygget s om korn i høs tl

Ronny Andersen III

Det er en flopp!

Plakatene blir revet ned , oglVNorgeer ikke på Hatleberg.

Men dersom S ib tjener på det og setter ned husleia, . er de OK!

Frode Hogstad I

Symbolikken erder men de arkitektoniske kvaliteter mangler.

ll7 ~uUttfn foe 20 ne øf6~n Sakset fra K7 Bulletin nr 2/ 4.2 1971 M issekonkurranse Lørdag er det missekonkurranse i aulaen. Man skulle ikke tro at vi er inne i kvinnenes frigjøri ngstid. Så vi oppfordrer alle mannlige studenter til å boikotte konkurransen - hvis vi ikke fårdeItaiden på (u)like vilkår.

Assistenter Som det fremgår av et oppslag på Studentforeningens tavle, ønsker prof. Kile assistanse av 2 -3 studenter som enten har tatt grunnkurset i a rbeidspsykologi og personaladministra sJon og f eller har særlig interesse for, eller kompetanse innen faget, til en pensumrevisjon.

komme med en uttalelse om sitt syn Nordisk kultursamarbeid på Videreutdanningskomiteens 5.

Man går inn for å få organisert en felles nordisk programvirksomhet innstilling. Stu dentene har fått i gjennom en studentorganisasjon oppdrag av kollegiet å uttale seg om som vil bli stor nok til å kunne ta imot avsnitt 4 i innstillingen studentsoside store internasjonale stjernene og . ale tiltak. Av ovennevnte grunner bør til å presse ned prisene ved å legge opp således kveldens foreningsmøte være av interesse for de fleste av oss. større turneer. Mulighetene til å forbedre programkvaliteten i de enkel- Stortingsmann Lars Roar Langslet te studentforeingene vil ligge ikke innleder til debatt sammen med forbare i prisreduksjonen, men også i mannen i NSU - to personer som det at de vil få inn en strøm avaktu- skulle ha ganske forskjellige syn på elle artisttilbud som de selv kan vel- Videreutdanningskomiteens i nnstillinger. ge og vrake i.

Av andre ting som skal opp på forOla Liaaen eningsmøtet kan nevnes Bis forhold tilAlESEC, hvor nasjonalkomiteen er innstilt på fullt medlemsskap, og hvor Foreningsmøtet Høyskolen skal innen kort tid styret på styremøtet sist torsdag ikke fan t noe å innvende mot det.

Skriv til og i Bulle!

Liv Kari Skudal Stud. arch. (ekstern expert)

Dødslinja må overholdes. Infostoff som ska l være med i neste utgave, må være redaksjonen i hende senest ti rsdag

kil 000. Alt annet må leveres innen mandag kl 1200. Alt stoff må leveres på Macintosh diskett, med utskrift.