K7 Bulletin nr 11 - våren 1988 by NHH Alumni

" ,-

,: " ;.

> :.~:. ~ "

-.... ~

.'"

> '.

CARL I. HAGEN EN ØKONOMISK FIASKO?

AIESEC ; . .~ de batteli ruller videre side 2 og 9

AAA ... AAA

. VIDEO· • . KUNST side 8

•

.....

...p

. •

•

il,..

• ..."•••

1 •••'

...

•••

Misforståt "Jeg trorvi bare begynner" - Like sikkert som foreningsmøtet begynner med disse ordene hver gang, få r vi ca. en time senere et forslaa fra styret om å utsette resten av sakene tirnest~ møte, slik at temadelen kan begynne. Paneldeltageme har gjeme reist helt fra Oslo og skal tilbake med siste fly, slik at de må gå halv ti. Selvfølgelig skjønner vi alle sammen J,t det beste hadde vært om alt klaffet, slik at ingen ble sittende og vente. Vi skjønner oaså at det er pinlig for styret å la gjestene vente. Men likevel, noe må gjøres. Det er Foreningsmøte som er kveldens emne. Temadelene skal trekke folk, og har i og for seg vært gode denne våren. Ære være Merkur for det. Feilen er kanskje at Merkur er flinke til å ta opp saker. Det er et arbeidende styre vi har. De tar opp store saker og legger mye arbeid bak. Det er ikke sikkert at alle i NHHS er helt enig i første forslag, og da må det være anledning til å si sin mening og evt. komme med nye forslag før foreningsmøtet fatter vedtak. Merkur burde jo være glad fo r at folk engasjerer seg, ikke bare at de møter opp på FQ,reningsmøtet. Med de blikkene ordstyrer sendte aUe som bad om ordet torsdag før påske, er det nok en del som lot være å mene Faren ved dette er noe den kvelden. muligheten for hastverkspreget arbeid og at mange saker kan få en ensidig vinkling (les: styrevinkling). Vi mener derfor?t Merkur nå er nødt til å gjøre noe med dette. En gang går an, men dette har skjedd på samtlige foreningsmøter i år. Enten kan selve foreningsmøtet begynne tidligere, eller temadelen kan kortes inn med f.eks. 30 min, eller temadelen kan kuttes ut for så å legge opp til enda større aktivitet på selve foreningsmøtet. Det ermange muligheter, og vi håper styret vil treffe tiltak slik at foreningsmøtene i større grad blir det de skal og bør være. For øvrig mener vi Bulle i hvert fall bør få litt bedre plass.

asekamp? Et viktig spØrsmål i debatten ble naturlig nok valget aven hvit sørafrikaner som Verdenspresident i AIESEC. Her satt AIESEC inne med mange gode argumenter for å rettferdiggjøre denne hvite sørafrikaner, men de unnlot å bruke dem, da de mente at en slik rettferdiggjørelse skulle være unødvendig. Eller, slik James sa det så treffende: "Hadde det vært bedre om han var svart?" Det er da diskriminerende å "dømme" en person utfra at han er hvitl

Temaet for kvelden var "Sør-Afrika og boikottproblemmikkcn, med utgangspunkt i AIESEC saken." Det var i utgangspunktet lagt opp til en diskusjon på boikottproblematikken generelt (mål og middel), og paneldeltagererne var tydeligvis vant til å prate om emnet. Dct var vel ingcn som hadde ventet scg noe oppsiktsvekkende nye utspill i Sør-Afrika debatten, og den generelle boikottdebatten ble aldri noe utenom det vanlige. Spesielt interesserte var forhåpentligvis til stede. Litt mcr interessant for NHH er fremdeles AlES ECdcbatten, hvor dct var forfriskende å høre nye mennesker diskutere saken med til dels nye argumenter. For eksempel lanserte Andestad det første konkrete eksempelet på at AIESECs virksomhet i SørAfrika kan hjelpe myndighetene, i hvert fall som undertegnede har hørt. gan hevdet at sørafrikanske praktikanter får med scg verd ifulle kunnskapcr når de arbcider i utlandct, og bringer disse kunnskapene tilbake til sørafrikanske bedrifter, som så sårt trengcr utenlandsk ekspcrtise. Denne ekspertisen ville ellers vært dyr fo r landct. Et scntralt spørsmål i debatten ble om det virkelig var mulig foren organisasjon i Sør-Afrika å være upolitisk. Panelets "eksperter" mente at dct ikke var mulig, og at dct il være nøytral, i virkeligheten var å støtte regjcringen. Andestad bragte "the Freedom Charter" på bancn, og viklet scg inn i en langdryg diskusjon mcd lederen av AIESEC Norge om hvorvidt AIESEC SørAfrika hadde ellcr ikke hadde sagt seg villig til å undertegne dette politiske manifestet dersom de ble satt undcr press. AlESECs representatcr holdt fast ved at AIESEC cr, og er forpliktet til å være, en upolitisk organisasjon. AlES EC hadde bragt inn en av "toppene" internasjonalt, australieren James Larmer, som er Direetor of ASIAN SOUTH PACIFIC -regionen av AlESEC. Han unnskyldte seg for sin australske aksent, var veldig glad over å få lov til å være til stede, og mente ellers atAIESEC Sør-Afrika gjorde en godjobb. "Vi er stolte av AIESEC Sør-AFrika".

Det var ellers langt mellom de treffende replikkene, særlig etter at diskusjonen ble lagt over tii engelsk for at James skulle kunne delta. Enkelte paneldeltakere var aldeles ubehjelpelig i engelsk, slik at det føltes direkte pinlig å være norsk. Særlig med tanke på at James unnskyldte sin aksent! Deltagere fra salen begrenset seg nok også, ikke alle liker å skulle tale engelsk til foreningsmøtet. Noen overaskeiser var det likevel. De fleste la merke til at det satt en afrikaner i salen under debatten, men han forble taus til debatten nesten var slutt. Da gikk han frem og ba inntrengede om at AIESEC måtte få fortsette å gjøre det gode arbeidet de gjør i sørlige deler av Afrika. Særlig la han vekt på at Norge måtte høre litt på hva folket i Afrika ønsket. "Hvordan kan Norge vite best hva som er bra for lokalbefolkningen i Sør-Afrika? Folket setter pris på det arbeidet AIESEC gjør. AIESEC gjør mye godt for det enkelte menneske." En an nen taler hadde bodd i Sør-Afrika i syv .!Jr, og visste dcrfor mer om det han snakket om enn de fleste andre. Han fortalte om da boerne kom til landet for Oere hundre år siden og reiste i små flokker oppover i det ukjcnte landet. De var redde for de innfødte, og kl ynget seg sati'filiCn når de slo leir for natten. Slik er boerne fremdeles, mente han. Når de føler sin stilling truet, klynger de seg sammen og danner en fast fors varslinje utad. Derfor vil ikke sanksjoner fra utlandet få myndighetene til å endre mening i apartheid spørsmålet, snarere tvert imot. Ifølge denne taleren, var det kun to måter å rokke de sør-afrikanske myndighetene på : Kjernefysisk konfrontasjon, eller en langsom påvirkning av holdningene hos hvert enkelt menneske i samfunnet der, slik AlES EC forsøker. I realiteten har vi bare en mulighet, slo han fast. Som de fleste andre temakvelder endte også denne med at paneldeltakerene takket for seg og tok flyet hjem, mens diskusjonene forsatte i Klubben, korridorene og bussene. imn

Foreningsmøte 24. mars Omsider var det duket for foreningsmøte igjen, og på tross av påsken var det ganske mange som kom. Så var da både sakene og temadelen noenlunde interessante. Nok en gang sprakk Merkurs tidsb udsjett, og røkeforbudsaken måtte utsettes. Det var meldingene som tok tid denne gangen. Styret informerte om hva som er gjort i byggesaken siden jul. Merkur har sendt et av verdens største postkort til Jo Benkow og de folkevalgte (er ikke Benkow folkevalgt? Red anm). Stortinget har kjøpt Hotel Astoria med argumentasjonen "dette er kostnader til kos tnaders og utgifters begrensning" - akkurat slik NHH har argumentert i årevis for å få et nybygg. Så langt har det ikke kommet noen reaksjon fra politikerene. Samtidig ble det informert om kortet gjennom en pressemelding. Styret vil følge opp saken og prøve å få den opp i massemediene. (Bulle er jo ganske bra det også da). Hvis du ikke har sett kortet, så var' det avbildet, om enn noe malplassert på leserbrevsiden, i Bulle nr 9. Styret har ved forskjellige anledninger prøvd å ta byggesaken opp med gjester her på NHH. De har

fått forståelse for saken, og løfter som kan føre til at den blir kjent. Bl.a. skal Jens Stoltenberg "rydde lirt vei" for oss i departementet og Farmand vil skrive om saken. Styret har laget en fremdriftsplan for NHHS i byggesaken. Denne er fremlagt for Kollegiet for å få administrasjonen ut på banen, og for å vise at NHHS vil spille på lag med dem. 11. - 12. april skal NHH ha et strategiseminar på Solstrand hvor studentene nå skal få ha 3 representanter mot bare 1 tidligere. Merkur vil fremme følgende punkter til dagsorden (ordlyden er kraftig forkortet av red.) 1. Strategi i byggesaken. 2. DH-kandidater som ønsker opptak på NHH 3. Organisasjonsforhold og endringer på NHH 4. Reaksjoner fra NHH når Hernesutvalgets innstilling foreligger 1/9 -88 . 5. Ekstern profilering. Samarbeid NHH/NHHS 6. Bruk av eksterne ressurser. F eks kontaktutvalget 7. NHH's satsingsområder. Ressursallokering mellom studiene 8. Retningslinjer for PUS sitt arbeid fremover for bedring av siv

øk studiet Merkur har kommet med et utspill overfor NTH med ønske om samarbeid i studentpolitiske saker. NTH og NHH har mange tilsynelatende felles problemer og vi er begge offentlige høyskoler. Spesielt interessant er at også NTH har en åregammel byggesak. Styret har fremmet et forslag til Norske Siviløkonomers Forening om uttalelser til Hernesutvalget. Dette advarer sterkt mot en spredning av siv øk studiet utover de 3 vi har i dag (BodØ, BI og NHH). Videre kreves det at gje ld sn ed sk riv nin ge n for hovedfagskandidater også gjøres gjeldende for NHH's Hovedfagskandidater fra Høyere Avdeling. Dette kan imidlertid dessverre ikke fremmes tidsnok, da Hernesutvalget vil være ferdig med sitt arbeid 15. april d.å. NHHS har fått tilsagn om å overta det gamle bibliotekmagasinet i kjelleren. Styret vil ha ideer om hva foreningen skal bruke lokalene til Ml: vi får dem, slik at vi ikke kaster bort tid og lar rommene stå tomme. (Red anm: Merkur, les siste linje i våre ledere) Styrets siste punkt under meldinger (er det rart dette tok tid?) var at NHHS har fått en side i NHH Silhuetten i hvert nummer. Silhuetten blir sendt alle ferdige siv øk'er fra NHH, og er således et interessant informasjonsorgan for foreningen. Neste melding kom fra Ukestyret. De har bedt om at meldingen blir gjengitt ordrett i Bulle. Vi er en samarbeidsvillig avis, og henviser derfor til meldingen. Tore Kristiansen hadde spørsmål til AlESEC. Hvorledes ser AlES EC NHHS på atde stemte på presidentkandidaten fra SørAfrika? Og hvordan oppfattet AIESEC det å stemme på presidentkandidaten fra SørAfrika. Jon Ole Skeide fra AIESEC svarte bl.a. "I vår stemmegiving fulgte vi solidarisk . innstillingen fra AIESEC Norge. At vi er pålagt fra NHHS å ta saken opp sentralt i Norge påvirker ikke vår stemmegiving." AIESEC fikk flere "ekle" spørsmål. Bl.a. om de følte det som et motsetningsforhold å være underlagt både AIESEC Norge og NHHS. AIESEC svarte med å fortelle at de represen terer AIESEC Norge og ikke NHHS når de opptrådte i AlES EC internasjonalt. Næringslivssymposiet meldte at Maria Dahle har trukket seg fra

Storting holder til. I vedtaket som ble fattet heter det "NHHS ser positivt på høyskolens økte profilering i Oslo, men kan ikke godta at siv øk studiet ikke blir gjenstand for noen form for satsing." Forslaget krever også at NHH i løpet av 1988 fremmer en innstilling om hvordan man kan forberede l. avd.

vervet sitt, og at de derfor trenger et nytt menneske til jobben som medi eansvarli g i styret. Interesserte kan melde seg til Symposiet, og suppleringsvalg vil fin ne sted på et senere Foreningsmøte. Nsu-representanten informerte litt om bl.a. valgresultater på Landstinget i Oslo. Fy Idig rapport kommer senere. Nord Eks informerte at de har gitt trommeslageren i Daktari plass på turen, slik at hele bandet kan bli med og underholde på turen. Dette var utenom ventelisten, men foreningsmøtet hadde ingen innvendinger.

Omsider var det tid for å begynne på dagens saker. SV ADA regnskapet hang som vi husker igjen fra forrige Foreningsmøte. Det var Bulleregnskapet og staf. kom's regnskap som ble godkjent i dag. Dermed skulle hele SV ADAS regnskap være ferdig nesten ett år etter at de sluttet å fungere. Neste sak tok utgangspunkt i NHHK 's Oslo-etablering. Merkur hadde formet et krav til Kollegiet som gikk på større satsing på siv øk studiet fremfor ressursbruk på - for NHH - mer "perifere" ting. Det var en del Et av meningsutvekslin!;er. hovedsynene var at det i innstillingen ikke skulle stå at "NHH ser med skepsis på skolens satsing i Oslo og andre tettsteder". Det skulle derimot være positivt at NHH markerer seg i Osloområdet hvor bl.a. departement og

Fritaksregler for DHkandidater var neste hete potet. Bakgrunnen for å ta opp dette, er at saken har vært fremmet i Kollegiet. DH-kandidater kan i enkelte tilfelle få fritak for mange fag, og det begynner å bli ganske mange studenter på NHH som kommer fra DH. Både BI(?) og SIB (BodØ) har lagt opp til at fagplanen skal passe best mulig for DH-kandidater. NHH er et helhetlig studium og mye fritak gjør at man ofte får en fragmentert fagplan. Dette er i tillegg vanskelig å administrere. Det var mange som hadde meninger i denne saken, langt fler enn jeg har gjengitt her. Diskusjonen endte i grunnen med at vi ikke vet nok om dette til å fatte et vedtak nå, og saken gikk tilbake til Fagutvalget til videre utredning. Vi skal prØve å presentere saken mer fyldig i Bulle før den kommer opp igjen. Siste ~unkt på dagsorden, før eventuelt, var et forslag om å innføre røkeforbud på NHH. Vi trykket forslaget i sin helhet i forrige Bulle. Dessverre var den tilmålte foreningsmøtetimen over, og røkesaken ble utsatt til neste foreningsmøte til fordel for to temadeltimer. Vi regner med at det er siste gang! lvI".

VALG I

MERKUR

Så er da påsken over. Denne kjærkomne ' l'Vel, , gamle underlJ.tvalgsmed. høytid med alle sine røde lemmer skal i hvert fall erstattes, og kalenderdager. UKEN er også blitt her har både yngre og eldre studenter historie, bare de gode minnene er igjen. en sjanse. Du møter nye mennesker, En blir med ett møtt av hverdagen, en ' får delta i en uformell organisasjon hverdag fylt av uleste bøker, og med med et yrende liv, og får dessuten eksamen~spøkelset farlig nær. Ikke prøvet ditt organisasjonstalent og desto mindre står det et nytt VALG for utviklet din kreativitetssans. Toget døren i NHHS. Denne tradisjonsrike går om ikke altfor lenge; vær med begivenhet som til tider har satt hele når det går. NYE KOSTER FEIER skolen på hodet. Atter en gang skal BEST. studentenes dom falle, valgets kjendis hynes, og de nyvalgte skal bade i hck champagne. •

r ', ' ,

NHHS

VALG Il NHH slår ovenfor viktige valg. Da vi overtok i styret visste vi at det var vårt ansvar å lage lansiktige planer for NHHS. Det er desverre slik at hvem som har ansvarerfor, dcttcfQr NHH ikke er klart. NHH er en offentlig institusjon ~O[T! hqr opplevd en dramatisk endring i sitt handlimgsmi'ljø. Det ,e r ikke nødvendig å utdype dette nærmere. Problemet er imidlertid at til tross for denne dramatiske cnqringen så har man ikke forandret organisasjonen. Det ' er' 'tvingen'd e nødvendig å gjøre NHH om til en dynaniisk organisasjon som er istand til å opptre som cn aktør i markedet. Da må vi først innse at vi er en aktør og ikke noe mer enn det. Vi kan ikke leve på fordums forestillinger om at vi er en usårbar monopolist. Derfor ska l det bli interessant for oss i Merkur . å få være med på planleggingsseminaret NHH skal ha. på Solstrand til uken. Vi skal forberede oss godt, og ta bladc:t fra munnen. NHH kan nå velge enten å støve ned, eller ta opp kampen. Det er merkelig at det først og fremst er oss studenter som er bekymret over tingenes tilstand.

Vi ønsker nåatNHH skal lage en strategi som ikke bare blir arkivfyJl, men som følges. Ser vi på vårens skriverier i Bulle . er det klatt'at tålmodighettnblant studentene ~et slutt Vi ' krever haridhn'g! ' . ; . .. Det er et1angt lerret å bleke, '-NHH må starte nå. Om et'par år er· det defiflitivt for sent 'Når BI' om en 5-.10 år blir en ! offentlig institusjon, blir våre arbeidsbetingelser ytterligcrt} , forverret! '

VÅR 1988

VALG III Da vi i MERKUR følte: at folk var noe slitne etter mye jobbing rundt UKEN bestemte vi at valget utsettes til 29 APRIL. Dere har da enda liu tid til Å tenke på. Det vil bli. valgutspørring TORSDAG . 28 APRIL. ,. ".'L

' F0Uj~NDEVERY SKt\L BESETIES .

Fagutvalget: "~,

Leder Kasserer 2 Medlemmer

Nestleder . 1 Repr.1.kull 2 Repr.2.kull . . 2 Repr.3.kull

Aiesec

Leder Nestleder Utvekslings leder . Prosjekt koordinator Marketing koordinator '''. 0ko~omi ansvarlig '. ,; Bect.h.ftkampanjeleder 11'~~ ',-, ,l

Idrettsutvalget:

Bulle 1 økonomiansvarlig 7 redaktører

Næringslivsutvalget Nestleder 1 repr.2.kull 2 Medlemmer

Bedriftspillet Leder Kasserer Barsjef . Salgssjef . Teknisk sjef

Leder 0konomiansvarlig Teknisk ansvarlig .. PR ansvarlig ...."._ .. Arrangemen.t.ansvarlig Utkommandefings~jef ~· ,,:.:; ~'; ,,'.': ~~ .• Discosjef . j j . ,.... '. : , .... " '... '';' .:;.•$1 '-; Vaktsjef Kultursjef

Staffettkomiteen

Vedlikeholdssjef

Leder

~,.'·i.'.jl

Kasserer

jørgen

MELDING!! DETER-FORENINGSM0TE TORSDAG 14.04.88 l!!!!! TEMA -; :VELD: "DRIKKEKULTUREN PÅ NHH,BARE TIL GLEDE?"

Her burde det være litt for enhver smak. Ta utfordringen still til valg. nk Merkur

•. ,"

:'>: ..

....;..

~t~t)~'SJ,; ~~\

Melding/ra UKEstyret FM 240388

•.•.•.:.;" ... ·.;::::f :-: '.:;::::.

llH G Å

....

"Etter å ha lest Bulle idag ser UKEstyret seg nØdt til å informere Foreningen om hva som faktisk har hendt i denne saken, samt hva som vil skje.

Av Tore Kristiansen , '

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal se på utdanningssystemet frem mot år 2010, populært kalt Hernesutvalget etter professor Gudmund : Herne~ som er leder for utvalget. Det skal bl.a. se : på organisering av instit~sjone!le; inn~n>høye~e utdanrling, samarbeid/ arbeidsaeJin{g mellom'ulike , institusjoner, velferdspolitikk overfor st4dente~ og flere andre ting. Utvalget lh~ et vidt mandat. Innstillingen legges frem 1. ,-september og vil sannsynligvis føre til en stor debatt om utdanningspolitikken og systemet.

Siviløkono'mfo~eningen (og TØR ?); fo~ å prøve. å

overbevise myndigheter og distriktspolitikere om at det utdann~s nok :siviløkonomer; i Norge; OK at de' " Ui det være helt klart at dette aldri , eksisterende institusjonerJql,n øke sin kapasitet i enda har vært en ' personsak for UKEstørre gract!h~i~ d~t er ~ns~e~g. ;< ~ styret, men enprinsippsak. . De;ss~ , ~ ~i: : :i·~i}'~;(l· ;:t'.: ! ,i :. 1,1{.··.i! ; : "'.~ ~,i., ,_,-, ~}" - -, ~-" • 1 ' '. " .' "" , ' verre kan det virke i Bulle som om NH~ bør qt så SåtSe på drl arinen 'strategi; eventuell i " dette' ~~ heis : ;nbt Svein ' ye f~a i tillegg til den f~rste,. 'Viharetu,n ikt miljø s~ml UKEstyrets side: Dette er direkte ' kvalitativt ~r det beste vi ~ari lan~e~} :da&, og d~t er feil. , Svein er fullt inneforstått også unikt ' med den konsentrering av .' ~ed dette, og er klar over at bedriftsøkonomisk, . samfunnsøkonomisk og l UKEstyret mener at han og Artist administrativ forskning vi har. NHH er også den I Disco har gjort en meget god jobb Både institusjoner og organisasjoner innen høyere eneste institusjonen med utdanning på, !!! ' utdanning posisjonerer seg i disse dager for å ha et doktorgradsnivå i bedriftsøkonomiske fag. Dette er, best mulig utgangspunkt til debatten kommer. noe vi må utnytte. Bedriftsøkonomisk Institutt har Saken i korthet er som følger: Blant annet har Universitetet i Bergen og flere DHangivelig på grunn av økonomiske problemer utsatt sin plan 0111 å begynne et videregående studier og et skoler kommet med utspill for å komme i en best Lørdag 12. mars blir UKEstyret mulig posisjon. Hernes sa i et møte med studenter doktorgrad$program. Denne situasjonen må vi nå kontaktet, med forespørsel fra fra UiB og NHH før påske at det nå hasici med å (". , .bru~e ,for ~få fastslått at i dette landet har vi ikke et. Svein om Dum Dum Boys kan få komme me<LkQnkreie 'innspill til Hernesutvalget. .: ; . iririlj:ø som ~r stort nok til at vi kan etablere to slike . spille på nachspielet for 7000 , Fra slJ tten av april vil det bare bli omsb-ivinger og utdanninger på videregående nivå uten at det går ut t kroner. Dette blir godkjent. i. ingen nye ting vil komrh e m~d. ovei" Kvalit'eten. Skal vi satse internasjonalt må Vil konsentrere kreftene (til NHH). Etter at Dum Dum Boys har Nå må NHEJ; benytte denn~siste sjansen til å prøve å få gjennomslag for NHH's situasjon, og for den utdanningspolitikken som vil gavne NHH· best og dermed også den økonomisk/administrative utdanningen og forskningen i Norge. I dag ser det ut som om vi vil få flere siviløkonomutdanninger i Norge enn de vi allerede har. TØH ligger godt an i løypa og rektor Kinse!dal har jo uttrykket NHH's støtte til trønderne for en etablering av siviløkonomutdanninge i Trondheim. I tillegg har visst både ADH og HSR lyst på en slik utdanning. ' Vi må nå begynne å sette spørsmålstegn ved om det utdannes nok siviløkonomer her i " landet, i , tillegg kommet alle de som tar sin utdanning utenlands _ Men etter min kjennskap til ' distriktspolitikk og politikere i dette landet, tror jeg vi i så f<ill vil kjempe fåfengt. Men det er et forsøk verdt å prøve. I en slik situasjon må, etter min mening, NHH inngå samarbeid med BI, Bodø,

'.'

••••

.".

Z.t.

••

SOLHØl REVISJON er et revisjonsfirma med 8 medarbeicJere hvorao) en registrert og to statusautoriserte revisorer. Vi er hovedsakelig engasjert med revisjon av sm6 og mellomstore foretak.

Pli grunn av øk~ oppdragsmengde søker vi medarbeidere innen

REVISJON ,

•

spilt de avtalte 45 minuttene, tilbyr Svein 2500 kroner for at Dum Dum Boys skal spille 20 minutrer lenger.

Et ledd i denne strategien bør være å satse på videregående studier i- større grad; 'B ygg ut høyere avdeling enda mer, prØv igjen å få gjennomslag for doktor øk-programmet, bygg- ut flere . Masters.studier. Da utny,tter vi NHWs fordel fremfor andre Svein ' Bye visste da han tok skoler, og vi markerer oss på en annen måte emi andre ,' avgjørelsen at han ikke hadde skoler kan. Det kan igjen medføre økte ressurser fra , fullmakt til dette. Videre visste myndighetene. han at i:laghavende i UKEstyret , kunne.kontaktes i løpet av svært Jeg tar ikke her til orde for en omfordeling av: koret tid. Han regnet også med ressursene internt mellom ulike studier, at daghavende i UKEstyret ville siviløkonomstudiet trenger sårt til en opprustning, si nei. Den eneste måten han men vi trenger en strategi å være på bane~ med"det kunne -få .Dum Dum Boys ,til å er ikke,nok å bare være på banen. spille på, var å gå bak ryggen på UKEstyret. Det merkes utad atNHH har kommet i siget, og denne situasjonen må vi utnytte for å få gjennomslag for. ' Denne avgjørelsen ble forsøkt vårt syn. skjult for UKEstyret. Tors-

----------------------------------------------------------~

Peter ønSkelig med: .,

'- ' ,"

't,;':." ,', t,

!. ' . : .

registrert revisor kandidaffra høyererevisorstudium NHH ,; ,' kandidat fra OH/BI .. ' personer med revisjonspraksis eller langvarig regnskapspraksis.

\li

kan tilby variert revisjonspraksis og interessante og selvstendige arbeidsoppgaver. Ungt og triveUg miljø i nyoppussede I,okaler.

dagen 5 dager senere, får en av UKEstyret vite det via omveier og konfronterer Svein Bye med saken. Samme kveld forelegger Svein Bye saken for meg. Han forteller hva som har skjedd - nøyaktig slik jeg har fortalt' Foreningen det her - og han tilbyr seg å betale 2500 kroner,for, å dekke de kostnadene han har påført Foreningen. Saken blir tatt opp på UKEstyremøte tirsdag, og UKEstyret vedtar at Svein skal dekke halvparten - dvs 1250 kroner.

Skriftlig søknad sendes innen utgangen dv aprilJ988 til ·:

SOL HØl REVISJON ..' " Postboks 70 -Gamle Tindlundsvei 2 C, 17209re6,1<er. Tlf. 031/44 199-09/14 4199(fra 1914)~ ,

For UKEstyret var dette en prinsippavgjørelse - om hvorvidt en person i Foreningen kan være økonomisk ansvarlig, for de kostnadene han påfører Foreningen

med overlegg, og som han er fullt vitende om at han ikke har rett eller myndigh((t til. UKEstyret mener at et slikt ansvar foreligger, og tok beslutningen ut J' ifra det.

,! Etter, mye lcriqIqcav ~ Våfl besl*. --' ning, innkal(e vi i går ~veld Styret, MeHcur, ril m'ø te ld~g mo~geS!k1 1000. '.

Merkur tolket NHHS lover ()g statutter dithen, at ingen medlemmer i Studentforeningen i utgangspunktet kan stilles økonomisk ansvarlig for det arbeid de gjør i Studentforeningen. Det finnes ingen klare ~o.ver Foreningen om slike økonomiske saker, og UKEstyret velger derfor å rette seg etter den tolkningen av loven som Merkur har valgt. UKEstyret vedtok i formiddag å gå tilbake på det tidligere fatte~e vedtak omatSvein Bye skal dekke halvp~ten av de påførte kostlladene - kr 1250,-. UKE styret ønsker ikke - av hensyn til Svein Bye - å gå inn på en bred debatt om denne konkrete saken, men mener likevel at det er behov for regler i NHHS om sanksjonsmidler overfor medlemmer av Foreningen som bevisst .og på. tvers . av tillitsvalgte ledere i NHlfS påføre( for9niqgen kostnader·. Forslag om,dette vil bli fre~met .på. , et senere Foreningsmøte,og da som en prinsippdebatt, ikke en persondebatt som dette dessverre har blitt. UKEstyret beklager at man gjennom "tabloidavisen" Bulle kan få inntrykk av at vi i UKEstyret mener Artist Disco og Svein Bye ikke har gjort en god jobb. Gruppen har gjentatte ganger fått svært positiv feedback for innsatsen i UKEN fra UKEstyret. At denne saken blåses opp og mister .proporsjoner synes vi er leit. Jeg har pratet med Svein idag og fortalt han om hvilken vending saken har tatt. Han er - og har hele tiden vært - fullstendig klar over at

dette ikke er rettet personlig mot ham, men at det for oss i UKEstyret har vært en prinsippsak. Og prinsippsak ønsker vi at det skal være, ikke en personsak som Bulle og enkelte i Foreningen har fått det til å bli."

,()G:f1!;fVET ·. Når din beste ven er leiar for opprør mot presidenten. Når du blir utsatt for tre mordforsøk på ein og same dag. Når du blir fråtatt alle pengane. Då er det lnoro!! Det heile starta med at det skulle velgast president i Bananrepublikken. Du støttar sjølvsagt den kandidatan som har lovt deg og din familie dei beste stiIlingane og mest pengar. Og med ein viss innflytelse over både kyrkja og sosialdemokratane er valsigeren eit faktum. Men trass di støtte kan du ikkje vere sikker på presidentens ord. Løfter er til for å bry tast. Ikkje minst her i Bananrepublikken. Ingen bør, må eller vil halde sine løfter. Så dei seks millionar pesos du var lova er redusert til tre i budsjettframlegget. "Trange tider" påstår presidenten."S tøtta frå supermakta vart mindre enn venta". Du tviler. Mistenker han for å putte meir i eiga lomme enn det han vil medgi . Men la gå . Dei andre familiane får endå mindre. Dessutan har din familie [ålt både ministerstilling og makt over mari nen. Så du er framleis loja l mot presidenten. Men dei andre familiane er misfornøgde. Og det viser seg at dei har litt større innflytelse i republikken enn det du hadde rekna med . Dessutan er det tendensar til fusk under valet. Så budsjettforslaget blir ikkje vedtatt. Men i makt av ministeren kan du likevel tvinge det igjennom, og du får din tiltenkte del av pen gane.

Etter dette er du ikkje særleg populær i republikken. Mordforsøk er ikkje til å unngå. Men heldigvis var du i nattklubben og ikkje i hovudkvarteret som mordaren trudde. Men motstandarane er ikkje til å stagge. Eit kuppforsøk er i gong. Og når også din tidlegare så lojale medspelar plutseleg sluttar seg til opprørarane har du og dine ikkje så mykje å stille opp med. Sjølv om du klarte å bestikke ein av brigadane, var det motstandarane som hadde kontrollen over flest aktuelle områder då kampane var over, og dei overtek makta. Som seg hør og bør blir du sendt til eksekusjonspelotongen og opprØrarane velger ny president. Og så er det på'n igjen. Avstemming, mord og kupp. Litt etter litt får du også lagt deg opp ei lita form ue på din sveitsiske bankkon to. For i bunn og grunn er det eit spel om pengar. Etter nokre intense timar med kjefting, lyging, forhandlingar, bestikkelsar og god mat og drikke er det storleiken på pengebunken som er det avgjerande. Delte spelet ,"1 u'n\fl;", e rbcrre elt av ei rekke eng'el~ke og ,

-)"

EI Presidente surrounded by his loyal advisors

amerikanske spel som for tida blir meir og meir populære her i landet. Det som skil dei frå andre, "vanlege" spel er at dei er meir kompliserte, du har mange fleire valmulegheiter. Det er ingen bestemt måte å vinne på. Du må sjølv legge opp din eigen strategi. Dei første spela av denne typen vart laga av ei gruppe studentar i slutten av 60-åra Det var lagt opp som eit amerikansk borgarkrigsslag. Seinare har krigsspel som bygger på autentiske situasjonar gjerne blitt laga av personar tilknytta hæren eller forsvarsdepartementet.Grunnen til det er at det er jkKjenok,å vite kva som verkeIeg 'skJedde, men" også kva som ' kimfia skje.dd.

I tillegg til desse brettspela fins det også ei rekke rollespel. Her lagar du den personen du skal vere i spelet ved hjelp av terningkast. På den måten får du tildelt ein viss porsjon intelligens, fysisk styrke osv. I spelet må de ha ein dommar/ historieforteljar. Han har enten kjØpt seg eller på førehand laga ei historie, ein situasjon, ein intrige. Du må sjølv bestemme kva du vil gjere i dei forskjellige situasjonane, men må halde deg innanfor dei

eigenskaper din "person" har. Også før spela var tilgjengeleg i Bergen var interessa så stor at mange bestilte direkte frå Statane. Men stadig fleire blir bitt av basillen. Mange kjem saman privat eller dei møtest på Verftet der diverse av desse spela blir utprØvd.

: ,:

cii~-

MENY I KANTINA 8/4 - 13/4 Fredag: Biffm/løk

kr 40,-

Mandag: Røkt kjøttpølse

kr 30,-

Torsk m/dill

kr 35,50

Tirsdag: Svinestek m/surkål

kr 39,-

Fiskekaker m/råkost

kr 29,50

Onsdag:

EI Presidente surrounded by still more loyal advisors

Winett m/gr.bl.

kr 32,-

Sprøbakt torsk m/råkost

kr 34,-

TE Tilbake på skulen tok vi nok ein telefon til BA. Nyhetsredaktøren. Han kunne fortelle at bakgrunnen fo r denne artikkelen var at dei hadde høyrt at det var ein som skrei v ei slik hovudoppgåve. Dei hadde funne ut kven studeI)len var og tatt kontakt. Det at Hansen var student ved NHH gjorde det interess ant. Det gj orde han kvalifise rt til å uttale seg . Ein teologistudent ville ikkje blitt spurd, dersom det ikke dreidde seg om Hagen sitt forhold til kristendomen, då.

Onsdag var denne artikkelen å finne i BA. Vårt skarpe blikk fanga fort inndei tre velkjende bokstavane NHH, og dermed varinteressa vakt. Dagens store oppslag var at ein student som har skrive hovudoppgåve om FrP sin økonomiske politikk meiner at Hagen er ein fiasko. Vel. Dette måtte vi gjere noko ut av. Det er ikkje kvar dag at ein stud.NHH får førsteside-oppslag i dagspressen. Korleis hadde han kome fram til desse resultata? Korleis kan ein rettleiar vurdere ei slik hovudoppgåve som må vere avhengig av politiske standpunkt? I håp om å dumpe over rette vedkomande, rettleiaren, tok vi heisen opp i høgblokka. Men etter å ha blitt sendt frå den eine til den andre, fekk vi til slutt den revulosjone ran de opplysninga at studentekspedisjonen har oversikt over kven som er rettleiar for dei forskjellege hovudoppgåvene. Med nytt mot og utvida horisont toga vi igjen inn i heisen og ut av heisen og inn i studentekspedisjonen. Her la vi fram ' vårt store problem og fekK bPPlyst at vi var ikkje ~i f-ørste som hadde spurt om herr Hansen i d~g. Avisoppslaget hadde tydlegvis medført . ein de t , tel,efofl aw\~~~~, ( fo~ ~.d(lrn~;lle b ~ I ' ">.0;\ skrariken. ' ~en trass ' l den store interessa var dei opplysningane vi , ". ", skulle ha tak i ikkje å oppdrive. Etter . . , L. intens etterfo rskning og ein tur på ein del ~d re spørsmål vi gjerne . ville ha biblioteket kom ho imidlertid fram til at svar på. Vi prøver., Vi får her vite at hovudoppgåva ikkje var registrert og ideen til artikkelen hadde ' kome altså enno ikkje godkjent. Dette var - gjennom nyheitsredaktØren. Han var altså forklaringa på at rettleiaren sitt full stendi gklar over at. det ikkje var snakk om ei ferdig registrert og namn ikkje var å finne i papira. Då blei det altså ikkje noko av det intervjuet og godkjent hovudoppgåve. Han streka også under at oppgåva og artikkelen var dei bilda. I rein fortviling og knipsetrang tar fotografen likså godt to vidt forskjellige ting. Medan bilde av arkivet. Bildetekst"Han var oppgåva var nøytral, var artikkelen basert på Hansen sine personlege ikkje der." meiningar og utsagn. Men kva som gjorde at ein student sine meiningar om Sidan herr Hansen tydelegvis enno ikkje var ferdig med studiene her, såg vi Carl I. Hagen kom som dagens førstesideoppslag? Nei, det ' måtte vi sjansen til å få tak i han in persona. Så vi spØrre desken om. Det var dei som prøvde å ringe hans heimstadsadresse. bestemte slikt. Vi fekk også adressa vi Men etter ein del forsøk og null svar ga var på jakt etter. Det vil seie han trudde vi opp dette. muligens at gatenummeret var 7 eller Men journalisten som hadde skrive kanskje 9, men vi kunne i alle fall prø~e artikkelen måtte vel ha ei 7 først. Og telefonnummer, nei, det hadde han ikkje. kontaktadresse? Og dessutan hadde vi .

. ./

;

I..

,'" J

Men kva gjorde denne saka så interessant at den fortente førstesideoppslag? Den er spesielt aktuell no i og med at det er berre ei drøy veke til FrP opnar sitt landsmøte i Bergen, fekk vi til svar. I tillegg til ei lang tirade om kor hårsåre og navlebeskuende "dere studenter" er. Ei førsteside i BA som nemnde NHH var då ikkje noko å bråke om. Forresten ville han ha det opplest dersom vi hadde tenkt å referere til han i Bulle. Men kva er nytt, spurde vi. Mange ~'ar . m'eint det same om Hagen og FrP ffør. .~ Ky,a gjer ein student sine utsagn . s~ . spesielle? Ber ble oyheitsredaktØrcn " nok,så oppgitt. "Jeg skal si det sakte, så også du far .det med deg: Frp ·har '" landsmøte om en drøy u~e ... " , ; J<1.u takk, det hadde vi fått med.Vi ga ;' --( opp BA. .

•• ,. :

"C,

" " ' _: -

;-:"-:,: ~,'

1::"-"; ...

No ervi i den heldige situasjon at ein av. v åre medredaktørar er i bes ittclse av ein bil, så no vart også han trekt inn i denne hittil så begivenheitslause historia. Vel ' framme prØver vi begge dei nemnde adresser. Bomtur. Ute på gata igjen la vi derimot merke til eit merkeleg jernrør strategisk plassert ute på fortauet. Lenger borte stod det to til. Gule. Denne merkelege skapningen var undersøkt frå dei fleste vinklar. Ikkje nedanfrå, grunna ei advarande lukt av kattepiss. Vi konkluderte raskt med at dei gule og grøne omnsrØra ikkje stod der berre for å tilfredsstille vårt behov for estetisk nytelse, så vi tok derfor det drastiske skritt å spørre smårollingane som leika i nærleiken om kva funksjon dei hadde. "Stol" fekk vi som svar. Ingen tvil om det. Korleis dei visste det? Arbeidsmennene som hadde laga dei hadde fortalt det.

Bulle kunne ikke la et slikt motiv gå/ra seg .. .

. '

' - ",

~ .

Vi er ikkj e overraska over at ei poli tisk avi s utnyttar alle sjansar til å spre kritikk mot ei n motstandar. Det forbløffande er kva makt ein NHHstudent tilsynelatande har. Utan å vere uteksaminert Siv.Øk kan ein likevel bli sitert som ekspert på områder som undervisninga ikkje dekkjer. En teologistudent sine politiske meininger er ikkje interessante, men ein NHHstudent veit kva han snakkar om. Hans meiningar får større oppmerksemd enn memmgane til politikarar og statsvitarar. Bit folk verkeleg på? Trur dei at Handelshøyskolen sine økonomiske modellar kan framskaffe absolutte politiske sanningar? I så fall skal eg i morgon sei mi meining om Arne FjØrtoft. Betaler ikkje VG 1000 kroner for gode tips?

VIDEOKUNST

i Bergens Kunstforening Bergen Kunstforening arrangerer i disse dager en utstilling av videokunst fra Tyskland og USA. Arrangementet er bygget opp som to helger med "Videomaraton" i Kunstforeningens lokaler. Da kjøres et tell program med visninger fra kl 15 og utover kvelden både torsdag(7. og 14 A), fredag(8. og ISA) og lørdag(9. og 16 A) . Går du glipp av det hele denne helgen, har du altså en ny sjanse neste helg. Dette er fø rste gang noe slikt er tilgjengelig her i byen, så er du interessert i noe nytt og "wierd", har du en enes ttlCnde sjanse. Plakat m/program for Videomaratonen henger på oppslagstavlen ved kantinen på skolen. Foretrekker du "god gammeldags" kunst fra surrealismens tid eller slikt, kan det nevnes at Miro (eller var det Mori ? ihvertfall en av kameratene til Picasso og Dali) har salgsutstilling (post mortem) for en ser.ie av vakre, fargerike bilder, i en prisklasse m idt på treet (40.000,- til 200.000,-).

Ellers er det verdt å få med seg at VestIandsutstillingen 1988 kommer til Bergen den 9. april, med det nyeste vestnorske innen mange forskjellige kunst-tekn ikker. Alt skjer altsA i Bergen Kunstfo ren ing, Rasm us Meyers Alle 5 (Amorini).

- en kunstart i utvikling Med Bergen Kunstforenings utstilling av amerikansk og tysk videokunst, introduseres publikum for en kunstart som er forholdsvis ny og ukjent her i landet. Videokunst er et svært vidt begrep, som omfatter det meste du kan finne på å gjøre med et videokamera og godt teknisk utstyr.

Ulrike Rosenbach "Reflexionen iiber die Geburt der Venus"

Det er også et tydeli g skille mellom den amerikanske og den tyske videokunsten. Tyskerne er

med' kunstarten, og har kommet o ve r det fø r s te, mest eksperimentelle stadiet. De er bl itt mer intere ssert i hva videokun sten skal formidle, og kunsten har i mange tilfeller fått politiske, ofte feministiske ideer som grunntone. Amerikanerne tar gjerne opp seerens rolle i TVsamfunnet, for eksemp e l gjennom å filosofere over "Dynastiet". Interes sen fo r kunstarten er utvilsomt større i USA enn noe annet sted, og utstillingen inneholder angivelig det aller n ye ste o g beste,

ivrig fasin ert a v videokunsten, og

produsert de LO siste årene.

"Kunststykkene " består av film og lyd, med en varighet på alt fra 1 minutt til 1 1/2 time , og sikkert lenger.

U/ay & Marina Abramovic "AAA ...AAA " "fn a given space. We are sitting opposite each other, eye to eye,both producing a continuous sound. We gradually budd up the intensity, our Jaces come closer together until we are screaming at each other into our open mouths."

Teknikk og innhold varierer fra kunstner til kunstner, og en deler videokunsten inn i 4 stilarter; fortellende, dokumentar, animasjon og billedskapning. Alle stilartene er representert på utstillingen.

prØver stadig å fi nne på nye og utradisjonelle tekniske finesser i kunsten. Det er mest spredning i tid i det tyske utvalget, som spenner seg over et tiår, og fordeler seg p å ca IS tyske • kunstnere, hvorav en fra Korea (?!)

Det er ikke lett å beskrive kunst i ord, og videokunsten lar seg heller ikke beskrive i stillbilder. Forhåpentligvis er likevel noen blitt interessert nok til å besøke utstill ingen, og se selv hva det hele går ut på - rart, nytt og spennende.

Amerikanerne har lenger erfaring

I Kvæ",., Shipping AS, «J";' tø ,tlftet / 1987, er Kvæm.ncon,.",'" 'hfJpingengøjementer ssm19, f ølt selskap. Selskapet har _rint.,.,er ( 22 gasskip: organisert gjennom kommandittselskaper og partsf'9dener.

Da nåværende regnskapSansvar1ige skal overta nytt ansvarsområde søker VI :

I SPAREBANKENS HUS

REGNSKAPSSJEF Ansvarsområdene vR omfatte:

STUDENTRABATT

- Løpende regnskaper fOr komandlttselskaper. kompIementarselskaper 00 Kvæmer ShIpping - Regnskapsavslutninger - Konsemregnskap - Budsjettoppfø Iglr9kOntroll

:~Ta:~

baserte regnskapsrutiner

Søkere bør ha høyere økonomisk utdannelse og erfaring fra årsoppgjør.

DAME OG HERREFRIS0R 0YJORDSVEI 2 - 5035 BERGEN-SANDVIKEN TLF.: 25 81 17

Forespørsler kan rettes tU kontorleder Anne Molvig eller assisterende økonomisjef Astrid MejdeU, ti.: (02) 50 57 00. Skriftlig søknad sendes til:

KVÆRNER SHIPPI~ AS Postboks 53, Skøyen 0212 Oslo 2

5 I KJØMDA

Hvem har rett til å fradømme en idealistisk organisasjon

Hverdagen har nok en gang vendt tilbake til Handelshøyskolen og i den forbindelse foretok Bulle en tilstandssafari i Kantinen og loddet stemningen. Blant annet fikk vi reaksjoner på hvordan det føltes da RHK mannskspene endelig kom til unnsetning i veikanten i krysset mellom E6 ogRV 510.

RETTENT:

ANITAMELLEM III

AIESEC har i 40 år arbeidet for mellomm enneske li g forståelse; for åbry te ned barrierer mellom ulike nasjoner, raser, kjønn, religioner, nasjonale eller etniske grupperinger. Dette arbeidet foregår i 67 land - et av dem er Sør-Afrika. Denne internasjonale organisasjonen blir nå beskyldt for indirekte å støtte opp om . apartheid-regimet i Sør-Afrika! .

arbeide for mellommenneskelig forståel se og rettferdighet i en meget konfliktfylt verden. Dette arbeidet ville ikke være mulig dersom man skulle ta hensyn til politiske interesser fra de 67 medlemslandene.

Undersøkelsene ble foretatt av David Eagle og Douglas Rimmer, sistnevnte en engelsk professor med Sør-Afrika som spesialfelt. Rapporten konkluderer med at AIESEC Sør-Afrika tilfredsstillerabsoluttaIle kvar som listes i AIESEC's internasjonale kompendium .- Det ble fremhevet at de er svært ikke-diskriminerende i sin virksomhet, at de har en liberaliserende innflytelse på hvite medlemmer og at de primært får støtte fra liberale foretak, ofte ledet av uttalte motstandere av regjeringen. I de siste årene har AIESEC Sør-Afrika satset på et internt utvekslingsprogram . Hensikten med dette programmet er at også svakerestilte medlemmer (dette vil i praksis bety sorte med lemmer) skal få verdifull jobberfaring. Men organisasjonen møter stadig motstand fra regimet. En rekke av AIESEC's medlemmer har blitt utsatt for trakassering fra regjeringens sikkerhetsstyrker.

Går AIESEC-Norge i mot norsk opinion? Her er det viktig å skille mellom landet Sør-Afrika, og studentorganisasjonen AIESEC SørAfrika. Vi skal ikke betvile at norsk opinion går inn for boikott av Sør-Afrika. Om norsk opinion går inn for boikott av Sør-Afrika, betyr ikke det nødvendigvis at det også er ønskelig å boikotte AIESEC Sør-Afrika. Går man inn foren boikott-linje, er man likevel nødt til å vurdere enkelte unntak. Det gjør norske myndigheter, det gjør FN, og det gjør også NSU og DUK. AlESEC's målsettinger, den idealistiske og upolitiske plattformen, samt det arbeidet organisasjonen gjør i Sør-Afrika, rettferdi ggjør en slik unntagelse i AIESEC 's tilfelle.

Bakgrunn for debatten AlES EC-Norge fjernet i januar i år følgende vedtak: "AlESEC-Norge ved sine lokalkomiteer har hverken fysisk eller kulturell studentutveksling med Sør-Afrika." Dette betyr at AIESEC-Norge, som upolitisk organisasjon, ,i dag ikke har noen offisiell holdning til regimet i Sør-Afrika. AIESEC akter imidlertid å følge de lover og re~\er som norske myndigheter har på dette omrMet! Under disse omstendighetene gikk flere organisasjoner ut og fordømte AIESEC's linje overfor Sør-Afrika. Hva beskyldes AIESEC for? Organisasjonen beskyldes for å ha tatt et politisk standpunkt ved åfjerne ovennevnte vedtak. Dessuten hevdes det at denne handlingen tas til inntekt for apartheidregimet. AIESEC beskyldes også for å gå i mot norsk opinion, og i særdeleshet kravet om en akademisk boikott. Det har også blitt stilt spørsmål vedrørende organisasjonens virksomhet i SørAfrika. Hvilke krav AIESEC?

stilles

mot

AIESEC-Norge blir bedt om å ta inn igjen ovennevnte vedtak. Dersom dette ikke gjøres, vil AIESEC bli vurdert ekskludert fra studentforeningene på NHH og BI. Hvordan kan AIESEC-Norge begrunne sin handling? AIESEC Sør-Afrika's virksomhet: Helt siden slutten av 70-tallet har AIESEC-N,o rge hatt en kontinuerlig debatt om AIESEC SørAfrika's medlem skap i organisasjonen. I 1985 ble spørsmålet om AIESEC Sør-Afrika fyllte kravene til et fullverdig medlem i AIESEC-International, tatt opp av Norge på et internasjonalt møte. Året etter ble det besluttet å foreta en granskning av AIESEC SørAfrika's aktiviteter.

Støtte til apartheid? AIESEC Inte rn a tion al har sammen med AIESEC SørAfrika kommet med følgende skriftlige uttalelse: "AIESEC fungerer i Sør-Afrika til tross for aparetheid-systemet, et system i direkte konflikt med organisasjonens prinsipper." Dette er en uttalelse som også AIESEC-Norge står bak, og som vi mener ikke kan tolkes som noen som helst støtte til apartheidregimet. Er fjerning av vedtaket et politisk standpunkt? Slik AIESEC ser det, er ikke selve handlingen politisk, men vi er klar over at det kan tolkes dithen. Situasjonen var imidlertid den at organisasjonen hadde et politisk vedtak. Dette var helt i strid med organisasjonens vedtekter, og vi mente at dette var noe AIESEC-Norge ikke kunne stå for. Vi ber om forståelse for at det ådrive en slik upolitisk organisasjon ikkeeren unnskyldning for å snike seg unna ansvar for urettferdighet og overgrep, men tvertimot en forutsetning for å kunne

En del organisasjoner går inn for kulturell og akademisk boikott. Vi aksepterer deres form for arbeid mot apartheid. Til gjengjeld forventer vi at disse organsiasjonene respekterer AlESEC's grunnleggende prinsipper og de rammebetingelsene di sse setter for våre arbeidsmetoder. AIESEC-rapporten slår fast at AIESEC innehar en viktig rolle ikke bare i dagens Sør-Afrika, men også med hensyn til det fremtidige post-apartheidsamfunn. På bakgrunn av dette, mener vi det er et vesentlig overgrep av andre organisasjoner å motarbeide det AIESEC står for, og det idealistiske arbeidet vi driver.

Dette har vært en jævlig dag og nå tar jeg drosje hjem. (Hun lener seg tilbake og smiler lykkelig.)

HANS NORABERG Il

OLAV

Jeg fikk den i magen og det gjorde det ikke noe bedre. Jeg syntes forresten han VG- reporteren kunne vært litt mer hjelpsom da jeg holdt på å gå under.

JAN AASTVEIT Il Kjempefint med lønnslov, bare det ikke gjelder meg. Jeg jobber jo i Norges Bank så jeg kan jo gå å hente selv i hvelvet.

KJETIL AUSLAND Il Kanskje det, men det må ha vært før Jul for jeg var jo der også. Jeg har sådd kerspink og persille i vinduskarmen.

AIESEC arbeider for forståelse og mellommenneseklig respekt. Dette arbeidet og disse prinsippene bør også andre organisasjoner i Norge kunne respektere!

BRIIT JONHILD RAA I AlES EC-NHH

Det var jo litt pinlig, men det var jo ikke så mye annet å finne på. Nåja det var kanskje litt dumt allerede første dagen i ferien for jeg hadde virkelig gledet meg til sambakurset på høyfjellshotellet.

ST D. NHH SK

IVER

Innlegg honoreres ikke. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og til å kaste anonyme innlegg. Vi minner derfor om at innlegg skal leveres under fullt navn, selv om de kan trykkes under pseudonym. Redaksjonen vil også sette pris på om leserinnlegg blir levert på diskett, selv om alle leselige leserinnlegg vil bli tatt imot.

UKESTYRET PA KJENDISTOPPEN Onl å havne på Kjendistoppen -og andre kollektive t ragedier. Dess uten litt om telefaxens velsignelse. Ukesjcf ASSEV har gjort den banebrytende oppdagelse og ervervet seg den vidunderlige inn sikt som består i at vår skole har en tabloidavi s. Dette er så ufattelig korrekt og så enormt RIKTIG at redaksjonen er hen satt i en ti'lstand av sirku lasjonssv ikt og nesegrus beundring. 29 40c1ugr 'e t, tablo idfoI:\Tlat, og her lyver ikke linjalen til Ukcstyre.t-.

Ellers stemmer ikke den må lestokk Ukestyret bruker særlig overens med Når. 1250 kr fra Svein Bye er et pfi{lsipp, og, selvfølgelig ingen person sak - må vite.Selv OITI" øet"av' saldoen' ~il , Svein Bye vil freingå noe annet, så er dct i prinsippet f~il. I PRINSIPPET er for øvrig o~så !TIå~qn , ~!1 grønn d St, og jorden"en dårli g sukret pannekake, hyis ,fI1an har lyst ti l å se det på den måten. At Svci"n Bye saken bl ir gjort til en personsak er selv følgelig fordømt i;ritcrende for Ukestyrel som vil ri prinsipper og statuere eksempl er når det passer DEM. Forøvri g passer Assevs skisse av hva som har skjedd svært dårl ig med det Svein Bye har g itt uttrykk for overfor denne redaksjonen. Når Assev sier at vi bl<~ ser saken opp og ikke har san sen for proporsjoner, så er det nok et bevis på at Bullevard har en funk sjon som kriti sk organ og nyhetsformidler her på skolen. Også i PRINSIPPET. Når redaksjonen ntl får oppleve den udiskutable ære å bli korrigert pga en kjendistopp, er det på mange måter et foreløpig høydepunkt i våre livsløp. SBT's telefax har fått oppleve ordet korreksjon nå i de neste sammenhenger, men i forbindelse med Kjendistoppen da Hugo? At Ukestyret har hatt dårlig vær i påsken, er ingen unnskj yldning for å bruke tiden på noe slikt.

I den siste Bulle-utgaven før påske får Ukestyrct den noe tvilsomme ære å besette samtlige fem plasser på "Kjendis toppen ". I tidligere årganger av Bulle var det alltid en viss bittersøt opplevelse å havne på kjendistoppen og bli herostratisk berømt for en eller annen blemme begått. Hele historien om den klønete I uheldige I dumme "kjendis" ble behørig brettet ut til en almen forlystelse og latter gjennom avisens spalter.

Og en ting til: Neida, Hugo, vi er allikevel ikke enig med deg i din beskrivelse av situasjonene som kvalifiserte dere til herostratisk berømmelse. Men vi sier gladelig JA og AMEN til dere alle. Det er nemlig så knakende festlig at noen i det hele tatt tar vår lille uhøytidlige kjendistopp så alvorlig at de gidder å skrive en korreksjon pr telefax.

"Kjendistoppen" før påske inneholder en rekke spark til Ukestyretsom vi hadde akseptert uten åkny hadde historien iallfall nærmet seg en viss grad av riktighet. Imidlertid (og dessverre) representerer nominasjonene til "Kjendistoppen" en slik forvrenging av sakenes egentlige forløp, at vi finner det riktig å korrigere Bulle denne gang, uten egentlig å risikere merkelapper som "humørløse".

Rent bortsett fra en god latter, har dette også medført at også BULLEV ARD har fått prØve vidunderet. Denne artikkelen ble oversendt med fax 'en for så å bli gjennomgått av den delen av redaksjonen som er på plass ved NHH. Vi håper denne NHH's svar på Zareptas krukke også i fremtiden vil være en uuttømmelig kilde til slike gullkorn , for ikke å si klumper, som de vi har fått tilsendt til nå.

5. plass: NEIDA, et medlem av vaktkorpset fikk ikke med " nød og neppe silt fUKENsjonærbevis inndratt" etter episoden med innslipp av folk i fUKEN sent siste fredag under UKEN. En diskusjon fant riktignok og selvfølgelig sted mellom vedkom mende vakt og daghavende fra UKEstyret, men dialogen var helt blottet for trusler slik Bulle skisserer det.

Bullevard

Til Fjerdekullist som savner "NHHS på tynn is" Det har seg slik at Bulle ikke tar imot anonyme leserbrev. Vi er spesielt lite interessert i anonyme innlegg med personhets. red.

4. plass: NEIDA, in !!en av våre hovedsponsoransvarlige i UKEN ble innkalt til FORHØR av Ukestyret i forbindelse med "bruk av en naske champagne" til en av våre to hovedsponsorer. Forhør er igrunnen en arbeidsmetode noe fjern t [ra den UKEN 88 ble drevet etter ..... Selvsagt kan det diskuteres (og det vil det) om hvordan man best tar vare på

våre bidragsytere i den sekssifrede klassen, men det er en helt annen og prinsipiell sak. 3. plass: NEIDA, vi skjønner ikke hva Bulle mener når de hevder at "en kasse brus satt langt inne" når teknikkere jobbet med forberedelsene til konserten med Rainmakers. Mange jobber utrolig hardt og lenge før og under UKEN uten at Bulle er full av kjendistopp-plasseringer om det kjipe Ukestyret som ikke deler ut brus og boller. 2. plass: NEIDA, vi skjønner ikke saken om det ene bandmedlemmet i Norges Lov som måtte gå hjem da "siling" til nach-spielet begynte. Vakter og daghavende fra Ukestyret den kvelden var lenge svært fleksible, men da artistgarderobcn viste seg å være smekkfull av mennesker måtte de i alle fall sjekke gjestekort (band) og nachspiel-billetter på stedet. De som ikke hadde noe slikt måtte selvfølgelig gå. Ettersom dette bandet bodde hjemme hos et medlem i artist! disco og denne kveldens daghavende fra Ukestyret, visste de utmerket hvordan systemet fungerte. Poenget med billetter og kort er jo nettopp det at uten disse og med så mange mennesker kan vaktene umulig holde rede på hvem som skal " siles" ut eller inn.

1. plass: NEIDA, .... men vi henviser til eget innlegg om denne saken.

Med vennlig hilsen, UKEstyret UKEN 88 vi Hugo Lauritz

SYRE OG GALLE Planen over forelcsinganane er på nynorsk. Det tykkjer eg er bra. Me vert jo så tryggje på oss sjølve. Me grip fatt i røtene våre. Kulturen. Historia. Forfedrane . Det vert nok ein fin og ljos vår. Men diverre, dei som har gjeve ut planen, utgjevaranana .. e, har nytta nokre ord for ikkje å vekkja åtgaum. Til dømes - heiter ikkje skulen vår Noregs Høgskule åt Handel og Leiing, kan hende? Alt anna er berre for graut-grumsle å rekna. I same planen vert tri lærararar kall a "Ødegaard ", "Østbye" og "Melhus" - akkurat som om dei budde i Danmark. I var Aasen var båe rettvis og ven, og han ville i røynda nytta namna Øydegard , Auststad og MjØlkåk. For han tala NORSK. Omfram t nett dette høyrer ein støtt og ste ndi g ordet "Bedriftsøkonomi". Genitivord som samstundes byrjar med Be- er færdslege. No kan de gissa kven som vender seg attom i grava di han høy rer slik ein tale. For åt oss kallast det økonomien åt verksemda åt samverkjelaget. Togn er gull, vert det sagt. Difor har eg vore tagal når det gjeld løyndom en min. Men no skal eg fortelja dykk Kjærleiken!!.

h au·.

Eg plar å verta forelska. I haust såg eg ei heilt fager og sømd kvinne. Jau, eg såg ho etter jul au, for ho gjeng her på skulen. Ljost, halvlangt hår og augo som får meg til å mdta. Men eg veit ikkje kva for kull ho gjeng på, for eg kan ikkje finna ho att på bileta åt kulla. Diverre! Eg drøymer ofte om ho. Ein gong var eg s~ fjåg at eg gav eit veikt vink til kyrkjelyden om at eg ynskte bryllaup.

Tomme askebeger

•

Eg har hatt ofsne van skar med sjølvtøyminga. Hovudet har eg lagd ned i olbogen. Eg har vorte gråtkjØvd. Eg har aldri fått fram eit einaste ord, men ein dag fell det meg i hug å frei sta. Taktikken er klår. Eg skal beda ho heim åt meg. Ho skal få eta Pannekaker. Mor har nemleg sende oppskrift. Eg fekk ho på tysdag i førre veke. 7 matskeier kveitemjøl Steik feit 1 mork finmala kodn uta ein doggpoke ende 3 radt little egg og suddla da oppi. 3 glas nys ila heilmjølk Klin på fl eisk og blåbær 1 støyt saup itte troung. Eg skal kveikja ljos og laga ei hugsam stemning. Ljoset frå ljoset skal skina i dei vakre augo åt ho. Di ho kjem med innpåleikingar om kva eg tykkjer om ho, kviskrar eg i det vinstre øyret hennar: "Heile deg ljoser av blidskap. Det vetle andletet er så vent og gildt. Og dei raude kinna åt deg er så mjuke og blaute å taka på." Dei to venane åt meg, Gyda og Olga, åtvararar i samrøyste med Ivar Aasen i det fylgjande ordtøket: -Kjærleiken løyner mange lyte."

Så stutt kan det seiast. Men førebels trur eg ikkje noko på det, sjølv om Ivar varein heilhuga kar. For eg vonar {le kan hjelpa, minders nokre av dykk.

le F umier

Vi gjør oppmerksom på at bildet er arrangert ... Torsdag 7. april skulle være verdens første røykfrie dag. Spennende. Stumpet Mojk mon tro? Askebegren~ overalt på skolen var tomme, så et rykende askebeger til bilde var Ikke lett å frems~a~fe. Kanskje folk rett og slett har tatt dagen alvorlig? Eller kanskje de finner frem røykpakken Igjen straks klokken passerer midnatt. Røykeslutt er i hvert fall på dagsordenen. Et røykeforbud her på skolen er på trappene, et lovforbud mot å røyke på offentlig plass kommer nok til sommeren og snart blir det nok kriminalisert å røyke overhodet. ' Da vi for noen år siden hørte et mål om et røykfritt samfunn innen år 2000 trodde vi at det var en u~~lighe~. Men dersom vi ser hvordan samfunnet vårt er blitt, og ikke ~inst hvordan de~ ~:'~,~Cl ~~l ~ ?~l, _s~ ~r.d~t kanskje fortsatt et håp. Antall røykere går nedover, det er stadig Friske raske mennesker uten emtysem og rIOYl'.lIu:,.v, U" .... 0-···- - - o,_ _ _ _..:;,..._~~--_.J røyking skal e~delig opphøre l være et problem. Asmatikerene og allergikerne er glade over endelig å bli tatt hensyn til. . Men, mens noen røykere er glad over å få press på seg ~,l å slu,~te? føler andre det som . utidig innblandig i deres levesett. Mobbet ?g tråkket J?å, og fratatt kos~n sm. De kan jo tenke seg litt om. Er det egentlig så umulig? Er det egentlig noe som bare angår ditt

~øyken,

eget levesett?

Tomme bøsser?

P.S Dette var berre nokre hugskot. Korkje meir5 11er mindre.

Har du sett slike bøsser før? Ikke det? Nå, ta ikke den, du burde i hvert fal l ha sett dem hver uke når du kjøper Bulle. For denne Bullen er vel også kjØpt og betalt? Eller ... ? Du føler deg kanskje ikke helt vel? Litt ... truffet? Dårlig samv~ttighet? Jeg kan nok ~e det på deg, der du sniker deg av gårde med Bulle under armen og håper at mgen har sett deg. At m~en. har sett at du tok med deg Bulle uten å betale. Eller, at ingen har sett at du bare puttet noen tlønnger på bøssen. Eller noen cent, eller danske mynter eller vaskepoletter eller .. . For du er vel utmerket klar over at Bulle koster penger? Tre krone-penger, for å være nøyaktig. Ingenting ~r gratis her ~ livet, heller ikke Bulle. Grafisk skal ha sitt for settingen, trykkeriet skal ha Sitt for trykkmgen, studentforeningen venter å få noe igjen for investeringer i nytt, flott utstyr. .. Vi har budsjetter som skal holdes, og selv får vi ikke igjen et øre for det arbeidet vi legger ned i avi~en. . Har jeg klart det nå? Lusker du deg stille tilbake til der du stjal Bulle, og sllpp~r tre blanke, ~me kronestykker på bøssene våre? Kanskje du til og med har lyst å etterbetale htt for de. 10 SIste nummerene også? Studer bildet nøye. Nå vet du i hvert fall hva bøssene skal brukes tIl , neste gang du ser dem. Forresten tar vi gjerne imot vaskepolettene til Hatleberg (verdi kr 5,-).

]

[

[] []

[] [cll

.> '. •

. ': ,

•

.'i·-I~

,,'Iq')

,/.' .

•

\ •

... r i , '

:;~. ,;~ .. j),J_·:1 ~Hil,-: • ,1

;

...:l ,

, .

~J\

..;.Jn

!'~t:

(. :

; I

.',

. \ _/ .

. ' /1 ' I

,.1 . J

u - ;fd~ ,

~L/~;

'(:; "

; l

[Ol lOI

, ,

(

; !.,

t). '. ~ l·.

,':, ! ' /

,',,;

;·-,t;.." j«" f .,f1-;'.I" ,

. !I ~ "i

:' 1 .1

:: ~",': r:

;

~I ~!

ri : : .~'j ~ ;

··.,f·i.~:i,;

" f

i.~::·}'

,';

"",:ArIJHV~-tn4er.~~n : ~ : C:~r,,~I(ir~Jglle Q·vdeliflcget<. ,innl/-J:l.. rtWl:\jVn. kunsulentvirksomhet og skalleradi:i vfl ing.. Vi ,.t'f ca . ,300 allsalIe rned kunlor i O\o/u. ,s'lavanger, Bergen (JK Trondheim .",. , . . , Vi har et nært samarbeid mnj Ar/hur Andersen & {'o. 's :inlerna.\jonale organisa,\jon som totall tellet over 3t).OOO personer. Våre aI/salte og deres kornpetallse er vår viktigste ressurs, hyg~et opp gjennom ' el systematisk, internasjonall viderelltdanningsprogf(]fnc!i: deltagelse på varierte (I/Jpdrag.

R.EVlSJON ,O G , 0KONOMISK RÅD'G IVNING

. t l ."

,' /

, .1; ' : i i 'l"; .; I!~ l " " '" iL :. ... ' !. ':' ; : .~ . I. . ", L: RI'V isjonsa vdclingen best.1r a v 130 personn i hb1icdså\( ' s\ \' ilnkonO,m a og DH kandidatcr. V i s,,~ker,lop~nde nYI'<kv;t)1ilii~erte : r.1,e~tart:>~j~'ere og ~il,by'r ~'( 11'fegd qml~tteJlJc v idcrcutdanJ)jngsprograr.n !i, et inl~rna~ional(: n~iljø . ,,' . ., ': . :' ~ :

../;

. 'v:He;~;n;~';~ '~;b~;~s~~rå~ct ~~, å lIt' l i,,~~ 10vb~s~C~~:'i~~Yi' sj~)\1. (ti llegg har vi til cnhver tid _ " IJ løpemie:en: rekkc .sf>-es,i aloppdfag. ,DppJi:agene onlfalter \'I.frdcringav foretak i t()rbinde1se med . I;usjoo:, Ji~joi)" oøpk)øp" 1;cQrgaOlsering: akkord" ~onkurs, g~nerasjotlsskifte, børsregislrcring o.l. Dessuten omaf>beidl~r.v,i ,. r.egnskap til a,nwrikanskc ~I)er lnternasjol1<t!e prinsipper, reorganiserer regnskaps- og styringssystemer, utarbddcr hjelpemidlCFI''''cn økollomiske;a·ynng ,og ~dcr rådgiv- " ningshjelp ~å : Qlnf:åØer d,e.r de~ er beh;ov: fQr kompe~anse', !nncn r:cg,nskap, revisjon, økonomi og ..=~""""",,,""~~~~"'="""'''''; lInans. , " , ' OppdragsmasseIl a svært variert ()g v:'tre revisorer vil i IOPd av 1.:11 to-tre ars periool.: ta erfaring fra ulike bransjer,: små og storevirbomhder, børsnoterte sclskapc'l' og internasjonale ~dskaper.

LEDELSESI~ÅDGIVNING OG

INFORMASJONSTEKNOLOGI Konsulelltavdelingt:11 består av 130 persuner og utfører tjenester innen ledelse og bruk av infurmasjonsteknologi, Virksomheten er i sterk vekst og vi har bak oss en rekke vellykkede oppdrag for norske bedrifter og organisasjoner. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. NLSøkcr løpende nye kvalifi.serte ,lueda4'bcidcrc .og tilbyr eLmeget omfallendc' vi.oereutdanningsprogram i et, internasjonalt miljø. " En stor dd av våre oppdrager innen økønomistyring, :;Iratcgisk informasjonsplanlegging; prosjektledelse, utforming og innføring av EDH-sy,stemer, vuroering av maskin- .og pakkeløsninger. Våre kunder er .innen en rekke bransjer, som bank/tinans, handel/distribusjon, industri, olje/gass og ollcntlig forvaltflmg.

', '

SKATTERÅDGIVNING Skatteavdelingen bistår med bedriftsorientert skattcrådgivning på mange plan. Det omfatter skattemessig transakSJonsanalyse og kartlegging av tilgjt:ngelig i'lrsoppgjørsdisposisjoner. Skulle ulykken være ute:... og uoverensstemmelser med Iigningsmyndighctene oppst<l - bist:'tr vi med klage og i forhandlingsprosessen. I samarbeid med våre tilknyttede kontorer i utlandet histår vi også med multinasjonale skattespørsmål, hvor man søker å harmonisere norsk og utenland.sk skatterett og anvendelse av skattea vlaler. Avdelingen beskjeftiger 10 jurister, men i praktisk problemløsning samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige a vdeling.e r. .

ARTHUR . ANDERSEN ~CQ

Drammensvn. 134 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 Telefon: (02) 462800 Tekx: 76197 Tekfax : (02) 46 1S7 14

Muscgt. I 4005 Stavanger Tderon : (04 ) 534550 Tekx: 30333 Telefax: (04) 530995

Bradbenken l Posthoks 4092 50 23 Dreggen, Bergen Teldun: (05) 3238 HO Telefax : (05) 32 39 32

Olav Tryggvasonsgl. 41S 70 Il Trondheim Tele fon : (07) 51 1844 Telefax: (07) 52 39 94

N' n " H' BRlf DGE! l'i URNE" RI N·,{"

CAFE SAKKEUS ONSDAG .13/4

.:..

·KLOKKEN 19.00'1 <

•

CAMPUS.

TEMA:

.'?

" .1

XARRIERE: - 'VENNSKAP ;

Bridgeklubben ved Norges Handelshøyskole innbyr med dette

FAM1trt:''' . (.

til en større Barometerturnering.

SERVERlN6 l:!

ARR. Sted:

Kantina på NHH.

Tidspunkt:

Lørdag den 30. april 1988, kl. 10.00.

Startkontigent:

Kr. 150,- pr. spiller, inkl. middag.

Turneringsleder :

Gunnar Stein.

Antall bord/spill:

15/58

Turneringen er åpen for:

SAKKEUS KLUBBEN

1. Siv .øk.s tudenter

QUASH

2. Siviløkonomer

3. Ansatte ved NHH 4. Studenter i Bergen

Skolemestcrskarrt i Squash går av stabelen søndag 24/4 på Bergen Squash-Senter i Laksevåg. Tid: kl. 15.00 Påmelding på IV-tavlen samt på oppslagstavlen kantina -Merin~ - inne!!. C!~s~~g, . 20/4 kl. 18.00. Spilleoppsett i posthylla torsdag 21/4 Ivar

Premiering til de 10 beste parene, d.v.s. 1/3 av parene. Premier tilsammen for en verdi av ca. kr. 10.000,-

Stor 1. premie.

Startkontigent betales ved fr·e mmøte.

Påmelding til Stein Atle Juvik, tlf. 95 3131, innen 22.04.88. ~

Bridgeklubben ved NHH Stein Atle Juvik

. "'\

KLUBBEN

. er .~ l

....

FINANSIERING

LEVER ENDA!

Ind/lstrifo~dei er en j'riitstJend~

Til Industrifondets to utviklingsavdelinger søker vi sivilstatli!i.finansillstitusjon som har til økonomer. Avdelingene er delt elter bransje og :)cstår mål åfremme utvikling og omstilling hver av 12 medarbeidere, hovedsakelig siviløkono mer i industrien og reiÆe/i~} nærin?en. og ;;ivil ingeniører. Fondet har 5.5 ansatte og disponerer Våre nye medarbeidere vil blant annet arbeide med: i 1988 ca. kr 900 mill. i lån, garantier - bedrifts- og prosjektvurdering, og tilskudd, med et totalt el/gasje- engasjementsoppfølging, .melllpå ca. kr 1,8 mrd. , ... ,. " :- .diyerse utrednings-/analysearbeid. ., . Vår~ vifa{g~te a.r~fJr!..SfLf1}r4d.eF o!"'- .•. _'.; . fatter produktutvikling, kompetanse'Stilling'enemedfører utstrakt kontakt med indust.riv irkutvikling, nyetablering, industrisom heter ogfinansinstitusjo.ner. Arbeidet vil medføre, , .. 10rnydse, sanering/refinansierin,g!' , en d~1 relsevl~ksomhet. Stillingene ~ønn es, o PPlllltr. 20, og internasjonalisering"J': ,: ,i., L');.';" ,~a:. ~r 188 .00?; ~r~ ,I~n~.en trekk es 2 Yo pens,Jonsm nskudd. Vi legger stor vekt på ai/ondet skal Industrifondei uta rb~ide~ årlige utviklIngsplaner fo r sine kunnefillanslere Og ta lnltlO(IV til medarbeidere med blant annet interne og eksterne kurs. nye tiltak som ligger if~fmste rekke Nærmere opplysninger kan fås av seksjonssjef Bjørn - .' i norsk ilJdusViutviklinirog reiseliv. Hamborg eller seksjonssjef Wilhelm R. Wold på telefon Ile((e medfører bred kontakt med (02) 42 67 30 . • norsk industri {Jg- reiseliv, tilstøtende . miljøer, ojjentligforvaltning og Skriftlig søknad sendes innen 01.05.88 til: finansinstitusjoner. Fondet er organisert i en administrasjonsavdeling, to utviklingsavdelinger og en internasjonaliseringsavdeling.

" .. Spillet er slett ikke slutt!", sang revygjengen under siste nummer av Grande Finale- revyen. Så sant, så sant. Miljøet lever også etter påske i et ukesemester. Klubbutvalget MALURT spiller videre i kjeller-etasjerl utover våren. Foreløbig har vi småarrangementer på de fleste fredager og lørdager fram til l. mai. Vi regner med at stud NHH trenger et sted og· "slappe av i de kommmende ukene. derfor har vi lagt opp til 'e t rolig program med video og blues som hovedinnslag. Det nye utstyret til Discoboksen er i ferd med å ankomme. Dette betyr at' del blir livi · ': høttaleme rundt dansegulvet også. Programmet er som følger de kommende helger:

· Fredag 8. april Vi åpner dørene til FREDAGSKAFE Lørdag 9.april Vi prØver igjen med braksuksessen HOMECOMING-PARTY. Kom klubben og vis fram påske-brunkremens resultater og få ristet litt på Potetgullflesket! Fredag IS.april FREDAGSKAFE med VIDEOER

INDUSTRIFONDET Skippergata 31, Postboks 344-Sentrum, 01 01 Oslo 1

Ellers oppfordrer vi til inngående studier (av MALURTs plakater). Kom igjen da vel. Det er dere vi holder åpent for! KKU-MALURT v/Espen

··... ... .

........ . ,.

.I .. I

t, f.'"

• • 1l

f' '."'.

<Il

••••••

,,~ . . . . .

••4

......

. .. . .

•

......

_ .

....

;r.lJl.".1

""-

"'I~II

Dette bildet tok jeg da jeg flĂ¸y over Fagernes i pflsken. Det var en fin tur.

Bergen~'uden'ene

STUDENTHUMOR, Frek, og freid'g ap.,· gere. erdens lengste uke er i ferd med å avrende ble USkyldige ofsluttes i Bergen. De tere for studentenes glade studentene på SpeSielle v ersjon a v Norges Handelshøy_ «Hermegåsa". Uten at skole har i løpet av tolk merket det, fUlgte . mars måned satt s i tt de tre etter dem og preg på Hansastaden gjorde seg så like dem med revy, korps og som mulige. gjØglerier.

,~o. ""'''

eUer ",,.,,,, borC . "<ND'N

ne, Spøkte de tre, som virkelig satte latter_ muskle ne i SVing i B e r -

De tre vordende finansgenier Jens SChaU-Hansen, Esp~m Brynsrud og Preben Svendsen hadde nesten ikke SOvet på tre uker da de i går valgte å avs1utte feiringen med litt gate-mimikk. Tilfeldig

You on ly eat cucumbers when you feellike it.

-I

s :J:

U) -I

« :J:

'ø ~

zt oW

-I -I

::> I

al -I

co co ~

.............

->z

('-.

~ ~

.!Gm

~ W

~/;j

I w -I -I

::> al c.. -I ::>

ø c.. c..

•

(

...

~~'Oo

-~.

~ ~~~~~~------------~~~~----~

-&~ c::f?

~$ en a l -

I...;

{

,!""-.

.t)~

" 1 ~I

~tll

II .

~ ~~~z>og~llilWl~[Jd] ~CUCUW ~~(;J@~[}{]~1r}-,'O .. '. ~-"