K7 Bulletin nr 04 - våren 1993 by NHH Alumni

Nor es Hande1shøysko1e 8\ l.lOTEl<ET

2 " FEB. '1~93 t

nr.

torsdag 18. Februar

vårgang 1993

Temadel: EF

Skal, skal ikke?

s. 7

Sangria 10 år

10år .

s.18

Grieg

•

lmme O

En typisk bergenser? 8.19

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

Alt var bedre under krigen! Ansvarlig redaktør: Arild F. Valland

Redaksjon: Arild F Valland (red ..) Esben Hanssen Bertil Rekdal Georg Skare Lund Halvor Moen Alexander Åbyholm Christoffer Vesterheim

DUK-redaksjon: Bård Brænde Gorm Andresen Siren Solhaug Mari S. Furu Hauk Landsverk

Fotografer: Lars Gimmestad Unni Børresen

Var alt bedre under krigen? De sier

en spesiell anledning. Nå fortæres

ihvertfall så, men hvordan kan det være tilfellet? Det var jo mangel på

den med et lett gjesp, litt bernaise, etterfulgt av et slapt rap. Fot de fleste

alt. Norge var et okkupert land. Brød

av oss har en ekstra biff endog negativ nytte. Vi burde heller drukket

ble ispedd bark og sko ble sydd i fiskeskinn. Nordmenn måtte bruke alle sine evner og all sin kløkt for å holde seg i livet. Men de hadde i hvertfall felles mål: Tyskerne skulle ut og man skulle kjempe for et demokratisk samfunn preget av likhet og velstand . Etter mye slit og møysommelighet, pluss en mengde oljepenger, har vi nådd våre mål. De er nådd så godt, at det um ulig kan være noe annet land som kan ski lte med et tryggere og mer rettferdig samfunn. Velferdsstaten har lagt sin varme, klamme hånd over oss. Vi har nådd et slikt ekstremt velstandsnivå, at vår verdsettelse av ekstra konsum er nærmest lik null. Ta eksempelet med en biff. Før var det en høyt skattet rett. Møysommelig tilbredt, med stekt løk. Kun nydt på søndager eller ved

Nutrilett. Vi har det tilsynelatende meget bra, men er det egentlig ikke en tilværelse preget av uutholdelig letthet. Det meste er innenfor rekkevidde. Fallhøyden er minimal. Vårt største problem synes å være våre egne karakterer-Får vi jobb eller må vi bli trygdet? Det kan virke som et skremmende problem, men det er jo ikke akkurat eksistensielt da! Det er ikke lett å finne lykken i et samfunn hvor tingenes grensenytte er nesten null. Det nærmeste en kan komme lykken er vel under en stormfull forelskelse, men den er som kjent forgjengelig. Nei, det var nok mye lettere under krigen. Da hadde de felles mål. En felles fiende. Noe å strekke seg etter. Men hva kan vi gjøre? Er vi dømt til

å leve i dette lune og overbeskyttede samfunnet, uten å oppleve de store utfordringene og gledene. Svaret på prob lemstillingen er kanskj e å [mne hos noen av våre litt spesielle landsmenn: Det var underlig å gå de siste metrene inn mot Sydpolen. Jeg nøt det, og ønsket at stunden måtte vare evig....Alle kan kjempe seg frem mot sin sydpol. Det gjelder bare å sette seg et mål og arbeide hardt for å nå det, skal Erling Kagge ha sagt etter å ha nådd sitt store mål. Han nærmer seg en eldgammel Aristotelisk tenkemåte: -Det er kun de mennesker som bruker sine evner til det fulle som kan oppnå lykken.

jeg er en lykkelig perso n for tiden .... Eventyret er å være på vei. Ikke mot et mål. Eventyret er å balansere på eggen til det ukjente. Når båten er liten og havet er stort. Faller du overbord, er du ferdig. Eller kanskje Arnulf Øverland fant svaret da han skrev sin kjente Hustavle: -... Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede. Det finnes desverre ikke noe fasitsvar på hvordan man kan oppnå et godt liv. Det er få forunt å leve et så avslappet og tilsynelatende sorgløst liv, som Ragnar Kvam Jr. Men Ver-

Jordomseileren Ragnar Kvam Jr.

den er full av mennesker en kan glede. Folk som har uendelig hø yere grensenytte av de godene vi tar for

har sitt svar: -Jo merjeg seiler, desto bedre er det.

gitt. Og heldigvis er det opp til oss selv å definere vår egen sydpol.

Jeg lever i noe mer enn hverdagen,

Økonomiansvarlig: Lise Bugge

IKK

Layout og sats:

Kronikkforrfatteren er Stortingsrepresentant for Høyre i Hordaland.

EmaSolberg Maria S. Berge

Tiårig grunnsko e?

Rune Skjelvan Stortinget står foran behandlingen

Deadline: Stoff må leveres på macdiskett til redaksjonen innen

av Regjeringens Langtidsprogram. Et av de signal som gis er atman skal innføre 6-års skolestart i neste Stor-

kl. 12 mandag før utgivelse.

tingsvalg periode. Regjeringen ønsker å utvide grunnskolen slik at vi

McKinnon gis herved tillatelse

får en obligatorisk 10 årig grunn-

til å levere etter hans lyster og

skole. Er det fornuftig å innføre 10 årig grunnskole? Mange vil nok si at

behov. Unntak er stoff til infosiden som må leveres før tirsdag kl 10.

norske elever treger mer kunnskap, og derfor må skoletiden utvides,men en utvid else grunnskolen kan bidra

Annonsepriser:

til å øke ineffektiviteten i det norske

1/1 side 6000,-

samfunn. Norman-utvalget vurderte effektivitets potensialet i den norske økonomien. I deres vurdering av skole-

1/2 side 3200,1/4 side 1700,

Avisens redaksjon er å treffe hver dag mellom 14 og 20 på Bulle-rommet. Andre henven-

systemet, mener de at det største effektivitetstapet er et urimelig stort tidsforbruk. «Vi mener det er sannsynliggjort at vi i Norge bruker

delser kan legges i posthyllen.

minst ett år for lang tid til å nå grunnskolens kunnskapsnivå».

Bulle pr telefon:

Det er ikke små effektivitetsgevinster som kan hentes ut av utdanningssys-

Intern: 208 Ekstern: (05) 25 80 07 Fax: (05) 95 11 21 Teletorg: (020) 49054

Den realøkonomiske verdien av å innføre 6 års skolestart og beholde den 9-årige grunnskolen vil etter Norman-utvalget være i overkant av 11 milliarder. Det er ikke mer enn to år siden dette utvalget fremla sin innstilling Vurderingene burde derfor ikke ha gått i glemmeboken. For meg er dette en vektig innvending mot den lO-årige grunnskolen. Vi bør være svært kritisk til omlegginger som øker ineffektiviteter i vårt samfunn. Hovedinnvendingen mot beregningen av de real økonomiske gevinster har vært at disse gevinstene først oppstår nårde årsverk som er bundet opp i en sektor settes i arbeid i en annen. Med dagens arbeidsledighet-

men det fines også andre argumenter som kan karakteriseres som «mykere». Våren '92 vedtok et flertall i Stortinget prinsippet om å gi alle rett til 3-årig videregående utdanning, og påla samtidig fylkeskommunene å gi alle et tilbud (reform '94). På mange måter er det derfor en diskusjonomman skal ha 12eller13årfør universitet og høyskolenivå. Det vil i fremtiden være svært få ungdommer som ikke fortsetter inn i det videregående skolesystemet. Overfor disse vil det være en offentlig oppfølgingsplikt. I realiteten vil de være få og oppfølgingen vil dermed bli langt bedre enn tidligere. Frykten for å sende 14-åringer ut i arbeidsmarkedet, hvis man ikke innfører lO-årig grunnskole, bør derfor være beroliget.

stall er det bedre at folk sysselsettes i ineffektive sektorer, enn at de står i ledighetskøen. Dette må bety at man oppfatter dagens ledighetstall til å være et trekk ved økonomien som er kommet for å bli. Effekten av

Erdetså av kunnskapsmessige grunnerbehovforen lO-årig grunnskole?

lO-årig grunnskole vil først oppstå,

leelever har færre timer med eget morsmål, enn i de fleste andre euro-

temet som helhet. Den real-

naturlig nok, 10 år etter at 6 års

økonomiske gevinsten vurderes til 19.3 milliarder. Utdanningssystemet

skolestart er vedtatt.

er faktisk den sektoren som har det nest største effektivitets potensialet.

Effektivitetshensyn er altså et viktig argument mot lO-årig grunnskole,

Det er klart at det er behov for mer undervisning i den norske grunnskolen. Det ser vi av sammenlignende data som viser at norske sko-

peiske land. I internasjonale konkurranser har norske skoleelever skåret relativt lavt på lese-og skriveevner og i matematikk.

Sammenligner vi videre, sfl ser vi at norske elever har færre timer i løpet av sine første 9 skoleår enn det elever i andre land har. Dette skyldes at elever under 4. klassetrinn har mindre enn 30 timers uke og at man har langt færre undervisningsdager i løpet av året. Det ville derfor vært langt mer naturlig å utvide timeantallet og undervisningsåret på de lavere klassetrinn, fremfor å gjøre grunnskolen lO-årig. Det er egentlig forbausende at regjeringen i Langtidsprogrammet ikke signaliserer noen ytterligere økning i undervisningstimetallet for de lavere klassetrinnene. En utvidelse herville i tillegg redusert behovet for ulike fritidsordninger. Argumentasjonen for 10 år i grunnskolen er svak og når man tar med Norman-utvalgets ineffektivitets beregninger, bør det føre til atforslaget ikke gjennomføres. Den konklusjonen kan man komme til uten å vurdere hvilke kostnader ett ekstra år i grunnskolen vil koste over de offentlige budsjetter. Jeg deler ikke regjeringens tro på at de vil klare å gjennomføre dette innenfor de budsjettmidler vi har til rådighet i skoleverket i dag.

BOLLE

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

Arbeid til alle - jobb nr. I ? kortsiktige tiltak, bl.a. med store

fentlige utgifter, derigjennom et la-

Jeg har merket meg at den «regje-

økninger i de offentlige budsj etter.

vere skatte-og avgiftsnivå, forbedrin-

Norge (forøvrig v il jeg anbefale bo-

rende» redaksjon åpenbart har til

Ny lig ble det såkal te Orskaug-utval-

ger av sykelønnsordningerGmf. gode

ken av samme n avn).

Kjære redaktør!

LESERBREV

lufUlseth er siv.øk. fra NHH og har vært koordinator for SNF -prosjektet «Et Konkurransedyktig Norge». Han er for tidlen politisk rådgiver for Høyres Stortingsgruppe. Innleget tar utgangspunkt i kronikken fra forrige ukes Bulle, skrevet av Torstein Dahle.

dette kan bli et konkurransedyktig

hensikt å stimulere til debatt om ting

gets

akti v

resul tater i Sverige) og et mer fleksi-

Hvordan kan Regjeringen hevde at

som betyr mer enn hvem som klinte

arbeidsmarkedspolitikk lagt frem . I

belt oppsigelsesvern. Karusellen

jobb til alle er jobb nummer 1 så

rapport

med hvem på Sangria-jubileet. Dette

med offentlig låneopptak for økt

lenge det ikke skjernoe med minste-

er en meget gledelig utvikling, og

forbruk, med økte skatter som resul-

lønn, sykelønn, arbeidstid? Jeg me-

selv om jeg ikke lenger er student

tat, vil ikke kunne føre til varige

ner det er på tide å sette kritisk søke-

ønsker j eg å gi mitt bidrag til debat-

arbeidsplasser i konkurransedyktige

lys på koblingen mellom LO og

ten om arbeidsløsheten. Forrige uke

bedrifter.

Arbeiderpartiet. Den politikk som føres i daghar som resultat å beholde

brakte Bulle en kronikk av RVs

Sysselsettingsutvalget (Kleppe I),

Torstein Dahle, der han tok utgangs-

som hadde bred politisk sammen-

dagens lønns-og velferdsnivå for de

punkt i noen teser om arbeidsledig-

setning, konkluderte med at lønns-

som har arbeid, ikke få de unge i

het. Dersom jeg skulle kommentere

nivået relativt til utlandet skulle re-

arbeid.

hver av dem ville jeg samtidig ak-

duseres gjennom samarbeid med

Jeg utfordrer herved stud. NHH til å

septere hans utgangspunkt; at det er

partene i arbeidslivet. Samtidig ble

ha en mening om hva som skal til for

noe grunnleggende galt med et de-

det ikke sagt noe om å redusere

å øke sysselsettingen. Om ikke an-

mokrati med en økonomi basert på

minstelønnsnivået. Etter min per-

net ta stilling til d e forsl ag og alter-

markedsøkonomiske prinsipper. Da

sonlige mening er dette en løsning

nativer som finnes av fo reslåtte løs-

jeg ikke har dette utgangspunkt, vel-

som smaker sterkt 1960-tall, der det

ninger! Det må kunne gå an å d isku-

ger jeg noe mer virkelighetsnært.

korporative Norge er blitt enige på

tere dette uten at det dannes et eget

De to politiske hovedalternativene

tilleg til enkelte tiltak for å forbedre

vegne av nasjonen. Ved å redusere

underutvalg som skal mene noe om

ved høstens Stortingsvalg er Høyre

lønnsnivået (gitt at dette lykkes),

samfunnsspørsmål (<<Op inion

og Arbeiderpartiet. Når det gjelder

arbeidsmarkedets virkemå te, var løsningen flere mennesker på tiltak. I

uten også å redusere minstelønn, vil

NHH») med egen president, presse-

det å få fart på sysselsettingen har

Høyre mener man dette er en helt feil

vi få en enda flatere lønnsstruktur

ansvarlig og økonomisjef.

disse to partiene grunnleggende forskjellige måter å tilnærme seg pro-

ende å gripe an problemet. Utgangs·· punktet må være at vi legger forhol-

enn idag. Hvordan skal vi da få arbeidskraften til de bedrifter og

Oluf Ulseth

blemet på. Arbeiderpartiet fokuserer sin arbeidsmarkedspolitikk på

dene til rette for vekst i privat sektor bl.a. gjennom gjennom lavere of-

næringer som kaster mest av seg? Jeg kan ikke skjønne at resultatet av

En ør starte alle sine taler med en vits ... som informasjonsorgan. «En skulle

Georg Apenes holdt en litt annerledes forelesning i data metode på mandag ... f6

nok tro at vi v ar 50-60 stykker, så jeg gidder ikke spørre dere, men egentlig er vi bare 14.» Datatilsynet står også som dømmende myndighet i tvister hvor opplysninger er brukt til andre formål enn de tilsiktede. Ape-

Bård Brænde

nes ga et eksempel: «Kjære herr Jensen. Den blodprøven vi tok av

Datatilsynet har mye å stri med for

dem på E6 her forleden viste heldig-

tiden. Televerket ønsker at alle tele-

vis en alkoholprosent langt under

fonsamtaler skal registreres, ikke bare i lengde, men også hvilket nummer som ble ringt og når. «Dette vil forandre deres hverdag totalt! Ikke I alle dager for en plump humor...

0,5 promille. Men desverre må vi Dere aner ikke hvor mye fru Fuglseth har betalt meg for å være her.

nok meddele dem at de er HIV-

bare kan pappa harve ned sin datter

og vi har endelig funnet faren til lille

fordi hun-bare-måtte-ringe-til-Car-

Abdul Sørensen. De kan hente ham på rikshospitalet. .. »

los-på-Sri-Lanka-som-hun-traff-påMallorca, men også vår slibrige bestefar som ringer 020-nummervil bli

positiv, de er fratatt førerkortet pga tilløp til epilepsi, de har svake nyrer,

Forelesningen var bra den. Apenes

ubønnhørlig registrert.» Bedrifter kan

hadde en fm og plump humor, og

registrere hvem som ringer. Bedrif-

serverte den ene morsomheten etter

ten kan luke ut alle de private samta-

den andre. «Så da tar vi 5 minutters

lene, og trekke deg i lønn! (Og alt

pause,ogsåbegynner viometkvar-

dette vil bli avgjort i disse dager.)

ter ...»

Datatilsynet er et tredelt forval tningsorgan som både gir og kontrollerer konsesjoner til registre, og fungerer

Alle taler bør startes med en vittig historie.

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

.RAGnAROK.

disse dager er NHH-gruppens

NHHS - en naturlig del av NHH -gruppen?

•• • • • • •• • ••

·•

: ',

• • • • Denne uken har ver forslaget om

SNF, AFF, NHH, NHHK - og ikke

Høyskolen er gjeme flinke til å skryte

som er fullstendig studentdrevet! Vi

minst i vår egen studentforening.

av dettenår det passer seg. Internt -

Det er ikke tvil om at vi må bli

og overfor oss - er man kanskje ikke

flinkere til å kontrollere riktigheten

like flink til å vise at man setter pris

skal ikke «gi» forrnye gratis til NHH • nye sensurrutmer . og ny e ksamensi tillegg til at vi skal være forsiktige • ordning på siv. øk studiet. Vi har med å tråkke høyskolen på tærne. • spesielt konsentrert oss om åfågjen-

av den logoen vi benytter oss av i

på oss. Men er vi like flinke til å vise

Som studenter har vi tross alt lov til : nomslag for kortere sensurtid; dette

ulike situasjoner. Studentforeningen

dette utad? «En felles profil er en

ved NHHK i Oslo ønsker tillatelse

styrke for oss alle», heter det så fint.

å ta oss litt større frihet i visse situa- • eren prinsippsak, ogviharfåttstøtte sjoner . Dersom vi står samlet utad • på dette i de fleste institutter. Viktig vil vårt rykte som studentforening : er det også å forhindre at antall

•

profilprogram klart til å taes i

til å bruke en logo tilpasset NHHK-

Hvor flinke er vi til å presisere at vi

bruk. Deterførstekonsulent Rita

dvs. NHHKS. Ser man på de logoer

er en del aven meget dyktig student-

bli enda bedre og sjansene for at vi • eksamensforsøk ikke føres opp

Thorstenson som har jobbet med

som eksisterer i dag, kan det nesten

forening - enten som underutvalg av

forsvinner i mengden minker!

dette siden våren 1992. Profil pro-

se ut som NHHS har større tilhørig-

denne eller som en interessegruppe.

•• føre flere problemer med seg enn

grammet består bl.a. aven perm

het til NHHK enn til NHH. I samråd

Ved nærmere ettertanke bruker vi

Stikk gjerne innom styrerommet for : positive sider. Det ser ut til at det

med de ulike logoer og standarder

med Rita Thorstenson har derfor

kanskj e I iIt for ofte bare NHH når vi

å kikke i profilprogrammet og kom • med den nye ordningen vil bli inn-

som benyttes av NHH-gruppen.

Styret besluttet å endre dagens

tar kontakt eksternt. Kanskje fordi

med innspill til endringer.

Denne vil bli løpende oppdatert.

NHHS-logo. Dette for å markere vår

man ikke tenker over det, eller rett

Det er lagt ned mye arbeid og mange

tilhørighet til NHH.

og slett for å oppnå større respekt. I

kroner for å få ryddet opp i logo-

•• på-PO itnemålet, dette tror vi vil •• ført bindende oppmelding til eksa-

: men, med mulighet for avmelding i Nina

• rimelig tid før eksamensdagen.

•

heit spesielle tilfeller kan det være

•

bruken på høyskolen. Så mange som

Tilbake til overskriften - hvor natur-

både naturlig og forsvarlig å bruke

: Karaktergivningen på rettslære valg-

30 varianter var i bruk!!

lig del er vi egentlig av NHH-grup-

kun NHH. Men jeg tør påstå at det

: fagharviogsåjobbetendelmed,det

pen? Det er ikke tvil om at NHHS er

hører med til sjeldenhetene.

• er nå snakk om å få i stand et allmøte

Bruken av logoer er svært omfat-

et fortrinn for NHH i konkurransen

Vi må bli flinkere til å få frem hvor

•• mellom sensorer, studenter og fore-

tende i miljøet på skolen. Både i

med andre studietilbud i Norge.

dyktige vi er og presisere hvor mye

: lesere dersom det er interesse for det. Skulle du ha lyst til å komme ••• med innspill mår det gjelder det, ta

VIRKER DET... ?

Etter høstens konstruktive debatt om

IIlce

Know

beholde Foreningsmøtet var kor-

: kontakt med Ole Christian : Willumsen eller Sissel Misund som • er de som jobber med denne saken.

•• Institutt for Organisasjon flytter ut

• fra Merino, og FU prøver gjennom kollegierepresentantene å få gjen-

Ved opprettelsen av NHH i 1936 var

skrevet og anmodet om å sende

nomslag for nye lesesalslokaler der. Dette var oppe i Kollegiet på tirsdag.

organisasjonsstruktur i NHHS og

rekt.

studentene tidlig ute for å organisere

studentenes klubblokaler et eksem-

påfølgende vedtak om endringer, kan

FM-styret jobber iulerede med neste

seg. Allerede 11. september 1936

plar. Et flertall av avisene efterkom

Ordbok i språkvalgfagene er en sak som også opptar oss nå om dagen,

det nå være på sin plass å foreta en

møte den 11.mars, og innspill av alle

ble studentutvalget opprettet. Ut-

foresprselen. Videre blev det for-

aldri så liten foreløpig evaluering.

slag mottas naturlig nok med takk.

valgets første oppgave ble ålede den

handlet med Handelshøiskolen om

avstemninger på de siste gruppene vil bli holdt denne uken.

De to konkrete endringene som ble

Bruk FM-styrets hylle på st yre-

andre studentsamling hvor NHHS

kjøp av utenlands- og Osloaviser -

vedtattvaropprettelsen av 0konomi-

rommet eller snakk med oss i Styret,

ble konstituert og foreningsstyre

og som resulterte i at skolen anskaf-

komiteen samt endring av ansvar-

og la oss videreformidle dine tan-

valgt.

fet disse.

forhold i forbindelse med Forenings-

ker!

7. Avishylle

Høiskolen gikk til anskaffeilse av • sådan.

møtet gjennom nyoppfinnelsen FM-

DOVRE, Styret NHHS 1992, kan

Fra protokollen finnerman følgende

styret.

være fornøyde med at de fikk pro-

oppgaver som ble gjennomført for

To møter er avholdt i 0konomi-

sessen i gang, og forhåpentligvis

komiteen så langt og erfaringene

fikk snudd en dårlig trend hva angår

1. Klubblokalene

Første sak i anledning kompendiene

oppmøtet på Foreningsmøtet.

flg. konferanse med direktør Greve

var en konferanse med Docent

positive selv om møtets form på

Så langt føler vi i Ragnarok at vi kan

blev åpningstidene satt til :

Kristensson, som lovet å utgi flest

enkelte punkter fortsatt kan diskute-

konkludere med at «Ja, det virker.»

hver dag fra kl 1000 til 2300, lørdag

mulig av sine forelesninger i kom-

res.

når det gjelder det organisatoriske i

1000 til 2400.

pendieform - oversatt til norsk. en

Forrige tors dags Foreningsmøte

NHHS, men er samtidig klar over at

2. Lesesalen

kompendienevnd ble valgt.

derfra er

. studentene:

8. Kompendier

•••••••••••••••••••

•·r-~~~~~~~=-I

• • •

viste at også herer den nye innsatsen

både Foreningsmøtet og 0konomi-

Åpnjngstid: 0830 - 1400 og 1600-

9. Kino

verdifull.

kom iteen må evalueres kontinuer-

2000. Hver student fIkk utlevert en

Moderasjon i billettprisen til kr 0.75

Nesten 200 mennesker i K)ubben

lig.

nøkkel til lesesalen.

blev innrømmet til de to første fore- •

var et bevis på at beslutningen om å

Til dette trenger vi hjelp fra dere -

3. Servering

stillinger hver mandag og torsdag.

ikke nøl med å si deres mening om

av melk og te i l1-frikvarteret blev

10. Teater

Ellevill jubel på Foreningsmøtet

Tor-Helges nazi-lignende lederstil,

ordnet med Vaktmesteren.

Ca. 50 % moderasjon innrømmet til

Styrets bevisst knappe innledning i

4. Skrivemaskiner

spesielle forestillinger. Teatret vars- •

de enkelte saker, tema-delen, man-

2 skrivemaskiner blev kjøpt av

ler for hver gang ved oppslag om de •

gel på gratis øl, Torsteins økonomi-

Handelshøiskolen til bruk for stu-

spesielle forestillinger.

styring eller Vedlikeholskomiteens

dentene.

11. Koneerter

påståtte habilitetsproblemer

5. Oppslagstavle

Musikkselskapet «Harmonien» inn-

0konomikomiteen.

for studentene blev anskaffet av

rømmet moderasjon. Billettpris or-

Ordet er fritt!

Handelshøiskolen

kesterplass kr 1 - nogen billetter • lengre bak i salen kr 0,50. •

6. Aviser Kari I

o .

0"'

ca. 25 innenlandske aviser blev til-

•

• • • • •

•

• • • • •• •• •

Nok en gang har vi fått melding om at bøker er forsvunnet (les: stjålet) fra lesesalen. Vedkommende bør skamme seg, i tillegg til å returnere bøkene.

•.~--------------------~

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

torsdag 11/2 kl. 1800, bare på NJIH Nytt semester, ferske tillitsvalgte, ny temadel, objektive dirigenter, blanke ark med fargestifter tell- ble det en krusedull eller ble det en Munch? 160-170 studenter, ny rekord (?), så ut til å forvente det siste. Halvor Moen

Regnskapet deres, som alle de andre, ble imidlertid godkjendt.

Alt ved det gamle ? Etter de klassiske åpningsingrediensene -TG' s famøse lydkaos, forsinket start, « ... kan foreningsmøtet godta disse reglene?»- var det hele i gang. Stafett-

Barnehage ener studentvelferd? KKU hadde bedt FM om å få sette opp aIdersgrensen i klubben til 20 år. Etter mye bråk fra utenfo'rstående i

det siste, mente KKU at dette var veien å gå. Alle var ikke like enige i det. Fleremannligemedlemmer av forsamlingen ble tydelig nervøse hva med følge? Enkelte stilte også spørsmål om en «flytende» 20-års grense var en profesjonell måte å drive et utested på. Det som så ut til å bli en formalitet hadde blitt dette FM's heteste potet. Christian Haraldsen, kultursjef i KKU. gjorde det klart at han var lei av å servere lokal ungdom som ellers bare «...står der [utenfor REMA] og henger og drikker posepils.». -Jeg liker ikke å bære paIlevis med pils, som lokal ungdom skal tylle i seg. Vi driver ikke butikk, vi driver velferd, tordnet han videre. Det ble 20-års grense i klubben.

Reiselederen ?

fra Oslo. Prosjektet trengte penge- . FM-styre. Litt kritikk må de deristøtte og hadde planlagt et gOdt . mot tåle for å ha satt av bare to timer «salespitch». Var prosjektet en god til møtes formelle del. Dette blefor investering, eller var risikoen for kort tid og enkelte saker fIkk en veldig summarisk behandling. pet' høy? -30000, for oss er det en piss i havet, må settes av mer tid til den formelle delen. Temadelen denne gang tok mildt sagt, sa tidligere studentopp et brennaktuelIt tema, «Musikk, foreningsleder Per Eikrem, til stor djevelens våpen». Dette kunne blitt latter hos dL som tidligere hadde vært med på at han hadde gått imot bra hvis debattantene ikke hadde investeringer i 1000 kroners klasvært så fabelaktig dyktige til å snakke sen. Prosjektet fikk det de ønsket. 1 forbi hverandre og over hodet til oktober blir det ball. forsamlingen. Ideen sto til 9, resultatettil2. Alt i alt var imidlertid dette

Var det en forbedring? Pomp og prakt Et nytt prosjekt ble presentert for semesterets første FM, «I Dovregubbens Hall» het det. Dette er ment å bli en årlig promenadekonsert i Grieg-hallen, etter modell

Etterundertegnedes meningvar dette det mest profesjonelle FM påmange år. Borte var dirigenter med mange hatter, sekundære hensyn og diffus møteledelse. Alt dette var erstattet med, ettilsynelatende, sterkt og klart

et meget bra FM. Det ble en Munch.

Det nytter Bulle takker for vedtaket om røykfri kantine i servicebygget. Hvem sa at russeaviser ikke har livets rett?

Christian, en dikter! Forventningfulle studenter fø r reisen til...

komiteen opplyste at stafetten i år går av stabelen mellom 29/4-1/5, med målgang i Sandvika, og UKEN ønsket alle velkommen til midtukefest den 13/3.

God regnskapsskikk Ulrik Jørgensen, øko.ansvarlig kjemestyret Dovre, la frem høstsemesterets regnskap og han kunne rapportere om et unormalt høyt underskudd. -Vi har praktisert frihet under ansvar, og det har ikke fungert dette semesteret, sa Jørgensen. Han anbefalte en tettere oppfølging av foreningens pengebruk, og etter den lange debatten om økonomistyringen i KKU-H92sådetutsomFM var enig med han. KKU-Black Box måtte tåle hard kritikk for at de hadde stått å sett på at underskuddet økte, uten at de gjorde noe for å snu den negative trenden. Styret ble heller aldri informert om tingenes tilstand.

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

a b

Hauk Landsverk

e som har skaffet seg bil lett til månedens happe ning, Jonas Fjeld-konserten til helgen, kan vente seg en musikkopplevelse av de helt store. Til de som ennå ikke har rukket det, er det på tide å reagere. Turneen hadde premiere på Modum i helgen, og ikke uventet fIkk Texas Jensen og bandet hans kjempekritikk. Selv om dette nesten var «hjemmebane» for drammenseren, har de andre kritikkene vært av samme kaliber. Fraser som går igjen er «musikken har en

låtene blir ekte svingende, drivende, men han har unngått at det musikalske «trøkket» blir for dominerende. Alle tekster på den siste skiva, «Texas Jensen», er skrevet av Ole Paus. Disse tekstene tarpulsen på hverdag og mennesker, og har den rå skjønnheten som setter oss i en helt spesiell stemning. Paus og Fjeld her samarbeidet siden 1984, og det virker som dette er en ønskesituasjon for dem begge. Resultatet, perfekt samstemming av tekst og musikk, indikerer i allefall dette.

indre kraft», «fantastisk konsert» og «et band få er forunt å spille med».

Bandet Jonas har med seg består forøvrig av Knut Reiersrud på gitar

.Texas Jensen er et navn Jonas Fjeld fikk i sine guttedager i Drammen, da han matte gå med S-lagets olabukser

og lutter, Audun Erlien på bass og Paolo Vinaccia står for rytmene. Disse navnene skulle være vel kjent for de noe mer bevandrete i norsk musikkliv, og konserten burde være interessant for alle og enhver. Har du sans for det beste innen norsk musikk i dag, bør du skaffe deg en billett snarest mulig!

og ikke Levi's, som de tøffe gutta. Litt Texas-inspirert har også noe av musikken hans blitt, uten at dette skinner igjennom og gir den noe country-preg. Rock, Roats, R&B og ballader har herr Fjeld mikset, og

Jonas Fjeld på NHH til helgen.

EKKA

Nytt møte i økollomikomiteen

rsdag 11 februar gikk vi gjennom investerings forslagene til NHHS. Mø-

komiteen vedtok derfor med glede SBT sitt investeringsforslag på kr. 19S00.

tet var fortsettelsen av møtet uken Uken hadde fremmet forslag om å

tidligere.

3000 dagligvarer alltid billigere. o • Apent hver dag til kl. 20:00. Lørdager til kl. 18:00. Mekka Matsenter.

De fleste investeringene ble godkjent uten større problemer. En av de få lyspunktene denne kvelden var TG sin "investering" i lyspærer for kr.6000. I følge leder i SBT er alt utstyret de disponererentengjenglemtellerfunnet,gammelterdetogså.0konomi-

investerei2stkPCåkr25.620. Etter noe diskusjon ble man enige om at de skulle få 1 maskin og heller låne utstyr som allerede befinner seg på skolen. Bulle ble veldig glad for sin nye telefonsvarer. Møtet ble ledet meget effektivt av Torstein Berntsen.

PENT OG HURHG BRUN! Supersoler til minipris 2S,- kr. i Sternmemvrshallen langåpent hver dag! Samme tilbud også i Åstveithallen og i Sentralbadet. Ta med 2XlO + lxS kr. - kjøp pollett til solariene i automaten i hallen.· Leverandør: Sunny, tlf. OS 28 33 30

Tema EF

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

EF-PA 5 MINUTTER Unni Børresen

f6 og Siren Solhaug

Paragraf 2 i Roma traktaten: Fellesskapet har til oppgave, gjennom opprettelsen av et felles marked og en økonomisk og monetær union, å fremme en harmonisk og balansert utvikling av den økonomiske virksomhet i fellesskapet som helhet, bærekraftig og ikke-inflatorisk vekst som tar hensyn til miljøet, en høy grad av økonomisk likhet i økonomisk yteevne, et høyt sysselsettingsnivå, høy grad av sosUll sikkerhe~ høynet levestandard og livskvalite~ samt økonomisk og tettere forbindelser og solidaritet mellom medlemsstatene.

EF består per i dag av 12 medlemsland, og stadig flere land søker om medlemsskap. Nye skritt blir stadig tatt mot en økonomisk og pengepolitisk union. Ingen overnasjonal statssammenslutning er i en så rask utvikling som EF. Norge søker nå for fjerde gang, uten å ha bestemt seg. Hakk i hæl med Sverige, Finland og Østerrike.

Avgjørelsene som blir tatt i Brussel berører alle europeiske land, om de tilhører EF eller ikke.

Kommisjonen EF-kommisjonen arbeider uavhengigavde 12 regjeringene, ogerEF's utøvende organ. Det er kommisjonen som fører forhandlingene med tredje land om medlemsskap eller handelsavtaler. EFTA-landene forhandler derfor nå med kommisjonen i arbeidet med opprette et økonomisk samarbeidsområde i Europa. Det er bare kommisjonen som kan legge fram forslag til direktiver, forordninger eller EF-lover.

Enhetsakten og de fire friheter Enhetsakten innførte de såkalte «fire friheter»: Fri flyt av varer, tjenester,

Dette er EP;s formåisparagraf, som viser EF's mål og retningslinjer. Romatraktaten trådte i kraft i 1957, men har vært endret to ganger siden: Første gang gjennom Enhetsakten av 1985, og nå sist gjennom vedtakene fra møtet i Maastrichtdes.l991. Den er «grunnloven» for det sterkt

kapital og personer. Denne trådde nylig i kraft, den 1.1.1993, og med . den ble det indre marked og et grenseløst EF et faktum. Men i tillegg til indre marked og fri konkurranse,

forpliktende samarbeidet som EF er.

delvis avskaffet. Det vil si at med unntak av saker av særlig betydning

Litt historikk

for det enkelte land, blir avgjørelsene i dag truffet med kvalifisert

Opptakten til dagens EF var den Europeiske Kull og Stål Union som

flertall. Forventningene til det indre marked

ble dannet i 1951. Seks land, Frankrike, Italia, Vest -Tyskland og Benelux-landene gikk sammen inn i et

og de fire friheter er store: Man

innførte Enhetsakten også et viktig politisk prinsipp: Vetoretten i ministerrådet, EF's høyeste organ, ble

håper på et mer effektivt marked, en mer konkurransedyktig industri, høyere produktivitet, flere bedrifter

industrielt og økonomisk samarbeid som ville gjøre krig mellom euro-

og flere arbeidsplasser. Men mange frykter at industriell vekst vil føre til økt forurensning; at store bedrifter vil bli enda større, mens de små går underiennådeløskonkurransekamp; at rasjonalisering og effektivisering vil nedlegge arbeidsplasser.

peiske stater helt utenkelig, Fellesskapet ga den tryggheten og troen på en fredelig og stabil utvikling som etterkrigs-Europa trengte. Senere på 50-tallet utvidet «de seks» fellesskapet til å gjelde andre deler av økonomien. Gjennom Roma-trak-

I utvikling

taten ble det Europeiske Økonomisk..: Fellesskap (EEC) og en organisasjon for fredelig utnyttelse av aiom-

EF utvikler og forandrer seg hele tiden, og det kan være vanskelig å ta

energi (Euratom) opprettet. Ogi 1967 ble Kull og Stål Unionen, EEC og Euratom endelig slått sammen til det

et standpunkt når en ikke vet hva en går til. EF i dag vil ikke være det samme i morgen, vi kan si ja til

Europeiske Fellesskap (EF).

Norge og EFTA Menssamarbeidetmellommedlems-. landene ble tettere, sikret Norge sine handelsforbinde1sergjennom EFTA

dagens EF uten å være enig i morEFTA ble stiftet i 1960, og fungerte som et alternativ for ikke-medlemsland. Den norske regjeringen mener

lig. Stadig flere land søker nå medlemskap i EF, og de fleste nordmenn tror at også Norge vil bli medlem i

Uansett hvordan hver og en av oss stiller seg til EF, må vi erkjenne at det vokser fram et Fellesskap i Eu-

imidlertidig at et slikt frihandelssamarbeid ikke lenger er tilstrekke-

nærnleste framtid - om ikke alle ønsker det.

ropa med innflytelse langt ut over de 12 landenes grenser.

gendagens. Mange frykter at planene om en politisk union vil begrave nasjonalstatene. I det fjerne kan man skimte et Europas Forente Stater. ...

Tema EF

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

fold av politiske løs-

Det handler om å ta et valg!

ninger, og minst av alt EF-unionens ensretting. Vi trenger land med frihet til å ta skritt i retning bort fra vekstpolitikken. EF -tilhengerne har ofte prøvd å latterliggjøre eksempelets makt, men poenget er at når land i Europa før eller siden må legge om utenrikspoli-

kursen for å redde verden, vil man

tikk har vi hand-

lete etter eksempel på den nye ret-

lefrihet og kan på-

ningen. De grupper/partier som først

virke gjennom andre vik-

ser behovet for en omlegging, vil

tige organer, som f.eks. FN.

først begynne å lete, og bruke ek-

Det g verdt å merke seg hva

sempelet til å overbevise de andre.

Brasils tidligere miljøvernminister Jose Lutzenberger sier: " Det er en

Hvorfor ny hær?

katastrofe om Norge og Sverige blir medlemmer av EF. Det er uheldig

Vi står overfor et nytt Europa hvor

BUJi~~

Halvard Ingebrigtsen, leder av Ungdom mot EF

skillene mellom øst og vest er utvistelse i EFs organer. I Ministerrådet hvor beslutningene tas, har Danmark bare 3 av 76 stemmer. I Europaparlamentet har danskene i dag 16

og at vi må inn for å påvirke.

av 518 representanter. Norge vil få

Men sjansen for selv å bli foran-

omtrent det samme. Dette er bare to

dret av EFs politikk er langt større

eksempler på hvor liten representa-

enn den påvirkning Norge vil ha på

sjon vi vil få.

EF. Det er mer som tyder på at EFs politikk når det gjelder ungdom,

Ta et valg

miljø, distrikter blir gjeldende for

Ungdom Mot EF ønsker en utvik-

Norge, enn at EF pl utselig legger om

ling hvorvi tar vare på jorda og ikke

kursen fordi Norge er blitt medlem.

utsletter oss selv. Vi vil at utbyttinga

Miljøpolitikk er ikke bare rensing av

av jorda skal stoppe. I dag dør tusenvis av sul t. Det samme vil skje imorgen. Vi trenger en mulighet for

utslipp. Det handler også om for-

tikk ødelegger vi jorda og bidrar til å

omlegging av politikken og økonomien slik at både jorda og vi overle- . ver. l de siste 30 åra bar vi økt og

skape ulevelige forhold for de neste

fordoblet forbruket av materielle

generasjonene.

goder, men har vi blitt mer lykkelig '

I en slik situasjon legger EF opp til

avdengrunn? Erdetåhamestmulig

bruk av ressurser og ulikhetene mellom sør og nord. med dagens poli-

en fri flyt-politikk som EF selv be-

av alle ting det viktigste, eller kan-

regner vil gi en tjue prosent økning i

skje vi burde dele litt med de fattig-

C02-utslippene(TaskForce-rapporten). Samtidig formulerer EF et mål om en jevn, uspesifisert økonomisk vekst på årl ige 4-6 prosent, som med nødvendighet

vil

forsterke

uttømmingen av jordas ressurser.

for den tredje verden om Europa begynner å snakke med en stemme. Det vil bli umulig for land i den tredje verden å spille på flere europeiske land i internasjonale forhandlinger; til nå har dette vært viktigfor den tredje verden. "

ket Neclrustningogavspenningpre-

styring av kapitalbevegelser, både

ger dagens situasjon. Til tross for

innenfor EF-unionen og mellom EF-

ste i verden? Det handler om å ta et

dette ønsker EF å drive felles sikker-

unionen og resten av verden er for-

valg...

hetspolitikk gjennom blant annet

budt.

Vest-Unionen. Dette er et militært

opprettes en sentralbank hvor det

samarbeid som kan sette inn militær-

skal være forbudt med politisk sty-

styrkerutenfor Europa for åforsvare

ring. Hvor blir styringa av?

"europeiske in teresser".

Else

Katastrofe for 3. verden

Det viktige eksempelet

Hammerich, tidligere medlem av

EF legger opp til at alle land skal

For å løse miljøproblemene trenger

Europaparlamentet sier det slik: "

snakke med en stemme i internasjo-

vi handling, ikke bare ord.

nale fora - EFs stemme. Ungdom

situasjon hvor ingen vet hvordan

mot EF ønsker at vi skal stille oss

man kan komme over til en bære-

solidariske med U-landa. Med en

kraftig utvikling, trenger vi mang-

Min innerste grunn til å være mot EF og rnot unionen er tanken på at unge i neste generasjon kan bli sendt til U- landene som soldater for å sikre våre forsyninger eller for å stanse folk på flukt fra tørke, sult, krig og miljøkatastrofer.

I en

Og i tillegg skal det også

3000 profesjonelle påvirkere EF debatten handler også om hvor og av hvem beslutningene skal tas.

Fakta om Ungdom Mot EF

Det er viktig at folk får bestemme over sin egen hverdag. Beslutnin-

Ungdom mot EF har 7500

gene må tas der folk bor, og ikke

medlemmer fra hele landet.

langt unna. Folk må delta, ikke bli

Vi er en tverrpolitisk orga-

passive.

nisasjon og Norges nest stør-

I tillegg vil et lobby -basert byråkrati

ste politiske ungdomsorga-

Hvilken styring

lant borte ytterligere favorisere ka-

nisasjonen. Medlemskap i

Enkelte fremstiller EF-unionen som

pitalinteressene fremfor folkelige

Ungdom Mot EF koster 50,-

et verktøy for økonomisk styring og

interessegrupper. NHOhar råd til å

. Medlemmer får medlems-

som redskap for en omlegging av

sende mange lobbyister, eller

avisa

politikken.

Men detter ønske-

påvirkere til Brussel. I EF-systemet

skyttergravene" seks gan-

"Rapport

fra

tenkning, ikke realiteter. I artikkel

finnes det over 3000 lolbbyister,

ger i året.

3a slås det fast at den økonomiske

miljøbevegelsen har 10 av disse.

I Bergen har vi eget student-

politikken i EF-unionen skal bygges

Det sier sitt...

lag: Studenter Mot EF. Medlemskap på telefon: 22

på prinsippet om en åpen markedsøkonomi med fri konkurranse. Og i

Minimal representasjon

artikkel 73b slås det videre fast at all

Norge vil ha liten eller ingen innfly-

330326

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

Wennesland mener ikke er aktuelle på det nåværende tidspunkt, da det

Tor

ikke er sakt noe eksplisitt om dette i Maastricht-traktaten . Wennesland viser til at det skal være en regjeringskonferanse om disse spørsmålene på et senere tidspunkt, og at konklusjonene da godt kan bli

på vei mot EF. Tor Wennesland er sørlending, arbeiderpartimann og generalsekretær i Europabevegelsen. Han er, kanskje mer enn noen annen, overbevist om at Norge nå må med i EF.

annerledes {:nn de tentative føringene som nå ligger til grunn. Han fremhever spesielt at EF da sann-

definere en felles europeisk kulturarv.

synligvis har fått tre nøytrale medlemmer, Østerrike, Sverige og Finland, og at det vil legge helt nye

-[Vi] taper ikke på å være med i et kulturelt

føringer på debatten om felles forsvar- og sikkerhetspolitikk.

internasjonal deltakelse.

Forhandlingene Wennesland er nøye med å presisere

Hvis vi ikke ...

at Norge må ta utgangspunkt I særnorske problemer under de nært forestående forhandlingene om et norskt

Wennesland går ikke med på å sette opp en vinning og tapskonto på spørs-

medlemskap i EF. Det er viktig å skape forståelse for særskilte norske krav. Herundernevner han landbruket, fiskerispørsmål og energispørsmål. Wennesland ernøye med å presisere at han ønsker norsk kontroll over energiressursene våre, og at det må skapes en forståelse for hvor viktig utkantstrøkene er for Norge. -Vi har en utkant, akkurat som EF. Dette må reflekteres i det endelige resultatet.

Kulturforskjeller Wennesland er ikke enig med de

Halvor Moen

Alle gode ting er tre Wennesland mener det er mer viktig nå, enn noen gang tidligere, å bli medlem i EF. Situasjonen i dag kan hverken sammenlignes med 1963 eller 1972. I fremtiden vil en mengde sentrale politiske og økonomiske beslutningsprosesser foregå innenfor EF. De fleste av disse vil, i følge Wennesland, influere på Norge og da er det viktig å delta i dem. I dag er har vi fortsatt et delt Europa. Et

slik avtale er av vital betydning for den norske økonomien. Uten den ser Wennesland mørkt på fremti- ' den. -Det er ikke tallmessige faktorer som påvirker handelen, mener han. Følgelig holder det ikke med en handelsavtale, slik vi fikk etter 1972. Det skjer i dag så store strukturelle endringer i økonom ien, og Wennesland mener deterviktigatvi er med på å styre disse endringene.

Unionen

delt Europa der EF er den demokratiske forankringen, en forankring Wennesland mener Norge må være

Wennesland går ikke med på at EF tilhengerne i Norge er redde for å ta Maastricht ordet i sin munn: -Det

en del av, både for egen del og med tanke på Øst-Europa.

gjør vi. Maastricht må ligge i bunn. Wennesland har med andre ord lite tilovers for Hagens siste utspill om

EØS

ja til EF, nei til Maastricht. -Hagens utspill relaterer seg kun til sikkerhet og forsvar, tema

-Vi får forhåpentligvis en EØS avtale, sier Wennesland videre. En

mål om hva som skjer hvis Norge ikke blir med i EF. Wennesland påpeker at etter hans mening frem-

ikke med på at EF er synonymt med høy arbeidsledighet.

mes nasjonale interesser best via multinasjonale organisasjoner. Uten medinnflytelse i EF vil Norge ikke

viser til Belgia som et eksempel. Han mener arbeidsledigheten like

få muligheten til å være med å forme de grunnleggende økonomiske og politiske forutsetningene som vil angå oss i fremtiden. -Politikk er å delta, sier Wennesland og går ikke med på at lille Norge ikke vil ha innflytelse innenfor EF. Han trekker analogien til Finnmark og det norske Stortinget. Han påpeker at ingen fra Finnmark vil takke nei til en plass på Stortinget Ult av

mye kan forklares ut i fra demografi og næringslivs-struktur, som ut i fra

redsel for å være for små og dermed ikke få gjennomslag for sine ideer.

svinne hvis vi blir medlem av EF. Han mener at de som hevder noe

Felles problemer

vil bli lagt visse grunnleggende føringer, men påpeker at EF ikke tar

med ondet. Hangår

-Det finnes lommer med lav arbeidsledighet, påpeker han og

som hevder at Norge har lite til felles med resten av Europa, og som tror at den særegne norske kulturen vil for-

slikt, ser bont fra historiske realiteter og påpeker at hverken trykkekunsten, kruttet ellerdampmaskinen ble oppfunnet i Norge. Han er enig i at det

Wennesland - etlA-menneske

mangfold, sier han, og viser til de utallige kulturarrangementene rundt om i Norge med europeisk og

Som svar på hvilke viktige felles oppgaver Europa står ovenfor fremhever Wennesland arbeidsløsheten. Han mener det ikke finnes noen standard løsning på arbeidsløshetsproblem-atikken og mener at Europa trenger en felles strategi for å få

den økonomiske politikk som blir ført innenfor EF.

Udemokratisk? Wennesland er enig i at EF har et legitimitetsproblem, men går ikke med på at organisasjonen er udemokratisk. Han fremhever at Maastrich t gir Europa-parlamentet kontrollmakt

og han mener dette gir en god styringsstruktur. Han ønsker ikke å gi for mye makt til nasjonale politikere fordi han er redd for at de skal suboptimalisere, og han trekker her frem flere episoder fra den perioden da England hadde forrnansvervet, allikevel: -Beslutningene får økt legitimitet, men det er en lang vei å gå.

Tema EF

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

va s aVl ve e? Bulle har taU en prat med to representanter for henholdsvis Ja- og Nei-siden her på skolen. Lars Kristian Bråten er formann i Europeisk Ungdom NHH, mens Arnstei,n Bjørke se'v karakteriserer seg sQm,en'~ "EF-ikeptiker';: De har kommet med sine synspunkter på en del aktuelle spørsmål. ' -

Ja til norsk iselvråderett

Arnstein Bjørke - EF-skeptikar'

tter at Stortinget har vedteke EØS-

er at fleirtalet i Noreg først i ettertid innser

Av Lars-Kristian Bråten (20 år), 2. kull, leder

og felles valuta. Særlig det siste mener jeg er

avtala, ser eg den relevante problem

verdien av spreidd busetning, kulturlandskap

Europeisk Ungdom NHH.

viktig, idet man da slipper den usikkerhet, de

stillinga som fullt EF-medlemskap eller EØS-tilknyt ing.

i produksjon og norske kvalitetsmatvarer.

Materielt sett er eg sikker på at både EØS- og EF- medlemskap vil vera ein fordel for meg.

gande klasseskille, stigande arbeidsløysa osv.

krigen har Norge stort sett ført en politikk i

den er. Det tar 17 - sytten - sekunder fra renten

Når me no truleg får EØS- avtala i orden vil

Når næringslivet i Nord-Tyskland klagar over

samsvar med de land vi liker å sammenligne

endres i Tyskland til den er endret i Norge

næringslivet si meirnytte av fullt medlemskap

at dei tapar i konkurransen fordi dei ligg i ein utkant av EF, kva då med Noreg?

oss med. Nei-seieren i 1972 ga knapt noen endring i det, slik nei-siden håpet.

også.

vera liten. Det som står att er først og fremst det

Om norsk pol tikk ikke har endret seg så mye,

Fellesskapet setter tross alt kun rammer og

så har Fellesskapet gjort det. Man har dobbelt så mange medlemsland nå som i 1972, og flere

minimumsstandarder for hvilken politikk

lutaer medfører.

Eg trur at medlemskap i EF vil forsterka den

siden.» Sitat fra Finn Gustavsen, SFs grunn-

Selvråderetten er et viktig poeng for nei-siden.

samfunnsutviklinga me alt er inne i, med tilta-

legger. Jeg mener mannen har helt rett. Etter

Rentenivået er et godt eksempel på hvor stor

politiske. Det er klart at det har ein verdi å ha stemmerett i EF-parlamentet, men eg trur det

Enkelte EF-tilhengarar manar til solidaritet

norske samfunnet som einskap er best tent

med fattige europeiske EF land. Solidaritets-

med å stå utanfor. Å seia ja før ein har fått forhandlingsresultatet er i alle fall uaktuelt

tanken bør gå til dei verkeleg fattige landa, ikkje til dei i verdsmålestokk rike land som

Sålenge fagekspertisen synast å vera einige

gebyrer og det renteruvå som forskjellige va«Nei-siden vant i 1972, men har tapt hver dag

land vil komme til. Antall områder Fellesska-

Det er stort sett den selvråderett vi taper:

medlemslandene skal føre. På områdene helse, sikkerhet og milj ø kan man gjerne ha en strengere regler.

Sparua og Portugal. EF er "gutteklubben grei"

pet beskjeftiger seg med er øket kraftig, og man går grundigere til verks. Samarbeidet er

for dei rike, til skade for dei fattige.

med andre ord både dypere og bredere enn i

forteller tydelig hva slags politikk de ønsker

1972.

Uttalelser fra ledende personer på nei-siden

EØS og fullt medlemskap er små, har ein råd

EF utviklar seg i dag i retning av "dei euro-

Følgelig er det en naturlig videreføring av den

seg: eksporttoll (Ebba Nordlund), høyere inflasjon (Halvard Bakke) og styring av renten

til å ta hensyn til andre sider som t.d. sjølv-

peiske stat ar". Etter eit halvt års studie av det

politikk Norge har ført i hele etterkrigstiden,

(Erik Solheim).

om at dei økonomiske skilnadane mellom

råderetten over naturressursane, miljøvern,

amerikanske samfunn var eg ikkje i tvil, det

nå å ta aktiv del i Fellesskapet. Det dramatiske

Mer edruelige personer på nei-siden, slike

internasjonal solidaritet m.m.

var eit dårleg førebilete. Mange delstatar i

er ikke å bli medlem, men å bli stående utenfor.

som Arnstein Bjørke, sier at en slik politikk

USA brukar i dag den skandinaviske velferds-

Det er klart, EØS-avtalen ordner stort sett den

som nei-ekstrerrustene ønsker, selvfølgelig ikke

Med veksande nasjonalisme i Europa er eg

staten som forbilde både innanfor helsevesen

nødvendige markedsadgang for norsk nærings-

er aktuell. Akkurat, og hva er da poenget med

skeptisk til eit framtidig EF med felles hær og

og utdanrung.

innvandringspolitikk m.m. Den felles hæren

liv. Det økonomiske medIernsskapet er med

å stå utenfor, hvis vi fremdeles skal fortsett å

andre ord stort sett i boks, slik behovet er idag.

føre samme politikk som resten av Vesteuropa ?

kan fort verta innvolvert i ein nord-sør konflikt

Ved i første omgang å nøya oss med ein EØS

Feilen med EØS-avtalen, er at den er statisk,

Nå må Norge bli medlem så fort som mulig,

som me nordmenn ikkje ynskjer å delta i.

avtale, kan me seinare når me ser korleis EF

og følgelig blir fort foreldet, slik Handelsavta-

slik at vi får innflydelse på den politikk vi fører.

utviklar seg, søka medlemskap dersom me ser

len forlengst er.

Når det gjeld landbruker det storsjansar for at

oss tente med det. Seier me ja i dag får me i

Det Norge også trenger, er den politiske uruo-

GATT "ordnar den saka" slik at EF-medlem-

realiteten ikkje noko val seinare.

skap eller ikkje ,har mindre betydning. Faren

nen, med, for å nevne noe, statsborgerskap nr. 2, felles forsvarspolitikk, bedre miljøpolitikk

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

Personlige data: Navn: REBEKKA GLASSER Kull: 3 Høyde/vekt: 1,76/74 Sosial sta tus : UGIFT, {virker ledig} Favoritt hobby: CAMBRIDGETURER {virker plutselig ikke ledig} Favoritt mat: KKU-MIOOAGER

PÅ SENGEKAN,.EN Bulle bringer herved den første utgaven av «På sengekanten» med et kvinnelig intervjuobjekt. Rebekka Glasser er høyblokkansvarlig i Ragnarok og en av NHHs studentmiljø mest aktive jenter. Hun går aldri av veien for en flørt, og har en stor porsjon utstråling og sjarm. Bulle har spist lunsj hjemme hos Rebekka og slått aven prat. $:n Esben Hanssen Deteren sliten frk.Glassersom møter Bulle kl.1200 søndag formiddag. Hun bærer tydelig preg av å ha deltatt på lørdagens jubileums-aktiviteter der hun vandrer rundt i morgenkåpe og stadig tar seg til hodet. I håp om at rusen snart forlater kroppen setter hun seg ned i sofaen, hiver innpå et par piller, og byr Bulle på rundstykker og melk. Kvinnelig?

nas, så jeg havnet selvfølgelig på

at vedtak fattes ?» undrer Bulle.

Bergens styggeste skole, Tanks gymnas. Her gikk de aller styggeste guttene ogjeg ville mye heller gå på BHG». Allerede her får vi bekreftet hva som står sentral t i denne damens liv, nemlig hankjønn. Rebekka forteller videre at appetitten for det motsatte kjønn alltid har vært til stede, og at hun for tiden «dater» en x-NHH student. Bulle tar opp tråden og spØr om hun kan dele sine beste sjekke-triks med våre lesere. « Først etablererjeg øyekontakt, så får jeg gutten til å komme bort til meg, hvorpå jeg ser han dypt i øynene og sier: «what took you so long ?»». Bulle tenker sitt og konstaterer at vi har å gjøre med en bestemt ung dame som liker å ta initiativ, og som ikke går av veien for litt selvprofilering.

Rebekka er ikke helt enig og peker på at både hun og FU-leder har et nært samarbeid med koJlegierepresentantene og at de således har større gjennomslagskraft enn det folk flest tror.

Livet på NHH

Enorm appetitt formenn «Hvordan opplevde du årene på gymnaset, Rebekka ?» «Vi kunne dessverre ikke velge gym-

«Trives du på NHH, Rebekka ?» «Ja, jeg synes studenttilværelsen er kjempegøy, og trives i miljøet på NHH. Her er så mange studenter somjobberaktivtforatviaJleskalfå et bedre milj ø- Det setter jeg veldig

svar har aldri vi hørt før, men ser ingen grunn til å utdype problemstillingen nærmere. Avslutningsvis undrer Bulle på om Rebekka har noen forslag til hvor-

Rebekka,en stor pamp? pris på». Hun fortefler v~at det er hennes deltagelse i utenomfaglige aktiviteter som har gitt henne størst glede herpå skolen. Rebekka mimrer tilbake til den tid hun var barsjef i KKU-Outsiders, sin tid som FUrepresentant, sitt engasjement i revyseksjonen under Uken 92, før vi kommer inn på hennes nåværende stilling i NHHSs styre. Hun sammenligner sin stilling som høyblokkansvarligmeddetåværevaktbikkje. «Man må hele tiden ha oversikt over saker som angår studentenes studiesituasjon, og arbeide for at studentene får et så bra faglig tilbud som overhodet mulig». «Men har du i realiteten noen form for makt Rebekka, det erjo tross alt i kollegiet

«Rebekka du er jo en sentral jenteskikkeise i NHH miljøet. Du er medlem av Ridderinne-klubben på 3.kull, du står som arrangør for årets Misha (En jentefest hvor svært få utvalgte av NHHs kvinnelige studentmasse kommer sammen for å drikke seg under bordet), samt at du innehar et forholdsvis sentralt tillitsmanns verv i foreningen. Er du blandt de få studenter her på skolen som fortsatt klamrer deg til et utdøende pampevelde?» Rebekka blir alvorlig og Bulle undrer om vi ikke har truffet et sårt punkt. <<I den grad en pamp er aktiv i studentforeningen må jeg vel sies å kunne være en pamp, men dette er utifra hva jeg gjør, og ikke hvilken person jeg er» sier Rebekka. Makan til kamuflert

dan skolen kan tiltrekke seg flere kvinnelige studenter? <<1 prinsippet skulle jeg ønske meg en høyere jenteandel ved NHH, men jeg må innrømme at jeg ikke finner dagens situasjon direkte utrivelig.» svarer frk.Glasser frekt og freidig. Bulle takker for intervjuet og ønsker den unge damen lykke til i sitt relativt ferske styreverv.

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

Uker og måneders hektisk aktivitet er over, nå er det for sent å snu. Aulaen er pyntet med lys på bordene, vin og ost på fat og dunkel belysning. Her er unge og gamle, alle festpyntet, feststemte og forventningsfulle. Kveldens store spørsmål er: Vil Sangria vise seg verdig en plass i rekken av de eldre, tradisjonsrike kor her på skolen? Unni Børresen og Mari B.li'uru

keit, med dertil hørende karakteristikk, mer eller mindre flatterende.

The Show

Til første del av showet møter vi ikke de forventede makkoer, men sprudlende kostymekledde sangrister, og vi aner at våre forhåpninger om noe mer enn oppstilt korsang vil bli oppfylt. Første sang legger an

Stemningen i salen er høy, og det tar en stund før alle får med seg at Harald Eide Fredriksen har begynt å presentere jentene. Elegant geleider han oss gjennom bilder av hver en-

stemningen, her skal musikken i høysetet (hva ellers); "Madrigal" hyller "fru Musica". De neste sangene er også kjent fra kassetten og

kjenne igjen i oss selv. (forhåpentligvis ubegrunnet). Takk, nå vet vi nøyaktig hvordan det ser ut når undertøyet synes idet vi stiger ut av

fra tidligere opptredener, og fremføres med stor sjarm og innlevelse. Det er liv på scenen, det er sang-

bilen.

glede, dette tegner bra! Og det blir bra. En godt gj ennomført og variert forestilling, med egne potpourrier, som jo er Sangrias spesialitet, kjente melodier, og sketsjer. Disse jentene kan mer enn å synge. Hvis noe skal nevnes spesielt, er det ingen tvil om at Gro gjorde en imponerende innsats som skuespiller. Først som klønete kvinne på date, som forsøker å følge velmente råd fra HusflidsfrikCecilie om hvordan man skal gjøre Alt For Mannen. Gro står der som inkarnasjonen på figuren vi alle kan

BU~

Seriøst(?). "Ride Ranke", fra mor til forsømt sønn som aldri har fått høre vuggesang, fremføres vakkert av Janne: Stairway to heaven ...

BULltI

,13

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

innbilte tabbene som var begått (så du dajeg ... osv.)

andre satt og klødde i bena.

Lillesøster er blitt stor

l klubben etterpå holdt stemningen og på korseg fre mdeles høy,

Sangralnatt Det viste seg at det var ingen fare for at stemningen skulle synke i annen akt. Pensjonistene beviste at ikveld var ikke første gang Sangristene setter mannen i fokus. Det viktigste her var imidlertid hvilken lykke Sangria gir i livet. Vi utenforstående kan

var fullført for Sangrias del, nå kunne de overlate arenaen til andre, lene seg tilbake og nyte hyllestene.

Hege, Silje og Kirsten. Under "Duett o buffo di due Gatti", den artige men vanskelige dialogen mellom to katter, kan en lure på om ikke ogsll Sangria har s,ine begrensnin-

ste, hvis du vil leve et lykkelig liv, at han er "litt naiv." Ekstranummer måtte det bli, vi fikk "Sisters", og lot oss imponere av store evner til å få spontane

I pausen kunne orangekledte smil observeres i klubben og på kor-

ger. Viljen er der ihvertfall. Pianist

krumspring til å passe så godt sammen. Etgodtgjennornførtshow

rommene, i full gang med å fortelle alle som ville høre på om alle de

Brita gjennomfører Griegs " Til Våren", perfekt, bare avbrutt aven overivrig ballettdanser, som utfolder seg på scenen noe over evne. Her skal vi ikke bli for seriøse, nei!

Pirum vil "humle" Stemningen stiger og stiger og når det begynner å summe fra s~nen mot slutten har Pirum vanskelig for å styre seg. De er ikke de eneste som har problemer med å holde seg på stolene når Gro kommer inn som Humla i "Honninghumla". Når Sangrias egen jubileumspotpourri står for tur , blir vi forklart at en ting er blitt kraftig neglisjert i tidligere potpourrier, nemlig Mannen. Dette kan selvfølgelig diskuteres, potpourrien var ihvertfall viet det annet kjønn og det gjør vel ingenting at de har sunget om det før. En potpourri en lO-åring verdig: Il Macho Gigante er både en14åring på vei til sin første Date ved Akvariet (Aquarius), og en svett muskelbygger . Skal vi dømme utfra budskapet er imidlertid det viktig-

den upopulære annonseringen at lokalene skulle tømmes. Herfra ble festen delt, kveldens jubilanter med

bare lure.Sangrias kjærestekor fra Trondheim hadde Bossanova, en utgave av Tarjeis populære sjekke-

guttekorene halsende etter dro på nachspiel dersternningen duvet oppunder taket det meste av natten. San-

program , denne gangen med Svæveru'- Pirum og Candiss -Sang-

gene ville ingen ende ta, og et av

ria. Unødig å fortelle hvem som ble kveldens par. Pirum skuffet ikke, men sang med ømme stemmer -som et kjærestekor bør. Skolens musikkmiljø bidro med det Sangrias favoritthonning - humle

rommene formelig kokte det. Det ble sunget,spilt og svettet, og skuffelsen var til å ta og føle på da vi fikk

ene spesiallagde nummeret etter det andre. Vi glemmer ikke Cecilie (Dir Mus) i glinsende grønn kondombukse på Bj ørnepiknik eller Svæveru' s noe mislykkede " instant Mausoleum". BBB tillot endelig SangPira, halvparten med kledelige orange boxershorts på hodet, å utfolde seg på dansegulvet mens vi

høydepunktene må ha vært da Pirumittene flokket seg rundt Sangria-Mona og sang - ja, selvfølgelig Mona, du bedårende ... osv. Dansegulvet fikk ikke fred før det var tid for frokost, og på SAS-hotellet viste Pirum igjen atde er Koret som greier å holde stemmene oppegående selv etter en lang natt. Den lille kjernen av Sangrister som holdt ut gjennom frokosten,kunne fornøyd dra hjem til sengen med god samvittighet og sove et par nager. Vi sier vel overstått,og nok engang, -gratulerer med dagen. Å synge i kor er kjempegøy, altså!

·-

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

vor er vinnene!? Uken har ansatt sine assistenter Etter å ha utlyst assistentstillingene over en stor, flerfarvet helside i alle landets studentaviser tilknyttet Norges Handelshøyskole, har Uken plukket ut de heldige assistenter som skal hjelpe med å smØre maskineriet. 16

Bård Brænde

«Riktig nok mangler vi fremdeles 2

glød og pågangsmot. Hvem som har

PR-ASSISTENT

ARR-ASSISTENT

CONTROLLER

malt sjelen sin grønn, og nå lever og

Erlend Bang-Abelsen

Rune Røkke

Morten Viksøy

1. kull

2. kull (!)

1. kull

«Har Igennskap til enkelte i kor-

«Har ikke hund.»

rell nakenhet.»

miljøet og klare seksueUe ambisjoner.»

Erlend har egentlig aldri stått frem

«Hvorfor ikke? Arr. er jo barskt?»

På spørsmål om han virkelig hal kontroll, svarer Morten: <<.Jeg bz ikke hund. Jeg har heller ikke kOll troll ennå. Men for all del. Den kom

assistenter,» forteller Olav Berg, PR-

ånder, og tar en uke av gangen. As-

Sjef. «Samarbeidspartner og

sistentene. Forrige fredag ble de inn-

reklameassistent. Begge stillingene

augurert av Ukesjefen, de tok hver-

er nye i uken, og de menneskene

andre i hendene og opplevde «den

som etterhvert vil tiltre stillingene

gode ukenfølelsen», og fikk utdelt

vil få muligheten til å drive pioner-

diplom og hver sin pose med den

arbeide!» (Du vet hva du skal gjøre

nødvendige tannpasta og kondom-

så raskt som mulig dersom dette

pakken. Klem fra de to quindene i

høres interessant ut...)

styret. Lykke på ferden. Assistentene skulle ikke mangle noe når de

Men nok om det. (Uken betalernem-

nå skal fl ytte inn på ukenrommet, og

lig ingenting for denne siden ...) As-

gyve løs på oppgavene.

sistentene må jo presenteres inngående, så dere vet hvem som har all

Det er således med klump i halsen

skylda når noe går galt. Hvem som

og serviett i hånden at Bulle nå kan presentere assistentene for Uken '94

støtter sine respektive sj efer i tykt og .. . . .. ... ., tynt, og er alltid positive og fulle av

OT beiti ru-iseaviS-stii)~'

«Frivill~

PR-Doris og for gene-

INFO-ASS

REGNSKAPSSJEF

før. Men nå tar han skrittet fullt ut,

Rune har arrangert geburtsdag helt

mer. Budsjett og oppfølging. «Hm

Kristian Flaten

Trond Svensgaard

og har veldig lyst til å bli litt ekspo-

siden han var 3, og med 18 års erfa-

Vi må faktisk avsløre en ting. Mor·

1. kull

nert, noe som hans stilling fint gjør

ring burde dette gå knirkefritt. Rune

ten har studenterdusken på hodet

han i stand til. «Uten PR vet jo ingen

gleder seg og erstormotivert. «Livet

Egentlig har han mye mindre hår og

om Uken,ogdethaddejoværtille ...»

som groupie er noe av det beste som

kjæreste på Askøy, som ikke lengel

Erlend trives best på stedersom ikke

finns. Uken må bare skaffe Janet

er like begeistret for Mortem

trykker,og har ingen kjæreste ennå.

Jackson.»

disponeringer av tid.

3. - 20. MARS «Jeg skal ikke benekte at Kristin

«Har to rånete kjærester i

har et flott utseende.»

Halden.»

Vi spurte Kristian om hans mål med

«Jeg - en datamann. Klarer 3 floppyer

HOVEDSPONSOR-

stillingen: «Oj.Hum.Haha. Jeg skal

inn i kjeften på tvers.» Uken har intet

ANSVARLIG

testet og fant også ut at Per har et fint og fast håndtrykk.) Ognårhan attpåtil nenvner sex som et av sine virke-

cateringsjef fra Symposiet. » (Bulle

vel holde godt informerte seksjoner.

å uroe seg for, for Trond, som har

Per Jesus Nermo

Hele tiden.» (Javel. Akkurat.) Kris-

gått handel og kontor, har 6 i regn-

I.kuU

tian bor på Hatleberg, og fra hans

skap, og er glad i tall. Holder streng

venner på gangen er vi blitt fortalt at

kontroll og gleder seg til å bruke

«Anonyme kvinnelige objekter på-

tene heller i samme retning ...) så vet

Kristian faktisk er blitt fint oppdratt,

sommeren 94 på noe nyttig. «Jeg ble

står at jeg er pen i dress.»

vi at Sparebanken Vest og alle de

men han er den minst ryddige perso-

regnskapssjef fordi jeg har masse

midler, (det virker som alle assisten-

andre blir tatt godt og varmt vare på. Hvorfor bruke sløyfe når det finnes

nen på gangen. (Oj.) Kristian frem-

annet å gjøre frem til uken, og kan

Intet er viktigere enn erfaring, nåren

holder at uken er Business, og han er

heller bruke en helg eller to etterpå.»

skal ut og hanskes med hoved-

kledelige1000-lapper? Hvilken

100% motivert for å «kline til» som

Som vi hører og ser, er Trond en

sponsorene, og vi konfronterte Per:

markedssjef kan motstå Per J sine

han selv sier det...

morromann.

«Detta går bra, jeg har erfaring som

bambiøyne?

199~

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

• •

rI rIves . ::. .Oyer.hele.Eurøpa raser murene. Bulle: " har' j> en :såHan stund tateet blikk på våre hjemlige forhold, og oppdaget at ikke alt er som·deiburde være; mOrer bygges ' nemlig over hele Norge. En mur 'har imidlertid alltid eksistert og blir stadig høyere og mer uoverstigelig; Muren mellom Oslofolk og Bergensere Jl:n Christoffer Vestrheim og Esben Hanssen

._- BergeJ1Sere viser tegn til lavere intelligens! Østlending!

En østlending! Bare smak på

Og har du noensinne blitt utsatt for en østlandsk selger?: Kjeften-står-ikke-stille-ogdu-vet-at-du-blir-Iurt-hvis-du-kjøper-noe-her! Oslo - Norges såkalte hovedstad. Hvor ellers kan du finne så mange mennesker og så mange dårlige fotballspillere!?! På den ene siden (østkanten) en adferdspsykologisk meget in-

overlegen, belæ-

teressant studie i sjimpansers oppførsel på apeberget. Og på den andre siden (vestkanten) e:t glimrende talent i disiplinen LYNrask

Bergensere er et ork. Noe mer slitsomt enn dette vestlandske folkeslag kan jeg knapt tenke meg (Det måtte isåfall være trøndere). Bare

total mangel på sådan, eller bare uskyldig uvitenhet fra et folkeslag som ikke vet sitt eget' beste?

tanken på å stamme fra en liten innestengt by mellom 7 fjell uten mulighet til å unnslippe de elendige værforholdene gjiør meg kvalm. Men hva gjør så bergenserne for å overleve i denne forferdelige byen? Jo, de prestere å hylle enn gjeng med halv-militante smågutter som marsjerer rundt i byen~ gater mens de slår på sine trommer! Når bergenserne i sommerhalvåret ikke er ute og hyller denne høyt respekterte «gutte-militzeJn» går de mann av

Naturligvis sky Ides det mangel på innsikt, noe som også forklares gjennom bergensernes komplekser overfor omverdenen. For hvem andre (som fulgte med i geografitimene på skolen) enn bergensere, vil hevde a tljer:geJ:~ verdens navle? Hvem andre enn

bergensere er så brautende, pa!;,a<-u,u'

«her sånn»! Ikke bare tror de at de har mono-

konkurs! Du snakker om fmanshovedstad! . .. og om fremtidsutsikter for pappaguttene med cordfløyelsbukser og tørkle i halsen på

huse for å tiljuble en gjeng med fotballspillere som år etter år står ansikt til ansikt med nedrykningsspøkelset. Er så denne gudedyrkelsen aven gjeng talent-

skriker og roper når de deltar i har nemlig ikke noe «vettugt» må således oppføre seg som

pol på det norske bokmålet, de høres i tillegg ut som en armada tomotors propellfly når de setter igang med sin fundamentale talefeil: R-

vei i pappas bil fra Holmenkollåsen til golfbanen, æsse! Men sånn går det når man lever i en by med verdens største tetthet av dårlige

Ja, kjære bergenser, du

lyden.

økonomiske skoler!

løse antihelter et tegn på llavere innteIligens,

fmnes nemlig ikke et sney

vil påstå at Helge Jordal er HV'Fo"""""'" spiller, og at Bergen har et fant~t!~

- Den rene Oslo-un

navlebeskuende, etc. etc. Det beste hadde nok vært om hadde forlatt byen sin i det hele tatt. )e.~~ut!~n har de en «innmari» stygg dialekt,

-Eg e~ jraBergen"å eg e~ go~!

Som Oslo-gutt vokser mlm opp i et rent og trygt miljø. Et miljø som vektleggerviktighe-

'Bannade østlendinger! Ka e de di tror di e for nokke? Kommer her å bare lager kvalme! Her,

ten av et sosialt intellekt" og som på delme måten oppfostrer de fleste av norges fremste finansmenn. Man får en bra utdannelse og

i byen mellom di syv fjell, verdens ubestridt kulturelle midtpunkt! Ja, for kem e de så har fostret store navn sånn som Edvard Grieg,

lærer allerede i tidlig alder hvor viktig det er ha et forhold til penger. Videre får man \ Oslo-gutt en innsikt i hvordan livet i en

Ludvig Holberg, Ole Bull, Arne Bendiksen, og meg? Og kem e de så har verdens beste festspill hvert eneste år? Akkurat: Bergen! Nei, vi e'kkje ty!

; arter seg, samtidig som veien til naturskjønne omgivelser ikke er lang.

Å de ikkje bare de at vi e bergensere, vi e

Oslo er, imotsetning til Bergen, en by som innehar alt; regjeringsbygg, finansbørs (Bergen har jo bare kjøttbørs), hovedgate, ambas-

internasjonale også! De har strømmet på med utlendinger i umindelige tider: tyskere, dansker, engelskmenn, hollendere og nordlendin-

sadeboliger, storslagentuteliv, og ikke minst; alltid fint vær. En Oslo-gutt vet naturligvis å

ger. Så de ikkje rart at vi har et internasjonalt sprog - nærmest for itt verdens-sprog å regne! Nokken striler har selvfølgelig også dukket opp av og til, både fra Fana og Østlandet, men

di hollder klokelig kjeft om kor di kOlIlII].er fra! Folk sier at vi skryter! Ka honen, mann!? Skryt? De e sant, hvert eneste ord! Å når vi e så pallriotiske, å når vi sønger om å til byen vår til øge e vått, så e de bare forde vi e stolt a' han, og forde vi har grunn til det. Her e: alltid rent i gatene, å de lukter så herlig når hav, fjell og bryggeri forener duftene sine i klar, ren luftovernyskyllede almenningerog brostens-smau! Da e de bare å ta seg en tur ner på Bryggen, kjøpe seg en skillingsbolle, sitte seg ner på en benk, nyte lyden av skarpe trommevirvler i den friske sønnenvinden. Så tar du deg en tur opp i Fjellveien i vårveret å nyter utsikten, våren å gleden over å være Bergenser. Eg ikkje fra Norge, eg e fra Bergen!

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

l7~

,e Som alle andre utsatte yrkesgrupper har også Siviløkonomene sin egen forening, NSF. Dog har ikke skolen funnet foreningen så høyverdig at den har fått eget kontor, men foreningen lever allikevel - og i beste velgående. Et av målene til NSF ved NHH er at EF og EFfA skal bli TFS med RFIG på YHH, og at du skal være med på et av deres kurs til våren ... Jl:n

Bård Brænde

Studenterstyret ved Nlffi består i

studenterstyret fra NHH har plass i Studentrådet, som består av repre-

sersegfremJeles ikke fornøyde. "Det skyldes sikkert at folk ikke er helt klar over det attraktive tilbudet for-

dag av 3 personer, livØrbeck Prestegard (leder), Christine Holm (Øko) og Martin Mølsæter (Kurs-

sentanter fra alle høyskoler i landet med hjemmel tilå utdannesiviløkonomer. Og som siste ledd i lenken,

eningen representerer. Fortiden jobber vi særlig med å få ordnet med studiefinansieringen, uføre-

ansvarlig). Målbevisste menesker. Da Bulle møtte dem, spanderte de ost, kjeks og rødvin.

er det dette rådet som igjen tar opp saker med Hovedstyret NSF. "Arbeidet med foreningen er utrolig inspirerende. Det er utrolig hva vi er

"Det er viktig å få med seg at NSF ikke er en del av NHH. Vi er regnskapspliktige overfor NSF sentralt. I utgangspunktet ervi glade for dette, for vi disponerer således en

i stand til å gjøre hvis vi først setter hjulene i sving. Medlemmene i hovedstyret er veldig flinke til å lytte til de forslagene vi kommer med." stråler Liv, nylig leder i foreningens fraksjon her på NHH. "Men det må også sies at NHH er en vanskelig

forsikring, og vern av tittelen siviløkonom. Hvis en siviløkonomstudent over 22 idag skulle bli ufør, sitter vedkommende igjen med minstepensjon for resten av livet. (pr. 1993 ca. 60.000 årlig.) Dette er uholdbart, og vi ønsker en skikkelig ordning. Siviløkonomstudentene er ressurspersoner som fortjener å bli bedre

god del rllidler som kan komme våre studentermedlemmer til gode, som f.eks. denne osten og vinen ... " Det smakte fortreffelig. Intet er som rødvin og camenbert. "Husk å få med at dette er tilovers fra vårt jobbsøkerkurs, noe annet ville jo nesten høres ut som om vi prøvde å smiske oss inn

blant Nlffi-studentene. 2 av de 4 i

skole å være NFS' er på. Adrllinistrasjonen er utrolig lite flink til å markedsføre sine kandidater overfor næringslivet. Da jeg var på et NSF-kurs her forleden, stilte Peter

på Bulle .. ."

Lorange selv og skrøt av sine studenter. Representanten fra NHH gjorde lite av seg. På Bl er det adrlli-

NSF ble startet for 52 år siden, på et initiativ fra nyutdannede studenter fra NHH. Studenterfraksjonen på

nistrasjonen som driver jobbsenteret, her på huset må studentene drive det selv. Slikt er lite inspirerende."

NHH har egentlig hatt sitt virke siden 70-årene, men det var først vå-

Her på huset er en god del medlem-

ren '91 at det ble fart i NSF virke

mer av foreningen, men NSF-styret

verdsatt enn som så." En av hovedmålsetningene til NSF er som sagt å drive kurs for studentene, slik at de står bedre rustet til å møte arbeidslivet ved endt studietid. Martin Mølseter er kursansvarligher på NHH, og har planlagt følgende kurs i tiden fremover: Praktisk styrearbeide Siste uke i mars Tale/presentasjonsteknikk

I de kommende uker Bøllekurs for jenter Før påske en gang Tidsplanlegging

Foreløpig uvisst (Det siste kurset var dog en spøk.) Grun nen til at NSF ennå ikke kan kunngjøre endelige datoer, er at datoene avhenger av når foreleserne

"Bøllekurset er laget for de jenter som føler selv at de godt kunne trenge litt mer selvtillitt, og snert i intervjuer og dagliglivet. Gunilla Obert kommer til å lede kurset, hun er forhandlingsleder for NSF sentralt i Oslo. Medlemmer av NSF betaler bare en symbolsksum, andre må regne med en beløp mellom 100200 kroner. Men det er uansett verdt pengene. Etter kurset er det selvføl-

gelig fest." Ellersharvi Generalforsamling tordag 18. (i dag?!). Vi sponser pizza, og skal ta opp ett nytt medlem i styret, helst en gutt. O) Stillingen som Info-ansvarlig er nemlig ledig. NSF-styret på NHH lover 50% graviditet og et ungt og ekspansivt rlliljø bla bla bla." Glimrende. Absolutt glimrende. Så da fortsetter altså denne reportasjen i kveld ...

har mulighet til å komme. Alle jenter har vel egentlig drømt om et Bøllekurs. Et kurs hvor kvinnene spisser heler og albuer, og går samlet opp bak Hatleberg for et kurs i Tae-Kwon-Do og høyrøstet spetakkel i pene skjørt og bluse. Eller?

Norske Siviløkonomers Forening

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

"Sear! Sear!"

Arthur AIlderseIl & Co. yter tjellester innell revisjon, økonomisk rådgivning og skatt. Flertallet a\' l'åre 185 allsatte er utdannet som siviløkollomer. Konsulenttjenester innen strategi, orgallisasjoll og illformasjollsteknologi tilbys gjennom Andersen Consulting. Spesialisert skatterådgi\'llillg tilbys gjellnom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. Samlet er l'i ca. 440 al/satte med komorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

j~RTHUR ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN &

'"If we pull !hIs off, we'U .tat Ilke kings."

Vi har el nært samarbeid med Arthur Andersen & CO.'s imemasjonale organisasjon som teller over 61.000 personer. Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, imemasjol/alt videreutdanningsprogram og deltagelse på l'arierte oppdrag .

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon. verd ivurderinger, oppkjØp. prospekter, børsregistrering. konkurs, fri stilling av o ffe ntl ig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering sanH annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans. Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri , finans , handel og shipping. Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revi sorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssell1tre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve GravråkjAnita Roarsen om du ønsker flere opplysninger. Arthur Andersen & Co. Drammensv. 134 PB 228 - Skøyen 0212 Oslo Tlf: 22928000

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

Lurken SOMI"ERJOBB1 Bedrift: McKinsey & Co Tid: 22/2 kl 17.15 Sted: Aud. B Påmelding viia NU's postkasser innen fredag 19/2 kl 12.00. McKinsey & Company kommer til Nllli for å informere om sin Summer Internship-ordning, en ordning som gir enestående erfaring for en siv.øk.-kandidat. Alle som går på sitt første semester på 2. avd. eller sitt siste semester på 1. avd. er velkomne. Enkel bevertning etter pre-

Skj'estjyal

GJØR KLAR· SKI DAG!

YMSE

Lørdag 27/2 kl.0900 er det felles avreise med buss til Kvamsskogen for alle telemarksfrelste. Der blir det

Regn & støvler i Bergen - Sol og ski på Voss!

ONSDAG 24/2kl.1900 får vi besøk av Thorstein Selvik fra

Glem bøker og pugging - sleng skrotten på toget og bli med på

NEDSCAN MARINE BUSINESS

Samtlige beløp gjelder Konsum

AS.

UKEN 92.

Tema: Skipsfinansiering: Se oppslag for møtested.

"Ingen innbetaling - ingen billett til MidtUke-festen" !

NB: dette er et åpent møte for samtlige stud. NHH

Steinar Jørgensen Tom Olsvik

Etterpå avholdes MEDLEMSMØTE (ca.2015) i Campus.

Katrine Hay Geir Inge Belsvik Jonas Bjerkelid

- presentasjon av vårens aktiviteter/

Ketil Døskeland Inger Karin Engelsvoll

program - valg av ekskursjonskomite

Merethe Finsnes Roald Førde

- pres.av styret / medl.

Bente Gravern

Lars Hammerstad

program hele dagen, med bl.a. uhøytidelige konkurranser, fest i skistuen om kvelden, middag, dans, primieutdeling... Retur kl.0200. Pris ca. kr.200 inkludert alt utenom drikke. Øl selges til selvkost. Påmelding og mer info på Lurkens oppslagstavle på Merino. Bli med! Dette er for alle - også de som aldri har hatt telemarksski på bena før!

sentasjonen.

klu....en MØTE

UHEll

S_a'.kom

skidag på Voss! FREDAG 26 fT.TfR Tilbake i Bergen smeller VI igang med afterski. PS: Vi kan allerede nå røpe at Teisen & Co har garantert kjempevær! Nærmere info i neste Bulle. AEROBIC Nå blir det AEROBIC-trening på torsdager i tillegg til mandager og onsdager. Møt opp klokken 1800 torsdag 18. februar i Aulaen!

TREIIIIIG

InnbetaUna

m.m.

INTERN SERIEN I FOTBALL Vi minner om møte idag, torsdag kl. 16.15 audl.M31, der tema blir norsk shippings konkurranseevne. Vi får en oversikt over den norske shippingindustrien sett fra et "Porter-perspektiv"'. Foredragsholdere er SIS-kandidatene Ann Elisabeth Svendsen og Pernille østensjø. Møtet er kun åpent for medlemmer av Børsklubben. Torsdag 25.februar blir det ekskursjon til Bergen Fonds. Frammøte ved bussholdleplassen ved NHH kl.16.25 eller ved Olav Kyrresgt. 22.

Sett av 29-30/4 og 1/5 1993, da er det nemlig tid for vårens Stafett.

Kontonummer til innbetaling av lagkontingent på kr. 200,-:

Vi begynner med uttakingsløp siste

3625 07 82556 HUSK å merke giroen med laget's

uken før påske. For å gjøre ventetiden kortere fram mot Vårens Sprøeste Eventyr, møt

Torsdag kl.19.30 Vi møtes utenfor aulaen. Vel møtt!!

I.ud.adm. Informas~onsmøte

Påmelding må skje på møtet i dag, eller i Børsklulbbens posthylle innen

INFORMASJONSMØTE OM

mandag 22/2 Jkl.16.00.

DEN SKRIFTLIGE UIREDNING I SIVILØKONOMSTUDIETS 2. Styret.

Gener:al'orsamUnl (mERAll()R~M[NJI

Bulle

Fra Journal~en

BILLE tar saken!

Basbadercluben "Op Irra Dybet" af Celsius 007 gjennemføret inneAnno ' s værende initiale Ceremonium Liquidium, ved Fotlandsvaag Floden's snehvite Brædder, Fredag 29. Januar, ca Kl. 02.07 efter Midnatt. Tæ nye Medlemmer, av varierendl~ tonal og

Lurer du på noe, som kan være av interesse for hele skolen? Spør Bulle ogvi vil forsøke å finne noen som kan svare. Kontakt oss enten direkte eller via posthyllen. Som takk for et tips vi benytter, kan vi ikke love deg penger, men derimot et svar.

et informasjonsmøte om d.en skriftlige utredning i siviløkonomstudiets 2. avdeling. Møtet arrangeres:

kastraI Tilhørighet, blev optaget, under Ceremonium Partiale Gamma. Det var friskt! Præsidiet gratulerer!

SØKIlADER

Præsidium

20 25 33 5 80

Erik Hanøy EgilJ Havre

33 41

Pål Hesby Ole Jacob Høybjerg

6 23

Signe E Kjærvik Tore Kristiansen

81 32

Tatjana Kvisgaard Trond Leganger Lasse B Lien Anita MeidelI Roger Nilsen Geir Rasmus NøstdahI Rolf Olsen Kritiane Ommundsen Reidar Røyland Tobby Sander Ingun S Spetalen Gøran Skaalmo Inger Johanne Solhaug

66 66 35 35 80 5 35 86 5 26 60

173 60

Bengt Staveland

Ole Jakob Sværk Christian Teixidorn

77 20

Knut@stad Sum

Søknader til Foreningen For NHH i Bergen må være Styret i hende senest kl. 08.00 1.mars.

44 110 57 153

120 1733

Marinum Secundarum

NORSKE

SIVILØKONOMERS FORENING NHH 18 FEBRUAR 1993 KI.DKKA 19.15 I AUD. 24

TORSDAG 25. februar kl. 16.15i Auditorium A (hovedbygningen) Vel møtt!

Alle NSF- medlemmer velkommen ! PROGRAM: Tilstandsrapport - hva har skjedd i

Studentråde på NHH - hva jobber vi med i 1993 Medl,emsfordeler Valg av nytt styremedlem, 1-2. kull Evenituelt Bevelrtning.

Gra,jsk Semer

EKSAMENSANGST?

Medlemsmøte fredag 19.2 i kan-

Sliter du med eksamensangst? Får Du jernteppe under eksamen? Har Du vansker med eksamenslesning? Ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste-SPH vil det også i vårsemesteret 1993 bli arrangert en EKSAMENSANGSTGRUPPE. Her er ennå et par ledige plasser. Er du interessert, meld deg snarest på Tlf: 05-54 51 45

tina på Skolen. MERK: Nytt klokkeslett for møtet er kl 1415.

Bele..

1992 sentralt Nå er det blitt lettere «to mcssage God», som det står i International

Slik vil Bulle ha disketten til INFO-siden

Herald Tribune, 22. januar ' 93. Nå

1. Bare en fil på disketten

har vår Herre fått faxnummer:

2. Filen må være i format WP l.O.x. eksport. Dette formatet finnes pårullemenyen "Format"

Jerusalem 612-222. det Israelske teleselskapet Bezeq er kommet med tilbud om videresending av teksten og formidling av eventuelle svar.

Har du saker du vil vi skal ta oppkontakt oss!

FRIST ONSD. 24.02.93

AVDELING Som skissert i forelesningskatalogen vil studieadministrasjonen avholde

Styret vi Tonje

navn.

opp på Staf.kom treningene : Mandag kl.19.30 (intervall) Tirsdag kl.19.30

SERVERING

eløp til kontom. 3624.07.21060 i Sparebanken Vest.

etter at du har klikket på" Arkivert som". 3. Filer som ikke er på dette formatet vil bli refussert.

WfM jan '93.

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

Wandering Spirit

og full

pot~t!!!

side 21

Æ VERDIG JUBILANT Festspillene i Bergen feirer i år to store jubileer. Ikke bare er festspillene 40 år, men årets arrangemLent vil også være en feiring av Edvard Griegs ISO-års jubileum - noe programmet bærer sterkt preg av. Bulle har snakket med direktøren for Festspillene, Lorentz Reitan. Jt:n

Siren Solhaug/ Arild F. Valland.

Det er altså 40 år siden Festspillene ble arrangert for første gang, noe som markeres ved å feire Edvard Griegs 150 års jubileum. Grieg ble født i Bergen lS.juni 1843 og han var aktiv som komponist og utøvende musiker helt frem til sin død i 1907. Han reiste gjennom det meste av Europa og freinførte sin musikk. Edvard Grieg maktet å forene norsk tradisjon med datidens europeiske trender, på en spennende og innovasjonsrik måte. Denned styrket han vår nasjonale identitet, samtidig som han førte Norge inn i den europeiske kulturen. Griegjubileet er Utenriksdepartementets største satsing i utlandet, med ca. 300 arrangementer fra New York til Tokyo.

Salzburg }lar M0zart, Ber~~en har Grieg. Bulles egen sladrespalte

Festspillene ble for førslte gang arrangert i 1953, og Grieg har hele laden vært festspillkomponisten framfor noen. Naturlig nok, siden han er født i Bergen, oger den som mer enn noen andre har gjort Bergens kulturliv kjent og

Grieg: en typisk bergenser? 150 år og stadig like viril

skattet i Norge som i utlandet. Festspillene ble faktisk startet nettopp fordi byen hadde en stor komponist. Mens SaIzbUlfg har Mozart, har Bergen Grieg! Trollhaugen har alltid vært

aven ballett om Griegs liv. Musikken til denne balletten er skrevet av den norske komponistenFrankTveorNordenstenoghelebaIlettensembelet ved Den Norske Opera vil medvirke

arenaen for Griegs musikk, men i år vil også . i balletten. Avslutningskonserten 15. juni, blir, arrangementene i Haakonshallen og Grieghalhovedmarkeringen av jubileet. Den britiske len være farget av lS0-åriJllgen. Tonen blir slått skuespilleren Sir Peter Ustinov villede gallaani åpningsarrangementet, med uroppføringen konserten, hvor sopranen Elizabeth Norberg-

SchuIz, pianisten Leif Ove Andsnes og Bergen Filhannoniske Orkester vil være medvirkende.

Rekreasjon Festspillene i år 'e r flyttet til begynnelsen av juni, nettopp p'å grunn av Griegs fødselsdag den IS.juni. - Vi vender på en måte tilbake til

TORSDAG 18. FEBRUAR 1993

røttene. For 40 år siden begynte Festspillene som en markering av byens store komponist, kan direktøren fortelle. Bulle synsdet er DUMT

galskap er en grunnleggende forutsetning for en kunstner? Det viser seg i alle fall at de er veldig spesielle. (De som har sett filmen

at Festspillene er fl yttet til juni, da vi enten er midt i eksamen eller ligger på et svaberg og gjesper. -Studentene har alltid vært noen av

«Amadeus» skjønner hva han mener). Beethoven var heller ikke helt god.

våre beste og mest trofaste kunder, sier han. -

Årets festspill er de siste i Lorentz Reitans

Dere må ikke la eksamen bli så altoverskyggende at dere ikke kan unne dere en liten

arrangementene i Grieg-hallen.

ledelse. Snart gir han stafettpinnen videre til Ole Wiggo Bang. Han har bakgrunn fra operaen i Varmland, Karlstad, og burde være godt kvalifisert for jobben. Selv skal han begynne som informasjonssjef. Han forteller at han trekker seg fra stillingen av rent familiære

Turistnæringen beklager seg også over forskyvningen: Festspillene har pleid å forlenge høysesongen. Nå kommer festspillgjestene i tillegg til alle japanerne som fyller opp hotellene om sommeren. At Festspillene fyller opp

årsaker. -Festspillene har gitt meg mange rike opplevelser. Men når sønnen min nærmest skriver brev og spør om jeg kommer hjem til middag, er det på tide å tilbringe mer tid med familien! Årets Festspill er nok også en feiring av hans fire årige engasjement.

konsert en kveld, altså! Man må rekreere litt for å kunne yte det maksimale dagen etter. Han frister videre med opptil 40% studentrabatt på

hotellene i 14 dager, tar Reitan som et tegn på at det går an å lage kultur-hovedstad av Bergen.

Et upassende crescendo i tidens andante

Lorentz - en meeeget fornøyd bulle/eser!

Det endelige programmet vil foreligge i slut.

Forrige festspilldirektør, Daniel Bohr, laget publikumsvennlige og eksperimentelle fest-

~ Vi har først og fremst kjørt kraftig ned på ant~l arrangementer i Festspillenes regi. Før

spill. Han ga plass for unge kunstnere, men økonomien gikk i dass. Reitan ble headhunt~t for å rette opp i økonomien. Dette til tross for at han har en mer kulturell enn økonomisk bakgrunn. - Men jeg har en praktisk økonomisk sans. Alle som har bygget hus en gang

var alt som skjedde i Bergen, under Festspillene, en del av arrangementet. Nå konsentrerer vi oss om Festspilleneskjeme. På denne måten

forstår hva jeg snakker om! ler han. Kanskje . husbygging burde vært en del av pensum på NHH, I alle fall har Festspil1ene igjen fått en

90% belegg. Reitan kan stolt fortelle at stor-

økonomi de kan være bekjent av. Festspillene har også gode ringvirkninger for den lokale handelsstand.- Det er derfor forbausende at de ikke støtter mer opp under arrangementet. ·Det kunne jo vært hjelp til

Hva har dere konkret gjort for å få økonomien på fote?

selvhjelp, i det lange løp, sier Reitan, som stiller seg tvilende til den såkalte «Bergenske

Direktøren vegrer seg for å kommentere sin forgjenger, men innrømmer at de har skiftet

dugnadsånden».

policy.

ten ·av denne måneden og billett salget vil starte 13. mars.

har vi fått bedre kontroll overutgiftene.(f.Reve: ville nok gjort det samme). Inntektene har også økt. De fleste arrangementer har opp til parten av Festspillene finansieres på egenhånd, gjennom billett-inntekter og sponsor·· midler. -Offentlig støtte utgjør kun 40-50%. (60% av dette kommer fra staten, resten fra fylke og kommune)

Men har ikkedenstrengeøkorwmiske kontroLlen og nedskjæringen av antall arrangementer gått ut over det kulturelle mangfoldet F es/-

EDVARD

spillene var kjent for? Grieghallen - Edvar;ts egen arena

Reitan benekter at det har gått ut over det kunstneriske. - Vi har tatt opp igjen tradisjonen med å ha en egen festspillkomponist fra samtiden, forteller han. I fjor var det Arne Nordheim, en sær og ganske avansert komponist. Vanligvis er publikum lite interessert i samtidskonsertene, men ved å kombinere det med mye god klassisk musikk, fylte også Norheim Grieghallen. Denne dialogen mellom det publikumssikre og det mer eksperimentelle har alltid vært Festspillenes linje. Dette synes Lorentz er meeeget interessant. På denne måten har de klart å lirke inn en god del eksperimentell musikk til det konservative publikum.

HØYDEPUNKTER Fra mars: Griegsamlingen i nyoppussede rom på Bergen Offentlige Bibliotek. 29. april: Offisiell åpning av den store Grieg-utstillingen i Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum. 19.-31. mai: <<V ÅR GRIEG-VÅR» -et Festspillvorspiel. 27. mai-14. august:

Ikke la eksamen bli altoverskyggende!

Utstillingen «Griegs eventyrverden - Griegog folkemusikken» i Galleriet. 2.-1S.juni: FESTSPILLENE NATTJAZZEN

- Nettopp i Grieg-året er dette meeeget viktig, utbryter han engasjert, -for Edvard Grieg var jo en komponist som i stor grad var i utakt med

11. og 13.juni: Konsert på Marmorøyene i Nordåsvannetmed

sitt publikum, særlig i sine siste år. (Kom han med et upassende cr,,:;.:;cndo i tidens andante? undrer Bulle). -De fleste verkene som i ettertid blir regnet som store mesterverk var i sin tid

Fana Mannskor. 24.juni-24. august: Sommerkonserter på Troldhaugen, hver ons-

ofte kontroversielle. Man kan spØrre seg om

dag og søndag.

• -. - . TORSDAG 11. FEBRUAR 1993

DiDerre - Den derre med ...

VI TA~ TEM1>'EN pA

FILM

Vi møter en aldrende og bitter Charlie Chaplin på et sykehjem Sveits. Utvist fra

Nå dette svinger det av! Heft ig part y-

USA av FBI-Hoover, er han fratatt mu-

rock, låtene «Wired all Night» og

ligheten til å arbeide. Filmen er et tjlba-

«P ut me in the Trash» bør bli gjen-

keblikk på Chaplins liv, fm å være bame-

gangere i Klubben . Lenny Kravitz er

sijemeiLondons West End til hans store

med på «Use Me», og for meg sier

år i Hollywood. Hans kvinner og deres innfly-

dette alt. De rolige låtene bærer preg

telse på ham er sentralt, men sturnfilmsijem-

av country, og med øynene lukket, og

ens Lolita-fascinasjon behandles nokså for-

en skikkelig dansepartner, er du vips på Cactus

siktig. Regissør Attenboroughs høflig, respekt-

Bar i Good' ol Texas med tette hofter og smelt-

fulle behand ling av mul tiartisten, skyldes kan-

ende lepper. Detta er gøy. Mick Jagger har

skje frykt for at personlige detaljer i ettertid vil

ikke tapt seg siden Harlem Shuffle og

overskygge mannens talent.

Satisfaction. Løp og kjøp ...

For Robert Downey jr. betyr denne filmen gjennombruddet. Utseende, mimikk og bevegelse er slående likt originalen; 25-åringen skal ha tilbrakt mye tid i Chaplins del av

The 4 Of Us - Songs For The Tempted

Hurra! Endelig! DiDerre skiven er

preg. Knakende deilig musikk. Helt objektivt,

kommet! Stemningen på Bulle-rom-

må det skrives at denne skiva hadde rukket

met blant 3-kullistene var til å ta og

høyt opp uansett hva de kalte seg, hvor de kom

føle på. Burde kanskje vært 1. side

fra, eller hva vi forbandt med dem. Og jeg

London og cockneydialekten er perfekt. An-

Dette er lettvektermusikk. Enkle akkord-

oppslag... Børs cafe, Aure Frukt, og 9O-metersbakken.

gjentar det som tidligere har stått på trykk. DiDerre tar kaka lørdag kveld. Det er befri-

dre medvirkende erbl.a Kevin Kline, Anthony

ov erganger. Musikken kan k anksje

Så med klenodiet i hånden, travet

ende å høre et band som skiller seg fra 9O-åra

Hopkins og Dan Akroyd. "Chaplin" er en bevegende livshistorie om en mann vi alle har

minne litt om Curiosity Killed, og radiostasjoner kan fint spille den uten at noen

den unge førstekullistiske plateanmelderen,

med en ærlig lyd, mer eller mindre renset for

uten preg av programforpliktelse til å skryte

chazamm og den slags. Jeg kommer ikke til å

et forhold til, og den kan trygt anbefales

skrur over, men ingen spØr hverandre

skiva opp i himmer' n. Inn på hybelen, inn i

levere «denne her're» tilbake ...

Besatt

«Hva er dette for noe heftig?!» heller.

spilleren, og 3-metersører lyttet spent. Hva er

Bandet scorer på at det spiller sin lettsvingende

det egentlig NHH'ere er villige til å møte

musikk live, og har således klart seg uten

døden for?

denne trommemaskin-synthbassbrass nødl øs-

Jo det vorspielmusikk. Nachspillmusikk. Dan-

AiC er de n type heavy-seattle som du

ningen på opptakene.

semusikk. Avslappet rock på kassegitar,

først tenker «Hjelpe meg .. » om, og der-

vrenggitar og banjo, med et slags DeLillos-

etter, så sant du har litt sansen for Nirvana, Pearl Jam, nyere Metallica, finner

Ice Cube - The Predator

absolutt lyttbar. Mer melodiøst enn din

BULLE TAR TEMPEN

Hvordan takler man egentlig synet av sin egen far, i det han knuller din tilkomne hustru, og er i orgasme-

Alice in Chains - Dirt

vanlige «stang-navvem-i-veggen» musikk. Til tider melankolsk, men allikvel så dansbart at HuIen kunne godt ha spilt skiva en lørdagskveld. Helhetsinntrykket blir trukket litt ned av at gitarspillingen er utrolig lite nyskapende, men skiva fortjener likevel en

øyeblikket? «Besatt» bruker 2 minutter på å sette i stand plottet: Faren møter sin

Fosskokende

sønns nye kjæreste, de stirrer hverandre

Heit

i senk i 20 sekunder, hun ringer neste dag, han sier «Hei Anna . Jeg er hos deg om 1

Romtemperatur

time.» Publikum ser på hverandre og måper. Vi er trollbundet.

Tinende

Dermed er det veldig synd å si at filmen ikke

USA's mest populære revoltrapper for

klarer å holde oss der. Historien er alt dor tynn

øyeblikket har nettopp fått sin siste utgi-

til å fylle opp nesten 2 timer. Forløpet fylles

velse sensurert av selskapet - så dette er

med ymse variasjoner over når og hvordan det

hans nest siste, men allikvel er «The

praktisk er mulig for en respektabel britisk

Predator» bare ca. 1/2 år gammel. Her er

minister å knulle sin sØnns kjæreste i den

det mye MotherFuckerog Shit Gettown.

fulleste diskresjon. Mange innholdsrike bilder

For å riktig sette pris på denne «grooven» må

av ansikt og uttrykk, men jeg må si jeg kjedet

du vel egentlig være neger, 130 kilo tung,

meg til tider. Men pytt. Har du og din sønns

$35.000 i goldchains rundt halsen, og for-

kjærestelyst på noen litt originale infallsvinkler før dere hopper i bingen ikveld,sågåog tadere

kjemper for svartes rettigheter. Men allikevel er sikkert mye riktig i det han «sier». Og

en titt ... Har du kinokort, er fil men verdt pen-

musikken? Den vanlige «coo1cut»-bakgrun-

gene.

nen, som det går 13 på dusinet av.

Frysetørr

Bulle tar temperaturen på alt mellom himmel og jord. Ingen plate, bok eller film er for god eller dårlig til å bli sømfart av Bulles utsendte kulturmedarbeidere. VELBEKOMME!

4"er.

TORSDAG 11. FEBRUAR 1993

....----_._

.. .

_._-

--------,

",,,,li SE T

'\V

;~"U

DEN . STUNDESLøsE

3 dagers forsalg til alle filmer! Billettpriser: kr

cC'-f>

Torsdag Kl. 22.00

50. Store rabatter gis ved kjøp av kinokort. Telefonbestillinger fra klokka 11.30 - 20.00.

Folk/bluegrss med Rune Hauge & band. By-

Telefon 05 23 23 15

G!,tv

Torsdag

BERGEN Torsdag: Kl. 20.00 Babayaga. Ukrainsk - ungarsk band. Blanding av russisk folkemusikk og rock med

Sardinen USF: Kl.20.00 Hardhausan, orkester bestående av folk fra byens lokale musikkmiljø. Varianter over norske folkemusikktemaer som gir kjente toner et nytt, overraskende preg. Scene USF: Kl. 20.00 Åh,jul med din glede, av Menn i Dress Friteater. Historien om Jesu fødsel....

engelske tekster. Spennende band som spilte inn plate ifjor og ellers befinner seg on the road, og har blitt mottatt med entusiasme overalt. Fredag Kl. 20.00 Bad Livers. Akustisk bluegrass punke-trio fra Austin, Texas med godt utvalg av instrumenter, fra mandolin til tuba. Bandet er kjent for sine heftige liveshow, og skal vi tro kri tikkene, kommer vi til å få høre mer fra dem i fremtiden. Lørdag Kl . 20.00 StudentJao med overraskelse. Kr. 20,- for studenter

,l; '\)"',~. =,,,,,,, ..~/"

CORONA RH EAS f . TANZ

" TRANSATlA N TICO '" DAMEL AMARO !N CONCERT " KITCHEN GO GONZAUS"

' H HOMBR E' LESER !:Vf N TY R " lAtO

Fredag Sardinen USF: Kl. 20.00 Hot Club de Norvege. Jon Larsen & co. presenterer et utvalg musikk fra Norges svar på Django Reinhardt. Scene USF: Kl. 17.00 Den Forheksede Hagen (Danseverkstedet, elevforestilling.) Kl. 20.00 Åh, jul med din glede. Visningsrommet USF: Torill Nøst , Landskaper - fotografier. Lørdag Sardinen USF: Kl. 20.00 Almost Brothers Band - Blues av god kvalitet med elementer fra mange ulike blues-genre, personlige følelser, humør og spilleglede. Scene USF: Kl. 15.00 Den Forheksede Hagen.

~ATlNO

RAHY

" GRl N G O S " • HX· ME X lN CO NC ERT

[BERGEN rrmærn I

Søndag Scene USF: Kl. 15.00 Den Forheksede Hagen.

ens ledende folk!bluegrass-gitarist med kremen av byens roots-musikere. Fri entre Rune Hauge - solo. Lørdag Kl. 14.00

Bram Stoker's Dracula. 16.10, 18.40,21.15 Sister Act 11.15, 13.45, 16.15, 18.50, 19.00,

Jazz & bluescafe. Vert : Harald Dahlstrøm

21.15

Søndag Kl. 21.30

Skjønnheten og udyret.1l.00, 13.00 (helg),

Prosjektgruppen AS møter Jeppe på Den

14.45 (helg), 16.50

Stundesløse. Mandag Kl. 22.00

Et spørsmål om ære. 13.00, 18.35, 21.15

Latinsk med Bye Bye Brazil. Samba og

(helg), 16.50 Skinke, skinke. 11.15 (lørdag), 13.45 (helg),

Jazz: Iver Kolve, Sigurd Ulveseth ogJan Kåre

California Man. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00

Hystad.

Bitter Hevn . 13.00, 18.30, 21.15 Familien Knunme. 11.40, 13.30(helg), 16.30

Visekveld med Dagfinn Iversen og gjester.

Caprinos klassiker. 11.40, 13.30, 15.45

ROBERT REDFORD DAN AVKROVD " Selvfølgelig kan vi gi deg koden . men da ma vi drepe deg etterpa ... ..

SNEAKERS Regi : Phil A lden Rohtnson

Alice bor her ikke lenger. Torsdag 20.00 Alt du vil vite om sex, men •• Fredag 20.00,

En vakker historie. 17.10,20.40

22.00, lørdag 22.00 Hva hendte med Baby Jane. Lørdag 20.00,

Alene Hjemme 2.11.00 (helg), 14.00, 16.45 Telegrafisten. ll.oo, 13.30 (helg), 16.30,

tirsdag 20.00

18.50, 21.00, 23.05 (ikke helg)

1900. Søndag 15.00,20.00

Blade Runner. 13.30, 18.35, 21.15 En spøkelseshistorie 11.15, 13.45, 16.15, 18.50,21.15 Folk og røvere i K.. 11.00, 13.15 (helg), 16.45

HARMONIEN

BERGEN FI LlI AHMONISKE OIlKESTEH

musikkonservatorium.

16.00, 18.20, 20.45, 22.50

Onsdag Kl. 22.00

Tirsdag

Bergen

LiUefotogvennen.11.00, 13.00 (helg), 15.00

bossanova på sitt ypperste! Tirsdag Kl. 22.00

Falsche Bevegung. Onsdag 20.00

Sardinen USF: Kl. 20.00 Spansk Aften, med studenter ved

Konsertpaleet

Fredag og lørdag Kl. 22.00

DU SKAL IKKE BEG..J-'ERE DIN NESTES HUSTRU.

AHE Rb!.)R N f R . TANZ lAil N O MTHHHJ RNfR . TANZ A BSURDO HOT MENY - NACH05 ,&

fO RfRISKNI N GE R MW UMf ! TUTEN !

Onsdag

Sardinen USF: Kl. 20.00 Blæst, Lærerhøyskolens storband. Spesialkomponert musikk av Magne Rutle. Scene USF: Kl. 18.00 Fru MonsensHospits For Sjømænd.

Grieghallen ~-------------'~ -- I

MA.XIME ~ fI

'lit'!r-!rl;':

(11/,1

Torsdagskonserten 11. februar kl. 19.30 i Grieghallen Kammerorkesteret Trondheimsolistene Kunstnerisk leder: Bjarne Fiskum Solist: Mona Spigseth, klaver Verker av bl.a. Mozart og Tjaikovskij

Kl. 19.30 Torsdagskonserten: Michaela Paetsch, fiolin. Dmitri Kitajenko,

Besatt. 23.05 (helg)

dirigent. Verker a v N ikolaj Rirnskij-Korsakovog Sofia

19.15, 21.15,23.15 (ikke helg)

Gubaidulina.

Siste stikk ved... 1l.00, 13.00, 15.00, 17.15, På stram linje. 19.00,21.05,23.10 Åpningstider hverdager kl. 17.00 - ca. kl. 24.00 Her er en oversikt over fIlmene som blir vist på

Yfu wnfC)CII

Vinterhjerte. 13.15, 18.50,21.00,23.10 Lek med døden. 23.15 (helg) Chaplin. 13.00 (søndag)

onsdagene framover: 17.02 Den hvite viking

Mandag Kl. 22.00 Backstage -jam sess ion med lokale, nasjonale

24.02 De dødes tjern

og internasjonale musikere fyller 4 år, og det

03.03 Eric the viking

med brask og bram. Hemmelig gjesteopptre-

Vinden har så mykje å fortelja (Hordaland

10.03 Ringenes herre

den. Entre kr 40,-

Teater) Lille scene Tors. 18. februar kl. 18.00

17.03 Stop making sen se

Torsdag Kl. 21.00 Pompel & the Pilts. Endelig tilbake med kon-

Et fandens fruentimmer - etter en ide av

24.031984

Ludvig Holberg Lille scene

sert og CD! Entre kr. 70,-(forsalg).

kl. 19.00

31.03 Fjols til fjells Alle filmene starter klokken 20.00

Man . - fre

Bodyguard. 18.45,21.15

"BERGEN FILMKLUBB Taxi Driver. Lørdag 14.30 Paris, Texas. Mandag 19.30

23 KjĂŚre dagbok, takk for det gode samarbeid i ĂĽret som gikk,

....... .

TORSDAG 11. FEB'RUAR 1993'-

Hvor skal dette ende?

Sagt i Klubben:

Lederen i KKU pleier å ta seg av overstadig

Vi trodde det skulle være slik at man ble

Den homofilien din interesserer meg midt i

berusede, sovende, ravende gjester i Klubben

Svæverist,såS.kullist - ikkeS.kullist, så Svæve-

ræva

som heller øl på andre, knuser glass og velter

rist!? Dessuten trodde vi sangen ga reisning,

stoler og bord - men hvem skal kaste ut lede-

ikke magesår.

En leders privilegium

Det er bedre å legge liv til årene enn år til livet

ren? Vaktkorpset hadde fri tirsdag kveld, og da

Hva er din livsløgn?

Jan Theodor VaJ, 2. kull

en rådvill KKU-er ringte til en av vaktene for

Et krevende miljø

å få hjelp, fikk hun bare beskjed om å komme

Vi skjønner atkorhelgen måha tatt på for noen

til ham. Ingen så mere til henne. Ogfyllesvinet

og enhver. Vi har fått opplyst at en sangrist og

gikk fremdeles løs.

styremedlem måtte hjem til mor og far for å få

Stor frakk med liten mann Moral er et spørsmål om anledning Umoralsk fransk-studine

litt «omsorg og kjærlighet». Burde hun ikke få nok av det her? Tar Symposiet for mye tid?

-Livet er herlig!

Spør først, skyt etterpå .. .!?!

Soap på Hatleberg

En gammel sladderklassiker til glede for nye

En skapsame fra det 7.helvete ringte halve

lesere:

Hatleberg rundt for å finne igjen dama si

En skruppelløs kvinneforfører, fra Grenland,

fredag morgen. Kl. 05.30 ble en 3.kullist med

var på et av byens mer lugubre sjekkesteder.

tekniske ferdigheter vekket opp av denne arme

Han valgte ut sitt offer med omhu (?) og satt i

stakkar. Han benektet ethvert kjennskap til

OlafStynnoe, 4. kull

gang med intens forføring på avansert nivå. Han skulle til å sette inn nådestøtet da lyset

hennes oppholdssted. 3. kullisten mistet både munn og mæle da han til sin befippelse oppda-

-Ingen legger

kom på. Han satt igjen med en del skjegg i

get skapsamens dame svøpt i sine egne lakner.

merke til leser-

postkassen da han innså at hun het Ola og

Han bedyrer sin uskyld og påstår hardnakket

innleggene mine

faktisk ikke var lyst løgner

at hun ikke var der da han gikk for å ta

i Bulle.

tidligere Svæverist

Itaiensk uke med diverse pastaretter Smil til betjeningen -og de smiler kanskje igjen Kjøkkenet

telefonen.

U nni Børresen, Fransk -Carpe diem? (sierhunmenshun

T SJESlN08L

åpner en flaske rødvin på tirsdag)

Thor Andre Tallhaug, HRS -Jeggåralltid pent kledd!

Nina Stangnes,

4. kull -Man tar tid til det man har lyst til!

lv'\ A K. S -A? R. 'IL.. I €~: K. AA RE '5 '-: ~ vE STE7\.) S +'fS ~S-n;(O" s 'I~-n=) STUDe'NT p;: ',ØBB~l·'Vfi\<.SLl t.Jc, 1 Sf) v \c:t-lJN~O 1\.1 ~

Et internt organ for Næringslivssymposiet. Nummer 3, torsdag 18 . fe bruar 1993

Det eneste som er konstant, er forandring Ordfører Bengt .Martin Olsen var vennligheten selv da Symposten inntok rådhuset for å stjele noen minutter av denne mann ens høyst dyrbare tid. Til topps bar det - nærmere bestemt 12 etasjer - og mens vi betraktet de regntunge skyer fra et interessant perspektiv snakket ordføreren villig vekk om usikkerhet, Bergen og de kjekke studentene på NHH. En av intensjonene med Næringslivssymposiet er å skape en møteplass for debatt og meningsutveksling i Bergen. Dette viste seg å være h elt i tråd med Bergen kommunes visjoner. Ordføreren røper at kommunen har et mål om å få satt byen blant de syv fjell skikkelig på kartet. Som et ledd i denne prosessen er ønsket å få lagt seminarer og internasjonale konferanser til Bergen. Næringslivssymposie t er således en fargerik brikke som passer inn i byledelsens puslespilL Bengt Martin Olsen er rask til å berømme stud.NHH for godt utført jobb . - Studenten e er flinke. Dere gjør er enorm innsats når dere reiser rundt i Europa for å hente sentrale personer innen politikk og næringsliv til Symposiet og Bergen. Sentral deltagelse er av stor betydning. Viktige saker står på dagsordenen i Europa idag herunderGATI-forhandlingene. Når personer som sitter i sentrale posisjoner i Europa deltar ved Symposiet vekkes det oppmerksomhet internasjonalt.

Gyngende tider Foredragsholderne skal i to dager beskjeftige seg med usikkerhet og hvordan man takler en hverdag på gyngende grunn. Bergen kommune ønsker å markere seg som et sted hvor maritim virksomhet står i fokus. Kommunen inviterer derfor de pro-

minente gjester til flere gyngende bølger og lunsj ombord på byensstolthet -Statsråd Lehmkuhl.

En hverd ag som trekkspill! En kommuneadministrasjon er ledelse under usikkerhet satt uti praksis. Hvordan takler så ordføreren og kommunen som helhet den usikre hverdag? Her snakker Bengt Martin Olsen seg varm om en omlegging påbegyn t i 1988 hvor man i samarbeid med de ansatte satte effektivisering på programmet. - I dag har vi kunnet hente ut en effektiviseringsgevinst på 150 millioner kroner. Det er viktig med langsiktige strategier, resultatre ttet arbeid og at man retter oppmerksomheten mot endringer i samfu n net. For å bruke et sitat fra år 16 f.Kr: "Det eneste som er konstant er forandring". Kommunen er avhengig av statlige overføringer for å holde hjulene i gang, noe som kan være en kilde til besvær i følge ordføreren. - Vi er vant til å spille trekkspillets rolle. Først får vi klarsignaler og løfter om midler, men i neste håndvending møter vi et statsbudsjett hvor innstramming er overskriften. Det hadde vært ønskelig med mer forutsigbarhet.

Relevant og lærerikt program Vi opplever idag en regionalisering av

Kveldsmat med SPAREBANKEN~ VESI' Sparebanken Vest er den ledende personkundebanken sentralt på Vestlandet. Banken har i sitt område et bredt distribusjonsnett og høy servicegrad overfor sine kunder. Hovedsatsingsområdeterprivatkundemarkedet i Hordaland. Banken har også konkurransedyktige ~enester for offentlig sektor og næringslivet

Torsdag 18. februar klokken 18.15 kommer banksjefTrygve Fretland for å presentere Sparebanken Vest, samt fortelle om dyre lærdommer i banknæringen. Sted:AudB Rema 1000 stiller med kveldsmat.

Europa. Det er derfor viktig for Norden å diskutere regionalt samarbeid . I Næringslivssymposiets program er det perspektiver alle kan lære noe av, sier Bengt Martin Olsen. - ~ennskap til GATT og rammene som blir satt der er viktig. GATT-forhandlingene viser hvor tungt det er å nå frem til løsninger. Like viktig er det å fokusere på den enkeltes bedrifts forhold til verden. Dette programmet burde være en inspira~on for både studenter og næringsliv. Stu-

dentene har tatt initiativ og det tas opp sentrale problemstillinger. Det er således ikke uten grunn at Næringslivssymposiet er blitt et etablert arrangement som får stadig større oppmerksomhet. Bengt Martin Olsen er personlig invitert til Symposiet av rektor, og håper å kunne være til stede. Han roser intensjonene om å skape debatt i stedet for ren e foredrag.

~,-,-",-Y-,-m--,-p_o-,-ft_e_n_ __ __ _ _ _ _.Anita

40 Påmeldingslister henger i Vrimlehallen, utenfor Aula og på døren til Symposiekontoret i 5. etasje i Merinobygget. Pris: 500,- Dette inkluderer bankett tirsdag, all bespisning forøvrig, deltagermatriell og samtlige foredrag. Frist: Mandag 22. febnJar kl. 1200. Begrenset antall plasser tilsier loddtrekning. For å få størst mulig utbytte av ' .~ Symposiet anbefales det å møte opp på kveldsmatene med Sparebanken Vest (18/ 2) og Forum Touche Ross (25/ 2), samt å sette seg inn i programmet gjennom Symposten. Invitasjon ras på Symposiekontoret.

.NÆRINGSLIVS·

~========== (;:V~ÆP()(;:TP'T' ~. ==========-

..•

torsdag 18. februar 1993

•••..•.•. / • •. •. •. • 10 B . . I~ N ..

...

# ;# 1ft ;W ;knttiV' .

i : .. .

...~

···i·

Symposiemedarbeider

tt:.

dt' 9I

I ~';pt

:tid. ·

.:5.l

it ~~r

, Ii '~

Lo gi

g: 9~ :JS ~J,. ""; :.~. ~

Thomas ble ansatt i Symposiet i fjor vår og har siden den tidjobbeti tett samarbeid med programansvarlig, Per Gunnar, og resten av styret. I høst ble to nye studenter ansatt i Programseksjonen for å være med på å dra lasset frem mot mål. Nå nærmer det seg slutten, og Thomas kan se tilbake på en hektisk, men artig og lærerik tid.

. ini

~l i.! ;f

in;l

'Y5:r)(~ n

li: h,,;;;bn, ~~. 4$ ~t~ IP~g n~rm~g . . .. .. . . . "., . .. . t~J

......••. '! ti'

ro:

Kontakt med omverdenen "'YV#5 W lj~ ili

tet

;!P~ j

."pØI : 0~P't:~PPi1 s~n ~fi'· .

For snart ett år siden søkte Thomas jobb i Symposiet, for å utfordre skjebnen med krevende arbeidsoppgaver, nye utfordringer og spennende opplevelser. Han sitter igjen med en god følelse av at alt har gått bra, i alle fall så langt. :Jeg har blitt mange erfaringer rikere. Vi har jobbet ute blant folk, i næringslivet og i pressen for åsarnle tips til utarbeidelsen av temaet og hvilke foredragsholdere som kunne være aktuelle for Symposiet. Det har vært artig å komme i kon takt med eksterne personer, jeg har lært masse og dessuten knyttet kon takter som kan være gode å ha. Responsen ute blant folk har vært utrolig stor, og alle foredragsholderne var i boks før jul. NHH og Næringslivssymposiet har et godt rykte, og det er det

:..

~~~':. ~~'G~?~8,?~~e r~~ mg

."'."

.t(U .

ste'

re CY,"

1:5:

: gL .

"'.

viktig å ta vare på.

............. , ' .",.;2

:',

".:

Engasjement .

.:'

","

. \! I~

......\ . •.

Nok en

IUg . . . . ; . ..

.........:.

re~ 1@·Kj< ..

:.le

/. •..l

...••.

· · · ~f

Thomas mener det er viktig å engasjere seg i utenomfaglig arbeid. - En god balansegang mellom skolegang og andre aktiviteter er absolutt nødvendig for å trives i studietiden, påpeker han. - Her på skolen florerer tilbudene, og det er ingen grunn til å tenke bare skole og fag. Miljøet er godt, og ved å jobbe i Symposiet jeg har fått mange nye venner og be1gente. Vi har til tider hatt det litt hektisk, men likevel sosialt

Navn: Thomas Bommen (21), Il-kull Stilling: Progrcnmassistent Skonumnner: 43 Favorittpålegg: IkJee noe spesielt

Bra program

følge opp hver enkelt foredragsholder på det praktiske plan, -ankomst, innlosjering, avreise osv. - Vår seksjon har jobbet jevnt hele året, i motsetning til andre grupper som lar hektiske perioder rett før og under selve arrangementet, sier Thomas. Programmet har blitt utrolig spennende med toppaktuelt tema og dyktige foredragshol-

Programseksjonen har hatt ansvaret for invitasjonene, og deres oppgave nå er å

dere. Men, - det hjelper ikke med et godt program hvis ikke de andre seksjonene

og gøy!

fungerer. Samarbeid og motivasjon er det viktigste i tiden fremover for at vi skal klare å skape et godt arrangement vi alle kan være stolte av, og som kanskje kan gi noen kroner i kassa til Studentforeningen, avslutter Thomas med et smil.

Live

I ledelsen for Næringslivssynnposiet:

Marit Svensgaard Arrangement Ansvarlig redaktør: Jørn Egil Andreassen Layout og sats: Helene Blydt-Hansen

Per Gunnar Borhaug Program

Frank Mohn Leder

Bidragsytere: Gunvor Ulstein Trond Daazenko Anders Nome Lepsøe Svein Hedels Anita Myklemyr

Oskar Bakkevig Live Kaldestad Christian Jomaas

Ander:s Nome Lepsøe Øko

Christian Jomaas Media

Foto: Anne Ruth Gjerstad Kristin Gjerde

~umpoptn

torsdag 18. februar 1993

Verdenskient •• popcornspiser Når Næringslivssymposiets Nordiske del starter ved j"em-tiden tirsdag 2. mars, vil en heller uvanlig økonomiprofessor med navn BnlJ,ce R Scott entre podiet. Han er verdenskjent for sin sans for popcorn. Da Symposiet møtte ham ved Harvard i høst, ble samtale med jevne mellomrom avbrutt av popcornpau ser. Sammen med Karl Glad, Victor D. Norman, Torger Reve og Dr. Peter Wallenberg, vil Scott drøfte det nordiske samarbeidets fremtid. Det blir neppe en tørr debatt. Bruce R. Scott er profi~ssor i økonomi ved verdens mest anerkjente økonomiske høyskole, H aIv.lrd Business School. Her forsker og underviser han i komparative øko nomiske strategier. Hans spesielle interessefelt er styresmaktene og det offentlige etablissements innvirkning på det private næringslivs konkuIT<lLnse-dyktighet.

Rådgiver for Senatet I 1991 ble han av av Senatet oppnevnt som medlem av deres særskilte rådgivningsgruppe, Competitive Policy Council. GruJr pens første rapport, Buildinga Competitive Arnerica, ble oversendt Presidenten og Kongressen i mars 1992.

Overvektig Velf,e rdsstat? Professor Scott stiller med spesiell forutsetninger for å vurdere Norge og Norden

Norden

i et usikkert Europa. Særlig gjelder dette utviklingen av nye strategier tilpasset de forandringer Europeiskogglobal økonomi nå står overfor. I 70-årene var Bruce R. Scottengasjertav svensk industri for å være med å utvikle nye strategier for å oppnå en tilfredsstillende balanse m ellom produktivitet og velferdsgoder i etsarnfunn som det svenske. Dette arbeidet førte siden til artikkelen "Can Industry Survive the Welfare State?", som han ble tildelt McKinseyprisen for. Artikkelen, som ble publisert i Harvard Business Review i 1982, førte til kraftig debatt i USA. Her i Norge ble den oversett.

Mer aktuell enn noensinne I dag, mer enn ti år senere, er artikkelen fortsatt like aktuell. Hans poeng er at industrien ikke er istand til å finansiere en for stor velferdsstat, noe som dagens debatt

om budsjettnedskjæringer kan indikere. BusinessWeek satte p roblemstillingen på dagsordenen igjen den 15. februar, og her h evd et avisens seniorskribenter at: "Europe's cradle-to-grave social safety net IS straining national r esources. Governrnen ts m ust restrictj obless ben efi ts to those actually on the streets."

Nye strategier I følge Scott må nasjonalstatene utvikle strategier for å oppnå balanse mellom produktivitet og velferdsmål. Underskuddsbudsjettering løser .ingen problemer på lang sikt, heller tvert imot. Teorien om komparative fortrinn, som er basert på et nesten 200 år gammelt verdensbilde, holder ikke idag. Skal landene klare seg, er de nødt til å snu teorien på hodet, slik Japan og Sørøst-Asia har gjort. Denne

fandeninvoldskheten er noe av hemmeligheten bak deres suksess, hevder Scott. Næringslivssymposiet vil se på Norden, og hvilken fremtid regionen har som en del av Eu ropa. Sammen med Peter Wallenberg, Karl Glad, Torger Reve og Victor D. Norman vil Sco tt benytte Symposiet til å drøfte i hvilken grad det eksisterer et grunnlag for økt politisk og økono misk samarbeid i Norden. Er den felles historiske og kulturelle plattform som de nordiske landene står på, stor nok til å skape et fruktbartsarnarbeid?Resultateterikkegitt, men samtidig som Næringslivssymposiet går av stabelen har Nordisk Råd møte i Oslo, og felles tilnærming til EF står trolig på dagsordenen.

&!lmJ,,,,DQ"-ID~t.... tn,,--________.><Sv.!.-'e, "i,-,, ,n

- slagmark eller beitemark?

Den nordiske temadelen under Symposiet lJyr på et spennende og vitalt felt. Heth.::rsdoktor Peter Wallenber~ NHO-direktør Karl Glad og Harvard-professar Bruce Scott skal sammen med NHHs egen Targe:r Reve lede løpet som går via Norden til Europa. Hvarvidt dette er en snarvei eller en tyngende omvei, er diskutabelt. Victar Narman, som skallede paneldiskusjonen, kan få en stri tørn. jeg er overbevist om at et av de viktigste trekk ved 199O-årene som et europeisk tiår, vil bli en fornyelse av Nordens betydning", sa Sveriges statsminister, Carl Bildt, under sitt besøk i Washington i fjor. Han predikerte da konsekvensene av Nordens tiltakende inte~on med EF. Paradoksalt nok må det, hvis Bildt har rett, et europeisk samarbeide til, for at det nordiske samarbeidet skal blomstre opp. Det Nordisk Råd ikke har maktet å få til siden 1952 kan faktisk oppnås via EF-integrasjonen.

Porter og Japan Men om de politiskerarnrnebetingelsene er tilstrekkelige foret nærmere økonomisk samarbeid er mer usikkert. Bruce Scott spør om det er mulig for industrien å overleve velferdsstaten, etsystem som langt på vei er det internasjonale varemerket for de nordiske land. Scott forkaster også teorien om landenes komparative fortrinn, og trekker bl.a frem Japan som eksempel på at Porters helliggjørende teser kanskje ikke er så hellige likevel. Høyskolens egen strateg, TorgerReve,lederfordenomfattende Porter-baserte studien "Et konkurranse-

dyktig Norge", har muligens en divergerende oppfatning i denne sammenheng. Hvilken nasjonal strategi som er den beste i en nordisk sammenheng med europeisk suksess som mål, er det store spørsmålet.

Blir svenskene, finnene og danskene våre partnere, eller våre konkurrenter? spør Glad.

Nordisk eller europeisk?

styreS(~tt, kultur og geografisk beliggenhet.

Dr. Peter Wallenberg, mannen som nærmest "eier" halve Sverige, kommer fra den velkjente Wallenberg-slekten, som har dominert svensk næringsliv fra tidlig på 1800tallet frem til i dag. Hans karriere og innflytelse er omfattende, men hvilke muligheter ser han egentlig i Norden? Er nordiske allianser best for nordiske bedrifter eller bør man løfte blikket og satse på en europeisk forankring? Hvor langt bør fu~on sprosessen gå, og hvem vinner og taper i konkurransen om de riktige alliansepartnerne? Med seg i panelet får Wallenberg Karl Glad. Foruten at Glads

Er delte likevel tilstrekkelig for bedriftene når alilianser skal bygges og partnere velges -etter ,ø konomiske kriterier? Kanskje er det riktigere å ta for seg Skandinavia som felles utgangspunkt enn Norden? Langangen mislyktes med sitt "Skandia-raid". Var dette begynnelsen på en tiltakende nordisk økonomisk krig om eierskap og posisjoner der enkelite , som Olav Duun ville sagt, "sikter så høgt at dei får pilen i nasen - når han kjem ned au ", eller har UNI-saken renset luften

Sikter høyt De nordiske land har mye til felles; språk,

fornavn utfYller Wallenbergs bakgrunn på fortreffelig vis, vil NHO-lederen ta for seg utsiktene for nordisk industri i Europa. -

og lag;t grunnlaget for oppbyggende samarbeid? Syrn posiets Norden-blokk kan kanskje gi deg svaret?

&u.ml,I<!DO"'-jDl-'-fe"-''n-'---_______---'O~ska""""-r

torsdag 18. februar 1993

ø tet

Vi kan ikke lenger bare sitte her i steinrØysa og fryde oss over høye markedsandeler. Vi må ut i verden og forberede oss på en ny virkelighet, med fri konkurranse over hele linjen. Dette var budskapet da Symposiet og NU inviterte til presentasjon og kveldsmat med Orkla forrige mandag.

• I

Aud . B var fullsatt da personalsjef Morten Buan ønsket velkommen til en presentasjon av Orkla mandag kveld. En stor del av publikum var nok mest interessert i forlokkende traineestillinger, men Symposiets medarbeidere var også solid representertforåhøre hvordan enav hovedsponsorene ser på årets tema.

Verden som marked Buan åpnet med å fortelle litt om Orklas situasjon idag. Etter storfusjonen mellom Nora og Orkla-Borregaard i 1991, omfatter konsernet markedsledere på en rekke områder, og ser små vekstmuligheter her hjemme. Orkla har finansiell styrke til å satse, og åpningen av grensene gjør det nødvendig å løfte blikket og se muligheter også utenfor kongerikets grenser. Måletfor Orkla er å bli størst i Norden på merkevarer, samt å satse på ni~eposisjoner internasjonal t På investeringssiden skal det fortsatt satses norsk, men man vil også investere i kjente markeder utenlands. Buan understreket at norske bedrifter ikke kan basere seg på proteksjonisme og hvile på høye markedsandelers laurbær. Alt må baseres på fri konkurranse, og man må være forberedt på å møte et åpnere marked. O rkla har lenge jobbet med dette for øye, og har alliert seg med sterke intern asjon ale partnere som Unilever. "New Energy" og andre utvalgte m erkevarer skaI markedføres internasjonalt, og forsynings-

strategien skal nyte godt av internasjonalt prisede råvarer. Åpne grenser skal gi muligheter, ikke bare trusler.

Og hva så.. ? Hvor kommer så Symposiets tema inn i bildet? Er Næringslivsymposiet noe mer enn virkelighetsfjerne disputaser for et selskap som Orkla? Joda, for Symposiets Per Gunnar Borhaug var det en takknemlig oppgave å trekke paralleller til årets program. Den pan-Europeiske utfor d ringen og Nordens rolle som en region i Europa er viktige begrep for Orkla såvel som for Symposiet. Orkla har også betydelige interesser i østblokklandene, som vil bli behørig belyst på Symposiets første dag. Usikkerhet i finansmarkedet er jo også sentralt for en stor investor, og selv om Buan ikke ville gå med på at Orkla ble rammet av valutakrisen, fikk Per Gunnar overbevist publikum om at det var nok viktig likevel. Buan slo fast at Symposiet tar opp temaer som er høyaktuelle for norsk næringsliv, og at Orkla ikke har gått inn som hovedsponsor for moro skyld. Han påpekte også at Symposiet gjør en viktigjobb ved å skape oppmerksomhet om disse p roblemene.

~gmporttn

Anders/ 1ørn Egil

NHH-miliøet med på laget Om ca. 10 dager går Næringslivssymposiet av stabelen. Arrangementet er allerede blitt lagt merke til i media og interessen for Symposiet er stor både i Norge og i utlandet. I en tid med økende konkurranse mellom de utdannings-institusjonene som tilbyr siviløkonomtittelen, er det ikke lenger bare skolens lærekrefter og det tradisjonsrike NHH-navnet som teller i vurderingen. Studentaktivitet blir også lagt merke til. Spørsmålet er da om NHH-gruppen vet å benytte seg av den muligheten som for eksempel Næ ringslivssymposiet tilbyr. NHHK, SNF og AFF er allerede engasjert i Næringslivs-symposiet. Det er også NHHS og det akademiske miljø i høyblokken. Rektor sa i sin tale til studentforeningens

tillitsvalgte at det tar tid å sparke liv i en 50 åring (NHH). Vi har registrert visse tegn til liv og ser frem til fortsettelsen. Adm. dir. Einar Hope ved SNF (Stiftelsen for samfunns og næringsforskning) sier til Symposten at SNF anser Symposiet for å være et verdifullt middel til profileringen av SNF og deres virksomhet. - Vi ligger tett opp mot høyskolens miljø, selv om vi er en selvstendig forskningsinstitusjon. Vi anser Symposiet for å være et verdifullt tiltak som skaper blest om NHHmiljøet. I tillegg bringer Symposiet inn mange interessante mennesker til skolen, og her ser vi en mulighet til å knytte nye kontakter. Når i tillegg årets tema ligger så nært vår virksomhet, er det klart at vi vil . være med på å støtte dette arrangementet, forklarer Hope.

Ole Bjarte Hjertaker ved NHHK sier i en kommentar til Symposten at de vil nå forsøke å proftlere seg mer blant skolens studenter enn tidligere. - De fleste kjenner til våre bedrifts- og foretaksøkonomstudier. Men en annen avvåre aktiviteter er etterutdanning av siviløkonomer. Dagens studenter er derfor en målgruppe for oss. I tillegg har vi valgt å støtte studentmiljøet fordi alt arbeidet som legges ned skaper positive ringvirkninger for hele NHH-gruppen. Et annet viktig moment for oss, er temaet. Åre ts tema, og særlig w(')rkshop"en med Axel Krause, ligger veldig nært opp til vårt kompetanseutviklingsprogram PRIDE (Program for International Management Development). Beslutningen om å støtte

opp om Symposiet var da ikke vanskelig å ta, avslutter Hjertaker. For å gjøre NHH til et attraktivt lærested for studenter, og ikke minst NHH-kandidater attraktive for arbeidsgivere, er vi alle avhengig av at NHH er på banen. En strategi for å oppnå dette, er for NHH å engasjere seg i det studentene holder på med. Ved å vise et slikt engasjement signaliserer NHH at studenter og stab velger å stå sammen om det som skjer her på skolen. Dette er noe vi i Symposiet erkjenner vi er avhengig av, samtidig som vi ser at også NHH begynner å bli det

"", Jj<.,:l,...lm",P~O"-lr~ff.!L!,n"--_ _ _-,An ,-"-,,d,,,e,,-,r~s!yJlEø,,-,rn~E~gil

Våre hovedsamarbeidspartnere:

Forum Touche Ross :;,..

.. -

ORKLA AS

~~ HAFSLUND NYCOMED

SPAREBANKEN~ VEST