K7 Bulletin nr 03 - våren 1991

~ #

.

~ ~..

-

, -.o.ø , ,

__.-

.

~_.

".J'.".,,.:!.,. L

,

, . r 1~Olø

. 8 F[J. 1991

bulleleder - - - - -.........

av GRO og ELSE

o

InformasiC?nsspøkelset ·

A bile eller ikke bile

V

år aktive hverdag gir oss liten tid til å fokusere på oppgaver som ikke kan måles kvantitativt. Kikk litt rundt -deg; både innenfor skolens fire betongvegger'eller i dagens veldreide aviser, og du vil oppdage at det ikke er noen tilfeldighet at det er slik. Vi forlanger å få ,informasjon som er mest mulig saklig, presis og informativ - fordi tiden er for dyrebar til å leses vekk. Det sier seg selv at de myke og menneskelige sidene ikk~ er salgbart nyhetsstoff. Kanskje like greit, for grensekurven for hva en enkt\lt student kan absorbere i tillegg til pensum går jo ikke rett til himmels. "

Det nøkterne info-stoffet, som gjør korridorene på skolen til pulserende arterier, er nødvendig for å opprettholde demokratiet i Studentforeningen. Samtidig må hver enkelt plassere informasjonen i sitt verdibilde, for å finne frem til sine standpunkter. Mange og forskjellige meninger skulle derfor være noe meget positivt i vår demokratiske forening. Det vil være den sikreste måten å få belyst flest mulig sider aven sak på, og dermed opprettholde vårt kj ære demokrati.

Vårt problem med for mye informasjon er et luksusproblem ihvertfall ved første iakttakelse. De fleste av oss tarytrtngsfriheten som en naturgitt og fornybar ressurs. Det er nettopp her faren ligger. Vokter vi ikke informasjone·n med et nøkternt og menneskelig blikk kan det hende at det sniker seg inn forurensning i vårt indre system.

En del blir likegyldige allerede i utsilings-prosessen. En slik likegyldighet kan gi seg utslag i mangel på aktiv deltakelse i meningsutvekslinger. ' Ord er makt. Makt i seg selv er ikke farlig når den deles ut i spiselige porsjoner. Men når noen tier av likegyldighet forrykkes maktbalansen. Da gir vi selv slipp på vårt eget demokrati.

Else

Styret i NHHS har sendt ut et rundskriv til alle underutvalgene for å kartlegge Foreningens totale transportkostnader og behov. Tanken bak dette er å finne ut om Foreningen vil være tjent med å gå til innkjøp,aven bil.

Det økonomiske aspektet En mulig kostnadsbesparelse er grunnlaget for at Styret vil se nærmere på nytten av å anskaffe en bil.

Ved å koordinere Foreningens totale transportbehov, vil underutvalgene få bedre og billigere transportmuligheter. Foreløpig avventer Styret tilbakemeldinger fra de forskjellige utvalg, og det foreligger ingen konkrete uttalelser eller forslag-ennå.

Bulle har i denne forbindelse undersøkt listeprisen på en gammalAmazon, som vil komme på ca kr 7000,-. Dette inkluderer selufølgelig terninger, wunderbaum og smakfullt leopardtrekk i ekte naturstoff. Siden dette er en typisk compact-bil er mulighetene genereltbegrenset. Ved å satse en ekstra tusenlapp på stordriftsfordeler, kan vi lnvestere i en VW-buss.

Dermed kan flere underutvalg samkjøre ressursbruken. - Tenk deg Gro Harlem Brundtland godt plassert i en dyp lenestol, lett konverserende med DUMDUM BOYS på vei til Symposiet.

Mliljøprofilen På et Foreningsmøte i høst ble den såkalte Miljøstatus NHH klappet igjennom. Denne rapporten inneholdt konkrete uttalelser om Høyskolens bruk av skrivepapir, toalettpapir og parkeringsplasser.

NHHS gikk inn for parkeringsavgift for dem som bruker bil til skolen.

Vedtaket er imidlertid blitt nedstemt i Kollegiet, hovedsaklig fordi det flyktet at avgiften ville føre til økt parkeringsbelastning i nærmiljøet.

Redd skogen - kjøp en wunderbaum!

K7-BUllETIN, TORSDAG 7 FEBRUAR 1991

kommentar

Hvordan passer så en Foreningsbil inn i dette miljøvennlige imaget?

Som vi så ofte erfarer opps tår det en drakamp mellom økonomi og

miljøhensyn. og det er ikke til å komme forbi; gamle bruktbiler er rullende miljøuhyrer. Dette kan seMølgelig kompenseres ved utstrakt bruk av katalysator, blyfri bensin, miljøpigger, innlevering av spillolje og miljøgrønn lakk.

Praktisk organisering Foreløpig har ingen konkrete forslag om den praktiske organiseringen av bilbruken blitt lagt på bordet.

Styret skisserer en ordning hvor bilen kan «gå på rundgang» mellom de forskjellige underutvalgene.

Bulle mener at dette er å begynne i feil ende, hvis hensikten er å unngå tomgang. Det første strategiske steget bør være å opprette et eget Underut,valg: BlLGRUPPEN. Denne kan være direkte tilknyttet eksternansvarlig, med unntak av Innrerlnln~ snm selvfølgelig tilfaller internansvarlig.

Videre bør gruppen ha klart definerte arbeidsoppgavel".

Organisåsjonskartet følger i utgangspunktet de vanlige normer for inndeling av ansvarsområder. En bensinpåfyller, som til enhver tid holder seg løpende orientert om blyfri-prisene i Bergen og omegn, er et must for å oppnå en optimal tilpasning av både pris og kvantum. Spesiell oppfølging i startfasen vil være en fordel, f.eks ved utvidet kurstilbud ved NHHK i bilmekanikk.

Oppsummering Det er viktig for Foreningen å være mobil, og derfor er undersøkelsen en god start. Aktivitetsnivået i Foreningen er såpass høyt at bilen nok skal få kjørt seg litt. Den eneste tilsynelatende dødperioden er sommeren.

Her ser vi for oss AIESEC på morsomme sommerturer nedover i Europa, og tilkobling av Campingvogn kan gi uante muligheter. Vi gleder ossl

_

It ERIK

DIGT

+4 +A

BRIDGE Nord og øst oppdager at begge har merket kortene, men bruker symboler med ulik betydning. Ikke helt uten problemer spiller Vest ut spar x til k, noe som sender hans partner langt til høyre slik at han møter Sør 9 mil mot øst, der artilleriet kan brukes utenfor rekkevidden for Nords radarsystem. Vindretning nordlig. Styrke 9.

Oberst Hagen.

tAKD +AKQQJ10 • AKJ8Q +AAAJKK

.A

N V

+43

.0

i

Frøken Bolle,

,ru bakerens kone S L..-_ _ _ _ _.....

"1

Vår ordinære Bridgeredaktør er påferie.

MUMLE-HVISKE-SLADRE-TISKE o

VART NÆ.RMIUØ !Posthuset ved NHH har d e fleste stiftet bekjentskap n;ied. De ansatte bestå r hovedsaklig av kvinner i overgangsalderen. Om dette påvirker deres oppførsel skal ikke vi avgjøre, alikevel gjør man seg opp noen tanker....

-Hva er det dere egentlig lærer på den derrre skolen?

Damen rapper til seg bilaget og fyller det u t. akkompagnert av sukking og stønning.

Med denne episoden sterkt i minnet går du til posten neste uke. Det er va skedag. og du vil gjeme veksle et par fem mere. Etter og h a ta ti '..It pe!1gcr 'J~ !-.jød noen frt[1lC:-' ,,_rr. spør du forsi""e, om •~ ...i ~n iå v.. " ,., ....,. ~ ... " .. . ,j to femmere.

«I.a meg Usitte i baksetet. cg uil! aUll\> ,~.wu

og bilsjuk naT eg rna sitte foran i Taxien,»

- Glefst Nei. Dufårgå til banken din.

«Åsnille dommar!

Eg kan så lite om regnskap -Søren klype, Espen! Vi burde skjønt hva løypesjefen mente med at "sldldmløypen er like vansklig som en BI-eksamen"

SVÆ.VERU' I KRISE?

KANON MED STYRET

Forrige Torsdag ble nok en gang det utmerkede tiltaket «stunt-svæverisme. utprøvd. Med priser som gjorde ligningen Bulle-pils=O. kunne jeg gladelig hørt Ame Nordheim hele kvelden. Etter en fiks liten opptreden fra Svæveru- •var konklusjonen klar: Svæve ru" seirer nok en gang på alle fronter. Glade og fornøyde marsjerer og traller vi inn i mausoleet for å tylle i oss mer underklassedop. Vel en time senere slår vi over til flytende norks. Diskusjonen går høyt og livlig mellom Bulle og en stilig dokke som ligger i sofakroken. (MerkeUg at ingen andre gadd å snakke med henne.) Klokken er bare 02.30. dette kan bli en rølpeklassikker.

Under premieutdelingen på ØVL framførte NHH studentene det kjente og kjære hyldningsverket <HÅ-A HÅA o-HÅ o-HÅ». Verket ble framført hver gang konkurransenevrotikerne fra OHH mottok sine praktfulle og sikkert velfortjente utmerkelser. Et friskt og kjekt innslag det der. Øker stemningen. og får en i det rette rølpehumør. Bort med triste tanker og evigVarende eksistensielle diskusjoner om menneskehetens innebygde selvdestruerende mekanismer.

Svæverist for en halv kveld.

Men akk! Med ett tynnes der i rekkene. Bare tre svævere er igjen. Sangen må tydelig ha gitt dem altfor mye reisning. For de reiser seg opp. De går mot døren. Bulle blir også bedt om ågå ut den høye smale døren. Streberuskal nemlig stenge. Med et fjellfriskt glis om munnen ønsker de å møte en ny og ubrukt lesesalsdag. Bulle. som i fylla er en notorisk grufull og hensynsløs voldsforbryter. får i siste øyeblikk den eneste hjernecellen i funksjon. Nesten uten å mukke forlater vi mausoleet.

Hadde jeg lest feil? Skulle svæverismen bare vare en halv kveld? Er disse forvokste sølvguttene i ferd med å innlede en ny strategi? Ja. jeg spør like ut. åpner dere for blandakor ved opptaket?

~Lån megti kronar til neste torsdag, Kan du være sa snill alåne meg ue kronar dakunne eg kjØpe Bulle, Det er ikkje myUje aspørre om,»

~ Kjære tante Manha.

Kan eg fa låne ein millioo til afikse naustet eg ber pa mine knær, Eg betalar alt tilbake naT eg faT den postanvisninga fra Sverige.

Heilt sikken.

Haper hjeneinfarktet gaT over KjærleghelsingKaTe-leif,»

Skulle du være så uheldig ikke å vite hvordan posteJi$ bilag for porselensfrakt til Indre-Mongolia skal fylles ut. er følgende reaksjon ikke uvanlig: - Vet du ikke hvordan det skalJylles ut? ( himlende øyne og n edlatende stemme) Du håper at dagens skjennepreken er over. men den gang ei. Damen inntar angrepsstilling. og setter pUrende ondsskapsfulle øyne i deg og fortse tter.

Du svarer forsiktig at dette er banken din.

-Det hjelper ikke.

Hun lener seg med en eiennine over vekslepengene og sier «vær så god neste>.

Du er luft igjen.

Ved slike opplevelser gjelder det å få gitt igjen med samme mynt. Vi på «arv eller miljø. har følgende råd: Ved årets slutt h ar du sikkert en haug med tiøringer slengende i skuffen. Bruk d isse til å kjøpe et hefte med frimerker til 32 kroner. Det vir ker hver gang.

Det er jo heller ikke å stikke under en stol at enkelte av disse kvinnene har en utståling som utelukkende går innover. La oss håpe den er radioaktiv!!

Du trodde sunnmØre bare var et mØIkt hull befolket med gniere som sudde seg feite pa sild og lettlune nordlendinger. Men du hadde sa inderlig feil, Fra denne ensomme kyststripe buldrer en skjærende t)'lU1 stemme, ut til en klode frlldende av kollektivt galskap, Korrespoodansepo:ten, Kåre- Leif Makeslo, har erobret litteraturverdenen med stigmatiserende epos som ~Lån meg femti kronar til ein kopp kaffi», og det verdensberømte «1•.1 meg sitte i baksetet», Bulle er stolt av akunne presentereutdrag av debutverket ~DlGTE ein»;

Ødelegger kosestemningen.

Nå hadde det seg slik at styret hadde sin mann på plass.

Ol-oi-oi, pinlig! Nidviser ødelegger definitivt den pregymnasiale kosestemningen. Styret var i klemme. Ut av denne klemmen kommer du på tre måter: 1) Gi faen. Lat som ingen ting. Du er på fest. 2). Syng en sinnsykt høy og kraftig operasolo som vekker alles oppmerksomhet.

Du er PR kåt. 3). Gjør et mislykketforsøk på å få dritfulle mennesker til å holde kjeft. Du er edru. Du p røver å smiske med OHH. o g d u mangler gangsyn.

Styret valgte treeren. På brei vestlandsdialekt ble det husjet og hysjet <hold kjeftl>og «vær stille!>. Responsen var negativ. Hva annet kan en vente? Fyll er fyll. ØVL er kjempefyll. <Nå-er-vi-alle-venner-la-oss-beundre-deflotte -idrettsheltene-følelsen. kommer sjelden på hysjende oppfordring. Spesielt ikke blant folk som synes

Dagen brukar eg til hardt arbeid, Bokføring tar regnskapsføreren seg av.

Hadde egkunnet meir ville egjo betalt momsen,»

«Eg skal bare inn for a sja etter ein ven, Eg betalar naT eg går ut Berre to minuttar?»

«Er du heilt pa styr?

femti kronar for åkomme inn er altfor dyn.

Sjå på himmelen alle sammen, eit stjemeskot!»

Etter åha vandret rundt på NHH i tre ar, skrev han i begynnelsenav sitt sjuende semester sitt største veIk, Temaet er desperat søkende etter noe, kanskje symbolsk, kanskje delvis selvopplevd:

«Ånei!

Her sitter ue nye vakter og eg som har gløymt panout-konet»

K71lUllETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 1991.

styreleder------------.. o

KINSERDAL AVDUKET

o

20 ARS JUBILEUM PA HANDELSHØYSKOLEN I GØ TEBORG! Fredag den l . februar reiste Erik Jakobsen og jeg til Gøteborg for å feire 20- årsjubileum på Handelshøyskolen der. Turen satte spor av at det å representere NHHS utad er både - og.

Jubileet startet med enjubileumstilstelning i universitetets aula der bl.a. ledere i SAAB, Volvo og ABB holdt foredrag - godt kjente og respekterte menn. Foredragene var bra, men lange, og lyden dårlig - til tider var det umulig å høre hva som ble sagt - så trestolene satte etterhvert sh ~ smak. Innimellom foredragene var det artig og oppfriskende underholdning av forskjellige slag.

Klokka 15.30 var tilstelningen over. Vi hadde inntil dette tidspunkt ikke møtt noen fra studentforeningen og h adde heller ingen ide om hvem vi skulle bli innkvartert hos . Etter tilstelningen ble vi imidlertid møtt aven kar i mørke solbriller - innkvarteringssjefen - som kunne opplyse oss om at studentene hadde ligget i hi denne formiddagen; det hadde nemlig vært forbrødring dagen før. Vi hadde forståelse for problemet.

MØTE MED HANDELSHØYSKOLEN ANG. SAMMENSLÅING MED UNIVERSITET .

Erik hadde et møte med to ansatte på Handelshøskolen i Gøteborg - en professor i foretaksøkonomi og en fra administrasjonen.

Handelshøyskolen i Gøteborg ble lagt under Universitetet i 1971. I løpet av 80-årene ble prossessen delvis reversert, og på møtet ble HHGs erfaringer med utviklingen diskutert. Med tanke på deh mulige sammenslåingen av NHH og UiS var møtet av stor interesse for NHHS. Mens Erik satt i møte ble jeg innkvartert på en rotete hybel med tre uker gammelt sengetøy, og var spent på hvordan oppholdet ville utvikle seg utover kvelden.

BANKETTEN Banketten om kvelden viste seg å bli andre boller. Vi fikk servert en deilig treretters middag og rikelig med flytende føde. Ikke minst fikk vi kontakt med flere svært så hyggelige mennesker fra studentforeningen. Vi ble fortalt hvordan foreningsaktiviteter ble ordnet der og fortalte dem om vår forening .

Etter bankett og d a n s til or kester ba r det avs ted p å n achspiel i "Klubben» (som selvsagt ikke en gang var samm enlignba r m ed vår) hvor det ble servert nattmat og kvelden ble avsluttet.

Vi fant ut at oppholdet hadde gitt oss mye til tross for en noe usikker start på det hele.

Nå har også tidligere rektor Ame Kinserdal kommet opp på veggen. Portrettet av ham ble avduket på Kollegierommet forrige tirsdag. Professor Kinserdal var den sjuende i rekken og var rektor i perioden 1985-89.

P

Høyskolen sitt 50-årsjubileum, i 1986, og i den forbindelse ble Høyskolens første æresdoktorer kreert.

TORE

Portrettet ble avduket av rektor Leif B. Methlie. Nå henger portrettet av Kinserdal ved siden av hans forgjenger, professor Gerhard S t oltz p å Kollegierom met. Portrettet er malt av maleren Kåre Tvedt som også har malt portrettene av de tidligere rektorene Dag Coward og Olav Harald Jen sen. De var også til stede ved denne avdukingen. Tvedt har forøvrig også malt portrett av kong Olav.

Aktiv periode Det skjedde mye ved Norges Handelsh øyskole i rektor Kinserdals regjeringstid . Det k om en ny giv inn i arbeidet med å markere Høyskolen utad, noe Kinserdal har mye av æren for. Strategiarbeidet ble også satt igang og på det nærmeste fullført i hans tid som rektor. Center ofInternational Business og MIB-studiet ble etablert. I Kinserdals periode feiret

Studentvennlig Rektor Kinserdal var en studentvennlig rektor. Han praktiserte åpen dør overfor stu dentene, og det var aldri problemer med å få snakke med rektor. Æresmedlem i Studentforeningen ble rektor Kinserdal på slutten av sin funksjonstid som rektor, høsten 1989. Det er Foreningen for som har gitt portrettet til Høyskolen.

Fortsatt aktiv Selv om p rofessor Kinserdal har h att en lang og aktiv tjeneste som tillitsvalgt i Høyskolens organer og til s lutt som rektor i fem år, har ikke Kinserdal gitt seg. Han er for tiden instituttstyrer ved Institutt for regnskap og revisjon og sitter også i Avdelingsrådet for økonomiske fag. Høyskolen har fremdeles god bruk for de erfaringer og kunnskaper Kinserdal sitter inne med .

HVA SKJER PÅ ANDRE FRONTER I NHHS? - Aulaen h a r blitt målt opp på nytt og er faktisk større enn tidligere beregnet. Vi har nå lov til å ta inn opptil 600 personer i aulaen før det blir gjørt noe mere med brannsikkerheten.

-Når det gjelder økonomisaker har det vært en travel uke. Investeringsforslag og reviderte budsjetter har strømmet inn. KKU er - naturlig nok-fortvilet over brannforskriftenes betydning for billettinntektene.

Idrettsutvalget ønsker om å oppgradere hele styrkerommet. Ingen dum ide, men det koster spenn.

Den 14. februar kl. 18.00 begynner foreningsmøtet der ting skal bankes i bordet. Kravene til investeringer og kronebruk vokser eksonentielt.

Lever vi i luksus? I så fall er spørsmålet hvorvidt vi skal tillate oss det? Det kan man for eksempet diskutere over kantinebordet så har man iallefall noe å snakke om.

Det beste for alle studentene på skolen som en helhet vil være at flest mulig med mest mulig spredte interesser møter opp den 14.2.

Vi ses!

Anita, Ikaros.

P.S. Jeg vil minne alle - og det er mange - som ikke har betalt tillitsmannsseminaret i høst om at det nå er på tide. Studielånet er sannsynligvis ikke brukt opp ennå, så betal mens dere kan.

P.P.S. Ang. informasjon i forbindelse m ed fo relesningen e. Styret anmoder studentene om å gi informasjonen i pausen da dette har utviklet seg til å bli et problem for foreleserne.

Styret NHHS 1991

SlYRETS KONTORTIDER Ma ndag-Fredag 10- 12 Onsdag 8 - 10

rl·BULLETII I, TOPSDAG 7 FEBPUAP 1991

S1YREM0TER Mandag 8-10 Tirsdag 8-10

Portrettet av rektor Arne Kinserdal

IL"",;.;.;.·.·.·.· · ul .•·.··..·_r-

Universitetsrektor Lærum:

N~RM·.ERE

SAMARBEID ER NATURLIG

Vi kan få et nærmere samarbeid på flere områder sier universitetsrektor Ole D. Lærum. Jeg oppfattet ikke utspillet til statsråd Hernes på samme måte som Methlie har gjort, understreker Lærum. Det er s~arbeidet som er viktig, ikke hvilken struktur vi legger opp tiL

It TORE

Instituttsamarbeid -Hoordan ser dupået samarbeid mellom de to instituttene innen samfunnsøkonomi?

- Det er jeg i prinsippet positiv til.

- Jeg er enig i at Universitetet og Handelshøyskolen må ha et mye nærmere samarbeid. sier Lærum.

Vi har mange faglige tangeringspunkter hvor institusjonene supplerer hverandre. Vi kan ha mer samarbeid på områdene jus. økonomi. etterutdanning. mediefag og oppdragsforskning rettet mot næringslivet. ~ammen kan vi få større slagkraft.

- NHH har opprettet et grunnjagsstudium i samjunnsøkonomL Fakultetsdirektør Utne ved SV-Jakultetet var ikke spesielt begeistret i StudVestjørjuL Har NHH gått tnn på Universitetets områder med dette studiet. og viser dette at NHH ikke har vUje til ' et samarbeid med Universitetet?

-

- Denne saken vet jeg for lite om til at jeg vil uttale meg. svarer Lærum.

en løpende kontakt både lokalt og sentralt. Lærum understreker videre at institusjonene må synliggjøre detvi har å tilby. ogat DiB svært gjeme ønsker et samarbeid med Norges Handelshøyskole.

Tettere samarbeid - Et tettere samarbeid med NHH kan vi tenke oss.

Vi erkjenner at innen de fag NHH har. er det blitt en utdanningskonkurranse. fastslårLærum. Skal vi verne om det en selv står for. så oppnår vi det bedre i et fellesskap.

Forskerutdanningen - Ser du det som naturlig at NHH og UiE samarbei-

der omjorskerutdanning?

- Et ubetinget ja. svarer Lærum. Vi kan få en bedre oppfølging av forskergruppene. Veiledningen i forskerutdanningen skjer mer og mer på tvers av institusjonsgrensene. Men samarbeidet om forskerutdanningen må bygges opp gradvis i fagmiljøene.

Likeverdige partnere - Blir det et føderativt samarbeid som statsråden Forholdet til myndighetene Egne erfaringer foreslo. må det være fullt likeverd mellom de to in- -Kan de to institusjonene ha et bedre samarbeid når Lærum understreker at hans innstilling til Hanstitusjonene. Vi må respektere hverandres inte- .det gjelderfelles kontakt ta lokale og sentrale myn- delshøyskolen er preget av erfaringene fra hans gritet og egenart. Samarbeidet mellom institu- digheter? egen forskerkarriere. - Min egen bakgrunn er i sjonene fungerer bare når det er aktivt samarbeid - Gjennom Universitetsrådet harvi i de senere årene patologi og kreftforskning. Jeg jobber i et intermellom fagmiljøene. Lærum understreker at det . fått en mer felles politikk. og vi har en god sam- nasjonalt forskernettverk som strekker seg fra ikke er strukturen som er viktig. men at de to in- ordning i dette organet. sier Lærum. Vi bør stå Europa til Sovjetunionen og USA Personlig har stitusjonene har et godt samarbeid. Jeg har helt sammen mot de politiske myndigheter. I dagens jeg veldig gode erfaringer med forskerprosjekter på samme syn som rektor Methlie på dette. påpeker informasjonssamfunn er det en nødvendighet av å • tvers av institusjons- og landegrensene. Som Lærum. De formelle overbygningene kan vi hige bringe ut det vi gjør til samfunnet. Universitetet i forsker har man liten slagkraft når m.an står alene. etter e behovene vi har.

Bergen har tatt konsekvensene av dette. og vi har avslutter Lærum.

ERI ?• På et møte mellom underutvalgene og Styret i Studentforeningen ble det i en sak som ble heftig debattert, nevnt muligheten av å la Foreningsmøtet avgjøre saken. Dette avfødde straks en innvending fra et styremedlem.

- Man kan ikke avgjøre en så viktig sak på et Foreningsmøte. Foreningsmøtet kan jo finne på å vedta ting som ikke harmoniserer med lover og forskrifter Foreningen er nødttil å følge. (fritt sitert) .

Foreningsmøtet er Norges Handelshøyskoles Studentforenings høyeste organ. Foreningsmøtet avholdes minst hver tredje uke. Alle studenter kan fritt ta opp hvilke som helst saker til avgjørelse på et Foreningsmøte. Vedtaket som fattes. er da Studentforeningens mening og alle må rette seg etter det. Studentforeningen har ikke vedtatt å begrense hvilke saker som kan tas opp. Hvis noen eller noe som Foreningen har gitt sin tillit. forvalter sitt ansvar ved å ikke ta opp saker på Foreningsmøtet til debatt og avgjørelse. er det også en måte å styre på. men er det den rette måten?

Sivøkutdanning i Agder:

NHHS' LOBBYER Studentforenit.tgen driver ganske aktiv lobbyvirksomhet for å presentere sitt syn på saken overfor sentrale myndigheter. Det er de tre studentforeningene ved de eksisterende siviløkononutdanningene som har funnet hverandre på dette området Kirke- og undervisningskomiteen skrev som kjent en merknad om at Agder måtte få seg en siviløkonomutdanning. Dette vakte sterke reaksjoner blant studentene. særlig i Bodø. Det ble sendt ut en felles pressemelding før jul. der de tre studentforeningene (SiBS. BS og NHHS) reagerte på komitemerknaden. Etter jul har arbeidet fortsatt.

Lobbyvirksomhet I begynnelsen avjanuarvar styrerepresentanter for de tre studentforeningene samlet på BI i Sandvika for å bli enige om en felles politikk i dette spørsmålet. Endelig utforming av den felles holdningen skulle skje på et møte i Bodø. men dette ble avlyst på grunn avroyalistiske omstendigheter.

Et møte noe senere på Stortinget ble også avlyst på grunn av den ovennevnte omstendighet. De fIkk også møte statssekretæren i Kirke-. utdanningsog forskningsdepartementet (KUF). Hun hadde forståelse forstudentforentneene sitt syn på saken.

Det bør bemerkes at vedkommende statssekretær har sittet i rådet for Agder Distriktshøyskole.

i dag. De skal der snakke med en byråsjefi departementet. og de har også forhåpninger om et møte på Stortinget med Arbeiderpartiets fraksjon i kirke- og undeIVisningskomiteen. Etter det K7 Bulletin erfarer er det representantene fra Bodø som står mest på i denne saken. En fjerde siviløkonomutdanning i Norge vil nok gå mest utover Bodø. De har i dag problemer med å få kompetente personer til Bodø. Bare tre av tolv professorater er besatt. og en siviløkonomutdanning i Agder vil mest sannsynlig føre til at Bodø vil få en annenrangs utdanning.

Hernes frykter svenske tilstander Det eneste statsråd Gudmund Hernes er noenlunde klar i sine uttalelser på for tiden er at vi har nok med tre s iviløkonomutdanninger i Norge.

Statsråden henviser ofte til Sverige for å illustrere hva han mener.

Jostein Djupvik

er . Lobbyisten

Mer lobbying .Troikaen har vært samlet til møte i Oslo i går og Kl-8WETIN. TORSDAG 7. FEBRUAR 1991

o

FOKUS PA EN EUROPEI·SK KONFLIKT o .

- HAP FOR NORD-IRLAND? Vest-Europa er nå på utstilling for øst-europeerne som eksempel på fredelig religiøs og nasjonal sameksistens Nord-Irland er unntaket Bakgrunnen for ~n la ngvarig konflikt Irland ble kolonisert av britene allerede på 1400-tallet. Britene som slo seg ned i nord var i hovedtrekk fra Skottland. Siden den gang har området opplevd mange blodige opprør i sine forsøk på å oppnå selvs tendighet. The Irish Republican Arrny (IRA) ble dannet i 1913 for å oppnå irsk selvstendighet med voldelige midler. The Irish Freestate fikk således sin s elvstendighet etter en borgerkrig i 1922-23. Dette området ble i i 936 til Den irske republikken Eire slik vi kjenner den idag. Imidlertid ønsket det protestantiske Ulster i nord å beholde sin status som en del av Storbritannia. En britisk grensekommisjon sjaUet ut 3 av Ulsters 9 provinser som inneholdt et ka tols k flertall og da nnet på den -måten et Nord-Irland m ed et garantert protestantisk og -lojalistisk. flertall.

Sunday, Bloody Sunday lopprørsåret 1968 begynte borgerrettighetsbevegelser i Nord å påpeke ved fredelige demonstrasjoner den diskrimineringen som fant sted av katolikker. Demonstrasjonene ble som oftest møtt med tåregass og gummikuler (forbudt ellers i Europa).

Søndag 30. januar 1972 ble 13 fredelige demonstranter skutt ned og drept i Derry av britiske soldater - direktestyre fra London og -ThePrevention ofTerrorism Acts> ble resultatet. På den annen side kjenner vi alle til IRAs blodige handlinger for å oppnå uavhengighet og et forenet Irland. Det går ikke en måned uten at noen drepes i et bombeattentat som oftest uskyidige mennesker som IRA har gjort til-gyldige mål> fordi de er borgere av en kolonimakt.

Dagens konflikt i Nord-Irland er et resultat av den historiske delingen av

Meningsutveksling i Nord-Irland K7-BULLETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 1991

landet. men også aven kompromissløshet som s kyldes begge parters bruk av vold. Siden 1969 har nærmere 3000 mennesker bøtet med livet.

Sensur og arbeidsløshet og Fr ed Olsen Bombeeksplosjoner og attentat er de eneste nyheter s om kom m er i norske aviser fra Nord -Irland , om de i d~ t hele tatt gjør det. Volden skjuler imidlertid den nord -irske hverdagen og opphavet til en bitterhet som driver ellers siviliserte vest -europeere til å utveksle bomber istedenfor ord.

Britisk direktestyre innebærer en effektiv sensu r i alle britiske media av flere lovlige organisasjoner, bla. parlamentspartiet Sinn Fein som ikke vil ta avstand fra IRAs bruk av vold for å fore ne Irland. 35% av katolikkene i Nord stemte på dette partiet og sensuren representerer således også en fortielse av deres stemmer. På britisk radio og 1V er mange sanger av The Pogues og The Dubliners svartelistet såvelsom et stort antall andre artister s om sier noe som helst om NordIrland som Ikke appellerer til de britiske myndigheter.

•

Et større problem er alikevel arbeidsløsheten i de katolske ghettoene - i noen bydele~ i Vf'st-l3e 1Jast mangler opptil 80% av den voksene befolkningen arbeid. I gjennomsnitt er dette tallet 35% for katolikker, men -bare> 10% for protestan ter . Det foregår en utstr*t diskriminering av katolikker i arbeidslivet. Hos en av Belfasts største arbeidsgivere. Fred OlsensskipsverftHarland &Wolff. er f.eks. bare 5% av arbeiderne katolikker. Fred Olsen er forøvrig ikke tilgjengelig for kommentar. I det nordirske politi The Royal Ulster Constabulary (RUC), som angivelig skal holde fred mellom partene, er under 10% av styrken katolikker.

Religion og nasjonalism e Religiøs diskriminering skjer ikke bare i Nord. Ikke minst like viktig er betydningen av å se konflikten for Irrand som helhet.

Eire er på ingen måte en sekulær stat, men religiøs diskriminering er her mer skjult - det "er en del av selve

Utforming av tradisjoneU nord-irlands-politik k -looking for a Major change» konstitusjonen! Skolesystemet drives f.eks. av den katolske kirke. I Nord utdannes også barna for det meste I enten protestan tiske eller katolske skoler der de lærer å forbin de konflikten med sin egen religion.

Slik blir konflikten i Nord-Irland en religiøs konflikt. De politiske partiene I Nord-Irland. fra det IRA-vennlige Sinn Fein til det loj alistiske Ulster Unionist Party. er stort sett like hva gjelder sosialpolitikk osv.- det som skiller dem er likevel bare forholdet til Storbritannia. Det d rder seg.egentlig om en kamp mellom to najonalismer hvor symbolikken som brukes er hentetfra to versjoner av Bibelen ...

på terroristene førde bokstavelig talt tok knekken på henne. Dialog har ikke vært ønskelig før IRA la ned våpnene' - dette skjedde selvfølgelig ilq{e ...

En løsning?

En fredelig løsning i Nord-Irland synes å være langt unna, men man kan alikevel spore visse tegn til håp.

Storbritannia har en ny statsminister som kan gjøre nye initia tiv for å løse kontliJrten sammen med Republikken og gjennom EF-systemet. De fleste observatører mener at en fullstendig sekularisering av både Nord og Sør er den eneste måten de to noen sinne vil kunne leve fredelig sammen.

The Anglo-Irish Agreement fra 1985 Nord-Irland en del av EF Man snakker om en mulig løsning på fastslår at majoriteten av Nord-Iren konflikt som har skjemmet det lands befolkning skal bestemme tildemokratiske Vest-Europa helt siden hørighetsspørsmålet til Storbritanman kunne snakke om ordet demo- nia - idag er 60% av befolkningen krati. Hvor har EF vært den siste ti- protestanter. Men katolikkene føder den? For det første er kontlikten som flere barn enn protestantene og om vi har sett uhyre komplisert historisk ikke annet vil befolkningsutiklingen sett. Dessuten er den -lavintensiv>, om noen år svinge balansen'den anogså I media. noe som vil si at EFs dre veien. Inntil videre dør disse politikere ikke har sett noen gevinst _ barna i gateslag. og arbeidsløse kai å gjøre den til en sak. EF har bare tolikker emigrerer sørover. kunnet samarbeide gjennom det Eu- Et håp for Nord-Irland ... ? ropeisk Politiske Samarbeidet (EPS) . de siste fem årene og her harThateher Europeisk Ungdom avholder et seinntil nylig sørget for å beholde Nord- minar om Nord-Irland 15.februar Irland som et nasjonalt anliggende. - se infosidene.

Tradisjonell britisk politikk under hennes ledelse har vært å ta knekken Av David N. Barton

Næringslivssymposiet 1991 presenterer:

GOING FOR ·GROWTH

- the Challenge to Scandinavia Although time represents a scarce resource, we most certainly recommend that you spend two days in March at the Symposium.

In our opinion, it will be worth your while.,.

Rådetfor Næringslivssymposiet vi Helga Hemes, GadeGreve, Egil Abrahamsen m.flere

Going for growth Konferansen åpner med en diskusjon rundt de politiske og sosiale rammebetingelser som kan fremme eller hindre økonomisk og samfunnsmessig vekst. Og hvem skulle være nærmere til å uttale seg enn vår egen statsminister, Gro Harlem Brundtland? Hun har .1 en halv mannsalder vært premi~.3leve;;andøJ:" lUJ- lJæringslivet i Norge. Et næringsliv som toer sine hender og klandrer myndighetene når veksten stopper opp. Miljødronningen med egen bronsebauta i Tokyo, som går til krig mot C02 0 g baserer økte offentlig utgifter på olje- og gassutvinning i Nordsjøen. Hva er hennes resept i disse tider med pustevansker og vokseverk? Statsministeren t~enger forøvrig ingen nærmere presentasjon, vi vet hun er frittalende og energisk!

En som har stått overfor adskillig mer håpløse problemer, og allikevel kommet ned med bena på jorda er Jeffrey Sachs, professor ved Harvard University. Han utførte det som kalles det «Bolivianske mirakel»nemlig å redusere inflasjonen fra 40 000% til J 5%! Han har også vært en av arkitektene bak de reformprogram som trådte i kraft i Polen og J ugoslavia i 1990. Mr. Sachs skal snakke om nettopp den økonomiske reform i Øst-Europa, og hvilke implikasjoner dette vil få for Vest-Europa. I The Economist Blir han omtalt som en av verdens ledende unge økonomer, og har i sin relatM korte karriere allerede vært rådgiver for IMF,OECD og Verdensbanken.

Symposiet næry:ter seg med stormskritt, og det er på tide at stud NHH får en skikkelig briefing på vårens største arri:lflge~ ment i studentforeningen. Vi vil derfor presentere foredragsholdere og innhold gjennom Bulle. De to første bolkene presenteres her, de to siste følger i neste nummer. Dermed skulle alle potensielle studentdeltakere ha fått en liten innføring i hva årets Symposium har å tilby, før søknadsfristen går ut 20.februar.

Rådet for Næringslivssymposiet

legemer hente professor Michael E. Porter inn i Aud Max. Alle som-har vært borti markedsføring, stategi eller beslektede fag, kjenner til «Porters 5

konkurransekrefter». For dem"som ennå ikke har stiftet bekjentskap med denne anvendelige figuren, kan vi opplyse at Porter er for strategifaget hva Dalai Lama er for TIbet. Etter cl !!2. beskje!!~;;..,: ~"'g med bt:!drtlt':'!"" konkurransestrategi i flere år, har Mr. Porter tatt skrittet over i makroøkonomiens verden. Hans siste bok «The Competitve Advantage of Nations» er resultatet av undersøkelser i 100 land med hensyn på nasjonale konkurransefortrinn.

Både Danmark og Sverige var med i utvalget, og en av Porters sveRske medarbeidere er Dr. Orjan SOlvell.

Han er tilknyttet Institutt for Internasjonal Økonomi ved HandelshOgskolan i Stockholm. Dr. SOlvell vil i sitt foredrag« Advantage Sweden. ta utgangspunkt i sine analyser av svensk industri. NHH professor Torger Reve villede paneldebatten, hvor også Jeffrey Sachs vil delta.

Victor Norman kjenner vi allerede. I kraft av sin internasjonale status, s itt klare hode og skarpe tunge, har han fått det ærefulle verv å lede Symposiets første paneldiskusjon.

Th e Competitve Advantage of Nations Mandag ettermiddag blir Symposiets største tekniske utfordring. Da skal vi ved hjelp av diverse himmel-

..The concept behind the Symposium is to create a forum for ideas and to consider the complex phenomenon called cgrowth,. in a Scandinavian perspectiv,.

Michael E. Porter

NB!

David L

Herman The Comparative Advantages of Scandinavia Symposiet skal ha praktisk relevans for skandinaviske næringslivsledere. Derfor harvi laget en avdeling som konkret går inn på de fortrinn vi kan utnytte her i Skandinavia. Et bredt sammensatt panel vil gjennom diskusjon og foredrag gi sitt syn på Skandinavias sterke og svake sider, og de muligheter og trusler s om vil møte oss frem mot tusenårsskifte.

Norge stiller med to representanter: Kaci. Kullmann Five har allerede bevist at hun kan og vil se Skandinavia i et europeisk per.spektiv. Som Norges utsending til EØS-forhandlingene har hun solid bakgrunnsmateriale for sitt foredrag «Adapting to a Changing Europe •. Den andre norske bidragsyteren er tidligere administrerende direktør i"Moelven Industrier, Haakon Bjertnæs. Han er veldig opptatt av at samarbeid mellom de nordiske land kan skape synergieffekt. Hans foredrag bærer tittelen «The Scandinavian Challenge., og vil etter all formodning inneholde både visjonære tanker og konkrete ideer.

Skandinavia forøvrig skal også få et ord med i laget. Fra Danmark kommer Palle Marcus, adm.dir og president for Danisco AlS. Dette konsernet er et av Danmarks ledende innen næring og nytelsesmidler. Produktutvalget spenner fra sukker til «Gammel Dansk.. Danisco har en ambisiøs plan om å tredoble salget

HUSK SALGET HOS DRESSMANN

innen år 2000. Denne veksten skal i hovedsak komme gjennom oppkjøp, en strategi som allerede begynner å gi resultater. Marcus '!il på Symposiet snakke om «Changes in the lndustrial Environment.. Selv har Marcus truet med å «flagge ut. hele produksjonen hvis ikke rammevilkårene for dansk næringsliv bedres.

David J. Herman har en vel så stor u tfordring hengende over seg. Som nytiltrådt president og adm.dir i Saab Automobile AB, har han til oppgave å snu 1989 resultatet på -2mrd svenske kroner til profitt. Han har tidligere ledet General Motors omstrukturering i Belgia, et arbeid som førte til en produktivtetsvekst på 50%. Hans foredrag har tittelen «The Accomodation of Swedish Business to WorldWide Competition». Markedstilpasning som løsning på problemene er tydeligvis virkelig gått hjem hos svenskene. Tidligere adm.dir i S-E-Banken, Jacob Palmstie rna, vil henlede vår oppmerksomhet på «Rebirth of Market Princlples - the Consequence of a Constructive Crisis •. Palmstiema er selv engasjert i det nye styret for Nordbanken, som skal rydde opp i tidligere års tapsregnskap. Den skandinaviske avdelingen avsluttes med en paneldiskusjon ledet av Ingemar Ståhl, professor ved Universitet i Lund. Han er medlem av den svenske Nobel komiteen og-Det Kungliga Ve" tenskaps Akademiet.

K7-BUllETIN, TORSDAG 7_ fEBRUAR 1991

FAGUTVALGET MOT NYE HØYDER mer betydning enn den jevne student sin.

Fagutvalget skal komme med presentasjon av instituttene i Bulle i ukene fremover.

FU~ s nye leder er 22 år gamle GeorgJohan Espe, fra Tromsø.

Han sier selv at hans mor, som var den 3. kvinnelige studenten ved NHH, påvirket hans valg av studie og sted.

Hva med den sleivete stilen?

Jeg lar meg u n derholde av han. men jeg har fors tåelse for a t det er a n dre som ikke liker den. Synes du det?

Ja, idag ble det litt langtekk~ligl J eg synes at forelesningen den førs te timen idag (28. jan) var litt tynn.

Men Kristianne Ommundsen gikk frem og snakket med Victor Norman. med tilbakemelding som hun hadde fått fra studenter.

Sette fingeren pål

KNUT Han påberoper seg å være ung i foreningen. med lite erfaring. Beskjedenheten til tross. innrømmer han at han harvært med i Uken. som en av de store innen Stilas avdelingen i Halloi. Han ble vervet til FU av forrige leder Per Einar Evensen. .I disse dager er han veldig opptatt. som medlem av 0VL-komiteen. Bulle måtte forøvrig minne han på at han var med I Semesterprøvekomiteen

Et brennende engasjement...!

foreningen i forhold til de mer sosiale utvalg. som Uken. KKU og korene.

Skal dere ta etter.81?

Nei egentlig ikke. Vi skal bli bedre og større. Det er kun vi som jobber ovenfor Høyblokka. Det viser seg a t foreleserne hører på det vi kommer 1989. med. _ Vi har ingen nye store visjoner. Det Hva synes du om studentforeningen?

Studentforeningen er helt fantas- er gamle ideer som alltid har ligget tisk. Sin like finnes kna pt. Man må innenfor FU. som vi skal få gjort noe med. Den motivering og kritisering kanskje være litt forsiktig ined å prise den for høyt. Vi prioriterer kanskje som vi vil at panelene skal drive med. er et ledd i oppgraderingen med kondet sosiale i fore ningen litt mye , \ tinuerlig (uDakemelding.•iia•• •• d.. kanskje ikke vært flink nok til å følge Er FU et lite underutvalg?

FU har ikke vært så prestisjefylt i opp studentpanelene.

~å,er det litt kritikk av tidligere

Nei. Implisitt ikke. men vi må kunne ta selvkritikk. Per Einar fIkk FUmedlemene til å forstå at det nytter å gjøre noe. Jeg føler at de gjorde en god jobb før. men at vi kan bli enda bedre . ved å jobbe mer intenst.

Vi kommer rett fra Mikro-forelesning med Victor Norman. Hva vil du kritisere?

Det er ikke til å komme bort fra at han er en av de beste foreleserne på l-avde!ing. Ha n har en tiltalende &uea'" ei angripe og iremføre stoffet på. .

Alle kan selvfølgelig bli bedre. Min men ing har forresten egentlig ikke

Vi må engasjere oss i mer interessant debatt innen foreningen. Jeg tenker på foreningsmøtene. hvor vi kan debattere og fremføre meningene våre. Vi er altfor snill som studenter og kan være skarpere siden vi har fri stilling.

Hernes utspillet om integrering. er den viktigste sak siden skolens tilblivelse. Her må vi tyne ut av foreningen hva de mener. Saken gikk rask på forrigje FM, noe som er resultat av at stud. NHH ikke har så mye informasjon. Vi må også være frempå i saken om siv. øk tittelen. Her har rektor. høyblokka og vi sammenfallende interess er. Vi må jobbe sammen med høyblokka. og bruke de kanaler vi har i næringslivet og blan t politikere for å fremme våre interesser. @

Il SKRIVEMATERIELL'· KONTORUTSTYR Il

I· . pør·oss!'~ ~

.... .... Med over 10000 titler . .

~ l>

o::: har vi et av landets V)

~

• beste utvalg.

~ ~

Q2

~

•

~

W

Z

~•

V)

~ ~

• Byens ledende pA • Kvalltelsbokhandel med det oppeIagsverlt og fagb8ker. ' . beste pA lager og som .

• Byens ........ utvalg I fremskaffer det meste pA " engeIIke beker uker. .lJavheIlgig lmportbokhInieI • Alt I skrtvemIIIertaI, med vwcIfuIt kalkulatorer, rekYiIIta etc. vetlMlleOmlp8l_ ... Ide • Beyer har det! konlllkilletl -

nyutvIYeIIer

,,,I

atour med ... ~

. .g ~ =II1~C'O ~

~~

.

~

•

!:(

-

~

~

"•

TE I bo

~

CO

.

Snackbar & ferdigmat Helleveien 97

.( 1)

-rr--

.."

~

~

~

F.B' VEA I:J jlij ;1:' :;l{1_' jW

E tg eLtD. o " • • . GG-'LO.CSCE3S . • ~ ~ ~ ~1 :11] i~'j ~ \ •• ~ STRANDGT. 4 - 5013 BERGEN - TLF. 32 11 80

• ~.."

SNITTER, KOLDTBORD OG KAKER. SMITT INN ELLER RING OG BESTILL ...

.."

~

Il SKOLEBØKER • SPRÅKBØKER Il

TLF. KJØKKEN 95 29 29

K7-BULLETIN, TORSDAG 7 . FE BRUAR 1991

FØLG MEG - JEG KOMMER mER

TLF. BUTIKK 25 6155

Siviløkonomer av eldre årgang vil ha problemer med å gjenkjenne dagens Instituttjor Organisasjonsjag.

For detjørste har de skiftet navn.jor det andre er det ingen andre institutter ved Høyskolen som har vært gjennom en liknendeomstrukturertng medpåjø/genderask vekst. Vi har tatt en prat med hovedarkitekten bak instituttets nye projU. projessorTorger Reve.

Institutt for organisasjonsfag har 16 faste vitenskapelig ansatte og 6 Il stillinger. dvs. deltidsstillinger som kombineres med annen hovedjobb. I tillegg er 8 stipendiater og 2 teknisk/ administrative ansatte med i staben. Instituttet ble opprettet i 1950 under navnetIFAP: Instituttfor arbeidspsykologi og personalfOIvaltning. men fant sin nåværende form i 1984. I dag er forskning og undervisning konsentrert innen tre hovedfelt: Organisasjon. Strategi og Ledelse. Instituttet har utviklet seg til å bli det tredje største ved Høyskolen.

Mye erforandret siden instituttet startet opp i 1950. Fortell oss litt om bakgrunnen jor den forvandlingen dere har gjennomgått.

- Ti år tilbake var vi ganske anonyme i NHH miljøet. Et par sterke personligheter som hadde preget miljøet siden begynnelsen i 1950var borte. Tidligere rektor RolfWaalervar jo ildsjelen bak opprettelsen av IFAP. som det het den gang. Han tilførte Høyskolen en nydimensjon. gjennom opprettelsen av instituttet og ikke minst som hjernen bak Administrativt Forskningsfond (AFF) og Solstrandprogrammet. Dengang var man spesielt fokusert på lederutvikling. og rekrutterte i hovedsak psykdoge:;- og pedagogc: '::>e~sverr e skapte dette et miljø som var fremmed på Høyskolen. noe som førte til at instituttet ble isolert i forhold til basismiljøet. sier Reve.

Samlet til ett rike -Instituttet gikk inn i en ny fase da Svein Kile overtok ledelsen. I mange år var han IFAP personlig. Da Kile sluttet var det naturlig å tenke på en reorganisering. og arbeidspsykologi og organisasjon ble samlet til ett rike under Institutt for organisasjonsfag. Fra da av harvi satset på å bli landets ledende miljø innen økonomisk organisasjonsteori.

Størst doktortetthet -Hva er det dere har lagt størst vekt på ved oppbyggingen?

- Vi har knyttet til oss en helt ny generasjon forskere. blant annet en rekke lovende unge mennesker på amanuensis-planet Disse har vært

Instituufororganisasjonsfag barpd fd dr utviklet seg til d bU et anerkjent instituU bdde nasjonalt og internasjonalt. Her er en del av staben samlet. Bakfra venstre: OddleifGrlmsø,

Sentrifugalkraftens endelikt

ro--

r---

.--

'--

~

~

~

r---

r---

r---

~

~

~

-En av de viktigste forandringen i årene som kommer tror jeg vil være opprettelsen av Senter forsamfunnsog næringslivforskning (SNF). Vi har stor tiltro til denne modellen som vil fjerne den .sentrifuge-virkningen. man kan se i miljøet idag. Stiftelsene har tidligere tappet fagmiljøene for gode forskningsprosjekt. men forskerne vil nå bli mer aktivt knyttet til basismiljøet. Ogforhåpentligvts blir relasjonene enda bedre!

~Fagutvalget~ Presenterer: Detjoregår utvilsomt mange spennende jorskningsprosjekter på NHH. Prosjekter som kanskje har stor betydning jor norsk økonomi ifremtiden. De ]leste av oss som studerer her på Høyskolen vet kanskje ikke hva detjorskes på. og kanskje heller ikke hvem som sitter på de enkelte instituttene. Vi iFagutvalget mener det kunne være interessa ntjor stud.NHH å bli litt bedre kjent med de ulike jorskningsmiyøene. Av den grunn kommer vi nå fremover til å presentere de ulike instituttene og hva de holder på med.

Eksternt press gir dynamisk miljø -Og instituttets egne relasjoner til omverden-h uordanjungerer disse?

-I akademiske m iljøer er det alltid en viss fare for innsovning og tilstiving. For å unngå dette jobber vi bevisst med å etablere et eks ternt press for å bedømme instituttet. Det vil si at hver medarbeider har som mål å publisere minst en artikkel i et internasjonalt tidsskrift pr. år.l tillegg ønsker vi et press fra studentene. og jobber med å utvikle gode evalueringsformer for undervisningen. sier Colbjørnsen.

-Forholdet til næringslivet skal vel også pleies?

INSTITUTT FOR ORGANISASJONSFAG -instituH med relasionene i orden! med på å bygge opp instituttet til hva det er i dag; nemlig Høyskolens tredje største fagmiljø. Alle våre ansatte har sine formelle kvalifikasjoner i orden. og instituttet har faktisl{ Heysk0!~ns c::tc: !"ste tetthet~ • torgrader. Vi ser internasjonal erfaring som svært viktig. Mange avvåre ansatte har derfor utdannelse eller forskningsopphold i utlandet bak seg. Alle som er engasjert hos oss får dessuten beskjed om å reise ut for å skaffe seg bredere erfaring. sier Torger Reve som selv har tilbrakt forskningsopphold ved Northwestern University. North Carolina og Stanford University.

Konsentrert om toppledelsen -Omstillingen er blitt lagt merke til.og på den faglige s iden har vi fått et mye videre spekter. I dag er våre hovedområder organisasjon. strategi og ledelse. Dette er oppgaver for toppledelsen. og vi har derfor en tett kobling til bedriftslivet. I tillegg har vi en stor forskningsaktivitet. til dels gjennomSNFogLOS. Selvomspekteret er bredt trekker Reve fram tre fellesverdier: Du skal forske. Du skal

gjøre en skikkelig undervisningsjobb.

Det er lov til åjobbe med bedrifter.

Å håndtere relasioner

_

TorR;er Reve har i svært stor grad --~~ r ,s-~ ~ . . 1 ~'""6 l.nstituttet har vært Igjennom og var instituttstyrer i oppbyggingsfasen. Fra 1. januar 1991 har instituttets nye professor. Tom Colbjørnsen overtattr styringen.

-Hva blir strategienjor organisasjonstnstituttet Wlder din ledelse?

- På undervisningssektoren kommer vi til å fokusere på håndtering av relasjoner. Når studentene forlater NHH skal de ha med seg evnen til å håndtere relasjoner til medarbeidere. mellom avdelinger og til andre bedrifter og myndigheter. I forbindelse med det siste kan man også med hell legge til forholdet til fagforeninger. Mang en siv. øk. NHH har .gått på trynet» i møte med drevne fagforeningsledere. Slike ferdigheter er nødvendig for at man skal kunne få full uttelling på de andre fagområdene man tilegner seg her på Høyskolen.

-En viktig del av det presset jeg snakker om er nettopp å være ute i blant bedriftene som foredragsholdere og i avgrensede konsulentoppdrag. Dette er viktig for å kunne sjekke at modellene våre er i fronten med hensyn til praktisk nytteverdI. Etterspørselen fra næringslivet er relativt stor. noe som i stor grad skyldes siv. øk. nettverket. Dessuten satser vi jo kraftig på etterutdan ningssektoren. noe som jo kommer næringslivet og dets ledere til gode.

Porter prosjekt . HOi.der dere på med noen spes i- • elt sp ennende proSjekter nå? -

-Ja. det vil jeg si. Michael Porter har nylig skrevet en bok som han har kalt .Competitive advantages of nations. der han tar for seg mange ulike land. men Norge er ikke tatt med.

Vi har derfor satt oss som mål å lage en tilsvarende analyse for Norge i samarbeid med blant annet NfNF. NHO. ill mm. Leder for prosjektet blir Torger Reve. men også Porter vil bistå med arbeidet. Man kan kanskje si at dette er et av de viktigste prosjekt i norsk økonomi på lang tid. Videre mener jeg at skillet mellom de økonomiske fag og organisasjonsfag blir mer og mer utvisket. God økonomi er god organisering. slutter Colbjørnsen.

Cornelia Moseid Trond Albert Skjelbred

Bjarne Espedal, Jørn Rognes, Joyce Falkenberg, Torger Reve og WiUi HaukedaLSiUende fra venstre: Odd Norbaug, Aase Moss, Anne-Mari Carlsen og RolfJoban Hage.

K7-BUllETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 199 1

Arthur Andersen & Co. Norge: ·sluker siviløkonomer Arthur Andersen & Co. feiret i 1989 sitt 75 års jubileum. En utvandret nordmann startet I 1913 det som I dag er blitt et av verdens største firmaer innen revisjon og konsulenttjenester. Arthur Andersen & Co:s globale organisasjon omfatter et verdensoms pennende nett av selvs tendi~ utøvende selskaper. Siste skudd pa stammen er kontoret i Moskva. Heri Norge er Arthur Andersen & Co. på kort tid blitt et av de største selskapene i sitt slag. Med kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har finnaet god dekning på landsbasis.

Revisjonsvirksomheten har 180 ansatte og yter i tillegg til revisjon en rekke andre tjenester innen finansiell rådgivning. Ca. 50 siviløkonomer fra NHH tilhører vår dyktige stamme av revisorer. Andersen Consulting er like stor og tilbyr bl. a. rådgivning knyttet tilledeIse, organisasjon, EDB, samt planlegging og innføring av totale systemløsninger i samarbeid med kunden.

Arthur Andersen & Co. har alltid lagt vekt på å holde et høyt faglig nivå. Selskapet rekrutterer nyutdannete med gode Kvalifikasjoner og er blant de største avtagerne av siviløkonomer og slvilingeniøreri Norge. Arthur Andersen & Co. har en meget omfattende intern opplæring hvor ansatte fra alle verdenshjørner får muligh eter til å gjennomgå opplæring lokalt eller ved selSKapets eget universitet i USA. Den nors ke virksomheten h ar vokst kraftig de siste åren e. Arthur Andersen & Co. h a dde I 1979 honora rinntekter i størrelsesorden 7 millioner kroner. I 1984 passerte man 50 millioner kroner. I 1989 var honorarinntekten e på 188 millioner krone r, mens det budsjetterte tallet for 1990 er i størrelsesorden 200 millioner.

Arthur Andersen & Co. reviderer 5 av de 10 største selskapene på Oslo Børs og mer enn 20 % av alle de større børsnoterte selskape ne innen handel og indus tri.

Organisasjonen i Norge har ca. 390 ansatte.

Arthur Andersen er stadig på jakt etter dyktige og P.. l1bisløse f" I1~ fra høyskolene.

KansKje det kan være av interesse for deg?

TorSdag 4. oktober kommer Arthur Andersen & Co. til SAS Bryggen. for å presentere sin revisjonsvirksomhet. Uken e tter, torsdag Il. oktober kommer Andersen Consulting til samme sted for å presentere konsulentvirksomheten.

Eldor ado for siviløkonomer.

Hva sier så de som arbeider i Arthur Andersen & Co. eller har arbeidet der. Vi har snakket med fire stykker.

Nigel Wilson studerte ved universitetet i Liverpool hvor hans fag var økonomi, rettslære og regnskap. Han arbeidet i Arthu r Andersen & Co. i 5 år, derav 3 i Norge, før h an begynte somøkonomisjefi Elkem hvor han blant annet arbeidet med Elkems børsnotering i London. Han var så ved Oslo Børs i to år før han kom tilbake i 1990 for primært å lede finansgruppen.

Nigel Wilson ble Chartered accountant, tilsvarende statsautorisert revisor mens han arbeidet for Arthur Andersen & Co. Hvilken glede hadde han og har han av å arbeide i revisjonsselskapet?

Direktør Nigel Wilson kan fortelle: -Jeg fikk en fenomenalt fin utdannelse hos Arthur Andersen & Co. Det varen enonnt lærerik tid. Opplæringen var omfattende.

Dessuten var det en disiplin, arbeidsmoral, etikk og metod ikk som jeg har hatt mye glede av også andre steder. Hos Arthur Andersen & Co. har man en 'måte å hånd tere oppgaver og mennesker på som i hvert fall jeg har hatt stor glede av.

Trond Berger (33) begynte hos Arthur Andersen & Co. etter endt u tdannelse ved Bl. Han har gått gradene i selskapet og er idag oppdragsleder. Trond Berger ble statsautorisert revisor ved NHH i 1984.

Han kan fortelle at han er meget godt fornøyd med sine arbeidsoppgaver og har . følgende å si om den opplæring han har fått hos Arthu r Andersen & Co.: Det første året hadde jeg 400 timer opplæring fordelt på selvstudier , nasjonale og internasjonale kurstilbud. Dessuten deltok jeg i eksterne kurs/ opplæring og løpende -on the job training. gjennom team-arbeid .

Jeg er meget god t Tornøyd med den opplæ ringen og den faglige u tviklingen jeg har fått.

Hvorfor begynte du hos Arthur Andersen & Co.?

Jeg ønsket å begynne i et firma med K7-BUllETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 1991

systematisk opplæring og oppfølging hvor jeg kunne ha løpende personlig utvikling gennom en viss basis ku nnskap, solide metoder og ideer. Jeg vil forøvrig legge til at vi har interessante klienter i forskjellige bransjer. Dette gir nyttig lærdom. Arthur Andersen & Co. har hatt en sterk tilvekst av nye klienter uten å ha fusjonert .med andre selskaper.

Hva med den videre karriere?

Det er gode karrieremuligheter i Arthur Andersen & Co. Ønsker man en alternativ karrierevei, git Arthur Andersen & Co. anerkjent praksis og bakgrunn ute I næringslivet. Det er lett å få interessante alternative jobber.

Trond Berger kan forøvrig om interessante o~varierte arbeidsdager med et ®cl t miljø bade iogutenforarbeidstiden. Han er meget godt fornøyd med sin arbeidssituasjon.

John Giverholt (38) er viseadministrerende direktør i DnB med ansvar for økonomi, regnskap og kreditt. Han har studert i Manchester og tok høyere revisorstudietvedNHHi 1979. ArthurAndersen & Co. var hans arbeidsplass i nesten 6 år.

Hva hadde du igjen for disse årene i Arthur Andersen & Co.?

John Giverholt går systematisk til verks og nevner 4 punKter som han mener er viktige i denne sammenheng: -Arthur Andersen & Co. er kanskje det firmaet i Norge som gir den mest systematis ke opplæringen. Revisjon som sådan er en god innfallsport til arbeidslive t ford i det ~ir deg en god detalj innsikt på visse omrader samtidig som d u får e t totalbilde. Arthur Ande rsen & Co. gir en meget god -on the job train ing .• -Man får god oppfølging av de mer erfarne medarbeiderne.

-Du lærer systematisk.

-Gjennom Arthur Andersen & Co : s klientbase blir du konfrontert med de vanskeligste og mest utfordrende problems tillingene fordi Arthu r Andersen & Co. ' s klienter er blant de største selkapene i landet. Ånii:a Roarsen (32) er siviløkonom fm.

NHH (81). Hun lxogynte ; Arth ...r Andersen & Co. rett etter eksamen og har jobbet i selskapet siden. I 1982/83 tok hun høyere revisorstudium ved NHH. i dag er hun oppdragsansvarlig og har et 30-talls personer i arbeid på sine klienter i større eller mindre utstrekning.

Har du et stort arbeicfspress?

Det er selvsagt mye å gjø re. Den tøffeste perioden er rundt årsoppgjøret i tiden feo ruar-april. Totalt blir det vel ikke mer enn 300 timer overtid i å ret. Sommeren

ri hilr

~I flir"~ ,w"""hc'ultm'"

og dertJ k.i}mp~/anJf

1''' variult oppdraR ·

(f

og høsten er fo rholdsvis rolige perioderom vi da i det hele tatt kan bruke et slikt uttrykk hos oss.

Du harvært lenge hos Arthur Andersen & Co. Tenker du på andre stillinger?

I en organisasjon som vår er det naturlig å vurdere andre muligheter fortløpende, men foreløpig har det ikke vært noe s pesielt som har fristet. Vi har et god t faglig miljø med klienter i forskjellige bransjer. I min stilling idag harjegen stor grad av frihet som jeg verdsetter høyt.

Anita Roarsen har gått gradene hos Arthur Andersen & Co., og er på linje med mange av sine kolleger blitt det vi kan kalle -Ariliurianer•. En positiv betegnelse som Ør uttrykk for såvel lojalitet overfor arbeidsgiver som et krevende og faglig utviklende miljø. Arthur Andersen & Co. som arbeidsgiver er ikke noe dårlig valg for en nyutdannet siviløkonom.

Høyt nivå i konsulentavdelingen.

J u st Erik Ness har arbeidet i Andersen Consulting siden han var ferdig utdannet siviløkonom for 10 år siden. H"an har tittelen manager og er ansvarlig for en rekke prosjekter spesielt innen økonomistyring og ledelsesrapportering. Han har også ansvar for å skaffe nye oppdrag og nye kunder.

Hvorfor begynte d u i Andersen Consulting?

J eg hadde lyst til å begynne med konsulentvirksomhet. Dessutenlajegvekt på de videreu tda nningsmulighetene som var forespeilet av selskapet. I ettertid kan jeg sl at stillingen har gitt meg interessante faglige utfordringer som har vært helt i tråd med mitt ønsKe om å få være med på utviklingen innenfor økonomistyring og anvendelse av informasjonsteknologi.

Er forventningene til arbeidet tilfredsstilt?

Ja så absolutt. Hererdetgodtmiljøsom i tillegg er preget av lav turnover. Dessuten er det interessant at flere forskjellige utdannings retninger samles på ett sted.

Det er fett.{ konurie inn i mi1Jøet i forbindelse med de prosjekter vi arbeider med.

Man blir ikke Så fastlåst i avdelinger som mange andre steder.

Har du noe råd til nyutdannete studenter?

Jeg mener Andersen Consulting er en spennende arbeidsplass for nyutdannete.

Det er gode utviklingsmuligheter i organisasjonen. Jeg vil legge veKt på at de t er hyppige miljøskifter i -forbindelse med de forskjellige oppdragene man blir involvert i. Vi arbeider innen mange forskjellige

I'nl"" An,/f'fM"

,~

('o .

J InIt'rnll,\/,"fU/c' WK"nI.tllJjc,n ,\f'm lntClI11CI/u OVl'r

57 ,iNN) p~rJnnt'. Vc)" an,wllr

"år vikliJ:.\u' rf.H un . h.YXKf' opp x.;rnrUJm ri .\ ...·.tIt'''ulliJf'''. intrrnu,tjnfJalt "idfrtUIJtlfln;nXJprogram og ddtaJ.:tl.t t

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEOELSESRÅOGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Anhur Andersen & Co. består av IKO personer. i oovedsak siviløkonomer hvorav 50 fra NHH .

Andersen ("onsulting !>cslår av !')O I",,,on,·r Ilg ulf"rer tj,'nester ,"nen slrate~i, urga n isa~jnn

Vårt primære arbeidsomrAde er å utf"re IovbesIemI revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løJl(nde en rekke spesialoppdrag . Oppdragenc omfaller vurdering av foretak i forbi ndelse med fusjon. fisjon. oppkjøp. reorganisering. akkord. k.nnkurs. generasjonsskifte. børsrcgislrcri ng O.l .

Vi Ulfører dessulen ulike oppdrag knynet Itl "konomisk styr ing og internasjonal re~nskaps · rapporteri ng samt annen rådgi vninghjclp på områder der del cr behov for kompetanse innen regnskap. skau. revisjon. økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter cr

b ransjer. Faglig er det stor spredning i oppgavene, vi arbeider med alt fra strategi tif mer teknisk systeminnføring.

Robert Huse (27) var ferdig pa NHH i 1986. Han arbeider som seniorKonsulent i Andersen Consultings gruppe for bank og finans. Robert Huse var blant de studentene som benyttet anledningen Ul å takke ja da Andersen Consulting inviterte sistekullistene på middag på SAS-hotellet for å presentere seg. Der ble han -frelst. og har siden arbeidd for Andersen Consulting. Han har ikke angret på sitt valg.

Hva fikk deg til å begynne i Andersen Consulting? (!)pprinnelig tenkte jeg å jobbe innen finans , men på Andersen Consultings presentasjon fikk jeg lyst til å arbeide moo prosjekter og de varierte arbeidsoppgaver som det medfører. Dessuten syntes jeg selskapets utdannings- og oppfølgingsprogram virket interessant.

Hva har du lært etter tre år?

I begynnelsen ble det mye ED B-teknisk arbeid: Nå er det mer funksjonelt rettede oppgaver. Det vikUgstejeg har lært er å arbeide strukturert, målrettet og systematisk. Det har også vært nyttig lærdom å arbeide i team i forbindelse med de for. skjellige oppdragene.

HarClu noen Ups til studenter som tenker på å begynne i Andersen Consulting?

Man bør like EDB. Andersen n sulting er en fin arbeidsplass hvis man øns ker seg et u ngt miljø, videreutvikling, målre ttet utdannelse og muligheter for arbeid i u tlandet. Man bør være forberedt på å a rbeide ute hos klienter og i mindre grad på et fast sted.

Jorun Mo (26) var ferdig på NHH våren 1989 og har arbeidet som medarbeider innenfor bank/finans i Andersen Consul Ung siden. Hun spesialiserte seg innenfor finansiering og økonomisk styring på skolen, men fikk lyst til å arbeide meaEDB. Hvordan har de første 18 månedene vært hos Andersen Consulting?

Jeg hadde ingen EDB-baKgrunn fra NHH, men har fatt en god opplæring slik at jeg har kunnet arbeide m ed systeminnIør1ng og andre EDB-oppgaver.

Oppdrag i Iorbindelse med flere mindre prosJekter har lært meg mye. Etter hvert har Jeg gått over på mer funkSjonelle a rbeidsoppgaver. Videre har jeg satt pris på den oppfølgingen som skjer ner i finnaet.

Er fo rventningene blitt innfridd?

J a, det synes jeg. Arbeidsoppgavene har vært både varierte og lærerike.

",,"e n~ oftr

u~

informasJunslcknolo~I .

Ar!>cidsomr~dcne

"mfaller s~vcl rådgivnin~ som planlegging og innføring av komplene systeml"sni nger. Ca. 40 siv ,l"konomer fra NIHI er hiaIll våre dyk tige k"nsulen", r.

En slor dd av v,",rc up(ltlri.l~ cr IIUlrn økonumi·

styring. s" alegi·sk inlormasjonsplanlcgging. prosjrktll'dc.'h,' ,

ulrorOlin~ ()~ illnførin~

av

EDR · systcllIcr. vurdering av maskin - og pa kk l'· løsni ng ... r . Vtlrr kunder

l'r

innen en

rckkc bransjer. som hank/finans. handel! distribusjon, industri. olje/gass og offenllig forvaltning. '

hørsnut\.'r ll' vi rk.sum heter innen inlluslli, handl' I

Vårl' kOflsuh:tllcr r:tr I ''''1)1.'( av ril lu - lIe år s

og shipping.

periode c rfann g fra ulike branSjer. typer mas k inu t styr. utviklingsverkløy og anvendelsesområde r.

Oppdragsmasse n er svæ rt var icrt og vMr rc vis(\fl'r vil i løpet ave n lo-tre å rs pt..·riodt' I~ erfaring fra uli ke bra nsje r. smA og SlO rc virksomhete r. bIlrsnotene selskaper og inter· nasjonale selskaper

SKATTERÅDGIVNING Advokatfi rmaet Art hur Andersen !>cskjchiger 12 junster.

& Co .

VAre arbeidsområder omfauer bl.a. skauc· spørsmål av national og international karakter, skalleplanlcgging. omstrukturering, kj"p IIg salg av !>cdr iftcr saml ge ncl'"dsjonsskifter. merve rdi· og investeringsavgifter. bokellersyn og klagesaker. arbeidcgiver· avgift og trygd. 1011· og særavgifter.

Vi

h ist~r

10 0·

med rådgi vni ng overfor kliente< i

og ut land og internt overfor øvrige

avdelinger.

Videre ulvik ler vi doku· mentasjon og avholder kurs for klIemer og øvrige avdelinger, VI har t'l utstrakl sama rbeid med våre • f~' klInIorer i ullandel. I praktisk problcmløsing , I

samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

Andersen Consuhing har rt IllCgl'( umfattcodl' program fo r faglig videreutvikling med bl .a. "'us i LISA o~ Europa.

A RT HUR

ANDERSEN &Q);

I )ull lll u.: nsvn. 114

I'osthuks 22K - Skøyen 021 2 Oslo 2 Tlf. (02) 46 28 00

,

\

R

omaniaer en perifer stat i det som noe vagt betegnesmed0st-Europa.

Etter mange år med kommunist styre, gjorde man for ett år siden revolusjon og avsatte diktatoren Caucesco til fordel for et mer demokratisk styresett trodde man.

Da Den Nasjonale Rednigsfronten nærmest tok over revolusjonen og ledet denne frem mot seier, var det mange i vestlige land som regnet skrittet for å være tatt mot demokratisering og frigjøring. Det sjokkerte derfor mange vestlige eksperter da Raftopris-innehaver Donna Corneo, som hele tiden har vært Caucescu regimets ivrigste motstander, trakk seg ut av samarbeidet med redningsfronten.

Da det første valget fant sted, så de fleste ikke noe alternativ til Den Nasjonale Rednigsfronten. Resultatet ble en oppslutning på nærmere nitti prosent. Det er ennå ikke fastsatt hvor ofte det skal være valg. Det Corneo hevder, er at Illiescu som leder av Den Nasjonale Rednigsfronten, ikke vil ha et rellt demokrati. Istedenfor står han for en videreføring av Caucescus pplitikk. Illiescu var blant Caucescus betrodde medarbeidere før revolusjonen, og hans styre har ikke tien _ :..... de endringer man iu•• ~ &-. tet.. Kravene fra fra revolusjonen er

ikke blitt tatt til følge, og folket beskylder Illiescu for å stjele deres revolusjon.

Situasjonen tilspisset seg if)or sommer da man demonstrerte i hovedstaden Bukarest mot myndighetene og deres manglende vilje til å endre på forholdene i landet. Istedenfor å møte demonstrantene i en dialog, ble opprøret slått ned av gruvearbeidere som kom kjørende inn til byen med hakke' og spade. Det kom til blodige sammenstøt mellom deIJ.lonstrantene og gruvearbeiderne uten at myndighetene brøt inn. Fra offisielt hold benektes det at arbeiderne var tilkalt av myndighetene og ingenting er gjort for å straffe de innblandete. Dette er en av grunnene til at andre europeiske nasjoner nekter å gi sin støtte til det nye Romania.

For enkelte har det vært fristende å koble gruvearbeidernes aksjon med den lønnsforhøyelsen Illiescu har gitt dem. En gruvearbeider tjener 10.00Q,.- mens en ingeniør tjener 3 .000,- Lei imålleden. Deterenvanlig holdning blant rumenere at Illiescu på denne måten kjøpte seg solidaritet fra en sterk gruppe i landet.

De ti tusen hjelper lite om man har planer om å kjøpe noe på lovlig vis.

Det enp.ste som overgikk køene u ienfo .... _ ~ . .!reiorreiliingenc, Viii køene ut av landet. Utvalget i buttik-

Romania 1991: Bildet taler for seg selv. kene er ytterst sparsomt, og svartebørshandelen florerer. Dette skaper problemer for bl a studenter som må betale overpris for nødvendige pensumbøker. Særlig er utenlandske bøker dyre. Den offisielle kursen er trettifem Lei mot en dollar, mens på svartebørsnemåduutmed 150-200 Lei for den samme dollaren.

De ·~!.,-

L!

~.j~~ J Ot:" \ 11ft! :~~ -Jf-:i::"-'

forbedringer og det er idag mulighet til

å si myndighetene imot i større grad enn tidligere. En får nå også lov til å reise inn og ut av landet, noenlunde uhemmet. Men fremdeles er det stort sett slik en rumener så treffende karakteriserte det: «Everything is c1osed, even their minds .•

av LISE LINDBACK og THOMAS G. KRAMER

Romanias studenter er i opprør mot president lIIiescu Da eksped1sjonen fra Bergen, der bl.a. Mac'ene fra NlllI Aid '90 var

med, kom til Cll!j rett før jul, hadde studentene i Romania nettopp innledet "Greva Generala" - generalstreik. 150 000 studenter fra Bucurest, Cluj og Timisoara (Romanias tre største byer) forflyttet seg fra auditoriene og lesesalene ut i gatene der de gikk i demonstrasjonstog mot den Nasjonale Redningsfronten og dens leder, president Ion Iliescu, mannen som stod bak kuppet mot Nlcolae Ceaucescu for bare litt over ett år siden -et år som har vært fylt av håp og lengsel, men der følelsene i dag er på vei tilbake til oppgitthet og resignasjon da så altfor mye er akkurat som før.

TRENGER EN NY REVOLUSJON

.s

ti!

L-~~

________________

~~

Ville du ha benyuet denne doen?

Kanskje ikke, men det gjør 300 barnehjemsbarn utenfor auj.

En av lederne for studentdemonstrasjonen i Cluj heter Adriana Cordall, Ada blant venner, og hun sier dette: - Vi trenger en ny revolusjon.

Makthaverne nekter oss demokrati og retten til å vite. Vitehvadetvarsom egentlig skjedde under kuppet mot Ceaucescu og hva det egentlig var som skjedde ijuni i fjor da 10.000 gruvearbeidere på oppfordring fra presidenten brutalt ryddet universitetsplassen i Bucurest for demonstranter. petvikjemper forer et reelt demokrati, sier Ada. og slik hun ser det er Redningsfronten altfor preget av og fYlt med gammelkommunister at den ikke kan skape demokrati og frihet i landet. Derfor må den gå 'av, krever studentene. Håpet deres er å få med seg arbeiderne i streiken, for i agrar- og industrisamfunnet Roma-

nia er arbeidernes støtte Alfa-Omega for en aksjon som dette. '

stemme. Iliescu har alliert seg med gruvearbeiderne ved å gi dem 10.000 lei i månedslønn: En lege tjener 4 .000 og en gjennomsnittlig industriarbeiNHH REPRESENTERT I DEMON- der 2. 500 lei i måneden - da kan dere STRASJONSTOG . selv tenke dere hvorfor Iliescu har alle Under vårt besøk i Cluj skulle det gruvearbeidernes støtte, sier hun arrangeres et demonstrasjontog til oppgitt og trekker på skuldrene. minne om de 35 menneskene som ble drept der den .22. desember i 1989; FRYKTER FOR SINE LIV dette var det første lovlige demonEtter hvert som vi blir sterkere er strasjontoget i Cluj til nå. Mellom vi redde for sanksjoner, sier Ada. - Vi 7.000 og 10.000 studenter og andre deltok, deriblant tre personer fra husker godt våre venner som ble NHH. Studentene satte enormt pris drept under opptøyene i desember på vår solidaritet, da de lever i et land '89, men vi føler at det vi gjør er det der folkets politiske bevissthet har eneste rette. Noen må kjempe for devært effektivt undertrykt i 25 år. I et mokrati i dette fortapte landet _. deland der man nå etter å ha mistet mokrati er til og med ver~t å dø for! gløden igjen etter desember-revoluEtter møtet med Ada og hennes sjonen 'S9 atter er på vei inn i en sløv tilstand hvor tilværelsen er dominert kampfeller begynner vi fra Norge virav køståing for alt fra fYrstikker til det kelig å skjønne hva demokrati og daglige brød. Presse og annet kom- ytringsfrihet er; ting som vi her munikasjonsutstyr er i stor grad hjemme tar for gitt er Ada rede til å kontrollert av makthaverne, sådeter ofre livet for. I mars kan du møte Ada vanskelig å spre informasjon. Denne . på Project Europe og Næringslivsdemonstrasjonen er derfor av stor symposiet - nøl da ikke med å fortelle symbolverdi for studentene - og så henne at du støtter henne i det hun har de politiet på sin side, bokstave- står for og kjemper for; støtten fra deg lig talt: Foran toget kjører en politibil her i Norge, et av verden mest demokratiske land, vil gjøre Ada og hennes for å rydde vei, og på sidene går polimedstudenter enda mer utholdende timenn for å hindre angrep mot demonstrantene. For langtfra alle er 'i sin kamp . enige med studentene, og mange av disse gir tydelig uttrykk for dette når vi passerer dem. Som Ada sier: - Gi salami til folket, og folket gir deg din TOM OLAV KLEPPESTØ Kl-BUllETIN, TORSDAG?. FEBRUAR 199 1

NOMISKE VINTERLEKEI

o

1.Februar 1991 gjentok det seg nok en gang. De åttende økonomiske vinterleker tok til Tidlig denne formiddagen forlot tre fylldige tropper sine treningsleire i Oslo og Bergen for å samles på Actif Hotel i Ål i Hallingdal til vennlig kappestrid og forbrødning.

. , JØRN

~

\)1 Klokken to møttes de påÅl stasjon. der de etter en del strev fikk pakket alt de måtte ha med seg av kasser. sekker. ski. kassaapparater og hemmelige hjelpemidler innideventendebusseneførferden gikk oppover lia til hotelle~.

Det var tydelig at formkurvene på de ankommende var litt forskj ellig. NHH' erne delvis reduserte etter tordag n atts utskeielser. mens troppene fra HA og BI var i adskillig bedre humør (ryktene ville ha det til at togreisen fra Oslo var sponset av Ringnes og Koskenkorva ). Heldigvis så vi faren for at de andre skulle rykke i fra. så mens de hadde sitt fulle strev med å få etablert sine tropper i 0VL-Ieiern tro bergenstroppen til med Intensivt væs keinntak og klarte relativt lett å få tettet luka før den offisielle åpningen fant sted.

Ønsket mer nøkternhet .

Ballet ble åpnet i tradisj Onell stil. To bergensstudenter. en fakkel og en ordfører var det som skulle til for å få tent den økonomiske ild. Den nevnte ordføreren mente dette arrangementet var med på å sette Al på kartet for de kommende økonomer. men håpet samtidig at de forutnevnte ville vise mer nøkternhet når de kom ut i arbeidslivet. Villmarksaften

var en nyhet dette året. og ble helt klart en suksess. Spekemat og smalahovud slo godt an blandt de nikkerskledde sportsentusiastene. og sammen med mye god sportsdrikke fra Hansa satte det kvelden inn på et svinget" IDf'n godt preparert spor som endte på de underligste steder utover i de sene nattetimer.

aven beinhardt satsende- ".

BI- deltaker som varmet opp i flere timer med Willy J Rallo på sinsportswalkman ~ holdt han ord og hentet gullet hjem til Bergen. Kort tid etter bytt et h::\n ut kroDDskondomen : 7)f':'" C- o" "' kingen. el antn:kk han av forSKjellige grunner ikke kom ut av før sent søndag kveld. og begynte feiringen.

Kong Sverre tok hjem gullet.

Lørdag morgen begynte alvoret. og klokken 9 gikk startskuddet for den første konkuransen. langrenn. Startlista var riktignok en del redusert. men det var vel ikke uventet. NHH's store håp i denne grenen. debutanten Sverre Holt ( også kjent som «uke-sjef 94-). hadde tidlig uttalt at han aktet å vinne. og allerede ankomstkvelden var han ute for å prønESTER! ve løypene. Dette var tydelig et lurt trekk. for på tross

Uhell l trlppelslalomen Etter denne første utklassningsgrenen. hadde vi fått markert oss. og var derfor naturlig nok litt mer tilbakeholdne i telemark og storslalom. Så istedet for å satse sine slitne kropper i bakken. tok bergensstudentene det hele med knusende ro. nøt gråværet. konsentrerte seg om morsomhetene til speakerne Ærlige Arne & co og overlot topplassene til de andre. Derimot sat- . set vi stort i den presisjefylte trippelslalomen. Hårfint ble NHH nummer to i kvalif~ertngen . ogvarkval~'i rt for finalemotBI. Etterproteste a . besluttet imidlertidjuryen å finaleomgangen med alle tre lag. St~ en var

(6VL'SE

GJØR

L :It. .~;;;

'\

-

.

god. men så skjedde ub gikk litt for tett inn mo skien. Det er sånt son depressive av den grun gene ble stående og disl NHH's lag ned for på h .

t<···, · ".··. ,"

~

'~.

,

.:.'

Sponsororgie Litt forSinket kom ; klokken halvsju. Lite å allikevel solidartske op fra BI og HA (eller Oslo utdeleren kalte dem). resten av arrangerne Sportsloven i spissen h ne sine opp til Actif He ger. gensere. ski og sy~ Oslo. Helt til slutt ble J skolen.

o.

r-

Kl1lUlLEnN, TORSDAG 7 . FEBRUAR 199 1

'

,.,.:., '«.;. ," - " <;:;.-,

-...

---

r

t. ·

DOKTORJEKYL

(

--SPIS IKKE GUL SNØ

~

SKIS.PORTENS BARNE

-'." '

':

lIet. En av NHH-kjørerne en port og fikk hektet av skjer. men ingen ble ble . formens de to andre lattere taktikk i ettertid dro ,ellet for å bunkre. ieutdelingen i gang te for oss. men vi stilte or å hylle premiehaiene landelsgym som premiepremiene var i klasse med ltet. Sponsorene. med dde tyligvts flyttet lagere:1og ga villig fra seg bag· :ro Det meste tok veien til ~ kåret til den beste ski" f . f

~

. Golng home

Slitne. men godt fornøyde måtte e fa.stslå at det nå nærmet seg hjemtur. kjapp premieutdeling ga sponsorene en nlH!!':"::'t. tnea Sbn _n1~d:r~ ~i~ io. k".r!t~,,; ::;eg =ned de siste r t Så " ar det klart for de de fire Bene (bad- ster av lageret og en aldri så liten lunsj ble stue. boblebad. bar og bankett). og det var det også tid til. Hotellet bar tydelige preg tydelig at her var de fleste bergensstu _ av at det nærmet seg mål. men på tross av dentene på kjente spor. Menyen besto av flittig bruk av pulverapparater og brantoast Skagen. Ytrefilet og multekrem .... nal armer ble vi ønsket velkommen tilbake selvfølgelig fulgt av godt drikke. taler og neste år. Dessverre var det også denne underholdning. Deretter var det klart for gangen en del som tok m~d seg litt for mye BBB i underetasj en. Til stormende jubel hjem. dvs en stjålet gitar. to forskj ellige ski og mengder av svingende par holdt de og diverse annet. Oslotroppene har tydkoken langt utover natten. Utrolig bra er ligvis ikke skjønt at ærlighet varer lengst. vel den eneste dekkende kommentaren. (Noe en NHHer klart fikk erfare da han ble de vant mange nye fans denne kvelden. kalt frem på banketten for å motta en kopi Men natten sluttet ikke med BBB. Den av det bilde han tok med seg ned på romfulgte i de spor som var satt natten før. met i ~or. men leverte igjen neste morgen riktignok med en del ekstra sløyfer. da han skjønte hva han hadde gjort. ForBlandt annet fant en del det nødvendig å øvrig en bra takketale Per) Togturen utvide åpningstidene idiscoteket. ogmed hjemo~er foregikk i stillhet. med et par litt jobb fikk de kommet seg inn. koblet hederlige unntak (l~s Kong Sverre). Konanlegget for så å kjøre igang igjen til stor klusjonenfra 0VLfarbli: Køen blir lengre glede for alle (kanskje bortsett fra DJen. neste år. !! som var mindre blid da han endelig fikk kominet seg inn i lokalet igjen.) ~_

( RHYDE... . .

~

Kostymerennet Søndag formiddag var det på tide å vise hvor kreative vi er. kostymerennet sto for tur. Mange hadde tydlighvis forberedt dette lenge. så det var flere gode kostymer å se. Felles for de beste var at de hadde minst en NHHer på laget og at de var tildels vanskelig å manøvrere. Vinnerene. en Scud- rakett fra BI (med en NHHer på laget). vant en Londontur for to. Hårfint etter kom .stående Bufet» • et rent de butantlag fra NHH utkledd som langbord med egen hovmester og champagneservering. Selv anser de seg seg som de moralske vinnerene. idet de bokstavlig talt gjorde rent bord i fan-klubb konkuransen. Batmobilen. med tre aktive karer på laget. fortjener også hederlig omtale. En bra ide. men grunnpromillen var vel litt for høy til at manøvreringen ble slik som de hadde tenkt.

Kl-BUllETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 199 1

SUKSESS GÅR IKKE ALLTID TIL HODET, MEN NESTEN ALLTID TIL MUNNEN

THE DIFFERENCE BETWEEN LIFE AND DEATH IS ONLY ONE STEP

W

he n I was asked to wrtte something for this section, I thought that it would be easy, especially when one is supposed to wrtte about something related to his own country. I have been sitting here thinking about what the main theme of the artic1e. should be. Many ideas have come tomymind, butl am not sure ofthem. Should I wrtte about the reasons why I came to Norway to study? What are the main differences between Mexican and Norwegian ways ofliving? What is the behaviour of Mexican youngsters in parties? How different is student life here compared to Mexico?

However, all these kind of questions always fmish with a certam kind of crtticism .

One cannot avoid these kind of compartsons when living in another country.

It is natural,especiallywhen one comes from «the other part ofthe world .• Living abroad teaches you a lot.

As a student, one is here not only to leam in the c1assroom or from the hooks, forone can leam even more from the surrounding people and culture.

One of the difficulties for a foreigner Is to appreclate and respect cultures In other countrles. Butonceyouare back in yourown country, nationalities do not seem to matter too much.

Mexico bas tbe .biggest "plaza de Toros" in tbe world.

Tbis arena, called ''Plaza Mexico~ bas a ·capacity for fifty tbousand people.

K7-BUlLETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 199 1

As Norwegians make jokes about the Swedes, torero. (the bullfighter). How much time does it take Mexicans make a lot ofjokes aboutSpantards (How . until they c:an meet each other? This is a long stocan you recognize a Spaniard in a submarine? .. ry. The bulls are allowed to be in a .corrida. when by the only onewearing a parachute. Why do Spa- theyare over 4 years old and their weight is over niards go out of their homes and smile when there approximately four hundred kilos. However, it is is heavy rain and thunder? .. because they think not as simple as this. The bulls should be ofaspecial that God is taking pictures ofthem...and so on). I breed for bullfighting (<<Toros de Lidia.). It costs a could write more jokes about them but it does not lot of monr y and time to maintam the se animals. seem not to be fair,since I still like them.

They have to be fed in special grazing lands. The cattlemen must observe them closely during all I like Spantards not just because they make me these years so they can make the correct choice laugh, but also because Spaniards and Mexicans when it is time to send them to .La Corrida •. Catthave great linkages. TI11s all began when Spani- lemen must know everything about the bulls, and ardscametoMexico in 1519. Ittookthemaround for this they have a verydetailed record on each one. three years to conquer Mexico, with few men, hor-. This enables them to know the bull's origin and to ses and guns. The Mexican race is mainly the re- be certain that it will be a good one. The process is sult of the mixture ofSpaniards and Indians. Me- very specialized and long, more than you can imaxico became a country full of different kinds of gine. mixtures, tradttions, food, archltecture, culture, society and education -the result in great part, of What about «los toreros. (bulIfighters)? First of the Spanish herttage and the great civilizations that all, I think they must be a little bit more crazy than grew In Mexico, such as the Mayas and .Aztecs. brave. It is notonly a matterofbeing in front of one of those huge animals with a piece of red cloth, The Characters behind Bullfighting trying to fake them out or play with them. Behind this actare too many hours ofeveryday training and One of the well received influences form Spanish exercise.' The bullfighter must know and study all culture is «La Fiesta de los Toros. (bulIfighting). I the possible movements that a bull can make. All don't know too much about the roots and history bulls are, without exception, totally different . ofthis .fiesta•. However, what I really know is that there is a bignumberofMexican enthusiasts, and There is a great difference between being a simlike in Spain, it Is an old tradition. ple .torero. and beingagreat .matador». Amatador is a torero that got the chance, maybe after many I can say that I am a fan of this «fiesta. . This years, to get into the select group of professional .fiesta. can sound like a crnel thing, and in reality bulIfighters. By this I don't mean that all the «mait is. B1;1t there Is a blg difference between looking . tadors. and -toros. meeting each other in a .corriat it as a kind of .barbartsm., and looking at it as a da. are always the best. You can also find very bad part of a culture-or even as a kind of art. Maybe it ones, in both cases. sounds crazy to c1assify it as an art. but if one Tourist Reactions understands in depth what it involves, one can be reallyamazed.

Mexico has the biggest .Plaza de Toros. (bullWho are the main characters in a real .corrida. fighting arena) in the world. Thls arena, callec (bullfight)? Certainly .el toro. (the bull) and «el .Plaza Mexico., has a capacity for fIfty thousand

people. Fiftythousand people looking at how a man is killing an animal may sound really disgusting.

Many people think it is a kind of morbid and insane thing. Vet the tradition is there and cannot be changed as easlly as that, since it is a1ready part of the countxy. In faet, it can be dangerous ....

This reminds me of one Sundaywhen I was at a bullfightwith my friends (we usually go each week).

Travel ageneies are used to arrange some visits to the bullfights, so tourists can take a look at them.

That daywe saw a group of around 25 tourists coming into the .Plaza-. They sat vexy dose to us. It was really funny to see their faces, some of them were just shocked. Suddenly, one ofthese tourists stood up and started to shout .BARBARIANSIII ASSASSINSI!! POOR ANIMAL!!! LET HIM LIVEI!!

BARBARIANS!!I No more than ten seconds lateror actually before the shouting was even fmisheda heavy rain ofglasses, beer, papers, ice and I don 't know how many things more, were over their heads. All the Mexicans had reacted at that moment, shouting and throwing these things against them. The tourists were really scared and of course, they left immediately.

I am sure that all these toOOsts had gotten the idea thatMexicansare really barbartans. Butwhat this toOOst did was really a big mistake.

The Actual Bullfight Once in the bullfight, the bullfighter has to study the bull vexy well for which is the best side to treat the bull and what part of the arena the bull likes the most. The main movements of the bull's head and many other things could be considered insignificant. However, if these things are not studied well enough, it can cost the bullfighter his life.

Bullfightlng is not an unfairthing. The bullfighter is risking his life each time. The bullieams as the bullfight is going on and this makes it more dangerous, even if the bull is losing blood and strength. ~n the bullfight spect~_ · ~~ :o:n - 1.:,.: a:: Important thing. I cannot describe the feeling when fifty

thousand people are shouttng at the same time a long .OLE!!!-.

It makes you a part oftt. Spectators are also judges of when the bull is dead. If it was a great .corrida-, almost evexyone takes out one or two white handkerchiefs and starts moving them in the air. This helps the mainjudge to decide ifthe bullfighter is able to take one ear, two ears or even the two ears and the tall from the bull as a kind of trophy. If the people really liked it. they start to throw flowers and sombreros to the bullfighter.

.

~ ... ' . . .

The bull also has a chance to live. If it is a really good one, people wlll ask the judge to let it go alive. This doesn't happen vexy often but once it occurs, it is really nice (though I prefer them to kill the bull). Evexyone daps at the bull, the door is opened, and the bull goes out.

Someone once told me that having a good step in a bullfigh t is an art, but having a bad one means death. I really believe that in bullfighting, the difference between life and death is. only one step.

I Know it is Difficult to Understand

Going to another countxy implies that one is going to leam many new things. If something seems to be incorreet to your way ofthinking, you must nevertheless txy to understand it. Ifyou don't like certain things, that's alright, and nobody will txy to change your mind. But you cannot only criticize and txy to change things, it is impossible. And as I said: it can be rlangerousl

are barbarians, certainlywe are not. One cannot generalize just by watching a little part of our culture. Ifyou think that bullfighting is a stupid thing or a kind ofbarbarism, don't go - you can stay at home and watch some Walt Disney movies, or if you prefer violence, maybe Rambo XIX.

Finally I want to darify that stupid idea that we

Efren Leyva. MIB

SOLKONGEN Han elsket sitt årlige Londonbesøk med lunsj i den gedigne Travellers"s Club -- julehandel hos Fortnum og fremfor alt den daglige spasertur langs Piccadilly.

På en slik tur ble han knipset aven norsk student og der går Kongen i Noyember-mørket korrekt med bowler spaserstokk i hånden blomst i knapphullet og en smil bredere enn selve Piccadilly.

WTM

jan "91 K7-llUllETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 1991

P

å nyhetssiden i forrige utgave av Bulle hadde man en halv side om/mot Samskipnadens beslutning om å utlyse de nye direktørstillingene eksternt. Som det vil fremgå av det følgende finner jeg grunn til å supplere opplysningene som ble gitt I Bulles artikkel.

Aksjeloven (som Samskipnaden er underlagt) tillegger styret et direkte ansvar for at virksomheten er tilfredsstillende organisert. På styrets Initiativ har SiB I to år nå hatt en gjennomgang av organisasjonen. Men dette er ikke bare styrets strategiprosess; HpJe Samskipnaden er med for å sikre bedre tilbud til studentene og bedre arbeidsplasser for de an satte. Stikkord er klarere ansvarsforhold. større delegert myndighet og øket produktivitet. I enden av denne prosessen vil det ligge mange endringer. På denne måten beviser Samskipnaden at den tar sine oppgaver alvorlig.

Strategiprosessen har vist at Samskipnaden må videreutvikle en mangelfull ansvars- og konsekvenskultur.

Det kan bety løft på mange plan i organisasjonen. Nye oppgaver kommer til og ansvarsområder får resultatkrav (og det som ligger i enden dersom disse Ikke innfriS). Det er derfor naturlig at lederne i slike stillinger får høyere lønn og direktørtittel. Styret i Samskipnaden mener dette er en riktig utvikling.

Departementets representant i styret sa i sin stemmeforklaring bl.a. «dersom styret ikke bestemmer seg for en slik fremgangsmåte (å utlyse de nye stillingene). vil det bli gitt u heldige signaler til omverdenen. og kans~e

særlig til studentene•. Dette er også min holdning. og jeg føler derfor at Bulles standpunkt i denne saken er noe eksotisk.

I Bulles artikkel blir det hevdet at de avdelingssjefer som Idag besitter stillinger som ligner mest på de nye stillingene kan betrakte beslutningen som «en klar mistillit> og «indirekte oppsigelse •. Ingen SiBs avdelingssjefer hai uttrykt dette. Bulle hevder videre at arbeidsrettssaker vil følge I kjølvannet av denne beslutningen.

Jeg innser at avisspalter ikke er sted for arbeidsrettslige detaljer. og vil derfor bare sl at Samskipnadens beslutning om å ansette tre direktører ikke er et arbeidsrettslig plonerprosjekt med svulmende

uten å opplyse om at styret faktisk tilbø Klohs stillingen som direktør for catertngdivisjonen i fjor høst. straks omrisset av denne stillingen var klar.

Under styrets samtaler med Klohs. takket Klohs nei til stillingen slik den forelå. Dette er den direkte foranledningen til at denne stillingen er blant de som nå blir utlyst.

Samlingen av alle velferdsvirksomheter i en velferdsdivisjon har vært et studentønske i over et tiår. nå blir det realisert. Studentene ser på denne samlingen som helt avgjørende;! for å kunne prioritere. og for å kunne stanse strømmen avvelferdspenger til forretningsmessig virksomhet. Den store. ny~ velferdsdlvisjonen vil samle

BraOo km Samskipnaden

downside.

Styret har oppfordret interne kandidater til å søke på stillingene. Jeg har imidlertid hørt rykter om at ingen av avdelingssjefene kommer til å søke de nye direktørstillingene. Jeg håper dette er feil. men den enkelte vurderer selvsagt om han eller hun vil ta på seg større oppgaver og mer ansvar i bytte mot høyere lønn og direktørtittel. Dersom noen av Samskipnadens avdelingssjefer ønsker denne utfordringen. kan jeg ikke se noen rasjonell begrunnelse for ikke å søke.

Bulle trekker frem avdelingssjef Klohs spesielt (sjeffor spisestedene}.

flere av Samskipnadens allerede eksisterende avdelinger. og en forsvarlig utvelgingsprosess er helt nødvendig.

Bulle hevder at beslutningen om å opprette direktørstillinger vil koste Samskipnaden 1.5 millioner - et tall tatt helt ut av luften. Jeg skal ikke spekulere på hvordan man har regnet. men jeg tror regnestykket er så proppfullt av forutsetninger at det kanskje ville vært mer hensiktsmessig med en helt egen modell ...

For å dekke inn denne halvan nen millionen forteller Bulle at Samskipnaden vil øke semest~ravgiften med 20 kroner. De som betaler semester-

avgift kan fortelle at denne har gått ned med 10 kroner fra 1990 til 1991.

Bulle sier at husleiene vil øke. mens prisen faktisk er uendret fra 1990 til 1991. for halvparten av alle Samskipnadens boliger.

Det er en ganske utbredt misforståelse at Samskipnaden fremdeles kan prise alle sine tjenester etter eget forgodtbefinnende. Endel av Samskipnadens problemer skyldes nettopp at man fremdeles er Innrettet som om gibortprislng er tilfellet. Resultatetav dette var at 100 hybler sto ledige I hele 1990. ingen ville betale Samskipnadens pris. Dette gjelder også andre tjenester. Man har tradisjonelt løst sine økonomiske problemerved å øke prisene. og idag er altså markedsprisen nådd.

Det er uklart for meg hvilken virkelighet Bulle befinner seg i. men den markedsøkonomiske er det ihvertfall ikke.

Avslutningsvis vil jeg si at Studentsamskipnaden i Bergen har 230..... ansatte og en omsetning på 120 millioner.

Når Samskipnaden drøftes. hander det om studentenes hverdag og et stort antall arbeids. plasser. Derfor er Samskipnaden et alvorlig tema som fortjener kunnskapsrik og seriøs behandling. det er ikke godt nok bare å synse og mene.

Tore Kristiansens nyhetsreportasje i siste Bulle var i beste fall kommentarstoff. Når man benytter Studentforeningens organ til å yttre meninger bør dette foregå på lederplass. i egen kommentarspalte eller som et leserinnlegg. Dette bør redaksjonen påse.

Dag Bjørndal Stud. repr. i Styret

LURKEN et underutvalg for deg!

HISTORIE Sondre Norheim heIjet i sin tid i Telemark. Diverse hyttetak ble for. sert I fullt firsprang med LURKEN i ·hånd. LURKEN ble stiftet på NHH vinteren-89 av fem ski entusiastiske første kullister. Vi ønsket et telemark- og ski miljø på NHH. Diverse arrangement har siden gått av stabelen. Alpe-turer. NHWs skidag. nybegynner kuts. Galdhøpiggen utfor og sommerski på Juvas og Stryn har vært en suksess! Dagsturer til Voss og Kvamskogen har også vært med på å stimulere ski miljøet på NHH.

AKTIVITETER I ÅR Istedet for alpetur hadde vi i januar i år Lurken -samling på Geilo. Forholdene i bakkene var absolutt noe å skryte av. Stilen og tonen i bakken var henholdsvis litt av hvert. og meget bra! Vi kjørte porter og prøvde oss på off-pist. Noen var hekta (og noe fiksert) på hofteknekken. mens andre hadde nok med å holde seg på bena.

Sistnevnte komså nylig startet sin penserte med å telemarksgruppe. flytte «litt> på porKanskje stiller de i paralell-telemark tene når de med på skidagen torshofteknekken var i heisen. Om kveldag den 14. mars!

Hold dagen av!! dene hadde vi blant annet bord tennis konkurGALDHØPIGGEN ranser. Geni spilUTFOR ling på Geilo piz- '---- - - - - - - - - -- --" Galdhøpiggen zeria (vi ble en smule uglesett etter å utfor er et av sesongens høydepunkha spilt i noen timer etter siste serve- ter. I 50-årene var dette et renn for rtng);iangrenn i lysløypen o.s. v.

Europa"s utfor eli te. For fire år siden ble tradisjonen tatt opp igjen. Nå er Telemarks sesongen varer i år rennet for telemarkskjørere over het.o.m. sommerski på Stryn 29. og30. le Norge. også her viser det segatinjuni. Her stiller som oftest tele- teressen er størst blant studentene. marksgrupper fra BI. NTH og JUS- Lurken har vært med to ganger. Vi SEN i Bergen og Oslo. Andre aktivi- har overnattet på Spiterstulen fjellteter står i Lw-ken"s terminliste på stue og i telt. Sant må sies; vi foreunder utvalg"s sidene. Se forøvrig trakk Spiterstulen framfor telt og etter oppslag i lesesalen ved innganigIoo sovepose når gradestokken krøp gen til kollokvie rommene og EDB ned i 22 kalde blå. Men kalde netter rommet i 5. etg. Merino. og ved postble raskt glemt under «klatringen. hyllene. Det må i denne forbindelse opp til Kailerhaustopf. og ikke m inst understrekes at både Norges Cup under nedfarten til Spiterstulen og renn. Galdhøpiggen under «dansen. om u tfor og dagsturer til kvelden .... .. AvviklinVoss er egnet for både gen ha r inntil nå funnet nybegynnere og for de sted første helg etter som har holdt på noen påske. Helgen bør så år. absolutt holdes avl!

TELEMARKS KLUBBER I BERGEN Det er flere telemarksklubber i Bergen og omegn. De fles te medlemmene er studenter. Jussen har ogK71lUllETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 1991

Medlemm er. og potensielle medlemmer. oppfordres til å møte opp på neste utflukt!

Lurken styret har bestått av fem studenter.

Men disse nærmer seg

dessverre dimme-tid fra NHH. Styret består pr. idag. som en overgangsordning. av syv studenter. Vi håper på kontinuitet og voksende interesselI Evt henvendelser kangjøres tilLtuken-styret:

Arne Reinerno. 2.avd Haavard Bruland. 2.avd 31 9479 HansJ. Kristiansen. 3.kull 960746 Espen Halvorsen. 3.kull 960746 Hege Mossige. 2.kull 318269 Cathrine Myhre. l.kull 329202 Erik Hermanrud. 3.kull 299167 Lurken v/Erik

TO SLESKE FYRER FINVRØVLER Det er fredag kveld og helgen skal begynne.

Borte er pensum og kjedelige forelesere og borte er bekymringer om jenten ved siden av meg på lesesalen virkelig har lagt merke til meg.

Tilbake ~tår BORGULFSEN. Disse to festlige fyre(. . som hver eneste fredag kveld kommer inn i de tusen stuer så snart klokken har passert 110m kvelden..Da er de parat til å more seg og andre ved å flnvrøvle om alt og ingenting, helst ingenting.

W MIKAL Når klokken kryper mot Il pipler noen svettedråper fram i KnutBorg~s høye panne og Torkel Berulfsen suger frenetisk på sigarettsneipen. Dette ser du Vanligvis ikke, men idag ser du det. Idag har du allerede sett dem i en halv time der de har svinset fram og tilbake mellom sine radiolyttere og sine to krakker, diskret plassert rett foran baren. Idag skal de nemlig prøve noe de aldri har gjort før. -BORGULFSEN på direkten med publikum. .Dette er vår siste sending på lang tid og vi ville gjøre noe spesielt. Vi har tenkt på det en stund, dette med å ha publikum i salen og fant ut at tiden var inne. Så tenkte vi -Hvor skal vi gjøre det? Tankene gikk til baren Ludvig på Hotel Neptun, ifølge Torkel, den eneste baren i Norge. Dessuten benytter vi et hvert påskudd til å dra til Bergen. Vi ble helt forelsket da vi var her i forbindelse med Melodi Grand PrIx for noen år tilbake .• I baren er det fylt til randen med radiolyttere. Man kan lese i øynene deres at de er spent. De skal jo snart PÅ LUFTEN. Tenk om det går gale. De

er mer nervøse enn Borgulfsen. Undertegnede vurderer å begynne å røyke! Mer er der ikke tid til for der går signalet og vi er igang. Torkel sender et flørtende ordspill mot Knut, men Pjokken parerer elegant og sender angrepet i retur. Slik holder de oss i ånde, med finter, listige angrep og kjælne dask. Man lurer på hvor de får inspirasjonen fniog hvor mye som er spontant.

«Inspirasjonen bare kommer. Veldig mye bare dukker opp etter hvert som vi vikler oss inn i sendingen. En sending begynner på onsdag. Da snakker vi om hva som skal skje.

Torsdag setter vi opp kjøreplan og velger ut musikk. På fredag preproduserervi noen innslag og skriver litt.

En liten time før sending ervi på plass for å finpusse formen.

Det har vi allerede sett. og formen sitter idag. De avløser hverandre lekende lett i Agurknytt, samtidig som Torkel signaliserer til Hans, bartenderen på Ludvig, at nå er glasset tomt:.En Camilla på disken sier at Torkel gjeme tar en til takk. og han får ... Good Time Charlie er kveldens hus band og de slipper til med deres versjon av Davy Crockett (Davy Watne). Torkel morer seg kostelig mens fjokken ser ut som han plages av alle menneskene. Han logrer alikevellitt motvillig mot sin makker.

Undres på hvordan de fant hverandre? .Torkel drev med nattradioen på høstparten fire-og-åtti. Vi hadde begge jobbet i radioen noen år, så vi kjente hverandre overfladisk. En kveld han var i beit for folk inviterte han meg med. Det var veldig gøy og vi fant ut at vi måtte fortsette .• Nå får de to aldrene speiderne publikum til å hvine av begeistring. fjokken og Torkel har nemlig begynt å snakke om det som begenserne elsker å høre om, nemlig bergensere. At de spiter og driver gjøn, det tar ikke bergenserne så nøye, selvironi må man ha. Og midt i blant dem går en sunnmøring og passer på at alle har det bra. Han smiler lurt der han går, minner mest om en koselig onkel.

Han er hotellets direktør, Hans Bruarøy. Nå loser han Gustav Lorensen inn, utflyttet og gjeninnflyttet bergenser så god som noen. Rar dialekt sier du? Som han sier selv: Det er begrenset hvor mye stein en gutt kan tåle i nakken. Sangen hans oppsumerer NRK' s egen lille oppsurnering av tredve år i bransjen: Harald Tusberg, Harald Tusberg, Harald Tusberg.....

Jeg orkertkke engang å skrive hele første vers. Det finnes fem! vers til.

Jubelen står i taket og Torkel knekker sammen, faller av krakken og må

hjelpes opp igjen. Da kommerEVy'en inn:. Takk for sist rævholar. Gu' så bradokkarva' i natt, å' gu' så tynn du ser ut me' kler på , Knut.. Nå går det slag i slag. Inn kommer Ludvig Eikaas, kunstner fra Sundfjord og far til barens navn. Og han kommer med hartngfe1e ... Så kommer UPPER TEN. Denne oppsumering aven ukes begivenheter i kongeriket Noreg. Denne premieringen av alle dumheter, sleskheter og usakligheter. Disse rapp på fingrene til de trengende, bitende og morsomt på samme tid.

Etter UPPER TEN er det slutt. Papirene brettes sammen, Torkel hiver seg over bartenderen Haris, mens Knut ligner mest på sin buldog, med kloke små øyne som ser litt sørgmodig mot alle de uvitende menneskene rundt seg. .Neei, jeg kan da se opptil flere forskjeller mellom meg selv og min hund. Den er for eksempel mye yngre enn meg og har større underbitt..

Her lenerTorkel seg over skulderen min og spør: .Skriverduommeg?Du kan legge til at jeg ble født på tegnesalen på Berg Skole og begynte mitt liv som stilleben .•Borte i en krok sitter Evy'en. Obskøne ord og håndbevegelser derfra sier meg at det er på tide å gå herfra.

Jeg gleder meg til påske ...

K7<lULLETIN, TORSDAG 7. fEBRUAR 1991

-

Ti

BRIDGE 05.02.91 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

Arnstein - Lars Arne Stein Atle - Hallgeir Morten - Anders Liv - Rolf Tore - Wegard Torkel - Jostein Petter - Kolbjørn Ketil- Magne DagfInn - Knut Tomas - Jan Einar - Martin Bjørn Andre - Ragnar Kristin - Bent Simon - Jo Marianne - Grete Jarle - Ole

258 256 253 248 243 241 217 215 207 189 182 181 180 172 162 156

61,43% 60,95% 60,24% 59,05% ' 57,86% 57,38% 51,67% 51,19% 49,29% 45,00% 43,33% 43,10% 42,86% 40,95% 38,57% 37,14%

Flere spillere fra BK-NHH-K7 har denne helgen deltatt i region,ale kvalifIsering til juniorfInalen. Fra BK-NHH-K7 var Petter Fossan og Anders Blix de eneste som maktet presset. En velfortent tur til Sunndalsøra fordisse to som spillte sammen for første gang. I en slik turnering må en ha en viss «gli» noe dette utspillet fra Petter yiser.

Etteråhahørtmeldingsforløpet 1 spar-4 spar skal du spille ut fra denne hånden: spar Dxx hjerter Kxxx ruter Exx x kløverKx Petter slapp liten ruter i bordet, og da hadde ikke spillefører mulighet da bordet dukket opp med kongen dobbel mot knekten på handen.

Fra gårsdagens spillekveld merker vi oss at Lars Arne og Arnstein endelig tok steget opp på førsteol assen. De har lenQe lip-P-PJ nl :l""pT1 tptt oppunder toppen. Torkel og Jostein imponerer også med stØdig og god spilling etter lang tids dvale. Av de nye fIkk Simon og Jo denne ikke fullklaff, men de vil nok komme sterkere tilbake ved neste korsvei.

Fra gårsdagens spillekveld tar vi med et spill hvor god kortvurdering i meldinger var svært utslagsgivende. Igjen er det Stein Atle som får lov til å spille hovedrollen. Han sitter nord med disse kortene spar J lOx hjerter ED8xxx ruter 107 x x kløverMeldingene går som følger: Nord Syd 2ru* 2NT 3kl 3NT

?

2 rutervarmu1ti (svake 2 hjerter/spar eller sterk NT 20-22),2 NT var krav og resten varnaturlig. Stein Atle meldte nå som nord 4 hjerternoe som ga kassa da makker dukket opp med disse kortene: spar Exx hjerter K ruter KD9xx klØverE 10 x x Etter spar ut til kongen og ny spar til knekt og ess var det hele kabal. Salen hadde for det meste gått bet i 3 NT. For bridgeklubben Morten K7.aUllETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 1991

HØYERE AVDELINGS STUDIUM - ORIENTERINGSMØTE

«FOKUS PÅ EN EUROPEISK KONFLIKT

Studenter i siviløkonomstudiets 2. avdeling inviteres med dette til orienteringsmøte om høyere avdelings studium

- HÅP FOR NO~D-IRLAND?» EUROPEISK UNGDOM SEMINAR

TIRSDAG 12. FEBRUAR KL 1015 I AUDITORIUM B På møtet vil det bli gitt generell informasjon om høyere avdelings studium ~g de ulike spesialfagene samt mulighetene for å få stilling som stipendiat i forbindelse med studiene.

Vel møtt!

ETIKI(SEMI NAR

ETiKK I NÆRINGSLIVET - EN FLOSKEL? HUSKSEMINARETOMETIKKL0RDAG 16 FEBRUAR FRA 10.30 TIL 17.00 I AUD MAX. PÅMELDING: PÅ STAND I VRIMLEHALLEN tirsdag 12 februar, kl 11.30-14.00.

ELLER over bankgiro (skriv deg på liste).

Foredragshoiaere; TERJE MIKALSEN TROND WENNBERG NILS SCHJANDER ANN-MARIEKJOS

Dato: fredag, 15. februar Sted: Auditorium A NHH, Bergen -PROGRAM12 :00-12 :30 - Registrering 12:30-12:40 - Innledning Tor Eigil Hodne, Leder Europeisk Ungdom 12:40-13:20 - «Konflikten i Nord-Irland - nasjonalisme og religion i et historisk perpektiv. Professor Sean O'Fahey, Universitetet i Bergen 13:20-14:00 - «Nasjonalistbevegelsen i det nordlige Irland - moderate og'militante krefter» Professor William Lafferty, Universitetet i Oslo 14 :00·:14 :30 - Pause (lett servering) 14:30-15:10 - «Storbritannias Rolle og Ansvar i Nord-Irland» Ambassadør David Ruthford, Storbritannias ambassade 15:10- 15:50 - «Nord-Irland spørsmålet i NorgeHelsinl!fors-komiteens engasjement» Nestleder Ingunn Jordheim, Den norske Helsingfors-ko:r:~~een

15:50-16:05 - Pause • 16:05-16:45 - «Northem Ireland in a European Perspective- Transfrontier Cooperation and Conflict and the EC's Ro1e»Ambassadør Aneurin R. Hughes, EF-kommisjonens ambassade

Studentpris: kr 100,For mer info: se oppslag i VrimIehallen

BED.PRES

ICONOCO NORWAY,

16:45-18:00 - Debatt med panelet Deltageravgift kr. 30, medlemmer gratis!!!

BED·l?RES

FORUM TOUCHE ROSS

Dato: 13 februar.

Dato: Tirsdag 12 februar.

Sted: AudB . . Sted: SAS Royal Hotel Tid: Kl 19.15.

Tid: KL. 19.00 Bevertning: Pizza.

Bevertning: Canapeer og hvitvin.

PåmeldingviaNU's postkasser innen: Mandag 11 .Påmelding via NU ' s postkasser innen: Mandag kl. februar kl. 12.00.

12.00.

Intervjuer: Ja, det er ledige stillinger.

Intervjuer: Ja, det er behov for siviløkonomer til kontorene i Oslo, Bergen, Trondheim, og Stavanger.

ARTHUR ANDERSEN Dato: Torsdag 14 februar Tid: 18.30 Bevertning: Ja, det serveres en enkel varmrett Sted: SAS-hotellet Bryggen Bindene påmelding: På oppslagstavlen innen onsdag 13 februar 1991, kl. 12.00 Intervjuer: intervjuer avholdes på SAS-hotelleLDet er behov for flere nye medarbeidere med interesse for økonomisk styring, informasjonsteknologi og personaVorganisasjonsutvikling.

lilr

GRAFISK

SOMMERSKOLE I SHIPPING 1991 Også i år vil Skipsfarts - og transportgruppen arrangere Sommerskole i Shipping.

Dette går ut på at studenter ved NHH får et innføringskurs i shipping samt muligheter for sommerjobb ved shippinginstitusjoner i Norge.

Synes du dette høres interessant ut, så fØlg med på videre informasjon som vil bli gitt fra 14. februar.

HUSK KONTINGENTEN! Vi ber alle som driver idrett på skolen om å betale kontingenten for dette semesteret på 80 kroner.

Hardu ikke fått bankgiro, spør kontaktpersonen for DIN idrett eller kom til oss på IV-kontoret. 80 kroner er ikke mye for god samvittighet resten av semesteret!

Møte Fredag 8/2-91 i kantinen på skolen.

BVLLERULLE Og annet nytt.

Det vil bli avholdt kurs for nye medlemmer på Big Mac i Merino-bygget i føgende tema: Fredag 8/2-91 kl 1600 PM4.0 Lørdag 9/2-91 kllOOO AF2.02

Idrettsutvalget Sporteføljen

Styret/STO

LURKEN TERMINLISTE SESO NGEN-91 Torsdag 7. februar Skiprepar er ingskurs v/Lurken og Anton E ngen Gode råd og praktisk gjennomføring av skipreparering i aud. 13, kl. 19.45 Anf>efales for både nybegynnere og «eksperter».

.

Lørdag 9. februar Nybegynnerkurs i Eikedalen skisenter på Kv~mskogen

Buss fra Bergen Busstasjon kl 09.00, perong 1.

Oppmøte gamle varmestuen kl.II.OO, skikort/buss kr.I50.-, kurs kr. 30.Lørdag 23. februar Norgescup i klassisk telemark på Voss Fredag 1. mars til søndag 3. mars Trondheim, NTHI skifestival-91, 5 års jubeleum Torsdag 14. mars NHH"s ski dag på Voss for alle (ski)entusiaster Lørdag 6. april til søndag 7. april GALDHØPIGGEN UTFOR l!!!!!!

Lørdag 4. mai til søndag 5. mai Kretsmesterskap på Finse, M .M. !

STAF.I<OM.

MØT OPP PÅ TRENINGENE FOR EN STIMULERENDE OPPLEVELSE FOR ALLE PARTER

o

ABONNEMENT PA

[i BULLETIN Ønsker du å få tilsendt K7 Bulletin hver uke?

Eller kjenner du noen som ønsker å få tilsendt avisen? , Her er ettilbud til deg.

K7 Bulletin begynner nå med en abonnementsordning .

I vårsemestret vil vi ha l 4 utgivelser.

-

Pris for hele våren: 180,- kr fritt tilsendt.

Lørdag 29. juni til søndag 30. juni Sommerski samling (3. året på rad!) på Stryn

Gi beskjed til vår abonnementsavdeling hvis du er interessert.

Navn:

...... ': ' ................................................................................................... .

F ØJ"G MED PÅ OPPSLAG FRA LURKEN v/inngangen (i lesesalen) til kollokvielandskapet og EDB rommet i 5. etg på Merino, og ved posthyllene.

Angående: Skiturer til Voss, Kvamskogen og omegn.

Informasjon/påmelding til renn og utflukter.

Adresse:

,

.......................................................................................................................

Postnr'/sted: Sendes til: K7 Bulletin/ abonnementsavdelingen Helleveien 30 · .

5035 BERGEN-SANDVIKEN ' tlf: 05-258007/05-9592 08 fax: 05-95 21 34 kontortid: mandag/tirsdag/onsdag: Døgnet rundt

Lurken v/Erik K7.flULLETIN, TORSDAG 7. FEBRUAR 199 1

I DET GODE SELSKAP? De gode svæverister kaller det en kulturbegivenhet, og kultur kan vi vel alle være enige om at d~t er. Og en begivenhet er det at pilsen koster 3,- i klubben. For slik er det da de noble menn kommer ut av sitt rom, og lar de vanlig dødelige få ta del i deres verden!

lItr BJØRN Det hadde ikke benket seg så mange forventningsfulle l. kullsjenter som en kanskje skulle tro da de staute karer ankom en applauderende forsamling. For det ligger lang tradisjon bak Svæveru"s inntreden, og denne to~sdagen i Klubben var intet unntak. Dette er kvelden da alle som vil kan føle seg som en svæverist, og etterhvert innfant ganske mange

'l·BullETIII, TORSDAG l. fEBRUAR 199 1

seg i Klubben. Tydelig at korsang og ikke minst billig øl fremdeles trekker folk på en hverdag.

Som sagt var det ikke bare l. kullister som ville høre Svæveru" denne kvelden, også gamle travere infant seg i Klubben. Om de synes det fremdeles er morsomt å høre om Arne R konsernets struktur og fantastiske oppbygging skal ikke være sagt, men enhver klubb-sliter vet å sette pris på at ting skjer. Så vi synes det er meget prisverdig av Svæveru" å arrangere slike hyllester til seg selv, for det skaper liv og røre. Og det atfolk kan samles i Klubben på en hverdag, er med å skape en mer aktiv klubbkultur. Vi m å snart innse at det ikke trenger være store band eller tusen mennesker for å gå i Klubben. Klubben er et privilegium vi bør vite å utnytte, uten den hadde stud. NHH vært fattige.

Mange kantater senere trakk Svæveru" seg tilbake til sitt ærverdi. ge Mausoleet, og inviterte sine medstudenter med seg. Der fortsatte korsangen og festen til de tidlige morgentimer, noe som viser at stud.

'NHH fortsatt kan hvis de vil. Så vi håper Svæveru"også i framtiden vil trekke folk til klubben med sine edle røster!

FANTASI ER ERIGERT INTELUGENS

KULTUR o

GIRLS NIGHT PA KRAMBODEN

S

angrta avholdt den 25. januar d.å. sin årlige generalforsamling på Kramboden. I ti centimeter nysnø og med yr i luften karret de 20 sangfuglene seg opp mot fest(på)lokalet. Som segjo hør og bør vardeten lang saksliste med mye rør.

De mange verv gikk i arv og hyttens vegger fikk gleden av å høre Sangrtas tidligere og nyere strofer. Liten applaus men heller ingen klager. Else.

Idun. Maria og Liv tok farvel med' korets rekke og Ingun overtok som leder og dermed bookingsjef... Etter høstens semester med uketur til As. opprettelse av Sangrtas menn - til glede for skolens maskuline emner? og vertinnejobb for Svæveru' • ser sangrtstene frem mot vårsemesteret med sørlandstur. tradisjonell Sjøkrtgsskole-jubel og nye musikalske høyder...

Jenter på krigsstien!

S

øndag 3/1 ble innledende runde til norgesmesterskapet i studentfotball (SM) arrangert på Sjøkrtgsskolen (SKS). På denne slagmarken følte NHH -jentene seg . hjemme. og de vant sine kamper overbevisende. BSI har de senere år vært regnet som et hardt lag å slå. men allikevel ble det en 2-0 seier.

Sterkt! I neste ~mp avslørte Sjøk.rtgsskolejentene at de manglet no~n Patnot-;.)!'sva. en' . og .....ie skutt i senk 5-2 av våre heltinner som da stilte med reservekeeper. BSI massakrerte så SKS-jentene 9-1! Dermed er det NHH som går videre tillandsfinalen i SM som blir å finne i Sogndal.

Bulle lukter en medalje ...

Fire av tilskuerne tente pd NHH-jemene

Guttene hadde en 2. plass å forsvare fra forrtge års SM. og det var ventet at de ville kvalifisere seg for

sluttspillet. Imidlertid var første kampen nærmest for nattforelesning å regne (før kl. 12). og de tapte 0-3 for Sjøkrtgsskolen. Siden våknet de. og vant kampen mot de «svartkledte.

(BSI) med overbevisende 6-3. Bulle foreslår at Klubben stenges kvelden før viktige kamper! Her følger tabellene. Lykke til videre jenter!

Herrer: M~

P.-.eilf{

SR.::;

4-~

~

NHH BSI

6-6 5-7

2 2

Damer: Mål

NHH BSI SKS

7-2 9-3 3-14

Poeng 4

2 O

Ivar R.

o

I

VAR MISNØYES VINTER

stedet for ågå på bokhandelen Druer»). Denerogsåfllmatisert. som og bli kvitt 200 raske og an- forøvrtg flere av hans verker. I sammelde en bok av f-eks Hanna me genre finner vi «In Dubious BattKvannmo. som 1000 andre og- le. som omhandler streik ved en så anmelder. så fant underteg- fabrtkk .•The Moon Is Down. omnede ut at han ville gjøre som det seg handler tyskokkupert område. og en student seg hør og bør ; jeg gikk selv om det ikke er eksplisitt sagt. så på det lokale bibliotek borti Helle- antas det at det er Norge forfatteren veien og lånte noen bøker etter anbe- ,har hatt i tankene .• East of Eden. faling fra bibliotekaren. Jeg har nå (1952) trenger vel ingen kommentar.

- lest den første. og den skuffet meg 11961 skrev han sin siste roman som ikke! Derforsierjeg «Gakkhen og gjør her er anmeldt. likeså.! Det blir så mye billigere.

Som en verdig avslutning på en John Steinbeck skulle være en forlang forfatterkarrtere fikk Steinbeck fatter som er kjent for de fleste ved Nobelprtsen i litteratur i 1962. navn. men ikke alle har lest·noe av Vår Misnøyes Vinter» utspiller seg ham. Han debuterte i 1929 med sjø- i New England-New Baytown.Det er røverromanen «Cup of Gold •• men en sovende småby som engang var populær ble han først i 1935 med hjemmehavn for en blomstrende romanen «Tortilla Flat». Gjennom- hvalfangstindustrt. Hovedpersonen i bruddet som sertøs forfatter fikk han boka er Ethan. Han er gift tobarnsfar. gjennom «Of Mice and Men.(1937). og som ekspeditør i italieneren MarNoen samfunnskrttiker var Stein- ullos butikk holder han såvidt hodet beck ikke. men allikavel ble sentrale over vannet. Steinbeck innvier oss i temaer belyst. og boken «Grapes of maktforholdene på stedet. og de er Wrath. er vel mest kjent (<<Vredens ikke ulike de vi nar /hadde i Oslo.

Korrupsjon av beste merke; de ledende menn sørger for seg og sine. og ser ikke noe galt i det. Er det utbyggingsplaner på gang kjøper disse menn opp jorden og selger den med god fortjeneste til staten senere. og kjenner man dommeren så er det lettere å unngå bøter. Ethan er imidlertid ikke av slik legning. Han er ærlig som få. og det ligger ikke til hans natur å benytte seg av tvilsomme muligheter. Byens lekre element.

Margie som forøvrtg er en hobbyspåkone. setter imidlertid igang en prosess i Ethan. Han får en lavere terskel mot det å utnytte sjanser når de byr seg. Det er som om samfunnet presser på Ethan en ny frakk. Men passer han den? Menneskets skrøpelige legning blir satt frem til beskuelse. men Steinbeck moraliserer ikke! Han forteller lekende lett. med humor og fylde. og det blir opp til leseren å dømme. De gode elementer såvel som dårlige finnes i ethvert menneske. og herer ingen «good/bad

guys •. og hvor langt har man lov til å tøye sin egen lykke på bekostning av andre. selv om de ikke er uskyldsrenelam??

Etikk. moral. ja! Men her er du dommeren!

Gyldendal Norsk Forlag' Jobn Steinbeck I Vllr Misnøyes Vinter 1961 K713UllETIN, TORSDAG 7. fEBRUAR 199 1

A' •--

-

:: .

: ..

•

• ...............

- c: c:.

HVA' ELLER HVEM ER EGENTLIG ULVEN? Ungdomsstykket «Er du naken?,. av Per Knutsen hadde urpremiere på DNS~ lille Scene lørdag 2. februar. Det er Knutsens andre teaterstykke, og regien er ved Frode Rasmussen.

D

en intime atmosfæren på Lille Scene er absolutt riktig for stjk.!;:et. Publikum blir i SLU! grad sugd inn i handlinJ:!:en. OJ:!: de på første raå få:.. til ug med Oidra direKte med sine «talenter•. De presenterer en aktiv stU jeg har stor sans for.

På forhånd får jeg vite at stykket handler om «den helt alminnelige ISåringen Steinar (Arvid anes) som lever et normalt liv sammen med moren Hanne (Jaimy Hoff Brekk;::) og faren Kurt (Kim Kalsås) •. - Siden det er en stund sidenjegvar ISår. v:'Jjeg ikke kommentere normaliteten i fa-

milielivet. Dessuten har vel begrepet normalt alltid vært omdiskuted.

Først og fremst møter vi her en kameratfamilie. hvor de «snakker om deb. - og «forstå,... Il . Så flytter kusinen Natasha (Turid Gunnes) på 13 år inn - med en ulv! Ting skjer og balansen i familien forstyrres. Denne ulven (LindaN. Krogsæther) eretlivlig innslag i stykket. og beveger seg i grenseland mellom fantasi og virkelighet. På mange måter blir hun også publikwnsulv. og hun forteller oss om familien på sin måte.

«Er du naken?» snerter borti endel konflikter og problemer uten å gå i

Ukens berikelse: av BJØRN For de som vanligvis stresser til Merino uten tanke for annet enn bØker og forelesning, kan vi opplyse at ute på terassen til venstre for hØYblokken står en høyreist statue. Det er Ørnulf Basts bro,nsestatue av statsråd Kristofer Lehmkuhl. Den viser Lehmkuhl i ytterfrakk, i hØYrehånden holder han hatten sin, mens venstrehånden har et godt tak i jak-

keslaget. Statuen gir et inntrykk av verdighet, samtidig som den gir deg en fornemmelse av ro og fred. Det er en spesiell stemning rundt statuen; du ser Merinobygningen langt under deg og bak deg kneiser den store Høyblokken. Men med statuen i næheten føler du deg i trygge hender.

Statuen er til heder for Lehmkuhls innsats for NHH, statsråden var en av de store pådrivere for å få lagt Norges Handelshøyskole til Bergen.

Kunstverket er en gave fra statsrådens sØnn, Joakim Lehmkuhl. Ar-

beidetmed statuen var tiltenkt Hans J. Meyer, men han måtte takke nei, så etter en uttalelse var inhentet fra Rene Verbraeken ble arbeidet gitt til Ørnulf Bast.

Dette vari 1964, så skulle statuen bli ferdig til jubileet i 1965 måtte han arbeide raskt. Portrettet ble utført etter fotografier av statsråden, og avdukingen fant sted 15.06.1965.

På innskripsjonen står følgende å lese: Statsråd Kristofer Lehmkuhl, Formann 1916-1949iforeningenfor Norges Handelshøyskole i Bergen.

Kristofer Lehmkuhl K7-BULLETIN, TORSDAG 7, FEBRUAR 1991

dybden. Det er endel scener som for megvirkernoefjeme.ogsomjegikke helt klarer å plassere i bildet. Men det er driv i forestillingen. selv om det frodige språket kan få tanter til å hoppe i setene. Kombinasjonen av frodighet og stadige replikker og situasjoner som lett gjenkjennes. slår latterdørene opp og får til tider hele benkeraden til å riste. Humoren er for meg det bærende i stykket. og i en drøy time opplever du god underholdning og mye latter. - og man kan jo ikke forstå alt en kunstner mener!

av GRO

•

Luna'" Sg....

• dd.ggll....

5. tu.,·._.......

lMng lir iE ila.... but _ciag lir f ...... ..,. . . (

S

•

den_I .....

ti.d' .... I l l i l . ,round

hensyns

r ••thillg" tap s..liItina in _pey lIIIr

l.s dans... hu" til ville rytmer og ..dilltiQgtW

do a. .?

dllg.

ROG

8ENJAMIN MOLOISi

IhenraHat 18.10.aSI • den m ......, .tumme

iu.

fall. .t "lad" sa Paton.

PaAl for blimda dårer • tår alt .tilIo. r.t Jom Y'IIC! da,.., h.ne- fra Ilt tau : ".!mia ... ikk. .. lik, _yar ......... __rt

. . ., _ land.... _,rlu ..... og nwrIc_ ha•• - WfM

økt·..,

..

~

Mybooks are .... &ricks in .... _U of 1Orf_• lut higher lOdøy ~ Itwil belll_."'"

ADel • le.- I w1II in .... NIl of thIs ..... , hale ....ery brick Ilc. a . . . . gwm•

_Il.,

·

Ja. jeg savner nattkro med Motårhead.

Tarjei Heggemea (kanskje-pamp)

Nei. jeg drar til Roek in Rio i stedet.

Lina Sjølle (UKEN-pamp)

Nei, det var så mye jobb!

la7 ~unetfn fOt 20 ilt øf6cn

Mikal Lerøy (TG-pamp)

Ja. deternoeavdet mest tragiske som skjer her på skolen.

Sakset fra K7 Bulletin nr 3/ 10.2 1971 Seminar om monopoler og mult inasjonale selskaper , cfI å neste foreningsmøte blir NHHS forelagt interiørarkitekt ,~ ergen avd av Nordisk Sorpmer~ universitet vil i vår arrangere et Stokkebotjerns endelige forslag til nytt klubbinteriør. At Klubben , seminar om monopoliseringstentrenger til oppussing er hevet over densene i kapitalismen. de former tvil. men at denne oppussing skal den tar i Norge idag og hvordan den måtte resultere i Per F)eld-veg- nødvendiggjør markedsdannelser gens endelikt. synes ufattelig. som EEC. Av programmet kan nevImidlertid er det hva man må reg- nes: Teoretisk bakgrunn for monone med om hans forslag til nytt poliseringen. den historiske utvikinteriør blir vedtatt; han synes ling. innenlandsk og internasjonal nemlig å eie liten pietetsfølelse sentralisering av kapital. utenlandoverfor denne kant~te over NHH- ske monopoler'i Norge. monopolisestudentenes liv. Han vil at Per ring og EEC. Nærmere opplysninger Fjeld-veggen. for alltid skal vike ved Torsten Hjellum eller til underfor en moderne men trist og grå tegnede.

Torstein Dahle. vegg av Leeastein. ILyekliga gatan. du finns ieke mer .......• Klubbenoppussing

l'

Øyvind Brudøy (pamp)

Ja. nei...harsåmye bra musikk hjemme.

HKjedelig aammentreffi.

'il et har i de siste dagene kom-

~ met til uttrykk en del misnøye over at EKKOs møte med IBM og EEC -forelesningene om Roma traktatens konsekvenser for Norge er blitt henlagt til samme dag. (.....)

I årets første K7 Bulletin ble det fullstendige program offentliggjort. Arbeidsutvalget for EECforelesningene våren 71 kan derfor ikke forstå annet enn at ansvaretforden påståtte kOnlmunikasjonssvikt må tillegges andre.

For Arbeidsutvalget. Tor Aase Johannesen

Skriv til og i Bullel Dødslinja må overholdes, Infostoff som skal være med i neste utgave, må være redaksjonen i hende senesttirsdog

kil 000, Alt onnet må leveres innen mandag kl 1200, Alt stoff må leveres på Macintosh diskett, med utskrift. -