K7 Bulletin nr 10 - våren 1991

K7 - BULLETIN

bulleleder ----~ •

Foreningsarbeid Tiden løper mot vår nok engang. det betyr at det er tid for å velge nye friske krefter i noen av underu tvalgene våre. Det er bare ei uke igjen for de som vil stille opp og gjøre en innsats. så det gjelder å ta en avgjørelse snart. Ennå har vi ikke sett valgkampen ta de høyder som vi var vitne til i høst; noen vil vel si at det kanskje er like godt. Ser vi godt etter har vi vel ikke sett et eneste snev av valgkamp. Mulig noe midt i mellom hadde vært mer passe.

Men det virker som detlkke passer stud. NHH å være aktive hele tiden. Eller er det vervene som skal besettes denne gangen som ikke «er bra nok»? Eller er det faglige presset større enn det utenomfaglige for tiden? Eller prioriteres tiden annerledes enn før? Du verden hvor mange «ellen. vi kunne ramset opp. men detfår holde nå. Det er vanskelig å analysere stud. NHHs grunner til å ikke stille til valg over noen linjer. Slike ting kalles vel gjerne fascinerende; at ting er vanskelig og analysere mener jeg. Vanligvis regnes den jevne NHHer for å være lett forutsigbar. så dette er noe utenom normalen.

Her kommer poenget jeg vil fram til; er den jevne NHHer for redd for å involvere seg. for redd for å sette karriere på spill ved åjobbe utenomfaglig? ~øles arbeidetl foreningen vår som en byrde for mange? Her er utkommandertngsproblemet til KKU et nært eksempel. Det har kommet meg for øre av tidligere kull1ster at slike problemer ikke fant sted i den grad før. Ja visst var det unntak da også. men utkommandertngene gikk greiere før hetes det. Noen hevder dette ikke er tilfeldig. de hevder en ny generasjon økonomistudenter er på vei inn på denne skolen. Denne nye generasjonen tenker mer på sine studier og eventuell jobbkarriere. slik at de finner at studentmoro tar for mye tid og blir for slitsomt. Kanskje gjør de det med rette når vi ser på arbeidsløsheten. og vansker med å få en jobb.

Skal det bli en ny trend på skolen at arbeid i Foreningen og del take Ise blan t interessegru pper skal bli <noe stort stygt nOt>. som vi helst unngår? At dette arbeidet og morroa ikke lenger er så moro? At vi ikke har tid til slik studentmoro for da vil det gå oss ille i framtidens jobber? Hvis dette er tilfelle. ja da er denne Høyskolen i ferd med å bli fattig. meget fattig. Det er ikke sunt å tilbringe 4-5 år her med hodet i bøkene. det trengs en kombinasjon med annen «IIloroo. Dette sier rektor til oss da vi kommer hit. så vi bør ikke gjøre skam på hans ord.

La oss håpe slike dystre tanker som jeg fremmer her. bare blir med tankene. La oss håpe stud. NHH også i fremtiden ser seg tid til å engasjere seg. og da gjøre det mye og voldsomt!

Sjansen er der allerede neste uke. da er det valg: Ta hintet. still opp. lag moro. driv Foreningen. kort og godt;Vær STUDENT!!

Bjørn

kommentar ved

Tore

VED ET VEISKILLE? Norges Handelshøyskole kan stå·· overfor et veiskille. Grunnlaget for videre vekst og fremgang kan bli lagt i vår, samtidig som denne våren like godt kan bli vendepunktet for nedturen. Hvor går veien videre? Fortsatt oppover, eller begynner vi på den slakke nedoverbakken?

blir det sentrale knutepunktet i et nettverk for våre fagfelt. Det innebærer også at vi får et større nasjonalt ansvar for hvordan utviklingen i utdanningssystemet på dette områd . skal foregå.

Bakgrunnen for det hele er egentlig ikke noe mer enn en stortingsmelding. Det trenger ikke bety såniye. Det har stått mange tanker i slike meldinger før uten at noe har skjedd. Årsaken til at denne meldingen om høyere utdanning som kommer neste fredag. kan være avgjørende. er det flere grunner til.

Tillempninger I første omgang er det forskerutdanningen som vi må lage slik at det blir lettere for rekrutter andre steder i landet å delta i denne her ~~d Høyskolen. Også på lavere nivå må vi gjøt enklere åP.itnnpass isiV1løkonomutdanntngen.

Det kan gjøres ved visse tillempninger hos oss. men også i minst like stor grad i de utdanningsprogrammene hos de distriktshøyskolene som vil være med i et nasjonalt nettverk.

Storlntere.se For det første så har opinionen fått en større interesse for høyere utdanning. Enkelte historikere sier at vi må helt tilbake til 1957 for å finne den samme interessen. Søkelyset er i sterkere grad satt på sektoren. Det andre følger av samfunnsutv1kl1ngen på åtti-tallet. Også høyere utdanningssektoren må bli mer effektiv; få mer utdanning og forskning ut av hver krone. For det tredje har vi fått en statsråd som har viljen og evnen til å gå løs på utdanningssystemet.

Et Norgesnett Hele sektoren er satt under lupen gjennom diverse utredninger; først og fremst gjennom Hernes' egen «Med viten ogviljt>. Der foreslås det opprettet et såkalt «Norgesnett» som skal sørge for at utdanning og forskning blir mer effektivt organisert. Dette er vel og bra. og noe som de aller. aller fleste s~øtter. også jeg.

NHH kan bli VHH Men jeg frykter at universitetsmannen og statsråden Gudmund Hernes ønsker et Norgesnett bygd opp etter regioner der universitetene blir de førende. I et slikt system er det ikke plass til de nasjonale. vitenskapelige høyskolene. Da kan NHH fort bli VHH; Vestlandets Handelshøyskole.

NHH ml.pille med I det spillet som foregår nå. om å plassere seg i best mulig posisjon før kortene deles ut. må Høyskolen være aktiv. Vi må legge forholdene til rette slik at vi kan etablere vårt eget Norgesnett så raskt som mulig. Helst bør vi også forsøke å utvide dette til å bli et Nordensnett der NHH er det norske navet.

Vlrujebne .

Høyskolen bør handle raskt for å posisjonere oss overfor resten av utdanningssektoren og overfor Stortinget som skal legge premissene for organisertngen av høyere utdanning i en del tiår framover. Rektor Methlie har foretatt en rekke utspill på dette området. men det er o,!!så viktig at de ansatte. studentene og hele organisasJonen følger opp. Det kan være HØyskolens skjebne det spilles om nå~ _

E-r VEiS-KILtE?

NHH et knutepunkt Det er viktig å få fram at det er de sterke fagmiljøene vi må bygge opp Norgesnettet etter. og i økonomisk/administrative fag er vi de beste i Norge i dag. Det er derfor naturlig at vi

I REDAKSJONEN

Christine Kim Tore Kristiansen Anne Kristine H. Gjerde Else HarlotJ HDde Jeppesen Ingrid Martenson Gro Stava ErlkGaren Knut A. L. Iversen Mikal Lerøy · Bjørn A. Løken IvarRinde JørnLimi K7-BUllfTIN, TORSDAG 11. APRil 1991

MIB VI VUl Ul Ul Il Il Il Il Il II I

K7Bulletin NHHS Helleveien 30 5035 BERGEN - SANDVIKEN Tlf. 05 258007 Internnr. 208 Telefax: 05 952134 K7 Bulletin er en internavis for NHH-miljøet og kommer ut . hver torsdag.

SATS Be LAYOUT ved: Graflsk Senter NHHS

Geirmund Storaas Ø-Jsfein .0I4and

Il U

ANNONSEPRISER: 6000,Helside 3000,Halvs,i de Kvartside 1800,Spaltemm 4,tillegg for uferdig materiale

'ua1{S ~o snduæJ llaAI~ Vd lPJUI 1{nq Vd anes 'pau lPO~ u as1{nq lpfeJl '~as unq alSlaJ 'lau1{VA unq 'Bp 'ua~"BPPlUIJana Vdlil 'sndUI"B;) l 'apuaAos uapn ~nq al1{'BJqm '~ulaasl~ls Vd J'BArrn1{alSJØj A"B ualSaJ suaW . L.S l ua1{nrrn1lalSJøj l UalS01{0JppnSd Japun UU"BA slaAlI A"B aAUI JOj nV] app"Bq unH 'a1{B1{ ua ap~I~lP1{JJA UIOS ualuafUIo JaIPU"Bq 'auap olslq aSSlP A"B "B1{"B1{ J'Bl UIOS uaa

~as

Godt sovehierte

'SU"Bq laUUJ1{S appaJ V JOj m an anvUI lasdJo1{l1{"BA 'uaddn~sndUI"B;) l ~nJæs 'UOSJad aJælndod lsaUI suato1{s s1{"BJlS alq U"BH 'auaddru~ams A"B aJau lddo laGsJd ~o ddo ~as almS ~o «OAJadl" laUA"BuaI -J"B1{ paUI UOSJad ua lap UI01{ 'laluaUIalqøUI aAu lap m aua1{1{aJl vd Vj VJOJlPJ'Bq laqqof app"Bq uadd~ apq ~o laudv vS NIDIil Jøj ua~p 'sndUI"B;) l 'pp po~ ua ppaf1{s lap J'Bq ua1{JAlaJg l aln Jaq aua~ -~aA asslP 1{"Bq 'laN 'am Ja anap af1{sU"B1{ JOJl'na

Svæve ri st .holdt på pungen Også Svæveru ' / Streberu ' har vært på tur.

Nærmere bestem t en liten tu r over sjøen til Skottland. Der havnet de inn på et sted der hovedaktiviteten går ut på a t represen tanter for det kjønn som ikke finnes i et mannskor. kler av seg mer eller mindre forførersk samt selger det som er igjen. Om de var påvirket av skottenes inn stilling til økonomi eller om det var slutten på studielånet som foranlediget at de var knipne på pengene. vet ikke Arv eller Miljø?-redaksjonen. men den lykkeligste av svæveristene sa til vedkommende kvinne som satt ved siden av ham: «Jeg vet du er en hore. menjeg v1likke kjøpe deg for det..

",CA ~:r O ti)

- ,iD er < Blitz-støttei> fra NHH? r z; Mens styret i studentforeningen overnatter standsmes sig når de er u te og reiser. er det verre stilt med studentmedlemmene i Kollegiet. etter det Arv eller Miljø?-redaksjonen har hørt. De var på et todagers m øte i Oslo og måtte da overnatte i tigerstaden. Dette var lettere sagt enn gjort n år de ikke hadde fått med seg riktig nøkkel til leiligheten der de bodde. e staute representanter i høyblokka forsøkte å tilbringe natten på cafe sammen med andre av storbyens tapere. Der fikk de også tilbud om å overnatte på et hospits: illet er billig. Det sier ihvertfall onkelen m in. og han er narkoman.lO Tilbudet b le h øflig avvist.

Da nattcafeen stengte. og det ikke var flere uteetab lissementer å oppdrive. det var mørkt og kald t og fremdeles fem timer til m øtet skulle begynne på Blindern. fant de to en oppgang som ikke var låst.

I tredje etasje la de seg til rette oppå en gulvmatte med noen grønne gu~støvler til hodepute.

Hvem kunne vite a t det b odde en hysterisk gammel dame som var u tpreget A-menneske. i tredje etasje,i akkurat den oppgangen? Faktum er at de to benekter på det sterkeste overfor Arv eller Miljø? som har konfrontert de med historien. enhver kjennskap til Oslo-politiet. Ryktene går imidlertid om at d~ har fått en viss sympati med en annen utgru ppe i Oslo. og at d~t på neste kollegiemøte bUr fremmet forslag om støtte til Pilestredet 30.

m-a Jlfte- e _

·V,''' ...

C ~ '" aCl)~

...Il.w

-a.c

Drømme

:::I ~

Skal du strebe sosialt i Studentforeningen. er det viktig å late som d u ikke leser fag. og ikke kan noenting. Dette b ør du synliggjøre mest mulig.

Førstekull1stene gjør dette enklest ved å la de re- ' fuserte innleveringsoppgavene i edb ligge lengst mulig i posthyllen til beskuelse for all offentllllhet.

Det er da ikke rart at posthyllene fylles opp. nå som det nærmer seg valgtider.

Trener Bulle?

Som nysgjerrig og kritisk leser av «Arv eller Miljø? - siden hver uke. har jeg et spørsmål til den stadig mer omtalt treningen som foregår omkring i skolens lokaliteter. Det hevdes i Påske bulle at alle Bulleredaktører S.QJJ1 er ferdige m~.dj'øIsJel.{uU står bak erklæringen om at Bullerommet skal holdes tren ingsfritt. Mitt enkle spørsmål går på hvorvidt redaktøren e ten ker på naturlig fysisk. eller faglig tilbakelagt førstekull. Ønsker forøvrig alle lykke til på eksamen.

«Side 3 - sikleD (uthevet) Arv eller Mlljø?-redaksjonen har få tt en kommentar fra en samlet redaksjon i bilaget (førstekullisten i redaksjon en fikk ikke lov til å være med på møtet) på ovenstående spørsmål. og den går ut på at -sikleren. utvilsomt må være fra førstekull.

Hvordan kunne -sIkleren. ellers stilt et spørsmål som har et slikt elementært svar: Da kullnummeret er en form for sosial erfaring. blir man ferdlge med førstekull etter ett år .

Jobber for sine?

'J"BUI l 'Bdd'Bd ~lIUIau Alas JJlq U"BH 'ua~qaUJ'Bq auuap l JaSS"Bld ~as lVj aualuapnls Vs~o 1"B JOj Ja~Jøs 1{J.I31'B "B.IJlln lV~ UaUOfS1{"BpaJ-løfnw Jarra JUV ' aualuapnl~ Vs~o af1{sU'B1{ ~o Jal'BlpUadn s 'an'BSU'B aUfS m JaSS'Blda~qauJ'Bq alJ"B1{s U"B1{ UaI01{sAøH U"BpJOAq ln aUUlJ {"B1{s aa '~lJUI01{a~q -aUJ'Bq SUaI01{SAøH l paUI lJæA J'Bq lalA:ls l1{JJ3

__

K7'BUllETIN. TORSDAG 11, APRil 1991

STYRET

. o

styreleder

Utveksling it:J~ enne uken har de deste ..,m søkte om utveksling ltott s et 48 studenter som søkte 27 plasser. De fleste søkte flere ser.

nkurransen var hard.

NHH stiller store krav til samarbeidspartnere innen utvekling av studenter. Dette er selvfølgelig en fordel for oss studenter. vi blir så godt som garantert gode faglige forhold der vi måtte komme. De fleste som kommer tilbake fra utenlandsopphold er svært fornøyd. faglig som sosialt.

Det er selvsagt at en utveksling må planlegges. og passes inn i faglig progresjon. Mange reiser under 2. avdeling. og får som regel et halvt års fritak for ett års utenlandsstudier. Man må for all del ikke tenke at man taper et halvt år på dette! Vi økonomistUdenter har en egen evne til å rasjonalisere og kvantifisere alt - her har vi muligheten til å utvtde hori~nt - med fag som alibi.

Men utveksling angår ikke bare stud. NHH. Vi får også utenlandske studenter hit. som vi har ansvar~t for. Disse er stort sett fornøyd med sine opphold. noe vi må sørge for at deres etterkommere også skal føle.

De er våre beste ambassadører! Det relativt unge underutvalget Internasjonal komite har ansvaret for utlendingene mens de er her på NHH. men er avhengig av oss som faddere. Lister vil bli slått opp før sommerferien. Kunne du tenke deg en blinddate til høsten. så slå til!

Til slutt vil jeg minne om ERASMUS. et europeisk studentutvekslingsprogram. hvor Norge kommer med fra studieåret 1992/ 93. Dette er tiltenkt høyere utdannelse. Høyskolen vil arbeide aktivt for å utvide samarbeidet med europeiske læresteder innenfor ERASMUS-programmet. Samarbeidet innen ERASMUS vil være aktuelt både for siv.øk.-studenter. Høyere avdelings stud. og lærere.

Studieadministrasjonen vil komme med nærmere informasjon iløpet av høstsemesteret.

Olaf for Ikaros

ENDRINGER PA SIV. ØK. STUDIET ?• Nå er den kommet, rapporten som skulle ta for seg hvordan siviløkonomstudiet kunne forbedres. Den inneholder få konkrete forslag, men en del tanker om hva som kan forandres.

Det som er mest interessant og konkret er et forslag om å omfordele ressursene mellom første og andre avdeling. De 20 kursene med lavest deltakelse har alle mindre enn 10 kursgodkjennelser. Ved å legge ned 16 av disse kursene (25% av totalen) kan det spares ca. seks årsverk. Dette vil gå utover ca.

75 kursgodkjennelser. eller omtrent 4% av samtlige. Disse seks årsverkene tenker en seg så å benytte på første avdeling.

Dette forslaget reiser umiddelbart en del spørsmål.

Er vi interessert i å redusere valgfriheten på andre avdeling. som fra studentenes side i dag vurderes som et stort aktivum. Særområdet Informasjonsbehandling hadde ti eller færre deltakere på alle sine kurs våren 90. ogen kan da trekke den slutning at komiteen gjeme ser dette særområdet nedlagt!

En annen sak er om de årsverk som i tilfelle vil bli frigjort virkelig kan utnyttes på 1.avd.

Fagutvalget mener at en først må se på hvor problemene er på første avdeling. dernest om de ressursene som i dag er satt inn kan utnyttes bedre. Hvis de ikke kan det. kan en begynne å se på om tilsvarende fagområde på andre avdeling disponerer resssurser som med fordel kan omfordeles til første avdeling.

For første avdeling sitt vedkommende foreslås det også å splitte opp metodekurset i matematikk i en generell del. hvor studentene bringes opp på samme nivå når det gJel-

Styret NHHS 1991

SnffiETSKONTORTIDER Mandag-Fredag 10-12 Onsdag 8-10

SnffiEM0TER Mandag 8-10 Tirsdag 8-10

der matematisk metode. og en spesiell del. rettet mot anvendelse i økonomi-fagene.

Når det gjelder metodekurset i databehandling mener komiteen at den praktiske opplæringen i bruk av datautstyret kan gjøres om til frivill1ge ·kurs utenfor siviløkonomstudiet.

I tillegg luftes muligheten for å innføre mer faglig integrasjon og større vekt på anvendelser på første avdeling. Konkret tenker en seg å innføre bruk av case-baserte foretaks- eller samfunnsspill som SBT i undervisntngen.

Komiteen tror atgruppeundervtsntngen bør gis i grupper på 70-80 studenter hvor en legger opp til toveis kommunikasjon. I tillegg mener utvalget at det bør vurderes å innføre obligatoriske innleveringsoppgaver . Dette gikk NHHS inn for på forentngsmøtet i t]or vår.

På andre avdeling mener komiteen at det er ønskelig med en «strammere struktur og en mer målrettet styring av hvert enkelt særområde. blant annet gjennom en reduksjon av antall kurs innen særområdene og en mer presis defln1~~ av det faglige innholdet i hvert særområde.» De e betyr antageligvis en reduksjon av antall felleskurs mellom særområdene.

Men komiteen foreslår også å innføre større tverrfaglighet på særområdene. ved at flere institutter bør tilby kurs på hvert særområde. Dette gjelder også allmenne fag. Disse to forslagene synes i stor grad å gå på tvers av hverandre. og synes derfor noe me! kelig.

Utvalgets innstilling ligger utlagt på lesesalen på Merino. det samme vil fagutvalgets forslag til uttalelse gjøre så snart den foreligger.

Les derfor gjennom dette. ogmøt forberedt når dette skal debatteres på foreningsmøtet neste torsdag. 18.4.

Det gjelder din framtid!

Jostein•.Ikaros

VIL DU HA DET MORO ELLER VIL DU HA DET FUN? ,

•••• kritikk av amerikaniseringen av Norge Iløpet av BO·åra økte den amerikanske Innllytelsen på no,sk kulhrr markant. Alle bygdeby.. har sin fast food eller drive in. og skal bergenserne handle. så gjør de faktisk ikke det. Neida. de drar til City Nord for å shoppe i stedet.

Er dette et uttrykk for et ønske om å oppnå amerikanske verdier eller en bevisstløs holdning til norsk !:ultur? Temadelen etter foreningsmøtet neste torsdag tar for seg akkurat dette. Steinar Bryn vU holde et lysbilde-kåseri og fortelle om sine erfaringer med nordmenns endrede holdning til «den amerikanske søpla.» Bryn er ansatt ved Nansen-skolen på Lillehammer. og arbeider nå med sin doktorgradsavhandling om norsk USA-forståelse . .net norske folk er i andre sammenhenger svært så opptatt av ctrusselen mot det norske.» f.eks. fra de forskjellige innvandrer-kulturene. Men problemet er at når det gjelder amerikaniseringen. så ser vi ~e skogen for bare trær.»

Møt opp på foreningsmøtet neste torsdag og vær vitne til et oppgjør med norsk kulturell bevisstløshet!

Amerlltanherl nordmann Jostein Ikaros Kl-BUllETIN, TORSDAG 1 1. APRil 199 1

Selvsagt kopierer ikke studenter ved Norges Handelshøyskole innleveringsoppgaver.

Men det er et etablert faktum at Macintosh er både enkel å lære og enkel i bruk. Dette gjelder ikke bare kopieringsfunksjonen, men også alle andre funksjoner og programmer.

Macintosh ble lansert i 1984.

Siden den gang har det revolusjonerende konseptet basert . på informasjon i vinduer, nedtrekkbare menyer og musestyring introdusert mange til en enklere og mer menneskel!g edb-verden.

Det er mye enklere å kopiere en .innleveringsoppgave med en Macintosh enn med en skrivemaskin* .

I oktober 1990 lanserte Apple flere nye modeller med særdeles gunstige priser. Man ønsket med dette å nå nye kundegrupper og øke

*Og mer elegant enn med Tipp-Ex og en kopimaskin.

Tlf.: (05) 95 95 55 Automert forhandler

Apple følger nå opp sin nye strategi med skrivere i en meget lav prisklasse. I mars i år lanserte Apple den kompakte og stillegående StyleWriter og "folkelaseren" LaserWriter LS. Disse produktene kombinerer lav pris med meget høy utskriftskvalitet.

I kjølvannet av Apple' s offensive lanseringer kommer nå nye og enda bedre programpakker. WordPerfect er allerede ute med sin nye tekstbehandler - for Macintosh. Denne er utviklet helt fra bunnen av, og resulatet er en stabil tekstbehandler med høy brukervennlighet og unik funkSjonalitet. Før sommeren vil Microsoft følge på med en ny versjon av Excel som vil gjøre alt fra budsjettering til økonomiske beregninger enda enklere ~nn tidligere.

Samtlige programmer laget for ' Macintosh er bygget over samme lest. Bruken av programmene er helt lik, .enten det er en tekstbehandler eller et regneark. Slik kommer kunnskap om bruk av ett program automatisk til nytte i det neste.

Studenter og ansatte i vårt skolemiljø ønsker et profesjonelt resultat raskt og effektivt. Macintosh .fra Apple er laget nettopp med dette for øyet. I stedet for å konsentrere seg om tastetrykk og kommandoer, kan man bruke all tilgjengelig tid til selve oppgaven.

Macintosh-konseptets utbredelse. Resultatet ble overveldende, kundene strømmet til, og Apple kunne notere nye salgsrekorder. I månedene før jul solgte Apple like mange maskiner som hele det foregående året.

Apple' s filosofi er å utnytte høy-teknologi og spisskompetanse for å presentere produkter 'der menneskets behov er satt i sentrum. Ting skal være enkelt, funksjonelt og gjøre jobben.

Ikke i morgen, men i dag.

ESCAPE

~---------------------------------------------------------------------------------.--

GRIMME

DEN ØGRIMME Æ.LLING Til og med erkekapitalister synes han er en spennede kar.

Tron øgrlm er ur-kommunisten som har Dagens Næringsliv som talerør. Mannen snakker fortrinnsvis i store bokstaver, og han ~roduserer meninger på løpende bånd.

rumenske folk var tjent med Cea~­ cescu som leder.

Tron: Har jeg sagt det? Det måtte være i forhold Ul at Sovjet gikk inn og renska ham ut. Jeg ønska meg noe av det som skjedde. nemlig et opprør mot Ceaucescu.

met?

Tron: Ceaucescu var ikke min gris.

Det er ikke Jeg som har gjort ham Ul leder for Most Favorite Nation i USA. Det er heller ikke jeg som har vært med på å invitere ham Ul Norge for å gi ham St.Olavs orden. Det som er

0grim er opptatt av hva som skjer i utlandet. Han snakker mye og varmt om Latin-Amerika. Peru og det som han nettopp har deltatt i debatt om.

Han tror ikke u-landene vil tjene noe på verdenshandelen. Tvert i mot tror han vi har ragnarokk i vente. Det er

It GØRAN - Ex. bryggeriarbeider 0grim har blitt frilans-revolusjonær. og han synes snakket markedskreftene er barnslig vås. Han har Ul og med en fortid i det fInkonservative Morgen-bladet. men det var før Hroar Hansen kvalte den frie meningsytring. Til tross for det. og Ul tross for alt som har skjedd med kommunismen de senere år er 0grim en stolt og høylydt kommunist. Han blir beskrevet som Norges svar på Charles Manson.

Manson er massemorderen som har lovet amerikans·ke myndigheter a t han vil fortsette å drepe om han slipper ut fra fengsel. Han har lært. men målet er det samme. Ingen sammenligning forøvrig.

K7 Bulletin fikk en liten halvtime sammen med 0grim i baksetet på en Nissan Micra.

- CD-speller i bilen. den var ny for meg.

Bulle: Enn hvis Hagen mister makten i FrP? Tron: Da kan det tenkes at deler av FrP vil gå over til et reint fascistisk parti.

Bulle: Synes du det er enkelt å være kommunist i Norge . hvor alle de kjente kommunistlederne selger sine åndsverk Ul storkapitalen? Jeg tenker på Michelet. som skriver for Schibsted. Steigan er i Cappelen og selv skriver du i Dagens Næringsliv og trendbladet Tique.

Tron: Jeg mener ikke at Michelet eller Steigan har solgt seg til kapitalen. Dette er et land hvor en lever av å jobbe. Jeg har jobba ti år på bryggeri. og dergjennom vært med på å produsere alkoholisme og konebanking og sånt noe. Solgte jeg meg Ul kapitalen da?

Hør her. kammera t. Jegbetaler min ska tt. og de penga går Ul å finansiere USAs avskyelige rovkrig i gulfen. En krig som ikke er mindre avskyelig av at Sa ddam Hussein er med. Gjør det meg dermed til Bush sin lakei?

Bulle: Tror du Hagen vil miste grepet?

Tron: Det synes Jeg er vanskelig å vurdere. Hagen er en meget dyktig politiker. og en meget intelligent person. FrPs styrke er at de trekker til seg folk som aldri har vært l politikk før.

En del av dem er reine tullebukker hjemmebrennere og forsikrin gssvin dlere og slikt. Andre er Petter Smart' er. Folk som har litt originale ideer og er litt opprørske i h uet . - på en merkelig måte. Ofte ulærd m åte.

Noen ganger er det til og med samme; hjemmebrennere og for kringssvindlere som har originale ideer. Poen get her er at FrPs styrke er nært knytta til deres svakhet.

poenget her er at jeg. i likhet med de Bulle: Nei. det ville vel være drøyt å- . fleste andre . trodde på tallene som si ettersom du fortsatt støtter Pol Pot slapp ut de første dagene. Senere. når utenlandske journalister slapp til. ble og hans grusomme regime i Kamputallene redusert fra 60-70.000 Ul 7chea. Var ikke han avskyelig?

900 drepte. Og det er en enorm forTron: I mange sammenhenger regner jeg meg fortsatt som Pol-Po- skjell. tianer. Men det er flere aspekter med Bulle: Spiller det så stor rolle hvor Kampuchea som er interessante.

Blant annet om det stemmer at Pol mange som ble drept. Vi har sett bUPot . og hans Rødt;! Khmer. massa- der fra barnehjem og sykehus. s'o m krerte halvannen million mennesker. 1ft aldri kunne finne på å kalle sykeJeg tror av forskjellige grunner ikke hus . engang. Vi har sett mennesker ogbarn som ikke er verdiget et liv. Er på de påstandene. da tall så viktig? .

Tron: Unnskyld meg. men spiller Bulle': Er det tallene du tviler på. eller at han i det hele tatt stod som sjef det ingen rolle om det ble ch ept ni hundre eller nitti tusen på gatene i for noe som likner en massakre?

Romania i desember 1989?

Tron: Jeg tviler ikke på at det b le drept en maSse folk . eller på at det ble Bulle: Spørsmålet er vel snarere om gjennomført på en måte som aldri ville forekommet i en rettsstat. Eller det rumenske folk var tjent med Cepå en måte som både du og jeg ville aucescu?

Tron: Jeg har ansett Ceaucescu for fordømme . Men hvor mange ble drept av vår side i Frankrike i 1944-45? å være en fascistisk diktator. Jegvar Minimum noen titusener. maksi- begeistra over opprøret mot Ceaucescu. mum noen hundretusener.

en eim .av revolusjon i hver setning han sier. Befolkningen i u-landene er tjent med revolusjon. Tror Tron 0grim. Han lurer til og med på om ikke arbeiderne i Norge ville vært best tjent med å nedlegge alle sentrale organer. slik som LO. og slåss for sine fordeler reint anarkistisk.

Tron: Jeg tenker høyt nå. men det spørs om de ikke ville tjent på det sosialt og økonomisk sett.

0grim er på hjemmebane nå. Men bunner ikke hans spådom om revolusjon i den tredje verden i at det gis for lite i uhjelp? Er ikke hans hissing Ul revolusjon er et resultat av at han som feit og velfødd norsk førtiåring ikke er villig Ul å få ræva s i utav godstolen og yte noe sjøl? 0grim fekter litt med armene. Han lar seg provosere. men mener at han. som en av de få intellektuelle i Norge har reist rundt og kjenner Ul forholdene omkring. og derfor er spørsmålet urettferdig. Det er tryggere å snakke om fascistene.

Bulle: Ser du nQe som kan minne

Bulle: Hvor mange tror du ble drept i Romania . da? Av Ceaucescu-regiK7-BUllETIN , TORSDAG 11. APRil 1991

rekker?

Tron: I rekkene ja. hos Hagen nei.

FrP er et høyre liberalistisk parti. som skiller seg fra fascistiske partier på flere grunnleggende punkter. For det første vil de fascistiske partiene innføre en autoritær stat. Og det er ikke FrPs program. Dessuten pleier fascistiske partier å være sterkt proteksjonistisk. Også tenderer de Ul å ha en sosialpolitikk. noe Hagen mangler. Et annet trekk ved fascistiske organisasjoner er at de gjerne har en legal og en illegal del. Hvor den illegale delen er løselig knytta til moderpartiet og driver med terror og sånt. Det fins folk i og rundt Fremskrittspartiet som kunne tenke seg å drive med slikt. men Hagen har Ul nå holdt armlengdes avstand til dem.

For e1!:sempel når elementer i FrPU har begynt å spelle med dynamitt og sånt. så har Hagen kasta dem ut. Men det fins absolutt strømninger som kunne tenke seg et sånt parti. Det er jo interessant at han Arne Myrdal jobba for Hagen ved siste valg. og ikke for Partiet Mot Innvandring. sonU" I et reint fascistisk parti. Og MyrdafU en klassisk fascist.

Bulle: Men sommeren 89. bare måneder før opprøret mente du det

om fascisme i den norske politikken. for eksempel i Fremskrittspartiets

Kommunisten har n eppe snakket seg tørr ennå. men vi er fremme på Flesland og flye t skal ta av om et kvarters tid. 0 grim er stressa. Han retter på det knallrøde skjerfet sitt og skyver de svære brillene noen centimeter opp fra nesetippen. - Jeg beklager. men nå måjegløpe. Sleng over den pilsflaska. så tar jeg den når jeg kommer hjem.

Han er glad i øl. Med fortid i Schous og Frydenlunds bryggerier burde}lan muligens være mer partisk. men han innrømmer glatt at Hansa sitt brune brygg er helt ypperlig for en rød gane. Proletarenes drikk. Sikkerhetssjekken på flyplassen tar gjerne litt lengre tid når 0grim kommer. Det er ikke så lenge siden overvåkingspolitiet startet båndspilleren bare de så bilde av ham i avisa. Nå er han folkeliggjort. Stu eren blant kapitalister. post-yapper og trendfolket. Han er vår alles Tron 0grim. En hyggelig. sympatisk og kommunistisk fyr. som langt fra er kastrert eller skadeskutt etter kommunismens fall over hele verden.

Bulle: Har ikke ordet kommunist dårlig klang?

Tron: Ikke for meg!

\,

Foreningsmøteundersøkelse IP BJØRN I perioden 1. til 10. mars i år gjorde IKAROS en markedsundersøkelse her på bruket.

Den gikk på spørsmål omkring deltakelse i foreningen, satt i sammenh~ng med interesse for foreningsmøter.

Da foreningsmøte er det -høyeste organ i foreningen vår er det av stor betydning at folk bryr seg med hva som skjer der. At de møter opP? engasjerer seg, tar del i debattene; men slik er det desverre l "fke. Vi har vært vitne til _~endig oppmøte, folk har gått halvveis, eller vært mer interessert i å spille billijard!

Så en slik undersøkelse kan vi trygt si var på sin plass.

Dere har sikkert sett noen av resultatene henge rundt omkring på skolen i disse dager. og disse resultatene kom vel ikke akkurat som noe sjokk. I alle fall ikke på de som er litt innvidd i foreningsarbeidet.

Det er den aktive gruppen i foreningen som deltar på foreninge.smøtene; det er de tillitsvalgte. de som tilhører en eller annen interessegruppe og ellers sosialt kreative mennesker.

Ser vi foreningen under ett utgjør disse menneskene en liten gruppe.

Derfor sier det seg egentlig selv at oppmøte blir noe snevert. Disse menneskene føler at det som blir tatt opp. angår dem; for de er med å drive foreningen. Mens resten av studentmassen føler at livet går videre uten at de har sittet i klubben og hørt på masete pamper stå på talestolen gang etter gang.

Styret fikk inn 182 svar. og hovedtyngden av svarene kommer fra aktive og tillitsvalgte i foreningen . Dette viser igjen at det er «den harde kjerne» som bryr seg. Denne noe skjeve fordelingen av svarene. gjør at andelen som ofte går på foreningsmøte blir mye høyere enn i virkeligheten. Dette preger resultatene som er kommet fram.

Når det gjelder hvorfor folk ikke går på foreningsrnøter . kom det fram ulike argumenter. Tydlig at mange

synes møtene blir for lange. det blir brukt for mye tid på kverulering og usaklelig debatt. at «møteplagerene» blir klubbet ned for sent! Så det er klart at tid er viktig for en vordende økonom.

Ellers virker det som folk savner mer info om de ulike sakene som debatteres. På denne måten føler de det vanskelig å ta del i debatten. Da sitter vi igjen med de samme talerne anyway! og det ser folk på som ne100

90 80 70

60 50 40

30

20 10

o Mange FM/ofte sos. arr.

IP IVAR Hl1Orfor etUck? «Det er mange årsaker til det. Det er en viktig og integrert del i all virksomhet. Mange beslutninger er irreversible. Det er derfor viktig at man tenker igjennom mulige dilemmaer på forhånd. Da er man straks bedre rustet til å takle problemene når de dukker opp. Som en følge av irrversibelhet i beslutningsprosessen er det viktig å se mulige konsekvenser av dine handlinger for deg selv og de som blir berørt av beslutningen. Et eksempel kan illustrere: På 60-tallet markedsførte Nestle et melkeprodukt for spedbarn på det afrikanske kontinent. Reklamblid,et av et sunt og rundt. hvitt barn i armene på sine kjære mor fikk afrikanske kvinner til å slutte å amme og i stedet gi barna melkeproduktet fra Nestle. Problemet var at dette produktet ikke inneholdt naturens immunitetsstoffer . og følgene ble selfølgelig at endel spedbarn døde.

Hvis Nestle på forhånd hadde tenkt igjennom mulige konsekvenser av reklamekampanjen. sammen med virkningene av produktet så kunne dette vært unngått! «

Noen spesiell grunn tU at etUckdelen er lagt inn iforetaJcsstrategUcurset ?

Mange FM/sjelden s_a_

Få FM/ofte s .a .

Få FM/sjelden sos: arr.

I

o Aktiv lunderutalg

III Ikke aktive

• Foretaksstrate 10 Hvorfor etikk?? Er moralen dårligere blant stud. NHH, eller er skolen vår en innovatør på området? Er fagområdet Ilo-ve en flopp fra skolens side for å få et 'Mdre ansikt utad, eller... Spørsmålene . var mange, og Bulle oppsøkte derfor mannen som er ansvarlig for etikkundervisningen på skolen, KnutJ. Ims.

gativt; at noen bruker foreningsmøte til å eksponere seg selv.

Så alt i alt kom det fram mange nyttige synspunkter på hvordan foreningsmøte kan forandres. til det bedre! Styret har endel å jobbe med framover. hvis de vil få et annerledes foreningsmøte . noe vi tror alle er tjent med. Bare så synd at ikke tIere «uaktive» tok del i markedsundersøkelsen. da ville den vært enda mer interessant!

• Tillitsvalgt

eller Interessegruppe

etikk

«Nei. Etikk er viktig i alle fag. Det er kun et resultat aven diskusjon at faget er lagt inn under foretagsstrategi. Vi mente at fagets karakter var passende for etikkdelen. Det er snakk om beslutninger som får noe å bety på lengre sikt. Det er usikkert om faget har funnet sin rette form eller plassering.

Pålengre sikt er det ønskelig å integrere etikk i hvert fag. Men en plass må vijo begynne. Men det er vik. tig at det ikke blir sett på som en isolert del. selv om etikk er særlig viktig i strategi Er etikk enjlopp?

«Nei så absolutt ikke! NHH er faktisk en av pionerene på feltet med økonomi/ etikk. Så tidlig som i 50-årene var Johannes Lunde i gang med undervisning i erhvervsetikk. Etikk har imidlertid ikke vært tatt særlig alvorlig her ved skolen siden da.

Det har vært klar linje fra skolens side å ikke formidle verdier til studentene. men å gi dem den faglige ballast SQm trengs for å la studentene gjøre opp sin egen mening. Jeg mener det har vært feil.

Det er skolens oppgave å formidle verdier i samfunnet. De senere år har det blitt enda mer viktig siden kirken har mistet mye av sin betydning og familien har fått mindre å bety. At hver og en skal gjøre hva som er best for seg selv. er ikke noen optimal stategi. Vi må ha normsettere. og skolen har en klar oppgave på det feltet! «

«Målet med faget er ikke å ensrette alle til å tenke og mene det eneste rette! Det er heller et spørsmål om å se etiske problemstillinger og gt studenten et begrepsapparat og redskap til åftnne disse. Derfor kunne godt BNR raideren fått en god karakter hvis han bare klargjorde overfor sensor at han så betenkelighetene i dette. En reflektert holdning på situasjonen. med ulike kriterier er det rette. Det som håpes oppnådd er at studenten blir mer sensitive for etiske konflikter. Se bare på korrupsjonsskandalen i Oslo eller Bofors sitt våpensalg. Det er håndfaste bevis på at vi bør ta slike konflikter på alvor før vi kommer i slike situasjoner.

Det er lett å gli ubevisst inn i en slik felle hvis du ikke er den bevisst!.

Hl10rdan skal eksamen blifor etikkdelen ??

«Ikke klart ennå! « (Bulle har ad omveier fått høre at det trolig blir en integrert del av Foretaksstrategieksamen som teller 20%).

Kan skolen plwirke oss? Vi er tross alt 11OJcsne mennesker, og er det ikke sent åformidle verdier tU oss da??

«Nei! Mange studenter som kommer hit er søkende mennesker. De har ikke slått rot. og de er fortsatt på søken etter identitet og en forankrmg.

En personlighetsutvikling er derfor mulig .•

Hua slags eualuering er mulig ifaget? Huis du får en au BNR raiderne som suarer på et

spørsmål at han uUle selge selskapet i deler og sparke alle tilsatte, hua uille du gUt ham i karakter??

Kl-BUllETIN, TORSDAG 11 . APRil 1991

..

_.

- - ,.. .,. •

---

___ _

-

- - -- - - -

- - - - - - - - - - - - - - - - _. _ -- - - -

_.--_._------- --- _.----~

.

--_.

__ o

•

_ _- _

_

_

_

•

SYNSPUNKT Fritz -Hodne:

PLANØKONOMI ELLER ASTROLOGI

D

esenereårhar detslåttmeg at økonomikk ligner mest av alt på astrologi.. Likheten er særlig merkbar i tiden etter siste verdenskrig da den økonomiske vitenskap tok tittelen «planøkonorru,..

Dens utøvere oppnådde sjelden korrekte spådommer. men ingen regfering foretok seg noe uten å spørre sine økonomer om råd. Når en spådom viste seg å slå fell . svarte økonomene ganske enkelt at deres metoder ikke var fullt uteksperimentert ennå. eller at de var ukjente med visse faktorer i situasjonen da de gjorde sin forutsigelse. Deres spådomskunst var regelmessig gjenstand for latter. iblant også hån eller satire. Ikke desto mindre var de stadig å finne ved de mektiges bord. De mottar fortsatt svære beløp fra klienter som forblir trofaste. uansett fellslagne forutsigelser.

De senere år har entusiasmen for økonomisk planlegging riktignok vært dalende. Også astrologiens ry er ikke hva det engang var. En \ kritiker av astrologi uttalte i1913 at «as trologien har vært død så lenge at den ikke en ~am! stinker». Noe li~­ nende sa borgerne i øst Europa om planøkonomien i 1989-90. Forsvarerne av planøkonomi ble også feidd ut, en etter en. i Polen, Ungarn. øst Tyskland. Tsjekkoslovakia og Romania. Overalt var gapet mellom løfter og resultater blitt utålelig. I en opportunistisk manøver skiftet så utøverne av den økonomiske spådomskunst taktikk. Planlegging for hele økonomien var kommet i vanry.

Så måtte begrepet omfortolkes. Det måtte gjelde noe ganske annet, men riktignok med bibehold av ordet plan.

Plan ble simpelthen gjort identisk med noe så ukontroversielt som bedriftsplanlegging. Argumentet for makroplanlegging blir da at både stater og bedrifter må skaffe seg forhånds-kunnskap om marked. priser og kostnader. for å ha et grunnlag for å velge de kombinasjoner av ressursbruk som alt i alt ser ut til å gl. best resultat for foretaket, eller for en hel stat. Derfor, til tross for revolusjonen i øst Europa. må regjeringer. uansett politisk farve, fortsatt ha nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap. Kunne det greie seg med statsbudsjett og statsregnskap ? Mer om det nedenfor .

Videre er det jo riktig. som orakler alltid h evder, at u forutsette ting dukker opp underveis, slik at økonomisk planleggtng. i den rette betydning av ordet. ikke kan avvises av den grunn. Makroplaner, forstått som en serie forutsigelser snarere enn kommandoer, må med andre ord bestandig oppfattes betinget, enten de uttales av astrologer eller økonomer. De kan ikke uten videre underkastes eksperiment eller kvantifiserbar analyse, og det må ikke være

Kl-BUllETIN. TORSDAG 11. APRil 199 1

noe krav at de skal gå i oppfYllelse.

Forsvar for m alcroplanlegging langs slike linjer minner om et spøkefullt argument for investeringer i kloakk: man får ut det samme som man putter inn.

Kanskje lykkes det planøkonomene å beholde sin kundekrets etter jordskjelvene 1989. De kan hevde at det seismiske opprør vi har vært vitne til mot planøkonomi i øst Europa slett ikke er opprør mot makroplanlegging. rett forstått. men bare en avvisning av de udemokratiske regimer som Sovjet opprettet i sin buffersone etter Andre verdenskrig. Trolig vil enkelte i vest godta denne begrepsmessige sondring.

Velgere i øst vil forbli skeptiske. De har ikke nødvendigvts lest det så mye som kjent det på kroppen at nettopp henvisningen til quisling-regimene i øst Europa går til kjernen i plan-debatten. Kjernen i kritikken av planøkonomien i øst gjaldt nemlig maktmonopolet som fulgte økonomenes planlegging. ArgQmentet var i sin tid følgende: Skulle planene (for en bedre fremtid) ha slanse til å realiseres. måtte makt over nasjonens ressurser samles sentralt. Sanksjoner måtte eventuelt kunne settes inn mot avvikere til å sikre at kommandoene ble etterlevd. Økonomisk makroplanleggingble dermed identisk med krav ,om politisk maktmonopol. Det var

kjernen i opprøret mot kommunistisk planøkonomi i 1989.

1931 endret nemlig sentralbankene etter eget skjønn diskontontvået hver gang de oppfattet at det oppstod trussel mot balansen i utenriksøkoHvis derimot begrepet makroplarilegging innskrenkes til noe i nomien. uten a t man av den grunn retning av bedriftsplanlegging. og . hadde ambisjoner om makroplanreduseres til en oversikt over statens legging eller planøkonomi. slik vi påregnelige ressurser i et kommenkjenner det fra tiden etter. Ei heller de budsjettår. blir begrepet makro- fortjener myndighetenes diskresjoplanlegging gjort til et uforpliktende nære.adgang til å skrive ned valutaønske om «God jul. godt nyttår». Det en ien press-situasjon betegnelsen er jo på det rene at et system for sta- . makroplanlegging. Devaluering er tens budsjetterte utgifter og inntekerfaringsmessig forenlig med et ter. samt regnskaper over samme. mangfold av regimer. Ei heller kan vi kom i bruk tidlig i 1800-årene. uten tale om makroplanleggtngidet tllfe • at det medførte krav om oversikt over statsbankene øker sine utlån. ~/ 'hele nasjonens økonomi. En oversikt denned påvirker kredittvolumet i over statens kommende utgifter og økonomien. Dette inngår i vanlig inntekter kval1flserer altså ikke til statsbudsjettering. skjønt i tiden betegnelsen planøkonomi. I Vest 1945-1970-årene hadde staten ma,. Europa sluttet statsbudsjettet i alkrokontroU på dette område. minnelighet å være kontroversielt før 1880. For en slik oversikt trengte folDet ser derfor ut til at talskevalgte bare oversikt over statens menn for planøkonomi eller makrovirksomhet. De trengte ikke noe planlegging dypere sett tilbyr en art samlet budsjett for hele nasjonen. De innflytelse over sine medborgere. som trenger det neppe heller i dag. Men best tåler sammenligning m ed ashva med den overord nede s tyring trologiens h or oskoperier . Begge insom ligger i diskontopolltikken? sinuerer å være i besittelse av innTrollSl siktes det da til statens eller sikter. utUSl'enSlelllle for lellmenn. sentralbankens adgang til å endre Samlet sett fremstår flere makropladiskontoen. Hertil er det å si at en slik ner iallfall ikke' soql noen løsning på økonomisk tilbakel1ggenhet i øst adgang heller ikke fortjener betegnelsen makroplanlegging. Iallfall er Europa. Makroplanlegglng var snarere selve problemet. Ha en god dag! slike diskresjonære inngrep fullt forenlige med et liberalt markedsøkonomisk regime. Mellom 1820 og

FAGUTVALGET

INSTITun FOR FORETAKSØKONOMI Hvis du har slitt med å forstå Kapitalverdimodellen i Bed-Anal Il, kan det kanskje være en trøst å vite at dette er en av de få sentrale økonomiske modeller som i stor grad er utviklet ved NHH. Nå avdøde professor ved Institutt for Foretaksøkonomi, Jan Mossin, var en av -hovedmennene- bak Kapitalverdimodellen.

Institutt for Foretaksøkonomi er et av høyskolens største instiq,ttter. med 15 professorer / amanuenser. i tlllegg til fire professor IT og diverse stipendiater. Det har tidligere vært vanskelig å fylle opp alle still1ngene ved instituttet. men dette har bedret seg h.,- ~telig de siste årene. Det blir for ehtmpel ansatt 14 nye stipendiater ved instituttet til høsten.

Instituttets kjerneområde er bedriftsøkonomisk analyse. Målet er å være kvalitativt ledende på feltet i Norge. noe instituttstyrer Thore Johnsen mener de er i dag. Instituttet er sammen med Institutt for Regnskap og Revisjon det eneste sted i Norge med videregående forskerutdanning innen bedriftsøkonomisk analyse.

Undervisning: på første avdeling har instituttet ansvar for halvparten av Bedriftsøkonomisk Analyse I og IT. i tillegg til medvirkning i kurset i Foretaksstrategl.

r--

-

r--

'--

r--

'--

r--

-

r--

""'"--

r--

"---

r--

tet har forfattet lærebøker i forskjellige bedriftsøkonomiske emner. Knut Boyes ~øker er kanskje best kjent blant studentene. Både «Kostnads og inntektsanalyse. og «Finansielle emner. er velkjente d~ler av pensum i Bed-Anal.

'--

For forskere betyr det mye få få publisert resultatene av arbeidet sitt. I den sammenheng har Institutt for Foretaksøkonomi vært aktivt. I 1990 hadde instituttets medarbeidere diverse publikasjoner. både i internasjonale og nasjonale tidsskrift.

~ Fagutvalget~ Presenterer: På annen avdelig har instituttet ansvaret for særområdene Økonomisk styring og Finansiering. I tillegg medvirker instituttet i undervisningen tsærområdet Strategisk analyse.

Instituttet tilbyr også kurs i MIBstudiet.

Foretaksøkonomisk institutt er et av de instituttene som har flest studenter i Høyere Avdelings Studium.

Sammen med Institutt for Regns k ap og Revisjon og Institutt for SamfunnsøkonOmi har Institutt for Foretaksøkonomi ansvaret for AFAstudiet. AFA-studiet er et videregående spesialisertngsstudium for finansanalytikere. Studiet er et to årig deltidsstudium. som i størrelse tilsvarer 8 annenavdelingskurs. Studieprogrammet har hatt suksess. og vil trolig utvikles over tid til noe som likner et erfaringsbasert masterstudium.

Personer ved instituttet er også engasjert av NHHK og underviser i noen av deres kurs og programmer.

Som nevnt i innledningen er Jan Mossin kanskje det navn fra NHH som er mest kjent i det økonomiske fagmiljøet internasjonalt. Av andre ved Institutt for Foretaksøkonomi som har gjort seg internasjonalt bemerket bør også Carl Borch nevnes.

Nasjonalt er flere av instituttes medarbeidere blant de mest fremtredende personene i den økonomisForskning: ke debatten. Professorene Terje Instituttet har et aktivt forsHansen og Thore Johnsen er vel de kningsmiljø. som man håper å styr- som er oftest fremme i nyhetbildet. Vi ke ytterligere gjennom rekruttertngtil trenger ikke gå lengre tilbake enn til høyere avdeling og til doktorgradsstudier. . forrige ukes Fredagsforum i Dagsrevyen der Terje Hensen diskuterte arbeidsledighetsproblemene. FørsteaBlant de tingene det forskes på ved manuensis Ole Berref)ord har for tiinstituttet kan nevnes: den permisjon for å arbeide som Skatteøkonomi statssekretær ved statsministerens Petroleumsøkonomi kontor. og kan bli en farlig konkurSkipsfartsøkonomi rent til de.to professorene i kampen Forsikringsøkonomi om spalteplass i avisene og sendetid Operasjonsanalyse i TV og radio .

Teorier for generelle finansielle krav (type opsjonsinstrumenter) For Fagutvalget Generell finansiell økonomi Henrik Solberg-Johansen Publisering / Ekstern profilering: Mange av de ansatte ved institut-

o

.SLIPPPAMPENE FRI, DET ER VAR. har lang arbeidsdag. Ti til fire idag. ikke var manipulasjon. og altså et fihalv ni tll seksli morgen. nere ord for lureri.

Auda. banning i MIKAL kirken. Et dreNeste morpende nedlagen ser vi gUNorges Siviløkonomforening ar- tende blikk svaMed valget i kjømda føles det jo tinen stårangerte tidl1gere i vår Tale- og de- rer:-Vi blir jo ende på stabetrykkende å ba deltatt i battteknikkkurs. For oss som vil opp utsatt for manitiv. Tomt glaog fram er dette kurset et must. Stllen ' pulasjon hele Norges Siviløkonomforenings ner den på _ viktig. Ja ofte viktigere enn innholdet. dagen. over alt. oss. Noen og Utv1klingene er motsatt i skihopping. pampeskole tidligere i år. en hver av oss Så da så. Vel. Der er det lengden det kommer an på.

Tale- og debattteknikkkurs har kanhenFor ordens skyld. Pamp er egentlig vi er med på node tuklet med et svenskt ord som betyr tykksak. og tene og noterer het det, konsulenten var seg selv i natt beskriver (nedlatende) personer som flittig: myk opp med tanke på ekstern og rekene døde. har makt i kraft av betydningsfulle vanskelige diaå bli festet til verv i organisasjonen. Egentlig ar- lekter. spør i ftlm.

Vel. beiderrørsla. uten sammenligning. Vi stedenfor å svaGudfaren var 17 deltagere og hadde det tll felles re. bløff. Men fortsetter å belære oss små triks og at ingen avosshadde gjort oss fortjent vær engasjert. vi blir sikrere og sikrere på oss selv. tll tittelen Storpamp. Men vi var villiForedragene beveger seg fra FantoEtter å ha konstatert at reker er et ge tll å lære. virvelløst dyr. og at NSF styres av met. via Amerika. tll markedsføring.

Konsulenten vår så ut som noe gamle rollemønstre (takk for maten Ikke noe stort sprang sier du? Neivel.

De siste formanende ord fra ordenes midt i mellom en maskinist på land- jenter!) fortsetter skolen. Pausene går Casanova er: Vær menneskel1gl lov og paven. Hans uryddige ytre var med til nye boller og ferske bekjentmoteriktig pakket inn i en skaper. Nå begynner vi å bl1 varm i Dessuten ftkkjeg lurt ut av ham et fint fiskevann på Hardangervtdden. såjeg Paul&Shark-genser. (Jada. vi vet at trøyene og godtar ikke blint Gudfahar noe å falle tilbake på om valgamden er gått av moten). den svarte rens ord. Ja riktig hyggel1g blir det. uniformsbuksen hadde mistet pres- helt tll skjeggapen drar frem et sky- bisjonene mine faller i fisk (ordspill!). tevåpen. Det smiler slesktmot oss og Og mens vi synger Internasjonalen er sen sin i Rio. forteller oss at imorgen skal vi holde - vi skjønt enige om at dette var et bra Undrende. unge og naive spurte vi foredrag. alle sammen. Du verden så seminar. om Tale- ogdebatttekn1kken egentlig pirrende! Innflytelsesrike personer

It

(~\~J~~~.· ~i '.t- .

T

- . . J;f )

! !

\J) -~I .

{

"

lO-8Uu.ETIN. TORSI/AG 11. APRIl 1991 .

,

VAAR

It MIKAL

noe konservativ, maade. & a slaar det en muli8ens, blendet som en er av ivets smaa underfundiSheter ' byens skjønnhel al en vil dyrke sine mer patriotiske sider 08 finner al vilbliver saa uendeliSl me8el de bruke disse vaarens første timer større naar vaarens første sol straaler tiner opp 0ffi8ivelserne. Naar paa en av byens mindre, men vel saa nalur 08 vær8uder forelsket smiler om flammende aviser. Idel man strekker kap. Ta for eksempel den enkle hand- se8 eller bil88el slumper man kan lifi8 del er al kjøpe en avis. Man har da hende til al kaste sil blik utover 8ater Bi0rt det mafi8e 88n8er før 08 spaar 08 bC'OStein 08 del8aar op for en al ikke noen av de komplikasjonerne som j avissl en lever jo faktisk i landets eneste europeiske by. 08 da vil en etter hvert vil Biøre se8 Bieldende. jo Bierne være lil euro~isk. &: saa Ens første tankerekke er al en vil ha blir jo val8ets kvaler saa uendeli8l byens ledende avis. Der faar en vite me8et større. Dertil har en muliSens omverden paa en ærliS 08 liketil. om studerellil spansk 08 vil teste sine kunnskaper, ja saan renl tilfeldi8. Del synes nu klart alens usle kapital vil8aa, yia den eldre damen i kiosken, til Ma-

L

drid Men saa er det at livel spiller en el puss, eller saa er del en selv spiller livet et lite pek. Man har muJi8ens lesl bøker 08 fantasert om vaaren, Paris, lite mal 08 pefi8er, men m8n8e kvinner. Derfor vil man kan hende la romantikken i sil indre blomstre ul til solens kjærtegn. Muli8ens har navnet Ly fi8aro en e8en hemmeli8hetsfull k1afi8 i ens ører. Det kan derfor være al en p1ulse1i8 siller der, paa en benk med en avis, paa el spraas hvis hemmeliSheler man ikke kjenner. l tille&5 er kanskje bil88el trykket paa el papir som paa lafi8l nær innviterer til nærmere sludier, 08 redaksjonen har vært sparsom med bilder i den 8rad al investerifi8en kan synesheltbortkasWi) Nuvel, man silter paa benken med avisenlethenslefi8tover vonstre kne. 08 er svært førnøyd.

Man er jo likefulll sulten, uten pefi8er 08 ser al kvinnene har overlevd vinteren de 08saa. Dertil kommer al man kan høre brusel fra ens europeiske blod som suser rundt paa vill jakt elter hormoner. &a bruser del 08saa i .tallrike folder, kanter 08 brytnin8er. ~lik silter man kan hende smilende 08 fornøyd 08 lurer på hvordan del er al være solstraale' som for første 8afi8 i aar kjærle8ner del vevre, yndi8e kvinnelaar. En slumper til al skjenke moteskapernes reinkarnerte drisli8hel en hY&5eliSlanke. ~milel fra quindens øine brenner som lusender av vaarsoler.

MW

Kan hende føler en da en Lr8n8 til al prise noen for ens velvære 08 sender muliSens like store deler takk til ens Gud 08 til redaktøren av Le f188ro. for noen maa en jo takke.

K7-BUUETIN, TORSDAG 11. API1ll 1991

.

111I&llllltUll1lall[lfr ~

JØRN

Som gammel Enebakking tenkte jeg selvfølgelig en del over hvorfor de kalte dette for etter ski party. det kunne jo f.eks passet mye bedre hvis man hadde gitt det navnet «like før BergeIl» party -vi kårer kveldens mest fiskeluktende. Etter langtids tenking kom en fan't astisk ide susende bakveien inn i hjernen. Det har ikke noe med stedet Ski å gjøre. men med skiidrett. Man drev vel med noe sånt her i landet i gamle dager. for lenge lenge siden. Men hvorfor rippe opp i det nå ? Ikke kan jeg fatte det. Men vil de ha det slik så'skal de få det.Vi oppsøker snøen Lørdag formiddag ( Det er vel i grunnen helt utrolig. men alt dette og mere ill fant vi ut iløpet av fredagkvelden l.

Vorspiel Vi er illbake på Hatleberg. Utflukten ble ikke som forventet. snøen og breene manglet. Men vi er ikke skuffet. frisk luft og god utsikt (helt til tåka tok denl er gode substitutter. Men. kan vi dra på etter-ski party. Tross alt har vi ikke vært i nærheten av noe som kan kalles vinteridrett. Meningene er delte. Klubbmesteren i stygge tights er mest betenkt. En liter rødsprit og tre loff venter ham hjemme. Han går ill sitt. Det er det siste vi ser av ham den kvelden. Også vi andre drar hjem. Vi lager et eget lite vorspiel hjemme i det bittelille kollektivet vårt. Vi tar frem noen gamle nachspielkassetter og prøver og analysere dem. De er fantasUske.

Først en del rock. så roligere og roli- • . gere etterhvert før det hele avsluttes med Imperiets «Når vodkan gjør oss vakre».

Endelig klart for fest Klare for en forsetteIse av disse kassettene inntar vi klubben med enda bedre hjelp fra lokalets etterhvert mest interessante lOO-åring.

Hva møter oss? Tomme lokaler og mer av hundreåringen. Herlig. Vi setter oss på benken og venter på bedre Uder. Kom de noengang. Jeg er ikke helt sikker. Hvis ikke må jeg ha blitt veldig tålmodig. Klokken var over fire da jeg går Ul sengs. Alene. Så drømmer jeg godt og ekspansivt om nye utflukter med IL Kam1kaze. En dager over.

pl desperat leiting etter snØ Skal vi drive med skiidrett. så må vi altså ha snø. Hvor finner snø i Bergen i April. Ulriken. Ulriken må være stedet. Vi tro ill. brådannet IL Kamikaze - idrettslaget for dem som har ville drømmer om fysiske utfordringer. men ikke er fornuftige nok ill å la det være med drømmen. Neste r~ 'Irsmål: hvor får vi tak i ski (og ~rdan bruker vi dem l. En lengre periodes dyp meditering og velvillig hjelp fra en av byens hundreåringer ga kompromisset. Vi nøyer oss med brevandring. Slagplanen er ~tså ill , slutt klar; Med hjelp av kart og NB t -Hvem ble kåret t11 påskens kompass. masse mot og proppet av bruneste. kanjegha gått glipp av det. selvsikkerhet bestemte vi oss for å Jeg tror det ikke. forsere det enormt snørike terrenget mellom Ulriken og Hatleberg. Hva gjør man ikke for å få den gode festfølelsen og møte vel forberedt t1l KKUs arrangementer. Amazing.

ETTER SKI KOMMER ENEBAKK Etter Ski kommer Enebakk, Siggerud eller i verste fall ÅS. Alt avhengig av hvilken retning du tar. Ikke særlig spennende steder noen av dem, det eneste som skjer er litt småkriminalitet og litt uskyldig slossing på pizzasjappa. Av den grunn var vel de fleste ganske betenkte da nu trommet sammen til ETTER SKI party på klubben nå på lørdag. ,jo.

---------l

I de høye fjell Lørdag. en del timer etter soloppgang. realiserer vi det hele. Vi tvinger kroppene våre inn i Ulr1kenbanen.og med den nykårede klubbmesteren i klassen for stygge tights nervøst syngende« o vestland vestland» ser vi bven forsvinne i det fJerne. Vi er i ..r, ' g. Snøen ser vi lite eller ingenting t . Alt vi finner er noen møkkete svarte hauger her og der. Kun et seriøst forsøk gjøres på brevandring.

Det ender nesten med en drukntngsulykke. Det var ingen isbre. Det var et dårlig islagt tjern. Vi skulle gjerne tatt et alvorsord med den som gjorde den jobben. MesterUttel har han ikke.

Gamle Bergen Skisenter Litt bitre. ganske svette følger vi sUen ned ill vannet langt der nede.

Forsatt ingen isbreer. Kun leire og våte myrer ligger foran oss. Vi begynner å bh slitne. og tar en liten bunkringspause. Vi fortsetter litt bedre ill sinns. runder en topp og ser Rundemannen lyse mot oss. Men der. på nedsiden. ligger noe mye mer interessant. Gamle Bergen Skisenter.

Riktiknok ser det ut Ul at det er mer enn flomlyset som har gått. rikUg sjabert kan man v~l kalle det. Her er det hverken brukt Uppemidler eller OL- penger på et par mannsaldre.

Men likevel ligger det der'. gO-meters bakke uten flomlys. med kun halve ovarennet i behold (resten er bygget i stein. og vil vel ligge der Ul Ålesund brenner for 23. gangl. Dommerhuset er brent ned og klubbhuset er nok også godt over sine velmaktsdager. I det hele tatt. et flott anlegg. Men vi.

IL Kamikaze må videre. Vi har en fest å rekke.

Ulriken er flott i solskinn. .....

Kl·BULLETlN, TORSDAG 11 . APRIL 1991

@)

Melding f~a valgkomiteen:

VIL DU 'VÆRE EN o U-BAT ?I •• -eller stiller du til valg?

For Valgkomiteen Morten Halleraker

Som kjent er det valg i NHHS den 19. april. Et av disse tillitsvervene kan bli dine neste semester eller neste år: FAGU1VALGET

,l repr. fra 1. kull, 2 repr. fra 2. kull og 2 fra 3. kull; 2 semestre. (Leder er Georg Espe - 2. kull.)

KKU

Leder, kasserer, barsjef, salgssjef. vaktsjef. teknisk sjef. discosjef. utkommandertngssjef. vedlikeholdsansvarlig og kul turansvarlig;l semester. (Leder er Helge Harboe - 2. kull.)

AIESEC

Leder. internansvarlig/kasserer. utvekslingsansvarlig. ekstemansvarlig og prosjektansvarlig; 2 semestre. (Leder er Frank Mohn - 2. kull.) ,

NU

Nestleder, 1 repr. fra 2. kull og 1 medlem; 2 semestre. (Leder er Raimond Pettersen - 2. kull.)

BULLE

2-15 redaksjonsmedlemmer. hvorav ett er økonomiansvarlig; 1 semester.

IDRETTSU1VALGET

Leder. kasserer og 2 medlemmer; 1 semester. (Leder er Pål Wibe - 2. kull.)

" v

STAFETTKOMITEEN Leder. økonomiansvarlig. sponsoransvarlig og 3 medlenimer; 2 semestre. Leder e~ Håvard'Bruland - 3. kull.

INTL. KOMITE

Leder. økonomiansvarlig og ett medlem; 2 semestre. Leder er Martanne Romslo - 3. kull.

Ta med dill beste venninne og allllkk med ovennevnte kontaktpersoner for 1Df0rmaajon om atWiDgene.

Jo. du melder ditt kandidatur persoDlig til Styret i NHHS (daglig kontortid 10-12) eller til en 1VaIgkomit~en: Cathrine Myhre - l. kull Carl Erik Isaksen - 1. kull Håkon Bakkevik - l. kull Elin Bøe Elgsaas - 2. kull Kjell Ame Kristiansen - 2. kull Christian Jomaas - 2. kull Inger Johanne Solhaug - 3. kull Morten Halleraker - 3. kull Gitte Jarve - 4. kull Endre Krogsrud - 4. kull Så fyller vi ~ kandidatenes navn på lista som henger ved trappa ned til Klubben. Valgkomiteen nås gjennom Styrets posthylle. og vi formidler gjeme informasjon om stillingene og om valget generelt. ,

VALGETS KVALER (eller valgflesk til

'kvelds)

It BJØRN Ja skal vi edle økonomistudenter atter velge oss noen nye pamper. Så er det noen som overhodet tviler på å stille opp til dette valget,

kan vi i Bulle gi dere en masse input som gjør at dere slutter å tvile. (heller kanskje få visjoner) Som dere ser et annet sted på disse vakre Si.der , er det mange ting å velge mellom. og la deg ikke lure av at De som gamlepampene kaller tunge verv; Uken. Symposiet og Styret ikke er med på lista: Bare se på hvordan de er besatt idag, nei ta heller et annet verv du, og lev lykkelig også de neste semestere. Nar det gjelder det eminente vervet BULLE. skal det etter glimrende omtale et annet sted på denne fortsatt så flotte siden. forbigåes i stillhet.. ....... (du er flink Knut) Nei la oss heller se på de andre: La oss ta FU; Bli med der og du er garantert gode faglige og sosiale kontakter i Høyblokka: Og det er ikke alle forunt. dette kan du dra mer nytte av enn du aner!(så begynn og legge slagplaner for det allerede nå).

Skal du stille til KKU noen gang er

tidspunktet nå det rette. Viktig at du velger et høstsemester for ditt KKU engasjement. for da skal1.kullsuken arrangeres. og dere vet hviklen orgie det er. og her blir du MIDTPUNKTET ved ditt KKU medlemskap. Bli den hippeste blant førstekullistene. velg KKU uten tanke på de faglige kistene!

OmAlESEC er det ikke så mye å si; her ~du bare bli medlem for å skjønne alle drikkelekene, festlige middagne. syke sangene og de lange reisene. Ta på hjelmen. ta sats. gJen, nom Aiesec treffer du Mats . ' I NU må du bare bli medlem nu, disse staute menn og kvinner vet hva livet og ikke minst næringslivet trenger (tenk bare på pizza. øl og kule gensere) IDRETTSU1VALGET er viktig for den fysiske og psykiske tilstand blant oss edle økonomistudenter. Her kan du bli med å forme oss omtrent som Ingrid Espelid former kjøttkaker (så tek meg berre ein knivodd peppar ... eller var det armhevmgar??)

STAFETTKOMITEEN knytter kontakter over fjellet. til vennene våre som vi (nesten) alltid slår. Så her trengs det hardtslående krutt med

sans for utspekulerte knep Ua. ja såA utspekulerte trenger de.velikke være hvis vi ser på de siste års resultater!). Vi sier bare: BI Blhei hei hel. det er BI det. HEI Intemaajonal komite tar seg av våre utenlandske venner på en kjærlig og pen måte. Så har du stort hjerterom og vil vise at du er en mann/kvinne for de polske pølsebuer. er dette underutvalget for deg!

Bli med i Internasjonal komite. og se verden gjennom nye mennesker.

Dette var en kort briefing om og omkring disse vervene. føler du ikke kallet nå så må du bare gå i Kubben og ta deg ,en øl. slike som deg er ikke disse underutvalgene tjent med allikevel. Vi må bare si deg en ting til. gå for all del ikke på lesesalen og vent på at alle andre skal drive sjappa for deg.

Mennesker som det har vi enda mindre bruk for. Derfor er en øl i Klubben. for å tenke over saken mye bedre, eller bare for å gl faen!! Vi trenger nemlig slike også!!

GODTVALQ

0000000 Når du er ferdig:

DU MIMRER IKKE OM LESESALENI Når du er ferdig på dette bruket, og skal ba noe å tenke tilbake på, så husk at alle dagene på lesesalen bøyd over bøkene forsVinner som dugg for solen.

IP TORE Det du husker er det spesielle. Det som bryter opp monotonien mellom forelesning. lesesalen. kantinen. lesesalen. hjem for å sove. samme tralt neste dag. Barneminister Matz Sandman har sagt en gang at det viktigste han fikk t;ned seg fra Handelshøyskolen var Eventueltdebattene i Klubben!

Det samme merker du også når du snakker med siviløkonomer. Desto lenger tid som er gått siden de er ferdig. desto klarere star deres utenomfaglige engasjement. Under Symposiet var en gammel Bulleredaktør innom. Han ville se hvordan vihigetavisnå. Ogsåmtmrethanom den gangen han satt i redaksjonen.

Mange gode historier ble fremført. Da vi også hadde Bulle fra den høsten han satt. og han bladde fram og ttl..' ake i numrene sine. kom minnene enda sterkere fram. Vi var alle enige om at det er en bra ting å ha vært Bulleredaktør .

Tidligere på dagen hadde vi snakket med en tidltgere leder av Idrettsutvalget. Han ble også sittende på Bullerommet og bla fram og ttlbake i K7 fra slutten av seksti-tallet. Hele tiden kom han med utrop etterfulgt avenhistorie. Menvihørteingenttng om lesesalen eller andre fagltge aktiviteter. Enkelte historier om noen professorer kom dryppende. men ellers var alt rent utenomfaglig.

En kamerat av meg var kasserer i KKU et semester. Påetjobbintervju flere år etter at han var ferdig med sivøkstudiet fikk han spørsmål om dette. Hvorfor hadde han fått akkurat det vervet? Var det ikke slik at kasserer i KKU ble den som var mest full da vervene skulle fordeles i KKUalternativet? Det var iallefall det intervjueren trodde . Og min kamerat holdt på åfåjobben nettopp på grunn av det vervet.

Skal du ha etjappe-argumentfor å stllle opp. så skal vi også gt deg det: Siviløkonomene fra NHH lager seg et såkalt nettverk. når de kommer ut.

Dette består av fra et par hundre ttl godt over tusen. avhengtg av hvor aktiv en har vært. Dette er siviløkonomer som en har hatt kontakt med. mens en gikk ved Norges Handelshøyskole. Basisen for dette får de for det meste gjennom Foreningsarbeidet. Så hvis du tenker at du ikke senere får bruk for ditt utenomfagltge engasjement. så tar du feil.

BU gammelpamp du også!

OG "JEG ER IKKE BIITE R, For valget altså En mørk høstkveld satt det tIere halv forbannede studenter på et rotete og forurenset rom i kjelleren. Her må noe gjøres. Vi må skaffe oss mer makt. Ikke faen om vi skalla andre få herske fritt i vårt lille miljø. Men hvordan kan vi oppnå monopol på markedet for meninger.

IP KNUT

Du IIall treffe de fleste I foreølllge1l. .•.•..•....

«Hvem vil være med? Vi ramset opp en gjeng på 13 personer. men det var vel egentlig for mange. Det er ikke noe problem. Vi legger frem ny in struks. kupper møte og så har vi samlet makten i et rom. All makt ttl folket. Heiv.. heller. Det er vi som er folket. Våre meninger er folkets meninger. Og hvis de ikke er det. så får de ikke komme frem med dem. For det er vi som sensurerer.

Du kan mene hva du vil. for her er det Bulle som hersker.

For å si det som et medlem av redaksjonen sa ttl ansvarlig red; «I can ~ wrtteanythtngatallinmyartlcle. and you w1ll put U in the papeD. Sånn er det å være med i redaksjonen. Vi kan skrive nesten hva vi vil. men andre reaksjoner enn muntlig ttlbakemel-

dtngi kantinen er detvanskeltgåfå.

Og hva hjelper det. De er ingen andre som får vite noe om .

Det er utroltg hvor mye rart en kan tenke seg å skrive om. Plutselig får man et kick. Det er bare så synd ktcken forsvinner så fort. akkurat som nå i skrivende stund.

Så nå vil jeg oppfordre alle ttl å stille til valg. Sure oppstøt som ligger klar. er ikke nødvendig. Man kan koke sammen mye over en kopp kaffe eller to . og det som er bra er at man alltid kan påstå at det er saken vi kritiserer. ikke personen.

Gode norsk kunnskaper ervtktlg. mener nå jeg ihvertfall.

En tinger ihvertfall sant. Sladder kommer alltid frem . og man kan som Bullist både høre og påvirke mye av det som skjer i Studen tforeningen( da fikk jeg med den klisjeen). Ja for vi er tross alt det eneste informasjonsorganet på skolen og det er ikke"marked for oligopoli her nei.

Blokk eller ikke blokk. Man kan aldri være en for homogen masse.

Det vil alltid være forskjellige meninger å slåss om på redaksjonsmøter. og som sagt den største har alltid rett. Valget er dUt. ml;n ikke vent til etter den nittende. Jeg trenger avløsning den toogtyvende.

EN ·KJERNEKAR I KJERNESTYRET 100 dager har gått siden Ståle Gjerset tiltrådte sjefsstolen i Studentforeningen. I amerikansk politikk har presidenten ett hundre hvetebrødsdager da han får gjøre som han vil, uten at pressen og politiske motstandere angriper ham for kraftig. K7 Bulletin inviterte lederen tUen kopp kaffe på Wesselstuen sammen med «Dianeo og en rekke spørsmål

P

Knallhard kritikk

TORE OG KNUT

S

åle Gjerset; du har sittet 100 dager som leder I Studenifo enlngen. Oppjatter du Stu deniforeningen på en annen måte nå ennjør jul?

Man får et helt annet syn på det.

Man ser det mye mer fra innsiden. også er det klart at man har lyst til å vite mest mulig om hva som foregår overalt. kan du si. For å vite hvor det kan gå an å p ushe på litt. for å få ting til å gå framover. Ikke for å ha kori.troll på den måten for at man skal nekte folk å gJøre ting eller stoppe ting. men for å se at det går fremover og at det skjer ting.

Kjempegøy å snakke med folk ~eg

synes det er kjempegøy å snakke med folk og høre hva de syns. få nye ideer og slike ting. Det er klart al man ser det på en helt annen måte når man har oversikten. Har jo også muligheten av å lese det meste som har vært tidligere. og jeg hadde dannet meg et bilde av Studen tforeninga før jeg begynte. Man kan si det slik atmanfåretlittannetsynpådet. Mer helhetlig syn på det. kan du si.

Gjøre NHH mer kjent Er d et spesielle saker du pusher på akkura t nå?

Du kan si at det går igJen overalt i alle saker at vi må gJøre Handelshøyskolen bedre kjent og mer konkurransedyktig for å beholde den posisjonen som den beste skolen.

Der tror jeg Studentforeningen kan spille en veldig viktig rolle. Gjennom alle underutvalg at det de gJør blir mottatt positivt. og at vi i styret kan sette igang ting som da kan gi positive ringvirkninger for Studen tforeningen og for skolen .

-.

Men på plansemtnaret i Bodø kom Olaf med et knallhardt angrep på BI og HA, og de var enige i kritikken at de har tråkket en del over, og de.prøver, sier de ihvertfall, å påvirke ledelsen til å drive en saklig markedsføring. Vi har et budsjett som vi får fra Stortinget, og der må vi holde oss innenfor. Vi kan godt tenke oss sprekere markedsføring. men vi må holde oss til å annonsere om opptak til studier.

Ny infokampanje lrifokampanjen vi har. er den god nok?

Nei. vi kommer til åjobbe mye med

den .> Gi oss noen eksempler da?

Vi kunne godt tenkt oss å lage en video. Detharværtdiskutertfør,men det strandet på at det ble for dyrt. Vi tror at det slår an hos den målgruppen vi har. Vi kunne tenkt oss at de som reiste ut fikk mer skolering. At man kjører spesielle opplegg på de gymnasene vi rekrutterer flest fra.

Klistremerker At man legger igJen informasjon på de skolene vi har vært slik som klistremerker og lignende. og ikke minst viktig er det å informere skikkelig rådgiverne på skolene. Vi vil ikke ha en midtUrne rett før jul da elevene er trøtte. men heller kjøre et opplegg senere i februar. iallefall på de viktigste gymnasene. Man må kanskje gå så langt at man betaler reisen for folk for å dra på de beste gymnasene.

Vi er de beste Er det ikke slik at hvis BI vinner kampen om de beste studentene. så blir de også den beste skolen etterhvert?

Jeg tror det er en av grunnene til at

vi fortsatt er sterkest. At vi har de beste studentene. Rett og s~ett. For det er det ingen tvil om. Og det har Vi kan ikke ta BI i retten heller ikke BI prøvd å skrive i anHva synes du om BIs markedsjøn onsene sine at de har de beste sturtngskamparye?

De er flink til å drive mar kedsføring den tene. for det er slikt som man kan på den måten at vi kan ikke si at de . ta de på. De har jo nesten en karakter lyver. men vi vet jo begge, både vi og lavere ved opptak enn hos oss.

BI I Sandvika at det er løgn når man tenker på toppledere som man Godt saltlarbeide i styret Hva er du mestjomøyd med dejøregentlig tenker på som ledere. De ste 100 dagene dine? holder seg sånn akkurat på kanten Først og fremst er jeg mest fornøyd at man kan ikke angripe de, og vi kan med at vi har et meget godt samarbeid ikke gå til retten og si at dette er løgn innad i styret. Vi føler at vi blir bedre og feil markedsføring.

K7-BULLETIN, TORSDAG 11. APRIL 1991

og bedre dag for dag. Vi gJør ting bedre og bedre. Vi lærer veldig mye og jobber veldig flnt sammen. Det mest positive internt i styret om det som skjer i Studentforeningen er at vi har fått en del viktige saker opp til diskusjon .

Styret må følge opp Veldig interessert i å diskutere lokaler, sikkerhet. Folk er interessert 1 å diskutere markedsføring av skolen. eksternproffiering og slike ting.

Jeg tror det d iskuteres mye rundt kantinebordene. Det a t diskusjon en er der, er veldig bra, også får det være opp til styret å følge opp diskusjonene. Jeg tror at iallefall en del av diskusjonene gJøres det veldig mye med. f.eks. på byggsiden. _

Stortingsmeldingen Er det noen spesieU sak som dere har jobbet med som dere er jornøyd med?

Vi kan si det sånn at vi har jobbet veldig mye med den stortingsmeldingen. men der er det vanskelig å si om resultatet blir det som vi håper det skal bli. Iallefall har vi fått markert . og fått fram våre standpunkt. våre argumenter. Jeg tror at flere politikere har forandret mening etter at vi har~ vært og snakket med de. Dette er veldig viktig.

Godt forhold til NSU

Samtidig har det skjedd veldi~t e internt. Elin har et veldig godt samarbeid med vaktmesterne. Og samarbeidet med NSU er veldig bra. Jeg er veldig fornøyd med det samarbeidet vi har fått til med det Arbeidsutvalget som er nå.

Synes du det er riktfg at de gir studentenes penger til Blitz?

Støtter ikke Blitz Nei. det synes jeg ikke. Jeg må innrømme at jeg alltid h ar argumen tert for i NSU a t de må drive med studiepolltikk og at resolusjoner som går på deres egen holdning til Blitz eller til om vi skal ha et stort eller lite forsvar eller om vi skal boikotte SørAfrika eller ikke, Kina hva som helst.

NSU som fagforeningen til studentene. skal ikke gå ut samlet og si at de støtter det ene eller det andre. Det vil alltid være forskjellige holdninp"" 1 organisasjonen på det som ikk ' med studiepolitikk å gJøre.

Du har ikke lyst til å melde deg ut?

Nei.

Misfornøyd med strategien Er det noe du er misjornøyd med av saker som dere harjobbet med?

Ja. jeg skulle ønske detwr mye mer tid til å tenke framover. Tenke strategisk ogjobbe med strategiske ting.

15 Det må bare Innrømmes at det blir det veldig lite tid tll. Altfor lite tid til. Jeg håper vi skal oppnå noe av dette med den gruppen vi har satt ned.

Rådgivende Hvilken gruppe?

Vi har satt sammen en gruppe av tidligere tillitsvalgte fra TG. GS og ei fra enten UKEN eller Symposiet. samt styret. Men det er fortsatt slik at det er Foreningsmøtet som skal ha avgjørelsen. og gruppen skal være rådgivende for styret. Egentllgblir det ei strategigruppe. men slett ikke slik som den strategikomiteen som vi hadde.

Investeringer Er det ei kontinuerlig rlidgivende strategigruppefor styret?

Det viktigste er å jobbe med investeringer. Det er farlig å kalle den en investeringsgruppe fordi den skal ikke investere. men den skal gi råd for hvordan Teknisk gruppe og Grafisk Senter skal bygges opp. og den skal gi råd om fordeling av arbeidet i Studentforeningen. Arbeidsfordelingen mellom Frontline ogKKU f.eks.

Den skal først se på hvordan sponsorvirksomheten fungerer og om J ft~t kan være bedre måter å gjøre det

Krangler ikke Det er ikke noe sliissing pli styremøtene?

Nei. Det er stort sett saklige diskusjoner. Vi krangler svært sjelden.

Det er ikke bare enighet; men vi forandrer litt på ting her og der og kommer fram til enighet. Vi stemmer aldrllnternt over saker i styret men kommer fram til enighet. Så unge GJerset har ikke vært nødt til å bruKe sin dobbeltstemme i styret.

Diskusjon Hva er viktigframover. internt i Foreningen?

Få til en diskusjon i underutvalgene om hvilke arbeidsoppgaver de har og hvilke arbeidsoppgaver de synes . de bør ha. Kanskje vi da kan finne ut ..~'ll underutvalgene har oppgaver ro de tidligere har blitt pålagt men som ikke passer inn I opplegget I dag.

Legge ned Internasjonal komite Kan du være mer konkret?

Internasjonal komite har jo eksistert I ett år nå. Ogvi må gjøre noe med Internasjonal komite. for det finnes veldig mange arbeidsoppgaver som kan inn under deres felt. Nå har de hatt et prøveår. og de har gjort en del prosjekter. Enten må vi tillegge komiteen flere oppgaver og jobbe mer aktivt med det. følge opp det. Eller så må vi si at «that's It». etter et år ser vi ingen hensikt i å ha det.

Forsiktig med kritikk Det har Ikkefungert skikkelig?

Man skal være forsiktig med å kritisere at de ikke har fungert skikkelig.

De har gjort de oppgavene de har blitt pålagt. kan du si. men man kunne kanskje ønske at de hadde kommet med noen nye ideer og kanskje etter ett år hadde satt opp hva kan vi oppnå med Internasjonal komite. eller er det ikke viktig å ha det.

Bedre lokaler Det er kjempeviktig at lokalene blir bedre. At vi får opp igjen kapasiteten for UKEN er helt avhengig at vi får inn en del folk. UKEN er stor. og vi er interessert I at vi skal ha den beste UKEN I Norge.

Hvor langt er du villig til li gli økonomtskfor oppussingen? En million el-

ler to millioner av Studenlforeningens midler?

Ikke en million VI har ikke to millioner som vi kan bruke til slikt. Jeg synes også at en million er for mye. Ikke det at det ikke er verdt det. men jeg synes at skolen har et stort ansvar når det gjelder lokalene. for Studentforeningen betyr utrolig mye for skolen. for å trekke folk hit og for skolens navn utad.

Skolen bør spytte I penger ved oppussing av lokalene.

Mer enn rosa champagne Hvor mye kommerdet til li koste tror du?

Nå har de prosj~ktert det. og de har kommet fram til et tall. men vi skal ikke se bort Ifra at det kan bli aktuelt å bruke oppimot en halv million av Foreningens midler. Å bruke penger på lokalene er akseptert av alle. Det kommer mange til nytte. og det er mer konkret enn rosa champagne på frokostmøter .

Alumni er viktig Hva er den viktigste saken eksternt?

Alumni. det har jeg stor tro på. Det er en referansegruppe av uteksaminerte siviløkonomer. Markere vår handelshøyskole overfor de andre handelshøyskolene i Norden og vise at vi er den beste.

Ikke fasitsvar Kommunikasjonen Innad I ForenIngen. Er den ddrlig?

Den er ikke dårlig. men den kunne vært mye bedre. Det er vanskelig å se hva som kunne blitt gjort. Det med kommunikasjon er veldig vanskelig.

Det må gjøres noe med. ogJeg skulle ønske jeg hadde et fasitsvar . men det har jeg ikke.

Drømmer om nettene

kommer derifra?

Jeg håper vi klarer å oppfatte ting som blir diskutert ved kantinebordene.

Sover du godt om nettene?

Sover som en stein.

Du drømmer ikke da?

Jo. selvsaø drømmer jeg. Jeg liar en veldig god seng såjeg sover godt.

Hvor er drømmen din om Studentforeningen blitt av? Har den forsvunnet i det generelle arbeidet?

Kjempegøy å snakke med folk

Man kan bli lei av det selvsagt. Men jeg synes det er kjempegøy når folk kominer bort. uansett. Når de kommer med Ideer og sier fra når de mener noe er galt. Man er tillitsvalgt 24 timer I døgnet. men man har også lyst til å være privatperson.

Glad i mat .Har dufdttfærre middagsinvitasjoner etter at du ble leder i Foreningen?

Nei. Men vi er ganske flinke til å

genforog Ikkejlkkplass til UKEN?

Vurderte feil Det var Ikke fordi vi skulle ha en middag og drikke vin og whlskey på foreningen fors regning. Nei .. det var ikke derfor. Det der er en sak som har blitt mye større. Det er en sånn fjær som har blitt Ul ti høns. Det var kanskje uheldig at UKEN ikke var der. VI tok en beslutning om at nå er UKEN I en planlegningsfase og til høsten har de mer konkret hva som skal skje. Vi burde kanskje tatt opp med UKEN om de hadde noe spesielt som de ville ta opp med Foreningen for og derfor burde få sjansen Ul å være med. Det var ikke snakk om å glemme. VI vurderte det. men vi vurderte kanskje fell.

Nei. Jeg var mye mer i kantinen før jeg ble leder I Studentforeningen enn nå. for man skal prøve å være så u trolig effektiv og da blir vel ikke det å sitte I kantinen oppfattet å være så effektiV selv om det er kjempeviktig.

Gøy å jobbe med Nei. vyene ervel der. Når man havner i stolen så ser man at de praktiske gjøremålene er så mange. Men ' Kjempegøy til høsten Har dere invitert de to tapende stysom jeg sa. man får for lite tid Ul å realternativene tll en middag eller tenke strategisk. Jeg prøver alltid å sette av litt tid til det. ogjeg synes det hatt noe sosialt arrangement med de er gøy å jobbe med det. Men når det etter valget?

Nei. det har vi faktisk Ikke hatt. gjelder takhøyde så håper jeg diskuGleder du deg til høsten og 1. kullusjonen går friskt rundt kantineborken? dene. og at ting som vi gjør blir disJa. Tror det kan bli kjempegøy med kutert. Det har jeg inntrykk av. Bål.kulluken. de kritikk og ros. tror jeg. Jeg tror Har dere begynt d planlegge? iallefall at vi markerer oss.

Ja. vi har det I bakhodet. og jeg gleder meg til høsten. Høsten tror jeg Ikke kantinesliter kan bli kjempegøy.

Hjelper det om diskusjonen gdr rundt kantinebordene om den ikke

Blir du ikke lei av d være leder av Studenlforeningen 24 timer i døgnet?

Selv ndrdu er pdfestfdrdu ikke slappeav. deterbestandig noen som skal snakke om ting og tang i Foreningen.

invitere folk på middager i Chateauet. Sd dere er glad i mat i styret da?

Ja. det er vi. Jeg er veldig glad i å . lage mat. .

Sd det v'ar derfor dere tok alle plassene pd middagen med Forenln-

Ttlbringer du mye tid av tiden din ved kantinebordene?

~.·.·.·.·.·.·.·.·.,.·".·.·~·.·",..·u.·.·o>·""~.,,,.,,~,,_~~·.

_~_,_~'·"_v~,,_ ..

'--'---'---"'''''',--,·""~--,,·,,,·.wl

I =.I.tlil. !.:.§9.9.?

1·····.·.. ·.·....·.·.·.·.... _.. ?i~~eie~..

UNIVERSITETSBOKHANDEL

I

~.~!]~.~_:.!~f:.i~?.t~. ~~.!l_Q...... _...._. .. . . . _......

~

I! I

MAMMUT BOKSKRED·

~

8. - 20. april 1991

Il

Prisavslag inntil 85%

l l

La ikke sjansen gå fra deg!

l

!

I l

Studias utsalg på Dragefjellet og Bergen Lærerhøgskole deltar også i Mammut-salget.

j . .. ..w

m •••

_____________________

·.·,_·,~,·

._""~,,.w,

K7·BULLETIN, TORSDAG 11 . APRIL 199 '

DU VERDEN EDUCATION IN AMERICA Part' I of II

SHELTERED HA VEN

HIGH SCHOOL: a different perspective ~ CHRISTINE

I

t 1s not a secret that the public education system in America 1s weak. The matn problem 1s unden1ablypoor fund ing and feeble support by the government. wh1ch has resulted in overcrowding, unqualtfled teachers, and unmoUvated students. There are, of course, excepUons some of the top h1gh schools in Amer1ca are public.

However, the se schools tend to be located in wealthy suburbs oflarge c1Ues.

Prep School Amer1ca's answer to the ever-declining, goveinment-spurned public school? Pr1vate school.

There 1s a countless number !IDd variety of private schools in America, ranging from parochial to boarding. The boarding schools on the East coast are better known as «prep> (preparatory) schools, geared towards rigorously preparing students for college. These schools are intensive by nature: a typical day consists of classes from 8 am to 3 pm, mandatory sports practice from 3 - 5:30 pm, dinner, study hall from 8:00-10:00, and «lights out» at 10:30. CIasses are held 6 days a week - half a day on Saturdays, with the rest of the day then devoted to hours of travel to compete in sports with the nearest prep school. With suchan intense daily schedule, it is no wonder that these schools beco. me a sheltered haven from the outside world. This closed feeling is further in tenstfled by the fact that there are only 300 students in the school (compr1sing of grades 9-12) and the entlre faculty lives on campus.

Lavish AHention The academtc structureis designed to provide students with a strong base in all subjects. A typical program for a senior may be physics, ,E uropean history, calculus, Engl1sh literature, Latin and an elective such as art or photography. Like most other American schools, the brightest students are separated into their own honor and college-Ievel classes, ensurtng competition and challenge. However, what is unique to the prep school is the lavishattentton given toeach student.

CIasses are usu ally 8-15 s tudents , quizzes are frequently given in addition to several exams, and questions are per50nallydirected (therebymaktng homework a datlyrequirement). Since the faculty also coach sports, dine, and l1vewith the students, they know the potential ofeach student quite well.

Lots of AlcoholicJ This individual attention is enriching, but it is also tmposed on the little free time that a student possesses. Saturday-evenings are officially designated as socializing time. Dances, hands, and movies are usuallyprovided (alongwith two faculty

Building Charader T~e str1ct academtc atmosphere is designed not only to get students into a good university, but to bu ild character Le., prepare the young for the real world by enl1ghtenlng them with a sol1d base of Vlrgil, Chaucer, and algebra. For the sake of «bullding characteno, sports are requtred everyday, with selections varytng each season from tennis to lee hockey to satling. The most popular sport 1s laerosse, a game s1m1lar to fleld hockey, except the balils thrown and caught by nets (the males wear helmets in their game, while the females don minl-skl,rts). There ls also a m3J1datory dress code for classes and dinner - coats and ties for boys, skirts or dresse.s (though pants are allowed during the day) for g1rls. Tradltions prevatl, such as freshmen alternattng as «Walters» for the rest of the school at dtnnertime.

Kl.auuETlN, T~ 11 . APRil 1991

Boy'slacrosse tesm visits Bush, a preppie htmself.

supervisors). Many students choose to spend the evening frolicking down town , the number one activity for many being heavy drinking. This is probably due to a combination of peer pressure, repression, and rebellion, since the number one taboo is drtnking alcohol. punishable by suspension or expulsion it caught. Smoking is the second most popular social activity, allowed only in one corner outside of a bullding and with a parent's written permission. Dormitories are divided according to sex : jf a member of the opposite sex is caught in the dOrmitory. d1sciplinary action Is al50 taken. Unable to visit each other in their dormttories. couples stroll on the beach or head for the Latin room. popular for its large table and plush carpet.

Miniature Country Club Students arrive at prep school at the age off~.:- ' teen. a time when peer pressure has a heavy 1JiYl J ence. Away from home. the environment of the school is what shapes thetr adolescence. Prep school students develop their own culture, yet simultaneously conform to each other in all aspects from sloppy clothing to «cool» vocapulary to Bob

_ _ _ _ _ _ _ _ _ . _ _ _ ._ . ,•. __ _ __ •.• ___ .•. . _....1' -

DU VERDEN Dylan and the Grateful Dead. Sociallzing mimics a country club, complete with small talk. snobbery. and gossip. Conservative in thought and beh avior. students also tend to be obliviou s to what is going on outside of schoollife. It was not untU recently that my school ftnally realized that the tradition of requiring all freshmen girls to be cocktaU bunnies (completewithleotards. stockings. and bunny ears) at the school's «easino nighbo was seKist. It has now become voluntary and boys are encouraged to JOin.

A Socialist's Nightmare With tuition currently a steep $16.000 a year (includingroom and board). it is not surprisingthat the students are mainlyfrom the wealthy strata of America. Wh~t'sworseisreality: 3-Soutofaclass of 300 in a public school gam acceptance to an Ivy League school. in contrast to 13 out of a class of80 at a prep school. The mam reason for this may be that there are more competitive students at prep schools. However. favoritism clearlypersists. Top universi4es are well acquamted with prep schools. since they are so few (compared to America's thousands of high schools). They favor · the se schools not oilly because they know that the quality of education is high, but often have personal networks with the college advisor. Perhaps the strongest unwritten rule among the students i~ «never get on the bad side of the college advisor-'he can make or break your futu re.,.

re Elitism Prep school students may miss out on the mains tream American high schoollife of proms and dating, but they devote themselves to an intensely academic experien ce. Though away from their parents , these students also leam discipline from a devoted faculty. The greatest drawback iS a somewhat s tifttng environment, where individuality is not really encouraged. However. the priority of giving students a solid b ase of academic discipline is undisputably wise. Developing one' s individuality is left for the next stage, Ivy League college. yet anoth'!r elitist institution - but this time with oilly the brightest students of America.

St. George s School ill Newport, R. I •

.vIII/u Ander.sell er. Co. har eglle avdelillgtr illlltll rtvisjoll. /tollsultlllVirlcsomJatl og s/tollerddgivlling. Vi er ca. 350 allSa/le mt:d /tolllorer j

Oslo, SløWlllger, BergelI og Tr.lldheitri.

Vi Mr tllll%rl samarbeid med Arlhur AllderStIl er. Co. 's illltrlløsjollø/e orgallisøsjoll som IOlall leller over 47.000 perSOlIer. Vdre øllSOlle oglkru ~.'tJllSe er \dr viJ;Ji,SIt rtsslU's, byggtl opp gjell110m tuyslelflDlistrt, UtlerllØSjollØll videreuldiwliltgsprogrøm oglkltagelse pd wviertuppdral. .

,.!

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING .

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen beswav 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulenlavdelingen beslAr av 140' personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonSlclenologi. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsulvikling. Ca. 40 siviløkonomer ff1l NHH er blant vare dyklige konsulenler. Vi søker løpende nye kvalirisene medarbeidere og tilbyr et meget om fallen de videre· uldanningsprogram i el internasjonal, miljø.

Vin primzre arbeidsomrlde er A ulf"re lovbesIemi revisjon. I li Ilegg har vi lil enhver lid løpende en rekke spesialoppdrag. 0JlIXlragene omfaller vurdering av forelak i forbindelse med fusjon. fisjon, oppkjøp. reorganisering. akkord. konkurs, generasjonsskifte. børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyIlei til . økonomisk slyring og internasjonal regnskaps· rapporlering samt annen rAdgivninghjClp pl områder det det er behov for kompetanse innen regnskap, skau. revisjon. økonomi og finans. ~ovedtyngden av vAre klienter er slørre og ofte

.. _. børsOOter1C virksomheter innen in4ustri. handel "~, I og shipping.

Oppc1ragsmusen er .'1En variert og vAre revisorer vil i lepel IV en to-Ire An periode f. erfasing fra ulike bransjer. sml og Slore virbomhcu:r. bersnotene selskaper og inlcr· IWpnalc selskaper

En SIDr del av våre oppdrag er innen økonomi·

styring, stralegisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse. ulforming og innføring av EDB·systemer, vurdering av maskin· og pakke· løsninger. Vlte kunder cr innen en rekke bransjer. som bank/finans. handeIl distribusjon, industri. olje/gass og orrentlig forvaltning.

SKA ITERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 jurislCr. Vlte arbeidsområder omfaller bl.a sk~lte· spørsm l l a v nalionalog inle. nllionll karak ler. sUllCplanlegging, omstrukturering, kJIIP og salg av bedriClCr saml generasjonsskifler. merverdi· og invesleringsavgifll:r, bokellersyn og klagesaker, art.ril1e~iver· avgift og trygd, toll· og szravgifler Vi bisllr med rådgivning overfor kh~nler i inn· og utland 0& internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi doku· mentasjon og avholder kurs for klienier og \Ivrige avdelinger. \! i., har et utstrakt samarbCid /'(led våre

kmilorer i utlandet. I praktisk problemløsing \amaIbeider vi ofte med økonomene i vAre "vrige avdelinger.

ARTHUR

ANDERSEN ~P

l>rammensvn. l34 • Puslboll.228 ' Sil_yen 0212 Oslo 2 nr. (02) 4" 2K o()

K71lUllETIN. TORSDAG 11 . APRil 1991

BABYLON I<.<U

HANDELSGRUPPEN lR-EX 91 Er sommerferien i boks? Hvis ikke, hva med

IRLAND Den grønne øy .....

Hvorfor? Ekskursjon: Irlands inntog i EF, ble det en blåmandag eller et lykkeland?

Når? 20.-29. august Sted? IRLAND!!!

Arrangør ?HANDELSGRUPPEN Følg med for nærmere informasjon.

EKSKURSJON TIL STATO IL/ .MO NGSTAD Som kanskje semesterets siste utflukt arrangerer STG medlemsekskursjon til Statoils raffineri på Mongstad.

Turen finner sted fredag 19. april, og oppmøte skjer vedNHH's hovedinngang kl. 09.15. Derfra blir det turbuss til anlegget hvor vi skal møte kl. 11.00.

Programmet blir som følger: * en generell orientering * havnekapteinen tegner og forklarer * lunch * omvisning på anlegget Vi regner med å kunne være tilbake på skolen ca. kl. 14.30 slik at ikke så mye lesetid faller bort.

Turen er gratis, og vi har satt påmeldingsfrist til 15. april- så medlemmer: Sjekk.posthyllen!

Påskebulle inneholdt en trykkfeil: Temakvelden "KENYA EKSEMPELET" begynner tirsdag den sekstende april klokken 1715, IKKE 1915, i auditorium 12 på MERINO. Kenyas president Daniel Arap Moi har uttalt at han ikke vil ha våre skitne bistandskroner. De får han heller ikke mer. Koigi wa Wamwere som har norsk pass sitter fremdeles i kenyansk fangenskap.

Norges forsøk på å hjelpe ham betraktes som innblanding i Kenyas indre anliggender og avvises kontant.

Forhenværende ambassadøri Kenya Niels L. Dahl kommer. Han ble nylig pensjonert og føler seg derfor ikke lenger bundet av talebegrensningene Utenriksdepartementet la på de ambassadeansatte etter den diplomatiske skandalen med Koigi wa Wamwere. Tidligere nestleder iNORAD Kenya Kåre Stormark kommer også. Han kan fortelle hva de omtrent 150 millionene som ble gitt til Kenya årlig ble brukt til. Dermed skulle de to nordmenn som har mest å si om norsk bistand til Kenya og dens avslutning være samlet.

VELKOMMEN PÅ-TIRSDAG!

TU HATLEBERG BILJARDTURNERING 13-14 apr 91 vil det bli avholdt biljardturnering (8ball) på HATLEBERG. 1. runde blir vanlig cup, men forn 2.runde blir det dobbeltcup dvs man kan komme til finalen selv med ett tap.

Turneringen er beregnet for nybegynnere / litt viderekomne dvs at spillere med erfaring fra Norgescup ikke har anledning til å delta.

PENGEP~MIER

STAF. I<OM. TESTING! TESTING! Nå er det mindre enn en måned til startskuddet smeller for Vårens Sprøeste Eventyr - Bergensbaneløpet. 8.- 10. m ai er dagene du må merke deg!

Vi trenger 34 jenter og 87 gutter til stafetten. For å bli blant disse, må du løpe minst ett uttakningsløp (du kan godt løpe flere). Disse vil bli holdt som følger: 17.00 17.00 17.00 17.00 17.00 17.00 15.00 og 17.00 15.00 og 17.00

Fredag 12.04 Tirsdag 16.04 Onsdag 17.04 Torsdag 18.04 Tirsdag 23.04 Onsdag 24.04 Torsdag 25.04 Fredag 26.04

Testløpet er på 4.2 km. for guttene og 2.5 km. for jentene. ~ Treningene fortsetter som vanlig framover, tirsdag og torsdag 19.30, lørdag 15.00.

II<AROS NY SOSIALRÅDGIVER: Vibeche Furrebøe Ny tid: Tirsdag 14-16 K7-BUllETIN. TORSDAG l L APRil 199 1

l!!!

Startkontingenten på kr 50,- pr spiller samles i en pott som deles 40-30-20-10 på de fire beste.

Påmeldingsliste v/biljardbordet på HATLEBERG. NB !!! Begrenset antall (16 stk) så vær rask hvis du er interessert!!

Arrangør: Tillitsutvalget på Hatleberg

0.<ONOM.SI< FORUM BERGEN - EN FILIALBY? Etter oppkjøp, fusjoner og nedleggelser, er det i dag få toneangivende bedrifter som har sin konsernledelse og eiere sittende i Bergen. Hva er årsakene til dette og hvilke konsekvenser har dette for næringslivet, forsknings- og utviklingsmiljøene- ja, Bergen som helhet? Har det betydning for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, kapitalstyring og -satsing, engasjement og langsiktige investeringer i lokalmiljøet, og hva er risikoen for «filialbyen» når 1(onserner skal slankes? Og ikke minst - hva kan gjøres for å styrke næringsutviklingen i Bergens- regionen?

Næringslivutvalget inviterer til debatt omkring . dette TIRSDA G 16.ARIL KL. 18.00 I AUDB I panelet sitter:

Vi håper flest mulig av de utkommanderte er sitt ansvar bevisst og møter opp på utkommanderingene sine. Det er VIKTIG. Vi har fortsatt store problemer med oppmøtet på utkommanderingene. Det er svært mange som aldri har møtt opp i Klubben og gjort sin plikt for studentforeningen, FY!! Dere har fortsatt sjansen til å vise at dere er villige til å gjøre en innsats, vi trenger hjelp til konsert 17. mai. Nærmere beskjed kommer senere. Eventuelle sanksjoner overfor de som ikke har hjulpet til vil bli tatt opp på neste foreningsmøte.

Tiltak som utestengelse fra alle arrangementer i Klubben neste semester vil vurderes.

Og så over til ros: Vi vil gjeme benytte anledningen til å takke Arild Dimmen og Anne Holm som var de eneste fremmøtte av de utko~anderte sist lørdag. Dere gjorde en kjempe innsats!

U kommanderte til 13.04.91: Aker, Stein Sommerstad Brudevoll, Linda Marie Eggen, Berit Eitrheim, Ellen Ellingsen, Trude Kristin L. Finstad, Vegard Hoel, Kjell Olaf Larsen, Anette Messeit, Dag Andre D. Mikkelborg, Gregard Mjelva, Sindre Moen, Halvor Nilsen, Ronny Nord, Tina Nærø, Torgeir · Olrud, Kari Elisabeth Olsen, Ingrid Olsen Takle, Roar Pundsnes, Kristin Pålhaugen, Vibeke Risøy,Nina Rogdaberg, Gudrun Romundset, Helle Magret Rugland, Helene Rypestøl, Jan Ole Soleim, Olav Andre Solheim, Bjørn Sollid, Bente Sollund, Svein Egil Sorteberg, Ingvild Stenberg, Tor-Magne Stuve, Ragnhild Sundkjer, Hugo Syversen, Jørn Sæther, Erik Magnus Thiis, Erling E.K. Verpeistad, Magne Visser, Reidar Westad, Arild

0.<ONOM.S.< FORUM Helge S. Dyrnes, Adm. Dir. i Bergens Næringsråd. Kveldens panelleder.

Bengt Martin Olsen, Ordfører i Bergen .

Svein S. Thomassen, Adm. Dir. Rieber & Søn Ove Johannesen , Regionsdirektør i DnB. Leif B. Methlie, Rektor ved NHH. P åmeldingslister er hengt opp i Vrimlehallen, Merino og på skolen. Fri entre.

I

I

GRAFISI<

lB INTERNATIONAL BUSINESS

er et årlig prosjekt som gjennomføres av tolv studenter ved Norges Handelshøyskole, Norges Tekniske Høyskole og Bedriftsøkonomisk Institutt. lB har nå eksistert i syv år, og tidligere prosjektrnål har blant annet vært Brasil, Thailand og Australia.

Etter samtaler med NHO, Eksportrådet og noen større norske bedrifter-har Portugal iår blitt valgt ut som det neste prosjektmålet. Landet er interessant økonomisk fordi det er et nytt medlem av EF og et lavkostland, politisk fordi det er et nytt demokrati.

International Business' fonn ål er: • studere ·interessante utenlandske markeder for norsk næringsliv; • kartlegge muligheter og begrensinger for handel og samarbeid; • bedre kontakten og samarbeidet mellom næringslivet og studenter; • lære norske studenter internasjonalisering og kunnskap om fremmede kulturer til bruk for senere aØ . i næringslivet og det offentlige og • utveksle kunnskaper og erfaringer mellom økonomi- og teknologistudenter.

Prosjektets arbeidsplan Prosjektet går over ett 4r (fra april til mai) og kan deles inn i tre faser: For(lrbeidet. . Planlegge gjennomføringen av prosjektet. Samle inn informasjon og på bakgrunn av denne erverve seg best mulig basiskunnskaper om det aktuelle markedet. Kontakte norsk næringsliv for samarbeidsavtaler. . GjennomfØringen. Ekskursjon med markedsundersøkelse, studier og gjennomføring av møter.

Etterarbeidet. Rapportskriving, fremlegging av rapport, bestemmelse av neste års prosjektrnål og rekruttering av neste års prosjektdeltagere.

Ra~ rten På nnlag av materialet vi samler inn under ekskursjonen som foretas i desember/januar og kunnskapene vi tilegner oss under forberedelsene utarbeider vi en rapport. Her vil vi komme med en presentasjon av Portugal som eksportmarked, rammebetingelser for samhandel og konkrete fremgangsmåter for norsk eksport. Rapporten vil også inneholde en grundig beskrivelse av sosiokulturelle og politiske forhold. Rapporten vil bli distribuert til eksportrettede norske og offentlige institusjoner samt til de aktuelle høyskolene.

Hvorfor søke?

Prosjektet er helt unikt i norsk universitets- og høyskolesammenheng. Deltagerne får sjansen til å reise ut, studere og arbeide seriøst med et utenlandsk marked. Prosjektorienteringen og markedsundersøkelsen som gjennomføres gir prosjektet en solid faglig forankring samtidig som den også gir deg verdifull organisasjonserfaring.

Deltagerne lærer dessuten praktisk bruk av kunnskaper og internasjonalisering, noe som ikke tilegnes gjennom Nllli's pensum. , Hvem kan søke? Og hvordan?

Alle kan søke, men søkere som begynner på 3. eller 4. kull til høsten vil bli prioritert. Studenter som begynner på 3. kull kan også søke spesielt om å få være prosjektleder for neste prosjekt. Det kreves da av deg at du forplikter deg til å delta i to år fremover med ansvar for å opprettholde IB' s aktivite-

ter i 1992/93.

Søknaden skal inneholde: ·CV • opplysninger om - hvorfor du søker - hva du kan tilføre lB - dine erfaringer/bakgrunn - personkarakteristikk - karriereplaner .

- hvorfor du er interessert i Portugal Opptaksprosedyre På bakgrunn av de skriftlige søknadene vil aktUelle kandidater bli innkalt til intervjuer. Generelle kriterier som legges til grunn for uttak er blant annet * motivasjon og engasjement * samarbeidsevne * god skriftlig og muntlig fremstillingsevne * selvstendighet og ansvarsfølelse * organisasjonserfaring og prosjekterfaring . * språkkunnskap Med på intervjuene blir fjorårets prosjektmedlemmer, Elin Dahlen fra Styret NHHS og Andreas Falkenberg (Institutt for markedsføring).

Søknadsfrist Søknaden leveres i IB's posthylle innen mandag 15. april kl. 1200. Aktuelle søkere vil bli kontaktet via posthyllen innen mandag 15. kl. 1600. Intervjuer vil bli holdt tirsdag 16. april.

Informasjonsmateriell er lagt ut på lesesalen og i Vrimlehallen. For ytterligere informasjon kontakt Nils Olav Reilstad 311018 Ståle Hellesjø 952601 Liv Prestegard 953010 Kathrine Kloppen 545063 Nåværende og tidligere spanskstudenter oppfordres spesielt til å søke!!!

IU SPORTEFØUEN

BULLERULLE og endelig fordeling av 17. mai-bulle på fredag 12/4.

Oppmøte i kantinen kl 15.00 _ _ NHHS

ter

No<vooHa~

............n30 0c:05 Borgon - _ .....

Bon_ 382U4.1IOOZ!

UI<EN TRENGER DEG UKEN SØKER GRUPPELEDERE!!

Du har nå sjansen til å være med og forme UKEN 92 så og si fra starten og å sette ditt personlige preg på den.

UKEN 92 skal utvides med 45 gruppeledere og du finner nærmere opplysninger om de forskjellige jobbene i INFO-heftet som et lagt ut på lesesalen, i Vrimlehallen og utenfor Aulaen. Her finner du også søknadsskjemaer og bokser å legge disse i.

Vi vil også minne om INFO-MØTE I DAG KL 19:00 I CAMPUS hvor du kan få vite mer om hva det vil si å være Gruppeleder og du fir anledning til å spørre oss i StorUKEstyret om de enkelte jobbene.

Vi serverer PIZZA l l Viktige datoer: Søknadsfrist: fredag 12.4 kl 16:00 Svar om intervjutider i posthyllen: mandag 15.4. om morgenen Intervjuer: uke16 EndeFgsvar: fredag 19.4. om morgenen

OKErt 92

TRENING AVLYST All trening i Stemmernyren er avlyst i morgep fredag 12. april. Dette er på grunn av at Heros skal arrangere NM i bordtennins i hallen denne dagen.

I

BEDRIFTSPRESENTASJONER

TRENINGSDRAKTER Noen av treningsdraktene som allerede er utlevert har dessverre fått for dårlig trykk på ryggen. De dette gjelder kan levere drakten tilbake for å få trykket på nytt. Leveres enten i morgen fredag kl.

10-12, eller mandag 14-15 på Sporteføljen sitt kontor i kontorlandskapet. NB! Dette er absolutt siste frist!

ru SporteføJjen

VALGET Valget av tillitsvalgte i NHHS våren 91 avholdes fredag 19.4. .

Stemmegiving foregår i Vrimlehallen på Merino kl. 11.00 - 16.00.

Forhåndsstemming kan gjøres torsdag 18.4. kl.

11.00 - 13.00 på Styrerommet oppe på skolen.

Bedrift: Finanshuset og P.F. Bassøe Tid: Mandag 15.04. kl. 19.15 Sted: AudB Påmelding: Innen fredag 12.04. k1.12.00 Andre opplysninger: Presentasjonen vil omhandle både Finanshuset fondsmegling, Finanshuset Prosjekt og skipsmeglerfirmaet P .F. Bassøe.

Disse skal besette 2-3 traineestillinger. Intervjuer vil bli foretatt mandag 15.04. fra kl. 15.00. Påmeldingsliste er satt opp på NU-tavla oppe på skolen.

Det blir servering av pizza etter presentasjonen.

Bedrift: Wilh. Wilhelmsen Tid: Tirsdag 16.04. kl. 19.15 Sted: AudB Påmelding: Innen fredag 12.04. kl. 12.00 Andre opplysninger: Presentasjonen vil omhandle bl.a. muligheter for siviløkonomer i Wilh.

Wilhelmsen: Det blir be~ertning etter presentasjonen.

Valgstyret K7-BUllETlN, TORSDAG 11 . APRil 1991

FU -DAGENE

..

FU DAGENE·ER OVER To fine pop-forlesninger har vi fått. Hva resultatet fra resten av FU-dagene blir, får vi se på lengre sikt.

It MIKAL OG KNUT

Blant stands fra Uken. KKU og høyden fant vi FU. Her skal man i løpet av to dager ha kunnet diskutere og komme med mentnger på alt som har med fag å gjøre. Det er godt å se at FU finner nye måter åjobbe på. og markere seg blant studentene. Kan vi se antydninger til en ny giv innen ledelse og organisajon. Her kan andre underutvalg ha mye å lære. Vi regner med å se mer til FU og populærforelesninger .

ALLE HAR VI EN LITEN LEDER l -OSS I Bergen regner det, og inn i aud max sprader en forbasket så påskebrun Gerard Heiberg. Det skinner fortsatt på toppene, tenkte jeg da. Så hva med oss .snart slutt på studielånet. studenter, fremtidens håp i lederstolen.

It

KNUT

Heiberg var vel kommet hit for å male et rosenrødt bilde av organisajon og ledelse i Norge. Der tok jeg grundig feil. Det var ikke mye positivt som kom fra den kanten. Etter 15 minutter begynte jeg febrilsk å tenke ut altern,ativ utdannelse og regne ut hvor mye gravøl en kunne få for den hundrelappen jeg hadde.

Aldri hadde Norge vært lenger unna de tre hovedmålsettingen; full sysselsetting med meningsfullt arbeid. variert næringsmønster og spredt bosetntngmønster. Vi har ikke klart å omstille oss og vi har for få store bedrifter spm kan dra med seg de mellomstore og små. Og attpåtil skal vi bevilge oss den luksus å stå utenfor EF. med uteblivelse fra et stort marked. forskning og utvikling og den standardisering som vil skje i fellesmarkedet.

Det komparative fortrinn industrien i Norge har med billig energi blir. under ledelse av professorene

ved NHH. tatt ifra industrien. Forskning og utvikling i Norge er idag forsvinnende lite og finansiering innen industrien er ikke akkurat det enkleste.

Hva så med ledelse? Der må vi ha noe å fare med. mente Gerard.

Ledere i Norge ,e r ikke målbeviste med å hevde seg internasjonalt. Generelt er ledere dyktige og flinke til å lede. men de er ikke internasjonale. De har ikke den åpenhet og ydmykhet som skal til. for å forstå og for å sette seg inn i andre lands mentalitet. Da Borregaard gikk inn i Brasil. prøvde de å flytte hele Sarpsborg til Btasil. Det gikk ikke bra. og Sarpsborg måtte flytte hjem igjen. Det at vi ikke har noe samarbeid med franske bedrifter skyldes at vi ikke kan forstå disse franskmennene. Som leder må en i fremtiden tåle en tøffere behandling og samtidig være mer åpen og kunne spille på følelser. i kommunikasjon med andre.Bulie har egentlig aldri liktfroskesptsere som Ikke liker at vi dreper seler. men den tøffe behandling vifru-fra Lønborg kan vi glede oss over Ifremttden.

I Norge har vi en stor ressurs i folket. Vi har alle relativt god utdannelse. Dette kan vi utnytte ved å ha en desentralisert ledelse og bruke bedriftsdemokratiet. Topplederne må være flinke til å delegere og spille på demokratiet. Dette er noe man har lite av i utlandet. hvor det er mer vanlig med en autoritær ledelsesform.

BU en bedre lederi I Aker satte man seg ned for å utviklet et felles språk. Alle skulle kommunisere bedre sammen både internt og spesielt utad i bedriften. Som le-

der skal man også gjennom jobbrotasjon mell~m avdelinger. for å utvtlde seg og se bedriften fra forskje1l1ge sider. Man hadde satt opp 6 kvalitet- og resultatkrav som ble brukt til å evaluere lederene.

Disse gjentas ikke her. men de tok for seg det meste.

Så i Aker var alt fryd og bare bra.

Sl over til OL94?

Blant flere problemer Heiberg hadde opplevd rundt sitt arbeid med OL94. var det spesielt to ting som var interessante. lojalitet og organisering. Det viste seg at de hang godt sammen. Når man ' de debattert og diskutert en ~og kommet fr . ill en beslutning i OL-organisajonen. så ville de som var uenige gå ut med sine meninger. Man var ikke lojale mot organisajonen ogville bare mele sin egen kake. Dette skjedde fordi det var det tre organisajoner som trakk i egne retninger for å få størst del av OL-kaka. De tre organisajonene LOA. LOOC og LOV ble samlet under det strømlinjeformede konsernet OL 94 A/S. med Gerard som styreformann i alle og alt. Denne organisajonen vil jobbe for et mer helhetlig mål både før. under og etter OL ffebrfuar 1994.

På spørsmål om hva som kreves aven leder fikk Ivrige studenter med gltmt I øyet høre; trygghet. åpen og ydmyk. mot og styrke. og godt humør.

Så ruslet jeg opp Trappa og passerte Statsråden. mens jeg tenkte. For 1.5 mtllllønn og en stor fallskjerm skaljegnok kunne gråte. krype og smlle l1tt jeg også. A LEADER WAS BORN.

TIL HELVETE MED KONSEKVENSENE Med en dialekt som gir assosiasjoner om lekmannsbevegelsen på sørlandet og et utseende som kunne tilhørt dens store fiende, har Kåre Valebrokk tyngde innen økonomisk presse. Og hallelujastemningen var der da han kom for å hylle Dagens Menighetsblad for fremadstormende økonomer.

It MIKAL Fagutvalgets første populærforelesning gjorde sitt navn til skamme da Kåre Skrytebrokk entret Aud Max 19.15 mandag. Det var ikke helt gUssent. men ... Nuvel. med en opplagsøkning på 32000 eksemplarer på fire -4- år har vel Kåre grunn til å skryte.

Friskt og kjekt åpner her Brokk med å fortelle at ,pressen og næringslivet ikke elsker hverandre.

Bulle ser seg rundtjor ase etterforbauselse. Neivel sa visste vel publikum det. I presseverden er nå en gang slik at det er det unormale som selger.

Er det unormalt? undrer Bulle i sitt stille sinn.

Du må enten føde firlinger . eller så må alle sammen dø under fødselen.

Det er derfor Bulle ikke selger. tenker Bulle.

.,

Kl-BUUfTIN,

T~SDAG

11. mil 1991

fortsatt like stille.

Sa ramser Kåre Meglebrokk opp hva pressen synes om nærtngslivet. og hva næringslivet mener om pressen. De er stort sett enige om at de er helt uenige om verden.Så lever de jo i samme verden. nemllgidefriemarkedskreftenesverden.Derhan skal sKåre på å selge aviser. mange aviser. Og han fortsetter: Gjør ikke vi det. så gjør Mtenposten det.

Bulle gjør det aldri. Ihvertfall ikke på Bullerommet.

Klagebrokk fortsetter med å beklage seg over at bedriftslederne beldager seg over at det som står i Dagens Beklagelse ikke stemmer. Men Kåre er jo raskt ute med en ny Beklagelse imorgen for å beklage Dagens Beklagelse.

Det beklagelige er jo at Dagens Beklagelse. som var riktig igår. jo er feil i dag. HØyst beklagelig med tanke på alle beklagelsene som hoper seg opp i Bulleredaksjonp.n Iløpet aven hel uker Vi skriver sannheten sier Vitnebrokk: Til helvete med konsekvensene. Vi har ingen dårlig samvittighet for å ha blåst Syse ut av sirkulasjonen.

Ette{ å ha blåst sammen med VG er det vel fare for infeksjonssykdommer. sukker Bulle. Vi vil ikke tenke på hva Jo Benkowmåtte ha gjort for å komme i Dagens Tærtngsliv . Det må jo ta på å løpe rundt I Slottsparken uten klær. Han er jo forgammel til å huske hvorfor han løper uansett. Damer. merkeligedyr.

Avis. sier herr Pengebrokk. er som en spiral. Det går fort opp og ned.

Bulle trodde at det var derfor man BRUKTE spl-

ral?!!

IfJor var Dagens Selgerliv Norges raskest voksende avis med en økning på 25%. Når det går bra er det å trykke aviser det samme som å trykke penger. Merkostnadene pr. avis er to-tre øre og trefire furtrær I Finland.

Vi vet ikke mere. For det er på dette tidspunkt åt Bulles ustemte går for å hente øksen. for nu går jo alt så meget bedre ...

KULTUR

NaHkro den '1 3/4:

o

o

SEPTEMBER NAR E.L ER JOBBE'R PA MERKELIGE TIDER? Begge bandene som skal spille på nattkroen lørdag ligger på listetoppen med nye LP~ er. September Whens nye plate har fått bein å gå på etter knall-kritikk hos samtlige i hovedstadens musikkpoliti. Billettene er nok utsolgt når du leser dette, men som vanlig er det lagt av 50 billetter i døra for etternølere.

Work Funny Hours er vel for de fleste av dere ent. Bandet består av Jon Eberson, Kjell Lar(tidligere i Ruphus og Chipahua), Anders entzel, Tom-Erik Antonsen, Espen Stenhammer (<<The man with the bigbeal:»). De av dere som tror dette er jazz eller fusfon tar grundig feil. Her er det snakk om drivende blues-rock i ZZ-TOP genren~ The September When er det vel ikke n oen vits i å

~

skrive så mye om. Gåibutikken og hør på den nye platen «Mother I've been kissed». Den topper for tiden VG-lista og fikk seks stjerner i både Dagbladet og VG .

De av dere som ble skuffet etter bandets debut-LP, kan med fordel lytte omigjen til den nye.

Dere vil trolig få en positiv overr a skelse. Fornyels en skyldes blant annet at de har byttet produsent og gitarist. Bandet begynte som en trio, og leide bare inn ekstra musikere ved innspillingen av den første platen. Ikke rart de er mer fornøyde med denne utgivelsen.

God fornøyelse! , Eivind BrydØY Frontline Music .

o

HULEN VAR 91 Torsdag

11.04

,Y TRESULØENSJAZZENSEMBLE

Onsdag

01.05

WEEDS

Fredag

12.04

STUDENTKRO

Torsdag

02.05

REBUSLØP ISJEKKEKVELD

Lø~dag

13.04

TRASTE LINDEN

Fredag

03.05

SWAMP BABlES

pnsd~

17.04

TALENT STUDENT

Lørdag

04.05

SILVER KING BAND

"' ,MARIE BERGMANN

Onsdag

08.05

DIONYSISFEST

-'

Torsdag , 18.04 edag

19.04

rnA

Fredag

10.05

FEMI GANGE MED VOLKER ZIBELL

20.04

INTERNASJONAL'KULTURFESTIVAL

Lørdag

11.05

STUDENT KRO

o;;'

~

;-,"<

Onsdag

' 24.04

' LOSHABAS

Onsdag,

15.05

G.F. AKTIVE STUDENTERS FORENING

' Torsdag

25.04

BIERSTUBE

Torsdag

16.05

TBA

Fr~ag

26.04

COSMIC DROPOUTS

' F)"edag

17.05

ROVERS

Lør<iag

27.04

REBUSLØP

Lørdag

18.05

ELM STREET BLUES BLAND

Tirsdag

30.04

BARBIE BONES

Tirsdag

21.05

G. F. REALISTFORENINGEN

.-

.ii

·FESTSPILL ROCK! Onsdag

22.05 TBA

Torsdag

23.05 TBA

Fredag

24.05 TWO NIGGERS & A HONKEY

Lørdag

25.05 rnA

Onsdag

29.05 DEPRESS

Torsdag

30.05 rnA

Fredag

31.05 rnA

Lørdag

01.06 TBA

\

Studentkonsert i Grieghallen Fredag 12. april kl. 19.30

Bergen FilharDloniske Orkester Dirigent: Muhai Tang Glinka: Ruslan og Ludmilla Francaix: Fagottkonsert ' Carl Orff: Carmina Burana Medvirkende: P. Hannevold, fagott, A. Bolstad, sopran, C. Høgset; kontratenor, T. Stensvold, baryton, Bergen Filharmoniske Kor, Bergen Operakor, Bergen Lærerhøgskoles barnekor og undomskor Gå ikke glipp av denne musikalske begivenheten med 300 musikere og sangere i aksjon!

Studenter kr 50,Bill. best. 31 09 54 K7-BUll ETIN, TORSDAG 11. APRIL 199

DIVERSE SKID

Tidenes beste film IP JØRN Finsk film med engelsk tale er ikke det som lokker de store masser. Det er synd. For denne filmen er virkelig bra.

Kanskje tidenes beste finske

mm. Stemningsfull, svart og sarkastisk. Du gjør en stor tabbe ved å ikke se den. .J htred a contract k1llen er en spesiell film. Drar du på kino med forventning om at nå skal jeg slappe av og bli underholdt. vil du sannsynligvis bli skuffet. Dette er ikke en fortsettelse av kinoreklamen. servert i pen innpakning fra Hollywood. Det er en svart og tragikomisk film med

mange uventede vendinger. Det er også en svært langsom film. Føler du deg det minste trett på forhånd. velg en annen film. du vil allikevel sovne før noen har fått sagt noe (Det tar nemlig et par minutter). Historien er vel i grunnen litt tynn. En franskmann blir mister jobben i en av de engelske privatisertngsbølgene. Den var alt han hadde. Han prøver å ta sitt eget liv. men misslykkes. Denor engasjererhan en døende leiemorder til å gjøre jobben. Før han klarer dette

finner franskmannen kvinnen i sitt liv. Han vil ikke lenger dø. På en glimrende sarkastisk måte beskriver filmen deler av skyggesiden i det britiske samfunnet. Filmingen er så . bra at halvparten kunne vært nok.

Stemningen grtperfatt i deg og slipper ikke taket. Lattem ligger på lur i hver eneste nye scene. Akt Kaurtsmakt har laget en stor film. Dessverre går de~ på en liten kino.

Oppvåkningen IP IVAR Det som skjedde var at jeg ikke kunne tro at tiden hadde gått så fort! Jeg storkoste meg hele tiden, ja godteposen var faktisk ikke tom engang da det var slutt!

La meg si det med en gang: Dette er ingen actionfilm. Det er ikke en biljakt i filmen. Men en historie om de enkle ting i tilværelsen. En av filmens

hovedpersoner. Malcolm Sayer. kommer i1969 til et sykehus i Bronx. hvor han får ansettelse. Han har arbeidet kun som forsker før. og det er en stor overgang for ham å plutselig skulle behandle mennesker. Men han mister ikke forskerens nyskjerrighet. Og takket være den våkner en gruppe pasienter til liv igjen etter å ha vært «borte,. i flere år. Eller kan du sette deg inn i situasjonen hvor du kikker inn i speilet og innser at du har mistet 30 år av livet ditt?? Blandede følelser melder seg. E.n er glad for endelig å blitt frisk. men for de som oppdager at livets tog er gått for dem er det et grusomt sjokk. Er det en god ting å våkne opp til en slik virkelighet? Robert De Niro gjør en fantastisk

rolletolkn1ngsom pasienten Leonard.

Men den medisinen som dr. Sayer brukte for å få pasientene tilbake til livet viser seg etterhvert å ha sine begrensninger. Og hvilken pris i penger er man beredt til å betale for å få sine pasienter bedre. Eller hvor langt føler du at en doktor kan eksperimentere med sine pasienter for åfå dem frtske. uansett hvor godt han mener det?? Filmen maner til ettertanke. og endel spørsmål av vanskelig sort dukker opp.underveis.

TIl å være amerikansk er dette en bra film. Heldigvis mangler både Møl Gibson og hans lidelsesfeller. Derfor anbefales filmen på det varmeste.

Int~rnt~lefon på Merino IP TORE Studentene får intemtelefon på Merino. Nå skal vi slippe å gå opp alle trappene·og banke på professorens dør, for bare å finne ut at han var i et møte i København.

Det var ikke bare valgflesk likevel det som Ikaros slo så hardt på stor-

tromma i fjor høst. Interntelefonen kommer snart. lover internansvarlig Elin Dahlen. Trenger en student å snakke med noen på et eller annet institutt i Høyblokka så vil vedkommende heretter slippe å gå opp alle trappene. Det er bare å ta en telefon for å sjekke at det er noen å snakke med.

Også kommunikasjonen mellom pampene i Studentforeningen som sitter oppe på skolen og studentene som stort sett tilbrin~er tiden nede i spinneriet. kan nå bli bedre. Nå kan man ta en telefon til de og dermed løse iivets problemer.

Første påskehelgen var det innbruddstyver i Klubben.

EUn Dab1en pd telefcmfra Merino

Truer med sanksioner Klubb- og kulturutvalget Babylon er sint. Det er så få av de utkommanderte som møter opp.

Spesielt etter påske har førstekullistene vært slappe til å møte opp.

Forrige torsdag dukket ingen opp. og det gjorde det heller ikke sist mandag.

Leder og utkommanderingssjeft Babylon lover at på foreningsmøtet 30. mai vil de fremme forslag om at de som ikke har"møtt til utkommandering utestenges fra NHHS' arrangementer for hele høstsemestret.

K7-8UllETlN, TORSDAG l L APRil 1991

TYV I BOMBE ROMME" De kom seg inn i bomberommet og stjal safen. I !tafen lå det sju tusen kroner og noen CD'er. Tyvene tok øltrallenogfraktetmedsegsafe'enut av bygningen. Begge deler er søkk borte.

Det sto tre tomme pilsflasker igjen i Klubben etter tyvene. så sannsynligvis har de tatt seg en liten pause i arbeidet med å sage av hengelåsen på døren inn til bomberommet. Politiet står uten spor i saken.

Ikke fUKENsjonær Det innebærer blant annet at man får ikke lov til å bli fUKENsjonær. og . får heller ikke delta på arrangementer i NHHS-regi. uansett om det er underutvalg eller interessegruppe som arrangerer. De henviser til at Studentforeningen gjorde et lignende vedtak i 87 og at dette ikke er tomme trusler.

Siste sjanse .

Siste sjanse for sjeler som har lyst til å gjøre bot for seg er nå til helgen. samt en konsert 17.mat. Utkommanderingssjef Marianne tar imot alle med takk.

Helge og Marianne i KKU lover sanksjoner.

Hengeldsen.

AllnD LENGER

DØRER -

Trådane frå vårt indre vil alltid lenger, fomlande etter eitt: det inste.

.... åpner en dør

lukker går videre og skriHene fører mot enda en dør.

- Inste eld.

Inste kjelde.

Bak den Aldri Vl1 vi la det, vi tolde ikkje ha det," endå går vi søker, drøymer om det, vaker, hyller dei som borar i einsemd fram p6 leia,

en avstand

kort eller lang mot enda en dør.

Kanskje en ieg gikk giennom" engang og trodde ies hadde lukket bak meg.

ein for ein i mørkret - mørkt dei vil ha sundsprengt for sitt livl

Sidsel Mørck Krogdahl

DilTen i di hand dilTen hiå den einsame nær ukjent.

Tarjei Ve$CIas

~NARENDTS Det

ligger nok en tMT skalk på hyllen.

Bare

gi det til "d en gamle dikter Arendts.

Et godt menneske som ville forbedre verden. _ mM

(Giendiktet fra

~ndsk)

Feeling

Windows"

I am mostty skin The inside EchQes Ansen Into summaries Of NeIing.

When I -open The window of Clreams, I am naked In the morning And cold.

Jim March

Jim March

·KKU K.t~ER.

"PÅ~~ k1Jl-JESæ.-

Hva synes du om Bulle?

For pr-kåte. Har ikke lært seg pressetikk.

Se og Hør aktig

I KANTi NEN

Rolf I. skår Il kull

Noen tegneseriefigurer. Kun u te etterselvprofilertng.

Olav Kværum Il kull

Fikk det samme spørsmålet ifjor. men Bulle bUr bare bedre og bedre.

rr

r

~7 ~unttfn fOt 20 Thomas J. Middelthon Il kull

Blomster er grønne Bullegutteneer skjønne Det finnes mange farger Torsdag er en fin dag Da kommer Bulle i mange lag.

Ellen Katrine Bøe I kull

Fantastisk kvinne nummer. Snille med FiA. Kine må slutte åjobbe så mye natt til mandag. slik at hun ikke sovner under ~e presentasjoner.

nt øf6tn

Sakset fra K7 Bulletin nr 10/1. april 1971 Makrokarakte rer

Vi har fått svar på klagen på makrokarakterene! Det er blitt besluttet at samtlige karakterer vil bli hevet to trinn. også åtterne og nierne! Dette siste er et rent særtilfelle. da man fant klagen meget velbegrunnet.

Fagutvalget v IDag Klubbenommøblertng (uthevet) Interiørarkitekten har nå kommet med endelig forslag til ommøblering av Klubben.

Forslaget ser umiddelbart tiltalende ut. og da styret er pålagt å sørge for at nødvendig møblertng blir foretatt. akter vi å bygge på dette.

Formann Jan Erik Johannessen

Salg l klubben Da det for tiden hersker noget kaotiske forhold i baren. vil Klubbutvalget forsøke å tømme dette før påske. Av denne grunn selges alt på flasker til en symbolsk pris av kr 0.50 pr stk. Tilbudet gjelder kun i dag. Da det kan bli kødannelser. anmodes folk om å være ute i god tid før kl 1900. Vis køkultur!

LeifI Klubbutvalget Elnaemdskjenale m.m.

Einsemdskjensle og kontaktvansker er viktige symptom både for den einskilde og for den organisasjonen han lever 1. Kva kan vi gjera med dette under dei ytre vilkår som råder? For det bør etter mi meining gjerast noko.

Vllærarar har og ett ansvar utover det reint faglege. Men tida og kreftene strekk ofte ikkje til. Noko eg kunne tenkje meg at mange av oss ville vere med på kunne vera at kull for kull arrangerte «bli kjent»kveldar. der ei4-5!ærarar og studentar i slengen fortalde litt om seg sjølve. faget sitt. vilkåra og måla sine. for så å ha kveldsmøte med uformell kaffiprat etterpå. kvar lærar med ein viss flokk av studentane.

For det er etter mi meining ett like s tort ansvar for ein lærar å vera med på å skjøna og utvikle det følelsesmessige rike og verdfulle. som det er å prøve å sørgje for den intellektuelle utvikling åt studentane.

Skriv til og i Bullel Bjørn M. Henriksen IV kull

Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal være med i neste utgave, må være redaks jonen i hende senest tirsdag

ki l 000. Alt annet må leveres innen mandag kl 1200. Alt stoff må leveres på Macintosh diskett, med utskrift.