K7 Bulletin nr 03 - våren 1988

"-

FORENINGSMØTET SKAPER RABALDER

PIOTR o

PA VEG UT?

o

.'

PA RETT VEG ·?

N ORD-NORGE EKSKURSJONEN 88 Bergen. 10.-19 juni·

Tromsø

LITT OM NORD-EKS.-88 I

•.•.••• : :f.f.+ ....................... ' ................................. ,:......... "' ..... ' •• :'

f

,t.

•• t

t , ... ,,, . . . . . . j. •

, ... t • • • • • •

t.... ..

.............. t • • .. .. .. .. .. .. .f.t .. ' .. ' .........' ...........

•

..

..

4

t ............. t

Bulle 1

LEDER

Det er vår vår i vår.

Store plan ar, idear, meiningar.

Men det er verre når det skal ned på papiret.

Eg strevar fælt. Vurderer kvart ord, kvar setning. Blir det for dumt, for barnslig? Redd for kva andre vil meine. jobb e som studentpraktikant. Dårlig kommunikasjon mellom politiavdelingene gjorde at han bare kunne gå og hente passet, og reise ut på vanlig m åte. Så flukten var ikke særlig dramatisk.

Men etterkvart går det lettare. Tankane blir til ord og setningar. Og til slutt er det blitt elt stykke ut av det. Ikkje så godt som dei andre, men likevel.

Verre var det ikkje. EigentIeg litt moro. og inspirert av dei andre sin iver og god respons kastar eg meg over skrivesakene igjen. Her skal det bli avis ! Å få tylt opp dei tjue sidene fortonar seg ikkje lenger som

eit problem. Berre som eit uromoment. Ideane til plasstyll

Idealstaten Norge.

- han forteller videre at målet hans hele tiden var Norge.

Her har Piotr kjente og dessuten står Norge for østeuropeere som et poitivt

er mange. Men så kjem meldinga :"Vi har for mykje. Vi må kutte."

Kutte ?!? Luksusproblem -, men altså eit problem.

Deadline 1

land å leve i. Norge blir ofte assosiert med omsorgs staten noe Piotr mener er fortjent.

Han følte at Norge ville være det letteste landet å starte sitt nye liv i.

Då skal alt vere inne på maskina. Men med berre ein fullt brukbar PC blir det lett kø.

Så eg ventar.

Grafisk må låne maskina.

Vi ventar. o g klokka begynner å gå litt for fort. Deadline?

Piotr .. ,blir han u tvist.

- Vi h ar vaIet: Enten bli ferdig i rimeleg tid og la resultatet bli deretter. Eller ta natta til hjelp og få el avis vi kan stå inne for.

Vi velger det siste. og vi forbanner PC'en som ikkje er der, og m ed alle

Piotr er førstekullist og polakk uten hjemland.

Han har søkt om politisk asyl og oppholdstillatelse av humanitære grunner.

Han har fått avslag og anket avgjørelsen.

Imens blir ventetiden lang.

stress ande rundt virka r Bullerommet mindre enn elles .

Dei siste bilda blei ka n skje litt skeivare enn planlagt, men endeleg få r vi lagt s iste h and på verket. Vi n emner ikkje klokkeslett. Men du få r ein merkeleg følelse når du endeleg, trøytt og bleik, tuslar deg ut av Bullerommet og møter folk på veg til første forelesing. "Å hei. Tidleg på 'an du også ? I" o g du lover d eg sjølv, dyrt og h eilagt : ingen fleire seine kvelda r denne veka .

Men så er det no artig då. Det er det som er de trasige. Så . du blir. Men i morgon ..... . o g så det store spenningsmomentet: Andre si meining.

"new kid in town" Il . sept 1986 steg Piotr av toget på Oslo sentralbanestasjon.

Væ ret var grå tt og kaldt og stasjonen så ut som Warszavaghettoen etter 2 . verdens krig.

Et forstemmende førsteinntrykk men Piotr er kjapp til å tilføye at dette har rettet seg .

Piotr kom fra Østerrike der han hadde oppholdt seg s iden han var nødt til å dra fra Polen.

Litt n egativ kritikk. Men der kjem vi stort sett alle i forkjøpet.

Mykje positiv respons. Meir enn venta. Meir enn vi hadde håpa.

Kjente og ukjente ønsker deg lykke til vidare. Kjem med eigne produkt. Då er det moro, Manglande PC og nattesøvn er gløymt. Vi føler at det er verdt slitet. og vi set oss på skya vår og svevar oppover.. ..

Deadline 1 1 1

Undergrundsarbeid - I Polen var han aktiv I undergrundsarbeid på skolen og i fritiden. Som en av lederne for en organisasjon bestående av mange unge idealister, var han med på å utgi avis, bygge opp et uavhengig bibliotek bestående av forbudt litteratur, organisering av et filmarkiv (på Video).

arrangering av studiesirkler og mangfoldiggjøre og å distribuere motpropaganda.

I mai/juni 1986 begynte det å brenne under føtene hans for alvor. I forbindelse m ed en s tor politiopprulling av virks omhete n ble 12 av personene involvert arrestert og fengslet. Han ble tatt inn til avhør og stilt overfor følgende ultimatum; enten å røpe sin viten om organisa sjonens virksomhet eller bli kastet ut av den tekniske høgskolen der han studerte og stilt for retten/ sendt i militærtjeneste ved et straffekompani. Plotr nektet å røpe noe og framtiden så dyster ut.

Men han var heldig. Et halvt år tidligere hadde han søkt om pass etter en ofisiell østeriksk Invitasjon om å komme dit og

Hverdagen -Fremmedpolitiet ordnet med bolig for meg. De førs te 14 dagene bodde jeg på Saga hotell. Neste stoppested var et sted på Majorstua som ble kalt Rom als, et oppbevaringste for tyngre s osialklienter i Oslotra ktene.

Det var ganske deprimerende, så jeg flyttet derfra etter en tid og leide meg inn hos en polsk familie. Jeg fant det mer positivt å stå på egne ben. Via en polsk kjenning ble jag vervet til et s eilerteam en Oslomann hadde. Han var sivilingeniør utdannet fra NTH og da jeg nevnte at økonomi va r en ting jeg kunne tenke m eg å studere ble jeg rådet til å begynne på NHH. Det var bedre enn BI, mente han.

Dermed h avnet jeg her.

"No big deal", mener Piotr som t::gentlig ikke ønsker særlig mye blest om seg selv, Han har mest lyst til å snakke om situasjonen i Polen, og framtidsutsiktene til sitt hjemland under sovjetisk okkupasjon.( Polakkene regner seg faktisk som sovjetokkupert) Så vi lar ham snakke fritt.

'.0

t,,~.

:

Polen i dag Min Gamle sjef: JAN ANDRZEJ GORNY har blitt dømt til halvannet års fengsel for å ha innehatt falske dokumen ter mens han gjemte seg for myndighetene. Etter at Pole n måtte gi generellt amnesti til politiske fanger var, og er, dette eneste måten å få r am på politiske opposisjonelle.

MORAWIECKI og KOLODZIEJ heter to av organisasjonen "kjempende solidaritet"'s ledere som nå sitter fengslet uten lov og dom, anklaget for å ha smuglet terroristgods fra Sverige. BARE 11JLL!!

Alle polakker vet at dette bare er en måte for myndighetene å bryso mme nøytrali sere personer. Sannheten er at hyppigere og hypigere blir opposisjonelle anklaget for kriminelle handliger for ikke å få stempelet politiske fanger i vesten.

-Piotr føyer også til at Amnestys eaksjon på dette er typisk. De godkjenner ikke disse to som politiske fanger men kjøper myndighetenes forklaring.

Mildt hoderystende forklarer han at Amnesty er alt for forsiktige med østeuropeiske saker.

Kommunismen slik den fungerer i dag, er løgn satt i system, raffinert løgn.

Men Solidaritet og tilhørende bevegelser har ikke så mye vind i seilene. Ungdommen har blitt mer radikal og går inn i grupper med et mer direkte program. En tredjedel av undergrunnsavisene i Polen er ikke tilsluttet Solidaritet.

"Frihet og Fred" - Den organisasjon som øker mest i Polen i dag er "Frihet og Fred". For det meste består den av pasifistisk og miljøbevisst ungdom. Men da er det viktig å være klar over at pasifisme i Polen er noe annet enn pasifismen her. Det er få rene pasifister, det finnes ingen slik tradisjon i Polen.

Hovedsakelig er det ungdom som ikke vil sverge den spesielle troskapseden som alle vernepliktige i Polen er nødt til å gå igjennom. Her må de forplikte seg til "å bevare alliansen med Sovjet" og til å kjempe for "det bestående politiske system" Hæren

A.J~WoCnoU r' • ... !\..

• Pot'l

Demonstrasjon-Gdansk, 12.06.86 {Pavens besøk} Til tross for voksende radikale strømninger, forblir Solidaritet den sterkeste opposisjonelle bevegelse; symbol som alle identiftserer seg med.

"Frihet og Fred" (WIP) under de monstrasjon mot militærtjeneste i den "Sotjetiske" hær; organisasjon som våger å ta ikke-vold på alvor. Ingen uke uten enfredelig demonstrasjon. Hver gang arresterte og mishandlete, og blir vanligvisfengslet i noen uker.

Men, a lt i alt, tilstanden er

oppfattes i tillegg som et instrument for politisk og undertrykkelse SO\jetdominans.

Nå sitter det minst 12 personer fra F&F dømt til mellom 2 og 4 års fengsel. Skyhøye bøter tilsvarende opp mot 80000 kroner etter norske forhold, konfiskering av eiendom og bil (bil=4-5 polske årslønninger) rammer alle opposisjonelle, ikke bare F&F.

for den nye strategien, som nå blir prøvd innført i bl.a. Ungarn med større problemer.

Glasnost-"åpenhet" .

Glasnost har stagnert i Polen og resten av . østeur.opa.

Vi kan i dag ikke angripe andre ting enn de som var legitime å diskutere for et halvt år siden.

Selv om åpenheten i Polen har nådd et nivå den aldri har vært tidligere, viser eksemplene over at Åpenhet er et forferdelig relativt begrep.

Perestrojka-" oppbygning" .

Erfaring har vis tat Glasnos tog Perestrojka henger sammen. Åpenheten var en konsekvens, og en nødvendighet, for den nye økonomiske satsingen satt i gang av Gorbatsjov. Ideen var at prisene skulle gjenspeile kostnadene ved å produsere varene slik at subsidiene til de statlige bedriftene skulle falle vekk. Når østblokklandene tar etter det kapitalistiske system så gjør de det selektivt.

Meningen er å få til en konkurranse mellom statlige bedrifter og bl.a lønninger etter bedriftenes suksess.

Saken er at et slikt konkurransesystem vil ha vanskelig for å fungere. Polen har ikke bankinstitusjoner som i Vest- Europa, det er fortsatt myndighetene gjennom .statsbankene som

bestemmer hvem som skal få lov til å investere; politikk, og ikke marked bestemmer over kapital utnyttelse.

Sovjet ekspanderer Men det som bekymrer oss polakker mest er Sovjets økende innflytelse i landet.

For det første kjøper Sovjet seg nå inn i Polsk industri i stor skala. Dette skjer i såkalte "joint ventures" prosjekter (nyh e t fra Perestrojka- fronten). Polen har blitt gjort avhengig av sovjetisk olje og malm til industrien og til gjengjeld overtar Sovjet nå den ene polske fabrikk etter den andre billig. Dette skjer attpåtil bare med den mest suksessrike del av bedriftene. I tillegg skjer det, at polske inves teringer i disse sektorene vil være 70 % av det totale investerings budsjett framtiden. Slik får Sovjet i

"Franco tilstander" Disse to faktorene er rene forhåndsregler fra Sovjets side for å knytte de østeruropeiske landene til seg så sterkt som mulig. Hvis depne formen for Glasnost/Perestrojka får fortsette (og noen annen mulighet finnes ikke aV l økonomiske grunner) vil vi på sikt få Franco lignende tilstander \ i hele østblokken. Politisk diktatur ispedd kontrollert kapitalisme og kvasikulturell frihet. Poenget er at under en eventuell maktovertagelse i regi av det polske folket, må kontrollen over militæret gjenvinnes. Skjer ikke dette vil kanskje Sovjet anse prisen for rimelig lav og knuse en oppstand.

a llerede s å dårlig at det n esten ikke kan bli verre. Det må bli bedre, og det er en ting å glede seg over! Hvis Vesten ikke går"mad" ( piotr's første engelske ord i samtalen) og sørger for å opprettholde militærbalans en, er kommunismen dødsdømt.

Hvem tror forresten lenger på "Systemet", ihvertfall ikke General Jaruzelski. Dere kan dt... -for sove trygt. øst-europa fortsetter - i påvirket tilstand å eksistere i sitt gamle mareritt men tenker ikke lenger på Roosevelt og Churchill som sviktet østeuropa da de trodde på Stalins løfter.

th.

Avslutningsord

pose og sekk og kan konsentrere seg om sin egen rus tningsind us tri.

Kommandolinjer Den mest direkte måten er allikevel det som har skjedd med militæret. Nylig fikk Sovjet strukket kommandolinjene for enkelte våpengrener i den polske hær helt til Moskva, Slik at kontrollen ligger direkte hos russerne, utenom den øverste polske militærstab. En slik kontroll med hæren vil føre til at denne kan brukes som et lydig instrument for Sovjet ved urolige situasjoner og revolter. Slik har Polen fungert som et prøveprosjekt

"God Jul" - Ironisk kommentar til regjeringens økonomiske

refonnpakke. Polen, Julen 1987.

INTEGRERINGSTANKEN Stud.NHH ut av Hatleberg! Bort med triangelet NHH- Hatleberg- Merino; studenter blir ensporet av å bo og studere i en slik "ghetto". Studenter krever arbeidstaker- status i forholdet til universiter og høyskoler!

ekskludert fra disse ved at ytelsene er basert på arbeidsinntekt.

NSU vil ta initiativet til at studenter kan komme ·i nn u~der trygde-og sosiallovgivningen.En konsekvens av dette kan bli at særlovgivning som"lov om organisering av velferd for elever og studenter" kan bli unøtlvendig.

Høres dette drastisk ut? Javel, men dette vil faktisk være fruktene av den såkalte "integreringsmodellen", som er høyaktuell i studentpolitikken for tiden.Foreløpig er det bare en tankemodell, men skal vi lytte til signaler fra NSU sentralt, er dette noe vi må ta stilling til i månedene som kommer. Integrering i velferdsstaten kan bli et krav fra studenthold.

Integrering i velferdsstaten er første steg.

Integrering i samfunnet neste, dvs. at vi skal arbeide mot bygging av studentboligkomplekser som HatlebergjFantoft osv. og dessuten kreve samfunnslønn. Radikale tanker.

Konsekvensene er enda ikke brakt på det rene, og problemstillingen er uhyre kompleks.Vil det f.eks. innebære at vi gir slipp på den unike situasjon det er å være studenter (les: frihet, tett studentmiljø) . Dessuten, nye rettigheter vil medføre nye plikter- herunder arbeidslivets trivielle rutiner og ikke minst kontroll. Og om vi oppnår noe mens vi studerer,må vi ofre noe når vi begynner ijobb. Det blir antagelig snakk om fordeling. Er dette egentlig veien å gå?

Integrering i velferdsstaten er det altså det dreier seg om. Studenter vil ikke lenger være en særskilt gruppe på linje med pensjonister og funksjonshemmede, men ønsker de samme rettigheter som arbeidstakere i forhold til lovverket.

Dette gjelder f.eks lov om sosial omsorg, lov om folketrygd, og lov om arbeidsmiljø. Foreløpig er studenter

HUS K !!! FOR E N ING S MØT E

Velferd for studenter slik som ordningen er nå, er ikke 100% og dekker på langt nær alle.Kravet om innpass i sosialog trygdelovgivningen er reelt nok Men la oss ikke i samtidig gi slipp på vår identitet som studenter!

akf

MERKUR

NHHS

VÅR 1988

O N S DAG 10.02.88 K.L. 17:30 !!

MILJØVERN FOR ENHVER PRIS? I anledning at Foreningsmøtet neste gang er flyttet fra en torsdag til ONSDAG 10. FEBRUAR KL. 17.30. har Jeg den glede av å presentere temakvelden etter omtalte foreningsmøte.

Jeg vil få lov til å starte med å si at hvis alt klaffer. så er dette en av de tingene jeg kommer til å huske lengst og som Jeg kommer til å være umåtelig stolt over. For det panelet som ærer oss med sitt nærvær på førstkommende onsdag er TOPPII Temaet er miljøvern. Et enormt tema. så vi holder oss stort sett innlands og vi skal også konsentrere oss om industriforurensning.

Det er som tittelen antyder et spørsmål om økonomi. men også om politikk og moral.

Panelet består av: Panelleder: Deltakere:

GUNNAR ESKEIAND JENS STOLTENBERG KAIHENRlKSEN .

FREDRlC HAUGE KJELL AHLSEN

.

"

HØYERE AVD. SAF. LEDER AV AUF FORH.LEDER AV UH TALSMANN BELLONA ill-'F,ILLITSMANN

Vi skal starte debatten med en aktuell 'probl~~stilliI1'~ "i fo~J:ji~d~ise med miljøvern og bedrifter i Norge idag. Eksempelet og talsmannen for det er hentet fra Saugbrugsforeningen i Halden. Kjell Ahlsen jobber her som ill-tillitsvalgt. Saugbrugs har hatt større utslipp en tillatt ifra cellulosefabrikken gjennom mange år. De er nå blitt pålagt av myndighetene å begrense utslippene innen 1990. Dette har ført til at KOSMOS - som eier bedriften - har vurderer å nedlegge ~avdelingen istedenfor å . invistere i de nødvendige rensetiltakene. Det er med andre ord 340 ansatte som betaler for en renere fjord i form av arbeidsplasser.

Er samfunnet /politikerne Villig til å betale for miljøvern i foriD. ay arbeidsplasser? Ser politikerne seg ansvarlig for et problem av samme art som i Halden? Er de l1inke nok til å hindre at sIlke situasjoner oppstår? '. '. . . .

Hvilken strategi /fremtidsvisjoner har AUF og UH for miljøvernet i Norge? ER miljøvern bedriftenes ansvar eller politikernes?

Er aksjonsformen berettiget- klarer ikke politikerne å reagere raskt nok. makter de ikke å skjøtte sitt ansvar?

Hvilken "kampform" skal milj~vern ha i fremtiden - politisk engasjement eller aksjonisme? . . ' " . . ',y', Hva vil våre unge politiker-representanter ha lagt bak seg på miljøvern-siden i år 2000? , .: ,. .. <,. . ~ . . . . ' Dette og andre spørsmål vil hli reist under vår diskusjon: Det' bIlr lagt vekt på bidrag ifra salen og vi håper veldig mange finner veien ned i Klubben denne kvelden.·Dette har jeg stor tro på blir utrolig morro!!

I

o'.

•

;'.

'

" :: .

,

'r"

. I,

..

V E L KOM MEN Il! MERKUR v/hn

;',: Oj._,'

"

.~"

STYRETS '.

I

,~

'

GJEST

.

............. - ...

, .

-.''''

•

Onsdag 10 februar 1988 kan NHHS ønske leder av APF. Jens Stoltenberg velkommen til foreningen for første gang. Det er også første gang vi har besøkav "SiYRE1'S GJEST". ':":'-,. .... . ;, "" ;' . _ ·'·.l . .,: . o '. . . .• : " "" . ... , Hr. Stoltenberg kommer til å delta på paneldebatten etter foreningsmøtet onsdag kveld og vi}. deretter overnatte på en hybel på Hatleberg. ~eg sier ikke hvilken!)

Torsdag Il. februar vil han være å se rundt i gangene våre oppe på høyskolen. Han vil bl.a. delta på en forelesning på 2. avd.,få en presentasjon av NHHS samt at styret vil innlede en diskusjon rundt aktuelle studentpolitiske saker som vi arbeider med. Lunsj vil inntas på Stupet med representanter fra høyblokka. og til slutt. folkens. gå ikke glipp av Stoltenbergs gjesteforedrag torsdag ettermiddag kl. 1300111 Sted får vi komme tilbake til men temaet er klart: MANNSROLLEUTVALGETIl Så tyll opp auditoriumet! Pikenes Jens skal snakke om mennenes likestilling!!!

Vi håper å se dere der!!! o

MERKURv/hn

-\

' '; ,

'

Etter

forenin~smøte

28. januar.

Temadel torsdag 28 januar 1988: .. KRISEN I NORSK ØKONOMI - HVOR ER DEN? ..

Utfra sakslista hadde jeg ventet å finne salen fullstappet, noe også Merkur tydligvis hadde gjort, for stoler var det nok av. Men hvor var så du???? Vel-jeg må innrømme at det ble bruk for nokså mange av stolene etterhvert, og stemningen var til tider svært høy.

Særlig under sak 9/88 hvor NSU's støtte-erklæringer til PW ble tatt opp. Fra salen kom følgende bemerkning som høstet stor applaus: ØDet te er ikke NSU's oppgave. Det kan de røde pampene i NSU drive med i Palestinakomiteen. ø Hvorpå Tore Kristiansen blek, men fattet forsvarte seg med at dette var noe han ikke gjenkjente fra møtene.

Imidlertid var det flere saker som vakte forsamlingens interesse, f.eks sak 4/88 som dreide seg om hvorvidt prisene i Klubben skulle økes. Dette var noe den jevne stud. ikke ville høre snakk om! Resultatet av voteringen ble da også klart negativt overfor Malurts framstøt som nok kunne ha vært bedre lagt fram. (Jfr å ha klarlagt bakgrunn for ønske om høyere priser).Så det er fremdeles håp for Klubbens stamgjester .......

De sistnevnte kan også glede seg over Per Fjeld-veggen som heretter vil være avdekket på alle interne arrangementer, og de arr. under UKEN som har et sterk internt preg. Den 25 år gamle veggen ble i sin tid dømt til å tildekkes fordi den (i 70-åra) ble ansett som kvinnediskriminerende. Vel- den debatten ble ikke gjenopptatt .....

I det h ele tatt kunne salen vært mer aktiv, men styret var også litt for raske m ed å sette strek etter min mening.

Kari

TELEFONREGNINGENE TIL ALLE SOM IKKE HAR BETALT. Vi skal vente en uke eller to med å gå til alvorligere skritt, men så er vår tålmodighet slutt. REGNINGENE KAN BETALES KONTANT TIL RANDI, BANKEN ER IKKE LANGT UNNA, DET ER INGEN GRUNN TIL IKKE Å BETALE SITT EGET FORBRUK AV TELEFON. Vårt første skritt blir en "uskyldig" uthenging i B~LEVARD - det neste å slutte-med telefontilbudet, og_ sist men 1[e minst så er inkasso et skritt som vi ser på som en noget kjedelig handling mot medlemmer av studentforeningen.

Dere får -en siste sjanse, men den er ikke langvarig.

Randi's kontor har åpent fra 10:00 til 13:50 (lunsj fra 11:30 til 12:00), banken er åpen fra 8:00 til 15:30, -og BETALINGSFRIST er 10.feb. 1988 ..... .

Paneldeltagere:

Kjell Storvik Øyvind Fjeldstad Georg Størmer

Panelleder:

TeIje Hansen

Visesentralbanksjef VADIR. Bergen Bank Finansdir. N. HYDRO

Å skrive om temadelen etter et foreningsmøte, er en "givende" oppgave. Utgangspunktet er jo en nokså saklig debattj"foredrags-rekke", og en kan regne med at de som har spesiell interesse av emnet, har vært tilstede på temadelen. Det vil derfor være lite aktuelt med annenshånds informasjon om temaet.

Det er derfor mer interessant å se på formen denne "debatten" fikk. Noe av forklaringen fikk vi før showet var igang; da fortalte Fjeldstad at han ikke visste kveldens problemstilling på forhånd. Ifølge brevet han hadde fått fra styret, var temaet et annet, og dermed var forberedelsene fra paneldeltagerne kanskje ikke helt relevant.

Først fikk Fjeldstad holde et foredrag om tilstandene på norsk og internasjonal børs før og ette r 19. oktober (bloody monday) , og om årsaker og virkninger.

Så kom Storvik med sitt foredrag om utviklingen i norsk økonomi (sammenlignet med resten av OECD).

Deretter fikk vi fra Størmer en grundig gjennomgåelse av hvorfor det ikke ble kapitalutvidelse i Hydro i fjor, og ellers om hvordan Hydro taklet den økonomiske situasjonen. Med sin konklu sjon begynte han endelig å n æ rme seg kveldens tema, da han slo fgst a t Hydro ikke h adde noen økonom isk krise.

Etter at paneldeltagerne var ferdige med sine "innledninger ", va r tilhørerne betydelig redusert, og mes teparte n av tiden brukt opp.

Panelleder forsøkte nå å sette igang debatten, men var så ivrig etter å styre panelet at han helst ville besvare alle spørsmålene selv. Dette ble også påtalt av Størmer, s om ikke var enig i de svarene som ble lagt i munnen på ham.

Hansen kom da med den konklusjonen at d et var en økonomis k krise, og at Hydro ikke kunne vite noe om de t fordi de ikke representerte noen typisk bedrift. Hvis d et stemmer, kan enjo lure på hvorfor Hydro var invitert ...

Diskusjonen havnet i Japan (den soin eide noen kvadratmeter i Tokyo sentrum .. .) Jørgen og Nils fra Merkur forsøkte febrilsk å få debatten på rett spor med noen tydelig forhåndslagede spørsmål.

Naturligvis hadde alle deltagerne sine meninger om hva som måtte gjøres, og hva som vil s kje i fremtiden. Spåcjommer om nye krakk på eiendomsmarkedet (særlig i Japan) og at "bik-bok-bølgen" vil ende med at noen fikk en "sunn lærepenge" h~glet tett. La oss huske det når krakkene kommer!

Jørgens siste, forløsende spørsmål lød: Hva er egentlig galt i Norge? I to minutter diskuterte da panelet om det var Staten, næringslivet eller fOl:brukerne som brul 'te for mye, før TeIje Hansen kunngjOrde at det skulle gå et fly. og at tiden igrunnen var ute. Det tror jeg alle var glad for ...

Til en annen gang: Paneldebatt er en krevende "stilart". La paneldeltagerne få vite på forhånd hva de skal diskutere, og sett tidsbegrensing på innledningene. Da ser redaksjonen frem til neste paneldebatt! .

FOR DERE SOM IKKE HAR SJEKKET POSTHYLLEN FORESLÅR JEG AT DET GJØRES MED EN GANG. Aksnessæther, Astrid Almklov, Lars Alstadheim, Ragna Amlie, Fred Amundsen, Bjørn Andersen, Hege Amestad, Finn Ove Asphjell ~ Ingrid S. Bakke, Karin Bedsvaag, Cecilie Bilben,Ame Bjørnstad, Erik Blindheim, Kari Bolstad, Rigmor Brastad, Morten Bratten, Anne Kari Brattlie, Sturla Brefronten, V/Rosen Breivik, Olav Brenfeldt, Tone Bruun-Olsen, Anders Brynsrud, Espen Brynsrud, Pål Bye, Svein Jakob Bøhler, Line Beate Børslid, Morten Capoferro, A. Chandra, M. Daktari v/Solberg Dalseng, Espen Dalseng, Unni Dietrichson, Cathrine Dietrichson, Chr. Dvergsdal, Maria Eckey, Susan Eide, Olaf Eide, Olaf Andre Ellingsen, Per M. Fagerli, Mette Flatlandsmo, Kåre Fleten, Knut Oscar

Fotogruppen Foto v/Mo Knudsen FSU, HRS (Boman/Hokholdt SHA) Gabrielsen, Gunhild Gotteberg, Gro Grandal, Bjørn Henning Grasto, Ketil Gravdal, Bjørn Grytten, Ola Hammervold, Hilde Hansen, Kjersti Krog Heide, Ulf Helle, Berit Hellhus, Marit Henriksen, Runar Herud, Sissel Hirth, Kari Hjellestad, Jan Holmberg, Morten Holsvik, Frode Hovind, Bente Hovland, Johan Chr. Haanæs, Knut Ingebretsen, Beate Internasjonaliseringsgruppen Isingrud, Kjell Italiaekskursjonen v/Bente Skeide Jutkvam,Nina Kalaas, Ingrid K. Karlson, Morten Kjelsberg, Hilde Klavenes, Trygve Kleivdal, Trond Klungsøyr Konservativ Gruppering Kristiansen, Tore Krokeide, Elisabeth

Lange, Birgitte Langlo, Inger Trine Langset, Gottfred Larsen, Ellen Larsen, Trond Larsen, Trond V. Levy, Anne Lie, Marianne Lindtvedt, Håkon Lund,Eli Lund, Inga Marie Lund, Inge M. Lund, Steinar Muller, Espen Muserud, Dagfmn Myrmel, Rune Natlandsmyr: Jan Halvor Nergård, Anita NHH Soccer v/Flakne Nicolaisen, David Nicolaisen, Siri Nielsen, Jannicke (MIB) NSFv/Kvaal NSU v/Eriksen rrore) Nyerrød, Knut Olsen, Ketil Olsen, Lise / H.Jentoft Olsen,Per Inge Olsen, Unni Merete

Onsøyen, Marit Osen, Ketil R Pedersen,_Geir Tor Pedersen: Jan Pisani, Erik Project Europa v/Erik Willum

Sylten, Ame Jacob Sælensminde, Gjermund Sæther, Sonja Sætre, Kirsten Boye Søgaard, Tone Tollefsen, Audhild Toz:svik, Håkon

Qvist, Ivar

Unstvedt, Håvard

Radiogruppen Remø, Asgeir Rindarøy, Petter Rosen, Erik Rothe, Jan-Erik Rud,Karin Ryland, Trond Råd, Karin.

Vagle, Tonje Vik, Marianre Vinde, {.ise Volden, E.

Schmidt, Rant Skjelnes, Hallgeir Simonnæs, Svein G. Skjerve, Øystein Solberg, Veslemøy Somrau, Renate Stavdal, Espen Stavik, Randi Stene, Kaja Stickler, Simen M. Stiekler, Simen M.~apan- projekt) Strømberg, Hanne Støle, Svein Svendsen, Merete

Wahl, Bjørn Wangen, Bjørn Arild{ Wollen, Anne Wright, Niels P. Wændrup, Terje Ødland, Anna Karin Økland, Marianne Østbø, Bjørn Aarak, Margit Aarland, Ole J .

Aarseth, Cecilie Aarvaag, Hanne Aarøen, Andre

I '

8

,

I ;') ~

-rt...

...!

ØVL kun ne i år fe ire et lite iubileum. Arran~ementet i Ål i Hallingdal var ·det femte i rekken der stuaenter fra BI, HA og NHH setter hverandre i stevne blant annet i vinterleker. ØVL komiteen, med'president Johan Fredrik Dahle i spissen, kunne by på et rikholdig og variert program som ble gjennomført ytterst profesjonelt.

9. Gro Eidsvik gjorde en innsats for NHH

,

. ... men, oJ sann .

Så, endelig hadde alle deltakerne innfunnet seg på Hotel Actif Alpin og 0VL kunne med brask og bram åpnes. Ogdetvaren åpning som ikke sto tilbake for lignende arrangementer, som for eksempel OL. 0VL presidenten sa noen bevingede ord om sitt hjertebarn før han overlot mikrofonen til ordføreren som syntes det staselig å ha så mange· framtidige næringslivstopper på, besøk. Han kunne også fortelle at bygda skal være vertskap for både NM i alpin og et World Cup renn i slalom denne vinteren.

Så kom det vi hadde ventet på så lenge; Sondre Norheim ankom j elegant telemarkstil med 0VL ilden og 0VL var endelig igang!

Deretter var det inn å varme seg foran peisen og "bli-kjent-selv-også-med-Blj HA-studenter-kveld" .

Lørdag var en ny og ubrukt dag som aldeles ikke opprant med sol gjennom gluggen og fuglekyitter, men med lettere snødrev og en ubestemmelig støykilde Somsenere.viste seg å bære havnet HAKAoEMUS. Konkurransepe begynte med damenes langrenn. Preben og Mid t itrafikken var der også som kommentator .. Ellers ble det konkurrert i telemark med innlagth9pp, storslalom og på søndagen rskiathlon.

Stine Stormoen ·sto for Handelshøyskolens beste skiprestasjon med sin 2. plass i storslalom. Utenom det figurerte Erik Schwabe stadig på med aljeplass ifølge Prebens uoffisielle lister. Hva de offisielle resultatene ble, vil vi henvise til 0VL sine egne oppslag, men vil du fortsatt være i den tro at NHH er best i alt vil vi sterkt fraråde en slik lesning.

After Ski og premieutdeling ble det likevel. Premiene varierte fra syltede agurker til de edle metaller. Preben ble belønnet for sin fantastiske innsats som kommentator med en lommelerke. Hva ellers.

Da solen ble ute under ØVL trakk mange ned til basengkanten isteden.

Bulle spurte hva de syntes om ØVL ?

1.

TERJE PEDERSEN, HA, 4. klasse Det er jo helt topp'.

Beklagelig at vi ikke har oppdaget det før (3 ganger har han unnsluppet). Bra romfordeling; meg + 5 jenter.

2. MAGNE ø. ERIKSEN, NHH, Il kull Topp, ellers ingen kommentarer uten om at alle -Marius er 1 kjempepartyhumør.

Mange hadde blandede følelser overfor AKADEMUS

Akkurat sånn ja!

Kveldsmørket senket seg til slu tt over ActifAlpin og den ene etter den andre begynte å trekke i finstasen for snart skulle Banketten begynne.

Et overraskende moment for noen var en innlagt konkurranse i re gi av Datavarehuset: Den bestod i at de uttrukne skulle svare på noen spørsmål angående Datavarehuset. Den lykkelige vinner kunne dra avgårde med en smukk liten PC til en ca 10 000 kroner.

Etter mange mange timer ved bordet kunne Lois fra HA til slutt takke for maten og lang natts ferd mot dag begynte. De sene nattetimer kunne by på laiv musikk, diskotek, pianotaffel-kor- sang-osv foran peisen pluss mye mye mer .... .... .. .

Siste post på programmet var skiathlon søndag ettermiddag. For de som ennå ikke har fått med seg hva det er kan det kort forklares som en kombinasjon av slalom,

-langrenn og hopp. NHH var også her reprsentert på startlisten.

Trette og slitne samlet vi sammen pikk-pakket vårt og satte kursen hjemover. Nok ett 0VL var over. Vi måtte også konstatere at BI og HA studentene - de v~r jo ålreite dyr de også (særlig jentene ... .. ... ) og neste år - det var vi alle enige om - skulle alle. på 0VL igjen, om vi så skulle ligge både en, to eller tre netter i kø!

3. MONA OLAVESEN, HA, 1. klasse Kjempemax ( velkomstmiddagen var dårlig) Skal bombesikkert være med neste år.

Oillulle og Sveinung

4. SIRI, NHH??

(Hvem klarte ikke helt å bestemme seg for hva hun skulle si, så vi puffet henne like godt uti bassenget.) red.

5. RUNI FOSBAK, HA: 4. klasse Veldig bra, men langrennsløypa var i det h ardes te laget.

D en virket mest som 3 mil (gikk derfor under pseudonym).

(Du passer nok bedre til synkronsvømming)fotografen

..

.~,

.

"

~

.....

; '

-.

-,

.

'-.,..

,

~.;.

:;

,,, . .

~

.,

'

TIL

STUD. NHH 'SKRIVER

BULLE

BULLE

r ~

-~

I~":::~

AAGE OG TILBRINGE

DE MMiGE MERKELIGE TIMENE HAN SVEVENDE FRITT I UNIVERSET

SAIH OG DEMOKRATIET

Aage gliser, for han forstår ikke. Time etter time med minkende gresenytte, fri i det store rommet.

Det er klart han blir litt redd, alle hadde blitt det, men han er nysgjerrig og biter tennene sammen for å se mere, Flere timer, flere sigaretter, flere kaffekopper, flere ganger ut for å tisse og mindre arbeid og opplevelse. E ' de' nøye, sier Aage og gliser.

En neger gikk inn i en kirke.

Guvernør Faubus så det. og skrek: "Stopp! Bare hvite, - ikke for niggerkrek!"

- "Sir, her har jeg mitt virke, jeg er pedell; helt sant. Vil De se?"

"Well, det er en annen taledu må gjerne rydde, vaske, male, menjeg forbyr deg å be!"

Til å begynne med tok Aage det for gitt at kartene man fikk utdelt ved turens begynnelsen faktisk dekket det landet man skulle reise i, men etter en del eksperimenter er han ikke lenger så sikker.

For reise-evalueringen, ledet av sensor, kan ofte gi vel så god uttelling for ikke engang å lese kartet, har Aage funnet ut. Og dessuten, tenker Aage, er det ikke målet eller evalueringen som er viktig, men reisen i seg selv. Du skjønner det, i sin ungdom leste Aage alt han kom over om mediative teknikker, opplevelses-utvidellde midler og mystikere ,og han har kommet til at disse svevningene eren avart ay Ze'}7buddistiske.gjennombruddstekhikker: Plutselig slårl~reren eleven som VIps( farer gjennom den sistebar:nere. For der, fritt svevende, har Aage' følt <let l"!she. ':, ; , ~ J' ; c , ';," _ '

Storyell beskriver apartheid i Sør-Afrika. Motbydelig -ingen tvil 'om det. ,,' ,~ Meh 'det: e'r likevei: skremmende (eU,e:r _,fQr~te~e~cl~?}~t SAIH så totalt ;mc'n1gl~r;,?p0litisk balånce "l "S'ih' k'å:tliptor rettferdighet. '

~~ddt;n;~;):tYP9t,e{t;I,l:h?-r:~A~ge st~deri sitl'll~:~~I1''ie::tihl~~hlp" ~t~~ili~;e: ol ~&n'ili~efi{:atn'~

'foregår. Deti et" iKke-velorganfs ert I19k tl1a :1W~1i1is.e(Ø :som:e11 kon~p!f?l;joq;: tri~n no€ JQfJg~r-rh~lt , sikk~rt,::I:>~t e(tdqrQ;som~rin~g~I1,&~p?i-te~ tp ~~~enI}~lf't~Yr q~t som !9je,~~r;, \d~~, tine ef ;';#4:_ogq~,~ ~ t." '. " ~ ,,~, _,,,, ~, : ,andre_er "næringslivee . ~~ er porter;'iringangef-tn dette"som'foreg,\t:,'deri-'ene iKjeUeh~I1{ aen anare :Vel; 'AN~> og:SWAPO arbeider jo foigemoiq:qtL pet sie:r;;~de på loftet Så langt er det lett å forstlj Aage:. JP~t;l4Wli pli!, win,~itlIelt å forst/l'vide~e. Jeg skal alli\{e~el ', "ihvertf~l. Al~~:frigjØring~pevegelset sier def. Meg 'man'må forsøke: å forklax:e ; Tiden"i!1 Zt; timewarp" Oa, Aage insisterer faktisk på å kalle det øet)~g ~iden' i ikke' være så forblindet at man ikke stiller ~g..krttisk,Ul "næringslivet" er ikke oare forskjellige. men de er:og -av fdtskjellig art Tiden: izr er'~kohfinuerlig ;organisaSJorlene: ,:.' "Foi- -ANG , har, ",cn~ri: ' if~ ,,$f{1(V aksellererehde og retarderende, tid~n i N er:l\on!inuerl~g; Qg Aa.ge har ,~ommet til a~den etN~nn@I,~ n <r.rratxi~eifiil:iStrs.Kf! Byr. ikke de få tØlger1 1-E:U€i- spi1rer aet han skal bibringes gjennom stadig sveven i rommet, den ide som skal forløses, er et forhold til tid ingen roUe? Men~r virkelig SAIH at kommutlistiske land som gjør at han fritt kan forflytte seg fra den ene tid~n tif deri 'a'ndre. Aage 'er lei seg for at han enda ivaretar elementæremenneske.r~,tti,gl1ete,r. på en ikke har brutt gjennom, men ser at m~nge h~ klart dt;t 9g skaljobbe ekstra hardt dette semesteret tilfredsstillendeinåte?

Ja, hvis dere kunne nevne -ett for å fri seg ...... ,, eksemMl, ja kun E'J!. så skal jeg mer enn gjerne revurdere min holdning til SAIH og dens ~arharbeidspartnere. . '; , ' Personlig må jegjo si at jeg tror Aage ikke helt har forstått. Jeg tror han overdriver ogjeg tror han ,er litt paranoid. Men det er fordi jeg tror at folk flest enten gir faen eller er ute' av stand til å ' gå fra plan til virkelighet m .a .o. jeg tror ikke "noe føregår" . lkkesånn som Aage sier. Men jeg lovet han at Men oppriktig talt - denne saken dreier seg ikke om hvorvidt jeg skulle si fra, så her er det. For egen regning kunne jeg godt tenke meg å benytte ,a nledningen til jeg synes at svart er en pen fargc'elller ei. Det er heller ikke å ta opp både kursenes lengde, den fype ekSam~ns-6ppgaver vi har sett det siste året (eller flere) og ei spørsmål ' om hvem som er snillest og dummest her i sdve eksamens lengde, men jeg går Ilt fra al mitt resyme avAages monolog har brukt opp både min verden. , ,Tvert om ' ~ nØl,ilielordet er TOLERANSE 'o verfor 41etidog redaksjop,eI)s/le1?ernes tålmodighet. Så'det f~ jeg komme tilba,k.e til ~enere. mennesker med ar:tdremeninger. Skal man 1VINGE ALLE ....

"

.

..".l;,..

f

. .

c..-

• " f .;.

_ .:' .

r ,

,

I

-

I !

"

J,

"".

•

.

....

.::' - '. ;" _

to ··"

_

:" ,_

.

. ;1,'

j

I

~

studenter til å gi penger til EN BESTEMTorganisasjon?, At denne ' ' organisasjon ser det ' som, ,utenkelig å . ha !ijelepepr.osjekter i Chile, fortelletjo sitt; men er' egentlig uve~entlig i Cleooe siunmenheng. , ,l ., ";:,. ' ;-

Ole,G. Stenhagen.

I

I

". . .

~i 6&; ov~~> 20 år h~ PL~ spredd terro~ i ' inidt~sten'bg' i Europa: uskyldige 6f~rundt omkring hir

,

,

-

•

::;

-

_

":..:.

l

l ', -

.. ,

".

_

<

E.r~e SAIH'i~tahd. tilå:ov~rlev~ ·uten: bruk av tVang;' ~pørs

fåttlide i PLO~s "rettferdige" kng for Heie Israel,på ~jøeIl' Blind vold og hat har vært organisasjo,neps i alle år. PLO utgir ~g for å være Palestinernes eneste legitime forkjempere og talsmenll' en legitimitet de har oppnådd ved åeffektivf rydde unna all opposisjon fra moderate palestinske krefter. Fra den spede begynnelse som A! Fatah. derYassir Arafat også ,v ar led~r. fram til våre dager har disse menneskene kjempet sin "heroiske" kamp ved hjelp av snikmord, bomber. flykapringer o.l.

Disse er det NSU gir sin støtte. Hvor legitim palestinernes kamp enn er rettferdiggjør det ikke plo's grusomheter i nettopp dette folkets navn.

Ser en historisk på hva som har skjedd i Israel vil det dessuten. etter min mening, være meningsløst å skyve skylden for Palestinernes utvandring over på bare jødene. I forbindelse med opprettelsen av Israel som egen stat, var mange varianter inne i bildet, en gikk blant annet ut på å dele området i to suverene stater. en palestinsk og en israelsk. bette forslaget falt i fisk fordi araberstatene ville ha en total ødeleggelse av staten israel og jødene der. Palestinerne ble ikke hørt i saken. Palestinaspørsmålet var kun et vikarierende motiv for en del arabiske staters selvhevdelsestrang. De arabiske statene må derfor ta sin velfortjente del av skylden for den såkalte utdrivelsen., Med den 2. verdenskrig som en kulminasjon av 2000 års jødeforfølgelse og utallige lidelser, sto jød~ne i etterkrigstide'n overfor el) tallmessig knusende overlegen fiende, fast bestemt på å utrydde staten Israel og flest m'-Vig innbyggere. , Gjennom 4 kriger og u~tanselig urQ har Israel med ~n innbitthet uten sidestykke forsvart sin rett til å leve.

Israel ligger inneklemt,mellom fiender. Hele spørsmålet om bl.a vestbredden'må ses i lys av dette.

Forsvarsstrategiske årsaker gjør Vestbredden viktig for Israel. Araberne har grundig vist at de ikke er å stole på, 'og dette er,også grunnen til Isaels motvilje mot å oppgi kontrollen med Vestbredden.

det pm den h~i livets rett. Maktmisbruk høter hjemme i andre sanlfunnssysfenier .. .

For hvis SAIH-tilhengerne virkelig mener at tvUngen avgift ikke var veiet;l,å gå, hvorf~r har dere da gått den?

Eller er dette "men, om, hvis, dersom" kun forsnakkelser? I så fall bør SAIH straks sende ut en pressemelding hvor det poengteres at organisasjonen ser det slik at , vi vil understreke at vi vil si det på den måte at man må se på muligheten av å understreke at man ikke skal se bort fra at vi vil det slik. Så fjerner man all tvil!

Ikke før de arabiske nabolandene og PLO anetkjenner Israels rett til å leve innenfor sine egne grenser kan det bli aktuelt å gi støtte til PLO. Om dette noengang bør gjøres. er en annen sak. skal dety først fordømmes burde PLO settes først. Heller ikke bør NSU sette seg som dommer og fordømme en stat som under hele sin levetid har måttet blø for sin eksistens. Trendy progressive meninger hører ikke hjemme i NSU. men er kanskje ikke mer enn vi kan forvente.!

Jeg er fullt klar oy-er at IMN ikke støtter mine synspunkt.

Oppfordrer likevel "motstandere" til å lese hennes artikkel, da konklusjonene er de samme.

va~merke

Foreningsrnøtevedtaket forige torsdag var ihvertfall et nyttig korrektiv til en organisasjon på ville veier.

Thorgrtrn Haga.

le Fumier PS. Dette siste var et vesentlig poeng. Husk å kommentere det. ' ' Les forøvrig det illustrerende regnestykke på s. 3 1 forrige ' '. ('.

Bulle.

Til Red.

Med dette ansees SAIH-debatten avsluttet fra min side.

Debatt SAIH J eg prøver meg igjen, ble så engasj ert av Bulleredaktørens Saklige innlegg, midt i denne usaklige debatt.

J eg vet ikke om innlegget var ment som en slags objektiv vurdering av SAIH fra "den alminnelige SAIHtier-tvang motstander" eller noe annet - uansett synes jeg at noen av pastanctene var helt på trynet.

dette er har ingen garanti at for at ikke pengene prosjekter og ikke PS. Har Bulleredaktøren lagt seg blir brukt til vold og "prosjekter": på en NY terroraksjoner" i sentrale REDAKSJONELL beste hensikt"" Her Det må det være en spørsmålet er hva vi LINJE; når hun kraftig svikt i IMN's vil med u-hjelp - kjører sitt eget svar realitetssåns! skal den bare være opp på side. 3, mens hun Hva vet IMN om en slags avlat, eller innlegget SAIH prosjekter? er vi interessert i å SVARER på er blitt til plassert langt inne i Tydligvis ingenting, bidra og det skyldes IKKE s tru k tur e l l e avisa? informasjonssvikt endringer? Er vårt fra SAIH~s side. Er system det eneste anm. man en anelse riktige, skal vi bare IMN's opptatt av det som støtte de som vil (Forhåpentligvis foregår i den 3. følge vår på rett plass !) verden, er man kapitalistiske h j e r t e l i gutviklingsmodell, Jeg ønsker IKKE nå velkommen på en eller finnes det flere å oppmuntre til vidav u-landslagets brukbare veier til ere debatt, men vil aktiviteter.

Der Rom? Hva er det gj erne oppklare informerer SAIH som gjør det så mye n o e n misforståelser: Jeg · HYPPIG " . ' . De som mer .b e t e nk .... e l19 a dri ment å l.

Jeg er · IKKE . . 3. , Uvilkårlig har litt kjennskap støtte , 'land "som hc:rr I H. oppfatterjegdetslik til SAIH~~s Nicaragua enn land pasta at SAIH~s .S .A ' Tepre~ent~rer ikke ' at IMN tar vanlig prosjekter vet at det som. Pakistan " og prosjekter er , IMOT ~, C?~g!3;~1~9,..SJ9):~en '; og , ,tier-motstafld . som ' ~: ner ikke dreier 'seg' Kenya? . Spørsmål men ne s .k e r et . har h~ller aldri gjort et tegn på generell om motstand av til ettertanke. tigheter osv. Tvert det. Apenbæ: bare SAIH-skepsis. Jeg menneskerettigheter 'Etter min mening er imot, jeg har bare en misforstaels~, er ikke så sikker på eller støtte til ' det nettopp de skilt mellom mål og men SAIH skal JO at det stemmer terroraksjoner "i landene som ' middel, noeSølvevil ikke automatisk Så over til det 'som beste hensikt": PRØVER å forbedre se dersom han leser tilskrives mine jeg oppfatter som SAIH konsentrerer sittfolksleveforhold innlegget på nytt; synspunkter. sakens kjerne: seg om helse og som fortjener vår kanskje med en " kter s t ø tt e, f . e k s. utheving av ordet SAIH SOM u tdanrungsprosJe 2. Nårjeg skriver at ORGANISASJON. på det lokale plan - N i c a r a g u a, MÅL. Innlegget er "tvungen SAIH-av- Og da er det at IMN jeg har SVÆRT Zimbabwe, og ingen vurdering av gift kanskje ikke er slår til med noen VONDT for å se det Eritrea - til tross for SAIH som organisaveien å gå", ja, så merkelige utsagn: nedbrytende ,i et ,e normt press, sjon, den vet jeg mener jeg akkurat At målene for SAIH akkurat det. enten ~ I et nå er fra .ganske riktig ikke D ET. Er selv ikke sine "prosjekter" , SAIH~s prosjekter USA, Sovjet eper noko~. Beklager at tilhenger av tvung- skal være imot har akkurat like in ternasj onale d ,. i s s e en avgift, og er hel- flertallsstyre, mye støtte fra ' pengekrefter. Deter misforståelsene er ler ikke interessert i ' menneskerettigheter D~partementet . for , nettopp HER SAIH oppstått, så skal jeg å bli oppfattet som og uavhengighet. At . Utviklingshjelp som ' gjør en inn~ats, og og~å tilgi dine en. Følgelig var det SAIH IKKE Redd 'Barna , og der er nettopp nokså uberettigede debatten om SAIH informerer om sine' Kirkens " Nødhjelps ,DERFOR SAIH gjør angrep mot meg som organisasjon prosjekter. Og aller prosjekter. Jeg tror , en 'god jQ~b! ' ., 'ovenfoI'.' Takk,. som opptok meg - UTROLIGST:' ~ "Vi '.' vi burde bli enig 'om " ' ;" .. " , ' . . . . . ," søLVEimn . " IKKE TIER-TVANGEN (jfr.

"Le Fumier's generelle angrep på SAIH) At tier-tvangen er prinsipielt vanskelig å svelge for mange er forståelig, selvom jeg på en annen side aksepterer at de som vi selv har valgt foretar et valg på vegne av oss også her, som i så mange andre sammenhenger Ufr. IMN's kommentar til "flertall", og bombastiske utbasunering: "TvunMen aller først må gen SAIH- "avgift" jeg presisere tre litt ER IKKE veien å gå. viktige poenger: (punktum) "

o

(

:u

VI VET IKKE HVA SOM SKJER, VI VET IKKE HVA SOM 1i8R SKJEDD, VI VET IKKE HVORDAN DET HAR 'SKJEDD,MEN VI ER KLAR OVER AT NOE HAR SKJEDD. OG GJENNOM MORGENTAKENS GRAHET ANER VI AT DET ER SENT, ELLER VAR DET TIDLIG? DVPT I UNDERBEVISSTHETEN STREVER' EN TANKE MED A BLI FØDT. ETTER DIVERSE SPONTANABORTER TRER SKVGGEN AV EN ANELSE FRAM I DET SOM EN GANG VAR EN HJERNE. FRAGMENTER AV 'BILDER\ FLIMRER I BRØKDELER AV SEKUNDER I TENKEBOKSEN OG ETTERLATER SEG ET SUG ETTER EN EKS I STENS I EtL FORST AEUSE. ETTERHVERT BL I R DET I LIKHET MED JORDENS SKAPELSE BRÅTT TIL NOE H' ELT~TIL BILDER. I BEGVNNELSEN VAR O~DET, MEN HVOR ER DET NA, ETTER 3 PRINCE KLARER NIKOTINEN A BRINGE HJERNEHALVDELENE ' VEKK FRA SIN SEPARASJON OG SPLEISER PA NEDLAGTE. KRETSER IVAR ØVERSTE .KDF:LINGSBOKS. BRATT OG UVENTET SOM' E'N SOLDAG I BERGEN ER DE DER - DE , ETTERLENGTEDE ORDENE - OG FORSTAELSEN - OG .... DET HELE ER INTUITIVT EVIDENT. ~

•

' , '

'"

_.

~

J ..... J

_.

~ .

I

"

SAIH HAR INFILTRERT GRAFISK!'

.

I

'

th.

-

~

,.......

_: c! ~: ... "1 _1 "- ' J ~)~ I.)U ...

I oktober 1987 ble prosjektet "Scenarier for Norge mot år 2000" .PN avsluttet etter ett års forskningsvirksomhet. Formålet har væ rt åskissere det norske samfunnet fram mot århundres kiftet. Prosjektet - som ble ledet av statsviter Terje Osmundsen - har vært tilknyttet Bedriftsøkonomisk Institu tts Utredningssenter i n æ rt samarbeid med e n rekke b edrifter og institusjoner.

Boken "Scenarier 2000" kom ut på Universitetsfo rlaget i høst, og er en popularisert fremstilling av arbeidet.

Prosjektgruppen er karakterisert av stor faglig bredde. Den består av fagfolk fra områdene geografi, historie , sosiologi og særlig statsvitenskap og økonomi.

Hensikten med prosjektet er å gi ulike fremtidsbilder. av Norge mot år 2000. Tidsperspektivet kan virke kort, men "Scenarier 2000"

viser oss tre temmelig ulike fremtidsbilder - eller for å bruke forfatternes egen' sjargong: Scenarier. Utgangspunktet, eller Ståstedet, er Norge i 1987 - før børskrakket.

Et Norge karakterisert aven dominerende råvare se k to r , mo d erne infrastruktur og kommunikasjon, høy syss elsetting, (relativt sett) s t a tlig rikdom, politisk kon sensus, s predt bosetn ing og EF- nei. Visse utviklingstrekk er også gitte pga omfattende (men ikk e u u ttømme lige ) n a t urr ess u rse r sam t b efolknin gssamme n setning og bosetnin gsmøn s ter .

Intern konsisten s U t fr a Ståste d e t s kisse r e r. fonatterene tre ulike veie r for.

Norge mot år. 2000. Fonatterne legger vekt på a t de skildrer utviklingsmuligh eter. Scenariene er altså ingen prognose, snarere eksempler på hva som kan skje.

Som prosjektgruppen selv formulerer det: "Det er spennvidden og samspillet mellom ulike utviklingstrekk som skal belyses, uten å si hva som er mest sannsynlig". Men samtidig legges det stor vekt på at scenariene er internt konsistente.

Den økonomiske analysegruppen ECON - eiet og drevet av fire sosialøkonomer med bakgrunn fra Statistisk S entralbyrå - har u tarbeidet en økonomisk makro modell for Norge. Denne modellen har vært helt sentral for oppbyggingen av scenariene.

KVINNENE OVERTAR MENNENE FLYKTER

Kvinnene inn på banen Omsorl!!'scenariet s kisserer e t Norge hvor kvinnene i stadig større u ts trekning preger samfunnSUtviklingen.

Samtidig sørger stigende oljepriser og økt produksjon for at staten kan videreutvikle Norge som velferdsstat. Hjemmet, familien og husholdningen er satt i fokus. Med flere kvinner i arbeid, fortrinnsvis i det offentlige, må "hjemmets" behov i stadig sterkere grad dekkes av det offentlige (Omsorg fo r barn, pleietrengende og eldre) Regningen for utviklingen av Norge fra velferdsstat til omsorgssamfunn betales av oljeinntektene.

BEFRIDD KOMPEr

Tar mennene med seg makten?

Olje-Norge som "ba n anrepublikk" Forvitring er stikkordet for det andre scena'1e t som pres~nteres.

Her forsterkes de negative tendense ne ved norsk u tvikling: Ens idig indus tri b asert på va nn; olje og gass , leders kap skri se, svekkelse a v offentlig autoritet , kompetan sema ngel.

S a mtidig faller o lj e prise n ytte rlig e r e.

Arbeids ledighe t og utenlandsgjeld ø k e r.

S o s ia le skill e linj e r forsterkes .

Fornyelse og effektivitet I Fornyelsesscenariet er effektiv og prag m a ti s k proble mlø s ning stikkorden e. Den menneske lige ressurs er drivkraften. Den nors ke suksessen som skisseres mot år 2000 , er skap t gj e nnom holdningsendring. Det positive i no rs k kultur og tenkemåte fors terkes. Effektivisering foregår i det offentlige og i oljesektoren.

Dette frigjør kompe tanse som settes inn i en ny livskraftig indus triutvikling. Friheten for det enkelte menneske, den enkelte bedrift eller region blir s tørre, m en samtidig og ulikhetene. Dette fører til sosiale forskjeller. De som misly kkes i oms till ingen og fornyelsen, vil utgjøre B-Iaget.

Popularisert Boken er ment å være en popularisert versjon av det materialet som forskningsgruppen har utarbeidet - og popularisert er den.

Her er pedagogiske virkemidler flittig brukt: Farger, plansjer, figurer, uthevninger osv.

Dette er både en styrke og en svakhet. Somme tider er stoffet popularisert inntil det vulgære.

Presentasjonen og illustrasjonene kan minne om en lærebok for ungdomsskolen, andre ganger fungerer bilde o~ tekst etter hensikten: A gjøre et forskningsresultat til folkelig lesning.

Men også på det faglige området er "innpakningen" tillagt vel stor vekt.

Scenariene er spunnet omkring få elementer, eller temaer. I omsorg er kvinnenes endrede rolle og posisjon det dynamiske e lementet i utviklingen .

Fe llesnevneren i

.. .... .. ............ . .. . . .

-._.. ._. ..... . _. ........

-- _ .. .. ........ .. ............

samfunnsendringene er knyttet til kvinnens flukt fra familie og hjem til arbeidsliv og politisk innflytelse.

Evne til omstilling er fellesnevneren for forvitring og fornyelse. l førstnevnte scenario er evne n lav, i den andre høy.

Oljeprisen funger e r som katalysator i begge tilfellene.

Den "interne kons isten sen" bidrar til at det skapes et temmelig unyansert bilde av Norge - enten/ eller.

Brøken må gå opp, og mangfold og kompleksitet innen hvert scenario er mer eller mind re bevisst u telatt. Men hvis "intern konsistens" er så viktig for hvert scenario, hvordan kan forskerne for k lare at scenariene skal utspenne hva som kan skje? En kombinasjon av scenariene vil i sMall være utelukket.

Business as usual Visse utviklingstrekk og tendenser i dag er forsterket og virker som drivkraft i fremtiden.

En fremskriving av nåtiden er ingen sikker metode for skissering av fremtiden.

Men forskningsgruppen har ikke vært opptatt av å gi sikre prediksjoner eller prognoser, bare som tidligere nevnt av å skissere mulige utviklingstrekk.

Forskerne påpeker at alle tre scenariene er basert på en "bu siness as usual" -utvikling internasjonalt.

Men hva med plu tse li ge endringer i den n asjonale og i n te rn asjo n ale vi r kelig h et.

S om f.e k s.

internasjonale konfl ik ter, miljøka tastrofer, økonomiske kriser og ny teknologi. Scenariene kalkulerer i liten grad med slike endrede foruts e tninger, men forkerne tar i betraktning at slike kan spille en stor rolle. Bl.a. "leker" de litt med tanken om et børskrakk på midten av 90-tallet. Lite ante de hva som skulle s kje få uker ette r at arbeidet var avsluttet. De store uløste verdensproblemene som h a ndels- ubalanse, gjeldskrise og milj ø fo r giftning e r s kjøvet i b akgrunnen. Ga d vite hvilken rolle disse problemene vil s pille i årene fram mot år 2000?

forteller for skerne da? Andreas Hompland , som har redigert "Scenarier 2000" har et poeng i en artikkel i Økonomisk Rapport: Forsknings prosjektet forteller mye om konflikter, spenninger og utviklingstrekk ved dagens samfunn. Men da er kanskje h e n s ikten med prosj ektet oppnådd. Førs t når vi forstår vår egen samtid, er vi istand til å si noe om framtiden.

Usikre prediksjoner Forskerne har på tradisjonelt vis gjort sine "ceteris paribus"forutsetninger.

Rett nok er utviklingstrekk til en viss grad forutsigbare pga demografi, naturressurser, geopolitisk lokalisering, men hvem forutsa AIDS, Glasnost, Tsjernobyl og "the black Monday"? Potensialet for disse "milepæ lene" kunne kanskje anes og forutsies. Men grunnlaget for sikre prediksjoner var for svakt.

Dessuten ville spådommene være så fantastiske og ikke kunne gi basis for seriøs forskning. På 60tallet ville en spådom om Norge som oljenasjon blitt latterliggjort.

Min konklusjon blir denor at det ikke er mulig å gi noen sikre prediskjoner på samfunnsu tviklingen - og det har "Scenarier 2000" heller ikke gitt seg ut for å kunne gi. Men hva , , _ ..

0,,0

_" , , _ , , _ . _ , , _ . _ , , ' . ._ _"

..

_ _ _' _ " _ _ . .

_____

. " _ _ - _ _ _ _ _ - _ _ _ _" _

..

_____________ _

o·

HB PA RETT SPOR Dette var temaet Næringslivsutvalget hadde valgt til sin temadag tirsdag.

140 menn esker var påmeldt, stort sett studenter, og Aud A m å tte tas ibrukfor åfå p lass.

Dagen var lagt opp til innlegg fra 7 innledere før lunsj og en paneldebatt etterpå. Hvis vi skalfå lov til å gi arrangementet en karakter, så må det være meget vellykket.

Selv vi r..,.... t,plr"Jllic'~..... som enda ikke er helt ~inne" i miljøet, følte at dette var flott.

Ke t il Na tvik v a r e n e ste a v deltagerne som ikke var siv øk eller tilknyttet NHH . Han er cand. mag. i historie , pedagogikk og psykologi og ansatt i Bergen Bank som personaldirektør. I Bergen Bank arb eider det 150 - 180 siv øk ' er, så Na Mk har h att mye kontakt med siv øk·er.

Han føler a t d et er u m u lig å skille mellom fag lig ku n n s k a p og per sonlige egen skaper. Han h ar eksempler på faglig dyktige som ikke holder m ål m ennes klig sett.

Det er altså ikke nok med 9 i alle fag

Jeg har ikke brukt mye tid på forelesninger i år, menjegfIkk mer ut av dette enn forelesningene. Her følger det mest interessante fra innleggene. Debatten gikk etter hvert mye inn på 2 . avd og karakterer. Dette skal vi ta opp i senere Bulle. Vi tillater oss deifor å vente litt med den.

NaMk er ikke i M l om at NH H er på rett spor. Et annet spørsmål som ble stilt var om siv øk NHH skal være et ferdig produkt eller et halvfa brika ta.

Det er et så kompleks t krav til kunns kaper og egenska per hos en siv øk, at det ikke er mulig å lage et ferdig produkt. Vitnesbyrdet er som et førerkort; du er ikke utlæ rt, m en lykke til med prose ssen på egen hånd.

3 F'er for kvalitet

Først ute var l<'inn Kinserdal, s iv øk fra NHH, i dag ansat t i McKinsey. I sitt innlegg la han vekt på tre ting som er av avgjøre nd e b etyd ning for "kvaliteten" på en siv øk ; Faglig k omp etanse, Forståe lse av pra k tisk anvendelse og Fle k s ibili tet ove r fagområdet.

Det e r viktig a t s iv øk' er kan s itt fag. I tillegg til en solid faglig bakgrunn fra skolebenken, er de t viktig å hold e seg å jour også senere i livet. Kinserdal mener at NHH gir en god nok faglig bakgrunn. .

NHH holder imidlertid ikke godt n ok m ål når det gjelder praktisk ' anvendelse av kunnska pen. Det er ifølge Kinserdal h elt n ødvend ig å komme in n m ed mer casetrening i vår u td annelse.

Forelesere bør også i larigt større grad trekke inn eksempler og problemstillinger fra det praktiske liv. Han anbefaler også oss studenter å selv ta litt initiativ for å komme bort fra at siv øk NHH er en teoretiker. Det vil være god hjelp å prøve å følge med i hva som skjer rundt i ræringslivet, først og fremst ved å lese . tidss krifter og kan skje prøve <\ følge enkelte be'd rif~erS u tvik4ng nøye. '~'" Vi blir h eller ikke"flinke n ok til *se to'talpersp~ktiver. Det 'e r ikke godt nok at en siv øk kan finne underskudd e t, h a n/hun m å ' også kunne forklare d~t. ~.t. '!1: viktig at vi blir flin kere til å se sammenhe n ger og fin n e å rsaker.

Kinserdal mener at NHI-I ligger først i Norge i d ag, men at sk olen kan bli enda bedre. Økt innsats p å l. av d Nestemann ut var Terje Hansen, professor ved Institutt for Foretaksøkonomi. Han la i sitt innlegg vekt på nødvendigheten av økt studentinnsats på l. avd.

Dette ønsker han f eks i form av et visst antall innleveringsoppgaver som må godkjennes i hvert fag før ek samen. Det brukes for lite ressurser på l. avd.

Hansen mener NHH er på rett spor hva angår faglig innhold og struktur. Han mener også at skolen nødvendigvis må være teoretisk preget pga forskningsvirksomheten. Det er imidlertid ikke sagt at en teoretisk foreleser er en dårlig foreleser. Hansen avsluttet med å fortelle oss at han ønsker karakterer på 2. avd.

Argumentasjonen er ønsket om å heve nivået og muligheten til å premiere gode s tu denter.

Ikke nok med 9 i alle fag

I

LeU listen høyt Etter en liten kaffepause var det Torger Reve som holdt et feiende innlegg. Reve er siv øk fra NHH og i dag professor og instituttstyrer ved Institutt for organisasjon s fa g.

Han å pne t med at NHH er p å rett s por, m en d et k an selvsagt gj øres m a n ge forbedringe r.

Næ ringslive t øns ker siv øk' er so m legge r liste n høyt, skolen må altså holde et høyt nivå. Det b etyr at de t fortsatt må" v Gli r e e t høy t inntakskrav ve<! skolen, ' slik at man i utgangspunktet får gode studenter. Videre må det være høy faglig kvalitet igjennom studiet. Til slutt må de t også settes krav til studen tene når d e skal gå ut herifra.

Ledere i næringslivet har behov for siv øk'er med spesialisering innen bedriftsøkonomisk analyse og administrasjon.

Det kan man skaffe seg ved å velge et 2. avd. kurs fra hvert emne.

Også Reve la vekt på de personlige egenskapene, men han tok seg også tid til å forklare hva han mener med 'gode personlige egenskaper'. Det er. å være.kvikk.! hodet, h a rd til å arbeide, ,god til å k om m blnise r e og fliQIs. til å samarbeic;le: , .' Vi ,kan jo ha i bakhodet a t .de tte altså er noen av må lene for de n modningspro ~ss vi gjennomgår h er i studie tiden. , Reve ga oss også en sammenligning mellom Stanford (MBAl og NH H. På Stanford a rbe ider ,d e hardere, skriver mer , k ommuniserer m er , sosia liserer min dre , kan mindre og tjener me r. _ Reves forslag til forbedringer for å gjøre NHH enda bedre: Karakterer må til på 2 . avd. Slik som det er i dag er eksamen som et rituale hvor man finner et offerlam som får ikke bestått. Det må legges mer vekt på skriftlige arbeider under studiet. Folk kan nesten ikke skrive. ( kanskje du skulle prøve Bulles spalter? red anm l.

Det må bli mer gruppearbeid og case-oppgaver. Til sist må d et også innarbeides muntlige presentasjoner i studiet.

Ikke alle kan skuffe peDier Neste på podiet var Ulf B. Jespersen, siv øk NHH. Han er i dag adm dir hos Neumann Bygg A/ S , som sammen med Toro og Nodest vei de tre største enhetene i Rieber & Sønn. Denne bransjen er aven eller annen grunn mindre attraktiv for siv øk NHH. Men det er allikevel absolutt behov for siv øk' er i bransjen. Ikke alle kan "skuffe penger" , noen må også stå for produksjonen.

Det J espersen savnet hos siv øk' er

er evnen til å se h elh e ter og kombine re. Det å lage regn s kaper og b u d sjetter er enke lt. Alle klarer å regn e med tall, m en n å r d et k ommer til de t å fo rklare hvorfor underskudd er blitt til overskudd , kommer de fleste til kort. Og enda vanskeligere er det å få vite aven siv øk hva som må gjøres for å rette opp et undersku dd .

Elle rs under s trek e t også h a n behovet for å gjøre oss mer p raktis k orie nte rt.

Cases m å inn i undervisningen, og d e t på e t avansert nivå, trekk gjem e inn me nnesk er fra nærings livet. Og, ikke mins t, studenten e må plages med stressfaktorer for å skape situasjonen m er lik det virkelige liv.

Jespersen ønsker karakterer også på 2 . avd . For det første m ener han at n æ rin g slive t er så prestasjonspreget at det bare er å venne seg til det. For det andre trenger man noe mer enn ordet bes tå tt for å kunne veie søkere mot hverandre. Hva ligge r egentlig i en b estått 2. a vd . fra NHH? Det kan ikke en arbeidsJ:(iver vite.

Engasier det sosialt Det offentlige var representert ved Frode Karlsen, underdirektør i Finansdepartementet og utdanne t siv øk ved NHH. Karlsen fortalte oss litt om a rbeidss tokken i departemente t. Vi kan jo nevne ilt av 260 ansatte er d et 23 siv øk' er ( ingen fra BI III l Også hqn under s treke t at t e oretisk bakgrunn er viktig. Når det i det offen tlige s kal foretas ansettelser .må d et k unne forsvares a t a kkurat · det mennesket ble valgt. Derfor er det et "krav" til karakterer omkring 6. Ellers mener han det er et stort + å være sosialt en gasjert. Det a t du h ar vært med i UKEN, hatt verv i forenin gen o.l. viser at d u har h att kapasitet utover det å sitte- på lesesalen. Det viser også at du er et menneske med initiativ og arbeidslyst.

Karlsen mener det bør innføres karakterer på 2 . avd. Når siv øk' er skal vurderes, så gjøres det etter prestasjoner und erveis, ved halvgått løp.

Mange studenter "modnes" underveis, disse får ikke utt~lling. for det arbeidet pe gjør på 2 \ avd. c. '.

Ellers -me nte også h an .a t :l!,ko'l en måt~e, h<;gynne med .c ase-oppgaver i , \,lndervjsningep. , Gje me store, k<lIpplekse saker og høyt tidspi:ess, Det er slik man kommer- ut for i arbeidslivet, og som s iv ,ø k NHH ikke har l æ rt n oe om.

Tall kan .ikke snakke Siste innlegg kom fra Agnar Sandmo, også utdannet ved NHH og i dag professor ved Institutt for S amfunnsøko no mi.

S a ndmo

snakket endel om fagene ved sitt institutt.

Samfunnsøkonomiske emner velges gjeme bort på 2. avd., men på d en annen side dekker bedriftsøkonomien s ta d ig flere av samfu nnsø konomiens sider.

Sandmo var også av den oppfatning at vi må bli flinkere til å fortelle hvorfor et u nderskudd er opps tått og h va som kan gjøres med d et . Som h an sa; Den farligste teoretike r er den som lar tallene tale for seg, talle ne e r n e mlig s tumme. Det er også viktig å tenke på den "mennesklige" siden ved siv øk' en. Det er imidlertid fa glig _tyngde vi utdannes til, og d et er ikke så lett å undervise i utvikling av personlige ege nskaper. Det er noe en må jobbe med selv.

Sandmo mener deter bra a t NHH er en stor forskningsinstitusjon. Når stud NHH kommer inn på skoler / blir vel ansett i utlandet, så er det blant annet fordi folk asso sierer positivt når de høre r NHH. Dessuten k a n vi gjenn o m forsknin gen føl ge utviklinge n innen skolens fagområder meget bedre.

Dette ble kanskj e litt mye, og de t er k lart at flere innlegg inneh old t d e s amme poen gene. Men vi s kal prøve å k nytte litt ko mmen tarer til d et som ble sagt.

Case-opptaver Først og fremst men er mange a t s iv øk NHH er for teoretisk anlagt. Vi er for dårlig til å sette oss inn i / løse praktiske problemer. Medisinen er ganske klar; Case-oppgaver må inni undervisningen . Vi regner med a t d et er registret av d e rette ved kommend e i høyblokken og håper ,vi får h øre om dette i fremtiden. Det v;;rr jo et.stort øns ke fra de som "bruker" siv øk·er.

Kombinasloner og sammenhenger Det er også et ønske fra næringslivet at vt,blir flinkere.til å se ., sammenhe-nger eg ti-l, å kombinere fagene. Vi'har 'sikkert vel<;lig lett for å glemme et. fag så snart·eksamen .e r-bestått eller vi-er fornøyd med,res,u ltatet. Det må bli ' mer -vanlig å l~ fagene trekke ' på hveraI)dre og gå inn i hverandre .

Ute i næriQgslive t skal vi bruke alt Vi har læ rt på eI) gang, ikke en ting · av gangen. Det e r også viktig for å få helheten i situasjoner a t vi kan spille på kunnska p og lærdom fm m er enn ett fag av gange n . E n eller flere avslutte nde store ek samner var · nevnt som ' en muligh et ' til å "Mnge" oss til å 'sammenholde kun n s ka p ene. Et virkemiddel for d ette som er i bruk i d ag, er at vi

'l

•

leser fle re fag samtid ig. Det er ikke slik at et fag bygger på et annet, alle fagen e hører mer eller mindre sammen.

Personlite etenskaper Det var flere som la vekt på u tviklingen og betydningen av personlige egenskaper. Det er imidlertid ikke så lett for s kolen å d rive undervisning i dette. Det er veldig m ye den enkeltes a n svar å gjøre noe på de tte feltet. Men en skulle d a tro a t skolen kunne gjøre noe også på de tte feltet ?

Det er jo nevnt fra n æ rings livets side hvor mye p e r s onlige egenskaper kan bety. Den bes te m etoden som ble n evnt på tema dagen er s osia lt engasjement. Så stå på, det er fortsatt plass til m a n ge i underuvalg og interes segrupper.

Ka n skj du skulle dris te deg til å gå på et forenings møtet en gang også?

NHH - et hakk bedre Det ka n synes som man stadig øn s k e r m e r og m e r inn i undervis ningen. Hva er de t plass til ? Vi kan vel ikke uMd e studietiden ved NHH igjen ?

Behovet for mer k unnskap vitner om at siv øk' er møter stadig s kj erpede krav u te i næringslivet.

Ko nkurran sen om de gode j obb e n e b lir h a rd ere og n æ r i n gs live t m å ve lg e d e k a ndidater s om h a r b es t fo rutsetn inger fo r å gjøre en god jobb. NHH må ut og undersøke h va n ærings live t ønsker av siv øk' en. Nå er det kommet enkelte drypp , de er forsterke t av n oen aqsatte og n oen studente r, så blir det skolens jobb å følge opp. Vi m: se i øynene at det utdannes stadig fler siv øk'er i øst .og vest, nord og 's yd. Vi må ta mål av oss nl,å holde oss på et nivå et (gjerne flere l hakk over'BI, HA og andre "plagiater" .

ER NHH PÅ RETT SPOR? Konklusjonen·på det måvære et, klart ja.· Hele panelet var. enig i det. Det er jo hygg1'!lig at det ikke kreves en enomr omlegging. ,Men vi skal ikke glernine at deLer kommet mange forslag og ønsker om forandringer. Hvis NHH også i fremtid en skal kunne h olde seg i de t re tte s poret, er vi h elt avhen gige av a t s kolen kan u tvikle og fornye seg. Fremtide n s tille r andre krav enn d agen i d ag, men de t er likevel let t å si at vi h ar det b ra som d et er. Jeg t ror d et som ble sagt i Au d A d enne formiddagen, var nyttig for d e som h ar ansvaret for NHHs u tvikling. Ta det d erfor alvorligl lye

Deler av panelet, fra venstre: Ketil NaMk, Audun Lem, Ulf B. Jesp~rsen, Ole Berrefjord , Agnar Sandmo,

Når villdyret våkner. ...

~ ~~

~ ~;

Leste med utpreget interesse Don Johnsens lille epos i en tidligere utgave av dette utmerkede tidsskrtft. Innlegget omhandlet den samme herres tilsynelatende manglende tiltrekningskraft på det som, minst like tilsynelatende, opptar ham mest av alt her i verden: Damer. Jenter. Kvinner. You name it.

Som ytterst medfølende medstudent. og som eksemplar av den så fotjettede rase, anser jeg meg berettiget til å komme med noen kommentarer.

g For Your

~I~ ~~ ilnformationi~

Min første umiddelbare tanke var: "så, det er liv i dem, likevel ?". Så tok medlidenheten overhånd. For jeg syns virkelig synd på den forsmådde herre. Etter alle de bestrebelser han har gjort seg, hva kan grunnen være til at han fremdeles er Young, Free'n Single? Er det utseende det er noe feil med?

Kanskje. Eller heller den totale image. For image er viktig i dette miljøet, hvor sosial suksess innebærer å være invitert på vorspiel hos en av skolens virkelige jet-settere. Hvor man oppnår status ved å spise lunsj med en revisorstudent. (Ikke mine ord.) Men altså, unge mann (menn!): En image bestående av rosa (ROSA!) dressjakke og sløyfe, er mildest talt lite attraktiv, for ikke å si meget ødeleggende for ens anseelse. Hvilken ungmø med respekt for seg selv, siv.øk.studine eller annet, vil finne seg i å drasse rundt på en oppjåla jypling type 2B ? Ingen jeg vet om.

If@~cQl~ ~f~g

Spesielt to innvendinger er relevante: Unge Johnsen søker å framstille seg selv som en tanketom diskoløve. Men om man vil like diskoløve, får en like disko ! Nemlig. Noe annet funker (!) neppe i lengden. Dersom jenta er en smule glup, hvilket jeg håper er et av Don Johnsens kriterier, aner hun kjapt at apekatten er en ulv i fåreklær. og hvis hun da ikke har ambisjoner som eksosrype, er det rett ut til venstre. Kjære venn, som alle ihuga rockere er du altfor lett å gjennomskue.

20.00 : Klassisk aften ml Karoline KrUger 20.00 : Max Axe Hulen

Innvending nummer to : Ambisjonsnivået. Eller rettere: Hvilken avart av det svake kjønn er det du er på leting etter? Finn det ut først. Hvis du foretrekker damene som frekventerer Cafe Opera, kan du fortsette å lese Hite-rapporter. Det er Jo kommet en ny nå. En som går til angrep på åttiåras menn...

Les den. Både en og to ganger. Så har du ihvertfall noe å snakke om. Ikke jatt med, finn deg i å bli motsagt. Studer kunstutstillingene på veggene, og formuler kritiske vurderinger. Men ikke lat som om du vet noen forskjell på stilretningene. Hold deg til begreper som "abstrakt" og "emosjonelt". Nevn ikke Anders Kjær, og si aldri at "farvene passer til gardinene". Fatalt!

14.30 : 1900 17.00 : ----1-1--20.00 : Næsjonal Naitkløbb

BUlLE l!!!!!!!!

19.00 : "Livets spill" (Hamsun) + debatt på teateret 20.00 : Via Media

DNS Hulen

W1r@~ ~f~ g

~®ITcQl~ ®f~g

-----

" --

NHH

M®fficQl~ ~f~g

o g prøv å ta en diskusjon på hvorfor du studerer økonomi. Du bør jo ha argumenter for det. Du søkte jo NHH. Du mener da vel ~ ?

18.30 : Dear Ameriea Filmkl.

- Letters home from Vietnam

og den gjennomsnittlige norske Jente er ikke dum! Dersom argumentene dine er bra, kan du oppnå brukbar aksept. Selv på Cafe Opera.

CQ))])~cQl~

Dersom det kan være en trøst, kan jeg fortelle deg at også vi kvinnelige studenter ved NHH har problemer med å ha en sosial fremtid utenfor skolen. Hvilken MANN finner seg i at jenta han går ut med / til sengs med, om et par år har dobbelt så mye inntekt som ham? og i mellomtiden må han hun jo lese 90 % av tiden. Fryktelig.

Lenger enn det har verden faktisk ikke kommet. Steinalderen lever i beste velgående. Jenter skal være søte og myke og hjertens enige. og de skal ikke ha studielån.

Det er til å få fnatt av!

Så går vi her alene, da, og titter litt på mannlige medstudenter i kantinen eller auditoriene. Kjekke karer, men oooh, så selvopptatte. I kamelhårsfrakker og med stresskoffert streber de seg gjennom.

Kalde blikk og skarpe albuer. Det er så lett å glemme at dypt der inne, bak frakken, finnes det et menneske som savner en å være glad i, en som ikke tør å lete bak fasadene og de vellykkede maskene.

En som leter etter en jente som er søt, myk og intelligent på samme tid.

For det er vel det du er ute etter, Don Johnson? En jente som liker deg som den du er, med alle dine skavanker og uvaner. En som også kan være en god venn. Vel. det kan ikke være talegavene det er noe i veien med? Er du kanskje sjenert? Må du drikke deg full for å tørre å gå bort til den dama? Slutt med det!Nå! Hvis ikke frøkenen er like full sjøl, er opplegget dømt. Hvis hun er like full sjøl, er opplegget dødsdømt!! Ihvertfall på lengre sikt. Hvis hun husker deg da. Senk heller listen litt, og stå over etpar halvlitere, selv om Hansa er godt. Veldig godt. Altfor godt. (snikreklame) Sikt deg heller inn på jenta med et glass Cola i hånden. Hun som er minst like søt, og som kanskje er hun du lette etter. Prat litt musikk, legg ikke skjul på din mening om emnet. Men ikke vær ovenfra nedlatende dersom hun virkelig liker disko! Vær diplomat!

Presenter deg kjapt, og husk hennes navn! smil ofte, husk at du skal selge deg selv, enn hvor perverst det høres ut. Men det er jo det en gjør når en sjekker ... .

Er du usikker på hva du skal gjøre videre, kjøp deg en lærebok i flørting. Det fins nemlig. Dersom du er utenbys fra, og det skjer på et urbant diskotek, understrek da for all del at du ikke er marinegast!

Ellers tørker hun kjapt vekk! Diskuter røyking, bikkjer, skiturer, syden, fulle folk, hva som helst. Men snakk! Når venninnene hennes dukker opp, tar du initiativet og presenterer deg selv for dem. og så spør du henne om dere skal danse! Vær litt Gentleman selv om du ikke kan fordra å danse. Det koster så lite. Her bør det kanskje tilføyes at dette opplegget funker best om du er sånn noenlunde sober og deg selv. Ikke spør om du får følge henne hjem. Kan være hun bor i Arna, og i alle tilfeller kan dette misforstås. Liker du jenta inviterer du henne på kinamat eller pizza dagen etter. Liker du henne fremdeles, får du sendt en rose hjem til henne om mandagen. Ring om tirsdagen. Hvis hun da er kjøleskap, har du dummet deg ut igjen._Hvis hun vil treffe deg igjen har du klart det. Du har klart det!

Yippee! To færre i de ensliges forening. For hun var jo alene, hun også .. ..

Denne oppskrtften er meget generell, men brukt på rette måten og tilpasset se ytre omstendigheter, burde den virke. Men viktigst er: VÆR DEG SELV! Ikke kle på deg en tøff maske hvis du ikke føler deg så helvetes tøff. Mislykkes du i første forsøk så ikke gi opp.

Bare du er du, helt enestående, så hvorfor late som noe annet! Før eller siden blir hykleriet oppdaget likevel. og da blir alt så dumt. Det viktigste er at du føler deg vel sammen med ditt nye funn.

Ellers har du det minst like bra alene!

La Sirena

Red.anm.:

Innlegget er IKKJE forkorta

IL@f

~g

NB! NB! NB! NB! NB! (fornøgd?)

17.30 : FORENINGSM0TE Investeringsmøte Teinadel: Miljøvern for enhver pris I panelet: Gunnar Eskeland NHH J ens Stoltenberg AUF Fredric Hauge Bellona Kai Henriksen UH Kjell Ahlsen LO If@IT~cQl~

IL ILf~g

BULLE ... håper vi .

19.00 : 0konomisk fremgang - et dogme uten alternativer?

Studentersamf.

20.00 : Roy Harper

Hulen

W1r@cQl~ IL~ f~ g

20.00 : Fredagskafe ml Løgnhalslaget ~\1DITcQl~ IL~f~g

OL-PARTI 14.30 : Gjøkeredet 17.00 : ------i+-----20.00 : Major Chord

\

Kramboden Filmklubben "

------- ------

Hulen

BRIGDE RESULTATER

2/2-88 1. DlVlSJON

Vi savner stadig tips utenfra, men her har vi kjendis toppen igjen:

Et styremedlem (Vi får være litt diSkret) som fløy rundt som en forvirret høne i studentfløyen og lette etter et sikringsskap. Da kopimaskinen ikke virket, falt det ham slettes ikke inn å sette i stikkontakten. Hurra for teknisk innsikt I Lars Yngve (Bullevard) som selv i ettertid innrømmer at han ville gjort akkurat det samme. Noen lærer ikke av andres feil engang I Erik Øyno (I. kull) som kom fra Kramboden desperat av sult, .og stjal et fat med snitter fra Hydro-presentasjonen, uten at noen reagerte.

1. Bjørn M.-Stein

2. Rolf-Kim 3. Solveig-Stein 4. Gørtl-Dagfinn 5. Magne-Trond 6. Odd R-Jarle 7. Ivar-Marius 8. Geir-Per 9. Petter-Flemming 9. Preben-Thor Il. Sturle-Thomas 12. Øystein-Kjell O. 13. Jørn-John 14. Asle-Siri 15. Petter-Sven

212p.

199p.

197p.

196p.

188p.

171p.

170p.

164p.

162p.

162p.

156p.

146p.

140p.

129p.

128p.

•

2. DIVISJON 1. Robert-Einar 2. Aksel-Gottfred 3. TeIje-Pål 4. Morten-Ulf 5. Ole-Marie 6. Elizabeth-Berit 7. Endre-Bjørn E. 7. Synnøve-Aud

75p.

74p.

73p.

66p.

62p.

52p.

51p.

51p.

Guri Bergo (KKU) "Ta livet med ro, Egil" sa hun, da også hun stjal en snitt fra Hydro-pres.

Egil Berg (NU) for sin svarreplikk til Guri: "Jeg tar ikke tyvert med ro I"

Helge Skår for sitt svært spontane spørsmål fra salen under temadagen.

'Tilfeldigvis" sto han klar med overhead og plansjer; et eksempel til etterfølgelse. Mottoet er "Alltid beredt"!

Komentarer 1. divisjon: Bjørn og Stein viser god, gammel form, og drar frem en nO( overlegen seier i sin debut våren 88. Men en seier kommer ikke uten sverdslag, og man vil legge merke til at Stein utøver sin edel og galle over sin svært så tenkende makker, men når enden el god ... Ellers finner man Rolf og Kim, Solveig og Stein i teten som vanlig, dere må skjerpe dere folkens, disse må tas rotta pål Nytt par, Gøril og Dagfinn-en fantastisk debut. Magne og Trond rider på en oppadgående bølge, noe også Petter og Flemming gjør, selv med sine små misser. Asle og Siri har begynt oppladningen til OL, og er dermed helt ute av form, så også Petter og Svenn-2. div. neste stopp I Kommentarer 2. divisjon Robert og Einar; nok et nytt par. drar til fra start og rykker direkte opp i l. div. You don't have to fuck around anymore.

Robert! Ellers er Aksel og Gottfred like bak the winning team. og rykker likeledes opp i 1. div. Gratulerer.Morten og Ulf trengeI absolutt spilletrening. og alle som gidder kan legge lapp . posthylla til Morten Juel; bill.mrk. Bridge er gøy uansett ...væI så snill folkens. hjelp dem på gli...Synnøve og Aud har sine startvansker. men at de kan.ja.det merket vi vel alle som var på brtdgeseminar på Kramboden sist høst. Stå på. ikke la dere knekke før dere er nøtt.(nødt? nøddt? nøt? .. ) Stein

mForenede W Forsikring FOtenedl' LI' Ll\\- og. Pemjronsforsikrim' a ~ Fo,enl\.it: Sl..adt'fof'i:knnE a :, -

AF - STUDEN1ENES FORSIKRINGSPAKKE

Som siviløkonomstudent bør du benytte deg av denne mulighet til fornuftig forsikringsmessig dekning i studietiden.

MENY I KANTINA 4/2 - 10/2

Vi nevner:

-Ulykkesforsikring Torsdag: Hønsefrikasse Fiskegrateng m/råkost Fredag: Biffm/løk Biff m/løk + mineralVann

kr. 38,50 kr. 30,50

-Innbo og løsøreforsikring -Reiseforsikring -Lån til PC. bolig. forskudd på studielån

kr. 40,kr. 45,-

-AF studentkonto

Dersom du er i ferd med å avslutte studiet og skal ut i

Mandag: Grillpølser Rødspettefllet

kr. 30,kr. 34,-

Tirsdag : Svinekotelett Torsk m/rekesaus,asparges

kr. 36,50 kr. 35,50

yrkeslivet. vil du gjennom AF-s gunstige forsikringsordninger oppnå maksimal trygghet for deg og din familie - til medlems pris.

Kontakt oss for nærmere informasjon: Onsdag : Lapskaus Kald ørret

kr.30,kr. 40,-

Forenede Forsikring Postboks 296 5051 NESTIUN

Utdanning for Vold .. .

Av Cecilie Moe

Hvor kommer pengene fra?

Det .var det som skulle til. Siden Studenttinget i høst vedtok å plusse på semesteravgiften med 10 kr som uavkortet skulle gå til SAIH, har sinnene stått i kok her i vår hjemlige sandkasse der tvangsinndrivelse av penger til støtte for frigjøringsbevegelser i den tredje verden ikke blir særligbifalt.SAIH selv ser imidlertid ut til å fryde seg, og den godegamle "All PR er god PR" trekkes fram. For SAIH er en organisasjon som sliter med grasrotproblemer.

Toppsjikteter tungt, med 5 ansatte i Oslo. Men nedover i rekkene tynnesdet ut, og selv om potensialet er stort, viser f.eks. innbetalingen av SAIH-"tjuere"-som nådde et bunn-nivå på l5%av studentene i fjor - at givergleden ikke akkurat er påtrengende. At det totalt har manglet initiativ fra studentekspedisjonens side som helst ikke vil administrere mottakelsen av "tjuern" er så sin sak, men gjør det ikke særlig lettere for en som gjerne vil kvitte seg med en promille av studielånet før kronene raser ut til helt andre formål.

-Hvordan imøtegår du 'kritikken, Einar Stuve? Er det SAIHs politikk å tvangsinndrive penger fra studentene?

-Det er jo ikke snakk om noen tvangsinndrivning!

Her står vi overfor en flertallsavgjørelse i Studenttinget, og er noen uenige i utfallet, får de gå gjennom Studenttinget og forandre det. Det er sånn et demokrati fungerer. Det er mange flertallsavgjørelser i Stortinget som en masse folk kan være u en ig i, m en som de må rette seg ette r. Den s amme situasjone n har vi n å i Bergen .

"Vår mann": Eina r Stuve

Rom for demokrati -Winnie Mandela skriver i sin bok "Parts of My Soul" at ANCs målsetting er et sosialistisk samfunn. Kommentar?

-Vi lever jo i et "sosialistisk samfunn" i Norge. Jeg kan ikke se hva som er så farlig med det.

-Men gir det rom for demokrati i Sør-Afrika når apartheid er blitt avskaffet?

-Absolutt! ANC er en demokratis k organisasjon so m er blokk- u avhengig og s om ikke lever etter noen sentralistiske doktriner.

Dess u ten er afrikanerne fullt klar over at for å holde utviklingen i

Afrika. Dessuten er ANC en av de store organisasjonene med bred støtte i folket - det er en opplagt samarbeidspartner. Dessuten er ikke vår støtte kontroversiell, våre penger går tillæreboker, skoler og helse, ikke til våpen.

-Men i SAIHs årsrapport står det at historie-lærebøker dere har finansiert er blitt forbudt av myndighetene?

-Historie kan jo sees fra veldig mange vinkler. Og du kan jo tenke deg hvordan en historiebok i Sør:Afrika -ser ut, der de fargede ikke er regnet som folk. Og bøkene brukes fremdeles , selv om de er blitt forbudt. , En _del av apartheid er jo

I hvert fall ikke fra studentene!

SAIH's inntekter for 1986 skriver seg hovedsaklig fra den offisielle støtten: 4 mill.kr fra Utenriksdepartementet og 4 mill. kr fra NORAD. Til sammenligning kom bare 350.000 fra studentenes "tjuere", men - og det er viktigden offisielle støtten avhenger sterkt av hvor mye studentene betaler inn. På de aller fleste prosjektene dekker NORAD opptil 80% av utgiftene, og 20 kr fra en student betyr derfor i praksis 100 kr til SAIH's arbeid.

10 mill. i "årsomsetning" Samarbeidet med andre organisasjoner er også

,

'~?'~:~

komm~t:;

.og,.

~"~~1-

ap.åftheid blir avskaf$l'. Det er nY';ttig å ha venner i begge·'~ire. _ ~:~: .)~:,!:~~~~

~.-:\:~

,t, -Hva slags-Kon troll?

,<","'~Vi

Elnar i sitt ,rette Trtiljøl gang, ' så må de som sitter på NHHs SAIH -representant siden våren -86, Einar Stuve er 27 . produksjonsmidlene forsette med det. Dessuten har afrikanerne et år og annenkullist. Han har selv helt annet syn på hevn enn vi i vår erfaring fra bis tandsarbeid og er vestlige kultur. De a hr f.eks. en la n gt fra no e n mye s tørre evne til å tilgi. For min Med en s k rivebordsteoretiker. egen del, etter det britene foretok agronomutdannelse i ryggen reiste seg i Kenya, men det skjedde aldri. han til Kenya i 1984 der han arbeidet på et vanningsprosjekt i Ikke kontroversielt Turkana-distriktet for NORAD i to -Det er jo dessuten viktig og et halvt år. å poengtere at støtte til ANC og Kjernen i kritikken mot SWAPO ikke er kontrover sielt i det Stu denttingets bevilgning til SAIH hele tatt. Størsteparten av pengene har gått på prinsippet om a t til SAIHs arbeid kommer jo fra studentene ikke lenger har noe va lg Utenri k sde p a r teme ntet og om d e vil støtte SAIH eller ei, og på NORAD. Imidlertid -de n størs te S AIHs nære til k nytnig til svakheten ved p rogrammet inne i frigjøringsbevege lsene ANC og Sør-Afrika er at vi er avhengig aven SWAPO i det sørlige Afrika. mann Pretoria, vår -Hvordan forsvarer d u kontaktperson. Den dagen h an SAIHs forbindelser med disse blir kastet ut, står vi svakt. I d ag organisasjonene? tolererer regimet vår aktivitet, men - ANC er vel kanskje den det kan jo ta en slutt. organisasjonen som jobber mest -Men med den kritikken seriøst og som har mest støtte i den SAIH har fatt i Bulle, hvordan kan fargede befolkningen i Sør- Afrika. du Den er jo langt mer enn en hevde at at dette ikke er terrororganisasjon, slik kontroversielt? enkelte tror. ANC prøver å skape et .Jeg vil si det er mere levelig s amfunn i Sør- Afrika, og kont'roversielt å ikke stø tte målet deres er å avskaffe apartheid avskaffelsen av apartheid i Sørog opprette et flertallsstyre.

nettopp at folk ikke tillates å få en skikkelig utdanning.

Frigjør midler til våpen?

-Dere er jo blitt anklaget for å frigjøæ midler til vå pen? .Ja, du kanjo si de t s likt.

Men når u tenriksminister S toltenberg går u t og er klar for en diskusjon om støtte til den mosambikanske hær med støvler og uniformer, har vi jo kommet ganske la n gt.

-Hva synes du s el om å støtte en hær?

-Det bryter jo med alle tradisjoner i norsk u -hjelp. Men når m an vurderer situasjonen i Mozambik d e r opprørsstyrkene klarer å øde legge for NORADs arbeid og d essute n klarer å kvele en hel n asjon s u tviklingsprosess, er det kanskje ikke så ille å støtte en h æ r. s e ndt T h at c h e r har britiske offiserer til Zimb abwe for å trene den mozambiske hær, det er jo litt snodig. Samtid ig støtter hun jo Sør-Afrika med nebb og klør i Common wealth og andre fora. Det tyder jo på , en viss dobbeltmoral" J eg personlig tror hun vil ha ryggen fri når forandringen i Sør-Afrika

har:" lilsynsreiser til våre prosjekter, ikke i Sør-Afrika naturlig nok, men i 1987 har f.eks.

ZIMFEP-prosjektet i Zimbabwe blitt besøkt 2 ganger. På dette prosjektet driver vi kombinert praktisk og teoretisk utdannig. Et stort problem i Afrika er at for mange mennesker kommer u t med manglende yrkesutdanning, de har kun fått teoretisk utdanning.

Det er s tor arbeid løs het blant folk m ed gymnas , og samtidig møter disse unge menneskene enorme forventninger hjemme.

Det er mange sosiale tragedier.

SAIH fornøyd -Vi i SAIH er jo selvsagt meget fornøyd med den disku sjonen som har b lu sset opp i Bergen etter avgjørelsen i høst. Vi vil også forsøke å følge opp den tilliten vi er blitt vist - først og fremst ved å bedre tilbakemeldingene fra de prosjektene vi driver.

SAIH-Bergen har bl.a. planer om å adoptere et eget bistands- prosjekt i Latin-Amerika.

Dette prosjektet vil vi planlegge og fø lge opp på egen hånd, for å øke engasjementet blant studentene og for å gi oss en mye nærmere kontakt med det enkelte prosjekt.

Samtidig er det jo et tilbud til folk om å være med og lære en hel mas s e om d e t å drive et bistandsprosjekt.

betydelig. SAIH mottok i alt l mill. kr fra andre organisasjoner i 1986, de største summene fra Nordisk Operasjon Dagsverk og Ungdomskampanjen - med over 300.000 kr hver. Det minste bidraget kom, betegnende nok, fra Sosialistiske Legers Forening, med knappe 30.000.

Av de samlede inntekter på nesten 10 mill. kr gikk 7 mill. kr i 1986 til prosjekter, de resterende 3 millionene til reiser, personalkostnader, seminarer, administrasjonskostnader og trykking av SAIH-Perspektiv.

Informasjonsvirksomhet i Norge er en viktig målsetting for SAIH's arbeid.

En prøveboble men vil den sprekke?

-Vi har in gen gen erell politikk . på å få" . SAIH -tie ren obligatorisk ' -.' gjen,.p.()IIl semesteravgiften, fastslår SAIHs leder, Heidi Stien, på telefon fra Oslo.

Samtidig poengterer hun at initiativet kom fra lokalt hold i Bergen, og at SAIH vil innta en "vente og se" -holdning for å se reaksjonene.

Sikkert er det imidlertid at den nye ordningen vil tredoble inntektene for SAIHBergen , og d ermed vil være e t betydelig tilskudd til driften.

At S tudenttinge ts bevilgning kan bli d årlig m ottat blant studentene og forsterke negative holdninger, s tiller hun seg imidlertid skeptisk til.

-I så fall vil det være en oppgave for oss å informere bedre om våre prosjekter. Vi har gode p rosjekter, så jeg er ikke så redd for akku rat det.

-Men SAIH kritiseres i Bulle for å ta politiske stand p u nkter og for å være en politisk organisasjon?

-Det er klart. Driver man bistand, så må man ta politiske valg om hva slags land og prosjekter man vil støtte. Noe annet ville være umulig.

-Vi synes det er bra med en prøveordning for å se reaksjonene. Men vi kommer ikke til å ta initiativ overfor andre læ resteder .

hva, sa du? . . . eller ikke-vold: et dilemma for mange.

Dette er SAllI's prosjekter I SØR-AFRIKA

-Prosjektene innenfor Sør-Mrikas grenser har hele tiden holdt seg innenfor de rammene som har vært godtatt for humanitær støtte. Utdanningsstipend til folk i fengsel. støtte til ledertrening. til fagforeninger. støtte til rehabilitering av politiske fanger. stipend til svarte lærere og m edisinerstudenter. støtte til lan d s by u tvi k ling. ku lturgrupp e r . trykkerier. publikasj oner. helseprosj ekter. j uridis ke tjene s ter og ikke minst leseopplæring. kjølvannet av de utallige skolenedleggelsene og elevstreikene. har SAIH også gitt støtte til NECC (National Education Crisis Comittee) en sammenslutning av foreldre. lærere og studenter.

SAIH rapporterer: "NECC har også utarbeidet alternative lærebøker i engelsk og historie. men disse ble forbudt da pressesensuren ble innskjerpet ved utgangen av 1986. Historieboka ble likevel flittig brukt i studiegruppen."

Zimbabwe -Støtte til ZIMFEP-Zimba bwe som er en saIllIllenslutning

av

skoler

SOIll

gir

yrkesopplæring og teoretisk utdanning. _Støtte tU helseprosjekt på Mutoko Distrtct

Hospital der 2 norske leger jobber.

-Støtte tillanJsbyutvikling i Lupana.

Flyktninger -1.7 mill. i utdanningsstipend til sørafrikanske og namibiske flyktninger.

Sør-Afrika -Interne programmer i Sør-Afrika: 1,4 mill. bevilges gjennom World University Service (WUS) .1. 2 mill. bevilges gjennom INTERFUND. som er en sammenslutning av WUS og SAIH. -Støtte til ANC og SWAPO. Penger som . brukes til utdanning og helsearbeid.

Eritrea -Helseprosjekt med mobile helseteam som driver førstehjelp. spedbarn- og mødres tell og opplæring av helsearbeidere.

-Sprøyting for bekjempelse av insekter i landbruket 1986.

-Støtte til vetrinærvesenet

Støtte tll ANC og SWAPO: Offisiell norsk politikk SWAPO

Målt i kroner går hovedtyngden av SAIH's støtte til kampen mot apartheid i Sør-Mrika. både gjennom støtten til Mrican National Congress (ANC) og støtte til alternativ utdanning inne i landet.

ANC er en bevegelse med tradisjoner helt tilbake til 1912. og organisasjonen ble tolerert av myndighetene helt inntil 1960da ANC erklærte generalstreik etter Sharpeville-massakren i SørMrika. Flere tusen ledende personer ble arrestert. og ANC ble en undergrunnsbevegelse som etter flere tiår med bakgrunn i Gandhis ikkevoldsfilosofi. startet med væpnet kamp.

Millioner til ANC Hva er så den offisielle norske

holdningen til ANC? I 1985 var den årlige noraske bavilgningen til humanitært hjelpearbeid i det sørlige Afrika kommet opp i 96 mill. kr. Over halvparten av midlene går til frigjøringsbevegelsene. ifølge NORADs egne opplysninger. Av de pengene mottar ANC i overkant av 32 mill. kr. som for en stor del brukes til skoleprosjekter for sør-afrikanske flyktninger i Tanzania.

Internasjonal bistand av denne art oppfattes som en moralsk støtte til den fargede befolkningen i SørAfrika. heter det i begrunnelsen for støtten. Norske myndigheter håper på "en fredelig avskaffelse av apartheid-systemet" - men det innrømmes i NORADs jubileumsskrift at det nok er en overoptimistisk formulering. -

Sør-Afrikas okkupasjon av Namibia gjør også South West African People's Organization (SWAPO) til en organisasjon norske myndigheter finner det naturlig å støtte. I norsk uhjelp skjer det via Namibia-foreningen. som i 1985 fikk en bevilgning på 65 mill. kr over 5 år for bygging og drift av en videregående skole for namibiske flyktninger i Kongo på Mrikas vestkyst.

SWAPO tar seg av i alt 80.000 flyktede namibiere i det sørlige Mrika. og for første gang har SWAPO mulighet til å tilby videregående opplæring for noen av ungdommene i sine flyktningeleire i Angola og Zambia.

Nicaragua - Bygging og drift av sykepleierskole.

-Helsestasjon i Puerto Cabezas. et område dominert av miskito- indianere. En norsk lege. sykepleier og jordmor er ansatt på prosjektet.

Uruguay -Informasjons/forskningssenter som skal drive nyhetsformidling og forskningsprogram.

Flyktninger -Stipender til videregående utdanning av politiske flyktninger i Latin-Amerika.

(Kilde: SAIH's årsrapport 1986)

U-hjelpen kanaliseres også til FNorganer og private organisasjoner som har prosjekter i Sør-Afrika og nabolandene.

STUDENTENES OG AKADEMIKERNES

STUDENTN~

Er det utkommanderte Lars har på trå'n tro?

'på me'festgliset guttærl"

Malurts første Studentnattkro gikk av stabelen på lørdag, med Duck Spin i aulaen og Crawda ddy Simone i Campus. Duck Spin spilte for et entusiastisk publikum, selv om det godt kunne ha vært flere i salen. Vokalisten og instrumentalsolistene gjorde en god innsats, men stemningen ble aldri det den kunne ha blitt. Lydnivået var lagt opp for tunghørte og andre som liker å kjenne framfor å høre musikk, og mixingen generelt var ikke mye å rope h urra for. Når allikevel såpass mange holdt koken, kom det av at bandet tross alt var verdt å høre på!

Etterpå var det fullt kjør i Klubben og Campus der Crawdaddy Simone ga en fargesprakende forestilling (bokstavelig talt!). Musikken de spilte var ikke etter vår smak, men flere av de vi snakket med var svært fornøyd, så da så . .! Det var i alle fall god ste~ing u to~er natta, og Malurt kan si seg relativt fornøyd m ed arrangementet som som vanlig varte iit-rde stnå timer.(Noe bildene også viser. .. .. ?)

Sleeping p art~rl?

1..- ______ . _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _. _________

-_.--

_.-

..

-..~.-

ØKONOMIANSVARLIG TRENGER HJELP

.....

. -

r

Etter å ha vært i kontakt med administrasjonen, NHHK og HRS sitter jeg igjen med 10 regninger som tilhører folk som · .1~e er registrert som st1ld~rende eller. ferdige kandidater. Jeg vilfe satt pns på at folk som kjenner noen av de nedenfor · nevnte personer kom mer til meg med deres adresse. Det er ·'viktig fo( oss å f~ di~se regQ.ingene sendfut så fort som mulig.

På forhånd takk. . ' Bolstad, Rigmor Dalseng, Espen Hellhus, Marit Muserud, Dagfinn Pedersen, Jan Ryland, Trond Schmidt, Rani Skjelnes, Hallgeir Torsvik, Håkon Wændrup, Terje Det kan være at noen av navnene er skrevet feil, og at det er grunnen til at vi ikke f.nner personene registrert, så kjenner dere f.eks. noen som heter Randi Schmidt er det sikkert henne. Hellhus kan være Melhus f.eks.

Ellers er noen av de jeg har sendt ut kommet i retur. Det gjelder Hjellestad, Jan Volden, Erik Wahl, Bjørn Vet 'nOen dere.s nåværende adresse ville vi satt pris på å få den.

-

l\iens

. J{lubben .......

• selge t

'. å. var f\Qe.o.,. .

det enn

-,

.: c

'.

.'

NOEN-Sri~S KANSKJE DET ER KJEDELIG Å lYSTE" NÅR DET ER REGNINGER DET GJELDER, MEN JEG KOMMER TIL Å FINNE ADRESSENE VIA FOLKEREGISTERET LIKEVEL, DET ER BARE SNAKK:;0M Å SPARE MEG FOR TIMEVIS MED ARBEID. HÅPER~R -;-"' ~:tRS.::r:~LSE OG HJELP. .~r~:.~:?t~!:~~-:·:7'.i~d/:~~:·· 8.~ OPPFORDR&E::;E4PE-R$'Fo..Mt'tiLAGÅ OG BETALE SINE EGNE REGNINGER.$AFo1IT~IVrMOfIG, FRISTEi"{ER l O.FEBRUAR. RANDI HAR:M.iENiFBA:"1bfb~~iii·t3: 50 .(LUNSJFAA 11:30 TIL 12 :00) ;.~rf1i:~::-~; ,:,/·/'b'.·:~i>:'\:-_. ._ '~:_. >

•

'.'

.'

Idet vår nåværende innte'ktssje( går oveJ i ny stilling søker Høyres Hovedorganisasjon .e.tter . økonomisjef. Afbeidsoppga~ene her ' i hoyedsak: .. -, administrativt ansvar for u~vi kli ryg. og gjen· nomføring av spesi~lIe . inntektsprosjekter - sekretær for. partiets økonomistyre.'>" . .

- budsjett og økonomi.funksjoner .~.;::~.~- ;",:. ......... '.

RESOLUSJONER I NHHS-SAMMENHENG Som du sikkert har registert så vedtok vi forrige FM to resolusjoner. Den ene gikk på en resolusjon vedtatt av NSU om palestina spørsmålet. Den andre tok for seg måten de vedtar sine resolu- sjoner på. I klar tekst; dette var en utvetydig kritikk av NSU. Dette er sunt tror jeg. da det har fått både Studentradioen i Bergen og NSU tll å innse at vi ikke er umælende krek uten engasjement i politiske spørsmål. Våre resolusjoner har ikke gått upåaktet hen. reakSjOnenr har vært mange.

Jeg synes at det FM med overveldende fl~rtall viste., var en vilje tll å ta opp saker som ligger utenom vår hverdag. j Så tll slutt. husk FM onsdag 10.02. H~ du kommer og i tillegg tør å gi ditt bidrag så blir FM stedet der DET skjer.

Dessuten har Høyres Hovedorganisasjon nylig organisert flere virksomheter som egne resultatenheter som skal betjene både interne og eksterne kunder. En viktig oppgave for økonomisjefen vil bli å delta i oppbyggingen av disse '. virksomhetene. Det vil i første omgang dreie seg om telemarketing, annen direktemarkedsføring, lotteri og en enhet for datatjenester knyttet til disse aktivitetsområder. .

Vi er ute etter en sivil- eller bedriftsøkonom . eller en med relevant yrkesbakgrunn. Har du deltatt i organisasjonsarbeid, er det en fordel.

Mange av arbeidsoppgavene vil dreie seg om markedsføring. Vi har et uformelt og inspirerende miljø. Arbeidspresset er ofte stort og du må ha vilje til å stå på litt ekstra når det trengs. Det må utvises selvstendig initiativ og du må ha evnen til ·å håndtere mange .. baller. på en gang. . Lønn etter avtale. Bilordning, pensjonsordning.

Fri juleuken og påskeuken.

Eventuelle opplysninger kan innhentes hos inntektssjef Leif Wien Jensen eller generalsekretær Svein Grønnern, tlf. 02-42 94 20.

Søknaden sendes: Høyres Hovedorganisasjon, v/generalsekretæren.

Postboks 1536 Vika, 0117 Oslo 1, Søknadsfrist er 8. februar.

.'

II

]J

[][] [] [] [] [] •

ARTHUR ANDERSEN ~Q;

., 1

:' ,Revirjon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet !

"

I

."

OSLO ' . STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

,

Godtn~t

IIleIJIlPSkerettsåc

HÅPER JEG· REKKER STAFETT-TRENINGA!!!

VelkoD'1D'1en

Eg h å par du vil skriva (endå)

til

fleire brev for samvitsfangar rundt om i verda enn du gjorde i fjor.

Som start kan du be om a t Ibraim Is mailov Arifov blir sett

UNIVERSITETSBOKHANDEL Avd . NHH, Hellevn . 30, tlf. (05) 15 22 06

fri. Ibraim Ismailov Arifov er ein av fire som nettopp er blitt dømt til opp til 10 års fe n gsel for å ha protestert mot den

St u d ia er en av d e st ørst e i la n d et

•

tvungne assimileringa av den inn en f agområd ene økonomi, markedsføring, ledelse ,

etniske tyrkiske minoriteten i Bulgaria .

j uss og per son l ig økonomi.

Sida n slutten av

1984 h ar styresmakte ne nekta

for at den etniske

tyrkis k e minoriteten fi n s,

BESØK OSS

sjølv om dei utgjer 10% av folketale t.

Ein

landsomfattande kampanje for tvungen assimilering er sett i gang. Middel som er tatt i bruk er f. eks. pliktig bytte av namn frå tyrkisk til bulgarsk.

Det er forbode å snakka tyrkisk, og den som gjer det ris ikerer

bot.

Amnesty

pA

Ja, Staf.Kom gleder seg over hvert nye ansikt som dukker opp til løpetu r og s osialt samvær .

Tro det eller ei, men hittil iår har faktisk jentene vært i flertall. (Takket være noen spreke l.kullister). Så gutter, nå har dere ihvertfall ingen grunn til å utebli!!!

- ELLE R R-lNG IN N DIN BES T I L L I NG ORDRETLF . (0 5 ) 32 93 95.

International veit om maIl;ge etniske tyrkarar som er blitt fengsla, bannlys t og i nokre tilfelle drept for å ha protestert

mot kampanjen.

~

TRENINGSTIDENE: Tirsdag kl.19. 30 Rolig langtur i grupper.

IJI

Det DU kan gjera er å senda brevet ned an for til : His excellency Todor Zhivkov Darzhaven Savet na Narodna Republika Bulgaria Bul. Dondukov 2

Fredag kl. 14.30 iStemmemyrshallen Joggegrupper fra kl.13.30, "raskt", fra kl. 13.45, roligere,

2.AVD. I

I appeal to You to release Ibraim Ism ailov Arifov who was arrested on June 16th 1986 after having produced a number of pamphiets earlier that month calling on ethnic

Har du husket.å søke

2!!!

Staf.Kom følger opp suksessen med gratis kveldsmat etter fellestreninga tirsdag førstkommende ca.kl.20.30.

Uten mat og drikke duger selv stafettløpere ikke!

o

of the

M0T OPP DA VELl!!

ethnic Turkish minority by boycotting

the

then

forthcoming e1ections. He is

Staf.Kom. v I Britt Heidi.

one of four people sentenced to

up

to

10

imprisonment. were

years '

Their trial

r eportedly held

E

o

???????

•• • • • ••

Turks to protest against the forced assimilation

MIB

Lørdag kl.15.00 Fellestrening etter felles ønske.

KVELDSMAT I ANNE MADAM TIRSDAG 91

Your Excellen cy

re,rf1Æ ~\! . ~

Lokalk~m iteen Norges Handelshøyskole

Sofia Bulgaria

~

Søknadsfrist 5 feb r u ar!!!!

Skriftlig søknad til AIESEC-kontoret ........ . der du og får mer informasjon om hvorfor d u skal søke om OEO-støtte til oppgaveskrivingen, og der du dessuten får søknadsinstruksen.

in

camera.

Per Arne OEO-ansvarlig

I also want to stress my concern that a large number of ethnic Turks has been

Gjelder for : M0 30,34,35,40,65. OR 90 . SA 2 1 Norske MIB-studenter

imprisoned, forcibly banished and in some cases killed for pro testing

against

the

as similation campaign.

I request

the

immediate

re1ease of Ibraim Ismailov

BI-NHH OSLO-BERGEN

AIESEC

NORGES EKSPORTRÅD

.,

-H

--NORD EKS 88 BE R GEN - TROMSO 1006 - 1906 -88

o

'VARENS NORDLIGSTE EVENTYR" 1952

I

arrangerte

studentforeningen en ekskursjon til Lofoten for studenter og representanter

fra

Høyblokka. Dette ga foreningen ideen til å gjenta suksessen, denne gang fra Bergen til Tromsø med Statsraad Lehmkuhl.

En komite ble satt ned allerede for et år siden med første mål: - å få tak i en båt som hadde plass til 150 studenter, lærere og representante r fr a næringslivet.

Det viste seg raskt at slike

vanskeligheter har stadig vært i fokus, mens NordNorge som et av de virkelig store vekstsentra når det gjelder kunnskapsbasert industri tildels har blitt oversett. Foreløpige "tapte illusjoner" om oljeeventyret har inspirert nord-norsk næringsliv til å definere nye s atsinsområder som kan gi grunn lag for økonomisk vekst. som NHH ut?anningsinstituSjon vil -' også bli pres en t ert.

Deltakerene vil informere siv. øk. potensi elle studenter om studiet

fartøyer ikke var lette å oppdrive.

generelt og NHH spesielt.

Målsetningen er å

Til

opprettholde den geografiske spredningen på studentmassen skolen til

gj engj eld

er

Statsraaden perfekt til formålet når en avtale først kom i stand.

nå har hatt.

Formålet med turen er i

Nå skal det ikke skjules at

hovedsak karakter,

av faglig men også

ekskursjonen Qgså vil bli en fantastisk naturopplevelse.

markedsføring av siviløkonomer som arbeidskraft.

Ekskursjonen bør dessuten gi nord-norsk næringsliv anlednig til å presentere landsdelen som et spennende og utfordrene

De fleste .har sj elden eller aldri vært på de nordlige breddegrader. Å oppleve denne delen av Norge ombord på et seilskip i lett bris og sommerlige temperaturer frister forhåpentligvis selv en blasert globetrotter som

arbeidsmarked .

stud. NHH.

for

siviløkonomer.

Kunnskapen er generelt relativt begrenset hos stud. NHH når det gjelder nord -norsk næringsliv.

Problemer

og

Turen starter umiddelbart etter siste eksamen (Bed Anal Il) ijuni, nærmere bestemt 10. juni 1988 kl.

1800. På veien nordover

skal vi besøke Ålesund, Sandnessjøen, Bodø,

med å sette seil. Denn~ hele beløpet i perioden delen av "jobbingen" er

Svolvær og Harstad før vi ankommer Tromsø den 19.

I Bodø, Harstad og Tromsø

frivillig!

vil det bli arrangert temadeler med gjesteforelesere fra HØyblokka folk · fra næringslivet. Ellers vil vi

fly. Vi har inngått en avtale med Braatens SAFE hvor vi vil prøve så langt det er mulig å transportere deg til

besøke

ekskursjonen. Vi ber deg derfor oppgi dette på

bedrifter

serverdigheter

og

på alle

praktiske

opplysninger;

komiteen.

-PÅMELDINGSSKJEMA

det stedet du skal etter

påmeldingsskjema.

stoppene.

Noen

- Hjemreisen vil foregå pr.

22.-24. februar.

Påmeldin~ er bindene.

Skulle du likevel ikke kunne delta må alt salg av plasser gå gjennom

vil bli lagt ut mandag 8.

februar. De vil ligge fremme til mandag 15. Deretter vil

i 50

- Få bedrifter har mulighet til å motta 150 personer. Vi

studenter bli trukket ut uten kulls- eller andre kriterier.

vil derfor dele oss opp i .

-NFQRMASJQNSMØTE

Innkvarteringen. skjer i ' mindre grupper. hengekøyer. Hvermann sin køye, som må rulles sammen hver morgen.

- Alle deltakerne må gå vakter. Dvs hjelpe til som mannskap. Riggkurs vil bli avgitt for dem som har sansen for de litt større høyder og har lyst til å være

./

'Hil

.'

- Pris; Maks 1900.- Dette beløpet vil høyst sannsynlig bli noe redusert. Eventuell overbetaling

vil

l-k 110 i

bli

refundert.

8. februar kL

Aud. B.

I

Hell vil all nødvendig Inflrmasjon bH gitt og I

- Betaling: Deltakerne må betale inn

spørsmål besvart.

Nl

eksvIHanne -

U ...,LANDSLAGET NHH Tidsskrift-presentasjon 18.2.

Program for Brefronten vår 1988 6-7

Sakkeus Klubben Informerer:

Skitur

, februar

til Volahytten ved Voss.

16-17 april

innom vår stand i første etasje. Der presenterer vi en mengde.

-radioprogram i

tidsskrifter som fokuserer på u-landsspørsmål.

NRK

Vi deler også ut - GRATIS - en del tidsskrifter!

-slutten på UKEN

Finn veien i jungelen av tidsskrifter I

-et blandakor

Oslo-ekskursjon 11.- 12. februar

en. raffinert selskapslek

Torsdag 4.feb. kl. 16.00: Andakt i MIl ved Guri Løkhammer Onsdag 10. feb kl 19.00: Navigatørene har bibelgrJpper i Biskopkhavn Kirke

Skitur

SolrenningshyttaOstnevik ved Sognefjorden mai

Hvis du likevel rusler rundt på Merino i morgen - ta turen

-en luguber drikkevare

til Grindaflethytta

14-17

ER IKKE:

Skitur

februar

27-28

UKESLUTT

Planlagt

tur til Folgefonna Vi håper også på å få arrangert en lysbildekveld e.l. i løpet av semesteret.

Det vil komme nærmere

informasjon om alle arrangementer på

-direkte helsefarlig

Vi har følgende program å by på :

- kostbart

Torsdag l L februar:

-for deg som vil gjøre det slutt

09.00-11.30 Departementet for u-hjelp

-slutt

11.30

MEN: -en plass å møtes for

14.00-16.00 Framtiden i Våre Hender

alle fUKENsjonærer

v /Steinar Lem

- er i Campus fra 16.30 til

Kveld

20.00

Fredag 12. februar:

-hver fredag fram til UKEN

09.30-11.00 Fredsforskningsinstituttet

ut på byen!?

-har salg av kaffe, brus, pils,

Lunsj

vafler, mm.

13.00-15.00 NORCONSULT

-en yppelig plass for vorspiel

v/Morten Tarøy

-et bra sted å slappe av med

Påmelding innen fredag 5.2. på plakat i L etg. Merino eller

en kopp kaffe etter en bedre

i posthylla vår.

fredagsmiddag i kantina

NBI Møte for alle deltakerne fredag 5. feb. kl. 15.00. Merino

-er velegnet for sosialt

Brefrontens tavle ved

L etg. foran kantina.

samvær

minibanken på skolen,

Avreise onsdag 10. februar kl. 15.10 med NSB. Privat

-noe for deg!

overnatting i Oslo. Vi hjelper deg med husrom hvis du ikke

følg med.

pers.sos.

har noe sted å bo.

HH HANDELSHØYSKOLE

NORGES

Lunsj

Heldagsseminar på CMI

Torsdag 18.2.

Dette er en unik sjanse til å gjøre deg kjent med forskningens

Finansgruppen NHH/arranger BØRS ABC INNFØRING I BEGREPER PÅ BØRS: 15. februar L iste for påmelding vil bli hengt opp skolen.Mer informasjon gis i neste BULLE. '

høyborg på Fantoft I Torsdag om en uke arrangerer Chr. Michelsens Institutt et heldagsseminar KUN for oss I Program : 09.30 CMI og u-landsforskningen i Norge v/direktør Arne Torstensen 10.00 SADCC-samarbeidet i det sørlige Afrika v/forsker Jan Isaksen 11.00 , Bistand til frigjøring - eller avhengighet? v / forskningsleder Gunnar Håland 11.45 Omvisning i biblioteket 12.15 Lunsj

MALURT fortsetter helgens suk~~!3s ,-.,'!~:...--

med et arrangement -

.:;

,

discomusikk,

Valgsh~~; h~~1 al~ri . sett , .så m~nge sikle,de mannlige '-r"

_.~.

' "

\.

,.....~"

~ ,'~

13.00

felegnikkfri'g,

som kunne virke som om det

NHH-studenteF.

,slikt.

.var ,spesialbestilt av enkelte

Ingen, og me~kj d~re; ingen får

gutter imiljøet, men tenk; det

reservereb6id:l~g piise~ et:iike

Garantert morro! og det kim' for kr.20,-.

~r Øetslett ikke,

<-l y .... '"""'.

~, Dør~ne åimerlkiJ~e;' 20.00.

også dra, om ikke annetJ.,~nn "',, ' " ta

opp

konkurransen .......... . . , . .f«;:bruar"er det nemlig Mden Si~sel

tøtTe lilles.østra ,til

Kyrkjebø", Caroline Kryger som styrer I\lubben.

Vi

lover

~ helge~s 'arrngement '

=~btief:;:~::: I

Som møtte fram ~ og' til de sOm uteble;

._~

_

.

som hallingdans,

___ -. " _ ...... _- . .. ~

~ . _-

......

også?

STORT; se egen omtale.

~

,~

-

-

...

'"

....

...

--

-

•

..-- ....

...-.-

.... _ _ - . - .

~

'

_

•

•

I,

i

.... .

Sandviksvei 50, 2. etg.

- vi har det bra.

--

"

-

..

--

•

-..

--

-

...

.

-

-

'

Ta med deg en venn og koni - adressen er Ny ,..

"..

-- -

..

-.&

..

--

-

-- -

:

.

' ol

__. __ . _ . 4- ... .. _ .............. .. -

-

framtidige medlemmer ill kos og prat og kanskje litt mer

il " ..

...

~ ._

. '. ..t ,: .

, oss:.:.vil vi i U~l~ndslaget invitere 'alle g~e/nåværende/ ,

~ helgens ariangem'ent blir

70-talls

-

N:u- vi, likevel er. ~ godt i gang og UKEN ennå ikke er o~er

SlIAME ON yotn '

•

..

til fest!

Fredag 19. ,fe,bruar ~

utkoriUnandette

i høysetet;

" .

,

,

Vi~vitere~

være

kjempein'ns~tsfra ' ' de" få

henges igjen i ,kapet. s~tt

"

STORBRA': takket '

.

..

'

eller to. PASS PÅ Å VÆRE

'

", .

':

et"'pa\ :plass.

tradisjonene

___

"f "

12. februar I

pop, uimotståelig sjarm fra

_._.ø_._~

~ J

- vafler. pølser og annet digg

Denne dagen plir de norske

'o.

"r , "

med nYdelig r mUSikk, fin stemning og ka 'skje e~ h.trtge

stemningsfull musikk, penpodiet - tenk bare på høstens

'

iiuien

sikkert; smokifgen kan trygt

vakker,

/

' .

~niinaiet holde~i <:!e! store møterommet påCMI. . ',VI møtes'på't~usstasJori~n i bye'n i god tid før bus~avgang. , Se oppslag 'på Merino f Bind~iIde påmelding pa plakateri :

! v~ktttie~t~~r' n tenket;på'det

elektriske aniegg~t:";'(;

å

.

15.00 Slutt.

'>!' ....... . . . -:-

de?) på skolen, ogvijenterbør , I~l~e fall; det ~l~r ~~ h~rlig kVeld for

F4.00 ' DbkJri1ent~sjon om menneskeret~igheter i Norges ~ sarnarbeidsland- foreløpige res~ltater' fra årboken 87/88.

qeter noe for , latterl.iglavfor~le, dvs. kr. 50,-

en hver gutt/mann . (fmnes

norsk

bisfandsl:>oiitikk

pUs, luselcofte, nlkke~ ' og'

.• .. ~,~, . . , .

Menneskerettigheter som iedd

--: . . .

--

-

-

~

-

...

--

-

_.-- -

...

-

...

---

...

-

. . . - _ . . . . .- -

--

..

~- ~-

..

.......-

..... _

..... /

CUCUMBERS

The average cucu mber is at least sil< Inches long and a cucumber won't teU you size doesn't count.

ARE BETTER

THAN MEN BECAUSE.. ,, Isbreene er kommet hvite som døden til gateåpningene. over hele byen kald tåke fra pusten deres, og langs rennestenene flyter vann , over et frossent underlag. men , maskinene er på plass, på linje, vakre, med sine svære lyskastere , som tvinger mørket tilbake ; og , har lovet å redde oss, ,; de har forlatt setene sine ".',' for et siste måltid, når de kommer . vil alt være under kontroll, "" det er deres dyktighet, hør ovenpå lærer de allerede sine barn å synge som isen , W.T.M, den skotske

INFORMERER På grunn av stor etterspørsel i det siste, er følgende nye title utsolgt fra forlaget: Bach: "Luftslottet" Krosby, Stein: "Bare gode venner" Reksten:"Personlig økonomi for småbarnsforeldre" Reksten, Reksten, Reksten &Reksten:"Selvangivelse og skatt" Mugaas, Nils

IR:

'Vær diplomatisk"

UtenlandsJe: Fumier, Le:"Cpina in your heart" Five, Kaci K': j'Mein Kampf' Frogn Sellæg, Wenche:'The survival of the fittest?"

I

;.

Til fredsbeskyttere Hvor skal dere hen hvite skvad r oner av mo dige f r edsduer Langt av sted langt av ste d vi stuper ned mo t de a f ghanske stepper ukjent pol sk dikter oversatt i felleskap av Bullere d aksjon + Pio t r

det navn en

alminnelighet setter p氓 sine feilgrep. 路 Oscar Wilde

0

....6\.... ....(I)

(I)

A _.

-..... en

0

-O

:I: :I:

Z

'"

:

,

.

~

.

l;

"

I

Cf)

cf

~ri

:::r $

. 1

to

Cl â&#x20AC;˘ ,..: ro.J ~ c' rn <ol fJ ti)

AJ

00 00

........

> AJ

<

(,.)

z

m

rr-

en eg c

> (i')

o

;::o

::J:

< m

w

(,.)

.

A ;::o

,

r-

O m

> Z

::J:

en

m

(i')

z

oAJ

Z

-t

m

eg C rr-

A

'-I