K7 Bulletin nr 12 - høsten 1989

f ,.J

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Nr. 12

Torsdag 16 november 1989

Årgang 25

Kr. 3,-

. Di sse tyrer skuta • • Inn I O-årene ~

'-Z~-- ~) '.

'----------~

Se midtsidene

• Bulle har møtt Pol-fareren E. Joys

• Høyaktuelt foreningsmøte - Bulle varder

• Høyblokkintevju i sofakroken ....

Sid e 6

SideS

Side 8/9

I ............ "'""

.. '"' . . '"

..... _

. . . . . . _ _ ,. ....... "Ik

...

.,. _

.._

..

~

. . ._

•

.",

----

IK7 BULLETIN

... . . '

- -- --- ......... _,.. .

......... _-, ..... -.... "' ....

.

2

Torsdag 16 november 1989

Intim-hygiene klubben NYE

- TIl.L ITS~'

VALG Et

Stud-NHH har vokst seg ut av sine erværdige klubblokaler. Jeg tenker da ikke -Rå. plassrnang~l , ~lIer s,lit asje, men rett og slett at aktivitetene i "klubben" har ' antatt anCire r former

•

I

enn lokalitetene er beregnet på . Det er særlig på de større · helge-arrangementene at studentene bruker fantasien for å finne nye alternative bruksmåter hva kjelleretasjen angår'. ,\ . '

lX7d ESPEN

Etter ett knapt semesters studier her ved NHH har jeg blitt mektig imponert over den utrolige utenomfaglige bredden skolens elever representerer.

Nok en gang er vi blitt ettertrykkelig overbevist om dette gjennom et heidundrende "valgshow".' Hvilke andre studiesteder i Norge kan vise til lignende aktivitet?

Med dette har " norges fremtid" igjen vist at ressursene ikke bare ligger på det teoretiske plan, men også på-det mer spontane plan.

Med de enorme menneskelige . ressursene skolen rår over, er gledelig å se at så mange er interessert i å jobbe for studentenes beste gjennom tillitsverv. Den store valgdeltakelsen viser at mange er villige til å ta et tak for fellesskapet. Det er bra!

Selv om vervene for mange sikkert er trinn oppover på stigen nyter alle studenter godt av disse personers innsats.

Bulle ønsker alle nye tillitsvalgte lykke til!

Mitt erfaringsgrunnlag er først og fremst "Semesterprøven" som gikk av stabelen 28. oktober i den reneste hippie-stil.

Men rapportene fra øvrige, lignende arrangementer peker . i samme retning; her er det virkelig fantasi og kreativitet ute og går.

Hvajeg tenker på? VeL .. Våre speidere observerte utallige tilfeller av kjekke, unge, norske studenter som søkte trøst og OInsorg hos hverandre. For å si det med "old blue-eye" Frank Sinatra: "Strangers in the night lovers at fIrst sighf'.

Men hvor fInner slike fysisk og psykisk krevende aktiviteter sted? Det er selvsagt her fantasien og kreativiteten kommer inn i bildet. De mange provisoriske teltene som var rigget opp i lokalene i anledning "Semester-

prøven" var naturlig nok et aktuelt alternativ. Ellers kan jeg nevne i fleng: Herredusjen, "katakombene", TG- rommet eller rett og slett bak garderoben, som for anledningen var utsmykket med gråpapir (hvilket fungerer glimrende som "skjermbrett" - noe den kreative student intuitivt forstår).

Nå er det kanskje noen som tror at dette er oppdiktede historier.

Bulle beskytter selvsagt sine kilder, og er alt for diskrete til å komme med noen pinlige eller platte detaljer, vi 1can allikevel forsikre våre skandale-sultne lesere om at hvert ord er så sant som det er sagt

KONKLUSJON:.

,t .,

Nå er det på det rene at vi står foran en større oppussing av klubb-lokalitetene, samtidig som nye koster (som feier best?) snart

skal begynne å "feie" i klubben, i form av et nytt KKU. Mange studenter ønsker øyensynlig at klubben i stØrre grad må kunne benyttes til fysisk aktivitet, enn hva som er tilfellet i dag. Dette er kanskje noe "Pale Riders" må ta seg ad notam n"de skal gi "klubben" en ny pl fIl. De som ønsker litt privatliv under fest-arrangementene må ha mulighet til dette. Flere avlukker, eventuelt innrede et helt rom med kjempe-store "oppbevaringsbokser" (må ha plass til to), er et seriøst alternativ, og hvis man praktiserte utleie-systernet kunne dette attpå-til bli et overskuddsforetak:.

Derfor: La oss få hygieniske klubb-lokaler som stimulerer til privat initiativ!

...

HYDREOMET - EN HELT VANUG MANDAGSKVEW

K7BULLETIN Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening REDAKTØR: Lars Kolbjørmen I REDAKSJONEN: BIISte Amble Kathrine Aspaas Endre Krogsrud

Bente Nordby Lars Saunes UDD Sjøholt Jon Momes Stelneke

FOTO:

LAYOUT/SATS:

Hege MarthInussen

Grallsk Senter NHHS: ØysteIn Økland Bjørn T. Bakken

ØKONOMlANSV: Steve Anderson

ADRESSE: Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken Tlf: (05) 25 80 07 959208 Telefax: 15 21 84

BANKKONTO: 3624.07.04557

ANNONSEPRISER:

TRYKKING:

Helside kr. 6000,Halvside kr. 3000,Kvartslde kr. 1800,Spaltemm kr. 4,-

Media T rykk

1X7BULLETIN

3

Torsdag 16 november 1989

B

T Side 3 ansv.: HEGE & CATHRINE

Ut på tur, aldri sur.

Alt er mulig når Dirmus drar på turne'. Med godt mot i magan og humøret på topp fIkk første hagleskyter slik ubendig lyst til å skyte litt med geværet sitt. At han satt på bar var ingen hindring. For å være litt diskret gikk han og tubaspilleren inn på toalettet Man ante fred og ingen fare da hagleskytteren satte løpet ned i skåla .....og fyrte av!!!

Hvorpå skåla i ren panikk delte seg som et eggeskall, og vannspruten

'.

GODT SAGT

Attentat mot do

med tuba "Og En ung mann med pute på. en annen mann v olitiet I hodet et~erIY~~~ !t d~ søndag Trondhelm e rengte herreettermidd~n:ronisten Pub ~ doen på. t i filler. Etter eks Nor~re ga ~å. porselensbitene ploS]onen Ivet. De som strødd ut over ~ærverket tilmistenkes. fO~ studentorkester hører tro!~ ~va slags spr~ngfra Berg b kte er ennå. lkke legeme de r~enin en trodde klarl~gt. ~tetiorå.r:aket smel· en kmapu men det må. len på. pube~ært brukt ster' å.penbart ha å. herredoen. Sigkere saker P å. forøverne nalementet )itiet på. sporet. burde hjelpe po

5 på valg show Fritt fram om Bulle H-89

Toward Perfect Popcorn Technology NEW YORK (NYT)-Scientists ue making major stndes ID reduang unpopped popkem kemels. A team ol agricultural engineen It the Uoivcrsity ol Illinois has found !hat eulier assumptions about the physics ol com.""","", ..... prohably flaW«!, leadingpopcom saenusts ID

~ ;:n!=.~ way to reduce unpoppcd k~els. is to stort the in a tigbdy sealed jar to prevent <han",

In

~ure con"'\'

~ Wben the DlOlsture iD the kcmells beated. steam builds up press~ uuid~ the kemd and the kernd explodes, øufrmg out swch an; Scientists bad believcd that if the outer sheath. or pcncarp. a

PJ::i

Oluf Ulsetb, 3.kuU. ======= -veldig fornøyd med at Bulle er et Se & Hør-blad som foimid·ler det som skjer på skolen.

DDR er ikke lenger DDvar.

Jobnny ye, l.kull.

Færre sjekker - fiere kommer til kort.

Landbruksminister Anne Vik akter l ')rby fri import av grønnsaker, men verveier Ila kokosnøtter slippe gjennom uløyet, melder Nationen.

Le og verden ler med deg; snork og du sover alene.

Først glemmer du navn, sl glemmer du ansikter, sl glemmer du l trekke opp glidelåsen, sl glemmer du l trekke den ned.

Det var en kvinne som rlkk meg til i begynne l drikke, og jeg bar aldri batt bøfIigbet nok til l takke benne for det.

Valgutspørringens dummeste konklusjon var det Calamares Erik som sto for da han spurte styrealtemativene om hvor mye tid de trodde arbeidet ville ta. Svarene var ca. 1 og 1(2 dag per uke, og ca 2. timer dagen i gj.snitt (rask hoderegning gir da 10 timer per uke eller 1 og 1/4 dag).

Konklusjonen? - Jo, at de som svarte 10gl(2 dag klart virlc.et som om de hadde forberedt seg best og visste mest om hva de gikk til.

Bulle gratulerer!

grøn-

PS! Mette's øyne er ne - og det rimer ikke ....... sukk

wm: damqed by macbinery as the kemd was ripped from an eat ol com, the dama&< wouId CRate \eak5 tIuougb which steam could _ wtthout buiIdi", up the occessary poppID' pmsure. . .

I But the Illinois experiments ha.. sbawn !his IS ooIy pudy true. The I . -found thal kerneIs from wbich the pericarp has _ pardy sha.ed l_Y stiDl"'!" althougb DOt Il wdI as intact kernels. The wa~_~~ toW popptDI is to improYe the unifonmty ol mouture ID the ..,~

CORNY Verden står langt fra stille. I USA tar man konsekvensen av selve nasjonalirritasjonen; disse evinnelige små. sortsvidde popknøttene som alltid ligger igjen i bollen etter et giga commåltid. Etter flere års iherdig forskning med hybrider og rottehaletelling har disse fremragende forskere funnet fram til drømmecornet som alltid popper. Ere ikke flotta du?

-Eg syns person leg at Bulle er fasinerande. Ho er ikkje så kanon seriøs som Studvest

Tove Sandal, l.kuU.

riiiit0$%;;;&Gi10iæG1 - et organ som når folk, men savner mer opplysninger om hvordan andre kan skrive i Bulle.

Tore Kristiansen, 5.kull. o

FORSLAG TIL NY BULLEREDAKSJON VAREN 1989:

Ame Reinemo 2.kull

Kristin Veierød 4.kull

ArildAndersen 3.kull

Ivar H. Myklebust l.kull

Rolf H. Sørland 3.kull

Cecilie E. L6rang l.kull

Rita Schage 2.kull

Per Eikrem l.kull

Ifølge studentforeningens statutter kan hvem som helst bli pekt ut som medlem av ny Bulleredaksjon, så lenge ingen stiller til valg. Bulle har i denue forbindelse tenkt seg dette alternativet:

-et av de bedre. Intervjuene er særlig bra!

Men litt mye festreportasjer på slutten.

Per Einar Evensen, 4.kuU.

-veldig brahar du stemt?

(-Ja) Ok- for tabloid preget! Ønsker Bulle uten bilder jfr.

Frankfurter Algemeine.

rll[~7-B--U-L-L--E-T-I-N------~~--------------T-o-r~-a-g-16-n-o-ve-m-~-r-1-98-9--------------------------------- ' ~

EKSTERN PROFILERING • UKJENT PRAKSIS FOR N H H OG NHHS? Den siste tids diskusjon i forbindelse med strategidebatt NHH samt valgutspørring NHHS, har gitt meg den oppfatning at stud. NHH måler profileringsaktiviteten ved NHH utifra kjøpt annonseplass i dagspressen. I den forbindelse har jeg lyst å komme med noen kommentarer og oppklaringer. .

VALG EX POST

Ann Elisabeth Svendsen Høstens valg i studentforeningen ble gjennomført i kjent stil.

'Etter å ha kommet med mer eller mindre fortvilede rop om mer engasjement blant studentene, gledet det oss å se alternativer til flere verv.

Gallupkorpset satte som vanlig rammen rundt det hele og gjenn' omførte et meget vellykket valgshow.

Det må likevel kunne stilles spørsmål om ikke gigantomanien begynner å ta overhånd her også. Gallupkorpset bedyret at de ville lage et enklere valgshow og bl.a kutte ned på de ekspansive videoprosjektene. Det må likevel kalles ekspansivt å gi vordene foreningspamper deres respektive oppgaver opptil dager i forveien.

Slik sikrer man et bra show, mens eksamenslesingog andre tross alt prioriterte sysler må legges på hyllen. Vi tror.dette kim skremme endel fra å stille til valg.

Uansett; Takk for et godt valg, det første reelle valget på flere semestre. Vi håper dette valget setter trenden for senere valg.

Livet fremstår ellers i all sin letthet for oss med eksamensfritt semester. Lange frokoster og samvittighetsfull pløying av dagens aviser får høy vri .... og det forsømte slår oss i bakhodet med full styrke i mai.... , Calam~e

viHaiine .'

,

"

.

r

Foreningsmøtet 09.11 Vedtak: ' * Oppussing av Klubben vedtatt, med en total ramme på investeringen på 250 000. ·Teknisk nødvendige tiltak prioriteres. Dette betyr at elektrisk anlegg oppgraderes, og at barsonen . blir forbedret. Det nedsettes en styringsgruppe som har overoppsynet med investeringen. * Ny instruks for NHHK vedtatt. * Ny instruks for Sangerhybelen vedtatt. * Ukens forslag til romfordeling i vårsemesteret vedtatt. * Alle framlagte vår-regnskap fra underutvalg godkjent. * Infokampanjen støttes med et engangsbeløp på 10000.

Oppmøte: Bedre enn sist, men stadig for lavt.

litet på sluttproduktet fra NHH. Gjennom blant annet å delta i utforDette betyr åt NHH bevisst må miIigen av Infokampanjen får vi jobbe for å profilere seg, men hele vist bredden i miljøet av såvel fagtiden ønskerjeg at NHH skal taut- lig som sosial karakter. Våre mer gangspunkt i sin posisjon ' som . . enn 50 ulike grupperinger gir stud. landets ledende akademisk-viten- NHH unike muligheter til åkombiskapelige høyskole på sitt fagom- nere teori med praktisk arbeid. Det råde. er ikke tvil om at studier kom binert med engasjement i studentforeninMetodene i dagens markedsføring gen bidrar til å skape kreative, aker således bevisste valg. For å nå tive og dyktige økonomer, og denfrem til potensielle studenter, har ne egenskapen vet mange arbeidsNHH i første omgang Informa- givere å sette pris på. sjonskampanjen. Mer enn halvparten av landets videregående Mitt overordnede mål dette året hirr skoler besøkes og får "direkte" vært å bidra til at denne bredden kontakt med NHH-miljøet gjenn- kommer frem også for eksterne om studenter. Dette er et uvurder- grupper som media, venneskoier. lig og enestående prosjekt som lokalmiljø,nyestudenter,næring NHH ved å bidra til en grundig livskontakter og sist men vel så oppdatering i år, beviser priorite- viktig NHH-ansatte. Dette har det ringen av. vært jobbet helt konkret med, og Personlig ønsker jeg at NHH uten utformingen aven presentasjonså kaste seg på annonsehysteriet, brosjyre for NHHS var et viktig også i tillegg til Il?fokampanjen bidrag til dette, samtidig som jeg skal markere seg sterkere i riks- har opparbeidet struktur og kanaler avisene når søknadsfristene nær- for kontinuerlig distribusjon av mer seg,enten ved stØrre annonser generell 08;Spesiftkk informasjon.

Det har frem til de siste årene vært et voldsomt markedspotensiale innenfor øk.adm. utdanning, og private skoler har kastet seg inn i konkurransen om studentene. I motsetning til NHH er disse helt avhengige av et betalingsvillig marked. Økonomiske nedgangstider de · siste år har bidratt til kritiske tils~der for enkelte private institusjoner som parallelt med sviktende markeder bygde ut studiekapasiteten. Eksempelvis har BI mistet 50% av inntektene fra sine lokalavdelinger . det. siste året. For å prøve å rette opp igjen sviktende .søkning samtidig som konkurrentene blir flere, har vi det siste året merket en eksplosiv annonsering innenfor øk.adm. fagområder, og titlene blir i den sammenheng flere og mer fjonge, ekspansive og til dels ulovlige (sivilmarkedsøkonom). I alt fmnes nå visstnok .nærmere 40 ulike økonomtitler.

t'i~!\~ten? · Hvordan har NHH greid seg i dette mylderet? Vet potensielle søkere hvem NHH er, og vet freJ'!1tidens arbeidsgivere ~va ;tkkurat ri er gode for? . , . · ·Før jeg går videre, vil jeg bare ·referere· NHH's fastsatte profil: NHH skal være en vitenskapelig · høy~kole og et nasjonalt senter for øk.adm. forskning og undervisning. Studenter får ved NHH en . solid plattform på akademisk nivå, ikke en spesialistutdannelse.

Hvordan markerer NHH sitt syn?

Ett er i alle fall helt klart, NHH har ikke ønsket å kaste seg på reklamekarusellen, og frem til i dag ser det heller ikke ut til å ha gitt negative resultater.

Stud. NHH er faglig sett meget anerkjente i det brede næringsliv, med hovedvekt på stØrre bedrifter.

Det høye nivået på søkere til NHH holdt seg konstant i år som i fjor og søknadsmengden viste bare en liten nedgang. .

Sammenligner vi dette med vår konkurrent BI i Oslo-området, var resultatet for deres vedkommende · meget nedslående. Betraktelig lavere opptakskrav og sviktende søkning skapte dystre tanker på den kanten. Hjalp ikke ekspansiv annonsering?

Hva !)iøres på NHH. Til tross for disse tilsynelatende hyggelige resultater for vårt vedkommende, bør NHH så langt fra slå seg til ro og hvile på sin fordums enslige storhet. Vi skal også i fremtiden ha de beste søkerne for å bidra til å opprettholde høy kva-

U

eller andre mer indirekte metoder. "

•

-J

..

"

•

PR-tiltak ' , En vesentlig del av profileringen . for en institusjon som NHH må være å opparbeide tillit i offentligheten, media og 'fagmiljøer såvel nasjonalt som internasjonalt. På dette området gjøres det for tiden mye. Ansettelsen av egen informasjonskonsulent ved NHH har medført endringer m.h.t. Struktur og profesjonalitet i profileringsprosessen. For den observante leser av tidsskrift og riksaviser skulle det være unødvendig å nevne hvor ofte uttalelser kommer fra NHH-miljøet. men mye gjenstår ennå.

Det er innarbeiding av NHH som begrep og kompetanseleder som må være målet for ekstern profIlering. Derigjennom oppfattes selvsagt stud. NHH som kapasiteter.

.1

NHHS' rolle

Probleme r

Det stØrSte problemethnitt aItieid har vært å få interne grupper til å

tenke at de alle stort st;tt oppfattes som representanter for ett miljø, og ikke slik de selv øyensynlig gjerne ønsker å oppfattes " som 50 ulike småmiljøer. Eksternt oppfattes ofte Symposiet eller UKEN som studentforeningen ved NHH. Selvsagt er det positivt at disse arrangementene har opparbeidet seg , solid renomme eksternt, men er det likevel ikke en svakhet at de 48 andre gruppene ved skolen gjeme forblir usett? Jeg synes at studentforeningen må bli adskillig mer flinke til å spille på alle sine strenger. UKEN 90 spiller helt bevisst på at NHHS er mye mer enn UKEN, og føler at de har mye igjen for det. Måtte flere bli som dem!

Stud. NHH Slutt å tro at vi går på dunken. Det er engasjement og vilje i hele NHH-miljøet for ytterligere å forsterke vår posisjon.

Hvor kommer NHHS inn medtanke på ekstern profIlering? Etter min mening er det ikke vår misjon å profilere faglig tyngde ved NHH utenom gjennom 'Infokampanjen, så dette overlater jeg til de ulike kompetansemiljøene. Stud. NFlli toå imidlertid være observante bidragsytere for å rette opp svakheter i dagens profilering. I den sammenheng vil jeg presisere at innspill m.h.t. konkurransesituasjonen, villedende reklame og ønsker om sterkere satsing på profilering av NHH kontinuerlig følges opp av stud.repr. overfor administrasjonen.

Du ønsker mer internasjonal kontakt og utveksling. I dag har 30-40 studenter muligheter til å utveksles til ledende universiteter i 8 land.

Mange plasser står dessverre ledige.

Som eksternansvarlig for NHHS ønsker jeg derimot å profilere det som er genuint ved studiemiljøet ved NHH . .

Det er moro å jobbe med profilering av NHH og NHHS. Vi har et godt produkt og et interessert publikum.

Hvor blir imidlertid du av når de mest spennende diskusjoner skjer?

40 stk. diskuterte NHH's strategi nå i høst. Var du blant dem, eller satt du på Merino og bannet over "sidrumpetheten til NHH".

/

Torsdag 16 november 1989

5

Foreningsmøtets temadel:

Øst-Europas framtid Calamare inviterte til en svært interessant temadel, som tydeligvis engasjerte mange tilhørere. Et kunnskapsrikt panel trakk linjer - men var iI~ke så alt for uenige om den politiske kjernen i torsdagens tema.

Siden den annonserte panellederen Jon Røssum fra NRK var hastig utsendt til Øst-Berlin, var det BT-journalisten Per Jon Odeen som måtte lose forsamlingen gjennom det fargerike temaet.

Denne jobben ble svært godtgjort. t All honnør til reserven!

Panelet besto av Høyres utenrikspolitiske talsmann Jan Pettersen, førsteamanuensis Frank Aarebrot fra Inst for sammenliknende politikk, UiB og polske Ewa Searkiewitz-Bivand. Hun har tidligere vært internert.

Odeen startet med en glasnostvits fra 0st-Tyskland: "To øst-tyskere snakker sammen omframJida: - Hva ville du gjøre om du sto ved grensen og den åpnet seg,og visum- og passlover forsvant? spør den ene.

-Klatret opp i et tre , er svaret.

-Hvorfor i all verden akkurat det? .•• l For ikke å bli trampet ned av den . menneskebølgen som kom styrtende !"

Sovjetunionen bestemmer I innledningen sin tok Frank Arebrot opp denne hansken. Han pekte på at den vestlige begeistringen som knytter seg til det som skjer i Øst-Europa, er betinget av at Vesten identifiserer endringene som en demokratisering. Han pekte på at denne oppløsningen har en helt spesiell bakgrunn. At Sovjetunionen nå, til forskjell fra 1953, 1956, 1968 og 1980 tillater dette å skje, forklares med at det er økonomisk nødvendig for stormakten i øst å åpne for en forandring. De økonomiske problemene for supermakten er nå så presserende at politisk omforming i randstatene bare er et sekundært 'problem'.

Aarebrot minnet om at det er betydelig politiske infrastrukturelIe forskjeller i de øst-europeiske

landene. Mens Øst-Tyskland og Tsjekkoslovakia dekker deler av det gamle felleseuropeiske industrielle kompleks, er f.eks. Polen et gammelt agrarsamfunn hvor privat bedriftØkonomisk tankegang ligger langt tilbake. Mellom disse ekstremene ligger de østeuropeiske landene hvor industri og næringsveier er bygget opp i ly av kommunistisk kommandoøkonomi.

Universitetsmannen mente at denne bedriftskulturelIe forskjelPolsk sitat: - Det er lett å lage fiskesuppe av et akvarium. men det er jaggu vanskelig å lage et akvarium av fiskesuppe! Panelet var enige om at demokratisering heller ikke er noen enkel sak. len ville være svært viktig i den omformingsprosessen som nå vil komme. Spesielt pekte han på at Polen har enorme hindre å over- som en stor fare at de to tedende bedriftsøkonomi og organisa- for å hegne om sine privilegier. vinne. Jordbruksnasjonen er et kommunistiske dogmene nå åpent sjonskultur vil kunne dempe pro- Ewa Bivand beskrev i debatten konkursbo som er avhengig av forulempes samtidi~: Både kom- blemene i overgangsfasen fra hvordan markedsrettingen ikke matvarehjelp utenfra for å unngå . munistpartiets ledende rolle og sentraldirigering til mer markeds- nødvendigvis betød at privilegie.. Warsawapaktens velsignelser set- økonomisk orientering i Øst-Eu- ordninger opphørte. Arbeidereiet hungernød denne vinteren.

Men enda verre stilt enn dette er tes under press. Av disse er det ropa. Her foreslo han at også NHH virksomhet i Polen innebærer staSovjetunionen selv. utvilsomt fortsatt tilknytning til kunne aktivisere seg, ved f.eks. å dig at arbeidsledelse får andeler Warsawapakten som vil være tilby intensive sommerkurs til og eierfordeler - som før. Slik avgjørende for om Sovjetunionen østeuropeiske studenter. utvikles iallefall privatøkonomisk Demokrati er så virksomhet i Polen i dag, hevdet vil la tØværet fortsette.

Fortsatt mangt .• Polsk riksdag på Warsawapakt er en betingelse for hun.

Og slik kommer man ikke Ewa Bivand ville ikke bare seendforfordelingsordninger til livs! ringene fra en tiljublende vestlig sovjetisk akklamasjon til den poli- ny?

Panelet viet de politiske forhOldetiske omformingen i Europa.

Den tidligere internerte fra Polen side. Sett innenfra hevdet hun at Bringer demokratiseringen disse fastholdt at tiårs kommunistisk ne i et nytt Øst-Europa stor plass. demokratibegrepet var uklart Det landene ut styre Alle av den sovjetiske sikså en fare i at parlamentarishar demoralisert arbeidsØst-Europa nå er i ferd med å gjøre, er å ta et oppgjør med de kerhetspolitiske fold, kan en ny men kunne bli fullstendig mutert, kraften i Øst-Europa. Hun så inkommunistiske quislingene som tilstramming gjøre slutt på den slik at man fIkk nye polske/ neder- gen hindre for at ikke politisk installerte seg etter 2. verdenskrig. avspenningeperioden vi nå er inne 1andske tilstander. I dag er det 47 glede også kan smitte over i propolitiske partier i Ungarn. Ingen duksjonslivet.

De østeuropeiske folk har ikke i. For lang ,lang tid framover. av disse har mer enn 30 ()()() mednødvendigvis et borgerlig demolemmer. Sterk fragmentering vil Sinatra-doktrinen Svar i Vest krati for øye i denne fasen. kunne lede til politisk handel- Aarebrot ville skille mellom de Hva kan man gjøre med dette i Hun tok utgangspunkt i sommeslammeIse -og misnøye med dette enkelte land når denne samkjørinNorge?

Jan Pettersen foreslo å rens valg på parlamentarisk forsamling. Den prosessen var etter gjøre to ting: Å rette innsats og nye, eksperimentelle demokratiet. gen skulle analyseres. Han hadde Aarebrot så to mulige utganger av mer tro på Sinatradoktrinen, hvor henneS mening ikke et valg, men økonomisk stØtte mot de politisk lengst komne landene Polen og den politiske vårløsningen: Enten Sovjetunionen lar hvert land heller en avstemming hvor man stemte mot kandidater som støttet Ungarn. Dette er samtidig de at man åpnet for den strukturelle demokratiseres på sin egen måte fortsatt sovjetisk innflytelse. Det økonomisk svakeste landene. mulighet det ligger i en langvarig ("My Way"). mål hun så for Øst-Europa er et Samtidig anbefalte Pettersen at markedsretting ( arbeidsledight!t, sammenbrudd av det sovjetiske det positive politiske klimaet lønnsulikhet osv.), eller at man Så får det heller være en annen sak måtte utnyttes til videre avspen- etterhvert søker tilbake i den mer at øst-tyskerne øyensynlig har imperium.

Jan Pettersen tok opp tråden med ning. På den måten garderer man totalitære trygghet man hadde fra tolket Sinatradoktrinen til" These boots are made for walking". I spissformuleringen "det som sav- seg mot mulige tilbakeslag i fram- før.

I denne siste backlash-effekten løpet av debatten i Klubben åpnet nes mest i Østeuropa i dag er ikke tida. mat, ikke vestlig valuta - men I diskusjonen om mulige tiltak ligger og den store muligheten for Øst-Tyskland grensen mot Vest. troende kommunister." Han så det pekte Aarebrot på at opplæring i det kommunistiske nomenklatu- Og ordene fIkk ben å gå på. ra, som i disse dager strever hardt

6

I

K7 BULLETIN ~-

Torsdag 16 november 1989.

Kon

rit·

Semesterets gjestende bedrift leder var adm.dir. Einar .loys fra Vinmonopolet. Han er jurist, har vært advokat og arbeidet i Olje og Shippingvirksomhet før han nå altså leder denne monopolbedriften (-som bestemmer hva det norske folk skal drikke). Hans gjesteforelesning sist onsdag dreide seg om utvikling ogstrategl for statlige bedrifter.

I::xt] BENTE

[l.('t l ENDRE

Hvordan er egentlig strategien for utviklingen av AS Vinmonopolet?

Vinmonopolet var veldig mye en institusjon. Min oppgave har vært å forsøke å utvikle det til 'en bedrift.Det

skal bli en bedrift som til forveksling ligner på en annen bedrift - en privat bedrift. Det betyr at vi må late som vi har en konkurranse situasjon og opptre utad deretter. Dette er selvfølgelig veldig vanskelig når du er beskyttet, men vi må forsøke å være en bedrift som skal tjene og betjene det publikumet vi er satt til å stelle med. Vi skal da selge

de varene de vil ha, og ikke de varene vi gjeme vil selge.

Er detfremdeles mye d spare pd effektivisering av vinmonopolet?

Ja helt klart - ikke så mye i butikkene kanskje, men vesentlig i produksjonsanlegg, på lagere og i våre kontorer.

Det har vært en tendens i dette landet til å bare ville rasjonalisere på produksjon og lager, men man skal ikke glemme at også kontorer og organisasjon i mye større grad kan være gjenstand for omstrukturering.

Hvor stor er egentlig bedriften, hvor mange ansatte, hvor mange butikker, hvor stor omsetning har dere?

Det er vel 2000 ansatte, 106 butikker, 4 produksjons og lageranlegg. Vi selger vin, brennevin, teknisk og medisinsk sprit for 5 og en halv milliard i år - 4,3 milliarder er rene avgifter til staten.

Etter planene skal vi selge 26 millioner liter vin, 11 millioner liter brennevin.

Blir det noe overskudd av dette her da, har du noe resultat?

Ja, i år regner vi medetresultat etter skatt på ca. 220 millioner.

Hvordan forenes statens ønske om lavt forbruk og deres ønsker om høyt salg og overskudd?

Einar Joys adm.dir AS Vinmonopolet: En kan ikke vite hvordan vinen egentlig er før den er kommet i glasset

Dette er forsåvidt komplisert. Mange vil hevde at det i dette er en dobbeltmoral.

Du kan jo si at vi har to oppdragsgivere. Vi har vår egentlige eier: Sosialministeren, som vil at det norske

folk skal drikke minst mulig, og at det skal være mest mulig kontrollert og begrenset produksjon og salg. Så har vi finansministeren, og ettersom vi i år skal betale han 4,3 milliarder kr. (vel 1.5% av statsbudsjettet), vil nok han at vi selger mest mulig.

Hvorfor skulle en nyutdannet siviløkonom ville gd til en statlig bedrift? Gjør ikke de mange begrensningene disse litt kjedelige?

Nei, dette er i ferd med å endre seg fullstendig. Statlige bedrifter oppfordres nå av sine eiere til å bli mer rasjonelle og til å opptre som om de var vanlige bedrifter.

Eierne slipper nok ikke helt tak i oss, men vi føler nå en veldig stor grad av frihet noe som gjør at Vinmonopolet er en svært morsom bedrift å arbeide i - en blanding av big business, kultur og politikk.

Det pdgdr en stadig debatt om Norges eventuelle EFmedlemsskap.Er det noe sikkert om hva som ville skje med vinmonopolet dersom Norge skulle gd inn i EF?

Det vil nok bli et forhandlingsspørsmål, men jeg tror hvis Norge på en eller annen måte kommer med i EF, vil vinmonopolet helt klart endre karakter i forholdtil i dag.

Jeg tror konkurranseelementet vil gjøre at vi først og fremst vil måtte gi slipp på vårt produksjon- og importmonopol.Dessuten tror jeg vel vi må regne med litt konkurranse på vinsiden.

Når det gjelder butikkenen tror jeg norske politikere vil sloss veldig sterk for å beholde kjeden.

Men er dere slik dere er i dag gode nok til d kunne møte en fri konkurranse situasjon?

Nei, det er vi helt sikkert ikke, men det er enda en stund til 1992, og jeg tror nok det er enda lenger til Norge blir medlem av EF. Min viktigste oppgave er vel å sørge for at vi er giret opp og virkelig effektive i 1995. 'J), Du nevnte atdeter4produksjonsenheter. Som ekte løitenværing har jeg et lite sdrt punkt ved at selveste Løitens akevittfaktiskproduserespd Hasle i Oslo. Hva erdrsaken til dette?

Dette skyldes at vinmonopolet i 1927 fIkle et produksjonsmonopol. Vi overtok alt - resepter, kokeboken for å lage akevitt - fra Løiten og de andre brenneriene" og det var naturlig å sentralisere produksjonen til Oslo. Vårt anlegg på Hamar eksisterte v ikke den gangen, så derfor produseres akevitten på mindre "hjemlige" trakter.

Ndr det gjelder eksport, er vdre naboer Sverige og Finland langt fremme med sine vodkaer henholdsvis Absolutt og Finlandia Hvorfor klarerikkeNorgedhavodka eksportert pd lik linje med dem?

Forklaringen er veldig grei.

Vi har vært og er fremdeles tvunget til å kjøpe vår sprit fra Hedmark og Oppland, og dermed tvunget til å betale en pris som ligger på 14,5 pr liter. Kvaliteten er så dårlig at vi må brenne den på nytt og prisen er opp i en 17-18 kr. per liter. Vårekonkurrenter kjøper sprit for maks. en tre og fire kroner per liter.Når det gjelder verdens

r

IK7 BULLETIN

7

Torsdag 16 november 1989

vinmonopolet vil gå til de såkalte schnappseland - Tyskland, Sveits, østerrike, Belgia og kanskje Norditalia. Vodkaen er et' verdensprodukt, ' men der kan vi gjøre noe betydelig før vi har spritpriser som er konkurranse , dyktig Vodka består kun av sprit, vann og litt pulver -som selvfølgelig skal blandes på en skikkelig måte.

titt inn på lesesalen på Merino, og vår gjest var mektig . imponert over at det var folk der også... ) Hvilke råd har du til oss som er iferd med åfå utdanne oss her ved skolen?

Ta mål av dere til å være en to ' til tre år i utlandet ·etter dere er ferdig. Nordmenn i sin alminnelighet har veldig godt av å komme seg ut av Norge og inn i andre arbeidssystemer og tenkemåter.

Du er semesterets gjestende bedriftleder, og har igår og i dag besøkt skolen. Hva er det du har fått med deg og hva synes du om det du har sett av denne undervisnings-_ Er det noe spesielt en bør få med seg? institusjonen?

Jeg fIkk med meg en usedvanlig hyggelig aften i går (Nina og Vegard bør takkes for den). Jeg har fått med meg en hyggelig mottakelse hos rektor, og en presentasjon aven serie forskjelige virksomheter ved skolen.

(Innimellom presentasjonene av alle de utenomfaglige aktivitetene, ble det tid til en

Jeg tror man arbeider mye mer i utlandet, og man er mye mer opptatt av jobben sin som jobb enn det vi er.

Dessuten skjer det jo unektelig mye rundt i Europa og i USA. Har du noe oversikt over årets vinhøst?

Vinhøsten har vært meget god. Som man har sagt så mange år før, kan dette bli århundredes vinhøst. Vi vet selvfølgelig ikke noe om det foreløpig. En kan ikke vite hvordan vinen egentlig er før den,er kOIIWlet i ghlsset" men det kan se ut som om det er en ganske l~vende høst.

Når det gjelder dette her med vin og det å bestemme hva som havner i hyllene så må dere jo ha noen vinsmakere, og vi kunne godt tenke oss å vite litt om hva slags bakrunn en må hafor en slik jobb.?

Sjefen for innkjøpsavdelingen som også er vår sjefssmaker er utdannet 'ved en herværende anstalt kalt NHH. Med gledelig sukk kan vi altsd bekrefte at det er hdp for oss alle, og ønske Einar Joys lykke til videre med omstruktureringen.

En monopolists beste venn ...... .

største vodkaprodusent, amerikanske Smirnoff, betaler ikke de mer enn 2,5 kr per liter. Denne enorme prisforskjellen gjør at det kun er de dyre produktene vi kan eksportere -altså akevitt.

Så det er altså ikke sant det en har kunnet lese i massemedia om at det er politisk prektighet som ligger bak den lave eksporten?

Tidligere var det sånn, men vi fIkk ved et stortingsvedtak for endel år siden frie Har vi noen betydelig eks- hender til å eksportere ti port da? hvem vi vil, -dog bare til snille mennesker.(!?)

Ja, vi eksporterer det nå med stor fordel til Tyskland. ( i år Tror du akevitten og kanskje · en eksport på en 6-7()()()()(} fjordvodkaen vil ha en plass liter akevitt.) Akevitten er et i utenlandske hyller ifremtimeget dyrt produkt og er den? også i stor grad et prestisje Akevitten spesielle smak produkt. gjør at den nok fortrinnsvis

En hyggelig passiar om/el/es interesser......

,

. - -.

-

,," . , '

Torsdag 16 november 1989.

Jeg trer inn i et lite krypinn av et kontor på Geografisk institutt, som sammen med språklabben ligger adskilt fra resten av skolen. Kontoret bærere preg av at Sjøholt er mye ute å reiser.- Skjønt selv mener han at han ikke er så mye ute å reiser: "Bare ca. 60 reisedager i året." Vi tar plass i sofaen, som han sjelden, sitter i selv.

I~A uNN

rundt om i verden, både på den sørlige og nordlige halvkule, Sjøholt er en av de fem forsker- , og har sett fremmede kulturer ne ved .Geografisk institutt, på nært hold. som er tilknyttet både NHH og Universitet Han har fulgt in- Du reiser mye. Det er nesten stituttets utvikling fra den ti:- umulig d/d tak i deg ..... den da man konsentrerte seg om det som skjedde innenfor Ja, vi geografer reiser muliNorges grenser, til man mot gens mere enn andre, av flere slutten av 70-tallet rettet blik- grunner. Når det gjelder min ket mere utad og startet forsk- reising, så har jeg regnet etter, ning i utlandet. Selv har han og kommet frem til at jeg i hatt rike muligheter til å reise arbeids.medfør har mellom 60

og 75 fraværsdager i året. " Det tapte tiår ". siskog vi har Bevanmed Polsk Noen vil kanskje si at det er erfaring. I forbindelse med mye, men det er vel ikke noe Du nevner 3.verdensproble- Nordkalottekskursjonen fikk unikt ved denne institusjonen , mer. Den vestlige verden yter ' også vi den unike sjanse å bepd den ene siden bistand til ut- søke Kolahalvøya. Dette takher. viklingsland, mens de samtidig ket være Glasnosteffekten. . . pd handel med dis- For noen år siden ville det vært profitterer Men det som kanskje er mere umulig å få innreisetillatelse. unikt, er hvor du reiser ~en, og se landene.

at du 'opphOlder deg i utlandet over lengre tidsrom?

I

Man må spille llJ&d naturen. ikke ll1Q.t den.

I min stilling har jeg vært opptatt av 'å bygge opp kompetanse, kunnskaper og våre forbindeIser til resten av verden. Vårt geografifag her ved denne institusjonen har en 50års tradisjon bak seg, og ble innledet av professor Akselsen, som alene startet å bygge det opp til det vi har nå. På slutten av 70-tallet startet vi med vår åpning utad. Vi begynte å reise ut for å studere forholdene utenfor Norges grenser med egne øyne.

Selv hadde jeg et friår hvor jeg bla. var 5 mnd i Peru for å sette meg inn i de Latin-Amerikanske forhold. Jeg besøkte både Mexico, Venezuela, Brasil , Sentral Amerika og ,Nicaragua. Dessuten tilbrakte jeg mange mnd i USA hvor jeg fordypet meg i Latinamerikanske studier.

Ja det eTet paradoks som det en vanskelig å finne en god løsning på. Det beste er kanskje å la dem løse problemene ved selv trekke opp målsetningene, og heller bistå med teknisk og økonomisk hjelp. Nå skal vi også være litt forsiktige med å si at "vi er Utviklet" med stor U - Det finnes noe annet å måle i enn vekst i GNP!

Nå er bilde latinamerika og Kina godtdekketpå alle måter.

Er det noen deler av verden du mener dere har forsømt på instituttet?

Et godt spørsmål! En forutsetning for å kunne forske i utlandet, er nesten å kunne snakke språket i vedkommende land.

Selv gikk jeg hen og lærte meg spansk på mine eldre dager for å få mere ut av mine opphold i Latinamerika. Ellers har mangel på språkkunnskap vært et hinder til å komme seg ut.

Hvorfor denne store interes- Siden ingen av oss kunne russisk, så har vel Øst-Europa for sen/ or Latin-Amerika? inntil noen år tilbake vært relaMed tanke ph-undervisningig i tivt nedprioritert. For oss geo3.verdens problemer synes jeg grafer er jo dette et kolossalt det kunne være interesant å ha område som vi gjerne skul).e litt egen erfaring å bygge på. At sette nærmere på. Vi er et bedet ble Latin-Amerika, var et skjedent institutt med bare 5 valg jeg gjorde den gangen i vitenskapsmenn, så kapasite70årene da landet var i utvik- ten er begrenset, men mye er ting og gjeldsopptakene var skjedd i den seinere tid. Både kommet godt i gang. Man viss- Polen, Ungarn, Tsjekkoslovate da lite om dollarkursens . kia og Sovjet er blitt besøkt refremtidige Økning som førte til lativt ofte. Vi har dessuten fått utviklingsproblemer. 80årene tilskudd fra folk som kan mer; blir ikke uten rett kalt en har gått hen å lært seg rus-

Geografi/aget krever mye oppdiJtering. Holder dere tritt med den stadig raskere utvik/in- UJ gen?

tv

Vi prøver å integrere aktuelle hendelser i undervisningen i form av eksempler fra samtiden, men når det gjelder det faglige innholdet. så er det vanskelig å omrokkere på kjø- replanen. Endringer i pensum krever tid, og det er i tillegg såvidt mange av dem.

Er stud-NHH engasjert i hva som rØrer seg i verden? Vet de mye?

En kan ikke generalisere studentene, de erpå ingen måte en homogen masse. På bakgrunn av det jeg opplever på forelesninger, får jeg inntrykk av at studenten er engasjerte, (selv om de som velger denne fagkretsen kanskje er de som har størst interesse for omverdnen) Dessuten er jeg imponert over hva studentene får igang av tilstelninger. Særlig MiljØhØringen for noen år siden hadde et profesjonelt preg over seg.

Selvsagt var engagementet her sterkere med miljøbølgen for 10-15 år tilbake enn det den er nå, men på den annen side har jappe-bølgen (heldigvis) sett sine beste dager. Studentene holder seg nok rimelig godt orientert om det som skjer.

For å gå over på noe helt an-

J.K7 BULLETIN

•

Torsdag 16 november 1989

50 a

net: Gatebruksplanen i Bergen sentrum, har du noe å si til den som geograf? Har den noefor seg?

Den nye gatebruksplanen er bere et lite utsnitt av helheten, og. forutsetter effektiv og økt kollektitrafikk for å ha noen større virkning. Nå skal jeg kanskje være forsiktig med å dømme. Allerede nå er det satt i gang en oppfØlging av kommuneplanen hvor det blir tatt sikte på å utarbeide en større samlet trafikkplan på lengre sikt leg vil gjeme få lov til å komentere det litt nærmere, i og med at det er en av mine hjertesaker. En prinsippiell feil med byutviklingen etter krigen i hele den vestlige verden, har vært en altfor stor spredning av aktiviteter til å kunne gjøre byen effektiv. Dette er tilfelle både i Trondheim, Oslo og Bergen, hvor en har skapt en mellomting mellom by og land- en slags amøbebebyggelse som innbyr til privat trafikk og nærmest undergraver mulihetene til å bygge ut et effektivt og lønnsomt kollek\ nett, istedenfor å nyttegjøre seg av infrastrukturen i et bysamfunn. Det vitner om mangel på å forstå sammenhangen i det som skjer.

tiden. lederne virker fortsatt oppsatt på å folge samme linje som før opprøret, og jeg har ingen tro på at de vil få en tilbakevending til de tidligere kulturrevolusjonære tilstandene.

Landet er ' håpløst tilbakeliggende økonomisk i fornold til andre land i nærneten, for eksempel Hong Kong. Da vi var på besøk der for noen år siden . fikk vi, foruten å bli vist en av mønsterlcommunene·, _ mulig: heten ,til å besøke en prindre godt stillet hvor de hadde mye å lære. Kina har tradisjondt . vært innwatdslooking- Mid- , tens rike, men har en meget rik , og avansert kultur, som både , Japan og Korea har fått impulser fra.

Tiden vår går mot slutten, og vi har pratet mye "fag" . Hva slagsforhold har du til Bergen ?

Jeg må sijeg har ett litt ambivalent fornold til byen. Dens kulturytringer setter jeg så absolutt pris på, men i og med at jeg er en friluftens mann så haqde jeg satt pris på et litt' annet klima. Det å kunne spenne på seg skiene rett utenfor døra i gode vintre for å gå til skolen (!) eller gå lysløypen langs kanten av fjellet...

Du er glad i naturen?

Nå skjer det mere dramatiske ting rundt om i verden; Kinaopprøretjikk oss studenter til å reflektere litt over tilværelsen.

'Du har vel også gjort deg noen tanker om det som skjedde?

I den tiden vi bodde i Trondheim var min kone og jeg så dumme å bygge en hytte som ligger for avsides fra Bergen til å kunne brukes. Vi er glad i riaturen på det nordlige østlanJa, det varen tragisk affere. Det det, og fra hytten i Rondane kan være vanskelig i å si hva kan vi skue ut på Rondeslottet. som ligger bak. Lederen i Kina Der kan vi fiske,plukke bær og ble nok overrasket. Vestens sopp og være i nærlcontakt med oppfatning av at kina er på vei naturen, - og ikke minst se sola til demokratisering, gjelder en gang i blant, noe man ikke nok bare økonomisk. Opprøre- gjør så altfor ofte her i Bergen. tviste at det verlcen 'e r kommet til politisk eller sosialliberali- Men det blir vel knapt medfrisering blant lederne, og den tid? individuelle friheten er også et savn. Systemet er fastlåst i for- Alt i alt blir det litt for mye

Å ri over Andesfjellene en stjerneklar natt er noe man sjelden glemmer ...

arbeid og litt for lite hobby, men så er jo på en måte arbeidetminhobby. Jeg er heldig og har fått reise mye i moden alder. Og selv om reisene stort sett har hatt ett faglig tilsnitt, kommer man i kontakt både med natur og miljø og opplever det uforglemmelige.Som for eksempel" å ri over Andesfjellene en stjerneklar natt. Eller synet av blomstetprakten og mangfoldige sommerfuglarter

i naturtilstand i de tropiske regnskoger. Jeg er forøvrig særlig opptatt av å ta vare på det vi har igjen av urmarkene.

Utbyttet av å fortsette den videre utviklingen er marginal i forhold til tapet. -Prisen er for hØY, Man må spille med naturen, ikke mot den!

Intervjuet er over, og jeg sitter igjen med inntrykket av å ha snakket med en mann som er

fornøyd med livet og setter pris på de nære ting, en mann som har opplevd mye og har mye å fortelle. Hva med å ta neste semester i Peru?

10

Torsdag 16 november 1989.

K7BULLETIN '.

Nye "Gudfedre" valgt Valget ble et tradisjonelt show med striptease, katakombe-rock av den uutholdelige sorten og valgkandidater som overrasket med talenter ingen hadde drømt om at de hadde. Som vanlig var det mest trengsel i begynnelsen og heavy-bandet jaget en del folk omtrent midtveis i showet. Bortimot 600 studenter avla stemme. Av disse var en del ugyldige, og i den forbindelse foreslår jeg Namibia-modellen med utstrakt bruk av bilder og symboler ved neste valg. kf(?IENDRE

De ubestikkelige Valgkorpset hadde gjort en bra jobb med et artig konsept Oppgavene var av den komersielle typen som, Samson Sørtveidt selv sa det. Med dette mente han at de var gjennomførbare, og det var de jo for så vidt også. Likevel manglet de helt store attraksjonene. Det er jo ikke så spennende med Helge Jordal når han stresser gjennom 17 sekunder av et nummer som han ikke en gang prøver å sette inn i noen som helst sammenheng. Men vi er jo vant til korte og flaue opptredener fra hans side, som for eksempel under en mannsrolledebattpå'skolen tidligere i år. Ove Thue veide opp med et humoristisk innslag i forbindelse med fremføring av Brann-sangen. Han hadde god tid tross i at han hadde huset fullt av dugnadsfolk.

.

KUl s.m. brfrsteI sUt Tolle som Ol eMr pil luftgitar.

. DagellS bøle strippe-show stod Morten TIulYe jtl'. Her SIIIIit:IdDagens Nænn,slivssymosiøl mangt bUadil slelnmer. men dLt holdt iJU tilsammDa.

Høydepunktene Av ting som man la spesielt merke til, kan nevnes et forrykende rocke-nummer av OlufUlseth. Det var ikke rart at det ble skikkelig nedtur når "lovende" Svamp Babies slapp til senere. Actus hadde laget en meget bra gatedebatt om den nye reguleringen ~v sentrum. Bergenserne pratet i munnen på hverandre som aldri før, og mot slutten begynte det virlcelig å bli hett på Torgalmenningen. Av årets strippeshow var det nok Morten Thuve, roeren fra Tønsberg, som tok kaka med "sjølrnekka" Bobby Brown låt. Punch imponerte med å selge "rett i toppen" -pulver på Vinmonopolet!

Et kreativt og frekt påfunn. Årets mest lettvinte løsning stoJV Per Einar Evensen og Tore Kristiansen for når de i stedet for å leie busser truet med å lese Tores valgprogram (bortimot 100 sider) høyt på Merino, for å skremme folk opp i aulaen.

Den dyreste valgkampen ble vel antagelig hytteutvalgets som måtte stille helstekt lam til "De Bestikkelige", men vi får håpe dette i all hovedsak finansieres gjennom foreningen. Hvis ikke kan det vel hende at pilsen blir rimelig dyr på Kramboden neste semester. Ellers var det lite smøring og forsøk på bestikkelser i årets valgkamp. Det eneste Bulle utskremte mek utav moroa i næringsmessig forstand, var et halvt kilo mint-sjokolade fra de dustete streite. Toppen av kreativitet - da mener jeg selvfølgelig navnet.

Opp av bølgedalen Det mest gledelige ved årets valg var at mange stilte opp som kandidater. I den forbindelse skal alle gratuleres med hederlig innsats i valgkampen og fantasifull løsing av oppgavene. De siste to semestrene har det vært stort sett bare et alternati v til de viktigste vervene. Det er ønskelig at dette valget representerer et vendepunkt i så måte, og at det i fremtiden vil være enda flere som vil gjøre en jobb for fellesskapet Terskelen bør være så lav som mulig både i form av positive og ikke for slitsomme valgshow , og at Alle var enige om at det hadde vært et bra show - og siden ingen behøver å ha angst for tap av prestisje om de ikke skulle bli valgt. Oppgavene er ikke verre en at de fleste som . har ingen sett dem. (Bortsett fra noen som stod og kikket diskret inn gjennom vinduene på resultatlistene tidlig lørgår på skolen kunne klart dem hvis de bare var motiverte. dag morgen.)

All kreditt til dem som viser engasjement!

J

."'

.K 7 BULLETIN

11

Torsdag 16 november 1989

VDIS'ØE: DUw jDItIøIe" lIoIde - . . - tIfIIIt! i .,.",.,.. . ~""'_.IØ.Dd_ bli lIryt! sponr i sida og goterd'

'a-.

vi& tjIctqq H~ er pc toppogtld _~ god IIII!II. i d JIl:IIM .".1øIor ..,. "ør; It . . . Æg. ua:N

lINDE1tST: flør

ør"'"

~i iwig~tIfe, åa~q iRlII! M~peieraI ' - airtwfor lffJ ~. "PeterNyIoll iap~ spesiell

ØI!III.""'"

~ silte 1IIIIIer ~

Nye tillitsvalgte: G...UJim ,BL K1tlLlllllIllJTVAl.CEf

Leder !\asserer Barsjef Salgssjef Vaktsjef Teknisk sjef Utkomm. sjef Disco-sjef Vedl. sjef Kultursjef

STYRE Leder PeterT. Nylund 477 Høyblokkansv Petter B. Furberg 472 Eksternansv Henrik Lisæth 466 Internansv Knut0lstad 473 Stud. pol. ansv Ellen S. Krohn 470 0 konomiansv Harriet V. Solheim 479 HYTTEUTVALGEr Leder Svein M. Skaldehaug 483, Kasserer Marianne Halvorsen 480 Medlem Anne-Tove Skandal 481 Ingebjørg Døving 485 Jørn Lunde 481

.~

~

! . ..-

Leder l. kullsrepr

2. kullsrepr "

3. kullsrepr MIB-repr

NN Nestleder 1. kullsrepr 2. kullsrepr Uanvh.kull

Repr.

Vararepr "

Eli Longva 263 Kyrre H. Nielsen 293 Kristina Hesjedal 306 Grethe DrØpping 385

Atle Sebjørnsen John Giæver Sølvi Lemstad KnutB.Steen Johnny Ve Astrid Moe Lovise Gjerde Liz Reese Gro Furunes Lars P. Hosøy

FAGUTVALG Per E. Evensen Jan A. Angeltvedt Torbjørn Bygstad Hans Chr. Holmsen Erik: Hermanrud Morten Hellevang Marianne Hellevang Jostein Bjøndal

~

Leder Kasserer Medlem "

IDRETTSUTVAILGET Liv K. Brunstad Ivar Linde Jannicke B. Flesland Nils Hjelle

459 412 397 392 427 405 404 413

STUIlXENTPARLAMENrET Representant " Ståle Gjerseth 296 Johan Grimstad 252 248 ' Baard Jessen 226 Ellen S. Krohn Knut Grotli 219 Bjørn E. Flakne 218

KOUEGIET Petter B. Furberg 350 Per E. Evensen 219 Harriet V. Solheim 405 Peter T. Nylund 368

NÆRINGSLIVSSYMPOSJET Leder Oluf Ulseth 0 konomiansv, Trond H. Lutedal Arrangementsansv Sigrid Opedal Medieansv Hanne L. Larsen Markedsansv Erik Vablen Programansv Lise Hammergren

523 522 521 521 520 520 521 519 523 518

~RBEIDSUTVALGEr

344 336 352 337 346 361

Medlem Bjørn E. Flakne

396

Sl1!JØEmnuDIOEN RedaktØr Pål Ringholm 476 0 konomiansv 475 Espen Refsli

492 485 490 485

STUDENTSAWSUPNADEN I BERGEN Styremedlem Dag Bjørndal 370 1 ..

.. 2 ..

IK? BULLETIN

Torsdag 16 november 1989

,

• kl('ll LARS K.

.

Hva er litt søtt: litt kristent. synger litt pent og legger et land i kne?

AkJcurat. Sissel Kyrkjebøs inntogsmarsj. Bedehusjentenes sØndag baklengs inn i aftensangen.

Brutarnas overkvinne med lønborgdialekt og fortid i Ten-Sing.

Og et symbol på en kulturløshet som vel må sies å være grensesprengende - i beste fall. Og landsdekkende.

Nå sist lørdag slumpet jeg til å se littfjernsyn. I beste sendetid. Og der stod åpenbaringen - i galla. med mikrofon og med hele TenSingbakseg.OgRuneLarsenikke altfor godt gjemt i kulissene. Nystriglet hår og det hele. Hun lallet i vei i samklang med publikum - og hvilket publikum! - mens fjorder og fjell gled over 1V-skjermen-. med skiftende skydekke og tildels pent vær, og. gikk enhver turistbrosjyre en høy gang.

Det er tydeligvis in for tiden å lalle i vei sammen ,med publikum. Jeg har nemlig fått med meg åtte minutter med Rune Larsen og Lollipop og kan kun kort si at jeg er overveldet av idiotien. Ville du likt å se foreldrene dine sitte der?

Rune sitter på krakken og spikker på gitaren sin og lirer av seg noen meningsløsefraser. mens.et åndshemmet publikum sitter borte i kroken og laller og loller med.

Lollipop. lollipop. lolli-lollipop.

Bingo. Hvor langt er vi kommet?

Og nå har Sissel tatt etter. Mens fjorder og fjell ruller over skjermen og Sissel legger seg på mikrofonen. sitter det samme eller nesten de samme og ihvertfall like åndshemmede publikum med rulletekst på veggen og neonlys i øynene og synger med. Yng med ånn - syng med oss - og Vestland.

Vestland. Forøvrig måjeg medgi atfrøken Kyrkjebø synger aldeles nydelig - og det skal hun haformen det hjelper pinlig lite når publikum blar opp noen stemmer som ville gjort brannvesenet utrykningsklare og bringer tanken hen på et lass med hissige og rime-

lig sultne båtflyktninger fra Viet- . nami det øyeblikk syvogført~ av dem oppdager en hamburger på toften.

ForØvrig er det vel bare tørt å bemerke at Rune og Sissel har jåt! , bra mediedekning for den nye platen sin. Soria Moria. Og hvem andre enn NRK kunne ha besørget det? Bergen 10kal-1V: kanskje.

- men det er også alt. Hvem andre enn NRK gir Helleveiens dronning en times program om./or og med seg se1v en lørdag kveld like før jul? Og ikke bare før jul. Så snart Sissel setter klampfoten utenfor dørstokken. sitter Karsten Kamera på lur i buskene med nistepakke. syv reservefilmer og Harald Tusberg. klar til full reportasje. For ikke alt for lenge siden var det en deloppmerksomhet omkring et visst sultrammet område i Bangladesh. NRK kjørte enfilmfra området. Plutselig kom en Toyota Hasjisj kjørende. humpet uelegant oppforan inngangen til en av stråhyttene. og ut av bilens sidedør kom .. ja. akkurat.

Sissel. Med slengbukser. lyseblå genser og langflette i nakkenflanerte hun rundt mellom stråhyttene og syntes det var grusomt at hun kunne spise frokosten sin i fred og ro mens barna der nede var sultne. Glimrende. Et banebrytende teorem. Gosj a'meg.

At damen ligger på topp er et helt lands befolknings rop om hjelp. Et desperat nødskrik. Fra den totale apatis forgård. En fullstendig kantløs og til de grader usær kulturdyrkeise vitner om hel og full resignasjon. overgivelse og en hel nasjons in-blanco varefakta.

Stryk det som passer.

Og når det nå stunder mot bjelleklang og den søte juletid. tenkpå Sissel. Tenk på Rune. Tenk på de sultne barna i Bangladesh. Tenk på båtflyktningene i Vietnam.

Tenkpå naboene dine .tenkpå deg selv. og tenk på Norge. Og la Sissel bli stående i platehyllen.

JK7 BULLETIN

Torsdag 16 november 1989

WURZBURG • litt på siden av hjertet i Bayern.

Vi, to blåøyde 1.kullister, valgte uten prestasjonsangst å søke lykken blant tyske valgfag kompendier. Men hvor lenge var Adam i paradis, og hvor lenge var våre øyne blå? Vi falt raskt til bakken, et språkkurs I Tyskland var vårt eneste håp. Etter å ha slitt dørene ned på Goethe-institutt fikk vi endelig bestemt oss, Wiirzburg ble vårt valg. Dama på Goethe snakket så varmt om vinranker, Staatliche Hofkellerel og tradisjonsrike Welnstuben.

TONE & BEATHE , Den sagnomsuste Fred Olsenfer,~en •Borgen. lå så rolig ved kai da o håpefulle NHH-studenter entret Kristiansands havn. Et mylder av eldre damer med trillebagger. skjulte flaskebelter og vide kåper satte en ekstra spiss på overflaten.

Sammen med "unger i alle aldre" spilte de seg blakke før ferja var lagt fra kai.

For å få maks utbytte av turen. valgte vi en 1 ukers heseblesende Inte"ailfør kurset startet. Gjennom Europas mørke skoger bar ferden til sydligere breddegrader.

Geneve varførste stoppested. Her tok vi et velfortjent bad i Gen/ersjøen. mens varmegradene krøp opp mot 40 grader. Det Øvrige klientell var rett og slett det verste Avi har sett. Ekle menn i 40-års Ideren. overlesset med glitter og stash. tanga-truSer og ølvom. Vår første hamburger tok vi på McDo-

WEINPROBE! Nordmennene holder stilen.

nalds i Geneve. Her fikk vi se bein- Her ble vi latt vel imot; koldtbord. kusjonen de helt store høyder. Klihard intern konkurranse og et taler. informasjon ogfrynsegoder maks kom imidlertid. da en av oss klassisk eksempel på massepro- ble vårt første møte med denne " ønsket å sette russerene til veggs duksjon av "junkefoods" . Effekti- stad. Vi var så heldige å bli inn- en gangfor alle. Det var umulig å viteten gikk litt over styr. resulta- kvartert i et studentkompleks som dy seg. og dermed måtte det bare tet ble dobbel porsjon til oss beg- gikk Hatleberg en høy gang. Eget komme : HVA l SVARTE GJØR ge. kjøkken og bad med ditto facilite- EGENTliG DE RUSSISKE UBÅEn rask overnattingstur til den ter kunne ikke engang s/caj:Je mi- , TENE l NORSKE FJORDER OG ennå uoppdagede franske lands- snøye hos kresne nordmenn. And- ( til svenskenes store tilfredstillelbyen Bellegarde resulterte i for- re derimot.fikk biller og tordivler se) STADIGE GRUNNSTØTINGER l SVENSK FARVANN? Sovfølgelse på åpen gate. Denfranske som sengehygge. jeterene ble svar skyldig da min aksent tilfredsstilte ikke våre behov. vi tokderforførste tog tilbake Alvoret begynte dagen der på med overivrige norsk-tysk ikke ble fortil Sveits og ZUrich. Vår økono- Einstufungstest. inndeling"i grup- stått ( eller ikke ønsket å bli formiske sans ble her satt fullt ut i , peretterkunnskaper.ellermangel stått). Amerikanerene derimot har livet. booket nemlig inn på to ho- på sådanne. Små grupper på 12- en egen evne til å suge opp fordeltell samme natt.

14 skapte en fin færesituasjon. aktigPR.dvs.ståendeapplausvar Det sveitsiske landsmuseum. elve- Undervisningen var delt opp i bevis nok. Ingen fare for at Norge tur på Limmat. sjakkmesterskap i Sprachlabor. diskusjon. pliktige trer inn i Warzawa-pakten etter fri natur og besøkpå ETH ( Eidge- forelesninger. gruppeundervis- dette! nOssische Technische Hochschu- ning med diktanalyse. samfunnsle) er en naturlig del av ethvert økonomi og EDB-kurs. Vi var stu- Kurset bestod heldigvis av mye Zilrich-besøk. denterfra221and.altfrakoreane- mer enn bare det faglige. Det kulTiden gikk bare så altforfort. etter re. til negre fra Elfenbenskysten turelle innhold hadde faktisk en en snarvisitt i MUnchen kom vi til og nonner fra Egypt. enda høyere kvalitet. vårt endelige bestemmelsessted. Da Bundeswehr og militærvesen Med ekskursjoner til Niirnberg.

Wilrzburg. ble satt på timeplanen. nådde dis- Coburg •Bamberg •Rothenburg og den øst-tyske grense. Her ble vi som barn igjen.fikk utdelt 6 DM i lommepenger til is og godteri.

Elvetur på Main. hvor det var så varmt at vi nordboere holdt på å stryke med. Utendørs teater med "Gotz von Berlingen" av Goethe. besøk aven lettere bedugget tysk forfatter og discobesøk (her fikk vi vist discoløvene fra Frankrike gammel god. tradisjonsrikpolka.)

HØydepunktet ble vinsmakingen i Staatliche Hofkellerei. På forhånd ble vi advart mot å komme på tom mage. Vi jobbet derfor endel for å motvirke dette. enden på visen ble selvfølgelig at vi kom litt for sent.

Mottakelseskomiteen bestod qv eike/at fra gulv til tak. et enormt syn (tenk å ha sånt i Klubbenkampen om verv i KKU ville ingen ende ha tatt.)

På vei mot gamlelandet

Bryllupsmåltidet " tok likevel kaka" •aldri har vi spist så mye. 7 retter • der 5 av dem helst burde karakteriseres som middag. skai>-

te fortvilelse (særligfordivi hadde spist middag påforhånd).

Et bryllup i Tyskland krever jammen sin "mann".

SchiUzenhof er et begrep i dette vindistriktet. dette måtte undersøkes.

Vi visste rett og slett ikke hva vi gikk til. bokstavlig talt. Her klager vi over at det er 176 trappetrinn til "toppen". men vi måtte svette oss 100 til (eller var det /lere tro?).

Belønningen var dog bedre; sterke. fyldige og billige fruktviner. stedets ubestritte spesialitet.

Treningen fra NHH gjorde at vi besøkte stedet hele to ganger. vi flkk selv tyskere nes respekt etter dette.

Som de gode NATO forkjempere vi er. måtte Bundeswehr avlegges en kontroll av dimensjoner. Vår konklusjon: Tysklands fremadstormende hær er greit å ha. "Tanksene" fungerte til ståkarakter. og strategien var som tatt ut av Porter. Vi fikk spesielt god kontakt med en eldre General. med sans for det meste.

Tiden i Wurzburg var uforglemmelig. Byen som nesten ble totalt ødelagt etter 2. verdenskrig er gjenoppbygget med en utrolig nøyaktighet. Den gamle erverdige, Residenzen står i dag som den alltid har gjort. Deler av den indre bykjernen er bevart med sine gamle kirker. Weinstuben og broer. (Tro det eller ei. men vi er faktisk ikke sponset av den vesttyske stat).

For tiden sitter vi og svetter. river oss i håret. biter negler. spiser Cvitamin og drikker tran - EXAMEN nærmer seg.

VI OPPFORDRER LIKEVEL ALLEANDRETILÅGJØREDET SAMME!

I~J[--7-B--U~L-L--E-T-I--N-----------------------~-o-r~-a-g-16--nO-ve-m-~-r-1-98-9---------------------------------1~~ DATAGRUPPEN

STYRET

ISflT

GENERALFORSAMLING

CALAMARE PRESISERER

Datagruppen NlllIS avholdt sin generalforsamling og årsmøte den 8. MV. 1989. Her ble blant annet den meget vellykkede IT-Konferansen 1989 oppsummert. I tillegg bidro Egil Lunde fra EDB-avdelingen med en orientering om høyskolens installasjoner mot nasjonale og internasjonale nettverk.

Bevertning og sosialt samvær avsluttet kvelden etter styrevalget:

Det er etter valget sist fredag blitt stilt spørsmål om plasseringen på stemmeseddelen skjedde ved loddtrekning.

Calamare kan bekrefte at dette ble gjort med unntak av representantene til høyskolerådet pga stort antall.

Som nytt styre ble valgt Øystein Økland, leder Ståle Hellesjø, øk.ansv.

Bjørn T.,Bakken, medlem Geir Løseth, medlem Hilde Marie Vatterholm, medlem De nye styremedlemmene hadde store visjoner og mange nye ideer, og håper på et aktivt år !

IT • UTVALGET IT-utvalget er Høyskolens øverste organ når det gjelder informasjonsteknologi (IT). IT-utvalget er med å bestem. me hvordan bevilgningene innen IT på Høyskolen skal disponeres. Det søker også om ekstraordinære midler over regjeringens IT satsnings program. Utvalget er sammensatt av personer fra miljøer innenfor Høyskolen. Felles er at man er opptatt av hvordan Høyskolen best mulig kan utnytte IT til å nå sine målsetninger.

Studentene er representert i utvalget p.t ved Gunder Sønsteby, vararepresentant Viggo Glenjen. Har du synspunkter på hvordan Høysko~en skal bruke IT, ta kontakt med en av de to nevnte personer og de vil sørge for at studentenes syn vil bli brakt videre. Helt konkret kan dette for eksempel dreie sel! om Høyskolen skal prioritere å installere flere IBM kompatible pc' er, flere Mac' er eller utvide hovedanlegget. Er det utstyr som Høyskolen burde ha som den ikke har? Gi tilbakemelding slik at vi vet hvor behovene er størst

UKEN

Det er i tillegg stilt spørsmål om stemmesedler som inneholdt feil på enkelte poster ble forkastet i sin helhet, noe som er i strid med valginstruksen. Dette stemmer i 25 tilfeller. Stemmesedlene ble stort sett forkastet pga for mange kryss ved valg til kollegiet Calamare presiserer at annuleringen ikke hadde avgjørende betydning for resultatet av valget til kollegiet

Etter jul vil det lyses ut ca. 25 servitørjobber. De som Søkte catering! servitør nå i høst trenger ikke søke på nytt. Mer info om jobbene samt tidsfrister følger over nyttår.

* Revyplakatkonkurranse.

La din skapende kraft få utløp og tegn et forslag til revypla-

katen uken90. Fukensjonærstatus til den som vinner.

Stikk innom ukerommet og prat med Christl, Harm Christian eller noen andre i styret, så får du greie på retningslinjene.

Plakaten må værerevyseksjonen i hende innen 15. desel!lber. * For mere ukeinfo; les UKEBLAD.

SKOLEGENSER

Skolegenserne har kommet !!!

Kan kjøpes på styrerommet for kr. 130,PS. de er veldig fine!

I perioden 17. - 22. april skal 350 studenter fra hele Europa møtes i Trondheim for å diskutere under hovedtemaet: " Et Europa i forandring - hva er studentenes og universitetenes forpliktelser" Undertemaene er:

* Universitetene - rolle, organisasjon og undervis ningsmetoder

* Studentene - muligheter og forpliktelser * Utvekslingsprogrammer ,for studenter * Europa sett fra et globalt synspunkt * Nasjonal - Europeisk identitet * øst -Vest tilnærmelser og identitet * Miljøvern - den økologiske krisen * Utviklingen av samfunnet - etiske og moralske aspekter. * Europa - en presentasjon

Til høyskolerådet kunne feilen ha hatt,betydning. Ny opptelling viser imidlertid at eneste endring er at av de to representantene på siste representantplass (33), flkk nå Tone Reiersmoen flest stemmer (215 mot Pål Wibes 211), og vil derfor inntre som den 33. representant til høyskolerådet Calamare beklager feilen.

Du er herved invitert til å delta! !

OMVALG NHHS Veden feil falt et navn ut på stemmesedlene til valg til studenttinget. Derfor ser styret seg nødt til å foreta omvalg til studenttinget der det skal velges seks representanter. Valget vil foregå: ONSDAG 22/11- 89 Kl. 11 - 17 i Vrlmlehallen på Merino.

I tillegg til 6 representanter til Studenttinget v~l de to med flest stemmer bli valgt til Landstinget, NSU. De to neste vil bli vararepresentanter til Landstinget Calamare v/Petter

Søknadsprosedyre: Henvend deg til Styrerommet vi Ann Elisabeth eller Gunnfrid, eller kontakt l) ISFiT Universitetet i Trondheim 7034 Trondheim Tlf 07 S9 S3 20 NB!! Søknadsfrist er 10. desember 1989

NU-INfO

,

HANDELSGRUPPEN BESKJED TIL ALLE GAML E MEDL EMM ER

UKE-INFO * Flere ukejobber !!!!!

ISFiT - 90 INTERNATIONAL STUDENT FESTIVAL IN TRONDHEIM

Hvis du var medlem i forrige semester, men ikke har betalt kontingent for dette semesteret, vil du nå bli slettet fra Handelsgruppens medlemsliste, slik at du ikke lenger vil få tilsendt post fra oss.

Hvis du har spørsmål i forbindelse med dette, eller aven eller annen grunn ikke er blitt purrret angående kontingenten, ta kontakt med Stine eller Trygve for oppklaring!

,

BEDRI FT SPR ESENTASJON OSLO BØRS Oslo Børs ønsker å ansette en nyutdannet siviløkonom som selskapsanalytiker/controller. I den forbindelse vil Nigel Wilson og Melvin Teigen fra avdelingen for analyse & kontroll ved Oslo Børs holde en presentasjon her ved NHH. For ytterligere opplysninger om stillingen; se annonse 11 NU-tavlen.

I U Det blir bevertning i Klubben etter presentasjonen.

Tid: Tirsdag 21.11.89 Kl. 19.00 Sted: Aud. B Påmelding innen: Fredag 17.11 Kl.1S.00

NB! MERK DATO !!

I

Velkommen! Hilsen NU vffore

fAKKELTOG

NSU-Bergen skal i sammarbeid med alle skolene i distriktet arrangere statsbudsj ettaksj on. Det blir fakkeltog, stands og mye greier for å demonstrere mot forverringen av studiefinansieringen.

TID OG STED: ONSDAG 22. NOVEMBER KL.17.00 MUSEPLASS

fK7 BULLETIN

15

Torsdag 16 november 1989

FOTBALLSERlEN OG CUPEN HØST • 89 Den store oppslutningen om høstens fotballserie med hele 10 nye lag, førte til en inndeling i tre avdelinger, en 1. divisjon med seks lag, og to 2. divisjoner med hhv. 6 og 5 lag. Serien strakk seg over 3 uker, og resultatene ble som følger: 2.DIVIS.JON A

1. ,DIVIS.JON Roo. OIL. -TIM CORNER -MØREEKSP. NORDBOM P$K -BERGEN BELS. -Roo. OIL. P$K BERGENBELS.-NORDBOM MØREEKSP. -TIM CORNER -Roo. OIL. NORDBOM MØREEKSP. -BERGEN BELS. P$K -TIM CORNER Roo. OIL. -MØREEKSP. -NORDBOM BERGEN B P$K -MØREEKSP. BERGEN BELS.-Roo. OIL. , 1M CORNER-NORDBOM

w.o. Roo.OIL.

1-4 l -l

1-2 1-2

1- 3 1-6 3-1 1-2 4 -1 w.o. P$K w.o.P$K 0-3 w.o.NORDBOM

2. DIVIS.JON B

FC INTER -MIB -OZONLAGET BALLABAR -BALLABAR PANSER REAL MERINO-OZONLAGET -FC INTER PANSER MIB -BALLABAR OZONLAGET -FC INTER REALMERINO-BALLABAR OZONLAGET -PANSER MIB -PANSER FC INTER -REAL MERINO REAL MERINO-MIB -FCINTER BALLABAR PANSER -REAL MERINO MIB -OZONLAGET

9-1

3-1 1-9 w.o. REAL.

9-8

0-5 3-0 1-2 .

4-0

5-0 w. o. REAL.

KØLLE-LEDERNE LOS AMIGOS-LEDERNE STRIKERS -SAF KØLLE -STRIKERS LOS AMIGOS-SAF -LEDERNE STRIKERS KØLLE -LOS AMIGOS -LEDERNE SAF KØLLE -SAF STRIKERS -LOS AMIGOS

5-0 1-5 5-9 2-0

1-3 5-2 w. o. KØLLE 8- 2

7-1 4- 2

8 -1 11 - 4 w. o.REAL 1- 6

Etter fratrekk av poeng for å ikke møte til kamp e ller ikke stille dommer, ser tabellene slik ut: l. DIVISJON RooALAND OILERS P$K B0RSELONA NORDBOM M0REEKSPR. BERGEN BELSEN TIM CORNER

v 5 2 2 2 1 2

u

o 1

o

o 1 o

T

MÅL POENG

2 3 3 3 3

15 - 3 3-5 4 -11 9-9 8 - 10 6-7

o

10 5 3 2 2

o

2. DIVISJON / A

V

U

T

MÅL POENG

BALLABAR REAL MERINO OZONLAGET FCIN'ffiR PANSER MIB

5 4 3 1 1 1

O O O O O O

O 2 4 4 4

30 -7 9-3 14 - 4 21 - 24 11 - 26 8 - 29

. DIVISJON / B KØLLE 00 KAM. SAF STRIKERS LEDERNE LOS A.LOCOS

V

U

T

MÅL POENG

4 3 2 1 O

O O O O O

O 1 2 3 4

14 - 1 21- 15 14 - 15 9 - 19 4 - 12

l

.-.

Det ambisiøse 1. kullslaget ""Kølle og kameratene hans"" rykker altså opp sammen med Real Merino, som håper å få vise hva de er gode for etter å ha vunnet tre kamper på walk-over i hØst

7 7 4 1 1 1 8 6 4 2 -3

~

\..

Til cup'en meldte det seg 13 -l a g • Et t e r de innledende rundene fikk vi følgende resultater i sluttspillet:

SEMIFINALER: P$K -M0REEKSP. 1-1, STR. 2-4 K0LLE - BERG.BELS. 2 - 2, STR. 4-5

FINALE : M0REEKSP. -BERGEN BELSEN 2- 1

V' GRATULERER MØREEKSPRESSEN

MED CUPMESTERSKAPET HØST'B9 !

På bildet ser vi Rogaland Oilers, vinnerne av l.divisjon.

IK7BULLETIN

1&-

Torsdag 16 november 1989

GENERALFORSAMLING I SANGRIA: Marianne

Endelig!!! Igjen skal det skrives historie. Sangrias generalforsamling gikk av stabelen for 6.gang den store dag ll .noveinber 1989. Den kjente, kjære, velbrukte, oransje makkoen var byttet ut med sorte, elegante antrekk. Det skal sies at Sangria har stil: Langdekket bord med hvit duk, levende lys, en liten velkomstdrink ... HÆ? Say no more ... Men la oss ikke bli sentimentale.

Middag ble servert, og sakslisten klappet igjennom. Gamle verv skiftet , eier med tilhørende. rikelig skåling. Og sd begynte syngingen. Det tok helt av. Sangrias GF kan denne gang mdle seg med det

populære arrangementet til Svæverud "Svæve rist for en kveld" som burde være kjent for de fleste.

Kort sagt; sang! Noen pensjonister hadde funnet veien til denne store begivenhet, slik at Sangrias riktig, gode, gamle slagere ble frisket opp.

Etter en del synging som ble etterfulgt av mer synging, ytet diverse deltakere sitt for at kvelden skulle bli uforglemmelig.

Utradisjonelle innslag som takkfor maten-tale 4 timer etter siste bit var skylt ned og en allerede hadde forlatt arrangementet, overraskeises leker hvor poenget ble avslørtfør leken begynte, vitsefortelling hvor vitse-

Her ser vi Sangristene i høy stemning etter (?) generalforsamlingen.

forteller glemte halve vitsen( mye morro og latter i den forbindelse). Men noen sangrister kunne dessverre ikke komme, slik at en del kreative,

gitte oppgaver ikke kunne gjennomføres. Alt i alt - forfurdelig bra tross en litt sliten gjeng etter forrig helgs store, krevende turne til UKA i

Trondheim som var vel friskt i minne + eksamen . om 264 timer.

SKOLEMESTERSKAPET I SQUASH: Pd sødag12.11. gikk squashsemesterets store begivenhet av stabelen. Med i alt18 pdmeldte i herreklassen, md det sies d være god oppslutning- og ikke minst hard konkuranse. I dameklassen var oppmøtetet heller dårlig.

Er det ikke flere enn tre jenter pd denne skolen som tør stille opp i det 'uhøytidelige skolemesterskapet?

Damenes skolemester ble om bronsjeplassen, slo (etter to kamper) Nora Nik Pa 1m-Jensen en sliten FLarssen,julgt av Kirsti ' Richard O. Aa. Hellesylt pd 2.plass· og Herrer undertegnede pd siste.

Langt mere . spennende l. Peter Osmundsen var herreserien: I tre 2. Hugo Myhre svette timer holdt spillet 3. Nik Palm- Jensen pd før vinneren i herreklassen kunne kåres. Peter Osmundsen gikk etter Dame en knallhard og langfina- mester: Nora FLarssen lekamp mot Hugo Myhre av med seieren. l kampen Vinner av platen: Tom Osvik

JULE-BULLE:

Jeg gratulerer mesterne, og takker alle for en fin innsats. Samtidig vil jeg presisere at dette var det siste pd squasfrontenfor i dr.

TAKK FOR OSS Squashgruppa v/Unn Sjøholt

o o

•

'

DEADLINE FOR INFO-STOFF I JULE-BULLE ER TIRSDAG .

21.11 KL. 1 0.00 Alle bidrag leveres på Bullerommet ( i kontorlandskapet.)

Kom med vitser,.leserinlegg, (jule) nøtter, insider information, sladder, bakvaskelser, trusler, .gags, avsløringer og andre hyggelige jule-nyheter....

t

fk7 BULLETIN

17

Torsdag 16 november 1989

HVORFOR HANDLER ØST· TYSKERNE SOM DE GJØR? Vi opplever siden sommeren at 30 000 østtyskere statsborgere i løpet aven kort tidsperiode er grepet av det samme intense ønsket om å flykte fra det stalinistiske øst-tyskland. på ett år har over 100000 mennesker, de aller fleste under 35.år, forlatt det system de er oppdratt til fra barns-

.

~n~.

'.

ten-, da sier det seg hvor alvorlig mot og var avholdende i valget av som kan føre til at dette totalitære fkt er for DDRs fremtid at 100 , Republikkjlyktnin'ger, som hittil Egon Krenz som president. samfunnet slår sprekkerfor alvor, men det er langtfra -gitt at regimet ()()() mennesker forlater landet i offisielt omtales som umoralske løpet av et 4rs tid, legalt og ille- . og kriminelle som man ikke skal Disse partiene eksisterer (Den faller. DDR er en ideologisk stat, galt. ' felle en tåre for, er et begrep som tyske demokratiske republikker jo med et sosialistisk styre som enesunge østtyskere er blitt nødt til å demokratisk, ikke sant?) men har te begrunnelsefor å eksistere ved Øst-Tyskland er også et B,mråde forholde seg til. Det er ganske ikke lov til å stille egne lister ved siden aven vesttysk stat med nesav militær betydning i Europa. Vi illustrerendeåh;restudenterfor- valg. De er isteden tildelt et be- ten 4 ganger så mange innbyggemå ikke glemme at DDR er Wartelle om at de savner etpar gamle stemt antall plasser i nasjonalfor- re. Et reformert og demokratisk sawapaktens brohode mot Vestskolevenner eller naboer siden samlingen (Volkskammer), ca 52 østtysk samfunn har intet eksiAv: Fredrik Amiand . Europa. Herfinnes de mest velut- sist de var hjemlne. Likeledes for- ialt. SED (Partiet med stor P) har stensgrunnlag ved siden av Forrustede og moderne enheter i den teller de lakonisk om postkort som 127 plasser, mens resten er tildelt bundsrepublikken tyskland. Til Røde Arme, og hele 400 000 sol- mottas fra Wien og MUnchen. forskjellige masseorganisasjoner det fører tyskerne seg altfor mye Når man reiser i Øst-tysklandfor- dater i tallet. Når nytt utstyr som ett og sammefolk. DeterforDette tvinger Livets Største - som kontrolleres av SED. . venter man kanskje at de DDRkommer i bruk i Sovjethæren,fin- Spørsmål ubehagelig nær. Hver Det at disse minoritetspartiene resten interessant å konstatere at .orgerne man møter og snakker ner vi det først i toppavdelingene , eneste dag man tilbringer i DDR uten reell innflydelse begynner å den folkevalgte polske nasjonalenten vil være "for" eller" imot" ogdeeriDDR.ItilleggharDDR må man ta fatte en avgjørelse: rØre på seg politisk oppfattes av forsamling kan tenke seg et foresosialismen. Det viser seg at pro- en stor og meget disiplinert hær, net Tyskland som t!fIOtvekt til Reise eller bli? regimet som svært farlig. pagandaapparatet, som arbeider Moskva' s dominans i regionen ... basert på de prøyssiske militære med tysk grundighet og prøyssisk tradisjoner. En må ikke glemme All denne personlige frustrasjon presisjon egentlig ikke tenker i at den største delen av dagens og disharmoni iforholdet til d~n Vi ser her noen av de faktorene for/imot- baner. Men bevisste på DDR er det gamle Prøyssen, en- altomfattende Staten har i de siste sine livssituasjoner er de: Jeg er gang den mest dominerende av de ukene fått sitt utløp i protester av blitt fortalt at man fatter et eksiden typen vi efterhvert er blitt vant tyske stater. stensielt val}! ved inntredenen i til å se i sosialistiske regimer som voksen alder: Enten prioriterer 'vakler: Kjempedemonstrdsjoner, man familie, venner og slekt i Alle deler av DDR med unntak av vilkårlige arrestasjoner, sUmmaDDR og prØver å gjøre livet så Dresden kan motta fjernssynssig- riske rettsaker, krav om godkjenbehagelig som mulig for seg selv naler fra Vest-Tyskland, og de nelse av nye organisasjoner/beinnenfor systemets trange grenopplever totalt forskjellige ver- vegelser med uklare mål: men ser, dier så bestemmer man seg gode hensikter. Alt med krav om sjoner av nyheter og hendelser ute foråflykte. Dette er myndigheten dialog, demokrati og frie fagfori verden.

Det er siden den kalde klar over, og de er blitt ganske eninger. Så går man hjem igjen, krigen for såvidt blitt sosial aksepflinke til å henge opp "gulrøtter" og på jobben'neste dag. for å sikre at ungdommen streber tabeltåse "Westfernsehen" ,men man bør helst ikke referere nyhemot oppnåelige, tillatte, statskontene derfra med altfor stor entusiollerte mål. De viktigste er: asme. østtyskere tror mer på Den østtyske"opposisjonen" beStudieplasser, u tenlandsreiser til egen presse og fjernsyn enn på står idag av tre forskjellige eleandre sosialistiske land, leilighet, den vest-tyske, Ihvertfall hevder menter: bil, telefon og kanskje -sen~re i de det i samtale medfolkfra ves- 1. Nye opposisjonsgrupper av livet- en tjenestereise til Vesten. ten. Forskjellen i fremstillinger typen "Neues Forum" med utså enorm i øst og vest at det er spring i intelligentsia, gjerne er Ifølge usikre oppgaver er 90% av kunstnere, som vilføre dialog. umulig å tro på begge deler. flyktningene under 35 år. Det vil 2. Arbeidere som er forbannede si at de er de unge menneskene, på den inkompetente ledelsen av med og uten småbarn som reiser.

Maner klar over at Staten og Par- de "folkeeiede bedriftene" (VEBDette gjør forholdet ennu mer alvorligfor de østtyske myndighe- tiet driver propaganda- det er Volkseigene Betrieb) og som vil danne frie fagforeninger, qg gjønærmest en del av forvaltningen tene som må se at staten har en re bruk av streik som maktmiddel. av sosialismen- og derfor antar negativ befolkningsvekst, og at Det er Solidarinosc-scenarioet dl!t er de unge og utdannede som man selvsagt at all vestlig nyhets- man kan anta at regimet frykter formidling er like mye "vridd" av reiser. propagandahensyn. Deforsøker mest.

3. De hittil maktesløse politiske I Østtyskland har man i offisiell nærmest å interpolere de to, men partiene.

Det var representanter ender opp med et ganske schizopolitikk alltid lagt stor vekt på befor øst-CDU og LPDP som stemte frent verdensbilde. folkningsveksten- i planøkonomi_. en vet man hvor mange barn man har kapasitet til i utdannelsessystemet- og dette tallet er lagt høyt.

I et sosialistisk land har alle rett og plikt til å ha en jobb (nemlig den man blir satt til), men et ungt par somfår barnfår 7000 DDRmark i lån, samt at moren får to Dødslinja må overholdes. SlOff som skal inn i torsdagsutgaven års lønnet "svangerskapspermimå være sentralredaksjonen i hende senest sjon" pr. barn!

TffiSDAG kl. lO.OO! Absolutt alle innlegg fra underutvalg, interessegrupper, og andre Dette er noe av de økonomiske subkulturer på NHH skal leveres på diskett (helst MAC)! tiltakene det offisielle DDR setter i verkfor å sikre befolkningsveks\

Skriv til og i Bulle!

B

N

IK7BULLETIN ·

1~

Torsdag 16 november 1989

KINOANMELDELSE :

Da han møtte henne • om sex og -v ennskap. tltfl ENDRE

enkel og tradisjonell hverdagshistorie som er dramatisert for filmlerretet hundre ganger før, byggerfilmen seg opp til d bli noe mer gjennom utradisjonell vinkling og gode skuespiller-prestasjoner.

Det var nettopp detfilmen handlet om og pd en artig mdte. Amerikanerne har begynt d snakke om sex og det gjør seg ogsd utslag i filmverdenen. Trenger Det hele begynner med en man flere bevis pd det sd reflektert og selvsikker (Harrykan man gd og se Sex, Lies college-gutt and Videotapes ogsd, men -mange vil kjenne ham det bør være etter at du igjen hvis de husker har sett dlJnne som pd homo'en i forvikling ar) engelsk heter WhenHarry som etter eksamen sitter met Sally. Fra d være en pd med venninnen til kjæ-

resten sin (Sally ) til New vel en morsom film. De York. Han pdstdr at menn som har sett Good morog kvinner aldri kan være ning Vietnam vil kjenne bare venner. / løpet av /2 igjen den tragisk kjedelidr møter vi dem igjen og ge offiseren som en periotil slutt er det nettopp et de tok over heltens senvarmt og trygt ven.nskap dinger:. Det fabelaktige er mellom de to som utvikler at han har tatt med seg de seg. Hvordan det videre samme faktene over i dengdr skal vi ikke røpe her, ne filmen og konklusjonen men filmen tar pd en rea- er at han minst md være listisk mdte opp samlivs- sdnn eller at rett og slett problemer vi kjenner bare fdr idiot-roller. De igjen fra det moderne pre- klarer han i hvertfall bra, stasjonssamfunnet. for det er veldig morsomt at han aldri er særlig Først ogfremst er det like- morsom.

En artig detalj er de gamle ekteparene som dukker opp innimellom med sine enkle historier om ørten års problemfritt ekteskap.

Moralen ifilmeneratman ikke bør ta sausen pd siden av kaken, men midt oppd slik at den trekker seg inni og blir skikkelig saftig. Man kan likevel ha sausen separat en stund og gjerne i 12 dr. Ta med deg din beste "venn" p kino!

fÅ MERJNO KOM l(;,JeN fl.. STI\( KER.vi, FØR. kAR€ FM BGb.'t'NT)..

LESE VAlbP~b,~AI{M. GI ~\1T

SENEK

,

TO

,

4

~.&-

->J_~ _ '_.

_ '

.. _'. -' _ .. __

~ _.

_ ..

~

_... '.

~

.. _. _ • ___ ..... . ... -' _ ..... .. _ ... .... _ ................

~

..... ... .

~

"

"

~

lK7 BULLETIN

19

- T orsdag 16 november 1989

med rovdyrøyne, Som englene .

'1 ditt leie ~illeg ven~e ulbake U og g~i inn ·til deg, lydløst. ed nattens skygger. sammenm g min Oggl. d, e, . mørkhudete, kys~kalde

som'm~en

. ndtengrav. og~l~geneS kJærtegn ru

Kryper som en slange er lett ~ fange~ Fleip ...

Slangen er'kke sleip.

De kveler når de er sultne og lange.

EK

Når den gr~ble~e morgenen kommer, vil du finne mm plass tom, der det er kaldt inntil om kvelden.

Baudelaire

- Def skjer; Bergen <I

KINO: sertpaleet: løgn og videotape l. 16.3 0- 1 8.. 40- 2 0.5 0.00 han møtte henne-eller nskap.og sex kl ..15.5018.15··20.40

18.30-21.00 -Sea of love kl. ' 16.0018.15-20.30-22.50 -Fletch lever kl. 11.15- .",."\W,~I""'i'\\""1';'.ft~j 13:15-16.15- 8 .

21.10 -ei , "\\,\\ ra \\iso . \ 11 . 1\;\5 - l\p . 4 5 - 1\~, " 1 ~\, ~;, 18.50-21. ) 5 \"~\\\\\w.\\\\\;\\\;"" \?~\

X'I

'I'\. .".,,'>'"

-B~f"uIP8f'sten l'

fire årser kl. 11.40-21.00 Splendor kl. 11.40-16.00-

ttttd LARS SAU Nå tror du sikkert at jeg skal snakke om Kurt-Willy, og det er helt feil. Ikke fordi den ikke fortj~ller noe omtale, men fordi den stort sett har vært grei gutt siden Sisl Jeg har nemlig ikke brukt den -ener at Han i annan etasje åpnet kranen sist uke, lot regnet strømme ned og jeg glemte å sette den inn, har Kurt-Willy stått til tørk i gangen med kikhoste og lungeemfysem og drømt om Helleveien en dag i mai.

Derimot skal jeg snakke om noe som er nesten like lunefullt som kikhostepasienten. Og det er noe som sikkert du har irritert . deg over også, tenker jeg. Det er nemlig Merinoheisene.

På Merino er det to heiser. Den ene er for machostudentene som synes det er greit med Svalbardstemperatur på vei ned og bort til kantinen. Riktignok går den fort, og den stopper stort sett bare helt oppe og helt nede, men det hjelper liksom ikke når man vel inne i kantinen tar frem brødpakken fra innenfor jakkeslaget, der men la den for å holde den varm under heisturen og turen

kl.

~~t'5

Konserter:

eghallen kl. '...... '"''''''''\'''g''''' en" '(i\\ •

-Småscenen: -Fredag den trettende -Store scenen: -Krittringen

-En håndfull tid kl. -Lør 18.11 Grieghallen -MAXIME: 11.00-13.00-16. 30- kl. 19.00, Bergen Fil- -Mann over bord harmoniske Orkester 18.50-21.00 . -Tir 21.11 Grieghallen -Dumbo kl. 11.00 kl. 19.30, Coolegium

gjennom garasjen, pakker den opp og .knekker begge fortennene på den dypfrosne og sure agurlcenog må skrape rimlaget av leverposteien, For så å fmne ut at det ferske helkornbrødet fra StØrksen har konsistens som en CD-plate og at mellomleggspapiret som du så flott la på i morges, er knukkel .

Nei, tenker du vel med deg Selv, det er vel bedre å prøve den andl:e heisen opp igjen. Da slipper jeg i hvert fall å fryse fmgrene av meg! Og det er fullt mulig at du gjør. På den annen side er gresset alltid grønnere på den andre siden. Og når du er ferdig med formiddagsmaten og har drukket opp formiddagsmelken, setter du lystig i vei mot den andre heisen. Halvveis gjennom Vrimlehallen ser du at heisdøren står åpen og tenker at dette er akkurat din dag. Og mens du åpner opp døren inn til det lille avlukket der hvor heisen er, er heisdøren fortsatt åpen. Til da. For idet du slipper taket i døren og har akkurat to meter igjen, lukkes heisdøren. Og akkurat da går den operasjonen fort. Et antall spottende glis avgis fra de som har vært så heldige å komme med i heisen, og du står igjen med samme følelsen som når du har kjØrt som bare tusan over fjellet og ser den siste Brimnes-Bruravikfergen legge fra kai. Vel, det er ikke så mye annet å gjøre enn å vente,

men. Men nettopp for dette tilfellet er det detkan da ikke ta så lang tid, tenker du kanskje med deg selv. Og der tar du ' bygget inn en liten dipPedutt med stråler grundig feil. FOr vær sikker på at hei- . som·skal forhindre at heisdørene klipper oss stakkars studenter i to. Så dørene stopsen stopper i hver eneste etasje på vei per, går opp igjen og lukker seg på ny etter både opp og ned og at den blir slående kun et par minutter. Tredje etasje passeres minst to og et halvt minutt i fjerde merkelig nok, og det i fin stil, og i fjerde etasje, aven eller annen mystisk etasje skal både vaktmester Gorgon og grunn. Både på vei opp og på vei ned. posttrallen av. Og det er ikke så lett. Men Når sulten igjen skriker i maven, er ettet gnytting og gnøffmg og intens fmheisen nede. Og det lille rommet er manøvrering med styrespaken påposttralfylt til randen av sultne og mindre len skulle det hele være klart. Men densultne studenter pluss vaktmester gang ei. For da er det plutselig kommet et Gorgon med posttrallen sin. Den er to nytt menneske inn i heisen, en som ikke meter lang, halvannen meter bred og skjØnner at vaktmester Gorgon vil ut og breddfull med to brev og ett nummer frem her i verden. Øyekastene mørkner og av Økonomisk Rapport. Den skal inn mørkner, og jeg skjønner plutselig hvorfor i heisen, følgelig må rundt ni tiendedet blir krig. Den nye trekker seg skynddeler av heiskøen vente til neste gang. somt ut idet han skjønner poenget, og vaktMen med dm ansiennitet kommer du mester Gorgon kan etter ny gnytting og glatt inn som nummer tre, rett etter gnøffirig rygge seg selv, to brev og Økonovaktmester Gorgon og ekvipasjen miskRapport ut av uføret Endelig. Heisen hans. Og så er det akkurat plass til hun er tom, det er en etasje igjen, og fremtiden som stod bak deg i køen. Og en lang ser lys ul Tror du. For akkurat idet vakt. natts ferd mot dag er begynt For du mester Gorgon la siste hånd på ryggingen, må ikke tro at dørene lukker seg sånn kom det et menneske gående rundt hjørnet helt uten videre nå! Hå nei, her skal ved kopimaskinen. Og akkurat idet heisdet ventes! Og du venter og du venter, døren etter to minutters åpning igjen lukog kommentarene fra de dødelige der ker seg, er dette nye menneSket på vei inn utenfor blir morsommere og mori heisen. Så dippedutten reagerer, heisdøsommere. Så tilslutt lukkes dørene, ren åpner seg igjen, og det er duket for nye som de så flott sier på toget, og med en to minutter i åndeløs taushet i en spesielt fart som utkonkurrerer enhver psyapatisk stemning idet begge ser mot taket kisk og fysisk handicappet snegle og kanSkje enda lenger opp og venter på at med hus og campingvogn, er turen i dippedutten som lukket døren opp, skal gang. Damen som gikk inn bak lukke døren igjen. Og livstrett av erfaring deg,og som nå står foran deg, skal ut tar du et fast grep om permen du holder i annen etasje. Så du må ut Og det er foran deg, trekker pusten og bestemmer greit Med litt sniking og snoking er deg for å gå opp siste biten og langer ut av du straks forbi posttralien på langt heisen. Idet heisdøren slår igjen. under en halv time, og akkurat idet hun går ut, er heisdørene på vei sam-