k7bulletin nr 2 årgang 46 by NHH Alumni

www.k7bulletin.no

Uavhengig studentavis ved norges handelshøyskole

tirsdag 10. FEBRUar 2009 å r g a n g 4 6 , nr. 2

NHHS vil ha

UNE gir Lena skylden side 9

Lønn som fortjent

Jentemiddagen:

Start-salg var billettbløff side 11

NHHstudenter frykter ikke ledigheten

n Underutvalg kritiske til velferdsordningen n Rungende ja til bonuser

... men Kjernestyret sier nei side 4 og 5

magasinet

side 12 og 13

Møt NHHs egen ungkar side 34

... og Bergens dansestjerner side 26-29

meninger

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

Kaffedrikkere ser syner www.k7bulletin.no Tips: Red@k7bulletin.no

Send oss til neste himmel! Velferdssystemet i NHHS er en sosialdemokratisk anakronisme. Systemet baserer seg på faste satser som tildeles underutvalgene uavhengig av resultater og innsats. Underutvalgene har forskjellige meninger om velferden, men én ting er nesten alle enige om: Flere insentiver hadde vært et gode for NHHS. Frykten for økonomiske insentiver er intet mindre en himmelropende ironisk. Samtidig som professorene foreleser om hvordan belønninger fører til økt innsats, er ledelsen i Studentforeningen notorisk redd for å gi ros til dem som gjør en ekstra god jobb. NHHS er ikke i noen krise, hvert fall ikke driftsmessig. Søkertallene var store i høst, aktiviteten er høy og vi tjener penger som gress. Men hvis Kjernestyret og Representantskapet tror dette betyr at man ikke bør bruke insentiver, gjør de et feilgrep. Nettopp nå er det nødvendig å innføre nye tiltak for at Studentforeningen kan løftes til et enda høyere nivå. Vi har pengene, ressursene og mulighetene. Ledelsen bør ikke la dem råtne på rot. Lovende fra PU Profileringsutvalget fulgte K7 Bulletins råd om å flytte FM til Aulaen. Det var klokt gjort. En rekke av tiltakene PU har foreslått, virker intelligente og kan være med på å gjøre allmøtet tilgjengelig og interessant for den jevne stud. nhh. Å gjøre Foreningsmøtet til et show er en god idé; det samme vil det være å åpne opp for mer debatt.

Hvis du drikker mye kaffe, er det ikke usannsynlig at du også ser syner eller hører stemmer. Engelsk forskning viser at koffein og hallusinasjoner henger tett sammen. Undersøkelsen avslører at store mengder koffein fra kaffe, te, sjokolade og energidrikke, øker risikoen for å se syner, høre stemmer eller til og med fornemme spøkelser i nærheten.

Risikoen for hallusinasjoner er faktisk tre ganger høyere hos folk som drikker minst tre kopper nybrygget mokka – som tilsvarer sju kopper pulverkaffe – om dagen, sammenlignet med folk som drikker mindre enn én kopp med pulverkaffe om dagen. forskning.no

Med kniven på strupen Programutvalget for Bachelorutdanningen (PBU) prøver seg igjen. Kontesystemet på Høyskolen slik det er i dag må reformeres, sier de, og kutter samtidig beina under studentforening, motivasjon og muligheten til å ha en dårlig dag på eksamen. Kommentar

Mattias Røstad Jørum

PBU har skissert to alternativer for å redusere omfanget av gjentak av eksamener. 1. Å gå ned fra to til én gjentaksmulighet. 2. Gjøre siste karakter gjeldende. Det siste alternativet er opplagt: Å beholde dagens ordning. Flertallet i PBU med de vitenskapelig ansatte heller mot det første alternativet. En slik ordning begrenser mulighetene til studentene og legger unødvendig mye press på siste eksamen hvis først behovet for gjentak er et faktum. Ved å gå til en ordning hvor siste karakter er gjeldende vil

nok mange tenke seg om to ganger før de konter. Sjansen for å få en karakter som er dårligere enn forrige er absolutt til stede, noe som ikke bare øker presset på studenten som velger å konte, men også på eksamen som vurderingsform. Mange faktorer spiller inn og som student må man være bombesikker på at en bedre karakter er mulig. Men hvor mange er det som har en formening om hvordan eksamen kommer til å gå tre uker før eksamen? Dette fører til at en som student forplikter seg til å drive kontinuerlig oppfølging av faget, så en har et godt nok grunnlag til å ta en riktig vurdering av seg selv i forhold til faget før trekkfristen går ut. Vi økonomistudenter blir målt etter prestasjon. Den dagen vi er ferdige på NHH møter vi

arbeidsgivere som bryr seg om hvordan vitnemålet ser ut. Derfor er det naturlig å spørre hvordan det fungere på andre skoler som utdanner økonomistudenter. På Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), Handelshøyskolen BI og andre høyskoler gjelder de samme reglene som her ved NHH. Skoler som utdanner våre argeste konkurrenter når vi skal ut i arbeidslivet. Det er nå det gjelder. Midt i mars møtes utvalget igjen. Innstillingen derfra sendes direkte til styret ved NHH, og her blir det endelige vedtaket fattet. La det bli et vedtak med studentenes signatur. MATTIAS RØSTAD JØRUM ER FAGPOLITISK ANSVARLIG I KJERNESTYRET

PUs tanke om å subsidiere skolegensere er derimot noe av det dummeste som er blitt foreslått i Studentforeningen. K7 Bulletin håper de dropper et slikt forslag. Kritikkverdig jentenepotisme Etter hva K7 Bulletin erfarer, solgte styret i Start NHH billetter til venninner før offisiell salgsstart, som førte til at Jentemiddagen var utsolgt før salget startet. Hvis dette stemmer, er det høyst kritikkverdig. K7 Bulletin håper styret vil ta en gjennomgang av egne rutiner, slik at noe lignende ikke skjer igjen.

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)

PFU er et klageorgan oppnevnt avRådhusgt. Norsk Presseforbund. Adresse: 17, Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40

Fax: 22 40 50 55

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

E-post: pfu@presse.no

red@k7bulletin.no Helleveien 30 5045 B er gen w w w. k 7 b u lle t i n . n o 55 95 92 08

Nyhetredak tør

Journalister

Stine Grilhamar sgri@k7bulletin.no

Simen A . Selmer Slet sjøe Simon Kar fis Nil sen Mar tin Ut gård Maria He sla Steinum Ida Selje skog Marlene Johre Chris tian Borlaug Henning Stokke Håkon Frede Fos s Ingeborg Greve A xel Heiberg-Ander sen Mar te Storaker Jakob Fugle seth Hege L ands v ik Julie Vårdal Heg gøy L ar s Thoma s Sønningdal Marianne B årdsg jerde William Graham Linn Siri Halberg Espen Bol ghaug

Ma ga sinredak tør Vaishali L ara Kathuria vaishali@k7bulletin.no

Ans varlig redak tør

Fotoredak tør

Andrea s L ands verk Farberg afa@k7bulletin.no

Audun B akke Ander s en foto@nhhs .no Annonser (Markedsansvarlig) E spen B ol ghaug marked@k7bulletin.no Økonomians varlig Stine Roland

G rafisk utforming Thoma s André Kilne s-Kvam John Erik Rørheim Camilla Kris tensen Erik Nerheim Jon Sindre Løvoll Elis abeth A skevold Phu Ngu yen Kris tin Reiseg g Art director: Silje Holm creative director: Jarle W. Johansen =H7<?IA supergrafiker: Bella Lu IJK:;DJ<EH;D?D=;DI :;I?=D8OHv

=H7<?IA Tr ykk

=H7<?IA

Mediatr y kk

IJK:;DJ<EH;D?D=;DI :;I?=D8OHv

ØMERKE ILJ T M

IJK:;DJ<EH;D?D=;DI :;I?=D8OHv

1 Trykksak

meninger

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRUAR 2009

Langeland vil ha slutt på private bankar Hallgeir Langeland var nøgd med bankpakken som regjeringa lanserte søndag 8.februar, men er lei den private spekulasjonsøkonomien. – Eg er nøgd med grepa Kristin Halvorsen tok for å sette grådige banksjefar på plass. Men no er det ikkje nok med avgrensa redningsaksjonar for bankar og næringsliv. Eg

reknar med at regjeringa vil nytte sjansen til å ta strukturelle grep for større samfunnsmakt over finansinstitusjonane. Han oppfordrer regjeringa til å styrke det offentlege eigarskapet i fleire sentrale finansinstitusjonar, i tillegg til å setje inn tiltak mot skatteparadis og leggje avgrensingar

på leiarlønningar i visse selskap. Han får støtte frå samfunnsøkonom Rune Skarstein ved NTNU. – Bankdrifta må tilbake til utlån for produktiv verksemd, i staden for spekulasjon og maksimering av verdiar for aksjonærane. DN.no

Frekk, frekkere, stille « Never be

bullied into silence. H a rv e y S . F iresto n e

Kontrasten: Tenk deg en NHH-hverdag som dette.

Frekke forelesere gjør sky studenter enda stillere. Men er taushet tull? Kommentar

Simen Sletsjøe

En oppvakt student har sett en regnefeil på tavlen. Alle kan gjøre feil, tenker vi. Men foreleseren sender den oppvakte et surt blikk og sier, uten snev av ironi: – «Rain man-alert!»

Denne scenen utspilte seg i en av mine forelesninger her på bygget nylig. Og jeg har opplevd flere lignende i auditoriene i løpet av mine år hos Norges Høyeste; en foreleser forsøker å skåre noen billige latterpoeng på bekostning av en stakkars oppvakt student. De fleste NHH-forelesninger er sjelden mer enn monologer fra foreleserne. Man mottar kunnskap passivt, ikke aktivt. Kanskje på grunn av sjenerthet, at det er for mange folk i Aud Max, men også bare at man bare er vant til å holde

kjeft. Noen ganger er det like greit. Derimot skal man ikke undervurdere gevinstene fra en den konstruktive samtalen mellom lærer og student. Helt tilbake til Sokrates og Platon har dialogen vært en metode for å vinne innsikt om sannheten. Ikke bare det, men det er jævlig kjedelig å høre en kar snakke sammenhengende i to ganger førtifem. Studentenes taushet skyldes like så mye den nordiske særegenheten at man ikke snakker før man har noe fornuftig å si, og på NHH åpner man sjelden

Foto: stck.xprt

pensumboka før en gang i april. Dermed har man ikke anelse om hva som er fornuftig. Så man holder kjef t. Egentlig ganske prisverdig, men kanskje litt kjedelig. Men det finnes også et lite antall studenter som tar ordet uansett. Ofte, dessverre, med så lite innhold at det eneste de gjør er å stjele din og min tid. Like frekt som sarkastiske forelesere. At mange forelesere har en formidlingsevne som et furubord er også en del av problemet.

At man ikke skal være frekk mot dem med mindre sjanse til å forsvare seg, bør være ganske opplagt. Men når man skal rekke opp hånda er kanskje ikke like opplagt. Større fokus på slike praktiske ferdigheter allerede fra første kull vil løfte Norges Høyeste enda høyere. Simen Sletsjøe er journalist i K7 Bulletin.

Vil du ha kommentaren din på trykk i Bergens beste studentavis? Gjør studentskeptikerne til skamme: Skriv ned dine synspunkter og send dem til red@k7bulletin.no. Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord!

SKRIV SELV.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

NHHS ønsker mer ve n Studentforeningen vil ha mer for innsatsen Store deler av Studentforeningen er positive til høyere satser og insentiver i velferdssystemet. Men rettferdigheten rår. Maria Hesla steinum

lederne tror mer insentiver er en god idé. – Man kan tildele priser som motivasjon, for å vise at noen har gjort det bra. For eksempel «Årets underutvalg», eller noe sånt, sier den første lederen. – Det kommer veldig an på det enkelte underutvalg, men man burde se på muligheten, sier den andre lederen. – Man kunne fått høyere innsats med mer midler tilgjengelig.

Håkon Frede Foss (foto)

Kjernestyret sier nei

Rettferdighet viktigst

Til tross for flere dagers varsel ville Kjernestyret (KS) kun svare på K7 Bulletins spørsmål gjennom e-post. De er ikke interessert i å gjøre en del av velferdssystemet insentivbasert. – Kjernestyret mener at det ikke skal være økonomiske insentiver som lokker studenter til å involvere seg i studentforeningen, uttaler Økonomiansvarlig Bjørn Erik Bilberg i e-posten. De er likevel åpne for at dagens velferdssystem kan være for dårlig. – Vi imøteser innspill som går på velferdsnivå, og dersom noen mener beregningene som ble gjort da velferdssystemet ble gjennomgått i 2007 ikke gjenspeiler situasjonen i dag, vil vi ta saken opp til vurdering i Kjernestyret.

Alle, inkludert kritikerne av velferdssystemet, synes rettferdighet er viktig i utformingen av velferdssystemet. Det er spesielt det te forkjemperne for dagens system trekker frem. – Velferdssatsene i baserer seg i stor grad på tradisjoner og rettferdighetsfølelse, sier Kjernestyret. Også RS presiserer dette. – Vi er opptatt av rettferdighet i velferdssystemet, sier Henna Lappi.

Andreas L. Farberg afa@k7bulletin.no

mhs@k7bulletin.no foto@nhhs.no

Leder i Foto NHHS, Audun B. Andersen mener underutvalget burde få mer velferdspenger. – Ja, det synes jeg. Vi får ca. 9000 kroner fordelt på 25 medlemmer for et halvt år, hva er vel det? sier Andersen. H a n mener s at s ene b ør økes, og at en insentivordning bør etableres. Et forslag fra Andersen er at underutvalgene sammen med KS setter konkrete mål, som belønnes på slutten av semesteret hvis de oppnås. – Dette vil øke engasjementet og styrke studentforeningen, mener Foto-sjefen.

Anonym misnøye – NHHS burde prioritere mer penger på velferd, fordi mange legger så mye tid og krefter i det arbeidet man gjør. Det sier lederen for et av de store underutvalgene i NHHS, som velger å holde seg anonym. Lederen mener at man får for liten takk for innsatsen i dagens system. – Med høyere velferdssatser

ja til intensiver: Foto-leder Audun Bakke Andersen mener et bonussystem vil styrke studentforeningen.

kan man sette i gang ulike tiltak for å belønne det arbeidet som blir gjort. Også andre k ritikere av velferdssystemet har valgt å holde seg anonyme. – Man burde fått litt mer. Sånn som det er nå, må vi snu på krona, sier lederen for et annet stort underutvalg, som ikke synes dagens system er godt nok.

– Systemet med grunnsats pluss en sum per hode er for lite fleksibelt. Det burde legges opp annerledes, sier lederen.

Ja til insentiver Nesten alle K7 Bulletin har snakket med er positive til et mer insentivbasert velferdssystem. De er imidlertid svært usikre på hvordan det skal gjennomføres. De to anonyme

Rs er positive Lederen i studentforeningens kontrollorgan er mye mer positiv. – L it t i n s ent i ver h adde kanskje vært bra. Det funker til

tider i næringslivet, så hvorfor ikke hos oss, sier Henna Lappi, leder i Representantskapet. Hun understreker at det er «indre motivasjon» som fortsatt skal være hovedgrunnen til at studenter arbeider i NHHS, men er åpen for å se på ordninger som kan styrke engasjementet i underutvalgene. – Velferd er noe av det viktigste vi kan tilby våre medlemmer i NHHS som takk for godt arbeid.

nei til insentiver: Økonomiansvarlig Bjørn Erik Bilberg og resten av Kjernestyret ønsker ikke at velferdspenger skal baseres på innsats. FOTO: nhhs.no

u Ve lfe rd s syste m et

n Velferdssystemet i NHHS er

n I 2009 har man budsjettert med

n Symposiet og Uken har sine

n Reaksjonene K7 Bulletin har mot-

bygget opp av to deler. Alle underutvalg får tildelt en gruppesats etter hvilken justeringsgruppe de er i, pluss en sum per tillitsvalgt og aktive medlem. I tillegg får enkelte underutvalg ekstra penger i såkalte «kompetansehevingssatser».

å bruke 390.000 kroner totalt på velferd. Dette inkluderer ikke Symposiet, Uken og Næringslivsutvalget (NU). I tillegg kommer diverse seminarer kun for tillitsvalgte, som beløper seg på rundt 113.000 kroner.

egne budsjetter, og låner penger av Studentforeningen som de betaler tilbake etter fullført arrangement. De er pliktet å følge velferdssatsene i NHHS. n NU får velferden sin sponset av Deloitte og er derfor ikke bundet av reglene i NHHS.

tatt preges av usikkerhet om hvordan systemet fungerer, og få har lyst til å kritisere Studentforeningen. n Gruppesatsene og annen informasjon om velferdssystemet finnes på nhhs.no / Om NHHS.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRUAR 2009

elferd og insentiver

n KS og RG sier nei - men RS er positive

Flere av lederne i underutvalgene er lite interessert i å kommentere velferden når K7 Bulletin tar kontakt. Lite kunnskap om systemet preger st udentorga n i sa sjonen, og mange har ikke lyst til å fremstå som misfornøyde med noe de vet lite om. Imidlertid er flere av de mindre underutvalgene godt fornøyd med dagens system. – Vi er fornøyd med dagens system, og trenger ikke mer penger i velferd, mener økonomiansvarlig i NHHI, Maren Solhjem. Andre er også fornøyde, og

har innført sine egne løsninger. – Vi bruker inntektene vi får fra interesseorganisasjonene til velferd, og har nok penger til fester og hytteturer, sier leder i K7 Minutter, Fredrik Bruskeland.

RG skeptisk til insentiver Lederen for Regnskapsgruppen (RG), Sasan Mameghani, synes ikke økonomiske insentiver er noen god idé. –I prinsippet synes jeg ikke det burde være noe behov for insentiver, sier han.

Ha n ønsker hel ler i k ke noen større differensiering av velferdsutdelingen. – Jeg er skeptisk til å ha større forskjeller i utdeling av velferd mellom de forskjellige underutvalgene. Det er viktig at systemet er rettferdig, sier Mameghani.

u Underutvalg Underutvalgene drifter Studentforeningen, og er dem som genererer inntektene og utgiftene. Underutvalgene er underlagt Kjernestyrets ansvarsområde og er offisielt knyttet til NHHS, og underlagt NHHS’ økonomi. I tillegg kommer interessegruppene, som også har sitt virke på NHH, men ikke er underlagt Studentforeningen økonomisk.

Moderat luksus: Dette er hva underutvalgene har å bruke på velferd denne våren, ifølge budsjettene som ble utarbeidet i fjor høst. K7 Bulletin lyktes ikke å få tak i medlemstall for de forskjellige underutvalgene før avisen ble sendt til trykk.

u Insentivordninger K7 Bulletin har spurt en rekke underutvalg om hva de synes om å innføre insentivordninger i velferdssystemet. Kort fortalt betyr dette at man kan gi en bonus til underutvalg som har gjort det ekstra bra, eller har nådd forutbestemte mål.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

Advarar mot pornosvindel: –Ikkje betal!

Denne veka har det dukka opp rekningar frå Platte Media på pc-skjermar hjå mange nordmenn, rekningar som visstnok skal gjelde betaling av abonnement på mellom anna pornografisk innhald. Av dei som har vorte råka har fleire vorei kontakt med Forbrukarrådet, som no advarar mot selskapet. –Ikkje betal og ikkje gje frå deg personopplysningar viss du ikkje har inngått ein abonnementsavtale, tilrår rådgjevar Ragnhild

Olin Amdam i Forbru karrådet i ei pressemelding. Rekninga skal ha dukka opp på pc-skjermane etter ei vitjing på Platte Media si nettside. Selskapet har ikkje tilgang til anna informasjon enn ip-adressa til pc-en som ein nyttar, og det er vanskelig for selskapet å følgje opp det urettsmessige kravet med inkassokrav. e24.no

Må betale for å arbeide

RS-sjefen synes ledere i underutvalg skal bruke egne penger på å arbeide i NHHS. Andreas L. Farberg afa@k7bulletin.no

Håkon Frede Foss (foto) foto@nhhs.no

Henna Lappi er leder i Representantskapet (RS), og mener at studentforeningen ikke bør dekke alle kostnader som er knyttet til ledernes arbeid. – Det er rimelig at lederne for underutvalgene må bære en liten del av kostnader selv, blant annet telefoni. Hun synes det er rettferdig at Kjernestyret har gratis telefon, og er åpen for at ledere kanskje burde få dekket flere av kostnadene sine knyttet til arbeid i NHHS. – Det er en mulig svakhet i systemet. I dag har vi ikke god nok kartlegging av kostnadene til underutvalgene, sier Lappi.

Et fordelingsproblem Hun understreker samtidig at det er en grunn til at man har høyere satser for de tillitsvalgte. – Slik velferdssystemet er lagt opp, kan de tillitsvalgte bruke mer av velferdspengene enn andre medlemmer. – Tror du det kan være problematisk for ledere i underutvalg å bruke mer penger på noen medlemmer enn andre? – Jeg ser problemet, men har ikke noen enkel løsning på det, sier Lappi.

rapporterer for lite RS-lederen savner mer tilbakemelding fra underutvalgene, og ber dem til å være mer aktive i forhold til velferdssystemet. – Jeg oppfordrer alle til å se på sin velferdssituasjon. Manglende innspill er hovedgrunnen til at velferdssystemet ikke har blitt endret siden 2007.

Ledere må betale: Henna Lappi i Representantskapet synes det er greit at ledere i underutvalg må betale for å arbeide i NHHS.

– Vi har ikke gjort noe med velferdssystemet fordi vi ikke har fått noen konkrete tilbakemeldinger fra underutvalgene om at det bør endres, sier Lappi. Respons fra underutvalgene kan gjøre at Representantskapet vil vurdere å gjøre om strukturen på velferdssystemet. -–Hvis underutvalgene ønsker en mer insentivbasert ordning i velferdssystemet, er dette noe vi

bør se på, sier RS-lederen. Også Kjernest y ret s y nes underutvalgene burde være flinkere til å kreve penger fra Studentforeningen. – Det å bruke mer penger på velferd er ikke et mål i seg selv, men det er viktig å understreke at NHHS sine penger er studentenes penger, skriver Økonomiansvarlig Bilberg i en e-post til K7 Bulletin.

velferdssystemet er « Slik lagt opp, kan de tillitsvalgte bruke mer av velferdspengene

Henna Lappi, leder i Representantskapet

meninger

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRUAR 2009

BI-Heiagjeng til Tyskland BI sitt cheerleadinglag reiste for om lag to veker sidan til Berlin – og lova å markere seg. Vi er nybyrjarar og har difor ikkje dei mest avanserte rutinene, men vår målsetjing er å kome i konkurransesituasjon og få erfaring, seier lagleiar Liv Ingstad Hertzberg. –Treninga vår er særs allsidig fordi vi treng å vere gode på alt. Vi trenar alt frå styrke til turn og uthald forklarer ho.

Lagleiaren fortel at det faktisk finst ei årsak til at dei nyttar skjørt og uniformer. –Det er viktig at vi får skikkeleg tak i kvarandre når vi gjer opptredenane våre. Hud mot hud gjev betre og meir stabilt grep, avsluttar Ingstad Hertzberg oppklarande. Inside

Illustrasjonsfoto: stock.xchng

Islandske problemer, norske kroner og EU Islandske kroner (ISK) har som følge av f inansk risen mistet all tillit internasjonalt. Etter at verdien av islandske kroner stupte i verdi i fjor høst, innstilte den europeiske og norske sentralbanken all valutahandel med ISK. For islendingene betyr lav kurs at all handel med eller i utlandet er veldig mye dyrere enn bare for noen måneder siden. Det hjelper ikke på en situasjon der mange har mistet jobben, renta er skyhøy og framtiden framstår som totalt uviss.

at det kom en internasjonal finanskrise akkurat nå, ville det være urimelig om nabolandene ikke skulle hjelpe det vesle landet midt i Atlanterhavet. Det har vi også gjort, blant annet gjennom lån for å forsøke å stabilisere økonomien. Det løser imidlertid ikke alle problemene i den islandske økonomien. Den islandske krona er en utsatt valuta i vanskelige tider, og det faktum at den er blant verdens minste valutaer gjør den spesielt utsatt for kortsiktig spekulasjon; pengesterke mennesker som kjøper opp store kvanta ISK og selger idet prisen har blitt høy nok til å gi et komfortabelt overskudd. Slikt blir det turbulens av!

Selv om Island selv må ta på seg mesteparten av skylden for hvordan landet er stilt, samt har hatt maks uflaks med

Vår krone er rett nok større enn den islandske, men ikke større enn at også den lett lar seg påvirke av valutahandel og

Kommentar Lars Thomas Sønningdal

andre bølger i økonomien, til stor frustrasjon for våre internasjonale virksomheter. Vi er likevel i den heldige situasjon at vår solide økonomi gjør oss i stand til å takle det økonomiske uværet på en måte andre vestlige land bare kan misunne oss. Så lenge vi gjør de riktige tingene, da! Enkelte krefter i Norge, som trives best i Senterpartiet og Nei til EU, mener det ville være lurt om Island innførte norske kroner. Noen har til og med i et øyeblikk av barnslig imperialistisk iver foreslått at vi med vår oljeformue like gjerne k unne kjøpe hele Island. Da jeg var 10 år gammel syntes jeg de nordiske landene sammenslått kunne ha blitt et stort og tøft land på kartet. Jeg forkastet likevel det hele som drømmerier og tull i 11-årsalderen, og regner med at de som ser

for seg et oppkjøp av Island for å redde dem ut av finanskrisa innen rimelig kort tid innser at det ikke er slik internasjonal politikk fungerer, eller bør fungere. I år er det 10 år siden euroen ble lansert, og til tross for mange betenkeligheter, har den felles europeiske valutaen vist seg som en stabil valuta som har ført til prisgjennomsiktighet, lavere risiko ved utenlandshandel og bortfall av vekslingskostnader. Som en viktig bonus har den europeiske sentralbankens strenge retningslinjer gitt lav inflasjon og ganske lave renter. Dette er elementer som har gitt euroen stor tillit over hele kloden og dens posisjon kan nå nesten sammenliknes med dollarens. I lys av dette ville det trolig være lurere om Island tar i bruk euro enn norske kroner, blir

medlem av EU, og får oppleve både stabil valuta og ta del i et disiplinerende europeisk samarbeid. Det er dessuten ikke sikkert den norske krona er solid nok til å ta opp islandske økonomiske problemer, slik euroen kan. Vi ser i dag en økt interesse i blant annet Danmark og Sverige for å innføre euro også der, og dersom disse landene innfører euro, vil Norge være enda bedre tjent med å bli euroland. Framfor at Norge og Island inngår en usikker valutaunion bør man derfor se mot EU og grundig redegjøre fordeler og ulemper ved å bytte ut kroner med euro. Det kan være en nyttig øvelse i finanskrisas kjølvann! Lars Thomas Sønningdal er journalist i K7 Bulletin.

nyheter

"KOMBINASJONEN AV BREDDEKOMPETANSE OG SPESIALISERING GJØR BIs MASTERSTUDENTER TIL EGNEDE KANDIDATER HOS OSS" Henrik Einarsson Rekrutteringsansvarlig Accenture

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

PU: Fra venstre Shadabi Zaman, Ann Kristin Vinje, Axel Sjøstedt, Line Fjelde og Håvard Landrø Nielsen. Foto: Stine Grihamar

Nytt utvalg skal lokke flere til FM Det nye Profileringsutvalget har fått i oppgave å gjøre Foreningsmøtet mer attraktivt. Stine Grihamar

sgri@k7bulletin.no

Ingeborg H. Greve ihg@k7bulletin.no

– Vi ønsker å skape en positiv opplevelse rundt Foreningsmøtet, og håper det vil tiltrekke flere folk, sier Axel Sjøstedt som er leder for det splitter nye Profileringsutvalget (PU) til K7 Bulletin. Han frister med øl, fingermat og en trivelig atmosfære. – Ja, og så kan vi røpe at vi flytter arrangementet fra Klubben til Aulaen. I Klubben var det ofte bare de første som møtte opp som fikk se hva som skjedde. Det er en fallitterklæring mot studentdemokratiet at ikke alle får plass, fortsetter Sjøstvedt.

Ingen DDE-konsert

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

Foreningsmøtet (FM) har tidligere blitt kritisert for lav deltakelse og dårlig organisering. En av hovedoppgavene til det nye utvalget er derfor å forberede NHHS’ øverste organ, slik at flere NHH-studenter velger å stikke innom for å benytte seg av tale- og stemmeretten sin. Sjøstvedt understreker at de ikke har planlagt noen radikale endringer, men vil heller yte FM rettferdighet. – Vi vil gjøre FM mer lystbetont, men vi har ingen ambisjoner om å gjøre det om til en DDE-konsert. FM er FM, og mye av strukturen i møtet må vi fortsatt beholde. Men vi ønsker å gjøre rammene rundt det hyggeligere, forklarer han. Han forteller videre at studentene kan vente seg flere endringer i fremtiden. – Profileringsutvalget har kun vært i drift en drøy måned når første FM går av stabelen. Derfor fokuserer vi på

det viktigste nå. Men etter hvert tenker vi på å innlemme populærforedrag og underholdningsinnslag.

Ny FM-blekke Profileringsutvalget legger stor vekt på at på å gi studentene informasjon i forkant av møtet. – Det hjelper ikke å arrangere et hyggeligere FM hvis ingen møter opp. Det er nok mange studenter som ikke vet hva FM er, hvorfor de skal gå og at det faktisk angår dem, forklarer informasjonsansvarlig Line Fjelde. Dette problemet skal PU løse blant annet ved å informere første kull på forelesning, men hovedprosjektet er FMmagasinet. – Vi legger den gamle FM-blekka død, og introduserer et helt nytt FM-magasin. I det nye magasinet vil vi innføre følelser, lukt, smak og glossy papir, røper Fjelde.

Høye forventninger

Lederen i Kjernestyret har høye forventninger til årets første FM, og synes det er flott at noen ser på FM med nye øyne. – FM vil fortsatt bestå av mange formaliteter, men med årets nye tiltak håper og tror jeg at flere studenter vil delta på FM og med det være en del av studentdemokratiet, sier Hege Grøndahl. Foreningsmøtet avholdes torsdag 19. februar. u PUs prosjekter

n Videreutvikle Foreningsmøtet – både informasjon i forkant og selve arrangementet n Delta i Kjernestyrets prosjekt for å kartlegge kompetansen i NHHS. n Delta i fornyelsen av nhhs.no, med hovedansvaret for utvikling av nettstedets innhold. n Gjøre mediefremstøt n Lansere skolegenser

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRUAR 2009

UNE skylder på Lena – NHH-student Lena Kokab har selv ikke tatt det nødvendige initiativ for å få lov til å bli i Norge. Stine Grihamar

sgri@k7bulletin.no

Maria Hesla Steinum mhs@k7bulletin.no

Det sier informasjonssjefen i Utlendingsnemnda (UNE), Bjørn Lyster til K7 Bulletin – Lena har fått klare meldinger om hva hun bør gjøre for å få en oppholdstillatelse, fortsetter han. UNE er avskåret fra å gi K7 Bulletin detaljer i saken på grunn av taushetsplikt. De kan likevel bekrefte at kjernen i saken er hennes manglende dokumentasjon på identitet. –Til tross for gjentatte oppfordringer, har hun ikke bidratt til å dokumentere sin egen identitet ved å søke om pass fra hjemlandets myndigheter, sier Lyster.

– Skinndebatt

NHH-student Lena Kokab fra Iran fikk i september i fjor for tredje gang avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i Norge. Dette vekket engasjementet blant studentene på NHH, som startet aksjonen «La Lena bli». Både regional- og riksdekkende media har fulgt saken. Bjørn Lyster mener det er viktig at utlen-

ville la lena bli: Her samler studentforeningen inn underskrifter til støtte for Lena som ble overlevert UNE i fjor høst.

som å handle om noe annet enn hva som har vært avgjørende for utfallet. Lena-saken er et typisk eksempel på det, sier Lyster. – Mener du mediadekningen i Lena-saken ikke har vært balansert? –Poenget mitt er ikke om dekningen har vært skjev, men heller at måten media har skrevet saken på har vært på siden av

gelig bli skeptiske nok til å utøve normal kildekritikk i Lenas retning. Det virket det ikke som alle har gjort, sier han. K7 Bulletin har i flere uker bedt om å få lese vedtaket til Lena, men fikk til slutt nei. Årsaken til dette er i følge hennes advokat, Karstein Egeland, at hun ønsker å holde en lav profil, og hun har derfor ikke gitt

tross for gjentatte oppfordringer, « Til har hun ikke bidratt til å dokumentere sin egen identitet

dingssaker dekkes i media, fordi det kan bidra til debatter om hvordan regelverket virker i praksis. Men i Lena-saken mener han at leserne har blitt desinformert. –At mediene dekker enkeltsaker, gir muligheter for en faktabasert samfunnsdebatt. Men det som derimot kun bidrar til en skinndebatt, er når noen går til media og fremstiller saken sin

B j ø r n Ly s t e r, i n f o r m a s j o n s s j e f i U N E

det som er avgjørende for utfallet av saken, utdyper han.

Ønsker lav profil Lyster forteller videre at journalister som dekker utlendingssaker, bør insistere på å få lese vedtakene i saken slik at de vet hva de skriver om. –Journalister som ikke har fått lese vedtaket, burde selvføl-

vedtaket til noen journalister. –Det har vær t et stor t dilemma for oss, men Lena har tatt et prinsipielt valg og ønsker ingen stor pressedekning rundt saken sin. Dette er av hensyn til henne selv og familien hennes, forklarer Egeland. –Men Lena gikk selv ut i Bergens Tidende da hun fikk avslag?

– På det tidspunktet var reaksjonen sterk, og hun følte seg presset. Vi håpet at det kunne føre til at utlendingsmyndighetene behandlet saken en gang til.

– Skjuler ingenting Egeland understreker imidlertid at Lena ikke har noe å skjule i vedtaket, og sier at de har nok informasjon til å bekrefte hennes identitet. –Lena ønsker ikke å gå til iranske myndigheter for å søke om pass. Det ligger i sakens natur. Egeland mener at UNE har tilstrekkelig informasjon til å gi henne opphold. Han henviser spesielt til at Lenas mor og bror har fått opphold på de samme identitetsvurderingene som Lena har fått avslag på. – Lena blir utsatt for forskjellsbehandling av UNE, og det er det som er det vesentlige i denne saken, sier han. Dersom sa ksbehad lingen skulle møte nok et avslag kan Karstein Egeland bekrefte at de vil gå rettens vei.

Arkivfoto: Audun Bakke Andersen

u Lenasaken

n Iranskfødte Lena Kokab (21) begynte som student ved NHH i fjor høst etter seks års opphold i Norge n Mens Lena har fått en rekke avslag, har moren og broren hun kom sammen med til Norge fått varig opphold. n Lena kom til Norge uten identifikasjonspapir. Dette gjør 95 prosent av alle som søker asyl i Norge. n NHHS startet kampanjen «La Lena bli» i høst for å presse Utlendingsnemnda til å omgjøre vedtaket. De samlet blant annet inn 2.500 støttesignaturer. n Saken er nå oppe i enda en ny omgjøringanmodning. Det vil si at Lena allerede har klaget på et avslag i UDI uten å nå fram, men at hun ber UNE se på saken på nytt, n Det er usikkert når utfallet av omgjøringsanmodningen vil bli lagt frem.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. Februar 2009

Kalvig tente gründergnisten Kun en av fire nyetablerte bedrifter er startet av kvinner. På Jentemiddagen fortalte Siri Kalvig hvordan det skal gjøres. Stine Grihamar

Meteorologen Kalvig har vært gründer, eier og ansikt utad for Storm Weather Center siden oppstarten i 1998. I løpet av elleve år har bedriften vokst seg til å bli markedsledende innen værtjenester overfor offshoreog energibransjen. Torsdag ble hun hyret inn av Start NHH for å røpe Bergensstudinene hemmeligheten bak suksessen.

søkelys på kvinners muligheter innenfor entreprenørskap og innovasjon. – Det er altfor lite fokus på muligheten kvinner har innenfor disse områdene. Kun en av fire nyetablerte bedrifter er startet av kvinner, gjennom jentemiddagen ønsker vi å endre på dette, forteller arrangementsleder, Marita Hagen.

Linn Siri Halberg

Engasjement er viktig

Utsolgt

– Jeg har aldri hatt problemer med å være en kvinnelig gründer. Tvert i mot har jeg kun

– Følg magefølelsen og brenn for det du gjør. Engasjement er viktig, det er ikke så farlig hva det er så lenge det er nyttig eller underholdende, forteller

Årets billetter til middagen ble utsolgt på et blunk, Hagen forklarer populariteten med gode foredragsholdere, fine lokaler, menyen og god PR. – Vi har i tillegg blitt flere jenter i Start NHH som dermed har jobbet hardt for at arrangementet skal bli vellykket, sier leder for Start NHH, Mette Farstad. I tillegg til Siri Kalvig fikk de som hadde sikret seg billett til arrangementet høre førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, Inger Stensaker, fortelle om utfordringer kvinner møter i lederstillinger. – Det handler mye om å tørre å ta utradisjonelle valg, men en

sgri@k7bulletin.no lha@k7bulletin.no

magefølelsen og « Følg brenn for det du gjør. Siri Kalvig, Meteorolog og gründer

hatt fordeler. Men mammaperm ble vanskelig å kombinere med å være administrerende direktør, forteller foredragsholder Siri Kalvig, som likevel presiserer at karrierekvinner ikke må være redde for å få barn.

Kalvig. Det var bare et av mange gode råd Siri Kalvig gav til de vel 100 fremmøtte jentene i Tårnsalen på Bølgen og Moi. Den årlige jentemiddagen i regi av Start NHH handler om å sette

INSPIRATOR: Forrige torsdag holdt Siri Kalvig foredrag for å vekke gründerinteressen blant jentene i Bergen. Foto: Stine Grihamar

må også ha realistiske forventninger, fortalte Stensaker, som også kunne informere om at kun

syv prosent av professorene ved NHH er kvinner.

NHH Aid intern

// Et samarbeidsprosjekt mellom NHH Aid, UNICEF og PricewaterhouseCoopers // Jobb et halvt år ved PwCs Oslo kontor // Prøv revisjon og rådgivning // Interne prosjekter + CSR // Reis til Malawi med UNICEF i februar og jobb fem måneder med UNICEF prosjekter // // Les mer om Lenes erfaringer som NHH Aid intern 2007/2008 på www.pwc.no/karriere eller www.unicef.no/blogg // Søk via www.pwc.no/ karriere // Søknadsfrist 1. mars //

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. Februar 2009

Billettsalg var

STARTBLØFF n Alle billettene solgt før salgsstart n Jenter uten billett: – Tullete Start NHH arrangerte årets Jentemiddag forrige torsdag. Kvelden før offisiell salgsstart var alle billettene utsolgt. Martin Utgård

mu@k7bulletin.no

Stine Grihamar (foto) sgri@k7bulletin.no

Treretters middag på Bølgen & Moi, vin, champagne og Siri Kalvig. Det var trekkplastrene arrangøren Start NHH bød på i årets Jentemiddag. Arrangøren stilte på stand og brøt inn i forelesninger for å skape interesse for de 100 billettene – som skulle selges fra og med

altså ikke klare over at interessen var så stor. Slik forklarer Start NHHleder Mette Farstad at det ble solgt billetter lenge før det offisielle salgstidspunktet, og sier videre at ønsket var å få «fullt hus». Mange K7 Bulletin har vært i kontakt med sier at arrangementet var utsolgt allerede 2.februar – altså før salget egentlig skulle starte. Dette avviser Start NHHlederen. – Når ble arrangementet utsolgt? – I løpet av dagen den 3.februar var alle billettene solgt, påstår Mette Farstad. Likevel obser verte f lere i redaksjonen til K7 Bulletin sent 2.februar at plakater i forbindelse med Jentemiddagen var overskrevet med «utsolgt». Også

ikke klar « Viovervarataltså interessen var så stor.

Met te Farstad, Star t NHH-leder

tirsdag 3. februar klokken ti. Det viste seg å være en sannhet med modifikasjoner: Allerede kvelden mandag 2.februar var alle billettene solgt.

Utsolgt før salget startet – Vi ville ha fullt hus, så vi startet å selge billetter tidligere enn salgstidspunktet vi oppgav. Sånn sett hadde vi ingen tanker om ikke å ha billetter til salgs 3., 4. eller 5. februar, men vi var u Start NHH

n Start NHH jobber for å promotere innovasjon og entreprenørskap blant studentene på NHH. n Jentemiddagen arrangeres hvert år i regi av Start NHH

på facebook ble salget avlyst veldig tidlig.

– ikke Bare venner og kjente? Mange som har vært i kontakt med K7 Bulletin hevder at man omtrent var avhengig av å kjenne noen i Start NHH for å få kjøpe billett. Dette blir bestemt avvist av Mette Farstad. – Det har vært tilfeldige som har kjøpt billetter, for eksempel har mange interesserte sjekket nettsiden vår for deretter å ha tatt kontakt med oss. Dermed var det få av mine venninner som var tilstede, sier Farstad. – Så du avviser at man måtte kjenne noen i Start NHH for å få kjøpe billett? – Det stemmer ikke i det hele tatt, påstår Start NHH-lederen.

vellykket, men for de få: Mette Farsted (t.v.) og Marita Hagen i Start NHH arrangerte Jentemiddagen prikkfritt. Men bare de heldigste fikk billett.

–Håpløst lagt opp Jenter som ikke fikk billetter til jentemiddagen, synes opplegget rundt billettsalget var «tåpelig», «tullete» og «håpløst». Ingen av disse ønsker å stå fram med navn eller bilde i K7 Bulletin, av frykt for at det skal gå ut over dem ved andre anledninger. –Det hele ble veldig dumt. Jeg hadde utrolig lyst til å delta på

det arrangementet, sier en jente fra 2.kull, og fortsetter: –Middag kombinert med interessante foredrag hørtes kjempemoro ut. – Hva synes du om opplegget rundt billettsalget? –Det var rett og slett håpløst lagt opp. Å nesten være avhengig av å kjenne noen i Start NHH for å få lov til å kjøpe en billett til et arrangement er tåpelig.

Tullete salg En annen jente fra 2.kull hadde sammen med sine venninner planlagt å møte opp tidlig 3.februar for å være sikre på

å få kjøpe billetter, men hørte allerede kvelden før billettsalget skulle starte at alt var utsolgt. De ga dermed opp jakten på billetter. – Når noen sier at det er 100 billetter til salgs og at salget starter den 3.februar så forventer man også at det faktisk finnes ledige billetter å få kjøpt. –Hva synes du om at nesten alt ble solgt ut dagen før salgsstart? –Det sier vel seg selv at jeg synes det er tullete, uten at det er en «big deal» for min del – det finnes alltids andre arrangementer å gå på.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRUAR 2009

Tilbake på 70-tallet med Big Buisness Band.

på service

Hvordan ser du påmulighetene til å få jobb?

Big Buisness Band arrangerer 70-tallsshow i Aulaen fredag 13.februar. – Kle deg opp som ditt 70-tallsidol og bli med på denne vårens heftigste aulaopplevelse, forteller Morten Sætre i Big Buisnes Band.

Han lover feststemning, billig øl og en kokende Aula. Billetter selgs på stand fram til 13. Januar.

Stud.nhh er ikke r Oscar Thorbjørnsrud 4. kull MRR – De virker på andre som det er vanskeligere å få jobb nå enn før. Jeg søkte hos alle de fire store, og fikk jobb hos KPMG.

Espen Lerfald 3. Kull – Jobbmarkedet virker trangere, men jeg har fått jobb i PwC for ett år. Etter det skal jeg fortsette på master.

Guro Lind 4. Kull SOL – Jeg er ferdig til neste år, men jeg er ikke veldig bekymret over utviklingen. Jeg håper det er bedre jobbmuligheter for min profil.

Thomas Tveit 4. Kull Finans – Jeg er på utkikk etter Summer Internship og deltidsjobb. Arbeidsmarkedet virker dårligere enn i fjor, men jeg tar det med ro.

Ikke bekymret: – Jeg får kanskje ikke toppjobber som nyutdannet, men det går nok bra, sier Susanne Tollefsen. Hun er pågang fra medlemmer som nylig har mistet jobben.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRUAR 2009

Keisame speleautomatar Det skal vere umogleg å spele seg frå gard og grunn på dei nye speleautomatane, hevdar Norsk Tipping. Spelarane må registrere seg og ha spelekort for å få spele. Det er ikkje mogleg å tape meir enn 400 kroner dagleg, og ikkje meir

enn 2.200 kroner per månad. –Dette betyr at det blir spelt meir forsiktig på desse automatane samanlikna med dei vi hadde før, storspelet er borte, seier informasjonssjef Arve Sjølstad i Norsk Tipping.

Dei nye automatane er jamfør Norsk Tipping ei verdsnyheit, som skal innehalde banebrytande teknologi – og blir i desse dagar rulla ut over heile landet. NTB / K7 Bulletin

redd for arbeidsledighet

r optimistisk til tross for at Siviløkonomene melder om stor

Siviløkonomene opplever oppsigelsesskred, men NHH-student Susanne Tollefsen bekymrer seg ikke. Ida Seljeskog is@k7bulletin.no

Marlene Johre

mjoh@k7bulletin.no

Henning Stokke

hsto@k7bulletin.no

Håkon Frede Foss (foto)

foto@k7bulletin.no

– Jeg tror jeg får jobb, sier femtekullist Susanne Tollefsen. Hun har valgt masterprofilen Økonomisk styring og ser etter stillinger innenfor rådgiving, revisjon og hos skatteetaten. – Jeg er en av dem som ikke har søkt de fire store.

Mange oppsigelser Fagforeningen bekrefter bildet av at virkeligheten er hard. Aldri før har så mange bedt Siviløkonomene om hjelp i forbindelse med oppsigelse. – Vi opplever stor pågang av medlemmer som har mistet jobben på grunn av rasjonaliseringstiltak, sier advokat Kristin Krogvold i fagforeningen.

Eventuelt vikar Susanne Tollefsen er forbredt på å ta vikarstillinger dersom hun ikke skulle få noen av førstevalgene sine. – Det utlyses en del stillinger, men de nyutdannede konkurrerer med de erfarne. Det er litt skummelt, sier Susanne Tollefsen. Siviløkonomene kan ikke si noe konkret om hvor lang tid medlemmene bruker på å finne seg ny jobb. – Men jeg har et inntrykk av at det er færre ledige jobber nå og at medlemmene frykter å gå ut i en lang periode med arbeidsledighet, sier Krogvold.

«Jeg tror jeg får jobb.

F e m te k u l l i s t Su s a n n e To l le f s e n

PwC kjører på Men ikke alle kutter i finanskrisetider. PwC har valgt å opprettholde nivået på rekrutteringen; revisjonsselskapet ansetter hvert år et stort antall nyutdannede. – PwC har også i år tilbudt Summer Internsh ip ti l tre studenter. Det vil vi fortsette med også i årene som kommer, skriver rekrutteringsansvarlig Birgitte Ornum i en e-post til K7 Bulletin.

Utviklingen fremover Krogvold mener det er vanskelig å si noe generelt om hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg i tiden fremover. – Det kan synes som om bedriftene er føre var i den forstand at de kutter kostnader nå, slik at de ikke skal komme i økonomiske vanskeligheter senere. Det kan bety at de må oppbemanne igjen raskt dersom økonomien ikke blir så dårlig som først antatt, mener Kristin Krogvold.

Rapport fra felten Kjetil Anfinnsen gikk ut fra NHH før jul, og har førstehånds erfaring fra hvordan jobbmarkedet er i dag. – Jeg merker at det er færre

jobber på markedet nå enn for et år siden. Noen selskaper ansetter som før, men jeg opplever at de er i mindretall, forteller han. Anfinnsen tror NHH-studenter som blir ferdig til sommeren kommer til å måtte forholde seg til et annet arbeidsmarked enn kullene før. – At ansettelsesprosessene tar lang tid er en annen erfaring jeg gjør meg. Når man søker et stort selskap kan det gå så mye som tre måneder før man har svar. Det bør studenter tenke på før de begynner å søke, sier Anfinnsen. Han råder stud.nhh til å tenke utefor boksen i jobbjakten. – Jeg er ikke i tvil om at det er lurt å tenke på andre selskaper enn bare de som har bedpress på NHH, forteller han. u Arbeidsledighet

n 46 prosent høyere arbeidsledighet i januar i år enn i for. n Ledigheten økte kraftig i januar. n Vi må tilbake til begynnelsen av 90-tallet for å finne like kraftig vekst i ledigheten

Over kneika Aiesec NHH rekrutterer utenlandske studenter til praktikantopphold i norske bedrifter. De merker at arbeidsmarkedet har strammet seg til. – Det har blitt mer utfordrende å komme i kontakt med bedrifter i noen segmenter. Likevel er det fremdeles mange bedrifter som ikke har blitt

sterkt påvirket av finanskrisen, sier ansvarlig for bedriftsrelasjoner i Aiesec NHH, Jon Martin Valhaugstrand. Han er positiv med tanke på fremtiden og sier at de har fått høre fra flere hold at man er over den verste kneika.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

NHH-studenter k Finanskrisen herjer på Oslo Børs, men aksjonærene i Lehmkuhl Invest kan fornøyd konstatere at de ligger langt over Hovedindeksen. Espen Bolghaug

ebol@k7bulletin.no

Håkon Frede Foss foto@k7bulletin.no

– Vi har banket proffene, sier en fornøyd styreleder i Lehmkuhl Invest, Peter Jacobsen. Mens finanskrisen står på som verst, har det studentdrevne investeringsselskapet hatt en avkastning som mange andre bare kan misunne dem. – De tolv siste månedene har Oslo Børs sin Hovedindeks gått ned 45,5 %. Til sammenligning har vi bare gått ned 7, 8 %, sier Jacobsen.

Spilt defensivt På spørsmål om dette skyldes f laks eller dyktighet, svarer Jacobsen at det nok er litt av begge deler, men mest av det siste. – Vi har fulgt en bevisst strategi, men så må man også ta med at vi har hatt en del flaks også, hevder leder av Børsklubben, Henrik Børresen, som raskt legger til at flaksen har en tendens til å jevne seg ut over tid. Han kan videre fortelle at Lehmkuhl Invest har sittet på gode aksjer gjennom høsten, og at de har hatt en defensiv strategi i et marked preget av stor usikkerhet. – Vi vil fortsette å spille defensiv t, men gradvis øke investeringene i mer spennende selskaper når tiden er inne, sier Jacobsen.

Aksjedemokrati I Lehmkuhl Invest er det aksjonærene som demokratisk avgjør hvilke investeringer som skal foretas, men det er Børsklubben som legger frem forslag til investeringer. – Det er naturlig at de mest

Børskongene: Peter Jacobsen, Henrik Børresen og resten av Børsklubben er meget fornøyde med at Lehmkuhl Invest ligger langt over Hovedi

Vi har banket proffene

aksjeinteresserte aksjonærene kommer med forslag, og de fleste av disse sitter nettopp i Børsklubben, forklarer Jacobsen, som likevel understreker at alle aksjonærer har lov til å

fremme forslag. Den vanligste arbeidsmetoden til Børsklubben er at medlemmene legger frem ulike case for hverandre, som de sammen vurderer før de eventuelt blir lagt fram for aksjonærene. – Det er en kontinuerlig prosess der det gjelder å ha god timing og riktig analyser, sier Børsklubb-leder Børresen.

TROR PÅ OPPGANG Selskaper med lav andel rente-

bærende gjeld og positiv og sikker kontantstrøm er hva Lehmkuhl Invest er ute etter, og de har flere gode kandidater. – Det finnes muligheter, spesielt i industrier som fortsatt vil gå rundt og som får hjelp av krisepakkene. For eksempel Veidekke, sier Børresen. Lederen av Børsklubben har sterk tro på at markedene vil se lysere ut fram mot sommeren, men spår et ruskete første kvartal.

– Det som har skjedd er at finanskrisens stygge overskrifter har gitt aksjer juling. Noen aksjer har fått som fortjent, andre ikke. Så mulighetene er der, det gjelder bare å finne de riktige selskapene, oppsummerer Børresen.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRUAR 2009

konger på børsen Finansprofessor ikke imponert Professor Thore Johnsen ser ikke noen grunn til å genierklære Lehmkuhl Invest. – Det blir noe misvisende å sammenligne en så vidt udiversifisert portefølje med Oslo Børs sin hovedindeks, mener professor ved Institutt for Foretaksøkonomi, Thore Johnsen. For mens Lehmkuhl Invest stort sett har fritt spillerom og kan trekke seg ut av selskaper på vei nedover, har ikke de profesjonelle aktørene på Oslo Børs alltid muligheten til å trekke seg ut. – Lehmkuhl Invest har andre forutsetninger enn de andre selskapene på hovedindeksen. Det er derfor ikke overraskende at Lehmkuhl Invest i perioder vil avvike tildels betydelig fra hovedindeksen, utdyper professor Johnsen, som påpeker at det like gjerne kan være flaks som dyktighet som har ført investeringsselskapet høyt over hovedindeksen. NHH-professoren blir ikke overbevist når K7 Bulletin viser ham den grafiske sammenlik-

indeksen på Oslo Børs.

ningen mellom Hovedindeksen og Lehmkuhl Invest (se graf). – Det slår meg ikke som spesielt bra når man ser hele investeringsperioden under ett, selv om man har vært svært heldig med den defensive strategien etter sommeren 2008, kommenterer Thore Johnsen. – Hva er alternativet til å måle seg mot Oslo Børs? Vi sitter kun long i norske selskaper og anser Oslo Børs som en naturlig benchmark, repliserer styreleder Jacobsen i Lehmkuhl Invest. Johnsen mener det kan se ut som om det studentdrevne investeringsselskapet har solgt seg ut av bank og olje-sektoren, og peker på dette som hovedgrunn til at de har gjort det betydelig bedre enn Hovedindeksen. Det bekrefter Jacobsen. – Før sommeren hadde vi et negativt syn på finans- og oljerelaterte aksjer. Da fant vi heller ingen grunn til å putte penger i disse, forklarer han. Til tross for enkelte uenigheter roser Thore Johnsen studentene for arbeidet. – Det finnes ingen bedre måte å lære på enn dette her. Man kan ikke lære alt ved å lese en bok, mener finansprofessoren.

Ikke overbevist: Professor Thore Johnsen ved NHH er ikke veldig imponert over Lehmkuhl Invest.

u Nøkkeltall, Lehmkuhl Invest AS (per 04.02.09)

n Kurs: 4 919 kr n Avkastning: - 1,61 % n Beta: 0,55 n Totalkapital: 737 911 kr

Foto: Håkon Frede Foss

u Lehmku h l I nvest

n Et investeringsselskap for studenter ved NHH, stiftet av medlemmer av børsklubben i 2006. n En andel koster omtrent 5000 kroner og gir én stemme. En student kan maksimalt ha ti andeler. n Investeringsselskapet forvalter i dag en kapital på cirka 900.000 kroner. n Når studentene er ferdige ved NHH kan de beholde andelen sin, men de mister stemmeretten. n Mandag 9. februar åpnet det for tegning av nye aksjonærer. SammenliGning: Grafen viser avkastningen til Lehmkuhl Invest og Oslo Børs sin hovedindeks fra oppstarten i 2006.

meninger

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

Foto: flickr.com / Mihai Romanciuc.

meninger

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRUAR 2009

Viva la revolución Den kubanske paradisøya er egentlig bare et paradis for dollareliten. Kommentar

Marianne Bårdsgjerde

Helt siden Cuba ble oppdaget av Columbus i 1492 har den magiske øyen i Karibien, med sine Havana-sigarer, vakre kvinner og tropestrender vært omgitt av myter og revolusjonsromantikk. Men medaljen har en bakside. Landet har gjennomlevd fire revolusjoner fra 1868 til 1956, og styres fremdeles av en kommunistisk elite.

å møte i uregistrerte organisasjoner eller samlinger. Angiveri er oppmuntret og satt i system gjennom tallrike «Komiteer til forsvar for revolusjonen». Og kubanere flest har ikke lov til å reise fra øya uten å innhente tillatelse, som kun blir gitt i særtilfeller.

Da Castro formelt gikk av i 2008, innførte lillebror Raúl populære og mer liberale mini-reformer, og et håp om regimeendring ble tent. Men presidentskiftet er først og fremst en maskerevolusjon. 76 år gamle Raúl Castro er også et barn av revolusjonen.

På FNs levestandardindeks havner Cuba langt ned på rankingen, bak demokratier som Uruguay, Argentina, Costa Rica og Chile. Mer alvorlig er det at det har fått utvikle seg til et klassesamfunn,

Men selv om tiden på Cuba står stille, er det i Washington tid for endring. Det er sannsynlig at Barack Obama vil komme til å reversere noen av restriksjonene innført under Bush. En total reforhand-

Hvorfor har ikke den kubanske revolusjon rom for menneskerettigheter og demokrati?

Den festglade nhh-student som først og fremst forbinder Cuba med rom og cola, vil bli svært skuffet over et besøk utenfor Cubas hovedstad. Slum, råtne hus, fattigdom, og søppelstank preger gatene. Men det er i denne hverdagen den vanlige cubaner bor, et faktum som står i sterk kontrast med den offisielle fremstillingen av landet. Årsaken er nok at revolusjonens idealer falmet når de skulle settes ut i livet. Castro baserte sin maktbase og sitt parti på en forestilling om det «nye mennesket» og et uoppnåelig Soria Moria-samfunn. Den visjonen må nødvendigvis skape avvikere som ikke kan tolereres i revolusjonens himmel. Det er vel derfor regimekritikerne befolker både Cubas fengsler og den amerikanske østkysten. Katastrofen ved det kommunistiske diktaturet er først og fremst mangelen på grunnleggende menneskerettigheter og demokrati. Det er eksempelvis ikke lov til

med store skiller mellom den politiske eliten og vanlige folk. Det er blant annet egne sykehus som er forbeholdt eliten og turistene, mens vanlige kubanere har et eget sykehussystem. Eliten og styresmaktene har tilgang på internett og pesos convertibles, mens vanlige folk må forholde seg til silt informasjon og den lokale nasjonale valutaen som gir mindre kjøpekraft. Hånd i hånd med en regulert planøkonomi florerer derfor en svart markedsøkonomi. Skylden for Cubas situasjon legges ofte på amerikanerne. Handelsboikotten resulterer i at vanlige cubanere betaler dyrt for å få tilgang på nødvendige importvarer. Det er ingen underdrivelse å tro at handelsrestriksjonene har bidratt til å befeste, snarere enn å avskaffe, landets regime. Men USAs embargo er ikke den eneste årsaken til Cubas misere; cubanere flest må også rette et kritisk blikk mot eget styresett.

ling av embargoen vil imidlertid kreve bilateralt samarbeid. Det er derfor opp til det cubanske maktapperatet å bestemme folkets fremtid. Det uungåelige spørsmålet må stilles; Hvorfor har ikke den kubanske revolusjonen rom for menneskerettigheter og demokrati? Først ved å ta et oppgjør med gamle sannheter har Cuba mulighet til å bli den paradisøya, det coabana, som landet engang var ment til å være. Marianne Bårdsgjerde journalist i k7 bulletin

sport nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 10. februar 2009

sport

– VM var en opplevelse NHH-student og landslagsspiller Thomas Drange får skryt etter mesterskapsdebut.

NHHI resultatbørs

Linn Halberg

lha@k7bulletin.no

HÅNDBALL 2. div herrer

26/01:

Årstad NHHI

2. Div. Damer

37 (17) 30 (12)

22/01:

Øygard NHHI

27 (13) 35 (15)

31/01

Kjøkkelvik 32 (14) NHHI 31 (15)

4. Div. damer

31/01:

NHHI 2 BSI

19 (11) 19 (14)

BASKET 2. Div. Damer

1. Loddefjord 2.BSI B 3. NHHI

14 8 8

– VM er noe av det største en opplever som håndballspiller, forteller Thomas Drange. Den 23 år gamle NHH-studenten har gjort kometkarriere det siste året, med plass i mesterskapstroppen til Robert Hedin og fast plass på Fyllingens eliteserielag.

Skuffende niendeplass

– Å skulle spille om niendeplassen etter å ha vært så nære semifinalen var et antiklimaks. Det var som å skulle sette seg inn i en bil for første gang etter et bilkræsj, forteller Drange. Han mener laget burde ha avgjort kampen om semifinaleplassen

mot Polen. Samtidig var Serbiakampen med mange brente sjanser avgjørende i hans øyne.

– Det var som forventet for en mesterskapsdebut. Jeg var litt nølende i starten og gjorde noen dumme feil innimellom. Men

Det er på tide med en medalje for herrene og. Landslagsspiller Thomas Drange

Får skryt Hanne Hegh i det norske støtteapparatet forteller at hun syntes Drange gjorde en solid jobb i VM. – Thomas kommer inn og scorer noen viktige mål i en avgjørende fase av kampen mot Tyskland. Det er en meget god prestasjon for en såpass ung og urutinert spiller på dette nivået. Fyllingens trener Anders Fältnäs er enig. – Thomas burde fått mer spilletid, men når han først fikk sjansen tok han den. Helt klart et godkjent mesterskap. Drange selv er også fornøyd med egen innsats.

det kom seg utover i mesterskapet, sier han og legger til at han syntes det var meget kjekt å være med til Kroatia.

Norge er midt i kvalifiseringen til neste EM, Drange tror at det er gode muligheter for å komme til mesterskapet. – Bortekampene mot Island og Makedonia blir nøkkelkampene. Det kommer til å bli jevnt, men jeg tror vi har en god sjanse. Dersom Norge kommer til EM er ambisjonene klare. – Det er på tide med en medaljefor herrene, mener Drange.

På tide med medalje – Jeg må bli bedre bakover på banen, sier Drange, som ikke fikk spille mye forsvar i VM. Han forteller videre at han har noe å jobbe med i alle spillets faser. – Jeg må bli bedre fysisk, og mer konkret jobbe med både spenst og gjennombrudd. Jeg må til utlandet hvis jeg skal fortsette å utvikle meg, forteller han, og legger til at Danmark frister mest.

Thomas Drange, NHH-student og Foto: Pressebilde landslagsspiller.

Til Trondheim for å ta gull NHHI håndball går for full pott i begge klasser i studentmesterskapet. Linn Halberg

lha@k7bulletin.no

– Vi stiller med sterke lag og dermed er det bare naturlig å sikte høyt. At vi hadde flere lag i semifinalene i fjor forteller litt om hvor målsetningen bør ligge, sier Lasse Seland. Han er trener for NHHIs herrelag som i fjor tapte finalen med to mål. – Årets mannskap er minst like godt som fjorårets, forteller han.

Damer for gull Heller ikke på damesiden er det mangel på ambisjoner. Trener for damelaget Thomas A. Høiby forteller at noe annet enn seier vil være en sportslig nedtur.

Laget hans er det eneste i kvinneklassen som spiller så høyt som andre divisjon. – Vi går for gull. Vi legger lista høyt, men vi må være såpass ærlige og erkjenne at vi er favoritter. Videre forteller han at fjorårets finaletap var en mental nedtur. – I fjor manglet vi gløden og vinnerviljen og da ble det sølv. I år fokuserer vi på å unngå de feilene som felte oss i fjor, og da bør vi være gode nok til å vinne hele turneringen.

håper han å nå semifinalen. – Spillerne mine kan gjøre som de selv vil så lenge de står på parketten og er klar til kamp når dommeren blåser i gang, forklarer han. I studentmesterskapet ligger det like mye prestisje i å holde lengst ut i de sene nattetimer som i å stå øverst på seierspallen. – Det er viktig å presisere at NHHIs viktigste kamp er å

vinne banketten. Det sosiale aspektet ved turneringen er vel så viktig som det sportslige. Heldigvis kommer banketten på lørdagen etter at alle kamper er ferdigspilt, så da blir det dans til langt på natt, forteller Høiby, som gjerne ser at den dansen blir foretatt med gullmedaljer rundt halsen.

Banketten viktigst Mange Riiser, trener for damene i fjerde divisjon er litt mer moderat i sin målsetning før studentmesterskapet. – Hovedfokuset vil ligge på den sosiale biten, vi drar til Trondheim for å ha det gøy. Riiser forteller at han ikke kommer til å sette begrensninger for spillerne når det gjelder festing, likevel

Vil h a edelt metall: – Vi vil ha gull, sier NHHI

Foto: SASS

K7 Bulletin - tirsdag 10. februar 2009

sport nyheter

"VÅRE KUNDER ØNSKER ANALYTISKE, STRUKTURERTE OG SAMARBEIDSVILLIGE PERSONER. DET ER GRUNNEN TIL AT VI ANSETTER MASTERSTUDENTER FRA BI" Henrik Einarsson Rekrutteringsansvarlig Accenture

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

Debatt

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

Leserbrev Vil du ha kommentaren din på trykk i Bergens beste studentavis? Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord. Send dem til red@k7bulletin.no. Deadline neste nummer er 19. februar.

Ferie og forretninger i Malaysia bortgjemte strender som virkelig var fantastisk. Mellom alle møter og rapportskriving har vi også fått tid til å se litt av hva Malaysia har å tilby. Sightseeingturer i Kuala Lumpur, utf lukter og naturopplevelser er noen av de utenomfaglige severdighetene vi har rukket over. Noen av oss har hatt faget Forhandlinger på masterstudiet på NHH og denne teorien fikk vi virkelig utprøvd i praksis på markedet i Chinatown. Her var det pruting og forhandlinger til den store gullmedaljen!

Gruppebilde: Hele IB-gjengen på terassen. I bakgrunnen kan man skimte Twin Towers.

International Business (IB) er et årlig samarbeidsprosjekt mellom studenter fra NHH, NTNU og BI Oslo. Prosjekt ble initiert av Innovasjon Norge for 25 år siden med formål å utforske markedsmuligheter for norske bedrifter. Målsetningen med prosjektet er å utvikle norsk næringsliv på et internasjonalt plan, og gi studenter og bedrifter en arena for å innhente kunnskap og utveksle erfaringer. De siste årene har land som Vietnam, Brasil og India blitt dekket av prosjektet. I år har fokuset vært på Malaysia. Vi håper at vårt lille reisebrev fra Malaysia vil kunne gi et innblikk omkring det å være med i studentprosjektet International Business!! Vi ankom Malaysia, Kuala Lumpur lørdag den 3. januar, der vi på forhånd hadde booket

hotell-leiligheter som vi hadde tilgjengelig i hele treukers-perioden her nede. De første dagene ble brukt på å løse diverse praktiske ting, samt besøke ambassaden og Innovasjon Norge. De tok oss imot med åpne armer og har hjulpet oss svært mye i å etablere kontakt med diverse selskaper. Foruten sektorvise møter med selskaper fra shipping, olje og gass, og akvakultur, hadde vi også noen fellesmøter hvor hele gruppen var med. Vi har møtt mange interessante selskaper som Aker Solutions, Petronas, MISC, Murphy Oil, Schlumberger, Pareto (Singapore), DnB Nor (Singapore), DNV, Panasonic, WHO, DiGi (Telenor-eid) og mange flere. I businessammenheng virker det som om nordmenn har klart å etablere et godt rykte i Malaysia, noe som gjenspeiles i vår mottakelse.

Temperaturen i Malaysia ligger stabilt på rundt 30 grader, og det skal godt gjøres å ikke bli varm i skjorte og dressbukse når man er vant til et helt annet klima! De fleste av oss hadde hektiske dager den første uken og da var det deilig å kunne reise

Foto: International Business

til Langkawi, en øy nordvest i Malaysia når helgen kom. Dette er virkelig et paradis med lange hvite strender, flott natur og et ganske bra uteliv. På Langkawi hadde vi noen dager der vi kun lå på stranda og spiste god mat på kveldene. I tillegg dro vi ut på en båttur som brakte oss til

Lyst til å være med neste år? I disse dager starter vi opp med rekruttering til neste års prosjekt. Fokusland er enda ikke satt, men det er ingen tvil om at det blir et spennende land i vekst. Nytt land vil annonseres så snart det er klart, men de som er interesserte kan allerede nå sende søknad med CV og motivasjonsbrev på engelsk til vermedal@ib.no. Søknadsfristen er 1. mars. Så hvis du vil reise en måned ut i verden og både lære om en annen business-kultur i tillegg til svært mange andre opplevelser, anbefaler vi deg til å søke IB 2009/2010!! Pål-Vemund Vermedal International Business

Vakkert: IB-gjengen hadde noen late dager i idylliske Langkawi Foto International Business

debatt

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRUAR 2009

SKRIV SELV.

Pælm Farberg! I sin første utgave som ansvarlig redaktør dedikerer Andreas Farberg elleve sider til Palestinakonflikten. Syv av disse har han skrevet selv. Årets første utgave av K7 Bulletin er en oppvisning i manglende integritet. I en utgave som kanskje bør meldes til PFU misbruker Farberg sin makt som redaktør til å forfekte et partisk syn. Det følgende er sitater fra Vær Varsomplakaten som K7 Bulletin har vedtatt gjennom sitt medlemskap i Norsk Presseforbund. 2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold. På nyåret var det en voldelig demonstrasjon hvor det ble skutt nyttårsraketter mot politiet og butikker ble rasert. Her deltok vår ansvarlige redaktør. Demonstrasjonen bestod, etter hans mening, av «eldre damer med ullvotter og små barn i parkdress». Da han returnerte til Bergen var han ikke sjenert med bruk av spalteplass til å forfekte sitt syn. 2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet.

Ta poenget! Meld deg inn i EuroBonus på sas.no før 31. mai og få 1000 velkomstpoeng. Medlemskapet er helt gratis!

består i all hovedsak av intervju med tilsynelatende islamske ekstremister samt andre skjev t vinklede saker. Farberg har etter min mening misbrukt tilliten stud.nhh har gitt ham. 3.2 Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Farberg hevder at det er sjokkerende at norske medier synes det var mer interessant med voldelige demonstrasjoner og hærverk enn diktopplesning på Litteraturhuset. Han dedikerer freidig nok en tosiders kommentar til dette ene poeng. Profittjag? 4.2.Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. K7 Bulletin er en studentavis som ikke bør ha et partisk politisk syn. Det er bra at K7 nå vier mer spalteplass til verdens begivenheter, men når dekningen begynner å ligne på Farberg-blogg og utelukkende reflekterer hans interesser snarere enn lesermassens preferanser blir det problematisk. I Redaktørplakaten står det videre at «Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling.» Jeg håper Farberg tar denne plikten på alvor og får en bredere dekning fremover. Hvis ikke bør han vurdere sin stilling. Sondre Rasch 2. kullist

I følge Redaktørplakaten til Norsk Presseforbund skal redaktøren etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger. Nær en tredjedel av NHHs studentavis blir brukt på en betent konflikt. Denne dekningen

består i all « Dekningen hovedsak av intervju med tilsynelatende islamske ekstremister.

poeng tilbud fordeler service reisekort reisek k

ANNONSE

( iÀ Ì iLiÃ >Ì } / - >ÌÌi© Ã >Ûì } Ûi` " iÃ >ÌÌi Ì ÀiÌ Ã© iÃ © iÀ i` ÕÌ`> } «F >ÃÌiÀ ÛF i Li`À vÌÃ© ] w > Ã] © Ã > > ÞÃi] Ài} Ã >« i iÀ ÀiÛ Ã ° ÀLi ìÌ v>ÌÌiÀ ÌÀ } > > ÞÃi >Û iÃi Ã >«iÀ «F ÀÃ Ã i ° *À L i ÃÌ }iÀ i v À ÌiÀ «À Ã }] w > Ã iÀ }] Ài} Ã >« } ÌiÀ >Ã > Ã >ÌÌi« > i}} } iÀ Ãi ÌÀ> i >ÀLi ìÌ° ÀLi ìÌ } À } ` Ã Ì iÛ À Ã iÌi «F ÀÃ Ã i } i`v©ÀiÀ CÀ Ì> Ì i` Þ ` } iÌiÀ } iÃi Ã >«iÀ° " iÃ >ÌÌi Ì ÀiÌ Ã>ÌÃiÀ «F F ÕÌÛ i iÌ ÃÌ Õ iÀi ì } } `Ì v>} } ©] ìÀ «iÌ> Ãi] Ã> >ÀLi ` } ÕÌÛ } >Û ì i i Ìi i`>ÀLi ìÀ ÃÌFÀ Ãi ÌÀ> Ì° ÀLi ìÌ iÀ ÃÌ À }À>` À}> ÃiÀÌ Ã ÌÛiÀÀv>} } Ìi> >ÀLi ` i © iÀ } ÕÀ ÃÌiÀ°

iÌ ÀiÛiÃ } `i i Ã> i ÃÀiÃÕ Ì>ÌiÀ > > ÞÌ Ã i v>}° -i ÛÃÌi ` } iÌ] Ì >Ì Û] Ã> >ÀLi `Ãi}i Ã >«iÀ } } ` Ã À vÌ } vÀi ÃÌ }ÃiÛ i Ì i}}iÃ Ûi Ì° -Ì }i i >Û © iÃ ÃÌ } Ã Ã«iÃ > ÀiÛ Ã À © ÃÌÀ xÓ À Î n Èää®° À Ã«iÃ i Ì Û> wÃiÀÌi Û ©ÞiÀi >Û © } ÛÕÀ`iÀiÃ° À> © i ÌÀi iÃ Ó ¯ «i Ã Ã Ã Õ``°

iÌ } i ìÀ Ã«iÃ i i Ài} iÀ v À >`}> }i Ì F i > L ÃÌ }iÀÉL iÀÛiÀÛ i iÀ CÀ }Ã ÌiÀiÃÃiÀ° " iÃ >ÌÌi Ì ÀiÌ © Ã iÀ >Ì i` >ÀLi ìÀ i ÃÌ©ÀÃÌ Õ } }À>` Ã > } i Ã«i i > }v ìÌ Liv }i } >À i «iÀÃ > « Ì Ã F ÃiÌÌ } F «« F i L> > ÃiÀÌ > ìÀÃ } © ÃÃ> i ÃiÌ }] } F Ài ÀÕÌÌiÀi «iÀÃ iÀ i` À ÌiÌÃL> }ÀÕ ° - Li`À vÌ Û Û }ÃF i}}i Ì ÀiÌÌi v À «iÀÃ iÀ i` i`Ã>ÌÌ vÕ Ã ÃiÛ i°

" iÃ >ÌÌi Ì ÀiÌ iÀ > ÃÛ>À } v À Ã >ÌÌ i}} } >Û ÀÃ i } ÌiÀ >Ã > i Ãi Ã >«iÀ Ã `À ÛiÀ iÌ } iÌÌiÀ } ÕÌÛ } >Û i } }>ÃÃ «F ÀÃ Ì i Ì> Ã i ° 1ÌÃ ÀiÛiÌ ÌiÀ Ã >ÌÌ v À «iÌÀ iÕ ÃÛ À Ã iÌi Óään Û>À Ó ä >ÀìÀ À iÀ° Ì ÀiÌ >À {ä > Ã>ÌÌi] iÀ À}> ÃiÀÌ Ã iÌ Ãi ÌÀ> Ã >ÌÌi Ì À - >ÌÌiiÌ>Ìi } iÀ v>} } Õ ìÀ >}Ì > Ãì«>ÀÌi i ÌiÌ° 6 ìÀ Ì «F ÀÞ "Ã ] i` ÀÌ Ûi Ì "Ã Ãi ÌÀÕ } Ãi ÌÀ> Ì v À ` Ì / L> i] Ì } } LÕÃÃ° -i }ÃF Ã >ÌÌiiÌ>Ìi ° É Ã v À iÀ v À >Ã " iÃ >ÌÌi Ì ÀiÌ°

1Ìv À`Ài `i ««}>ÛiÀ -Ì ÀÌ > ÃÛ>À «iÌ> Ãi -> >ÀLi ` 1ÌÛ }

CÀ iÀi «« ÞÃ }iÀ Ûi` >Û`i }Ã ` Ài Ì©À FÛ>À` ÌiÀÕ` «F Ìi iv ÓÓ nn Ç {£° " iÃ >ÌÌi Ì ÀiÌ Li ÞÌÌiÀ i i ÌÀ Ã Ã© >`ÃLi > ` } } Ã© iÀi > Ài} ÃÌÀiÀi Ã© >`] 6] >À> ÌiÀÕÌÃ À vÌiÀ } >ÌÌiÃÌiÀ } i Ã >ÌÌiiÌ>Ìi ° ° iÀ Ã© >`i \ Óää ÉÇäx£° -© >`ÃvÀ ÃÌi iÀ £Î° viLÀÕ>À Óää °

s16_17.indd 30

08-02-09 23:16:59

Foto: flickr.com / leo reynolds

MĂ¸t Bergens urbane dansere side 26 - 29

Nr. 02 Tirsdag 10 . Januar 2009

s16_17.indd 31

Star talk

Dykket er tilbake! page 25

side 38 og 39

08-02-09 23:17:14

Tet t Pa Pa MPe N

Audun Bakke Andersen Leder av NHHS foto Knock, knock – who’s there?

det vært Ovin, han er på lacrosslaget!

Æææ.. Hvem spør?

Mamma- eller pappagutt?

Bulle….

Pappagutt! Eller egentlig ingen av delene. Frigjort fra hjemmet. Men kanskje pappa fordi han ligner mest på meg. Dessuten er han over to meter høy. En fordel i alle sammenhenger.

Ok…eh…Skolens fotopamp! Liker du ostepop?

Ja, men kun med gaffel. Da lukter det ikke rumpe av fingrene etterpå. Hva ville du kriget for?

Å konkurranseutsette Sib-kantina. Hvilken medstudent ville du helst tatt nakenbilder av?

Det er så mange å ta av. Hvem vil jeg IKKE ta nakenbilder av? Hvis jeg måtte velge en, hadde

Bulle konkluderer: Supersmart fotopamp, med sans for lacrossegutter. Har brukt sin høye IQ på å utvikle en helt ny metode å spise ostepop på, uten å få fingrene fulle av rektale lukter! Har over gjennomsnittet mange venner (på facebook riktignok) og bruker fritiden på å høre på gangsterrap og kjempe for markedsliberalismen.

[m] n Sivilstatus: Kjæreste n Antall facebookvenner: 595 n Estimert IQ: 132

n Beste album: Dr.Dre- 2001.

n Beste bok: Nysgjerrige Nils og

Sinnsykt bra! Tidløst. n Beste film: Pulp Fiction. Ble for alvor interessert i film etter å ha sett denne.

den røde sykkelen. Minneverdig, var den nest síste boken jeg leste. av og til Jan Olav Owren

PwC Experience*

// Vi ønsker å invitere deg til PwC Experience i Oslo 23.03.09 // Et virkelighetsnært revisjonsoppdrag i høyt tempo // Bygge nettverk med andre studenter // Bli kjent med revisjon // Bli kjent med PwC // Søknadsfrist: 15.02.09 // Se www.pwc.no/karriere, eller send en e-post til kim.filstad@no.pwc.com //

*den gode starten i minste detalj

[m] 24

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

Me and Mr. Jones

Matias Tellez

E rl e nd

Urørt finalist and part time Maddafakka Jones Nielsen has absolutely no idea of why musicians from Bergen are so immensely trendy these days. It’s ten o’clock on a random Thursday evening in Bergen, the city where it rains rats and taxi drivers are still subliminally racist. I’m at Café Opera with my very good friend mr. Jack Daniels and some other buddies, looking for love in all the wrong places, but also on a mission from The Man to penetrate the city of Bergen’s underground rock movement. At the Urørt final a couple of weeks ago, six(!) out of ten acts were from the Bergen area. What is it about these people? Have they taken too much Møllers fish oil? But it’s impossible to focus. There is one distraction present I can’t ignore. The place is brimful of incomprehensibly hot indie-brunettes with wooden-pearl necklaces, who probably study literature and watch exclusively French cinema. But my super antennas somehow tell me not to go out

on a limb with the bad mannerisms and the «Hey Babe»s for now. These cutiepies are all waiting for Mr. Jones anyway. – No way bro, I’m just back from touring in Europe now, Mr. Jones, also known as Jonas Nielsen replies when I ask him if he is on a permanent absence from his dayjob in the sensational liveband Kakkmaddafakka. – We went to Paris, Rome, Switzerland and Amsterdam man! Amsterdam was nice. Hehe. – How do you explain the massive success that Bergen based bands have had this year? I mean, you weren’t exactly alone in the final?

Øie

Mattias Tellez (also present during the interview) on the guitar for the evening. How did you guys get to know each other? Matias: Uh, oh yes! We were really drunk this one evening and I was like: I’ll beat you at chess puta! And then Jonas won by a landslide. Damn that was a strange evening. And after that we figured we should jam together and make some sweet music.

– There nothing that sets a bromance off better than some good old drunken chess. Hmm. You played a full virtuous set, kind of a «Gogol Bordello fusions with Elton John», you have many potentially passionate groupies (fans) here, the world is at your feet. How come you only have two songs on your myspace page? Are you lazy?

– I have no idea! Maybe people of Bergen are predisposed for musicality? There are some regular weekly jam nights at Vamoose and Café Opera that possibly help. But apart from that I am really clueless.

– Haha! Recording music is expensive dude! I have lots of material and I am ready like the wolf that wants to party, but we desperately need some funding, if you catch my drift!

– You have last year’s Urørt winner,

I also happened to stumble upon the

Caution! One, some or all of the things described above are loosely constructed by drunken memory and may not have happened.

Norwegian king of indierock and roll. Erlend Øie went by and the conversation went something like this. Bulle: Hey Erlend, I love your music, your cover of The Cure’s Boys Don’t cry was sublime. Could you please comment on the new Bergen wave of music for my newspaper? Øie: Which paper is it? Bulle: It’s the newspaper of NHH, Norwegian School of Business and stuff. Øie: Wow man, NHH people usually don’t even listen to things that can be described as music. Bulle: I know, but it could be my Pulitzer, man! Øie: Ok, here’s my number then. Call me tomorrow. But it’s gotta be quick, because I have to clean my grammies all day. Next morning: Rrring, rring, rring… Hello, Haraldsplass diaconal clinic, what can I help you with?

Text: Christian Borlaug PHoto: flickr.com / Quique López PHoto: flickr.com / NRK p3

[m]

Battling i Bergen Dansemiljøet i Bergen er i rivende utvikling, med tre store dansecrew. Schang og Absence er to av disse. Bulle har møtt frontfigurene deres, Elen Alicia Vik og Ole Petter Knarvik, for å se nærmere på Bergens miljø for hip-hop og breaking. Tekst: Ingeborg H. Greve

[m] 26

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

ABSENCE Absence er antagelig det mest kjente dansecrewet i Bergen. Flere av medlemmene har gjort seg bemerket gjennom å delta i Dansefeber på TV Norge. Spesielt Ole Petter Knarvik, som kom langt i finalerundene av konkurransen. I tillegg har crewet tatt medalje i NM i breaking og vunnet ungdommens kulturpris.

helt nye muligheter, for eksempel med a cappella-show. I tillegg til å trene og opptre, har Absence kurs flere ganger i uken.

Til tross for mye publisitet på tv og i andre medier, mener ikke Knarvik at deltakelsen i Dansefeber har hatt all verdens betydning for Absence.

Dansemiljøet i Bergen er landets nest største etter Oslos. Knarvik forteller at miljøet i dag består av 3 crew, i tillegg til mange mindre grupper, og at blodbyen i dag har rundt tretti breakere. Miljøet er stort og åpent, og rekrutteringen er bra. Stemningen mellom de viktigste crewene er også god, skal man tro Knarvik.

– Det har bidratt til rekruttering og gjort det lettere å få oppdrag, men det viktige er ikke oppmerksomheten, men at vi elsker det vi driver med og aldri gir opp, sier Knarvik. Abscence

Absence-pampen kan fortelle at crewet i dag består av fire breakere og en beatboxer. Sammen trener de mange ganger i uken, og har show nesten hver helg. Det at de har fått en beatboxer med på laget gir gruppen

– Det er viktig at vi erfarne står på og virkelig elsker det vi driver med, slik at de yngre har noen å se opp til, sier Knarvik.

– Forholdet er grunnleggende bra. Men det skal være litt attitude og battling, det er tross alt om å gjøre å være best. Det har aldri vært slåsskamper eller alvorlige hendelser, og da gjør det ikke noe med litt krangling, mener han.

Schang Dansecrewet Schang ble opprinnelig startet som et prosjekt for å oppdage og utvikle talenter innenfor hip-hop. Dansemiljøet i Bergen var stort, spesielt innen selskapsdans, men hiphop-miljøet var lite og ble sett på som litt sært. Schang holdt auditions for å finne dansetalenter, og prosjektet var vellykket. I dag består Schang av om lag 18 dansere fra begge kjønn. Crewet har tatt opp nye medlemmer i år, og mange av de første medlemmene har flyttet fra Bergen for å utdanne seg innen dans. Leder for Schang, Elen Alicia Vik, forteller at dansemiljøet i Bergen har utviklet seg enormt den siste tiden, og at spesielt interessen for hip-hop har eksplodert. Hun tror de mange danseprogrammene på TV har hatt stor betydning for interessen. –Vi har hatt tre dansere med i Dansefeber, og slike programmer har betydning for oppslutningen rundt dans. Kursene er stappfulle, og man møter i dag mer respekt som danser nå enn tidligere, mener Vik. Halvparten av danserne i Schang danser på heltid. Det er likevel ingen lukrativ bransje, skal man tro Schangsjefen.

– Det er mulig å leve av dansen, men det er ikke noe å bli rik av. De best betalte oppdragene er firmafester og reklamer, og oppdrag i forbindelse med festivaler og konserter. Vi gjør også en del musikkvideoer og lignende, men der dreier det seg ofte om vennetjenester. Vik ler når Bulle spør henne om det er mye beef mellom dansecrewene i Bergen. –Bergen er en liten by, og da fungerer det ikke med dårlig stemning. Vi må hjelpe hverandre frem, og sammen øke interessen for dans. Det har vært krangling mellom breakergruppene, men det er en macho-greie. Til tross for stor interesse og stadig flere nye dansere, er ikke alt ideelt i danse-Bergen: Det er stor mangel på studioplass og –tid. –Schang trener i dag som gruppe to ganger i uken, men vi skulle gjerne trent mer sammen dersom det var mulig å få tak i dansestudio, forteller Vik. Det hindrer likevel ikke danserne i å trene mye på egenhånd, slik at de er klare for en hektisk vår og sommer.

Abscence

[m]

PORTRETTET: Anton Shestakov

Popping, locking

Breaking er den vanskeligste dansen i verden. Vi gjør alt andre dansere gjør, bare opp-ned.

[m] 28

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

Vi har alle sett ham. Anton Shestakov er den russiske tredjekullisten med sin utpregede b-boy-stil. Det er ingen overdrivelse å si at han skiller seg ut fra den blå massen. Anton er i hans favorittrom – dansesalen. Han er trøtt etter en lang treningsøkt, men nøler ikke et sekund når han blir bedt om å danse foran kamera for noen bra bilder. Med en gang han begynner å prate, ser man hvor lidenskapelig denne unge mannen er. Han svarer med innlevelse, og har så mye på hjertet at han er verdt en masteroppgave. Med oppvekst i en liten by i Russland ble han som 14-åring tilbudt et stipend og vertsfamilie i USA, etter at han hadde vunnet en språkkonkurranse. I USA ble han i to år, før han flyttet til sin mor som da hadde bosatt seg i verdens navle, Bergen. – Når du drar fra Russland til USA, kan du skjønne at nivået på elever på high school går betraktelig ned, sier han. I Bergen gikk Anton IB-linjen på Katten, og etter to år på Høyskolen begynte han på NHH som 23-åring.

– Handelshøyskolen og breakdancing er ikke en åpenbar kombinasjon. Hvordan gikk dette til? – Jeg har vel alltid vært opptatt av å være smart, man må trene hodet i tillegg til kroppen. Valget av NHH falt naturlig siden økonomi og forhandlinger er en del av hverdagen, og er noe jeg kan kombinere med min lidenskap for dans og musikk. Dette studiet skaper et forum og en mulighet for å starte for seg selv. Anton gestikulerer mye når han snakker, og sitter sjeldent rolig på stolen. Han startet å danse som 14-åring for å få jenter.

bevegelser, men også en form for kontroll, selvtillit og ikke minst selvinnsikt.

– Det er sjeldent man finner et fullt dansegulv her, mens det er nok av rølpende synging, forklarer han imens han mimer den typiske nordmann med litt for mye alkohol i blodet.

Han begynner å snakke om hvordan alle disse komponentene må spille sammen når man battler. Med én gang man tviler på seg selv i en battle, er man ferdig.

– Har du noen tips til de som vil begynne å danse?

– Breaking er den vanskeligste dansen i verden. Vi gjør alt andre dansere gjør, bare opp-ned.

– Kontakt meg! Men dette gjelder utelukkende kun for jenter.

Han er selvlært og har aldri tatt kurs i breakdancing. Ved å ha reist mye rundt, sett andre breakere og blitt inspirert har han forbedret seg.

Anton er aktuell i Datarock sin nye musikkvideo ”Give It Up”, som slippes i februar. Tekst og foto: Vaishali Lara Kathuria

– Vil du være flink, må du hevde deg mot de beste og tørre å prøve deg. Ja, man blir ledd av, men som de sier, «what doesnt kill you, only makes you stronger, » sier breakeren. Breakere og dansere er ofte del av et crew som de trener og opptrer sammen med. Anton er en del av crewet Flava Few som inneholder breakere, graffitiartister og dj-er. Selv jobber Anton som dj på Silver og Metro, og gir ut mixtapes. Når det gjelder forholdet til andre crew i Bergen, derav Schang og Absence, har det vært mye slenging med leppa innad i miljøet.

[m] Breakdancing B reakdancing er en dansestil som ble utviklet innad i hip-hop kulturen på 1970-tallet. n Battling er konfrontasjoner ansikt til ansikt mellom breakere, hvor de prøver å ut - danse hverande. n

– Vi har ingen direkte beef. Når det gjelder forholdet mellom oss og Absence, så er det de som prater. Etter min mening har de ingen stil eller karakter - dans er ikke bare muskler! Dans er spiritualisme.

– Fikk du jenter? – Hell yeah! Breakere får damer så det griner! Etter hvert kom jeg mer inn i det, og ble mer og mer engasjert. Breaking er ikke bare en hobby – det er en livsstil som du blir sugd inn i og lærer mye av. Dansen gir deg ikke bare

Anton mener Bergen har et ganske bra dansemiljø. Men i Norge som helhet burde folk slutte å være så sjenerte, mener han. Mer konkurranse og mindre jantelov! Han smiler.

og regnskapsføring 29

[m]

« shopoholiker » ...i hyllen

HEGe LANDSVIK

I 2001 ga Sophie Kinsella ut første del i den bestselgende bokserien om Rebecca Bloomwood. Bloomwood er den britiske forfatterens versjon av den urbane selvstendige kvinne anno det 21. århundre. Den første boken har tittelen ”Confessions of a Shopaholic” (En shopoholikers hemmelige drømmeliv) og er nå, igjen, aktuell ved at den er blitt filmatisert. Filmen har premiere på norske kinoer 27. mars.

foto: vivedirect.com

Hørt om Rebecca Bloomwood?

Bøker i sjangeren: A V i n ta g e A f fa i r Isabel Wolff (2009) L A TE NIG H T S H O P P ING Carmen Reid (2008) shopahol i c & b a b y Sophie Kinsella (2007) shopahol i c & S i s t e r Sophie Kinsella (2005) r e t a i l t h e r ap y Roz Bailey (2004) the devil wears prada Lauren Weisberger (2003) shopahol i c t i e s t h e k n o t Sophie Kinsella (2003) i n h e r sho e s Jennifer Weiner (2002) shopahol i c t a k e s m a n ha t t a n Sophie Kinsella (2002) c o n f e ss i o n s o f a shopahol i c Sophie Kinsella (2001) sex and the city Candace Bushnell (1997)

[m] 30

Shopoholiker Becky Bloomwood er journalist og gir folk råd om hvordan de skal forvalte pengene sine i et tidsskrift om personlig økonomi. Problemet er at hun personlig ikke vet å forvalte sin egen økonomi. Hun er nemlig en shopoholiker. En liten tur på Wikipedia forteller at shopoholisme er et slangord for en lidelse kalt oniomania. Oniomania er et medisinsk begrep som betyr at en har en sterk trang til å kjøpe ting, altså shoppe. Et essensielt karaktertrekk ved denne lidelsen er at shopping får en til å føle seg bedre og gir livet mening. Blant konsekvensene har vi, logisk nok, finansielle vanskeligheter. Ut i fra denne definisjonen kan det stadfestes at Kinsella valgte titlene til bøkene sine rett. De fleste jenter (og kanskje et økende antall gutter) vil kunne kjenne seg igjen, i hvert fall delvis, i tankegangen bak kjøpshandlingene til Bloomwood. Å handle på salg er ikke å bruke penger, men å spare dem. Det er naturligvis greit å bruke en betydelig sum på «den lille sorte» ettersom man kan bruke den i mange år fremover. I tillegg til dette kom hun de fleste motebloggere i forkjøpet ved å opplyse oss om merke og butikkopphav til hvert av plaggene hun går med til enhver tid.

Gjennom fem bøker kan man følge Becky Bloomwood fra London til New York, og ta del i jakten etter den rette, likesinnede og familielivet. Den røde tråden i bøkene er Beckys kjærlighet til alt som kan kjøpes, gjerne på kreditt, og hennes enestående evne til å rote seg inn i heller pinlige situasjoner. Shopoholiker-serien faller under den selvforklarende kategorien sjarmerende kalt «chick-lit». I de siste årene har flere bøker av denne typen blitt omdannet til «chick-flicks» og nådd filmlerretet. Blant disse Jennifer Weiners «In Her Shoes» og Lauren Weisbergers «The Devil Wears Prada». Når man er inne på dette temaet er det også uunngåelig å nevne Candace Bushnells «Sex and the City»; Boken som la grunnlaget for det de fleste kjenner som en populær tv-serie og kinosuksess. Disse er ikke av den typen bøker man først drar fram på bussen om man prøver å framstå som intellektuell, men passer ypperlig som ferielektyre, eller som avbrekk i pensumlesingen.

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

Mens du leser dette er Oslo Fashion Week i gang i hovedstaden. Det innebærer mange sultne, men vakre jenter, trendy bransjefolk, storkjøpere, kjendiser og Pia Haraldsen. Uken byr på motevisninger i Posthallen om dagen og høy sigarføring på Solli plass om kvelden, og blir toppet med Moods of Norway-guttas kjempekalas på fredag. Med andre ord har Oslo kastet seg på moteukebølgen som slo over verden på begynnelsen av millenniet. Før var disse ukene forbeholdt Milano, New York, Paris og London, men ble etter hvert spredt til andre land og byer for å promotere designere der. Oppstyret rundt moteuken er allikevel størst i motehovedstadene, og begivenheten skjer to ganger i året. I januar/ februar vises kolleksjonene for kommende vinter, mens det i septemberukene er sommerkolleksjonene som står for tur. Dette er såkalte pret-à-porter (ready to wear)-visninger, klær som er klare til å bli gått med. Til dere som kritiserer disse visningene, og mener at disse klærne er alt for spesielle til å gå med: Dere har helt rett. Klærne du ser på her er ikke nødvendigvis de som havner i butikken, men selve illusjonen og stemningen i plaggene er den samme. Fargebruken, mønsteret og stoffet er beholdt, mens fasong og snitt er tilpasset hverdagslivet.

vaishali Lara Kathuria

Uken

Trendspotting

Utenom pret-à-porter, finnes tre andre kategorier i motevisninger; haute couture-, production- og såkalte trade-show. Haute couture-uken foregår hver sesong bare i Paris, og er forbeholdt designere listet i lovverket til Chambre de commerce et d’industrie de Paris. Trade-show er for ukjente designere og er en litt billigere affære, mens production-shows er arrangert bare for kunsten og underholdningens skyld. Et eksempel er Karl Lagerfeldts storstilte show for Fendi på den kinesiske mur i 2007. Det mye omtalte Victoria´s Secret-showet er et annet.

front row blir en motevisning i seg selv, og hver visning har, i tillegg til bilder av selve modellene på catwalken, også bilder av kjendisene på første rad. Når Anna Wintour møtte opp ikledd pels på den dyrevennlige Stella McCartney sin visning i fjor høst, ble det fort en snakkis. Her hjemme fikk Iselin Engan ekstra oppmerksomhet da Mette-Marit tok turen til hennes visning under OFW, og har i år fått æren av å avslutte uken i Oslo med sin visning. Med andre ord er moteuken ikke bare bagateller, men et godt forum for småfolk til å bli storfolk. Og for Pia Haraldsen til å være Pia Haraldsen.

Som mange andre industrier er også moteindustrien «all about politics». For motebyene er det alltid en organisasjon som ser over hele uken, som for eksempel British Fashion Council i London. Mange av visningene foregår på ett og samme sted, mens de største merkene som oftest har sine egne lokaliteter. I tillegg til å skape det beste showet i form av klær og høste de beste kritikkene, handler det i større og større grad om å skape mest mulig oppstyr rundt showet. En god del arbeid legges ned i valg av spennende beliggenhet og kreativ catwalk-design, samt en god PR-jobb for å få den mest attraktive førsteraden under uken.

Ha en fin uke!

Mye handler om det sistnevnte. Får du en Vogueredaktør, Olsen-tvilling eller it-girl til å komme på visningen din, er mesteparten av jobben gjort. The

Lese mer?

thasource.blogspot.com Foto: flickr.com / art comments

[m]

t e l l u B Olav Schewe

Heia Merino! Et gjennomgående samtaleemne her på skolen er den til tider travle Merinobakken. Elsket av noen, hatet av resten. Bakken, som er oppkalt etter bygget den fører ned til, er 300 meter lang og har en høydeforskjell på 52 meter (sånn ca.). Det er ikke uten grunn at så mange misliker denne bakken sterkt. Har du noen gang hatt en 8-forelesning på Merino, 10-forelesning på Servicebygget og så en 12-forelesning igjen på Merino, skjønner du hvorfor. Antageligvis skjønner du hvorfor uansett, men i eksempelet over går du bakken 4 ganger i løpet av 4 timer (forutsatt at du går opp igjen etterpå selvfølgelig.) En dimensjon av merinobakkeproblematikken er at den spiser opp mye av pausen som ellers kunne vært bruk på nettopp å spise litt, og det trenger alle og enhver å bruke pausen til iblant. Men det finnes også en annen dimensjon av merinobakkeproblematikken, nemlig at den på vei opp gjør deg litt andpusten (ja, en må nesten være staf-kom’er eller hvert fall veldig godt trent for ikke å merke lungenes begjær etter mer O2 etter å ha gått opp bakken). Dersom du er dårlig trent, kan den gjøre deg enda mer andpusten og kanskje litt klam, mens dersom du er ekstremt dårlig trent, gjerne i kombinasjon med at du er ekstremt stor, kommer du kanskje ikke opp bakken i det hele tatt! Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, selv ikke Merinobakken. For tid og slit til trass: den gir deg god trening. Ja, at forelesninger og gruppeundervisningstimer utover dagen er godt fordelt på Merino og Servicebygget har ført til den største tvangstreningen i NHHs historie siden 2. Verdenskrig. Den gang måtte studentene ty til jumping jacks i pausene for å holde varmen fordi sentralvarmen var skrudd av. Og resultatene av denne tvangstreningen ser vi tydelig: de siste 7 årene har NHH vunnet Bergensbaneløpet mot erkerivalen BI. Det kan selvfølgelig diskuteres hvorvidt BI selv former sin skjebne i Bergensbaneløpet når de installerer rulletrapper mellom etasjene i Nydalen. Her velger jeg allikevel å tro at dette bare er med på å gjøre vondt verre når de sliter over Hardangervidda, langt bak konkurrentene fra Bergen. Poenget her er at Merinobakken er et typisk eksempel på noe man ikke ser verdien i før man har mistet den. Og med en planlagt utbygging av Servicebygget står Merinobakken i fare for å lide samme skjebne som trappene på BI i Nydalen: altså at den ikke blir brukt, og da vil det spørs hvordan det vil gå med Bergensbaneløpet og den allmenne helsetilstanden til den jevne NHHer.

Repetisjon og gjentakelse ÅSE: Tvi; du tør ej! Alt i hop er tøv og tant!

I åpningslinjene til Peer Gynt dukker det opp et fenomen som er eksotisk, men ganske vanlig i det norske språklandskap. Korrektur vil I dette nummeret vie språkspalten til å ta en titt på vesenet tautologi. Tautologi er unødvendig repetisjon av et begrep ved bruk av to forskjellige ord som betyr akkurat det samme. Fordi mange tautologier inneholder arkaiske ord som ingen bruker lenger, er det mange av dem som slipper unna fordi deres betydning er glemt. Korrektur drar dem imidlertid frem for å skolere stud.nhh. Vi dechiffrerer først hovedeksempelet. Tøv vet de fleste hva betyr. Bokmålsordboken foreslår «sludder, tull, tøys, vrøvl, dum» som synonymer. Man skulle da tro av tant betydde noe annet som i stor og stygg. Men definisjonen av tant er forunderlig kjent: «Fantasi, oppspinn». Ordene og tøv og tant betyr altså det samme. En mer moderne versjon av akkurat det samme uttrykket er tull og tøys; oppvakte lesere vil se at begge disse ordene er brukt som synonymer

for tøv, og dermed er det dyret gjenkjent sikret. Andre tautologier som gjemmer seg bak utrydningstruede ord er mulm og mørke, fryd og gammen og fynd og klem. I moderne tid har det også dukket opp en del tautologier som knapt Språkrådet er klar over. Har du noen gang tenkt på hvor overflødig halvparten av ordene basketkurv, CD-skive og salsa-saus egentlig er? Disse konstruksjonene fortjener en lingvistisk slankekur, sammen med chai-te og makirullen. Tautologi er imidlertid ikke et helnorsk dyr. Den engelske språkeksperten og leksikonforfatteren Henry Watson Fowler beskrev tidlig fenomenet tidlig på nittenhundretallet som «å si det samme to ganger». Mange har problemer med å skille tautologier og pleonasmer, et dilemma som også Korrektur må innrømme er svært vanskelig. Imidlertid kan vi gi et eksempel på det sistnevnte, som er den ridende rytteren til hest. Han er neppe like flink til å rette korrekturlesing som oss.

. Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøe

[m] 32 4spalter.indd 32

09-02-09 03:17:33

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

Kviss Quizmaster: Henning Stokke

Bulle ønska å finne ut korleis styrkeforholdet er mellom studentar i teknologihovudstaden og i byen mellom dei sju fjell.

Harald Aaby Flatin Student i Bergen

vs.

1 2 3 4 5 6 7

New Orleans.

Kva by reknast som jazzen sin fødestad?

Alkymistar

Kva er namnet på dei kjemikyndige som gjennom mange hundreår har forsøkt å lage gull?

Nils Rune

Student i Trondheim

Eg er ingen jazzentusiast. Ingen tvil om at vi snakkar om USA. Eg går for New Orleans.

Alkymistar

African National Congress. Det er eit parti det?

Kva står forkortinga ANC for i Sørafrikansk politikk?

African National og eit politikkord på C. Hm. Congress? Ja, African National Congress

Einaste norske regissøren eg veit er han Zwart

Kva heiter nordmannen som har regissert filmen «One night at McCool’s»?

Han heiter i alle fall Harald til fornamn. Og han har eit utypisk norsk etternamn. Zwart var det

Har det på tunga. Tippar på kumulering

Kva kallast det å føre opp eit namn to gongar på stemmesetelen?

Har ikkje ho blitt fråtatt sin kongelige tittel? Svarar nei på den

K1234567

Kva heiter heimebana til Bodø/Glimt?

Er prinsesse Märtha Louise sin fødselsdag framleis offisiell flaggdag?

FASIT: 1: New Orleans. 2: Alkymistar. 3: African National Congress. 4: Harald Zwart 5: Kumulering. 6: Aspmyra. 7: Nei

Litt usikker, men Aspmyra

Usikker, det er noko som startar på K

Aspmyra

Et google-søk på ”porn” gir over 17 millioner treff. Ikke overraskende, kanskje, når vi vet at mennesker allerede i oldtiden risset inn erotiske bilder på kalktavler og hulevegger. I mer moderne århundrer har vi benyttet trykkerikunst og papir til det samme formålet; å gjøre oss sanseløst kåte gjennom å pirre fantasien. Men på tross av pornos universelle og tidløse appell, blir porno først og fremst fremdeles forbundet med skitne gutterom, sokker og dopapir, samt en liten dose skam og spenning. Alle ”vet” at kjæresten ser en pornofilm når du er på jentetur, eller at han sniker seg inn på soverommet med mac’en når du har for vondt i hodet. Men hva skjer hvis jenten erobrer det tidligere så mannsdominerte territoriet? Over en alt for tidlig kaffekopp i forelesningspausen, kom et par mannlige stud.nhh og jeg i prat over tema. Og jeg må innrømme at jeg ble sjokkert over hvor tradisjonelt vi fremdeles tenker rundt porno! Er den kulørte pressen en av likestillingens siste skanser? Min påstand som fikk gutta til å bryte ut i latter og måpe av vantro var at jeg a) Bruker mer tid på å surfe og se på porno enn min mannlige macho kjæreste, og b) At jeg rett og slett får større tenning og liker porno bedre enn kjæresten min. Etter hvert som diskusjonen utartet seg, ble det tydelig at deres første instinkt var benektelse. Først etter inngående, til dels pinlig utleverende forklaringer, ble etter hvert mistro snudd til undring. Etter reaksjonene å dømme skjønner jeg at det var forventet at jeg skulle holde meg til et dydigere tema. Pene piker forventes fremdeles å rødme kledelig når og hvis porno bringes opp som samtaleemne. Dessverre er nok min lille referansegruppe både statistisk signifikant og sannsynligvis representativ for resten av studentmassen. Koblingen mellom ”jente” og ”porno” var for dem umiddelbart synonymt med irriterte mødre, sjalu sexpartnere, bålbrenning og Simone de Beauvoir’sk kvinnekamp. Så synd! Min vågale påstand er at det er opptil flere eksemplarer av det feminine kjønn som både nyter og liker porno. Men all den tid mytene og fordommene får florere fritt, går begge parter åpenbart glipp av mye moro og nytelse. De siste årene har det virkelig kommet mye bra porno også for oss som trenger noe mer raffinert enn en vaktmester og en falsk blondine. Og jeg er sikker på at vi har tiden på vår side, god porno for kvinner har et åpenbart markedspotensial. Vi lever tross alt i et sexfokusert og likestilt samfunn, hvor tøffe, single jenter alá Erika Lust og Carrie Bradshaw blir hyllet som rollemodell, og hvor jenter stadig bryter ned nye barrierer. De siste tiåerne har vi sammen inntatt både universitetsplasser og sjefsstillinger. Så hvorfor skal porno forbli unntaket? Jenter, ta med noen kvalitetseksemplarer fra den øverste bladhylla hjem og sjekk ut porn.com. Og gutter? Likestilling kan faktisk være gøy, særlig i senga.

Nei

K1234567

Marianne Bårdgjerde er sexspaltist i k7 bulletin

4spalter.indd 33

[m] 09-02-09 03:17:49

Fra solarium til

Årets Ungkar på TVNorge var Ukesjef i 2002, men likevel har ikke NHH-damer mer sjans enn andre. Bulle har snakket med Jørgen Festervoll. Tekst: Axel Heiberg-Andersen

Bulle: Hvem er du, Jørgen Festervoll? Jørgen Festervoll: Jeg er 30 år gammel, fra Asker, og gikk på NHH fra 1998 til 2003. Først tok jeg «Tysk for næringslivet» og deretter siv.øk. I dag er jeg partner i et selskap som heter Adapt Consulting, som jobber med energi- og klimaspørsmål. B: Hva skiller deg fra den forrige Ungkaren, Stig Kjos? JF: Jeg kjenner egentlig ikke Stig så godt, så det er vanskelig å si. Jeg så ikke forrige sesong av Ungkaren da den gikk, men har sett den i ettertid. B: Hva er ditt beste minne fra NHHtiden? JF: Det er mange gode minner. Det er klart at å være i Ukesjef i 2002 var en høydare. Mitt engasjement i Svæveru’ ga meg også veldig mye. NHHS er jo fantastisk, og tilfører studentene mye. B: Hadde du draget på damene under studietiden? JF: Det tror jeg nok andre kan svare bedre på. Jeg hadde i hvert fall kjæreste en del av tiden, så noen må jo i hvert fall ha likt meg…

[m] 34

B: Og da du var Ukesjef i 2002 skal du ha entret aulascenen i et solarium under et Uke-arrangement. Medfører det også riktighet? JF: Det stemmer. Jeg er en type som liker å ta meg en soltime i ny og ne og er vel en nyanse mørkere enn mange, særlig om vinteren. Det har til tider vekket reaksjoner hos enkelte. Men det er viktig med selvironi, og å bli båret inn på scenen i et solarium for så å stige ut av det så jeg på som en morsom greie. Selvironi kom for øvrig godt med i Ungkaren også. B: Du blir til stadighet observert festende med den svenske fiffen på Stureplan i Stockholm. Hva er forskjellen mellom norske og svenske damer? JF: Det er jo bare å ta en titt, det! Det er mange vakre piker i Sverige, men min motivasjon er jo også at jeg har mange gode kompiser der borte som jeg fester med. Etter å ha gått mye ut i Oslo kan man bli litt lei, og da er det greit å prøve andre ting. B: Øker en dame sjansene hos deg om

hun har bakgrunn fra NHH? JF: Hehe, nei! Jeg velger ikke damer ut i fra fornuft. Det er andre kriterier som teller… B: Har du et tips til unge NHHstudenter? JF: NHH har mange flotte studenter, men en viss ydmykhet kan være greit. Jeg har en kamerat som sto på stand for et selskap på Karrieredagen i høst. Da var det en jente som hadde gått på NHH i kun tre måneder som kom bort og spurte «hvorfor i huleste hun skulle jobbe for ham». Den funker ikke! En annen ting er at man må finne noe man liker å jobbe med. Å sitte 10-12 timer om dagen med noe man syns er kjedelig går ikke. B: Ellers da? JF: Jeg gleder meg til MUF, det blir bra! B: Kommer du til å ha med deg dame? JF: Nei…

K7 Bulletin - tirsdag 16. september 2008

KPMG STUDENT35CLUB

[m]

K1234567 | Legendarisk

K1234567 | All time high

K1234567 | Cash cow

K1234567 | Equilibrium

K1234567 | Dog

K1234567 | Gjeldssanering

K1234567 | Konkurs

Foto: delillos

delillos Huskeglemme

cd /pop

(Universal)

K1234567

Ganske nøyaktig 25 år etter at «Suser av gårde» kom ut, og gjennom klassikere som «Min beibi dro av sted», «Tøff i pysjamas», «Finnes det en kvinne», «Full men pen» og «Suser avgårde alle mann» sørget for å vise en hel generasjon at de langt fra var alene om deres naivistiske syn på verden, slipper deLillos «Huskeglemme». Og på mange måter er det tilbake til begynnelsen. Tilbake er trioen fra 1984, som riktignok oppsto fra de døde igjen for et par år siden under navnet deLillos’85, og med en utgivelse som kanskje med fordel kunne ligget på fat et år eller to til før den ble tappet på plate og sendt

[m] 36

ut i butikkene. Desto mer hyggelig er det imidlertid at bandet har funnet tilbake til seg selv, slik de var da de ga ut singelen «Fugl i bur» og senere suste av gårde inn i nordmenns øreganger. Mens de siste platene har vært preget av at Lars Lillo Stenberg og resten av medlemmene i deLillos har passert 40 med alt av kriser, krakk og trøbbel det fører med seg, er «Huskeglemme» tilbake i sporene fra de virkelige klassikerne. Tilbake er de underfundige, naive og ofte merkelige tekstene med velkomponerte melodier og arrangementer som virkelig viser tekstene respekt. Faktisk er flere av låtene så velarrangerte at det burde være obligatorisk å høre på platen med enten hodetelefoner eller et par skikkelige høyttalere. En runde på et stereoanlegg av den enklere sorten blir nemlig bare grøt.

Det er fantastisk deilig å høre at deLillos langt på vei har funnet seg selv igjen. Og ikke minst pianoet. Åpningssporet «Dynamo» er akkurat så nostalgisk og naivt som deLillos skal være og har en nynnefaktor som gjør den til en sikker vinner på sommerens konserter. For mens sneen laver ned i Bergen by er «Huskeglemme» noe så genialt som sommer på boks. Tittelsporet inneholder underfundige rim og en anelse reggae, mens Lars Lillo elegant balanserer på riktig side av pinlighetsgrensen i «Hold på en venn» som fort kunne blitt platt og pinlig. Balladene sitter godt, selv om det kanskje ikke er disse deLillos har blitt best kjent for, og aner vi en liten, kommende bryllupshit i «Av alle jenter?» Platen er også et oppkomme av referanser, Lars Beckströms «Salih og Rose» er en slags krysning

mellom hans egen «Kåre og Nelly» og The Beatles’ «Why don’t we do it in the road», med en munteralvorlig tekst og passe mye driv. Faktisk er det så mye bra på Huskeglemme at duetten «Flink» med det som ifølge promofolkene i Universal er norsk rocks nye førstedame, Ida Maria, blir relativt anonym. Hadde platen vært svakere hadde det likevel fort vært det beste sporet. Huskeglemme er en plate som gir håp for mange nye år med naivistene i norsk rock, selv om den ikke når helt opp blant deLillos’ beste plater. Riktignok er platen mest for de som setter pris på deLillos, og ikke bare en og annen låt, men med litt gjennomspilling og noen år på baken har Huskeglemme et kjempepotensiale til å bli allemannseie. f william graham

cd/folkrock

EP/Indierock

Over grensen de beste fra 1996-2009 Lars Winnerbäk

Bon Iver Blood Bank (Jagjaguwar)

K1234567

(Universal)

K1234567

n bon encore

Det var ikke mange plateutgivelser i 2008 som var bedre enn «For Emma, Forever Ago» fra Bon Iver (Justin Vernon i folkeregisteret). Firespors-EPen Blood Bank blir som et ekstranummer å regne, og for et ekstranummer! Tittellåta «Blood Bank» er lavmelt, voldsom og vakker, låt nummer to er samme. Men dessverre stopper det fantastiske der, ikke for det, jeg har fått mitt, men man blir litt bortskjemt. Tredjelåta er bare pianoklimpring og den siste er en overdrevent autotuna acapellalåt som jeg allerede har sletta fra iPoden. Men det er lov å eksperimentere, og helhetsinntrykket er likevel sterkt. Jeg gleder meg til fortsettelsen. f simen sletsjøe

cd/indiepop

Those dancing days In our space hero suits (V2/Universal)

K1234567

n DAnser musiken bort

n stockholms kyss

Over grensen er et frieri til nasjonen Norge. En samleplate med åpningsspor om Oslo, et personlig brev hvor Lars lover å spille mer i landet og liveopptak fra sentrum scene. På høy tid at han prøver seg, svenskenes yndling. Dessverre fungerer plata dårlig som en introduksjon til Winnerbäck. Av seksten spor er kun to fra de aller første cdene. Trist. Alt var så mye bedre før. Da Stockholm var verdens midtpunkt, Winnerbäcks planet. Og han ikke åkte utomlands, for å være sikker på at så løvene bytte farge. På samleplaten møter man først og fremst en verdensvant fyr som sitter på tog i Paris, og drømmer om at folk skal komme hjem fra England. Riktignok får man et lite glimt av innadvendte, ensomme Lars gjennom klassikerne «Kom änglar» og «Solen i ögonen». Dessuten er den ganske så nye sangen «Om du lämnade mig nu» fin. Men tross alt, er det bedre å ha hørt Winnerbäcks samlealbum, enn å aldri ha hørt på ham. f marlene johre

Det hele begynner med en grandios fanfare, men ellers er ikke dette pompøst i det hele tatt. Det er i det hele tatt noe veldig tiltalende med svenske indiepoptjejer og Those Dancing Days gir meg nesten litt lyst til å danse. Men impulsen gir seg ganske raskt. Tjejene kommer fra Nacka utenfor Stockholm, og det er noe forstadaktig over det hele; trygt og fint og søtt men egentlig ganske kjedelig og du lengter fort etter storbyen. Lydbildet er synthdreven, leken pop men dessverre drukner musikken etterhvert i sin egen anonymitet. Vokalen sliter litt med å finne seg til rette og er ikke unik nok for at bandet skal skille seg ut i mengden. Men et par spor skiller seg ut, spesielt er «Run Run» fengende som bare det og fortjener noen runder på P3. fSIMEN sletsjøe

[m]

HØSTEN 1992

Jan I Bulle Dear (current and prospective) exchange students Let me take this opportunity to welcome new exchange students to NHH. You have, of course, already been here for almost a month, and I hope that you have settled in well. But since this is my first column written in English this semester, it is a good opportunity to address you – and all other internationally-oriented students – and to say something about the importance of internationalisation. You probably know that NHH has a strong focus on international perspectives. We do that in a number of ways, including recruiting international students to our masters and Ph.D. programmes, encouraging NHH students to go on exchange, welcoming exchange students from other institutions to NHH and ensuring sufficient international content of the programmes. We believe that it is important for you, as future business candidates, to be exposed to a wide range of international topics and challenges. We also believe that it is important not only to learn about international issues, but to actually get a flavour of internationalisation by experiencing it yourself – for example by going on exchange. Some may claim that business schools around the world are so similar that there is no need to go elsewhere. However, in my opinion this is far from true. At the time of writing this column I am visiting a few business schools in Canada and the USA, and I find it fascinating to observe both the similarities and the differences that exist between schools. Even if business schools are of the same high quality, and even if the curriculum may be similar, there are always differences in a number of ways: In the approach to business challenges, in the examples and cases used, in the learning environment, and not least in the way students work and interact.

Mine damer og herrer: Undertegnede og Dykk i Arkivet er tilbake! De som ikke vet hvem jeg er, har for så vidt ingenting å bekymre seg for, men Dykk i Arkivet vil jeg i hvert fall hevde er verdt å få med seg. Oppskriften for spalten er enkel; vi dykker ned i Bulles arkiv og tar for oss ett semester av gangen. Hittil har vi dykket fra 1964 og frem til våren 1992, og i denne ukens nummer tar vi for oss høsten 1992. Først en liten oppdatering på hva som skjedde utenfor Breiviken denne høsten; Bill Clinton vant presidentvalget i USA, Dr. Dre slapp sitt første soloalbum «The Cronic», Miley Cyrus aka. Hannah Montana ble født og Kristiansund ble tilknyttet fastlandet. I første utgave av Bulle kommer femtekullist Harald Eide-Fredriksen med et hjertesukk (på den tiden var studiet bare fire år): «Hvor er det blitt av alle de andre? Ikke i kantinen, ikke i Klubben og heller ikke på Rema. De fleste av oss hadde bare fortsatt å svime rundt i gangene, noen hadde fått barn, mens andre bare hadde laget barn. Men disse andre må ha smuglest! De ble rett og slett ferdige og hadde fått jobb i revisjon!» Ja, sånn kjære førstekullister, føler vi gamle det.

Olav Christensen på førstekull skriker ut at Førstekullsuken ikke er annet enn en forlengelse av russetiden, mens hele 130 nye studenter sto i kø for å få plass på Hatleberg. Under Fadderaften, i dag kjent som Sveiseaften, glimtet noen eldre kullister til; de fem fadderbarna fikk utdelt en konvolutt med penger, nøkkelen til en leilighet og beskjed om at fadderne kom klokken syv. Fadderbarna brukte tiden godt og da fadderne ankom ventet vin og russisk kaviar. Gratulerer! Høstens Lehmkuhlforeleser var sjefen for den nyoppstartede tvkanalen TV2, Dan Børge Akerø, men få skjønte egentlig hvorfor den gamle krølltoppen fikk denne store æren. Særlig interessant tema hadde han heller ikke valgt, hevdet enkelte onde tunger. Det var bare 18 (!) deltagere på førstekullsseminaret på Kramboden, og da Ukens resultat ble fremlagt vakte også dette harme; 150.000 kroner var ikke mye å juble over. Var dette slutten på Uken som en viktig bidragsyter til foreningens økonomi? Kjernestyret Dovre hadde gått til valg på å gjøre FM både mer interessant og populært. Mye tyder på at heller

ikke de lyktes med dette. Dermed rullet debatten om FMs fremtid og om vi burde endre organisasjonsform. Men mye til debatt ble det aldri, poengterte bullejournalist Pernille Steen i en artikkel med tittelen «Stud. NHH gir faen – og det forstår vi jævlig godt». Blant de store debutantene på talerstolen på FM dette semesteret var forresten en ung gutt fra Bømlo. Navnet var Knut Arild Hareide, og han sto opp mot kritikken mot passive førstekullister. Hareide kom rett fra videregående, og hadde allerede fartstid fra kommunestyret i Bømlo. Og journalisten som spådde Hareide en stor karriere i NHHS hadde helt rett. To år senere skulle Hareide nemlig ta over som leder for Kjernestyret, etter at den sittende leder måtte gå. Men den historien kommer vi kanskje tilbake til senere… Den store boknyheten høsten 1992 var den nå klassiske American Psycho. Boken ble omtalt som «sengelektyre for voldtektsforbrytere». AP (som vi fans liker å kalle den) ble i sin tid refusert av et amerikansk forlag, som allerede hadde betalt 300.000 dollar i forhåndshonorar for boken, og i Norge var det heller ingen som var interessert i å gi ut slike «sure oppstøt». Tiden Forlag var dog

«Stud.NHH gir faen - og det forstår vi jævlig godt.

Bullejournalist Pernille Steen

So judging from the business schools I have visited both now and on other occasions, there are very good reasons for you as students to experience not only one business school, but several. The exchange programme at NHH gives you an excellent opportunity to get this type of international experience. And so far I have not even mentioned all the other reasons for going on exchange – like the cultural and social dimensions, the differences in politics and business relations, and other elements to add value to your education and international competence. So if you are not already an exchange student, I would urge all of you to consider going on exchange as part of your studies at NHH.

Jan I. Haaland Rector

[m] 38

Nei til fyll: Førstekullist Olav Christensen var ingen stor fan av NHH fester

K7 Bulletin - tirsdag 10. FEBRuar 2009

Informerer Re:nhhs.no Neste uke går startskuddet for prosjektet som har som formål å løfte studentforeningens nettsider, NHHS.no. Nytt design, bedre organisering og navigasjon og mer spennende og leseverdig innhold er målene. Prosjektet er forankret hos underutvalgene som har ansvaret for hvert sitt segment i prosjektet: It.gruppen (teknisk), NHHS Grafisk (design) og Profileringsutvalget (innhold). Prosjektleder er informasjonsansvarlig i Kjernestyret. Hvordan vil du at de nye sidene til NHHS.no skal se ut? Send dine synspunkter til info@ nhhs.no. Gjentak av eksamen Programutvalget for Bachelorutdanningen (PBU) vil redusere omfanget av gjentakseksamener. Et høringsdokument er nå sendt ut. Flertallet i PBU mener den beste løsningen er å redusere antall gjentaksmuligheter fra to til én. Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Mattias R. Jørum, jobber med denne saken kontinuerlig slik at studentenes stemme skal bli hørt i Høyblokken. Sammenslåing av NSU og StL Sentralstyrene i Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund vil samle alle studentene i Norge under én politisk paraply. Begrunnelsen er at man mener at en samlet enhet har større gjennomslagskraft. De mindre lokallagene, herunder NSU NHHS, vil få på en annen sine få redusert sin innflytelse. Dette var en viktig sak på helgens Landsstyremøte i NSU, og et vedtak om endelig sammenslåing vil eventuelt foreligge i april.

T i d sr ik fo r m tig: H ø st en. H er ve en 1992 v d Sa ngria ar butto n .

Prosjekt Løft Campus Ved siden av Klubben er Campus studentenes store fellesmøteplass i Kjelleren. En ressursgruppe ledet av internansvarlig i Kjernestyret, Linn Bratberg, er nå godt i gang med å utarbeide forslag til hvordan et nytt og oppusset Campus skal se ut.

s fo r

unntaket, men i følge journalist Thomas G. Kramer kom ikke boken med noen annet bidrag til litteraturen enn kroner i kassen til nettopp Tiden Forlag. «Bør NHH satse på multimedia?». Ja, det var et av de store spørsmålene i 1992. Etter å ha greiet om hva dette nye og spennende fenomenet egentlig var, og hvordan vi her ute i Breiviken kunne trekke nytte av det, ble det konkludert med at «multimedia er her

tsat

t no

e av

d et

kule

ste m

an k

unne

ha p

nå, det fungerer og er overkommelig i pris». Løp og kjøp! Til slutt kan en jo hente frem en liten hendelse som utspant seg på Hatleberg på en søndag formiddag i gangen til (de visstnok svært så legendariske, og tidligere omtalte) Grenlandskameratene. Det hadde vært «bakvendtparty» i Klubben kvelden før, og i forlengelsen av nachspielet hadde kameratene endt opp i et heftig klespokerlag.

å ko

r uni -

Nachspielet ble brått avbrutt da den ekshibisjonistiske fløyen av kameratgjengen tapte med vilje, endte opp i nettoen og danset ellevilt rundt på Hatleberg før de sovnet på et av kjøkkenene… Tekst: Axel Heiberg-Andersen VI. kull

Ballen i lufta for NHH-ballet Imponerende damer i smakfulle kjoler og velfristerte herrer i dresskledd eleganse. Den 28. mars spretter vi sjampanjen i valsetakt når 2009-utgaven av NHH-ballet åpenbarer seg. Kjernestyret har siden sist ansatt en ballkomité ledet av førstekullist Marie Mostad. Sett av datoen for vårens høyhelte og tversoversløyfete begivenhet. Foreningsmøtet 19. februar Foreningsmøtet er studentforeningens øverste besluttende organ, der alle studenter ved NHH har møte-, tale- og stemmerett. På den niende dagen fra i dag er det duket for semesterets første FM. Vi håper du har satt av datoen til å bidra til studentdemokratiet ved å møte opp og gi FM løftet det trenger og fortjener. Om to dager er det 200 år siden Amerikas 16. president Abraham Lincoln ble født. «Det beste med fremtiden er at den kommer en dag om gangen», sa han. Heldigvis, sier vi. Det er 324 dager igjen av året. La oss gjøre framskritt hver dag.

NB! Kalenderen inneholder kun fastsatte arrangement som er åpen for alle. Det dukker stadig nye arrangementer så følg med på nhhs.no og plasmaskjermene for å holde deg oppdatert.

[m]

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Bloggehomser

FM-blekka får homseblogg Klissoffer Ztoner skal i følge MNs kilder få sin personlige spalte i det nye FMmagasinet. – Det blir funky og røft, men også mye følelser, avslører propagandasjefen. Spalten kommer til å handle om dagliglivet på kontoret til Tjernestyret, men vil også

inneholde en blogg om chihuahuaen Twinky, som Klissoffer eier sammen med sin livspartner, den fem år yngre Knug Anger Horzæt. – Hun er jo bare såååå skjønn! hviner Horzæt når MN ber om en uttalelse om bloggen. PU-lesejef Eklest Søfett er svært glad over

at Ztoner takket ja til å skrive spalten, og håper guttelykken vil spre seg i korridorene på Høyskolen. – Drømmen er at FM blir som en musikal, der allle plutselig bryter ut i ellevill dans og priser herren, sier Søfett. – Bortsett fra at herren, det er meg, da.

Mest Svele Tirsdag 13. januar 1988 Nr.2 - Årg. 20 Løssalg kr. 45,70 (100 for KS) 4000 lesere på hver svele

Supersunnmøring fikk svelesjokk – Føkk, e fekk svela i halsen, skrek sunnmøringen utover hele Tonga bar, iføle MNs kilde i Bergens uteliv. Senere viste det seg at sunnmørsvela ikke var på Tonga bar likevel. – Sunnsmørssvela er en av de viktigste brikkene i Nymfosiet, men svelehistorien tyder på at han enda ikke har lært seg Kunsten å overleve, forteller MNs dobbelagent Willy G. – Den mannen utgår snart, sier kilder som er han nær. Før dette ble Svela sist sett i supermanndrakt på Sunnmøre. Den gangen truet han en gjeng 12-åringer med bank. - Dei åt svelane mine, fortalte han Sunnmørsposten, med tunga lett lekent i munnviken.

7 0835256027649838642

Nyheter N/A Annonser 12 Under nattbordet27-54 EtterBørs 65

VALGKAMPEN HAR BEGYNT Allerede er tre kandidater klare til stillingen som rektor på NHH. Valget er først til høsten, men de tre herrene har startet tidlig for å prøve å sikre seg seieren. – Jeg har jo lært av McCan’t og Hobama borti Junaiten, kan du si, mumler amerikaprofessor Bole Broe i skjegget sitt, og legger til: – Det kommer til å være viktig å få med seg grasrota hvis jeg skal vinne. Men så langt har jeg bare funnet studenter som er høyt på strå. To herrer fra Norges kjedeligste parti har også meldt sin kandidatur i kampen om sjefsstolen. – Nå har jo jeg vært rektor her før da, så

jeg er rimelig sikker på at alle kommer til å stemme på meg, sier en selvsikker Vikke Morromann. – Synes du ikke man burde få litt nytt blod inn i rektorrollen? – Jo, jeg er for så vidt enig i det. Men det er så kjedelig å bare forelese for en gjeng uinteresserte andrekullister. Flykter fra Høyrelederen Den andre herren fra Høyre er Tja Sprettersen. Også han regner vinnersjansene sine som gode. – For en stortingspolitiker blir det her bare blåbær. Som utenriksminister måtte jeg forsvare Norge overfor ledere fra verdens

NØKKELTALLENE

Børsen ned 99%

Symposiefest - 2 gullfisker

Svele i halsen +1 sunnmøring

Jentemiddag -100 billetter

MUF-kø + 4 timer

Bulle +1 Høyrehunk

Bulle +1 Høyrebeib

Livredder +1 BulleBella MUF-artisten +700 skuffa stud.nhh Fløyen +2000 akende bergensere Grandiosa - 5 hg paprika Bulle +1 håndballjente

Nye Bullister KS Imbesilspiller Typisk settehelg PU-Sjøstedt

mektigste land, så et par furtne studenter blir ikke noe problem. – Hvorfor vil du egentlig bli rektor på NHH? Sprettersen trekker på det. – Tja, eh, altså…egentlig er det bare for å slippe unna Flodberg. Nåværende rektor Jan. I Gåland vil ikke kommentere hvorvidt han har tenkt å stille til gjenvalg, men er glad for at det allerede nå er konkurranse om stillingen. – Dette befester det faktum at dette er den eneste ordentlige handelshøyskolen i Norge, konstaterer han.

+ 6 Woohoo! +7 McDucks 88 +1 Eboue 20 Ingen vil hjem! 9 +1000 PR-kåt

L Clueless on moneymaking