K7 Bulletin nr 04 - våren 1992 by NHH Alumni

".,-,

K7-BULLETIN 13.2.1992

Pr offen

Bull 111ene

Om penger, interesse og litt til. Egentlig ganske morsomt, dette å sitte en kveld og bruke opp godt over 100.000 kroner. En kjempesjanse man sjelden får. Siden det ikke er ens egne penger, bruker man kanskje litt ekstra, akkurat som når man blir spandert på ute på byen. Selv pm investeringsforslagene denne gangen bar preg av måtehold og sparing, er det skremmende hvis man har en slik slapp holdning til NHHS' midler. Dette er tross alt penger som et stort antall studenter har jobbet mye og hardt for. Om alle møtedeltakerene hadde denne likegyldige holdningen på Foreningsmøtet forrige torsdag vites ikke, men faktum er at behandlingen av investeringene sto helt i skyggen av debatten om Studenthuset. Forslagene ble vedtatt på løpende bånd, med unntak av Grafisk Senter sitt forslag, kun bremset opp av nødvendige formaliteter.

Bulle - for hvem?

Det at møtedeltakeIsen på FM er ~åpass lav at m~n kan "lobbe" igjennom sine forslag uten særlige pro blemer er ille nok. Får man så på toppen av det hele møtedeltakere som mister interessen mot slutten av møtet fordi det varer for lenge, er ikke styreformen ved NHH lenger demokratisk~ men et tilnærmet enevelde. Det er de som gidder som sitter med makten, ikke fordi de streber etter den, men fordi alle andre gir opp. Man kan også stille et spørsmålstegn ved styrets innstilling til investeringsforslagene. Det er klart at styret skal være det kritiske organ når det gjelder å bruke foreningens penger, men man må også vurdere nytteverdien av investeringene. Det er ingen vits i å investere i gammel teknologi og halvgodt utstyr, hvis man ønsker å bevare og videreutvikle NHHS' allerede ganske profesjonelle profil. Styrets redsel for å bruke penger, også på seg selv, førte til at det ble fremmet forslag om en betraktelig økning av investeringene til styret. Mest sannsynlig ikke helt alvorlig ment, men så var også styrets vurdering av egne behov ganske komisk. Styret skal berømmes for langsiktig økonomisk tenking. Men planlegging er mer enn inntekter og utgifter. Det er også vurdering av fremtidige behov, lenger fram enn en styreperiode. Er man i NHHS som i politikken mer opptatt av egne resultater enn den totale nytten, gir resultatet seg selv. Kanskje ikke så nøye, hadde man hatt en bred deltakelse fra stud. NHH. Men med dårlig oppmøte og liten vilje til å sette seg inn i saker, blir styrets rolle som anbefalende makt meget sentral. Forøvrig må styret bare berømmes for sin innsats for å trekke folk til Foreningsmøtene. Løfter om forbedring av FM som hørtes ut som valgflesk under valgutspørringen før jul var en realitet forrige torsdag. Fortsett i den samme stilen, og dere har gode sjanser til å gjeninnføre demokratiet i NHHS.

Som produsent av utallige trykksaker har jeg gjennom årene lært meg å tenke: ''Til hvem?" Hvem skal ha interesse av å lese det jeg nå lager? Hva tenker de, hva opptar dem, hvordan kan de nås? På Universitetet kalte vi hvemmeme kort og godt for målgruppe. Når j eg kikker på Bulle tenker jeg ofte på dette lille "hvemmelige" ordet. Når forsidene prydes av hårete bryst, tissemenn og andre bekvemmeligheter har det en lett tendens til å by meg litt imot. Hva blir det neste kan man jo tenke. Hva med en nyhet? Hva med flere nyheter? Bulle er i en unik situasjon. Bare for å nevne noen få viktige elementer: Dere harpotensielle lesere i fleng. (NHHgruppens ansatte og studentene teller ganske mange trykksverteinteresserte.)

I tillegg har Bulleredaksjonen både tekniske.og bemanningsmessige muligheter som går mange lokalaviser en høy g: Tidligere redaksjonsmedlemmer som n sitter meget vel plassert i sentrale nyhetsredaksjoner er også en ressurs. Kjenner jeg folk som Hugo Lauritz Jensen (Dagens Næringsliv), Espen Brynsrud (Aftenposten) eller Jørn Lekve (Bergens Tidende) rett, vil de mer enn gjeme stille opp for å gi redaksjonen private joumalistkurs. En stille stund med dem kan jo være både informerende og inspirerende. Før vi slipper ordet inspirerende; Både rektor, redaktøren for Sosialøkonomen og redaktøren for NHH-Silhuetten stiller gjeme til et inspirerende møte med Bulleredaksjonen! Beste ønsker for en god utgivelse.

Tomy E. Aarbakke Redaksjonen har sete midt i et av landets mest pulserende og spennende fagligmiljø . ·

Stå på! K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon 258007/959208

Redaksjon: Morten Kvammen (Ansv. red. & Foto) Line Riise Jensen (Red.sekr. & Øko.) Svein Hedels Il (Misantrop) Espen Kristiansen Christian Nybø Silja Kristoffersen

Trond Dazenko Harald Krogh Stein Dale ArentKragh Jon Gjerde Vidar Karlsbakk Runar Thommasen III

Trykk: Mediatrykk NS

Annonser.

Lay-out og sats:

1/1 side 6000 1/2 side 3000 1/4 side 1800

Grafisk Senter NHHS: Erik Aadland Roar Henden

Spaltemm. 4,Tillegg for uferdig matriale

K7-BULLETIN 13.2.1992

Bulle 'or I O år s~den, H. ft6runr 1982. Kåre P. Hagen, Øk. Politikk:: " .... skjult informasjon eller hidden information .... ... skjulte handlinger - eller hidden actions......prinsipal-agent problemet - eller the principal-agent problem........ja, jeg kan litt engelsk j eg også. Dessuten høres det jo så mye finere ut på engelsk!" "Kan det være slik at morstrygden fører til økt andel ugifte mødre? Morstrygden gir jo ingen p reventive incitamenter!" (Om moral hazard.) "Det må ikke lønne segfor notoriske idioter å ta siv.øk. eksamen. Dene eksamen dere får her, kan ikke hvem som helst få, ihvertfall ikke en tilfeldig forbipasserende i Helleveien. "

Hva de ville med Bulle for ti år siden er stort sett det samme som vi vil med Bulle nå. Les dette derfor med stor interesse! Hva vi vII med Bulle'

I praksis står den sittende Bulle redaksjonen helt fritt når det gjelder utformingen av avisen. Resultatet av dette har vært at innholdet og presentasjonsformen av stoffet varierer ganske mye fra uke til uke og helt enormt hvis vi ser på det fra semester til semester. Det hele har kort sagt blitt bestemt av hva slags mennesker som til enhver tid har sittet iredaksjonen, deres holdninger, standpunkter og tanker om avisen. Et siste punkt er også hvor mye tid og arbeid de har vært villige til å bruke.

"Der er noe muffens inni der...... "

Jostein Lillestøl om overhead'en. Jeg har visst tulla litt nå. ØØHHHH!!!" Jostein Lillestøl, før han fortsetter med å tulle like mye.

Gatenavn på lesesalen?

Trofaste lesesalslitere på Merino (som Bulle's reporter i dette tilfellet) har i det siste kunnet legge merke til en ny detalj i dette så stille og uforanderlige rom. Som bildet viser har det blitt hengt opp "gateskilt" av papir og tape. Vi vet ikke nå hvem som står for dette, men har kommet til at dette egentlig er en meget god ide! Hvilke problemer oppstår ikke på denne skolen når man skal prØve å beskrive for hverandre hvor man sitter på lesesalen? Denne er jo stor, og langs veggene står der rekke på rekke med lese-båser som er helt like. Bulle mener altså at man rett og slett burde gi navn til alle båsene så alle kunne ha en slags "adresse" på lesesalen. Fleip? Nei, forslaget er faktisk seriøst ment. Den jevne student her ved skolen er en meget opptatt person og vanskelig å få tak i. Med en lesesal-adresse ville man lettere vite hvor man kunne legge igjen beskjeder hvis noe hastet og lignende. Å bruke posthyllene er som kjent en ganske langsom måte ånå frem til folk på. Hva mener leserne? Burde man følge trenden fra de to første og plukke navn fra forskjellige verdensbyer? Kanskje samle seg om navn fra samme by i hvert område av salen for å ha litt orden på sakene? Bulle synes at dette kunne ha blitt både artig og praktisk, og oppfordrer folk til å gi oss tilbakemeldinger på ideen. "Gatekart" kan trykkes av Bulle hvis forslaget faller i god jord.

Rabulist's redaksjonelle linje har vel ikke utkrystallisert seg helt enda. Vi føler ar når det gjelder tema og innhold så har vi svingt fra det ytterste "lavpannede" til det virkelige seriøse. Dette er vårt 4. nummer av Bulle. Gjennom disse åpningsutgavene har vi lært en masse. En lærdom som har fått oss til å stoppe opp et øyeblikk for å spørre oss selv og dere andre hvordan vi egentlig ønsker at skoleavisen vår skal se ut. De tanker vi har kommet med frem til skal vi presentere her. Har noen ideer, er de mer enn velkomne. Bulle skal være et forum for debatt. Men vi ønsker ikke debatt for enhver pris. Til tross for at vi er et fullstendig "uansvarlig" organ kommer vi ikke til å fornedre oss til å ta i bruk sleivspark for å få reaksjoner. Alt har sin pris, også ren krangel. En pressens "trå varsomt" plakat gjelder også for oss. Bulle skal også være et korrektiv. Alle som har vært medlem av et utvalg vet hvor lite som mottas i form av positiv eller negativ kritikk. Slik informasjon eller feedback er noe alle trenger-, deriblant selvsagt også Høyblokka. Helst bør krtikken være konstruktiv i den forstand at den peker på alternative måter å gjøre tingene på. Noe som ikke alltid er like lett. Bulle må også bringe informasjon fra utvalg og underutvalg. At vi har et slikt organ som leses av de fleste, er en del av forutsetningene for det høye aktivitetsnivået. Samtidig bør en avis som vår ha en viss spennvidde og variasjon i de forskjellige nummerne. Altså ikke havne i kun en bås hvor man bare leverer russeavis-humor eller den motsatte ytterlighet og blir like tørr som for eksempel Bedriftsøkonomen. Vi har nå introdusert våre planer for "vårt" Bulle. Til nå har de fleste av oss tatt Bulle i sin nåværende form for gitt. Debatten om hvorvidt dette er en vellykket form for skoleavis gjenstår. Få er klar over at det koster minst kr. 50 000 hvert år. Vi tror ikke det, men vi er selvsagt interesserte i ideer og tips for hvordan vi innenfor de nåværende rammer kan gjøre avisen bedre. VIGJ0RUANSETTV ART ALLERALLERBESTEFORÅFAENBRAAVISFORALLE. NEMLIG

Med enkle midler kunne man organisere hverdagen betydelig.

Styreside

K7-BULLETIN 13.2.1992

Sin embargo

et har blitt meg fortalt at følgende situasjon utspilte seg på Bergen Lærerhøyskole i høst: Det var undervisning i pedagogikk (!) og foreleseren var rimelig dårlig. Timen var monoton og kjedelig, men ikke desto mindre var det en av studentene som i alles nærvær (og til alles store forundring) roste foreleseren ved timens slutt. \ Den neste timen som denne foreleseren holdt ble glimrende!

.,.• -••.

Oppussingsrapport Oppussingskomiteen er nærmest ferdige med sitt arbeid. De har skrevet en rapport om arbeidet, 'tvor blant annet regnskapet er frenllagt. Rapporten er tilgjengelig på styrerommet for interesserte.

Foreningsmøter vår 92 log med at vårt forslag til endring av paragraf 6, punkt c) i Lov for NHHS ble vedtatt på Foreningsmøtet forrige torsdag blir datoene for Foreningsmøter dette semesteret som følger:

•

* 27. februar * 26. mars * 30. april

Hva sier dette oss? At vi børkommemedkompli• Trond A. SkJe.bred menter til foreleser etter hver forelesning? Kanskje ikke. Men det er ikke gitt at det alltid er det smarteste å rette flengende kritikk. I tilfellet med pedagogikklæreren er det mulig at undervisningen var dårlig på grunn av at foreleseren var nervøs og kanskje litt usikker på seg selv. Det å da få kritikk i tillegg til dette, kan føre til at personen fokuserer for mye på det negative og glemmer å spille på sine beste strenger. Ser vi noe av dette på NHH? Vi har vel alle opplevd forelesninger som i og for seg har hatt potensiale i seg til å være interessante, men som likevel har blitt drepende kjedelige på grunn av måten stoffet er blitt presentert på. Dette har gjeme igjen ført til at noen har forlatt lokalet - gjeme midt i timen. Vi tenker kanskje at '1eg har større utbytte av å sitte på lesesalen enn av å sitte her," og så går vi. Det vi så lett glemmer er at det kanskje sitter igjen 300 studenter i auditoriet, og det at en person går kan føre til at foreleser blir usikker, og videre at undervisningen av den grunn blir dårligere. Det hender vel også at noen går, selv om foreleseren er dyktig. Man skal kanskje bare rekke en avtale, men det kan jo ikke foreleseren vite. Det viktigste blir ihvertfall at vi blir klar over at det kan ha konsekvenser for andre enn oss selv dersom vi går midt i er forelesning, og at vi i større grad prØver å begrense dette. Kan vi trekke noen paralleller til Studentforeningen? Mitt poeng er at våre handlinger påvirker andre, og at vi kan bli flinkere til å gi hverandre ros for det vi gjør. Alle (noen .. ?) liker å få tilbakemelding på et arbeid som er gjort. Vi har sett - og ser - at folk som virkelig har gjort en god jobb i foreningen kanskje ikke har fått den ros de har fortjent, men derimot blitt kraftig refset de gangene de har tråkket feil. Dette kan dessuten være en av årsakene til man vegrer seg litt for å stille til valg i NHHS. Det får meg til å tenke på noe jeg leste i forrige uke:

"Folk er urimelige, ulogiske og egosentriske. Vær glad i dem likevel. Hvis du gjør godt, kommerfolk til å beskylde degfor å ha egosentriske baktanker. Gjør godt likevel. Ærlighet og åpenhjertighet gjør deg sårbar. Vær ærlig og åpenhjertig likevel. Det gode du gjør idag, er glemt i morgen. Gjør godt likevel. De største mennesker med de største tanker kan bli skutt ned av de minste mennesker med minimalforstand. Tenk stort likevel. Folk tenker høystemt om de svake, men fØlger de ~terke. Kjemp for de svake likevel. Det du bruker år på å bygge opp, kan bli revet ned på en dag. Bygg likevel. Gi verden det beste du har, og du får et spark i baken. Gi verden det beste du har likevel. "

* 21. mai

Ledige verv Alle plassene ble ikke besatt under suppleringsvalget 6. februar. Fortsatt er det ledig verv som 3. kullsrepresentant i Fagutvalget, og det mangler også en vararepresentant til Studentparlamentet. Interesserte kan melde fra til Styret NHHS, enten ved personlig l

fremmøte eller gjennom posthylla.

Alle studenter på 2.avd. - sjekk posthyllen! Informasjonsutvalget har lagt ut et viktig skriv angående Årboken. De som har lyst til å være med i denne bør se etter i posthyllen.

Sponsing De nye sponselistene er levert ut til alle underutvalg og interessegrupper som sponser. Bruk disse!.

Sponser ikke din gruppe / underutvalg? V ær i såfall vennlig å gi beskjed til organisasjonssekretæren (Marianne) om dette. Det er et svære strev å kopiere opp alle listene, og det ville være synd om noen som ikke hadde bruk for disse listene skulle fl dem hver 14. dag.

NHH-klokke De av dere som vil kjøpe NHH-klokke k~ melde fra til "Dovre" om dette. Begrenset opplag.

Telefax - ark Det er lagt ut nye telefax-ark på Mariannes kontor. Disse kan alle medlemmer av NHHS benytte seg av.

Norgesnettet Innstillingen fra den interne arbeidsgruppen oppnevnt av Kollegiet for vurdering av NHHS plass i et Norgesnett for siviløkonomutdanningen foreligger nå. Denne kan leses på Styrerommet. Takk til arbeidsgruppens studentrepresentant, Morten Hellevang, for glimrende innsats.

Nye låser i studentfløyen Det er bestilt nye låser med systemnøkler til alle rommene i Studentfløyen. Disse vil bli montert i løpet av 1-2 uker. Det er derfor viktig at alle som disponerer romJkontor melder sitt nøkkelbehov til Intemansvarlig snarest, slik at nødvendig antall nøkler til hvert rom kan bestilles.

Hva med....

.61\W NNH5 1992

Lille Ole hadde fått være med sin bror og en jente på biltur. Broren stoppet bilen i et .skogholt, og spurte jenten: "Er du gem?" - Nei, sa hun. - Ja, da får du gå hem . Neste dag kjørte lille Ole på sin trehjulsykkel og en jevnaldrende pike fikk sitte på. - Er du gem? spurte Ole. - Ja, svarte hun. - Ja du får ta sykkelen da, så får jeg gå hjem, sa lille Ole.

Foreningsmøte

K7-BULLETIN 13.2.1992

-, -

Studenthus uten NHHS? Skal en dømme etter debatten på Foreningsmøtet 6 februar har Studenthus-tilhengerne ved NHH grunn til engstelse. Møtet fikk til behandling et forslag om at det skulle nedsettes utvalg under NHHS som skal se forslag til statutter og bruk av U uset. Skal man dømme etter app lausen under debatten hadde de flertallet som mente at NHHS bør avbryte et hvert videre samarbeid om Studenthuset.

Bulls">

Den noble dame falt pladask f or styret, og især Tor Helge med sin formidable hårprakt.

Arent

Fremmøtet på FM var de sedvanlige ca 70 personer. Dette er nektelig noe underlig all den tid det denne gangen var lagt ned adskillig arbeid i den nye versjonen av FM-Info, tabloidfonnat-avisen "FM-BLEKKA". Styret høstet forøvrig velfortjent applaus for dette infonnasjonstiltaket. Leder for NHHS Per Eikrem traff spikeren på hodet da han ved møtets innledning sa: "Hvordan vi skal få mer enn 70 mennesker til å stille på FM er fortsatt en gåte!" S tud e nthu.et

FM ble forelagt et forslag fra styret om at det skulle nedsettes et utvalg som skal se på statutter og bruk av Studenthuset. Det ble følgelig ikke lagt opp til noen realitetsdebatt om hvorvidt NHHS skal engasjere seg i Studenthuset, og i hvilken grad. Disse SpØrsmålene ble imidlertid de mest sentrale under debatten. Flere sentrale personer hevdet fra talerstolen at NHHS ikke har noe å tjene på å engasjere seg i Studenthuset. Blant mostanderne var UKE-sjefen Per Fosmark, som hevdet: "Jeg er veldig skeptisk til måten Studenthusutvalget (SHU) har gått frem på." Han uttrykte videre en frykt for at et felles Studenthus med UiB fører .

til at miljøet ved NHH blir delt opp, og at profilen og enheten i NHH's miljø vil forsvinne. Huset, et supple ... ent

Blant tilhengerne av at NHHS går inn i Studenthuset var Ståle Gjerseth, som hevdet at det er plass til både det gode miljøet vi har i dag ved NHH og et studenthus. "Det er utesteder somMaxime som ' vil bli taperne dersom vi får et studenthus i Bergen, og ikke miljøet ved NHH", hevdet Gjerseth. Nils Ove Kjerstad hevdet på sin side at Studenthusetkommer uansett, og vil bli en konkurrent til ~l.a. UKEN ved NHH: "Det er blåøyd å tro at vi kan sitte her og beholde det miljøet vi har her uten å samarbeide med studentene på "Høyden" . Fler talle t hos m otsta nde r ne

En beslutning på FM om det videre samarbeid mellom miljøet på Høyden og NHHS om et studenthus ville meget trolig blitt at ethvert fortsatt samarbeid om Studenthuset skal avbrytes umiddelbart. Skepsisen satt helt tydelig meget langt inne, og skal en dømme etter applausen til de enkelte talere, så var det helt tydelig at

motstanderne av et fortsatt samarbeid hadde flertallet med seg.

Ellers plan ke kjør in g

Ut over Studenthuset og investeringene fIkk sakene preg av ren plankekjøring. Både suppleringsInvesteringene Etter møtet var det en utbredt valg og reviderte budsjetter ble oppfatning at Grafisk Senter var enstemmig vedtatt som foreslått. investerings-rundens store vinner. . Det var ellers et meget hyggelig Grafisk Senter fIkk FM med på avbrekk vi alle fIkk da mØtet ble innkjøp aven ny datamaskin til kr "forstyrret" av en gammel arbei65.000. Vel og merke forutsatt at der på Merino-spinneriet. Det var UKEN får et overskudd på minst selvfølgelig den ikke ukj ente Evy620.000. De ansvarlige i Grafisk en som besøkte FM. "Hun" falt Senter la ikke skjul på at de hadde umiddelbart for Tor Helge Midtlobbet ganske intenst for å få dette bøs og denne signaturs krøller. til, og UIrik, øko-ansvarlig i styret Denne signatur ble også av "damen" proklamert som enkommenNHHS kjempet en hard men håpløs kamp mot investeringsforslaget deres. Blant forsvarerne for investeringen til Grafisk Senter var UKE-sjefFosmark. Ulrik vedgikk imidlertid i ettertid at vedtaket var til å leve med for alle parter. De øvrige investeringene ble stort sett som styret hadde foreslått, med unntak av at TG fikk penger til lyskastere. Da behandlingen varte relati vt lenge, var antallet tilstedeværende langt lavere mot slutten av møtet. Det er urovekknde dersom det skal bli slik at40 studenter skal få lov til å fatte beslutninger om fordeling av midlene til NHHS. Det burde være unødvendig å påpeke hvilken fare et slikt fremmøte gir for "møtekupp". En av kveldens synsere

de fmansminister. Et hyggelig avbrekk, som inspirerer til gjentakelse. Det er imidlertid et paradoks at styret må skaffe kjente underholdningsartister for å få beslutningsdyktige Foreningsrnøter. FM er den beste og viktigste måte Stud. NHH har til å utøve et levende og deltakende foreningsdemokrati. Her har hver enkelt av oss et ansvar for at dette fungerer, og det krever deltakelse. FM må ikke få lov til å bli en forsamling for en eksklusiv klikk.

UKEN

K7~BULLETIN

13.2.1992

Bergensaksjonen over all forventning -

OL-tippingen innbrakte nærmere 150~OOO,Bullex /

Runar

UKEN's Bergensaksjon (BA) har som kjent til formål å bedre NHHs forhold til bergenserne. Dette formålet ser ut til å oppfylles i høy grad, for snart blir Bergen en attraksjon rikere. . De ansvarlige for BA kan trygt si seg fornøyd. OL-tippingen innbrakte 50% mer enn forventet. Tippingen har tydeligvis blitt meget positivt mottatt, for alt i alt har folk levert inn over 5000 rekker og tippet for 147.000,- kr.

peset med button-salgetI fra tidligere UKER sikkert satte pris på. Kanskje var det nettopp disse som i høyest grad bidro til at salget på skolen utgjorde cirka 35.000,-. Bergensaksjonen er utskilt som egen gruppe i Halloi. Under salgskampanjene på kjøpesenterene måtte riktignok resten av Halloi trå til, men elfers har denne grup-

pen på 5 måttet klare seg uten særlig hjelp. I all sin beskjedenhet sier Rolf Skår at de ikke hadde klart seg uten EDB-gruppens hjelp. Men uansett, honnør skal de hal Med tanke på OL i '94 på Lillehammer er det ikke utenkelig at denne formen for tipping kan utvides, eller som Rolf Skår uttrykker det: "Vekstpotensialet for dette produktet er enormt".

. Ukesjef Per Fosmark er også ~eget fornøyd med resultatet av årets BA. Konseptet er meget bra og'bedre PR kunne ikke UKEN få sier han. te. Dette har gitt stimulans til videre arbeid og nåjobber 3 personer for å virkeliggjøre prosjektet . Forhåpentligvis er trikken i kjørbar stand før semesterslutt sier Svein Eriksen avslutningsvis.

iden 1965 har ingen ' trikk rullet i Bergen by. Årets Bergensaksjon tar sikte på å få trikken tilbake i byen. UKEN ønsket å bidra til at Bergens eldste trikk settes i drift fra sommeren. Utvilsomt vil dette kunne gi Bergen en ny turistattraksjon.

ormann i Bergens tekniske museum, Svein Eriksen, sier at det er fantastisk hva NHH har utrettet for museet. I utgangspunktet var det få som trodde at UKEN skulle klare å bidra med så mye penger. Entusiasmen til UKENs medarbeidere har smittet over på museets og Bergens sporveiers annsatte. Dette har gitt stimulans til videre arbeid og nå jobber 3 personer for å virkeliggjøre prosjektet. Forhå-

Etter at alle utgifter er trukket fra ser overskuddet ut til å bli rundt 125.000,-. Hvem hadde trodd det på forhånd ? Ikke engang BAs leder Rolf Skår hadde håpet på å kunne overlevere denne summen til Bergen tekniske museum og restaureringen av trikken som overskuddet uavkortet går til.

pen~gviserUikkenikjørbar

De involverte i BA har tydeligvis prøvd å utnytte tiden best mulig, for blant utgiftene figurerer også en trafikkbot. Tidkrevende har aksjonen vært, for bare punchingen av alle rekkene tok 2 dager. Under tidligere UKER har alle fukensjonærer måttet bidra til BA ved å selge buttons. Nå klarte Halloi seg uten de andre fukensjonærenes hjelp, noe de som husker

stand før semesterslutt sier Svein Eriksen avslutningsvis.

Bergensaksjonen jublende fornøyd over innsatsen og resultatet.

Kronikk

Trenger vi studenthuset? Som de fleste NHH' ere vet, er det nå blitt kjøpt inn et felles studenthus for alle studentene i Bergen. Studenthuset ligger i Olav Kyrres gate, like ved Universitetsområdet på Nygårdshøyden. Kjøpesummen er på 6,6 millioner, et beløp som vi har vært med på å betale gjennom en økt semesteravgift. Spørsmålet er nå - hvordan skal NHH være med på å forme aktivitetene i dette huset? For dem som var på Foreningsmøtet torsdag 6. februar, ble møtet en virkelig vekker. Et av de sentrale emnene her, var en debatt om hvilke konsekvenser Studenthu-

set kan få for vårt studentmiljø, konsekvenser som jeg tror de færreste egentlig vet hva innebærer. Etter min (og mange andres) mening, er studentmiljøet her ved Handelshøyskolen et av landets rikeste, både av faglig og sosial art. Viharetmangfoldavunderutvalg som fordrer et godt og fullt ut dekkende tilbud til studenter her ute. Sammenlikner vi oss med Universitetet, ser en lett forskjellen i aktivitetsnivå. er Uken. Andre eksempler kan være Symposiet og SBT. I andre tilfeller kan det kanskje være mer hensiktmessig å beholde selve ar-

rangernentet på NHH, mens inntekten skytes inn i Studenthusets pott til finansiering av de andre foreninger etc. Blir Studenthuset det eneste møtested for studenter, både gjennom finansiering og posisjon, kan konsekvensene være at man må dra inn til byen for å delta på korøvelser, møter i underutvalg osv. Er det dette vi ønsker med et studenthus? Skal vi rykke opp det gode studentmiljøet som tross alt allerede er her på NHH? Ser man på Univeristets samlede aktivitet<;nivå, tror jeg ikke at jeg kaster noen blår i øynene ved å .\ J '

hevde at det er NHH som kommer til å måtte være med å drive det tyngste lasset basert på den erfaring og den kunnskap som er kommet skolen til del gjennom år med Uken, N æringslivssympo'siet, SBT,Bulle,GrafiskSenter,Idrettsutvalget og så videre. Samtidig forsvinner det unike miljøet her ute. Det er naivt å tro at vi skulle kunne opprettholde den samme aktiviteten på NHH dersom vi blir tungt med i Studenthuset. Utvanning, og atter utvanning kan bli resultatet. Jeg kan tenke meg at enkelte vil hevde at dette er navlebeskuende og egoistiske tanker. OK, la gå

med det. Men etter min mening må man få lov til å skille mellom en misforstått snillhet og det som kan bli konsekvensen dersom vi involverer oss for sterkt i Studenthuset. La nuljøet på NHH få leve slik vi kjenner det i dag. Lag en ordning med studenthusetog NHH slik at alle studenter kan få delta på de arrangementer de vil. Men unngå for all del å splitte opp og ødelegge studentmiljøet på skolen ved å flytte alt til Studenthuset. Jeg er stygt redd for at det kan bli følgene som ingen egentlig ønsker.

Jon Gjerde

Uken Games ,

K7-BULLETIN 13.2.1992

UkenGames-laget elter at de hadde tapt.

Dopingskandaler og ondsinnet sladder, skitne tricks og korrupte dommere. Alt man kan ønske seg aven idrettsturnering anno 1992 fantes i Stemmemyrshallen forrige fredag. Til og med idrett. Midt i hek,tiske forberedelser til Uken arrangerte Pers. sos. og Uken Games internturnering i volleyball.

UKE-turneringen:

Når nettene blir høye Bulle

, .<

Vet de egentlig hvor ballen er?

Trond

Da Bulle nådde åstedet litt ut på dagen, kunne det ved første øyekast virke som om vi haddegåu glipp av hele moroa. Bortsett fra det allerede utslåtte Ukestyret i sine tropedresser, var salen sterkt, preget av tradisjonelt gymtøy . Fra de ytterst glisne tribunene fulgte et tilsynelatende halvhjertet publikum det som foregik..1c på parketten, og det hele virket rett og slett urovekkende sivilisert. Var dette alt? Var dette representativt for den grønne horde som skal sette byen på hodet i mars? Heldigvis ikke. Etter henvendelse til sekretariatet flldc vi vite at det var tid for kvartfmaler. Etterhvert begynte da også ting å skje. Anført aven mer eller mindre nystemt gjeng fra Optimum våknetpublilrum til liv igjen,

Dommeren selv benektet selvfølgelig dette, og presiserte at han hadde spilt mot Dirmus i en tidligere kamp. Han måtte imidlertid innrømme at dette trolig bare hadde vært til Direktørenes fordel, og ble kort etter hentet ned fra dommerstolen og forvist til den andre semifinalen. Dette, etter sigende sammen med for korte dopingpauser, knakk Dirmus-Iaget. Billettgruppens andrelag, som hadde slått sitt eget førstelag i kvart'en, fikk lett match og gikk videre til finale. Bra billettører

ninger til bølgen servert i lokalet."

trompetist og diverse fløyter hevet også lydnivået seg etterhvert mot anstendige høyder. Endelig!

Skandale

I den andre enden av salen ble kreativiteten avgjørende da revyens forfatterstab gjorde kål på laget fra PR/effekt. Dermed var det etter en lang dag klart for Den Store Finalen mellom forfatterstaben og billett Il. Et verdig punktum på en turnering som til tross for svikt på kostymefronten så ut til å være vellykket.

Det var nå duket for turneringens kanskje aller mest interessantekamp. På den ene siden; Uken Garnes, ansvarlige for den påstått sportslige delen av Uken. På motsatt side av nettet; kanskje detmiDst sportslige på skolen, nemlig Dirmus. Det var på dette tidspunkt et mysBillettørene stakk til slutt av med terium for alle, inkludert musiseieren, og står dermed som regjekantene selv, hvordan de hadde rende IntemUkemestre i volleyklart å nå så langt. Senere kom det ball frem til våren 1994. imidlertid frem at de sebrastripede Og så var det endelig helg. hadde inntatt større mengder dop i form av flytende B-vitaminer. Da Dirmus så gikk hen og vant Kun kvartfinalen, var skandalen et fak- , Stup inn i solen! 25,turn, og vi henvendte oss til taperne for å få en forklaring. Kjøpt

og betalt

Her kom det frem at dommeren, til daglig kjent sOIJl revysjef, var medlem av Dirmus, høyst inkompetent og åpenbart kjøpt og betalt.

SuPersoI til minipris alle dager! Velkommen til nytt soIsenter i Stemmemyrshallen - åpent hele dagen! Selllbeljening - ta med 2 x 10.- + 1 x 5,til poIettautomaten. • Samme tilbud også i Åstvithallen og Sentralbadel. Leverandør: NS Sunny, ut 28 33 30

Studenthus

. K7-BULLETIN 13.2.1992

Studenthus-allmøte

Studenthusutvalget (SHU) innkalte forrige onsdag til allmøte om vårt nye studenthus. Møtet fant sted i Lille auditorium på Studentsenteret.

Harald

Oppmøtet var slett ikke imponerende, ca. 100 studenter hvorav bare 6 fra NHH. SHU-leder Jannik Lindbæk holdt først en kort orientering om hvordan alt har utviklet seg, fra en ide til realitet i dag. Etter Lindbæk tok Einar Istad (SHU-medlem) ordet, og fremla sine tanker omkring organisering av huset. Den opprinelige grunntanken om en frittstående stiftelse lar seg muligens ikke gjennomføre. Grunnen til dette er at Studenthuset skal være en fristasjon under universitetet som står som eier. Fristasjons-prinsippet innebærer at UiB betaler for strøm, renhold, vaktmester etc. I henhold til uni-

versitetsloven om organisering av velferd, må studenthus-styret være en del av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). En stiftelse som organisasjonsmessig er tenkt uavhengig av SiB, synes dermed ulovlig. SHU skal imidlertid prøve å forhandle med Universietet for å se om loven kan omgås.

Enhetll,? Et annet problem forbundet med at vi skal være en del av SiB, er at SiB kun består av UiB og NHH. Da forsvinner ideologien om at Studenthuset skal være et felles møtested for alle Bergens-studentene. Spørsmi l srunde Etter innleggene og en elendig film tatt opp inne i Studenthuset, ble det åpnet for spørsmål fra salen. Et av spørsmålene var om hvem som skulle fordele husets areal til de forskjellige organisasjoner, og hvilke organisasjoner som kan få kontor. Svaret fra SHU var at alle selvfølgelig kan søke, og det er opp til et eventuelt styre å avgjøre hvem som får plass. Hva ellers Huset skal inneholde står fortsatt helt åpent. Etablissemen-

) Blir studenthuset NHH's nye bakgård?

ter som pub, bokkafe, festrom, konsertrom og kontorer ble foreslått. Representanter fra Arkitekthøyskolen var opptatt av at studentene selv skulle brukes mest mulig i forbindelse med ombygging og oppussing. Arkitektstu-

dentene burde ihvertfall kunne tegne det nye huset. Videre arbeid En del av de frammøtte var også interessert i det videre arbeid som nå må gjøres. SHU hadde lite å

svare med her på grunn av usikkerheten omkring organiseringsform. De var inneforstått med at det haster med å få satt ned et iverksettende styre, og håpet på å få en avklaring med Universitetsledelsen så snart som mulig.

Andersen Consulting er et norskeid konsulentselskap og en del av Arthur Andersen & Co. Sammen tilbyr vi komplett rådgivning til norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

ANDERSEN CONSULTING ARlllUR ANDlRSE N &

co.. s.c

Totalt er vi 200 konsulenter i Norge. Gjennom vdr internasjonale tilknytning er vi en del av verdens ledende konsulentorganisasjon med 22.000 ansatte. Vi tilbyr konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi. Vi samarbeider med vdre kunder om utvikling av konkurransemessige fortrinn ved d etablere kundetilpassede løsllinger som fungerer og gir resultater.

Økonomisk styring og informasjonsteknologi 1 årene fremover vil vekst og lønnsomhet for den enkelte bedrift i stor grad avhenge av dens evner til å utnytte informasjonsteknologien til å e~ablere konkurransemessige fortrinn. Vi søker høyt kvalifiserte siviløkonomer og sivilingeniører til å hjelpe våre kunder med den utfordringen dette innebærer. .

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakkeløsninger. Vi har en egen gruppe som arbeider med organisasjons- og personalutvikling. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/distribusjon, industri, olje/ gass, helse og offentlig forvaltning.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og gir tilbud om et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt" miljø. Kontakt Liv Landmark .Brodin/Joe Taralrud om du ønsker flere opplysnin~er. Andersen Consulting ANS Drammensvn.l34 P.b. 228 Skøyen - 0212 Oslo Tlf. (02) 462800

Konsert

K7-BULLETIN 13.2.1992

Spencer Bohren , slett ikke boring •

Lørdag var Klubben åsted for blueskonsert av det bedre slaget. Spencer Bohren søkte visstnok etter bluesens røtter, men det virket som han allerede hadde funnet dem ..... ·B ullf'>

Spencer Bohren bød på enkel, men fengende blues, noe som gav utslag på stemningsbarometeret

Runa,

Selv uten tilstrekkelig promotering fra arrangØrens side troppet cirka 150 blues-interesserte opp i Klubben for å lytte til Spencer Bohren utstyrt med kun gitarer og mikrofon . Forventningene var kanskje ikke de aller største, men uansett hadde ingen grunn til å gå skuffet hjem etter denne gitaroppvisningen. Det dårlige oppmøtet svekker antagelsen om at stud. NIlli verdsetter ''value for money" ganske kraftig. Denne kvelden kunne man for sk3lVe 40,- kr få en 2-timers innføring i tradisjonell blues av meget høy standard.

Fin st.mnln_ fra akustisk. _Ita,., Spencer Bohren bød på enkel, men fengende blues, selv for dem som var ubevandret innenfor musikkgenren. Som ventet ble det ingen dansing på bordene eller trengsel foran scenen. Dette ble en konsert for dem som satte pris på kombinasjonen fm stejnning og klangen fra akustiske. gitarer.

en artist med likhetstrekk til nettopp Ry Cooder.

F•• ' the blu.s Det må dog sies at Spencer Bohren langtfra var av Ry Cooders klasse. Han hadde nok fått de tilstedeværende enda mer med seg hvis han hadde hatt flere strenger å spille på. Alikevel hadde han få

problemer med å få salen til å være med, og stemningen var til tider meget høy. Sto man nær scenen var det umulig å ikke la seg rive med, og om folk ikke danset på bordene, gav denne kvelden mye i form av musikalske opplevelser. Det at Spencer Bohren drikker Farris. og ikke øl på scenen, vitner også om at han ønsker å gi sitt

publikum det han kan. En skarp kontrast til visse andre konserter som har vært avholdt her på NHH. Selv om dette ikke ble en konsert som vil bli husket i lang tid, gav den nok mersmak til flere blueskonserter i Klubben. Klubben var forresten et meget egnet lokale for konserter av denne typen.

AssosiasJon., til Ry Cood., Etter 28 år underveis som artist kan man sitt håndverk, og Spencer Bohren håndterte sine gitarer med stor dyktighet Stilmessig spente konserten over forskjellige typer tradisjonell blues, slik at det aldri ble monotont I det ene øyeblikket kunne han minne om protestsangere fra 6O-årene, men fremførte like etter lyriske låter som brakte tankene et helt annet sted. Ja, enkelte av hans låter gav undertegnede assosiasjoer til filmen ParisTexas, hvor Ry Cooder frembringer den nydelige stemningsmusikken. Denne parallellen er kanskje ikke helt søkt, for Spencer Bohren karakteriserte seg selv som

NHHs bluesdiggende harde kjerne

Studentarbeid

K7-BULLETIN 13.2.1992

Hvorfor gjøre det? Valgkommiteen hadde store problemer med å skaffe folk til de forskjellige veroene i NHHS ved valget i høst. De fleste jobbene er nå likevel omsider besatt, og det er hektisk aktivitet i Studentfløyen slik vi vil det skal være. Forberedelsene til UKEN setter mer og mer sitt preg på omgivelsene, og omfanget av gratisarbeidet er enormt. Bulle finner det på bakgrunn av dette aktuelt å sette søkelyset på vilkårene for frivillig arbeid her på skolen. Burde disse forandres og gjøres mer attraktive? Hvilke attester har man å vise fram etter å ha lagt ned flere måneder med intenst arbeid?

Bulle,

Vidar

Med et stadig hardere arbeidsmarked tar studentene lesingen mer alvorlig, og man er redd for å ta på seg verv som kan gå ut over studie-resultatene. Det er også en kjent sak at for å inneha et av de tunge vervene i Foreningen så må man beregne seg et semester ekstra med studietid, og dette koster jo penger. Hvilket utbytte har man av det utenomfaglige arbeidet som kan oppveie dette? Gamlegutta taler

Bulle har forhørt seg hos noen av de som sitter på de mest arbeidskrevende postene for tiden: Per Fossmark (UKE-sjef), Ole Johannes 0vretveit (Revysjef UKEN), Bård Bjølgerud (Arr.-sjefUKEN) og Ståle Gjerseth (nå repr. i SiB, tidl. formann Studentforeningen). Alle disse har en omfattende fortid i NHHS' forskjellige underutvalg og interessegrupper (å ramse opp dette her ville kreve en ekstra side ... ). Vi forstår alle at NHHS medfører mye arbeid. Gøyer det sikkert ofte, men er der noe mer å hente? Faglig Verdifullt

Vi så i forrige Bulle at Willy Haukedal dro frem verdien av foreningsarbeid i forbindelse med faget Organisasjon og Ledelse. Dette får vi bekreftet av alle fire som vi pratet med. De er faktisk enige om de fleste spørsmål som vi stiller dem. Mye av arbeidet er direkte faglig relevant og som tatt ut av lærebøkene i fag som f.eks. organisasjon og ledelse, i følge Ole Johannes. Får perspektiv på det hele, og lærer mye. Det å jobbe litt i praksis gir deg også bedre innsyn i hvilke områder du liker best å jobbe med, og hjelper deg når du skal velge videre kurs. Det er liten mulighet for å få prøve ledelse i praksis hvis man som student jobber ute i næringslivet, men et prosjekt som UKEN simulerer godt hvordan organisasjoner fungerer og gir meget verdifull erfaring i så måte. UKEN er etterhvert blitt en meget stor organisasjon som driver god butikk. Det er ikke vanskelig å skjønne at man lærer mye av å jobbe med slikt.

Kire Syversen?

Men det er en myte at de som er engasjert i utenomfaglig aktivitet er dømt til å komme ut med dårlige karakterer eller bli gående her i evighet, hevder Ståle Gjerseth. Det går godt an å kombinere fag og verv, og denne kombinasjonen gjør at man lærer seg å effektivisere dagen godt og få utnyttet tiden. Dette er en stor utfordring. Eventuell treg studieprogresjon har som regel andre sterkt medvirkende årsaker, og kan ikke belastes vervene alene. De få som lar det gå over stokk og stein med studiene, ville sannsynligvis hatt det slik uansett foreningsarbeid eller ikke. Arbeidsmengden som vi har som studenter er for de aller fleste sitt vedkommende ingenting imot den som venter oss når vi skal begynne i jobb. Det er derfor like godt å bli vant til å ha en hektisk dag, og trene opp en stor arbeidskapasitet Dette er noe av det viktigste man lærer. Og all den tiden som man bruker i studentfløyen ville ikke ha gått til lesing uansett. Det er helst TV-titting og døtid det går ut over, og det kan man som regel klare seg uten uansett. Det er likevel ikke til å unngå at en jobb som f. eks. formann i foreningen vilkreve at man bruker et ekstra semester på å bli ferdig siv. øk. Utledd og uthengt

Mange blir skremt av den kritikken som til tider blir rettet mot de som er med i styre og stell. Man er redd for å bli uthengt og latterliggjort. Til det er det å si at det også er en ting som man pent må bli vant med, og som også blir verre i en virkelig jobb-situasjon. Så sant kritikken er saklig, så lærer man som regel mye av den, og det skulle bare mangle at man ikke skulle kunne motta kritikk og prøve å forbedre seg. Ingen av våre intervjuobjekter synes at det arbeidet de nedlegger blir satt for lite pris på, og ingen ville ha valgt annerledes hvis de kunne velge om igjen. aedre Potet.

Og vi er tilbøyelige til å tro -dem. En siviløkonom skal jo være som en potet, brukende til alt, og det er klart at en jobb som en av de disse innehar, gjør deg til en

Hvafår en mann til å utsenerseg selv for noe slikt? )

bedre potet. Man ofrer mye, og får mye igjen. Man skal være klar over at der er mange eksempler på samfunnstopper som ofte har en meget aktiv studenttid bak seg. N æringsli vet er ofte ute etter den typen folk som viser litt interesse og engasjement og som kan få ting til å skje.

de" når de senere blir vist fram i enjobbsøkersituasjon. (Hvis man i det hele tatt tar dem med!). En assistent til en seksjonsleder som nedlegger et omfattende arbeid, har altså ikke noe bekreftelse på dette fra administrasjonen sin side, mens en representant i f.eks ru har. En litt skjev ordning?

økonomisk belastning

.ørlands·slv.øk. fir poeng.

Likevel er der forhold som kan forbedres. Jobbene i studentforeningen er ikke betalt. De som sitter i Kollegiet får betaling fra administrasjonen, ellers er alt arbeid gratis. Det er strenge regler for hva som blir dekket av utgifter, og man har alltid en masse småutIegg som må betales av egen lomme. Dette, sammen med det ekstra semesteret som man må beregne, gjør at det hele blir en ganske betydelig økonomisk belastning. Her kunne det helt klart ha vært gjort noe i følge Bård. Det er greit at man ikke får betalt direkte, men man burde heller ikke ha noe særlig utlegg på det. Disse burde kunne kompenseres på en eller annen måte. Det er ille hvis slikt skal være en medvirkende årsak til at studenter ikke påtar seg verv.

Mange andre skoler rundt om i landet gir ekstra-poeng for studenter som erengasjert i Foreningen. Bulle har vært i kontakt med Agder Distriktshøyskole som kan fortelle at de bare har gode erfaringer med ordningen. Men de har nå fått påpakk fra Departementet og beskjed om å endre praksis, så dette systemet er etter all sannsynlighet ikke aktuelt her på skolen heller. Men burde man få påført vitnemålet hvUi"~ stillinger man har innehatt?

Skr iftlig be v is

Man legger altså ned mye arbeid og lærer mye, men så kan vi stille spørsmålet: Hva har man som bevis på dette? Det vanlige her på NHH i dag er at Styret skriver ut attester for de som er valgt inn i stillinger i foreningen, dvs SBT, Grafisk Senter, Styret osv. Disse kan man så få underskrevet av rektor. Det er verdt å merke seg at kun 6 personer i hele UKE-organisasjonen får disse, de som er direkte valgt De andre kan få attester utstedt av gruppeleder eller UIa~-sjef, men disse vil jo ha betydelig mindre "tyng-

Er uten o mfaglig ve rd t noe?

Det er klart at det ikke alltid teller noe i positiv retning å ha vært aktiv i en studentforening, men i enkelte situasjoner blirfaktisk dette tillagt betydelig vekt, og da er det en klar fordel å et så formelt slagkraftig papir som mulig å legge fram. Våre intervjuobjekter stiller seg åpne for forslaget, og Bård mener at det helt klart ville være en anerkjennelse av verdien av utenomfaglig arbeid, og gi mer utbytte ved jobbsøknad. Man har inntrykk av at foreningsarbeid er stuerent og akseptert i Høyblokka. Det er også liten tvil om at Studentforeningens sprudlende aktivitetsnivå er sterkt medvirkende til å gjøre NHH til en attraktiv skole Hva sier Høyblokka til å formalisere forholdet? Kommentar derfra blir innhentet til neste nummer av Bulle.

Studentarbeid

K7-BULLETIN 13.2.1992

Kollegierepresentantenes For å hedre seg selv hadde de avgående Kollegierepresentantene selv arrangert en høytidelig seremoni på sitt Merino-kontor "Lobbyen. " (Har navnet noe med kollegierepresentantenes arbeidsmåter å gjøre?) Panisk redsel for å gå i glemmeboken ved å tre tilbake til van- - Jl studentstatus, førte til høytidelig invitasjon av Bulle, med en sterk oppfordring om å ta bilder. Bu l It.:"

Morten

avskjed~

fleste møtene. Allikevel klarte han alltid å oppsummere møtene i løpet av to minutter. Med andre ord et glimrende par, en som prater og en som trekker konklusj oner. Morten Hellevang vil også bli husket for sine lange ben; han rakk nemlig ned til gulvet fra benken på stupet som ble brukt av Kong Haakon.

~~~~~ / --------~~~

Om programmet for hendelsen var imponerende, så var utfØrelsen noe mer haltende. Sterk tvil om de inviterte i de hele tatt kom, og Kollegierepresentant Dag Bjørndals uteblivelse førte til kom-"'-'~ntarer som "Veit du kossen dag e' i dag," og "Han må da være voksen nok til å komme etter å ha fått beskjed to ganger?" Rektor stilte ihvertfall opp, om ikke i egen person, så ihvertfall i ånden, i form av et bilde på veggen. He' .. i noe .kJe. Etter fem minutters utålmodig venting følte de handlekraftige representanter at her måtte noe skje, så Halvor Moen ble klappet fram som første taler. I tillegg til den nødvendige lovprisning av sine forgjengere, fortalte han også engasjert om utdanningssystemet på 1200-tallet, der studentene hadde makt til både å ansette og å si opp lærere og rektorer. Et drømmende blikk avslørte at han heller ikke var fremmed for tanken om innføre samme system ved NHH. Ukjente fakta.

Grundig etterforskning fra Kollegieaspirantene hadde også fått fram hittil ukjente sider ved de avgående representantene. Tore Kristiansen ble portrettert som en aktiv kaffekoppvelter, alltid bærende på en masse papirer, mens Morten Hellevang stort sett satt (sovende?) tilbakelent under de

In'.en .artnere FØrstekonsulent Rita Thorstenson kommenterte utviklingen i representantenes arkivsystem, fra å fly rundt med en bunke papirer under armen til flotte permer i en omfangsrik bokhylle. Hva disse permene inneholdt, fIkk vi derimot aldri vite. Hun etterlyste også en "snylteplante" hun hadde gitt representantene tidligere. Disse hadde kommet til at det ikke var nok å spytte på planten for å vanne den, og måtte derfor inrømme at den var død. Avdukingen

Det største øyeblikket var imidlertid avdukingen av Kollegierepresentantenes portretter. Det ble uttrykt engstelse for at sengetøyet som dekket bildene skulle rive ned hele taket fordi det var så godt festet, men avdukingen gikk alikevel knirkefritt. Og på veggen åpenbarte de to avgåtte representantene seg i all sin velde, nydelig pyntet med bånd og sløyfer. Under bespisningen etterpå kom det imidlertid fram at sløyfene var rester av snoren som ble klippet over ved innvielsen av representantenes kontor for ett år siden. På grunn av dårlig klipping var mengden av snor ulikt fordelt, så Morten Hellevangs portrett var noe magert dekorert. Hans kommentar til bildene får markere slutten på en era i Kollegiets historie: "Ja,ja - vi var jo ikke så verst alikevel."

Vi har f ått nytt navn. Sammen med reisebyråer rundt i verden, er vi nå et av verdens største reisebyrå for ungdom og studenter. Vår o ppgave er å sende ungdom, student er og akademike re ut i verden på egen hånd! Det gir deg reisefordeler. Reisefordeler som du bare får hos KILROY traveis. SKAFF DEG VÅR NYE FERIEGUIDE - RING 02 - 853001

Osl o Un iversitetssentret o g Nedre Slottsgt, 23 , Tl f , 02-853200

Ås Moervei en 10, Tlf , 09-941120 Bergen Parkveien 1, Tlf,05-326400

Tromsø Breivika Tlf, 083-75820

travels

Hva gjorde Remb,

ten

På kjøpesenteret Galleriet i l;; e; skovskunst fra Rembrandt til l dre en et dansk ektepar kunne stillingen ? Uansett hva en må stillingen en kanskje til nå I

Bulle,

S tein

et første erotiske som møtte oss var 2.-kullisten Runa Urheim fra Halloi, som jobbet i utstillingens resepsjon. Følelsene var tydeligvis gjensidige, så hun slapp derfor Bulles to utsendte gratis inn. Utstillingen begynte som seg , hør og bør med Adam og Eva i paradis, der de ble jaget utav Edens hage. Hva har ikke mennesket gått glipp av p.g.a. det fatale eplebittet. Ikke nok med at Eva åt av eplet, hun lurte det også inn på Adam. Katastrofe! Vel, menneskeheten har overlevd for det, noe som ikke var vanskelig å forstå etter å ha sett utstillingen. Konklusjonen må bli at mennesket har hatt et frodig seksualliv, også før vår tid! På de eldste bildene gikk motiver fra hentet fra adelsmiljøet mye igjen. Det skal ikke så mye til for å ftlosofere rundt deres liv og levnet, noe som stod i sterk motsetning til de lavere klassene. Motiver fra denne gruppen kom først på bilder fra 1800-tallet.

a.t.,I •••••

En del av utstillingen var særlig blikkfangende, Utstillerene hadde fått lånt en kopi av soverommet til Katarina den 2. av Russland. Etter at hennes mann dØ& så altfor tidlig, ftkkhun utstyrt værelset på en ganske spesiell måte. Veggene ble dekorert med en kvinne, som lar seg forføre av Djevelen. Om hun følte at det var skjødet som tok overhånd og lurte henne kunne bare hun selv svare på. Det som derimot er sikkert, er at hun hadde et enormt forbruk av menn. I ettertiden har kunstkjennere sagt at dette tyder på en stor livsapetitt, noe en ikke trenger å være kunstelsker for å skjønne. Det var ikke bare denne delen av utstillingen som gav uttrykk for stor fantasi . Om all fantasien er like aktuell får nå så være, men den fremkalite latter hos svært mange av de kunst-elskende besøkende. Da har den hatt sin misjon, og det er det som var målet med utstillingen i utgangspunktet. Dette var i alle fall intensjonen til eierene av utstillingen, men det er ikke å komme utenom at Galleriet ser at

Erotiske Runa

, det er penger å hente. I byens a viser har det vært en del kritiske røster som har hevet på øyenbrynene, og kritisert dette. Bulle er av den oppfatning at dette får være den enkeltes sak, men artikkelforfatteren oppfordrer til å komme seg ned dit for å vurdere selv.

.'r

I•• 1 .., .....

Å hente inn kommentarer fra folk viste seg å være svært enkelt. Læstadianernes tid er over i Norge, så de fleste var svært pratevillige. Bare et eldre ektepar nektet å

samarbeide da vi ba om en kommentar og Ol ta et bilde av dem. Men rykter fra Galleriet fOI at det har vært en usedvanlig stor tilstrømmi . eldre besøkende på akkurat denne utstilli Mye større en hva som er vanlig ved andre uts ger de har hatt. Beate, som går på Ex-phil, gil i dybden av bildene, og lurte svært på hva 1 medarbeidere skulle gjøre når vi kom hjem kunne bare lure, men jeg gjorde det ikke. (Hl fotograf Morten gjorde, vet jeg ikke.) Bulles arbeider, som tidligere har overhørt samtaler på nytt over en samtale, denne gang melli ektepar. De stod høylytt og diskuterte hvon

ndt og Picasso i fritiden?

e te I

en~ Jentrum,

blir kunstutstillingen El-;asso vist frem til 12. mars. Hvem an~a samlet denne enestående kunstute synes om dette, så representerer ute'm t del av verdens kulturhistorie.

Jå ler

innn le:; un rår :d>m et . et

av de utstilte bildene hadde vært trykt i . Cupido eller ikke. For de mest ivrige kunstfanatikerene var det også satt ut stoler s lik at de kunne granske bildene ekstra nøye. . . fil. . ' .... ·t l ..... Bildet "De fire årstidene", et fransk kobberstikk fra det 18. århundre, var en trist påminnelse om at den mannlige virilitetkanskje ikke varer evig. Bulle oppfordrerpå det sterkeste alle som skal på denne utstillingen til å granske dette bildet. Det er best å forberede seg på det som en gang

kommer... Trøsten for alle som leser denne artikkelen er at de fortsatt bare er kommet til våren. Unntaket er kanskje de lesere vi fortsatt måtte ha i høyblokken. (Og som vi håper på å beholde!)

.r ..

Yl 4 .... alU Etter en lang stund hadde Bulles to kultur-medarbeidere jobbet seg Vi ber interesserte om å ta kontakt med Sandviken Sykehus

En kunstner ute for å få inspirasjon, for senere å kunne få sitt daglige brød.

frem til den kinesiske avdelingen. Forløperen til 3-D grafikk hang nemlig der. Slett ikke verst. Selvsagt spurte vi to damer om vi fikk lov til å ta bilder av dem? Svaret var raskt og villedende: "Jada, vier med på alt vi!" Bulles to korrespondenter forstod at det var på tide å komme seg videre ganske så raskt, og vi støtte på en av Norges statssubsidierte kunstnere. Han betegnet seg selv som en gammel gris, og sa at han var på utstillingen for å få inspirasjon. Han fortalte oss dessuten at en av dette århundredes mest betydelige kunst. nere var representert på utstillingen, nemlig Georg Grosz. Mannen hadde en forkjærlighet til å male seg selv og sine venner i de mest pikante situasjoner, men disse kunstnerne har vel sine dyptliggende meninger. At denne kunstneren var en av de verste avvikerene Hitler kunne tenke seg, er ikke vanskelig å skjønne når man tenker på Hitlers ideologi. Dessverre ble ikke bildene våre gode, så dersom leserene vil oppleve Grosz, er de nødt til å møte opp personlig .

- •• tt. y., ., ••••.• kl· I gjesteboken var det mye god lesing, og de som ikke likte utstillingen drar vel på sm ilebåndene hvis de leser denne. Den første hilsenen som var verdt å legge merke til var uttalelsen fra en pike som synes at utstillingen var orgasmisk. Dersom det ikke frister å ta turen innom utstillingen har Bulle navn og telefonnummer til piken som kom med denne uttalelsen. En annen hadde det store problemet at han var jomfru og gutt, noe som ikke var blitt lettere etter denne utstillingen. Kilder på Galleriet uttaler at de tror at dette ikke stemmer helt, men hva vet vi. Magny på 2. kull hadde misforstått helt. I boken sto det å lese at hun hadde vært vakt, men likevel ikke sett utstillingen. Nei og nei Magny, du har fremdeles sjansen! Men ingen kom med en bedre uttalelse enn elevene på Danielsen Kristelige Gymnas. Denne kan stå som en pekepinn på hvordan utstillingen var: "Takk for en nydelig og lærerik opplevelse."

Økonomi,sk d'ebatt

K7-BULLETIN 13.2.1992

V~lstandsproblemer Fritz Hodne Institutt for øk. historie' Handel bringer ikke bare velstand, den medfører også velstandsproblemer. Jeg skal omtale tre, og begynner med spØrsmålet: Må vi bestandig bearbeide varene mest mulig? I litteraturen oppfattes råvare-eksport negativt. Råvarer bringer tanken hen på lav industriell kompetanre, karakteristisk for u-land. Olje og gass oppfattes som råvarer . De utgjør idag 35-37% av Norges samlede eksport av varer og tjenester. Er da Norge et u-land? Jeg synes ikke det. Norge er derimot et høykostland. Lønningene ligger på verdenstoppen, professorenes gasjer . unntatt. Foredling koster med andre ord mer i Norge enn i andre land. Det riktige ~r å si at lav foredlingsgrad på våre energi-intensive produkter, som aluminium, ferrosilisium og silisiumkarbid, uttrykker en tilpasning til Norges høye lønninger snarere enn til industriell tilbakeliggenhet. Hva stikker under? Svaret ligger i to strategier, den ene kan kalles internasjonalisering, den andre frihandel.

Kan lav fo r e d li n gsgr a d vare fornuftig?, Internasjonalisering dukker gj erne opp som te m a i bed riftsforsamlingene i forle ngelse av m e tning , av hjemmemarkedet. Ønsker en bed rift videre vekst, m å veksten fra et gitt stadium skje ute. Videre foredling skjer i andre land med lavere lønnskostnader. Poenget er at dette klin skje i bed rifter eid av norske konserner. Forutsetningen er at det e ksisterer fri handel i vare r o g tjenester , deribla nt fri adgang til å overføre valuta for oppkjØp av bedrifter ute eller adgang til å oppta lån ute. Frihandel blir en forutsetning og en utfordring. Liberaliseringen i Vest Europa siden 1980 og stadig stigende kostnader i Norge gir da forklaringen på norske direkte investeringer og oppkjøp av utenlandske industribedrifter de senere år. En slik ti lpasning gjør at norske bedrifter sikrer se g markede r samt at bearbeid ingsgevinsten likevel tilfal ler norske bedrifter, dog ikke nødvendigvis norske lønnstagere. I det noe lengre perspektiv blir de rfor de-industrialiseringen av norsk økonomi fra 1970 en rasjonell tilpasning til selve velstandsøkningen som har funnet sted i Norge. De-industrialisering de senere år i Norge kan derfor ikke oppfattes ensidig negativt, uansett vikarierende syt fra Næringslivets Hovedorganisasjons side. Ett positivt trekk i denne forbindelse er nettopp bedriftenes rasjonelle tilpasningsevne til sitt høye kostnadsnivå. Åpningen ute i kombinasjon med kostnadsnivået hjemme

de senere år danner bakgrunn for oppkomsten av elleve norske flernasjonale industriselskaper i årene 1970-1990. Blant disse fmnervi Aker, Aprothekernes Laboratorium, EB, Dyno, Elkem, Hafslund-Nycomed, Kværner, Nora, Norsk Hydro, Statoil og Tiedemanns. Det nyttes to kriterier. Dels har de nevnte norske multis produksjonsbedrifter i minst tre land utenfor Norge, dels omsetter de for minst to milliarder årlig. Flere andre norske selskaper står på terskelen til å slutte seg til den multinasjonale familien, blant dem Norske Skogindustrier, Freia-Mara- ' bou og Rieber & Søn. Eldre storheter som Borregaard AlS er ute av familien, liksom Norsk Data, vårt norske industrielle Oleanna, mens de eldre selskaper som O. Mustad & Søn, P . A. Møller (husker noen Møllers tran?) aldri har hatt omsetning på dette nivå.

Norge driver 80. 000 årsver k ute I 199 0 Gjennom disse nye multis og andre driver Norge nå 80.000 årsverk ute i 1990. Frigjøring av internaSjonal handel og finansmarkeder er stikkordet. De siste restriksjoner i Norge forsvant 1.juli 1990. Samtidig spratt de direkte utenl andske investeringer i været . Norske direkte investeringer i utlandet har i 1992 betydelig omfang. Det samme har direkte utenlandske investeringer i Norge. Noen tall belyser størrelsesforholdene. På grunnlag av en rundspørring i 1989 publiserte Norges Bank for første gang en oversikt over de samlede norske direkteinvesteringer i utlandet. Eierskap ble defmert som minst ti prosent av aksjekapitalen i vedkommende utenlandske selskap. Norske eierinteresser utgjorde etter denne definisjon 35.9 milliarder norske kroner i 1989. Etter geografisk fordeling toppet Storbritannia listen over foretrukne land med 22.9%, fulgt av Sverige 14.7%, Danmark 14.2 %, Nederland 13.l % og USA 11.4%. De representerte et samlet antall på 79.921 eller 80.000 års-

verk ute.

vi normalt at fra et visst tidspunkt Så kan man sammenligne skjer det en avskalling av visse hjemde norske utenlandsinvesteringer på ' lige forbruksvareindustrier. Sammen med nedleggelser av slike bedrifter omlag 36 rnilliardermed utlandets forsvinner hjemmeproduksjon av visplasseringer i norsk næringsliv. Norse artikler. Eksempler på nedleggelser ges Bank foretok en undersøkelse heromi 1987-88. Ved utgangen av 1988 av hjemlige arbeidsplasser fra de siste tiår er tekstiler, paraplyer, reiseutstyr utgjorde disse 41 milliarder kroner. USA eidde 27.1 % av de utenlandske av lær og lærvarer, skotøy, bær, frukt direkteinvesteringer, Sverige 24.1%, og fruktkonserves, tilmed kaker og Frankrike 20.5%, fulgt av Nederland, kjeks. Selvsagt kunne slike varer fortsatt fremstilles i Norge, men private Sveits, Storbritannia og Tyskland. De produsenter kunne vanskelig få endeutgjorde en samlet sysselsetting på 118.500 ansatte her i Norge. Det svarne til å møtes. Søkelyset settes på te til 5.4 % av yrkesbefolkningen i . kostnadene for norske bedrifter. I lønNorge på 2.183.000 i 1988. ninger inngår ikke bare betaling for arbeiderne, men skatter og avgifter for Bruksklarhet er det bruk av arbeidskraft. Den viktigste er viktige arbeidsgiveravgiften. Den er av variEn annen maksime i handelslitteraerende størrelse, men i de fleste byer i turen er at det gjelder å bearbeide 1992 hele 16.7%. I tillegg kommer feriepenger. I Finnmark derimot er varene mest mulig. Må vi det bestanarbeidsgiveravgiften bare 1.9%. Vi blir pånytt minnet om at mobilitet er handelens følgesvenn og vekstens ledsager. Subsidiering i form av statlig støtte nevnes ofte som middel til å bevare arbeidsplasser. Som varig løsning er statlig næringsstøtte ikke noe tess. En mer realistisk utvei kan være at bedriftene flytter ut til lavtlønnsIand. Et beslektet motiver å være nær avsetningsmarkeder. I land med lavere lønninger klarer norske bdrifter seg.

dig? I alminnelighet gir bearbeiding av råvarene en fordel til eksportørland. For det betyr at den største del av omsetningsverdien blir liggende i opphavslandet. Eksempler er japanske biler og amerikanske mikrobølge-ovner. Imidlertid uttrykker lite bearbeiding av råvarene ofte et fornuftig valg fra produsentens side. Viktigst er det at varen er bruksklar for kjøper. Norske pitprops, brukt i gruvene i W ales i Storbritannia i århundrer, var bruksklare produkter og altså ikke råvareeksport. Det samme kan sies om norsk eksport av norsk tremasse, cellulose og alurniniUlJlsbarrer fra aluminiumsverkene på Husnes, Årdal, Høyanger, Mosjøen, Sunndal, Lista og Karmøy. Bruksklarhet er alt, bearbeidingsgrad uvesentlig.

Undergr.ver fri utenrikshandel arbeids· plassene? Jeg nevner et tredje velstandsproblem. Det kan formuleres slik: Undergraverfri utenrikshandel arbeidsplassene hjemme? I økonomisk utvikling, karakterisert ved økonomisk vekst, ser

Vi kjenner til flere norske utflyttinger fra 1960-årene og 1970-årene, blant dem produksjonen av Jordans tannbørster, Askims ~ottØy, (Singapore 1973), Norsk Hydros kunstgjødningsfabrikki Quatar i årene 197292, Kværners maskinfabrikk i Nigeria i 1970-årene og Borregaards tremassefabrikk i Brazil i 1960-årene. Den politiske og valutarlske risiko er imidlertid stor. Borregaard ble nærmest presset til å selge sin cellulosefabrikk i Brazili 1973. Kværner opplevde noe lignende i 1960-årene i Nigeria da selskapets maskinfabrikk ble ekspropriert under en nasjonaliseringsbølge. Aker erfarte noe lignende i Ghana i 1975 da Ghana nasjonaliserte en trålerflåte som Aker hadde bygd opp og norske bistandsmidler hadde fin ansiert. Sporene skremmer. "Never out travelling again", sa Karl den Annen etter landflyktigheten i Frankrike da han igjen satte foten på engelsk jord j 1660.. Det felles underliggende poeng er at med fritt arbeidsmarked og en viss politisk forutsigbarhet flytter kapital og arbeidere dit de oppnår best betaling for sin innsats. Fri bevegelighet legger på den måte press på bedriftene. De bedrifter ,>om ikke oppnår tilstrekkelig verdiskaping i sin produksjon, bukker da under. Slik avskalling kan likevel neppe bedømmes negativt. Det som skjer er jo at innsatsfaktorene flytter på seg. Slik omflytting medfører vanligvis at ressursene skaffes bedre betalte anvendelser. En virkning er at det gjennomsnittlige lønnsnivå stiger, og hele na-

sjonen oppnår høyere BNP. Stengte man derimot grensene ved hjelp av toll, ville det føre til at gjeldende næringsstruktur frøs fast. Også lønnsnivået ville da stagnere på tilvant nivå. Høyere verdiskaping kan i regelen bare oppnås dersom produkter og ferdigheter lanseres som oppnår høyere pris i markedet. Vil man oppnå høyere . verdiskaping, må man åpne for alternativ bruk av ressursene og tilføre dem mer, eventuelt annen kompetanse. Det følger riktignok ikke av dette at samtlige husholdninger straks kommer bedre ut ved slike endringer. Jeg avslutter med et siste velstandsproblem, SpØrsmålet om hva velstanden bunner i.

No r ge lever av v e rdi· skapi ng Jeg vil argumentere for det syn at ethvert land i Adam Smiths forstand lever av verdiskaping. Sammen med endringer i næringsstrukturen som følger med samhandel over landegrenser, iakttar vi at nedleggelsene spesielt gjelder artikler og produkter med forholdsvis lite kunnskap og ferdigheter. De bedrifter og produkter som klarer seg, er gjeme bedrifter som representerer høyere grad av foredling, kunnskaper og ferdigheter. Jo høyere ver. diskaping i bedriftene, jo større sjanse for at de beholder sitt forsprang og overlever. Verdiskaping danner nettoen mellom omsetningsverdi og medgåtte produksjonskostnader, først og fremst til innsatsvater og lønninger. Fra et visst nivå på gjennomsnittsinntektene ønsker publikum å bruke forholdsvis mer på tjenester som utdanning, helse, reiser og underholdning. Alt annet like, fører det til forholdsvis sterkere etterspØrsel ettertjenester. Det er ellers en gammel iakttagelse. Den engelske forfatteren Sir William Petty skrev herom i 169 1: "Der er mer å hente i manufaktur (industri) enn i landbruk, og mer i kjøpmannskap enn i manufaktur. ""(sitert fra The Political Anatomy of Ireland, 1691). Siden tjenester fra et gitt inntektsnivå gjeme betales mer enn produksj on av kalorier, skruer og mutre, betyr det at for land i teten av velstandskappløpet internasjonalt vil tjenesteyting være den beste strategi til fortsatt å holde seg i tetgruppen. Ingeniører liker ikke denne tankegang. De mener vi nesten utelukkende lever godt som følge av deres oppfmnelserog deres teknologi. De får ha meg unnskyldt. Ingeniører er noen lure folk, men i blant stiger hjemen til hodet på dem. Poenget er at land lever av verdiskaping. Derimot er det ikke avgjørende for velstanden at det har masse fabrikker eller bondegårder. Å få til verdiskaping er derimot avgjørende for levestandarden. For den slags skyld, var der utenlandske kunder nok, kunne et hvilket som helst land leve av å barbere andre. Uansett hva lærebøkene sier, kan også de flt;ste tjenester både lagres og eksporteres.

Portrett

K7-BULLETIN 13.2.1992

Lektor med høyere avdeling I den videregående skole finner man usannsynlig få siviløkonomer. Kanskje det norske skolevesenet kunne blitt betraktelig forbedret ved å forandre dette faktum. Hvorfor går nesten ingen siviløkonomer inn i skolevesenet? En slutning som er nærliggende å trekke er at det er for dårlig betalt. Dessuten blir læreryrket karakterisert som et lavstatusyrke i det private næringslivet. Peder Omholt er likevel en av de få som har gått denne veien. Og han stortrives.

Navn : Sivil status : Yrke: Lønn: Bosted...:;.:_,.--

Bulle

Peder Omholt Gift, tre voksne sønner Lektor (foreleser også v/NHH)

Men ikke artig nok til at han ble værende (Ier. Et fristende banksjeftilbud kom fra Vestlandsbanken, nåværende Fokus Bank. Og banksjef ble han. Helt til han fIkk lyst å lære mer.

250000 ++ . Nesttun

SIiJa

I gamleskoIen med adresse Museeplass 1 begynte Peder Omholt på NHH i 1962. Sammen med ca. 60 andre. Et år etter flyttet skolen til Helleveien og Høyblokken. Han var dermed blant de aller siste som gikk på gamleskoIen. Hans første inntrykk av Høyblokken var bokstavelig talt STORT. -Det første som slo oss var så kolossalt stor skolen var... Den var jo enorm, og vi var ikke så mange som idag. Det var dessuten vemodig å forlate Museeplass 1. Jeg er jo litt stolt av å ha gått på siste kull der, sier han med et godslig smil om munnen. - Det er liksomt litt stort for oss "gamlekara" da, vet du.

SO'åranana. NHH Som formann i festkomiteen kan Peder Omholt skrive under på at det også da var liv i leiren. -Det var skikkelig festing, og vi hadde virkelig stilfulle ball i kjole og hvitt. Og selv om det ikke gikk noen jenter der, vasset vi formelig i dem likevel. Det var nok av dem som var interesserte i å få has på en kommende siviløkonom! (Konen hans er faktisk ''bergenserinne" ... )

Den gang tok Handelshøyskolen 3 år, men de fleste brukte 3,5 år. -De aller fleste hadde jobb før de tok eksamen. Arbeidsledighet var nærmest et fremmedord. Det varen selvfølge at vi fIkk jobb. Jeg selv fIkk jobb i Norske Veritas.

Et aktivt yrke.llv. -JegjobbetsomEDB medarbeider i det Norske Veritas. Hovedoppgaven min fra NHH omhandlet faktisk informasjonsbehandling. Men det var langt fra små bærbare PC'er å se på den tiden. Da hadde vi svære mM-anlegg med hullkort og magnetbånd. Han jobbet i Norske Veritas i 5 år. Etter 5 år der, begynte han i SAAB Skandia. Jobben innebar at han måtte pendle mellom Oslo og Linkøping. Men både han og konen lengtet tilbake til Bergen (forståelig nok..). Og da han var på sommerferie hos sine svigerforeldrei 1975 fIkset han seg jobb over hagegjerdet. Naboen var nemlig direktør i NKP. Der fIkk han tittelen utviklingssjef. -Den gang hadde vi noe vi kalte for organisasjonsutvikling, OU. Det gikk ut på å utvikle, rasjonalisere og effektivisere styring og organisasjon i bedrifter. Ganske artig!

Ly.t til å I.ra mer. - Jeg hadde lenge hatt lyst å lære mer. Hadde lekt med tanken å ta høyere avdeling ved NHH. Med gunstige banklån og en braøkonomi generelt, så jeg heller ikke hvorfor ikke det skulle kunne gå bra. Så jeg heiv meg ut i det. Og det var tøft! Det første halve året spesielt. Det er enorme mengder med stoff man skal igjennom, og det var jo i tillegg litt uvant for meg som hadde vært i yrkeslivet i flere år. Men det var rett og slett kjempeartig. Jeg anbefaler alle på det varmeste å ta høyere avdeling. N.r ved å bli ved ved NHH. -Jeg hadde lyst å ta doktorgraden. Dessuten jobbetjeg ved MarkedsøkonmiskInstitutt. Men billige lån var blitt dyre. Derfor begynte jeg i skolen, egentlig mest tilfeldig. For å begynne i skolen måtte han gjennom ped.sem. Fagene hans er markedsføring, kostnadsog inntektsanalyse, markedsrett og organisasjonsteori. Han trives godt i skolen. -Det er litt annerledes å undervi se på VK 2. Elevene er mer interesserte, og jeg synes det er givende il arbeide med ungdom. Jeg har jo også fleksibel arbeidstid og kombinerer lærerstillingen med andre ting. Jeg har for eksempel spesialisert meg på markedsføring og holder derfor kurs i dette faget både på BI, for arbeidsledige og

andre. Jeg har også forelesninger ved NHHK. Så selv om lektoryrket i utgangspunktet ikke er det best betalte, tjener jeg godt på disse bigeskjeftene. En aktiv herremann kan en vel si. Selv sier han at han har akkurat så mye som han makter.

Familieliv Som nevnt fant Peder Omholt konen sin i studiedagene i Bergen. De giftet seg og fIkk tre sønner, som alle er voksne nå. Men ingen av dem har gått samme vei som faren. Hva med det gamle ordtaket "i fars fotspor"? -Nei, de må få gjøre som de vil. Jeg kunne aldri tenke meg å påvirke dem i noen som helst retning. Det er viktig at en gjør det en har lyst til og ikke føler seg tvunget til noe.

Bli I.rerel -Hvorfor ikke vurdere skolen som aktuell arbeidsplass? Skolen trenger så absolutt siviløkonomer, sier han meget overbevisende. Det ligger ufattelig mange muligheter innenfor dette området og en kan i stor grad kombinere dette yrket med andre. Mange lærere driver konsulentvirksomhet utenom, andre kombinerer det med drift av eget fInna. En kan drive med forskning eller holde forelesninger på kveldstid. Det er idet hele tatt uendelig med muligheter. En annen sak er at det er altfor få siviløkonomer som rektorer. Det kunne det trengs i dag. Veldig få rektorer kan sette opp budsjett og regnskap for eksempel. Og det må da være ideelt for en siviløkonom å bli skoleleder!!?

UKEN

K7-BULLETIN 13.2.1992

"de tok ikkje betalt, altså!" En vakker scen·e . fra Wam & Vennerød-filmen Hotel St.Pauli gledet spesielt et gammelt ,styremedlem. Sett dine egne grenser var budskapet - for Hallois stab er de totalt utradert - med rå humor som resultat.

Når Halloi er i svevet står ikke verden til påske? Hva de driver med kan man spørre seg selv og andre om mange ganger uten å få svar, men morsomt, det er det faktisk. Veldig morsomt. Når det gjelder innhold er det stryk med glans, men gjør det egentlig noe så lenge man ler?

Sketsjene var aven noe mer varierende karakter, men selv det dårligste poeng ble godt løftet av Halloi-staben og stemningen i salen. For en som har sett generalprøven virker det utrolig at noe som dette kan virke i det hele tatt, men det gjorde det i går. Salen ble utsatt for alt fra dårlige vitser og imitasjon av diverse kjente og ukjente artister til deklamering av poesi for å bevise, som konferansier sa, at "det beveger seg tross alt mer enn mark i hjernen på oss." Og endelig fikk NHH oppleve T.B.A. - bandet som klarer å spille både i Campus og i Klubben samtidig. En voldsom opplevelse!

Brå og Savjalev slik det virkelig var!

Halloi!

Blir et morsommere na, sa..~.. o

Buiit,

Morten

Som det sØmmer seg et arrangement ved NHH, var også Halloi-showet i går forsinket. Det utrolige var at allerede før generalprØven var ferdig var det kø utenfor Klubben for å komme inn. Og i løpet av fem minutter var klubben fylt til bristepunktet. Store forventninger hos publikum med andre ord.

De spurte også mannen i gata om hans vurdering aven undergrunnsbane fra Dickens til Fløibanen. Enkelte syntes at en budsjettert pris på 256 millioner gikk over alle grenser. En godhjertet normbryter var mannen som ville hjelpe Hallois medarbeider. Han hadde for anledningen gipset begge armene, og trengte derfor hjelp på et offentlig toalett. En vennlig bergenser hjalp til

med å få opp gylfen, og kom med en melding som kanskje er noe av det yppperste innen pølsehumoren - "Ska' eg vippe han ut for deg?" Bergen kan ikke alltid være først ute. Likevel kan Galleriet skilte med de første Glasshus-pensjonister. Den gamle sjømannen kunne fortelle om godjentene i Brasil-

Det er ingen lett oppgave å kjøre et show for et publikum som tror de skal få alt. Derfor - flaggene til topps for Halloi. Det å klare å gjøre så mye ut av så tynne poeng som det var her, er en prestasjon det står respekt av. Mye av æren har konfransieren, samt åpningen med visning av diverse videoklipp. Etter årtier med Stallone-filmer har Halloi tatt skjeen egen hånd, og mikset sammen et herlig sammensurium av gags og intervjuer med godtroende bergensere. Dusjsvideoen forklarte ulike måter å få seg en dusj på i Bergen. Når flere studenter deler bad kan timene fly før man rar seg en dusj. Da er Hallois teknikker gode å ' .1. Den mest åpenbare var Naturmetoden. Ved å ta sin dusj utendørs i en rik skur blir en ikke bare renere, ventetiden er også kortere. Den virkelig avanserte tar med seg en bergenser til lunsj. Kav bergensk gir en fm dusj, pass bare på at vestlendingen drikker Farris. Halloi brøt grenser på Hotell Norge med denne sketsjen.

Hva mer kan ikke denne karen bruke hendene sine til.

Konferansieren, kveldens best kledde?

Halloi gjør en kjempejobb med å lokke nye mennesker til UKEN '92. De er i fremste rekke til for å markedsføre UKEN, og gjør de det like bra ellers som på showet i går kveld, kan vi se fram til nye besøksrekorder til UKEN. Men denne gruppen kan lett komme frem til gags som kun fungerer på skolen, som blir så interne at bergenserne ikke fristes til å komme til UKEN. På samme måte som en avis kan Halloi lett støte folk som ikke behøver å bli støtt. Klarer Halloi denne balansegangen, scorer de full pott, og vi kan bare gratulere!

Aktuelt

K7-BULLETIN 13.2.1992

Akademikertest Bulle tester om allmennkunnskapene til NIllis vitenskapelig ansatte korrelerer p0sitivt med fagkunnskapen. Derfor stiller vi dem 10 enkle (?) spørsmål av forskjellig type. Hvert riktig svar gir 1 poeng. Maks

poengsum er med andre ordIO. De av kandidatene som svarer riktig på alle spørsmål kan trygt sies å kunne bidra i også selskapelige samtaler. Klarer man ingen spørsmål derimot er man muligens Fagidiot!

Spørsmål: l. 2.

3. 4.

Hvem skrev musikken til West Side Story? Hvilken partileder ble valgt etter Anders Lange? Hva tror man oppstår når en stjerne ramler sammen? I hvilken alpin øvelse bruker utø verne krumme staver? Hvilket land kommer Heinekenølet fra ?

7. 8.

9. 10.

Hvem spilte Gandhi i filmen med samme navn ? Hvilken farge er på de 5 olympiske ringene? Hvilket Beatlesmedlem brukte av og til pseudonymet Dr. Winston O' Boogie? Hvilket år begynte SAAB å produ sere biler? Cobol, Fortran og Pascal, hva er det?

For de av våre lesere som skulle ha problemer med svarene, står disse på side 20

Navn: Gerda Moter Navn: Kåre Petter Erichsen Hagen Stilling: Amanuensis i Stilling: Professor i tysk. samfunnsøkonomi Utdanning: Dr. oceon. Utdanning: Cand. phil. og statsaut. trans.

5. Nederland 6. Blå, rød, gult, grønt og fiolett 7.8. George Harrison

1. Hammerstein 2. Carl I Hagen 3. 4. Utfor 5. Nederland 6. En engelskmann 7. Rødt, blått. grønt. gult.li1la 8. -

9. 1948

9. 1949

10. Dataspråk:

10.-

Sum poeng: 7

Sum poeng: 4

1. Leonard Bernstein

2. Carl I Hagen 3. Et sort hull 4. Utfor

Kommentar: Kåre P Hagen har sikkert og visst greie på mer enn akkurat sosialøkonomiens mysterier mens Gerda kanskje bør ønske seg spillet Trivial Pursuit til sin fødselsdag!

Bra, men tann1østavFIA Otto Thillmann fra Forum for Internasjonalt Ansvar (FIA) var noe mer heldig med fremmøtet på andre forsøk med sitt foredrag om miljøvern og miljøvennlig bedriftsledelse. Denne gang var det ca 25 mennesker tilstede for å høre på hans foredrag en time før siste Foreningsmøte. De fremmøtte fikk en grei og ryddig gjennomgang aven del kjente miljømessige problemer, men Thillmann unnvek de mest kontroversielle temaer.

Bulle-

ArenIl

Foredraget til Thillmann var både godt og gjennomarbeidet og ble utført uten bruk av manus, og bare med overheadtransparenter. Hovedtyngden av foredraget ineholdt en gjennomgang av kjente problemstillinger så som sur nedbør, utslipp til luft og giftutslipp til jord ~g vann. Denne presentasjonen var grei, og stort mer er det ikke å si om den. Thillmann satte også fokus på en del mer kontroversielle problemstillinger så som genetisk erosjon, eller reduksjonen av det genetiske materialet verden baserer sin matforsyning på. Ledetråden gjennom foredraget var overheadtransparenter, hvorav de fleste var for små til at de kunne leses på noe særlig avstand.

Re.sursforvaltnlng og ENøK De fremmøtte fikk også en meget instruktiv leksjon i bedre forvaltning av klodens naturressurser, og Thillmann presenterte slagordet "Fra rusk til rikdom," og påpekte hvilke enorme muligheter som ligger innenfor feltet gjenvinning og resirkulering. Det skortet imidlertid på en del nårdetgjaldtkonkrete tiltak, og her fikk tilhørerne så og si bare en grundig gjennomgang av de tiltak som er satt i verkforåresirkulereavfall ved NHH. Thillmann påpekte også at Norge her har mye å ta igjen i forhold til resten av Europa, og at vi her i landet ligger på jumboplass når det gjelder graden av gjenvinning av avfall, og da særlig papir. Optimistisk Thillmann I motsetning til hva de fleste vel etter hvert har vent seg til fra miljøbevegelsen var Thillmanns foredrag velsignet fritt for domme-dagsprofetier. Thillmann fant grunn til å glede seg over at både kunnskapen om viljen til å gjøre noe med problemene begge er sterke i den norske befolkning. Han fremmhevet imdilertid på minussiden at vårt økonomiske system legger hindringer i veien. Vårt økonomiske system hindrer individets frie valg av miljøriktige alternativer, hevdet Thillmann, og pekte på at de miljøriktige alternativer ofte er fraværende. Her ble det frå salen stilt spørsmål om bybane i Bergen, uten at Thillmann ønsket å ta opp den debatten. Hva kan stud.NHH gj_re? Under denne overskriften fikle de freinmøtte på fordraget presentert en rekke tiltak som vi alle som enkeltrnennsker kan gjennomføre i det daglige. Det imidlertid et savn at Thillmann ikke berørte påstandene fra den mest ekstreme del av miljøbevegelsen som hevder at hele det økonomiske system vi har i dag må kastes på båten. På spørsmål fra Bulle om dette svarte Thillmann at er ikke nødvendig å vrake den opplæring innen-

for økonomiske fag som gies i dag. Det vi trenger er supplerende begreper og måleenheter, hevdet Thillmann. Det disse begrepene burde tjene som var først og femst dokumentasjon på hva den økonomiske aktivitet som skjer i samfunnet koster oss miljømessig, mente Thillmann, og la til: "På den måten får vi et grunnlag for å fatte miljøriktige beslutninger." Thillmann var ikke et øyeblikk i tvil om at dette er en oppgave for fremtidige økonomer.

Mllj_bevl •• t bedrlft.ledel.e Det viktigste Thillmann kom frem under dette kan kokes ned til at det ikke er tilstrekkelig bare å følge den miljølovgivning som gjelder til enhver tid. Ligg i forkant av utviklingen, varThillmanns oppfordring, og la til at dette er noe som må skje på frivillig basis. Ifølge Thillmann er dette nødvendig ut fra mer enn ren idealisme. Miljøvennlig produksjon og ledelse er nødvendig for å erobre andeler på de voksende nye markeder, hevdet Thillmann videre. Han presenterte filosofien bak miljøbevisst ledelse i tre stikkord; Kvalitet = Miljøvennlig fremstilling og produksjon. Kreativitet = Fremmes av miljøvennlige omgivelser og Humanitet =Mål, strategi og tiltak er alle utformet ut fra ansvaret for miljøet. Overna.jonalltet I de aller fleste miljødebatter i våre dager er overnasjonalitet et stikkord som går igjen. Da i form av spørsmål om vi trenger overnasjonalitet for å løse miljøproblemene, og om de overnasjonale organer vi i dag har er egnet til å løse problemene. Dette var temaer som Thillmann ikke berørte. Men på spørsmål fra Bulle bekreftet Thillmann at det etter hans syn er nødvendig med overnasjonale organer der internasjonale miljøproblemer kan drøftes. Han var likevel lite villig til å bruke begrepet overnasjonalitet. Han var sa likevel til Bulle at overnasjonale organer som GAIT og EF kan være tjenelige organer for å løse verdens miljøproblemer. "Men det er ikke gitt at resultatet man kommer frem til her blir bra, det gjenstår å se", la Thillmann til. Alt i alt fikk de ca 25 fremmøtte en ryddig og grei gjennomgang av de viktigste miljøutfordringer verden står overfor. Det kan heller ikke sies at det var noen grunn for en tradisjonell økonom til å bli spesielt provosert av det som ble sagt. Thillm~ tok ikke noe oppgjør med Vestens tradisjonelle ve~tbaserte økonomiske tenkning' men hevdet at denne må justeres og at det sløsingen med ressurser og energi som er problemet, og at det er rom for vekst selv med en bærekraftig utvikling.

STG

K7-BULLETIN 13.2.1992

•

Sommerjobb

shipping? Bengt Staveland reklamerer ernergiskfor STG 's sommerferietilbud.

~t:::r:.

d'ø~,,*

J: .~ *~: 5: J'} .: ~~ ';':~ ~r ·:~-tØ : · l:(~:~:f: t ·: :~:.:~ :.~: l:V~:{'#'

:t.:.~~:

Skipsfarts- og Transportgruppen har siden 1989 drevet et prosjekt kalt Sommerskole i shipping. Dette er et sommerjobbtilbud til shippinginteresserte studenter ved skolen. Forberedelsene til årets sommerskole er i full gang, o;:søknadsfris~ ) ten - den nærmer seg med stormskritt.

i ::<;~~f.' {:t

.y::

t •..,.~ .~.,_.. .

_.... :. . '.' :...... .i. .~' ', ....

J. f:t:::;;;;~~.;·:-

or.'

~.:.

Jon

.................... ----_ -----...-"'....._............_........... .... _--' -- .. '---. .....

radisjonen tro arrangerer Skipsfartsog Transportgruppen også i år prosjektet Sommerskole i shipping. Dette har vært et vellykket prosjekt så langt, med positive tilbakemeldinger fra de studenter som har deltatt. Nytt i år er at man skal prøve å etablerere kontakt med utenlandske shippingfrrmaer. Det blir derfor nå muligheter til å kunne tilbringe sommeren 1992, for eksempel i London.

Hvilke krav stilles det til den som søker? "Ikke annet enn interesse for shipping og at man er motivert for kunne gjøre en god jobb. Det er viktig at vedkommende er med pH gi NHH et godt inntrykk utad. Samtidig er vedkommende med på å legge forholdene til rette for sommerskolen til neste år. Nå vil det jo også bli slik at eldrekullister kan bli foretrukket fram for de yngre, men d bør ikke skremme noen fra å søke."

De studenter som blir valgt ut, må gjennomgå en ukes intensivkurs i regi av Skipsfarts og Transportgruppen. Her vil man få grunnleggende kjennskap til selve bransjen, og til den aktuelle arbeidssituasjon man kommer i. Deretter blir kandidaten utplassert i shippingfirmaet for en periode på seks til åtte uker. Det arbeidet man skal utføre, vil naturligvis være knyttet direkte opp mot shipping - et krav som er gått ut bedriftene og som de har sagt seg enige i. Man trenger derfor ikke å frykte at man blir satt til å kjøpe lunsj til avdelingen, bære post og andre trivielle ting.

Hvem er det som foretar utvelgelsen av søkermassen? "Vi har laget en CV-komite bestående av Arnljot Strømme Svendsen og Ole Henrik Nesheim, administrerende direktør i Paul Wilson. Disse to representerer da skolen og næringslivet, og vil sammen velge ut de kandidatende de ftnner best egnet for jobben. Man kan også sette opp i hvilken region man ønsker å arbeide. Dette vil bli tatt hensyn til når den endelige utvelgelsen foretas."

.,. .... _ .._ . ........, ø.. I. _ _ . . 7 _......... _ ~Ma

GALE TYPER

..,.-_

_...,.. ' . . . _-&. 1. . . . . . .. 1.... .. "Lo, .. _ .. a.,.._ ...........

_ ' _ _ "-'-1 _ _ . . .

,-....

..... .. _ . _ _ . _ .... Dat _

.-.-_. ............... ".0. ..._

. .-......... _ . -.

Wo-.. . . . . . Da ."..... .... "' _

. . . ..

• _ _ 10*0 . . . . . . _

-. .......... _ ....Lø. ..." - ............. __• •1.• _-

-. ___...... ..._---. . _. . .. .

.. _

......

'lI ....... ,......om.a- .......... .....

• _aI*........-....--. .. .. ...... IA. __ ••• _ -,... .........

. __ .. _ . I---.,.._ ..... ...,... --_ _--...-. .................... ... -...... -_ ..... . ....................... ...-

Responsen har vært bra, både fra næringslivet og fra de studentene som har arbeidet der. Begge parter har hatt fordeler av den sommerskole i shipping som Skipsfarts- og Transportgruppen formidler.

Er det et krav om at man har vært aktiv i Skipsfarts- og Transportgruppen ? "Nei, det er det ikke. For å få en så bred søkermasse som mulig, har vi latt tilbudet være åpent for alle. Men det må jo påpekes at de som har shippingbakgrunn, og eventuelt vist interesse gjennom STG kan ha fordeler av dette, naturlig nok."

Bengt Staveland kan fortelle om en bra pågang fra interesserte studenter. "Det ser ut som om mange er interesserte i å få seg en sommetjobb gjennom sommerskolen, både på grunn av rent økonomiske grunner, men også fordi denne jobben kan tjene som en innfallsport til videre arbeid når en er ferdig her på NHH." Han kan også nevne at det er flere som har skaffet seg viktige kontakter gjennom å arbeide for et shippingfirma.

SøkruuJsjristen ? "Den er i morgen, fredag 15. februar. Men vi har satt opp informasjon om dette flere steder på skolen, så de fleste skulle vel være klar over prosjektet. Jeg oppfordrer derfor alle som er interessert i shipping om å søke sommerskolen. Dette har vært et svært viktig og positivt arrangement for skolen og næringslivet, så vi håper at flest mulig vil benytte dette tilbudet."

,. . . - ,.,..

- - -~

.. _.1 .... 1_ _ _

. . - ..

-'-

...-_... 1_.

.....' , . . _ _ 1_ .........' Da . . . . .

u....... _ .. . ....

-""~

_~._I"""'"

..... ...-.............-..... -- ..-........"""..._"-1 . ......._'" ....... __ •__ ... _.7. .

--._.~-.-

~ ._ ~

_ _ _ ....

ukl2n 92

_~.

.. _ _

~_MIiO

~......

. _ko

MI)I. _ _ . . .

-..om.. _ .. . --....., .............. _ •• --....,..... ..... _ _ ...... -.00......._ ....... T_ ...._ .. _rA8LOUl.......... . ....

.....,....,.....

._ ....._

T...... _~ . . _ I __ .... ~"'. • _

__ . .. ......... _ ......... w.._

-""Do..... _., ........

-.......

Do_~

............. _

" .. .,..., ....... _ _ *i _ _ . . _

. . . . __

.......

I'lr_~~'tCI.DJATTOO'AA ·

TUT, • • _

NHH

... _ _ _ ...... _ _

••

_.~

_....-..._Do~_

r ..

........... _ _ . . . . _ _ _ _ ~_

~ 5.· 22. MARS

K7-BULLETIN 13.2.1992

Bedriftspresentasjon Bedriftens navn: GECO AlS Dato : Tirsdag 18.02.92 Sted: AudB Tid : Kl. 19.15 Påmelding: via NU's postkasser innen mandag 17.02. kl. 16.00. Andre opplysninger: 4 ledige stillinger. Se oppslag for nænnere stillingsbeskrivelser. Intervju vil finne sted senen:.

I nfo/Leserbrev

OL -Tipping

Finansgruppen

OL du tippet til OL ?

Skattereformen Har du full oversikt over de nye skattereglene? det bør du i alle fall få før eksamen i bedriftsøkonomisk analyse. For å hjelpe akkurat deg, arrangerer Finansgruppen skatteseminaronsdag 19. februar i auditorium A kl 17.15. Temaet er: Enoversikteliginnføring i skatterefonnen 1992, og vi har fått som foreleser en kapasitet på området, nemlig Knut Boye.

Følg med på 4*5 km langrenn kvi,n ner 17.2 kl.lO.00 • 4*10 km langrenn menn 18.2 kl. 9.30 på storskjenn i Klubben l Vi sørger for OL-stemning i ektePers.Sos.still Pers.Sos. og Bergensaksjonen

Sosialdemokratisk Studentforbund SSF NHH avholder årsmøte mandag 17.2 kl 19.15 i Aud 21. Saker: Infonnasjon Valg Planer for videre arbeid Medlemmer og intresserte er hjertelig velkommen! -

AIESEC

Handelsgruppen

Trøndermafiaen

AIESEC kunngjør herved at den årlige, tradisjonsrike & . kvalitativt oppbyggelige \

UNI-STOREBRAND:

GENERALFORSAMLING

SWING-KVELD

Et forsikringsselskap i forandring Førstkommende tirsdag får vi besøk av direktørfor strategi og utvikling, KnutFalcke i Uni-Storebrand. Han vil holde foredrag om temaet ''Er norsk forsikringsbransje klar for å møte Europa 1/1-93?" Han vil også belyse problemne rundt oppkjøpet av svenske Skandia, og vi spør: Hva er hensikten bak oppkjøpet? Vil et eventuelt fusjonert selskap få for mye markedsmakt? Hvordan kan et storselskap tjene forsikringstakerne dersom de rar monopolstilling? Dette kan du blant annet få svar på om du møter opp:

Trøndennafia'n holder GENERALFORSAMLING torsdag 13.02. kl 1900 i Klubben.

Det blir Swing-kveld i Klubben neste torsdag (20/2). Vi begynner med et repetisjonskurs kl. 19002000. Deretter er det fritt fram for alle fram til kl. 2400. Pris: kr. 10.

Tirsdag 18. februar. Aud. A klokkenl9.15

Den som venter på noe godt, ' venter aldri forlenge. I dag kl. 2000 i Campus!

Forbrødrings-get -together går av stabelen om kort tid. Møt opp i TV-stuen på Hatleberg i det Herrens år 1992 klokken 19.00, mens oldebarna infmoer seg etter skoletid, klokken 20.00. Fra menyen: Potluck •••• Fra vinkjelleren: Hva De måtte h a. Fra ølkjelleren: Selges on sile.

* Ny Gudfar innstiftes. * Lysholm og kaffe vil bli tilgjengelig. * Så og si møteplikt! * Gjelder selvsagt kun mine edle artsfrender. Gudfaren

Svæve ru' Svæverist for en kveld .

Torsdag 13/2-92 Videokveid: "Wild at Heart" Kl. 20.00

Lett servering i pausen. VELKOMMEN!

Lørdag 15/2-92 Casino Kl. 19.00 kr. 30,-

Et åpent hatbrev til Vestlandsmeieriet (alle dets ansatte og eiere) Jeg hater dere. Jeg hater den latterlige innretningen dere kaller melkekartong. Jeg , håper dere alle sammen får vemmelige, ' uhelbredelige sykdommer: Og når dere omsider havner i Helvete, etter et langt og smertefullt liv på jorden, blir det vask av kjøleskap og kjøkkengulv fra ett om morgenen til elleve om kvelden. De to resterende timer går med til å drikke melk, blandet med urin, fra denne tåpelige innretningen deres. Fordømte tornhodede bondeknøler. Med vennlig hilsen Anders Blix PS. Jeg håper Pat Bateman kommer og spiser innvollene deres.

Grøt Kjære Egil Thorsaas. i Takk for et langt innlegg i forrige nummer av Bulle. Leserbrev sparer meg for det arbeidet det ville vært å prøve og finne på noe annet å skrive om. Likevel synes jeg du har mistolket meg såpass grovt at jeg fmoer det nødvendig li komme med et svar. Du siterer fra min leder: "NHHS bør se på andre løsninger når det gjelder valg av KKU til UKE-semestre," og hevder at jeg krever KKU's avgang. Dette er helt galt. Dette , betyr ikke at det nåverende KKU gjør en så dårlig jobb at de bør byttes ut. Mitt poeng er at det alltid har vært vanskelige arbeidsforhold for KKU når UKEN skal arrangeres.

Kanskje ville det vært en bedre løsning at UKEN i fremtiden hadde ansvaret for KKU i hele det gjeldende semester? Jeg vil derfor hevde at min argumentasjon ikke er så "urimelig at den faller på sitt eget grunnlag" (Argumenter som er dårlige pleier forøvrig å falle på sin egen urimelighet, ikke på sitt eget grunnlag) Med andre ord, jeg går ikke rundt grøten.

Hvorvidt en KKU-representant ba om å bli slaktet er tolkningsspørsmål som det er vanskelig å argumentere for eller i mot. Det bør kanskje nevnes at det var flere fra KKU som uttalte seg, og at noen av dem sågar gjentok seg selv. De tre edrue Bullerepresentantene som var tilstede er ihvertfall ikke i tvil om dette. Så til min mye omtalte jakke. Jeg glemte den ikke igjen! På den nå så mye omtalte kvelden var det knapt tredve mennesker tilstede. Langt over hahparten,av de tilstedeværende var bekjente av meg. Jeg anså det derfor som rimelig try gt å legge fra meg jakken ved siden av der jeg satt. At jakken var borte etter at jeg hadde vært på en liten rundreise på huset var derfor en overraskelse. Jeg ble selvfølgelig veldig bitter. Et par tusen kroner er tross alt en fonnue for en fattig student. En festreportasje er for meg en subjektiv opplevelsesskildring. Det at jakken ble borte er nevnt for å gi et inntrykk av hvor elendig jeg følte meg. Det er ikke

ment som kritikk av KKU. Noen av dere har beklaget at den ble borte, og jeg er fullstendig klar over at dere ikke har mulighet til å gardere dere mot tyveri. Det er bare så forferdelig bittert at detfmnes så uhederlige sjeler på NHH. En annen feil er at du tror reportasjen handler kun om 1G<U. Den handlet i utgangspunktet om en Plingfest. Omtale av matchen og Kjell Kr. Rike var derfor helt på sin plass. Helt til slutt viljeg komme med en innrømmelse. Det var litt bråkjekt og komme med såpass hard kritikkk av KKU på et såm tidlig tidspunkt. Lykke til videre, vi sees i Klubben.

Espen Kristiansen

Vi gjør oppmerksom på at dette er et leserbrev, og derfor ikke redaksjonelt stoff. (Red,)

Kultur

Wall Street Poker - en stilstudie i grådighet og umoral Michael Lewis; Wall Street Poker (Liars Poker) Roman Hjemmet-gruppen, kr. 259,Bull t::.;;;./ _ _ _ _ _ _ _ _J_O_R Salomon Brothers, ambisjoner og grådighet, "the Big Swinging Dicks" ogjappeveldet på sitt beste - Michael Lewis har skrevet en bok som tar opp åttiårenes bonanza blant obligasjonsmeglerne på Wall Street med nerve og intensitet. De fleste siviløkonomer in spe har sett Stones Wall Street. De fleste har vel også blitt ambivalent fascinert av Gordon Gekkos lemfeldige omgang med moral, mennesker og penger. Nå er denne symptoma-

tiske figuren fra åttiårene blitt autentisk legemliggjort gjennom Lewis bok. Her beskriver forfatteren selv karrieren fra være en "simpel" trainee, til å bli en såkalt "Big Swinging Dick" med slutthandler i millionklassen. Lewis arbeidsgiver, Salomon Brothers, bygget seg opp til å bli en av verdens største og mest lønnsomme investeringsbanker gjennom åttitallet. Hele boken er autentisk, med autentiske navn på de ansatte og en nitidig beskrivelse av dagliglivet i firmaet. Boken tar for seg alle sider ved det mangeslunkne og grådige jappeliv som ble et varemerke for Wall Street. Virksomheten ble drevet grådig og hardt, både fra meglerne i New York, og fra meglerne i London. Noe av bokens viktige og ikke minst artige poeng, ligger i Lewis ' skrivekunst og evne til å formidle de mange småting fra meglertilværelsen. De små nyanser og enkelthendelser - alt er med på å danne et bilde av livet som megler, uten bruk av påtrengende store bokstaver. Forfatteren beskriver lekende lett den spesielle bedriftskulturen hos Salomon, de sære personlighetene (les "The Human Piranha"),

og den lettvinte omgangen med sannheter og andre folks penger. Lewis har skrevet en bok som er fascinerende og høyst umoralsk. Verst av alt - dette er autentisk materiale med virkelige navn og beskrivelser. Et minus er imidlertid den norske tittelen "Wall Street Poker" . Dette er en tittel som sikkert er salgsfremmende, men som gir et flåsete førstehåndsinntrykk. (På engelsk er den kalt "Liars Poker," og denne tittelen er knyttet direkte opp mot en viktig enkelthendelse i begynnelsen av b0ken.) Ønsker du å få en førstehåndskjennskap til bonanzaen og hvordan finansmarkedet var i åttiårene, så les boken. Som Sunday Times så treffende uttrykte det: "If you thought Gordon Gekko of the Wall Street movie was an implausibly corrupt piece of fiction, see how you like the real thing. This rip-the-lid-off account of the bond-dealing brouhaha is the work of a real-life bond salesman ...... Readall about it; headlong greed, inarticulate obscenity."

K7-BULLETIN 13.2.1992

Backline Music

K7-BULLETIN 13.2.1992

To fulle spelemenn!! Da Jokke ravet opp på Chateau Neuf-scenen under årets Spellemanns-utdeling satte FjernsynsNorge potetgullet i halsen og sølte Cola Light på skinnsalongen. Lørdag 22.Februar entrer Jokke Aula-scenen. På bunnen er Jokke en edru og hyggelig mann, men dessverre av den typen tabloidavisene trykker til sitt bryst i all sin skandale-kåthet. Uansett hva gamle fruer med portvinsnese måtte mene, er Jokke og hans Valentinere et av Norges beste rocke-band. l 1 den eneste gruppen som har fått støtte tmassettavgiftsfondet, og deres fIre Lp-er viser at de har brukt den vel. Ved lanseringen av sin siste Lp "FRELST' (?!?) var Jokke på Norgesturne, og viste at han er blitt en meget habil musiker og ikke minst en mer seriøs artist. Enkelte publikummere var skuffet over at Jokke ikke i gammel stil falt av scenen, men det han presterte derfra, både musikalsk og sangmessig, veiet klart opp for dette. Siden Jokke & Valentinerne spilte i Campus under fadderaften i -86, har bandet oppø~å mer _ Jmltstatu&. Etter to utgivelser på eget plateselskap huket Sonet tak i dem, og der har de utgitt skivene "IV" og "FRELST'. At sistnevnte utgivelse stakk av med Spellemannspris foran nesen på The September When' slange siddistryner kan . .' .. -e underlig og blodig urettferdig på mang . Allikevel er "FRELST' en skive som viser Jokke på sitt beste. Tekstene er dagligdagse betraktninger på norsk; musikken er spennende og velspilt (Jokke bruker mer enn tre grep, og for første gang på norsk

:ei

presenteres vi her for hip-hop-rytmer i en rockelåt.) Vi kan love en Jokke og en gjeng Valentinere i storslag i aulaen den 22. For to år siden ville dette betydd en full spellemann, i år betyr det en glimrende musiker og et tett band. Jokkes nye bassist Petter Pogo har sammen med Maj Britt dannet en rytmeseksjon det står respekt av, og Jokke med stemt gitar har i det siste vært ensbetydende med godt spill.

Radlotanlom.n. Radiofantomene hevder at musikken deres får husmødre til å gå fra konseptene og babyer til å gå amok. De begynte sin stadig stigende karriere med å spille låter av Kurt Foss og Reidar Bøe i ny innpakning. Siden har de fått orgel, og utvidet repertoaret med egne og andres klassikere. I dag fremstår Radiofantomene som den ultimate blanding av James Brown og Wenche Myhre. Musikken har de hentet fra førstnevnte, tekstene kunne godt Wenche ha sunget. Radiofantomene har deltatt på to samleplater, og Puls kalte deres versjon av "Lyckliga Gatan" en perle som MÅ høres. Sjansen blir din i Campus den 22.

Cowboy-Arne, Backline

Radiofantomene. et Bergensband med familieforbindelser på NHH.

Dum Dum Boys skuer møt UKEN.

DUM DUM UKE! (T.B.A. AVLYST) Det er med sorg .i sinnet vi må meddele at de meget omtalte T.B.A. allikevel ikke kommer til å spille under Uken. Erstatter vil b li norske Dum Dum Boys den 9.1nars. Hvem som skal spille i Aulaen 12. og 17. mars er ennå ikke klarlagt. Meningen var at Dum Dum Boys skulle ha et års ferie, og ikke spille en eneste konsert før den nye Lp-en korn til høsten. Trønder-rockerne klarte alikevel ikke si nei til tilbudet om å spille under Uken. Kan hende var dettanken på de utrolige mengder skrikende publikummere som møtte dem sist de var på skolen som gjorde at de ikke klarte å holde seg vekk. Dum Dum Boys spilte i Aulaen høsten '90, og svartebørs-billetter ble solgt utenfor til hårreisende 400 kroner ! Konserten varen av de mest minnerike som har vært på NHH, ihvertfall hvis man bruker publikums respons som mål. Horder av hylende tenårings-jenter gjorde kvelden spesiell for mange. Denne gangen kommer Prepple og hans Spellemenn med en mengde nye låter i bagasjen, samt alle de gamle det er lett å

synge med på. Den fjerde Lp-en kommer til høsten, og Dum Dum Boys har bestemt seg for å spille den inn i Bergen. Dum Dum Boys spiller sin eneste konsert i Norge denne våren under Uken på NHH. I Campus denne mandagen kommer et annet band som har besøkt Norges Høyeste Handelsskole tidligere, nemlig Oslo-rølperne Backstreet giris. De har fått en ny svensk og lyshåret (!) vokalist, men resepten er den samme; boogie-rock'n'roll til det drypper av Campusveggene. Billettene fås på Posten og i billettbussen på Fisketorvet, men det gjelder å være raskt ute. Vårt stalltips er at det ikke vil være mulig å få billetter verken ved inngangen eller dagene før konserten, og hvem vil vel betale 400 kroner .... Stig / Backline

Tegneserier

K7-BULLETIN 13.2.1992

Hare Syversen: Uken

"oreen Br r - - - -.- - -

KJEt-JTI;; NAVN..J

SoH

SoKRATES OEt PLATON

VAR

FORLØ-

pERNE.

TiL

FiL050FiEN •••

E N

BRCID JE~ SKAL

GI JtRE

E"KSEMÆL.I AV EN fRPNsKMANN~

DESCA

MEN

HVA MED MEG

. DA?!

ve ba en dropre ""biSJCY

-IIIIj!lllll

et hat flU Iwt IIr~ St..øcIløef

lwI i byen full blaDdrnei.,..· <li ~ ba dn il<kjc \'eQ'e ",lkU _ •

•

-+-

•

5 ui:enlor Når gråt du sist, og hvorfor? Nyttårsaften. Jeg klemte tommelen i en dør. Vil du se den?

olen gløttet frem denne uken. På Høy skolen er det allikevel så altfor kaldt. Noen ildsjeler gjør sitt for å holde dampen oppe. På tross av gode intensjoner er det dessverre noen studenter som nevnes oftere enn andre i denne spalten. Noen blir fakti sk nevnt så ofte at andre går lei. Søndag var det to A-kjendiser som fant ut at litt kos måtte sikre Bulledekning også denne uken. Men vi lar oss ikke lure - "litt" er ikke nok for Bullshit....

På søndag. Ble påkjørt aven slalomhelt som holdt på å brekke beinarnine.

I forrige nummer av Bulle satte vi spørsmålstegn vedkollegierepresentantenes autoritet. Nye fakta har kommet frem siden dengang, og en episode frasemiflnalen i Oslo viser at denne autoriteten rekker over hav og landegrenser. En fremtredende SBT-representant ble invitert "opp på rommet" aven stortingsrepresentant. Denne mannen skulle være kjent for våre lesere gjennom høstens portrettserie. SBTrepresentanten takket nei, og viste dermed at en stortingsrepresentant bare har en brøkdel av et kollegiemedlems prestisje. FrP ' s oppslutning er fremdeles synkende.

Karl Olrud Il Nei, det må være lenge siden. Jeg er vel egentlig ganske kald og følelsesløs.

Jan I. G. Semlltsch I Oi, den kom brått på den. Det må ha vært da jeg så Bergen for første gang etter juleferien.

Det ryktes at UKE-sjefen '94 og ansvarlige for Bergensaksjonen besøkte en psykologi-fest på Hulen tirsdag kveld. Årsaken er i følge de nevnte herrer at det skal være utrolig lett å få kroppsterapi.

Knut Svartvelt V Burde kanskje ha grått da sensuren falt, men det var vel i en begravelse eller noe sånt.

En kvinnelig fjerdekullist forsøkte å få "full pakke" i Campus lørdag. AnDag Rønninge n III

......... ....... . '

givelig var offeret en utvekslingsstudent. Vaktkorpset rister oppgitt på hodet av episoden, da de mener at denne studinen etterhvert har blitt en gjenganger i treningsrommet. En kommende vokalist i Dow Jones som tidligere var med i Halloi er fornøyd dersom han kan klare å lese en avis. Gudbrand Rømcke-Moe som eier slalombakken på Kongsvinger melder fra om gode føreforhold for kommende NHH-studenter. Harstad Hagsahøiet har varme pølser, dop om morran, føremelding og telefon til ambulanse. V år mann på Østlandet lever altså i beste velgående. Lørdagens blueskonsert var utrolig bra. Mange hadde det veldig moro. En lystig gjeng særdeles sentrale tillitsvalgte dro på nachspiel til en meget aktiv fUKENsjonær med bostedsadresse Hatleberg. Stemningen var høy og flere illsinte naboer ringte og klaget på støynivået. Svaret de aller fleste flkk var "HVAERDETDUSIERJEGKANIKKEHØRENOENTING" Høydepunktet kom da Onkel Politi sluttet seg til festen. De ble høflig invitert inn, men takket nei. A v forståelige grunner dabbet festen noe av utover i de små timer.

Et Merkantilt svar på forrige århundres sufragetter rapporteres etablert i lokaler i Sandvikslien. En hemmelig liga, med røtter i et arrangement kalt "Misja" , samlet seg mandag til det som ble kalt "Kaffeslabberas". Navnet Misja tyder på

østlig tilknytning - er denne gruppen like grusom som det fryktede C$F? Opptil 21 kvinner med sentrale verv i NHHS, samles på denne måten for å utveksle det som kalles harmløs informasjon. Kun Hjalmar sover trygt for denne ligaen. Et etablissement kalt Camp David var på rØdvinsmiddag hos sentrale deler av SPUFF tirsdag kveld. De nevnte herrer undret seg stort over hvor lederen av GUFF befant seg. (Han bor nemlig i samme leilighet.) Pikene ville dessverre ikke si hvor han var, men antydet noe om "bluss på lampen". V ed flretiden om morgenen bega de nå særdeles lystige menn seg avsted til et kvinnelig medlem av Bulle-redaksjonen. Hensikten var avsyngelse av Ømme kjærlighetsballader og en nøye forberedt blomsteroverrekkelse. Problemet var bare det at de ikke husket nøyaktig hvor hun bodde. De ringte selvfølgelig på naboens ringeklokke. Overraskelsen var derfor stor når de ble møtt aven lettere kledd og meget sint leder av GUFF. De animerte herrene var målløse etter å ha avslørt GUFF-lederens store hemmelighet ved en tilfeldighet. Denne spaltes skribent utnevner derfor seg selv til midlertidig leder av GUFF intill ny Generalforsamling er avholdt.