K7 Bulletin nr 11 - høsten 1993

Norges~høysko/e Z Z NOV. t

f993

Børsprosjektet ved Norges Handelshøyskole ble startet i 1983. Prosjektet drives av siviløkonomstudenter, ansall på dchid . Den faglige og admin istrative ledelsen ivaretas av professor Ph D Thore Johnsen.

Prosjektet disponerer og ajourholder Norges mest omfattende børsdatabase, med aksjekurser siden 1967. Våre brukere benyller som regel programmet Amadeus. Prosjektet foretar daglig generering av egne bransje- og totalindekser, samt månedlig beregning av Betabok. Mesteparten av prosjektets virksomhet er retlet inn mot forskning .

Prosjektet finansieres av Høyskolen , Norges Bank og eksteme kommersielle brukere.

Institutt for Foretaksøkonomi søker:

Medarbeider til Børsprosjektet Av hensyn til kontinuiteten i prosjektet bør du ha noen år igjen av siviløkonomstudiet.

Vi krever:

* Analytisk forståel se * Interesse for databehandling * Lærevillighet

* *

Samarbeidsevne Ansvarsfølelse

Vi tilbyr:

* Interessante og lærerike oppgaver i tilknytning til finans og dat<t * G<xl kontakt med finans- og forskningsmiljøenc i Norgc

* Et godt utgangspunkt for siv.Øk. oppgave og karriere i forskning ell er finalls * F!eksibel arbeidstid med mulighet til redusert :lrbeidsbelasting i eksalll(:nsperio(\er.

* Engasjement i 1/4 stilling med fastlønn For nærmere opplysninger ta kontakt med Børsprosjektet på rom C-S04, tekfon 269, eller maillil FOR_AS eller FOR_OJW. Søknader sendes Børsprosjektet, Institutt for Foretaks0konomi.

Søknadsfristen er mandag 22. november 1993.

ARTHUR

ANDERSEN

ANDERSEN CONSULTING ,\I{IIlL!<

,\~I" . HSC' "

c.n. ~.c .

Drammensveien 134 . PO'lboh 228 Skøyen, 0212 0,10 Til . 22 92 8000 ~

[annonse]----------------------

4

Lederside 5 Leserbrev 6 Styres ide

7

Leserbrev+kronikk

8 Den store/!ta studentunde' r søkelsen .. ., ShuLN1Jl!Jt fuvt, 39 lJmnøt lWøt..

fBuIle ~ p.å ~

9

Internasjonalt Vindu Soøuæ p!tØlJØt 6ØJ p.å tujIt inIøuwJtgan

1 OValget

nærmer seg

Slif&tdu2

12 ~ og (jeUt: På randen av nervøst , sammenbrudd i Spania 14 Raftoprisutdeling ~~~~~~~v~~~~~~

16 Raga

.MkIraJ,~~~~!JlaaIlon~~

18Michael Krohn

20-21 Sportsbillag Vi tæt føJt flØlføtd fdabtUuJ. 22 Studiefinansiering 9JUjlJtle MIl ØM~,

6fI

~ ,tIlaleJt,

23 Bullekultur

26 Demonstrasjonene fortsetter ÆU .Metr4

27

~ til

(!i6LEwtøpa

.

Kulturkalender

28 Englandsekskursjonen (9.dd-tvåld fuvt, tJæJd, i l!øndøn

29 Informasjonssiden 30

Diktsiden

31 Naken neger jager Bulle med øks

KRONIKK Hva du er, er resultatet av hva du tenker.

Lengselen etter det cc særnorske» det? le tilsi feil og sider -

Hva vil det si å være norsk? Spørsmålet, som er og moraliserer på skråsikre, selvgode og alvorsblitt stilt jevnlig siden forestillingen om en sær- tyngende måter mot alskens utenlandsk styggeegen norsk kultur ble skapt på 1850-tallet, har dom. En annen, beslektet tendens er Norges meldt seg med fornyet aktualitet de siste årene, og vankelmodige og tvisynte tilnærming til EF, og det siste tiåret har vært en periode med bred og mye av de siste årenes EF-debatt har rent faktisk sterkt følelsesladet offentlig debatt omkring norsk dreid seg om bevaring av norsk identitet og norsk identitet og -det særnorske>. Debatten ser ut til å kulturelt særpreg. EF-tilhengerne har fremholdt fortsette for full styrke mot årtusenskiftet, og av at et tetterefellesskap med Europa vil berike flere grunner er den særlig aktuell i vår tid. Det er norsk kultur, og det har også vært antydet at nemlig blitt uhyre problematisk å ta norskheten alternativet til en europeisk identitet vil være en for gitt, og en hærskare forskere, forfattere og fortsatt kulturell dominans fra USA. EF-motstanintellektuelle er i full sving med å gå den kritiske derne har på sin side vektlagt unike aspekter ved etter i sømmene. En viktig årsak til den nye det norske samfunn og norsk kultur, som disinteressen for nasjonal identitet er det uomtviste- triktspolitikken, trygdesystemet, nynorsken og lige faktum at verden har krympet raskt på 1970- de statlige støtteordningene for norskspråklige og på 8O-tallet. Kloden er rett og slett blitt et litteratur, som de fryktervil gå tapt ved EFmindre sted. Selv i den globale utkanten Norge medlemskap. Med hensyn til globaliseringen har vi omsider fått flerkanal fjernsyn og reiser man spørsmål om det er mulig :l være burgerrestauranter, vi reiser stadig mer til stadig nordmann og veresborger; n:lr det gjelder EF, vil flere utland, det er jevn vekst i internasjonal et beslektet spørsmM ~ie seg om muligheten varehandel, og et raskt voksende antall mennes- for å være både nordmann og europeer. Ganske ker har engelsk som sitt første fremmedspråk. En mange nordmenn later til å mene at det er umulig samlebetegnelse på denne type tendenser kan å ha begge disse identitetene. En tredje tendens være globalisering, som vel å merke betyr noe har å gjøre med fremveksten av et fleretnisk annet enn overnasjonalitet. Med globalisering samfunn her hjemme. Selv om Norge har tatt imot menes at grensene mellom land, nasjonalitet eller få innvandrere og flyktninger sammenlignet med kulturer i visse henseender viskes ut - at kultur er for eksempel Sverige, Tyskland eller Frankrike, i ferd med å bli løsrevet fra bestemte landområ- er de nye kulturelle minoritetene i ferd med å der, og at vi ser konturene aven slags -verdens- sette preg på våre større byer. Vil de alltid forbli kultur- hvor mange hundre millioner mennesker et eksotisk fremmedelement, eller kan det tenkes over hele verden hekter seg opp til de sammme, at det vil bli skapt en norsk identitet som er så globale systemene - selv om kulturforskjellene romslig at også for eksempel muslimer med natuligvis fortsetter å være viktige. Fra en nasjo- asiatisk opprinnelse får plass der? Vinter-OL på nalistisk synsvinkelkan denne utviklingen natur- Lillehammer har også i høy grad stimulert debatligvis oppleves som en trussel mot det nasjonalis- ten omkring norsk nasjonal identitet, helt siden tiske særpreg, og de siste årene har, ikke det ble klart i 1988 at Norge skulle få arrangemenoverrskende, sett sterke motreaksjoner mot global- tet. OL-arrangørenes uttalte mål har som kjent iseringen (og kommersialiseringen) av kulturen. vært å forene det nasjonale med det globale ved Nasjonalromantikerne, som fremdeles står uhyg- utformingen av arrangementet Endelig har nasjongelig sterkt i et land som Norge, tror nemlig at alismens gjenoppblomstring i Øst-Europa, kanhardingfele og bunad er mer -typisk norsk- skje særlig i de baltiske statene, fungert som en ennburgere og jeans, selv om all erfaring tyder på påminnelse om små folks sårbarhet og betydning noe annet. Det er imidlertid ikke lett å se hvordan av å være herre i eget hus. Enkelte norske selvet kraftpatriotisk og samlet Norge skulle ta i nasjonalister vil sogar sammenligne Sovjetuniobruk autoritære virkemidler av typen sensur, nens tidligere dominans over Baltikum med EFs importforbud mot videofIlmer, Senterparti-toll på mulige dominans over Norge, dersom landet importvarer og støysendere mot satelittstasjoner. skulle være så uheldig å bli medlem. Det er med En slik utvikling er fremdeles lite sannsynlig, selv andre ord nok av temaer å fråtse i dersom man om enkelte i fullt alvor (og dyp, erkepuritansk ønsker å sette sitt alminnelige renomme på spill desperasjon) har tatt til orde for å forby utenland- ved å drive gjøn med norskdommen eller drister ske blader som reklamerer for tobakk og alkohol,

----------------------~---[f3:1---------------------------

Det store stygge studentmiljøet.

Utgangspunktet for Sverre Flåskjærs artikkel er mulighetene for at Kvarteret vil fremstå som en konkurrerende aktør i forhold til driften av NHHS og spesielt UKEN. Dette er ikke tilfellet. Det som åpenbart har forbigått

kroen) imellom for å sikre forsvarlig og

tilbud som skal bidra til at flest mulig

ikke ment som et kompliment. (Jfr.

arbeid som er utført på frivillig basis,

koordinert drift. Om NHH-studentene

finner noe innen det organiserte mil-

VGs spørsmål til årets Nobelprisvinner

og selvfølgelig under tidspress. Som

ikke ønsker å delta i samarbeidet, må

jøet som man kan identifisere seg

i litteratur: "Føler du at måten du skri-

redaktør av UGh! er jeg ikke interes-

dette være opp til dem . Dette vil selv-

med . Det er tvilsomt om internmiljøet

,ver på er forskjellig fra måten andre

sert i å videreføre den negative hold-

sagt være synd, og det vil gjøre arbei-

ved NHH dekker alle de behov som

svarte, kvinnelige forfattere skriver

ningen mellom de to "presse-

det med å etablere en UKE i Kvarteret

studentmassen har. Det må være et

på?") På samme vis som forfattere

organene" på skolen. Tvert imot sy-

tyngre. Men det vil ikke representere

sentralt poeng at vi som studenter

skriver på ulik måte, har de fleste

nes jeg at vi som "kolleger" burde

noe være eller ikke være for en UKE i

søker et samarbeid for å skape et

studenter ulike meninger om Student-

oppmuntre hverandre og gi hveran-

regi av Kvarteret.

bedre helhetsmiljø. Dette samarbei-

kuiturens og Studenthusets framtid.

dre konstruktiv kritikk, slik at produk-

det må gå på flere plan . Det ene, som

Det er derfor noe uforståelig for meg

tene våre stadig kan bli bedre. Jeg

., vel er utgangspunktet for Flåskjær, er

at jeg blir brukt for å presentere hva

håper det går fram av dette at jeg ikke

organisasjonene imellom. Et slikt sam-

Universitetsstudentene mener' om

ønsker å bruke spalteplass på ufrukt-

arbeide må ikke forveksles med mu-

bl.a. Ukens fremtid. Det er noen tusen

,bar polemikk, og mer eller mindre

ligheten hver enkelt student har til å

av oss, nemlig. Når jeg allikevel ble

heldige ironiske betraktning er om

delta i miljøer som ikke nødvendigvis

spurt om å gi en kommentar (med

Bulle. Istedet

er skolespesifikke. Ved at vi etablerer

henvisning til at jeg "var aktiv mil-

redaksjonen til samarbeid og utfor-

et positivt samarbeide mellom organi-

jøet"), forsøkte jeg å være konstruktiv,

drende diskusjoner. Vi er jo ikke reelle

sasjonene blir imidlertid terskelen for

selv om det miljøet jeg har vært og er

konkurrenter. Vi har hver vår nisje i

engasjement på tvers av faglig tilhø-

aktiv i først og fremst driver med poli-

kulturlivet på skolen. Bulles kritikk mot

righet adskillig lavere.

tikk, ikke spesifikt kulturarbeid. Sig na-

en sladderhistorie på siste siden av

turen "Sverre" kan neppe sies å bidra

UGh! ' er berettiget. Jeg viser til bekla-

til atfremstillingen alt hva "Universitets-

gelse i dette nummer.

Flåskjær er at Det Akadem iske Kvarter skapes for alle studentene ved alle

Ressurspersoner og

høyskolene i Bergen . Dette innebæ-

kompetanseutvikling.

rer at huset skal være en ressurs og et

Det virker som Sverre Flåskjær ser

sentrum for studentene i Bergen, være

på begrepet ressurspersoner som en

seg om de studerer ved NHH , UiB,

konstant. Mot dette må sies at et godt

BIH, BI ," SHKD, BAS eller Lærer-

studentmiljø pr. definisjon bidrar til å

høyskolen (jeg forutsetter at man er

utvikle kompetanse og gjør mennes-

familiær med.forkortelsene). Utifra en

ker til ressurspersoner. Hvilke ressur-

slik grunntanke er det fullstendig for-

ser et' menneske kan skilte med' etter

feilet å snakke om «dem» og «oss».

deltagelse i organisasjonsarbeid, er

Det er ikke snakk om å utvikle en

ikke nødvendigvis avhengig av hva

konkurransekultur studentmiljøene

man hadde ved påbegynt studium.

Kvarteret og økonomi.

imellom, men snarere å skape et

Ved å tilby flere muligheter for enga-

Paul (som heter Waaler til etter-

studentmiljø Som er tilgjengeli g for

sjement utover de rent faglige, er det

navn) var «frekk nok .. til å spørre etter

alle Berg'ensstudentene, og som sam-

klart at Kvarteret vil utvikle ressurs-

NHH-studenter til innsats i Kvarteret.

tidig trekker på «ressurspersoner» fra

personer. Om disse kommer fra NHH

[fette fordi vi ønsker å trekke på deres

alle høyskolene. Det må helt klart være

eller ikke, synes ikke å være noe sen-

faglige kompetanse for å styre en

positivt at folk fra forskjellige miljøer

tralt poeng. Poenget er at vi ønsker at

forsvarlig økonomi i huset. Som jeg

treffes for å arbeide frem felles tilbud.

"alle .. skal være med.

nevnte ovenfor, er det viktig å kunne bruke folk fra ulike fag, slik at tillits -

Jeg går ut fra at de fleste vi l være enige i en slik tanke.

Internmiljø og studentmiljø.

.. Vi er best» , men hva så?

Det ser ut til at Flåskjær ser på

.. UKEstyret vil fortsatt bli dominert

NHH-studenter og andre studenter

av NHH. På lang sikt kan vi derimot

som ulike raser. Ham om det. At "den

risikere at den store studentmassen i sentrale Bergen vil forlange reell makt»

interne tryggheten vil svekkes og mange vil kvie seg for å reise inn til

(min utheving), skriver Flåskjær, og

byen for (å) være sammen med totalt

frykter at NHH's stilling i forhold til

ukjente og annerledes mennesker»

UKEN svekkes. Flåskjær tror dette vil

må sies å illustrere denne troen godt.

føre til en rasering av NHH's intern-

Men er vi egentlig så forskjellige? Og

miljø. Dette er milevidt fra realiteten.

om dette er tilfelle, er det så virkelig

Det er imidlertid klart at Kvarteret i .

slik at det beste miljøet oppnås om

fremtiden vil forestå et UKEtilbud. Det

alle like mennesker graver seg ned

er ennå ikke utredet hvilken form dette

sammen og danner front mot andre?

vil ha, ettersom vi anser det som viktig

Jeg er så «frekk» at jeg tillater meg å

at driften blir konsolidert før man påtar

tvile på en slik konstellasjon .. Om vi

seg slike arrangementer. Vi tenker

tenker på at vi alle med en viss sann-

oss selvsagt at en UKE blir arrangert

synlighet skal ut i et arbeidsliv, må det

i samarbeid med UKEN på NHH. Men

være positivt å ha konfrontert og ar-

det er på ingen måte snakk om å stjele

beidet sammen med mennesker med

kompetanse. Utgangspunktet må

andre faglige perspektiver på hvor-

valgte får mulighet til å arbeide i praksis med det de lærer på skolen. Det kan nevnes at vi også har vært frekke nok til å engasjere SHKD-studenter til å utrede innredning og utsmykking og fått BAS-studenter til å utarbeide arkitektoniske løsninger i huset. Vi betviler at det arbeidet disse studentene legger ned fører til en rasering av intern miljøene ved disse skolene. Videre kan vi opplyse at Kvarteret innhenter profesjonell hjelp ved utformingen aven økonomisk strategi for driften. Dette for å sikre forsvarlige økonomiske rutiner for det mangfoldet av aktiviteter som huset skal romme, samt sikre at midler settes av til nødvendige investeringer og vedlikehold. Når Flåskjær antyder ~t vi i vår naivitet tror at huset vil drive seg selv, er dette prototypen på forfeilet overdrivelse. Jeg kan opplyse at vår orga-

studentene mener" er særlig konstruk-

i "intervjuet" med meg. vil jeg gjerne

dårlig journalistisk håndverk ikke å få med seg hovedessensen i det jeg sa om studentkulturen ved UiB, nemlig

Studiefinans·i eringen og NHHH (NHøyesteHH)

at denne ikke er homogen, og at det finnes mange ulike former fo r student-

Jeg har ikke gått i demonstrasjons-

kultu r. Derfor har det ikke vært vellyk-

tog mot studiefinansieringen og jeg er

ket å arrangere storarrangementer av

stolt av det! I Jeg har valgt å komme ut

type UKE med hele studentmassen

av skapet (les: lesesalen) med denne

som målgruppe. Studenthuset vil deri-

erklæringen. Jeg føler nå et behov for

mot kunne bidra til at dette vil være

å fortelle leserne om min minori-

mulig i framtiden. I intervjuet blir un-

tetslegning :

dertegnede framstilt som en person Jeg har det bra økonomisk!

som stort sett kommer med uttalelser av typen "Det kan men vel si", og det opplyses også at jeg ikke er "interessert i revy og kultur" . At jeg ikke bryr meg noe særlig om revy er sant nok, men å beskylde en person som har' valgt en utdannelse innen språk, litteratur og historie for ikke å være interessert i kultur er retorisk sjølmord, og

Jeg vet det er tabubelagt men jeg kan ikke la være å skjule det lengre.

Det skal innrømmes at jeg har syndet.

Jeg har jobbet hver sommer for å tjene ekstra kroner til skoleåret. Jeg har derfor til smør på brødet og kino på mandag. Er dette statens ansvar, spør jeg . NEI!

setter intervjueren i det lys han fortjener. Jeg beklager forøvrig at mine

Staten skal sørge for at studentene

svar var vanskelige å forstå. Neste

skal overleve og lese sitt pensum.

gang Sverre Flåskjær ber meg om

Staten skal ikke ha ansvaret for øl og

besvare et spørsmål, vil han få svar

konsert. Min hypotese er at det går

han hverken kan misforstå eller for-

ann å overleve med et totalt bidrag fra

vrenge.

staten på 50000 over 10 måneder. Ja

dan man kan forholde seg til verden.

Jeg vil påstå at internmiljøet ved NHH

studentmiljøet som hele. Når Flåskjær

overhodet ikke vil svekkes ved eta-

frykter innflytelse fra andre student-

bleringen av Det Akademiske Kvar-

grupperinger misforstår han totalt. Det

ter, snarere vil miljøet i Kvarteret åpne

Akademiske Kvarter vil uansett ha

for en bredere utvikling av kompe-

reell makt i studentmiljøet, både i kraft

tanse og sosiale muligheter. Det er

av den økonomisk sterke stilling insti-

fullt mulig for enhver å velge hva en vil

tusjonen vil få, og det at organiserin-

bedrive av aktiviteter. Jeg betviler vi-

gen baseres på bidrag og samar-

dere svært sterkt at alle NHH-studen-

beide på tvers av studentmiljøer og

tene kun har interesse av å mele sin

mer av UGh! i Bulle. Det er tydelig at

organisasjoner. Vår målsetting er at

egen lille sandkasse i Sandviken. Når

redaksjonen i Bulle lar det gå sport i å

Kvarteret ikke skal gå på bekostning

Flåskjær videre skriver om det sterke

av andre studenttilbud, men snarere

internmiljøet på NHH, er det på tide å

være en ressurs utover de tilbud som

minne om at 2500 mennesker ikke

.pr i dag eksisterer innenfor de enkelte

kan kjenne hverandre, enn sies å være

logo latt seg inspirere av VG : Man er

det meste av innhold og layout i UGh!.

skolemiljøene. Vi tar sikte på å utar-

homogene. Når Kvarteret søker en

preget av slektskapet med tabloiden

Omtalen var nok ment å være ironisk,

beide goodwiIJ-avtaler student-

målsetting om et kvalitativt bedre hele,

også når det gjelder måten å be-

men i og med at dette ikke er gjen-

stedene (HULEN, NHH , Tekniker-

er dette bygget på et mangfold av

handle intervjuobjekter på. Dette er

nomført, så virker den destruktiv på et

over seksti mennesker som arbeider med alle sider av hvordan huset kan

Anna Silje Andersen redaktør UGH

komme ntere følgende: Det er meget

noe større og bedre som omfatter

forvente full åpning av Kvarteret. har

Med hilsen

tiv, Uten ågå inn påalle enkelthetene

være at vi samarbeider for å skape

nisasjoni dag, altså ett år før vi kan

inviterer jeg Bulle-

det er kanskje mulig med en månedlig Helge Danielsen

utskjelse for den summen i tillegg.

drives formålstjenlig . Vil du være med, så har du all verdens mulighet. Velkommen skal du være!

Til Bulleredaksjonen

Knut Kristiansen Leder, Kvarterstyret.

opprettholde tradisjonen' med en ver- ' bal krig mellom UKEblad og Bulle.

"Ukens gang" (UGh) har i valg av

monstrasjonene . Kanskje det er flere som har det som meg? Som føler at de

Jegllar lest omtalen av første num-

UGh på krigsstien?

Til slutt noen ord om sutringen om at NHHH-studentene ikke deltar i de-

Dere gårtilsynelatende inn for å slakte

statlige ytelsene er tilstrekkelige for hva de anser som statens ansvar.

Skal man da kreve at disse skal gå ut i gatene? Ytringsfrih et er også frihet til å ytre seg passivt, f.eks. ved å sitte på lesesalen eller ved kjøkkenbordet som undertegnede!

------------------~---------[falv]-----------------------------

Et lite gjesp fra Dag Stormbo

JEG HATER DET! FORENINGS· MØTE

Torsd ag 11 .1 1.93. kl.

19.00. i Klubben. Se FM-

Hva da? Å skrive styreleder selvfølgelig. Uansett hvilken uke det er min tur, er det alltid den uken det passer dårligst. Det er alltid den uken hvor mitt kreative overskudd er tilnænnet lik null, og samfunnsengasjementet begrenser seg til å skumlese forsiden på Dagbladet og VG. Og så ender jeg opp da, med å skrive nok en flammende engasjert leder om nettopp engasjement, som ikke engang er godt fonnulert. Som om ikke det var nok, pulveriseres siste rest av troverdighet av Bulles glitrende bilde av forfatteren i dress, og et sleskt smil som hadde gjort Hallik-Frank grønn av misunnelse. Pjuke!

blekka for mer informasjon.

MVA-registrering, og samtidig være et godt redskap for økonomisk styring og rapportering? Svar på ovenstående spørsmål bes lagt i en diskret konvolutt i styrets hylle, innen mandag.

Siden sist har Fagutvalget blant annet jobbet

Til slutt noen obligatoriske apeller:

med eksamensordningen for

-Engasjer deg!

de nye 1. og 2. avdeling. Ut

-Grip dagen!

i fra forsl aget til eksamens-

-Hopper du på ski, så hopp! ... og sist men ikke minst ...

struktur som er lagt frem, har

FU laget et forsl ag til uttalelse. Dette skal behandles

-Sitt ikke i dusjen og tøv!

Men på den annen side er det kanskje ikke så nøye hva som står i en styreleder. Er det i det hele tatt noen som gidder å lese styrelederen i Bulle bortsett fra deg? Jeg har

VALG· UTSPØRRING

Torsdag 11.11 .93 etter Foreningsmøtet. Alle harmuligheten til å stille spørsmål

en viss følelse av at hvis bare overskriften dreier seg om engasjement i NHHS, kan resten av lederen gjeme være en detaljert beskrivelse av parringsleken til den tasmanske fjell-elgen uten at noen hadde reagert! Det kunne kanskje

på Foreningsmøtet 11. no-

PS. Kari ber meg hilse å si st hun ikke er enig i at styreledere er teite. Forøvrig synes hun det kunne vært interessant med en detaljert beskrivelse av parringsleken til den tasmanske fjell-elgen.

Aulaen fredag 12.11.93. kl. 15.00.

Møt opp og se store

Forslagettil uttalelse konsentrerer seg om noen få

Torstein

vært greit å få denne mistanken bekreftet en gang for alle, så hvis du er en av de som leser dette - ta kontakt med

viktige punkter. Eksamensbelastningen ser ut til å bli for høy i 3. og 6. semester,

undertegnede. Jeg er 23 år, ugift, glad i dyr, og elsker turer i skog og mark.

dette må gjøres noe med.

Mul ig heten

og «grille" kandidatene!

VALGSHOW

vember.

til

August-

eksamen må forbedres, ikke

Nuvel! Til dere som har hengt med så langt vil jeg gjeme få stille noen retoriske spørsmål, som det hade vært hyggelig om dere gjorde dere noen tanker omkring: Hva skal vi bruke oppsparte midler i NHHS til? Hvordan kan vi gjøre det mer attraktivt å være tillitsvalgt i NHHS? Hvordan kan vi aksjonere i studentopprøret slik at vi får med stud.

NHH? Hva vil det si å .ivareta studentenes interessero, som det så flott er fonnulert i NHHS' formålsparagraf? Finnes det

kuttes. Pensum belastningen må ikke økes selv om fagene splittes opp i mindre enheter. Systemet med sperrer mellom visse eksamener

må være fleksibelt, slik at det ikke hemmer studieprogresjonen.

alternativer til medlemsskap i SiB? Hvordan er det mulig å rote bort så mange nøkler? Og hvordan bør vårt regnskapssystem legges opp for å ta hensyn til en nært forestående

FU håper at mange kom-

kunstnere utfolde seg.

mer på FM for å delta i behandlingen!

VALGSHOW Fredag 12. november er det igjen klart for valg i NHHS. Tradisjonen tro blir det også i år arrangert et valgshow i aulaen, og jeg skal i det følgen fortelle litt om nettopp dette;

underholde, å sponse inn et eller annet, eller å fremføre et sang- eller dansenummer.

Det er selvfølgelig ekstra moro når det er kamp om

Valgshowet begynner i år klokken 15.00, og arrangeres av det såkalte oGallupkorpset•. Ingen vet hvem de er, hvor

for noe,og hva er vitsen med det?

Valgshow er et NHH-fenomen, som går ut på at man i

enkelte verv. Det ser dessverre ikke ut til at det blir særlig mye av det denne gangen. Vi minnes med glede høsten 1990, da det var 2 komplette alternativer til UKEstyret, og hele 3 ulike alternativer som stilte til valg til Styret NHHS!!!

Quo vadis NHHS? Til dere som vUrderer å ta på dere et tillitsverv - gjør det!

stemmeurnenes åpningstid lar kandidatene ved valget få presentere løsninger på mer eller mindre seriøse oppgaver.

Noen oppgaver er forberedt på forhånd, mens andre igjen skal løses i løpet av valgshowet. Dessuten har det vært

dere andre - møt opp i Aulaen kl. 15.00 på fredag, og bli med og gjør valgshowet til den underholdende seanse det alltid har vært. Og ikke minst - bruk stemmeretten! Selv om

vanlig at Gallupkorpset presenterer en valgvideo i tråd med

det,bare er en kandidat til et verv, er det viktig for den som

det konseptet de har valgt for showet. I 1990 var temaet Inkvisisjonen, mens vi i 1991 fIkk intrykk av å befmne oss på havets bunn. Sist gang var temaet knyttet til TV og

velges å føle at hun/han har støtte i Studentforeningen.

de kommer fra, eller hva de driver med, men valgshow blir det like fullt- hver eneste høst. Hva er så dette valgshowet

Det er fortsatt ikke for sent å melde sitt kandidatur. Til alle

GODT VALG!

CNNHH presenterte et valgshow der svært mange av oppgavene ble l(6st ved hielp ~v yideokamera. Andre typiske oppgaver kan f. eks. være å skaffe en kjendis til å

Torstein ,'.

Easy riders på bed.pres

i seg øl med den følge at flere av

UGh!s redaksjon om at følgende blir

nye opplegget vil kreve-ekstra ressur-

tene. På denne måten ligger vi som

representantene fra bedriften ikke fikk

tatt med i Bulle:

ser, og ingen vet hvor man skal ta dem

studerer etter den nåværende studi-

fra . Det ligger an til at det blir en

eplanen også an til å lide under det

generell nedgang i standarden på

som nå er i støpeskjeen.

smakt en eneste canape eller øl. Da

I den siste tiden har Næringlivs-

en av klanmedlemmene, som forørvig

utvalgets underutvalg med ansvar for

er tillitsvalgt i studentforeningen, ble

bedriftspresentasjoner blitt klar over

tilsnakket, lød svaret "Hvordan har du

en liten klan 2. avd. studenter som

tenkt å stoppe meg?" Dersom denne

ifølge sin oppførsel enten har svært

trenden fortsetter er NU nødt til å

dårlig råd og/eller fullstendig mangler

revurdere ordningen med bevertning.

folkeskikk . Gang på gang møter disse menneskene opp elter bedriftens pre-

Innføring av «matkuponger» er et alternativ eller i ytterste konsekvens

sentasjon for å innta et gratis måltid.

slutte med bevertning . Dette er flaut

Uten å gå på presentasjonen først !

og helt unødvendig! Vi håper med

Delte er organisert snylti ng. Flere gan-

dette innlegget at denne «sporten »

ger har NU-medarbeidere blitt spurt

opphører.

UGh! beklager at notisen "Romanse på Kramboden " som omtaler en fUKENsjonær sentralt plassert i

redes inntaket av de studentene som

ble trykketiførste nummer. En historie

skal gå på siv.øk.studiet til høsten.

av slik privat karakter hører ikke hjemme i vår avis. Desssu ten har det i eltertid vist seg at den bygger på

3. november spanderte bedriften

de ansatte i bedriften. Likevel kom de tilbake da serveringen startet og be-

om et par måneder. Men det ser ikke ut til å skje. Både nåværende og blivende stud .NHH går en usikker frem-

komm er 4. semestersfagene i tillegg

tid i møte .

til dem som allerede inngår i undervisningen i et høstsemester. Denne økningen i undervisningsmengde for Noe må gjøres.

siv.øk.-fag kommer opp imot 25% (økØystein Wien

ning fra fire til fem forskjellige semes-

Rune Dreiem

ter undervisningen foregår på). Dette blir instituttene på skolen pålagt, uten

Bed.pres

Usikker fremtid

nevnte klan ble gjort oppmerksom på

stedeværende på presetasjonen og

alt var klarlagt før søkingen begynner

dater fra distriktshøyskolene kan

2.avdeling (4.-6. semester). Dermed

UGh! v/ redaktør

canapeer og forfriskninger. Oven-

at bevertningen var forbeholdt de til-

Det burde være en selvfølgelighet at Studieplanen innebærer at kandi-

komme rett inn på det som bli nye

uriktige opplysninger.

slikatdekanfåseg 'no pizza og øl. La

sempel. Etter presentasjonen onsdag

Midt oppi alt kaoset og rotet forbe-

rende 2. avdeling .

SBT, Trøndermafian og Fotogruppen

om ikke presentasj onen snart er over,

oss illustrere mentaliteten ved et ek-

undervisningen, særlig på den nåvæ-

Petter Karal Kandidat til Kollegiet

at det er noen ekstra ressurser å få.

Det er stor indignasjon ute å går, og

Beklagelse fra UGh!

Studentene her på skolen går en

man spør seg om det er mulig å gjen-

usikker fremtid i møte med tanke på

nomføre studieplanen i det hele tatt.

undervisningen som blir tilbudt. Fra

Signalene er klare om at undervisnin-

neste høst av skal det innføres ny

gen generelt må lide , og spesielt vi l

ber

studieplan for siviløkonom studiet. Det

det som nå er 2. avdel ing merke kut-

norskdommen eller drister seg

hett i er en langt vanligere middags-

kultur er noe annet enn egen kul-

Dette spriket, eller diskrepan-

konsek.'Vcnscr for minoritetenes til-

til å påvise at kartet ikke lenger stemmer med terrenget fordi ter-

rett enn fiskeboller? Er nordmenn blitt mer -reserveamerikanere- el-

tur. Nordmen n tror kanskje at de

sen, mellom karret og terre nget

hørighct i elene landet, foreli de n

fremdeles stort sett spiser kokte

kanha en sammenheng med for-

kan sette inngangsbilletten for til-

renget forandrer seg raskere enn vi

ler rotløse kosmopolitter; bør de i

poteter til sine mikrobølgede

andringer. Kanskje er det slik at de

hørighet så høyt at det i praksis kan

rekker å følge med. Man bør ha en

så fall forsøke å gjenreise et norsk

middagspoteter og fiskefingre, men

fleste norclmennn går omkring med

bli umulig for folk født utenfor

god livsforsikring om man bedri-

kulturelt særpreg - og hva skulle et

undersøkelsene viser at nordmenn

et mentalt kart over sin kultur som

Norge å føle tilhørighet her. Vi

ver den slags virksomhet i Norge,

slikt særpreg i så fall bestå i ? -

er et av de minst potetspisende

overveiende beskriver femti- eller

risikerer faktisk en situasjon hvor

for mer kraft patriotisk land finnes.

-Questions,questions,questions,

folk i Europa. Nordmenn tror at

seksttallets, eller endog mellom-

-mørkhudede·, muslimske, ikke-

knapt.

flowing through the mind of the

-alle· drar på fjellet i påsken, men

krigstidens, terreng? l alle fall er det

skigående mennesker som fore-

concerned young person of today.,

rent faktisk er det bare tretten

nødvendig å skille mellom de

trekker å leve i storfamilier, nektes

som den norske nasjonalhelten

prosent som gjør det. Nordmenn

gjengse oppfatningene om kultur

muligheten til å føle seg hjemme i

Frank Zappa uttrykte det tidlig på

tror kanskje også at de er et rent

og faktisk kultur, selv om det ikke

et land de kanskje har bodd i hele

syttitallet. På bakgrunn av de

landsens folk, men over halve be-

alltid er lett å trekke grensen mel-

sitt liv, og hvor vi andre natur-

utviklingstendensene som er nevnt,

folkningen bor i urbane områder.

lom de to: oppfatnongene om kul-

hatere og urbanister blir mistenke-

er disse spørsmålene brennaktu-

Nordmenn, og spesielt byfolk, tror

turen er jo selv en del av kulturen.

lig gjort og utestengt. Dessuten vil

elle, for å si det mildt. Og et hvert

at den norske befolkningen gene-

forsøk på å pirke litt i dem blir møtt

relt sett består av bønder, men det

gynte å lesse i seg canapeer og tømme

Da neste nummer av UGh! ikke kommer ut før i januar 1994,

fortsettelse kronikk ...

Spørsmålet om hva det særnorske består i, kan være både lett og vanskelig å besvare. Hvis man vil gjøre det lett for seg, kan man svare at det som gjør mennesker norske, er at de er født i Norge, har en norsk dialekt som morsmål og er norske statsborgere, eventuelt at de er hvite og kristne. Men vi kan ikke stoppe der, om vi skal yte virkelighetens mangfold rettferdighet. Hva med for eksempel norsk.amerikanere og norskfødte barn av innvandrere; er de norske, unorske eller -litt norske-? Kan det finnes ulike grader av norskhet?

Og hvor norske er flertallet av befolkningen selv, om det nå skulle vise seg at de henter mye av sin

med følesesladede reaksjoner, stort

er bare fire prosent som er det. Når

sett negative. Men nasjonal-

nordmenn bruker utrykket -typisk

romantikerne tar feil. Norsk kultur

norsk- (gjerne i betydningen -Bah!

er det som til enhver tid utgjør

Det er typisk norsk!), handler det

kulturen i Norge. Det går ikke an å

sjelden om dem selv. Det er alltid

argumenterer for at noe er mer

de andre som er typisk norske;

-ekte- enn nqe annet i denne sam-

naboen, bygdetullingene, bysoss-

menheng. Og det står ikke skrevet

ene, krisrningene, sosialdemokra-

i stjernene at felles identitet må

tene, arbeiderne, borgerne, de

bygges på kulturell likhet, selv om

middelaldrene, campingturistene,

nasjonalistene tror at så er tilfellet.

krigsgenerasjonen,

de uten

universitetsutdannelse .... At resulidentitet fra nordamerikansk film

Kultur er noe annet enn identi-

og popmusikk, og har et interna-

tet. Sagt på en annen måte: de

sjonalt forbruksmønster hvor spag-

gjengse forestillingene om egen

tatet kan bli en merkelig forestilling om hva som er typisk norsk,sier seg i grunnen selv.

landets forhold til diverse utland Den ideologiske og politiske situasjonen i verden i dag, inkludert Norge, tilsier at alte mennes-

bli problematisk dersom hele innbyggernes identitet bygger på at de er det motsatte av utlendinger.

ker bør -ha en kultur-o De bør tilhøre -et folk-, og helst skal de -ha

Er dette prisen vi må betale for

røtter-o FNs mennskerettighetser-

å få en trygg og trivelig ide ntitet

klæring fremholder retten til en

som gir en varm følelse av dype

nasjonalitet, men sier ingenting om

historiske røtter og lun tilhørighet?

retten til å slippe. De nne gjengse

I så fall kan det være det samme

tenkemåten, som setter dagsorden

med hele norskhetsprosjektet. Uano

i Norge, gjør det viktig å definere

sett må vi først som sist lære oss at

innholdet i en bestemt kulturell

et fellesskap like gjerne kan bygge

identitet, ikke minst' for å avgrense

på forskjeller som på likheter.

den i forhold til .v erdenssamfunnet

Norskheten er nemlig full av for-

og fremmede folk. Imidlertid kan

skjeller.

en slik tenkemåte få store negative

--~~~--~~----------~-['seyn]--------------~~--------

~Dt6loJæ

studentaktivitetsundersøkelsen 80% av Høyskolens ansatte stiller seg positive til aktiviteter i NHHS' regi.

Kriteriet «stlll.denttillitsverv» "betyr lite ved ansettelser av siviløkonoJmer. NHHSarrangern.enter når 90% av studentene. Dette er noen av de resultatene som. nå Hva sier næringslivet ~

foreligger i forhindelse nted Studentaktivitetslll.ndersøkelsen 1993.

........ ra.,."'", _ krit.....

Av Thomas Bjørnskau

.... _ I l tlllnt.."ju:

Karakterer Spesialisering Interesse for bransjen Praksis fra arb. liv Anbefalinger, attester Annen org./adm. erf.

Annen utdanning Studenttillitsverv

2,0 2,6 2,9 3,5 3,9 4,1 4,3 5,0

"-ring .v krit.......... _ • • til_else, .tterlnt....Ju

Inntrykk ved intervju Pers. egenskaper Motivasjon og målrett.

Karakterer Kunnsk. om bransjen Spesialisering Anbefalinger, attester Praksis fra arb.liv Annen org./adm. erf.

Annen utdanning Studenttillitsverv

1,5 2,2 2,8 2,8 3,6 4,0 4,8 4,9 5,2 5,9 6,0

Kommentar NHHS Selv om innstillingen er omfattende, kunne vi gjerne tenkt oss å gå enda dypere i deler av materialet. F.eks. kunne vi ønsket i sterkere grad å evaluere de enkelte studentaktiviteter innen NHHS, i tillegg til den rene beskrivelsen.

I evalueringen av samarbeidet NHH/NHHS håper vi Kollegiet tar dette til vurdering, og at de synspunkter som har kommet fram blir behandlet seriøst. slik at man kan oppnå reelle forbedringer.

Når det gjelder undersøkelsen av intervju-og ansettelseskriterier i næringslivet. er vi forsåvidt overrasket CNer at vurderingen av tillitsverv og annen organisatorisk erfaring oppnår så lav rangering. Dette er et signal NHHS må ta til etteretning, og er ligger en informasjonsutfordring overfor næringslivet.

Torstein Bernt..... studentrepre....tant I komiteen

Kollegiet vedtok våren 93 å nedsette en ko"Karakterer", "spesialisering" og "interesse for mitcHor-åkartleggeogvurderestudentaktiviteter bransjen" teller mest i første utvelgelsesprosess. på bred basis-oKomiteen har bestått av 4 repreNår man først har kommet på intervju, er fortsatt sentanter fra studentene og 3 fra Høyskolen. Den . "studenttillitsverv" lavest rangert som kriterie.

Det ligger likevel i kortene at slike verv på sikt gjennomførte i løpet av våren og høsten 3 spørreundersøkelser, og resultater og innstilling fra kan ha påvirket "inntrykk ved intervju', "personlige egenskaper" og "motivasjon og målretthet", komiteen foreligger i disse dager. Undersøkelsen bekrefter ifølge komiteens studentrepresentanter i store trekk det bildet en har av studentaktivitetene

som er de høyest rangerte kriterier for å bli tilbudt joBben.

og eksternes holdning til disse.

Med studentaktivitene som utgangspunkt har

Det sosiale liv

man prøvd å belyse 4 emner: • NHHS forhold til enkelte deler av Administrasjonen • Faglig stabs oppfatning av aktiviteter i NHHS' regi • Bedrifters vektlegging ved ansettelse av nyutdannede siviløkonomer • Betydning av studentaktiviteter i forhold til studiesituasjon og det sosiale liv På grunnlag av denne kartleggingen ligger det i komiteens mandat å fremme eventuelle forslag til forbedringer og/eller bedre koordinering av aktiviteter.

Høyblokhs holdning Mer enn 80% av Høyskolens ansatte er positive eller meget positive til studentenes organiserte aktiviteter, og vel 82% mener aktivitene

Det ligger veldig mye arbeid bak innstillingen. Den kan gi en god forståelse av NHHS, dens organisasjonsstruktur og sosiale system, og om hva som ligger bak organisasjonskultur og myter. Den burde derfor bli lest av Høyskolens ansatte.

Det er idag vanskelig å si hva den ellers konkret kan brukes til. Den kan muligens bidra til å løse opp i enkelte problemområder, f.eks. mellom NHHS og studieadministrasjonen.

Arent Greve.

H.yskolerepresenUint I komiteen

betydningen av studentaktiviteter i forhold til studiesituasjonen og sosiale liv. Undersøkelsen kan i korte trekk fortelle oss at tiden vi bruker på faglige aktiviteter er norrnaltfordelt rundt 39,3 timer. 53% er ikke i faglig rute pr. dags dato, 69% av disse er på etterskudd, mens 31% ligger foran planen.

Aktiv deltakelse Over halvparten av stUdentene er ikke aktive som arrangører, medarbeider eller lignende i NHHS regi. Av de 80 aktive bruker de nedre 50% 6 timer eller mindre, mens de øvre 50% fordeles jevnt opp til 40 timer pr. uke.

Halvparten av disse 80 mener dessuten at deltakelse i NHHS har ført til f~rlenget studietid.

hvorvidt disse aktivitetene går ut over den faglige aktivitet, er man mer delt i sin oppfatning. 42% er helt eller til en viss grad enig dette utsagnet, mens 2SOA> stiller seg nøytrale og nærmere 30% er uenige. Undersøkelsen viser derfor at Høyskolen stort sett er positive til studentaktiviteter i seg selv, og at svært mange i tillegg ser verdien av aktivitene. Unntaksvis stiller man seg negative, man mener f.eks. at .UKEN er for omfattende-, at -Bulle er for preget av festreferater og "russestotr'og at .kulturen er for fokusert på fester og sosiale

Bedrifters holdning I motsetning til Høyskolen, som tegner et mer

positivt bilde enn man hadde fryktet, er bedriftenes verdsettelse av studenttillitsverv lavere enn noen av oss kunne håpe på. I denne delen har man spurt 33 bedrifter innen forskjellige bransjer

Annen deltakelse litt over 10% deltar aldri på arrangementer i NHHS, hverken som passive eller aktive, mens

om skoen trykker og eventuelt hvor. Det fremkommer at forholdet til ledelsen er under forbedring, mens forholdet til studieadministrasjonen fortsatt er dårlig. Her trekkes spesielt fram problemer med å komme i tale med rette vedkommende, lang behandlingstid og at sentrale forslag blir avslått fordi det fører til merarbeid. Forholdet til Teknisk ~vdeling lider av mangel på generelle retningslinjer på enkelte områder, og uklarheter I om bruk av bruk av lokaler og deling av kostnaI der.

Til hruk for NHH Undersøkelsen, som er svært omfattende, er i første omgang til bruk for Høyskolen. Innstillingens første del omfatter derfor blant annet en oversikt over NHHS og deltagelse i ulike underutvalg og interessegrupper, samt nærmere beskrivelse av reglementsfestede tillitsverv og NI-llfS' økonomi.

Oversikten er velskrevet og burde være obligatorisk lesestoff for Høyskolens ansatte. Den kon!duderer blant annet med at NHHS' rolle innen NHH må avklares bedre hva angår fordeNHHS og fordeling av inntekter og kostnader forbundet med disse, og at NHHS i større grad må sees som en ressurs i NHH-systemet.

50% deltar på ett eler færre arrangement pr. uke.

Stud. NHH bruker i gjennomsnitt 5 timer pr. uke på organiserte aktiviteter utenfor NHH-miljøet, som i gjennomsnitt er mer enn på aktiv deltakelse innenfor NHH-miljøet, men mindre enn på summen av aktiv og passiv deltakelse.

Sosiale relasjoner Den siste delen av undersøkelsen tar for seg sosiale relasjoner mellom studentene og mellom studenter og venner utenfor NHH. Stud.NHH har gjennomsnittlig 39 personer de regner som sine venner. Her skiller Bergens- og 0stlandsstudentene seg ut. Førstnevnte har en gj.snittlig andel på 37,6% av disse fra NHH-miljøet, mens de

og av forskjellig størrelse. Disse ansetter nyutdannede siviløkonomer generelt, men har

sistnevntes andel er adskillig høyere, 84,9%.

Blant de aller nærmeste vennene er det stort sett kun personer av samme kjønn.

ikke nødvendigvis kjennskap til studentmiljøet på NHH. Det er derfor ikke grunnlag til å trekke

Kun 14,9% mener det er vanskelig å komm~ i kontakt med medstudenter ved NHH. Ca. 50% av

bombastiske konklusjoner t hverken den ene

studentene hadde kjennskap til miljøet på NHH før de søkte, noe som hadde betydning for ca.

eller andre retning.

Vi kan likevel lese at "studenttillitsverv" er

deler av Høyskolens administrasjon. Her har sentrale personer i Styret og Fagutvalget uttalt seg

ling av ansvar for aktiviteter mellom NHH og

komplementerer det faglige tilbud. På spørsmål

aktiviteter-.

Kommentar NHH

178 (av ca. 320) studenter returnerte spørreskjemaet, som hadde til hensiIct å kartlegge

Forhold til Administrasjonen En annen del av Studentaktivitetskomiteens innstilling tar for seg NHHS' forhold til enkelte

4SOA> av disse.

Hva sier NHH's ansatte ~d.U

__ ~N~~W_

. . . . . . . . . .~ .... NHH1'

Meget positiv Noe positiv Nøytral Noe negativ Meget negativ

48% 33% 16% 3% 0%

Student.ktlvltat_ gir utOY..............

1.....-

Helt enig Litt enig Nøytral Litt uenig Helt uenig

10% 32% 28% 18% 12%

Student.ktlvltat_ til................. MM.......om utfyIl... og ut..,..... det ''''1. .

Ul .........

Helt enig Litt enig Nøytral Litt uenig Helt uenig

46% 36% 15% 1,5% 1,5%

_It_ ..

H.r du . .Iv vært Invol_rt som I.r 'oredrag.hold........dglv.r .te. I .....t .v _ to .......1'1'

Nei Som deltager Som foredragsholder etc Begge deler

51% 21% 15% 13%

rangert nederst som kriterie for utvalg til intervju.

-------------[ell]--------------

Bra Internasjonalt Vindu AIESEC-NHH har kommet med et nytt nummer av Internasjonalt Vindu (IV). Det er det første dette skoleåret, og ser ganske annerledes ut enn de tidligere som kom ut i forrige semester.

I

I dag er et nytt nummer av IV å oppdåve. Et blad som forøvrig blir dNribuert ut til økOllOlIlNudenter over hele Iandet i et opplag på 4.000 eksemplarer. Da det er endel annonser i oblekka- gårfaktisk hele saken med overskuck:l Dette henger og;å sanunen med at redaktør HansJakob Heggehar klart å skjære trykkerika>tnadene ned til beinet ved å kjøre en beinhard anbudspolitikk der Bergen TI}'kk AlS gikk seirende ut I motsetning til tidligere da artiklene ofte har båret preg av å dreie seg om saker som studenter burde

være opptatt av, men ikke så gjeme leser om (f.eks. om norsk U-landspolitikk) har Hegge & Co. nå gått over til mer .int:er:essante- artikler, samtidig som hvert nummerfremoverskalvære ettemanummer. Temaet på denne utgaven er karriere og 3/4 av artiklene i bladet går nettopp på dette temaet. Man har og'iå klart å få irlrenpet imponerende mange -kjendiser-, noe somgjør det hele ekstra interessant. Fller hva skal man si når Frechik Vogt LorenIzen uttaler seg om -hodtiaging., ellerJannikLindbækkommerffied tips tilleseme? lnte!vfJet -økonomen og studentene er og;å absolutt interessant lesing, der en førsrekullist og redaktør Gaasemyr i BT filosoferer over det å være student og det som konuner etter studiene.

De siste sidene er bl.a. viet et meget interessant irlrenp med Per Olaf Lundteigen, som sikkert kornmertil å bli sitert andre steder enn bare i Bulle: "Jo færre siviløkonomer som uteksamineres fra NHH i Bergen, jo rikere blir 1andet,(!!)" sier Per Olaf til IV. Imponerende å få til et intervju med den så ettertraktede Sp.politikeren fra Vestfossen i Buskerud, som også avrunder med å si at professcirerpå handelshøyskoler har som mål å en sysselsetting på null prosent innen industrien.

En liten ting til: "Karriere- skrives kaniere, men dette er omtrent også den eneste skrivefeilen som er å oppdrive. Kanskje ikke så rart når man har et helt semester på å forberede artiklene?

I.aIV har fått hjelp fra profesjonelle journalister til å kommentere tidligere innhold og layout, og disse pe:rs<X1ene har faktisk og;å kommet med enkelte tips og råd til hvordan bladet kan bli bedre. Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse når jeg sier at det er mer fristende å bla i denne utgaven av IV sammenliknet med de som er kommet tidligere. Redaktør Hegge har da og;å joumalistiskbakgrunn, noe han har brukt til å lagemalerfor layout. Førstesiden består som tidligere av et bilde, men det er i tillegg referert til uttalelser inne i bladet. Spørsmålet er bare om det kanskje ikke blir vel mange ord på førstesiden, uten at Bulle ønsker tilbake det gamle og tørre blikkfanget.

Sammenliknet med Norges Eksportråds "eksport aktuelt" er det vanskelig å se forskjell på layouten på førstesiden, så IV mistenkes for å ha lånt ideen herfra.

Ellers er sidene bra komponert med annonser, billedtekster og billedkvalitet som er mye bedre enn tidligere. At papiret også er endret (til mindre papir!) gjør det hele mer .magasinaktig-.

Generelt sett et meget leseverdig og interessant nummer av IV. Når Bulle sammenliknet IV med eksport aktuelt var dette egentlig dårlig gjort fordi layouten i sistnevnte blad er mye dårligere enn i AIESECs organ. Vi håper på flere lesverdige artikler fra denne kanten neste semester.

Sverre Holt

THE BAT-RACE - eller gutta som flakser i blinde 80 studenter ved NHH deltar i høst i det som av mange blir ansett for å være Europas tøffeste liga.

De kjemper om heder og ære, om heltestatus og om penger. De skyr ingen midler og frykter

på 5 personer, fordelt på 2 puljer. Lagene faner beslutninger om alt som har med drift, investe-

1. plass

Te kno -4308

ring og fmansiering å gjøre. De lærer hvordan alle

2. plass

Risikabl -5598

sider av bedriften , hver på sin m øte, påvirker periodens overskudd. De bør i hvert fall ha gjort

3. p lass 4. plass

markør -7663 Viktor -8025

5. plass

Tabe -9246

det til neste og andre runde.

6. plass

Team Tom -11356

SBT vil annenhve r uke tilby resultatservice

7. plass

Andelsla -11966

under følgende overskrift: SBTs RESULTAT-

8. plass

Sult -12908

SERVICE. He r er første utgave .

9. plass

SWP -18346

ingenting. De har vakre biler og raske damer. Du har sen dem, og du vet med deg selv at -slike

GRl

kvinner og menn vil Norge ha-. De deltar i SBTs

l. plass

interntumering.

Arets case handleromenfinsk møbelprodusent

SBT gratulerer Asbest Oedet av Knut Ivar Asbest - 6320

Solnes) og Tekno Oedet av Arne L Dybdal) med

2. plass

Farside - 7431

overkommelige underskudd. Det bør kanskje

3. plass

Yuppies -10105

nevnes at det fra SBTs side var me nt være en

4. plass

Vestkant -10791

u nde rskuddsperiode.

- Esko Fumitures Oy i Napajørvi - som tilvirker og

5. plass .

Finans -11235

markedsfører sofagruppene Elegance og LifePrice,

6. plass

Johannes -11707

sistnevnte visstnok i IlSA-look og CATIIRINE-

7. plass

markør -12779

look. De 80 fremadstormende er inndelt i 16 lag

8. plass

SoFisme -13405

9. plass

Kukibur -19503

l

GR2

SBTJPecler Smith

r=I~ nl[i'jjIIJOBBTRENING FOR 2.AVD.STUDENTER " MULIG TEMA FOR

. It.I~LI ·

~.

SNFog NHH søker en eller to studenter som kan tenke seg å gjennomføre en brukerundersøkelse blant høyskolens og stiftelsens ansatte om hvordan de oppfatter dagens IT-tilbud.

Atbeidet vil bestå i å utforme et spørreskjema, og gjennomføre undersøkelsen og bearbeide/analysere de innsamlede data. I tillegg kan det være snakk om å gjenninnføre enkelte dybdeintervju av ansatte. Arbeidet dokumenteres i en sluttrapport. Vi

SIVI LøKONOMUTREDNI NG

ønsker å komme raskt igang, og ser for oss at sluttrapporten er levert ultimo januar1994.

Oppgaven egner seg for studenter som tar organisasjon, markedsføring eller informasjonsbehandling som særområder. Vi har fått stipensiat Inge J.Henjesand og første amanuensis Gunnar E. Christensen til å være faglige veiledere for oppgaven. Foruten disse vil IT-sjefene ved NHH og SNF delta i prosjektgruppen.

.

SNF og NHH har avsatt kr. 10.000 til gjennomføringen, og vil selvsagt være behjelpelig med opptrykk av spørreskjema og distribusjon og innsamling av disse.

Interesserte studenter bes ta kontakt med adm. sjef Nils Olav Kvam (SNF) tlf.

55 95 94 68 så raskt som mulig. Ta gjerne med c.v. og oversikt over fagplan eller attester som er relevante for oppgaven.

----------------------------[naln]---------------------------

.,?

[ten] -

1111

På randen av nervest

Det kjente Arabiske palasset Alham bra. Et snødekket Sierra Nevada i bakgrunnen

GlI'anada elI' en fOlI'holdsvis stOll' 16y i AndahltcJla=lI'egionen i SølI'=Sjp>ania. Med det skinnende Middelhavet i SølI' og snøkledde SielI'lI'a Nevada like i vest? kan llllan g~elI'ne si

at lbeliggenheten elI' tilnælI'llllet jp>elI'felkt. F lI'a noverrn16elI' ta rrnai lkan det

llllÆrrnelI'kede skianlegget hvolI' Sjp>ania slkal alI'lI'angelI'e velI'denSJrnestelI'slkajp>et i

"93

lbenyttes. R esten av ålI'et elI' det stlI'endene sorrn flI'istelI'.

Hege W. Ekeli og Geir Hongset

Fakta Granada Innbyggere:

300,000 Derav studenter:

30,000+ + Høyde over havet:

300m Universitetet:

Ca. 4,500 studenter Kvalitet på skolen:

Sannsynligvis Avstand fra Middelhavet: 60 km Avstand fra Sierra Nevada: 30 km Ant. parkeringsvakter pr. 100 innbyg. ger: 21(?) - Ta bussen!

25 grader i skygge n ved ·Sierra Inn· er heller

times tid hver vei, og nyter det evige spennings-

ikke å forakte, spesielt ikke når man levende

momentet. ·Er det forelesninger idag? Streik?

forestiller seg en vanlig høstdag i Bergen. [

Helligdag?- Starten på skoleåret var som rommet

tillegg bør det vel også nevnes at Granada er en

mitt - et evig kaos! Hyppige endringer i timepla-

temmelig eksotisk by i seg selv, med eldre

nen uten nevneverdig informaSjonsflyt gav oss

bydeler sterkt influert av arabisk kultur og

en mengde bomturer. De siste ukene har ting

gammel siviliasjon. Ifølge vår guidebok er .. fol -

gått greit, men selv nå hender det rett som det er

kets spirituelle og menneskelige struktur sterkt

at forel eser ikke kommer. Nivået er imidlertid

påvirket av dets kulturarv·. Hva de me ner med

jevnt høyt. Muligens er det ikke så teoretisk

det? Eh ... Det er vel det vi skal finne ut av ved å

fremragende som på NHH, men desto mer

være her i nænnere ett år.

pedagogiske. Sammenligningen e r ikke helt rettferdig da undervisningen her er mer a v rype klasserom. Mottagelsen var ikke den beste vi har opplevd. Fadderordning finnes ikke, men de

Skolen? La oss ta det positive først. Den ligger

spanske studentene er svært hjelpsomme hvis du

veldig pent til ved starten aven lang nedover-

spør. Taleorganet er vårt fremste hjelpemiddel

bakke mot byen der vi bor, og er minst like

for å greie oss. Kanskje ikke helt optimalt i

arkitektonisk vakker som NHH. Vi går en halv-

begynnelsen, da vi lærte spanjolene en mengde

------------[twelv]------------

sammenbrudd i spanske ord som de ikke ante eksisterte.

til skolen med blomstrete forelesningspermer

og trylle frem varmt vann i dusjen må man pent

Adminisrasjonen skal få et pluss for språkkurset

feminint anbragt under armen . Før jeg kom til

lære seg propantrikset. Etter nesteneksplosjoner

de spanderer på oss i skrivende stund. Tre timer

Spania hadde jeg kanskje en liten forhåpning om

og brente hårtuster lærer man fort! Studentene i

daglig med grammatikk er ikke festlig, men svært

at det disse seiioritaene hadde av komparative

Granada bor stort sett sammen 3-5 stykker

nyttig.

fortrinn i sin ungdom kunne taes igjen i form av

leiligheter leid av den ene. Vi bor i Granadas

Cuanta costa?

-vår naturlige måte å være på. eller, enda bedre;

hjerte, og har byens ledende partygate utenfor

·vårt intellektuelt høye nivå·. Vel, denne illusjonen brast fullstendig! De spanske jentene henger

døren. Deilig å bo sentralt, men det fordrer at man

I motsetning til det store flertall av norske

faktisk ikke etter her heller - dessverre! Den

turister, visste vi at det ovenstående slett ikke

maskul ine andelen av den innfødte befolkningen

betyr -Hva koster den?·. Men

blir derimot et kapittel for seg

ellers var vår språklige bagasje

selv; guttene er jo små og nette

har gule lesesalsvenner i Ørene om natten .. .. Men hvem sover om natten?

Ola 1P~

fllll['

lett. Spansken var lett rusten

de også! Selv med mørkt, mys-

Spanjoler er som kjnet hverken de høyeste

etter tre semester i glemmebo-

tisk blikk og krøllete øyenvip-

eller de blondeste mennesker Vår Herre har

ken, og den er nødvendig total-

per, er det liksom noe som ikke

skapt. Ikke har de blå øyne heller. Så b londe og

restaurering ble det aldri tid til.

stemmer. Å oppdrive en span-

blåøyde Geir på 1,88 fremstår som et differensiert

Det første vi oppdaget var et -spansk-ikke er noe entydig

jol på 180 cm eller mer, cr definitivt ikke ens enkleste opp-

produkt allerede i utganspunktet. Med solbriller

begrep. Foreleserne snakker

gave. Vel, det er jo ikke bare

dessverre varierte dialekter. ...

størrelsen som teller!

Spansk er imidlertid et språk i

En annen ting som er verdt å

medvind. Ifølge smått usikre

nevne, er at skikk og bruk på

kilder (vår spanske samboer

det frie markedet i Spania kan-

Curro) er spansk p .t. verdens

skje ikke ville ha like stor suk-

mest utbredte språk, da kine-

sess i Norge. Det peneste en

serne ikke skjønner hverandres kinesisk fra pro-

gutt kan si til en pike er bl.a. at hun har en kul

vins til provins. Vel vitende om at samme mann

rompe! Flatterende !

h evder at Granadas araberborg Alhambra er verdens b est b esøkte turisfattraksjon, tar vi denne opplysningen med en spiseskje salt og overlater spørsmåle t til eve ntuelle kunnskapsrike lesere.

Spansk er også enerådende utvekslings-

Det å etablere seg i en ny by og bygge o p p et sosialt nettverk, krever sterkt engasjement. Kvel-

studentene imellom, og med en liten honnør til spanskavdelingen kan vi meddele at vi snakker

dene, ja selv nettene kan bli både lange og slitsomme. I vårt nattarbeide har vi blant annet

minst like bra spansk som engelskmenn, neder-

funnet ut at det er svært vanlig å møte venner og

lendere og tyskere som har hatt spansk på skolen

kjente ute på de utallige barene. Som de kulti-

siden tidlig på 80-tallet.

N aHall'beiJe Hilsen fra Pequena Noruega med kjøttkaker og kålstuing (psstkan noen være så snill å sende damen en OPPSkrift på brun saus?)

verte vi er, omstiller vi oss med den største selvfølgelighet og henger med. Ja, selv midt

pg høye hæler .

Det er ikke fritt for at det annet kjønn også på

uken er slike sammenkomster nødvendig ....

Hkke akkurat Hotel Ritz .....

disse kanter blir viet en viss instinktiv interesse.

og Berganssekken på ryggen svirrer ordet utlen-

En stakkars NHH-studine kan miste mye av sin

.... .men man bor bra i Granadas nyere bydeler

hardt opparbeidede selvtillit av å betrakte disse

for ca . 20 000 pts (1 100 - 1 200 nkr). I tillegg

ding i luften når han går til skolen. Hege er mer veltilpasset alt fra gensammensetningens side.

Med mørkt hår og brune øyne og med forelesningsmappen under armen, passerer hun lett som spanjol. Ved første øyekast i alle fall.... Så vi har heller prøvd å rendyrke .Ola-på-tur.-imagen.

Sekken fyltes med appelsiner og Kvikk Lunsjsubstitutter, og med grunntrening fra Fjellveien og Fløyen var Sierrea Nevada et naturlig mål.

Reiseleder Geiralamerte vårt multinasjonale kontaktnett og grekere, spanjoler, italienere og marokkanere ville såååå gjeme være med. En solfylt, men kald Granada-morgen viste de likevel påfallende liten interesse for fjell og frisk luft. Bare noen relativt morgenfriske tyskere kompletterte friluftsgruppen. Det ble en fantastisk dag i villt og vakkert fjellområde. Vi nådde den heseblesende personlige høyderekord på 3470 m.o.h., og lot oss villig imponere av så vel fjell som skianlegget som går opp til 3400 m. For de som synes Voss er all verden, ville dette gitt hakeslep. Vi beklager bare måtelige at Curros bror er økonomidirektør

Strand løven Geir

i selskapet som eier skiheisene ... .

- - - - - - - - - - - - - [ . BE :·ti:n] ------~------

1993: øst Timor· Torsdag 4. novem.ber ble årets Raftopris tildelt Hose Ra:mos-Horta på vegne av folket i 0st-TilIlor. Aud.Max. var fylt til randen av interesserte tilhørere. Jose Ra:mos-Horta holdt et foredrag om. 0st-TiInor og sitt fredsforslag for landet.

Forelesningen ]ble etterfulgt aven paneldebatt, hvor panelet særlig skulle ta. opp m.edias dekning, eller m.angel på dekning, av konflikten i 0st-Ti:mor.

Av Vibeke Rossel dette har Raftostiftelsen gitt årets pris nettopp til dette folket som er i ferd med å bli utryddet.

Prisen gis også for å få nordmenn til å tenke og se seg selv i speilet. Øst-Timor er i likhet med

sterkt inntrykk på de fleste, da det ble merkbart stille rett etter fllrnframvisningen.

Harket appellerer

Norge et lite land, med mektige stater som nabo.

Nordmenn burde derfor ha alle forutsetninger til

Deretter fulgte en presentasjon av årets pris-

å ha medfølelse med det ØSt-timoresiske folket, som tappert ikke har mistet motet etter nærmere

mottaker,Jose Ramos-Horta fra Øst-Timor. Denne oppgaven hadde Ramos-Hortas gode venn, Mor-

20 års tortur.

ten Harket fra popgruppen A-ha, fått. I sin appell

Et ~lemt land Helt siden 1975 har Øst-Timor vært invadert av Indonesia. Med store hærstyrker og en krigs-

til publikum la han vekt på den skremmende utviklingen i Øst-Timor. Mer enn 200.000 mennesker er likvidert og Indonesia får herje uhemmet. Harkets hovedpoeng i sin appell var den vestlige verdens hypokratiske holding til øst-

flåte som har isolert øya fullstendig, har østTimor ingen sjanse til å frigjøre seg. FN har protestert og krevd full tilbaketrekning, men Indonesia har ignorert alle vedtak og resolusjoner. Til tross for disse grove bruddene på menneskerettighetene, har FN ikke klart å samle seg

Timor problemet. Alle nasjoner harvært klar over Øst-Timors desperate situasjon, men ingen har løftet en flnger eller ønsket å engasjere seg. På den andre siden ta.ltket han Hose Ramos-Horta for hans utrettelige innsats og gledet seg over at han på vegne av folket i Øst-Timor kunne motta

til boikottaksjon mot Indonesia. Verden har stått stille og bare sett på den uretten det øst-timoresiske folk har måtte gjennomgå. Pressedekningen har også vært urettferdig laber. Verden har knapt fått

denne menneskerettighetsprisen. "Det er et tegn på optimisme og et signal på at forandringer er underveis. Endelig kom et norsk initiativ i denne saken, da Norge fra før har liten grunn til å være

høre om de grufulle handlingene de indonesiske

stolt av sin innsats," understreket Morten Harket.

styresmaktene har begått. Øst-Timor er idag FNs og hele verdens dårlige samvittighet.

0st.Timors tragiske skjebne

Jose Ramos-Horta var minister for utenrikstjenesten i regjeringen i Øst-Timor i 1975, og

Hvordan kan en nasjon nærmest bli fullstendig oversett i dagens verdenssamfunn? Har vi blitt

Etter endt presentasjon og appell av Morten Harket, entret prismottakeren podiet. Han frem-

tilfeldigvis på utenlandsreise, da Indonesia brutalt invaderte Øst-Timor og erklærte landet som Indonesias 27. provins. Siden da har Ramos-

så egoistiske, kyniske og like-

Horta jobbet utrettelig for sitt folks frigjøring både som journalist, forfatter, foredragsholder og FN-representant. Idag, 18 år etter at han startet med dette vanskelige arbeidet, belønnes han

som Øst-Timor?

endelig for sitt sterke engasjement i kampen for menneskerettigheter og menneskeverd for sine

Torsdagens forelesning begynte med en gripende doku-

landsmenn i Øst-Timor.

mentarfilm fra Øst-Timor. I løpet av noen knappe minutter fikk publikum i et fullsatt Aud.Max. føle på kroppen den

Hvorfor 0st-Timor?

Den vesle timoresiske befolkningen øst for Indonesia, ca. 700.000 i tallet, har vært under jernskodd hæl i snart 20 år. Under Indonesias brutale styre har nesten tredjeparten av folket mistet livet. Deres tragedie er kommet i skyggen av mange andre problemer. På bakgrunn av

gyldige at vi ikke bryr oss om små og "uveSentlige" nasjoner

Sterke inntrykk

fortvilelse som hersker blant det øst-timoresiske folk. Desperate, unge mennesker kjemper med livet som innsats i protest mot overmakten Indonesia. Scenene gjorde nok et

- - - - - - - - - - - - - - [,f~ :Iti :n] - - - - - - - - - - - - - -

konflikten verden glemte førte et meget gripende, inngående og informativt foredrag om Øst-Tirnor og dets folks tragiske skjebne. Han startet med å takke på det varmeste

kunne påvirke den nåværende situasjonen mellom Indonesia og Øst-Timor.

behold. "Dette er en "win-win" situasjon for begge land," understreket han.

for tildelingen av Raftoprisen, og æret avdøde professor Rafto rned å prise hans liv fylt av utfordringer, mot, integritet og generøsitet. Han fortsatte med å fortelle om livet i Øst-Tirnor før

Fredsforslag

PaneldehaH

I denne anledning har Ramos-Horta framlagt et trepunkts fredsforslag for Øst-Tirnor, der han ber om fredsforhandlinger mellom Øst-Tirnor og Indonesia i samarbeid med FN. Første punkt i

Foredraget ble så etterfulgt aven paneldebatt.

I panelet var blant annet Sigurd Allern; redaktør i Klassekampen, Torbjørn Færøvik; utenriksavd.

NRK Dagsnytt, Margherita Trancanelli; info. an-

fredsforslaget vil ta opp til to år å gjennomføre.

Under ledelse av FN skai representanter fra det øst-timoresiske folk, samt utenriksministerne fra Portugal og Indonesia delta i forhandlinger hvor

svarlig for den øst-timoresiske frigjøringsbevegelse, samt fIre andre personer med bakgrunn innen media. Disse holdt hvert sitt innlegg om østTirnor og medias rolle i saken. Hovedtemaet for

nedtrapping av indonesiske styrker og våpen-

debatten skulle i utgangspunktet fokuseres på medias dekning, eller mangel på dekning, av konflikten i Øst-Tirnor. Men debat-

invasjonen og frem til idag. I 1975 var lille østTirnor et fredfylt, lite land. Portugal hadde nettopp gitt slipp på landet etter 500 år som kolonimakt. Øst-Tirnor sto derfor på vaklende ben som selvstendig stat, men så optimistisk på fremtiden.

Men Indonesia øynet sin sjanse og rykket inn for å overta makten. Øst-Tirnor hadde ikke muligheter til forsvare seg mot denne militærmakten.

Amnesty International har siden invasjonenen dokumentert et møn-

ten tok en litt annen retning enn planlagt. NRK journalisten Torbjørn Færøvik la fram

ster av grove og vedvarende menneskerettighetsbrudd begått av

et litt annet syn enn de andre

de indonesiske styresmaktene. Overgrepene omfatter utenomrettslige henrettelser, "forsvinninger", politiske fengslinger, tortur og mishandling.

Det fredfyllte livet i Øst-Tirnor er forandret til kaotisk blodbad.

deltagerne og dette skapte stor forargelse. Han mener Øst-Tirnor har små sjanser til å frigjøre seg og mener folket heller burde prøve å integrere seg mer med den indonesiske befolkningen.

Verdens likegyldighet Færøvik, spillende rollen I sitt foredrag sammenlignet Jose Ramos-Horta overgrepene som har

som "djevelen" førte til at debatten dessverre ble mest

skjedd i hans hjemland med mange

fokusert på hva han sa, og ikke medias generelle svik i

andre nasjoner og folkeslag. likegyldighet i verden er ikke noe · nytt fenomen. Verden var også "blind" ovenfornazis-

lagre i øst-Timor skal diskuteres. Antall FN-

tenes jødeforfølgelse, afrikaneres kamp for frigjørelse fra europesike stormakter, Kinas invasjon av Tibet, for å nevne noen av verdens "glemte" problemer. Indonesia har nå i nesten 20

styrker skal derimot økes, og fungere som en

år kunnet utnytte Øst-Tirnor, og den øvrige verden er handlingsløs. Indonesia tviholder på makten med menn og våpen - våpen som vestlige land selger. Ifølge Ramos-Horta er land som USA,

Det andre punktet framlagt av Ramos-Horta tar sikte på en tidsramme fra 5 til 10 år hvor folket

England, Tyskland, Spania, Sverige og flere andre, medvirkende i våpenhandel med Indonesia.

Vestlige nasjoner er dermed indirekte med på undertrykkelsen av det øst-timoresiske folket.

nøytraliserende faktor mellom øst-Timar og Indonesia.

dekningen av problemene i Øst-Tirnor. En oppgitt Margherita Trancanelli måtte til slutt påpeke panelets egentlige diskusjonstema. Debatten tok liksom aldri helt av og det var et heller uentusiastisk publikum som tuslet ut av Aud.Max.

i øst-Timor vil få tilbake sine politiske rettigheter, basert på lokale, demokratiske valg innen de forskjellige regioner. Politiske partier vil bli lovlig, landet skal kunne inngå handelsavtaler med andre nasjoner, og de resterende indonesiske styrkene skal trekkes tilbake innen 3 måneder.

Prisutdeling Torsdag kveld sto den høytidlige prisutdelingen for tur på Den Nasjonale Scene. Det ble en vakker forestilling til ære for det tapre folket som dessverre selv ikke kunne være tilstede under pris-

Endelig engasjement

Dersom de to første punktene går som planlagt og øst-Timor er rede for det, skal det siste

utdelingen. Morten Harket og Egil Rafto overrakte prisen til Hose Ramos-Horta på vegne av folket i Øst-Tirnor. Arrangmentet bød ellers på mange spennende innsalg som så ut til å glede Hose

Verden har vist uvanlig lite interesse for konflikten som har pågått over et så langt tidsrom. En fIlm som ganske nylig ble smuglet ut av landet og

leddet i planen kunne gjennomføres - selvråderett. FN og det øst-timorske folk vil sammen avgjøre om landet kan klare seg på egen hånd.

Ramos-Horta så vel som det bergenske publikum.

Kveldens kulturelle innslag ble presentert av blant annet musikerne Helge Kjekshus og Kara-

som viste en massakre av 271 sivile mennesker i øst-Tirnor, fIkk irnidlertidig opp øynene på mange.

Media rundt om i verden skrev endelig om invasjonen og annekteringen av det østtimoresiske folk. Mange land forlanger i dag at Indonesia skal trekke seg ut og la Øst-Tirnor få selvråderetten tilbake. USA og FNs generalsekretær er mer engasjerte enn noen sinne og vil nok

line Kriiger, skuespillerne Sigmund Sæverud og Hose Ramos-Horta mener denne planen er den beste løsningen på konflikten i øst-Timor.

Invasjonen er blitt en økonomisk byrde for Indonesia, men stolthet og redsel for å miste ansikt utad holder styresmaktene tilbake. Ifølge prismottakeren kan Indonesia gjennom dette fredsforslaget trekke seg tilbake med æren i

Rhine Skaanes~ og sist, men ikke minst, NHHs Optimum. Koret framførte sin vakre "Studentenes Sang" i hyllest til det lidende folket i Øst-Tirnor.

Prisutdelingen på Den Nasjonale Scene var en verdig avslutning i heder til Hose Ramos-Horta og hans landsmenn.

- - - - - - - - - - - - - [.f.f·ti :n] - - - - - - - - - - - - -

Alle var her. Kong Michael, Kronprins Ha.a.lkon og horgerslkapets progressive sØnner og døfreo Både .interne og eksterne lkledt i sorte Levis, folket var kmnpronissløst konforJmto Mens Miclb.ael sang kastet folket seg innbitt Jmot gjerdet foran scenen, og vaktkorpset hadde sin verste kveld noensinneo Alt i alt en god attest til arrangøreneo

Av Svein Hedels

Fullt hus pluss litt til er KKUs drøm og vaktkorpsets mareritt, og lørdagens nattkro tilfredsstilte begge parters forventninger. Busslast på busslast stappfulle av beruset ungdom i forsinket pubertetsopprør ramlet inn i bygget mens uheldige forsøkte å kjøpe svartebørsbilletter for tredoble priser.

Dow Jones Man skulle underholdes, og mens man ventet på Raga Rockers spilte Dow Jones i Campus.

Denne gangen var Ole-Jacobs Desert Storm Tskjorte byttet ut med reklame for Rena Kro i østerdalen, og denne slående endringen i sceneshowet ble supplert med fem nye sanger.

Blant disse var en polkaversjon av Pretty Woman, en klokt valg som publikum visste å sette pris på.

Kronprins Haakon, som neppe så noe kongelig i Dow-Jones opptreden var riktig fornøyd med innsatsen til -de interne heltene-, som han kallte dem.

J>Arty.J>arty.J>arty Deler av publikum var tydelig merket av inntaket av alkohol, noe som skulle få drastiske

Folkeforføreren og folket

konsekvenser for Securitas, vaktkorpset og KKU. En fremmelig guttunge utenfra satte igang brannalarmen fem ganger før han ble tatt. Brannalarmen bl~ etterhvert så populær at enkelte skal ha spurt diScjokeyen om .å spelle den monotone skrikende låta som er så lett å danse etter-, og disse skal ha blitt svært skuffet da han ikke kunne hjelpe til.

Urk.Urk~Urk Andre igjen benyttet seg av Hansen-trickset titt og: dfte, og folk,-fikk sitt svare strev med å styre unna resultatene mens de var på do. En mannsperson fra høyden eller gymnaset demonsterte sin fysiske styrke ved å rive ned en tørkerullholder på do, men heldigvis var det ingen andre som orket å vise sin tøffhet på denne måten.

.Hun er fri-. D:l h:!dd~ flp.re av de små allerede blitt båret vekk i<V eL VMLÅUrps som slettes ikke hadde en hyggelig kveld. Stadig flere bøtter med vann måtte kastes over den kokende massen.

~FtAgA.FtAgA.FtagA Da klokken nærmet seg halv tolv kom Raga-

~ere.~ere.~ere

Rockers på scenen, og for en nett liten sum spilte de det meste av det publikum ville ha. De progressive småpikene nærmest scenen hylte

Lyden var så som så, men for dem som kjente Raga-Rockers godt var det lett å høre hva som ble sunget. .Maskiner i Nirvana, Lukten av dritt,

etter låta som bekreftet at de var progressive, og

Morgenraga, Radiator, Forbudte Følelser og flere

omtrent midt i settet dro Michael & Co. til med

av de nyere låtene kom som perler på en snor, og

Trangt og varmt - men tjommiene koste seg likevel

Kong Michael Michael stod stort sett pent og rolig oppreist mens rJall ievene disse. livio trakterte bassen på sitt habile vis mens han smilte underfundig ned på publikum. Han tenkte sikkert på alle pengene han skulle få.

samme artist tidligere. De fordums storhetene var for en stakket stund fremme i rampelyset igjen, og det virket som om det kjedet dem en smule.

Michael var folkeforfører av gammel vane, men for et ungt og sulteforet publikum ble det riktig så spennende.

MichAel Sinatra Konserten bar preg av at Raga fonnelt sett er oppløst. De spillte bare for å fylle slunkne bankkonti. Det var som å være på konsert med Frank Sinatra, alt hadde blitt gjort bedre av

l(ort.l(ortere.l(ortest Etter mindre enn en og en halv time sa Raga takk for seg, og det virket ikke som om publikum var så veldig leie for det Et høyt aktivitetsnivå i

salen hadde tatt knekken på de fleste av de håpefulle, og en hvilepils i klubben smakte sikkert bra. Salen ble tømt raskt, og Raga ble sittende mens de utkonunanderte ryddet Aulaen.

Bulle valgte å pusse en av sine skribenter på Michael, og han svarte villig vekk på spørsmålene som ble stillt (intervjuet finner du et annet sted i Bulle). Mens folket fortsatte festen gikk .undertegnede sånn passe fornøyd hjem, så nachspielene må du lese om på sladdersiden.

Pretty Woman, Dow Jones trtr til publikum

------""'-------------[.sevo1ti:o]-----------"-'---------'----

Noenordmed En av historiene

OIn

Michael Krohn handler

å purre på den utestående 50-lappen

tilhale. Og da Michael ser Jokke,

SORl

SOlD

OIn

den ga.ngen han anJkonll.lmer hordet til Jolle for

dehitoJr Jolle lenge hadde gitt hlaffen i å hetale

ikke har penger til Mi«:hael, lIDen som. helt tydelig har

kjøpt seg en øl, skal han ha sagt: - Jolle, du er en Illann uten ære. Og da svarer Jolle: Michael, du er en Inann uten øL

ep""'"

Denne trIvI••• fra hovedstadens cowboy-mlq. ..... voldt ..........ksjanen mye hodeb.... Yl ........ derfor Intervjuet med i ......... 0lIl dette ... en ...... historie, eller 0lIl dette bare ...... 0ppkonstruert myte.

Jada, det er en sann historie. Jeg fortalte den til en venn av meg som heter"Anders Giæver, og da var det gjort. Han jobba nemlig i Nye Takter, så da dukka den opp på trykk noen dager senere.

Jeg måtte jo le sjæl, for det var jo et godt svar, ikke sant.

Er Ikke Raga Rock.... oppIøt?

Joda det er riktig, det. Men vi er ikke dumme heller. Når vi får et bra tilbud, stiller vi selvfølgelig opp for å tjene penger. Dessuten er jo Raga den samme gjengen som øver med Mickey Faust, som er det egentlige prosjektet nå. Så det er ikke noe problem å stille opp på en Raga-konsert.

Hvordan var det i ....... I Ålreit. Bortsett fra at vi hadde litt problemer med lyden. Men jeg hørte av de som satt oppå galleriet der at lyden var bra ute i salen. .... den siste IhtgaCDen k ommet ut?

Det skal jeg ikke si for sikkert. Men det kommer ikke med det første. Vi har ikke noen nye låter, for å si det sånn. Hadde jeg hatt tolv Raga-låter å gi ut, så hadde jeg sikkert gjort det.

Ihorfor .....Ier dere .... . . . . . .Ihet. ...... . Knokler. ' Det er lenge siden jeg har spilt de nå. Du kan tenke deg, låter går i perioder. Vi har spillt .skjønnhet. i årevis, og så har vi bare lagt den vekk og så er den ikke kommet tilbake. Det samme med -Knokler-, som jeg fremdeles liker som musikk, men teksten syns jeg liksom blir litt for sånn pubertetsopplegg mot mor og far, og jeg er trettifire år, og det er jeg ferdig med for lenge siden, så den gidder jeg ikke å spille mer. Men -Skjønnhet. er fremdeles relevant, så den kan det

_.?

være at dukker opp igjen. Men nå spiller vi dette settet her, og det spiller vi stort sett alltid, for det funker bra, og det skal vi ihvertfall spille ut året.

Hva med • .Jordens . .nn. og ........ de

... Jo pllSke nye?

At vi ikke spilller de, kommer av at vi nå er en kvartett. Og da må vi automatisk kutte bort en del låter som er mye mer avhengig av at det er fem musikere. Det er jævli mange kule låter vi kunne ha spilt, blant annet fra "Blåfr', men da må vi ha et keyboard eller en ekstra gitar for å få de til å ta av.

Det går enda gJetord I ...,.... om ..... konserten dere Melde pi Hulen for ti ir sl..... _ du dro ned buksa. Hvorfor hIIr du sluttet med det?

Jeg tror det var enda lenger siden, helt i begynnelsen av Raga. Egentlig ble jeg provosert til å gjøre det. Det var noen som sto helt foran scenen som utfordra meg, men egentlig var det ganske uskyldig, he he. Var du der, eller? Det var da jeg hadde sånn gulldrakt, og vi var litt mer på hugget. ~

... detibo ......... med

Nei det gjør jeg ikke! Da de greiene om meg hjemme hos mamma gikk på TV var det akkurat den siste tiden jeg bodde der, og det var bare i en overgangsfase.

TI'OIIIIII..... dukk... plubeiig opp, og .......... d.r ... tO . uI....... du noe pulver. el...., IIIchHI vift... ..... v.kk, og . " Ie ftnner tidspunktet ..-rtlg t i i ......... om ..... pi tur In"". .. ...,. dop.

Hva er det du insinerer? Jeg får vel svare politisk på det spørsmålet: Ingen kommentar.

Hva ... akJedd med IIlckew Faust?

Vi driver og øver, dessuten hadde vi debutkonsert på EImStreet i Oslo forrige uke. Jeg leste kritikken i Puls her forleden. Den var ikke så bra, (annonsens)

TID ER PENGER Tid har vi alle nok av Mao. alle har nok penger

men jeg synes konserten var ganske bra, og bedre skal det bli. Så det er vi jævli hypp på å ha spillejobber med, for det er liksom det vi driver med nå om dagen. Raga, det er liksom gammalt nytt for oss, og det kan vi godt spille, men det innebærer ikke lenger noe kreativt for oss sånn som Mickey Faust, mens Raga er på en måte et sluttet kapittel.

Det ble ganske reakt stille rundt IIlckey Faust ett... et trippel CDen kom ut I vlnter_••

Vi solgte 2000 trippel-bokser, det er jo 6000 CDer, og det er jo ikke så verst i forhold til andre som dukker opp uten et navn, men i forhold til Raga er det jo dårlig. Men det er jo kanskje litt sært å gi ut en trippel-CD for et uetablert band.

Gir det nok til i " va av?

Jeg lever av musikk. Men jeg lever ikke fett.

Jeg blir aldri noen rik mann. Det går i rykk og napp. Noen ganger er jeg blakk, og andre ganger har jeg masse penger. Men jeg slipper å ta ekstrajobber slik jeg alltid gjorde før. Da jobbet jeg bl.a. i Manpower og tok drittjobber rundt omkring. Du kan si, etter .Blaff. ble jeg profesjonell musiker. Og det fortsetter jeg med.

Martin

PENT OG HURTI G BRUN !

Superso ler til mi nlpris 2S t -kr. i Stemmemyrshallen- langåpent hver dag!

Samme tilbud også Åstveithallen og Sentral badet .

Ta med 2xlO + lxS kr.kjøp pollett til solariene i automaten i hallen. leverandør: Sunny

Dermed kan alle klare seg selv Fremskrittspa rtiets Utredningsinstitutt (annonsens)

- - - - - - - - - - - - - - [.el'ti:n] - - - - - - - - - - - - - -

På fylla i Trendelag Av Thomas Bjørnskau Klokken passerer tyve torsdag kveld. Om kun

står der svaiende og ubesluttsom i hvorvidt en

at buljongsuppe med kjøttboller har all.tid vært

to timer legger M/S Lofoten, FFR eneste

skal fokusere på deres høyre eller venstre øyne,

festmat, er forsamlingen skjønt enige om. Det var

Huritgruteskip, i vei fra kaia. Aldri har forventnin-

og mumler noe om løfter om opprydning før

kapitlet om maten.

gene noen gang vært høyere. Og aldri så vi

mamma og pappa kommer hjem.

Siden er det dans og hyl og skrik og noen

blidere fjes. Som seg hø.r og bør befInner man seg de siste minuttene før avgang på byens mest

Så er det morgen og neste stasjon er ... la meg

kysser uti bilen. Flere står på trappen og obser-

ærverdige skjenkested, Wesselstuen. Men akk,

titte arket ... Aalesund. Aalesundet er ikke spesielt

verer hovmester-Ali bære ut middagsrestene og

Bergen er ikke lenger hva det engang var (uten

bredt, men akkurat passe langt. Det synges,

to bøtter karamellpudding ut i bilen for trygg

at man egentlig er berettiget til å uttale seg om

publikum er røkelaks, spekemat .og blåskjell,

oppbevaring i kjøleskap til neste helg. Horn-

akkurat dette). Riktignok fmnes folket, riktignok

men damene i hotellresepsjonen vet iallefall å

musikanter skal da også ha .fast- føde. Inne i salen

føles atmosfæren, riktignok er serveringsdamen

sette pris på sjarmerende unggutter. Man mottar

spiller bandet ekstranummer på ekstranummer,

stor og rund, men der stopper også sammenlig-

klemmer, lovord og lover å komme tilbake hver

alle vil hil mer og det får de. Skal bare mangle, det

ningen med gode, gamle Wesselstuen. Vel plas-

eneste helg. Siden synges og gagses for de lokale

er ikke ankomst -det røde huset- før kvart over to,

sert inne i lokalet, med en gammel femti-kilos

pøbler på den lokale kneipa. Lokalpressen er

og bare da. Huset visiteres, man er høyt og lavt,

hårføner innpakket i en sort søppelsekk elegant

selvfølgelig tilstede. Man forlater byen, den har

høyest er mest spennende, lavt er hornmusikk.

svaiende plassert over skulderen, og vilt søkende

ikke bydd på annen livslæring enn at man ikke

Siden blir det natt, morgen og neste formiddag.

etter et bord innerst i hjørnet, reservert for sytten

entrer skipet før tidligst ett minutt før avgang. Tut,

personer klokken nitten, får man slengt en iskald

tut sier kystens båt oppover kysten, den raser

bemerkning i trynet; ·vi driver da selvfølgelig

forbi by og bygd og mange er dem som dagen

forlater hodeputen til man står parat med brune

Det tar mindre enn femten minutter før man -

butikk her». Halvsløv i blikket og med et antrekk

etter vil motta etterlengtet post fra slektninger i

flasker godt plassert i håndflaten. Mer buss og

ingen andre i dette rommet bærer, med solid

Bergen. Kvelden er som den forrige, bare kal-

turen går til Lundamo. Reisen tar syv vers pluss

oppmerksomhet allerede rettet mot seg, har man

dere, og det skjer intet før det velter inn rosa dyr

refreng etter hvert vers, vi ankommer Samfunns-

vett nok til å finne det upassende å være

i lugaren få minutter over klokken null seks null

huset, inne er det dains på lokka let. Det synges

kverulerende og stor i munnen. Damen, som

null. Det er Trøndelag, og det er syv kalde grader

i veggene, sitron svelges og det bråker i små

man var sikker på hadde smilehull før i tida,

i luften.

plastglass, mer skal det altså ikke til. De lokale Trønderhelter, i samme skikkelse, snakker et

sender en et blikk som forteller at man ikke er gammel nok til å slippe inn på tolv-årsgrensen på

Klokkene går, det konsumeres heldigvis jevnt

språk ingen forstår, men han er morsom og får

kino. Man sniker seg ut av krogen og inn i puben,

med pilsnerøl og hjernen fungerer etterhvert som

full uttelling. Vi får besøk av gittaristen i Rittørn

der seksten likesinnede sitter med mord i blikket,

den skal. Man blir hentet og fraktet i en buss, det

og Åge Alexandersen, plutselig avsynges

man legger enogførti kronestykker på disken og

var ikke den første og det skal ikke bli den siste,

Rosenborgsangen, og salen kuliminerer i fotball-

man fraktes til et museum og helgens høyde-

galskap. Kaffe koster kroner fem, mens bare

. får ikke engang peanøtter.

punkt, for noen, begynner. Minuttene strider

kaffe er gratis, og alle er fornøyde. Det man

Så står man på broen på M/S Lofoten, betjenin-

avsted, alle står på scenen, alle har merkelig

tidligere på dagen ankom, forlates nå som Lun-

gen er allerede iakttatt, alle ser ut som Nils Gaup

yttertøy og synger av full hals, i kor. Alle treffer

damo Amfunnshus, og det er vill leting etter de

og snakker som Oluf. På båten er det få eller

riktig tone i riktig rekkefølge, alle klapper og

anvarlige.

ingen andre, i en krok sitter noen blå mennesker,

publikum er i ekstase.

Tilbake på -det røde- er det dans, sang og spill

et annet sted høres en horde grønnkledde, ellers kjenner man igjen en og annen amerikaner på

Vi skal hjem, det skal visstnok være skifte av

fra scene. Ingen av revyaktørene likte å kle seg ut,

magen og en og annen tysker på gangen. I et stille

antrekk, man tar derfor deodorant under armene

men alle kunne synge riktig så fint. Noen hadde

øyeblikks refleksjon ved et bord i kafeteriaen,

og stapper to kalde Hansapilsnerøl i frakke-

glemt å skrive tekst på den andre nummeret og

greier man bare å koble båten og dens eksistens

lommene. Forventningene er skyhøye. En halv-

damen måtte synge om hvordan det var å komme

til et ord: -sysselsetning-. Men det går fremover og

time senere sitter man pent ved bordet med sin

til et refreng midt i sangen. Man sovner under den

båtens kjølvann blir hvitere og hvitere. Det

pene borddame pent plassert ved sin høyre side.

store finalen, men ellers er alt mellom riktig så

synges i vinden, det spises sitroner og det kastes

Hun har ingen andre spennende egenskaper

fornøyelig. I pausen kaster man i seg en karbo-

små plastglass. Siden er alt diffust, tåken ligger

utover det å være pen, og etter fem-og-tyve

nade i brød og en halvliter og bidrar med sin del

som ertesuppe ombord på båten og på dekk.

forsøk med enstavelsesord som eneste respons,

av den store fem komma fem mill. potten.

Innvendig eksisterer et virvar av trapper, ganger

gir man opp. Muligens er oppfatningen av bord-

Søndagen skrider fram og det blir mandag. Ver-

og lugarer, tilsynelatende stokastisk plassert i

kavaleren gjensidig. Heldigvis kan mansitte pent

den enses ikke før man oppdager seg selv i

tilfeldige labyrinter. Teppet ombord er enten

og høre på en uendelig rekke gaveoverrekkelser

garderoben på studenterhytten, badstuseansen

grønt eller blått, eller grønt med blå og grønne

og nøye seg med det. Maten er et kapittel for seg.

er avsluttet og man er i god gang med påkledningen av yttertøy. Merkelig nok går alt i sakte fIlm.

ringer. Menneskene likeså. Kafeteriadamene, som tidligere på kvelden var blide, nord-norske og

Det kommer her. Champagnen fra mottagel-

serverte ekstra brødskive under karbonade-

sen er påført menyen for å fylle ut plassen på

smørbrødet, har plutselig fått tenåringsbarn: Man

kortet. Skal det være fest så skal det være fest, og

---------------[lnaln1ti1n] - - - - - - - - - - - - - - -

Revyseksjone n .med snipp Onsd ag for en uke siden la nserte r e vyseksjonen et nytt fenom.en ved N HH: Tatersport. Nei. Teat ersport. Her skulle aktørene i revyen få "brynet sine im.provisasjonsegenskaper. Man ge skuelystne hadde funne t veie n til Cam.pus, som. var intim.t inn redet m.ed telys og :mange ]bord.

Av Terje Larsen satt bak og var armene hans, og fikk han opp i forskjellige situasjoner. Lars Erik Lund holdt et foredrag om psykiatri med utgangspunkt i en -lysbildeserie- som fire andre aktører poserte underveis. Publikum ble også dratt med i forestillingen, om enn noe motvillig..En kunne høre den berømte knappenåla da det ble spurt om frivillige fra salen. Men noen stilte sporty opp og mimet mens aktørene var deres stemmer. Her fikk vi se to par på henholdsvis Vål' enga kamp og Woodstockfestivalen.

Hverdagsliv Temaet for UKENs revy skal være hverdagsliv, og da sier det seg selv at det er mye å gripe fan i. Vi fikk se eksempler på det da rammen for sketsjen var en busstopp, og Jan Th. Rønning og Gro Stava agerte forskjellige sinnsstemninger hos Teatersport er en slags versjon av Minus Manus, som er et program som har gått på N .

Det går i korte trekk ut på at salen er aktivt med og bestemmer tema for sketsjer, som aktørene siden skal improvisere. Revysjef, Rolf Skår, sier til Bulle at improvisasjon var en del av aktøropptaket, og de hadde det så morsomt at de ville at flere skulle oppleve spillegleden til den nyansatte gjengen. Det var også ønske fra aktørene om å gjøre dette.

vel mye ut av poengene sine, da -programlederen- var forsiktig med bjella og pinet aktørene unødig lenge. Noen skilte seg ut i mengden som spesielt dyktige til å improvisere, men Bulle velger å ikke blåse røyk opp i tarmen deres før revypremieren. Imidlertid vil vi si at det virker som det er flere -stjerner- blant denne gjengen enn de som var med i '92. Det er tydelig at flere virkelig trives i spotlighten, og det skulle vi tro gjør at instruktøren har en takknemlig oppgave i månedene som kommer. I tillegg var dette en fin anledning for instruktøren å se hvordan de forskjellige opptrer foran et publikum, og kanskje finslipe de talentene som åpenbarte seg.

Revygjengen er som vi skjønner allerede i full

sammen med forfatterstaben. Ut fra det som ble vist i Campus denne kvelden synes det ikke å

sjon, der alle fordommer kom for dagen. Jan unngikk med nød og neppe å få smasha trynet i veggen på grunn av sin snørrhovne holdning.

Vibeke Flesland Havre viste tilbøyeligheter i god

at mye rart kan trekkes inn. Den gjengse bergenser kan kanskje forstå hva som skjer på scenen.

Fri og bevare oss fra selvhøytidelige, pompøse og

sadomasochistisk retning, der hun satt på venteværelset til tannlegen og ventet på at han skulle

gang med forberedelsene, og aktørene skal være aktivt med i hele prosessen med å lage numre

mangle på kreativitet, og temaet hverdagsliv gjør

samfunnsbevisste numre. Den virkeligheten kj~ per bergenserne i Bergens Tidende ...

frese ut gommen hennes med trykkluftbor. Torstein Berntsen snak-

De frammøtte fikk se alt fra nyhetsopplesere, med fastlagte stikkord som hovedoppslag, til et schizofrent transvestittkjærestepar på diskotek.

UKEN hadde innbudt til pressekonferanse i for-

ket dialekt som neste n bare Harald

UKEN nærmer seg.

rende å se hvor mye det gikk an å få ut av et enkelt stikkord. Til tider måtte stakkarene kanskje tyne

de bussventende. De var paranoide, medf~ lende, forbannet og manisk depressive etter tur.

Et annet høydepunkt var møtet mellom en studNHH og en Høydenstudent på demonstra-

Schizofrene transvestitter

kant av underholdningen, og både Puddefjord Radio og Ugh kunne observeres i Campus for å få en forhåndskikk på de framtidige skolehelter.

Resten av Bergenspressen blir vel hissigere når

Christian Tolden og Rolf Skår har fått en bra gjeng å jobbe med fram mot UKEN. Det var impone-

Heide Steen jr. kan det, og fremførte et dikt om menneskehetens overdrevne frykt for atombomben med innlevelse og kjærlighet.

Stemningen ble etterhvert høy i salen etter hvert som revygjengen ble varme i trøya. De styrte hele showet selv, og viste stor spilleglede.

Bra r!materialer

Anders Aunbu var den eneste som ikke er aktør som deltok, og han moret publikum kostelig der han kåserte over temaet AIDS, mens en annen

Det er tydelig at instruktør Ha rm

- -- - - - - - - - - - - - [ltwentl1 - -- - - - - -- -- - - -

Handelsreisende polturist Enhver flell på kloden er kartlagt. Ra:m.m.ene for pol-ekspedisjoner er ille lenger de sam.m.e som. for hundre år siden,

da. Nansen la i vei IneJ FraIn Illot NorJpolen og AInunJsen la ut Dled

40 hunder for å oppdage SyJpolen. Da gjelJer Jet å finne på en ny vinkling. Noe som. ingen har gjort før. Ellers kan Jet Erling Kagge er altså førstemannsom har gått alene på ski til Sydpolen, og blir derfor viet mye oppmerk-

"bli kosthart å dra på sightseeing ta eksotiske steder.

Det ............ _ ...... ~ ....lder

salvfUislh". VI ...... derfor ... K.IIgge Un _ noen ..... tII_ . . Norge putter li

turen. Etter foredraget i Aulaen, strømmet spørsmå-

medlclrechg . . . lyttet .......... Det ...... . . . . pengII' . . . . . . . . . . med.,.... ..... ogU Mr oppi . . . . . . . . .11........ _ .... blitt .....

pi den ........... .., Joaddoclwi, ...... dette

lene på fra salen, og vi fikk bl.a. bekreftet at Kagge

en ....... tar -:.1gSIhret.

....... M ....... ...

somhet, til stor glede for sponsorene som finansierte

~,

••• Ia store .......... 11Idturer

benytter en modifisert Optimus 200 (som vi lenge har

-Jeg merker at jeg erveldig etterspurt i næringslivet.

- Du tar feil! Polferder er prioritert overalt! Se for

hatt en mistanke om) til å koke middagen når han skal

Deerinteressertiåhøreommetoderogerl'aringernår

eksempel på Frankrike. Og USA. Og England Det er

på skitur til Sydpolen. Etter seansen får Bulle noen

det gjelder å sette seg mål og arbeidet frem mot målet

ikke noe spesielt med Norge. Riktignok har vi et

kostbare minutter med Kagge, før han drar ut på

Vmkllngen min er derfor en litt annen når jeg opptrer

Flesland.

R..pD. . . . wd k6s.rtet ~ pi _ det_

inæringslivetJeg leggerstorvektpå planleggingspro-

stor Interr •••• byttet til ekspedIaJonw lIV denne løen. Hvorfor det?

- Det er alltid fullt når jeg holder foredrag. Det er ikke noen ulempe å ha vært førstemann som har gått

sessen. Hvis ikke den er gjennomført, hjelper det ikke hva slags mål man setter seg.

Bulle evner muligheten U , ...... noen knep med hensyn ti studatelmllk" og ...... Kagga ... hvordan han __Idet .... )III-etudenL

til Sydpolen alene. Men generelt er det stor interesse

-Studietiden, ja.Jegjobbeti økter. I noen perioder,

knyttet til pol-ekspedisjoner og tindebestigninger i Himalaya. Det er blitt mote i detvestligesamfunn. Mye tror jeg skyldes den spenningsfattige tiden vi lever L Hverdagen byr ikke på noen utfordringer for folk flest.

særlig rett før eksamen, brukte jeg all tid på studier. I

Man lever i etverdi-vakum. Da er det ikke så vanskelig

tt..

andre perioderdrevjegmed heltandre ting, som f.eks. mindre turer. Men har vi ikke litt dårlig tid? Jeg må rekke et fiy.

du

ult deg

noen ..,. mil?

å forklare at risikosporter som fjellklatring osv. blir

- Nei, hvis du tenker på ekspedisjoner, har jeg

komparativt fortrinn med hensyn til klimaet, men

IIXXe. Og da er det kanskje heller ikke så rart at folk

ingen spesielle mål. Nå konsentrerer jeg ræg om

poIferde:r er kjempepopulært i hele den vestlige

føler en viss fasinasjon ved en ekspedisjon til Nord-

arlJeidet som handelsreisende pol..farer. Og det skal

verden.

eller Sydpolen.

jegfortsettemedsålengemarkedetholder.Ellerihvert

Det må selvfølgelig en skiløper til for å konstatere

~dunoe"""'wd''''''''''' .......... ..,.. ..........d.'"

fall så lenge jeg synes det er gøy. Så lenge jeg føler at publikum er med, og så lenge jeg slipper å stå og

at vi har klimatiske komparative fatrinn i Norge. Men

- Nei, jeg synes ikke dette dreier seg om helte-

dosere et fastlagt program, forsetter jeg. aterhvert har

Nordøst-passasjen, Nordpolen, Sydpolen og

bragder.Jeg serikke på ræg selv som helt, HksomJeg

jeg mange alternativer. Jeg har permisjon fra Hydro.

Grønlandsiseni sin tid ble nedlagt avnadmenn.Bulle

føler ikke at jeg står og skryter. Jeg prøver å fortelle

Jeg kan seMølgelig begynne å arlJeide der igjen. Eller

følger Kagge ned i klubben, hvor han overlates til

dere om det som skjedde på Sydpolen, om hvordan

kanskje dra på en ny tur. Men det tenker jeg ikke på

KKU.

det egentlig var. Jeg prøver å gi det en nøktern fonn.

så lenge dette er gøy.

Så får folk lese melkxn linjene. Jeg gikk til Sydpolen

... du .'A •• I.............. _judaI?

fur å tilfredsstille ræg selv. Det var utelukkende en

bortsett fra det, er det altså J:me en tilfeldighet at

- Jaså, så dette er altså den sagnomsuste KJElLE-

REN. Kjelleren har jeg hørt mye om

- Nei, ambisiøs. Nei, det synes jeg ikke. Men jeg er

Sier Kagge, før han blir omringet av beundrere,

ego-ttip. Hvis noen mener at jeg er en kjekkas får bli

seriøs i det jeg driver med.Jeg liker å gjøre en god jobb,

som skal ha svar på spørsmålene de ikke rakk å stille

deres problem.

uansett hva det er jeg holder på med.

etter foredraget.

. . . . KIIgge ........ fortlclen ....

_Ill...

.......... pal ............... .eIv kaller .....

...... Mr nettopp IHt boka til Tor ........

Martin

a....n ... 8IdIporlena betJdNng tar nonk

Klatre klatre, det er alt vi gjør Torsdag for to uker siden ble det stiftet en ny

personer som fant veien til stiftelsesmøtet.

interessegruppe ved skolen. Framtidige karriere-

Torbjørn understreker at klatring ikke er en

liten eller ingen erfaring. Dette vil fortrinnsvis foregå på Helleneset eller et av de andre små

klatrere skal tørrtrene i fjellvegger, men i mot-

spesielt fysisk krevende sport. Jenter kompen-

klatrefeltene rundt om i Bergen. Det ftnnes også

setning til i næringslivet med sikkerhetstau i

serer for eksempel for styrke med en -renere

en innevegg som tilhører Bergen Klatreklubb

stedet for fallskjerm.

vertikal teknikk-o Teknikk er med andre ord

som de ønsker å leie for helgekurs.

Klatregruppen Glipp ble stiftet med det for-

viktigere enn andre fysiske egenskaper i klat-

Klatregruppen regner med å arrangere en tur

mål å danne et rikere klatremiljø på NHH, med

ring som på mange andre områder. .vi vil jobbe

i semesteret, og turansvarlig, Hauk Landsværk,

k lar vekt på det sosiale. Stikkord e r felles turer,

for e t lett o g uformelt miljø, der folk som har

bestemmer om helgeturen går til Hemsedal,

trening, rekruttering og kursvirksomhet. Bulle

inte resse av klatring og trives i høyden kan

Jotunheimen eller Mount Everest. Uansett vil

har sn akket m ed en av initiativtagerne og ny-

møtes-, sier Torbjørn.

ikke lista bli lagt høyere enn at klatrere på alle

valgt fonnann, Torbjørn Brevik, som forteller at

Det koster nå kr 50,- å bli m edlem i kla tre-

over 30 p e rsoner har meldt sin interesse. Til stor

gruppen, og de vil søke studentforeningen om

glede kunne han registrere at ni av disse er

investeringsstøtte til utstyr som tau og seler.

jenter. På grunn av et anstrengt forhold til

Noen av de som er med har eget utstyr, og

vaktmesteren på Merino, som rev ned alle

Torbjørn har til og med dobbelt sett, så over jul

infonnasjonslappene, var det imidlertid kun 5

vil de komme i gang med kursing av de som har

n ivåer kan delta.

Interesserte kan kontakte Torbjørn Brevik eller Rapell-Ottar i posthyllen.

Terje

- - - - -- - -- - - - l.lwentl 'WAn] - - -- - - -- -- --

.wtUUJ. . ..

• et hett tema III

. III

Studentdemonstrasjoner og appeller har satt sitt preg på nyhetene de siste ukene, og aksjonene ser ikke ut til å avta selv om det går i retning av at flere av studentenes krav blir innfridd.

Sterke ord som fattigdomsgrense, gjeldsslave og formynderi er tatt i bruk. Studentene satser alt og har intet å tape. Mye er skrevet om begivenhetenes gang i dette nummeret av Bulle og også i tidligere utgaver. Studentene ved NHH har likevel ikke akkurat vært overrepresentert på demonstrasjoner o.l., så for å få en -stemningsrapport. fra de mest ivrige og pågående aksjonistene, måtte Bulle henvende seg til Norsk Student

Union (NSU) og Lisbeth Næss som mer enn gjeme ville uttale seg om hvorfor Studentopprøret-93 er så viktig.

Kapital-redaktør Trygve Hegnar har også engasjert seg i debatten, og har ikke uventet klare oppfatninger om studiefmansiering. Han gir her uttrykk for sitt synspunkt.

Edle

Trygve Hegnar engasjerer seg i det meste

StudentoPPrtlret '93 fortseHer De siste ukene har studentene vist sitt vrede mot regjeringens forslag til statsbudsjett gjennom

Hva får en gruppe studenter til å ofre skole og fritid for å jobbe døgnet rundt med disse kampsakene? Studentopprøret '93 inkluderer alle. Studentene vet at det er dem det handler om. Vi kjemper

Arbeidsledighet og studiefinansiering

utallige markeringer i hele landet. For første gang på 20 år har alle studentene stått sammen, vist et bredt engasjement og forlangt å bli hørt. Men hvorfor ble studentene så provoserte og forbannet at de gang på gang, uke etter uke, har gått ut i gatene og demonstrert? Svaret er enkelt og greit: Studentene er lei av å bli sett på som en utgiftspost, og ikke som den investeringen de egentlig er. Forslagene som ble lagt fram i utdannings-

for vår framtid. En annen viktig motivasjonsfaktor er den enorme støtten vi har fått fra våre medstudenter, fra menigmarm på gaten, etc. Man føler at det man gjør blir satt p ris p å. Fra alle kanter har den samme hilsen strømmet mot OSS; STÅ PÅ! Selv om man av og til blir sliten og lei, klarer man likevel å mobilisere litt ekstra kamp-

delen i budsjettet fjernet alle illusjoner om en bred satsing på studentene som lovet.

VI SKAL IKKE GI OPP; VI HAR BARE BEGYNn

nansiering er, ifølge ham selv, rimelig enkelt.

Ettersom arbeidsledigheten blant ungdom er svært høy, og antall studenter er stigende, konkluderer han med at stadig flere begynner å studere for å unngå arbeidsledighetstrygd. Følgelig kan ikke studentens økonomiske situasjon være så ille. Hvis studiefinansieringen blir ytter-

Har studentene vunnet kampen? Ikke helt, men delvis. Vi har klart å sette utdanningspolitikk

ligere forbedret, vil det dermed bli flere som velger å gå i gang med et eller annet studium istedenfor å havne i ledighetskøen.

vilje slik at vi kan sende en klar melding tilbake:

TRYGVE HEGNARs syn på dagens studiefi-

Hva er det studentopprør '93 handler om? "Vi ønsker ikke en større del av kaka, vi ønsker å være med på å bake den, til det trenger vi mel,» uttalte en "opprører". Det illustrerer godt hva vi ønsker å oppnå med studentopprøret. Studen-

på dagsordenen, vi har gjort oss gjeldende i samfunnsbildet og i det politiske landskapet. Vi

tene er en ressurs som må utvinnes gjennom utdanningssystemet, resultatet (utdanning, kunn-

det døve øret.

- For mange er det jo praktisk talt umulig å få seg en jobb rett etter videregående skole. Studier er den eneste muligheten disse har for å få irmpass i arbeidsmarkedet.. ...

Folk flest har forstått at studentopprøret ' 93 .ikke var et blaff av engasjement fra hissige studenter som krever en større del av den økono-

- Ja, men på den måten utsetter man problemet. Å ikke å få jobb etter å ha studert, er et mye større sjokk.

skap) er avhengig av de produksjonsmidler Oærekompetanse, økonomiske midler) som brukes i utdanningsprossesen. Utdanningsdelen i regjeringens forslag til statsbudjettet innebærer en forverring av utdanningssituasjonen, noe som vil få konsekvenser for resultatet, dvs. kvaliteten på utdanningen.

Men studentopprøret innebærer ikke bare et NEI TAKK til det foreslåtte statsbudsjettet, det handler også om hva framtidens utdanningssektor vil bringe. Stortingsmeldingen om Magistad innstillingene på studiefinansiering og studievelferd vil sette rammen for utdanningssektoren i årene som kommer. Utdanningsdelen i statsbudsjettet er en bitter smaksprøve på hva dette vil

har krevd å bli hørt; noen har vært åpen for våre meninger, mens andre hardnakket har vendt oss

miske kaken. Det viser den enorme støtten vi har fått, 53% av folket mener at studentenes kraver rimelige. Selv om studentopprøret ' 93 i sin nåværende form, med massive demonstrasjoner, vil ta

- Synes du at dagens studenter er kresne og krever for mye?

en slutt, vil engasjementet som opprøret har skapt leve videre. Studentene er Norges framtid, og vi vil være med på å utforme vår og landets framtid.

- Nei, jeg synes at studentene bør kreve så mye som mulig, men det betyr ikke at det er sam-

Lisbeth Næss

Edle

fu nnsøkonomisk fornuftig i følge kravene, sier Hegnar.

Aksjonskomiteen, Studentopprør-93

bety.

- - - - - - -- - - - - - [.twenil tU :] - - - - - - --

-

-

---

u BOK Tor Bomann-Larsen Den evige sne - en skihistorie om Norge

Cappelen, 1993 I mylderet av skibøker som legges ut på det norske bokmarkedet, er det sjelden noen utgivelser vekker så berettiget oppsikt som tilfellet har vært med Tor Bomann-Larsens "Den evige sne en skihistorie om Norge". Boka er alt annet enn nok en jubelkantate om skienes tilblivelse eller norske Holmenkollmedaljer. Bomann-Larsen har et perspektiv, - han ønsker å undersøke hvordan skisporten har oppnådd den unike statusen den har i Norge, og kanskje enda mer vil han avdekke hvordan skisporten har vært den fundamentale byggesten i byggverket Norge Nasjonen.

Derfor begynner ikke Bomann-Larsens skihistorie med Birkebeinerne eller i Morgedal, men med Bjørnstjerne Bjørnson. Før århundreskiftet var dikterne de store veiviserne, og det er særlig Bjørnson som la strategien for defInisjonene av "den norske nasjonen". Nasjonen måtte bygge på geografIen og sagatidens storhet, og her er Bjørnsons referanser hyppige: "Det ligger et land mot den evige sne", "Hun strødde sin sne over fjellbratte li, bød så sine gutter å stå den på ski", skriver Bjørnson i "Fedrelandssangen". Dett er altså grunnlaget, som Bjørnson gang etter gang pumper inn i det norske folk.

Det holder imidlertid ikke med fraser. En nasjon er avhengig av helter. Den vanlige måten å skaffe seg helter på, er å gå til krig. Norge fant derimot en billigere løsning: Norge gikk på ski.

Nansens første prosjekt var Grønland. I 1889 omfattet ikke det norske skibegrepet stort mer enn et alternativt fremkomstmiddel vinterstid, og et leketøy og en myte fonnidlet av Bjørnson.

Ingen hadde for alvor demonstrert skienes overlegenhet. Det var heller ingen nordmann som trodde at Nansens skitur over Grønland ville kunne føre noe annet med seg enn en savnetmelding i politiets protokaller. Men da bragden var gjennomført, var Bjørnsons pompøse verselinjer omsatt til handling. Om Grønlandsekspedisjonen skriver Bomann-Larsen: ""Men Nansen fant bare is, is og atter is. Og han fant noe mer: Dypt der inne i ødemarken, i den evige sne, fant han Norges selvfølelse. Ekspedisjonen kartla Grønlands profIl. Men det var Norge den profIlerte. Ekspedisjonen kartla Grønlands indre. Men . det var Norge den plasserte på kartet."

Da Nansen og hans menn ankom Kristianiafjorden 30. mai 1889 ble han "modtagne af hundreder af seilere og en hel flaade af dampskibe", skriver Nansen selv i det gigantiske bokverket "Paa ski over Grønland". Verket ble revet bort i tusener. Bomann-Larsen skriver: "Verden hadde fått øye på Norge. Norge hadde fått øye på seg selv. Skiene var spent t;>å. Reformasjonen kunne begynne."

Mens Nansen hadde hatt sitt svare strev med å skaffe 5000 kroner til Grønlandsekspedisjonen, bevilget den norske storting 200.000 kroner til Nordpolekspedisjonen. (Dette på et tidspunkt da det norske BNP ikke strakk seg utover et tosifret

millionbeløp.) Videre mottok han sponsonnidler fra alle bauer og kanter. Nansen hadde blitt en førsteprioritet i Norge.

Tilbakekomsten fra Nordpolen var det egentlige kongeinntog i det gjenfødte Norge, skrive Bomann-Larsen. I mottagelsespaviljongen ved Akershus festning ventet Bjørnstjerne Bjørnson. I flere uker ble "Ja vi elsker", Norrønafolket", og "Kongekvadet" (Fra Sigurd Jorsalfar) spilt og sunget i hovedstadens festlokaler. Bjørnson selv sammenfattet heltedåden slik: "Det norske Folk hvor er det norske Folk, hvad er det norske Folk for noget? Her er det norske Folk. Her var noget, som Veslegut og som Veslejenten og som Gamlingen med, hver eneste en, forstod og syntes, at de havde Del i."

Det skulle vise seg at skiløperen Nansen kom til å spille en helt avgjørende rolle også i de strategisk viktige dagene foran frigjøringen i 1905. På et tidspunk da den norske regjering virker helt handlingslammet overfor svenskene, reiser folkehelten Nansen seg og maner til handling. I en artikkelserie i Verdens Gang renner han over med patriotisk retorikk som går rett hjem i den norske folkesjelen. Det er ikke noe alternativ til et selvstendig Norge, ifølge Nansen, han vil ha en "løsning eller døden". Svenskene blir skremt av dette voldsomme utbruddet: "Nansens narnn ar i England maktigare an hele Sverige," ifølge en av de svenske sendemenn. Og da broderfolket forstår at krig er Norges eneste forhandlingskort, er det selvstendige Norge et faktum.

Hva som hadde skjedd med den norske folkesjelen i løpet av disse pubertetsårene, var det ikke alle som hadde forstått. Hamsun hører unntaket til. Allerede etter Grønlandsekspedisjonens inntogsmarsj i Kristiania i 1889, er han ute i avisspaltene med et angrep på den voldsomme og meningsløse hyllingen av Nansens skitur. Dyrkingen av denslags "sportsbegivenheder" medfører et tarveligere åndsliv, hevdet Hamsun. I den "hæseblæsende Hyldning av Grønlandsfarerne" mener dikteren å høre "de susende Vingeslag af Reklamens Aand". Hamsun hadde selvfølgelig rett, men ble fullstendig oversett i rusen etter de norske ski-heltedådene.

1890-årene er ifølge BomannLarsen tiåret da kropp og sjel skiller lag, "da kroppsånden blir den ledende retning som etterhvert også skal påvirke de politiske holdningenr, mens kunsten fortaper seg i sjelslivets uransakelige irrganger," som han fonnulerer det.

Senere får dette et mer direkte uttrykk, blant annet i "Idrettsbok fornorske gutter", som kom i 1925.

Her står det å lese: "Kanskje Deres gutt er en lesehest, en detektiv, romansluker. Ut i luften med ham.

Han trenger nemlig da andre interesser." Og: "idrettslivet motarbeider i særdeles grad tidens tilbøielighet til dansepjank og revygalskapen".

Bomann-Larsens bok er full av

slike sitater. Selv konkluderer han med at på dette tidspunkt hadde sportsånden gjennomsyret det norsk" blk fra topp til tå. For mange kulturstørrel.3er ble dette et spørsmål om "overvintring eller emi~sion".

Etter at polområdene er kartlagt er det skiidrettsarenaen som overtar, og blir Norges domene. Skiftet markeres først i Hohnenkollen og krones med 1borleif Haugs gullmedalje:r i Chamooix i 1924, da "Norge viste verden vinterveien": Resten er ifølge Bomannl.arse1 et oppgått spor, som peker rett mot lillehammer.

Som man kanskje forstår, har denne anmelderen latt seg fasinere av boka til Bomann-Larsen. For det første er perspektivet grunnleggende spennende.

Dernest sprudler boka over med et saftig språk, utallige sitater og anekdoter fra skihistorien, og fotfatterens engasjement skinner tydelig igjennom. Med sine 400 innholdsrike sider, har boka krevd et omfattende arbeid, som fotfatteren fortjener all ære for.

Martin

DAME OG HERREFR!SØR 0YJORDSVEI 2 - 5035 BERGEN-SANDVIKEN TLF.: 25 81 17

srUDrNTKUPP KR 11Q-

[.lwent. 8ri:1 - - - - - - - - - - -

u

u I

e-ur .

Utrydd hver eneste jævel

Bok

".

Bok Utrydd hver eneste jævel Sven Undqvist Oktober, 1993

-Det er ikke kunnskap vi savner. Det vi mangler er motet til å innse det vi vet og trekke slutningene-, skriver den svenske forfatteren Sven Lindqvist i denne boken. Han sikter til Europas historie som utbytter, slavedriver og rasist. Tittelen er hentet fra Joseph Conrads roman -Mørkets hjerte>. Utsagnet -Utrydd hver eneste jævel> er romanfiguren Kurtz sin oppsummering av den europeiske sivilisasjons oppgave her i verden.

Utrydd hver eneste jævel er en oppsummering av kolonialis~ens ideololoQi. en ideofølger sporene av mens han krysser Sahara.

Han konstante rer at folkemordene hverken begynte eller ble avsluttet med nazismen. Hitlers utryddelse av -laverestående- folkeslag som jøder, sigøynere og slavere var intet nytt for den europeiske sivilisasjon, den var bare så meget mer effektiv. Da tilintetgjørelsen av jødene ble kjent, ble ugjerningen tillagt det faktum at det var nazistene som stod bak. Historien var glemt.

Lindqvist skriver: -Og når det som var blitt gjort

Konsert Leningrad Cowboys, Maxime, 4/11-93

Den engelske pasient Michael Ondaatje Aschehoug, 1993

~~~·t··;~ · I i mørkets hjerte ble gjentatt i hjertet av Europa, var Den annen verdenskrig går mot sin slutt. I en det ingen som ville kjenne seg igjen. Ingen ville gammel villa nord for Firenze holder den kanavedkjenne seg det alle visste. diske sykepleiersken Hana og en sterkt fotbrent, Lindqvist forsøker ikke på noen måte å fornavnløs pasient hus. Villaen har vært alliert svare eller unnskylde nazistene, snarere tvert sykehus, men har blitt forlatt. Etter evakueringen imot. Han peker på at alle Europas forskjellige er de de eneste som blir igjen. De to får snart stormakter gjennom tidene har forsøkt å tilintetbesøk i sitt isolat. En tidligere venn av Hana, gjøre andre folkeslag. tyven og spionen Caravaggio, forlater sin sykeHan går gjennom opplysningstidens oppdaseng i Pisa og dukker opp i villaen. Så kommer gelser innen biologi, geografi og antropologi og sihken Kip, ingeniørsoldat og bombeekspert.

Darwins teorier om naturlig utvelgelse, og Han slår knappeteltet sitt opp i hagen og går konstanterer at disse teoriene frem til i dag ble og igang med mineryddingen. De fires liv tvinnes blir brukt som ideologisk overbygning for undersammen i et teppe av historier mens verden trykkelsen av andre folkeslag. Europas rolle i rundt er på randen aven ny tid. verdenshistorien levnes ikke megen ære av Den navneløse pasienten forteller dem histoLindqvist som tørt påpeker: -Det førindustrielle rier fra Ørkenen, historier fra et sted hvor Europa hadde ikke meget som var etterspurt av statsborgerskap er like uvesentlig og unyttig den øvrige verden. Vår viktigste eksportvare var som luksus. Historiene avdekker etterhvert mer vold. og mer av hans identitet, og Caravaggio, blir mer Lindqvist stiller Conrads roman opp mot datiog mer interessert i hans historie. Hana på sin dens førende tenkere og politikere. Engelske og side blir knyttet til den unge sihken, en mann franske politikere og ftlosofer som hevder at den hvis liver konsentrert om desarmeringen av hvite (anglosaksiske) rase er alle andre overminefeller. Han, en asiat, er satt til å rydde opp legne. De -laverestående- rasene ville dø ut fordi i europeernes krig. Dette farefulle arbeidet tvinde var ville. Sivilisasjonen var gift for de lavereger etterhvert frem en forakt for deler av den stående fordi de ikke var siviliserte. Derfor var det vestlige sivilisasjon, og etter Hiroshima og Nagaden hvite rases plikt å gjøre deres endeligt så saki vil han ikke mer. Han setter seg på sin human som mulig. Løsenet var kuler og krutt, de svarte, røde og gule skulle drepes raskt så de ikke . motorsykkel og reiser fra Hana, Caravaggio, pasienten og Europa. skulle lide.

Michael Ondaatjes roman er usedvanlig god.

Denne humanistiske løsningen var selvfølgeSproget er poetisk, med detaljrike beskrivelser lig hykleri, noe som Lindqvist ikke unnlater å sette og spennende bilder. En blir glad i hans samling fingeren på. For samtidig som man hevdet at de mer eller mindre skadeskutte mennesker for andre ,måtte utryddes for sitt eget bestes skyld, dem. Spenningene dem i mellom blir forsiktig, seg skulle brukes til; kolonier. nesten vart, ført fremover mot en skarp konfronDette er en guffen bok. Ikke guffen som i tasjon mellom mennesker, verdener og epoker. dårlig skrevet, spekulativ eller forkvaklet. Den er Michael Ondaatje ble født på Sri Lanka i 1943. guffen fordi den dessverre er så forferdelig sann.

Som gutt flyttet han med sin mor til England. Han Våre forfedre kallte seg opplyste, snakket om reiste til Kanada for å studere i 1962, og han har moralsk overlegenhet og slaktet kvinner og barn siden blitt boende der. Den engelske pasient for lebensraum. Om alt var så meget bedre før er vant Bookerprisen (den gjeveste litteraturpris tvilsomt, og det er dessverre like tvilsomt om noe for engelsk- sproglige forfattere) i 1992. Boken har blitt bedre. Les denne boken. er utgitt i Aschehougs serie -NOVA - Den Nye Verdenslitteraturen>, og her hører den utvilsomt hjemme.

Svein Svein

I en tid da Finland er på konkursens rand, og finske skihoppere lander på kulen, er det godt å

ikke så langt fra virkeligheten. Leningrad Cow-

vite at noen ivaretar den finske selvfølelsen.

Innenfor genren hard-core balalaika-boogie, stil-

Det musikalske reportoaret spenner som sagt vidt, og mulighetene bør også være mange med en besetning bestående av trommer, bass,

ler nemlig det finske bandet Leningrad Cowboys i den absolutte førstedivisjon.

Mannsterke stilte Leningradcowboyene opp på Maxime forrige torsdag, og underholdt et entusiastisk publikum med velfriserte sveiser, selvi."Oniske pek, og alt fra russisk folkemusikk til høyst særegne tolkninger av ZZfop.

Før konserten i Oslo, hadde arrangørene annonsert med bl.a. følgende slagord: -Den som ikke kjenner sin besøkstid når Leningrad Cowboys spiller på Rockefeller, må være blant de kjedeligste og mest humørløse menneskene i denne byen.> .Jeg vil ikke være like kategorisk, men kan slå fast at Leningrad Cowboys live er noe helt for seg selv. Ved første øyekast ser bandet ut som en BluesBrothers-inspirert klovnegjeng, og det er

boys er bare mye morsommere.

keyboard, 3 gitarer, trompetIalthorn, sax, tuba, trekkspill og to vokalister. På tross av det uungålige klovne-stempelet, er den musikalske kvaliteten meget bra, selv om lyden til tider var noe grøtete på Maxime. Med ti mann som alle prøver å gjøre seg synlige, hersket det reneste anarki på scenen, men dette gikk bare tidvis utover musikken. . I løpet av kvelden fikk vi bl.a. høre Back in the USSR, These boots (were made forwalking), Get on, Legs, Through the wire, foruten Wagner og diverse balalikalåter.

Totalt sett en uforglemmelig aften på Maxime.

Martin

- - - - - - - - - - - - - [ . twentl f:l:] - - - - - - - - - - - -

Dikt Bertrand Besigye Og du dør så langsomt at du lever

Ba•• eH Carte Blanche Høstvisitt

Den fjerde balletten er "Røde Tunger", koreografert

av

Sølvi

Bertrand Besigye er født i 1972, og er en av

Høstmørket er kommet, og Carte Blanche

Edvardsen, som

årets unge debutanter på Gyldendal. Det rent

inviterer oss inn i varmen til deres nyeste ballett

også har koreogra-

tekniske oppsettet er undertegnede ikke i stand til å vurdere, men det er klart at en del av diktene

Høstvisitt. Forestillingen består av fem frittstående balletter, som alle har den felles nevner at

fien til Carte Blanche's forestil-

går overt til å bli små historier. Historiene er

det settes fokus på følelser. Utgangspunktet for

ling under OL på

hentet fra storbymiljø, og gjennomgangstemaet

hvilke følelser som belyses er imidlertid svært

Lillehammer, er in-

er det menneskefiendtlige og rå samfunnet som byene fostrer. For virkelig å få frem hvor rått og

forskjellig fra stykke til stykke. I "November", som også ble vist i Carte Blanche' s Siste forestil-

spirert av Japansk kultur og mystikk.

fælt livet er benytter Besigye seg av sterke bilder

ling "Triple Bill", blir vi satt inn i en mystisk

Den siste bal-

og fremstillinger av menneskets forråtnelse. ... utesteder, der tannråtne kjefter slafsa i seg

verden til toner av Jan Garbarek. Det er det våte element, den bergenske fuktige og regntunge

cause" er den mest

dødens oppspydde vin, der sølepytter av sensu-

tilværelse som danserne prøver å formidle til

kraftfulle av alle

ell svette oste ut av armhuler der nonne-

oss. Et morsomt virkemiddel som brukes, er

stykkenkte, både på

nærtagende neiepiker søkte sine dårelokklune

krakkene som danserne hele tiden knytter seg

det musikalske

menn, der gåsehudsgrå pappagunkarer frostskadde langt ned i sjelsdypet hver eneste ute-

til i dansen på en poetisk måte. "Stolsted" heter den andre av ballettene, og navnet sier det

denne tklletten er ungommens fortvilelse over

kveld, kjempa en beinhard kamp for å leve litt,

meste om dansens emne; stolen. Hele dansen

letten, "Without a

plan oglpå det dansemessige plan. Temaet for

konsentrerer seg om stolen, go' stolen, vårt

mangel lav noe å tro på, noe å kjempe for.

FrustrasjOn og fortvilelse blir ofte resultatet. Det

Om det er kritikk, eller beskrivelse av

trygge holdepunkt, hvor vi kan sette oss ned

er en ballett med store kontraster, som innhol-

bysamfunnet er vanskelig å avgjøre. Stemningen

etter endt dag og la tankene ta oss med, krype

der både vold, voldtekt og kjærlig hengivenhet,

i diktene gjør at en føler seg hensatt til gatene på

inn i oss selv og la verden seile sin egen sjø.

en ballJtt med de dype motsetninger poesien kan roII)llle. Høstvisitt er en forestilling hvori

for å se minst mulig ensomme ut!

I

Oslo's østkant en sur høstkveld, hvor søppelet

Neste ballett "Heartaches" tar oss tilbake til

flyter i gatene og sivilisasjonen er i ferd med å bryte i sammen. På sine vandringer tar forfatteren oss med til de utstøtte. Han ser det som sitt mål å avkle enhver livsløgn og overfladiskhet.

En sterk samling fra en ung debutant som vi nok vil høre mer fra siden.

50-åra, og til musikk av tidenes største countrysangerinne Patsy Cline, får vi oppleve kjærlighetssorgens mange parodiske stadier.

man får tid til å åpne opp for en rekke av de følelser man har å spille på, og Carte Blanche tar

Sentimentalitet, frustrasjon og ensomhet blir illustrert på en humoristisk og varm måte gjennom dansen.

mørke.

deg således med inn i et emosjonsrikt . høst-

Monica Odd Arild

BAnr l!1 . HXXC AvnAEH 12.HOBEMoEP 1993.

M<I>T Onn! -------------[.twentl falv]-------------

Gjeldsslavenes §OJm. en siste hilsen til heltidsstudenten tente hundrevis av studenter lys fraJm.for Tinghuset fredag lkveld.

Av Monica Pamer lys som et minne over heltidsstudentens bort-

finansieringen , og vil væ re avgjørende for den

gang. Flere av de oppmøtte hadde tatt med seg

framtidige studiepolitikken. Stortingsmeldingen

de mange gjeldsbrevene de har mottatt fra

vil i realiteten innebære en omfordeling og ikke

Lånekassen gjennom sin tid som student, og ofret disse over bålene som var tent midt på

en økning i tildeling av støtte for studentene. Til

Tårnplass .

økt investering i utdanning, vil disse tiltakene

tross for Hernes mange programerklæringer om føre til en ytterligere satsing på den ukritiske A4-

Ny utse Helse?

stude nten .

Markeringen var satt til denne datoen fordi Magistad-utvalget denne dag skulle ha lagt fram

Noen av de endringene det foreslåes i stortingsmeldingen er:

sin stortingsmelding om ny studieveIferd og -

• Måndelig utbetaling av studielåne t som skal

finansiering. Men denne meldingen, som også tidlige re er blitt utsatt, kom ikke. - Mye tyder på

kobles opp til månedlig oppdatering av studie-

at Magistad-utvalget har utsatt stortingsmeldigen

• Fødselsstipend skal omgjøres til lån inntil

ennå en gang, nenopp på grunn av våre reaksjoner mot statsbudsjettet.

progresjon. (Overformynderi satt i system.) avsluttende eksamen er avlagt.

• Trappestipend skal innføres, dvs. at stipend-

foreløpig seier, men ...

andelen skal økes med studietidens lengde, og kun dersom man har normert studieprogresjon.

De t er nå vi må stå på , og fortsette å kjempe mot raseringen av stuclcntfinansie ringen . Det er

• Forsinkelse medfører innstramninger av støtte.

det som kommer vi må stå sammen mot.

Det kan se ut som om Gudmund lider

• Turbostipendet og e n del av hovedfagsavskrivingene forslåes fjernet.

nederlag. Men selv om de siste meldingene fra

T roverclighet?

stortingshold ser positive ut for oss studenter, er ingen ting vunnet ennå .

Et av de sentrale henstillingene i Hernes-

- Eksamen er vår værste fiende i arbeide for

utvalgets "Fra visjon til virke" var "gjemeis

å endre statsbudSjettet og den kommende stor-

helttidsstudenten". Dette er nå Hernes ikke

Fredag 5.november kU7.00 var Bergens-

tingsmeldingen. Og at Magistad-meldingen nå

villig til å stå inne for som statsråd. Hvilken

studentene igjen samlet på Tårnplass for å gi

er fastsatt til å komme den 12.november, gjør

troverdighet skal vi da gi Hernes og hans menn

uttrykk for hvordan de verdsetter årets statsbud-

det ytterligere vanskeligere for oss å samle våre

som politikere?

sjett.

krefter og stå sammen i nye aksjoner, ble det

Men denne gangen var det ikke en

forsamling som ga høylydte kamprop fra seg.

sagt fra aksjonshold.

Taushet kan også være et sterkt virkemiddel, og de

Det er et paradoks at vi må gå i demonstrasjons-

Omfordeling

oppmøtte studentene henga seg denne

gangen til en stille markering i høstmørket.

Markeringen foreløp ved at studentene tente

lVteringslivsutvalget Næringslivsutvalget vil i år arrangere sin EKSKURSJON til Øst-Europa. Turen vil gå av stabelen 3. - 14. januar 1994 og reisemålene er: • BUDAPEST • PRAHA • BRATISLAVA Arbeidet med å til rene legge turen har pågån en lang tid og resultatene forelå sist uke. Vi føler nå at vi kan presentere et spennende alternativ for reisehungrige og opplevelsessøkende NHHstudenter. Totalt er det 25 personer fra NHH som er så heldige å få bli med på turen. Disse er faglig veileder fra Høyskolen, førsteamanuensis Egil

- Det vi savner nå, er den helhetsideologien som regjeringen bygger sin studiepolitikk på. tog for at myndighetene skal prioritere høyere

Den mye omtalte Magistad meldingen legger opp

langtidsprogrammet

for

studie-

Glørud ved Institutt for Geografi, NUs ekskursjonskomite og 19 uttrekte studenter.

Turen blir lagt opp som en rundreise der en skal bo på hotell i hhv. Budapest, Praha og Bratislava. Temaet for ekskursjonen er "østEuropa mot markedsliberalismen - En mulighet for norske bedrifter?" noe som tilsier at dette vil bli noe helt annet enn en vanlig turistreise.

Spesielt aktualisert er dette i dag ettersom det "gamle" Tsjekkoslovakia. er splittet og delt i Tsjekkia og Slovakia, noe som det vil bli fokusert på under oppholdet.

Som fremadstormende økonomistudenter vil det bli anledning til å komme i nærkontakt med norske bedrifter i de aktuelle landene. Det er lagt opp til mange interessante bedriftsbesøk både i Budapest, Praha og Bratislava der vi spesielt vil nevne: Vitana (Toros søster i Tsjekkia), Hartmark Iras/PA Consulting Group og NestIt: (sjokoladefabrikk). I tillegg besøker vi bl.a. Budapest Stock Exchange og Charles University i Praha (et 500 år

---------~----:----,---i[.twentl

utdanning på et anstendig nivå.

gammelt universitet).

Ellers kan vi love mye moro og overraskelser under hele turen. Oppholdet i Ungarn, Slovakia og Tsjekkia er spekket med muligheter til kulturelle bekjentskap i for mange fremmede land. Det vil bl.a. bli anledning til å besøke Statsoperaen i Praha samt gå på konserter i Budapest (veldig billig med mange verdensstjerner).

Kollegiet har gitt sin økonomiske støtte til ekskursjonen, og dette sammen med sponsorinntekter medfører at prisen blir lav (se NUs tavler).

Men, du må handle raskt dersom du har lyst til å være med. PÅMELDINGSFRISTEN er nemlig satt til i morgen, FREDAG l2.ll KL. 13.00.

Søknadsskjema fmnes ved NUs tavler både på Merino og i Høyblokken, og disse leveres i "postkassene" på samme sted.

Ekskursjonskomiteen NU

slks]t---------------

4111 ,Mi§ji.!.ijiilU.\.-' Torsdagskonsert 11. november kl. 19.30 I Grieghallen

Hovedscenen: Peer Gynt

Lordag 13. november kl. 14.30 og

. .A;.Ij,·:ji,[.. . .

Filmer som har premiere fredag 12.november:

17.00.

Torsdag (19.30), fredag (19.30) og lørdag (18.00)

Norges Musikkhøyskoles Kammerorkes-

Den amerikanske vennen (USA/Frankr./

ter

Tyskl ., 1977)

Billetter: 190-250 kroner

Den siste action helten Am. 15 år 1993

Hovedscenen: Pippi Langstrompe Kunstnerisk leder og solist: Lars Anders

Jonathan og Ripley har sitt utkomme av å

Tomte r, bratsj

importe re malerier fra USA, får dem "sertifisert" laget aven død maler og selger dem deretter til lettlurte amerikanske turiste r for

Program:

Torsdag (16 .30), fredag (16.30), lørdag (15.00), søndag (15.00), mandag (16.30

Saken er biff

og 19.00) og tirsdag (16 30)

an seel ige summer. Ripley lurer Jonathan til

Billetter: 60-90 kroner. Søndag 100 kroner

Brandenburgerkonsert nr. 6, B-dur, BWV

å begå et mord for å sikre familiens økono-

der hele beløpet uavkortet g år til TV-inn-

1051 (Bach)

miske fremtid. Men , et mord blir fort til tre ..

samlingen

Pendereckis konsert for bratsj og orkester

Am . 10 år 1993 I rollene: Mike Myers, Nancy Travi s

Baraka Lille scene: Etter William

Centus in memory of Benjamin Britten (Part) Variations on a a Theme of Frank Bridge,

I rollene: Arnold schwarzenegger

Am. 10 år 1992

Mandag 15. november kl. 19.30

Torsdag, fredag , lørdag, tirsdag og ons-

Regi: Ron Fricke

dag . Alle dager kl. 19 .00

op. 10 (Britten)

Billetter: 100 kroner

Jubilee (England , 1978)

EI Mariachi Mex. 15 år 1992 Su lten på kunnskap om fremtiden ka ller dronning Elisabeth I (1533-1603) på sin hoffastrolog , John Dee. Han maner frem

L,

Fyrtøyet/Pappa er sjørøver

engelen Ariel, som lover å avsløre de mørke

Tirdag 16. november kl . 19.00 Realfag-

skygger hennes egen tid kaster inn i frem-

bygget

Da. 5 år 1993

Jakten på urstoffet; kvark-gluonplasma og

Fader Daens

Tordag 11. november Ex. Phil.

tiden. Dee og Ariel tar dronningen med på

fest

en reise i fremtidens England . Filmens univers er å betrakte som en fremtidsvisjon, også sett fra vårt synspunkt, et samfunn

Dette er festen for alle som har avlagt

hvor karakterene lever i et ingenmannsland

examen philosophicum den samme da-

mellom agressiv fremmedgjøring og bar-

gen . Her kan du enten feire eller drukne

bari.

kvantemekanikk.

Bel. 15 år 1992 Regi : Stijn Coninx Deltaker: Gunnar Løvhøyden, prof. vI Fysisk Institutt, Blindern , UiO.

dine sorger ...

Møteansvarlig : Ole Morten Damlien

Før-premiere fred./lørd./sønd.

Blodred sol

Fredag 12. november Studentkro

Dette blir sannsynligvis semesterets siste studen-tkro, og også en påminnelse om at

EUROPEISK UNGDOM

eksamen er faretruende nær ... Derfor kan det vel passe med en skikkelig utblåsning sånn rett før stresset setter i gang .

Lordag 13. november Velvet Belly

Vi inviterer språkstudenter samt andre interesserte til info-kveld om EF. Hovedhensikten er å bedre forståelsen for EF's oppbyggning og funksjon. Forelesningene vil være relevant til pensum.

Det vil bli bevertning.

Kristiandssandsbandet Velvet Bellyer nå

. Anita Hetland

- fylkesleder Hord aland

klare med oppfølgeren til sitt kritikerroste

- sekretær Eurpabevegelsen Vestlandet .....

debutalbum "Colours·. Den nye CD ' en har fått det klingende navnet "Little Lies" . Dette

;'. :

-Ied~/ EG NHH

har blitt en magisk stemningsrapport fra sjelens svalganger, akkurat når morgensolen presser seg inn og transformerer is til

Onsdag 17. nov kl. 19. 15 i auditorium 24

dugg og mørke til lys. Little Lies er som en historie fra " 1001 natt".

-::--:-::::--::-:~--c-----,:----.,.----::-:---::---:--::---

EU

(·.!Wenlh:Se: V-.n] ----:-::.~...-..". . . .

c-:---::-:----------

:_ 7" .. "-_

,;:

'

'"~

.

~

'

. .. .

-

Med dress og drakt til Engelskseksjonen arrangerte i forrige uke SIn traJisjoneHe eksam.ensoppkjøringsekskursjOlI1l' ta LonJono B1UlHes ut~enJte var m.eJ y og gir helt' en .

Av Odd Arild Espedal 60 utvalgte var kommet med, og hadde med argus øyne fulgt med i utviklingen blandt gutta i tårnet på Flesland de siste dagene. En uventet halsinfeksjon, eller en dårlig dag hos flygelederene kunne spolere hele opplegget. Først gjaldt det å komme seg til Stavanger med Braathens, for så å fortsette ferden til London med British Airways fra Sola . Mange hadde møtt opp i god' tid på Flesland, bare for å konstatere at ordinære avgangene var utsatt til utpå ettermiddagen. Etter noen timer med tørrprat og oppsett av Worstcase scenarios, kom flyet seg oinsider avgårde om en noe forsinket.

Selvfølgelig gikk det godt og samtlige ble innkvartert på Lancaster Hall Hotel i kveldingen .

Vi ble forlagt i dobbeltrom, med standa~d og størrelse som en enkelthybel på gamle, Harleberg. Et helt kurant sted å bo, sentralt nær Kensington Park, og 5 min til nærmeste undergrunn.

de

Første-sekretæren på språk, Siri Bakkevig hadde vært ute en vinternatt før i London, og som gammel, orienteringsløper hadde hun med seg kart og kompas5-. Ingen dum ide.

Brød og sirlkus Foruten det faglige programmet var det meningen å få med seg litt av det kulturlivet London byr på. Musicals og fotball er stikkord i så henseende. Dette var den seriøse delen, og den parten som du forteller om til mor og far. Den andre delen var testing av de engelske pubene, og nattelivet. Som siviløkonomer flest vil vi ha i både pose og sekk. Med hardt ekskursjonsprogram om dagene, og festing om kveldene og nettene ble søvn en salderingspost. Utover uken

Stive presser og blanlke slko Ekskursjonen var godt planlagt, og med et stramt tidsskjema var det satt opp to bedriftsbesøk hver dag de 5 virkedagene vi befant oss i London. Et før, og et etter lunsj. 60 studenter er mye, og for å få innpass på mindre bedrifter, var gruppen delt opp i to.

Disse to gruppene var igjen delt opp i studiegrupper som på forhånd skulle ha satt seg inn i de enkelte bedriftene ekskursjongruppen skulle besøke. På forhånd var vi informe rt o m at vi måtte være "proppe r d ressed", noe som for guttene sin del var dress, og skjørt for det annet kjønn.

Finstasen som hittil har vært fo rbeholdt festlige anledninger ble denne uken omgjort til hverdagsplagg. En d e l surmuling om antre ksbeste mmelsene i forkant, men det e r bare å innse at arbeidsuniformen er me r fo rme ll i City . Dongeri og fl anelsskjorte ville ikke slått an i de kretse r. Etterhvert som dage ne gikk, og pressen gikk ut av dressen var de n jevne stud.NHH i ferd med å gli over i de n grå massen som virret rundt i Ciry rundt lunsj tid.

Opp og ned av hull i balkken Som tidligere nevnt, det var lagt et rett program, og for å nå frem i tide måtte en benytte seg av undergrunnssystemer. Et system som kunne virke utrolig forvirrende og rotete de første gangene, men som etterhvert ble den eneste farbare veien å komme seg frem på. Dersom en følte seg totalt forvirret og ikke hadde peiling på hvor en befant seg i Londons gater, var det bare å finne frem til nærmeste undergrunn. Herfra kunne en så orientere seg. Apropos orientere.

Dette har nå falt ut til fordel for Engelsk for Næringslivet som er representert med 10%, et takknemlig tilskudd for å få kvinneandelen opp.

De første ekskursjonene gikk med båt til Newcastle, og deretter med tog til London. Dengang var ekskursjonen på ca 10 dager, og det var lagt inn bedriftsbesøk på veien til og fra London . .

Dengang som nå så var det Professor J\1cKinnon som var propell og foregangsmann for ekskursjonen. Det er takket være hans unike kontaktnett som han har pleiet opp gjennom tiden at vi som studenter får innpass på steder som ellers ikke er forbeholdt vanlige dødlige. Selv om han nå er en mann på over 70 år holder han et imponerende tempo. Etter sigende skal det ha gått enda raskere for seg på tidligere ekskursjoner. Dengang var det gjeme lagt opp til tre bedriftsbesøk hver d ag, og for å nå disse ledet McKinnon an gjenno m Londons gater med en hale av pesende studenter på slep. Et syn som det visstnok går gjetord om i Ciry den dag i dag. Dengang som nå var det lagt opp en tung faglig proftIering på ekskursjonen, noe som er takknemlig nå like før oppkjøringen til eksamen. I så måte er besøkene til Uoyd's og Hnansieringsinstitusjonene av stor interesse, hvor bedriftsbesøk= pensum.

Sprikende interesseområder

ble posene under øynene bare stø rre og større, og kaffebehovet mangec!oblet ved frokosten.

Etter et besøk på et av Lendans hippe utesteder på fredagskvelden var det mange som var skikke lig utslått på lørdagsmorgenen. I følge betjeningen på hotellet hadde det i hotellets historie aldri vært færre tilstede i frokost -salen en lørdagsmorgen. Stadig nye barrierer å bryte.

Lange traJis;Dner Engelsk-seksjonen har arrangert ekskursjoner til London annethvert år helt siden 1971, og feiret for to ~ r siden 20 års jubileum. Det første året reiste engelsk valgfag sammen med rettslære.

Takke t være sko lens kontakter er det stort sett ansatte i toppsjiktet som holder prese ntasjonene og svarer på spø rsmål. Imponerende ikke minst på besøket hos Shell hvor 4 av topple de lsen hadde satt av tid for presentasjonen. Andre steder igjen va r ikke så impone rende. En informasjonskonsulent som kjører en video e r ikke særlig impo nere nde, men for all del, vi ble godt mottatt de fleste stedene.

Selv om London ikke ligger langt unna i avstand va r d ette det første besøket for mange. Lo ndo n har mye å by på , og med e t stramt progra m måtte det utenomfaglige bli henlagt til kveldstid. Ettersom dage n gikk begynte det å rynnes i rekkene. Enkelte kjørte "Jeg er syk"- trikset for å få avsatt tid til andre aktiviteter, mens atter andre lot væ re å dukke opp. Dette er antagelig vanskelig å unngå, da ikke alle har samme interessen for de ulike områdene og bedriftene som ble presentert. For å unngå dette kan det være en ide å avsette en ettermiddag til utenomfaglig aktevitet. Det rent praktiske utbyttet med å ta seg frem på egenhånd vil antagelig i seg selv ha stor verdi for praktiseringen av språket.

Absolutt noe å ha i bakhodet for planleggingen av neste e kskursjon .

- - - - - - - - - - - - [.twentl e l t ] - - - - - - - - - - - - -

Deadline for stoff til infosidene er som vanlig tirsdag kl. 10.00. Lever helst innlegget i WP 1.0.2.-format, og unngå tabulatorer, innrykk, store bokstaver og lignende.

4;!fli!ih&1iMØ.

Husk foreningsmete i

4 il ii,' :H,j hl fl TI:.

Engasjement.

Handball herrer:

Klubben i kveld kl. 19.0 0

Obligatorisk orienterings. mete for alle informaterer!

Valg utspørring etter Forenings-

ber!

I studieadministrasjonen er det leDet vil bli holdt et orienteringsmøte

MØT OPP

d ig et engasjement - i første omgang for 6 måneder - i forbindelse

for informatørene:

med etableringen av et jobbsenter

Handball damer:

ved NHH. Sted: Auditorium A

31.1 0: NHHI - Åsane 20 - 12

GrattIsllI

Ikke bare tenk internasjonalt - gjør

Volleyball damer

å gi studentene her ved skolen

07.11 : NHH I - Rossvoll 1-3

sprudle og boble av g lede og lystig e tanker. Nå regner vi med at du

å se fram til! . (Vi elsker å jobbe

for opprettelsen og prøvedriften av

under forventnigspress. ) Vi håper å gjøre ukevinen 94 til

NB! Orienteringsmøtet er obligato-

vil være:

risk for alle informatørene!

- utvikling av systemer og rutiner

Det skal vi klare! . Vingruppen be-

- etablering av kontakt med bedrif-

står av 3 personer som har forskjel-

ter

lig e forhold til vin . Sammen skal vi

Vi sees!

noe spesielt, noe du sent vil glemme.

- utvikling av jobbsøkerseminarer 06.11 : NHHI - TRIO 2 3-0

ukevinen 94 vil være dråpen som får det hele til å flyte over. Du vil

Den som engasjeres vi l få ansvaret senteret. Sentrale arbeidsoppgaver

noe med det!

En av AlESECs hovedoppgaver er

bare: "Du har aldri smakt maken"!.

har forstått det. Dette er virkelig noe

Tid : Tirsdag 16. november kl. 16.15 30.10: NHHI - Voss 25 - 13

forbrede ukens "dyrebare" dråper.

For å få opp forventningene sier vi

30.10: Bjørnar - NHHI 24 - 19 06.11 . NHHI - Tertnes 14- 16

møtet.

Siste frist! fredag 12. novem·

Vingruppen er i full gang med å

Studieadm inistrasjonen

- arbeidsmarkedsundersøkelser

vI studieveilederne

- veiledning av jobbsøkere

komme fram til et flytende vidunderverk som alle vil elske og enke lte hate dagen derpå!.

Ukevinen må selvfølgelig ha sin

- genere ll ekstern informasjon

mulighet til et arbeidsopphold i et

eg en limrick, et slagord eller hva med en "vinrap"? Det blir opp til

annet land. Oppholdene varierer fra

DEG å avgjøre dette.

sommerjobb (6-8 uker) til langtids-

Vi ønsker primært å engasjere en

engasjement (inntil 18 måneder). I

pe rson med gode entreprenør-

Vi inviterer herved alle stud. NHH til

egenskaper. Du må ha evne til selv-

å selte hjernecel lene i sv ing

seker revisorer

altharvi 78 medlemsland, så mulighetene er store. Fordi arbeidsopp-

KKU ønsker å takke alle de utko....

stendig arbeid og planlegging og

(Ihvertfall de du tror du har I hadde

være i stand til å organisere en

+ noen til) og sende inn forslag til vinlimrick eller 'vinrap' om du vil.

gavene ligger på forskjellig nivå,

manderte for innsatsen under

UKEN 94 søker to revisorer til opp-

plukkes det ut studenter fra alle kull.

RAGA ROCKERS konserten . Vi tak-

følging av ØKO.arbeidet og

virksomhet fra starten av. Engasje-

ker også a.ckli... for samarbei-

regnskapsprosessen

mentet innebærer også utstrakt kon-

det og 2 ukes tyre medlemmer for

undderutvalget. Revisorene vil også

takt med studenter og samarbeids-

deres hjelp .

foreta revidering av UKEN 94s regn-

partnere i næringslivet. Det er der-

skap etter UKEslutt.

for både viktig og nødvendig at du

Gi deg selv sjansen til å få oppleve en fremmed kultur, utvide d ine språkkunnskaper og samtidig skaffe

er utadvendt og serviceorientert.

Filmkveld

deg arbeidserfaring!

Hvordan?

de to relativt smale filmene «Gre-

INFOR MASJONSMØTE

ase» og «Grease 2» i Klubben kl.

OM

ARBEI DSUTVEKSLI NG

19.00.

Vi ønsker primært å engasjere en

ukev inen, så her er det berømmelse

nyutdannet siviløkonom .

å hente.

Interesserte, tallkyndige personer,

Engasjementet lønnes som første-

bes kontakte Håvard Mæland,

konsulent i lønnstrinn 17.

Kl. 171 5

p osthy lle, eller tel : UKErom 55950510, Priv 551 57908 evt. e-

Billettsalg mandag 15.1 1, kr

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til stu dieadministrasjo-

17.00. Salg av billetter kl. 20.00 -

lever det inn kanskje vinner du vin

nen, tlf. 55 95 92 00.

Søknad og CV med kop i av vitnemål

FRIST: 17 januar

og relevante attester sendes til Nor-

Forslag leveres i UKENs post. hylle, merk "ukevinen"

ges Handelshøyskole, Helleveien

1050,-. Liste henges utenfor Klub-

så ikke nei skriv ned noe ·s .. •

mail si2_hm92281.

ben kl. 08.00. Opprop starter kl.

Forslaget som blir plukket ut blir

det lønnes med kr. 5000,- pr. pers.

Øko. sjef UKEN 94 gjennom UKENs

Vel møtt!

vet er at ukevinen blir satt i fokus.

Ansettelse skjer snarest, og arbei-

Mandag 15. november

Aud. B

"Drikk ukevin, bli kjempefin" ol. Kra-

muligens å finne på etiketten på

Onsdag 17. november viser KKU

Svaret får du på

Det burde ikke være så vanskelig å komme med bedre forslag enn :

Få rele v ant erfar ing gjennom

30, 5035 Bergen Sandviken innen

NHHS!!

1 2 . november 1993.

Den 'lykkelige' vinner premieres med 4 flasker ukevin.

en billett pr. person . Sportsgalleriet selger særdeles billig skiutstyr. ØV LDet avholdes generalforsamling i Børsk lu bben NH H

genser kr. 150,-

torsdag

11.11. kl. 16.15 pil 1132.

Duploprint

Det skal kåres vinnere av børskonku rransene, nytt styre skal velges og det er siste mulighet til å endre porteføljen som skal føre oss inn i det nye året.

Kodak

Det blir ikke flere treninger med staf.kom i dette semesteret pga.

To store blanke fargebilder fra hvert negativ

Tilbudet gjelder negativ farvefi lm i form at1 35 (24x36) og bildene blir 1Ox15 cm .

eksamensforbredelser. Vi takker for Årets utbytte vil bli utdelt som pizza

godt oppmøte i høst, og ønsker løpe-

og bru s.

glade studenter velkommen tilbake

Torgalmenningen 12 - Arken

utpå nyåret.

Styret

- - - - - - - -- - - - [.twentl nam] - - - - - - - - - - -- - - --

------------[19E:til - - - - - - - - - - - -

Hvordan ser man forskjellen mellom en eidrekulllst og en 1.kullist? Ferskingen leser avisen side for .Ide, men. den rutinerte eidrekulllsten med skjelvende hender og fråde rundt munnen raskt lokaliserer Bulle. skandal.se sladderspalte. For her er den nemlig; siden det går gjetord om både I inn- og utland, fryktet, hatet og elsket blant sensajonshungrlge studenter. På denne siden helliggj.r målet middelet, og middelet er ofte målet. Bulle har taH konsekvensen av at studentene ved Norge. h.yeste h.yskole, Hellevelen Videregående, faktisk drikker seg overstadig beruset på fest, raver rundt I gatene og enda verre; ut.ver vill og hemnlngsl.s sex når og hvor anledningen måtte by seg. Bulle har Ingen skrupler med å sm.re ut de slibrigste detaljer fra ditt privatliv over disse sidene, selv om utenforstående som tilfeldigvis skulle lese avisen, måtte få underbygget sine verste fordommer om .konomistudentens holdninger. Bulle kan ikke ta smålige hensyn. Ingen sak er for sensitiv, Intet lys skal stilles under en skjeppe. Dette er fjær lIeredaksjonen, og den som har venner fabrlkert historie er vel så bra som den hindrer oss I å bruke ditt navn, men for å Inspirere til lang og tro tjeneste i ceThe Show" for NRK. Så fukt .ynene

aen Fremtiden gi jENTEDASSEN(Bulle): Vårt

.:,. alibi,

lørdag natt var det som vanlig

svar på Vigdis Hjort, slo seg løs på Raga-konserten. Da hun

bånn gass på TG-rommet En av guttene med ledninger i

ble spurt om hvordan konserten var, måtte hun medgi at hun

foreningen var invitert på middag til en hockeyspillende eks-

baklomma fIkk napp hos en av de yngre gjestene på bygget,

hadde tatt Hansen-trikset over lengre tid. -Michael var sikkert

økosjef. De var så glade over å få ham for seg selv at de

og ble gitt en innføring i yoga og meditasjon av denne.

flink han, men det var andre jeg måtte snakke med., skal hun

Lydmannen hadde, i motsetning til den unge piken, ikke .' rundt nakken enda, og heller ikke

ha sagt, og siktet sikkert til toalettskålen. hun ut i mylderet av fjortiser som drømte om

da døren plutselig gikk opp. Det ble

store helt.

Booking i aul

hil?

AULAEN(Bulle): Kronprinsen ble rockefoten under Dow Jones'

var på tlJr til UKA i helgen. En

Icnl~""'I1" ;';'

,foreningen ytret til sin kollega med

kvelden gjenkjente han vokalisten, og sa at han syntes

fjerdekullisten med sympati for Sandefjord-håndball, lå tilsy-

østerdalslue at hun hadde så inderlig lyst til å kysse litt på en

skolebandet svingte bra, hvorpå vokalisten repliserte: Du får ringe hvis du trenger noen på Slottet. Vi koster bare to og et halvt.

nelatende lavt i terrenget sist helg. -Det Bulle ikke vet, har

av de nye guttene i koret hans. Den ferske stråhattkledde gutten med franske aner oppfylte drømmene, og viste at han

ek-

snurr, og råklinte nattens begivenheter dekket av et glemselens slør.

D~ d~

seg løs i helgen. Natt til søndag lokket han med seg en ung

møtte på forelesning mandag morgen viste de ingen tegn til

kvinne inn i det trange kottet med de dyre maskinene som sier

gjenkjennelse. Stor var forundringen hos deres medstudenter,

bing. Hun skal ha blitt veldig skuffet da det viste seg at

som hadde fulgt opptrinnet med stor interesse, da de ikke engang hilste på hverandre.

tastaturet ikke var hans. Noe mere skuffet ble hun da han

Kameratene tro til!

om oppstandelse i Ringebåde de brede bygder, .' at den eksternansvarlige i . ." (også kjent som leder av "Dovregubben" og medlem av Svæveru') i sin valgbrosjyre fornekter at han kommer nettopp herfra, men fra Elverum langt utpå Hedernarken. Fagpolitisk ansvarlig i Sisyfos som kommer fra samme sted - altså Hønefoss - sier at førstnevnte selv skrev valgbrosjyren, og derfor selv burde vite hvor han kommer fra . Bulle vender seg bort i skam over at det fInnes studenter på skolen og oppfordrer alle til å stemme -

AULAENCTass): Valgshowet forrige fredag ble sehIfOlI,,,,..1i en kjempesuksess. Under gallupkorpsets kyndige og gisk riktige ledelse kunne intet gå galt, og folket fikk se deputerte slå seg løs. Gallupkorpsets ideolog, Haraldsen, skal etter valgshowet ha ytret: -5kjelden har jeg sett folket så fornøyd. Mitt hjerte er varmt av glede.

Sjokkerende o økOnOmiskandaie pa gang.

KONTORLANDSKAPET(Bulle): Bulle oppdaget for stund siden en mystisk 6,5 kg tung pappkasse i landskapet. Nøye undersøkelser avslørte at kassen inneholdt en bombe, men tusenvis av UKEN-94 buttons (pins) til en verdi av flerfoldige tusen kroner. Bulle henvendte seg til UKEN, hvor ingen visste noe om merkene. Sålangt virker det som om esken kun oppdages som et fIresifret rødfarget tall utpå høsten '94.

akt med Hansenrikset pa Krompen NU-tavla (Bulle): Tredjekulls raskeste på lOO meter, fra Nord-Norge og medlem av vaktkorpset hadde visstnok store problemer på lørdag da en kongelig person oppholdt seg her på huset. Som kjent fra tidligere er denne dørpasseren homofIl. og håpet lørdag på å få en "bynelse" i.o.m. at Krompen også liker Raga. Kjærligheten var imidlertid ikke gjensidig, og Haakon Magnus avviste på det sterkeste nordlendingenes tilnærminger, noe som gjorde sistnevnte fornærmet. Da Krompen og hans fIre livvakter valgte å huset i løpet av natten, ble vakten grepet av fanden og tok Hansen-trikset i ansiktet på den kongelige. Det oppstod gateslagsmål, og bl.a. NU-tavla gikk i gulvet med et brak. Resten av kvelden var tredjekullisten dårlig til mote, og nektet både mann og mus å ankomme huset, selv de som skulle inn i "embeds medfør". Et dårlig forbilde for NHHS som dessverre er heller regelen enn unntaket når det gjelder de såkalte muskuløse menn dette semesteret. Vi bøyer oss i støvet, men tror ikke på forbedringer.

- - - - - - - - - - - - [ I ø & : t i WAn] - - - - - - - - - - - -

_..

Ultimate-mini-portrettintervju med: H.M.Kronprlns Haakon Magnus.

Bulle var så heldig åfå et eksklusivt intervju med "kronpen" rett etter Dow Jones-konserten i Campus på lørdag.

Av Bulles hoff-reporter Vibeke Rosset

Bulle:

Hvilke gode råd har du mot eksamensnerver?

'-Hva synes Kronprinsen om Dow Jones-konserten?

H.M.Kronprins Haakon Magnus: - Joda, de lokale heltene var bra, de.

Cecilie Melland VI Jeg har alltid syns det har vært nyttig å ha lest igjennom pensum minst 2 ganger, ha løst eksamensoppgaver fra de 5 siste årene, samt å ha sett litt på det som fins av støttelitteratur. Hvis det ikke hjelper, kan man gå å leke med giraffene.

Hedvig

s. Hoff

TFN

20 --siden ar -o

Bulle for

Vi har IKKE til hensikt å gjøre Bulle til et ·seriøst- og/eller litisk organ. Snarere tvert i mot. Vi liker Bulle-tonen som den . Vår målsetning er å gjøre Bulle morsommere, kjappere i ormen - kort sagt mer lesverde for pensum-trette studenter. nge , dypsindige uaktuelle innlegg vil kun bli tatt inn dersom

Hva er det?

I

kribenten insisterer på det (men det vil da bli tatt inn - vi nsker ikke å drive sensur). Bulle er tross alt først og fremst til or leserne - ikke for skribenetene.

oss, føler vi oss nå moralsk forpliktet til å gi våre venner, og særlig førstegangsvelgerne, et godt råd til det å slippe sin stemmeseddel i valgurnen. Hva er Iviktil!Sltespørsmål å ta stilling til? Jo: Skjær igjennom, skrell av vurder styrenes praanm-........ Det er utvilsomt viktigst!

Dag Tre. . .1t Il

/fARE SYVER~E.N Utsett de til våren!

X>ET s,,-u N'DER HcJr liA/.6; / FpREN/N6€"1i 06 i l L kÅRES STOtrE

L€~rELSE. ~L/~ DET ~N ENKEL, .AFFÆRe:. A , ~srEMHE S~G ' " VI"', Thorvlkll

Husk å elske mens du tør det, husk å leve mens du gjør det.

.Jakob Clark Utvekslingsstudent

Be up-to-dated with the reading all the time - but rve never been able to do it.