K7 Bulletin nr 15 - våren 1988

NYTT AlES EC STYRE

FISKESTANG

.

"""---f

RESULTATER OG UKENSN0TT.

+ ----[iS~)~

Leder

,

Reorganisering av Bulle!

Bullevervet har etterhvert blitt lite att~aktivt. De to siste semestere har tavlen vært tom for navn utenfor redaktørstillingene. Denne gang delte vi skjebne også med Staf.kom, NHHlog FU. Vi tror nok at de fleste av disse stillingene vil bli besatt, men vi har våre tvil m.h. t. Bulle.

Det paradoksale er imidlertid at skolen har nok av skrivelystne og skriveføre personer, men angsten for å bruke for mye tid på u-fag aktiviteter sitter dypt. Vi mener at det er på tide vi trekker konsekvensene av denne holdningen til bruk av tid og gjør noe.

Studentforeningen har investert et ganske stort sekssifret belØp i utstyr i forbindelse med Bulle og Grafisk Senter. Vi må utnytte disse ressursene.

Avisen er på mange måter skolens ansikt utad og et

speil av aktivitetsnivåå og miljø på skolen.

Enkelte vil beholde Bullevervet som et fristed, hvor det skal være kaos, hvor det skal være anarki. Slik har det alltid vært og bør det fortsette å være. Tanken er god, men den fungerer ikke i praksis.

For all del: Vi er de siste til å ville ha en strømlinjeformet og steril avis, en omlegging av organisasjonen må bidra til å oppfylle visse målsettinger, disse er som følger:

* minske arbeidsbyrden for de impliserte * Gj øre vervet mer attraktivt * Gjøre Bulle til en avis med større bredde m.h.t. stoff * Sikre kontinuitet og at en viss grad av erfaring er tilstede uavhengig av redaksjonene.

* Styrke økonomien Dette må skje uten at avisen mister sin friskhet og det litt personlige preget som har fulgt med hver redaksjon.

Vi tenker oss følgende løSIling: Antallet tillitsvalgte settes til 6: 1 ansvarlig redaktør 3 re(laktører 1 la~-out ansvarlig 1 ø onomi-ansvarlig I tillegg til dette knyttes det til redaksjonen en fast stab på 10-12 studenter. Økonomiansvarlig verver 1 til hjelp med annonseinndrivningen. Her er det mye å hente ved kontinuitet.

Staben består forøvrig aven del kombinert fotografi journali ster og en del utelukkende journalister.Faste

redaksjonsmøter avholdes eksempelvis en gang i uken.

Journalistene skriver en 4-5 artikler på oppdrag i semesteret. Ellers stilles de fritt. Stoff fra disse får prioritet i avisen Slik kan redaksjonen delegere vekk en del av det som må skrives, samtidig med at de også kan prege avisen med artikler fra egen hånd eventuelt også la journalistene skrive om temaer redaksjonen mener bør taes opp. Fordelene med en slik ordning framfor Freelance-systemet er at man får en viss "redaksjons"-følelse og kontakt overfor de fast tilknyttede. Freelancere har en tendens til å skrive bare når de selv vil. Arbeidsbelastningen ved å få personer til å skrive Jean mange ganger være like stor som å skrive selv.

Dessuten vil forholdet

journalister - redaktører forhåpentligvis ha en viss synergieffekt som kan være berikende. Journalistene kan fungere over flere sem estere og representere en viss grad av erfaring som redaksjonen kan trekke på.

Redaksjonen på sin side vil representere det forfrisk ende element og gi avisen nye impulser og spesielle vinklinger.

Partoutkort Vi vil foreslå 10 partoutkort til bulleredaksjonen, to mer enn det som nå eksisterer. 4 av disse vil kunne brukes av journalistene.

Journalistene vil ikke få konsum, men derimot en mulighet til å komme inn på arrangementer på lik linje med de tillitsvalgte i avisen.

Bullegruppe i Grafisk Senter hadde blitt avskaffet. Vi synes IKKE ordningen fungerer tilfredsstillende, og har vondt for å se at den noensinne vil gjøre det slik forholdene er i dag. Det beste hadde vært om vi la oss på en slik linje enkelte andre aviser har, dvs. at settingen ble besørget av Bulle selv.

Hver enkelt journalist satt selv sine artikler etter retningslinjer trukket opp av redaksjonen. En slik løsning er litt avhengig av hvor mange interesserte vi får tilknyttet den faste staben, og må vurderes etterhvert. Å legge ned . Bullegruppen vil derfor ikke være aktuelt med en gang, men være et mål på sikt.

Grafiske senter Denne redaksjonen hadde sett det som en fordel om ordningen med en egen

,

(

Forøvrig mener vi at Bulle trenger mer plass.

,:

Semesterets siste foreningsmøte fant sted forrige torsdag, og ikke rent få hadde funnet veien ned i Klubben.

Skal vi gjette på hva som trakk, så må det bli lovendringsforslag om FM, AIESEC nok en gang og ikke minst valgutspørringen. Nok en gang var foreningsmøtet ferdig før planlagt, det gikk faktisk tre kvarter raskere 'e nn planen. Så var vi også litt overrasket over at ingen ønsket ordet i lovendringsforslagsdebatten, som ikke på noen måte ble noen debatt. AIESEC hadde kanskje regnet med å bli plaget sterkere enn de ble. Også her ble vi raskt ferdig på tross av AIESEC ' s "uthalingstaktikk". Det virket i alle fall som om det var det de prøvde på da Tore Kristiansen for 3. gang stilte samme spørsmål uten å få ordentlig svar.

Etter at dagsorden og referatet var godkjent, begynte vi på meldinger. Styret informerte om de planene som foreligger for den gamle kantinen i 5. etasje på Merino. Den innerste delen av lokalet skal AFF bruke. tselve kantinen skal det bli ko/lokvierom i tillegg til at en del skal beholdes slik det er i dag, dvs. sittegrupper hvor man kan .ha pauser og "spontankollokvier".

Det vil imidlertid gå et par år før det blir mulig å ha kollokvier i kollokvierommene. Disse skal brukes til PC-rom (for Macintosher) inntil Realia er ferdig med NHH's nye Datasenter.

Styret fikk spørsmål om hva de hadde gjort i saken resirkulert papir. Som de fleste sikkert husker, vedtok foreningen å gå inn for å bruke resirkulert papir i den grad det var mulig. Jørgen kunne her ganske fornøyelig svare at de hadde bestilt resirkulert papir, mottatt ikke-resirkulert papir, returnert dette ikke-resirkulerte papiret, bestilt nytt resirkulert papir et annet sted og nå venter vi på å få det. Men hvis vi nå fikk dette papiret som har sirkulert mellom NHH og leverandøren, så er jo det resirkulert .... ?

NSU ved Tore K. kom med noen meldinger.

Bl.a. har Det Akademiske Kollegium (ved Universitetet) uttalt seg mot den nye fremmedloven.

Det er spesielt det at Universitetet vil få meldeplikt overfor myndighetene over utenlandske studenter DAK går i mot.

SIgmas regnskap kommer først til høsten fikk vi vite. Det mangler fortsatt regnskap fra enkelte underutvalg. Dette kommer på Foreningsmøte til høsten.

Ledige midler NHHI Den årlig støtten til NHH! fra Samskipnaden har tidligere vært utbetalt etterskuddsvis. Nå har SiB lagt om rutinene, og betaler ut forskuddsvis. Det betyr at NHHI i år har to støttebeløp. Ikke akkurat noe problem kanskje, men det ville jo ikke være riktig å uten videre bruke alle disse pengene i Idrettsutvalget. Det kom forslag om å overføre pengene til Foreningen (altså til styret), men det falt. Pengene er tross alt øremerket idrettsformål fra Samskipnadens side .

Idrettsutv algets forslag om å sette av pengene, kr27.000, inn på egen konto beregnet for bruk til oppussing og investering i

idrettsmiljøet på NHH, ble vedtatt. I første omgang vil Idrettsutvalget gjennomføre en ansiktsløfting i trimrommet.

17. mai budsjetter Budsjettene for 17 .mai-frokost og 17.mai-kveld ble vedtatt. Vi skal ikke gjengi alle tallene her, men kan fortelle at arrangementene er selvfinansierende og budsjettert i null.

Lovendringsforslag FM Merkur fremmet, som meldt på sist Foreningsmøte, forslag om å holde FM bare hver 3. uke istedet for hver 14. dag.

Argumentasjonen er at styrets arbeidsbelastning i forbindelse med FM er for stor, det trengs mer tid til å forberede sakene og det er dyrt å arrangere Foreningsmøte, spesielt temadelene. Etter Bulles leder om saken skrev Jørgen et motinnlegg med argumentasjoner for saken som skulle inn i forrige Bulle. Bullevard kan bare beklage at innlegget ikke kom i avisen, men det er ingen i redaksjonen som overhodet så noe til det.

Det var mange av oss s,?m hadde ventet en frisk debatt, for det er ikke tvil om at innstillingen blant mange varnegativ til forslaget. Vi

som satt i salen ble litt matte da ingen ba om ordet og Inger Marie banket i bordet og sa at det var klart for avstemming. Vi hadde liksom ikke fått ~mmet oss helt før det hele var over. Litt irritert gikk vi ut, hellig overbevist om at forslaget ville bli vedtatt - og det uten ett eneste innlegg i debatten.

Dette var et lovendringsforslag, og det krever skriftlig avstemming og 2/3 flertall.

Derfor drøyde det litt førrt'.sultatet kom, og vi fortsatte med AlES ECdebatten.

Da Hege kom inn i salen med resultatet, ville hun selvsagt ikke avbryte Jon O. Skeide, men listet seg opp til ordstyrer med tallene.

Det var i og for seg fornøylig å se Merkurs ansikter; ingen tvil om at tilstrekkelig flertall ikke var oppnådd. Vi gløttet bort på Jørgen og kunne lese det samme der.

Våre antagelser var korrekte, og resultatet ble 53 ja, 31 nei og 7 avholdne.

AlESEC ...

Vi gir oss ikke. Spørsmålet denne gangen var hva AIESEC hadde gjort for å følge opp Foreningsrnøtevedtaket fra 10. februar.

Vi fikk en lenger

redgjøreIse fra Jon O. Skeide.

Han sa stort sett det samme som sto i Bulle sist uke.

Mer interessant var spørsmålsrunden! debatten som fulgte etterpå.

Lederen i AIESEC Norge, .U lf Larsen, var også tilstede for å svare på spørsmål.

Tore Kristiansen var først ute med å spørre om A1ESEC NHH følte at de hadde fulgt opp vedtaket fra 10. februar.

AIESEC mente ja, gjennom det vedtaket de fattet i AIESEC Norge 19.april hadde de gjort det.

Dette vedtaket innebærer boikott i praksis hevder AlES EC og viser til; " .. .AlESEC N orge vil følge norske myndigheters retningslinjer ved ikke å foreta studentutveksling med Sør-Afrika eller avholde arrangementer hvor sørafrikanere er representert. AlES EC Norge vil kontinuerlig vurdere AlES EC Sør-Afrikas virksomhet.. ."

AlES EC mener dette er et skarpere vedtak enn det gamle boikottvedtaket i og med at det skal vurderes kont;nuerlig .

er valget at en Sør-Afrikaner til president l AlES EC internasjonalt. Forgjeves ble det nok en gang prøvd å få ut av AIESEC hva de stemte i Boston.

AIESEC hevder at de valgte representanter fra NHHS ikke representerer NHHS innen AlESECNorge. De blir valgt som enkeltpersoner, og internasjonalt representerer de AlES EC Norge.

Det var tydelig en del på Foreningsmøtet som ikke synes noe særlig om denne strukturen.

Tore Ellingsen tok opp spørsmålet som mange har lektmed; Hvamed et AlES EC NHH utenfor NHHS? Jon O. Skeide svarte ganske greit at AlES EC ikke er interessert i dette nå. Det er en veldig enkel løsning å gå ut nå midt i SørAfrikadebatten. Det er liksom å gi seg. Eksklusjon kan man heller vurdere etter at Sør-Afrika saken er avsluttet.

Tore Ellingsen

hevdet at AIESEC NHH ikke fungerer som et underutvalg i Stud e nt fore n ingen.

Foreningsrnøtevedtaket er ikke fulgt opp i fØlge han.

På tross av at AlES EC ikke ønsker det selv, ble følgende forslag fremmet; "AIESEC fristilles fra NHHS, men gis de privilegier de har i d ag" Dette er et lovendringsforslag, og kan ikke vedtas slik uten videre. Det må meldes på et Foreningsmøte, for såå bli behandletogvotertoverpå neste. I tillegg kreves det 2(3 flertall. Forslagsstilleren ønsket ikke å prøve å tvinge frem et ekstraordinært FM nå, men lar saken ligge til høsten.

Dette forslaget ga utgangspunkt for et nytt forslag; Foreningen vedtok å sette ned en komite, med to representanter oppnevnt av AlES EC NHH og to oppnevnt av

Debatten gikk mye på hvorvidt AlES EC Norges representanter fra NHI1.. n;presenterer ATESEC Norge : . eller NHHS internasjonale fora . Bakgrunnen

Ikke alle er like interessert i AIESEC 's 10. vers ...

styret. Komiteen skal legge frem en innstilling innen l. november.

Den skal vurdere AlESEC's forhold til NHHS. Med dette var vi ferdige med dagsorden, etter en drøy time. Det var klart for temadelen, tre kvarter før planen. Temadelens innhold var present asj on av valgkandidaten e og valgutspørri ng av KKU alternativene. Etter en halv times pause satte vi i gang. Vi regner med at alle de som er interessert i d en slags var tilstede på temadelen. Hvis du ønsker å ha valgløftene og valgflesket til Swingstang, for å bruke det mot dem ved en senere anledning, så se på midtsidene. Vi har plukket ut en del og satt sammen med valgshowet. God middag. lye

I

J

SOLIDARITET ET FREMMEDORD? Sist fredag var det valg av tillitsvalgte til NHHS. Idag kan vi konstatere at vi ikke har noen Bulleredaksjon, Fagutvalg, Idrettsutvalg eller Staffettkomite til høsten. Det er betenkelig!

For tre uker siden fikk alle avgangskullister et brev ifra styret om "verving" av boliger til1.kullistene som inntar NHH ifra høsten av. Ingen av våre medstudenter som forlater oss snart har svart! Det er også betenkelig!

I hele vår har styret ved vår kjære Inger Marie, forsøkt å kreve inn mange år gamle og ferske telefonregninger ifra medlemmer av NHHS. Fortsatt er det mange som ikke gjør opp gjelden sin overfor studentforeningen. Det er ikke bare betenkelig - det er skremmende!

Føler du deg truffet? Er du en av de som nyter godt aven aktiv studentforening med mange gode tilbud? Den som organiseres av ca. 6 % av den totale studentmassen?

Hvordan kan det ha seg at studenter både igjennom Bulle og på foreningsmøter i vår har uttrykt misnøye med eller et ønske om å forandre/forbedre siviløkonomstudiet uten at en eneste en stiller til valg i FU? Det er selvsagt lett å kritisere uten å måtte ta ansvar eller vise vilje til å aktivt gjøre noe for å forbedre situasjonen! Det er lett å bruke telefonene NHHS disponerer, lese Bulle hver uke og forlange at styret skal opprettholde foreningsmøter hver 14. dag, helst et høyere aktivitetsnivå og med bedre resultater enn før over et helt år! (You wannajoin us Bulle?)

Medlem av NHHS. Vis ansvar, ta del i

foreningen og få titusen ganger igjen. For det er faktisk VERDT det!

Still opp til valg, hjelp oss å skaffe boliger til 1.kullistene og betal dine telefonregninger!

På forhånd tusen takk!

HN,MERKUR

MERKUR

INFOKAMPANJEN Merkur har et innlegg i Bulle nr. 12 hvor ekste rnansvarlig i NHHS hevder at admini strasjonen ved Høyskolen ikke ser verdien av infokampanjen og ikke er interessert i hverken å bruke penger på den eller forbedre den . Videre hevdes det at den står nederst på administrasjonens prioritetslister.

Jeg vet ikke hvilken "administrasjon" som har gitt eksternansvarlig et slikt feilaktig inntrykk.

Infokampanjen er en del av den omfattende informasjonsvirksomhet som drives om Høyskolens studietilbud, og sett fra Studieadministrasjonens side kanskje den viktigste delen. I ganske mange år har denne kampanjen vært drevet i nært samarbeid mellom Studentforeningen, studentene og våre studieveiledere. Studieveiledernes virksomhet er i dag like mye rettet eksternt som internt og tilrettelegging av infokampanjen er en naturlig arbeidsoppgave.

Høyskolen har både bidratt med og skaffet tilveie betydelige økonomiske ressurser til Infokampanjen.

Ikke minst har studieveilederne nedlagt et omfattende arbeid med kampanjen. D t er ingen grunn til at ressursinnsatsen skal bli mindre i de kommende år - tvert i mot. Høyskolen er absolutt oppsatt på å holde et så høyt ~kertall som mulig selv i de tider vi nå går inn i med synkende ungdomskull. HøyskQlen og studentene er tjent med at de opptatte studenter holder et så høyt kompetansenivå som mulig. Infokampanjen vil være et viktig virkemiddel for å få dette til.

Høyskolens studenter er den viktigste delen av denne kampanjen og vi håper derfor på et fruktbart samarbeid også i fremtiden . Vår erfaring fra studieinformasjonsarbeid er at den informasjon som har 'fst effekt, er den som gis direkte og personlig . • Infokampanjen med et stort antall informatØrer er derfor meget virkningsfull.

Vår holdning til Informasjonskampanjen er altså den motsalle av det inntrykk som skapes i Merkurs innlegg. Det vil derfor bli satset betydelig på kampanjen også i fremtiden

NHHS

VÅR 1988

Kurt Petersen studiesjef.

Revisjonsselskapet Forum er et av de ledende revisjosselskapene i Norge med ca. 390 medarbeidere. Som en del av den multinasjonale revisjons- og rådgi vningsorganisasjonen Touche Ross International er vi representert i 88 land. Ved siden av revisjon, som er vårt hoved virksomhetsom råde, arbeider vi under navnet Touche Ross også med skatterådgivning, EDB -rådgi vning og økonomisk bedriftsrådgivning.

l.) Revisjonsselskapet Forum På grunn av økende oppdragsmengde søker vi til vårt kontor i Oslo:

Siviløkonomer som ønsker å satse på revisjon.

Utvikling Utdannelsestilbud Vi tilbyr teoretisk og praktisk Vårt mål er å utvikle en nyansatt til . utdannelse i faget. Vårt interne kurs- en selvstendig arbeidende revisor så opplegg gir blant annet generell inn- ·raskt som mulig ..Med større erfaring føring i revisjon, opplæring i vårt in- . følger mer og mer krevende arbeidsternasjonale revisjonssystem Touche oppgaver. . . ., Ross Audit Process og bruk av PC i Vi er et firma i vekst, med økende revisjonsarbeidet. Kursprogrammet behov for medarbeidere i lederstillinomfatter også eksterne kurs. ger. Avansementsmulighet~ne er gode for dyktige medarbeide~e som Vi legger vekt på «on the job traisatser på faget . . ning" som følges opp av personlige faddere.

Siviløkonomer som etter·en tid finner å ville arbeide innenfor økonomi, Et naturlig ledd i en siviløkonoms videre utdannelse innen revisjon er ? finans eller regnskap , vil få verdifulL gjennomføre høyere revisorstudium . praksis etter noen års arbeid inn~n revisjon: ved NHH. Vi kan tilby stipend til . dette studiet.

V: har et godt faglig og sosialt miljø som baserer seg på prosjektorientert samarbeid.

Våre lønns- og øvrige arisettelsesbetingelser er konkurransedyktige.

Vil du vite mer om oss kan du ringe (02) 464770 og spØrre etter personalkonsulent Merete Pålsrud.

Skriftlig søknad merket «Personalsak", sendes innenl6. mai 1988 til:

Revisjonsselskapet Forum ST ATSA UTORISERTE REVISORER

Touche Ross Pilestredet 75 c Postboks 5945 Hegdehaugen, 0308 Oslo 3

(

Nytt AIESEC-styre Bulle tok en prat med leder og nestleder i det nyvalgte AlES EC -styret, Lise Hammergren og Roar Bjærum. Det nye styret overtar offisielt 1. juli, men de to er allerede godt igang med AIESEC-arbeid. Som resten av styret har de hatt et år i Praktikant-utvalget (PV). I tillegg er de med i hver sin komite, noe vi kan komme tilbake til.

De ser det som en av sine største oppgaver å sørge for bedre kontakt med resten av studentmassen. "Vi må bli flinkere til å bruke oppslagstavler og Bulle (sic!), og sørge for at folk vet hva vi driver med". Det er tydelig at ikke alle deler av AIESECs virksomhet er like godt kjent.

For eksempel er ganske få klar over at AIESEC-seminarer ikke er forbeholdt styremedlemmer, men at alle medlemmer (alle medlemmer av stude ntforeningen er medlemmer av AIESEC) kan søke på disse seminarene.

OEO (Operasjon Eksport Oppdrag) er også en side av AIESECs arbeid som ikke er så godt kjent. Det er et prosjekt der AIESEC i samarbeid med Eksportrådet sender studenter fra 2.avd/MIB på oppdrag i utlandet. Der gjennomføres markedsundersøkelser for norske bedrifter, studentene skriver oppgave og får lønn fra bedriftene, mens Eksportrådet dekker reiseutgiftene. Et svært godt tilbud, og iår ble 6 studenter sendt på OEO. Lise og Roar minnet forøvrig om at styremedlemmene har fast kontortid på AlESECkontoret, og at en gjerne må

komme dit for å få vite mer om hva AIESEC driver med.

AIESEC er klar over at det kan være et problem at de har 'en såpass "lukket" organisasjon på skolen. Dette vil de forsøke å gjøre noe med. Fra høsten skal Praktikantutvalget utvides til 14 studenter, og målet er at stadig flere studenter skal være engasjert i AIESEC. Ser man på hvordan AIESEC fungerer i enkelte andre land, er inntrykket at mange flere studenter er involvert, men uten at dette nødvendigvis gir bedre resultater. Slik det er her på skolen idag, er det få mennesker, men arbeidet blir effektivt i en liten, sammensveiset gjeng. "Vi taper noe og vinner noe ved å bli mer åpen".

Mesteparten av sam talen dreide seg naturlig nok om Sør-Afrika spørsmålet, og AlESECs forhold til studentforeningen. Vi spurte derfor om hva som fikk noen til å stille til valg til AlESECstyre og "arve" Sør-Afrikasaken?

"Gjennom arbeidet med AIESEC er vi blitt overbevist om at AIESEC og de prinsippene som ligger bak AlESECs arbeide virkelig er verdt å arbeide og kjempe for!" fremhevet Lise. Når det gjelder selve Sør-Afrikasaken, ser de ikke dette som en byrde, men som en utfordring.

"Det nye styret kan jobbe på en annen måte med denne saken.

Vi sli pper å bruke kreftene på å forsvare gamle vedtak, og kan begynne med 'blanke ark' og tenke fremover. Vi vil legge vekt på å få tak i uttalelser og annen dokumentasjon fra

AIESEC-Sør-Afrikas arbeid.

Slike opplysninger, positive eller negative, vil være avgjørende for hva skal vi gjøre fremover."

Lise er dessuten med i den komiteen som på landsbasis skal forsøke å skaffe uttalelser fra antiapartheid-grupper og enkeltpersoner i Sør-Afrika.

Hun innrømmer at dette arbeidet er vanskeligere og har tatt mye lenger tid enn noen hadde ant på forhånd , men AlES EC-Norge er helt avhengig av å få slike uttalelser.

Det AIESEC-NHH konkret vil gjøre fremover, er altså å skaffe dokumentasjon, og kjøre en mer "åpen" linje, med mer informasjon til studentene.

"Men det studentforeningen har krevet av AIESEC er vel ikke mer dokumentasjon , men handling?"

Til dette sier Lise og Roar omtrent i kor at AIESEC ikke kan gå ut med en fordømmelse/boikott av AIESEC-Sør-Afrika uten å ha beviser på at de ikke gjør en god jobb. De viser også til det vedtaket som er gjort av AlES EC-Norge, der det står uttrykkelig at apartheid er "et system i direkte konflikt med AlESECs prinsipper". Der står det også at Aiesec -Norge i praksis vil boikotte SørAfrika, men støtter AlESECSør-Afrikas arbeid.

AIESEC-medlemmene er på mange måter i en konfliktsituasjon.

Foreningsmøtet avdekket tydelig at det er konflikt

mellom å represen tere AIESEC-NHH og AlESECNorge. Det kan være vanskelig å velge hvem en skal være mest "lojal" mot. Det at studentforeningen er politisk, og treffer politiske vedtak, kan også være et problem for en organisasjon som er forpliktet til å være upolitisk.

"Nå var det konkrete forslag på siste foreningsmøte om å ek skludere Al E S EC fra studentforeningen. Ville ikke AIESEC også være tjent med en slik løsning, dersom de fikk beholde dagens privilegier?"

Her protesterer Lise straks: "Vårt utgangspunkt er at vi er illili avhengig av studentforeningen. Ved en eventuell eksklusjon ville AIESEC i større grad enn før bli satt på sidelinjen og bli sett på som en interessegruppe for noen få "særinger". Dersom arbeidet i AIESEC skal være meningsfylt, må vi kunne vite at vi har resten av studentene i ryggen. AIESEC er interessert i å få et nærmere samarbeid med reste n av studentforeningen. I den sammenheng vil det bli satset på mer informasjon , og det vil bli aktuelt å gj øre AIESEC mer åpent. " Ellers vil det nye styret vente spent på uttalelsen fra den komiteen som skal vurdere AlESEC s s tilling som underutvalg, der bla. a. Roar Bjærum skal være med. SØrAfrika-saken har tatt svært mye tid , og komiteen vil forhåp e ntl igv is skaffe AIESEC lill arbeidsro i de Jlærmeste månedene.

HVA VI IKKE HAR LOV TIL Å GLEMME ....

I siste Bulle (nr. 14) kaster redaksjonen i en artikkel rundt seg med en rekke løse baller. Det er ikke sl enkelt å ta adressen på alle utspillene, men når det gjelder de mer "faglige" spørsmål, føler jeg meg kallet til å plukke opp hansken.

2. AVDELING OG HV A DE GLEMTE Under diskusjonen rundt 2. avdelingsspØrsmålene har det vært sagt og skrevet mye, etter min mening innenfor altfor snevre grenser. I stedet for å ta opp studiet som helhet og dermed la spørsmålene rundt 2. avd. komme som en naturlig del av dette, kom man skjevt ut ved et "ildsjelpreget" utspill. Det måtte bli til at lagene spilte på hver sin banehalvdel når drivkreftene i arbeidet åpenbart hadde som eneste mål å få innført karakterer på 2. avd.

Typisk for debattens form, har det i ettertid kommet flere utspill som ikke er dekket inn av 2. avdelingsutredningen. Beslått med laud har vært omtalt tidligere, og det er ingen hemmelighet at en 2+2 struktur også er blitt luftet.

Den eneste naturlige konsekvens av dette, slik jeg ser det, er at karakterutredningen trekkes tilbake, og at utvalgets oppgave omdefineres til en helhetlig utredning om siv øk studiet.

Formen 2. avdelingsdiskusjonen fikk er typisk for den utvikling siv øk studiet har gjennomgått. Med ulike mellomrom dukker det opp et problem som en eller annen tungvekter finner det for godt å gjøre noe med. Dermed trumfes saken gjennom uten noe hensyn til helheten. Det var denne formen SpØrsmålet om Inf øk i sin tid fikk,

og nå sist altså avdelingsspørsmålet.

2.

1. AVDELING, ET GLEMT KAPITTEL? 1. avdelingsstrukturen kan det stilles mange spørsmålstegn ved, uten at jeg vil sette negativt fortegn ved alle. Bulle tar et i og for seg naturlig, men feilaktig utgangspunkt når de stiller spørsmålstegn ved alle "småkursene" på 1. avd. Kjennetegnet ved siv øk NHH er nettopp den faglige bredde på et 1. avdelingsnivå, men (og det har Bulleredaksjonen "glemt") spesialisering på et høyere nivå gjennom 2. avd. Det er dette idegrunnlaget vi må holde fast ved når vi skal stille SpØrsmålstegn ved l. avdelings struktur.

Når Bulle stiller spørsmålet på sin måte, tror jeg det skyldes måten 1. avd. i dag er bygget opp på. l. kullistene kjøres løs på en rekke kurs uten å ha fått noe bilde av hvordan elementene skal syes sanunen. I den grad det finnes noen samordning av kursene på 1. avd, finner dette sted først tredje året. Dermed har man slitt seg gjennom to år uten å få svarp:i det i og for seg grunnleggende SpØrsmål: Hva skal vi med dette?

Ser vi videre på hva som møter de som banker på siv øk studiets porter, møter vi en tydelig skjevfordeling mellom rent analytiske fag og de mer "myke" administrativefag. Forundertegnedeog andre som ikke sto først i køen da de matematisk/analytiske evner ble utdelt, fortoner de to første årene av studiet seg som noe aven ørken, mens de mer myke fagene i 5. og 6. semester fortoner seg som rene oaser. For andre er det

formodentlig stikk motsatt.

Hvorfor ikke en jevnere fordeling? Variasjon ville glede de fleste.

Jeg har ikke noe ønske om å spore debatten i retning av faglige detaljer, men det tok ikke lang tid før det "ulov Iige" vedtaket fra 0A angående "Bestått med laud" var kjent, før det kom innspill som pekte i retning aven tilsvarende evaluering i metodekursene på 1. avd. Personlig synes jeg dette er i strid med disse fagenes natur som et arbeidsredskap for andre fag, men det at innspillet kom så, spontant viser at det er behov for en vurdering av metodekursenes plass i studiet.

Mens jeg er inne på enkeltfag: Er den grensegangen mellom fagene vi har i dag naturlig?

Markedsføring, Org/leiing og ADB kommer i dag henholdsvis før og samtidig med kurset i Foretaksstrategi. Alle de tre nevnte fagområder er i praksis en naturlig konsekvens av nettopp Foretaksstrategi. Først med pensum i Foretaksstrategi inne, har en forutsetninger til å forholde seg til deler av pensum i de tre nevnte fag. Deler av pensum i de tre "byggestensfagene" henger i dag i løse luften som abstrakte begreper. Skal vi gå i detaljer først for så å oppsummere, eller skal vi bygge et reisverk først for så å konsentrere oss om detaljene når vi har fått knagger å henge de på?

Ser vi på sluttproduktet siv øk NHH, kan en stille flere SpØrsmål.

Jeg vil nøye meg med å referere noen som allerede er blitt luftet.

Hvilken plass DH-kandidatene skal ha, har allerede blitt luftet både i Kollegiet og på et Foreningsmøte uten at en har

kommet frem til noe svar. Ønsker, vi et "rent" NHH-produkt eller skal vi ha en ordning med fleksible fritaksordninger? Dessverre viser det seg at de som sliter" litt på dørstokkene rundt om kring, gjeme slipper billigere enn andre med lik' bakgrunn. Til høsten strammer BI vesentlig inn på sine fritaksmuligheter. og dermed blir køene neppe kortere utenfor enkelte dører i høyblokk. denne høsten.

I et oppsummeringsintervju etter sitt besøk som gjestende bedriftsleder setter Jan Erik Langgangen fmgeren pA et annet viktig aspekt: "Det slo meg at skolen kansk~ ikke i tilstrekkelig grad skiller, mellom det A utdanne økonomer og det A utdanne ledere" (NHH SILHUETIEN nr 1/88) Et tilbakespill som setter fmgeren pA en viktig side ved (mangel pA?) det vi i dag tilbyr næringslivet .

Jeg har luftet noen problemstillinger, og kunne ha gAtt mye lenger. Allerede pA dette grunn" laget skulle det likevel være klart at det er en helhetlig debatt omkring siv øk studiet vi trenger, og da med blikket rettet:fremove:r - ikke flildcearbeid l PUS og Studiesjefen (uten at jeg kjennet hans stillingsinstruks går jeg uti fra at han er meningsberettiget). foruten instituttstyrere og andI:e ildsjeler. .

MEN - la oss leg~e ballen fri p~ midtbanene ved neste korsveI. , ,

\

Øyst~in Skjenie ' NestlederIFV

- ·-1·

_ . _ ._ ----,-----_..

--_.--_.__

._-/_.... '--- .. ...

_. _ -- - - -- ~--

MENNESKER OG STATUER av Karsten lsachsen

Den danske dikter Sophus Clausen er i et av sine dikt opptatt av forskjellen på mennesker og statuer. Han står i Vatikanmuseet i Roma. Og ser på noen av antikkens mest fullendte mesterverk. Han er akkurat da helt alene med marmormenneskene. De utstråler en magisk skjønnhet! Han fascineres og tiltrekkes av marmorets iskalde glød. Og dog vet han at intimitet er umulig. For statuene er av stein.

Da åpnes den store døren og inn kommer en gruppe unge kvinner som også er kommet for å besøke Vatikanmuseet.

Dikterens oppmerksomhet flyttes naturlig fra statuen og over på kvinnene.

Han skriver: «Men nå stormes salen raskt av andre muser. . Som har hansker, spenner, hatt og slør og bluser.

De har føtter, og de skrider gjennom hallen.

De fordunkler gudene på pidestallen.

Som kan stå i tusen år med nakne lender.

Men ei blusser av den livsild som forbrenner.»

Mennesker er ikke så ideelle som statuer.

Til gjengjeld er vi levende. Eller er vi det?

eller van Gogh ser mennesket som det er med intense skygger og lys. Med angst og rynker og sykdom. Og dog alltid: Med den livsild som forbrenner! Få ting er tristere enn når kristne mennesker, som årene går, blir mer og mer lik statuer og blir mindre og mindre mennesker. Det religiøse, det åndelige liv blir fokusert og rendyrket og moralisert. Mens det emosjonelle liver nedvurdert og neglisjert. Du vinner aktelse for din stramme ferd og blir formann i råd 'o g komiteer. Men din ektefelle og dine barn kjenner smerte fordi din sjarm er din maske og hvem du egentlig er har både de og du mistet kontakten med.

Jeg tror på en levende Gud! Som skaper levende mennesker. Han har dessuten gitt oss sitt levende ord med budskapet om den oppstandne. Både Gud i himmelen og mennesker ute i verden lengter etter en kirke som på nytt får mot til å være levende! Men vi velger å sikre oss. Vi er uangripelige. Vi holder fasaden! Av og til blir jeg livredd for den kirken jeg er prest i, Den norske kirke heter den. Vi er uangripelige vi! Vi har læren i orden! Er det noen uro i tiden vil vinterens Geilomøte eller vårens bispemøte komme med en klar uttalelse som setter tingene på plass.

Hva jeg frykter (kanskje mest av alt) er vår uangripelige vellykkethet - » (Fra diktsamlingen «Nærmere» Aschehoug 1974) Jeg så forleden et bilde aven polsk kirke. 1 urnelunden rundt kirken stod noen vakre statuer, irrgrønne og værslitte, på sine pidestaller. Jeg vet at polske kirker innvendig er fylt av mennesker som lever der inne! Sitter der med hverandre og for sin Gud med sine smerteri sine hender. Sin fortvilelse, sin underkuethet, sine savn.

Men også med tilbedelse! Dajeg så bildet kjente jeg en plutselig og intens skrekk: Er det blitt omvendt hos oss?

Er det nøyaktig motsatt ~ Den norske kirke?

1 Polen er kirken full av mennesker og deres livssmerter og livsgleder. 1 urnelunden utenfor står det noen irrgrønne statuer. (, Er det omvendt hos oss?

Kjetil Bjørnstad skriver et sted: «Jeg tror vi har mistet vår naturlige mykhet ;

Kanskje er det en tendens i den stiliserte middelalderkunst til å heve mennesket opp til sin idealitet. Mens vi hos Rembrandt

slår vi gullringer rundt vår udødelige kjærlighet Er vi samfunnsengasjerte fester vi et slagord til jakkekraven

Organisasjonene vokser Vi er velutdannede og sterke Når vi vil ha barn

Er vi kommet dithen at inne i vår kirke finnes noen ganske få perfekte og vellykkede statuer. De er uangripelige i sin retttroenhet. Men i urnelunden utenfor, i bakgatene, på barene og på hyblene er det fullt av ensomme mel1hesker som sliter med å få til et slags liv. Mennesker som

føler seg dømt fordi de vet at de aldri vil bli så perfekte som statuene?

Jeg tror på en levende Gud som skaper levende mennesker. Jeg tror at ingenting er så viktig som å være levende! En kristendom som med årene driver mennesker til å bli mer og mer lik statuer er misforstått. Gud er mer glad i barn som snubler enn i irrgrønne statuer som har tårer av stein.

Musikk må det til blomster til alle hvem vet, en enkel banan kanskje Øs hele din sjel og oppfinnsomhet ut hold kroppen i gang så den damper thi heller dampe enn støve Skriv tredve brev og plant et tre etterlign et par fuglestemmer tillegg din kone en fryktelig last og tilgi henne på stedet!

Det er alt sammen tegn på liv

Statuer er kanskje mer perfekte enn oss.

Javel. Men vi er til gjengjeld levende! Eller er vi det?

Jeg lar Benny Andersens livsbejaende «Morgenhymne» få avslutte: «I dag skal det leves, folkens!

Vi er allerede i gang startet tidlig i morges vann i ansiktet kaffe i halsen en rask diskusjon og litt morgenavis Vi mangler stadig latteren arbeidet kjærligheten og et par måltider til.

Så stå på folkens!

Nye ideer mottas gjerne.

Hva med uten forklaring å gi grønnsakhandleren et kyss eller ta frakken omvendt på Det skal merkes at vi lever

Ennå er dagen spe du kan rekke en masse innen du segner livstrett om Bruk store ord i massevis overdriv for en gangs skyld: Thi kjennes for rett: Du er dømt til å leve!

Du må ikke kassere din skjebne tvertimot: Ta den på deg Fyll den ut som din hud Bit livet i låret Finn fremtiden frem Rutt med planer og visdomsord for i dag skal det sørenmeg leves!»

(Benny Andersen: «Morgenhymne» Fra

Livet er ikke det verste man har.

Bokklubbens lyrikkvenner - 1983)

Ute på bryggekanten stille satt lille Kn fra SBT.

Strangers in the night, (dudua) Håkon Bondø I ImpOnerte med sporty opptreden.

I bakgrunnen; resten av Dinglestang.

VALGS OW Blobb-blorablobb-blororarobrlolrb ..brl Fyrtårnimitasjonen ble toppen da han også la inn tåkel Men tisset han egentlig på seg?

Vokalisten fra Rag Doll Jam imponerte stort med stemme og utstråling. Vi håper noen sørger for at vi snart får høre dem igjen.

Io-----_ ~ ----"

Helt kake!

Ha-ha, den var bløt.

Sykkelstyre sykkelstang Det er deeeeiiilig å koooooommmmmrne (i mål)

Jeidaj: Gjøten, meje sjampis! ... og så kom Erik.

Ole-Kåre-Johnny-BjØm lot seg ikke gjenopplive etter fall i Swingstangen til Halv Stang under Fiskestangs valgshow.

Denne personen har vært Bedriftspresentasjon i NU et halvt år.

ST'U D. NHH SKRIVER Innlegg honoreres ikke. Redaksjonen forbeholder seg . retten til å forkorte innlegg og til å kaste anonyme innlegg. Vi minner derfor om at innlegg skal leveres under fullt navn, selv om de kan trykkes under pseudonym. Redaksjonen vil også sette pris på om leserinnlegg blir levert på diskett, selv om alle leselige leserinnlegg vil bli tatt imot.

BULLE

UAKSEPTABELT LOVFORSLAG Regjeringens forslag til ny utlendingslov har. vakt sterke reaksjoner, og med rette. Forslaget bør også interessere her ved skolen.

Norges Handelshøyskole er en vitenskapelig institusjon som har som uttalt målsetting å ha forskning og utdanning på et høyt internasjonalt nivå. Dette forplikter oss til å sam-arbeide over landegrensene, både ved at våre studenter og ansatte tar opphold ved utenlandske universiteter og høyskoler, og ved at vi tar imot utenlandske studenter og forskere.

Det er derfor viktig å poengtere at det ikke er problemer forbundet med at utlendinger søker opphold i Norge, men heller understreke at dette er en nødvendig del av vår kontakt med omverdenen.

Bestemmelsene om legitimasjonsplikt i §44 innebærer at utlendinger i motsetning til nordmenn må dokumentere sin identitet. Dette er en regel som sannsynligvis vil kunne bety at vi får en rasediskrim inerende .praksIs på området, og beklageligvis kan det virke som om faren er til stede i altfor stor grad.

Denne tilsynelatende usky Idige paragrafen kan innebære at loven, hvis den blir vedtatt, vil komme i strid med diskriminerings-forbud i andre lover og i internasjonale traktater om menneskerettigheter, særlig

hvis den oppfattes på en slik måte at den gir adgang til å pågripe den som ikke kan legitimere seg, eller som har legitimasjon politiet ikke uten videre vil godta. Dette kan føre til en langt mer diskriminerende praksis enn det som er tilfelle i dag.

Utdanningsinstitusjonene får i §45, f en plikt til å gi politiet en fortegnelse over uten-landske studenter. Er det riktig å gjøre NHH til en kontrollinstans for politiet?

Regjeringens framlegg til ny utlendingslov legger opp til at vi skal se på utlendinger som et problem og ikke som en ressurs.

Kan vi, en høyere akademisk utdannings- institusjon, godta at utlendinger skal oppfattes på en slik måte i det 'norske samfunn ?

NHH er forpliktet til internasjonalt samarbeide på flere plan, og vi kan ikke uten videre akseptere regjeringens iovforslag når man ikke er villig til å innse at utlendinger kan tilføre oss noe positivt ~egjeringen tar dessverre tak i denne prQblematikken på en fullstendig gal måte.

NHH og Studentforeningen må reagere på dette lovforslaget!

,Xod!lglIO)l .S: ,lI!ll!ldiH Bn l!lllI!lrll!1 lU!ll al1!1gBO :1I!ll1iU~1!IVO 1!IblUJ CS:-Es: 21!1Y ,s: .qml

.rr!lg!lv Aq lBV mrlmb!lM .I!Il!lH fil qqo lI!ll!l101q 101 0:lli1!l1. A1'~" :Bq01 go mrl VB llBlI !lbl0lg i!lO .1I!I'(d 10 lu lBlugAm~ !lUOlI l!lb mox "!!lllBxWB1I2 rub ,XX!lV g!lb mo)l !!lllBxwBm lIib ,XX!lV g!lb mo)l" UA1H .rrmBlI al1!1TI!lH i i!lb BlIlIBd101 go i!lb Aq gA2 ,g!l2 mrl !lbbU1I2 AO .Bmod VB Olill~l brl i Vi!ll bb go .rr!lgOX2 10 lu lBm~ld Ol, l!lb mox " .BilBmB2 fil !lblI!IllB A~ go l!lII!ll1-bmm)l lil Bl2iI3 XX!llg l!ll!lH lhq ,

DEN NYE UTLENDINGSlOVEt,I ,I

•

NSU-møtet i Bergen vedtok forrige tirsdag en uttalelse om forslaget til ny utlendingslov, og uttalelsen er som følger: Stortinget skal iløpet av våren behandle forslaget til ny utlendingslov, Ot.prp. nr. 46 (1987/88). Lovforslaget skulle vært behandlet tidligere, men har grunnet tverrpolitiske reaksjoner blitt utsatt.

Lovforslaget innebærer, dersom det blir vedtatt, at det blir vanskeligere for innvandrere og asylsøkere å komme til Norge. Det er idag omkring 15 millioner flyktninger i verden. Bare ca 2 millioner har kommet til den industrialiserte verden. Vest-Europa har tatt imot 175 000, hvilket vil si ca 1% og Norge en liten del av dette igjen. Det er med andre ord de fattige landene i verden som må ta seg av de langt fleste flyktningene.

Lovforslaget er drastisk innskjerpende og rasistisk på flere punkter:

*

§§ 44 og 45 innebærer at politiet når som helst skal kunne kreve at en utlending legitimerer seg med pass og viser fram oppholdstillatelse eller arbeids-tillatelse. Dette vil slå ulikt ut i forhold til nasjonalitet eller hudfarge.

Le Fumier tar farveL ...

Harakiri Ærede redaktør(er) Det er med stor smerte Jeg må få meddele at det for framtiden ikke vil komme flere innlegg til deres spalter fra min hånd. At dere sikkert vil savne mine innlegg er det som gjør mest vondt. Men livet må gå videre og Jeg må forlate dere. Dette fordi Jeg har blitt tilbudt en ~get lukrativ stilling som sjef for sikkerhetspolitiet i Chile. Man må gå ut fra at dette vil ta mesteparten av Min tid, da raddisen har kommet seg på fote igjen der nede.

Plikten kaller! Ønsker dere lykke til videre og takker for utallige spalt SIEG ....!

Le Fumier.

Tore Kristiansen

I

.J!lb !ll!1b l!l,t A2

UTTALELSE OM

etere.

*

Meldepliktparagrafen § 45 innebærer at Kongen kan pålegge alle som er i kontakt med utlendinger om å melde fra til politiet.

Taushetsplikten i lovene om sosial omsorg, barnevern og edruskapsvern oppheves når det gjelder navn og adresse på utlendinger som er i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Meldeplikten vil kunne føre til systematisk overvåking av utlendinger og kan også virke diskriminerende fordi utlendinger av annen hudfarge vil bli særlig rammet.

* Lovforslaget innebærer at staten i større grad vil praktisere at en sender flyktninger som ikke fyller kravene til loven tilbake til det landet de først kom fra etter reisen fra hjemlandet. Dette vil si at problemene ofte blir skjøvet over på fattige utviklingsland.

*

Innvandrerkvinner som har fått lovlig opphold her i landet gjennom familiegjen-forening kan risikere å bli sendttilbake til hjemlandet dersom ekteskapet blir oppløst før det har gått tre år. I dag er regelen to år.

* Studenter som lever på studielån kan ikke bli gjenforenet med sin familie her i Norge fordi studielånet ikke klassifiseres som inntekt.

Dette er en innskjerpelse i forhold til gjeldende lov. * Lovforslaget slår fast at "innvilget asyl kan tilbakekalles når flyktning~n ikke lenger går inn under flyktningedefinisjonen" (§ 18). Dette gjelder også for flyktninger som har oppholdt seg i Norge i mer enn tre år. * Lovforslaget innebærer at kontrollen med hvem son skal få komme til Norge blir overlatt til ansatte i flyselskap, internasjonale ferger, til transitthavner og på flyplasser. Firmaer og rederier kan gjøres økonomisk ansvarlige for utreisen til utlendinger som ikke fyller kravene i loven (§ 46). Disse er ikke pålagt å informere utlendinger om hvilke plikter og rettigheter de har etter loven.

* Lovforslaget innebærer en skjerpet kontroll av utenlandsstudenters studieprogresjon. * Visum vil også komme til å fungere som et innvandringsregulerende middel. Det står i for-

r.

.)",

(,

,~~'-- ,

,.

"

."-:".\

ordet til lovforslaget a,t ,"for de nasjonaliteter og'grupper HeT'e n h'a r alminnelig erfaring for ~t ~det er problemer av jnnvandriilgs'ITIessig art vil utgangspunktet bli ·at en er forsiktig med å utstede besøksvisum" .

Norsk Studentunion i Bergen kan ikke godta regjeringens forslag til ny utlendings-lov.. Lovforslaget betyr en ytterligere statlig legitim" ering av den rasisme som allerede eksisterer i Norge. Flyktninger og asylsøkere er kun et problem som skaper masse ekstra hodebry og arbeid.

Lovforslaget inviterer politikerne til enda en gang å ta opp flyktningeproblematikk og innvandring fra en negativ vinkel. Det viktigste synes å være å tette grensene. At utlendinger har mye å tilføre oss synes å være totalt glem t.

NSU vedtok på sitt 34. Landsting å gå inn for åpne grenser. Vi er opptatt av de .positive utfordring"" ene: hvordan kan samfunnetleggt!s til rette slik at flyktninger og asylsøkere kan bruke sine evner og ressurser til å forsørge seg selv og bidra til et mer levende, rikere Norge. Innvandrere og asylsøkere er en ressurs for Norge, både'faglig, økonomisk sosialt og kulturelt.

NSU mener også at Norge som et rikt land har en moralsk plikt til å ta sin del av ansvaret for mennesker som er tvunget til å forlate hjemlandet sitt.

Norsk Studentunion i Bergen oppfordrer Stortinget til å drøfte alle sider ved norsk inn-vandrings- og flyktningepolitikk med en positiv innfallsvinkel der innvandrere og asyl-søkere blir sett på som en ressurs, ikke som en ekstra bør for Norge. ·

., ·'f ,.,

K l

.lI:·~· ,· . ·I

~ \

ol-

,

,=-l "

o'.

0"0

~

.....

'

"."

~T

~

["

+ >t

I \

MENY I KANTINEN 5/5 - 18/5 kr 32,kr 32,50

Fredag 6/5: Kylling m/gr.bl

kr 38,50

Mandag 9/5: KjØttpudding m/makaroni Fiskekaker m/råkost

kr 30;kr 29,50

Tirsdag 10/5: Svinekotelett m/surkål Sprøbakt torsk m/råkost

kr 36,50 kr 34,-

Onsdag 11/5: Ingen middag. Stenger kl 12.45 Torsdag 12/5: S1ENGT Fredag 13/5: Biff

kr 40,-

Mandag 16/5: ' Hakkebiff m/gr Lettsaltet torsk

kr 32,kr 32,-

TirsdagI7/5: S1ENGT

Med forbehold av forandringer

ø s

V

1ru lsp P

N

4sp

D 7 4 D K D 7 2 E K 9 6 3

Antar De at V. har o1212~it S12. hold: Sp. 3 kastes fra N . på nest siste Hj. Spar til K, kl. K og S. kaster en Ru. 2. Sp. til E, og siste Hj. gir tilsvarende dobbeltskvis.

Kn109653 E Kn105 6 10 4

Viktig å ikke spille Kl. K for tidlig, da alle S sine kort er aktive, og derfor er De nødt til å vente med A bestemme Dem. De kan jo ikke vite hva som er riktig å kaste før trippelskvisen har drept V.

Vest spiller ut Ru. 9, N. Ru . D, V. Ru. E. øst tar for Sp. E, K, og mere spar. Vest har bare l sp. og kaster 2 små Hj. Hvordan spiller De så hjem denne svette kontrakt, hæ?

Torsdag 5/5: Spaghetti milanaise Steinbitfilet hvitsaus

Onsdag 18/5: Kjøttkaker m/stuing

Meldinger:

Skvis. Anta V.kløverhold. Spill Kl. E, Hj. D, Kn, K. Stjel en Kl. og ta for nest siste Hj. Gjør Dem opp en mening om hvilke farge V. har måtte oppgi holdet i, før De spiller Deres avgjørende skYiskort.

Antar De at V. har Q1212~itt Ru. hold: Ru. 8 kastes fra N, s~ Ru. E, K. D~retter Kl. K, og på denne kaster S. en spar. Inn på Sp. E, og spill siste Hj. Dobbelt skvis (fint ord!)

UKENS BRIDGENØTT

n

,

:I::

..

.·1-, ' .

kr 30,-

Løsninger mottas med takk!

Stein

5 EPLER I

ANTINEN

I det siste er det blitt veldig hipt og kult å ha en Macintosh eller lignende til å gjøre leksene på, legge kabal, spille Iggy osv.

Synes du at du har bruk for en slik pen liten sak ?

Hva synes du om pris/nytte ratio'en ?

ø.

FINN OVE ARNESTAD nI

ANNE BRITT FAGERLI n

MAGNE

ERIKSEN n

J a, ubetinget.

Det vil jo være utslag av den optimale tilpasning. Det er vel om den marginale substitusjonsrate av en Macintosh for en ferietur til Australia....

Jeg har nok bruk foren sånn kjekk liten sak, men jag har verken plass eller råd. Og for den prisen kunne jeg kjØpt minst to stereoanlegg; ett til å ha på kjøkkenet og ett til å ha på rommet.

Jeg har alle spillene på IBM'en min, jeg.Spesielt vil jeg nevne Sierra Boxing og Wintergames.

Pris/nytte? Er ikke det mikro?

Og det er jo en hel måned til mikro eksamen. Er det ikke det?

VEGARD B. KJOS n

JON OVE HEEN n

Jeg har vel antagelivis nytte av maskinen. Skulle burde kunne ha hatt det ja.

Pris/nytte. Ikke så urimelig når en tenker på at den varer en stund utover studietiden. Hvis det ikke er en bruk og kast maskin da.

Jo, kanskje. Men det er ikke akkurat det første jeg hadde kjøpt Essensen er at et semesters studielån kan brukes til mye mer annet fornuftig.

HOVED$PONSOR II

lJ

R~

1 j~'

,tlh/l r å~ndersen & Co har eKlle avdellllger 11111"'1 " ' I'HJU II. kUIiI/I/elilV/ rb omhel ug ; aller glVII/lIg VI er ca 300 a/llalle med kOlllor I Ol/O. Slavat",er Ber." ell OK Trondheim ~. , VI har el nærl ;amarbeld ml'd 1r1hur Ande"l'lI & Co "' Internalj Olla/e orgal//Ia,~m ;om IOta/1 le/ler 01'''' 39 liOO pefJoner Vare allIalle og dere" kOlllpelallle '" v ~ vlklig;te rel5/1rs. hygKet UPI' gWllnom 1'1 IY'il'lIIalflk. Inll'f/fQ\jo/w/t \'Ida/'III alln/llg,program og de/tagelll' på vaf/i'rle OI'PdWK

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING ~~\l.I~JOn~a \l ddJn~t.:n btslår av 130 pt'r')oner I hovc.:Jsal.. t,;f lopc:nde:: nyt: k\ a ldiscnc: nledarbchkrc: og tlln yr li utdanningsprogram I el JO lemasJonall mIljø

'11\ 1I " l..l)!lO llh:r

og Dit l..andH"I<IIl.:r VI Idl..' IC-

Illegli L)fll latl cnJl' \

r C\I!\jon I Illl q~,g har \1 til cnh\cr tHJ I lorhlnddse meJ uSjon, fiSJon, opnkJop. reorganlscnng. ilkkord, konkurs, generasJO nss kille, hmsrcglslrcnng o J ~I!ssuten oma rbeider VI regns kap ttl il1llcnkanskc dIer Intana sJonalt: prln~lpper, n:orb~" l screl regnskaps- og sljnngss)stcmcr, uta rbeide r hJclpemlJlcr 1 den nk u noml skc :-.I)nng og yder rådglv~~n:~~jclp på områder der dCI cr hcho\ lor kompetanse: Inncn regnskap re\ ISjon økonomi og

Våre: pnmærc arbe ldsområdc:r cr å ulløre lovbest emt

:øpende en rekke spesialoppdrag Oppdragene om latt cr \urdt:flng a\ [ulI.:a~

~PPdragsmassen c.:r s"æn vanen og v3re rC\ I:-.Ofcr \Il • Inpel ;.1\ \.:11 Il>-Ir\.: :tr ... pefloJc.: t3 crl;.lfJng ra ulike bransjer , s må og '\lorI! vlrbomhetcr , ho rsnotl'fle seb.ka pe l ug Intl.'rn<.l:-.joll.llc ...eb kapef

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI KOllsuJcnliJ\ddlngc n bes t3r av 110 pcrsone:f ng utlOrl.'f tll'n.;:-.Ier lIlllen ledds\.: og hruk av mlormasJonsteKnologl Vlrksomhcte n er I slcrk veks t og V I h,tr holk Os') en rekh' vellykkede \) ppdrag lor ,norske hednlta og organ lsasjone! Ca 40 slvl løk on u ma !fil N HH Cf hlant v:tre dyk llgc kon sulenter VI søker I"rcnul' nye kvaililsene Illl!darbcu.kfl: ug Illh\f l'l meget o mlaIlCIH.ft.: \u..lerculdanntngsprogram I ct internasjonalt lllJ I..l0 En sto r dd av vårc oppdrag er Inncn økonom lstynng :-. Ir.lll.:g ls k InIOrmaSjl)nsplanlc.:g,glllg pmr DB-syste mer , vurdcfln g a .. ma'ikln - og pakkeløsllinger årc1J..under er Inncn en rek ke bra nSJer, so m bank/finans , handcl/ dlsillhusjon, Industn oIJe/l!;'-Iss og o l eni lig for va llnlllK ' ~cktledelsc , ullofllllng og innføring av

SKATTERÅDGIVNING Sk4iltcavdclIllKt!n blsla.r mcd bcdnltsonenLcn skattcr3dgl vnlllg p:'l mang\.: plan Del uml<mer s~a~~mes~lg LransaJ.. 'iJ onsanalyse og kanlt-gipng av tllgJcngellg :trsoPPgJorsdlspos'sjoner Skulk~: I f~~h:~~~'~~:P~O~~s~~:('fcnsstemmelse r med hgnlllgs m) Ildl~etenc o ppsta - tllst3r VI mc.:d klage

!s~tle~vl~I~;or sa~a~~eld

med vare I.lknyttede konto rer I ullandel hlstlr \1 også med multmasJonalc s kallt!man søk.:r a hannon isere norsk og utenlanl1sk s katterelI og an vendelse av

A;delmgen beskjeItIger 10 jUflsta, men l prakltsk probkm !~s nlllg sama rbei der VI olte med ø onomene I våre øvnge avdelmgcr

ARTHUR ANDERSEN ~ DriJll1mt!n~\ n 114 I-lu!iolhoks 228 - Skøyen

021:! Oslo 2 r ddu n (02) 46 2~ 00 Tek). 76197 Tddax (02) 46K714

Mu~~t

1

41.10 5 Stavanger (ddon (04) 534550

ft:kx JOJH fdcrax (04) 5JflY95

Uradhlnken l

"osthoks 4092 5023 Orcggt:n Ht:rgln 1 clt:lun (OS) 12 HI!<O

1 ddax (05) l:! N 12

Ola v TrYK~vason~gl 4K 701/ Trondheim Telefon (07)51 1844 Tclcfu (07) 5:.'! 39 Y4

p

"STUD NHH ER DEl KJEKKASTE I VERDA!" Kjekk ung mann, 27, student ved Stavanger Tekniske Fagskule, ønsker å leige ei hybel 1 leilighet innanfor dei Gule Bussane i tida frå ca. 1516 - 15/8.

Ikkje røyk/alkohol. Helst møblert. Eg kan betale maks kr 1.200,- i månaden. Om du skal reise bort i ferien, treng du vel ein som kan vatne blomananane?? r Ring Dag Netland på tlf 04- 52 87 43 etter kl 1530 eller send meg eitt brev; Sandegata 26 4011 Stavanger.

RUBRIKK-

ANNONSER , NIKON-FOTOUTSTYR TIL SALGS: FA m/motor og databack, 28 mm 2.8, 35 - 70 mm 3.3, 70 - 210 mm 4.0, Metz proffblitz 45 CT3, proffbag CCS (stØrste type).

Alt meget pent brukt, selges til sterkt reduserte priser.

Kontakt Tom Kleppestø, tlf 15 2262 (etter 1800)

•

NHH-studenter søkes til sivil ulydighet førstkommende høst.

Erfaring fra Greenpeace eller f.eks. Stilla er ønskelig, men ikke påkrevet da opplæring vil bli gitt.

Bill. mrk. Tier-boikott

Bulleredaksjon Ønskes til halv års vikariat i hyggelig, maritimt miljø.

Trangt, men du får konsum .

Beti ngels e faste meninger, da du må ut på gangen for å skifte standpunkt. .

NHHS

Hvem har mistet en seddelrull med strikk rundt???

Jeg har funnet strikken.

Dusør ønskes.

Prof Dr Philos Fuder D~nger

EN TØRRFISK til den som har funn et en seddelrull med strikk rundt.

Jeg har mistet strikken. le Fumier

SIGARESKE MISTET Lå på sjekkebenken ved siden av en seddelrull og en HP-12C. Tok seddelrullen, da jeg har HP. Le Fumier; trenger sigarlukt for å undertrykke gjødsellukten.

Forslag: bytte likt?

Bill.mrk. Il Duce

,..-------------------tt----------------------------------_________

Deloitte Noraudit orges største revisions- og konsulentselskap A.S Revision~gruppen/Deloitte IIaskins&Sells

Nu rJ:"J storsIl' T('.r:mknp.,b.\';-akj t'de ur: ;,ml!flr i Hergen Bank -komnrlf'l . F OrTJeutt't on/ H" ni"s ; J 1J8X f' T (,.1 mill. knmn .

Gruppen s 200 ansalte betjt'lIf' r ca . 260() hundl'r . (;ntpP"" er i . t, 'r~ l'f' /B t og tar sikte på å bli landJdekkendf'. . Økonom iP arh, n-,!:ruppen

f'r

ØkonomiPartner-gruppert har sum Jo rrf't ni llgsirl,: a l! n'TI' fo r Øk~nomi sk og admini strativ bistand i smn

og deler av norAudit har inngått ektepakt.

.

.~('r " ' {' j · " , ' dnli, ' r

øf{ mf'i/om .\"tmT

ht·d l"lJfa

Dette mnbefatter regnskapsj oring, fi"a m if'lI styr irlg . organisasjotl splanleggi"g, budsj ettering, ;nt,p,f ter illg -,alwl\'H>" , skatteplanlegging , lå ne/ inn sklldduoknader ('ic .

Et omfattende Ije n f's te t ilbu~ .(o m !jf'lter k,mdf' lI i

.H'IItru", .

A.S Revision-gruppen/Deloitte Haskins & Sells og norAudits sel~kaper i Oslo, Sarpsborg og Kristiansand har fra l. mai inngått ektepakt. Vi har tatt Deloitte :Noraudit som nytt familienavn. .

Deloitte Noraudit blir Norges største revisjons- og konsulentselskap, og -vil ha Deloitte Haskins & Sells som internasjonal samarbeidspartner. .

o

BEDRIFTSRADGIVER ( )ppdra gs lIl t' ll gdt ·1l II~IT kOll su lrllH ' r ti l ' ·,11 Iwc! ril"h

tI~

\

i :-'''''' ') dn t, ,I" !·lIn (h·kii!.!t· 1I 111~" ; l\ ( k li I l'.!, i Bt:!"'.!, I·n

l .HI!.: i\

Arb.område _. ('r g an i ~ a ~ i(JlI.... p l ;I III(,!.!·!!, ill !!,

- "koIlClllli ~ kt · ;t llal , · ~n - ~ k at ttTad g i \"ll i l1 g· .

- " k()1l0 1l 1i s.icf"p;i t ill ll' h asi:o.

- s l\Tl' ko ll s ukllt - uls trakt kund e kon ta kt

__ AI...... " ....

Utdannelse - Si\·il"ko/l n m - Dip l. "koll . H I

- DH-ka no ida l 1Il /rt'g n :o. k :lp:o. l i n jl' - e ller tiboi,·aITllc!c

lleloitte Noraudit har kontorer i: Drammen : Flekkefjord· Fredrikstad · Gol · Hamar (Andersens ,Revisjonsbyrå) . Kristiansand· Mandal · Oslo ' Sarpsborg . Stavanger (Andersen, Bjelland, Enoksen & Co.) · Tønsberg

Erfaring relevant pra bi s fra n '\"1." jll ll - led end e stillin g i ltllt ·1I lIi1' ri ll ':. !. ... Ii ,·(·'

-

Egenskaper - II tac!n ·nd , - l ike o mg;ls ,lIHIrt' - n· ll t' li l " ;tJ"l w ick -

I tl l ' IIl W"''' ! ·' :0.1 ' 1\

"! l·ll d ,·. :

r es ult alOri t'llHTI

Vi tilbyr -- 1IIf( ·n l n' lI dt" OP P'.!"I\

l·'

ltl1 l1l l'II t'I .t\ ·, ,, 1t-

Vi vil også være representert på følgende steder: Bergen ' Bodø ' Brekstad · Harstad· Levanger' Lillehammer . Skien' Sortland · Steinkjer· Tromsø' Trondheim . Ulsteinvik

I l t'I\ \·,'1 dd .. I· ol1l :o. l i tlill !!,I'IIII.l ll'It'I "!I I l ·, . . j : :I UI. 1;,1 \\·old "C lh d in \1a .!.! IH" '-)tl llt l"i l1 l. S' l kli. hl '. ; : '·. 1,111, ,1' ·' ":" , ·i ll wll1 a I "I'ild, ·" in 11' ·" I I . .-l-BH 1i! \ ,lr . It i 1"< ." ~,

ØKONOM~ER

Hovedkontoret vil ligge i O'slo og ha df nr.: 02/ 15 49 50 og 3304 50.

BE.RGE.N A·S

~--------------

DeloiHe .Noraudit

, I

-------'

,;

[r'

ARR. SEKSJONEN UKEN

FINANSGRUPPEN

En av dere som var løypev akter under Uken Games-arr. har åpenbart misforstått noe, det var ikke meningen at reneksvestene dere fikk låne skulle beholdes. Dersom akkurat du sitter på denne som vi mangler, så se å få fingern ut av r... Refleksvesten kan leveres til Uken Ganes eller til Ulf Pedersen i staf.kom. Det er hans refleksvest, så vi vil gjerne ha den tilbake.

arrangerer

Stockholmsekskursjon 21-28 august.

Infomøte i M 10, onsdag 11 mai kl. 17.15.

NON-STOP INFORMERER!

Onsdag U.mai kl.171S Auditorium MW

KONSERT MED BIG BUSINESS BAND OG BREIVIKEN SKYLINE MED GJESTESOLISTER SØNDAG 15/5 KLOKKEN 1900 I KLUBBEN.

Hilsen NON-STOP v/Hans Petter

Tirsdag 3.mai stilte nemlig NHHI både jentelag og guttelag i bedriftsklassen i Nymarkstafetten. Det stilte faktisk flere lag til start i bedriftsklassene enn i de aktive, men til tross for hard konkurranse V ANT NHHIs jentelag stafetten over 6 etapper.

Guttene som vant en klasse i Sjøkrigsskolestafetten nylig, stilte denne gangen lag i bedriftsklassen. Til tross for knallhard konkurranse igjen, og jevnt løp nesten hele veien, så klarte vi å karre til oss en meget respektabel tredjeplass. Vi slo bl.a politiet, vi får bare håpe at de ikke slår igjen .......

Studentradioen har nattsending fra NHH natt til lørdag, kl 00-04 med bl.a. KÅRE HØRESPILL! !!!

Dette tegner bra foran V ÅRENS SPRØESTE EVENTYR som går av stabelen rett over helga. Men det viktigste er jo ikke å vinne, men å slå BI med et smil.

...............................

•..............•..............• o SPESIALPRISER PA STUDENT OG UNGDOMS FLY i •• JORDEN RUNDT STUDENTCHARTER ~

••••••••••••••••••• = Ekstraordinær Generalforsamling = mandag 9/5 kl. 17.00

NHHIRUTEFORANSTAFETTE~

NB!NB!NB!NB!

Til slutt må vi oppfordre folk til å stille opp i idrettsutvalget for høsten -88. Ingen meldte seg til valget, og det er oss en gåte at ingen vil jobbe for idretten her ved NHH. Ellers oppfordrer vi folk til å følge med på IV-tavla for eventuell armen informasjon.

DELTAKERE SOM TREKKER SEG ETTER 20. MAI FÅR IKKE REFUNDERT DELTAKERAVGIFTEN!

Vi gjentar Bullevards siste deadline. Stoff som skal med i Bulle nr 16 som kommer ut 17. mai, er onsdag 11. mai kl. 1700 for alle typer stoff. Helt spesielle utsettelsesavtaler kan til nød inngås med redaksjonen.

log med Krampe I.L. sitt mini-double i vår, seier både i cupen og i 2.divisjon, har laget nå prestert det kunststykket det er å vinne to gavekort på tilsammen 1500 kr. hos Jeppe's Pizza. Sterkt!

Gratulerer! !

HUSK HUSK NB NB !!!!!!!!

OM AT P ÅMELDINGEN TIL EKSKURSJONEN ER BINDENDE.

Deadline

Finalen ble dømt ypperlig av fjorårets cupfinale-dommer for kvinner, Liv Løvold, som var sporty og stilte opp påforespørsel. Det er sjelden vi kan stille med så sterk dommerkompetanse!

T akk skal du ha, Li v!

Saksliste: 1. Valg referent 2. Godkjenning referat fra forrige GF 3. Presentasjon av regnskap 4. Presentasjon av nye prosjekter, Spesielt: -Stockholmsekskursjonen -Osloekskursjonen 5. Valg nytt styre 6. Evt. Velkommen.

•

Lise, Uken (PR-seksjonen), Jørgen Kildahl, Sigbjørn, Erik Villum, Div. innlegg, Tore Clausen, AlESEC, Espen Brynsrud, Jan Erik, N-S, Idrettsutvalget, Næringslivsutvalget, Sverre Hartmann, Dag Slettmo, Ulandslaget, Kristine Molvig, Harald E, Sta! kom og WP hoveddiskett.

Kjempefint at dere lager mange innlegg på diskett. Men vi sliter ikke ut disketten din på noen som helst måte. Så hvis du kunne være så snill å komme å hente disketten igjen, så har du enda en diskett i samlingen din. Vi fikk laber respons sist uke, men når du nå får navnet ditt på trykk enda en gang, så kommer du vel? - og hvis ikke så kommer jeg til å stjele de som er igjen, så slipper jeg å kjøpe nye på mange år!

Fotball-serien og -cupen ble avsluttet for et par uker siden. Som tidligere nevnt vant Bilaget l.divisjon og Krampe I.L 2.divisjon.

Cupen ble avviklet intensivt over tre dager, og halvparten av kampene ble avgjort på straffespark-konkurranse. Så her var spenningen ulidelig. Begge semifinalene ble avgjort slik. Real Kapital slo Inter Merino, etter å ha spilt 3-3 etter ekstra-omganger.

Krampe I.L. slo Tim Corner på samme måte etter å ha spilt 1-1 etter 2x30 pluss 2x5 min. I finalen mellom Krampe I.L. og Real Kapital, avgjorde førstnevnte kampen med to praktmål i 2.omgang .

Generalforsamling

NORDEKS INFORMERER

Til:

Grete Fuglem, Uken Games

Finansgruppen følger opp suksessen fra Londonturen ifjor med en . ny ekskursjon til Stockholm, Nordens finanssentrum. Det faglige nivået vil bli høyt, med emner som opsjoner, rentemarkedet, internasjonal fmansiering og valutahandel.

Vi tar sikte på å besøke ca. lO bedrifter i løpet av uken, og vi kan love våre medlemmer en spennende og trivelig tur.

Kun Finansgruppens medlemmer har anledning til å søke om deltakerplass, og det må du gjøre før 20 mai kl. 12.00. Egenandel max.kr.2.000,-.Flere opplysninger vil bli gitt på infomøtet i forbindelse med generalforsamligen onsdag 11.mai kl. 17 .15, eventuelt kan du kontakte Solveig Frøland eller Steinar Skar.

•• •

Meldinger fra Bulle

•• • •

=på Skipsfartsøkonomisk Institutt, Merino = ••••••••••••••••••••

SQUASH · SKOLEMESTERSKAP I SQUASH BLE AVVIKLET SØNDAG 24-4. VINNER BLE DENNE GANG SOM I HØST, FLEMMING HELGELAND. PÅ ANNENPLASS FULGTE MORTEN AMELN, MENS HARALD FJÆRLI OG PETIER OSMUNDSEN DELTE TREDJEPLASSEN. I "TAPERNES" FINALE VANT SYDNEY HALBERT FORAN ROBERT BUGBEE. SQUASHGRUPPEN GRATULERER I m HØSTEN PRØVER VI Å FÅ PLASS PÅ LE GYM I ÅSANE, OG VIL DA SANNSYNLIGVIS FÅ 14_DAGUG

•

= = = •

kr 9.275,· kr I1 .470,.

•

Amllerd am-Vancauver-Honolulu- Fiji- Sydney-København

•

Oslo-New Yor k/ Los Ange les- Honalulu-Tokyo-Hong Kong Ta iwon -Smgapare-København-Oslo

•

Amlterdam-SriLanka-Nepal -Bankc>k-Taiwan -To kyoHonolulu -Los Angeles/New York -Reykja vi k-Oslo

kr 12.280,·

• • •

OSLO-ATH EN fra kr 1045,· en vei (i nkl . ferieskatt) OS LO - ISTA NBU'L f ra kr 1095, . en vei (inkl. ferieska tt) KØBENHAVN-TEL AVIV fra kr 1.340,· en vei _

~::ERNASJONA~:R:TE~DIEKORT F~: DU BARE HOSS~::~GER

TROMSØ

Tlf .: (02 ) 45 3200

Tlf. (083) 84 820

Tlf. (05 ) 32 64 00

Tlf . (02 ) 9411 20

Tlf. (04 ) 55 601 3

•

•

æ De ~ I ~~

~ ~ JII

U

=

• •

.................................................... R E S E

R

A. S

.

L'

-,

- SA;:FRANK FIKK PENGER AVJENTENE Rettssaken mot den halllktlllaite Frank (29) tok I går en dramatisk vending. En av byrettens domsmenn hadde fått telefonisk henvendelse fra et vitne som kjente Frank og et par av de prostituerte. a v jenlene. 'orklar!e dOlDllmann Rekke.

Han la til at han

Av ROLF FISKE

-Jeg kjenner mannen som ringte gjennom jobben.

Han fortalte at han kjente

Frank og et }Jar av jentene.

Han sa videre at han var 100 prosent sikker på at tiltalte hadde drevet hallik-o virksomhet, lar klarte domsmann Gunnar Rekke i byretten.

Advoka t Benedict de Vibe erklærte på vegne av tiltalte domsmannen inhabil, noe han ikke fikk rettens m edhold i. Dermed går saken videre førstkommende mandag. _

- VI_.

'0'-

1lOIII rID .... &alle meg opi al hall hadde ..Il Frank la Imol peDlle,

innvirkning på hans

som domsmann.

Raste

Tsrsvstand

Kokain-bok Jeg har bruld lkIa I . .r.teld Ul • skriv. en bok. Den • kal hete . Den roea kokain-

-

lI _ _ o)oneno, 011 er ment .om en ....areel Ul de eom leier eeg Ullnlk klOl .. 101 .1I1d mil)• •

Frank (29) er tiltalt for å ha operert som hallik for en a v sine kjærester mens hun jobbet på horestrøket i Oslo. Dette benektet han i retten i går .

Beskyldningene om · gateprosti tusjon er løgn fra e nde til annen. Det er løgn og det er løgn. Jeg har aldri vært sammen med noen som har drevet gateprosti· tusjon. sa han .

Han forklarte videre at nan hadde møtt den tredje av de fire prostituerte som er omhandlet i tiltalen da h an v anket på et sted hvor hun jobbet.

Det er den hallilct!ltalte .Frank fra Bergen som forteller dette til Dagbladet. l boka for teller han om seg selv og det miljøet han har vanket i siden 1983.

- Vi brukte kokain, og dette grep stadig mer om - Jeg k.om med miD rosa seg. Jeg ønsker å fortelle ' rakk og med fa.sanlj",r l hvor tøvete dette er. sier .....1. Hun .all 'or delle, han.

Han forteller at han har vært i kontakt med et forlag for å lå gitt ut boken, ~1IIiIi"." men ingenting er 8vkla om dette.

VDI'PA J.J ItAU II ~ (IJG' ril metn

"'D1'I) (KOIIOItI-

-rtIF.

•

..

&,

kjenner vitnet særlig og at telefonen ikke

Rettssaken startet i går ' m ed at den tiltalte Frank r aste mot etterforskningsleder Leif H. Larsen ved Oslo politi kammer og statsa dvokat Erling O. Lyngtveit. Han ber om at disse to blir etterforsket.

Etter il ha fått forsikringer om at han fikk være t il stede når den neste prostituerte skal forklare seg sa ha n seg villig til å fortsette med sin forklaring .

i~""

.

!iiiiiiJ..lIIIJjIIII"'''~~

__

·!fOItJ TO (j ~ T (Nf'ltfll y )

ro

W'7N{)uT

... K7-BULLETIN ......

KR. 3,-

NORGES HANDELSHØYSKOLE

o

PA TVERS BULLE

NR 15 VAR/SS

Norges Handelshøyskole BIBLIOTEKET

v,

r

9MAI1988 t

() o

ø

l

. .1

JÆÆÆÆVU 8RA~\'.

JA, ()E1fE.

HQI~E5

.

FANrAsrl* or!

Jo

,

,

(J/ ('I

t

:v~ ,/

~

J C

' , lfl ~l

~

.-----

./

SE I (HVA DA?)