K7 Bulletin nr 11 - høsten 1990 by NHH Alumni

PC eller PS/2

4 feller du bør unngå ved overga til data l. Feil løsning. Du velger en dataløsning som er dårlig tilpasset ditt spesielle behov, fordi du ikke har kunnskap nok om markedet - og ingen gode rådgivere. 2. Innkjøringsproblemer. Du får en lang og vanskelig innkjøringstid fordi du undervurderer behovet for opplæring. 3. Manglende service. Du får problemer fordi leverandøren du valgte ikke kan gi deg skikkelig oppfølging og service. 4. Begrensede utviklingsmuligheter. Du må bytte løsning etter et år eller to fordi du valgte kortsiktig uten å tenke på fremtiden.

PS/2 er IBMs familie av personlige datamaskiner. De selges kun av autoriserte IBM -forhandlere. Dette er erfarne fagfolk som kan tilby deg god rådgivning, grundig opplæring og skikkelig service. Intet datasystem gir deg flere løsninger å velge mellom enn PS/2 - enten du tenker tekstbehandling, regneark, databaseløsninger, eller hva som helst. Og med PS/2 er du bedre forberedt for fremtiden og for de maskinene du møter ute i arbeidslivet.

r--------...,

I Ja takk. ønsker mer informasjon om I D Jeg IBM PS/2. I D Jeg ønsker tilbud på IBM PS/2 med finansieringstilbud. I D Jeg vil vite hvor jeg finner nærmeste I IBM-forhandler. I I I I NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

CL:... _______

- --

I .J

Kupongen sendes til IBM v/Line Beck, P.E. 500, 1411 Kolbotn.

---- - ---------_.-

o'" o

I I I I I I I

UKENS BULLEREDAKTØRER

INNHOLD

~ Bulle- ~g Styreleder

Valgets konge?

~ øl og engasjement

I/ I ffn blokker du me d meg, dJb&::t2J så blokker jeg mt:u deg

13'.'.,

Miljøbevisste studenter?

. ,' alkohol = forurensmng?

6:D''',

Handelskonferansen vellykket!

Raftop.risen

,,'"

14:'•.:

. ,' lJ: Filmanmeldelse .'

al~nberg

1'•,. 5",.•.,

Fiernpost.og plateknusing

.' valget en «Helhg ku?»

o Skyggeuniversitet Olever en skyggetilværelse

1,•'.• 0(+

QMusikk-konfekt! noe helt talentløst skvip)

1,'·:·'. 0Dikt iJ7

McKinnon sitt yndlingsdikt

K7 BULLETIN • Torsdag 8. novemberr

Blåkors neste ? er:»

c: ,, ,., ,,., c ,., ~

inng~r

ra førstekullsuken alkohol som en naturlig og nær sagt selvfølgelig ingrediens i bortimot all form for studentermoro her på skolen. Man kan på en måte si at man blir flasket opp med at festligheter på NHH uten alkohol er mislykket i utgangspunktet. Nå er det naturligvis en rent personlig sak om man ønsker å nyte alkohol eller ei, men det faktum at alkohol i større eller mindre mengder omsvøper ethvert arrangement, kan få oss til å spørre om det eksisterer et drikkepress her. Det må vel også med rette kunne sies at drikkekulturen på skolen er forholdsvis brutal. Tar man en titt rundt seg en

lørdagskveld i Klubben har man problemer med å se folk som kan gå stødig og samtidig fokusere blikket.

res blant NHH'ere. Et annet faktum som også bekrefter teorien om en noe spesiell drikkekultur på NHH, er Siv. øk. helgen under Uken. Her løper, til daglig seriøse forretningsfolk, drita fulle rundt i Klubben og skriker til hverandre 1som regel om størrelsen på deres egen lønningspose).

. Naturligvis blir det mye moro ut av slikt og alkohol er jo en sosial drikk, men poenget er om man bør stoppe opp litt og tenke over hva slags drikkemønster man tillegger seg i studietiden. Det er på det rene at i visse i Bulle legger ikke skjul på miljøer er det om å gjøre å drikke a t vi setter pris på en øl i hyggelige seg så full som mulig før man går lag, og er i så måte hverken b i Klubben for å ha det moro. Er eller dårligere enn andre. Det vi dette å nyte alkohol ? Noen me- ønsker, sammen med artikkelforner ja. Det som hvertfall er til- fatteren av «Miljøbevisste studenfelle er at tilreisende, garvede ter» er å oppfordre studentene til å festmennesker er sjokkert (noen si sin mening om drikkekulturen endog imponert) over hvilke på NHH (om noen sådan eksisteenorme mengder som konsumerer).

Engasiement Ut I

-< ,., ,. ,., c ,., ~'

Et år har gått siden jeg stilte til valg i NHHS. Det var da, som nå, en hektisk tid. Først å få til en sammensetning der vi var bredest mulig representert på de forskjellige kullene, sette sammen et program som vi mente vi kunne stå for,og så begynne valgkampen. Det var slitsomt, men også viktig da vi lærte hverandre mye bedre å kjenne. Mye har blitt gjort, men fremdeles er det mye som gjenstår. En ting er ihvertfall sikkert, at det har vært veldig interessant og spennende. Det å få muligheten til å være med å forberede saker og senere legge dem frem på Foreningsmøtet, det å holde vedlike og prøve å forbedre en organisasjon som NHHS har vært veldig lærerikt (og til tider ganske-frustrerende).

NHHS er en stor organisasjon med et enormt potensiale. Det finnes omtrent alle slags aktiviteter, ideer og når alt kommer til alt en ganske velsmurt organisasjon. Jeg tror ikke det er mange studentforeninger i Skandinavia med samme miljø og mangfold. Men det finnes også endel svakheter. Det er ofte de samme personer som går igjen når det gjelder de forskjellige aktivtetene. Håpet hadde vært å få med enda flere for å kunne øke mangfoldet. Jeg har overhørt et par samtaler der folk sier de kunne ønsket seg en disksjonsgruppe, mer samfunnsegasjement etc. Dersom man føler at et eller annet mangler så burde m'a n ikke si: «det burde ha vært... », men gjøre noe med det. F.eks selv starte en diskusjonsgruppe.

De som blir valgt nå på fredag kommer til å møte store utfordringer i fremtiden. De nye branninstruksene kan komme til å legge en demper på spesielt Uken 92 men også-< studentnattkroene vil bli berørt. Dette kre, ver nytenkning. TI det hele tatt håper jeg at de nye tillitsvalgte kritisk går gjennom rutinene som har vært for å finne de arbeidsformer som passer dem best. Det bestående bør aldri aksepteres . som ideelt og selvfornyende. Alt dør ut hvis nye initiativ mangler. Til slutt har jeg lyst til å ønske alle nye kandidater til lykke med valget, og til dere _Som blir valgt: Dere kommer til :å få det både spennede og lærerikt, og til tider også ganske frustrerende. Men et er i hvert fall sikkert: dere kommer til å få det kjempegøy! ACTUS/Knut

Kl BULLETIN • Torsdag 8. november

MIUØBEVISSTE

\:: :A v miljøhensyn er det blitt godkjent av Foreningsmøte , et forslag om miljøbasert parkeringrundtNHH. Dette som et resultat av at man mener NHH bør ta konsekvensene aven målsetning om å r edusere forurensningsproblemene.

kostnader til «alkoholreparasjon», men også mange tragedier og problemer som følge av at vi med alkohol foruren ser oss selv, og vårt miljø med våre medmennesker. Alle som konsumerer alkohol er med på å godkjenne en alkoholregning på 25 milliarder og et stadig økende helse, sosial, politi ogfengselsbudsjett. Det skulle ikke være vanskelig å se hvilke negative virkninger alkoholkonsumet har på vårt miljø Tenk på det neste gang du tilsynelatende med god samvittighet konsumerer en skummende «halvliter•• Klubben.

D enne godkjennelsen er en positiv tanke, og et bra tiltak på veien frem mot et miljøvennlig (student) samfunn. La oss føre denne miljøbevisste linjen videre. Vi har skjønt at forurensningsproblemet er stort, vi kan ikke gjøre hva \ ' om helst med naturen og de -"ufornybare ressursene våre.

D et som er så veldig synd, er at vi ikke betrakter oss selv som en del av naturen. Det er vi nemlig. I dag er vi opptatt av å ikke slippe giftstoffer ut i naturen, men de færreste er i.mot å slippe giftstoffet ALKOHOL inn i kroppen. Dette henger ikke sammen.! Miljøbegrepet som eksisterer i norsk bevissthet er for sneversynt. Miljøvern handler nemlig ikke bare om å kjempe mot giftige avgasser fra biler, industriutslipp og dumping av farlig avfall. Miljøvern handler ikke bare om å kjempe for regnskogene, rent vann og for fiskeressursene i havet. Miljøvern handler også om å ta vare på det indre miljøet, på det som har med den personlige livsstil å gjøre. Vi er opptatt av forurensning av skog og mark, svovel-

K7 BULLETIN • Torsdag 8. novemberr

dioksyd utslipp, helseskader som følge av at Nitrogenoksyder danner ozongass o.s.v. Hva med ALKOHOLEN som er blant våre største forurensere.? Hvorfor kan vi ikke begyne å prioritere høyere, noe som i høyeste grad burde tilhøre miljøverndebatten: Nemlig forurensningen av vår egen kropp. Er vi klar over at: - Norge har over 1500 dødsfall årlig på grunn av alkoholrelaterte skader -1/3 av sykehus sengene i Norge er opptatt av mennesker med alkohol-eller alkoholrelaterte skader -Alkoholregningen i Norge er på 25 milliarder -80 % av alle kriminelle

handlinger blir utført i alkoholpåvirket tilstand. enne oppramsing~ skulle jo helt eksplisitt fortelle enhver hvilke enorme tpiljøforurensninger alkoholen er kilde til. Statistikken forteller oss også hvor mye ressurser vi både i form av penger og annet må bruke (sløse bort) på grunn av den alkoholkonsumeringen vi har id~g. Dette forteller oss igjen hvor mye midler vi kan frigjøre ved å bli mer miljøbevisste, o~så hva anngårforurensningen av vår egen kropp og nærmiljø. En alkoholregning på 25 milliarder tilsvarer 15 miljøverndepartementsbudsjetter.

Vi er nødt til å se på nærmiljøet som en del av det totale miljøet, og vi er nødt til å utvide miljøbegrepet vårt til også å gjelde for nærmiljøet. Vi må innse at miljøvern er noe som angår hver enkelt av oss, og at hver enkelt av oss har ansvar for ikke å forurense miljøet, hverken med alkohol eller Nitrogenoksyder.

D et bør være et ønske at miljø bevisstheten blir så sterk at man ved siden av å se på de globale problemene med bilforurensning reduserer alkoholkonsumeringen både i Klubben og på andre hyggelig sosiale steder. Kanskje er det en ide og innføre prinsippet om at forurenser skal betale.?

Ellen Katrine Bøe

Bak de statistiske tallene skjuler det seg ikke bare store

Den 30. oktober avholdt Handelsgruppen sin årlige Handelskonferanse under tiHelen: Det Nye Europa. En konferanse det -< går;-minst 13 av på c(usinet? SleH ikke, -denne skilte , o • seg ~a avglort ut fra den grå massen ved sin allsi

dighet blant fore dragsholderne. «Alle» var der, alt fra sosialøkonomer til trauste «self made» kremmere. Og alle had'; de de med seg et knippe kiepphester som bidro til en del meningsbryt- ' ninger som faktisk var både interres-

Handelskonferansen, kiøtt på beingrinda ARRANGEMENTET I over ett år har Handelsgruppen jobbet med å sy sammen konseptet og skaffet foredragsholdere som kunne bi.:1"8 til å rette "øke lys på «Det Nye Europa». Arrangementskommiteen har bestått av seks studenter, Vibeke Bø, Christine Våpenstad Holm, Anne Cecilie Skinnemoen, Liv Bodil Slettebø, Raimond Pettersen og UlfTjåland. Den siste tiden knyttet disse til seg et · tredvetalls medhjelpere som bidro til å skape et profesjonelt og meget strømlinjeformet arrangement. Alle hadde tydligvis gjordt jobben sin, for resultatet ble faktisk et perfekt gjennomført program. INNHOLD Handelsministeren kunne dessverre ikke komme. Derfor ble hennes tale lest av gen personen som hadde skrevet den. Innholdet var forsåvidt velkjent stoff for de fleste, og

ble en litt kjedelig affære. Den neste taleren, statsviter Rune Castberg, leverte et av de mest interessante foredrag vi har hørt på svært lenge. Det får liksom ekstra tyngde når en lavmælt teoretiker går i dybden av sovjetisk økonomi og politikk og gir en rystende beskrivelse av forholdene. En av seansens mest oppsiktsvekkende uttalelser var at han mente Gorbatsjovs dager snart var talte. Erik Engebretsen, konsernsjef i Norsk Data, ga en meget innholdsrik og interressant forelesning om omstillingen i ND og utformingen av konsernets strategi. Dette ble gjennomgått grundig og ble kanskje et foredrag for spesielt interresserte, med andre ord en ypperlig gjesteforelesning i strategi. Eksportrådet var representert ved Avdelingsdirektøri Vest-Europa,ArildH. Blixrud. Vårt inntrykk er at nytenkningen ikke har vær-

dens beste vilkår der i gården, og at vi fikk servert litt unyanserte «sannheter» om hva som er gode eksporttiltak, og hva som gavner Kongeriket. Dette gav forresten grobunn for en frisk og underholdende paneldebatt til slutt. Den faglige tyngde som vi delvis savnet tidligere, ble på en utmerket måte kompensert av Thomas Angell, sosialøkonom og avdelingsdirektør i Handelens Hovedorganisasjon. Hans bidrag bestod i å analysere, på bakgrunn av økonomisk teori, hva som virkelig blir effekten av det indre marked, også med fokus på den delen av norsk økonomi som ikke består i å selge metaller til gud og hverman. Alt i alt var det et godt og perspektivrikt foredrag som sikkert var lærerikt for både studenter og gutta fra «næringslivet». PANELDEBAnEN Den delen av slike konferan-

ser som oftest blir et antiklimaks, nemlig paneldebatten, tok etter vår mening skikkelig av og satte prikken over i'en for arrangementet. Morsomt var det å se Ole Berrefjord her fra skolen, i en opphetet og svært lite fruktbar diskusjon med Blixrud, om norsk lederutdannelse generelt, og ved NHH spesielt. Berrefjord brøvde så godt han kunne å få noen råd om hva NHH burde gjøre, men motparten formelig hoppet i skyttergraven sin og opprettholdt kritikken uten å kunne presisere noe som helst. For oss som trodde at spliden mellom fagmiljøer og visse deler av norsk næringsliv var en myte, var dette litt aven oppvekker. Tor Wergeland, CiB og Handelsgruppens Ulf Tjåland sa det som skulle sies underveis, og loste oss gjennom programmet presis etter tidsskjema, noe de syntes å være godt fornøyde med. Det hadde de da også all grunn til!

K7 BULLETIN • Torsdag 8. november

AIESEC, skolens internasjonale idealister, forbereder i disse dager neste års jobbutveksling for NHH's studenter. Men før du søker: Vet du egentlig hvaAIESEC er? Vet du f.eks. hva forkortelsen står for? Visste du ikke engang at AIESEC er en forkortelse? Vi føler at det er på sin plass å spre litt informasjon om denne verdens største studentorganisasjon drevet av studenter med over 60 000 medlemmer på nesten 650 universiteter i 70 land. AIESEC, Association Internationale des Etudiants en Sciences et Commerciales ble grunnlagt 1948 med Norge, representert med studenter fra NHH, som en av syv «grUndere». Siden har organisjonen vokst ·til å ... dekke hele kloden, og med veksten selv?følgelig også aktiviteten. I fjor deltok over 6000 studenter i jobb utvekslingen som er en av hovedaktivitetene til AlESEC International og desidert hovedaktiviteten til AIESEC-NHH. Da organisasjonen ble grunnlagt kort etter Den annen Verdenskrig var målsettingen å fremme internasjonal forståelse og samarbeid, noe som selvfølgelig er like aktuelti dag. Videre er det et mål åjobbefor at unge mennesker skal få int~rnasjonal, management-relatert jobberfarmg og å være en brobygger mellom studentmiljøer og næringslivet. Dette virkeliggjøres gjennom internasjonale møter og semi-

narer, sosial kontakt, kulturutveksling og jobbutvekslingen. Det arrangeres en hel rekke seminarer over hele verden med forskjellige aktuelle, gjerne økonomi-relaterte og internasjonale temaer

sippet. For hver stlldent et land sender ut, mottar samme land en student fra et av de andre medlemslandene. Det vil si at for å kunne sende NHH-studenter ut, må vi i AIESEC-NHH sørge for at tilsvarende antall utenlandske studenter kan komme hit til landet og jobbe i norske bedrifter. Hvert år kontaktes bortimot l 000 norske bedrifter gjennom brev, telefon, frokost-møter og bedriftsbesøk og blir tilbudt en ny medarbeider i egenskap aven utenlandsk student for en kortere eller lengre periode. Som man skjønner er det antall jobber vi makter å skaffe som begrenser antallet studenter som får reise ut. Selv om mange bedrifter kontaktes hvert år, er det sikkert mange som ikke hører fra oss. Derfor er vi svært takknemlige om studenter kunne gi oss tips om bedrifter fra sitt hjemsted som kunne være aktuelle mottakere aven AIESEC-trainee slik at vi eventuelt kan utvide bedriftsarkivet vårt.

Hvem er vi? Hva · giør vi? hvor stud. NHH kan delta. Følg med på infotavler! Jobbutvekslingen er som nevnt hovedaktiviteten til AlESEC-NHH. Stud. NHH kan vi tilby korttids- og langtidsjobber fra 6 uker till8 måneder i våre 70 medlemsland. Dette er jobber som spenner fra forefallende kontorarbeid til krevende prosjektarbeid når det gjelder arbeidsoppgaver og ansvarsnivå. Man reiser til et fremmed land, har sin egen hybel, jobber for bedriften på dagtid og deltar på diverse arrangementer i regi av den lokale AIESEC-komite på fritiden. Man får en unik sjanse til å lære et annet lands kultur og folk å kjenne,. dets næringsliv, AlESEC-traineer fra andre land, og kanskje også få!" man ~t spraK med på kjøpet.

oppfordring til alle som våkner opp og innser at det ikke er nok med en siv.øk.tittel til å få Jobb: Søk AIESECjobb og få internasjonal erfaring. Se for!1Ivri~ AlESEC's notis på :!!!!:0siaepo. Finn Laake

Utvekslingen er basert på bytteprin-

Utvekslingsansvarlig AIESEC-NHH

·SOUNDMASTER · til glede og forargelse. Man har det i utgangspunktet De fleste Macintravelt og skal bare inn på Big tosh-brukere her Mac og skrive en liten, men på skolen har etkanskje viktig sak. Så slår en på maskinen og før noe som ter hvert fåH et helst kan skje, må maskinen innblikk i hva disbli ferdig med en eller annen frase som en eller annen dust se maskinene får har lagt inn. Disse frasene til. LeHe å bruke kan variere fra Svæveru's åpsom de er, får de ningssang til et eller annet Ukestyre-alternativs valmang en student grop. Og er man riktig heldig, til å bruke data kan en komme over en eller annen uendelig uttalelse som langt mer aktivt John Cleese har kommet enn tidligere. Det med. er for så vidt fort Har så disse åpningssekvensene noen reell reklameverdi, underholdningsverdi eller informasjonsverdi? Det er for så _ det er nemlig temmelig situavidt et godt spørsmål som ikke sjonsbestemt hvordan en reakan få noe entydig svar, for gerer. Går man rundt og er

K7 BULLETIN • Torsdag 8. novemberr

giort å stikke innoln PC-rommet å skrive det nødvendige spesielt nå som Sotra CD er historie. Men i det siste har en del retarderende faktorer kommet inn i bildet. DeHe skyldes Soundmaster som ligger inne på systemet. stresset med et latent magesår, er det klart at Soundmaster kan være fysisk risikabel.

Er man derimot i likevekt og uten innleveringsfrister, kan en god vits være en fin begynnelse på dagen. De fleste studenter her ved skolen faller vel utenfor de to nevnte kategorier, men at de har sine meninger om Soundmaster er tydelig, både positive og negative. Nå er det vel slik at en vits alltid er best første gangen. Dette ble ikke tatt hensyn til da Soundmaster ble laget. Der blir nemlig morsomhetene liggende til noen tar dem ut igjen. Og mot slutten av andre uken begynner poengene å bli nokså enerverende dersom en er en frekvent bruker av maskinene. Det kunne kanskje derfor være en ide å rydde opp litt fra tid til annen.

Utdanningssituasionen her i landet har Hva er bakgrunnen for opprettelsen av skyggeuniversitetet? Etter at de fleste fakulteter ved universitetet ble lukket til tross for en iherdig motstand, var det endel gamle aksjonister som nektet å innse at slaget var tapt. Initiativtagerne var først og fremst studenter med tilknytning til HF- og SV-fa~ultetene. De bestemte seg for å sette i gang et opplegg som kunne bidra til å utvanne og omgå lukkingen og derigjennom gi ungdom uten tilbud om studieplass et alternativ. NSU fulgte opp dette initiativet og har senere jobbet ganske mye med det. Ideen som sådan er altså ikke et NSU-produkt, men NSU sentralt følte at dette var et flott studentpolitisk tiltak og valgte å gi sin uforbeholdne støtte. Hvilke mål satte dere ved opprettelsen '7 Vi ønsket først og fremst å hjelpe de berørte studenter med å finne smutthullene i systemet. Vi ønsket videre å gjøre opprettelsen av skyggeuniversitetet til en politisk markering idet vi rettet søkelyset på lukkingsproblematikken og synliggjorde mangelen på studentrettigheter i dagens utdanningssystem. Vi hadde i tillegg til dette også ambisjoner om å være et særskilt fagkritisk forum. Foreløpig har den sistnevJlte delen vært noe underord~et de andre målsettingene. : Hvilke organisasjoner er skyggeuniversitetet tilknyttet? Organisatorisk og administrativt arbeide foretas av NSU 's folk, dessuten driver NSU den politiske kampen. Det faglige arbeidet og forskjellige former fOT 'veiledning er det viderekommende studenter som tar seg_av. ]6[vordan er den konkrete gjennomføringen av skyggeuniversitetets virksomhet? I alt er det ca. 100 studenter tilknyttet skygge~iversite tet. Foreløpig er det først og

fremst i fagene jus og sosialantropologi det meste av aktiviteten foregår. Til nå har vi greid å få i stand en foreles.ningsrekke på 3 forelesninger i disse fagene, vi skulle gjerne sett at det var flere. Målet er at disse forelesningsrekkene skal utgjøre den fagkritiske delen av skyggeuniversitetet og at disse ikke bare skal være et tilbud til de utestengte, men også et tilbud til de som allerede har en studieplass. Videre tilbys gruppeundervisning. Her er det eldre studenter som på frivillig basis hjelper til med undervisning og oppgaveløsning. Målet er at det rundt disse gruppene skal etableres et miljø som gjør at studentene på skyggeuniversitetetføler at de er en del av universitetetsmiljøet ellers.

denne høsten værtpr~get av overfylte universiteter og lukking av fakulteter. Visionen om et universitet for alle er ikke lenger så selvfølgelig som tidligere og universitetet må på lik linie med andre sektorinteresser konkurrere om knappe ressurser. Denne $ituasionen har inspirert kreativiteten, og flere

Helge Danielsen er i tillegg til å være ansvarlig leder for skyggeuniversitetet ()gså leder for NSU's avdeling i Bergen. Han er ikke av den gestikulerende eller bombastiske typen, men gløden og troen på det han driver med er likevel helt klart til stede. Det er ikke første gang i høst at institusjonen han leder er i pressens søkelys; skyggeuniversitetet har fått rikelig med mediaomtale og man aner en viss rutine i uttalelsene hans. Selv synes han det har vært gledelig med all presseomtalen. Spesielt synes han det er positivt at pressen ikke ser på dette som en vennlig gest fra eldre studenter til de yngre, men faktisk gjennomskuer det politiske aspektet i tiltaket. Men det må ei underslås at det også har versert enkelte svært kritiske oppslag; i siste nummer av Studvest blir hr. Danielsen og hans medsammensvorne behørig kritisert.

Hvordan imøtekommer du denne kritikken fra Studvest? Studvest reiser endel problemstillinger som er veldigviktige, bl.a. stiller de kritiske spørsmål til hvordan skyggeuniversitetet skal utvikle seg videre. Det er klart at dette er en diskusjon vi må ta. Men det jeg re-

Helge Danielsen - leder for skyggeuniverrsitetet og NSU's avda-· ling i Bergen. Driver han skyggeboksing eller blir det knock-out på lukkingsvedtektene?

K7 BULLETIN • Torsdag 8. november

i NSU-regi? sieler har febrilsk leH eHer smuHhull i de eksisterende bestemmelser. EH av disse forsøkene har ledet frem til oppreHelsen av det såkalte skyggeuniversitetet her i Bergen. Bulle ønsket å se nærmere på denne nyoppreHede institusionen, og tok derfor en prat med leder for \

skyggeuniversitet~t Helge Danielsen.

universitetet også i fremtiden må leve med knappe ressurser og antageligvis er lukking kommet for å bli. Sier Helge Danielsen som etter dette semesteret vil gi seg som leder for NSU's avd. i Bergen. Han håper oppriktig at kommende ledere av NSU vil videreutvikle skyggeuniversitetet, noe han mener er nødvendig såfremt situasjonen på universitetet ikke endres r adikalt. Så får vi håpe at

også fremtidige Bulleredaksjoner følger opp denne saken. Om det ikke nytter å appelere til en felles studentsolidaritet, så må vi ihvertfall huske på at den nåværende ordning med muligheter for å avlegge en valgfageksamen på universitetet kan være i faresonen . Vi ' kan i fremtiden ikke forvente -at NHHere skal gå først i køen av søkere til grunnfagsstudi.ene. Med den situasjonen for øye angår dagens situasjon oss i aller høyeste grad!

DeHe er agerer på med den kritikken som er kommet er at den ikke er så konstruktiv som den kunne ha vært, og at Studvest burde ha sjekket litt bedre hva som egentlig foregår i skyggeunIversitetets regi. Jeg synes også at det er feil av Studvest å kritisere NSU i den grad de gjør. Dette gjør jeg ikke for å redde mitt eget skinn. NSU har jobbet veldig mye med skyggeuniversitetet og vi har dessuten prioritert de deler av titusjonen som det på forh nd var enighet om at vi skulle prioritere. Senere kommer altså Studvest med kritikk av de områdene som ennå ikke har kommet skikkelig i gang eller de områdene som vi i første omgang ikke valgte å prioritere, det synes jeg er galt. I denne nye universitetessituasjonen, hvordan er forholdet til de enkelte instituttene - eksisterer det noe samarbeid med disse? Vi har fått veldig mye positiv respons og flere har til og med selv trosset lukkingen ved å la studenter delta i kollokvier, seminarer osv. Andre er kri. - tiske fordi de nå endelig har . fått en etterlengtet situasjon med lukking for så i neste omgang å bli konfrontert med en gjeng studenter som prøver å omgå denne lukkingen. Ellers har enkelte vitenskapelige ansatte sagt seg villige til å delta i den fagkritisk~ delen. Vi har dessuten fått ;vært få prinsippielle innvendinger fra univer-

sitetsledelsen mot selve skyggeuniversitetet. Gjennom skyggeuniversitetet får endel studenter tilbud om undervisnin~ til tross for mangel på studieplass. hvordan er det med retten tIl a aVlegge eksamen? Ifølge den nye universitetsloven har alle studenter ved skyggeuniversitetet rett til å gå opp til eksamen, såfremt det ikke eksisterer særskilte obligatoriske kurs som gjør dette vanskelig. Eksempelvis kan enkelte av realfagene med obligatoriske laboratorieøvelser by på problemer. Vi hadde forresten nylig en sak oppe i klagenemden hvor en jente på sam.pol ikke fikk lov til å gå opp til eksamen fordi en hovedfagstudent hadde rettet metodeoppgaven hennes. Klagen på denne avgjørelsen ble tatt til følge av klagenemden og jenta fikk lov til å ta eksamen. Dette var for oss en stor seier og det viser at det er mulig å omgå dagens regelverk.

Har dere lagt opp strate-

gien fremover? Vi vil fortsette å utvikle skyggeuniversitetet og spesielt finpusse den fagkritiske delen av virksomheten. Personlig tror jeg ikke på noen ny giv i utdanningspolitikken og selv om man helst ikke bør forhåndsdømme de politisk valgte, så har jeg ærlig talt ingen tro på endrede - betingelser under Gudmund Hernes. Jeg tror at

Kl BULLETIN" Torsdag 8. novemberr

skyggeuniversitetet: l;'.ter - -kor.:! ",L_ - . ~0k'" ing ti'

.~)

universitetene i høst så man seg nødt til å sette en stopper for den frie adgangen til fagene på de forskjellige fakultetene. Pr. idag er alle fag på SV-fakultetet lukket og man trenger relativt gode karakterer for i det hele tatt å komme inn på det faget man ønsker. Foreløpig er HF-fakultetet åpent, men studenter som Bulle har vært i kontakt med forventer at lukkingsvedtekter vil bli innført også på dette fakultetet. Studenter som tidligere har vært med i aksjoner mot lukking tok derfor et initiativ og prøvde å opprette et såkalt skyggeuniversitet. Ideen ble markedsført ovefor NSU som synes denne var god og sa seg villige til å bistå med finansiering av det- rent administrative. S kyggeuni versi tetets struktur er tredelt:

mobilisere flest mulIg eldre studenter som uten vederlag kan bistå med undervisning og oppgaveretting. Disse studentene er først og fremst hovedfagsstudenter.

1) Politisk del - omfatter den delen som går på å hjelpe folk å ta eksamen selv om de ikke har kommet inn, samt rette søkelyset mot problemer med lukking og studentrettigheter generelt.

U~!lervi sn iL ~:'! -tel

3) Fagkritisk del - gjennom alternative forelesninger søker skyggeuniversitetet å bygge opp et fagkritisk miljø som ikke bare er for de utestengte studentene, tnen som etterhvert kan:. eksistere som et forum f9r alle studenter. Når det gjelder studiefinansiering er det noe hver enkelt studen( må ordne. Som kjent får man ikke studielån uten å være tilknyttet et fag. En mulig omgåelse av dette er å melde seg inn på en,av de åpne fagene (stort sett HF-fag) og ta eksamen \ et av de fagene som er lukket. Det vil fremover være ;en politisk kampsak for skyggeuniversitetet å sørge for at studentene ved skyggeuniversitetet skal få studielån på lik linje med andre.

," ..•••.........,...............• ......"..••• ..• ........... +~"iO

(.~ ••• +••••• '. t

t' It. t ••• t •• t' •••• ,., 4. 4, f.' •• , .. .

Det ble en lang natt,

A prøve å beskrive et s som foregikk på lørdag kan si, er at semesterkc 1

«Etter la ha partiellderivert, flyttet jeg X over, og svaret bl. 2.» Utt fag prat er ikke . la forakte ut i d. smla timer.

og at de fleste var

mege

hadde lagt mye arbeid i bra å se. Ellers lar vi

Kl BLJt.~ ~ Torsd0!3 •. fl9vember ...

og enkelte tok en pust i bakken fĂ¸r de skulle hjem.

kt arrangement som det er olJ1trent umulig. Det vi niteen hadde iobbet bra, gott fornĂ¸yde. Folk flest Dstymene, og det var mye Idene tale for seg selv:

SkjĂ¸nnheten og Udyret. Men hvem er hvem?

. ..;,.

Trond Albert Skielbred-

22 år 2 Bergen Psykologi og matematikkstudier ved U.I.B. Ex.Phil. ved U.I.T. Forsvaret : UB(utskrevet befal) -ved Luftforsvarets Skoler Stavern UKEN'90: Pressegruppen (med hovedansvar for BT,BA,Dagen og Ann.avisen) ~tiller ved dette valget til : Pr -sjef UKEN'92 Alder: Kull: Hjemsted: Tidligere studier:

VALGSTEMNING 1 (!) dag til valg! Som du kanskje har snappet opp i auditoriene på Merino,oppe i Høyblokken eller mens du har gått i Merinotrappen, så har folk svirret rundt med løse og faste rykter om diverse Styre,KKU ogUKEstyre alternativer.Man har krafset til seg Bulle (forhåpentligvis har man husket å betale ...) og bladd fort gjennom for å se hvem de siste alternativene er. Stemningen har vært magisk - til å ta og føle på ..... Slik SKAL det være.Det er veldig positivt at sA mange tar ansvar og er villige til å gjøre noe aktivt for å bevare det gode studentmiljøet på denne skolen. Det er gøy når det er flere alternativer til de ulike vervene det,skaper en sunn konkurranse - og man blic 'nødt til å tenke kreativt for å prøve å få velgernes gunst.(Dette får meg til å tenke 'på da Willi Railo ba forsamlingen i «Org.&Pers» om å fortelle side»mannen» om sin mest kreative tanke.Det ble stille i salen ..... ») HVORDAN BLI VALGT? Ellers vil jeg nevne at for å stille f.eks et UKEstyrealternativ, er man avhengig av fem andre personer som egså er villige til å «ofre» to semestre for å nå et felles mål: En best mulig UKE i 1992.Men det er ikke alltid like lett å finne disse fem andre som er like interessert som deg i UKEN.Hva gjør man så - hvis man virkelig VIL være med på å utforme UKEN'92? Ifølge NHHS 's lover står det at «Du behøverikke å stemme bare fra EN blokk selv om styrene stiller i blokk».Dette betyr altså at valget i morgen er et PERSONVALG og egentlig ikke et valg av hele blokker.Jegvillikevel nevne at jeg først tenkte at det ville være dumt å skyve noen ut av et allerede»lnnarbeideh alternativ(dersom det blir aktuelt), men på den annen <side er det ettogetthalvt år igjen til UKEN og dessuten er alternativene ganske ~tilfeldig» sammensatt: man har f.eks snakket om UKEN'92 på gangen og bestemt seg for å danne et alternativ, eller man har kanskje manglet to personer for å stille et fulltallig alternativ og tatt gladelig imot de to første som sa seg villig...Av den grupn mener jeg at det ikke burde være noen etiske grunner for ikke å kunne stille til valg til (i mitt tilfelle) PR-SJEF for VKEN'92.Dette er enjobb med store utfordringer : Hvordan egentlig ~ å skape blest om UKEN'92 ?Hvordan bygge opp et best mulig nettverk i byens medlasentra?Hvordan skal vi kunne gjøre UKEN'92 spennende - unngå å bli en blåkopi~ av UKEN'90(som forøvrig må sies å væte en kjempesuksess)?Hva vil folk(bergenserne) ha?Hva er studentene på NHH interessert i å få ut av UKEN? .. osv.., «RAMME»TENKNING Man har ofte lett for å tenke innen visse rammer. Likeledes et man ofte redd for - og stiller seg tvilende til forandringer - «man vet hva man har ,men ikke hva man får».! denne forbindelse vil jeg nevne at da vi «i

Pressegruppen UKEN'90,. prøvde å få gjennomslag med en reportasje om UKEN i SAS's flyblad «Scanorama,.,sperret folk virkelie- øynene opp - dette går da ikke an? ..Vi fikk jo problemer, det er sant,men vi prøvde i hvertfall.Mye kan gjøres og store utfordringer venter.

hemmelige etc. Personlig mener jeg at UKEN må ha noen «hemmelige» prosjekter.Dette fører til at den enkelte bygger seg opp et klimaks når UKEN nærmer seg.Slik mener jeg det.biu:.være.~ prosjekter som skal holdes hemmelig er en annen ting.

UKEORGANISASJONEN Ellers har det vært mye oppmerksomhet

BUDSJETTER Videre menerjeg at man må bli flinkere til å utarbeide budsjetter enn man var ved UKEN'90.Gode buasjetter virker helt klart motiverende,og pll'samme måte har en da noe håndfast å rette seg etter .Cluet er vel at man sier :»Dette er godt nok»,og det er lettere når man har et budsjett å vise til.

om UKEN'92 i det siste : De forskjellige UKEalternativene ha-r skrevet en del om hva de synes bør gjøres - man har holdt en temakveld om UKEN - og man har på denne måten fokusert på UKEN på en slik måte at folk har blitt interessert og kommet med innspill,forslag og ideer.Dette er positivt.På denne måten kan man være med på å dra lasset sammen alt fra en tidlig fase i planleggingen.For UKEorganisasjonen bør jo fungere som et lagspill der det er STUS's oppgave å få de enkelte brikkene av spillet til å fungere best mulig.Her kommer det også inn problemstillinger som jeg mener kanskje ikke er kommet klart nok fram hittil : Hvor stort ansvar skal man pålegge den enkelte?Med det mener jeg: med hvilken rett skal man kunne kritisere personer «nord og ned» etter at de har avslørt formålet med f.eks Bergensaksjonen - som de er blitt utpekt til å styre ?Bør man stille seg solidarisk med et prosjekt der man selv har pålatt andre å bestemme hva inntektene av aksjonen skal gå til ?Kunne det være en løsning å først bli enig om hva formålet til aksjonen skal være, og....§! finne noen personer som kan være egnet til å ta seg av dette? Kanskje burde man foreta en ryddig gjennomgang av hele UKEorganisasjonen ta imot innspill fra interesserte mennesker -komme fram til en mest mulig hensiktsmessig organisasjonsform - for å å stå sammen om de ulike prosjekter.Her kan man bl.a. stille seg spørsmålet om hvor mange av UKEprosjektene som skal være

«PROBLEM»OMRÅDER Andre spørsmål som må bli tatt seriøsf- og som allerede så smått er diskutert er alternative løsninger til hvordan man skal løse «problemet,. med den nye branninstruksen; hvor mange fUkensjonerer organisasjonen skal bestå av;hvordan få opp fUKEN sjonerstemningen, om man bør satse på kvalitet framfor kvantitet (ja!!) og hvordan man skal få informasjonen fram til den enkelte fU~·:-F.l'T~jr~æT : ...., .... hC04t mulig måte.Den endelige løsningen på disse «problemene»kommer nok ikke på valgutspørringen(som ennå ikke har funnet sted i skrivende stund).Jeg mener at man må komme fram til forslag som den enkelte student må kunne få si sin mening om - før disse forslagene klubbeslklappes igjennom. Kanskje kunne det kommende UKEstyre notere ned aktuelle problemstillinger som kan være aktuelle ihve seksjon,for så å dele ut ark der studentene kan skrive ned sine forslag til løsninger .På denne måten tror jeg at man kan aktivisere studentene på en positiv måte,samtidig med at man kan få inn gode løsninger på ting og sist,men ikke minst unngå at bare dem som liker å stå fram i forsamlinger får ytre sine meninger på en konstruktiv måte. VIS INITIATIV! En annen ting som opptar meg i denne sammenhengen er at man må være flinkere til å ta ansvar(noe kanskje denne valgkampen viser at man faktisk har blitt? ... )På den måten blir det ikke noe problem å få en god kommuniksjonsflyt i organisasjonen etter at man har utviklet et bra system.Hvis folk ha informasjon blir det straks lettere å nå fram til dem.

FORVENT MER AV DEG SELV Til slutt vil jeg bare nevne at man i~ke må være så redd for å påta seg verv -her på skolen.Mange tør ikke å hoppe på enoppgave før de er 11 0% sikre på at de mestrer alle sider ved oppgaven.Man vet ikke sikkert hvilke utfordringer som ligger foran oss TA SJANSEN! - siste frist for å stille til valg er 1 time før valget.....Husk:»den som intet våger - intet vinner,. GODT VALG!! Trond Albert Skjelbred Pr -sjefUKEN'92

Kl BULLETIN • Torsdag 8. november

Rafto· prisen :tilbormesisk'

,." .-

..-

demokratiforkiemper': Søndag ble Thoraof Raftos minnepris utdelt til den burmesiske politikeren Aung San Suu Kyi. Hun~kun ne selv ikke komme til Bergen for å ta imot prisen da de militære makthaverne i Burma har saH henne i husarrest eHer valget'i mai. Ved deHe valget oppnådde det demokratiske partiet hele 80 prosent av stemmene og dermed rent flertall i nasjonalforsamlingen. Aung San Suu Kyis to sønner måHe ta imot • o ' prisen pa vegne av moren.

Thor olf Raftos minnepris er oppkalt etter avdød~ professor i historie på NHH. Han var, foruten være en av skolens mest engasjerte forelesere, glødende opptatt av menneskerettigheter og da særlig i Øst-Europa. Mange av de ledende opposisjonelle var hans personlige venner. Etter at han gikk bort ble det tatt initiativ til å opprette en menneskerettighetspris i hans navn. Prisen ble første gang utdelt til tsjekkeren Jiri Hajek i 1987. Senere prisvinnere er Trivimi Velliste fra Estland, Peter Molnar , Ungarn og Doina Cornea fra Romania. I år har komiteen for første gang vendt blikket bort fra Øst-Europa og fous ert på Asia.

B urma har etter frigjøringen fra England opplevd .en lang periode o med diktatur. Arets prisvinner var en av lederne av uavhengighets-

kampen. Han ble myrdet iS! 947 og datteren som var bare to:år gammel har senere lede t demokratibevegelsen i Burma, men denne gang mot sine egne. Folkereisningen mot landets militære ledere ledet frem til frie valg i våres. Som så ofte før ville ikke makthaverene respektere folkets mening, og Suu Kyi har vært isolert fra folket i snart et halvt år.

Professor Toralf Rafto

ning Rafto-prisen etterhvert har fått. Det er synd av vi NHH-studenter ikke sluttet bedre opp om utdelingene her på skolen . Det var tross al t her professor R2,i~~ !:':.addc Søndagens prisutdeling på Den sitt virke og var med pf.. a berike Nationle Scene ble en stilfull og miljøet på en måte som få andre preget av kulturelle innslag. Bil- maktet. ledkunstneren Victor Sparre auksjonerte bort et litografi til inntekt Bulle takker årets priskomite for for Rafto-stiftelsen. Det var inn- at den i all den eurosentrisme vi slag ved Ole Paus og opplesning har opplevd det siste året, har unved Helge Jordal. To dansere derstreket at det finnes mennesker fremførte burmesiske folkedanser. også utenfor Europa som har krav Tidligere utdelinger har vært i på vår oppmerksomhet. Som leAulen på NHH, men rammen på deren for de kinesiske studentene . en fullsatt Den N ationle Scene i Norge sa:» Det neste slaget for understreket den status og betyd- demokrati vil bli utkjempet i Asia.» , -< (

I DAG GJORDE JEG DET! J eg stod opp en halv time før for å gå gjennom posten i posthylla. Da jeg ikke er av de mest ivrige i så henseende, regnet jeg med å finne litt av hvert. Og det gjorde jeg; møteinnkallelser til møter i både september og oktober og påminnelser om tingjeg burde ha husket for lenge siden. Det var for så vidt en nostalgisk opplevelse også. Det ene navnet etter. det andre fikk meg til å føle meg hensatt til tider dajegvar langt ferskere ennjeg er nå. Kl BULLETIN • Torsdag 8. novemberr

Problemet var at en halvtime var i minste laget, for jeg er nemlig en av de med etternavn som begynner med Hi-Hk. Og det er en priviligert gruppe det! Vi har nemlig to hyller å gå gjennom for å være sikkerl på åfå med all post som skulle :være kommet. Dette blir ikke noe enkler~ når brorparten av studentene her er omtrent like lite pliktoppfyllende som meg "med å hente posten. Nå fikk jeg faktisk flere koselige brev også, og det gav mersmak.

Jeg har derfor tenkt å begynne på et nytt og bedre liv i morgen, tror jeg. Det syne st jeg andre burde tenke på også, for det er tross alt en god del studenter som er avhengig av å hente posten sin der, ikke minst i sammenheng med jobb-søke-prosessen, og de er antakelig ikke spesielt begeistret for å kaste bort timesvis for å finne det brevet som ikke er der. Derfor SE GJ ENNOM POSTHYLLA!

Helt i altruismens tieneste! Historien rundt personen Raoul Wallenberg forblir stadig en gåte. Det er i dag ingen som med sikkerhet kan si hva som hendte med Wallenberg etter at russerne nedkjempet tyskerne i Ungarn og okkuperle Budapest. Det verserer mange teorier, men ingen har til nå blitt verifisert. Det som synes mest sannnsynlig er at Raoul Wallenberg døde i fangenskap i Sovjet-uni0nen, antagelig en eller annen gang i løpet av 60-årene. Hans liver på ingen måte glemt av den grunn, noe som ikke minst denne filmen er aktivt medvirkende til. God afton, herr Wallenberg bygger imidlertid ikke på spekulasjoner rundt hva som hendte med Raoul Wallenberg etter krigen, filmen skil,drer snarere den kjente historien - Wallen.bergs tid som ambassadeansatt i Budapest, og hans kamp for jødene i den ungarske hovedstaden i krigens aller siste fase.

kommandoen, både militære og sivile tar seg til rette og bestialske drap og vol dtekter blir resultatet. I den jødiske gruppen følger vi spesielt en jødisk kvinne, Marja (spilt av Katharina Talbach), som er svært apatisk og helt uten livsgnist etter å ha blitt fratatt begge sine døtre. Hennes eneste ønske er å kle seg naken fremfor morderne for å vise dem at de, jødene, er virkelige mennesker av kjøtt og blod med ansikt, lemmer, bryster og alt som hører den levende verden til. Wallenberg blir etterhvert som handlingen skrider frem meget betatt av Marja, og han gir henne sl!rt tiltrengte kjærtegn. Hvorvidt dette er kjærlighet mellom mann og kvinne eller bare vennskapelige gester blir egentlig aldri åpenbart for seeren, men etter mystikken rundt det å dømme tror jeg mer på det første. Dette er i grove trekk handlingen i God ar-

.I begynnelsen av filmen møter vi Raoul Wallenberg (spilt av Stellan Skarsgård) som en reisende forretningsmann i Ungarn. På en jernbanestasjon blir han vitne til en hjerteskjærende episode; en godsvogn blir åpnet og ut blir tre lemlestede jøder kastet. En fortvilet far hopper ut av toget etter sønnen sin som er en av de døde. Med gutten i sin favn blir han brutalt skutt ned forran øynene til Wallenberg. Slik fremstiller filmen opptakten til Raoul Wallenbergs beslutning om å melde seg til tjeneste for det svenske diplomatiet i Ungarn.

Tilbake i moderlandet melder Wallenberg seg til den svenske utenrikstjenesten. Han mangler imidlertid formell utdanning på området og dertil er ilans fortid noe vinglete; etter middelmådige resultater på gymnaset, og avlagte arkitektstudier i USA, vender han tilbake til Sverige og starter som importør av delikatesser! Unge Wallenberg mener selv at han for første gang i sitt liv virkelig brenner for en oppgave, og videre hevder han at akkurat middelmådigheter er det legasjonen i Budapest trenger - det vil på den måten bli lettere å få aksept for hans kandidatur hos tyskerne som neppe vil ha noe å frykte av et såpass ubeskrevet blad. Argumentasjonen og ikke minst den glødende idealismen går hjem og han blir omsider sendt ned til Budapest.

GlIten Raoul Wallenberg.

Bulles filmanmelder har denne gang se" nærmere på en film av det historiske slaget. Filmen det er tale om er God aften, herr Wallenberg av regissøren Kiell Grede. Denne filmen er en beretning om den svenske diplomaten Raoul Wallenberg som under den annen verdenskrig arbeidet ved den svenske legasionen i Budapest.

av Jan Petter Stiff

.Vi går inn i handlingen igjen i desember 1944. Krigen er på hell og tyskerne er i ferd med å miste grepe) på sitasjonen i Øst-Europa. Russerne presser på fra øst og dagliglivet i Budapest bJir etterhvert stadig mer kaotisk. Wallenberg lar seg likevel ikke stoppe. Han og halis jødiske partner fra den spanske ambassaden (spilt av Karoly Eperjes) jobber ufortrødent videre med å forsyne flest mulig jøder med svenske papirer. Fra før har de greid å innlosjere og forsyne tilsammen 35 000 jøder med slike papirer, men gir seg slett ikke med det. I den kritiske og kaotiske situasjonen Budapest befinner seg i blir Wallenberg stadig mer makteløse og beskjedne resultater oppnås. For å gi filmen et visst personlig preg og noe for seeren å identifisere seg med, følger vi spesielt Wallenber gs kamp for en spesiell gruppe jøder . Diss e oppholder seg i en bygård inntil de blir offer for en razzia ledet av .en ungarsk quisling. Som nevnt er tyskerne i ferd med å tape terreng og den fryktede Eichmann flykter fra Budapest og overlater de ungarske fascistene til seg selv. Dette skaper kaotiske tilstander og Wallenberg spiller aktivt på dette kaoset for å få frigitt denjødiske gruppen. Men kaoset har absolutt sine farefulle sider også; ingen har

ton, herr Wallenberg. Det skulle utifra dette være helt klart at det er lite å more seg over i denne filmen - filmen er dyster fra ende til annen. Alt er med på å underbyggp, dette; farver, lyssetting, sminke, replikke ja alt er med på å minne seeren på at dette er alvor. Selvfølgelig er temaet såpass alvorlig at man kan simpelthen ikke -gå ut med en god følelse etter en slik film, alle andre intensjoner ville vært feilslåtte. Likevel vil jeg påstå at dysterheten, tragedien og hele melankolien i filmen er overdimensjonert. Joda,jeg er klar over at virkeligheten nok er adskillig verre en det en film noen gang greier å formidle, men stadig viljeg mene at en film må gi noen positiV2 impulser også. Denne fi>men var totalt blon,et fur " ptir!l!sm e 1 ",el" epHSOl1en som jeg har tolket som en kjærlighetsaffære mellom Raoul og Marj å ligger liksom bare som små krusninger på vannet - hva med å utdype dette forholdet litt og gi publikum noen positive trekk ved menneskene. Det er altså først og fremst manus og regi som jeg vil kritisere. Rollen som Raoul Wallenberg ble spilt meget godt av Stella Skarsgård, selv om også han var dysterh ten selv (var virkelig Wallenberg så alvorstynget?). Filmen er en krevende produksjon i den forstand at replikkene går på ungarsk, tysk og svensk om hverandre, dette fungerer og gir filmen et profesjonelt tilsnitt. For filmen er absolutt profesjonell, det er bare å kon tatere at svenskene har klart det igjen - de greier i og med denne filmen å skape en gripende film om en alvorlig skamplett i europeisk historie. Den har internasjonal klasse selv omjeg tviler på at den greier å gå helt til topps. Dertil har filmen en for flat spenningskurve, til tider for langdryge scener og en altfor dyster undertone. Filmen anbefales, den må ses før eller siden! Man blir grepet, men også nesten motløs av den gjennomførte pessimistiske undertonen i filmen . Man bør derfor neppe bevege seg inn på KP 9 hvis man har hatt en tung dag! Vurdering: ***(*)

Poengskala ****** -Plagsomt bra ***** -Oscar, Gullpalme, Isbjørn! **** -" .........Amanda!" *** -Ålreit, men ... ,....... . -NRK kjøper'n garantert ** -Spar penga, eller kanskje gå på Exodus. *

K7 BULLETIN • Torsdag 8. november

Så var tiden inne for reversib~lt fadder-vorspiel (pliktfylla som noen kaller det). Fadderbarna var stort seH flinke til å invitere sine nå blakke faddere~ men for noen kom invitasionene lovlig sent. Mange floHe utkledninger giorde at siikanøse opptredener kunne skiules bak et ugiennkiennelig ytre. Ellers fører valginnspurten til en mengde talentløse opptredener, som særlig vi i Bulle føler på kroppen. Bulle fikk på tirsdag en telefon fra INSIDE (BI's studentavis). Vedkommende journalist lurte på hvorfor vi ikke hadde oversendt semesterets utgaver av vår eminente avis. Fleipete svarte Bulles representant: «ingen kommentar». Dette bidro tydeligvis til å forsterke vedkommendes egen forrykte teori om grunnen til Bulles uteblivelse på BI. I ren «Watergate-j ournalist»-stil begynte han å fiske etter en bekreftelse på sine fantasier. Han hadde aven eller annen grunn fått det for seg at «vi var blitt pålagt av ledelsen ved NHH å ikke distribuere Bulle 'ga. kritiske reportasjer om NHH». Nå syntes vi det begynte å bli virkelig morsomt, faktisk så morsomt at vi hadde problemer med å ta denne karen alvorlig. (Hele saken grunner nemlig i ren forglemmelse og mangel på initiativ fra vår side.) Karen hadde tydeligvis tolket skriveriene i Dagens Næringsliv ang. Normans «professor-munnkurv» noget langt, og luktet en kjempestory for INSIDE. Etter forsikringer fra vår side om uavhengighet og ytringsfrihet for Bulle, ble han etter forholdene beroliget og fikk igjen pusten, "hvorpå han oppfordret oss til å

forts,ette i samme stil. Vi lovet på vår side å sende ham et knippe eksemlarer av tidligere og kommende Bulle-utgaver. Kanskje kommer Bulle til Jul? En 4de etasje på Nye Hatleberg hadde fadder-vorspiel på lørdag med flaskeknusing som hovedattraksjon. At det går an å bli så teit. Noen av de virkelig gamle kara «le fleste' nå i jobb), men men en uten jobb i spissen, trommet isammen til Castingparty på Hatleberg før semesterprøven. Utrangerte vaskemaskiner, kjøleskap og mikrobølgeovner ble i kjent i stil pelmet ut av vinduet mens man sang Uke-hitten fra 1980 av full hals. Godt å høre at gamle tradisj on er holdes i hevd, og da får man heller godta at man får en klage eller to fra naboen. Ferske studenter vet ikke å ha det skikkelig artig, sier vi. Da de mest fremtredene representantene for Grenlandskameratene enten har reist hjem eller gått i hi grunnet pengemangel, har vi ikke mye å melde fra den kanten. Forøvrig er det helt vanlig at disse gutta gir alt i begynnelsen av semes-

teret for så å gå tom for penger totalt, slik at de blir tvunget til å reise hjem. Man kan vel si , det slik at det ikke er noen overhengende fare for at de mest aktive av truppen forsvinner fra skolen i overskuelig fremtid, så frykt ikke. Da skandalestoff, som vel de fleste har merket seg, er mangelvare denne gang, vil jeg gjøre meg et par korte refleksjoner angående valgkamp på NHH. Det har seg slik at en av de faste spaltene i Bulle er «5 på siden», hvor 5 tilfeldige mennesker blir spurt om hva de mener om en eller annen dum sak. Denne gang tenkte vi at det ville være naturlig å spørre folk om det forestående valget, som jo bør være kjent for de fleste. Som tenkt, så gjort. Vi spurte enkelt og greit de tilfeldige om hvem de trodde ville vinne valget.( altså rent refererende journalistikk fra vår side). Hva skjer? Jo, representant er fra avisr9daksjonen får så Ørene flagrer fra enkelte overnervøse kandidater for å opptre partisk gjennom Bulle. Nå er det ingen hemmelighet at representanter fra Bulle-redaksjonen stiller til valg i forskjellige underutvalg, og i så måte er det naturligvis en viss

Vi har tre nye godbiter å se på blant elenne ukes nye skiver. Skalaen er som f.n UdødeGg - gå over likl ••••• Meget bra - spring i butikkenl Bral JocIa, grei noki .... ei takkl Kjøp heller 10.11 PUk.1

For de av dere som så Pål Waktaar tryne på TV søndag, kan vi meddele at det er lite sannnsynlig at karen har fått varige skader. Vi har ellers ikke så mye kommentarer til søndagens musikalske innslag. Det meste var ikke så spennende at det var verdt omtale. Siden vi har fått ny regjering må det nevnes at AP har planer om å spandere endel millioner på rock. Blant annet skal 15-20 band få turne-støtte. Mer av den sorten, takk! Nå begynner virkelig julerushet på plate-fronten, så det mangler ikke på titler å velge fra denne uka.

EDlE BRICKELL & THE NEW BOHEMIANS - GHOST OF A DOG····· THE IDNDULOVE GODS •••• Bak dette navnet skjuler det seg en gjeng med gode musikere. Forgrunnsfigur er Warren Zevon. Blues er tydeligvis inn for tida, for selv Zevon har fulgt i andres fotspor og laget en rein blues-LP. Her er det ingen egenproduserte låter, og de fleste av dem har vi hørt før. Likevel er det mange artige versjoner. Både «Raspberry beret» og «vigilante man» er bedre enn orginalene etter min mening. Det kan ikke bli noe annet enn middels karakter her for det er lite nytenkning. En grei plate dersom du ikke har sans for stemmen til Prince eller den noe upolerte «mannish boy,. _ til Muddy Waters.

lO BULLETIN • Torsdag 8. novemberr

Bak dette noe bisarre navnet skjuler det seg et stort musikalsk talent. Edie Brickell har aldri fått den oppmerksomhet hun fortjener i Norge. Det er noe merkelig i et land som har hatt både Tanita Tikaram og Susanne Vega som store stjerner. Denne syngedamen har kvaliteter som overgår de fleste i samme sjanger. LP'en er etter vår mening hennes beste. Fremdeles gies hun ut på det lille selskapet Geffen Records som jo lover for et godt kvalitativt innhold.-Det er snakk om en Europaturne ut på nyåret med hele bandet. Vi kan jo håpe at de vil ta turen innom lille Norge.

fare for partisk journalistikk. Imidlertid består denne redaksjon også av medlemmer som ikke står overfor noen konflikt av denne art overhodet. Faktisk er det noen som rett og slett driter i hvem som vinner valget, det er også slik at noen begynner å bli litt lei av enkeltes surmuling ogfeiltolkning av hva som står i .Bulle. En av avisens hovedoppgaver er å dekke arrangementer av forskjellig art på skolen. Hvis vi synes arrangementet er bra skriver vi at det er bra, og motsatt. Dette bør være ganske innlysende for de fleste. Om noen skulle tro at Bulle driver valgkamp i den ene eller andre retning, fordi det er representanter i de omtalte underutvalg som stiller til valg i andre underutvalg nå, kan vi berolige dem med at så ikke er tilfelle. Det vi imidlertid stiller oss noe skeptisk til, er hvordan enkelte som later til å ikke tåle kritikk i noen form, vil takle tyngre verv med tilhør,:>~ . (! e større ansvar og mu~ighett~ for hardere kritikk. Et av kjennetegnene ved å være en god leder er å kunne skille uvesentlige ting fra vesentlige. Etter vår mening synes denne egenskap å være dårlig utviklethos enkelte kandidater.

VAN MORRISON - ENLIGHTENMENT···· Van Morrison er nok en av de gamle travere som ennå har til gode ågi uten direkte dårlig LP. Det skjer heller ikke denne gang. Vi hadde vel ikke ventet å få høre noe fra denne mannen nå, siden det knapt er et år siden den forrige kom ut. Her er et knippe med nye gode låter som kan svinge bra på dansegulvet eller er av det mer rolige. slaget. Jeg savner nok noe nytenkning fra Van Morrison. Mye blir likt det som er gitt ut fra før. Neste gang er det verdt et forsøk å bytte til en annen producer. Der ligger det også en fare ved at det kan bli en direkte dårlig LP av det. Kanskje er det merkelig at Van Morrison ikke er et mer kjent navn enn det det er. Poenget er at det ikke har blitt så mye hits ut av alle LP'ene selv om de har solgt jevnt over bra. Vi får håpe at det dukker opp en låt eller to i tabellene, det har Van M. fortjent.

A lES EC

TENNIS

SØKNADSFRIST JOBBUlVEKSIlNG 1991

MIDNATfSTURNERING

Søknadsfrist foreløpig søknad for jobbutvekslingen neste år er tirsdag 13. nov. kl. 1600. Søknaden leveres AIESEC-kontoret 5. etg. Merino. NB! Bankgirokvittering for betalt depositum~ skal påstiftes søknaden. For de som ikke hadde anledning til å gå på Iqfomøtet på onsd~g, kan foreløpig søknadsskjema hentes på AIESEC-kontoret. Denne uttaksrunden som vil være den eneste for skoleåret 90/91 gjelder både korttids- oglangtidsjobber. Spørsmål kan rettes til utvekslingsansvarlig som vil befinne seg på AIESEC-kontoret mandagogtirsdagfra).l. 0900 til 1200.

ØVL , 0VL-1991 går av stabelen1.-3. februar 1991. Vi selger billetter i klubben torsdag 15. november klokken 08 00 • Vi har i år valgt å kjøre kjønnskvotering, slik at det kun blir tilgjengelig et eksklusivt utvalg på 40 billetter for hvert kjønn. Billettprisen er satt til kr 925.pr stk, - man kan maks kjøpe en billett av hver «type» (en herrebillett og en damebillett). Det blir mulighet for å reservere plass i billettkøen i Klubben fra klokken 22 00 , onsdag 14. november. Det vil bli besørget lett underholdning og ditto servering for de som holder ut en natt i billettkøen. ØVL-1991

BILJARD RESULTATER HATLEBERG OPEN

PÅ TENNISPARADIS FREDAG 9. NOV. KL. 2100

** Uhøytidelig turnering - inndeling i flere klasser slik som sist (mulig seeding av de aller beste). Vi etterstreber imidlertid noe bedre organisering enn forrige gang....... .

** Premier; ikke nødvendigvis til vinnerne - forrige gang ble bl. a. følgende belønnet: To egne matchballer og tapt kamp, Spill i-feil turnering (ønsket å spille «elite» - ble uriktig plassert i «mosjon» - arrangørglipp ... ), Mest sportslig opptreden (minst banning osv ..... ). Disse premiene tilfalt henholdsvis Rolf Skår, Halvor Moen og Randi Landaas. Christian Berg vant turneringen programmessig og overbevisende - og fikk også en T -shirt. Vi minner om at disse fagre plaggene (orange med «Tennis NHH» på ryggen) skal nyttes ved enhver opptreden på tennisbanen!

TU-Hatleberg gjennomførte helgen 3.4./11 Hatleberg Open i biljard. Vi gratulerer Anders Roen som suveren vinner, idet han gikk igjennom hele turneringen uten å tape ett eneste parti. Sterkt!! Plasseringer: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 7.

Anders Hoen Gunnstein Horvei Bjørn E. Røv Tommy Karlsen Erlend Høigaard Bjørn Andenæs Knut Stahl OlavK.

De øvrige deltagerne ble slått ut i innledningsspillet og ønsket ikke å få sine navn offentliggjort i BULLE.

Felles kjørin~ fra f?k<Jlen kl. 2015 (fint om de som har bil deltar i denne: ordningen! )

TU-Hatleberg takker alle spillerne for god innsats!!!

** Påmelding på skolen v/aulaen - eller på Merino

** Deltakelse kosteringenting for medlemmer av Tennisgruppen ** Nye medlemmer ønskes velkommen! Vel Møtt!

ACTUS Tennisgruppen NHH v/Stig Solberg & Nils Hjelle o

SOSIALRADGIVER PS. Uke 47 er siste spilleuke (. .. spill gjerne etter dette også, men da må timene betales selv!) ).

~AA I

Hege Råkil treffes på Randis kontor hver tirsdag kJ.1400-1700. Har du et problem, så ta kontakt. Du er også velkommen hvis du bare trenger noen å snakke med!

ACTUS v/Elen Sofie

Kl BULLETIN • Torsdag 8. november

BRIDGE BRIDGE 06.11.90. Gjennom en rekke pene resultater i høst har de unge kometene Tore og Wegard etablert seg i toppskiktet i BK-NHH-K7. I dette spillet fra , tirsdagens spillekveld viser Tore god teft og . teknikk. KQ653 spar spar 1074 Q3 hjerter hjerter AK764 AJ532 ruter ruter Q9 A kløver kløver KQ3 Kontrakt: 6 spar Tore fikk hjerter ut fra syd. Problemet en må ta stilling til er hvilken trumfsits en vil spille på. Tore gikk opp på hj E i bordet for deretter å trekke spar mot hånden. Nord tok for spar E for deretter å returnere ny hjerter. Kommunikasjonsproblemene er nå åpenbare og spillefører måtte stikke over hjerter Q med hjerter E i bordet. Ruter Q fikk nå seile rundt. Kløver E , ruter E og ruter til «ruff». Med ruteren 3-3 parkerte Tore nå sine to ruterepå K og Q i kløver. 12 stikk var klare da flere valgte å spille på"spar Kn dobbel noe som gir bet med den aktuelle sits. Spillet blir vanskeligere for Tore om Nord legger liten spar første gangen. Spillefører må da sniffe trumfsitsen på direkten. Tore skulle vel også lagt ned spar K etter å ha spillt seg inn på ruter ~. I tillegg bør en også «ruffe» seg hjem på kløver konge istedenfor å kaste ruter. Dette fordi en ikke har bruk for K, Q i kløver da ruteren på handen står. spar hjerter ruter kløver

A9 10982 K7 4 10862

spar hjerter ruter kløver

J82 J5 108 6 J 9 754

Resultatliste: 1. Ketil- Per Helge 2. Andreas - Karstein 3. Hallgeir - Stein Atle 4. Liv-Joakim 4. Tore - Wegard 6. Barbro - Stein 7. Bente - Odd Rune 8. Trond - Petter 9. Fritz - Rolf 10.' Jostein - Elisabeth 11: Morten - Anders 12" Lars Arne - Arnstein

167 61,85% 165 61,11 % 159 58,89% 151 55,93% 151 55,93% 143 52,96% 137 50,74% 123 45,56% 120 ' 44,44% 107 39,63% 104 38,52% 93 34,44%

HG & FIA «MIL]Ø+PROFiTI= KONFUKT?» Paneldebatt torsdag 8. nov. kl. 18.00 AudB

Hovedinnleder: Carlos Joly, adm. dir. i Miljøinvest øvrige paneldeltakere: Steinar Frosta, miljøsjef ved Hydro Årdal Sjur Rosholt, markedssjef i Norsk Viftefabrikk Bent A. Sæther, rådgiver i Miljøverndepartementet Steinar Lem, informasjonsleder i FIVH. Følgende problemstillinger_blir belyst: «Miljøvern som forretningside» «Hva er en miljøvennlig bedrift?» «Hvordan få til en miljøvennlig produktlivssyklus?» «Hvordan tjene penger på miljøteknologi - nye muligheter og markeder.» «Økonomiske virkemidler l milj øpolitikken» «Er proEt.t-t,a .... l_,,3"ar.~ f("·enl~,?" m"ti miljøansvar?»

av tittel og foredragsholdere til Næringslivssymposiet 1991- vil bli holdt i Aud Max torsdag 8. november kl.1515. Velkommen! K7 BULLETIN • Torsdag 8. novemberr

Dag: Onsd.14.november Sted: i\.ud.B Tid: kl 1915 Bevertmng etter presentasjonen. Påmelding via NU s postkasser innen fred.9.ilovember kl 1200. Ingen ledige stillinger for øyeblikket.

OLJE OG ENERGIDEPARTEMENTET. Dato: Mandag 12 november. Sted: Aud B Tid: Kl 19.00 Påmelding: Innen torsdag 8 november kl 20.00 Bevertning:Pizza Intervjuer: På tirsdag. Stillinger ledig

Panelleder: Førsteamanuensis Ph.D, Andreas W. Falkenberg Det blir servert forfriskninger i pausen. Entre kr 10,· Gratis for medlemmer i HG og FIA.

For bridgeklubben Morten

OFEENTllGG]ØR]NG

IBM

ITAIJA-EKSKURS]ONEN

1991 Det er nå tid for INFO-MØTE for alle som kan tenke seg en spennende tur til Italia 4.-13. januar 1991.

HAPPY HOUR PÅ VALGSHOWET 9.NOV. KL. 1900 - 2100

Dato: tirsdag 13.november Sted: Aud. 24 (oppe på skolen) Tid: kl 18:15 Søknadsskjema vil l?li utdelt på infomøtet, men kan ogscå hentes på NUkontoret!

GLADPRIS: KR. 10,- pr. 1/2 LITER SØKNADSFRIST: Torsdag 15. november kl 16:00 l!!! Søknaden leveres NU via posthylla, eller på NU-kontoret.

MUSIKK-KONFEKTI Først på programmet stod Eugen Onegin av Peter Tsjaikovskij. Og for de som liker operettemusikk, var dette vakkert. Solistene var i besittelse av stemmeprakt ut over det vanlige noe som tildels også damene i Bergen Operakor hadde fordel av. Hva tekstene gikk i, kan en vanskelig uttale seg om da disse forekom en noe uklare. Men at det handlet om kjærlighet, tror jeg vi kan si helt sikkert. Og at denne Jan Sødal ikke hadde hellet med seg, var også tydelig, for den kvinnelige solisten stod hele tiden med ryggen til han stakkar. Dette kan selvsagt også skyldes at dirigenten, Dmitri Kitajenko, stod på den andre siden. Verket ble fulgt av Andre Chenier av Umberto Giordano og Aida av Guiseppe Verdi før folk fornøyd kunne gå til pause. At andre halvdel skulle bli noe mer rocka, skjønte en da dirigenten hadde kastet snippkjolen til fordel for en

Lørdag ble nok et kapiHel i Bergen Filharmoniskes iubileumshistorie skrevet. Reportuaret var noe mer popularisert enn vanlig og bestod av gamle og nyere syngespill. Orkesteret hadde god hielp av Bergen Operakor og solistene Svanhild Saure Hummelsund, Tone Kvam Thorsen, Jan Sødal, Paul Harman og sist men ikke minst Helge Jordal. De hadde kommet fram til en fin blanding, akkurat passe for en vellykket lørdagskveld. hvit dressjakke og kom slentrende inn som om han var en av Armanis stjernernodeller. Det hele fikk en lystig utvikling. Først dro de igang med Kommediantenes marsj fra Den solgte brud av Bedrich

Smetana, feiende flott og med en ikke liten porsjon humor. Denne tendensen forsterket seg da Helge Jordal kom sjanglende inn på scenen og bad om å bli brakt til kirken i tide. Til å hjelpe seg med My fair

lady-utdraget hadde han en vokalgruppe fra Opera Bergen. Sammensetningen hadde en noe s~regen karakter, men var tross alt vel verdt å høre. . Til slutt kom selve nougaten i konfekten, , tre stykker fra musikalen Chess skulle framføres. Dette var vel i utgangspunktet noe vågalt, da de fleste nok har hørt denne før med svært så gode sangere og har lett for- å sammenligne. Men skuffelsen uteble. En Broadway-s,a nger ved navn Paul Harman sang først Anthem og siden duetten You and I med Tone Kvam Thorsen. Han var uteseendemessig en blanding av Richard Gere og Dennis Schiller og hadde en stemme som nådde opp mot Tommy Tjørbergs. Men dette hadde selvsagt ingen spesiell innvirkning på denne kvinnelige reporters helhetssyn av konserten. Det var idet hele en opplevelse.

Siden lenge siden har det eksistert et avisprodukt her på skolen, og det er alltid like hyggelig å lage avis som vi har giort så veldig, veldig lenge som alle vet

å seHepris påååååååååå.

Mange iovialiteter.......

Denn~

innledning for å frata alle' potensielle bullister enhver form for prestasjonsangst. Man behøver faktisk ikke å være noen mini-Ibsen for å kunne få en avis til å gå i trykken og til alt overmål, bli lest. Ponget er at man bør være litt interessert i hva som foregår rundt-en her på skolen, og så kan man lage seg en mening om dette og i fortsettelsen faktisk skrive akkurat det man mener uten å bli så voldsomt sensurert. (du tenker nok på ytringsfrihet nå din lille luring). At følgene av denne fremgangsmåten kan være noe

~----~-~

K7 BULLETIN, EN HY A\'IS. uoversiktelige, bør kanskje denne redaksjon være de første til å skrive under på. Imidlertid forekommer det oss noe redselsfullt med nikkende og samtykkende studenter rundt ethvert merinobord mens de leser Bulle. (enda mer redselsfullt forekommer det oss at de leser andre ting istedenfor Bulle). Nå er det naturligvis lett å parere saklig og velbegrunnet kritikk ved å fremheve betydningen av kritiskjournalistikk, men hensikten må være å lage en avis som folk leser og har en mening om, og da får man heller gå i baret en gang eller to. (ti ganger sier sikkert du din frekking).

mot går det unna i en fei, sier Faktisk er det slik at det er jeg, hei, hei. langt gøyere å lage en avis enn som har lyst til å stille ti'l å lese den, spesielt når vi skriver usignerte artikler og ingen Bulle må stille deg to spørsmål: vet hvem som har skrevet hva. har du lyst, har du lov? Svaret Poenget er da at man kan skri- på det andre spørsmålet følger ve en masse tull-preik om en av det første. Hvorfor gidder eller annen uvesentlig ting folk å koke rundt i korridorene som man har satt seg fore å i to lange semestre med Ukekommentere. (vi er vel gærne og Styrearbeid, når de kan ha vi). En annen ting er at det det mye gøyere med avisarbeid største utbytte og den beste er- . i ett semester? Nå har denne faring man sitter igjen med et- artUt,kelen utviklet seg til å bij ter et semester i Bulle, er den så avsindig dårlig at det er best markante forbedring i skrive- å slutte. Plotet i artikkelen er kunsten hos alle oss skriben- hvertfall at det er gøy å lage ter. Da vi i september nølende avis, så oppfordringen blir: skrev våre første artikler var vi STILL PÅ BENA ET BULLEså veldig nervøse så, nå deri- ALTERNATIV!!

K7 BULLETIN • Torsdag 8. november

;0/

I serien av yndlingsdikt er vi nå kommet til McKinnons favorittdikt på fransk: Le eiel est, par-dessus le toit, Si bleu, si calme! Un arbre, par-dessus le toit, Berce sa palme. La cloche, dans le eiel qu"on voit, Doucement tinte. Un oiseau sur l"arbre qu"on voit Chante sa plainte. Mon Dieu, mon Dieu, la vie est la, Simple et tranquille. Cette paisible rumeur-Ia Vient de la ville. - Qu"as-tu fait, o toi que voila . Pleurant sans cesse,Dis, qu"as-tu fait, toi que voila, De ta jeunesse?

O~DENESBUR

Da tok den Lærde til ordet og sa: Tal om å Snakke. Og slik svarte Profeten: Dere snakker når dere ikke lenger føler dere hjemme i deres tanker. Og når dere ikke lenger orker å bo i hjertets ensomhet, men flytter bort til leppene, hvor ordenes klang er adspredelse og tidsfordriv. Og \ deres snakk blir tankene halv myrdet. For-:-tanken er grenseløshetens fugl, som i ordenes bur rikfignok kan strekke vingene, men ikke fly. Singh!McKinnon okt'90 Gjendiktet fra «The Prophet» (1926) av den libanesiske dikter Kahlil Gibran. ./

EN HUSTAVLE Der er en lykke i livet som ikke vendes til lede: - Der at du gleder en annen, det er den eneste glede. Der er en sorg i verden som ingen tårer kan lette: Den at det var for sent da du skjønte dette. Ingen kan resten av tiden stå ved en grav og klage. Døgnet har mange timer. Året har mange dage.

STILHETEN EFTERPA PrØv å bli ferdige nu med provokasjonene og salgsstatistikkene, søndagsfrokostene og forbrenningsovnene, bli ferdige med moteoppvisningene og horoskopene militærparadene, arkitektkonkurransene og de tredobbelte r~kkene med trafikklys. Kom igjennem det 9g bli ferdige med festforberedelser og åtte rekkers tippekuponger, indeksfamilier og markedsførings analyser for det er sent, det er altfor sent, bli ferdige og kom hjem til stillheten efterpå som møter deg som et varmt blodsprøyt . mot paIiden og som torden undE(rveis og som slag av mektige klokker som får trommehiridene til å dirre for ordene er ikke mere til, det er ikke flere ord, fra nu av skal alt tale med stemmene til sten og trær. Stillheten som bor i gresset på undersiden av hvert strå og i det blå himmelrommet mellom stenene. Stillheten som følger efter skuddene og efter fugleE'anp,en. Stillheten som legger et teppe over den døde og som venter i trappene til alle er gått. Stillheten som legger seg som en fugleunge mellem dine hender, din eneste venn. Rolf Jacobsen

,..} ~l.L()W6E'~ -

mf),, :

-HU~f) ALLt eR Ul "( LtD O) UN """W\\,'\OJ

---'-.

Hvem tror du vinner valget? (Uke- og Kjernestyret)

\.....

Wenche Opheim, III Må se på fredag, men NU"s altern a t i v (Elipse) ogGoodwill er~ mine favorit-

] e,

6 "J.)~

""" ~~M •

ter.

Pål Harv, Il Tror det blir «dose race», men Ikaros var først på banen. A la carte vinner

lle\, ~ stL>MNrt ~l2. ~e~.~ :t{;\.i

på sjø. lnei....

O\)

»D

Ti tt1r (,~L€ l H I{ ~fT ~ ~'''--

Hege Næss (Studia) Det blir alternativ 1. Hvorfor? Enklest

Arild Andersen, IV Helios, sist ute, må gi de en sjanse. Goodwill, fordi Bård er en kul kar. ne la;'gs Bryggen: U;u:sett - et treffende innslag I bybIldet, spør du oss. Men vi lurer bare på en ting: Skal det stå «K-kassen, fattig- fiskernes bank,. eller .Fa:tig-kassen, K-hskernes bank .. Skjønt, det kan vel gå ut på ett. Poenget er at budskapet når frem, og det bør det lO g)øre. På begge sider av

Øystein Økland, Il Elipse, pga. kvinnelig leder. Goodwill pga. mannlig leder. Skriv til og i Bulle. Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal med i neste utgave må være re. daksjonen i hende senest tirsdag kl 1000. Inn-

legg forøvrig må leveres senest mandag 1200. Alt stoff skal leveres på diskett med utskrift.. Helst Macintosh