K7 Bulletin nr 11 - våren 1992

NftMtlS Handelshøyskole eteLlOTEKIT

J 5 MAI1992

11t.

11 •

.qou6oø

Bulle,

14.

en

mot

199.2 •

3røOnø.28 • !honu

seriøs

Se på denne forsiden. Mindre bilder, mer tekst og ingen fulle mennesker eller nakne tissemenner. Man vil også se av innholdet i denne utgaven at det er valgt en mer seriøs linje. Er det slik folk vil ha skolens internavis? Det er en vanskelig balansegang å lage et Bulle for alle: A visen skal være et forum for debatt, sette søkelyset på interne forhold på skolen og se NHH i forhold til omverde- nen. Men der skal også være nok lett stoff til

Lenger h.stsemester Kollegiet har vedtatt å utvide høstsemesteret slik at vi nå vil ha tilsvarende semestere som andre universiteter og høyskoler.

Immatrikuleringen vil i år finne sted 20.august, og siste eksamener vil være 20. desember. Vårsemesteret vil ikke bli forlenget, som tidligere vil det vare fra IS.januar til IS .juni. Studentenes kollegierepresentanter legger overfor Bulle vekt på at dette .xJr administrasjonen flere eksamensdatoer å spille på, slik at den enkelte student skulle 13. flere lesedager mellom eksamenene. De mener at dette oppveier ulempen med at enkeltpersoner kan få opptil fem dager mindre tid til julejobber.

Ny h.ysko/edlrekt.r'1 Kollegiet har etter et enstemmig vedtak tilbudt administrerende direktør ved Haukeland Sykehus Geir Kjell Andersland stillingen som ny direktør ved NHH. Like før trykking var Bulle i kontakt med Andersland. men han ville forståelig nok ikke kommentere saken før det offisielle tilbudet var vurdert.

NHH knuste BI Nok en gang vant NHH Bergensbaneløpet, denne gang med hele femogtyve minutter. BI, som tradisjonelt har ligget foran NHH i sammenheng med Økonomiske Vinterleker, har tydelige problemer med å mobilisere et tilsvarende sterkt lag til stafetten.

K7 Bulletins medarbeider Trond Daazenko løp en av etappene, og hans inntrykk fra stafetten fmner vi på side 13.

Glad",e/ding Til studentene på de ettårige språkstudiene har vi en gledelig melding. Institutt for språk gikk i sitt møte den 11.0S.92 inn for å åpne for muligheten til å gå opp til kontinuasjonseksamen semesteret etter ordinær eksamen er avlagt. Forslaget vil ha tilbakevirkende kraft, slik at de som evnt. skulle gjøre det dårlig nå i mai får en ny sjanse allerede til høsten.

avis?

at avisen blir lesverdig for pensumtrette studenter (det er liten vits i å lage en "god" avis som ingen gidder å lese). Bulle skal friske opp i hverdagen. Har vi gått for langt med det seriøse denne gangen? Inne i avisen finner du forskjellige studenter sine meningerom Bulle og studentaviser generelt. Bulle er langtfra perfekt, men hvordan vil vi egent1ig ha den??

Krisen

3,'

Flytting av org. utsatt Kollegiet hadde eventuell flytting av org.sekvensen på møteplanen tirsdag. Saken blir nå utsatt til juni. Normalplan for Siv.Øk.-studiet innebærer nå at Organisasjonseksamen skal tas i femte semester.

Dermed faller faget sammen med Markedsføring, Makro og annet valgfag. For å lette presset i dette semesteret ønsker fagutvalget (FU) å flytte Org. frem et semester, slik at det vil begynne høsten på 2.kull og ende i eksamen samme våren.

ingen

ville

se

Krisen i bankene var krisen hvor tegnene på forhånd var tydelige nok, men hvor ingen ønsket å se dem.

Grunnlaget for krisen ble lagt allerede på midten av BO-tallet, og siden var det lite man kunne gjøre. De signaler som kom om at noe alvorlig var i ferd 11led å

gå galt, valgte man å overse. Dette hevder de tre NHH-professorene Johnsen, ReiJ-eog Steigum i sin rapport om bankkrisen i Norge.

Denne rapporten er bestilt av Finansdepartementet og skal danne grunnlaget for en nærmere vurdering av hvorfor alt gikk galt i norsk bankvesen. Rapporten ble fremlagt nå på onsdag på en godt besøkt pressekonferanse. Utv81get ville imidlertid ikke tildele spesiell skyld til noen. -Vi har vel alle en viss skyld i bankkrisen, hevdet professor Torger Reve.

Utvalget slår fast at det er gamle synder begått under helt andre forhold bankene nå får svi for. -Mye av grunnlaget for bankkrisen ble lagt under låneboomen som fulgte i kjølvannet av kredittliberaliseringen midt på 80-tallet, sier utvalget i sin rapport. Dette ble ytterlige presisert og understreket på pressekonferansen. -Bankkrisen er på mange måter regningen for 80-årenes løssluppenhet. sa prof. Reve til pressen. Etter utvalgets mening kan krisen også delvis forklares med inkonsekvens i kredittpolitikken.

Utvalget peker særlig på at kredittrasjoneringene ble opphevet uten at renten samtidig ble sluppet fri. -En tidligere omlegging av rentepolitikken kunne bremset denne ustabile utviklingen, hevder utvalget i inn- . stillingen.

Utvalget peker likefullt på at det ikke var noe alternativ til å oppheve rasjoneringen av kreditten i Norge. Etter deres syn fantes ikke noe alternativ til dereguleri~gen av kredittmarkedene. -Alternativet var ikke fortsatt bruk av rente- og kredittreguleringer over særlig lengre tid, men bedre forberedt deregulering, heter det i rapporten. I

særlig grad peker man på at endringene i skattesystemet kom lenge etter, og ikke i forkant av dereguleringen av kredittmarkedene.

Bankene slapp imidlertid ikke unna kritikk. Etter utvalgets mening har det vært utført svært mye dårlig bankarbeid da utlånene vokste som sterkest. Det ble pekt på at kredittvurderingen var for dårlig etter dereguleringen. at risikoeksponeringen var altfor stor og på at bankene ikke var forberedt på den konkurransesituasjonen de kom i etter liberaliseringen. Utvalget har spesielt studert Kreditkassen, og har her kritisert ledelsen for i for liten grad å være opptatt av den forretningsmessige siden av bankens drift -Ledelsen har tilsynelatende vært mer opptatt av å formulere strategier, og dette arbeidet synes å ha beslaglagt svært mye av ledelsens og styrets kapasitet, heter det i rapporten. Utvalget understreker også at de problemer som ble avdekket i Kredikassen på ingen måte er enestående for den banken, men tjener som et representativt eksempel for hele banknæringen.

Den kanskje sterkeste kritikken mot bankene serverer utvalget under sine gjennomgang av bankenes interne styrings- og kontrollorganer. Her blir det pekt på at det var en altfor sterkt desentralisering og ansvarspulverisering. -Hovedinntrykket var at bankenes styrings- og kontrollsystemer ikke har vært i stand til å håndtere den veksten som fant sted i bankene på 80-tallet, slåes det fast i rapporten. Heller ikke styrene i

Trime ster

ved

NHH ·

Kollegiet har vedtatt at det skal settes igang forsøk med trimester-ordning ved NHH. Sommersemesteret vil trolig gå fra 1. juli til IS. august og være et frivillig opplegg. Ingen skal tvinges til å måtte gå på skole i Sommerferien, bedyrer studentrepresentantene. Instituttene det gjelder vil nå ta stilling til hvorvidt Bed.Anal Il og Mikro kan tilbys som sommerfag i tillegg til den vanlige undervisningen. Kursene vil ha forelesninger, men er likevel ikke tenkt som et tilbud til dem som ønsker å forsere studiet; r~ Dag Bjørndal sier at dette snarere er et tilt Ø for å fange opp dem som ligger etter, og dermed få ned gjennomsnittlig studietid.

Nyansettelser er ikke på trappene i forbindelse med denne nyskapningen, idet det ikke foreligger data på hvor mye av undervisningstiden som utnyttes pr. idag. Ordningen kan sannsynligvis komme igang fra sommeren 93.

Instituttstrid A vdelings- og instituttstrukturen i Høyblokka skal omlegges. Mange mener at denne omorganiseringen også vil innebære omprioriteringer, og striden står om hvor stor vekt de forskjellige fagområdene skal tillegges. I den forbindelse har mye uenighet kommet frem. Instituttstyrer Lise Kvinnsland ved Institutt for Rettsvitenskap tror nedlegging vil føre til betydelig tap av ressurspersoner. Les mer på side 6 og 7. bankene slipper unna kritikk og lastes for manglende kriseforståelse til langt uti bankkrisen.

Har så de "Bankkriseutvalget" noe håp for fremtiden for norsk bankvesen? Det fremkom under presekonferansen fra professor Trygve Johnsen at det er ingen grunn til å regne med privat overtakelse av de statseide bankene i de nærmeste tre til fire årene. Derfor fremheves utvalget at Staten vil få en helt avgjørende rolle i den restrukturering som nå må komme. Utvalget peker også på at bankene fortsatt i den år fremover vil være en næring preget av usikkerhet.

Utvalget spår også at bankene som en følge av krisen vil spille en stadig mindre rolle i kredittmarkedet i fremtiden.

På spørsmål fra pressen om når bankene vil kunne komme seg opp igjen og bli solide bedrifter hevdet professor Johnsen at det er avhengig av når norsk økonomi igjen begynner å komme opp av bøl~edalen. -Det igjen avhengtr av når tysk økonomi snur, og dels også av når amerikansk økonomi snur, hevdet Johnsen.

Arent Krogh

2

17. MAI BULLE 14.5.1992

I februar engang hadde Bulleredaksjonen et møte med deler av skolens administrasjon. Bakgrunnen for møtet var informasjonssjef Tomy Aarbakkes innlegg i Bulle nr 4, der hun utfordret redaksjonen til å treffe skolens prominenser i et, som hun uttrykte det, inspirerende møte.

Bull IDene

Et semester går mot slutten Bulleredaksjonen startet med førstekullister. Vårt første Bullesemester har gitt oss mye av det vi forventet. Vi startet opp med «Fest og fyll», men håper at nivået ha; tatt seg opp også på det faglige og tyngre stoffet. Arbeidet med Bulle har gitt mye av det studentarbeid skal føre med seg; diskusjoner om videre taktikk, krav til den enkelte om å organisere en hektisk hverdeg, mulighet til å se seg selv i en læringsprosess med stadig evaluering og sjanse til å lære noe som,ikke erhelt det samme som det vi vil jobbe med senere, men som likevel vil gi et bedre utgangspunkt i forhold til andre.

Den som jobber i en skoleavis blir fort kjent med hvordan skolen fungerer, får kjennskap til journalistiske problemstillinger og Vii etb;rhvert få et mer : aktivt forhold til media. Høstens redaksjon er emiå ikke helt klar, men det er et pluss at den har med folk som har erfaring fra arbeidet med Bulle. Slik Grafisk Senter sier det i sin annonse lenger inne i avisen Bulle behøver kontinuitet. Med dette mener jeg ikke at førstekullister ikke kan skrive Bulle, men de vil få mer ut av det dersom de trekker i lag med folk fra eldre kull. På samme måte er det en fordel at det nye KKU består av folk som tidligere har jobbet med onserter - de kan gi innspill til dem som ikke er kjent 'kkene derfra. Når begrepet Kontinuitet kommer op , arbeidspresset som ve le representerer. Den avgående Bulleredaksjon håper p ordning der medarbeiderne kan bli i Bulle i litt lengre ti , at ikke hver redaksjon trenger å lære alt på nytt. Vi ser for oss at dette kan heve kvaliteten uten voldsomme omlegginger.

Magistadrapporten omhandle _' . sIering og ~dikerer at -de y remfillen yil komme reelle ~tak for ei gJenreise Heltidsstudenten. Bedre økonomIske kår kan bedre deltakelsen i studentarbeid, og sørge for at NHH også i fremtiden vil kunne levere jobbsøkere med både teoretisk kunnskap og praktisk erfaring i ledelse, samarbeid og administrasjon-

-K7-Bulletin er utgitt av Norges HandelshØyskoles Studentforening .

Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon 258007/959208

Kommentar

av

Sve in

Vi tenkte det kunne være interessant å få bekreftet hva høyblokken mente, så vi bestemte oss for å stikke innom. Det ble interessant, meget interessant. Det som møtte oss, var en rektor som ønsket at Bulle skulle bli som Inside, en førsteamanuensis som ville at Bulle skulle bli den økonomiske journalistikkens nye kraftsentrum, og en informasjonssjef som ville mimre om Bulle-journalistene som ble BTjournalister. I ettertid er det derfor interessant å analysere denne kritikken, deler av den var tross alt fornuftig. Jeg vil derfor ta bladet fra munnen som det heter, og forsøke å finne ut om stud. NHH er tjent med en skoleavis som Bulle.

Rektors kongstanke Det er tvilsomt om en skoleavis har noen misjon som et økonomisk orakel, men tankene til rektor var det jo meget mer hold i. Rektor ville ha en skoleavis som Inside - en tanke som slett ikke er ueffen - for rektor vel og merke. K7-Bulletin som seriøs avis lyder jo bra. Det ville være utmerket reklame for Nllli, og denslags kan rektor selvfølgelig ikke få nok av. Det forstår jeg. Men hva med studentene?

Hva vil den jevne stud. Nllli, som leser to aviser daglig mene om en avis som sier det samme som Aftenposten, BT og Dagens Næringsliv? Se det er annen sak. På BI har studentene gått lei av å lese en avis som, i følge stud.

BI Jon Engseth; -absolutt er en "stu. dent" -avis av klasse hvis kriteriene for en dagsavis legges til grunn.

Ins ide "'l1J~""".l..-r:J·vvleksemplarer. Halv-

parten av opplaget sendes til institusjoner som ikke har noen form f~r tilknytning til BI. Avisen er uten tvIl bedre enn Bulle hvis dagsavisene skal være malen. Men er det dagsavisen som bør bli malen for en skoleavis?

Hvis ja, hvorfor s ,kal den leses da?

Dagsaviser har vi tross alt mange av her i landet, og studenter flest leser jo flere av disse hver dag. En kan derfor

Redaksjon: Christian Nybø (ansv.red.)

Espen Kristiansen (ass. red.)

Vidar Karlsbakk (ass. red.)

Trond Dazenko Svein Hedels Jon Gjerde Runar Thomassen

. Hedels

,

Bulle bøller best?

spørre seg om tanken om en ukentlig dagsavis for studenter har noe særlig for seg. Det virker rett og slett latterlig å ta opp saker som studentene kan lese om i andre aviser, samtidig som det interne s~offet neglisjeres.

Det er likevel to gode grunner til å lage en avis som Inside, men ingen av disse kan sies å komme studentene til gode. Journalistene er den første grunnen. De får muligheten til å bruke lang tid på artikler som kan markedsføre dem overfor deres kommende arbeidsgivere, dagsavisene. Den andre grunnen er selve skolen. De ca 5000 eksemplarene som sendes til eksterne institusjoner er utmerket reklame for BI. Og reklametanken bør ikke bli glemt Både personer i kjernestyret på Nllli og skolens administrasjon Ønsker en avis som kan markedsføre NHH overfor omverdenen. Enkelte av disse har i krasse ordelag kritisert både denne og tidligere Bulleredaksjoner for å være dårlig reklame for NHH . Og selvfølgelig har de rett.Bulle, med sine festreportasjer, sladderspalter og dårlige tegneserier, gir slett ikke inntrykk av at NHH er en solid faglig institusjon.

Markedsf.rlng . vs Informasjon På OHH har det også vært debatt om studentavisens stilling. På OHH produsereres Rapporten, et magasin i A4-format som kommer ut 7 ganger -årlig. For øyeblikket mangler Rapporten en redaksjon, da stØrsteparten av denne gikk av tidligere i år. Jeg OHH, og her kom je~ siUill med en svenske ved navn Carl Flygare. Han kunne opplyse at Rapporten for tiden ikke hadde en ansvarlig redaktør: Den forrige aovarlige redaktøren fikk flere tillitsverv i foreningen og hadde ikke lenger tid til å ta seg av Rapporten. Deretter ble Trond A. Hansen fungerende ansvarlig redaktør, men han har også gått av. Flygare hevder at disse ikke har gått av som følge av stridigheter med studentforeningen,

Harald Krogh Silja Kristoffersen Stein Dale ArentKragh Morten Kvammen (Foto) Ann-Chrictin Gussiås (Foto) Line Riise Jensen (øko.)

r

Trykk: Mediatrykk AlS

Lay-out og sats:

men andre kilder påstår det motsatte: -Studentforeningen ønsket et magasin som markedsførte OHH, mens redaktøren ville ha et organ for stedentene, forteller en av kildene. En annen, som også ønsker å være anonym, sier at; -Student-foreningen ved OHH var misfornøyd med Rapporten fordi den tok opp problemeri studentmiljøet på OHH, og belyste problemstillinger som Studentforeningen ikke ønsket å få belyst. Student-foreningen ville ha en positiv avis, og etter endel intern skittkasting trakk redaksjonen seg.

Rapporten har et opplag på ca 4000, og det er drøyt 1400 studenter på OHH. Det er derfor klart at Rapporten også skal markedsføre OHH. Det var dette som var grunnen til at redaktøren trakk seg, han ville lage et tidsskrift for studentene ved OHH, ikke en reklamebrosjyre for skolen. Det burde derfor være klart at det er uheldig om Bulle ble stud. NHHs ansikt utad på samme måte som Rapporten og Inside. Bulle ville ikke lenger være en uavhengig avis, og kredibiliteten ville bli lik null. Spørsmålet må derfor bli: -Skal vi markedsføre NHH, eller skal vi lage en avis for stud. Nllli?

Er det Bulles plikt' markedsf.re NHH? Nei det er det ikke. I Bulles instruks sier §l : -K7 Bulletin skal utgi studentavis for Nllli. A visen er altså for Nllli, ikke for Nllli og resten av verden. Instruksen sier også at det skal være en studentavis. Med andre BUlle SKar:

bCILOI

1n:&::..

,J

+

NIDI.~Det e; klart at mange ikke setter pris på det, for BI har jo tatt innpå Nllli. .Men markedsføringsjobben tilfaller folk som er ansatt her på skolen, ikke studentene. V år plikt er å bli dyktige siviløkonomer, og på den måten reklamere for NHH. Skulle en mene noe annet, så rar en forsøke å endre instruksen for Bulle. Denne endringen må i så fall bli gjort på Foreningsmøtet.

Annonser: 1/1 side 6000 1/2 side 3000 1/4 side 1800

spaltemm. 4.Tillegg for uferdig materiale

'"

~

3

K7-BULLETIN 14.5.1992

Owen'ra På forsiden av K7 nr.3 1964 har vi funnet en ordentlig godbit. Vi forsikrer selvfølgelig om at tilbudet som er nevnt nedenfor fremdeles står ved lage. Det være seg om man har lyst til å tilbringe tid på Hatleberg eller en annen hyggelig studentbolig.

GIRLS-GIRLS-GIRLS Riktig-vi kan i høst glede oss over en tilgang på hele seks smukke quinder blant l.kullistene, slik at vår totale beholdning kommer opp i ca. 10 stk. Selvom stilett-hæler og stramme gensere blir sjelden vare på NHH, må vi på den maskuline del av studentenes vegne gratulere de nyankomne og ønske lykke til. Vi stiller oss selvfølgelig til disposisjon med råd og vink angående tilrettelegging av studiet, men anbefaler at problemene løses under kameratslig samvær på Hatleberg i en fri og utvungen atmosfære.

"lIIgain? Oh. all right . .. one warm. summer evening many ye<lrs ago, I was basking on a stretch of Interslale 95 not far from here ... "

ml .'

.:,

Hl CI

ri<LI!)ij

Informasjon .•..• \

Vi begynner på NHH Bidrag leveres før l.juni, på samme format som Bullebidrag. Leveres til Informasjonsutvalget.

~~1~

Aktivitehoversi kt Internansvarlig i Dovre, Tove Pettersen, vil ha inn foreløpige aktivitetsplaner for høsten fra interessegrupper og underutvalg.

Carl shoYes Roger. Roger shoves Cerl. and tempers rise.

Debatt Oppklaring fra

lB:

Kjære

redaktø r:

·I · ·:· · .('

Vanligvis ville ikke International Business gå ut i Bulle for å kommentere opptaket av nye medlemmer.Siden denne saken har fått mye omtale i studentmiljøet og i Bulle ser vi det nødvendig å informere om hva som har skjedd. Utvelgelse av nye medlemmer til lB 92/93 har skjedd gjennom skriftlig søknad og et ca. 15min.langt intervju. I første omgang hadde vi fem søkere, og tre av disse ble valgt ut For å opprettholde størst Jn\,llig objektivitet i utvelgelsesprosessen deltok en representant studentforeningen på intervjuet Ved intervjuet ble det lagt vekt påfølgende kriterier: skriftlig og muntlig fonnuleringsevne på norsk og engelsk, motivasjon, interesse for prosjektet, vilje til å stå på og gjøre en innsats,hvordan en vil fungere i en gruppe ,tidligere relevant erfaring,a1lmenn kunnskap om norsk næringsliv, personlighet Det ligger en helhetsvurdering til grunn for utvelgelsen av nye medlemmer. En stor del av IB's arbeid foregår i Norge der deltakerne innhenter skriftlig og muntlig infonnasjon fra norsk næringsliv og institusjoner. Norskkunnskaper vil etter IB's mening være nødvendig for å få en effektiv kommunikasjon.IB foretar en undersøkelse for å finne frem til markedsmuligheter for norske bedrifter i utlandet, og derfor må prosjektmedlemmene ha en viss minimumskunnskap om norsk næringsliv, dvs kjenne til de viktigste næringsveiene, og vite hvordan næringslivet er bygget opp. Vi finner det riktig å understreke at NHHS støtter oss i dette. Det vil alltid forekomme en viss grad av subjektivitet i slike opptaksprosesser, men vi har førsøkt å være så objektive som mulig.En av de opptatte medlemmene måtte dessverre trekke seg av personlige grunner, og vi gjennomførte denned en ny opptaksrunde for å fmne to ekstra medlemmer.

Disse to ble tatt opp på samme kriterier som i første runde. Vi føler at vi må presisere at ingen ble tatt opp i lB basert påpersonlig bekjentskap. Vi ser det også nødvendig å klargjøre nænnere IB'sforhold til utenlandske søkere. Vi har statutter som er uklare, og som kan tolkes som at bare studenter med norsk statsborgerskap kan bli medlemmer av lB. Ettersom vi var midt i søknadsprosessen da vi ble klar over dette kunne vi ikke forandre statutten. Vi bestemte at utenlandske studenter skulle får en sjanse ved intervjuet på lik linje med alle andre søkere. Imidlertid ser vi et klart behov for at reglene endres, slik at det ikke oppstår lignende problem i fremtiden.Vi vil videre understreke at vi ser på utenlandske studenter som en ressurs i

Jeg må legge til artikkelen "Krever Mexikanere flytende norsk?" at det faktisk var12 utenlandske studenter som ikke ble valgt.blant de fem søkerne. Da det var 4 stillinger som skulle besettes, så arrangerte m et nytt opptak for å finne en sistemann.

Jeg synes det er veldig rart at m-gruppen har så liten respekt for søkerne at de forfalsker intervjulisten. På .bakgrunn av dette er det også vanskelig å forstå m 's handlemåte når en leser deres tolkning av statuttene: Vi tolka statuttene til å gjelde "norske statsborgere" , men siden dette kunne tolkast på to måter ("norske statsborgere"eller "studenter i Norge" skulle alle kandidatane få ein sjanse til å vise korr dyktige dei var. De sier at de har planlagt å revidere statuttene snart. Hvilken betydning skal "norske studenter" revideres til? De har ikke noe svar på dette. lB bør ikke tolke reglene forskjellig før og etter at de har intervjuet søkerne. Dessuten bør det være fastsatt i statuttene hvis man skal kunne ekskludere utenlandske studenter fra studentgrupper på grunn av statsborgerskap eller/og språkkunnskap. Kanskje lB synes det er vondt å bli beskyldt for å lyve, men det er mye vondere å bli diskriminert.

I:'$r . ••. l i • .• •

~. ~1·. : ~. .• E ]]. ~. . :'" . . It .;.

Hilsen Jennifer Powell (Innlegget er forkortet av Bulle) Mt~ .···· ~Ye

studentforeningen .. I IB's tilfelle tilfredsstilte ikke de utenlandske søkernede generelle uttakskriteriene. Vi håper at vi med dette har fått oppklart en del misforståelser. Når vi tilsammen har 9 søkeretil4 stillinger sier det seg selv at noen må få avslag. lB er ikke alene om den situasjonen i NHHS. Det er beklagelig at enkelte ikke kan godta at andre søkere gir et bedre inntrykk og er bedre kvalifisert enn dem selv. Vi synes denne saken har begynt å fl preg av personangrep på oss fire som medlemmer av lB, og vi finner dette urimelig og lite hyggelig. Vi ønsker alle en riktig hyggelig 17.mai! m 1991192, Per Ame, Ingunn, Bjørn og Anne Cathrin.

(Innlegget er forkortet av Bulle)

i I~ I~

I

$~yreside

4

Parkinsons lov I USA var det for en del år tilbake et bilfmna som gjorde en markedsundersøkelse som gikk på om folk ville like deres nye produkt: en liten og mer miljøvennlig bil. Bedriften høstet bare lovord, og amerikanerne mente det kunne være greit med en liten bil når man skulle handle etc., og bedriften gikk straks igang med produksjonen. Det viste seg snart at man likevel ikke fIkk solgt bilen! Senere undersøkelser viste at folk gjeme hadde sett at naboen kjøpte en slik bil - den var jo mer miljøvennlig og dessuten mindre enn den de selv hadde ...

..

-.....

•

Tillitsmannsseminar Det vil "li avholdt tillitsmannsseminar på Kramboden fredag 11.september. Saksliste og nærmere info vil bli gitt.

4U

-a

17.mai - frokost

4U 4U

•

17, MAI BULLE 14.5.1992

Billetter. til 17.mai - frokosten kan kjøpes hos studentsekretæren (Randi) og koster kr. 100,-. Inkludert i prisen er bu~s til Bergen sentrum etter frokosten. Møt opp til Bergens største 17.mai - frokost!!

Trond

Skjei bred

I NHHS har det nettopp vært valg, og oppslutningen var vel ikke overveldende. Utad liker man gjeme å fortelle om hvor aktiv vår studentforening er og hvor mye den tilfører oss. Men lar vi andre·gjøre jobben? Hvem er det som engasjerer seg? Det viser seg at det er i stor grad de samme personene som går igjen og tar på seg ulike verv. Hva med deg - gjør du en innsats for at NHHS har et så godt rykte som den har?

Tilbake til overskriften: "Parkinsons lov". Parkinson uttalte at "arbeidet tar all tilgjengelig tid". Man kan tolke det som om uansett hvor mye (eller hvor lite) du gjør, så opptar det all din tid. Man blir gjeme mer effektiv når man har mye å gjøre. Mange er kanskje redde for å ta på seg et verv fordi man tenker, gjeme med rette, at det går utover verdifull studietid. Men ofrer man en tanke på h va man går glipp av ved ikke å engasjere seg? I de siste spørreundersøkelsene til MMI og Økonomisk Rapport trekker man fram dette med lederegenskaper som et viktig moment. Dette er ikke noe man kan lese seg til.

I NHHS , derimot, er det muligheter til å få mye relevant ledertrening.

Det triste er at dem som ikke leser denne artikkelen gjeme er dem som burde det. Men - for deg som har lest dette og synes at det å være engasjert i studentforeningen er/virker gøy og lærerikt - fortvil ikke!! Det vil være suppleringsvalg allerede på foreningsmøtet 21. mai.

NHH - Ring Har du lyst på et varig minne fra dine studier ved NHH? NHH - ringen kan bare kjøpes av siv.øk. NHH, og kan bestilles hos Randi. Ringen eri gull og koster nå (etter at vi har skiftet forhandler) 20% mindre enn tidligere, altså kr. 1200,-. Det vil bli sendt ut nærmere info. om ringen til avgangsstudentene og til tidligere stud.NHH.

Foreningsmøter til høsten Alle foreningsrnøtene vil starte kl. 19.00.

Tirs. 15.9 Tors. 15.10 Tors. 12.11 Tors.

3.12

Suppleringsvalg En fra SBT - styret trekker seg, og det foretas suppleringsvalg pl FM 21.mai.

Interesserte til stillingen kan melde seg til Dovre.

Hva med ...

STYRET NHHS 1992

Følgende sitat (Piddien) er hentet fra lørdagsutgaven til BA: "Splitter nakne russe jenter! Får de knute i dusken?"

Planer om «Foreningep.s Riksdag (FR)>> Bulles researchteam har igjen opiinadd strålende resultat.er. l!ver en sten er vendt, intet elvestryk er ukrysset, dypfiiine'i Wesenbergsmauet fant vi per Eikrem. I ledige stunder har han tenkt over studentforeningens styringsstruktur og studert Polen_s pa,rlamentariske system. Nå har han intensjoner am åforeslå et nytt styringssystem et valgt «studentråd» skal kontrollere et styre med utvidede fullmakter. Foreningsmøtet vil som idag være foreningens generalforsamling, men vil møtes bare en gang pr. semester. Dette gjør FM til en «sikkerhetsventil»; det kan sammenkalles til FM dersom mer enn 75 studenter krever det. Her presenterer Per sitt opplegg for et nytt studentdemokrati ved NHH:

Bulle

Christian

Erdufomøyd med oppmøtetpåforeningsmøtene så langt?

Dovre er forsåvidt fornøyd med oppmøtet. Vi hadde ventet oss flere fremmøtte på «Evyefi»-møtet. Vi overvurderte nok Evyens betydning, og ble skuffet over at såpass få stilte opp. Ser vi bort fra akkurat dette møtet, er jeg fornøyd. Jeg synes like fullt at

det er for ille at det skal være nødvendig å lokke med servering eller underholdning utenfra for å få folk til å komme på Foreningsmøtet.

Hvordan har dere lykkes i å gjøre selve foreningsmøtene mer interessante? .

Denne våren har FM-blella vært det viktigste av reIle tiltak.

I en kronikk i Bulle nr.9 ønsket Arent Kragh seg en omstrukturering. Hvilke tanker har du om foreningsmøtets fremtid ?

Selv omjeg er uenig i tonen i kronikken, dermed ville gå glipp av den ressurs FM .. er"jeg .enig i at FM bør omstrukture~s. Jeg utgjør som idebank og kreativitetsforum ? 'vi(aY"StY;et skal få frie~e spillerom, og · .' . Vi ønsker å q. vare på fordelenc; m~d FM. Vi ser for oss e~ «Riksdag)~ eller et parlaanledning til å avgjøre mindre saker på egenhånd. Jeg ser for meg at det som idag er ment, kalt for eksempel studentråd. Dette Foreningsmøtet kan møtes en gang i semesvil bestå av anslagsvis 20-30 valgte repreteret. Foreningsmøtet vil fortsentanter for studentene. Studentrådet vil kontrollere Stysatt vedta større ting, slike som budsjett og regnskap, lov- og ret, og Styret skal legge sine beslutninger frem for dette stuinstruksendringer, investerindentrådet. ger og strategier. Dette vil frigjøre Styret fra mye arbeid, og Hva med muligheten for at Styret overkjører studenter som ville gi tid til å jobbe med de ikke føler seg representert ? sakene som virkelig betyr noe.

Som nå vil 75 studenter kunEn slik form vil gi Styret rom ne be om Foreningsmøte, og for å sette seg ned for å tenke dermed vil en når som helst gjennom ting, og ikke bare arrangere foreningsrnøter. Si- PerEikremforeslårreformer kunne kalle sammen til FMI den vi ble valgt, har Dovre generalforsamling dersom detbesøkt andre studentforeninger i Skandina- te viser seg nødvendig. jeg presiserer at via, og denne modellen bygger på det vi har dette kun er et forslag til reformer. Dette vil sett ved for eksempel Handels i Stockholm sannsynligvis bli tatt opp på tillitsmannsse- minaret i september. og KY i Helsinki.

En motforestilling vil vel være at Styret-

~~

5

K7-BULLETIN 14.5.1992

Krever mexikanere flytende norsk?

Studenter ved MiB-studiet har vanskelig for å bli med i studentarbeidet ved skolen. Gjennom tolkning av regelverket ha International Business (lB) satt stengsler for at utenlandske studenter skal kunne delta i prosjektet.

Bull~.:..__.;;.C.;.;.h_ri_s_t_1a_n Jennifer Powell, student påMIB, leste om m i Bulle, og gikk deretter på informasjonsmøte. Der fikk hun ut et flyveblad som slo fast at alle studenter ved NHH kunne søke. Hun ble kalt inn til intervju, og fikk deretter beskjed om at hun ikke ble tatt opp i lB. Noen dager etter henvendte en av de tidligere medlemmene seg til henne og fortalte at det var statsborgerskapet hennes som varden primære grunnen til at hun ikke ble tatt opp.

Etter dette tok hun kontakt med m . i brevs form, på engelsk, og fikk et varbrev på fargerikt nynorsk. (f.eks. brukes ord som ofseleg ). I brevet forteller opptakskomiteen

at det var norsken hennes som var et problem - de ser på det som et kriterium at medlemmene i m skal beherske flytende norsk. Ein stor

del av prosjektet består av kontakt med små og mellomstore bedrifter for åfå informasjon og skaffe midlar til gjennomføring av prosjektet. For lite norskkunnsakapar vil i denne sanu7nhang kunne vere svært uheldig.

Ulikt kompetansenivå en hindring De mener at ulikt kompetansenivå kan føre til problemer, både innad og mellom gruppene på de tre høyskolene. De legger også vekt på at søkeren hadde for lite kjennskap til norsk næringsliv. I

svarbrevet forklarer de at de stilte spørsmål om norske næringsveier, men dette ble misforstått. Vi såg

ingen grunn til å repetere spØrsmålet på engelsk sidan det er ei føresetnad at medlemmane i lB beherskar flytande norsk. . () Vi prøvde i staden å utdjupe kva vi meinte, og svaret vi fekk tilsa lite kunnskap til norsk næringsliv.

La til navn på intervjuliste Etter intervjurunden fikk Jennifer vite at det ikke hadde vært ni studenter inne til intervju slik intervjulisten viste. m hadde spurt fire studenter om lov til å sette deres navn opp på listen fordi det kunne tolkes som et personlig nederlag for den ene som ikke ble tatt opp, dersom det ikke var flere på listen. Ifølge Ingunn Wergeland var studentforeningens representant klar over at dette foregikk. m har senere tatt kritikk på dettepunktet.

"Ikke noen 3.verden-gruppe" Bulle tok kontakt med International Business og snakket med Ingunn Wergeland og Bjørn Nordvik, som begge var med i lB ifjor, og dermed var med i opptakskomiteen.

ill er en undergruppe av NHHS. De arrangerer årlig en tur til et annet land, og foretar markedsundersøkelser både før og under reisen. Tolv studenter fra BI, NTH og N!lH samarbeider om prosjektet. I 1990 reiste gruppen til Thailand, i 1991 gikk turen til Russland/ Baltikum og i år var de i Portugal. Etter reisen lager gruppen en rapport og et lysbildeshow. Begge deler pre-

Bjørn Nordvik og Ingunn Wergeland i opptakskomiteen.

ger skal få være med Dette blir tatt opp også på NTII og BI. Vi synes ikke at det er riktig at vi uttaler oss om denne saken siden vi er avtroppende medlemmer av gruppen, ogdet ikke er gjennomdiskuten ennå.

Deres holdning som privatpersoner da ?

Klart at de som ikke er norske har mye å bidra med og dette vil være en ressurs for m . Samtidig må vi ha det i tankene at de må ha kunnskap om og kjennskap til det som skjer i Norge. Vi ser på enhver utlending på NHH som en ressurs.

Gitt at vedkommende klarer en femmer til norsk artium ?

Nei, nei, det er likegyldig hvilken karakter de har. Det vi er ute etter er kjennskap til norsk næringsliv. Dette legger vi vekt på både i info- og intervjurunden. Det er tolv personer som skal jobbe med dette, og da kan vi ikke ha noen drawback.

Norske studenter kan kanskje ikke så mye om Mexico?

Det vil bli for mye jobb for den enkelte dersom de skal sette seg inn i både gjestelandets og norsk økonomi.

Dere sier at det offisielle språket i m er norsk. Hvordan reagerte deres portugisiske samarbeidspartnere på dette ?

(Latter) - men du må da skjønne at vi snakket engelsk i Portugal !

Vi krever jo gode kunnskaper i engelsk av våre medlemmer. Hvis m skulle ha med en utenlandsk student fra f.eks. MIB, måtte det være enighet blant de andre medlemmene av gruppen om at engelsk skulle benyttes i arbeidet.

Vi har diskutert opptaksprosedyrene med Styret NHHS og vi har ikke fått noen signaler om at vi har gjort noe galt.

senteres for studentene ved de deltakende høyskolene, men Ingunn Wergeland, avtroppende leder i m, fremhever at næringslivet er svært interessert i rapportene m har laget. Gruppen har ofte lykkes i å trekke inn betydelige sponsormidler fra næringslivet. og for noen år tilbake satte Bergensavisen (BA) søkelyset på det de kalte "luksustIlr for næringslivets penger".

Totalt perpektivløst av lB Bulle fikk kontakt med Tor Wergeland på Skipsfartsøkonomisk. Han har vært med på brorparten av prosjektene ved NHH som har gått på å forberede studenter og næringsliv for internasjonalt samarbeid og handel.

Han reagerer sterkt på underliggende proteksjonistiske tendenser ved IBs håndtering av utenlandske søkere.

Bulle··

OlJullf:.;...'_~C;..;.;h_r_1s..;,t_1a_n Har m noen idealistisk målsetning?

Nei, det har vi ikke. Selv om prosjektene våre de siste årene har gått til land som Portugal og Mexico, er vi ikke noen 3.verden-gruppe. Det grunnleggende for m er å fremme norsk næringsliv.

Hva var det dere tenkte på ved å legge til navn på søkerlisten?

På forhånd hadde vi sagt at listen skulle henges opp på Merino og ved posthyllene. Etterpå kom vi på at dette kunne gjøre det til et personlig nederlag for den ene som ikke kom med ettersom det var fem søkere til fire plasser. Det var for å være litt snill. Dette hadde ikke noen betydning for opptaket. jeg forstår derfor ikke hvorfor dere tar det opp. Det er vondt å høre at du kaller dette å lyve, det var feil og dumt gjort og det er synd dette tolkes som en maskering.

Hvordan stiller dere dere til at utenlandske studenter får være med på m-prosjektet ?

Stastuttene våre er uklare, og under revidering. I denne prosessen vil vi se på hvorvidt utlendin-

Hva er International Business ?

' Chrlstlan

- Målsetningen med internasjonaliseringsarbeidet er jo nettopp å få frem studenter som er flinke i å håndtere andre kulturer. Det forskes på hva som går galt i norske bedrifters internasjonalisering. Vi har kommet til at det går på for liten kunnskap om andre markeder og svak evne til å tilpasse seg kulturforskjeller. For en gruppe som m skulle det være mye mer givende å ha innslag av kulturforskjeller allerede i startfasen. Når de er ute vil de være bedre stilt som heterogen gruppe. I en gruppe på tolv vil det alltids være nok folk som kan noe om norsk næringsliv, ' ideen når man setter sammen en gruppe er snarere å finne frem til medlemmer som har forskjellige egenskaper.

Er du enig i påstanden om at norske bedrifter, altså IBs sponsorer, primært er interessert i å støtte norske studenter som vil bli i landet?

Jeg har ingen forståelse for denne typen argumenter. Både vi her på NHH og næringslivet ønsker å få utlendinger hit for å trekke veksler på flerkulturelt samarbeid. Når utenlandske studenter får sjansen, så lærer de seg norsk og blir her.

Rapporten skrives alltid på en-

Tor Wergeland

gelsk, og tidligere har den ofte lidd under for dårlig språk i de første utkastene. Her er utenlandske studenter en kjemperessurs.

Det er skremmende å høre argumentasjonen hva gjelder språk i gruppen. På MiB-studiet er det en selvfølge at vi velger et språk som gjør at alle forstår det som blir sagt. Jeg reagerer sterkt på at en slags flertallsavgjørelser skal bestemme språket. Naturligvis snakker vi engelsk hvis det er en utlending til stede. Selv i nordiske sammenhenger brukes engelsk for at finnene skal kunne følge med. Vi har ikke sjans dersom vi ikke kan kommunisere på engelsk. Vil du ikke samarbeide med utlendinger får du heller spesialisere deg på norsk landbruk.

Holdningen som her kommer for dagen er en av de største hemsko når man skal drive internasjonalisering av norsk næringsliv.

Dette beveger seg på kanten av å lukte diskriminering. Opptakskomiteen bruker argumenter som i praksis ekskluderer utenlandske studenter. Studentene bør jobbe for å bli kvitt holdninger som dette, og gå i bresjen mot fordommer og proteksjonistiske argumenter.

Dersom m sklir ut og det blir en liten klikk: av norske studenter som velger hverandre, må vi gi signaler om dette til de instituttene som støtter med annonser og hjelper med kontakter.

-~~!

Små institutter truet Høyblokken

6

17. MAI BULLE 14.S.1992

~--------------------------------------~

Bulle

Vidar

Saken ikke ferdigbehandlet ennå. Det er departementet som har sendt signaler om hvordan organisasjonsstrukturen ved høyere læresteder bør legges opp, og dette medfører altså omlegginger for NHH sitt vedkommende. Det er nedsatt en komite for å behandle saken for Kollegiet, og denne har hatt en skisse ute til høring ved de forskjellige instituttene og fått meget forskjellig respons. Det er nemlig sannsynlig at noen av de minste intituttene vil bli underlagt andre institutter.

De ansatte ved disse instituttene føler at dette vil innebære en nedprioritering av deres fagområder, og frykter også at det i praksis vil kunne innebære forandringer av deres rolle i de forskjellige studiene ved skolen. La oss først kort presentere dagens ordning og de forslagene til endringer som foreligger.

Dagens system.

Det er som kjent Kollegiet som er skolens øverste ledende organ. men Kollegiets rolle står ikke på dagsorden under denne prosessen, i hvert fall ikke direkte. Under Kollegiet har man to avdelingsråd som fungerer som "styre" for skolens to avdelinger: Avdeling for Allmenne Fag og Avdeling for Økonomiske Fag. Avdeling for AlmemIe Fag består av Institutt for Geografi, Institutt for Rettsvitenskap, Institutt for Språk og Institutt for Økonomisk Historie. Avdeling for Økonomiske Fag er Institutt for Foretakøkon0mi, Institutt for Informasjonsbehandling, Institutt for Markedsøkonomi, Institutt for Matematikk og Statistikk, Institutt for Organisasjonsfag, Institutt for Regnskap og Revisjon, Institutt for Samfunnsøkonomi og Senter for Internasjonal Økonomi og Skipsfart. Vi ser at slik ordningen er i dag er de forskjellige

Avdelings- og instituttstrukturen i Høyblokka skal omlegges. I den forbindelse har mye uenighet blant våre forelesere kommet oppi dagen. Mange mener at denne omorganiseringen også vil innebære omprioriteringer, og striden står om hvor stor vekt de forskjellige fagområdene skal tillegges. Vi spør: Hvor står studentene i alt dette? Hvilke følger vil dette få for oss?

Får konsekvenser?

Vi skal ikke her diskutere hvilken løsning som ville bli den beste. Det som er mest interessant sett fra studentene sin side er å få se hvilke følger alt dette vil kunne få for vårt studietilbud og våre pensa Det er programutvalgene som bestemmer innholdet i de forskjelle studiene, men en svekkelse av et fag nå vil i praksis kunne få konsekvenser gjennom disse utvalgene på et senere tidspunkt.

, instituttene plassert i to båser, og her er det duket for forandringer. Instituttene har også hver sin ledelse, og dette utgjør altså tilsammen et system i 3 nivåer.

Forslagene til forandring Utvalget som jobber med saken er ledet av Victor D. Norman. Det eksisterer 3 ulike hovedforslag til ny struktur. Alle disse går ut på å beholde den 3-delingen som man har i dag med Kollegium på toppen, såA vdelingsråd og nederst de forskjellige instututtstyrene. Det er nedenfor forsøkt å gjengi hovedtrekkene i forslagene.

ModeU A går utpå åhaen avdeling og altså bare ett avdelingsråd. Denne modellen vil innebære sammenslåing av institutter for å kunne fungere. Der er to retninger man kan velge; A.l som vil si 5 institutter (Administrasjonsfag, Bedriftsøkonomisk Analyse, Samfunnsøkonomi, Geografi og Språk) og A.l som er et alternativ med 8 institutter (Organisasjon, Markedsøkonomi, Regnskap og revisjon, Foretaksøkonomi. Rettsvitenskap, Samfunnsøkonomi. Geografi og Språk).

ModeU B deler inn i to avdelinger, en for Økonomisk analyse (Regnskap og revisjon, Foretaksøkonomi, Rettsvitenskap og Sam-

Slutter ved NHH "En nedleggelse av vårt institutt vil føre til at mange av de som i dag er ansatt her vil si opp sine stiIIinger", sier instituttstyrer Lise Kvinnsland ved Institutt for Rettsvitenskap. Det eneste grunnen for mange til å bli ved skolen nå er i følge Kvinnsland at det er inspirerende oppgaver på gang. I forbindelse med internasjonaliseringen som skjer i samfunnet jobber man blant annet med å bygge oppet solid fagmiljø på internasjonale lover og regler og bli et kompetansesenter på dette området. Man vil så kunne ha et fruktbart samarbeid med næringslivet. Men dette betinger at instituttet står fritt til å ta initiativ i ulike retninger og til åstyreressursene dit man ser de trengs. Er man underlagt et annet institutt, vil mye av initiativet og mulighetene dø hen. Mange vil altså fmne jobben sin mindre attraktiv, tror hun. Det er ikke noe problem for dem som jobber ved Rettsvitenskap i dag å få seg mye bedre betalte jobber andre steder.

Dette vil da slå dårlig ut for studentene. Et fagmiljø med mye gjennomtrekk og ubesatte stillinger vil ikke kunne bistå studentene slik det burde.

~

I den sammenheng kan vi nevne at Instituttet også i dag har problemer med å få besatt enkelte stillinger.

Lise Kvins/and

funnsøkonomi) og en for Administrative fag (Organisasjon, Markedsøkonomi, Informasjonsbehandling, Geografi og Språk). Her vil man altså slippe å redusere antall institutter så mye.

ModeU C foreslår 4 avdelingsråd: Avd for Administrasjonsfag (Organisasjon, Markedsøkonomi og Informasjonsbehandling), Avd for Bedriftsøkonomisk analyse (Regnskap og revisjon. Foretaksøkonomi, Rettsvitenskap og Matematikk og statistikk), Avd forS~kononll(Samfunnsøkonomi,

Økonomomisk Historie og Geografi) og til sist Avd for Språk.

Alle disse forslagene har sine fordeler og ulemper. Det ville bli for langt å angi disse her, men vi kan kort nevne at man naturligvis søker en ordning der det er mest mulig fastlagt hvem som har myndighet og ansvar for hva. Målet er å gjøre kommunikasjon de forskjellige fagområdene imellom sålettsom mulig, og samtidig ha en mest mulig handlekraftig organisasjon på alle nivåer. Det er også viktig at der er god kontakt mellom forskerne og ledelsen for å unngå "ovenfraog-ned-styring", det vil si at de ansatte bør være best mulig representert i avdelingsrådene.

Bare for brevarkene Mange mener at omleggingen ikke vil føre til annet enn organisatoriske forandringer, og at ethvert fagområde vil kunne beholde sin posisjon selv om det skulle bli underlagt et annet instituttstyre. Paul M. Nilsen er sekretær i utvalget som behandler saken og sier at det ikke ligger opp- og nedprioriteringer innbakt her. Han viser blant annet til Fiskeriøkonomi og Skipsfart som er to fagområder so har "fusjonert" i det siste, men som ikke tape W terreng av den grunn. Den eneste forandringen den planlagte omorganiseringen vil innebære er skifte av stempel på brevarkene til de berørte instituttene. Han får støtte av mange i den påstanden.

I faresonen Men det er slett ikke alle som er enige.

Institutt for Økonomisk Historie, Institutt for Matematikk og Statistikk og Institutt for Rettsvitenskap er de minste instituttene og står nå i fare for å bli slått sammen med andre. De ansatte føler at man ved å miste status som eget institutt også vil miste betydning og råderett over sitt fagområde. Institutt for Geografi vil bestå som egen enhet da dette er delt mellom NHH og Universitetet

7

K7-BULLETIN 14.5.1992

Pulverisering Også ved Institutt for Matematikk og Statistikk er man minimalt be'geistret for tanken på ikke lenger å få eksistere som eget institutt. Her vil nemlig de ansatte da gå i minst 3 forskjellige retninger (gå inn under forskjellige institutter) og dette vil føre til en oppsplitting av fagmiljøet. Varastyrer Leif Kristoffer Sandal har sine klare meninger om saken.

Han mener at man fatter beslutninger vedrørende Institutt for Matematikk og Statiskikk på feil grunnlag. Instituttet blir dømt utifra hvordan metodekursene har vært før, ikke hvordan de er nå Det har skjedd mye positivt med metodefagene de siste årene, og nye forbedringer er stadig under arbeid.

Men mange i høyblokken sitter fortsatt med et negativt inntrykk bygd på tidligere tider, og vurderer utifra det. Man tar dessuten i alt for liten grad med i betaktningen den viktige rollen som matematikk og statistikk har i Høyere A vdelings- og Doktorgradstudiene. Det er nesten bare Siviløkonomstudiet som blir nevnt i debatten, mens Mat/Stat. sin viktigste rolle er i forbindelse med de høyere studiene.

11i" . Også Norgesnettet må tas med i .d enne "-'sammenhengen, mener Sandal. Hvis NHH skal ha en ledende funksjon i dette, så er det viktig å beholde et samlet fagmiljø for matematikk og statistikk som en koordinerende enhet for disse fagene. Han viser dessuten til at andre skoler nå jobber med å skjerpe metodefagene.

En nedleggelse av instituttet som egen enhet vil pulverisere dette fagområdet her

ved skolen, og dette vil da få sine konsekvenser for studentene. Man vil få opplæring i matematikk og statistikk innenfor r ammene av andre fag, og dette gjør at man mister det helhetlige synet på metodefagene og blir mindre i stand til å se alle bruksområdene for de forskjellige teknikkene. Matematikk valgfag vil ikke kunne oppdateres og utvikles på samme måte som i dag, og vil således stå sterkt i fare for å måtte kuttes ut som fag etter få år. Men stØrst vil følgene bli for HA og doktorgradsstudiene, som etter Sandals mening helt klart vil få et mye dårligere tilbud enn de har i dag.

S

Fransk valgfag sin eskursjon til Paris like før påske var ikke bare en sosial hendelse. Også faglig var turen en suksess. Vi bringer her, nærmest i stik kords form, litt av det som var verdt å merke seg under de mange besøkene som ble foretatt.

Bulle,

Vidar og Christian

?

Leif Kristoffer Sandal.

Nye mu ligheter Fritz Hodne på Institutt for Økonomisk Historie er ikke imot en sammenslåing av sitt institutt i utgangspunktet. (Han uttaler i det følgende sin personlige mening og ikke nødvendigvis instituttets.) Han ser klart de ,økte mulighetene sammenslåinger vil gi for 'samarbeid med andre beslektede fagområder. Der er det mye å hente, og nye interessante områder k an bli forelest for studentene. De mest interessante områdene for økonomiske studier ligger nemlig ofte i grenseland mellom forskjellige fagområder, sier han. Han tror iklcie at Økonomisk Historie vil tape terreng her ved skolen ved å bli slått sammen med Samfunnsøonomisk Institutt.

Han er derimot bekymret for den usynliggjøringen av faget som dette kan føre til, og peker blant annet på at NHH har landets eneste selvstendige institutt for økonomisk historie. Han er generelt bekymret for den stadige helningen mot spesialstudier, og er redd for at man ofte glemmer å beholde det helhetlige synet på økonomiske spørsmål

Franske smådrypp

HEC er Frankrikes ledende skole i økonomisk-administrative fag. De har valgt å gjøre hele 2 språk obligatorisk for sine studenter, derav det ene engelsk. Det blir undervist i totalt 10 forskj ellige språk ved skolen.

Det er også interessant å merke seg hvor stor vekt de legger på praktisk erfaring og kontakt med næringslivet. Her på NHH har vijo et mer teoridominert opplegg som gjør at studenter og professorer til tider blir kritisert for å være bokormer og ha liten evne til å virke i praksis.

HEC har en utplasseringsordning med næringslivet. Studentene jobber i en bedrift i 3-6 måneder. Dette gir dem mulighet til å oppleve en leders problemstillinger i praksis og er et vitalt supplement til bøkene i skolens lederutdannelse.

20% av professorene sine stillinger er dessuten viet til å gi råd til bedrifter og hjelpe disse med praktiske problem. Dette ser skolen på som verdifullt da det gir staben kontunuerlig oppdatering i hvilke nye typer problemer bedrifter står overfor.

Mye av undervisningen foregår i grupper.

Case-løsning er en svært viktig del av studiet og der er mange obligatoriske innleveringer. Dette er altså mer i den retning som BI har lagt opp sitt siviløkonomstudium her i Norge. Kanskje man her på skolen skulle lære litt av BI og HEC og satse mer på å gi opplæring i løsing av konkrete problemer?

Pris

som blant annet økonomisk historie beskjeftiger seg med.

Fø 19 med

,

•

om vi skjønner så er det meget studenter. Det er for tidlig ennå å si sikkert delte meninger om den prosessen hvilken løsning Kollegiet vil velge, men det som nå er i gang. Som vi ser av virker nå som at alternativ A.2 er det mest uttalelsene fra de mest berørte instituttene, aktuelle. Dette innebærer i praksis at man så er det ganske sterke meninger ute og går nå foreløpig bare avgjør avdelingsrådspørsher. V'i skal foreløpig være forsiktige med . målet, og utsetter de fleste aktuelle samå bedømme hva som vil være det mest menslåinger av institutter til senere. Men gunstig~ alternativet. Vi kan bare konstate- det er Paul M. Nilsens personlige mening at re at det kan være all grunn til å følge med det også må til en forandring av institutti denne saken, da utfallet altså etter manges strukturen, og at dette må bli tatt opp i andre mening vil få direkte konsekvenser for oss omgang.

ingen

hi n dring

De ansatte ved Norges Eksportråd i Paris har sett mange forsøk på norske etableringer i Frankrike på nært hold. De mener det er markedsføring, spesielt distribusjon, som er "knapp faktor" for å få solgt norsk i utlandet. Vi har absolutt gode nok produkter. Det norske prisnivået er heller ingen hindring. Frankrike har en stor og kjøpekraftig overklasse, og der er mange eksempler på norske firma som priser sine varer altfor lavt og dermed ikke får midler nok igjen til nettopp markedsføringen. Vi må dessuten være flinkere å tilpasse oss fransk smak og være klar over at det som er kvalitetstegn med et produkt her hjemme ikke nødvendigvis er det i andre land.

Statlig kapital Vi fikk hos Eksportrådet ellers høre en del om statens rolle i det franske næringsli vet. Frankrike har like mye statlig kapital i bedrifter som Norge,

og subsidier er brukt i utstrakt grad (man kaller det bare noe annet enn subsidier). Men der er vesentlige forskjeller fra Norge i hvordan pengene blir brukt. En utbredt måte er følgende: Regjeringen velger ut satsingsområder der Staten engasjerer seg med forskning og utvikling. Når man så har bygd opp stor kompetanse på et felt, så kan private firma etablere seg i kjølvannet og nyte godt av den kunnskap som er opparbeidet.

Et eksempel på et slikt satsingsområde er telekommunikasjon, der Frankrike i dag er blant de ledende i verden og har sterke private bedrifter.

Subsidier av industri som går dårlig er det mindre av. Man investerer altså i nye bransjer i stedet for å støtte geografiske områder, og dette er en mer dynamisk bruk av statlige midler enn vi har her i Norge. Statlig engagement trenger ikke være noen ulykke bare man prioriterer riktig.

Kvalitetssirkler På Nycomed Ingenor stilte vi spørsmål om hvordan ledelsen ved bedriften hadde taklet kulturelle forskjeller ved sin etablering i Frankrike.

De fortalte om sitt kvalitetssirkelprogram. (Dette består av små grupper med opptil åtte medarbeidere fra alle deler av bedriften. ) Der var alltid _ r _' ~~_ _ en nordmann med, og ha~!!.!!dd""e_~ anledning til å "selge" Nycomeds filosofi til de franske ansatte. De hadde stor suksess med dette opplegget.

Franskmenn vet ikke mye om Norge, me n navnet gir i hovedsak positive assosiasjoner. Det går derfor godt an å bruke sin norske identitet i markedsføringen av produkter i Frankrike. Det har Nycomed gjort med stort hell.

Det blir i Frankrike stadig mindre forskjell på kvaliteten til produktene fra forskjellige produsenter i samme bransje. Ved valg av samarbeidspartner legger franskmennene derfor mest vekt på tillitsfull personlig kontakt. Nestviktigst er at fmnaet man handler med har et godt renomme.

Produktets selv er bare det 3. mest utslagsgivende. Konklusjonen er dermed at personlige egenskaper og evne til å vekke tillit blir mer og mer viktig for mennesker med vår type utdanning.

Umulig!

"Mais c'est impossible !" kan franskmenn utbryte. Den erfarne forhandler vet da at han må argumentere klarere og bedre for sitt synspunkt.

Konflikt er ikke nce negativt for franskmenn i forhandlinger, snarere et tegn på at de er resultatorienterte. De ser på faglig divergens som et middel til stadige forbedringer, og man må ikke la seg skremme av denne forskjellen i arbeidsmåte. Franskmenn som har arbeidet med nordmenn legger ellers merke til det som kalles den skandinaviske konsensus-modellen; at sjeferikke vil innrømme at de har makt, og at alle ansatte skal med på råd. For dem er det unaturlig at alle nødvendigvis må være enige når beslutningene fattes. Fransk næringsliv styres mye mer ovenfra og ned.

~

Portrett

8

17. MAI BULLE 14.5.1992

Skal være gøy "å være student 12<

Arent

var ikke noe jeg valgte som en slags backing for en politisk karriere. Det er noe som har skjedØ i ettertid. Her vil han også legge til at han håper det ikke skal kunne være mulig for en person tidlig å kunne ta en bestemmelse om at '1eg vil bli politiker". Etter Skauges mening er det andre ting som bør avgjøre hvem som blir politikere enn personlige ambisjoner.

Ame Skauge ble utdannet ved NHH i 1971, siden dette har han tilbrakt det meste av sitt yrkesaktive liv i politikken. Han kom inn på Stortinget i 1971, og har vært tilknyttet forskjellige regjeringer i totalt 5 år. Da Ame Skauge var ferdig siv.øk begynte han i et konsulentfirma innen samfunnsplanlegging, hvor han ble frem til 1976. Da ble han personalsjef i Bergen Kommune, frem til han ble valgt inn på Stortinget i 1971, siden har han vært heltidspolitiker.

Han har vært innom Finanskomiteen i Stortinget Han har vært handelsminister (81-83), deretter i Utenrikskomiteen, så stabssjef hos statsminister Willoch, så finansminister første gang 2 uker i april 1986. Deretter satt han i Sosialkomiteen i Stortinget, før han igjen ble finansminister i Regjeringen Syse. Nå sitter Arne Skauge i Energi- og Industrikomiteen i Stortinget

NA vil han gi opp p o litikken Du ønsker nå å gi deg med politikken, hvor-

Spennende A være finansminister Vi har fått muligheten til å snakke med Arne Skauge under en pause i landsmøtet Vi har trukket oss unna landsmøtehotellet og inntatt restauranten i Stortinget Det er lørdag formiddag, det meste er stille i Stortinget Praten går lett og uanstrengt og maten er god.

Hva vil du, av alle disse posisjonene, si al du har trivdes best med? sl1ii-'~-.· ;np.en tvil om at jeg har hatt det mest ~u~J>. ~!l!,;om ansminister, men jeg må v'~s'å si at i alle de periodene jeg har vært knyttet til Regjeringen, så har det vært usedvanlig. Det er ingen tvil om at regjeringstiden har vært klart mest interessant rent azbeidsmessig, kan Skauge fortelle.

Hva har utdannelsen betydd?

Din siv.;k-utdanning, hva har den betydd i de jobbene du har hatt, og da sarlig i tilknytning til Regjeringen?

-Jeg vil si at i alle disse forskjellige jobbene har jeg hatt nytte og glede av utdannelsen min på NHH. Det viktigste er at den gir deg en viss **faglig trygghet om at det ikke er noe som andre vet noe som du ikke vet. Den gir deg evnen til å få oversikt over informasjon, og sortere den, og dra nytte av den. Det·er kanskje det viktigste.

-Det er heller ingen tvil om at azbeider kjappere som finansminister med en siv.øk-utdanning. Det blir enklere, og du kan lettere stille de riktige SpØrsmålene, men det er ikke nødvendig å være siviløkonom eller sosialøkonom for å kunne være finansminister. Du skal heller ikke være fagøkonom. Du skal også foreta politiske prioriteringer, og azbeide i fomold til Stortinget. Embedsverket i Finansdepartementet gir deg også solid backing. Litt enkelt sagt, for en finansminister er det nyttig, men ikke nødvendig å være siviløkonom. I departementet er det også rikelig av sosialøkonomer statsråden kan gå til når det er behov for faglig hjelp.

H va v ar

vikti g s t?

Er det noen spesielle deler av siv.;k-utdannelsen du har følt som mer nyttig og relevant enn andre deler?

-Dette svaret kan nok bli overraskende, for det kommer fra den delen av mitt virke som ikke er politisk. Jeg hadde engang et seminar på NHH som het personaladministrative teknikker, med azbeidspsykologi og personaladministrasjon. Dette har jeg glede av i mange forskjellige situasjoner, og ikke bare i tiden i

Arne SkDuge, fra politiklc til banlcvesen (Foto:Jan M. Lillebø, BT)

Navn: Arne Skauee Stlillne: Stortlnesrepresentant Sivilstand: Gift med to barn Lønn: Ca 270 . 000 pluss diettpenger

Vi avslutter vår serie av intervjuer med siviløkonomer i arbeid med å se på hvordan de utnytter sin kompetanse og utdanning innenfor et litt annet område enn det vi tidligere har sett på. Innenfor politikken er det også en rekke siviløkonomer som henter sitt levebrød. På Høyres Landsmøte nå sist helg formelig tøt de frem i mange tenkelige jobber. De er folkevalgte, de er taleskrivere, de er regnemestere og fyller andre -viktige rådgiverfunksjoner. Vi har intervjuet stortingsrepresentant og tidligere finansminister Ame Skauge.

Bergen Kommune, forteller Skauge. Videre fremhever han det nyttige i å kunne forstå et bedriftsregnskap. -Dette har vært nyttig i mange forskjellige sammenhenger, sier han. Han legger videre til at den bakgrunn siviløkonomene fra NHH får i samfunnsøkonomi er nyttig i politikken. -Men på det området har sosialøkonomene fra Universitetet i Oslo (UiO) en bedre bakgrunn enn oss, legger han til.

På bakgrunn av dene, er det noen del av utdannelsen som dI" har erfart at har vart mindre viktig?

-Jeg vil ikke si at noe av det vi stelte med var bortkastet, sier han. Det eneste han beklager ved sin studietid var de områdene hvor han selv føler at han ikke brukte nok tid. -Innenfor området statistikk og samfunnsøkonomi har jeg nok hatt behov for å kunne og vite mer, legger Skauge ti:. -Men kanskje det aller viktigste vi lærte var en arbeidsmetode. Vi lærte å arbeide systematisk med økonomisk/administrative emner, sier han og legger til at noe av det

viktigste en siv.øk kan er at hanlhun skjønner når det er behov for å hente inn hjelp fra andre steder.

f or?

-Jeg har vært aktiv i politikken i 15 år nå.

Dersom jeg skal få muligheten til å gjøre noe annet, så er det nå jeg må gjøre det Det kan M k vare en rimelig antakelse, men hvorfor har du nå lyst til å drive med Me annet?

-Når Syse-regjeringen gikk av så så jeg helt tydelig at jeg i en god stund fremover ikke ville få mulighet til å drive politikk fra en utøvende rolle, som jeg liker klart best. Her forelegger Bulles utsendte for ham et oppslag fra Dagbladet av 8 mai med overskriften; "Skauge åpner . } for samazbeid Frp-lr'. Vi spØr om den kan r.g tolkes dit hen at han nå forsøker å sikre seg en politisk jobb uten å være Stortingsrepresentant.

Dette avviser han, og forklarer at han i intervjuet med Dagbladet prøvde å peke på den håpløse parlamentariske- situasjon vi kan få etter stortingsvalget, og at det derfor kan bli meget vanskelig å slc:affe landet en regjering. ~Årsaken til at j eg nå gir meg er at i den opposisjonsrollen Høyre nå kommer til å få, så er det andre som kan gjøre jobben for partiet bedre enn meg. Jeg tror mange andre i Høyre kan drive dyktigere opposisjoospolitikkenndet jeg kan. De er mer aggressive, de er sultnere.

Nærlnesllv eller forvaltning Hvorfor velger du nå Il satse pti en jobb innenfor jinansnaringen?

-Jeg kunne gått tilbake til en stilling i Bergen Kommune. Det har skjedd og skjer en rivende. utvikling innenfor kommuneforvaltningen.

Men, det blir også spennende å gå til Den norske Bank. Jeg ser en klar utfordring ved å gå inn i norsk finansvesen i den situasjonen vi er i nå. I løpet av to til tre årmå vi ha klart å gjenoppbygge en økonomisk solid bedrift og finansnæring i Norge, og vi må samtidig stå igjen med en bedriftsom er slank, effektiv og konkurransekraftig.

Satte pris pA Klubben og fotballen

Når vi spør Skauge om hva han fikk med seg av utenomfaglige aktiviteter er svaret ikke overraskende at politisk arbeid i Unge Høyre og den konservative studentforeningen opptok det meste av hans fritid. Han legger likevel til at han Hvorfor sivil øk onom? var med på å spille litt fotball i studietiden. En Hva var det somfikkdeg til å velge NHH og hobby han har holdt på siden. Har har i noen år siv.Ølaltdannelsen? hatt trenerverv for et guttelag i forball, og det -Det var nærliggende for en samfunnsengafikk han tid til selv da han var finansminister. sjert ung politiker. Lærekreftene ved NHH har Og som alle andre handelshøyskolestudenter evnen til å vise igjen i samfunnsdebatten. Dette satte jeg veldig pris på Klubben og miljøet der, i tillegg til at jeg bodde i Bergen, alt det dro i sier han. retning av NHH. Her skyter han inn at han er Til slun Ame Skauge, er det noe råd du vil gi forbauset over hvor liten rolle Økonomisk Intil dem som i dag går på siv. øk-studiet? stitutt ved UiO spiller i samfunnsdebatten. -Det -Jeg vil si følgende. Først av alt, få med deg er på en måte et lite adelsmerke ved NHH at den de faglige hovedpunktene. Selv azbeidet jeg for alltid har hatt topp folk som har vist igjen i mye etter skippertaksmetoden. Dernest, få med samfunnsdebatten.

Det var iklce en motiverende faktor at siv. øk- . deg det som skjer rundt deg i samfunnet, ta deg tid til det Så vil jeg si at det skal være gøy å være utdannelsen ville Icvalifisere deg til politiske student Vi hadde alltid tid til å ha det gøy. Det oppgaver? . skal man få med seg, avslutter Skauge.

-Nei! Dajeg begynte på NHH troddejeg ikke at jeg skulle få noe li v som yrkespolitiker. NHH

SeU Spor etter dea Plen lcsaaI pl Uaivcnitdd i Oslo tiqcr olle Imdcu studentaviser fmnmc fu< Ic:saiq. Alle ~ og ..uvcnitelt:< a represenlat. Det vil';' alle 1IIIIl.... ål. Norzcs tlaaddshltysb>lc sJimra med sitt mv..... Bulle blir ..,..mg ille lCIldt .... dier ille funøet vadig en plass. Dett<: a bnskje like n ..

Il""", de siste In:oe bar Bulle utvikIcr ocg.-og . - i n:tni.", av et navlebeskuende sldmrgllO. Stadig . - vekt leges pl fest-rqxxwjer og -biøoricr. med beslri_ .v hv. NN &jonIc pl pony fonige bd,. NN a vanligvi. en dkalt ICIttral penon i NHHS. som "alle" Ir.jenner.

S _ d e og monomt fu< de alr.tivc, men totalt uiJIIcrcsaant fu< det _ fIcna\\ .v studentene og de clr.stmIC Icsanc.

Bulle _etIa"min IIICIIingdc1:lr.c:lObehov. Den _(.) formidle infonnasjon om ltUdmtfon:ning... og _ til -leIE. og den _(b) v...., et organ oom profilcra _ ... og focmi_ IDd. PImb. oppfyUes tiIfædstiIlcudc pr: i dag. U1r.Cllllige tagivdsa gir informasjon 10m ... up-to-cIou, og.viaco Icscs .v ... rdalivt lIor andel .v studentene.

PImb b a det imidlertid laøgt vern: med. Avi.... 1r.an i sin nlv....,1Ide form ille brulr.es til profilen", av _ _ Bulle inncbnlder !dativt lite .v intaaac for andre cnn ibid. NHH. Det vi trcagc< ... intavjue<og tqXIlUOjerom vaden rundt .... _ m _ NHH ·, .)'DSvin1r.d. Videre Ir.an vi benytte aU den lr.oq>CtaDaCIl som skol.... fagtip: stab ~tiIllap: noe uaikt bIam ~ i Norge. Vi tm\F ... avis oom blir Icst av lllUdcntøog aneR intercsac:rte i bcIc landet.

Vi Ir.an aU _ _ ille ....... l Il ... s\ik avis ved hjelp av dagens BuIIc-moddl. Mal ukatdige tagi_og IS lllUdcntøi _janen Ir.an man ille vente

r..

Det ... fu< det et prob1em al joumaIistmc ... med i Bulle i bare ett scmeater. Dett<: gir titen 1r.000tinuitet, og titen gnd av IEring. Dcnom Bul\e.ædabjoncnsattet lr(cUc:r ....crc)viIlenJIøyet tiljo..-na1istvavetbti 1nIlp:rc. og Ir.vatitc:ten pljoumalistcnc~crc. Vi ville dalr.unnc utnytte de beste skribentenelcllcrc enn ett _ . Det ... et tanlr.clr.ors • •vistaIcIlterbare skri_for Bulle i ett.v 8-10 semestre pl NHH. Videre Ir.an min vurdere _lIIIivcbcomoclcllc<,oom for cIr.scmpd l) FErre llllivd.... cbempdvis hv... 14 dag. .

2) Bulle 10m et taduklr.endc inteml organ. ... et mIaodsmapsin med egen _ j o n for c1r.stcrnl og inIcml bnL Begge mode1lcnc bar sine funIcIcr og ulcmpc<. og jeg vil ille drøfte <iaac ber. Jcc hipc< imidlertid med dette l lCttC fart i dcbIttenom BuUcs roUc. Den debalten _ettermin mening munne ut i en instruIr.scruki", aom si.... Bulle (cIlcr et eventuelt miDcdsmagaoin) ogsl sbl gies ut cIr.stcrnt. og med dette v...., med pli profilere skaen rundt om1r.ring i Norge.

K\.orcr vi l " e en slik .vis, vil vi samtidig Il ... avis som lIud NHH vil ba rna glede .v llcsc.

Pl ... lcsaaI pl Univc:roitdd i Oslo lig... alle landets studcn1aviser tæ.nmc for lesning. AUe høyskol...... univcnitelt:< ... tq>n:scnICIt. Det vil ,;. aUe unnIaII in. Norzcs Handdsbttyskole g\imtu med sitt fravEr. Bulle blir anta&dia ille -.Il ta, dier ille fwmc:t verdig en p1_. Dett<: a bnskje like I I""", de oistc In:oe bar Bolle taviltIet acc .- og . - i mning .v et navlcbcskucndc sladroorgaa. Stadie mer vekt \cgp:I pl fest-rqxxwjer og -bi-u:... med beslrivd.....v hva NN gjordeplpony forrip: bdJ. NN ... vanligvi.en dkalt sentral penoni NHHs. som "alle"lr.jenner: Spennmde og monomt fu< de akIi.... men totalt uintercaaaIIl fu< det _ fIcna\\.v-"'-og de c1r.stcmc 1 _ Bulle _ etla" min lIICIIing dc1:Ir.c: 10 behov. Den _ (. ) formidle informasjon om studentfore. ainp:n og skolen til .............. og den _ (b) v...., et organ 10m profilcra _en og formingen

n ..

utad.

PImb • oppfyIIca tiIfmIstiIIcndc pr: i dag. U1r.CIIIIip: llllivd .... gir infu<masjon oom ... up-!<>dale, og .viaco Icscs av en rdalivt __ andel av lhIIIcnIeao.

PImb b a det imidIcrtid Iaøgt vern: med. AviI<IIlr.an i sin o l v _ form ille bnåca til profiIcrinc .v _ _ B " ~ rdalivt tite av inIcrcsac for andre enn ibid. NHH. Det vi trcagc<crintervjucros rqxxtasjerom vaden rundt .... sett m stud NHH', ,ynsvinlr.d.

Viderelr.an vibenytte aU den kompetanscnsomskvICIII faglige stab representeratil l lage noc uaikt bIam _ v i _ i Norp:. Vi tJcnp:ren.vis som blir Icst.v -terOS andre intercsac:rte i bcIc landct.

Vi Ir.an ik1r.c ven... l Il ca s\ik .vis val bjdp.v dagens Bullo-morIcII. Med ukCllllige tagivdsa og IS lIIUdcmcr i redaksjonen Ir.an man ille vente aU vaden.

Det er fOl" det f....te et prob1em. jo..-naIi_ ... med i BuUe i bare ett semester. Dett<: gir titen Ir.ontinuitet, og liten grad.v lai",. Dcnom BuIIe-rcdaIr.sjOllen lall et lr (eU... Icncrc) ville nJIttyet tiljo..-nalistvcrvet bti trongerc,og Ir.vatitc:ten pljoumalistmc ....yere. Vi ville dalr.unne tanytte de beste skribentenelClllJ"CIIII ett _ . Det ... et tWcIr.ors ...vistaIcIlterbare skriva for Bulle i ett av 8-10 lCII1CIIn: pl NHH. VicIcrc Ir.aa ...... vurdere_~,JIlIIII fu< obaDpcI l) F _ tJl8ivdsa. ekscmpclvi. hver 14 dia.

2) BuUc oom et taduldtcndc _ - . OS et ndnoc!_ÅD med ..... _,jon fu<

---...--

. h .... 1.. blpcr Bcge modcIlcIlc bar ÅDc funIcIcr OS uI<mpcr. OS jea vil ikte ...."" disse imidIcrtid meddettel scttcfiut i _ o m BuUcsroUc. D e n _ btlrcttcrmin mening mumc .. i en instruIr.scncIr som si... at Bulle (eller et cventDdt mlnodsmaguin) ogsl sbl gies ut cIr.stcrnt. OS med dette VErC med pil profilere sIr.oIen nmdt otn1r.rina i Norge. lClarcr vi l lage ... s1iIr. . vis, vil vi samtidiJ Il aJ.vis 10m stud NHH vil ba mer glede.v llcsc.

Pl ... lcacsaJ pl Univ...- i Oslo .......Ue Iandc:ts ........viser fmnmc fu< IcsainI. Alle htlyslto\cr OS uaiv....- ...

Det vil si, alle _ 60. Notp:s Handclsbttyskole glimru med sitt mVEr. Bulle bm antagetig ik1r.c sa>dt ta, dier ikte _ p1us. Dett<: er bnskje lilte n ..

I \tIpct de siste In:oe bar llulle taviIr.Iet seg mer og mer i retning av et navlebeslaJc:ndc s\adrcorgao. Stadig mer vekt \cgp:I pl fest-reportasjer OS -bi-x:r. med bcskrivdscr av hva NN gjorde pl puIy ro.n,c he'" NN ... vanliavi . ... slkaIt sentral penon i NHHS. oom "alle" Ir.jeon..-.

Spcnnmdc og monomt fu< de a1r.tivc. men loIaIt uintercs.... fu< det --.: fIcrtaII av _tene og de c1r.stcmc 1 _ Bulle _cttcrmin mening dc1:Ir.c:lO behov. Den _(a) formidle informasjon om _tf.,..,. ~ OS silo.... tilstudallenc, og den _ (b) v...., et OI)!aD 10m profilcra sItol... og foreningen

.....-.n

~

-rus ...

vil si. alle UIIIIlatI ål. Norp:s Handcbhøyakvlc glimrer med litt frava. Bulle bm antagctig ille . - .... eller ille funnet verdig en plaa. Dette ... bnskje liIr.e n ..

11!tpct de siste lrcnc bar Bulle utviIr.Ic:t ocg mer o g mer i mning av et nav\chcalr.ucndc sladrcorgan. Stadig mer vel:! leges pl fest·rcponasjer og -bista:i.... med beslrive\scr .v hva NN gja-de pl party forrige hele. NN er vantigvis en sl1r.aIt ....traI _ i NHHS. som "aUe" Ir.jenner.

S pcnnmdc og monomt for de sktive. men totalt uinteressant for det l rorc Oats\l av studentene og de c1r.stcrnc 1cscrrE. Bulle . . etter min mening dcIr.Ir.e to behov. Den . . (.) formidle infortna.joo om studentfon:ningen og sIto .... til s t _oog den . . (b) vac et organ som profilerer sko.... og fon:ningcn utad.

Punlr.t a c;,>fyUes tilfJcdatillcndc pr: i dag. U1r.endip: utgiv.1Ba gir informasjon som er up-to-date. og.visen \cscs aven relativt lIOr andel .v

11_

.

Punlr.t b er det imidlcrtid 1angt verre med. A viaco Ir.an i sin olVErcndc form ikke bruIr.es :'1 profilcring .v skolen. Bulle inneboldcr ",Iati vt lite av interesse for arØe cnn stud. NHH. .

Det vi trcn8er er intervjucr og rqxxwjer om vaden nmdt oss. sett fra studNHH·ssymvinlr.d. Videre Ir.an vi benytte aU den Ir.ompc:tanoen som skolens fagJ iae.tab representerer til I lage noe unikt blant studentaviser i Norge. Vi lmIp:r en .vi, som blir lest .v studenter OS andre inttnsscne i bde Iandc:t.

Vi Ir.anikke ven'" l lIen.lik avis val hjelp av dag.... BuJIo.modeU. Mal ulr.entlige utgivelser OS IS _ t e r i rcda\r.sjonen Ir.an man ikke vente aU verden.

Det ... for det fønte et problem at jouma\istene er med i Bulle i bare ett semester. Dette gir liten Ir.ODtinuitet, og liten gnd av Iæri",. Dersom Bulle-redalr.sjoncn satt etAr(dler ....grc) ville nl1øyet til jouma\istvcrvet bli trangere. og kvatiteten pl journaIistcnc høyere. Vi ville da Ir.unne Ublytte de beste skribentenelcllcrc cnn ett 1CIIISCIICr. Det ... et tanlr.clr.ors at .vistalcnter bare skriver for Bulle i ett.v 8-10 _ t r e pl NHH. Videre Ir.an man vurdere _lIIIivellClllllOdcller,som for clr.scmpel l) FErrc utgivelser. c1r.scmpelvis hver 14 dag.

2)Bulleaornetutelulr.lr.cndci .......tOl)!an,oget~med.genredaksjonfor ebtemt og internt bruIr..

Bege modcUenehar.inc fordelet og ulemper. ogjeg vil ikke ....fte disse her. J.g hlpcr imidla1id med dette l sette farti debatten om Bullesrolle. Dendebattcn" eacrmin mening munne ta i en illltrultscndring lOIlI sier • BuUc (dier et eventuelt mln<dsmagasin) ogsl Jka\ gies ta clr.stem~ og mal dette vac med pll prof"tIcrc ,lr.oIen rundt ornIr.ri", i Norge. Klarcr vi l " . en stik avis. vil vi samtidig Il en avis I<JIII stud NHH vil ba mer glede .v llese.Pl en lcsaaI pl Universitetet i Oslo tiger alle landets studentaviser fmnmc for lesning. Alle høyskok:r og wUvc:nitetC'J" er ~ Det vil si, aUe unntatt m. Norgca Handc\sbalyskole gtimra med , itt fraVEr. Bulle bm antagdig ikke smdt u~.1Ier ikke funnet verdig en plaa. Dette ... lr.anskje tilr.c n ..

Iløpet de siste In:oe bar Bulle utvilr.lct seg mer og mer i rttni", av et nav\cbcslr.ucnde sla<k-eorgan. Stadig mervekt leges pl fest-rqxxtasjer og-historia. mal beskrivelser av h va NN gjordcpl party forrip: bdg. NN ervantigvis cn sAkaltscntraJ P=On i NHHS, som "alle" Ir.jenna. Spennende og IIlOnOmt for de sktive. men tota1t uinteressant for det store: f\cna\\ av studentene: og de eksterne leserne.

Bulle . . etter min mening dcIr.Ir.e to behov. Den _ (.) formidle informasjon om .tudcntfocmi",en og skolen til _tene. og den . . (b) VIm: et organ 10m profilacr silo.... og fon:ningen IDd. Punlr.t • oppfylles tiIfrodstillcndc pr: i dag. U1r.cntIige utgivcbcr gir informasjon som er up-IO--daIe, og avism lesa av en relativt star andel av studc:nIc:nc.

Punlr.t b er det imidlcrtid langt verre.med. A viI<IIlr.an i sin olV1Ol"cndc form ikke bruIr.cs til profilering av skaen. Bulle inncboldcr relativt tite av i n _ f ... andre enn stud. NHH. Det vi trenger er intervjua og rcpoI1aIjcr om vaden nmdt OlS. _ fra stud NHH '. . )'DSvinlr.c1. Videre Ir.an vi benytte aU den kompc:tanscn aorn skolens faglig. stab representerer til l lage noe uni1r.t blant studentaviser i Norge. Vi trcnp:r ... avis som blir lest av

Hev deg over redaksjonelle småligheter og gjør noe som virkelig legges merke til.

I Grafisk Senter er det ikke innholdet som vurderes, men hvordan det ser finest ut.

Vi ser etter nye medlemmer som er interessert i design og lay-out.

Inngående ku nnskaper om Mac eller design er ikke nødvendig, interessen er alt!

Ta kontakt med Thomas eller Geir Harald på Ill-kull via posthyllen til Grafisk Senter, stikk innom kontoret vårt i kontorlandskapet, eller huk tak i oss i gangen. .V

PImb . oppfylles tilfmlstillcndc pr: i dag. U\r.aIlIige tagivdsa gir informasjon som ... up-IO-date. og avi.... 1cscs av en relativt sla" andel _tene.

PImb b er det imidlertid 1angt vern: med. A vi..., Ir.aa i sin olv_ form ille brulr.cs til profilering av silo..... Bulle imcbolder relativt lite av intcRsse for and.æ cnn stud. NIHI. Det vi trcng... a intcrvjucrog rcponasj ... om verden rundtoss._ fra stud NHH's synsvinlr.el. VicIcrc Ir.an vi benytte aU den Ir.ompetansen som sltolens fagtige stab rcp:cscntera til l lage ooc uaiktb............viscri Norge. Vi trcngacoavi, som bmlestav studcnterogandrcintercssate i hele landet.

Vi Ir.an ille vente l Il ... ,liIr.avi. valhjclpav dag.....Bulle-modcIl. Mal ukattlige utgivelser og IS _ t e r i rcdaIr.'janen ha man ille vente aU V12dcn.

Det er for det f....te et problem at journalistene ... med i Bulle i bare ett semester. Dette gir titen Ir.ontinuitet, og titen gnd av læring. Dcroom Bulle-n:daksjoncnsattetlr(eller ....grc)villenl1øyc:ttiljouma1i!IVerVetbtitmlgere.oglr.vatitetenpljouma\istenehøyerc. Vivilledakumcutnytte de heste skribentene lengre cnn ett semsestcr. Det er et tan1r.clr.on al avistalcnter bare skriver for Bulle i ett av 8- \O scmcstrc pl NHH. VicIcrc Ir.an man vurdere _ utgivelsesmodcller.som fu< eksempel I) F _ utgivelser. clr.scmpelvis hver 14 dag.

2) BuUc som et tadulr.lr.cndc internt organ, og et rnlnodsmapsin mal egen r<dsksjon ror clr.5ternl og internl bruk.

Bcge modellene bar sine fordeler og ulemper. og jeg vil ikte drlIfte disse ber. Jeg bApcr imidlertid mal dette i sette fart i debatten om B;'11es rolle. Den _ ...... etter min mening munne ut i en instnWcndring som sier at Bulle (eller et eventuelt mlncdsmaguin) ClIls! s1r.al gies .. ekstant. og med dette være mal pll profilere sltolcn rundt om1r.ring i NOflle. Klarcr vi l lage en ,liIr. avis. vil vi samtidig Il en avi, som ,tud NHH vil ba mer glale av Alese.

Pl en \cscsaI pl Univasitctc:t i Oslo tilBa alle iIndc:ts studentaviser fmnmc for lesning. Alle høyskoler og univcrsitelt:< er representert. Det vil si, alle unntatt ~n. Norges Handelshøyskole gtimrcr med sitt fraVEr. Bulle bm antagetig ikke sendt ut. dier ikke fumct vcnIig en plass. Dette er bnskje lilte n ..

Il""", de siste lrcncbar Bulle utviltlet seg mer og mer i n:tni.ng av et navlebeskuende slachorgan. Stadig mervclr.t leges pl fest-reportasjer og ..historier. med heskrivelser av bva NN gjorde pl pony fonig. belg. NN a vanligvis en sl1r.ah sentral penon i NHHS. som "alle" Ir.jCllJla. Spennende og monomt for de alr.tivc, men loIaIt uinteressant for det store flertall av srudentene og de clr.stemc Iesanc.

Bulle ...... etla" min mening dcIr.Ir.e '" bcbov. Den ...... (a) fonnidle informasjon om studcntfon:ningcn og skolen til ,tudentene, og den _ (b) være et OI)!an som profilacr skolen og foreningen utad.

PImb a oppIylles tilfrcdstillcudc pr: i dag. U1r.cftlige tagivelser gir informasjon som er up-to-datc. og avisen leses av en relativt sla" andcI av studentene.

PImb b er det imidlertid langt VorR med. Avisen Ir.an i sin olv~ form ikte brulr.e. til profilen",.v sko ..... Bulle inncbnldern:\ativt lite av interesse for andre cnn stud. NI-Dl Det vi trcnger ... intcrvjucrog rqxxwj... om verden rundt oss. sett fra.rud NHH·s synsvinlr.el. Videre Ir.an vi benytte all den kompetansen 10m sltolens fagtige stabrepresenteratilllageoocuniklb.... studcrUviseriNOI)!e. Vi trcngercn avis som bm lest av _ t e rogandre interc, sate i hele landet.

Vi Ir.an iIr.Ir.c vente l Il en slilr. avi, val hjelp av dagens Bulle-modell. Mal ukatt1ige utgivelser og IS studenter i rcdaIr.sjoDc;n Ir.an man ille vente all V12dcn.

Det er fu< det f....te et problem at journalistene er med i Bulle i bare ett semester. Dette gir titen kontinuitet. og titen grad av læring. Dcroom BuUc-redalr.sjoncn sattd lr(eller 1cIlcrc) villenl1øyet til joumatistvcrvetbti tmlgcrc. og Ir.v.titeten pA jouma\istenehøy<= Vi villeda kumc utnytte de he"" skribentene lengre cnn ett scmscsta. Oetaet tanlr.clr.on alavistalcnter bare skriver for Bulle i ett av 8-10 semestre pl NHH. VicIcrc Ir.an man vurdere andre utgivelsesmodcller,JOlD fu< eksempel I) FErrc utgivelser. clr.scmpclvi' bver 14 dag.

2) Bulle 10m et utc1u1dtcndc internt Ofllan, og et mlDodsmagasin med egen r<dsksjon fu< clr.sternl og internt bnL Bcge modellene har sine fordeler og ulcmpcr. og jeg vil ikte eWfte di,se ber. Jeg bApcr imidlertid med dette l sette fart i debatten om Bulles rolle. Den debatten _ etter min mening munne ut i en instnWcndring som sier at Bulle (eller et cvcnrue\t mlncdsmagasin) ogsl sbl gies ta clr.slant. og med dette vac med pll profilere sltolcn rundt omlr.ring i NOflle. Klarcr vi 1 lage CD slilr. avi •• vil vi samtidig Il ....vi, som stud NHH vil ba mer glale.v llcsc. .

Pl en lesesal pl Univcrsitctc:t i Oslo tigger alle iIndc:ts studentaviser fmnmc fu< lesning. Alle høyskoler og univ....iteter a representert. Det

studcntø og andre intaesserte i hde landet.

Vi Ir.an ikke vente III en slilr. . vi. val hjelp av dagcna BuIIe-modeU. M ed ulr.cntlige utgi vclser og I S _ t e r i rcdaIr.sjonen Ir.an man ille vente aU venIcn. Det er fOl" det f,....... et problem at journalistene er med i Bulle i bon: ett semester. Dette gir titen kontinuitet, og liten gnd av laing. Dersom Bulle-redalr.sjanen satt et Ar (.Uer 1cIlcrc) ville nl1øyet til joumalistvcrvet bli trangere. og Ir.vati ...... pl joumalistene ....yere.

Vi ville da komne tanytte de beste skribentene lengre em ett ICIIllICIter. Det er et tanlr.clr.ors • •vistalcnter bon: skri vcr f... Bulle i ett .v 8-10 sc:mc:stte pl NHH. Videre Ir.an man vurdere andre utgivdlClllllOdcller,som fo. clr.scmpcl l) F _ tagi_. cbempdvis b_ 14 daJ. 2)Bulleoometutc1ulr.lr.endeintcrntorgan . oget~m<dep:nnodalr.ajonfor

ebtemt OS intant bnIIr..

Bcgp: modcIIene barsine forddcrOS uIcmpcr. ogjeg vil ille drøfte disse ber. Jc,hApcr imidlcnid med dette I sette fart i debatten om Bullesrollc. Den dcbottcrJ hør..-min mening momnc ta i ... illllllUbcudrin, lOm sier al BuUc (dier et cw:atDelt mlnedamapain) ogsl sbl gia ta c1r.stcmt. og med dette v...., med pll pmf"tIcrc skol... rundt omkring i Norge. Klarcrvillap: ... s\ik . vis. vil vi samtidig 1I ....vis _ _ NHH vil ba mcrg\cdc

.v

IIcsc.

Pl en lcscsaI pl Universitetet i Oslo tiger aUe landets studentaviser fre mme for lcaning.

ADe hllyslta... og ... ivasitelt:< er represenlat. Det viI.i. alle UIlIItatI in. Norges Handels.... yskole g1imrcr med sin fraVEr. Bulle blir antap:tig ikke _ .... eUcrille fUIIIICI verdig en pIaas. Dett<: a Ir.anskjc liIr.e bra. ..

Iløpet de .iste lrcnc har Bulle utvi1r.1c:t seg mer og mer i mning .v et navlcbcsltiucode sWhorgan. Stadig.-vekt Iegp:s pl fcst-rcportaajerog ..hisrori.... med beslrivdacr.v bva NN gjordeplpuly forrip: bdg. NN a vantigvis en sl1r.aIuentn1 pcnoo i NHHS. 10m " sile" Ir.jenner. Spennende og monomt for de a1r.tivc. men totalt llilnemlaant fOl" det _ fIcna\\ av studentene og de eksterne leserne.

Bulle _ etter min mening dcIr.Ir.e 10 behov. Den _ (.) formidle informasjon om studentforeningen og sItol... til studentene. og den hør (b) _re et organ som profllcrc:r

sIIolcn o g forminp:n .a.d.

PImb . oppfylles tilfrcdati1.1cnde pr: i daJ. U1r.endip: llllivdsa gir informasjon som a up-ID-date. og aviacn Icscs . v en relativt .ror andel av studentene.

PwtIr.t b a det imidlcnid laøgt vern: med. AviI<IIlr.an i sin ol_rmde fonn ikke bruIr.cs til profilering av skoleu. Bulle inneholder relativt tite av interesse for andre am stue!. NlDf. Det vi trenF a intervjucrog rqx>rtasjer om verden rundt osa ..... fra stud NHH·, synsvinlr.d. Videre Ir.an vi benytte all den Ir.ompetansen som skolens faglige stab representerer til 'lage DOC unikt blant studentaviser i Norge. Vi trenger en avis som blir lest av studenter og andre intcml8Clte i hole \andet.

Vi Ir.an ikke vcnte I Ilen s\ik.vis val bjdp.vdag.... Bulle-morIcII . Mal ukentlige utgivdsaog IS studenter i nodaIr.ajonen Ir.an man ikke vente aU vaden.

Det er for det f" ..te et problem at journalistene er med i Bulle i bare ett semester. Dette gir liten kontinuitet. og liten grad av læring. Deroom Bulle-redaksjonen satt ctu( dlcrlengre) villc uAl11yet til journalistvervct bli trangere. og Ir.vatiteten pl journalistene bøyere. V i ville da Ir.unne utnytte de beste skribentene lengre enn ett setDlICSter. Det er et tanlr.ckors at avistalenter bare skriver for Bulle i ett av 8- \O IClDCStre pl NHH. Videre Ir.an man vurdere andn' utgivdscsmoddlcr.oom fore1r.scmpc:1 l) Færæ utgi ..I.... clr.scmpclvis bver 14 dag.

2) Bulle som et utelukkende internt organ. og et mlncdsrnapsin med egen r<daIr.sjon for c1r.stcmt og internt _ Bege modeUene bar ,ine fonlder og ulemper. og jeg vil ikke drøfte disse ber. Jeg blpcr imidlcnid med dette 1 sette fan i debatten om Bulles roUe. Den debatten bør etter min mening munne ut i en instrubeodring som sier at Bulle (eller el eveotuc:lt månedsmagasin) ogsl s1r.al gies ut e....emt. og med dette _re med pA l profilere skolen rundt om1r.ring i Norge. Klarer vi l lage en slik avis. vil vi samtidig Il CD avis 10m stud NHH vil ba mer glede av 1 lese. . .

Pi en lesesal pl Univcrsitctc:t i Oslo tiger aUe landets studentaviser fremme for lesning. AUe høyslr.oler og univ....iteter er rqJrClClltert. Det vil si. aUe unntall <!n. Norp:s lknde......yskole glimrer med sin frovEr. Bulle blirantap:tig ille sendt u~ eUer ille funnet verdig.n plass. Dette erlr.anslr.jelilr.cbra. ..

Iløpet de .iste lrcnc bar Bulle utvi1r.let seg mer og mer i retning av et navlebcslr.ucndc sladreorgan. Stadig mer vekt IeSBCI pl fest·reportasjer og -historier. med bcsIr.rivel.!er av hva NN gjorde pA pony forrige helg. NN er vanligvis en såIr.aIt sentral pcrsoo i NHHS. som "aIIc" Ir.jenner.

Spennende og JDOI'3Omt for de aktive, men totalt uinteressant for det store flertall av srudentene og de eksterne leserne.

Bulle ....retter min mening dekke 10 bcbov. Den hør (a) formidle informasjon om srudentforcninp:n og skolen tilstudcntcne. og den bør (b) være et orpn som profdcrcr skolen og forcoinp:n utad.

PImb a oppfylles tilfrcdstillende pr: i dag. U1r.entlip: utgivdsa gir informasjon som er u~to-date. og avisen Icsca aven relativt stor andel av studentene.

PwtIr.t berdet imidlertid laøgt verre med. Avisen Ir.an i sin ol_retlde form ikke brulr.cs til profilering av skolen. Bulle inneholder relativt tite av interesse for andre con stud. NlfiI. .

Det vi trenFer intervjucrogreponasjerom verden rundt osa. sett fra .tudNHH·s synsvinlr.d . Videre lr.an vi benytte aU den Ir.ompetansen som skolens fa glige stab rqm:senterer til l lase noe unikt blant studentaviser i Norge. Vi trcngerco avis som blir lest av studcnterog andre interessene i bde landet.

Vi Ir.an ikke vcnreA Ilen s1iIr. avis val bjdp av dagens Bulle-modeU. Med ukentlige utgivclscrog IS studenter i r<daIr.sjonen Ir.an man ikke vente aU verden.

Det er for det flInte et probIcm at journalistene a med i Bulle i bare ett semester. Dette gir liten Ir.ODtinuitct. og titen grad av læring. Dersnm Bullc-r<daIr.sjoncn satt etlr( diet lengre) ville nJIøyet til journslistvervct bli trangere. og Ir.vatiteten pA journalistene bøyere. Vi ville da Ir.unnc utnytte de beste slr.ribentenelengre enn ett ICIDlICSter. Det er et tanlr.clr.ors at avistalenter bare slr.river for Bulle i ett av 8-10 seIDCStrc pl NHH. Videre Ir.an man vurdere andre utgivdscsmoddler.oom for clr.sempcl I) Færre utgivelser. elr.scmpe\vis hver 14 dag.

2) Bulle som et utelukkende internt organ. og et mAncdamapsin med egen n:daksjoo for elr.stemt og internt brulr..

Bege modeUene bar sine fonlder og ulemper. og jeg vil ikke ....fte disse ber. leg blpcr imidlertid med dette IICttC fart i debatten om Bulles roUe. Den debatten btk etter min mening munne ut i en instr'Ubendring som lier at Bulle (eller et eventuelt minedsmagasin) ogsl sbl gies ut c1r.stcrnt. og med dette "",re med pl A profilere skol... rundt om1r.ring i Norge. Klarer vi A lage en sliIr. .vis. vil vi samtidig Il en .vis som stud NHH vil ba mcr glede av IIcsc.

Pi en lesesal pl Universitctc:t i Oslo tiger aUe landet, studentaviser fremme for lesning. AUe hllyslr.olaog univcniteter a rep:cscntctt. Det

10

Det har vel ikke gått noen hus forbi at det nå har vært valg i studentforeningen. Eller? Faktumet er i hvert fall at oppslutningen denne gang var alarmerende svak, både for vervene og blant velgerne.

BulIf;",-.:_ _ _--.;J;...;;o..;;n andag fjerde mai ble det avholdt valg i student foreningen.

Flere sentrale verv skulle bekles, både i Klubb og Kulturutvalget (KKU), Bulle og Fagutvalget - for å nevne noen.

Hva ble resultatet? En ting er sikkert, valgdeltakelsen var lavere enn noen gang før - bare rundt seks prosent hadde klart å stille opp.

V al gfara.

Noe egentlig valg i tradisjonell forstand, var ikke begivenheten den fjerde mai. Det hadde ikke blitt stilt flere enn ett alternativ til de ulike verv,j a de verv som var så heldige å ha noen kandidater da.

For fremdeles står flere jobber ledige, blant annet til Stafettkomiteen. Hvordan skal vi kunne fortsette å ha det beste studentmiljøet i landet, når det er en såpass sviktende rekruttering?

- Det er ikke unormalt at frammøteprosenten er såpass lav, sier intertnansvarlig i kjernestyret, Tove Pettersen til Bulle.

- Selv i 1990 da det var flere alternativ til Ukenstyret, var det ikke altfor mange som stemte, bare rundt 700 av totalt 2400 studenter.

Dette utgjør rundt 29 prosent En tendens?

I fjor, like før valget i november, kunne Bulle melde om tillitskrise i studentforeningen. Situasjonen så helsvart ut fordi det fortsatt manglet kandidater til de ulike vervene, noe som heldigvis ble bedret like oppunder valgdagen, selv om det tok tid.

I år har også oppslutningen ikke vært av de beste, verken blant velgere eller studenter som ønsker å gjøre en jobb i foreningen.

- Det kan virke som at vi nå har fått en sviktende oppslutning om vervene i studentforeningen, sier Per Eikrem, leder for NHHS.

- Men det er viktig å ta med i vurderingen at det nå er vår, at det har vært et ukesemester og at eksamen er sammenfallende med valget.

I slike sammenhenger har det alltid vært vanskelig å få besatt alle vervene i første valgomgang.

I år var det også et nytt utvalg, Inforutvalget, legger Eikrem til.

- Men Næringslivsutvalget og Fagutvalget har tradisjonelt stått sterkere enn det som er tilfelle nå.

Det er derfor fullt mulig at karaktetjaget har gjort det vanskeligere å få folk til ! S'''l C opp.

På banen Et kanskje uventet trekk var at KKU denne gang var så tidlig på pletten. Fra å ha levd i en tilværelse av tilsynelatende ad hoc løsninger, var alternativet til KJeU-vervene klare en god stund i forveien.

Dette lover godt for høsten, og vi er spente på hva disse ivrige sjeler vil bringe.

Når det gjelder vedlikeholdskomiteen som etter mye Foreningsmøte om og men har biitt nedsatt, var det intet alternativ som ble stemt over. Likevel mumles det i gangene om at flere sentrale personer har ytrc::t ønske om å delta der. Kjernestyret vil ikke ut med hvem kandidatene er, så man får vente å se til suppleringsvalgene ved neste Foreningsmøte.

Grafisk fikk Bulle Grafisk senter er på offensiven for tiden. Etter urettferdige beskyldningerom at disse tillitsvalgte omtrent hadde den samme medgjørlighet som de tillitsvalgte i Mtenpostens Grafiske Klubb, har de nå tatt steget fullt ut og kapret Bulle-vervene for neste semester.

Fremdeles er det åpent for å stille til Infoutvalget, N æringsli vsutvalget og Fagutvalget, det er

plass til noen flere representanter.'./jf.!

Og en ting til- vi får leve i håpet om at noen stiller til Stafettkorniteen.

De sa det ikke lot seg gjøre, men vi 2iorde det Eller:.Grafisk Senter kupper K7-Bul'etin Grafisk Senter er i medvind for tiden. Fra en anonym tilværelse blant Adobefonter, paste-up og Cascolimtuber, har de nå klatret ned fra trærne for å bidra til synsingens edle kunst. Er disse menn blitt de nye Jan Dttoer?

H

BuIIC_'_____J_o_n østens Bullister er klare til dyst. Fra . neste år er det dem som skal være ta lerøret for skolens mange aktiviteter og ta studentlivet på pulsen. Skrive om smått og stort, fra lesesal til Sværeru' til Høyblokken.

Og fordi valgutspørringen ikke bød på betydelig avsløringer når det gjelder strategi, temavalg og arbeidsform for den kommende . redaksjon, følger det nå en utkrystallisering av de valgtes målsetninger for neste semester.

Dette er vårt mål - Vår fremste målsetning er å gi

ut en avis som studenter her på skolen kan være stolte av, sier kommende Bullist, Thomas Kramer.

- Derfor pågår det intense forhandlinger mellom Grafisk Senter og den kommende Bulleredaksjonen. Dette for å avgjøre hvordan selve avisen skal bli til høsten, sier han.

- Det meste er imidlertid på et hypotetisk plan, og vi har således ikke bestemt oss for den endelig profil ennå. Redaksjonen er heller ikke fullt bemannet - alle som skal være med, skal ha et ord med i laget.

Men dere er i rute til høsten?

- Ja, det er vi, kan Kramer opplyse. Vi skal være godt forberedt til høstsemesteret starter.

ytterpoler, er uvisst. Men Bulle har n0k funnet en god plattform å stå på, tror jeg, sier Kramer.

- På den annen side vil vi kanIkke best e mt skje vurdere å endre frekvens, for Redaksjonen har ennå ikke beeksempel ved å komme ut hver 14. dag, istedenfor hver uke som nå. stemt hvordan den skal prioritere avisens stoffvalg. Det viktigste er . Men dette må selvfølgelig legges frem for hele den nye redaksjonen imidlertid å fortsette å være en og deretter på Foreningsmøtet, unavis for studentene på skolen, selv om det fra sentralt hold har komderstreker han. met signaler om at man ønsker en Seriøsitet avis som er mer lesverdig utenfor - Det er imidlertid viktig å få NHH-miljøet.

- Hvorvidt vi skal lage en avis frem at vi vil fortsette den utviksom BIs Inside eller en som Studlingen som Bulle har startet denne vest som egentlig representerer to våren, utviklingen mot en mer se-

riøs avis. (Har jeg sagt dette?: Anm: Thomas) Vi skal ikke vie altfor stor plass til festreportasjer, fordi disse ikke må være dominerende for avisen som helhet. I så måte har nettopp dette semesters Bulle startet en prosess som bør fortsette, sier Kramer. (Har jeg sagt dette?: Anm: Thomas) - Men vi vil selvfølgelig heller ikke glemme å være en studentavis. Studenter flest leserjo tross alt minst to ordinære aviser for dagen, avslutter han.

~~ ~

--

K7-BULLETIN

14.~.1992

11

Kommentar:

Valget i studentforeningen denne våren har vært et ikke-valg, et ikke-valg i den forstand at det ikke har vært noen alternativer å stemme på. Med dette har rekrutteringen tiljoreningenfått seg et skudd i pannebrasken. Per Eikrem sier i en kommentar til Bulle at den sviktende oppslutning denne våren, ikke er noe atypisk. Dette også sett i sammenheng med at semesteret har vært preget av Ukenfordeallerfleste. Men han legger til at det kan være en tendens i det vi ser nå.

Ja, er det en tendens ? Er vi ferd med å oppleve en uttynning av studenforeningen, en tilstand hvor studenter på skolen i hovedsak gir pokker i hva som skj er, ba re lesesalen på Merino eråpen?

Tja - er svaret. Tjafordi det er vanskelig å generalisere ut i fra de to siste , 19resultater. Det har ogsåfør vist seg at det kan være vanskelig å få tak i studenter til å bekle ulike verv, i hvert fall iførste valgomgang. Riktignok har det kommet folk til etterhvert, men det er ikke til å stikke under en stol at rekrutteringen nok harværtfor lav i den senere tid.

A rbeidsmarkedsundersøkelsen for siste år, viste at arbeidsgiver i liten grad vurderte de ulike tillitsverv som noe spesielt. Det ble oppgitt at det å ha vist initativ i studentforeningen, ikke gav helt spesielle, målbarefortrinnframfor andre. Samtidig høres det fra andre w nter, blant annet fra skolens ansatte, ~t den eneste praktiske erfaring som studenter kanfå i et organisatorisk miljø, er ved å engasjere seg iforeningen.

Andre studenter kan igjenfortelle om at deres engasjement gav dem' verdifulle fortrinn framfor andre søkere i et jobbsammenheng.

Hvem skal en tro po?

Faktumet er ihvertfall atforå bevare studentmiljøet på skolen, er man avhengig av mennesker som stiller opp og gjør en innsats. At det går an å kombinere arbeidet med det økede karakterjaget, burde være velkjent. Den personlige vinning er. også viktig.

Det er er et urgammelt ordtak som sier at "skal man ha noe gjort, så går man det den personen som hadde mest å gjøre i hele byen. "Jeg tror nok at ting har en slik sammenheng. Vi får håpe det er faktorer som Uken, eksamen. og våren har lagt en demper på tiltakslyst og vilje denne gang.

Jon

NHHAID Ny komite søkes

5

fudentforeningens humanitær aksjon er en årlig tradisjon som strekker seg tilbake till 1985. Vanligvis har de inn samlede midlene gått til bistandsprosjekter i Afrika, men både Amnesty og Romania har også blitt tilgodesett.

Fjorårets aksjon, Nlll-I Aid '91, gikk til .

AIESE C

_

Kirkens Nødhjelps arbeid i Mali i VestAfrika. Det ble alt i alt samlet inn 97.000,kroner, og i tillegg ble det avholdt en rekke arrangementer som fokuserte på problemene i Mrika En innsamlingsaksjon gjør seg ikke selv, og skal Nlll-I Aid ' 92 bli en realitet må det nedsettes en komite som kan ta seg av

forberedelsene. Studentforeningen har for tiden flere grupperinger som er opptatt av internasjonale spørsmål enn noensinne; FlA, Amnesty, Støttegruppen for Rafto-stiftelsen, AIESEC og mange flere. Dette skulle tyde på at det er interesse for internasjonale spørsmål blant studentene. Likevel fikk styret ingen respons når de søkte etter komitemedlemmer for en tid tilbake. Nå når uken er over og det er aktuelt å tenke framover mot neste semester, bør mulighetene for å lykkkes være bedre.

Komiteen skal bestå av tre personer. Disse knytter så til seg det nødvendige antall medarbeidere etterhvert. Det er opp til komiteen å avgjøre aksjonens omfang. Likedan står komiteen innenfor rammen av sin instruks, fritt til å velge hva slags prosjekt midlene skal gå til. Det skulle ikke være vanskelig å fin ne et godt formål. En ny hungerskatastrofe er under oppseiling i Afrika og det er 500-års j ublileum for Columbus "oppdagelse" av Amerika. Både NSU og SAIH som studentforeningen er tilsluttet, er med på kampanjen "500 års motstand".

Med skolens gode spanskmiljø burde derfor det være et mulig formål. Komiteen vil ha hovedtyngden av sitt'arbeid i begynnelsen av høstsemesteret.

Humanitæraksjonens utforming avhenger av de som velger å engasjere seg. Først og fremst er likevel denne fine tradisjonen avhengig av at noen engasjerer seg. Interesserte bes ta kontakt med Trond A. Skjelbred i Styret.

Av Jarle IK..., leder NHH Aid '91

Caroline, Ingunn og Camilla overrekker "YouthAction Guide " til bibliotekstyrer NHH.

Ikke bare utveksling?

A

IESEC er for de fleste forbun det med utveksling. Visste du at det også drives semi narer på temaer som f.eks. bærekraftig utvikling?

AIESEC's engasjement innen området bærekraftig utvikling begynte for vel 3 år siden .. AIESEC var den første ungdomsorganisasjonen som tok imot utfordringen fra Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling gjennom "Vår Felles Framtid", og fra Generalsekretæren i FN. Gjennom AIESEC's globale seminarserie med "Our Common Future; A Challenge for Cooperation" som tema, ble over 50 seminarer og prosjekter organisert nasjonalt og regionalt. Disse seminarene og prosjektene involverte representanter fra forskjellige sektorer i tillegg til studenter i og utenfor AIESEC. Ved hjelp av plenumsdebatter, forelesninger og gruppearbeid ble deltagerne i stand til å identifisere problemer, finne fram til mulige løsninger og å formulere måter studenter kan involveres i arbeidet for en bærekrafrig utvikling. Seminarserien kulminerte i World Theme Conference (WTC) i august 1990 i Japan.

WTC samlet sammen over 200 studenter med forskjellig akademisk bakgrunn, ledere fra næringsliv, stat, forskning og uavhengig sektor. I løpet av konferansen kom de fram til et ungdomsperspektiv på hvordan man - på en informert og konstruktiv måte

- kan gjøre noe for en bærekraftig utvikling.

Youth Action Guide on Sastainable Development reflekterer dette arbeidet og vil fungere som en del av AIESEC's videre engasjement innenfor dette viktige områ- , det. Skrevet av unge mennesker for unge mennesker - som resultat av seminarserien og WTC - presenterer boken student- og ungdomsperspektivet på en bærekraftig utvikling på en enkel og rett frem måte. Den gir unge mennesker ITluligheten tiil å mobilisere sine krefter og gå til konstruktiv handling. Y outh Action Guide ble lansert internasjonalt på Statsministerens kontor i Oslo den 22.oktober 1992. Dert>'ter har AlESEC, via sitt nettverk, distribuert over 4000 eksemplarer av boken til ungdoms- og utdannende organisasjoner, samt til ikke-statlige organisasjoner, næringsliv og 750 universitets- og høyskole bibliotek over hele verden. Den er nå også tilgjengelig på biblioteketpåNHH. Videre er AIESEC blitt valgt til å representere studentsektoren i International Facilitating Committe (IFC). IFC er en komite med representanter fra en rekke sektorer som har fått mandat til å involvere den uavhengige sektoren under United Nations Conference on Environment and Development (UNCED). UNCED går som kjent av stabelen i Rio i begynnelsen av juni i år.

AIESEC's rolle i denne konferansen er, med sine 60 delegater, som brobygger for

næringsliv og utdann!ngsinstitusjoner, i tillegg til å samarbeide med andre student- og ungdomsorganisasjo~erframmot UNCED. Som et resultat av IFC-mandatet og lederrollen når det gjelder studentaktiviteter for en bærekraftig utvikling, vil AIESEC arrangere en rekke aktiviteter i Global Forum '92. Global Forum '92 vil foregå parallelIt med UNCED, og vil involvere den uavhengige sektoren ..

AIESEC anser UNCED som en begynnelse. Ved Global Theme Conference(GTC) i Roma fra 7. - 13. september 1992, vil AIESEC følge opp UNCED. GTC er den avsluttende konferansen for den to-årige seminarserien organisasjonen har arrangert under rubrikken ."Entrepreneursbl p and Corporate Responsibility". 3 norske AIESECere, hvorav en fra NHH, skal sammen med 3 representanter fra norsk næringsliv og ikke-statlige organisasjoner delta på GTC. GTC erden første planlagte konferansen for oppfølging av UNCED, og den vil sikre en fortsatt ansvarstagning og bidrag fra AIESEC i arbeidet for en bærekrafig utvikling.

AIESEC vil etter GTC starte en ny global seminarserie som tar opp temaet utdanning og internasjonalisering. Dette temaet vil AIESEC jobbe med frem til et nytt GTC i 1994.

Økonom isk Forum

12

17. MAI BULLE 14.5.1992

r~ ---

ØF - til elendighetens pris Økonomisk Forum (ØF) dette semesteret tok opp temaet små bedrifter - store muligheter. Skal man dømme etter det som kom frem under debatten er det imidlertid ikke særlig muligheter for små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge. De fire i panelet nærmest overgikk hverandre i elendighetsbeskrivelser og fokusering på hvilke problemer og vanskeligheter som møter grilndere i Norge.

Bullt·

Arent

De fIre i panelet var svært klare i sin fordømmelse av både det regelverk og skattesystem som 5MB i Norge må forholde seg til. Klarest var Torvald Brun, fra Interpro. -Jeg hadde ikke etablert noen bedrift d~rsom jeg hadde visst det jeg nå vet om skattesystem, sa Brun. Han fIkk følge av Ame Brusgaard, grunder av Cargo-Sean, som kunne fortelle det samme. Brita Borge, fra Borge Kromlær, hevdet på sin side at det er de kulturelle problemene småbedriftsledere møter som er det verste. De blir sett på med både mistenksomhet og sterke antipatier hevdet Borge, og dette sliter på dem, la hun til.

Har vi en entre pre n.rkultur?

Panelleder Helge Dymes fra Bergen Næringsråd innledet debatten med å stille spørsmål om hvorvidt vi overhodet har en entreprenørkultur her i landet. Han fIkk svar så det runget fra panelet, og det et helt entydig nei. Først ut i panelet var Brita Borge fra Borge Kromlær. Hun innledet med å slå fast at for at mennesker skal etablere bedrifter og arbeidsplasser, så må det lønne seg, både rent menneskelig og økonomisk å gjøre det. -I dag er det ikke et rettferdig forhold mellom det en yter og det en fu igjen som småbedriftseier. Hun la også til at dagens småbedriftseiere ikke skaper arbeidsplasser med mindre de er absolutt nødt til å gå til nyansettelser. -Det er ikke noen gruppe her i landet som i så stor grad blir fratatt sine moralske standarder som småbedriftseiere, hevdet Borge. ' Vi er livredd vinnere Ame Brusgaard, medgnmder av bedriften CargoScan, hevdet på sin side at et av hovedproblemene vi 5MB sliter rre:l er det klassiske sosialdemokratiske paradokset at vi her i landet er livredde for å skape vinære. Dette kombinert med de stoce næringsorganisasjonenes sterke talsmennogdominansiNæring~ vari følge Brusgaanl de to hovedproblemene. -Departmentet har ikke ressurser til å ta seg av småbedriftene, hevdetBrusgaard, og la skylden her på LO og NHO som er mest opptatt av de stores interesser, og legger beslag på nesten alle departementets ressurser. Han anså dette som en naturlig konsekvens av det er de stoce bedriftene somstårfor1angtdetmesteavkontingentgrunn~

laget for disse cxganisasjonene. De små er langt mer mdvillig rre:l i NHO, i følge Brusgaard.

Lavere skatt og h.yere kompetanse I følge panelet var «oppskriften)) for å komme seg ut av uføret for 5MB i Norge at kompetansen blant norsk arbeidskraft økes og at skattene for 5MB senkes. I særlig grad

Ame Brusgaard (Cargo Sean), som ikke ville startet bedrift under dagens skattesystem.

Fra venstre: Panel/eder Helge Dymes, Jon Erik Eriksen (Na!ringsdept.) og Torvald Brun (Interpro).

ble arbeidsgiveravgiften angrepet. Eriksen ville naturlig nok ikke love noen skattereduksjoner på Regjeringens vegne, men var enig i analysen av kompetansebehovet. -Vi er alvorlig ille ute, hevdet Eriksen med tanke på dette og la til at dette må være et felles ansvar for både industrien og utdanningsindustrien.

Klarest i sine angrep på skattesystemet var Torvald Brun, medgrunder av konsulentfrrmaet Interpro. Han gikk så langt som å kreve at 5MB de nærmeste årene ble gitt et totalt skatteamnesti, altså totalt skattefritak, dersom de forpliktet seg til å la alt overskudd i bedriften i periodden gå til styrking av egenkapitalen. Brun hevdet også at det gamle skattesystemet heller ikke var noe særlig bra, men at det nye var enda verre, og la han til: -Vi tør ikke gi skatteråd lenger, det er for komplisert for oss. Brun fIkk igjen følge av Brusgaard som hevdet at: -Delingsmodellen er helt ødeleggende.

Kulturelle problemer Brita Borge hevdet på sin side under debatten etter innledningsrunden at de største problemene 5MB står overfor er av kultu-

rell art, og hevdet at disse har dårligere kulturelle kår i Norge enn ellers i Europa. 1 Norge er man «heldig», ikke flink, og det må være tillatt å bli flink, hevdet hun. Hun siterte også den kjente prest Karsten Isachsen om hva som er nøkkelen til suksess: «Hemmeligheten bak: suksess er hardt arbeid. Det er også derfor den er så hemmelig for mange nordmenn.»

Staten som «sleeping partner.

Jon Erik Eriksen, personlig sekretær for statsråd Ole Knapp i Næringsdepartementet kunne imidlertid redegjøre for at Staten nå kommer til å ta i bruk et nytt virkemiddel for å øke sysselsettingen i 5MB. -Det problem som vi opplever i Næringsdepartementet nesten daglig er at en rekke bedrifter som kommer og har fått tilsagn om lån gjennom ulike institusjoner, men så har de ikke egenkapi tal til å matche det tilsagnet de har fått. Vi har tenkt å gå inn å dekke det behovet av egenkapital, fortalte Eriksen.

Han fremhevet at det ikke er meningen at Staten skal bli en langvarig majoritetseier i 5MB, men mer enn «sleeping partner», som trekker seg ut etter noen år. Eriksen sa etter

debatten til Bulle at Arbeiderpartiregjeringen går inn for dette i erkjennelse av at flere arbeidsplasser i det private næringsliv kan best sikres om man overlater å drive forretningsvirksomhet til dem som kan, og at Staten ikke er inne gjennom et direkte engasjement.

Departementets fremtid?

Bulle stilte også spørsmål til Eriksen hvordan det ville bli for 5MB nå når N æringsdepartementet sannsynligvis blirfusjonert med Olje- og Energidepartementet. Eriksen hevdet at dette ville bli til fordel for hele næringsliveti og med at man da får et større og tyngre departement. Han påpekte at slik det er i dag er næringspolitikken lagt under totalt åtte forskjellige departement. Han avviste også at en slik sammenslåing ville føre til at ressursene hans departement i dag rår over i fremtiden vil bli koblet tettere opp til store investeringer i olje- og gassbasert industri som en følge aven slik sammenslåing. -Det får tiden vise, men dette burde føre til en bedring, i og med at vi får et større og tyngre departement, sa Eriksen til Bulle.

~~ .;iJ

--

K7-BULLETIN 14.5.1992

Stafetten

13

Triumffe i Harda Et vårtegn kan være så mangt. Et av de sikreste er at NHH slår ~I i Vårens Sprøeste Eventyr. I helgen skjedde det igjen. For sikkerhets skyld ble 20-årsjubileet markert med den største seieren siden 1977.

Trond Da stafetten kom til Hønefoss torsdag ettermiddag, hadde den allerede .v ært på veien noen timer. BI hadde benyttet sjansen til å dra ifra, og ledet med drøye fire minutter. Aller først i løypen lå imidlertid veteranlaget, over seks minutter foran NlllI! Hadde vi undervurdert dem? Var de gamle likev~l eldst? Kunne dette holde? Dette og mere til ble diskutert over en lapskaus bestående av pepper, poteter og selvdød hest (nevnt i vektrekkefølge), som alle med fortid i Forsvaret nikket gjenkjennende til.

Heldigvis hadde ikke lunsjen fratatt oss apetitten. På veien videre spiste NHH stadig sekunder, og noen timer senere var vi endelig der vi skulle være: foran BI! V æret bar preg av at vi var øst for vannskillet, og stemningen steg i NHH-bussen. ~ Som seg hør og bør kom vi først til Flå, og da da solen gikk ned første dag lå NHH 2 minutter og 44 sekunder foran. Men dette var bare begynnelsen ...

Et sportslig høydepunkt Tidlig neste morgen var det opp og hopp igjen for å fortsette ferden mot Gol. Etter en jevn dyst i motvinden opp Hallingdalen var det tradisjonen tro lunsj hos Fina-Ellen,

etterfulgt av hesteskokasting, tautrekking, intime tomatleker og andre sportslige aktiviteter. Styrkede og inspirerte la vi så i vei videre mot høyfjellet, upåvirket av ryktene om snøstorm og stengte veier. Stafetten var nå jevnere enn noensinne, og etter en nervepirrende innspurt til Haugastøl stasjon ble status gjort opp. BI hadde vunnet 2. dag med 13 sekunder. Etter nesten 10 timer på veien ...

Sweet taste of victory Etter tre lange dager nådde vi tilslutt Bergen, og ankerkvinne Linn J. Lilletvedt kunne løpe laurbærkransen over mål. Seiersmarginen til BI ble til slutt hele 25:05, den største på 15 år! Veteranlaget tapte en del etterhvert, og endte drøyt 40 minutter bak.

Men så hadde de også løpt opptil 1Oetapper

Dødsstøtet Vestlandet Vilt, vakkert og vått Nå var NHH på hjemmebane. Da starten gikk på Voss kl 05:30 (!) snødde det tett, og sol vante BI'ere taklet ikke klimaet Før de fleste av oss hadde fått gnidd søvnen ut av øynene var BI borte for godt. NHH økte jevnt og trutt, og BI så vi bare de gangene vi av ren høflighet stoppet for å vente litt Ved ankomst Nordheimsund ledet vi med drøyt 11 minutter, og det var bare et spørsmål om hvor stor seieren skulle bli. BI hadde resignert, og spredte tilløp til "Seiem er vår" kunne høres i bussen, som nå også var beriket med flytende sponsormidler.

Stafetten var ikke lenger bare en lek, men også en dans på roser. ... og andre sportslige aktiviteter

Tanken er god

BI nede for telling...

hver!

EtteretkortmålshowfikkBI-lederMonica Kristoffersen æren av å teste badevannet i Vågen, og NHHs Jørn Limi fulgte nesten frivillig etter i sympati. Men nå var det ikke bare fiskelukten fra baderne som lå i luften.

Nå været folket bankett. Og kvelden var såvidt begynt...

F ra venstre: Espen Kristiansen (I), Jon Gjerde (I), Line Riise Jensen (I), AJ p, veggen: Morten KvaDlDlen (I) og Christian Nyhø (I) Harald Krogh (I), Svein Hedels (Il), Trond Dazenko (I), Runar ThoDlassen (1

hristin GussiAs (I), Silja Kristoffersen (I),

.J), Stein Dale(I), Arent Kragh (I) og Vidar Karls1akk (I).

16

17. MAI BULLE 14.5.1992

t~

Med MagelIan innabords Forfatter: Ragnnr Kvam jr.

Oppbrudd Tittel: Forlag: Scanbok Forlag Utgitt: 1991 Sider: 247

B

Mer til studentene Magistadutvalget, ledet av advokat Vigdis Magistad, har endelig presentert sin melding om studiefinansering. Utvalget går inn for at stipendandelen fordobles, at det blir bedre studieprogre.sjon og at renten på studielånet går opp, for å nevne noen av tiltakene.

Bulle,

Jon

er i stipend, og mindre i lån, er et viktig trekk i opplegget for en refor mert studiefinansering.

Magistad & Co. går inn for å øke stipendandelen i den totale pakke opp til tredve prosent, det vil si nærmere en fordobling. Lånet skal fremdeles være rentefritt i studietiden, og stipendet skal deles ut etter en trappernodell. Det innebærer at stipendandelen er lav i begynnelsen av studiet, for så å øke etterhvert. Men dette er bare noen av tiltakene i reformpakken.

Penger I pung'-e n Studentene har sakket akterut i forhold til resten av befolkningen, mener Magistadutvalget. Levestandarden blant folk flest har øket i sterkere grad enn for studentene.

Forskjellen er på syv prosent i forhold til det Stortinget har bestemt, men dette skal viskes ut ved at støttebeløpene i fremtiden blir utvidet. Den årlige økningen skal holde tritt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet.

Videre vil også studenter som ikke bor hjemme, borteboere, prioriteres i langt sterkere grad, enn dem som hjemme. Utvalget foreslår en økning i utbetalingene til borteboere med 51 Okroner i måneden, mens studenter som bor hjemme vil få sin støtte redusert med 580 kr per måned.

Kluss med renter Utvalget er delt i to når det gjelØer synet på renter i studietiden. Tre av utvalgets syv medlemmer ønsker seg en ordning med

renter i studietiden og en stipendandel som er langt høyere, opp i mot femti prosent. De resterende medlemmene går i mot dette forslaget.

- Vi er bekymret over at renter i studietiden skal avskrekke studenter fra å ta opp lån og heller bruke mer tid til deltidsarbeid, uttaler Jan S. Levy et av utvalgets medlemmer.

- Studenter kan klare seg uten ekstra deltidsarbeid dersom de får hele 80 prosent stipendandel i slutten av studiet, forteller Vigdis Magistad.

Et samlet utvalg går imidlertid inn for å fjerne rentesubsidieringen etter endt studier.

Mer om stipender Utvalget vil redusere stipendene til dem som tjener mer enn kr 45 000 i året. Støtten vil også bli redusert ved flere studier, eller ved forsinkelse i studiet. Særstipendet til studenter fra Finnmark og Nord-Troms, og reisestipender vil også bli minsket.

Det er forøvrig rentesubsidieringen som skal være med på å fmansiere økningen i stipendandelen. Renten skal tilsvare den sats som Lånekassen selv betaler. Også særordninger for hundre millioner skal fjernes for å skaffe penger til stipendøkningen.

En av disse ordningene er Turbostipendet på kr 15000 som utvalget går inn for å ta vekk.

ærer du på en liten MagelIan innar bords, en liten flik av substansen sjel som sier du bør gi fanken og dra til havs fortest mulig? Som kjenner at det sitrer i fibre når bidevinden slår havskummet på tvers av cockpiten så det sitrer i akterlikene?

Yes, da er du en av de utvalgte. Til hva?

Til å seile en eller to ganger rundt jordkulen vel. Jeg er sikker på at flere enn meg har en viss plan om å gi seg havet i vold straks etter at studiet er unnagjort.

Ragnar Kvamjr. gjorde dette for fem år siden, i 1987. Han sa opp jobben som journalist i Dagbladet, solgte leiligheten og kjøpte seg en 37 fots Bostrom havseiler for å legge ut på Atlanteren, gjennom Panamakanalen og gjennom Stillehavet. Noen har sikkert stiftet bekjentskap med ham gjennom en ytterst bra artikkelserie i Seilas og Båtliv.

Boken "Oppbrudd" er på 247 sider, og inneholder det meste av hans opplevelser til havs fra han la ut og fram til det selvvalgte opplaget i Currency Bay, Alaska. I mellomtiden har han også da selvfølgelig krysset deler av Stillehavet.

"Oppbrudd" er en sann skildring av det vekslende livet ombord på Northem Quest.

Her møter vi menneskene og havet, om man kan ty til slik en slitt frase for å beskrive et klassisk møtested. Her styres livet ombord av vinden og det lunefullet været. I storm på Atlanterhavet, på mild passat i Stillehaveti sannhet en dynamisk liten verden. På top-

pen av de enorme havmassene, seiler en mikroskopisk flekk av metall og polyesteri Odyssevs imponerende fotspor.

Kvam skildrer møter med menneskene underveis, både i en vanlig mellommenneskelig sammenheng, men også som deler av det samfunnet han støter på Alt fra å bli ranet på St. Thomas i Karibien, til nesten å bli rent i senk av hval og faren for å gå ned med mann og mus, som det så kryptisk heter.

Språket er lett, og mangeslunket, det fører leseren rett inn i et usminket og maskulint miljø uten å være påtrengende. Et lite forstyrrende element finnes i alle de historiske tolkninger han med jevne mellomrom serverer etter assosieringsprinsippet. Noe er bra, men av og til tar det helt fullstendige av. Heldigvis overskygger ikke disse skildringene det sentrale temaet i boken, nemlig jordomseilingen. "Mørket falt På. og vi seilte langs en akse som gikk gjennom Karlsvogna i nord og Sydkorset i syd. Jeg begynte å føle meg hjemme på mitt nye hav( ... )".

Slik kan det uttrykkes, og på denne måten frir boken til et eller annet grunnleggende, et slags urgammelt instinkt - i hvert fall for undertegnende. Seilasbeskrivelsene er som en urgammel pipen og hyisken i et slags indre, universelt trekk hos mennesker om å søke tilbake til de mer naturlig former, ''tilbake til naturen".

Dersom du synes disse tanker hører hjemme i kategorien pølsesvev, bør du ikke lese boken - du vil garantert bli skuffet. Til det er den f~r prete~si~s: Men har du en viss sanl )'> for slik havSJåvlDlsme der menn er menØ etc., nøl ikke, tar turen til Libris og invester noen lusne titalls kroner. Kanskje gir "Oppbrudd" deg en viss styrking av allerede innkorporerte fantasier, om du skjønner hva jeg mener.

Jon Gjerde

Helleveien 128, tlf 25 83 97

Stud ie progre sj o n e n Den lave studieprogresjonen er et problem, uttaler Magistadutvalget. De peker på at mange studenter må ha deltidsjobb for å få endene til å .møtes. Dette går utover studiet. Hele 85 prosent av hovedfagsstudentene har deltidsjobb, et ikke ubetydelig tall. Utvalget går aktivt inn for å bøte på dette. Forøvrig vil studentvelferden bli ytterligere behandlet i del to av utvalgets rapport som ventes til høsten.

.u,.. DI (,tHd = It;"jJU"4'IJl(l;kt Strandkaien 2, tlf 32 31 51

1 -~

.

I

Ein For dei som ynskjer ein 17. mai utanom det vanlege har Bulle løysinga.

Ta toget austover til Bergensbanens høgast beliggande stasjon, Finse 1222, og gå opp til Hardangerjøkulen 1852 meter over havet.

Bulle

17

K7-BULLEIlN 145.1992

Stein

i

H

istoria bak denne litt uvanlege for men for 17.mai feiring, har røter heilt tilbake til 1909 då hotellet Finse 1222 vart opna. Då var det dei fmare herrar og innbitte fjellfolk som tilbrakte dagen der oppe. Finare herrar vil seia stortingsrepresentantar og skipsredarar.

Det var med andre ord hotellet sine gjester som var på Jøkulen nasjonaldagen.

Del glade SO-ira.

I midten av 1980-åra fekk Finse ein eksplosjon av antall besøkande. Tron Bach, eigar av Finse 1222, karakteriserer dette som eit interessant psykiatrisk fenomen og trur at det må vera ein trend i tida. I tillegg til alle Yapane var det raudruss som fann vegen opp til vidda i desse glade dager. Bach var lite glad for den utviklinga. Raudrussen kom med småsko og akebrett

,

utanom

det vanlege? nedlasta med øl, noko som var stort sett mot alle fjellvettreglar som er blitt nedskrivne. No er det svært mange studentar som reiser opp til Finse.

Bach lurer på om det kan vera slik at visse grupperinger på den måten føler at dei går i Nansen sine fotspor, og at det er det som trekkdei dit. Han er og sikker på at det har ein form for status å kunne seia at ein var på Finse 17.mai. Det har faktisk blitt så mykje folk på Finse 17. mai og under Skarverennet, at mange av dei faste gjestane som kjem til Finse held seg unna desse to dagane.

PA fjellets premisser.

Det Tron Bach har minst til overs for er dei som kjem opp for å ha ein skikkeleg rølpefest natt til l7.mai. Finse er ein plass for rekreasjon, og ikkje fest. RØlpekulturen hører heime i låglandet, og Finse er ein plass for den gruppa av mennesker som søker ein rein stad utan bilar og motorisert ferdsel. Dei som ynskjer kombinasjonen fest og ski kan halda seg på Voss og Geilo meiner Bach. Ettersom det er fullt på hotellet, er det å ligga i telt som blir løysinga for dei som vil opp der i år. Når ein går av Finse stasjon ligg teltleiren på andre sida av vatnet. Der er det og satt opp containere for å kasta bosset i. Dette har ein diskutert med Ulvik kommune i fem år for å få til. Kommunen har brukt alt for lang tid til å innsjå behovet for ein stad å kasta avfallet. Bach henstiller til alle som skal opp dit om å bruka desse. Han venter 2000 teltbesøkande i år (av-

hengig av været), og det seier seg sjølv at det kan bli stor slitasje på miljøet om alle desse skulle ignorera bruken av containarane. Han påpeikte og at det er forbudt å slå opp telt ved hotellet

Miljøet i

høgsetet.

Bach kom heile tida attende til masseturismen og den sin innverlmad på miljøet og kulturminner. Det er klart at ;unmgementet 17.mai har nådd si øvre grense, det samme har Skarverennet. Bach er engstlig for at Finse kan bli eit forgjetta rike og at ein kultur kan gå tapt ved at dette ømfmtlege miljøet kan bli slite ned. Ikkje berre miljøet utanfor hotellets fire veggar blir slitt ned under17.mai feiringa. Også slitasjen på sjølve hotellet er betydelig. På hotellet er det fleire antikvitetar, og desse har fått hard medfart dei siste åra. Dette har gjort at Bach har sett seg nødt til å ta ein Cover Charge på 300 kroner for å sleppa inn 16. mai. I denne summen inngår det soupe til 225 kroner. Dette har vore diskutert internt, og ein har sett seg nødt til å gjera dette fordi tilstrøyminga av folk har vore så ekstremt stor, og fordi folk ikkje har teke hensyn til hotellets inventar. Dansegolvet og baren på hotellet er dessutan så små at det også gjer at ein er nødt til å avgrense tilstrømminga av folk. Bach understreka at ein inngangsbillett på 300 kroner var ei prøveordning fori år, og at hovedhensikten var å senda ut eit signal om at rølpefyll det vil vi ikkje ha på Finse. Her kom Bach nok ein gong tilbake til at han ikkje kunne forstå kvifor folk på

død og liv måtte kombinere høgfjellet med øl.

Finse er for rekreasjon og skigåing.

Kva

skjer

17.mai

Etter all formaninga om oppførsel i fjellet er det tid for å koma inn på kva som skjer under l7.mai feiringa på Finse. 16.mai er allereie kommentert, og då er det sjølve dagen som står att.

For dei som velg å ta morgontoget opp, som går fra Bergen 07.30, startar ein oppstiginga mot Hardangerjøkulen umidaelbart etter ein har kome opp til Finse. Turen opp til Hardangerjøkulen er utruleg fin. Norsk natur på sitt beste. Folk bær med seg nasjonalflagg i alle storleikar, noko som alle med respekt for seg sjølv bør gjera. Turen tar omkring 21/2 til 3 timar, og vel oppe på toppen er det ei utruleg fin utsikt. Dei fleste bør og støtte Ulvik Røde Kors som er til stades. Klokka 13.00 presis startar presten med ei kort gudsteneste ved eit alter av snø. Dei som fryktar at dette er ein langvarig sak kan berolige seg med at det heile er over på 10 minutt. Etter at gudstenesta er over, er det sjølvsagt 17.mai tog. Fjorårets tog vart skjenda av nokre usmakelege Brann-supportarar som gjekk rundt med eit Brann-flagg og sang Brannsangar inne i toget. Forhåpentlegvis er ikkje desse på Finse i år. Etter at toget er over, er det forhåpentligvis berre å sitta på toppen og nyta sola. Dei som vil unngå det verste stresset nedover, bør ta toget som går fru Finse i halvfire tida. Dette toget har godt med plass. På del seinare toga er det naudsynt å ha plassbillett dersom ein skal ha nokon forhåpning om sitteplass. Tron Bach understreker nok ein gong at ein skal ta med seg boss og ta vare på miljøet.

Dersom ein greier det, er ein velkommen til fjells og til Finse 17.mai.

, ---------------------------------------------------------~-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jenter fra Bergen e' nokke for seg 1. juni 1991 ble Vågens Bataljon stiftet. Initiativtakeren bak det hele, Hans Christian Olsson, er blitt både utskjelt og rost.

Upåaktet hen har det ikke gått, og enhver bergenser føler seg berettiget ti.z å mene noe om denne saken. Og å holde kjeft

er ikke akkurat det som kjennetegner en bergenser.

Der/or har Olsson måttet tåle å høre det meste fra de fleste. Men gemyttene ser ut til å ha roet seg betraktelig ned etter den første stormen, og jentene har blitt latt i fred.

Bullf.~ .' ______S.;;..;.;;.iI:..;;;ia

VAgens

Batallon

Vågens Bataljon består i dag av 95 stykker, i alderen fra 10 til 26 år. Av disse er 40 soldater som er delt inn i 4 peletanger , i tillegg er det 19 offiserer, 20 slagere, 15 søm bærer hellebarder (ett huggvåpen) og til slutt sjefen sjøl. De regner med at rekrutteringen kommer til å ta seg opp etterhvert, men vil ikke ha mer enn 200. Det har de ikke kapasitet til.

Ikke første jentebuekorps - Vi hadde et frafall på vel 100 stykker etter at de første reaksjonene kom, forteller Irene Samorano,1. fanebærer i Vågens Bataljon. Hun og søsteren Heidi Raftevoll er de eldste i Vågens Bataljon, henholdsvis 25 og 26 år. Søsteren Heidi er sjef for buekorpset.

- Spesielt tror jeg at det er gamlekara som er mest negative, de som har vært med i buekorps hele livet, og soin nå sitter på toppen og styrer det hele. Guttene i korPsene tror jeg synes det er helt greitt. Vi har ihvertfall bare fått positive reaksjoner fra dem. Egenlig tror jeg det hele ligger i det faktum at vi er jenter, eller som de sier, kvinn-

folk. De vet nemlig ikke hvordan de skal forholde seg til oss og blir kanskje usikre. At "i har inntrådt deres enemerk~ tror jeg har mindre betydning. De vet rett og slett ikke hvordan de skal behandle o~s!

- Så du synes ikke dere har brutt en særegen tradisjon ved opprenelsen av Vågens Bataljon?

- Nei!! , fnyser Irene. - Den som sier noe' sånt tøv kjenner ikke buekorpshistorien ! I 1964 fantes det nemlig et korps som het Skanselien, og i det gikk det 50 jenter og bare 15 gutter! Så det er slettes ikke nytt med jenter i buekorps !

Støtte fra

næringslivet

Vågens Bataljon har vært et yndet PR-objekt den senere tid og har deltatt på mange arrangementer og åpnet flere tilstelninger. Onsdag 13. mai åpner de for eksempel Lunds Tivoli på Nygårdstangen. Og hvordan står det så til med den økonomiske siden av saken?

- Vi har selvfølgelig en del støtte fra næringslivet rundt om i Bergen. Dessuten har Hans Christian Olsson støttet oss, til og med med penger fra egen lomme. Så vi klarer oss bra.

Hun roser videre Olssons arbeid for buekorpsjentene i denne vanskelige ~tartfasen. - Han har vært med på det meste, fra å ordne praktiske ting som f.eks. å lære oss å marsjere, hilse,og gi

kommandoer til å støtte oss økonomisk. Men fra neste år av blir dette vårt eget ansvar, og det skal gå bra, siden vi jo er fire voksne til å ta oss av dette.

Sportslige buekorps Bergen har tilsammen 13 buekorps., Vågen og 12 andre. I disse 12 ærverdige og gamle prestisjetunge buekorps sitter gamlekara og styrer fra toppen. De har vært buekorpsgutter en hel generasjon og lenger, og er i dag smykket med utmerkelser og medaljer for det aller meste.

Dc:' '.':' forhindrer dog ikke at barnehagementaliteteJ ' hersker i toppene av de aller fleste buekorpsene. 10 av disse 12 har nemlig sporty nok vedtatt å la være å hilse på Vågen, en skikk som er vanlig blant korpsene.

- Ja, sier Irene, vi har bare to vennekorps, Nygård og Skansen. Disse er de eneste som hilser på oss. Men,ler hun, de må nok snart bare bite i det sure eplet. Bare vent! Til neste år er det kommet enda flere jentebuekorps!

I knallrøde soldatuniformer blir Vågen å se på '.

17. mai. Da skal de vise at de minst like godt som gutta kan presentere gevær og marsjere i takt til slagerenes tromming. Et, i dobbelt forstand, fargerikt innslag i årets prosesjon.

18

17. MAI BULLE 14.5.1992

Atter e' dagen opprunnen!

•

Enhver bergenser vil nikke gjenkjennende til denne overskriften. Slik lyder begynnelsen på alle skikkelig bergenske 17.mai-taler. Midt i festrusen er det kanskje ikke alle som har et så veldig nært forhold til hva det egentlig er vi feirer. Grunnlovens vedtakelse i . 1814, javel, men hvor mye av vårt samfunn er i dag styrt og organisert slik «fedrene på Eidsvoll» tenkte seg det i disse maidagene i 1814.

Bull\~;;.... ": ____A_r..;...en.-.;t

I

1814 var Europa midt oppe i en skjellsettende og viktig brytningstid, gamle stormakter hadde falt, og nye allianser og makter ønsket innpass, på mange måter lik dagens situasjon. I denne situasjonen ble Norge på mange måtel. ·.)fret i det storpolitiske spillet, og ble en siags krigserstatning til Sverige. Midt oppe i dette ønsket vi nordmenn å hevde vår selvstendighet og vår rett til å bestemme vår egen fremtid og skjebne. Det er vel slik vi alle ønsker å se på hendelsene som ledet frem til undertegnelsen av Grunnloven på Eidsvoll 17. mai 1814.

Personlige ambisjoner?

Fullt så gloriøs er nok ikke sannheten.

Opprettelsen av Norge som et eget og selvstendig rike var nok også i noen grad drevet

av ' personlige ambisjoner hos danskekongens stattholder i Norge, prins Christian Fredrik, som av Riksforsamlingen ble tatt til norsk konge. Men, uansett dette fikk: vi vår moderne Grunnlov i 1814, og denne gjelder i hovedsak fremdeles. Vår grunnlov er også Europas eldste någjeldende skrevne konstitusjon. Britenes konstitusjon er eldre, men den er som kjent ikke skrevet, og er kun basert på tradisjoner og sedvanerett.

En levning fra fortiden?

Den Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll i 1814 bar, og bærer, i høyeste grad preg av sin samtid. I Grunnloven, slik den fremdeles er skrevet, har vi her i landet en meget sterk personlig kogemakt, noe som med tiden har blitt avskaffet uten at Grunnloven har blitt oppdatert. Grunnloven bygger på prinsippet om maktens deling, slik dette ble formulert under den franske revolusjon - «makten må være delt for at

folket skal være fritt». På denne bakgrunn la Riksforsamlingen opp til en sterk kongemakt, og en Regjering uavhengig av Stortinget. Her har vi beveget oss ganske langt bort fra de prinsipper som rådde grunnen under Riksforsamlingen.

Frihet, likhet og broderskap De bærende prinsipper for Riksforsamlingen og den Grunnlov de der vedtok var de franske revolusjonære ideer om «liberte, egalite et fraternite» - frihet, likhet og broderskap, i opplysningstiden beste ånd. På mange områder var også Grunnloven av 1814 en av de mest liberale i Europa på den tiden. Stemmerettsparagrafen, § 50, gav stemmerett til ca 7 % av rikets befolkning.

I våre dager er selvsagt noe slikt uhyrlig, men med Grunnloven gav stemmerett til en større andel av Norges befolkning enn det vi så ellers i Europa. Riksforsamlingen vedtok også å avskaffe adelskapet i Norge, og gjorde alle innbyggere likeverdige med hensyn til økonomiske rettigheter. Dette var unikt i Europa, og er nok noe av forklaringen på at Norge også i dag er forholdvis lite klassedelt samfunn i europeisk målestokk.

Sikret rettigheter Allerede i 1814 fikk nordmenn grunnlovsfestet en del sentrale menneske-rettigheter. Bl.a er det slått fast at det skal være trosfrihet i Norge, § 2, og ytrings- og tryk-

kefrihet, § 100. Videre vedtok man å beskytte den private eiendomsrett, ved å vedta i § 105 at enhver som må overdra noe av sin eiendom til Staten har krav på full erstatning.

Videre gav man odelsretten en særskilt beskyttelse i § 107. Stemmerett ble imidlertid den vanlige nordmann ikke gitt. Først i 1898 fikk vi alminnelig stemmerett for menn, og kvinnen fikk først alminnelig stemmerett i 1913.

Rasister pAi Eidsvoll?

Til tross for de tiljublede prinsipper om frihet, og folkenes selvbestemmelsesrett som ble prist under Riksforsamlingen fikk vi en del underlige paragraferi Grunnloven i 1814.

Mest kjent her er den såkalte «jødeparagrafen» som nektet jøder adgang til riket Dette skjedde riktignok ikke uten heftig diskusjon på Riksforsamlingen. Blant de ivrigste motstanderne av paragrafen var Nikolai Wergeland, far til den mer kjente Henrik Wergeland. Både far og sønn Wergeland kjempet etter 1814 lenge og innbitt for at denne paragrafen skulle oppheves. Noe den med tiden selvsagt ble, og i dag har vi, som kjent, en jødisk stortingspresident.

Videre het det i 1814-Grunnloven at medlemmer av munkeordenen Jesuitterne heller ikke hadde adgang til riket. En kuriositet som nok må sees på bakgrunn av denne munkeordenes innbitte motstand mot Reformasjonen, som jo kom tidlig til Danmark og Norge.

ii:

19

K7-BULLETIN 14.5.1992

Paria me~tarlsme n innf.res Den kanskje viktigste endring som har skjedd med den norske konsitusjonen kom i 1884 med parlamentarismens innføring.

Før dette kunne en regjering bli sittende uavhengig av Stortingets oppfatning av den.

I 1884 ble dette endret til at ingen regjering eller enkeltstatsråd kan bli sittende med Stortingets erklærte mistillit. Dette ble også innført uten at man endret Grunnloven. I dag er det sikker konstitusjonell sedvanerett at parlamentarismen gjelder i Norge, men det er ikke nedfelt i Grunnloven at all den reelle politiske makt i Norge er samlet i Stortinget. Dette er også et klart brudd med de prinsipper som ble lagt til grunn på Eidsvoll i 1814, men er i dag ikke et diskusjonstema.

Partienes inntog Innføringen av parlamentarismen mar-· kerte begynnelsen på det vi kan kalle marsjen vekk fra de prinsipper som ble lagt til grunn i Riksforsamlingen. Stortingskandidatene stilte nå til valg på politiske programmer, og vi ftkk. politiske partier. Her . var Venstre først ute, og kort etter ble Høyre "iitiftet. I 1814 ville slik organisering vært uhørt. og det var et direkte brudd med datidens oppfatninger at Stortingsrepresentanter skulle forplikte seg i forkant til å innta bestemte politiske standpunkter. Men fremdeles er Stortingsvervet et personlig verv og en representant kan med Grunnloven i hånd ' kreve å få stemme slik han/hun selv ønsker, uavhengig av partiprogrammer. Disse programmene innebærer følgelig ikke en forpliktelse i juridisk forstand til å opptre på en bestemt mÅte.

Vekk med konKemakten Innføringen av parlamentarismen ble også begynnelsen på avskaffels~n av den personlige kongemakten i Norge. I dag er det sikker konstitusjonell sedvanerett i Norge at Kongen plikter å undertegne og samtykke '" de beslutninger Regjeringen ber ham samtykke i, noe annet ville være et regulært statskupp, men etter Grunnlovens bokstav har Kongen rett til å gjøre noe annet. Når situasjonen er den Regjeringen ikke opptrer uavhengig av Stortinget, og sitter på dets nåde, er det klart at Regjeringen ikke kan vært noe instrument for en personlig kongemakt.

Likestillingen inntar Gr unnl oven I nyere tid, nærmere bestemt 13 juli 1990, oppløste Stortinget det siste mannsmonopol i Norge, retten til tronen. Da endret Stor-Jnget, uten særlig debatt, tronfølgerparagrafen i Grunnloven, § 6, slik at kvinner og menn nå har like rett til å arve tronen.

Dog ble det gjort slik at Kronprins Håkon har arverett foran sin søster. Men av Kronprinsens egne barn vil det være førstefødte som får arveretten til tronen, uavhengig av kjønn.

Grun nlovskonservatisme Så lCan man spørre seg, hvorfor skal vi beholde en Grunnlov som på så mange områder er i utakt med sedvanen og sedvaneretten. Grunnloven gir ikke noe riktig bilde av hvordan Norge i dag styres. Generelt kan man her si at det norske samfunnet og Stortinget har vært preget aven sterk grunnlovskonservatisme. Man har valgt å supplere Grunnloven med tradisjoner og sedvanerett fremfor å endre den. De endringer som har vært foretatt har også blitt gitt en språkdrakt lik den man brukte i 1814, altså dansk.

Det eneste sted Grunnloven anerkjenner at de politiske partier spiller noen rolle i politikken er at de er nevnt i paragrafen om valgordningen til Stortinget, ellers vil ikke Grunnloven vite av partiene.Dette har også gitt seg det utslag at representantene i Stortinget i selve Stortingssalen sitter samlet fylkesvis, i alle andre europeiske nasjonalforsamlinger sitter representantene samlet hver partigruppe for seg.

Har så denne grunnlovskonservatismen noe for seg? Den sikrer i hvert fall stabilitet i styringen av Staten. Når vi baserer oss på å innarbeide endringer vel så mye i form av tradisjoner som gjennom vedtak om endringer av Grunnloven vil en tradisjon måtte hevde seg gjennom lang tid som en god tradisjon. Den kan ikke innføres av ett enkelt Storting, men må bevise seg selv over lang tid På denne måten sikrer Grunnloven og den konservative holdning politikerne har i forhold til å endre den at vi får stabilt styre. Endringer i konstitusjonen er gjennomtenkte og ikke preget av å være plutselige innfall.

Festtale (for 12. junifeiringen 1966) Deres eksellenser!

Deres nåde medfrue! Deres herlighet!

Herr likningssjej! norske kvinner og menn og alle dere andre!

\

Nettopp i dag på denne vakre junidagen og særlig for dere som er unge! Skal vi derfor minnes de begivenheter som førte fram til merkedagen 12. juni.

Og det var i Fridtjof Nansens ånd. 1814, Bjørnson og 1945 med dens historiske forankring i vår egen tid. Christian Michelsen vet vi jo alle! Fra Lindesnes og ut til de drivende skjær, men ikke uten sverdslag og kjærligheten til det ekte som han satte over alt i vårt folks karakterstyrke. Ikke minst 12. juni! Hvorfor feirer vi så 12. juni?

Jo når vi gjør opp vårt bestikk i forvissing om de historiske perspektiver og Henrik Wergelal'lfl Men ikke minst fordi en levende realitet. Rødt, hvitt og blått og Olav Tryggvason. Eller som dikteren sier så treffende: Og jjeldende selv roper langt hurra... Dette skal vi ikke glemme i dag. La oss derfor gjøre det sammen! Vi ere en nasjon og med vågemot og samhold til tross når det blir krevet!

Det har kanskje blitt slik for dere som er unge og tar med selvfØlgelighet det vi alle vet. Men 12. juni forteller oss også noe annet som i denne materialismens time skal gi vår innerste marg av selvbestemmelsesrett! Da må det være noe i veien med! Og dette skal vi sammenføre videre til slekters gang!

Innsats og livskraftig mening samlet i et enstemmig ja nasjonen i dag hurra!

Ja de sådde en spire 12. juni-mennene! Men er det nok! Ja vel, sier du kanskje til deg selv, men dette kan da ikke jeg også. Jo, det gjelder oss alle nettopp i dag uansett og Eidsvold til Dovre faller!

Du fjellheims drott . ditt segn å eia no glyr på eim eit glott alt godt dei elskte, signa, breia seg fram i dag med tind og brott!

Ja, slik er vel dagen! V?ere ifolkeJjelens glans! Ikke en tomfrase, men som et maivær hvis dype røtter springer like ut av Grunnlovens saganatt! Og husk, men la oss ikke glemme med samhold skal vi pløye den historiske plogfure og sann, ekte f orståelse for de egentlige verdier som springer ut i vår tid! Til dere som er unge, vil jeg bare si det slik, at den 12. juni skal minne hver enkelt om.

En kime tilfremtidens Norge, bygd på FN's prinsipper fredselskende med Kongo og alle land i verden. For inni er de like, men det er utenpå! Arbeide aktivtforåfremme enhets tanken levende mot nye horisonter, goddag og fredelig kappestrid med broderfolk og Olav den hellige.

Til slutt vil jeg derfor uttrykke håpet om at økt samhandel og sameksistens for hver enkelt av oss, og be dere sammen med meg å utbringe et tre ganger tre hurra.

Hipp hipp hipp; Godjul godjul godju! godjul godjul godjul godjul godjul

Eidsvollsbygningen slik den sd ut da Arent var og sd pd den.

Fra: Ja, nå skriver også jeg bok, Rolv Wesenlund (1969]

20

Filsofisk tankegods fra en darwinist

Om arbeidsfrih tens S

osialistprofeter ynder å framstille arbeidsledighe ten som Den Store Sosiale Tragedie. Påstanden

om lediggangens bunnløse fornedrelse er intet mindre enn en boslejvikløgn som tragisk nok har

forendende økonomisk system. Og resultatene har ikke latt

Hva er vel sundere enn konkurranse? Med en betydelig

vente på seg. Et lavt lønsnivå er som kjent jokeren i den komplekse kabalen som heter langsiktig, kraftig økono-

frigang innen økonomien skjerpes konkurransen arbeidstakerne i mellom. Dersom Zakariassen får jobben som sko-

misk vekst.

pusserassistent, gjør han det på bekostning av Salhus som kanskje må sulte litt for en kort stund. Den enes død, den

fått innpass i såkalte borgerlige og konservative miljøer.

andre brød. Slike forhold er med på fremskaffe tøffe mennesker, harde mennesker, ja noen vel endog gå så langt å si

Det har lenge vært kjent, og det begynner å bli et comme il

Forurensingsproblematikken opptar sinnene som ald..;

faut at arbeidsledighet, eller frigang som jeg velger å kalle det, er funksjonelt,ja bent ut sagt nødvendig. Også sosialist-

før. Særlig er luftforurensinger fra matpakkebilistene på vei til og fra sine vanlige gjøremål er et plagsomt problem.

kyniske mennesker. Machiavelli selv kunne ikke ha formu-

økonomer i en post-marxist-Ieninistisk æra, begynner å fatte at en strukturell ledighet på 10, 15 ja endog 20 prosent

Færre arbeidtakere betyr færrebilister, hvilket igjen betyr kortere bilkøer og mindre exhaust. Dette kan utledes til en

lert dette problemkomplekset mer elegant Det er den typen mennenesker vi trenger i den frie, demokratiske verden om

vil være nødvendig i en dynamisk vekstøkonomi. Dette for

formel som undertegnende selv har indusert:

at arbeidskraft sysselsatt innenfor ulønnsom virksomhet

tg(n)!

~GH

+

vi skal klare å holde kineserne og andre fra stangen, og ikke synke ned i den kollektivistiske hengemyren aven velferdsparodi.

skal få de rette incentiver for overflytting til vekstsektorer. I tillegg kom-

•

Menneskeheten er i utvikling. Intet

mer det et moment at kriser i sedg selv

virker mer forslummende på den men-

er vekstbefordrende.

Iteskelige ånd enn tanken på at vi alltid har vært og vil være de samme. Hvordan

I tillegg kommer det et moment om at kriser i seg selv er vekstbefordren-

derimot sløvende og dekadens-frem-

utvikler så menneskeheten seg? Les Nietsche, og du vil få svaret Den svakeste må vike. Den svakeste m å VEKK. Den svakeste må ofres til det beste fOF

icallede, om man forstår meg rett.

Såkalte økonomiske kriser med stor grad av arbeids frihet er således impli-

artens videre eksistens og utvikling. Det er ikke en ybetyde1ig iskrepans mellom de to mennesketyper jeg har listet

sitt rensende og avklarende.

opp her. Og er det ikke det som skjer i de land som i dag praktisere frikonkurran-

de. I nedgangstider krummer man nakken, biter tennene sammen og sku. fler på. Velstand og overflod virker

Imidlertid begynner denne argu-

sekapitalisme? De sterkeste, de areids-

mentasjon å bli tilgjengelig og ikke minst godt kjent i den gemene hop,

føre, de kreative overlever bestandig. Er det riktig at veike tpere skal fors ·

dermed vil jeg forlate disse enkle poeng og istedet fylle resten av siden

tilværelsen for , ja, kanskje true samfunnstøttetenes eksistens?Jeg sier med

med andre, mindre kjente og bifalte,

en stor tenkter: "Samfunnnet består av

men langt fra uvesentlige argumenter

to typer mennesker; de som bygger opp,

J

og de som bare krever". Har de snylten-

for arbeidsfrihet.

de parasitter i det hele tatt krav på noe som helst bortsett fra en raskst mulig

Innenfor en frikonkurranseøkon0-

død? Enkelte vil kanskje hevde at slike

mi vil arbeidsfrihet presse lønninge-

synspunkter er sosialdaewinistiske. Det

ne ned. Singapore, Twaiwan, Syd-

kan så være. Det viktigste er at de sanne.

Korea og Hong Kong er noen av de

Og noen må ta den belastningen det er å

mest fremtredende eksempler hvor

forfekte dem i et Troskjistland.

de økonomiske lover finner sin bekreftelse. Disse har maktet å holde lønningene nede takket være rikelig tilgang på arbeidskraft og et vekstbe-

••

Bildet er arrangert

1 -- Bulle må bli bedre ~

På en lesesal på Universitetet i Oslo ligger alle landets studentaviser fremme for lesning. Alle høyskoler og universiteter er representert. Det vil si, alle unntatt en. Norges Handelshøyskole glimrer med sitt fravær. Bulle blir antagelig ikke sendt ut, eller ikke funnet verdig en plass. Dette er kanskje like bra...

I løpet de siste årene har Bulle utviklet seg mer og mer i retning av et navlebeskuende sladreorgan. Stadig mer vekt legges på fest-reportasjer og -historier, med beskrivelser av hva NN gjorde på party forrige helg. NN er vanligvis en såkalt sentral person i NHHS, som "alle" kjenner. Spennende og morsomt for de aktive, men totalt uinteressant for det store flertall av studentene og de eksterne leserne.

..

Bulle bør etter min mening dekke to behov. Den bør (a) formidle informasjon om studentforeningen og skolen til studentene, og den bør (b) være et organ som profilerer skolen og foreningen utad.

Punkt a oppfylles tilfredstillende pr i dag. Ukentlige utgivelser gir informasjon som er up-to-date, og avisen leses aven relativt stor andel av studentene. ~

21

K7-BULLETIN 14.5.1992

. Punkt b er det imidlertid langt verre med. Avisen kan i sin nåværende form ikke brukes til profilering av skolen. Bulle inneholder relativt lite av interesse for andre enn stud.

NHH. Det vi trenger er intervjuer og reportasjer om verden rundt oss, sett fra stud NHH's synsvinkel. Videre kan vi benytte all den kompetansen som skolens faglige stab representerer til å lage noe unikt blant studentaviser i Norge. Vi trenger en avis som blir lest av studenter og andre interesserte i hele landet.

Vi kan ikke vente åfå en slik avis ved hjelp av dagens Bulle-modell. Med ukentlige utgivelser og 15 studenter i redaksjonen kali mån ikke vente all verden.

Det er for det første et problem at journalistene er med i Bulle i bare ett semester. Dette gir liten kontinuitet, og liten grad av læring. Dersom Bulle-redaksjonen satt et år (eller lengre) ville nåløyet til journalistvervet bli trangere, og kvaliteten påjournalistene høyere. Vi ville da kunne utnytte de beste skribentene lengre enn ett semsester. Det er et tankekors at avistalenter bare skriver for Bulle i ett av 8- 10 semestre på NHH. Videre kan man vurdere andre utgivelsesmodeller,som for eksempel 1) Færre utgivelser, eksempelvis hver 14 dag.

2) Bulle som et utelukkende internt organ, og et måned smagasin med egen redaksjon for eksternt og internt bruk. .

Begge modellene har sine fordeler og ulemper, og jeg vil ikke drøfte disse her. Jeg håper imidlertid med dette å sette fart i debatten om Bulles rolle. Den debatten bør etter min mening munne ut i en instruksendring som sier at Bulle (eller et eventuelt månedsmagasin) også skal gies ut eksternt, og med dette være med på å profilere skolen rundt omkring i Norge. Klarer vi å lage en slik avis, vil vi samtidig få en avis som stud NHH vil ha mer glede av å lese.

----------------------------_.- - ,--

DIN ATIONALI (INI En fremtid i fordums glans Gjenoppbyggning av salongen pd Den Nationale Scene Salongen på Den Nationale Scene (hovedscenen) skal gjenoppstå i opprinnelig utseende. Det var teaterets arlåtekt, Einar Oscar Schou (som også utfonnet interiøret) som mente at når foyeren, vestibylen og omgivelsene har gjennomgått en vellykket ansiktsløftning, er det på tide at de verdier som lå i den vakre gamle salongen også kan gjenoppstå.

Dette eren samfunnsoppgave, og Bergens TeateIforening - som i år kan feire 120 års jubileum - har tatt initiativet til en aksjon for å samle alle gode krefter om en "borgergave" til vårt kjære teater.

Vi inviterer organisasjoner, institusjoner, foreninger, bedrifter og enkeltpersoner til et felles løft og kan allerede i startfasen glede oss over velvilje og oppslutning på mange hold. Prosjektet vil bli presentert på et stort møte i selve salongentorsdag 4. juni kl. 19.00

av teaterets tekniske sjef, Edwin Aurvik, sivilarlåtekt ndreas Grieg og teatersjef Tom Remlov. Tidligere riksantikvar Stephan Tschudi Madsen vil bidra med sitt syn på saken, og dessuten vil flere av teaterets skuespillere stille opp og gjøre sitt til at kvelden blir minnerik og ikke minst munter!

Studentforeningen slutter seg til støttespillerne, og oppfordrer flest mulig til å bli med på dette arrangementet torsdag 4.juni k1.19.oo. Prisen på kr. 50,- går uavkortet til oppussingen. Det vil også bli satt ned et arbeidsutvalg på møtet.

Påmelding på lister utenfor Styrerommet eller utenfor Merinokantinen innen 26.mai.

DOVRE vffor Helge

Meldinger Vi begynner på Økonomistudier i Norden NESU stårforNordiskaEkonomi Studerandes Union. De lager en bok med presentasjon av de ledende økonomihøy skolene i Norden. Derfor må hvert underutvalg skrive kort om seg selv på engelsk, og legge dette i posthyllen til Styret.

Psykisk helsetjen e ste i nye lokaler Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH) har flyttet i nye lokaler i Hans Tanks gatel1 . Deres telefonnummer er fortsatt (05) 54 51 45.

Avisutk I i p p sbo k fra UKEN 92 Mediagruppen, UKEN 92 har laget en eg«n avisutklippsbok. Organisasjonssekretæren, Marianne, har denne på kontoret sitt. Her finner du alle avisoppslagene om UKEN 92.

Miljødag i dag !

FIA arrangerer opprydning rundt skolen idag, 14.mai, kl.

1600. Møt opp ved hovedinngangen oppe. Alle som deltar får gratis is og brus.

Camp David Badesesongen nærmer seg. Som alle andre på skolen fikk vi mange nye venner under UKEN, og fremover flnner dere oss lettest på styrkerommet sammen med vaktkorpset. Vår favoritt er curl og nedtrekk, vi løfter tungt og lenge ...

Sommerjobb for HP-interessert 0konomiforlaget AlS søker en person med skriveferdigheter og høy kunnskap i økonomiske fag. Kandidater bør komme fra 3. kull. Den aktuelle kandidat skal samarbeide med en medforfatter på skriving aven bok for kalkulatorene HP 17B og 19B, spesielt tilpasset økonomiske fag på høyskolenivå. Forlaget tilbyr et konkurransedyktig forfatterhonorar. Søknad kan sendes 0konomiforlaget AlS, vI Geir Tellefsen, Vetrelidsalm.27 A, 5014 BERGEN. . Jobbsøkersemlnar I regi av NSF Er du avgangskullist uten jobb? Delta på Norges Siviløkonomers Forenings jobbsøkerseminar og få gode tips og råd, torsdag 21 mai fra 09.00-13.30 i aud. C Program: 09.00 Åpning ved Aina Ellingsen, NSF-NHH. Hvordan skjer utvelgelsen til en stilling? VI Steinar Hopeland, PA Consulting Group.

10.30 Prøveintervju. Intervjuer: Steinar Hopeland, intervjuobjekt: Siv. øk NHH. Spørsmål og kommentarer.

11.30 Kaffepause.

11.45 Ansettelseskontrakten, innhold m.m. vINSFs forhandlingsleder Gunilla Obert.

12. 15 Fokus på søkeprosessen. Erfaringer og gode råd fra nyutdannet siv. øk NHH. Eventuelt gruppearbeid i regi av Steinar Hopeland.

Slutt ca. 13.30 Pris: Medlemmer NSF gratis (Huskmedlemsbevis), ikkemedlemmer kr. 100.

Velkommen!

Konsertliste for Hulen i mai 14.Film- og rockcafe 15.Student-kro 16.YeahLoveSwans 17.Lost At Last varmer opp, Swamp Babies spiller til dans.

27. Luka Bloom 28. Kronstadts 3'beste 29. L 7 - hardtslående j enteband fra LA. 30. Tre Små Kinesere

SeMølgelig kunne vi også brukt tid og penger på flotte utstillinger...

---_.-

- - - - - - - - - - - - - _.. _ - - - - - - - - - - --

- - - - - -- - - - - - - - - - - - -- --

- - -- - - - -- -

... men vi gjør det heller litt enklere - og mye billigere.

Rema 1000 har bve priser.

Ih kan vi ikke ha varer SOIll er kunstferdig satt 'o pp og dandert. Det kuster for mye.

Og de ekstra kostnadene måtte vi tatt igjen pa u ts,llgspriselle.

Det \·il \.j ikke.

,

o

.

'

.

Apent fra kl. 09""

Vi vil heller gi deg de varene du bruker hver lbg billigere cnn du kan få de m noe ann et sted.

Og skal du ha ananas, tar du sik kert like gjerne boksen fra en kasse som fra en pyramide.

Sa.:rlig n:1I- du vet at det gjør boksen ,lliskillig billigere.

IJEMA IIII Alt til lavere pris

REGION VEST: Bergen : Drotningsvik , N. Korskirkealm., Danmarksplass, Fyllingsdalen, Kalmarhuset, Elveneset, Helleveien, Nesttun, Fanatorget, Arna, Frekhaug: Frekhaug Torg, Os : Idrettsveien, Askøy, Stord: Heiane, Bjelland, Odda: Folgefonnsgt., Bremnes, Haugesund: Kvalamarka, Raglamyr , Haralds gt .. Karmøy : Kongsgården, Åkrehamn, Florø: Evja, Sogndal , Førde: Hafstadveien.

•

mIl!!!

--

K1-BULLETIN 14.5.1992

Sjokolade

23

70tooo sjokolade

-og ·e n vellykket snuoperasjon Bulle·

Trond

Minde Sjokolade er en bitteliten David i forhold til Goliatene Freia og Nidar Bergene, men noen nykommer på det norske sjokolademarkedet er de så absolutt ikke. Eventyret startet allerede i 1898, da to brødre fra Minde kom hjem fra Tyskland med nye maskiner og egen «Chokolatenmeister».

Fabrikken ble en suksess, og på 1920-taliet var Minde like stor som Freia. Familiebedriften var fornøyd med tingenes tilstand, og lite ble gjort for å forandre på den. Minde ble en nisjebedrift med nedslagsfelt i Bergensområdet, mens Freia vokste videre mot de store høyder. Slik fortsatte det helt frem på 80-tallet Så begynte ting å skje.

Snuoperasjonen

I 1986 ble Minde Sjokolade solgt til Friele, en av Norges største kaffeprodusenter.

På rekordtid kom fabrikken på plass i nye

En av de klassiske bamdomsdrømmene. Besøk på en ekte sjokoladefabrikk, med frie hender og tillatelse til å smake. For oss ble drømmen til virkelighet da vi var med Handelsgruppen til Minde Sjokolade på Midttun. Og det var lov å la seg friste. lokaler, og nye folk ble ansatt for å «snu» bedriften.

Produksjonen ble mer moderne og effektiv, og nye ideer tok form. I alle år hadde nordmenn spist Mindes småsjokolader uten å vite hvem produsenten var. Nå ble disse pakket i fancy poser og kjørt ut i stabler på gulvet i dagligvarebutikkene. Det ble satset stort på markedsføring, .og Minde-sjokolade ble premier i store TV -show som «Casino» og «Lykkehjulet».

Idag, 6 år senere, har Minde femdoblet omsetningen og høster fruktene av sin storsatsing. Med akkurat like stor stab som da de startet.

10 kilo pr.

hode

Og det er ikke noe lekemarked det er snakk om her. 33.000 tonn spisesjokolade putter vi nordmenn i oss hvert år. Det vil si ca. 10 kilo per oppegående kapita. Og alle har sine egne favoritter som de vender tilbake til.

Som kjent er alt som er godt enten farlig, fetende eller umoralsk, og må derfor belegges med statlige avgifter. For hvert kilo sjokolade som selges i kongeriket krever staten kr. 11 , 50 i «straffeavgift». Storebror ser deg!

Nam-n am

Etter å ha hørt eventyret om Minde Sjokolade, fikk vi som var der tilslutt se det hele «live». Iført obligatoriske kreasjoner i kledelig PVC-plast så vi ut som en gjeng hjernekirurger fra det ytre rom da vi ble ført ned i produksjonslokalene. Herfik:k vi vite litt om hvordan sjokolade blirtil. En prosess forbundet med hårfin nøyaktighet og ikke så rent lite hemmelighetskremmeri. Ingenting overlates til tilfeldighetene, og påskemarsipanen blir for sikkerhets skyld laget i akkuret samme maskinene som i 1898. Alle detaljer må klaffe for å få frem Den Rette Smaken.

På turen gjennom fabrikken var det lov å smake så mye man måtte ønske. På en betingelse: at man ikke la tilbake det man ikke likte. Heldigvis ble ikke dette noe problem.

Da vi fornøyde forlot fabrikken på Midttun fikk vi selvsagt med et lite minne; en fin eske med noe oppi. Neppe et minne av den varige sorten, men det ble utvilsomt satt pris på likevel...

24

17. MAI BULLE 14.5.1992

amenstips!

Har du problemer med nattesøvnen?

Føler du pusten fra Examensdyret i nakken? Glem studieteknikk- og stresseminarerl Bulle viser deg her hvor enkelt det kan gjøres. Les og lærl

Bolde! Kalenderen tikker mot vår, og eksamen nærmer seg.

Dette merker man blant annet på været: solen skinner uavbrutt og temperaturen ligger på rekordnivå. Dette er pur dævelskap fra naturens side, og et klart tegn på at eksamensperioder er naturstridige. Mange tar dette hintet og innretter seg deretter. Men noen står tappert imot ropet fra strender og solsenger og kaster seg med iver og glød over tykke bøker og uleselige notater. For disse standhaftige sjeler bringer vi her noen små tips:

F.r eksamen Finn Ut om du har eksamen.

Hvis ikke; pris deg lykkelig og hopp til punktet "Etter eksamen".

Først av alt er det viktig å huske på at eksamen erpsykologisk krigføring. Dersom det går rævva for alle andre vil det statistisk sett gå bra for deg .

uansett. Målet blir derfor å psyke ned alle andre. Her kan enkle tricks være til stor hjelp.

Text Marker er for eksempel et bra utgangspunkt. Få ting virker mer demoraliserende på medstudenter enn det å ta opp en pensumbok der alle sidene har flittige merker etter markeringstusj i mange farger. Det ingen vet er at disse merkene er laget tilfeldig i løpet av fem minutter kvelden før. Er du riktig heldig vil dette føre til at de trekker seg fra eksamen, og du vil ytterligere ha styrket din karakter med minimal innsats.

Fysisk form er også uendelig viktig foran eksamen. Denne kan du for eksempel få bruk for den dagen du klokken 08:59:30 står i Vrimlehallen og får beskjed om at din eksamen skal foregå på Hatleberg. Da er det for sent å angre på at du aldri stilte på Staf.Kom-trening.

man ved hjelp av tegnspråk kan utveksle meldinger med andre studenter. Avtal gjerne koder på forhånd - en finger i venstre Øre kan for eksempel bety at det skal ganges med 23t i oppgave 4. Her ligger det store utfordringer for den oppfinnsomme student!

Mat kan også være et viktig distraksjonselement. Emballasje av papir eller aluminiumsfolie kan lage lyder som vil få selv de sterkeste til å bukke under. Vil man gå enda lengre finnes det taieringfirmaer med rikt utvalg i koldtbord og annet snadder levert på stedet.

Nye regler i opptakskøen

Skulle alt dette aven eller annen grunn ikke virke, finnes det fremdeles muligheter. Simuler epileptisk anfall, hjerteattakk eller lignende. Sørg for at du under anfallet faller over pulten til det lokale geni, slik at du stille og diskret får med deg de viktigste svarene. Når du så reiser deg igjen mumler du noe om store smerter, men at du har tenkt å fullføre likevel. I tillegg til en god besvarelse har du da vunnet et ry som en beinhard persom som' tåler det meste.

Selve

eksamensdage n Enhver idrett med respekt for seg selv innebærer et visst utstyrsjag. Så også eksamenssporten. Den som har mest utstyr vinner. Sørg derfor fc,r å ta med deg så mye som mulig til eksamen - du vet aldri hva du kan få bruk for. Store Norske gir svar på så mangt. Om nødvendig lei inn sherpaer.

Når du går ut fra eksamenslokalet skal du som vanlig klage over hvor dårlig du har gjort . det, og antyde at du kommer til å stryke. Dette regnes, som god takt og tone i eksamenskretser.

Provianten er også et viktig kapittel. "Uten mat og drikke ... osv". Rikelig med drikke er viktig for å erstatte væsketapet, og gir dessuten grunnlag for hyppige lufteturer der

Etter eksamen Ta deg en real fest!

LYKKE'tILl

Nye ,opptaksregler: tl -Liten forskjell Søknadsfristen for høstens nye siv.øk.studenter har forlengst gått ut, og opptaksseksjonen er igang med å behandle søknadshaugen. Reglene for poengberegning er nye av året, og inntak~-61-Stø".e enn noensinne.

Bullc>,

....................--

~~--"~--

Trond

De nye reglene for opptak til høyere utdanning har skapt store bølger i norske studentmiljøer.

Endret vektlegging av fagene og fjerning av praksis poeng er blant de viktigste punktene i det nye systemet, som har som mål å samordne opptakene til landets universiteter og høyskoler. Bulle spurte studieveileder Roar Valderhaug om hva disse endringene betyr for høstens opptak her på NHH.

.,

I

"

E::J o

.,

tir,

Hva er nytt?

Den viktigste forandringen fra tidligere år er at alle karakterer på vitnemålet fra videregående skole nå teller likt. Dette gjelder også karakterer fra andre år enn avslutningsåretH va praksispoeng angår, så er distriktshøyskoler og andre regionale høyskoler pålagt å fjerne disse helt. Der opereres det nå bare med karakterpoeng og alderspoeng. Ved opptak til NHH vil man imidlertid fremdeles få poeng for praksis, selv om dette blir litt dårligere betalt enn før.

Valderhaug tror ikke dette har så mye å si, ettersom de som søker her stort sett har slitt skolebenken.

Små utslag Alt i alt.gir forandringene små utslag for opptaket til siviløkonomstudiet. Stikkprøver på 50 tilfeldige søkere viste at forskjellett ne var minimale. Endringen falt ru innen en desimal for alle de 50 søknadene som ble testet.

For Valderhaug og hans kolleger i opptaksseksjonen betyr de nye reglene at opptaksarbeidet blir enklere, og at man kommer nærmere systemer som brukes av andre økonomiske høyskoler. Han synes det er et lite minus at alle fag skal telle likt, men mener det går greit, ettersom det gir såpass små utslag.

450 nye Antallet nye studenter på siviløkonomstudiet blir til høsten enda høyere enn rekordtallet fra i fjor.

Hele 450 nye medstudenter sitter klare når det er tid for immatrikulering i august. Og Valderhaug er ikke i tvil om at her er plass nok for dem alle.

-Der det er hjerterom er det husrom, sief han med et overbevisende smil.

Så får vi håpe at hjerterommet strekker til i år også.

~~ ~

---

-. 25

K7-BULLEI1N 14.5.1992

Not -Grunge på Hulen; the O-men blåser Bergen

...

.~

idehistorie.

Fredag 2. mai spilte O-men fra Oslo og Boghandle fra Danmark på Hulen. Bråkete musikk selger også i middelklassen, derfor gir Bulle sine lesere et innblikk i hva som finnes på norsk innen denne musikkformen.

Bullf>

Hvorfor så tynne ?

Vi får så dårlig honorar, og ellers spiser vi bare sjokolade og cheeseburgere. Ben Ballemose, bassist, er tynnere enn de andre, men han trener på helsestudio og liker best å trene på curling og Pec-Deck.

Litteratur?

Christian

, Hva er det dere synger om ?

Vi synger om alt det som er konsentrat av ting; om det ultimate, om kjærlighet og vold i sin ytterste konsekvens - om voldelig kjærlighet.Vi synger for Afrika og de sorte barna, vi synger for Polen.

Hva har dere gitt ut tidligere ?

Singelen vår heter Love Reaction (008 Straitjacket), også var vi med på samleplaten Shit, too early (BigBallRecords)medlåteneShot of Energy og Psycotic Love. Få med at vi skal gi ut en skive til høsten, en CD på Big Ball Records.

Nå for tida satser de store selskapene mye på musiklcfra Seattle, under merkelappen Grunge.

Yerker dere noe til dette, gjør det noe forskjell for små uavhengige

band ?

Vi har spilt sammen i noen år nå, og vi merker en forskjell i at nå begynner det å komme folk på gigene våre - vi kan spille med så mye fuzz vi vil. Folk kommer fordi SubPop har blitt stort. Musikken er egentligikke den samme, vi har røttene våre i Detroit, har hørt på band som Stooges (se coveret til Bulle nr.1) og MC5, og band som spilte i perioden 69 til 73.

SubPopbandene har sine ting fra Black Sabbath, og det som skjedde i perioden 70 til 74.

Hva skiller den nye generasjonen band fra den etablerte musikkbransjen ?

I Oslo spilte vi med Mudhoney og de har en helt annen innstilling.

Musikken blir til i kjellere og garasjer, den er direkte, spontan og voldelig på en positiv måte, bortsett fra vokalisten i Nirvana så··er det ingen som oppfatter seg selv som superstjerner. Eros Loveking: musikken skal være et inferno, Jerry Fuckbrain, vokal: Vi vil gi en viss dose av positiv energi - uten filter.

Pio Psionic, gitar, legger til: Energien skal gi deg bakoversveis, dette er ikke å kjøre bil med solbriller og en hånd på rattet.

Hvilke band liker dere ?

Alle på Big Ball; TRBNGR, Anal Babes, Astroburger og Kung Fu GirIs. A v norske band vil vi også ha med Kåre & the Cavemen fra Harestua utenfor Oslo. Ellers: Afghan Wigs, Poison Idea, Boghandle og Brain Bombs

Hva gjør dere utenom å spille?

Jobber som ungdomsskolelærere og kirkegårdsarbeider, studeJ;er

News! Nyheter fra nytt utested.

Oslo har Rykteb,ørsen, Stavanger har Newsman og nå har Bergen fått News. Hvorvidt det nyeste utestedet i Bergen lever opp til tradisjonsrike Ryktebørsens kvaliteter er vel noe for tidlig å si. De kontaktsøkende joumalistspirene i Bulle har ihvertfall vært der for å finne likesinnede.

Espen Så har også Bergen fått en ryktebørs. Det er iallefall intensjonen til de to grunderene Steinar Knutsen og Per Jørgesen i K&1 Holding. De to herrene står forøvrig også bak mer etablerte utesteder som Zachariasbryggen og Banco Rotto. Behovet for et slikt sted burde jo absolutt være til stede i landets nest største by. Dan Børge Akerø og TV2 har allerede bestilt stambord. Ryktene sler for øvrig at den samme Akerø har planer om å benytte seg av Banco Rotto til et av sine underholdningsprogrammer.

Om stedets interiør er det å si at det helt klart er lagt ned både tid og penger på et gjennomført image. Innredningen er smakfull og gir et klart signal om hva stedet har å by på. De aller fleste europeiske dagsaviser er representert på avisbordet og et lite utvalg av tidsskrifter finnes også. Utvalget skal for øvrig forbedres etterhvert. News ser gjeme at gjestene selv sier fra om hva de savner. I tillegg til trykte nyheter er det også mulig å få inn de aller fleste tv-kanaler da News er forsynt med eget parabolanlegg. TV-apparatene er tallrike nok til å være tilgjengelige i hele lokalet. Det heftigste som kan tilbys er likevel abonemen-

tet på NTB. På skriveren tikker de ferskeste nyhetene Norges største nyhetsformidler kan tilby.

På dagtid lever News helt klart opp til forventningene. Her kan man gå å ta seg en kopp kaffe se på CNN eller lese Wall Street Journal. Hvis man da ikke er interessert i å speide etter det som måtte være av mediakjendiser i Bergen (Rune Larsen ble observert på åpningen). Fra klokken 20.00 og utover forandres News nesten totalt. De yngre blir mer dominerende og MfV flimrer på TVskjermene. Litt skuffende at man ikke prøver å holde stilen helt ut, de som håpet på noe nytt.

På kveldstid og særdeles i helgene må det sies at News skiller seg lite fra andre utesteder i Bergen hva gjelder klientell og musikk. Vår konklusjon blir at News så absolutt kan anbefales for Stud.NHH, men er du journalist finner du neppe mange likesinnede fredag kl.23.00.

BretEastonEllis'AmericanPsy- . cho, Hugh Selbys Last exit to Brooklyn , folkeeventyr og < Kongen vår>.

Religion?

Epikur var en kul fyr - det er så mange som lever for det de skal gjøre senere. Først skal de ta videregående og så skal de gjøre noe lurtetår, og så skal de ta militæret, og så en eller annen utdanning - de skal alltid ha det fint senere ....

Vi øver to dager i uka i et råttent kjellerlokale, det er bare fordi det er kult i øyeblikket. En selvdestruksjon - ved for eksempel å jobbe som vaskedame på ungdomsskole som gitaristen Assy Lovebomb.

Mange band er opptatt av Satan og sånt. Vi er antireligiøse. Skal du akseptere at det finnes en Satan, må du samtidig akseptere at det finnes en Jesus. Satan er en flopp, derfor er vi være antireligiøse.Men vi er ingen østkantfjollefanter... Vi er opprinnelig fra Østerås i Bærum, og vi kan stryke smokingen vår sjæl.

The O-men skulle altså ha store muligheter som live-band på NHH...

26

17. MAI BULLE 14.5.1992

Håre Syversen .

t---~

mot Breiviken Hansajugend

!<lR/: SOVNGIl... rlt.... &p..U(;t<.OQ..P.sEA.J6~ 6,LAC>tS: "T7<.c"...",.,.,,'4./(..

6'"v oS "N{)Au.,~ MOR.'G7V. .5/V A12r €R. HAN' ;'

)

)..c..---

: ~,

L .__.______ _.ooo_____. __.__ _ •

f

'o- ___ _..·· __ _..0

(I ~ . ,

..

- " ' -_'0"_' .. 0. _ _ ... _ . ___ . 0 _ _ _ _ .0. _ _ . _ .___._

~~

'll/:';" <

«",\[C;~.~

.

\

It L_____ o

_ _

l -O -",' ..

·.0 · ··_0·· .• . 00' _

i

i

I I

i

I

" 0' __ _ .. _ .. " _ _ _ " _ 0_ .. __ ..

.0- 0._ .0 _

_ _ _ _ __

---,

__

0 __ '

J o

• 5 Utenfor Det er snart 17. mai, hvorfor er livet herlig?

Vi feirer 17. mai fordi vi h31' behov for å kose oss en dag i sommerhal v året også. Det er viktig å markere at vi bor i et fantastisk land. All herlighet har sin opprinnelse i eksamensfrie semestre som det jeg har nå. Åsmund Vestad V: Grunnlovsdagen harjo en oppdragenede effekt.Bamablirbevisstgjort i forhold til Norge som nasjon og dessuten lærer de å marsjere. Dette er fint Det spirer og gror,det er vår, jeg er ferdig med eksamen for godt.

Summen av alt dette gjør at livet er herlig.

Kristin Thoresen Siv.øk.:

aa808000m Verden Knut Hamsun kom til den syttende mai.

Han var jo en Forfatter av særdeles høii rang. Nu når verdens vlrkåte Quinder kommer til syne i all sin naturlige smukkhet kan jeg bare istemme med en Sang. Dessuten erdet lenge til Eksamen og spillene pi Skolens Datamaskiner er aldeles fomøiieIige.

Jan Theodor Rønning I: Vi feirer 17.maifordi vi da kan spise sa mye is og pølser vi bare vil. I tillegg kan vi få vise hvor glade vi er i landet vart. Fremst av alt gleder jeg meg til il høre Svævcru' fremføre sin nye kantale pa 17. mai-frokosten. For det er jo alltid like hyggelig.

Tove Pettersen Il:

!

I

l

. - - - - - - - - - , 17.mai var jo den dagen de oppdaget Eidsvoll og sidenjeg har hatt et eksamensforberedelsesfritt semester må jeg si meg enig i din påstand. Svinaktig godt spørsmål forresten!

Torstein Berntsen Il:

Så var det slutt. Vår tid som miljøskildrere på NHH er over. Endelig skal vi få slippe vår endeløse jakt på Stud.NHH's privatliv og godt er det. Heretter vil uforpliktende sosialt samvær og fagligfordypning prege vår hverdag. Leken er over, spillet er slutt.

På l7.mai behøver ingen irritere seg over at en liten gnom henger seg opp i hva de og vennene deres bedriver. Det hyggelige er at også gnomen kan glede seg over at han slippernettoppdet.Hvorvidthanklareråbli helt anonym skal forbli usagt, men en oppblåst førstekullist med et PR-behov på størrelse med Coca Cola Company kan vel få visse problemer med det. Nå til noe helt annet, den siste salve..

Det ryktes at Kåre Syversen har fått kalde føtter etter at Magistad-rapportens krav til strengere studieprogresjon ble offentliggjort for kort tid siden. Skolens eldste, men evige student har jo gått her ved skolen siden han av årsaker vi ikke vil røpe ble legendarisk en gang på femtitallet. Andre sosialt orienterte studenter føler kanskje det samme nå i den angstfylte eksamensperioden.

familiemedlemmer må skaffe seg ekstrajobb om sommeren slik at de kan få nedbetalt den nye bilen. EDB-avdelingen har derfor gått foran med et tilbud om barnearbeid til ansatte ved høyskolen.

Den første tiåringen er allerede ansatt og kommer nok ti lå gjøre stor nytte for seg da han sIaiI rette eksamensoppgaver etter terningkastprinsippet. Håpefulle EDB-studenter med sommerjobb i blikket bør derfor ikke henvende seg til vår skole.

Vi fortsetter med sommerjobber. Et kvinnelig styremedlem har fått sommerjobb i Ringnes. Hvordan og hvorfor kan vi bare spekulere i, men fra Sandvikslien kan det medde-

Vår neste høyskoledirektør kommer etter all sannsynlighet fra Haukeland Sykehus.

Hvorvidt dette vil medføre formalinlukt i kjelleren og større publisitet i pressen vites ikke. Det er vel også tvilsomt om dette er ønskelig. Kollegierepresentantene viIihvertfall ikke orientere om noe av betydning for denne spalte.

Noen etablerte piker på 2.kull som også står bak et etablissement vi tidligere har omtalt som Misja har vært frempå igjen. De festglade pikene hadde denne gangen invitert med seg en rekke riddere til Glade Bergen. Evenemanget gikk av stabelen l.mai og pålitelige kilder hevder at det skjedde svært lite av interesse forandre. Vilotossikke lure og har via omveier fått vite at kvelden var serdeles utbytterik for en pike på 2.kull med erfaring fra Internasjonal komite. Den utvalgte sies å være en heldig herre ved navn Fredrik "Lambda" Amland. For ordens skyld kan vi jo også legge til den gledelig nyhet at kjærligheten fremdeles blomstrer mellom en tidligere aktør og et tidligere Ukestyremedlem.

Nordmenns hverdag blir stadig hardere.

Dårlig økonomi har ført til at stadig flere

Den intense konkurransen om et mindretall av skolens studenter har ført til noe uortodokse fremgangsmetoder. Ungkarsboligen "Vestkanten" har nå formidlet diverse musikk-kassettbånd til kvinnelige håpefulle med en delvis smakfull invitasjon til festivitas den l7.mai. Bulle har tyvlyttetpåmusikk-kassettbåndet og melder at åpningsmusikken var bra, men at innholdet avtok i kvalitet etterhvert.

Stafettbanketten bar preg av den ~lllge turen over fjellet, men dette ble oppvdd aven del feststemte musikanter som nøt tlatlebergprodusert vann. En tidligere arr.-sjef sloknet tidlig men ble ikke bilsyk. De glade musikantene moret seg da med å se hvem som kunne sjonglere flest flasker, noe et av skolens lokaler bar preg av søndag morgen. Det kan derfor bekreftes at nevnte orkester er i rute til 17.mai.

For de politisk interesserte på skolen er det all grunn til åsette et kryss i almanakken den 23.mai. En engere krets av tillitsvalgte vil trolig mØtes.

les at hun gleder seg.

At 2.kullist-pikenes organisasjon Misja styres fra Sandvikslien er et kjent faktum, men hvem deres væpnere er har til nå vært en hemmelighet. Mistanker har selvfølgelig eksisterte. Dårlige unnskyldningerfor å ikke delta i "normal" aktivitet har vært årsaken til dette. Takket være pålitelige personer kan vi nå avsløre de seks mest populære mennene ved NHH. Erik Kokk er selvfølgelig med .i det eksklusive utvalget(Se bildet!).

Stafetten gikk som forventet. NHH vant med knappe 24 minutter og Staf.kom. lederen fra BI måtte gå i Vågen. At Jørn Limi følte den samme tidragningen til det våte element, dersom kloakk kan benevnes slik, var noe ovverraskende. Han ble vel vant til dritten i pUKE.

Chateauet hadde manci.ag den 5.mai en særs vellykket feiring av Thailands nasjonaldag. Torstein Berntsen var så heldig at geburtsdagen hans falt på akkurat denne datoen - og jammen falt det seg slik at han og flere venner samlet seg nettopp i Chateauet. Dagen var forberedt lang tid i forveien, og via tilfeldighetenes spill var en hel ballong hjemmelaget vin klar til den store dagen. Morten Løhre melder glad og fornøyd at alle etablissementets faste beboere er ledige - Livet er herlig, sier han til Bullshit.

Bullshits skribenter har bare en favorittfllm;Delta House, og vi gjør med dette et siste forsøk på å styrke en liknende tradisjon. Strømgaten 47 melder at Morten Hellevang nå er å anse som som andelseier i bofellesskapet. Kristianne Ommundsen er med dette ute for godt, men vår kilde ser seg ikke forpliktet til å fortelle hvorfor hun måtte forlate denne kulturens høyborg. Bullshit konstaterer at om vi vinner stafetten, har vi tapt langt mer ved andre anledninger.

Vi takker for oss og sier som engelskmen-

ni:;:.rebaV ~ - (""':'.,""'0 ---. t