K7 Bulletin nr 07 - våren 1988

7 路DAGER TIL NESTE NUMMER

MIDTSIDENE

TEARITDOWN SIDE 10

GANDRE I KJ.O LE OG HVITT SIDE 7

"SIT ON THIS !"

ELLER HVORDAN OVERLEVE I KLUBBEN SIDE 6

Pressefrihet.

De siste dagers hendelser her i vår egen andedam har gjort det påkrevet å mene noe om saken. Og ikke for å syn se. Selv i en studentforening bør temaet merkes med "Handle with care". De holdninger en møter og opparbeider her, vil det antageligvis være umulig å endre på senere.

Bakgrunnen for dette innlegget er et sensurforsøk i regi av styret, Studvests AIESEC artikkel og hvorfor ikke! -Hroar Hansen og Morgenbladet. Parallellene er ihvertfall slående Det frie ord er grunnleggende for hele den sammfunnsordning vi har her i landet. Demokratiet er tuftet på retten til å kunne si sin mening. Det er ikke uten grunn at det er nettopp grl.§ 100 som garanterer ytringsfriheten.

Alle har rett til "Frimodige ytringer" om statsapparatet og enhver annen gjenstand.

Begrensningene - som vi må ha - er å finne hovedsakelig i straffelovens kap. 43. Men dette er ingen god rettledning. Den virkelige rettstilstand ligger nedfellt i domspraksis. Og den er mer liberal en lovteksten kan indikere - og det med god grunn.

;

Pressen kalles gjeme "den fjerde statsmakt". En makt den bør ha. Det skrevne ord er samfunnets vaktbikkje og demokratiets garantist. Et demokrati SKal garantere hvert individs frihet og medbestemmelsesrett. Og bare i den utstrekning pressen forgriper seg på individet som enkeltmenneske skal, og bør, sanksjoner komme på tale. Alt annet er overgrep fra de styrendes side. Det som er skremmende er hvordan mange mennesker oppfatter retten til frie meningsytringer. Uenighet er ingen grunn til sensur! Det å tro at en har fått tak i en flik av sannhetens kappe, og så sette seg selv som dommer, er fordømt farlig i forhold til debatt og informasjonsorganer. Inskrenkning av Bulles frihet vil ikke ha noen dramatisk konsekvens her på skolen, utover senket takhøyde(ille nok), men det vil være livsfarlig i en annen sammenheng. Derfor må slike holdninger bekjempes med en gang!.

MØNSTERPLANEN - EN UTOPI? Dette kunne godt ha vært overskriften til et eventyr, og enkelte oppfatter også mønsterplanen som nettopp det.

Et oppdiktet og idealisert verk som handler om skolen. Imidlertid er mønsterplanen den grunnvoll som skolen skal hvile på foruten annen generell lovgivning. Det første utkastet til den nye planen M-87, var ute til høring forrige skoleår. De første skolene innførte den midlertidige planen, M-85, det året, og alle lærere grunnskolen ble kurset.

LOKALT LÆREPLANARBEID M-87 bygger i store trekk på den forutgående planen M-74, men skiller seg ut på en del vesentlige punkter. Bl.a er alt lærestoff nå fordelt på 3-årsbolker, slik at det er stØrre frihet til å velge å jobbe med emner over lengre tid. I den forbindelse er det kommet inn et nytt punkt om læremidler.

Lærerne skal i mye større grad enn før selv lage undervisningsmateriellet. Med utgangspunkt i nærmiljøet kan man ved den enkelte skole utarbeide lokale læreplaner for de enkelte fag. Det vil si at de skal trekke inn ressurspersoner i lokalmiljøet, kommunale etater og foreldrene direkte i undervisningen. Dette er selvsagt positivt, men vil medføre helt andre krav til lærerne enn før.

Dessuten kan en inndelingen i store bolker skape problemer for de elevene som flytter mye i løpet av skolegangen. Det kan da variere mye mer fra skole til skole

hvilke emner som kommer til ulike tider i løpet av treårsperioden. De fleste nåværende lærebøker må i tillegg omarbeides med sikte på dette, og med de trange budsjettene man opererer med vil dette ta lang tid.

OMSORGSARBEID Et helt annet område det er skjedd store forandringer på, er forholdet mellom skole og hjem.

Denne delen av skolens ansvarsområde er mer utførlig skissert i den nye mønsterplanen. BI. a skai skoien i samarbeid med hjemmet og faglige institusjoner finne fram til best mulige ordninger for undervisning og omsorg. Skolen har altså blitt pålagt et direkte omsorgsansvar for elevene, og spørsmålet mange lærere da stiller seg er om de også vil få etterutdanning slik at de står faglig rustet til denne omfattende oppgaven. Enkelte har også uttrykt at de er skeptisk til dette at skolen uten videre skal overta oppgaver som helt klart burde vært dekket av hjemmet, men slik utviklingen har vært de siste årene, har det vist seg at stadig flere bam mangler denne omsorgen, og da er skole og nærmiljø de nærmeste til å overta for hjemmet.

EDB - SATSING Innføring av Edb er også et nytt punkt i mønsterplanen. Det er ikke lagt opp til noe eget teoretisk fag som heter Edb, men det skal integreres i de andre

Forøvrig mener vi at Bulle bør få bedre plass.

Simsalabim

, "

fagene som et hjelpemiddel. Bl.a for å forenkle og konkretisere lærestoffet, og som et redskap i forbindelse med andre mediefag.

Dessuten skal det gi elever med ulike funksjonshemminger bedre muligheter i skolen. Men dette vil kreve store ressurser, både rent maskinelt og når det gjelder lærerkrefter. Kun et fåtall av lærerne er kjent med bruken av slikt utstyr, så igjen er det snakk om etterutdanning.

Annen medieteknologi (f.eks audiovisuelt utstyr) er også omtalt som nytt og nyttig i læresammenheng. Og skal den norske skolen holde stillingen eller endog forbedre den, er det uten tvil nØdvendig med en en slik satsning.

Men den norske skolen bør også bli flinkere til å markedsføre seg selv og hva den står for. Det må helt nye holdninger til i samfunnet dersom skolen skal gjenvinne sin plas blant folk flest. Så det gjenstår å'se hvor flinke politikerne blir til å bevilge de ressursene som trengs for å gjennomføre den nye mønsterplanen. kb

OPPRUSTNINGEN - HVOR BLIR DEN AV? Det snakkes så mye om opprustning for tida, og da tenker jeg ikke på våpen, men på kunnskap. Ord er makt, har jeg hørt si, og ordkunnskapen skal man erverve seg i skolen. Lærerne skal på beste måte formidle disse kunnskapene og utvikle elvenes kritiske sans og samfunnsforståelse. De turbulente tidene i denne sektoren har imidlertid ført til en lærerflukt som minner mest om trekkfuglene om høsten, noe som igjen har ført til krisestemning innen skoleverket.

._ MeN Høk d

..

'

~----- -~------------------~~

HUSKER. ~u MEJ:r, HUSlM~ FOR. TI s ~ 'IENl:I MT !\N~RJ. l\\NNt.T 1 \l .. ÅR. SIDEN, SISIE l5\i...OLEDfo.G-." ~USKEf\ DU 'E;'Tt~, DA r ~ SAU c,.t E.R DE 0 MJMO~\G-E.. FOF\ HVA JE.G- LOVTE Z , ~Å ER. JECr HER ~ : S~MNNE KOMMER. ~ET \YI.R.M~ JEiU\GE StlMARJiANE.R. T IL, KAN DEKt IKKE TA ET ~INT ~

L Æ REREN - HELGEN ELLER DJEVEL Mange spØr seg om hvorfor krisen er kommet nettopp nå, og svaret på det er at den har vært underveis lenge. I mer enn ti år har det murret rundt om på lærerromma, og diskusjonens bølger har gradvis nådd masse media. Til forskrekke lse og forargelse for mange. For, som enkelte andre yrker, har læreryrket vært et typisk kalls-yrke, og lider delvis under det ennå.

Altfor mange befinner seg fremdeles på det stadium at lærerne for dem er identisk med e n slags glorifisert 'he lge n, kalt skolemesteren (jfr. "En glad gutt") . Eller man har dem som så inderlig hatet skolen selv, og derfor hater lærere av prinsipp. Men "dagens lærere ønsker ikke å leve opp til noen av disse rolJene, og lar seg heller ikke avspise med bare et kall. Ikke kan man ha det til middag, og ikke betaler det husleie og studielån, heller.

SKOLE ELLER H VA? Likevel er mitt inntrykk at det ikke bare er lønnskamp lærerne aksjonerer for. Det er like mye en kamp for undervisning og utdanning generelt. For mens næringslivet red på oljebølgen, ble skolen rent på grunn.

Istedenfor oljekroner fikk de kronår når det gjaldt barnekull. Synkende status og lønnsstagnasjon gjorde også sitt. Og situasjonen er ikke blitt bedre etter hvert.

Den nye økonomiske ordningen krever skarpe klør hos den enkelte rektor. I dag

l hine hllrde dager kommer som kjent hele "pakker" til kommunene, og så er det opp ti l kommunestyret å være julenisse. Når valget så står mellom skole, eldreboliger, rådhus, barnehage og idrettshall, ja da spørs det hvor mange hjemmearbeidende fedre som sitter i kommunestyret.

TOMME TØNNER ....• I media sprer politikerne om seg med valgløf ter og klager. Nivåsenkning.

Nivåheving. -Nivå meg her og nivå meg der.- De får det til å virke som et marionetteater hvor elevene kan " heves" eller "senkes" bare ved at lærerne tar i et tak.

Her ser man elegant bort fra alt som minner om rammebetingelser, og regningen er det ingen som vil betale. Ikke de som snakket om opprustning av skolen i alle fall .... Dette har mange steder ført til at lærerne har mistet troen på at det nytter å kjempe.

Enkelte skoler opplever derfor at inntil 30% av lærerkreftene byttes ut hvert år. Ofte er det snakk om "studenter", dvs ungdom som kommer rett fra den videregående skolen som fyller de tomme lærerstillingene rundt om i landet. Det i seg selv burde være et varsko til myndighetene om at ikke alt er som det skal.

DRØM ELLER VIRKELIGHET Isteden har svært mange ressurser vært brukt til å utarbeide en ny mønsterplan. Det var i og for seg nødvendig, men skolen mangler jo fullstendig ressurser til å gjennomføre den. Eller som en lærer uttrykte det: "Den var ikke så verst. Denne gangen var det bare 40 sider poesi!" Ikke bare presses nye tagomraoer <.t.eKs håb og mopedopplæring) inn i et allerede sprengt system, men skolen skal også overta en del av det som burde være hjemmets oppgaver.

Mange lærere føler at de blir redusert til en slags "barnetimeonkel", og at altfor mye tid går med til andre ting enn undervisning, som tross alt er det utdannelsen deres skulle brukes til. Dessuten er det for lite ressurser til etterutdanning. I dag bruker mange ferien og sine egne penger på å få de nødvendige tilleggskunn skapene i de respektive fagområdene, og det burde være unødvendig. Norge burde ofre såpass ressurser at slike ting ble dekket av det offentlige. Men det blir med de store orda.......

En ny mønsterplan skaper ingen skole.

Politisk vilje skaper ingen skole. Høyere lønn skaper heller ingen skole. Men det som kan bidra til å skape en bedre skole, er økte ressurser og dyktige, ivrige lærere som møter forståelse og respekt blant foreldre og elever. Fordi de gjør en viktig og nødvendig jobb. De er nemlig ikke en pariakaste eller en gjeng venstrevridde intellektuelle som har funnet en behagelig måte å sove seg gjennom livet på. Magesår oppstår ikke i søvne. Ikke læreraksjoner heller. Og framfor alt ikke_en god skole!

-Og lønna? Ca 177.000 etter 16 år. Du leve lenge, skal du bli lærer .....

Armer oppad strekk

m~

Kari

o

USAKLIGHET ER IKKE PRESSEFRIHETENS MALEENHET! Min påstand er at mye dårlig journalistikk unnskyldes ved at man lar det representere pressefrihet. Ofte er dette bare en billig unnskyldning for manglende kunnskap.

Tentative påstander slynges frem uten nærmere begrunnelse. Nå er det jo slik at det er lettere å skrive på denne måten, enn hele tiden passe på at det man beskriver har noe med virkeligheten å gjøre.

Det er jo først og fremst Dagbladet og VG som er foregangsaviser i denne genren. Men vi trenger ikke å gå utenfor Bergen for å finne konkurrenter. StudVest omtalte Stud.NHH og AIESEC på en usedvanlig usaklig måte i nr 2/8 8.

Merkur skrev da et leserinnlegg i denne avisen. Dette ble trykket og kommentert i StudVest nr 3/88. Deres kommentarer er latterlige. De forsvarer her i realiteten at man av hensyn til trykkningstidene ikke kan bringe korrekt informasjon. Man bryr seg ikke engang sjekke om de holdninger man beskriver virkelig eksisterer. Man lager kort og godt et oppslag som harmonerer med redaksjonens personlige oppfatning. Man skaper en salgbar skandale av det hele. Opp i alt dette glemmer man respekt for individet og de etiske forpliktelser utgivelse av en avis innebærer.

Poenget mitt er at journalistikk som i sin stil virker hetsende og sjikanerende faktisk er en

trussel mot ytringsfriheten. Premien man får for å stikke hodet frem og si noe som er kontroversiellt, er ofte usaklige personangrep.

Det er ikke noe krav at angrepene er relatert til saken. Med dette mener jeg at man angriper personen ikke de meningene personen ytrer.

Man blir ikke stimulert til si noe når man er helt prisgitt journalistenes godvilje. Hvis de vil, kan de kline deg ut over hele førstesiden sammen med en masse usakligheter, for så fire dager senere dementere sine påstander i en liten notis på side n. Skadene er ofte ubotelige.

Se på våre politikere. Det er lenge siden de sluttet med å si noe som kan oppfattes som entydig. De pakker sine meninger inn og håper på at ingen greier å vri noe nytt ut av det.

Politikerene er de som først og fremst lider under tabloidregimet. En av våre toppolitikere ble Ødelagt aven umenneskelig uthengning og sjikane i massemedia. Vedkommende dØde.

De samme massemedia var igjen ute med krigstypene, men denne gangen for å uttrykke sin store sorg. Hedersmennesket ble minnet i tårevåte spalter. Det smaker avlat av slikt.

Nå vil sikkert mange si at jeg ønsker sensur. Da har jeg ikke greidd å uttrykke meg klart nok.

Jeg ønsker bare en presse som er villig til å verne om sannheten og om individet....

MERKUR

NHHS

VÅR 1988

jørgen

Hvor går Norge etter Geneve?

Et av de mest interessante problemene Norge og resten av Vest Europa står overfor ble diskutert i klubben torsdag 25(2. I panelet satt en del kompetanse pluss en inkompetanse(red. 's egen mening). Men fyttirakkem for et frammøte.

Som vanlig innledet panelet etter tur, og Ame Olav Brundtland åpnet ballet med å si at Norge står på to ben. Sikkerhetspolitisk må vite. Om hodet fremdeles sitter på ble etterhvert et åpent spørsmål.(Red.'s egen mening).

Nord-Norge er primært av interesse for supermaktene (og kanskje også Norge?)

Sør-Norge kan regnes som Europas nordvestflanke og er derfor av interesse for Europa sikkerhetspolitisk. Greit og analytisk redegjorde han så videre om situasjonen før og etter INF. Det tysk-franske samarbeidet skyter fart. For Tyskland er et slikt samarbeid og en avspenning i Europa en konsekvens av ønsket om en tysk gjenforening. Et ønske som ikke ligger alle deres samarbeidspartnere like sterkt på hjertet. Tyskland er allerede en bærebjelke i det europeiske samarbeid og europas sterke marm. Et nytt "midtens rike" er derfor ikke en behagelig framtidsutsikt for hverken England eller Frankrike.

Tomme tønner(r) rumler mest, men det var faktisk en stillferedig og saklig Tønne som var tilstede under debatten.

På relativt kort tid klarte han en historisk bragd.

Kort og greit redegjorde han for alle spørsmålsstillingene i premissene for debattene.

Så var han da heller ikke politiker.

INF har ikke framtvunget et nærmere samarbeid .. med NATO. Han trodde at de~2iyile økonomiske sam~idet var det viktigste.

--

Norge var mer avhengig av deltakelse i det europeiske samarbeidet. For å styrke den europeiske grunnpillar i NATO. Likte ikke spørsmålsstillingen i JK's siste premiss. Å bli "tvunget" var etter hans mening aldri noen noen ideell basis for et langsiktig samarbeid.

Så var det Tore Haugs tur. Til å tale tilfolket som Krogh humoristisk innledet hennes seanse med.

Hun gikk da ogsåopppå talerstolen, rigget seg til og åpnet med en ubetalelig programerklæring: "Jeg skal ikke være saklig". Og for en gangs skyld holdt en politiker ord.

NEI til EF NEI til NATO NEI til AP Dette var substansen i hennes redegjørelse for partiet SV's tilblivelse.

NEI til ALT, og BORT med VEKK står enda ikke på progranunet, men det kommer, det kommer. Lenge og vel pratet h un om "pØlseprisene i Nord-Norge", "sparepengene til jernbanen", "månens innvirkning på skjeggveksten til negrene i Afrika", "make love not war" og hennes eget velfunderte utopia og drømmeland.

Stakkars Jørgen. Hadde det ikka vært for enkelte andre paneldeltakere kunne vi ha endt opp med en diskusjon om arbeiderbevegelse, kapitalismens utbytting av den fattige arbeiderklassen eller rødvin og ost.

At ikke neste politiker holdt seg for god til en såkalt replikk (fem minutter), var ikke armet å vente. Men vedkommende kom ihvertfall tilbake til utgangspunktet for debatten og fyrte løs. Han var sterkt uenig i Problemskissen for diskusjonen og hadde store motforestillinger mot vyene.

Paneldeltakerne fra venJre: Thor Knudsen - StortingsrepresenJanJ H - Forsvarskom.

Thora Haug-StortingsrepresenJanJ SV Panelleder: Lars -Jacob Krogh, NRK Tønne Huitfeldt - GeneralløytnanJ, Forsvarets Høyslwle Arne Olav Brundtland- Norsk Utenrikspolitisk Institutt

USA har i to kriger ofret soldater på europeisk grunn.

Etter krigen ble MarshalI hjelpen tilbudt HELE Europa.

Etter Knudsen's mening står vi overfor et USA som viser tegn til et stadig økende forpliktende engasjement. Behovet for et økt europeisk samarbeid står WCe i motsetning til et nært samarbeid med USA. Norge vil ;dessuten etter

Knudsen' s mening ikke være tjent med å være en alliansefri nasjon.

Signaler om tilbaketrekkning er mer innemikspolitisk motivert og til en viss grad taktisk. Om det er taktisk riktig, er en armen sak.

Så var det tid for SpØrsmål fra salen, og under kyndig ledelse av Krogh fikk paneldeltakeme brynt seg.

th.

/

burde etableres.

llU.l!!.l

- Mange forelesere er svært dårlige pedagoger. Foreleserne burde kurses jevnlig. En enkel ting som utgivelse av samlet transparent-sett i form av et kompendium ville bedre undervisningen vesentlig.

Det er frustrerende for oss siv.øk. studenter å se hvilke ressurser som settes inn på andre De t er nok å nevne o mråder . kursvirksomheten, bed.øk. studiet og nå sist, Oslo-etableringen.

NHH' S POSISJON

Hva er NHH's uttalte n{"JP{l m~l Jeg vet ikke, og det virker ", ' spriker i alle

Konkurransesituasjonen som er OPljS~11t blant N orge s ledende økonom høyskoler burde i utgangspunktet positivt og være et kraftig incitament NHH til å utvikle seg videre. Dette foru tsetter at vi bevi sst tar opp konkurransen og møter den på en best mulig ml\te. l sl\ mMe kom undersøkelsen fra "American Economic Review", som rangert NHH på topp i Norden, på et svært dårlig tidspunkt. Den var ikke bare en sovepute, men en stor dundyne som vi trakk godt over hodet. Det som lett ble glemt var at undersøkelsen gjaldt forskning, og ikke undervisning.

Det at salen var fullstappet på forri ge foreningsmøte er bare unntaket som bekrefter regelen om at stud NHH bryr seg lite om foreningsmøtet.

I dag var det glissent i klubben, med omkring 60 fremmøtte.

Temadelen fenget tydeligvis bedre enn Svadas regnskap, for til den Det kom en redgjøreise i forbindelse med Bulles budsjett og det påståtte kravet til Det er en overskudd på 50.000 kr. misforståelse. Det som ble sagt den gang Bulle-investeringen ble foretatt, var at besparelsen ved å bruke Grafisk var på ca 5.000 pr. nr. Med eksempelvis 10 nr pr. semester blir besparelsen på 50.000 pr. semester. Utfra det kan man slutte at Bulle vil gå 50.000 bedre enn før. Resultatet før var 40.000 i underskudd og man kunne altså forvente et overskudd på 10.000 i de første semestrene etter investeringen. Bulle er altså ikke bundet av noe vedtak under sin budsjettering.

Under meldinger ble den store TV.ru

skjermen KKU skulle hatt under OL etterlyst. Et par punkter fra NSU-møte ble referert. Det mest interessante var NHHrepresentantenes forsøk på å få tinget med på et prinsippvedtak angående Studvest med bakgrunn i deres håndtering av AIESEC-saken. Det gikk selvsagt ikke.

Så var det tid for dagens saker. Ganske kort kan vi nevne at den nye sponsorinstruksen ble vedtatt, Nord eks' endelige budsjett ble vedtatt, Øystein Skjerve ble valgt til Nestleder i FU, Per Arne Foshaug ble valgt til styret i AIESEC og styrets pri-liste overfor Foreningen For ble vedtatt. Som nevnt ikke så overveftes interessante saker.

Dette kan bare gjøres ved å: -Opprioritere siv.Øk. studiet og nedtone andre satsingsområder (Oslo-etablering, bed.øk. studiet osv.)

kvaliteten på undervisningen, spesielt l .avdeling.

retninger.'~:i;lli'W;J)MJii~MQ;;'

er altfor rigid. På burde hjemmeeksamener, og prosjektoppgaver et alternativ. På 2.avdeling burde man ul"I\.U'"'''' langt flere muligheter enn kun karakterer/ikke karakterer. Hva med et veid snitt av vurderinger av slutteksamen, innleveringer, utredninger o.l.

- Kontakten mellom studenter og faglig stab er svært dårlig. Vi oppfordres nesten aldri til å ta kontakt med foreleser. Ytterst få har "åpen dør" for studenter. Det er først på 2.avdeling at vi våger oss frempå og ber allernådigst om litt oppgavehjelp. DE aller fleste har dårlig tid til dette. Bedre kanaler

Jeg mener NHH's overordnede mål bør være å være den ledende (ikke den stØrste) økonomiske høyskole i Norge. Det er der vår kjernekompetanse ligger i dag. Vi har (ære være!) den beste faglige stab i Norge.

-Fortsatt satse på MIB, høyere avdeling og annen høyere utdannelse.

AD2 vi totalt evnen til når vi begynner på

strategi og målsetning som vi alle kan identifisere oss med, og bidra til å iverksette.

reagerer, og at det på rett vei. Vi bør denne veien skal bygge den. ns for ledelse kritikk, og og •, i ~~~~~lg~~~~~~~ åpen tenke kreativt. Det

~ U:d[~leiil<e .:tern01verl,, __C , 'C' --C'

let ligger, men vil slutte . forslag og

kom det såpass mange at Merkur slapp å bli fla u over tomme stoler. Så var det da også et " tamt" foreningsmøte, men her er nå uansett litt av det som skjedde: Svadas regnskap sto omsider på dagsorden. Årsaken til at styret vår-87 ikke har lagt frem regnskap før nå, er at de har måttet vente på folk på AlES EC-jobb og finne nye revisorer (de sluttet i mellomtiden) Vi fikk tildels lange begrunnelser for hvordan ting var ført. Spesielt var utredningen om føring av telefonregninger lang. Jeg skal ikke si annet enn at livet blir veldig mye enklere hvis folk betaler regningen med en gang.

Folk spurte om litt av hvert (og de fikk svar) og det hele endte lykkelig i godkjenning av regnskapet.

Under behandlingen fremkom det forslag om å endre styrets instruks, slik at regnskap blir lagt frem før. Kanskje ikke så dumt; det

er jo litt klønete at revisorene slutter på skolen før regnskapet er ferdig. Det kommer forhåpentlig som sak på neste foreningsmøte.

Så begynte klokken å nærme seg 1930, og vi måtte bryte av for temadelen. Således ble Bulles og Idrettsutvalgets regnskaper og NHHK i Oslo utsatt til neste møte. Vel og bra at vi skal ha flotte temadeler, men nå må Merkur tenke seg litt om.

Det er Foreningsmøtet som er kveldens emne, temadelen er et tillegg. Enten må temadelen kortes inn, ellers må foreningsmøtet begynne før. En gang er OK, men vi kan ikke hver gang utsette resten av sakene fordi temadelen skal begynne. lye

BED

,•

E Foreningsrnøtene her på skolen er ikke for amatører imøtekunsten.

Det -er ikke - bare . å rekke opp l1å!1den og si det som faller en inn, .' alt fQreg~ etter "Instruks for møteledelse i NHHS" eller etter ,"vanhg· fqrhandlingspraksis".

Siden dette ikke er noe alle har samme innsikt i, vil vi gi et lite nybegynnerkurs.

Først må en naturligvis vite hva en . har tenkt å si. Så er problemet å formidle til møtelederen at en vil ha ordet. Dette foregår med håndsignaler ,som i og for seg ikke er så mystiske, bare en vet hva de betyr.

INNLEGG er den vanligste formen å bruke, og signaliseres med en pekefinger i luften, Dette signaliserer at du har noe å si kankje et spørsmål eller lignende: Møtelederen skal påse at taleren - holder seg til saken - ikke bruker uparlamentariske uttrykk ikke kommer med "personligheter" .

- overholder taletiden overholder ellers møtereglementet.

INNLEGG "amatører" til å melde pass. "Til forretningsorden" angis med TimeOut-tegn (se bilde), og gir ordet til innlegg av møte teknisk art så som - forslag til voteringsorden (fremgangsmåte ved avstemming) - forslag om strek - forslag om taletidsbegrensning - påtale av at møtelederen ikke følger møtereglementet e.l.

å tegne seg foret siste innlegg, og debatten fullføres talerlisten.

FORSLAG skal fremsettes skriftlig. Viktige forslag fremsatt under "eventuelt" kan ikke forlanges satt under votering på samme møte.

PROTOKOLLTILFØRSEL Ethvert medlem kan forlange

Kanskje du allerede har passert nybegynnerstadiet, og vil inn i møteplagernes rekker? Da er alt meget enklere. Poenget blir da å kjenne reglene så godt at du kan strekke dem så langt de holder, uten at møteleder får en mulighet til å gripe inn.

Dette med taletiden er spesielt viktig, da denne ofte er innskrenket til to minutter. Få ting er så plagsomt i en langdryg debatt, som at ingen overholder taletiden. Planlegg derfor det du skal si, så tiden strekker til.

REPLIKK er vanligvis kortere enn innlegg, og signaliseres med to fingre i luften (seierstegnet eller fredstegnet). Du har anledning til å komme med replikk i følgende tilfelle - for å svare på personlige angrep (her er taletiden ubegrenset) - for å oppklare åpenbare misforståelser - for å gi faktiske opplysninger til saken (her kan det ofte lønne seg å si fra at du ønsker å komme med saksoppi ysninger) Det gis vanligvis ikke anledning til replikk til replikk.

"TIL FORRETNINGSORDEN" er et fag begrep som gjeme får

UPYOURS

GLEM først og fremst alt jeg har sagt om å holde seg til saken og passe på taletiden. En ekte møteplager ser aldri på klokken.

Møteplageren vet også akkurat hvor grensen går mellom utillatelige personangrep, og små "stikk" som ingen kan forsvare seg mot.

REPLIKK "Til forretningorden" går foran alle andre innlegg, men det nytter ikke å bruke tegnet for å snike i tale-køen. Møtelederen skal straks avbryte innlegget dersom "Til forretningsorden" blir misbrukt.

STREK blir satt når møteleder synes det får være nok, eller andre foreslår det. Er noen uenig, kan man stemme over forslaget. Når det er satt strek, får man sjanse til

protokolltilførsel. Denne skal fremsettes skriftlig. Slik får du altså din mening med i møtereferatet, dersom du ikke vinner gehør for dine meninger.

Nå skulle du være rustet for et foreningsmøte i Klubben, særlig hvis du suplerer med et eksemplar av "Instruks for Møteledelse i NHHS"

KJENN gjerne møtelederinstruksen så godt at du kan "ta" møtelederen på enhver detalj. Se det som DIN oppgave å passe møtelederens jobb. Bruk da naturligvis "Til forretningsorden" så ofte du kan. Å bli avbrutt av møtelederen er bare en bagatell for en møteplager. Husk, det er han/ hun du kjemper mot, alle andre er bare tilhørere.

B~~UK innleggene

dine godt, still gJeme 10 spørsml\ i e.n omgang._ men sørg for å nummerere dem og pass på at alle blir besvart. Sliktt:ar tid, og er virkelig effektiv møteplaging.

FREMSETI gjerne 5 nesten likelydende forslag, start en skikkelig krangel om voteringsorden, og forlang tellekorps. Får du ikke gjennomslag for dine forslag, forlang en fyldig protokolltilførsel, der du selvfølgelig kan legge inn hva du mener om møtelederen mm.

FILIBUSTER-taktikken er aldri populær, bruk den bare når du er på virkelig tynn is. Be om ordet uavbrutt, hold lange og svevende innlegg, og protester vilt mot alle forslag om strek eller taletidsbegrensing.

HÅNDTEGN kan også brukes på andre måter enn de som er foreskrevet i nybegynnerkurset.

Bildene viser tegnet for "usaklig innlegg følger". "UP YOURS" brukes gjeme fra talerstolen når møtelederen ber deg gå.

Føler du deg forurettet og tråkket på, men er lei av å krangle, har man et spesielt håndtegn for deg, som vi dessverre ikke har bilde av.

Tegnet er en kombinasjon av to fmgre i været (seierens V -tegn) og før nevnte "UP YOURS".

Tre fingre i været skal du altså bruke når du vil si: "PEACE ! (BUT FUCK YOU, ANYWAY!)" irnn

TIL FORRETNINGSORDEN

USAKLIG INNLEGG FØLGER

UKEN har både i 1984 og 1986 hatt innsamlingsaksjoner til veldige formål i Bergen. Årets aksjon er "PINGVIN '88", Bulles utsendte var på pressekonferanse ute på Akvariet, der BergenspreSsen skulle informeres om innsam lingsaksjonen og UKEN mer generelt.

skaffe, og for å betale de 8-10 pingvinene som Akvariet er blitt tilbudt, må de ha ca 110.000 kr. I tillegg trengs en oppussing -av _ fugledammen, de nye pingvinene må ha "hekkehus" osv. Akvariet er i utgangspunktet er en stiftel~e som drives på billettinntekter, men "nå{ det trengs 'større økonomiske løft, er Akvariet Nå er kanskje våre lesere godt , avhengig av frivillige bidrag. informert -gjennom UKE-bladet, men vi kan gjenta hovedpunktene UKEN har derfor satt seg som mål i !campanjen: å samle inn 150.000 kr til Akvariets pingviner, som ble anskaffet i 1971, har forlengst passert produktiv alder, og de pingvinene som er født i Akvariet har ikke klart å formere seg i fangenskap.

Det er derfor behov for nye, "produktive" pingviner dersom Akvariet skal være selvforsynt med pingviner i fremtiden.

Nye pingviner er vanskelig å

"PINGVIN '88". Størstedelen av dette beløpet skal skaffes fra bedrifter i Bergensområdet, som vil få tilbud om å kjøpe "andeler" i de nye pingvinene. I tillegg til dette skal fUKENsjonærer selge 4000 pingvinnåler, og dette salget vil foregå både på skolen, ved Akvariet og rundt i Bergen sentrum. Sammen med nålen skal alle bidragsytere få utdelt en brosjyre som beskriver prosjektet mer i detalj.

Pingvinkommiteen: (fra venstre) Margrete Friis Ruud, Bdrd Bjølgerud, Tor Samuelsen, Steinar Hesthammer, Rolf Assev

NB!NB!NB!NB!NB!NB!NB!NB!NB!NB!NB!

UKE-schlager på NORSKTOPPENI

fUKENsjonærnatL ______ ..

The Flying Norwegians kommer, Svanesjøensemhlct kommer, O rvil kommer og PC'en fra Datnvarchuscl er allered e kom met.

-Kommer du?

Til hva? - Jo, UKENS absolutte klimaks og inspirasjonskilde, na tten h vor pers.sos. n"r det optima le ytelsesnivå og vil øse av sin [cIlOmC!1il!c og omfangsrike serviceportefølje.

Dette er et utdrag av portefoljen: - Mottakelse i sentralhallen elter at alle ikke-fU KEN sjonærcr er silt ut av skolC'tl - Nattforelesning av kjente fo relesere i Aud. A med diverse overraskelser - Robåtscrv('ring i Au!ncn med gigasho\V Ira scenen - 1 "amarbeid med Datavarehuset donereT vi en PC Id den heldige, uttrukne og overlykkelige rUKEN sJoll,,-'r - Det Tyktes dessuten om andre gcvinstl'f, tor vi lint yde at du bor anskaffe !'> josykctllblettcr?

HUSK! !!!!!!!!!!!!

NORSKTOPPEN LØRDAG 5/3 kl. 1500-1600 telf: (02) 65 98 00

N.lr du cr \'dbckol11l11e, er (este Il ikke 0 I11111e, fo r rUKEN er oppe, og m usikken vil ikke slo ppe!

Dette k.m d u ikke gi.\

Fagjuryen har fått seg en skikkelig "trøkk i trynet" og latt UKE - schlageren passere nåløyet. Sammen med tre andre melodier vil den førstkommende lørdag slåss for en plass på denne gjeve liste. Men den skal ikke slåss alene.

Prinsippet for uttagning er som følger. Etter hver melodi, ringer man inn, venter til man har mottatt signal i form aven tone og er registrert som en stemme. Og da er det stud.

NHH og alle andre musikkjennere ringer igjen, og igjen, og igjen, og ..... ! Den melodi som får flest telefonoppringninger vinner. Så sett i gang og verv familie, venner og kjente til en veritabel telefonstorm lørdag. Gjerne i Oslo området slik at en slipper å ringe riks. Da blir det enklerer å komme gjennom, NHH får flere stemmer og vår utmerkede representant kommer på listene.

glil'~1 av, så se tt av Il<ltt

ill onscl "g 9. mars fra klokken 01.30.

II USK I'AMELDING INNEN FREDAG DEN 4.

KL. 12.00, I POSTKASSEN VED SVAl'\EN Il. VÆLKØMMIN'!

<~ -..,-. ~

n· . . ·pl·rs.5os.·pn" tlll.. t M CUklcMio.:hdin

1'~'

Uke! ;! [ell - "Sjansespill" er nominert til No rsk t"p ,-' en _ Ly tt :;] ['1 Lørdag den 5 kL 15:00_ Ring inn din stem me og sørg fo r a t u KEN 'SS når torpen - Norskto p pen!!

"We just called to say we love it"

,·J'-\--,.. ?

>

;

,

,

HELVETES KVINNF,OLK

~

"Når fanden le~~r Bibelen."

Før foreningsmøtet hvor det vekjente AIESEC-vedtaket ble fattet trykket Studvest en artikkel om AIESECs beslutning om å oppheve sin boikott av Syd-Afrika. Denne artikkelen ga et balansert bilde av saken (noe som ikke alltid har vært tilfelle for Studvests oppslag om NHH). Her fikk både en representant forAIESEC, Fellesrådet fOT det sørlige. Afrika og lederen i Merkur, Jørgen Kildal bringt; sin mening til tohs: Studvest skrev at Kildal beki~gcr AIESECs beslutning: at saken . skal opp på nes te forening-smøte, og atNHHS eventu'e lt må' gå 'til det skritt å ekskludere AIESEr· Så er det man åpner Studv~st nr 3 1988 og oppdager en suppe som aldri h llr ' sett en pølsepinne . Under overskriften "Fordommer, ' og . sneversyn i Studves.t" går NHHS' styre til'lU)gr.ep på Studvesl. .

Merkur gjør el poeng av at Studvest ikk~""u1kket resultatet av AIESEC-avstemningen i det nummeret som kom ut FØR foreningsmøtet i det hele tatt ble holdt. Studvest har kommet ut annenhver torsdag i alle år, og kommer antagligvis til å fortsette å gjøre det også.

Salig være forrige århundre da kvinner . og menn badet på hver sine strender.

På lederplass i Studvest Riktignok badet de nakne, men hva heter det: "Som ektefødt barn av' sin vel det når man slipper å se gjør egen lille verden, og med hverandre. Forbannet være de karriereklatring i blikket, legger minimale bikini-trusene som er laget AIESEC seg på rygg og logrer for Mr. slik at jentelårene ser desto lengre og Botha og hans. lakeier." I Merkurs .smekrere ut. Og lange smekre lår er for versjon setter man likhetstegn mellom meg eggende og sexy. Salig være de AIESEC og alle NHH- studenter, helde kkend e mens man litt senere galant beskylder l ammeIdags e, ':badedraktene.

Nå har jentene fått Studvest for: .... usaklig kobling av ord badedrakter som kan rulles pent og og bilder, og bruk av wntelig ned på livet. sp issformu leringer og lettvint il ~ generalisering ...

Videre heter det: "Studvest ':Ikke misforstå meg. Jeg er ikke og har aldri vært noen puppehater. Jeg elsker passer på fremstille oss negativt og vakre kvinner og jeg elsker pupper. holder fordommer om Stud-NHH i ,?tipper er noe av det jeg aller helst live. Det er forbannet urettferdig å ~trakter. Og slik viljeg at det fortsatt fremstille saken slik som Studvest "skal være. Jeg har ikke lyst til at en gjorde det i sitt siste nummer," badesommer skal gjøre meg så vant Og her er vi fremme ved med synet at gleden over det sakens kjerne; er det ikke nettopp ,forsvinner.

Det er ikke alltid morsomt NHHS' målsetting å bedre forholdet · 1 ~ ære gutt.

Når en gutt betrakter de til studentene på Høyden? Tror ,~:h~l- og halvnakne jentene som ferdes Merkur at dette blir gjort ved et slikt .' '_ _ .._ innlegg? ''", ' ':s-tlid~e sL Jbehøver ik ke bygge opp .,fordommer om handelshøyskol~s~denter. Vi klarer det sannelig godt nok selv. .

TIill Folkens - det yrer mot vår. Det er tid for å gå i tog.

Lærerne ' demonstrerte i vinter.

Elevene støttet dem. Noen elever gikk til og med i tog sammen med de som dagt!O før ble kalt s~nil tos~, kørka, gamling og smørbukk.

Nå er det på tide at også vi s'tuderiter viser ansvar.

'.

.

La oss mobilisere. Møt opp 8.mars da går vi fra skolen, opp på hovedveien og følger den innover mot byen.Vi går midt i veien. Da må ihvertfall privatbilistene skjønne at vi mener alvor.

Ta med ideer og fyrstikker. Jeg holder plakater og Det Amerikanske Flagg.

Et par skikkelige steiner og monococktails frisker opp da vi planlegger å legge turen innom en Shell- stasjon.

Forslag til paroler: 1. Kast steinen så den ikke kommer tilbake.

2. La det brenne.

3. Alle trenger en Huba Luba.

4, Det går alltids et tog.

5. Ned med USA. 6. Vis ansvar.

Vel møtt l!! le Fumier

på stranden, skjer det ofte en reaksjon inne i ham. Spesielt hvis det sitter et eksemplar av hun-arten bare en halv meter fra deg og strutter selvsikkertog eggende med sine fagre attributter.

Kanskje streifer tankene dine innom din trofaste som ikke er til stede for øyeblikket. Samvittigheten blir gråere og gråere mens du sitter og begjærer kvinner i fleng . Men sl ike samvittighetskvaler er det best å ikke ofre så mye tid på hvis du har lyst å komme noenlunde greit igjennom dagen.

Jeg savnet forres ten noen av mine gode venninner på stranden i sommer.

De av mine kvinnelige bekjente som har litt mere ballast enn jentene i reklamen for Cola-Light holdt seg klokelig vekk. På en slik skueplass trenges kun de vakreste, de med de lengste og slankeste lårene, de med vakre og velformede pupper, og det er dessuten en forutsetning at de er glad i å vise seg fram.

Forbannet være de vakre, sexy jentene!

Forbannet være seksualdriften!

Forbannet være elitestranden !

"AMEN!"

Red anm: Går du topp-løs på stranden, James?

Er du også en av dem som går med en liten, tettsittende badebukse (gjerne hvit), og ingenting annet? Vi ser nok av dere "store, tøffe, hårete, sexy" mannfolk som sprader rundt på stranden og viser kjøttet. I all tid har gutta vist seg fram på stranden, så ikke klag når jentene tar etter, likt skal være likt! (Husk 8. mars) , Ellers, et lite råd til neste sommer: "Take a nice, cold swim, James! "

IMN

STUDENTERLIV, ET HUNDELIV ..... .

Øystein Aadnevik Per Einar Evensen

.Pang pang!!!

I

h

.F~rbannet være alle vakre jenter.

Ja, hvor ofte har vi ikke sagt det, ente vi har lekt 'Cowboy og indianere ', 'Politi og røvere'. Barnelekene går ofte ut på en gruppe mot en annen.

Dette gjelder spesielt for guttene. I hele vår barndom har en enten vært helt eller slem, grei eller dum. En Sor Hvitt oppvekst.

Det er morgen, eller er det det? Jeg letter forsiktig på det ene øyelokket og oppdager at det er bare halvmørkt i rommet. Biler suser forbi på veien utenfor vinduet. En dør slår il!Jen et eller annet sted i huset. Det er dag, men de mørke gardinene er trukket for. Jeg blir liggende fo r å samle krefter til det uunngåelige. Den tunge eimen av gårsdagens røyk og åpnede halvfulle pils fo r sterker den kv almend e kIumpen i halsen. Åh, jeg skulle gitt ~y a som helst for en kald Cola.. Det føles som en evighet ut til kjøleskapet "der det skal være en kald en igjen. Jeg

N år vi er blitt litt eldre, har mange av , prøver , å løfte ho~et f~a puten. Rolig ossblittmediidretten.Ogsåherharvi , nå, rolIg. Men nei; Hjertet begynner .

V'I .. ,åslå litt raskere, det• suser i Ørene og det blI'tt Iær t opp til denne ho Id nmgen. o,' • • skal slå de andre. Dette gjelder fotball, : I)'~ll1ske presset I ho~e~ b~lT altfor . dl ': -st~rkt. Hodet faller forsikug ulbake på lø pmg og an re popu ære .' . .: 'puten.Pokkerheller,detbledaikkeså ts In f spor grener. gen arger. ~, , .? ?-,sent Igår .... Eller ble det ...

På skolen har de normal-fordelte karakterer, så og så mange skal ha S. osv. 'Jeg vinner, du taper' . Også religionen, som (for)følger oss , h ele grunns k ol en, dk gjennom yr er denne fargeløse oppfattningen. Enten kommer du til himmelen eller så til helvete. Enten er du Kristen eller så e du ikke. Intet midt imellom.

Hele verden er gjennom-syret av denne Sort/hvitt oppfatningen.

Russerene er slemme, amerikanerene er snille( eller omvendt). Næringslive konkurerer med seg selv og staten.

Det som er godt for staten er ihverfall ikke godt for næringslivet, og omvendt.

Men er dette en fruktbar holdriing?

Tenk på det!

Stod på

' : Jeg ligger med klærne på. Har , rullet sengeteppet rundt overkroppenietdesperatforsøkpååholde varmen. Et dårlig tegn. Forsøker å rekon struere gårsdagen ut fra bruddstykker aven ødelagt hukommelse. Vi gikk inn i Fuken rett før silingen. Mye folk, Ukeslaegeren ble spillt varm nok en gang. "Du trenger en trøkk i trynet.. .. Jotakk, jeg har fått en. Noen har foret hele munnen min med teddystoff. Tungen er stor og ullen og leter etter en dråpe fuktighet å rense halsen med, Nå bare må jeg ha den Colaen!

Det suser. Derme gang kommer det ikke inne fra mitt eget hode. Forsiktig vrir jeg hodet i retning av lyden. Det suser lavt og knepper rytmisk i høyttalerne hver gang stiften hopper over den innerste rillen på den fortsatt snurrende plate-tallerkenen. Åfaen. Øynene glir over rommet til de blir

trøtte og må hvile på bordet. En stor rød flekk på duken ved en veltet · vinflaske og 6 - 7 åpne, mer eller mindre halvfulle pilsflasker forteller sitt tause, menme~etsi~ende språk. Så var det altså her det ble nachspiel...En tom glassbolle med feite spor av sultne potetgull- fingre og to fulle stinkende askebegre sørger for at tanken om en frokost blir skjøvet enda lengre bakover i det dunkende hodet.

Jeg gj ør enda et førs øk på å få reist vraket aven kropp opp i sittende stilling. Vellykket så langt. Føttene frigjøres for de litt for trange skoene.

Fottøyet faller ned i kroken ved bokhylla med to dumpe smell.

Hendene tar et godt tak i skrivebordsplaten og underet skjer; Jeg står. Åh, hodet mitt. Med tassende skritt glir je'g lett foroverbøyd og forsiktig i retning kjøkkenet og kjøleskapet. Gransker et øyeblikk øynene til det trøtte trynet til personen i speilet. Morn morn, tidlig på'n?

Kjøleskapsdøren åpnes forventningsfullt og skuffelsen treffer meg midt i ansiktet. Hvem i helvete har tatt den siste kalde Colaen!?

Presset bak tinningene øker beraktelig av opphisselsen og jeg fallerned på en stol i et forsøk på å få dønnirlgene til å gi seg. En Colaflaske står og gliser på kjøkkenbenken. Den er åpnet og noen har tatt en slurk. En skjelvende hånd strekkes ut og kalde fingre griper om den lunkne flasken. Store slurker av doven, lunken brus renner ned i halsen; Frokostene er ikke hva de var .... Jeg tasser tilbake til sengen. På veien flyttes platespillerstiften tilbake til første låt. Sangerens hese stemme og rolige gitar siver ut i rommet.

Klærne bli lagt i en haug på g.ulvet. Jeg

legger meg forsiktig ned i sengen og trekker dyna godt oppunder haken.

Det var bedre. av knuses Idyllen umenneskelige ringelyder som lager lange ekko inne i mitt fra før slitne hode. Hvem i allverden vil ha fatt i meg så tidlig? Jeg lar det ringe. Men nei; Det gir seg ikke, Den tunge veien ut fra dyna føles enda tyngre enn sist.

Pokkers telefonterror! Jeg griper røret og får stotret fram et hæ? En stemme sier entusiastisk og altfor høyt inn i øret mitt: "Hei, det er meg. Hvor blir det av deg da? Alle er kommet og Vorspielet er igang ... Skrubber i dag eller?". "Øh, Neida. Gi meg et kvarter ...., sier jeg og legger på. Jeg legger meg rolig ned på sengen og stirrer tomt ut i rommet. UKEN har begynt.. .....

Espen

r--------, HJELP NHH stud. søker engelsk jente som vil være gift i sommer.

Trenger sårt å få arb. tillatelse i England. Max to mnd. Kan gjerne være forlovet med en annen.

Godtgjørelse kan diskuteres.

BM: strykker i Engelsk.

L __ _____ .J ~

5 I STIV KULING ·;

,.

....

t.::I

Q .+

....o

~ ~ .-.

".--

~~ . ~

,

-

· Fot~·'

You'r

~I~ II 151 .I nrarma tian, ~ . .• ~'.

c

'.

r~

)Or-

. Da Bulle var i Bodø på EF-dagene slo vi også aven prat ' med nOen " . av studentene i kantinen. Vi spurte dem om hva de syntes om student , miljøet. Vi spurte dem også om hva de synes om studentsamskipnad, da de nettopp har ~edtatt å STARTE OPP en III

LINE PEDERSEN ØK/ADM Jeg synes miljøet her er veldig bra. Vi har kanskje litt liten kontakt med folk utenom skolen Jeg stemte ja til samskipnad for jeg tror det blir lettere å få gjennomført ting da.

GEIR REMME FlSKØK Joda, det er bra miljø her og for de som ønsker det er det nok av tilbud. Angående samskipnaden må jeg innrømme at jeg har satt meg utrolig lite inn i det. Stemte riktignok ja fordi uten samskipnad får vi ikke noe støtte fra det offentlige.

OVE LØFSNÆS SIV ØK Vi har et virkelig bra miljø her.

Det tror jeg ikke vi hadde fått til hvis siv øk studentene hadde vært alene, det er greitt å kunne "trekke" på de andre.Jeg stemte ja til samskipnad, fordi det er den beste måten å utnytte situasjonen på. Men om vi får det bedre eller verre enn før, er ikke godt å si.

NINA AADNESEN SIV ØK Grådig bra miljø herI Bra at det ikke er så ekstremt mange studenter. Tenkte jeg det ikke at dere ville spørre om den der samskipnaden, nei, jeg vet ikke...

MARIANNE BJØNNESS SIV ØK Kjempebra miljø her, akkurat passe til å ha kontrollen. Jeg har ikke tatt noe standpunkt til samskipnaden, men stemte for på grunn av pengestøtten.

en na

Bodeans og Tunicates stod på programmet kvelden AL T skjedde.

I aulaen spillte gruppen som må være det beste som har gjestet NHH på lenge.

Direkte fra Sardines i Oslo der de hadde spilt kvelden i forveien entret de scenen og spillte som om de hade ladet opp for denne kvelde i all tid. Countryrocken og scenepersonlighetene smeltet sammen og så ut til å trollbinde tilhørerne. I en sjanger som har vært utsatt for det meste klarer de å skape et eget lydbilde og sin egen stil.

Ikke nok med det. Bodeans spillte i tillegg 2 sett ekstranummer og tilsammen vel en halv time MER enn kontraktsfestet tid. Ikke mye snobberi der i gården. Sjelden kost for oss som er vandt til bl.a norske

band som er så presise med avslutning av sine konserter, at men kan stille klokkene etter dem.

Redaktørens forventninger ble dermed til fulle innfridd. Men hvor lenge var Adam i paradis?

Midt under konserten måtte de vanlige bildene tas. Og Siden Bulles fotograf er forvist til BODØ måtte redaktøren gjøre det selv. OG det med Bulles siste nyervervelse, et "enkelt og brukervennlig" kamera - som vår fotograf sa da han stolt viste oss hva han hadde fått tak i til Bulle.

Etter tre bilder var kameraet tomt for film. Redaktøren løp ut på Bullerommet for å sette i ny og "all hell broke loose". Etter 15 minutters fikling og høylydt banning ville det forp .. kameraet fremdeles ikke trekke fram filmen. Det gikk opp for

redaktøren, i dennes tilstand av alt annet enn lett beruselse, at her måtte det friske krefter til. Og ufrivillig var kveldens selskapslek oppfunnet. Minst ti personer prøvde seg, og feilet. Imens spill te .

Bodeans så øynene ble store og våte i aulaen. Ikke en simpel bassgang fikk Den Utsendte hørt der han på hvileløs leting etter mennesker med fingerferdighet og helbredende hender halset rundt gjennom skolens samtlige lokaler.

Først klokka halv ett fungerte kameraet som ved et under og redaktøren ble møtt av oppglødde og berikede mennesker på vei UT av aulaen. Bodeans er ferdige.

På neste redaksjonsmøte vil vi avgjøre om skuddpremie skal utlyses på vår fotograf og størrelsen på denne. Til da, puss haglene.

I Campus møtte . redaktøren veggen. Både lydveggen og en annen av mer HANSA relatert karakter. Tunicates spill te bakoversveis på tilhørerne samtidig som de rensket opp i øregangene med drivende rock'n roll. Campus og bandene der er en garanti for tett og hyperaktiv feststemning. Tunicates sørget for å opprettholde tradisjonen.

Redaksjonens aftenbønn vil fra dato bli forandret i siste linje.

"Gud bevare far og mor. Og Campus."

I Klubben var de fleste i fyr og flamme. For enkelte kan det synes som om det ble i meste laget. Tre ukjente slyngler gjorde det hett for Klubbengruppen og andre tilstedeværende da de helte bremsevæske på gulvet for så å spørre etter fyrstikker! og det fikk de, selvfølgelig!!

Dermed tok det to sekunder før flammene stod meterhøye ved inngangen til baren. Nysgjerrige studenter og besøkende stirret fascinert og beundrene på flammene lenge og vel, faktisk helt til en eller annen plutselig sa de forløsende ord: "jamen så gjør noe da!"

ro

Festen varte allikevel langt ut i de små timer. Ja faktisk til klokken 1030 søndag morgen. "When the going gets tough",og alt det der. th

DATANOMER OG 96% I BODØ For deg som har tenkt på NordNorge og kanskje Nord Eks, kommer her en liten forsmak på hva denne landsdelen har å by på. Bulles medarbeidere har nemlig avlagt Høyskolesenteret i Nordland et besøk. Her har vi fått kjennskap til alt fra datanomer og flsk.øk: til 96 % og kollektiver.

SPONSORARKIVET Det er vårt store håp at NHHS nå får et sponsorarkiv og instruks som fungerer slik at sponsingen kan bli litt koordinert. Dette var SAS' og Braathens kommentarer da vi prøvde å ordne reisen nordover - en ikke helt hyggelig begynnelse.

Mannen hos Braathen ble faktisk ganske sur.

Men vi kom oss da til Bodø på et vis, og hjertevarmen strømmet mot oss i den snøfyllte kulingen, som skjulte alle de vakre fjellene vi var lovet på forhånd. Her ble vi tatt i mot av økonomistudenter med åpne armer og fulle flasker.

EF-DAGENE Nå kan det kanskje være noen som lurer på hvorfor vi reiste opp hit i det hele tatt; vi skulle delta på en EF-debatt, arrangert av Fagforum for økonom' enter. I tillegg skulle vi finne ut hva Høyskolesenteret i Nordland egentlig er for noe rart, og i særdeleshet hva denne Siv Øk utdanningen går ut på Her vil vi presentere studentmiljø og sosial aktivitet sterkere enn studienes faglige oppbygning.

PUBLISITET Et stort problem for en ny utdanningsinstitusjon er selvsagt at man ikke er kjent ute i verden.

Hverken blant potensielle søkere eller hos de som skal ansette de nyutdannedesivøk'ene. Desatser derfor sterkt på å markedsføre seg, kanskje spesielt gjennom Næringslivsutvalget. Men det er klart at noe av det mest positivet ved EF-arrangementet, var den publisitet Høyskolesenteret fikk.

Det er sol i BodØ ogsd SALTSTRAUMEN I løpet av helgen fikk vi også tittet litt på byen Bodø, mange klesbutikker der gitt. Vi var også og så på den ikke ukjente Saltstraumen, men til vår skuffelse var det ikke ordentlig fart over sakene da. På mandag og tirsdag var det litt penere vær, vi ble faktisk plaget litt av solen, og vi la plutselig merke til mange nye, store fjell vi ikke hadde sett før. Det er jo så pen natur i Nord-Norge . .

FORENINGSVIRV AR Høyskolesenteæt er bare tre år gammelt, og mye er fortsatt i etableringsfasen.

Studentforeningen og det "organiserte" sosiale liv begynner imidlertid å komme i gjenge. Ting blir litt anderledes der oppe fordi folk tar ulike utdanninger.

Således finnes et studentforeningsstyre og KARSK underutvalg/interessegrupper Fredagskvelden begynte med et åpne for alle, men også en egen siv dundrende vorspiel i kollektivet til øk forening med underutvalg for Steven (angivelig Bodøs eneste siv øk studentene. For å gjøre kineser) & Co to timer etter forvirringen total finnes det også ankomst. Her ble det ikke spart på grupper som er åpne for endel av noen ting, og vertskapet synes det studentene, på tvers av var merkelig at gjestene ikke var "instituttene". Et eksempel på det vant med hjemmebrent og karsk. siste er "Fagforum for Kveldens høydepunkt var Økonomistudenter" som studentkroa (på Sinus, et av byens arrangerte EF-dagene, det er en utesteder) med laiv-mjusick av ' forening for alle Bodø-bandet Canary. Deretter økonomistudenter (selvfølgelig var det fast rutine å prøve å bevege med et eget styre det også) seg en etasje opp på diskoteket.

Tiden gikk og Gjensidige forfalt, UINTERESSERTE til slutt var det Nachspiel igjen hos Studentforeningen sliter litt med den samme kineser. oppmøtet til allmøtet (tilsv Foreningsmøtet) Vi fikk inntrykk VISSTE INGEN TING av at slndene der oppe i nord var Allerede lørdag formiddag kom vi lite interessert i studentpolitikk. oss til det huset vi egentlig skulle Det et også klart at mange nøyer bo i. Mesteparten av helgen seg med å være aktiv i "sin brukte vårt vertskap til å gjør~ n u den t for e n ing " . ferdig forberedelsene til ~:r Stu4entforeningen har også dagene, som vel kan kaJa li1jUbbet.moo mange administrative Bodøstudentenes utgave aY~'~ ( 'oPi>'gaver (f.eks. hybelhusene), Symposiet. Vi hang rundt på fordi de ikke har noen høyskolesenteret og gjorde oss Studentsamskipnad. Det får de kjent. Hva visste vel Bulles imidlertid til neste år, etter at de utsendte om siv øk utdanningen i nylig har hatt valg som ga stort Bodø på forhånd? Akkurat; ingen flertall for samskipnad. Imidlertid ting, og det er vel kanskje like mye er det ikke udelt begeistrede som mange av dere andre. studenter som står bak; de hadde ikke noe valg i virkeligheten.

UMISlKALSKE Samlet sett har studentmiljøet en flora av utvalg/grupper o.l. som nesten tilsvarer vårt her på NHH, hvis vi ser bort fra det musikalske.

Det finnes faktisk hverken kor, . band, korps, orkester eller · noe slikt - det er kanskje for kaldt ~l å synge der oppe i nord? Skjønt nord, vet du egentlig hvor langt sør Bodø ligger? Ta en titt på kartet og sammenlign litt avstander, du. vil bli overrasket!

EF - DAGENE IGJEN Nå begynner vel du å lure på hvor EF-arrangementet er blitt av, og det kjære leser, kommer ikke før i neste Bulle. Følg med - følg med.

Vi lover mye godt stoff om EF problematikken, og kan røpe at presentasjonen bl. a. kommer gjennom EF-ambassadør Aneurin R. Hughes, Handelsministeren, representanter for Industriforbundet, LO og NAF. Det hele ble ledet av Bjørn Hansen og Lars Jacob Krogh, så neste uke kan du lese om det første arrangementet i sitt slag på Høyskolesenteret i Nordland.

Og snipp, snapp snute, så var eventyret halvt ute ...

sw & lye

MANGLER KLUBBEN Med NHH i bakhodet er det kanskje en viktig ~~ . synes. disse medstudentene fortjener; et . lokale som klubben. Planer for en studentkro i kjelleren er på vei, men det er jo en dyr vei å gå fra kalde betongvegger til et trivelig festlokale.

Styret i studentforeningen ser seg ikke i stand til å ta seg av oppgaven. De regner med at det vil bli en jobb for samskipnaden eller at det gjøres gjennom etakjseselskap. Vi håper for deres skyld at det skjer om ikke alt for mange år, for det er ikke det samme å ha Studentnattkro på et av byens utesteder...

SIV ØK FORENINGEN Til slutt er det vel på sin plass å si litt om siv øk foreningen. Vi fikk det absolutte inntrykk at siv øk studentene var blant skolens mer aktive. I tillegg til styret er det fire underutvalg; Infoutvalget, som jobber med markedsføringen av studiet De har laget en lysbildeserie som spesielt skal brukes på Distriktshøyskolene (det er jo der størsteparten av rekrutteringen er) Kulturutvalget står for de sosiale arrangementer og kan skilte med skiferie, juleavslutning, utflukter, swingkurs osv. - ganske aktive med andre ord.

Næringslivsutvalget er omtrent som vårt ; markedsføring av skolen overfor næringslivet og bedriftspresentasjoner.

Fagutvalget fungerer kanskje enda bedre enn vårt Studentene har gjennom FU fått gjennomslag for mange av sine forslag til endringer i undervisningen og fagplanen.

Kontakten med ledelsen er god, og de føler absolutt at de blir hørt.

Høyskolesenteret i Nordland Høyskolesenteret i Nordland er 3 år gammelt. Før var dette kun en distriktshøyskole, men etter at siv øk utdanningen kom i gang er det blitt noe mer. Fortsatt foregår det DH-utdanningen innen flere forskjellige områder. Senteret er organisert i fire enheter, Institutt for øk/adm fag, institutt for fiskeri og akvakultur, institutt for samfunnsvitenskap og siv øk utdamlio$en.

Siv øk utdanningen er lagt opp etter en annen modell enn vår. Det er eget opptak til de to siste årene, og her er opptaksgrunnlaget variert Det vanligste er å ha 2 år med økonomi og administrasjon fra DH. Ganske mange kommer fra Ingeniørhøyskoler og andre utdanninger, men det er et minstekrav til økonomikunnskaper. Studiet blir altså til sammen 4 år hvis man tar øk/adm fra DH først. Vi kan altså si det slik at siv øk utdanningen i

Bodø er tilrettelagt DH-systemet.

Utdanningen er ny, 3. året den eksisterer, så det er ikke mer enn 135 studenter der nå, men det skal bygges ut til 150 uteksaminerte i åretJa, hvis du trodde at det kun er BI og NHH som kan dele ut siv øk tittelen, så tok du altså feil.

Det var ikke ende på alle de fordelene vi fikk: presentert ved dette studieopplegget, og vi må vel si oss enig i det meste. Det blir et veldig variert miljø ved at folk har så ulik bakgrunn, gjennomsnittsalderen er 25 år, så de fleste har skaffet seg erfaringer utover videregående.

Den geografiske fordelingen er mye finere enn det vi er vant til på NHH. Det spiller vel også positivt inn at miljøet består av studenter som driver med mange forskjellige utdanninger. Selv om det er alt godt å si om oss på NHH, så må vi vel bli preget av å omgås så mange like sjeler.

Dato:Onsdag 3/2.

Sted:aulaen "Kjære fukensjonærer! Så er vi i gang!"

"la.llJ~''''J\.la.~'fJ

fra salen tok

aula stappfull av tergallakledde, ~ + ~ +"' ....... '" mennesker var I\C;:T·Prt'~T for en tradisjonell

ngo

anmelderen at en revyer ukomplisert. I mottagersituasjonen. Den bør være morsom. Og humor er subjektivt. Derfor - nå hugges det løs! .

Introen satt. Jan Frode Jakobsen som representant for trønderpønk bar bud om freske fraspark. Og med "en trøkk i trynet" som neste nummer var det fullbragt. Ukeslageren er fengende som få og koreografien og utførelsen stod til STOOORE stilkarakterer. Ting i emning. Lars Rønning, Anders Næss og Johan Fredrik Dahle pøblet seg i gjennom "bøller med køller" og latteren satt løst.

Men så ble det ujevnt."Et billig nummer" var akkurat det. Og ble en nedtur.

Veslemøy Solberg viste

mer enn stor sangstemme i "rape rap". Et ikke ukjent, stort revy talent. I resten av første akt var det bare "Om konsulenter", angående den useriøse delen av personalutvikling som virkelig fenget. Kristin Holst Jansen m/Lars og Harald agerte akkurat sinnsykt nok. Humrende så anmelderen seg gjennom de andre, avbrudt av enkelte latervekkende innslag. Men hvor var "killeren"?

Jo, i andre akt.

Johan Fredrik Dahle som Lønning/Mork i en og

samme person var en slik "dødare". "Jokk n 'joll" til sex blank. For ikke å snakke om Kjersti Rødsmoen m/følge som slo an takten i m/s Bolero.

Veslemøy og Inger Marie Bø gjorde også "Sissel" sketsjen til en minneverdig opplevelse. Dessuten, hele festspillsekvensen fungerte som en drøm. Sylstein Gubben, og Harald Engebretsen som Per Aabel, tok nesten livet av en stakkar. "Poetene kommer", Idun Lyngstad's Arja Saionma, "arvesølv"

og de andre stod ikke langt tilbake. Parodier av klassse. Nevnes bør også melodiene, fra det fengende til det vakre. Spesielt "Ode til Bergen" og "Sandkassa/En UKE's tid" var bare nydelige. Ikke typiske revysanger. Og så var det "slett ikke slutt". Men revyen var over. Og Uken er i gang.

Selv med enkelte minus innhold: en knallsuksessL Takk! th.

REVYEN

•

.I .

Kvar' veke klistrar vi NU sin logo på infoen med overskrift "Bedriftspresentasjon ". Dette var inntil måndag einaste kontakten eg hadde hatt med dei og deira aktivitet. Det hadde ikkje streifa meg at dette var noko eg som førstekullist kunne ha interesse

av. Det var vel aktuelt berre for dei som om ikkje så altfor lenge hadde tenkt seg ut i arbeidslivet? Så det var med ein viss skepsis eg etter anmodning frå NU troppa opp på Trygve Hegnars presentasjon av Kapital. Men eg konstaterte fort at det faktisk ikkje var berre avgangskullistar som møtte fram.

Det var til og med ein del frå første kull. Kanskje var det Hegnar som person som trakk?

Og Hegnar kom.

Og Hegnar prata.

Og Hegnar overbeviste.

Engasjert og e n g a s jerande gjorde han klart for o ss, me da rbei darane sine og seg sjølv at Kapital er suverent og at ei stilling som hans underordna er det heilt store.

Etter at alle hadde fått stilt dei spørsmåla dei ville, og Hegnar var på god veg til flyplassen, var det mat å få i Klubben. Både for oss og for dei etterlatte medarbeidarane.

Dei 11 som hadde skrive seg på til intervju dagen etter, hadde her ein fin sjanse til å forhøyre seg om jobben og gi eit positivt inntrykk overfor dei som skulle velge og vrake blant søkarane. Dei prøvde tappert å virke avslappa og stille dei rette spørsmåla. Vi andre V AR avslappa - og stilte dei rette spørsmåla.

Berre 13 hadde meldt seg på denne presentasjonen på førehand, men det møtte opp 40. Det sei seg sjølv at dette skapte visse problem for dei som styrte med maten. Men det viser i alle fall at det er interesse for desse arrangementa.

Det er kanskje ikkje så dumt å få litt idear og ambisjonar før ein står med viUlemålet i handa. Så no er altså . den store draurnen å bli journalist i Kapital- i alle fall fram til neste bedriftspresentasjon. anr

"

NOrske :Skog Konsernei .'Vorsla Skogindustrier omjattlr mer en" 20 prodwJcsjo~- og f o~~Ii1/gsarrltgg irrntrrfor llVispapir, trelast, plaltprodulcteT, parlertt og innredning. samt tg", salpnlMtw. Konsemtt driwr dtssurm skogbruk i Midt-Norre, Konsernet ha, ca. 3.()()()ansalle o~ en drlig omsemirrg pd ca. J.j milliaf'lhr krontr.

HovedkorrtolYtligger i Skogn i Nord-Trøndelag.

Sivlløkonomer Vi ønsker fonrinnsvis å knytte til oss yngre siviløkonomer, men økonomer med annen h0yere økonomisk utdannelse og relevant praksis vil også være aktuelle.

Den ene stillingen er en trainee-stilling knyttet til økonomifunksjonen, Etter en opplæringsperiode må det påregnes opphold av varierende lengde utenfor Skogn, avhengig av behov for støtte til våre bedrifter.

Den andre stillingen er i konsernets controlleravdeling. Controlleravdelingen er ansvarlig for gjennomføringen av konsernets planlegging og driftsregnskap samt økonomiske analyser av ulik art. Utvikling av rutiner skjer i stor grad ved hjelp av moderne EDB-verktøy.

Reisevirksomhet til våre bedrifter må påregnes.

Vi vurderer stillingene som interessante oS krevende, og de ~ii gi gode utviklingsmuligheter innenfor vår organisasjon.

Bedriften er behjelpelig med gjenno.nlanøsboli8 'v edbehov. " Bedriften har ordnede forSikringsforhold med kollektiv pensjons-, gruppelivsog ulykkesforsikring.

Nærmere opplysninger om stillingene lis av økonomidirektør Odd Gorseth, tlf. 076-~5406.

Søknad vedlagt kopier av attester og vitnemål sendes innen 11.3.88 til Personalavdelingen

Norske Skogindustrier A.S. 7620 Skogn

FAKTA OM SKOGN: Skogn ligger i Levanger kommune, ca. 8 mil nord for Trondheim. Kommunen karr tilby sine in,,- . by ggere et godt utby gget skoletilbud ogfloue omgivelser med rike muligheter for friluftsliv. både /Il /Jords og til fjells.

Kommunikasjonsmessig ligger sledet også gunstig til ved E6 og jernbane. og med Trondheim Luflhavn, ~ærnes, bare YJlimes vei unna.

VERDEN ETTER KRAKKET MAndag var aud C fylt med interesserte som ville vite kvar verda stod etter 19.okt.-krakket.

Finansgruppe n hadde samla følgjande panel for å gi folk "svaret": Trygve Solhaug - professor i historie ved NHH Tom Vidar Rygh - fondssjef Orkla-Borregaard Trond Tostrup - banksjef Bergen Bank Peter Warren - market maker Moorgate Options Trygve Hegnar - redaktør i Kapital TRYGVE SOLHAUG påpeikte at krakk-liknande forhold har ein hatt fleire gongar opp gjennom tidene (1929, 1917 m.fl.), og han ville sjå 19.oktober-krakket i med samban d langtidskonjunkturane. Ved studie av tidlegare "krakk", vil ein sjå at botnpunktet ikkje er nådd gjennom ei jamn nedadgåande utvikling. Ein har hatt utflating og små oppgangar før utviklinga igjen gjekk nedover. Solhaug antyda derfor at det ikkje er sikkert vi er ferdig med krakket enno.

På dette punktet gjekk TOM VIDAR RYGH mot Solhaug og framheva at alt tyder på at USAøkonom ien er inne i solide oppgangstider. I sitt innlegg såg han på børsens plass i Norge, og starta med krakkets innverknad på norsk næringsliv: Aksjeemisjonar verdt godt over 5 mrd kr blei tilbakekalla etter 19/ 10. Likevel er børsens betydning beskjeden i Norge i forhold til andre land. Dette kan kome av manglande tradisjonar innan aksjesparing og eit svakt finansanalytisk miljø, men det svakaste punktet ved den norske aksjemarknaden er den utbreidde casino-holdninga . Det er rett og slett for lite sparing. Særleg ski!

Norge seg ut ved at livsforsikringsselskap plasserer svært lite av forvalUlingskapitalen sin i aksjer - dette trass i at aksjar har gitt stØrre avkasUling enn obligasjonar og andre spareformer.

Banksjef TROND TOSTRUP stilte derimot spørsmålsteikn ved bankane sin store aktivitet i aksjemarknaden. Bakgrunnen for tvilen var at ein dei siste åra ville hatt betre avkasUling gjennom utlån enn plassering i aksjer.

Tostrup meinte derfor bankane ville redusere sine interesser i aksjemarknaden. Også bankanes

kredittyting med sikkerh~it aksjar vil bli redusert.

Krakket har vore særleg merkbart for bankane. Men sjølv om dei tapa som har kome fram, er store, påpeikte Tostrup at dette var nominelle tap. Dei reelle er stØrre, blant anna på grunn av rentetap.

Sjokket etter krakket har derimot fått BB til å tenke nytt, og ein har no begynt å praktisere dagleg ajourføring av aksjeporteføljen.

Krakket.kan over tid bli ein nyttig lærepenge.

For å forklare krakket viste PET~l3- W ARR EN til e in amen1cansk rapport der det gjekk fram at 77% meinte at krakket kom av fundamentale forhold i økonomien, medan resten hadde meir tru på den psykologiske faktoren. Warren såg p å fundamentale forhold som hadde peikt mot ein nedgang. Elles var han opptatt av småspararane sin situasjon i aksje marknaden og måtte konkludere med at dei har mindre sjansar til å gjere det godt enn dei profesjonelle. Dette fordi småspararane mang lar informasjon, og den informasjonen dei kan få tak i, er svært dyr. Ei anna årsak til at private ofte går på tap i aksjemarknaden ligg i at dei ofte kuttar tapa for seint.

Etter ein pause der ein fekk døyvd svolten med ostesnacks og rødvin, starta debatt-delen av programmet. Trygve Hegnar fungerte som ordstyrar og fekk endeleg vere aktivt med. På journalistisk vis prøvde han å setje fast dei fleste.

Fleire framheva at økonomien i USA er på veg opp, og ein har allereie tatt igjen 60% av fallet.

Dette er derimot ikkje tilfelle i Norge der industrien framleis har store vanskar. Det er ofte eit problem at aksjonærane sine kortsiktige omsyn skygger over langsiktige interesser. Langsiktig strategi betyr likevel ikkje å vere i same bedrift for alltid, men å vere i marknaden.

Trass i at fleire faktorar hadde peikt mot nedgang hadde ingen i panelet sett 19.okt.-krakket på førehand. Ein vil nok få nye krakk i framtida også - verken Gro eller Ronald kan regulere seg vekk frå slike. Til slutt rådde Tostrup folk til å la vere å kjøpe aksjar dersom ein må ta opp lån for å finansiere det.

BRIGDE RESULTATER 1. mars 1988 5. plass Vaktkorpset - UKEN . At det nesten begynte å brenne i klubben er omtalt annensteds. Men det skulle etter sigende være 3 - tre liter parafin/bremsevæske som ble helt ut. .

Heeeelt umulig å oppdage selvfølgelig.

Skulle det komme noen med Jerrykanner, så å si det utdeles fyrstikker i klubben.

Bulle har blitt frastjålet sine!

"Total Control" 4. plass Pers-sos - UKEN Lenge og vel strevde gruppen med å få til et flott organisasjonskart med bilder og det hele. Beundrende blikk fulgte verket og dets ferd mot en fast plass på veggen ved sjekkebenken. Helt til en spak stemme hørtes: Hvor er ROLF ASSEV? Svar: UTEGLEMT!!!!!!

(SISTE: nå er han skviset inn i midten) "Total Control" 3. plass Fuken - UKEN For aktiv, om enn ikke tilsiktet, studentvelferd!

Etter åpningen ble det ganske tidlig klart at plingkortene som ble priset etter 12 PLING, vitterlig hadde 13. " Total Control."

2. plass Fuken - UKEN Etter åpningen av det russisk inspirerte rommet onsdag var det mange som var blitt røde, "men det var utenpå."

For å ha brukt VANNløselig maling i Fuken.

"Total Control."

"SUMMA SUMARUM"

1. plass Klubbengruppen -UKEN Under studentnattkroen lørdag ble klubben oppsøkt aven yngre herre som lurte på om han skulle jobbe i Klubben eller ved Sjekkebenken. Etter diverse viderverdigheter ble han så satt til å jobbe i Klubben. Driftig som han var ble snart alles øyne rettet mot ham og alle var skjønt enige om at her var en mann som fikk fart i butikken, og alle var like enige om at de ikke hadde sett ham før. OG det var ikke rart. Etter en times tid ble det nemlig oppklart at han aldri har gått på NHH og aldri 'kommer til å gjøre det.

Ukens 'ener, og klubbengruppen får sitt plateønske oppfylt. Tina Turner synger "Total Control" for dere og de andre l studentradioen.

VelkoD'1n1en.

til

=~II.li'l UNIVERSITETSBOKHANDEL

STUDENTENES EGEN BOKHANDEL

Studia er Vestlandets største innen fagområdene juss, økonomi og ledelse. .

1. Per-Geir 2. Magne-Trond 3. Olaf-Ørjan 4. Odd R.-Jarle 5. Synnøve-Aud 6. Asle-Siri 7. Rolf-Kim 8. Stein-Solveig 9. Einar-Robert 10. Jørn-John 11. Preben-Thor 12. Øystein-Kjell 13. Elisabeth-Endre 14. Terje-Pål 15. Marie-Øistein 16. Morten-Ulf

246p.

241p.

232p.

231p.

226p.

222p.

221p.

2'20p.

216p.

202p.

199p.

197p.

193p.

187p.

170p.

157p.

•

.,

Red.anm: "Når musene er bo~te, danser katten på bordet", elier... ?

Etter Geirs utsagn har han aldri vært bedre. Og det bør si en del, legger han stolt til.

Hvis tidsnØd, skulle vi også få slippe med å skrive inn bare l.plassen. Red. takker for det generøse tilbudet og ser fram til fengende resultater og annen moro i denne spalten også i kommende uker!!.

Dagens motto: "Bridgespillere gjør det på bordet", eller "Bridgespillere gjør det med en sikker hånd"

MENY I KANTINA 3 - 9/3 Torsdag: Kjøttkaker m/stuing (Kun en rett)

kr. 30,-

Fredag: Kylling m/salat

kr. 38.50,-

Mandag: Røket kjøttpølse m/surkål Rødspettefilet m/remulade

kr. 30,kr. 34,-

Tirsdag: Lammestek m/grønnsaker kr. 39,Røket blåkveite m/gulerøtter kr. 32,Onsdag: Kjøttpudding m/makaroni Stekt ørret m/rømme

kr.30,kr. 40,-

NORTHERN LIGHT

. ..,,

,. . ,

'. . , . ~

...,, {

'

..

,

'.

.~a,gneti~~ by light·this c1ear·wlnter day

.p<?larised bygo~d •

'Øyeblikket

Som en siste bønn er ' hennes hånd strakt frem mellom glassene og roper etter hans.

Ellers er det ganske stille mellom dem, ganske stille etter deres siste dans.

<

I can no more resist .' ., this cry~t~!~ed north than the needle there swinging wildly round to the pull of an iron pole.

I

W.T.McKINNON

Hjertet vet det alt, skjønt hånden ennå ber: Like ugjenkallelig som døden selv er det når en kropp som ikke elsker mer uten ord har sagt en annen kropp farvel.

INGER HAGERUP

LEPSØY

WISHING

What have i done To deserve this glitter of sun flicker on new green juniper, birch and pine, heather and mossed stone and on me, going not alone but with these latest to love, granddaughter and grandson, in a brilliance of new leaf and April sun?

Are you tied up happily? how i'd wished to set you free rearrange it surely change it tie you up a bit with me

W.T.McKINNON

Now togheter in my sleep and then no one sees me weep pain and sorrow no tomorrow lost in missouri so deep how i curse the hand of fate, I was to late.

"J.Daniels"

_~.....(

Mosambik> har: ;etf ' lite~l', men DAGENS MOSAMBIK. Mosambik er en sosialistisk effekti't\ .statsadmillis.u-asion som e ttpartis tat le det av fungerer., tra.s~ ) pr9blemene. fri gj ø ri ngs b evege l s en NORA.:D"har :iil hå vært svært godt i RELIMO . Landet er blant forrtøy d m ed ' i;s am:arbeidet. verdens fattigste, og er et av Frontlinje.statene er ayhengige av Norges hovedsamarbeidsland. tr;msport gjennom Sørafrika. Man Dagens Mosambik ble " født" i ønsker derfor å bruke jernbanen 1975, etter frigjøringe n fra gjennom "Beirakorridoren " Portugals kolonistyre. Man tok Mosambik (Fra Zimbawe til optimistisk fatt, men fortsettelsen Beira, den stØrste havnebyen i ble hard. De fleste hvite forlot Mosambik) I den forbindelse har landet i -75, og produksjonen av Zimbaw utplassert flere tusen landets eksportartikler ,bomull og soldater langs jernbanelinjen for å matvarer, gikk ned. M~ satset . p.eskytte denne mot MNR . hardt på å bygge opp ' skole- og Sørafrika er i en nøkkelrolle når helsevesen. Dette er investeringer det gjelder Mosam biks som ikke gir inntekter på kort sikt, problemer, fordi landet støtter og men som lønner seg på lang sikt. I muliggjør MNR 's aktiviteter. tillegg var forholdet til Rhodesia Mosambik støtter ANC, men svært anstrengt. ligger lavt i terrenget. Man vil ikke bli noe nytt Namibia. For å MNR beholde kontrollen i sitt eget land, I 1980 ble Ian Smiths regime i ønsker Sørafrika å holde Rhodesia styrtet. Hans Mosambik nede. Sørafrika kan etterretnings-organisasjon ble når som helst bombe hovedstaden kastet ut av Rhodesia og inn i Maputo ellt>f okkupere landet.

Mosambik. De kalte seg MNR og Men de har ikke kapasitet til å ha gikk over til å plyndre og spre noen langvarig okkupasjon. Det skrekk. MNR har ca. . 15000 passer derfor utmerket for soldater, og fungerer i dag som en Sørafrika å bruke MNR som et geriljagruppe. De kan på ingen redskap for å lamme Mosambik måte kalle seg en frigjøringshær økonomisk. Er intefessen vakt for da de hverken har noen leder, noe Mosambik? Kom på konserten 9/ offisielt program eller noen 3 (Klubben)me Marrabenta ideol ogi.

MNR

a n gripe r

Mosamb~k.Det

. "pak is ta nerene tar ' arbeidsplassene våre", mens majoriteten av utlendingene som "tar arbeidsplassene våre" er KULTUR. svensker, dansker, briter og Dette skulle ha blitt en artikkel om ' amerikanere. ' . '" kultur i Mosambik.På min søken Kanskje vi kunne få til mer etter stoff fikk jeg kun . tak i forståelse for at u-landenes kultur følgende opplysninger: -E n blledkunstner med navn . har en egenverdi om det blir mersynliggjort? Tenk om Ngwenja har vært i Norge med journalister kunne ta for seg bildene sine. hverx:dagsliv, kunst og kultur av sterk portugisisk -Det er en og til også !

Tenk om norske f ra koloni tida påvirkning bibliotek kunne kjØpe bøker ' av .Portugisisk språk er stadig rådende.

-Religion: Animisme,kristendom og islam.

-Landet har mange etniske grupper.

Alle kilder bugner av infonnasjon om FRELIMO, MNR og Samona Machels uforklarlige død, men hvor finner jeg noe om ideverdenen? Hva skrives det om?

Hva slags musikk spilles? Hvor sentral plass har religionen?

Hva er forskjell på by og

25. september selvstendigheten.

197 5

k om

afrikans~e for~attere? Tenk om vi kuime)ære å fostå med sjela,ikke barem~d vår rasj onelle tenkemåte? " Rettferdighet kan ikke mål~.s '~ed:;a~onalitet alene.

Rettferdig~et '~r t:t · . resultat av kommun:ikasJo~: og . dy pere forståe1s<,<. . ' . " , Ute på yiddene?Vel, 9. mars skal gruppen '~abCnta Mosambik spille på kons'e rt i UKEN, Klubben. Da skal jeg på kon sen.

land?

Hva slags kjønnsrollemønster hersker? Hvilke normer rår i de ulike etniske grupper? Hva leker barna?

Hvordan er familiestrukturen?

swinger.

hovedsaklig økonomiSke mål. De . ~ietiJ=S'toresleUeD_ går inn i en landsby Skyter læreren og sykepleieren og brenner det HISTORIE. som måtte være av verdi. De Fra omtrent da vikingtida ebbet ut bomber lastebiler, minelegger i N orge, oppstod store , veier, og klarer på denne måten å organiserte riker lamm e tran sportssys temet i og b ysam funn innenfor det landet. Dette er Mosambiks landområdet vi i dag kaller største problem. Mosambik Mosambik. (Kvlonimaktene satte arbeider hardt for å bygge opp et sine grenser på tvers av folkeslag sikkert tran'sportnett og for å og naturlige grenser). Folk levde bekjempe geriljaen. Dette er av jordbruk, mineral utvinning og bakgrunnen for at Stoltenberg vil av å handle med araberne. gi utstyr til den Mosambikanske hær; slik at de selv kan beskytte I 1498 "oppdaget" Vasco da veier og anlegg. For hva er vitsen Ga ma (Portugal) kysten av med å bygge et sykehus når det Mosambi k .

Portugisiske blir brent ned i lØpet av 2-3 år interesser åt seg sakte 'innover" i likevel ? landet.Vi kan si at hele landet var okkupert førsti 1920, Noen .god NATURKATASTROFER statlig administrasjon greide Mosambik har også vært rammet Portugal ikke å bygge opp. Tre av tørke og sultkatastrofer. Tørke private . selskaper tole . seg" 'av og krig er ingen god kombinasjon. staten,') .oppgaver i store, deler.· av..

Styresettet er sosialistisk, men landet. De krevde inn ' skatter,' etter at Frelimolederen Samora hadde monopol på det meste og Machel ble drept i en fl yulykke iverksatte tvangsarbeiØet: (Flyet var på vei ut av Sørafrika, " men ble villedet av falske Offisiell politikk gikk ut på at radiosignaler slik at det styrtet. koloniene skulle levere billige Meget mistenkelig.), har man råvarer til portugisisk industri, og tillatt stadig mer frikonkurranse. skaffe valu tainntekter til Regjeringen har satt i gang en moderlande t.

En viktig hestekur for å få orden på inntektskilde var å sende økonomien, noe Verdens banken gjestearbeidere til nabolandene. setter stor pris på. Og man kan vikelig veksle mosambikanske Utover i 50-åra vokste misnøyen escudos i hard valuta. Dette har med Portgals brutale styre og ført til et uhyre lavt lønnsnivå. kravet om nasjonal frigjøring.Frigjøringsbevegelsen NORAD FRELIMO ble stiftet i 1962.

Det kan derfor være fristende for Allerede 2 år senere ble det bragt f.eks en lege å reise til Portugal på det rene at Portugal ikke ville gå eller å ta se jobb i FN og tjene 15med på en frivillig løsrivelse, og 20 ganger mer. Men likevel står FRELIMO tok denned til våpen. folk på. De nekter å gi opp.

Misforstå meg rettJeg

skjønner at folk i et nylig frigjort land er engasjert i det faktum at de er hjem søkt av en terrorbevegelse. Men jeg tror ikke det er alt det de tenker på. medier forteller oss nøden, tørken, sulteu og krigen.

Når skal vi få vite om mosambikanernes styrke på andre felter enn de politiske og millitære?

Manglende kunnskap om andre menneskers tenkemåte kan lett føre til at vi er redd andre grupper - det være seg etniske, sosiale eller yrkesgrupper.

Et vilt sidesprang for dem som har lyst: Da jeg aldri har bodd i en fraflyttingskommune, er det tvilsomt at jeg vil kunne gjøre en god jobb i DU,f.eks.-Jeg mangler evnen til å identifisere meg med utkant-Norges situasjon.Fordijeg har båt i Iddefjorden, vet jeg at Saugbrugs med fordel kunne ha rensa avfallsproduktene sine bedre. Det er således lettere for meg å klatre i veggen på Saugbrugs for å demonstrere mot forurensing enn å bli med i Senterpartiet.

Kanskje er det ikke så rart at det er grobunn for etnosentriske, eller i ytterste konsekvens rasisme, selv blant oss som har masse "kunnskap"? Det er kanskje ikke tilfeldig at det fokuseres på at

r----------------;--, OPPRYDDING PA HATLEBERG LØRDAG 5/3 KL. 11

Er DU klar til vårrengjøring rundt Hatleberg? Vi i Tillitsutvalget på Hatleberg håper alle stiller opp på lørdag, kl. 13 (MERK: nytt tidspunkt) utenfor resepsjonen. Vær med og gjør det litt penere rundt hybelhusene! Vi kan ikke vise fram Hatleberg som en søpleplass når vi får besøk av alle UKEN-gjestene.

TU stiller med pizza, øl og brus for alle som Hjelper til.

STILL OPP!

_______________ ___ J

Hilsen TU/v Ole

~

~

I I

NORWEGIAN EXPERIENCES IN SPAIN AND PORTUGAL Her følger noen inntrykk fra NU's Latin-Europa Ekskursjon i januar. Innlegget er på engelsk, fordi den er en del aven større rapport fra ekskursjonen: The Norwegian experiences with investments in Spain and Portugal are mainly positive. Though they " are too few to make basis for wellbu ilt general conclusions, I will try to make some all the same.

Both Spain and Portugal have .stronger rates of economic growth ; !lian the average of the OECDre ~:ountries . Their new membership to .>it ' the EEC and the political determination to make the j ump up to the econom ic level of the rest of Western Europe give prorn ises of a high rate of growth also for the fu ture. The inOation is not bad compared to Norway' s, and it is still dropping.

Portugal' s economy is a small one with only eight million citizens, mostly of low incornes. Spain on the other hand has forty million citizens and may b~ called the last major growth market of Europe.

The distribution of income is less egalitarian than in Norway, this fact is important to the producers of con surner goods.

Both countries have a friendly attitude towards foreign investors because of their aim of modernizing their economies.

Says Mr Luis Carlos Crossier, Spain's minister of industry and energy,: 'We don't think we are self-sufficient The key is not who owns the stock, but whether a company makes money.' (Fortune Dec -86). In 1985 Spain joined Cocom (the agreement of not spreading sensItIve hightechnology to the Soviets) on ly to get a contract with AT&T. In earlier years many Portuguese

workers left their country to make themselves a better future. A Portuguese o ffici al say s to Euromoney Nov -86 : 'Rather than to export men and women, it is better to import the capital that sets them to work here. ' The political stability is good both in Spain and in Portugal. After the revolution in Portugal in 1974 and the death of Franco in 1975 the political situation was uncertain.

Now the new democracies are stronger than before and sudden or undemocratic changes seem less Iikely than the y did . Th eir membership to the EEC als o make the future more predictable, at least in the commercial field.

Government bureaucracy is a problem. The system is extensive and inefficient, inflexible and slow.

Customs clearance is often a p rob lem. Simple things like registering a new company or getting a working permission may take a year if one has bad luck.

Both in Spain and in Portugal we were told that the way to handle the bureaucracy is to follow the local customs and be patient. But the most important thing is to have personal contacts. If one does not have any oneself then a local lawyer with the right contacts should be used. The importance of personal contacts is strange to a Norwegian: it is not a question of corruption by money, it is only a difference of culture.

The cultural differences may be an obstacle to Norwegians wanting to conduct business in Spain or Portugal. Most Norwegians are

unfamiliar with the Latin culture, auditing reports, however, do not which is substantially different need to be made public. The tax from ·the Norwegian. The greatest - authorities are far weaker than in Norw ay ' and th is makes it barrier is the language, especially in Spain. In Spain, the knowledge tempting to ' adjust' the accounts of English is unexpectedly poor. in orde! to avoid taxes. Serious In order toestablish in Spain, one businesses often use international has to be able to speak Spanish. In ' auditing companies and publish Portugal, .the knowledge 'of the reports in order to facilitate business relations and relations English is' qui g ood. In ;nine out of ten ~casions:on doing business : with the authorities. ~function l in Portughl E nglish smoothly. <" We were told that the .:; • ..' . ' ,~.7~ , m;magement of the Norwegian The , r:atin~ "have 'li åifferent ~ e'slabIi$hments should be as attit~d~ towards time a'nd appoint- independent as possible vis-a-vis mentsthan we do. They are not as the mother company in Norway.

The differences between Iberia rigidl y punctual as we try to be (b ut no t a lwa ys are) . and Norway are so great that too Ap pointm e nts s ho uld be much control from Norway might conftrmed a few days in advance. dam age business. The local Ifthey are not, chances are that the manager s of the d if feren t Spaniard/Portuguesemaybelieve companies said that as long as business is good the mother that the appointment is cancelled. companies give them free reins.

Whether the local management There are severai ways of ought to be Norwegian or organizing the company when S panish/ Portuguese depended on making a direct investment. In the whom we asked: Norwegians past it was often advisable to reco mm e nde d Norwegian s create joint-ventures with local b ecau se the y can b e tte r companies since these obviously communicate with the mother knew the Ioc al bu siness company, lberians recommended conditions and how to handle the lberians because of their better bureaucracy.

Today man y knowledge of the markets and consultants, particulary lawyers, culture. specialize on advising foreign investors, and thus make it easier Norwegian companies have for foreign investors to operate on established themselves in Spain their own. If interested in entering and Portugal for several reasons. ajoint-venture, it is not enough to Hidro Hispana SA because of the offer on ly management or combination of undeveloped technology: capita! should also be waterfalls and investment offered to the local partners. subsidies, Norema because of cheap raw materials, HellyAn alternative to starting a new Hansen because of low labour company is to buy anexisting one. costs and TIMAR because of This alternative requires favourable sea temperature for the cautiousness, since the practice of of a certain fish species. breeding accounting varies to a great ex tent.

Auditing is obligatory only for the I think that future Norwegian Spanish companies that are listed investments In Spain and Portugal on the stock exchange. The

re

will

will be motivated mainly by the des ire to have access to qualified and inexpensive labour and by the wish to get a foothold within the EEC. Spanish and Portuguese workers are as productive as those of the rest of Western Europe but demand substan tially lower wages.

Spain and Portugal may be stepping stones for doing business in their former colonies in LatinAmerica and Africa. Not ' to mention that fifty million M ople live on the lberian peninsula: this in itself is quite a large market.

Dag Sletmo Her har DU en kjempesjanse til å lære litt om den Iberiske Halvøy og hva som rØrer seg der for tiden sett fra norsk side.

Første del av seminaret går på Norges forhold til Portugal og Spania og vi får en kort innføring i den politiske og økonomiske situasjonen i desse landene ved de res pektive ambassadørene i Norge og Arne Skauge fra Stortinget.

Deretter følger en m e r næringsrettet sekvens: Hvoriffm går man frem ved etablering i

disse markedene? Elopak vil fortelle om sine ærfaringer i Spania.

Etter lunch vil vi rette søkelyset på kulturforskjellene: Hva skiller den blåøyde normann fra latineuropeeren? Hva slags problemer og utfordringer kan vi møte her?

DU er velkommen på seminaret.

Pris kr. 30,Påmeldingsijster på skolen og på Merino ved kantina.

PÅMELDINGSFRIST: 4. MARS KL. 18.00 !!!

NORDBOM"s årlige "MØLJEKALAS" gikk, til tross for alle UKE-forberedelser, av stabelen fredag 12. februar i Campus. ' I,

For alle utenforstående som lurer på hva i all verden dette "Møljekalaset" er for noe, skal vi ile til og fortelle at det er en skikkelig festmiddag hvor det serveres fersk torsk med lever og rogn til. Drikke er selvfølgelig Mack-øl og/eller akevitt.

"Møljekalaset" avvikles hvert år en gang i løpet av februar/mars. Dette semesteret var vi ca. 40 Nordbom' ere pluss en del gjester samlet for å innta dette "Herremåltidet" .

Nordbom har imidlertid funnet at det her på NHH er ca. 100 studenter som oppfyller "med1emskravene", så til alle som ikke fant veien til Campus - Hvor var dere ??

Som bildene forhåpentlig viser var stemningen og appetitten god. Det ble selvfølgelig holdt en rekke taler, og en felles skål ble også utbrakt både for Nordbom og for ham som hadde stelt i stand festmåltidet for oss, Erik Haug. Takk skal du ha, Erik !

Siden Bulle's medarbeidere ikke fant veien dit det virkelig skjedde, måtte vi se~v ta oss tid til å skrive disse selvforherligende ord. For, hvem andre har tilsvarende arrangement å vise til ? Det finnes visstnok en del organisasjoner etter samme mønster som Nordl)om her på huset Vi har jo Trøndermafta on, som ikke får til noe som helst, , , Hedemarksgeriljaen og Møre-Expressen, - men hva med aktiviteten, hvamed

aktiviteten...•??

Per Helge

RED.ANM: Selv ~i Nord-Norge vet vi det er god takt og tone l INVITERE potensielle gjester. Mack-øl er drikkendes, sl vi kan shibar en til gode?

l

[[J},-[gl

[lI lEJl

J .. .'

I', '

...

.

.,

[j] lOJ

Arlhur Andersen (.~ Co. hur egnt:' ilvdt:'IiIlKer ifll/{'n rl'l'isjo!/ , k otl\/ilen/l'irk.\ Ofnhel og skalleraJglming Vi er ca . 300 amalIe med kunlor i (hlo , .';/lH'unger, Bergefl og Trondheim .

Vi har el nært samarbeid t!/('d .<jr/hur AnderselI & ( 'o . 's Inlefl/wjoflale orKunisu"jon som fOta It leller UI't'f J 'J.()()() f!l'r,\oner, hire {[f/.w /le og deres k (} HI/Wfa IlSe er vår I'ikligs/e rnsl/rs. hrgKd opp J.:.jt'llIlOm el sys{('n/(/ l isk, i n/ern asjullalt vida('lilJan ninKsprogram (lg <!t'l!agdsc INI m r/ N/(' {I/If/rlmg

R.E\'ISjON OG ()K()NOMISK H./\I)GIVNINCi Rl' v;sjonsavddill!!.c ll bl'S t ;1;' av t J O pn,>uncl l tH)Vl:d~alo. \ 1\ d ,li-.\)llOllh~ 1 \\g DII "a n didaI.:/. VI -.n\...l:\ lupemk nyt: k'alJflserte Illcdarb<:ldt:re og ti lbyr l'l III c:gC\ ull lt'aUt'llde ' I" e l l~ 1IlUa[;lI1l11gsprogrdll1 I et i n terna".It\nall milJH .

Vår~

primære arbcldsområder l'r ti ulfi.nc lovhcstcllIl rl' \I'>JUIl . I III1l"gg hdr VI til cnh\\:r Iltl en rekkc spesialuppdrtlg. Uppdragenc omfalter \'urdcril\~ av forda!.. I forbmddsl' Illcd fUSJon , fisjon. oppkJIJP. reorganisering, akkord , konkurs . gl.'n~rasJ\)lisskilte , bmsregisl fl'flllg o .l.

Ocssuten omarheHkr vi regnskap til amerikanskc dier IIlltTlI<1Slonale prinsipper, H~urgalllscrn regmkaps- og slyringsS)SICll\l~r , utarbeiller hjdpemidler I dell nkulIllIllIskc ~I ~ nng og }lIn r~lIgiv­ ningshjdp på områder dl'r det er hdlUV fur kllmpclansc innl'l) rq.;nskap , rni ...joll , ukllllomi llg tinans, løpl~nde

OppJragsmasS'-'u a "" 'ært \o~n ll rt I~ v:lre re\ol!'>orc:r vil I I,,'pel a' .:11 hH rl' 3h 1'l'f1lltk 1:\ l~ rfanl\g fra ulike brtlllsJe r, sml og store v lrk ~"H Ill'lcr, borsnlllcrll' sl'hkilper ~g IIIlcma ....iollilk ...l~lslo.aplT (,

LEDELSESRi\DGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Konsulcnlavdd ing.:n besiå r a v l JO pcrsllller' og ullorer- Itl' Ill'~ tl' r Innen kdl'lsl' d g h ruk a .. mlilfmasjonsteknologI. V irksomhcten cr j sterk vekst og vi Il"" 1M!. <l'>S en rekkt, vcllykkedl~ tlppdr<lg for norske hednlkr og organisasjont~r. Ca, 40 sivilHkollOlll.:l fra NHH nbiant vMe d ykllgl" I..lHl sulcnter. V I søke r lopcndl' nye k valilisl'fle IlIcdarbeldcrc llg I ilh:, r l"1 Illl'gcl llml;lllelllk \ Ilkll.~ lIl ­ danningspmgram i d internasjonalt IIl1 ljø, En slOr dd av vån.~ oppdrag er 1111len k,kl)flomi~tYflng, strat cl-!i~1o. IIl ti.)rm<lsJllnsplanlcgging, Pl\'sjektlcdcl~ , ulforming og inut,ning av I:OH- ~ystcmcf , vUflknng av lIla'Skin - og pakkd"'sllingl~ r.

Våre kunder cr innen en rekke bransjer, som bank/tilwllS, halldcl/ disillhusjtlll. IIH.lustl i, olJclga~s og otlcntlig fi)rvaillllng.

SKATTERÅDGIVNING Skattcavdcllllgen bistA.,r med bedriftsorientert skatterådgi vning p~ mangc plan . Det lHnl~ltter skattemessig t ransaksjonsanalysl" og kartlcggmg av tllgjl:ngcllg MsoppgjørsdisposlsJone r. Skulle ulykkcn være uk - og uoverensstemmelser med Ilgningsm}ndight' lem: oppsl<1 - bisttlr vi med klage og i forhandlingsprosess!.'n . l samarheid med våre lilknYllede kontorer i utlandet histår vi også med multinasjonale skattespørsmål. hvor ma n søk!.'r å harmonisere norsk og utenlandsk skatterett og anvendelse av skatteavtaler.

Avdelingen beskjeftiger 10 jurister, men i praktisk problemløsning samarbeider VI o llc med økonomene i våre Hvrige avdelrnger.

I ,

SMASH Under Uken er det blitt en tradisjon at Uken og Dirmus går sammen og arrangerer SMASH. Bak denne forkortelsen skjuler seg: SOCIETE de MUSIQUE ACADEMI SCHLAG et HAARN Det betyr at NHH den siste helgen i Uken vil kunne nyte gleden av 300 hommusikanters tolkning av de homale begreper. 300 hommusikanter kan høres litt overveldende ut,men man skal huske på at dette også innbefatter dirigenter.

Det hele legges opp slik at Dirmus planlegger og er ansvarlige for programmet,og at vi i gjennomføreisen støtter oss til Uken bla. ved et felles arrangement på Torgallmenningen lørdag 20 mars .Under Uken-84 fungerte samarbeidet meget godt og gjestene stortrivdes,noe som har ført til rekordstor deltakelse denne gang.

For de gjestende orkestre er SMASH årets høydepunkt,og det er sterk konkurranse om åha den beste konserten. Problemet er å finne egnede lokaler, ettersom de færreste bygninger er spesialkonstruert for å tåle så mye komprimert spilleglede. Grieghallen er for dyr, Campus for lite, Holms for mye pastellhelvete,så denne gangen blir felleskonserten lagt til intime og hyggelige respatex-lokaler i Salhus.

Lørdag vil så Halloi kunne bringe Bergensere til Nirvana med en fart og stil som kun norske vestamaraner fullastet med svenske industrispioner kan vise maken til. 300 musikanter vil kaste seg ut i halsbrekkende noteganger og det hele vil krones av Fane-milen, hvor fanebærerne løper 2 ganger rundt Torgallmenningen båret frem av jubelbruset fra de forventede 25000 tilskuere. Det vil selvfølgelig være voltestart, noe som vel favoriserer dem som har en kl assisk, lang fane . Veddemål kan inngås gjennom et eget veddemålskontor, i mo tsetning til annen Ukevirksomhet vil profitten gå til en ekkel lånehai som vil feste bort pengene, og i tillegg virke prisdrivende! Vel,nok om det.

Når sekretariatet har vurdert mål-foto og forkastet alle protester, vil vinneren bli kåret etter skjønn og være sikret en plass blant heltene ved langbordene i ValhalLOrkestrene vil så søke seg rundt i Bergens sjarmerende smau og streder mens de totalt overser det på forhånd utgitte program, og ignorerer alle tidsfri ster.Mens de på denne måten gjør det de kan for å drive sitt vertskap til vannvidd, vil de gagse og spille seg gjennom den ganske by til den til slutt er et inferno av hurra-rop, klappsalver og det deiligste .av alt;HORNMUSIKKK! 1 minutt før matine'-forestilling vil Aulaen være halvfull,og et stort apparat vil bli satt i gang for å spore opp de manglende musikanter, noe som vil være spilt møye ettersom inngangsdørene med ett slås opp og de resterende 150 stormer inn mens de avgir uttalelser av typen;Er det over alt?Resten av revyen vil publikum ved sin entusiasme og sitt engasjement, bære aktørene frem til nye topper innen artisteri og kunstnerisk utfoldelse.

Etter en bedre middag på Hatleberg vil orkestrene atter vende tilbake til NHH, ikke som gjerningsmenn tilbake til åstedet,men mere som en lemenflokk på vei mot det ukjente, ja kanskje den ugjendrivelige selvutslettelse.! alle fall vil de glade herolder suse rundt i lokalene om ikke med sang, så med desto mere l atter. Folk vil naturligvis elske å være på NHH så de vil nok disponere sin tid på den eneste riktige måten,og bli der til Psijåefrokost dagen etter.

Denne Psildefrokosten vil bli inntatt i stilfulle lokaler på Hatleberg og den nydelige utsikten vil få deltakernes sinn til å flyve vide omkring, og være opphavet til adskillige konversasjoner på det mer filosofiske plan.Frokosten markerer avslutningen av SMASH og all aktivitet etter dette vil være "off- record".

Korpsene vil søke hjem til sine respektive læresteder i løpet av søndagen. Vårt ønske ~r at de har hatt en hyggelig helg, og sitter tilbake med et godt inntrykk av UKEN,HALLOI,NHH og DIREKSJONSMUSIKKEN.Intet er vel bedre enn at deltakerne.fremdeles i lykkerus,uttaler :Alle er enige i at det har vært en fin helg!

Lokalkomiteen Norges Handelshøyskole

o

PA SEMINAR MED AlESEC? Kanskje du fra tid til annen har sett på seminar oversikten på AlES EC-tavla og har hatt lyst til å dra? Vel, hvorfor ikke gjøre alvor av det? De seminarene som står på denne listen er åpne for IDk skolens studenter. I de senere år er det flere stud.NHH som har reist på disse seminarene og de har ikke blitt skuffet!

Emnene på disse seminarene varierer mye og det skulle være noe for enhver smak. Dette er god nok grunn i seg selv til å reise.

Men det å diskutere disse emnene i et internasjonalt miljø, med alle de synspunkt det skulle føre med seg, samt det gode miljøet som AIESEC'ere er kjent for å skape, skulle være andre gode grunner. Ved siden av det faglige, blir det ved alle seminarer lagt opp til sosiale aktiviteter om kveldene.

Her er noen av de seminarene som er på trappene:

KATOWICE, POLEN. 10.04-16.04. Intertrade. Tema: Joint Ventures.

Intertrade er et årlig polsk seminar hvor nordmenn ofte er tilstede. Hvert år tar de opp et aktuellt tema, som i år altså er Joint Ventures. For å få belyst dette tema vil de bli forelesninger, bedriftsbesøk, case studies og paneldiskusjoner. Det er også mulig å bli ned på en studietur i Polen etter seminaret. SØKNADSFRIST 15.03

BILBAO, SPANIA. 05 .04.-08.04. Gastronomic Festival.

Sightseeing, bedriftsbesøk, og en gas tronomisk opplevelse! SØKNADSFRIST 20.03.

KØBENHAVN. 04.04.-09.04. Tema. Securitisation and the international financial Markets. SØKNAFSFRIST 07.03.

Forelesninger, bedriftsbesøk (bl.a børsen og nasjonalbanken), og sight-seeing.

MARSEILLE, FRANKRIKE. 20.06-26.06. Tema: 1992: How to become a Euro-Manager. SØKNADSFRIST 31.03.

Konferanser, arbeidsgrupper, bedriftsbesøk og studietur (Cote d' Azur!)

Dette var en del av de kommende seminarer. Er du interessert i noen av disse, trenger mere informasjon, eller trenger søknadspapirer, kan du komme på AlES EC-kontoret og vi vil gledelig hjelpe deg!

HUSK DEADLINE TIRSDAG KL 1200

BLI MED Å LAG ØKONOMISK VINDU! Har du hørt om Økonomisk Vindu, AlESEC-Norges økonomiske fagtids- skrift? Kanskje du så vårt siste nummer som kom ut sist uke? Nå har du sjansen til å bli med å lage og forme dette tidsskriftet. Økonomisk Vindu er et prosjekt som ble startet for to år siden. Målet var å lage et profesjo~el~seriøst og aktuel.t økonomisk tidsskrift. Vi skulle ta utgangspunkt i de ressurser som finnes rundt på de forskJelllge hØyskol~ h~r l Norge, og de ressursene som våre AlES EC-kontakter gir oss nasjonalt og internasjonalt. Hvert nummer vil bh tilegnet et eget tema.

Responsen fra studenter og næringsliv har vært positiv, og vi tror absolutt at ØV har kommet for å bli. I oppstartningsfasen har det for det meste vært et Oslo prosjekt, med noen få ir.,1Slag fra resten av .lan~et. Dette h:rr blitt gjort av rent praktiske grunner, men nå føler vi at tiden er inne til å opprette en egen redaksjon l.Bergen. Vl sitter jo tross alt på et enormt potensiale her ved NHH. Ekspertisen blant våre egne fors~ere og. de gjestene som går inn og ut her på NHH, er enorm og det burde være mulig å bruke disse for å lage magasmet. Vl ser o.gså på dette som et prosjekt hvor vi kan markedsføre NHH. Hvis trenden med at det er bare Oslo-skolene som bhr representert, kan inntrykket av at NHH ikke har noe fare med faglig feste seg ute blant forremingsmenn og studenter!

Det vi trenger til redaksjonen i Bergen, er personer som kan skaffe artikler og annonsører. Artik1e~e blir skaffet til veie på to måter: 1. Du får en kjent person til å skrive en artikkel selv, og du funge~er som en pådriver samt du informerer om hvordan du vil ha artikkelen. 2. Du intervjuer personer som kan ha mteressante syn om det aktuelle temaet.

Har du l st på mer informasjon om ØV eller har lyst til å jobbe i redaksjonen, kan du kontakte Jan Erik Ingvaldsen, so;;er øV-~~;~lig ;ed ·AIESEC~NHH. .

Næringslivdagen - nye krav til etikk i næringslivet Åpen for alle studenter Program mandag 14 mars 12.30 Åpning 12.35 Etiske svakheter i fmanssektoren noen konkrete eksempler på mulige overtramp i enkelte finansinstitusjoner . ved professor Terje Hansen 13.25 Behovet for fornyelse av normene i næringslivet og i samfunnet forøvrig. ved adm.dir.Svein Aasmundstad, Kredittilsynet 14.05 Pause med forfriskninger 14.20 Kardemommeloven - vår tids moral- holder den. ved Karsten Isachsen, teolog 15.10 Bedriftskultur i et etisk perspektiv, ved Terje Mikalsen, styreformann Norsk Data 15.30 Pause med forfriskninger 15.45 Paneldebatt unde ledelse av førsteamanuensis Ole Berrefjord.

Paneldeltakere blir dagens foredragsholdere og redaktØr Eric Cameron, Farmand.

17.15 Slutt.

UKEN har invitert representanter fra Vestlandets næringsliv til å delta på arrangementet, men vi vil gjeme at alle interesserte fUKENsjonærer og andre stud.NHH skal få anledrling til å delta på dette interessante seminaret.

Vi tilbyr alle fUKENsjonærer gratis adgang på Næringslivsdagen, med dere må melde dere på oppslagstavla på skolen eller påMerino.Studenter som ikke er fUKENsjonærer betaler kun kr.30,for seminaret.

Vi håper alle studentene på skolen er interesserte, og at dere skriver dere på påmeldingslisten innen 9.mars.

Vi sees.

a

a

Et begrenset antall plasser (lO-IS) i hver av de 4 seksjonene tilbys studenter ved NHH og stiftelsen student pris er kr. ISO pr. seksjon; dette inkluderer dokumentasjon, lunsj og kaffe.

Hei!

Påmelding mot kontant oppgjør hos NHHK (kursvirksomheten) på Merino mandag 7. og tirsdag 8. mars.

Program FAGDAGENE Torsdag 10. mars

Påmeldingsfristen til fotbal1serien går ut04.03.88., dvs det er KUN EN DAG IGJEN ...

Interessen blant jentene har vært skuffende. Til nå har ingen jentelag meldt seg på. men det er ennå ikke for sent: Meld dere på og hjelp os§ å få i gang en jenteserie,

08.30-09.00 Registrering

09.15

..\pning

10.15

A: Finansmarkedene Del L 1. Førsteamanuensis Helge W . /\'()ulliA:. .

H: Leddse a\ nll'nneskelige n.";' urser Dd I:

Vi har fått en del henvendelser vedr. størrelsen på medlemskontingenten.

For V-88 vil den være påla 75.-. Legg merke til at kvittering for betalt medlemskontingent i NHHI gir deg 20% rabatt på alt sportsutstyr hos Laksevåg Sport.

I . Fon [( ' Ill/lilll/I ' · " li l (}" " S(lul/Wl/g ·

Finanskriseri historisk perspdt i\.

Str~llL'gi"k : ) ' : " lJl ~ dkdclse .

2. Professor J an To re- K!()dill/d : K an vi forutsi v alutakurshL'\egL' I"L'('

~

3. Professo r /I O!e Gjo/hag.·

1' /liI('llo" l (ltJI Co/bjørns(,lI : I L'lkhL' i llrl2;lnisas i ')'1'-S:! Illfllnnct r l )1\["1/11/1111/' /1 '11 \i\ . \ n'lI ; (;U'I'( ': \ urlkring : 1\ k()lllpL't ~I[ l"L' (lg ut\L'lgelse av

Oslo Børs : Esse nsiell elin ~ IIHlIll ~ t1i"k mark eds pl ass''> Noen el11piri"kL' (lh"L'n ~I'J( lJI L'r .

13.00 t -- - - -- -- -- - - -- - - - - - - - - -- ~-- .

Vi holder deg informert om hva som skjer på idrettsfronten gjennom vår oppslagstavle på skolen. Ta en titt når du går forbi og du vil være "up to date". Vi håper også at vi vil få tavleplass på merino.

Lunsj

]4.15

, fjcrf L

-+. / \/I /lllll/('III;1

(hl[l'1I1

~.

(')t'!t!I ' ·

\,1"

-. \ : ti uL I -

Sprek hilsen fra NONSTOP v/Helge

" ·/1)1 (; , 1)// ' 11/11'../

\ 1I1'1 ·l /d/li/ \\

:=;. 1),.o !i'YIO,. lhon ' ./0/111 \ 1'11 .

B r li k ~ I\ II P" I(l Il L' rir L' Il k a k"jL' Ill :1 rk L',k Ilc'.

1'" ,1, ' \

~'1I111 )L'LII 1'c' I, li

TL'rll1inh:lI11kl - h:llldkrill !2 :1\ III i' r i' lk, ' .

il/I

"Ilbl [Ilin g

r--------,

!l 11I /k( 'dti f

I [Il' l\ ,Il i\ 'l r:llL'gi,k kdd'L'

" .!2

I I I SQUASH I I I I Suksessen med "stigespill" I I fortsetter søndag 13(3 kl.16 .00på I I Bergen Squash Senter. I I Påmelding på IV-tavla innen I I torsdag 10/3 kl. 16.00. Vi spiller I

17.00

Fredag Il.

l11arS

,

1>: Dah. informasjonslldlandling /) c'l I I . 1'''1'/<'110'' I ,'il U\/( ,[ltlit'

<,' : Hl'driftsukonomi Del l :

09.15

I.

F onl('I III/(//II/I'//lis " '111/[ 1111\('110..: /I/u/( '\\o i . \ /1/1'

I\ill.l l'ull/I:

Trenin g i hL'drifh\lk()llllllli " k IL' nk lling og Ill\tcr .

12.00

.~

L________ .J

lill all "ic'lk L·k-., PLThY"knler - frL'll1tidL' n L'k"PL'rtL'(./ I)uo..:llo..: 1('i!l'l l )u[lII('II[I'1 .\11111\ . li\.oA:. . I/ ; \r.

r--------,

./ 1111 IX /III/\[Ui!, Il l. (/(,,.('.

_ __ _ _ _ _ __ _

~

___

~

_ __ _

~

_ __ __

_ __

~

__

~

___ _ __

__ L

__________

~

____

. ~

__

~~

_ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Lunsj

13.15

Dell! : Del Il:

2. Førs[c(///l1ll1l/ellli,\ /' er hill'

(;/{( ' rlllIl :

Om formulering av mal i strategi"k pl<tnleggin~

3 . P rofessor FrøYHcinGjesd(/l: Incitamt' ;Hsn, :. <lnismcr - et Il"tt klt 1 økonomi .. \-" : 'XI

4. Førstearr:Gi:,;cnsis Ame Rii,\ c Nye ideer in nenfor kostnadsregnskapet.

16.00

dersom vi blir minst 8 mann. Få

I deg litt skikkelig trening i disse I I travle uke-tider.

I I I

I .lk-kli\ !:l~rin~. giL'n!in nill ~ ug in!orllld"jon,, h:lndlL'rin~ d\ "lllrL' d : II ~ 1Il1en~,kr I "torre · ( l r ~ ~ In I,, :I ".1 (l n L' r . ~

UKEN er i full gang og NHH er snudd på hodet i noen uker, Det innebærer at trimrommet ikke lenger er noe trimrom og at herredusjen er stengt. I disse trange tider må vi altså dele garderobe.

Den praktiske løsningen på dette blir dt menn og kvinner dusjer på forskjellige tidspunkt. (Andre mulige løsninger mottas med takk).

Dusjetidene står oppsl åt t på garde robed øren, men vær oppmerksom på at disse kan bli forandret når fotballserien starter.

SfUDENfUfVEKSLING

~

Ønsker du et studieopphold i Sverige. Finland, Frankrike eller Vest-Tyskland som en del av siviløkonomstudiet?

FREDAG 11. MARS

, '.\\S[l'II/A:.li//llIll'l/[ T()lgeil 1)l/lllsclI. f)1//([SCII[('f" .\/1/11\.

I n!orlll<lsjollste k no!ogiells in frast ru k t ur sldtll" og frL' llltid

Kl. 1215 blir det INFORMASJONSMØTE om Høyskolens studentutveksling:

-+. ; \//ll/Ill/emis, Ph. D, Gl/flI/ar E. Christel/sen : " En d-ll"cr cOlllputing», Store muligheter - og "tore prohlemer. :=;

A Ill{l/I//(' l/ sis,

Eko ll .dr. Knllt Ims :

Illforlll a~jo nss ys tem-utvikling på en

annerledes melte .

* *

Stocholm Helsingfors * Hec. Paris * Ruhrgas stipendprograrnnrret (Kiel. Mannheim)

EN SEIER FOR PRESES. FRIHETEN'

.

Livet er :/~ nYbegynnere.. //{ke for

• tJ)et er kJl-n simp[e

1o[~ der ta[er højt uneier 1oresti[Cingen .

• I)v{an mM ilCkf. hiCse pM 1o[~ eier sidder [angt bOrU-· en • tJ)atner mM ilCkf. bære høje 1"fatU pM 'liCsfQterpfads .

• <Vogt 'Dig for a'

,.6, ""g"

paaquf.", tlii Mt er uhlfClfI' at

[ede efter eiet, nMr eier sicUer f[ere i tJ)in

. ,n ·rore.<ti({ing er • 9{fuu

~

~~heci.

Æ!4.'*"'"" it!:? før irnelen

6egynJt'- s

Pause e[[er fled en 5itlCtss[utning Cægge 9ÆærÆ!- -:;i[ tJ)atne

Mr

'

Ægmmer for sent. 'Diss, '!Ja""r er ,nten it!:? .ant til

oni,n og ?føfCigher! eIkr M lægger ÆJm an paa at gjøre Opsigt.

• '!J,t anse.< for ,n gro<! 'l1h1fTigherf <JUl "ctris!:?n ,[Ur h;jrøste' <Tak at forstyrre M omkringsitfJ,wf' i at nyM 'forestiffing'n. seotfe I saaMo", -r,JfæCM er ,n h;ffig -r,Jrettetrisoi"l1 ""g,t pas .

• r[ræng ilCkf. paal naar tJ)u skfU ud.

DIKT

En enkeltsen l

for to

g

ngen tannb Og så ~ ørste proble ar det ' II met filnnes' med ao lne kl. ær igjen -fritt ett, , er en eller annen _

24

ONSDAG 2, MARS , .

K7-BULLETIN

------------------~.-

~

l HuFF, ~kAL <;1 DEN gOOM[~G[:;N

NORGES

HANDELSHØYSKOLE

}

/'

/

/

~S\Jbl, C,LTTP.

"N ~.~ t1 ~" ,

-

-

- ---

~

KR. 3, -

~\

AW

o

FORLATTBULLE

NR 7 VAR/88 Norges Hande/sh 8lBl.lorc/(ErrøyskoIe

\

I

U~H \T~tJ '•

7 114f1S t

F6TT ~ /,

19ao

':./t;i ( ;';1

~

~ ,.

• ~*

~*fI

".;>.#~~ . ..".

. / " a'

-.:•

~

---

--

"----

.l---

--=---------..:

- ,=----=-=::::-:::::::

'

~---

ti fl

.:-

'j'-" '

,jf &$

~'V: ' " ~ .~t'.~. : ;".;:.~ .

.....

"

t~ .

){;:.:t:~h

--------

:::...-----

III-~

BULLE SETTER SPOR

*" L

2 dager igjen!

Redaksjonen: Astrid Aksnessæther, . Marit Ludvigsen, Anne Kirsti Melhus Grafisk gruppe: Eivind Devold, Erik Tanche Nilssen, Magne Sem, Atle Berg

MORDFORSØK PÅ UKESJEFEN! UKEblad var tilstede, og .kunne med egne øyne fastslå at dette utvilsomt dreide seg om et mordforsøk på vår kjære UKEsjef, om det enn var både mislykket og klønete.

Det hele fant sted under den ofisielle åpningen av Svanen 2 (tidligere Svanen), som Pers. Sos har pusset opp til en trivelig arbeidsplass, og hvis åpningens pomp og prakt gjenspeiler slitet under oppussingen, kan det neppe ha vært 'noen småjobb. s e var rs. os u ' an g antrukket 1 smokingjakke med matchende pers. sos-bukser, representanter fra UKEstyret, pressen m.O. 3 taler ble avholdt, der den første gikk på terna "Fra prospekt til virkelighet" hvor vi fikk følge prosjektets gang. Ny tale fulgte med graatulasjon og gaveoverrekkelse fra seksjonssjef Ragna (her hadde visst ogs4 Ole en finger med i spillet) og til slutt fikk vi en visjonsrik tale, "Svanen mot år 2000".

UKEsjefen var raskt på plass for å klippe båndet, en oppgave han behersket bra. I en meget utsatt posisjon sto han nå og betraktet Nina Helenes ikke bare vellykkede forsøk på å knuse champagneOasken idet Svanen høytidelig skulle omdøpes til Svanen 2.

Første forsøk må

like før ...

kunne betegnes

som helbom, i andre spratt da i hvert fall korken ut, og da, da var det det skjedde.

En ukjent person grep champagneflasken, kastet den nådeløst i en på forhånd nøye utstudert vinkel. hvoretter Oasken eksploderte og en del av Oasken suste i hodet på Rolf. B1Qdet silte fra øret. e e seg as og stoppet strømmen med en papirdott.

Den skyldige ble ikke pågrepet. da det hele skjedde så fort at ingen hadde merket seeg hva som egentlig skjedde.

Dermed fortsatte seremonien som om inget hadde skjedd. med champagne til alle og omvisning i Svanen 2. Pers. sos takker spesielt Harald Engebretsen for å ha lagd et kjempefint veggmaleri i som lar Svanen-arbeiderne utføre sitt arbeide i naturlige omgivelser.

De inviterte trakk inn i Campus, og det hele ble avrundet med marsipankake (med svane-pynt) og UKEvin. Vi kan forøvrig betrygge alle bekymrede lesere om at UKEsjefen var i god form sist han ble observert, og at han heldigvis slapp unna med bare en støkk i livet denne gangen.

-2

UKEBLAD

Uken 88

Savner ropa i sofaen sin • •

• • •

Pete r Berg skal lære stivbente og urutinerte NHH- erfaring innenfor scenekunsten. - En art ig gjeng som stude nte~ å danse og bevege s eg godt på scenen under ikke minst har det gøy sammen, og da 'er jo mye årets revy - sikkert ingen le tt oppgave. Men Peter Berg allerede gjort, sier han på ækt trønder. g år til oppgaven m ed liv og lyst, pluss en god del Faktisk har han ingen fonnell utdannelse innenfor akkurat det ./ som,etterhvert har blitt hans levevei. det nænneste måtte nok bli et vindusdekoratørkurs han tok som attenåring i København. Noen år senere begynte han å danse jazzballett på hobbybasis. og etter at han avla en danseprøve på teateret i Trondheim har det gått slag i slag. Til tross for at han er fremmed for de fleste franske ballettutrykk.

var ikke på audition, og jeg n æ rmes t brente etter å se hvordan de var fra hofta og ned ....

- danseferdighetene med andre ord. Jeg hadde ingenting å frykte i den retning, heldigvis. Men for meg er det viktig at dansenummerene ikke tas med i reVyen bare på grunn av at aktørene skal få bevege seg litt og orkesteret skal få s pillt ei låt. Da blir det nærm est en Chat Noirrevy, og det er ikke akkurat det vi ønsker oss aven studentrevy.

Bevegelsene på scena må komme ut i fra e t numme r, og kan sjelden rettferdiggjøre sin berettigelse når de står alene . Hvis det ikke finnes et grunnlag i ordet, så er de t heller ingen vits å begynne å danse eller ta i bruk andre effek ter. Dette bør en være seg

- Etter at jeg fikk e n fot innenfor te ateret fikk jeg stadig flere engasjement, som for eksempel i balletten eller statist roller i ulike oppsetninger. Dette holdt jeg på med i en god del år fø r jeg fikk tilbud om å være inspisient under forestillingene. Dermed så jeg en mulighet til å bytte yrke, og sa opp jobben som vindusdekoratør på dagen. Som inspisie nt hadde jeg til oppgave å følge opp forestillingene, samt å se til at prøvetidene ble overholdt. Ved siden av dette ble det stadig flere småroller , og jeg fikk også en ypperlig anledning å studere teateret fra innsid~n. Så selv om jeg ikke har så mange teoretiske eksamener å slå i bordet med, så kan en jo også komme langt med 25 års erfaring innenfor teaterlivet. En kan si det slik at jeg har lært ved å ha fått lov å prøve meg.

Peter Berg er Trondheimsgutt. men flyttet til hovedstaden for 7-8 år siden. Planen var å være der bare et par måneder i forbindese med et engasjement. men jobben gikk så bra at siden har han vært der. Han har hele tiden hatt en nær kontakt med amatørteaterene ute i d istriktene. og s p esielt studentrevyene. Han finner arbeidet med amatører svært utfordrende og krevende. og da kan skj e spesielt i revysammenh eng. Det er ikke nok å kunne gjøre høye oppspark dersom ansiktet er tomt for utrykk. En skal ofte læ re å bli både sku espiller og dan ser på en gang. og Peter Berg innrømmer at det ikke alltid går helt sm ertefritt for seg.

- Men for all del- jeg liker å arbeide m ed amatører, elle rs ville jeg aldri gjort det. og ikke minst synes jeg at jeg lærer mye på det selv.

Allikevel har det kanskje vært spesielt kom plisert denne gangen , da alle e r med på s å fryktelig mye annet i tillegg til det å være

ekstra bevisst i denne nvyen. dM

salen ikke gir noe gratis og det te kniske utstyret ikke er av det aller beste. Ordene må ikke drukne i bytte av mikrofoner og kompliserte dansetrinn. Uansett vil lyden være det vanskeligste å få bra, selv når omgivelsene og utstyret er bort i mot optimalt.

-Høye oppspark er ikke nok.

involvert i revyen. Jeg prøver å godta det, men det er ikke alltid lett. Her virker det som at alle satser på å både holde studiene, privatlivet og revyen i gang samtidig, og det må nødvendigvis føre til konflikter. I tillegg har en jo selvfølgelig problemet med plassmangel, og dermed for lite arbeidsro. Nå blir det snekret, danset og spilt på en gang i aulaen, og jeg håper at dette ikke vil forringe kvaliteten på revyen i vesentlig grad.

har h an j o også blitt mer og mer ambisiøs. og vil ikke gi fra seg et hvilket som h elst produkt. Han retter også et lite spark til administrasj onen s om i disse UKEtider bur de ku nne tolerere litt sagflis i krokene . Når det blir inntatt en litt r estr iktiv h oldning til det h ele blir det nødvendigvis van skeliger e å innføre en UKEtradisjon.

Peter Berg synes at arbeidsforholdene har vært på kanten av det han kan tolerere. i of!, med at han føler et v.isst ansvar for det endelige res~ltatet. Med årene .

- Det ser, ut til å bli en artig revy, og aktørene kler hverandre veldig godt.

De har det gøy sammen~ og ikke m inst har jeg det gøy samme n med -dem. Jeg

- Men trass i alle problem ene underveis. hvilke forhåpninger h ar d u s elv til revyen ?

Rett etter premieren setter Peter Berg kursen mot London på to ukers ferie - sikkert både velfortjent og nødvendig etter å ha vært Hatlebergboer over lengre tid.

Deretter blir det hjem til Trøndelag for å sette opp sitt eget barnestykke. og like etter skal han til Verdal for å lage show ' sammen med det lokale teaterlag. I blant tar han på seg en instruktøIjobb. men det store ansvaret orker han ikke så m ange ganger i året. Han er en mann 'på stadig reisefot. og det er ikke s å ofte lIan ser leiligh ete n i Os lo.

Hatleberglivet har vært s elsomt. og h an gleder seg til å slippe å se på de lyseblå beton gveggene snar t.

Liksomt litt trangt over hoftene. i følge ham selv ....Video. TV og telefon h ar gj ort sitt til at han holdt ut. m en av og til spør h an seg selv om hva sl ags liv han f ører. Men studen terlivet skal jo væ re ,litt h ardt. . ? _ Det blir lange dager, og mye kantinesitting. Faktisk bruker jeg h undrevis av kroner på ukeblader bare for å ha noe å bla i, nå når alle bøkene . og tingene mine befinner seg langt unna.

Joda, jeg savner hjemmet mitt og den gropa i sofaen som passer bare til meg. , .

Uken 88

5

•

1

3

UKEBLAD

UKEN BRANNVERNKURS o

Det er bare 10 d ager igje~ til UKEN. Hvordanføler du det?

Navn : Gunn Katrin Thoresen Kull: l

FOIVentningene stiger! Jeg har ikke noe med UKEN å gjøre. men nå som det skjer så mye begynner jeg å glede m eg til den store positive (?) overraskelsen.

Navn :Liv Våland Kull : Personalutvikling og lede1.se

Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det siden jeg ikke er enga sjert. Ha r bare lyst til å gå på revyen en eller a nnen dag.

Men man får jo impulser hele tiden n å som det nærmer seg.

Som et ledd i s ikkerhetstiltakene u nder UKEN-88. fa nt vi det n ødvendig med brannvernkurs.

Kurset ble arrangert ' 16'17.februar for alle i UKEvaktkorpset. gruppelederne for romgruppene samt storukestyret.

Etter en time med teori fikk vi på oss kjeledressene. slagstøvler i str. 45 og hjelm. vel utstyrt fo r en brann. Og brann fikk vi. i elektriske apparater. tre og bil.

Vi fikk prøve oss på vannapparater. pulverapparater og slangebruk. og de alle fleste taklet jobben som brannmann meget godt I

o

PA HAKONSVERN

Nå er alle pulver- og vannapparater vel installert på skolen. gruppeledere og barsjefer er informert om nødutganger. og alle nødvendige forhåndsregler er tatt.

HA EN RIKTIG GOD UKE Il

Navn: Pål Falck-Pedersen Kull :4

Det forbauser meg at det går så fort. J eg var mye mer engasjert sist. derfor betød UKEN mer for ' meg da. Jeg slapp nå å sitte i kø oppe for å få premierebillett. for · en tilbød seg å kjøpe for meg.

flJKENsjonærnatt ........ , .

The Flying Norwegians kommer, Svanesjøensemblet kommer, Orvil kommer og PC'en fra Datavarehuset er allerede kommet.

Navn: Terje Alvestad Kull: l

Gledelig Il Jeg er med i Halloi. så det skal bli gøy å drite seg ut for byens befolkning på Torgalmenningen.

Navn : Cecilie Årseth Kull : 3

Jeg har litt fOIVentninger. men jeg har vært med på UKEN før. så det er ikke så fantastisk spennende. Joda. jeg var med som fUKENsjonær sist gang. i garderoben. Ingen kommentaad

-Kommer du?

Til hva? - Jo, UKENs absolutte klimaks og inspirasjonskilde, natten hvor pers. sos. når det optimale ytelsesnivå og vil Øse av sin fenomenale og omfangsrike serviceporteføje.

Dette er et utdrag av porteføljen: • Mottakelse i sentralhallen etter at alle ikke-fUKENsjonærer er silt ut av skolen.

• Nattforelesning av kjente forelesere i Aud. A med diverse overraskelser.

• Robåtservering i Aulaen med gigashow fra scenen.

• I samarbeid med Datavarehuset donerer vi en PC til den heldige, uttrukne og overlykkelige fUKEN sjonær.

• Det ryktes dessuten andre gevinster, tør vi antyde at du bør anskaffe sjøsyke": tabelletter?

• Når du er velbekomme, er festen ikke omme, for fUKEN er oppe, og musikken vil ikke stoppe!

Dette kan du ikke gå glipp av, så sett av natten til onsdag 9. mars fra klokken 01:30.

HUSK PÅMELDING INNEN FREDAG DEN 4. KL. 12:00, I POSTKASSEN VED SVANEN Il.

VÆLK0MIN'!

4

UKEBLAD

Uken 88

Mye e r forandret fra programmet under har det blitt m ere s tolT, men også m ere rekla me, så det program på nærmere 150 s ider som selges i å r. Artist/ d blir fyldigere representert, tem a dagen er med , UKEN _ GAMES, utklipp fra d e gode gamle dager med 'la Tonen· og annet, u nderutvalgene får presentere seg, og byfilosof Arild Haaland vil skrive noen betraktninger i tilknytning til studenterlivet. Det høres absolutt ut til å kunne b li e n interessant blekke.

Fra Saga Solreiser fikk Program sponset Inn en reise for 2 personer, men politiet ser visst ikke på UKEN som et ·sosialt aktverdig arrangement", så det ble litt problemer med å lodde ut reisen på programmet. Ende n på det hele b le at vi i hvert fall får lov til å lodde det ut i radioen.

Det ble en h ektisk tid frem mot deadline, både for lay-out, grafisk gruppe som setter programmet, og for programgruppen, m en det er observert at det har gått I _ trykken til rett tid, og alt skal være klart til i dag (forhåpen Ui!,fVis). l. mars. Ikke så mye tid å gå på med _andre ord, så vi krysser fingrene for at alt går bra!

Gratulerer med vel overstått!

.

FARGESPRAKENDE' Kostymene til revyen er nå snart klare t; og vi andre kan snart'. ta de i nærmere øyensyn. Når UKEbJå.d var i kontakt med kostyme/design gruppa holdt .d~ ' pa ,med' den finpussen - det blir i alle fall masse farger, lover gruppele Ellen Larsen. ,-, -

-

=

-

Uken 88

UKEBLAD

5-

Vi grabbet tak i en UKEsjef (som vi . tfifeldigvis (1) fant .på UKErommet) for å høre litt om dette med UKEN. FUKENåpningen var i går. Hva syntes du om den?

-Det var kjempegøy! Stemningen sto i taket, det var en masse sprø, ville, dansende folk i fUKEN og med temperaturen opp i mot 100 grader så er vi vel fremme.

Selv etter en vellykket fUKENåpning må Rolf innrømme at det ligger litt nerver og murrer nå. Alle drømmer er ikke like hyggelige, ~om f.eks. den der hvor kulissene er revet ned, eller når han springer inn på lesesalen og roper at folk må bli med å se revyen, gj~rne gratis!

-Men ellers er det en god følelse disse dagene, å rusle rundt å se alt som dukker opp. PR kommer med egen reklamefilm plakater kommer, platen er innspilt. Nervene kan nok bli mere frynsete etter hvert som UKEN nærmer seg, men alle er så flinke rundt meg at jeg har tro på at alt ordner seg, om enn ikke nøyaktig slik somjeg har forestilt meg det hele. Det er nok en klar fordel at ikke UKEN blir akkurat sånn som jeg har forestilt meg alt mulig (1), fordi det må bli mye bedre når en hel rekke personer får gjøre hver sin del.

Rolf s forventninger til UKEN er at det skal bli en studenterUKE der vi får tid til oss selv, at det ikke skal bli for profesjonelt og at de som jobber med UKEN vil trives. Utgangspunktet er at hvis vi selv trives vil de som er på huset bli smittet av stemningen og også trives.

Vi ba om UKEsjefens synspunkter på mordforsøket han ble utsatt for: -Ja det er helt klart folk som vil rive til seg makten ved hjelp av bomber og granater, og spesielt da i -flaskeform.

Under åpningen av Svanen 2, et veldig originalt navn forøvrig, ble en flaske slengt i veggen med en utrolig kraft. Spesielt to glassbiter aven 3 cm i lengde og 0.2 mm i spiss ble siktet mot øye og munn ,men tilfeldigvis snudde jeg meg vekk og fikk begge i øret. Bare blodtapet var jo nesten nok til å ta livet av meg!

UKEsjefen mener at dette må absolutt ses på som et kuppforsøk, og informerer om at Pers. sos. er en gruppe man må se opp for under UKEN. Samarbeidet i styret har fungert veldig bra. De kom fra 6 forskjellige gjenger, og kjente hverandre ikke noe særlig i utgangspunktet. Det var også noe av motivasjonen Rolf hadde for å stille, at de var forskjellige, men at han samtidig kjente dem nok til å like dem. Alle trcx:lde på hverandre, men visste selvfølgelig ikke hvordan de ville arbeide og trives

sammen, noe som . altså har gått kjempebra. De har også et høyt tak i UKEstyret, slik at hvis noen har gjort en tabbe så kan enhver si akkurat det han eller hun mener.

Ellers har vi prøvd å være med på gruppemøter og å løse en del problemer allerede på gruppenivå for at ikke alt skal måtte gå gjennom så mange ledd og kanskje bli misforstått når det til slutt kommer til oss. Men vi har i stor grad oppmuntret gruppene til å løse problemene selv, og har prøvd å styre dem mest gjennom mål og budsjetter.

UKEstyret vurderte · for og i mot Trondheimversjonen, der lUKENsjonærene ansettes.rett over Juli UKEsemesteret og får en ferdig oppskrift på hvordan alt skal gjøres, men endte opp med å rekruttere medarbeiderne tidlig. Ved å la folk få lov til å være med hele veien og tenke selv kan vi fremdeles skille oss fra UKA i Trondheim. Noen grupper har derimot ikke behov for å ansettes før over jul, og det blir nok forslaget de gir til UKEN -90, at de siste gruppene ansettes i selve UKEsemesteret.

UKEN har kommet inn i en god form nå, og mange av gruppeledere så ingen grunn til å forandre noe særlig fordi det fungerte så greit sist, mens andre har tenkt nytt. Alternativ.et er å arrangere UKEN -90 ved å samles på hylla og si at vi har ingen penger og ingen hvitebok.

Nå skal vi lage 17 dager med moro for oss og for Bergen, hvordan skal vi gjøre det?

Det ville bli mye vanskeligere, men det er en ide å tenke helt nytt, selv om jeg egentlig ikke tror at det blir løsningen.

Vi gjorde nok en tabbe med å gi ut hvitebøkene så tidlig, for når man leser dem virker alt så logisk, og det hemmer nytenkningen.

Hvordan synes du forholdet har vært mellom slit og lærdom det siste året?

Slit måjo være å jobbe med noe man ikke liker, og da sliter ikke jeg særlig mye i UKEstyret. Jobben er stort sett å jobbe med mennesker og det er jo bare moro. Fritiden min er riktignok UKEN den også, og de gamle vennene blir forsømt denne perioden, med det virker det som de forstår. Noe må man ofre, og for meg måtte det bli de gamle vennene. Hva angår lærdom så har jeg lært av alle små ting, fra å være daghavende vakt om natten til å forhandle om priser på trykkeriet.

Det blir en kontinuerlig læreprosess, og selv om man kanskje ikke får bruk for det hvis man senere sitter som finansanalytiker, så er det god personlig lærdom.

Nervene mtlrrer litt...

Rolf mener at hvis alt skulle gjøres på nytt, kunne sikkert mye vært gjort annerledes.

Små tabber har det selvfølgelig blitt en god del av underveis, og de hadde det vært greit å rette opp.

Med UKEN er det allikevel nødvendig å prøve og feile, og skulle man safe hele tiden ville ikke en organisasjonen fungere.

Verdensrekordforsøket har UKEsjefen kjempetro på, og tror det vil bli mye lettere å drive PR med verdens største serieprcx:luserte postkort enn med verdens dyreste knapp. Det er helt utradisjonelt, og folk ventet seg helt klart noe annet. Det som kreves nå er oppfølgingen rundt det, hvor mye dekning vi får i media og hvor mange mennesker det trekker på Torgalmenningen.

Det har vært lagt mye vekt på økonomisiden?

Ja, de fleste har blitt veldig kostnadsbevisste, og alle vet at UKEstyret er de·t . Selv om noen . kanskje synes at det kan være litt gnukkent underveis, så tror jeg ikke at det er noen som når UKEN begynner tenker på at de ikke fikk skinndresser som kostyme i Aulagruppen eller noe lignende.

Rolf er også veldig glad for at folk rundt

har så fin innstilling overfor de som sitter i UKEstyret. Det er ikke så greit å følge opp alt med skolen, men det har ikke vært noen antydning til spisse albuer, bare hjelp med innleveringer, notater og det det måtte være.

Hva synes du om revynavnet?

Jeg synes det er veldig bra, og tror at vi har klart det vi ville frem til, nemlig at når man først har lært seg navnet, etter en 4-5 ganger, så glemmer man det aldri.

Det er nok det mest omdiskuterte revynavn gjennom tidene, helt - utradisjonelt og etter min mening også dertil vellykket.

Det stammer fra en 2-dagers brainstormingsession før jul der aktører, forfatterstab, instruktør og STUS var samlet, og avgjørelsen ble tatt av instruktør og UKEstyret 14.desember.

De andre forslagene som hadde vært oppe ville han ikke ut med, så den nysjerrigheten fikk vi ikke stilt.

Revyplakaten er han også kjempefornøyd med, en plakat av høy kunstnerisk kvalitet og som nok vil stå igjen som en de beste revyplakatene.

Vi ønsker lykke til og sweet dreams til UKEsjefen og resten av STUSt

-6

Uken 88

UKEBLAD

REPETITØREN Ståle Skarstein er i år repetitør under UKEN for tredje gang og med som fUKENsjonær for fjerde gang. Etter at hans interesse for diktafonen etter hvert dempet seg, og Ståle Skarstein mener selv at han har vært med på en UKE for lite så langt, siden han ikke var med i -SO. Han kom nemlig til å legge militæret til det året, noe som selvfølgelig var et feiltrinn.

Hvorfor gjør du dette 4 UKER på rad? ! 19S2 gjorde jeg det fordi jeg trodde ikke

at jeg kunne velge, Henning Bang fortalte meg nemlig at jeg skulle være repetitør, og fortalte meg etterpå hva det var, for det visste jeg jo ikke.

I

Musikalsk bakgrunn?

Den begrenser seg nok til Svæveru-. På den tiden hadde man ikke sånne nymotens ting som aerobics, så da dansd man også spilte pianisten. Jeg kunne to sanger, og det var "Let it be" og "Boogie boogie", og de to spilte jeg om og om igen i forskjellige takter. og så klarte jeg nesten å klimpre en vals, men det hadde jeg litt problemer med. Det var litt kjedelig,ja, men jeg tror det var verre for de andre enn for meg.

I -S4 var jeg aktør og det ville jeg i -S6 også. Da kom det bilde i avisen av de nye aktørene, problemet var bare at de som var med på bildet.de kom ikke med.

Så jeg lurte på om jeg skulle være veldig sår eller bare litt sår, bestemte meg for å være bare litt sår, så da var Alfred og

intervjuet av Ukebladmedarbeideme angående denne vaskejobben som var utlyst i Bergen Bank var unnagjort, 'slapp faktisk også vi til med noen spørsmål.

jeg repetitører. og nå har vi kommet til -SS og nåharjegvel spilt en to måneders tid.

Jeg kommer rett fra jobb i slips og frakk, og så spiller jeg i tre timer, det samme om og om igjen. Men det er veldig artig, en trenger bare litt tålmodighet og helst også en god porsjon med godt humør.

Du har kanskje utvidet reportoaret noe fra de to sangene i '82?

Ja nå spiller jeg både to og tre til. Ja,jeg spiller jo de sangene de synger på scenen også da. Og telle åttere, det kan jeg, for det er det koreografen gjør!

Deter littarUgere nå i -S6 og -SS iogmed at jeg har stått på scenen selv, og vet litt mere hva det dreier seg om. Aktørene trenger litt oppmuntring innimellom, så jeg blir litt hoffnarr og litt veileder.

Det morsomme er jo at jobben min er slutt når det ikke er bruk for meg lenger.

Det går til et punkt og så er det rett ut.

Det har vært litt rart før, for du er glemt sånn en uke eller to før premieren.

- Hoffnarr og veileder. alle på suksess nå også, og alle tør å

Har du sett noen særlige forandringer satse. Det bygges opp scene, og kjøpes i løpet av de 4 UKENE du har vært . inn alt mulig uten at folk er det minste med? redde for det.

Jeg tror det går mye på selvtillit. Etter at man har hatt noen suksesser, så tror

Ståle-s jobb er på det nærmeste slutt nå.

Orkesteret er klare til å sette i gang og trenger å øve sammen med aktørene og omvendt. men vi kan jo i hvert fall ha det i tankene at det er en som har sittet og tellet åttere i ukesvis for å hjelpe aktørene til å trå rett.

Øl, øl, UKEøl . •• - Barsjefene var der, UKEsjefen var der, UKEfoto var der, ølet var der... og selvfølgelig var UKEblad der også - på tappekurs på Hansa.

En halv busslast med overinspirerte NHHere satte en vanlig onsdag kursen mot ølets mekka - Hansa. En sånn glød og iver har i alle fall ikke jeg sett på en forelesningssal noen gang. Men det var ikke verre enn at alle satte seg pent ned for å høre på produktsjef Engens forklaringer på hvordan et fatølanlegg virker, og det mens servicemannen gjorde klar kranene. Så nå vet vi at ølet holdes kaldt ved hjelp aven "pytonslange", og hvordan et tømt glass skaI se ut. (Til opplysning kan man se hvor mange slurker man bruker...} Så var det å stille seg i kø med et tomt glass i hånda. Ante vi noen ansikter som lyste opp??

Disse forvandlet seg i så fall raskt til veldig mange lidende fjes da servicemannen viste en prøve og tømte ølet ut i ei bøtte.

Det var da Truls plutselig ville være bøtte ...

Tydelig fornøyd med innsatsen.

UKEsjefen, som sikret seg en gylden en i likhet med alle andre, stod bak disken og kom med gode råd og kommentarer: -Hold glas.set helt oppi, -Den ble finl , -Hun har juksa før ...Jeg tror nesten sjefen også

hadde juksa før, for han hadde jo litt peil.

Prod.sjefen kom også med noen kjappe. Jeg siterer: -Nei den var stygg, den står bare til nuggen.

skjenker øl til sin bitre fiende, eller den som står og virkelig blingser. Da tar man en gammel "død" øl og fikser litt nytt skum på toppen. Jeg røper ikke hvordan ...

Tro det eller ei, men driklØngen gikk for sakte. Etterhvert havnet folket rundt bordene med fingrene i peanøtt-og potetgullskålene i stedet for å følge på køen. Men det skull~ bare en kjapp kommentar til, så fikk armmuskelen litt trening, glasset ble tomt og køen lengre og lengre. For som Engen sa : Alle trenger å trene seg så her er det bare å tappe og drikke.

-Bu, bu, alt for mye øl i glasset.

Etterhvert haglet kommentarene mellom de forskjellige barene, for selvfølgelig er det om å gjøre å ha minst mulig svinn. Derfor hadde jo også Truls god grunn til å være der, mente han, for økoseksjonen ville sjekke opp svinnprosen ten.

-Men sjekk den der I Perfekt.

Desverreer fotografen gått. Det må være Fingerspitzgefiihlen som gjorde seg gjeldene, for den ble laget med lukkede øyne.

Når man skal være barsjef, er det ikke bare å leke kelner bak disken, da må man også kunne kople et fat. og det var neimenn ikke så enkelt. Det kan til og med oppstå livsfare hvis koplingshodet (=fagspråk) sitter fast. Men slapp av, vi kan stole på våre tapre tappere, de har lært det I?I Tiden går men tappingen består. Latteren ble stadig mer løssluppen, . stemningen steg og volumet likeså. Da var det tid for å lære hvordan man

Dagens mest glupe: Må man være IS for å selge øl ?? Da mister jegjo UKEjobben min ...

-Er du ikke IS ???

Det var sant som det ble sagt at tappekurset skulle ha vært på en fredag, for da hadde det vært rett i UKEslutt etterpå. I stedet ble neste stopp WesseL.for å fyre opp før de dro på brannvern kurs.

-

Uken 88

UKEBLAD

~RESFUKENSJON~RE I 1980 ble den første æresfUKENsjonærtittelen delt ut, og den var det Jakob Skarstein som mottok fordi han alltid stilte med en hjelpende hånd og var evig positiv og hjelpsom samme hva

1980

som dukket opp av problemer. Han har selv vært med på alle de første UKENe i Bergen og stilte med uvurderlige kunnskaper for de som skulle starte opp det hele på nytt igjen. eldredagene dere arrangerer. og at studentene på eget initiativ startet opp dette. det viser en omtanke som jeg er veldig betatt av.

Jakob Skarstein var med i den aller første revyen i ' 46 som het Ta tonen . De fortsatte annethvert år etter det, og han var stort sett med på dem alle sammen på forfattersiden . Alle h ang m ed i a lt den gangen og det særpregete ved miljøet som oppstod, var at det meste foregikk om natten. Det aktuelle loka let for revyvirksomhet den gangen var Ole Bull-teateret, og der var det kinodrift, så d e slapp først til etter siste kinoforestilling. Tørrprøvcme før de flyttet ned i Ole Bull-teateret fant sted i kjellere n i d et gamle studenthuset i Parkveien.

Jakob Skarstein er fremdeles aktiv i kulturlivet i Bergen som medlem i Bergens Teaterforening, en publikumsorganisasjon som skal støtte teateret generelt, og spesielt DNS. Forøvrig er det "middagsstunden" i NRK som opptar det meste av hans tid. ruKEN, burde ikke æ resfUKENsjonærer ha evig inngang der?

Jeg hadde visst adgang der den garigen. men jeg hadde vel ikke hatt så mye tid og anledning til å frekventere den.

Den gangen var det danseinstruktør Gunnar Gunnero som var iscenesetter av alle studentrevyene.

Han er opprinnelig dansk. men drev en danseskole her i Bergen, og oppt rådde også foran kinoforestillingene på Ole Bull. Han er over SO nå. men er fremdeles i vigør.

Han var utrolig frisk og utholdende også når han drev med studentrevyene. og drev danseskolen ved siden av å instruere studentene utover kveldene.

Det "ar stu~enter fra. Aktive studenters forening. ved handelshøyskolen og fra studentersamfundet som var sammen om å produsere studentrevyene. Det var et veldig særpreget miljø den gangen, og nok så mange gikk igjen i de første revyene. Brødrene TeIjung som er n æ rmest legendariske i revysammenheng var med , Gunnar Gjertsen fra h øyskolen, en tidligere profesjon ell aktør ved Chat Noir' s davæ rende filial i Bergen, Tokken Tredal, som var oppi 50-årene var med, og også distriktssjefen i televerke t, Albrechtsen var aktivt med . De t var folk ·som h ørte til i miljøe t, og som det var naturlig at var med. '

7-

Selv om h an aldri har satt sine ben her som student, har kontakten med h øyskolen alltid vært god . Han var ansatt ved Instituttet for salg og reklame, men det fikk en brå slutt når krigen kom. Skarstein var også aktiv i studietiden, og satt som formann i Studentersamfundet i 2 semestere.

Den gangen stilte man ikke fra politiske grupperinger. men fra grupperinger som h adde s itt utspring i miljøene på unive rsitetet og høys kolen, og tilknytningen til NHH var allerede da så sterk a t han faktisk ble oppstilt fra h øyskole miljøet! I tillegg har en d el gode venner siU tilholdssted på NHH, bl.a.

Tore Sund som var evig samarbeidspartner når de t gjaldt å lage revyprogramm ene.

forestillinger pr. kveld i de ca 2 ukene de holdt på.

oppstartingsfasen at jeg kunne tre støttende til.

Føler du fremdeles tilhørigheten med UKEN? Ja,jeg må jo si det. selv om jeg innimellom kan føle meg litt beskjemmet over at jeg ikke lenger gjør noen aktiv innsats, så føler jeg en slags delaktighet. Hvis det går bra tar man det til seg. så en form for identifikasjon er det.

Du ble kontaktet når planleggingen av Jakob Skarstein synes selvfølgelig at UKEN 'SO kom igang, hvordan visste de d et var noe i nærheten aven tilfeldighet o gså Jakob Skarstein prøvde seg på de om deg? at han ble tildelt skrå bredder, men det falt etter eget Nei. det var vel fordi jeg har en rekke æresfUKENsjonærtittelen i 1980, noe sigende ikke særlig heldig ut. Det hadde visst helst noe med sangstemmen å _ kontakter på høyskolen. og jeg har jo UKEblad trekker sterkt i tvil, spesielt Jeg er veldig takknemlig' for at jeg fremdeles får henge med. og all den etter å ha hørt at han også en gang -ble gjøre ... Men de som var i forfatterstaben jo også i alle år hatt god kontakt med dir. mus. Nå har til og med både min u tnevnt til æresruss uten noen gan g . aktivitet som man finner på var gjeme med på prøvene såfremt de høyskolen imponerer meg virkelig. hulde viv ogjeg opplevd den heder at selv å ha vært russ. disiplinerte seg og ikke la seg alt for mye Jeg har jo fulgt det ganske nøye både vi begge er såkalte oppblåste opp i Gunnero's instruksjon. Men ved p.g.a. dir.mus og gode venner som UKEN \utvikler og forandrer seg hele siden av full jobb kunne det være tøft, og direktører i dir. mus.

Gerhard Stoltz og Olav Harald tiden, hvilke trekk· synes du man bør Skarstein mener at det kun var det at de Jensen.

Det er jo forunderlig Min befatning med det da var at jeg , legge vekt på? var unge og uforferdede som gjorde at egentlig at jeg har hatt så nær ble bedt om å fortelle om de tidligere Målsettingen er vel den samme som d et gikk kontakt med miljøet der selv om jeg revyene som vi hadde hatt og ellers gi den gangen. nemlig å slutte kontakt aldri har studert der. dem råd og vink om kontakter og hva mellom byen og studentmiljøet, og på Ikke nok med at alle prøver måtte holdes en måte manifestere studentmiljøet etter siste kinoforestilling, men når de jeg nå kunne komme på av nyttige J€g fikk forøvrig også et brev fra som en del av byen. skulle begynne å kjøre forestillinger, så tips på bakgrunn av de erfaringer vi UKEsjefen deres. og det satt jeg hadde gjort med de revyene der var måtte kinodriften kjøpes ut for det Ole Du som ser det litt fra utsiden, hvordan veldig pris på. Det er hyggelig å bli Bull-teateret gjennomsnittlig tjente på jeg med. Jeg har bl.a. alle de gamle husket på sånn. revyprogrammene. og de kunne de da ser UKEN ut som kulturtilbud? dem, og det før det i det hele tatt kom gå gjenaom for å se hvordan det var Jeg har vært imponert i alle år. og det noen inntekter. blitt gjort tidligere. er jo klart at høyskolemiljøet egner En etterlevning fra den tidlige revytiden seg ypperlig til li sette igang noe slikt er "Rimsmedlaugen", en eksklusiv Hvordan gikk det økonomisk den Jeg brukte jo også kontakten med fordi det henger så nøye sammen med gruppe med bare 10-12 "brodere" som gangen? har holdt sammen siden de tidlige kringkastingen når det gjaldt UKEN det dere steller med ellers. Dermed Ja. regnskapene hadde aldri jeg noe revydager. Jakob Skarstein har også 'SO. så vi fikk det frem i radio. med · får dere en god del gratis i med. men jeg tror det balanserte og vi utgitt boken "Den nystemte", som er en av finansierte en hel del. Det var en både opptak og presentasjoner litt oppbyggingen samling av ca. 200 bergenssanger, så lettere enn det det ellers er. organisasjonsapparatet og fabelaktig innsats fra alle hold! musikkinteressen har så langt ifra dødd planleggingen. Jeg tror nok det har ut.

Har du hatt mye kontakt med UKEN blitt noe mere strukturert nå enn det Sponsevirksomhet ble ikke drevet i noe etter 'SO? det var den gangen. En detalj som s ærlig omfang i de dager. De fikk noen Det har vært i den grad de har påkalt ikke hadddeIalt meg inn selv omjeg Da gjenstår det bare å ønske også garantier, og opprettet senere fonds. meg i en eller annen sammenheng er veldig opptatt med pensjonister og Jakob Skarstein velkommen til Fulle hus var det hele tiden, og for å urpremieren torsdag 3. marsl men det var jo hovedsaklig i gamle mennesker er disse utnytte tiden spilte de ofte 2

=8

Uken 88

UKEBLAD

ARRANGEMENTSSEKSJONEN Etter FUKEN-åpningen forrige onsdag (som er behørlig dekket et annet sted i dette UKE-blad), er virkelig UKE-stemningen kommet for alvor, og kan . oppleves i alle krinkler og kroker i skolens lokale. Etter helgens studentnattkro har vel alle med selvsyn fått med seg rom-gruppenes utforming. Campus fikk spesialsendt to spesialister på grafittimaling (studenter ved en reklameskole i Oslo) som holdt på i helgen med å ytterligere gjøre Campus til byens stiligste intime konsertlokaler. Den trolske stemningen i Eventyr-hulen (tidligere Kafe Kopp) har vel også mange I fått med seg, det riktige navnet er Trulse-Roa.

Den lange historien bak dette navnet kan fåes ved å kontakte en av fUKENsjonærene i Kll)bbengruppen.(hold·aven 1/2 time)

alle ' å . melde se.g i løpet av uke 9 og 10. på.(FUKENsjdnærer gratis, Den politiske temadagen ikke-fUKENsjonærer , kr 30).

UKEN er langt fra bare arbeid avholdes '~ torsdag 17. 'mars Mette & co ' og stress for hver enkelt kan lokke ' med topp-navn ' fUKEnsjonær. Få med dere kl.19.00 i Audit9rium A. Temaet er" , som Karsten Isachsen, Eric' det som. skjer utenfor din Nor.sk fremmedpolitikkCameron, Terje gruppe. Som dere vet-vi har Apartheid eller Hansen · og Svein enormt mye å tilby-nyt dett!!! dumsnill· selvutslettelse". Av A a s m u n d s t a d . deltagerne i 'debatten kan Påmeldingslister vil bli h~ngt Engebret nevnes , Bjarne Dahl (folkeopp aksjonen mot innvandring) og Anette Thommesen ~ (Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS), det loves en interessant og ikke minst heftig debatt. Temakvelden er selvsagt åpen for både fUKENsjonærer (gratis , . adgang) og ikkefUKENsjonærer Møt opp!!! med å leke;"det blir storUI

Therese og de andre som har jobbet med Barnedagene (som arrangeres 6. og 13. mars) har virkelig' fått det til.

En tur innom arrangementskontoret vil gi dere et inntrykk av at en del ting er skaffet til veie. Prebens store bilbane, kassevis med trehester og trefigurer er kun' en liten del av dette. De omkring 1000 barna som kommer hver av da~ene får også . oppleve barneteaterets forrykende tolkning av eventyret "Snehvit og de " syv dvergene".Fukensjonærene bør ta seg en tur nedom en av dagene for å være

På Næringslivsdagen mandag 14. mars som har fått tittelen "Nye krav til ettikk i næringslivet" er det mulig for

DAG TIL DAG PLAN FOR PR-SEK~ONEN, UKEN 88 Mandag 15.02.

Halloi: Gymnasshow starter Bed .K. : Utsendelse av 15 nye b edriftsinvitasjoner Presse: Ukeavisen t trykken Ukehit sendt ut

Haakonsvern Effekt: Revyplakat i monter Salg 1 byen Radio: Starter sending Hverdag: 22.00 - 24.00 . Fre/Lør: 22:00 - 01.00 PR : P2 Lysreklame, Høyblokka Presse: Første annonse i ST BlLLETrSALGET STARTER I BYEN

Tirsdag 16.02 Effekt: Salg eff. Ukehit-salg starter.

Halloi: Gymnasshow, to stk.

Onsdag 17.02 Halloi: Gymnasshow Presse: UKeavisen kommer til hemmelig sted J

Tirsdag 08.03 Halloi: Salg av pingv. nåler Tog til Arna Presse : Rainmakers Onsdag 09.03 Halloi: Flesland,Fukenshow Bed.K. : Første- dag, 17.30

Fredag 26.02 Halloi: NSI3, vinterferiestart

Torsdag 18.02 Halloi: Gymnasshow Nedtellingsbanner, Torvallmenningen Effekt: Salg PR : Sosialt,leik & spel P2 Gags, internt: aud. max

Lørdag . Halloi: Effekt: Presse:

Torsdag 10.03 Bed.Kamp.dag Halloi: Lagunen Presse: NRK, Opptak revy ?

NRK, VRF sending

27.02 Forventningsshow Salg i byen, Artikkel i BT ?

Mandag 29.02 Boss-spanni-eklame (300 revy, 235 dag t. dag) Program: Bussvakt , ' • Presse: Pressekonf. PROSJEKT. Akvariet Halloi: Loddefjord senter Plakater på lokaHog F0RPREMIERE .

Fredag 19.02 PR : Gags, internt: aud. max Halloi: Mini-internaften Ekkekt: Salg hvis billettsalg internt s.tarter ' Mandag 22.02' ' PR ~ Kinoreklamen kommer I 'Poststempelet i 'bruk Plastposer o l-etiketter Halloi: Taxirunde Program: Går i trykken Bed.K.: Frist bestillingsrunde nr. f0 Sende ut flere ?

Tirsdag °kl.03 l Am ' Halloi: U eavis, tog' ti .a . , Program: Kommer, ' SALG kontinuerlig

>',

, Onsdag 02.03.

Halloi : Oasen Effekt: Salg internt, NÅ HVER DAG TIL DEN 20.03 Presse: Mulig med nærradio- opptak .

GENERALPREMIERE, JIPPI.. .. •

Tindag 23.02 Presse: ST/BA på huset Annonsene innleveres Effekt: Taxirunde Salg

Torsdag 03.03 _ _ Halloi :_Arken, Flesland, NSB Aviser på gule busser,~ne 'bi~lag, F~na ,O s Milde Lastebilstunt . .

17.00 Pressekonferanse VRF (Presse) Effekt: Salg'" " ~ -;

Onsdag 24.02 Program: Taxirunde Presse: Artikkel i BT...

Effekt: Monterutstilling ferdige Halloi: Dag til dag plakat i butikker Banneropphengtng PR : NAVNEAVSLØRING VRF-AVSLØRlNG

I

; •

~

....

";.

L

•

.JO

... ,,_,

,

."

_.l

Fredag' 04.Q3 , Halloi :, Show for ,gjesteI}Qe,u~estyrer . , VIP-VORSPIEL ( noeri av våre hJelpere? ) . LØrdag 05;03' ••

TondaC 25.02 Halloi: Revyplakat opp i byen Ukeavis på Høyden Nedtell1ngsbanner på Høyden Intern PR, NHH Lagunefremstøt Dtnnus t byen Plakattåm, NSB, Studentsenter....

Mandag 07.03 Halloi: Optimum på Studentsent.

Fukenshow Presse: Eldredag, mulig dekning

~

. #

J

~'

"' :~",'

Håilål : 11.OO-Rokonkurranse

':. .

'12.00 'Åpningsshow, VRF-avslørtng. _Prosjekt markectng . P;og~ ·Overnatt i Bussen

Send., 08.03 Halloi: NSB, vinterferie slutt Presse: Barnedag, mulig dekning "

,', ,

Lørdag 12.03 Halloi: Skidag og Prosjekt Presse : Skidag filmet? , Mandag 14.03 Presse: Næringslivsdag, dekket?

Halloi: VRF sending Tirsdag 15.03 Halloi: Stud. senter Fukenshow Bed. Kamp. dag Ons.g 16.03 Presse: Orviltrimmen, dekket BTIBA ?

Bed. Kamp.dag Torsdag 17.03 Presse : De Lillos og Politisk temadag, dekning?

P2 Halloi: Fukenshow Lørdag 19.03 Halloi: Avslutntngsshow, SMASH Radio : Siste sending , Effekt: Slutt ~g Program: Slutt salg

Uken 88

9

UKEBLAD

REVYSEKSJONEN Nå er den endelig her - UKEN88. Nå skal innsats og arbeid gjennom måneder og uker få vise seg å være vel anvendt tid og munnet ut i noe som forhåpentligvis vil glede mange. og forventningene har bygd seg opp siden forrige UKE, og skal nå innfris og vel , så det. Fra revyseksjonen er det til nå bare kOq1met en smakebit på hva som er i gjære, og spenningen vil vel tøyes .enda litt lengre før den · store avsløringen.

Siden jul har aktiviteten i revyseksjonen gått i et stadig mer hesblesende tempo og alt er blitt mer og nier hemmelig.

Det er ikke så lett å unngå.

Slik er revy.

Forfatterstaben har gjennom de siste ukene levd en heller

omflakkende tilværelse p.ga den velkjente rom-mangelen.

Men det ser ikke ut til å ha stagget skrivekløen nevneverdig. Det er kommet inn tekstforslag i slike mengder at alle forventninger er blitt innfridd og vel så det.

Mye morsom lesning på lange, kon torvakter.

sent hørt duren av symaskinene til kostyme og design. Det er bare en ting å si. kostyme og design har gjort sitt til å skape en fargesprakende og glitrende

revY. . '

sPenningen er knyttet til hva de skal varte opp med når alt skal fram i s cenelyset.

Nysgjerrigheten og spenningen har nådd store høyder ettersom bruddstykker aven sang, et par toner aven verselinje er blitt snappet opp av tilfeldig forbipasserende.

Scene /kulisse har vært høyt og . lavt, seint og tidlig for å skaffe de mest utrolige Lys ,og lyd har den siste tida rekvisitter og omskape , og nå er tiden her til å' la alle de halvkvedete visene bli skatTet til veie det utstyret · scenen til midtpunkt for de sunget ferdig og sketsjer bli neste tre ukene. som trengs. Mange, lange mer enn en replikk ut av ei dør ~Brunfrakkene" , har virkelig timer går med til · å springe rundt med "mygger" og skape satt sitt preg på på klem. VI i revyseksjonen gleder oss til å vise dere hva vi korridormiljøet her på bygget, den rette lysstemninga . på scenen slik at alle blir , der e har vært å finne til har mumlet om de siste ukene, hva fornøyde . . For, øyeblikket er nærmest alle døgnets tider. hemmelighetsfulle blikk har det den siste finjusteringa Både aktører og orkester har skjult. Sett dere godt til rette som pågår, så det er godt håp nå går teppet opp for l.akt. om at alt blir ferdig i tide også øvd og øvd, spilt, trallet og sunget seg gjennom de siste denne gangen. ukene. og den store Trude Fra hylla har vi både tidlig og

Info. fra øko. seksjonen Verdens beste studenteruke er i gang ! "Svette, tette netter", strålende revyforestillinger, sugende konserter og heite tUKEN timer er rett rundt hjørnet.

Nyt tiden; det er fortere over enn du ønsker.

Billettsalget tyder på at folk venter seg store ting - allerede nå er arrangementene i helgene nokså utsolgte.

Forsalge t på skolen ble tidenes største med mange tusen grønne billetter solgt til NHH-ere.

UKEbussen er på plass på Torgallmenningen midt i Bergen, og den er et skjønt grønt syn. Både inni og utenpå er den helt

nyoppusset, og er absolutt verd et besøk. Salget startet på torsdag, og når luka åpnet klokken åtte var det allerede folk i kø som visstnok hadde vært der noen timer !

Radioens P2 fikk også med seg starten - billettsjef Nora og datasjef Henrich var på lufta med informasjon om billettsalget. PåLagunen har også salget startet, og på Apollon og Studentsenteret vil det ogs å bli tilbudt billetter til konsertene.

UKEbanken hadde sin debut på tUKENåpning, og de ansatte her har fått antrekk som sømmer seg for bankIDKENsjonærer: lekre blå silkevester !

Når det gjelder reklame, så er

ypperlig film på Engen Kino: y arighet: 32 sekunder nasjonalitet: bergensk farger: grønn

den fruppa ferdig med sin jobb og kan nyte UKEN fullt ut. Alle fribilletter er utdelt, og vi får håpe at sponsorene vil like revyen like godt som vi gjør.

.... vi sier altså ikke mer....

Gjennom dette organet skal . det helles ikke sies mer: UKEblad er slutt Vi sees itUKEN - - - -

Den grønne debitørpostkassen er stadig full , og våre fire kos nadskontrollører jobber mange timer med å punche Eva bilag (bl.a. fra Åsane billag .. . . tok den? I ) _-...."..,.........-'cc_-~Vedrørende det sosiale i seksjonen så lever vi opp tol vårt rykte, det er alltid en Øko. fest på gang . . . Før IDKENåpningen trommet vi troppene sammen til et møtevorspiel i flere etapper. Blant mye annet fikk vi med oss en

-st 2 dager igjen til GENERALPREMIEREN - til UKEN 88 starter med KNALL og BRAK - vi åpner for fullt kl 1900 og bare øker på etterhvert. Antrukket studentergalla møtes vi til et glass champis for å opp stemningen til det maksimale før vi fyller revysalen og får utdelt medaljene våre. Revy?? ja d~t kan nok bli en ~d n:ted det og! DU får se den først!

skru

•

Programmet under UKEN har du kanskje noenlunde klart for deg etterhvert? Uansett har du som .. ' IDKENsjonær fri adgang på huset på alle arrangementene - IDKEN er lavet for deg - revyen kan du se i reprise så mange ganger du ønsker såsant det er ledige plasser i salen (alle nummerne bør kunnes utenat ... l Men husk: UKEN er ikke bare revy - kanskje synes du barnedagen er en fin unskyldning til å kjøre bilbane sånn som du alltid har ønsket? Har du lyst på en halvliter i skikkelig tyroler / kneipestemning er Bierstuben stedet for deg. Du kan til og med holde formen ved like ved å delta i UKENtrimmen eller danse regndans med Rainmakers (bløt!), men pass deg for all del for fremmedelI (enda bløtere!)

Har du hørt om nattforelesning!!n?? Etter Rainmakers tirsdag 8. mars kl 01.30 blir det skikkelig nattforelesning i auditorium A (ikke noe alminnelig 8-forelesning her i gården) - masse overraskelser og ikke minst ~Sjansespill" -' utlodning "av en PC fra datavarehuset og noen billetter tur/retur Danmark! You hetter be therelI for ettei-på blir det nattmat og...???

•

,.,,"

-,

',

•• ' d

.. ··1

.'"

Håper at dere alle fikk like mye U~fø<l~~se • kroppen som meg under IDKENåpningen og avsløringene onsdag natt. DeLvar deilJgå .k~n~ea~lUKEN virkelig nærmer seg. Det vi har jobbet med i s~art l åt , blfr,realitet. ·6.0 0 .studenter har lagt ned et kjempearbeid dag som natt for å trekke dette kjempelasset sammen. For!enUKE dette kommer til å bit!!! Stå pål Nyt den dere, den varer bare "en studenterukes tid" ..... {J

storUKEstyret 'l' v/Benedicte -n",}

'I

•• ,.

;''',r

"

... I

);,."

"':,:~ '" •.

l";:"

fi,:

, .

I

10

UKEBLAD

Uken 88

FORVENTNINGSSHOW Lørdag 27.2 presis klokken 12.00 gikk startskuddet for et halvannen times langt show ledet av Halloi.

Målet var å skape forventninger til UKEN - 88 ute blant det bergenske puplikum, men det var vel ganske åpenbart at skolen egne utgjorde flertallet av tilskuerne. Været får ta skylden for den labre oppslutningen, da sikten var heller dårlig i det tette snødrevet.

o

PA TORGALMENNINGEN

Dirmus startet friskt. og ble ~vløst aven dansende Halloigruppe iført sine h eln ors ke antrekk - s ikkert gode å ha i det hustrige været. Tone ledet gutta i dansen, akkopagnert av UKEHIT -88.

Riktig så imponerende! Deretter ble det steving av Endre, og det gikk et forbløffet gisp gjennom forsamlingen når han sparket hatten av staven i et godt inn arbeid hallingkast.

Senere ble d et både sang av Optimum, talentkonkurranse og diverse sketsjer som s lo m er eller mindre an blant et hutrende puplikum. Birthe s tilte også opp m ed "Bli i Bergen" fra revyen i -86, de nne gangen i et noe varmere antrekk.

Arrangørene valgte å slutte av noe tidligere, da bå de de foran og på scenen begynte å få ganske så frosne tæ r. Selv om vinteren kom til Bergen på lørdag, klarte i alle fall Halloi, Dirmus og Optimum å få oss til å se fram til et sikkert vårtegn - nemlig UKEN ,- 88.

Godt jobbet! !

VERDEN·S REKORDEN End~lig

er årets verdensrekordforsøk klart.

Som noen ka nskje fikk m ed seg under torsdagens avduking, så har vi i år laget verdens største POSTKORT. Kortet måler 2 x 3 meter.

Dette postkorte t er dobbelt så stort som noe kort tidligere laget. Kortet skal sendes til H.M. Kong Olav. Vi vil da oppfordre Ha ns Majestet til å innsette Bergen som hovedstad under Uken 88 og under de kommende Uker v~d NHH. Dette vil vi trolig få gjennomslag for, da Uken 88 h ar gode kort å slå i bordet m ed. For å være en god hovedstad , er de t ikke nok å h a Kongen på sin s ide. Vi må ha h ele folket i ryggen. Derfor h a r vi laget verdens største serieproduserte postkort. Disse kortene vil vi sende til landets led ende aviser, • radio-, TV- stasjon er , viktige påvirkere i samfunnet og våre medstudenter rundt om på andre h øyskoler. Men også du har muligheten til å sende verdens største postkort til noen du vil nå m ed en uke-hilsen.

Lørdag 5 .3 kl 1330 vil 300 postkort legges ut for salg på Torgalmenningen. Prisen på dette gigantiske postkortet er 50.- kroner. Leverer du kortet inn på Bergen hovedpostkontor i løpet av Uken 88 kan du sende det til 27 av landets større byer for kun to kroner og nitti øre i porto!

Og størrelsen på kortet? Det er l x 1,5 meter og det veier i underkant av et kilo. Motivet er selvfølgelig årets revyplakat.

Møt opp på Torgalmenningen på lørdag for å sikre deg del i årets verdensrekordforsøk og en plass i rekord bøkene. Samtidig kan du være med på å underskrive oppfordringen om å gjøre Bergen til hovedstad under Uken ved Handelshøyskolen.

.

-Uken

88

HOVEDSPONSOR Sogningen som grunnla Bergens Tidende startet en bedrift som fortsatt er i framgang, og opplaget øker hvert eneste å r. Eli Kvamme , stabskonsulent i m arkedsavdelingen, frykter ikke for BT sin framtid , trass i at mediabildet er i rask utvikling. Hun tror at avislesning er svært godt innarbeidet i vår kultur, og det er et faktum at hver enkelt nordmann leser 21/2 avis pr. dag. Eli Kvamme ser ikke at nærradio, satelitter og hva som måtte komme kan representere en t russel for avisene, men allikevel vil h un poengtere nø d vendigheten m ed markedsføring, også for en avis som selger bra. Hun er ansvarlig for all sponseaktivitet. og det er n aturlig å spørre henne hvorfor BT tilgodeser akkurat UKEN med s å store b eløp.

I dette siste nummeret av UKEblad vil vi gjerne presentere vål- andre hovedsponsor av UKEN - 88, nemlig Bergens Tidende. BT var også med oss under UKEN- 86, og det er ikke mindre enn fantastisk at de igjen vil hjelpe oss et godt stykke på veien. Brer nærmest en instutisjon i Bergen, og navnet klinger godt i de fleste norske ører. En avis som er kjent for objektivitet og nøktern~et, med 120 års erfaring innenfor informasjonsbehandling.

- Vi støtter UKEN av den grunn at vi ønsker å komme "innenfor dørene" til mennesker som kan på mer konkret avkastning, en eller annen måte bli men uansett er det komviktige for oss i framtiden. plisert å måle hva en får Når skolens studenter går igj en i krone og øre når en ut i næringslivet ønsker vi går inn i et prosjekt. Hittil at de skal ha en positiv har det kanskje ikke vært holdning til BT, både som påkrevet med en slik konavismedium, annonse- troll. Eli Kvamme har vanmedium og ikke minst skelig for å sette noe konkret redaksjonellt sett. Blant tall på det beløp BT bruker annet har vi som mål å på sponsing, da avisen i de være en avis som tilbyr fleste tilfeller tilbyr sine egne godt næringslivsstoff, og vi håper selvfølgelig at de studentene som er med i UKEN vil tenke Bergens Tidende når de må tenke media.

Eli Kvamme presiserer at heller ikke de, som enhver annen bedrift. kan drive veledighet. De tider er dessv.::rre forlengst forbi. Selv når BT går inn som medarrangør i f.eks. trimløp og andre sportslige tilstel- . ninger venter de å få noe . tilbake. Noe gjør de allikevel på rent sosialt grunnlag, som å sende en døveskole til varmere strøk på ferie. Men også i avisverdenen har tidene blitt tørrere, og det har etterhvert tvunget seg fram en ny "poleey" på sponsing.

Det har blitt nødvendig å dreie støtten over på arrangementer som kan gi en

11

UKEBLAD

-

2

ressurser på utadrett~t virksomhet.

- Vi lager en avis som stadig øker volummessig, men alikevel betrakter vi det som viktig å ha følere ute. Vi ønsker ikke å bli betraktet som et monopol på området. Vi trenger konkurranse, og skulle gjerne sett at den var skarpere. I den siste tiden har vi kjøpt opp noen få lokalaviser som har hatt økonomiske problemer, men vi ønsker at de fortsatt skal beholde sin redaksjonelle selvstendighet. Men med våre ressurser kan vi gjøre ting enklere. Dette gjør vi hovedsaklig på grunn av at vi skal stå sterkere når det gjelder lokalstoff.

BT er kritiske når de velger ut de prosjekter de ønsker å gå inn i,og foretrekker arrangementer med en bred tjenester, f.eks. å stille legg til at BT har sagt seg apell. Eli Kvamme tror abstrykkeriet, annonseplass villig til å vurdere de behov olutt at UKEN - 88 er et eller EDB - avdelingen til som måtte dukke opp etter- kulturarrangement som er disposisjon. I den for- hvert. Utover selve avtalen aktuelt for den jevne bergbindelse kan en nevne lagde de paraplyer til over enser - ikke ba::-e Cor studenter.

Fanamilen, der BT går inn 5000 og ga også 10 000 støtte til reklamefilJllen !! med trykksaker, startnumre, innbydelser, annonser, resultatlister osv. BT er nærmest enerådende i - Her i huset har UKEN et UKEN er et av de få arrange- avismarkedet i Bergen, og en godt ord på seg, og det ser menter der avisen går inn kan spørre seg om avisen er ut til at flere av avisens med et konkret beløp, i til- nødt til å bruke såpass store ansatte skal prøve å få med noe av det som skjer. Selv ser jeg fram til urpr~mieren - revyen pleier jo å være god. Ellers har vi slått oss sammen en gjeng for å gå ut og høre god musikk en av de andre kveldene. Joda - UKEN er festlig!

Vi i UKEblad vil på vegne av alle fUKENsjonærene i UKEN- 88 takke begge våre hovedsponsorer, BTogDnC, for all støtte. Uten dere kunne vi aldri lage et arrangement av den størrelse so~ i disse dager går av stabelen! !

12

Uken 88

UKEBLAD

Revyplakatkonkurransen avgj ort!

Det h ar vært en produktiv UKEforberedelsestid for Ole. I tillegg til å være den lykkelige vinner a v revypla katkonkurran se n , er h a n m es t e r e n b a k UKEbølgegensere n , UKEmeda ljen (som 'de re sn a rt få r :>el. en god del buttons og ellers OrvWer og IngvWe r i a lle fasonger.

Reste n av lay-out-grup pe n h a r selvfølgelig også stått for en produksjon av dimensjoner.

Revyplakaten var ferdig tegnet til fristen 15 februar, og etter at vinnerplakaten ble tatt ut, har Ole blitt godt kjent med folkene på trykkerie t. Overskriften har blitt forandret, teksten har vært litt feil, og en masse andre små detaljer. I tillegg har alle siU å si, og når alle trodde alt var klart,fant Hugo ut at det var de ikke. Så ble plakaten forandret enda en gang, men så ble resultatet virkelig bra til slutt , også. -Og da trakk nok de på trykkeriet et lettelsens sukk også, ..

-og vinneren av den ble gruppelederen i lay-out, nemlig Ole Størksen. Den karen var grei å finne, ivrig opptatt med å tegne 32 forskjellige .lngvirer med diverse hårfrisyrer til programmet som skulle i trykken neste morgen~

.

ANN-ET PAR UT VENDIO

I

•

ELLER BOOMERANGEN SOM FORSVANT ? ,'

Ole forteller at det ikke blir tid til så mye annet enn tegning for tiden. Merinoplasse n er okkupert aven annen, og lærebøkene h a r ikke akkurat fo rmert

Blir det mye opp til dere å finne på ide ene også, f. eks. til programmet?

Ja de annonsene vi har laget har vi funnet på selv, og det tar jo litt tid. for de skal jo helst være litt morsomme også. I begynnelsen tegnet vi flere forslag til hver tegning, spesielt til effek ten e , men vi h~r nok måttet se i øynene en utvikling fra overproduksjon til underp rod uksjon, så sånn luksus er det slutt på nå.

UKEmedaljen er også ferdigtegnet, og karen på trykkeriet i Oslo skulle personlig ta seg av oppdraget, for han syntes det var så morsomt. Høres lovende utI

For tiden er det ,- programmet og verdensrekordforsøket som tar all tid, så det blir liten tid til å hvJlepå s1ne la u rbær.

Hvor mange Orviler har det blitt i løpet av det siste året?

Tja, jeg vet ikke, men jeg har i hvert fall b rukt opp 2 papir-b u n ker a 500 ark , så n oen har det jo blitt. Selv om n oen få er blitt brukt til maskinskriving også. Jeg tror det er' ca. 25 grupper vi h a r tegnet for , og det kan bli litt h ektisk innim ellom, ja. Nå~ e n s tund h a r de t vært veldig mye, m en deadline h a r blitt et gan s ke tøy elig b egrep i lay-outsammenhen g.

Det m este blir gjort kvelden etter og det har nok blitt en del nye n attradiolyttere rekruttert fra layou t i det s iste.

seg hit til i semesteret.

Resten av, gruppen er han kjempefornøyd m ed , og mener at alle s tort s ett kan gjøre alt mulig. I d et s iste har de hatt en kjempej obb med revyplakaten. i 3x2 meter, men d et er også et av de , få samarbeidsprosjektene de h ar halt. For'det meste b lir det å sitte for seg selv og s krible .

-Etter hvert har man også læ rt at man ikke bør gå en runde på UKErommet hvis man h a r lyst til å sove den natten.

Men det må også sies at sekre tæ ren e har lagd veld ig mye plakater selv og Ragna h a r jo ligget rundt på gulve ne h er, så det h a r vær t til avlastning for oss.

3. -

20. MA-RS

NORGES HANDELSHØYSKOLE

På spørs mål om h øydepunkter i layout's ka rriere er kommentare n fra s idelinjen (her representert ved Øyvind) at det har væ rt "jevn topp hele veien", men bortsett fra det nevnes UKEnålen, sin glecoveret og kjemperevyplakaten .

Helt til slutt må jeg understreke at hele gruppen er kjempeflink til å stå på, om friste ne er aldri så korte og oppdragene m ange!

Bra jobbet båd e t il Ole og res t en av lay-outl

Langt bort fra bed.anal.

Hamring og banking hører med i disse UKEtider. Da skal skolen bære preg av den store begivenheten, og det foretas ansiktsløftninger i de fleste kriker og kroker i studentfløyen. Det meste av dette blir dessverre revet når hverdagen igjen innhenter oss mot slutten av mars.

Akkur at d et synes Tommy Olsen, 1.kullist og gruppeleder i h åndtverk er litt surt, og s er ikke fram til den jobben med bare glede.

- Det er klart det er litt irriterende, vi har jo t ross alt jobbet med dette siden begynnels en ay januar. Men vi har da fått bygge noe SOIJl får stå, blant annet en del i Campus. Nå er vi gang med å lydisolere radiorommet, ellers er vi i det store og hele klare.

Scenen ble ferdig på 4-5 dager før semesterstart og nå er også sjekke benken blitt utvidet til sjekk-bar. ' Tommy har voktet seg vel for ikke å være med på alt som skjer i gruppa, og ser ingen grunn til ikke å stole på sine 18 snekkersvenner. Han berømmer grupp as m edlemmer for flott innsats, og synes at oppgavene h ar gått effektivt unna.

- Jeg tror vi har tj ent på å dele oss opp i mindre grupper, og har dermed unngått dødtid der noen bare står å ser på at de andre jobber. Men det viktigste er tross alt at vi har hatt det gøy, og at vi har blitt kjent med nye medstudenter. Personlig tok jeg akkurat denne jobben for å komme så langt unna det faglige som mulig, samtidig som jeg betrakter deltagelse l UKEN som en enestående mulighet til å stifte nye bekjentskaper. og selvfølgelig liker jeg å snekre! Jeg synes at UKEN er mest til for oss selv, og føler ikke noe tyngende ansvar for at snekkerarbeidet ikke skal holde mål. Scenen står godt, i alle fall !!

'.

Uken 88

13

UKEBLAD

PINGVIN

88

Innsamlingsaksjonen for akvariet i Bergen går av stabelen 5.-13. mars, og prosjektet tar sikte på å øke pingvinbestanden i akvariet. Dette på grunn av at den interne rekrutteringen har stoppet helt opp. UKEN vil på denne måten gi et bidrag som kan komme Bergen by til nytte, og for at dette skal lykkes må en samle inn rundt 110.000 kroner.

Bedrifter får anledning til å kjøpe andeler i pingvinene, mens puplikum generelt kan kjøpe såkalte pingvineffekter.

Vi i UKEblad oppfordrer våre medstudenter til å støtte opp om prosjektet - gi litt hver, og det blir mange babypingviner i akvariet ! !

UKENTRIMMEN

fUKENsjonær Hvordan går det med treninga til UKENs sportslige høydepunkt ?

16.mars og UkenTrimmen er nemlig ikke langt unna, så du får skynde deg å starte forberedelsene.

Som alle gruppeledere bør ha fortalt sine fUKENsjonærer, arrangerer vi konkurranse mellom alle gruppene i UKEN. Den gruppen som har størst prosentvis oppslutning under UkenTrimmen vil få en liten premieoverraskelse . og selvsagt : Alle som fullfører får vår supre og spesielle Orvil-medalje.

TIrsdag S.mars kl. 12.00-14.30 vil vi sitte ved kantina på Merino og ta imot påmeldinger. DEt samme vil vi gjøre torsdag 10.marskl. 14.30-16.30oppe i kantina oppe på skolen. En tredje mulighet for å melde seg på, er å betale startkontingenten til bankkontonummer 7400.20.14169.

Adresse: UKEN-SS Stafetten, NHH, Hellleveien 30, 5035 Bg-Sandviken.

Startkontingent er kr. 50,-.

Så treffes vi onsdag 16.marskl. 17.00, både fUKENsJonær og ikke fUKENsjonær. og som trim-Orvil sier: Et trimløp er tingen opp bakken og rundt svingen.

Sportslig hilsen fra trim-Orvil og Uken Games

-En av deltakerne på UkenTrimmen den 16.mars heter trim-OrviI. Han gleder seg noe enormt, så nå er han i full trening. På Joggeturene sine blir han ganske så poetisk, og her kommer en liten limerick han dikta mens han sprang i forrige uke: Ei søt lita snelle fra Drammen hun tok seg virkelig sammen til Bergen det bar med utstyr fra far for Trimmen var bra sa madammen.

Det skal lønne seg å være fUKENsjonær ! ! For å gjøre dette enda mer konkret, har UKEN fått sponset inn en PC som skal loddes u t til en av de 62 5iUKENsj onærene som er i sving.

PC

Prisene DatavarehusetA/S holder på sine produkter gjør dem til en svært aktuell leverandør av utstyr til studenter.

Maskinen vil bli stillt ut i et av lokalene som UKEN disponerer, antagelig UKEbank. Her kan du beskue maskinen som kanskje blir din ....

Maskinen, en 16-Bits Copam med 512 K leveres komplett med operativsystem og noen andre programvarer. Den har to diskettstasjoner, og egner seg svært godt Trekningen vil bli avholdt på et til de arbeidsoppgaver som er internt arrangement for alle aktuelt for en student. iUKENsjonærer. Dette vil bli gjort i samarbeid med Pers.sos., og De som har vært så generøse og gitt nærmere beskjed om denne oss denne maskinen er Data- kvelden vil bli gitt senere. varehuset A/S. Firmaet, som er et kompetansesenter for EDB - Lær deg alt om PC - da sannsynligutstyr, holder til ute på Nesstun. heten for at den blir din ikke er så De leverer det me;:>te av PC - utstyr, fryktelig liten ( ,l/625-del ) . i tillegg til at de også selger kjente Lykke til! programvarer som f.eks. Word Perfect, Lotus og Math - plan. TRULS

-14

Uken 88-

UKEBLAD

o

HET ruKEN APNING Det var onsdag den 24. februar det skulle skje. Åpning av fUKEN. Endelig skulle vi få kjøpt halvlitere til 10 kroner og svette litt sammen med andre fUKENsjonærer. og det fikk vi - etterhvert.

Det har seg nemlig s lik at UKEblad tilhører infoseksjonen, og de hadde lagt ut grønne lapper om vorsp ie l i hyllene ... Altså krøp vi oppover de bratte bakke ne (puh!) til Skansen brannstasjon. hvor velkoms td rinke n ventet og pe rs.sos . sang.

J a, stem n ingen var stigende da vi plutselig fikk bes ~ed omå ta på oss klæ rne for vi skulle ut å gå. Også måtte d e h a no e n frivilli ge , sterke fUKENsjonærer til å b æ re de fulle ølkasse ne ' som vi h adde til niste på turen. Skal si det var godt å ha en øl å h olde i h a nda nedover' de bratte "bakke ne .. Nå var vi altså på vei mot den store overras kelsen som vi var bli tt love t.

Til Ditlef? Nei, der korn vi ikke inn m ed all provianten vår. Rosenberg hotell ?

Nei, fullt. Altså måtte vi bare trave videre i gåsegang.

På bryggen, der s~edde d et! Dirrnu s slo til m ed sin velkjente og i overraskelsen vi lle jubelen ingen ende ta. Og enda villere skulle d et bli. For fiskebåten som lå der s kulle vise seg å være framkomstm idlet vårt. Elegant jumpet vi om bord, og n ed i kahytte n bar det for å fortsette festen. Vel fra mme i Sandviken måtte vi både klatre over et kjeeempehøyt gjerde og gå opp de fæ le Merinotrappene. Men så var vi da endelig ved målet.

Alt som normalt i

fUKEN........:

Inn i fUKEN ba r det for å møte veggen av Revy tittel, revyplakat, åpningsnummer fUKENsjonærer, h ete og svette. Hjelp, så og verdensrekordforsøk. gøy. Gosj, det var jo russisk. Stilig! Et plingkort, takk! Stemningen var ube- Åpningsnummeret var typisk fris kt, vi skrivelig, fUKEN må bare oppleves!! ! kan bare begynne å glede oss til n oe stort. Verdensrekordforsøket. verdens Midnatt var de store avsløringers time. største serieproduserte postkort

BARNEDAGENE, Vi tok en kort prat m ed Therese Jebsen. som er ansvarlig for barnedagene under UKEN for å høre litt om hva som s kjer disse dagene.

Neste oppgave er å fore 1000 mennesker, såvel store som små i løpet av dagen . 2000 boller er sponset inn. 500 liter saft. 2000 plastkrus fra Tybring Gjedde. Twist fra Freia og sjokolade fra Minde. så med noen mindre tilleggsinnkjøp burde også det være løs.t.

for svant).

Kos dere med fUKEN og UKEN!

6. og 13. mars

10.00. men jeg håper at det går bra.

eligvis skulle det allikevel la seg ordne!

Noen morsomme episoder underveis?

Tja. stort sett er det bare velvilje å møte. men 'litt pinlig var det jo med den skolen der vi lånte en madrass under UKEN 86. De var litt i tvil om de skulle låne den bort i år igjen. for den så omtalte madrass hadde nemlig

-I fjor var 2000 personer. både barn og foreldre innom i løpet av de to dagene. så det er en bra gjeng som skal aktivi, seres og serveres. Vi planla opp- Det som er viktig akkurat nå. er å rinnelig også en barnekveld. men motivere de som skal hjelpe til til å endte opp med det samme opplegget rm __ø_t_e_o_p_p_e_n __s_ø_n_d_a_g_s_m __o_r_g_e_n_kl __o_k_k_e_n ____ a_Id_n_·_k_o_mm ____e_t_t_ilbake som i fjor med to søndagsarrangementer. Alle i 1 .. -3. klassinger i grunnskolen og alle barnehagene i Bergen får innbydelse og barn både med og uten foreldre er velkomne . .

Den første oppgaven er å underholde alle unge ne. og det ser ut til å gå greit.

Hoppeslott h ar d et riktignok ikke blitt ennå. men derimot kommer IKEAkulene (!). fingerma ling + treh ester til å male på. "sykehus" med 5 medisinerstudenter (' med stetos kop og småsjokolader. musikkrok med fiolin og cello. tegnefilmer. juba-juba-disco. utkledningskrok der ungene kan få med et bilde av seg selv hjem. byggeklosser. ballonger. pepperkake baking der Erik stiller opp (l). sklie fra scenen. dobbel bilbane. og det aller viktigste; 2 ponnier og Snehvit og de syv dverger på barneteater. I tillegg vil Redd Barna' ha en stand begge dagene.

gjenstår det å se hva Halloi kan få ut av, men det høres lovende ut. Revyplakaten må sees og revytittelen må huskes, "Andre par ut (eller boomerangen som

Alle lekeglade fUKENsjonærer er altså velkomne til å leke tante og onkel for en dag. rulle rundt i IKEAkulene og rutsje s klie sammen med ca 1000 andre som kans kje er like barnslige som oss selv.

Vi ses d en 6. og 13. mars.

igj~An--t-ag-----------------------------~-----.

Uken 88

UKEBLAD

Takkfoross ••"

15

Billett melder at det på skolen ble solgt billetter for rundt 300.000,-, og at salget i byen også har gått bra hittil.

Helgene er så godt som utsolgt, men frem til målet om 17.000 solgte billetter er det fremdeles et stykke igjen.

Stå på!

Nå som UKEN- 88 praktisk talt er over oss for fullt, gir vi ut vårt siste UKEblad. Tiden er inne til å rydde. skrivebordene, og nyte disse tre ukene som ligger foran oss.

Før vi gir oss helt vil vi gjerne rette en kjempestor takk til Fotogruppa for supert samarbeid og ikke minst Grafisk gruppe som har gitt UKEblad en riktig så lekker utforming - for å si det selv .... Vi har satt svært stor pris på alle de flotte tegningene fra Lay-out gruppa, og Bulleredaksjonene både før og etter jul har vist en enorm tålmodighet når det gjelder vår stadige masing.

Billettgruppenforan sin store stolthet.

Anne Kirsti, Astrid og Marit

-.....

.. EFFEKT Gruppa som skaffe r tUKE N- en effekt som m å holde livet ut. sjonærene og andre dive r se UKEN- schlageren er effekten som effekter, altså PR - effekt gruppa, gjør at du kan minnes UKEN - 88 består av 9 personer . 3 av d isse, også etter år 2000. J akkenå len er inkludert gruppeleder Einar en meget kledelig effekt. Mange "Køntri" Slavrum, har vært i sving jenter (og gutter l har funnet ut at siden i h øst med å hente inn den er desto mer kledelig i øret. anbud på diverse effekter. Under Derfor bør alle jenter kjøpe mins t to selve UKEN vil gruppa være delt jakkenå ler ( nok et logisk resonnopp i sa lgslag. ement I l Faksimileplakaten er en pla ka t som viser p rogramfors idene I s ktivende stund er UKEN nesten på samtlige studenteruker som har i gang, men salget har allerede væ rt avholdt i Bergen siden 1946 holdt på en stund. Hittil har vi og fram til i dag. Dette er også en vært meget fornøyd med om- effekt det er et "must" å sikre seg. setningen og en av effektene er allerede utsolgt. Mange har nok Salget under selve UKEN vil foregå lagt merke til at det foreligger en rett før, under ( i pausen l og rett "stock - out" på collegegensere ( etter revyen. På lørdagene blir vi effekten som har blitt meget også å finne på Torgallmenningen i eksklusiv l. Det kan virke som vi forbindelse med Halloi sine show. har bestilIt for få gensere - logisk resonnement. eller hva - og siden U nder følger vår prisliste slik at du det vil påløpe store kosnader ved kan planlegge de kjøp som vil være etterbestilling og dessuten lang nyttemaksimerende for nettopp leveringstid så har vi besluttet å deg. ikke bestille flere . De som har vært så uheldig å ikke få tak en genser POSTKORT 3.får heller kompensere ved å kjøpe KLISTREMERKE 5.desto flere av andre effekter.

BUTTON 5.VINOPPTREKKER 15.Fra vårt velfYIIte sortement vil vi FAKSIMILEPLAKAT 20.særlig anbefale UKEN - UKEN-SCHLAGEREN 20.s chlågeren, jakken ålen og faks - JAKKENÅL 20.imile - p la k aten . UKEN - T-SKJORTE 35.schlågeren bør den enkelte SEILERSEKK 50.tUKENsj onær bestille flest mulig "GÅ-MANN" KASSETT 20.av i tilfelle slitasje, siden dette er

·U ken

UKEBLAD NB!!

VIKTIG MELDING TIL ALLE FUKENSJONÆRER ! !

DE FLESTE HAR VEL TENKT Å AVLEGGE FUKEN BÅDE En OG FLERE BESØK I LØPET AV DE TRE UKENE SOM NÅ STÅR FORAN OSS, OG DET ER SELVFØLGELIG FULLSTENDIG GREIT. MEN NOE SOM ER LITT MINDRE GREIT ER Å PRØVE Å KOMME SEG INN UTEN FUKENSJONÆHBEVIS ! ! HEn OG SLETT UMULIG FOR Å SI DET KORT· BARE GLEM DET. OG FORRESTEN· IKKE LÅN Din EGET BEVIS BORT TIL NOEN ANNEN. DA ER DU IKKE LENGER MED I UKEN· 88, OG HARDERE STRAFF FINNES DET VEL IKKE. ....

-

VELKOMMEN TIL FUKEN - MED GYLDIG .

FUKENSJONÆRBEVIS! !

UKEbølgen -Byens grønneste radio SENDETIDER: hverdager fred ager / lørdager

22.00-24.00 22.00-02.00

UKEbølgen - fm 102,5

TRULS AANSTAD

Min dag. for ikke å si dager bærer preg av at noe stort er i emning. Den entusiasmen man merker smitter. og gjør arbeidet til noe virkelig morsomt. Da det i skrivende stund er kun kort tid igjen. er det selvsagt mange tanker som svirrer rundt i hodet.

Dagen begynner som regel med en morgentur på UKErommet. noe som raskt utvikler seg til å bli både formiddags- og middagstur.

Svært mange småsaker dukker opp. og vi prøver bevisst og ikke utsette avgjørelser og handlinger som må foretas. Som økomann er man etterspurt på UKErommet. og derfor bør man også tilbringe endel timer der. Det være seg spørsmål om betaling. rekvisisjoner. rapporter. sjekker og mye annet. .Dette er arbeidsområd e r som dekkes av både meg og min

Før du ve t orde t av det, har du behov for noe mer enn bare . en lønnskonto. Da skal du vite at DnC har de ~llbud e ne du trenger i morgen og. Derfor er lønnskonto 1 DnC en •__. god start - og et sikkert valg. Uansett yrke -. og uansett karriere!

Velkommen som kund e i DnC.

DnC'·

88 ' ~

ivrige sjef. Jon David.

Miljøet i seksjonen er svært bra. noe som har resultert i to Øko-sanger. og for ikke å glemme de udødelige økovitsene. Dette har gjort en vanligvis grå seksjon til et fargerikt innslag i UKEorganisasjonen.

Som en av to i økonomiledeisen er ansvarsområdet greit nok. "Problemet" er å få fullstendig oversikt over aktiviteten i de enkelte seksjonene og gruppene. og dermed vite hvord~n kostnadene påløper i forhold til budsjett.e ne. Vi har i år satt alt inn på å få rekvisisjonssystemet til å fungere. noe som sikkert har vært et irritasjonsmoment for noen. Systemet har fungert bedre enn vi turde håpe på. noe som er et kompliment til alle gruppelederne.

TRULS AANSTAD ASS. ,øKO-SJEF

Budsjettet har tidligere UKER vært et ark de færreste har lagt noe arbeid i for å overholde. Denne gang har vi opplevd en sjelden stor budsjettinteresse. der de fleste gruppene foreløpig har holdt seg innenfor sine rammer.

Unntak er det selvsagt også her. og vi h a r i t.illegg til en

Samarbeidsklimaet seksjonen og mellom seksjonene har vært godt - både vertikalt og horisontalt. Jeg håper og tror dette vil holde. og ser med enorm spenning fram til. ja Jeg nevner i fleng : "århundrets revy". "grenseløse fUKEN" og "tiden es UKE".

Mong og en Lødd også fått en UKE-betegnelse som er en Stig. Den står foreløpig i kr.

2500. og kommer fra UKEbølgen.

.... . .;,.;,l'

I