K7 Bulletin nr 09 - våren 1991

bulleleder--_ _......

e e Klenner leg d eg? .... kommentar ved Biørn

tikk og moral har vært i skuddet den sehar fått etikk inn i fagene, og vi har til og ri. •• ~O.·~,1r~~ Lønning til å lede oss inn på den smale tror liksom ikke helt at vi skal bli så mye "'bedr-e'nrlerm<::sker sånn helt over natten. Det som teller er den daglige lærdom. I fagene har vi allerede slike betraktninger inne. Se bare på samfunnsøkonomien hvor vi har eksterne virkninger, organisasjon med hvordan man må se til de menneskelige sider ved arbeidet og regnskapsfag med sine «God regnskapsskikk» anbefalinger. Hva vi heller må vektlegge er at hver og en av oss må jobbe med seg selv. Se bare på det faktum at NHHS nå kanskje må utestenge de som ikke har betalt sine UKEN-regninger. Eller de som ikke gidder å betale kon tingen ten til I. U. Eller de som nedverdiger seg til å stjele Bulle som koster 3 kr.

Eller de som ikke gidder å møte opp til utkommandering. Lista er lang. For lang!

Er det da så rart at mannen i gata ugleser oss? For vi forahdrer oss vel ikke så fælt mye når vi forlater skolen. Selv om jeg ikke er noe videre religiøs vil jeg allikavel få komme med et bibelsitat: «Gjør mot din neste som du vil din neste skal gjøre mot deg selv».

NHH ville blitt et bedre sted!

V i skal på neste foreningsmøte få høre hvordan det går med arbeidet for å få et studenthus i Bergen.

Det blir spennende. Studentene mangler at sted hvor man er herre i eget hus. og hvor det kan bli et tverrfaglig miljø. Stud. NHH trenger å få møte andre studenter. men §11k det nå er lagt opp m~d økonome· ne på en haug et godt stykke utenfor byen. så er ikke det akkurat fremmende for å danne et slikt miljø.

Personlig mener jeg at skolene i byen burde vært mer samlet. og undervisningen mer lagt opp til å få en blanding av fag. Siviløkonomene er 1 økende grad brukt til mer varierte oppgaver. Vi er allsidige. og det fordrer at undervisningen er allsidig også. Et studenterhus vil være et viktig sted for å få ny input. Men misforstå meg ikke! Jeg synes at svært mange av «de svartkledte. er meget trangsynte i sin oppfatning av stud.NHH. De har så absolutt noe å lære av oss også!!!!

T ilSlutt vil jeg få avslutte med å ønske alle lesere (som har betalt) en riktig god påske. Ta vare på dette siste pust 1bakken før kjøret begynner. Og så starter vi et nytt og bedre liv etter påske. For husk at det er lettere å se tornen i din brors øye enn å se bjelken i ditt eget. ....

I REDAKSJONEN Christine Kim Tore Kristianse Else HarlotT Hilde Jepp~sen Ingrid Marlenson Anne Kristine H. Gjerde Gørand Skaalmo Gro Stava Erik Garen Knut A. L. Iversen MikalLerøy Bjørn A. Løken Jørn Liml Ivar Rinde K7-BUllETIN , PÅSKE BUllE 1991

MIB VI

Ul III III V Il Il Il Il Il Il I Il

r du klar over hvor viktig folk vet hvem du er? Ikke det da tror jeg du må begynner . din oppfatning om livet. l3J!i:r• ..;.......=. kunnskaper er veldig viktig, det er vi alle enige om. Men det er altså forbausende hvor få som er klar over at kunnskaper om andre mennesker er viktigst av alt! Da tenker jeg ikke på kunnskap om menneskets anatomiske oppbygning og virkemåte. Nei, det er snakk om cl vite av de rette personer, hvem du skal snakke med, eller ikke snakke med. Når de skal snakkes ill, hvor.dan de skal snakkes ill, OR; ellers hvordan du skal oppføre deg for å kunne fortsette å vite det meste om disse personene. Eller slik at de vil · vite om deg i framtiden.

Fd øya opP! Bli kjent med de rette

lettere å vite; og de andre vet at de skal vite om deg! For det er de streite det er best å vite av. De oppfører seg hele tiden, for de vet om de «Viktige ting» i livet.

Men trenger du egentlig å vite av disse menneskene! SelvfølR;lig kan du overleve uten å vite av sa mange; eller vite av de «fetle» personer! Mange har klart det før deg, men ved å ikke vite av de rette gru- du glipp av mange «Viktig» ting her i livet! Og disse tingene er sa «Viktige» hvis du skal passe inn; eller hvis du vil at flere skal vite om deg, at det ikke er verdt å ta sjansen. Jo flere som vet om deg, jo mindre er sjansen for å mislykkes i samfunnslivet!

For de som ikke vet av så mange er gjeme «annerledes». De har andre verdier i livet sitt; likevel kan slike mennesker være gunstig å vite av.

Men det er bare snakk om å vite av på deltid. Vi kan gjerne kalle det «ting-skal-skje-vite av-syndromet.

Plutselig hilser alle på deg; for nå vet de om deg! Kanskje blir du med i en gruppe, arrangerer en fest , får et verv, el.I. Som lyn fra klar himmel vet alle om deg, og det er ikke grenser for hvor fint det er å vite av deg! Men hvor lenR;e var Adam 1 «Vite av-paradlseb? Akkurat så lenge som festen varer! Så må du vente til neste fest før noen vil vite av deg igjen! Etter utallige fester har du kanskje opp- , nådd «Vite av-status» og du blir ' invitert til de gamle «av-viteme» og det er din tur ttl å vite av noen på deltid.

Det er viktig å ta seg selv høytidlig; for det gjør alle som vil vite om andre! Ingen må tillate seg å spøke med de som vet. For de vet iKke hva som er spøk eller ikke, for det å søke hører de primitive til; de som ikke vet hvilken plass i samfunnet de har; hvilken rolle de skal spille. For roller er viktige; nesten like viktige som å vite. Er du ikke streit, kan du alltids late som du er det. Da er det

Hvis det /l oppnå denne statusen er målet i livet, så er det enkelt. Da er det bare å Vite av tilstrekkelig mange så er du reddet framover. Du vil oppnå «Vite av-makb, som gjør at du kan regne med å bli godtatt av alle de andre. Du blir sett på som en «Viktig» person som vet hvilke ting som er «Vikti~ her i livet. Du har blitt en vellykKet AWITER! GRATULERER.

Og det er altså ikke snakk om egentlig å kjenne; for det er vel egentlig ingen interessert i! Vi kan ikke ha venner i hytt og pine vet du. Slik har ikke travle mennesker tid ill. Nei, da er det bedre å vite av de rette personene når du trenger det.

K7 Bulletin NHHS Helleveien 30 5035 BERGEN-SANDVIKEN Tlf. 05258007 Internnr. 208 Telefax: 05952134 K7 Bulletin er en internavis for NHH-miljøet og kommer ut hver torsdag.

SATS &: LAYOUT ved: Graflsk Senter NHHS

<edi ~tl61tln6 ~åt6 2!lJøløeru6

~~

al3

ANNONSEPRISER: Helside 6000,Halvside 3000,Kvartside 1800,Spaltemm · 4,tillegg for uferdig materiale

REAKSJONER Redaksjonen i bilaget er litt stolt over de mangeartede reaksjonene de mottok på forrige nummer. På utgivelsesdagen kom det stormende inn på Bullerommet en tidligere kvinnelig redaktør som utbrøt i fistel : «Jeg synes dere har solgt dere billig.,.

Like etterpå kom det en kar fra en forening som rekrutterer fra et område av landet med stor forurensning . og roste redaksjonen: «Dette er bra. Skikkelig redaksjonell linje.

Kjempebra .,. Superlativene haglet rundt i rommet.

En av miljøa ktivistene kom med følgende bemerkning: «Bra nummer. Nå slipper jeg å kjøpe Cupido også.,.

o

OGSA I ANNE MADAM Treningen sprer seg over hele huset. Ikke et eneste rom ser ut til å være fredet i så henseende. Idrettsutvalget må være henrykt over all denne fysiske utfoldelsen. Etter at fUKEN stengte under MidtUKEfesten var det et par som la seg til rette bak bardisken i Anne Madam. Han som lå øverst drev etter det vi har forstått med push-ups. og hun som lå under drev med styrkeøvelser for hofteparti og bakende.

-

STUDENTKUPP Lederen av Studentforeningen har ambisjoner.

I siste nummer av Silhuetten undertegner han et brev til leserne med «Leder NHH». Hva rektor Methlie og direktør Koester mener om dette kuppet har Arv eller Miljø?-redaktøren ikke fått brakt på det rene. men man skal ikke se bort ifra at det kan komme motreaksjoner. Det opplyses på informativt hold at Høyskolen fremdeles har muligheten av å relegere (=utvise. red.) oppsetsige studenter som bryter Høyskolens orden.

ERKIARING

KALDE BRILLER

Arv eller Miljø?-redaksjonen har fått en erklæring fra redaksjonen 1 bilaget som vi gjengir i sin helhet uten kommentarer. «Bullerommet er herved erklært for trentngsfritt.,. Det er alle redaktørene som er ferdig med førstek ull. s om står bak denne erklæringen.

Et medlem avKKU påsto under MidtUKEfesten forrige lørdag at han hadde mistet brillene sine.

Han lette både høyt og lavt men fant de ikke før neste dag da han skulle hente seg en kald brus i kjøleskapet på KKU-rommet. Der lå brillene på øverste hylle.

SVERDKAMP

VERDEN IMOT

Sverdkamp er den siste av sportene på Hatleberg. En velkjent gang på toppen i en av blokkene tok med seg to av sverdene fra Klubben. for de hadde planlagt en liten sverd turnering. De forsøkte seg men da uten rustninger og annet vern. Dette gikk ikke så bra. selv om de to duellantene oppførte seg svært så hØvisk mot hverandre. For å unngå flere skader fant de ut at de skulle skippe hele greia. Det ble rett og slett for farlig. Selv ikke sverdsluking viste seg å være en ufarlig sport.

Noen dager senere returnerte de sverdene tilbake tU KKU som ikke hadde savnet demI

Skolens uheldigste student er utvilsomt vedkommende som tapte UKEsjefvalget i fjor høst.

Livet smiler fortsatt ikke til ham. Da han gikk hjem etter MidtUKEsjefen. traff han på den tidligere så beryktede Lønborggjengen. Den har ikke vært aktiv på mange år. men den unge ålesunder greide faktisk å bli slått ned av gjengen. Dette er første gang på flere år at studenter fra skolen har blitt gjenstand for en slik behandling av Lønborggjengen. Arv eller Miljø? har medlidenhet med sunnmøringen og håper atlykken snart snur seg. også for haml

ØLTAPPERKONKURRANSEN Nå har også kvinnene kommet med. Arv eller Miljø?-redaksjonen (=juryen) har lenge savnet det inmaskuline kjønn med i denne konkurransen.

Om det er på grunn av 8.mars eller forrige ukes KvinneBulle. vet vi ikke. men vi er glade for at konkurransedeltakerne tar dette seriøst.

Nå er det ikke lenge igjen til vi må kåre en vinner. Det har utkrystallisert seg en tetgruppe. men det er fortsatt muligheter for eventuelle dark horses. Juryen er også åpen for bestikkelser. da helst i form av Hansabrygg. Vi vil også ha fast base i Klubben hver kveld framover for at vi ikke skal gå glipp av kandidater som har lyst å prøve seg. Vi sees i Klubben.

Mens redaksjonen i bilaget får mangeartede reaksjoner er den eneste kommentaren Arv eller Miljø?-redaktøren har fått om side tre er: «Det n æ rmeste vi kommer Se & Hør uten å gå inn på en frisørsalong.,.

o

ALTFOR MYE HAR En av kollegierepresentantene våre (han med langt hår og såkalt mustasje) har vært i Oslo. Alle vet at han har så myehår ene og alene for at han skal bli lagt merke til (et typisk NHH-syndrom). Men nå slo det for første gang feil. har Arv eller Miljø? fått vite fra sikre kilder.

Han var på et møte der også Statsministeren var. og han gikk bort for å slå aven prat. Da endelig vår kollegierepresentant h a dde snakket seg ferdig og forlatt åstedet. sa Gro til sidemannen sin: «Jeg ble så fascinert av barten hans at jeg nesten ikke fikk med meg det han sa."

Dette skal ha knust representanten vår som er en ivrig tilhen ger av Gro. Hva hjelper det om han får snakke med statsministeren når hun ikke oppfatter hva han sier? Arv eller Miljø?-redaksjonen derimot er spent på hvilke konsekvenser dette vil få for vedkommendes utseende.

KVINNEKUPP I UKEN Kvinnene har overtatt styringen i UKEN. Om det skyldes inspirasjonen fra 8.mars eller forrige ukes KvinneBulle vet vi ikke. men UKEsjefen har blitt redusert til kun gallionsfigur.

Dett e har Arv eller Miljø? -redaksjonen fått vi te fra kilder sentralt plassert i UKEN. Bård og Per reiste bort på repøvelse og kvinnene måtte overta. Nå har de fått smaken på makten og har ikke ønske om å gi den fra seg.

Den reelle UKEsjefen er nå Lina. har vi fått vi te. og arrangementsassistenten Nina har skjøvet Bård over sidelinjen og overtatt alle hans funksjoner. hvilket var en fornuftig løsning. sier kilden Arv eller Miljø? har snakket med.

Det sies videre at alle jentene som blir fUKENsjonærer skal ha ens bekledning under UKEN 92. Alle skal gå i sort lær og drasse med seg en lang pisk for å passe på de stakkars guttene som ønsker å være med.

K7·BULLETIN , PÅSKEBULLE 19911

styreleder

ET GLASS-SKAP TIL BESV4R

Er representasion verdiløst? vorfor skal foreningen betale store summer for at re!)re:selnulsjcln? Mange har kritisert dette. De mener igjen for representasjonsreisene og at dette er kroner kommer den generelle studentmasse til gode.

Jeg vil presentere noen av de positive sidene ved å reise på representasjon.

Representasjon gir for det første mulighet til å utveksle «faglige» erfaringer og ideer.

Med faglige aktiviteter tenker jegpå saker som har med den daglige drift å gjøre og evt. endringer av denne. Hittil har vi blant annet høstet ulike ideer om organisering av hovedsponsorer. avskrivningsordninger. bruk av revisorer og fagpolitiske erfaringer. Så langt det er muligvil representasjonsreisene kombineres med møtevirksomhet og ikke kun bestå av festligheter.

Erfaringer ogideer ligger ikke bare på detfaglige plan. Sosial lærdom er heller ikke å forakte . Hvordan skal et ball. arrangement. seminar eller lignende gjøres mest mulig vellykket? Som utenforstående er man den første til å legge kritisk merke til såvel positive som negative detaljer.

Positiv lærdom tas til etterretning på begge disse områdene. Ved å reise rundt innser man at ikke NHH nødvendigvis er best i alt på alle felt (selv om vi ønsker å tro det). Vi har også noe å lære av andre.

Studentene vi treffer ute. vil ikke bare være bekjentskaper for denne ene turen (å skrive bekjentskaper for en kveld kan lett misforstås jeg velger derfor å skrive dårlig norsk) . Dette er mennesker som vil være gode å ha både ved behov for informasjon og råd i senere anledninger. Det eksisterer heldigvis telefoner som gjør det mulig å opprettholde god kontakt også i ettertid.

Ikke m inst er representasjonsreisene motiveren de. Alle som har lest organisasjonsteori vet hvor viktig motivasjon er for arbeidsinnsats.

Man ser yrende liv iforeninger på andre høyskoler og ønsker å holde foreningen på vår skole på et minst like høyt nivå. Kanskje ser man studentene fra deres b este side n år man er u te p å tur. men hva gjør vel det. det reduserer i alle fall ikke motivasjon og iver. Turene får deg til å føle at du jobber for noe. nemlig studentene og miljøet på NHH. Det er ikke bare styret på skolen som reiser på representasjon. På årets BI-ball forrige helg var leder i fagutvalget med som repesentant for NHH. Det er viktig å sende ut studenter fra ulike utvalg. Styret er ikke alltid blant de som vil ha mest igjen for en reise. Ellers er UKEN. SBT og Symposiet er blant de underutvalg som reiser mest.

Jeg håper disse sitter igjen med noen av de samme følelser som jeg har beskrevet over når de har vært u te og reist. Gjør man ikke det bør representasjonen avvikles.

Til slutt vil jeg nevne at det er fullt mulig også for andre studenter å reise på representasjon og seminarer som foreningen får invitasjon til. Dersom styret ikke har tid eller anledning til å reise selv. blir invitasjonene hengt ut i styrets monter vis a vis styrerommet. Studenter som melder sitt kandidatur vil få dekket 25% av reisekostnadene av studentforeningen. Dette er det kanskje mange som ikke er klar over.

Hittil i år har styret hengt opp invitasjoner til ballet på TØH. Uken på Oslo Handelshøyskole. «Herrmiddag,. i Foreningen Ekonomerna i Stockholm. seminar i Polen og et internasjonalt seminar i Goteborg.

Vær ikke redd for å si i fra om det er noe DU ønsker å være med på.

Jeg ønsker med dette å få folk til å forstå at representasjon betyr noe for foreningen; det er langt ifra det samme som å lage Sant Hansbål av lOa-lapper.

Anita, IKAROS

Styret NHHS 1991

STYRETS KONTORTIDER Mandag-Fredag 10-12 Onsdag 8-10 K7-BULLETIN, PÅSKE BULLE 1991

STYREMØTER Mandag 8-10 Tirsdag 8-10

Årets påske-nøtt-krimnovelle er lagt til et av-skolens underutvalg. Det er en gripende historie om glasskapet som ble til besvær for glassmester Peder Aas, årets markedsansvarlig, neste års markedsansvarlig, styret og hele underutvalget.

p

GØRAND

Det var en tilsynelatende vakker marsdag.

Solen beriket den vakre utsikten fra Lehmkuhlstatuen. I et underutvalg hadde man fått sponset Inn fem tusen kroner for å kjøpe inn en vandrepokal og premieskap. Men dagen bar bud om at ikke alt var som det skulle. Premieskap koster meget. og mer enn pokalen. Men underutvalget strevde med å få tak i et skap til 3500 kroner. Endelig så det ut til å lykkes. En glassmester. la oss kalle ham Peder Aas. så en mulighet til å få det hele til. men han trengte tegninger og anbudsinnbydelse skriftlig. Neste års markedsansvarlig faxet over spørsmål om å få til et skap for nevnte sum og tegninger. På telefon like etterpå ble det avtalt bekreftelse av summen dagen etter. hvis det lot seg gjøre å få lagd et slikt skap.

Neste dag. fredag. ventet man kontakt fra Peder Aas. men intet skjedde. Solen rant. og i mellomtiden hadde det vist seg mulig å få stille u t pokalen i skolens allered e ek sisterende premieskap. Gleden over å ha funnet en løsning rommet ogsågtvergleden ved å ku nne overrekke en s tørre vandrepokal til det lag som måtte vinne den i fremtiden. Derfor kjøpte de en stor gullforgyldt bøtte for hele det innsponsede beløpet.

Noen dager senere kimer telefonen illevarslende på underutvalgets kontor: -God dag. det er fra firma Peder Aas. vi har laget et glasskap. Årets markedsansvarlige holder på åfalle på sin brede rygg. og skriker: -Hvilket skap. har De ringt riktig nummer.

Det viser seg at Peder Aas likevel har laget et skap. og nå vil han levere det.

Neste års markedsansvarlig tar saken opp. og ringer Peder Aas. Han gjør oppmerksom på at skapet ikke er bestilt. kun bedt om anbud på.

Aas mener skapet er bestilt. og vil sende det oppover. Markedsansvarlig benekter dett. ogvil ikke ha noe skap.

Senere på dagen sender han fax om at skapet ikke er ønsket. og at oversendelse skjer på selgers ansvar og regning.

Den neste dag er det atter fredag. og neste års markedsansvarlig finner et glasskap henslengt i hallen ved hovedinngangen. Han får det oppbevart på organisasjonssekretærens kontor. for at intet skal tilstøte det.

Deretter ringer han til Peder Aas. for å beklage at skapet har blitt sendt opp. og høflig anmode om at det blir hentet igjen snarest mulig. da det ikke er bestilt. Aas synes ikke temaet er lystelig og nekter å diskutere det. Han har bedre ting å gjøre.

Neste års markedsansvarlig ber årets markedsansvarlig om å ringe ned til Peder. for om mulig å snakke ham Ul fornuft. Årets markedsanvarlig har neml1g opparbeidet seg et rennome som telefonisk «trouble-shooter». Han ringer til Peder Aas. men får beskjed om at hans tid er for verdifull til å diskutere slikt tull.

- Jamen det tar bare to minutter. Jeg forteller deg hvor skapet står. og når det kan hentes. sier årets markedsansvarlig.

Peder Aas letter fra stolen sin i den andre enden. Han skriker ut spørsmål om hvilke ledertyper som utdannes her. og hva i huleste det er vi driver på med. Midt! forsøket påå svare på dette slenger Aas på røret. Årets markedsansvarlig føler det som et slag i trynet. men vil ikke gi opp. Han ringer tilbake. Det har gått et halvt minutt siden sist.

Han får snakke m ed Peder Aas' sekretær. som sier at Aas er gått for dagen. Han forteller sekretæren om sine følelser da Aas så brutalt la på røret for tredve sekunder siden. Sekretæren synes ikke synd på han. oghun ... legger på røret (li). Frustrert over sin egen utilstrekkelighet når det gteider å fange interessen hos Peder Aas sender årets markedsanvarlig en ny telefax til firmaet. Der redegjør han for saken. beklager de dårlige telefonlinjene. og forklarer at de ikke hverken har bestilt eller vil bestille noe skap. Han forteller også hvor og når det kan hentes på mandag.

Lørdag kommer en representant for styret.

Han vil ikke ha skapet stående på org.sekretærens kontor i helgen. Drmed ender skapet på underutvalgets eget beskjedne rom.

Natt til søndag skal neste års leder Inn på kontoret for å hente en pose med klær. Han kommer til å skubbe bor ti s kapet med albuen. og plutselig er skapet noe redusert. Tre sider knuses. og følgelig er skapet ødelagt. Gjerningsmannen var edru i gjerningsøyeblikket.

Oppgave: A) Er skapet bestilt eller er det ikke bestilt?

B) Gitt svar A); Hvem har ansvar og risiko for - oppbevaringen av skapet?

C) Må underutvalget uansett betale for den skade som er forvoldt?

Riktig svar kan legges i posthylla til SBT.

Ikke søren om vi skal ba dette for....... skapet

Veldig Informert eller Viktig Interessant Forrige torsdag åpnet Hotell Norge sitt spesialtilbud til stud.NHH. VIS-klubben gir deg billigere øl, mat og inngang på hotellets arrangementer. For å teste tilbudet la Bulle torsdagens redaksjonsmøte til Ole Bull. Innimellom munnfullene snakket vi med hovmesteren som var mer enn interessert i å fortelle oss om opplegget.

It KINE «Hotell Norge ønsker å være et u tested for stud.NHH som man kan besøke uten å ruinere seg fullstendig. Det er en langsiktig satsing med tanke på at dere i framtiden vil reise mye. Man skal være framsynt!,. Til middag hadde vi valget mellom Dagens og Lasagne og maten var grei nok den. Etterfulgt av kaffe med påfyll eller varm sjokolade og den beste eplekake vi har smakt ute.

Vi får forskjellige tilbud på Pandora, Ole Bull og på Bulls Eye. Foreløpig er dette et prøveprosjekt over to torsdager, forrige og denne. 500 kort er delt ut på NHH. Hvis opplegget blir vellykket vil tilbudene utvides etter hvert. Da stiller vii samme klasse som pensjonister og barn.(1) Torsdager er det jazz på Pandora, du slipper altså disco-kjøret. Aldersgrensen er 22 og klientellet variert iflg. hovmesteren. En annen mulighet er å stikke innom fø r Harmonien-

konsert i Grieg-hallen.

Det eneste vi savner er egentlig et fett tilbud på frokost, på det området har vijo lange tradisjoner .... .

Etter all kreativ tenkning i forbindelse med påske-Bulle, forsvant det meste av redaksjonen til andre gjøremål. Undertegnede traff noen andre studenter fra skolen og tok turen ned i Bulls Eye. Lokalet har en særegen, tung og innrøyket atmosfære. Det er god p å pla ss til å slenge seg nedpå, langs veggen eller i baren. Barkeeperen blir snart en venn, hvis du ikke har nok med deg selv. Vi finner et hjørnebord og en rød plysjsofa.

Underholdningen består av to menn, en hvit og en brunrød gitar med forsterker og et variert publikum. på nabobordet har korgutta til «200 mil igjen å kjøre» slått seg ned. Musklene (ølrnagen?) under s ingleten truer med å sprenge den rosa tekstilen. Foran oss s itter en enslig mann i sin n estbeste alder. Eneste selskap er en gammel halvliter og en pakke rød miks. «I shall be released» synges med en stemme preget av Prince sterk. En eldre, gråkledt utgave av Andy Cap tar runden rundt lokalet for å se etter kjente. Vi får også besøk; «Ja, ja, kos dokker. Eg e' bare på inspekSjon eg. Kos dokker og pass godt på madammene.. Han slår seg ned h os vår ensomme nabo. Ingen respons, han ispiserer videre ....

Bulls Eye er et artig sted å besøke hvis du er ute etter «noe annet>. Det er bare å håpe at stemningen ikke ødelegges av «Viktige Interessante StudenteflO ....

o

O

FEM SENTRALE SPØRSMAL ANGAENDE ORGES TILKNYTNING TIL EUROPA Stilt til Victor Norman, professor i samf.øk. ved NHH. Hva tror du en tettere binding tU EF gjennom en EØS-avtale vil medf.refor «Ola og Karf»?

Norman: Det vil bety billigere varer og tjenester. Samtidig må en del lønnstakere i den hjemmekonkurrerende industrien skifte jobb . Flere små bedrifter vil også gå til grunnt:, fordi det norske markedet i dag gir rom for bedrifter som ikke har livets rett. r

Hvilke krefter i det norske samfunn .nslcer nærmere tilknytning til og hvilkefordelerserde i en slik binding?

Norman: Først og fremst eksportrettet virksomhet. Mer grunnleggende må vi huske at det n orske samfunn bærer preg av å være en todelt kultur. På den ene siden er det en kyst/bykultur som historisk har sett det som en fordel å være nært knyttet til England og Europa, og som har levd av handel. sjøfart og industri. Den andre siden er en bygde/innlandskultur som historisk har sitt rotfeste i jordbruk, og som har en mer innadvendt horisont.

~F,

Hvilke momenter mener du bør vektlegges sterkest når en skal ta stilling til en EØS/EF avtale?

Norman: Her vil jeg dele spørsmålet i to. Med vår økonomi er det viktig å få til en avtale som ivaretar våre interesser. Faglig ser jeg det som en fordel om denne avtalen går så langt som mulig ( økonomisk spiller det liten rolle hva en kaller denne avtalen ). Det andre spørsmålet er om vi skal gå inn i EF. Økonomisk er vi avhengig av dem, så en økonomisk avtale som regulerer vårt forhold til EF er nødvendig. Men et medlemskap må vurderes med bakgrunn i kulturelle, sosiale, politiske og historiske forhold. Jeg mener valget består i å ta stilling til om vi føler tilhørighet til resten av Europa eller ikke.

Hvordan tror du EF vil vektlegge arbeidet ved problemer knyttet til miljø og utvikling i den tredje verden?

Norman: Hvor sterkt miljø vektlegges avhenger av hvilket press politikerne som styrer møter fra grasrota. I den forstand er vektlegging av miljøproblemene uavhengig av EF som institusjon. Miljøspørsmål reises nå av tunge velgergrupper med god økonomi og lengre utdanning. Disse gruppene ser det som naturlig å vektlegge miljøet mer.

EF som institusjon er derimot et organ som er bedre egnet til å løse overnasjonale miljøproblemer enn tilfellet er med nasjonalstatene. Hvilken prioritering EF-landene vil gt utviklingsspørsmålene, ser jeg på med større pessimisme. Det er to grunner til det. Ved utviklingsspørsmål har ikke landene noen klar egen-interesse. Hjelpens omfang vil falle ved på det minste felles multiplum, dvs viljen=viljen til det land som har minst vilje. Jeg tror vi vil se en utvikling der U-hjelpen pr hode i EF blir mindre enn hva den er i de enkelte land i dag. Det i seg selv er 1midlertid kanskje ikke så farlig, siden mye av den U -hjelp som er blttt gttt har hatt en effekt nær null. I det lange løp er deUangt viktigere at U-landene får adgang til det europeiske markedet. Her er de pågående GATT-forhandlingene viktige. EF/Europa kan fort bli et -fort> hvor U-landene blir utestengt. Det er verdt å merke seg at Norge under de pågåen-

de GATT -forhandlingene virker mer som et anker enn en aktiv pådriver.

Se 10 årfremover i tiden, hvilke problemer av nasjonal/overnasjonal karakter vil oppta Ola og Kari?

Norman: Jeg må gå en omvei når jeg skal svare på dette. Et av de største problemene vi sliter med i dag, er at folk flest føler seg maktesløse. De er maktesløse i «nære» spørsmål (helsetilbud, skolevesen, veier, barnehaver) fordi viktige beslutninger fattes på nasjonalt, i stedet for lokalt, nivå. De er maktesløse i4Jerne» spørsmål (som klimapolitikk og Midt-Østen) fordi nasjonalstaten 14. mars var en suksess! ikke kan løse problemene.

.

Hotel Norge

VIS - tilbud idag:

Noe av det viktigste som kan skje gjennom integrasjon i Europa, er at vi kan få en annen og bedre oppgavedelingmellom overnasjonale , nasjon ale og lokale n ivåer - der områder som klima- og sikkerhetspolitikk håndteres på europeisk nivå, mens områder som skole, barnehave og helsetilbud delegeres fra det nasjonale til det lokale nivå.

Alt i alt vil det bety at nasjonale organer - Storting, regjering og departement - vil miste mye av sin betydnlIig. Til gjengjeld vil de fleste av oss føle at vi kan påvirke mer av vår hverdag; og at oppgaver som er sentralisert, er sentralisert til et nivå der beslutningene betyr noe.

pils

Du

ved . . ... gir deg Medlems adgang til a VIS-tilbud fremover - vil bli distribuert over påske.

Så til spørsmålet. Jeg tror Ola og Kari vil være opptatt av mange av de samme problemene de er opptatt av idag, men jeg tror de vil føle seg mindre fremmedgjort.

Utspørrer: Otto Thillmann 3 kull

Veldig Informert Student K7-BUllETIN, PÅSKEBUUE 19911 ·

Institutt for markedsøkonomi Hva er det egentlig de driver med på institutt for markedsøkonomi når de ikke underviser? Da kan de ikke ha noen ting å gjøre?

Sitter han/hun i kantinen og røyker, drikker kaffe, glaner i taket og klager på lønningene eller sitter de og forsker seg grønne på de 4 P~ ene?

han har fått gjennomslag innen denne grenen. Han er også faglig koordinator for PRIDE.

I ,.....-

"-

For de som fortsatt lever i den villfarelse jeg selv gjorde en gang (riktignok lenge siden), og går rundt og tror at institutt for markedsøkonomi lager fancy reklameplakater, cokareklamer e.l. skaljeg nå prøve å rette på denne misoppfatningen før du røper din utvitenhet til din kullkamerat.

- Markedsføring er et dårlig ord på faget, m ener Andreas Falkenberg, instituttstyrer på marked. -Markedsføring er noe de fleste forbinder med reklame og derfor kan slike misoppfatninger oppstå.

Markedsføringskurset kommer i 5. semester. Den vanlige oppfatning på skolen er nok at dette er et fag man kan ta litt lett på. Sannheten er at de som gjør det aller best i markedsføring er de som tar det for 2. gang i 6. semestret. Det er en fordel å ha hatt samfunnsøkonOmi før man går i gang med markedsføring. Man har da et større perspektiv på hvordan markedet oppfører seg. For markedsføring er et nemlig et studiet i hvordan jeg og deg reagerer på produkt, pris, distribusjon o.l.

Hvordan skal en bedrift overbevise deg om a t den s produkt er det beste til den rette prisen? Hvordan er den prosessen kundene går igjennom når de skal kjøpe et produkt? Hvordan foregår beslutntngsprossen iindus-

,.....-

"-

,.....-

"-

r-

""'-

r-

""'--

r-

"-

K7-BUllETIN, PÅSKE BUllE 1991

'--

~Fagutvalget~ Presenterer: triforetak? Dette er noen av de spørsmålene du skal ha fått svar på dersom du har en vel overstått markedsføringseksamen.

De ansatte Institutt for markedsøkonomi har 7 personer ansatt. Instituttet blir ledet av Andreas Falkenberg. Falkenberg er en person med mange j ern i ilden. De fles te studenter kjenner til Falkenberg, han er ofte med på å gi en hjelpende hånd spesielt til studentseminarer men også til andre arrangementer på skolen i regi av studentforeningen.

For tiden holder Falkenberg på med å organisere lederutvikling i Polen, dette er et prosjekt i samarbeid med blant annet London Business School . Han reiser selv ned til sommeren for å delta aktivt i prosjektet.

Falkenberg var en av initiativtakerne til MIB programmet på skolen.

Studiet er relativt nytt ennå, men det er et program i stadig utvikling.

Falkenberg snakker svært positivt om de andre på instituttet. Han har samlet en rekke mennesker med

spisskompetanse innenfor mange områ der. Her følger et kort resyme over hva slags kunnskap de sitter på: Ansgar Pedersen er Norges ledende ekspert innenfor område detaljhandel, kjøpesenter og distribusjon. Dette har ofte brakt han ut i offen t1igheten.

Sigurd Troye er den ledende teoretiker i Norge. Han har også glimrende kompetanse innen reis livsforskning, spesielle forskningsmetoder og kjøpsadferd. Han har gitt utmerkede bidrag innen disse områdende.

Bjarne Bakka er mannen som i sin tid startet AlSEC 1 Norge. Han har stor kunnskap innenfor internasjonalisering av Norske bedrifter og han startet i sin PRIDE- som er et ledende lederopplæringsopplegg i Norge på internasjonalisering.

Bengt Akselsen har i en årrekke jobbet mot SINTEF i Trondheim, som er Nordens største forskningsmiljø.

Han har spisskompetanse innenfor markedsføring av høyteknologi og

Påskekryss Her er påskekryssordet! Nå kan dU k ose deg med å løse dette, og er du en av de glupe • som fikser dette, sa sender du løsningen til Bullekontoret og du er med i trekningen om . F" lekre prenuer. rItt 17.Mal-.

Bulle. Utkommandering til klubben. Og mange flere! Rett løsning belønnes rikt! Merk løsningen med KryssordPåskebulle.

.....--

Vannrett: l. Hvordan (Dialekt) 4. Bilmerke (typebenevnelse) 7. Løsningsord 10. Basseng 11. To 12. 3,14 13. Datauttrykk 14. To like 16. Hustru 19. Konjuksjon 20. Silke type 21. Vann-og sumpplanter 22. Kjent skøyteløper 24. Tysk krigsgruppe 25. Gripe 26. Økonomisk uttrykk 27. Trond Johnsen 28. Entre 29. Tolike

Loddrett: l. Utrop 2. Krigshisser 3. Amerikansk by (forkortet) 4 . Lano (forkortet) 5. Underutvalg (NHH) 6. Kjent band 8. Drikkeplass 9 . Sitter småbarn på 12. Løsningsord 13. Sober 15. Grunnstoff 17. Mineral 18. Husdyret 23. Kjent musiker 26. Lever

Ingeborg Kleppe har vært med i scenariet år 2000. I tillegg driver hun med kvinneforskning. Hun har også forsket på beslutningsprosesser i familier.

Kjell GrØnnhaug er den mest prod uktive forsker på skolen. Han sitter i alle faglige komiteer. Han produserer mest faglig arbeidet på skolen.

I tillegg har han en fantastisk evne til å veilede å få frem forskning.

Han jobber også med endel prosjekter innen for fiskeri og bank I tillegg har instituttet for markedsøkonomi ansatt 5 s tipendiater, 3. kull1stene fikk stifte bekjentskap med dem i gruppeundervtsningene i høst.

Institutt for markedsøkonomi tilbyr også kurs på 2. avdeling. Falkenberg står på farten til å avholde et info - møte når jeg møter han på kontoret.

- Jeg vil anbefale markedsførtngpå 2. avdeling fordi det er det eneste kurset på skolen som kobler bedriften mot et marked, sier Falkenberg. . -Man møter ofte utsagn 1 pressen som går på at bedriften gikk konkurs fordi markedet sviktet. Det er ikke markedet som svikter, men bedriften s om ikke klarer å tilpasse seg et skiftende marked.

Og synes du dette er interres . velger du markedsføring på 2. avdeling, og Falkenberg & Co lover at du ikke vil kjede deg.

Føler du at hjernen din blir brukt som punchingball av stokastiske variable, at Paretooptimeringen presser deg helt opp i øverste hjørne i aud.max eller at mengden av ufullendte, mer , eller mindre presserende prosjekter nå er blitt så stor at selv ikke den mest fantastiske sosialrådgiver eller psykolog kan redde deg fra mentalt sammenbrudd. Er du rett og slett i ferd med å melde som frivillig castingobjekt for fjerde etasje i Ablokka? Hold ut en dag til. Kanskje påskeferien kan redde deg.

IP JØRN Hva gjør en så for å oppnå den endelige fred i sinnet. for å distansere , ~eg maksimalt fra strebermiljøet i ergen som gang på gang lurer deg ut i uføret. Gjør som vi nordmenn har gjort i generasjon etter generasjon.

Dra til fjells I Det kan jo imidlertid hende at ikke alle er så erfarne «påskeferie på fjellebo-turister som undertegnede.

Derfor har jeg funnet det riktig å dele litt av mine enorme kunnskaper om emnet med den alminnelige stud.NHH for å gjøre det hele litt enklere.

Hyttetip.

Naturlig nok bør en slik form for ferie foregå på hytta. har du ikke hytte så snylt deg med noen du kjenner.

Dersom også dette skulle vise seg å være vanskelig. prøv gjerne å få sponset inn en. Ryktene sier at VITAL er spesielt hardt inne på sponso~ ~arkedet for tiden. SymposiekoT!-Jen kan nok være behjelpelig både med de rette kontaktpersonene og telefonnumrene. I valg mellom hytter bør en spesielt se etter følgende: -Så liten som mulig.

-Ikke innlagt vann.

-Helst uten strøm.

-Toalett utendørs.

-Lengst og brattest mulig fra parkeringsplassen.

Dette er alle ting som gjør påsken så mye kosligere I

Pakketips Når reisemålet er i boks er det bare å pakke bilen (har du ikke bil. ring VITAL). Målet her er å få bilen så full som mulig. slik at du får brukt opp hele den første dagen til å gå frem og tilbake til parkeringsplassen. Et vikUg moment er: ta for all del ikke med sterke drikkevarer. de tar for liten plass. ØL er bedre. Vær forøvrig obs på at enkelte småsteder kun selger dette i kassevis for å hjelpe deg i mengdemaksimertngen. Undervurder heller ikke potetgull. kake og snopbehovet. Aktivitet fordrer tomme kalorier.

Utstyrs- og smøretips Vel oppe på fjellet er det på tide å tenke på hva slags utstyr en har tatt med seg. Fjellturer setter nemlig store krav til nettopp dette. Mine råd er: -Ta med det <hotteste. du har.

-Jo smalere ski. Jo bedre (helst skøyteski).

-Stavene bør ha så små trinser som mulig.

-Bruk kun neonfarget skitøy.

Smøring er også et problem for mange nybegynnere. Helst bør man jo skøyte. men for de mange som ikke behersker dette Ul fulle er klister løsningen. Så mykt som mulig og så mye som mulig er holdepunktene her. Rødt klister er det aller beste.

Bearbeidelsen bør absolutt ikke skje med de talentløse svarte plastsakene som følger klistertuben. de er for amatører. Bruk heller mye varme og gni det hele ut med håndbaken. det slår aldri feil.

Sllal vi se, bar jeg tatt med alt; Øl, vin, sprit, opptrellller....Ja/ Jeg vil også minne om et gammelt jungelord som sier «hud er hvit. øl er brunbo. Ergo: bruk bUi solblokkerer. i nødsfall k~ også solfaktor 25 benyttes.

After-ski Etter skituren skal det lades ut.

Inviter derfor alle i hyttegrenda på after-ski på jordet. Kostymerenn. hopptngogutfor er klassisk moro her.

Nå kommer kassevarene til sin rett. enhver utøver må sørge for å kom~~r~v~sketapet. Bål ogWillingav hele griser er også noe som pleier å s lå godt an. Ingenting er for ekspansivt.

Vurder folket. og be så med deg de «riktige. menneskene på et safug haraball utover natten i din (evt. VI-

TALs) hytte. Her kan du få gode kontakter som du vil få bruk for senere i karrieren. Typiske Bergenske selskapsleker som casting og utvinning av morgendagens peisved er gode tips for å få opp stemningen.

Dette skulle vel være noe av det jeg har plukket opp på mine mange vellykkede påsketurer. Det bør være tilstrekkelig for at også du skal få en riktig avslappende og koselig liten ferie som begynner på søndag og slutter på fredag slik at ikke tippekampen blir ødelagt.

God P4.ske I

Idrettsmann

Velkommen på bussen • Turbusser - med eller uten guide. Konferansebusser • Maxi- og Minibusser. limousiner med sjåfør. Planlegging av turer i innog utland. Bestilling av rom og mat under, veis. Transport til tantes SO-års-dag

Fiellvettreglene For de som ikke har hatt Ud Ul å følge den glimrende fjellvettserien på TV bør jeg vel raskt oppsummere de vikUgste.

-Ta ikke med for stor sekk. det skjuler skriften på ryggen din.

-Mat er unødvendig. det kjøper du på turen.

-Ta med nok drikke. ikke alle steder har skjenkebevilgning.

-Bruk aldri lue. la alle se at du svetter.

-Ingen utfordring er stor nok. gå lenger enn alle andre.

-Gå aldri utenfor preparete spor. det reduserer farten.

-Stå på kravene. kjerringer og danser skal kjøres ned.

-Sett deg ikke ned for å spise. folk kan tro du er utrent.

Be om tilbud! Åsane Billag legger alt til rette på beste måte!

Telef0!1 (05) 181400 - Telefax (05) 188417

- ditt lokale busselskap

Hot, bottere, Bl.../ K7-8UlLETIN, PÅSKEBUllE 19911

t

a: a:

o

.;1': -' ,,>,,""~

...

i'-1'- \.~ --".,f , ..... .' .

! i\

; ;,./' '\ \,

i

'

l\. .'

(;

"IQ

'",

ÅLT FOR KRONA har merket forskjellen på "Alt Til Lavpris" og "Noe På Tilbud. " En fersk. landsomfattende spørreundersøkelse viser at REMA 1000 er butikken fl est mener har de laveste prisene , totalt sett. Over dobbelt så mange som vår nærmeste konkurrent. Vi takker for tilliten, og fortsetter kampen for lavere priser.

REMA I 000 er nå landets største og hurtigst voksende dagligvarekjede.

De Ileste større steder fra Lindesnes til Nordkapp har fått sin REMA-butikk .

Vi åpner mer enn en ny REMA-butikk i uken, og vil bli ca. 160 innen året er omme.

NORGE

Da er Norge samlet til ett rike med lavere priser.

ALT TIL LAVERE PRIS ER BILLIGERE ENN NOE P Å TILBUD

REGION VEST: Bergen: Nesttun , N. Korskirkealm. Danmarksplass, Fyllingsdalen, Kalmarhuset, Helleveien. Os: Idrettsveien, Stord: Heiane, Bjelland.

Odda : Folgefonnsgt. , Haugesund: Kvalamarka, Raglamyr, Haralds gt., Karmøy: Akrehamn, Florø: Evja, Førde: Hafstadveien.

lIT Drei Martini-og andre erfaringer Hva får en nyutdannet siviløkonom til å forlate gård og grunn til fordel for en traineestllling i en tysk bank, med en lønn som er så aldeles latterlig, at den helst bør forbigås i iskald, pinefull taushet? Med underforståtte og ufravikelig krav om kort i nakken, til nød fyldig ved ørene, blanke sko og kjekk press i bukse og skjorte? Med kost og losji i et -Gasthaus.. som riktignok er gratis, men som har et reglement som får selv det strengeste regime i en øst-tysk konsentrasjonsleir til å fremtre som en søndagsskole?

Tja. Hypotesen om rasjonelle og p rofittmaksimerende konsumenter og ditto arbeidstakere ser i alle fall ut til å ha sviktet i så godt som samtlige ledd. I hvert fall på helt kort sikt.

På den annen side er livet mer enn penger-tydeligvis. Når kostnadene ved skoslltasje er et tungtveiende argument for å snike på trikken. kommer det liksom et element av ,- 'arm inn i det !le.Studentmentallteten er ikke så lett å forandre.

Heller er det ikke til å komme bort fra at jobben er svært lærerik.Videre kommer jeg opp i en rekke situasjoner jeg muligens ikke vtlle kommet opp i hjemme. og denne posten alene er nesten nok til å forsvare resten av pakken.

Opp alle arbeidsløse treller.

Tyske tmmtgrasjonsmyndigheter. for eksempel. Det holder med et helt perifert kjennskap til undertegnede for å vite at denne har hatt tidels hyppig kontakt med tilsvarende norske organer. ogjeg skulle således ha et godt sammenllgn1ngsgnmnlag.

Etter et kort møte med personalavdelingen var det klart at jeg måte };~~;!'beids-og oppholdst1llatelse. sid'Jir oppholdet strekker seg over et halvt år. eVær der tidlig>. var rådet jeg fikk. og det var jeg. Mens normale mennesker lå med 17 i koma og dynen godt trukket opp. var jeg på vei mot Hachmannsplatz 2. Einwohnerzentralamt Hamburg. Frostrøyken ble blåst bort avpolarvtnden som feide inn over plassen. og det var så kaldt at selv duene hadde parkert inne påjernbanestasjonen. Langt der fremme kunne jeg skimte køen av mennesker med øyensynlig samme intensjon somjeg.Ved siden av køen av hutrende mennesker stod det en rosa dobbeldekkerbuss med eNato raus aus dem Golf.. og tilsvarende slagord over hele akterspeilet. og en snill mann kom ut fra bussen og delte ut kaffe til de hutrende. For øyeblikket var jeg enig i ethvert slagord som kunne bringe meg noe varmt. og der stod jeg blant tyrkere. albanere. polakker og rumenereog prøvde å finne midten. Forrest i køen stqd det en brande av en tysker. med matchvekt som en godt tanket jumbojet. solide kløtsjer og alpelue og passet på den alminnelige ro og orden .

Tider kommer. tider går. Først kommer vinter. så kommer vår. og med tid og stunder ble dørene åpnet. uten at køen gikk nevneverdig fortere av den grunn. Etter fJorten kopper kaffe og enda flere timer er undertegnede kommet først i køen. Jeg viser pliktskyldigst fram passet mitt. og tyskerbranden mumler noe om at

Trabanten er byttet ut med noe kkkert nordmenn hadde han aldri sett h er før. Da går det opp et lys for meg. Jeg har stått i køen for asylsøkere. De som skal søke om arbeidstUlatelse kan bare gå rett inn.

Den som tror at det er det. bør tro en gang tll! I TYskla nd kreves det arbeidstillatelse for å få oppholdtillateIse. og oppholdstUlatelse for å få arbeidstillatelse. Kjekt system. Og selv med en kopi avansettelsebrevet. friskt colgate-smU og høytidelig løfte om å forlate landet til sommeren kan man i utgangspunktet basere seg på å ta Oslo ekspressen hjem samme ettermiddag. Sjansen for suksess i forhandlinger om t1llatelser med tyskebyråkrater er omtrent jevnbyrdige med sjansen for å se Anne Enger . Lahnstein heise EF-flagget på låven innen slutten av uka.

0st-Tyskland er det blitt ganske lett å reise inn i det som tidligere var DDR. DDR er lkke DDvar. sies det så kjekt. og i utgangspunktet er det kanskje lett å tro det. 0st-tyske forhandlere av CadUlac og Porsche er vel forholdsvis nytt. På den annen side kan ikke den typiske planøkonomiholdningen til det meste viskes vekk med DM-sedler alene. VUla. Volvo og vovvover langt fra en realitet for de aller fleste øst-tyskere.

Hotel am Bahnhof i Stralsund. for eksempel. Riktignok var rommet så billig at jeg ba om å fc\ prisen gjentatt skr1ftl1g. men der var det også slutt på hyggen. Rommet. som vendte ut mot den lokale skrapdyngen. hadde en temperatur som fikk meg til å lengte til den russiske tundraen i midten av januar. En høflig forespørsel om å skru på varmen brakte den informasjon at det etter all sansynlighet vtlle komme en eller annen kamerat klokken syv for å skru på varmen.

Klokken går mot to. og vi stenger kåken no. Det regner lett .• og for å holde på varmen de neste fem timene frem til kamerat ovnsskruer kommer med verktøykassen sin klyver jeg opp i korridorens eneste badekar med en halv Rostocker pils og Neues Deutschland. De rustne vannrørene griner rett i mot megmens jeg skrur og skrur og skrur. Og skrur. For vi har et tomt reservoar og så videre.

Gassen inn og kløtsjen ut.

Bilbransjen har gjort det bra i det østlige Tyskland siden D-Marken ble innført i juli i fjor. Tomme Trabantskall griner i mot en fra alle kanter. biler som for kort tid siden kunne selges for 30.000 Mark. går nå i beste fall for mellom 500 og 1000. om man skulle være så heldig å finne en kjøper.

Kamerat Fritz og Helga. derimot. flotter seg med BMW. WV og Opel. med dashbord som Kastrup under et akutt tåkeangrep. sveisne spoilere og med hele alfabetet etter typebetegnelsen. Det er selfølgelig hyggelig nok. men overgangen fra en totakters Trabant med kronisk bronkitt. attersttng og dårlig blodomløp til en Golf med dekk som en hjullaster. dobbel turboinjection ogjetmotor på taket er ikke all tid like lett. Etter tredve år med den samme trabanten blir man lett

noe fartskåt med det nye udyret. Nylig haiket jeg fra Stralsund til Hamburg. Syvogtredve minutter etter take-offbrøt vi lydmuren. og ved passering av Rostock begynte gatelyktene å bøye seg innover. Mens Fritz lett og ledig passerte en bulgarsk trailer på innsiden. satt undertegnede med en stUle bønn om å få se Konge og fedreland igjen. kaldsvettet og tenkte på alle jeg skulle ha skrevet til. Ved passering av Lubeck ble bremsefallskjermen koblet inn. Da vi stanset i Hamburg. fortalte han meg at han byttet inn trabanten i går.

I Hamburg drives bank.

I skranken drives bare dank. Tyske banker er forskjellige fra norske.

Rent bortsett fra at de her tjener penger er effektiviteten i skranken omtrent som i en middels polsk kjøttbutikk. Min første lønning fikk jeg i form aven overføringsseddel jeg kunne gå i skranken med. Sa de. pc\ seddelen var det bare en runding der noen skulle ha stemplet. Problemet var bare det at der rundingen var. var det intet stempel. Og der stempelet var. var det ingen runding.Dette uforklarlige fenomenet måtte oppklares. Etter rundt et kvarters fingranskning aven tildels uleselig underskrift. fant skrankedamen ut at det var fru X som hadde underskrevet seddelen. Fru X ble forsøkt oppringt. men var desverre ute til lunsj. Etter nok et kvarter kom fru X tilbake fra lunsjen. og ble kryssforhørt pr. telefon. Hun beklaget dypt at hun hedde slurvet med stempelet og at det ikke skulle gjenta seg. Så kunne Jeg få min skarve lønning.

Bankene forøvrtger bra. Til forskjell fra hjemme tjener de her også penger.

Med innskuddsrenter så mikroskopiske at de knapt er synlige er det kanskje ikke så rart. Så er da mentaliteten her en helt annen. Den står i grell kontrast til uttalelsen til en større norsk banks sjef som nå muligens har stilt sin plass til disposisjon. som det så fint heter: eSer vi bort frs tapene. er norske banker bra I,.

Pasienten har det fint. bortsett fra at han er død.

Lars Saunes, forfatter

Har du ingen skulegang?

Om man skulle lykkes med Einwohnerzentralamt. lykkes man i hvert fall ikke med Arbeitsamt. For det første var jeg her for å bli rik. og dessuten var jeg en stor bidragsyter til den tyske arbeidsledigheten. Og var det ikke slik at jeg hadde avsluttet utdannelsen i Norge? Hva i all verden skal man da med et Praktikum?

Redningen kom i form av et brev fra Institutt for språk vej NHH. I passende ordelag ble det gjort rede for situasjonen. og med st empel og underskrift fra såvel skolen. som så godt som samtlige under-o mellom- og lederledere i banken her. gav det tydeligvis litt av et inntrykk. Mumlende unnskyldninger og bortforklaringer var som musikk i mine ører .ArbeidstUlatelsen kom i posten to dager senere

Et ugjennomtrengelig panser.

Etter gjenforeningen av Vest- og

Utsikten var updklagelig....

K7·BUllETIN, PÅSKEBUllE 19Q 11

Du er med i U og blir. invitert overalt KE-s m d ,.. unntatt til Trll 4'1, (1 lÅf o e Foreningen for ,..

HopP over! ØVL

Du går vill på Al Flytt til Bergen! .

Horn eco'"'" . ""lno blir t attp ~ o T<'"" :"Y~ - tren. a ferske . .La lno . n seks b a k over ~ l styrkerommet

-.

spiOet En viss person mangler på Fo ren ings møtet, Det blir kjedeli og du går hjem og pakker På veg hjemfra fest blir du slått ned av Lønborg_ ' liggende i k 'gjengen og blir oma hele Påsken! lJier-stUb Knekk e 1_ et bora Og et til -oW- ..

L

~~ '~(:) ?

~"

"<J!. \:L

10

~. ~~ ~(:) (:) o o

~

ijQ.~ ?

~~ (:)

?~,

~.~ ;.;00

~

~'.~ ~

'l

a-mf'dd ag

sjon ff DU får ikke f~Vf a isteden for o pa Rovers og gar øl p å det!

Ta noen ,

't

Anbefalt av samtlige Bulle-red aktører; ''Vil du bli midtpunktet på enhver sammenkomst, klipper du spillet ut av avisen - eller kopierer for ikke å ødelegge årgangen. Deretter limer du sidene til en stiv papplate som medbringes på enhver fest.

La det gå sport i det !Il

I

Kjære onkel Slimen Jeg er en jente på 12 år som har det så veldig bra. Jeg er pen, familien min er rik og snUl, jeg har kjæreste og masse gode venner, jeg er fl1nkest i klassen, jeg danser ballett og spiller piano, og så skårer jeg alltid flest mål i ballspill. Problemet er at jeg kjeder meg. Livet er lissom ikke noe spennende. Jeg har kjøpt svart skinnundertøy, og kjæresten min binder meg og så leker vi morsomme leker. Likevel er det ikke nok. -Hva mer kan jeg gjøre?

Håper du kan hjelpe meg, onkel.

ceBlackie»

Hei Slimen!

Jeg bare lurte på en ting: Har ikke alle barn rett til å få kake på bursdagen sin? Hvis vi har det - hvorfor sa da mamma til meg «Ingen armer - ingen kake « ?

Hilsen Cato

I remember quitejondly the games my mother used to play with me when I was growing up; such as one oj my javorttes (shown here) where she'd hide cooktsjrom me and then g~ve hints where 1 mightjlnd them.

GaryLarson

Mobbing Kjære Simon. Jeg har skrevet til deg før. Igår da jeg var på skolen så lekte jeg frosk, og da gikk jeg på huk. Da begynte noen i sjette klasse å sparke meg. Da det ringte inn, tok en luen min (men jeg fikk den igjen). Jeg har fått 4K-nål, men jeg har mistet den. Tror du jeg kan få en ny?

Marie (9).

Kjære Slimen Kan du sende meg 20 4K-nåler? En til mamma, en t11 kjæresten t11 mamma, en t11 sønnen t11 kjæresten til mamma, en til pappa, en t11 mannen t11 pappa, en til meg selv, og en til hver av ørkenråttene mine.

This was the house I grew up in.

That's obvtously my parents on the ltift and that's me looking out oj my upsta irs bedroom GaryLarson

Fra Kurt-Kåre

Til Slimen -Kan du sende meg 2 armer som Jeg vil gi til bestevennen min Cato?

Kari-Beate

o

PA TRASS Kl-BULLETIN, PÅSKEBULLE 1991

Jeg har Hei Simon! Jeg har en bror som heter Ole-Martin, ogjeg har en katt, og så har jeg hatt noen fisker, men de døde. Så da sluttet jeg med dem.

Svein-Erik (10 1/2)

Savn For to uker siden sovnet fuglen min, Konrad, på seks år, og det er gammelt for en undulat å være.

Men det er så stille i stuen nå, og jeg lengter efter ham. Han sovnet i mine hender, og han hadde hakket opp en svulst og blødde så fælt at han sovnet inn. Jeg lurte på om jeg kunne få seks 4K-nåler til familien min.

Sa ra, 0510.

Skjære Slimen Jeg er 9 år og kjempeforelsket i en gutt i klassen min. Jeg har sagt det til ham, men han sa at jeg ikke kunne få ham. Hva skal jeg gjøre?

Hilen Karl-Ivar

Hard klasse Kjære Simon. Jeg er en jente på 1; elleve år som har vært igjennom det meste. Plaging, mobbing, nervøsitet. kjærlighetssorg og død. Jeg går i en femteklasse som ingen burde gå 1. Alle jentene er redde for guttene. Jeg vet ikke hvordan, det er bare blitt sånn. Guttene herser med jentene. Alle jentene har tynnslitte nerver. Vi tåler nesten ingen ting lenger.

Før var jeg sammen med den verste gutten. Nå forstår jeg at det var for å føle meg trygg. Men nå er det slutt. Jeg slo opp, ogjeghar ikke angret ett sekund. Nå er Jeg s ammen med en annen gutt. Han går det virkelig an å stole på. Jeg har også en kjempegod venninne som støtter meg uansett. . Jeg har lurt på om det bare er vår klasse som er slik.

Redd 11-åring.

Det er virkeligjlnt at du ikke har mistet livsgnisten selv om du har vært igjennom død. Hittil er det bare en som har overlevd detjør deg.

Onkel Slimen

K7 Gro og Else ADRESSEN ER K7 BULLETIN POSTtlYLLA PÅ NHH, OG MERK KONVOLUTTEN ~~PA TRASS».

Bildet taler f or seg selv.

SkdU

~

Jeg slentrer inn hovedinngangen, hvor to vakter febrilsk ser etter min billett. «Bullemedarbeider» er det magiske ordet, og armene deres forsvinner! ~hampagnemottagelsen, hvor er den??? Vel, en trenet student fant fort ut hvor t var. Selvfølgelig passet jeg m eg for å s make på den alkoholfrie utgaven.

Og førstekullisten som sto der var da også taktfull nok til å advare meg om h va som var alkofrltt. Folk stimer rundt m eg, og jeg spankulerer b ortover gangen . Så møter jeg på O.K. «Hei! Skal du bort og ha deg en sjampis a ?» «Nei, jeg har allerede hatt en.» «Ja det har jeg også, svarer jeg beskjedent.» «10 til nå,fortsetter han. Har allerede tjent inn igjen inngangsbilletten. Sorry, m en jeg må stikke bort å få noen til.»

Dow-Jones-Rdbra!

Alkoholmisbruk!

Revyen var kort og godt vidunderlig. Gjensynsgleden var stor, og de få glippene som ble gjort førte b are til enda mer applaus. Vi ser med spenning fram til UKEN-92.

Hva gjør en tørst sjel på Midtukefestn Vel, han går ikke i Fuken, for der tørster man i hjel før bardisken er nådd. Fuken opplevde en pågang som er en polsk kjøttbutikk verdig! Og køkulturen sto i stil. Etter konferering med min skeive sidemann, som også bommet meg for noen pling, forsto jeg at knepet var å kjøpe seg to halvlitere for så å stille seg bakerst i køen igjen.

Daktarl band. For et jævlig navn! Godt at ikke musikken sto i stil til nav(I: -.. De spilte og sang så pent. Men de som forsøkte å danse til dem så etter-

~rt ikke så rene og pene ut. Gulvet var sleipere enn en bedriftøkonom fra BI og skitnere enn tankegangen til en Grenlandskamerat!

Dow Jones indeksen gikk i taket på Bulles bandindikator. Verden ligger for deres føtter. Småpiken e skriker; «vi vil ha mer». Og de får det. Bulles underskriftsaksjon for Dow Jones på neste nattkro er igang! Heiteste aksjetips for tiden er derfor DJ. (Var d e ikke anbefalt av Dagens Næringsliv også???)

Utpå natta ruslet en trøtt og fornøyd stud. NHH hjem. Frokost på Norge f"tkk være for denne gang. Jeg var allerede mettet. Dette var semesterets høydepunkt!

... dagsny ttfrd 1973 tekstafor hørsels hemma.

Dum-Dum like før halvlitern traff. ..

Kl·BULLETIN, PÅSKEBULLE 19911

5. - 22. MARS 1992

p

GØRAN

Amennesker ulaen var fulL Ståplasser ble tatt i bruk, og voksne var åpenlyst beveget til tårer. Hva annet enn reprise på UKErevyen kunne det være. Leve ukefølelsen.

Og detvar et herlig gjensyn. Aktørene hadde fortsatt full kontroll på de beste numrene fra i fjor på denne tiden, og tilhørerne var med på samtlige sentrale replikker. Stående applauser og gjentatte dacapoer. Og midt i blant oss satt en rekke førstekullister og kunne ikke en eneste replikk. Skjønte de noengang hva de var med på?

Har de den fjerneste forståelse av hva begrepet UKEfølelseer?

MidtUKEfesten er mer enn en fest. Det er et gjensyn, en gjenforening, det er nostalgi i sin mest rendyrkede form. Og vi visste å sette pris på det. Vi sang og skrålte, klappet og jublet. Aktørene kunne ta ut sitt aller beste i forvissning om at de aldri i verden ville funnet et mer

takknemlig publikum. Og de gav oss alt. Stjernenummeret med Grovinnen og Hovmesteren satt som et skudd. Batman var heller ingen bygdetulling. Under Studentenes sang stod publikum på stolene. Begge gangene.

Kveldens desidert heftigste dacapo var det Steinar Hesthammer som stod for. Hans Rune Larsen parodi og bergensartist-potpurrl satt som et skudd, og alle ville ha det en gang til. Det fikk de ikke, men til gjengjeld fikk de en im~~visert fremføring av ..Summertime- som det virkelig var se over. Til og med orkesteret hang med. Risikabelt.

To ganger kjempesuksess også for De Dumme Dumme Guttene. Bare så synd at lyden ikke helt var i klasse med resten av showet. For førstekullister og andre utenforstående hadde det vært verdt å få med seg de glimrende tekstene som betyr liiike mye for dere som jeeeg betyr for situasjo- /) nen i det innerste bygde-Sverige. ~-.l

ser ål Hun bruker ozonvennUg bdrlakk.••• Nd skal afd svi

Direksjonsmusikken gjorde sitt beste, men fikk ikke taket helt til å løfte seg den påfølgende timen.

To bierstuber på to uker er kanskje litt i overkant for sedate økonomistudenter.

Men ellers var det fest og dansemoro. Høydepunktene sorteres som følger: For første gang var undertegnede vitne tilsldkkelig dansemusikk i klubben. Dip House er ikke dagligdags klubbføde, men dette var noe av det beste jeg har hørt her i byen, selv om det bare var en sang. Takk til en gjenværende svæverist som var DJ. Dernest, eller litt i forkant, ble myten om at pene jenter ikke danser med bulleskribenter kontant avlivet. Pene jenter danser gjeme - selv om de er svensk.

KKU var nesten ute å kjøre. Øl-lageret skrumpet svært mot slutten, og hvitvin var det utsolgt for lenge før de snilleste førstekullistbertene med Bed.Anal.-kollokvie klokken elleve på søndag hadde gått hjem. Reddet av gong-gongen. Og da var det vel bare å gå på nach-spieL Jeg hentet klærne og smilte mitt «fytterakkern nå er jeg glad jeg har Tequila å falle tQbake på, bare jeg slipper å kvarte et halvt kilo grlllkrydder å ha på nattmaten for at den skal smake så godt at jeg kan slippe å gå på frokost på NO!'8'CoSmilet mitt. Jeg vandret ut i natten.

__________~----~----t-er----v-a-ns-k-e-U-g-d-V-æ-r-e-b-e-S-kj-e-~-----••--------____________________________________________________________________________________________________________ K7.BUllETlN, PÅSKE BUllE 1991

·~~~~r~~ ®~ ct5cJ 5. -22. MARS 1!J!l12

â&#x20AC;˘â&#x20AC;˘

Den som sover synder ikke...

Det jugoslaviske dansebandet Smaragdfikk brukbar respons pd sine 1000 coverulter

Ameriea ,

aln

Lately, however, the tide has turned against me. The Gulf War and its uncertain aftermath have unleashed strong feellngs against the U.S. that se em to resurface everytime the U.S. does something good, but controversial. The arguments are the same as before. The first one concerns hypocrisy. Howcan the U.S. oppose injustice in one country, but tolerate it in another? .The second one regards morals. What is it thatgtves the U.S. the authority to be the world's pollceman? I'm no Henry Kissinger, but here is my reply.

Fighting the world's injustices The U.S., like any nation, must be selective in Us attention to the world 's injustices. In order for intervention to be valid, it must be both morally right and in our interests. Each is a necessary condition, but neither is sufflcient. Ifthe U .S.intervened only forreasons ofmorallty, itwould have sought to conquer most of the world longago.

Some criticize the Gulf War by saytng that if Kuwait had only sand and no oil, the U.S. would not have rushed to Us defense . My response: Of course not. Just because every intervention requires a just cause doesn't mean that every just cause warrants intervention. Unpleasant as it may sound, the U.S. must recogntze ahierarchyofinjustices. This is necessarybecause even the U.S.'s infiuence has its limUs. The result is an assignment ofpriorities and even toleration of some lesser injustices to fight the greater. The idea that importance to the U.S. should not matter and that plain consistency compels us to intervene against every injustice in the world is simply American moralism out of control.

The only true superpower To be a true superpower in today's world still requires more than economic strength. This has been demonstrated by Japan's impotence.

Being a superpower also involves more than owning nuclear weapons as evidenced by the Soviet Union's unexpected degeneration. What is necessary for being a superpower is a populace that accepts the responsibility ofprojecting power. For better of for worse, the U.S. is the only nation with this distinctioncombined with economic and military might.

Despite widespread acknowledgement ofthe success ofthe GulfWar, Americans do not advocate a status quo of the U.S.'s continued dominance. This is not a part of George Bush's "new world orden. either.

What is needed is a buildup of alliances to provide collective security around the globe. Unfortunately, much ofwhat is necessary for a safer world involves radical pollcychanges such as larger military responsibility in European countries. Simply callingyourselfan allyofthe U.S. and letting Amertcans confront aggressi-

,

Ins

As an American, I have often found that Norwegians expect me

to defend the U.S. and all of its policies. This has been quite a

nuisance, especially since there seem to be so many things involving the U.S. that people want to complain about. I feel that I've taken it in stride though, while both contending with unfair judgments and correcting misconceptions. George Bush would be proud of me. on and injustice in the world cannot continue.

You can't have your cake and eat it too The fact that 85% of the troops in the Gulf War were American says something about the need for greater cooperation and sharing of the responsibility for world security. The almost unanimous support by nations in the UN for sanctions against Iraq, however, shows that such un!ty 1s poss1ble. It is time for coun tr1es like Norway to quit h1dingbehind the U.S.'s coat-tails. No, a nation of 4 million people cannot do much by itself. But, a common European defense policywith the support ofnations like Norway would provide a second stabil1z1ng pillar of peace in the world.

The obvious starting point for such a cooperative policy is a commitment

by Europeans to defend European soil. EC integration 1s a step in the r1ght direction, but the wishy-washy indecis1veness of nations such as Norway is definitely a h1ndrance.

Some people are already talk1ng

'Tbere are times In life wben we confront values wortb figbtlng fightIngfor. Thls Is one sucb time" about a new Amer1can century in which the U.S. has to continue ba. bysitting the world. I prefer a ÂŤnew world orden. based on cooperation between nations. The benefits, though, are not free. Commitment 1s the cost.

Steven Johnsen, MIB

If not Ameriea, who else?

The fact that a two-bU dictator like Saddam Hussein could threaten the economies of the West and the securtty of the Middle East simply by invading Kuwait is a clear indication of the necessity of a world security force. Europe's inability to speak with a common voice , Japan's inability to make up Us mind, and the Soviet Union's internal problems, like it or not, leave the U.S . as the only real world superpower. .

The true lesson of the GulfWar is, however , that the U.S . could not possibly have blockaded and fought Iraq without the support of the UN. It could not have won the support of its Congress without UN Securtty Council approval. That approval could not have be en won without the assent of the Soviet Union. Also, the U.S. could barely have afIorded the war without a large supply offree oil, yen and D-marks.

K7-BUUETIN. PAsKEBUUE 1991

Amerlcan soldrers: After anotber bard day

~s

work

Børsklubben

- Sky High

I februar var endelig alt klart for Børsklubbens nesten revolusjonerende Oslo-ekskursjon. For første gang i historien (?) var en ekskursjon lagt utenfor de syv fjell, og Hovedstaden med den eksotiske Oslo Børs ventet i det fjerne. Alle som en trosset vi Saddams terrorister og sjanset oss 3:v gårde fra Flesland.

Takket være Svein-Erik Nilsens vidt omtalte salgsengenskaper, kunne vi lykkelige innlosjeres på l'svært stilfulle Oslo Plaza til en meget billig penge onsdag kveld.

Etter en for de fleste behagelig natt, var vi klare for vårt første bedriftsbesøk. Oppdresset var, fant vi fort ut at T-banen innebære et aldri så lite stilbruddMercedes føltes mer behagelig.

Verdipapirsentralen var vel ikke den mest spennende begivenheten, men info.dir. Andersen

var det ingen mat å få, men derimot plasserte sjefsanalytiker Sigmund

15 $, og lnclek.seI slik ble det).

Siste del av det faglige programmet innebar besøk på Oslo

BØrs. Vi ble tatt godt imot av Ass.dir. Melvin Teigen og fikk vite at aksjemarkedet bidrar til kanalisering av risikovillig kapital.

Lunsj fikk vi derimot ikke. Theaterkafeen var et bra substitutt.

Fredagskvelden skildres av Hans Jørgen Lauten: «Etter diverse vorspiel og hØYdetrening i Plaza Sky Bar, gikk turen til Barock for middag fredag kveld (dette er som kjent et sted for de sultne guttal). Selv om vi fikk rikelige porsjoner og de fleste var enig om at maten smakte godt, var det fortsatt noen som virket sultne i blikket. Savnet noen desserten eller et fruktfat? Motemessa på SjØlyst bidro til at markedet nærmest var perfekt denne kvelden (Litt antydning til overheng og passelig med sidesleng). Da korte skjØrt indikerer oppgang, må dette ha vært all time high I I skrivende stund har ikke komiteen full oversikt over hvilke avtaler som ble inngått, hvilke rater som ble oppnådd eller om det eventuelt ble utstedt opsjonskontrakter I Bra faglig utbyttel Tusen takk for en på alle måter topp ekskursjon (William og Knut) .»

NILS A.T. HOVTUN

Anlaur Andersen &: Co. har egne avdelinger innen revisjon,lconsulenlYirlcsomhet og skallerddg;vning. Vi er ca. 350 ansatte med tontorer i Oslo, Sla vanger, BergelI og Trondheim.

Vi har elllÆrl samarbeid med Arlluu Andersen &: Co. 's internasjonale organisasjon som totalt teller over 47.000 persolIer. Vdre ansalIe og deres k.ompeltJllSt er wtr vikligslt rtssurs, byggel opp gjtllnom elsyslentalistrl, UtltrllOSjoMlI vidertuldanttingsprogrøm og åt/lage/st pd WJTiertt oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen består av 140' personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifisene medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonal I miljø.

VArt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rek.k.e spesialoppdrag. Oppdragene omfauer vurdering av forelak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskilte, børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyuet til . økonomisk styring og ' internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kornpelanse innen regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans. ~ovedtyngden

av vAre klienter er Slørre og ofte børsnoterte viRsomhet.er innen industri, handel og shipping.

Oppdragsmassen er S"-Iæn varierlog vAre revisorer vil i løpet aven IO-lre An periode få erCaring Cra ulike bransjer, sml og store virksomheter, børsnotene selskaper og internasJOnale selskaper

En slOl' del av våre oppdrag er innen økonomi-

styring, strategisk informasjonsplanlegging; prosjektledelse, utrorming og innføring av EDD-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger, Våre kunder er innen en rekke bransjer" som bank/finans, handel! diStribusjon, industri, olje/gass og oHenllig favaJtning.

SKATTERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 juriste:.

VAre arbeidsområder omfatter bl.a shttespørsmål av national og intel1l8tional karakter, skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifter samt generasjonssk.ifter, merverdi- og inveslelingsavgift~r, bokettersyn og klagesaJcer, arbt'icJegiveravgift og trygd, 1011- og szravgifter Vi bistår med rMgivning over fot kll~nter i inn- og ut:and og internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs for klienIer og .",rige avdelinger, " har et utstrakt samarbeid l1,led våre kontorer j utlandet. l praktisk problemløsing \amatbeider vi ofte med økonomene i våre ..,vnge avdelinger, \' j

ARTHUR

ANDERSEN

&0;-.

Dramrncnsvn. 134 Poslboks 2211 . Skøyen

0212 Oslo 2 Tlf. (02) 4t. 211 ilO

K7,BUllETlN, PÅSKE BUllE 19911

tr .', I •

,

"

'""",,#

1m A..

!

'

,& I .fu.......

7 ;'·".~ 'g". .

.i .i mv

t~

Av Erik Vå8e "Kurs i undervannsl1J8by" sto det på lappen som hafl5 på oppslB8stavlen utenfor forelesnifl8SBlen. &l. han møtte opp med badebukse og hundre kroner,for det sto det jo at han måtte ha med seg. Kurset varte over to dB8er en helg. han halvsov hele tiden. men trodde han fikk med seg mesteparten av de viktigste tifl5ene. Han var trøtt fordi han hadde trent på å holde pusten hele natten. slik at han var rustet til en karriere under vann.

Det hadde jo gått til helvete med fotbal~pil1ifl5en. han slet buksebaken på en murkant (de hadde ikke benk på banen). og han hadde stadig problemer med både briller og kontaktlinser. Men han ville absolutt drive med idrett og hadde vurdert et titals forskjellige da han tilfeldigvis kom over oppslageL flotte greier. en krevende lagidrett med masse taktikk og kondis; det var en perfekt erstatnifl5 for fotballen. hadde han tenkt mens han tjutrente natten før kursel LørdB8en hadde gått med til tørt preik i et klasserom. og det &jorde halve søndagen også.Men så fikk de låne svømmeføtter og en liten dykkermaske med snorkel. Da bar det ut i bassefl5el og da de dusjet på forhånd våknet han skikkelig for første gafl5 den helgen.

Vannet i bassell5et hjalp ham til å holde seg våken. det VB!' ikke så VBllDtOg deilig somhan hadde forestilt seg. Og da den første halvtimen gikk med til åsitte i ro f6 grunna ble han så kald at han be8)'nte åhakke tenner.

Akkurat i det han følte at nå hadde han froset nok. å fryse var det verste han visste, be8)'nte de andre å bevese seS . De 8ikk opp på bessell5kanten og beynte åspytte på mækene de hadde fatt utdelt. skikkelige klyser klasket de inn i dem. Hen hadde ikke følgt med de ti siste minuttene, kulden hadde redusert tenkevirksomheten til et minimum, så hen ente ikke hvorfor de gjorde del Men hen regnet med at dette også &iaJdt hBm, så hen mntet og harket frem noen feite klyser som han slell5te i maska Hen fylte neslen hele det hullet der nesen skulle være. og det måtte vel være nok. Deretter skylte hen masken i vennet slik som de endre, hvorpå de tok på seg mæ. kene og stakk snorkelen i munnen.

Brillene VB!' et problem, uten dem så hen ill5enUIl5' heller ikke under vann. Hen VB!' simpelthen nødt til åhadem på hvis hen skulle spille undervannsrugby. så hen tok maska på seg utenpå brillene; det fungerte Anl6åskulle de dukke under, og han rettet på masken og stakk snorkelen i munnen og bet godt i dingsene som tydeligis VB!' til åholde snorkelen på plass med. Hen svømte litt f remover før hen pustet dypt inn og stakk ensiktet ned i vennet og såg på bunnen.

Til hans store overaskelse var det klart og blått der nede, iaJlefaJl en liten stund.

Det tok ikke leng tid før det ble slørete og s~evt. merkelig. Da hen reiste seg opp i&ien oppdaget hen at masken ikke VB!' tett. den VB!' haJvfull av venn, og hen reiv den av seg slik at hen ikke Akk vann i øynene. Men da forsvent brillene, og før han hadde funnet <:lem i&ien hadde de andre dukket og svømt og spilt baJl og gått på lend. Grunnen til at hen brukte så lang tid var at hen måtte føle seg frem på bunnen, for han kunne ikke se under venn uten briller og i hvert fall ikke uten maske.

-Hei. er dette dine? Brillene hans, det ene &lesset VB!' knust da en av lagkBmeratene fant dem på bBSsell5kanten 088av dem Ul ham.

LBBkamerater... han smakte litt på det ordet før de gikk i dusjen.

Det var trenill5 tre gBll5er i uken, og han hadde merket dem av i IO·BULLETIN, PÅSKEBULLE 199 1

Studentdagboken sin i tre måneder fremover. Allerede dagen etter var det bare åmøte opp til dyst da skulle de danne lag og spille på dypel "Husk bare å uUigne trykket med å holde deg for nesen og blås uU·. Det trente han på hele den natten. "hold deg for nesen og blås·. Det klikket rart i ørene. Han uUi5net trykket. forklarte han broren sin som . han delte rommed. Det må du kunne skal du drive med lagidrett på dypet. forklarte han. selv om broren sov. Hen var ikke idrettsinb ressert. og komsikkert til å dø av utmattel8e når hen gikk i tropper.

Inspirert av brosjyrene og heftet med regler og taktikk hen hadde fatt på kurset gikk hen til trening den mendagen. Ingen toppidrettsmenn. som attpåtil hadde et lag i ryfj3en, tok bussen til trening. De brukte kroppen sin så ofte som mulig. slik at treningen ikke skulle være forgjeves. Dessuten Akk hen tid til å trene på å b ide pusten, og siden hen brute nesten tre kvarter Akk hen virkelig trent pustmuskulaturen og lungeemfYsemen, eller hvadet nåhel Hen måtte huske åspørre noen omhen kunne fa låne en annen maske denne gengen, for den han hadde i går var forferdelig lekk.

De endre VB!' godt i gBll5 med oppvBllDingen da hen kom, hen kunne vel ikke vite hvor lBll5 tid det tok å å til by"n når han måtte holde pusten SBmtidig. Men den greie kurslederen som VB!' der i helgen kompå lend da hen kom. Hen Akk en maske, ikke den samme heldigvis, og han lurte på hvilken stakkB!' som hadde fatt den forrige og komtil å drukne i dBB. 6vømmeføttene VB!' de SBmme, et nummer for store slik at han måtte hasokker i dem.

I den dypeste delen av bBSSCll5et VB!' det noen som kavet. sikkert noen som kunne dette fra før, og som trente. Det VB!' A-laget. fikk hen vite senere, A-lagel .... , Denne masken var også lekk, iallefall en liten stund. Noen fortalte ham at han kunne lefj3e brillene inni masken, de VB!' jo så små og runde. Hen måtte spytte på dem oyå, slik at det ikke dOfj3el 6å når han ikke hadde mer spytt igjen, dOfj3et hverken masken eller brillene, brillestengene sjenerte litt der de gikk rett forbi øynene, men så lell5e masken VB!' tett og hen så sånn noenlunde var det bare en bagatell. Nå kunne hen be8)'nne oppVB!'mingen SBmmen med resten av lageL Hen heiv

seg uti.

Det gikk Ant å svømme frBm og til bake i overflaten. Han pustet inn og ut mens han så på den blå bunnen, og etter Are ganger frem og tilbake hadde han attpåtil klart å telle de svarte stripene som &ikk f6 tvers; det var åtte stykker. "Nå skal dere.......og Are ganger... : forklarte en fYr mens han gestikulerte med allDene og bena. Han oppfattet ikke hva de skulle. men han som satt ved siden av sa at de skulle svømme i overflaten over, og under tilbake. Nå skulle han få holde pusten. han hadde be8)'nt å fa vont i beina. I alle fall den venstre.

Han ved siden av heiv seg uti, så da var det bare å la det slå til. Da han kom over til den andre siden hadde alle de andre dukket allerede. så han tok et godt drag slik han hadde trent på og bøyde seg ned og be8)'nte å svømme nedover. Det føltes godl Halveis over. i allefall nesten halveis. følte han at det var vanskeligere å holde pusten under vann og han følte at han målte ha lufl Men hva hadde han snorkel til om ikke for å puste i. Han blåste godt ut og trakk inn...

6norkelen var bare til bruk i overflatenj a,bekreftet han ved siden av. Det var ikke nok luft. i snorkelen til å puste inn da aJtså, han måtte holde pusten hele tiden. Her måtte del trenes! .

Hen kom på med noen andre som også hadde fatt blå hette. 6piss. det

las

Hadde han alltid ønsket åspille på fotballbanen, og nå fikk han sjansen i bassengel Han skulle bytte med en annen, somhadde hette nummer 5.De skulle svømme inntil og bytte når densom hadde vert ute ble sliten.og slik skulle de holde på i en halv time. Han så på kurvene som sto på bunnen, ha!. niks problem å fa ballen oppi der.

Noen av de somhadde spilt mens de andre VBrmel opp skulle oyå være med å spille 'nå. De VBr kanskje litt nybe8)'nnere de o&å. HEI!....Det plasket rundt ham. og han ved siden av la av gårde utover. Det viste seg at det andre laget hadde be8)'nt å spille. så nå VBr det bare å hive seg uti. Men ikke helt enda, sa nummer 5til hamda hanskulle til ådykke for første gang. Han målte vente til de skulle bytte, men i mellomtiden kunne han jo se på spillet for å lære Iitl Han så og så. Hanså ballen som for fra spiller til spiller og han så. at de sloss. Da ble det plutselig hans tur. nummer 5slo han kameratslig på ryfj3en som i en stafett. og nåskulle

han endelig få hive ball og sloss sammen med lagkameratene sine. Han trokk pusten dypt. nå må du holde pusten hele tiden! Det passet bra. for akkurat i det han dykket så. han at hvis han flyttet seg litt kunne en lagkamerat. blå nummer lL sentre til ham. Og det gjorde han, men det var litt vanskeligere ågripe den enn før antatl Etter litt nødvendig fomlill5 Akk han et skikkelig grep. Nå &ialt det å va:re taktisk ' og Anne medspillere, lage luker. gå i all5rep. men i det han prøvde å snu seg kjente han noen kraftige allDer fomle "rundt i tydelige forsøk på å frata ham ballen. Han lå på minst seks meters dyp og hadde va:rt nede i over tre minulter. også kommer det noen og holdt ham fast.. Han målte puste. og det med en gang!

Litt svelging og hostill5 var alt han trengte for å komme igall5 igjen når han kom opp til overflaten. De hadde sluppet ham i tide, det gjalt bare åslippe ballen. så var det ingen som var interessert i å holde ham fasl !

Han byttet likevel med nr5, slik a~ han kunne fa sjekket ombrillene lå riktig og så kunne han se litt mer på spillel De hvite skulle score på det nærmeste målet. og en av de blå hadde lov til å lefj3e seg oppå kurven for å sperre. og for å score målte de hvite lage et kaos rundt målet 08 lure ham vekk. Da scorlc de. og svømte o~er på sin side. Det skulle han gj~re 0Sså for han var spiss. oS nå komnr5 for å bytte.

En annen tok baJlen og la på svømmot ; de hvite. og de andre måtte følge etter. 6å. dukket de andre, så det var vel på tide at han også kom seS med i spil1el Men i lagspill måtte hvert trekk planlefj3es, så han &ikk ikke ned før det var nødvendig. Det ble det da en annen blå var aJene med to hvite, og han m8 te gå ned for åhjelpe, dessuten kunne han mot mål når han Akk ballen. Det var et stort øyeblikk; han fikk ballen og sendte den tilbake med en 8all5 den andre blå. nummer 4. svømte mol mål, ve8&lpill som i fotball.

Han svømte opp til overflaten for å trekke puslcn mens han svømte mot mål.Han dykket og svømte rett nedover. Han signaliserte til han somhadde ballen, nr.11. at han var ledig mens han stollDet ned over mot bunnen, ganske mer målet. Hvis han bare kunne sentre nå. svøm litt fortere, og idet han så målet i øyekroken sentret nr.11Han strokk seg etter ballen 08 skulle akkurat &ripe den da han hørte et smell 08 kjente en lynende smerte &icnnom hodet og videre ned i kroppen. I det han fløt halvt bevisstløs oppover etter det ubehBBeiige møtet med bunnen lurte han litt på omsjakk kunne va::re noe å satse på.

•1fJ'O

19

ELKD KKER

II ee

Skrek Ronru-Ronni og kastet de formodentlig lånte klærne.

Denne karen fortjener innledningsplass så godt som noen, for makan til strlppertrang og "gøtts. er det gudskjelov sjelden man ser. Jaggu var det moro å se slikt noe profesjonelt utført for en gangs skyld, ltalia-Ronni tok fullstendig luven fra hans frende på NIllI som til stadighet praktiserer den samme ublu hobby.

Invitasjonen til «Uka i Bodø 199 b. var i utgangspunktet preget av heller personlige motiver. men redaktør Ivar var raskt frempå med forslag om en kombinert reportasje/nytte-tur. akkurat det setter de nok pris på ved Høyskolesenteret i Nordland. ferske og ukjente som de er. All reklame er god reklame. og en artikkel som dette \ Bulle vil formodentlig skape litt blest ' rundt disse studentene som gjennomgår den nordligste form for siviløkonomutdannelse her tillands. det kan de saktens trenge. jfr. undersøkelse på ledelsesnivå utført av Dagens Næringsliv medio .90. kun et fåtall visste at det ble utdannet økonomer herfra. Man tar seg selvsagt betalt for å stille opp med blokk og kamera. Bulles utskremte medarbeider nøyde seg med en oppvarmet seng samt VIP-kort til internbaren. akkurat dette er jo ikke verdens verste utgangspunkt for et fruktbart og positivt samarbeide!

Uka ble åpnet lørdag 2. mars i Bodø sentrum og siden veistandarden er noe for skral for bil trafikk så langt nord. måtte man løpe tilbake til skolen. dette ble i programmet kalt stafett. Samme dag startet revyen «Trøkk - "Tynet-. denne skal i rettferdighe~ilS navn kommenteres kort; 1.akt var aldeles forferdelig. 2.akt var ikke så langt unna. (musikken var imid_lertid en positlvoverraskelse. den var det trøkk i...)

disse halvnakne fristelser rundt med innsamlingsbøssene. makan ...

Onsdag morgen var et helvete. av helt forståelige og vanlige årsaker. men en stakkar har selvsagt overskudd til å glede seg til kveldskonsert med Halvdan Sivertsen. Nå viste det seg imidlertid at madammen ikke hadde kjøpt billetter. og konserten var selvsagt utsolgt.

Gode råd er dyre. men elektrisitetsverket forbarmet seg over de som ikke kom inn. og kuttet resolutt strømmen før Labbetuss hadde vist seg. Kan man ikke glede seg sammen med andre. så skal pokker ikke de andre glede seg heller. Godt jobbet.

El.verks.karerll Torsdag var det duket for internasjonal aften. stikkordet er mat og musikk fra forskjellige land. Hvor undertegnede var? I internbaren og drakk Nordlandspils. forøvrig verdens beste øl. Ingenting på blokka mi...

Styggfest eller bad-taste er to sider av samme sak. og saken er faen så stygglI Fredager dagen. og fest-salen var fylt til randen med skrikende folk og enda mere skrikende kostymer. prisen for mest Harry type går ubetinget til Børre-gutten. Mona får pri-

OK girls! Bli med 41 se p41 Tornadoen min. .. Easy match! To raketter i ræva og vekk me n. .. sen for det kvinnelige motstykke.

Vaktmesteren må nevnes. navnet på den karen gikk meg hus forbi som så mye annet. men han tilgir vel det så godslig som han var. Egen pris fikk han enda han stilte opp som et muntrasjons/irritasjonsmomentutenfor konkurranse (kan her i parentes bemerket nevnes at tullingen røykla hele scenen midt under De Hemningsløses opptreden. han ante muligens ikke hvor nær døden han var). Og som amerikansk flygerhelt direkte ankommet fra Golfen var han simpelthen uovertruffen. Feil karrieresatsing spØr du meg.

nomført uke. og studentene som et faglig og sosialt fellesskap burde hatt en helsides introduksjon. Det er et faktum at de sliter i skyggen aven gigant som NHH (de er likestilt med BI. og Handelsakademiet har de for lengst passert i renome). men med den tone ogbevissthet som ble lagt for dagen i løpet aven kort ukes festivitas. vil vår ærverdige institusjon merke konkurranse også fra den kanten i løpet av svært kort tid. de prøver nemlig alt de kan og har på ingen måte stivnet i sin utforming. noe man meget vel kan henføre mot diverse andre. mye eldre høyskoler.

Av Tor Arne Berg

Arrangementskomiteen fortjener skryt for en nærmest prikkfri gjen-

Mandag var det fiskeridag. på høyskolesenteret er det nemlig mere enn økonomer. folk som studerer fisk har de pinadø' også. noe annet enn dette har jeg ikke på blokka mi om denne begivenheten.

Tirsdagen ble dagen med stor D. Var på forhånd noe skeptisk til intern-aftenen (noen er født negative). men etter et vorspiel som bokstavelig talt myrdet hjerneceller er man mottakelig for hva det nå skal være. og kvelden tok av som en Band-Nd aften skal gjøre.inntektene gikk til Humanitæraksjonen for et-ellerannet. og ellers sindige studenter gikk fullstendig amok. Skal man i ettertid gjøre et uavhengig forsøk på å rangere de forskjellige gruppene. blir listen slik: Giovanni sist og De Hemningsløse suverent på førsteplass. merkelig nok var temaetfor de sistnevnte i likhet med Ronni-Ronni strip-tease. men det er nå engang slik i denne verden at gutter (majoriteten) liker strip-tease med jenter best. disse nydelige damene hadde et potensiale som ingen andre kunne matche. Taktisk har de forresten lært litt av hvert. mens den mannlige delen av skuelystne enda satt med puls på 160 og klamme håndflater. kom

''De hemningsløse" k~ter nesten alle klærene....

K7-BULLETlN, PÅSKEBULLE 19911

ensø MidtUkefesten er nå vel overstått, og nedtellingen til Uken 92 er i gang. Om under ett år braker det løs i et 17-dagers ellevilt studentfyrverkeri. Uke-familien består i dag av 13 personer - det er på tide å utvide! Til Ukens fem seksjoner søkes tilsammen 45 gruppeledere som skal være med på å gi Uken 92 sin endelige form.

Utfordringene ven~er på DEG...

•D

u vil som gruppeleder ha ansvaret for organisering og ledelse av din gruppe. Sammen med seksjonsleder def1n erer du mål og oppgaver for gruppen, og ved fUkensjonær-ansettelsen til høsten ansetter du selv dine medarbeidere.

Gjennom arbeidet i gruppen, s<:ksjonsmøter og egne gruppelederseminarer vil du få ledererfaring og være et viktig bindeledd mellom din egen gruppe og resten av Uken. Erfaring fra tidligere UKER er ikke nødvendig, vi vil tvertimot spesielt oppfordre førstekullister til å søke!

• A rbeidsmengdevilyarierefragruppe

• Nedenfor og på neste side gis en , oversikt og en kort beskrivelse av de enkelte gruppene og omtrent hvor mange fUkensjonærer som inngår (inkludert gruppeleder). Lykke til!

til gruppe, men vil fmt kunne kombineres

med både studier, kjæreste og andre aktiviteter. Frem til høsten vil arbeidet stort sett bestå av utarbeidelse av budsjett og fremdriftsplan, samt mental forberedelse. Til høsten ansetter du fUkensjonærer, og det U praktiske arbeidet UKE-BANK: begynner. Noen grupper Er sentralnervesystemet for pengestrømmene under UKEN. Sørger for vekslepenger, i mot oppgjør fra salgsstedene på skolen og ser til at pengene kommer trygt i jobber mestfør Uken, mens tar safen. UKEN trenger en pålitelig gruppeleder! (Ca. 8 fUKENsjonærer). andre. har den største belastningen under selve BIIlEIT: Har ansvar for salg av billetter til UKEN-arrangementer. Billettsalget skjer på Torvalmenningen fra vår toetasjes ~nne UKE-buss. Unik muJig!let til å komme i Uken.

-,'j;I

•

,Qk9 f)1I1iseksjollell

".

'.~

,

-l.

kontakt med Bergenserene! Billett har også ansvar for innredning av UKE-bussen.

(Ca. 25 fUKENsjonærer).

SPONSEGRUPPEN:

En viktig gruppe som tar seg av all småsponsing til UKEN og passer på at all sponsing blir koordinert. UKEN 92 ønsker å oppgradere gruppen, og vi søker en person med salgsteft, kreativitet og .guts·. (Ca. 9 fUKENsjonærer) . .

Rel~rseksjolle"

DEBITØRER: UKEN søker 4 debitører som vil fungere som Øko-seksjonens .forlengede arm· inn i de andre seksjonene. Debitørene har ansvar for budsjettarbeid og -oppfølging, samt regnskapsføring for UKEN. Ønsker du å sette teori ut i praksis, er dette jobben for deg! Alle debitørene har gruppelederstatus og vil bli ansatt nå.

EFFEKT: Har ansvaret for va 19 av Uke-effekter som f.eks. buttons, klistremerker, gensere osv.

Gruppen står selv for kontakten med produsentene og for salget av effektene. (Ca. 5 fUKENsjonærer).

HAllOI: Den største og livligste gruppen i PR. De står for show og skaper blest om UKEN rundt i Bergen. Verdensrekordforsøket og Bergensaksjonen inngår som del av dette. r Halloi får du utløp for kreativitet og gale ideer! (Ca. 25 fUKENsjonærer).

MEDIA:

(Tidligere Presse) Arrangerer pressekonferanser og har ansvaret for all kontakt med aviser, tidsskrifter, radio og tv. Målet er å skaffe bredest mulig dekning om Uken.

(Ca. 7 fUKENsjonærer).

PROFILERING:

Dette er en helt ny gruppe i Uke-familien. De skal ha som målsetting å plassere Uken;s logo flest mulig steder, f.eks. på Hansa-etiketter, plastposer, bosspann, kinoreklame m.m. UKEN trenger en utadvendt og iderik gruppeleder. (Ca. 4 fUKENsjonærer).

. PR-seksjollen

.

LYS: Gruppen skal hjelpe til med å lyssette revyen og kjøre lyset under forestillingene.

Skal også kunne bistå med lys-assistanse ved spesielle arrangement under Uken.

(Ca. 7 fUKENsjonærer).

LYD:

Har som ansvar å mikse lyden til revyen og kjøre lyden under forestillingene. Denne gruppen skal også kunne bistå UKEN ved spesielle arrangementer og PR-fremstøt.

(Ca. 6 fUKENsjonærer).

KOSTYME/DESIGN:

Sørger for aktørenes kostymer og sminke. En gruppe hvor man virkelig kan utfolde seg i farger og design. (Ca. 15 fUKENsjonærer).

•

J

PROGRAM:

SCENE/KULISSE:

Samler inn og redigerer alt stoff til programmet. Gruppen skaffer også annonsører, står for kontakten med trykkeriet, og selger programmet før og under revyen. (Ca. 11 fUKENsjonærer).

Har hovedansvaret for scenen og det som måtte befinne seg på og rundt den. Dette ...; innbefatter endel bygging/fremskaffing av rekvisitter til revyen. En utfordring for en nevenyttig person med fantasi og kreativitet. (Ca. 10 fUKENsjonærer).

UKERADIO: Lager og sender innslag om Uken over egen frekvens på nærradio i Bergensområdet.

Vi søker en som ser utfordringen i å fornye og forbedre dette tilbudet til fUkensjonærene og Bergenserene. (Ca. 7 fUKENsjonærer).

FORFATIERSTABEN:

Forfatterstaben er nøkkelpersoner i skapelsesprosessen for revyen. Du skal inspirere og motivere forfatterstaben til produksjon av revolusjonerende revynummer av ypperste kvalitet. (Ca. 8 fUKENsjonærer).

Viktige datoer:

.4rrallgenlelltseksjollell '"

•

~

Torsdag 4. ".

-

-

to

apri~

kL 12.00:

Egne info-hefter blir lagt ut

,.

ROMGRUPPENE - AULA/CAMPUS/KLUBBENIFUKEN:

Vi trenger 4 gruppeledere til disse romgruppene. Dere skal omgjøre huset til et unikt "down town" der folk trives og vender tilbake. Her ligger det ingen begrensninger, dere får nesten fritt spillerom m.h.t. varesortiment, konsept, utforming m.m. fUKEN er fUKENsjonærenes eget tilholdssted hvor baren er åpen bortimot hele døgnet og selger Norges billigste øl. En sikker suksess. P.g.a. oppussing vil lokalene forandre seg mye fram til UKEN 92. Dette har gruppelederene muligheten til å være med på.

(Aula ca. 30, Campus ca. 20, Klubben ca. 35 og fUKEN ca. 20 fUKENsjonærer).

Tirsdag 9. april, kL 19.00:

Infomøte i Klubben

Fredag 12. apri~ kL 16.00:

SØKNADSFRISfl

Mandag 15. april, kL 08.00:

Interojutider I posthyUene

Uke 16:

Interojuer

Fredag 19. apri~ kL 08.00:

Svar i posthyUene!!

KONSERT/ BOOKING:

Vi søker en gruppeleder som vil få ansvaret for hele kulturtilbudet under UKEN 92.

I tillegg vil gruppen rigge og bære utstyr, være vertskap for artistene, drive PR for ~-(:sertene - kort sagt alt som rører seg rundt konserter. Det skal ikke bli et dårligere ert-tilbud enn tidligere Uker. (Ca. 24 fUKENsjonærer).

CATERING:

Dette er Arr.seksjonens største gruppe. Gruppelederen vil få ansvaret for å styre en gjeng som skal forsyne UKEN med varer i alle varianter. I tillegg skal Catering stå for store middager, UKEvinen, sponsing og lagerhold. Her ligger det store utfordringer og forandringer i forhold til UKEN 90. (Ca. 50 fUKENsjonærer).

SEKRETERIATET:

PROSJEKT:

Består av 5 personer (en for hver seksjon) og har som hovedoppgave å fungere som bindeledd og å spre info mellom seksjonene. Det er altså om å gjøre å vite mest mulig om alt som skjer før alle andre. Videre har de ansvaret for driften av .UKErommet foruten egne prosjekter i de respektive seksjoner. Alle sekretærene har gruppelederstatus og vil bli ansatt nå .

Vi ønsker en gruppeleder med talent for å arrangere prosjekter som Næringslivsdag, Politisk Temakveld og Eldredag. (Ca. 10 fUKENsjonærer).

PERSONAL-SOSIALEN:

VERTSKAP:

Her trenger vi en gruppeleder som foretrekker å arrangere de mer stilfulle selska per.

Urpremieren, siv. øk. helgen og VIP-helg står her helt sentralt. I tillegg ligger garderoben på huset under ditt ansvarsområde. (Ca. 25 fUKENsjonærer). ·BARNEGRUPPEN.:

Vi har opprettet en ny gruppe som skal ta seg av bama som besøker UKEN. Gruppen har ikke noe navn ermå, men vil få ansvaret for barneteateret, barne-matine og barnedagene. (Ca. 15 fUKENSjonærer).

~GAMES:

Dette er en gruppe som har våknet til live igjen etter en UKE i dvale. Gruppen skal arrangere UKENs sportsligetHsnitt, med påfølgende bankett. (Ca. 4 fUKENsjonærer).

VAKTKORPSET:

Sikkerheten står alltid i høysetet under UKEN. Du og dine medarbeidere skal lose folk uskadd gjennom UKEN 92. Vi søker en staut diplomat, som ønsker minst mulig bråk. (Ca. 46 fUKENsjonærer).

HÅND1VERK: Alle gruppene i Arr.seksjonen trenger hjelp fra snekker-konsulenter. Gruppen står sentralt i utformingen av Revy-scenen, lagere, boder, møbler, samt innkjøp av materialer og verktøy m.m. Du skal lose gruppene gjennom større og mindre byggverk. (Ca. 10 fUKENsjonærer).

BEDRIFfSKAMPAl'ijEN:

Gruppelederen skal her styre en gruppe som skal friste alle Bergens-bedrifter med vorspiel, revy, Bierstube osv. Direktører og vaskedamer står hånd i hånd og hyler etter mer drikke - firmafest arrangert av studenter. (Ca. 10 fUKENsjonærer).

~ ~

I1lfoseksjoner1

har som hovedoppgave å motivere (spesielt før UKEN) fUKENsjonærer som jobber rundt om på huset i tillegg til interne arrangementer for fUKENsjonærene under UKEN. Fra UKEN 90 kan f. eks. nevnes Toro Cafe, vaffelsanger, fUKENsjonærnatt, Skida~sfrokost osv. Gruppen har også ansvar for å lage fUKENsjonærbevis osv. (Ca. 20 fUKENsjonærer). - .

UKEBlAD:

er UKENs interne avis og vi satser på tilsammen 6 - 7 utgivelser i UKEN 92 (før og etter jul). Redaksjonen står fritt med hensyn til utforming av avisen, men ferske og saftige nyheter er selvfølgelig et must. Ukeblad har også ansvar for Minneboken . (Ca. 6 fUKENsjonærer).

GRAFISK:

bistår alle grupper når det gjelder lay-out og setting av alle slags trykksaker. Gruppen bruker Grafisk Senters utstyr. (Ca. 6 fUKENsjonærer).

FORM &: FARGE:

er en av UKENs mest kreative grupper og lager illustrasjoner til PR-effekter, invitasjoner, brosjyrer etc. Et godt forhold til UKErnaskotten ORVIL er stikkord her.

(Ca. 6 fUKENsjonærer).

FOTO:

har ansvar for å feste UKENs begivenheter rundt om på huset og i byen på filmrullen.

(Ca. 10 fUKENsjonærer) .

VIDEO:

denne gruppen filmer alt som skjer før og under UKEN samt opptak av revyen. (Ca. 6 fUKENsjonærer).

EDB:

FORVALTER:

er en viktig gruppe som har ansvar for anskaffelse og drift av alt EDB utstyr og programmer, og skal ellers hjelpe alle med datafobi. (Ca . 3 fUKENsjonærer).

En viktig gruppe som skal holde oversikten over alle UKEN's eiendeler - og det er det blitt en del av etterhvert. (Ca. 3 fUKENsjonærer).

TRANSPORT:

Nærmere informasjon om stillingene vil bli gitt ut i et eget hefte som kommer etter påske. Det vil også bli holdt et eget informasjonsmøte i Klubben tirsdag 9. april kl. 19.00, hvor vi også vil kunne s v are på spørsmål. Egne søknadsskjemaer og -bokser vil b li lagt ut på Merino og utenfor Aulaen. Søknadsfrist er satt ill fredag 12. april kl. 16.00.

skaffer avtaler for lån av div. kjøretøy og besørger all transport før og under UKEN. (Ca. 20 fUKENsjonærer) .

UKEN '92 knakænde go'

u

5. - 22. MARS 1992

I<I<U SISTE HILSEN FRA KKU-ALCATRAZ! Følgende personer/ grupper har pr. 18 mars ikke betalt sine forpliktelser fra i høst.

Jeg ber med dette folk om å få ut L ..... !

UKEN 90 SOS NSF Bård Bjølgerud Ole J. Øvretvedt Inger J Solhaug Eivind Brydøy Kine Gjerde 90.-

912.852.160.90.180.90.90.-

Bankonto KKU: 3625.07.12523

HILSEN

Pål Harv(KKU-Alcatraz)

•

INTERNE DEBITORER

TILLITSMANNSSEMINAR Per Einar Evensen 142,Raimond Pettersen 131,Sveinung Heggstad 182,Roar Valderhaug 175,109,Hanne L. Larsen Jonas Danielsen 204,RicardJansen 219,Hans A. Bale 153,Erik øyno 160,Ragnhild Jacobsen 164,230,Dagfinn Sætra Thomas Tangerås 138,-

FU-DAGENE 8 - 9 APRIL Fagutvalget setter opp stand i Vrimlehallen på Merino mandag 8/4 og tirsdag 9/4 fra kl.10.00 til 14.00. Vi oppfordrer alle til å komme med tilbakemeldinger på og å diskutere forelesninger, forelesere, pensum, eksamen, osv. osv.

Om kvelden arrangerer Fagutvalget POPULÆRFORELESNINGER Man 8/4 kl. 19.15 (Aud. Max.) .

KÅRE VALEBROKK (Ansvarlig redaktør i Dagens Næringsliv) «Forholdet næringsliv / presse»

l.KULLS SEMINAR 293,Sverre Holt Vennligst betal så snart som mulig på studentsekretærens kontor ved siden av styrerommet.

I

Tirs 9/4 kl. 19.15 (Aud. Max.) GERHARD HEIBERG (Formann LOOC) «Utvikling av norske organisasjoner i 90-årene» Prisen for hver av populærforelesningene er kr. 10,-.

INVITASJONER NHHS International Checkpoint Gothenburg 22 april-l mai 1991 2 personer Forretningsbesøk & festeri 10 dager, avsluttes med Ball.

Oppholdet er gratis, du betaler kun 75% av reiseutgiftene.

Herrmidda~ i Stockholm 23 mars 1991 2 herrer Du betaler SEK 180,- for middagen og 75% av reiseu tgiftene.

Int. Student Seminar, «East-West» i Warsawa 15-23 april 1991 3 personer 5 dager seminar om det polske aksjemarkedet, banksystemet og forsikringsindustrien. 3 dager studiereise.

Du betaler USD 130,- og 75% av reiseutgiftene.

Justivalen 1991. Oslo September 1991 Man ønsker visst å lage en omfattende Trivial Persuit-konkurranse. Vi får med ett lag med 3 personer. Noe for oss? Mer info kommer forhåpentligvis. ·Du dekker utgifter selv.

Med hjemmel i instruks dekker NHHS 25% av reiseugifter ifm representasjon, billigste reisemåte. Mer informasjon kan fåes på styrerommet. Er du interessert i noen av «tilbudeRe», så kom med en velbegrunnet søknad. Men vær rask, her er påmeldingsfrister!

IDRETTSDAG BEDRIFfSPRESENTASJONER Bedrift: Vital Tid: Tirsdag 19.03.91 klokken 19.15 Sted: Aud B Påmelding: innen fredag 15.03. 91 klokken 12.00 via NU"s postkasser

Bedrift: Norsk Data Tid: Mandag 08.04.91 klokken 19.15 Sted: AudB Påmelding: innen torsdag 04.04.91 klokken 12.00 via NV"s postkasser

Bedrift: GECO Tid: Tirsdag 09.04.91 klokken 19.15 Sted: AudB .Påmelding: innen fredag 05.04.91 klokken 12.00 via NV"s postkasser

PS: Invitasjoner blir hengt opp på veggen utenfor styrerommet etterhvert, så følg med. DS

Bedrift: Hartmark Iras Tid: Onsdag 10.04.91 klokken 19.15 Sted: AudB Påmelding: innenmandag08.04.91 klokken 12.00 via NV"s postkasser

Bedrift: ESSO Tid: Torsdag 11.04.91 klokken 19.15 Sted: AudB Påmelding: innen tirsdag O. Presentasjonen 14.03.91 ble avlyst p.g.a at flyet deres ikke kom ned på Flesland. Ny presentasjon

Har noen sett en SAS-pose med penn og notater fra Symposiet? Den lå på lesesalen i en av hyllene.

Det er viktige etteinotater. Jeg MÅ ha dem!!

Kontakt Unn Sjøholt

Kl·BULLETlN, PÅSKEBULLE 1991

Lørdag 13. april arrangerer BSI, Sj økrigsskolen IL og IU Sporteføljen «BERGEN STUDENTCUP 1991». Dette er et arrangement for å bedre kontakten mellom de forskjellige skolene i Bergensregionen. Det vil bli «kjempet» i følgende idretter: - Fotball (innendørs) damer/herrer - Basketball damer(herrer - Innebandy herrer Det vil også bli rokonkurranse på fjorden.

For dere som ikke er med og trener fast i de respektive idrettene, vil det bli hengt opp påmeldingslister på Sporteføljens tavler i Vrimlehallen og oppe på skolen. Det samme gjelder for rokonkurransen.

Påmeldingsfrist er 5. april.

0 Dagen blir avsluttet med sosialisering og nattkro på NHH. IU/Sporteføljen

MISTET Hilsen Olaf, turoperatør

BERGEN STUDENTCUP 1991

17_ MAI 1. KULLISTER, SE HER! Nasjonaldagen nærmer seg med stormskritt, og også i år skal den feires med tradisjonell pomp og prakt på NHH. I den forbindelse trenger vi 10 F0RSTEKULLISTER til å arrangere 17.maifrokost for skolens studenter og ansatte.

17. mai-frokosten er en lang tradisjon på NHH, og den arrangeres hvert år av l.kullister. Frokosten inneholder, foruten rikelig med mat og drikke, underholdning av skolens kulturelle krefter, dagens tale og kransnedleggelser. Etterpå drar vi til byen for å gå under NHH's fane i toget.

Er du interessert i å bli med i arrangementskomiteen, kan du få flere opplysninger og melde ditt kandidatur til styret.

TRENINGSDRAI<TER Etter påskeferien holdes to temakvelder om Norges bistandsarbeid. Det er gratis å delta både for medlemmer og andre studenter.

Tirsdag den niende april klokken 1715 i auditorium 11 på skolen kommer mosambikaneren Carlos Cordozo fra SAIH og forteller om emnet «Bistand sett fra mottakerens ståsted».

De som ennå ikke har fått sinoeningsdrakt, kan hentel·tl '-'ltMe!ltll.kapet) freda )1~r.el" ~et vil også bh anledrung til å ente dr ter etter påske.

IU SPORTEFØUEN

FORENINGSMØTE idag 21/3 klokken 1800.

Viktige saker: Instuksendring i partoutkortordningen for KKU? Utestenging av interne debitorer?

Temadelen vil gå på u-Iandspolitikk.

Møt opp-dette blir et spennende møte.

HOVEDOPPGAVEN Tirsdag den sekstende april klokken 1915 i auditorium 12 på MERINO er det temakveld under denne vignetten. Som kj ent ble Norge kastet ut av Kenya etter saken med Wamwere. Dette åpner for til nå uovertruffne muligheter til å se på norsk bistandsarbeid i historiens lys.

Forhenværende ambassadør i Kenya NielfL. Dahl kommer. Det gjør også tidligere nestleder i NORAD Kenya Kåre Stormark. Dermed skulle de to nordmenn som har mest å si om norsk bistand til yr i'yavære samlet.

VELKOMMEN ETTER PÅSKE!

HYTTETUR!!

BLI MED F.LA. TIL KRAMBODEN, NHH"S STUDENTERHYTTE! NÅR? Fredag 5. og lørdag 6. april 1991.

Oppmøte utenfor hovedinngangen på NHH kl.

15

r ':

Bu fra bystasjonen kl. 15.50 (perrong 21, Bontveit) Buss tilbake på lørdag kl. 09.15 eller 12.20 HVASKJER? En uhøytidelig og avslappet tur med peiskos, god mat og hyggelige mennesker! Vi skal også vise lysbilder fra en reise rundt i den store verden.

HVORFOR? For å bli kjent med F.I.A. (Forum for Internasjonalt Ansvar), treffe nye mennesker og for å ha det koselig!!

MAT? Vi handler inn felles mat og deler regningen etterpå. Sjokolade, brus, øl og vin finnes på hytta.

UTSTYR? Sovepose, gummistøvler og innesko er i allefalllurt å ta med. (Det er et stykke å gå opp til hytta.) .. OGSÅ?

Bli med! Legg en lapp i posthylla vår så raskt som mulig og senest torsdag 4. april. .

- VI GLEDER OSS!! r'

Hilsen F.I.A. vI Hege

UI<EN '92 Uken har lyst til å takke de utkommanderte som møtte opp på MidtUKEfesten. Dere gjorde en glirnrendejobb!

"We'll remeber you" Det er beklagelig at bare 50% av de utkalte møtte opp, og at de dermed måtte jobbe dobbelt så mye som nødvendig.

- ET ORK ELLER EN SPENNENDE UTFORDRING ?• Helt siden jeg begynte på denne skolen bestemte jeg meg for at når jeg skal skrive hovedoppgave, så skal den være praktisk orientert og det skal være MORSOMT å skrive den - det er jammen på tide at jeg får prøvd å bruke noe av detj eg har lært Il Beslutningen om å s~ke på Operasjon Eksportoppdrag (OEO) var derfor ikke vanskelig åta. Å skrive en OEO-oppgave innebærer jo nettopp at man skal foreta en virkelig markedsundersøkelse i u tlandetfor en norsk bedriftl Her får man alle muligheter til å prøve seg I Kort fortalt er OEO et samarbeidsprosjekt mellom Norges Eksportråd og AIESEC. Norges Eksportråd betaler da halvparten av utgiftene for at en student skal utføre en markedsundersøkelse for en norsk bedrift i et annet land mot at AIESEC har ansvaret for utvelgelsen av studentene og organiseringen av oppdragene.

Jeg skrev altså en søknad til AIESEC og etter en kort stund ble jeg innkalt til intervju. Der jeg ble møtt aven av studieveilederne, enAIESEC-representant og Ansgar Pedersen ogjeg måtte svare på en rekke spørsmål både på norsk, engelsk og tysk.

Et intervju er jo alltids godt å ha vært med på. Det gikk noen spennende dager, og så fikk jeg den gledelige nyheten at jeg var blant de heldige som fikk skrive en slik oppgave!

rundt til de virksomhetene i Tyskland som vi hadde fått kjennskap til gjennom CMH, og det tok ikke lang tid før vi fikk svar.

Svarene vi fikk besto ofte av nye adressehenvisninger , og vi bygde oss gradvis opp en kjempelang adresseliste. Her var det om å gjøre å holde tunga rett i munnen og holde orden på hva slags kontakt vi hadde med hvem. Sakte, men sikkert fikk vi nok informasjonsmateriale til åfå en viss forståelse av markedet og hvem som hadde innflytelse hvor. Nå begynte det å hastemedåfåtstandavtaler, så vi kunne reise til Tyskland i januar. Det var ikke få timer og telleskritt vi brukte, men like før jul hadde vi et tilfredsstillende program for en ukes reise i Frankfurt-området.

Oppholdet i Tyskland var lærerikt, spennende og anstrengende. Her var det om å gjøre å utnytte de tyskkunnskapene vi hadde, og å stille så smarte spørsmål som mulig. Vi fikknemlig ikke lov av CMH å si at vi har fått oppdraget av dem, men må utgi oss for kun å være noen økonomistudenter som hadde stor interesse for multivitaminer. Vi ble for det meste godt mottatt, men enkelte viste stor skepsis og var lite villige til å gi informasjon. Men vi fikk da til slutt den informasjonen vi trengte, så nå er vi her i Norge igjen og prøver fl bearbeide det vi har fått.

Vi har vært heldige og fått penger til å reise til Tyskland to ganger, så for 4:yeblikketjobbervi med å arrangere m4:ter for neste reise i mai. Vi satser på å være ferdige med oppgaven i slutten av juni.

Nå var den ingen tid å miste - det var bare å finne seg en samarbeidspartner Ueg tror det er en fordel å skrive sammen med noen da det er godt å ha noen å diskutere oppgaven og problemstillingene med).

Hvorfor er så dette en så morsom måte å Så begynte spenningen -hvem skal vi skrive for, skrive hovedoppgave på ? hva vil vi skrive om ?? Vi ringte rundt til et par beFor det første, du skriver en oppgave som er til drifter og sendte noen brev, men så plutselig fikk reell nytte for en norsk bedrift, du får en konkret vi en helt overraskende forespørsel om vi ville skrive oppgave som skal løses - ja du gjør virkelig en vikfor Collet-Marwell Hauge. De hadde brukt OEOtigjobb ( og du tjener t.o.m. litt penger på det) . studenterfør, og 4:nsket nå å satse med multivita- ' For det andre, du får reise til et annet land, trefminer i Tyskland. Vår oppgave ble å undersøke det fer mange nye mennesker og må takle situasjoner tyske vitaminmarkedet og å finne en mulig tysk du kanskje ikke har vært ute for før. For det tredje samarbeidspartner for Collet- Marwell Hauge. Det får du bli godt kjent med en norsk bedrift, og du var jo slett ingen dum oppgave, tenkte vi, og takser at den teorien du har lært på NHH er et nyttig ketja. verktøy å bruke, og at den stemmer med virklighe- ) ten (nesten,1 hvert fall).

Vi fikk tilsendt en del materiale om CMH og om Tyskland,f4: r vi reiste til Oslo og tilbragte 2 dager i Altså, liker du utfordringer, har du lyst til å få bedriften. I 14:pet av den tiden fikk vi klarlagt oppnoe spennende ut av hovedoppgaven, er du glad i gaven og ble bedre kjent med bedriften, dens hiså reise og å treffe mange mennesker, har du intertorie og forventninger om fremtiden. esse for markedsføring og internasjonal økonomi, og ønsker du å bruke kreftene og kunnskapene Så var det bare å sette 1 gang med «etterforsdine på noe som er nyttig for norsk næringsliv? kningern. Vi lagde et standardbrev som vi sendte ja, da må du virkeligs4:kepå OEO Il

Kl-BULLETIN • PÅSKEBULLE 199 l l

1241«GOING FOR 80TH» - eller hvordan bli moralske Norgesmestre uten å gå glipp av Midtukefesten

Jenter med krutt I støvlene.

Bak fra venstre; Tove Pettersen, Marit Svensgdrd, Jannicke B. Flesland. Foran fra venstre; Cathrine Kleppestø, Anne C Skinnemoen, Randi Hovde

Det kom som et sjokk på både oss og BSI at vi slo dem i kvaliit5eringen til innendørs-SM i fotball. Vi var i seiersrus i nøyaktig fem sekunder før vi gikk ned for full telling da det gikk opp for oss at sluttspillet skulle gå i Sogndal samme dag som Midtukefesten.

Vi veide festpreferansene mot de sportslige preferansen<:, og fant ut at det optimale punkt kunne oppnås gjennom stress og hard jobbing.

Vi pakket dopingbestemmelsene og de nye treningsdraktene, og la ut på tur fredag morgen. Med i bussen var også Sjøkrigsskolegutta og BSIs jentelag, som selvfølgelig hadde prestert å bli trukket ut blant toerne fordi en regionsvinner trakk seg.

Med« De Risikable» strømmende u t av bussens høyttaleranlegg (til glede for noen og plage for andre?). ble ferden tilbakelagt p å nu ll komma null.

Da vi fikk se kampoppsettet med kamp først lørdag. hadde vi en liten stund problemer med å etterleve vårt motto; «Ute på tur-aldri SUl'lO. Etter in-

tense forhandlinger fikk vi imidlertid satt opp kampen mot Studentspretten fredag kveld . Taktikkmøtet tok vi over en brødskive med Nugatti, og vi var klare for oppgjøret mot de lokale heltene.

Ettersom dette laget kun besto av spillere fra Sogndals 2 . divisjonslag, trodde de dette skulle bli lett match. Da det ved full tid sto 2-2 , kom det tørt fra sekretariatet: «Det var visst ikke noen lettvek-

tere likevel dette beu Godt fornøyd med innsatsen bevilget vi oss stedets spesialitet: «Sagmjølptzza», som sto i stil med vår sunne image. Som det mest seriøse laget, skjønte vi behovetfor hvile, og inntok horisontalen relativt tidlig. Det hjalp oss lite, ettersom de fem andre lagene p å 50-mannsrommet ikke hadde forstått alvoret i situasjonen.

Likevel stilte vi morgenfriske opp som su pportergjeng og kjørte bølgen for SKSK-gutta i grålys n ingen. Mens vi tygde i oss druesukkertabletter. registrerte vi at BSI-jentene hadde store problemer med å koordinere tunge hoder og uvillige bein, og derfor gikk på et forsmedelig nederlag. Vi derimot var opplagte som aldri før . og knuste Hedmark DH enkelt 3-0.

Dermed var vii semifinalen, og varselklokkene begynte å ringe i bakhodet: Var finalespill rett og slett for Risikabelt? Ville sikkerhetsnettet på 15 min. fra finaleslutt til bussavgang ryke? Men det var ingen grunn til å ta p roblemene på forskudd.

for motstanderen NTHI har aldri vært til å spøke med. Dessuten stilte de m ed 10 kjole- og hvittantrukne gutter som heiagjeng.

Men seiers instinktet lot seg ikke affisere av verken dette eller en mulig forsakelse av Midtukefesten. Med tunga på de blodige knærne kjempet vi til siste s lutt og registrerte n oe forvirret at vi h a dde vunn et 2-1 . og var klare for finalen. Hadde vi gjort vårt livs tabbe?

Men takket være et prikkfritt arrangement, ku nne vi starte finalen 10 min. fru: oppsatt tid, og hvem andre enn BSI sto på motsatt banehalvdel.

Dessverre for oss hadde deres formkurve vært tydelig stigende etter morgenens tap. Selv med vår stålkondis (?) ble en mot fem innbyttere i minste laget. Mot slutten av første om gang scoret de to kjappe mål, og da de åpnet 2. omgang m ed ytterligere ett, trodde de fleste at løpet var kjørt. Det var her Sølve ville ha spurt: «Når skjønte dere a t dere ville vinne?» Dr evet av hittil ukjente krefter, reduserte vi til 2-3 . og skapte på ny spennin g i kampen. Vi hadde alt å vinne og kjørte detvel~jp'1.tF 0-4-systemet. Som så ofte ellers straffet dettV J og sluttresultatet ble 2-4. .

Vi hadde ikke tid til å filosofere over nederlaget, men grep medaljene og stormet i dusjen. Vår samarbeidsvillige bussjåfør kjørte oss til fergen , som vi rakk med flere minutters margin.

Vi fant fort ut at vi var de moralske vinnere, og holdt en s tilfull premieutdeling til s tor glede for de tre andre passasjerene. Svimeslåtte registrerte vi Vestlandets overdådige natur, og da bussjåføren i Gudvangen stilte med rosemalte tresko, var bonderomantikken full kommen.

Da champagnemottakelsen startet på NHH, var vi nesten p å Voss. Men vi var ikke bitre, og fra Voss av tok det fullstendig av ettersom revysangene fylte kupeen. Kl. 20.22 rullet toget inn på Bergen stasjon, og seks par stive ben tilbakela perrongen 1 h øyt t empo. For håndsbestilt taxi er tingen, o I «sølvjentene» ankom skolen til stormende applaus (var det oss de klappet for?)

Målet var n å dd og alle var enige om at det hadde vært en ofseleg gj ev tur. Sølvmedaljene vil for evig tid p ryde vår s tudentergalla.

U '

Pd.laget sp ilte .... ikke E gil Monn-Iversen, men: Vikarierende syernekeeper Tove Pettersen Toppscorer Anne C. Sk inne moen Finalehelt Cathrine Kleppestø Killermygg Randi Hovde Dødssw eeper Marit Svensgaard SJejscoach Jan nick e B ull Flesland

,

!'

l

ljtr m,mmtr oppfølocttn Itf ~øntnf non fuAAIr:

l

SI~r

l

ml 1811MJrfltn" DØ eltetføløcn6ettfiepnrlg.

Stt6aD 12. apdl6rnfier 6d føf. tJa møfer III opp utcnfor ~ont6lnnønnom pAllioltn M.16.30. tJer nAr en 6ulr 00 nenttr pA Akjøtt off ut Itf ~e(næt pA 'olta.

1S1llitllrflen" ljar d mannlliØP pA 3, 6d er ttontøu 00 flfkeufllllr om60t6, OD malre fl/li I øøcn. llfpA m,tl6mgAr III Inn Itf d lnnrt6d naU/l 1omtA6d foe 6fodfefft 6d fonnlemøn/Jemmtet 6tt 111~nr kjøpt Inn malre!$te OD fluf6lum, 00IIIIItl/lUtftr filJcl6m nAr 6d mnlle pll/ft off. ~U/Ten nne Itf nAe 61fponDon ijde filJd6en(ODnattcn).

P

I:

"<la mt6 6eo narmt tØII og6ft me6. tJd te plnJT Itf -4-5 perfoner om60t6 O DIII ønrnnttrte en nor opplentlfe.

Il :.

Påmeldingsfrist er mal1laag 8. april.

t.

t

f

~

r

I '

i '

I ,

Kl-BULLETIN, PÅSKEBULLE 1991

"<luttn m,ner 50 pengel ø66 O{I ee tiun foe ~<I5T me6!eminct ~ 6uItengte noføtt pA fodj6n6 er AruUt ut Ilfppen nt6tnroe llIk at III mr 6ettond mat· ogtrnnfpod6e~oø • DØ IllIle opp mt6 go61 ~umøt

., ·0 l

o

O

NAR DRØMMEN IKKE GAR I OPPFYLLELSE

Det er ikke hverdagskost å lese en teateranmeldelse der anmelderen påstår at stykket har gitt han en av de verste teateropplevelser han noensinne har hatt ... Dette mente altså Aftenpostens utsendte medarbeider om stykket PAN som nå spilles på DNS.

P

ELSE

Forberedt på det verste . gikk jeg for å s e stykket. Ogjeg ble svært overrasket over at det er mulig å bedømme en fremførelse så vidt forskjellig.

Helge J ordals tolkning av Glalm gir meg lyst til å trekke frem de ytterste s u perlativer. Med en spennvidde som strekker seg fra den dypeste melankoli til en lettsindig og nærmest komisk fremtreden. griper han publikum med stødig hånd og trekker oss med inn i Hamsuns mangfoldige verden.

"Det begynte at bli ingen Nat, Solen dukket saavidt Skiven ned i Havet og saa op it1Jen, rød. fornyet som om den hadde vært nede og drukket. Hvor det kunde gaa mig foruncterlig om Nætterne; ingen Mennesker tror det. Sat Pan i et Træ og saa paa mig hvorledes jeg ville bære Man undrer seg på om Glahn noensinne h a r mig ad? Og var hans Mave aapen, og var han oppdaget den virkelige Edvarda. eller om hun kun saaledes sammenkrøpen at han sat som om er et inkarnasjonsobjekt til Glalms egne følelser han drak av sin egen mave? Men alt dette som på narsissistisk vis er rettet mot ham selv. I lys av dette vil det være lettere å forstå Glalms for- gjorde han barefor at skjule sig og holde sig øye med m ig og hele Træet rystet av hans tause Mleise når drømmen hans konfronteres med virlatter naar han saa at alle mine Tank er lØp av keligh etens Edvarda. med mig. Det puslet overalt i Skogen, Dyr snuste, Fugler kaldte paa hverandre, deres Teateroppsetningen gav meg en totalt ny opplevelse av Pan. Denne gangen i enda flere dimensjo- - signalerfyldte Luften.» ner enn Hamsun kunn e få frem svart på hvitt.

-f dlingen er forbausende banal. m en innholI ør stykket til et mesterverk. De enkleste naturskildringer blir til vakreste poesi under Hamsuns penn. En kjærlighetshistorie uMkler seg fra enkel romantikk til en uutholdelig maktkamp der ingen i realiteten kan vinne uten å måtte ofre seg selv. Drømmene og mystikken h oldes oppe av intense følelser. og omformer tilsynelatende betydningsløse øyeblikk til en hellig stund.

Fordi ingen virkelig får ta del i Glalms lidenskapelige opplevelser visner kjærligheten til Edvarda sakte bort. og drømmene overtar hele virkelighetsbildet. Kjærligheten gjør Glahn til en ensom mann som ikke len.e;er lar se.e; trøste av det vakre samsp1l1et 1 naturen. som p aradoksalt nok var det opprinnelig hinderet for å gi seg hen til Edvarda.

En ekte Macintosh med kraft og hastighet til:

Foto: HansJørgen Brun

/

24.192,- ~~:t=::;s:~~!O.

Dette er Macintosh IIsi, en ayde kraftigste "--:---en kraftig, personlig datamaskin, som fullt ut utnytter Macintosh-løsningene, og den desidert I :i1 den mest krevende programvare, er Macintosh IIsi en sterkeste når du vurderer pri~ytelse. I tilideell maskin for multimedia-oppgaver og i nettverk, legg er Macintosh Usi utvidbar. Sain stan: som f.eks. i klassesett, der vi for tiden gi r hele 5(0100) dard leveres maskinen komplett med 13" rabatt på ordinære priser. fargeskjerm, tastatur, mus og 2Mb Apple og utdanningssektoren: Hver fjerde internminne, 40 Mb harddisk og personlige datamaskin til universiteter og høyskoler er 1.44 Mb intern diskettstasjon en Apple Macintosh! Bare i løpet av siste kvartal 1990 som leser (og skriver til) leverte vi 2000 maskiner til utdanningssektoren. Dette er MS-DOS- og OS/2et resultat av bevisst og engasjert satsing, som disketter. Hvis behovet melder du til nå bare har sett begynnelsen av. seg, kan internhukommelsen lett utvides til 17 (l) " " . ~?- ' " Mb RAM, mens harddisken kan dobles til 80 Mb. Foruten å være ~

" Apple Computer

Norsk UtdonninfP Konferanse går av stabelen på Lillehammer i tiden 11-13 aprll199l, i et samarbeide mellom oppland Distriktshøgskole og Apple Computer. Konferansen samler forskere og lærerefra utdanningsmiljøene i Norge, og vil være et $ennende forum for diskusjon og arbeide med hvordan informasjonsteknologi kan brukes som administrativt ogpedagogisk hjelpemiddel for å skape en r,.. bedre skole - for lærere og elever. Nærmere opplysninger om deltakelse kan fåes ved henvendelse til en av Apple ~ spesialforhandlere (((Sl for utdanningssektoren eller kursavdelingen ved oppland Distriktshøgskole, tlf(062) 88 20B.

ESCAPE, tlf.: (05) 95 95 55

~

NUK

Kl-BULLETIN, PÅSKEBULLE 199 11

«Du blir vakker, ieg blir rik Dama er utrolig pen! Og for en stemme hun har! Den er klar som is, og jeg fryser over ryggen! Hvem er det som klarer å imponere en barket Bullejournalist slik?

Ukens berikelse Nede i Klubben har vi et mesterverk. Det er for tiden skjult bak noen heslige plater som forandrer utseende hvert semester. Per Fjeld sitt verk som er malt på langveggen, har vært der siden 1963.

PYORE Det beskriver NHH-studentens utvikling. Fra han som baby sitter på potten med kulerammen foran seg og ser på lårene/baken til tjenestejenta som lener seg ut av vinduet. til han som ferdig siviløkonom trekker ølvognen fra Hansa med Bacchus liggende på toppen og med bunny-girls dansende omkring.

Kulturhistorie Innimellom dette er det unggutten som kjøpslår med en jente om en iskrem og den glade student som har en lettkledd jente på armen. Både Svæveru' og Direksjonsmusikken er representert på «Per Fjeld-veggeIl».

Dette er kulturhistorie. og er kanskje ikke helt dekkende for stud.NHH av idag. Men hvorfor skal den være dekket til for det? "Per Fjeld-veggeIl» er også nevnt i VIgdis Hjort sin bok om handelshøyskolestudenten.

Dekket til i 1984

Jo. det er Dronning Mauds land!

Bandet som består av den sexy dama. hu med anorexia. husmoren. anonymus gitaristus og en 22 år gammel batterist! Åpningsmelodien var selfølgelig Dronning Mauds land. Det drømmende blikket på sidemannen min avslørte hva som sikkert skjedde med de fleste hjerter; de smeltet fullstendig! Undertegnede kunne ikke helt skjønne at det var samme musikken vi hadde hørt da jeg leste anmeldelsen på plata deres.

Brudøynes: skal vi høre plata en gang til i klubbens koselige atmosfære?? eksistens. De harde ville fJerne den. rett og slett male over den, mens de fleste ville beholde den. Langt de fleste foreningsrnøter fra denne tiden ble avsluttet med en langdryg debatt om «Per Fjeld-veggeIl» var kvinnediskriminerende eller ikke. Heldigvis ble ikke veggen fJernet. men bare dekket til. og det skjedde i forbindelse med oppussingen av Klubben i 1984.

Liker det ikke lenger

Eller kanskje det var den manglende lenge på miniskjørtet til Ingeborg som gjorde at jeg likte DML så bra?? Nei. egentlig ikke! Det var mye bra musikk. og da noen gamle Tuni-

cates låter ble spilt som extra-extra nummer ble gratisbilletten til Hulen verd hver en krone! Til alle de misunnelige sjeler; det er ny BulleredaY . til Høsten.

Restaureres

Kunsten er viktig

«Per Fjeld-veggen» trenger sårt til restaurering. Det er sprekker i muren blant annet. Foreningsmøtet sa (men glemte å vedta) dengangen i 88 at kunstverket skulle pusses opp. og for å sikre at det ble holdt i god stand framover kunne man plassere gjennomsiktige plater på veggen slik at alle kunne nyte dette kunstverket av Per Fjeld.

Nå når Symposiet har hatt kunst og kultur som tema, og alle sier at dette vil få en større og større betydning i 90-tallets Norge så dekker vi til det eneste og største kunstverket vi har i klubblokalene våre. Hvorhørerdette hjemme? Er ikke dette ren kulturvandalisme? Nei, få «Per Fjeld-veggeIl» fram i lyset igjen.

KKU høsten 1985, Cheng KaiShack, forsøkte seg med en «Per Fjeldkveld», men kunstneren selv var ikke særlig interessert i å møte opp da han ikke vedkjente seg kunstverket lenger. Per Fjeld er scenograf og teatermaler. og det var mens han var teatermaler ved Den NaUonale Scene han også malte veggen nede i Klubben.

Fram i lyset igjen Førsteforeningsmøtei 1988 vedtok enstemmig at "Per Fjeld-veggen» skulle være framme. Dog skulle den tildekkes på studentnattkroer og lignende arrangementer. Dette vedtaket har ikke blitt endret og dermed bryter KKU idag et vedtak fattet av et foreningsmøte. Hva kommer styret/ Studentforeningen til å gjøre med det?

på syttitallet var det mange og lange debatter om «Per Fjeld-veggens»

Nyheterl AppleStyJeWritec , Apple StyleWrlter inkl. System 6.0.7 BlekkpatronStyleWriter Personal LaserWriterlS Personal LaserWriter LS / inkl. System 6.0.7 NyemuSematterpålager

kr. 3;818,-

kr. 40,Ny versjon av WordPerfect!

[a WordPerfect for Mac 2.0.1 kr. 1.980," 00

f: Alle priser inkl. mva: Forbehold om p,rlsendrlnger.

Kl-BULLETIN, PÅSKEilULLE 1991

Il

__

HVI~DU

VIL

Har du varme nok?

Du har. oovnen. tankene er 8itt de8 8raUs. Men varmen i de8 må du 8i 088i i&jen. °8sådu kan si et ord om 8lede.

Du har en hånd.

Unexpected Pleasure you hold my hand wiill a 8rip so stron8 I resist you respond even stron8er only you know my pleasure from your pilln

varm. hvis du vil.

finally

Rolf Jacchsen

someone who knows howtoplay the8ame

LEP60Y

KVAMH~TEN

(fødselsdfi8sdikt Ul J.~.)

What have I done To deserve this 8litter of sun flicker on new

08 evi8heten høres i din stemme.

8reen juliper. birch and pine. heather and mossed stone and on me. 80ifi8 not alone but with these latest to love.

8randdaU8hter and 8randson. in a brilliance of new leaf and April sun?

W.T.M. (mar '88)

W.T.McKINNON

Vintersolskinn strømmer inn i det sUlle hus. Nysnøen på Lyderhorn 8litrer mot den blåe horisonl Plutseli8 med høy. klar stemme bryter du den 8)'ldne sUllhel ~e8 sitter.» sier du «08 husker

slike vintersolskinnsdfi8er på ski ved Kvamhesten. med intet annet i hele verden enn den endeløse snø 08 sol. alene med evi8heten.»

Hva skal DU gjøre i påsken?

Værtllnk ålæs og varra l Bergen. Ta IgJen det tapte. Du vet. sjøld1sipllnl

l

Tjene penger ... . .... .. .. ....... ogdrlve litt fysisk aktivitet i styrkerommet.

Trond I. NDsen. D

Påsk e? Hvilken påske? (Endelig. etter to år ble jeg endelig med på 5 i trappen ).

~7 ~unttfn fOt 20 NDs Vanebo.

åt af6tn

Sakset fra K7 Buletin nr 9/ 25.3 1971

D

Det har jeg ikke remJd å fortelle deg!

Jø, jeg skal ha ferte.

Er et Ikke det m3Il lDnllker påsken 1lI!l?? En llten arlDeidsferie .....

Det klages .over stjeling av penalinnhold ~:a lesesalen. og en medstude~t med direkte aksess tU regjeringen er fOl"bannet for at tyvene i et øyetx1likk av måtehold kun har stjålet en a.... de to skoene under skapet ha:n.s. Den andre sko kan ugjerningsmannen få ved å henvende seg und er B i posthyllen ... (B'en står for Ole Berre1)ord . red.)

Foreningsmøter - en san~kas­ se for gamle pamper?

Tore Jacobsen. Kokk Lese Bulle fra penm til per.ma.. ElRrS minst mullig.

(Til Trysllpåhytletur ... )..

Red. anm. Les våre Fjells1ltrtmlgsregler!!

Vil du ha reell innflytelse i NHHS så kreves følgende: l) (ri)de kurrunskaperom lover og møtepraksis.

2) Du bør være pamp dIler kjendis fra 3. eller ~eI1e kull.

3) Du bør være gøcl tU å manipmJere forsamlinge1ll (dvs kunne utnyttJe en stemnimLgsbølge)

4) Du må kaste CiIIlle forestillinger du måtte ha (Xllat demobatiet bygger på fair play

Bul le leder Det ~ semester har vært preget av diskusjonem. om fremmedgjøring på NHH. Stualenttallet sveller ut og i BT på lørcJ;ag sier Kile at han er så glad når ham i en floklk ser 3 -4 ansikt han drar kjensel på. Med ensomhetsfølelsen og kontaktvansker fø:lger a t det er vanskelig å betJl10 andre s1ne problemer. (... )Kanskje Høys kolen burde knyttet til seg em psykolog eller sosionom som sasialrådgiver?

Direkte på klr.oppen følervlldag den plaSSlllDiaøJlgelen som de store stuclentkull medfører. V'I. er 900 må • 1 1975 regner man med at 1500 studenter skal presses lIr:m i ck. samme lokalene. HvCll' IXekær situasjonen er viser det at achntnts11r.asjonen ønsker

at man skal leie den1nyutvtdede sesalen på Hatlebergsom lesesal.

Tenk h va som ville skjedd om senkornlteens forslag om åpning studiet på NHlIIlskulle gått g!CUJllUl.U I

Miliødebatten Må jeg tU slu tt få s Ulle et "'n<~r"'T1"' l tU NHH-dagens Tor (Aase Johan nessen) og 'Forger (Reve)? Hvorfor e det så viktig at «Vi samler kreftene t et gedigent pr-fremstøt hvor vi vise at der er noe spesielt ved Ha ndels høyskolen og miljøet deno når vi nett opp er blitt enige om at miljøet ikk er noe å vise frem? Kunne vi ikk samle k. eftene (j)m noe annet? For andre miljøet f.eks.?

Skriv til Ol i " ' 1 Jannicke F. og lIartt S. • D

o.cbJinjCil mål ovellholdes. Infostoff som skal ~ære med i neste~, _være·reclcks.jonen i hende senest tiodog

Id 1000. Alt on,fIIet må leveres innen mandmg Id 1200. Alt s1dif må \eo.oerespå Macintosh diskett, med utskrift.