K7 Bulletin nr 05 - våren 1992

2

P r offen

·Han·del - et forsømt område på NHH

Bull mene

Må statuttene for Bulle endres?

Enkelte kritiske røster har i den siste tiden satt spørsmålstegn ved den linjen som Bulle har lagt seg på. Til å være en avis på Norges ledende handelshøyskole, mener mange at Bulle i alt for stor grad har vært preget av fest-reportasjer, og for lite stoff med faglig tyngde. Til dette er det bare å si at vi gir ut en avis slik vi definerer at den bør være. Selvsagt er vi åpne for impulser, men noe dramatisk omlegging fra den linjen vi har funnet nå vil for dette semesters Bulle-redaksjon ikke bli aktuelt.

På litt lengre sikt kunne det kanskje være en ide å foran dre §9 i statuttene til Bulle. §9 sier at Bulle skal komme ut hver torsdag. En forandring her vil gi redaksjonen mere tid til å drive oppsøkende journalistikk med mer faglig tyngde. I så fall vil Bulle miste sin nåværende sjel, men få en tyngre og mer faglig interessant profil. Høyblokken ville juble, men hva med Stud. NHH ?

Fordelen med å bli en tyngre avis er at høyblokken da vil komme med flere innspill. Skolens lærerkrefter har naturligvis mye å tilføre Bulle. Da burde det være mulig for Bulle å ta opp konkurransen med andre media, i alle fall når det gjelder økonomiske emner. Kanskje vi kunne bli mer fremtredende innen økonomisk debatt?

Faren med en slik omlegging er at Bulle som er en del av NHH's utmerkede studentmiljø, vil miste noe av sin posisjon i miljøet. I sin nåværende form er den med på å holde et aktivt studentliv i gang - sladder og fest til tross.

For å sette det på spissen; skal vi ha en seriøs og pretensiøs avis som Studvest, eller skal vi ha en fandeninvoldsk blekke for et aktivt miljø?

Bulle og pUKE Forøvrig har redaksjonen i Bulle merket seg pUKE's useriøse og fingerte leserbrev som vi i Bulle-redaksjonen angivelig skulle ha skrevet i siste nummer av pUKE.

Kl-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening

•

Helleveien 30 5035 BERGEN-Sandviken Telefon 25 8007/95 9208

Redaksjon: Stein Dale (ansv. red.)

Harald Krogh (red. sekr.)

Svein Hedels Espen Kristiansen Christian Nybø Silja Kristoffersen

Norges Handelshøyskole pral er med sin status som Norges fornemste høyskol e innen sa mfunnsøkonomi, foretaksteori og ledelse.

Inntak til NHH gir forhåndsbillett til å konkurrere om en ' rekke toppjobber i samfunnet, i kraft av selve eksamenspapi- . ret, den faglige ballast, og ikke minst gjennom det nettverk av kamerater, venner og forbindelser som gj erne utvikles i studietiden. Selvfølelsen blant NHH'ere er forståelig, skjønt neppe begrunnet ut over øyeblikkets kulturkonjunktur. To områder er helt åpenbart forsømt: salg og ledelse.

Hva vet studentene om handel qua salg?

Hva vet de om ledelse av mennesker til forskjell fra skjema for organisasjoner?

Jeg skal kommentere punktet om salg.

Det andre punktet går som invitt til kollegene i organisasjon.

Såvidt jeg kan se, er NHH-studentens selvfølelse forankret på alle tenkelige områder av økonomikk og organisasjon unntatt varehandelens salgsside. Ikke bare det, heller ikke NHH ' s stab virker særlig interessert i varehandel. OmrAdet synes oversett, enten man ser på undervisning, kurstilbud eller forskning. Riktignok tilbys obligatoriske kurs på første avdeling i markedsføring. Kursene på andre avdeling er imidlertid valgfrie. Man kan da unngå enhver videre berøring med varehandel, herunder kurs i kjøperatferd, markedsinformasjon, markedsstrategi for fisk, EF og eksport, design management, internasjonaliserings-strategier, markedskommunikasjon, revisjon, produktutvikling, regnskapsanalyse samt fire kurs i økonomisk styring. På handelshøyskolen er handel det faget det ikke handler om.

Er dette rimelig? Bør ikke pensa og kurs gi mer direkte uttrykk for institusjonens grunntanke? I tillegg gir opphavssituasjonen visse føringer. De europeiske handelshøyskoler stammer fra ~hundre­ skiftet. Ærgj errigheten gikk ut på å utnytte nasjonens ressurser på smarteste vis i det internasjonale kappløp om makt og velstand. Det var også tanken bak lanseringen av en norsk handelshøyskole i 1909.

Initiativet kom selvsagt fra talsmenn for handelsstanden, tre år etter etableringen av HandelshOgskolan i Stockhom. Han-

Trond Dazenko Arent Kragh Jon Gjerde Vidar Karlsbakk Runar Thomassen Morten Kvammen (foto) Line Riise Jensen (øko.)

Trykk: Mediatrykk NS

Lay-out og SIlJs: Grafisk Senter NHHS: Anne Holm Bente Skalstad

delsstanden, ikke minst kjøpmenn . i Bergen, omsatte også ideen til virkelighet i 1936, liksom NHH's fonds i starten vesentlig stammer fra kjøpmenns gavmildhet og deres interesse for å skape forståelse for handelens verdier og funksjoner i samfunnet.

Siden .har jo ' både bank, Industri, redere og fo rsikring opprettet fonds til beste for handelens Alma Mater i Norge, uten at det reduserer handelens pioner gjerning i institusjonens historie. Marke og markedsføring bør med andre ord gjøres mer attraktivt, eventuelt ved å tildeles større plass i dagens kurstilbud.

Nå til det videre poeng. Som uttrykk for en underliggende identitet i verdier og in.teresser oppfordrer jeg studentforeningen til å slå ~t slag for sin tilknytning til handel nå når NHH skal få nytt bygg. Studentforeningen oppfordres å fremm e forslag overfor Kollegiet, eventuelt byggherren, Statens Bygge-og Eiendomsdirektorat, om at det nye tilbygg, hvis utkast kan sees i studentekspedisjonen, blir forsynt med et antall montre som skal vise gjenstander til belysning av kjøpmannsyrkets og varehandelens utvikling. Montrenes innhold skal skiftes med passende mellomrom. Gjenstander vil kunne skaffes til veie fra flere hold. Je nevner Stiftelsen No~sk Handelsmuseum, en stiftelse under Handelens Hovedorganisasjon (HSH), Bryggen Museum, Historisk Museum eller NHH's bibliotek.

Ansvaret for montasje og veksling av utstillingsgjenstander ligger hos Kollegiet, inklusiv det fmansielle. Den mere ambisiøse plan for stiftelsen Norsk Handelsmuseum er å etablere et handelsmuseum i eget bygg, på linje med sjøfartsmuseene i Bergen og Oslo. Et slikt museum skal være viet de vanlige 'tre oppgaver: gjenstandsutstilling, samfunnskontakt og forskning. Burde Norges Handelshøyskole være et egnet' sted for en slik institusjon?

Burde ikke studentforeningen ved NHH, som har bevist talenter på så mange områ- . der, engasj ere seg i realiseringen av en slik ide?

Fritz Hodne, Bergen 13.02.92

Annonser: 1/1 side 6000,1(2 side 3000,1/4 side 1800,Spaltemm. 4,Tillegg for uferdig materiale

3

K7-BULLETIN 20.2.1992

Svendsen i strategiforelesing: «Dæven!»

«Det var da helvete» -trøbbel med overhead «Faen» . «Om jeg har hatt den fremme ?»

-Krittet brakk «Dere burde ha advart meg.. » -Øystein Gjerde til forsamlingen etter å vasket ut noe det stod La stå med store bokstaverpå.

ikke så dårlig tid at vi ikke har tid til å se oss rundt. Den som ser seg rundt på NHH"s hvitmalte dovegger vil oppdage at de er helt hvite. Ikke skjemmet aven eneste blyantstrek. Aven eller annen merkelig grunn. Doene på NHH er det eneste offentlige toalett vi har sett Som er kjemisk renset for skriblerier på veggene. Vårt spørsmål er derfor: Hvorfor slo Nes det ikke på doveggene på NHH? (Vi mener ikke med dette å oppfordre folk til å klusse på de pene veggene.)

Vår uvitenhet hindrer oss imidlertid fra selv å svare på dette vanskelige spørsmål. Vi har derfor søkt råd i «The Handw:riting on the wall» med undertittel «Toward a Sociology and Psycology of Graffiti.»

Men før vi går løs på selve hovedspørsmålet vil vi først spørre: Hvorfor studere graffitti?

Vi lar doveggen fra Chapel Hill i Nord -Carolina i USA svare selv: ' First graffitist:

Heltidsstudenten i Bergen I forbindelse med at regjeringen nå utarbeider \ l orslag til statsbudsjett, så har det blitt varslet demonstrasjoner blant studentene rundt om i landet for å få bedret student-økonomien og igj en gjøre det mulig å studere på heltid for alle.

Det blir derimot ingen markering her i Bergen, i alle fall ikke fra SiB sin side. Vi får opplyst fra SiB at opplegget var meget sentralstyrt, og overlot så lite til lokalt initiativ at man valgte ikke å gjennomføre det. Vi får håpe at Gro .likevel skjønner budskapet og gjør noe med problemet.

Jf you studied the walls in the

restroom, you"d get a great education.

Second graffitist: In what?

Third graffitist: Humanity.

(Graffitist er en som skribler på veggene.)

Dovegglitteratur kan altså sies å være en form for personlig kommunikasjon, men samtidig frigjort fra de sosiale bindinger som vanligvis hindrer folk i å gi uttrykk sine innerste, kanskje ubevisste tanker.

På denne bakgrunn vil vi lansere tre teorier som svar på hovedspørsmålet: -l. Miljøet er så tett sammenvevet at selv ikke på do kan folk fri seg fra sine sosiale hemninger.

2. Handelshøyskolestudenter er i større grad enn andre grupper hemmet av sosiale bindinger.

3. Veggene mellom båsene er for tynne. Selv en myk tusj mot doveggen høres i hele lokalet.

Dovegglitteraturen kan altså analyseres i et Freud"sk perspektiv. Da vil man si at skrivingen er et uttrykk for sublimert energi. Fordi superegoet hemmer id"et så mye at energien må komme ut i en eller annen form. Og da arter det seg for enkeltes vedkommende i grafitti.

I dette perspektivet kan vi antyde mange løsninger. Vi skal imidlertid begrense oss til to.

1. Handelshøyskolestudenter har et mangelfullt superego, hvilket medfører at det ikke finnes energi tilgjengelig for sublimering.

2. Sublimert energi slippes ut i form av frenetisk utenomfaglig aktivitet. «Pampene» må med andre ord ha undertrykket mange og store lyster gjennom lang tid.

En tredj e løsning trenger seg også på. På de fleste andre studiesteder ville den ha vært nevnt langt tidligere. For NHH"s vedkommende har vi ikke særlig tro på denne løningen og lar derfor en vegg-skribler selv presentere teorien.

(Bytt ut «labs» med lesesal og «chernicals» med formler, og teorien er presentert.)

Bulle 'or I O-år s~den.

21. Januor 1982.

Hva med dolitteraturen 1992? Bulle redaksjonen synes ikke den har forandret seg spesielt siden 1982 her på NHH. Eller det vil si: den mangler fremdeles. Vi stiller derfor ~amme spørsmål som de gjorde for ti år siden: DO-litteraturen Hvorfor finnes den ikke på NHH? For de som ikke har oppdaget det enda: redaksjonen har også visse menneskelige trekk. Ett av dem er det faktum at også redaksjonsmedlemmene, som andre mennesker, må gjøre sitt fornødne fra tid til annen. Og vi har heller

The level of graffiti in here is appalling. Apparently most med students have spent so much time in labs that most of their brain has become clogged with chemicals, either come up with something original or I"ll shit elsewhere.

Vi skylder å gjøre oppmerksom pl at denne forfatterens erfaringer skriver seg fra guttedoen. Skulle imidlertid situasjonen være like nedslående, hva grafittinivå angår, også på jentedoen kan vi for interesserte opplyse at at nyere forskning har forklart dette fenomenet: Det viser seg nemlig at kvinner i mindre grad lager veggskriblerier enn menn, og at deres grafitti i mindre grad er erotisk preget. Man hevder at det skyldes at kvinner i større grad respekterer de morsomme kodekser og sosiale konvensjoner som finnes i samfunnet.

OM TøFFHET Da var liten, velliien er jeg fortsatt, men hvertfall da jeg var mindre enn det jeg er nå, da var jeg en skikkelig tøff skoleavisjournalist. Jeg var så tøff at jeg skrev dritt om alle jeg ikke likte, og noen ganger om de jeg likte også. Dermed kan en jo si at jeg ikke har utViklet meg så, mye, men hva så, jeg har livet foran meg.

Men nok om utviklingen, og tilbake til den lykkelige tid som skoleavisjoumalist. Jeg var en fremmelig guttunge uten sans for detaljer som enkeltindividets rettigheter, lange setninger, lettfattelig norsk og sproglige subtiliteter. Rett som det var skrev jeg harde innlegg m()t alle som krysset min vei. Etterhvert ble jeg fryktet av alle, og jeg trakk meg tilbake for å nyte mitt otium.

Så, da jeg ble russ,ble jeg med i skolens årbok. Det var en skikkelig solid blekke. Vi hetset alle lærerne og skrev fine saker om oss selv. Skal si det ble huskestue. Rektor skrevet sint brev til oss hvor han hevdet at vi hadde vært slemme, og mange av lærerne ble skikkelig deppa. Men hva gjorde vel det, vi hadde allerede sluttet på skolen.

Senere begynte jeg som journalist i militæret. Der var det kjedelig å være, vi måtte jo alltid skrive det som var sant. Skikkelig sure saker. Men heldigvis, etter litt over et år kunne jeg dimme og begynne på Blindern. Der lærte jeg mye nytt om iIIosofer og revolusjonære og denslags. Også skrev jeg litt i tillegg. Denne gangen hetset jeg forelesere og andre jeg ikke likte, men nå kunne jeg bruke mange nye fme akademiske ord. Jeg fikk rykte på meg for å være noe aven kranglefant, og det passet meg jo utmerket kranglefanter er som kjent tøffe.

Det ryktettok jeg med meg til NHH. Her kranglet jeg hele tiden, det ble faktisk så mye at jeg ikke fikk tid til noe annet. Men det var hvertfall tøft. I høst engang fikk jeg så den utmerkede ideen at jeg skulle begrense tøffheten til hver torsdag i Bulle. Tenk dere det; Svein Hedeis, kranglefant, åpen for krangel 9-16 hver torsdag. Og det er faktisk ganske tøft. Mange sier det til meg: -Du er tøff du Svein.

-Ja, svarer jeg, -jeg er tøff.

-Men det er noen som er tøffere enn deg.

-Hva? sier jeg.

-Ja, har du ikke lest pUKE, der har de jo begynt å skrive fiktive leserbrev som de så driter ut...

-Du har rett, så tøff har jeg aldri vært...

Styresi~e

4

Bulle - og studenthus K7 Bulletin - Bulle - har utvilsomt en svært viktig funksjon i studentforeningen. Her presenters prosjekter og aktiviteter i regi av ulike underuivalg og grupper ved skolen. Det skrives om saker av betydning både for NHH og NHHS, ulike temaer tas opp, samt mye, mye mer. Det har den siste tiden blitt sagt og skrevet en deL om Bulles stil. Jeg ønsker å komme med et par kommentarer til den profilen som er valgt dette semesteret, samt kaste «ballen» videre.

K7-BULLETIN 20.2.1992

Temadel27·februar Den Nationale Scene viser for tiden stykket «Det perfekte kysset». Styret har holdt av en del plasser neste torsdag, og tilbyr disse gratis til de som deltar på Foreningsmøtet.

Mer info i FM-blekka på mandag.

Hipp, Hurra Bulle!

•

Tone T. Slver.en

Hvert nummer inneholder reportasjer fra fester eller turer, og i tillegg ' sistesiden «Bullshit». Man kan lett få følelsen av at enkelte i redaksjonen bruker mye tid på å innhente opplysninger som kan bidra til litt sladder om andre. I omtalen av releasepartyet for et par uker siden kunne man lese: «En hyppig frekventering av trimrommet og tilstøtende fasciliteter, viste seg resultatløse.» Hvorvidt det man får vite synes troverdig eller ikke synes ikke alltid å være det sentrale. Hvem finner så disse opplysningene interessante, og hvor mange kjenner de som omtales? Bulle skal være en intern avis, men man kan kanskje spørre seg om store deler av Bulle nærmest er intern for bare en liten gruppe studenter.

Bulle formidler svært mye informasjon til studentene ved h øyskolen. Det er vesentlig at redaksjonsmedlemmene er godt informert om de saker de skriver om, slik at andre kan ta standpunkt på riktig grunnlag. Her vil jeg referere til en saksom har opptatt mye av min t id i det siste - Studenthuset. Det er utvilsomt enighet om at dette er en viktig sak for NHHS. I forrige nummer var det fire fra redaksjonen som alle skrev n oe om denne saken, hvorav den ene artikkelen var en kronikk. To av disse artiklene var fulle av unøyaktigheter. At kj øpesUl11men som refereres er feil, er ikke så nøye, men det er absolutt ikke fattet noe vedtak om at et studenthusstyre skal bestå av 21 personer. Her har man tydligvis blan det sammen et hus styre med represeniantskapet som skulle være organet i stiftelsen som var tenkt opprettet. (I forrige Bulle ble det forklart at denne formen for juridisk enhet muligens ikke kan realiseres.) Mht. representantskapet, eller et tilsvarende organ i en annen ' organisasjonsform, er heller ingenting bestemt.

Det er faktisk dette det nylig nedsatte utvalget ved skolen skal jobbe med i nær fremtid. Spørsmålet er om vi i det hele tatt skal være med videre, og i så fall hvor mange plasser av 21 vi bør ha. Det foreligger et forslag om to represenianter fra NHHS. Det er hevet over enhver tvil at det har vært en rask utvikling i denne saken. Kanskje nettopp derfor bør de som skriver om studenthuset være ekstra påpasselige når man refererer faktiske opplysninger. Bulle har generelt et informasjonsansvar som må taes alvorlig.

På foreningsmøtet 10. oktober 1991 ble følgende erklæring enstemmig vedtatt: «Foreningsmøtet ved NHHS støtter arbeidet med å opprette et studenthus i Bergen og gir NHHS sin representant i SHU mandat til å jobbe for denne sak. » Meg bekjent var det ikke på dette tidspunkt, og er heller ikke i dag, aktuelt å flytte vår studentforening med tilhørende aktivitet inn i et studenthus . .net er viktig å bevare det unike miljøet vi har her i Sandviken!

Bulle lanserte i forrige nummer ideen om å lage gatenavn på lesesalen. Hvilken genial tanke! Dovre slutter seg uforbeholdent til disse kreative tp.enn og kvinner, og ikke nok med det: Vi bringer også ideen videre til Fagutvalget, som er NHHS' ansvarlige for de intellektuelles møtested. Herved er dette gjort.

Frist for FM-saker Vi minner om fristen på 8 døgn til å melde saker til Foreningsmøtet. Patetisk nok, sider neste FM er neste torsdag, og fristen til dette møtet således gikk ut i går. På grunn av saker kan vi imidlertid «se gjennom fingrene», og greie oss med 7 dagers frist denne gangen. Saker kan med andre ord meldes til styret i løpet av dagen.

Barn e[tagep lass er Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal ha opptak til ledige barnehageplasser for skoleåret 1992/93. Det gjelder Oppigard barnehage og Nerigard barnehage på Paradis, Jekteviken barnehage, Sydnesgaten i sentrum og Fantoft gård barnehage. Det må søkes på eget skjema som fås utlevert av Randi, som også har nærmere opplysninger om barnehagene. Søknader må være innkommet til SiB innen mandag 2. mars 1992.

11 KKU-medlemmer?

KKU Club Fairlane ønsker å utvide antall medlemmer til 11 dette semesteret.

3.kullisten Jan Morten Ravneng er allerede tilknyttet KKU som "Musikkansvarlig", og har fremmet et forslag om midlertidig instruksendring (kun dette semesteret) for KKU. Dette vil bli behandlet på Foreningsmøtet neste torsdag.

Man må s-kille kl a rt m ell om den situasjon NHHS og f.eks .

Studentersamfunnet Debattforum befinner seg i. Sistnevnte vil sannsynligvis flytte hele sin virksomhet inn i huset, og bli en del av et eventuelt økonomisk • fellesskap. For oss er en slik løsning ikke ønskelig, og Studenthusutvalget vet at vi er i en sæ rstilling. Hva skal vi så være med for? Mange studenter ved skolen har deltatt aktivt i styrer og ulike aktiviteter på universitetet, og det vil nok være interesse for dette også i fremtiden. Et studenthus i drift vil utvilsomt på sett og vis få konsekvenser for foreningen. Vi må ta stilling til om huset skal utformes uten at vi deltar i dette arbeidet. Dersom vi ønsker å få et rom hvor vi kan møte kj ente, og hvor kanskje KKU kan selge billetter til nattkroer, bør vi være med fra starten!

Bulle ønskes lykke til i det videre arbeidet!

61YR6r NHHS 1992

Fag

K7-BULLETIN 20.2.1992

5

På tid~ med obl!ga!orisk sprakunØervtsntng I mange stillingsannonser står det å lese at gode språkkunnskaper er en nødvendighet. Hvis man ikke oppfyller dette kriterium, er man med andre ord utelukket fra diverse stillinger.

Er det ikke da betenkelig at man kan bli uteksaminert som siviløkonom fra NHH uten å ha fått språkundervisning på høyere nivå ?

at stud. NHH ikke skal tvinges til å lære seg språk. I så fall kan man undres om det er viktigere å avlegge eksamen i enkeIie andre kurs. Valgfagene sies også å skulle bidra til at studentene kan orientere seg mot bestente jobber. Til dette er det bare å si at språkkunnskaper er nødvendig i nesten alle slags jobber.

stadig tettere internasjonalt samarbeid. Det burde derfor være overflødig å argumentere for nødvendigheten av gode språkkunnskaper. Ikke minst siviløkonomer vil ha behov for solide språkkunnskaper i sitt arbeid. For å kunne lykkes i sitt arbeid over landegrensene, er det viktig at de har tilstrekkelig innsikt i et fremmed lands språk og ikke minst kultur. Med gode språkkunnskaper er Språk viktigere enn noen sikker opptreden i nye omgivelser sikret. gang Det er i følge instituttstyrer Simonnæs ikke Instituttstyrer for språkfagene, Ingrid Si- absolutt nødvendig at språkfagenes status i Internasjonaliseringens ABC neglisjert Runar v~--------------------Også i siviløkonomstudiet er internasjo- monnæs, hevder at Norge i dag opplever et siviløkonomstudiet forandres fra valgfag til r:-~~~~----~~~~--:--~~~:-:-~~ obligatorisk fag; det nalisering viet stor oppmerksomhet. I flere Internasjonalisering er et ord som går fag på 1. avdeling trekkes internasjonale igjen og igjen på næringslivslederes lepper. at den enkelte innser Undersøkelser foretatt for Eksportrndet viser forhold inn. På 2. avdeling kan man snart nødvendigheten av å ikke unngå å bli internasjonalisert. Men det også at norsk næringsliv har blikket vendt ha skaffet seg solide grunnleggende, som gode språkferdigheter mot utlandet, for det fremgår at 43% av språkkunnskaper er og kulturforståelse, trenger man ikke å ta . norske eksportbedrifter vurderer å etablere den beste motivamed seg hvis man ikke ønsker. Man kan ' :oduksjonsenheter i utlandet i årene 1992 sjon for å lære seg - 96. saktens stille spørsmålet om poenget med å ett - eller gjeme to lære seg internasjonal markedsføring hvis fremmedspråk! man ikke klarer å formidle budskapet.

I mange norske selskaper er det mangelen på språkkompetanse som kan vise seg å Det er kanskje på være en hemsko i en internasjonaliseringsPå NHH velger riktignok majoriteten av høy tid at også ledelsiviløkonomstudentene minst 1 språkfag. strategi. Språkopplæring hevdes å være et sen på skolen tar av Hva med dem $om ikke gjør det? Endel har neglisjert område, men det er tegn som seg sine fagbri lIer og tyder på at trenden er i ferd med å snu. kanskje tatt språkundervisning ved et uniskuer ut mot Europa. versitet, med er det et like godt alternativ?

Etterhvert har også næringslivsledere erI EFs undervisStudietilbudet i språk på NHH skiller seg kjent at det ikke er tilstrekkelig med gode ningspolitikk er markert fra tradisjonell språkundervisning kunnskaper innen fag som økonomi og språkfagene ett av SOI1l gis ved universiteter. Pl NHH vektmarkedsføring. Heretter vil det bli vanskelig, satsingsområdene. legges teoretisk lingvistikk lite, mens evnen Hvis NHH fortsatt om ikke umulig, å ta eksportrelaterte stiltil å kunne kommunisere står sentralt i unskal være ledende linger hvis man. kun behersker gebrokkent innen sitt område, vil dervisningen. Dessuten gis grundig innføengelsk. Slike stillinger blir det (som indiring i angjeldende lands økonomiske fornok endringene rekte sagt) flere og flere av. For mange tvinge seg frem, men hold. Ett av argumentene som anføres mot siviløkonomer fra NHH vil altså nedslagsnår? å innføre obligatorisk språkundervisning er feltet innskrenkes betraktelig. __________________________________________________________________________________________________________

Bulk',

~~ l

Språk - en nødvendighet!

I morgen arrangeres Språkkonferansen -92 her på NHH. I den anledning har vi snakket med tre av næringslivets representanter på konferansen. Blant disse er det liten tvil om at språk stadig blir viktigere og bør være en naturlig del aven høyere utdanning som Siviløkonomstudiet.

B ull el Tro n d ofte et fortrinn ovenfor andre.

Ole Næss er siviløkonom fra NHH, der han blant annet valgte å lære spansk. Han er nå markedssjef ved Scandi Line i Sandefjord.

Han poengterer at språkkunnskaper er avgjørende for muligheten til å arbeide eller studere utenlands. Selv fikk han stort utbytte av sine språkkunnskaper, og jobbet etter studiet i to år som stipendiat i Madrid.

-Jeg tror det er en fordel å lære et nytt og litt utradisjonelt språk fremfor å forbedre seg marginalt i et språk man allerede kjenner. Dette gir en del ekstra muligheter, og

Kåre Hauge er ekspedisjonssjef i UD 's planleggingsavdeling, og vil på konferansen fremheve de problemer norsk næringsliv idag har med internasjonal kommunikasjon.

-Som forretningsmann kan man ikke gå i svime gjennom livet med hensyn til språk og kultur, sier han.

-Internasjonal kommunikasjon går ikke av seg selv, og er et problem for oss nordmenn etter 20 år uten systematisk opplæHan viser til EF-tilpasningen og den sterke internasjonalisering som Norge nå er ring.

Hauge mener dette problemet er en slags inne i, og mener språk bør ha en naturlig etterdønning av folkets Nei til·EF i 1972. plass i studiet.

Han deler også den oppfatning at språk, i Han tror studenter flest selv vil se fordetillegg til andre lands kultur, bør være en del len av å ha et språk med seg på veien, men ser ikke bort fra at obligatoriske språkfag aven siviløkonoms kunnskapsområde.

-Alternativet blir å leie inn folk med slik kan være en løsning.

-NHH innehar en enorm kompetanse på kompetanse, og det vil jo i lengden bli dyrt. språksiden, noe som kanskje gir et lite for- . Dessuten har man jo ingen forutsetninger for å vurdere kvaliteten av deres arbeid hvis trinn ovenfor BI og andre som gir tilsvarende man ikke selv har kjennskap til dette. utdanning.

Studentene bør benytte seg av denne kompetansen. Det vil betale seg uansett.

Lars Petter Tveteraas er også siviløkonom fra NHH og er idag selvstendig næringsdrivende i Bergen. Han valgte selv tysk som en del av studiet, og er ikke i tvil om at språkkunnskaper stadig tar større betydning for norsk næringsliv.

-Næringslivet blir mer og mer avhengig av utenlandske markeder, og dermed blir både språk og kulturkunnskap fundamentalt for å kunne drive næringsvirksomhet.

Han ser muligheten for at en institusjon som NHH bør overveie å gjøre minst ett språk obligatorisk i siviløkonomstudiet. . -Det å beherske ett eller flere fremmedspråk gir i alle fall et stort konkurransefortrinn i kampen om arbeidsplasser, fastslår han foran årets Språkkonferanse.

~

Symposiet

6

K7-BULLETIN 20.2.1992

Det 6. Næringslivssymposium underveis Selv om det er cirka 13 måneder til (Næringslivs-)symposiet skal gå av stabelen, er arbeidet i full gang.

Symposiekomiteen som er valgt til å følge opp su"/?,sessen fra "91 består av Frank Mohn (leder), Kristianne Omundsen (økonomiansvarlig), Gunvor Ulstein (markedsansvarlig), Marit Svensgaard (arrangementsansvarlig), Håkon Bakkevig (programansvarlig) og Christian Jomaas (mediaansvarlig) .

Bull f /

Run a r

- -.............- ......- - - - -

Etter disse møtene fikk de også avskallet enkelte urealistiske forslag.

ldedu gnad

I januar ble strategien for symposiet "93 lagt. Etter den tid har alle 6 i komiteen vært på reisefot for å få innspill til temaer og potensielle foredragsholdere. De har nok kommet tilbake til Bergen med hodene fulle av gode ideer, for alt i althar de vært i overkant av 20 møter med politikere og næringslivsledere. Kristian og Håkon sier de ble overrasket over hvor positive alle var til å møte dem og over hvilket ry symposiet faktisk nyter. Dette stemmer nok for både Kåre Willoch, Helga Hernes og Jens P Heyerdahl brukte av sin dyrbare tid for å komme med innspill. Christian og Håkon vil ikke gå ut med aktuelle navn, men uansett er det ikke tvil om at det figurerer ~n lang rekke kjente navn på blokken deres.

Selv om det viktigste med disse møtene var å skaffe til veie informasjon over mulige temaer og aktuelle foredragsholdere, fikk de på denne måten knyttet kontakter med folk som kan fungere som mellommenn overfor internasjonale toppfolk. - Det er selvsagt mye enklere å trekke til seg utenlandske størrelser hvis Kåre Willoch eller Karl Glad stiller opp som referanser for arrangementet.

Henter i'de.r overalt

Foruten å hente ideer hos næringslivsfolk og andre er alle ivrig opptatt med å lese faglitteratur og økonomiske tidsskrifter. I tillegg har 4 av dem tenkt å delta på et tilsvarende arrangement i St Gallen (hvis de blir uttatt til å delta). impulser for å finne et godt tema trenger de fra mange hold, for hvem kan si hv.a som vil være aktuelt om 2-3 år?

Grovskisse i april

I følge dem selv søker de å være markedsnære, men samtidig ha mot til å gå nye veier. Håkon som er hovedansvarlig for å sy sammen hele programmet sier at det meste vil være klart i november, men allerede i april vil en slags grovskisse foreligge. Da det er mye som kan inntre frem til symposiet starter, vil det endelige program være klart først i begynnelsen av mars .

Ansette assistenter før påske

Det er ennå ikke bestemt hvor m,ange assistenter som skal ansettes, men innen kort tid vil økonomi- og programansvarlig ansette sine medhjelpere. For programmet sin del er det en intens fase

med mye reising, slik at den som blir programassistent vil få delta på mange turer og være med på utformingen av programmet, lover Hå:.con.

Alle som er interessert i å jobbe med symposiet bes ta kontakt med symposiekomiteen enten via posthyllen eller på kontoret i 5. etasje på Merino sier Christian og Håkon.

Avlive myter

En av de viktigste målsettingene med symposiet "93 er å skape ,

lfva er Næringslivssymposiet?

merC!:1gasjement blant stud. NHH og å gjøre det mer kjent for skolens elever. Ikke millst vil de prøve å avlive myten om at symposiet ec et «høytsvevende» arrangement som ikke angår den jevne student.

.

Symposiet har blirr arrangert 2. hvert år siden "83. Neste år blir det altså 10 års jubileum for arrangementet. Symposiet har nå J)litt ,~uropas største studentdrevne arrangement i sitt slag. ; I m.otsetning til UKEN, hvor det kulturelle aspektet kommer i første rekke, er symposiet faglig relatert. Arrangementet som går over 2 (lager er spekket med foredrag og debatter. Underveis blir det også tid til gruppediskusjoner for deltakerne. ; Tidligere har bl.a. Gro Harlem-Brundtland, Jan Carlzon, Pebr Gyllenhammar, Henry Kissinger, Henning Christophersen, Anita Roddick, Jeffrey Sachs og Michael E Porter bidratt til å gjøre symposiet så kjent som det er i dag.

Tanken bak arrangementet er å gjøre NHH til en markedsplass for debatt mellom næringsliv, politikere og studenter. Viktig er også å skape engasjement hos stud. NHH. Symposiet har etterhvert blitt en av NHHS" viktigste inntektskilder. I "91 ble overskuddet hele 641.000,-.

Totalt vil nærmere 200 studenter delta i gjennomføringen av dette kjempeprosjektet, hvor flesteparten ansettes til. høsten.

Michael E. Porter fra Havard Business School, var blant deltakerne under symposiet i '91.

Norgesnettet

K7-BULLETIN 20.2.1992

Fra «2+1+1» til «3+3+2» Den 'interne arbeidsgruppen som skulle utrede NHH's tilpasning til Norgesnettet-har nå levert sin innstilling. Denne komiteen, som også er kalt «2+1+1»-utvalget, lever ikke opp til sitt navn. Komiteen, som har vært ledet av førsteam. Per Ivar .Gjæ ru m, går enstemmig mot en oppdeling av siv.økstudiet etter mønsteret 2+1+1, men ønsker seg heller en oppdeling etter prinsippet 3+3+2. Dette innebærer at den nåværende 1. avdeling blir delt opp i to avdelinger, med mulighet for opptak av studenter fra Distriktshøyskoler (DH) til nye 2. ,avdeling.

Gjærum, leder for arbeidsgruppen

Bull ('. .

I ___ A_r_._n_t_o.-g......

S_t_._I_n

Utvalget følger med dette opp Kollegiets vedtak i juni 1991, men vil dele studiet opp på en annen måte. I Kollegie-vedtaket het det at siv.øk-studiet kunne organiseres i tre avdelinger etter mønsteret 2 år på 1. avd, 1 år på 2. avd og 1 år på 3. avd. Arbeidsgruppen derimot, vil ha en ordning med 3 semestre på 1. avd, 3 semestre på 2. avd og 2 semestre på 3. avd, derav navnet «3+3+2». et heter i innstillingen at utvalget har ønsket å ta hensyn til den motstanden «2+ 1+ 1»modellen har vakt i de ulike organer ved skolen. Av de institutter som har uttalt seg før utvalgets innstilling forelå, er det bare Institutt for regnskap og revisjon som er klart imot. De andre er mer vage i sine uttalelser.

Omstilling for å m.t. konkurrans.

Som enhver organisasjon må NHH omstille seg for å møte endring~ne i skolens omgivelser. -Organisasjoner som viser vilje og evne til omstilling kan takle endringer som utfordringer og muligheter, heter det i innstillingen. Utvalget ser også positivt på at NHH ikke har monopol på å utdanne siviløkonomer i Norge, og fremhever det som viktig at NHH knytter strategiske allianser med andre aktører innenfor NHH' s fagområde. Utvalget peker også på at den oppdeling av studiet som de legger opp til har vært ønsket i politiske kretser en stund.

Derfor håper utvalget på at dette vil gi gevinst i form av høyere bevilgninger. -En tredeling vil gi NHH økt politisk goodwill, og dermed økte ressurser til videreutvikling og forbedring av studiet, sier utvalget i innstillingen.

Enkl.r. for DH-kandldat.r Den viktigste begrunnelsen for den nye oppdelingen av siv.øk-studiet er at det skal bli enklere og æer oversktlige forhold for studenter som begynner sin utdanning i en DH som er med i Norgesnettet for økonomiske fag. Utvalget peker på at det i dag er slik at disse studentene ~r noe fritak gjennom hele siv.øk-studiet. De fag som disse studentene får fritak for ønsker utvalget å samle i den nye 1. avdeling, slik at disse studentene blir tatt opp direkte på nye 2. avd. Utvalgsleder Gjærum begrunner dette overfor BULLE med flere momenter. Han anser det som viktig at NHH kan sikre kvalitetskontrollen med sine kandidater. Han fremhever som særlig viktig at siviløkonomer fra NHH har fått noe av sin utdanning innenfor alle områder her på skolen. Dersom dette i}cke skjer frykter Gjærum at mulighetene for kvalitets kontroll kan gå tapt på lenger sikt.

N.I til «fri flyt- av stud.nt.r Når utvalget går inn for at studenter med

2-årig DH skal kunne taes opp direkte til nye 2. avd innebærer ikke dette at det etter utvalgets mening bør legges opp til «fri fl yl» av studenter mellom de forskjellige steder som utdanner siviløkonomer. Gjærum avviser overfor BULLE at det er aktuelt med noe

inntak til nye 3. avd for studenter som har de tre første år av siv.øk-utdanningen et annet sted. -Når vi i utvalget foreslår opptak av 300 på 1. avd og 150 på 2. avd, så kan du gndt si ai det betyr direkte inntak O(null) på 3. avdeling, sier Gjærum til BULLE. Fri flyt av studenter vil etter Gjærums mening føre til at det blir tilnærmet umulig for den enkelte skole å ha noe kvalitets kontroll med sluttproduktet. Det vil også redusere mulighetene for konkurransen mellom de forskjellige institusjonene, legger Gjærum til.

Studenter som blir tatt opp til nye 1. avd ved NHH skal, ifølge utvalget, være sikret opptak til nye 2. avd, så for denne studentgruppen blir det små forandringer. Med fri flyt vil det ikke bli mulig ifølge Gjærum å opprettholde forskjeller i tilbudene på de enkelte skoler. Han legger til at det må være mulig med konkurranse innenfor Norgesnettet, for at det skal kunne være en positiv ordning. ' St.rr. r.ssurs.r på 1. og 2.

Utvalget mener at det i fremtiden ' bør legges opp til at en større del av de ressurser som settes inn for å utdanne en siv.øk bør brukes i studienes første tre k Bl a med en sterkere vektlegging på seminarer og gruppeundervisning enn det som skjer på studiets nåværende 1. avd. Dette legges det opp til for å ~ en bedre utnyttelse av de totale ressurser. I innstillingen sies det også at NHH i fremtiden m~ dublere undervisningen på nye 2.avdeling, for på den måten å kunne operere med høyere studenttall enn det som kan samles i ett auditorium. Utvalget tror dette blir mulig all den tid ca 150

studenter vil ta sin utdanning på nye 1. avdeling på en DR. F.lg.r -Ud-for-tldTilsynelatende kan det se ut som om utvalget ikke ønsker at prinsippet om godskriving av studier på DH-er skal skje etter prinsippet om «hd-for-tid». Utvalgsleder Gjærum avviser dette, og legger til at man følger prinsippet ved at 3/4 av 2-årig utdanning ved DH, eller 3 semestre, må tilsvare nye 1. avd ved NHH for at studentene skal kunne taes opp på nye 2. avd. Den siste 1/4 er nødvendig å bruke på andre ting, for at 2årig DH fortsatt skal kunne gi et avsluttende utdanningstilbud. Studieplanen på DH kan ikke tilpasses for de som skal ta en siv.øk utdanning. Gjærum legger til at dette er helt nødvendig for å bevare en tilstrekkelig autonomi for den enkelte DH. Udramatisk for d. fl.st.

For de fleste stud.NHH vil ikke Gjærumutvalgets innstilling innebære noen dramatisk endring av studiehverdagen. De som kommer inn på nye 1. avd vil være sikret reU til opptak på de videregående avdelinger.

Endringene kommer først og fremst for studenter som har tatt 2-årig DH. Disse vil bli tatt opp direkte på nye 2. avd, og det vil altså måtte bygges opp et mottaksapparat også på dette nivået. Ellers går utvalget mot at det skal oppgies vekttall på vitnemål fra NHH. Utvalget frykter foren fragmentering av studiet. Siv.øk-utdanningen skal være en profesjonsutdanning, hvor studentene ~r ett endelig vitnemål ved studiets avslutning.

,.-------..,.-:---..,.-:-..,.-:-..,.-:----,.=--=-N· -·-·5 - E· R .

.

..

Grand Hotel1erminus har Bergens mest velutstyrte kongresshall med plass til 400 personer. I tillegg har vi 18 møte- og grupperom. Velkommen til et hyggelig og profesjonelt konferanseholell midt i Bergen sentrum.

Kontakt oss for et gunstig pristilbud.

Utveksling

8

K7-BULLETIN 20.2.1992

Høyskolens internasjonale utvekslingsnettverk Utveksling av studenter over landegrensene får stadig voksende omfang.

Dette gjelder både innen etablerte utvekslingsprogra,m mer og på bilateral basis;;. Også for Høyskolen er dette en prosess som har skutt fart de siste årene. De etablerte utvekslingspro grammene er først og fremst knyttet til europeiske nettverk.

o

Q 0cy

'Sj!:~

()

W (/

d~

Noen av NHHs samarbeidslæresteder EFTA-landenes tilknytning til EF-programmene

For Norge og andre EFfA-lands vedkommende, er det nå åpnet adgang for tilknytning til utdanningssamarbeid innenfor EF,bl.a. ERASMUSogCOMMElT. Slike samarbeidsavtaler innebærer imidlertid store forpliktelser for de norske institusjonene.

Hele ERASMUS-programmet forutsetter at det skal være gjensidig utveksling av studenter. De norske institusjonene må selvsagt forholde seg til dette ved å etablere kurstilbud som kan ha interesse for utenlandske studenter.

Sett fra Høyskolens side, har det hittil ikke vært nødvendig å foreta nyetableringer av kurstilbud for å kunne delta i ERASMUS-programmet. Høyskolen har som kjent allerede fra 1986 hatt engelskspråklige kurstilbud innenfor Masterprogrammet i International Business. For Høyskolens vedkommende, har således økningen innenfor internasjonalt studiesamarbeid vært en naturlig prosess.

HøyskOlens Internasjona le nettverk

Høyskolens første avtale om studentutveksling ble inngått i 19"82 med Handelshøgskolan i Stockholm. Imidlertid var det først i 1986, ved etablering av MIB-studiet at det ble mulig for Høyskolen å inngå samarbeid med læresteder utenfor Norden basert på gjensidig utveksling av studenter.

For tiden har Høyskolen avtaler om studentutveksling med følgende læresteder: Norden

* Handelshøgskolan i Stockholm * Stockholms Universitet * Uppsala Universitet

* Handelshøjskolen i København

* Odense Universitet * Århus Universitet * Helsingfors Handelshøgskola * Svenska Handelshøgskolan i Helsingfors

* Abo Akademi Europa forøvrig

* universitetene i Kiel, Mannheim og Bochum innenfor Ruhrgas stipend p r o ~ grammet, Tyskland * Hochsc(hule St. Gallen, Sveits * Johannes KepIer Universitat, Linz, østerrike * ESSEC, Frankrike * HEC, Frankrike * SDA Bocconi, Italia * ESADE, Spania USA/Canada

bindelse med godkjenning av fordypningsområder fra andre læresteder.

Avtalene innebærer at 2-4 NHH -studenter får anledning til å studere ved det aktuelle utenlandske lærestedet i ett eller to semestre. Høstsemesteret 1991 er det 31 NHHstudenter som har slike studieopphold i utlandet. Antall samarbeidspartnere vil for studieåret 1992/93 komme opp i 24 læresteder. Vi regner med at over 50 studenter vil delta i de forskjellige utvekslingene studieåret 1992/93. Utvekslingene er po- . pulære blant NHH-studentene. Det er naturlig nok de mer fjerntliggende lærestedene ·som har resultert i størst interesse blant studentene. Men også til handelshøyskolene i København og Stockholm har øet vært god søkning.

* California-utvekslingen i samarbeid med Universitetet i Bergen * University of North-Carolina * Northwestern University * Cornell University * Vanderbilt University * University of Ottawa, Canada De ulike utvekslingene er først og fremst et tilbud til studenter i siviløkonomstudiets 2. avdeling. På dette stadiet i utdanningen har studentene fått en solid basisutdanning innenfor økonomisk-administrative fag i tiUegg til at de kan ha valgt språk som valgfag, noe som ofte er en forutsetning for å delta i utvekslingene. Dette gir studentene den nødvendige faglige sikk~rhet for å kunne gjennomføre et ofte krevende studieopphold i utlandet. De gjennomførte kurs og eksamener ved det utenlandske lærestedet vil selvsagt anvendes som en del av siviløkonomstudiet ved Høyskolen. I 2. avd. hvor studentene skal velge sine fordypningsområder, er det stor fleksibilitet i for-

NHH og ERASMUS

Hva innebærer så ERASMUS-programmet? Vi vil kunne anvende ERASMUSprogrammet til å formalisere samarbeid som Høyskolen allerede har inngått med institusjoner i EF-land. I tillegg vil vi kunne inngå samarbeid med nye læresteder. Når det gjelder det første punktet, har Høyskolen formalisert samarbeidet med Cocconi, Mannheim og ESSEC innenfor et ERASMUS-nettverk. Vi har videre inngått bilaterale avtaler med universitetene i Bochum og Kiel i tillegg til de mulighetene som ligger i Rhurgas-programmet.

Høyskolen har videre klare planer om tilknytning til andre etablerte nettverk mellom institusjoner i Europa. Slike tilknytninger vil automatisk bli innlemmet i ERASMUS, og de studentene som deltar innenfor samarbeidene vil kunne motta ERASMUSstipend. På den annen side vil en slike tilknytninger medføre store forpliktelser for

Høyskolen. En konsekvens vil bli at tilbudet av engelskspråklige kurs må økes betraktelig i tillegg til at Høyskolens faglige stab må delta i utforming av undervisningsopplegg og pensum i samarbeidmedkolleger fra andre europeiske læresteder. Jeg vil anta at dette vil bli en interessant faglig utfordring for Høyskolens lærere.

NHH-st udentens erfarl nger med studieopphOld I JI utlandet

Hvilke erfaringer har så NHH-studentene med seg tilbake etter et studieopphold i utlandet? Det faglige utbyttet fremheves vanligvis ikke som det mest vesentlige.

Studentene legger først og fremst vekt på den internasjonale erfaringen; det å opptre og samarbeide med utenlandske studenter i et internåsjonalt mlljø. Det språklige aspektet trekkes også fram, samt det sosiale og personlige utbyttet som et utenlandsopphold gir.

De rådene som tidligere utvekslingsstudenter gir til nye, kan oppsummeres slik: Det faglige nivået fra 1. ' avd. i siviløko- ' nom studiet gir den nødvendige faglige trygghet til å kunne følge fordypningsstudier ved ethvert utenlandsk lærested. Ta utfordringen, bruk din uavhengighet og sats på et studieopphold i utlandet som vil være en klar berikelse i din totale studiesituasjon.

John Andersen Studieadministrasjonen

NB! Søknadsfrist for utveksling er 15. mars.

N æri ngs livsdagen

K7-BULLETIN 20'.2.1992

9

Dårlig samvittighet?

Nærings livs dagen 92 - Ukens faglige ballast Fredag 6. mars er det duket for den tradisjonelle NÆRINGSLIVSDAGEN. Tittelen på årets seminar er: «Totalkvalitetsstyring, tenk hidt- ikke stykkevis og delt». )" Vi startet arbeidet med ND tid, ig i oktober. Etter noen raske forbrødringsmøter var ukefølelsen inne, og vi var klare til ~ gyve løs p~ oppgaven.

Utgangspunktet for arbeidet med et slikt seminer var egentlig ikke det aller beste. I disse økonomiske nedgangstider er markedet for slike kurs meget trangt. Bedriftene er blitt meget kritiske til hva de sender folk p~.

En rask og uformell markedsun dersøkeIse hjalp oss likevel til ~ samle oss om temaet TOTALKVALITETSTYRING, forøvrig det samme tema som tas opp p~ Oslo Marketing Symposium.

Den største oppgaven er egentlig selve markedsføringen av arrangementet. Det ~ sende ut innbydelser, ringe rundt og holde styr p~ p~eldinger er en tidkrevende oppgave. Da er det ihvertfall godt ~ vite at slitet ikke er forgjeves.

Salget av NÆRINGSLIVSDAGEN har g~tt meget bra. Vi ligger

n~ an til ~ f~ ca. 70 deltakere fra næringslivet.

OM TOTALKVALITET Ironisk nok var det to Amerikanere som plantet ideen i lapan p~ 50-tallet. De snakket for døve ører i USA. Det var først etter en TV opptreden p~ NBC rundt 1980 at Amerikanerne inns~ at de hadde sakket akterut. I Norge ble ideen populær først i overgangen til 90hene, som en følge av at en del norske næringer,særlig offshore, møtte sterkere krav til kvalitet.

Høsten 1990 tok Oljeindustriens Landsforening initiativ til et samarbeidsprosjekt med NHH og NTH. De mente det var mangel p~ utdanning innen omr~det, og ønsket «faget» inn b~de i ingeniørog økonomi utdannelse. Det har vært et problem at økonomer og ingeniører ikke snakker samme spr~.

Rapporten fra forprosjektet kommer ut i nærmeste framtid.

Om «Norsk Kompetansesenter for kvalitet» blir en realitet, eller om

det blir kvelt under fødselen, er enda uvisst. Mens andre land ser satsing p~ Totalkvalitet som en statlig oppgave (i Sverige har det vært satsingsomr~de siden 1985), m~' man i Norge basere seg p~ finansiell støtte fra nærinslivet.

Tradisjonelt har ordet kvalitet blitt assosiert med teknisk produktkvalitet, som f.eks holdbarhet og driftssikkerhet.

Kvalitetsbegrepet m~ imidlertidig forstils i en videre betydning for at det skal kunne bli en strategisk suksessfaktor. Derfor define-

res ofte kvalitet som graden av oppfylt kundebehov. Med dette menes at et produkt kan være av god kvalitet selv om det f.eks har kortere levetid enn korikurrerende produkt,fordi det oppfyller kundens behov til service,design,funksjonsm~te

O.S.v .. Spørsm~let blir s~ hvordan man skal oppn~ denne ønskede «kvaliteten» Det eksisterer en rekke prinsipper p~ dette omr~det, men et hovedpoeng er at man m~ rette oppmerksomheten inn mot selve prosessen. Tradisjonelt har man oppn~dd de ønskede resultater ved ~kontrollere,omarbeide og i verste fall vrake feilprodukter etter at de er produsert. Det er irnidlertidig en fundamental erkjennelse at alle korrigeringer og bearbeidinger som skjer etter at feil,mangler og svakheter er oppdaget,ikke tilfører produktet noe mer enn det som den opprinnelige prosessen skulle ha gitt det.

Ved ~ bygge kvalitet inn i selve prosessen unngh man den kostnadskrevende etterkontrollen. Det handler m.a.o. om ~ «gjøre ting riktig med en gang».

Totalkvalitet skapes av absolutt alle medarbeidere i bedriften. Det skal være hver enkelts oppgave il sørge for at det foregilr en kontinuerlig kvalitetskontroll. Implementeringen av dette prinsippet innebærer et spesielt menneskesyn; at medarbeiderne ønsker il gjøre ting riktig uten ~ m~tte kontrolleres i ettertid. Gjennomføringen av et slikt syn krever et langsiktig perspektiv og er et absolutt lederansvar.

Hva er sil konsekvensen for norsk næringsliv av denne trenden _ innen ledelsesfilosofien? En ~penbar erkjennelse er at dette er viktig for bedrifter som mener de konkurrerer pil kvalitet. I mangel av spesifikke kostnadsfordeler vil dette gjelde mange norske bedrifter. Nil vil nok mange hevde at de ikke har behov for kvalitetsforbedringer. Kvaliteten er god nok som den er i dag. Dette er et tvilsomt standpunkt. Totalkvalitetsperspektivet innebærer at man er hele tiden inne i en forbedringsprosess.

Med tanke pil den fremtidige integrasjonen i Europa,er qet ogsil viktig ~ merke seg at spesielle kvalitetssystemer er i ferd med il bli standardisert. Slike standarder har allerede f1ltt sil stort gjennomslag i EF at de er i ferd med ~ bli krav som stilles for leveranser mellom bedrifter. Uten slike totalkvalitetssystem er man alts~ ikke en gang med p~ konkurransen, uan-

Marit Svensgaard, leder og Ingrid Ulstein, medarbeider for Næringslivsdagen.

sett hvor god kvalitet man

m~tte

p~t~ ~ ha p~ sine produkter.

Dette har mange norske bedrifter allerede f~tt merke.

Næringslivsdagen er derfor en unik anledning for stud. NHH til ~ f~ et innblikk i dette relativt ukjente men dog så viktige temaområ. det. For en ubetydelig pris kan du sammen med næringslivsfolk f1l en dag med generelle foredrag og spesifikke konkrete «workshops».

Kvalitet er i ferd med ~ vokse fra «kult» til fag med idegrunnlag og metode, og representerer en ny utfordring for NHH, sierprof. los-

tein Lillestøl. Det er derfor all grunn til at dette skal engasjere deg som en fremtidsrettet og bevisst siviløkonomstudent.

P~meldingslisten blir hengt opp i Vrimlehallen på Merino og p~ UKEN's tavle oppe på skolen.

Påmeldingsfrist er onsdag 26 februar kl. 12.00 Pris kr. 100.- inklusive seminar og lunsj. Betaling skjer onsdag 26.02 og torsdag 27.02 i Vrimlehallen på Merino eller på Ukens arrangementskontor samme dager mellom kl. 12.00 og 14.00.

'.

PROGRAM

NiERINGSLIVSDAGEN

U&:E .N

92

TOTALKVALITETSS1YRING Tenk helt - ikke stykkevis og deh 09.30 • 10.00

Inn5jckldnll

10.00 • 10.05

ApniDll . ved praf. ViClDr D.

10.05 • 10.30

nes . et t:a&omride I cmnlna

~orman,

NHH

.ved bcdrifuridgiver Ol:1v Haugene, Ha!tmarX

PA CorIS\Jlting Group 10.30 • 10."

rn.\

.;.

Hvordan .kape miljø for totalkvaIItct

.

, ved seksjonssjef kvaliretsledcisc T&U Egil Roald, Norsk Hydro

10.55 . 11.10

Kaffepause

11.10 . 11.35

KnlItcts5lkr1ng • yeIcn mot Si:.< Slgma , ved dir. forremingsenher datli2grtng Kori·Erik Strømberg, Tandberg 0.",

11.35 . 12.00

Erfaringer fra CD kvaI.lretsproses> , ved konsemdir. Tor Espedal, Scuoil

12.00 • 12.45

Lunch

12.45 · 14.45

Worksbo~ (

6 altO"nativer)

• Kvalitetsforbedringsgrupper . ædpro!Jarr~n~4NHH

• Miling og kundetilfredsstillei5c IJf!d pro! Sls.,ni Trrrye, NHH • Fokus ~ innkjøpsfunksjonen /Jf!d prosjelrlleder TorlJjøm V~, lnterpro AS • Case, produl<3jonsbedrift

ved adm. sjefSvtma.,s HanevoId, Tamn> Spems AS • Kvolltet • ril ijenesre (Case • ~ift) ved adm.dIr. Kjel/Austad 08 s4psjeIT~SoIbeim, Bratt Norg~ AS . • Ledel.sens rolle i kvalitet5pt'05C:5SCl'l /Jf!d~ _Harald EnSesmb, Deno& Wleborg 14.45 • 15.00

Kaffepause

15.00 - 16.30

Panddcbatt 'Kv"lire, som konkurranser:.kror i 1990-å=le.· Ordstyrer: To"te'.n Gam"" Johnsen (overing. Der Norske Vert...)

Deltagere Ol:1v Haugene. Egil Roald. Toe E.spcdal.

~.!"~. .~~

17.00 19.00 21.00

Nacmold

•

10

Svæveru'

K7-BULLETIN 20.2.1992

Et Campus fylt av kvinner - korsang så langt du ser Svæverist for en kveld er en tradisjon, selv for første kull. Bulles festreportere hadde en opplysende kveld i Campus.

Her fikk vi en kulturopplevelse du vanligvis trenger flere ·k velder i Campus for å få med deg. Bluesrock, Bed.Pres., Moteshow, Pianokonsert og fremfor alt uovertruffen korsang.

Bullf\.

Christian og Espen ---"", ,"/"_--------------------Et halvfylt Campus møtte oss torsdag kveld. Men mannskor har Appeal. Det var nesten utelukkende jenter som hadde møtt opp. Kanskje fordi ølprisen til å begynne med var latterlig lav - kr. 5. Når en i tillegg blir servert tradisjonsrik Hansapils for kronene, skulle en slik kveld være en suksess. Svæveristene gikk ut hardt med Hybelvertinnekantaten for deretter å øke på etterhvert. Ikke engang Ulvang og Dæhlie kan måle seg med disse gutta.

Flere tilhørere kom til etterhvert. Det tegnet til å bli en minneverdig kveld.

Alle var der. Særlig Svæveru' Mother Care. De vartet opp med søte smil, servering og moralsk støtte både til sangerne og publikum. Disse pikene gir en kveld som denne «det lille ekstra» som skal til for at et kravstort Nllli-publikum blir fornøyd.

De er en ekslusiv gruppe, og utvidelse av medlemstallet hadde neppe vært noe problem dersom Svæveru'ønsket det. Kvinneandelen av publikummet var som nevnt særdeles stor. Noen var gjengangere. En søt fjerdekullist kunne fortelle at hun aldri gikk glipp aven Svæveru 'opptreden.

Så kom de; Kaloriale Gastromate, Globoide Sosialitate, Ideologiske Kampagnate, Reiseglade Globertrotterkantate, Saltomortale Miljøkamikaze og mange fler, musikalske perler på en snor. Når

dirigør Lars Marius Brelin .

Furu introduserte Pasjonable Feminate(Kvinnen) som «Kantaten for dere med fransk åpning» gikk det et stønn gjennom publikum.

Gratis øl i fem minutter er jo også en sikker sukssess. En beklagelig hendelse la vi dog merke til. Midt under denne fremragende kveld måtte to Svæverister forlate rekka. Årsaken var vi~stnok Revyøvelse. Publikum syntes det var beklagelig at revyen er så lite fleksibel.

Blueseru' stod for pauseunderholdninge. Dette bandet har blitt storlansert i det

Torstein og Ola/viser at de vil og kan. Perfeksjonert koordineringsevne.

senere, da under kunstnernavnet TBA - To Be Arne. (Kjære pUKE, Jørn og Jone. Det betyr faktisk ikke To Be Announced.(Stjernemerket *)) Det som kunne se ut til å bli en vanlig orgie i galskap, viste seg å være et habilt band. Bjørge slo trommer, .

Ivar og Bernt spilte gitarer, og Trygve spilte bass. De vakre danseband-jakkene ga det hele et særdeles profesjo-

nelt preg. Bernt sang Hendrix så håret hans kruset seg, LaMa sang rent og pent, og vi var like imponert av hans maskuline stola.

AZDEs kleskolleksjon er en stadig eldre schlager, og gjorde lykke også denne gang. Nytt av året var mannequinene, der enkelte hadde en eggende eleganse og en schwung i hofta som ingen av

dem andre har. Vannavstøtende Crushlakk er fremdeles det «hotteste». Det.er synd modellene ikke er til salgs. De hadde sikkert blitt dyre, men det hadde de vært verdt. Det var tydelig at de hadde trent lenge pfi denne fremvisningen. «Catwalken» var upflklagelig.

Som seg hør og bør ble det ~ berømte R-konsernet presan-

Noen ganger er det simpelthen for trangt i Campus. Atter en gang, fra venstre Bjørge, Harald, Bernt, Theodor,Arne Petter, Jon, Aasmund og Ivar.

Svæv ,e ru'/U-ken

K7-BULLETIN 20.2.1992 UKE-sjefen var på dette tidspunktet ankommet, noe forsinket. På fritiden er han som kjent en kraftpoet.

Tydelig beveget av sanseinntrykkene rev han til seg BuJles blokk og skriblet ned følgende poem:

«.lævli bral Alle mann stod på (sine egne) stoler faktisk . og hyla og skreik aldri har vel noen sett andre så nakne Intet sete var tørtl Man spøkte og lo, men Svæveru' sto på rekka og sang kantater..

De jugde og dro en historie eller to mens enkelte tro i salaten. ....

Minutter ble timer - timer blei år klokkene kimer og strupen blei sår mens Svæveru ' synger tiden den går Hei, si meg hva som gynger ta fingrene bort fra mine lår - Esp en I»

11

Ukevinen tappes Ukevin-gruppen i catering begynner nå å intensivere sitt arbeid.

I skrivende stund tappes nå vinen på 6000 flasker, og etiketten er ferdig. Programmet for de nærmeste dagene nå er prøvesmaking.

STUS og skolens professorer er

først ute, men allerede neste uke vil samtlige studenter få anledning til å smake den eminente vinen. UkevinsjefKlaus Inge Nilsen opplyser at det på onsdag og fredag i neste uke vil være prøvesma~ king i Vrimlehallen.

~~~

5_ -22_ MARS 1992

UKEVINEN 1992 Appellalion NHH

Hvem tør etterfølge Jan-Petter?

mis en boutciUe par Vinmonopolet

Revyen i rute Revyseksjonen i UKEN var i . helgen samlet på Fjordslottet (Osterøy). Lørdag og søndag var viet intens øving, og innslagene begynner nå virkelig å ta form.

Det er nå knappe 3 uker igjen til urpremien som er satt til onsdag 4. mars. Revysjef Ole Johannes Øvretveit er godt fornøyd så langt.

Man har lært av tidligere års opp-

legg og ligger i år bedre an tidsmessig sett enn det som har vært vanlig før. Men der er fortsatt langt igjen, og det blir meget hektisk øving framover. Fra tirsdag av har det vært kjørt fulle gjennomkjøringer med orkester og det hele i aulaen. Man ser allerede nå ganske klart at revyen -92 blir et meget sterkt produkt.

LØRDAG 22. FEBRUAR KL.19.00 Fabelaktig interesserte i tabloidbilder. Fra venstre: Bernt, Ivar, Bjørge, Torstein, Arne Petter og Jon.

et redaksjonsmedlem fikk tert ned til minste detalj. For leet. Der ble vi underholdt til gjennoppleve gamle storhetslangt ut i de små timer. De en førsteku llist var dette en tider i fullt ishockeyutstyr fin innføringj organisasjon. aller minste fikk en tur i katakombene, andtellavnet~f . ~ mea pris unueroyedepPJt-da Det multinasjonale R-konsernet har forgreninger til det trøndersk kryssild. Det hele ble det nesten for mye av det meste. Alt fra Polski Taxi lettet i stor stil. gode.

Pi(R)at usw. til Guiness Ltd. Svæveru"skulle nemlig ut på Helt til slutt: INGEN BEer kontrollert fra Mausoleet en liten mini-toume dagen GYNTE Å GRINE!! her ute i Breiviken. I forhold derpå, og de så ingen grunn til dette er for eksempel en til å ikke starte oppladningen Note: Dersom noe skulle tyde organiS$ls'on 50m CF bare en med en gang. Med spesialfis i havet. ~~ --- --~··"Chartret fly skulle de flys til på at redaksjonen ikke har en kritisk, men heller en beunMoss for å underholde i et Mot slutten av den offisielle femtiårslag. J .Arne Carlsson drende holdning i forhold til forestillingen kom det de stilte fly til disposisjon.

Svæveru'-koret, er dette helt unge håpefulle hadde ventet tilfeldig, og ikke tilsiktet.

Dersom noen skulle ha funnet Observante lesere har kanskje på. Vi ble invitert opp på noe i dette arrangementet som skjønt at dersom de ikke var rekka. Det er en stor opplekunne forbedres, er det bare å velse å stå der oppe og nynne der, ja, da gikk de glipp av noe stort. Tidliger upubliserte ta kontakt. med. Dessverre går tiden så og særdeles uoffisielle kantaalt for fort når en har det gøy. tevers ble avsunget til stor Som seg hør og bør ble alle jubel. Alle stortrivdes og da invitert på nachspiel i Mauso-

Dirigent: DMITRI KITAJENKO Solist: EVA KNARDAHL, klaver Konferansier: GEIR JOHNSON Piston: Incredible Flutist Barber: Adagio GetSbw' : hapsody in Blue Gr.iffes:- White Peacock I ves: The U nanswered Question Gershwin: Porgy and Bess, suite Bill. kr. 1401130175 Abonnenter, Harmoniens Venner, Spotlight kr.I20/lIO, gruppe kr. 100, barn kr. 25. Billetter i Grieghallen (3 10954) og på posten (05033 133)

~Iml

m~~I~t~~~en

Bergen Filhannoniske Orkester

32% uten jobb 4 måneder etter avsluttet studium:

•

•

r el se I

eten

Er du blant dem som fortsatt tror at siviløkonomer fra NHH alltid får seg jobb, bør du revurdere ditt sYl!. Den årlige arbeidsmarkedsunders'økelsen av nyutdannete siviløkonomer fra NHH viser at det har blitt drastisk mye vanskeligere å få jobb i løpet av kort tid. Slik trenden viser vil nærmere 1 av 3 nyutdannete siviløkonomer måtte belage seg på å stå i arbeidsløshetskøen for en kortere periode.

Bulle-

Run ar og Svein

Arbelsmarked su nd ersøkelsen - de rene tall Arbeidsmarkedsundersøkelsen av dem som ble uteksaminert våren "91 foreligger endelig. Undersøkelsen bygger på 160 siviløkonomer.1 31av disse hadde søkt på jobb. Av de resterende skulle flestc:parten ta videreutdannng. Blant de 131 som hadde søkt arbeid stod 42 uten arbeid pr 1. oktober, en arbeidsløshet på 32%. En måned seinere hadde arbeidsløsheten sunket til 22%. Gjennomsnittlig sendte

økning I offentlig sektor Fra '86 til '91 har andelen av de som har havnet i det private næringsliv gått ned fra 82 til 62 %. Dette har i hovedsak blitt oppveid aven økning i offentlig sektor. Innskrenkningene i fmansnæringene har gjort at kun 3% fikk jobb der.

Siviløkonomene har etterhvert blitt arge konkurrenter til revisorene. Av fjorårets kandidater gikk omlag 1/4 inn i revisjonsbransjen. For dem som

100% 50% 0% 1987 • Jobb før 1. oktober

1988

1989

• Jobb etter 1. oktober

1990

1991

O Ikke Arbeid

Tidligere undersøkelser viser situasjonen pr 1. september og 1. oktober. Årets undersøkelse bygger derimot pJ tall pr 1. oktober og 1. november. Likevel kan det trygt sies at utviklingen er klar.

NHHs hegemoni er over, kanskje for godt!

Synker drastisk halvt år etter ek s a m en Som nevnt ovenfor synker arbeidsløsheten drastisk i løpet av 1 måned.

Det er grunn til å tro at ledigheten reduseres drastisk også etter dette tidspunkt. I 1990 var i følge NAVF arbeidsledigheten blant nyutdannete siviløkonomer (fra alle utdanningsinstitusjoner) kun 8% et halvt år etter eksamen. Pr dags dato finnes kun et fåtall siviløkonomer i registerene til Arbeidsformidlingen, slik at et eller armet må de som var arbeidssøkende pr 1. oktober bedrive tiden med.

Eksplosiv økning I a nta ll s lYl l ø konomer I følge .beregninger utført av NAVF vil det være nærmere 27000 siviløkonomer i 2008 mot cirka 8000 i 1988.

Her har det blitt tatt utgangspunkt i kandidattilgangen slik den var i 1991 før ADH fikk siviløkonomstatus. I tillegg kommer siviløkonomer utdannet i utlandet. Således kan det tyde på at dette anslaget er meget lavt. Viktigere er det kanskje at erstatningsbehovet vil være lite de nærmeste årene. Blir det bare vanskeligere å få segjobb som siviløkonom?

Intervju:

Hverdagen hav For å bevege oss bak tallene tok vi kOl økonomer fra NHH som virkelig har realiteter. «Rag1}aT» gikk ut våren '90 ferdig halvåret etter.

8,00%

hver jobbsøker 19,1 søknader, og i snitt deltok de på 3, 8 intervjuer.

Hvorfor får man Ikke Jobb?

Undersøkelsen viser at også for økonomistillinger er det viktig med praksis. Mangel på erfaring synes ~ være den viktigste årsaken til at mange ikke får jobb, noe de nyutdannete gjennomsnittlig hadde 0,8 år av. Som ventet er også karakterer av stor betydning.

I likhet med tidligere er inntrykket intervjuet avgjørende for hvorvidt man får jobbtilbud eller ikke.

Dessuten er det en fordel hvis man har «spesiell interesse for akkurat denne jobben». Overraskende nok viser det seg at studenttillitsverv ikke blir lagt mye vekt på, ei heller hvilke valgfag man har tatt -En annen sak er om den enkelte utvikles personlig ved slike engasjementer, noe som kan gi utslag under intervju. und~r

fortsatt tror at de tar jobb kan det nevnes at gjennomsnittslønnen for de heldige som fikk seg jobb var drøye 200.000;-. Selv uten særlig erfaring synes de fleste at arbeidsoppgavene passer bra med ballasten de har fra NHH. Hvis man ikke har lyst til å jobbe på østlandet tyder undersøkelsen på at mulighetene er begrenset. I alle fall tok halvparten av kandidatene turen over fjellet for å få seg jobb.

6,00% 4,00% 2,00% 0,00%

+-+-+--+---+--+--+--+-~

19 81

19 83

- - Sivil øk.onomer

Ikke bedre på BI. Trøsten for NHH er at BIs nyutdannete ikke står i en bedre situasjon; pr l. november stod 32% av biøkonomene uten arbeid. Undersøkelsen fra BI forsterker inntrykket at praksis og karakterer vektlegges av arbeidslivet.

Også på BI er trenden at stadig flere går inn i revisjonsjobber. Den gjennomsnittlige biøkonom tjente visstnok 205.00,-.

Tallenes tale er klinkende klar:

19

19

øs

87.

19 89

lJ1iversi t'tsutd ....-.de

Tallene som er utarbeidet av NA VF viser arbeidsledige siviløkonomer og universitetskandidater med høyere grad et halvt år etter eksamen i prosent av kandidater meldt på arbeidsmarkedet. Selv om trenden er lik, fremgår det at det var lettere på 'BO-tallet for siviløkonomer å skaffe seg jobb.

Da Ragnar var ferdig var det slett ingen jobb å få, slik at han ble gående i flere måneder uten å ha noe å gjøre. Lise opplyser at hun gikk det første året delvis ledig kun avbrutt av sporadiske småjobber.

Etter å ha tatt en 4-årig høyere utdanning synes begge det var rart å være i samme båt som folk uten noen utdanning. Ingen av dem hadde ventet å stå i den situasjonen da de var ferdig.

-Da jeg begynte på NHH trodde jeg alltids at jeg skulle få meg jobb når jeg ble ferdig. Om ikke annet kunne jeg jo begynne i en eller annen bank, sier Lise.

-Ragnar: Jeg ble svært overrasket o ver hvor vanskelig det var li få seg jobb.

Begge har sendt mange søknader og fått dårlig respons. De omlag 130 søknadene som Lise har

sendt ut har kun ført til noen få innkallinger til intervju som alle ble resultatløse. Ingen av dem har i særlig grad tatt kontakt med bedrifter direkte. Informasjon om ledige stillinger har de stort sett hentet fra Aftenposten, Dagens næringsliv og Norsk lysning1'blad.

Ragnar sier at-han hai konsentrert . seg om utvalgte jobber, noe Lise tydeligvis ikke har gjort: -De jobbene jeg har søkt på er slike som man fikk uten problemer for 2 år siden. For enkelte av jobbene har jeg vært direkte overkvalifisert. Da det ble utlyst en stilling som studiesekretær ved NHHK vet jeg om flere siv.øk."e r som søkte ...

På spørsmål om dette har gått innpå henne svarer Lise at humøret og inspirasjonen bortfaller i perioder. Ragnar på sin side sier al

ar rammet Stramt arbeidsmarked I følge rektor Leif M ethlie skyldes de høye arbeidsledighetstallene et gene. relt stramt arbeidsmarked. Det er naturlig at også akademikere merker dette. Nedgangen i finansnæringene har spesielt rammet siviløkonomene, sier han. har vist seg å være fleksible i ar- beriker utvilsomt NHH. Jeg tror at Tar lenger tid å få beidsmarkedet; arbeidsledigheten studentarbeide er med på å prege Jobb personligheten, noe som kan gi I følge studic!veileder Steinar blant siviløkonomer er ikke høyutslag også under jobbintervju.

Hesthammar tar det lenger tid før . ere enn blant andre utdanningskaErfaringen som man får på denne siviløkonomene søker etter jobb, tegorier. måten kan være viktig for karriæ-Vil situasjonen endre seg? fordi de bl.a. bruker lenger tid pli den skriftlige utredningen. Dess-Jeg tror at det er et kortsiktig . reutviklingen, sier han.

-Vil et 4-årig siviløkonomstuuten er det trolig slik at flere som problem. Likevel kan nok utvikikke flir segjobb begynner på et 3. lingenbli slik at siviløkonomer dium være tilstrekkelig i fremtiden? særområde istedenfor å gå ar- må ta til takke med jobber på saks- Jeg ser ingen grunn til å.endre beidsløs, sier Hesthammar . behandlernivå, sier Methlie .

På spørsmål om hvorfor NHH I følge undersøkelsen er karak- studielengden i umiddelbar fremkommer til å øke antall plasser på terer blitt viktigere som ansettel- tid. Det finnes ingen planer for å siviløkonomstudiet svarer rektor seskriterium. Methlie håper like- endre innhold i studiet. Tidligere Methlie at myndighetene ønsker å vel at dette ikke vil føre til redusert har studielengden blitt utvidet fra 3 til 4 lir, slik at det er ikke umulig bygge opp kapasiteten av basisut- aktivitetsnivå i NHHS: danningen. NHH ble forespurt om -Jeg håper virkelig ikke at de at det vil skje endringer i fremtiden, men det må vurderes etterå øke antall plasser, bl.a. for å endrede forholdene fører til reduredusere behovet for å utdanne sert aktivitet i studentforeningen. hvert, sier rektor Leif B. Methlie siviløkonomer i utlandet, sier han. Jeg ønsker ikke at NHH blir et avsl utningsvis.

Videre sier han at siviløkonomene puggeanstalt. Det sosiale miljøet

tallene takt med to sivilIt t merke de harde lens «Lise» var an ikke tar det sli tungt.

Begge mener at den viktigste rsaken til at de ikke' flir jobb er langlende praksis.

Hva karakterer anglir har «Lie» ~t snitt pli 4,9 mens Ragnar har ,1 i snitt (fra l. avd.). Fra Lise flir i opplyst at hun valgte organisaf n og markedsføring som særornIder pli 2. avdeling. ifor tiden jobber begge som lætJ ikarer. Lise hevder at i Nord; e er det e~elt li fli seg lærer"-Har dere noen gode råd til anre studenter?

-Lise: Det er kanskje en fordel li direkte kontakt med bedrifter, i tert fall hvis man har lyst pli beemte stillinger.

-Ragnar: Gli pli alle bedri.ftspre, tasjonene som NU arrangerer, ile jeg overhodet ikke gjorde.

Flere om beinet Denofa Lilleborg har merket tilstrammingen i arbeidsmarkedet. -Generelt sett kan en si at søkermassen til ledige stillinger har økt drastisk det siste året, sier Personalsjef Olav Strand til Bulle.

Lik vurdering . Bulle besøkte Denofas to utsendte på NHH midt imellom to intervjuer med håpefulle kandidater. De to hadde reist fra Oslo for å finne nye medarbeidere, og regnet siviløkonomer som dyktige medarbeidere.

-Vi bruker siviløkonomer både til økonomi- og marketingstillinger, sier Torkild Nordberg.

På spørsmål om selskapet vurderte NHH likt som de andre høyskolene, . nikket begge bekreftende.

-Vi le&ger de samme kriteriene til grunn, uansett om kandidaten er fra NHH eller BI, sier Strand.

Flere s.kere -Hver gang vi søker etter nye medarbeidere er pågangen enorm. Vi opplever også at et stadig større antall henvender seg til oss selv om vi ikke har ledige stillinger, sier Strand. Det er klart arbeidsmarkedet for nyutdannede er langt vanskeligere nå enn på midten av BO-tallet.

Tomt på arbeidskontoret Bulle ffir opplyst at det finnes svært ffi stillinger for siviløkonomer i registerene til arbeidsformidlingens kontorer i Hordaland, noe som hevdes å gjelde generelt for hele landet. Bedrifter benytter tydeligvis ikke arbeidsformidlingen som medium for å skaffe økonomer.

På vei opp igjen Det dårlige arbeidsmarkedet har også blitt merket av de studentorganisasjonene som skaffer traineer. Både AIESEC-Norge og Næringslivsutvalgene på NHH og BI opplever bakrusen etter BO-tallet.

Ikke lenger et gyldent marked ...

-Vi kan ikke lenger ta så store summer pr bedriftspresentasjon, forteller LeifEriksvold fra Næringslivsutvalget på BL

På BI var presentasjonene priset vel høyt. Bulle antar at prisreduksjonen hadde dukket opp uansett situasjonen i arbeidsmarkedet. Likevel, bunnen har ikke falt ut av markedet.

NU på BI klarer seg godt.

-Krisen har ikke påvirket oss så

mye, bedriftene stiller fremdeles opp, selv om de ikke vil betale så mye lenger, sier Eriksvold til Bulle.

-11990 hadde 25% av de som raskt fIkkjobb, ffitt det gjennom NU, i 1991 var tallet 41 %, sier Sindre Mjelva.

Næringslivsutvalget ved NHH har opplevd akkurat det samme. Prisen for en presentasjon har sunket fra 10.000 kr, på BO-tallet og til 2500kr idag.

-En reduksjon vi har kunnet leve med, sier Helle Romundset. Men Næringslivsutvalget ved NHH ser positivt på fremtiden. Utvalgets betydning for stud. NHH har økt kraftig i de siste år.

InternasJonalisering lite spennende.

AIESEC-Norge har virkelig ffitt føle baksmellen etter yappe-bølgen.

Tallet på traineeships har gått ned over hele landet i de siste årene, i nedgangstider er bedriftene lite opptatt av internasjonalisering.

-Vi har virkelig ffitt merke krisen i de siste årene, sier Line Goplen, Leder

iAIESEC-Norge. Men nåmerkernæringslivslederne presset fra EØS-avtalen og EF, og vi opplever igjen økt interesse for AlESECs produkt, nemlig utenlandske traineer.

AIESEC er avhengig av å skaffe . utlendinger jobberi Norge for å kunne sende norske økonomistudenter til utlandet, en ide som ikke har vært lett å selge i de siste årene.

-Men nå tror vi hvertfall at vi ser lyset i enden av tunnelen, sier Line Goplen til Bulle.

~ Klubben

14

Casino Lørdag slo KKU på st9rtromma og inviterte til stilfull fest med roulett og «Blackjack». Spillebord og croupierer var leid inn. Endelig skulle det bli mulig å bruke penger i Klubben også.

Harald

Bare tittelen på arrangementet, Casino, lokket nok mange til Klubben denne lørdagen. På Hatleberg ble det arrangert flere vorspiel, og ryktene surret om stilfullt arrangement med galla-antrekk.

KKU selv var også rimelig spent på hvordan slike spill ville bli mottatt blant intelektuelle(?)

NHH-studenter.

For tidlig?

Å starte opp en fest i Klubben . kl.19 en lørdag er noe optimistisk.

Klokka 22 var det fortsatt en enkel sak å telle opp antall fremmøtte i Klubben. Selv FM pleier å ha flere fremmøtte. Nærmere midnatt begynte endelig de feststemte å innta Klubben. Å komme til rundt spillebordene ble etterhvert vanskelig, ogselv på dansegulvet behøvde man ikke lenger å føle seg ensom.

Det var helt tydelig at Hatleberg også denne lørdagen hadde huset mange vorspiel. Imponerende var det også at så mange kom i gallaantrekk. Om det var med tanke på å avslutte kvelden på RAVE-party i Hulen vites dog ikke.

Høyt .plll Aktiviteten rundt spillebordene tok seg kraftig 'opp utover kv.el-.

den. Det er liten tvil om at det er en proporsjonal sammenheng mellom irnsats og alkoholkonsum. Tore Hanevik, til daglig leder i Hordaland Biljardutleie som eier spillebordene, gliste bare bredere og bredere. Han kunne også opplyse at kveldens innsatsgrense på 100,kr. var et unntak fra loven som tilsier max. 30,- per hode.-Det å leie seg inn på lukkede arrangementer er noe vi fortsatt har på prøvestadiet, men dette virker jo lovende. Han håpet forøvrig på å få til en avtale med UKEN slik at spillebordene også da kan stå til tjeneste i Klubben. Hanevik gliste kanskje for mye, for da regnskapet skulle gjøres opp hadde ikke bordene spilt inn mer enn 300,- kr. totalt i overskudd. Blackja<;:k-bordet alene gikk med et underskudd på l S00.-kr.

Gu l

KKU skal ellers ha honnør for festen. Å fi nne på nye temaer til hver.fesfer ikke lett, og dette var slett ikke dårlig. Med litt større PR ville det kommet enda flere, og da kunne virkelig denne kvelden ha blitt minneverdig. Forøvrig er nå lastebilen i klubben atter gul, etter at forrige semesters KKU, The Outsiders, en stille natt hadde sneket seg inn og malt den rød. Et utslag av fortvilet nostalgi?

Endelig kom statistikktimene til nytte

Ingen tølte seg ensomme

Croupier uten hell

K7-BULLETIN 20.2.1992

Mens

K7-BULLETIN 20.2.1992

•

VI

venter på revyen

15

SKSK-revvyen -92

Snill re

for sarte sjeler Forn.yd revy.jef

"After-revy"

Etter kun en ukes harde revyøvinger til langt på k veld, gikk Sjøkrigsskolens revy av stabelen lørdag kl 1900. Og det ble en totimers lang seanse spekket med humor og sang. En alt i alt flott oppvisning hvor krigshisserne viste at de kan mer enn å lære forsvar..

Enkelte av aktørene var regelrett proffe. ~1I11

Slija

Første akt brakte løs med en Levis reklame etterligning. I takt med The Clash sin «Should I stay or should I go» fIkk vi en fyrig lipning. Fra en av sidedørene i aulaen pli SKSK. kom en av de f3 kvinnelige kadettene fresende ut pli tung sykkel ikledd svart lær og mørke solbriller. Hun skulle hente sin drømmetype ikledd Levis og Tskjorte. Og til alles forundring begynte denne typen li kle av seg, for sli li lipne kjøleskapet og hente ut marineuniformen... Og med denne «streite» typen bakpli kjørte rypa ut av lokalet igjen- akkompagnert aven hysterisk «nerd' s» fortvilede sang-» Ka ska" eg gjør, ka ska" eg sei» Moralen her er muligens at jenter tenner pli uniform .. (?) (ref. artikkelforfatter) Blandet 1.akt.

Høydepunktene lot likevel vente pli seg i løpet av første akt. Noen glimt var det likevel, og de var av litt intern art. Jan Ove Skorpen utJ:;nerket seg spesielt med sine parodier og selvskrevne sanger. (Tror muligens han bør revurdere sitt studievalg, og heller søke teaterhøyskolen fra neste lir av!)

Med sin fremragende stemme og scenevante opptreden moret han publikum fortreffelig som blide portvakt og vaskekone. I tillegg til han, var ogsli «Rypa» meget fornøyelig, en

svær type utkledd som dum og deilig blondine. Ellers var de andre innslagene sli som sli. Det trakk litt ut, og vi ble ikke akkurat sllitt i bakken av gode replikker og morsomheter selv om det var meningen. Nettopp derfor var det at andre akt ble en gledelig overraskelse!

Tok avl

At de hadde spart pli godbitene til 2. akt var tydelig. Latteren lot ikke vente pli seg og revyaktørene gjorde virkeligjobben sin. Nli fIkk vi oppleve en lobotomert tysklærer, Stælken og kompanjong, New Kadett"s On The Block, Alex og en utgave av reisesjekken, her kalt Rasesjekken, for li nevne noe ..

SKSK"s utgave av Alex gjorde sitt beste for li drite ut sjefen pli Sjøkrigsskolen, Lars Terje Sætre, til elevenes store fornøyelse.

Likevel var de snille med han, litt mer drittslenging hadde vært på sin plass. Imitasjonen av Stælken og kompanjong var også imponerende bra. De to eneste kvinnelige revymedlemmene, Anne Katrine Rokstad og Tone Størksen mli ha hatt en kjempejobb med li tilegne seg Hege Schøyen"s grimaser og ablegøyer.

New Kadetts On The Block var på sin side bare sli gjennomført dårlig at det var til li le seg ihj el av (går ut i fra at det var det som var meningen) Ikke kunne de synge, ikke kunne de «rapp~» og heller ikke kunne de danse.

Med halvliterglasset i hlinden og et smil som hadde glitt helt rundt hadde det ikke vært for ørene, kapret vi «Rypa» nå som .. mann.

-Kjempefornøyd!! var revysjef Stein H. Forsdal alias «Rypa» eneste kommentar. Det ble jo suksess!!

Stein H. Forsdal er ingen amatør i revysammenheng på SKSK. På de fire årene han har gått der har han vært med på alle revy- ' ene. Med unntak av i fjor pga. Kong Olavs bortgang. -Det tror jeg også er årsaken til at så få har vært interesserte i å delta i denne revyen. De vet ikke hvor gøy det er. Men alle som har vært med har virkelig stått på!!

Det må du få med!

-Men tørste akt var ikke akkurat det beste jeg har sett?

-Nei, men det var selvsagt med vilje, gliser han. -Det er nettopp 2. akt folk vil huske. Derfor sparte vi alt det beste til slutt.

-Hvordan har lærerne stilt seg til dette?

Det har vel blitt liten tid til skole?

-Det har gått kjempeflott. Full oppbacking og forståelse fra deres side. Men vi har selvsagt mye å ta igjen. Så det er bare å sette i gang igjen fra mandag av. Men aller først skal det feires!!

Og stemningen steg i messen på internaMed Rasesjekken som siste nummer ut tet etter hvert som alkoholen ble konsumert. var SKSK"s revy -92 over. «Rypa» var her Bulles utsendte koste seg storartet. sjekkeren. Pli andre siden av veggen satt en buskmann, en fj ellsame og selvfølgelig en Sjef uten .art _Jel kadett fra SKSK. Svar og spørsmlil kunne Sjef pli Sjøkrigsskolen, Lars Terje Sætre hele tiden tolkes tvetydig, bare ens fantasi var også fornøyd. satte grenser i så mlite..

-Det var jo lite jeg fikk gjennomgå i år i forhold til foregående lir. Det var dessuten en del poenger jeg gikk glipp av, tror jeg..

Masse griseprat og mengder med sexrelaterte scener, mye sang og skrlil blandet med J eg tror jeg f3r se video-opptaket av revyen i uken som kommer. (Får håpe det hjelper.. stå-på vilje og godt humør. Det negative var Red. anm.) Ogjeg er ikke sjokkert! ! fortsetter at det var lite «spit» og latteliggj~relse av han. -Du må huske på at jeg har vært kadett aktuelle saker og ansatte ved Sjøkrigsskolen. Dessuten ble det gjeme vel mye platte selv. Nei, det jeg er bekymret over er hvilken skade dere unge kan få på deres sarte sex-sketsjer uten de helt store poengene. sjeler. Gudene må vite hvilke tanker dere Men i helhet var det en fin og artig oppsetkan utvikle av dette her (æsj og uffl), avslutning, særlig siden alle er amatører ogkun en ter han før han forsvinner ut døren med sin ukes Øving var grunnlaget. kone. Og klokken var da 22.00.

(Venter oss derfor mye av UKE-revyen ... ) "Rypa" .

16

K7-BULLETIN 20.2.1992

Akademikertest Bulle tester om allmenlrunnskapene til NHHs vitenskaplige ansatte korrelerer positivt med fagkunnskapen. Derfor stiller vi 10 enkle (?) spørsmål .av forskjellig type.

Hvert riktig svar gir 1 poeng. Maks poeng-

sum er med andre ord 10. De av kandidatene som svarer riktig på alle spørsmål kan trygt sies å kunne bidra i også selv skapelige samtaler. Klarer man ingen spørsmål derimot, er man muligens Fagidiot!

Spørsmål: 1.

Hvem skrev «Slik talte Zarathust ra»?

6.

Hva heter forrige kjernestyreie der?

2.

Hvem ble FNs Generalsekretær etter Trygve Lje?

7.

Hvor mange kommuner har vi i Norge?

3.

Hva er et Le,pton?

8.

Hvem kan si hvor haren hopper?

4.

I hvilken øvelse vant Stine Lise Hattestad Bronse i OL?

9.

Hva heter Calvin & Hobbes på norsk?

5.

. Fra hvilket land kommer Kronen bourg-ølet?

10. .

Hva står forkortelsen AIESEC for?

For de av våre lesere som har problemer med svarene, står disse på side 18.

Oslo Børs ientning?

Onsdag var to finansq,nalytikere fra Bergens Fonds på besøk hos Børsklubben. Her ble det diskutert Oslo Børs, verdensøkonomi, AlanGreenspan og selskapsanalyser. Et av de viktigste spørsmålene var hvordan kursutviklingen vil bli fra mover? Stagnasjon eller fremgang?

Bull!,>

Jon

Børsgruppen er som de fleste kjenner til, en interessegruppe for aksjofile studenter her ved NHH. Gruppen gjennomfører ekskursjoner, trekker inn kompetanse utenfra og sist, men ikke minst - investerer selv i markedet. På siste medlemsmøte var Trond J. Gaupholm og Robert Ungaas fra Bergen Fonds der for å orientere om Oslo Børs generelt, og vise et forslag til en portefølje.

Bulle var tilstede for å formidle tipsene til interesserte utenfor Børsgruppen.

Trender

Navn: Erling Steigum Institutt for samføkonomi.

Leser ikke Bulle( «Det var enklere når den var gratis!»)

Navn: Fritz Rodne - Bergenser Økonomisk Historie.

Varige men av utenlandsopphold i USA pga. indoktrinering mot totalitære løsninger.

1.

2.

3.

4.

5.

1. Nietzsche 2. En svenske med så fint navn ...... Hammarsch61d.

3. Enhet innen fysikken 4. I en sånn merklig kjøring fra Voss.

Dumpeslalom? Kul...Kulsving?

Kulslalom?

5. Tidligere Sovjet 6. Kristiansen?

7. Ca. 400 8. Ingen 9. Sikkert noen figurer i en tegneserie. Jeg har overhodet ikke h~rt om dem!

10. Association Internatibnale des Etudiants ..... Commerciales

Nietzsche Hammarschold Del av atom Skiskyting?

Tsjekkoslovakia?

6. Gir opp ..

7. Vffa meg for noen spørsmåL3"-')?

8. Ingen 9. Gir opp 10. Association Internationales des Etudi ants ... Economiques et Commerciales.

Sum poeng: 4 1/2

Sum poeng:4 2/3 Kommentar: Ingen av våre kandidater leser VG, noe som gjør at de ikke klarer å svare på nr.4 og nr.9. Begynner de å lese dette og Bulle, vil de få 10 poeng neste gang.

De to finansanalytikerne kunne fortelle at 1991 var, som de fleste vet, et år som de fleste aktører på Oslo Børs ønsker å glemme. Negative nyheter og overraskelser var et tilbakevendende mareritt, og tilliten til markedet ble kraftig svekket gjennom de kriser som fremdeles gjør seg gjeldende i norsk økonomi. VSA og George Bush sliter med et stort budsjettunderskudd, og den lenge predikerte oppgangen i amerikansk økonomi, lar vente på seg. I Tyskland har lønnsutviklingen for stllarbeiderne og forventning knyttet til renten, vært av avgjørende -betydning blant annet for Norge.

Gjennom å binde den norske kronen til Ecu, har tysk økonomi fatt en stor betydning. Ser en på utenlandske børser, er det tydlig at Oslo Børs nå har en del å ta igjen. Dette er en god indikasjon på Oslo Børs potensial.

Videre er EF og EØS problematikken et moment som man også må ta med i den generelle vurdering av markedet.

I norsk næringsliv erdet også tilsynIatende mørkt for tiden. Den norske Bank varslet senest tirsdag at de antakeligvis må tilføres enda mer kapital for å klare egenkapitalkravet på åtte prosent. Andre indikasjoner og stikkord, er eiendomsmarkedet, resultater for konjunkturutsatte bransjer, konkurstall, svikt i privat konsum, investeringssvikt etc.

Alt dette dominerer Oslo Børs.

Er alt svart?

Likevel finnes det nå en rekke positive signaler i markedet. Begge finansanalytikerne var enige om at det ser ut til å være gunstig å plukke aksjer på de lave kursene. Flere selskaper skal være betydelig underpriset. De pekte på at børsen fundamentalt sett var rimelig priset i forhold til de utenlandske. Det ble også

poengtert at dersom man ser teknisk på kursutviklingen, kan de se ut som om Børsen har gode muligheter. Mange spår også at bunnen for norsk økonomi nå må være nådd.

Beveger vi oss til de forskjellige delindeksene og bransjene, hadde analytikerne flere forskjellige forslag, alt basert på en portefølje de selv hadde modellert. I stikkordsform ble deler av denne presentert slik: Bank: Få investeringsalternativer igjen.

Risikoen er høy, og rådet er ikke-kjøp.

Forsikring: Risikopreget, men med et bra pote~iale. Vni-Storebrand er lavt priset, og dermed et anbefalt kjøp.

Industri: Her er det generelt mange kjøpskandidater. En kan nok regne med en stigning på 15-20 prosent. Norsk Hydro, pga. av utlendingenes fokus på verdiene, Norske Skog som representant for de sykliske, utlendingene er positive. ne konvertible kan være et godt alternativ.

Blom er en «illikvid teknologiaksje med lovende utsikter. Meget solid , stor ordrereserve og ikke minst billig (Price/earning på

.

~ På olje og offshore-siden, anbefaler ana- Iytikerne Saga og FarShipping. I førstnevnte aksje har selskapet store reserver. I Far Shipping har man gode kontrakter. Det er flere oppdrag i nord, og selskapet har som helhet en substansrabatt pll50 prosent. Her kjøper også insiderne. Imidlertid bør man overvllke tilbudssiden nøye, ettersom det er lett å kontrahere og dermed skape ubalanse i markedet.

Su-mma·summarum

Dette var et utdrag av de rllden~ som ble gitt. Ønsker man å gå inn i markedet men no~n surt oppsparte kroner, kan de selskapene som er listet opp ovenfor, være aktuelle. Ellers bør man som vanlig følge godt med i internasjonal økonomi. I en liten, åpen økonomi som Norges, er svært avhengig av det som skjer internasjonalt. Et aksjekjøp kan derfor være gunstig. «Dette har sammenheng med den lave prising av norske aksjer, og de signaler som nå finnes i markedet», som analytikerne uttrykker det. Det er i hvert faU klart når oppgangen først kommer, vil Oslo Børs være en av de børsene som helt klart har et godt potensial.

Kommer du inn tidlig, er mulighetene for gevinst store. Et utsagn som tydeligvis falt i gehør hos de fremøtte.

Studentteater

K7-BULLETIN 20:2.1992

-

.

17

,

Arabiske netter Bulle

Espen

I trygg forvissning om at billetter var lagt av til siste forestilling, møtte Bulles medarbeidere opp pA Studentsenteret fredag kveiq. Studentteateret er en organisasjon tilknyttet SOFA(StudentOrganisasjonenes Felles Arbeidsutvalg). Hvis Teaterets organisasjon er representativt for SOFA, er ikke mine forventninger til et fremtidig samar, beid særlig store. VAr ankomst til Store Audutorium var nemlig preget av kaos. Hvor 'var billettene?

Hvem hadde bestilt? Hvor mye var solgt?

Nok om det. Etter en halvtime ble vi fortalt at det visstnok skulle la seg gjøre.

meter foran deg. Rammen rundt dette skuespiIIetvar akkurat s! intim som den m! være for et erotisk eventyr.

Universitetsstudentene på Høyden driver med utenomfaglige aktiviteter de også. Blant annet har de et Studentteater. I forrige uke gikk et stykke kalt Arabiske netter. Det er synd vi ikke fikk vite om dets eksistens før siste forestilling.

Nllr dørene Apnet, ble vi geleidet gjennom Store Auditorium og opp pA scenen. Salen •.var for anledningen opplyst av stearinlys for . -Asette oss i den rettte stemningen. Publikum satt oppe pA scenen med front mot salen.

Forestillingen foregllr med andre ord bak sceneteppet. En morsom effekt som visstnok blir kalt intimscene. De 64 sitteplassene vitner ikke akkurat om stormannsgalskap.

Det m! likevel inmømmes at det var virkningsfullt. Skuespillerenes nærhet blir svært p!tagende n!r de befinner seg en halv

Arabiske netter bygger pA et knippe erotiske evetyr fra 1001 natt. Stykket er blide pirrende og morsomt. Vi følger Prins Kamar og Prinsesse Budur og deres erotiske oppv!kning. Helt fra de drømmer om hveran- . dte, til de møtes og forenes. Veien frem til den lykkelige slutten er lang og kronglete.

Underveis blir man underholdt aven rekke gode historier og utsagn som «Ved Allah, Kongen har innovertiss». Prins Kamar spillt av Eirik Bech er nok den karakteren som vil bli husket best. Godt spill og gode replikker gjorde ham veldig karismatisk. Det at Prinsen hele tiden kommenterer sin egen skjønnhet i tredje person var utrolig mor- somt. De aller fleste studentene imponerte med fin skuespillerkunst. Det var kanskje noe pMallende at suffløren gapskrattet hele forestillingen igjennom.

Sett under ett var Arabiske netter en helt . fin måte å forbruke to timer aven fredagskveld på. StUdentene på Høyden kan de også. Håper vi fllr vite om neste oppsetning litt tidligere, slik at det blir mulig for flere på NHH å oppleve Studenteateret.

Atldersen Consulting er et norskeid konsulentselslazp og en del av Arthur Andersen & Co. Sammen tilbyr vi komplett rddgivning til norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

ANDERSEN CONSULTINC ARllll1R ANIJUlSr:N l. co.. s.c

Økonomisk styring og informasjonsteknologi

I.

l

Totalt er vi 200 konsulenter i Norge. Gjennom vdr internasjonale tilknytning er vi en del av verdens ledende konsulentorg~nisasjon med 22.000 ansatte. Vi tilbyr konsulenttjenester inn~n strategi, organisasjon og informasjonsteknologi. Vi samarbeider med vdre kunder om utvikling av konkurransemessige fortrinn ved d etablere ktmdetilpassede løsninger som fungerer og gir resultater.

I årene (remover vil vekst og lønnsomhet for den enkelte bedrift i stor grad avhenge av dens evner .til å utnytte informasjonsteknologien til å etablere konkurransemessige fortrinn. Vi søker høyt kvalifiserte siviløkonomer og si:vilingeniører til å hjelpe våre kunder med den utfordringen dette innebærer.

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk infonnasjonsplanlegging, prosjektledelse, utfonning og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakkeløsninger. Vi har en egen gruppe som arbeider med organisasjons- og personalutvikling Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/distribusjon, industri, olje/ gass, helse og offentlig forvaltning.

•

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og gir tilbud om et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø.

Kontakt Liv Landmark Brodin/Joe Taralrud om du ønsker flere opplysninger.

Andersen Consulting ANS . Drammensvn. 134 P.b. 228 Skøyen - 0212 Oslo Tlf. (02) 462800

Leserbrev

18

K7-BULLETIN 20.2.1992

Hvilke verdier har livets rett i fremtidens samfunn?

5

Studenter flest i dagens Norge tar det for gitt at en har mulig~ heten til ~ realisere det meste av det en ønsker seg. Alle kan praktisere fri religionsutøvelse, og en har et rettsapparat som beskytter en dersom en blir utsatt for overgrep.F~ vil være prinsipielt uenige i at dette er rettigheter som alle oppvoksende slekter p~ denne kloden bør ha. Ser en seg rundt i verden idag, er det stort sett bare de vestlige land som har disse rettighetene grunnlovsfestet og hvor disse rettighetene er praktisert og akseptert. For det store flertall av verdens befolkning er begreper som demokrati, religionsfrihet og rettssikkerhet ukjente og uten innhold.

Hvor stammer disse verdiene fra?

N~r

en leser europeisk historie ser en at det kunne ta flere hundre Mfra det tidspunktet da en tanke ble satt fram i et samfunn og til det store flertallet godtok den og s~ p~ den som en selvfølgelighet. Slik jeg ser det har de ovenfor nevnte verdiene sitt utspring i det nye testamentet. Kristus lærte mennesker p~ den tid at alle mennekeruansett status og evner har lik verdi. Han sa ogs~ at ingen mennesker i siste instans kunne dømme andre mennesker (for det de har gjort). VMe samfunnsordninger har idag tatt hensyn til at disse etiske idealer ikke er mulig ~ etterleve i praksis. N~r en g~r grunnlover og de demokratiske institusjoner nærmere etter i sømmene, ser en at kompromisser er inng~tt p~ alle omr~der i forhold til disse etiske idealene.

UtviklIngstanken

Slik jeg ser det stammer også utviklingstankene i de vestlige landene fra det nye testamentet. VMe kulturer har siden Kristus" dager hatt misjonærer som dro ut og ville p~virke andre kulturer. Selv om vi idag ser at det i religionens navn er blitt gjort store overtramp i forhold til hva vi holder som rett og galt, er det ikke tvil om at mange

av historiens misjonærer dro ut med de besteJDotivene. Dagens utviklingshjelp tar sikte p~ ~ p~virke u-landene slik at de verdiene som er nevnt ovenfor blir innført og praktisert. Men det ~ endre et samfunn som har en fundamentalistisk religionspraksis, f~ demokratiske ordninger og ingen forst~­ else av rettspraksis, tar tid.

kommet over i en modningsfase. Venezuela er et godt eksempel p~ dette. I Afrika er det lengre mellom lyspunktene, men en ser spirer av demokrati i både Etiopia/Eritrea og Sør-Afrika. I Asia har vi opplevd at de unge intellektuelle har kritisert det bes~ende (Burma, Kina og Sør Korea er gode eksempler).

Ser en p~ hva de vestlige landene tilførte andre kulturer før 2. Verdenskrig ser en at motivene var gjennomsyret av økonomiske egeninteresser. Overgrep som slavehandel og utbytting av den · indian~rene på det amerikanske kontinentet kan en idag ikke forbig~ i stillhet n~r historien skrives.

Hvilket ansvar hviler pi de vestlige samfunn?

Etter 2. Verdenskrig var det en sterk vilje og enighet i de vestlige landene om ~ fremm'e utvikling i den tredje verden.En var opptatt av ~ f~ igang økonomisk utvikling, og overs~ tildels de kulturelle faktorer, noe som m~ ta hovedskylden for at innsatsen dengang ikke ga de ønskede resultater p~ kort sikt.En har i de vestlige landene erkj ent at utvikling av andre samfunn tar tid og er mer komplisert enn det en trodde i starten.

Utviklingsteoriene har etterhvert tatt mer hensyn til kulturelle forhold, og dagens utviklingsstrategier og handlingsplaner bærer preg av dette.

RammevIIkirene for utvl· klingshJelp er endret de siste 3 irene.

For de fleste land i den tredje verden er det gjennomg~ende at mangel p~ politis!~ stabilitet, rettssikkerhet og religionsfrihet er de største hindringer for utvikling.

De fleste i vesten mener at det er folkenes eget ansvar ~ innføre samfunnsordninger som ivaretar menneskerettighetene.Flere i vesten fremhever hvilke muligheter de vestlige landene har for å p~virke innføringen av menneskerettigheter i disse landene og p~peker hvilket ansvar dette gir oss. De fleste uttrykker gjennom skatteinnbetaling og politisk engasjement at de støtter arbeidet med ~ fremme utvikling i disse landene.

Hva diskuteres og hva gjøres?

Blantøkonomer er det flere som fokuserer de muligheter som ligger i ~ liberalisere verdenshandelen gjennom ~ endre GATIreglene. Andre økonomer peker p~ gevinstene ved ~ endre/øke sammensetningen av overføringer av kunnskaper, teknologi og økonomiske ressurser til den tredje verden.

p~

Den kalde krigen har lagt klare begrensninger for hva som var mulig ~ oppn~ i Sentrale aktører i arbeidet med ~ utvikle utviklingssammenheng. øst -Vest konflik- verdenssamfurmet er FN- institusjoner, IMF ten bandt opp store matrielle ressurser p~ og Verdensbanken. De fleste vestlige land har egne bistandsforvaltninger. Norge yter begge sider og snevret horisonten til stormaktene. Det er f~ som ikke tar avstand fra ' 1,17% av BNP gjennom NORAD til mye av det USA har gjort i Latin Amerika. utviklingsland. Flere folkelige organisasjoner I dag er polariseringen mellom ultrakonser- jobber for ~ fremme utvikling. Redd Barna og vative og marxister svært tydelig, mye p.g.a. Utviklingsfondet er to organisasjoner som USAs og tildels Sovjets innflytelse p~ dette jobber aktivt og målrettet med Norge som kontinentet. Likevel er det klare tegn p~ at base. enkelte demokratier i Latin Amerika er Samfmlflsengasjerte folk har innvendin-

ger og motforestillinger mot forskjellige former for bistand. Mange har også oppfatninger om hva som er de mest hensiktsmessige tiltak for ~ fremme utvikling. Det er ogs~ diskusjon omkring hvilket omfang bistand over offentlige b~dsjetter bør ha.

Idag er hver enkelt fri til ~ yte det personen ser som form~lstjenlig utover hva det offentlige bidrar med.

Stud. NHH har ogs~ engasjert seg p~ flere utvikling.

SAIH-tierne, de 20 kronene som studentene oppfordres.til ~ betale hvert semester, gM til utdanningsprosjekter i den tredje verden. Rafta-stiftelsen sørger n~ for at det ~rlig tildeles en pris til en person som har jobbet aktivt for ~ fremme menneskerettigheter. I 1991 ble Jelena Bonner tildelt prisen. NHH-Aid erden ~rlige innsamlingsaksjonen som Stud.NHH arrangerer: I 1991 samlet en inn nesten 100.000,- til Kirkens Nødhjelps prosjekt i Mali. Aiesec tar også opp utviklingsspørsmål p~ sine seminarer. omr~der i arbeidet med ~ fremme

U

Ogs~ den faglige staben p~ NHH (og geografene) gjør sitt for~ fremme forst~elsen for de problemstillinger som er forbundet med utvikling av land i den tredje verden. I 1991 ble utviklingsøkonomi et eget særområde p~ 2.avdeling for siv. øk. studentene. I tillegg har skolen uttrykt ønske om ~ styrke sin faglige stab p~ omr~det utvikJingsøkonorni i fremtiden.

-Ung mi verden enni vare.

Jeg oppfordrer alle studenter på NHH til sette seg inn i problemene knyttet tit) utvikling av den tredje verden, og vise S()< lidaritet med oppvoksende generasjoner i disse land gjennom oppslutning om bl.a.

SAIH-tierne, Raftostiftelsens arbeid og NHH-AID aksjon. . ~

Otto Thillmann

SVARAKADEMlKERTEST:

og VI nerna I forrige nummer av BULLE stilte vi spørsmålet om det var på sin plass at studentene flkk sin utenomfaglige innsats p~­ ført vitnemålet ved endt studium. Vi har ikke klart å få tak i de rette av høyblokkens travle ansatte for et offisielt svar. Men John Andersen, rådgiver på høyere avdeling, forklarer situasjonen som følger: Det vitnemålet som blir utstedt ved avsluttet siviløkonomstudium i dag, er et meget formalisert stykke papir. Det inneholder kun oversikt over de fagene man har m~ttet ta for å bli siviløkonom, samt karakterene og

de nødvendige underskrifter og stempel.

Denne enkle versjonen har man brukt til nå for å bygge opp under siviløkonom-tittelen.

Det skal ikke være tvil om hva denne inneholder. Selv eventuelle ekstra valgfag og tilleggsutdanning som man har taU ved skolen blir ikke p~ført her, men på egne vedlegg. Vitnem~l-problematikken har nettopp blitt diskutert av de som er ansvarlige for det i administrasjonen, :>g man har konkludert med at det er klokest å beholde det som det er. Det er derfor lite sannsynlig at man vil f~ se noen endring med det første .

L 2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

..

Friedrich Nietzsche Dag Hammarschold En av elekronents bestand-deler.

Kulekjøring, Freestyle Frankrike Ståle Gjerseth 439 Ingen Tommy og Tigem Association Internationale des Etudiants en Sciences Economiques et Commerciales

...

,~

Info

K7-BULLETIN 20.2.1992

19 UKEN

RAFTOSTIFTELSEN

EFFEKT-SALG

STUDENTENES STØTTEGRUPPE FOR RAFTOSTlFfELSEN

HKSF Norsk bistandsstartegl mot

år 2000.

Foredragsholder Andrew P. Kroglund fra Utviklingsfondet til FlVR. Dato Tid Sted

25.02.92 19.30 Aud 22 Dagsplan:

Foredrag: Norsk bistandspolitikk et kort historisk tilbakeblikk.

Dagens bistandsdebatt «hvilken strategi velger vi».

Norsk bistand 10 år fremmover.

Tilslutt: Åpen for spørsmål fra salen.

F1A ønsker alle velkommen Medlemmer i F1A går gratis Ikke medlemmer 10,-

Kontingenter

All honnør til alle som trener i styrkerommet og spesielt til ansvarlig John Schmidt for betaling av kontingent. Bra jobbet!

Men hva med alle dere andre. Husk at alle som driver organisert idrett her på skolen må betale kr. 80,- til IV. Betal snarest da vi snart skal søke om støtte fra Bergen Kommune.

Støtten baseres på antall betalte kontingen~er

Sw lng· kveld

Minnerom Swing-kveld i kveld torsdag 20/ 2 kl. 20.00.

Repetisjonskurs kl. 1900-2000 (gratis).

Inngang kr. 10,-.

Swing er glad-trim!

Arendalspilsens venner skal omsidå ha et nytt møde! Og stedet edet vanlie, nemli i kjellån på Bægen Ingeniørhøyskole. Tåsda 20 februar klåkka åtte på kvelden e det duka for et gildt arrangement med sang å musikk å lidde granne drikkevarn. I tillegg te godt humøe, må du ta me dæ et haueplagg, (noe å ha på haue). Mi hjåbe at du kan komme, å ønske hermed vel møtt.

E det noe du lurn på, kan du ringe 9552301.

MØD NYE DIMENSJONÅ I APV

Det blir arrangert ope medlemsmøte tirsdag 25. febr. Då vil adm. dir. ved Haukeland Sjukehus, Geir Kjell Andersland (tidl. statssekretær under Syse-regjeringa), halde foredrag over temaet «Høyres framlegg til prinsipporgan». Her vil ein bl.a. ta opp følgjande spørsmål: - Bør homofile få gifte seg?

- Bør vi ha dødsstraff under krig ?

- Nei til statskyrkja ?

Stad: Aud. 21 Tid: 18.30 PS: Gratis bollar og brus!

Det blir salg av nye (og noen «gamle») . effekter for Uken 92 i Vrimlehallen onsdag 26/2 og onsdag 413, kI.12.00- 16.00.

Blant vårt rikholdige sortiment kan vi nevne krus, lighter, caps, boxershorts, nål , opptrekker, kl.merker, buttons, paraply m.myemer.

Vi gjør dere fukensjonærer opprnerks m .på at disse to dagene er eneste mulighet til å kjøpe effekter til fukensjonærpriser. Under Uken vil det kun bli eksterne priser.

Ikke-fukensjonærer er selvfølgelig også velkomne til salget vårt.

POPULÆRFORELESNING MANDAG 24. FEBRUAR KLOKKEN 1715 AUD.B UTENRIKSREDAKTØR I NRK JAHN OTTO JOHANSEN TEMA: NASJONALISME OG RASISME I DET NYE EUROPA INNGANGSPENGER: 20.-

PR-EFFEKT

Alle er velkomne!!

To ro-Cafe

Nærinslivsutvalgets bedriftspresentasjoner 11991 arrangerte Næringslivsutvalgetved NHH ca 40 bedriftspresentasjoner . Høsten 1991 var det omlag 1000 studenter totalt på de 20 presentasjonene. Fra bedriftenes side ble det utlyst ca 110 ledige stillinger, og rundt årsskiftet var det 25-30 av disse som var blitt bemannet med NHH siviløkonomer.

Antall gjestene bedrifter har i de siste semestrene ligget på omlag 20 pr semester.

Tatt i betraktning litviklingen i arbeidsmarkedet synes vi at det er positivt at tallet holder seg på dette nivået. Vi jobber likevel kontinuerlig med å utvide vår kontaktbredde med bedriftene i næringslivet.

Pers.sos. tilbyr Toro-Cafe følgende dager fram mot UKEN: Torsdag 20.2.

Fredag 21.2.

Lørdag 22.2.

Mandag 24.2.

Tirsdag 25.2.

Torsdag 27.2. ,Fredag 28.2.

Lørdag 29.2.

Søndag 1.3.

Mandag 2.3.

Tirsdag 3.3.

kl. 1800 kl. 1800 kl. 1500 kl. 1800 kl. 1800 kl. 1800 kl 1800 kl. 1500 kl 1500 kl 1800 kl 1800

GRAFISK SENTER Medlemsmøte på fredag kl 16.00 i Kantina . på skolen.

CLUB FAIRLANE 24 HOURS SERVICEI

Hver onsdag er det videokveid i Klubben.

Arnold, Mikky Rurk, Ford Fairlane og slemme ølpriser.

NB Storskjerm og feit lyd Sted: Anne MagangID. Vabren Gang Velkommen!

Arbeidsmarkedsundersøkelser gjort av administrasjonen ved NHH viser positive resultater av Næringslivsutvalgets arbeid.

Av de avgangskullistene for våren 1990 som hadde fått arbeid, var det 25% som hadde tatt arbeid gjennom Næringslivsutvalget. Det tilsvarende tallet for 1991 var 40%.

Hver fredag blir det «happy hour» fra kl 21.00 til kl 22.00. Vi håper dere vil ha det hyggelig sammen med oss!

NATTKRO

LØRDAG 22. FEBRUAR 1992

AULA: JOKKE & VALENTINERNE

Også tilbakemeldingene fra bedriftene Trøndermafiaen som deltok på bedriftspresentasjonene . høsten 91 var generelt positiv. Det som kan GENERALFORSAMLING trekkes fram i negativ retning var det varierende oppmøte fra studentene. Det vil si at Trøndermafiaen avholdt dette semestepåmeldingsprosedyren ikk alltid ble overrets generalforsamling torsdag 13.02.92. holdt. Dette er ikke flisespikkeri fra vår Avtroppende Gudmor, Marte Solberg, ledet side; en bedrift opplevde å ha bestilt mat og innstiftelsen av ny Gudfar (Sveinung Kjøe beregnet presentasjonsopplegg med ekstra ren) og Gudmor (Hanne E . Moxness). Disse folk til 105 personer på et hotell i byen. lovet åfølge Trøndermafian ' s statutter, samt Oppmøtet ble bare 60-70 personer. Slike å iverksette nye tiltak for å samle Mafian ' s episoder er helt unødvendige og skaper en medlemmer. Vi starter med å arrangere negativ holdning overfor de arbeidssøkenvorspiel mandag 09.03 .92, i forbindelse med de studentene fra NHH. Det gode samarDum -Dum Boys konserten. Adresse for beidet med næringslivet er derfor ikke avkvelden blir Gudfaren!> residence. Videre hengig av Næringslivsutvalgets arbeid, men arbeides det iherdig med å skaffe exklusive også av oppfølgingen fra avgangsstudentene buttons til våre medlemmer. Disse vil bli å som ønsker et størst mulig tilbud av jobber. få kjøpt i vrimle-hallen før Uken, da vi gjeme vil markere oss på Stud. Gallaen.

Nærinslivsutvalget Et besøk på ~amboden står også på dagsSindre Mjelva ordenen. Vi planlegger å reise første uka i april og ber alle notere seg dette. Avslutningsvis oppfordres våre medlemmer til og følge med i «Info Bulle». Arrangementene vil også bli kunngjort ved at det blir hengt opp lapperi beskjeder.

Hilsen Gudfaren og Gudmoren.

CAMPUS: RADIOFANTOMENE DOW JONES INTERNPRISER: KL. 19.00 - 21.00 PRIS: KR 90,-

BULLE Infostoff

Minner om at alt stoff til infosiden må leveres på diskett, WP 1.02. (MeKinnon' unntatt.)

S'Q UASH GRUPPEN Squashgruppen har nå startet med trening på LeGym. De som er interessert i å delta, fmner detaljert informasjon på oppslagstavlen i Vrimlehallen.

Neste trening blir søndag 23.2. kl 14001600.

Vel møtt!

Kultur

20

K7-BULLETIN 20.2.1992

"",',,,.,,,n & the Marlboro Man

til Provence Fracassis reise Urga-kjærlighetens tegn Little Man Tate "I ~ II_' __ ' _ -

~lJl"UI

Gremlins 2 (21/2) Jordens salt (2211) Z (22(2) Fllliypa Grand Prix (24(2)

Tilbake til fortiden \

«Ukjent fortid» (Am.) Konsertpaleet KP 2 Regi: Wolfgang Petersen

l

,!.

I! !

l !

Trond

Forrige helg brakte for undertegnedes del flere gode thrillere. Best av alle var kanskje den olympiske lS00-meteren i regi av Koss & co, men det ble også tid til litt spenning på lerretet, i form av Wolfgang Petersens «Ukjent fortid», som nylig hadde premiere iKonsertpaleet.

Don Merrick (Tom Berenger) våkner på sykehuset etter en mindre vakker bilulykke.

Han er kvestet til det ugjenkjennelige, og har i tillegg (selvfølgelig) mistet store deler av hukommelsen om sitt tidligere liv. Hans kone Judith (Greta Sciacchi) har heldigvis kommet lettere fra ulykken, og hjelper ham å fmne tilbake til sitt liv som Don Merrick.

Det hele ser ut til å gå helt utrolig greit og smertefritt, helt til Don begynner å nøste opp andre deler av livet sitt. Han finner

frem til den temmelig sære privatetterforskeren Gus Klein (Bob Hoskins), som kan fortelle at Dons ekteskap ikke har vært fullt så idyllisk som det kunne virke. Etterhvert blir det klart at det er litt av hvert som lukter svidd. Og det gjelder ikke bare ekteskapet med Judith ...

Dette er, på godt og vondt, en god gammeldags thriller i ekte Hitchcock-tradisjon.

Kjappe billed skift, spennende kameravinkler og masse «tadaaaaaa-musikk» og andre lydeffekter. Her blir det ikke spart på konfekten!

Men bevares, det funker så det griner.

Thriller-håndverk av ypperste merke, med tett og intens handling kjemisk fri for dødpunkter. Sånne filmer skal klistre pu·blikums øyne til lerretet fra start til mål, og det er etter min mening noe «Ukjent fortid» klarer utmerket. En Bob Hoskins i storform

gjør også sitt til at dette blir en meget severdig sak.

Når jeg likevel sier «godt og vondt», så er det først og fremst fordi filmen er stappfull av grøsserklisjeer som har overlevd siden filmhistoriens morgen. Masse lyn, torden og tjukk tåke på de rette. stedene utgjør en viktig del av stemningen. Ting som gamle rustne skipsvrak med knirkende luker og kjemisk avfall er jo også kjekt å ha når man skal lage litt grøss.

Ellers er det en del detaljer i filmen som kan være litt harde å svelge. Filmens kirurger, for eksempel, ville helt sikkert blitt verdensberømte for på rekordtid å ha forandret et ansikt i Elefantmann-klassen til en kjekk ung herre li la Tom Berenger.

Men dette tenker man igrunnen ikke så mye på før etterpå. For under filmen er temperaturen og spenningen nemlig såpass

høy at sånt ikke betyr allverden. Jeg tror gamle Hitchcock ville likt denne, og anbefaler gjeme «Ukjent fortid», spesielt for deg som likte filmer som «Dead Calm» og «Sea of love».

Så thrillerfans, unn dere denne. Og kjør forsiktig hjem etterpå ...

Sol deg i svømmehallen!

Kultur

K7-BULLETIN 13.2.1992

21

22. februar - lokke kommer til NHH igjen Jokke kommer til NHH lørdag for å spille på Nattkro.

Bu Iles Rock'n"RolI-redaksjon har sett nærmere på 'hva vi kan vente oss.

l

Bull ~>

Christian

To kontinenter møtes. Joachim Nielsen, med barndom på Oppsal, røtter i Blitz-miljøet, en myteomspunnet dag til dag-livsstil, har ikke annet enn t~rsten på livet til felles med Kåre Syvertsen. Men Kåre er en typisk Jokke-fan. Tragisk nok har Jokke store deler av sin tilhengerskare blant vellykket gymnasungdom -som nyter musikken uten å dele dens idegrunnlag. Jokke og Valentinerne ermest kjent for rølpetekstene - For i kjøleskapet hjemme er det osv. Andre av tekstene kan ha mer å gi, om kjærlighet (Hvor har du vært hele mitt liv), om jakten på noe me-

Aktuell debatt EF-debatten i Norge omhandler stort sett bare fordeler og ulemper ved medlemskap. Men hvordan ser resten av verden på det europeiske fellesskapet? Blir det et lukket eller åpent

t ,...

Bull \

Har a' d

«Ny europeisk verdensorden» er tittelen på torsdagsdebatten i studentersamfunnet i dag. En debatt om EFs posisjon blant verdens stormakter. Alle medlemslandene i EF har i dag god økonomisk posisjon hver for seg, og det er ingen tvil om at et økonomisk enhetlig Europa vil opp og sloss med de to store, USA og Japan.

Det er under et år til EF setter i

verk sine frihandelsavtaler. De fire friheter arbeidskraft, penger, varer og tjenester etableres l.januar 1993. øst-Europa

Samtidig med at EF styrker sin posisjon, endres Europa-kartet også på andre måter. Det nye østEuropa er i en historisk utvikling som ingen enda vet utgangen på.

Debatten torsdag vil ta stillin~ til hvilke utviklingsmuligheter EF

ningsfylt (Action), eller hvordan hardt arbeid gir en dag mening(En perfekt dag).

er etterhvert brukt som studiomusiker, blant andre av DeLillos på deres siste plate.

Konsertene kan gi forskjellige opplevelser. Mye kan tyde på at frontfiguren i bandet har litt lampefeber, og hans måte å takle dette på 'kan vi lese om i tabloidaviser.

Men gjennom den ytre sløvheten skinner det at Jokke er musiker.

Kanskje kan det synes håpløst når bandet må begynne Great balls of fire tre ganger, men for en svoren Jokke-fan er det kult å se at han spiller innledningen på tre forskjellige måter. Joachim Nielsen

Jokke og Valentinerne på konsert er et kapittel for seg. Her er Jokke sterkere enn på plate, mer kompromissløs - publikum får improviserte låter og et tettere komp.

I Oslo kan publikum være en opplevelse i seg selv. Når Roadies ' ene kommer utfor scenekanten og flipper forover eller hele Rockefeller koker er ikke en tispors CDveksler mye verdt.

•

l

Ser frem til I.rda.

Bulle ringte Joachim Nielsen om konserten lørdag. Han fortalte at bandet var klart for å gi det de hadde og gjøre en så god konsert som mulig. - Jeg har spilt mye på NHH før, sa jOkke, og lovte K7 Bulkletin et eksklusivt intervju lørdag. Mer om livet i Oslogryta i neste nummer. Tegneserien ved siden av er laget av broren til Joachim - Christopher Nielsen. Him er serietegner, og er kjent for verker som FummsbO og En Fettsugers Bekjennelser. Denne tegningen er hentet fra coveret til Jokkes første LP - Alt kan repareres.

Studentersamfunnet

har, og hvordan eventuelt resten av verden vil reagere.

Deltakere: Aneurin Rhys-Hughes er EFambassadør i Norge, og med faglig bakgrunn i filosofi og walisisk og keltisk kultur.

Wieslawa Surazska, amanuensis ved institutt for sammenlignende politikk.

Hr. Tanaka er l.sekretær ved den japanske ambassade i Norge.

Tor Brostigen, hovedfagstudent i statsvitenskap og politisk sekretær i «Nei til EF».

Møt opp i Studentsenteret i dag kl.

19.00. Debatten vil foregå på engelsk.

Tegneserier

22

K7-BULLETIN 20.2.1992

Kåre Syversen: Eksamensresultat .. M;I(J~Ø

-E ;c- A

a .. A

lA. C"}.J . , _ al-A

BL.A . • • ."

MEN t{\JA

l="; """"- 1>...?

L If M E,,", S c, cA} -I( ) II'R,E'",+-;Rc /

---

-

- - - - . . , -:p E M ._, S€l<..5> ..

""!JA

I

+. \AlA.

jE~

v

tE L

...

'.

Vekk fra et hav av ord Feste i en korridor Drjta full pl nachspiel hos en belgent .. Forsen til et uviktig konvent Nytt møte, et annet utvalg Kjøpte løfter pl billigsalg Glemine egne, unge prinsipper Følg~selvgode spirrevippe~

Tolv øl, vorspiel hos en dårlig venn Feste uten grunn, drita igjen Sjekke en dame, smadret vokabular Sikker klisje; Sl pene øyn~ du har " Nytt aachspiel, mer øl, styrte dårlig brenne . .

Neglisjere fettet, at hun luktet urin Servere ny klisje; var det godt?

Lyve, følelsene i skafott Atter komme forsent til forelesning Overhøre økonomisk doktrinering Gl før timen er slutt Nytt møte, gammel disputt Drikke kaffe, vise seg sosial Lese VG, være helt normal Tillitsvalgt - Festeglade _ TTT'~"" '_' Fy faen sl viktig CV"eo <Jantefolkets definisjon av COI!lln:* for en sol! ønsker l kalle

•

Verden er full av Bull Skriv til og i Bulle. Dødlinja må overholdes.lnfostoff som skal være . med i neste utgave må være redaksjonen i hende senest tirsdag kl.

10.00. ~It annet må Jeveres innen mandag kI.1200. Alt stoff må leveres på diskett versjon 1.02 (McKinnon unntatt>, med utskrift. .

5 u-eenlor Hva er ditt livsmotto?

-På kanten av stupet er det bare idioter som slår

~

hjul.

I-!fJS

_,Q.S" AJ

/I:. VE L i>

r t::JtA'" e. .

D

Caroline Heitmann, 1 kull

-Finn en livsløgn som ikke plager andre gjennomsnittsmennesker.

Liv Bugge, stipendiat

. -Gå på med krom hals

Frode Stangeland, 1

kull

-Un I ss one is wealthy, there is no reason in being a charming fellow.

Svein Hede'., 2 kull

-Det er bedre å tro og ta feil enn å tvile og aldri være sikker.

!

l

Otto · Thllmann, 4 kull

Det ryktes at den dårligere halvpart av denne spalte er inne i en livskrise.

Tidligere følte han seg kuul, men nå er ikke alt så morsomt lenger. De to siste ukene har vært et mareritt. Damene ler og vennene forlater ham. Tørketiden har begynt på NHH. Tysterne har vendt ham ryggen. Det å være sladrespaltist er slett ingen dans på roser.

Den bedre halvpart av denne spalte SVÆVER for tiden særdeles høyt. Skulle vi fått noe hjelp fra den kanten måtte vi ha brukt luftballong!

Bitter, jeg?

De Olympiske Vinterleker i Albertville har vært en kjempesukssess. NHH har selvfølgelig gjort sitt for å gjøre seg bemerket. Hvem feite ikke en liten tåre da Halloi's UKE-dikt ble lest opp under 30km for menn. Det som kanskje gikk noen forbi var at vi også har blitt nevnt i dagspressen. I Dagbladet kunne vi i forrige uke lese om en kvinnelig andrekullist som hadde visse problemer. Hun hadde nemlig ikke klart li finne den litauske VIP-gjesten hun var satt til å ta hånd om. Det spekuleres nå i årsaken til denne fadesen. En kjent franskforeleser hevder at snevert gangsyn og generell språkforrvirring kan være grunnen. Vi har en mistanke om at vin chaud og soup d'onions også kan være en tung faktor. Hva gjør så Alpe-Heidi når arbeidsoppgaven tydeligvis ikke er å finne? Går for det norske OL-laget i skiskyting?

Camp David kan nå melde at de nye diskanthøytalerne er på plass. Gjenoppbyggingen av barskapet er også påbegynt etter helgens nachspielfadese. Den ansvarlige håper han kan gjøre et bedre inntrykk i fremtiden.

En slottsherre med erfaring fra de syv haver stadig på farten og knytter stadig nye kon~kter. Vi gjør oppmerksom på at bildet (Som befinner seg et eller annet sted på denne siden. Vi vet jo aldri hva Grafisk Senter gjør fot noe) er tatt i forbindelse med Homecoming . .

Amorini er stedet for ensomme sjeler som ikke finner lykken i Klubben. Nils-Ove Kjærstad fant som kjent sin kjære der. Hvorvidt Ulf Staale Eggen har like mye bluss på lampen som lederen i Backline vites ikke, men han var ihvertfall ikke ensom da han forlotAmorini søndag morgen 03.()().

Ståleggen har ellers oppført seg pent. Det eneste som bekymrer ham er hvorvi?t

Lee eller Chang er det mest brukte etternavnet i verden. I løpet av uken skal han også løpe 6O-meter mot Knut B. Steen. Alle interesserte oppfordres til å vedde ..

«Du kan lære å disputere om hvordan løse konflikter når vennskapsforhold svikter.

Du kan lære å løse problemer med regler bord og stol men det enkleste er å løse konflikten med pistol.»

TORPEDO SERVICE ANS. TIf: 05-95 35 45

GUFF's konkurrerende organisasjon Kjernekarer Uten Kjærester er i store rekrutteringsmessige problemer. Lørdag kveld måtte halve styret fratre sine stillinger. Arsaken var en særdeles vellykket fest i Vetrlidsalmenningen nr.4. Interesserte kan melde seg hos en langhåret person i Backline eller leder i TG. Videre kan det fortelles at GUFF(Gutter Uten Fast Følge) nå er igang med gjennoppbyggingen etter et godt resultat i 1991. Målsettingen vil nå bli at GUFF skal promotere fler enn to personer. Ensomme sjeler bes ta kontakt med Bulle-redaksjonen.

Casino-kvelden i Klubben sist lørdag var særdeles innbringende for dem som prøvde ruletten. Den kvinnelige Croupieren (som definitivt ikke var «den tidligere Frøken Norge») kunne nemlig ikke reglene. Et par driftige sjeler så derfor sitt snitt til å tjene store penger. For deler av Halloi var derfor kv.elden en veritabel gullgruve. Noen habile kortspiliere hadde heller ikke problemer med å lure mannen ved Black Jackbordet (som heller ikke var «den tidligere frøken ~orge») En stor takk til KKU. Dette vil vi ha mer av!

}(KU

Etter et par tøffe uker er deler av på vei oppover igjen. Vi har spesielIt lagt ·

merke til at vår gode venn Eg Thorsaas gjør det godt. Lørdagskvelden ble han observert i tett klinch med en søt førstekullist. Vi spør oss: Er KKU et statusverv med dertil påtakende kvinnelig oppmerksomhet, eller fikk han simpelten trøst?

R-konsemet er nå ute med sin nye storsatsing, Di Dærre.

Lørdag kveld opptrådte de for første gang på N(R)K. Midt i Smørøyet er Bullshit-redaksjonens yndJingsprogram og da Di Dærre dukket opp tok det helt av, asså. Intervjuet med pensjonert Svæverist og vokalist, Jo Nesbø, om piker og pubertet var helt utrolig. Nesbø svarte pent på alle spørsmålene.

Han hadde bestandig oppført se .entene. e noe tu er l en, nei. Vi her ute i Breiviken har kanskje opplevd Jo Nesbø noe annerledes. Fra Di Dærres manager har vi fått bekreftet at den godeste Jo nok var lit forsiktig hensyn til programlederens alder. Managere benektet at Di Dærre nå skulle sikte seg inn på samme marked som New Kids on the Block. Om groupies-problematikken var det det å si at den ikke var så stor foreløpig.. Et unntak fantes dog, NHH. Her tar gutta i bandet gjerne for seg.

Han visste ikke hvorvidt dette skyldes Di Dærres enorme popularitet pli skolen, eller de kvinnelige studentenes lettsindighet.

Siste: UKEN har gått i baret.

Onsdag ettermiddag ble en uheldig fukensjonær tatt på fersken da han fylte opp Ringnesskapet med god tradisjonsrik Hansa-pils. Mannen som oppdag'et ham var ingen ringere enn sjefen for Ringnes-Hordaland. Arrangementssjef Bård Bjølgerud var raskt frempå med en forklaring om at ølet egentlig skulle til Svæve ru, men var feilsendt. Ringnessjefen trodde på dette helt til han så at kjøleren på UKE-rommet også var fylt med den fremdeles like tradisjonsrike Hansa-pilsen. Hva nå Bård? Går Ringnes-avtalen i vasken?

Helt til slutt vil vi meddele at vi ikke trykker usignerte leserbrev. Selv ikke de som omhandler angivelig sladder om -Capitalistisk Folkeparti.

Bedre lykke neste gang gutter!

'''''*' Il.