K7 Bulletin nr 09 - våren 1986 by NHH Alumni

Om geitost og oss selv

pASKEBULLE:

POESI ............ s.7 KRYSSORD ........ s. 5 KNUT GRIBB ....... s. 3

(eller: Hvem er den ekte blant oss?) Norges Han l r

E3IBLI.)TEKSj;.ØYSkole

Les side 6

-. BULLER " OG BRUS

-BULLETIN

13. årgang

Koster minst 2 kroner

Nr. 9.

YOu' re brilliant!!!

På reisefot T orun og Hilde reiste over enorme avstander. Denne illustrasjonen, som dessuten mangler Australia-ruten deres, er imponerende . Ellers kan du for eks. lese om hvordan det kan være å ha for liten medgift når man smis i hymens lenker i India og romantikk i Sør-Amerika.

1 cm

øt . . .

1000 rtet

Buddy Curtes and the Grasshoppers - UKENs desiderte klimaks. Gulvet i Aulen kanket, flammer fra utallige lightere ble tent, og det var kun ståplass til de mange dan. selystne som hodtl rundt hveran, dre og gynget fra side til side under det aller siste ekstranummeret. Tony fra Buddy curtes var storfornøyd med sitt publikum: we' Il be back in June! Les side 4

2000 t m

.'ve ••• lil 600 km 06 lordov,.II.,.

En adm.dir. på besøk Einar Falck. Mannen som sjefer over imperiet i Fyllingsdalen, Vesta-Gruppen, der nyutdannede NHHere suges opp i hopetall. Forsikringsmann og jurist. 60 år, godlynt og fullt på bølgelengde med oss som jo er 40 år yngre. Fiskegryte, revy og en god natts søvn på en Hatleberg-hybel var noe av det han fikk med seg som gjestende bedriftsleder ved NHH. Se side 8

Nå har du sjansen til å bli med i OPTIMUM. Torsdag 10.april kl. 19 på Svæver'urommet er det opptak. En selvskrevet tekst til en kjent melodi setter vi • o pris pa.

BULLER

~...- ~ ,:. " . !.: .

IIB

I '-'

BULLER & BRUS-redaksjonen:

OG BRU, S

Torkel Fagerli " Guri Bergo" Jan Frode Jakobsen " Anne-Kirsti Brattl ie IV Cecil ie Moe I

'.'~ .

[lRUs

INTE RNT ORGAN FOR NORGES HANDELS HØYSKOLES STUDENTFORENING NH H, Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandvi ken

Utgiverne fraskrive r seg ethvert redaksjone lt ansvar.

Layout , sats og repro : CENTRUM FOTOSATS AlS TRYKK: DAGEN TRYKK AlS

Fellesskap og egennytte De tillitsvalgte i NHHS er prektige idealister. Det inntrykket kan man få ved å lese innleggene deres i Bulle eller ved å høre hva de sier på valgmøtene. Enkelte fraser er spesielt populære: «Dette gjør vi for at DU, stud. NH H skal få det bedre», eller «dette vil styrke fellesskapet i NHHS og gi DEG, stud. NHH økt velferd», osv .. Trivsel og samhold over hele linjen. Det er vanskelig å forestille seg hvor hyggelig og godt alt skal bli når de ferdige siviløkonomene slippes løs i arbeidslivet.

Det er selvfølgelig ingen som tror at kjærlighet til studentene er den viktigste drivkraften for å søke verv i studentforeningen. Ønsket om makt, gleden av å få navnet sitt i skoleavisen hver uke, tanken på fremtidig karriere og en fremskutt sosial posisjon i studentmiljøet er like viktige motiver. Men de kommer sjelden åpent til uttrykk. Det er vanskelig nok å innrømme overfor seg selv at man har egoistiske tanker i bakhodet, og enda vanskeligere å erkjenne det overfor andre. Det er ikke å vente, og heller ikke ønskelig, at alle som stiller til valg skal vrenge ut sitt sjeleliv under valgutspørringen. Men jeg tror vi kan oppnå litt større åpenhet i studentforeningen dersom vi reduserer bruken av floskler som «for fellesskapet» og !

- Takk til dere som har fått oss til å le og kose oss kveld etter kveld - Takk til dere som har sørget for at vi ikke har vært tørste eller sultne - Takk til dere som har vasket og ryddet opp etter gjestene,slik at alt så bra ut til neste dag ~

TAKK!!! Så er da UKEN 86 blitt historie, i.hvert fall når det gjelder det arrangementsmessige. Og hvilken UKE! Fullt hus av glade mennesker hver kveld. Revypublikum har variert fra barn til pensjonister, og det har vært kjempestemning! Musikktilbudet på etterarrangementene har vært skikkelig bra og variert, med en utrolig avslutning i heigen! «Buddy Curtess & The Grashoppers» var dynamitt! Maken til show og entusiasme har jeg aldri opplevd før, og de gutta hadde publikum i sin hule hånd! Og hvilket publikum! Nei, dette var sterkt. Ikke minst den fantastiske avslutningen med allsang av «Stand By Me». Det vil bli husket lenge! UKEN er det den er først og fremst fordi planleggingen og forarbeidet er gjort så grun-dig! Douze points til Nini, Sigurd, Harald, Marianne, Tore Olaf og Even! Men uten innsatsviljen og entusiasmen til alle de andre, hadde dette ikke vært mulig! Så:

«for den jevne stud.NHH». Selv om de som benytter frasene ikke legger noe innhold i dem, kan de tilsløre motsetninger blant studentene. Uansett hvor stor kontaktflate du har, er det kun mulig å kjenne et fåtall av studentene. Resten eksisterer bare som grå skygger i korridorene. «Stud.NHH» består av 1.200 individer med svært forskjellige ønsker og interesser. Mindre hykleri blant de tillitsvalgte kan gjøre det lettere for andre å påta seg verv. Og NHHS trenger bredest mulig rekruttering for å beholde sin vitalitet. Dette nummeret av Bulle har vi laget for at DU, stud.NHH skal få hyggelig lesestoff til påskeferien.

Takk til ansatte og ledelse ved skolen, som har vært imøtekommende og støttet oss - Og takk til alle dere 600 som har vært med på å få UKEN 86 i havn. Uten dere ville dette ikke vært muligl VITA hadde forøvrig besøk av styrene for den finske og svenske handelshøyskolen i Finland (KY og Hanken), fra Handels i Stockholm; og fra BI, HA, Trondheim Økonomiske Høyskole samt Det norske Studentersamfund av 1813. Det ble en hektisk , men veldig hyggelig helg, og revyen og alt det andre ved UKEN gjorde et sterkt inntrykk! Se forøvrig annet sted i BULLE. Forrige onsdag var det foreningsmøte, hvor vi vedtok hvordan lokalene skulle se ut etter UKEN. Resultatet ble at Klubben skal se ut som før, den nye hvite sjekkebenken beholdes, og trimrommet beholder tapet og noe av dekorasjonene som FUKEN har hatt. Dette siste vedtaket har vakt visse reaksjoner blant brukerne av trimrommet, men det er bare å gjenta at man MA stille opp på foreningsrnøtene for å få igjennom sitt syn. I dag er det nytt foreningsmøte hvor blant annet ny sammensetning av Rådet skal opp til behandling. Jeg tror at Rådet med dette vil

Torkel

få mer «tyngde» i foreningen, og at Rådet vil fungere etter intensjonene som et strategiorgan, uten beslutter.de myndighet. Ellers nærmer Påsken seg med raske skritt, og det er bakgrunnen for at vi på Temadelen spør om Påsken er mer enn rødt klister og solfaktor ni. For meg er svaret et klart JA! Påsken er basis for min tro, som bygger på at Jesus ble korsfestet langfredag, og sto opp fra de døde første påskedag! Derfor er Påsken Kirkens viktigste høytid. Vi er en gruppe studenter som nå har lest på ny Johannes-evangeliet, og Jesus lidelse og død, og det er sterk lesning. De siste kapitlene der kan anbefales nå før Påsken, (og ellers i året) og kan kanskje forklare hvorfor vi som bekjenner oss som kristne verdsetter Påsken så høyt! I kveld kommer Jacob Jervell, teologiprofessor; Ole Paus O), kristen fritenker, og Lasse Efskind, ateist, hit til Klubben for å diskutere Påskens innhold. Dette kommer til å bli et kjempemøte. Jeg tror det blir vårens beste! Og for å holde styr på debattantene, kommer Geir Heljesen fra Dagsrevyen. Så hvorfor ikke la påskeferien starte i Klubben i kveld? Men til de av dere som ikke har anledning til å stille opp i kveld, ønsker jeg en riktig God Påske, enten det er med solfaktor ni eller med noe annet! Så håper vi på ny frisk rett over påske med valgkamp og eksamenslesning! GOD pASKE! VITA v/Sverre

IIRJBULLE~I

DNS kjører tog Knut Gribb er helten i nesten 1.400 norske kriminalfo rtellinger. F ra han dukket opp i «Lys og skygge» i 1908 og frem til i dag har mer enn 60 forfa ttere laget historier om denne usedvanlige politimannen. Gribb blir assistert av betjentene Harald Brede og Finn Jerven i jakten på underverdenens lyssky skikkelser, hvorav Thomas Ryer og Olga Barcowa er de farligste. I musikalen «Knut Gribb tar Bergenstoget», som nylig hadde premiere på DNS, møter vi dem alle. Forestillingen er en gigantisk satsing av teatret; tilsammen 44 skuespillere, dansere, sangere og musikere er med på oppsetningen. Tekstforfatteren Gunnar Staalesen og komponisten Knut Skodvin er begge ansatt ved teatret. Handlingen foregår i 1929 i Oslo, på Bergenstoget og i Bergen. Åpningsscenen fra Vaterland slår an tonen og skaper en fin stemning av mystikk og spenning. Så lenge handlingen foregår i Oslo, opplever vi godt teater. Vi møter en mystisk utenlandsk prinsesse og flere mistenkelige utlendinger. I tillegg en ingeniør som har stjålet planene til å lage en grusom helvetesmaskin. Scenen i kafeen Havhesten er drivende spennende. Men under den meget lange togturen til Bergen får

EDWINI Fortsettelsesfortelling fra NHH-miljø. Del 7. Vi forlot Edwin sist idet han sammen med lystige venner velger å tilbringe søndag kveld i Fuken. Lokalet er selvsagt stappfullt, men en gjeng skiller seg tydelig ut ved at de har iført seg midtsidene i siste Bulle som halstørkle. Edwin legger merke til at det er de som synes å mangle annet bosted, og som må jages vekk av vaktsjefen hver morgen.

vi flere avsporinger. Staalesen forsøker å tilføre Gribb menneskelige trekk, bl.a. i sangen «Helten inni helten». Sangen er uten sammenheng med resten av stykket, og virker kun til å bremse fremdriften i handlingen. Staalesen bruker stort sett klisjeer på en bevisst og intelligent måte, men i togscenen blir det tidvis både platt og banalt. Alle som har tatt Bergenstoget vet at turen kan bli kjedelig og slitsom. Regissøren, Bentein Baardsen, burde derfor ha strammet inn denne delen av stykket slik at den sceniske togreisen ikke gir assosiasjoner til en tur med Statsbanene. Det er underlig at bergensere tilsynelatende ler bare Helge Jordal viser seg på scenen, men enda merkeligere er det at de slår seg på knærne når han åpner munnen og sier et stedsnavn i Hordaland. Reaksjonen blant publikum tyder på at dette er rasende festlig. Toget kommer endelig frem til Bergen, og musikalen tar seg betraktelig opp. Replikkene blir bedre og stykket får nerve. I den dramatiske sluttscenen er det smell og mye spenning. Etter flere overraskende avsløringer, klarer Gribb å oppklare mysteriet.

Edwin finner seg en ledig sitteplass, og oppdager til sin store forbauselse at samtalen rundt bordet stilner av. Han blir usikker og lurer på om kroppshygienen har vært slett den siste tiden, og han løfter venstre hånd mot øret for å kjenne om kvisen der er blitt overmoden. Men den er fremdeles som ny. Eller har kanskje ryktet om møtet i pinsemenigheten nådd frem til den gudløse masse av Fukensjonærer? Før det lykkes Edwin å bringe klarhet i dette, kommer flere personer bort til ham, slår ham på skulderen og sier: «Gratulerer, dette hadde vi ikke trodd om deg». Edwin takker og tenker at

Henrik ScheeIe spiller Knut Gribb, og han har et utseende som kler rollen. I tekst-scenene gestalter han en troverdig Gribb- skikkelse. Sa ngstemmen er ikke like god, og han glemte fle re ganger å skru på mikrofonen slik at det var vanskelig å høre tekstene. Dessuten hadde han av og til vanskeligheter med å huske replikkene sine. I de øvrige rollene la vi spesielt merke til Trude Lethun Birkeland som servitrisen Vera Lie. Hun sang og spilte overbevisende. Helge Jordal er tidvis morsoms, men har en tendens til å bli for dominerende. Knut Skodvin har valgt å benytte moderne rytmer i sine komposisjoner. Selv kaller han det kriminell pop med anstrøk av mystikk. Musikken underbygger handlingen og utdyper den mystiske undertonen i Staalesens tekst. Flere av sangene har tilstrekkeliag musikalsk styrke for å bli slagere. Vi tenker bl.a. på sangen om Vera Lie. Men der blir teksten for enkel. Til tross for noen innvendinger rommer musikalen nok dramatikk og humor til å skape en minneverdig teaterkveld. Stykket går frem til sommeren, og alle har derfor mulighet til å oppleve denne spesielle teaterformen.

det var vel mye oppstuss bare fordi han er valgt til nestleder i Na vigatørene. Edwin føler seg som kveldens midtpunkt, og trives godt med den eggeplommejølelsen. Han utnytter situasjonen, kjøper to nye plingkort og spanderer øl på alle damene rundt bordet. De fniser og synes Edwin er en festlig kar. Han legger armene rundt de to søteste av dem ogforteller historier fra Mørkdal. Studinene flokker seg om ham, og han får behagelige lystfornemmelser. Plutselig står Benedicte ved siden av ham og giør krav på plass i armkroken. «Edwin, jeg hal vært hos legen idag og prøven er

positiv». Prøven?, tenker Edwin og minner Benedicte om at eksamen førs t finner sted om 2 måneder. «Nei, Edwin, jeg skal ha barn». Så hyggelig, sier Edwin, men han uttrykker forbauselse. over at storken har villet besøke Bergen i de siste månedenes ufyselige vær. Nå følger en lang tirade f ra Benedicte. I flere timer må hun fortelle Edwin om blomstene og biene, og hun bruker eksempler fra landbruket for å få Edwin til å innse visse e!ementære kjennsgjerninger om menneskehetens videreføring. Eller for å summere opp: «Du skal blifar, Edwin. ...... ». BREDA/JOFFE/ANKI

.IRBULLEeJI

i .) ,ii1(),ø''::> .~_·YU):{(li;J~}'J'\./'· ,.

Rektor Arne Kinserdal og ukesjef Nini Heiset overrekker sjekken fra verdensrekordforsøket til generalsekretær Odd Grann i Norges Røde Kors. Rekorden er i havn, og pengene går til et godt formål.

Circus Modem v/Helge (Forente Artister) Gaarder på torsdag kveld.

UHEGLI ,. I E,.,.ER,.ID

Tråbilløpet på Torvalmenningen på lørdag ble en suksess. Søstrene Hagelin (v/Marianne), professor Frøystein Gjesdal (m/influensa) mlflere. Vinneren (var det Nicolaisen?) hadde en fin ettermiddag.

We want more,.we want more... RlGUri _ Laurdag trudde eg det var ei eingongshending. Ein stappa aula som lydde kvart ønskje frå scena. Som sette seg ned på huk dersom bandet ønsket det, som reiste: seg i takt, som song, som knipsa med fingrane, dansa, klappa, lo og hadde ei fantastisk oppleving, Søndag såg eg at dette var måten BUDDY CURTESS &. THE GRASSHOPPERS får kontakt med publikum på. Og for ein kontakt!!! Musikken gav meg Blues Brothers-visjonar, men han var så mykje meir!!! Rockefoten kom fra, det vart, som snart den same stappa aulaen merka, umogeleg å stå stille. Bandet, om eg då kan kalla BUDDY CURTESS & THE GRASSHOPPERS eit band, hadde eit sceneshow utan like. Både improvisert og på førehand innøvd. For ein kondis dei gutane må ha!!! Personleg har eg aldri før opplevd maken til opptreden .

Søndag spontanopptrådde nokre av dei i pausen på alternativ revy , og enkelte av oss var kanskje i tvil om kva me helst ville ha, andre var det ikkje ... Publikum gav, som dei oppe på scena, også det meste. Sveitten dreiv av oss som stod fremst, og etter konsertane var det vanskeleg å skilje musikarar frå oss andre berre ut frå sveittedrevne klede. Mi desidert største oppleving under UKEN sørga i alle fall BUDDY CURTESS & THE GRASSHOPPERS for - takk til dei for det! Og takk til ArtistlDisco som fekk dei hit! - - - Dessutan; eg har høyrt at dei skal spele under Festspela, stemmer dette???! BULLE prata litt med BUDDY CURTESS & THE .GRASSHOPPERS. Dei fortalde bl.a. at gruppa no blir sendt rundt i Europa for å teste reaksjonane der dei spelar. Dei brukar Status Quo ' sin gamle manager, og då kan ein jo begynne å hå pe ...

Dei pengeproblerna gruppa hadde før , er no borte. Og folk som var negative til å støtte dei før, kan no angre bittert, for det er ingen tvil om at BUDDY CU RTESS & THE G RASSHOPPERS er på veg oppoVer. - Dessutan, dei synest me er brilliant!!!

BULLE skulle eigentleg ha mange bilete av både alternativ revy og BUDDY CURTESS & THE GRASSHOPPERS, men fyrst forsov UKE- foto seg, og då dei for å rette opp forseinkinga, ville gi oss bileta som hang oppe i gangen, var desse, na turleg(?) nok, stålne .. . Me beklagar.

Gutta bruker Right Guard m/double protection for you and your clothes anti-perspirant, har rosa badehandklede og manglar totalt beskyttelse mot jenter. ...

Styre-helg

Det hersket en typisk «bli kjent»-stemning i Anne Madam hvor det var psilde-frokost søn dag formiddag . Fredag møtte de rektor Arne Kinserdal som informerte om skolen . Dette foregikk inne på Stupet, og gjestene var tydelig imponert over rom met og over rektor som stilte opp ved en slik anledning.

det høye aktivitetsnivået i foreningen . Johan Othelius fra Handels i Stockholm sa at Hatleberg må ha mye av æren for dette. Skoler som ligger midt i en by som Stockholm eller Helsingfors kan ikke tilby elevene å «bo på skolen» slik som her. BI og T0H arbeider også med planer om studenthjem nær skolen .

li[ Jan FrOde

Siste helga under Uken var det styre-helg, og Handels i Stockholm, Hanken og KY i Helsingfors og T0H, BI, HA og Det Norske Studentersamfunn var al· le representert. Vårt styre var vert for gjestene som ble invitert hit for helt uformelt å kunne få oppleve noe av det studentforeningen driver med .

PS. For litt information:

Gjestene likte revyen og arranFormålet med at folk i studentforeningene treffes på denne må- gementene rundt Uken. Da det ten er først og fremst erfaringsut- ble snakk om aktivitetsnivået i veksling. Det var tydelig at gje- studentforeningen, fikk man gjerstene likte måten de ble motta tt ne umiddelbart høre: «Vi har jo på, og de så med fo rundring pil ingen Uke hos oss .... ».

)

[.BULLE~

Stort preDliepåske EfoIO-

ELSe p,~AV

VI-

ØL

PA LfGGt

ADV.

•HT{;f\-'

I I

. .

LIG~JE

. i, 1

. DV~sT t>RIKI\!

INIE~

U-4---+.----+---~----'--_+_--- -

'TT

G-ANGr

I -_ _ _~

Fo~~"ARS TA L~

ART:

---------.--- --~- - ---~--- -·---~-----~A·-V--~-~U-K'--~· !

~~~-~-~I--~ !: -~i-~ ! i~~

~_~_~I__I~~~i_~i .~~~TE I~LL: ~ _ _ _~_.~~I~~~_~.~~__~I ~~_F_YR_E~_~5_}_E~F l

:ø

KOlVl-.

. . LY D ~-::K~

,SLE"K'-

ral.€'S-

NI NG

SKA fl

~--+---"le-P,M'A.-~-TT-tJ----+---+'-W"-IS-K-+-,---+--·- -·· "' . . .... --

DI1.~K'j!

_ ._...;...-.-+----t--. ----. -.- + - -

+. -------

....

,- __4--_-+;_~I ~-+__-+__-_1_... i E> Y r-

,DAI1E;

SWI1

~---+--~--+---+---+---4---+.-

I ~:_EyR_;-+E--~l:,--+I---+-: FY R

~-_J.R. ...

- L- - -. - -. - _. .

--r--

.O _

.--

_ . . _

-- ..-.-

Ve: I pREp'

KoR

I PREP. l ~VTrRYKK '

I HA~. j

T~ ·/,/~~ ~/~~ ~~AI:I...-RL-

KveLP

- - - - - -- ..-

--. -

--I!

ØK E

lDKRtD

. -.. -.~~ P>YRÅ VA NN-

o . .. ... . . . . -

•

l'·

V1!K(ERT

!'vT _~'--+-M·-oi&--f-'--- -'

~!_~_ø~__+--_-+-L-~-FJe-~I---+-' i

--+---

___L__~_

TRI$r :

I...VI('

AVle .J ..- . -+---+---+ ; ---+-~f---~-+--+----l

KASTMT!

SUJ~~J~

I 500 KRATT • GuTT ~~~~ H"E5-; · -----lf--~5-/(O-Lt---+--~~-+---+----+----'I

~~//t

--'- -

~ T/\ e

.. - . .

D'I~

I O!ZD- '

._ADV. 1,

VJS'R,-

l L,ø'P I i!

RIJStLSE-

Vl5WS VEI STED ~GL .__.._~_~-~-~--~-~-~-~-~

I oRh.1l 1 l ; kL ~SE 1+L:-=>--*\--t----+, -~----:;'--+-' --I- . _"- ___

L-._-'---.~

I~:;~ ---- -. .... - -~-.~~~--~~-~~~~~~~~~

I-A-P-V-.~!---Il--l----+-iP-R-EP-.-+---+-_,-R-A°--+[)

SkAr

~LIGE

PR-oN.

KL,:~

- - + - - - + - - - - + -......

~---t-_-_~_l ~---~. ~~~~~~~--

I...

-·----+--+----!-=-B-=-~--~-+---+---+-----I TIDS- ,

UF~>-

st. L-

DY 1\

TALL

, TI~~ '~ r-- ----+-----'.-DA-f.l--::-f-- -----·-i-----+-_-r~-L-t..-4---+----1 MA~K

~~r- .

5 I DG - --

j MATT H~LGE'" ---+----\I~~~f_-·_- ~·--'A-D-E----l_~-I-----l---I

~f~R-R-K-+----+-_-+---..,--._'"----~.~ ~ ~~ .~r~~ - -+~r-r~~~T"'7,/+--_I

___.L._.___ _ _ _ J I _ _ _ - L - - - . . \ . . . . . . - - - - ' - - - - - - L - . - --

- ..L_ _

_ L. __ _ _

. _. .. -.- .-.. , .. _ . _ - - ' -_ _.---""..t.....L..'-L+-_-'

Bruk togturen til å løse vårt påskekryssord og du er med i trekningen av 3 meget spennende premier. Løsningen må være Bulle i hende senest i løpet av fredag 4. april

IIlBUU.E~11

Ekte NHHere sp-iser e brunost! Enkelte vil konskje reogere po dmne postond og si ot tvert imot burde den fldrelondstro, konservotive stud.NHH spise brunost. betflir so være. Andre vil hevde ot de vitterlig hor sett opptilJlere personer spise brunost herpo skolen, noe som sikkert stemmer. Men kjære venner, medstudenter og londsmenn... disse brunost-etterspurrerne er ikke ekte NHHere11 Med hvilken rett kan jeg så påstå dette? Ikke med annen enn at jeg i dette mitt første semester her på skolen har drevet ymse studier av sosiologisk karakter. Ja, på samme måte som Asbjørnsen og Moe var på jakt etter den sanne norske folkesjelen, har jeg jaktet på den ekte NHH'ske anno 1986. Hva jeg har funnet må ikke tas for absolutte sannheter, og i alle fall ikke tas alvorlig. Eventuelle feil må tilskrives undertegnedes mangel på vitenskapelig metode. Det slo meg faktisk så tidlig som på forkurset at mine fremtidige medstudenter var en svært så lite konform gruppe. Senere har dette heldigvis bedret seg. Men ettersom det fremdeles synes å herske en viss usikkerhet om hvem, hva og hvor en ekte NHHer er, forsvarer jeg offentliggjørelsen av dette skrift. Først og fremst føler jeg behov for å presisere at den ekte NHHer ikke er kvinne. Argumentasjon for dette standpunkt synes meg overflødig. Kvinner som ønsker innsikt i den ektes psyke, anbefales imidlertid å lese videre. En årsak til at det eksisterer slik en fremtredende usikkerhet om hva en ekte stud. NHH er, kan være knyttet til hans utseende. Det er nemlig ikke helt lett å si hvordan han ser ut. Riktignok er han passe høy, og absolutt ikke overvektig før han kommer i en bedre stilling, går aldri med fløyelsbukser, fotformsko eller tøfler, og har h verken fett hår, flass, dårlig ånde, _kviser eller stor nese. Men ellers er bildet nokså broket. Følgelig er det enklere å finne ham ved å foreta sosiologiske studier, og la meg derfor starte med en av de mer sentrale sosiale institusjoner her på skolen, nemlig kantinen.

Kantinen Er det noe en ekte NHHer frykter, så er det å bli observert alene i kanti-

nen. Således vil «den kvikke elev allerede ha merket seg» (sitat JM) at den ekte svetter i hendene og får rykninger i munnen idet han trer inn i denne sal. For å imøtekomme det potensielle nederlag, eller rettere for å redusere effekten av det, utstyrer imidlertid den ekte seg med et VG eller Dagblad i tilfelle ulykken skulle være ute, og dette til tross for at han forkaster den lavpannede anti-intellektualisme som disse to aviser representerer. Den ekte er ikke sjelden i kantinen og bruker der vesentlig mye energi på å få fram at han ikke leser. En ekte trenger nemlig ikke å lese svært mye, og når han gjør det, skjer det ikke i offentlighet. Ved 2-tiden kan han derfor observeres - etter et «nei, nå får det være nok for i dag» -idet han forlater kantinen på vei hjem til dagens studier.

Klubben En annen sentral institusjon verd en sosiologisk studie, er Klubben. Den ekte er med der det skjer, og på tross av at han intuitivt ikke liker mørke kjellerlokaler, trives han meget bra i Klubben. Den hardt arbeidende student har selvsagt behov for atspredelser, og Klubbens force ligger i at han her kan hygge seg og feste samtidig som han får utløp for sin sosiale kåthet. Optimal blir imidlertid først Klubben hvis han i tillegg greier å få nye bekjentskaper som senere kan vise seg nyttige. bet er ve/kjent ot en ekte ikke viser seg iKlubben./Dr kl 23. Hon suker selvsogt o minimere den sosiole kostnoden det tross olt er o bli observert i et spredt b40lket lokole, hengende ved boren, utenfor monge bekjente rundt seg. En slik sterk opplevelse er jo heller ikke helt godfor selvbildet. ben ekte dreyer deljOr i det lengste, lidelsen ved nok en holvtime po et nederlogsdumt porspiel er i regelen o foretrekke. Vel installert i Klubben kan vi så observere den selvstendige, unge mann som vet å holde seg innenfor konvensjonene. En ekte drikker seg naturlig nok aldri overstadig beruset, han blir kun borgerlig intoksikert. -Hva gjelder forholdet til damene på bruket, følger den ekte konvensjonene fullt ut, dvs. han benytter damene som hjelpemiddel til å øve opp sin evne til å konversere. Den ekte ser på NHH-quinden som en sosial investe-

ring, ikke en kjønnslig. Således sjekker man kun damer ved spesielle anledninger - såsom førstekullister, og ved priapisme.

Ekstern profilering Har du fremdeles ikke klart for deg hva en ekte stud. NHH er, så fortvil ikke. Den sosiologiske fremgangsmåte er kun en av flere. Psykologiske studier og interaksjon er vel så bra. La meg få skyte inn den anakronisme å begynne med begynpelsen! Den ekte NHHer havnet her på skolen ved en tilfeldighet eller misforståelse. Gjennom puberteten drømte han om å bli flyver, lege eller bilmekaniker. Hva en siviløkonom var, visste han knapt. Med valget tatt, trives han likevel og er stolt over skolen - uten at han av den grunn svever i den villfarelse at det er betydningsfullt å gå her. Han har tvert imot forstått at den eneste måte å kompensere for det sviktende faglige nivået, er ved ekstern profilering. Den ekte har for øvrig ingen genuin interesse for økonomi. Han diskuterer ikke fag annet enn i kollokvier samt med personer han ikke kjenner særlig godt. I slike og andre diskusjoner slår vanligvis en hendig egenskap igjennom, nemlig hans evne til å gi inntrykk av å være kunnskapsrik uten å være det. En gyllen regel for enhver ekte er at det er viktigere å gi inntrykk av å være, enn å være. Han virker derfor hyggelig, glad og full av framtidshåp, mens hans utpregede pragmatiske og opportunistiske grunnholdning kan være vanskelig å få øye på bak entusiasmen og engasjementet. Han har ingen dypere sorger, er ikke deprimert og har ikke under noen omstendighet psykiske problemer. Hans selvbilde har ingen defekter. Den ekte er naturlig nok klar over at han ikke er perfekt, men definerer likevel seg selv som bedre enn den gjennomsnittlige NHHer, forøvrig analogt med at 90% av Norges bilførere kjører bedre enn gjennomsnittsbilisten. Han har selvtillit, men føler seg som en outsider, kaller alle bekjente venner, og er selvsagt erklært anti-pamp - men det får ingen konsekvens for atferden.

I stedet for geitost Ettersom jeg åpnet i den kulinari-

ske stilen må jeg vel gjerne si noe mer om dette livsområdet. Den ekte er ingen gastronom, men ville likevel aldri finne på å gjennomsteke biffen. Hans kjennskap til viner må sies å langt overgå mannen i ga tas, spesielt er hans kunnskap om bouquet uovertruffen. Han spiser ikke salat for annet enn å gi inntrykk av et sunt legeme, noe en fremadstormende siv.øk. jo må ha. Den daglige literen med kaffe drikkes snart. Den ekte stud.NHH - sin toleranse til tross - forakter mennesker som bruker sukker i kaffen. I sommenheng med kostholdet kon vi ogso se det sportslige omrode, hvor den ekte ponngPls hor noen meritter ti "ise til, om enn okk so gomle. Hon vet o holde seg i form, og tokker i nyttemoksimoliseringens novn M erinotroppen som hon ser po som en syntese mellom næringslil's-hierorkiet og den sosiole rongstigen. Således er det ikke å undres over at en ekte aldri tar seg en pause i trappen, men tvert imot går på med krum hals uten å slippe noen forbi. Andre sportslige aktiviteter en ekte er engasjert i, er jogging - jfr. det faktum at 80% av lederne i næringslivet jogger. I tillegg: squash, poker og monopol. Enkelte mener kanhende at dette har vært en noe ensporet og verdslig artikkel. Jeg tar derfor med noen betraktninger omkring en ektes forhold til de dypere verdier og meningen med livet. Om bildet varierer meget fra den ene ekte til den andre, kan det imidlertid sies at den ekte vet ikke HVA han vil, bare HVOR han vil. Travelt opptatt som han er, har han en kvasiholdning til de evige spørsmål og har følgelig ingen kjennskap til Kants kategoriske imperativ - men han er medlem av statskirken. En del ekte har imidlertid et semi-gjennomtenkt syn på sitt medlemskap. Han vet nemlig at over halvparten av statsrådene må være medlemmer av selvsamme organisasjon. Jeg håper at jeg med dette har greid å rydde vekk endel tvil, og at begrepet ekte NHHer trer fram for den enkelte mindre tilslørt enn tidligere. Dog er jeg ikke fjern for den tanke at en del medstudenter har noe å tilføye, ei å forglemme si seg uenig i, og i så henseende er hansken kastet. Kim B.

Generals Bill

generals

t honouroble 1\ 'ay not sweet, nfio lly the reviewer lVI, 'd care u , but conSI er, ._

Between t h e ,Plan and the slaymg falls the order Tho the effects arfie terrible and fallible genera Is are men, rail I

Yxx A agehJe lp fra flere med o

IRlBUU E~lll

Om olje og filologer Ingen så ut til å snu seg etter ham i korridoren. Travle siv.øk.spirer på vei til forelesning lar seg ikke affisere av nok en adm.dir. på besøk. Men Einar Falck ruvet. Foruten å være toppsj~f i Vesta-Gruppen, sitter han som styreformann i Saga Petroleum, og der blåser det hardt for tida. Om OPEC's utspill i oljepolitikken hadde han bare en ting å si: IVHHH - Ingen Vet Hvor Haren Hopper. - Einar Falck og UKE-sjef Nini Heiset under middagen på Hatleberg.

Cecilie

Sagas syn på oljeprisene er imidlertid preget av optimisme. Ved utgangen av 1986 regner selskapet med at oljeprisene vil ha stabilisert seg på 15 dollar. - Vi er nødt til å . ha is i magen , og vi kjører vår linje, var Falcks kommentar. - Det er klart vi må regne med fluktuasJoner i fremtiden, og for Norge vil det bety et bytte på maten. Vi er nødt til å legge inn worst case i våre beregninger, og det er fristende - å komme med uttrykket «when hell is loose, turn it your way». Hva skjer med Saga? - Foreløpig lever barnet bra. Selskapet er sårbart. Den store cash flowen kommer først når Oseberg og Gullfaks er i gang.Vi er uendelig mer interessert i oljeprisene om et halvt år enn oljeprisene i dag. Vi vil lide et tap på 350 millioner på grunn av: den siste tidens utvikling. De pengene vil vi hente inn på annet hold.

Hjertesukk I sin gjesteforelesning kom Falck også med et hjertesukk over Finansdepartementets forslag om at Staten bør bli selv-assurandør i oljebransjen. Forslaget skal behandles av Stortinget i . vårsesjonen. - Jeg er forbauset over forslaget og synes det virker lite gjennomtenkt. Vel kan Staten bære det økonomiske tap på kanskje 12 milliarder som den kan bli påført i tilfelle en ulykke på norsk sokkel. Men jeg tror det er utenkelig at en norsk regjering valgt på parlamentarisk grunnlag kan bli sittende etter en oljekatastrofe. Det er de politiske konsekvensene jeg har mine tvilom. At Finansdepartementets forslag kan være et utspill fra Staten fcr å forhandle ned premiene i oljeforsikring, var ikke en fremmed tanke for Falck. - Klart det er en mulighet. Vi driver ikke forretning for de blå øynes skyld. Store tap vil gi seg utslag i høyere premier.

- Inntoget av kvinner har i alle fall ingen betydning. Det er min ærlige mening. Siviløkonomenes status er avhengig av hvordan de selv lever opp til kravene, og den er avhengig av den økonomiske oppgang eller nedgang. Vi trenger teknisk ekspertise i forsikring, og det er ikke som før , da man ikke turde slippe en ingeniør løs med tall. Vi vil også se en hel del filologer i bransjen - en kombinert filolog/økonom-utdannelse er etter min mening det beste man kan få. Også de store organisasjonene vil koste på seg det - filologene beriker det totale miljø, og trivselen er enormt viktig.

Egenreklame Falck syntes selv at ideen med å ha en gjestende bedriftsleder hvert halvår var fi n. Og for NHH er det nok vel så mye egenreklame involvert som ønsket om å bli kjent med enda en toppleder i næringslivet. Det er meget begrenset hva slags kjennskap man får til et men-

neske gjennom en middag og en gjesteforelesning, og for de vanlige studentene var kun forelesningen det forumet der de kunne møte Falck. Hva med å prøve å få bragt framtidige gjestende ledere mer ned på grasrota? Vi har antagelig mest å hente på det. Selv om ekstern-profileringen kanskje vil lide.

Siviløkonomers framtid En framtidig overflod av siviløkonomer sammen med at flere kvinner kommer inn i yrket, har ledet til en utbredt oppfatning om at siviløkonom-tittelens status kan være for nedadgående. Men den tankegangen deler ikke Falck, som selv er jurist. - Siviløkonomer har framtiden for seg, mener han, men nevner i samme åndedrag at Vesta-gruppen vil satse mer på andre yrkesgrupper for framtiden. Det begrunner han med siviløkonomenes tradisjonelle dominans i Vesta-gruppens mange bedrifter.

,.-

_._- - - --

IIRlBUU.E~1

På reisefot (2 ) .1IIl Anne-Kirsti For tre uker siden bragte Bulle noen reiseinntrykk. Her fortsetter de omsider denne gangen først fra Bali hvor Torunn Hoven og Hilde Hammervold var i fjor høst. - Bali er et tropisk paradis, sier Hilde og Torunn med overbevisning_- Vi var blant annet i en fiskerlandsby der det var få turister utenom sesongen. Vi tok motorsykkelsertifikat og kjørte rundt for å bese vulkanske områder.

Balinesiske Noe av det pussigste på Bali er fornavnene. Det finnes ikke gutte- og jentenavn, og det er kun fire fornavn totalt. Disse fire fornavnene betyr rett og slett nr. en, nr. to, osv, i søskenflokken. Når barn nr. fem kommer, begynner de forfra i navnerekka igjen.

Lykkereligion navn 90 % av befolkningen i Indonesia er musli mer. Blant disse er alt mye strengeren enn på Bali, der man har en egen balinesisk hinduisme - en happy religion - hvor seremonier står sentralt. For eksempel strør man små hvite blomster utenfor dørene og drypper olje på golvet. Balineserne går i trance når de skal tilbe gudene. Dette er de opplært til fra barnsben av. På Bali er det ikke sørgehøytid når noen dør. De døde kremeres, og dette er en fest som man sparer penger til. Man danser før kremeringen tar til, for å forvirre åndene som har tatt bolig i den døde.

Narkotika Tanja Christiansen, Eli Telhaug og Rigmor Abel var i India og Nepal i høst: - Det var ikke det at folk reiste til India for å få tak i stoff. Men «alle» skulle røyke hasj. Og det foregikk åpenlyst. Kelnere i den sløveste hasjrus var ikke noe uvanlig syn, kan de tre fortelle . - Glad jeg ikke røyker i det hele tatt, sier Rigmor.

- Vi kunne ikke registrere at narkotika var særlig utbredt på Bali, sier Torunn. - Men de hadde visst noe som de kalte Tor magic mushrooms.

Til døden skiller eder ad ... I India er det mange fornuftsektes- . kap. Det hele er et spørsmål om penger, selv om det nå er forbudt ved lov å kreve medgift av jenters foreldre. Mange ruinerer seg allikevel for å få giftet bort døtrene sine. Et synlig bevis på de økonomiske motiver kan man f.eks. finne i ekteskapsannonser i engelskspråklige aviser. Der framsetter håpe fulle. sine ønsker/krav vedrørende kastetilhørighet og standard. Uhyggelige utslag av griskheten har man i de tilfellene hvor hustruer blir brent. Det heter seg ofte at de har vært utsatt for en «ulykke» i forbindelse med matlaging på kjøkkenet. De syntetiske sariene tar så lett fyr! Slike hendelser lar seg vanskelig etterforske, og mørketallene er store på dette området. Når den første hustruen er ute av bildet, kan så mannen få seg ny kone, og med henne følger nok en medgift. Både Tanja, Rigmor og Eli grøsser ved tanken på den grusomme død.

Romeo Paul kan fortelle at forestillingene om samliv derimot er svært romantiske i Sør-Amerika. Der kan en ung gutt få med seg sine venner og synge kjærlighetshymner under den utkåredes veranda. Og jentene på sin side drømmer om kjærligheten som den største lykke av alle.

Den siste reise I Waranazi i India observerte Rigmor, Tanja og Eli at inderne kom kjørende med innsvøpte lik på rickshaw. Gule eller hvite kleder fortalte om den døde var kvinne eller mann. Vedkommende skulle kremeres ved Ganges' elvebredd. Asken strør man utover i elva. Men denne siste heder blir ikke alle til del, for veden som trengs for å brenne liket, er svært kostbar. Og de fattige må derfor ta til takke med å dumpe likene rett i den hellige floden . I det samme vannet tar indere hellige bad - vas-

Med butikken på hodet i DehlL

ser uti og gurgler og drikker mens de ber.

Naturvern Da jentene var noen dager i området til en indisk nasjonalpark, var jentene spesielt nøye med å ikke rote til rundt seg. Dagen kom da de skulle reise, og de tok kontakt med oppsynsmannen for å høre om han kunne ta vare på deres etterlatenskaper. Joda, det var helt i orden. Mannen tok posen og gikk rundt vokterboligen. Noen meter bak huset tømte han så fornøyd søppelet utover. Vår skandinaviske hygienesans krymper seg ved synet av slikt.

Dylan i Himalaya

Omreisende indianske poncho-selgere som Paul reiste sammen med noen dag~r. Her i en fjellandsby i Equador.

Jentene ler godt når de forteller om musikk i India og Nepal. I tillegg til tradisjonell folkemusikk , hørte d~ også vestlige rockelåter. En ung ll{' paleser spilte gitar og sang etter noter nan hadde ervervet seg fra ~""l erikanske trekking-turister. Hans rytmesans var imidlertid ikke «tunet» inn på samme frekvens som vår - og resultater var de underligste utgaver av f.eks. kjente Dylan-låter. Torunn og H ilde kan også fortelle

om musikalske uforglemmeligheter på Hotell Bei Jing i Kina. Man hadde der startet diskotek i vestlig stil. Utvalget i musikk var dog noe tynt idet DJ'en en gang hver halve time snudde kassetten (les: den eneste kassetten) . Låtene var mid-seventies.

Diamond are made by pleasure & pressure A vlutningsvis må refereres noe beha, gelig som Hilde og Torunn kunne berette om. På turistbeachene på Bali var det en hel del folk som livnærte seg som selgere av alskens mulige småting. Dessuten var det profesjonelle massører I som tilbød sine tjenester. De første da, gene betalte jentene stort sett det som I ble forlangt. Men etterhvert som de ble : faste kunder, kunne prisen presses ned til bortimot det halve. Og massørene lo , rått av jentenes betalingsvilje til å begynne med. I disse ømme etter-UKE-tider foresvever det Bulle at massasjen uansett utgjorde et liflig innslag .... Takk til Paul, Rigmor, Eli, Tanja, Torunn og Hilde for at de ville dele med seg av de mange kuriositeter de opplevde_ Måtte bare framstillingen yte noe rettferdighet til det de hørte og så.

~ . .. . . ~D

Stud. Så har vi vært der da, på ekskursjon til dette landet med et regime som Reagan for noen år siden omtalte som gjennomsyret ondt. Vårt naboland der den store Ivan bor. Dere vet, han som ruster opp i stadig stigende tempo i nord, med atomraketter og ubåter, så de 3-4 norske grensevaktene skjelver i buksene. Hans store hobbyer å kutte vestlige lyttekabler uten å ta hensyn til om de er k un til vitenskapelig bruk. Ivan undertrykker folket sitt etter beste (verste) evne og har full kontroll , med KGBagenter på -hvert gatehjørne. Joda, vi i vesten vet nok mye om vår nabo. Det første møtet med Sovjet og Leningrad var omtrent som skildret i Rocky IV. Nok av vakter på en ellers folketom flyplass der snøen blåste på tvers av rullebanene. Passkontrollen ventet. En mye lettere kontroll enn ventet. Kroppsvisitering og endetarmsbelysning lå på lur i norske studentersinn. Neida, det storebror var på jakt etter var pornografiske blader. Med porno menes også navler og damelegger. Hvorfor porno er så forbudt? De ironiske vitsene som florerer har et svar; Nakne kjennsgjerninger er overhodet ikke tillatt i dette landet. Men, Neyvsweek ble nøye gransket av tolleren inntil han så bildet med Reagan og Gorbatsjev foran peisen i G eneve. Han klappet bladet sammen og mumlet: «Next». Alt OK. V år norske reiseleder er verd en kommentar; nemlig Jon fra Askim. Rett-troende NKPer og tydelig stolt av det . Ansatt, for-

~ ~ ~' ~

i Sovjet talte han selv, i Aeroflot og lønnet fra Moskva. Han ble raskt omdøpt av stud.NHH til Jon Kanon, etter tilstanden i baren om kveldene. En velinformert mann med jobb fra 0800 til 1700. Punkturn . Han hadde vært på museum og sirkus minst hundreogfemti ganger før så det gadd han ikke mer. Som den uuttømmelige kunnskapskilde han var, kunne han fortelle at mange av boligkompleksene rundt Leningrad, deriblant vårt eget hotell Pribaltiskaya, ble bygget til Olympiaden i 1981.

gode venner og enige, det er de regjerende som står så sterkt mot hverandre. Dette holder nok ikke mål. Erfaringen viser at det er like mange tilhengere av kommunist-systemet i Sovjet, som det er tilhengere av vårt system her i Vesten. Men ser de da ikek alle de gale sidene ved Sovjet -systemet? Ajo, men folk flest er rimelig fornøyde likevel. De bor billig, har billig og nok mat og arbeid . Selvfølgelig er det skjevheter, men skjevhetene i Vesten er da mye verre(?). I allefall ifølge russiske aviser og kringkasting.

Vel , vi' ankom omsider hotellet og skulle spise vårt første russiske En dag leide noen av oss en bil måltid. Vi hadde ikke sjekket inn i Leningrad, noe som ifølge vår på hotellet ennå, så bagasjeplas- russiske guide var høyst uvanlig sering var et problem. «Ingen fa- og vel litt tvilsomt. Dette gjorde re», ifølge Jon Kanon. - «Vi kan selvfølgelig bare at stud.NHH trygt sette bagasjen her i inngan- bare ble enda mer klar for å leie. gen. I dette landet skjer det ingenVi kjørte sørvestover i retning ting allikevel». Da kom det tørt Estland. Det sies forøvrig på fol fra en student: - «Nettopp, det kemunne at Estland er det stører problemet i dette landet». ste land i verden ; - Grense til I de påfølgende dager opplev- østersjøen, regjering i Moskva de vi det sovjetiske system på og mesteparten av befolkningen i nært hold. Det var ganske frem - Sibir. Vi rakk aldri så langt, men med for oss f.eks. at russere ikke fikk da med oss en trafikkbot før hadde lov til å besøke hotellene returen inn til byen . De røde lysevåre eller «Hard-valuta»- super- ne tennes så altfor fort i dette lan markedene. En følte seg vel ikke det. Biltrafikken i Leningrad er helt vel når en hadde blitt kjent svært forskjellig fra det en kunne med noen russere som var så elsk- vente seg i en s~orby med 5-6 milverdige å følge oss tilbake til ho- lioner innbyggere. En har lest hi · tellet, men ikke turde følge de si- storien om de to russerne som ste parhundre meterne p.g.a. sik- møttes på gaten og den ene spurkerhetsvaktene i om rådet. Det te: - «Er det sant at amerikanervar deres land, og vi var bare gjene har så mange flere biler enn vi ster. Møte med den vanlige rus- russere?». - «Det stemmer nok, ser var forøvrig svært interessant men til gjengjeld har vi mange .og kanskje et av turens høyde- flere parkeringsplasser». punkter. Vi kjenner alle frasen Svært få biler var å se i gatene. om at folkene i øst og vest er En bil . koster mellom 5000 og

næninntrykk 8000 rubler (50.000 - 80.000 kroner): Dermed er det så dyrt at få vil ta lappen. Resultatet er en begrenset og nedslitt bilpark. Apropos nedslitte biler: En amerikaner og en russer sto og snakket sammen, da amerikaneren sa: «I Texas er det så store forhold at det tar en dag å kjøre rundt ranchen min». Nåvel, sa russeren tørt, «slike biler har vi da også i Sovjet». Det må forøvrig legges til at det er et svært godt utbygd kollektivtransportsystem, og det er mye triveligere med så få biler i gatene. Offisielt er det religionsfrihet i landet, men det oppfordres ikke til sli~t. De fleste kirker og kate· draler er i dag museer. En kate· dral i Leningrad, Kazan-katedralen, er til og med blitt Ateistisk museum. De små-ironiske historiene forteller om forholdet mellom kristendommen og sosialismen i Sovjet: - Kristendommen preker om fattigdommen , mens sosialismen setter den ut i livet. Ideologien er sentral i systemet og har vel langt på vei tatt over religionens plass. Heltedyrkelsen av Lenin er overveldende og sitater av ham finnes over alt. Tusenvis av mennesker valfarter hvert å r til hans mausoleum i Moskva. Men selv om ideologien er sentra l,blir nok målet , det kommunistiske samfunn, stadig fj ernere . I det siste partiprogrammet ha r man gå tt bort fra å tidfeste dette . Det har res ultert i ryktet om at en bonde fra provinsen spurte en gjestende partifunksjonær: Har vi nådd kommunismen nå eller må vi regne med å få det enda verre? En er altså ennå i et overga ngs-

stadium, noe som blir ettertrykkelig poengtert. Det sies at mens vi kapitalister begynner eventyrene våre med: Det var en gang .. ., så åpnes kommulllsteventyrene med: En gang vil det bli ... Dette skulle være en faglig eks· kursjon. Nå ble den vel ikke akkurat det. Men litt fag ble det da.Vi var f.eks. på besøk i en samhandelsinstitusjon som skal fremme handelen mellom Leningrad- området og Finland: Lenfintorg. Det var her språkproblemene spilte en av våre verter et lite puss. Han snakket bl.a. om fred og vennskap, og avsluttet sin tale med: «I hope in the future there will be no borders between our countries ... ». Vi hadde forøvrig hatt en liten frihetsdiskusjon med vår russiske guide, og hun var tydelig stolt over å vise et oppslag i vestibylen på Lenfintorg, der det ble opplyst om feriereiser. (Dette var premier til gode arbeidere). «Her kan dere se at vi russere fritt kan dra hvor vi vil», sa hun. På plakaten sto det en liste over aktuelle land: Ungarn , Bulgaria, Etiopia og Cuba .. . Dette var noen a v de tanker en gjør seg etter Sovjet-besøket. Ironisk og syrlig skrevet(?), ja vel, men så har også russerne en god porsjon selvironi. En sitter i allefall igjen med et inntrykk av at den va nlige russer ikke ser på sin egen situasjon så mørk som en skulle tro ut fra vestlig informasjon. Det er kanskje ikke det første landet en reiser tilbake til, men et besøk kan absolutt anbefales. Espen Brynsrud

Er du en konservativ? Drøm eller ·virkeighet del Av Christian Syse, tidl. leder i Konservativ Gruppering Konservatismens tanker springer ut av Edmund Burkes ideer om verdien som ligger i gradvis . forandr ing. Med slagordet «forandre for å bevare» skiller konservatismen seg fra sosialismen og liberalismen . Konserva tismen er næ rt kn yttet til frihetsidealet, og dermed til næringsfrihet og personlig frihet. Men det er en frihet som ikke er identisk med liberalismens totale frihet fra ansvar. Konservatisme er frihet til å være seg selv, ikke være seg selv nok. Konservatisme, gjennom de moderne konservative partier i VestEuropa i dag, legger stor vekt på det ansvar man har for hverandre og det ansvar også staten har for enkeltmennesket. Dette samtidig som statens oppgaver, særlig næringspolitisk, begrenses. En ekte konservativ: - er han patriot og monarkist? Vårt kongedømme representerer stabilitet, kontinuitet og et samlingssymbol. Derfor vil en konservativ ofte- være monarkist - - i Norge. Men det ligger ikke noe i konservatismens ideer om

eller «hva skjer på neste foreningsmøte»

- Under denne overskriften tall i styret i en forretningsmesmonarkisme. At man er mer patbeskrev jeg for to uker siden sig samskipnad. Der dreier det riotisk enn andre, behøver vel ikhvordan en samskipnad på NHH seg om å «drive butikk», noe som ke være riktig. kunne organiseres - det jeg ik - krever en helt annen kompetan ke tok med var argumentasjonen se enn å styre en ikke-forr.messig. - tror han på Gud? Ingen for egen samskipnad. Rent administrativt synes jeg nødvendighet, meg bekjent. Saken skal opp på dagens for- også sammenblandingen av de to - stemmer ikke på Fr.p. ? eningsmøte, og derfor skal jeg gi aktivitetene er uheldig. MålsetFr.p. legger etter min oppfatning noen synspunkter på det som kan ningene og oppgavene er så forfor liten vekt på det felles ansvar skje. Vi som jobber med oppsplit- skjellige at det neppe er noen forsammenlignet med konservativ tingen trenger «feed-back» på det del å ha dem samlet innen en orvi driver med , og dette er en sak ganisasjon . Dessuten har Samtenkning. som er så viktig at vi håper på en skipnaden i Bergen (SiB) etter- er ikke åndssnobb? I likhet god debatt på foreningsmøtet. hvert vokst seg til å bli en bedrift med sosialister og liberalister kan (Enkelte ting kan ikke gjentas for med flere hundre ansatte. En ny ikke-forr.messig samskipnad vil sikkert også konservative være ofte). Det dreier seg altså om to de- være mye mindre og fleksibel. dette. linger - en mellom forr. messig I styresammenheng vil det og- er ikke reaksjonær? Konser- og ikke forr. messig og en mellom så være en fordel at mer tid kan UiB og NHH. konsentreres om ikke-forr.messivatisme blandes ofte med det å Til den første delingen er det ge aktiviteter, og ikke være avvære reaksjonær. Konservatisme viktige . prinsipielle argument, hengige av å prioritere presserener tvert imot vilje til å forandre, men bygget på de grunnlag sam- nemlig at statstilskudd og seme- de driftsmessige saker fra den steravgift SKAL gå til ikke- for- forr. mssig~ delen. funnet har komlill:r frem til. retningsmessige aktiviteter. Dvs_ - flagger ikke l. In-li? l. mai helseordning, idrett etc. Dette er U t ifra dette er det ønskelig markerer de fremskritt arbeidstanoe som også andre utenfor stu- med en juridisk- deling. Dvs. gerne har oppnådd i løpet av lang dentkretser er enige i. For at dis- to,eller tre hvis NHH skilles ut, kamp. Hvorfor skulle ikke en se pengene skal anvendes best' selvstendige selskap der overføkonservativ flagge? Men hvis l . mulig, bør studentene ha styre- ring av penger fra ikke-forr.mesmai er anerkjennelsesdagen for flertall i en slik samskipnad, noe sig til forr.messig er umulig og stadig større statlig kontroll og vi ikke har i dagens samskipnad. hvor hver enhet i større grad kan styring i samfunnet. Da flagger Jeg synes også det er vanskelige- konsentrere seg om enhetlige jeg ikke. re å argu,mentere for studentfler- mål. \

Når det gjelder det å skille ut NHH som egen samskipnad (SNHH), skal jeg være kort . Hovedpoenget er at vi nå utgjør en satellitt i forholdet til SiB. Vi driver det meste på vår egen måte, og er rent geografisk plassert med en avstand til «høyden ». Videre går det store beløp inn i SiB uten at vi vet eksakt hvor mye vi får ut i «andre enden». Så for å få en best mulig tilpasning av tilbudene til det vi etterspør og mest effektiv anvendelse av midlene, tror jeg en SNHH er en god løsning. Til de som argumenterer med at vi isolerer oss ved å etablere SNHH, vil jeg si at selv om vi derved dropper samarbeidet om noen saker, ekSIsterer det fortsatt studentpolitiske organ (NSU f.eks.) hvor vi er med, og som tar seg av de samme sakene. MEN DET SOM ER VIKTIG ER AT DETTE KOMMER OPP SOM SAK pA NESTE FORENINGSMØTE - DET ER DERFOR VIKTIG AT VI F AR EN SKIKKELIG DEBATT I DENNE SAKEN . Bjørn Eriksen

Il Scandinavian Business Toumament

SkipsfartseHten til NlllI Onsdag 9. april vil et begrenset antall stud. NHH få anledning til å mø te noen av de mest markante skikkelsene i det norske shippingmiljøet. Skipsfartskonferansen holdes for å markere STG's 20 årsjubileum. Arrangementet er ment å være et fora der næringsliv , myndigheter og forskning bringes sammen med studenter ved NHH for å prøve og utvikle tanker, ideer og visjoner, slik at nye mål ka n formuleres og bringes havn . Prisen vil være kr. 200,- pr. student. Nærmere info og påmelding: se STG-tavlen i gangen umiddel bart etter påske.

Styret

Program 09.15

09.25

Velkommen.

Marian ne Økl and . fo rma nn STG.

Åpning - Introduksjon.

Professo r St røm Jl1 e~Sve nd se ll Ski psfa rt sø kono mis k Instit utt ,

1990

årene - gyldnere tider for for skipsfarten?

Innl ede r: Panel:

P h,D,. sa mfun nsøkonom i Victor NOfllla nll Bjørn Bett um. Kosmos Al S Wollert Hvide. liS Seatrans Ro lf Westfal-Larsen. West fal-Larsen & Co. NS A rn e W ilhel msen, A nders Wil helmsen Al S Pa nellede r: Ei nar Ho pe, Senter fo r a nvend t fo rskni ng

10,45

PAUSE.

11,00

Skipsmegling - fra mellommenn til prosjektutviklere? Innl eder: Pane l:

Peter Bassøe, P. F. Bassøe NS & Co. Irge n Larse n . Joac him Grieg & Co. Ole Jacob Libæk, O. J. Li bæk & Partners Al S Jan Håkon Pett ersen. Platou Svei n Gustav Ste im ler. Kr. G_ Jebsen S ki bsrederi A lS Panell eder: Bjørn Røn nebe rg. Fea rn e lys

12.30

LUNCH .

14.00

Finansiell strategi i norske rederier, In nl ede r: Pa nel:

Torstein Hage n Øyste in Bøe, Fea rn ley Finans Otto Norla nd, Oeutsche Schi ffartshank Morits Skaugen jr. . Puseidon AlS Jens Ullt veit-M oe, Kn utsen OAS Shipp ing AlS Pa nel leder: Øyvind Fjel dstad , Bergen Ban k AlS

15.20

PAUSE.

15,35

Forskningens plass i norsk skipsfart.

NORGES HANDELSHØYSKOLE STUDENTFORENING Hell",i.. JO - lO35 iI<r&<t . Sudrik.. Buk~ro: 5201.23.28731 . llf, OS·1522 15

NHH-BI BERGEN-OSLO

Finaldedeltagerne er nå klare. Deltagere er Saga, Apotekernes laboratorier, Ulefos Jernverk og industribanken . Semifinalenes sluttstilling ble slik: (4 av 10 lag)

52 dager igjen••. UKEN 86 har satt sluttstrek, og nå begynner vi nedtellingen til stafetten «Vårens Sprøeste Eventyr». Det er nå knapt 2 måneder igjen til Albert Nordengen skal avfyre startskuddet på Egertorget i Oslo og F .F. Gundersen ska l løpe avgårde på fø rste etappe. Dette blir gøy . La ikke tiden fremover ba re bli preget av eksam enslesning, Sett av litt tid til trening og bli med på stafetten 12.-14. ma i. H a rdu lyst å være med på fellestreningene så sta rter vi fo r fullt igjen o nsdag 2.4. kl. 19,15. Rankinglø p blir arra ngert følgende dager: fredag 4/4 kl. 14.30 onsdag 9/4 kl. 17.00 onsdag 16/4 kl. 17 .00 fredag 18/4 kl. 14.30 onsdag 23/4 kl. 17 ,00 fredag 25/4 kl. 14.30 onsdag 30/4 kl. 17.00 fredag 2/5 kl. 14.30 Ha en riktig god påske.

Gruppe I Apotekernes la boratorier Saga Siemens Hygea

69126 67163 65729 59862

Gruppe 2 Ulefos Jernverk Industribanken KMG Tofte

80033 79386 74304 73629

H .M.H

Hvordan styre bedriftens fremtid?

N~~ MeSI,,":J;;;:" i BedrifuJ.edelse~198S-86.

Sta/kom. v/Bente

Inn leder: Panel :

Tor Wergeland , N HH Kaare Gisvold , Golar Nord Offshore N ils Telle, Norges Rederiforbund Arne Sage n , Det norske Veritas Stein Øvrebø, SAF-Cunsult Panelleder: Rolf Skaarberg. Bergenske Oampskibsselskap NS

17,15

FORFRISKNINGER!

18.00

MIDDAG I HØYSKOLENS AULA.

20,00

Sosialt samvær i studentforeningens lokaler.

STRATEGI FOR NORSK SKIPSFART MOT ÅR 2000 Temafokusering 1990 årene - gyldnere tider for skipsfarten? Innleder: Victor D. Normann. ~ h ~!

u l).:,I1'gsl,unkl i UI\·; U ,IlJ.(, ·1\ i

\"I~n!"l1sHk,nlllllli"l'

frmn In,,1 .tf .lIXkJ. fIlisHS ~IM,rSl1tah,1 tlIll hl'ill,· \'irl lliu J.lIir d ,·It<· \'il ha f" r li lh ll' ! Il).! '·lI'·rsl'll rs.·II'1I,·r skijlsf"rl~I i" !H ~stt'f

• HI' il l ,· IIIl1ligl,,·It·1 .'I"h,r d,'!!,· (lir ""rsk s l..ip"r; ' rr~

• I h '"rol.lll hur nOfs k s k ipsfart IM,sisj",",n' "':)ol for ;1 lunn,· !llm'I I" diss.' 1ll1 1! igl,, ·!t·I1 I:"( • l-hifk" illlplika,~i'>lwr dl d"1I" IUI fur d ,,1 ,," k,!!I,· ft~ I"ri 'I).: ,I" sl rHII'lo:is k,·IM ".; llLlllilllo:,~r ft~l"ri':lw vil m f,tI,· 101 i dt1I1;" rm, :sll' ilr"'l"'~

Skipsmeklere - fra mellommenn til prosjektutviklere. Innled er: Peter Bassøe. MIl, I ul)/.,mK-~pllnkt i nwkli ' r<~ns Iradis~H",II" roll" s<>m i ll f'Jrl1lil"~ 'nsf,,rmiilll,r 0l>: IlHtrk,~ls,jl'I'f\' a k"r , n ~ i s,'~ spm,'IlHth·t " Ill hl',' rl,·,I,,,, Jm,kl"ral'jlariltHl kili I till~l.~'" S'~l' , I, ~ " mlrinw'r S,IIIl Ilr s Iatit)/. nJ"r 1I11'i kh ,1 '~'lI1lf"ll· "Illh~ il1f'jr ma,~ j'''lSh,k!1llllj)/.i n u'df"r"r • Hdlk,," sl r;,ll~i SkHI !!11 fl!lj.(' ~ 11.11' HIIt· har liI)/."Ilj.( p., sa llllm~ inf(jrrna.~~jIIS ,"'llIllhlij.('! • HI'IJf ,"ikli)/. ldir d,,1 il kUllII" in lah'M,n ' inf' ·l"I lla.~jll1l

1~" l n' "lill k"n k llm'llh'lll' - " r .1'''11' l1Iu lij.( ' '1' hvo rd an kall d,·! )ljlm",'! • Il w ilk l'll )lWtll'r, I"1 t1J lHkdi)(ill fllH khtrl l\,s"lv 1J lvikl"r OK ~Id}o\"r pnHlukll'r. 'I)( hvord"l1 vil dHt1t~ Ililvirk .. , I"n os rorh'II,l lil r",l " ri ,,,u" • Vi l vi "" Illur ~ t :ol1lpdiliv" . Ilwkl ing, d im v il <1,,1 \JI\'ikl,·~ fmm,. f" .. lprtl og mur l,mgvarigH kn"nl!orh"ld'!

Finansiell strategi for norske rederier. Innled er : Torstein Hagen. En mkk" r"d ,~ril ~r "r for tid,,,l i fi'\;lll sidl" VdIlSkdiJ.!llt·!t,r, Slad ill I1 I1 ,r ilv lwllgij.(" ill' 1~lnk"'lI's \'il~, lil il rdiuilll.. :mH dh ,f 'l\' ~ ju ivl' )o\j,~ I (h· .. lq,·mIM,r man Io:" f,'r ill 1\'l·rl,·v., fra dal' lilll,,)/., • H vo rd.1Il kan "i Ilrsll k s ftlfklart ~ ti" I~,slulnill),~ 'f slim har fu r! III o ppby~illJ.!'~1I a v d'nl ,n iorIl lI' )o\j.. ldshnd,· ma l1 )\" fIldmi,~r~!i"-r 11",..1 i dalo:'! ll vi ll "n III'nl"m kall \ i Inikk" il l" (i"UI) u~ lll' ilk"n fill;'lbi.,JI,~tr ,'I"~1 I~,r lI"rs ~,· wd" ril,r fulw~ for il 111111'11" ol .. IIwlil' hJ'lor ffl~llllid"n,~ shillJlI!l)\rTI"rllldl" I'Uj.ti'! • Fo rhold .. l Int·llom j.ti,·ld ,tjo( ' 'K'Hlkap,I ,,! flJkll-",·n ~". o~

~ pljrslllalt,1 rml Itvonl.1II nor .. k.· n ,d"rit,r ~ k ;jl skaff,· "J.!I!lIkal'ilill i "Il ~i !u"sjoll II\'or dpj 11lI ,sl, ~, "j l ,~r ,~ I "m dd,.r .IV tf"n trlldisjlJlwllt, sltippin)olkapit.tl "r Il",,,t " p p liV ""!;IIl)lv,iri j.t s hil'I, ilJl>:k risl! • HVll k" k"'I S, ~ k \"'I I S<~1 v i! ddl'· fil f"r s,:l~ k iljl~slfll klllr '>I!,·it'rf"rh'jht"! • Hvilk" IIIlIli).\III·",r v il d kal',l alrikt (~k apllal"ksl'ur II~n m d,. N"r!ol' ~ )oIi 1I0r.; k marilim vlrkslJ ll dl' r i HI!IIl ion'lIt,!

~lg~~~1 ~\~: ::il'IIII:~:,';:: ~:.'I::~II:~~:~'~::: 'I:~~::~:~:::, ,~lI lr~k sit ipp -

Forskningens plass i norsk maritimt miljø. In nl eder: Tor Wergeland . Vl'd It fokllsI>r" pa norsk

" kil'~r.lrt

Ikl,· snm IInlnasl".

flilAA Ufo! u.'lIlannill!ol, Ilwn ~otn I'n l lJnn, I. ,II'~ IHI'rill)ol

II lPd komp,·lal1.-.t· i il ulnr"tJ ' 'I( nll·il.,I ,· d,· muhv,lwlHr S(JIl) IiAAe/ i ~I'l\·t'rt ~ Irrlll,'>liorl Uj.\ annen marillill \ ,rl s om!wC ulir ~I>Olr~ mil!"1 om forskninW'n s pla" i lIor .. 1. marilimt Im llU 1'1 a ll ul'lt ())oIl'ikli ~ 'rlOrsnMI • Er fors~nin~" n n'l1 l'l IIIvl du WI" Villlh' s porsm,,1 fo r norsk s k ipsfart"' • Er n ~ l i llw'n flll~k 1I0k III a id"nllhM'n' I~ 111'1111',1"

for,kl"rr..,s "PI1l1 U tr l,~ lJmtH '1 trlol d,' ,~plJrsm ,,1 ~"!11 l>Olr trln .. !.'s" • j llgil-!r for, kninW'n 1'11 r,''>S\H"S, 'Il' hvurddll ~ ,tIll'V, 'n -

~:;~'~,lh~:::~I~l~.. ,~:;~:~;~~.'1)

hruk" .. lil .,

~kdpt·

IM"" II\'I"

• Ilv"rddn l "n furho!d"1 uw l!o ll1 lorsl '~rn .' ('1l n1l"rin I>:PIlI'V,·<t!UI·1t forh,·dws" • F,II for~knin)\t'n liI"rl·kk,-lilo: n' ..surs,-r. "lo: il1!v,md"s d l' fl kuJ.!'

FORENINGSMØTE i dag kl. 18.00 Valg økonom iske vinterleker Egen Samskipnad/NHH orientering & høring Større Bulleredaksjon Lovendring i Rådet TEMADEL Jacob Jervell , Ole Paus, Lasse Efskind, Geir Helljesen kommer. Kommer du? «Påsken - ferie eller feire?» Er ikke påsken meningsfylt uten dogmene? Helsing VITA

Vi er tre måneder inne i NHH's jubileumsår, og de første markeringene har allerede funnet sted i form av 4 populærforelesninger og markering av FFNHHiR's 70-års dag. Selve jubileumsfeiringen vil foregå 12-13 september. Det skal være et jubileum for alle som går på NHH i dag, og for alle som har gått her. Med andre ord, - vi får en storslått bursdagsfeiring her i september. Programmet er klart. Noen uker over påske vil det gå ut invitasjoner til ALLE som er uteksaminert fra NHH i løpet av disse 50 årene, Vi har valgt å lage parallelle arrangementer fredag og lørdag slik at alle som har lyst skal få være med, Programmet vil inneholde: - FESTFORESTILLING I GRIEGHALLEN - NHH-PRESENTASJON - JUBILEUMSBALL I GRIEGHALLEN - MIDDAG ER p A HATLEBERG '- APEN SKOLE/ INTERNAFTEN pA NHH NACHSPIEL p A NHH - SIGHTSEEING rundt om i Bergen inkludert Museplass I. - BATTUR Jubileumskomiteen er nå utvidet til seks personer. Skulle det være noe, er det bare å ta kontakt med en av oss. Amund Dj uve, Koordinator Er ik Sc hwabe , G rieghall ansvarlig Merete Hattestad, Arrangementsansvarlig Mads Agerup, Arrangementsansvarlig Morten Amein, Økonomiansvarlig Brita Eilertsen , PR-ansvarlig Mer informasjon følger i BULLE senere. For jubileumskomiteen Brita Eilertsen

NORGES HANDELSHØYSKOLE torsdag 20. mars kl. 18.30

Nordisk Mesterskap i Bedriftsledelse 1985-86 I regi av studentforeningene v~d handelshøyskolene i Bergen, Stockholm og Helsingfors er det i løpet av høsten 1985 og vinteren 1986 blitt gjennomført et bedriftslederspill hvor ansatte på mellom- og toppledernivå i Norge, Sverige og Finland har konkurrert om å foreta de beste beslutninger. Prosjektet er bygget rundt et EDB-program som inneholder en rekke variabler som innbyrdes påvirker hverandre, og som i best mulig grad skal reflektere og gjengi situasjoner og problemstillinger bedrifter og beslutningstagere møter i virkeligheten. Hensikten med bedriftslederspillet er å gi ansatte i norske bedrifter trening i strategisk planlegging, og økt innsikt i hvordan ulike beslutninger påvirker bedriftens resultat. Nordisk Mesterskap i Bedriftsledelse gjennomføres som en turnering etter cup-prinsippet. Etter at de innledende runder var blitt awiklet, stod man igjen med 20 lag som gikk videre til semifinalen. Av disse lagene vil de 4 beste møtes i den norske finalen , som vi! bli avholdt torsdag 20. mars på Norges Handelshøyskole i Bergen. Tilsvarende opplegg gjennomføres parallelt i Sverige og Finland .Til slutt arrangeres en nordisk finale i Finland i april, hvor de to beste lagene fra hvert land setter hverandre i stevne .

NORSK FINALE I NMB 1985-86 Nordisk Mesterskap i Bedriftsledelse har som mål å styrke deltagernes kompetanse innen strategisk beslutningstagen . Turneringen gir trening i å se hvordan bedriften s ulike nøkkelfu nksjoner påvirker hverandre . Samtidig håper vi at den skal gi impulser til nye tanker og ideer. Bedriftslederspillets fok us på strategiske beslutnin ger vil bli fulgt opp i finalearrangementets åpne del. Foredrag av Jan-Age Røn nestad (Partner, Arthur Andersen Int.) og Ph.D. Andreas W. Falkenberg (1 . amanuensis, NH H) vil belyse nytten av en sterk strategi i markeder preget av stadig tettere konkurranse.

Hvordan styre bedriftens fremtid?

Jan-Age Rønnes/sd: Informasjonsstrategier og informasjon som strategisk våpen .

And..ss W, Fslkenberg: Markedssstrategier og markedsandeler

FInelens 'pne del ken oppleves pli Norg.. Hendelshøyskole to... dag 20, mars kl. 18.•30.

Som et innslag av m.,. $esial Brt vil vi und"r a"angemen'" ha gffN»n av. kunne tilby laks og ørret i ulike tilberedt" vør;ønter, VI vil kyndig veilfHJning av en repteSfHl,øn, fr. bransjen_

[12

IRlBULLE~1 Rådet informerer

Rådet har i dette semesteret sett nærmere på intern-siden i Studentforeningen. Vi har bl.a. tatt for oss organisasjonsstrukturen for NHHS. Det naturlige var å begynne med oss selv. Rådet. I dag sitter det 6 representanter pluss leder for VITA i Rådet. Disse representantene velges etter kull, og sitter et år i dette vervet. Siden Rådets hovedoppgave er å søke å trekke de store linjer i Foreningens arbeid, og stå for langtidsplanlegging og strategi, føler vi at det er viktig å ha tyngde i Rådet. Dette mener vi vil bli best dekket med følgende sammensetning av Rådet: Leder for Styret Oversitter fra Styret (leder) Leder Næringslivssymposiet Leder UKEN Leder NU (halvårlig) Leder FU (halvårlig) 2 uavhengige (velges for 1/2 år) Leder Styret, Symposiet, UKEN , NU , FU sitter i kraft av sine verv, mens det velges 2 uavhengige representanter hvert semester. Vi mener at dette vil sikre en bedre kontinuitet i Rådets arbeid , og at de ulike prosjekter kan dele· geres til de enkelte underutvalg. Dette forslaget vil bli tatt til debatt på Foreningsmøtet i kveld. Møt opp og si DIN mening om dette fors laget!

Rådet v/Håkon

Maintenant rest fini••• IR]

K7 Anki

toast, ansjos, ost, syltetøy, kaffe, bløtkokte egg. Ingenting å utsette på apetiHen. Jeg bebreider ikke betjeningen når den var frustrert over sild i syltetøyet. Men vi ble nå ikke kastet ut. Folk kastet seg selv ut, for å si det sånn.

Etter en vidunderlig natt, som for mange var altfor kort, kjørte vi i mandagsmorgen-kø til byenog Hotel Norge med Åsane Billag. Ekstratur til 10 kroner. Å.B. Noen kastet seg sågar uti bassenvisste nok at betalingsviljen på . get og crawlet i vei langs nordre en slik morgen var noe høyere yttervegg. Andre ventet på droenn normalt. Dette var + en sje fordi anstrengelsen ville blitt morgen av sjuhundreogtretti ... . for stor ved å spasere til Festplassen, enn si V ågsalmenningen , for Norge, mitt Norge, ... eggerø- å frekventere number one blant re,skinke, nypresset appelsinsaft, de gule.-

Et par stykker hadde allerede fått bondeanger over egen miserabel livsførsele. De toan kom i lett trav iført rosa og blå joggedresser og med ny giv; med lønnlig håp om å bli kvitt et par ekle Hansa-kilo rundt midten. Nå var det ugjenkallelig slutt, og en smule slukøret tuslet vi i Bulleredaksjonen til en ny arbeidsdag på NHH, mens de an dre kunne gå hjem til seg og sin egen seng.

ET LITE LYNKURS OM DET NARDU ER HELT pA BANN

NARDU HENGER LID MED

NARDU BEGYNNER A LYKKES

NARDU SIDER I SMØRØYET

'~ ,

... sitter du i kø på legevakta.

... er du for u-hjelp, fordi du synes at alle bør få en sjanse.

... sitter du i kø hos familielegen.

... er du mot u-hjelp, fordi de helt på bånn er f'or det.

... plasseres du først i køen hos familielegen.

... hardu den mening om u-hjelp som det er (<in)) å ha.

... sitter familielegene i kø for å treffe deg .

... e for eft u-hjelp, fordi u-landene er avhengige av dine forretninger.

... samlet du på fyrstikkesker fra fjerne steder som Kaffist9va i Volda og Ingrids gatekjøkken på Flisa.

22 I I

... sam u p r merker fra eksotiske land som Langtvekkistan og Kurukåkia.

... samler du på tropisk fisk fra øyene i Stillehavet, som f.eks. Samoa og Tahiti.

... samler du på vanlige aksjebrev fra kjedelige foretak som IBM, HYDRO og NORSK DATA. '

) IRBUI,. ,Err~11

Mandag 7. april er det klart for et nytt

ØKONOJiSK FORUM~ NORGES HANDELSHØYSKOLE'

Helleveien 30 - 5035 Bergen-Sandviken

~ T1DUGEAE • EKKO •

NORGES HANDELSHØYSKOLE

«Havbruksnæringen - svømmer den på grunn?» er tit· telen for forumet denne gang. Hensikten med møtet er å få belyst de muligheter og trus· ler som denne vekstnæringen møter, og vil møte i framti · da. Aktuelle spørsmål er om vi kommer til å prise oss ut av markedene og i den sammenheng betydningen aven sta· dig fallende dollarkurs. Vil vi møte stadig skjerpede kon· kurranseforhold på verdensmarkedet? Hvordan skal tran· sporten ordnes på best mulig måte? I dag er situasjonen at de norske produsentene har svært liten kontroll med hva som skjer med fisken til den kommer fram til den endelige forbruker. Er samordnede markedsføringstiltak veien å gå framo ver? Panelet vil bestå av: Panelleder Ragnvaldur Hannesson som vil innlede. Han er professor i fiskeriøkonomi ved samfunnsøkonomisk institutt og er bl.a. opptatt av forskning i ressursforvaltning.

Øvrige paneldeltagere er: Harald Skaar - disponent for familiefirmaet Skaarfish AlS som er en av landets største eksportører av laks/aure. Karl Johan Ringstad - adm. dir. for AlS Mowi - heleid datterselskap av Norsk Hydro innen oppdrettsnæringen. Ø ystein Moberg - kontorsjef i fiskeridirektoratet. Han er ansvarlig for det nye havbrukskontoret. Arrangementet vil finne sted mandag 7. april kl. 1800 i aud. c. Påmeldingsliste for studenter settes opp i dag på NU-tavla, og påmeldingsfristen vil være den 2. april. P.S. TRENGER DU PENGER? Til gjennomføringen av det praktiske arrangement trenger vi sannsynligvis 4 «hjelpere» denne kvelden. Er du interessert - ta kon takt med Elisabeth Holmsen eller Elisabeth Krokeide direkte eller via posthylla. De er ofte å treffe på NU rommet . NU/Kjell

MODERNE KLASSESKILLET NARDU ER H ELT pA BANN

NAR DU HENGER LITT MED

NARDU BEGYNNER A LYKKES

NARDU SITTER I SMØRØYET

•

... t itter du på pornofilmer i kronesautomaten i butikkens bakværelse.

.. . drar du til København og ser på filmene på kino.

.. . kjøper du filmene på postordre.

... har du stevnemøte med stjernen .

.. . stemmer du på den poHtikeren som lover å øke sosialtrygden.

... stemmer du på den politikeren som lover_at du skal slippe nynorsk i TV.

... stemmer du på den politikeren som lover å senke skattene.

... stemmer du på den politikeren du eier.

... har du ikke råd til å være moteriktig .. . og ingen bryr seg om hvordan du ser ut heller.

... tror du at du er moteriktig, men det er du ikke. Modellene i sjappa du handler i, ligger milevis på etterskudd.

.. . g uansett hva det koster, slik at alle som er i samme statusklasse som deg skal vite at dere er i samme statusklasse.

.. er alt du går i «mote", - ellers ... !

IRlBUUE00

Fuken er trimrom att I~V/GU~

Nok eit foreiningsmøte fylt av rot, fam lande leiing og med vanske leg publikum som helst vil ha brød og cirkus, gjekk av stabelen onsdag 12. mars. Det me eigentleg skulle avgjere, var kva som skulle gjerast med Klubben , Sjekkebenken og Fuken etter UKEN. Men , kjære vener, me skulle slett ikkje diskutere om Fuken skulle vere trimrom eller bli verande Fuken eller kanskje få ein heilt annan funk sjon. Dette hadde ikkje forei ningsmøtet, somNHHS sitt øverste organ, mandat til å avgjere, i alle fall ikkje på onsdagsmøtet. Kvifor, var noko uklårt. Fyrst var det fordi det ikkje hadde ko-

Etter påske er nok alt gløymt Alt det ein går og rødmar i gangane for Samtalar ein ikkje skulle ha hatt, når ein sjølv var alt for full og motparten pinleg edru Sjekkeopplegg som mislukkast eller som lukkast og som mislukkast, likevel - Tenk om ein kunne skru tida tilbake til før UKEN!

me inn noko skrifteleg framlegg om Fuken sin funksjon, deretter ' , Kva er eigentIeg gale? såg VIT A helst at det vart ned- Ajoda, under UKEN er samholsett ei prosjektgruppe som såg det mellom oss NHH-studentar blitt styrka, me har fått mange nærare på saka ... Men fyrst skulle me altså be- nye vener og UKEN var gøy! . stemme kva som skulle gjerast Noko var det, sjølvsagt. med innreidinga i Fuken - - før Men krampete? bruken av rommet vart avgjort. Absolutt. A, byråkratiet lenge leve! Etter ein altfor lang debatt, Kanskje sit eg i glashus og kamed meir og mindre saklege inn- star no, men sjølv sit eg att med legg, mykje gjentakingar og sva- ein noko vammel smak daprat, vart resultatet at baren i munnen. Fuken, samt mesteparten av innEi kjensle av at det me prøvde reidinga på veggene vert ståande. på mislukkast. Fuken er altså trimrom att, men kan brukast som «Fuken» I At me brukte alkohol og deileg helgane. Truleg er høvet inne for å dis- rus kutere om rommet kunne bru - I til å hindre oss i å sjå det overfladiske kast til andre, og kanskje meir ' hos oss sjølve. naudsynte førernål? Vaksne studentar på NHH Klubben får att den «gamle» som tvihe ld på retten ungdoutsjånaden , rett nok med andre men gir og meir moteriktige fargar. til å drikke seg snyden full Godt me følgjer med, her på utan tanke på morgondagen. NHH. Dei nye venene var vel helst Baren, eller rettare Sjekkebensvirebrør ken , ute i gangen vart ståande, ikkje noko gale i det, sjølvsagt. alt dette andre her ute vert teke K va då eg kritiserar? bort. Eg veit ærleg tala ikkje. Gudskjelov for det. Eg sit berre her og kjenner det Desse viktige avgjerdslene tok det oss 2 heile timar å kome fram som om noko mangla at me ikkje oppnådde det me til - - - men det er slett ikkje ' trudde me skulle få oppleve her hevda at dårlege møte kun er --- eller tek eg heilt feil? VITA si sku ld.

• BREFRONTEN NHH - UJE TRKE YOU FURTHER ••.•••.•.•

Skitur på Hardangerjøkulen TID: l2. og 13. april (2. helgen etter påske) A VREISE KL. 07.30 med tog Overnatting på DEMMEVASSHYTTA . For de som ØNSKER det er det fine muligheter for isklatring eller brevandring etter endt skitur. MEN VI PRESISERER AT DET IKKE ER NØDVENDIG MED BREUTSTYR ELLER TIDLIGERE BREERFARING FOR A V ÆRE MED pA TUREN . Spørsmål??? Einar Feiring Il sva rer gjerne. Brefronten/Einar

HAR DU LYST HAR DU LOV!!!!!!

Pasjonskonsert i Mariakirken' I ~_':

.~ K7 Anne-Kirsti

HOVEDSPONSOR

ARTHUR ANDERSEN &[9

I't]® ~ :::.II

Søndag kveld opplevde jeg en andektig stund . l undring over hvor vakkert en oktett kan lå te. Fyldige, bløte stemmer som steg opp - mot kleberesteinen. Orgeltoner som griper tak i den minste fiber i maveregionen . Bach og Schubert i smygende toneganger som avløses av stormfulle partier. Et orgel så mektig at jeg vil gråte. Lyrikeren Håvard Rem leste noen dikt om den høytid vi nå har fora n oss. Han er dypt alvorlig. Mon han er helt stueren? «Et

lykkelig år av min ungdom» er en av hans diktsamlinger, og den kan unektelig _gi yuken-a~~~ siasjoner. Han er en mangfoldig person, hvis skriverier jeg akter å gjøre meg bedre kjent med. Snedig å høre stemmen bak alle de rare tankene han deler ut fra sin «lykkelige» ungdom. Han er utrolig skolert, både hva form og innhold angår, og krever kunnskaper av leseren . Musikk kan gi uante stemningsopplevelser , og kirkekonsert er en fin måte å kunne oppnå dette på. N år lyrikk også brukes, gir dette enda en dimensjon til arrangementet.

Revisjon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

OppgaveformidHng NU's oppgaveformidling har fått inn et forslag til en studentutredning fra en ledende fargehandel i Oslo. Bedriften ønsker å foreta en strategisk analyse før den iverksetter tiltak som kan forandre bedriftens profil. En del av denne analysen ønskes utført som en studentutredning. I hovedsak vil denne gå ut på en strategi- og konkurrentanalyse av fargehandlerbransjen i Oslo-området. Nærmere prosjektbeskrivelse finner du i en egen mappe for oppgavefordeling på NU's rekrutteringssenter. I tillegg er det kommet inn 6 oppgaver fra Ukepressens Informasjonskontor, med tilknytning til følgende bedrifter:

* * *

AlS HJEMMET ALLERS DET BESTE

Fullstendige oppgavetekster og nødvendig informasjon er utlagt i Rekrutteringssenteret.

I ·BUU.EI~II

Jeg er kvinne Jeg er mor, søster. trofast hustru og kommer fra fattige landsbyer i sør

presenterer Barfot løp jeg over sandstrendene Jeg kommer fra små byer i nord. Rismarkene var en mulighet, eller tehøsting stivbøyd over markene. Jeg kommer fra ruinen fjernt i øst, sprang omkring etter vann til mitt lands sprukne lepper Hele tida led jeg hos min magre ku på åkrene. Jeg er kvinne fjernt fra din skamløse kultur. jeg er nomade fra slettene og fjellene hvor jeg føder mitt barn hvor jeg mister en geit hvor jeg sørger Jeg er kvinne. arbeider. Mine hender styrer maskinene. Hver dag tappes mine krefter mellom tannhjulene.

Kroppen min tørker. besatt av snyltere. Mitt blod er andres profitt. Jeg er kvinne. fjernt fra din skamløse kultur. Mine hender blir aldri hvite men kroppen er en kvinnes parfymerte. myke hud. Jeg er kvinne. mine hender er såre. smerte er mitt liv. Ingen viser meg takknemlighet. Jeg arbeider hardt med ørkensola stiv i mitt ansikt. Det lukter brent av håret mitt. Min frigjøring er min egen. skuldre mot skuldre hos mine brødre, kameratene Jeg krysser slettene. Jeg fostret arbeidernes. bondens sterke hender. For bonde er jeg. og arbeider. Min kropp er en statue av bitterhet. Våg ikke å si min sult er en illusjon, min nakenhet innbildning. Jeg er kvinne. fjernt fra din skamløse kultur. Pulsen bærer min rases sår. Alt jeg kan se er frihetens røde kuler. Mine hender skal gripe våpen. Marziye Ahmadi Oskuyi

SVERIGEDAG VED NlllI fredag 11. april: 0900-ca 1500 i Aud C Følgende bedrifter vil presentere seg: - S-E BANKEN: S-E Banksgruppen er Nordens største forretningsbankgruppe, målt i balansomsetning (182 mdr SEK). Foruten bankens 348 kontorer finnes det 6 svenske datterselskap: Aktiv Placering,Finans Skandic, Svensk Fastighetskredit, SEB Fastigheter, AB Arsenalen og AB Garnisonen. - ELECTROLUX: I dag er det verdens største hvitvarebedrift med en omsetning 1984 på 35 mdr SEK, og 90.000 ansatte (59.000 i utlandet). Konsernet var 1984 organisert i 5 handelsområder: Husholdningsartikler (52,1 %), Skogs- og hageprodukter (6,5%), Industriprodukter (12,3%), Kommersiell Service (5 ,6%), og Granges (21,5%). - VOLVO: Volvo er Skandinavias største verkstedsforetak med virksomhet bl.a. innen områdene personbiler, lastebiler, busser, energi, fly og båtmotorer. PROGRAM: - Sveriges Eksportråd og Turistbyrå vil innlede med en presentasjon av sine virksomheter i Svensk - Norsk handel. Denne presentasjonen vil inkludere info angående prosjekter med det formål å styrke båndene mellom våre to land og introdusere svenske bedrifter på norske markeder. - Volvo vil bli presentert etter pausen av informasjonssjef for Norge, Odd Syvertsen, og en representant fra morselskapet. - Gratis svensk lunsj . - Electrolux er først ute etter lunsj , presentert av to viktige representanter fra bedriften: Admin.dir. for Norge, Jens Gundersen, og finanssjef for konsernet, Matts Ekmen. Matts Ekmen er av spesiell interesse fordi han står bak Electrolux' bud på «White Consolidated», ett av de største hvitevarefirma i USA. - S-E Banken Etter siste pause vil S-E Banken bli presentert av Chvister Uggla, sjef for S-E Bankens Europa virksomhet. ... stands med videoer vil bli satt opp i kantienn noen dager før selve presentasjonsdagen . .. .Påmeldingsliste med påm. frist ons. 9/4 kl. 1200, henges opp mand. den 7. - Mer info om bedriftene i neste Bulle.

HOVEDSPONSOR

Sparebankenes Personkort

Kortet som det snakl~es om! Bruk det som betalingsmiddel i Norge og resten av verden. Bruk det som kredittkort. Bruk det til å heve kontanter døgnet rundt i Norge og ellers i verden. Personkortet erstatter langt på vei både kontanter og sjekker - det finnes ikke noe annet kort på markedet idag som gir så mange bruksmuligheter.

Alt 4u trenger \\.f \

SPAREBANKEN~VEST

IRlBULLE~11

I 16

God åske KJENDISTOPPEN ger nede. Ivar pakket ham så inn i sine egne klær, la i vei for å finne folk og var tilbake i helikopter en time senere og så Einar bli heist ombord før det bar avgårde til Haukelands a kuttavdeling. En flott jobb, Ivar! Og en masse ønsker om god bedring til Einar .. ..

Professor Terje Hansen

Kjendistoppen Einar Feiring og Ivar Otterlei I . Søndagsskituren som resulterte i kutt i hodet, stiv nakke og forsideoppslag i BT. Vi gleder oss over::t du lever, Einar! Fallet ned den bratt~ vestsiden av G ulfjellet i Arna kunne ha endt så mye verre. En hyllest også til Ivar, som så kameraten miste festet og skli utfor fjellkanten. Ivar så blodspor da han akte seg nedover for å finne E inar og fant ham liggende nesten 300 meter len-

PS-spalten i Bergens Tidende Il. mars: «En stor del av det bergenske næringsliv, da, har en lei uvane, da, at de sier «da» i nesten hver setning, da. Vi vet ikke hvem som er verst, da, men tar sjansen på å utrope NHH-professor Terje Hansen som en fo reløpig ener, da». A visa for tsetter med å fortelle at Terje Hansen i fo rrige uke ble grepet i å komme med 30 unødvendige «da» i løpet av fem minutter under Tekstildagene i Oslo. Ikke rart at vi auditoriumsslitere blir noget språkforvirret, hva med et talekurs for de dadaete taletrengte?

Den skal tidlig krøkes...

Dag Olav i den rette påskestemning allerede i februar.

I dette øyebtikk... -

er Bulle-rommet en stinkende hule med aske overalt... - er flere enn oss glade for at UKEN er over (vi har sikre kilder i teknisk gruppe) - vet vi at renholdsdamene ser fram til påskeferien - holder vi med dem - lurer vi på Bulles framtid - er Torkel og Jan Frode gått på kino - svetter Guri over korrekturen - ønsker vi dere alle en god påskeuke på Stryn, i Vassdal, ved Mjøsa, i Spania - nyt den!!!!

Selv en istapp smaker godt når man er tørst nok.

Glade førstekuIIister på HaIIingskeid med eventyrblanding og skareføre.