K7 Bulletin nr 07 - høsten 1991

Nr. 7

Torsdag 10. oktober

Årgang 28

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Lø ss alg kr. 3,-

Brusende kjoler, slive brysl, -smeklende loner, surprise og ellevill Iysl.

Rammen var sall. Del ble Høslball også i år.

Midten

,

BIUNNEN ER NÆR I

'

'

2

K7-BULLETIN 10.10.1991

HONNØR Kritikk er ofte lett å gi, men det kan vært deg som satt der. Eller er du så fullkommen at ingen eller ikke noe kan være tungt å få . Med ros er det stikk motsatt. Det er hyggelig å få, støte din uovertruffenhet. . men hvor ofte gir vi en rosenEller er det kanskje enda verre; du har aldri engasjert de kommentar? deg og vært tvunget til å ta Styret fortjener kritikk for ARNE-PEmR avgjørelser eller stille deg sin behandling av lovendselv lagelig til for hugg? ring i NHHS. Men ros er dem Nei, det er viktig å prøve å · også verdig, og det fordi i det få et noe mer nyansert bilde hele tatt har tatt saken opp. aven del ting, det kan ofte Det var riktignok på tide og i _ ~ gjøre sakene lettere for begaller høyeste grad påkrevd, men få hadde reagert hvis ge parter. saken hadde blitt forbigått i Kritikk kan selvsagt også stillhet. Styret var derimot sitt være positivt. En saklig og ansvar bevisst og handlet ID veloverveid bebreidelse kan deretter. Det krevde lange og i mange tilfeller virke kongrundige forberedelser før struktivt og bidra\ til å se saken fra en saken kunne taes opp på Foreningsmøannen side, altså virke nyanserende. tet. Arbeidet som er nedlagt så langt i saken fortjener en honnør, men kritikk er alt som er blitt de ansvarlige til del.

Så neste gang vi skal kritis~re bør vi tenke oss om, bruke fantasien og og la den ta oss til den andres ståsted, det TENK før du finner noe å rakke ned på, kunne vært oss som sto der. Dette kunne og før du buser ut med de negative være til hjelp i mange sammenhenger, superlativer. ikke bare når det gjelder det å kritisere.

Tenk at det var du selv som satt på den Plutselig en dag får du selv ros, hvorfor andre siden av bordet og fikk kritikken · e.~ ikk kastet i ansiktet, det kunne like gjerne

--

o

STRUT~-FA

HODETGPPAV , ASFALTEN * • Å, ja jeg minnes min studietid. Det var desiderte høydepunkt på det sosiale pro. gram, høstballet? Bare for få år siden var de beste dagene i mitt liv, uten tvil. køen etter billetter i Aulaen lang allerede Det er ikke dagene på Merino vi vil kvelden før salget. Folk overnattet for å huske når vi ser tilbake på forgangne sikre seg plass. Prisen har knapt nok fulgt dager, ei heller forelesningene i Aud. Max inflasjonen. Ølkonsumet i Klubben er som ikke akkurat hadde form som et formidabelt en vanlig fredag. Økonomi multimediashow. Nei det vi vil huske er skulle derfor ikke være noen plauSibel de åpne 'kraner i Klubben, de eggende unnskyldning. rytmer i Campus og de stundene vi tilSamtidig vet vi at det i erkelte tilfeller bragte med våre medstudenter og studimøter 4 av 10 opp på sine utkommandener under forberedelsene til Uken, bak ringer. Hvor er moralen? Foretrekker man disken i klubben på førstekull, utkomå sitte hjemme på hybelen å tørke inn mande rt av KKU eller me d trompeten i med en Grandiosa, eller skal vi ta vår tørn halsen på Dirmus-øvelse. Er ikke disse for miljøet? tingene verdt å ivareta? Er det ikke nettJeg tør påstå at NHH har et av de rikeste opp disse stundene som er med på å og mest levende studentmiljøer i Norge, berike våre korte liv? ja kanskje i hele verden. La det ikke dø, men gjør noe! Ditt bidrag behøver ikke To ting må oppfylles forat vår student_ tilvæ re lse skal kunne bli så rik som mulig; . være stort. En konsertbillett i ny og ne kan være nok. La oss ikke være fattige på gode noen må ta initiativet til å gå i bresjen for minner når vi om 50 år sammen skal de ulike arrangementer, og det som minmimre om vårt studente rliv, et h undedre krevende er; noen må støtte opp og liv .... . bidra med sitt nærvær.

Hva er i ferd med å skje når 90 - nitti - . ·Bø kene studenter melder sin inte resse for høstens K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Stude ntforeniong Hellev, 30 Telefon 25 80 07

Pe r Eikrem Christian ]omaas Espen Marcussen Einar Gisholt Lars Marius Furu

Kristin Paus Hege Sinding Charlotte Hartvigsen Cecilie Melland Inger-Elise R. Nordang (foto) Stephane Abouaf (foto)

Arne-Petter Sanne Erichsen

Jan T.. Rønning

Redaksjon:

Geni (t) ale menn . og amorøseKvinner Presset på forfatteren av denne spalte er stort for tiden. Faktisk har han havnet i en lei form for kryssild. -Skriv om dine samboere-, lyder det monumentale kravet både fra massene Ge.org J. Espe og resten av Bulles redaksjon. -Du vet hva som skjer da-, hviskes det over morgenteen av de herrer GEORG ESPE og ERIK VALEN. Fjerde samboerinne i bofellesskapet, KRISTIANNE OMMUNDSEN, har så langt dette semesteret ikke engasjert seg i debatten om hvor langt Bulles informasjonsplikt går. Hun har nemlig et følelsesladet vikariat på BI som krever det meste av hennes tid og krefter.

Derfor y r jeg om forståelse den gyldne midfor valget delvei: Herrene Espe og Valen er levende og kontinuerlige bevisførsler for at vi lever i et svært dynamisk miljø..... (Mer er det ikke å si orr ten saken - så fremt jeg ikke ~j:1 få te over hele morgenkåpen).

Forøvrig kunne navnene som står helt nederst på denne siden vært mer enn nok til å fylle Bulleuken. I blind lojalitet lar vi tausheten råde og spekulasjonene stilne. Ingen bør allikevel være i tvil om at Bulles , dynamiske stab to ganger i uken gjennomgår selvransakende og underholdende redaksjonsmøter.

Ukens dementi går i favør av SDJE øVERÅS. Hun er allikevel ikke forkvinne i SPUFF, og hun har ikke møtt formannen i G UFF på IKEA slik vi skrev forrige Bulleuke.

Men tro ikke av den grunn at møtet mellom Storslagne Pupper Utsettes For Fare og Genitalier Utgjør Fortsa!t Faren ikke har funnet sted. Feilen var at det er REBEKKA GlASSER som er forkvinne i SPUFF, og d et e r hun som har skaffet familie ko rt på IKEA samme n med NUS OVE KJER~ STAD, formann i GUFF. Æ res

Økonomiansvarlig:

den som æres bør!

En Bulle-reporter kom inn på Svæveru"rommet fredag kveld. Der satt HARALD EIDE-FREDRIKSEN og en pike som visstnok ikke var hans lillesøster. På spørsmål _om de moret seg fikk vår reporter til svar: -Det blir morsommere hvis du går-o Ukens mest asylsøkende blikk sto HARAlD FRIGSTAD for. Da Tomboy-THORILD, SIVERTSEN dukket opp på høstballet iført trange, svarte strekkbukser, svart BH og åpen lærjakke, ble det nesten for mye for unge Frigstad. Han prøvde fortvilet å få kontakt med Thorild og hoppet til slutt opp på, bord for å få henne til å fokusere blikket sitt på ham. Haralds manøver står til O i stil og 20 i initiativ og må vel betegnes som en betinget suksess.

GEIR KRAGSETH NILSEN må i følge hans borddame på høst ballet ta et lite høyre/ve stre-kurs. Høyre hånd er den man ikke har klokken på, og en herre vil alltid ha borddamen sin på denne hånden. Eller var det venstre, Geir?

STÅLE GJERSET har vi ingenting på denne Bulleuken, selv om han vitterlig var på høstballet.

JOHN EIl\.

KUNES har imidlertid fått en liten opp- kastflekk på rullebladet sitt, den kom fredag kveld.

Han ble avløst av ESPEN HALVORSEN lørdag kveld, som den som hadde dressen mest på halv tolv. Og jaggu ble klokken , halv- syv for , Espen allikevel.

Moralen er: Tusentips til Bulle, d et IønlxIg'ff seg.

Annonser

;\1 :Hgi l lIc rsv \: n .<;c'I'l

l / l ~ id c

{,(jfiO

Layout/ saL'i:

] /2 s ide ] / tj s ide

3000 1800

I nger lbndi Sr a'kru d Bent Il. Gjendem Frik i{;,d l:t nd

Srai lemm

tj, -

Par i frimerker

ROTTERIltET Sant å si så er det betryggende å vite at man åpenbart har full oversikt over hvor mange rotter vi har iblandt oss i Bergen. I følge ekspert-uttalelser i BA er det en kjennsgjerning at vi nå har to rotter pr. innbygger her i byen. Mer urovekkende ~r det imidlertidig at de brune krypene stadig oftere kommer frem i dagslyset. Og nå advares det: Glem ikke at rottene formerer seg! Hvis vi ikke holder bestanden nede vil problemet bare gripe om seg. Det verste er at rottene visstnok skal være smartere enn oss.

Me nneskene er deres verste fiende, og de gjør alt de kan for å lure oss. Når de attpåtil klarer det er det på tide å ta affære. Folkens, pass opp for rottene. Før vi vet ordet av det er de representert i bystyret.

Det mye omtalte toarmede, tvekjønnede dyret på 2. avdeling ble observert også på høstballets nachspiel. Det ble da behørig notert at dyret beviselig har minst en navle. Halvdelen med minst sangstemme klarte nemlig ikke å skjule denne, da den kun hadde fått utdelt to lommetørklær som kreasjon p å høstens største sosietets-happen i1!g.

Det skal for h øflighetens skyld beme rkes at 9isse var rene og hvite som o m d e var vasket med Blenda, og vi antar dermed at krymp i vask er årsaken til navlebeskuelsen .

.Internt samarbeid

UKEN, representert ved gruppene Cate ring, Campus og fUKEN var på Kramboden fra tirsdag til onsdag. Der ble det gruppevise samarbeid allerede påbegynt. En sentral person i KKU som også er gruppeleder i Campus samarbeidet heftig med en person i gruppen som snakker trøndersk og er medlem i Bulleredaksjonen . Hva samarbeidet konkret skal ha gått ut på vites ikke, men temaet må ha vært særdeles interessant da de to i lengre tid Tore Kristiansen, redaktør i UKENs intemavis formelig snakket i munnen på hverandre. BullepUKE, """" redaksjone? håp~r ~t ~ange følge: deres ekse~= hygget seg fredag på skolen. Men Tore sa pel, kanskje ogsa ul a opprette mtergruppevl~ elsker "Bierstube" ble dessverre syk utpå kve'lde~ samarbeid på flere områder.

Han fikk omgangsyke, og sølte over hele plassen til økosjef Astrid. Den kom plutselig, da Tore var en ""-T~ ';le'C'ted liten tur innom UKErammet. Det meldes nå at Tore L2..., Cl ~ igjen er frisk.

V Svæveru"- rommet ble i helgen benyttet s~ j Hukommelse'~tarfl hvilested. En ellers så ~k og lys pike på N-ku~ ~ måtte legge seg litt nedpå da nachspillet etter Es~n Halvocsen var på skolen etter høstball- høstballet ble på sitt heteste. Og voknet heldigvis middag på lørdag. Det ble han fortalt søndag til liv igjen etter noen timer og fortsatte festingen. morgen.

PUKE

l

r

.

Aerofobi

Helaften Tre menn avsluttet høstballet med en tur i bassenget på hotell Norge søndag morgen. De tre entret poolen i snippkjole og frakk og damen bak skranken fortrakk ikke en mine da hun ga dem hvert sitt håndkle idet de marsjerte inn i garderoben. Bulle spør seg om et propert 'antrekk åpner alle dører. Det er i hvert fall sikkert at det å være' pen i tøyet ofte kan være en fo rdel.

Våken To balldeltakere ble observert bak garderobestativet mens ga rderobedamen så på kveldsnytt. De to hadde laget seg et lite rede av myke frakker og kåper før de begynte på bli-k jent-akten. Hva damen bak disken hadde intatt tidligere på kvetderi vites ikke, men maken til sløvhet skal man jammen lete lenge etter.

UIlENf ROTTE Ukens rotte er en gammel rev, men alikevel en pen ung mann med halvlang mørkt hår og nylig oppdaget revy-talent. Han er vanligvis taletrengt som bergensere flest, men under lørdagens høstball var han stum som en østers. Under den tre timer lange festmiddagen, snakket han ikke ett ord med sin borddame. Om dette skyldes at marmen har problemer med tungemålet eller om kvinnen på hans venstre side var mer interssant vites ikke. Denne oppførselen er høyst beklagelig,dadenneungemannenellersprøveråleve opp til ryktet som gentleman. Vi ønsker han likevel lykke til med revyen.

Hvilested Il

Petter Næss, UKENs nye regissør, fikk akutt En mannsperson som vanligvis er bruker av det flyskrekk søndag morgen da han skulle reise til samme rom og .som forøvrig har en sentral plass i Bergen for å plukke ut aktører til revyen. Petter UKENs PR-seksjon var også flittig bruker av Mauhadde vært på fest på lørdag, og hans kone måtte soleet i helgen. Både frec..'lg og lørdag kveld sov kjøre ham over fj ellet fra Oslo. . vedkommende i Hjalmar Ladens lune rede. Om han var alene vites ikke, men vi i redaksjonen synes mannen fortjener ros for sitt losjivalg. Det var lørdagskveld i går. .

.Vi regnskapsfolk gjør det i teorien... og min svoger blir vel ikke onkel med det første på denmåten..Regnskapssystemer er som sørlendinger - de må oppleves..Vi som ikke tilpasser oss det praktiske liv... blir sendt tilbake til skolen..

-som forelesere .Jeg selv synes det er en forfe rdelig kjedelig bok, men når enkelte har lest den allerede før første forelesning, kan man jo begynne å

lure.-om sin egen bok, Innføring i regnskapssystemer

Alle sitater fra Tore Bjørnenak (sørlending), s iviløkonom og cand mag .Akkurat det spørsmålet hadde jeg tenkt å sjekke før forelesningen, men så kom det noen telefoner og greierArthur J. Brudvik svarer på spørsmål fra salen . Når jeg demper lyden, blir skrapingen hlLvere ogsåArthur j. Brudvik om mikrofonsystemet i Aud . A

.... , men hovedtyngden av befolkningen i øst Europa bor da ikke i Sibir.... ikke annet enn periodevis i alle fall.

Victor D. Norman .Oljeprisen bestemmes ofte av ustabile land som Norge og Irak.R~lf Jens Brunstad

..på Rjukan bodde det så få mennesker før industrialiseringen at selv ikke BI ville etablert sin kursvirksomhet der.Hovland, UiB

STYRESIDE '.

4

PENGER-, PENGER PENGER Er det noe vi har nok av er det ønsker vi med denne debatten? - Det penger , det er kanskje værre med vi i første omgang vil er å få deg til å fantasien ". I denne studentforeningen stoppe opp et "lite øyeblikk ,så du kan bruker vi penger som dopapir , vi gjøre deg o pp en egen mening om tørker oss i ræva med dem og kaster riktig bruk . Er det rimelig at vi bruker " de pengene vi lager dem etterpå .- - - Studentselv. Jeg 'synes ikke velferd er mer enn 5 kr. det akkurat nå . Vi har halvlilteren i Klubben ."

VIKTOR E_ i løpet av vår semesDette er utsagn som alle JAKOBSEN teret bevilget oss nye kan ha en mening om , men lokaler til et greit bedet som binder dem sammen løp . Jeg synes det er er .at de alle angår stud. _ på tide å se fremover NHH' s omgang med penger til neste løft . Det er ·i foreningen . Dette er da ~ bare en ting - probleikke studentenes personlige ~ met med dingsebompenger, men penger eid og ~ ser og annet kan best generert av mange aktive ..... beskrives med ordtasjeler. Spørsmålet jeg stiller ket : "Mange bekker da er om måten vi bruker ' " små , gjør stor å .pengene på er en riktig måte Hvis vi nå skal fortsette med å kaste ? På hvert eneste investeringsmø te penga våre vil det ta veldig lang tid før bevilger Foreningsmøtet titusne r av NHH' s studenter kan nyte en kqld pils kroner til -dingsebomser- og andre gjenstander som kan glede mangt et på terassen til studentforeningens hytunderutvalgshjerte . Men det store te etter en lang tur på Hardangervidda . Min appell er at du tenker deg om to spørsmålet er om det bri.flger glede til de fleste eller bare de få . Her kommer ganger neste gang du stemmer igjenstudentvelferden inn - Skal vi bruke 30 nom 'e n investering . Det er dessuten fritt frem for forslag på hva vi skal - 40 000 i semestert på firmabil til noen aktive . studenter - eller skal vi kjøpe bruke per~ le våre til , selv om du hytte på Hardangervidda som alle kan ikke represehterer andre enn deg selv benytte seg av . I kveld er det nok et investeringsmøte og Styret inviterer til debatt om pengebruken i NHHS : Hva Viktor

FORENINGSM0TE IDAG På kveldens forenings møte skal opprettelse n av et felles studenthus i Bergen diskuteres. Det er lagt fram et prospekt fra en arbeidsgruppe hvor Viktor Jakobsen har vært NHHS' representant. Tanken er at dette huset skal fungere omtrent som Sarnfundet i Trondheim, hvor alle studentorganisasjonene i Bergen kan delta. Arbeidet er nå kominet så langt at konkrete bygninger kan undersøkes og finansieringsplan settes opp. Spørsmålet er i hvilken grad NHHS skal støtte dette arbeidet. Det er ikke snakk om å gå inn med økonomiske midler for vår del.

Før behandlingen av høstens investeringsforslag har vi satt opp en prinsippdikusjon om NHHS' pengebruk på agendaen. Her skal vi ta opp i hvilken retning vi tenker oss at Studentforeningen skal utvikle seg med hensyn til disponering av overs~udde­ ne. Etter debatten får 'vi muligheten til . å sette våre ideer ut i livet, da skal nemlig de innkomne investerings forslagene tas opp. Det største kommer fra Uken som har tenkt å kjøpe bil til drøye 100 000 kroner.

I stedet ' for temadel skal valgordningen i NHHS tas opp til debatt.

Dette er noe som kommer sammen med behandlingen av lov og instrukser, men vi vil gjeme ha en diskusjon på fritt grunnlag slik at prinsippielle spørsmål kan belyses.

I dag skal saker av stor viktighet for stud. NHH tas opp til debatt, og det bør derfor bli et møte med stor deltakelse og friske fraspark.

Styret NHHS 1991

K"-~ULtEIIN lO.lO.l9~1

Studenthus i ~ergen ? (

Tu sner a v studenter i Bergen har ikke et sted å være . De tte ikke boliger men noe som kanskJe er viktigere - et samfunn . NoelJ aktive studenter f ra forskjellige miljøer er i gang med å skaffe Bergens studenter ( UiB, NHH o.a.) et hus for sosiale og a ndre aktiviteter. Hva kan stud. NHH gjør e med dette?

e;.

\

Akkurat nå er det en gruppe entusiastiske og energiske mennesker som utgjør Studenthustvalget (SHU) . Dette er en gruppe mennesker fra de forskjellige organisasjonen som er med i SOFA. Hulen, Studentersamfunnet , BSI , ASF og NHH for å nevne noen .

Det historiske bak dette er at der hvor studentsenteret ligger i dag (Parkveien) lå det f0r et studenthus . Når studentse>L.-q.et ble bygget var hensikten at dette huset skulle tjene samme funksjon , et aktivitetshus og kulturhus for studente- . ne . I dag har SiB's service funksjonterog Univers~J!ltet overtatt mer og mer av areal ' slik at det pr. idag ikke er plass for studentaktiviteter . Da spesielt med tanke på kontorplass, møtelokaler osv.

De fleste andre universiteter og høyskoler her i landet har studentersamfunn , mest kjent er vel kanskje Samfundet i Trondheim .

Hvordan er det så tenkt at studenthuset skal skaffes til veie ?

Akkurat nå er det et aktuelt prosjekt i gang . Det er huset som ligger vis a vis Mekka i Nygårdsgt. (det: rosa bygget) . Det er også med en villa og en parkeringsplass i denne pakken. Bygget disponeres av Odd Fellow losjen , og signaler tyder på at de er interessert i salg.

Villaen medparkerin gs p lass tomten er bl.a. avertert til salgs . Hvaharså SHU gjort?

SHU har vært i kontakt med ledelsen for universitetet , som stiller seg meget positive til dette da de klart ser behovet .

UiB's tekniskeavde-

ling har bl.a . vært på befaring for å estimere kostnadene med oppussing og brannvemtiltak .

Finansiering er et et av hovedproblemene . Et studentkulturhus som skal dekke det eksisterenr behovet vil naturligvis koste ( haug med penger . Et rimelig anslag er at ca. 20 til 25 mill. må brukes før huset står ferdig . En slik sum disponerer ikke studentene , UiB , SiB eller NHH for den saks skyld. Hvis det skal bli et studenthus i bergen , som kan drives ·av studenter på- en studentvennlig måte og samtidig tas i bruk før tusenårsskifte , må det bevilges penger fra eksempelvisdepartementer , fylket, kommunen eller andre glade givere . Et hovedpoeng med fmasieringen er at det ikke må bli for stor gjeldsbelastning da dette garantert vil ta dre- ' pem på en studentvenlig profil .

På Forenirlgsmøtet i dag har sty'"_· lagt frem et forslag til en støtte ~) klæring . Hensikten med denne støtteerklæringen er at dette gir SHU et mandat ovenfor bevilgende myndigheter og media . Det betyr veldig mye for saken at SHU kan vise til at en samlet studentmasse står bak eventuelle kravl ønsker. Det kan nevnes at det den 14 oktober skal avholdes møte på Hul e n hvor mange organisasjoner er invitert til å bli med på studenthus prosjektet . SiB og ledelsen .ved .lliB stiller seg uforbeholdent bak ønske om et student kulturhus i Bergen . Det burde vi også.

DerforMØT Opp PÅ

FORENINGS-

MØTET

!

Viktor

DEBA.TT . '

K7-BULL1ETIN lO.10J991

5

Styret støtter Ukestyret -Styret ser ikke noe klandreverdig i denne saken etter at vi ble kjent med de faktiske forbold, sier i7lternansvarUg i styret for NHHS, EUn Dablen. Tirsdag badde bun et oppklaringsmøte med Ukestyret vedrørende avskjedigelsen av infoassistent Ørjan Raknes Nilsen, og bun ga etter møtet Ukestyret sin fulle tillit til den avgjøre.l sen de badde fattet.

Saken nkk i forrige uke relativt stor spalteplass i både Ukens eget organ, pUKE, og i Bulle. Det kom da fram at Ukestyret hadde sparket sin infoassisnt, og ansatt en annen på grunn av at rstnevnte skulle bli far. Ifølge Elin Dahlen kom det fram opplysninger på møtet som ikke er kommet fram før, og disse hadde en slik karakter at styret nå

fullt ut støtter Ukestyret.

-Personalsaker er veldig vanskelig å takle. Denne saken kan se veldig stygg ut på papiret, og Ukestyret må ha forståelse for at folk i foreningen reagerer relativt sterkt. Jeg mener at de bØr informere på en annen måte dersom det skulle dukke opp saker av lignende art. Nå har Ukestyret av forskjellige grunner valgt å ikke offentliggjøre alle opplysningene i saken, og det har vi respekt for. Både de og vi anser nå denne saken forå være ute av verden, sier Dahlen.

. Vi støtter Ukestyret i avgjørelsen om å avskjedige infoassistenten, sier internanwarlig i styret, Elin Dahlen.

UKEstyret svarer Ad. oppslag i forrige Bulle om vårt personvern, og vi ser det som svært uheldig at slike saker blir gjenstand for bytte av info-assistent. .

Denne saken har fått uventet mye offentlig debatt.

2.

I denne saken vil vi likevel underoppmerksomhet og tatt en ny vending. ' streke at partene var kommet til gjenVi nnner det derfor nødvendig å komme og aksept, og vi besidig forståelse med følgende presisering: som avgjort. trakter derfor saken 1. I henhold til instruks for UKEN så UKEstyret ansetter UKEstyret selv sine medarbeiUKEN 92 dere. Personalsaker kan kreve et visst

o

.

Kapital 20 AR JUBILEUMSTILBUD til dagens studenter og fremtidens ledere ...

Benytt sjansen til å få ditt eget abonnement og bli godt kjent med Norges største økonomiske tidsskrift til lav pris!

Et årsabonnement på Kapital inklusive 10 nummer av Kapital Data

FOR BARE KR. 335,· (Vanlig pris kr. 670,-) Fyll ut kortet/slippen og postlegg idag.

Portoen betaler vi.

, -------------------------r-----------------------"Jeg bestiller mitt eget Kapital" Jubileumstilbud til studenter kr. 335,-

.

Navn: .......................................................................... .

:

PORTO BETALT!

I I I

Frimerke er unødvendig.

Kapital betal ... portoen

Adresse: ......................................................................

SVARSENDING Avtale nr. 146000/15

Sted: ............................................................................

KAPITAL

Studiested/nr.: ............................................................. .

Tidsskriftavdelingen Furuset 1001 Oslo 10

REPORTASJE

6

K7-BULLETIN 10.1 0.1991

o

UPPE Er dru fornøyd med måten foreningsmøtet i Norges Handelshøyskoles Studentforeningfungerer på i dag? Er foreningsmøtet et effe~tivt beslutningsorgan? Er det riktlig at kjernestyret i NHJ-IS skal fungere både som saksforberedende, saksprosederende (møteledelse) og utøvende organ i NHHS? Sikres objektiviteten og de demokratiske verdier ved dagens ordning? Har vi i det li hele tatt en hensiktsmessig struktur på foreningens beslutningsprosess?

delsen og dårlig fremmøte på foreningsmøte blir avgjørende når viktige beslutninger skal fattes.

Foreningsmøtet En struktur der foreningsmøtet byttes ut med et valgt parlament synes å være en bedre løsning. Vi ser for oss et parlament med 28 representanter, hvor av 16 representanter velges inn som representanter fra foreningens 16 underutvalg. De resterende 12 representantene velges direkte. Blant de 12 sistnevnte velges et styre på 6 personer, vi får dermed totalt sett 6 nye tillitsvalgte i foreningen. Det skal arrangeres parlamentsmøter som skal ta over foreningsmøtets rolle i beslutningsprosessen.

Det valg }frlament skal konstituere seg selv\,g velger et styre på seks personer, et presidentskap på to personer og i tillegg fire saksordførere.

Alle disse skai veiges biant de toiv parlamentsmedlemene som ikke er represental7 for underutvalgene; I .

J:,.

Styret Vi har gjordt oss opp noen tanker rund1t disse spørsmålene og tillater oss grov skisse til alternaå presentere tiv organisasjonsform for NHHS.

en

Mdlseuing Vår ærbødige påstand er at beslutningsprosessen i dagens organisasjonsform i NHHS ikke' er tilfredsstillende. Noen av de viktitigste svakhetene er: ·Dagens ordning gir for stor arbeidsbelastning på kjernestyret. Ved at kjernestyret fungerer både som saksforberedende-, saksprosederenedesåvel som utøvende organ. Kvaliteten og objektivitet~n i prosessen blir skadelidende slik dette fungerer i dag. ·For få personer har innvirkning på den innledende del av beslutningsprosessen i dag. Dette fører dessverre ofte til at viktige innspill oppfattes som angrep fra talerstolen på foreningsrnøtet, og ender dermed som meningsløse konflikter istederuor fruktbare debatter. .·Stud. NHHs interesser og meninger blir bedre ivaretatt gjenom et representasjonsdemokrati (ref. vårt forslag) enn ved et direkte demokrati som til ' tider tenderer mot komplett kaos (ref.dagens foreningsrnøter). Vi mener kvaliteten i beslutningsprosessen blir skadelidende i dagens system, fordi tilfeldigheter, dagsform hos møtele-

Styret i denne nye strukturen vil tilsvare dagens kjernestyre, og i stor grad beholde sine kontrollerende, koordinerende og administrative oppgaver. Det skal også fortsatt ha de utøvende oppgavene, bestå av .seks medlemmer og ha den samme ansvarsfordeling som i dag.

Presidentskapet PreSidentskapet har ansvaret for saksprosedering og møteledelse, både parlamentsmøter og allmøter. Arrangementansvar og ansvar for gjenomføring flyttes over fra kjernestyret til de to som utgjør presidentskapet. Parla.mentsmøtene bør være åpne for alle studenter- i den forstand at det er mulig å komme med forhåndsmeldte saksinnlegg, men uten stemmerett. I tillegg ser vi behovet for allmøter der saker av prinsipiell betydning, som ikke faller inn under den daglige drift av foreningen, kan tas opp til debatt.

Saksordførere Saksordførerne har forberdeIse av saker til behandling i parlamentet som sitt ansvarsomåde. Forskjellen fra dagens ordning vil bli at dete ansvaret flyttes fra kjernestyret over til parlamentsgrupper under ledelse av saksordførene. Dette vil sikre en forsvarlig, objektiv og kvalitativt bedre saksforberedelse.

Konsekvenser Hva vil så denne omstruktureringen føre til? Saksprosedering, saksforberedelse og utøvelse av fattede vedtak vil bli bedre og grundigere ivaretatt. Videre vil vi sikre et større engasjement i foreningen når viktige saker skal behandles. Beslutningsprosessen vil involvere flere personer og interesenter, vi får- dermed frem flere relevante synspunkte r og mer iruormasjon i løpet av prosessen.

Begrunnelse Hvorfor vil den foreslåtte ordningen være bedre enn den eksisterenede?

Dagens ordning fungerer dårlig både før, under og etter at beslutningen er fattet på foreningsmøte. Det slurves med de formelle krav i forberedelsesfattes i et foProssesen, beslutningenJ'h. rum preget av tilfeldil(jJtter og det skorter på effektivitet og engasjement i utøvelsen av de fattede vedtak. Vårt forslag fordeler oppgavene slik at saksforberecling, saksprosederlng og utøvelse av fattede verclJc faller på forskjellige ledd i o~isasjonen.

Saksforberedelse gjøres av parlamentsgrupper under ledelse av saksordførerne. Saksprosedering besørges av presidc:!ntskapet. Kjernestyret får konsentrere seg om utøvelsen av de fa_ttede beslutninger, representasjons-

oppgaver og den daglige drift av foreningen.

Kvaliteten på det saksforberedende arbeidet vil utvilsomt bli bedre. Det at flere personer og forskjellige interessegrupper trekkes inn i arbeidet motvirker tendenser til koruorm gruppetenkning. Det sikres også et totalt sett høyere engasjement i foreningen. Endelig vil et fast presidentskap, med ansvar for å arrangere og lede alle parlamentsmøter og allmøter, sikre at formelle krav blir ivaretatt. Pinlige feil på dette området vil dermed unngås.

Vi håper med dette å sette igang n. debatt om organiseringen av NH i Dette er et viktig tema, og bør være gjenstand for vurdering når dagens ordning så tydelig har alvorlige svakheter. Vi oppfordrer til debatt. Alle dere som har meninger i saken - kom med dem - til Bulle, til styret eller til oss.

•

Ivar Hansson Myklebust GeorgJoban Espe

REPORTASJE

K7-BULLETIN 10.l0.l991

7

o

EN HOMSE? PA NHH? Stig T. Tolo er ingen homomisjonær. AUikevel er han den eneste på Norges Handelsh øyskole som ikke gjør noe fo r å skjule sin legning. Snarere tvertimot: H an går med homo-buttons, en liten sølvmann klamrer seg til hans høyre øre og den brune s kyggeluen i skinn vekker oppsikt i seg selv. Stig Tolo har et enkelt budskap til all!! de homofile på NHH som prøver å lure s eg selv og andre. Stå frem!

Vær oppriktig!

/K7

ESPEN

Stig fremstår som en rett frem og gjennomført homoseksuell gutt. Han virker dreven og har ingen p roblemer med å møte verken et fordomsfullt blikk eller fordomsfulle og tildels lite gjennomtenkte spørsmål. Denne tilsynelatende selvsikkerheten er. ikke et resultat aven lang modningstod som erklært homoseksuell, snarere av et personlig jordskjelv av en avgjørelse som ble fattet sist sommer.

- Den store bøygen for meg var å fortelle om min legning til mine aller nærmeste, først og fremst mor og søsken. Det skjedde nå i sommer og det var ingen langsom prosess, men en total og

UGLESETT» «Ugleseu; ble gjenfødt nå i sommer, etter nOen års dvale. Det er en paraplyorganisasjon for ~e homoseksuelle studenter (inkluderer forelesere og vitenskapelig personale) i Bergen. Formålet er sosial kontakt mellom homofile og lesbiske, og en bevisstgjøring av den enkelte. «Uglesett,. har møterpå studentsenteret annenhver fredag fra 1820.

plutselig åpenhet. Stig opplevde tiden før -tilståelsen- som alt annet enn enkel. Han skjulte sin homoseksualitet i 23 år, og har blant annet avtjent verneplikt på vanlig måte.

Hva foretrekker du å bli kalt?

- Jeg liker best homoseksuell.

Homofil er et altfor avseksualisert ord.

En av tyve skal statistisk være· homoseksuelle. Hva er din forklaring på at du den eneste på NlllI som tør å stå åpent frem?

- Kulturen he r på skolen fremelsker homogenitet. Stude ntene kan være -utfreaka-, men bare innenfor gitte grenser. Dessuten e r alt hetero-vinklet her på skolen. Ikke minst Bulle.

Jeg forstår det, samtidig som jeg blir forferdelig lei av hetero-fikseringen.

- Se bare på høstballet. Der ble billette ne solgt parvis (hetero-par).

Hvis jeg skulle ha tatt med kjæreste n min på ballet, måtte jeg altså ha kjøpt 4 billetter. Så vidt jeg vet er de tte et brudd på straffelovens paragraf om forbud mot diskriminering av homofile.

Stig Tolo opplever allikevel de fleste medstudentene som åpne og ~ildels forståelsesfulle : En liten gruppe -homofobe r- me ner han allikevel ·å gje nkjenn,e på skolen.

Blant annet går dette utover plakatene til .Uglesett-, foreningen for homseksuelIe studenter i Berge n.

- NHH er det eneste stedet i Bergen der plakatene til Uglesett ikke får henge i fred. Enten blir de revet ned,

eller så blir de skriblet på.

Kan du dusje sammen med andre gutter?

- Ikke noe problem for meg, men kanskje for de andre.

Er alle gutter potensielle sexobjekter?

- Nei.

Hva med intervjueren?

- Tja. Du er jo litt søt. Men.....eh, neste gang vi møtes i klubben skal jeg heller klype deg i baken.

Lettere rystet, men selvsagt også smigret, finner Bulles reporter det opportunt å fyre av et nytt, fordummende spørsmål (denne gangen uten å møte blikket til -klyperen-).

Kan man se på et menneske at han eller hun har en homoseksuelllegning?

- Bare på noen få. Det er utrolig lett å late som om man er heterofil. Det er jo også det de fleste antar om andre mennesker.

Er gutter redde for deg?

- Tja. ·Det er greit at du er homo, men hold deg for Guds skyld unna meg-, er en vanlig reaksjon. Alt jeg gjør overfor andre gutter blir mistenkeliggjort.

Her følte Bulles reporter seg rede til å se Stig inn i øynene igjen. Men det ble med følelesen; Etter å ha lest mitt neste vel forberedte spørsmål droppet jeg intensjonene om øyekontakt. I stedet hvilte jeg øynene på arket mens munnen formet ordene:

•"1--::..JL..- nikk Er sex mere tekog mindre fø-

19.

lelse for homoseksuelle enn heteroseksuelle?

- Helt feil. Snarere omvendt. Jeg tror mange homofile reagerer svært sterkt . på enkel og -vanlig- kroppskontakt.

Bare det å holde en gutt i hånden kan være en'stor opplevelse .

Med der e homoseksuelle er vel mere opptatt av sex enn oss andre i hvert fall? (De brunflekkede reporter-øynene h viler fortsatt trygt på arket).

- Tror ikke det. Det varierer med homofile som med heterofile. Det mest attraktive med homsemiljøet i Bergen, som generelt er veldig b ra, er forresten at masse forskjellige mennesker møtes der.

Jeg løfter blikket nølende igjen, og møter to blå øyne som gir inntrykk av klokkertro på eget budskap. Stig T. Tolo er en vanlig , og hyggelig gutt, med en uvanlig legning som for mange av oss virker litt uhyggelig. Men ikke nå lenger?

«STUDIO 52» Bergens eneste homsediscotekliggeri C. Sundts gt. 52 på Nordnes. Stedet er naturlig nok dominert av menn, men den første fredagen i måneden er det de lesbiske kvinnenes kveld på ..Studio 52,..

Stig Tolo bedyrer at «studio 52,. ikke er noen «Blue. Oyster Bar», og at skrekkhistoriene fra homsediscotekene i Oslo om massasjerom, badstuer og egne avlukker, er langt fra Bergens virkelighet.

..

UTELIV

8

- K7-BULLETIN 12.9.1991

El\~~ORVOKST BAR? Ukens utested: Amorini Da stedet har Rasmus Meyers Samlinger som nærmeste nabo, utsikt over . LiUe Lungegårdsvann og stappfulle hus hver fredag og lørdag, troppet Bulle med visse fOMlentninger opp på mange NHHstudenters yndling Amorini.

Men, lever Amorini opp til sitt gode rykte?

/K7

KRISTIN

I helgene er det totalt uutholdelig på AInorini, for da er stedet gudjammerlig fullt. En lørdagskveld i Rasmus Meyers alle 5 vil dermed si: En time i kø for å komme inn (i regn), og tre timer i kø på dansegulvet, det siste dog med bra musikk i ørene. Musikken er nemlig noe som vanligvis er meget bra på Amorini. Variert utvalg ispedd flere gode, gamle schlagere, kan heve et inntrykk mange hakk.

Etter en bedre middag forrige torsdag bestemte Bulle seg for å -sjekke torsdagslaget- på Amorini. Vi troppet opp sånn ca. klokken 01, og vaktene var så greie at de slapp oss inn (6-7 stk.). Endelig kunne vi ta dette oppskrytte stedet skikkelig i øyesyn.

Magda:" D~t er bare rikinger på Amonnil"

mangel på mørke kroker, så er villigheten blant Amorini-publikumet på topp. En av Bulles kvinnelige utsendte ville prøve seg, og stilte seg pent opp ved baren. Det tok nøyaktig 8 sekunder før ert ukjent type var i full gang med å småklå, så forsøket må absolutt sies å være vellykket.

En fOMlokst bar Lokalet er en passe liten sal med en stor baJr midt i. Om Baren kan man si Utstyrslrnangel positivt at halvliteren koster 30 kroner.

Toalettene var da Bulle var til stede, Helt innerst i rommet er det et lite dansegulv hvor 20-30 unge vanligvis lever i overhengende fare for å oppleve kvelnings- eller nedtrampingsdøden. Til stedets forsvar må sies at dansemulighetene på torsdager er helt alright.

Over en del av stedet er det en slags hems eller 2. etasje, og her er det mulig å sitte ved bord og slappe av, men det . er på grunn av den høye musikken nedenfra ikke mulig å prate sammen, så noe av vitsen blir borte. Stedet har jevnt over bra med sitteplasser, men mørke klinekroker er det lite av. Bulle observerte en potensiell krok under trappen til hemsen, men der sto det fullt av skrot (les: TG-utstyr).

Om sjekkemulighetene begrenses av Full fart på dansegulvet

klart underernært på nødvendig utstyr. Såpebeholderen og papirtørkbeholderen var tomme, låsene på dametoalettene var ødelagte og forøvrig var det sølete og stygt pa toalettskåler og gUlv. Gjennom en samtale med noen av torsdagens gjester fikk Bulle revolusjonerende opplysninger om selve grunnpolare:n ved Amoririi. Tre heller tvilsomme typer hevdet at den vanlige

Amorini-gjest er en prikkfri jusstudent, . en gutt i dress som er ute for å sjekke damer. Selv hadde de tvilsomme la • sin elsk på stedet fordi som de sa,tJ) Amorini er det nærmeste stedet hjemmefra Fantoft hvor vi kan få oss en øl.Bulle visste ikke helt hva slags svar en slik uttalelse fortjente, så vi trakk oss raskt tilbake. Vi trakk oss faktisk så langt tilbake at vi plutselig stod ute under stjernene. Det var ordentlig deilig!

o

VAR VURDERING:

Bulle tester :Bergens utesteder. Følgende skala benyttes 6 rotter 5 rotter 4 rotter

Rottent Kjøttmarked Bule

3 rotter 2 rotter 1 rotte

Må oppleves Streit Slipstvang h

"

, " ' (

K7-BULLETIN 10.10.1991

REPORTA'5JE : ~.

NHH~ sk

fre"dspris? døde under frigjøringskampen mot de britiske koloniherrene.

And the winner is.....

Mandag klokken 11.00 slipper Nobel-komitien sin godt bevarte hemmelighet.

Hvem som får årets Fredspris skal offentliggjøres, og blant favorittene er burmesiske Aung San Suu Kyi, som vant Rafto-prisen ifjor.

/K7

Valgseier

PER

I 1988 kastet den lille -store- damen på 45 år seg inn i kampen om frihet og demokrati i Burma. Hun sluttet seg til demokratiforkjemperne i den ikkevoldelige, folkelige bevegelsen i landet, og selv uten politisk bakgrunn og eifaring ble hun raskt den mest pop ulære politikeren, og den selvskrevne frontfigur i bevegelsen. Dette skyldtes ikke minst at hun var datter av

9

Aung San, som ble en av ,landets fremste helteskikkelser etter at han

Aung San Suu Kyi bodde i 1988 egentlig i England, og var hjemme i Burma for 'å ta vare på sin syke mor.

Hun kom til et land i opprør, og sluttet seg altså til demokratiforkje mperne. Som leder samlet hun blant annet over . en million frihetssugne tilhørere i en demonstrasjon i hovedstaden Yangoon (tidligere Rangoon). Hun leder av Det ona le Forbund for Demokrati, som 27.mai 1989 vant valget i Burma med hele 80,1 prosent av stem-

mene. Da var imidlertid Aung San Suu Kyi forlengst fengslet av militærjuntaen, som under ledelse av general Saw Maung hadde oppdaget kvinnens slagkraft og posisjon i folket. Fortsatt har ikke militærjuntaen gitt fra seg makten til valgets seierherre, og fortsatt sitter Aung San Suu Kyi i streng husarrest.

Sammenbrudd At hun fikk fjorårets Rafto-pris resulterte i internasjonal oppmerksomhet, og dersom hun i år får Nobel-prisen hevder mange at militærdiktaturet ikke vil greie å motstå det internasjonale presset lenger.

-Får Aung San Suu Kyi Nobels Fredspris, noe jeg tror hun gjør, kan jeg ikke skjønne at diktaturstyret i Burrna greier å holde skansene i mer enn to år til, sier Jan IGimstad i Rafto-stiftelsen. Det var Rafto-stiftelsen, gjennom Vaclav Havel, som sørget for at Aung San Suui Kyi ble nominert. Senere har også fjorårets Nobel-pris vinner, Dalai Larna, sluttet seg til nomineringen.

R0VERIg0P OG GAMMEL DRITT Loppemarkeder '/lan være til hjelp for fattige studenter i mange sammeJn.henger. Både dresse1~ kjøkkens aker, kofferter og ik minst "bad taste" antrekk er elementer i en students hverdag, og slike ting kan loppemarkeder absolutt by på.

/K7·

KRISTIN

Presis klokken 09.30 lørdag morgen var Bulle på p lass utenfor Hellen skole. Skolens eget musikkorps holdt nemlig sitt halvårlige loppemarked. Selv om markedet ikke åpnet før 10.00, var allerede 10-12 personer møtt opp, og Bulles faste loppemarkedgåer gjenkjente de fleste fra tidligere køsliting.

I køen Det er helt vanlig at de aller ivrigste antikvitetshandlere særlig - møter opp en time før åpningstid for å være først til mølla .Tiden i kø blir gjeme flittig brukt til avislesning og prating om løst og fast, og i ekstreme tilfeller har folk med seg kaffe i stetteglass og står og nipper til den.

. På lørdag regnet det selvfølgelig, og de som troppet opp i skolegården litt sent fikk ikke plass under tak, og de sendte misunnelige blikk på oss priviligerte. Det strømmet stadig på med folk, og snart var vi en hel gjeng. Sannelig var det ikke en mann som plutselig foreslo en allsang, og stemningen ble litt løsere noen minutter.

komplettering ~v bestikk beholdningen. Et sted ble det nesten slåsskamp, da to eldre damer . hadde veldig lyst på det samme askebegeret. "Jeg var her først!" osv.

i kafeteriaen, og for arrangørene fortsatte arbeidet ut lørdag og hele søndag. Søndag kveld var det vel å hive alt det som ikke ble solgt i sekker, og oppbevare det på et lurt sted til neste loppemarked en gang i mars .

De stud. NHH vi snakket med var alle godt fornøyde med lørdagens fangst. Bulles utsendte gikk hjem med ny skinnveske og en ekte pilleeskehatt, og var dermed i ekstremt godt humør. Handelen ble selvsagt for vår del avsluttet med kaffe og vaffel

Selv om loppestøvet fremtvinger nys i fleng og etterfølgende dusj er obligatorisk må loppemarkedgåing generelt anbefales. . Mye penger kan spares og det er absolutt gøy. PS Vær tidlig ute!

Om allsang løste opp, så fikk synet av vedkommende som skulle åpne døren klokken 10, køkulturen til å forsvinne på et blunk. Om folk hadde vært rolige fø,r så var det nå tilløp til alvorlig trengsel og tilhørende panikk. Det ble plutselig viktig for minst fem personer å gå gjennom en enkeltdør samtidig.

Vel inne Det var langbordet med kjøkkensaker og andre småting som var første stoppested for de fleste på lørdag. Antikvitetshandlerne gikk etter gamle rammer og bøker, og vi andre trengte ny ksil eller

Der hgger vesken jeg leverte i fior

TABLOID-BULLE

10

K7-BULLETIN 10.10.1991

o

-

o

-JegfikkfuU pakke på styrerommet den aprillørdagen, sier vårsemesterets dristigste mannlige student. 22årige «Nils Jørgen» står nå åpent fram' i TabloidBulle, etter oppslaget som Kose-BuUe hadde på saken i vår. Her forteUer han sin historie om begjæret, lureriet, sviket og det hemmelige <<nøkkel-trikset».

/Kl

Dag Blad

- Det var en helt vanlig lørdag i Klubben. Sjekkinga gikk greit, men mora mi var på besøk, så hybel' n var umulig, sier -Nils Jørgen-. Han virker sjølsikker, går rett på sak og snakker åpent ut om både damer og brennevin. -Nils Jørgen. kan fortelle at han nok skiller seg litt fra vanlige økonomistudenter på det punktet.

- Dama var av det greie slaget, ikke noe tull. Jeg visste hva jeg måtte gjøre og hu visste det også.

Klubben blei plutselig reine fengselet for oss, vi måtte ut.

Det var her på dette bordet at «Nils Jørgen» fikk utløp for sine primal-drifter. , .Studentsekretæren sitter bare tTt! meter og en tynn skillevegg unna.

et egg og nøkkel' n var i boks. Det var helt mørkt på styre-rommet, men jeg er kjent der, så jeg trengte ikke lys. Vi arbeidet kvikt og stille i mørket, rene styre-arbeidet, he, he.

Han knegger og flirer og liker fortellerrollen. Samtidig gir den unge økonomistudenten et skremmende kynisk inntrykk, .Nils Jørgen· har et kvinnesyn som kan skremme de fleste.

- Bordet på styrerommet fungerte glimrende. Det var hardt, men godt, sier -Nils Jørgen•.

Med tilskuer?

- Jeg elsker fart og spenning, har Nøkkel-trikset -Nils Jørgen. fortalt til Tabloid-Bulle -Jeg tok det gamle nøkkel-trikset, tidligere. Og spenning fikk både sier -Nils Jørgen. med et flir. Det er han ,og -offeret. denne lørdagstydelig at han føler seg på hjemme- kvelden: bane nå; Han har lurt noen og han - Vi var godt i gang da vi hørte er stolt av det. klikking fra en PC fra rommet ved - Gutta i vaktkorpset var lette å siden av. Jeg kunne jo ikke vite at lure. De trodde på meg da jegsa at studentsekretæren satt i mørket og jeg hadde glemt noe på styre-rom- gjorde nattarbeid, sier -Nils)ørgen-. met. Ikke så rart forresten, siden Allikevel gikk det slik -Nils Jørgen. jeg kjenner alle i Ikaros godt. Og hadde håpet. Han liker å fortelle at der sto jeg da med nøkker n til. økonomistudenter får til alt de prøstyrerommet i hånda . ver på. .Nils Jørgen- begynner å svette - Det var ikke noen hindring at litt. Det er tydelig at selv for verdens sekretæren satt i rommet ved siden barskeste mann i egne øyne, er av. fortsettelsen sterk kost.

Resten kan du vel tenke deg, sier 22-åringen til Tabloid-Bulle, som Klar dame har grunn til å anta at studentsekre- Dama var klar, jeg var klar som tæren ikke oppdaget noe.

,Full pakke ogfullt kjør. Jeg liker at ti!lg skjer, si~ 22 år gamle «Nils Jørgen» til Tabloid·Bulle.

Også trening oppe Det har kommet oss for øre at det også har foregått trening på styrerommet! En student fortalte ganske høylydt til en medstudent på bussen hvordan h an h adde greid det. Han hadde få tt låne nøkkelen til styrerommet aven vakt (altså var d,e t ikke noen frastyret. dessverre)ogtok'medsegenjente inn dit. Der hadde han Ifølge ham selv•.run pakke». Nå er jo bordet på styrerommet ganske stort. og vi lurer på, ....... Vi oppfordrer alle interesserte studenter til å ta seg en tur innom styrerommet for å vurdere lokalitetene med hensyn til hvordan slike «pakketuren. best kan organiseres.

PORTRETT

K7-BULLETIN 10.10.1991

11

FALLSKJERMHOPPER OG FOTBALLSPILLER Hva gjør en 21 år gammel bergensjentefor åfyUe de triste høstkvelder i Berg~ ogfor å gjøre noe meningsfylt mellom plateutgivelse i oktober og studiestart i januar? Svaret er enkelt, ihvertfaUfor Karoline Kriiger. Det er bare å ta seg en rolle i en musical på Den Nationale Scene.

/K7

EINAR

Er dette bamdomsdrømmen som nå endelig går i oppfyllelse?

Nei, noe barndomsdrøm har det aldri vært, Men jeg har alltid vært fasinert av teaterkunsten, og gikk masse i eater da jeg var mindre.

Hvordan fikk akkurat du rollen som Solgunn?

Det vet jeg ikke. Jeg ble forespurt av Remlov om jeg kunne tenke meg å være med i en musical her på teateret, og etter litt betenkningstid så sa jeg ja.

Var litt skeptisk i starten, men fant fort ut at dette var en utfordring jeg bare måtte si ja til.

Du fikk den vel p .g.a. sangs(emmmen?

Litt kanskje, men ikke bare. Rollen inneholder såpass mye tekst at det 'ville vært utelukket å velge en som bare kunne synge. .Bruredanserz., hva er nti det?

Stykket handler om, en landsbygd i Sogn på 30-tallet hvor datteren til stedets rme frue,Solgunn, skal gifte seg med okkeren i bygda, Dagen før bryluppet kommer gjestene, deriblandt Solgunns gamlekjæreste. Skjult lidenskap oppstår og dermed er forviklingene er i gang.

Hva slags musical er dette?

Med Ivar Medaas som forteller og felespiller sier det seg selv at det blir litt folkemusikkpreg over det hele. I tillegg så er det selvsagt med endel lekre ballader .

Hvordan er teaterlivet kontra artistlivet?

Den største forandringen er nok den at jeg nå har en fast jobb og en fast arbeidstid. Som artist jobber en litt nå og litt da, og får dermed ikke den samme jobbfølelsen. I tillegg så opptrer du på en annen måte på scenen.

Som artist må du være deg selv, mens du på teateret også har en rolle å fylle .

Du må dermed balansere mellom egne og rollens premisser.

Største overraskelse ved teateret.

Det tror jeg må være den nitidige terpingen. Som publikum har jeg selv aldri reflektert over alle de små detaljene, men bare tenkt at sånn må det jo selvsagt være. Nå først har jeg fo rstått hvor mye arbeid som egentlig ligger bak selv den minste bevegelse.

Blir du å finne på teateret også etter

P-ERSONLIGE DATl.~ NAVN:

sTiLLING: AlDER: SIVll. STAWS : UTDANNELSE:

Karoline Kriiger Skuespiller"og plateartist 21 Opptatt Kunsthistorie./ historie

at teppet går ned for siste Bruredansforestilling .

Det er ikke utenkelig. Jeg føler at jeg har lært meget, og arbeidet har virkelig gitt meg mersmak. Men om jeg havner på scenen igjen vil bare tiden vise.

Du har ny LP i butikkene nå. Er det en 10 spors bal/adep/ate?

Det er riktig at platen inneholder mange ballader, men ikke bare det. Og jeg ser heller ikke noe galt i det å lage ballader. Folk tror at det er så · mye

lettere å lage det enn annen musikk, men det er direkte feil. Å lage og fremføre en god ballade med god tekst er mye vanskeligere, og krever mye mer både m.h. t stemme og uttrykksmåte.

Samtidig ønsket jeg å lage en plate med den musikken jeg ville ha og ikke den andre ø nsket at jeg skulle lage.

Akkurat nå følte jeg at det er denne type musikk som markerer mitt ståsted, som det så flott heter.

Du opptrer sjelden offentlig, når skal fansen fa sitt ? .

I mars setter jeg i bilen sammen med Per Brochmann og Asle Hillestad og da drar vi fra '· Kristiandsand til Bodø.

Jeg føler at det er litt farlig å opptre for mye, og da jeg bare liker å gjøre en ting om gangen venter jeg til jeg er ferdig • ~3ruredansen-.

I medit.l blir du og Sissel fremstilt som norges to prektigste. Er dette bare oppspinn eller er det et snev av sannhet i det? .OppspinFor første gang forsvinner smilet fra fjeset og intervjueren føler at han har truffet et ømt punkt ·Pressen liker å sette folk i båser og gi dem identiteter. Derfor har bl.a. jeg fått tildelt mange egenskaper jeg ikke besitter. I Media er du enten en bølle eller snill pike, og da jeg ikke er en bølle og appåtil spiller ballader på piano så er jeg dømt til å våre prektig.

Folk har en lei tendens til å koble ballader og prektighet.

Hva gjør Karoline Krager om 10 år?

Forhåpentligvis er jeg gift og sprader rundt i hjemmet med hårruller i håret.

Om jeg kommer til å fortsette innen artistyrket vet jeg ikke, men så lenge det er gøy og jeg trives med det, så vil jeg fortsette å synge og eventuelt spille teater.

Hva gjør du mellom sceneprøver og p/atearbeid?

Jogger og danser jazzballett. I tillegg har jeg hoppet fallskjerm og det har jeg voldsomt lyst til å gjøre flere ganger.

Det var bare helt utrolig, og det er noe jeg anbefaler jeg alle å prøve.

Hva er din mest ukjente side. ?

Jeg tror det veldig få som vet at jeg har væI1 aktiv fotballspiller, men det er kanskje like bra. Jeg nådde aldri de store høyder og ble den evige midtbanespiller. Da slapp jeg å være borti ballen og kunne heller ikke gjøre noe galt foran målene.

Hva vet du om NHH Har lite kjennskap til det miljøet der ute. Opptrådde der for to år siden på et valgshow, og det 'var så koselig at det gjø r jeg gjerne igjen. (Noe for gallupskorpset ?).

Røykpakken og brusen er tom, deadline nærmer seg stygt, og da får det heller være at jeg ikke ftkk spurt Karoline hva hun mente med at Sputnik ikke var god musikk.

ST LFULLT, H · F /K7

CHRISTIAN

Swing loose!

Det er gøy med høstbaU Ingen tvil om det Høstens mest celebre happening i Studentforeningen .ble akkurat så stilfuU som et skikkelig b a U s kal væ r e - i hvert faU en stund. I sterk kontrast til fredagens nirvana i øl i Campus ble lørdagskvelden på ,G rand en orgie i ~joler - med og uten hvitt

stemningen satt et sted like under taket. Anført aven gnistrende opplagt Per Storenes gjorde Big Business Band sitt ytterste for at temperaturen i storsalen skulle nå badstuhøyder. Med det reportoaret og den profesjonaliteten BBB etterhvert innehar bør deres innslag på fremtidige ball være udiskutabel.

Kveldens hotte,ste var likevel .Tomboy-Torhild. Sivertsen, som i helsort med navlen bar fikk enkelte til å danse på pordene. Vi tør ikke tenke på !;lva som hadde skjedd om damen hadde kastet skinnjakken som hun gjorde på Slottet...

Stil koster. Lørdag kostet det tre Sup-sup-song .

Camillaer og en Vinje - og det var En svett gjesteopptreden med det verd. I erverdige lokaler på chilensk salsa i etablissementet i Grand hotell fikk 150 vordendJ~ørste .etasje reiste ~ehovet for mer selskapsløver god trening i det hemnmgsløse lokaltteter, og Grand som kan bli den grå hverdag for ble byttet ut til fordel for Klubben. enkelte om noen år.

Utover i de små timer gjorde kon. sumets og stødighetens omvendte KKU kan "'" proporsjonalitet tangoene overfølsherrymottag elserC}lige, og stilen ble byttet med flere med akkompagnerende .skummende halve. Og plutselig var klassiske toner fra mu- det blitt morgen... sikalske lepper og fingre Før det hadde imidlertid gav bud om et velregis- KKU fått adskillige stj<:!rner for sitt sert b all. O u tsidersen e stilfulle bidrag for å bevare balltrahadde lagt seg i selen for å disjonene. HøstbaH har det alltid vise at også de k;~n arrangere vært, og slik skal det alltid være. fest - og det viste de. Til fvlle . . For høstballet ble akkurat det svar på tiltale til alle hjemmesitterne med alternative middager som'KKU ønsket at det skulle bli. Stilfullt, heftig og intenst. Et bedre argument for neste års ball kunne Outsidersene neppe gitt sine etterfølgere.

At middagen bare ble servert en gang, og at de to glassene med vin ble servert med fem minutters mellomrom er ikke KKU' s feil. At garderobedamen heller ville se Per Ståle Lønning på NRK em). å hjelpe distre studenter som hadde glemt lommeboka i frakken , kan de heller ikke lastes for.

Middag med begjær Ispedd Espen Marcussens splittede personlighet og Silje 0verås sine personlige erfaringer med herrer ble måltidet slik en ballmiddag skal være. Ikke for lang for øltørste økonomispirer som hadde glemt lommelerka hj5'!mme, men heller ikke for kort.

Cognac fikset ansiktsfarge og kribling før polonesen, og dermed var

Hvilken JAM-session! Per er på vei mot nye høyder.

GOG

NTENST

HJEMMESITTERNE Norges største politiske parti er hjeI1'lffiesitterne.

Majoriteten i NHHS var også hjemmesittere, i hvert fall da ordet ·høstball· burde ha prydet hele det åpne rommet for lørdag 5. oktober i tidsplanleggeren. Det var bare drøyt150 studenter, inkludert rektor og gjester, som skjønte at Grand selskapslokaler var det . ideelle stedet å befinne seg lørdag kveld.

Jada, det kostet 350 kroner. Og den prisen bør man kanskje forsøke å få ned noen hakk. Men denne gangen var det verd det - vi fikk penger for val'\{ fl vår. Alle var der - nesten. Rektor med frue, styret, sentrale tillitsvalgte, store deler av Bulle, i det hele tatt, de det hele dreier seg om kjente sin besøkelsestid.

Enda mere alvor: Høstballet består av aktiviteter som det er vanskelig å forklare utenforstår -;;le skeptokere verdien av. Ingenting ved loka.--.J!e, taffelmusikken som ble spilt til sherryen eller ballkjOlene og snippkjolene var spesielt studentpreget. Så

Proper passiar før supeen

har da også stud. NHH en egen evne til å sveve litt over studenterlivet fra tid til annen. Slik flyving ga høstballet rikelig anledning til.

Selvsagt husker vi Tomboy-Thorild med svart BH og åpen lærjakke. Selvsagt ble vi avstandsforelsket i dama fra Askøy. Og selvsagt'ble vi skuffet da Thorild ikke ga noen ekstranummere.

Like selvsagt som vi brutalt ble brakt ned på jorda igjen av det chilenske Sal sa-bandet som spilt~ nede på gulvplanet, i Grand Cafe.

En liten bannbulle til alle hjemmeSitterne til slutt: Dere prioriterte feil. Ikke gjør det neste gang landets høyeste høyskole i landets mest tradisjonsfanatiske by bør klare å holde høstballtradisjonen i hevd.

-MARCUS-

NHH-AID

14

____.._1

K7-BULLETIN 10.10.1991

- FRA STO'

T

TIL FATTIGKASSEN. Pd 1300-1400 taUet var Mali et av verdens største og mektigste riker.

Landet hadde store materieUe ressurser og bla et stort universitet med over 2{)(){)() studenter. Hva har skjedd i løpet av disse 600 drene som har forvandlet Mali til et u-land?

Da FN nylig offentliggjorde en oversikt over levestandarden i de ulike land i verden, kom Mali pd en beskjemmende plass blant de fem siste. Oversikten tok fo r seg parametre som forventet levetid, grad av analfabetisme, kjøpekraft og respekt for menneskerettighetene.

La oss nd ta et kort historisk tilbakeblikk.

På 1400-tallet var Mali nærmest som verdens navle å regne. Mens Europa forsatt var preget av heksebrenning og fattigdom, var Timbuktu sentrum for stor kulturell aktivitet med lBO skoler, et stort universitet som var berømt langt utenfor landets grenser.

Mali ble dannet på 1200-tallet av Mandika-folket som raskt utvidet siti territorium til å gjelde størsteparten av dagens \!,es,tAfrika. De ble med det en av datidens mektigste stater og sitt absolutte høydepunkt nådde de under Mansa Kankan Moussa på 1300-tallet. Forsatt fortelles det fantastiske historier i Mali om denne kon-

HVA MÅ GJØRES? Selv om vanskelighetene ofte IGln synes uoverstigelige med tørke, ørkenspredning, gjeldskrise og befolkningseksplosjon, fmnes der likevel håp. Afrikas innbyggere er ikke passive tilskuere til sin egen skjebne, og mange afrikanske regjeringer har vist stor vilje til å gjøre om sin politikk - ikke minst i retning av å gi jordbruket og matproduksjonen"en større plass. En del av de omstillinger som allerede er innledet i 4frikanske land, krever på den annen side" at det blir tilført nye midler utenfra. Det er m.a.o. nødvendig med en omfattende sanering av de afrikanske lands gjeldsbyrde.

Dersom en stor del av valutainntektene forsatt må brukes til å betale renter og avdrag, blir det ikke mye til overs til jordbruksformål eller til reservedeler for den industri som tross alt finnes. Langt større midler må også settes inn for å bekjempe ørkenspredningen og for å redde Afrikas sårbare naturgrunnlag fra enda større ødeleggelser. Befolkningseksplosjonen bør -.' også bringes under kontroll hvis de afrikanske landene skal ha noen mulighet til å utvikle seg. Så lenge veksten i innbyggertallet overstiger vekstraten i matvareproduksjonen vil situasjonen bare forverre seg. Stilt overfor de enorme problemene som grovt er skissert opp i de nne artikkelen, vil nok mange føle at det de kan gjøre bare er en dråpe i havet. Husk da at havet består av dråper!

SISTE NYTf: Den nye regjeringen i Mali ___ ..J __ 1 _ ..1 _ ' _____ _ L _ _ _ ' ___ .. _ _ _ .. ,, _ .... ..... __ under ledelse av oberstløyntnant Amadou ToumanyToure som kom til makten ved et blodig kupp 26. mars i år, har lovet frie valg innen 20. januar 1992. Etter valget skal de militære vende tilbake til kasernene. Den 29.juli åpnet Malis nasjonale konferanse med 45 partier og fraksjoner fra alle lag av folket.De nye makthaverne ~ar bestått den første ildprøven. Etter 23 års taushet med en styrt presse, skal folket få komme til orde. Utkastet til konstitusjon og partivedtekter skal vedtas gjennom folkeavstemning. Ifølge Terje Eltervåg, som er Kirkens Nødhjelps leder i Mali, viser den nye regjeringen vilje til å rydde opp etter maktmisbruket og skandalene.

-

gen. Som troende muslim gjennomførte Kankan Moussa en stor pilegrimsreise til Islams hovedstad, Mekka i Saudi-Arabia.

Med seg i følget hadde han 50.000 (l) tjenere og slaver og enorme mengder gull ; 15 tonn av dette edle metall ble gitt vekk i gaver. Freden varte ikke lenge, en ny " folkegruppe -Songhai'ene- dukket opp og overtok snart makten. Songhai- folket var dyktige jordbrukere og håndverkere, og de. visste hvordan de skulle utnytte NigereIvens rike fiskeressurser. I tillegg var de politisk og administrativt effektive. Hver landsdel av betydning ble styrt aven guvernør, og landsdelene var igjen delt inn

~

i provinser med egen ledelse. Landet hadde egen regjering med ministre for bl.a hæren, jordbruk, handel, økonomi og håndverk.

Afrikanere har ofte fått høre at de ikke har hatt samfunnsstrukturer og politiske systemer på høyde med europere~e. His-

torien viser altså noe annet. Det var da Afrika ble -.Iagt i lenker- og slavehandelen iverksatt at nedgangstiden begynte. Gjennom en hard kolonitid under Frankrike, med undertrykking og fornedrelser, fra rundt 1880 til 1960, ble Malis kultur, tradisjon og kunnskap brutt ned.

FOR HUMANITÆRAKSJONEN HÅKON BAKKEVIG

MALI I DAG De senere årene har regnet uteblitt i Mali oden i sin historie. Store deler av landets som i store deler av Afrika leveforholdene jordbruksproduksjon, som bomull og peanøtter, er fortsatt rettet mot eksport for å har derfor forverret seg - særlig for tuaregetjene hard valuta. Langs elven Niger er det ne, nomadefolket. Mange har omkommet flere steder in.vestert i dyre vanningsanlegg etter år med tørke. Enkelte har gitt opp for at bomullen skal få optimale vekstvilkår nomadelivet og flyttet inn til byene. Men - samtidig sulter befolkningen. Hadde mer forsatt jobber SOOA! av den arbeidsføre beav jorden vært brukt til mat for landets egne folkningen med jorden. I Sør- og Vest-Mali innbyggere ville kanskje sultkatastrofene varer regntiden normalt i nesten et halvt år vært unngått. (l). Her blir jorden gjennombløt, og kom , Den politiske situasjonen i Mali er - som bomull, peanøtter og andre vekster gror i mange andre tilfeldig avgrensede stater i raskt. Men en skal ikke dra langt mot øst Afrika - meget ustabil. I tillegg er forholdet eller nord før forholdene forandrer seg. I mellom tuaregene og jordbruksbefolknindisse traktene er det stort sett for tørt til å gen dårlig. Under de vanskelige årene på drive'matproduksjon - det er kun nomadeBO-tallet hvor alle slåss mot sult og død ble ne som overlever her i lengden. Denne stripen land i Nord- og Øst-Mali som ligger • konflikten bilagt, men ved regjeringens fall i vår våknet frykten hos tuaregene for at i SAHEL-beltet, er kara!cterisert med store den nye regjeringen ikke ville overholde nedbørsvariasjoner. Det kan f.eks i løpet den gamle avtalen. Dermed blusset kamaven femårs-periode regne 5mm, mens pene opp igjen. Regjeringen i Mali arbeider det i den påfølgende perioden regner med å få til en nasjonal forsoningskonfe100mm bare den første uken. Belastningen ranse og de er villige til å strekke seg svært på miljøet blir ekstrem, jorderosjon og sult langt for å få ro. Det understrekes imidlerer noen av de .naturlige- følgene. tid at det forsatt kun vil være snakk om et Slave- og koloni4den er over, men forsatt preges Mali av denne tragiske perisamlet Mali.

FAKTA OM MALI!

Folkemengde: 7,8 millioner 33% av befolkningen er nomader, 40% bor på landsbygden og 27% bor

i byene.

Flateinnhold: 1.204.150 kvadratkilometer. Nesten fire ganger større enn Norge.

Hovedstad: Bamako (500_000 innbyggere).

Andre viktige byer er Kayes, Segou, Mopti, Timbuktu og Gao. Geografi:

~

Har ingen kystlinje. Elvene Niger og Sene gal er viktige transportårer. Grenser til Algerie, Niger, Burkina Faso, Elfenbeinskys ten, Guinea, Senegal og Mauritania.

-Levealder: Gjennomsninlig levealder er ca. 45 år.

Analfabetisme: Mellom 85 og 90 prosent. Økon omi: Ma1i er blant de seks fattigste

landene i verden.

Gourma - området der Kirkens Nødhjelp arbeider og hvor Humanitæraksjonens ' innsamlede penger vil bli brukt - er like stort som Sør-Norge opp til Trondheim.

Befolkningen er ca. 900.000.

NHH-AID "_

K7-B"ULLETIN 10.10.1991

15

Program NHH-AID 1991 11. - 24. oktober Fredag 11.10

Internaften Vi synger og spiller for Afrika.

Lørdag 12.10

"Mrikansk aften Fest i Klubben p å NHH. Markering i sentrum (Sangria) Korsang, stand og innsamling.

Mandag 14.10

Åpningsarrangement «AFRIKAS KRISE - hva kan vi gjøre?»

"Hva er de grunnleggende årsakene til Afrikas krise og hvilke mulige utviklinger er det for kontinentet? Hvor dan og under hvilke vilkår drives utviklingsarbeid i praksis og hvordan er det å oppleve kontinentets proble mer på nært hold?"

• Jan Egeland, utenriksministerens personlige rådgiver • Jan A. Erichsen, generalsekretær Kjrkens Nødhjelp

Onsdag 16.10

Temakveld "Kirken og bistand" Hvordan driver kirkene og misjonsorganisasjonene bistandsarbeid? I kveld har du sjansen til å få ferske "ny heter fra misjonsmarken og få svar på spørsmål fra et sammensatt panel som sitter inne med førstehåndsinfor masjon.

• Odd Helge Steen, stipendiat ved økonomisk geografi NHH • Gunnar Sørbø, leder for utviklingssenteret ved Universitetet i Bergen • R~ Fotla~d, lærer ved Metodis~e.nes teologiske ~e~inar • JWLe:mvik, Nqrsk Luthersk MISjonssamband ~

Lørdag 19.10

Markenng i sentrum (Optimum, Direksjonsmusikken) Korsang, sp ill, stand og innsamling.

Tirsdag 22.10

Temakveld "Handel med U-Jand - muligheter for norsk næ:fngsliv" Et par Bergens-bedrifter som har drevet med handel og ulike prosjekter i U-land kommer for å belyse de mu ligheter og problemer de har møtt i sitt arbeide.

KontorsjefÅge Røed i NORIMPOD kommer for å fortelle,om hvilke støtte-, garanti- og finansieringsordnin ger som finnes. Møtet er praktisk vinklet mot hvordan jobbe i U-land.

Torsdag 24.10

NHH-AID 1991 Innsamlingsaksjon .

Til Kirkens Nødhjelps integrerte utviklingsprosjekt i Mali i Vest-Afrika.

Afrikansk mat i kantinen, «Løp for livet»-stafett og bøsseinnsamling.

"

et

ra

Tid og steder annonseres etterhvert. Se infosidene og NHH-AID brosjyre.

Prosjektet De innsamlede midler vil gå til Kirkens Nødhjelps prosjekt i Mali. Mali ligger i Vest-Afrika, og er et av verdens fattigste land. I regionen Gourma gikk KN under tørken i 1984 inn med nødhjelp. Dette har blitt c::t langsiktig utviklingsprosjekt som nå består av: • Matvarehjelp • Støtte til brønngraving • Diker til dyrking av ris og dyrefOr langs elva Niger • Dyreoppdrett • Planteskoler • Helse • Skoler/alfabetisering ]ordbruksprogrammet får penger fra de såkalte SSE-rnidlene har som mål å hiindre forørkning i Sahel, Sudan og Etiopia. Helse- og skoledelen av programmet finansierer Kirkens Nødhjelp selv, bl.a. med støtten fra denne aksjonen.

,

REPORTASJE

16

K7-BULLETIN 10.10.1991.

LØSNING FOR SØR-AFRIKA?

-A

gnes Marie Bamford tilb rakte sommeren i SørAfrika. Her e r hennes opp- . fatning av utvikling og det som har skjedd det sørafrikanske samfunnet. .

Det splittede samfunn, Sør-Afrika, er i forandring . Selve apartheidsystemet rystes i sine grunnvoller når noen av hjørnestens lovene .oppheves. Samtidig sprer volden seg på grasrota. ANC er i 1991 for første gang en anerkjent politiskk aktør i Sør-Afrika. Men klarer ANC å styre massene? Vil denne splittede verden overleve apartheids krampetrekninger·og klare å samle seg om et styre for og av folket?

Carole Charlewood sitter i det sørafrikanske parlamentet. Hun er representant for -The Democratic Party(DP) - et to år gammelt barn av demokratiske krefter. Hennes utgangspunkt for å tro på en demokratisk utvikling i Sør-Afrika er blant annet at parlamentet i vår vedtok å oppheve to viktige aparheidlover: .Group Areas Act· og .Population Restrict Act·. ·The Democratic Party-, er det eneste partiet innenfor det nåværende politisk~ systemet som har programfestet stemmerett for alle.

Det viktigste prinsippet i demokratibegrepet til DP er prinsippet om ·one man - one vote-. DP vil-presentere en menneskerettighetserklæring som skal innbefatte rett for enhver sørafrikaner til å eie land og stemme i frie valg. Den vil beskytte språk, kultur og religion.

DP står for et ikke-rasebasert, liberalt demokrati som innbefatter toleranse og retten til dissens. Hvert parti skal ifølge DP· rep resenteres proposjonalt på alle nivåer i det politiske systemet.

Et uavhengig rettssystem bør bli nedfeldt i den nye grunnlQven for å sikre at rettssystemet ikke misbrukes eller endres av regjeringen.

Carole Charlewood e r spesielt opptatt av sørafrikanske kvinne rs stilling · og deres deltakelse i politikken. I dag er 8 av 3008 representanter i parlamentet kvinner. Dette er mindre enn 2 prosent. Hun ønsker å øke denne andelen, foruten at den må innbefatte ikke-hvite. Kvinners rettigheter må sikres gjennom forhandlinger der et eget ·Charter og women' s rights- vil bli

utfallet.

DP henviser videre til et demokratibegrep som er nært knyttet til ideen om et f~de'ralt Sør-Afrika. De vil begrense de sentrale myndigheters makt gjennom en ny grunnlov der de anerkjenner verdien av nærhetsordningen i et føderalt system: Maksimal overføring av myndighet til regionalt og lokalt selvstyre. I følge partiet bør Sør-Afrika bestå aven føderasjon av stater som selv bestemmer over egne forhold, sp lenge som dette ikke kommer i konflikt med . menneskerettighetse~klæringen. Den føderale regjeringen bør bare ha kontroll over enkelte områder som utenrikspolitikk og nasjonal finanspolitikk. Dersom dagens Sør-Afrika skal bli en føderasjon, må en foreta en omforseling av landets ressurser mellom føderale stater på en måte som garanterer en viss likhet.

Regjeringene i de enkelte statene må være autonome, og ikk'e bli påtvunget avgjørelser fra en sterk føderal regjering, men ha myndighet til selv å bestemme over innkreve ing av skatter

fra egne innbyggere. ' Carole Charlewood tror ai gjennom et føderalt system vil en kunne føre mange av avgjørelsene til et lokalt nivå. Hun ser på dette som en fordel når en likevel må leve med de kulturelle forskjellene som finnes. De etniske særpreg må ikke undertrykkes, men anerkjennes. Regionsinndelingen må være et resultat av forhandlinger. Det er en viktig politisk oppgave å avgrense fremtidens regioner. DP har aldri akseptert prinsippet om ·homelandfor de svarte.

I følge DP er det to grunner til at den gjeldende rase loven er ubrukelig~ Den er basert på rase, og den ekskluderer flertallet av sørafrikanere. Den nye grunnlove n må etter DPs mening være et resultat av forhandlinger mellom alle virkelige ledere i Sør-Afrikas politiske grupperinger. Carole Charlewood ser på ANC som en viktig aktør i d isse forhandlingene.

Ideen om å legalisere ANC, ble fremsatt av president de Klerk 2 februar

1990. I 1991 ble dette løftet satt uti livet. Dermed ble hele den politiske arena i Sør-Afrika endret, selv om grunnloven a v 1983 forsatt gjelder frem til en ny blir vedtatt. ANC- konferansen som ble holdt i Durban i juli i 1991, var det første landsmøtet i ANCs historie som lovlig organisasjon, og der ledelsen ble valgt demokratisk. I følge Carole Charlewood vil ANC fremstå som ett av de største partiene i det politiske systemet nå r eIj ny grunnlov er vedtatt.

Carole Charlewood ser at forandringene fra et p olitisk system til ett a nne t kan være konfliktfylIt. Apartheid har vært et destruktivt system. ' Det ha skapt et abnormalt samfunn. Derfor er det nødvendig å rekonstruere samfu nnet, og å finne en løsning på voldsp roblemene . Volden forh indrer frohandlinger. I denne vanskelig prosessen må en tro a t resultatet skal bli en demokratisk grunnlov med en menneskerettighetserklæring og muligheter for alle, avslutter Carole Charlewood.

. BIERSrUBE

K7-BULLETIN 10.10.1991

17

ELLYKKE:T R0LP Stud. NHH pluss 5 kroner halvliteren er lik rotbløyte, og for de aller fleste her på skolen ser det u t til å være ensbetydende med en vellykketfest.

Stemningen sto nemlig i taket på fredagens .

Biers tube i 'Ca mpus.

./K7

~

Blåserekka i dyp konsentrasjon. Luft hentet helt nede fra tøflene.

CECILIE

Det begynner å bli en stund siden sist Bulles medarbeider så en fest ta av så fullstendig som det gjorde på fredag. Ikke så rart når to tusen halvlitere skulle ut for en slikk og ingenting denne kvelden.

Det var godt med folk på hele huset, men i Campus hvor selve hovedarrangementet sto på, var det omtrent ikke en kvadratcentimeter ledig. Luften var så varm og fuktig at selv de som ikke danset, ble svette og klamme etter kort tid. ·ktignok kan heftig seidelsving. g ta på, men lufteanlegget burde fungert bedre. Kanskje noen hadde glemt å skru det på?

BBB - blues er best Big Business Band var førstemann ut og spilte så gnistene sto rundt dem. Den ene herlige låten kom etter den andre i et forrykende show. De holdt et høyt tempo, og det var et flott storband publikum fIkk se. Folk visste også å sette pris på dette ved å kaste seg ut i dansen til de fengende rytmene med en sjelden glød.

Stemningen eksploderte Under Dirmus sin seanse etterpå valgte enkelte å kaste seg fra bordene de sto på og ut på dansegulvet, isteden for å kaste seg ut i dansen. Dette var kanskje festlig for dem som landet mykt oppå sine med-studenter, men for dem som havnet nederst i mølja, var gleden ikke fullt så stor.

Dette viser imidlertid at stemningen om mulig steg enda noen hakk da Dirmus entret scenen. Med allsang på deutsch, utallige felles begersvingninger, våre alles .Midt i trafikken. og .200 mil igjen å kjøre., samt øl,øl og mere øl, eksploderte

lå det en fyr på en benk og sov størstedelen av kvelden, bortsett fra de gangene han våknet opp. løftet hodet og kastet opp. I Kaffe Kopp var det også tre karer som holdt stand hele kvelden. De hadde benket seg rundt jukeboksen og spilte samme låten om igjen og om igjen. Lurer på hvorfor de hadde topplue på, forresten.

OM·PA-PA

stemningen i Campus.

Konserten ble forøvrig svært beriket av et flott show fra en ung direktør som for anledningen stilte i snekkerbukse a la hotpants. Populært var det også da UKE-direktøren oppfordret alle til å gi hverandre sine klamme hender og oppleve den gode, varme følelsen.

Jeg hadde nettopp fått tre halvlitere"over meg, så jeg syntes det føltes bare vått.

vet. Der havnet nok mye annet også, for verre har det vel aldri sett ut i Campus. All ære til de utkommanderte som etterpå måtte skufle rent. Gulvet var fylt med knuste seidler, ••krønsja. plastkrus, allsangark i oppløsning, drit, lort og spy.

Bulle observerte dessuten opptil flere som syntes det ble for langt å gå til do og som bestemte seg for å la mat og øl komme opp igjen inne i konsertlokalet.

Ein Prosit, zwei Prosit, drei ..

Halvparten av ølet som gikk med den kvelden må ha havnet på gul-

Pd en benk Alle syntes visst ikke musikken var verdt å høre på. I Anne Magang

Sponsorene moret seg Administrerende direktør i Ringnes var tilstede på festen. Det var jo Ringnes sin fortjeneste at vi kunne tylle i oss så mye vi bare orket.

Direktøren kunne bekrefte overfor Bulle at det var svært hyggelig å være tilbake på skolen, men han syntes det var overraskende lite som hadde forandret seg siden hans egen studietid. Dirrnus var derimot blitt helt annerledees på de tolv årene som var gått siden han gikk ut, sa han ..

Det meldes fra Øko-seksjonen i Uken at sponsorene til Næringslivsdagen også moret seg kostelig både på vorspiel og på Bierstube.

Godt at det var gutter som hadde vært ute og drukket en høstkveld før, og at avtalen alt var i boks, sier jeg.

Ein Guten Abend Billig fyll er som regel gøy, og alle så ut til å storkose seg på fredag.

Vielen Dank til KKU, BBB og Dirmus for en artig kveld og natt. Nå som dette ser ut til å ha blitt en semesterviss tradisjon, er det bare å glede seg til neste gang vi kan få drikke til vi spyr og velte oss oppkastet etterpå. Herrlich!

PROSTI For lite folk i klubben

REPORTASJER

18

K7-BULLETIN l 0.c10.1991

- intelektualisert sex

/K7

EINAR

Per Buvik holdt innledningsforedraget, men det refereres ikke her. Det inneholdt så mange filosofiske og historiske betraktninger i kledd slik en turg språkdrakt at Bulles utsendte som ikke hadde med seg fremmedordbok måtte melde pass. Av naboen fikk jeg heldigvis lirket ut essensen, og det var at Buvik gav norske kritikere og fo(skere med deres umodne og pripne pubertetsholdning skylden for at den e rotiske skrivekunst ikke var kommet lenger i Norge .

Med disse velvalgte ord åpnet 1.am Per Buvik litteraturcafeen på Sydneshaugen, som i hovedsak dreiet seg om Vigdis Hjorth og hennes erotiske forfatterskap.

VelJOO bergensstudenter hadde møtt frem for åfå svar på om « Med hånden på'hjertet « er erotisk, eller om det er mer på grensen mot Cupidos glede- og sunnhetsdyrking

Fersk erotikk Nervøs som en 7 åring på første skoledag, åpnet Vigdis Hjort med å 'lese fra sitt rykende ferske manuskriptet. Mandag ble det levert til forlaget, og bulleleserene som likte forriges ukens erotiske ·om å gå i frø- novelle går en spennende bokhøst(vinter) i møte.

Boken setter fingeren på det parforholdet som Vigdis Hjorth desverre mener eksisterer rundt i så aitfor mange n orske h jem.

• Vi kvinner elsker å jakte på menn, men når vi har først har fått byttet, blir vi for passive. Vi er så opptatt av hva mannen vil og av å tilfredstille han at vi alltid går med på hans premisser. Vi har i slike situasjoner en egen evne til liksom å gå ut av kroppen vår og heller se det hele med mannens øyne i stedet"for våre egne. ·La det skje det

Kommetfor å bli?

Denne damen oser erotikk

som skjer. holdningen er for gammel- Spennede erotikk Et naturlig spørsmål er selvsagt dags og passer ikke i Norge anno · hvorfor hun skriver erotisk, og svaret 1991.-

STEINERSKOLEN STØRSTE SATSNING

/K7 CHARLOTTE Torsdag er det klart for Steinerskolens kanskje største utfordring dette året: Tryllefløyten settes opp, og det med egne, skolelokale krefter. Både små og store har vært involvert i forberedelsene til denne oppsetningen, og alle er like spente når en nå nærmer seg premiere.

Men det er ikke første gangen at Steinerskolen er'såpass ambisiøs. Ved 50-års jubileet for 11 år siden, satte skolen også opp Tryllefløyten. Den gangen med blandet suksess. I år har '.Tryllefløyten. 200-års jubileum, og denne gangen har en litt mer tid og erfaring å spille på, og alt tilsier nå at dette skal bli en vellykket affære.

Bergen kommune har denne gangen bidratt med 8000 kroner for hver forestilling. I tillegg har oppsetningen fått tilSKudd fra Rikskonsertene, og bare det hjelper jo på, når en slipper å va:re redd for å gå med dundrende underskudd. Så kan en konsentrere seg om den kunstneriske suksessen, og la den

er like selvsagt.

-Det er spennende!! Jeg verken kan mer om dette enn andre eller er friere enn andre. Det er bare det at erotikken er en stor utfordring på skriften: Vi snakker her om et tema som er vanskelig å formidle med ord. Særlig for oss kvinner som har en negativ evne t11 melde seg ut av handlingen, er det vanskelig .• Sånn sett blir innebærer den siste boken et stort sprang for Vigdis Hjort.

Mens hun i tidligere bøker har sklidd over til en humoristisk / parodisk stil når handlingene h a r nærmet seg brennpunktet, fullførerer hun nå handlingen se'lv om hun dermed beveger seg inn på endel tabuområder. ·En annen grunn til at skrive om erotikk-, sier Vigdis Hjorth, -er at områder hvor en gjør viktige erfaringer også b lir viktige områder for en som en dermed ønsker å kontrollen:!. Får meg er kanskje det å få ordene ned på papiret en måte å prøve å få kontroll over erotikken på, og slik finner jeg også mer ut av den.

økonomiske delen slippe litt lettere.

En er imidlerid nokså avhengig av et rimelig godt billettsalg, for de totale kostnadene er beregnet til ca. 500 000 kroner, kan Jacob Kvalvaag fortelle.

Han har vært repetitør, og skal være inspisient under forestillingen. Han er til daglig norsklærer ved Steinerskolen, og synes det er flott å gjøre litt andre ting enn litteraturpensum.

En oppsetning som dette er et stort løft for Steinerskolen, men det er også en viktig del av skolen filosofi. Ved et slikt prosjekt som dette, innvolveres både barn, foreldre og lærere, og det felles løftet som en slik oppsetning krever, skaper forbindelse som kommer skolen tilgode også i andre anledninger. Totalt har ca. 150 mennesker bidratt med sin hjelp på en eller annen måte. I tillegg er tre sangere leid inn utenfra, som skal besette de store rollene.

Tryllefløyten spill es i Grieghallen over tre dager, i morgen , lørdag og s~)Dd ag.

I3i1letter fåes kjøpt i Grieghallen og på alle andre TicketMaster-utsalg.

.ØVl

OPTIMUM

Første helg i februar m.øtes ca. 300 studenter fra OHH, BI og HNN på Al, og vi kan friste med supre forhold i Mde slalom- og langrennsløypene, så vel som i boblebadet og bassenget. Badstue og squashbaner står slevfølgel ig også til din disposisjon. ViJlmarksaften på fredag og bankett på lørdag hører også med, samt kostymerenn på søndag. ' Billettsaglet vil finne sted i begynnelsen av november.

OBS!!! Følgende tilbud gjelder til 15.oktober: - Skaff 3.000 kr i sposorinntekter og slipp kø - Skaff 10.000 kr i sponsorinntekter og få GRATIS opphold!

Sposorene får rykke inn sin annonse i bladet "0VL 92", som er av høy kvalitet og trykkes i 3000 eksemplarer. Bladet gies ut gratis til studentene: Vi har følgende priser (A4-format): 1/4 side: 2000 kr, 1(2 side: 3000 kr, 1/1 side: 5000kr.

For nærmere info, kontakt oss på kontorlandskapet, via posthyll en eller privat!

Alexander Abyholm, Cathrine Myhre (256579), Annar Petersen, Lise Bugge (952902)

DIVERSE INFO

Ideen bak litteraturcafeen er god, og det er forhåpentligvis ikke siste gang litteraturelskere er samlet på Sydneshaugen. Rammen rundt det hele var koselig, men skal cafeen trekke folk i fremtiden bør en kanskje søke etter to debatanter som har litt mer ulikt syn enn det Buvik og Hjorth hadde. For de var enige om det meste, og ihvertfall at Vigdis Hjorth skriver erotiskt.

't

REVERSIBELT FADDERVORSPIEL ARRANGERES 1. NOVEMBER. Temaet blir hett og annonseres på foreningsmøtet i kveld .

NY EKSAMEN I ORGANISASJON OG LEDELSE AVHOLDES MANDAG 9. DESEMBER.

«Den som ve~ter på noe godt, venter ikke forgjeves».

Torsdag 17. oktober er det klart for årets musikalske OPTIMAKSlMAUSERING i Klubben. Optimums første LP er en realitet, og i den forbindelse inviteres alle skolens studenter til et gedigent RELEASE-PARTY

Det hele starter TORSDAG 17. kl 2100 i Klubben (etter Swing-kurset), og det blir diverse musikalske og ikke-musikalske inn slag av optimistisk og ikkeoptim istisk karakter.

Fludium og lett bevertning vil forefinnes, og i anledning slippet blir LP-en solgt til den nice pris av kr. 60, mot normalt 70. VELKOMMEN. Hjlsen de Barske bærter og Stolte menn i OPTIMUM

NYHETER

K7-BULLETIN 10.1 0.1991

19

Aktørene er uttatt:

STE STO OGS ....-.....TTE .SMIL Det er fdbegivenheter pd NHH s om er forbundet med sd mye nerve som aktøropptaket hvert annet år. Ryktene går himmelhøyt om personer som stiUer og ikke stiUer, og taushetsplikten til de høye herrer i revyseksjonen blir satt pd like harde prøver som kunstnerspirenes nerver. I år stilte 18 håpefulle til opptak - og BuUe lusket i kulissene.

/K7

LARS MARIUS

Høstballfolket var såvidt kommet hjem fra Hotel Norge da reveljen lød for første gang klokken tolv søndag.

Med de rustne røster og blasne blikk enkelte fremviste tror vi ingen fortvilte over en stakkars instruktørs problemer med å komme seg til Vestlandet. Sant og si trorvi ingen av de tilstedeværende hadde vært spesielt lykkelige for å bli presset opp i en jernkråke på den tid

av døgnet, de heller. Fem timer ekstra skjønnhetssøvn gjorde underverker for mange som nok ikke ville gjort improvisasjonsdelen så skarpt denne årle morgen, og det var en betraktelig friskere forsamling som møtte fram ved sekstiden.

Improvisa og kontroverset Søndagen ble brukt til å kartlegge søkern. ,uttrykksevne, sangtalent, improV1lliJjonstalent, personlighet og alt de'ellers måtte være stolte av. Det ryktes at Petter Næss legger stor vekt

på lek og improvisasjon, og en stor del av tiden gikk også med til dette.

Kontroversielt og utfordrende føltes det nok også da aktørene fikk vite at noe av improvisasjonen skulle foregå i plenum, slik at både søkere og jury satt og så på. Alt fra dyreforsøk til afrikanske stammeskikker ble berørt, og støy- og latternivået skal visstnok ha nådd stor høyde etterltvert som .sjenerte kandidater løsnet litt på slipset.

Næss, sir, I can Boogie Mandagen opprant om ' mulig mer traumatisk enn dagen før - de søkerne vi fikk snakket med var misfornøyde med egeninnsatsen og ga ikke til beste annet enn -jaja, men det var et forsøk verdt- og dype furer i pannene. Men optimismen. var der, om enn langt inne, de sprellene se i aulaen bar ikke preg av oppprhet og resignasjon. Det var nemlig danse-audition, '

'ilikk

og lemmer, som Bulle vet ikke har hatt kontakt med joggesko de siste par årene, hoppet, danset og spratt som om de aldri skulle gjort annet. På dette dansegulvet var siste rest av sjenanse forsvunnet; her skulle alle fram i lyset og sees, og helst stille seg .litt foran sidemannen. Manglende selvprofilering skal ingen klage over!

Sympatisk instruktør All gårsdagens frykt og skuffelse var borte etter dansingen - svette, men fatte de strålte de over Petter Næss sin utstråling og syntes opptaket hadde vært en opplevelse. Selv de mest nøkterne måtte innrømme at det hadde gått langt bedre på danse prøven enn dagen før, så ingenting var avgjort.

Timene fram til klokken ti, da alt skulle avgjøres, ble uendelig lang og forsøkt gjort verdifull med pølser og pils - en velkjent revyblanding ...

• Da gledens og skuffelsens gonggong slo kL 21.51 mandag kveld, var to ting klart:folkfra skolens aUerede eksisterende kulturinstitusjoner dominerer totalt, og kanskje mer overraskende: aktørgjengen har slagside fra sjettekulU Ingen dansere er tatt ut spesielt til denne UKEN, og antallet er dermed redusert til ti, det samme som i -88. Vi regner med at en mindre arbeidsintensiv 'revy enn sist gir kan gi mer romslighet på budsjettsiden; samtidig krever dette mye av hver aktør.

Så til spørsmålet om fart og spenning i revyen: vi aner enkelte fartsfylte innslag, men er svært spente på helheten: en gjennomsnittsalder på over 25 må da gi et overdrevent antall

pensjonistsketsjer?

Faglige poenger vil det være flust av under forestillingene; aktørenes gjennomsnittskull IV tilsier at samtlige egentlig skulle vært annenavdelingsstudenter.

På dialektfronten vil vi få høre trøndersk, bergensk, siddis, og det fantastiske brønnøymålet, samt østlandsk fra både den pene og den mer friske siden av fjorden. VI GLEDER OSS!

Her er aktørene: Geir Kragseth Nilsen Tor Hodne Lars Terje Pedersen John Arne Sætre Idun Lyngstad Ragnhild Greve-Isdahl Bodil Helene Nilsen Stine Ore Siri Bjørnstad Maria Dahle

VI 31 III 24 III 23 Il 24

VI 2<5 Il

20

VI 27 IV 27 Il 22 VI 25

Bergen Stavanger Malvik i Trøndelag Porsgrunn Oslo Bergen Larkollen Asker Hurum Brønnøysund

(Svæveru') (Dirmus) (Optimum) (Svæveru') (ex. Sangria) (KKU)

(Clutchgruppen) (Sangria) (Halloi) (ex. Sangria)

INFO SIDE " -

20

I :Ii!lljl ~ il :"1111" :f"J iB t.] il

NHH-AID

AFRIKANSK UKE

MOT NORMALT! Endelig er september slutt og vi kan n svar p~ de1l vi alle har grublet p~ de siste ukene, nemlig hvor mye nedbør faIt det i Bergen i løpet av september m~ned. Vi i BMN er stolte av ~ kunne presentere resultatet, nemlig: 331,3 mm Dette er formidabelt i forhold til normalen siste 30 ~r, som som kjent var p~ 269,1 mm. Det kan ogs~ nevnes at gjennomsnitts-tipset i ~r l~ p~ 294,7 mm.

Konkurransen i ~r var forøvrig hardere enn p~ mange ~r, og da regnskapet skulle gjøres opp viste det seg at hele tre studenter hadde estimert nedbøren med 0,1 mm nøyaktighet. Statuttene i nedbørsforeningen er imidlertid helt klare p~ dette punktet. Dersom ingen har tippet riktig, men flere er like langt ifra, er det den som har tippet mest som g~r av med seieren. Den heldige vinner i ~r ble følgelig Thomas Bjørnskau, 2. kull som hadde estimert seg frem til 331,4 nup! Den samme Bjørnskau hadde forøvrig hele fire tips inne mindre enn 5 mm fra den virkelige nedbørsmengden. Imponerende ! Han kan ta kontakt med BNM, hvor han vil n utbetalt Kr. 331,30. . log med at konkurransen i ~r var ~ knivskarp, har foreningen besluttet ~ gi trøstepremier til de som delte andreplassen, m:mlig Jørn Helge Solheim og Eirik Langeland, begge 1. kull.

Disse tippet 331,2 mm.Ta kontakt med BMN. Andre underholdende resultater: Max-tips: 701,0 mm Per Fosmark, 5. kull Min-tips: Bjørn Tjomsland, 4.kull 58,0 mm (Dette var selvfølgelig skuffende aven ellers s~ nltinert 4. kullist) Kjendis-listen: 472,5 mm Fritz Hodne 345,0 mm Ansgar Pedersen 370,0 mm Sigurd Eltvik (NHHK) Sunniva Helsengren, 9 ~r 328,0 min En liten overraskelse til slutt: Inspirert av de store regnrnengder p~ slutten av m~neden har vi besluttet at den som tippet for mest, vinner tilbake innsatsen sin! Thomas Bjørnskau, 2. kull, kan dermed he:nte ytterligere kr. 35,- hos BMN. Dette burde være en tankevekker for noen og enhver. Det lønner seg ~ satse p~ BMN!!! Ha en god regnfylt høst, og vel møtt til neste ~r.

UIO' I TRONDHEIM UKEN har igjen et begrenset antall billetter til UKA i Trondheim, helgen 19.-21. oktober. I alt blir det ca. 60 UKE-folk som drar oppover, og fUKENsjonærer har prioritet ogs~ p~ restbillettene. "Pakken" koster ca. 790,-.

Dette inkluderer bussreise tur/retur, billetter til etterarrangement lørdag og revy+etterarrangement søndag, og overnattiI1lg p~ skole. Vi reiser fredag ettermiddag og er tilbake mandag kveld. Nærmere info kan du f~ p~ UKE-rommet. P~melding i postskuffen til PR-Harald på UKE-rommet etter "først til mølla ... " -prinsippet.

K7-BULLETIN 10.10.1991

Fredag lI.10kl. 2000 i Klubben Internaften Lørdag 12.10 kl. 2000 i Klubben Afrikansk aften kl . 1400 i Galleriet Markering i sentrum (Sangria ) Mandag 14.10 kl. 1930'i MlO Åpningsarrangement: «AFRIKAS KRISE hva kan vi ~tiøre?»

Onsdag16.10 kl. 1900 Temakveld "Kirken og bistand" Vi viser til mer informasjon om det enkelte arrangement i BULLE, i NHHAlD brosjyre og p~ aksjonsstand.

IDRmSDAG FANA STADIION FREDAG 11.

OKTOBER N~

har du virkelig sjansen til ~ vise hvor sprek og allsidig du er!

Idrettsutvalget og stafettkomiteen arrangerer idrettsdag i morgen 11. oktober p~ Fana stadion. Der vil du f~ anledning til ~ ta idrettsmerket ved ~ delta i følgende øvelser: - 60 meter - kulestøt -lengde - 5000 meter (herrer) / 3000 meter (damer) Selvfølgelig. trep~r du ~e delta i alle øvelsene hVIS d .; e vil ..

I tillegg til l prøve deg pl disse øvelsene vil du kunne n sjansen til l sette personlig rekord i 100 meter hekk!

Hvis du finnc:r tre venner kan dere stille stafettlag ogsl (Minst en jente pl hvert lag). Etappene vil være pl hhv. 100, 200, 300, og 400 meter.

Tenk for en ære ~ slå stafettkomiteen, idrettsutvalget og/eller styret og/eller andre underutvalg i stafett!

Det burde ikke være noen tvil om avgjørelsen nlr du i tillegg nr høre at det blir premierIng! Ta med deg noen venner (eller kom alene !) og bli med p~ en artig idrettsdag sammen med hyggelige medstudenter.

Bussen gM fra skolen kl. UOO og vil returnere tilbake dit ved idrettsdagens slutt, anslagsvis k11430.

Garderober finnes på Fana stadion.

Buss og deltakelse er selvfølgelig gratis. .

VELKOMMEN! Hilsen Idrettsutvalget og Stafettkomiteen.

GRAFISK SENTER Minner om møte Lørdag 12/10 kl1gS6· Kurset mandag 14/10 vil gå av stabelen klokken 14:10. Kurset vil finne sted i Aud 12 på skolen og vare i 2-3 timer.

Kursmateriell vil bli lagt i hyllene.

Alle medlemmer m~ sjekke posthyllen!

Stikkord: NU.

Gra iskSenter

RESULTATER INTERNSERIEN l'fOTBALL Internserien ser ikk,e ut til Aha fAtt den helt store oppslutningen. Spesielt i B gruppen har det vært mye turbulens. Der er situasjonen at Kølle og Kameratene og BaiUspræng har trukket sine lag.

Underslaget har aldri møtt og er slledes strøket.

Idrettsutvalget registrerte med stor tilfredshet BuJles omtale ·av internserien i siste utgave, og vi støtter opp under kritikken helt og holdent. SA SKJERP dere gutter og jenter!!!

De lagene som enda ikke har betalt startkontingenten bes gjøre deUe snarest!

GRUPPE A: Olav og de Heldige -Los Amigos Locos Real Merino - Olav og de Heldige Buffalo Gazza Killers - Real Merino Real Merino Buffalo Gazza Killers Snøfers United Olav og de Heldige Aristokratene Los Amigos Locos MIB United GRUPPEB:

5 3 3 3 1 2 3

40140-5 30022-2 20115 - 11 10212 - 8 001 0- 5 002 1 - 8 00.3 1- 49

8-1 5-3 4-1 8

6 4 2 O O O

Strikers - Rogaland Oilers 2 p til Strikers (Bortelag ikke møtt) ().·7 Fishermans Friend - Strikers Gutta Fra Calcutta - Rogaland Oilers 2 p til Gutta Fra Calcutta (Bortelag ikke møtt) Gutta fra Calcutta - Strikers 5-2 32019 -5 2 2005-2 2 1003-7 3 0030-3

Strikers Gutta fra 'Calcutta Fishermans Friend Rogaland Oilers

4 4 2 O

UKE 42 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Dato: Mandag 14.oktober . Sted: Aud B Tid : Kl. 1915 P!melding via NU's postkasser innen fredag U.oktober kl. 1200.

Ingen ledige stillinger før 1992. Mulighet for avtjening av førstegangstjenesten ARTHUR ANDERSEN CONSULTING Dato: 15.10.91.

Sted: SAS-hotellet, Bryggen Tid: kl. 19.00 Plmelding på lister opphengt pl NU's tavler pl skolen og på Merino.

NB! Kun 80 plasser (for 2. avd. studenter) Flere lediige stillinger innen generell konsulentvirksomhet (økonomistyring! informasjonsteknologi). Intervjuer avholdes på hotellet dagen etter. Plmel. ding til disse etter presentasjonen.

HARTMARK IRAS

Rebusløp 19. oktober: Start/rcgistming: Museplus Id. 1S.oo.

Forhlndsplmclding: 3276 97 (24t døgnvakt) MAl: NHH ca kl. 20.00: Happy Ho ' ~mieutde­ ling og avslutningsparty for Studen 'val '91. .

Deltagere: Alle Bergensstudenter.Vi opfordrer spesielt: Alle stud.orgJunderutvalg og interessegrupper til li stille.Lagene stiller med bil, sykler eller buss - ingen be:g rensning.

Premier: 1. plass: Ei~glandstur for 2.

Beste kostyme/konsept: Middag for 2 pA Cafe Opera Beste lag-show: 6 billetter til Havalinas, NHH 1.november.

Påmeldingsavgift: 30,- pr. bil + 10,- pr. pers

Student Orpnisa~ODeøes FenesArbeidsutvalg

THE qUTSIDERS NAnKRO DEULLOS/DI DERRE Billettsalg Vrimlehallen tirs. 15/10 kl.

1130

UKEN

LEDIGE JOBBER CATERING AULA UKEBLAD KOSTYME/DES. SCENE/KULISS LYS

1 ass. kjøkkensjef 1 fUKENsjonær 1 fUKENsjonær 2 fUKENsjonærer 1 fUKENsjonær 2 fUKENsjonærer

Hvis du er interessert, stikk innom UKErommet og legg en beskjed i posthyllen til vedkommende gruppeleder.

Vi minner ogs~ om at Barneteateret har opptak lørdag 12.10 kl 11:00 i Campus UKEN-REVYSEKSJONEN Vi skal ha tre korister til revyen-92.Vi ønsker sopran,alt og tenor(bariton).

Legg en lapp i hylla til revyseksjonen pl ukerommet.Opptaket foregår fredag UIlO,oppmøte på ukerommet kl 1830.

Asle Assistent

Dato: 16.10.91 Sted: Auditorium B Tid: 19.15.

Se oppslagstavlene anglende ledige stillinger.

Jordan NS DATO: Torsdag 17.10.91 TID: Klokken 19.15 STED:AudB PÅMELDING: Innen tirsdag 15.10.91 klokken 12.00.

Det vil hverken bli intervjuer eller bevertning etter presentasjonen, men for de som er interessert i å jobbe for Jordan NS vil det være muligheter for l snakke med representantene fra bedriften etter presentasjonen. Du vil pl den miten bli registrert i Jordans eget register slik at de ved en senere anledning kan ta kontakt med aktuelle kandidater for fast ansettelse eller for traineestilling.

Jordan A/S opererer i stor grad pl internasjonale markeder og vil siledes være interessant for studenter med interesse for internasjonal markedsføring og forretningsdrift.

MBA-FORUM ' 91 Påmeldingen har begynt. Begrenset antall plasser. Påmelding kan skje p~ NU-rommet. Vi sponser stud. NHH med 200 kroner, så bilettprisen pl forumet blir Jiatterlige 50 kroner. Det inkluderer lunsj på hotellet (verdi: 200 kr), MBA-guide og annet deltakermateriell.

RANDI SOSIALRÅDGIVER m~ heretter bestilles hos Randi.

STUDENTERSAMFUNNET

STUDENTFESTIVALEN -91 Endelig er det sluttet fred mellom studente,r fra «Høyden», «Teknikke n» og NH H. studenifes tivalen 1991 er denførste i sitt sIO.g, ogfinner ste d i .

Bergenfra 12 til 19 o k tober. Under denne festivalen skulle både studen ter og bergensere ellers får mer k e noe til d e forskjellige studentorganisasjonene.

/Kl

CHARLOTTE

SOFA Studentfestivalen er et resultat av Student Organiasjonenes Felles Arbeidsutvalg, SOFA, som ble dannet høsten 1990. Formålet ved opprettelsen av SOFA var å samle alle de forskjellige studentorganisasjonene, uavhengig av ståsted og lærested. SOFAs to store saker har til nå vært opprettelsen av et eget studenthus, og en Studentfestival.

Det viktigste formålet med en Studentfestival er gjøre studenter oppmerksomme på hva som egentlig finnes i studentermiljøet i Bergen. Miljøet er nemlig stort og broget, men fordi utgangspunktene er så

•

forskjellige, er det dårlig kommunikasjon og lite samarbeid mellom alle de forskjellige organisasjonene. Og dette til tross for at livet kunne ha blitt litt lettere å leve dersom vi hadde utvekslet erfaringer og informasjon.

Programmet Programmet vif vise at de aller fleste forgreninger i miljøet har vist interesse for festivalen. Her finner en alt fra sportsevenementer, jazz, lov..sang, fjelltur, rockekonserter og filmer av forskjellig slag. De Musikalske Dvergene har tilogmed lagt platelippet sitt til den siste festivaldagen.

Sportsbegivenhetene består både av sykkelritt, innebandyturneringer, parkløp og fjelltur. Også kultur har fått en fremtredende plass, der både galleribesøk, museumsrnøter, filmer og musikk av alle slag står på programmet. Temamøter er det også blitt plass til. Du går vel heller ikke glipp av Den Store Ofsefesten? Også NHHS har slengt seg på, og står som arrangør for -Afrikansk Aften-, -Rocke diskotek- og-den Store Avslutningsfesten. I tillegg er -vimed som arrangører av rebusløp og for arrangementene der SOFA står ansvarlig.

Ellers er det største arrangementet -StudenteIJii. Dag-, som åpner festivaluken 12 oktober. Da bra_ det løs med et kjempeshow på Torgalmenningen.

Det hele starter klokken 1200, og holder på fem til klokken 1600, da hele showet forflytter seg til Vågen,

og en avslutter med -Stup med kajak- fra Statsraad Lehmkul.

Programmet skulle altså by på noe for enhver smak, og ennå kommer det mer. Da programmet gikk i trykken, var ennå ikke alle arrangementene i boks, så dersom du ikke skal gå glipp av noe, må du følge med på stands og plakater. Programmet ellers finner du rundt om i kantiner og på lesesaler .

VÅRTNASJONALE ANSV~ O INTERNE UTFORDRING '/t/~~

- Norges Handelshøyskole har i løpet av det siste året fått flere bekreftelser fra de offentlige myndigheter på at vi er gitt en sentral, nasjonal oppgave i utdannings- og forskningssystemet. .

x

... ,'<""

en modell for en mer strukturert siviløkonomutda ning. Den såkalte 2+ 1+1 modellen.

hel / ikke att midler for å kunne realisere det Ofgesnettet som statsråd Hernes har skissert. "

Dette forslaget har blitt positivt mottatt av dep;m mentet, BI, ADH og distriktshøyskolen i Mold ~.

Norges Handelshøyskole viste ved de v(:!.~l,takene Kollegiet fattet i juni at vi ønsker å fylle det"ii~lSvar vi har blitt pålagt av Stortinget som den ledende instifusjon innen økonomisk/administrativ utdanning og forskning. Det er viktig at Høyskolen er på offensiven, og at vi ikke bare reagerer på det de andre foretar seg.

Sariltidigstårvi pvefforen stor, intern utfordring. Vi skal effektiviserewall~ studiene slik at studentgjennomstrømmingen blir bedre enn idag. Dette medfører at vi må ta et krafttak for å bedre undervisningen i studiene og spesielt på l.avdeling på siviløkonomstudiet. Skal vi konkurrere om de beste studentene i en 2+1 +1 modell, må Høyskolen også ha den beste undervisninge n i de to første årene av siviløkonomstudiet. .

Norges Handelshøyskole har hatt et dårlig rykte på seg som en institusjon som bare har vært interessert i å ta vare på sine egne'interesser. I vår fikk jeg slengt i trynet av sentrale utdanningspolitikere på Stortinget På Kollegiets strategimøte i juni opprettet Kollegiet derfor Forskerakademiet. Dette skal ha det at NHH var ensbetydende med institusjonsegoisme. praktiske ansvaret for forsKerutdanningen innen . Dette ryktet har endret seg i de siste årene, men det økonomiske/administrative fag i Norge. BI, Bodø henger, tydeligvis, fortsatt en del igjen. (Man kan si og distriktshøyskolene har blitt tilbudt plass i styret hva man vil om Stortinget, men det er tross alt det som gir oss de midlene, vi behøver for å kunne drive for Forskerakademiet.

Høyskolen.)

I Stortingsmeldingen ble det også påpekt at deparNå virker det som om denne holdningen til NHH tementet ville sette ned en arbeidsgruppe for å vurdere strukturen i økonomisk/administrativ ut- har snudd. I tillegg til merknadene fra både depardanning fram til siviløkonomnivå. Dette var et tement og Storting om vår nasjonale rolle, har vi fått et godt forslag til statsbudsjett for NHHs del. Det er forslag som rektor, professor Leif B. Methlie fremlenge siden Høyskolen kunne si det. Uten denne met direkte 'overfor statsråd Hernes tidligere i vår.

Norges Handelshøyskole vedtok også i juni å foreslå kraftige økningen i statsbudsjettforslaget hadde vi

Dette arbeidet har vært igang en stund allerede.

Lensbergutvalgets evaluering av siviløkonomstudiet går direkte inn på dertne problemstillingen. Denne innstillingen ligger nå hos Programutvalget for siviløkonomstudiet samt at flere institutter arbeider med sine egne forslag til forbedringer av undervisningen.

Departementet skrev i Stor}ingsmelding nr. 40 -Fra visjon til virke- at NHH har eneansvaret for forskerutdanningen innen bedriftsøkonomiske fag. I Stortinget var det krefter som også ønsket at Bodø skulle få doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomiske fag, men dette ble avvist og NHHs rolle som sentralt knutepunkt ble enda sterkere understreket. I og med vårt nasjonale ansvar er det viktig, sa både departementet og Stortinget, at vi knytter bredere . bånd til BI, Bodø og ADH.

';:~!'Wf/M't}$,)r.if:

~i

Selv om man kan få inntrykk av at Høyskolen bare jobber med den eksterne utfordringen, er ikke det tilfelle. Vi kan i løpet av den nærmeste tiden vente oss forslag til endringer i undervisningsformen, forslag som sikkert også vil vekke debatt blant oss studenter.

Tore Kristiansen

MEXICANSK FILMUKE Fra og med i dag og en uke fremover er det duket for en spesieU begivenhet på Konsertpaleet. Fem mexicanske filmer utgjør nemlig den mexicanske filmuken på kinoene, og etter konseptet å dømme blir det minst like folksomt som vanlig på kino de nærmeste dagene.

/K7

CHRISTIAN

1940-årene har på mange måter blitt stående som gullalderen i mexikansk filmindustri. Antall produksjoner økte sterkt i denne perioden, og på kort tid overtok Mexico hegemoniet som det ledende filmlandet i den spansktalende verden.

Men til tross for flere internasjonale triumfer, opplevde mexikansk filmindustri en nedgangstid utover på 60" tallet, og bortsett fra enkeltstående hederlige unntak vedvarte bølgedalen til langt utpå 8G-tallet. .

I de seneste år har produksjonen både kvalitativt og kvantitativt fått en slik oppsving at Mexico på nytt ka!l

gjøre Cuba og Argentina rangen stridig om posisjonen som Latin-Amerikas ledende filmland . Alle de fem mexicanske filmene som presenteres på Bergen Kino de neste dagene er da også fra denne' perioden.

-Fortellingen om en maske- er histo-

rien om den alkoholiserte sportsreporteren Olmo Robles, som en dag får i oppdrag å skrive den sannferdige historien om -Den maskerte engel-, den legendariske film- og sportsstjernenfra diverse mexicanske filmer. Gjennom sitt arbeid som under~kende jQurna-

list greier Robles å trenge bak noe av fasaden til filmhelten, og han oppda. ger sogar at filmheltens offisielle død bare er en av de mange masker h. skjuler seg bak.

-Trebyen- er en skildring av to unge gutters drømmer, forventninger og frustrasjoner i livet. Vi opplever livsforholdene og de voksnes verden fra deres små sted. En liten landsby i NordMexico er utgangspunktet for handligen.

I -Hjemreisen til Aztlan- befinner vi oss på siste halvdel av 1400-tallet i aztekernes Mexico, et samfunn der bruken av vold og troen på magiske krefter går hånd i hånd med en høyt utviklet kultur.

Korrupsjon, intrigem;:tkeri og politiske ambisjoner utgjør sentrale elementer i -Å dø i Mexico-gulfen-, som er basert på en bestselger av Hector Aguilar Camin. Kampen gjelder kontrollen over viktige landområder i oljestaten Tabasco, og det utvikler seg til en kamp på liv og død.

-Cabeza de Vaca- er inspirert av historiske hendelser slik de ble nedtegnet i den spanske oppdageren Alvaro Nunez Cabeza de Vacas memoarer. Foruten å være en eventyrlig odysse er denne reisen en læreprosess og en innføring i en annen kulturs vesen og tenkemåte.

Med andre ord; det kan bli noen spennende latinske dager på Bergen Kino.

. 3528'· timer igjen til Uken

• Petter Næss på flyskrekkkurs, Tore Kristiansen i pUKErus.

3 ord om høstens Bulle:

t

Fantastisk, utrolig, megabra.

TROND

Kristin Paus, IV

Bra, friskt og ukritiskt.

VIGG TIL

Håkon Bakkevig, Il

Bulle beriker Bergen.

. Tirsdag kommer Trond Viggo Torgerse n til NHH. Under temaet «Glemmer vi barna i karrierejaget?» . skal han holde Fagutvalgets andre populærforelesning dette s emesteret.

/K7

Kirsti Hellesylt, IV

NHH

PER

Dårlige forsider, Altfor saklig, for lite sladder.

Jørn limi, Il Dristig, kjekke gutter, kritisk

Til tross for relativt hard medfart i tabloidpressen i det siste, stiller altså vårt Barneombud opp i Auditorium A kommende tirsdag. Forelesningen vil foregå i to deler. Først vil han forelese over det nevnte tema, og så vil det bli åpnet for spørsmål fra salen. Bortsett fra årets norske Montreux-bidrag har det meste Trond Viggo Torgersen har rørt ved blitt til suksess, så at det blir en interessant forelesning skulle vel være hevet over enhver tvil. Still opp og møt vaktmesteren, Flodes pappa, etc. i egen person.

Kommer vaktmesteren? (Foto: Bergens Tidende)

Astrid Moe, ill

Norges Handelshøyskole oppnådde over budsjettet 1991 en vekst på 3,6 %. I departementets forslagfor 1992 er Høyskolens budsjett gitt en nominel vekst på 14,5 %.

Stortingsmelding nr. 1:

,-- Styret NHHS & Studentmedlemmene i KoUegiet: T)et beste Statsbudsjettet for NHH P4'---:'lge år! ' '"'--/

!Kl HEGE Bulle har hatt en prat med Jostein Djupvik, fagpolitisk ansvarlig i Styret for å få en nærmere redegjørelse for Statsb1jdsjettet og hvorfor NHH har så god grunn til å være fornøyd.

Bedre muligheter for faglig oppfølging De to postene som gir mest grunn til å smile er postene ·Lønn. og ·Prosjektering nybygg •.

Førstnevnte har en prosentvis økning fra 1991 med 13,34 % og er med dette nærmest fullbudsjettert i forhold til Høyskolens forslag. Dette innebærer at Høyskolen kan få 7 nye ordinære stillinger, begge i gruppe 2 (amanuensusstillinger). I tillegg er rammen for bistillinger (professor Il) øket med 3.

Dette vil være en meget bra oppgradering.

Snart heis Når det gjelder .Prosjektering nybygg. har vi fått en meget viktig økning. Vi har fått 5 millioner som skal brukes neste år. Det er allerede satt folk på dette. Det første som skal bygges, er en glassgang over gaten fra Merino og heis opp. Jostein mener at byggingen kanskje kan komme i gang

til høsten neste år. Byggeperioden vil bli ca 11/2 år slik at studenter og andre kan nyte godt av heisen tidligst våren 1994. I forbindelse med prosjekteringen håper man på ekstrabevilgninger når det reviderte budsjettet kommer.

Drift og ombygging Også på driftssiden er budsjettet relativt bra. I følge informasjon fra Koester kan denne posten trolig aldri bli god nok, men Høyskolen må likevel si seg godt fornøyd.

Posten .Ombygging. er noe redusert, og dette er trolig på grunn av at planene om nybygg nå går over i iverksettelsesfasen. Reduksjonen er i så måte ikke uventet selv om den er stor i forhold til Høyskolens forslag.

Penger for studentøkning Når det gjelder studenttallet ved Høyskolen er det grunn til å merke seg at Departementet i budsjettforslaget synes å ta hensyn til at antallet studenter nå er øket. I følge Høyskolens opptrappingsplan er det ønskelig med en økning på 25 studenter pr. år, og dette er noe Jostein mener kan realiseres nå som økt studenttall viser seg å bli lagt merke til når pengene skal fordeles.