K7 Bulletin nr 10 - våren 1992

NorGI8 Handelshøyskole lIIUC)TEt<IT

;, :

~ 1O APt. 1992

t

I~

. ...... "

Bulle sier:

2

K7-BULLETIN 9.4.1992

Proffen

Survival of the Fittest!

Mediemakt En gang i gamle dager, den :tiden som enkelte pensjonister er frekke nok til å kalle "de ,gode gamledager", skrev Sigurd Hoei: -Sensasj~n(mer det siste olbeste opium forfolket, og en-børikke vente at

opi~mshandzere jlestskal,i1J.,te.re~s~re s~iior varens kjemiske sammensetmng. ,' ''' , ''1''(' ' •

•

" : -....

~.

•

'~.:'

'o,

."

•

'

:

....,

~~ ~ ~

"' "

;,.

>.

, , ,'.

..

t. ; . ""~

Ha~ s~~'kket om' m~die;~" ~{)g ' ~å' sk~l · jegiillate :meg å 'gjø~e' det '~amrite.

MedieJ?e like,r,å k<,llleseg den' ijerd~ statsmakt, og de fleste omtaler mediene med respekt - når andre lytter. Vier veldig stolte av vår frie presse. Vi slår oss på brystet med verdens stør.ste avistetthet, vi brøler høyt om det Me ord som demokratiets grunnpilar - vi liker rett og slett og skryte av avisene våre.

Men vi rister på hodet når ingen ser. Når forsidene preges av vold mot gamle og hat mot unge, samtidig som våre folkevalgte bevilger seg feriereiser på vår regning, da får vi dårlig smak i munnen. Når journalister med mindre økonomisk utdannelse enn en førstekullist skriver om bankkriser og synkende konjunkturer, mister vi mye av tilliten til pressen. Vi spør oss selv om pressens største fiende er pressen selv, men heldigvis er det ingen som vil svare oss.

Norske aviser har pressestøtte i massevis og ingen konkurrenter på annonsemarkedet. Ooda, 1V2 kommeri september, men likevel...) De største avisene her i landet er plassert midt i smørøyet. Avstanden fra Akersgaten til Stortinget, Regjerings-bygget eller Hydros hovedkontor er skremmende kort.

I tillegg har disse avisene budsjetter og staber som går de fleste norske bedrifter en høy gang. Det skorter ikke på ressurser.

Tidligere journalister har sittet og sitter meget sentralt plassert i norsk samfunnsliv. Da Dagbladets Per Vassbotn ble lei av å bruke Arvid Engens opplysninger mot Oddvar Nordli, ble han statssekretær for den samme statsministeren. Bjørn Blokkhus jobbet i BT i tre år før han gikk inn i UD nå er han Stoltenbergs pressetalsmann. Pressen er viktig for makthaverne. Og den lar seg bruke rett som det er. Siviløkonomen Hans Geelmeuyden lurte alle norske aviser til å skrive sid~ opp og side ned om Cindy, uten at noen journalister ville føle seg ·tp.rt:, ...• Men er mediene egentlig'så lettlurte? Selvfølgelig ikke. En erfaren desksjef kjenner lusa på gangen, og vet h'a n blir manipulert. Men han gir pokker, for oppslaget selger aviser. S{)m en desksjef i en engelsk løssalgsavis engang ytret i et lystig lag: .... ~

-Sensations, scandals and calamities always seIl better than serious information.

Så også for Bulle.

God Påske!

K7-BuIJetin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening

HeIJeveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon 258007/959208

Redaksjon: Svein Hedels il (ansv.red.)

Morten Kvammen (red.sekr./foto) Christian Nybø (Pariskorr.)

Espen Kristiansen Vidar Karlsbakk (Pariskorr.)

Runar Thomassen Harald Krogh

Jo da, ved Institutt for infonnasjonsbehandling er ren 1992 erdet registrert 289, I fjor hadde studentene vi klar over at det er kø ved datamaskinene, En 32 PC' er til disposisjon. I år har de 44 moderne og historisk kø, Vi har selv stått i den - og vi har kraftige maskiner. overlevd! I gamle dager, dvs. i midten av 70-årene, Et problem for belastningen på maskinene er at stod studentene i kø ved hullkortmaskiner, og det mange førstekullister ikke klarer å utnytte en slik kraftig PC. Til tross for at studentene lærer struktugikk rykter om studenter som overnattet på gangen rert programmering, tyder oppgavebesvarelser og foråfåmaskin. Sidenharstudenterståttikøforåfå tilgang til tenninal,PC,Macintosh, arbeidsstasjon... erfaringer fra vår Orakel-tjeneste på at mange stuLa oss se litt på hvorfor stud. NHH står i kø, og på denter setter seg til datamaskinene uten å forberede utsiktene for køen: seg. Med en vel gjennomtenkt programstruktur, bør Man blir ikke automatisk en bedre siviløkonom man kunne unngå en rekke av de logiske feil som vi av å kunne håndtere en datamaskin, men man ~n bli h;lf ~etti forbindelse med .maIcroprogrammeringen. en bedre siviIØ~~Y~~ ~~_~åndtere en . -, Tilsvarenge går det .an å ari?eide effektivt med rapda~kinpå.e~ fOniufti~~e::-' ~flt~f(t~Hporter ved å lag~ en grundig disposisjpn før man " ,. , styrgirdegheltandre muligt\et~t.riffUtn.:tmøkono- ' setter seg til maskineri.

miskterirf~ p~tis~~ sitW~fe~~~1in ~yIator. ~

Er du f .eks. ansatt 1 et reden, laiii 'dll"meJiegneark , undersøke lønnsomheten av en invTteririg i en tanke båt under alternative forutsetninger om markedets _ utvikli ng. Dermed utvikler du en følelse for hvilke forhol1 i omgive~ene sOIll investeringens lø,nns9p1~ het er,spe,'>ielt avhellgig av - og dennc:ct er du mC?r på vakt overfor signaler fra omgivelsene om endringer i nettopp disse forholdene. Du blir innstilt på: å t3kIe' problemer i forIcant av utviklingen. Derer fortsatt opp til den enkelte å bruke teorien på riktig måte og generere relevante alternativer, men datamaskinen bør være en vesentlig ingrediens i siviløkonomens verIctØykasse.

På NHH har vi et meget godt edb-anlegg. I Metodekurset tar vi sikte på å utnytte dette anlegget til å gi studentene opplæring i bruk av datautstyr som er nyttig - ikke bare i studiesituasjonen - men også i næringslivet. Vi gir studentene en generell innføring i bruk av personlige datamaskiner (PC), og vi lærer dem å bruke en flerbrukermaskin. Spesielt vesentlig er det kanskje at studentene lærer hvordan de kan overføre data fra databaser på en flerbrukermaskin til en PC for analyser, og hvordan de kan integrere data fra ett program med data i et annet. I Metodekurset legger vi også vekt på å lære studentene hvordan de kan strukturere problemer og løse , de problemer som de har strukturert. på en hensiktsmessig måte, Med hensiktsmessig menes bl.a. å lære studentene å programmere i regneark slik at det er enkelt å endre på forutsetninger og å få beregnet konsekvensene av endrede forutsetninger. Med hensiktsmessig menes også å lære studentene algoritrnekonstruksjon slik at de kan skrive makroprogrammer som er oversiktlige og enkle å endre.

Det anlegget studentene har til disposisjon, er et resultat av IT-strategien ved NHH som går ut på at vi stiller datautstyr til rådighet for studentene. Det er flerebegrunnelserfordette: De fleste nye studenter på NHH er ikke i stand tiU defmere hvilke behov for datautstyrdevilhadenestefrreårene. Datautstyr er ikke tilstrekkelig integrert i undervisningen på første avdeling til å rettferdiggjøre at studentene skal investere i en datamaskin. Det er vesentlig å lære studentene å arbeide ved en datamaskin som er koblet i nett. Vi ser positivt på at studenter skaffer seg PC, men vi synes at de må få anledning til å skaffe seg erfaring og kunnskap slik at de investerer i en maskin som de ikke blir irritert på med en gang.

Ulempen ved IT-strategien er at studentene av og til må stå i kØ for å få maskin. Ut fra beregninger vi har foretatt, bør situasjonen for førstekullistene i vår likevel være lysere enn den har vært de senere år.

Det er flere studenter ved NHH enn noensinne, men økningen i antall studenter på vårt edb-anlegg har vært mindre enn jeg regnet med. I 1991 var det registrert 280 førstekullister på stonnaskinene. Vå,

Silja Kristoffersen (Paris korr.)

Stein Dale ArentKragh Ann-Christin Gussiås (Foto) Line Riise Jensen (Øko.)

Jon Gjerde Trond Dazenko

'-'Hvagjø~ vi så for å hjelpe _fØrsiekullisten~ når - kampen om datamaskinene-er som verst'? '.Vikaller . , iJm: ekstrd:Ih~nskaper frabt ukerstøtten f orå hjelpe med å få utskrifter. Vi reserverepen~elte ' maskiner forretting av feil og justering av rapporter. Hvis det , er problemer mlYd ~db-anlegget, forleJ;lger vi innIe' v~dngsfrist!!ne poen ,d~ger.· H!!r er da erfaiingen at en utsettelse fra fredag 'til tirsdig medfører ledige - piasser'om'lørdagen, og dette har vi tatt som tegn på at køene i vår faktisk har vært kortere enn i fjor. ,Hvilke ~e,nsy':l tar vi til eldre kullister? Til nå har vi så vidt mulig 'forsøkt å begrense invasjonen fra førstc;kullistene til en type PC pr. semester. Det er en ordning som blir stadig mindre tilfredsstillende for eldre kullister etter hvert som de får større og mer variert behov for datakraft. Vi er innstilt på i større grad å ta hensyn til eldre kullister, men vi er usikre på hvordan vi best kan gjøre det. Planen er i første omgang å skaffe informasjon om utviklingen i eldre kullisters behov for datautstyr, og å få oversikt over når de trenger maskiner i undervisningen.

Hva skal vi gjøre bedre i fremtiden? I motsetning til tidligere år er det forskjellige personer som underviser på PC-rommene, og som er medlem av brukerstøtten. Dette oppdaget jeg dessverre for sent, og dermed hadde jeg overvurdert kompetansen til brukerstøtten, Neste år skal jeg sørge for at brukerstøtten er bedre rustet til å hjelpe studentene. Vi skal dessuten forbedreundervisningsmaterialetut fra den tilbakemelding som vi har fått fra studentene i løpet av våren, bl.a. fra vår spørreundersøkelse.

Hva planlegger vi å gjøre neste år når det blir 450 førstekullister i stedet for 350? På Macintosh-siden er det største problemet ikke antall maskiner. Studentene har ca. 65 maskiner til disposisjon. En del av utstyret begynner imidlertid å bli gammelt og trenger utskiftning. Antall mM-kompatible maskiner bør økes med ca. 16 for å opprettholde standarden . Jeg har vært i kontakt med IT-utvalget som melder at det for inneværende år er budsjettert med en betydelig økning i antall PC'er for studentbruk.

Et problem er imidlertid å finne rom som er egnet for plassering av datautstyr, bl.a. med hensyn til ventilasjon. Her håper vi å finne en løsning i forbindelse med at NHH overtar flere lokaler i Merinobygget. Et annet problem er at flere PC' er medfører økt behov for driftsmidler. I budsjettforslaget for 1993 er det tatt hensyn til dette, men ' vi vet ennå ikke hvilke bevilgninger Høyskolen får.

Stud. NHH må nok fortsatt regne med å stå i kø i perioder, men det er arbeid på gang for å redusere køen. Ved å forberede seg grundigere til innsatsen ved maskinene, kan studentene gi et bidrag til at den kan bli ytterligere redusert.

Trykk: Mediatrykk AlS

Anna Mette Fuglseth

Annonser: 1/1 side 6000 1/2 side 3000 1/4 side 1800

Lay-out og sats: RO AJ\ HEr-vEN

ANI'L-RUTH

GJERSTAD

spaltemm,. 4.Tillegg for uferdig materiale

3

K7-BULLETIN 9.4.1992

Årets beste aprilspøk Førstekullistenes meget utstrakte samarbeid under løsingen av dataoppgavene i høst har nå fått et heller kuriøst etterspill. Såvidt Bulle erfarer er både Institutt for Informasjonsbehandling (IfI), Studentpanelet og Fagutvalget (FU) innblandet i vårens faglige misforståelse.

Da Institutt for Informasjonsbehandling i høst oppdaget at store deler av førstekullistene i meget utstrakt grad hadde samarbeidet utover de grenser instituttet satte, kontaktet instituttstyrer Anna Mette Fuglseth Studentpanelet og FU. Her debatterte man hvilke strategier som .kunne stanse dette samarbeidet. I løpet av denne debatten ble det nevnt at BI avkrevet studentene en egenerklæring .om at de ikke samarbeidet utover det oppgavene krevet.

Denne ordningen, som får en til å tenke på en stat som ikke lenger eksisterer, ble ansett som unødvendig, men den ble likevel nevnt. Årsaken til at instituttet overhodet . opplyste at slike ordninger eksisterer vites ikke, men både instituttet og Fagutvalget hevder at dette aldri ble seriøst vurdert. .

S.e nere forklarte en av Studentpanelets representanter førstekullistene i AUD MAX at en slik egenerklæring hadde blitt foreslått av Institutt for Informasjonsbehand-

Owen' ra

ling. Studentene ble naturlig nok sjokkert, og Bulles journalister sjekket saken med hjemmelsmannen. Her fikk man bekreftet at; -joda, dette er korrekt.

Så, i forrige uke nevnte Bulle dette forslaget i en artikkel om BI. Dette har avstedkommet en reaksjon fra Instituttstyrer Anna Mette Fuglseth, som regner det som tull at Institutt for Informasjonsbehandling skal hevdet noe slikt. Hun vil på det sterkeste tilbakevise at hun skal ha ønsket en slik ordning. FUs representant Lise Linbiick regner det hele som en gedigen misforståelse: -Under et møte ble det nevnt at Bl har en slik ordning, men ingen av partene så seg tjent med å innføre noe slikt, sier hun til Bulle .

For å oppklare misfortåelsen en gang for alle: Inge,n av de impliserte parter er interessert i å avkreve studentene en egenerklæring om at de ikke samarbeider - studentene' . kan sove godt om natten. Likevel har en StudentpaneIre. presentant informert studentene om at en slik ordning er ønsket av Institutt for informasjonsbehandling. Bulle gratulerer vedkommende, han har jo klart å sjokkere ca .

400 førstekullister. . .

\Hl . . . mi!

My name'.s Eima. 'well/ifal/ slarted rather innoænt!y•.. kil J;ng SOCia//y, Y'kfk)w. .. Il gtlm warden here/ a fourist there ... impress ing -the other guys, y'know. .. gut then r just eau/dn' t- stop ... Somet imes I 'd e ven an ex1ra one in the cro tch o f a t

.'.

~r~1

)f'

','

.. H

ti li '

W .2'

ne

IL

"

","'

"Ii t

Ifl

<",

rt

n .

"" """, .'"

ut

j

ic

. 0

::E

:<

nax: sa •• ~

Studentkonsert Fredag 24. april kl. 19.30 Grieghallen Dirigent: Solister:

Lawrence Foster Ruben Gonzalez, fiolin Sally Guenther, cello

Sæverud: Brahms: Eneseu:

Sinfonia Dolorosa Dobbelkonsert, a-moll Symfoni nr. 1

Bill. kr 50,· over hele salen.

TIf. best. (05) 31 09 54 før kl . 16.00 eller Grønn linje: (050) 33 133

Makroforelesning, onsdag 8. april.

Brunstadforeleser. Plutselig begynner en stemme å stille Brunstad spørsmål om baker for smed syndromet over PA-anlegget. Stemmen ville vite om smeden kunne bake, og om han så gjorde, ville enda flere bakere bli rettet? Brunstad, som ikke er kjent for sitt flegmatiske lynne, ble meget sjokkert av stemmen fra oven. -Denne forelesningen er over, sa han og gikk.

Kjære Rolf Jens, Bulle kan nå avsløre at det hverken var Gud eller Haavelmo som blandet seg inn i din undervisning. En av dine studenter hadde nemlig tyvlånt ekstramikrofonen i Aud Max. Denne ble operert fra toalettet., hvor attentatmannen stilte deg disse dype SpØrsmålene du ikke kunne svare på.

.

"

l i ~t 11 i/i

~'.

Il

· •.'·. 111 F~ ' t i mai

....•

'I: <Il ·

()} . lI i

">":

II

' ' ,,Q~ !,:,

".

g

I~l

;1-[:

'

'. "" "<,,:),, " }."": .

~1

> lyd

'

..

'

Styreside

4

Ved en korsvei

K7-BULLETIN 9.4.1992

Støtte interessegrupper Det er delt ut kr 10.000,- i støtte til interessegrupper. Følgende har mottatt

Organisajonsstrukturen i NHHS har etterhvert

støtte:

blitt et debatttema på skolen. Mange har stilt seg kritiske til Foreningsmøtets funksjon og innhold.

FIA

2 .000

Sangria

750

FM behandler for mange kjedeli~e saker, har for

Amnesty Int!.

1.500

Bg.stud.speidere

500

liten oppslutning blant studentene, hevdes det.

SSF

1.000

Bridgeklubben

500

Det har derfor fra forskjellig hold blitt foreslått en

HKSF

1.000

Handelsgruppen

500

omlegging av strukturen. Istedenfor FM hver fjerde

Eur.ungdorn

1.000

Navigatørene

500

uke, skal det være ett møte pr semester. Bulle

SOS

foreslo blant annet at de oppgavene som FM har

•

750

U lrik Jørgen sen

VALG

i dag, skal ivaretas av et parlament, bestående av innvalgte studenter.

Jeg stiller meg positiv til hovedtrekkene i disse forslagene. Jeg tror et innvalgt

D et skal snart avholdes valg i

Kandidater kan melde seg til styret i

parlamentsmedlem vil sette seg bedre inn i sakene, og gjøre mer bevisste valg enn det

NHHS. Følgende verv ska l besettes:

NHHS eller til Valgkomiteen .

Komiteen består av følgen de person er

den jevne student gjør på et FM. Underutvalg:

antall:

Navn:

Kull:

Blir dette innføringen av det totale pampeveldet, og slutten på demokratiet på NHHS ? Jeg tror ikke det. For det første er hvert enkelt parlamentsmedlem valgt inn, i et valg

Fagutvalget

5

Lina Sjølie

IV

der alle har stemmerett. Parlamentet vil dessuten ha så mange medlemmer at enkelt-

Info. utvalget

3

Marit Svendsgaard

III

3

Mette Ramsfjord

Il

Karianne Knudsen

Il

opptil 15

Esben Hanssen

Il

3

Ingerid Ulstein

I I

EDB-ansv.

6 1

Christian Nybø Camilla Beck

I

Vedlikeholdskomiteen

4

grupperinger ikke skal kunne "kuppe" gjennom saker. Brenner man spesieltfor en sak, vil man alltid kunne fremlegge sitt syn overfor parlamentsmedlemmer, for å prøve å påvirke disse i ønsket retning.

Intemasj. komite KKU Bulle '

10

NU På allmøtet, som for eksempel kan avholdes hvert semester, kan saker av stor viktighet avgjøres. Lovendringer og store investeringer hører vel naturlig inn her.

Det er vel en kjennsgjerning at demokratiet i NHHS pr i dag ikke fungerer spesielt bra. Stud NHH må lokkes til FM ved hjelp av artistopptredener eller servering, og

Stafettkomiteen

Det blir utspørring av kandidater på Foreningsmøtet 30. april.

stemmegivningen er tildels ganske tilfeldig. Deltagerne kan avgi sin stemme og gå hjem, uten å måtte ta konsekvensene av sin stemmegivning. Deltagere i et parlament vil i større grad bli holdt ansvarlige for sine avgjørelser.

NB !!

Noe av det·sentrale som må avklares i en slik modell, er ansvarsdelingen mellom allmøtet, parlamentet og styret. Vi må unngå at styret i den nye modellen ender opp som et sekretæriat, detaljstyrt av parlamentet. Styret er, og vil fortsatt være, valgt av stud NHH. Da bør det også ha anledning til på egen hånd å ta avgjørelser aven viss viktighet, kanskje i større grad en i dag. Dette vil gi et mer fleksibelt styre, .som kan ta raske avgjørelser når dette er påkrevet. Det vil også gi styret innflydelse som står i forhold til

Tirsdag 7/4 blir låsene i studentfløyen skiftet. Nye nøkler fåes f.O.m. tirsdag hos org.sekretær Marianne mellom kl 1000 - 1300. De som har kvittert ut nøkkel tidligere får ny nøkkel mot innlevering av den gamle. Andre får ut nøkkel mot innbetaling av depositum på kr. 100,-.

det ansvar som er pålagt det.

Her er det for meg nærliggende å tenke på den rollen som den økonomiansvarlige

MBWA

i styret har. I følge instruksen er denne ansvarlig for økonomistyringen i studentforeningen. Her er det imidlertid etter min mening tale om ansvar uten makt.

Dersom enkelte har lagt merke til at studentforeningslederen driver og går Styret har en direkte bevilgningsmyndighet ved investeringer på inntil kroner 5.000, mens underutvalgene kan investere inntil 500. I tillegg kan styret påpeke budsjett- og regnskapsmessige ting som direkte strider mot loven til NHHS. Dette er faktisk den eneste "økonomistyring" styret har anledning til. Budsjetter, regnskap og investeringer

rundt i gangene på skolen til stadighet, har dette sin forklaring. Han har nemlig omsider begynt på pensum i org & ledelse, og har kommet over begrepet MBWA. Dette har h a n nå adoptert i sin lederstil, og har allerede tilbakelagt mange mil i henhold til konseptet Management by Walking Around.

godkjennes av FM, og her har styret bare anledning til å avgi en innstilling.

Frem til idag har dette fungert noenlunde, fordi NH HS har hatt en solid økonomi.

17. mai-komite

I vanskeligere perioder, eksempelvis akkurat nå, kan det være uheldig at alle økono-

Til den tradisjonelle 17.mai frok osten søker vi 10-12 fø rstekullister til å stå

miske avgjørelser taes på allmøte. Svært mange av stemmegiverne har ikke oversikt

for arrangementet . D e som er interessert i å være med i 17.mai-komiteen ka n

over den økonomiske situasjonen til NHHS, og vil heller aldri bli stilt til ansvar dersom

melde i fra til Styret.

det virkelig skjærer seg. Dette er en problemstilling som bør vurderes nøye i den nye modellen.

En eventuell endring av strukturen vil bli behandlet på et av de første foreningsmøtene til høsten. Frem mot dette håper jeg på en grundig og god debatt rundt endringene, og oppfordrer flest mulig til å si sin mening om saken.

ST Y R ET N H HS

1992

KH~\1Ll.IITIN

5

9.4.1992

NHH i dei mørke åra J likhet med alle andre institiusjonar og lærestader i re var ein begrensa kontakt med norske akademiske Nore& satte krigen sitt tydlege preg pd kvardagen. Eit institusjonar utanfor Bergen. Aktiviteten måtte begrenliast til det lokale miljøet. noko sOm uille uera av NHH sine største problemi så måte, var at dei mis-ta all kontakt med OrfZuerda. Skulen blei isolert heil.t utenke.leg for O-ss som stude:rer ved høgskulen i frå det internasjonale faglege miljøe~ medan de~ ber- dag.

BLI liv

Ste tn

NHH v",.tnmilh~' ~LdI*SIitl LfotMld IJhllti •• mosUftlvlOtlfm1a o.lo. H~&lilrul"" om fl <k. tidaJitm, og dd "lo hctdig Irtpi dem ma.c ... al dm ylllt WMIotJ.1l J.ndcllClc·

, . . n _ . IInh.....!.:m og sk\tl..,. !10m _elØlder tur-ogfol"""'l'!'ly.!1lnpd.cpDl1clDCotol" feU-<krimot fJtla einmykjc mcir .gg=;iv ""litill:.

D.r , ..,. t.

.'n••• n.

Rcbor fer ,keik.. dA krigen bru.., ut, VM prcl'c ......1ugvorWcdC:O'IIIIg.lbn l"ramoI:oo ""'" ";1 .~dl' ~t fur .twlcotJllle 'ug l"'mIrcJtcne, ()~ 9.-.prll (Jji'j)fOOOR biim !lll.

til , _ ved _ ••ilcl., Del rmSl ikije sikre !lll for m e ~ ••el.•~aQM ...,ill .iIl i ilkli. hI"'p, ".,,, uul.eS "" 60 aY ~n

120 lII!Cd. ~b(in l , 'I~

do

v.n

~ ~V$081

jl!!:OSd

pc<>vl!IQrI'~ ~mi!li Wii'I

hAlde i uni 1940.

.n~vc ~VJlOl<U!\~ ot.<ol"",T m;s I r:tlm'~­

;lIg ""'" I "'l Cl) "Ilt 0""'. l~'

MI 11<,

rll1li!l Il! k,,"," 1\I',0UI1'

ikkje alJ[JJOIJbclCiJ\ , G,f.'ft \lat.;

Pnu U.lltr' DelllYC 81):temI _ SIMla vi"", 194 1 ~Il SIlltklllt' pr"" ~ stu "" ~..n ha ""'" Mddo yo'O tilfde f;tr. done Iliald, men ..... lIlJIla km.. om :l1 olJo 1:r11l.l'llll<: sJrull" underobiva poIiti.l<~ lojali~f.klerloB)OI'. PA bpstm ..irutre dl:t ~ <Io::IOI}'C Ironflilotorl forbiodd..,med n:s,islmiDg a. dei 1IrnlI1Il>, """'fug 111 "den IlilllIml"gion" og tig,IJiIodc.lde..mbu oktudde ~ar:no:mak.­ iii .Imtit )'ftcd~ eti baUc til, <'Il, hit: til med .., ..yst..... iOIiik "'.gi1lR:nI\B IV lill ••t~· dent_. n:1lot ,lnhcim,,~ rnmw og 10

mt

uw

st\MkDIlIl m~. hel\~.

Ns..plobtilf. o..lIc m ulil:<l. i ei. · plOle~L LD dep; IcmeD!e1 I!Om f~ 'mo, ~tte

rllktis

1m

"''''''''l.".~, .mrta tidlog la~1Htf"rlla Lllitn

,1XI,,;n;llIdc p...... t og v.,..Wnøil glat'" ol nyIUoioge~r.ulllOllav Ut.,)ei!t;!;J"'" NHH Ul S,'CJl e og EIIøJ;md auka. Pet v I \!lI ~lj I nukll'~ r.i:JlIZ w, 0iri011"~!Ir)D

BD.Im,av dmlid oam gjdd< tllJlI pir vlrpar·

Gtn~1I.

. 't ll. III. ..p pllJ ,"'n

S. ul lin

H"""" 1940 lam"" slrulen LB till Gl"", OS t~o. Al do, var

cl okbJpujo",:mili

oi)lT1:C j NDI1'g. fell b~&.lrulm

>lim

mlirn a1k-

1946. D!r {omok JIOIi~1 "ill rIIlzi. g>kllkn "Il kooliuatcllil"f..,..· leif litlc~r I bl rtImIlIIlIr mv Thomas

H••• kulan y.rt

r,. kl:o,

~i " , okI.ob!or

,·".iI...

MIIIIJI~

NS • • , .. de ne.,

llikfle( lIIe.1l;ot.let fomvrI&- IQ <AA :ti fhD s11"l,tlIl~mI!d ... /.... 1. ;\!tIJinlll. "''''' " ... ~ ",,,li "Ympall~ ~" ~ell.jI'lYSll

,,,,,S',,w. i;cmcrk.r

Do, dd", ~ e

P""l'~ IIt'fIJ!'Io CIf'P rim.."

I~

""'n <1",,-

yat lrun !lom mrokiB8 ~ !'dHo I f,u-t,\1ld Iii d~ira ,~ fom')'t"'• . 1. . I\lII.., .•• toM() nrt BjØrn Ly...........trt, tU"" ~ .... "".,...

ut.~

Rcl<IOl

. d......,~ mm lt1ddol v"",, cl!

Imn.ta.oL ~ .....lt"",nl for Iy,te s'Y=ona.t· tl!r.mIr~m30Jomi 1'H'2 Gh. fiOlIlldiDfvro NHH, 1:I:n5.. i III ,kuk .. ..ilk lar han hald< rRlll1, WcdCIVlIIIg fetl: tuje 1... tll J Oi~D .og ,'cd ,sbd",,- og i '!Cplcrn!Ju 1942 yllJl

b... uloio1 rri Il.!]!"" 0& !leDdl til A".IlimFør 4tWcn f.tk ioeWI de... 0lJ'I'. RtlOl-

d"'--

"'0, EiI,rw, I'mI<OD. opps1J>ddcl ,,1ny kri ..

mellom hPg,i

un og dcp;u1micntct

Si..·

ncmdo: !C1I51Ir:cill: !i!Olbt=ved ml, og d"LI.C tuoOCsjøl-lH\Blikkjo deo nye n:l<lUmI aksepliCnl og ..... Iq sliili"p, I?n>r. 5tJr

!lcb"olKy\!cr. !NI'" d~ '"' ..,~ u- t.I løp-,ndtl "'l,i1Qfo r""",ml Dl!"DO , ...... "" Il' 'krl-'1ctIC I ~t ~ ti<1j1! "111\ II:.lII:I1 "PP auden,.,. ~JI 1942. j 1I!1!rtidb:! l~214J }ml>dIe h~Ktt<uIw nel~ Mi er ~ tt\Y11l tll <ell pro~ . (ti' W~. dc:no""S SiIld1I r-,OIa' !li! 5Itn!l/}r. Delle lill Ikkjo 1lJ"'" JI,mllla polilWæ rnru.yn. J.. .,,,,,,ua<m'r nyo liI,ctm Iru""" medføra tym.~kBmr, s!sab~ i ..t cio tystc\LJI otillinga for cit stip<Ddidat.

I"".

M_ l r .trl d

.tud_nt·

0111

op p t8k 11943 o.g 1944 llpJl<1oo det i~11 5trld om , t"""'tIJPPtaket. NIS .iIlc hA ion ' .iDe fnlt, trass lOIdO; ikkje Iilfrcd,.tillc .imlvct Ioc

opp

Ikl NS rolkuom to.ldmlJ! tilbode1

I).tJ", tdli~ 41 dei .LkI<j.:

VII[

"".IlromIJC, ook'o

"'m~~td.hlultnCltu flm4nodct:,

'lR

~v

NS· SWdeol;;too:.preYdc ~ slltllend. vod aåOnda (il Idil~" til Qujoliug. mem del e'iruule S<m\ .ijcd<Ie "M .III "5I~~lilictØ r_ 1\ eluvl..., ,,~om:tdon:o . f<Jr dcn:!. ter , bonlejtp Ri<o.

D."

_!!lite I.id .•

S..mr:Uert1 1941/4.4 gjel< onn. "s .rukker! fram. . t~rIIOII1 &cm,.,a"",,, vart plaJp m"" WtdiJ!:~ . "brytd..... rndlmn mllte stucko"",,, dt:1t.1 op;prydr:till~a O!te. dl_pIoSjolKB [ Bc~ [1944, I mai 1944 r<!mll: dt:i!kst< ,tud.,.,1Ue by.o, då dd var r.... rar lV~mtObili"";",g. SrudicftRl J9'44145 • ..,.. wpt IIDrne [ gong før Ikt vart ."brutt '"goder v'bmJpd5C .0 devmWiclig):: Ii}klfmfloldog dm vamJa:l\gematsitu.sjoor~ . l)c("vlII'bmci ompukrl undc..mog lI<>J[1 nr! Gitt, ogdcitcsom bn:mmkJYisiJl8, IJ 'kr\gco ,slu!li 194.5.lul1oedtl til UD "'" IiIfRxl.sdlfilljl luru4lltcnL Ul dctill.i<: VIIr cm ciruu;", l(Liisliog:a1t pol dwlc:n.

./m"

Itl.l •• ~~, .. " •• • P_I ••• oli flR 1i000hgrevlllk. o.tD, ~.lI3, IYIS ­ O~ , l lll944

Kom seg OVeT ti lli,n,glmd i 194'2, der han cl<.J:: fI)'p"Jld~"I"II. . '*'~ 1944 vort l'"" .k",e ....:I ovor ""uty.l"", H"" .. orr!

6101.11 krlgiJJ1edaljon IMd slJ.mo, og ".at '\WI otn dØd k'Iu1<'I11lt>1"". iflil" tz W. oChri_ [jaDBcD, Bago", 16.0'1. 19 J1 ·noY<mb!:;r 194 1.

Reiste i "",.o:mIJcr 1.941 over til ShctlaDd medsliloyla·'Sli" '. ltb:n kOOl Ill fill ,tOl1ll og forli"",. SiIIIlUIOP: omb<Jrd mtI..OOl.

ronc:J1.

S,..m: Kcl5lo 1'11"10 I jlO""'o, 3(},OO,J916-01.0:5, 1941 'tol< liCi 0"'"" tll US... "t.. vjel og JIIjJillI. Uer gjell h;o/I Um i n~,,~oo:t, Vi!.n:" l ~l ~1lIi bl1l1 pl Ul EgJ;;md • bål., ro.... pool '11M vw otllbnnll Yl!Jl ~et'I ot ICJthlor· ro:nco ..... tum, HlIIlcttll "lIbi lied*,

''"I.

Pool Mort.....

Bj"'" LY~Ii"f.

I ,05.1944

R~tj,~",

1l,09. 19U·

",rr~ml OD\'",,,b<r 1940avG""Il!pO, Oli d~ mt ~13

ilto UJbJm... Villt ...... dl bl Tyskland. k",han omhJm i NN-L<:ireD N.8\l;Wcilu .

0110 Trcidcr,

OolD, J l . lO. 1917-

[J9 .02..1J)44

Kom S"lll!.1SIm 1941 av.,.. til C... olliOb do:r han ftl1 UtdoDDllIOffi 'f lygar. Un~ ... cit lilid pl V.,.ditllllml .... rt flyet 'ln:dlc, og Tn:ioJcr

nødt til ! hopptl ul OVC[ doo cogclllk.c bntol. Lc:ilcm i' f lID lwJ ri<kj,c li

VOlT

Han VMV;Olg·."",j 01"8 YiI/' bl . elllidl",,~·

mccblj"'"

SBT

6

K7-BULLETIN 9.4.1992

SNF forskningsspydspiss ved NHH tate~e av det store Porter-prosjektet, som for tiden foregår ved SNF, bli utgitt som et sammendrag til bruk i blant annet pedagogisk sammenheng. Hope sier også at SNF i større grad kan brukes som oppdragsgiver når siviløkonomstudentene skal skrive sin skriftlige utredning.

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ble opprettet 1. januar 1991, og i følge årsberetningen har det første virksomhetsåret vært vellykket både økonomisk og faglig. SNF spiller på sett og vis samme rolle for NHH som SINTEF gjør for NTH i Trondheim.

B 11I1 t~.~)_____....;.:.R.=,u.:.:.,na=.;.r SNF er en sammenslutning av de tre tidligere forskningsenhetene Senter for anvendt forskning (SAF), Næringsøkonomisk institutt (NØl) og Center of International Business (CIB). SNF har forankring i basismiljøene ved NHH og Sosialøkono~isk institutt ved Universitetet i Oslo. Flesteparten av SNF-forskerne ved NHH sitter i Merinobygningen. I fjor kom årsomsetningen totalt opp i overkant av 50 millioner kroner, hvorav cirka 90% av omsetningen skjedde ved NHH. SNF har som mAlsetting å bli nasjonalt ledende innen stiftelsens forskningsomrlider. Stiftelsen har i dag 130 ansatte. Mange av disse jobber til daglig ved NHH og bistår ved enkeltprosjekter.

Navn som Victor Norman, Kåre Petter Hagen, Terje Hansen, Rolf Brunstad og, Torger Reve er blant dem som figurerer på SNF' s personalliste.

Ekspansjon Fram til nå har offentlig sektor vært hovedoppdragsgiver, men i følge administrerende direktør Einar Hope vil man i årene fremover i større grad satse på bedriftsrettet forskning. Dette vil medføre at SNF vil ansette flere personer med bakgrunn i fag som strategi, informasjonsbehandling og organisasjon & ledelse. Han sier at SNF har som måsetting å ekspandere i årene fremover. Dette tilsier at stadig flere NHH-studenter kan få mulighet til en forskningskarriære etter studiene, men da bør man gjøre unna Høyere avdelings studium (HAS) eller tilsvarende først. Forskerne ved SNF har tydeligvis nok å bry hjernen sin med, for Hope opplyser at tilgangen på prosjekter er større enn det de klarer å ta i mot.

På spørsmAl om hvilken betydning SNF har for den jevne NHH-student svarer Hope at mange SNF-publikasjoner benyttes som pensumlitteratur i siviløkonomstudiets 2. avdeling og i HAS. Dessuten holder flere av

Randi- for oss

Harald

Lånesøknaden for skoleåret 92/93 skal som kjent sendes inn før l.p1ai dersom man ønsker å få utbetalt lånet ved skolestart neste semester. Det er viktig at denne søknaden leveres til Randi, og ikke sendes direkte til Lånekassen. Søknaden skal kodes, stemples og kontrolleres førvideresending. Søknader sOm ikke går innom Randi medfører forsinkelse og er et stort heft for Lånekassen.

Helse/sosial Behandling av lånesøknader er ikke det eneste Randi gjør for oss studenter. Må du som student f.eks. til lege, kan du få dekket egenandelen ved legebesøket ved å ta med Folketrygdens Kvitteringskort med legens underskrift til Randi. Hun presiserer at Folketrygdens Kvitteringskort må brukes, andre kvitteringer blir ikke godtatt. Kortet kan hentes hos Randi. Randi har også søknadsskjema til Helsefondet der studentene kan få dekket andre helse- og sosialtjenester, f.eks tannlege etc.

SNF Oslo

8ilnter for Senter for Sent r for Senter for Senter for Senter for internasj. økonomisk ener . og in"nstrieU strategi og finansieU økonomi Jlolitikk miljø økonomi 1.·...·I.e økonomi og skipsfart

Miljødagen92 Har du irritert over søppelet langs veiene inn til Bergen?

Savner du muligheten til å gjøre noe du ser umiddelbare resultater av? Er svaret ja, så kan SOFA hjelpe deg. Lørdag 25. april arrangerer de Studentenes Miljødag her i Bergen. Startskuddet går på Bystasjonen kl 12.00, og alle som møter opp vil bli utstyrt med arbeidstøy og annet nødvendig utstyr.

I anledning lånesøknadsfrist, oppbrukt studielån, dårlig råd, etc., tar Bulle opp hva vår studentsekretær Randi N ordstrønen kan gjøre for nettopp deg.

Bl1lh~ :

forskerne forelesninger. I mange fagområder har man i undervisningen til nå vært henvist til amerikansk litteratur. SNF kan i den forbindelse spille en viktig rolle ved å frembringe forskningsresulteter om norske forhold, mener han. Eksempelvis vil resul-

Underutvalg Randi gjør også mye arbeid for studentforeningen. Foruten oppfølging og lettere vedlikehold av våre kopimaskiner, utfører hun også, når tiden tillater det, diverse skrivearbeid for skolens underutvalg. I tillegg er det Randi som oppbevarer nøkler til Kramboden, og det er hun som tar opp bestiling på NHH-ringen.

Gå til banken Når det gjelder eventuelle studenters dårlige personlige økonomi, er det lite hun kan gjøre.

-Gå til banken og snakk med dem. Har du et godt kundeforhold kan du få kassakreditt.

Jeg vet at Sparebanken Vest ofte innvilger 5000,-kr. i kassakreditt til studenter, sier hun til Bulle.

I '91 deltok 15 stipendiaterpåstipendprogrammene i shipping og reiseliv, tilknyttet henholdsvis Senter for internasjonal økonomi og skipsfart og Senter for strategi og ledelse. Disse stipendiatene studerer til daglig ved HAS. Hope regner med at dette antallet vil øke til mellom 30-40 i løpet av neste år da SNF ønsker å opprette tilsvarende program ved de andre forskingssentrene.

Hvis du har tenkt på å begynne på HAS og i tillegg tjene godt, bør du derfor følge med i Bulle på nyåret.

Bul hi,

Svein

Bergens innfartsårer er ikke noe vakkert syn denne våren. Ølflasker, papir og annet skrot flyter i veikanten og midtrabattene - ikke akkurat en pryd for Norges vakreste by. Derfor vil SOFA arrangere en opprydningsaksjon hvor studentene selv kan gjøre en innsats for en renere by. På NHH er det FIA som har ansvaret for informasjon og påmelding, og Bulle tok derfor en prat med .F IAs leder Otto Thillman.

Hvordan regner du med å få folk til å delta i en slik aksjon?

-En kan jo regne med at folk er interessert i å gjøre en innsatS for nærmiljøet, og når en tenker på hva en har igjen for noen timers innsats en lørdag ettermiddag...

Hva mener du med "har igjen"?

-Deltagerne il. 50% rabatt på kulturaftenen på

Studentsenteret samme kveld, et arrangement som mer enn veier opp for innsatsen.

Variert

program

Kveldsarrangementet vil ta til kl. 20.00 og varer til ut i de små timer på søndag. Otto kunne fortelle Bulle at Lynni Tekrem og Kjetil Bjørnstad hittil står på kveldens konsert-program. I tillegg jobber man med å skaffe et band til, selv om dette foreløpig ikke er klart. I tillegg blir det konsert med Larmonien og (trolig) et kor fra NHH. SOFA vil vil i løpet av natten også arrangere innendørs skirenn, fektekonkurranse, gammeldans og disco. Dessuten vil det bli filmfremvisning i det store auditoriet hele kvelden.

Sjøkrigsskolens

ide

Det var Sjøkrigsskolen (SKSK) som tok initiativet til miljødagen, og det er SKSK som er ansvarlig for at det tekniske går greit. Både Bergen Kommune og Naturvernforbundet i Hordaland er med som medarrangører, noe som skulle sikre positiv mediaomtale for stud. NHH. -Jeg vil oppfordre alle som har tid, til li stille, sier Otto. -Det er tross alt god pr for NHH og studentmiljøet.

Miljødagen92 Påmelding hos FIA. 12.00: Oppmøte pli Bystasjonen.

Tre timers opprydding I~ngs riksveiene 15.30: Takketale fra ordfører Bengt Martin Olsen på festplassen. .

20.00: Start kulturaften.

K7-BULLETIN 9.4.1992

Internasjonal business

Komiteen for International Business har vært på tur igjen, denne gangen for å sondere terrenget i Portugal. I forrige uke kunne de presentere en 77 siders rapport fra et spennende marked med store muligheter. Men i landet med Europas raskeste vekst sitter ' Norge stadig på gjerdet.

Trond Bulle, "'~~-------

Forarbeidet startet allerede i fjor sommer, da komiteen for første gang møttes for å fordele arbeidsoppgaver. Gruppen har bestått av 12 personer; fire NHH'ere, frrefra BI Oslo og like mange fra NTII i Trondheim. Representantene fra NHH var denne gangen ansvarlig for å planlegge sel ve reisen til dette års forjettede land.

I løpet av det ca. tre uker lange oppholdet hadde man rundt 80 møter med ulike mennesker fra det portugisiske næringsliv. Samtidig gjennomførte de utsendte diverse oppdrag forprosjektets sponsorer. Jøtul ville for eksempel vite om det fantes piper på takene av Lisboas mange hus ...

Lillebror

vokser

Etter noen Ukers arbeid er nå rapporten klar for almennheten.

Den forteller om et marked som vokser i rekQrdfart, og som inneholder store muligheter for utenlandske investorer. Portugal har lenge vært et av Europas aller fattigste land, og har er vel kanskje det landet som har hatt størst nytte

av sitt 6 år lange medlemsskap i EF. Dette har i første rekke ført til en kraftig bedring i infrastrukturen og en massiv oppussing av et heller slcralt veinett.

Selv om portugiserne stadig er et av Europas fattigste folkeslag, er også levestandarden nå økende. Som en følge av dette vokser det også frem et marked for såkalte luksusvarer. Blant annet er salget av laks og andre mer eksklusivemavareri sterkvekstiPortugal.

Ola

i

Portugal

Alt dette gjør Portugal til et høyaktuelt marked for utenlandske investorer, og de nordiske land er godt representert. Landets største selskap, NestIe, er faktisk fmsk, og både Finland og Sverige står sterkt, blant annet i bygningsindustrien.

Hva såmed Ola Nordmann? Ifølge rapporten fraIB sitter han frem-

I disse dager ansettes de som skal sørge for neste års IB-pro-

Fremtiden

Norges desidert viktigste vare i handelen med Portugal er fisken, som utgjorde 60% av den totale

eksporten i fjor. Fisk har da også vært et hett tema i E0S-forhandlingene, men det ser ikke ut som den endelige avtalen vil føre til noen drastiske endringer. På lengre sikt går det imidlertid mot en forandring, og produkter innen høyteknologi vil oppta en stadig større del av Portugals import.

Og Norge har fremdeles mye å gå på, skal vi tro rapporten fra International Business. Pr. 1991 er importen stadig større enn eksporten i handelen med Portugal.

Så får tiden vise om International Business eller andre også kan åpne norske øyne for de mulighetene i andre enden av Europakartet.

Stabilt

I kjølvannet av denne sterke veksten følger et bortimot uunngåelig problem. Med levestandarden øker også prisnivået, og Escudo'en har sine store vansker med å henge med. Inflasjonen var i 1991 på hele 13.1%, og er nåden aller største hodepinen for den sittende regjering. Likevel sitter ledelsen svært så trygt, og Cavaco Silva og hans parti PSD fIkk: over 50% av stemmene ved forrige valg i 1991. Den politiske situasjonen er med andre ord meget stabil, til tross for at Portugal var et diktatur helt frem til revolusjonen i april 1974.

Mexico neste!

fl ul h :;;o...'_ _ _...;;T..;.r..;.o.;.;n.;.;d

deles på gjerdet og betrakter det hele på avstand. Riktignok finnes der en del norske interesser, men vi blir smågutter i forhold til våre nordiske venner. Norsk tekstilindustri har tradisjonelt hatt mange fabrikker i Portugal, men med det økende prisnivået blir dette stadig mindre attraktivt., og næringen er påfull fart mot stupet. I løpet av de ukene lB-komiteen var i landet, ble 42 tekstilfabrikker i området nedlagt.

7

sjekt. Målet er allerede bestemt, og blant mange spennende kandidater falt valget tilslutt på Mexico.

Og valget var selvsagt ikke tilfeldig. Mexico er landet med høyest vekstrate i Latinamerika, og lan-

"Så langt fra Gud - så nær USA". Dette sa en gang den meksikanske diktator Porfirio Diaz om sitt land. Og selv om dette utsagnet er nesten 100 år gammelt, er det vel til en viss grad fremdeles aktuelt. M exico er ihvertfall et spennende land, og dessuten målet for International Business' ekskursjon i 1992. dets økonomi blir stadig mer åpen for utenlandske investorer. Dette har blant annet svenskene visst å benytte seg av, mens Norge også her kommer i skyggen av de store.

Her er imidlertid store ting på gang.

Blant annet har folk fra fiskeridepartementet lenge vært i forhandlinger. med Mexico, og disse ser store muligheter fornorsk eksport.

Både for fiskerinæringen og for andre.

En annen sak som gjør Mexico

spennende er den nye NAFTAavtalen (North American Free Trade Agreement), som er en gigantisk handelsavtale mellom Mexi, co, USA og Canada. Ifølge Victor Norman er dette en avtale som kan få like stor betydning for verdensøkonomien som EF-avtalen. Et spennende marked, med andre ord.

Så får tiden vise hva International Business får ut av dette prosjektet.

Inntil videre ønsker vi god tur og lykke til!

D ebatt '

8

Er markedsøkonomien og frihandel veien til himmelen?

Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til Brunstads artikkel i Bulle 2.4.92.

Å karikere virkeligheten er en grei måte få frem pedagogiske poenger på, men det går ut over detaljer som er viktig i en virkelighet som tross alt er sammensatt og komplisert.

Brunstad ser ut til å mene at nArden øst-europeiske planøkonomi har vist seg å fungere dårlig så må markedsøkonomi være svært bra. Alle som stiller spørsmål til vårt eget system bør kikke til øst og følgelig la eventuelle kritiske argumenter dø en stille død.

At man under det øst-europeiske systemet har hatt store miljøødeleggelser, sløsing og mangel på vekst eringen i tvil om. Men selv om vi har sett noe som er verre enn vår egen markedsøkonomi, betyr ikke det at vi blir blind for de miljøødeleggelser som våre egne profittmaksimerende produsenter bidrar til. Det er få som mener at østeuropeisk planøkonomi er noe alternativ til markedsmekanismen. Men det er mange som spør seg. hvor vårt profittjag, økte forbruk og miljøbelastninger fører oss hen. Brunstad stiller spørsmålet selv, men svarer ikke.

2. Brunstad sier at «de høyere verdensmarkedsprisene på matvarer som vil bli resultatet av denne liberaliseringen (GATI) vil være til fordel for matvareprodusentene, mens forbrukerne vil tape». Det stemmer.

Men det stemmer ikke at «produsentene på landsbygda generelt sett er fattigere enn bybefolkningen». De aller fattigste er stort sett folk på landsbygda med svært lite eller ingen jord. Disse dyrker ikke for salg, men for å overleve og får ingen nytte av høyere priser på matvarer. De som ikke klarer seg på landsbygda, flytter til byene og får det gjeme noen hakk bedre der. Problemet er at det er «de rike» som er matvareprodusenter. Det er de rike som har store plantasjer og farmer og som produserer for eksport. I Kenya eies 73% av jordarea1et aven 10% -elite. I Zambia består bondestanden av 800 storprodusenter, 100.000 som selger litt, og 700.000 som prøver å skaffe seg nok mat til egen familie. I «Afrikas krise» utgitt av Norsk Utenrikspolitisk Institutt heter det: « ...den ulike fordeling av jord er nettopp en av hovedårsakene til det store antall fattige». Gevinstene for produsentene vil som Brunstad sier, overstige tapet for konsumentene, men dette vil hovedsaklig komme rike storprodusenter til gode. Dette gir svært uheldige fordelingsvirkninger.

GATT Brunstad mener at påstanden om at GATI-avtalen skal forverre u-landenes problemer åpenbart er gal. Jeg skal ikke her påstå hverken det ene eller det andre, men jeg vil rette på noe i Brunstads resonnement som jeg mener er galt og! eller misvisende: l . En liten presisering: Nårvi snakker om «u-landa» er ikke dette en liten klikk mennesker syd for ekvator. Det vi ofte enkelt og greit betegner som «u-landa» eller «developing nations» er 3,9 millarder mennesker eller over tre fjerdedeler av jordens befolkning (FNl OECDNerdensbankens inndeling). Brunstad snakker om at «ulanda som gruppe» vil tjene på frihandel gjennom GATI. Det er sikkert riktig, men et slikt utsagn har liten praktisk verdi. Å samle 3/4 av jordens befolkning i en betegnelse må nødvendigvis føre til noe grovkalibrede konklusjoner. Jeg tror at de som ser negative følger av GATI-avtalen er de som er opptatt av hvordan de svakeste og fattigste i disse landene vil få det når avtalen trer i kraft.

3. Det går frem av artikkelen at u-land som importerer mye matkom vil tape. Det gjenstår å se om de økte prisene fører til at man bruker mer penger og importerer det samme kvantum eller om man bare reduserer matimporten. Og det gjenstår å se hvem som da ikke får mat. Sannsynligvis er det de fattige som må lide. , økte matvarepriser var ifølge «Afrikas krise» (NUPI) delårsak til hungersnøden i Sudan 1984-85.

4 . Brunstad avslutter med å si at i-landene kan gi en brøkdel av sine jordbrukssubsidier i u-hjelp og på den måten oppveie tapet ved høyere matvarepriser. Et sli kt forslag blir ikke annet enn et utopisk tankeeksperiment og hører ikke hjemme i en realistisk vurdering av GATIs virkninger.

Arne Daae Hopland

K7-BULLETIN 9.4.1992

AMNFSIYGRUPPEN ved N HH AMNESTYGRUPPEN ved NHH ble startet våren 1991 , og har allerede så kort tid etter stiftelsen gjort sitt for å sette sitt preg på miljØet ved skolen . Gruppen har holdt «stands» på skolen for å markere at brudd på menneskerettighetene dessverre er vanlig rundt omkring i verden, men samtidig for å fortelle at alle som vil kan gjøre noe for å redusere sannsynligheten for fortsatte brudd i fremtiden.

Vi i AMNESTYGRUPPEN vet at mange ved skolen sympatisere med Amnesty International og støtter det arbeid de gjør.

Problemet er gjerne at man synes tiden ikke strekker til. Vi vil derfor gi alle en mulighet til å støtte.Amnesty på en enkel og grei måte.

Brevskriving er som de fleste vet en viktig del av Amnestys arbeid, og at det hjelper har vi utallige eksempler på. AMNESTYGRUPPEN vil derfor gi deg mulighet til å delta i dette viktige arbeidet. For å gjøre det enklest mulig for deg, har vi lagt inn et brevforslag under «mappen» AMNESTYBREV på utskriftsmaskinen på BIG-MAC, samt på de fleste andre MAC-maskiner på BIG-MAC og MAC-DRIVEIN. Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på MAC-rommet og ta en utskrift av brevet. Signer nederst på arket hvis du vil, og send brevet til adressaten nevnt ø.verst. Hele prosessen vil ikke ta mer enn ca. l/l minutt, men du har likevel bidratt aktivt for å fremme menneskerettighetene i verden.

I tillegg til selve brevet vil du i «mappen» kalt AMNESTYBREV finne et dokument med informasjon om den aktuelle fangen eller aksjonen, om landet det gjelder, samt grunnen til at akkurat dette landet er i søkelyset. Du kan også finne mer generell informasjon om Amnesty. Med jevne mellomrom vil vi bytte ut brevet med et nytt. Når et nytt brev er lagt inn på maskinene , vil nødvendig informasjon om dette bli gitt.

Vi i AMNESTYGRUPPEN oppfordrer alle til å benytte seg av denne muligheten til enkelt å gjøre noe for fremme av menneskerettighetene i verden. Ønsker du nærmere informasjon om Amnesty International eller er nyskjerrig på hva vi i AMNESTYGRUPPEN driver på med, ta en tur innom oss neste gang du ser vi skal ha møte.

TG og UKEN , hvor går vi?

I sitt innlegg i forri ge Bulle, anbefaler revyledelsen neste ukestyre å ansette profesjonelle teknikere på lyd og eventuelt lys.

De hevder at studentforeningen og UKEN fortjener at «alle midler blir satt inn for at revyen skal bli god som overhode mulig.»

Dette reiser en del interessante spørsmål om TG's fremtid i UKEN og studentforeningen. Hvis man vil vite hva vi synes gikk «galt» under UKEN 92, henviser vi til Hviteboken.

Hva mener de med å sette inn profesjonelle krefter? Skal de være rådgivere eller skal de kjøre lyd og lys? Som vi har forstått deres uttalelser både før og etter UKEN vil de ha profesjonelle til å kjøre lyden og eventuelt lyset.

Arbeidet som gruppeleder i Lyd og Lys starter på høsten med å innhente anbud på innleie av utstyr, budsjettering og ansettelser.

Det er ingen av oss i TG idag som vil gjøre alle disse forberedelsene, for deretter å la en profesjonell overta. Det betyr at revyen må ansette teknikere samtidig som de ansetter regissør og koreograf, hvis ikke ukestyret kan ta på seg oppgavene til gruppelederne i lyd og lys. En tekniker må være tilgjengelig i 6 uker mens prøvene og forestillingene foregår. Idag vil det koste ihvertfall 30.000,- for å ansette en god lydtekniker her i Bergen. Sånn som vi kjenner lydteknikere her i Bergen, vil de ikke bruke vår PA på revyen. De ville ha leid inn et komplett anlegg til å bruke under revyen. Det vil innbære en ekstra kostnad på 25.000,-. Å ansette en lys tekniker vil også medføre ekstra kostnader på mellom en og to månedslønn.

Gruppelederene i Lyd og Lys har også en viktig oppgave med å koordinere med etterarrangementene. I år som under UKEN 90 brukte vi samme utstyr til konserter som til revyen. Vi supplerte

opp ved å leie inn ekstra høytalere, miksebord, trommesett og gitar- og bassforsterker når det var nødvendig. Det lydutleiebyrået som står for leveringen vil selv ha med egne folk til hvert etterarrangement. Det vil si minst to personer pr. etterarrangement. I år var det kun en gang vi leide inn ekstern hjelp til etterarrangementene. Fordi vi i TG kjenner utstyret og har fått erfaring med det spesielt under UKEN 90, rigget vi selv om til etterarrangementene, uten å leie inn profesjonelle krefter.

Det arbeide vi gjorde under 'etterarrangementene vil kreve at UKEN leier inn ekstra teknikere ca: 20 ganger til kr -1.500,- pr. mann.

Det samme problemstillingen vil gjelde på lyssiden. En profesjonelllysmann vil ikke godta at andre lyskjørere forandrer på de lyskasterne som er stilt inn for revyen. En lysmann som skal gjøre å både revy og etterarrangement, vil kreve innleie av ekstra utstyr.

Ekstra innleie vil koste ca. 15.000,-.

Teknisk Gruppe vil slik vi ser det ikke ha noe å gjøre med det som foregår på lydsiden i Aulaen. I tillegg kommer arrangement som eldredag og fUKEN sjonærnatt, hvor noen måtte ha ansvar for lyden.

Vi mener at det ikke vil være økonomisk ansvarlig å ha den PA, miksebord og deeffekter som vi har idag, hvis vi ikke skal bruke det på en revy i Aulaen. Det vil heller ikke være lønnsomt å ha en PA som bare skal brukes på Campus-konserter og interne arrangement. Foreningen v i. være bedre tjent med å leie inn PA til hvert arrangement der det er behov for det. Det samme gjelder også lysanlegget vi har idag. Det er under UKEN vi lærer å bruke lysanlegget og å sette lys.

TG ble startet som en følge av at UKEN startet opp igjen i 1980.

Etter som tiden har gått har vi fulgt de krav revyene og studentforeningen har stilt til det tekniske utstyr. Det samme utstyret bruker vi på alle interne arrangement på skolen, sånn som Valgshow og Intrernaften. Uten den erfaring som UKEN gir oss og de krav den stiller til oss, ville UKEN gir oss mulighet til å lære opp nye og å få en kontinuitet i Teknisk Gruppe, både på lyd og lyssiden. Uten kontinuitet vil vi ikke kunne fungere hverken før, under eller ette~ UKEN. Det er flere grunner til at vi har engasjert oss i Teknisk Gruppe.

De to viktigste er den faglige utfordringen og det sosiale miljøet i TG. Revyledelsen vil fjerne mye av den faglige utfordringen for lydsiden, men kan eventuelt tenke seg å bruke lyssiden i TG. Det vil føre til at de som er på lydsiden i TG idag vil forsvinne. Da vil også en del av det sosiale miljøet i TG bli borte. Vi tviler på at det . er mulig å opprettholde en Teknisk Gruppe som ren lysgruppe.

Vi tror at revyledelsens anbefaling om å leie inn profesjonelle krefter vil føre til at TG i fremtiden vil reduseres til å betjene et taleanlegg under foreningsrnøtene.

Om studentforeningen er best tjent med dette, er opp til den å bestemme.

Bjørn A. Løken Tarjei Heggernes Dagfinn Sætra Knut A. L. Iversen

Gjesteforelesing

K7-BULLETIN 9.4.1992

9

Merkeskiftet frå Norol til Statoil Forelesar for dette fo redraget var Arne H. Bjerkelie, gamal Svæverist og med Ukebakgrunn fra NHH. Han uttrykte stor glede ved å vera attende på skulen, no som prosjektleiar for Statoil. Temaet han foreleste i, var merkeskiftet frå Norol til Statoil og korleis ein skulle oppnå resultater med ei slik stor kampanJe.

Buii t".,,"' .----------..;;..;..;;..;.;.;.

Stein .. . . .

Status for Statoil i dag er ein marknadsposisjon på 27 ,5%, noko som tilseier at seiskapet er størst innan sitt felt i Noreg. Selskapet har 600 bensinstasjonar, og det er her merkeskiftet kom tydlegast fram. Desse stasjonane står for 1/ 3 av salsvolumet. A vandre salsprodukt er verd å nemna oljesal til oppvarming, transportbedriftarog til industrien.

Vegen fram til m er keskiftet Den opprinnelege logoen var frå så langt tilbake som til 1972. Statoil har beholdt både merket og namnet frå den gongen, men det vart for veikt til detalj-markedsføring. 11987 vart merket vidareutvikla av Landor til det me kjenner

i dag. Kva ynskjer Statoil å få til med skiftet? Utgangspunktet var å laga eit designprogram for andre land, i tillegg til Skandinavia. Dette vart gjort med tanke på evt. å vinna nye marknadsandelar ved ei seinare anleiing. Det var svært viktig at Statoil ikkje "fant opp" ein design som allereie var i bruk, noko som i grunnen seier seg sj øl v.

Det var mange momentar som måtte stemma. Merket skulle passa for stasjonane, pumper, kort etc. I september 1989 skifta Norol namn til Statoil, men tida var ikkje inne for "det store hamskiftet".

Dette pga. den dårlege lønnsomheten til selskapet på den tida, noko som ville ha gjort at eit namneskifte då ville gi negative assosiasjonar.

AARTI-lUR NDERSEN &0;

K vifor skifte merke?

Ein viktig faktor for merkeskiftet var at i Sverige og Danmark var selskapet kjend som Statoil, og dersom ein venta for lenge i Norge ville selskapet koma i ein vanskeleg situasjon. Med eit felles namn kunne Statoil sarnkøyre marknadsføringa i media og ein ville såleis få fordelar ved innkjøp. Statoil fekk og profilert seg på ein mykje betre måte i Norge etter namneskiftet; før hadde dei vore så og seie usynlege i sitt eige land. Det var to store uttordringar ved å gjennomføra merkeskiftet. Konkurrentane måtte ikkje få nyss om dette, og det måtte gjemst raskt for å spare pengar. Desse to tinga ville imponere kundane, og gje Statoil

positiv reklame. Å gjennomføre merkeskiftet tidleg i 90-åra, ville dessutan gje Statoil ein "flying start" på tiåret, og vera ein spore til inspirasjon for å halda seg på toppen.

Kv a

i nnebar m e r· keskiftet

Dette kan samenliknast med eit isfjell der ein kun ser toppen. Den fysiske og synlege delen var ommerkinga som hadde ei kostnadsramme på 120 milloner kroner. I tillegg var det satt av 105 milloner kroner til oppgradering av standarden på utstyret, forbedring av produkt og tenester og marknadsføring . Spesielt tankbilane var Arne H. Bjerkelie fornøgd med.

Ja, dei vart så bra at han meinte at bilane var reint trafIkkfarleg fordi folk ville snu seg etter slike flotte kjøretøy. Bensinstasjonane synst han og var vorte svært vakre. "Var Statoil sitt ansvar bevisst når dei forsøpla bybiletet i beste amerikanskehighway-stil med sine fargesprakande skilt?" Her traff Bulle eit meget ømt punkt, og det var klart at dette var eit spørsmål som Bjerkelie i det lengste hadde håpt på unngå. Personleg sa han seg fornøgd, og så lenge forbrukarane ikkje reagerte, rekna han med at alt var i orden. Han presiserte at Statoil var klar over denne problemstillinga, og var med på diskusjon kring dette. Marknadsføringa hadde vore ein svært viktig del av merkeskiftet. Spesielt var han fornøgd med fylkeskampanjane som var retta mot det enkelte

fylke og distrikt. Her hadde bla. lokalavisene gitt Statoil mykje gratisreklame, noko som kom av aktiv bearbeiding frå Statoil si side med utsending av informasjonsmatriale. Andre tiltak som var viktige for å gje eit positivt heilhetsbilete, var utplassering av kortterminalar på stasjonar som ikkje hadde hatt dette før, og Premium Club. Sistnemde gjev rabattar på varer kjøpt hjå Statoil.

R esultatet Bjerkelie var sværtfomøgd med at ein hadde gjennomført prosjektet innanfor budsjettrammene, og innanfor den timeplanen selskapet hadde satt. I marknaden gjekk salet opp på dei produkta ein satsa mest på bl.a. bensin, diesel og propan. Eit lite minus var at totalt gjekk salet tilbake med 1%, noko som kom av av salet av tungolje minka med 10,3%. Dette tok Statoil i følge Bjerkelie ikkje så tungt, då han rekna med at dette er eit produkt som er på veg ut. Resultatet for selskapet vart så godt at heile merkeskiftet kunne skrivast avallereie første året. Dei praktiske effektane var at industrikunder viser større interesse no og at selskapet har fått innpass på stader ein var sjanselaus før. Men alle medaljer har ei bakside. Det negative er at Statoil no er meir sårbar i media og ein har fått eit auka krav til å gjera det bra i alle ledd. For konsernet som heilhet har merkeskiftet ført til at ein har fått ein solid plattform i Norge,holdningatil Statoil ermeir positiv og selskapet har no ein mykje større følelse av heilhet.

Arthur Andersen & Co . yter tjenester innen revisjon, økonomisk rddgivning og skatt.

Konsulenttjenester innen strategi, orRllflisasjon og informasjonstekllologi tilbys gjennom Andersen Consulting . Skatterddgivning tilbys gjennom Advokatfinnaet Arthur Andersen & Co. ANS. Vi er samlet ca. 400 alL'iatlc m(~d kon/orer i Oslo, StaVClfl1:er, Bergen og Trondheim .

Revisjonsavdelingen bestdr av J80 personer, i hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater.

Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som teller over 6/ .000 personer . Vdrc lllL'ialte og deres kompetanse er vtIr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon . I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt økonomisk felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon , v e rd ivurder i nger, oppkjøp, prospekter, børsregistrering , konkurs, fri s tilling av offentlig virksomhet m .m . Vi utfører des suten ulike oppdrag knytte t til økonomisk styring og internasjonal regn skapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon , økonomi og finans.

Hov edty ngde n av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, h a ndel og s hipping .

Oppdragsmassen er imidlerti d s v æ rt variert o g våre re vi sorer vil i løpet av e n to -tre års periode få e rfaring fra ulike bran sjer, sm å o g s tore vi rk somheter, børsno te rte og internasj o nale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvikling.

Alle medarbeidere deltar jevnlig på' kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve Gravråk/Anita Roarsen o m du øn sker fl e re opplysninger.

~f[jl31n]~D~ lh!J lh!J

lO] lO] In] In] t!JJ t!JJ

Anhur Andcnen &. Co. Drammmlv. 134 · P.B 223 - Skøyen 0212 Oslo llf: (02) 462800

Kommentar

10

Er studiekvaliteten god nok?

BullE' .

Runar

NHH nyter stor anseelse som forskningsinstitusjon. Gode forskningsresultater gir stor medieoppmerksomhet. De vitenskapliges forskningsarbeid setter dem i stand til å delta i samfunnsdebatten, noe som selvsagt også setter NHH i et godt lys. Men er det slik at når det regner på presten så drypper det på klokkeren? Med andre ord hvilken direkte nytte av forskningsinnsatsen ved NHH rar studentmassen ?

Er det kun den gode studentmassen ved NHH som gjør at skolen uteksaminerer kandidater som næringslivet setter stor pris på, eller er undervisningen bedre her enn andre steder? Hvis NHH fortsatt skal være nasjonalt ledende innenfor sine fagområder, bør ka nskje undervisningen vektlegges i større grad. \} - , \ VI

),

,

~(/t

, '/\ /

/'

\...- 1 \

"'' 11'

VlV~

\

LJL/I

~">t

a.~

\

. :0 \

K7-BULLETIN 9.4.1992

FIRST STOP KILROY .

NEXT STOP ANYWHERE ...

EUROPA Amsterdam Barcelona London Paris Roma

1555 2220 1125 1915 2330

INTER-RAIL - 26 år +26 år 16 dgr.

2000 2900 2000

EUROPA -PASS

2500,-

fra kr. velg mellom 23 byer.

AMERIKA New York Chicago Los Angeles Rio de Janeiro

2725 2945 35 55 4330

FJERNE ø STEN Forskning er et velegnet virkemiddel for å trekke til seg dyktige akademikere; personer som har interesse for forskning og gode analytiske egenskaper. Orienteringen mot forskning gjør at våre forelesere kan holde seg faglig oppdatert og kritisk til teori i undervisningen. Forskningsresultatertrekkes også inn i undervisningen. På høyere nivå i undervisningen er faglig oppdaterte forelesere en nødvendighet, også i veiledningssammenheng trengs slike personer.

Stikkordet for undervisningen på NHH er at den er forskningsbasert . Dette gjenspeiles også i at undervisningsplikten er på 100 timer pr år på NHH i forhold til 140 (for professorer) og 160 (amanuensiser) timer på BI-Sandvika. Man kan med god grunn hevde at forskning og undervisning er to sider av samme sak, men kan ikke denne sterke forskerorienteringen medføre at undervisningen blir nedprioritert ?

Pedagogisk kurs ikke nødvendig Når NHHs stab skal fornyes eller utvides legges det også nesten utelukkende vekt på hvilke forskningsresultater man kan vise til.

Ved opprykk er det også forskningsbidrag som blir vurdert. På NHH er pedagogisk kompetanse ikke nødvendig. Visstnok får man tilbud om kurs i pedagogikk, men det er altså ingen plikt.

I nc entiver for å undervise Signalene fra det såkalte "lønnsutvalget" er i så måte kjærkomne. Utvalget vurderte kriteriene for differensiering av lønn, hvorav undervisningsprestasjoner var en av dem.

Utvalgsleder, professor Kåre Petter Hagen, sier at man bØr legge opp til et system der den enkelte får utnyttet sine fortrinn.

-I dag får man ingenting ekstra igjen for å satse på undervisning, slik at ekstrainnsats legges utenfor NHH, på konferanser og liknende. Derfor må man ha lønnsrelaterte incitamenter, sier han.

Rektor LeifB Methlie støtter lønnsdifferensiering, men er usikker på hvordan dette bØr gjennomføres. Dette er helt klart et skritt i riktig retning, slik at undervisning ikke kun blir en byrde, men likestilt. med mer "faglig stimulerende oppgaver". Men likevel bØr pedagogiske egenskaper i tillegg til analytiske vektlegges i større grad

Bangkok Hong Kong Jakarta Peking Singapore

3390 4610 442 5 3730 3390

AUSTRALIA Sydney Pe rth

5960 5735

A FRIKA

ved ansettelser, selv om det førstnevnte bør tillegges størst vekt. Methlie sier at innføring av pedagogiSK semInar som .k:rav ved ansettelse bør vurderes. Det er åpenbart ikke lett å endre folk når de først har blitt ansatt: Er man i utgangspunktet uten særlige pedagogiske evner, er det lite som kan gjøres for å skape en god foreleser. Derfor bØr slike mer eller mindre ''fritas'' for undervisningsplikten slik som det i følge direktør Olav Digernes gjøres på BI-Sandvika. Han sier at forelesere på BI som gjentatte ganger får slett tilbakemelding fra studenter blir tatt bort fra undervisning. Dette kan også la seg gjøre på NHH hvis man får incentiver til å holde undervisning, slik at man ikke bare er glad til at man slipper unna. Men i praksis vil dette være vanskelig gjennomførbart sålenge de fleste som søker . om ansettelse har sterk forskertrang. Spesielt i kurs på lavere nivå er "læreregenskapene" viktig for studentenes utbytte av undervisningen. Idealet ville derfor være at enkelte forelesere kun ble benyttet på spesialiseringsnivå.

Kurs e v a l ue r ing vi k tig På BI-Sandvika evalueres hvert kurs, først muntlig via et studentpanel midtveis i kurset og skriftlig via et evalueringsskjema ved kursslutt. Evalueringsskjemaene blir benyttet i medarbeidersamtaler med rektor.

På NHH er det i større grad opp til den enkelte kursansvarlige å gjennomføre en kursevaluering i samarbeid med Fagutvalget. I nesten all jobbsammmenheng blir jobbutførelse vurdertlkontrollert. Er det ikke da et tankekors at det ikke eksisterer et system på NHH for å kontrollere undervisni ngen, som tross alt utgjør en stor del av jobben ? Det er nedsatt en studiekvalitets-

komite som blant annet skal se på mulige evalueringsordninger. Forhåpentligvis vil den komme med fruktbare innspill som kan bli omsatt i handling.

Faglig ansvarlig i NHHS, Tor Helge MidtbØ, mener at studentene har et eget ansvar for at evaluering foretas. Han trekker frem et viktig poeng, for i hvert kurs finnes et studentpanel som har i oppgave å være studentenes talerør. Studentpanelet skal komme med tilbakemelding til foreleser. Dette organet bør således benyttes hvis man ikke er fornøyd med enkelte forelesere. Forelesningskollegaer kan også komme med innspill ved å være tilstede på hverandres forelesninger. Således kan man i alle fall lære hvordan man ikke bør oppføre seg.

I de seinere årene har gruppeundervisning og innleveringsoppgaver blitt innført i siviløkonomstudiets 1. avdeling, hvor studentene rar mulighet til å knytte'teori opp mot case. Dette har utvilsomt "beriket" studiet, for alle er vel enige om at "foredragsformen" som benyttes i dag ikke er optimal. I enkelte fag bør gruppeundervisning med bruk av case benyttes i støre grad, selv det medfører ekstrabelastning for staben. I alle fall kan stipendiater trekkes inn mer enn hva som er tilfelle nå. Slik som det er i dag fungerer stipendiatstillingene som en finansieringsordning for videre studier. Methlie sier at man vil gå inn for en 4årig stipendiatperiode med 1I4-stilling pr år. Forhåpentligvis vil dette medføre at gruppeundervisningen kan øke.

Når sant skal sies er ikke situasjonen så ille på NHH hva undervisning angår, men hvis målet er at NHH skal være nasjonalt ledende innenfor alle sine fagområder, må man hele tiden prØve å få til forbedringer. Determye positivt på gang for tiden. Man får bare håpe at det medfører endringer, og det litt raskt.

Ca iro Nairob i Tunis SVG-Dar es salaam SVG·Kartoum

2920 4390 2005 3960 4410

Klassetur og studietur . kontakt oss.

Priser ut fra Bergen, en vei .

Tilslutning fra en rek ke andre byer. Prisef1e gjelder all ungdom t .o. m. 25 år og studenter t.o.m . 29/34 år.

Skaff deg ferieguiden Bergen, Student senteret Tlf: 05·326400 Oslo, Bl indern og Nedre Slottsgt. 23 .

Tlf: 02·853200 Tromsø, Breivika Tlf: 083·75820 ÅS, M oervn. 10 Tlf: 09·94 1120

SPESIALPRISER FOR UNGDOM OG STUDENTER

Helleveien 128, tlf 25 83 97

Jb 6f r".tHJ = ttirf'U'~(I~1iJkt Strandkaien 2, tlf 3231 51

o

NA BRYTER JEG LESESAL DROMET

Nå er det nok. NHH er full av dyktige studenter som kunne tilført studentforeningen uende-

selvfølgelig også sterkere i denne konkurransen.

gelig det som kan virke som en "klikk-mentali-

lig mye. I et studentmiljø som lever av engasjement, innsats og kreativitet finnes det uante muligheter selv for den kresne.

Et annet forhold som kan skremme er selvføltet" i studentforeningen . "Hvordan komme seg

Mange lar seg skremme av faren for å "tape" tid og karakterer. Dette er unødvendige be-

innenfor?" Jeg kan forsikre deg om at den enkelte tilltitsvalgte er til å snakke med. Grip fatt i en av "pampen e", og spør om det du

Like fullt ser man en tendens til at rekrutte-

måtte ønske. Du får garantert et imøtekommen-

ringsgrunnlaget til vervene j foreningen snevrer

de svar.

seg inn. Hva er grunnen til dette? Din betydning for NHHS er økende. Men NHHS' betyd-

Formynderiske formuleringer? Ja, kanskje.

ning for deg er også økende. Mange studenter

Men budskapet er det viktigste. Som studenter

undervurderer denne delen av studenttilværel-

forbereder vi oss på fremtiden. Vi bør skaffe

sen, og gjør "sitt livs største tabbe" ved å la

oss så bred erfaringsbakgrunn som mulig. Av

være å engasjere seg.

den grunn bør du ta imot vårt tilbud: Bli med å kymringer. Det lar seg fint gjøre å kombinere

forme studentmiljøet på NHH og i Bergen for

Med det mener jeg ikke at man skal bytte ut

faglig arbeid med sosialt engasjement. Dette

øvrig.

lesesalplassene med et verv i foreningen. Men

finnes det utallige eksempler på. Flere profes-

det er et faktum at både konkurransen om

sorer ved skolen var i sin studietid meget

arbeidsplasser, konkurransen i næringslivet og

aktive i studentforeningen, og det samme var

i samfunnet for øvrig stiller store krav til enkelt-

flere av landets fremste næringslivstopper og

individet. Har man noe mer enn bare vitnemå-

politikere. Selvfølgelig finnes det eksempler på

Per Eikrem

let å vise til er man bedre forberedt, og stiller

det motsatte også, men dette er opp til en selv.

leder NHHS 1992

o

FORDI DET ANGAR DEG

Hilsen

12

K7-BULLETIN 9.4.1992

e

e

t

IS orte Historieløse siviløkonomer?Mange har kritisert siviløkonomer for manglende almennkunnskap og sans for historie. Historieløshet kaller enkelte det, og hevder å sette en stigmatiserende lapp på alle økonomer. Er ikke NHH og andre utdanningsinstitusjoner flinke nok til å sette et fag som historie i kritthuset, spesielt i ly av bankkrisen? Kommer vi ut med skylapper så store som Babels tårn?

Bullc' .

Jon

- Det er for kategorisk og for lite nyansert å hevde at siviløkonomer er historieløse, sier professor i økonomisk historie, Fritz Hodne. - Et slikt spørsmål eller påstand rammer nok i større grad sosialøkonomer enn siviløkonomer. Men når det for eksempel gjelder bankkrisen, må det jo legges til at det er forstemmende å se at mange av mine tidligere studenter,jeg skal ikke nevne navn, var så lett offer for liberaliseringen i åttiårene. De tenkte in terms of markets shares, snarere enn risiko. Og resultatet var slett bankhåndtverk. Enkelte forhold frikjenner selvfølgelig banksjefene, men som et generelt trekk må man si kunne si at lederne har mye av skylden.

Ledende

stillinger

Siviløkonomer flest havner etter en viss tid i ledende stillinger. De får anvar for mennesker, penger og resultater; kort sagt blir ledere. På spørsmål om hva historie har for betydning å kunne sette ting i sammeheng få et vidsyn, sier Hodne at dette er viktig.

- Som programerklæring kan man si at all viten, enten nå man er direktør eller siviløkonom, stammer fra erfaring. I så henseende må man jo ha systematiske kunnskaper og i den grad de er systematiske, så er de alle avledet av erfaringer. Denne erfaringen betinger jo hvordan du så å si identifiserer deg selv og din plass i verden og de faktorer som påvirker den handlingsfrihet du måtte ha. Allting er utledet og bestemt av erfaringen - noe annet har vi ikke. Så i så henseende er det litt retorikk i spørsmålet ditt. Implisitt følger det at kjennskap til det som har skjedd tidligere kan være av svært viktig betydning. Det er med på å forme en.

Et godt sitat er her Santayana som sier at: Et folk som glemmer sin historie er dømt til å gjenta den. Av dette kan man lett trekke almengyldige slutninger.

Viktig

Hjertesukk

- Det er forøvrig viktig å dyrke samtlige samfunnsvitenskaper, enten det gjelder økonomi, historie, sosiologi eller juss, legger Hodne til. Unnlater man å gjøre dette, åpner en for stjernetydere og sjarlataner. I denne sammenheng er kjennskap til hvordan ting har vært tidligere, svært viktig.

Akkumulerte erfaringer er med på å danne forventninger og en f"dsjonell holdning til fremtiden . Slik ser jeg historie som et viktig fag for studentene på skolen.

Fra flere hold, både innad fra systemet og fra folk utenfor, er det kommet signaler om at den praktiske ledertrening er ikke-eksisterende på NHH. Et hjertesukk fra Hod!1e er hvor lite ledertrening som egentlig fmner sted. Grunnleggende ting som det å kunne opptre i ulike sosiale situasjoner, alt fra å

Hodne har synspunkter på hvordan de humanistiske fag er implementert i siviløkonomstudiet.

Først og fremst den etikkundervisn ing som bedrives på skolen.

-Jeger litt skeptisk til hvordan man underviser i etikk på høyskolen i dag, forteller Hodne. - Etikkundervisningen her tror jeg mer er et spill for galleriet i øyeblikket. De få forelesningene er tilstrekkelig til å forme studentene nevneverdig. Men på den annen side må man ha et visst perspektiv in mente. Som et generelt trekk ved det tyvende århundre finner man det rasjonelle mennesket; det er dets mentalitet som preger samfunnet i dag.

Det kapitalistisk system er jo som kjent materalistisk orientert. Gjennom dette systemet er det vanskelig å se hvordan en etikkundervisning isolert fra det øvrige verdisystem' skal kunne være med på å endre innstillingen hos studentene.

Hvordan er vi i praksis?

se S1 gjøre dem frie ( ...) På denne måten er statens storhet blitt til.

Utdannelsen for

statisk

Siviløkonomutdannelsen i dag, også her på NHH, har vært ganske lik over de siste årene. Enten har man fått den konformitet man ønsker, eller så er opplegget kanskje uttrykk for en viss fantasiløshet. På spØrsmålet om å gi en totalvurdering av siviløkonomutdanningen, er Hodne litt reservert.

Han ønsker imidlertid å sette undervisningen og begrepet handelshøyskole inn i et historisk relieff.

- La oss nå minne om at i forrige århundre og kanskje enda tidligere, drev blant annet Tyskland en omfattende internasjonalisering. Tyskland så verden i lys av konkurranse mellom nasjonene, det omfattet også kolonier og eksport av kultur og varer. Et ledd i denne utadrettede kappestrid var de tyske Handelshochschulen. De fungerte som brohoder for tysk industri og handel på vei ut til verdensmarkedene. På denne måten var de som studerte der, viktig for landet.

Drar man denne parallellen videre, er det åpenbart at siviløkonomer i dag er en nødvendigyrkesgruppe, noe lignende ville man si om sivilingeniørene. Og at dette vil være slik også i framtiden , det erjeg sikker på. Et annet positivt trekk i dag er også den sosiale utjevning i opptaksmassen, et faktum som forsåvidt gjelder alle studier. Det er resultat av den demokratisk-politiske revolusjon som har skjedd de siste tiårene.

Historieløshet

representere bedriften til å føre en vettug samtale, mangler.

- Hjertesukk nummer to, sier Hodne, er fraværet av handel som fag her på NHH. Det finnes noen teoribrokker rundt om i pensumlitteraturen, men det er for lite om varehandel. På en handelshøyskole lærer man praktisk talt intet om varehandel, og det er betenkelig. Man må tenke på hvor viktig handel og handelsvirksomhet er for et samfunn. En person som Voltaire skrev for eksempel: - Handelen som har gjort borgernere i England rike, har også bidratt til å

Ragnar Berger (sivilingeniør), forsknings- og utviklingssjef i TORO: Siviløkonomene og teknisk stab samarbeiBulle bestemte seg for å se på hvordan siviløkonomene ble der meget godt. I TORO finner man si vil øoppfattet av sine kollegaer i arbeidslivet. Hvordan oppfatter konomer stort sett innenfor markedsføringsingeniører, jurister og humanister siviløkonomer? Og hvilke funksjonen. De har en styrke når det gjelder erfaringer har siviløkonomed samarbeidet med andre yrkes- strategisk planlegging og har evner til å tenke langsiktig. Det mer negative er at de grupper? Bulle kontaktet forskjellige mennesker i næringsli- . ofte søker kompetanse innenfor sitt eget vet for å få svar. miljø selv om miljøet ikke har kompetanse.

Derfor uttaler de seg om forhold som teknisk. stab kunne gitt langt mer utfyllende Runar Bullf" . orientering om. Det kan virke som om de

- Med de unntak som jeg har nevnt foran, sier Hodne, er siviløkonomutdanningen i dag bra. Man får et innblikk i forskjellige disipliner, og for eksempel som leder er det da godt å ha kjennskap til litt av hvert. Og for historiens sin del, må det tilføyes at denne disiplinen er relevant og gir et supplement til siviløkonomutdanningen. At bankkrisen i dag i mange henseender er lik tyveårenes bankkrise, er et faktum. Kanskje kunne ledere med bedre skolering i historie i mange tilfeller ha begrenset det omfanget bankkkrisen har fått. I hvert fall vil man nok i fremtiden vokte seg vel for å overse bankenes historieløshet i åttiårene når bankenes policy for neste tiår skal utformes det er jeg sikker på.

har frykt for å spille ut sin uvitenhet. I forhold til funksjonene siviløkonomenefyller i bedriften er ballasten fra studiet bra.

Oddbjørn Vevle (siviløkonom ~HH), direktør i DnB: Det er god bredde i 'siviløkonomstudiet som gjør at siviløkonomer er svært anvendelige . .

De er selvstendige og har lært å tenke.

Likevel kan de virke lite innovative. Nyutdannete kandidater gjør jobben de blir satt til og tør i liten grad si i fra. Dette kan selvsagt skyldes arbeidsmarkedssituasjonen. _

13

K7-BULLETIN 9.4.1992

e

000

.V I

Humanistene VS siviløkonomene Kommentar av Svein Hedels

Høsten 1987 sprakk jappeboblen med et smell så høyt at det ble hørt verden over.

Dette skulle bli begynnelsen på slutten for siviløkonomenes regime i norsk økonomi. I årene som har gått, har bankene kollapset, industrien krepert og arbeidsledigheten eksplodert. Utviklingen har vært så dramatisk at selv samfunns økonomene ikke er istand til å gi en fullstendig oversikt over hendelsene. Krangelen om hvem som hadde skylden startet på toppen: -Det var Høyre som slapp fri lånevilkårene, sier AP. -Men det var alle med på, sier Høyre. Slik går det nedover i systemet, alle skylder på alle.

Men en yrkesgruppe har f ått urettmessig mye avskylden for dagens situasjon - siviløkonomene.

siviløkonomene til del, og det de fant bekreftet deres oppfatning. En gjennomsnittlig siviløkonom har en ensidig Cand. Mag. uten forberedende engang. De gamle mente at siviløkonomene aldri kunne bli en del av samfunnet, fordi de aldri hadde oppnådd noen form for kulturforståelse. Standardvitsen om siviløkonomene var: -Individet finner sin plass i samfunnet gjennom erkjennelse av kulturen, men siviløkonomene tror kultur begren:;er seg til det de kan kjøpe på Bukowski's.

De

unge

De gamle

De unge er som alltid mer radikale enn de gamle, og deres kritikk gikk i større grad på det rent operasjonelle. Økonomenes ensidige utdannelse fører til en for snever horisont. Økonomer rekrutterer økonomer, og nytenkningen blir borte. En undersøkelse som til en viss grad støtter dette synet er faktisk NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse. Uridersøkelsen viste at næringslivet la liten vekt på hvilke valgfag en siviløkonom hadde hatt. Kandidatens faglige interesser er mao uinteressante. Når en da tenker på våre konkurrenters utdannelse, kan en bli bekymret.

I resten av Europa har det humanistiske tankegodset fått langt større betydning enn i Norge. Flere suksessfulle bedrifter ledes av folk uten noen form for økonomisk utdannelse, og humanistiske fag er obligatoriske for økonomistudentene. Boken "Kulturens dekningsbidrag", som selvfølgelig ikke har blitt pensum på NHH, har rettet søkelyset mot økonomenes snevre kompetanse. I boken hevdes det at: -Norske ledere mangler grunnkompetanse i humanistiske fag. Følgen av dette er mangel på kulturforståelse som kan gjøre norsk industri til en taper i internasjonaliseringsprosessen.

Eldre humanisters etterlysning av dannelse dreier seg ikke om hvordan en skal oppføre seg i et selskap, men om hvordan en skal finne sin plass i samfunnet. Jappetiden viste klart, mente de, at økonomene hadde gitt en lang dag i det samfunnet de jo var en del av. De ville se på utdannelsen som ble

Ser en påjappetidens profItthysteri er det liten tvil om at økonomene manglet "danneIse". Pengespiralen skulle gå like inn i himmelen, og ingen av aktørene var villige til spørre seg selv; -hvorfor? Blystad-brø-

drenes raid mot forskjellige selskaper var blottet for alt som het hensyn til samfunnet de tross alt levde på. Utsagnet om at business er amoralsk fikk: en ny giv, selv om ingen av de impliserte var interesserte i å finne ut hva dette måtte bety. Aktørene satte seg selv over og utenfor samfunnet.

De unge humanistenes kritikk er lettere å imøtekomme. Selv om økonomer er lite villige til å innrømme at de mangler kompetanse (det ville jo underminere deres egen p<'sisjon), innrømmer de fleste at det skorter på enkelte felt. Men dette er ikke et problem

er mindre tøfft miljø blant våre siviløkonomer enn det er i ingeniørmiljøet. De er gode til å kommunisere og ser ikke alt i sort-hvitt fonnat. Siviløkonomene hos oss har manglende bransjeinteresse og er for opptatt av økonomiske forhold. De er mindre strukturert enn ingeniører. P.g.a. den manglende interessen har de ofte manglende innsyn i overordnede problemstillinger. Eksempelvis innen shipping har fagøkonomisk styring av miljøene vært for stor. Her har man ikke sett på konsekvensene av å reusere kvalitetskra. vene.

Reidar Saugstad (siviløkonm NHH), økonomisjef i Norske Shell: En av siviløkonomenes sterke sider er at de er lærevillige og raske til å sette seg inn i nytt stoff. De har en variert og generell utdanning som gjør at de ikke blir trangsynte og for spesialiserte. Siviløkonomer kan nyttegjøres fra kort tid etter ansettelse. Rekrutteringstilgangen på NHH siler ut mindre kvalifIserte kandidater. Innkjøpsfunksjonen virker til å være lite vektlagt i undervisningen. Her trenger man forståelse for både økonomi, teknologi ogjus. Siviløkonomer ser litt for mye

Grunn til kritikk?

Som nyutdannede jyplinger spaserte de rett inn i toppstillinger i næringslivet. Her arbeidet de tilsynelatendehardt med seriøse prosjekter som Lalys oppkjøp av Kosmos, oppdrettsanlegg på hver holme og forbrukslån til alle. Det var spennende så lenge det stod på, men da alt gikk vest måtte de fle ste innrømme at det var mye slett håndverk og lite selvstendig tenkning som lå bak. Den gamle skepsisen til økonomer generelt og siviløkonomer spesielt fikk ny grobunn.

Humansistene kom på banen, og deres kritikk av siviløkonumene var sterk og høylydt.Økonomene ble tildelt ansvaret for det meste som hadde gått galt siden midten av 80-tallet. Kritikerne var så mange at de delte seg i to grupperinger. De gamle og etablerte la meget stor vekt på "krenimernes mangel på dannelse", mens den yngre garde stilte seg tvilende til siviløkonomenes kompetanse.

Studiet er ikke for teoretisk. På skolen skal man lære teori, mens praktisk kunnskap tilføres seinere i en livslang videreutdanning. Et 4-årig studium virker tilstrekkelig, men det bør satses mer på språk.

Kanskje bør det være et opplegg med obligatorisk utveksling.

Halvtan Millang (sivilingeniør), senior-internrevisor, Norske Shell: Siviløkonomer er mer kreative enn sivilingeniører. De er mer pragmatiske når det gjelder mellommennesklige forhold. Det

Har de rett?

Gordon Gekko, filmverdenens sv ar på Nils A. B. Bugge

for økonomer alene. Utdannelsessystemet i Norge er jo i større grad delt inn i båser enn i utlandet. Økonomene har ikke nok humanistisk tankegods, og humanistene vet svært lite om økonomi.

En kan derfor ikke hevde at økonomene har større problemer enn andre grupper.

på kroner og øre. Den etiske bevisstheten blant siviløkonomer bør økes. Siviløkonomstudiet er ikke for teoretisk og utvikler gode analytiske egenskaper. Et 4-årig studium virker til å være tilstrekkelig.

Dessverre har humanistene hatt monopol i denne debatten. Økonomene har i liten eller ingen grad brydd seg med å blande seg inn. Dette har humanistene tatt til inntekt for seg selv og sitt syn - den som tier samtykker.

Per Legreid, forsker ved LOS-senteret (forsket på offentlig sektor): En økning av siviløkonomer i offentlig sektor har ført til markedsretting av sektoren. Siviløkonomer er endringsorienterte; generelt mer åpne for nye forhold enn eksempelvis jurister.

14

"TRE"

Konsert

- dyktige rotekopper

Den på forhånd sterkt oppskrytte nye trioen "Tre" både innfridde og ikke innfridde på en gang da de holdt konsert for ca 200 mennesker i aulaen 3 april. De tre gitaristene Marius Muller, Jonas Fjeld og Pål Reinertsen viste at de sannsynligvis er blant landets beste gitarister. Samtidig viste de at det er langt igjen før "Tre" blir en trio, og ikke tre soloartister som opptrer sammen. I det hele har de tre en godt stykke arbeid igjen før programmet deres stemmer helt.

Bulle,..;....--------Arent

--~~,,~.

La det nå likevel være slått fast med en gang, de tre er uten tvil dyktige, og da er det desto mer synd at konserten deres var såvidt rotete lagt opp som den var. Det ble for springende, for lite planlagt, for lite systematisk og tilfeldig. Dette var en gjennomgangstone under hele konserten, og her har de tre en del arbeid å gjøre før deres Norgesturne starter for alvor. På sitt aller beste var de igrunnen allerede under åpningen da de innledet med tre akustiske gitarer i en instrumental-låt. Det var en både vakker og klangfull åpning.

Tradisjonell Fjeld Jonas Fjeld stod flertallet av sangene under konserten. Han opptrådde i en tradisjonell Jonas Fjeld stil, hes og melankolsk rocke-inspirert visesang. Det kan ikke herske noen tvil om denne stilen behersker Fjeld, og det fullt ut. Utpreget og typeriktig visesang er det ikke, men både pent og klangfullt. Responsen fra publikum etter Fjelds første innledende låter er da også meget bra. Så glir det over i avdeling for det absurde, med låten "Skyggemannen" , hvor det er den tradisjonelle Fjeld som serverer en låt med en norsk tekst som var en samling absurdi teter. Vi forstod den ikke, men igjen solid musikerhåndverk og klangfullt.

Balladeavdelingen Kort etter dette kommer de tre med en liten balladeavdeling, med en gamml kjent melodi; "He's the little king of everything".

Nå begynner det ofr alvor å smake av fugl, men publikum virker ikke spesielt interessert. Samtalen går svært livlig rundt borde-~ -

K7-BULLETIN 9.4.1992

Tre karer uten disposisjon. ne, og folk virker opptatt av alle andre ting enn musikken. Kort etter at denne låten er over hopper vi over til noe helt annet igjen, uten at overgangen på noen som helst måte fungerer. Nå skal vi alle sitte å si "aaaah", som erstatning for en ikke medbrakt synth.

- Spar oss! vi er på konsert, ikke hos legen.

Så svinger det igjen Når vi så har vært en kort stund innom balladeavdelingen hopper vi ett sprang tilbake igjen der vi begynte, og får Jonas Fjeld-hiten "The bells are ringing for you now". Responsen er meget bra, publikum synger med. Deretter følger de opp med mer av det samme; "Double dating in daddy's marqui". Her er det ikke så hest og melankolsk som det har vært til nå, og tempoet er høyere. Enkelte publikummere danser, og dette svinger det skikkelig av. Dette liker publikum, og hadde de holdt dette sporet, kunne konserten virkelig tatt av.

nok, men kontrasten til nummeret før blir for stor til at det kan funke. Dette passer kjempegodt som siste dans på lokalet en fredagskveld, men er ikke egnet som innslag på en konsert som ennå ikke er slutt.

For det kommer flere sprang hit og dit i musikkens ulike genre. Først litt country, så mer drivende rock, før vi alle puster ut og de begynner på ekstranumrene.

la være å undres over hvor det ble av Pål Reinertsen. Han satt stort sett midt på scenen mellom de to andre og spilte litt gitar.

Hvorfor ikke bruke ham mer, denne musikeren har såpass mye inne at han fortjener en mer fremtrende rolle. Igjen, det er stykke vei frem til ''Tre'' for alvor blir en trio og ikke tre solo-artister som står på scenen sammen.

Mye arbeid gjenstår Konserten her på NHH var en tjustart på en turne de tre skal legge ut på i slutten av måneden. Skal denne turneen bli en suksess må det jobbes mer med oppbyggingen av konserten. Den må bli mer planlagt og systematisk. ''Tre'' består av så dyktige musikere at det er synd å trekke ned inntryket på denne måten. Grunnlaget er tilstede, for det finnes få musikerhåndverkere i Norge som er flinkere enn "Tre". Vi kunne heller ikke

Vel blåst KKU Vårens KKU skal imidlertid ha berømmelse for deres del av arrangementet. Rent arrangementsmessige fungerte konserten knirkefritt. De fortjener også honør for å ha sørget for at det ble et kulturarrangement også etter Uken, selv om de fleste nok ennå ikke er ferdige med å fordøye denne. KKU skal også ha honnør for å ha valgt noe som er litt utenom det vanlige, og en nyskapning i norsk musikkliv. Keep up the good work!

Over til soul De tre holdt desverre ikke det sporet, for så varvi plutselig overi avdelingen for soulinspirert musikk med melodien "Sailing shoes". Igjen, solid håndverk, men nå er responsen meget avmålt. Etter dette kommer et nytt stort hopp, uten noen skikkelig overgang, og Jonas Fjeld gir seg kast med Ole Paus sin tekst "Hun kom som en engel da hun kom". Det må bare sies, kombinasjonen av Ole Paus-tekst og Jonas Fjeld fungerer ganske enkelt ikke. Når den så etterfølges av et pauseinnslag der det serveres en rekke plumpheter blir det ikke bedre av det.

-så en kjærlighetsballade Tid for et nytt kjempesprang, nå til vakker og rolig kjærlighetsballade, "one woman can make it ring". Denne er mer enn grei

Jonas Fjeld

Reisebrev

K7-BULLETIN 9.4.1992

15

•

'Ort

-alternativ påske

Verkende hoder, trøtte fjes, såre ben og en usannsynlig opplevelsestrang preger oss etter bare to friske vårdøgn i, Paris. Fransk rødvin, baguetter i alle fasonger og varianter, vanvittig deilige bakervarer, snegler, mer rødvin, løksuppe, mousse au chocolat og enda mer rødvin. Alt har blitt utprøvd. Og vi kan anbefale det på det varmeste. Det første kupongheftet på metroen er oppbrukt, filmen i kameraet er halvferdig og lommeboken er ferd med å gå tom, men vi har det bra.

Bulle.

Silja

og

Vidar

Verdensbyen, motebyen, gourmetbyen, byen for de elskende - Paris er alt dette og mere til. Paris er kort sagt mulighetenes by.

Her er noe for alle, ingen drar hjem uten sterke og fme minner fra Frankrikes hovedstad. Opplevelsene serveres på fat. Det er bare å forsyne seg med det en måtte ønske. Og ikke bare med Eiffeltårn og Triumfbue ... Ligge og slenge i en av de tiillrike parkene med baguetten og vinflasken.

Besøke museer, kirker og slott. Gå på konserter; kunstutstillinger og teaterstykker.

Shoppe i eksklusive butikker eller på lugubre loppemarkeder.

le Marche au puces Etter en forsinket ankomst sent fredag kveld, var de fleste av oss tidlig oppe lørdag morgen. Vi skulle besøke le Marche au puces, det største loppemarkedet i Paris.

Her får en kjøpt alt fra de mest dustete Parissouvenirer og gammelt skrot til dyre skinnjakker og stereoanlegg. De fleste av oss har ikke flyt nok i tungen til å kunne prute på fransk, en operasjon som krever både frekkhet og fighting spirit. Vi observerte og lærte, neste gang er det vi som handler.

Montmartre Montmartre ligge langt nord i Paris, og stedet er et av de obligatoriske turistmålene i Paris. Fra dette høydedraget har en glimrende utsikt over resten av byen. I dette En by å bli torelsket i strøket, med sine trange og billedskjønne Emest Hemingway og Henry Miller hadgater, har mange kjente kunstnere holdt til de sine beste år her, Jim Morrison hadde gjennom årene. Montmartre er slik en gjersine siste. Listen over berømte personer ne har forestilt seg Paris på forhånd, romanmed et kjærlighetsforhold til byenes byer tisk og levende. Stemningen blir litt ødelagt uendelig. Og det er ikke rart. En kan rett og . av alle souvenirbutikkene som griner imot slett ikke bli mett av Paris, uansett hvor en overalt - men likevel - Montrnartre er en mange ganger en har vært der. B yen er alltid like spennende og sjarmerende - den byr alltid på noe nytt. Har en forelsket seg i Paris, blir den en kjærlighet som varer livet ut.

Utelivet Det har ennå ikke blitt skikkelig varmt i luften, men været er pent og solen varmer godt hele dagen. Men så snart solen har gått ned blir det kjølig. Kveldene er likevel intet problem. Det er bare å tilbringe tiden i en koselig restaurant og ta for seg av Frankrikes berømte kjøkken. I Le Quartier Latin får man gode tre-retters middager til under 50 franc, noe som tilsier at god mat og vin nytes ofte - selv med en stram studentøkonomi.

Her er også mange barer der en kan sitte ut i de små timer og løse verdensproblemene.

Halvliteren er ikke spesielt billig, faktisk er prisnivået på øl nesten som hjemme i Norge. Men etter en heller fuktig UKE, er det ikke den hemningsløse nordiske fylla vi er lite etter. Vi er nødt til å drikke kontinentalt for å oppleve alt, Paris er jo så mye mer enn barer og cafeer.

opplevelse. Det er lett å ødelegge en storbytur med å fly fra severdighet til severdighet for å rekke og oppleve alt, så det gjelder å finne roen på en cafe. Her kan en slappe av, prate og se på menneskene som hasterforbi.

Cafene er kanskje den viktigeste delen av Paris, og hittil har vi lagt stor vekt på disse stundene. Paris er mest spennende fra et cafe-bord i en sidegate.

Strategisk plassering Når en oppholder seg i Paris er det meget viktig å bo strategisk riktig. Vårt Hotell ligger like ved Moulin Rouge og Rue Pigalle, forlystelsesstrøket i byen.

Her ligger sex-cabaretene og pomobutikkene vegg i vegg.

De prostituerte har ikke kommet ut på gaten ennå, til det er det fremdeles for kjølig. Istedet reklamerer man for verdens eldste produkt fra barvinduene. Men Pigalle har også vanlige barer, og parisere flest drar gjeme hit - selv om de ikke skal være utro.

Metroen Metroen i Paris er særdeles brukervennlig. Rutenettet er godt bygget ut og prisen er lav. Et kuponghefte med ti billetter koster 34 franc, et ukekort bare 54. Som alltid er strekningene lenger i terrenget enn på kartet, og metroen har vært redningen for mang en turist med såre føtter og stive ledd. Metroen har tretten ulike linjer som dekker hele byen. De små oversiktskartene over rutenettet forteller en alt en trenger å vite, en finner lett ut hvilke linjer som er aktuelle for å komme seg fra Montrnartre og til Triumfbuen. Men forsøk ikk'! å snike, det kan koste mye. 200 franc i bot og en dose med kjeft kan aldri bli feriens høydepunkt.

Programmet Men vi er ikke på ferie - vi er på studietur, og programmet for uken er fullpakket. Etter to deilige fridager, bærer det avsted til den norske ambassaden. Deretter står Norg_ eksportråd for tur. Her vil vi bli orientert om de fransk-norske handelsforbindelser og og virkninger av EØS-avtalen. På tirsdag st den norske OECD-delegasjonen for tur, ~ her fikk vi informasjon om organisasjone arbeid. Slik går det slag i 3lag: Nycomed onsdag formiddag, HEC (Frankrikes s\; r på NHH) på ettermiddagen, Elf Aquita.l idag og pakking imorgen. Programmet h r vært stramt, men vi gleder oss-likevel ik til å reise hjem - Paris er ikke en by m 'n forlater med lett hjerte.

Sport

16

BI - se opp!

K7-BULLETIN 9.4.1992

Bronse - en seier!

I dag er det 4 uker igjen til Vårens Sprøeste Eventyr, og joggebølgen har for alvor nådd Høyskolen. Tirsdag ble det arrangert internstafett med 5 lag på startstrek. Og innsatsen lover bra foran kampen mot BI. _B=u~I~lt~ · __________~T~r~o~n~d Fem fulle lag, i alt 25 personer, stilte til start da Staf.Kom tirsdag inviterte til litt intern stafett-kniving. Værgudene var så absolutt på arrangørenes side, og begge tilskuerne var med på bølgen i vekslingsområdet. Rammen var med andre ord den aller beste, og det sportslige svarte daogså til forventningene. Mest imponerende var naturlig nok vinnerlaget, som en gang for alle beviste at valg av navn har mye å si ved slike anledninger. "John Christian Kyllingel1 On The Short Wave Band At Fifty Meters" ledet nemlig fra start til mål, og ble klokket inn på tiden 19:52, 38 sekunder foran lag nummer to. Vinnerne hadde da også noe rutine å seile på, ettersom store deler av laget har vært gjengangere i de 4 siste års internstafetter. Laget besto forøvrig av Håkon Bakkevig, Einar Gisholt, Ragnar H .Korseth, Jan H. Bakkejord og Christine Nilsson.

Disse var selvsagt strålende fornøyde

med seg selv, til tross for lik premiering.

Innmari Usportslig Stort sett var deltakernes iherdige innsats og gode humør upåklagelig. Litt trist var det derfor å s~ at et lag bestående av sentrale personer i ID måtte ty til snarveier for å heng e med i hovedfeltet. Dette skrekkeksempel på usportslig opptreden ble heldigvis avslørt da de vekslet i feil retning foran fjerde etappe ... Vi håper alle at dette var en feiltakelse, og at vi vinner BergeNSBaneløpet uten å ty til skitne tricks.

Ellers ble stafetten gjennomført uten pinlige episoder, og deltakerne kunne trekke ned i Campus til velfortjent kveldsmat. Her kunne de fritt studere den endelige resultatlisten, som ser slik ut (tider i parantes): 1. John Christian K yllingen ...etc.

(19:52) 2. Trøndermafians Venners 3.lag (20:28) (21:08) 3.N.N. 4. Sub-Machine (21:57) 5. Rochdale United (23:05)

Første radfra ve.: Elise Kahrs, Marte Solberg, Jannicke Bull Flesland.

Siste radfra ve.: Ann-Christin Gussias, Ingvild Bakka, Christine Nilsson

Som tradisjonell slutt på sesongen, spilte skolens damelag i basket studentermesterskap (SM) i helgen.

Konkurransen var hard, og NHH hevdet seg ikke så bra som' tidligere, men en bronse er ikke til å grine av.

Bulle"..

Ank i

'".~"--------"";;';;";;';';~

Etter fjorårets bravader med seier i fjerde divisjon og gull i SM, har årets sesong vært preget av større motgang. Etter opprykk til tredje divisjon har laget måttet bryne seg på gamle første og andre divisjonslag, noe som har gitt utslag på tabeller,. NHHI ligger på syvende plass.

Fornøyd

med

resultatet

-Allikevel ser vi oss fornøyd med seriespillet, men ønsker selvfølgelig å komme sterkere tilbake til neste sesong, sier Marte Solberg til Bulle. -Suksessen fra fjorårets SM var vanskelig å følge opp, da flere av våre tidligere spillere har tatt skrittet ut i

næringslivet, og rekrutteringen fra første kull har vært dårlig, fortsetter hun.

Ingen

innbyttere

NHHI stilte derfor med et noe amputert lag til mesterskapet på Høyden. Kun fem spillere kunne laget stille opp med - ingen innbyttere. Det ble en svett lørdag for NHHIs damelag. Etter to tap og en seier i innledende runder, spilte de seg til seier i bronsefinalen, med 59 - 23 over Tromsøstudentenes idrettslag; Medalje til studentergallaen var sikret! Men laget måtte dessverre se seg slått av Bergenstudentenes idrettslag (BSI og Oslostudentenes idrettslag (OSI), som gikk til fmalen i årets norgesmesterskap for studenter.

Direksjonsmusikken på Ridderrennet:

Riddere av Beitostølen Det 29. Ridderrennet ble avviklet ll.å Beitostølen i helgen. Tett snødriv, begeistrede deltagere og livlig hommusikR satte rammen for Erling Stordahls ide om at gr:allen av funksjonsdyktzghet er noe vi i stor grad oestemmer selv.

Bulle'. ....... :::.:...:........

Espen

,~._-------....;.-

Ridderrennet er en av handikappidrettens mest tradisjonsrike manifestasjoner. 16 nasjoner deltar i forskjellige vinteridrettsgrener i en ukes tid,og det hele avsluttes med det 20 kilometer lange skirennet. Direksjonsmusikken deltok i år for fjerde gang på rad i nyere tid. For selvsentrerte Handelshøyskole-studenter er først og fremst Ridderrennet en lærerik begivenhet. Ressursterke og funksjonsdyktige som vi er, har vi

godt av å få oppleve at det å ha et handikapp ikke nødvendigvis betyr mindre livskvalitet. De aller fleste Stud.NHH hadde nok hatt glede av å få være tilstede i Valdres denne helgen.

Danseglad

kens beste. Forsvarssjef Rein viste forøvrig en stor interesse for nevnt orkesters underholdningsmessige kvaliteter. Hans fremføring av "dansemarsj" da Direksjonsmusikken spilte "National Emblem" vil nok bli husket av de tilstedeværende i all fremtid.

admiral

Forsvaret er i tillegg til Ridderrennets venner en av grunnpilarene i dette arrangementet. De er behjelpeli ge med det meste og legger stor prestisje i et prikkfritt evenemang. Forsvarssjefen, admiral Toralf Rein, var selv tilstede for å åpne og overvåke det hele. Det var tydelig at han i likhet med alle de andre storkoste seg under rennet og den påfølgende banketten. Under åpningstalen la han vekt på den idrettsglede og innsats som blir lagt for dagen under Ridderrennet.

Han påpekte også at det tross alt var bedre med "snow than the rain we had last year, and then I don't mean myself'. En vits som var helt på høyde med Direksjonsmusik-

Elsket av

publikum.

Direksjonsmusikken gjorde i det hele tatt en særdeles god figur. Takket være forsvarets beltevogner var det i år mulig å dukke opp på alle tenkelige og utenkelige steder i den tyve kilometer lange løypa. Musikalske perler på en snor og dristige gags ble avlevert i et høyt tempo både i målområdet og oppe på snaufjellet. Det er rart med disse glade musikanter som blir elsket av publikum i like stor grad som de elsker sine tilhørere. Det var helt tydelig at de lot seg påvirke av den livsvilje og glede som hele Ridderrennet bærer preg av. Uansett hvor ufyselig været til tider kunne være var de

like glade og spillekåte. Det er en takknemlig jobb å være musikant på Ridderrennet.

Fornøyd ambassadør· ektepar.

Direksjonsmusikkens årlige tilstedeværelse på Ridderrennet er nå i ferd med å bli en befestet tradisjon. Entusiasmen var minst like stor i år som første gang de var tilstede på sekstitallet en gang. I år som i fjor underholdt de også under banketten på Beitostølen Høyfjellshotell. Begeistringen var stor og det var ikke få stolte Direktører da ambassadørekteparet Miller Ruppe tok ordet og hevdet at Direksjonsmusikken var del beste og morsomste orkester de noensinne hadde opplevd. De eneste som kunne tåle'cn sammenligning med Direksjonsmusikken var Yale Marching Band, en sammenligning de færreste studenter ved NHH vil si seg misfornøyd med. Direksjonsmusikken blir nok å fmne på Ridderrennet neste år også.

Selvfølgelig kunne vi også brukt tid og penger på flotte utstillinger...

- - - - - -_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _---'--_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ..J

... men vi gjør det heller litt enklere - og mye billigere.

Rema 1000 har lave priser.

Da kan vi ikke ha varer SOIll er kunstferdig satt opp og dandert. Det kostcr for myc.

Og de ckstra kostnadcne måtte vi tatt igjen pS utsalgsprisene.

Del vi l vi ikke.

o

A pent fra kl. 091111

Vi vil hcllcr gi dcg de varene du brukcr hvcr dag billigcre cnn du kan få dcm noc annct stcd.

Og skal du ha ananas, tar du sikkcrt likc gjernc boksen fra en kasse som fra cn pyramidc.

Sa: rli g når du vet at det gjør bokscn .1dskillig billigere.

I(lMA ~III

Alt til lavere pris

REGION VEST: Bergen: Drotningsvik, N_ Korskirkealm., Danmarksplass, Fyllingsdalen, Kalmarhuset, Elveneset, Helleveien, Nesttun, Fanatorget, Arna, Frekhaug: Frekhaug Torg. Os: Idrettsveien, Askøy, Stord: Heiane, Bjelland, Odda: Folgefonnsgt., Bremnes, Haugesund: Kvalamarka , Raglamyr, Haralds gt. , Karmøy: Kongsgården, Åkrehamn, Florø: Evja, Sogndal, Førde: Hafstadveien .

18

Påskekrim

K7-BULLETIN 9.4.1992

Av Olav Brødsjø

Jeg våkner I an gsomt , - fremdeles urven etter en dyp, men likevel urolig søvn . Hvor lenge? - Nei, jeg vet ikke: Tidsbegrepet er i ferd med å glippe for meg. Men aet må være morgen.

Det kan jeg se fra sengen her jeg ligger.

På veggen vis-O-vis vinouet ser jeg nemlig speilbildet aven lysende firICant.

Midt i firkanten er et mørkt kors, etter vindussprossene. Fra gangen utenfor kommer det fjerne stemmer, og av og til hører jeg skritt som går forbi .

Kommer ikke Anita snart og besøker meg? Hvorfor holder hu n seg borte? Ka nskje de ikke vil slippe henne inn? A nita min kloke og forståelf sesful e kone. Jeg ser for meg det lange, blØte, mørke håret og d~ varme, brune øynene. Anitas øyne får meg alltid til å tenke på en nund som hengivent ofrer seg for sin herre.

Jeg hadde den vonde drømmen igjen da jeg sov.

Den drømmen ~o~ glør. at hlertet hamrer I vel nor leg vakner, og jeg må trekKe pusten dypt i flere minutter før pulsen faller til ro. I det siste har jeg drømt oftere og oftere om Astrid . .

Anita} øyne får meK.. alltid til a tenk e på en-hund som hengivent ofrer segfor sin herre.

ten at hun forsøkte, , men jeg lot som om jeg var døv. Da far døde av hjerteinfarkt et par år senere, gav hun opp alle forsøk.

Etterhvert begynte hun å bli slem. Hevngierrig og ondskapsfull . Bun var vel lei av å ha en slik ufordragelig guttunge i huset. Men hun kunne ikke godt hive meg ut neller.

Jeg smiler bittert ved tanken på de årene. Hun ble så bundet, hun som ennå var ung .

De sa hun var pen. Når jeg tenker etter, var det visst noen som kalte henne va kker, med det litt spanske utseendet, og med alt det svarte håret som hun samlet i en fyldig knute midt oppå hodet.

p'tterhvert begynte hun a bli slem. Hevng jerrig og ondskapsfull: Jeg kjenner ubehaget ile g jennom meg, og jea snur mot veggen som i vonde.

Jeg husker drømmen )'ydeligere nå . Jeg hadde sett nenne sitte foran den antikke toilet-kommode n, slik hun hadde sittet hver morgen . og børstet det lange\ svarte håret, før det meo en grasiøs beve~e'se var blitt kveilet opp pa det stolte hodet.

Gode Gud, jeg hater henne fremdeles! Jeg bør kunne slutte å hate nenne nå.

Hun er jo død! Det farer et streif av lettelse igjennom meg.

Død! Takk og pns!

Det var robuste og fredsommelige Anita som fikk meg overtalt til å gå i begravelsen .. Anita tenker alltio så logisk og riktig . «Ikke. tu ll nå!», sa hun . «Jeg vet l at du Ikke kunne utstå den stemoren din men nå er hun borte, og dere kan al ri plage hverandre mer. Det er bare du selv som vil få detvondt hvis du fortsetter å bære på disse vonde minnene. Henne kan du ikke ramme!».

Anita er lærer og har lang erfaring i å snakke gjenstridige unger til rette.

Det frydet meg å se kisten stå der. i det kjølige kapel.'et.

I begynnelsen av seremonien had?e leg e~ følelse av seler.

Men sa ble jeg langsomt redd. Jeg fikk nemlig en fornemmelse av at den onde stemoren virkelig var til stede. Jeg følte at hun svevde rundt i det uhyggelige gravkapellet. Etter en stund hadde hun fylt hele romm et, og

d

Jeg nektet å kalle henne «mor». Hun var Ikke min mor og da jeg i protest kalte henne «stemor», ble hun ra,',ende. Hun hadde oppfattet sarkasmen og visste :.Jt ',eg på den tiden leste eventyr og hadde en sæ~ ig Forkjærlighet for. slike som handlet om slemme stemødre. Jeg var vel Cirka 10 år gammel. Så sa jeg «~am~n», men ~a .ble far sint. Eller mer såret kanskje. «Kan du Ikke SI tante AS~rld lallefa!I?» b~d han.

«Hun er ik~eo tanten min», svart~ jeg tras~.lg. - OmSider gikk jeg med pa a kalle henne «Astrid», hverken mer eller mindre.

Vi snakket ikke sammen. Jeg tror forres-

K7-BULLETIN 9.4.1992 je~ fikk ikke puste. Det siste jeg svakt kan erindre, er at leg hikstende styrtet på dør.

Anita trøstet meg etterpå med at alle hadde tatt opptrinnet som et tegn på dyp sorg fra min side. Det irriterer meg litt at Anita alltid er så opptatt av hva andre mener.

Jeg snur meg urolig på sengen og gjenopplever motvillig den morgenen, da det første sjokket kom. Det var noen uker etter begravelsen. Jeg hadde vært bortreist et par dager, 09 var uopplagt etter en nesten søvnløs natt pa det skramlende nattoget. Anita tok i mot meg i morgenkåpen, og jeg hadde nesten ikke fått hengt av meg, tør nun halte meg inn på soveværelset. -«Se!», pekte hun stolt som en opp-spilt unge. «Er den ikke lekker? Jeg fiKk pusset opp treverket rundt, men det håndslepne krystallspeilet var uten så mye som en prikk.»

Anita gråt da jeg kom til meg selv etter besvimelsen. «Detskulle jo være en overraskelse», hikstet hun. «Et minne fra ditt barndomshjem. Og den er jo så praktfullf».

Jeg vaklet ut av soveværelset. Jeg orket ikke den gamle toilet-kommoden, hvor min vakre stemor hadde pleid å slå seg ned etter nattens skjønnhetssøvn , mens hun gransket de kalde marmortrekkene i krystallspeilet, og gikk i gang med sine små tuber og krukker, mens hun pønsket på å bli enda vakrere, og enda ondere. Og jeg kjente kvalmen komme da jeg så for. meg den spesielle håndoeveselsen hennes, nor hun sveivet det !y1dige håret opp i en runding på nodet som en slags «krone».

- Glasset ble fvlt aven slags tåke, h~le speile( bølget litt, og plutseZ"g var anslktet aer.

Påskekrim nevnte ordet «psykiater», nektet jeg plent. Jeg var jo ikke gal. - Det endte med at han gav meg en resept på noen små lyserøde piller.

«Ta en av disse når du føler uro eller angst», sa han, «så får vi se det an en stund».

Det gikk

19 «leve» p'å den spesielle måten jeg hadde sett . før. Det bølget litt først, så ble det stille og klart, og der var hun! Hun lo den samme latteren som i drømmen, men uten en lyd. På en måte virket det enda mer uhyggelig. Anita kikket bekymret på meg da vi i taushet spiste frokost, men hun sa ingenting. Det var søndag morgen det skjedde. Jeg nadde tatt en drink for å slap-pe av, like etter Dagsrevyen kvelden før, og da vi hadde gatt til sengs hadde jeg for sikkerhets skyld tatten . av de små pillene til dr. Andersen.

Jeg hadde faktisk sovet som en sten. Om morgenen visste jeg at je.9 hadde drømt ubehagelig, tor jeg var svett og hadde hodepine.

Anita sov da jeg ravet ut på badet. Jeg tappet et varmt bad, og jeg husker at jeg nesten sovnet i det skoldhete vannet. Det var deilig. - Med en varm og døsig følelse i kroppen gikk jeg inn til Anita. Da nørte jeg ' det. Den srusomme latteren Iylte rommet helt. Jeg oråsnudde meg med et hikst mot speilet,o~ der var hun. Og no lo hun, høyt og uhemmet. Det undrer meg fremdeles at Anita ikke hørte noe, men kanskie hun var opptatt på kjøk-

kef',e~.

Død! Takkogpris !

Heller ikke da jeg grep en stol og slo og slo og slo ..... , så lyden av splintret speilglass fikk den redelsfulle latteren til å forstumme, så jeg noe til Anita. Men kjøkkenet vårt ligger nokså langt unna soveværelset. .

Første gang jeg så henne, var en morgen cirka en uke senere. Jeg hadde oppriktig forsøkt å venne meg til det ny'e møblet. Da jeg nesJeg kan ikke la være å le lavt for meg selv. ger mor~enen før, nølende, had~e tatt mottil meg, ten 14 daigjen.Jeg Jeg ble altså endelig kvitt henne( stemoren og Klemmet håret i speilet, hadde jeg kjent en før jeg så henne ten, og den Astrid. Hun forsvant i et hav av knust speilviss stolthet, selv om leg etter~å hadde vært så haddedrømtekkeltom natskar ennå i glass . Syv års ulykke betyr visst slikt, men klam og svett at jeg hadde mattet skifte skjorte. kalde, hånlige latteren Hele natten såpass er det jamen verd.

Anita kom styrtende da jeg skrek. I rent ørene da jeg våknet. en eksaovermot hadde jeg bestemt meg for å knytte hadde jeg strevd med Jeg må ha duppet av. Det rasler i et nøkkeldet som slipset i speilet. Knuten ble altfor stor, og aen men.Jeg haddearbeiMen klok- . knippe, og døren går opp. -»Anita!?» Jeg underste del av slipset ble for lang i forhold til .gal, skrevet 09 svettet. for fort, og reiser meg forventningsfullt. «Er det deg? Enden øverste. Jeg bannet irritert og rev opp ken hadde gatt så altknuten med skjelvende hender. Da skjedde da det bare hadde vært en halv time delig! Hvorfor har du ikke kommet før?» Den det! - Glasset ble fylt aven slags tåke, hele igjen, hadde jeg fremdeles holdt store mannen rynker pannen. Han ser irritert speilet bølget litt, og plutselig var ansiktet der. pa med kladden. «Tiden er ute!». Dethad- ut. «Slutt å spille skuespill for oss, Berg! De Først litt uskarpt, men etterFlvert helt tydelig. de virket som en dødsdom fra lærerens munn. klarer ikke å lure oss. Den psykiatriske underJeg sank ned på krakken foran toilet-kommo- Jeg ~dde sett fortvilet opp fra den fattigslige søkelsen vil sette tingene på plass. De vet så den med et hikst. Det var først da de røde halvsiden som jeg hadde rukket å føre inn, utmerket godt at Deres kone ble begravet i leppene kruste seg i et hånlig smil at jeg skrek. og jeg hadde sett rett inn i ansiktet til gor!»

Astrid, som hadde ledd triumdet bakover.

Anita satt lenge og holdt rundt meg, og jeg ferendeog kastet ho" husker hun snakket om reaksjon, om nerver og Olav Brødsjø. overanstrengelse. - Naturligvis trodde hun Jeg kom meg ut på badet og Siv.øk. NHH 1957. meg ikke. Men så hadde hun heller aldri kjent tok for sikkernets s!<yld to av de Arbeidet som banksjef i Sparebanken digvis var Astrid, slik je~ hadde gjort. Hun hadde ingen små lyserøde. HelSør i mange år. Jobber nå som lektor på Anita på kjøkkenet da jeg mulighet for a forstå.

Arendal Gymnas.

Først ville jeg ikke gå til lege, men der var kom inn igjen på soveværerBrødsjØ skriver krim på fritiden, og er min kone urokkelig. Og dr. Andersen var set, og så Astrid. Jeg klarte å la mest kjent for flere bØker i Knut Gribbhadde akkurat forståelsesfull. Han lo ikke, slik jeg hadde være å skrike. Jeg serien. På oppdrag fra Bulle har han speilet tok til å fryktet. Jeg tåler ikke at folk ler av meg. Da han kneppet skjorten, da skrevet påskenoveIlen «Speilet,..

20

K7-BULLETIN 9.4.1992

løgner Klør Helten; Datteren og Kjæresten Grønt Kort, adgang USA Uranus La vie de boheme De elskende på Pont Neuf Tidevannets Fyrste.

Poppers kritiske ·rasjonalisme Forfatter:Peter Skagestad Bok: F omuft og feilbarhet, Karl Poppers kritiske rasj.

Forlag: Universitetsforlaget Utgitt: 1980 Sider: 97 Anmeld.: Jon Gjerde

Denne gangen harundertegnende pusset støv aven tynn, men likevel innholdsrik bok gammel bok fra Universitetsforlaget- utgivelsesår 1980. Forfatter er Peter Skagestad, en ambisiøs mann med doktorgrad i idehistorie fra Brandeis universitet i USA og en grei bokproduksjon bak seg.

Motivvalg Boken, "Fornuft og feilbarlighet", er både en beskrivelse og en delvis kritisk behandling av Karl Poppers kritiske rasjonalisme.

Gjennom 97 sider blir vi tatt med på en virkelig fottur på tvers av Poppers filosofilandskap, hvor alle hans ideer og synspunkter om vitenskap, samfunnssystemer og individets rolle blir rullet opp. På toppene og i dalbunnene sitter skimtes flere kjente ansikter som Marx, Humes og Bacons, for å .

nevne noen. Dette for å sette Poppers filosofi i relieff til datidens og fortidens tenkere.

Poppers status Det var i sekstiårene at Poppers vitenskapsfllosofi og metodelære for alvor kom i brennpunktet i datidens heftige positivsmedebatt innen samfunnsvitenskapene. Og hans politiske og samfunnsfllosofiske synspunkter ble viktige bidrag til både debatten og som tankegods for andre filosofer. Et av de mest interessante trekk ved Popper, er at han lenge befant seg i et slags ingemannsland når det gjaldt status. Mange avfeide ham som lettsindig og lite fundert Popper var definitivt ikke fagfilosofenes comme il faut. Men hans ry blant ikke-fllosofer derimot, var betydelig. Flere nobelprisvinnere, slik som den betydelige Friedrich Hayek, har tilkjennegitt sin gjeld til ham.

Allmenn Popper har beskjeftiget seg med brede, ikke-faglig problemstillinger som sprenger de snevre referanserammene som fagfilosofer ofte polemiserer innenfor. Dette var i følge forfatteren et bevisst

valg fra Poppersside; en gjenspei ling av hans syn på filosofien og dens funksjon i samfunns- og åndsliv. liv. Selv uttrykte Popper det slik i et foredrag: - Min første tese er at enhver filosofi, og spesielt enhver filosofiske skole er utsatt for å degenerere på en slik måte at dens problemer blir praktisk talt uatskikkelige fra psevdo-problemer, og at dens talemåter følgelig blir praktisk talt uatskillelige fra meningsløs plapring ..

Gamle Popper hadde klare meninger med andre ord. Men hvilken filosofi hadde han egentlig?

Den kritiske rasjonalisme Den klassiske rasjonalisme med dogmatisk tro på den rasjonalistiske erkjennelseslære var lenge forfektet av fremtredende filosofer.

Gailei, Descartes og Bacon fremsatte en overoptimistisk erkjennelseslære som forutsatte at sannheten var åpenbar, at den kunne gjenkjennes uten tvil. Unødig å si her at synet fikk en klar inn fl ytelse på datidens samfunn. Men så: Anført av Hume og Marx blant annet, tok man et rivende oppgjør

med denne fIlosofi - en kullkasting av all klassisk rasjonalisme.

Denne striden pågikk lenge, og i lys av dette (for å si det litt forenklet) kom Popper på banen med sine ideer om den kritiske rasjonalisme, et type rasjonalisme som impliserer tanken om menneskets begrensning og feilbarligheten av metodesøkingen for den objektive sannhet, for å si det med et lass av pleonasmer. Kort sagt; man kan ikke søke sannheten gjennom troen på en ufeilbarlig og autoritær erkjennelseskilde - fornuften for Descartes og erfaringen for Bacon - Popper sier at "muligheten for rasjonell erkjennelse aven objektiv sannhet ikke avhenger av at sannheten er åpenbar".

Det henvises til boken for utdyping av temaet; viktige stikkord her er imidlertid falsifikasjonakriteriumet og teoriene om paradigmer.

Det

øvrige

tankestoff

Videre gjennom boken får vi også et innblikk i Poppers syn på historismen og metodelæren i vitenskapelig arbeid - den hypotetisk-deduktive metode (HDM). Et svært interessant tema som Popper behandler, er det rivende oppp-

gjøret mot de totalitære samfunnsystemer. Demarkasjonsproblemet, altså skille mellom vitenskap og ikke-vitenskap, er også behørig drøftet.

Piskelektyre Jada, dette er absolutt interessant tankegods å fylle de små tentaklete grå med. Uansett om man har sans for påstanden om horisontutvidelse og annet beslektet floskelmateriale, så fungerer det bra i dette tilfellet. Forfatteren skriver levende og interessant - fritt for håpløst akademisk preik. Boken har en klar og fornuftig inndeling - den gir et velordnet og systematisk inntrykk. Spesielt må det fremheves hvoroanforfatteren lykkes med å flette inn andre filosofers kritikk i tillegg til sin egen. Og det viktigste av alt, dette skjer uten bruk av de store påtrengende bokstaver. Har du lyst til å lære noe mer enn at jorden er rund og månen full, så ta en tur på biblioteket og les denne boken i påsken. Et ypperlig alternativ til tanketomme skriblerier fra Narvesen-kiosken.

Og apropos Narvesen; er du en av dem som prøver å flytte denne hjem bit for bit, les for pokker ikke boken. Du er advart.

Info

K7-BULLETIN 9.4 ..1992

Administrasjonen Undervisningsassistenter til forkurs føring august 1992.

bok

Høyskolen har behov for undervisningsassistenter til forkurset i bokføring på siviløkonomstudiet i perioden 10. - 21. august 1992.

Det er ønskelig at assistentene kan fortsett emed gruppeundervisningen under innføringskurset i bedriftsøkonomisk analyse. Aktuell periode vil være fra noen uker ut i semesteret frem til midten av oktober.

Ved utvelgelsen av assistenter vil det bli lagt vekt på faglig nivå i bedriftsøkonomisk analyse og eventuelt tidligere erfaring fra pedagogisk arbeid.

Søknad med CV kan leveres studieadministrasjonen v. Steinar Hesthammer eller Roar Valderhaug.

Søknadsfrist: Torsdag 30. april.

Generelt Eidsvågsveien 126 Gullhøna holder åpent i Påsken!

Interesserte (Tore og Åsmund) kan henvende seg i åpningstiden. Kjentmann og kontaktfremmer er som sedvanlig Hilmar.

Servering av dårlig, gjærholdig rødvin.

Hjertelig velkommen!

Seaside Apartment Vi stenger for påsken. Farskapssaker og andre henvendelser kan rettes til M.A.F.&D.B. på tlf 02-141090. God Påske!

Neil Youngs Venner Årsmøte vil bli avholdt på Microbryggeriet i Holtegata i Oslo kl 1900 fredag 10 april. Årsberetning, resultatregnskap og neste års budsjett vil bli lagt frem. Gratis halvliter til alle som kan NYdiskografien på rams.

Club Fairlane Idag stenger vi for påsken, men åpner igjen onsdag 22. Da blir det fullt Texas frem til den 25, for da stenger vi for året. Takk for oss!

INTERNAFfEN Vårens siste arrangement blir internaften den 24. april. Bli med å gi dette års KKU et anstendig gravøl!

MIU0DAG 92 Lørdag 25.apriI Lørdag samles alle interesserte studenter til felles innsats for å rydde opp boss langs innfartsårene inn til Bergen. Fremmøte kl. 12.00 på Bystasjonen hvor en deles inn i ryddegjenger og blir transportert ut til stedet en skal rydde. Vi regner med å rydde i tre timer, for så å samles på Festplassen hvor vi markerer vel utført jobb.

Alle vil bli utstyrt med kjeledress og annet nødvendig utstyr. På kvelden blir det arrangert konsert på Studentsenteret, hvor alle studenter som har deltatt får rabatt på inngangsbillett.

De som er interessert kan skrive seg opp på lister som er hengt opp i Vrimlehallen og ved kantinen på skolen.

For mer informasjon, ta kontakt med FIA

21

Golf

,

Golfsamlig på Bogstad Golfbane i påsken. Puttertrening fra kl 0900. Vi går ut på greenen kl 1100. Første treningsdag blir tirsdag 14. april.

Møt opp, For nærmere detaljer kontakt Lars A. B. Madsen på tlf. 02-470776

· tnt.Komite ,

~~

~.

-

I

~

Aerobic Aerobic har igjen begynt treningene Aulaen.

Treningstider: Mandag: 1800-1915 1800-1915 Onsdag: Møt opp!

Internasjonal komite, hva er det?

Internasjonal komite, driver de med noe i det hele tatt?

Finnes det utenlandsstudenter på skolen da?

Internasjonal komite, var ikke det underutvalget med hele tre bilag til regnskapet?

Internasjonal komite, er ikke det letteste vei til partout-kort?

Vel, komiteen har faktisk en del ansvarsområder: Utvekslingsprogrammene blir mer og mer omfattende og antall utenlansstudenter på NHH øker fra år til år. De kommer fra nær sagt alle verdenshjørner, det være seg Australia, Amerika, Kina, Frankrike, Østerrike,Polen, Romania og OF COURSE de nærmere strøk som Danmark,Finland,Sverige og Island. Dette semesteret har vi 20-25 studenter å ta oss av - neste år vil det bli hele 50!

Vår hovedoppgave er å integrere utenlandsstudentene blant de norske studentene her på skolen og å holde "gjestene" orientert om det som skjer på NHH: Vi har satt i gang en fadderordning der hver utenland'lstudent får en norsk fadder som skal fungere som kontaktperson under hele oppholdet. Dessuten forsøker vi å gjøre deres ankomst så lett og hyggelig som mulig ved å sørge for at de blir hentet på flyplassen og å skaffe dem nøkkelen til deres kjære suite på Hatleberg. Dette er den praktiske siden.

La oss nA komme til den mer SOSIALE delen.

Sel følgelig holdt vi en aldri så liten? velkomstfest i begynnelsen av semesteret Videre har vi en heller fuktig pub-runde bak oss med diverse ''bli-kjent'' -oppgaver (Hva med å overtale en fremmed av det annet kjønn om å spandere deg en sjokolade? Eller kanskje overtale bartenderen om at du er på utdrikningslag...... ?)

Det hele startet med vorspiel i "Høvdingens Leir" (PS! Ikke bruk dette vorspiel-uttrykket for vesener utenfor landegrensen. De vil forstå noe ganske annet enn det som er hensikten!) forlest er absolutt en pareto-forbedring. Vel, videre fikk vi sponset en helaften på kinarestaurant for alle faddere+fadderbøm (Ikke akkurat et innblikk i den herrrrlige norske matens verden, men vi feiret kinesisk nyttårsaften i stedet. Hørte jeg ordet internasjonal?) Diverse planer om guidetur i Bergens vakreste hjørner,konditorirunde og fjelltur druknet under UKENs enorme aktivitet....Men påskefest blir det i alle fall nå!

To viktige opplysninger: Da antall utenlandsstudenter vil øke drastisk til høsten, arbeider vi nå for å få ett ekstra medlem i komiteen; en arrangemetsansvarlig.

Så følg med på neste ForeningsMøte! Ellers vil vi minne om at det snart er valg og vi håper at det er mange som vil være interesserte i å overta vervet i Internasjonal Komite etter oss!!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Liv Krabbe,.,;d

Grafisk Senter , Møte i Grafisk Senter fredag kl.1200 i kantina på skolen. Denne gongen blir det ikkje Kinder-egg, men egg for die Kinder.

Internserien i fotball.

Vi avslutter internserien i fotball før påske. Vi ber derfor om at utsatte kamper spilles innen helgen. Laglederne for de aktuelle lag må selv bli enige om tidspunkt/resultat. Vi er sterkt kritiske til den usportslige holdningen som Manpower har vist. Premieutdeling rett etter påske.

SM i Basket

ru gratulerer NHHs jentelag med bronsemedaljen i Basket. Vi er stolte av dere!

SOMMERTRAINEE Georg Stanley A.S har ledige sommerjobber. Søknadsfrist er 15.

April 92. Nærmere informasjon på tavle utenfor NU-kontoret.

Amarade Hess Norge A.S har ledig sommerjobb for 2. avdelingsstudent eller høyere Avdelingsstudent med interesse innen bedriftsøkonomisk analyse. Prosjektet skal lede til en siviløkonomoppgave eller en Høyere Avdelingsoppgave. Nærmere informasjon på tavle utenfor NU-kontoret. Søknadsfrist er 24.

Aoril92.

Tennis Trond Jacobsen vant en fortjent seier i helgens tennisturnering. Han overbeviste stort; etter å ha vært på defensiven både i kvartfinalen, semifinalen og finalen - ble han den heldige vinner aven pizza. Både kvart- og semifinale ble vunnet i tie-break, mens tittelforsvarer Roar Takle Olsen ble slått 7/5 i finalen. Tilsammen 15 spillere deltok.

Ny Turneringpå Paradis Sports Senter (tidligere TennisParadis) søndag 3/5 kl. 1200. Felles kjøring fra skolen kl. 1130. Påmelding på Merino (plakat i vrimlehallen) innen fredag 1. mai.

VELM0TT! Fellestimene onsdager og søndager opphører etter påskeferien (siste gang onsdag 8.april) p.g.a. noe liten deltakelse de siste gangene . Vi vil selvsagt fortsette med dette tilbudet neste semester!

SBT

NORDISK FINALE I SBT. Lørdag 4. april ble Nordisk Finale i Scandinavian Business Tournament arrangert ved IBMs hovedkvarter i Stockholm. SBT-Norge stilte mannsterke og backet opp de to norske lagene: Norsk Hydro fra Bergen og DnB fra Oslo. Til tross for dette viste de finske deltakerne seg nok en gang uslåelige i konkurransen. "Hydro" og "Bankers" måtte ta til takke med henholdsvis 4. og 7. plass. Middag og etterarrangement på velkjente Bems ble derimot klart vunnet av nordmennene!

Helgen ble ellers brukt til ulike sosiale aktiviteter: Carl Larsson-utstilling på National Museet, shopping, sightseeing i Gamla Stan og dessuten besøk ved de populære utestedene Cafe Opera og Sture Compagniet. Middag og rundtur fredag kveld i Stockholms Stadshus (hvor Nobelprisutdelingen holder til) var også en fomøyelig opplevelse.

Oppholdet i Stockholm ble en verdig avslutning for det avtroppende SBT-styret, og samtidig lærerikt for det påtroppende.

Vi ser frem til Nordisk Finale i Bergen i 1993!! !

Trine & Tone.

Staf.kom TESTLØP Vårens Sprøeste Eventyr vil i år bli arrangert 7.-9.mai. Alle har lyst til å være med, men dessverre har vi ikke plass til alle på laget. Derfor arrangerer vi testløp følgende dager: Torsdag 2.april påmelding 18.00 Onsdag 8.april påmelding 18.00 Torsdag 23.april påmelding 18.00 Fredag 24.april påmelding 18.00 Lørdag 25.april påmelding 11.30 Mandag 27.april påmelding 17.00 Mandag 27.april påmelding 19.00 Tirsdag 28.april påmelding 17.00 Onsdag 29.april påmelding 17.00 Onsdag 29.april påmelding 19.00 Starten går en halv time etter påmelding, slik at det blir god tid til å varme opp. Laget vil bli tatt ut etter testtidene, og offentliggjort på vår løperkveid den 30.april kl. 21.00. Det er derfor viktig at alle stiller opp, slik at vi kan få et best mulig lag. For at flest mulig skal kunne delta, er vi svært fleksible mht. etappe fordeling. Nå har alerede to årskull med siv.øker gått ut fra BI uten å vinne stafetten. Vær med å gjør dette til tre!

NB! Jenter er spesielt velkomne. Vi trenger dere for å slå BI.

Trav Travgruppen

Faste spillere hver uke gjelder t.o.m. uke 18; dvs. fredag 1. mai (uken etter påske). All spilling etter dette må i utgangspunktet betales selv.

P .g.a. eierskifte m.m. er all fakturering litt mer på etterskudd enn vi er vant til, slik at undertegnede ikke har full oversikt over hvor mye vi har spilt for. Hvis det viser seg å være ubrukte midler innenfor budsjettrammene vi har fått, er det selvsagt hyggelig om vi nytter disse på tampen av semesteret. Spillere som har tid og lyst til å fortsette spillingen noen uker ut i mai oppfordres til å kontakte undertegnede i måned skiftet apriU mai vedr. muligheter for fortsatt «gratis» spill ..... .

For Tennisgruppen NHH Nils Hjelle (tlf. 545044)

Sulkien

Ekstraordinær generalforsamlig den 19. mai 1992. Sulkien trenger nye medlemmer. Nye medlemmer bes legge lapp i posthyllen til Terje Iversen.

Viktig melding til følgende seks personer: Marianne Ek Lise Hammergren Stig Martin Solberg Helene B1ydt-Hansen Jone Frafjord Bjørn Erik Flakne Dersom disse ønsker sitt livsvarige medlemsskap opprettholdt, må de betale inn kr 20 på konto nr. 36245099236 innen 19. mai.

22

Tegneserie

K책re Syversen: Myrdal til

K책re Syversen:

K7-BULLETIN 9.4.1992

Bergen

Bed.press.

JO

•

Verden er full av Bull Skriv til og i Bulle. Dødlinja må ovemoldes.lnfostoff som skal være med i neste utgave må være redaksjonen i hende senest tirsdag kl.

10.00. Alt annet må leveres innen mandag kl. 1200. Alt stoff må leveres på diskett (McKinnon unntatt), . med utskrift.

5 utenfor Hva synes du om EF?

.Sålenge jeg får sjølråderetten over smokken min kan Briisselbyrokratene gjøre hva de vil.

Christoffer Nikolaisen -20

Skal næringslivet overleve må vi inn før eller siden. Og spriten blir jo billigere.

Erik Kokk Veldig fint og greit og sånn ....

Dag Alvern, Sten Finkenhagen l Helt greit.

Spansk valgfag har vært på hyttetur med dertil tilhørende festivitas. Hvorvidt det skyldes all Lambada dansingen vites ikke, men Stipendiatene fornekter seg ikke. Samarbeidet mellom lærekreftene og studentene på spansk må snart ha nådd et klimaks.

Tidligere haren mannlig førstekullist vært lite villig til å kommentere dette. Nå er det en kvinnelig førstekullist som er like lite villig til å kommentere de påståtte hendelsene. Stipendiatene er ihvertfall forn yde med sin arbeidssituasjon her på NHH. Bul1es utsendte medarbeidere i Paris kan melde om lite annet enn billig vin, piker/gutter og sang.

Den franske gjennomsnittsfamilien har to barn som betyr mye for dem. Vi venter i spenning Vå mer interessant stoff.

Dow Jones vokalist Ole-Jakob Sværk har mellomlandet i Thailand på vei til Australia. Mer er det ikke å si om den saken. Telefonsvareren hans kan opplyse at: -Skarru treffe meg, Ole Jacob altså, så er jeg i østen en liten tur. Jeg er vel tilbake i september eller no sånt no (he-he).

Det har versert rykter om at en kvinnelig direktør skulle være svak for små grønne menn. Dette kan nå avkreftes. En særdc!les skuffet og vonbroten grønn mann ble søndag morgen observert duknakket og med subbende gange sør i lende. Vi kan med dette bekrefte at det fremdeles like kjedelig å være vernepliktig. 9.april-Bulle kan altså melde om få glad-nyheter til det norske forsvar.

Tove Gartland 2 EF vil komme før eller seinare, men Noreg erikkje klar for ein søk nad enno.

Roar Henden Bed.øk.

Så satt jeg her da, ensom og forlatt. I Bulleredaksjonenharfolk faktisk så lite sosial radar at kun en uheldig sjel har fått den tvilsomme ære å være sladrespaltist Dette er ikke enkelt. Nå for eksempel, har jeg vært Bulles utsendte medarbeider på Ridderrennet, og derfor avskåret fra helgens hjemlige begivenheter. Ikke nok med det, i morgen tidlig skal jeg reise vekk og får derfor ikke benyttet meg av mine vanlige tystere heller. Til tross for dette er det altsåjeg, min fars førstefødte, som må tilbringe mandagens første timer for å tilfredstille Stud.NHH's informasjonsbehov. Bullshit, nå bitrere enn noen gang tidligere.

UKEN 94 er allerede i gang for de som har planer om å stille til valg. Et av alternativene er ganske imponerende da det skal inneholde ikke mindre enn tre UKE-sjefer. På denne måten vil ikke UKEstyre-jobben gå ut over skolearbeid og andre forefallende interesser. Bidrag til valgkampkassen kan legges i en grå konvolutt i en av Bulles pengekasser. BM. UKEjobb '94.

En liten fugl har visket oss i øret at det nå har

blitt roligere å bo i nærheten av skolens lærekrefter. Den siste uken har ingen kvinner kastet sten på vinduer og skreket om veske eller penger. Det har heller ikke blitt observert økonomer kun iført truse påjakt etter de samme bekjentskaper. Hvorvidt dette har noe med forrige utgave av Bulle å gjøre har ikke blitt bekreftet. En annen kilde kan derimot opplyse at samme foreleser for noen år siden spurte en kvinnelig studine om hun ville bli med ham på byen. Dette skal ha skjedd mellom to forelesnings-timer. Jenta (evnt. jenten) svarte ja, men midt i annen time fikk hun kalde føtter, og rakte så opp hånden. . Foreleseren ga studinen ordet, noe som uten tvil var en kjempetabbe, for jenta (evnt. jenten) sa: -Du, jeg gidder ikke stikke på byen med deg likevel jeg.

Helgens konsert var iføge pålitelige kilder veldig bra. Med andre ord, folk hygget seg.

Noen hygger seg dog mer enn andre. En ikke ukjent eldrekullis t koste seg ordentlig. Til tross for heftige telefonoppringninger tidlig på kvelden klarte han til slutt å oppnå tilfredstillende kontakt med en pike fra et noe yngre kull. Piken var ikke å treffe på sitt vanlige telefonnummer tidlig søndag morgen ..

GUFF kan melde at de etter et til nå relativt ustabilt semester har tatt påskeferie for å lade opp til vårmotens inntreden. Stygge rykter forteller at skjørtekanten i år vil bevege seg noe nedover.

GUFF lover at de vil benytte seg av alle tenkelige midler for å forhindre dette. De oppfordrer alle søte piker til å la det forbli kort og gjeme et nummer for lite. Dette gjelder forøvrig også bruk av topp.

For de solhungrige kan vi meddele at årets Bergenssommer vil finne sted torsdag 18.juni.

Svæveru' har vært på jubile hos det lite pene pikekoret Candis i Trondheim. De er ikke lenger interessert i å fortelle noe derfra. Bullshit beklager dette på det sterkeste. Vi er sikre på at det var en tur.

Fra NSB kan vi melde om en særdeles ubehagelig episode daen illeluktendeengelskmann tok av seg skoene da han gikk på toget på Finse.

Mannen er nå kondemnert og lagt på is i et gassteW kjølerom. Fra Haukeland Sykehus har vi fått beskjed om at det etter forholdene står bra til med de andre passasjerene som var tilstede i togkupeen da den fatale avkledningen fant sted.

Kursvirksomheten slår seg løs igjen. På lørdag arrangerte man fest i Klubben, et arrangement som i følge sikre kilder var "full baluba".

Rett før vaktene ankom, stormet 200 kommende bedriftsøkonomer inn i lokalet kun bevæpnet med bæreposer med medbrakt. Bedriftsøkonomene var veldig fornøyde fordi de hadde klart å lure "all den billige øllen" inn lokalet, men gleden var kort. Det viste seg snart at KKU ikke tok mer enn 15 · spenn halvliteren, slik at de smarte økonomene ikke sparte mer enn 5 øre pr. halvliter. Bullshit slutter seg derfor til det gamle utsagnet om at aktørene ikke kan. opptre rasjonelt uten full informasjon.

Grunnet kritisk holdning til hva våre kilder forteller oss kan vi ikke si noe sikkert om hva pUKE-kollega Jørn Limi har gjort i det siste, men det skal visst ikke ha vært noe å skrive om.

(Nå ble du vel glad Jørn.)

Våre kilder i Misja kan melde om en virkelig vellykket tema-aften. Temaet var "I bestemors dager" og alle møtte opp i møllkuleluktende klær. Etter kirvorspiel på Bryggen T rakteurverksted og omvisning på det Hanseatiske Museum, flyttet festen seg til Arkons kontorer på Fjøsanger. Da det bare var fem haner i kurven, ble det bare fem ubekreftede historier denne kvelden, men vår kilde kan bekrefte at pikene danset likevel. Som hun sa, de var så fulle at de ikke merket hvem de danset med likevel. En av deltagerne skal, ifølge andre kilder, ha tatt Taxi til skolen og TREkonserten. Ikke fordi hun bodde her, men fordi KKU stort sett var det eneste hun kunne huske hva var. Vel inne i klubben ble hun konfrontert med det faktum at hun hadde på seg sin bestemors klær, noe som overrasket henne i aller høyeste grad. Da hun ble spurt om hvor hun kom fra, måtte hun bare riste på hodet - hun visste det ikke. Vi kjenner ikke til slutten på eventyret, men håper at den var lykkelig.

Helt til slutt vil jeg gjeme få meddele at det blir påske i år også. Bulleredaksjonen oppfordrer derfor alle velvillige sjeler til å smøre seg inn i kokosolje, slå av lyset og finne frem de gule kyIlingfjærene ...... så får vi se hva som skjer.. ..

GODPAsKEl