K7 Bulletin nr 04 - høsten 1991

Torsdag t 9. august

Årgaag 28

Norges naadels".yskoles Stadeøtforening

YBLO BuUe bar ved bjelp av skjult kamera tatt flere betalte kontors litere bør som de balvoffentlige dresskledde bøyblokkboere i å stjele vår personene de er,forsøke å bli bedre eksempler utmerkede avis. Økonomiguruer og andrefett for NHH-studentene.

Se bevisene på side 18

Knefall for Trefall?

Harald Nordvik kommer til NHH

Fedrelandspartiet kom inn i et kommunestyre og et fylkesting i Norge. På Karmøy var det tilstrekkelig mange tapere til å berge en plass i kommunestyret, og i Hordaland klarte 1602 fedrelandsekstremister å få Harald Trefall valgt inn i fylkestinget. Møt mannen bak Fedrelandspartiet.

Tirsdag 24.september kl. 1800 braker det løs i Aud.A. Da skal SBT arrangere en debatt under det høyst aktuelle temaet: "Bør politikere drive butikk?". Personligheter som Harald Nordvik (Statoil), Kristin Halvorsen (SV) og Thor Viksveen (Ansv.red ØR) vil være med.

Se for øvrig s.15

Side 9

•

,~"

.~ ~~.:

..-I.",

i

•

•

.~~

l

l .!- _~"-.,,

•

~.'

• ~

•

• •

~~

2

K7-BULLETIN 19.9.1991

Endelig 2..avdeling?

I løpet av de tre første årene ved Nllli, 1. avdeling, skal studentene opparbeide seg et teoretisk kunnskapsnivå innen et bredt spekter av fagområder. Det 4. året, 2. avdeling, skal være et spesialiseringsår. Man skal ut fra interesse og ferdighet velge to særområder. Året skal også bidra til å gjøre _ studentenes overgang til arbeidslivet mindre brå. _ -Enveisforelesningene. fra 1. avdeling med 350 stu;t denter i Aud. Max. byttes ut. med mindre grupper, noe som skal fremme diskusjon og gjøre studentene mer selvstendige. Studentene må jobbe jevnt, for de fleste kursene har flere obligatoriske innleveringsoppgaver i løpet av semesteret. 2. avdeling er altså både spesialisering i, og praktisering av, teorien fra 1. avdeling - IDEELT

SEm Etter to uker på 2. avdeling sitter jeg igjen med en del inntrykk.

For det første er det blant studentene forskjellige kriterier som ligger til grunn for valg av særområder og kurs.

Mens det ideelt sett burde vært slik at interesse var avgjørende ved kursvalg, er det { realiteten mange som velger/holder seg unna kurs på grunn av foreleser. Det hjelper lite at faget er interessant hvis foreleser ikke engasjerer sine tilhørere.

Et annet v~g kriterie ved valg av kurs er kursets jobbrelevans. Det er kanskje synd, men mange føler seg tvunget til å ta de store basiskursene i regnskap, fmansiering og økonomisk styring rett og slett for å øke mulighe-

REDAKSJON: Per Eikrem Christian Jomaas Espen Marcussen Einar Gisholt Lars Marius Furu Kristin Paus Hege Sinding Arne Petter Sanne Erichsen Cecilie Melland Jan Th. Rønning Espen Reese Eriksen (tegning) Inger-Elise R. Nordang (foto) Stephane Abouaf (foto) -

tene for å få seg jobb.

Noen kurs utelukker hverandre tidsmessig, noe som helt sikkert har gitt flere studenter suboptimaliseringseffekter på timeplanen. Studentene tvinges til å velge kurs de kanskje egentlig ikke har lyst på.

Noen kurs blir satt opp bare annen hvert semester, noe som kan volde store problemer ved koordinering av de åtte kursene man må gjennom.

Mange vil helst gjøre seg ferdig med støttekursene det første semesteret, bare for å fmne ut at de prioriterte kursene går semesteret etter, da eksamen nærmer seg faretruende.

Noen særområder har enkelte semestre ikke flere enn 2-3 kurs på sin forelesningsplan. Det virker som om sykdom, regjeringsverv osv. blant forelesere betyr at kurs bare droppes.

Er dette rettferdig overfor studentene?

Er det virkelig helt umulig å få tak i en -stand in.? -r Noen velgLrurs etter hvordan eksamensdagene ligger i forhold til hverandre. Det kan være et poeng å slippe å ha to store eksamener i løpet av to daget- . f.:r det helt umulig å strekke ut e'--"'" htensperioden litt?

Til slutt vil jeg etterlyse det annonserte -arbeidet i mindre grupper·.

Mange kurs er oversiktlige og greie med 20-30 studenter, men visse basiskurs som reg13oo, fin 1300 osv. minner mistenkelig mye om et visst auditorium nede på Merino. Mange vil være rimelig sikre i sin sak før de starter en diskusjon .med foreleser i aud B.

ØKONOMIANSVARLIG: Margit Bersvensen

IAYOUf/SATS: Grafisk senter NHHS Anne Holm John Moe ANNONSER 1/1 side 6000 1/2 side 3000 1/4 side 1800 spaltemm 4,-

K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening Hellev. 30, 5035 Bergen Sandviken, tlf: 09 - 25 80 07

ANNEN MANNS OST liSE LINDBACK står på for KKU i den grad at hun har tatt

alvor av å bedre kontakten mellom kullene. En førstekullist som sålangt har gjort seg mest bemerket ved stadig å danse oppå bordene under førstekullsuken, har danset seg rett inn i frk.

Lindbacks hjerte. Den samme frøkenen sto for bare to uker siden offentlig frem med sitt medlemskap i SPUFF Salgbare Pupper Utgjør Flott Fasade. Fra forkvinnen i SPUFF, SllJE øVERAs, har vi fått høre at Lise foreløpig er innvilget en måneds permisjon. Dermed gjenstår i hvert fall tre uker hvor den nevnte førstekullisten kan danse på roser, og ikke oppå bord.

De som har mest tillit i foreningen, dro på hyttetur forrige helg. Viktige spørsmål skulle avklares, blant annet hvorvidt ræva til HARAID EIDE FREDRIKSEN skal selges for kroner 300 000, slik at NILS OVE IQERSTAD kan booke et -mega-fett band fra Ålesund. (sitat) til neste nattkro. Etter at Harald hadde vist ræva c::i i Krambodens badstu, bl~t klart at et eventuelt salg knapt nok ville skaffe oss bandet. cSwamp Babies-. Derfor fattet vi et enstemmig badstu-vedtak på at Harald skal får behold~t som Haralds er. ;J Seminar har som kjent aldri vært skilsmissegrunn, og tillitsmannsseminaret var intet unntak. På morgenkvisten skulle kjøkkengruppen gå i gang med den tradisjonsrike ostesmørbrødseansen. Etter en serie inkurier ble kjøkkengulvet flislagt med ost, smørbrød og ketchup. To av de mest aktive flisleggerne var tidligere nevnte HARAID EIDE FREDRIKSEN og TORE KRISTIANSEN. Det oppsto en oste-disputt mellom de nevnte herrer, og det var antydning til håndgemeng. En av de to skal visstnok i kampens hete ha utbrutt: -Hva slags utdannelse har du egentlig?-. Det har ikke lykkes Bulle verken å finne svar på det omfattende spØrsmålet, eller finne ut om det var Harald eller Tore som ropte det ut i .

Bontveit-natten. , STÅLE G}ERSET har hatt enda en uke der han har gått stille i dørene. I dyp respekt for denne spalte, skulle vi anta. Dog blir herr Gjerset ette(sin faderlige opptreden på

førstekullseminaret på Kramboden, heretter bare kalt -onkel Ståle- av de nye studentene.

Ubekreftede rykter går ut på at onkelen prøvde å lokke sine unge nieser med på både badstu-ludo og den gamle o]eg-erdoktor-og-skal-undersøke-deg--Ieken. Såvidt vi vet, var det ingen som ville leke med onkel Ståle.

Vi er fortsatt på førstekullseminaret: Det hersket sent lørdag kveld en viss forvirring angående fordeling av sengeplasser. En fremstående tillitsmann og mannskorlst ble et offer for denne forvirringen: Han våknet i en helt annen seng søndag morgen, enn den han hadde planlagt å sove i.

Bulle ber om at dette organiseres bedre i fremtiden, slik at disse pinible episodene der en fortvilet tillitsvalgt må søke husly i en fremmed seng, kan unn- . gås.

Ikke mer om de nye studentene nå, bortsett fra en liten anekdote om piken på førstekullsom skulle på seminar. Hun hadde hørt om den lange, bratte og fuktige veien til Kramboden, og ville ikke ta noen sjanser.

Derfor la hun i vei med oppslått paraply. I pampebussen falt kommentarene tettere enn regndråpene på pikens paraply.

Sandvikens svar på Brumunddal, Lønborg, har i likhet med sistnevnte dal sin egen harde kjernegjeng. Disse har det med å være en smule ufine mot studenter som er på ensom ve;hjem fra Klubbe LASSE IQELSÅS støtte på gjengen sist lørdag, og da han forsto at det blåste opp til uvær, ropte han til dem: -Jeg er leder i vaktkorpset på NHH•. Lønborg-gjengen forsvant som dugg for solen, mens vaktkorpslederen ruslet hjemover nynnende på en strofe fra -På loven sitter nissen·: Der løper alle rottene så bange, ja så bange ...

Moralen er: IKKE SKJÆR 1YKIAV ANNEN MANNS OST.

./ 01/ ;,'

. "" .... o · .

RING BULLE Si din mening om messingtaket i Bulle. Fredag kveld mellom klokken 18 og 21 kan du ringe oss med dine reaksjoner på messingtaket utenfor Klubben. Rotteracet bemanner to telefoner: En for de som stiller seg positive til den blanke messingen, og en telefon for de kritiske.

NEI-telefon: 545021 JA-telefon: 960746 Vi kommer tilbake med resultatet fra innringingen i neste nummer.

WHERE DID OUR HEARTS GO? Bulle ser seg nødt til å meddele· alle Klubbens trofaste vaffelspisere, at det heretter er forbud mot vaffelsteking i Klubben. Vaktmesteren vil ikke ta på seg ansvaret _ r at røykvarsleren setter i gang å pipe under et megaparty en sen lørdagskveld, og har dermed lagt ned et endelig og absolutt vaffelveto. Bulle regner med et kraftig vaffelpress på brannvesenet for å få løst denne vem-melige affæren.

TIDSBRUK KAN VÆRE SÅ MANGT

FOTO ØNSKES

Fra ekstraordinært foreningsrnøteinformasjonsbrosjyren sakser vi at styret ønsker mindre byråkrati, mindre unødig tidsbruk og mer effektiyitet i foreningen. Dette skal i første omgang oppnås ved at foreningsrnøtene fra nå av kun skal avholdes hver fjerde uke. Slik skal Ikaros få tid til å forberede alle sakene skikkelig, og de slipper å lage så mange temadeler. Vi noterer med begeistring at man for å ta dette opp, innkaller til ekstraordinært foreningsmøte!

Rotteracet har fått nyss om at utradisjonelle metoder er blitt tatt i bruk i den desperate kampen om ukejobbene. En pike som svært gjeme ville ha jobb i Campus, la et bilde i helftgur ved sin søknad. Vi antar at gruppeleder i Campus har bedømt søknaden på et objektivt og saklig grunnlag.

(100% DISKRESJON)

Vi kommer tilbake med kopi av søknaden (og bildet, selvsagt) i neste Rotterace.

THORE JOHNSEN - EN BESKJEDEN MANN! Bulle hadde til hensikt å lage et portrett av professor Thore Johnsen, og vi ringte hans kontor: - Godag, dette er fra studentavisen, kunne du tenke deg å stille opp i et portrett-inte -:-' - Nei, jeg tro'kke det. Jeg er en beskjeden mann som liker meg best i kulissene. Du skjønner, jeg trives best i skyggenes dal.

I følge de Westem-ftlmene rotteracet har sett, leder skyggenes dal til de evige jaktmarker. Vi takker allikevel Thore Johnsen for hans allegoriske vri på intervu-a get.

PAR I HJERTER

UIlENf ROllE(R)

Fra sosietetssiden meldes det om at et hittil ukjent tvekjønnet, men vært menneskelignende dyr har entret siviløkonomstudiets 2. avdeling. yret har etter sigende to velformede hoder og ftre slanke ben, men det er foreløpig kun observert to armer og en sammenftltret overkropp. Det bemerkes også at den ene delen av dyret har sangstemme og den andre ikke. Da hverken den mannlige eller den kvinnelige delen er venstrehendt, og begge deler synes å måtte notere separat under forelesninger og på lesesalen, skulle man tro felles kroppsdeler a v denne typen kanskje kunne by på problemer? Men nei. Individet har møtt utfordringen på glimrende måte og er observert med hunkjønnsdelen på høyre side i like uker og omvendt i ulike, slik at delene sikres lik faglig utvikling. Bulle gratulerer og regner med at Institutt for Infobehandling snart erhverver PC' er med dobbelt tastatur.

NHHS har vært på Bontveit, og det er tydelig at ord og handling ikke stemmer helt overens for studentforeningens tillitsvalgte.

Opptelling etter fredagens strabaser, viser at de tillitsfulle har glemt å ktysse for ølkonsum i alt 79 ganger. Historien forteller at det langtfra er første gang slike ting skjer på tillitsmanns-seminar. Rotteredaksjonen er rystet, og kårer Kramboden-gjengen til UKENS ROTfEPAMPER.

~ fø'T'MøX--------------~ -Pengemarkedsbegrepe,t er som kultu rbegrepet - det blir stadig utvidet.

(Erling Steigum)

-Nå vil ikkejeg snakke lenger. Kan den flinkeste gutten i klassen vennligst ta over?

(Fritz Hodne ville ha mer aktive studenter i øk.hist.)

-Jeg er tross alt bare en vanlig student.

-Det beste man kan si om Fritz Hodne er at ingen vet bvem ban er.

(Fritz Hodne refererte en tidligere kollega)

(Georg Espe forklarer hvorfor FU .bare. har gjort det de har gjort i makrosaken)

-Nasjonalregnskapet er egentlig noe makkverk å lære seg. Boken til Muntbe er bel/er ikke særlig god.

(Gunnar Bårdsen i et forsøk på å motivere studentene i første makro-forelesning)

STYRESIDE

4

Husbråk Til de flestes begeistring kom vi i høst tilbake til nye og mer spennende klubblokaler. Det koster å være kar, men de hundretusener av kroner vi har brukt, kan vel trygt regnes for å være vel anvendt. Lokalene er både blitt penere å se på og har fått økte bruksmuligheter.

Men hva skjer når NlllI studentene samles til fest? Jo, da har de det så artig at det ~ går på inventaret løs; telefonautamaten rives ned fra ;.. veggen og de nye gardero~ bestengene brukes til å turne .... i.

Enkelte synes kanskje at . , . jeg skriker for fort opp i og med at vi bare har hatt en stor fest ennå, men hærverk var et problem også i hele vårsemesteret. På mandag morgen visste en aldri hva slags syn som møtte en , og vaktmesterene rapporterte om innsparkede dører, ødelagte toaletter og knekte bord., og ville naturlig nok vite hva som hadde foregått. Nå er tålmodigheten fra teknisk avdeling slutt, og jeg er mektig lei av å måtte gi vaktmesterene mer eller mindre fornuftige forklaringer på hvorfor voksne mennesker ikke kan samles til

fest uten å behandle lokalene som en gjeng husokkupanter. I vår så vi situasjonen an og regnet med at når studentene investerte sine egne penger i oppgradering av lokalene, da ville de også ta bedre vare på dem.

Dette har dessverre ikke vist seg å være tilfellet, og teknisk avdeling truer med å stenge lokalene for festbruk, noe vi i Styret hverken kan eller vil sette oss i mot. Alle skjønner at dette er ett av de mange tilfellene der noen få ødelegger for veldig mange, og vi blir forhåpentligvis gitt enda et par sjanser før vi blir utestengt. I denne perioden vil vaktkorpset stille med flere vakter på arrangementene, noe som øker kostnadene ved arrangementene og dermed fører til høyere priser.

Jeg vil også minne om at det ikke er tillatt å ta med seg alkohol ut av huset, det skulle heller ikke være nødvendig å slenge fra seg flasker og glass medbrakt fra vorspiel ved inngangsdøren. Området rundt her skal tross alt se ut som et skoleområde og ikke et uteliggernes paradis når helgen er over.

Skal NHHS selge J æva si?

Denne billedlige, men lite poetiske fremstillingen ble av flere nevnt i løpet av en lang og interessant debatt på Kramboden i helgen. De tillitsvalgte stilte opp med gode argumenter og hissig gemytt.

Temaet for debatten var, for de som allerede ikke har gjettet det, om NHHS skulle tilknytte seg hovedsponsorer istedet for dagens ordning.

Det er to hovedårsaker til at saken ble tatt opp: 1. NHHS må bli mer profeSjonell overfor bedrifter som sponser/ ikke sponser.

2. Bedrifter vi har vært i kontakt med ønsker mer langSiktige avtaler; de ønske r å bli sett i forbindelse med alle arrangementer, ikke bare enkeltprosjekter.

Det ble av Styret skissert en løsning der en sponsegruppe kunne være ansvarlig for innsponsing av penger og tjenster.

Denne sentraliseringen ville ført til bedre oversikt og kontinuitet i sponsearbeidet, dessuten hadde NHHS muligens begrenset noe av den badwill vi idag til daglig opparbeider. Gjentatte ganger har undertegnede fått irriterte tilbakemeldinger fra nedringte folk i næringslivet. Hvis vi kunne gjøre noe som hadde redusert dette momentet, kunne man muligens hente ut mer av sponsonnarkedet.

Ulempene ved en slik ordning e r imidlertid mange. Fordelingsproblemet er stort, nærmest uoverkommelig, hvis fordelingen skal være rettfer9ig. Mange nevnte at forslaget ville redusere gruppe-

ringenes kontakt med næringslivet, noe som er et morsomt og viktig incitament for å ta en jobb.

Diskusjonen dreide seg fort over på hvordan dagens ordning kunne forbedres . Jeg er svært takknemlig for alle forslag som kom i løpet av debatten, og ikke minst for at engasjementet i saken er såpass stort.

Svært mange understreket behovet for bedre koordinering. En kjønnsløs Sponseliste er ikke godt nok, koordineringsmøter ble etterspurt. Og det skal bli! Vi skal lage en bedre sponseliste og vi skal opprette en "Nei-liste" der utpreget negative bedrifter skal inn. Vi skal i det hele tatt gjøre alt vi kan for å bedre på dagens noe kaotiske og tilfeldige sponsesituasjon. Det ble foreslått å ha Sponseregisteret innlagt på PC, slik at man hele tiden kunne ha e n oppdatert liste tilgjengelg.

Dette har vi diskutert i Styret tidligere, og dette vil oppre ttes i det nye Kontorlandskapet når dette opprettes.

Sponseansvarlige/ 0koansvarlige kan glede seg til en hyggelig henvendelse i den nærmeste fremtid. Vi sponses.

K7-BULLETIN 19.9.1991

Våt fornøyelse Overskriften forteller vel det meste om hvordan det føltes å være gjest på Kramboden i helgen, værgudene beviste til fulle at de ikke hører på gjentatte forespørsler om oppholdsvær, og det gav både tillitsvalgte og førstekullister grunn til å holde seg mest mulig innendørs. Å holde seg innendørs på Kramboden trenger da heller ikke å være noen ulempe, med en badstu som hadde sin fulle hyre med å holde unna for etterspørselen og kasettspiller med de "kjente og kjære sangene vi aldri hiver" lå alt

til rette for en vellykket helg.

Når man så fikk en fruktbar diskusjon på fredag og noen aldeles fremragende heltekvadfremførelser fra de nye underholdningskreftene på l. kull, var hensikten med både tillitsmapnsseminar og fø~e­ kUllseminar oppnådd. Fremtiden burde iallefall se lys ut for kor og UKErevy.

Styret vil med dette få takke alle som var med, og til de som ikke var der er det bare en ting å si, sørg for å rekke neste tog til Kramboden, hytta • der varmen på en måte er litt varmere.

Bokskap Det har vært en del frem og tilbake når det gjelder bokskapene nede i kielleren. Etter å ha rådført ~ med opptil flere, har jeg kommet frem til at de ikke skal stå nede p å Musæplass lenger, men flyttes ned på Merino der de andre står.

Jeg er klar over at enkelte bruker skapene til å oppbeva-

re andre ting enn bøker, f.eks. treningstøy, men bokskapene er både i veien og ødelegger inntrykket av et ellers trivelig område. Flyttingen vil foregå ganske snart. , og de som ikke tar ut sine ting fra skapene vil etter en tid finne innholdet igjen i samme skap, men altså i en annen bygning.

Effekter tilovers!

Styret kan melde om at vi foruten våre egne nøkler og klokker nå også har 2 nøkkelknipper, 1 klokke og diverse kassetter som savner sine rett-

messige eiere. Er du den ulykkelige eier kan du få humør og mistet gje nstand igjen ved å henvende deg p å Styrerommet.

Foreningsmøtet Husk ekstraordinært Foreningsmøte i dag klokken 18.00 i Aulaen.

Det er for sent å sette av tid i morgen, da er beslutningene allerede tatt.

IKAROS v/ Olaf

Sly!ltNHHSl9Øl

NHHS

K7-BULLETIN 19.9.1991

5

NHHS ut til folket Ny" semester - nye muligheter. Studiedrets første foreningsmøte ble avholdt med en aksep'tabel andel av førstekuUister i salen fra start. Ukens store nyhet, et leselig FM-info og inriføringen iforeningskotyme fdr ta ærenfor deltakelsen.

LARS MARIUS Etter en rekke suppleringer av diverse tillitsverv orienterte Intern-Olaf om et av Ikaros mange nye hjertebarn: NHH-Alumni. Dette er en institusjon med formål å knytte siv. øk. NHH nærmere til sin ungdoms høyblokk enn UKEN greier det med sin siv. øk. helg. I konkurranse med de nye kvasiøkonomene, er det sikkert greit å kunne styrke det berømmelige nettverket NHl-I' ere imellom.

spUtter nye tlUitsvenJ NHH-AlUImni skal også kunne tilby en årbok til sine medlemmer, hvor

rapporter fra året som gikk, både fra faglige og utenomfaglige aktiviteter, skal være med. Merarbeidet med dette, og oppbygningen av institusjonen, er blant oppgavene som skal skjøttes av kveldens hjertebarn nr. 2, fnformasjonsutvalget. Tre stud. NHH skal betale sitt partoutkort gjennom arbeid som leder, økoansvarlig og Alumnikoordinator i dette utvalget, som vil blir valgt for et år av gangen. Debatten som fulgte forslaget dreiet seg mest om den påståtte sløsing med tillitsverv; trenger vi mer enn en person til dette arbeidet? Ingen hadde derimot innsigelserved avsluttende votering, og det nye barnet bk! født ved akkl'amasjon.

EDB-ansvarlig skal vi også få . Det

har til nå blitt jobbet mye gratis på EDB-siden i foreningen; -snille hjelpere- har blitt adskillige timer nattesøvn fattigere i sin jobb med å instruere økoansvarlige, få fart på Bulleprinteren eller innpasse -snake· til ukestyrets behov. Dette skal det nå bli en slutt på, i den grad det å ha et tillitsverv kan anses som lønn god nok.

CoUegium Vitae Ingen foreningsmøter finner sted uten kollegierepresentantenes holde innlegg. Dette gjalt blant annet den mye omtalte -2+ 1+ h -modellen, som blir omtalt annet sted i avisen:' Omtalt i referatet er også kollegiets.vedtak om metodekurseksamener, japansk valgfag, nye nettverksavtaler med utenlandske studiesteder og så videre.

Norsk studentunion var også frempå med en orientering for nye studenter i Bergen, og den ferske kvinnegruppen ved ViB ble pIresentert av Tone T. Sivertsen, med oppfordring til jenter i

NHH' s relativt mannsdominerte miljø om å aktivisere seg i denne.

Bønder ogj7esk Bulle hadde dessverre ikke anledning til å delta ved temadelen denne kvelden, hvor norske bønder ble forsvart og harselert med av henholdsvis Olaf Lundteigen, velkjent navn fra bonde- og småbrukarlaget og Rolf Jens Brunstad fra NHH. Herr Lundteigen skal forøvrig ha takket ja til invitasjonen med følgende bemerkning: -Det er greit med steder som handelshøyskolen. Der vet jeg nemlig på forhånd at det er umulig å nå fram med mine argumenter. ..• Bulle beklager fraværet, og takker samtidig foreningsmøtet for vår nye Macintosh, som kom i går.

NB!! NeSte foreningsmøte (ekstraordinært) ftnner sted allerede i dag, da et omfattende forslag om lov- og instruksapparatet til foreningen skal vurderes. Møt opp!

Q~----.----------------------.----------------------------------------------------------

La oss få ny lov og instruks - Saks!!

Torsdag 19. september ~»r det ekstraorinært Foreningsmøte i NHHS hvor sakene lov NHHS og instrukser NHHS stdr pd dagsorden.

Vi i BuUe bar snakke; m ed leder i Studentforeningen, Stdle,for dfd klarhet i hvot:for disse endringene ndforeslds og hva som egentlig skal diskuteres.

Et lappverk Bakgrunnen for at styret ønsker å ta opp denne saken, er at de etter sin tiltredelse fant at det i flere tilfeller var mangelfulle instrukser og ofte også uoverensstemmelser mellom loven og instruksen. Det hele var et enormt lappverk!

Små og store endringer var foretatt uten at dette var fulgt opp, slik at lov og instruks på flere områder var direkte motstridende. Disse skal kunne fungere som et oppslagsverk hvor man enkelt kan ftnne svar på aktuelle spørsmål. Slik instruks og lov i dag foreligger, er dette ikke mulig.

Samarbeidsprosjekt Noe måtte gjøres, og styret sendte derfor rundskriv til de ulike underutvalg og ftkk tilbakemeldinger aven del. Det kom frem at mange tillitsvalgte aldri hadde lest sin instruks og at praksis ofte var svært forskjellig fra lover og regler.

I tillegg til å rette opp slike feil, er det i det nye forslaget lagt vekt på å få

en kort lov som alle, også de uten et -Klappemøte.? rettslære valgfag, kan lese.

- Nei. Enkelte viktige ting vil bli Det forslaget som i dag foreligger, er _ gjenstand for diskusjon, men ellers vil et resultat av et langvarig samarbeid det bare bli ren informasjon om de mellom styret og de ulike underutvalg, ulike endringene før man går til voteog i de fleste tilfeller står man igjen ring. med bare ett forslag.

Uenighet Ikke benkejorslog?

- Vil så Foreningsmøtet på torsdag bli et langt og kjedelig møte?

- Nei, sier Ståle. Det er mange og viktige ting som skal avgjøres. Vi har imidlertid prøvd å legge opp til et effektivt møte for å få mest mulig flyt i det hele. Det er derfor styret har satt fristen for forslag til tirsdag og ønsker å gjennomføre et foreningsmøte uten at det skal gis adgang til benkeforslag.

Styret mener at de som er interessert i saken har fått god tid til å sette seg inn i den og til å komme med de · innsigelser de måtte ha. Det vil derved etter styrets mening, bare medføre rot og mye ekstra tid dersom benkeforslag skal godtas.

Kloppemøte?

- Vil ikke Foreningsmøtet da bare bli

Bulles oppfatning er at det vil være lite å få ut aven diskusjon dersom benkeforslag ikke skal kunne godkjennes. Det er greit at man har hatt anledning til å se gjennom instruks og lov slik de nå foreligger samt de nye forslagene, men i og med at bakgrunnen for endlingene i hvert enkelt tilfelle først vil komme opp på Foreningsmøtet, mener vi at dette er grunn god nok til å tillate benkeforslag.

Vi tror heller ikke at dette vil være noe problem i de fleste saker, for de involverte utvalg og styret er stort sett . enige om et forslag. _

Ny valgordning Det er særlig når det gjelder det nye lovforslaget at viktige endringer foreligger. Disse endringene mener vi det kan være god grunn til å diskutere nærmere.

Vi tenker her særlig på endringene som er foreslått i forbindelse med valgordningen, nærmere bestemt personvalg vs. blokkvalg. Dette er et tema som var svært omdiskutert i forbindelse med høstens valg.

Før en nærmere redegjørelse for hvordan styret tenker seg den forelåtte ordning gjennomført i praksis, er det vanskelig å ta stilling til saken.

Benkeforslag etter en diskusjon vil etter vår oppfatning være helt naturlig, og uten mulighet til slike vil selve diskusjonen være bortimot meningsløs.

Foreningsmøte h ver 4. uke?

En annen ting som ønskes endret, er tiden mellom hvert Foreningsmøte.

Denne ønskes endret fra tre til ftre uker. Med debatten omkring endring fra to til tre uker relativt friskt i minne, tror vi også dette er et tema som vil bli omdiskutert.

Men - alt dette er opp til deg! Så vår oppfordring blir: Møt opp på Foreningsmøtet og si din mening!!!

REPORTASJE

6

K7-BULLETIN 19.9.1991

Victor Norman om Kollegie-vedtaket :

-

D

et sier prorektor Victor D. Nonnan i en kommentar til diskusjonen vedrørende Kollegiets vedtak av 19.juni om den nye 2+1+ l-modellen. Vedtaket kom kun dager etter at Stortinget hadde vedtatt det såkalte Norgesnettet for universitets- og høyskoleutdanning i Norge. Professor Nonnan er ikke enig med Avdelingsrådet for økonomiske fag, som har kritisert detaljgraden i vedtaket.

-]egkan vanskelig se at vedtaket kunne vært gjort mindre detaljert om Kollegiet fortsatt skal være et agerende, og ikke bare et reagerende organ.

Vi må ikke glemme at Kollegiet er Høyskolens høyeste faglige organ, påpeker Norman.

- I ettertid, ville det ikke vært bedre om Kollegiets vedtak hadde vært formet som etforslag som ble sendt ut til høring fiJr endelig vedtak ble fattet?

- Nei, det mener jeg ikke. Kollegiet følte det var viktig for NHH raskt å vise at vi var villige til å implementere systemet med-et Norgesnett for høyere utdanning. Skulle den nye modellen vært forelagt Høyskolens øvrige faglige organer før endelig vedtak ble fattet, ville ikke Høyskolen ha kunnet gjøre noe før etter minimum et halvt år. Da er jeg redd vi hadde overlatt initiativet i saken til Agder eller Bodø, med de konsekvenser det ville ha medført.

Nonnan medgir at infonnasjonen i forbindelse med den nye 2+ 1+1modellen kunne ha vært bedre, selv om vedtaket ble kunngjort i NHHINFO kort tid etter vedtaket.

- Vi har hatt problemer med informasjonsgangen etter at Avdelingsstyret for økonomiske fag ble av-

KoUegiets vedtak om 2+ 1+1-modeUen var riktig og viktig for d visle en holdning og et initiativ ov~for myndigheter og de andre økonomiske høyskolene, gitt at vi var pdlagt Stortingets vedtak om innføring av et sdlc:alt Norgesnett for organisering av universitets- og høyskoleutdanning i Norge, og gitt NHHs strategi om d bedre tilpasningen meUom NHH og distriktshøyskolene.

-Kollegiets 'Vedtak om 2 + l + l-modellen var nødvendig/or å opprettholde NHHs stilling som knutepunkt fi"}1' økonomisk høyskoleutdanning i Norge, mener prcm:ktor og KolJegie-medlem Victor D. Norman..

skaffet som følge av den nye Universitetsloven. Avdelingsstyret var et håpløst beslutningsorgan, men fordi det samlet store deler av Høyskolens faglige stab, bidro Avdelingsstyret til rask og effektiv informasjonsspredning. På dette området kan vi nok bli langt flinkere, mener Nonnan. ' _. Meningen er at det skal utarbeides en nasjonal studieplanfor siviløkonom-utdanningen iNorge. Vil ikke innføringen av Norgesnettet bidra til at MlHs posisjon som ledende økonomisk høyskole svekkes ?

- Nei, snarere tvert imot. NHH vil etter vår mening være det naturlige knutepunkt også i Norgesnettet, vi må bare innse at vi også har en verden rundt oss. Vi mener NHH har den beste studieplanen i Norge, og vårt mål som knutepunkt i Norgesnett må være at den nasjonale studieplanen for siviløkonomstudiet skal ligge så nær opp til vår som mulig, mener Norman.

- Norgesnettet åpner mulighetenfor at man kan ta de to første årene av siviløkonom-utdanningen ved en distriktshøyskole, da i form av egne ..siviløkonom-linjer- pd DR. Vil ikke studietilbudet ved ·NHH svekkes, som en følge av at flere tar første del av studiet ved DH? - Nei, igjen vil jeg si tvert imot.

Ved den nye ordningen oppnår vi å flytte tyngdepunktet i vårt studium til de to siste årene. For NHH, som har sine komparative fortrinn i undervisning fra mellomfagsnivå og oppover, vil dette bety at vi får større valgmuligheter og et bedret tilbud på høy / nivå. Samtidig styrker vi studietilbudet også de to første årene, ved at det blir færre studenter pr forelesing, mener Norman.

- Ikke noen stor sak

-

eg tror ikke det vil være særlig vanskelig å få verken studenter eller den faglige stab med på en eventuell ordning med tre se-mestre pr studieår.

Det sier Victor Nonnan i en kommentar til statsråd Gudmund Hernes sitt forslag om innføring av frivillig tre-semesters studieår, på linje med det som fInnes i andre land. Norman har ikke tatt noe endelig standpunkt til saken, men ' han tror ikke den vil bli tillagt

spesielt mye vekt i vurderingen av fremtidige universitets- og høyskolestudier.

- Innføringen av 3 semesters studieår er viktig for større valgfrihet for studentene, ikke for tidsbruken. Jeg tror derfor det vil være andre hensyn som først og fremst vil legges til grunn når det fremtidige studietilbudet skal vurderes, mener professor Norman.

NYHET

K7-BULLETIN 19.9.1991

7

GrafJeT institutt for samfunnsøkonomi sin egen grav med dette vedtaket?

JProgramutvalgetfor siviløkonomstudiet (PUS) vedtok forrige fredåg en endrlngav eksamensreglementet.

Vedtaket ble gjort pd bakgrunn av etforslagfra Instituttfor st,'lmfunnsøkonomi, og innebærer blant annet at man ikke lenger kan kontinuere i mikro i samme semester som man tar makro/økonomisk poUtikk.

Pd møtet ble det ogsd bestemt at 5.sE~sterseksamenene

skal gd somfastlagt.

/K7

PER

tter omleggingen av kurssekvensen i samfunnsøkonomi har det vært en rekke uklarheter. Disse skulle ryddes av vegen på fredagens PUS-møte, men oppklaringen har skapt sterke reaksjoner blant studentrepresentantene. Georg Espe, lFagutvalget og Morten Hellevang, Kollegiet var til stede på møtet.

De hadde utarbeidet sitt eget forslag, men ble ikke hørt og er opprømt over fremgangsmåten til administrasjonen.

-Å fastsette et eksamensreglement som er mye strengere enn det nåværende er ingen tjent med. Motivasjonen til forslaget er de prekære sensurforholdene i samfunnsøkonomi, og hensikten er å redusere antall oppmeldte kandidater til eksamen. Vedtaket innebærer imidlertid at studentenes frihet i eget studie begrenses. Studentenes risiko for å måtte utvide studietiden økes betraktelig, og da er det søkt å bruke ressursargumenter i diskusjonen, sier de.

Morten Hellevang, Kollegiet

«Vedtaket er en falitterklæring, og begrenser studentenes frihet i eget studie» Forbud mot modning -Studiesjef Kurt Petersen argumenterer med at studenter som går opp i mikro flere ganger er mer modne enn de som tar faget for første gang, og at

det r bør settes inn en sperre. Hva er deres kommentar til det?

-Det er betegnende for argumentasjonen. Det er rett og slett ikke kommet fram et eneste faglig argumen~1hr at man ikke skal kunne opprWolde dagens eksamensordning i samfunnsøkonomi. Det er kommet fram to halv-f.lglige argumenter, nemlig sensur- og romforholdene. Jeg har selvfølgelig forståelse for at dette er problematisk, men mener bestemt at administrasjonen har angrepet problemet i feil ende i denne saken. Derfor · tar jeg den opp i Kollegiet, sier Morten Hellevang. Dette har han også bebudet ved en protokolltilførsel i referatet fra PUS-møtet.

Sternmegiv.ningen Det vedtatte forslaget var utarbeidet av RolfJens Brunstad, Karl Rolf Pedersen og Trond Bjørndal. 10 personer var igjen på PUS-møtet da denne saken ble behandlet. I tillegg til Georg Espe og Morten Kristiansen var Jørn Rognes, institutt for organisasjon, enig i at det ikke var kommet fram faglige argumenter, og stemte mot forslaget. Disse stemte for: Roger Bivand, øk.geo., Tore Holmesland, m, Karl Rolf Pedersen, Samfunn, Noralf Monsen, Regnskap, Bjørn Svendsen, Foretak, Kurt Petersen, studieSjef og Ansgar Pedersen, Marked .

Datosaken PUS behandlet også eksamenssituasjonen til 3.kullistene i høst. Normalplan tilsier valgfagseksamen i månedsskiftet november/desember, organisasjon 3.desember og makro 4.desember. NHHS hadde bedt om at PUS tok de nødvendige skritt for at situasjonen skulle lettes for studentene, men heller ikke i denne saken ble de hørt.

Argumentasjone.r var, om mulig, enda svakere enn i eksamensreglementsaken. Fagutvalget vil nå gjennomføre en underskriftskampanje blant studentene for å øve press på administrasjonen. NHHS ~dligere henvendt seg til studiesjef~ Petersen for å forsøke å endæ eksamensdatoer.

Dette ble avslått, og saken ble derfor tatt opp i PUS. Argumentasjonen var som tidligere at mange allerede har tilpasset seg eksamensplanen, og det vil skape kaotiske forhold dersom noe blir endret. Folk med Apex-billetter, folk som skal i bryllup etc. kan få problemer, og derfor ble forslaget nedstemt.

Positivt Georg Espe, leder FU

«Institutt for samfunn har ingen faglige argumenter. A bruke ressursargument i denne sammenhengen er søkt» o

. Møtet ble imidlertid ikke udelt negativt for NHHS. Den gamle ordningen med muligheter til å avlegge eksamen i makro il august blir opprettholdt, til tross for at det nå ordinært er berammet til 5.semester. likeledes lempet institutt for samfunn på reglementet for dem som tar alle samfunnsfagene i samme semester. Ikke så aktuelt for mange kanskje, men i alle fall stryker man ikke lenger automatisk i makro/ økonomisk politikk dersom man stryker i mikro.

Nye kalkulatorregler PUS vedtok på sitt møte forrige fredag at alfanumeriske kalkolatorer skal kunne brukes på eksamener ved NHH. En viktig begrensning settes imidlertid. Ikke på noe tids-

punkt under eksamen skal det være lagret verken tall eller bokstaver.

Sakerrskalopp i kollegiet, men det er lite sannsynlig at de endrer på vedtaket i PUS.

Nytt etikkopplegg Fra våren '92 blir det nytt studieopplegg i etikk ved siviløkonomstudiet. PUS har vedtatt at temaet skal tas ut av strategi pensum, og vies oppmerksomhet som eget område.

I korthet går opplegget ut på at det

gis en undersvisningssekvens på 12 timer med påfølgended hjemmeeksamen for 1-4 personer. Faget evalueres med bestått/ikke bestått. Man må ha bestått ·etikkeksamen· før man kan gå opp i strategi.

UTELIV

8

K7-BULLETIN 19.9.1991

o

~

MED JOGGESKO PABYN Ukens utested: PANDORA l Bergen nattestid er det sd visst noe for enhver smak og

enhver aldersgruppe. Denne lørdagskvelden var BuUe ute etter en virkelig perle -etmust for den drevne nattugle - og vi fant den et halvt minutt fra trygge og snobbete Dicken s.

Pd Evy ens favorittsted i kjelleren pd Hotel Norge er det jungeUoven som teller - spis eller bU spist - angrip eller bU . selv angrepet.

LARS MARIUS

H

Hvor ble det av den omsorgsfulle, ansvarlige foreldregenerasjonen som holder seg hjemme på lørdager med pizza og lettøl, mens ungene sitter i pyjamas i hver sin armkrok og legger seg etter Cosby show? Pe finnes nok fremdeles de også, men ikke i l.etasje på Norge.

På Pandora er luften tung av krumbøyde jegere og tilårskomne ryper, Senator etterbarberingsvann og .obsession- i tykke lag. Messinghimling i taket er jo naturlig på et slikt sted, lamper blinker uten stans og den røde plysjen er allestedsnærværende. Rommet er dominert av et romslig dansegulv, hvor pulserende musikk av det lette slaget pumpes ut.

Ta av de} skorna. ..

Inn i denne uvirkelige verden skred vi altså, men ikke uten først å bli konfrontert med referantens upassende fottøy. Et ydmykt forsøk på å forklare dørvakten situasjonen, åpnet imidlertid døren. -Du får skrive i avisen din at ikkje joggesko e' gangbart-, sa kveldens hovmester og gjorde det klart for oss at -dokker va' heldi' no ... Bulle smilte og tråkket inn, fast bestemt på at hovmesterens vennlighet ikke skulle ødelegge vår integritet.

Dyredrdper Det typiske første stoppestedet på et slikt sted er baren. Bartender Yiseet, synlig stresset over å måtte prate med sine kunder, kunne fortelle at det slett ikke var noen stor lørdag. -Ganske stille idag, men har ikke tid til snakke, ftkk vi høre. Når vi spurte om folk kanskje holdt seg borte på grunn av at Pandora har byens dyreste (?) halvliter (48 kroner), hadde Yaseet allerede snudd seg vekk og begynt å blande en giftig en til en av de trengende kvinnene på den andre siden. Lite informasjon å hente der, så vi gikk bort til det mest spennende for mange, rulletten.

Navnløs crou))euse Der borte stod ... vel, la oss kalle henne Rita. Rita var lite pratsom og meget opptatt. -To kroner sjetongen-, datt det ut av henne, og hun virket så overrasket over '. eget ordforråd at hun mistet konsentrasjonen totalt.

Butikken gikk jevnt; en moldenser og en tysker stod og lo over Bulles tåpelige spørsmål: -Hvordan er innsatsen i dag?

Vinner De mye på dette?- Med gavekort- som ikke engang kan brukes i baren- som premie, var det fremdeles langt fra Norge til Monaco.

Life IJeglns Ilt 40 Det viktigste med et Pandorabesøk er likevel menneskene. Man har som regel fordommer høye som hus før

Kinn mat kinn til egg(l}ende rytmer.

En av stamgjes~

man går inn på et slikt st' . Bulle forsikrer at våre fordomme( ~ et par etasjer høyere da vi gikk ut igjen.

Vi fant sjømannen fra Trøndelag som sang gamle Frank Sinatra-låter for oss i sofaen: -Don't forget to remember me ... - Han hadde dessuten vært i Hiroshima, fikk vi høre, men det var før bomben smalt (mannen var 49 år gammel).

Vi fant erkebergenseren hengende ved en dame han ikke kjente borte ved baren. Da han ikke hadde mye å hente der, fikk Bulle en livshistorie i stedet.

-Eg e' ganske ny i bymiljøet. Eg va' gift i tyve år, men plutseli' sa de' bang, sant. Så det siste året har eg vert mykje ute på byen-, blir vi betrodd bak blanke øyne. -Men eg e' så gammel at eg har sluttet å jakte. No bare tar eg di så byr seg ... - Samme mann kunne fortelle at Pandora er det beste stedet på lørdager.

Ellers skal Engelen være tingen for folk i Bulles alder (onsdager), og Rubinen

for folk i mellomsjiktet (fredager). Vi tørket spytt fra ansiktet og takket for tipset.

WUb Ilceøce to cllck Bulles franske fotograf fikk seg et ublidt møte med den internasjonale virkelighet denne kvelden. Pandora er blant mye annet et arnested ti ~ hammelige avtaler og møter. En liten blitzglipp på en tilfeldig gruppe menn resulterte i håndgemeng; overvektige amerikanere er vant til skandalepressen og tar ingen sjanser, så luften ble tykk av rop om spioner og -fucking newspapermen.- Unge Stephan, for anledningen turist, fikk stammet frem -do I look like a professional photographer?- hvorpå svaret -Yes, you dom-, kom like uventet som smigrende. I beste James Bond-stil gikk filmen fra hånd til hånd blant Bulleredaksj0nens medlemmer, og festen fikk en actionfylt slutt.

Vår Vurdering:

1t1t1t1t1t Bulle tester Bergens utesteder. Følgende skala ben~es 6 rotter 5 rotter 4 rotter

Rottent Kjøttmarked Bule

3 rotter

Må oppleves

2 rotter

Streit

1 rotte

Slipstvang

PORTRETT

'K7-BULLETIN 19.9.1991

9

FOR NORGE KJEMPER

'EN

--,

ØDELAND

De ødsler med sin nasjonalfølelse, FedreltindspartIet. Pd et kontor pd Fysisk Institutt traffjeg en eldre mann som I aU sl gammelmodighet glødet av patriotisme. I den gradfremelskelse av fremmedhat og sjdvlnlsme er patriotisme. Jeg traff en mann som brukte krigshelter for d rettferdiggjøre egne holdninger; halll boret de vasne bM øynene I meg og spurte bvoifor sd mange nOlr-dmenn I dag har forrddt sitt eget ltind.

Jeg unnlot d svare, men Ikkefordijeg Ikke hadde noe svar. Mer av resignasjon. I Hordaltind var det 1602 mennesker, Inkludert -Harald TrefaU selv, som ville ha denne mannen og dette partiet innlfyl1i~estinget. Her kan du møte FedreltindspartIet og Harald TrefaU sUk de gjente vil møte seg selv: Arne Myrdal er mitt bysbarn.

Identifiserer du deg med ham og hans metoder?

- Nei. Men også han er blitt forfulgt ved hjelp av provokasjoner fra myndighetenes side. Og dette på en måte som jeg vil sammenligne med riksdagsbrannen i Tyskland. -

ESPEN Er Frp et radikalt parti?

- Det består av to partier, jappepartiet FpU og Anders Langes parti. For- øvrig er spørsmålet meningsløst liva stAr Fedrelandspartiet for?

- Nordmenns menneskerett. Vi gjør krav på et eget fedreland og sier nei til _::t<'F og nei til innvandring. Vi ser det som vår rett å bruke våre nasjonale ressurser på våre egne, slik det står i FNs menneskerettserklæring. Det finnes nemlig noe som heter kollektive menneskerettigheter. Forøvrig bygger vi på Norges grunnlov.

«Vi er ikke et folk lenger - vi er en.splittet nasjon» Er det rom for jøder, afrikanere og sigøynere i Fedrelandspartiet?

- Ja, forutsatt at de har blitt nordmenn. Fedrelandspartiet er for et fargerikt felleskap på global basis, bestående av selvstendige folkeslag i egne hjemland, for eksempel et eget Kurdistan.

Men nazister og rasister er det rom for i Fedrelandspartiet?

- Det står i vedtektene våre at vi ikke aksepterer medlemmer med rasistiske eller totalitære holdninger.

«Vi hev ut tyskerne for ti ha Norge for oss selv. Skal vi så slippe inn alle slags folkeslag?»

Hvorfor ble du ytterliggående?

- Jeg er ikke ytterliggående. Fedrelandspartiet 4er avvenstrefascistene blitt beskyldt for å være rasister og nazister.

I virkeligheten er det de som er rasister. Jeg tror de fleste nordmenn er enige med oss.

Har du rultt en vond barndom?

- Det var ikke så mange goder den gangen. Da jeg tok artium i 1944 hadde vi svært begrenset handlefrihet.

Hva er galt i dagens Norge?

- Politikerne våre er mer opptatt med å være sosialkontor for resten av verden enn å dekke norske borgeres behov. Det gjelder alle de andre partiene. Politikerne er også svært opptatt med å støtte nasjonale strømninger i andre land, bare ikke i Norge.

Ditt parti fikk tross alt bare 1602 stemmer i he1e Hordaland. Vet ikke folket sitt eget beste?

- Dette var dels fordi folk ikke kjente

«jeg blir kvalm av Norges.feige holdning til Baltikum og kurderne»

«Mange av de som kjempetforNorge spør i dag hva de kjempet for»

oss skikkelig v4ed valget, og dels fordi de ikke vet sitt eget beste. Når vi treffer folk, opplever vi nesten uten unntak at de klager over den eksisterende tilstand. Allikevel stemmer de altså inn igjen de samme: politikerne som de har klaget over.

Har jeg rett når jeg sier at de fleste av de som stemte på deg ersamfunnets tapere?

- Ingen anelse. Vi har vel begge deler, både ressurssvake og ressurssterke. Jeg har selv truffet mange velgere som ikke er ressurssvake.

Er nordmenn bedre enn andre?

- Vi er verken bedre eller dårligere enn andre som mennesker. Som nasjon er vi desverre langt mindre selvbevisste enn andre folkeslag. Se bare på de baltiske land.

Hva skrev du hovedoppgave om?

- Kosmisk stråling.

Jeg ser Ȍ en professor i fysikk som en intelligent teoretiker. Er Fedrelandspartiet et teoretisk parti?

- Vi har et teoretisk ide-grunnlag, men all politikk foregår på det praktiske plan. Vår politikk er fullt ut gjennomførbar hvis vi får nok makt.

Hva blir din misjon i Fylkestinget?

- Å være vaktbikkje. Jeg skal minne de andre partiene om deres valgløfter, samt legge frem forslag i tråd med alle partienes løfter, på sentrale områder.

Er Fedrelandspartiet seg selv nok?

- Alle partier er seg selv nok. Vi skal også hjelp<:: nødlidende, men vi har plikt til å hjelpe våre egne først.

LØRDAGSKVELD

10

K7-BULLETIN 19.9.1991

FENGENDE JAZZKVELD I CAMPUS Lørdag kveld spilte Caledonia Jazzband i Campus. De er kjent som en av Norges beste trad.jazzgntpper - et rykte de slett ikke gjorde skam pti

IK/',~C_E_CI--,-LlE---",-,-~~ Da Bulle ankom Klubben i titiden, var lokalene faretruende tomme, men innen bandet begynte å spille en halvtimes tid senere, var folk begynt å strømme på.

Den helt store oppslutningen var det kanskje ikke, men det kan man vel knapt regne med heller på en slik konsert. Anslagsvis 120 solgte billetter gjorde iallfall at alle bordene i Campus var fullsatte. Den nye stilen lokalene har fått, egnet seg utmerket til denne typen konsert, og det var tydelig at publikum koste seg der de satt fr. ~d sine halvlitere og nøt musikken.

Ukjente .Des i Campus Etter det Bulle kunne observere, var det et litt annet klientell i Campus på lørdag enn det som vanligvis er å se på nattkroer og

liknende arrangement. Det er p0sitivt at man kan tilby en variert musikkmeny som kan trekke forskjellige typer mennesker. Backline kunne overror Bulle love, at de i tillegg til de tradisjonelle nattkrcr er, vill forsøke å arrangere flere mindre konserter med musikk for enhver smak.

Rimelig tomt dansegulv Da ' Bulle forlot Campus i etttiden, var bandet fremdeles på scenen, og det så ikke ut til at de hadde tenkt å gi seg på en stund.

Det at Caledonia]azzband utstrål I en sjelden energi og spillegled , bidrar nok sterkt til deres suksess.

Til tross for bandets svært dansbare jazzswing-musikk, var det få som våget seg ut på dansegulvet.

Kan det ha noe med å gjøre at publikums alkoholkonsum var merkbart mindre enn andre lørdagskvelder i Klubben?

Stemningsfullt var det iallfall i Campus på lørdag, om man hev seg ut i trinnene fra fjorårets swingkurs, eller om man foretrakk å sitte i ro og lytte til Caledonia.

TILLITSMANNSEMINAR-

K7-BULLETIN 19.9.1991

11

Debattkonsentrasjonen er på topp.

•

•

Fornø en tI It Styret -89 (Calamare) tok initiativ til et drUg aiUitsmannsseminar», et forumfor dpem debatt omkring større saker iforeningen. Defolkevalgte ved skolen sørget rasktfor d trykke ordningen til sitt bryst; statuerlng av makt og anledning til utfly.tende sosial aktivitet samtidig, er en heldig ting'for alle studenter.

Q at UKEN her behøver å nevnes, forutbestemt i sin tro på den gamle ordningen, og styrte debatten såpass lett at styreQmlegg i beste fall ble ansett som « stet.- Det gamle sponsear-

Og folket samlet seg; noen fra øst, noen fra sør; noen for sent og noen med buss; fellesnevneren var at de var våte da de kom fram. Dog skal der Dag Bjørndal: ikke spilles tid i studentforeningen, så kun et raskt måltid ble inntatt før saker ble presentert. To brennbare temaer -nsåes modne for debatt: Hvordan skal forholdet til sponsorene tilrettelegges, hvem skal ta ansvar og hvem skal ha handlefrihet med hensyn til kivet er uansett modent for fornyelse og innovasjon, og Olaf]. Styrmoe lovte nattkroarrangementene? å gjøre noe med det - fort!

ifLa oss finne tilbake til ørelappstolene»

The Front is Back Again Hardal Eiide-Fredriksen:

«jeg selger ikke rompa mi for foreningen» Ingen guUsponsor En skisse for nyordning av sponsorspørsmålet var lagt fram av Ikaros.

Denne gikk på hvorvidt vi skal kaste det berømmelige, men akk så lite brukte sponsorarkivet opp i Mac' ens «Garbage Can-, og heller gull-, sølv- og bronsepremiere sponsorer i hundretusenkronersklassen.

Det prinsipielle spørsmålet om sentraldirigering og profesjonalitet kontra desentralisering og interne krangler var det det hele kokte ned til. Alle som hadde hatt Org & Pers satt der og visste at det var en konflikt, men husket ikke hva som var best. Imidlertid var enkelte større og mektige underutvalg, uten

L

Det andre temaet kunne m~ fordel vært plantet i en mer intern debatt.

Ansvarsfordeling m.h.t booking av

band til studentnattkroer blir- stadig mer problematisk, og mer enda når Campus/ Anne Madam nå har blitt så brukervennlig at det er mulig med nattkroer/ visekvelder hver uke.

Eks. Frontline Music-, nå Backline Music-leder Nils Ove Kjerstad ftkk etterhvert lønn for sitt strev med å fremstille BM som eneste institusjon med gehør for kassasuler , ser her på skolen, og debattens koilklusjon ble at BM bør få friere tøyler enn de har i dag.

Dette går på kort sikt på bekostning av KKU, som dermed får økonomisk an.- profit-organizatisvar (BM er en n l!l' _Ule) on) uten annen llhW.Oestemmelsesrett enn sin faste stemme på BM' s møter.

Ettersom salen var av den mening at det er totalkassesummen som teller, ble ikke dette momentet tillagt så stor vekt.

Nils-Ove Kjerstad:

«Mene vi vi trenge et band te trehundre tusen, då trenge vi det då»

Kjetil Solberg:

«ja, men du har it} læst rnakro, neij» (da H. E.-P. (IV) påsto at han hadde lest mikro i sommer)

Pampenes taUerken Etter at forsamlingen under stor jubel, men selvfølgelig i all beskjedenhet, hadde avsunget «pampenes skåla, ble spekemat servert, og bare de mest innbitte berørte siden debattrelaterte emner. Titusenkroners-spørsmålet, omtillitsmannsseminaret har livets rett, står igjen ubesvart. Blant forsamlingen var det i alle fall full enighet om at schtyret hadde gjort en fantashtisck innsats og at det eneste som manglet var pampenes schkål nummer to.

Typisk eksempel på kvinneandelen.

, U

niverset, en uendelighet av stjerner og planeter. Jordkloden, en planet i verdensrommet, der liv har eksistert i mer enn 4 mrd. år, men til tross for dette ftnnes det for førstekullister enda uoppdagede områder, slik som NHHS hytte Kramboden, på Bontveit sør-øst for Bergen. Det at noen faktisk visste så lite at de tok feil buss får vi komme tilbake til senere, men vi er lovet en reiseskildring fra Sandviken Pensjonistforenings årlige langtur til Ytre Arna. De av oss som klarte og gå på riktig buss la isteden avgårde, uten frykt for liv og helse, mot det fOrjettede land.

Mokkas,rner og mdker Bussturen var ikke rent lite problemfylt. Allerede før vi passerte Fløyfjellstunnelen, ble det klart at visse personer hadde en del utstyrsproblemer. Vi kan nevne Odd Morten, som faktisk var iført blomstrete skulderveske fra Per Spook, med matchende skjerf og ditto bredbremmet solhatt.

Fottøyet må likevel sies å være det som satte spiss på kreasjonen, da han var iført lave mokkasiner av vrengt kamelskinn. Selvfølgelig måtte vi derfor stoppe bussen og gå til innkjøp av et par hvite VikinS summistøvler, som ikke var produsert i Askim, men i Thailand. Odd Morten ftkk av ukjente grunner ingen venner på denne turen. \ Vel fremme på Bontveit ble vi møtt aven lettere animert gruppe tillitsvalgte som med stor iver la

ut(les:skrøt) av hvor mye de hadde drukket kvelden før. Vi førstekullister tok dette med stoisk ro, da vi selv sluttet og skryte av vårt alkoholkonsum i sekstenårsalderen. Senere skulle det også vise seg at fredagens ølkonsum ble behørig passert av førstekullistene, til tross for at disse var færre i antall. Vår konklusjon var derfor, at de tillitsvalgte flyr som stein og drikker som måker.

Gyteferdig laks og brunstige elgln-øl Oppstigingen til det sagnomsuste Kramboden er et kapittel for seg. Men som det særdeles representative utvalg for frisk norsk ungdom årets førstekuIlister er, lot vi oss ikke knekke. Som gyteferdig laks sprellet vi motstrøms opp det iskalde brevannet med bare en tanke i hodet - forplantning - og der, ut av tåkehavet steg som et Soria Moria, Kramboden.

Etter en rask lunch bestående av suppe: kokt på selvdøde sauer og et dødfødt forsøk fra Ståle Gjerseth på å underholde oss, var vi klare for et av seminarets påståme høydepunkter; natursti. For de som ikke er kjent med uttrykket, kan vi informere om at dette tydeligvis går ut på å skape en mest mulig autentisk kopi aven latrine i en japansk ft;;1ieleir. ~det rundt Kramboden var behørig dekket av ufattelige mengder sauelort og toalettpapir.

Oppe i dette kaoset av illeluktende kloakk skulle vi så være kreative, noe vi også var. Brunstige e~brøl, larvedressur, nynorskoversettelse og helt ddiktningvar bare noen av de utallige krevende op gavene vi måtte løse. Best husket vil velJan Ivar G. Semlitschs fantastiske fremføring av det Jan Erik Vold inspirerte heltekvadet om Kåre Syversens fatale ferd i Katakombene bli.

Ingen stjerne I Guide Mlchelin Av hensyn til styrets anseelse skal vi ikke gå i dybden når det gjelder middagen, men salami ml potetsalat kvalifIserer nepPe for en stjerne i Guide Michelin. Forøvrig kan vi nevne at på dette tidspunktet var stemningen allerede langt over takhøyden, og de første tilfellene av dyrisk adferd var allerede observert. "Middagen" ble etterfulgt av et fantastisk godt Multi-Media show framvist på to stykk hvite ullpledd vevd av de samme selvdøde sauene som vi hadde spist til lunsj. Temaet var selvfølgelig UKEN, og Harald Eide og Per Fos bør ' se seg veldig godt fornøyd med sin innsats. ~å MÅ det jo bli vill kamp om fukensjonærstillingene.

PR-sjefen stjeler showet Den seriøse delen av programmet var relativt krevende da vi fikk 30 minutter på oss' til å løse alle NHHS sine fremtidige oppgaver. Besvarelsene ble selvfølgelig slaktet av Ståle Gjerseth, noe som syntes oss noe urettferdig, da de umulig kunne være dårligere enn noe av det Ikaros har prestert.

Forsamlingen var derfor svært lettet da det hele skled fullstendig ut og vi bega oss til badstuen . . Dette var seminarets desiderte høydepunkt.

Obschøne sanger, skryt, selvransakelse, ølkonsumering og intense sjekkeforsøk var bare nOen av de aktivitetene som utspant seg. Særlig vakte UKENsjefens bekjennelser stor forundring blandt førstekullistene. Vi skulle gjeme gått i detaljer når det

En -reiseskildrin Årets førstekuUister går fra seier til seier Tippeeligaen. FørstekuUsseminaret på Kr førstekullistene fikk nok en gang bekrefte

~ fra ~

Kramboden

virker nd Uke usldelige som Viking i mboden var i sd mdte ikke noe unntak, og ja de er m orgendagens ledere.

gjelder vårt badstueopphold, men estetiske og etiske vurderinger tilsier at vi ikke kan fortelle alt.

Det bør likevel nevnes at det etterhvert ble mer og mer klart at vi stammer fra apene. Vi kan også fortelle at PR-sjefen har kuppet Hallois verdensrekordforsøk da han satte uoffisiell verdensrekord i kombinasjonen lengdesjekking og badstueopphold.

Slutt på moroa ble det dessverre da studentforeningens leder begynte og bli voldelig, noe som resulterte i to kutt i pannen for undertegnede. Som plaster på såret ble jeg tilbudt og dusje med lederen, noe jeg svarte nei til da han på dette tidspunkt var relativt uberegnelig.

Dusjet gjorde også en ikke ukjent tillitsvalgt sammen med en liten frøken. Dessverre var vår søte fotograf på dette tidspunkt for lengst sovnet, men en inngående øyenvitneskildring er allerede solgt til bladet for kåthet og glede. Det nevnte par ble senere funnet fullstendig utslitt i samme omgivelser. Etter liveshowet i Krambodens dusj, beveget vi oss raskt opp til kjøkkenet for å spise mer salami. Der ble Ståle Gjerseth observert under bordet, mens han klaget over lav takhøyde. Fire ansvarsbevisste førstekullister ftkk da lagt ham til sengs.

Fra dette tidspunkt var det ikke bare~e utenfor, men også inne på Kramboden. Det eneste av interesse fra denne tidsperioden må være Ulfer'n og Vicys iherdige forsøk på å ftnne klærne sine.

Hvorfor de hadde tatt av seg klærne er uvisst, da samtlige tilstedeværende kunne bevitne at UF~ar den mest påseilte seminardeltager verden ~n sinne har skuet.

Revelje 08.30 ble samtlige deltakere ubenhørlig vekket av medbrakt gasståkelur . Det bør vel knapt nevnes

I

_. .

at dette var en ubetinget sukssess. Særlig tidligere befal utmerket seg, da de spratt rett opp i grunnstilling mens det lyste klar stasjon og grunnutrustning i øynene deres. Skuffelsen var formelig til å ta og føle på, da de forstod at dette "bare" var en "vanlig" revelje. De iførte seg derfor mob.utstyret og la ut på en aldri så liten utmarsj.

Elin er veldig søt Noen av oss slapp å delta i den berømte rengjøringen som forøvrig avduket seminarets største overraskelse, DASST0MMING. Min forskrekkelse var stor da jeg fikk se at åstedet for denne tømmingen var den "leirhaugen" som min gruppe hadde brukt som råstoff da vi malte krigsmaling på hverandre under tidligere nevnte natursti. DET VAR IKKE RART AT VI IKKE VANT!!

For alle som hadde vært med på rafting gikk turen ned fra Kramboden greit Bussturen hjem derimot var en prøvelse for de fleste, da gårsdagens salami nærmet seg drøvelen proposjonalt med hver nedbrernsning bussen gjorde. Vel tilbake på skolen var vi likevel enige om at det hadde vært en fm tur.

Vi vil derfor rette en stor takk til Styret + UKENs utsendte medarbeidere, for en uforglemmelig opplevelse.

SISTE: Da jeg våknet søndag morgen med ansiktet trygt plassert i et ikke-avsluttet ludospill med alt for små sko og en hvit BH mlblonder str42-44(merke Lindex) i høyre hånd er jeg interessert i å fmne eieren.

Et spørsmål jeg da gjerne vil ha svar på er OM DET VAR UKE GODT FOR MEG SOM FOR DEG. Du kan legge en beskjed i posthyllen under navnet Espen Kristiansen. Jeg venter i spenning.

Espen- F7

ANNONSE

14

K7-BULLETIN 19.9.1991

En attraktiv arbeidsplass for siviløkonomer Arthur Andersen & Co. ble startet i 1913 i Chicago av en utvandret nordmann og er i dag et av verdens største jimuier innen revisjon og økonomisk rådgivning.

Arthur Andersen-familien omfatter i tillegg til Arthur Andersen & Co. også Andersen Consulting og Advokatfmnaet Arthur Andersen & Co. ANS. Arthur Andersen & Co:s globale organisasjon omfattet et verdensomspennende nett av selvstendig utøvende selskaper. De enkelte Arthur Andersen & Co.-selskapene er org~isert og tilbyr de samme genester som Arthur Andersen & Co. Norge. Samtlige firmaer har inngått gjensidige avtaler hvor det er lagt grunnlag for et utstrakt og nært samarbeid. En avtale hjemler bruk av navnet Arthur Andersen & Co. og er inngått med Arthur Andersen & Co., Geneve, Sveits. Det sistnevnte fmna forestår koordinering av opplæring, metodeutvikling, forskning og bransjespesialisering. Her i Norge er Arthur Andersen & Co. på kort tid blitt et av de største i bran~en. Med egne kontorer i Oslo, Bergen,Trondheim og Stavanger har firmaet rimelig god dekning på landsbasis. Imidlertid kan det ofte være behov for å være repre-

sentert også andre steder i vårt vidstrakte land. Derfor er det i 1991 inngått samarbeidsavtaler med Andersens Revisjonsbyrå på Hamar og Statsautorisert revisor Terje Bjerkan i Stryn.

Revisjonsvirksomheten har ca. 180 ansatte. Av disse er ca. 50 siviløkonomer fra NHH. Svært få bedrifter i Norge kan smykke seg med så mange innehavere av tittelen Siv.øk.NHH. Arthur Andersen & Co. tilbyr i tillegg til revisjonsgenester en rekke genester innen økonomisk rådgivning. Disse genestene har sitt naturlige utspring i våre revisorers solide kunnskaper innen regnskap, økonomisk analyse, skatterett og selskapsrett. Våre oppdragsgivere kan være den eller de bedrifter som skal analyseres, men det kan også være potensielle investorer, nåværende eiere, banker, kredittinstitusjoner, and'r e långivere, samarbeidspartnere, etc. Utførelsen vil ofte foregå i nært samarbeid med spesialister fra andre faQ råder og stiller

derfor store krav til tverrfaglig innsikt og kommunikasjon. På bakgrunn av den stadig større betydningen kapitalmarkedene har fått, etablerte vi i 1990 en egen finansavd eling. I løpet av det året gruppen har vært i funksjon har den hatt en rekke oppdrag innen rådgivning for bedrifter som har vært ute med kapitalprosjekter og børsintroduksjoner både i Norge og utlandet i tillegg til evaluering av strategiske satsninger.

Våre rundt 1.500 faste revisjonsoppdrag dekker et vidt område og gir våre medarbeidere muligheter for en allsidig praksis. Arthur Andersen & Co. reviderer ca. halvparten av de største selskapene på Oslo Børs. Blant våre klienter finner vi i tillegg til en rekke større og mellomstore norske industri-, shipping-, handeIs-, service- og bankvirksomheter. Vi har også vært involvert i en rekke av den senere tids gjennomførte og planlagte reorganiseringer av større ofIentligvirksomheter.

Vi tror det er større reelle forskjeller mellom norske revisjonsfirmaer enn det presentasjoner kan gi 4kkt for.

Arthur Andersen & Co. b gt ...-

større ressurser på opplæring enn noe annet firma. De første 5 årene benytttervi ca. 1.000 timer på opplæring av våre ansatte. Både opplæring og arbeidsmetoder er systematiske med krav til løpende feedback fra overordnede. Karrieremulighetene er meget gode for de rette personene. Gjennom vår klientmasse og sterke internasjonale tilknytning ligger vi på de fleste områder i forkant av den faglige utviklingen. Vi er også sterkt representert i det norske faglige miljøet gjennom RegnskapsstifteIsen, Norske Statsautoriserte Revisorers Forening, Siviløkonomforeningen og Regnskapslovutvalget.

Arthur Andersen & Co. er stadig på jakt etter dyktige og ambisiøse folk fra høyskolene. Kanskje dette kan være av interesse for deg?

Torsdag 26.september 1991 kl. 1830 kommer Arthur Andersen & Co til SAS-Bryggen for å presentere sin virksomhet innen revisjon og økonomisk rådgivning. Etter presentasjonen vil det bli en enkel servering.

Alle interesserte er hjerteligvelkommen. Påmelding skjer på liste opphengt på NHH.

Arthur Andersen & Co . yter tjenesO,nen revisjon, konsulentvirksomhet og skatterddgivning()er ca. 4()() ansatte med kontorer i Osio ' Stavanger, Bergen og Trondheim .

Vi har et nært samarbeid me~ A:thur Andersen & Co . 's in~er"asjonale organisasjon som totalt teller over 61.000 personer. Vdre ansatte og der~s kompetanse er vw vlkllgste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse pd var/erte oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK o RADGIVNING '

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Arthur Andersen & Co. består av I RO personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 47 fra NHH.

Andersen Consulting består av 195 personer og utfører tjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi.

Arbeidsområdene omfatter såvel rådgivning som planlegging og innføring av komplette systemløsn inger. Ca. 50 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter.

Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifte, børsregistrering o .l.

Vi utfører dessuten ulike' oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, handel og shipping.

00pdragsmassen er svært variert og våre J . • vil i løpet aven to-tre års periode få . . y{ing fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte sels~aper og internasjonale selskaper

o

SKA TTERADGIVNING Advokatfirmaet Arthur Andersen beskjeftiger 14 jurister.

& Co.

Våre arbeidsområder omfatter bl.a. skattespørsmål av national og international karakter, skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifter samt generasjonsskifter, merverdi- og 'investeringsavgifter, bokettersyn og klagesaker, arbeidegiver- ' avgift og trygd, 1011- og særavgifter.

En slOr del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/ distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvaltn ing.

Vi bistår med rådgivning overfor klienter i inn- og utland og internt overfor øvrige avdelinger.

Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs for klienter og øvrige avdelinger.

Våre konsulenter får i løpet aven to - tre års periode erfaring fra ulike bransjer, typer maskinutstyr, utvikling s verktøy og anvendelsesområder.

Vi har et utstrakt samarbeid med våre kontorer i utlandet. I praktisk problemløsing samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

Andersen Consulting har et meget omfattende program for faglig videreutvikling med bl.a. kurs i USA og Europa.

ARTHUR ' ANDERSEN

&g2J

Drammensvn . 134 Postboks 228 . Skøyen 0212 Oslo 2 nr. (02 ) 46 21! 00

REPORTASJER

K7-BULLETIN 19.9.l991

GRUNDER

91 - SIV.

Norges teoretiske Handelshøyskole, hvor mange ganger har en ikke lest disse motbydelige ordene i utaUige østlandsaviser.

- NHH: Skoknfor deg som vil bli teoretik er ogjobbe med et regnskap pd et kontor, - Bl: Skoknfor deg som vil skape noe, være kreativ og gjøre noe i praksis.

Heldigvis er det bare et snev av sannhet i disse mytene, og ser en godt ener i gangene her pd skolen, sd vil en oppdage at det ogsd finnes endel NHH"ere med tæL En av dem er Arnstein Bjørke, bedre kjent som svingarenfra Voss.

Mens de fleste av 88-kullistene nå i høst har forflyttet seg fra Merino og opp på skolen, sliter Arnstein fortsatt benkene i Aud. Max, og der vil han nok bli værende en stund til. Når en har fulltidsjobb på siC?), tar det sin tid å komme seg gjennom Eaton & Eaton, og det er Arnstein fullstendig klar over.

-Det gjør ikke noe å bli syvende kullist så lenge tida er brukt til noe produktivt, og jeg var så lei der jeg satt på metodeforelesningene, at jeg måtte begynne med noe litt mer gøy og givendeo, sier Arnstein.

Fjæreø som ble til ti høns I januar 1990, ble det som på e n statistikkollokvie ble kastet frem som en sprø ide , satt ut i livet. Med et opplag på 2500 hefte r, var Eksamensforlaget en realite t Sammen med kullkamerat Arno Vigmostad, satset Arnstein på at det var et udekket behov for eksame nsbesvarelser blant elever på videregående skole. Det viste seg at gutta hadde rett. Året etter var omsetninge n tidoblet, og produksjonen i år ser ut til å bli rundt 100.000 hefter.

-Men,åssen, hvordan,ehh, -,stotrer jeg frem, og lurer på hvorfor ingen har tenkt på dette før, -og hvordan fIkk dere ideen?-Det hele skyldtes som sagt, at vi kjedet oss grønn og blå på Eide' s statestikkforelesninger. I tillegg syntes vi som alle andre, at lærebøker generelt kostet usannsynlig mye. Prisen på bøker o.l har jo aldri gått ned, til tross for at utviklingen innen grafIsk indus-

tri har vært formidabel og har gjort det billigere å lage trykksaker.

Dermed så vi vår mulighet og tok sats. Med utga ngsp unkt som en hobby på hybelen, hadde vi heller liten innsats og dermed også lite å tape. 2500 hefter ble solgt til videregående skoler over hele landet, og salget gikk langt bedre enn ventet.

-Vi prøvde å være nøkterne, men det viste seg at vi var for pessimistiske i starten. Det er viktig å ikke ha overdreven respekt for omverdenen . Selv om en kanskje ikke kan så mye selv, så er det ikke sikkert at andre kan så mye heller.-

Lær; iJpker til studentprls Fr0M'var sådd, og Eksamensforlaget fIkk blod på tann. Lærebokforfattere og lektorer i u like fag ble kontaktet, og produksjonen ble utvidet fra bare å gjelde _videregående skoler til også å o~ ungdomsskoler og høyskoler.

Sortimentet omfatter nå også hjelpebøker og lærebøker. cSatsningsområde i fremtiden er læremidler for høyere utdanning., forteller Arnstein, og tydeliggjør at planene for fremtiden er klare.

Stum av beundring må jeg medgi at det hele virker litt for enkelt. -Hva er det dere har som gjør at dere kan konkurrere ut de store velrennomerte forlagene?-Bokbransjen er gjennomregulert, og da vi er helt uavhengige, kan vi gjøre som vi vil. Dessuten har vi lagt oss på en lavkostprom og er desidert billigst i markedet. Vi ligger på ca. 2/3 pris av det øvrige forlag opererer med, og det resulterer i godt salg. Med så lave priser på eksamenshefter, er det lite lønnsomt for andre å begynne i sam-

15

ØK

96

Sror grUnder i lite forlag.

me bransje, og dermed har vi skaffet oss selv en meget gunstig posisjon. I tillegg nyter vi godt av fordelene ved å være en liten bedrift. Alt som skjer skal kun gjennom en liten administrasjon.

Dermed har vi veldig kort leveringstid, og det sammen med godt distribusjonssystem, har vist seg å være en betydelig suksessfaktor.- (Hørt i max?)

Siviløkonomer er ikke GrUndere Også Arnstein mener NHH er 'for teoretisk. Det er lite hjelp i lære avanserte teorier når kun et lite mindretall klarer å bruke dem i praksis. -Det stoffet skulle heller vært droppet og blitt erstattet me~nsum som en har direkte nytte a~arbeidslivet-. sier Arnstein, og vi øyner e n forbitrelse over f -og t-kurven i statistikkken.

-På NHH utdannes ledere til store og mellomstore bedrifter, og ikke til småbedrifter hvor d;>: {Qcal ta seg av den daglige driften. N1'IH er en rekrutteringskilde for landets store bedrifter, nettopp fordi de uteksaminerte er for lite allsidige og mangler noen av de ferdighetene som skal til for å starte for seg selv.-

Økonomisk historie

.Et a~ de fagene jeg har hatt mest igjen for her på skolen, er økonomisk historieo, sier Arnstein .•Mange ser på det som en snavei gjennom et valgfag, men det har faktisk veldig mye godt i seg. Man får et annet perspektiv og klarer å se linjene i både den teknologiske og økonomiske utviklingen i samfunnet. Du kan alltid få en sekretær til å skrive på engelsk for deg, men du kan ikke få andre til legge strategien for deg. Mange av 80 årenes

japper ville hatt stor nytte av økonomisk historie. Med den basisen ville de skjønt at etter oppgang kommer nedgang-o o:Jap petendensen er forresten noe vi ikke vil bli forbundet med. Vårt motto er at en skal ikke selge skinnet før bjørnen e r skutt, og vi har jobbet oss sakte men sikkert o ppover. Vi begynte på våre egne hybler for oss selv, og i dag har vi to ansatte og lokaler i kjelleren. Det er kanskje et tankekors, at vi fortre kker en BI-student til å føre regnskapene for oss-o

Bare guU og grønne skoger??

Enhve r medalje har sin bakside, og selv om alt virker rosenrødt for Eksamensforla~et. så har det o~å kostet litt.

-Det har både sine fordeler og ulemper å ha sin egen bedrift. En står gjeme litt mer på når en gjør noe for seg selv, da en mye lettere ser resultatetne av det en gjø r. Det farlige er at det fort blir en 24 timers jobb, og da er ikke alt så rosenrødt lenge r.·1 enkelte perioder hoper det seg opp, og da er det for mye å gjøre. Men jeg hadde nå fri både på julaften og 1. juledag-, gliser Arnstein, og gir inntrykk av at han tross alt er fornøyd. ·1 tillegg til det å ha en god ide og gode kunnskaper, er det viktig å ha tro på det en driver med. Du må tro at du er noe og at du kan noe, skal du komme deg fremover.At Arnstein har tro på sitt prosjekt er det ingen tvil om, og hadde det ikke vært for at midtsidene denne gang var avsatt til noe annet så kunne han nok pratet en side til. Eksamensforlaget er kommet for å bli. Noe for Børsklubben???

SBT med PR-turnering /K7

ARNE PETTER

HvaerSBT? SBT,Scandinavian Business Tournament arrangerer NM og Nordisk mesterskap i bedriftsledelse.

Deltakerne som består av 5-mannslag, kommer både fra næringslivet og de Nordiske Høyskoler. Paradoksalt nok kommer de to siste vinnerlagene fra N.T.H. Her må noe gjøres, stud.

NHH!!!

SBT ble startet i Finnland i 1983 og har på få år fått stor utbredelse i det nordiske økonomiske miljø. Det har nå utviklet seg til et samarbeid mellom alle de fem nordiske land. Deltakeravgift for studentlag er 3000 kroner, og dettebeløpetdekkereventuellreisetil og opphold ved lands -og nordisk fInale. Den neste turneringen starter i oktober, og den nordiske fInalen går av stabelen i Stockholm 2.-4. april neste år. Vinnerlaget premieres med en reise til verdensutstillingen i Sevilla,

Spania. SBT-Ieder Svein Erik oppfordrer alle til å delta. Noen må jo ta rotta på NTIi. Førstkommende tirsdag arrangeres PR-turnering ved skolen, for å skape blest om arrangementet samt å innlede en debatt som fInner sted i Aud. A samme kveld.

Temaet er politikernes evne til å drive butikk, og selvsagt vil endel av våre heiteste politikkere være tilstede for å forsvare seg. Dette kan kanskje b li vanskelig, etter at de tidligere på

dagen sannsynligvis har fått stryk av folk fra næringslivet, som Statoils fInansdirektør og SAS-økonomer. Tor Mikkel Wara, FrP, og Grete Knudsen, AP, sitter antageligvis allerede hjemme og spiller Monopol.

Panelleder er Tor Viksveen, ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport, og han vil sannsynligvis styre stemningen til takhøyde.

Samtlige studenter er velkomne til både turnering og debatt.

RE PGRTASJE

16

2

AIDS

A

THEODOR

IDS 2 er her. Med en like skremmende smitte- og spredningseffekt som den gode, gamle og kjære eneren. Det er umulig å være helt sikker. Det hjelper ikke med kondom. Det hjelper ikke med kun en partner. Det hjelper ikke å ikke ha sex. Alle levende individer er 'i risikogruppen - også du!

Active Immoral and Destructive Steelingvirus er et virus som angriper hjernen på en sådan måte at offeret får en sykelig forvrengning av i og for seg naturlige følelser og tilbøyeligheter, uten at intellektet berøves. Dette resulterer i en moralsk sinnsykdom, der den smittede på uhemmet vis og utfra psykopatisk kyniske prinsipper sørger

K7-BULLETIN 19.9.1991

ER HER. • •

for å erverve skolebøker fra lesesalen (de er jo ofte allerede understreket, slik at den syke sparer tid på lesning, og kan vie mer tid til strategisk planlegning av neste boktyveri - dessuten så er jo brukte bøker billigere enn nye - det vet jo alle ...). På denne måten sørger pasienten for at den tidligere eier av bøkene uvilkårlig smittes av viruset.

Og nu da, som det snart er vinter og greier, da burde man vitterlig hatt en skikkelig vinterjakke, men de er så jævlig dyre ... Nei, brukt er billigst, faktisk kan man få jakker til normalt flere tusen kroner helt gratis nede i Klubben - de bare henger der, uten at noen bruker dem. Den smittede bruker så, med god hjelp av AIDS 2viruset, mye tid dagen efter, på å forklare venner og bekjente som tilfel-

digvis er i nærheten at "Du skjønner, jeg har noen innmari gode kontakter som gir meg rabatt så det monner.".

Ser tyven tilfeldigvis en lommebok, er ulykken allerede ute. ID-papirer går i dassen, sammen med selve lommeboken, med dersom der er noen hundringser, så er jo de ofte kjekke å ha. Den uforskyldte lommebokeier kan bare ringe I>odraugen i håp om at han skal få få et midlertidig anfall av medlidenhet, men det er bare å gi opp, I>odraugen er også smittet...

Det er umulig å på forhånd ane hvem som er smittet. De prater ofte som om de er meget moralske, og de er ofte de første til å beklage seg over denne nye NHH-omspennende epidemien, men det er en løgn, for egentlig trives de godt i sin psykopatiske, egosentrert materialistiske og kyniske ver-

den, der alt eksisterer for og til dem.

Den herværende avis kan dessverre ikke på det nuværende tidspunkt si hvorledes man skal avsløre de smittede, og der hersker ingen anslag over hvor mange som allerede er fortapt. Vi kan imidlertid love at alle registrerte smittede vil få den oppmerksomhet de vitterlig fortjener, og kanskje det til og med vil bli "premiering".

Inntil det ordinære helsevesen kan behandle denne smittsomme sykdommen" henstiller vi våre lesere til å benytte seg av de kjerringråd og den indre justis man måtte føle for, for om ikke annet å gjøre et forsøk på å komme viruset og sinnssykdommen til livs.

RØD-GRØNN -~

. 'It

TRIUMF TIL BERGEN! ~

Pd lørdag er det duketfor septembers enes ød-grønne triumf; Green on Red er en sikker vinner" For de av dere som er Uikjent med bandet kan vi bare sitere NME (Enguuuts største musikk-avis):»Det beste hvite R&B bandet siden tidUg RoUing Stones!» Pd lørdag er de i Aulaen.

Førstekullister som ikke har opplevd Studentnattkro før; her er sjansen til å bli kjent med 1000 feststemte mennesker, kvalitetsmusikk på et høyt nivå og fremdeles byens billigste drikke.

Våren 1985 var GREEN ON RED på NHH sist, og det var etter sigende en enorm opplevelse. Etter dette har bandet fått avtale med stort plateselskap og en skare av nye fans. Ifjor var de på Roskildefestivalen og vi kan skrive under på at bandet fungerer minst like bra live, som på plate.

Green on Red har rukket å utgi fire plater for selskapet Phonogram.

Allerede i 1987 kom lp-en .Gas, Food, Lodging. som amerikanske stl.1denter har valgt til en av 80-. tallets fem beste lp-er. Siden har bandet blant annet utgitt et livealbum, .1bis time around., som viser dem som glimr~nde musikere.

Den foreløbig siste Green on Red utgivelsen er .Scapegoats., som

tegner til å bli deres største suksess hittil. Denne er produsert av Bob Dylans produsent Al Kooper, og har blant annet resultert i en singlehit i England; .Little Things in Life •. Europeisk musikkpresse har kalt .Scapegoats. for .den første legendariske lp-en i 1991., og listeplasseringene viser at publikum definitivt ikke er uenig.

Når Green on Red er ferdig i aulaen, er det duket for nok en konsert, nå i Campus. Her spiller bergensbandet Unge Frustrerte Menn, som, på tross aven fartstid på under et år, allerede har utgitt egen CD. Flere store plateselskap har vist interesse for bandet, og det faktum at noen av disse kommer til å ha speidere i Campus på lørdag, skulle tilsi at Unge Frustrerte Menn kommer til å gi alt og litt til.

At de unge menn er frustrerte, kommer tydelig frem av tekstene, som stort sett handler om mislykkede opplevelser med det motsatte

hum, ccScapegoatslI er det store sjanser for ~t \'i får opple\'e bandet fra sin bedre side. Sugende count"'bllles og tekster med littrrære am bisjoner.

kjønn. Musikken er naivt fengende, halv-akustisk pop, med rytmer klart influert av bl.a. brasiliansk musikk.

For studenter er billett-prisen 110 kroner, og fOl'salg av billetter skjer på Merino i dag fra 11 til 13; etter

dette kan billetter fås i klubben, og på Apollon og Platon. Kjøp billetter tidlig og opplevd Green on Red nå; neste gang spiller de nok i Spektrum.

Backline Music Eivind/Stig

HUMANITÆRAKSJONEN

K7-BULLEllN 19.9.l991

17

Tallenes tale

i verden D

et er allerede mange år siden det mystiske -Aquired Immune Deficiency Syndrome- var førstesideoppslag i aviser verden over. AIDS - den nye og farlige sykdommen kunne true alt menneskelig liv på joden. Selv om AIDS er sjeldnere i nyhetsbildet idag, har fortsatt verken leger eller forskere funnet botemidler mot denne moderne tids pest.

' (Tallene fra WHO)

«AIDS på NHH»

Myter ogfordommer Hva, hvor og hvorfor AIDS oppstod : an ingen si med sikkerhet - selv om det verserer let utall teorier og spekulasjoner. Dommedagsprofeter, religiøse moralister og rasister kaster seg over disse teoriene og utnytter dem for å fremme sine egne budskap. Dette har ført til at grupper som fra før har vært diskriminert og stigmatisert nå blir det i enda større grad.

AIDS anngdr oss alle -Hvis naboens hus brenner må du hjelpe til med å slukke ilden, ellers kommer den til deg .• Færre enn fryktet har hittil utviklet AIDS i Norge, men viruset er lumsk og kan fortsatt ramme , akkurat deg. AIDS angår oss alle, men ikke bare på grunn av den direkte smittetruselen. AIDS handler om menneskerettilgheter, diskriminering og ,~e minst solidaritet.

Tal'kItøs uhyggelige , .

Tallenes tale er skremmende. I juni 366 455 rapporterte AIDStilfeller til WHO. Det virkelige tallet anslås å være mye høyere. Det er anslått at mellom ni og elleve millioner mennesker er HN-positive. Mer enn en million er barn som har blitt født med AIDS. Prognosene spår 30-40 mill. nye HN-smittede personer innen år 2000. 9()OAl av HN/ AIDS-tilfellene vil være i u-land. 80% vil smittes hetroseksuelt. Kan vi fatte konsekvensene av slike tall? i år var det

De fattige "'ammes hardest Også denne gangen er det de fattige som rammes hardest. Selv om den menneskelige tragedien er like stor overalt der AIDS slår ned, kommer de økonomiske, sosiale og politiske konsekvensene opp i en helt annen størrelsesorden for fattige u-land enn for deres rikere naboer i nord. I Afrika sør for Sahara er det områder det hver tredje fødende kvinne er HN-positiv.

Barna som fødes med AIDS vil ofte dø før de har talt to somre. De unge og sterke avmattes og dør av AIDS og tilbake i landsbyene sitter bare unge og gamle som ikke er i stand til å ta seg

• Globalt er det meldt 366 455 AIDStilfeller • Korrekt tall regnes å være 1,5 mill. rn!AIDS • 33% av tilfellene er barn • En regner med mellom 9 -11 mill.

HN-positive i verden • Dette tallet regnes med å stige med 30-40 mill i løpet av dette tiåret • I Europa er det i underkant av 1 mill. HN-positive • I USA er hver 75. mann HN-positiv • I Afrika er 900000 barn født HNpositive • 1 mill. HN-positive i latin-Amerika.

• I Thailand ~r opptil 60% av de prostituerte smittet

av jordbruket. land som fra før av er hardt rammet øonomisk går inn i en veri (fl] . krise. Grunnlaget for utvikling ~ i fare for å bli revet vekk.

Ø1ccmomlske ,prioriteringer Mennesker som utvikler AIDS har behov for pleie og medisiner for de andre sykdommene de utvikler på grunn av AIDS. I mange land der de økonomiske budjetter alt er hardt presset må man foreta grusomme prioriteringer. Da blir de svake stilt opp mot de svake, og de aller svakeste taper - denne gangen de AIDS-syke.

Samtidig er det fare for at de rike landene ikke lenger ser nødvendigheten av å sette av så store midler til AIDS-forskning da mange land i Vesten føler de har fått kontroll over epidimien i sitt eget land.

Informasjonskampanjer For å bekjempe spredningen av AIDS kreves det massive informasjonskampanjer. Dette er svært ressurskrevende. For eksempel koster en kondom i Chile tre ganger så mye som et brød. I tillegg til økonomiske hindre møter man en mengde kulturelle og religiøse hindre. Tabubelagte områder som sex og død skal dehateres offentlig. Man behøver bare å tenke på hvilke reaksjoner kondompanjer har fått fra enkelte hold her i landet for å tenke seg motviljen for denne type opplysning i kulturer der den katolske kirke eller koranen står sentralt...

Redd for stigmatisering Mange land er redde for ytterligere stigmatisering og nedgang i den hardt tiltrengte turistnæringen dersom de

skulle offentliggjøre hvor mange som egentlig er smittet av HN'-viruset. De er også redde fo: { westlige långivere skal bli påvirket ' ersom de oppgir i hvilken grad epidirnien slår om seg.

Dette gjør at de tall WHO opererer med er langt lavere enn virkeligheten skulle tilsi.

Enorme utfordringer - mers er tlethdp?

Verden står overfor en enorm utfordring når vi skal bekjempe spredningen av det livsfarlige HN-viruset. Det finnes allikevel håp i håpløsheten.

Informasjonskampanjer om HN/ AIDS er på trappene i hde verden. Kondomer deles ut gratis. Seksualvaner endres verden over. Man har klart å få bukt med en del fordommer og begynner å innse at samhold og omsorg er viktig. Det er håp så lenge ikke avmaktsfølelsen får overtaket!

Anne Cath Haugdal Oeder i SAllI) og Kirsten S. Natvig

"... mora kommer til sykehuset med et tilsynelatende underernært barn, , munnsår og diarre slik vi oftest ser det.

Det er like deprimerende hver gang.

Moren, som er ganske ung, forstår ikke dette, men bekrefter at "baba- jobber i byen, og jo, de hadde begge kjønnssykdom for to år siden. Det tar bare få sekunder å påvise med stor sikkerhet at dette er et: AIDS-sykt barn, og at mor (selvfølgelig) er smittet, men ikke vil utvikle symptomer på en god stund enda. Barnet blir behandlet det beste vi kan, men edet beste- er ganske ufullstendig. Legger på seg et kilo eller to, kommer tilbake om fire uker og dør foran nesa på oss, ....... enda en. Dette er sakset fra artikkelen -Erfaringerfra Zimbabwe-, skrevet av SAIHlege Per Solberg som nettopp har kommet hjem fra Mutoko i Zimbabwe der han i 1990 startet et omfattende opplysningsarbeide om HN og AIDS. Per Solberg kommer til Norges Handelshøyskole onsdag 25.09 kl 19.00 for å snakke om sine erfaringer som lege i et land herjet av AIDS-epidimien.

Besøket er et ledd i en landsdekkende turne i forbindelse med SAIH' s informasjonskampanje -Sosiale konsekvenser av AIDS i den tredje verden·.

Alle er hjertelig velkommen.

«AIDS på Hulen» Har du noen gang tenkt på hvordan det ville være om kjæresten din var HN-positiv? På tirsdag kommer Center for Afrikansk kulturfOrmidling til HULEN der de vil oppføre et lite skuespill om et kjærestepar der han er smittet, hun er det ikke. Stykket er følelsesladd, og oppfordrer til debatt. I korte trekk handler stykket om hvordan AIDS ikke smitter ...

Senere på kvelden vil det bli -Hot Club Tropic:ana-diskotek. Dette blir en spennende og annerledes studentnattkro, og vi håper flest mulig finner veien til HUlEN denne tirsdagen.

REPORTASJE

18

eta

K7-BULLETIN 19.9.1991

li el

Det har lenge vært en kjent sak at betalingsviUigbeten for BuUe hosfolkfra . høybro,kka kan beskrives med negative ord og vendinger. BuUe saU seg forrige torsdag ned med kamera og telelinse f or d ta f emmJenet nærmere i øyesyn, og vi ble skremt. Vi la ut 60 eksemplarer av vdr «2+ l +l -avis». Da bunken var t~ lå 52,90 krone,. i bøssa. Med andre ord: 71 p rosent av vdre lesere i høyblokka betaler ikke BJIlUe/ Denne karen kom styrtende ut fra biblioteket, nappet et Bulle ogfimvant like fort. Uten å betale for seg...•.

En undersøkelse våren '90 viste at rundt halvparten av de fornemme menn (og kvinner?) i det høye hus lot være å betale for å ha tilgang til vårt organ.

Det ble slått opp med krigstyper. At betalingsprosenten nå har utviklet seg proporsjonalt med valgoppslutningen, har vi vanskeligheter med å fInne ord for. Undertegnede har nå gjort det til Et halv minutt etter at Bulle ble lagt ut forrige torsdag kom denne personen og forsynte seg. Men betalte han? Nei!

en fanesak å -gjøre noe med det-o Derfor: Spring med en gang ned og betal det Bulle du akkurat stjal. Jeg har nemlig bilde av deg, men lover å la være å trykke det dersom du betaler.

Hvordan har du i det hele tatt samvittighet til å sitte på en lønn i øverste sjikt i statens regulativ og stjele fra studentene? Vi jobber faktisk en del med produktet fra uke til uke, og dersom din skyggepris ligger under 3 kroner for å være oppdatert med sladder fra Klubben, siste nytt om 2+1+1-modellen etc., så la heller være å ta avisen.

Riktig nok betaler heller ikke alle studentene avisen sin. Det er imidlertid kulere å drite ut folk fra høyblokka enn våre egne. Derfor har vi foreløpig

avventet å fotografere stqd. NHH i -gjerningsøyeblikket-, i håp om at oppslutningen om Margits betalings(post)kasser tar seg opp etter hvert.

Til slutt et lite scenario av hva du som Bulle-leser nå bør foreta deg. Se først nøye på bildene. Er du en av dp.

-uheldige- som er avbildet, bør du betale 6 kroner for dette Bulle. Eventuelt bør du betale 3 ganger det antall Bulle du gjennom årene har -lånt-o Er du en av de ..heldige- som ikke ble avbildet, men som lett kunne blitt det bør du gjøre det samme. Til alle dere andre: Trykking av Bulle koster 6000 kroner per nummer. Betal Bulle, og la pengene strømme!

Et eksempel p,i hvordan det skal gjøres. Først tar man et Bulle.....

Heller ikke denne kvinnen syntes Bulle wr verdt 3 kroner.

..•så betaler man 3 kroner i postkassa.

/r II:

~

r I

I I~ I~ ~l

I 1986 hadde mange enda ikke oppdaget at alt til lavere pris er billigere enn noe på tilbud r

l, I

'--"-~ )

I

Ii

... men det var den gang, det.

Vi har aldri lokketilbud

Nå dekker vi hele landet

Vi prøver ikke alokke folk til oss med et par-tre gode tilbud i hap om at de skal kjøpe alt det andre de trenger til full pris, nar de først er innom.

Men vi har som grunnleggende forutsetning at i det lange løp skal det være billigst a handle dagligvarene på Rema 1000.

Derfor er alle 1000 varene på Rema 1000 til lavere pris - hver dag. hlrdi det blir billigst for kundene våre i det lange løp - og det er det som teller.

Den forutsetningen kommer vi til å gå videre med.

I 1986 sa vi at vi skulle va:re landsdekkende inn en utgangen av 1990. En del mennesker lo litt overba:rl'llde ,l\" oss d el. Vi skulle nok få Sl' at så enkelt var det ikke.

Vanlige folk lo ikke. Mange ,'pplhget lort .H i del Llnge lop ble dagligvarene billigst p:i Rem,l 1000.

Derfor lundlet de hos oss.

I dag er Rema 1000 representert OH'!' hele LIndet. Vi selgl'l' dagligvarer for ca. 4/, milli.lrdl'l' kronl'l i ,lr.

Og for hver milli,lnl sp.lrer nordmenn millioner.

RlEM~

IIII Alt til lavere pris

REGION VEST: Bergen: Drotningsvik, N. Korskirkealm . Danmarksplass, Fyllingsdalen, Kalmarhuset , Elveneset, Helleveien , Nesttun , Fanatorget, Frekhaug: FrekhaugTorg, Os: Idrettsveien, Askøy, Stord: Heiane, Bjelland, Odda: Folgefonnsgt., Bremnes, Haugesund: Kvalamarka, Raglamyr, Haralds gt., Karmøy: Akrehamn, Florø: Evja, Sogndal, Førde: Hafstadveien.

INFO SIDE

20 BED.PRES. UKE 39 NORGES EKSPORTRÅD

Dato: 23.09.91 Sted: Aud B Tid : Mandag kl. 19.15 - 21.00 Påmelding via NU' s postkasser innen : Fredag 20.09 kl. 12.00.

Tre stillinger er utlyst; Houston, Sidney og praktikant i Paris.

Intervjuer etter skriftlig søknad.

Ingen bevertning etter presentasjonen.

MANPOWER

Dato: Tirs 24.09.91 Sted: Aud B Tid: 19.15-2100 Påmelding via NU"s postkasser innen: Mandag 23.09 kl 10.00 Muligheter for jobb. Søknadsskjema fåes på NU-rommet, og leveres Manpower"s representant før presentasjonen. Se forøvrig egen annonse i dette Bulle. Bevertning i klubben etter presentasjonen.

AR11IUR ANDERSEN a

cO:

I Norge har org.4OO ansatte med kontorer i Oslo,Bergen,Trondheim og Stavanger.Vi får besøk av avdJor revisjon og økonomisk rådgivning ,som i hovedsak består av siv.øk.er (derav 47 fra NIDI)Det vil bli intevju den 279. 27 stillinger skal opprettes. Det vil bli enkel servering etter pres.

Tid:26n-91 kl.U"s postkasser innen 23/9 kl.17 Sted:SAS-hotellet kl 18.30 Påmelding:Via N PROCTER a GAMBLE AH

'Bedriften skal ha bedriftspresentasjon 22.10.91, men vil ha søknad på sine stillinger (l-lO stk i Svergie) innenfor -Brand management- og finans tilsendt innen 4 oktober 1991. Søknaden skal blant annet inneholde en CV. Kandidater vil måtte gjennomføre en test 23.10, og intervjuer vil bli avholdt fortløpende 23.10 (og evt 24.10).

Nærmere informasjon står oppslått på NU' s tavler på Merino og Høyblokka.

Søknadsfrist 04.10.91.

Adr: Procter a Gamble AH Box7515 10392 Stockholm Svergie AUn: Kathrine Mo Statoil Dato: 25.09.91 Sted: Aud. B Tid: 19.15 Påmelding via NU' s postkasser innen mandag 23.09. kl. 12.00.

Statoil har 3 ledige stillinger i sin driftsdiv. i Stavanger (gassforretning). Nærmere jobbeskrivelser og tidspunkt for intervju vil bli hengt opp ved plakatene.

Enkel bevertning i klubben etter presentasjonen.

'ikke ferdig siv.øk. Traineene får en viss opplæring og oppfølging i bedriften.

Erfaringsmessig viser det seg at du helst bør være 2. eller 3. kullist, eller ha tidligere utdannelse/arbeidspraksis som veier opp.

Ordningen er også åpen for MIB-·studenter og 2.avd. studenter med tid til overs.

Traineestillingene er i utgangspunktet ulønnet. Dette fordi den primære målsettingen med prosjektet er utbytte i fonn av praksis og kontakter. Allikevel bør det nevnes at en del av bedriftene ønsker å gi godt-gjørelse .

Traineeperioden varer fra ca. 1.okt. til mai påfølgende år. Fastsettelsen av arbeidsord~ mngen er relativt fleksibel, og avtales mellom student og bedrift. Vanlig har vært at traineene jobber en dag i uken.

Vi vil ha et info.møte man. 23.09 kl. 18.15 i aud. 12. Der presenteres de forskjellige jobbene.

Søknadsfrist er ons. 25.09. Søknadskjemaer legges ut v/plakatene på NU-tavlene oppe på skolen og nede på Merino.

THE OUTSIDERS Arrangementsplan Høsten 1991

Lørdag 21.sept: Studentnattkro I: Aula: Green On Red Campus: Unge Frustrerte Menn

Nå har du en enestående sjanse til å skaffe deg relevant arbeids-praksis samtidig som du studerer. Det er nemlig tid for Næringslivs-Utvalget å formidle årets· TRAINEESTIWNGER-, d.v.s praksisplasser i det bergenske næringsliv. Kort fortalt går dette ut på at du ' jobber en dag i uken ute i en bedrift.

Traineeprosjektet er et tiltak for å styrke kontakten mellom student-NHH og det lokale næringsliv. Ideen bak ordningen er at vi som studenter får relevant erfaring, som helt sikkert vil styrke vår stilling senere, og at bedriftene kan dra nytte av de ressursene og den kunnskapen vi sitter med.

Eksempelvis har tidligere traineer jobbet med prosjektvurdering, regnskap og markedsundersøkelser.

Nå håper vi ikke at du har fått skrekken og tror at dette er en slags -ekspertordning.Jobbene skal passe for deg som student og

SQUASH

TlMEFORDEIJNGEN I STEMMEMYREN

Vi ønsker alle gamle og ~ spillere velkommen til å spille squash på Le Gym

ER KLAR MANDAG 1500-1600 Fotball begge TIRSDAG 1400-1500 1500-1600 1900-2000 1900-1915 1915-2000 ONSDAG 1400-1500 1600-1700 2100-2200 TORSDAG 1400-1500 1500-1600 164>-1815 FREDAG 1200-1300 1300-1400 1400-1600

Innebandy 1/3 Volleyball 1/3, Ski 1/3 Basket begge 1/3, Volleyball 1/3, Skil/3 Håndball 1/3 3/3 Håndball Innebandy 1/3, Volleyball 1/3, Basket herrer 1/3 Basket damer 1/3 Fotball herrer Badminton Volleyball damer 1/3 Fotball damer Volleyball 2/3 Innebandy 1/3 Håndball

Tidene før 1700 gjelder fram til 22/11, de andre frem til jul.

Fredag 4.okt: Ølfestival m/festivaløl: Bierstube m/Dinnus, Big Business Band

KONtORTID IDRE1TSUIVALGET Fredager 1000-1100 fram til 22/11 AEROBICS HAR OGSÅ STARTET OPP

Lørdag 5.okt: Grand Selskapslokaler: HøstbaU ' m/nac~..! i Klubben Fredag 11.0kt: Outsiders presenterer i samarbeid med NHH-Aid: Internaften Campus-<:abaret: v<'" ~ Kvamme Lørdag 12.okt: I samarbeid med NHHAid:

Afrikansk aften

Fredag 18.okt: Studentfestivalen: Rockediskotek Lørdag 19.okt: Studentfestivalen: Rebusløp Avslutningsparty

I aulaen oppe på skolen Mandag og onsdag 1800-1 Kr 10,- betales hver gang.

ENVÅTDRØM?

BI arrangerer offISielt student-NM i kanober(+ padling fredag 11. og lørdag 12. fest om kvelden mm.mm.) Det anledning til å stille både i eliteklasse og i showklasse.

Det hele går på stafettfonn- 3 kanoer il 3 _padlere på hvert lag (altså 9 stykker).

Begge kjønn må være representert i hver kano.

Har noen lyst til å stille lag på NHH"s vegne? (BI blir like skuffet hver gang de mister anledningen til å konkurrere mot oss.) Se nærmere på plakatene på Idrettsutvalgets oppslagstavler, og ta kontakt med oss i ID for nænnere opplysninger! Påmeldingsfrist til BI: 27. september.

NB! BI stiller med kanoer!

STAF.KOM. Idag er mellom 9 og 11 millioner mennesker HIV-positive.

Wrika er over 900 000 barn født med HIV. Hvilke sosiale konsekvenser har AIDSepidimien for den tredje verden?

Er dette noe som angår oss?

ONSDAG 25.09 KL1900 i aud. 12 , Per, Solberg, SAm-lege nylig hjemvendt fra Zimbabwe, vil fortelle og vise lysbilder fra sitt AIDS-arbeide i dette landet. Han vil også vise en gripende video fra Uganda brukt i opplysningsarbeidet der.

Etter denne presentasjonen inviterer vi deg til kveldsmat der du vil få anledning til å bli bedre kjent med FIA og SAIH. TIRSDAG 24.09 I HULEN Center for Afrikansk Kulturformidling vil vise et teaterstykke om hvordan AIDS ikke smitter. Senere blir det -Hot Club Tropicana- discoteque. Dørene åpner kl. 1900.

Velkommen til en annerledes studentkro.

1, Nybegynnerkurs.

"For deg som har lyst til å prøvelbegynne og spille squash, og som ønsker litt instruksjon. Møt opp kl 13.00 og spill til 15.00.

2. oStigespill-.

"Både for deg som har spilt mye, og for deg som har spilt lite. Vi fordeler oss etter nivå, og spiller interne ufonnelIe turneringer. Møt opp kl15.00 og spill til 17.00.

Kontaktperson Squash-gruppen?

Squash gruppen trenger to nye kontaktpersoner. Hvis du/dere kUnne tenke dere å, gjøre en liten innsats ved siden av å spille (Det være seg- bl.a bestilling av baner, henge opp pårneldingslister og å organisere(Det går omtrent av seg selv) spillet), så ta kontakt med Thomas Ue Johansen på tlf. 256836, eller møt opp på Søndag. '

TENNIS .BU IQENT SPllllNGe må dessverre FLYITES til FREDAG 20.09. kl. 1900-2100 (IMORGEN!) p .g.a. kolli-

derende arrangement på TennisParadis.

Felles kjøring fra skolen (hovedinng.) kl.

1830. Håper det nye tidspunktet passer for flest mulig.

VELMØ'm

Har du lyst til i sJi BI?

ru Springbrett

FIA/SAIH

sportssenter, Uamyrane utenfor Åsane Søndag 22/9.(Buss fra sentrum til Flaktveit) For å spille må du betale kontigent til NHHI, og betale kr 10.-, kr ti!! i spilleravgift pr. gang. Dette gjøres på Le Gym. Påmelding skjer ved å skrive seg på liste enten på skolen, eller i vrimlehallen, Merino. På Søndag har vi flg. tilbud:

HAR DU LYST, HAR DU LOV

Lørdag 28.sept: Temaparty: SexaVolda:Rock'n'Roll

AIDS

TRAINEEJOBB -aktivt bruk av studiene.

IDRETTSUTVALGET \

Fredag 27.sept: Campuskonsert: Cosmic Dropouts

K7-BULLETIN 19.9.1991

DOW JONES Skolens eneste og denned beste bluesrock-band søker etter ny vokalist da vår gamle snart går ut i det store intet!!

For informasjon kontakt Christian TønnevoldIFrode Fanebust på tlf. 95 32 12 eller Dow Jones via posthylla.

_,]jdØi:i;i:j!.r ULTRAMEGAVIK11G MElDINGI

Chat-Noir Videoen hadde en skremmende lyd kvalitet, fumaet gjør det om igjen. Dere som har fått ftlmen må levere den til meg så fort som bare f..., og senest innen 1/1091. Infonner alle.

ASLE

Staf.kom. er -on the road again-. Treningen startet sist torsdag, og oppmøtet var suverent. Denne uke (og alle uker frem t.o.m. uke 49) blir det treninger TIRSDAGER OG TORSDAGER KL 1930 -OPPMØTE UTENFOR AULAENGJENGLEMTE KLÆR fra stafetten i vår, kan avhentes iJ.m. treningene. Dette må

skje før 1.0ktober.

TUR-BO IKKE ØL PÅ KRAMBODEN LENGER!

Tur-bo beklager at det ikke lenger vil være tilgjengelig drikkevarer på Kramtxxlen. 5 ganger i løpet av et halvt år har ubudne gjester forsynt seg kraftig av ferdigvarelageret, og endel hærverk har det også vært.

Vi har forsøkt å stoppe -friluftsfolket- ved å låse inn ølet i en stålcontainer på størrelse med badstuen, men enkelte går som kjent gjennom hva det måtte være for sin sak. Så dessverre - eneste løsning er at hver enkelt heretter selv bringer!

Tur-bo

GRAFISK SENTER TIL AllE MEDLEMMER! Minner om møtet i kantinen på skolen fredag kl 1600.

NB! PMS-katalogen er kommet!

Gra iskSenter

INFO /LESERBREV

K7-BULLETIN 19.9.l991

21

Fra studieadministrasjonen sekvensen 'Vedtatt. Kurssekvensen i samfunnsøkonomi ble dermed delt opp i tre Kalkulator er ikke lenger å betrakte som delprøver, henholdsvis mikroøkonomi et generelt eksamens-hjelpemiddel, men et (sekvens A), makroøkonomi ( sekvens B) hjelpemiddel som kun tillates benyttet ved og økonomisk politikk (sekvens C). I sambestemte eksamener i siviløkonomstudiets me omgang ble det nye pensumet godførste og annen avdeling. Instituttene avgjør kjent. Samtidig ble det bestemt å tilby på hvilke eksamener kalkulator kan be- eksamen i gammel ordning "mikro" ut nyttes. En oversikt over hvilke eksamener 1991, mens eksamen i gammel ordning dette gjelder vil være å fmne i heftet "Ek_ "makro" vil bli tilbudt ut 1992. samener i siViløkonomstudiet". Ny utgave I februar 1991 kom programutvalget for av dette heftt."t utarbeides i disse dager . . siviløkonomstudiet (PUS) sammen for å se Følgende bestemmelser gjelder: -kalku- på eksamensordningen samt studiebelastlatorens minne skal tømmes før eksamen, ningen i 5. semesteret. Da studentene ikke og ikke inneholde ren tekst på noe tids- hadde fått uttalt seg i forkant av dette punkt under eksamen. -kalkulatoren må møtet, ble saken utsatt· til neste møte. ikke kunne kommunisere med andre enheI april 1991 ble det så bestemt at strukter (kalkulatorer) i en avstand på mer enn turen på faget og eksamen skulle være 10-20 cm. -display er den eneste form form sammenfallende. Dermed ble det vedtatt at avlesningsutstyr. -kalkulatoren må være av en normert eksamensplan som sier at eklommeformat. -kalkulatoren skal ikke være samen i sekvens A tas i 4. semester (prøve skrivende, og skal ikke avgi mekanisk støy. 1), eksamen i sekvens B tas i 5. semester -kalkulatoren skal utgjøre en enhet, og ikke (prøve 2) og eksamen i sekvens C tas i 6. kobles til peruerustyr som skriver eller . semester (prøve 3). De tre prøvene er plotter. -studentene kan ikke påregne til- likeverdige, og teller 1/3 hver ved bereggang til stømuttak. ning av sluttkarakter for kurssekvensen.

Dermed var det kun de helt eksamensInfomøte om den skrift- spesifIkke regler som skulle avklares.

Programutvalget: for siviløkonomstudiet lige utredningen i kom sammen i juni 1991, men igjen ble saken utsatt da studentene ikke hadde fått siv.øk.studiets 2. avd uttale seg.

Som skisseIlt i forelesningskatalogen vil På møte i programutvalget 13. septem, dieadrninistrasjonen avholde et infor- ber ble de siste forhold behandlet. Det ble . masjonsmøte om den s kriftlige utredningen vedtatt som en permanent ordning at eki siviløkonomstudiets annen avdeling. Møtet samen i både prøve 2 og 3 avholdes i vil arrangeres: august.

TORSDAG 26. september kl. 16.15 i AuVidere gikk PUS inn for at en kan gå opp ditorium A. (hovedbygningen). til eksamen i flere av prøvene samtidig hvis en ikke tidligere har bestått noen av disse.

Dette ~ at en kan melde seg opp til Eksamensregler i kursprøve l ~g 3 samtidig, en kan melde seg sekVensen samfunnsøk. opp i prøve 1 og 2, eller en kan melde seg Den nye ordingen i kurssekvensen i opp i prøve 2 og 3 samtidig. Slik var også samfunnsøkonomi ble innført høsten 1990. reglene for "gammel ordning" i kursseSakte, men sikkert har de utallige spørsmål kvensen.

Samt()) ble det bestemt at en beståttvedrørende eksamen, undervisning o.l. blitt avklart. Her følger en redegjørelse som karakteWprøve 2 betyr at en ikke kan gjøre skulle gi svar på forhåpentligvis alle Spøl'S::' flere forsøk i prøve 1. Dette betyr at resultatet i prøve 1 "låses". Om en student går mål: I juni 1990 ble selve strukturen på kurs- opp til prøve 1 og 2 samtidig (første gang),

Kalkulatorisiv.øk.studiet

Bulle tar feil Bulle skriver i forrige nummer at BI ikke vil være med i Norgesnettet på siviløkonomnivå. Bulle har her blandet sammen dette Norgesnettet, og det nettet som vill oppstå i forbindelse med

at Høyskolen har vedtatt å etablere et Forskerakademi.

og får en dårlig karakter på prøve 1, kan en ikke gjøre noe mt.>d denne eksamenskarakter sålenge ~n består prøve 2. På samme måte "låser" en bestån prøve 3 resultatet i prøve 2. Slik var også reglene for "gammel ordning" i kurssekvensen.

På gammel ordning måtte en ta opp igjen "makro" om en gikk opp til begge prøvene (første gang) samtidig, og strøk i "mikro".

Dette er ikke tilfelle på nyordning. Dene igjen betyr at om en går opp til alle tre prøver samtidig (første gang), og stryker i prøve 1 og består prøve 2 og 3, kun vil måne ta prøve 1 på nytt. På grunn av "låsingen" som er beskrevet tidligere, vil en kun ha ett forsøk som gir bestått-karakter (Stryker en enda en gang, kan en selvsagt gjøre enda ett forsøk).

Det som har vært det mest "omstridte" punktet, er om en kan ta prøve 1 på nytt samtidig som en tar prøve 2, eller prøve 2 og 3, for første gang. Studentene mente at det burde være mulig å kontinuere i en allerede bestått forangående prøve samtidig som en tar en senere prøve i kurssekvensen. Institutt for samfunnsøkonomi vedtok på sitt møte at de studenter som ønsker å ta prøve 1 på nytt må utsette prøvene 2 og 3. På samme måte vedtok de at de studenter som har bestått prøve 2 ikke kan ta denne på nytt samtidig som en gjør sin første forsøk i prøve 3.

Begrunnelsen for denne sperren er dels av faglige-pedagogisk karakter og dels av administrativ og økonomisk karakter. Av faglige grunner ønsker man at studentene skal ta de enkelte prøvene i en faglig logisk rekkefølge. Dersom det blir vanlig at studentene tar den første prøven to ganger, vil sensureringen påvirkes av de mer fagl ig "modne" 2.gangS-k~_tene som presser karakternivået f angs-kandidatene. Mangel på sperrer vil også føre til at

Under den gamle ordningen i samfunnsøkonomi måne en ha mellomfag fra universitetene for å få fritak for hele kurssekvensen. Det ble den gang ikke gitt fritak for deler av kurset.

På grunn av den nye ordningen er denne regelen endret. Det er nå mulig å ' søke fritak for deler av kurssekvenensen. Som en følge av dette er det vedttatt at grunnfag i samfunnsøkonomi gir fritak for mikro- og makro- sekvensen. Dette gjelder for de studenter som ble tan opp på studiet f.O.m.

1990-kullet.

Vi ber om at de studenter som ikke har fått fritak i henhold til dette vedtaket tar kontakt medl studieadministrasjonen!

påffiMPS/2 for deg innenfor utdanning og forskning ~ "e~re

Morten Hellevang og Tore Kristiansen, kollegiemedlemmer

og et påfølgende løfte om bot og bedring, holder ikke.

Denslags kan likegodt skje igjen. Vi lager problemer både for oss selv og kommende studenter dersom vi gir oss på dette nå; denne tabben må rettes opp allerede i inneværende semester. Vi tredjekullister fortjener ikke den behandling vi h~r har fått; femte semester var tøft nok før makro kom inn (-det hjelper oss svært lite at det er .planer om· å flytte på org eller marked ...), unødvendige tilleggsbelastninger fra stud.adm., med org og makro på to påfølgende dager, trenger vi ikke. Jeg ber derfor de ansvarlige om å legge godviljen til og fInne en eksamensløsning som er bedre enn den vi har nå.

Christoffer Inge Hovda

Fritak for deler av kurssekvensen i samfunnsøk.

~ilbud

~

Stå på kravene Det er allerede skrevet og sagt mye om eksamensplanen denne høsten.

Her en liten kommentar fra en som har prøvd å følge med i det som har skjedd ang. eksamensdagene for org og makro. Bulle tok raskt tak i problemet og gaven god framstilling av rotet i studieadministrasjonen. FU virket litt avventende i begynnelsen; forventningene om at man kunne få forandret noe virket ikke store. Bra derfor at man ikke gav s.e g med møtet i PUS, men kjører videre med en underskriftskampanje. Det er nå viktig at de studenter som skal ta org og makro i høst ikke bare lar sin frJstrasjon komme fram rundt kantinebordene, men virkelig skriver seg opp på lista.

Studiesjefens argumentasjon om at det vil skape mer kaos å flytte eksamen

nesten to fulle kull avlegger eksamen i prøve 1, og dette vil sprenge romkapasiteten ved eksamen.

Programutvalgets flertall støttet det forslag til sperrer mellom de ulike delprøver som Institutt foir samfunnsøkonomi har gått inn for. Dermed får man bestemmelser lik de som gjelder for bedriftsøkonomisk analyse. Studentrepresentantene har levert en protokolltilførsel, og ønsker å fremme et alternativt forslag ovenfor kollegiet. Av denne grunn vil det være naturlig at avdelingsrådet for økonomiske fag behandler spørsmålet om eksamensregler på sitt neste møte før sluttbehandling i kollegiet.

Vi gjør imidlertid oppmerksom på at endrede eksamsregler ikke får tilbakevirkende kraft, slik at eventuelle sperrer først vil bli gjort gjeldende for de studen~er som påbegynner kurssekvensen i samfunnsøkonomi dette semesteret.

IDM PS/2-,),)sx

ID}1 PS/2-N3.3SX

lB.' 1

PS/2-L~OSX

Laptop

.. "

, T

"

Pris: 1,').480,- ;nkl "no.

Rask meskin med stor kapasitet

': , '

,

. . ~~

,"

Pris: 14..230,- ;',ld. m" IBM's minste, men meget kraftig.

Pris:_23.880,- ;"H """ Jobb hvor du "il og når du "il!

EI' du l"Usk~ får du m us med på kjøpet.

st fin ,PI/fØl

Adn_': ('.hrt.t1"l~

11

.')015 Ilergen Tit: 05·32 02 ..O hu: U5-32 02 :JR

KULTUR

22

K7-BULLETIN 19.9.1991

BL0TKAKEHUMo PA SITT BESTEY o

/Kl

E

EINAR

nkelte vitser har den egenskap at de blir ledd av selv om de fortelles for fjerde, femte eller sjette gang. Slik er det også med enkelte filmer. Humoren i dem er så banal og lett og handlingen så tynn og enkel at ethvert publikum i salen vet hva som vil skje minst fem sekunder før det skjer. Og da ler en enkelt og greit fordi det hele virker for dumt til å være sant.

Mannen med den nakne pistol 2 1/2 er nominert til Oscar i klassen for tynneste -story-.

Storyen er virkelig tynn, og sånn sett fortsetter 2 1/2 der l"eren slapp. Politimester Frank Drebin er tilbake på lerretet, og da er livet utrygt for alle og enhver. Denne gangen er det det en kidnappingsak som må løses, og da er selvsagt Derbin rett mann på rett sted.

En næringslivstopp som skal holde en viktig tale, blir kidnappet, og hans dobbeltgjenger blir plassert i hans sted. Som den . dyktige etterforsker politimesteren er, undersøker han saken nøye og finner fort ut at det er foretatt en ombytting. Dobbeltgjengeren er nemlig en halv meter høyere og kjeivhendt. Dermed er saken oppklart, og det eneste som gjenstår.er å avsløre skurkene før det er for sent.

For en mann som er tøffere enn toget og kaldere enn en nordlandsk vinterdag, er heller ikke det noe problem Etter et par beinharde neve- og skytedueller i ekt4::! Hollywoodstil er skurkene tatt, Drebin helt og vinner av sin drømmeprinsesse.

Er det så noen vits i å kaste bort en ellers så fin høstdag på å se en mm som er så t:y-nn at den lar seg oppsurnere i et bitte lite avsnitt?

Faktisk er svaret ja.

Filmen er, i likhet med dell, virkelig underholdene. Sjelden har jeg hørt så mye og kraftig latter i en kinosal som under de avsluttende skyteduellene.

Parodiene på de-ekte· skyteduellene er virkelig gode, og det er nettopp dette som gjør filmen severdig. -Mannen med den nakne pistol 2 1/2· er nemlig fullslPekket av glitrende parodier på scener og klisjeer fra gamle(?) storfilmer, og først når en ser parodiene; oppdager en hvor dårlige orginalene virkelig er.

En god scene som nesten er verdt kinobilletten i seg selv, er elskovsakten. Filmingen overlater mye til fanta. sien, men en skal ha ganske dårlig fantasi for ikke å trekke på smilebåndet. Her går det unna med samme .intensitet som i en amerikansk oljebrønn, og det hele ender med et fyrverkeri en sjelden ser maken til.

Selv om filmen aldri når opp mot sin forgjengers store høyder, så er den

allikevel meget severdig, og jeg kan garantere deg noen bekymringsløse timer. Så når høstmørket for alvor

setter inn, så finnes det nok værre ting å gjøre enn å se -Mannen med den nakne pistol 2 1/2 på kino.

/

-...

I:

Hva er en proper strafffor ikke d betale BULLE? Premieres for en fri anarkistisk holdning ,

Per Ravlo, HAS

Hva er Bulle?

(Bulle: Hva er denne mannen verdt?)

John Arne Sætre, n

Det er dårlig gjort!

Vibekke Dale, I

Gapestokk i Vrimlehallen

llv Prestegard, n

Er det noen som betaler?

Asgeir Eriksen, IV

~ Navnekon tyret NHHS innbyr til "navnekonkurranse for våre "nye" lokaler i kjelleren.

Det skal settes navn på vestibylen hvor sjekkebenken tidligere befant seg og gangen utenfor Hydromet hvor Anne Madammøblene nå beftnner seg.

Forslagene må være Styret i " hende innen 2. oktober. Forslagene vil bli behandlet aven komite bestående av Elin Dahlen, Intemansvarlig NHHS, Per Martin Fosmark, UKE-sjef, og Thomas Bjørnskau, leder i KKU. De tre beste forslagene vil bli lagt fram for avgjørelse på Foreningsmøtet 10. oktober.

url~anse