k7bulletin nr 11 årgang 46 by NHH Alumni

Uavhengig studentavis ved norges handelshøyskole

www.k7bulletin.no

tirsdag 27. oktober 2009 å r g a n g 4 6 , nr. 11

Pass opp for utvekslingsfella

Foto: Morten Falch Sortland

side 15

Kursevalueringene:

Studentene mener lite om undervisningen side 10 og 11

Skatteoppgjøret:

Les hvem som tjener hva på NHH

magasinet

side 8 og 9

Walkover på valgshow n Møt Gudbrand Qvales nye Kjernestyre n Se bildene fra tidenes femtekullshow

side 4 og 5

side 4 til 6, 24 og 25

...disse sto i kø for å se disse... - Les om køkulturen på NHH - Møt Aqua og se bildene fra konserten Alt dette, og enda mer i Magasinet

meninger

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

For dårlige karakterer www.k7bulletin.no Tips: Red@k7bulletin.no

Gratulerer! Høstvalget er vel overstått. K7 Bulletin ønsker det nye Kjernestyret lykke til med å leve opp til jobben som er gjort av det sittende styret. Vi ønsker også Symp It lykke til med å stable en god studentkonferanse på beina. I tillegg håper vi alle andre nyvalgte kandidater framover vil anstrenge seg for å bevise at de er studentenes tillit verdig. Stud.nhh må ta seg sammen Det er ikke bare det gamle Kjernestyret og NHHS’ere som skal takkes av. Forelesningsrekkene avsluttes om et par uker, og foreleserene mottar enten en obligatorisk avskjedsklapp eller velfortjent varm applaus etter siste leksjon. I kjølvannet av dette etterlyser både administrasjonen og Bachelorfagutvalget studentenes mening om den faglige kvaliteten. Problemet er at kun 30 prosent av studentene velger å fylle ut kursevalueringene. Det gjør at evalueringene blir uegnet som vurderingsgrunnlag, fordi de kun gir uttrykk for ekstrempunktene. Når det bare er de misfornøyde eller veldig fornøyde studentene som bruker tid på å vurdere professorene, blir tilbakemeldingen lite relevant. K7Bulletin oppfordrer alle studenter på Norges Handelshøyskole til å benytte seg av det kanskje viktigste verktøyet for å forbedre undervisningen. Som fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Mattias Jørum, sier til denne utgaven i K7 Bulletin: Studentene vet ikke hvor stor makt de har. Lesesalstrøbbel Mangelen på lesesalplasser er noe som opptar stadig flere nå som eksamen nærmer seg, og den obligatoriske stormlesningen begynner. K7 Bulletin rapporterte i sist nummer om knapphet på lesesalsplasser ved NHH, et problem vi studenter daglig føler på kroppen. Mange NHH-studenter velger derfor å innta Universitetet i Bergen sine leseplasser i stedet. Dette blir forståelig nok ikke særlig godt mottatt blant universitets egne studenter, og stud. nhh kastes ut fra SV-fakultetets lesesal og andre UiB-lesesaler. Ekstra trist er det at når nybygget står klart i desember 2012, vil skolen vår ha rundt 100 færre lesesalsplasser enn i dag. NHH-ledelsen er nødt til å sette seg ned og ta problemet på alvor. K7 Bulletin etterlyser konkrete tiltak for å få bukt med lesesalproblemet.

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske PFU er et klageorgan oppspørsmål radio, fjernsyn og nettpublikasjoner) nevnt av(trykt Norskpresse, Presseforbund.

OrganetRådhusgt. som har 17, medlemmer Adresse: Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

En tillitsvalgt i Oxford måtte gå av fordi han «bare» fikk C i snitt. Studentenes hovedstillitsmann ble tvunget til å forlate sin stilling av ledelsen ved colleget, på bakgrunn av resultatet på førsteårseksamen. Studenten ble nektet retten til å klage over collegets bestemmelse. - Ved å nekte meg å klage, signaliserer ledelsen at komiteen

kan ta en hvilken som helst avgjørelse. De kan tvinge studenten til å slutte med sport, de kan tvinge studenten til å slutte og spille i det lokale ungdomsbandet, de kan tvinge studenten til å gå på hendene dagen lang, sier han. Universitas

Missekonkurransen Studentdemokrati og innflytelse er begge festord som brukes flittig i disse valgtider. Faktum er at valget på NHH er mer en popularitetskonkurranse enn et reelt valg. Kommentar

Marianne Bårdsgjerde

Høst va lget er blitt en parodi på seg selv, fordi det er en total mangel på skillelinjer og motsetninger mellom de ulike konstellasjonene. Det nye Kjernestyret hadde ikke engang tatt seg bryet med å utarbeide egne valgløfter, de var jo eneste blokk. Det var også få saker som skilte de to Symposieblokkene. Symp It halte sannsynligvis seieren i land fordi de hadde f lere kjente NHHS-fjes enn i Sensation Symp. Blokkbuster og den nye Kjernestyrelederen Gudbrand J. Qvale fikk trolig f lere motstemmer og blanke stemmer fordi han har blitt stemplet som intrigemaker i sin egen valgkamp, ikke fordi de andre var bedre retorikere. Nok en gang er Facebook den beste predikatoren på hvem som vil vinne valget. Valgkampsakene resirkuleres, og valgløftene er ofte identiske. Årsaken er nok at det ikke er tradisjon for konflikt og saklig uenighet i NHHS. Dermed loves det lite nytt utover å «videreføre det gode arbeidet som allerede har blitt gjort». Lovnaden om at internasjonale studenter skal integreres i NHHS gjentas år på år, uten at materiale blir publisert på engelsk. Få har levert på lovnaden, og enda færre kritise-

rer manglende oppfølging Va l g u t s p ø r r i n g e n o g stemmeavleggingen er dermed blitt et ritual som sementerer de allerede etablerte oppfatningene, og ikke et forum for debatt. Tredjekullistene er i en særstilling ved valget, ofte fordi de er inne i sitt andre eller tredje NHHS-verv, og dermed er kjente fjes. Førstekullistene får beholde Aid-valget for seg selv, mens andrekullistene er greie å ha med på laget for å sikre stemmer fra alle kull. Litt bedre er det de gangene Uken ikke arrangeres. I 2006 stilte to KS-blokker og en Ukegjeng. I 2007 var det en symposiegjeng og en kjernestyregruppe. I 2008 var det kamp mellom to Ukenog to KS-konstellasjoner. Antall kandidater og blokker varierer altså syklisk med henholdvis Uken og Symposiet-arrangementene. Faktum er nok at Uken trekker ressurser bort fra administrativ drift i NHHS, og at mange eventuelle kandidater allerede har tyngre verv i vår grønne familie. Sympsjonærene er færre, og har dermed ikke en så avgjørende rolle for valget. NHHS er en studentforening. Vi blir ikke valgt til å styre landet, og heller ikke til å stake

Journalister Hanne H. Lor vik Simen Slet sjø e Ingeb org Chris tensen Andrea s L. Farb erg Tonje L ane s skog Trond Vads et Veibus t Friedrich J. Næ s s Michael McKeow n Marie Blys tad Houge Simon Kar fis Nil s en Grete Ref s ahl Mar tin Ut gård Esp en B ol ghaug Fotoredak tør Sigurd Knaps tad Håkon Frede Fos s Ingeb org Greve foto@nhhs .no L ar s Thoma s Sønningdal Johan Hillveg Markeds ans varlig Jakob Fugle s eth Esp en B ol ghaug Maria He sla Steinum marked@k7bulletin.no Mar te Storaker Hege L ands v ik Økonomians varlig Julie Vårdal Heg gøy Olav Engelbreth Schewe

red@k7bulletin.no Helleveien 30 5045 B e r ge n w w w. k 7b u lle t i n . n o 55 95 92 08 Ans varlig redak tør Stine Grihamar sgri@k7bulletin.no Nyhet sredak tør Marianne B årdsg jerde mb@k7bulletin.no Ma ga sinredak tør Ida Selje skog is@k7bulletin.no

ut den strategiske retningen for Norges Handelshøyskole. Kanskje er det uproblematisk at det er liten konkurranse mellom de ulike personene som stiller til valg. Sannsynligvis er de motiverte for jobben de skal ta fatt på, uansett hvordan valgkampen har artet seg. M i s s e kon k u r r a n s e n e r også svært populær. Av 2700 studenter, er det omtrent 1000 aktive NHHS-ere. Og slående nok var det omtrent 1000 stemmer som ble avlagt før fredag kveld. Vi engasjerer i alle fall oss selv. Valgordningen er effektiv så lenge en mener at det viktigste er at NHHS holder en stø kurs. Men popularitetskonkurransens bakside er at valget ikke gir en pekepinn om hvilke valg de ulike kandidatene kommer til å gjøre. De viktige beslutningene blir overlatt til enkeltpersoner og tatt bak låste dører. Det er et skinndemokrati. Men så lenge det fungerer, hvorfor skal en egentlig være opptatt av hva stud. nhh mener? Marianne bårdsgjerde er NYHETSREDAKTØR i k7Bulletin

Grafisk utforming Anita Røt voll Erik Hui Is abella Lu Ka sper Thoring Fellkjær Kris tiane Weis teen Kris tofer Lund L ar s Fredly Mar tin Ut gård Met te L ange Ra gnhild Ingebrigt sen Simen Slet sjøe Silje Holm Stine Wads tens vik Roland Terje Veirød Ø yslebø Thoma s André Kilne s Kvam Art director:

A sbjørn D y rne s Ræder

GRAFISK creative director: Jarle W. Johansen STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

Tr ykk Mediatr y kk

ØMERKE ILJ T M

9 59

1 Trykksak

GRAFISK GRAFISK

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

meninger

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Guillou vervet av KGB Den svenske forfatteren Jan Guillou innrømmer at han på slutten av 1960-tallet lot seg verve av den russiske sikkerhetstjenesten KGB. Dette blir også bekreftet av det svenske sikkerhetspolitiet. Forfatteren, som er kjent for sine bøker om agenten Carl Hamilton og Arn Magnusson,

Radio Revolt mister konsesjonen sier han fikk betalt av KGB og hadde kontakt med de i fem år, men aldri drev noen form for spionasje for KGB. Aftenposten.no

I fjor ble studentradiokanalen i Trondheim, Radio Revolt, tildelt konsesjon for døgnkontinuerlig radio. Nå har Kulturdepartementet ombestemt seg, og kanalen står uten konsesjon i 2010. - Vi reagerer med sjokk og vantro på at departementet har omgjort vedtaket,

sier ansvarlig redaktør Sjur Sandgrind i Radio Revolt. –Hånderingen av denne prosessen har vært under enhver kritikk. Radio Revolt visste nemlig ikke om at de mistet konsesjonen før de ble oppringt av en annen radiokanal. Under Dusken

Sammenbruddet som gjenreiste friheten De som mener at lykken ikke er et totalitært system kan feire. I år er det 20 år siden Berlinmuren falt.

mest godhjertede diktatorer gjennomfører velmente reguleringer som fort blir maktmisbruk.

Kommentar

Lars Thomas Sønningdal

Det er ikke mange NHH-studenter som husker Berlinmurens fall. Likevel er 20-årsjubileet for Europas gjenforening en gylden mulighet til å gjenoppleve denne besynderlige og fantastiske revolusjonen. S ov j e t u n i o n e n s t y r t e h e l e Øst-Europa med jernhånd i over 40 etterkrigsår. De sosialistiske og kommunistiske regjeringene i land som Polen, Tsjekkia og DDR fikk instrukser fra Moskva. Samtidig var de privilgerte som kunne søke beskyttelse hos en supermakt resten av verden fryktet. Men bak glansbildet ulmet misnøyen, og reformene måtte komme. Si de n Tysk l a n d bl e gjenforent allerede i 1990 er tidligere Øst-Tyskland trolig det landet som både har hatt den raskeste, men på mange måter også vanskeligste utviklingen. Før revolusjonen ble Øst-Tyskland av mange sett på som det fullkomne demokrati. Styrt med jernhånd av Erich Hoenecker, en mann som på ingen måte delte Gorbatsjovs reformiver, ble fendringene også utsatt i det lengste. Da systemet kollapset, ble totalstaten over natten erstattet av en mye mindre stat og et uvant marked. Mange ble med ett fremmede i eget land. Hos vesttyskere var det kun penger, men ingen forståelse å hente. Øst-tyskerene forble isolert i egen stat. Det er liten tvil om at mange østtyskere har fått en tøffere hverdag etter at

I det ligger en tro på at prisene inneholder mye mer informasjon enn hva et statsapparat klarer å holde oversikt over. De lange matkøene i østblokklanda er tydelige bevis på at det fantes behov som ikke ble tilfredsstilt.

Mens de aller fleste i disse dager er glade for 20 år med et gjenforent Europa feirer de ivrigste ostalgikerne DDRs 60-årsdag! Illustrasjonsfoto: “Die-Linke”, Creative Commons Flickr.com

muren falt, noe som har skapt grobunn for en bisarr nostalgi for systemet som var, den såkalte ostalgien. Kirken var det eneste fellesskapet utenfor staten, så det var derfor skrinn jord å bygge nye fellesskap på etter at den gamle totalstaten hadde falt. Det var plutselig ikke jobb til alle, og speiderbevegelser, kor og studiesirkler opphørte. Skal man forstå hvorfor ostalgien lever, må man innse at Øst-Tyskland var et trygt, om enn ikke veldig trivelig samfunn. Anna Flunder, en australsk forfatter som i mange år bodde og studerte i Vest-Berlin, har skrevet en tankevekkende bok om hvordan sikkerhetspolitiet STASI med ubegrensede fullmakter kontrollerte alt og alle i den vesle østtyske republikken. «Stasiland» skildrer skjebnene til dem som ble drevet til selvmord, til de som satt

ukevis i uutholdelige avhør, og til dem som angav egen familie for saker som kunne sette folkerepublikken i vanry. Det er tragiske men virkelige skjebner. Selv om Tyskland og mange av de gamle østblokklanda i dag opplever store sosiale problemer er en gjenreising av Berlinmuren og et nytt jernteppe neppe ønskelig. Den aller største svakheten ved sosialismen og kommunismen var at staten helt overså samfunnets kompleksitet. En stat som påberopte seg å formidle sannheten og forvaltet ressursene på vegne av fellesskapet, bommet konsekvent på befolkningens behov. Demokratier har som oftest med god grunn valgt ganske fri markedsøkonomi for å kanalisere ressursene mest mulig effektivt. Årsaken er at selv de

Sovjetsystemet forvitret også takket være at makthaverne aldri helt klarte å ta knekken på de ikke-statlige fellesskapene. Kirken var operativ i Øst-Tyskland, og her dannet den grunnlaget for demonstrasjonene i forkant av murens fall. Et annet viktig fellesskap er familien, kanskje det mest naturlige fellesskap av dem alle. Staten erstattet aldri de følelsesmessige båndene til egen familie, og blod forble tykkere enn vann. Historien har vist oss at sentralstyring av mennesker verken fører til lykkelige mennesker eller smart bruk av samfunnets ressurser. Når vi nå markerer 20-årsdagen for murens fall, så er det derfor en gyllen anledning til å sette ekstra pris på de små og viktige fellesskapene. La oss dessuten kaste sosialismen på historiens søppeldynge, der den kan råtne i fred sammen med nazismen og annen styggedom! Lars Thomas Sønningdal er journalist i k7Bulletin

k7bulletin søker ny økonomiansvarlig VIl du styre økonomien til en av NHHS største bidragsytere? Stillingen gir deg verdifull erfaring, status som tillitsvalgt og fri bruk av NHHS´beste kontor. Send CV og søknadsbrev red@k7bulletin.no innen 1. november. Tiltredelse i januar 2010.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

En kvinne fra Sør-Vestlandet hadde den høyeste formuen av de som søkte stipend i fjor. Hun ønsket tilskudd til utdanningen selv om hun hadde 474 millioner kroner på bok - 196 000 prosent mer enn Lånekassens formuesgrense. I alt 25 600 studenter fikk redusert stipend på grunn av for høy inntekt i år, noe som ifølge Lånekassen

Illustrasjonsfoto: Stockxchange.com

Millionær søkte studiestøtte er fem prosent flere enn i fjor. 10 000 studenter som søkte studiestøtte i fjor hadde en inntekt på over 300 000 kroner. Den høyeste inntekten det året hadde en kvinne fra Nord-Norge, med 2,8 millioner kroner. Universitas

Qvalifisert som Kjern Det nye Kjernestyret ble valgt uten kamp, men vet ennå ikke hva de vil gjøre med vervet. Marie Blystad Houge mbh@k7bulletin.no

Ingeborg Christensen ic@k7bulletin.no

Håkon Frede Foss (foto) foto@k7bulletin.no

Blokkbusters var den eneste blokken som stilte til høstvalget. De ville likevel ikke juble over seieren før valgresultatet var klart. –Det er deilig å få bekreftet at vi har vunnet, sier Gudbrand Qvale, leder for det nye Kjernestyret til K7 Bulletin. Til tross for walk-over, ser ikke blokklederen på mangelen på konkurranse som ubetinget positiv. –At vi er eneste blokk betyr at vi er nødt til å jobbe hardere for å få legitimitet, sier han.

Ingen konkrete planer På blokkens nettsider skriver det nye styret at de vil sørge for at Kjernestyret og NHHS kan evne å løfte blikket og jobbe langsiktig. De vil imidlertid ikke gå ut med hvilke saker de vil sette øverst på agendaen. –Vi har ingen plattform enda, men skal legge en strategi i løpet av høsten. Denne skal presenteres i januar, sier Qvale. Hva Blokkbusters vil gjøre bedre enn det nåværende Kjernestyret, ønsker de heller ikke å kommentere. –Vi ønsker ikke å kritisere det nåværende KS, men vi ønsker selvfølgelig å sette egne spor, sier Qvale.

Nye KS: Andreas P. Engstrand, Christina Madeleine Knap, Maren Altø Riis, Ingrid Vinje, Gudbrand Johannes Qvale, Martin Hagen, Maren Solhje

Kjent gjennom NHHS Medlemmene i blokken har blitt kjent med hverandre gjennom NHHS. Qvale trekker fram Uken som møteplass. Maren Altø Riis, fagpolitisk ansvarlig i det nye KS, mener de har samlet

en blokk som består av folk som er gode på ulike ting. Til tross for at de stiller til NHHS’ lederverv, kan de avsløre at det er kort tid siden de bestemte seg for å stille til valg.

–Det har vært en hektisk prosess. Alle hadde tenkt på at de hadde lyst til å være med i KS, men blokken var ikke klar før rett før valget, forteller Qvale.

komplisert prosess

Tiden før valget var preget av diskusjoner om hvem som skulle stille. Qvale var før Blokkbusters i kontakt med flere andre personer om å lage blokk.

–Jeg snakket med flere om å stille til KS, men avtalte aldri noe fast. Det er mange hensyn å ta, og det var først med Blokkbusters vi ble fulltallige, forklarer han.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Student søker personlig assistent

Auditorium E får nytt navn Terje Hansen f yller 70 år er det bestemt at Auditorium E på Servicebygget heretter skal bere Hansens navn. Ifølge rektor Jan I. Haaland har Hansen spilt en svært sentral rolle for NHH i de 45 årene han har vært her, og det er som en takk for hans lange

innsats han nå har fått et auditorium oppkalt etter seg.Bulle mener det å få et rom oppkalt etter seg er den høyste ære, og gleder seg til første time i Terjes auditorium. Paraplyen.nhh.no

- Som min personlige assistent vil du få en e-post en gang om dagen innen klokken ni med en gjøremålsliste for den dagen og en beregnet tid for hvert gjøremål. Charley Cooper, student ved Georgetown University i Washington D.C. har sett seg lei på at han ikke får tid til sine daglige

gjøremål innimellom alle forelesningene, leseingen og deltidsjobben. Nå søker han en assistent som kan hjelpe han med klesvask, organisering av klesskapet og til å bestille time hos frisøren. Universitas

nestyreleder KAFFEBAR: Sensation Symps Marius Olving ga stud.nhh kaffe, dessverre for han ble betalingen dårlig i antall stemmer.

Kaffe teller, stemmer avgjør Sensation Symp forsynte stud.nhh med kaffe i tre dager, men tapte likevel valget. Marie Blystad Houge mbh@k7bulletin.no

Ingeborg Christensen ic@k7bulletin.no

Håkon Frede Foss (foto) foto@k7bulletin.no

em, Jørgen Gjelsvik gleder seg til å styre NHHS det kommende året.

u Kjernestyret 2010 n Leder: Gudbrand Johannes Qvale, 2. kull

n Eksternansvarlig: Maren Solhjem, 3. kull

n Fagpolitisk ansvarlig: Maren Altø Riis, 3. kull

n Markedsansvarlig: Jørgen Gjelsvik, 3.kull

n Infoansvarlig: Andreas P. Engstrand, 2. kull

n Økonomiansvarlig: Ingrid Vinje, 3.kull

n Internansvarlig: Martin Hagen, 2. kull

n Prosjektansvarlig: Christina M. Knap, 3.kull

Etter en hard valgkamp fra begge blokker, vant Symp it med rundt to tredjedeler av stemmene. –Jeg vil gratulere Symp it med seieren, og ønske dem lykke til med jobben, sier lederen av Sensation Symp, Hanne M. Bertelsen. Hun forteller at når man stiller til valg må man være forberedt på at man kan tape. – Jeg tror alle forstår at det er tungt. Dette er et prosjekt som jeg har arbeidet med i ett år. På veien har jeg blitt godt kjent med syv fantastiske mennesker og det er en erfaring jeg aldri ville vært foruten, sier Bertelsen.

Gratis sponsormidler NHH-studentene kunne under valgkampen knapt gå på forelesning uten å bli tilbydt freebies.

Og symposieblokkene var blant dem som ga mest. –Gratisprøver er en god måte å komme i kontakt med folk på, men vi ønsker ikke å være en distribusjonssentral, sier Svein Ove Langeland, økonomiansvarlig i Symp it. –Studentene skal ikke stemme på produktene, men kandidaten de syns er best egnet til å lede Symposiet, sier han. L a ngela nd vek t leg ger at hovedfokuset for Sympt it ikke har vært å skaffe sponsormidler, men å utvikle strategien for valgkampen og veien mot Symposiet i 2011.

Freebiebonanza Også Sensation Symp hadde mange sponsorer. –Vi har bare betalt gensere og buttons selv, forteller Bertelsen. Kaffebaren plassert utenfor Aulaen vakte oppsikt i de tre dagene valgkampen varte. Sensation Symp anslår leieverdien til å være rundt 40.000 kroner. I tillegg har Kampen Grafisk i Oslo sponset med trykksaker for 15.000 kroner, Maa r ud ha r sendt 12 .0 0 0 chipsposer, og for å sikre et høyt energivå i valgkampen har Ringnes levert 4.000 f lasker enrgidrikk.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

FOTO: Håkon Frede Foss

IRRITERTE: HF-studentene Kathrine Håkensen og Nora Børø uttrykker frustrasjon over at NHH-studentene tar opp plassen på lesesalen deres.

Vil ha NHH-studentene vekk fra UiB NHH-studenter invaderer lesesalene på Universitetet i Bergen i eksamensperioden. Det blir svært dårlig mottatt. Håkon Frede Foss Hff@k7bulletin.no

Stine Grihamar sgri@k7bulletin.no

Det nærmer seg eksamenstid og trange tider på lesesalen. Det er et kjent fenomen at NHHstudentene også inntar Universitets leseplasser, men det likes dårlig av Universitetsstudentene selv. –At NHH-studenter bruker våre lesesaler, er blitt en snakkis på HF. Folk er ganske irriterte, sier Kathrine Håkensen .

Eksamensproblem Hun og Nora Børø studerer

begge religionsvitenskap ved Det hu ma n istiske fa k u ltet (HF) og K7 Bulletin møter dem utenfor lesesalen på HF. Begge uttrykker frustrasjon over NHH-studentene. –NHH har sine egne lesesalsplasser. Vi har dessuten et eieforhold til HF-bygget, fortsetter Børø. HF-Studentene får støtte fra leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Hun mener det hovedsakelig er et problem i eksamensperioden. –Jeg synes ikke noe særlig om at NHH-studentene inntar leseplassene våre i eksamensperioden. Vi har allerede stort press på dem fra før av og trenger dem selv, sier Helene Christiansen til K7 Bulletin.

Blir kastet ut I tillegg til HF, er Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) oftet benyttet av NHH-studen-

tene. Leder for Studentutvalget på SV-fakultetet er forarget over situasjonen, og sier til K7 Bulletin at de fysisk er nødt til å gå rundt og kaste NHH-studenter ut av lesesalen. –Det er synd at NHH-studentene ikke respekterer at det er vi som har førsteretten på leseplassene. Nå må vi bruke tid på å foreta jevnlige kontroller i eksamensperioden. Studentene som ikke tilhører Universitet blir bedt om å gå, forteller Linda Norum Ur.

–Vi skjønner at de som bor i byen finner det praktisk å lese i byen, men vi trenger plassene selv, fortsetter hun.

Dårlig tilbud på NHH Internansvarlig i Kjernestyret, Linn Bratberg, tror det er på grunn av det dårlige lesesalstilbudet på NHH at studentene heller velger UiB. –Jeg velger jo selv byen i blant, så jeg forstår NHH-studentene godt. Lesesalene er studentenes arbeidsplass, og hadde disse

forholdene vært bedre, tror jeg NHH-studentene i mindre grad hadde valgt byen, sier Bratberg. Som K 7 Bu l letin sk rev i forrige utgave, planlegges det om lag 100 færre lesesalsplasser når nybygget til NHH står klart om tre år. Bratberg er bekymret. –At NHH-studentene inntar byen er jo bare nok et argument for at vi har alt for dårlig tilbud i dag. Hvis vi i fremtiden i tillegg får færre lesesalsplasser vil situasjonen bare bli verre, fortsetter hun.

Det er synd at NHH-studentene ikke respekterer at det er vi som har førsteretten på leseplassene. Linda Norum Ur, Leder for studentutvalget på SV-fakultetet

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Flinkest på studentdemokrati NHH-valget engasjerer flere studenter enn valget til studentparlamentet ved UiB. Marianne Bårdsgjerde mb@k7bulletin.no

Håkon Frede Foss (foto) Foto@k7bulletin.no

I 2008 var oppslutningen på UiB 26 prosent. På NHH ligger valgdeltakelsen tradisjonelt rundt 40 prosent. I år avla 1103 studenter stemme i høstvalget, av totalt 2746 stemmeberettigede studenter. Det gir en total oppslutning på 40 prosent. –Valget er på høyde med fjorårets resultat. Vi er godt fornøyd med valgoppslutningen, sier leder i Profileringsutvalget, Ann Kristin Vinje.

Sterkt engasjement

–At valgdeltakelsen er såpass bra, er nok et bevis på at studentengasjementet er høyt, sier Hege Grøndahl, leder i Kjernestyret. Leder i NSU Bergen Helene Christiansen ønsker seg en like høy valgdeltakelse som ved Norges Gøy på stand: NHH-studentene viser stort valgenga- Handelshøyskole.

sjement.

–NHHS er flink til å lage show og skape oppmerksomhet rundt valget, mener hun.

og skillelinjene. Det er enklere å ta stilling når en kjenner kandidatene personlig, sier han.

enklere på nhh

Uenighet

NSU-lederen tror også at det er enklere å nå ut til NHH-studentene fordi de befinner seg på samme fysiske området, og studerer i innenfor samme fagfelt. –Med seks fakulteter og 13 000 studenter har UiB et enormt spenn i studentmassen. Det er nok lettere å engasjere folk rundt de samme hovedsakene på NHH, mener Christiansen. Når stemmene til Velferdstingsvalget blir telt opp fredag neste uke, håper NSU-lederen på en oppslutning på rundt 30 prosent blant UiBstudentene. –Dette året er det en sterkere opposisjon enn tidligere. Det vil forhåpentligvis bidra til at engasjementet rundt valget øker, håper Christiansen. Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo fremhever at stortingsvalg og studentvalg ikke kan sammenliknes, og at en ikke kan forvente like stor oppslutning i studentvalg. Han tror likevel NSUlederen har et poeng. –På en liten skole vil det være enklere å berøre folk, og skape engasjement for de viktigste spørsmålene

Valgeksperten peker at det er en gjenganger at oppslutningen er lav ved valg til studentorgan. Han tror årsaken er at det ikke er studentengasjement som er hovedfokus for flertallet. –For den gjennomsnittlige student er det sannsynligvis viktigere å få avlagt eksamen, og få konsentrert seg om det faglige, tror han. Han påpeker at de stemmeberettigede bør føle at valget angår en selv, og at en må ha satt seg inn i kandidatenes valgløfter for å ville avlegge stemme. –Det er nok mange studenter som ikke har oversikt og som ikke vet hva de egentlig har innflytelse over. Da ser de nok liten grunn til å stemme, spekulerer Aardal. Kjernestyreleder Hege Grøndahl er uenig i at studentdemokratiet er ikke har betydning. –Av 2700 studenter er over 1000 engasjert i NHHS. NHH er grunnen til at vi studenter kommer til Bergen, NHHS er grunnen til at vi blir, sier hun.

Frister med ungkarsenergi NHHS Energi ville skape engasjement om energiproblematikk, og henta inn «Ungkaren» til Energidagen. Julie Vårdal Heggøy jvh@k7bulletin.no

Marie Skjelbred (foto) Foto@k7bulletin.no

–Vi har ikkje først og fremst eit energimangelproblem, men ei energibruksutfordring, meiner konserndirektør i Statkraft, Jørgen Kildahl. Den tidligere NHH-studenten stilte opp som foredragsholder på Energidagen.

Vil nå ut til fleire Tema for konferansen var «Powerful Possibilities» . og emna som blei tatt opp er mellom anna trading, energiøkonomi og korleis økonomar bidreg i bedriftene. Som konferansier henta NHHS Energi inn tidlegare NHH-student, «ungkar» og energikonsulent i Adapt Consulting, Jørgen Festervoll. Leiar i NHHS Energi Audun Lauvås innrømmer at Festervoll mellom anna

var tenkt som trekkplaster, men presiserer at den tidlegare studenten også sit inne med mykje kunnskap om energibransjen. –Jørgen er veldig opptatt av og interessert i NHHS Energi, og vil at denne interessegruppa skal gjere seg kjent blant studentane. Vi er glade for at han var så positiv til å stille opp, konstaterar ein nøgd Lauvås.

Open for gjenbruk

Sjølv om årets energidag er historias første, er planen at det skal bli eit årleg arrangement. Per dags dato er Energibedriftenes Landsforeining (EBL) med som støttespelar, men på sikt ynskjer NHHS Energi å få NHH meir inn, og då spesielt energi og miljø- profilen som vert tilbydd på masternivå.

–Å få eit tettare samarbeid bør vere i alle si interesse. At Energidagen vert tradisjon vil nok bidra til at kunnskap om moglegheitene innanfor energi vert meir tilgjengelege for alle, trur Lauvås. Måndag 26. oktober gjekk Energidagen av stabelen på NHH. K7Bulletin gjekk i trykken før konferansen var avvikla.

Markedsmuligheter Kildahl er overbevist om at framtidas marknad vil dreie seg om energi og ressursar. –Energi er ei viktig problemstilling, både frå eit idealistisk og eit kommersielt perspektiv, held han fram. Han anbefaler NHH-studentane å setje seg inn i energiproblematikken. –På energiområdet er det enorme moglegheiter for interesserte og dyktige studentar. Det er eit felt der det trengst gode løysingar og gründerverksemd. Dette Lauvås einig i. –Vi vil vise stud.nhh at energibransjen er ein spennande sektor med mange moglegheiter og stort behov for økonomar, seier han.

ungkaren: Jørgen Festervold bidrar med energikompetanse på konferansen.

Skatteoppgjøret

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Superlønn for tidligere NH n Se hvem som tjener mest Tidligere NHOpresident Erling Øverland topper lønningslisten over profilerte siviløkonomer fra NHH, mens Jo Nesbø er på formuetoppen.

univers, og det hadde jeg gjort uansett. Jeg er redd for å bruke for mye tid på å analysere hva andre folk syns er attraktivt med dette universet, uttalte Nesbø til Dagbladet i forrige uke om formuen. Nesbø ønsket heller ik ke å kom mentere ta l lene noe nærmere da K7 Bulletin tok kontakt torsdag ettermiddag.

Johan F. Hillveg

LISTENE VISER IKKE ALT

jfh@k7bulletin.no

Sigurd Knapstad sk@k7bulletin.no

Audun Bakke Andersen (foto) foto@k7bulletin.no

Skattelistene ble offentliggjort onsdag og flere tidligere NHHstudenter kommer høy t på lønningslisten. Av de mest profilerte er det Erling Øverland som topper med en inntekt på kr 17.740.537, tett etterfulgt av Orkla-sjef Dag Jakob Opedal. Næringslivstopper som Jon Fredrik Baksaas, Helge Lund og Idar Kreutzer ligger alle på en inntekt rundt kr 8,5 millioner, mens forfatter og musiker Jo Nesbø dro inn nesten 7,7 millioner, mye takket være bokserien om Harry Hole. Politiker og tidligere Miljøvernminister Knut Arild Hareide fikk i underkant av millionen i lønningsposen.

NESBØ STØRST PÅ FORMUE Med en voksende formue på kr 44 741 708 toppet Nesbø formuelisten. Den tidligere Svæveristen står dermed registrert med over 20 millioner mer enn Christian Thommessen, som er nestemann på listen. –Jeg sk r iver i m it t l i l le

–Når det gjelder inntekt er det mange av de svært rike som overfører deler av formuen sin til private investeringsselskaper. Disse aksjeselskapene betaler ingen skatt på aksjegevinst, forteller skatteprofessor ved NHH, Terje Hansen. Dermed får man superrikinger som sitter på investeringsselskaper som ikke betaler skatt, –De kan ta ut midler skattefritt etter behov. Det er bare å se på de med høyest formue. To av tre har nesten ikke inntekt, fortsetter han. Professoren er derfor en stor tilhenger av å beholde formueskatten slik den er i dag, for å unngå at de rikeste blir nullskatteytere.

COLBJØRNSENslårHAALAND En annen gjenganger i listene er lønnsduellen mellom rektorene ved BI Nydalen og NHH. Som tidligere år ligger Tom Colbjørnsen godt foran NHH-rektor Jan Ingvald Haaland både på formue- og inntektssiden. Med en inntekt på nesten 2,5 millioner tjener dermed BI-rektoren mer enn tre ganger så mye som Haaland.

Profilerte, tidligere NHH-studenter Inntekt

Skatt

Formue

Erling Øverland

17 740 537

6 001 365

20 464 956

Dag Jakob Opedal

17 617 872

7 754 181

3 109 441

Jon Fredrik Baksaas

8 938 773

4 124 433

12 578 587

Helge Lund

8 341 971

4 246 377

6 330 642

Idar Kreutzer

8 324 093

4 094 534

Jo Nesbø

7 693 804

3 950 293

44 741 708

Christian Thommessen

1 306 984

651 934

24 284 525

967 919

437 129

Tidligere president NHO ceo Orkla

adm. dir Telenor adm. dir Statoil

adm. dir Storebrand forfatter og artist direktør i undp

Knut Arild Hareide

stortingsrepresentant for krf

n ... og hvilket institutt som tjen

nysgjerrighet: Når skattelistene blir publisert skaper det oppmerksomhet. Tjostolv Moland er blant de mes

Språkprofessorene Ikke bare er de forvist til en brakke på baksiden av NHH, institutt for språk og kommunikasjon er også lønnstaperne på skolen. Mens mange av finans- og samfunnsøkonomiprofessorene drar inn millioninntekter sitter språkprofessorene igjen med langt mindre. Snittlønnen for de 10 personene med høyest inntekt på språkinstituttet er

541 000 kroner. Dette er nesten millionen under institutt for foretaksøkonomi, der snittet er 1 530 000. Også samfunnsøkonomene i høyblokka har til salt i grøten, med en gjennomsnittsinntekt på 1 243 000 kroner for de 10 best lønnede. På inntektstoppen finner vi Guttorm Schjelderup som tjente i overkant av 2,5 millioner i 2008. Han er en gjenganger på listetoppen og var også i fjor den best betalte på NHH. Nytt i år er at han også har den største formuen blant de NHH-ansatte, med kr 11,5 millioner.

Topp tre ved hvert institu Inntekt foretaksøkonomi

Guttorm Schjelderup Øystein Gjerde Frode Sættem

2 564 676 2 244 490 1 898 269

Samfunnsøkonomi

Frode Steen Kjell G Salvanes Victor D Norman

1 650 869 1 586 583 1 364 412

Strategi og Ledelse

Leif B. Methlie 1 315 278 William Brochs-Haukedal 1 105 227 Paul Gooderham 1 035 316

Skatteoppgjøret

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

HH-studenter

ner minst

Har du også Har også høyedu ambisjoner? høye ambisjoner?

BDO Noraudit samarbeider med Petter Northug Jr. - En av verdens råeste skiløpere. BDO Noraudit samarbeider med Petter Northug Jr. - En av verdens råeste skiløpere.

st søkte på skattelistene, mens flere tidligere NHH-studenter er vinnerene på inntekt og formue.

dårligst på lønn

utt Skatt

Inntekt

Formue

1 144 261 1 018 336 850 713

11 505 629 4 449 670 6 027 636

808 698 737 063 737 832

0 0 0

519 718 535 930 478 179

5 718 881 0 0

Skatt

Formue

Fagspråk og interkulturell kommunikasjon

Åge Lund Sunniva Whitaker Trine Dahl

778 189 673 558 615 430

316 370 256 727 241 169

4 326 253 1 748 195 1 268 983

1 334 870 1 032 079 772 012

597 354 448 361 323 501

3 862 005 0 0

Regnskap, regvisjon og rettsvitenskap

Frøystein Gjesdal Aasmund Eilifsen Katarina Östergren

BDO Noraudit er en revisjonsog rådgivningsvirksomhet med 500 ansatte og kontorer BDO Noraudit er over en revisjonsog rådgivningsover hele landet. virksomhet med over 500 ansatte og kontorer over hele landet. Vi ansetter både bachelor- og masterstudenter med høye ambisjoner. Er duogen av dem, kan Vi ansetter både bachelormasterstudenter du sende via våre karrieresider våre med høyesøknad ambisjoner. Er du en av dem,på kan nettsider www.bdonoraudit.no du sende søknad via våre karrieresider på våre nettsider www.bdonoraudit.no

Foto: Christian Hatt

Hovedsponsor for langrenn er Cresco

Foto: Christian Hatt

Hovedsponsor for langrenn er Cresco

BDO_K7_2009.indd 1

25.08.2009 15:34:43

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

evaluering er bra: Professor Lars Mathiesen har god nytte av kursevalueringene. Det har han fått resultater for, nylig vant han prisen for fremdragende lærerinnsats, i tillegg ti

Delte meninger om ku Bare en av tre NHH-studenter tar kursevalueringene. Det synes dekanen er helt ok, mens Kjernestyret er bekymret. Hanne Hjelmungen Lorvik hhl@k7bulletin.no

Morten Falch Sortland (foto) foto@k7bulletin.no

– Studentene vet ikke hvor stor makt de har, sier Mattias Røstad Jørum, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

– Vannvittig potensial

Nå er det snart tid for NHHstudentene å evaluere foreleserne igjen. Deltagelsen de siste tre årene har vært rundt 30 prosent. Dette mener Jørum er alt for lavt og skaper et dårlig grunnlag. – Administrasjonen burde se på tiltak for å skape en bedre kvalitetssikring av foreleserne. Det burde bli gjevere å få gode evalueringer, mener Jørum. Han mener det burde legges til rette for at studentene får en mer pedagogisk rettet læring. – Jo flere som gjennomfører evalueringene, jo større anerkjennelse vil det få i høyblokken. Dette har et vanvittig potensial.

fikk Bronsesvampen

Lars Mathiesen foreleser i mikroøkonomi ved høyskolen, og er en av de ansatte som har gjort god bruk av evalueringene

riktig bilde. – Andelen studenter som gjennomfører den er svært lav, og man kan jo spekulere i hvem det er som svarer på disse undersøkelsene. Om det kun

Dette har et vanvittig potensial. Mattias Røstad Jørum, Kjernestyret.

– Det er viktig at studentene kommer til orde, mener han. Til tross for at han bruker tilbakemeldingene til å forbedre undervisningsopplegget sitt, er NHH-veteranen likevel usikker på om evalueringene gir et

er de svake og dermed mest misfornøyde studentene som svarer, vil det gi et forvridd syn på virkeligheten. – Studentene ser ofte kun en liten del av bildet, og er dermed ikke objektive til læringen, fort-

setter han. Mathiesen fikk i fjor høst tildelt Bronsesvampen, studentes foreleserpris, og denne høsten NHHs pris for fremragende læreinnsats. – Jeg leser igjennom kursevalueringene og rapporterer til dekanen. Blant annet har disse vurderingene ført til at jeg har satt ned tempoet på forelesningene, og overlater til studentene å lese det lettere stoffet på egenhånd.

Ser ikke problemet Dekan i Programutvalget for bachelorutdanningen, Kjetil Bjorvatn, mener at svarprosenten på litt over 30 prosent de

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Ønsker åpenhet Bachelorutvalget vil ha slutt på hemmeligholdet av kursevalueringene

ut i forelesning på slutten av kurset. – Vi er opptatt av å forbedre undervisningen, og forbedre tilbudet til studentene, sier han.

Effektivt virkemiddel

Han mener studentenes stemme blir hørt. – Særlig midtveisevalueringene er effektive virkemiddel, for her gjør ikke skolen noe selv. Mange forelesere er veldig takknemlige for den tilbakemeldingen de får, og er opptatt av å hva studentene mener, forteller Shjoldager. Bachelorutvalget mener også å se konkrete resultater av arbeidet. –Evalueringene pusher nok foreleserne til å strekke seg litt lengre enn de kanskje ellers ville gjort.

– Vi skulle gjerne sett at skolen er mer åpne rundt resultatene av kursevalueringene. Dagens hemmelighold er lite effektivt, mener leder av Bachelorutvalget, Fredrik Theodor Schjoldager.

Har egen evaluering

Det gjør at Bachelorutvalget er avhengig av å gjennomføre egne kursevalueringer for å danne seg en oppfatning om studentenes mening. Et studentpanel avholdes tradisjonelt i midten av semesteret, mens evalueringsskjema deles

på stand

1. Har du gjennomført kursevalueringer før? 2. Hva kan gjøres for å få flere til å gjennomføre kursevalueringene?

Svein Ove Langeland, 4. Kull

1) Ja, det er viktig med tilbakemelding for å se hvor det er behov for forbedring. 2) Det kunne gått å levere ut evalueringene i timene, da det ikke er alle som er regelmessig på Itslearning.

Dagens hemmelighold er lite effektivt. Fredrik T. Schjoldager, Leder av BFU Malene Balto, 3. Kull

u Kursevalueringer n Fjorårets deltakelse blant studentene, henholdsvis bachelor og master var 32,8 % og 32,2 % n Tidligere ble evalueringene premiert med premier for å øke oppslutningen. Dette ble det slutt på våren 09. n For høstsemesteret gjennomføres evalueringene normalt i oktober/november. For vårsemesteret i april.

1) Ja, jeg hadde noen meninger. Det var noen fag jeg var sterkt uenig i gjennomføringen av og som hadde forbedringspotensiale. 2) Det er bra med premier, jeg hadde sikkert gjennomført evalueringene for å få en ipod.

il Bronsesvampen.

ursevaluering siste tre årene er god nok. – Det har tidligere blitt gjennomført analyser i forhold til

premier i en loddtrekning blant de studentene som gjennomførte evalueringene, men dette

– Vi ønsker jo at alle studentene skal svare på undersøkelsen, men vi har jo andre måter

Erik Kavli, 2. Kull

1) Nei, jeg har ikke fått noe igjen for det. Jeg gidder ikke når jeg allerede har gjennomført kurset, det hjelper jo ikke meg. 2) Det har tidligere vært premier, men det er for lav sjanse til å vinne, så skulle jeg ha svart må det være obligatorisk.

Man kan jo spekulere i hvem det er som svarer på disse undersøkelsene. Lars Mathiesen, NHH-professor.

følsomhet overfor studentdeltakelse, der de sammenlignet tall fra tidligere år med resultatene fra evalueringene. Det viste seg at resultatene varierte lite i forhold til antall studenter som svarte. Fram til å fjor vår var det også vanlig praksis å dele ut

har blitt avviklet. – Det hadde ikke noen særlig effekt på deltakelsen, sier Bjorvatn. Dekanen har ingen konkrete planer for å øke oppslutningen, bortsett fra å være i dialog med forelesere og studenter på de kommende evalueringene.

å få tilbakemeldinger på. Blant annet kommer mange studenter med tilbakemeldinger i pausene, og så er jo så klart eksamensresultat viktig. Dersom resultatene blir svært dårlige, er jo det et tydelig tegn på at noe ikke fungerer.

Maren Altø Riis, 3. Kull

1) Ja, det er viktig med et godt grunnlag for beslutningene som tas, å gi ros til de som fortjener det, og finne ut hva som er bra og hva som ikke fungerer. 2) En mulighet er å gjøre det obligatorisk.

nyheter

Noen ting forandrer seg aldri I Bergen vet en at det er høst når forventningsfulle kjernestyreaspiranter stiller til valg med store yver og glorete valgbrosjyrer.

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

NHHS går vida Kjernestyret Klar Sikt har snart gjort sitt. NHHS går vidare utan leiar Hege Grøndahl, som ønskjer å bli hugsa for ei nettside få har sett.

bak nyhetene

Trond Vadset Veibust

Martin Utgård

mu@k7bulletin.no

Audun Bakke Andersen (foto) foto@k7bulletin.no

Samtidig som Atle Johnsen er blitt varm i trøya og timene i finansregnskap når nye høyder, går høstvalget av stabelen. Av kjernestyreaspirantene observerer vi, og av Atle Johnsen lærer vi, at selv om det ser bra ut i teorien så er det ikke alltid at gjennomførelsen i praksis er like bra. Siden før de fleste av oss var kommet i puberten har stort sett ethvert (potensielt) kjernestyre anvendt det vi innenfor regnskapsfaget ville sett på som kontinuitetsgjennomskjæring. Dette er en ren copypaste tilnærming, og kommer til anvendelse når en overdragelsefra en part til en annen ikke er å anse som reell. Det er nemlig et grunnleggende prinsipp at du ikke kan stille som valg til kjernestyre, uten å ha sånn noenlunde de samme målene som forrige styre – gjerne i en ny og spennende innpakning. Klassikerene inkluderer målsetningene om at «vi vil jobbe for at» leninstene skal elske oss, utvekslingsstudentene skal være en del av oss og informasjonen skal flyte bra mellom oss. Legg for øvrig merke til et annet grunnleggende prinsipp som kommer til uttrykk; Kjernestyret vil alltid gjerne, men skal aldri. Når en da på slutten av perioden skal vurdere måloppnåelsen har man et måleproblem. I henhold til regnskapslovgivningen skal beste estimat anvendes, men hva er egentlig beste estimat av leninistenes kjærlighet til oss og utvekslingsstudentenes inkluderingsgrad? Den ekstreme anvendelsen av forsiktighetsprinsippet, hvor en er opptatt av å gjøre forventningene til seg selv så små som mulig, gjør at måling nær sagt blir umulig. I henhold til resonnmentet over er det klart at det nesten er umulig å vurdere sittende kjernestyres (Klar Sikt) innsats. Deres valgbrosjyre fra høsten 2008 er i korrekt samsvar med de grunnleggende prinsippene for hvordan den skal se ut, altså ingen klare mål eller lovnader. De ville selvsagt jobbe for både demokrati, grupperom og fordelsavtaler –på samme måte som jeg vil jobbe for å bli norges første president og første sunnmøring som vinner Nobels Fredspris. Så lenge intensjonene er gode så er alt godt? Trond Vadset Veibust er journalist i K7Bulletin

Inne på eit kontor som ho snart skal flytte ut av møter vi Hege Grøndahl på fasttrack fra kantina. Dagens måltid er ein litt trist ostesteaklett, SiB style. Mange bankar på, stiller spørsmål - og går sin veg med uforretta sak sidan alle er i eit eller anna møte. Leiaren av Kjernestyret (KS), skal midt oppe i alt oppsummere året. –Året har vore veldig utfordrande, men kort oppsummert? Fantastisk.

Nok med eitt år Illusjonen om at årets Kjernestyre var ein kompisgjeng som kjende kvarandre frå før, står for fall. Den komplette valblokka vart samla først to-tre dagar før valkampen. Hege Grøndahl lettar på sløret: –Heile blokka møttest første gongen helga før valet, så vi var ikkje ein samansveisa gjeng der og då. Trass eit «fantastisk» år hadde det ikkje frista å bli sitjande i leiarvervet. –Vel.. Det er rett nok veldig spanande og interessant, men eg trur ikkje eg hadde gjort dette igjen. Tida går unna som «eit knips», men det er nok med eitt år. Leia ren av Norges beste studentforeining påstår at det har vore heller lite krangling og dramatikk innad i gjengen. – Vi er jo usamde innimellom, naturleg nok, men vi har hatt nok takhøgde til at alle får sagt det dei meiner.

Sjenking og aula Kjernestyret har gjennom året vore involvert i fleire krevjande saker. Til dømes ser stud.NHH ut til å få færre lesesalplassar i nybygget som skal erstatte Merino-bygget. Likevel tykkjer Grøndahl at ho i fleire av sakene har funne fram til gode løysingar.

Fantastisk år: Kjernestyret med leiar hege Grøndahl i spissen gir seg ett

– Kva har vore den vanskelegaste saka i år? – Ei vanskeleg sak som mange er råka av er «aulasaken» (der NHH nyttar aulaen til forelesingar, journ.anm), den har vi jobba mykje og lenge med. Til slutt har NHH innsett at Uken skal få disponere aulaen til revy og konsertar. I tillegg har vi saka med sjenkekontoret, som er ei vanskeleg sak der det er mange omsyn som skal takast.

Nøgd med nettsida På spørsmål om kva ho er mest

nøgd med, nemner Grøndahl eit prosjekt som få har sett. Den nye nettsida blir offentleg på nyåret. –Vi har gjort eit fullstendig redesign og reorganisering av innhaldet der. Vi jobbar også med å få inn meir journalistisk innhald, men det blir ei oppgåve neste KS må jobbe med. Grøndahl trekkjer også fram arbeidet opp mot eksterne krefter utanfor NHH, og meiner at Klar Sikt har hatt ei «aktiv stemme». –Ek ster na n s v a rleg Ei r i k Tenfjord har vore i Studvest i

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

are, sjølv utan Grøndahl

ter eit «fantastisk år».

omlag kvart nummer, og han har jobba aktivt med studentpolitikk på nasjonalt plan. –Kva trur du Kjernestyret 2009 blir hugsa for? –Eg håper vi blir hugsa for det vi har gjort for nhhs.no og oppussinga av campus.

Meir effektiv Tallause timar som leiar av NHHS på kontoret har gjort henne til ein rutinert ordstyrar og ein effektiv leiar, skal vi tru henna eigne ord.

–Det å leie andre har eg eigentleg ikkje gjort så mykje av tidlegare, så det er ingen tvil om at det har vore nytt. I tillegg har eg blitt meir effektiv, ein lærer å disponere tida når ein har mykje å gjere. Studieprogresjonen har det likevel gått utover, men Grøndahl hevdar det har vore verdt alt slitet. –Eg er eit halvt år forseinka, utan at det uroar meg særskilt. Eg føler at det er verd det! –Kva kjem du sjølv til å hugse

best frå 2009 ? –Stundene på kontoret, utvilsamt. Når vi er her på kontoret, slitne og lystne på å gå heim, men likevel blir igjen og tek ei øl og pratar saman. Det kjem eg til å både hugse og sakne i åra framover.

u Hege om gjengen: n Beste sangstemme? – Eirik Tenfjord trur eg. Du bør høyre han synge. n Den morosamaste? – Kristoffer Thoner prøver veldig hardt i alle fall, sjølv om han ikkje alltid er like heldig! n Mest grundig? – I sterk konkurranse med Kristoffer Thoner må nok det vere Synnøve Sandberg. n Kven vil du ha med deg til ei aude øy? – Bjørn Erik Bilberg, han er både praktisk og hyggeleg!

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Ingen grunn til budsjettjubel Lars Thomas Sønningdal lts@k7bulletin.no

– Det er ingen nye positive nyheter for NHH i dette statsbudsjettet, poengterer NHHdirektør Ragnar Fagereng. Han er misfornøyd etter fremleggelsen av statsbudsjettet 12. oktober – Den største skuffelsen er at regjeringen ikke viderefører styrkinga av basisbevilgningene fra revidert statsbudsjett, mener Fagereng.

forskningen drukner NHH-direktøren er ikke den eneste som er kritisk til regjeringens prioriteringer. – Jeg mener regjeringen tar med den ene handa og gir med den andre, sier Knut Aarbakke,

trange tider. Når budsjettøkningen ikke kom i år, ser det mørkt ut for basisstøtten de kommende årene.

Rekrutteringen i fare De kommende ti årene kommer rekordmange akademikere til å gå av med pensjon fra utdanningsstedene. Det får NHH og Akademikerne til å frykte for rekrutteringen. – Man skal være ganske spesielt motivert for en jobb i akademia når alternativet ofte kan være svært godt betalte jobber i det private, slår Aarbakke fast. – Jobbene i det private kan dessuten være like spennende, legger han til. En marginal lønnsjustering og manglende midler til nye stillinger kan gjøre det vanskelig for skolen å få tak i de beste folkene. – Regjeringen ville gjort det klokt i å gjøre forskningsstillinger mer attraktive. Vi ser etterveksten er alt for dårlig, og dette blir dramatisk om fem til ti år, mener Aarbakke. Statssekretær Kyrre Lekve

Det er ingen positive nyheter for NHH i dette statsbudsjettet Ragnar Fagereng, direktør, NHH

leder for arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne. Han er kritisk til at grunnfinansieringen ikke har økt. – Problemet er at når regjeringen ikke øker basisbevilgningene, så drukner forskningssatsingen. En kan ikke drive god forskning når grunnutdanningen svikter, sier han. I Soria Moria II-erklæringen sier regjeringen den vil øke støtten til daglige drifta. Når dette ikke har blitt innfridd i neste års budsjett, frykter Aarbakke at løftebruddet er et faktum. – Framover er det varslet

u NHH n NHH får 324,3 millioner kroner fra staten i 2010 n Lønningene justeres opp 3,2 % n B a s is b ev il gn in ge n e utg jør brorpar ten av støtten og er såkalte frie midler n Basisbevilgningen regnes som en forutsetnin g fo r in s titusjo n ell handlefrihet og utvikling

(SV) i Kunnskapsdepartementet er ikke enig i kritikken fra forskerhold. –Vi tror at blant annet forskningssatsingen som vi kommer med i dette budsjettet vil utløse en del rekrutteringsordninger, noe som for eksempel vil kunne gi flere doktorgradsstipendiater, tror Lekve.

Ikke mer basistøtte Som en del av finanskrisepakkene fikk NHH i vår mer penger til den daglige drifta, såkalt basisstøtte. Dette er ikke videreført i årets statsbudsjett. Statssekretær Kyrre Lekve (SV) i Kunnskapsdepartementet forklarer at tilleggsbevilgningen i revidert statsbudsjett var en engangsbevilgning for at lærestedene skulle kunne ta imot f lere studenter. Når 2010-budsjettet ble laget tok regjeringen utgangspunkt i de ordinære tallene fra høsten 2008. – Nå må lærestedene innrette aktivitetene etter de rammene som foreligger, sier statssekretæren.

Skuffet: Knut Aarbakke i Akademikerne mener årets statsbudsjett er lite fremtidsrettet. Fremtidige budsjett kan bli enda magrere.

Foto: Akademikerne

Aldri før har noen norsk regjering brukt mer penger i statsbudsjettet. Det hjelper lite for NHH.

BI er lykkelig på egenhånd Mens de statlige utdanningsinstitusjonene k lager over statsbudsjettet, er BI-rektor Tom Colbjørnsen glad for sin økonomiske frihet. –Jeg er svært glad for at BI er en økonomisk selvstendig utdanningsinstitusjon. Det sier BI-rek tor Tom Colbjørnsen i sin bloggpost om statsbudsjettet for neste år. For BI er ikke statsbudsjettet dramatisk, siden det aller meste av finansieringa kommer fra andre steder enn staten. –Kun 17 prosent av våre driftsinntekter kommer fra staten, og de er i all hovedsak

knyttet til studiepoengproduksjon og publisering av forskning. Vi har produsert litt flere studiepoeng og fått litt mindre for forskningen vår, så summen blir som forventet. BI får 192,5 millioner fra staten neste år, men den aller største finansieringskilden er studieavgiftene fra studentene. I tillegg mottar BI donasjoner fra private givere, dessuten er oppdragsforskningen en inntektskilde. I 2008 tjente BI 55 millioner på oppdragsforskning. –Vi er interessert i at regjeringen satser på forskning

Jeg er svært glad for at BI er en økonomisk selvstendig utdanningsinstitusjon. BI-rektor Tom Colbjørnsen

og høyere utdanning. Årets budsjett kan derfor ikke kalles gledelig, sier Colbjørnsen. Ha n er im id ler t id mest bek ymret over manglende s t ud ie f i n a n s ie r i n ge n for studentene. Han mener det er noe som rammer BI-studentene spesielt hardt. –Regjeringen har ikke gjort noe for å utjevne forskjellene mellom studenter på private og offentlige skoler, fastslår Colbjørnsen.

u BI (2008): n Studieavgift:

784 mill.

n Oppdragsforskn: 55 mill. n Statstilskudd:

184 mill.

n Donasjoner:

13 mill.

n Andre inntekter: 45 mill.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Utvekslingseventyret begynner med stress

Ingen garantier: Ragnhild Klemsdal og Kristin Orset anbefaler førstekull å forberede seg på en egeninnsats før utveksling, men mener det er verdt strevet.

Det er ingen garanti å få godkjent kurs tatt på utveksling. Studentene må selv gjøre en større innsats før de reiser. Maria Hesla Steinum mhs@k7bulletin.no

Håkon Frede Foss (foto) foto@k7bulletin.no

– Det kan være problematisk å få godkjent fag på utveksling, sier andrekullistene Ragnhild Klemsdal og Kristin Orset om utveksling på bachelor-nivå. Jentene mener at det ville vært en bedre løsning å få beskjed om utveksling allerede i første undervisningsuke. – Jeg hadde allerede gått glipp av seks forelesninger i makro da jeg fikk vite at jeg måtte ta faget før jeg reiste, forsetter Kristin Orset.

Studentene sliter Klemsdal og Orset er to av 150 som har fått tilbud om utveksling til neste år. Og de er ikke

alene om problemet. Astrid Foldal og Nina Gry Stein ved Internasjonalt kontor ser at flere studenter sliter med å få den faglige kabelen til å gå opp. – Vi ser et større trekknivå for utveksling på bachelor enn på master, forteller førstekonsulent Astrid Foldal. Men de understreker at de gjør alt de kan for at studentene skal bli tilbudt utvekslingsplass så tidlig som mulig – Vi må vente til alle resultater for vårsemesteret foreligger før vi kan foreta utvelgelse av studenter til utveksling, men vi gir studentene svar såpass tidlig at undervisningen ikke har kommet ordentlig i gang, fortsetter hun. Det er stor usikkerhet rundt hvilke kurs utvekslingsskolene tilbyr, slik at de obligatoriske fagene på NHH ikke nødvendigvis kan tas på utveksling. – Det avhenger av tid og sted, og det er ingen garanti for hvilke kurs skolene velger å kjøre, informerer Foldal Kristin Orset tar derfor

denne høsten et tredjekullsfag, parallelt med de obligatoriske andrekullsfagene. Det synes Internasjonalt kontor er lurt. - Det er viktig å orientere seg fordi det i enkelte tilfeller kan være lurt å fremskynde eller omrokkere på kurs, sier Nina Gry Stein.

OPP TIL hver enkelt Internasjonalt kontor påpeker også at studentene må være forberedt på å ta større ansvar for egen studieplan. – Utveksling krever litt mer av studentene i forhold til å studere ved NHH hvor man følger en standardisert studieplan. Det vil derfor ofte være en ekstra utfordring å gjennomføre et utvekslingsforhold der studentene må ta et større ansvar i forhold til kursvalg og egen studieplan, påpeker

seniorrådgiver Nina Gry Stein. Stei n og Folda l påpeker likevel at hvordan studentene legger opp studieløpet avhenger av den enkelte students kapasitet. Enkelte læresteder kan man risikere å få kun ett av de obligatoriske fagene på bachelorstudiet godkjent. – For enkelte steder kreves en motivert student på faglig høyt nivå for å ta fagene i forkant, påpeker Foldal.

Verdt strevet Klemsdal og Orset skal tilbringe høsten 2010 i henholdsvis Milano og Mannheim. De er begge enige om at et semester på utveksling er verdt alt arbeidet og forberedelsene. – Man må fokusere på muligheter, ikke bare begrensninger, avslutter Astrid Foldal.

Man må fokusere på muligheter, ikke bare begrensninger Astrid Foldal, internasjonalt kontor, NHH

u Utveksling n NHH samarbeider med en rekke utenlandske læresteder om utveksling n NHH tilbyr utveksling på bachelor- og masternivå n Engelskspråklige læresteder krever kvalifikasjoner i engelsk n F r a n s k- , t y s k- e l l e r sp ansk sp råklige skoler krever to moduler i språkvalgfaget fra NHH ■■ Internasjonalt kontor er ansvarlig for utveksling på NHH

u Tips n Allerede nå bør førstekullister tenke på språkvalgfagene ved NHH. De har betydning når man skal søke utveksling n Gjør endringer fra og med andre studieår om nødvendig

Sport

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

sport

748 millioner for Premier League Barclay’s har forlenget avtalen som global hovedsponsor for den engelske toppserien Premier League. Prisen for den 3-årige forlengelsen etter 2012/2013 er i overkant av 748 millioner. - Vi er meget fornøyde med å fortsette vårt langvarige

samarbeid med Barclays i ytterligere tre sesonger, og ser frem til å ytterligere utbygge samarbeidet med Barclays, som må være en av de mest ettertraktede sponsorene i hele sportsverdenen, sier direktør i Premier League, Richard Scudamore. Aftenposten

Foto: BSI Friluft

Trolltonga: Spektakulær utsikt er belønningen for timer i motbakke. Her fra fantastiske Trolltunga ved Odda.

Vil ta BSI til nye høyder BSI Friluft har over 200 aktive studentmedlemmer, men kun et fåtall av disse er fra NHH. Marianne Bårdsgjerde mb@k7bulletin.no

– Vi ønsker absolutt flere NHHstudenter velkommen, sier leder Morten Tvedterås. Han er selv 4. kullist på NHH, og mener BSI Friluft kan utfylle tilbudet til NHHS. – Siden det ikke er noen egen friluftsgruppe på skolen, er dette et godt alternativ for turglade

NHH-studenter.

Noe for enhver smak

Friluftsgruppa har et stort spenn i sitt tilbud, og du kan være med på alt fra krevende vinterbestigning av Store Skagastølstind, til fest og etegilde på Hallingskeid. Friluftsgruppa holder også a ktiv itetsnivået oppe. Som student kan også du velge blant tredve turer hvert semester, eller 2-3 helgeturer hver uke. – Vi prøver å arrangere turer for alle nivåer, påpeker Tvedterås. Tvedterås vil trekke interesserte studenter med en billig semesteravgi f t og rimelige turkostnader.

Det er fascinerende hvor godt kjent en blir i løpet av en helgetur Morten Tvedterås , leder i BSI Friluft

– Enten du er med på en bretur, sykling, krevende klatring eller enkle turer, så er prinsippet at du bare betaler for egen transport og mat, sier han.

Det sosiale i fokus

Den viktigste grunnen til å bli med, er likevel det sosiale. – Ofte kan det være turgrupper der ingen kjenner hverandre fra før av. Det er fascinerende hvor godt kjent en blir i løpet av en helgetur, forteller Tvedterås. For de som mest holder til i Klubben, kan BSI by på et bredere miljø med studenter fra alle utdanningsinstitusjonene I Bergen. Leder for friluftsgruppa påpeker at det er en stor bredde I medlemsmassen. – Selv om NHH-miljøet er spennende, er det vel sunt for de fleste å treffe studenter som har fått litt andre impulser. I BSI er det både ferskinger og erfarne turfolk, så alle burde kunne finne en turgjeng som passer.

Alltid beredt

BSI-lederen vil helst ha turka-

merater med et godt humør og en positiv innstilling. – Det kan alltid skje uforutsette ting, så det gjelder å ha en stå-på-vilje og kunne ta ting litt som det kommer. Og så bør en ikke være redd for utfordringer, eller å prøve nye ting. Han oppfordrer studenter til å melde seg inn først og fremst for å få gode naturopplevelser og mestringsfølelse.

bsi friluft n En del av BSI (Bergensstudentenes Allianseidrettlag) n Medlemsavgiften er 150 kr for ett semester, 200 kr for et år n Betaler kun for egne turkostnader n Tirsdagsklatring hver uke, samt pub, kveldstur og fjellmøte hver måned er faste arrangement nFinn mer informasjon på http:// friluft.uib.no/ eller søk etter BSI FRILUFT på facebook.

sport

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Brann må ha drahjelp for å nå Europa –Vi må bestikke Glimt, sier midtbanespiller Eirik Bakke For å få spille kvalifisering til Europa, må nemlig bergenslaget ta fjerdeplassen fra Odd, og Molde må vinne cupfinalen mot Aalesund. Brann-trener Steinar Nilsen erkjenner at forskjellen på en fjerde- og en femteplass på tabellen kan bli stor. Han var forbannet over at spillerne ikke klarte å demme opp for

Lillestrøms dødballer. –Vi har ikke den riktige mentaliteten i duellene, sier Nilsen. Bakke mener at E-cupen er viktig for spillerenes motivasjon. – Men klarer vi ikke fjerdeplassen, har vi ikke vært gode nok. Det handler ikke om tilfeldigheter, sier den rutinerte Brann-spilleren. vg.no

Mot, vett og stål gir ny giv for NHHI Det nye idrettsstyret vil få flere NHH-studenter opp av stolen.

–Alle liker en sportsbar, tilføyer Fjell entusiastisk. Jobben er likevel ikke gjort bare ved intern forbedring. Det nye styret vil gjerne få en større intresse rundt NHHI også eksternt. –NTNU er flinke til å bruke sportsarrangement som Birkebeineren for å få oppmerksomhet. Det er smart, og noe vi også vil prøve å få til, forklarer arrangementansvarlig Erik Kavli.

Marianne Bårdsgjerde mb@k7bulletin.no

Audun Bakke Andersen (foto) foto@k7bulletin.no

– Sport er en organisert form for lek, mener nyvalgt leder for NHHI Håvard Lauvålien. Den nye idrettsgjengen stilte under mottoet Mot-Vett-Stål. –Vi ville gjerne vise hva vi står for. Og det var rett og slett det mest catchy vi klarte å komme på, forteller Lauvålien.

Tydeligere profil

Målet for året er å få profilert NHHI-idretten bedre, og styret mener deres hovedoppgave fremover er å bedre informasjonsflyten. – Det er viktig å være synlig for den jevne stud.nhh, og informere bredt om alle arrangement, sier infoansvarlig Eline Stokstad Fjell.

Blod, svette og tårer

Sporty valgkamp: Håvard Lauvålien, Kristine Mathisen, Erik Kavli, Henrik Johansen og Eline Stokstad Fjell og Atle Johannesen.

Med over 20 underutvalg, 5 0 0 a k t ive og en sp or t slig spennvidde fra kanonball til fotball, står de ovenfor en formidabel oppgave. – Det blir viktig å være tydeligere enn tidligere, og få en

felles sportstånd på skolen, påpeker samarbeidsansvarlig Atle Johannessen.

Sunn pub

Et av de viktigste tiltakene er å få på plass en egen sportsbar i

Kjelleren. –Vi trenger et møtested for alle lagene, hvor vi kan ha fester, møter og se kamper sammen. Det vil forhåpentligvis føre til at vi blir en mer sammensveiset gjeng, sier leder Lauvålien.

NHHI-styret tror de har blitt valgt på gode saker, og at de er en ressurssterk gjeng. —Vi er glad for tilliten vi har fått. Vi vil prioritere å videreføre jobben til det forrige styret, samtidig som vi lover å tenke nytt og større, forteller leder Håvard Lauvålien. NHHI kommer til å gjøre sitt for at svettedråpene skal renne blant stud.nhh –Vi kommer til å jobbe hardt som stål for å få sakene våre gjennom, lover Lauvålien.

Fotballrypene ypper seg Fotballrypene rykker opp tre plasser i forhold til fjorårets sesong. Marianne Bårdsgjerde mb@k7bulletin.no

Hanne Eline Fagereng (foto) Foto@k7bulletin.no

–Vår beste sesong noensinne. sier spillende trener Gunhild Brubæk. Fotballrypene rykket opp fra niendeplass i serien i fjor, til en solid sjetteplass i år. –Det er også første året vi har positiv målforskjell, påpeker Brubæk. Laget har bare sluppet inn 16 baller, og har selv scoret hele 41 mål. Treningsglede: Rypene er ofte eneste kvinnelag, og blir bedre på knallhard matching.

Fest skaper suksess

Hu n t ror et sterk t sosia lt samhold i laget har vært viktig, og rypene feiret da også resultatet med festbankett. –Laget er mer sammensveiset nå enn det var for tre år siden, og vi har blitt flinkere til å arrangere sosiale happenings. Samtidig er samspill, en sterk keeper og mange nye gode spillere oppskriften til den sportslige suksessen. –Det er vanskelig å trekke frem bare en enkeltfaktor som har sikret en god plassering. Men en keeper som har vært tilstede, sterke opptak og en god kontinuitet i laget har vært viktig.

Gir seg ikke

Fotballjentene vil ikke hvile på laurbærene, men har målsetningen for neste år klare. –Vi satser på forbedring. Vi har blant annet kjøpt inn taktikktavle og vil delta på flere cuper, og vi er spente på om dette vil forbedre spillet, sier Brubæk. I løpet av sesongen har rypene vunnet over UiB, men spilte uavgjort mot BI. Det holder ikke for de sporty jentene. Sportslig leder er tydelig; –Vi skal i alle fall slå BI! Gunhild Brubæk skal selv på utveksling neste semester, og skal sparke ballen over til noen andre. –Lytt til spillerne, og ha det kjekt sammen, er hennes råd til neste trener.

Leserbrev

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Leserbrev

Vil du ha kommentaren din på trykk i Bergens beste studentavis? Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord. Send dem til red@k7bulletin.no.

statsudsjettet

En investering i fremtiden Til tross for store ord og lovnader under valgkampanjen, har ikke regjeringen valgt å satse sterkere på en av våre viktigste ressurser nå, og spesielt i fremtiden, nemlig kunnskap. Sammen med flere fremtredende personer fra NHH-miljøet, skrev Victor Norman i 2007 en SNF-rapport som ble finansiert av Nærings- og handelsdepartementet. Her kommer det frem at om ikke mange år er det kunnskap og kapital vi skal leve av. Blant annet BI-professor Torger Reve har også kommet frem til det samme, og gjort dette svært offentlig. Det er derfor underlig at ikke regjeringen tar dette til etterretning, og satser slik de må på utdanning.

dermed et kutt. Dette til tross for at regjeringen kalkulerer med en drastisk økning i studenttallet. Samtidig gjør de det mindre attraktivt og effektivt å være student, ved at studiestøtten ikke følger opp prisveksten, spesielt i boligmarkedet. I et statsbudsjett hvor man bruker mer penger enn noen gang, og handlingsregelens tøyler gjøres slakke for å få økonomien på rett kurs, burde man kanskje vite hvilken kurs man skal følge. Eirik Tenfjord er Eksternansvarlig i Kjernestyret

De frie midlene gitt til utdanningsinstitusjoner gjennom basisbevilgninger får ikke den økningen som det reviderte budsjettet la opp til, og representerer

Soria Moria ii: Regjeringen følger ikke opp løftene om økt støtte til forskning og høyere utdanning.

NHH-strategi

Komfortable valg gir vanskelige valg 2 0 0 9 va r det året vi fikk gjenvalg av Jan I. Haaland uten motkandidater, Kjetil Bjorvatn som ny dekan for bachelorfagutvalget og etter hvert Maren Altø Riis som ny fagpolitisk ansvarlig i NHHS. Året har også gitt oss et nytt strategidokument som sier så flott at bachelorprogrammet skal ha undervisningskvalitet på høyde med de beste i internasjonal sammenheng. Det oversetter Bjorvatn til at NHH skal ha de beste studentene. Og det er her de komfortable valgene slår inn. Utvikling av undervisningskvaliteten har et ensidig fokus på studentene. Eksemplene er mange. St uden ten e v ed N HH scorer lavt på matematikk fra grunnskolen. Professorene ved NHH klager sin nød over lange

utregninger på tavlene. Kjetil Bjorvatn avviser ikke, på tross av et av Norges høyeste karakterinntak, at inntakskravene kan måtte økes. Løsningen ligger altså hos studentene. I Bulle 24.03.09 uttrykker daværende dekan Linda Orvedal bekymring over det høye antallet konteringene. Hun sier at signalene ikke må overses. Orvedal har blitt utfordret på hvorvidt konteringene kunne ha noe med undervisningens kvalitet å gjøre, men har gitt lite svar på det. I stedet ble løsningen å begrense studentenes konteringsmuligheter. Igjen er det studentene som gir svaret. Økt undervisningskvalitet avhenger av to forhold. Studentenes evne til å ta i mot, og forskerens evne til å formidle. Som i mange likninger kan den ene variabelen kompen-

sere mangler hos den andre og fortsatt få samme resultat; Et anerkjent NHH. Det er skremmende å se det ensidige fokuset NHH har på studentene, og det manglende fokuset på evnen til å formidle kunnskap. Imidlertid er forklaringen ganske enkel, og den er todelt. Den første forklaringen ligger i finansieringssystemet. Utviklingen med stadig økende årskull er et resultat av underfinansieringen av forskningsmiljøet, som igjen gjør at utdanningsinstitusjonene kompenserer med flere studenter. Trenden underminerer kvaliteten på grunnutdanningen, og gjør at man øker kravene til studentene. NHH må bruke bachelorutdanningen som en blodpumpe for å finansiere den blodsugende myggen kalt forskningsmiljøet

ved NHH. Den andre forklaringen ligger i maktbalansen på skolen. Victor D. Norman uttaler til Bulle 24.03.09 at lite sentralisert makt på NHH har ført til at fagstaben og studentene stort sett gjør som de vil. Han har delvis rett. Studentene kan tydeligvis tekkes gjennom inntakskrav og konteringsordninger. Det er verre med fagstaben. Hva skjer når studentevalueringene er gjennomført? D e t e r e g e n t l ig rar t at studentene ikke gjør mer opprør ovenfor stadig redusert kvalitet i undervisningstilbudet. På den annen side ikke. Studenter er sine egne meningers gisler som er avhengig av et anerkjent NHH i arbeidsmarkedet. Det hemmer en åpen debatt om NHH sin kvalitet.

Maren Altø Riis er en dyktig person som jeg har store forventninger til og jeg vil oppfordre Kjetil Bjorvatn til å hente inspirasjon fra henne. Hun mener bestemt at den beste måten å oppnå gode resultater på er gjennom dialog og samarbeid. Jeg kunne ikke vært mer enig. Spørsmålet er hvor lenge vi skal vente på at samarbeidet starter før tålmodigheten tar slutt. D e t f ø r e r t i l et a n net spørsmål. Hvor lenge kan NHH ga mble på blo dpu mp ende studenter med høye inntakskarakterer? Det kan være dumt å være avhengig av blod fra gisler som bryter seg fri. Martin Lang er 2. kullist

leserbrev

SKRIV SELV.

Økonomistyring i NHHS

Langsiktighet i perspektiv I K7 Bulletin 13. oktober 2009 etterlyser Tor Westby Stålsett langsiktig økonomisk og strategisk tenkning i NHHS. Han hevder at verken Kjernestyret eller Representantskapet tar hensyn til det langsiktige når det utarbeides innstillinger, for eksempel i forbindelse med Løft Campus. Vi v i l f ø r s t av k l a re en misforståelse. I sitt innlegg hevder Stålsett at vi de siste årene har brukt penger som tidligere NHHS-ere har tjent og spart opp. Det er viktig å understreke at studentforeningen de siste tre årene har økt sin kontantbeholdning selv etter at vi har investert i PA, AV, Klubben og Campus, for å nevne noe. Vi bruker deler av pengene dagens NHH-studenter tjener

inn, samtidig som vi legger av penger til fremtidige generasjoner av NHHS-ere. Når KS og RS innstiller til investeringsforslag vurderes behovet for investeringen. Man vurderer også prosessen som er gjennomført i forkant og om man har sett nok på alternative løsninger. RS vurderer den langsiktige økonomiske situasjonen til NHHS i tett dialog med controller og ser også på andre alternative investeringer som kan eller vil komme, både på kort og på lengre sikt. Til dette benyttes treårige investeringsplaner som underutvalg som Teknisk Gruppe og it.gruppen ajourfører i forkant av hver halvårlige budsjettrunde. I tillegg vurderer man store prosjekter som tidligere er blitt satt på

vent, som for eksempel Fløien 2, som vil kunne kompensere for kontorlokaler NHHS kan miste når NHH flytter fra Merino. Når vi investerer i NHHS satser vi på å utvikle våre lokaler og fasiliteter, fremfor å la dem forfalle. Det er viktig for både KS og RS at vi investerer i velferd til alle studenter i dag og i fremtiden. For eksempel legger nytt lydanlegg i aulaen til rette for rikere revy- og konsertopplevelser, for eksempel under UKEN. NHH-Symposiet får gjennom AV-systemet et høyere kvalitetspreg på konferansen og NU får et presentabelt lokale til bedriftspresentasjoner etter at Campus er pusset opp. Langsiktighet har alltid vært, og vil sannsynligvis alltid

være, en utfordring i studentforeningen. Hva er egentlig lang sikt i en studentforening der de aller fleste innehar verv i maksimalt ett år? Det er også et viktig prinsipp i NHHS at alle skal få muligheten til å sette sitt eget preg på verv og få muligheten til å lære av og vokse på oppgaven. Sånn sett ønsker man heller ikke å legge for mye føringer på fremtidige NHHSere. Likevel ser vi at prosjekter og strategier går i arv fra år til år, og at jobben man gjør med å sikre kunnskapsoverføring fra år til år er avgjørende for dette. L a n g s i k t i g h e t s d e b a tten er viktig og nødvendig. NHHS har ikke en felles strategisk plattform å jobbe ut fra, men både KS og RS tar utgangspunkt i hva som er presedens

fra tidligere år og hvordan man legger presedens i saker fremover. Det er KS som har det strategiske ansvaret i NHHS, og innføringen av prosjektansvarlig som nytt medlem av KS var motivert nettopp ut fra et ønske om å bruke mer tid på langsiktig strategisk planlegging. Det er viktig ut fra et langsiktig perspektiv å drive NHHS på en forsvarlig måte i dag. Det gjør KS og RS. Investeringer i dagens studenter er forsvarlig, resultatet er høyere kvalitet på våre arrangementer og et varig produkt i engasjerte studenter. Hege Grøndahl er leder i Kjernestyret Geir Grannes er leder i Representantskapet

fagpolitikk

Luftslottet Joda, studentene har blitt invitert til bordet i nybyggprosessen. Rundt dette bordet har Kjernestyret fortalt om den prekære lesesalssituasjonen vi opplever. Vi har fortalt om et altfor lavt antall kollokvierom som er fulle fra sju om morgenen til midnatt. Men vi har tydeligvis talt for døve ører.

kritisk: Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Mattias Røstad Jørum, kritiserer NHH- ledelsen for å ikke ta studentene på alvor.

Da det nye rektoratet stilte til valg i vår, lovet rektor på sin valgutspørring for studentene at han aldri ville gå inn for et nybygg der noen av partene kom dårligere ut. Studentene er en av partene. Men ordene var tydeligvis luft. Og et nybygg der sprengt lesesals- og kollokvieromkapasitet skulle forandres til en arena som inviterte til selvstudium på skolen, ble et luftslott. For skolen har bestemt at nybygget skal bygges. Og

studentene kommer dårligere ut. Nybygget vil inneholde 150 færre lesesalsplasser enn hva vi har på Service og Merino til sammen i dag. Dette godkjennes til tross for at høyblokken er fullt klar over behovet for f lere. Dette er et løftebrudd NHH-ledelsen på ingen måte kan snakke seg ut av verken med snedige formuleringer eller tilsynelatende studentvennlige kommentarer. Og er det bare oss studenter som blir sittende igjen med skjegget i postkassa? Nei, fortvilelsen er like stor hos de ansatte. Taperne er altså studentene og de ansatte. De som NHH virkelig burde bry seg om. Derfor er det fristende å spørre om hva som i alle dager skjedde da skolen ga grønt signal for

nybygget. Var det nettopp lysten på et splitter nytt bygg som ble for stor? Dessverre virker det sånn. Kuttene på antall kvadratmeter nybygget skulle bestå av har kommet på løpende bånd det siste året. Drømmen om et bygg hvor NHH endelig kunne innfri på egen grunnmur, knuses nå av skissene av et bygg der drømmen ligger spredd utover gulvet som et knust speil mot betong. Så ta k k for invitasjonen. Men når skal dere begynne å lytte? Mattias Røstad Jørum er Fagpolitisk Ansvarlig i Kjernestyret

Et liv i kĂ¸ Nr. 11 Tirsdag 27. oktober 2009

Portrettet:

Fruen pĂĽ foretak side 34 -35

side 31-33

Valgshowet som tok av side 24 -25 Foto: Audun Bakke Andersen

t e l l u B Hanne hjelmungen lorvik

Bussetikette Vi som er NHH-studenter i Bergens ytterkant begynner å bli vant til å ta bussen. Til og fra skolen, byen, trening og fest. Allikevel er det ikke alltid like lett å vite hvordan man skal te seg blant folk om bord. Har du ikke lært deg det allerede er det bare å sette i gang nå. Bergen har et relativt spesielt tabellsystem, men vi kommende økonomer burde ikke ha problemer med å regne oss fram til når bussen er på gjeldende holdeplass. Det er også lurt å finne fram busskortet på forhånd. Da sparer du tid og mye irritasjon fra medreisende og sjåføren. En regel på buss i det kalde nord er at man går etter en ledig toseter. Man skal for all del ikke trenge seg på andre såfremt det kan unngås. Men ikke vent for lenge med å sette deg. Går du bakover i bussen uten å finne en ledig toseter, kan man for all del ikke gå tilbake uten å sette seg. Det er viktig, spesielt for lange bussturer, å finne seg en setenabo innenfor visse standarder. Prøv for all del å unngå mennesker med sur stank eller de som prater eksepsjonelt høyt i mobiltelefonen. Det finnes også en begrensning på vurderingstiden. Å bruke mer enn 30 sekunder på å velge partner er uhørt. Man skal ikke tro at man er bedre enn de andre som kjører buss. Videre skal man ikke prate for høyt i telefonen på bussen eller ha på ipoden for høyt. Det kan også være lurt å tenke på lydisolerte hodetelefoner. Vi har alle opplevd den andre siden av saken, og det er lite hyggelig. Det er også en selvfølge når man er på buss at man reiser seg for damer med barnevogn eller alt for mange og store poser. Ikke tro at det er en gyldig unnskyldning at man har hatt en tolvtimers skoledag og bærer 20 kg tunge teoribøker i bagen, du er og blir ung og frisk og fortjener ikke bedre enn å stå fra NHH til Laksevåg. Tilsutt er det lov å smile og nikke vennlig dersom du ser et kjent fjes på bussen. Men sett deg for all del ikke ned ved siden av vedkommende dersom dere kun tidligere har utvekslet høflighetsfraser på forelesning. Det kan bli kleint. Følger dere denne algoritmen, er sjansen for å lykkes som busspassasjer stor. Men ikke forvent at bussjåføren venter på deg neste gang du kommer løpende heseblesende ned bakken, litt for sent ute. Det er nok for godt til å være sant.

Usmakelig av BI Til glede for nye og gamle lesere trykker Korrektur denne klassikeren. For en tid tilbake avholdt våre blårusskollegaer på BI sine karrieredager, der de drev med kyssing av mokasiner og annet knestående arbeid. Vi får håpe for BI-studentenes skyld at arrangementet gav avkastning.

han prøvde. Lammefilet er en klassisk høstrett, derimot er vi usikre på når man spiser lamme file. BI-arrangørene skal ha ros for i alle fall ha prøvd å skrive vinaigrette korrekt. Dessverre gikk ikke det så bra.

Det finnes mange jobber som passer for BIstudenter, og de er spesielt populære innen konsulent- og revisorbransjen. Derimot er det én karrierevei vi i Korrektur ikke kan anbefale de unge håpefulle å begi seg inn på, og det er å bli norsklærer, eller i det hele tatt arbeide med noe som krever nogenlunde språkkunnskaper.

Desserten er en lingvistisk opplevelse i seg selv, og fortjener egen liste: – Tærte er ikke et norsk ord. Det er dansk. I verste fall er det slang for tøyte på Østlandet, og til tross for at det er BI det er snakk om, tror vi det er terte de hadde til dessert. – Mareng er heller ikke et norsk ord. Marengs derimot er en blanding av eggehvite og sukker. Dette er et låneord fra fransk og skal ikke bøyes. – Hva en «saus av solbær.bunn og appelsin rå rørte bringebær» er, vet vi ikke, annet enn at det sannsynligvis er en væske laget av frukt og bær. Korrektur lover premie til førstemann som kan forklare oss hva BI egentlig spiste.

Den vedlagte menyen trenger egentlig ingen kommentar, men vi skal kommentere den likevel. Ordelingsfeilene forekommer hyppigere enn juks gjør på en BI-eksamen (og det sier litt). På åtte linjer har vi talt ikke mindre enn syv orddelingsfeil, noe en niåring med norsk som andrespråk ikke hadde klart selv om

Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøe

[m] 22

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Sensation Symp og Symp It duellerte forrige uke om studentenes stemmer under valg av neste styre i Symposiet. Bulle har påtatt seg oppdraget å avdekke hvilken av blokkene som er best i quiz.

Effektive knep til skjørtejakten! Quizmaster: Håkon Frede Foss

Når man speider dansegulvet etter ensomme lam på beite er det ofte en del av oss gutta som bailer alt for tidlig. Redselen for å bli avvist eller å drite seg ut er større enn troen på å sjøsette gladlaksen i ukjent farvann. Men hva har du egentlig å tape? Du er åpenbart ikke den eneste som er ute på byen for å få napp! Hva du sier er ikke alltid like viktig, det viktigste er at du i det hele tatt tør å jakte! Damene liker nemlig å få komplimenter. Selv de latterligste sjekkereplikkene kan føre til at du får en høne på staget, bare du har motet til å utføre dem!

william graham symp it

Grethe Faremo

Onsdag

16 kr

Høyre, KrF og FrP

Åhh..! Æhhh..! Morgenbladet..! *sexlyder*… Willy…. Willy Pedersen?

Aslak Nore

K1234567

VS.

1 2 3 4 5 6 7

Hvem ble i forrige uke innsatt som som ny forsvarsminister?

Hvilket nummer i rekka blir Symposiet 2011?

Hvilken ukedag utgis Studvest?

Hva er panteverdien på en tomkasse?

Hvilke partier er representert i byrådet i Bergen?

Hvilken framtredende sosiologiprofessor, nylig i konflikt med Harald Eia om en TV-innspilling, tok 16. Oktober til ordet for å legalisere cannabis?

Hvilken forfatter slo nylig til journalist Simen Sæthre etter et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo?

1: Grethe Faremo. 2: 15. 3: onsdag. 4: 16 kr. 5: Høyre og KrF. 6: Willy Pedersen. 7: Aslak Nore

Tim nilo

sensation symp

Pass. Men det viktigste er at Kristin Halvorsen forsvinner (ut av finansdepartementet, red. anm.).

Jeg leser bare Bulle, så det vet jeg ikke! Tipper torsdag.

For å illustrere dette testet noen kamerater og jeg ut de mest klisjéfylte sjekkereplikkene en kveld vi var ute på byen. Scenarioet var dette: Man pekte ut et heldig offer på dansegulvet, fortalte kameraten hva han skulle si til henne og sendte ham i vei. Måtte kraften være med ham. Klassikere som: «Er faren din tyv? For han må ha stjålet alle de vakreste stjernene og satt dem i øynene dine» og «Gjorde det vondt da du falt ned fra himmelen?» viste seg å smelte hjertet til selv den kaldeste isdronninga på dansegulvet. Amors piler fløy vilt rundt i rommet og de traff blink hver gang. For å gjøre det litt vanskeligere hoppet vi til slutt over komplimentene og gikk rett på sak. Jeg skal innrømme at jeg var litt redd for de nye visdomstennene mine da jeg fikk i oppdrag å hilse med følgende setning: «Spiller du golf? Vil du være med meg hjem og ta en hole-in-one?» Det viste seg, overraskende nok, å være totalt overflødig. Her var lekegrinda åpen, klar for besøk! Så om du er keen på litt annet besøk enn frøken Høyre er det bare å slå seg løs med et av disse gullkornene neste gang du er på byen: «Hei! Her er jeg! Hva er dine to andre ønsker? »

16 kr

Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre

«Du er flink til å slå opp telt du! Har du vært i speider’n?» Og hjelper ikke dette så er det bare å kjøre på i beste Joey-stil: «Hey, how you doin’?»

Ingen anelse

Så til alle dere iherdige skjørtejegere i det vide land: God jakt!

Ingen anelse

K1234567

johan fredrik hillveg er journalist i k7 bulletin

[m]

foto: kristofer lund

Valgshow 2009

Velkommen ombord!

foto: h책kon frede foss

foto: H책kon frede foss

foto:Audun Bakke Andersen

[m] 24

foto:Audun Bakke Andersen

OFRET ALT: Guttene s책 omhyggelig komfortable ut i Rammstein-nummeret. Be afraid. Be very afraid.

foto: nina sund

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

foto: Håkon frede foss

sexytime: Borat viser hvordan det skal gjøres.

tigergutter: Dersom man slår opp ordet «søtt» i leksikon, dukker dette bildet opp.

from moldova with love: Et av valgshowets mange fargerike opptredener.

KLINTE TIL: Det gikk hett for seg på scenen i kjent Tatu-stil.

Et nytt valgshow sto for døren en kald (men tørr!) oktoberkveld på NHH. Som hvert år hadde de fire resterende kullene store forventinger til skolens smarteste kull. Forventingene ble i høyeste grad innfridd. Men en introvideo som den gjennomsnittlige NHH student kjenner seg igjen i, etterfulgt av Daft Punk i høytalerne og et fellesnummer som kan gjøre enhver koregraf opphisset, satte «Air five» fyr på aulaen. Temaet var hits fra verden rundt, hvor både Norge, Hellas, Romania, India og Irland var representert. Showet endte i popkulturens hjemland, USA, representert med en god dose Tom Cruise og legenden Michael Jackson. Når Linda Solheimsnes moonwalked over scenegulvet, var toppen nådd og showet en suksess. TEKST: Vaishali Lara Kathuria

[m]

foto: håkon frede foss

foto: kristofer lund

Noen av vinnerne ved høstvalget 2009:

n Kjernestyret: BlokkBusters n Symposiet: Symp It n NHH Aid: Medvind n NHHI Styret: Mot Vett Stål n Hytteutvalget: Kramboden Nostalgiforening

Benedicte Holgersen, Symposietvinner

– Å være på scenen har gitt mersmak, jeg vurderer en overgang fra business til showbusiness.

– Det føles helt uvirkelig å vinne. Jeg gleder meg til å få lov å henge mer med den flotte gjengen vår.

Gudbrand Johannes Qvale, ny leder i Kjernestyret – Det føles som et sinnsykt adrenalinkick nå. Selv om vi ikke hadde noen motstandere, er det godt å få en bekreftelse, å vite at det er for real.

foto:Audun Bakke Andersen

Magnus Strøm, underholder

foto: Håkon frede foss

foto: Nina Sund

foto: Ragnhild elisabet stenvaagnes

Stemningsrapport

Håvard Lauvålien, NHHI-vinner – Jeg har hatt mye nerver de siste dagene, så det var deilig å vinne i kveld. Nå ser jeg frem til å bestemme ting vi har planlagt veldig lenge.

[m]

nhh-gründere

Én pluss én ble gründer tips n Vær utålmodig når det gjelder å komme i gang, men tålmodig nok til å vente på at resultatene kommer n Skjær inn til beinet. Start snevert og fortsett bit for bit. Blir man ivrig vil man uansett instinktivt spre seg etter hvert n Skal du begynne for deg selv må det ikke være kronene som motiverer, men gleden av å skape. n Sats på en lidenskap eller hobby

bit for bit: Fagbokforlaget har utviklet seg fra å være en liten aktør til å bli et av Norges største forlag. Fra venstre: Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke.

Fra lesesalen på NHH startet to studenter det som skulle komme til å bli et av Norges største forlag.

– En kjedelig forelesning fikk oss til å tenke på alt annet enn statistikk. Vi begynte å tenke i baner av at vi ikke kom til å klare eksamen, sier Arnstein Bjørke. – Det som slo oss da vi leste til eksamen var at det hadde vært så mye enklere hvis vi fikk se mønsterbesvarelser og liknende som vi har på NHH, allerede til eksamensøving på videregående, sier Bjørke.

Eksamensfrykt og eksamenslesning var grunnsteinen i forrentningsideen han og Arno Vigmodstad utarbeidet. Det fantes ikke tilsvarende systematiserte eksamenshefter på markedet. Eksamenshefter til den videregående skole var dermed en nisje ingen hadde utnyttet. I 1990 trykket de opp tre ulike hefter med et samlet opplag på 3000 for videregående skole

[m] 26

som et hobbyprosjekt. Den lille bedriften gikk under navnet Eksamensforlaget. – Vi fikk reklamert for heftene ved å gå til elevråd og lærere ved den videregående skolen, sier Bjørke. Den aktive tilnærmingen mot skolene falt ikke i god jord hos alle. – Det finnes en artikkel der en lærer ønsket oss

Etterhvert som aktiviteten tiltok ringte kundene inn bestillingertil gründernes huseier. – Da skjønte vi at vi burde skaffe oss en egen telefon, sier Bjørke. I 1992 utformet de to tidligere NHH-studentene en langsiktig strategi og Fagbokforlaget ble en

Det finnes en artikkel der en lærer ønsket oss med enveisbillett til Sibir Arnstein Bjørke, forlagsgründer

med enveisbillett til Sibir, smiler Bjørke. Produksjonen av eksamensheftene foregikk på studenthyblene og bestillingene ble gjort gjennom telefonkiosken på Merino. – Vi var veldig fornøyde da telefonkortet kom, det gjorde det hele mye enklere for oss, sier Vigmostad og forteller at kundene ikke lenger kunne merke at de ringte fra en telefonkiosk.

realitet. – Det startet med en idé vi satte ut i livet, men siden har vi vært systematiske. Vi startet med enkelte områder og har ekspandert, sier Vigmostad. Da de startet opp hadde de ingenting: – Vi hadde ikke alder, ikke pondus, ikke kontaktnettverk og ikke kapital. I tillegg var vi jo i feil by. Det er ikke rart de lo av oss, forklarer

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

le forlagssuksess [m] fagbokforlaget n Etablert i 1990 av NHH-studentene Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke n I tillegg til Fagbokforlaget omfatter selskapet forlagene Vigmostad & og Bjørke, Eide forlag, Øknomiforlaget, Fag og kultur, Grieg Multimedia, Migranorsk og Contado musikkforlag. n Fagbokforlaget med søsterforlag omsatte i 2008 for 157 380 000. n Har sitt hovedkontor på Minde i Bergen n Bedriften har 90 ansatte n Vant i 2008 anbudet om å utgi Norges Lover n Leverer pensumlitteratur til blant annet NHH.

Fra ABC til doktoravhandlinger : På lageret på Minde finner man over en og en halv million bøker. – Vi kombinerte forretning med studiene og har brukt verktøykassen fra NHH underveis. Da vi var ferdige på NHH var bedriften allerede Fagbokforlaget startet som en liten aktør i en godt etablert og vi slapp å velge bort et godt beskyttet bransje preget av Oslodominans. jobbtilbud for å utvikle en usikker forretningsidé, – Vi ble kalt spekkhoggerne fra Bergen. sier Bjørke. Konkurrentene trodde at bare vi ble ferdige på Vigmostad og Bjørke NHH skulle vi få er begge daglig leder i oss en skikkelig bedriften og mener det er jobb, forteller en fordel fremfor en ulempe. Vigmostad. Nå kan viser til teorien som de skilte med de Jeg har en teori om at bedre utdanning gir færre gründere Bjørke sier at det ikke er lurt med to beste tallene i hele Skandinavia blant Arnstein Bjørke, forlagsgründer gründere. – Vi er veldig forskjellige og bedrifter i samme kan komplettere hverandre. bransje. Forlaget Selv om vi vet hva teorien har gått med Vigmostad og Bjørke på som en fordel. sier stemmer den ikke for oss. I vårt tilfelle har én overskudd hvert eneste år siden oppstart. De to – Jeg har en teori om at bedre utdanning gir færre pluss én blitt mer enn to, avslutter Bjørke. gründerne satser nå for fullt på digital læring. gründere, sier Bjørke og viser til alle de alternative Skjønnlitterære bøker trykkes også i store opplag og langt sikrere mulighetene NHH-studentene har under forlagsnavnet Vigmostad og Bjørke. etter fullført studie. – Forlagsbransjen er attraktiv, derfor er det også lett å tiltrekke seg flinke folk. Vigmostad skrev masteroppgaven sin om strategiske allianser i forlagsbransjen, og fikk Det er viktig at det ikke er kronene som Tekst: Ida seljeskog dermed en grundig analyse av egen bedrift. motiverer dersom man skal starte opp for seg foto: Håkon Frede Foss Vigmodstad.

selv, det bør være noe man brenner for, mener Vigmostad. – Fokus på entreprenørskap er noe som har kommet inn de siste årene. Og det var lite oppmerksomhet rundt det i vår tid, sier Bjørke. Å starte en bedrift allerede i studieperioden ser

[m]

Tett på: Håvard lauvålien Leder nhhi

Tekst: Ingeborg Hole Greve Foto: Ole Kristian Hermansen Med mottoet «mot – vett – stål» er det nye idrettsstyret klare for å innta både skolen og Lehmkuhlhallen. Leder Håvard Lauvålien møtte hard konkurranse, men kunne strekke hendene fornøyd i været på valgshownatten. Så hvem er denne fidusen? Vi har stilt ham de viktige spørsmålene, om livet, havet og kjærligheten.

Hvor redd er du nå, på en skala fra 37 til 56 der 37 er svært redd? – Det er en litt komplisert skala det der, men jeg må definitivt si 41. Dette er skummelt, og spesielt journalisten er skummel.

Hvis du skulle beskrive deg selv med en limerick, hvordan ville det lyde? En liten fyr fra Lier Og du vet jo hva de sier Gjør han bekvem Ta han med hjem Så ender du opp med en diger

Dere vant valget med navnet mot – vett – stål. Skjønner at mot og vett er kjekt å ha, men hva er greia med stål? Er ikke det litt upraktisk, spesielt når man skal utøve såkalt fysisk aktivitet? – Dette går på store muskler. Jeg er imidlertid mer vett-delen av styret, det liker jeg i hvertfall å tro.

Vel, ok. Hva med mot da? Kan du fortelle om en situasjon der du gjorde noe skikkelig modig? – Jeg var på seiltur i Hellas uten å kunne svømme. Det var definitivt modig. Det gikk allikevel kjempefint, det verste var å gå planken over til land etter litt for mange dråper Ouzo. Men det er kanskje litt dumt å trykke at jeg ikke kan svømme?

Tilbake til virkeligheten: hvilken NHHSpersonlighet ville du helst duellert mot i russisk rullett? Hvorfor?

Hva er en typisk da for Håvard?

– Vanskelig å svare på, men det måtte mest sannsynlig blitt Andreas Aasheim, leder av ASAP. Vi bor nemlig sammen, så da kunne jeg videreført livet hans, selvfølgelig i tillegg til å leve mitt eget, og det ville ikke blitt noe tap for NHHS.

– Jeg står opp i tolv-tiden. Det hender jeg drar på skolen, men som regel er jeg bare hjemme og ser på tv. Noen ganger løper jeg litt med motbakke, men stort sett er det snakk om kjedelige dager.

Over til en annen sport: Dersom Håvard Lavålien fikk muligheten til å sette sammen seg selv med egnskaper fra toppidrettsutøvere, hvordan ville han se

[m] 24

ut? – Jeg ville hatt kondisen til Bjørn Dæhlie. Så ville jeg vært like sterk som Hulken (er egentlig Hulken toppidrettsutøver? Journ. Anm.) og rask som Geir Moen. Bedre tror jeg nok ikke det kan bli.

Fem kjappe Estimert IQ: Jeg sliter med inngangen på service når det er kodelås. Så ikke spesielt høy IQ med andre ord.

Ah, idealmenneske det der altså. Er du litt supermann?

Mental alder: 12

– Litt. Men jeg er nok mer svigermors drøm. Det trenger ikke utdypning, men må oppleves. For å fullføre kontaktannonsen: nummeret mitt er 9369..

Venner på face: Vet ikke. Men jeg har sykt mange på match.com

Viktig spørsmål nå: hva er ditt partytriks? – Det pleide å være å kle meg naken, men det fungerte dårlig. Så nå surrer jeg rundt i tåka, på jakt etter et nytt partytriks. Jeg kan danse gammaldans da.

Wow! Men enda viktigere: kan du danse reinlender? – Har ingen anelse om hvordan den går. Men det er et godt spørsmål hvordan jeg har klart meg i livet uten å kunne denne dansen. Jeg vurderer å melde meg på kurs, slik at jeg endelig kan mestre reinlenderkunsten. Bulle konkluderer: Han er ikke av de største og mest truende NHHS-lederne. Men undervurderer man

Mest spilte sang på iPoden: Har gitt iPoden til mamma, hun syntes den var så tøff. Plan B: Jeg er på plan B nå. Jeg er gammel og det var mye som gikk til helvete.

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

When watching the HBO series Mad Men you get an hunger for certain things: cigarettes, …. red-haired women, scotch and to get dressed like the old days.

vaishali Lara Kathuria

Mad men and glamorous women

Trendspotting

There is something about the fifties and early sixties in USA and its impeccable style. The men had return from war, smoking was considered healthy, JFK was running for president, and the women never left their house without hair, makeup and outfit in perfect shape. That is if they ever left the house. Society was at its right course, making culture, fashion and luxury blossom. Since the middleclass was growing, more and more people wanted to look like they were from the upper class. So when leaving the house, you had certain rules. To always wear make-up, the lipstick was like a gun – it could make a man do anything. To never be seen without hat and gloves or unmatched shoes and bag. High heels were mandatory, as well as stockings, and fabric should be chosen out of occasion. If there is one designer worth mentioning that defines this era, it’s the legendary Christian Dior. Dior created what he called the “New Look”. This look enhanced the round shapes of a woman: big rounded bust, tiny waist and a big skirt shaped like a flower. Accessories where the Kelly bag from Chanel and the no. 5 perfume.

Let’s learn a thing or two about the classiness of the old days

Many of the important icons of our time lived in this era. Representatives of the fresh, natural and naïve looking girls, where movie stars like Grace Kelly and Audrey Hepburn. In the Mad Men series, Betty, the perfect wife of Donald Draper, represents this look. The other group, the seductive, passionate and sexy women of the fifities and sixties contained pin up girls like Rita Hayworth and not to forget: Marilyn Monroe, who is considered the icon of the decade. The sexy secretary, Joan Harris, is an excellent example. Even I want a piece of that! I remember a night the fire alarm went off in my building. While me and my roommate ran out in ugly sweats and big t-shirts, I remember an old lady came out with a long pink silk robe, her hair curled up in a net and lipstick on her lips. My point of this story being, that even though the woman was old, she looked better then we ever do. Lets learn a thing or two about the classiness of the old days. Style does go a long way. And yeah, the dialogue in the series is very good as well…

Lese mer?

thasource.blogspot.com

[m]

g limt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

morten falch sortland FOTO NHHS

Harajuku, Tokyo This picture, taken 16. oktober 2009, shows a Japanese bride uniting with a Scottish groom. The groom is hereby entering the Japanese society with one foot, but will never be able to fully be accepted as an integrated part of the Japanese society.

[m] 30

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Den evige køkampen Studentene ved NHH ofrer forelesninger og nattesøvn for å sikre seg billetter til de beste arrangementene. I et døgn er det 24 timer. Trekker man fra en god natts søvn, sitter man igjen med 15. Tirsdag 13. oktober brukte flere hundre NHHere en femtedel av dagen på å sitte i kø. En av dem var Helene Westrøm fra førstekull. Klokken06.50ankommerhunCampus,som stenges av bare noen minutter senere. En knapp halvtime senere strekker køen seg fra Campus til Rum, og før 08.00 stopper den ved Studia.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende. Førstekull er med på å presse køtiden til å bli lengre og lengre. Vi skal være med på alt og er redde for å gå glipp av en fest, innrømmer hun. For å få billetter til Internaften satt Westrøm to timer i kø i gangen. «Klok av skade», er hun denne gangen rustet med iPod og matpakke. Hun er trøtt, men et par timers søvn er hun villig til å bytte bort mot en billett til festen som går under beskrivelsen

«den beste i året». Ved siden av Valgshowet er det Homecoming, Internaften og Alpetur som får NHH studentene til å bruke et titalls timer hvert semester på å stå i kø.

u uu

[m]

foto: Håkon Frede Foss køerfaring: Helene Westrøm fra førstekull har allerede fått god erfaring i venting i løpet av sin korte tid på NHH.

Ved godt mot: Madeleine Knap og Ingrid Vinje håper velge

u uu Klokken 14.30 tirsdag i valguken. Intullet i soveposer og pledd, mellom guttetoalettet og inngangen til Campus i Kjelleren, ligger Catinka Yndestad og Johanne Wik. Praten går lett mellom de to konkurrentene som sitter i kø for hver sin blokk til Symposiet ‘11. Wiks blokk har sittet i kø på skift siden søndag kveld. – Vi har jobbet med dette i lang tid, så å sitte to dager i kø er verdt det. Å få en strategisk standsplass til valgkampen er viktig. – Det gjelder vel alle som brenner for en sak, at man er villig til å gi hundre prosent hele veien, tilføyer Yndestad. Selv om jentene har flere timer igjen på post, er de enige om at køtilstandene på NHH er i drøyeste laget. Da hjelper det at arrangørene setter frem stoler og trakter kaffe, som under billettsalget til Midtuke-

[m] 32

det. Det medfører kun at man ikke får festen i fjor. Køen før Valgshowet i billett. Men jeg skulle ønske det var fjor, var derimot ikke like hyggelig. mulig å organisere billettsalget på en – Køen sto til Statoil. Vi sto med annen måte, innrømmer Johanne. finstasen på i regnet i fire timer, og ikke alle fikk billett engang. Jentene tror problemet ligger i køkulturen, heller enn systemet. Ifølge Yndestad, Førstekull presser køtiden til å «tok det av» etter at andre kull startet i fjor høst. Da hun gikk i første kull, kunne man dukke opp en time etter Et alternativ som nevnes er salget åpnet og likevel få billett. Men Billettservice. Billettene legges ut Symposiet-kandidatene er usikre for salg på nett og i butikk på et gitt på om det finnes en løsning på tidspunkt, og man slipper timeslange problemet. køer. Baksiden er at det kan være – Det hjelper ikke at én motsetter flaksbasert hvis flere hundre trykker seg køsystemet hvis ingen andre gjør

på «kjøp billett» nesten samtidig. Skolens bookinggruppe, Backline Music, brukte Billettservice i anledning Aqua-konserten, og leder Mathilde Smestad synes samarbeidet

bli lengre og lengre. Helene Westrøm

har fungert bra. Hun oppsummerer fordelene og ulempene ved å benytte Billettservice. – Billettservice er lette å ha med å gjøre, og det er brukervennlig – men dyrt. Man må vurdere om det er verdt

erne setter pris på engasjementet.

den ekstra kostnaden som legges på billettene, og ta høyde for at eksterne personer får kjøpt billetter. Men når det er sagt, tror jeg at de som har lyst på billett til skolens arrangementer, får tak i det uansett.

foto: Harald Øyen

foto: Håkon Frede Foss

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Timeslange køer: Tidssløsing eller en viktig del av NHH-kulturen?

arrangement som er viktig for dem.

Som et alternativ til køsystemetet, foreslår hun et internt IKT-system for NHH-arrangementer som minner om Billettservice, men påpeker at det kommer til å bli kamp om plassene uansett billettdistributør. Likevel vil hun ikke beskrive køtilstandene på NHH som «ekstreme». – Fans står i kø utenfor Grieg-hallen i flere dager for å få billetter til en konsert, på samme måte som NHHere står i kø for å få billetter til et

– Ekstrem, men en stor del av det å være student på NHH, selv om det kan bli litt i overkant. Det kan gå utover

internettbasert billettsystem, utviklet for NHHS. – Hvis det hadde funket, hadde det vært perfekt. Dette er tredje gang jeg står i kø dette halvåret og det er

Det er klart at jeg kunne brukt tiden mer fornuftig. Ingrid Vinje

undervisningen og skolearbeidet til tider. Slik beskriver tredje-kullistene Madeleine Knap og Ingrid Vinje, køkulturen på NHH. Kandidatene til det nye Kjernestyret er positive til et

køen. Dørene til Campus er åpnet, og de to blokkene til Symposiet og Kjernestyret sitter samlet på sofaputer og saccosekker. Gjengen, som har fått mat fra bed.pres, er ganske avslappet – i det minste foreløpig. Utover kvelden forventes det at hele lokalet fylles opp med kandidater. Og mens de bruker studietiden på å sitte i kø, kommer eksamenstiden stadig nærmere. Tekst: Tonje T. Lanesskog

klart at jeg kunne brukt tiden mer fornuftig, sier Vinje.

Klokken har passert 19.00 tirsdag kveld, og K7 Bulletin er tilbake for å sjekke stemningen i stands-

[m]

PORTRETTET:

Karin S. Thorburn

Skandinav

fakta om

Karin S. Thorburn Alder: Bur:

Frå: Yrke: Sivilstatus:

45 år I Starefossen, Fjellsiden Umeå, Nord-Sverige Professor i finans Skilt, to born

Aktuell: Første kvinnelege finansprofessor ved NHH. Kjem frå stillinga som førsteamanuensis ved Tuck School of Business i Dartmouth i USA.

[m] 34

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

aviskfinanspionér Då Karin S. Thorburn ytra ynskje om å jobbe ved NHH, fiksa høgskulen like gjerne eit eige professorat til henne. Tekst: Julie Vårdal Heggøy Foto: Audun Bakke Andersen

– Er ikkje utsikta heilt nydeleg? spør Karin S. Thorburn. Den vesle smilande dama vert ståande på sitt nye kontor i høgblokka og sjå ut vindauget mot Bergen sentrum. Etter 11 år som førsteamanuensis ved Tuck School of Business i Dartmouth, USA, har den blide dama no tatt vegen til Noreg og blitt både NHHs og Skandinavias første kvinnelege professor i finans. – Det var veldig søtt av dei å opprette eit professorat til meg, seier Karin og smiler. – Eg ville tilbake til Skandinavia, samstundes som eg ville oppleve noko nytt, så då passa Bergen og NHH flott, held finansprofessoren fram. Karin er fødd og oppvaksen i Umeå i Nord-Sverige. Sjølve oppveksten skildrar ho som fin, der slåssing med brørne, og då spesielt eldstemann, var daglegdags. – Etter å ha vakse opp med to brør toler eg ein støyt, seier ho og ler. Med akademiske foreldre var det eit naturleg val for Karin å byrje på Handelshögskolan i Stockholm for å studere økonomi. – Som ung var eg veldig utolmodig, seier ho, og held fram; – Alt gjekk for sakte, og etter mi

meining hadde folk alt for lite respekt for unge kvinner som meg sjølv. Dette er mykje av grunnen til at eg tok til på doktorgrad, fortel den kvinnelege professoren. Flyttinga frå USA til Noreg har vore hektisk for Karin. Det har vore mykje å ordne, og då spesielt praktiske forhold som bankkort, telefon og fastlege. – Eg veit ikkje kor mange telefonar eg har tatt til Telenor, seier ho og slår oppgitt ut med armane. Ho har i etterkant av flyttinga innsett at det er mykje meir ein sjølv må ordne her i Noreg. – Som førsteamanuensis i statane hadde eg til ei kvar tid fem tilsette rundt meg. Slik er det ikkje no lenger, seier ho og ler. Sjølv om det har vore litt praktiske startproblem, er Karin nøgd med sin nye arbeidsplass. Via forsking og tidlegare undervisning kjente ho mange av dei tilsette ved NHH frå før, og med velkomsten ho fekk har ho ingenting negativt å seie kollegaene sine. – Når Sigrid Lise her på instituttet inviterte meg med på innebandy, har eg ikkje noko å klage på, seier ho med eit stort smil om munnen. Sport er noko so, interesserar Karin. I USA spelte ho mykje ishockey, men no har ho altså gått over til innebandy, når ho først er i gang med endringar i livet.

– Det er moro å slå ballar! Eg kan nesten ikkje vente til eg får bandyutstyret eg har bestilt, seier ho entusiastisk. I tillegg er den sporty professoren veldig glad i å vere utandørs, og då spesielt å gå turar i fjellet. – Med hus i Fjellsiden har eg naturen nesten rett utanfor døra, og det er jo litt av sjarmen med å bu i denne byen, seier ho. Overgangentil å undervise NHHstudentar derimot, har vore litt av ei utfordring for Karin. – Dei sit der nett som fugleungar som ventar på å få mat. Mangel på deltaking og det at eg ikkje får noko tilbake gjer meg himla trøytt, seier ho oppgitt. No i haust underviser ho på masternivå i spesialfeltet sitt, Corporate Finance. Grunna mykje undervisning har finansprofessoren fått lite tid til forsking, noko som ser ut til å bekymre ho.

noko ein trur på, seier ho. Per dags dato har den engasjerte professoren mange forskingsprosjekt på gang. Saman med nokre kvinnelege, amerikanske kollegaer forskar ho mellom anna på aksjemarknaden sin reaksjon på selskap som vel å investere i miljøvenleg teknologi. – Det fascinerande her er at det er eit signifikant fall i aksjeprisane, seier ho. I tillegg forskar Karin også på oppkjøp av føretak og konkursar. – Du har mange ballar i lufta? – Ja, det er viktig å prøve nye ting og ta ei utfordring, som det å flytte til Bergen. Alt handlar jo om den velkjende lærekurva.

– Det kjekkaste eg veit er å forske. Det å kome opp med ein ny idé, samle inn data og sjå at ein faktisk kan vere inne på noko er ei heilt fantastisk kjensle, seier ho. Bortsett frå to bilete av sønene på kontorpulten, er kvar ei hylle på heile kontoret fylt opp med bøker som har tittelen Corporate Finance. – Økonomisk forsking handlar veldig mykje om å selje ein idé,

[m]

Aqua i Aulaen

Rocka

rosa-pop Eksplosiv stemning under konserten, mener Aqua. Bulle møtte bandet backstage til en uformell prat.

Aqua-Lene er enig i at opplevelsen hos økonomene var sprudlende. –Dette var fantastisk. Det er lenge siden vi har hatt det så gøy, og ingen av oss har lyst til å dra hjem.

–Det er godt å være på hjemmebane, ropte Aqua-Lene ut under konserten, og fikk kjemperespons fra et fornøyd publikum. Backstage var hun ikke dårligere. – Jeg elsker Bergen, sier hun entusisastisk.

I løpet av turneen har de vært innom både Trondheim og Oslo, i tillegg til konserten på NHH lørdag 24. oktober. –Vi har ikke spilt så mye i Norge, og jeg tror folk blir overrasket over at vi er så rocka, sier Nystrøm. Men selv om stilen har skiftet, er favorittlåtene de samme. – «My mamma said» er min favoritt, fordi den er både upbeat og har rolige partier. En kommer i god stemmning, mener Rene. Vokalisten selv foretrekker noe mer melodisk og følelsesladet. –Jeg er utrolig glad i «Turn back Time».

Hun var ikke alene om å like Hansabyen. Rene er i strålende form etter konsert, og spretter øl til alle for å få opp stemmningen i det improviserte back stage-rommet, ellers kjent som NU-kontoret. – Hansa-ølet er overraskende bra, kommenterer René Dif. – Jeg var først skeptisk og trodde det kom til å være lyst øl, men den har en skarp piff, med litt sitrus og et hint av bitterhet. Han sammenlikner Hansa-ølet med Aulapublikumet. – NHH-studentene var litt kalde i starten, men så fikk vi proppen av dem, da begynte det å sprute litt, og til slutt var det ekstase. René mener at heliumspop og studier i økonomi går hånd i hand. – Det er selvfølgelig snakk om opplevelsesøkonomi, sier Aquasjefen.

[m] 36

–Men det er litt forskjellig. Vi alle liker ulik musikk til ulike tidspunkt, og noen kvelder føles det bedre med noen sanger enn andre. Aqua er ikke i tvil om at suksessen i Aulaen må gjentas. –Vi kommer selvfølgelig tilbake, sier Lene. Tekst: Marianne Bårdsgjerde Foto: Håkon Frede Foss, Audun Bakke Andersen og Thomas Borgen Ha

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

[m]

Trøstedråper forfryns

Høstmørket har senket seg over Bergen og semesterets utskeielser i klubben begyn Hansaen og vodkaflasken har vært løsningen på alt tidligere, men også de er slitne n melige våpenet: Rødvinsflasken. Vanskelig å vite hvilken du skal velge? Bulle har tes AG Forty Seven, Malbec Shiraz, 2009, Mendoza, Argentina Pris: kr 85,00 Utseende: Denne er klar, med dyp fiolett farge. Bringer tilbake gode barndomsminner om bringebærsøl og hjemmelavet saft. Lukt: Svak, blomsteraktig. Kos på en sen høstkveld. En nytelse å lukte på! Smak: Ganske fyldig, med lang ettersmak. Denne er bitter! Panelet ble litt skuffet, da lukten skapte forventning om noe bedre. Konklusjon: Litt skuff, men kan allikevel fint drikkes. Denne passer nok utmerket en sen kveld på KS-kontoret med gamle venner og kamferdrops. K1234567

J.P. Chenet, Cabernet Syrah, Frankrike, Vin de Pais D’oc Pris: kr 99.90 Utseende: Lys fiolett, klar. OBS: Kan lett forveksles med solbærsirup! Lukt: Svak, blomsteraktig lukt. Gjør ikke noe vesen av seg. Smak: Lett fylde, med mellomlang ettersmak. Smaker en anelse snerpet, men ikke særlig markant. Nybegynnervin! Konklusjon: Dette er rødvinen for førstisser som enda ikke har blitt kultivert NHH-style. Passer utmerket på faddervors. K1234567

Testvinner

Peter Lehmann – Barossa. Shiraz, 2006, Australia Pris: kr 119,90 Utseende: Mørk rød med blåskjær, og klar som himmelen en kald januarnatt. Lukt: En blanding av vanilje og den deilige duften av kvinne, mener herrene. God intensitet og krydret aroma, suppleres det fra feminint hold. Smak: God og fin på date. Fruktig, med kort ettersmak, så man merker ikke prosenten. Konklusjon: Denne er ambisiøs og selvgod uten å være prangende. Safe valg til de fleste anledninger, og definitivt en vin vi ville tatt med på Lacrosse-jubileum. K1234567

Riolja El Circulo, Pagos del Rey 2004, Spania

[m] 38

Albali, Felix Solis 2007, Spania

Farnese Vini, Montepulcian

Pris: kr 109,90 Utseende: Klar, dyp og rød med blåskjær. Lukt: Perfekt i Bergen med sin regntunge aroma med en hint av gjær. Kanskje fra Hansa-bryggeriet. Smak: Eksploderer i munnen samtidig som vinen er både ydmyk og sjenert. Konklusjon: Denne vinen trenger noen år til på baken. I likhet med Extravadance er den en nykommer. Passer ypperlig til ost- og vinkveld etter dansetreningen.

Pris: kr 109,90 Utseende: Klar og rød. Lukt: Denne vinen bringer oss tilbake til norsk natur med skogsbær, furunåler, tyttebær og ingefær. Smak: Denne er en fyldig sak med lang ettersmak og fylde. Litt garvesyre gjør at den både er syrlig og snerpet. Konklusjon: TG ville elsket denne flasken. Det er mørkt, tungt og med et hint av kulturell integritet.

Pris: kr 97,90 Utseende: Føyer seg inn i den stadig len solbærsirup wannabe. Klar, med dyp rø Lukt: Lukter like sterkt som garderoben behagelig. Fruktig og krydret. Smak: Spiser du en kjøttrett, er nok den Funker sikkert også til bedpress-tapas. F tilstedeværende ettersmak. Konklusjon: Denne passer perfekt til So – søte og krydrede. Vi andre dødelige k leve fint med det.

K1234567

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

seteeksamensnerver

nner å sette spor. Dine gode venner nå. Da er nå på tide å dra fram det hemstet for deg.

Tekst: Ingeborg Hole Greve

Primitivo Salento. 2007, Da Casa Vinicola Zonin Spa

Merlot, Orquestra, Felix Solis, Spania, 2007

Pris: kr 114,90 Utseende: Panelet var enige om at denne både var klar og dyp, men da vinbrillene på dette tidspunkt satt godt plantet på nesen, ble man aldri enige om fargen. Chuck Bass har visstnok et slips i denne fargen. Lukt: Krydret og med god intensitet, med hint av fat/tre. Jentene er enige om at det ikke hadde gjort noe om KS-gutta luktet slik! Smak: Ganske fyldig, med mellomlang ettersmak. Syrlig og bitter. Smaker ufattelig fake, er druene laget i Taiwan undret panelet. Dette er som skuffende fyllasex. Men: bra forspill i det minste. Konklusjon: Dette var vinen som fikk jentene til å spise leppestift og guttene til å spytte i glasset. Men skulle du befinne deg på Tøm Tankene og ha lyst til å sniffe vin, mens du drikker øl til minipris, ja da er det bare å fylle glasset med denne.

Pris: kr 99,90 Utseende: Paneldeltakerne var uenige om det meste når det kom til denne vinen, men en ting kan vi slå fast: denne vinen er klar, dyp rød. Lukt: Luftåpner, oppvaskkost, menthol, sur treningsbag, mynte, nesespray, you name it. Det meste ble sagt om odøren på denne merloten. Smak: Svært fyldig smak, frisk og fruktig. Lang ettersmak. Denne gir assosiasjoner til blod og vampyrer, og vi mistenker at drikken True Blood må smake sånn som dette. Konklusjon: Mens noen mente dette var en vin for dem med forkjærlighet for eksklusiv vin og sigarer, typisk Svæveru, mente andre at den var mer egnet for SK Brann. Hvilket ikke er ment som et kvalitetstegn. Døm selv!

K1234567

Chauteu K., Bergerac, Frankrike

Negroamaro Puglia, Feudi di San Marzano 2008, Italia Pris: kr 99.90 Utseende: Klar, mørk og dyprød. Lukt: En lett lukt av stein og metall med et hint av bær. Smak: Lett fyldig vin med en mellomlang ettersmak. En søt og fruktig vin, men har også et hint av bitterhet. Konklusjon: Dette er en vin for Mediesenteret. Den passer perfekt når Bulle har blitt kastet ut av Kjelleren og sitter alene på nachspiel.

Pris: kr 139,00 Utseende: Uten tvil skyet og dyprød Lukt: Denne bringer frem animalske assosiasjoner, og med en sterk intensitet som bringer den frem dyret i oss alle. Smak: Fyldig med kort ettersmak. Burde hatt ti år mer på baken for å komme til sin fulle rett, men en lettdrikkelig vin som glir ned. Konklusjon: Flasken koster litt mer enn en gjennomsnittlig rødvinsflaske, men den er verdt prisen. Sannsynligvis en vin som er en hyppig gjest på Sangrias jentekvelder, og ypperlig til en konsert med Thomas Dypdahl.

K1234567

no d’Abruzzo, 2008, Italia

ngre rekken av julebrus / ød farge. n på Lehmkuhl, dog særdeles mer

nne et greit alternativ til colaen. Fruktig, lett fylde og ikke-

oftball-jentene; NHHS’ Spice Girls kan ta den med på Optimumfest, og

K1234567

Alex Rosén, Nero DAvol, Italia Pris: kr 114,90 Utseende: Dyp rød, med blåskjær. Grumset med bunnfall. Lukt: Farmasia! Enkelte hevdet også at den hadde hint av edderkoppblod, men dette er mer uvisst. Smak: Fyldig, med kort ettersmak. smaker særdeles snerpet og bitter. Smaker han sånn, forlater vi senga på null komma niks, konstaterer panelets kvinner. Gross! Konklusjon: Hadde regnskapsgruppen vært en vin, ville den ikke vært ulik denne. Bør ikke drikkes, men kan til nøds tas med på et dønn kjedelig Strategisk Forum. For som man sier: med ondt skal ondt fordrives.

Viktig om vin En rødvin går ofte fra purpur til rødt, til mursteinrød via mahogny og blir til slutt gulaktig når den er «over toppen».Fargen vil variere fra årgang til årgang og gir en indikasjon på vinens alder. Gode, varme år gir mørkere vin enn kalde og fuktige år. Fargedybde eller intensitet avhenger av en rekke forhold som druetype, voksetid og produksjonsmetide. For å sammenligne fargedybde mellom forskjellige viner, er det viktig å bruke samme type glass, og passe på at glassene er nøyaktig like fulle. Se spesiellt på «ytterkantene» er kanten lys tyder det på en lettere årgang. På samme måte som fargen forandrer seg over tid, vil også lukten forandre seg. Man sier at vinen «åpner seg» når den modnes. Billige viner bør helst drikkes unge, fordi de profilerer på aroma og fruktighet og ikke på lagringsdyktighet. Fremgangsmåte for vintesting: Hell vinen direkte i glaset, ikke sving glasset. Deretter setter du glasset på bordet, holder stetten og roter vinen rundt i glasset mens stetten hviler på bordplaten. Da vil du danne deg flere sanseinntrykk, og få en formening om hvordan vinen har utviklet, eller «åpnet» seg. De viktigste luktkategoriene vi oppfatter er blomster, bær/frukt. vegetabilsk, animalsk, krydder. Luktintensiteten varierer i likhet med fargeintensiteten, og ting som påvirker intensiteten er druetype og druesammensetning, druekvalitet og hvor moden vinen er. En tommelfingerregel som går på alder er at unge viner lukter blomster og frukt, mens man i eldre viner assosierer smaken med tørket frukt eller animalsk. Jo flere «kjente» lukter en kan gjenkjenne desto mer kompleks er vinen.

K1234567

[m]

K1234567 | Legendarisk

K1234567 | All time high

K1234567 | Cash cow

K1234567 | Equilibrium

K1234567 | Dog

K1234567 | Gjeldssanering

ny cd i høst: Big Business Band har gitt ut jubilemumsplaten «Good Enough For Jazz» i anledning sitt 25 årsjubileum.

K1234567 | Konkurs

Foto: Christian Kjønsvik

CD/storband

FILM/musikal

Big Business Band Good Enough For Jazz

fame Regissør: Kevin Tancharoen

K123456 7

K1234567

n lyden av en hyggelig høst

n not gonna live forever

Du har tatt på deg de diggeste tøflene, tent duftlysene med vanilje fra Ikea og fylt en stor kopp med te. Det eneste som mangler er den perfekte cd-en til å høre på mens man lakker neglene med den ene hånden og blar i et blad med den andre. Løsningen på dette eksistensielle problemet: denne teddybjørnen av en skive fra våre egne favorittrompetister, Big Business Band. Akk så koselig, med godlåter fra Stevie Wonder, Lionel Richie og mange flere. Ikke gjør de seg bort heller, halvamatørene fra Sandviken. Det lyder fint, både på vokal og instrument. Det skal selvfølgelig sies at dette ikke er en plate utmerker seg som eksepsjonell på noen områder, men det er det vel heller ingen som forventer. Og for alle som i likhet med anmelderen ikke velger å titulere seg som jazz-entusiaster: dette er jazz på sitt mest tilgjengelige. Og genuint trivelige.

Dyktige dansere, flinke sangere og skuespillere med stjerneambisjoner samles på New York Academy of Performing Arts, alle på jakt etter berømmelse og suksess. Fame følger samme oppskrift som 80-tallshiten med samme navn, men når ikke originalen til hoftene. Mens originalen ble viden kjent for utrolige talenter, spenstige dansemooves og Oscarvinnende låter, vil denne huskes for klisjéfylt dialog og lite nyskapende musikk. At dansene er spennende filmet og en av skuespillerne har en Zac Efron-aktig sjarm trekker filmen opp et hakk, men kultsatusen den nesten 30 år gamle originalen oppnådde kan denne versjonen se langt etter. Sterke karakterer uteblir, filmen er robbet for sjel, de unge skuespillerne er lite troverdige og musikken er en dårlig etterlikning av den gamle filmmusikken. Skal du på kino med din 12 år gamle lillesøster eller har en forkjærlighet for klisjeer og dansefilmer uten dypere mening er ikke filmen helt bortkastet tid. Til dere andre: sjekk kinoprogrammet en gang til.

MGM

Big Business Band

f Ingeborg Hole Greve

f marie blystad houge

[m] 40

roman/grøsser

liseys historie Stephen King HR Ferdinand

K1234567

spill CD/JAZZ

fifa10 Plattform: PlayStation 3, Xbox 360, PC, PlayStation 2, Wii EA Sports

K1234567

n ukarakteristisk king

n Et spill uten sidestykke

Det er to år siden Liseys mann, den kjente forfatteren, gikk bort. Hun har enda ikke fått seg til å gå gjennom arbeidsværelset hans, på tross av gjentatte forespørsler utenfra. En dag endrer dette seg. En ukjent stemme på telefonsvareren truer med fysisk skade dersom hun ikke går gjennom mannens papirer på jakt etter uutgitt materiale, og søsteren får et mentalt sammenbrudd. Da hun får søsteren lagt inn skal det vise seg at mannen har sendt henne på en slags skattejakt fra graven. Dette er en roman som skiller seg ut fra Kings andre verk, fokuset ligger på det psykologiske fremfor åpenbart grøss. Historien starter veldig rolig, kanskje litt for rolig for dem som har gjort seg vant til Kings ”vanlige” fortellermåte. Dette gjør også at det er umulig å gjette hvor historien er på vei. Vi følger Lisey gjennom livet som gift med den store forfatteren Robert Landon og får etter hvert innsyn i hans marerittaktige barndom og hvordan han overlevde den. Uttrykket «Behind every great man is a woman» er noe som går igjen. King tar leseren med til en parallell verden, hvor natt og dag skilles som helvete og himmelen og hvor psykisk styrke, til de grader, er viktigere enn fysisk. Dette er en bok som vil gi dem som klarer å komme seg forbi side femti en ny og veldig god leseopplevelse.

Høsten er over oss, og med det kommer det sedvanlige slippet av årsmodellene til de to klassikerene innen fotballspill; PES (Pro Evolution Soccer) og FIFA. Begge disse spillseriene har gitt mye underholdning i årevis, og for en komplett anmeldelse burde nok begge vært anmeldt samtidig. Utviklerene av FIFA10 har annonsert med mange nye aspekter ved spillet, og viktigst av disse er kanskje den nye 360 graders bevegelsesfriheten man har gitt spillerene. Sammen med en bedret spillfysikk gir dette faktisk en klart bedret spillopplevelse. Grafikken i spillet er også solid. Tidligere utgivelser i serien føltes noen ganger litt for enkle og urealistiske og spille. Det var lett og score, hadde man en rask spiss var det meste gjort. Her lå FIFA bak i utvikling i forhold til konkurrenten PES. FIFA10 markerer i så måte en positiv utvikling hvor man merker at utviklerene har tatt tidligere mangler seriøst og laget et mer komplekst spill. I tillegg til den sentrale spillopplevelsen er FIFA10 spekket med forskjellige moduser og muligheter til å gjøre karriere, enten som enkeltspiller eller manager. Svært mange lag og ligaer er med, så man finner alltids sitt lag. I det hele tatt er FIFA10 en klassiker som vil gi utallige gode spilltimer rundtom. f jacob r. a. fuglseth

f hege landsvik

bildebok

the sartorialist Scott Schuman

cd/pop

donkeyboy Caught in A Life (2009)

Penguin

K1234567

CD/POP

WM Norway/Warner

K123456 7

n inspirerende blogg i bokform

n når ikke ambisjonene

Scott Schuman står bak The Sartorialist, en av nettets mest berømte moteblogger. Siden oppdateres daglig med bilder av mennesker med misunnelsesverdig god stilsans. Med blikk for detaljer og snitt reiser Schuman gjennom storbyer verden over og fotograferer mennesker han treffer gatelangs. Nå har Schuman gitt ut bildene i bokform, og alle hjerter gleder seg.

Donkeyboy, bandet som ga oss Ambitions å nynne på i forrige eksamenstid, er nå ute med albumet Caught in A Life. Showet startes med sangen Stereolife hvis intro tar en tilbake til 80tallet med lette elektroniske rytmer og en gjennomgående enkel trommetakt. Den mannlige vokalisten når stadig høyere toner som er overraskende behagelige å høre på. Ved første gjennomgang fremstår sangene som jevnt over rolige og pene å høre på. Men det mangler variasjon. Hovedparten av sangene har samme lydbilde, noe som gjør det litt vanskelig å skille den ene sangen fra den andre. Dette med unntak av Ambitions som gjerne satt standarden litt for høyt, og gjorde at forventningene til flere fengende slagere ikke ble oppfylt. Den siste låten som også er tittelsporet, Caught in A Life, er nok en rolig sang fra Drammensbandet. Det er ikke til å unngå å merke seg partiet hvor en mørkere mannestemme snakkesynger et spørsmål som svares med en meget lys mannestemme. Dette var noe som, for en med lav pinlighetsterskel, virket forstyrrende og ja, litt pinlig. Caught in A Life er et greit album, som passer fint å ha på i bakgrunnen.

Boken er en fornøyelse å bla i. Formatet er ikke spesielt stort, slik at en lett ta den med seg som avveksling til tung pensumlitteratur. Papiret er av god kvalitet, designet er elegant og moderne og bildene flotte. Et par steder er det også skrevet korte tekster, noe som på en fin måte bryter opp boken, slik at den ikke blir albumaktig. Uten å fortelle deg hvem som er på fotografert, eller hva de har på seg, overlater Schuman til leseren å la seg inspirere. Det mest imponerende er hvordan motivene ikke gjentar seg; en kan finne ny inspirasjon i hvert bilde. Det eneste negative må være mangelen på nytt stoff. Når boken i hovedsak består av bilder fra bloggen er det likevel bilder jeg savner, og personer det er tatt med for mange bilder av. Men tross lite nytt, er boken verdt hvert øre. Årets heteste julegavetips!

f hege landsvik

f marie blystad houge

[m]

Jan I Bulle I dagens spalte vil jeg ta opp to tema som begge er viktige, hver på sitt vis: NHHs strategi og arrangementet NHH Forum.

NHHs strategi I forrige nummer av K7 Bulletin kunne vi over en hel side lese overskriften Strategisvada fra NHH. Det fine med en slik overskrift er at det kanskje lokker noen til å lese selve artikkelen. Det dumme er at overskriften også kan være det eneste inntrykket man sitter igjen med om saken. De som leste artikkelen har forhåpentligvis fått et litt annet inntrykk av NHHs strategiarbeid enn det overskriften kunne tilsi. NHHs styre vedtok i juni Strategi for NHH, med undertittelen Strategisk fundament og mål for NHH for 2010-2013. Dette er, som tittelen sier, et dokument som fokuserer på de overordnede visjoner og mål for NHH. Noen kan selvsagt mene at det å formulere overordnede ambisjoner for virksomheten er ”strategisvada”, men andre vil hevde at det er viktig å ha slike visjoner og mål å strekke seg etter. Når NHHs visjon er ”å være en handelshøyskole av høy internasjonal klasse, og en drivkraft for samfunns- og næringsutvikling” så er det for meg langt mer enn tomme ord eller svada. Det sier noe veldig konkret langs to viktige dimensjoner – som handelshøyskole er vår visjon å være blant de beste internasjonalt, og samtidig skal vi spille en viktig rolle i forhold til utviklingen av næringslivet og samfunnet rundt oss. Hvis strategiarbeidet sluttet med formuleringene i dette dokumentet, ville vi selvsagt komme til kort. Vi kan ikke leve av gode ambisjoner og mål alene. Men dette er bare starten. Nå er vi midt i prosessen med å gå fra uttrykte mål til tiltak og handling. Vi holder på å sortere ut de mest presserende tiltaksområdene for det kommende året, samtidig som vi vurderer behovene for prioriteringer på lengre sikt. Dette er en prosess som hele NHH er invitert til å bidra til, og institutter, administrative avdelinger og studentforeningen har alle nylig kommet med mange nyttige innspill. Vi ser frem til en åpen og god dialog med alle enheter gjennom hele strategiperioden for å sikre at vi går fra ord til handling, og at vi derved i fellesskap kan realisere de ambisiøse målene NHH har satt seg.

NHH Forum I fjor startet vi en ny tradisjon på NHH – NHH Forum. Ideen er å invitere en bedrift eller organisasjon til, i samarbeid med NHH, å gi et halvdags faglig seminar om tema som er av spesiell betydning for bedriften. Først ute var StatoilHydro med Helge Lund i spissen i fjor høst. Årets bedrift er Telenor, og første innleder er Jon Fredrik Baksaas. Årets NHH Forum finner sted fredag 30. oktober med foredrag, kommentarer og debatt i Aulaen fra 09.15 til 12 og påfølgende lunsj og muligheter til å fortsette diskusjonene i mindre grupper i kantinene fra 12 til 13. Alle er hjertelig velkommen, og vi håper på stort fremmøte fra studenter og stab. Jeg er sikker på at det blir en spennende, interessant og lærerik formiddag.

Jan I. Haaland Rektor

[m] 42

En virkelighet som

Den Italienske mafiaen lignet ikke sine filmkarakterer, men så begynte filmindus

K7 Bulletin - tirsdag 27. oktober 2009

Informerer

Kulturkommentar av fredrik næss

m speiler fiksjonen

Her hjemme i Norge har vi heldigvis alltid hatt et avstandsforhold til mafiaen. Det vi vet er det vi har sett gjennom filmverden. For oss er mafiaen forretningsmenn med brylkremsveis, sigar, og en sjarmerende avslappet holdning til livet, dog med litt urent mel i posene. For ungdom her hjemme er det kult å være en boss, det er mandig å være en ”torpedo”. Og det er jo ikke så rart, filmatiseringen av den italoamerikanske versjonen av La Cosa Nostra er rett og slett fantastisk. For Roberto Saviano, journalisten som har skrevet den sensasjonelle boken om Cammoraen i Napoli; Gomorra, er ikke mafia noe vakkert. Det er et skittent spill, preget av skitne penger, i omløp av grenseløse mengder av betong og støv. Savianos ekstreme beretning om den napolitanske mafiaen, får virksomheten til gutta fra Sicilia til å se ut som barnestreker, og det etter dypdykk i antimafia-prokuratets dokumenter, og sedvanlige ekspedisjoner inn i virkeligheten. Jeg har selv lest denne boken, og det som kommer frem er sjokkerende. Storfilmer som Scarface og Gudfaren ser en gjerne for seg at er filmer som, selvfølgelig på en viss fiktiv måte, skal filmatisere litt av virkeligheten. Da er det ganske ironisk at Walter Schiavone, broren til den kjente bossen Sandokan, hadde bedt arkitekten om å lage en villa som var identisk med Miami-villaen til Tony Montana, den cubanske gangsteren i nettopp Scarface. Med andre ord stikk motsatt av det vi

1103 personer stemte ved årets høstvalg. Det er en valgoppslutning vi skal være svært fornøyde med. Tallet er et uttrykk for det store engasjementet i studentforeningen – også i et valg der var konkurranse på få stillinger. Det er likevel en ubestridt styrke for studentforeningen at studentene gir oppslutning rundt alle kandidatene. Takk til valgstyret og Profileringsutvalget for den praktiske gjennomføringen. Og sist, men på ingen måte minst: Takk til femtekull for et fantastisk show som sprenge alle (lande)grenser!

strien å forme virkeligheten.

Jeg elsker en god film. En god film det bare oser klasse av, en film der du husker sitatene og får frysninger av de beste scenene. Og av slike filmer er det ikke til å komme utenom de italoamerikanske mafiafilmene. Gudfaren-triologien, Mafiabrødrene, Scarface, Donnie Brasco, Casino, er alle filmer som setter kriminalitet i et mer sjarmerende lys. Jeg kom til å tenke på nettopp disse filmene, og spurte meg selv om mafiatilværelsen var så grasiøs som fremstilt i Hollywood. Sannheten skulle være mer ironisk enn forventet.

Høstvalget Kjernestyret vil begynne med å gratulere alle vinnerne etter årets høstvalg. 57 kandidater stilte – og i tre dager til ende var en glede å gå i gangene og kjenne at studentdemokratiet blomstret.

ville trodd. Det er dette som er så ironisk, og med det må en bare sitere Roberto Saviano: «Det er ikke filmbransjen som studerer den kriminelle verdenen for å plukke opp de mest interessante adferdsmønstrene. Det er stikk motsatt. De nye generasjonene bosser har ikke bare en kriminell løpebane, de hensleper ikke sine dager på gata med den lokale camorratøffingen som forbilde, de har ikke kniv i lomma, ingen arr på kinnet. De ser på TV, går på skolen, frekventerer universitetet, tar embedseksamen, drar utenlands og er framfor alt opptatt av å lære seg investeringsmekanismer» På en måte kan dette bare være morsomt, men hvor morsomt kan det egentlig være at mafiaen er mer usynlig i virkeligheten enn del filmen tilsier? Det som bekymrer meg er hvordan dagens mafia glir inn i samfunnet, som en del av det, uten overdådige filmatiserte korrupsjoner. Dagens mafia har latt hjulene spinne dag etter dag, uten behov for politisk innflytelse. Også terminologien har blitt påvirket: Filmen Gudfaren, som på italiensk heter Il Padrino, er et talende eksempel. Ingen innenfor de kriminelle organisasjonene, verken Sicilia eller i Campania, hadde noen gang benyttet begrepet Padrino, som er kommet inn i terminologien gjennom en omtrentlig oversettelse av det engelske ordet godfather. Begrepet som tidligere har vært brukt for å betegne et familieoverhode, eller et mafiamedlem generelt, har alltid vært Compare. Men etter Gudfaren begynte mafiafamilier av italiensk opprinnelse i USA å bruke ordet padrino, som erstatning for de etter hvert avlegse ordene compare og compariello. Jeg prøver ikke å komme frem til at filmindustrien har gjort en dårlig jobb, tvert imot, filmene er rett og slett fantastiske. Fortvil ikke om du lar deg rive med av fiksjonens versjon av mafiaen, det gjør nemlig de selv også, ironisk nok.

Nytt kjernestyre Blokkbusters er navnet på Kjernestyret som skal inneha studentforeningens øverste ledende posisjoner fra og med 1. januar 2010. De åtte nye er Gudbrand J. Qvale (leder), Andreas Engstrand (informasjonsansvarlig), Maren Altø Riis (fagpolitisk ansvarlig), Maren Solhjem (eksternansvarlig), Martin Hagen (internansvarlig), Ingrid Vinje (økonomiansvarlig), Jørgen Gjelsvik (markedsansvarlig) og Christina Madeleine Knap (prosjektansvarlig). KPMG Case Competition 2009 ... nærmer seg, og det er fortsatt muligheter for å melde seg på med et 4-personerslag. Send en e-post innen klokka 17.00 i dag tilmarked@nhhs.no. Konkurransen er kvalifisering til landsfinalen i KPMG Case Competition. Lesesalssituasjonen Kjernestyret med fagpolitisk ansvarlig, Mattias Jørum, i spissen arbeider nå med å bedre fasilitetene på de eksisterende lesesalene. Blant annet jobbes det med å bytte ut utslitte stoler på lesesalene. Tilbakemeldinger kan gis til fagpolitisk@nhhs.no. Møte i Velferdstinget Den 9. november er det møte i Velferdstinget der fordelingen av årets semesteravgift skal vedtas. NHHI, K7 Bulletin og K7 Minutter er underutvalgene i studentforeningen som tradisjonsmessig har fått støtte fra Velferdstinget. NHH Forum 2009 30. oktober entrer professorene Karin Thorburn og Victor D. Norman scenen i aulaen sammen med administrerende direktør i Telenor, Jon Fredrik Baksaas. Sistnevnte skal snakke om utvikling ”på Telenor-måten”, mens Thorbun og Norman skal bidra med faglige kommentarer og vurderinger. Forumet avsluttes med en paneldebatt der også vår rektor, Jan I. Haaland, deltar. Foreningsmøte 5. november Semesterets – og årets aller siste Foreningsmøte gjennomføres torsdag 5. november klokka 17.15 i aulaen. Velkommen! Tøm tankene 6. november Tradisjonen tro tømmes også tankene før eksamensperioden trer inn for fullt. Litersvis av gyllenbrun hansaøl skal fortæres – og målet må jo være å ikke være dårligere enn tidligere: Tankene skal bli helt tomme. NB! Kalenderen inneholder kun fastsatte arrangement som er åpen for alle. Det dukker stadig nye arrangementer så følg med på nhhs.no og plasmaskjermene for å holde deg oppdatert.

[m]

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

IDA s. Tirsdag 04. juni 1989 Nr. 1 Årg. 20 Løssalg: 1 stk. lapdance Bare en Ida per forelesning

Tre på fylla MN var på valgshowet og loddet stemningen til tre randoms.

Wæwæ, hvilket dyr minner jeg dere om? Ja, det er en hest! Jeg føler meg i knall form og skal sette ny pers med å ligge med fire fra KS i kveld! Ja, jeg vet de bare er tre jenter, hva så?

HellstrømrydderoppiSIB-kantinen – Denne maten her ville ikke bikkja mi spist engang, og den spiser noen ganger sin egen avføring, sier en illsint Eyvind Hellstrøm mens han prøver å få orden på de ansatte i SIB kantinen på NHH. Etter hva MN erfarer har opptakene til det populære tv-programmet «Hellstrøm rydder opp» pågått på NHH sin kantine på Servicebygget i snart tre uker. – Vanligvis tar opptakene bare en ukes tid, men denne gangen kom vi til et spisested med så mye snusk å rydde opp i at vi antakeligvis kommer til å være her frem til jul, sier en frustrert produksjonssjef Reodor Huskey Fisedal. – Det første vi skal gjøre er å gjøre porsjonene mindre og maten dyrere, gliser Hellstrøm mens han gnir seg i hendene og påpeker at dagens kantine er altfor studentvennlig.

– Jeg er ikke mentoren din! Du er et avskum som burde holde de fete pølsefingrene dine borte fra grytene for alltid, snerrer mesterkokken mot kantinemedarbeideren som gjentatte ganger blir smekket av Hellstrøm med grytehanskene.

– Jeg er så stolt over å ha fått Hellstrøm som min mentor, sier en av kantinemedarbeiderne med stjerner i øynene.

gang i SIB-kantinen, som ifølge Hellstrøm vil gagne stud.nhh, nå skal nemlig pappaguttene og jålejentene her på skolen få mat som passer livsstilen deres. For med SIB frokost bestående av champagne, russisk kaviar og hummer satser Hellstrøm på å skape et nytt inntrykk av studentkantinen.

– Da jeg så stedet for første gang lurte jeg på om jeg var kommet til gamle Sovjet. Dette inntrykket ble forsterket da jeg fikk smake på den grusomme og kvalmende maten deres, forklarer Hellstrøm samtidig som han bruker en kjevle til å banke litt vett inn i en kantinemedarbeider. – Jeg hadde så kraftig diaré etter den første prøvesmaken av maten her at jeg fortsatt har kramper i baken, hevder mesterkokken.

Det er nå store forandringer på

Jeg har nettopp tissa i fontena, og nå skal jeg snike meg inn på jentedoen for å lytte på jentene. Har jeg ikke en fin brunfarge?

Kilder innad i kantinen MN har snakket med kan fortelle om god stemning til tross for Hellstrøm sin noe strenge oppførsel. – Vi som jobber i kantinen er strålende fornøyd med det nye opplegget, dessuten kommer vi jo på TV, så da spiller ikke oppførselen til Hellstrøm noen rolle, innrømmer kilden mens han mottar verbalt misbruk fra Hellstrøm etter å ha overkokt grønnsakene.

Jeg er ikke på fylla! Sitter på lesesalen og leser til SOL 010 eksamen som er den 15. desember. Skulle bare ned for å ta meg et glass vann, og så er det full fest! Jeg hater fester! Nyheter N/A Annonser 11 Under nattbordet 9-01 7 0835256027649838642

EtterBørs 2

NØKKELTALLENE

Børsen opp 21%

Motbakke + 20 litt gladere

Merino-guttedoen + 1 tilfelle AIDS

Heliumspop + 1 heldig kjekkas

Gudbrand + 13%motstemme

Nye KS + 8 blåskjorter

Linseluser + 2 Redaktører

Valget + 1103 Stemmer Valgkamp + Heit kaffe 5. kullsshow +xtra Eksibisjonisme Lesesal -100 plasser Statsbudsjettet - Millioner i NHH-støtte

Aqua + Trusetabbe Energidag + 1 Hønk Nye fagpolitisk + 424 570 kr i formue Ny finansminister + 1 Retro NHHI Motbakke + Litt stil og klasse

8 13 21