K7 Bulletin nr 13 - høsten 1991

I

13

Torsdag 5. desember 1991

Ă…rgang 28

Norges Handelshøyskoles Studentrorening

Løssalg kr. 5,-

-

1

Gladjlll Ta ansvar, engasjer deg, vær kritisk, ris, ros ....'

NEI. Ikke denne gang. Semesteret 'og året 1991 er på hell og julen nærmer seg, og jeg vil ikke komme med hverken formaninger eller kritikk. Jeg ønsker kun å gi noen anbefalinger.

Det eneste jeg ønsker er at dere alle, både trofaste lesere og du som tar i Bulle for første gang, skal få en god jul.

Ikkemas,og ikke stress ARNE-PETTER (bare en liten anbefaling, ingen formaning). La julefreden senke seg og nyt den i lange, dype drag. Utnytt de muligheter den mørkeste tiden på året gir.

Ta hodelykten med deg i skauen en natt, opplev skumringstimen med bare levende lys og spis mye, godt og usunt.

Skal du hoppe på ski, så hopp!! Og la for all del bøker og formler bli liggende igjen på hoppkanten . Du får nok av dem ellers i året. Det eneste leselige som er lovlig i julen er Walt Disney, Charles Dichens og Alexander Kielland.

-

--

Forhåpentligvis kan du på tampen av året se tilbake på et år med sorger og gleder, skuffelser og overraskelser. Legg det triste igjen og ta det fme med deg på veien inn i et nytt og forhåpentig godt år. Lev mye; nyt hvert minutt, ta sjanser og ønsk utfordringer velkmmnen, gi så får du, ti så taper du, og la ikke draftene, ligge og fl yte som om de va r korkballer. På vegne av' høstens Bulle -redaksjon vil jeg ø nske god jul og; lev vel!

mo-mo-mo SiB-formannen kastet!

Dette årets SiB-formann, Hans Carl Tveit, ble ved et dramatisk SiB-valg tirsdag kastet som leder til fordel for Martin Smith Sivertsen (BKSF). Tveit var lykkelig uvitende' om Smith Sivertsens kandidatur inntil ett døgn før avstemningen. Resultatet kom i følge Bulles kilde som resultat aven konservativ mobilisering mot den sittende formannen (som sitter i bystyret for Venstre).

I tillegg til lederen ble vår egen Ståle Gjerset (BKSF) valgt inn i styret, .samt to radikale kandidater. Dette siste ble oppfattet som ganske sensasjonelt.

Noe av det siste Tveit gjorde som formann, var å vedta en økning i semesteravgiften fra 230 til 255 kroner. 20 av disse skal gå til studenthusfondet, mens de siste 5 kommer som kompensasjon for at staten har forbudt ordningen med høyere førstegangsavgift (tillegg på 100 kroner). Vår kilde mener at Tveit blant annet gjennom dette vist~ at han var litt for lite -studentenes mann·, og mobiliseringen har derfor vært på trappene i lengre tid, uten Tveits vitende. Han regner med at den nye ledelsen vil fø re en mindre forsonlig linje overfor administrasjonen enn Tveit har gjort.

K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforeniong Telefon 25 80 07 Helleeien. 30 5035 Sandviken

STUDENTHUS Alle som har vært i T rondhjems Studentersamfund kommer ut med en tanke i hjernen: Hvorfor har vi ikke noe sånt i Bergen? Samfundet gjør Trøndelagsbye n til Norges fre mste studentby i folks bevissthet, og Bergen ligger, med sin uoverkoriunelige g'røft mellom NHH og UiB, i denne sammenheng et godt stykke bak.

Nå står vi for første gang overfor muligheten av å etablere et lignende hus her i byen. Dette skjer etter at SHU (StudentHusUtvalget) har eksistert i over tyve år, og om ikke arbeidet har vært intenst i disse årene, ha r spørsmålet flere ganger vært oppe til diskusjon for så å koke . bort i kålen som et annet smalahove. Endelig, tenker vi, skal det bli liv og røre i byen; endelig skal vi få den kontakten med Høydefolket vi har savnet, og endelig :.. skal fordommer LARS MARIUS ~ forsvinne ~ både fra vår ~ og deres kant. Men ~ det er den første tanken. I et ledig øyeblikk ;:: skal vi imidlertid prøve å tenke over de reelle konsekv,ensene, både for studentmiljøet i Bergen som et hele If> for oss ute i bukta:

--

ID

~tJt UiB gleder seg, og det med god grunn.

De fleste større prosjekter som i det hele tatt kommer ut av larvestadiet der nede strander eller blir middels bra gjennomført, og dette har mye å gjøre med mangel på et tilfredsstillende saml 'ngssted og dermed lav motivasjon. Med et • ' ~nthus har høydefolket alle muligheter for .1inske avstander mellom fakultetene og dermed begynne å få ting til. Tenker man solidaritet med andre studente r, er det dermed inge n tvil om at man skal støtte huset.

Hva blir så konsekvensene for stud. NHH? Det er ermå ikke klarlagt hvordan økonomisk ansvarsfordeling skal finne sted, men rykter sier at vi ikke skal få noe finansieringsansvar.

I følge ryktene må vi kunne anta at dette blir et reinspikka universitetsprosjekt. Dermed kan det se ut som om miljøet her på skolen vil bli noe mindre omfangsrikt. NHHS vil ikke lenger være eneste alternativ for studentarbeid, og KKU vil merke sterkere konkurranse på konsertfronten, fordi Huleboerne ikke lenger vil finne det naturlig å gå på studentnattkroer. I tillegg vil kanskje UKEN få en mer verdig konkurrent enn stud. UiB har kunnet svinge opp med de seneste årene.

Det er ikke sikkert at det e r en ulempe at NHH-miljøet blir mindre omfangSrikt; det at vi får en større valgfrihet i studentaktivitetene er tvert imot en fordel. Det vil imidlertid ikke være heldig med et studenthus dersom alle egentlig ønsker å holde seg i Helleveien, og dermed ytterligere bidrar til kløften mellom -oss· og -dem· fordi ingen av oss gidder å henge med i fellesaktivitetene.

Vi må holde denne debatten ved like, slik at vi kaster oss inn i dette på grunnlag av gjennomtenkt entusiasme, og på den måten vet mer om hva vi kan vente oss når studenthuset en gang blir virkelighet.

Redaksjon: Per Eikrem Christian Jomaas Espen Ma rc~ss e n Einar Gisholt Lars Marius Furu

Ame Petter S. Erichsen Jan Th.(eodor) Rønning Kristin Paus Hege Sin ding Charlotte Hartvigsen Cecilie Melland

Hvor er Mauritz?

Nå har vi sett n es ten alt Hen RØNNING. Det k a n se u t som n es, m en hvor er d enne Mauom det h ar vært nok med den ritz? Sp ø rsm ålet e r aktuelt i]u t'eene . b ulle fordi vi i reda ksjonen har INGER ELISE REE NORvår egen Cindy i HEGE CINDANG går på 2. kull og e r X år DYNG. Hun har selvsagt vist oss gammel. Hun har en sønn som alt sitt, mens denne Håvard hete r Christian. Han var med på MAURITZ Bruland, som forøvNorges Handelshøyskole en uke rig også er Hennes, har glimret i høst, og syntes det var veldig med sitt fravær. gøy.

ARNE P ETTER CINDY-EREINAR GISHOLT er en skoICHSEN vil alltid være et yndet gens mann. Av og til når han media-objekt. Han drikker og løper i skogen kommer han turer og synger og kaster katter over vakre unge piker som han og spiller golf. Hva mer kan et tar med seg hjem. Noen a v dem ukeblad som Bulle ønske seg? tar han også med seg på dans.

Kanskje at han også hjelper På rommet sitt på Hatleberg har kvinner i nød? Slik som da en av Einar et helt skap fullt med slike de k ommend~ kvinnelige skue- . skogs-nymfer. spillerne i NHH-reCHRISvyen'n ble hjulpet TIAN } Ohjem forleden freMAAShar dag? dame .

De få ga n gene Hun heter HEGE CINDYN G Bente og har meldt forfall, har er liten og CINDYCILIE MELfransk l AND tatt hennes Christia" plass. Cindycilie e r er høy og Bulles ansikt utad, og norsk . vår moralske og Mye gøy presse- etisk e røst m e d lav og høy, er inna ~ i Svæveru' , LARS Christians kommentar. En lørDit MA · Z BRJ'~ FURU, brudag i n ove mber kom Christian ker sin stilling i mannskoret for på a t han hadde glemt sin mors å imponere dame' e . Han gliser 50-årsdag som var samme daog vifter med sitt h alvla n ge h å r, gen. Ha n satte seg øyeblikkelig og de e d er opple gget i b oks. p å flyet hjem.til Tromøya ute nfor Sist an sett sammen med Arendal.

Ellen '),riu nold.

KRISTIN PAUS har ikke STEPHANE ABOUAF kunne økonomisk styring, selv om hun ikke et ord n orsk da h an k o m til går p å annen avdeling. Ikke NHH som u tvekslingsstude nt fo r m indre enn tre ganger dette snart fire månede r siden . Da semesteret har hun mistet lomkunne vi helt trygt baksnakke meboken sin, hver gang er det blitt behørig kommentert - ~ ham. Nå har han imidlertid lært seg opp til flere ord, og vi kan Bulle. Kristin tror at det er -B ikke lenger kalle ham .Frosketeutvalget. som driver Krambospiseren. uten at han hisser, seg den. opp. Mang en n orsk økonomiCHARLOTfE HARTVIGSEN student har tvinnet sine fingre har en samboer. De er ikke gift. inn i Stephanes lange, svarte, Det er ikke PER krøllete og franske hår.

EIK R EM MAQRITZ BERheller, SVENDSEN ble tiddet bare ser ligere i semesteret obse r ver t nært slik samarbeidende ut . med en førstekulPer list som også skriskal ver i Bulle. Obserprø vasjonen ble foreve å tatt i smug relativt lede en tidlig en fredagskveld foren i oktober. Forøvrig har ing som . jern-Margit brukt det etter manges meste av dette høstsemesteret mening er styrt aven til å konsentrere seg om Finans cannibalsk folkedansgruppe. & Kreditt-rett.

Bulle har bare hatt en førstekullist dette sernesteret:} AN TH.

•I

1.

Foto Inger-Elise R. Nordang Stephane Aboua( Økonomiansvarlig: Margit Bersvendsen

Layout/sats: Thomas G. Kramer John G. Moe Roar Henden Bent H. Gjendem Anne-Ruth Gjerstad Inger Randi Spakrud -

..~

••M

.UIlENf ROTTER bulle virkelig blir en oase i hverdagens ørken. Men hva gjorde ikke de 13 rottene: De dro fra sitt 14. redaksjonsmedlem mens han fortsatt strevde med å knytte smoking-sløyfen sin.

Vi har snakket med han som er blitt forne ktet av sin egen redaksjon:

Beklagelig nok finner vi ukens rotter internt i Bulle . Hele redaksjonen, så næ r som en mann, har virkelig op pført seg rottent. Vi tenker ikke p å den journalistikken de har prestert gjennom 14 torsdagsnumrnere; Den har ikke vært rotten i det hele tatt i forhold til det de 13 bulemiske Bullistene fant på mandag 18. november.

-Jeg er ikke bitter. Det å komme med på bilder e r ikke viktig for meg. Men dette ' er en prinsipielt svært viktig sak, sier han i en kort kommentar.

Da skulle Bulle ta sitt beskjedne bilde i fire farger, slik at midtsidene i Jule-

MRSMT Full av galle og dårlig ånde som vanlig på en mandag morgen, kom en av ukens redaktører inn på Bullerommet etter helgen. Synet SOlJl møtte ham var en igjentapet interntelefon med en ukledelig 3M-lap p på: ·Grunnet dig sløsing med tellerskritt har vi besluttet å ste n .-: s telefon. IKAROS, En indignert og forbann redaktø r unngikk såvidt å skade Ståle for resten av året før replikken kom: -Kjære ...... , e trur det e naken som har kødda med deg ... ' Sp økefuglen b ør for sin egen skyld ikke møte opp på Bullerommet for avstraffelse.

Vi bryter regelen om ikke å nevne våre egne på denne siden like fort som vi har innført den.

Det har nemlig kommet oss for øre at Bulles yngste redaktør og Svæverist var sjekkeobjekt nummer en p å Zachariasbryggen tirsdag kveld.

Den heldige vinner het Hilde, var fra Sotra (eller noe der omkring) og paret regner med at Newcastles tunge skyer ikke skal stenge for den syvende himmels port i julen. Vi gratulerer!

fIllIT I' MØX--~ - Jeg vet ikke om jeg ville latt John Major be bordbønnen hos meg. Det er ikke sikkert han ville kommet seg ut av det engang.

(Fritz Hodne) - Jøss er du her i år også Gjerset, jeg trodde du hadde fritak i fjor (Kan du sende meg viskelæret!).

(Monrad Atterås) - Noen går på dop gjennom hele sin ungdom, og ødelegger fremtiden. De neddiskonterer sitt liv i starten.

(Fritz Hodne)

a Il

..M Il'

C Il

-

Reisekjekkas

Bulle slår til igjen!

Dagbladet innrømmer denne uken at stuentavisen ved NHH er vanskelig å slå på de aller fleste områder - nå også på sportssidene.

Vi takker for tilliten og ønsker oss selv en riktig god jul.

C

ble vår Bulleukespaltist som var långt nede i smokingbuksens venstre ben da de øvrige redaktører satte avgårde til Rådalen for fotografering. Han ønsket en helspalter som kompensasjon, og her er den. Antydninger om at Espen skal ha planlagt julenissedrakt i stedet for smoking på gruppebildet, vil vi på det sterkeste ha oss frabedt.

Ul UILLE IIØ fØllT I MØX -En gang må være den første (Christian jomaas) -Gamle ørner blir som nye med Melange Margarin (Espen Marcussen) -Vi må få litt større PERspektiv på tingene (Per Eikrem) -Tusen (Ame Petter Sanne Erichsen) -Hallo, er det noen som vil høre på meg?

(Margit Bersvendsen) -Spørsmålet er ikke hvilken likevekt man er i, men hvems (Lars Marius B. Fu ru)

-Pul & sloss, heia Moss (Kristin Paus) -Den som bare higer etter å bli likestilt med menn har sØren ikke høye ambisjoner (Charlotte Hartvigsen) -Ha deg vekk fra plassen min!

(Hege Sinding) -Ikke for å være pussig, men: Del godene!

(Cecilie Melland) -Jeg har visst kommet feil, burde gått et annet sted, men jeg gidder ikke (fan 1b. Rønning) -Er det noen som har VG???

(Eina r Gisholt)

STYRESIDE

4

I

OS HAR LANDET!

Sagnfiguren Ikaros symboliserer e n higen etter noe som synes uoppnåelig, for oss ble Ikaros symbolet på store vyer, kreativitet og innovasjon. Ett år etter det spennende valget so m gav oss anledning til å sette .våre planer ut i livet er det på sin plass å se tilbake på hvorvidt de mange valgløftene har blitt realisert, og hvorvidt NHHS har hatt godt av ett år med Ikaros ved styret.

Når man skal se tilbake på et tilbakelagt år er det selvfølgelig lett å overse mange av de dagligdagse arbeidsoppgavene som etterhvert

som har tatt mest tid for Fagpolitisk ansvarlig .

Arbeidet for å få utvidet åpnings\id på lesesalen er dessverre ikke kronet med hell ennå, men vi har fortsatt ikke gitt opp håpet om at et under skal skje iløpet av de nærmeste årene! Et annet initiativ som har b litt kronet med hell er engelsk7 språklige forelesninger på 2. avdeling, dette blir satt i verk over nyttår og er et viktig middel for

krever at underutvalg og tillitsvalgte følger opp og leverer sine bidrag innen fastsatte frister.

Forentngsmøter Vi skal ikke påstå at Foreningsrnø ter er ethvert Styres mareritt, ettersom selve arbeidet med FM i sto r grad blir rutine. Imidlertid er det ofte deprimerende å bruke så mye tid på å organisere møter som bare et fåtall er interessert i å komme på. Selv om møtene stort sett har vært besøkt av oppimot 100 persone r er det vår klare oppfatning at Foreningsrnøtene bør kuttes ut i

å få flere utenlandske studenter til .!\ergen og NHH. Fqruten disse· sakene har vel ingen unn'g ått diskusjonen rundt en ny struktur på Siviløkonomstudiet i samsvar Statsråd Hernes' tanke

blir rutine og som man aldri får fullstendig inntrykk av før man må utføre dem selv. Mange av de oppgavene som er tillagt Styret NHHS er rutineoppgaver. som aldri blir nevnt i Bulle eller på Foreningsrnøter, likefullt må de utføres og går derfor ofte på bekostning av adskillig mer lysto betonte oppgaver, som eksempelvis å sette igang nye prosjekter og bruke tid på å tenke lenger fremover enn neste mandag. Dette er noe alle vil oppdage så snart de får tildelt ansv~, være seg i NHHS eller i arbeidslivet. For å gi et inntrykk av det arbeidet som er utført på og omkring Styrekontoret i 1991, så har vi hatt ca.

500 små og store saker til behandling på Styre-

sin nåværende form. Dette fikk vi for såvidt også signal om i den markedsundersøkelsen som vi gjennomførte tidlig i vår. Vi kom dessverre aldri så langt at vi fikk foreslått en endring i styringsstrukturen til NHHS, men det er iallfall vår mening at noe må gjøres på denne siden. De sakene som utvilsomt har skapt størst diskusjon på Foreningsrnøtene i 1991 er oppussingen i Aula og kjelle r, 2+1+1, bil investering og som en liten digresjon navnefastsettelse på de nye lokalene i kjelleren. Når det gjelder temadeler så har vi hatt 3 debatter med såvidt forskjellige temaer som - livet ette r døden, u-hjelp og landbrukspolitikk. Det har vært foredrag om amerikanise-

om et Norgesnen innen høyere økonomisk utdanning, saken er her på skolen bedre kjent som 2+1+1 saken og vi kan vel slå fast at den fortsatt er aktuell selv om Kollegiet tilsynelaten-

møter, og antall saker som er behandlet på Foreningsrnøte r næ rmer seg 100. Imidlertid er det ikke dette vi skal behandle i denne artikkelen, som lovet i innledningen skal vi se på helsetilstanden til NHHS etter ett år med Ikaros. I det følgende e r det søkt inndelt i forskjellige virksomhetsområder selv om Styrearbeidet i hovedsak er et lagarbeid der alle har en fmger med i spillet.

gikk inn for en kompromissløsning der mellomfag blir tilbudt til våren.

NHHS har hele tiden hatt en sentral posisjon i arbeidet med å koordinere de ulike studentaktivitetene i Bergen. Våren e r også tid for lands-

ringen av ~'f,~e og felles Torsdagskonsert. I det hele tatt hJ J;,. ike tema væ rt forsøkt før vi nå har kommet til at Temadelene i stor grad h ar utspilt sin rolle som trekkplaster, dette rett og slett fordi det til enhver Ild fmnes så mange andre tilbud

Økonomiske g1e,der og~')rger

møte i Norsk Studentunion, og NHHS' tre representanter spilte her en sentral rolle, ikke minst i de ulike komiteene. Vi ftkk også valgt inn to representanter i Landsstyret noe som er viktig for unngå at universitetene i for stor grad domi-

både på Handelshøyskolen og i Bergen by.

Effektive ~e r er i de t hele tatt noe som blir ' ~ for en lett bortskjemt Stud. NHH stadig vik: med et utta av tilbud å velge imellom .

ter, og dette året har så pengene fått ben å gå ~ i k jelleren. Den viktigste utfordringen for økonomiansvarlig var å få et ngsiktig perspektiv inn i de investeringene som blir foretatt i

Sjelden har vel NHHS_ Jl mer penger enn i år, og sjelden har vi vel tj~mer, Bruken av de oppsparte midlene har vært en langvarig diskusjon både over kantinebord og på Foreningsmø-

Foreningen, og derfor skal de utvalgene som har størst investeringsbehov ha løpende toårige investeringsplaner som oppdateres hvert semester. På dette viset blir det lettere å ha oversikt over NHHS' likviditetsbehov til enhver tid. I

FagpoUttkk

hele tatt noe som svekker NHHS, ikke minst utad og overfo r Administrasjonen. Vi har gjennom hele året søkt å få frem at alle til syvende og sist jobber mot de t samme mål og at vi derfor må ta større hensyn til hve randres meninger og inte resser, og samarbeide he ller enn å konkurrere internt. Et tiltak som vi har innført e r semesterlige kontaktmøter der lederne for underutvalgene og de største interessegruppene møtes for å koor-

om, me n politike re er s o m kjent ikke alltid rasjonelle. Distriktsinteressene vant frem også

dinere aktiviteter og diskutere spørsmål som angår Studentforeningen som helhet, dette har vist seg nyttig ikke minst fordi vi har fått innspill til saker som vi har jobbet med og ideer til nye prosjekter. I denne sammenheng skal heller ikke det årlige tillitsmannsseminaret glemmes, på Kramboden ble d~t diskute rt hvorvidt NHHS sku lle inngå hov,e dsponsoravtaler. På bakgrunn av de innspillene vi fikk her ble :;aken lagt på is, me n diskusjo nen fø rte likevel til bedre koordinering av den eksiste rende sponsorvirkso!]1heten. På o rganisasjo nssiden er nok likevel oppda-

denne gang til tross for at erfaringene med en dese n tra lisert sivilø konom.u tdannelse er dårlige båge i Sye- , rige og Finland,

har blitt .utfø rt. ~ette var så rt tiltrengt og har tatt e n stor del a.v vår tid helt siden påske eta,arbeidet ble påbegynt. Selv o m d et fo rtsatt e r mye som kan og bør e ndres i Studentfo re ningens styringsverktøy , så har man nå iatJefalJ et rammeverk som e r enklere og mer oversiktlig e nn tidligere.

En pn?b lem NHH~, ofte står overfor og lider under er ma ngle nde kontinuitet, dette tror vi kan bøtes på gjenno m bedre hvitebøker fra avgående 1Å1litsval.gte og ved at det.. hvert år lages en ':\-<>"'~!

• '_ .1._'. .), 1~ l' ••): årsrapport som beskriver den aktivitete n som har funnet sted i Studentforeningen. Vi har nå tatt initiativet til en årsrapport for 1991, men det

StudentpoUttkk og studentsamarbetd t Bergen

Våren ble naturlig nok dominert av Stortingsmeldingen om høyere utdanning, og i forkant av denne jobbet vi iherdig sammen med SiBS og BS for å hindre a t Agder skulle bli den fjerde sivilø ko nomutdanningen i Norge. At vi hadde argu me ntene på vår side var det vel inge n tvil

teringe~ avL~v og instrukser det viktigste som

bruken av Studentforeningens etterhvert store beholdning av EDB-utstyr.

de ser ut til å ha tatt sin endelige beslutning. Fra vår side har målet hele tiden vært å ta vare på NHHs kvaliteter uansett hvilken løsning man skulle havne på. På tampen av året har så samfunnsøkonomistudentene hevet røsten for å tilegne seg retten til også å ta mellomfag ved NHH, dette blir det nå anledning til etter at man

Organisasjon I en organisasjon som NHHS med over 50 ulike underutvalg og interessegrupper, sier det seg selv at det ikke sjelden kommer til interessekonflikter. Manglende helhetstenkning er i det

stort nok til at det rettferdiggjør en investering i egen bil til NHHS - dette synet ble også bekreftet av Foreningsmøtet ved en senere behandling. I vår satte Styret ned en komite' for å se på noen av de mest sentrale proble mstillingene av betydning for NHHS' økonomi. Forsikring, resultatkrav, lang,siktige ~vesteringer og sponsorvirksomhet er blant tem,aene som gruppen har behandlet og gitt råd om. På bakgrunn av diskusjoner i Styret og i gruppen ble det i høst også opprettet et verv som EDB-ansvarlig i NHHS, med spesielt ansvar ' for å koordinere

perioden har også Studentforeningens balanSe fått en grundig gjenno mgang , og man har fått avdekket store mangler ved de regnskapsmet0d e ne som h a r v æ rt b e n yttet tidligere år.

Opprydningen nærrner seg nå en løsning og de tt e vi l gjø re økon o. mij ob ben lettere i

I ly av Sto rtingsme ldingen kom også Stats råd .

Hernes med sine visjoner om s tore utdanni n gse nh e ter, og en stund så vi for oss NliH~om et faku ltet p å Uill - heldigvis er vi fortsatt en egen institusjon og Statsråden ser ut til å ha roet sine fu sjo.nsplaner. Ellers korp også Lensbergutvalget på banen med sin vurde-

,

"

J

_ '

•

studentt.!ne~ , sid\!. e~ . kanskje den enkelts<).ken

nerer studentenes fagorganisasjon. H&ikt~ vi også at (lette kan øke interessen for studentpolitikk blant stud.NHH. På lokalplan i Bergen vedtok man en omorganisering av NSU-Bergen der blant annet Studentparlarnentsmedlemmene skal aktiviseres i større grad. Tidlig i høst skiftet vi så Studentpolitisk ansvarlig, nær sagt som vanlig ettersom tre av de flfe siste Styrene har måttet finne ny Stud.pol.ansvarlig i løpet av perioden. Viktor har i høst konsentrert seg or studentvelferd og blant armet har han prøvd gjøre SiBs ulike tilbud mer kjent. Arbeidet med et studenthus i Bergen har også vært prioritert i høst, og dette har nå kommet et langt skritt videre mot realisering. Statsbudsjettet ble selvfølgelig bt!handlet o g for en gangs skyld kunn; man si seg tålig fornøyd med Handelshøyskolens utbytte , verre var det imidlertid for den enkelte student. Den siste større studentpolitiske saken som er behand let i høst skal opp på For.eningsmøtet i dag. Dette dreier seg om opprettelsen aven Studentpoli.tisk gruppe som skal fungere som et sekretariat for studentpolitiske saker og som skal søke å øke d en studentpolitiske aktiviteten i NHHS.

Profilering, representasjon og annetl ekstern virksomhet

til en ,kvalitetshevning av ~konomifunksjonen i NHHS. På bal!:grunn av e n forespørse l.fra UKEN

'iterkere ko nkurranse fra andre institusjone r setter ogs,å krav til NHHS , og ikke minst på profil eringssiden o g i fo rho ldet til utenlandske institusjoner har vi lagt listen enda litt høyere enn tidligere . Reisevirksomheten burde væ rt større, men knappe budsjett får ta sin .del IlV skylden for det. Imid le rtid ha r vi prioritert å besøke de skolene som vi ø nske r et bredere samarbeid med , og forho lde ne ligger nå til rette for et utvidet samarbeid med BI samt de beste skolene i Sverige o.g Finland , Fo r fremtiden burde vi også søke et utvidet samarbeid med

gjennomførte og~å Anita en unde~kelse omkring de kostnadene som er blmde t opp til Studentforeningens bilbruk, resultatet av under" søkellien var klar, bilbehovet i NHHS er'ikke

skoler på kontinentet og i England. En god hjelp i det videre arbeidet her ,e r de o pplysningene :vi nå .~ får som medle m av Contact Information Network, som er et nettverk beståe nde av Stu-

Styret NHHS 1.991

ring av Siviløkq nomstudiet ogdette ,ble pehand-; let både i fa.gu tvalg og på FOreningsmøte.

Ryktene ~gynte, også å gå o m endringer . i Samfunnsøkono midele n av Siviløkonomstudiet o.&arbeidet fo r .å få en ~s~ mulig ordning sett fI:a,

frem ti de n .

Ekster n e r evisorer har o gs å vært trukk et inn i arbei,det; og etter d e res rå d har kravene til de ulike

Ettersom Ikaros gikk til valg på at samarbeidet med de andre studentorganisasjonene i Bergen skulle bli bedre, er det hyggelig å kunne konstatere at det har skjedd mye på dette feltet det siste året. Studentorganisasjonenes Fellesarbeidsutvalg (SOFA) ble stiftet allerede tidlig i vår, og

regnskap b litt oppgrade rt for å tilfredsstille de alminnelige krav s.o rp stilles til regnskapsførsel.

Gjennom UKEN e r et nytt regnskapssystem nå i ferd med ,å bli installert og dette vil også gjøre sitt

5

STYRESIDE'

dentforening,e ne ved de ledende handelshøyskyldes godt arbeid i Studieadministrasjonen !'koiene i Europa. På hjemmemarkedet har vi i år der John Andersen stadig henter inn lukrative tilbud for stud.NHH. Fra vår side har vi hatt et att et meget godt samarbeid med BS og SiBS, møte med de studentene som var på utveksling mens det har vært mindre kontakt med de andre i vår for å få høre deres erfaringer og eventuelle studentforeningene. En viktig grunn til dette er at vi i år nedL'l Norsk Planseminar, der ST0H og ideer som kan overføres til NHHS. OHS også var med i tillegg til NHHS, BS og SiBS. NHH Alumni Når profilering er nevnt innledningsvis kan vi Dette er årets storsatsing fra NHHS sin side, og ikke unngå å nevne den ansiktsløftningen som vi skal ikke legge skjul på at vi har sto re Informasjonskampanjen har fått i år. Dette har forventninger til denne organisasjonen sqm skal også blitt fulgt o pp ved at vi nå har fått opprettet et underutvalg som skal ha et spesielt ansvar for . bli vårt brohode utenfor NHH. Medlemstallet stiger stadig og fra årsskiftet av vil informasjonsprofilering og ekstern informasjon. Også NHHstrømmen øke både fra Høyskolen og ut til Aid fikk i år en ny giv etter at komiteen ble medlemmene og tilbake fra medlemmene. nedsatt såvidt tidlig at de fikk tid til å planlegge Byggetrinn 1 er nå gjennomført, og ser vi på et rikholdig og innbringende program som hvordan alumniorganisasjonene fungerer særlig strakk seg over flere uker. En ny profil har også i USA, kan vi trygt slå fast at vi har mange etasjer NHHS fått i tråd med resten' av NHH-gruppen, å bygge også i fremtiden - det fundamentet vi nå og ny logo preger nå både brev og annet har støpt burde iallefall være et godt grunnlag å materiell som sendes ut. Ellers har effektlageret bygge videre på. fått en aldri så liten fornyelse ettersom mansjettknapper og nye klokker snart ventes inn. For Vllr egen sandkasse dem som ennå ikke har NHH-ringen kan vi . Byggevirksomhet og forbedrede koinmuniglede med at denne sannsynligvis blir billigere kasjonskanaler kan være to stikkord for de i fremtiden. En helhetlig profil og en profesjonell opptreden er viktig ikke minst overfor våre mange prosjektene som har vært utført i vår støttespillere i næringslivet, vi har i høst oppdatert egen lille verden dette året. En storstilt satsing på det velkjente sponseregisteret oftere og søkt å oppussing har ført til at vi nå har representative lokaler for nær sagt alle formål. Studentforeninbevisstgjøre de som har kontakt med sponsorer.

I disse dager 'går det også ut et brev til alle de gens arealer har også blitt sikrere, og kapasiteten største sponsorbedriftene der vi beklager evener nå i større grad til passet NHHS' aktivitetsnivå. tuelle uprofesjonelle henvende!ser og forklarer Nå jobbes det med å få utvidet åpningstid for hvilken stor og tildels uoversiktlig organisasjon enkelte av arrangementene, i første omgang er NHHS er. En av Olafs fanesaker var at flere det.søkt for Homecoming i januar og kommusrudenter skal få anledning til å reise på utveks- . nens svar her vil ha avgjørende betydning for ling, tilbudene blir flere nær sagt hver uke og det UKENs arrangementer. Kontorlandskapet får nå

sin tiltrengte fornyelse, friskere farger, grønne planter og sofagruppe gir grunnlag for bedret arbeidsmiljø der hvor dagslyset aldri har satt sine ben. Forandringene har også gitt rom for Informasjonsutvalget og Backline Music. I kjelleren kommer det nå et etterlengtet møterom og forhåpentligvis også en bedre garderobe fo r besøkende artister. Etter at Statsbudsjettet ga oss håp om en snarlig byggestart for Mellombygget, åpner det seg etterhvert muligheter fo r å få utvidet de lokalitetene som Studentforeningen disponerer. På Foreningsmøtet i dag blir det nedsatt et brukerutvalg som skal utrede bruken av de lokalene som eventuelt blir stilt til disposisjon for NHHS i 93/94. Intemtelefonervaret hett tema i valgkampen, og den lenge etterlengtede studenttelefonen på Merino kom tidlig i høst. Denne er plassert i Vrimlehallen og reduserer forhåpentligvis frekvensen på unødig løping i Merinotrappen for å få fatt i forelesere eller tillitsvalgte. Det har også blitt lettere å få fatt i tillitsvalgte når disse en sjelden gang oppholder seg i sine respektive studentboliger, ettersom det nå er laget et adresse- og telefonregister over disse samt kontaktpersoner i interessegruppene. Fulle posthyller er vel fo rtsatt en realitet for mange, men nye og flere posthyller ble installert i vår så nå ligger feilen i større grad hos dem som aldri sjekker denne viktige kommunikasjonskanalen. Interessegruppenes forhold til NHHS har også blitt regulert i ny instruks, og til tross for en viss motstand i starten har instruksen vist seg å fungere i henhold til begge parters intensjoner.

Sist men ikke minst er det kanskje på sin plass å nevne at vi har fått en ny bryggeriavtale, denne ble forhandlet frem i. sommer av representanter

for oppussingskomiteen og underskrevet ved semesterstart. Avtalen går over tre år med mulighet for reforhandling ved kontrakttidens utløp.

Dett eUerl.?1Igtede avslutningen

Det er selvfølgelig umulig å få med alt som har skjedd gjennom 12 lange og hektiske måneder, dette har vært et forsøk på å trekke frem det viktigste og kanskje også det mest positive.

Selvfølgelig er det fortsatt mye å ta fatt på i NHHS og selvfølgelig har det vært situasjoner der det ikke bare har vært hyggelig å sitte i Styret, men jevnt over har vi oppfattet året som både lærerikt, utfordrende og ikke minst hyggelig. Dette fordi Ikaros har hatt det gøy i og utenfor Styrekontorets vegger og fordi man jobber sammen med en studentmasse som bobler over av kreativitet og innsatsvilje. De tillitsvalgte og de aktive medlemmene av Studentforeningen har nedlagt et fantastisk arbeid til Skolens og studentenes beste og dette bør ikke glemmes i et slikt tilbakeblikk. Til tross for at alle har gjort en flott innsats faller ' vi likevel for fristelsen til spesielt å trekke frem SBT og Teknisk Gruppe, både fordi de er vidt forskjellige og fordi de kanskje får mindre ros enn det de fortjener.

Teknisk Gruppe er uunværlige, SBT er i ferd med å gjøre seg uunværlige, i begge grupper står det en stor innsats bak et godt resultat. Måtte de nyvalgte få et like spennende år, vi gleder oss til fortsettelsen og til å studere!

Pli vegne av IKAROS - Stille

STYRESIDE

6

Ta fatt! Året er gått, og det har vært minst like spennende som vi trcx:lde det skulle bli. Som styremedlem kan man se ' helheten, utgjort av alle de delene som man engasjerte seg i før. Synet på vår forening forandrer seg også deretter.

Alle har krav på sin del av oppmerksomheten, på sin del av' ressursene.

Erkjennelsen av dette tror vi er vesentlig for styret, da det i dag bare er Styret som fullt u t har muligheten til å snakke hele studentforeningens sak. I løpet av 1991 har vi fått innsyn i alle NHHS' kriker og kroker, og de er faktisk flere enn vi ante. Den gamle klisjeen er blitt ytterligere bekreftet; på NHH finnes det muligheter for alle.

NHHS-skuta kan i dag seile videre kun i kraft av sin egen størrelse. Vi9den blåser imidlertid fra flere kanter, og skal vi unngå å komme ut av kurs, må vi være oss endrede omgivelser bevisst. Disse endringene ser først og fremst ut til å ta form av et stadig økende antall studenter som går her færre enn ftre år. Med implementeringen av Norgesnettet for høyere utdanning vil trolig denne trenden forsterkes ytterligere. En slik forandring i

studentmassens sammensetning vil måtte få konsekvenser for NHHS. Studentmiljøet er en viktig konkurransefaktor når vi skal trekke til oss de beste kandidatene, og dette setter store krav til vår tilpasningsevne og vilje. I denne prosessen skal NHHS være på høyde, vi skal tenke framover og ta fatt i de mulighetene som finnes . Strategi er en prosess, og dette må gjenspeiles i at Studentforeningen har en fleksibel organisasjon. Disse tankene er kanskje det nye Styrets største utfordring i året som kommer.

Til slutt vil vi benytte anledningen til å sende en takk til alle som i løpet av året har biidratt til at NHHS fortsatt er som en maurtue på sitt mest hektiske. De avtroppende tillitsvalgte bør i dag gis fortjent applaus på årets siste Foreningsmøte. Nye koster tar over mange oppgaver, lykke til med interessante utfordringer!

Vi i Ikaros takker for oss, og håper at vi i løpet av året har vist oss verdig den tillit dere ga oss. Vi har i alle fall

Jl0

,

Det ble mellomfag!

Etter mye om og men har studentene ved det ettårige studiet i samfunnsøkonomi endelig fått bekreftet at de får tilbud om mellomfag ved NHH våren "'92. KoUegiet vedtok dette på sitt forrige m9te. Vedtaket er i strid'#ød vedtaket til Avdelingsrådfor økonomiske fag, men på grunn av ekstraor re omstendigheter valgte KoUegiet å overprøve

ØA Styret NHHS 1991

"{:

I .

'-....

/K7

.

Nytt fra Blokka PER

"Kollegiet vedtok på forrige møte å øke bevilgningene til sensorer. Administrasjonen hadde foreslått å øke posten fra 2,6 millioner i 1991 til 2,9 millioner i 1992. Etter forslag fra rektor og prorektor vedtok Kollegiet å øke rammene ytterligere til 3,1 millioner.

"Biblioteket ble også begunstiget med økte bevilgninger. 25 prosent mer å rutte med til bøker og tidsskrifter får Biblioteket i 1992.

"Det er satt ned et utvalg som skal se nærmere på 2+ 1+ l-modellen, eller

rettere sagt Norgesnettet. Per Ivar Gjærum er leder for utvalget, som for øvrig består av Rolf Jens Brunstad, Trine Dahlog Morten Hellevang. Blant de momenter som diskuteres er studentmiljøet, der blant annet Ukens organisasjon saurrifares med hensyn til engasjement fra DH-kandidater etc.

De har frist ut desember med å komme med sin innstilling. Foreløpig har utvalget lagt lokk på all informasjon. Kan det være grunn til å tro at det kommer et helt nytt og revolusjonerende forslag til norgesnett-tankegang i januar? 2+ 1+1-mcx:lellen har i alle fall fått temmelig hard medfart dette semesteret.

- Omstendighetene i saken er av høyst uvanlig karakter. Universitetet i Bergen har sagt at de kan ta imot studentene ved NHH til mellomfagsstudier, og 0A hadde sagt nei til opprettelsen av dette mellomfagstillegget. Hva var grunnen til at Kollegiet gikk mot 0A i denne saken, studentrepresentant Tore Kristiansen?

- Saken er at flere av foreleserne ved det ettårige studiet i samfunnsøkonomi i løpet av året har forespeilet studentene at det blir mellomfag. Deriblant både prorektor og leder i 0A, slik at uttalelsene har kommet fra såpass høyt hold at de har virket troverdige.

Derfor kom det sjokk på studentene når 0A sa nei til opprettelsen av mellomfaget. Etter avslaget gikk Morten Hellevang og jeg flere runder med de øvrige Kollegiereprentantene, og kom til slutt fram med et forslag som samtlige kunne enes om. Det hører med til historien at instituttlederne som stemte nei i 0A også kunne slutte seg til vårt forslag. I tillegg hadde

Fagutvalget diskutert saken og sendt et brev som var positivt til opprettelsen av et midlertidig mellomfag.

Komproissforslag - Hva innebærer vedtaket?- Utgangspunktet vårt var at samfunns studentene hadde opprettet en egen aksjonskomite for å belyse saken.

Det viste seg nemlig at pensumet ved studiet ved NHH var relativt forskjellig fra grunnfagspensumet ved UiB. Dessuten var det enkelte uheldige sider ved studentenes situasjon som ikke kom godt nok fram under behandlingen i 0A. Jeg og Morten Hellevang kunne ikke som representanter for studentene i Kollegiet sitte og se på at de ble -lurt., og jobbet som sagt derfor for å få til en løsning som alle kunne gcx:lta. Dermed fattet Kollegiet et såkalt -kompromissvedtak•. For det første var vi enige med 0A i at det ikke skal opprettes en prøveordning i mellomfag i samfunnsøkc nomi. For det andre ga Kollegie kritikk til Institutt for samfunnsøkonomi for deres behandlingen av saken. For det tredje innebar vedtaket at det skal gis et tilbud til dagens studenter i samfunnsøkonomi om mellomfag ved NHH.

Kurs fra 2.avdeling Det vil ikke bli gitt et eget isolert studie som gir mellomfagskompetanse. Studiet skal settes sammen med utgangspunkt i kurs fra 2.avdeling i siviløkonomstudiet. Det ble fra Kollegiet satt som forutsetning at tilbudet ikke skal gå ut over 2.avdeling på siviløkonomstudiet, og at det heller ikke skal gå ut over veiledningskapasiteten til Institutt for samfunnsøkonomi. Det er ventet at 30-40 personer kommer til å benytte seg av tilbudet om mellomfag . For øvrig er det satt ned et utvalg med Agnar Sandmo som leder som skal evaluere det ettårige studiet i samfunnsøkonomi. Som kjent er studiet en toårig prøveordning som går inn i sitt andre år i januar.

UKEH]UL

7

Ukenissen?

Forrige tirsdag in.v iterte Pers. Sos. til JULEavslutningfor fukensjonærene i UKEN 92.

Klubben lokket tydeligvis i disse eksamenstrange tider, for da klokken slo åtte, var huset fuUt av forventningsfulle fukensjonærer.

G JULENISSEN KOM (( )187 CECILIE Pers.Sos. hadde på forhånd lovet mandariner, pepperkaker,JULEsanger, JULEstemning, andre fukensjonærer osv. Og alt ble oppfylt. På bordene lå røde duker, overalt kunne man finne allslags JULEknask, og over høytalerne strømmet JULEmusikken. Stort koseligere kunne det ikke bli.

Optimum kom Men så kom UKE-koret Optimum.

Og da tok koseligheten helt av. Optimistene valgte denne anledningen til å la sine medstudenter bli kjent med sitt siste verk, Kjendisverket, og det var et koselig bekjentskap. Men det som i større grad ga fukensjonærene frysninger, JULEstemning og en grenseløs emlengsel var deres JULEoptimalen. 'ktig vakkert var det, og ]ULE-følelsen var på topp.

Nissen kom Fukensjonærene var nå så møre, at de faktisk trodde det var selveste JULEnissen som overraskende kom på besøk i Klubben for å dele ut presanger.

Det som avslørte saken for Bulle var selvsagt at absolutt alle ble tilgodesett med nissens gaver. Vanligvis er det jo bare de snille som får. Det har imidlertid ikke lyktes oss å bringe på det rene hvem som var stand-in.

Bent kom og gikk .

Mange var ferdige med muntlig valgfagseksamen d enne dagen, og de som var fornøyde med innsatsen var naturlig nok å finne i Klubben. Noen var

som seg hør og bør gladere enn andre - særlig en... Med sin munterhet og glede underholdt han alle de fremmøt te, og dette var nok en overraskelse som ikke var planlagt av Pers.Sos. Da de fleste andre fukensjonærene dro hjem for å studere mer, ble denne mannen igjen sammen med noen få andre glade mennesker.

0lprisen var for anledningen satt ned, forøvrig av forståelige grunner, så halvliterne fikk ben å gå på. Det fikk denne glade eksamenskandida ten også, der han turne t mellom båsene i Kaffe Kopp. Hans rockeshow på bordet og

hans eminente lama-etterlikning vil nok for alltid minne de andre om JUL. Mannen gikk imidlertid hjem etterhvert, og moroa var over for denne gang.

JULEN kommer For noen er eksamensperioden alt

UKE INFO UKEN -EFFEKTSALG Fredag 6/12 i Vrimlehallen på Merino kl.12.00-15.00

genser kr. 190 caps kr. 135 paraply kr. 50 BENYIT SJANSEN NÅ -NESTE BYR SEG IKKE FØR I MARS l!!

tupptimum ønsker god jul

over, for andre er den såvidt begynt.

Pers.Sos. oppnådde i alle tilfelle at fukensjonærene nå gleder seg enda mer til JUL og enda mer til UKEN. Og det beste av alt er at begge deler kommer helt sikke rt!

Bergen Filharmoniske Orkester markerer jubileet med to store konserter:

Dirigent: J an os F iirst .

Oxana Yablo n s kaya, klaver So h ste r: C hris t in a H ogm an , sopran Tone Kruse, alt Barry R yan, tenor G udj on Osearsson, bass Bergen F ilharmoniske Kor

Torsdag 5. desember kl. 19.30 Fredag 6. desember kl. 19.30

REQUIEM K ~A VERKONSERT NR. 27

Billetter kr 100/90/50, barn kr 25 i Grieghallens billettkontor (31 0954) og på Posten (050-33 133).

mPll[P H bi!letter l!lliilllJ ~ pa posten

Sagnfiguren llcaro<; symboliserer en higen etter noe som synes uoppmdig. for oos ble Ikaros symbolet pa store vyer, kreativitet og innovasjon. Ett Ar etter det spennende valget som gavoosanledning til i sette vAre planer ut i livet er det pa sin plass å se tilbake pa hVOfVidt de mange valgløftene har blin realisert, og hvorvidt NHHS har hatt godt av ett ir med Ikarås ved styret.

Når man skal se tilbake pa et tilbakelagt Ar er det sdvfølgdig lett i overse mange av de dagligdagse :ubeidsoppgavene som etterhvert blir rutine og som man aldri får fullsteodig inntrykk av f... man må utføre dem selv. Mange av de oppgavene som er tillagt Styret NHHS er rutineoppgaver som aldri blir nevnt i BuUe eUer pa Foreningsmøter, likefuUt må de utføres og går derfor ofte pa bekostning av adskillig mer lystbetonte oppgaver, som eksempdvis å sette igang nye prosjekter og bruke tid på å tenke lenger fremover enn neste mandag. Dene er noe alle vil oppdage si snart de får tilddt ansvar, vzrc seg i Nl-l[HS eller i arbeidslivet For:l gi et inntrykk av det arbeidet som er utført på og omkring Styrekoruoret. i 1991, Sil har vi han ca. SOO,sm:;), og store saker til behandling på Styremøter, og antall saker som er behandlet ~ Foreningsmøtcr nzrmer seg 100. Imidlertid er det. ikke' dette vi skal behandle i dCMC artikkelen, som lovet i innledningen skal vi se på helsetilstanden til Nl-U-fS ener ett ar med Ikaros. ] det følgende er del søkt inndelt i forskjellige virksomhetsomr:idcr selv om Styrearbeidet i hovedsak er et lagarbeid der alle har en finger med i spillet.

Organisasjon I en organisasjon som NJD-IS med over 50 ulike underutvalg og interessegrupper, sier det seg selv at det ikke sjelden kommer til interessekonflikter. Manglende hdhctstenkning er i det hele tatt noe som svekker Nffi-IS, ikke minst utad og overfor Administrasjonen. Vi har gjennom hele året søkt å få frem at alle til syvende og SL'it jobber mot det samme mål og at vi derfor må ta større hensyn til hverandres meninger og interesser, og samarbeide heller cnn å konkurrere inIernt. Et tiltak som vi har innført er semestcrlige kontaktmøter der lederne for underutvalgene og de største interessegruppene møtes for å koordinc:re aktiviteter og dL.'ikutere sPØrsmål som angår Studentlforeningen som helhet, dette har vi'it seg nyttig ikke minst fordi vi har fån innspill til saker som vi har jobbet med og ideer til nye prosjekter. I denne sammenheng skal heller ikke det årlige tillitsmannsscminarct glemmes, på Kramboden ble det diskutert hvorvidt NHHS skulle inngå hovedsponsoravtaler. På bakgrunn av de inn.<;pillenc vi fakk her ble saken lagt på is, men dL.'ikusjonen føne likevel til bedre koordinering av den eksisterende sponsorvirksomheten. På organL'iasjonssiden er nok likevd oppdateringen av Lov og instruksc rdel viktigste som har blitt utført. Dene var sårt tiltrengt og har tan en stor del av vår tid helt siden påske da arbeidet ble påbegynt. Selv om det fonsan er mye som kan og bør vi"~tigste endres i Studentforeningen'i styringwerktøy, så har man nå iallefall et rarruncverk som er enkJere og mcr oversiktlig enn tidligere. En problem NHHS ofte står overfor og lider under er manglende kontinuitct, dette tror vi kan bøtes på gjennom bedre hvitcbøker fra avgående tillitsvalgte og ved at det hvert år lages en årsrapport som beskriver den aktiviteten som har funnetstcd i Studentforeningen. Vi har nå tatt initiativet til en årsrapport for 1991, men det krever at underutvalg og tillitsvalgte følger opp og leven!!' sine bidrag innen fa'itsatte frister.

ForeningsmøterVi skal ikke påstå at Forening'imøtcr er ethvert Styres mareritt, enersomselve arbeidet med FM i stor grad blir rutine. Imidlertid er det ofte deprimerende å bruke si mye tid på å organisere møter som bare et få tall er interessert i i korrune pl. Selv om ~tene ston sett har vært besøkt av oppimot 100 personer er det vår klare oppfatning at Foreningsmøtene bør kunes ut i sin nåv:rrende form.

Dette fikk vi for sividt også signal om i den markcdsunder'S0kelsen som vi gjennomføne tidlig i vår. Vi kom dessverre aldri så. langt at vi mek foreslån en endring i styringsstrukturen til NHHS, men det Cf i~lIf~1I v:;\r mf"ninp at noe må Q;ø,res Då denne siden. De sakene som utvilsomt har skapt størst diskusjon p4\ Foreningsmøtene i 1991 er o ppussingen i Aula og kjeller, 2+ 1+ 1, b ilmvestering og som en liten digresjon navnefas,settelse pa de nye lokalene i kjelleren. Nir det gjeldet temadeler si har vi hatt 3 debatter med såvidt forskjdlige temaer oom - livet etter døden, u-hjelp og landbrukspolitikk. Det har vzrt foredrag om amerikaniseringen av Norge og felles TOf3dagskonsert.

I det hele tatt har ulike tema "",n forsøkt før vi nå har kommet til at Temadelene i stor grad har utspilt sin roDe som trekkplaster, dette rett og slett fordi det til enhver tid fumes så mange andre tilbud både pa Handelshøyskolen og i Bergen by. Effektive møter er i det hele tan noe sem blir stadig viktigere for en len bonskjemt StuciNHH med et unall av tilbud å velge imeDom. Fagpolitikk Våren ble naturlig nok dominert av Stortingsmeldingen om høyere utdanning, og i forkant av denne jobbet vi iherdig sammen med SiBS og BS for i hindre at Agdet skulle bl i den fJerde siviløkonomutdanningen i Norge. At vi hadde argumentene pi rir side v:u det vel ingen tvil om, men politikere er som kjent ikke alltid ras;OneUe. Distriktsinteressene vant frem også denne gang til tross for at erfaringene med en desentralisen siviløkonomutdannelse er dårlige både i Sverige og Finland.

I ly av Stoningsmeldingen kom også Statsråd Hernes med sine visjoner om store utdanningsenheter, og en stund så vi for oss NHH som et fakultet pl UiB - heldigvis er vi fonsan en egen inSlitus;on og Statsråden ser ut til å ha roet sine fusjonsplaner. EDers kom også Lensbergurvalget på banen med sin vurdering av Siviløkono~udiet og dene ble behandlet b.\.de i Fagurvalg og pa\ ForeningsmØte.

Ryktene begynte ogsoi å gå om endringer i Samfunnsøkonomidelen av Siviløko oomstudiet og arbeidet for å fi en best mulig ordning sen fra studentenes side er kanskje den enkeltsaken som har tatt meSl tid for Fagpolitisk ansvarlig. Arbeidet for å få utvidet åpningstid på lesesalen er dessverre ikke kronet med hell ennå, men vi har fortsatt ikke gitt opp håpet om at et under skal skje iløpet av de nærmeste årene! Et annet initiativ som har blin kronet med hell er engclskspråkJigc forelesninger pa\ 2. avdeling, dette blir satt i verk over nyttår og er et viktig middel for å f~ flere utenlandske studenter til Bergen og NHH. Foruten disse sakene har vd ingen unngått diskusjonen runch en ny struktur p4\ SiviløkonomSl\Jldiet i samsvar Statsråd Hemes~ tanke om et Norgcsnctt innen høyere økonomisk utdanning, sak4! n er her p:1 skolen bedre kjent som 2+1+1 saken og vi kan vel slå fast at den fortsatt er aktuell selv om Kollegiet tilsynelatende ser ut til i ha tatt sin endelige beslutning. Fra vår side har målet hele tiden vært å ta vare på NHHs kvaliteter uansen hvilken løsning man skulle havne på. På tampen av året har s:i samfunnsøkonomisrudentene hevet røsten for i tilegne seg renen til ogs:i :1 ta mellomfag ved NHH, dene blir det n:l anledning til etter at man gikk inn for en kompromissløsning dcr mellomfag blir tilbudt til våren. Økonomiske gJeder og sorger Sjelden har vel NHHS brukt mer penger enn i år, og sfcldcn har vi vel tjent mer. Bruken av de oppsparte midlene har vzn en langvarig diskusjon b:lde over kantinebord og på foreningsmøter, og dene året har så pengene fått ben å gå på i ktcUeren. Den viktigste utfordringen for økonomian.warlig var å få et mer langsiktig perspektiv inn i de investe ringene som blir foretan i Fo reningen, og derfor skal de utvalgene som har Slørst inveSleringsbchov ha løpende toårige investeringsplaner som oppdateres hvert semester. På dette viset blir det lenere å ha oversikt over NHHS' likviditetsbehov til enhver tid .. I perioden har også Studentforeningens balanse fån en grundig gjennomgang, og man har fån avdekket store mangler ved de regnskapsmetodenc som har vært benyttet tidligere år. Opprydningen nærmer seg nå en løsning og dene vil gjøre øko nomijobbcn lettere i fremtiden. Eksterne revisorer har også vzrt trukket inn i arbeidet, og ener deres r.1d har kravene til de ulike regnskap blin oppgradert for :1 tilfredsstille de alminnelige krav som stilles til regnskapsførsel. Gjennom UKEN er et nytt regnskapssystem nå i ferd med å bli insuUcrt og dette vil også gjøre sin til en kvalitetshevning av økonomifunksjonen i NHHS. På bakgrunn aven forespørsel fra UKEN gjennomførte ogs:i Anita en undersøkelse omkring de kostnadene som er bundet opp til Srudentforcningcns bilbruk, resultatet av undersøkelsen var klar, bil behovet i NHHS er ikke stort nok til at det renft."rdiggjør en investering i egen bil til NHHS - dette synet ble også bekrehct av Fo reningsmøtet ved en senere behandling. I vår sane Styret ned en komite ~ for å se på noen av de meSl sentrale problemstillingene av betydning for NHHS' økonomi. Forsikring, resultatkrav. langsiktige investeringer og sponsorvirksomhet er blant temaene som gruppen har behandlet og gin r.1d om. På bakgrunn av dLskusjoner i Styret og i gruppen ble det i høst også opprettet et verv som EDB-ansvarlig i NHHS, med spesielt ansvar for å koordinere bruken av Studentforeningens etterhvert store beholdning av EDB-utstyr.

Studentpolitikk og Sludentsamar~id iDergen. Enersom Ikaros gikk til valg på at samarbeidet med de andre studentorganisasjonene i Bergen skulle bli bedre, er det hyggelig å kunne konstatere at det har skjedd mye pa dette feltet det siste året. Studentorganisasjonenes FeUesarbeidsutvalg (SOFA) ble stiftet allerede tidlig i vår, og NHHS har hele tiden han en sentr.ll posisjon i arbeide t med;~ koordinere de ulike studentaktivitetene i Bergen. Våren er også tid for Landsqløle i Norsk Studentunion, og NHHS' tre representanter spilte her en sentr.ll rolle, ikke minst i de ulike komiteene. Vi ftkk også valgt inn to representanter i Landsstyret noe som er viktig for unngå at universitetene i for stor grad dominerer studentenes fagorganisasjon . På sikt håper vi også at dette kan øke interessen for studentpolitikk blant stud.NHH. På lokalplan i Bergen vedtok man en omorganisering av NSU-Bergen der blant annet SrudentparlamcntsmedJemrnene skal aktiviseres i større gr.ld. Tidlig i høst skiftet vi så Studentpolitisk ansvarlig, nzr sagt som vanlig ettersom tre av de flfe siste Styrene har månet fInne ny Stud.pol.ansvarlig i løpet av perioden. Viktor har i høst kOn'iCntrert seg om studenrvelferd og blant annet har han prøvd å gjøre SiBs ulike tilbud mer kjent. Arbeidet med et srudenthus i Bergen har også vzn prioriten i høst, og dette har nå kommet et langt skritt videre mOl realisering. Statsbudsjettet ble selvfølgelig behandlet

og for en gangs skyld kunne man si seg tålig forn"yd med Handelshøyskolens ].Jtbyne, verre var det irnkllertkt for den enke1te student. Den siste større :5tudentpolkiske saken som er behandlet i hØlSl skal opp på Foreningsmøtet i dag. Denedreier seg om opprettelsen av en Studentpolitisk gruppe som skal fungere som et sekretariat for srudentpoliti'ike saker og som skal søke å øke den studentpolitiske aktivilden i NHHS. Proftlering, representasjon og annen ekstern virksomhet. Sterkere konkurranse fra andre institusjoner setter også krav til NHHS, og ikke minst på prof~eringssiden og i forholdet til utenlandske institusjoner har vi lagt listen enda litt høyere enn tidligere. Reisevirksomhden burde vært større, men knappe budsjett fir ta sin del av skylden for det. Imidlertid har vi prioriten å besøke de skolene som vi ønsker et bredere samarbeid med, og forholdene ligger n:llil rette for et urvidet samarbeid med BI samt de beste skolene i Sverige og Finland. For fremtiden burde vi også søke et utvidd samarbeid med skoler på kontinentet og i England. En god hjd P i det videre arbeidet her er de opplysningene vi nå får som medlem av Contaa Infonnation Network, som Cf et nettverk bestående av Studentforeningene ved de ledende handelshøyskolene i Europa. På hjenunemarkedet har vi i år hatt d meget godt samarbeid med BS og SiBS, mens det har vært mindre kontakt med de andre srudentforeningene. Fn viktig grunn til dette er at vi i år nedla Norsk Planserninar, der STØH og OHS også var med i tillegg til NHHS, BS og SiES. Når profdering er nevnt innledningsvis kan vi ikke unngå å nevne den ansiktsløftningen som Infonnasjonskampanjen har fått i år. Dette har også blin fulgt opp ved at vi nå har fått opprenet d underutvalg som skal ha et spesidt ansvar for proHlering og ekstern inforrnaspn. Også NHH-Aid fIkk i år en ny giv elter at komitee n ble nedsan såvidt tidlig at de fikk tid til å planlegge et rikho ldig og innbringende program som strakk s eg over flere uker. En ny profd har også NHHS fån i tråd med resten av NHH-gruppen, og ny logo preger n:l både brev og annet materiell som sendes ut. Ellers har effekthgeret fån en aldri ~ liten fornyelse ettersom mansjettknapper og nye klokker snart ventes inn. For dem som ennå ikke har NHH-ringen kan vi glede med at denne sannsynligvis blir billigere i fremtiden. En hellictJig prof~ og en profesjoneU opptreden er viktig ikke minst overfor våre støttespillere i nzringslivet, vi har i høst oppdatert det velkjente sponsercgistcrct oftere og søkt å bevi.s&gjøre de som har kontakt med sponsorer. I disse dager går det også ut Cl brev til alle de største sponsorbedriftene der vi beklager eventuelle uprofesjonelle henvendcL'ier og forklarer hvilken stor og tildels uovcrsiktlig organisasjOn NHHS Cf. En av Olafs fanesaker var at flere studenter skal få anledning ril i reise på utveksling, tilbudene blir flere nzr sagt hver uke og det skyldes godt arbeid i Studieadministrasjonen derJohn Andersen stadig henter inn lukrative tilbud for stud.NHH. Fra vår side har vi hatt et m0C:c med de studentene som var på utveksling i vår for å få høre deres erfaringer og eventuelle ideer som kan overføres til NHHS. NHH AJumni Denc er årets storsatsing fra NtæS sin side, og vi skal ikke legge skjul på at vi har store forventninger til denne organisasjonen som skal bli vårt brohooe utenfor NHH. Medlemstallet stiger stadig og fra årsskiftet a v vil informasjonsstrømmen øke både fra Høyskolen og ut til medlemmene og tilbake fra mecflenuncne.

Byggetrinn 1 er nå gjennomført, og ser vi på hvordan alwnniorganisasjonene fungerer særlig i USA, kan vi uygt slå fast at vi har mange etasjer å bygge også i fremtiden - det. fundamentet vi nå har støpt burde iallefalJ være et godt grunnlag å bygge videre på.

Vår egen sandkasse Byggevirksomhet og forbedrede komrnunil<asjonskanaler kan va::re to stikkord for de mange prosjektene som har vært utført i v.lr egen lille verden dene året. En storstilt satsing pa oppussing har føn til at vi nå har representative 10kalCf for nzr sagt alle formål. Studentforeningens arealer har ogsi blitt sikrere, og kapasiteten er nå i større grad tilpasset NHHS' aktivkctsnivå. Nå jobbes det med å få utvidet åpningstid for enkeke av arrangementene, i første omgang er dd søkt for Homecoming i januar Oj;l kommunens svar her vil ha avgjørende betydtting fa UJCEN'"s arrangementer.

Kontalandskapet fv nJ sin tiltrengte fan)"(:Lse, friskere farger, grønne planter og sofagruppe gir grunnlag for bedret ,lIbeIdsmiljoi der hva< akId bar _ _ i ben.

ForancImøene bor ogsl gl! mm Tar Infonn;ajonIulVllget og Bac:ldlne Music. I kjelleren kommer det nå et etterlengtet ......erom og fOfbipenlligvis. ogs:\ en beåe garderobe for besøkende artister. Etter at Statsbudsjettet ga oos hip om en snarlig byggestan for Mc:Uomhygge~ ipner der seg etterhvert muligheter for ;I fi utvidet de lokaliletene som Studentforeningen di5ponerer. Pi Foreningsmøtet i dag blir der nedsatt et brukerutvalg som skal utrede bruken av de lokalene som eventuelt blir stilt til dispa;i'ijon for NHHS i 93194. Intemtelefoner var et hett tema i valgkampen, og den lenge etterlengtede srudenttelefonen på Merino kom tidlig i hcast Denne er plassert i Vrimlehallen og reduserer fOfbåpentligvis frekvensen på unødig løping i Merinotrappen for å få fatt i forelesere eller tillitsvalgte. Det har også blitt lettere å få fan i tillitsvalgte nU disse en sjelden gang oppholder seg i sine respektive studentboliger, etter.;om det nå er laget et adresse- og telefonregister eNer disse samt kontaktpersoner i interessegruppene. Fulle posthyUer er vel fortsatt en realitet for mange, men nye og flere posthyller ble installert i vår så nå ligger feilen større grad hos dem som aldri sjekker denne viktige kommunikasjonskanalen. Interessegruppen forhold til NHHS har også blitt regulert i ny instruks, og til tross for en viss mttstand i starten har instruksen vist seg å fungere i henhold til begge parteTS intensjoner. Sist men ikke minst er det kanskje på sin plass å nevne at vi har fått en ny bryggcri:avule, denne ble forhan&et frem i sommer av representanter for oppussingskomiteen og underskævet ved semesterstart. Avtalen går over tre:l.r med mulighet for reforhandling ved kontrakttidens utløp.

Den etterlengtede avslutningen Det er selvfølgelig umulig å få med alt som har skjeckf gjennom t 2 lange og hektiske måneder, dette har vært et forwk på å trekke frem det viktigste og kanskje også det mest positive. Selvfølgelig er det fortsatt mye å ta fatt på i NHHS og selvfølgclig har det vzrt situasjoner der det ikke bare har vært hyggel ig å sitte i Styret, men jevnt over har vi oppfattet året som både Ia::rerikt, utfordrende og ikke minst hyggelig. Dette fordi Ikaros har hatt det gøy i og utenfor Styrekontorets vegger og fordi man jobber sammen med en studentmasse som bobler over av kreativitet og innsatsvilje. De tillitsvalgte og de aktive mc&enunene av Studentforeningen har necDagt et fanustisk :ubeid til Skolens og srudentehes beste og dette bør ikke glemmes i et slikt tilbakeblikk.

Til tr05S for at alle har gjort en flon inruats faUer vi likevel for fristelsen til spesielt å trekke frem SBT og Teknisk Gruppe, både fordi de er vidt forskjellige og fordi de kanskje får mindre ros enn det de rortjener. Teknisk Gruppe er uunvzrlige, SBT er i f(:cd med å gjøre seg uunva:rligc, i begge grupper stir det en stor innsats bak et godt resultat Måne de nyvalgte få et like spennende år. vi gleder oss til fonscttelsen og til å srudere! På vegne av IKAROS - Ståle KAROS HAR LANDE11 Sagnfiguren Ikaros symboliserer en higen ette r noe som synes uoppnåelig, for oss ble Ikaros symbolet pol! store vyer, kreativitet og innovasjon. Ett år ener det spennende valget som gav oss anledning til å sene våre planer ut i livet er det på s in plass å se tiJbake på hvorvidt de mange valgløftene har blin real~ og hvorvidt Nl-fiiS har han godt aven år med Ikaros ved styret.

Når man skal se tilbake på et tilbakelagt år e r det selvfølgelig lett å overse mange av de dagligdagse arbcid~ppgavene som ettcrlwcrt blir rutine og som man aldri får fuUstendig inntrykk av før man må utføre dem selv. Mange av de oppgavene som er tillagt Styret NHHS er rutinL"Oppgaver som aldri blir nevnt i lluUe eUcr pi Foreningsm,,?ter, likcfuUt må de utføres og går derfor ofte på I:x!kostning av adskillig mer lystbetonte oppgaver, som eksempclvL'i å sene igang nye ' prosjekter og bruke tid på å tenke lenger fremover enn neste mandag. Dene er noe alle vil oppdage så snart de får tildelt ansvar, v:rre seg i NHHS eller i arbcido;livct. For å gi et inntrykk av det arbeidet s om er utført på og omkring Styrekontoret i 1991, ~ har vi hau ca. 500 små og store saker til behandling på Styremøter, og antall saker som er behandlet på Forening;;møter nænncr seg 100. lmidJcrtid er ck.--r. ikke dette vi skal behandle i denne artikkelen, som lovet i innledningen skal vi se på hcL'iCtilstandcn til NIlliS etter ett år med Ikaros. I det følgende er det søkt inndelt i forskjellige virksomhetsområder selv om Styrearbeidet i hovedsak er et lagarbeid der aUe har en fmger med i spillet.

Organisasjon I en organisasjon som Nl-ll-lS med ove:r 50 ulike underutvalg og interessegrupper, sier det seg selv at det ikke sjelden kommer til interessek,mIIikter. Manglende hclhcl.tcnkning er i det hele tatt noe som svekker NHHS, ikke minst utad og overfor Administras jonen. Vi har gjennom hele året søkt å få frem at alle til syvende og sist jobber mot de t samme mål og at vi derfor må ta stØITC hensyn til hverandres meninger og interesser, og samarbeide heller enn å konkurrere internt. F.t tiltak som vi har innført er semcsterligc kontaktmøter der lederne for underutvalgene og de største inleressegruppene møtes for å koordinere aktiviteter og diskutere spørsmål som angår Srudentforeningen som helhet, dene har vist seg nyttig ikke minst fadi vi har fått innspill til saker som vi har jobbet med og ideer til nye prosjekter. I deMe sammenheng skal heDer ikke det årlige tillitsmannsseminaret glemmes, på Kramboden ble det diskuten hvorvidt NHHS skuUe inngå hovcdsponsor-avtaJer. På bakgruM av de innspillene vi ftkk her ble saken lagt på is, men diskusjonen førte likevel til bedre koordinering av den eksisterende sponsorvirksomheten. På organisa.sjonssiden er nok likevel oppdateringen av Lov og instrukser det viktigste som har blitt utført. Dette var sårt tiltrengt og har tatt en stor del av vår tid helt siden påske da arbeidet ble påbegynt. Selv om det fortsatt er mye som kan og bør endres i Studentforeningens styring;;verktøy, så har man nå iallefall et ranuncverk som cr enklcre og mer oversiktJig enn tidligere. En problem NHHS ofte står overfor og lider under er manglende kontinuitet, dene tror vi kan bøtes på gjennom bedre hvitebøker fra avgående tillitsvalgte og ved at det hvert år lages en årsrapport som bcskryvcr den aktiviteten som har funnet sted i Studentforeningen. Vi har nå tan initiativet til en hsrapport for 1991, men det krever at

Hva har påtroppende sjef i styrealternativet Dovre, forrige

SympC!siesjej, Infosjef og Arrangementssjef i Ukestyret til felles?

Alle har vært medlem i Graftsk Senter, skolens mest dynamiske

underutvalg. Men Grafisk -Senter er mer enn et springbrett til videre karriere innenfor studentforenigen .

Grafisk Senter er et underutvalg av studentforeningen og holder til i kontorlandskapet overfor Studia. Vi tilbyr grafisk tjenester i alle

Vår

former ogfarger.

oppgave er den grafiske utformingen av skoleavisen

K7-Bulletin. Men når det er sagt, så gjør vi mye mer. Plakater,

brosjyrer, buttons og annet materiale som andre underutvalg og interessegrupper ønsker, blir ofte utformet av oss.

Vi benytter avanserte Mac'er, stil/videokamera og mer tradisjonelle

metoder som pasting og reprokamera. Det er ikke påkrevd å kunne dette på forhånd, vi gir opplæring på utstyr og i grafisk formlære.

Ofte blir kursene gitt av profesjonelle hentet utenfra NHH.

Vi

ttkl ca 10 medlemmer og en jenteprosent som e~ere enn

snitte(/)å studiet. Men vi trenJ!.er flere, og veroer nye medlemer til vårsemesteret. Er du interessert så ta kontakt med Thomas eller G.eir på Ill-kull, stikk innom kontorlandskapet eller legg en lapp posthyllen til Graftsk Senter_

~

IULENOVELLE

~H!(MIJll!!<l5.l2.l991

9

EN GAMMELDAGS S

f.

av Arne- Petter - Meget fritt etter Asbjørnsen & Moe

neen føyker rundt hushjørnene. Det er kaldt og mørkt i Christiania, og om bare noen timer ringes julen inn. Året er 1899.

Jeg kom just nu med hest fra Kongsvinger . På festningen ved Glommas bredd avtjenerjeg for tiden min tjeneste i Kongens klær, som infanterioffiser. Tuten hjem til min familie på Nordmøre er for lang, og julen skal feires med fjerne slektninger i Parkveien. Gamle tante Agathe og hennes søster, frøken Lind har alltid vært gode å ha.

Nede på hjørnet ved Nationalteateret stopp er jeg kusken, tar mine reisesaker og takker for turen. Ønsker om en fredelig jul blir utvekslet, og hest og vogn forsvinner i vinternatten oppover Stortingsgaten. For andre gang i mitt nitten år gamle liver jeg alene i hovedstaden.

Jeg tenker på mine foreldre og søsken som akkurat nå er på vei fra gården til kirken nede i bygda. Jeg skulle gitt mye for å være sammen med dem akkurat nÅ. Juien erJo en sp esieii tid.

Jeg blir med ett vekket fra mine drømmer av høylydt latter. Et pyntet publikum med pelser, muffer og hatter strømmer ut av teateret. Etterniiddagens matine-forestilling av årets julespill er akkura t over, det var tydeligvis et festlig stykke. Noen tar bena fatt, mens andre foretrekker en heste-drosje i det kalde desember'tværet. De skal sikkert hj em til sin familie tenker jeg med en klump av h jemlengsel i halsen. Jeg manner meg imidlertid opp og tar fatt på den korte veien opp til de gamle tantene som skal være mitt selskap denne juleaften.

Jeg trekker frakkekragen godt oppover for å holde den værste kulden i sjakk, og titter inn gjennom de mange frosne ruter jeg passerer på min vei. Alt der inne ser så lunt og trygt ut.

Juletrær med julelys og julegrøt med fett... Det er tomt og stille i gatene. Bare fjerne hestevringst og kirkeklokker bryter den velsignende roen. Store snefiller faller andektig mot jorden. Så står jeg der, foran den tunge døren i Parkveien. Jeg banker på og etter kort tid står frøken Lind der, ferm og godmodig. Varmen, lukten av gamle kniplinger og sirup slår imot meg idet ~ieg ønskes velkommen inn og børster sneen av mine skuldre. Vel inne er det lyst og lunt og barnelatter høres i rommet innenfor.

Tante står på kj økkenet . Jeg husker henne som en god kokk, og sulten river i meg etter den lange reisen.

Min eldre kusine skal til min store glede også feire jul med oss. Det er hun som «eier» barnestemmene. To søte små som gleder seg til middagen er over og pakkene kommer på bordet, barnslig glede. Jeg kjenner meg godt igjen .

Barnas far er flåteoffiser og tilbringer julen under va:rmere himmelstrøk. Det blir nok jeg som må lese juleevangeliet, som eneste mann denne julekvelden.

Vi blir alle sittende på kjøkkenet i påvente av

at ribben skal bli ferdig. Jeg forteller om livet i infanteriet og får de siste nyhetene fra hovedstaden. Stemningen er god og etter en stund blir jeg anvist mitt rom der jeg kler meg om til middag. Det er dekket på i den store spisestuen, og ingen krok er mørk. Jeg blir introdusert for gamle enkefru Peble som også skal innta julemiddagen med oss i Parkveien. Hun er barndomsvevinne av tante Agathe, samt en frodig og morsom eldre dame med mange gode historier på lur. Middagen smaker fortreffelig , Juletreet er sentrum for tildels falske julesanger og de små får sine presanger. Vi inntar så kaffe, kaker og noen edle dråper i den dype salongen. Stemningen er høytidelig og de eldre forteller historier om sine barnedoms ju ler. Jeg ~\kke minst barna lytter med vidåpne øyne og

også opplevd. Nisser var nok ikke bare snille , særlig hvis de ikke fikk det som de ville.

Hun fortalte: Frem til jeg var 16 årbodde vi i Bergen, i Kong Oscars gate. Natt til juleaften det året jeg fylte 14 våknet plutselig hele familien av noen eindommelige lyder nedenunder. Vi snek oss ned den mørke trappen og gjennom gangen til kjøkkenet, far først med et lys i hånden. Vi dyttet døren stille opp, og foran oss, oppe på bordet sto en liten mann med skjegg og topplue , nissen. Tallerkner og kopper suste i gulvet og det var glasskår og knust porselen over hele kjøkkenet. Idet han fikk øye på oss var han borte på et blunk, gjennom kjøkkeninngangen og ut i vinternatten. Det hele var uhyggelig. . ke skjønte vi hvor hans vrede kom fra.

~r.

Tante Agathe forteller: Julen jeg var 7 skjedde det noe uhyggelig. Vi t .dde i et stort gammeit hus bare noen hundre t er herifra, nede på Skillebekk. Det var j eaften og tjenestepikene holdt på å avslutte middags-oppvasken ute på kjøkkenet. Ute var det mørkt og kaldt og det snedde tett. Dagen hadde vært eventyrlig for en liten pike på min alder, og jeg var lei meg for å måtte gå til sengs.

Men først skulle jeg få hjelpe far med å slukke alle lysene i stuen. Mine yngre søsken var allerede lagt, og jeg husker at jeg følte meg voksen. Vi la koks i kaminen for at stuen skulle være varm juledags morgen, og lysene på treet var de siste vi slukket. Jeg ble derpå fulgt opp trappen og i seng. Mor og far skulle sitte litt oppe før de la seg. Jeg var nok ikke vant til å være oppe så lenge, for jeg sovnet straks jeg la hodet på p u ten.

Neste morgen våknet jeg grytidlig, som alltid i julen, og tuslet ned i stuen i bare serken. Jeg skulle se på juletreet som fasinerte meg på en fortryllende måte. Men da jeg kom inn i stuen med lysestaken i hånden ble jeg møtt av et nifst syn. Midt på gulvet lå juletreet veltet og rundt det danset mor med en li ten mann. Jeg har aldri, hverken før eller siden, sett noen danse med en slik fart. Den lille mannen svingte henne rundt så hun var likblek i ansiktet. Med det samme de fikk øye på meg for den lille mannen mot meg, mellom bena mine, og ut gjennom døren. Mor ble si ttende sti vog lammet i en stol. Jeg sto som forstenet og det tok noen sekunder før j eg kom meg bort til henne. Senere fortalte hun at hun hadde hørt lyder i stuen og skulle gå ned å undersøke hva det var. Nissen hadde grepet fatt i henne med det samme hun kom inn i stuen. De hadde danset slik i tre timer og hun var utslitt. Resten avjulen så vi ikke mer til den vesle rakkeren.

Jeg så det hele for meg der j eg sa tt. Min kusine var nok også betatt og barna mest skremt. De krøp tett inntil sin mor.

Fru Lind fortalte at noe lignende hadde hun

~

Barna skulle n å legge seg, men de tryglet seg til nok en historie. Det var jul og mor, kusinen niket til slutt. Enkefru Pebles beretning: Da jeg var ung, 17 år gammel jobbet jeg et år m tjenestepike i Trondhjem.På juleaften ettermiddag fikk jeg det for meg at jeg ville i gudstjeneste. Jeg hadde tid nå før jeg skulle ta fatt på middagen, men jeg måtte skynde meg.

Jeg hastet oppover N ordrega te på vei til Nidarosdomen. Det var bitende kaldt og tilnærmet folketomt i gatene. Fremme ved kirken fikk jeg dratt opp den tunge døren. Der inne var det fullt av folk, men likevel en tom rar stemning.

Det var som om noe ikke var som det skulle. Jeg satte meg stille tilrette ytterst på en av benkradene, og lyttet til presten som akkurat hadde begynt å tale. Da orgelet spil te opp til den første salmem, så jeg meg rundt for første gang. På den andre siden av midtgangen satt gamle herr Ranheim med frue. Det var lenge siden jeg hadde sett dem. Jeg tenkte meg om og så meg runt. Der satt min gamle lærer fra folkeskolen.

Men .. .. han døde jo for over to år siden? Da opdaget jeg at ingen av de tilstedeværende levde lenger, ikke engang presten. Han holdt sin siste gudstj eneste for mange år siden. De var alle gjenferd. Jeg rev med meg kåpen og strøk på dør. Ute var alt som før; mørkt, kaldt og ganske stille. Jeg hørte kirkeklokkene og postludi umet fra orgelet. De døde begynte å strømme ut av døren bak meg. Jeg løp jeg kjente blodsmaken i munnen. Drømte jeg?

Etter middagen den kvelden, en middag som var tilberedt med skjelvende hender og høy puls, måtte jeg fortelle min historie til gamle herr Dahl. Han fortalte med en bestemt mine at fantasien sikkert hadde spilt meg et puss. Jeg var og har aldri blitt sikker. Men gå i kirken juleaften gjør jeg aldri igjen.

Barnas øyne lyste av frykt. Jeg må selv innrømme at historien var sterk.

Det var blitt sent og etter å ha lagt de små, fant vi voksne selv veien til sengen. Det ble en urolig julenatt. Usta nselig hørte j eg la tter, glass som ble knust og kirkeklokker i det fjerne.

GOD JUL!

så

UTELIV

10

STIL OG ELEGANSE o UKENS UTESTED: BELLEVUE /k7

EINAR

Høytsvevende over alt annet somfinnes av Bergensk uteliv finnes en av Bergens mest velrennomerte restauranter.

Bellevue har fra gammel tid av værtforbundet med sti~ eleganse og ærverdighet, og en middag på Bellevue er ikke bare en vanlig middag. Det er et stykke Bergens kultur, og den atmosfæren en oppleverer når en inntar sitt måltid med utsikt over hele Bergen er sd spesiel(·r at den må oppleves.

Ukens utested for julebulle var denned en sikker vinner. Gallaantrekket fra høstballet ble atter funnet frem, og etter et stemningsløftende vorspiel fO~J) 't redaksjonen seg til det magiske -slottet- mi8f' i Fløifjellslien.

Førsteinntrykket er avgjørende i mange sammenhenger, og etter å ha beskuet Bergen Lysverks gigantiske mulitimedia lysshow i Bergen sentrum, kunne vi gjøre vår entre.

Og hvilken entre. Lukten av god mat veltet mot oss, og personellets vanne smil fikk oss straks til å føle oss hjertlig velkommen.

norsk og bergensk meny. Bergensk fiskesuppe, lammefIlet og Bringebænnousse er like traust og norskt som styrealterniativet Dovre, og klarer hl"rre å tilfredstille oss på samme måten som Belle~ så går de et problemfritt år i møte. Maten ble en fornøyelse for ganen, og når husets herrer appåtil hadde vært i kjelleren for å finne noe godt å drikke, ble måltidet en fulltreffer.

Bergens svar pd Brideshead Inventaret på Bellevue er imponerende vakkert.

Møblelementet og utsmykkingen får en til drømme seg inn i en typisk torsdagsserie fra en engelsk slottsgård, og når betjeningen opptrer på samme måten er rammen fullkommen. Kaffe avec blir servertt på sølvfat og betjeningen opptrer pent og diskret. Alt gjøres for å skape den rette atmosfæren, og i motsetning til en rekke andre dyre spisesteder, unngår en å få restaurantfølelse n. På Bellevue er det nemlig hjemmekoselig, og det hele minner mer om en rikmannsboiig enn en restaurant.

o

Bord dekk deg!!

Atmosfæren rundt et måltid, og da særlig når en er ute og spiser, får som regel maten til å smake enda litt bedre enn det den virkelig gjør. For vårt vedkommende ble vi fortapt da vi etter en kort tur inne i kaffesalongen prominerte inn i spisesalen. Bulle hadde som seg hør og bør fått storsalen, og et bord som minnet mer om Drammensveien 1, fikk de fleste av oss til å himle med øynene. Det glinset fra glass og bestikk, og det faktum at hele Bergen by veltet mot oss i panoramavinduet tok pusten fra de fleste .

Var nirvana nådd???

Store priser og smd muligheter Når sant skal sies, ser en studentlommebok blidere på en middag hos Erik Kokk enn på Bellevue. Restaurantmat er og blir dyrt, og det er det desverre lite å gjøre med. Bulles motto er imidlertid at ingen ting er så billig at det ikke kan prutes enda billigere. Med den innstillingen fikk vi det hele i bytte for vel to Falsen lapper, og det var ihvertfall vi godt

Norskere enn Dovre Etter Bulles skål kunne de gastronomiske utskeielsene starte, og de skulle vise seg å bli en timeslang seanse gjennom en velsmakende og tradisjonell

6 rotter 5 rotter 4 rOtter 0

~. rotter 2 rotter 1 rOtte

Rottent Iqø~kt=d o Bule

..

åoPPolevei 1ti streit 0

0.

fornøyde med.

Bellevues svakhet er imidlertid sjekkemulighetene. Her stiller den faktisk nesten i samme kategori som Kramboden, da det som eventuelt skal nytes, også bør medbringes!!. Selvsagt kan en prøve seg på betjeningen eller noen andre som er på fest på huset, men for vårt vedkommende var det ikke aktuelt. Festen i underetasjen hadde fri overgang til Pandora, og der har Bulle vært en gang for mye.

o

• •

o

(~·. vrit)slip§t:y7ip.g

To smekker i en flue ~/ Alt skal være større og flotter i julebulle, og derfor testet vi denne uken to steder. Taxien gikk fra Bellevue til Engelen, og det var en aldri så liten miljøforandring. Her var det swing for alle penga, og rokkokomøblene og lysekronene var byttet ut med billig inventar fra IKEA. I og for seg greit nok, men liksom ikke det stedet en føler seg mest hjemme i gallaantrekk.

Ser en bortifra at en øl (0,33) koster nesten 50 kroner og at enkelte 40 år gamle menn ikke har skjønt at jentene som er halvparten så gamle ikke ivrer etter å danse med dem, så er Engelen et greit sted å gå hvis en har lyst til å danse.

11

Styret -92 under lupen

Uenige, men tro?

Bulle samlet en munter og optimistisk gjeng i Merlnokantinen midt i den travleste innspurten for å gi Dovre anledning til å vise seg litt for sine undersåtter før de tar fatt over jul Diskusjonen medlemmene imellom gjennom hele samtalen vitner om en gruppe med store ambisjoner, middels forberedelser og intern høflighet!

/K7

~

-

LARS MARIUS

Påtroppende leder Per Eikrem har samlet en heterogen gruppe mennesker til vervene; her er både allestedsnærværende -kjendise r- og folk som med dette får sin første store foreningsjobb. Vi hopper rett inn i kjernen i styrearbeidet, og spør: - Hva kan gjøres bedre enn Ikaros, og hvordan?

Per er forsiktig med asi noe stygt om sine forgjengere og vrir spørsmålet til: Hva vil Dovre prioritere? Styrearbeid er et kapasitetsspørsmål, får vi vite, og hovedoppgaven er å få tid til langsiktig tenking ved siden av den kontinuerlige driften . Av større saker håper UJrik å få lagt om økonomisystemet, og alle regner med (som tidligere styrer) å få en ny orden på foreningsmøtene.

T tillegg til dette har skolen søkt opptak den eksklusive CEMS-klubben, og styret må jobbe for å tilpasse seg dette.

Norgesnettplanene gjør at Dovre vil søke å markere seg mer i pressen enn tidligere, for nettets konsekvenser for studentene er viktig å få fram.

- Har Dovre noen politisk profil?

Bulle hadde regnet med <lett rødming og bortforklaringer ved dette spørsmå let, men dette har de faktisk tenkt over.

- Vi er e t sammensatt styre med et sammensatt politisk syn. Ingen av oss er imidlertid særlig blå; de t passer kanskje med -moderate radikalere-? Vi aner en slags schizofreni i dette , men unngår videre debatt. Et uttalt sosialdemokratisk styre må det være lenge siden NHHS har hatt.

- Hva er rollen til studentpolitisk ansvarlig? Er hun mer enn et ·samarbeidsledd- mellom NHH og Høyden?

Stud. pol. Tone er ikke tilstede, men de andre mener påstanden er riktig; man sitter i mange komiteer, men får ikke alltid gjo rt så mye som synes for stud. NHH . l og med studenthussaken vil hun få en helt konkret arbeidsoppgave i tillegg til møtevirksomheten.

- Har studentforeningen god økonoEt fjell av styremedlemmer ønsker GUL JOD! (Fone ikke tilstede)

mi? Vil økoansvarligs rolle bli bremseklossens, eller har du noen om råder du synes vi burde satse penger på?

Ulrik:Ja, studentforeningen HAR god økonomi. Rollen som bremsekloss er imidlertid helt nødvendig, for å unngå at kravene til investeringer skal gå mot uendelig. Det er imidlertid to aspekter ved bruk av pe ...:r: I og med frigjøringen av store a ler når Mellombygget står ferdig, vil vi ha stort oppussingsbehov i fremtiden også. Samtidig er inntektene i fremtiden mer usikre enn noen gang; studenthuset i Bergen kan meget god0 en stor konkurrent til NHH' s natt~er, og et eventuelt UKE-samarbeid eller konkurranse med DiB vil redusere UKE-inntektene.

Symposiet er helIer ikke en uuttømmelig kilde i all fremtid i sin nåværende form. Derfor vil det være nonchalant å bruke fonds på dilldall selv om vi har dem på hånden.

- Hva vet eksternansvarlig om NHHAlumni og Infoutvalget? Vil duforandre på utformingen av dette, eller la

Olafs arbeid fortsette ubesudlet?

Trond: jeg har ikke satt meg fullt og helt inn i det nye, og håpe r å komme ste rkere tilbake. De t e r ihvertfall en god ide. For å få sagt de t, så kommer det til å bli e nda viktigere å profilere skolen, samtidig som vi koordinerer med de andre skolene i Norgesnettet.

Det vil det bli brukt mye e nergi på .

- Er det i det hele tatt ønskelig med et studenthusiBergen? TålerNHH-miljøet det?

Per: Jeg er delt positiv.

Tor Helge: Det finnes negative sider. Jeg tro r at effekten blir som en flytting av Hulen. De håper på et bedre konsertlokale, og bedre lokaler for studentaktiviteter generelt. Huset kan (som nevnt) bli en konkurrent til NHH's miljø. Vi må arbeide for, og håpe på, at vi kan få til et (~'1a rbeid med dem, og da må vi s~ølgelig være positivt innstilt. Imidle rtid er det ikke alt vi vet om ansvarsfordeling, prosjektering osv., så vi kan bare love at NHHS skal bli hurtig informert.

Internansvarlig Tove kO(4~r til og vil være med. Vi antaster ti@ine med et flåsespørsmål: - Har du noen vyer for det interne arbeidet, Tove?

Tove parerer: mener du en utvidelse av interntelefonnettet? Nei, jeg skal jo først og fremst smØre maskineriet og samkjøre myriadene av underutvalg.

Dessuten skal jeg sørge for å følge opp miljørapporten og dens konklusjoner.

- Har Tor Høyblokk Midtbø satt seg

PERspektiver: «1 ble overraska over at du ikkje spurde om CF... 1 eikkje med!»

inn i .2+ 1+ 1--modellen?

- Han har ihverdfall funne ud at det blir fire , kommer det bløtt. - Jeg har ' sittet i FU, så jeg har en del informasjon om den . Det som slår meg er at FU er positive til det meste av innholdet, mens den jevne NHH' er er negativ.

Det får meg til å tro at all informasjon ikke har kommet ut til studentene.

Nye, vitale innspill i den saken kommer imidlertid over jul, og vi skal komme tilbake da.

Før vi kaster i oss kaffen, drister vi oss til å spørre: - Hvor mye tid tar styrearbeidet?

Per tror det tar -mye- tid, mens Ulrik regner med å sitte fem timer hver dag.

Det er en dårlig betalt kveldsjobb...

Trond regner med å tenke mye, kanskje allerede i jule n? - og det e r vi glade for å høre. Tor Helge har -litt- å gjøre i UKE-sammenheng også , som han sier selv: -E må nog kjøbe campingseng til ugerommet!-

INNONSE

TELEGRAM: 03new yo2110 .. .. man ønsker studenter og ansatte ved Norges Handels-høyskole en rikti g gledelig jul o g et capit a lt nytt aar stop .. .

]ULE0 L-SMAKER~SEMINAR

12

UEE L BLIR Som de glade gutter og jenter vi er måjr:te vi selvsagt finne på noe å skrive om i Julebulle som 'kunne bidra med noen gleder for oss selv i disse harde eksamenstider. Det skulle, til tross for høytidelige invitasjoner og lovnad om en rel.r:ltivt stille og rolig kveld, vise seg at de fleste som fant grunn til å stille opp på en aldri så liten uhøytidelig testing av årets juleøl, var Bullister med eksamensfritt semester samt Bullister som er sangere i kor med stråha,tter. Sistnevnte har forresten god peilig på øl sånn til daglig, også.

/K:7- HEGE ----Pent oppstilt på rad og rekke stod et lite utvalg av årets juleøl, ni sorter i alt. Vi hadde optimistisk nok gått til innkjøp av 80 flasker, og siden vi bare var sånn i gjennomsnitt 7 personer til stede, så kvelden ut til å være reddet. 'r

Sekretær og bartender Undertegnede fungerte som sekretær og bartender, der jeg fløy rundt med ulike flasker godt skjult under kjøkkenhåndkler, og samtidig ho :) sånn noen lunde rede på hva som befant seg i de ulike flaskene , hvem som likte hva, hvem som fikk hvilke følelser av lukten på nummer 8, hvem som syntes at fargen og skummet på den nest siste vi drakk var den beste etc.

Jeg fant raskt ut at denne jobben var langt vanskeligere enn det å være sånn helt alminnelig sekretær som løper rundt med kaffe og te , særlig fordi jeg selvsagt deltok på smakingen, noe jeg ikke pleide da jeg var sånn vanlig sekretær. Men det var ikke det vi skulle snakke om her.

.. .

ø~ øl og 'mere øl Det er øl dette skal handle om, Juleøl - ordentlig skikkelig juleøl, helst klasse 3, Øl som kan få oss til å lengte etter ribbe og surkål, eller helst etter pinnekjøtt, det mener nå jeg, men jeg var visst i mindretalL Juleøl er blitt en tradisjon her i Norge. Alle bryggerier med respekt for seg selv brygger juleøl, en øl som skal være sterkere, bedre og , mer julete enn vanlig øL Det l.ig?er unektelig s.tor presltsJe blant de ulike ,• .

. ;'"fotø;.Geir.HarakiAase.Gx;'162,.b •._,~ ~.,...,..,.

,~,~."",,-

bryggerier om å få til den beste juleølen, og ulike testinger fmner sted landet rundt De fleste kanskje noe mer høytidelige enn den vi snart skal komme tiL

Hva testet vi?

Den rekken med juleøl-sorter vi skulle gjennom var: EC Dahl, juleøl, klasse 3 Ringnes, juleøl, klasse 3 Mack, juleøl, klasse 3 Frydenlund, juleøl, klasse 3 Arendal, juleøl, klasse 3 Hansa, juleøl, klasse 2 Tau, juleøl fra fat, klasse 2 Carlsberg, juleøl, klasse 2 Frydenlund, juleøl, klasse 3

Skal vi virkelig drikke alt det delr'?

Det var da så alt for mange sorter. Skulle vi likevel gi opp med en gang. Nei, vi måtte tenke på våre kjære lesere som ikke har penger nok igjen av sitt lille stuielån til å teste ut alle de ulike Saltene øl, og som spent venter på våre resultater. Da vi kom på dette og hadde diskutert det noen timer mens vi satt og så på alle ,flaskeoe, begynte vi å drikke. Nei, smake =, heter det visst ,Bortsett fra at vi ikke spytter ..... - '

- # • . . , •• _ "

. _.'

~_

ut etterpå.

Her kommer poenget Er det forresten noen av dere som leser som fortsatt henger medl. Nå skal jeg nemlig begynne å komme til poenget. Her kommer endelig resultatene, og husk det var ingen (utenom meg, som kan holde på alle hemmeligheter) som visste hva vi drakk.

Bare en liten ting til slutt (før vi begynner altså).

Vi ga de ulike sortene poeng på en skala fra 0-9.

Denne passer jo bra i disse e ksamenstider.

, LL. .. ,.

".'",:;','."

EC Dahl - klasse 3

Frydenlund - klasse 3

Arendal - klasse 3

Ringnes - klasse 3

De første kommentarene på denne ølen var at ·d en hadde en ·bedriten. farge og en stram duft, noe i retning av hjemmebrygg. Da vi kom på at farge og lukt egentlig ikke hadde så mye å si .. år det gjald øl, gikk vi over til å teste elve smaken. Flertallet var enige i at denne var klasse 3, bortsett fra Arne Petter - som tok feil.

Denne hadde en kvalmende bismak og en b itte r ettersmak med et snev av sirup. Vi var enige om at det ikke var noe spesielt med denne.

Dette ølet har sånn farge julebrus burde hatt. Smaken minner om syre.

Det virket e tter enkeltes me ning som om dette hadde ligget i me tallrør med litt vann i. En kunne se for seg noen halvrustne greier.

Bare Arne Petter klarte å tippe riktig, han hevdet helt fra begynnelsen at dette var Frydenlund. Lama hevdet at han ville bli pinlig berørt dersom dette var Frydenlund, om han ble det merket jeg ikke n til.

Dette ølet hadde gla' skum .. Det var mildt og godt, og litt søtt, selv om sistnevnte kanskje kan skyldes at vi holdt på å spise pepperkaker. Ølet var det mørkeste til nå. Vår mann fra sørlanclskanten mente at dette var en øl mer som han kjente den, både fra jul og majoneskrig i russetiden.

Mange var enige om at dette var den som minte mest om jul til nå. Det var som om vi kunne høre snøen knake under skoene.

Poeng: 3,83 -

Poeng: 5,67

Holdt opp mot lyset hadde denne en meget julevennlig fa rge, mente noen.

Andre me nte at den var for lys til å være juleøl, at den kanskje inneh oldt for mye vann. Smaken bekreftet det siste. Den var tynn, men lett å drikke va r den, for innholdet i glassene. forsvant fort. For mye smak av vanlig øl kan sies å være en dekkende karakteristikk av Ringnes-juleølet. Det var faktisk en del av panelet som ganske raskt tippet at dette meget bestemt måtte være Ringnes, at det var en Osloøl var det liten tvil om.

Poengsum: 3,17

P engsum: 3,29

Frydenlund, klasse 2 frafat

Mack - klasse 3

Carls berg - klas se 2

Hans a - klas s e 2

Lama var visst den eneste som likte denne . Han mente ølet hadde den gode, gamle sirupsnippesmaken. De andre mente at dette ikke var noe som helst, at den var flau og tam og at den hadde en stygg farge.

Her var første spontane kommentar at ølen hadde e n nydelig farge og at den var klart bedre enn de to foregående. Masse deilig rap-skapende saker ble det hevdet at denne inneholdt.

Jeg synes raping e r ekkelt.

Mange mente at denne ga skikkelig julestemning, og enkelte ku nne se for seg sossisser.. Rett og slett jul, var vi enige om.

.Disguisting og ubestemmelig farge!

Det samme gjelder for smaken-, kom det kjapt fra en av d~ tilstedeværende.

Den var kjedelig, rett og slett. En mente at denne var så dårlig ' at det måtte være Ringnes. ·Det er ikke mulig å beskrive en smak som ikke eksisterer-o ·De nne frister ikke til gjenkjøp-. Kommentarene haglet, og jeg hadde etterhvert nok med å notere. En mente at dette smakte som den halvp arten som stod igjen etter vorspielet, og som man helte i seg på nachspielet. Ølet var dvaskt og varmt!

Dette var juleøl som smakte vanlig god øl, og de fleste var enige om at det måtte være Hansa . Fargen var mild og ordinær, men ølet var alt for mildt. Det var jo heller ikke så rart siden dette var klasse 2. Klasse 3 hadde vi nemlig ikke fått tak i. Det var vei fordi Lama ikke hadde giddet å kjøre til m'e r e nn en butikk Jentene i panelet mente at dette var godt, og de trakk snitte t opp med sin p oenggivning. En i panelet mente at forsmaken var god, men e phtersmaken var dårlig. Dere kan jo gjette hvem q.et var.

At Hansa ikke gir en lyst til å spise ribbe og surkål, har jeg full forståelse for.

Poeng: 3,2

Poengsum: 6

Poeng: 3 Tou - klasse 2 Denne smakte .nesten ingen ting og var ukje nt for de fleste. Noen tippet Ci.rIsberg, fordi de ikke hadde kjent smaken før. At smak og lukt var som øl, var det ingen tvil om. Theodor hevdet at han kunne drukket 10 til av denne uten problem. Det må i tilfelle bli i morgen, spør du meg.

Poeng: 4,2

Poeng: 5,83

Etter dette var vi nesten enige om at øl var øl, og vi overlater den videre smaking til dere. GQd jul og godt øl!

NISSE

'14

~lJt~·~tiU~

5.12.1991

Ny giv for konsulenttjenester:

NISSE-STRATEGI Her kommer en strategisk utredning om din virksomhet som vi i Bulle-redaksjonen har tatt oss denfrihet dforeta pd dine vegne. Det er vdr klare oppfatning at tiltakene vi foresldr vil bidra til at din virksomhet blir oppdatert med ,noen av de mest spennende av dagens teorier pd omrddet. Resultat: en omfattende og kvantifiserbar forbedring av ditt økonomiske resultat.

1.AfarkedS~øring

?

Du l.lOdervurderer en potensiell global prom. I enkelte områder hvor ,d ine produkter allerede er godt kjent, er ditt image uklart (du er blant annet kjent som Santa Claus, Father Christmas, Pere Nicholas og, i Polen, Gwiazdor).

Bulleredaksjonen har diskutert saken, og foreslår at du etablerer et mer moderne navn: Julenissen Co Int. Dette vil gjøre deg i stand til å øke utviklingstakten ved å bruke samme logo og varemerke over hele verden.

kabel- og satelitt-kanal kan bli en melkeku i seg selv, i tillegg til å gi dine produkter verdi/ r U ek-

Reinsdyret bør kanskje skiftes ut med ...

tistikkontroll og kvalitets ledelsesteknikker.

3. Prising

På dette områn vi i tillegg spon~ .g. re råd anbe- Finansielle tjefale en bok. Kaneste r. Avbepittel 6 i Arne Riitalingsordninses ·Interne Styger på presanringsdata. beti~dler temaet, gene'c ~nnom Nisse ~rd, er ~iden boken er en naturlig tjeI områder hvor produktene dine på veg ut av penneste. sum ved NHH, ikke har skapt suksess, viser våre kan den sikkert markedsundersøkelser at du blir oppFor å bli mer fattet som for .kald., for .gammel. eller skaffes til veie for en overkommelig for .julete•. Morgendagens vinnere må effektiv krever ditt operere etter filosofien ·Tenk globalt, varemerke bedre pris. , Til tross for nødvendigheten av et handle lokalt., slik at Julenissen Co beskyttelse. Det burde kunne oppnå streng overvåking av de fleste lands avbetalingssystem, mener vi at betaInt' s markedsføring må tilpasses til de enkelte lands behov. Målgruppen i lovverk. Idag gjør varehus, foreninger ' lingene først og fremst bør skje konThailand, for eksempel, vil reagere og amatører deg til en upersonlig tant. Våre undersøkelser viser at ditt positivt til en ung, T-skjorte-kledd fi- halvfet, mannskledd-i-rødt skikkelse, marked naturlig nok er prisuelastisk, gur. Prikken over j' en vil kanskje være og skader ditt mest på grunn av å bytte ut reinsdyrsleden med en fly- image. Vi foreslår at kjøpsbeslutningen som oftest er tende slede som blir dratt av to delfi- at du først går til ... to delfiner om denne. påvirket av emoner. En del internasjonale stjerneartister, sak, og deretter sjonell utpressing som er på markedet med nye CD' er, skaffer deg lisens fra et utspekulert har vist interesse for å støtte dine \ til et dertil pasbarn, som ikke produkter. Vi tror at for eksempel sende honorar. , bruker sine egne korte innslag med Michael Jackson penger. Dette er kan bidra positivt til å formidle bud- 2. Salg og Distribusjon skapet det nye konseptet krever. en unik mulighet Dagens ordresom du sikkert ikke aner konseDitt globale merke kan også brukes system er foreldet. kvensene av. Gitt til å erobre nye markeder. Vi har Vi har estimert at et mer fleksibelt identifisert fire strategier som kan hjelpe 89,763 prosent av prisfastsettingsdeg å ekspandere både i bredde og alle ønskene aldri når din grotte på system, kunne du dybde: - Gitt dagens bekymringer over dy- ' Nordpolen. Vi dra fordel av ditt sesongmessige renes rettigheter kan Påskeharen foreslår fargekomonopol til å øke være et verdifullt tilskudd i en ag- dete, maskinlesinntektene radigressiv, livsstil-orientert markeds- bare bestillingsskjemaer , hvor kalt. Imidlertid føringskampanje. bør du være klar -En Drive-In Presang-ta-med-hjem barna nøya ktig over lokale antifranchise-kjede i de industrialiserte kan spesifisere trust avtaler og land, hvor konsumentenes tid er. hvilke presanger lover. de vi ha. Ordrene knapp faktor.

- Julenisse ChanneI. Gitt prograrn- burde settes inn i mangelen i hurtig-liberaliseringen et sentralt Leke-Kjøpe-System (LKS) , 4. ArbeidSstyrke Du skal ha honnør for ditt arbeid for som foregår i dagens mediaomgi- som selvfølgelig må innbefatte de nyvelser, føler vi at en barneorientert este programmene i lagerstyring, sta- alvesamfunnet. Vi tror likevel at virk-

sornheten i grotten bør bli gjenstand for en omfattende hierarkisk omstrukturering. Vi har kalkulert ut at en robot kan gjøre jobben for ti alver. Men en like nærliggende løsning, er å benytte asiatiske leverapdører.

5. FinansieU struktur Endringene vi foreslår kan gjøre det nødvendig med en endring i den finansielle strukturen. Kostnadene kan enten møtes med gjeld eller aksjesalg i det nye selskapet Julenissen Co Int. Andelene kan prises høyt, av samme årsaker som nevnt under punkt 3, andre avsnitt, dersom de skal selges direkte til barn. Men det er også andre strategier tilgjengelige. For eksempel å inngå joint ventures med de store internasjonale leketøyprodusentene, _ som da vil finansiere din globale lan-i..,.. I sering.

Vår regning på konsulenttjeneste er vedlagt. Dersom du finner det nødvendig å følge våre ekspansive råd, ser vi gjerne at du betaler. Skulle Julenissen Co Int. i fremtiden ha behov for ytterligere råd (i for eksempel spill,teori, giftpille-strategier eller andre overtakingsstrategier) bidrar vi gjerne.

Bullered'lksjonen Høst '91 diskuterer gjerne saken nærmere etter ferien.

Inntil 15. januar er vi imidlertid å finne på stranda på Tenerife, finansiert av saftige honorar fra Capitalistisk Folkeparti for ikke å ha avslørt mer av deres virksomhet.

/

Krigsjuleskade En dag stod jeg inne på toalettet på Børs Cafe og pissa. Plutselig kom det en mann inn og stilte seg ·i pissoaret ved siden av, og da jeg kikka på'n så jeg at han pissa to stråler. Da sa jeg: -Det var merkelig. Du pisser to strålei, du.

-Ja, sa mannen, du skjønner at det er en krigsskade.

-Å ja, svarte jeg da.

Like etter kom det løpende inn en tredjemann og stilte seg opp, og det spruta til alle kanter.

-Jaså, har du krigsskade du også, sa jeg da.

-Å nei da, sa' n, jeg har bare ikke fått ned glidelåsen ennå.

For mye jule-pasta?

Julesex-debut

Som sagt, så gjort. Det var over på ei lita stund, det, og Kurt rusla hjem igjen.

-Du kan da ikke ha rukket å være i Det kom en fortvila mann '1 legen Det hadde vært konfirmasjon på en dag og sa: Sotra, og dagen ett~r sa faren til Kurt: . byen alt, sa faren da han kom hjem.

-De må hjelpe meg, doktor, for De -Nå er du blittv-oksen, gutten miri . .

-Nei <da, men jeg traff beste mor på skjønner jeg driterlange firkanta strim- Her har du 100 kroner, så kan du dra veg til busstoppet, og fortalte h enne ler. ' - inn til byen og få deg kvinnfolk. hva jeg skulle. Så sa hun at det ikke var nødvendig å reise helt til byen for det, -Å, sa legen, ,d~t høres merkelig ut.

Joda, Kurt la i veg. Oppynta og fin De får kle av Dem, da .så får vi se.. dro han avgårde, men på veg til bus- for jeg kunne få fitte av henne, så . kunne hun få de 100 kronene.

Mannen begynte å kle aV seg, og da , stoppet møtte hal1 bestemora si.

-Hva er det du sier. 'Har du pult'a -Hvor"skal du hen i slik ei fart, da? han var kommet halvvegs, så'sa legen: -Jo, sa han, jeg har fått 100 kroner av bestemor?????

-Stopp, stopp, stopp, det er nok. Det -Ja, sa gutten, du puler mora mi, jeg er nok ikke noe galt. Bare husk at far for å dra til byen for å kjøpe meg puler mora di, og penga blir i familien . kvinnfolk. neste gang De setter Dem, så dra opp helsetrøya. . -Å ja, sa bestemora, men du behøver da ikke dra til byen for det. Det kan du få av meg, så kan jeg få hundrelappen.

,'o

Det var ei jente som kom kjørende med en moped som hosta og harka, og det gikk i røkk og napp. Og til slutt så stoppa den. Jenta ble stående, og lurte It på hva hun skulle ·gjøre. Plutselig kom det en bilist som rulla ned vinduet, og lurte på om noe var galt.

-Ja, sa jenta, den lugger så fælt.

-Jasså, sa bilisten, det må vel være noe galt med setet, da.

Andersen p,å gamleh.jemmet var kåt og gæer' n, og prøvde seg til og med på ' bestyrerinna.

-Vekk med deg, og hold deg unna, din gamle gris, svarte bestyrerinna.

Men Andersen ga seg ikke, og slo opp et oppslag på døra si. ·Ett nummer i senga: 400 kroner. Ett nummer på golvet: 100 kroner-o Det varte ikke lange stunda før ei gammal kjerring kom viftende med fire hundrelapper, og sa: -Her er jeg, her er jeg!

-Å, skal det v , et nummer i senga, sa han. ' -Å, nei da, flirte gamla. Fire på gølvet!

"

~r.

Julekåfog gæer'n Røkk Og julenapp

--"

~ ..

;':,'

.::{iJ"\i;·tr'\\:;:)i,;·'.·.'.<: "',

...... '.. ,.'.....

.'

""",

'. ."

~.:

, _",:'j,r,'

.. ',.

. .. '. . .

';'

I~

-I'.m sorry

YOll

saw me, Timmy. Now 1'11 have

or-<t:~ER~2

o

R

...

E

ti

aR8.

to kill YOll.

eR SJt.KKYI'U)I ~~

LEDaSaJ viRkeR SV~VY1<iiGt; STUJ)f;~ ER GaC..J~E LESNjN~NC

mm ER

U~K'l.ANtt:R­

L-'iGæ" DN-tENE ER Tit:rALENDE: OG, lvliWf)5ereR

D€SSu'T"al HAR Jffi "muffET"EN BLoNDit.Jc/ Sot1 l.fT"eJ 1VIL HAA. ETr C'::Cxfr ØYE ilL M€q!

·16

•t

Bulleredak Fra venstre mot høyre: Einar Gisholt (Ill), Kristin Paus (IV), Margit Bersvendsen (Ill Christian jomaas (Il!), Lars Marius Brelin Furu (IV), Inger Lise Ree Nordt Espen Marcussen (Ill)

17

~

, '

rzen høsten 1991 . an Tboroald Rønning (1), Cecilie Melland (1V), Stephane Abouaf(MlB), Hege Sinding (1V), (11), Arne Petter Sanne Erichsen (V), Charlotte Hartvigsen (11), Per Eikrem (Il1). r på side 3 da bildet ble tatt. '

o

SØt~·3øu~

TUL PA HATLEBERG

5.12.1991

19

--

Ingen j·ul uten snop:

STUDENTENSTR0ST Hører du til blant dem som må tilbringe uforholdsmessig mye av juleferien i Bergen? Vil du i dr se hjemstedets hvite julestemning bli erstattet av regntung, grå undervanl'lSjul på grunn aven eller annen omstendighet? Bulle kan ikke hjelpe deg med den fysiske forflytningen, men savnet kan kanskje lindres noe ved hjelp av denne siden. Christian har nemligfåttferske oppskrifter fra sin opPfordrende mor på småknask som du ikke kan være foruten når året går mot slutten. God bakst!

PEPPERKAKEDEIG MORMORS FINE, GAMME'LDAGSE 2 dl sukker SMUL TilitNGER

EGGEPLOMMEKAKE SERINAKAKER

1 1/2 dl sirnp (lys)

250 gmelis

1 ts ingefier

3 ts kanel 1/2 ts nellik 1 ts kardemomme 1 ts natron

4 egg

.e •

2 eggeplommer

300 g. margrin

1/4 ts bjortetakksalt

3 kopper s·~ er

1/2 kg hvetemel

250 g jarin

ilr skjæit

Eltes godt, trilles i pø res.

Piskes til eggedosis

l1

1 1/2 kopp fløte piskes noe.

1 ts vaniYesukker

1/2 hjortetakksalt 1 egg

Blandes i eggedosisen.

Egg og mandler oppå

8 kopper mel (650g - Spar litt

.

150gsmør

til kjevling)

1 egg

6 ts bakepulver i melet

Fremgangsmåte :

500 g hvetemel

2 ss smør knas i mel/bakepulver-blandingen

Smuldre mel og margrin.

KRYDDERSILD

Alt blandes. Kjevles deretter ut, ikke for tynt.

3 sild (k1Jldder)

Trykkes ut (med smultringform) .

1/2 dl olje

Stekes i smult.

Visp egget godt, bland i rekkeføfge.

Trill kuler. Trykk ned med gaffel.

Pensle med egg.

1/2 dl eddik 7%

HAVREMAKRONER

Dryss med skoldede, hakkede mandler.

2 ss vann

5 kopper gryn (store)

(f!erlesukker etter smak).

. 1/2 dl tomatpure (minste bok-

sen)

1 1/2 dl sukker

Knust pepper Hakket løk (Ca.l) 1 laurbærblad

Hakket sylteagurk Litt dill.

2 kopper mel 2 ss sukker

2sssmør 2 is bakepulver 4-5 ss melk

kanel Stekes 190-200 grader, 10-12 min.

En aura av ro og trygghet treffer meg idet jeg trer inn på hans kontor. Veggene er mørke, men det er likevel lyst derinne. Andektig setter jeg meg ned, og lytter.

/K7

ARNE-PETTER

ordet Statskirke som i dagens situasjon er et tilslørende ord. Det er jo mange som til og med bruker det som et slags egennavn på Den _) Norske Kirke. Den heter ikke Statskirken, men Den Norske Kirke og den har levet fra Olav den Helliges tid frem til idag under vekslende organisasjonsformer og former for statstilknyttning. Det har jo foregått en svært så enorm omforming av hele det kirkelige lovverk, og vi har fått en mengde selvstendige kirkelige organer, et kirkemøte som nå har beslutningsdyktighet når det gjelder gudstjenestespørsmål, prestetilsettninger. Det skjer ikke lenger i Statsråd, men i Bispedømmerådene. Jeg stiller spørsmål om det er noen mening å kalle en kirke for Statskirke. også irikirkene hos oss har offentlig støtte og de må til gjengjeld fotholde seg til et offentlig loverk og akseptere visse betingelser.

Alle kirkesamfunn er mer eller mindre statskirker. En kan si at Den Norske Kirke er litt mer statskirke fordi vi i litt mindre grad kan bestemme hva vi vil bruke pengene til. Politikkerene har større kontroll over pengesekken hos oss. Å snakke om Statskirken som en absolutt størrelse og som om ordet sa noe klart og entydig har liten hensikt. Problemet for oss idag er ikke Staten, men kommunene. Mye av kirkens praktiskøkonomiske forvaltning hos oss er flettet inn i:, det kommunale lovverk. Det som er det presserende behov for oss idag er å få gjort opp med kommunekirken, ikke statskirken. Staten gjør oss veldig lite fra eller til.

-Når nkk du et bevisst forhold til kirken?

Ja, det har vel vært mer eller mindre bevisst alle tider. Jeg har heldigvis vokst opp i en familie som hadde det du vil kalle et bevisst forhold til kirken. Da jeg var fem år gammel var jeg veldig opptatt av at jeg skulle bli prest når jeg ble stor.

Siden skiftet det litt gjennom årene. Da jeg var ti, elleve år ville jeg bli politikker, og etter det var det en periode jeg ville bli offiser. Det var omtrent på den tiden da Norge ble okkupert.

Men man kan vel si at det var i 14, 15 års alderen , i tilknytning til KFUM-miljøet i Bergen Ynglingeforening jeg fikk et virkelig bevisst forhold til kristen tro, og at jeg våget å stå frem å si at jeg vil være kristen. Det var ikke slik lenger at jeg slang med på grunn av far og mor. Som konfirmant i lS-årsalderenbegynte jeg å gå meget regelmessig og bevisst i kirken og oppdaget at dette egentlig var noe fantastisk stort i tid og i rom. Et fellesskap som spente gjennom århundrer og hele den hellige allminnelige kirken utover jorden inklusive engler og helgener og tilbedelsen i den himmelske katedral. Det var en helt overveldende opplevelse, og siden da har jeg nok hatt et intenst bevisstgjort forhold til kristendommen og kirken.

-.J

-Det nærmer seg jul Vil du kort beskrive din barnedoms jul?

I min tidige barnedom var faktisk juleaften fortsatt vanlig arbeidsdag så jeg husker at far var på kontoret, men kom riktignok hjem ved halvtre tiden. Vi begynte feiringen senere enn idag. Juletrepyntingen foregikk utover ettermiddagen på selve juleaften og det var først når aftens roen begynte å senke seg ved sekstiden at vi tente juletrelysene og feiringen startet hjemme. Vi gikk til kirke på juledag. Selve juleaftengudstjenesten e r jo noe nytt i vårt århundre, for oss var første juledag det store, store høytidspunktet. Siden var det også den forskjell at det var mye juleselskapelighet, og julesesang som stragte seg langt ut gjennom januar-måned. Det var så godt som fritt for julebord og forhåndsfesting. På e n måte kan man si at julen har skiftet plass i kalenderen. Jeg mener den gamle julemodell som startet først på juleaften, men strakte seg lenger, på en måte gaven sterkere høytid~ ­ opplevelse. Når man starter allerede i slutten av november og tar både det ene og det andre og . det tredje på forskudd, er man så sliten når selve juleaften kommer at man synker sammen med et gisp.

-Hva er for deg det viktigste med julen?

Det kristne budskap at himmel og jord ikke er to.adskillte verdener. Juleevangeliet er budskapet om en gud som ikke er fjern og ufattelig men som stiger inn på vår jordiske arena. I noe så uenderlig menneskelig som et lite bam under så fattige og enkle omgivelser som overhodet mulig og dette skaper et brospenn mellom himmel og jord, mellom tid og evighet. Mellom det fullkomne og vår høyst så famlende og hverdagslige tilvaerelse og dette svimlende per-

-Hva vllle du ha fortalt en konfirmant idag?

PERSONLIGE DATA Navn:

Per Lønning

Stilling: Alder: Utdannelse: Sivil status:

Biskop i BjØrgvin bispedømme ?

Teolog Gift

spektivet som er julens innhold. Alt annet får sin berettigelse og mening etter hvordan det kan føye seg inn som en understrekning av dette.-

Ditt syn på Statskirken. Er du, hvis nødvendig, villig til å kjempe for dens eksistens?

Jeg er først og fremst villig til å kjempe mot

Mange ting. Egentlig er jo ikke 'hovedsaken å fortelle, men å gi en praktisk hjelp. Spørsmålet for unge mennesker som skal finne seg selv, e r ikke så mye et spørmål om å få gitt dem meninger som om å få tilbydt dem et miljø. Et fellesskap hvor de kan leve, kjenne seg trygge, Oppnå en integrert opplevelse av liv og virkelig. het. Og her er jo det fortvilede problemet at vi på mange måter lever i et istykkerslitt samfunn, et samfunn uten ekte fellesskap og hvor man griper fortvilet i alle retninger for å finne en mulighet for å høre til, bli akseptert og fungere i forhold til de andre. I dagens forbrukersamfunn vet kommersielle krefter å profittere på de tte og ungdommen blir utbyttet. Å få sagt dem viktige ting og vesentlige sannheter som de lytter til og nikker og smiler i øyeblikket, det strekker bare ikke til. De er prisgitt en livsvirkelighet de ikke kan verge seg mot, som de ikke har herredømme over, og hvor de opplever å bli solgt på dagens slavernerked. Hele p opindustrien synes jeg er et talende eksempel på dette: Hvordan ungdommen blir utnyttet og den pris . de betaler for fellesskap, for å høre til. De må . bare akseptere dagens børsnoteringer og platebarometer. Det jeg først og fremst prøver å si, er at jeg vil hjelpe dem til å gjennomskue dette og stille det livsnødvendige og fortvilende spørsmål; hvordan kan vi forholde oss for å oppnå distanse og frigjøring i forhold til disse kreftene i tiden? Jeg tror at unge mennesker, hvis de skal lære å se seg om ener tilhørighet, . identitet,

21

~1f1;<l·JtiU~, 5.12 .1991

fellesskap, så forutsetter det ikke så rent lite av kritisk bevissthet overfor dagens omgivelser, og at det på en måte e r der det er behov for å starte.

-Tror du et even tuelt EF-medlemsskap ville få n oe betyd ning for kirken?

(

Alt som skjer med samfunnet har følger for kirken. Det er ikke godt å si hvor store følgene vil bli. Jeg merker jo at det er endel kristne kretser som forholder seg nærmest hysterisk til EF - debatten. Hvis man har fulgt med de siste dagene i Dagen er det ikke mindre enn uhyrlig hvorledes Nei - bevegelsen boltrer seg i skremsler, ville fabuleringer. Kirken bør ikke ta standpunkt for eller imot medlemskap, men den har likevel et ansvar for å bidra til å sanere meningsutvekslingen og peke på forskjellen mellom ansvarlig og uansvarlig meningspåvirkning. Vi har endel kristelige organer idag, og det må sies klart. det skal jeg stå frem å si offentlig med Dagen i spissen , som går milevidt over streken i ansvarsløshet i denne saken. jeg tror man må hjelpe folk til å tenke reflektert over spørsmålet; hva er og hva er ikke feUeskap, ekte fellesskap i dagens verden? Kan vi verge oss mot kommrersialisering og forbrukerukultur ved å velge bevisst å bli stående som nasjon for oss selv på vår egen plattform eller er den eneste muligheten at vi stiller opp sammen med de nasjopner som omgir oss i felles diskusjon, felles tautrekninger om så skulle være nødvendig? Dette er spørsmål som til nå er blitt altfor overfladisk feiet unna i debatten.

-Hvordan var s tudenterlivet som teologistuden t?

Det var et helt annet samfunn med helt andre økonomiske forutsetninger. Det paradoksale e r at vi var mye fattigere . samtidig hadde vi mindre økonomiske bekymringer. Det kan lyde som en selvmotsigelse, me n de t e r det fa ktisk ikke. j eg må si jeg har veldig vondt av dev u nge idag fo rdi de blir utlevert til en så stresset og bekymringsfull livssituasjon allerede når det gjelder utdanning og forberedelser. j eg bodde hele studietid, tro det eller ei på noe som ble ka lt Dorrnato rie t på Menighetsfakultetet. (Dorrnatorium var sovesalen til mu nkene). Vi bodde syv stykker i e t gammelt klasserom, og jeg hadde det helt herlig.

Jeg syntes det var festlig og' kunne ikke et øyeblikk ha tenkt meg å flytte på hybel og bo alene. Hva vi hadde av skøyerstreker og ablegøyer med hverandre er helt utrolig. Jeg kan bare sette meg ned å tenke, hvis jeg vil ha en litt avslappet kosestund, og tenke tilbake på den tiden. Samtidig så var det et miljø som var alkoholfritt; det betydde at det ikke var noe ukontrollert spetakkel. Vi hadde det veldig morsomt og ertet hverandre, men det var likevel så uenderlig harmløst. jeg ser med stor glede tilbake på mine dessverre altfor korte studenterår.

-Har du noe forbilde?

Nei, jeg har ikke noe entydig forbilde. Det kan nok være i enkelte situasjoner eller avgjørelser at jeg tenker på den og den som jeg har fått impulser; mennesker jeg har kjent i nærmiljøet 'og som jeg:har vært igjennom forholdsmeSSige oinfatende historiske,studier med, Det har gått med meg so~jegt(or det går m~d svært mange

menn når man når litt opp i årene; man blir mer og mer opptatt av tanken på sin egen far, så man ubevisst griper seg i at man spiller den farsrollen man har opplevd i egen barnedom og ungdom.

Og det er ikke det verste jeg kan gjøre. Jeg må si at e r det noen som jeg beundrer når det gjelder menneskelig livskvalitet, omsorg, kjærlighet, redelighet, som jeg gjerne ville ta til forbilde, så er det min far. Selvom han ikke var akademiker og selvom jeg veldig godt innser at jeg utifra alle mine studier på mange områder må tenke endel forskjellig fra ham og anlegger perspektiver som han ikke var istand til å anlegge når det gjelder filosofi og samfunnskritikk og slike ting, så gjør ikke den begrensning jeg ser når jeg som akademiker skal forholde meg til ham som et veldig alminnelig me nneske med en veldig begrenset skolemessig ut~ 'se. Selvom han bare hadde en folkehøys~ . ...... å betyr det veldig mye for meg å se ham for meg som forbilde.

-Ønsker du deg flere kirkebryllup og b arnedåper?

Jeg vil gjerne C' , to spørsmålene hver for seg. Når det gjel kteskap , så e r det ø nskelig at folk gifter seg. Jeg synes å se av statistikkene at dette med ugift samboerskap begynner å gå en smule av moten. Når man innser at et hvert levedyktig samfunn opp gjennom historien har hatt et fast regelverk når det gjelder familiefellesskap, skjønner man også at man bidrar til det alminnelige samfunns -oppløsning hvis man handler slik at disse spillereglene smuldrer opp. jeg vil på ingen måte betegne ugifte samboere som moralsk mindreverdige i forhold til de som inngår ekteskap, men jeg vil si jeg ser en god slump tankeløshet i dette at man bidrar til å oppløse det som har vært av regelverk rundt dette med samboerskap. Det ka n være situasjoner de r man opplever en trafikkregel besvæ rlig, men te nkende mennesker følger allikevel trafikkregle ne fordi de innse r at det er i hele samfunnsfellesskapets interesse at vi har og respektere r regler. Vedrøre nde sp ørsmålet om kirkelig elle r borgerlig vielse er de t klart det ene er like gyldig som det andre, men når jeg gjerne ser at et ungt par ko mmer til kirken, er det fordi jeg ha r vært vitne til alle de gode og nyttige samtale r kirke n får med brudeparene. Jeg ser med stor glede tilbake på de tankeutvekslingene jeg har hatt i forbi ndelse med slike sa mtaler.

Videre er et bånd til kirken en åpning til den store helhetsvis jone n at livet og hele vår tilværelse høre r hjemme innenfor en guddo mmelig plan. Er det noe mennesker idag har behov for er det denne visjonen.

Angående barnedåp har jo dette også å gjøre med denne tilknytningen. jeg ser to viktige tilnærmingsvinkler her: det ene har naturligvis å gjøre med at vårt folk fra gammelt av har en kulturell identitet som ligger i det felles mål som kirken utgjør. Det å unndra et barn fra dåp betyr at man stemmer for oppløsning av dette' gamle kulturfellesskapet. Fra kirkens side er det allikevel formidlingen av evangeliet som er det viktigste: delte blir vel intet sted d ette er klarere enn når det lille barnet stille r helt uten kvalifikasjoner og illusjoner om egen storslagenhet og blir tatt imot som Guds barn. Imidlertid er det også klart: hvis det er foreldre som bevisst ønsker å distanSere seg fra dette og som ser på dåpen bar~ som en slags sosial tilpasning så må jeg' si i t"selve fOnitsetnit1gen for dåp ikke- er ·tilstePe rT øa g~er , dt1t:hele HLhWnPU$:r.

-Er d e t n oe du ville gjort annerledes i livet - e ller ikke gjo rt?

Ååh, uendelig mye, uende lig mye, jeg kunne ha skrevet tyve bind om det. Jeg har overhodet ikke troen på det feilfrie menneske. Hele fundamentet for den kristne tro er jo Guds tilgivelse - hadde jeg ikke hatt bruk for den, hvorfor skulle jeg da være kristen?

-Er folk mer religiøse i samfunnet i krisetider enn når man de det trygt?

Det kan faktisk se slik ut. Forholde t var jo slik under krigen at kirken opplevde en veldig tilstrømming, mye takket være dens funksjon . som motstandssymbol i og med at biskopene protesterte mot mange nazistiske aandlinger og etterhvert nedla sine statlige em' •. r. Det var mange som uttrykte sympati og s e fellesskap ved å vende seg til kirken. Det kan også tenkes at menneskene tølte et sterkere behov tor GuCl i den vanskelige tiden. Imidlertid, siden kirkeoppslutningen sank betydelig etter krigen, kan Pl overfladisk dette i seg selv være avslørt SOll}it behov. Vi ser eksempel også t -Tyskland: den stille revolusjonen' startet fa sk i Nikolaikirken i Leipzig, og folk hadde et uhyre behov for kirken i denne situasjonen. Man skulle da tro at de ville slutte opp om kirken også da seieren var et faktum, men i stedet pustet menneskene lettet ut og sa -nå klarer vi oss!· - og mistet interessen igjen.

-Oppsto kristendomme n som følge av folks søke n etter J!lOe trygt å forholde seg til?

Det er en altfor enkel forklaring, men sammenhengen er der. Mennesket er skapt med behov for å høre sammen og hører til.

-Støtter du fullt ut kirkens forklaring på jordens tilblivelse?

Slik de fleste vil oppfatte det spørsmålet må jeg svare et ubetinge~ nei. Bibele n starter med to helt adskilte skapelsesfremstillinger, nemlig første og anne t kapitte l i første Mosebok. Hvis man se r på det ytre hendelsesforløp, er det helt umulig å forene de to. Minst e n av dem må være feil , kanskje begge. Det som er inte ressant for meg, er at disse to beretninge r, som stammer fra helt ulike tidsaldere, med ul ike kulturtrekk, de har noe helt fundamenttalt· felles, troen på Gud som skaper, og at mennesket er satt på jorden som hans håndlanger, som Guds tjener med et umiddelbart ansvar overfor skaperen som ikke noen annen skapning har, for å ta vare på skaperverket. Så Bibelens skapelsesberetninger er for meg noe som inneholder det helt sentrale om verden, mennesket, meningen med alle ting.

Som en ytre refleks av verdensbildet og av -forskjellige tiders naturhistoriske forestillinger sier den meg ikke noe annet enn dette; kristen skapertro er fullko mment uavhengig av vekslende tide rs vekslende verdensbilde. Vi forho lder oss til dagens verdensbilde på samme måte som de i tidligere tide r forholdt seg til sin tids verdensbilde.

-Hvilken religion synes du har mye fint i

seg?

Det finnes. fine trekk i all menneskelig sannhetssøken, og du vil kunne peke på det

innen alle religioner. Det finnes riktignok også moderne kommersisliserte religionserstatninger som det ikke er mye fint å si om. Religion er jo et utrykk for menneskets dypeste livs behov og fineste evner. Evnen til å gi seg hen til å høre hjemme i et grensesprengende fellesskap, og som utrykk for dette vil jegsi at all religion er fin.

Spørsmålet er jo bare om det de da til syvende og sist kan gi meg svar. Om det er solid nok til å holde. Jeg har aldri kommet utover den konklusjo n at religioner er uttrykk for det store livsspørsmål som de bidrar til å holde levende.

Det blir et svar a v typen; hold oppskriften så skal det gå deg vel. Mens derimot evange liet e r et budskap om en Gud som elsker radikalt på tve rs alle våre umuligheter. Selve dette budskape t om den suverene gavemildhet som også Bibele n fanger inn i ordet nåde, har jeg ikke observert noe sted i re ligionens verden. Det har jeg bare observert i evangeliet. Jeg ser det som tragisk når moderne vesterlandsk sekularisering i ikkekristne land fører til at religioner går i oppløsning til fordel for vestens flate forbrukersivilisasjon. Jeg vil av all kraft heie på både Islam, Hinduisme og Budhisme og h va det må tte være og deres evne til å motstå denne utviklingen, men til syvende og sist kjenner ikke jeg noe annet bære dyktig håp enn Jesus Kristus · og Evangeliet. jeg må håpe og be om, og jeg er overbevist om at på en eller annen måte har Gud utveier så denne gavemildhet som ikke har kommet fullt frem i religionene, vil nå mennesker utover teksten av den som vi har nådd med kristen forkynnelse. Men hvordan vår Herre eventuelt klarer den vet jeg ikke. Det er heller ikke min oppgave å holde rede på.

-Jeg går i kirke n en gang i året, på juleaftelL Er dette uriktig?

Det er ikke uriktig at du går, selvom jeg også som forbrukerveileder gjem e ville si at det er svinaktig dumt av deg å gå akkurat den dagen da det er m inst pla'SS, mest uro og minst mulighet til å samle sinn og tanker om det som foregår i gudstje nesten. Men jeg vil nok oppfordre deg til å re fl ektere over hvilket behov du her ha r å gjøre med. Er det noe som er dypere og videre enn du våger å se i øynene. Kan det være at det skjuler seg noe feighet i denne formen fo r kirkegang der du kan gjemme deg og slipper å stå ansikt til ansikt med saken i saken?

-Har du e t jule budskap?

Jeg prøver å utlegge julebud<;kap he le tiden.

Men hvis jeg skulle sette det i forord , ville jeg sitere den geniale vismann Alf Prøysen. Denne sangen hans om julestjerna, hvor han sier; -den første gang hu skinnte så laga hu ei bru, imellom seg og himmelen. ei krybbe og ei ku.·

Det er ordet bru jeg vil gripe fatt i, selvom jeg som er oppvokst i Bergen vil foretrekke bro. Vi har bruk for en bro, gjør vi b ruk av Broen?

]PIANIST SøKES Pikekoret Sangria søker piar,i s ~ .

Opptak etter jul. Interesserte bes melde sin interesse via posthyllen.

.Sangen gir dem røisning.

X-ORD·

22

~

Et julenummer er ikke et julenummer uten et skikkelig kryssord, og vi bringer derfor et bidragfra vår konsulent på området, B. OorKløver. En wkal variant som vi håper vil falle i smak.

Bulleredaksjonen V-92 w ver større premier enn noensinne til alle innsendere!

l.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Il. 12.

O tj tj

~

~ ~ 1.

2.

~1I1Æ~1I.t.t<l

3.

4.

Et hverdagsmareritt Hukommelsestap gjør deg ...

Barnevennlig prest Spire Krangl! Åsside Armholder Plante Eier Banco Rotto Teaterkonge En av mange (170 000) Som 46 vannrett

5.

6.

27.

7.

8.

9.

101

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

2l.

22.

23.

24.

5.12.1991

Fiolinen Forvirret Benny Bankboks Grønn kule Grunnstoff Se i glasskule Gripe Evolusjonær slektning Redd for haka piker Gårdsaktivitet Tale usant Bevege

11.

12.

13-

14.

28.

15.

16.

171

I

29.

3L

32.

33.

34.

35.

I LØSNIIIGS-

39.

40.

4L

46.

47.

57.

58.

48.

49.

90.

99.

51

77.

78.

61

80

92.

114.

126.

127.

102.

115.

128.

129.

64.

8L

93.

101.

113.

54.

63.

62.

79.

91

100.

53.

521

60.

76.

89.

50.

59.

75.

l

42.

I

ORD

116.

117.

130.

13L

103.

U'

104.

118.

119.

I

J

"<fJ1!JiI'

138.

139.

140.

141

142.

143. ~.

151 .

I '" .~

45.

46.

Naboer En h elt grei karakter Ikke på Vaarlig Langtidsperpektiv Stygt dyr Organer Fet og rik To mil mot sØr Ammunisjon Fornuft Eksisterer Levetid På Bullerommet Bedende blikk Sjef

~7.

50.

53.

54.

55.

57.

58.

60.

62.

63.

65 .

66.

72.

~

153.

"tg

165.

175.

154

155.

:r

144.

145.

I

156.

I .• 166.

177.

176.

167.

I

178.

168.

179.

I"

VANNRETT Enerbesvarelse Leder Pynt Tusen dl Krumbøyd Kraft Blodårer Pratsom fugl Monetær forkortelse Bestemt KKU V91 For e ksempel (nyn. ) Larve Inhaleringsorganer Snill amanuensis Avslutter brev

164.

163.

174.

l.

11 .

18.

22.

24.

27.

28.

29.

30.

3l.

32.

35.

36.

38.

39.

44.

152.

I

18L

182.

188.

189.

183.

190.

197.

.."

ORD

210.

209.

205.

21 2.

227.

228

186.

.

193.

194.

200.

f_~ 187.

20L

1+

206.

.:I

207.

21 3.

214.

21 5.

216.

222.

223 .

229.

230.

224.

208.

217.

225

231.

-

235.

Syngende trøndere Hvert år på VSE Sier Lahnstein Norrøn religion Slakt Rampestrek Forfatterfornavn Musikalsk bilmodell Beveget Anonym Finsk p resident Importavgift Ertet bakle ngs Kjælen:, Yn Geome\ risk størrelse

204.

221.

226.

75.

76.

81.

82.

84.

87.

89.

9l.

92.

93.

94.

95.

96.

98.

99.

192.

199.

21L

220.

185.

,

19L

198.

~

21 9.

184.

100.

105.

108.

110.

113.

114.

115.

117.

118.

12l.

123.

124.

125.

126.

SiB-venninner med svingende humør Trendretning Beste stedet søndag morgen Tosk For tiden Venter gravide på Klar!

Arrangerer UKE Slang for -rundt 13!lll,.

Islandsk mannsnavn 1300 Kommune i Nordland ~~ Stol!

Bulledyrets aus trals~ slektning

.

129.

130.

132.

134.

137.

138.

142.

15l.

155.

156.

157.

158.

159.· 160.

1.6 3:.

Hule Spennende og fremmede Eksklusiv hodepynt Rømt fra Iran Fra Sandefjord På SBT-rommet Oppløftende Matlyst 143 forkortet Japansk flyselskap For eksemp el (eng.)

Vokaler .Hoel og Sundes hjemby Gammeldagse Fiffig _.

~li.i<f·~1ftt<f 5.12.1991 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _=X=-O==R=D::--_________

8.

25.

26.

32.

33.

34.

37.

40.

41 .

42.

42b.

43.

48.

Lite brukt ord Ilende Anmoder Konservativt for -giFarge Hest 'og kvinne Bergen Motor Banker og studenters hodepine Mørk, men vakker Uferdige I EB Same

19.

20.

49.

51.

52.

56.

58.

59.

60.

61.

64.

67.

68.

69.

Sunn drikk Uoppnåelig på NHH Vaskede Føl!

Går nedover før eksamen Arrangerer SBT Støvelen Suger Forsikringsselskap Uklar Dal Segno Sensuell matrett

70.

71.

72.

73.

74.

77.

78.

79.

80.

83.

85.

86.

Provoser!

Tre kvadre rt Leve Arbeiderpartiet Foreslått bryllupspresang Har alle gjort i Klubben Humøret Vaskemiddel på Frogner Rallybil I veien for julenissen På Albanias flagg Utprøve

22.

21 .

55.

12.

66.

83.

67.

84.

95.

106.

108.

122.

132.

123.

109.

110.

124.

133.

135.

90.

97.

101.

102.

103.

104.

105.

106.

107.

109.

110.

111.

112.

116.

119.

120.

122.

127.

128.

129.

131.

133.

135.

136.

137.

139.

140.

141.

142.

144.

145: 146.

146b.

147.

148.

149.

150.

150b.

152.

153.

154.

44.

65.

88.

136.

~.

iSS.

IT.

172.

170.

169.

156.

158.

161.

100.

~.

202.

218.

~.

165. -Nyvaska166. Høyt fjell 168. Lærebok 170. To like 171. Glidelås 172. Altså 173. Lens!

174. Vekstmodell 178. Slektninger 179. Rik og fet 180. By ved Dnepr 181. Hat 182. Am. fagforeningsleder (bakv.)

184. I Nordsjøen 185. Norges nest viktigste by

187.

188.

190.

191.

193.

195.

197.

198.

199.

200.

201.

202.

207.

209.

211.

Rask neger Feil Spis!

Reproduksjon Nøtteland Land Spytteflde pelsdyr Substitusjonsrate Ålesund Fred og fordragelighet Vokaler Tittel (nyn. ) Pisspreik I Ikaros Gjør prisnivået

212. Ishull 214. Fiskerett 218. Ledelse 219. Fugl 221. Jeg på Toten 222. RoUs Royce 223. Drikk 225. RS-pike (fornavn) 226. Irritere 227. Kinesisk vei 228. Tilbereder 231. En Kurosawa 232. Luftutslipp 235. Et teorem 236. Giraffart

162.

163.

164.

167.

169.

175.

176.

177.

183.

186.

189.

192.

194.

196.

199.

200.

203.

204.

205 .

206.

208.

210.

213.

215.

216.

217.

219.

220.

221.

224.

225 .

229.

230.

231.

232.

233.

234.

______ 23

Naturlig logaritme Har Jon Michelet vært baklengs Åte Preposisjon Skuet Østtysker Harry grunnstoff Pikenavn Hat Tråkk Etter Blodig Alvor Oljesjeik Syd vendt bakke Guttenavn AIESEC-oppdrag Som 51 loddrett Kviser Elven Fe t Golf Ame rikansk olj eselskap Hodeplagg Sovjetisk Onkel Ensom fyr Stre ngeinstru ment Gjorde Treholt Prefiks: noen få På båte r Ike alti ledtt x

Schibsted En Domino Spill i Klubben Re isemål Planet Etter bruden Budweiser Italiensk navn I Tique Ivrige Kurver Til Dovre faller Vurdering Ved siden av Hartmark Adelig Italiensk forrett Øyevoks Ved Danmarksplass Forskjellige Bakvendt finne Diskret Gud Engelsk Jarl Pest Japansk kosebrygg Stjele Afrikansk organisasjon Vaskemiddel Besvergelse På kassaapparater En av Peers piger Bør lukes bort Sommersnop Engelsk margin Flatemål Eksisterer På foreningsmøter Ro lls Royce Norsk Standard Revisorlag Tidsrom Gutten med vogna Myk og var Tysk elv Transforrnasjonsrate Italiensk navn Overtalende positivt Fotografs mellomnavn På føttene Gripe Husdyr Aksjeselska p Gud Enstavelsesord Omkretsen når d=l

REISEBREV

24

Zimbabwe'

Harare, 14 oktober 1991

AFRIKA FOR BEGYNNERE Afrika?

Hvor er løvene, elefantene og k rokodiUene? H vor er barna med oppblåste mage r s om ser på deg m e d bedende øyne mens d e sakte spises opp a v s ultne flue r? Her er 30 etasjes skyskrapere, blinkende neonlys i a lle farger, nattklubber med det nyeste innl:n pop-verdenen og hoteller av topp internasjonal klasse.

Afrika?! ståeren. bryr seg om det?! Hvis man tar sikte på å næ rme seg Vestens velstand og levestandard der betydningen av effektivitet og resultat blir innprentet fra barnsben av, er det nok det! Men de fleste av lan dets problemer kan -løses· raskere og på en annen måte en det man kanskje aner; i følge en italiensk doktor som for tiden foretar en undersøkelse blant Zimbabwes voksne befolkning er HIV-prosenten ca. 25! Her kan man lett få en opplevelse for livet. ..

Harare . en verdensby?

J

For nybegynnere Til tross for problemene er Zimbab-

oda, dette er Afrika. Selv om Harare desperat prøver å fremstå som en verdensby, blir det med forsøket. Du er h eldig om telefonen fungerer, den gjennomsnittlige drosje ville ikke ha vært i nærheten av å bestå en NAF-test og det kollektive transportsystemet er næ rmest et brudd på menneskerettighetene. Og utenfor storbyen fin ner du stråhyttene, maisgrøten og trommene. Og dyrene.

Akkurat som du hadde forestilt deg.

Drøye 10 år etter at Robert Mugabe overtok roret etter Ian Smith og Rhodesia ble til Zimbabwe, forlater landet nemlig den marxist-le ninistiske linje n som var utgangspunktet for gjenoppbyggingen etter frigjøringen . Nå er det visstnok sosialdemokrati etter skandinavisk modell som står for tur. Men landet er langt fra målet. Regjeringspartiet ZANU er på ingen måte det eneste, men -Uncle Bob» med sin Central Intelligenee Organisation sørger for at opposisjonen aldri blir reell.

Skremmende likt Orwells prediksjoner henger Mugabe på veggen i ethvert ko ntor eller bygg tilgjengelig for allmuen, det være seg immigrasjonskontoret eller Wimpy, og sørger effektivt for at Zimbabwe fortsatt er en -de

When in Rome, do as the Romans do Joda, i de først ukene var da også motivasjonen på topp. Med fancy slips og stresskoffort var det nå en raririg som løp rundt i Harare og som faktisk holdt sine avtaler. Men landet er stort og menneskene tallrike, så det viste seg å være vanskelig å omvende et hel folk. Resultatet er vel gitt; nå er det jeg som sover en ekstra time om morgenen og kommer for sent til møter.

Don't worry...

Etter at 4 ukers arbeid for å forberede innføring av EDB i Express Motorways bare ble møtt med -Vent!», er min oppgave nå å skrive en analyse av selskapet med forslag til tiltak. Etter __ ~~ .. 1

: ~

~

.. ~_-1~_-1

~ _

...l ~

..

_ ~~

.. ~

~~ 1

..

) =

~~

vestlig standard er det meste galt, så her er det bare å velge og vrake. Men jeg har lært såpass at jeg anser sjansene for at mine råd blir etterfulgt som små.

Men hvem bryr seg vel o m det...

Turist

UncleBob Rent bortsett fra at de fleste har det stort sett bra i Zimbabwe. Til tross for en uoffisiell arbeidsledighet på 35% er det få som sulter. -The extended family» , der de som tjener penger bidrar til helheten, sørger fo r at de ledige ikke lider noen nød. Men systemet er også en sovepute for President Cde Robert Mugabe. Familien tar ansvaret der staten svikter; på denne måten virker det som om landet greier å håndtere ledigheten. Likevel, det gjøres fa ktisk forsøk på å innføre visse velferdstiltak; et skole- og helsetilbud til alle er noe de fles te andre afrikanske land bare kan drømme om.

med relativ fe rsk teori fra 1.avd ved NHH og med en selvutnevnt tittel -business consultant and head of computerisation scherne» må vel dette væ re en drømmesituasjon?

Hvor var alle de sultne barna?

facto en-partistat», som studentene her ynder å kalle det.

Apati Men folket virker stort sett tilfreds med landets styreform. Vel, tilfreds er muligens et galt ord; det er vel apati og likegyldighet som preger den gjennomsn ittlige zimbabwer. Bryggingen av Chibuku, hjemmelaget øl med 7 dagers gjæringstid, er langt viktigere enn Commonwealth Heads of Government Meeting som i år er lagt til Zimbabwe og akkurat nå fyller aviser og nyhetssendinger. Folk gir rett og slett blaffen, bare de får sin 100-lapp hver torsdag. Og dette gjelder ikke bare politikk ; at -manguana. Ci morgen) er det mest brukte ordet i språket deres gi, vel en pekepinn om innstillingen. -Don't worry», alt ordner seg!

Probleme ne Og denne holdningen er helt klart med på å skape de problemene Zimbabwe har i dag, enten det gjelder mangel på utenlandsk valuta, transportkaoset eller den skremmende HIVprosente n. Effektivitet har aldri vært en prioritert livsholdning; er det vel da noe problem med time-lange køer når hverken bankekspeditøre n eller -kø-

Hvis det nå hører ut som om jeg har et mindre hyggelig opphold, er det fu llstendig galt. Tvert imot! Jeg b1jJf\ l sendt på -forretningsreiser» landet runclil!f (jeg behøver vel ikke nevne at de fleste we beste gutten i klassen. Landet har møtene e r helt uten mål og mening) og mer system i kaoset enn de fleste tilbringer store deler av oppholdet i andre afrikanske land. Javel, du finne r Dr. Livingstones fotspor. Kanosafari fattigdom og dårlige levekår på lands- langs en elv med 50000 krokodiller, bygda, men Cola-reklamen og asfalt- . gamed rives i nasjonalparker der det veien er aldri langt unna. Zimbabwe årlig drepes et titalls turister av elefangir deg liksom en forsmak på Afrika - te r, bøfler og løver og fotturer i fjell der svarte mambaer og kameleoner lurer. for beginners.

Begrepet -maksimal puls» får et helt nytt innhold når 2-tonns flodhester på Express M otorways nattestid gresser få meter fra camp' en Hvordan kommer så en norsk NHHder du kun har sovepose og mosquitostudent inn i alt dette? Jo, gjennom en nett som beskyttelse.

Da hj~lper det AIESEC-utveksling til noe han først trodde var infrastrukturutvikling i pri- lite at guide' n har det kraftigste av alle mitive Afrika som senere viste seg å håndvåpen på hofta; her er det bare å være et -luxury coach. selskap i storby- ligge stille og håpe det beste. en.

Hjem. ..

Kaoset som prege r landet gjenspeiler seg i høyeste grad i selskapet. Med tilnærmet 100% monopol på busstjenester der man ikke behøver å sitte i konstant frykt for at sidemannen er -positiv»(man har setet stort sett for seg selv, derav -luksus») klarer de/vi å rote til driften på en måte som gjør at de aldri får bruk for ordet -renprofitt».

Samtlige avgjørelser, som forøvrig tas av styreformannen alene, utsettes i det uendelige. Kommunikasjon og informasjon finn es ikke; ingen vet hva som skjer eller hvorfor ikke! For en stud ent

Da tilhører Norge og NHH fullstendig en annen verden. Dette er Zimbabwe og Afrika; et annet folk og en annen kultur. Zimbabwe påvirker en; kanskje får man nye verdier og livsmål.

Kanskje kommer man tilbake som et nytt og bedre menneske. Kanskje er det hele kun svært midlertidige filosofiske krampetrekninger. ..

Uansett, Zimbabwe er et spennende land - særlig for nybegynne re!

See you all soon!

Trond

SMASH

25

o

PA LYDKONGRESS I TRONDHJEM

- ENHORNMUSI

SK

REISE E

t kjent eksempel fra tegneserieverdenen er SMÆSJ, eller i sin engelske forkledning ; -MASH, som en beskrivelse av den otale destruksjon, en endelig knockout eller et øredøvende smell. At ordet også kan brukes til å beskrive en vedvarelse av denne siste forklaringen, er kanskje noe ikke så mange er klar over. Jeg sikter da til en slags langvarig tilstand av støy satt i system - nemlig det såkalte Hornmusikkhelvetet.

SMASH skal opprinnelig ha vært en forkortelse for "Societ€! Musicale Academique de Schlag et Haam". Bak denne organisasjonsbenevnelsen ligger nettopp et slags lydmalende alibi.

Nemlig det :å kunne samle det som kan krype og gå av norske studenter som bruker fritiden sin til å traktere et eller annet musikkinstrument. SMASH er tså støy. Men med mange nyanser. 'år de forskjellige SMASHene arrangeres, enten det er ved UKA, UGA eller UKEN, så opplever en faktisk at begrepet mangfold med rette kan brukes, det være seg med henblikk på musikkvalitet, spilleglede eller underholdningsverdi. At fenomentet tross alt har en appell, kommer til uttrykk i oppslutningen fra de hornmusikalske miljøer. At slike miljøer også finnes i vår egen andedam, skal jeg berette om i det følgende.

UKA i Trondhjem har sitt SMASH. Nå har det seg slik at Direksjonsmusikken er ganske opphengt i tradisjoner, og å reise til Trondhjem og UKA, det har man gjort i uminnelige tider. Så også i år. For å skåne både korister og oss selv, så embarkerte Direksjonsmusikken Hurtigruten sent på kveld den siste onsdagen i oktober.

Det er noe eget med en seilas langs riksvei nr.l senhøstes. De siste charterfly har bragt tyske reisende tilbake til hjemlandet, og vaiende blå hårstrå fra Minnesota har forsvunnet i horisonten. Tilbake er besetningen, noen pakkenellikker, en og annen liebhaber samt en håndfull drikkfeldige handelsreisende. Oppi denne idyllen

Direksjo nsmusikke n trives i Trondhjem, og Trondhjem trives med Direksjonsmusikken. Det er derfor alltid hyggelig <il la trønderne ta del i våre biannuale konserter på Nordre. Når byen overstrømmes av musikalsk ( .. ?) aktivitet så er det alltid en stor utfordring å tilkjempe seg den nødvendige oppmerksomhet. Men dog ikke uoverkommelig. Åre ts tur brakte dessuten med seg oppdrag for det trødelagske næringsliv, så all ære til våre stråmenn for det. (Dette aspektet ved trønder-andelen i Direksjonsmusikke n kan vi like, men kampen er enda ikke over... ).

Et Onomatopoetikon er et ord som brukes for å beskrive lydmalende aktiviteter.

Når du en dag befinner deg med begge bent" plantet i gjørme et sted 'V på Vestlan .:;: så kan onomatopoetikonet brukes til d;i~skrive den surklen~ lyden som fremtrer ved det minste for.søk på å fri apostlenes: disipler fra sin miserable tilværelse.

Andre eksempler på fenomenet kan være viktige ord som SlVUSJ, SPLASJ, RITSJ og RATSJ.

Men når kreftene tar slutt, og det gjør de gjeme, også for Tor Hodne, så e r det ubønnhørlig hjemtur. At denne utsettes til mandag formiddag, er vel snarere en beskrivelse av gjesten som ikke ville gå, heller enn en nødvendighet. Men når gjesten skal få med seg revyen en sen søndagskveld, så blir det e~ nødvendighet å få i seg mere E.C. Dahls. Da er det godt å ha Fru Aftrets varme rundstykker når morgenen atte r opprinner. Det overbringes herved de varmeste hilsener til Gunnars mor for en helt riktig tolkning av unge menneskers behov en mandagsmorgen.

er det så at De Studerende kommer i samlet flokk . Symbiosen er ikke umiddelbar, men etter forsonende toner og forståelsesfulle nikk, er man snart på bølge lenge og reisen går sin gang.

hard Schønnings skole. Alt er med andre ord ved det gamle . Trondhjem har ukefølelsen liggende tungt over byen og det handler om å gi og å ta.

I Stiftsstaden brytes imidlertid den maritime idyll. Ikke med det sagt at idyllen brytes, den antar snarere en annen form . Våre venner i Strindens møter oss på kaien med trønder-teknert og man blir raskt og brutalt minnet på at en nå befmner seg i en landsdel der Vinmonopolets markedsandeler er svært lave.

Studentersamfundet besøkes første gang fredag kveld, denne gang iført tradisjonell UKE-galla, og man blir nok en gang minnet på hvilke muligheter Trondhjemstudentene har skapt for seg selv. En nattlig vandring på Huset, fortoner seg som en reise i kreativitet, humør, tradisjoner, rituelle seremonier og oppfinnsomhe t. Den handler også om å kjenne de rette, eller å bli kjent med dem, før Silingen kommer og tar deg. Siling-ånden sveper over Huset i 3-tiden, og koster med seg alle de gjengløse for å kaste dem ubønnhørlig ut i kulden.

Og siden går det slag i slag. Man menger seg med de man liker, og lar de andre gå ifred. SMASH går sin gang med internkonsert, middag og psildefrokost og overnatting på gamle Ger-

Og mens UKA raser videre ved Elgesæter Bru, så tar Direksjonsmusikken farvel.

Nok en lydmalende helg er gjennomført, og man enes om at det har en egenverdi å være til stede. Hvorvidt utmålingen av denne skal kunne overlates til utenforstående, er vel egentlig et uaktuelt spørsmål. Men at det irrasjonelle av og til må få råde grunnen, kan de innvidde slutte seg til i trygg fOlvissing om at også UKA i 2011 vil oppleve innrykk fra våre kanter, og det sannsynligvis i nøyaktig de samme rammene som rådet i både 71 og 91. Tidløsheten er et trygt fenomen.

Erik V.

COWBOY-REPORTASJE

26

FAG, T RO OG LIV O G LÆRE - FRA EN MASTER I CANADA av Lars Sau, siv. øk. H90

Ut, ut til utlandet er vakre og velklingende ord: Eksport, internasjonalisering, perestrojka og internasjonal strategi. Og MBA likesd, dette forgjettede studium som forvandler enhver siviløkonomisk hverdagskost til en blandil'lg av magiker, g u dfar, politimann, brannmann og Hydro -sjef.

Etter GMAT-test, TOEFL-test og en søknadsprosess så lang som en dårlig sommer, eksamen fra Breiviken sist desember og et halvt års trainee-stilling i bank - ikke Kreditkassen - var det for meg dags fo r Masterstudier ved University of British Columbia i Vancouver. Det dreier seg om et Master of Science-program i Business Administration, fo rholdsvis likt et MBA-program, men med større valgfrihet i . fag kombinasjoner og muligheter for spesialisering, hvor jeg har valgt International Business .

Jeg er e n av 250 studenter på MBA! MSc-programmet, blant ungarske ingeniører, danske kokker, kinesiske statsvitere, tsjekkoslovakiske sykepleiere, ukrainske leger, tyske forsikringsagenter og amerikanske amerikanere. En rimelig variert gruppe

mennesker, med andre ord. Det er muligens et v de største fortrinn ved et Master-studium i utlandet: du møter mennesker du helt sikkert ikke hadde truffet ellers. Og med en arbeidsbyrde som fra tid til annen tørt kan betegnes som kvelende, har man egentlig ikke noen annen mulighet enn å bli godt kjent med dem.

Jeg leser gjerne læreboken m{n. •.

Kvelende arbeidsbyrde, ja. Fritidsproblemer har jeg aldri hatt, men nå har jeg mindre enn noen sinne. Skippertaksmetoden fungerte aldeles utmerket i Bergen: bruk av den samme metoden her kan vel knap t anbefales .

Case-innleveringer og ditto p resentasjoner, papers og midterm-eksamener er menyen her. Et annet plusspoeng ved Master-studier er altså at de fleste blir gansk<;: flinke til å organisere dage n sin.U; Programmet er ment å vare to år, men med økonomisk bakgrunn er man kvaJi.§.?ert for en rekke fritak. Det er halt U nødvendig å være ganske sta fra begynnelsen hva angør fritak; siviløkonomer fra NHH kan mer eller mindre kutte hele første året, men det er avhengig av at man selv er villig til å krangle på høyt nivå. Og vet akkurat hva man vil sikre seg inn på.

Så langt har det faglige utbyttet av programmet vært bra, selv om jeg - i likhet med de fleste andre studentene - kanskje synes at enkelte ting kunne vært gjort på en annen måte. Et mer generelt ' inntrykk er at NHH er en meget bra skole og at et rent MBAprogram ren t fagmessig ofte har lite å by på etter fire og et halvt år i Breiviken. Kursene som gis på annet år her, er ofte identiske med kursene på 2. avdeling i Be rgen. For likesinnede vil jeg heller anbefale et mer spesialisert program: MSc, MA eller noe tilsvarende.

Synes du dagen blir litt lang?

En stor forskjell fra NHH er måten forelesningene er orentert på. Det undervises i små gruppe r, vanligvis rundt 20 stude nter, og timene er mer en diskusjon e nn en forelesning. Det forventes at: man til enhver tid har noe tankevekke nde å komme med, og nåde den som ikke h ar forberedt seg rimelig grundig til hver eneste time .

Videre legges de t mer vekt på praksis og tilsvarende mindre på teori; markedsføring er ikke lenger teoretiske og intetsigende , men akk så takknemlige modeller, men helt konkret i form av spørsmål som: Hvordan vil du legge

opp et distribusjonssystem for skolisser i Albania; Hvor mange tsjekkoslovaker vil kjøpe canadisk tyttebærsyltetøy; Hvorfor vil akkurat denne ideen slå an?

Eksamenene er likeledes vidt forskjellig fra det jeg var vant til. De fleste varer en time og består av rundt tyve spørsmål hvorav hvert teller et bestemt antall poeng. Det legges stor vekt på detaljkunnskap og mindre vekt på den store oversikten. Sluttkarakteren man får, er vanligvis basert på innleveringer, presentasjoner, eksamenskarakterer og deltagelse i timene. Det lønner seg med andre ord å rekke opp hånden. En del p rofessorer noterer hvor mange ganger hver enkelt sier noe, og da blir det lett en del ufme historier. I marketingtimen forrige uke, da temaet var å finne riktige kjøpergrupper, fortaJlil.ieg således om den gangen da jeg -tlIhet forkastede blomster fra gartn eriet på hjørnet hjemme og drev dørsalg med .,lOOO!o fortjeneste helt til jeg, lykkelig uvitende, ringte på døren til han som eide gartlt blid. Et bra neriet. Han var ikk. eksempel p å et lite taktisk valg av kjøpergruppe. Foreleseren noterte flittig i boken sin etterpå.

Pd en støvet lesesaL ..

Tilværelsen er ganske annerledes her enn i Bergen. Riktignok er lånekassen rausere med stipender enn den var da jeg var i Bergen, og været er bedre. Gatene er bredere, skillingbollene - her omdøpt til cinnamon buns - er bedre (O og strendene noe mer langstrakte.

På den annen side er alt ganske mye mer seriøst. Nå er de før omtalt Masterstudenter en interessant gruppe mennesker, meri undergraduates derimot er smertelig, hjertelig og aldeles feilaktig klar over at de er verdens frelsere, magikere , gudfedre, politimenn, brannmenn og Hydro-sjefer. Brukbart mange av førstekulls-precommercestudentene cruise r rundt i dress, nystrøket skjorte, silkeslips og gåbortsko og diskute rer de helt nyeste regnska psavsl utningsteknikker , med stresskofferten , inneholdende matpakken og Donald, hengende stivt ned. Det finnes visstnok noe korgreie r borte på Faculty of Music, men seriøse businessstude nter synge r da ikke i kor? er holdningen her. -Klubben· i kjelleren er åpen fra 16 til 19 på fredage r, det vil si, sist fredag var den stengt på grunn av manglende interesse. Sto det på plakaten. Å svinge seg i gammel stil byr følgelig på visse praktiske problemer.

Høstball? UKE? Bulle? Erik Kokk?

Symposium? Hå nei, vi har da viktigere ting å gjøre! Det er først når man fortaler Breiviken man skjønner det priviligeiet det er å oppleve og delta i studentmiljøet på Handelshøyskolen at det kun eksisterer der. Riktignok finnes spredte interessegrupper her, AIESEC florerer og et og annet band spiller, men utover det blir det mye Accountiilg Club og Business Wine and Cheese. -Get together and talk to real businessmen., som det så flott sto i en brosjyre her.

... at vdr kultur er dynamitt Mye pent kan sies om nord-ameria- IV nere, me n verde ns mest kreative mennesker e r de knap t. De rimot ser de ut til å sette stor p ris p å at andre er det - og det slår pent ut på karakterskalaen . Her i forrige uke hadde vi presen tasjon av e t pape rvi hadde laget i kurset International Business Environmell"t, der temaet var fremtiden for vestlig deltagelse i det som måtte være igjen av Sovjetunionen. Istedet for å lese det opp foran en apatisk og komatisk forsa mling , som en del andre hadde gjort, laget vi et skuespill aven tenkt handleskonferanse i Moskva, med undertegnede som Dimitrij S. Ogornikov fra Kreml og resten av gruppen som fire representaner fra NordAmerika, blant dem MeDonald' s-sjefen i Moskva. Kamerat Ogornikov, mei'}~l stivt blikk, sovjetisk paradeuniform o~ cowboyboots, entret forelesningssalen i hanemarsj akkompagnert av Sovje tunionens nasjonalsang og ønsket velkommen på russisk. Etter -konferansen. kom noen vidløftige og emosjonelle ord om den russiske folkesjel , med nasjonalsangen som stille bakgrunnsmusikk. Det gikk rett hjem; foreleseren satt med tårer i øyekroken, og det ble rent bord på hele gruppen.

Sometimes you win .. .

Gir den tiUit og energi?

Canada er bra. Skolen er bra. Kan jeg så anbefale et slikt studium? l<.ent fagmessig kan det klart anbefales, men et mer sannsynlig - og muligelis mer anvandelig - resultat av et masterstudium ute er språkkunnskaper og utenlandserfaring, en rekke glimrende kontakter, det å måtte finne ut stort sett alt på egen hånd og at de fleste blir brukbart effe ktive. I tillegg gir maste rstudier ofte e n mer praktisk tilnæ rmingsmåte til problemer (cases, cases & cases) enn Handelshøyskolen. Som sådan kan det varmt anbefales. Masterstudier er ikke bare for han som kun var interessert i bøker i fag.

/

OL-SIDE -

27

.

GULL TIL NHH I J\LBERTV1LLE?????

Olympiade. Bare navnet får en til reise seg i ærbødighet. For en ,. idrettsutøver er olympiske leker drømmen over alle drømmer, og en olympisk deltagelse er omtrent som å komme til nirvana. I 1992 arrangeres De Olympiske Leker i AlbertviUe, og allestedsværende NHH vil . gså der ha sin representant på startstreken.

Og hun vil kjempe for guU ......!!!!

Renate Hjortland, et ukjent navn for de fleste; er faktisk et av norges slkkreste medaljehåp under Albertvillelekene. Tidligere resultatater gir henne lavere odds enn selveste Johan Olav Koss, og tiltross for dette så fmansierer hun satsingen gjennom statens lånekasse.

Sprøtt? Rart? Utvilsomt! Men slik er er desverre realitetene for dem som driver med handicapidrett, og slik vil de nok desverre være i lang tid fremover.

Pdkjørt Sommeren 1984 skjedde det tragiske, og en uskyldig norsk tenåring ble offer for en lynrask fransk motorsyklist. Fotgjengerfeltet var ikke lengre like trygt som det en gang hadde vært, og når de øvrige trafikkantene ikke fant bremsene fort nok, hendte det litt av hvert. For Renates del medførte det aldri så lite sykehusopphold og en leggamputasjon.

Før den tid hadde alpint vært en av hennes største hobbyer. Mange skulle vel trodd at amputasjonen ville sette en svart strek over alt, men den gang ei. Renate ble derimot inspirert aven kamerats far som hadde samme handicap, og smått om senn begynte hun å bevege seg i bakken igjen.

I 1989 sto hun på startstreken.

Forfulgt av suksess Siden debuten har det bare gått en vei. Rett til topps. Renate kjørte seg inn i verdenstoppen på en to tre, og i VM i Amerika i 1990 slo hun til med sølv i favorittøvelsen utfor og bronse i de to øvrige disiplinene.

-Jeg har nok størst talent for utfor, og

minton, løpere!) og trives godt med d et. Det eneste dumme er at treningen blir litt anderledes enn det funksjonsfriske gjør, og dermed blir det mye trening alene.

samtidig tar det lenger tid å bli god i slalom-, smiler Renate og avslører en aldri så liten fartsgalskap.

På landslaget har hun vært fast inventar siden 1989, og der blir hun nok værende en stund til. Resultatene og ambisjonene sikter mot toppen av pallen.

Beklagelige fordommer

«Ja vi elsker...

Enhver toppidretssutøvers drøm er å høre -ja vi elsker., og ingen ting er bedre enn å oppleve det på hjemmebane. I 1994 skal lillehammer til pers, og sannsynligvis også Renate .

'It -Jeg har lyst . atse frem til den tid, med det er jo selvsagt avhengig av endel andre ting som f.eks økonomi .• (og skole???)

SponsorpenWf strømmer inH omtrent like fort s~ en russisk bank, og hvert år må det jobbes for å få kabalen til til å gå opp.

-Hittil har jeg hatt en enorm støtte fra lions Club, og det har gjort sitt til at jeg har kunnet gjennomføre et optimalt trenings- og konkurranseprogram.

-.

Mellom-Europa har etterhvert blitt Renates andre hjem og der tilbringes store deler av vinterhalvåret.

- For det første er det der en inner de de beste treningsforholde ~ samt at det er der de fleste konkurransene blir avviklet. Handicap-alpint er desverre ikke så veldig utbredt i Norge, og dermed må en til utlandet for å få hard nok konkurranse· I NM har Renate vunnet det som har vært å vinne de siste årene.

Landspendler Bergen og vestlandet generelt har aldri vært sett på som noe vintersportselerado, og det medfører at alpinsatsing blir synonymt med et liv i koffert.

En enslig treningsvale Handicapidrett er for spesielt interesserte vil nok mange hevde, og det er nok endel sant i det.

For det første så krever idretten i seg selv litt ekstra av utøveren, og samtidig må en offentliggjøre et hand icap for hele omverdenen . En amputert legg er ikke lett å oppdage i dagligli. vet, med straks du stiller på startstreken er det allmennkunnskap.

-Dette får nok endel til å holde seg borte fra idrett og det er jo litt synd., sier Renate og avslører at det ikke har vært noe problem for henne. -Jeg spiller tennis, bad-

Desverre er det slik at enkelte tror at handica putøver driver bestemorsidrett hvor løypene er på nybegynnemivå, og det alltid er den med størst talent som vinner siden ingen trener. Slike fordommer bunner som regel i uvitenhet, og det kan også Renate skrive under på.

-I konkurranser kjører vi ordinære Worlc Cup løyper, og selv om vi bruker et par sekunds lengre tid, så går det som regel i godt over 100 km/t.]eg tror ikke den vanlige menigmann ser forskjell på oss og funkSjonsfriske i løypen. Og når det gjelder trening sier det seg selv at handicapet setter sine begrensinger, men det betyr ikke at vi bør plasseres i samme bås som sofasitterene!·

Ikke god nok for Olympiatoppen.

Tiltross for seriøs satsing og glimrende resultater har Olympiatoppen ikke tenkt å åpne pengesekken for Renate.

-Olympiatoppen har enkelte krav som gjør det vanskelig for oss handicaputøvere å få støtte. De gir nemlig ikke ut midler til idretter/ klasser hvor deltagerantallet er mindre enn et bestemt tall. Dette kravet er vanskelig å overkomme med de konkurransereglene som handicapforbundene opererer med. For å gjøre konkurransene så rettferdige som mulig, har de nemlig klassifisert utøverene etter hvilke handicap de har, og da ingen er helt like, så blir det endel klasser . Dette gjør at onde tunger kan hevde at det florer i vinnertype r, og at Olympiatoppens rammer ville blitt sprengt. I og for seg sant nok , men et dårlig argument.Det burde vært mulig å finne en gylden middelvei-, avslutter Renate og sender varme hilsner til Statens Lånekasse.

ØVL- neste Skole og idrett er ofte vanskelig å kombinere, og for en toppidrettsutøver består gjeme dagen av trening og lekser.

-Jeg har desverre ikke rukket å få vært med på så mye av det som skjer på skolen, men jeg har nå fått meg billett til øYL.-, smiler Renate , og lover å gjøre sitt til for at NHH også skal vinne den sportslige delen av programmet.

Bulle ønsker lykke til med høydetreningsoppholdet og med de etterfølgende olympiske le ker.

INFO jLESERBREV

28 AIESEe AIESEC har nettopp avholt sin årlige grøt-og-glØgg-fest hjemme hos Hege.

De første praktikant-søknadene er sent til Briissel, og sponsor-inntektene begynner så smått å ligne på budsjettet. øverst på prioriteringslisten akkurat nå, står forberedelsene før Nasjonalkonfe- . ransen i Trondhjem, i Januar. Denne konferansen setter strartskuddet fo r årets «job-raising», hvor AIESEC-NHH vil gjøre sitt ytterste for å skaffe praktikantjobber for flest mulig NHH-studenter.

INFOKAMPANJA Det er fremdeles noen informatører som ennå ikke har hentet informasjonsmateriell til bruk på skolene under informasjonsmøtene. Nødvendig materiell og lysbildeserien kan hentes i student-ekspedisjonen.

Melding fra NYE KKU: Homecoming vil, tradisjonen tro, bli kjørt første lørdag etter skolestart, nemlig 18. januar 1992 SPAR KRONER OG KREFTER, DETTA BLIR STAS!!!

I.I.F. INTERNSERIEN I FOTBALL Endelig er internserien i mål!

Resultater fra sluttspillkampene som ble spilt: . kamp om 1. plass: Bufflalo Gazza Killers - Gutta fra Calcutta 3-0 kamp om 3. plass: Real Merino - Strikers 4-2

>..... ,~~J:..

Det er nå i overkant aven måned side~~~"' dine skoler fikk brev om at du ville kontakte skolen snarest og senest innen slutten av Uke 48, dvs. 30. november.

Vi håper at du nå har tatt kontakt med rådgivere på dine respektive skoler, og at alt er klarlagt og planlagt til en solid markedsføring av NHH og studiene her ved-Høyskolen.

Lykke til med presentasjonen!!!!!!!!!!!

Studieadministasjonen.

HYBEL MED HYSJ INNFLYTTINGSFEST holdes så snart vi har en treroms leilighet å bo i. Et tips kan skaffe DEG billett!

95 95 77/2300 49 (Arne L. L) 953152 (Pål)

GRAFISK SENTER 30d Jul

-Vi 'gt~t{;"lerer Buffalo Gaz,za Killers med internseriemesterskapct' i -fotball" høsten 1991!

NORDISK STUDENTMESTERSKAP I SLALOM STORSLALOM OG TELEMARK Invitasjon til nordisk studentmesterskap i slalom, storslalom og telemark i Vemdalen/Bjørnrike (I Sverige) foreligger.

Arrangementet finner sted 17. og 18. januar.

Interesserte bes melde fra til IU gjennom po~ " llen umiddelbart siden påmeldings sten var 2. desember (Vi har fått en liten utsettelse).

Noe mer informasjon kan fås hos oss(Brosjyre). Ellers er kontaktperson for arrllI\l~uentet Claes Bång, telefon 063-1O M4.

DYKKERKONKURRANSEUNDER UKA VED OSLO HANDELSHØYSKOLE NHHI har også fått invitasjon til å delta i dykkerkonkurranse ved Oslo Rådhus

14. mars under Uka ved OHH (6.-15. mars.) Stikkord fra invitasjonen: -profesjonell kommentator -fuusikk av OHH"s eminente ukeband -radio- og pressedekning -laget skal bestå av 3-5 personer. En skal hele tiden stå på brygga, og trenger derfor ikke dykkersertifikat.

-alle må selv stille med komplett dykkerutstyr og alternativ luftkilde -flo tte premier Også her må vi be om umiddelbar tilbakemelding ved interesse. Her vil det passe best om dere tar direkte kontakt med Monica Haugan (UKE-Ansvarlig ved OHH) tlf. 02-68 07 80 MED EN GANG, siden vi i IU ikke vet mer enn det som allerede er sitert ovenfor. Dere bør imidlertid si ifra hvis dere skal delta, siden dette vil være et must for å få eventuell støtte fra NHHI. Idrettsutvalget Springbrett vil tilslutt få takke for seg, og ønske alle en god jul og et godt nyttår! Vi ønsker også det nye Idrettsutvalget lykke til!

STRATEGi 1992 FORETAKSETIKK VÅREN 1992 Våren 1992 vil kurssekvensen i foretaksetikk bli lagt i forkant av kurset i Foretaksstrategi.

UNDERVISNING Kurset består aven forelesningsserie på i alt 6 forelesninger og vil som en seperat del i faget studiestart onsdag 15. jan. 1992. gjesteforelesere deltar sammen med kursansvarlig Helge Rynning: Rektor Inge Lønning, Universitetet i Oslo «Etisk analyse av det n '-, samfunnet« Professor Angnar Sandmo, NHH «Bedrift - marked - etikk.»

Professor Tore Nordenstam, Filosofisk Institutt, UiB, «Etiske røtter og kulturhistorie.»

~H1;<f~~HU<f

5.12.1991

Dr.Ph. Andreas Føllesdal, NESH «Om konflikter mellom rollekrav og allmenn moral i bedrifter.'> Adm. dir. Carlos Joly, Miljøinvest og Skandia Fonds «Penger og etikk: hvor er treffpunktet?»

EKSAMEN Kursgodkjennelse vil bli gitt på bakgrunn av godkjent innleveringsoppgave som innleveres senest 14 dager etter siste forelesning17. februar, Det gis anledning for grupper på inntil 4 personer å besvare oppgaven sammen, Besvarelsen skal ha et omfang på min, 10 - maks, 20 sider. Nærmere opplysning om kursgodkjennelse gis på den første forelesningen onsdag 15. januar.

PENSUM Kompendium utarbeidet av Knut J. Ims og Tore Nordenstam: Foretaksetikk, Kompendiet er tilgjengelig på kompendieutsalget ved NHH. Studieadministrasjonen

PUNeH & MUSIKK I-kullister og andre juleferierende: Glem vektorer, grafer, Pytagoras, Lagrange, budsjett- og resultatavvik, VEK, SEK, DEK, MEK, TEK, NEK og LEK! Kom på PUNCH & MUSIQUE

i Klubben 10. desember kl 20.00.

Inntakskost kr 50,-.

TA MED KOPPl Nok et kvalitetsprodukt fra Direksjonsmusikken.

Studentsamski{>nadens sosialrådgiver Har du problemer du ikke vet hvordan du skal takle?

Eller trenger du bare noen du kan snakke med?

Ta kontakt med VIBECHE på Randi' s kontor. Hun er der hver tisdag mellom 1400 og 1600. Ellers er hun å treffe på tlfnr: 545142 fra 0800 til 1600.

BULLE - EN ASTRONOM I DEN KALDE HØSTEN? En astro nom, en fysiker og en matematiker var på togtur i Skottland.

Gjennom togvinduet så de en flokk sauer beite på et jorde.

bra med frittalende redaksjonsmedlemmer, men skal man kaste alle regler for god journalistikk på peisen, og nyte varmen så lenge det brenner?

Astronomen utbrøt: ;'1 Skottland er alle sauer sorte."

Fysikeren protesterte: "Noen skotske sauer er sorte," Matematikeren sa: "l Skottland finnes det en saueflokk som består av sauer som alle er sorte på minst en side,"

Grunnen til min ergrelse over Bulles journalistikk skyldes hverken det generelle innholdet i Bulle, eller den journalistiske linjen redaksjonen holder jevnt o ver. Det meste av innholdet er bra, med stoff som er både interessant og morsomt. Det som irriterer er Bulles tendens til å lage store oppslag o m enkeltsaker, med en omtale av sakene som minner mer om hvordan en mandelkvern behandler mandlene vi skal ha i julemarsipanen, enn om god journalistikk.

Hvorfor trekke Bulle inn i en slik betraktning, forøvrig hentet fra pensum i metode kurs i matematikk?

Vår kjære Bulle har etterhvert lagt seg på en relativt fri journalistisk linje, under tilnavnet pressefrihet. Vel og

Siste sak på Bulles merittliste var i så måte forrige utga ves førstesideoppslag

om reversibel fadderaften . Det var interessant lesestoff å se at flere fra festkomiteen til "Perversibel fadderaften " var trukket fram som eksempler på kritikkverdige førstekullister! Ved siden av disse kommer også alle de andre som faktisk var med på å gjøre den reversible fadderaftenen til en skikkelig fest for sine faddere, både på vorspiel, på Klubben og på nachspiel, for de som hadde krefter igjen til det Selvfølgelig har Bulle rett i sin kritikk av de fadderbarn som IKKE inviterte sine faddere, og de fadderbarn dette gjelder bør ta selvkritikk på dette, men trenger man allikevel å svartmale dette arrangementet i den grad Bulle har prestert å gjøre? Og hvor blir det av rosen for det betydelige arbeidet festkomiteen la ned i arrangementet, med tema på såvel vorspiel som i Klubben?

Bør ikke vi på denne skolen, som hevder å være kremen av norsk ungdom, he ller se fremo ver, komme med ros for det som er gjort bra, og gi konstruktiv kritikk på det som kan gjøres bedre?

Hvis Bulle tror de skal øke opplaget gjennom en journalistikk som minner om en krysning mellom Se & Hør og tabloiclspressen, så tror jeg nok de tar feil. Mottoet for Bulleredaksjonen som nå skal overta over nyttår må heller bli: Kutt ut skitkastingen!

Hvis ikke er det Bulle som havner på peisen, og det er en kald høst... ..

El Tomaso

Jj

29

ETL

I BILDER

Denne mannen er en visuell opplevelse, et unikum i form og farge. Han er beskjeden av natur; kun når det er absolutt nødvendig stiller han seg til skue.

Denne mannen som brettes ut på en av Bulles tabloid-sider lever for sitt motto: -Taushet er gull-o Når han en skjelden gang åpner munnen for å si noe, er det ikke de store bokstavene som kommer, men de lavmælte og gjennomtenkte ordene.

Denne mannen jobber bak kulissene. Han hater publisitet og han hater å høre sin egen stemme. Han har vokst opp i Sande i Sogn og Fjordane fylke, han spiser pent og han skal bli far i april.

Denne mannen går på 5. kull. H~ln har vært leder av KKU, mangeårig tubaspiller i Direksjonsmusikken og er p.t. revysjef for UKEN 92. Han er 24 år gammel.

Denne' mannen fikk i dåpen navnet Ole Johannes Hesjedal 0vretveit (og han gråt ikke så mye som en tåre da han ble født).

FØDSEL: Alle mødre vet hvor vondt det er å føde. Nå har også Ole Johannes Hesjedal 0vretveit fått erfare hvordan det er å nedkomme. Vi gratule,rer så vel Ole Johannes som Bergen Arbeiderblad. (Foto: BA) .

-

FETTSUGUNG: Alle sa at Ole Johannes burde gjøre det, og han gjorde det i påsken.

For full musikk og i full offentlighet. Dette profilbildet er det endelige beviset på at jogging er kjedelig. (Foto: BA) .

EN HUND ETTER øL: 30. juli 1991 sto Ole Johp,nh~ Hesje.(M ØuKefvett}rem.i DagbJadetsom en a'l{ ljorges største.ølhunder. Dette bildet ble brukt som førstesideoppslag, og kTigstypene lød: "NORGES STØRSTE ØLDRIKKER - klarer 32 halvlitere på en dag». (Foto: Dagbladet)

IKKEVOLD: 8. juli var en stor dag i Ole Johannes HesjedalØvretveits liv. Det ble be-pist at selv han er uovervinnelig; 'Mot en sprayboks med tåregass måtte han bare gi opp forsøket på å antaste kvinn~n på bildet.

Dagbladet brukte dette bildet under overskriften: "STQPP EN BULLDOSER· BR UK SPRA y SA DET OSER». (Foto:' Dagbladet)

KULTUR

30

.....-.-TS ~ESTE JULEGAVER? Ener pinnekjøn og pakker, svineribbe og sanger om julen; ener at aUe de nye bøkene er utlest og du blir kvalm bare av tanken pd mer marsipan, er 2. juledags enermiddag særdeles velkommen. Da . er det nemlig klart for julefilm-pre~ierer.

/K7

CHARLOTTE

Og i år er det mye å velge i. Be rgen kino kan i år skilte med 21 filme r, fordelt på syv nasjonaliteter. Og om du skal hje m til jul, og langt bo rt fra el sikkert Bergen kino, flnner- d mye av det samme hjemme. Utvalget er stort sett det samme, i større eller mindre grad.

NorskJilm i støtet En av de store norske satsingene er -Kvitebjørn Kong Valemon.. Filmen bygger på et av Asbjørnsen og Moes tradisjonelle eventyr, og har alle de ingrediensene som skal væ re med i et eventyr: Kampen mellom det gode og det vonde, skumle forbannelser, blånende fJ ell, staute kongsemner og selvsagt: En vakker prinsesse.

Maria Bonnevier er den vakre prinsessen, men i motsetning til enkelte eventyrprinsesser som sitter i tårnkam-

re og venter, går denne prinsessen ut og jobber aktivt for det hun vil ha. Og får det. Er det en modemisert prinsesse?

Regissør Ola Solum påstår at eventyret er det meste ideelle filmmanuset .

Både film og eventyr er fiction, og eventyret er med sin form en ypperlig måte å beskrive virkeligheten på. Filmen har ellers blit vakker, med bilder som kan beskrive både poesi og dramatikk, og musikk av de to filmmusikk-ringrevene Geir Bøhren og Bent Åserud.

«Nabofilmer» Også Sverige og Danmark er representert. Og noen ganger er det godt å se filmer som ikke er amerikanske.

Sverige byr på .Selskapsgolferen., med radarparet Skolmen og Åberg. Ryktene forteller om en meget god kome--i€-;Og-.cLene er en av de filmene som blir å finne flest steder lNorge.

Danmarks bidrag er også en komedie, men -Den store badedagen- er også en film med underliggende alvor.

Filmen forteller historien om en skrytende og brautende far, sett gjennom øynene til hans seks år gamle sønn.

Balsam for øyet -Min mOrs hus· og ·Min fars store dag. er en filma tisering av forfatteren Pagnols (Jean de Florette) barndom fra vakre Provence. De to filmene vises samtidig, og det er anledning til å se dem etter hverandre. ·Møte med Venus· kommer også inn under kategorien vakkker. Filmen

karakteriseres som dramatisk, lidenskapelig og komisk, og skildrer miljøet rundt Operaen i Paris under innstuderingen av Tannerhauser. Glenn Close spiller svensk operadiva.

Fartogfres

Og så skrekkfilm da. Vi er kommet til den siste i rekken av -Nightmare on EIm Street.-filmene: .Freddys dead the fmal nightmare•. Men denne gangen skal det være flettet inn mye humor, og sammen med et skikkelig grøss skulIt> behovet for det meste være dekket _

Men ingen jul uten en såklalt actionfilm . I komediegenren er det ·Hot Shots· som er en crazy komedie med spark til alle de siste storfi1mene, og tusen små detaljer.

Fra filmen "Delikatessen»

Hvorfor ser du så dradd ut i trynet?

-Jeg ble siviløkonom for · en halv time siden. Jeg regner imidlertid med å bli enda mer dradd utover kvelden ....

Bjørn HeUe, siviløkonom .- Har sittet hjemme og dradd meg i nesen over mikroøkonomiske problemstillinger. Nå har jeg tømt meg.

GeorgJo.ban Espe, snart siviløkonom - Hæ, je har sjelda følt me' så sammentrøkt som e' gjer no.

YULENISSEN - i lommen på Hennes, Mauritz & Oasen

/K7 Elin l. Dahlen, ka nskje siviløko nom -Jeg har hatt marertitt om Victor Norman. Jeg drømte at Victor kom og vekket meg og sa at nå måtte jeg lese til eksamen ..

Jan Petter Stw, siviløkonom - Jeg forstår ikke spørsmålet... ..

Sindy Kravstor, klapat

LARS MARIUS

Den gamle nissen satt en gang på låven, sølte grøt i skjegget og lot musene irritere vettet av seg. Han var en beskjeden gammel herremann, som var særdeles enkel å blidgjøre, og han viste sin takknemlighet for julaftensgrøten ved å holde sin beskyttende hånd over gård og grunn hele det påfølgende året. Hvor har det blitt av denne lin sære, og desto mer norske, figuren?

Svaret er at han har blitt skjøvet ut av bildet av sin forvokste , brautende og selvbevisste halvbror, som utvandret fra Nordpolen til The Rockies rundt århudreskiftet og siden har feid land og strand rundt med uforskammet svai rygg, high-tech-presanger og sympatier for vegetarianere og -save-the-wales-aktivister. Denne gamle mannen, som har strøket sin halvbror ut av langtids minnet for lenge siden, gjør også i år sin inntog i Bergens gater.

Med syntetisk raggskjegg og ferskt diplom fra Julenisseskoien til Kontorservice raver han rundt for å tilfredsstille sjefene på Galleriet, Oasen, Askøy Future Fashion og Mathopen Fresh Forever og sprer sin kommersielle galle over barn og ungdom, mens IS-år gamle mødre i sine nyinnkjøpte Wrangler står der og lurer på hvor garmnel han egentlig er, denne kamuflerte mannslingen med de vassblå øynene.

Denne mannen har på sin side, lykkej ig over nok en strøjobb i sitt ikke altfor materielt gode liv, gjort sin beste med en ullen parykk, altfor vide bukser og sin mors favorittpute forå se utsom en overbevisende, amerikansk jublende Santa, bare for å bli overhøvlet av forvopne niåringer med triumferende mine: -Det e jo' kkje julenissen, det e bare en maan så har klædd seg ut!Så neste gang du ser en av disse krokryggede menn i Bergens kjøpesentre, se om du ikke ser en liten tåre i øyekroken. Kunne det ikke vært deg?

Ho - Ho!