K7 Bulletin nr 08 - høsten 1989

Norges Handelshøyskoles StudentforeniJ?g

Nr. 8 . Torsdag 19. oktober 1989

Årgang 25

Kr. 3,-

HOLDER SKAUGE LØFTER?

. . _--- --- ~

Skauge spandabel?

Side 5

Svingende storband seanse Side 12 & 13

Samtale med SiB's sosial sekretær.

Side 21

2

K7 BULLETIN

Torsdag 19. oktober 1989

l'

A~~~ffi~~~liM

Politikk Ja, så klarte omsider Ola og Kari Nordmann å komme frem til en løsning om Norges fremJid. Jeg må si progresjonen til nå har vært imponerende. Fortsetter det slik er jeg redd jeg kommer til å se meg om etter et annet land å bo i , for ikke å si studere i. Slik enn lett blanding av begavede politikere med farerik partitilhørighet, kan sette"fart i saker og ting i gamlelandet. Med den nye regjeringen og det nye statsbudsjettet vil det llt~ilsom følge en reJ:cke kompromisslØsninger, halvhjertede sådanne. Det gjelder ikke minst studentenes . vilkår: Med forslaget om å senke renten på studielånet så vi alle end~lig et lys i enden av den mør~e tunnelen. Men dengang ei.

I I VELG ET SPRAK! I I

... - akkusativ - ablativ - genitiv - konjunktiv - nominativ - FREMME!

O

Som valgfag kan man på siv .øk.studiet etterhvert velge å vrake i en mengde språk. Noen er godt etablerte, mens andre tungemål kan virke vel eksotiske for skarpalbue-

~~~11f:~~j

iK'll JON

Japansk

Ordet er mektigere enn sverd~t.

Det er noe de aller fleste NHHere slår fast i løpet av studietiden.

Ordgytere på Foreningsrnøter har tilsynelatende full kontroll over en ellers taus forsamling.

Svært mange stud.NHH får realisert sine vokale behov gjennom språkvalgfagene.

Forslaget ble selvsagt vraket. Heldigvis har iallefall finansministerSkauge lovet oss et nybygg med tid og stunder. Ja - han sa det jo på valgdebatten. " Hvis jeg, når jeg bli finansminister ... " .- Så løft hodet, student, og gå opp Merinotrappen med et smil. Snart kominer det tider hvor en ikke lenger møter svett til forelesning eller møte i NU. Ja, for som bergenser og siv.øk.

NHH så burde vel Skauges ord være til åstole på. Kanskje vi til og med får rulletrapp. Får vi i tillegg skikk på skolens strategier, og avskaffet alt som ikke er NHH verdig (les kursvirksomheteten ), så kan vi kanskje en gang i fremtiden igjen måle oss med de internasjonale høyskolene ...

de, framtidige næringslivsdisipler.

Kjennskapen om valgmuligheter varierer. Visste du f.eks. at arabisk har spesialavtale med NHH?

Etablerte hovedspråk De hovedspråkene som er etabierte her på bruket er engelsk, spansk, fransk og tysk. I og med at NHH også har ansvaret for translatøreksaminasjonen på disse språkene, er det solide kunnskapersamletihøyblokkai disse språkene. Her er det bare å gjøre sitt beste ut av ressurseJ}e.

Ikke-engelske stater sørger og for at det av og til er reiselektorer s?m tar seg av de~ aller vesentligste: konversasjonsgrupper.

I de ~neste årene .har det kommet tIl nye mulIgheter. Nye språk er blitt tilgjengelige via særavtaler med UiB.

Ved etableriøgen av MIB ble japansk tilrettelagt som valg-språk ved NHH. Professor Henry Henne er slik blitt knyttet til NHHmiljøet. Han regnes for å være landets ledende kapasitet på østasiatiske språk- og kulturforhold.

"Smalere" tungemål Ved ulike initiativer det kommet til også andre språk. UiB og NHH deler på utgiftene til timelærere i arabisk. Arabisk tilbys som delfag. Det er 3-4 kandidater fra NHH som har tatt dette språket, og med godt resultat. Arabisk er . intet stort språk på NygårdshØYden.

Etter initiativ fra den Italienske stat tilbys også et delfagsstudium , på italiensk ved NHH. Dette tilbudet er 2 år gammelt.

De smalere språkene er etablert etter uttrykte ønsker både fra NHH og andre institusjoners side.

At det dreier seg om spesialavtaler, kommer klart frem i og medat språkstQ.diene bare 16,(ier fram til delfagskompetanse.

Forandre språk gjelder ikke dette: Grunnfag språk Blant tidens nye språk suser russisk opp som en klar komet på

språkhimmelen. Studenter som kan nytte dette språket har Y,lat blant initi . ativtakeme til East West Group ved NHH. Ved Universitetet i bergen tilbys russisk både på delfags- og grunnfagsnivå. Her fordres grunnfagseksamen for å få språket godkjent som valgfag NHH. Dette har sammenheJ'l med at det for alle andre spr enn de 'spesialavtalte' forannevnte kreves grunnfagskompetanse for å få fritak for et valgfag på forhånd.

En tidligere russiskstudent Bulle har snakket med, ser ingen konflikt mellom delfag og grunnfagstilbudet i russisk. Han mener delfagskompetanse alene ikke er noe å trakte etter. Med det kan man jo " .. bare lese overskriftene i Pravda .. ". Og det er jo ikke akkurat en evne som åpner porter i dette språkområdet!

Portåpneren Språkmektighet er en utvilsom fordel i en verden som stadig knyttes sterkere sammen. Dra derfor nytte av mulighetene på NHH! Både kulturforståelse og gunstig ordbruk vil kunne bli resultatet.

K7BULLETIN Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening REDAKTØR: Unn Sjøholt

I REDAKSJONEN: Kathrine Aspaas Lars Kolbjørnsen

Endre Krogsrud Bente Nordby Lars Saunes Jon Moxnes Stelneke

FOTO: Hege Marthinussen ' " Baste Amble ØKONOMI ANSV: Steve Anderson

7

LAYOUT/SATS: Grafisk Senter NHHS : - . Øystein Økland

-

Per Flaala

ADRESSE: Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken Tlf: (05) 25 80 07 959208 Telefax: 15 21 84

BANKKONTO: 3624.07.04557

ANNONSEPRISER: Helside kr. 6000,Halvside kr. 3000,Kvar tslde kr. 1800,Spaltemm kr. 4,-

TRYKKING: Media Trykk

-' IK7BULLETIN

3

Torsdag 19. oktober 1989

T,

B

Side 3 ansv.: o

UNGE, HAPEFULLE SIVILØKONOMSTUDENTER BLANKT AVVIST

Fra a visf ronten

FRED OLSEN LINES TAR INGEN SJANSER! Nette Bjermann ae.tleberg B 217 5035

SANDVIKEN

Bergen, de n 0 3.10.El9

Hvorvidt dere kan bruke vedla.gte katalog 5aat Linjen nr. 2 oq ) til . den oppgaven dere akal skriv e,

er vel litt tvilsomt.

Vennh.qst returner tilbalte til oss de to sistnevnte heftene.

Med hilsen

,

for FRED.OLSEN LI NES

/

~ ~;:~L/~,,~~Æ"'= /

.

Ge rd L indy JOh arm•••en

øekrebtr

............. .... ~-:;-_

~~!X~::

Oss økonomer i mellom BI har noe som ikke vi har : Verdens største binders!

BI har misforstått : , Et underutvalg her på skolen har tenkt seg til BI- dagene, og fIkk på mandag en regning med betalingsfrist søndag 15.okt.- Det var dette med teori og praksis, da.

En Ålesunder har fyllekjørt, forteller Sunnmørsposten.

Kjærlighet er noe som veldig mange er opptatt av, opplyser NRK.

Hemmeligstemplede årsrapporter! Hva skjer i Fred Olsen Lines?

Vår interesse er skjerpet etter mottakelse av vedlagte brev. Men vi gir oss ikke ! Derfor spør vi : Finnes det blandt oss en medstudent som er den heldige innehaver aven aksje o g denned muligens en av Fred Olsens topphemmelige arsrapporter ? Kunne du isåfall tenke deg å lekke noen opplysninger tiloss?

Diskresjon utbes og loves!

Henvendelse pr. posthylle: Mette Hjermann ( Mata Hari) Kari G. Blindheim (Kgb! )

Fisk kan kokes, stekes, spises kald, grilles, brukes i fIskegryter eller fIskesupper melder Sandefjords Blad.

Australia er et regnfullt land, melder Sør-Varanger Avis.

Et område som Barranco de la Verga på sydspissen av Grand Canaria er så ulikt Trøndelag som det går an, melder Trønder-avisa.

Norge har fått sin åttende Nobelpris.

Hvem blir den neste? Kanskje Stensholt for sin utredning av pi.

Skarpsynt?

og

Sitat fra sjefen i norges blindeforbunds skritpe-Iotteri: Jeg kan ikke SE at jeg har lovet bort noen penger........ .

Som en gylden ring i et grise tryne er skjønnheten hos en kvinne som mangler vett

.

-,.'i Bergens

IITI'I II'2Jj Indremisjon , "

~e~eu~:?'m. 15

UTLODNING

I Betlehem I d Andakt ved Sangkoret blir med n ro.

Bevertning, KakeutlOd . . g Aftentrekning. Inntekten går n mn N m.m.

D' I « ytt Betlehem.

b;b:rs:g,:siy~e~:~~~, ~~~.

u er hjertelig velkomment

Birthe Bjørnes, 3. kull Jeg skal ikke se fIlmen, men jeg har tenkt å kjøpe BATMAN'--"------==, antrekket.

Atle Helle, 1. kull =====~

Filmen var dårlig.. men plakaten varbra. (Har rappa en sånn plakat)

Andreas Mol/att, 3. kull

Betlehem Vi venter i spenning, det må vel henges opp ei stor stjerne

BITT AV BATMAN-FEBEREN?

.

Har ikke sett filmen, men har et indirekte forhold til BATMAN gjennom Kim ===-:.:==-:.:= Bassinger

Einar Frodesen, vaktmester Har tenkt å se filmen, men mangler foreløpig effektene

I

I Har tenkt å

se filmen, men har foreløpig ikke noen febertokter

4

K7BULLETIN

Torsdag 19. oktober 1989

ANDEN MANGLER

•

NHHS I krise

r

'

(?)

VALGETS KVALER Vi har allerede passert midten av oktober og i et kort høstsemester betyr det at eksamen nærmer seg med raske skritt.

Pausene i kantina blir stadig kortere, mens timene på lesesalen blir stadig flere. Bak de svette panner begynner eksamensangsten å melde seg. Stadig flere stiller seg spørsmålet om hvordan de i allverden skal rekke gjennom pensum, og dernest hvordan de skal greie dette med en akseptabel karakter som resultat.

MEN, kjære deg, er det ikke en viktig ting du har glemt opp i alle disse faglige aktivitetene? Du har kw ,sKjc glemt at det snart er valg på nye tillitsvalgte i NHHS . Jammen, jeg har ikke tid til å tenke på noe slikt nå, tenker du kanskje. Det burde du imidlertid gjøre fordi et verv i Studentforeningen vil antageligvis bety langt mer for deg personlig enn de eksamenene du skal avlegge i høst.

Ved å ta aktivt del i arbeidet i NHHS kan du oppleve langt mer enn en kjedelig tilværelse på Merino noen gang kan gi deg. I NHHS vil du lære ting som fagene her på skolen aldri vil kunne gi deg. Videre vil du bli kjent med masse nye mennesker samtidig som du har en masse gøy.

D ette greier jeg aldri, dessuten er jeg ikke interessert i å gå her et semester ekstra, tenker du videre. For å ta det siste først.

Det er ikke vanskeIig å greie normal studieprogresjon til tross f"r :l l rlu h:lrl'l li li il <:VI'rV

nil vi l <:n :l rl llP n" rl Pg

til !\ hrnkp.lirlp,n

, mer effektivt. Av oss som cr i styret nå er det f.eks. ingen som p.g.a. styrevervet bruker et halvtår ekstra. Når det gjelder det fø rste momentet er det mange som tror at det å ta et tillitsverv er altfor vanskelig og komplisert. Dette er bare tull. De aller fleste her på skolen kan greie et hvilket som helst tillitsverv med et godt resultat.

D erfor, min kjære venn, still til valg den 10. november. Du vilda taen beslutning du aldri vil angre på. Ingen har iallefall angret før deg.

Calamare vI Anders

Tillitsvalgte og tomme stoler preger foreningsmØtene o

Dette er ikke ment som en moralpreken, jeg stiller meg bare totalt uforståelig til den enkeltes manglende interesse for sin egen hverdag. Er det simpelthc~ :;~~d;:,.;i.,,­ rånden og foreningsfølelsen ,som er i ferd med å dø ut, til fordel for fraksjoneringer og dyrking av særinteresser? Er interessen for å debattere studentforeningssaker og saker av mer generell studentpolitisk karakter en saga blott?

Skal vi aldri igjen- oppleve at folk står i kØ ved sjekkebenken og presser på for å komme inn på foreningsmøtene, slik tilstanden var i "de glade 70-åra" ?

Foreningsmøtet er NHHS sitt høyeste organ, og er det forum som bestemmer foreningens utvikling og profil. Styret tar seg av den daglige driften, men blir holdt i Ørene v.h.a. foreningsrnøtene.

Det jeg vil ha sagt, er at foreningsmøtene fastsetter rammen og premissene for en ikke ubetydelig del av - stud.NHHs studenterliv. Og det skjer uten dennes tilstedeværelse. Forstå det den som kan.

Likegyldighet Det var på det meste 90 stykker ut aven studentmasse på rundt 2000 som tok turen ned i Klubben på torsdag. I klartekst vil det si at brorparten av studentene driter i hvordan foreningen drives. Likevel er det tUdels meget god oppslutning om de ulike aktiviteter som tilbys i studentmiljøet vårt.

Det indikerer at folket med glede tar del i de mer lystbetonte foretagender, mens de pliktmessige driftsoppgavene skys som pesten.

Problemer med å fylle enkelte tillitsverv i foreningen bygger også opp om denne teorien. Hvordan skal en forening kunne drives over lengre tid på en slik måte?(!)

l

Anden mangler

For de få av oss som opplevde torsdagens foreningsmøte, ble det en tankevekkende affære. Tanke, vekkende i både positiv og negativ fo rstand. Det var gledelig at enkelt.;- hact . gidc ~ ~ a resonnere litt omkring vår skoles situasjon i dag og retningen for marsjen inn i fremtiden. NHHs strategi ble konstruktivt debattert, men kun aven håndfull personer. Det slår meg både skremmende og ubegripelig at ikke flere av studentene ved skolen finner det bryet vært å delta på møtene til studentforeningen.

~

dighet, slik at man får fjernet fra agendaen detaljstyring av "uvesentligheter". Dermed frigjør man tid til behandling av mer engasjerende saker, som gjerne også •...ill synes v iktigere i den enkeltes øyne enn de saker som preger møteplanen pr. idag. Foreningsmøtet bør i større grad bli et debattforum for aktuelle saker -det være seg studentpolitikk, generelle samfunnsspørsmål, resolusjoner og '"overvåking" av høyblokka- og i mindre grad være en arer for tautrekking om instrukser ~ småinvesteringer. Folket må fores med det brød det vil ha!

Slik kan de selv skape sitt sirkus.

Tilbake til fremtiden

Velkommen tilbake!

Jeg nekter å tro at stud.NHHs studenterånd er dØd og begravet. Jeg vil ikke bøye meg for profetien om at vår kjære studentforenings skjæbne i fremtiden vil bli styrt av et lite knippe akti ve personer, eller simpelthen opphøre å eksistere i dagens brede, altomsluttende form. Jeg ser for meg en organisasjon som er akkurat stor nok til å dekke den enkeltes interesser, men samtidig liten nok til at hver og en føler seg som en viktig del av den og tar ansvar deretter.

Forutsetningen for å få til noe overhodet er imidlertid at stolene i Klubben fylles på de aktuelle torsdager. Det er stud. NHHs fordømte plikt å stille på foreningsrnøtene! Er møtene for kjedelige og dårlig organisert, så møt opp for å ta del i endringsprosessen.

En aktiv studentforening som kontinuerlig setter saker under debatt er en utviklende kraft som skaper den rette aroma ut av vår smeltedigel av studenter.

Hva er gått galt?

Det ~r vanskelig å peke på årsak,,ne til stagnasjonen i engasjementet. Det eneste som er klinkende klart er at foreningsrnøtene idag ikke er attraktive nok for den jevne student. Her mener jeg styret nå må innse sitt ansvar. Møtene oppfattes som kjedelige, rutinepregede og mangler rett og slett appell.

Nytenkning er i høyeste grad påkrevet. Kanskje er det på tide at styret gis større beslutningsmyn-

Til slutt noen ord til deg som trofast stiller opp på m0tefl~ v!>æ: Ta med deg sidemannen l"u lesesalen og gjeme et par kompiser fra kantina, så blir vi kjapt 2-3 ganger så mange.

Baard Snekke vik

IK7BULLETIN

5

Torsdag 19. oktober 1989

STATSBUDSJETTET

Hvor ble det av nybygget?

Torsdagens forslag til statsbudsjett var bedre enn ventet. En nominell økning på 12,5% gir en realølming på jevnt over 3-4% når prisstigning(4%) og korrigerte 1989-tall tas i betrakbling. Vi har altså fått en markant forbedring i forhold til fjorårets håpløse budsjett som hadde en reell nedgang på mer enn 2%. Imidlertid er det urovekkende at de bevilgende myndigheter ikke har innsett skolens plassproblemer, i en tid hvor offentlig byggevirksomhet forseres for å opprettholde arbeidsplasser. Vi blir ikke hørt til tross for grundig dokumentert behov.

Styret sendte ut en pressemelding da vi hadde gått gjennom budsjettet. I denne kommenterte vi nybyggsaken, samt manglende stillinger ihht antall hjemler, underdelming på driftsposten for bygg

(hovedsaklig Merino-leie) og for lite til EDB-satsning. De sisblevnte momenter må man forsåvidt regne med ikke å få gjennomslag for i et budsjettforslag, så la gå med det Verre er det med manglende midler til prosjektering av nybygg. Og da tenker jeg på et stort og altomfattende bygg som vil dekke plassbehovet for fremtiden og ikke en midlertidig løsning i form av et mellombygg som vil opprettholde Merino-kløften.

Merino-løsningen ødeleggende .

Dagens situasjon med en todeling av høyskolemiljøet skaper et uheldig gap mellom studenter og faglig stab og virker katastrofalt ødeleg~ gende på studentforeningen. Et sammensveiset miljø av såvel faglig som utenomfaglig art er et av

NHHs største aktivum, og er nå i ferd med å bli opprykket. På lengre sikt er altså Merino-løsningen slett ingen løsning. Det er ikke bare det faktum at det er pyton å gå i trapper som gir grunn til å reagere.

Kam(i om pengene

sofi er en tanke jeg ikke engang tør la løpe ut. Det er verdt å merke seg at de private høyskoler fikk foreslått en formidabel ølming til neste års statsbudsjett

Lobbyvirksomhet påkrevet

Det vi snakker om er i første rekke For reagere det må man. Det kan en bevilgning på 1 million kroner innvendes at en høyskole som i til prosjektering av den etterlengden øKonomiske debatt maner til tede bygningen. Når prosjekterin- . måtehold mhp. offentlig forbruk, gen er innvilget, har man samtidig .ikke bør stå i hylekorets fremste fått gjennomslag for nødvendigrekke når midlene skal fordeles. heten aven større utvidelse ved Som prinsipp er dette ikke noen høyskolen. Det behøver ikke anulogisk tanke. Imidlertid kommer sees som et urealistisk mål å få man ikke langt med gyldne pringjennomslag for dette når de borsipper i krigen om de statlige gerlige partier skal flikke på Armidler. Dersom NHH blir sitten- . beiderpartiets budsjettforslag. Det de på gjerdet kan du regne med at som imidlertid kreves er en god andre ikke gjør det. Hvor langt porsjon lobbyvirksomhet. I den akterutseilt vi vil kunne bli i fremforbindelse er det grunn til å mintiden ved en takke-og-bukke filone om at regjeringens finansmi-

nister, Arne Skauge, lovet dyrt og hellig å kjempe for NHHs ønskede .bygg under valgdebatten ved skolen tidligere iår. Den gode Skauge bør ikke få anledning til å glemme denne uttalelsen!

Dersom NHH i fremtiden skal ha mulighet til å befeste sin posisjon som landets ledende utdanningsinstitusjon innen det økonomiskadministrative fagfelt, må vi snarest legge oss på en aggressiv linje overfor de bevilgende myndigheter. En viktig faktor mhp. fremtidig styrke ligger i nettopp kapasitetsØkningen et nybygg innebærer. Ved å handle idag, kan vi legge grunnlaget for fremtidens målseblinger. Og det er nettopp det NHH IDA gjøre, før det er for sent Baard Snekkevik

TIPS OM STUDIEFINANSIERING

-Glem semesteravgiften

o

o

o

I

- Kvinne. Ja, ikke det at jeg forguder dere, men jeg må jo innrømme at kvinnelig utstråling og charme er noe nært hellig for meg.

Men akk og ve.

For hva har man ikke blitt fortalt i hele høst. Joda, de nye l. kullistinnene er bedre enn noensinne. Bulle skrøt dem opp i været Og sitter man i kantinen og lytter intenst på hva man snakker om på nabobordet - så er det nettopp de lekre rypene på l. kull.

Gid man bare hadde vært jeger.

jeger eller storcharmeur så må man nøye seg med kullbildene. I hele høst har jeg derfor tuslet omkring i spenning, stukket innom studentekspedisjonen i ny og ne for å være først til mølla.

Og så skjede det - her i forrige uke kom bildene. Strømmen av studenter ut av ekspedisjonen med et hvitt hefte i hånden fortalte sitt. I hui og hast sprang jeg inn, slengte 15 spenn i kassen, tok et eksemplar, vendte om og forsvant ut døren og hjem.

Tam-tam-trommene gjallet Her skulle studinene studeres!

·l'

.,

Fanden, jeg må bare konstatere at jeg har blitt snytt. Alt var bare oppspinn, tøv og skryt.

Dette var dårlige greier. Bleike, sjeløyde, ja rett og slett uappetittelige er dere.

Ta for eksempel hun derre nr. 31 på side 6.

Nei, akk og ve. Jeg gremmes.

Skuffet

Når man således hverken er .,

Blar febrilsk gjennom sidene, men øynene stopper ikke ved noen, Blar på nytt, ja denne gangen saumfarer jeg skikkelig, men fortsatt ingen opphissende reaksjon.

}

LEILIGHET I

SKUTEVIKEN KR 1000, RIMELIG KJIP STANDARD TLF 319107

En ekte økonomistudent med respekt for seg selv betaler ikke semesteravgiften. Det er da slett ikke privatøkonomisk lønnsomt. Får jo ingenting igjen for penga likevel. Samskipnaden er jo bare tull for NHH' ere, det står til og med i Bulle. Det er tre glimrende grunner til at folk ikke bør betale semesteravgiften: 1. Du lurer administrasjonen, som Ikke har kapasitet til å sjekke om du har betalt før du tar eksamen.

2. Som free-ridernyter du godt av samskipnadens tjenester og slipper å sponse andre. .

3. Du kan late som om du har betalt og stemme på foreningsrnøtene, selv om du ikke har stemmerett. Du bidrar også til at studenttallet ved skolen virker lavere enn det er, slik at studentforeningen kan miste nok en delegat til NSUs landsting.

Dessuten er det kult å gi f.

Baard

6

K7BULLETIN I '~

Torsdag 19. oktober 1989

Strategi NHH I~tl BENTE

med foreningsmøtereferat oppe på skolen.

Det skjer mye på NHH om dagen. Ny rektor skal velges og nye/reviderte planer skal legges.

Studietilbud, undervisning, profilering og generell strategi skal settes under lupen. I denne forbindelse var altså "strategi NHH" tema for debatten etter foreningsmøtet. Ole Berrefjord åpnet debatten med en orientering om dagens stilling og de prosjektene det nå arbeides med. Blant annet er det satt det satt sammen 5 panel med følgende temaer:

1. Faglig styrke.

Resultatorientering, evaluering og tiltak.

2. Beslutningsprosesser og økonomiske styringssystemer.

3. Finansielle vilkår og ekstern informasjon.

4. NHH's undervisning og forSkning i et lO-årsperspektiv.

5. NHH- miljøet som konsern betraktet.

Det kom frem mange tanker og meninger under alle emnene. Vi gjengir noen av de spørsmål som ble stilt og henviser ellers til referatet som henger sammen

Debatten var delt i tre med hovedtemaene:

1. ekstern profilering -Hvordan ken vi bli mer synlig både når det gjelder forskning og utdanning?

Alle stiftelsene på NHH må samles mer samtidig som en må passe seg for å utvide kurvirksomhetenjor mye. BImodellen bør unngåes.

2. NHH 's undervisningsog forskningsprofil -Forskning og undervisning er komplementære. Hvordan kan vi knytte skolens funksjoner nærmere slik at den faglige styrke og forskningen på instituttene i størst mulig grad kan komme studentene til gode?

1. avdelings forelesninger er for dårlige! Eksamenssystemet likeså!

-Studentene ønsker i stor grad fastere studie opplegg med innleveringer og veiledning underveis.

3.NlIH's faglige styrke og evaluering -Vi må opprette mer faglig samarbeid på tvers av instituttene og unngå paralellitet i form av overlapping i undervisningen.

Studentpanel og tilbakemeldingsanalyser ser ikke ut til å fungere så godt som ønskelig. (Representanter for FU kunne bekrefte at tilbakemeldingsskjemaene fra i vår fremdeles ligger i den kassen vi puttet dem i. - systemet i et nøtteskall?)

Pedagogisk styrke er mangelvare hos for mange! Kanskje burde vi stå mer på med "offentliggjøring" av foreleservurderinger, og sette krav til omleggingsvilje og samarbeid.

Hvor blir det av produktet sivøk-NHH når fler og fler kommer fra DH ol. og får fritak?

Hvilken verdi har siv-øk tittelen i det internasjonaliserte samfunnet vi skal ut i?

Det ble en aktiv og meget interessant debatt blahL de fremmøtte ..... 40 på det meste og 20 til sist (Hvor bliver stud.NHH's engasjement av?).

Følgende vedtak ble fattet: -SAIH går inn i SAIH som interessegruppe og melder seg dermed ut som underutvalg av NHHS . (2.gangs godkjenning) -Arne Kinserdal blir æresmedlem av NHHS -Forslag om kurs og tilbud om særområde innen miljø og utviklingsøkonomi sendes til Høyblokka. Forslaget sendes slik det er utformet av FU-komtieen.

-Erik Hermanrud er valgt til å overta som 2.kullsrepresentant i FU etter at Bjørn Tjomsland har trukket seg.

-Anne Hagerup-Eide er valgt som FU representant for språkstudiene.

-Semesterprøve-komite valgt med tema "årgang-68" -Innstruksendringer for Grafisk senter.: Alle forslagene . godkjent.

Andre meldinger og opplysninger: -AIESEC informerte om "Kinakonflikten" og kunne opplyse om at AIESEC ikke har hatt kontakt med Kina siden november 1988, og kommer ikke til å ta opp kontakten igjen før forholdene i Kina har bedret seg.

AIESEC-Norge har ikke hatt kontakt med Kina i det hele tatt.

-Statsbudsjettet er kommet! Vi viser til artikkel annet sted i avisen.

-Ellers minner vi om at fullstendig referat er oppslått i glassmonteret utenfor slyreromillell siuuentfløyen.

o

,

BATMAN 'ER PLASTIKK

- La oss finne igjen de ekte verdier og stemningen fra -68 Noen av de ivrigste hippymimrerne i årets semesterprØve komite.

1K'l1 BENTE 28. oktober er den dagen-ettermiddagen-kvelden l .kullistene skal vise at de ikke er dårligere enn sine forgjengere og invitere sine medstudenter til vorspiel og fest.

De som var faddere i høst skal få lønn for "strevet" og være GJEST! Alt som trengs er en klesdrakt (og

oppførsel) anno 1968.

Arets semesterprøve komite som altså skal ta seg av KKU' s oppgaver for kvelden, består av 15 stk. førstekulister som brenner for de myke verdier vil bekjempe "yappe-trenden" på NHH.(?)

Ryktene har fortalt at det tidligere har vært en tendens til litt vel store arangementer og opplegg rundt

se mesterprøven (ifølge gruppens talsmann nr. 1) Derfor slår vi til i år og gjør det enda bedre og enda større.

Stille og beskjedne er vel ikke den beskrivelsen som best dekker deres presentasjon på sist torsdags foreningsmøte, og vel ogbra er kanskje det !?

Det understrekes at det ikke på noen måte er snakk om badtastekostymer, men ekte love and peace trend i vakreste utforming.

Mens man planlegger årets forspiel eller venter på den dertilhørende innbydelsen, må man altså studere moten for 21 år siden.

(En av komitemedlemmene mente det

dreide seg om et 20 års jubileum for 68 -bedre sent enn ....)

Enhver student med respekt for seg selv oppfordres til å lade opp til det som vil bringe inn ny tidsregning i miljøet -Det kan bli snakk om: før og etter!

J

IK7BULLETIN

7

Torsdag 19. oktober 1989

Slett informasjonsbehandling ved/NF. Det er bedre å vi/p. hva man kan vp. l pp. .

enn å tro at man vet hva man ikke kan kan velge! .

Informasjonssvikt På særområdet fufonnasjonssystemer (INF) på 2. avdeling er det noen utilfredse studenter å se i disse dager.

IX7l JON Informasjonssystemer er et av de aller minste særområdene på siviløkonomstudiets 2. avdeling.Denne høsten er det omlag 10 studenter som følger de ulike INF-kursene som blir tilbudt.

Mange av studentene på dette særområdet har spesial bakgrunn.

Det kan dreie seg om teknisk utdannelse, erfaring fra BITS & PCs . eller tilsvarende.

Årsakene er en alvorlig glipp i det interne infonnasjonsopplegget.

tilsynelatende ikke. Studentene som valgte INF som særområde belaget seg på en spesialisert høst.

Stor var derfor overraskelsen for enkelte da det i forelesninger i begynnelsen av oktober ble opplyst at joda, det er fullt mulig å få godkjent enkelte andre kurs som særområdekurs i Informasjonssystemer. Gleden ble desto mindre da dette ble opplyst etter at eksamensoppmeldingsfristen var gått ut, og at det dreide seg om kurs som enkelte allerede hadde ønsket seg - og gitt avkall på tilfordel for rene INF-kurs.

økonomi og ledelse. I tillegg vil trolig REG 1500 - Økonomisystemer og styring dukke opp som felleskurs i INF. De studentene dette har gått utover er lite tilfredse. De Bulle har snakket med, peker på at særområdet allerede har en "smal" profil. Derfor er det viktig at felleskurs er tilgjengelige også på dette særområdet. Desto verre er det når tilgjengeligheten bekjentgjøres så alt for sent. At INFs profil utad svekkes ved slike episoder, er noe studentene det gjelder ikke vil se bort ifra.

Nye overraskelser

Instituttets svar

De kursene det dreier seg om, og som således nå kan velges inn, er ORG 3000 Prosjektadministrasjon og REG 1900 - Beslutningssimulering for

Instituttstyreren ved institutt for informasjonsbehandling, Gunnar E. Christensen, kommenterer denne litt flaue saken .

Han vil aller først peke på at til-

Bare INF-kurs?

A v kurskatalogen og studieplanen for 2. avdeling går det fram at særområdet utelukkende kan bygges opp av kurs fra dette særområdet. Felleskurs som kan velges inn fra andre særområder eksisterer

veksten av felleskurs på INF først ble klar etter at de enkelte studiekatalogene forelå. Således mener han at også studieadministrasjonen må kunne lastes for at de ikke har fått formidlete denne muligheten for kursendring videre.

Christensen vil ikke underslå at også instituttet har hatt mangelfulle rutiner. Det har ikke blitt opplyst over monitor eller via interne informasjonskanaler (Bulle) om de endringer som har skjedd.

De studenter som har klart å få innarbeidet de nye kursene, kan takke tipsing tidlig i semesteret.

'Glipp ' At kurstilbudet ikke ble opplyst alle særområdestudentene ved semesterstart, betegner instituttstyreren som 'en glipp '

Gunnar E. Christensen peker på at det bare dreier seg om en 3-5 studenter som har fått sine studieplaner beskåret. Dette er allikevel en solid del av det samlede antall studenter på særområdet.

Og for disse har ikke dette vært noen hyggelig opplevelse.

I og med at felleskurs har blitt tilgjengelige, er det bare Strategisk Analyse som ikke kan tilby felleskurs med andre særområder.

For INF sin del tror instituttstyreren at det økte tilbudet vil kunne øke særområdets attraktivitet.

Samtidig vil dette gjøre INF til et mer fleksibelt særområde, ved at man får flere valgmuligheter.

For studentene teller det tørst og fremst at de får kjennskap til sine muligheter.

8

K7BULLETIN

Torsdag 19. oktober 1989

Utsikt/ra Kar/ov Most mot Presidentpalasset og Katedralen. Broen binder sammen Old Town og U ttle Town.

TSJEKKOSLOVAKIA Denne gangen bykser Bulle over jernteppet og betr.akter det bulkete landet som, til tross for grenser mot østerrike, Vest-Tyskland og Ungarn, fremdeles er sterkt Sovjet-kontrollert og svært lukket.

1)(1::1 KATHRINE

Tsjekkoslovakia burde være et attraktivt reisemål av mange grunner. Landet er spennende og rimelig, maten deilig, og dessuten lager tsjekkerne sinnssykt godt øl. En annen god grunn til å reise er at Praha -Europas vakreste by - befinner seg i landet.

Hovedstaden vitner om svunne, fetere tider gjennom praktfulle bygninger. Historisk museum, som ligger midt i sentrum, skuende utover Namesti Venza (Venza Square), danner hjertet av byen. Det er her omsetningen av svarte, billige koronas er størst, og det er her de dyre hotellene og resturantene befinner seg. Det gode er at man, uansett hvor dyre de er og hvor

jerngrep, så den jevne mann på gata har gjem e mye interessant å fortelle. Sett deg på en kafe, og se vestlig ut. ·Dersom du er veldig heldig, har tsjekkeren en liten Lada (Forøvrig prestisjebil.

Alternativet er Skoda.) som dere mye man frotser i lekkerier og skjener rundt i. På denne måten champagne, ikke klarer å spise fant jeg frem til en herlig resturant. Resturanten Ufleco har for over 100 norske kroner; Det - ravsort øl og Gulasj som spesiaer en grense for alt. Nå er selvfølgelig ikke du i Praha for å gå i litet. Konseptet er lange eikebord kø sammen med de Øst-Tyske på skikkelig bierstube-maner turistene og spise de samme hvor man alltid blir sittende biffene du kan finne i kjøttdisken lenge fordi ølet er så godt. Etter ti halvlitere er det bare såvidt du til Kolstad. Du er ute etter landets spesialiteter og særegerihekjenner at feriekassa er blitt lettere. (De koster 1,25 pr stk) ter. Det finnes masser.

Etterpå bærer det ut i gatene.

Praha i mitt hjerte Vil du virkelig gjøre byen på en behagelig og grundig måte, så finn deg en tsjekker. Det er ikke så vanskelig som det høres ut, for de er kontaktsøkende (selv om de færreste kan et fnugg engelsk), og veldig glade i å fortelle om landet generelt. og byen i særdeleshet. Dessuten er tsjekkeren svært bevisst sin egen historie, kanskje pga tiår under Sovjetisk

Jazz for folket Her er det allerede yrende liv, fordi de fleste resturanter stenger kl. 23.00, og alle er på jakt etter et nytt krypinn. Selv fikk jeg sans for en liten jazzklubb som holdt oppe så lenge de slitte musikerne klarte å holde liv i publikum. Publikum bestod bare en sjelden gang av tsjekkere, og kontrollen av betalende var streng. (Det er alltid mer spennende med hard valuta enn med synkende Koronas.) Ikke sjelden ble de innfødte stoppet i dØra til tross for at lokalet var halvtomt.

Atmosfæren var allikevel upåklagelig.

Ikke bare Praha

Hestedrosjenes tid er ikke/orbi i Prahas gater.

Tsjekkoslovakia er allikevel ikke bare Praha, selv om den er byen blant byer. Når du er mett på byen tar du bussen ut av den, og tar landsbygda i øyesyn. Bare noen kilometer utenfor byen begynner mønsteret med små steinlandsbyer. Mange av dem er

så små at man knapt nok skjønner at de er der før du er forbi.

Det gjelder å ha øynene med seg.

Landskapet rundt Praha er flatt og stille. De vidstrakte jordene ligger ensomme og bader i formiddagssolen. Bare en sjelden gang ser man en liten mann i skurtreskeren sin langt ute på jordet. Arbeidslysten er nærmest ikke-eksisterende blant bøndene, og jordbruket er håpløst ineffektivt. Nå er du sikkert på vei til Pilsen, byen som ligger sør-vest for Praha. De fleste er der en gang i løpet av reisen. (Det er sannsynligvis noe med navnet som trekker.) Her produseres det berømte eksportølet. som utgjør nærmest 100% av Tsjekkoslovakia's valutainntjening foruten turismen. Ølet selges svært sjelden innenlands, og da til 20 ganger prisen på vanlig øl. Smaken er den samme.

Rent bortsett fra pils har ikke Pilsen noe større å by på, men ta gjeme turen østover til du treffer igjen Moldau (eller Vlatva som elven heter på Tsjekkisk.), og følg denne oppover m6t Praha igjen. Det er en vakker del av landet, selv om elven forurenset. og landsbyene nedslitt. Alt har en egenartet, sliten tilfeldighet.

Turist i Tsjekko Det spiller faktisk stor rolle når på året du reiser. Jeg var der i august, og det var nokså slitsomt.

Spesielt Praha er stappfull av turister. Italia har ferie på den tiden, og det samme har Joguslavia. Øst-Tyskland flytter dessuten til byen for 3 uker, og i for store doser kan de virke dempende på atmosfæren. Dette vil være et mindre problem neste år, da

halve BDR allerede har flyttet til østerrike, men allikevel, reis helJer i juni. Du vil ikke ha byen for deg selv da heller, men det er betraktelig færre turister. Nk du skal finne deg sted å bo, velg for all del ikke et hotell. De er dyre og dårlige. I Praha finnes det flere bra ungdomsherberger som leier ut rene rom til overkommelige priser. Dette er den beste løsningen. Ellers vil du ganske sikkert stifte bekjentskap med det nasjonale turistbyrået CHEDOC enten du ønsker det eller ei. Dette påstår at "We will provide you with any kind of service and tourist accomodation", hvilket er blank løgn. Man gjør sjelden mer enn man strengt tatt må i Tsjekkoslovakia. På den andre siden er de veldig lette å hisse opp, og man kan få dem til å gjøre hva som helst bare for å få deg ut av kontoret. Slik går det opp i opp.

Hvordan man reiser. , Man må ha visum. Dette får~du ved å kontakte den Tsjekkiske ambassaden i Oslo. Denne sender søknadspapirer som du sammen med passet sender i { retur. Enkelt og greit. Ønsker du mer opplysninger, kan du ringe CHEDOC 's kontor Stockholm (tlf. 095 46 8 207290), som gjeme sender kilovis med brosjyrer i lutter glede over at du tenker på å reise til det forjettede land. Flyene til Praha går tre ganger i uken via Kastrup.

Ikke vent med å dra til Praha er blitt en vestlig by. Det varer nok en stund ennå, men ikke ta sjansen på å vente for lenge. Skaff deg visum og stikk.

I

lK7 BULLETIN

9

Torsdag 19. oktober 1989

SØT mot ny rekord Fristen for påmelding til Scandinavian Business Tournament har nettopp gått ut. Bulle har møtt en meget godt fornøyd SBT- komite. De 9 i komiteen har måttet skjøte på søylediagrammet som viser oppslutningen. Slike luksusproblemer er man bare glade for å ha.

Fkt!JON Årets konkurranse får det høyeste deltakertallet noensinne. Totalt er det påmeldt 109 lag. Dette er en solid forbedring fra 1986, da forrige rekord ble satt. Den tids jappebølge gjorde at deltakertallet kom opp i 75.

n blandet forsamling Det er i år en mer nøktern forsamling som benker seg til SBT-dyst.

Av de 109 lagene er det 91 fullt betalende næringslivslag. 3 lag faller inn under kategorien stab (Dagens Næringsliv, Økonomisk Rapport og stab NHH). 14 stu-

dentlag er påmeldt fra de ulike høyskolene. Blant disse er det 4 lag fra NHH, ett lag fra sjøkrigsskolen og 2 lag fra NTH. I tillegg kommer det lag fra Økonomisk College, Handelsakademiet og BI.

Godt

provi~jonssalg

Den gode oppslutningen skyldes for en stor del salgsmåten. Mens det tidligere år har vært SBTkomiteen selv som har forestått alt salget, har det denne gangen vært mulig for alle som har villet å skaffe deltakere på provisjonsbasis.

Det har gått over all forventning.

Rundt 65 deltakerlag har kommet til på denne måten. Årets SBTkomite anbefaler denne metoden på det varmeste. Det har ført til at omsetningen har økt fra 150000 i 1988 til veIen halv million i år. Av dette kan NHHS trolig hente ut et større beløp i netto overskudd.

Slik kommer SBT studentene til gode.

Slår Sverige Det gode fc ~ .1rbeidet gjør at Norge denne gang har flere deltakende lag enn Sverige. Allikevel er det i Finland man finner den største interessen for SBT. Det er dessuten her spillet kommer fra. I år kan Finland trolig skilte med mer enn 150 deltakende lag.

Konkurransen SBT starter med første runde 31. oktober. Fram til jul skal lagene svare på skriftlige oppgaver omtrent hver fjortende dag. Det blir

fem runder i al~ i 1989. Etter nyttår blir det regionale semifinaler i Stavanger, Bergen og Oslo. Her møtes lagene for første gang før selve landsfinalen avvikles i Bergen. Dette vil skje samtidig med Uken 90.

De to beste lagene i Norge vil deretter delta i Nordisk Finale i Island i slutten av april. Her skal de få bryne seg på de seirende duoer fra de andre nordiske landene.

Hektisk aktivitet SBT-komiteen har hatt det hektisk i tiden fram mot påmeldingsfristen. Arbeidet med informasjonsmateriell har tatt mye av sommeren, og først i begynnelsen av oktober kom det store påmeldingsrushet. Årets suksess gjør at man på SBT-rommet allerede drømmer om å få SBT inn i institusjonaliserte former. Det er muligheter for kontakt med bedrifts-

spill også utenfor Norden. Først i denne løypa ligger INSEAD i Frankrike.

Til nå har SBT vært et uklart prodhkt. Deltakende lag har ofte vært gjengangere. I år har dette skiftet om, og argumenter som" Hvis Peppe's Pizza kan være med, så kan vel ELKEM også delta!" har brått fått aktualitet.

På hjemmebane NI-!1I-komiteen vi! arrangere en intern turnering på skolen i vårsemesteret. Følg med, følg med! Her vil studentene kunne gjøre seg kjent med hva SBT egentlig er for noe dunkelt og hemmelig noe. Da skal SBT ut også til studentene.

Alle spørsmål om SBT blir motum med takk på SBT -rommet i studentfløyen. Der er det folk nesten hver dag. Og i april er det igjen valg på SBT-komite. Etter delte årets turnering kan det bli en litt mer takknemlig oppgave enn før!

Arthu; Andersen & Co. har egne avdelinger innen revisjon, konsulentvirksomhet og skallerådgivning . i Oslo', Stavanger, Bergen og Trondheim, Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co . 's internasjonale organisasjon som lOlalttelier over 41.000 personer. Våre ansalIe og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deilageIse på varierte oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK o ' RADGIVNING Revisjonsavdelingen består av 155 personer, i hovedsak siviløkonomer og OH-kandidater.

Vårt primære arbeidsområde er å utføre, lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifte, børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til ~~konomisk styring og internasjonal regnskaps rapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans.

Oppdragsmassen er svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper

o

o

LEDELSESRADGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

SKA TTERADGIVNING

Konsutentavdelingen består av 140 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. Virksomheten er i sterk vekst og vi har bak oss en rekke velykkede oppdrag for norske bedrifter og organisasjoner.

Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø.

Skatteavdelingen bistår med bedriftsorientert skatterådgivning på mange plan. Det omfatter skattemessig transaksjonsanalyse og kartlegging av tilgjengelig årsoppgjørsdisposisjoner. Skulle ulykken være ute - og uoverenstemmelser med ligningsmyndighetene oppstå - bistår vi med klage og i forhandl ingsprosessen.

I samarbeid med våre tilknyttede kontorer i utlandet bistår vi også med multinasjonale skattespørsmål, hvor man søker å harmonisere norsk og utenlandsk skatterett og anvendelse av skaueavtaler.

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring , strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av . EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvaltning .

Avdelingen beskjeftiger 9 jurister, men i praktiSk problemløsning samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

A·ARTHUR NDERSEN !:.

T

CO,

Drammensvn.134 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 Tlf. (02) 46 28 00

--------~--~--~~--------~--------------

10 ,

Torsdag 19. oktober 1989

IK"I LARS SAU

han hæller.

- Men prøv å tenke deg om. Har d~ ikkje hØrt noen snakke om Kabul l radioen, for eksempel? ' - Nei, eg hører bare på AskØY Radio, eg.

-(Pause) - Kan eg få nåkken alternativer?

- Ja er det A: en butikk i Galleriet, B: hovedstaden i Afghanistan eller C: et svens)r 11i1 merke?

- Æh ... e' veit ikkje, e' .. E'det et svensk bilmerke? ' - Neei, det er nok ikkje det. (Med hånden foran røret: Johnny! Ka e' Kabul, egentlig?) Du må nok prøve noe annet.

- Da tror jeg..(med hånden foran røret: Mamma! Finnes Kabul på Galleriet?) Jo, Kabul ligger på Galleriet.

- Nei, det er nok feil, det, Kai Roger.

Du må nok prøve en gang til.

- Ka va' alternativene igjen?

- Alternativ A: en butikk i Galleriet, B: hovedstaden i Afghanistan og C: et svensk bil!n erke.

- (Lang pause) E' det hovedstaden i Afghanistan?

- Ja! Det er helt riktig. Det va'kkje dårlig, altså. Veit du forresten kor Afghanistan ligger hen?

- Afghanistan? Nei, e' veit ikkje, e.

- PrØv å gjette, da!

- Afghanistan? Neei ... e' det ved siden av Belgia?

- (med hånden foran mikrofonen: Johnny! Ligger Afghanistan like ved Belgia?) Nei, Kai Roger, det var nok ikkje helt riktig, det. Men siden du svarte riktig på hovedspørsmålet, er du med i trekningen om en singleplate.

- Kan e'sænde noen hilsener?

- Ja, nå sænder vi egentlig ikkje hilsener under spØrrekonkurranser, men

Bergen, du stolte by blant fjelle!

Knapt finnes det vel noen vakrere by i Norge. Knapt finnes det vel noe bedre enn den første vårpils på Zachariasbryggen. Knapt fmnes det vel noen vakrere utsikt enn den fra Fløyen en lys og vann sommernatt. Og knapt finnes det vel en by med en mer primitiv nærradio.

Askøy Radio leder. Alle andre må bøye seg i støvet. Undertegnede besitter en radio som kort og godt kan tres over Ørene og følgelig er svært praktisk når man grunnet preeksaminelle frustrasjoner er ute og løper seg en tur på kveldstid. Og når Askøy Radio er tunet inn, blir det ikke så rent få pauser. Som enten skyldes en knugende avmaktsfølelse eller full og totallatterkrampe.

Spørrekonkurranser er i skuddet, også på AskØY Radio. Og med gevinster som spenner ff:!. en gratis tur med Askøyfergen til en singleplate med Ole Idole' skjønner jeg godt at ungdommen engasjerer seg ved å ringe inn og avsløre en generell uvitenh,et som , for å sitere en viss forelese fl markedsføring, sprenger grenser. Gud hjelpe meg. Her følger en typisk samtale: - Hallo! Kæm e' det som ringer?

- Hallo?!

- Hallo! Kæm e ' det som ringer til oss . her på AskØY Radios spørrekonkurranse?

- Hallo! E' dette Askøy Radios spørrekonkurranse?

- Ja, da har du ringt riktig! Ka heter du for noe, da?

- (Fnis) Kai Rogær.

- Kor kommer du fra, da, Kai Rogær?

- Fra Loddæfjord, du bare tar til . v::enstre etter posthuset og opp bakke~ ' og... . . ' - Kor ga,~~el er ~u,. da, K~ Rogær?

- Tolv år; . g så blir Jeg trætten.

- Ja, da har vi noen spørsmål til deg, vi, Kai Roger. E' det noe område du . kan spesieltt gOdt, tror du?

- Nei, e'vejt ikkje, eg .. " ';v - Men da setter vi i gang, vi. or e' .

Kabul? ..

- Kabul? Kore'det?

- Nei, det e'det vi spør deg om.

- Kan eg spørre mamma?

- Ja, barlspør mamma: du.

- (Med Mnden foran røret) Mamma!

Kæm e'Kab'llI?(pallse) Nei, mamm.:a visste det ikkje, ho. Kan e'spØrre . ? . '. " pappa. . " .'

- Ja, bare '§pøtpappa, dØ" .

- (Med håpg~r foran røret),'Pappa!

Veit du kæm Kabul e "I ~~use. I bakgrunnen.h'ØJcS desperat blai~g i,,<:t leksikon) Nei, pappa visste det lkkJe, . ~

- Da vil jeg sænde en hilsen til Raymond på Sotra, Ole-Finn, Roger, Johnny, Ronny, Jim, Kurt-Ole, OleJohnny, Finn-Ronny og alle de kuIæ lærerne på Sotra barnes~ole.

- Ja, da sier vi takk til deg, Kai Ro. ger, og nå har vi fått inn en annen lytter, og kæm e·' det som ringer?

Hallo? ,,'

,',

,' .

., <::,

~ _ .:

Glimrende. Som uiiJ etholdning fungerer det hele :,1r:~~_ ..: utmerket, hel:;~ på kveldstid mot slutten:av uken og med venner og kjente rundt seg. Så kan man prøve å finne svaret på følgende spørsmål og kjempe mot de som ringer inn: llvor mange runder er det på Bislett? Hvor lang er summetonen? Hva heter hovedstaden i England?( en nøtt for de skarpeste) Og i Besland? Er det kortere tilLondon enn med fly? ' Og ikke se etter i leksikon før du er helt sikker på at du ikke greier det.

t&J

Torsdag 19. oktober 1989

o}J l

" M:

A

N'D

ø

' L

S

A

ø

G

-

F

E

D

A

,;

G

o g

' 8

N

8

,

A

D D

A

G G

S - 9

.10 -%1

:2

-.24-

24'

-%:%

12 -1: '

o Il: -

•

t_ ~

. .

12

Torsdag 19. oktober 1989

K7BULLETIN ":

BigBII.JiM.ø

/;lrø pIoksllbn3ø lIIWd

MidJlltlJreltlk 5

J

~

Jubileum for masser, Lørdagskvelden rant med finkjemmede, smokingkledde 5- stappfull av folk som ville feire fødselsdag sammen med BBB etter åringer. I måneder har spredte storbandlyder tytt ut fra alle mu- slipp av LP på mandag: Det lå forventning i luften. Ikke uten grunn. lige smårom i underverdenen. Lek i går,.alvor i dag. Aulaen var I etterhvert velkjent vin-og-oststil (Er det kanskje på tide å finne på no' nytt?) skulle kvelden oppfylle de fleste forventninger. Det skulle bli "underholdning av dimensjoner", som konfrensier Nils Ketil stadig gjentok. Samme konfrensier kom relativt godt ut av oppgaven, men hadde til tider store problemer med å orientere seg geografisk, og konfrensierte friskt og lykkelig med ryggen rrwt publikum. Han fikk dog stor respons fra salen da han spøkefult tok noen karakteristikker av korene og Di-

reksjons musikken. Svæverud var "en gjeng med PR-kåte gutter" , Optimum var "et forvokst TenSing kor", Sangria var "produkt av en protestbølge" og i Direksjonsmusikken "kom ikke akkurat det musikalske i høysetet."

på det varierte programmet til fem åringene. Det var mer enn en i salen som strevde med å holde rockefoten i ro da BBB dro i gang den ene drivende låta etter den andre. Det var tydeligatjubilantene stor-koste seg på scenen. Bandet har leid inn profesjonell hjelp i Stor musikk dirigenten Jan-Roger, og det er Big Business Band åpnet showet helt klart at dette har vært til stor med en rekke kutt fra den nye pla-· hjelp. I tillegg til stoff fra den nye ta. Som vanlig veldig bra gjenn- ' platen med navnet "Jubileum" om ført. Storbandet har virkelig (selvfølgelig) hadde de også rukfått et etterhvert profesjonelt preg ket å Øve inn nytt stoff, og det over seg. Både jazz og blues stod klang veldig bra. Mange og gode solister i bandet høstet stor applaus, tildels også slående applaus. Det var virkelig moro å være tilhører .

. Show BB B har vel hatt et rykte på seg for å være "straighte" og seriøse; Noen har kanskje følt at de har vært for opptatt av det rent musikalske, noe som jo uten tvil kommer i høysetet hos BBB . Denne gangen hadde de virkeliggjort noe med dette og lagt inn en god del showpregede nummer som virkelig høstet applaus. James Bond åpningen var kraftfull og skapte interesse i salen . Det noe bløte utsagnet under entreen av James

· K7BULLETIN

Torsdag 19. oktober 1989

13

~hrt'Jl wt

elt6d /tø blitt hutd III

twm..zu '

~Q

_41itJa: ØiGlGOUJ )Iti~

Bond (alias konfrensieren) med; "my name is Band - Big Business Band" slo også an hos dem som hørte det Bombadilla Life -parodien til Bård Ove Molberg og øystein Økland satte prikken over den berømte ien. De hadde produsert en ny tekst (om mulig enda mer håpløs enn den originale) og de sang "hvem i Norges land, kan kjøpe slik en sang - en så talentløs og så lang."

Villmann Plutselig dukket det også opp en villmann som prøvde å ta seg en aldri så liten fisketur og en ferie fra sin lite henrivende kone i "fishIng i Valdres" Villmannen (Lennart) prøvde så godt han kunne å innbille henne at han bare dro for fiskens skyld, men ble gjennomskuet av kona som krevde skillsmisse.Lennart dukket opp igjen litt senere med "Just a giggolo" hvor villmannen nå måtte livnære seg som gigolo på Dokka.

Dette nummeret fikk det til å ta fullstendig av. Lennart synger bra, og danseshowet med gamle Lise Berntsen, som tiltet utenfor scenen etter kun få trinn gjorde dette til et uforglemmelig nummer.

Vi gjør vel ikke de andre urett ved å utnevne ham til BBB 's talentfulle maskot.

Grieg og storband De hadde også klart å integrere Grieg i kveldens program. Dovregubbens hall ble et stemningsfult avslutningsnummer med en spennende sammensveising av klassisk og storbandmusikk. Teknisk Gruppe tro til med trolsk lyssetning og røykmaskin. Det ble faktisk så mye røyk etterhvert at saxene i fron ten knapt kunne skimte notene. Etter kjempeapplaus og taktfast roping av "BBB " i salen, avsluttet de med et ekstranummer og kunne trekke seg velfortjent tilbake etter å ha gitt alt.

Gaver Alle korene hadde selvsagt stilt opp for å gratulere jubilanten.

Jammen vanket det ikke noen gaver også. Korene hadde godt hjulpet av Grafisk Senter fått laget400 plakater med BBB 's platecover som motiv. Plakaten skulle komme til nytte på alle de fremtidige turnene både på egenhånd og sammen med korene. Dessuten vanket det en del gaver i flytende form.( Dette forklarer kanskje hvorfor den tidligere annonserte jam-session m . dans i aula'n uteble ... ) Direksjonsmusikken var fre mpå med et ordspill da de gav BBB en flaske med RUM da BBB ikke hadde noe eget rom på skolen. De hadde også trykket opp jubileumshatter til jubilantene hvor det

stod" BBB-5 år."

Blant korenes musikalske gaver var .det særlig to nummer som utmerket seg. Breiviken Skyline og Optimums Kathrine Aspaas inponerte med en sterk solo, mens S.O.S. hvilte på gamle laubær, og hadde en mindre vellykked opptreden.

Sangria stilte med ny sang (fra Bryll upsfesten), mens Dirmus og Svæverud holdt seg til det gamle.

Alt i alt en kvalitetsfylt aften.

Rekordoppmøte Folk nøt musikken og vinen til fulle, og var glade og fornøyde Arrangørene var meget fornøyde med oppmøtet. De regnet med ca 300, men måtte presse inn ca. 350.

Heldigvis hadde de kjøpt inn nok ost og rødvin. Et meget hyggelig luksusproblem. Etter showet trakk folk ned i klubben hvor de mest d~n~~lystene fikk utløp for litt oppspart energi. Skuffet over atdet ikke ble spilt til dans i aula 'n, det var det nok flere enn undertegnede som ble.- Men BBB hadde jo tross alt bursdag, og burde ha lov til å ta seg litt fri og slå seg virkelig løs. De som ble igjen uti de seine nattetimer kunne nyte litt mer jazz, spontan sådan. 'BBB har med dette virkelig fått markert seg i skolens miljø. Vi kan vel ikke si annet enn VEL BLAST, BBB - Vi vil ha mer av dette.

Det er iJdce greit Il. pr~ å SIfih ~g unna på "fishtW''' ~d elt slik kotte. ttei!

14--------------------~ ··~ · ~------------~ , ~~Torsdag -19. oktober 1989 , K7 BULLE T'rN'1 •

- ikke ansvarlig for "MBA-fadese" av Tor Wergeland, direktør Center for International Business I siste Bulle fremsetter Lars Sau en flengende kritikk av CIB, som angi velig har ansvaret for at NHH~ eget MIB-studium ikke ble skikkelig profilert på MBA-forum.

Med overskrifter som "CIB på ville veier" og "Slett av CIR" slaktes NHHs egen innsats ved årets MBA-forum.

Som direktØr for CIB måjeg få lov lil å opplyse om følgende: CIB har overhodet ikke noe ansvar for MIB-studiet ved NHH. Etter styrevedtak tidligere i år, el vedtak godkjent av Kollegiet, har CIB overlatt hele det administrative

ansvar for MIB-studiet til NHHs administrasjon.

CIB, som er forkortelse for "Center for International Business", ble opprettet som egen stiftelse i 1986 med formål å fremme internasjonaliseringen av NHH-miljøet.

Helt fra starten av har CIB blitt assosiert med MIB-studiet, og det av flere grunner: • CIBs leder i perioden frem til 1.1.89 - Andreas Falkenberg - er indentisk med formannen i .programkomiteen for MIB-studiet.

• CIB har hatt som funksjon å drive "fødselshjelp" for MIB-studiet, slik at studiet i det hele tatt kunne bli etablert ' • CIB har engasjert personale som har arbeidet med MIB-studiet • MIB-studentene har hatt tilgang på lokaler tett inntil CIBs admini-

lør, når situasjonen er at cm overhodet ikke har noe formelt ansvar for MIB-studiet og studiets profilering. Center for International Business er selvsagt minst like opptatt, som Lars Sau og MIBstudenter flest, av at MIB-studiet skal bli til et av de beste MBAprogrammene i Europa. CIBs styre er av den oppfatning at dette kun kan skje dersom MIB-studiet både administrativt og faglig blir en integrert del av NHH. Det er derfor kun positive motiver som ligger bak at CIB nå har spilt MIB-ballen fullstendig over til NHH. Det er således helt feil å sette likhetstegn

mellom CIB og MIB, og jeg håper K7 kan være noe mer etterrettelig i sine reportasjer i fremtiden. Det er svært lite hyggelig at store, negative overskrifter om CIB fester seg på netthinnen til K7s lesere, uår faktum er at ansvaret ligger helt andre steder. Til Lars Sau vil jeg bare si at det hadde ikke kostet deg mye å kontakte meg før du slaktet CIB på denne måten, særlig ikke tatt i betraktning alt det positive samarbeidet vi har hatt så ' langt

kritikk av MIB-markedsføringen på MBA-forumet bør rettes til NHH-administrasjonen heller enn til tIB. Undertegned~ har lagt grunnen for kritikk av~al institusjon og tar det hele og fulle ansvar for det. Jeg beklager.

profilering av seg selv, ikke minÆt innen NHH-miljøet. Og her trtw ~ jeg Bulle kan være et glimrende forum, både for CIB og MIB.

strasjon, og CIB har vært behjelpelig på en rekke områder overfor MIB-studentene.

Det har imidlertid hele tiden vært en forutsetning at MIB-studiet skal væreetordinærtNHH-studium som NHHs administrasjon tar ansvar for på lik linje med Siv.Økstudiet og Høyere Avdeling. Ressursmangel har gjort dette vanskelig til nå, men i år har CIB form~lt spilt ballen over til NHH. Det er derfor lite hyggelig å finne at CIBs navn blir nevnt en rekke ganger og med meget negativ va-

OGe Det hele er meget beklagelig- av flere årsaker. Jeg har ved <flclie-anledninger nydt svært godt av CIBs velvillige innstilling og har på ingen måte noe ønske om å slakte cm. Og heller ikke MIB.

Itttl LARS SAU Jeg beklager at jeg ikke la to fmgre i kors for å om mulig verifisere mine påstander. Det er Se-og-Hørjournalistikk på sitt aller verste og helt klart noe hverken NHH, Bulle og aller minst jeg personlig er tjent med. Et forsøk på en mulig verifisering ville i alle fall ha medført kjennskap til det faktum i at MIBstudiet nå sorterer under NHH-administrasjonen og at CIB fra i år av ikke har noe administrativt ansvar for hverken studiet eller dets profi-

lering. Jeg ber om at leseren merker seg akkurat dette og på bakgrunn av hva jeg nå JIar sagt fjerner det likhetstegnet jeg helt klart satte mellom CIB og MIB. Og de tre setningene der jeg nevner CIBs navn i en meget negativ valør i MBA-omtalen, erkjenner jeg døde og maktesløse. Så langt teksten.

Hva angår førstesideoppslag, headlines og avsnittsoverskrifter som "Slett av CIB" og "e R på ville veier" vil jeg bare kort for-

telle at disse i sin helheti ettertid ble lagt til artikkelen av forrige nummers ansvarlige redaktør.

Jeg var helt uvitende om dette.

På den annen side skjønner jeg et argument om det trykte ords gjennomslagskraft - og særlig for fete overskrifter- og at hvem som har skrevet hva, når alt kommer til alt ikke betyr noe som helst for lesernes oppfatning av hva som står skrevet. , Men jeg ber om at kritikken for dette rettes til daværende ansvarlig redaktØr og ikke meg personlig. Jeg vil for ordens . skyld tillegge at Tor Wergeland umulig kunne vite at overskriftene ikke var mitt verk.

Hva det hele kokel' ned til, er at

Når det er sagt, vil jeg legge til at NHH-administrasjonen burde se på markedsføringen av nevnte MIB-program, rent generelt og særlig etter MBA-forumet. Nettopp det at det store flertall av studenter .kun har vage formeninger om hva som bedrives innenfor MIBs vegger og i alle fall til nå har satt likhetstegn mellom det og CIB er et tegn på at markedsføringen ikke er god nok. Og jeg tror nok at også CIa ville tjene på en bedre

Undertegnedes omtale av MB'A-" forumet har i alle fall ført til økt oppmerksomhet omkring CIB, om enn i et rimelig uheldig, svært beklagelig og helt feilrettet lys. Og i så måte ser jeg dette som en godt utgangspunkt for reportasjer omkring og fra CIB og på den måten øke studentenes - og min - generelle kunnskap om og muligens interesse for denne stiftelsen. Det gjelder også for MIB .

;)0

P--------------------------------------------T-o-r-~-a-g-1-9-., -O-kt-o-be-r-1-9-89-·----------------------------------------1

Ei,,

CHARTER~

PARTY

lørdag 21. oktober Årets mest gedigende party draes igang førskommende lørdag.

Flyselskapet TAKE OFF - "HH Airlines arrangerer charter-tur til et velkjent reisemål. Nærmere de sørlige breddegrader har du aldri vært! Spørsmålet er om du noen gang kommer så langt syd.

Selvfølgelig starter turen fra Haakonshallen for de som måtte trenge lufttransport til reisemålet. I denne transport-pakken ligger det en rekke ting begravet.

Tax-free-bar ved avgang"guide-treff ml ozo og lett informasjon om stedet. Sangria, tequilla, spansk-k~rs og' cambio kan uere 6g regne med.

Helikoptert~ren fra Haakonshallen starter allerede kl.

16.50. Alle med billett må møte for check-in, i edru tilstand, før kl. 16.30. Det blir nok drikke. På denne turen har vi et begrenset antall plasser på 120 pers.

TAKE OFF vil senere på kvelden, kl. 18.30, ha den glede av å invitere reisedeltagerene til stedets store fest -hall. Her vil vi, i sammarbeide med stedets iokale befolkning, arrangere grisefest. Helstekt gris til lokal vin og gamle skikker vil bære oss ut i de små timer hvor vi til vuggende rytmer får oppleve uante ting.

Vær lettkledd - det er varmt på denne tiden av året.

Stedets barer kan tilby internasjonal drikke i mange varianter. Salget foregår i den lokale valuta. Veksling ordnes gjennom våre guider på stedet.

ti""

For den første delen av turen tar TAKE OFF Airlines fattige 75;- NOK. Husk møtetiden! Helikopteret venter ikke.

For den andre delen er vi nØdt til å ta det samme beløpet. Men dette er billig. En nylig devaluering av valutaen har gitt oss muligheten til å selge denne turen til en meget gunstig pris., da kontrakten ble skrevet for en stund siden. Våre optioner fungerer som 'planlagt.

Fullpensjon kommer følgelig på 150,- NOK. Vi har.et begrenset antall billetter og vi venter oss et kraftig rush på dette pang-tilbudet.

11.00-13.00 Merino 13.00-14.00 Skolen Lykke til på reisen! Vær kledd

UKEN SVARER

UKEN FOR ALLE I løpet av de siste ukene har vi observert en del misnøye med ansettelsene av flJKENsjonærer til UKEN 90. Det er åpenbart en del misforståelser ute og går, så derfor er det kanskje på plass med en liten oppklaring fra UKE-styrets side. . Uke-styret har full forståelse for at servitører, barneteaterskuespillede 16Q,sOnl det ikke' ble p~ til re, samt ekstra folk i enkelte grupforeløpig, føler en viss bitterhet og per etterhvert som vi nærmer ,oss frustrasjon over at de må stå utenUken. for Uken, når 600 av deres medDet blir: nå argumentertAQr, at studeJ1W blir ~~tWed i Ukemiljøet. Vi synes imidlertid det Uken bør ta opp ALLE som måtte blir litt søkt når man offentlig (dvs ha lyst på Uke-jobb. Dette synes vi i Bulle og på foreningsrnøtet) går er en dårlig ide. Det er helt essenut og angriper Uke-styret når vi ' sielt at vi har engasjerte medarbeialdri h~ pretendert at det er plass dere som har en heltIdar motivatil alle i Uken. Vi har hele tiden sjon for å jobbe med Uken. Vi ser gjort det helt klart at vi har et for oss at dersom alle får Uke-jobb begrenset antall fUKENsjonærhelt uten videre, vil det bli en utjobber, og forsøkt så godt vi lGm å vanning , av motivasjonsfaktoren forberede folk_på at man kan oppsom Uken er totalt avhengig av. leve å stå uten Uke-jobb. En annen Det å få' Uke-jobb ,bør være noe ting er at tallet 160' ikke vil være som teller litt, og som gjør at man det endelige antall folk uten jobb. virkelig ønsker å gjøre en innsats Vi har behov for å spe på med for Uken når ,man er tatt,oppsom ' '"

r',

?

•

blir før etter at folk har meldt sin krever litt innsats, mens folk bærer fUKENsjonær. seg over at de ikke får mulighetene interesse for Uke-jobb, dette har En annen ting er at man må kunne helt klare uheldige sider. Når man kreve et minimum av innsats fra til å surfe seg til alle fUKENsjofUKENsjonærene for at de skal ikke vet hvilken organisasjon en nærgodene. Hvis man er så full av kunne nyte godt av alle de godene h~ å forholde seg til før under et innsatslyst så still til valg! som følger med en fUKENsjohalvt år før Uken starter, får en Til slutt som et lite apropos, Uka i nærstatus. Med 160 ekstra medarstore problemer med å planlegge Trondheim er ikke for ALLE beidere som det i utgangspunktet det hele. En spekulasjon i jobbtrondheimsstudenter. I Trondsøknader for ti få minst å gjøre og heim er det 8000,stuctenter, 1050 ikke er bruk for, vil det være en hel masse som ikke egentlig har så mest igjen en også et mulig resul- får Ukejåbt)', og ~ltfåfi!e h fian mye å gjøre som andre og som avvise i overkant av 2000 mennestat. derfor får en "free ride" til alle En mye større organisasjon vil ker! Mange gidder ikke søke engodene. Vi kan ikke uten videre også ha en uheldig innvirkning på gang fordi sannsynlighetene for å skape arbeidsoppgaver til 160 det viktige Uke-miljøet. Uken er få Uke-jobb er så litenLMQLdette ~. også FØR Uken og med et mye blir 160 mennesker rela'tivt fite. mennesker, Uken har funnet sin større antall fUKENsjonærer vil form og for å arrangere Uken trenUken blir mye mer upersonlig og ger vi ikke over 800 mennesker.

Vi håper vi med:dette har gitt en uoversiktlig, noe som vil virke god begrunnelse for hvorfor Uken · Uke-organisasjonen vil også bli enda større og mer uhåndterlig negativt på arbeidet med å sppe nØdvendigvis ikke er' for alle og miljø i gruppene, få folk kjent med gitt svar på en del av spørsmålene enn den allerede er. Ikke minst vil hverandre både gjennom arbeid . som kom fram på sist foreningsen masse ekstra fUKENsjonærer blir en stor belastning for gruppeog sosiale arrangementer, og ikke møte. Og husk, siste tog er ikke lederne, som har nok å gjøre fra før minst kjent 'med de som jobber gått, vi har bruk for flere 'fUKEN'av, i tillegg til at arbeidet med å ad- , andre steder i Uken. sjonærer etterhvert så følg med! ministrere det hele vil bli mye mer Vi synes også det vitner om dårlig moral når Studentforeningen el- , UKE-Styret komplisert, og vanskelig. Dessuten vil en få et problem med at en ,. lers sliter med manglende oppslutikke vet hvor stor organisasjonen ning om,tillitsverv.ene, som gjeme

I

16 ----------------------------------~ Torsdag 19. oktober 1989 K7 BULLETIN I

Svceverist for en kveld.

De kan når de vil. !)(7IUNN

I Konkurransen med strategidebatten på foreningsmøte var det ingen tvil om at Svæverud gikk av med seieren. (Selv om debaten i all høyeste grad er aktuell.) Svæverud stilte opp i gammel stil , slik vi er vant til å se dem, og dro den ene velkjente kantaten etter den andre.

Reportuaret begynner et-

terhvert å bli relativt omfattende, og det voldte ingen problemer å dekke en helaften.

Gutta var i god form, og det er ingen tvil om at de trives best når de får ha showet helt for seg selv.

Tekstene hadde fått et bedre feste i hjernebark~n siden sist, og Svæveristene slapp seg løs på alle måter til publikums store

begeistring. Selvsagt hadde de besøk av de store stjernene "de tre deodorantama ", en akseptabel erstatning for Sissel, som har meldt seg ut av koret.

Størst var kanskje kvelden for de som fikk være med å synge sammen med " de store gutta ". Stemningen vitnet det om at det nok var mang en mannlig ( ihvertfall en manndig!) student som går med en liten Svæverist i magen , og som vurderte å stille til opptak. - For publikum var med. Store deler av tekstene kunne både gutter og jenter utenatt, og var lykkelige med pilsen i den ene handa og pølsen i den andre. -Til Svæverud -pris ...

Opptaket - Den store ildprøven..

Svæverud holdt stilen. og hjoldt den lenge. I hele tre timer holdt de det gående.Mange lurte seg også opp på scenen til sine "helter."

Ja, så var den tiden kommet igjen da alle de sanglystne med litt tro på seg selv og sine evner og potensialer skulle prøve lykken. I alt elleve talenter (?) stilte opp. Bare tre ble funnet verdige et

Også jenter så sitt snitt til å ta seg en trall sammen med svæveristene.

opptak i det tradisjonsrike mannskoret på skolen. Vi vil få gleden av å se og høre dem

MIKAEL WIEHE · KONSERT 27. OKTOBER Det er neppe noen tilfeldighet at Mikael Wiehe tidligere i år fikk en Grammy Award som beste tekstforfatter. Like selvfølgelig er denne artisten en av de få som kan fengsle et ,større publikum uten annen støtte til stemmen enn en akustisk gitar.

Fra tiden med Hoola Bandoola Band via kabaretorkestere og fram til 8D-årenes varierte soloalbum har han samlet et repertoar som rommer både skarpe, politiske rockelåter, poetiske betraktninger samt en og annen svensktop-hit.

I høst slipper Mikael Wiehe en live-lp spilt inn under fjorårets konserter med "Basin Street Blues"-band, der Grieghallen også ble besøkt.

Endelig har turen kommet til oss! FREDAG 27. OKTOBER har vi æren ,av å kunne presentere Mikael Wiehe her på NHH. Take-Off har foruten forsalg på Platon og Apollon billettsalg her på NHH.Det foregår onsdag, torsdag og -hvis det er billetter igjenfredag. Disse dagene selges billetter i vrimlehallen på Merino 11-13 og i

på scenen neste gang Svæverud har opptreden, noe vi håper skjer snart Igjen.

~-----------------------------------------17 · IK7 BULLETI~ Torsdag 19. oktober 1989

kjetting å hundegarder overalt å dom laga et leven ulikt noe ænne. Dom flyg rastløse rundt å seiker i kor så høgt at det kæn høres over hele skogen. Når Hvis dØkk sætt dØkk ner å laga et overslag over alternative kostnader du så kjem inn i koia møte du lage slik før en jeger, så finn døkk ut at jeger'n som du kjenne det at frå i fjor. Disponenter, tømmerhøggere, gravemaskinældri har laga noe slikt før å bestemme om 'n skulle gå på jakt. Våpen, kjørere, lærere å pølsemakere - fØlk frå ælle samfunnslag som kæn bo tett klær, "våkitaki" å kænskje bikkje er innpå næn uten problemer. Dom dele ælt ting som køste penger. Samtidig den samma lidenskapen å lengte ælle er dætta ting som har lang avskrivhit oppi skogen tel dænna lojale å ningstid når det blir brukt bære en gong i året. Tapt arbesfortjeneste å ei vennlige atmosfæren når det leite mot sur kjerring i tida fram tel jul er ændre høst. I dom rætte omgivelsen kjæm minner å historier telbasi:>t, "t~ m nin­ mulige konsekvem::p.T. sjØl om avgen ~i.år høgt å det er bære når en ny skrivningstida å bruken kænskje er bil svinge opp på tunet at bikkjen noe hyppigere før slikt. overdøve latter'n frå inni koia. Telbasjat tel naturen - alle hverdagens bagaMen å er det egentlig som dræg folk tel skogs hår eneste høst da? Fenometeller er glømt. Nå er det bare å skøte net skar nok helst oppleves før å at en . elg så er æIt greit. kæn skjønne det, men je skar nå Tidlig om mårrån er det frokost med alikavæl prØve å sætta døkk litt inn i pungdyr (speilegg), stekt rogn, makrell stæmningen. i tomat,sursild og brunost. Det er ennå ' skumt ute å mårratåka sig rundt Kvælden før fyste jaktdagen går du huse'n. Bikkje'n sløss vilt når hundetur bilen utafør koia. Det står bikkjer i

IKtj ENDRE

karen skar velja ut dom som skar brukes først. Nå er det jegera som tusle utålmodig rundt på tunet, ælle med fæm blanke blyspisspatroner i hånda, neri lomma. Posta har kjente navn ætter store jegere som har søtti der før eller ætter velkjente hendelser frå svundne tider. Ofte er det ei god historie knyttet tel navnet på en post. Ætter en kort planlegging å utkjØring kjæm du deg opp på posten. Endelig er jakta i gang å stillheten senkeseg over skogen. Blikket glir langs skogkanten. Når d\l sitt slik å vente ser ,~ .. kænskje mer tiur og orrhana enn du har sett på fæm jaktturer før på høsten. Timene går. Du merker at sansa dine blir skarpere å du høre hår eneste gren som brekk. Ætter ei stønn så hØre du skogens puls å da vet du at væla ælltid vil væra stor å enkel, sjØl om mange følk i dag trur'n er liten å komplisert.

Plutselig høre du bikkja seike. Hjertet gjør et hopp, sansa skjerpes tel det yt- '

terste å du kjenne pulsen slå i hele kroppen. Det braker i skogen å en ælg kjærnnerover veggrøfta. Ælgen flyg over vegen å før'n forsvinn bak ei tømmervelte får du konstantert at det er ei vælvaksen ku. Hu er på flukt å dukke fort fram at utpå ei lita gruppe.

Du speide febrilsk før å finna ut om a har kalver. Nei, inga kalver - du får a inn i kikkerten, finsikte å så plutselig sklir a bort bak noen graner på ændre sia ta gruppa. Et minutt ætterpå kjem bikkja pæsene, hu ser dumt på deg å dræg avgårde oppover lia ætter elgen.

Letter irritert går du telbasjat tel stubben, pulsen sakner farten å stillheten senke seg atter engong .. Du merke den voldSOmme kontrasten mellom spenning :1 avslapping, stress å stille skog, liv å død. Du smile for deg sjØl å vet offer du går på jakt.

K7 BU;LLETIN I --------------------------------------~-----------------------------------

Bedriftspresentasjon Postsparebanken Postsparebanken fonnidler boliglån, hyttelån . og forbrukslån, og opererer for det meste på privatkundemarkedet. Postsparebanken har hovudkontor i Oslo, og vil i løpet av kort tid ha opprettet et avdelingskontor i hvert fylke. Ved hovedkontoret har Postsparebanken 703 ansatte, mens det fordelt på resten av landet er 200 ansatte.

Postsparebanken gjennomgår for tiden en omorganisering, der de blandt annet vil skille ut en egen økonomiavdeling. I denne anledning vil Postsparebanken ansette en økonomidirektør. I tillegg vil næringslivsavdelingen på sikt ansette 10 økonomer.

Dato: 23. okt. 1989 Tid: kl. 19.15 Sted: Aud 14

PRICE WATERHOUSE Bedriftspresentasjon 24. oktober Kan du tenke deg åjobbe med revisjon etter endt studietid? I såfall bør du komme på bedriftspresentasjonen til Price Waterhouse.

Price Waterhouse er et av landets ledende revisjonsselskaper med revisjon, skatterådgivning og konsulentvirksomhet som fagområder.

I Norge har Price Waterhouse 130 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo, Stavanger og Bergen. Price Waterhouse er forøvrig representert i 100 land og har over 30.000 ansatte.

OL- ekskursjon Noen få ledige plasser 3.-15. jan 1990 Vi skal til bl.a. besøke LakePlacid & New York

Price Waterhouse skal ansette mellom 10 og 15 nyutdannede siviløkonomer og revisorer.

Sted: Aud. B Tid: kl 19.00 Påmelding: Innen fredag 20. oktober kl.

Pris 4900

12.00.

OPPGAVE International maling als søker noen studenter som kan . foreta en markedsanalyse, samt se på distribusjon.

Intervjuer: onsdag 25.10 Det blir bevertning i Klubben etter presentasjonen .

OBS: Ny søknadsfrist man. 23/1 Okl 1700 Søknadspapirer på NU -kontoret

Kopi av oppgaven finnes på NU-kontoret.

NY LÆREBOK Institutt for Informasjonsbehandling melder:

Ny lærebok på 6. semesterskurs Informasjonsbehandling Pensum på 6. semesterskurset Informasjonsbehandling er under omarbeidelse. Studenter som planlegger å ta dette kurset skal derfor ikke gå til anskaffelse av nåværende lærebok Davis/Olson: Management Information Systems Denne vil bli erstattet. Nytt pensum er ennå ikke fastlagt.

HUMANITÆR AKS}.

.

I, ,

Humanitæraksjonen er nå lykkelig overstått, vi fikk inn hele 54.924,40!

Av disse var 26.650 bilettinntekter på internaften, 10.000 var gave fra styret i NHHS og resten ble samlet inn på bØssene torsdag på dagtid og fredag kveld.

Pengene er overført SAIH som skal formidle dem videre.

Vi venter en fyldig rapport fra Zimbabwe etter at en SAIH-representant har besØkt prosjektstedet i november.

Vi vil gjeme takke alle som delto~ under.aksjonen~ de som gikk med bØsser, alle som stilte gratis opp på mtemaft';!n, KKU som laget et flott arrangement og ikke minst alle dere som vrengte lommebØkene den dagen . . HJERTELIG TAKK ALLE SAMMEN!

KKO TAKE OFF

1. kullister NB! Alle førstekullsiter som er utkom. mendert (etternavn S,T .. ) på Charterpartyet 21. okt, må møte fredag 20.okt. kl. 16.30 i Klubben for nærmere informasjon. VIKTIG!

BILJARDMESTERSKAPET Vi har sett oss nødt til å kjøre hele turneringen på fredag p.g.a. Høstkonferansen. Vi begynner kl. 17.00 fredag 20. oktober. Lister for påmelding vil henge på skolen. Det vil også være mulig å møte opp kl.

17.00 for påmelding.

UKEN 90

Hybler UKEN 90 søker to hybler (helst fremleie på Hatleberg) til instruktør og regiassistent i perioden 5. januar t.o.m. 25. mars 1990.

Kan du hjelpe oss? - Takontaktmedrevysekretær Hege Sinding på UKE-rommet.

UKE-hilsen fra REVYSEKSJONEN.

Aktøropptak Barneteater Har du l~t til å bli en av 10 barneteater-stjerner?!

Og er du interessert i ablegøyer, ville barn og lek ?

Da møter du i Campus onsdag 25. oktober k1.19.00 hvor uhøytidelig aktøropptak blir avholdt.

Still opp - barna ( og vi ) trenger nettopp DEG! -

P.S: Det blir heller lite jobbing før jul

------------------------------------~~-1 9 IK7 BULLETIN Torsdag 19. oktober 1989

Bridgeklubben på Kramboden

Stigespill Søndag 29.okt K.l15-17 Le Gym, Liamyrane 8, Buss 250/ ev. bil fra skolen.

Vi synes det er gøy å registrere at så mange er interesert i squash, men det er litt seint å melde seg på lørdag kveld i klubben, eller bare møte opp på søndag.For å unngå det som skjedde sist, ber vi alle skrive seg på påmeldeingslistene innen torsdag 26.okt. Listene henger på oppslagstavlene utenfor kantina både på skolen og på Merino.Alle er vel·komne. Avgift for regelmessig spilling er medlemskontigen, idrettsutvalget (via bankgiro).

Hvis noen skulle være interessert i et nybegynnerkurs med instruktør, så kan vi arrangere dette dersom det er mer enn 8 stk. (Dette vil koste ca. kr 20 -25 pr stk.)

Henvend dere til oss via posthyllen.

Squashgruppen Kirsti Hellesylt og Unn Sjøholt

o

,

o

UKA PA AS o

MARATONSTAFETTPA o o AS -EN ARLIG SUKSESS!!

Fredag 13. oktober reiste vi 9 stykker over fjellet for å lØpe 10 etapper a4219,5 meter og ha ei herlig sosial helg. På forhånd var det hard jobbing for å få nok jenter til å løpe, guttene har nok en mer sporty holdning enn oss jenter, for vi hadde nok gutter til å kunne stille 2 lag. Men når mangelen på jenter ble kronisk, måtte vi dessverre reise til ÅS med kun ett lag.

Et par av stafettløperne klarte å få "reiseleder" noe stresset da de ikke dukket opp før et par minutter etter at toget skulle ha gått. Heldigvis ble toget noe forsinket og konduktørene var velvillige til å vente på "de 2 som stod først i billettkØen". Turen videre gikk imidlertid knirkefritt og vi kom fram til ÅS sent på kvelden.

Vi stod opp til et utrolig fint vær, solen skinte, temperaturen var heller ikke avskrekkende og alt så bra ut. Nervøsiteten steg noe utover formiddagen, 4219 ,5 meter høres unektelig langt ut, man forestilte seg kanskje blod, svette og tårer.

Etter å ha løpt etappen tror jeg de fleste av oss som på forhånd syntes det så langt ut, fant utat det ikke var så vondt likevel. Didrik Thrane Nielsen var heltent før start og lovte å smelle til. Det gjorde han til gangs og NHH var i tet etter første etappe. Alle gjorde sitt beste på sine etapper, men vi havnet likevel på 16.plass til slutt med Nun som suverene vinnere. NHH kommer sterkere tilbake neste år, men da må vi få med flere jenterl l

Bridgeklubben var på Kramboden forrige helg med god deltakelse. 22 bridgefreiste sjeler, deriblant4 langveisfarende, som bidro til å sette farge på turneringen (Geir, Per og Kjell Ove fra Oslo samt Robert fra London l) hadde tatt turen opp for å nyte Krambodens mange fasiliteter.

"Oppvarmingsturneringen" på fredag ble en særdeles jevn og spennende affære der Geir og Per tilslutt halte i land seieren, ett poeng foran Bjørn Henning - Petter og Solveig - Stein Atle, som delte andreplassen.

Resultater fra "Hovedturneringen" på lørdag:

NLHI- vi kommer igjen l l Grete Fuglem

- Ine

p

Asle spilte ut liten spar til 9'eren, som beholdt stikket.

Hjerter 6 fra bordet til 8 'eren, Dame og Ess. Asle tok med seg hjerter Konge, før han fridde seg med en liten spar. Ine saket kløver 6. Stein Atle stakk på hånden, og fortsatte med spar Konge til Asles Ess. Bordet og Ine saket kløver. Asle fridde seg igjen med liten spar. Bordet og Ine saket ruter, og Stein Atle vant stikket på hånden.

Det var nå Stein Atle viste sin klasse. fleste ville trolig ha tatt kløverfinessen i håp om å få kastet rutertaperen, men Stein Atle tok med seg en bedre variant; han satset på at enten at hjerter Dame ville falle på 3. runde, eller at en skvissituasjon ville oppstå i sluttspillet. Følgelig spilte han kløver Ess, kløver til Kongen og hjerter 10 til stjeling.

ne

262p.

261 p.

260p.

247p.

243p.

Dette var sluttpososisjonen: 242p.

D 234p.

K103 208p.

203p.

202p.

Kn D74

Kn86 D

Solveig og Stein Atle ledet (tradisjonen tro) klart etter første sesjon, men Robert og Stein spilte meget aggressivt og godt i andre sesjon, og kapret Lplassen. WeU done, Robertl Bjørn Mikal- Per Helge spilte sammen for første gang med stort hell. De brukte det avanserte BLUE CLUB systemet, som blant annet førte dem opp i 4 hjerter på en glimrende 2-1 tilpasning l ll En meget sterk prestasjon som de selvsagt fikk ekstrapremie for. Asle - Kjell Ove sikret seg påpasselig 6 bet i sonen etter å ha krysstjeltde 7(1) siste stikkene ...

Geir og Per hevdet seg meget godt også på lørdag (kan det ha noe å gjøre med at de har lagt "Prestasjonskløveren" på hyllen?), men hadde lØrdag ikke marginen på sin side. _ Middelhavsfarere denne gang var blant annet Anders og Morten. Sistnevnte ble behørig premiert for åhaglimrende avblokkert ruter Konge under Esset i motspillet, slik at 5 kløver suste hjem l UGHI Jarle og Odd Rune foreslo at resultatlisten ikke burde offenliggjøres ...

10 E9 Kn Stein Atle tok for spar Dame, og Asle følte seg ikke vel.

Kaster han hjerter Knekt står hjerter 10, så han måtte kaste en ruter. Hjerter 10 hadde nå oppfylt sin misjon som en enkel trussel mot Asle, og turen var kommet til Ine. Hun likte seg definitivt ikke. Kaster hun kløver Dame, er kløver Knekt god, så hun kastet en ruter.

Stein Atle avsluttet med lynsnart med ruter Ess, ruter til Kongen og ruter 10, som stod, og høstet særdeles velfortjent applaus fra tilskuerne. En meget sterk prestasjon, og en ren drøm for enhver bridgeskribent å kunne referere.

KM FOR LAG: Stein S. Aker DOUBLE ZQUIEZZE

Akademisk IX - BK NHH-K7 10-20

Den største spilleprestasjonen stod utvilsomt Stein Atle for, i søndagens tradisjonelle morgen-robber. Dette var lay-out 'en:

Etter stafetten hadde vi i staf.kom (med en f og en m) møte med staf.kom BI og vi satser på tidenes beste stafett til våren. Vi gleder oss allerede til startskuddet går i mai l l Det ble også tid til et kort vorspiel sammen med Eks-NHH og Eks-BI - laget før vi dro til en stilfull bankett med premieutdeling. Stemningen var helt enorm og en del lag fremførte egne sanger under premieutdelingen. Som han som delte ut premiene sa - enkelte hadde tekst, men ikke melodi, andre hadde melodi, men ikke tekst (som f.eks.

Jørn & Co. på Eks - NHH). Stemningen var som nevnt høy og etter banketten fortsatte festen i de enorme lokalene som er på S tudents~funnet.

278p.

1. Robert - Stein 57.92% 2. Solveig - Stein Atle 54.58% 3. Bjørn Mikal- Per Helge 54.38% 4. Geir - Per 54.17% 5. Asle - Kjell Ove 51.46% 6. Bjørn Henning - Petter A. 50.63% 7. Anders - Morten 50.42% 8. Petter F. - øystein 48.76% 9. Berit - Elisabeth 43.33% ' lO. Siri - Ine 42.29% 11. Jarle - Odd Rune 42.08%

Meldingsforløpet Stein Atle - Asle - Per 1 spar - p - l NT - P 3 spar - p - 4 spar - p - p p - Øksl - p

Stein Atle KDKn865 D5 K103 E3 Ine Asle 4" E732 843 EKKn2 Kn865 Dfb976 54

Som lovet kom vi sterkere tilbake etter å ha tapt forrige kamp med 17-13. HalI~p.ir - Stein Atle og Barbro - Stein spilte brukbart, om enn ra uj vnt, men burde nok hatt full pott i denne kampen.

Vi er på rett veil For Bridgeklubben Stein S. Aker

, BULLE D74 Per 109 10976 E92 KKn82

BULLE SYNES DET ER o Gøy A LAGE AVIS OG OPPFORDRER o FOLK TIL A STILLE TIL VALG!

20

K7BULLETIN

Torsdag 19. oktober 1989

I

Aktuelt fra AIESEC Hyppigere utveksling Et nytt utvekslingssystem er innført i AIESEC. Dette innebærer flere goder for studentene som vil ha jobb i utlandet. Søknadsskjemaene er forenklet, utvekslingene skjer oftere - foreløpig fem ganger årlig, målet er å opprette en konstant utveksling etter modell av børsen. Ellers er det nye konseptet lettere å selge i næringslivet fordi det er mer konkret utformet, noe som forhåpentligvis fører til flere praktikantplasser for stud.

NHH.

Øst-Europa I vår ble Sovjetunionen medlemsland nummer 69 i AlESEC. Vi håper at NHH blir blant de første som får praktikantopphold i Moskva! Fra før er AffiSEC meget sterk i Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia. Særlig de to første landene skulle være svært interessante for framtidige forretningsfolk. ( tillegg til praktikantplasser tilbyr vi også plass på flere seminarer o~ og i diss~ landene.

Den nye utviklingen i Øst-Europa er også et populært tema på gode konferanser og seminarer ellers i Europa. Nærmere informasjon

følger i info-sidene i Bulle og kan leses i "seminar-permen" på AIESEC-kontoret i 5. etasje på Merino.

Stoda idag Våre helter i bedriftskampanjen er i full gang med å sikre NHH flest mulig jobber. Vi er optimister! Vi holder dere løpende orientert gjennom Bulle hvordan det går.

Seks studentsøknader er allerede sendt til de t såkalte "Run 1"(l.utveksling) i Brussel. Nasjonalkomiteen, som holder til på NHH styrer AlES EC-skuta mot målet; flere og bedre jobber.

H va skjer framover ??

Vi planlegger å arrangere en forelesningsserie/konferanse her på skolen for stud. NHH. Dette vil antakelig skje i begynnelsen av neste semester, og helt sikkert i samarbeid med Fagpresseforlaget ved Økonomisk Rapport og Kampanje. Det nøyaktige temaet er enda usikkert, men det vil trolig gå på markedsføring og salg i praksis - gjennom media og direct mai!. Vi forsøker å vektlegge telemarketing-delen. Plakat og

Bulle-info følger.

Når det gjelder jobb i utlandet planlegges info-mØte rundt den Oppslag følger.

2.november.

Dette møtet er uhyre viktig for dem som planlegger å søke AmSEC-jobb for sommeren og utover. Møtet omhandler "Run"2 og 3, med søknadsfrist

AISEC SØKER

Redaksjons- og annonsemedarbeidere Økonomisk Vindu er AIESEC-Norges tidsskrift, som fokuserer på internasjonaliseringen av norsk næringsliv. Fra og med høsten 1989 er hovedredaksjonen flyttet til NHH, og vi søker i den anledning redaksjons- og annonsemedarbeidere til magasinet. Økonomisk Vindu bas~rer seg på temanumre, med noe uregelmessig utgivelsesfrekvens. Av emner som har vært tatt opp, kan nevnes "Hvor går eksport-Norge?", "Media og kommunikasjon", "Hvilket spor skal Norge velge i EF-debatten", samt "Internasjonalt miljøvern".

Pr. idag jobbes det med novemberutgaven som fokuseres på forholdet til østblokken. Det er ønskelig at de nye medarbeiderne kan ta del i den endelige utformingen av dette nummeret.

Arbeidet vil bestå av innehenting av stoff fra eksterne bidragsytere, selvstendig journalistisk arbeid, samt annonsesalg. Stillingen er ulønllet og arbeidstiden fleksibel. Noe reisevirksomhet kan påregnes.

Interesserte bes ta kontakt med Solveig eller Ingunn - på AlES EC-kontoret i 5. etasje, Merino, - på telefon 95 11 3D' (327084) - eller sende søknad til Økonomisk Vindu v/redaktøren, AIESEC-Norge, Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken innen tirsdag 24./onsdag 25. oktober. Avgjørelse tas umiddelbart.

henholdsvis 9. november og 16. desember. Søknadsskjema vil bli levert ut på info-møtet Disse søknadene vil bli vurdert av AmSEC. De som blir sendt til utveksling får utdelt info-pakke og får personlig veiledning, for å ha størst mulig sjanse til å få den riktige jobben. "Run" 2 og 3 er de desidert størl)te rundene, men

nummer 4 og 5 følger også i neste semester.

Hvis du har spørsmål, kritikk, gode råd eller lignende til oss, stikk gjeme innom på kontoret !

A v markedsføringsansvarlig Morten Hal.

VIKTIGE FAKTA Utveksling: INFO-MØTE den 2.' november for de to neste utveI.cslingsrundene.

Foreløpig søknadsskjema blir utdelt her.

Disse må inn før kl. 16.00 den 9. november.

Seminarer: Mange svært bra seminarer åpne for alle stUdenter ved

NHH. Temaer: Økonomisk utvikling i Øst-Europa.

Latin-Amerika.

Miljøvern.

EF og europeisk samarbeid generelt Se seminar-permen på AmSEC-kontoret.

".

, . Interessert i media, markedsføring via direct mail eller te... lemarketing? '" \ FØlg med i Bulle!

T.

IK7BULLETIN

21

Torsdag 19. oktober 1989

V å r psykiske helse Hege-Råkil er nyansatt sosialsekretær og kanskje den i Bergen sOIJl vet mest om hvordan studenter egentlig trives her i det regntunge Bergen. Hun er adjunkt med en tilleggsenhet i komunikasjon av utdannelse og burde være en passe folkelig person å ta opp små og store problemer med på et tidlig tidspunkt.

Tidligere har hun vært hos oss for å informere l.kullistene og på et informa3j0~lsmøte med styret i NHHS. Hun und~J.~h..:ker atSiB 'smange ~i1~udei'tilfor å brukes og at hun håper at også NHH -studenter vil finne veien inn ti l henne på Studentsenteret.

Jeg føler ikke at jeg har vært lenge nok i jobben til å uttale meg for bombastisk omforkjeller på studenter fra NHH ogfra "HØyden".

IJ! 7:j ENDRE Hva slags problemer er det folk kommer til deg med?

Det kan være alt Min oppgave er først og fremst å gi råd i utenom. faglig sosiale- ,praktiske- eller personlige problemer.

Har du noen midler rent utover 4et å gi råd?

Nei, og der kan jeg føle meg litt hjelpesløs. Hvis man for eksempel har økonomiske problemer kan ikke jeg annet en å fortelle om hvilke muligheter man har. Vi opplever ofte at studielånene ikke strekker til og at studenter som gruppe rett og slett faller utenom det sikkerhetsnettet som andre mennesker i samfunnet har. Hvis man blir syk så får man ikke sykepenger og i lov om sosialomsorg skal støtte i utgangspunktet ikke gå til å finansiere studier. Man blir som student vurdert ekstra strengt og vil desverre ofte oppleve at det ene utelukker det andre. Jobb ved siden av kan bli den eneste mulige løsningen hvis man vil fortsette å studere.

I

Hvis jeg kommer med innkassospøkelset hengende over meg hva vil du gjøre?

Først og fremst ville jeg gi de vanlige rådene om å ta kontakt med banken på et tidlig tidspunkt.

Ofte vil folk være så nedkjørt i en situasjon at jeg kan være til god hjelp ved å formidle kontakt med sosialkontoret, for kortere mer akutte støtteordn\nger og eventuelt arbeidskontoret for å løse problemer av mer langsiktig karakter.

Har du mange henvendelser fra NHH i forhold til fra universitetet?

Nei, det har jeg ikke hatt Jeg har truffet noen få, men det er en veldig liten del som er her fra. Jeg har tenkt på at veien ned til studentsenteret er for lang og har vurdert muligheten av å ha en egen kontortid her på skolen. (Hvis dette blir aktuelt lover Bulle å komme med fyldig informasjon om tilbudet.)

Problemet på NHH er at vi har egne tibudfor det meste, men er med å betaler på SiB regningen.

Det være seg Studvest som er helfinansiert med betalte journalister av SiB, mens Bulle bare nyter indirekte støtte gjennom styret i NHHS som får et generelt årlig bidrag fra samskibnaden. Nyter vi godt av de samme tilbudene innenfor helse- og sosialsektoren?

Ja, dere skal nyte godt av de samme tilbudene som studentene på høyden. Man må se på dette tilbudet som en slags forsikrinsordning. Vi har refusjonsordningen for utgifter ved legebesøk og man kan søke om støtte til stØrre utgifter for behandling hos fysioterapeut, kiropraktor osv. Vi har i tillegg en psykisk helsetjeneste med psykologer som tilbyr terapi til studentene. Dette er jo tibud som man kanskje først legger merke til når man trenger det, men de er jo i aller høyeste grad også tilgjenge~ Hg for folk på Handelhøyskolen.

Det er Randi Norstrønen studiesekretæren med kontor i studentfløyen som ordner alle slike praktiske ting som refusjon av legeutgifter for dere.

Hva kan du gjøre hvis det kommer en nedbrutt student, somføler seg fullstendig mislykket i studiene såvel som privat og bare har lyst til å dø. Har dere noen form for krisepro gram?

Ja, jeg nevnte jo at vi hadde en psykisk helsetjeneste. Det er stort sett ganske lang ventetid der - i øyeblikket fem måneder. Vi tilbyr i tillegg en del krisetimer som studenter kan bruke hvis de virkelig trenger det. Det jeg ofte gjør i en slik situasjon er at jeg formidler kontakt dit, for dette er jo da et gratis tilbud. Man vil kunne få kontakt med en profesjonell, en psykolog, på veldig kort tid.

Mange av oss som går på NHH bor på Hatleberg. Der er det et tirvelig sosialt miljØog kort vei til skolen. På grunn av dette erdet kø for å komme inn der, selv om bomiljØet er til åfå nerver av. Der er pultplaten av type respatex, bokhyllene så smale at du stadig får permene i hodet og murpussen denflasser av på veggene inne så vel som ute. Vijøler at SiB nesten bevisst bruker oppussing som en etterspørselsregulerende faktor.

Kommer dette på noen måte innen for ditt arbeidsfelt?

Akkurat dette med prioriteringer innenfor vedlikhold det er ikke direkte mitt område, men det er . klart at dette også har med trivsel og miljø å gjøre. Det er i mine tanker og noe vi også prøver å samarbeide om.

Ellen Harbitz vært den rette til å svare på. Når det gjelder for eksempel arbeidet for et bedre miljø på Fantoft, som vi arbeidet med i høst så er de forskjellige deler av samskipnaden representert og det har fungert godt. Opplegget har blant annet bestått av to seminarer, det siste om stress onsdag denne uken, og en bli kjent uke i begyn: nelsen av semesteret. Dette har VI etterhve~ tenkt å prøve og få til_ som et tilbud for alle.

Er det noe område vi ikke har berørt ennå hvor duføler at du har noe spesielt å bidra med?

Ofte opplever jeg at bare det å ha noen å prate kan være viktig for

mange i spesielle situasjoner. Folk kan være isolerte og føler at problemene hoper seg opp, som en del av det å føle seg mutters alene.

Jeg er opptatt av atterskelen inn til meg skal være lav og at man ikke behøver å ha store problemer for å ta kontakt med meg. Er det tingjeg ikke kan hjelpe med så ·kan jeg formidle kontakt. I tillegg jobber jeg en god del med funksjonshemmede ved å legge til rette studiesituasjonen for dem. Det kan gjelde at det trengs spesielle tilrettelegging i forbindelse med eksamensaviklingen, leseplass eller kontorplass.

Hvordan føler du egentlig at samarbeidet er innen SiB? Jeg har lyst til åsi i den forbindelse at jeg egentlig er ganske ny. Jeg startet formelt i august, men vet at hvis jeg skal få gjort det jeg synes er viktig er jeg helt avhengig av få til et godt samarbeid innad i SiB, til studenten og ikke minst jobber jeg nå med å skaffe kontakter innen helse- og sosialvesenet i Bergen.

Har dere noenformfor regelmessige samkjØringer eller er det kun på personlig initsiativ at folk fra de forsjkellige avdelingene møtes?

Det er litt forskjellig og dette hadde nok heller avdelingssjef

Spesielt håper jeg at terskelen inn til meg skal være lav og at man . ikke behøver å ha store problemer.

22----~--------~----------------~~~----~ Torsdag 19. oktober 1989 K7 BULLETIN

I

BLI EN

OPERAVENN .

O

DU OGSA! Her er det ikke snakk om Cafe Opera eller Opera Mints men om drama med stor-d, drama om liv og død. l.november braker det nemlig løs i byens storstue, Grieghallen,med norgespremiere på Macbeth av Verdi. l 1WdBASTE

Opera Bergen Arrangør er som vanlig, nær sagt, Opera Bergen. Opera Bergen er en frivillig organisasjon som har jobbet hardt for at bergenserne skal kunne ha et operatilbud.

Kommunens holdning har mildt sagt vært lunken, men på tross av dette har Opera Bergen gjennomført en del store prosjekter som f.eks Don Carlos, Trubaduren, Mozarts rekviem og La Boheme. Dette har de klart med minimal kommunal innsats noe som er en aldri så liten bragd i dette vårt karrige land (operaproduksjon er nemlig veldig dyrt). Forrige oppsetning til Opera Bergen var i fjor høst og da med Puecinis La Boheme.

Kunstnerisk sett ble det stor suksess, men økonomisk ble det nesten en katastrofe, og lederen for Opera Bergen gjennom alle år, Anne Randine Øverby, truet da med å legge ned hele geskjeften hvis ikke kommunen viste større kulturpolitisk ansvar(dvs ga mer penger). Ikke vet vi om kommunen viser stØrre kulturpolitisk ansvar nå. men det er altså duket for ny operaopplevelse og det kan vi operaelskere være glade for.

Shakespeare og Verdi Macbeth av Verdi bygger over Shakespeares skuespill ~ samme navn. Macbeth var en skotsk konge som regjerte i fra 1047 til 1057. Maebeth allierte seg med Torfinn Jarl, drepte den daværende kongen og overtok

kongemakten. Etter sigende hersket han med forstand og rettferdighet. I Shakespeares skuespill derimot er Macbeths karakter forandret. Her fremstår han og hans hustru som æresyke kongemordere, og Macbeth blir

fremstilt som en grusom tyrann i stadig redsel for hevn på drapet.

Stykket dreier seg for en stor del om Macbeths samvittighetskvaler over den ugjerning han har begått. Verdi som var en stor beunderer av

Shakespeares skuespill, fan t dramaet såpass interessant at han bestemte seg for å sette musikk. til det(1847). Shakespeares karakterer blir ikke (orflatet i Verdis opera, snarere tvert imot. Verdi bruker musikken til å få frem personenes sinnstemninger og for å skildfe deres karakter. Dermed blir Macbeth det som gjør opera så fascinerende, et samspill mellom musikk, handling og poesi. Så får vi se om den Macbeth som blir presentert i Grieghallen fyller disse intensjonene.Solistene Ivan Konsulovog Svanhild Saure Hummelsund skulle borge for kvaliteten på sangsiden og med Bergen Filharmoniske Orkester og dirigenten Carlo Feliee Cillario i ryggen kan dette bli bra

Hvorfor Opera?

AKTØROPPTAK

Hvorfor gå på opera da? Hvorfor spandere 5 halvlitere for å høre slike triste greier? For det første, det er ikke noen triste greier, opera er en opplevelse både for øye og for Øre, det inneholder spenning, konflikter, kjærlighet, hat, kort sagt det meste.

Dessuten tror jeg mange ikke er helt klar over hva opera egentlig er. Man har gjerne sett på TVen eller annen smellfeit dan1e som kveder ut en eller annen strofe, da kan det unektelig virke litt kjedelig, men det å sitte i en mørklagt sal og følge dramaet er helt anderlledes, det kan bare oppleves. Til slutt, har du tenkt å gå, sett deg litt inn i handlingen på forhånd, da blir utbyttet av operaen straks bedre.

IK7-BULLETIN '

'

23

Torsdag 19. oktober 1989 '

...

Alle dikt ved Rolf Jacobsen

.•e.••e e.• •••••••• • • • I

-.

••••••••••

•••• -. a.

::::~::~:::

..:.......:.. :..-..... :....:..-.:..-. a. e •• e •• e ••

,

, ••• _. e ••••• e.

- ••••• e. e.

••••• ••••••• • e ••••• e ••••• _. e •• e •••••••••

:••• - ••• : e •••••• . e. : ••• e ••••••••

.:..:.: ..:.:.

•• ....•• •• • ••••••• e • •

SlOSS DET Alt er elektroner ,sier de vise.

Kraftfelt,hvirvlende atomkjerner i avsindige hastigheter i d e t fullst endig tomm~ r om.

Da er det vi kO:'Jl1lIer og spØr - hvor kommer så tannpinen fra eller gleden over den første softisen tidlig i mai?

Si oss de t .

b

Aldri før

ar vi batt så d og så brede Ype stoler b k sofaer rUndt a enden.

•• • •••••• • • ••••••••

•

••

•••••••• • e •••••••••• •• e •• e •••

• ••••• • •• •• •• • •••• • •• •• • •• •• • ••• • ••

ttl~ll\lJ\llll\lJ ..:....:....: :....:\t%l\\\\%f . ..... .. .. :....:.......:....:. ....

....

••• • •••••••••••••••••••• • ~.~~ ~ ~ ~ ~ • ••• •••• •••• • •

b ar tek

kAldri før

no r atene . underverk IDort slike at b . er llled Verden ')erten e er bl' lllørkredd Ilt så at vi lllå gå . d ek a ; a ngst 1 e nln b k g a oss Sel v.

b ar orden Aldri før og b'ld

e lllåttes skrikes så

bøYt

er og lYd lllåttet . oPp llled Cola sprItes for å trekke ta"''. ''l(ene bort , IDøre oss ut: l' og ar 1ge.

Aldri før b .' l

slik .Aladr ~et bastet b ar vi len rI før efter llleh_ k gtetslik. ''''es estelllllJ. b ordene er ak sandbet o b' , k g ')ertevarllle bak '~~i=3~:;;;::;:::::::rå;k::.:e:nes skrik .

Det skjer ; Be,-gen: KINO Konsertpaleet: - Landstrykere, Kl 18.30, 21.10 Etter Knut Hamsuns roman.Malerisk men ujamn.

- Fisk kalt Wanda, Kl.13.lO, 18.30, 20.40, 22.50(ikke fre,lør,søn) Hysterisk morsom film med Oscarvinneren KevinKline ien av rollene.

- Lillefot og landet F, Kl.11.00 12.30,14.00,16.30.Søndag kun kl. 14.00,16.30 Tegnefllm for dinosauruselskere.

- Dykket: Norsk thriller. KU tillegg:fre kI.22.50,lør kl.l1.40, k1.13.40

- Bryllupsfesten, Kl 16.00, 18.40, 20.40, i tillegg fre.22.40, lør. 11.50, 14.00,22.40, søn. 14.00 -StevnemøtetKl. 17.00, 19.00,21.00,23.00, i tillegg lør 11.15, 13.30, søn 13.30 - Cinema Paradiso K1.16.00, 18.30,21.00 Glitrende film som vant juryens spesialpris i - Pink Cadillac K1.22.50 (kun fre,lør

Z eksponerer seg og filmer deriblant Fluen av Cronenberg. under påvirkning. Med bl.a Peter "Co__"\0,,,,--_00" av filmklubbens presentasjonsserie av amer. regisør John Casavetes.

Studentersamfunnet: 19 .10 dyreforsØk-menneskers rett?

24.10 .U-pop foredrag: Religion-en forbruksvare? terlig.

-Verdens sterkeste Pippi. K1.16.15 i tillegg:lør kl:l1.30,13.30,sØrikl: 13.30 -Fanget i tiden k1.16.45i tillegg: lørkl.l1.10,13.10 søn k1.13.10 Spennende og mystisk film for større bam.

KONSERTER 23. 10: Maxime kl 20.00 Black Sorrows + support The September When

Hulen: 26.10: The Jazz Police

TEATER DNS: Store Scene: "Mascerade" av Ludvig Holdberg.

"Karlson på taket". Ikke lørdager.

PÅ MAXIME: "Mann overbord".

Lille Scene: "Natt og dag" av Lars Vik. Rubinen: 19:10-21.10: OXYGEN Råsterkt ungarsks band 22. 10: Mostly Robinson Band.Kjempebandet fra Sotra.Topp stemning.

Ctll Il Betraktninger fra en hageflekk 1X7!LARS SAU

Livet skal ikke være lett - i hvert fall ikke alltid. Og selv om man prØver å gjøre noe med det, har liksom omgivelsene det med å forsøke å motarbeide og desillusjonere ethvert forsøk, og da gjelder det å holde seg rolig og tenke på at egendig har vi det veldig godt.

Utenfor den lille haveleiligheten min har jeg en liten, koselig haveflekk.

Den har vært tilholdssted for mang en koselig prat over et glass sitronsaft og mang en passiar over gjerdet med de stakkars sjeler som kpmmer fra Merino. De som ikke synes noe særlig om trapper eller liker å snuse inn lukten av ferske fiskekaker når de passerer fiskebutikken på hjørnet. Men altså haveflekken min. Hvis jeg setter meg helt inntil veggen, kan jeg sitte og sole meg helt til begynnelsen av oktober,

selv om det blåser som bare tusan ute på veien.

intensivpleie under leselampen. Men altså haveflekken niin.

For å holde den lille haveflekken min i orden har jeg gått til innkjøp av en bøtte og en liten spade. Og annenhver søndag pleier jeg å ta på meg gummistøvlene og solhatten, ta bøtten og spaden i den ene hånden og tekoppen i den andre og gå ut og grave litt i blomsterbedet mens tekoppen står og damper på den lille benken jeg har. Jeg har ikke så mange blomster, men de er veldig dekorative. Den ene heter Jørgen og ble kjøpt på Fisketorvet for noen år siden. Det er en liten palme som jeg må ta inn om natten eller når det er kaldt. Den andre heter Mossik og ble kjøpt litt senere. Den har skrantet litt i det siste, for her om dagen da jeg hadde middagsbesØk, ramlet plutselig halve Mossikav mens resten av Mossik stod og så dumt på.

Dessuten tror jeg at den er blitt forkjølet, for alle bladene er blitt litt blekgule den siste uken. Jeg glemte nemlig å ta den inn den natten det var frost. Nå har jeg satt den i

Jeg har klippet haven min en gang i år. Da var den ganske raggete, for jeg måtte nesten skjærebrenne gressklipperen løs fra gres~­ dottene da jeg var ferdig. Men fin ble d~.

Og jeg følte meg som Velgjøreren etterpå, der jeg gikk rundt i sol hatt og gummistøvler og med tekoppen i hånden etterpå og beundret det hele. Og så var det slutt.

Jeg fikk nemlig øye på naboen min. Han er en veldig koselig mann, glad i barn og snill mot dyr. Og så har han grønne fingre, som det heter. Og det er nettopp det som er problemet. De er så fryktelig grønne. Og mens jeg relativt sett tråkket nybrottsniark, krØP han rundt på alle fire som en bevegelseshemmet, døvstum, blind og handicappet liten lemen mens han klippet plenen sin.

Med neglesaks og vater. Og det er ikke hvilken som helst plen. Hå nei, her overlates intet til tilfeldighetene! Plenen hans er ak-

kurat like stor som haveflekken min, er snorrett i alle kanter, fullstendig horisontal i alle flater og har en liten, hjemmesnekret brønn midt i. Med belysning. Og vannes hver sjette time, uavhengig av om det regner eller ikke.

Brønnen brukte han hele sommerferien på å bygge.

Så tar jeg en titt på haveflekken min.

Litt skjev, litt ujevn, og med Jørgen og Mossik slående i solveggen og en dampende tekopp på den lille benken.

Og meden stor busk av ukjent fabrikat slående nesten midt i, rett ved siden av en gressløkkoloni i sit-down aksjon og noe som ligner en hypnotisert pelagonia med høydeskrekk, men som har sin sjarm, når alt kommer til alt. Så jeg tar bøtten og spaden i hånden og setter dem i hjørnet, setter meg på den lille benken, tar av sol hatten og tenker p~ livets mening istedenfor. Og fmner ut at livet egentlig ikke er så verst.