K7 Bulletin nr 05 - våren 1991

bulleleder -

.......

S

iden sist har vi fått en reaksjon på artikkelen om Br s annonsekampanje fra direktøren på BL Det viser seg altså at leserkretsen til Bulle er vid. Vi er selvfølgelig takknemlig for a t leserne viser interesse for det vi skriver om. og kommer med svar.

Tilgangen på stoff er stor. ihvertfall på den mer seriøse fronten. Vi må stadig legge tilside stoff til neste nummer. Så når man får tildelt fast plass i avisa bør man bruke den godt.

Halvgode tur- og fesfreferat. som fra etter det jeg har hørt skal ha vært en lite utbytterik tur. burde ha vært plassert andre steder enn i en styreleder. Særlig når en bare bruker 7 av over 50 linjer på å nevne en så viktig sak som investering. Nå ble det i hele høst snakket om strategi fm: foreningen. «Skal vi fortsette å legge opp større og større fond eller skal vi bruke pengene?»

Hvor har det blitt av denne debatten? Vi har hatt ett foreningsmøte og skal ha ett til idag(I4.febl. men det ser ikke ut til at denne saken står på dagsorden.

Det taket på antall billetter som er satt. er ikke levedyktig i fremtiden.

Vi vil ikke få de store navnene til å komme hit på nattkroer. Senest mandag fikk Frontline høre fra et bookingbyrå. at med et tall noe særlig under 1000 ville vi ikke få utenlandske band. Og Studentnattkroer og konserter under Uken er en viktig inntekskilde på skolen.

Skal vi i fremtiden måtte kutte ned på aktiviter i foreningen? Jeg tror vi må komme på banen snart.

Vi beklager forøvrig den tåpelige påtegningen som ble gjort på leder i Studentforeningen under 5 i Trappen.

Knut

K7-BUllHIN, TORSDAG 14 FEBRlJART 1991

kommentar ved Erik

BRANNVERN ELLER BARNEVERN? I det forrige århundret utvandret mange skandinaver til U.S.A. Overraskende mange av dem f"lkk raskt klengenavnet «squareheads". Jeg har ofte lurt på om dette hadde noe med selve hodeskallens utseende å gjøre, men når jeg vurderer Styrets håndtering av brannvemsaken, lurer jeg på om dette er feil.

Brannvernsaken er uten tvil en vanskelig affære. På den ene side er det udiskutabelt at en må forholde seg til de nye brannforskriftene.

Dersom brann eller røykutvikling skulle oppstå. ville det være en katastrofe om ikke forskriftene er oppfylt. Formelt er Styret ansvarlig for at disse oppfylles. Skulle liv gå tapt i en slik situasjon. kan Styret klandres for å ha satt til side brannreglene.

Andre hensyn.

På den annen side er en avhengig av at kapasitetsutnyttelsen blir best mulig. NHH har i dag et godt rykte som konsertarrangør. Mister vi dette. er vi ille ute.

Hulen var i sin tid 1 en lignende sl'. 3."jC:::. På grunn av deJl~ finansielle situasjon var det ikke mulig å utføre de nødvendige utbedreiser (utviding av branndører) hurtig nok. Resultatet var at en fikk strenge kapasitetsbegrensninger som gjorde arrangementene til en temmelig daff affære.

Ryet som et populært utested forsvant. og publikumstilstrømningen falt drastisk.

Nesten et år senere sliter Hulen stadig med ettervirkningene. Fordi det er vesentlig for konkurransesituasjonen at arrangementet oppfattes som populært. er det avgjørende at NHH får en størst mulig kapasitetsutnyttelse.

brannvernsaken et anliggende som burde være en utfordring for et hvert Styre å beha ndle på en mest m ulig rasjonell måte. Jeg er ikke direkte imponert over Styrets håndtering av saken.

Mangelfull informasjon Fra svært mange hold h ar det vært etterlys t informasjon fra Styret. Hva er styrets holdning? Hva bygger de den på? Hvor befinner saken seg i dag? Bulle kan for sikkerhets skyld ta selvkritikk for ikke å brakt referat fra underutvalgsmøtet 31. januar.

Dette beklager vi. Vi har et ansvar i å opplyse studentmassen om sentrale saker.

, Dårlig kommunikasjon.

Vi har d..ertmot ikke noe ansvar for kommunikasjonen mellom styret og underutvalg. Det har jeg nemlig alltid ment er Styrets oppgave. Når Styret ikke inviterer Uken til møter der brannvernsaken behandles. er dette i beste fall amatørmessig. Uken avholder i rpidten av mars sin midtukefest. og er i tillegg avhengig av StudentnattkI-oenes gode renomme.

Når Ukesjefen samtidig er leder fOT 0PPusG!ngskomiteen. som ~1a. r. " makt til å jobbe med kapasiteten på huset med utgangspunkt t de nye braruwemjorskriftene. minner dette om bevisst hemmeligholdelse.

NHHS en vernet bedrift?

På underutvalgsmøtet 31. januar ble det fra Styret hevdet at Foreningsmøtet ikke burde behandle brannvernsaken. Jeg anså dette som en forhastet replikk i et varmt ordskifte. Det siste møtet 5. februar. mellom KKU. Frontline og Styret. sluttet uten noen avklaring. På direkte spørsmål fra Bulle. fastholdt Styret at Foreningsmøtet ikke burde behandle saken på bakgrunn av at Styret formelt sett er ansvarlig. Og at En utfordring.

I bunn og grunn en komplisert af- . en fryktet kupping.

Dette mener jeg er en utrolig arrofære. der flere interesser og hensyn må ivaretas. Nettopp derfor er gant holdning fra Styrets side. Selv

om Styret er valgt av studentene betyr ikke dette at en kan manøvrere saker helt etter sin egen bukselomme.

Er NHH studen t er ansvarlige?

Selvfølgelig er Styret formelt ansvarlig. men er Foreningsmøtet en mindreverdig ansvarlig forsamling?

Personlig harjeg såpass stor respekt for Foreningsmøtet at jeg ikke ser noen problemer for en ansvarlig behandling av saken. Man trenger ikke være medlem av studen tforeningens Styre for å innse konsekvensene av brudd på brannvernsaken. En eventuell behandling ville ført til nye innspill som sannsynligvis ville fått saken på gli.

Kupping kan forekomme.

Når Styret ikke vil behandle saken av frykt for å bli kuppet, reiser dette endel prinsipielle spørsmål. Hva er egentlig definisjonen på et kupp? Er det at en er uenig med Styret? Kan Foreningsmøtet bare behandle saker der det ikke er fare for kupp? Skal Foreningsmøtet bare være et sandpå~trøingsorgan? Hvilke muligheter har underutvalg som er uenige med Stj'Tet? Hva er- cerr..~krat!';'

Tillitsvalgt, -bare et ord?

Vi bør alle være glade for at vi har et styre som tar sitt ansvar i brannvernsaken på alvor. Men når den ne ansvarsfølelsen helt tar overhånd o fører til unødvendig overkjøring andre underutvalg og tilsidesetting av Foreningsmøtet. må vi si stopp.

KKU er. i likhet med Styret. tillitsvalgte i foreningen. At man er tillitsvalgt innebærer selvfølgelig a t man er blitt tildelt tillit. Klarere ka n det ikke sies. Ingenting tyder på at KKU vil misbruke sin tillit. Mye tyder imidlertid på at KKU ha r større erfaring i å arrangere fester enn Styret.. .. .. ..

·1IIr : ··· · 1 · ··'

· ··u '.

STREBERU~ ogsåforrige uke viste Svæveru -tegn til krise.

Foreningen for hadde en utsøkt middag på Stupet med derpåfølgende sosialt samvær oppe i niende etasje. Det utilgivelige skjedde at den yngste svæveristen i forsamlingen. en student som sitter i Styret. ikke greide å holde, ut til siste slutt. som var klokken ett om kvelden. Det bør dog bemerkes a t sistemann som gikk. var en svæverist. men han var.student for 25 år siden.

Forrige fredag holdt UKE-styret en forbrødring med sine nye assistenter. En ung svæverist i UKE-styret var den første som forsvant fra forbrødringen.

Er det nesten bare streberister igjen i det en gang så sosiale kor? Vi får bare håpe at Svæveru- har sett problemet og har rekruttert mindre streite unge menn nå enn de har gjort de siste årene.

De kan nå få problemer med å få avsunget sine kjente og kjære sanger. Bl.a. Kalles Klagesang som synger. «på den mørke lesesal/ der hvor noen sitter pal/ fy for pokker - nei jeg takker/heller øl og umoral». Streberistene må da få en flau smak i munnen når de avsynger disse gaID.J.e ogvelkjente studentersange. Nei. de bør holde sin munn lukket når koret fremfører ovennevnte sang. Hvor mange som etter dette skal få lov til å synge Kla~esan~e n Jl Kalle. vet1kkeVl. n.en dest>v.:rre. ni uult....h tror ikke det blir så mange igjen. Streberistene bør heller synge «Strebergjengen. på lesesalen hvor de n å er så godt kjent.

Grenlandskameratene Det har lenge vært stille omlqi.ng Tungmetallgutta. men nå er vi tilbake med saftig sladder. Et medlem av klubben har funnet det nødvendig å spe på studielånet ved å jobbe som lærervikar på si. Situasjonen utspant seg i en 5. klasse første time den dagen. Vikaren var iført vide slacks. n oe som gjorde sitt til at det ble bulker både her og der når han satt lett henslengt på kateterstolen med beina godtfra hverandre. En observant elev av det feminine kjønn rekker opp hånden for å spørre om han har ståpikk. Vikaren hadde ingen kommentarer på stående fot og fortsatte undervisningen om fusjoner. Bulle foreslår sponsing av et etikk-kurs forden villfarne student. og ønsker eleven lykke I.U I ,,":'KSualu ndervltomngsumene.

KAFFESLABBERAS

Balle-bulle BI studentene har endelig fått tilsendt den etterlengtede NHH avisen og er på offside mot navneforslaget som ble foreslått før jul. Vår eminente redaksjon har herved blitt omdøpt til Balle-redaksjonen i Bergen. Neste nurihner av K7 Ballentin vil bli il-sendt Bærum-studentene for å gi de sårt tiltrengt Inside-infor mation som kan komme onside i fremtiden.

Styret har i det siste oppfordret folk til å ta turen innom Styrerommet for å drikke kaffe og slå aven prat. Med vår sosiale innstilling i Bulle trengte vi ikke spørres to ganger. Kaffekalaset begynte bra det. med nytraktet Kjellsberg kaffe som nesten bragte de tilstedeværende inn i den legendariske Evergood Gullstemningen. Et stort skår i gruten ble det imidletid da kaffen viste segå være altfor tynn.

Påfylling av Neseafe Gull pulverkaffe ble et heller dårlig substitutt. Så takke seg til KKU- s capuccino-maskin som bare gir fra seg melk.

TØHLPERT Vi kan ODDI' ;_~ e at Kåre Syversen har e•• tvillingbror som befinner seg på et tidligere stadie i Darwins utviklingslære.

Mens K7 sakte men sikkert tils tre ber seg mer kunnskaper. beveger Arne (som TØH kaller sin etterligning) seg fremdeles blant apekatter(Tøhlpert) og kokuspalmer. Vi gleder oss til å følge de neste utviklingstrekk. under slagordet «survival of the fittesb. men regner ikke med noen snarlige forandringer tatt i b!!traktning KTs lærekapasitet.

RETIELSE K7Bulletin må på peke at vår ko rrekturle s ~ er har sovet når han har lest navnet til denne mannen. Han heter ikke Eivind Brudøy som vi skrev i første nummer. eller Bry'døynes som vi skrev i nummer to og slett ikke Øyvind Brudøy som vi kom i skade for å skrive forrige uke. Riktig navn på denne personen som er leder i Studentforeningens booking-gruppe.

Frontline Music. er Eivind Brydey.

Kl-BUlLETIN, TORSDAG 14.fESRUAR 199 1

styreleder-----------,

J

eg vil benytte første del av denne lederen til å fortelle litt om de studentpolitiske ol'ganer NHHS er representert i. Jeg har nemlig en følelse av at det råder en viss forvirring knyttet til dette i foreningen. Enkelte vil sikkert hevde at den type informa sjon ikke hører hjemme i en styreleder, men jeg får heller komme sterkere tilbake senere med svulstige utenrikspolitiske meningsytringer og metafysiske betraktninger.

Studentsamskipnaden i Bergen (gjeme forkortet til SIB eller samskipnaden) er en bedrift med over 200 ans a tte. Den ble opprettet i den hensikt å betjene studentenes kollektive velferdstilbud. Vi er alle medlem av SIB og er samtidig de egentlige eiere av bedriften. Det burde derfor være i alles interesse at SIB blir drevet på en måte som er mest mulig i tråd med intensjonene; med a ndre ord slik studentene ønsker.

Norsk Studentu n ion (NSU) er studentenes .fagforening•. Studentene på NHH er medlemmer i NSU på lik linje med landets universitetsstudenter.

NSU arbeider aktivt for bedring av studentenes kår, både på et lokalt nivå (NSU-Bergen) og på nasjonalt nivå. I april er det Landsting i NSU, og NHHS vil delta med tre representanter.

I styret har jeg ansvaret for alt arbeid som er knyttet til studentpolitikk, og min primæroppgave er å holde studen tforeningen løpende orientert om det som skjer i SIB, i NSU og i de øvrige studentorganisasjonene i Bergen. I tillegg s itter jeg i Studentparlamentet, somer en sammenslåing av de tre organene Studenttinget, Studentrådet og NSU. I Studentparlamentet representerer jeg NHHS sammen med fem andre. Res ten av parlamentet er besatt av representanter fra Universitetets fakulteter og fra Kunst og Håndverkskoien (SHKD). I tillegg til seks parlamentsrepresentanter har NHHS en reptesentant i Styret iSIB og en iArbeidsutvalget til NSU. Vi som jobber med studentpolitikk og studentvelferd må ta selvkritikk for ikke å ha vært mer synlige i studenUoreningen. Pa den'annen side er clellelt å drukne i mengden av andre aktiviteter og tilbud. Vårt handicap er at vi ha r vå rt virke på l!niversitetet og at vårt ar!:-af,"! derfor aldri synes direkte. Dette burde vi bøle på ved å bruke infoimasjonskanalene bedre. l forlengelsen av denne selvkritikk vil jeg nevne at NSU denne uken har startet en massiv informasjonskampanje og a t også NHH blir nådd av informasjonsflodbølgen, blant a nnet med en .Stand. på Merino. Der vil dere treffe studentpolitikerne i fore ningen.

I dag er detforeningsmøte. Ikaros har valgt å bryte litt med tradisjonene; i s tedet for de sedvanlige panel debatter med flre alvorlige debattanter, en alvorlig møteleder og ett mer eller mindre alvorlig debattemne, harvi valgt å la en forfatter slippe til med en mer eller mindre alvorlig novelle. Begrunnelsen for dette er grei: Erfaringen viser at investeringsrnøtene tar lang tid, og vi antar at FM-deltakerne foretrekker en styrkende høytlesning fremfor en lang og opprivende debatt. Nå kan vi selvfølgelig aldri vite nøyaktig hvor lenge e.t foreningSn;tøte vil vare, men for å få litt variasjon vil vi forsøke a legge temadelene til de antatt hurtig-avviklede møtene, og ha en form for sjelelig rensende og åndelig oppbyggende kulturinnslag på de .tunge. møtene. Kveldens føde til en åndelig underernært forsamling blir besørget av Arild Dahl (presentasjon et annet s ted på siden).

·U-BEHAGET

A

. den sult man føler når man er mett

rtld Dahl er født i Trøndelag, og før han for 13 år siden slo seg til ro her i Bergen, bo'Clde han en rekke steder på Østlandet. Han har også en vidtspennende yrkesbakgrunn, men i dag er han • forfatter på heltid. Han debuterte med diktsamlingen . Motvind. i 1981, og i dag kan han se tilbake på seks bOkutgivelser. Mest fornøyd er han selv med romanen .En viss eleganse. fra 1988 - en bok som vakte betydelig oppmerksomhet og t':lrbulens i pressen. Skuespillet .Politi! Politi!. ble kjøpt av Den Nationale Scene, og de fleste husker sikkert Morten Bergersens oppsetting av dette stykketfor to år siden.

Det omhandler de fremdeleS' ikke helt uaktuelle politivoldssakene i Bergen.

Novellesamlingen Ubehaget ble gitt ut sist høst. Det er en eksistensialistisk bok, hvor den ytre handlingen er hverdagslig og konfliktsituasjonene nærmest trivielle, og hvor historiene blir båret frem mer av hovedpersonenes tanker enn av deres handlinger. Spennvidden er s tor, både tematisk og stilistisk, og Dahl skriver om mennesker i svært så forskjellige livssituasjoner. Felles for dem er , som Dahl sier, a t de alle føler et ubehag; en sult selv om de er mette. Ha n oppsummerer novellesamlingen på følgende måte: ,.Jeg skriver ikke om problemer, men problematiserer det som synes problemfritt•.

. Erik

NHH- NYTT UNIVERSITETSFAKULTET?

M

annen bak Hernes-utvalget, statsråd Gudmund Hernes, har lenge gitt uttrykk for a t Norge bør ha færre og s terkere enheter innen høyere utdanning. Som et ledd i denne politikken vil det i Stortin gsmeldingen om høyere u tdanning muligens komme forslag om å legge NHH inn under universitetet i Bergen.

For å være forberedt på denne for NHH svært viktige saken, vil en eventuell integrasjon med UlB i dag bli diskutert på foreningsmøtet.

En kan i utgangspunktet tenke seg to former for fusjon.

Den ene er at NHH blir et fakultet på UiB på lik linje med dagens fakulteter ~urtdisk. mat. / nat., histOrisk/fIlosofisk, Samfunnsvitenskapelig osv.). Et slikt økonomisk fakultet kan da få ansvaret for sosialøkonomi i tillegg til det vi har av økon omiske fag i dag, mens våre allmenne institutter kanskje blir lagt u nder andre fakulteter.

Den andre modellen går ut på at våre institutter legges inn under de allerede eksisteren de fa kulteter. De økonomiske instituttene hører da naturlig inn under SIV - fakultetet.

Det er sannsynlig at vår organisasjonsmessige tilhørighet til Uill i begynnelsen vil bli løsere enn det som er skissert her. NHHvilan ta-· geligvts få en langt friere stilling enn fakultetene har i dag. Vi får muligens beholde både egen budsjettpost over statsbudsjettet. egen rektor og størstedelen av administrasjonen. Det er imidlertid viktig å være klar over at når vi først har et formelt samarbeid, er det enkelt for departementet å utvide dette og dermed reduse-

re vår autonomi. Det er nettopp en slik utvikling NTI-I i Trondheim har opplevd.

Et nærmere samarbeid med Universitetet kan gi nye impulser til vårt miljø, både for fCl!~ ­ lig personell og studenter. Dette er noe vi kan dra fordel av. Stordriftsfordeler i administrasjonen kan også være en del av det vi kan oppnå med et formelt samarbeid.

'På den andre siden vil vår frihet kunne reduseres, bl.a. ved at våre bevilgninger, i alle fall på litt sikt, kan komme til å gå gjennom universitetet og ved at rektoratet og Kollegiet får redusert sin myndighet. Også vårproill som en selvstendig handelshøyskole med en sterk faglig stab kan reduseres ved atvi eventuelt bUr et .Økonomiskfakultet. ved universitetet. Dette vil kunne gå ut over s tudentenes s ituasjon i arbeidsmarkedet.

På litt kortere sikt risikerer vi a t noen av våre mange og gode kurstilbud fra allmenn avdeling flyttes til Nygårdshøyden.

Rektor Methlie h ar sammen med rektor Ole Didrik Læ rum ved UiB gitt uttrykk for a t et n ærmere samarbeid vil tjene begge institu sjoner, men uten at en felles formell organisasjon er nødvendig. Styret NHHS er enig i dette. De mulige ulemper er etter vår mening større enn de fordelene vi kan oppnå. Se forøvrig foreningsmøteinfo"en for tyldigere omtale.

Møt opp i Klubben kl. 18.00 i kveld for å si din mening om denne saken! Dette er noe av det viktigste NHH har stått overfor på mange år!

Jostein, Ikaros

l=il'i"i'iii"~~;;~;ii~~:e;;;~io~-=:l

Styret NHHS 1991

snnurrsKONTORTIDER .

Mandag-Fredag 10-12 Onsdag 8-10

K71lULLETIN, TORSDAG 14. FEBRUART 1991

S1YREMØTER Mandag 8-10 Tirsdag 8-10

rJ1i ~ i l ll~~II~llliirl ~ i!~i f lflr~~;~~;! !

I Emneområder: Kommunikasjon, media, metode,

I I

LO_",:;,. :_: _:,_:a_m_f_u_n\§l_n,_~_a_me_;_~_:_~_k_n:_n_:_:_:_:_:i,_ti_k _,_ø_k_o_no_m. __e_t_C·_...o!,1 l'

I

TER

"~ "~ '

Nyvalgt styreformann i 5i8: .

JEG VIL IKKE BESTEMME HVOR LENGE EGGENE SKAL KOKES! som et styre . .

Hans Carl Tveit er den nye styreformannen i Studentsamskipnaden (SiB). Han studerer jus, 4.avdeling, og er også for tiden leder for Bergen Venstre. Landsmøtedirigent for Venstre har han også vært, og han var ~ppesekretær for. Det liberale . folkepartiet på Stortinget. Hans Carl Tveit er medlem av 17.mai-komiteen i Bergen, det yngste sådan. Han har de siste to årene vært vararepresentant til Samskipnadsstyret.

rf" TORE

5

tyret skal få en annen rolle i Studentsamskipnaden,sier Hans Carl Tveit. Styrets viktigste styringsinstrument blir budsjettet. Man får ikke leke administrasjon lenger, sier Hans Carl Tveit bestemt. Det er ikke en styreoppgave å behandle menyen i kanti~ene; om det skal være lasagne eller ikke. Profilen kan vi di3kutere , men absolutt ikke om eggene skal kokes i tre eller fire minutter.

Strategiprosessen viktigst Hvilke planer har du for di tt arbeid som styreformann?

- Det viktigste er å få gjort ferdig strategiprosessen i SiB. Vtmå få en bedre bedriftfor studen ter og ansatte, poengterer Hans Carl Tveit. Jeg skal ikke som styreformann legge meg borti den daglige driften. Styrets oppgave er å måle de res1\ltater de enkelte divisjonene gjør. Vi skal på styremøtet på onsdag (i går; inter\juet ble gjort på mandag. red.) ta opp stillingsinstruksene for hele lederp"T11nnpn

rocf TT1PllroTT1)pr!prnp .

DpHp pr

t l VU\.ug ~l'ylUl~;:t'VC::lh..lVJY, :'lcU '

:,tY lt::-

formannen fast.

e ansatte må med I fjor gikk de ansatte til politisk streik mot Styret. Hvilket forhold kommer du til å ha til de ansatte?

Strategiprosessen i full gang

- Det er vanskelig å kommentere situasjonen i 1) or. sier Hans Carl mens han tvinner hendene s ine, for jeg var ikke styremedlem. Men vi må te oss på en slik m åte a t vi ikke kommer i en liknende situasjon.

Lovgiverne har gitt studentene rett til å ta styreflertallet, hvis vi øn sker det, m en man skal væ re ytterst forsiktig med å tvinge gjennom endringer som man ikke har fått forståelse for.

I Studentsamskipnaden, fortsetter Hans Carl, er vi nødt til å ha de anS;:Jttp Jnpr! nss. J)p;:Jns::.ttp h::.rvist pn

i

rom rlpt pr s,',nn . A"rlplinCfc:.sipf

Studenttinget på velferdssiden. De skal få større påvirkning i Velferdsrlivisinnp.n·s budsiett. Det er St.u-

I.Jcly ucug cv ue Ul a v Ul UCl e KllU::>l{

l\..lVll::; hCU' v!-'!-'ua.uu Utll C::; Ulla.ln.J'aV

UCIJlllllbCl ::;VIII :>ClV :>Kalla. !-'f!O i'llcfe

sine egne arbeidsrutiner i strategiprosessen. Hans Carl Tveit fastslår at Studentsamskipnaden i Bergen har en kreativ og interessert arbeidsstokk som legger ned en betydelig innsats. Dette er en spesiell arbeidsplass som driver velferd for studenter. Vi må derfor motivere de ansatte, og skal de motiveres må man også gi de arbeidsforhold slik at de trives.

som ble stilt for ham for 1990, så det er tilfredsstillende, men SiB har for liten kunnskap om de enkelte virksomhetsresultatene i denne avde lingen så vi vet egentlig ikke hvor overskuddet kommer fra.

Kreativ arbeidsstokk

Et kollegium - Styret består av fem studentrenrp~pnt::antpr . la.l H .. \,,';.: 1

\..16 l

\.J.J..1~

trp.

;::In~::attprpnrpc;;:.pn-

Ob CU .1 1 Cl

U 10 v~ C;:U 11

a

NHH. Vil du legge opp til et samarbeid i Styret?

Det viktigste, understreker Hans Carl Tveit, er å få Styret til å fungere som et kollegium. Vi må legge bak oss gruppetilhørigheten og opptre

J

ostein kan fortelle at denne gangen ble de møtt med velvilje fra nesten alle de snakket med. Alt fra .siviløko~

.

.

~

Storting. Også leder Gjerset var med på noen av møtene, opplyser Jostein.

Det er fremdeles Siviløkonomutdanningen i Bodøs studentforening (SiBS) som er mest aktiv, og som

r!::>cf

Hans Carl Tveit

hvilke velferdstilbud studentene skal ha.

Betyr ikke dette at Velferdsdirektøren vil ha Studen ttinget sittende på nakken hele tiden?

Nei. Bedriftsansvaret er likt for alle avdelingsdirektøre ne. Men hvis Resultatkrav til avdelingsdirektø- Studen tUnget ønsker spesielle til tak, rene , må de finansiere det ved å øke seAvdelinl!sdirektørene skal vi stil'f! mesteravgiften. Velferdsdirektøren :-esultatkrav til, sier Hans Carl. og de vil ikke få S~udenttinp:et på nakken får ansvaret for selv å organisere ved at det har ikke noe å si hvordan virksomheten i sine avdelinger. Dette. direktøren organiserervirksomhe ten er et resultat av den strategi prosess i sin egen avdeling. På velferdssiden er od StIJrlpnltinCfpt snm p.r b::.romevi h::>r <flpnnnrn<f!ott. rocf vi h<>r de anSalle l11CU u>:)~ l UC:I1HC :::;o.l\..cll.

Studenttinget får ny rolle Studenttinget vil også få redusert innflytelse på den forretningsmessige siden, påpeker styreformann Hans Carl Tveit. Vi skal derimot styrke

opptatt av de distrtktsmessige hensyn enn de nasjonale.

Ap er positive

hadde skafTet møteavtalene.

Derimot kan Jostein fortelle at det største partiet på Stortinget, Det norskeArbeiderparti, er adskillig mer positiv til troikaens argumenter enn det Senterpartiet er. Blant de stortingsrepresentanter troikaen møtte var også den som var ansvarlig for kirke- og undervisningskomiteens merknad før jul om at Agder skal få seg et siviløkonomstudium, Aps MaritNybakk.

Ulik holdning på Tinget

Fikk brynt seg i departementet

Norske Siviløkonomers Foreningvil ikke blande seg alt for mye inn i denne saken, men studentrepresentantene ble møtt med forståelse i hovedkontoret Stortinget var - - - på Tåsen.- På _.

På grunn av at studentrepresentantene fra Bodø hadde skaffet så mange møter så måtte gruppen splitte seg opp. Studentforeningens ~t_~le Gjerset v31r blant.de som møtte

;ak;~: -;i~~ J~~t~i~~ - 'H;~°vii ikke si noe mer konkretom hvemde møtte, men K7Bulletin forståratvi har ingen forståelse eller støtte å hente i Senterpartiet i alle fall. De skal visstnok være mer

forskningsdepartementet TKUF)~ Gjerset forteller at de·fikk brynt seg kraftig, men at de selv mente at de kom god t fra det. Studentrepresentantenes argumentasjon holdt, sier

Studentforeningen fortsetter lobbyvirksomheten. I forrige uke var Høyblokkansvarlig]ostein Djupvik i Oslo og møtte diverse personer. Saken er fortsatt etablering av et siviløkonomstudium i Agder. Det er fortsatt troikaen av tre studentforeninger; NHHS, BS og SiBS, som driver på.

TORE

Kantinesektoren neste Vi trenger b edre økonornistyringssystemer i Spisestedsavdelingen. Vi må m å le resultatene bedre, poengterer Styreformannen. Kantinene skal gå i null og et overskudd skal komme fra cateringen, men vi vet ikke

MER LOBBYING

~

Hvordan går strategiprosessen?

- Den er kommet litt forskjellig i gang i de ulike divisj9nene. På vårt styremøte 20. mars skal vi ta til stilling hvilken selskapsform Studia skal ha. Omorga niseringen er kommet veldig langt i Studia, og det er et mer internt arbeid som foregår der, ogdet er avdelingssjef siviløkonom Tom Christensen som s tyrer d en utviklingen . På boligsektoren har vi også kommet rimelig langt. Alle reglementene er nå vedtatt, og bemanningsplanen s kal vi ha opp på styremøtet på onsdag (i går, red.) . Velferdsdivisjonen ble nesten strukturert ferdig før jul.

lelcl

!Jd.

lUQ.lt\..cucl,

1UCll;:; ucl lUr

kantinene og Studia er studentene som kunder som er barometeret, avslutter den nyvalgte styreformannen.

unge Gjerset.

Godt håp Vi har fortsatt et god t håp om at Stortinget skal ta fornuften fangen når de skal diskutere organiseringen av høyere utdanning, sier Høyblokkansvarlig Jostein Djupvik.

Statsråd Gudmund Hernes har bebudet en stortingsmelding om dette til påske. Etter disse møtene i Oslo har vi studentrepresentantene fått forståelsen av at både departementet og Stortinget vil ta hensyn til at vi i Norge må samle kompetante fagområder, avslutterJostein Djupvik.

To Iobbyister:Jostein (øverst), Stdle (nederst?)

K7-BUllETlN, TORSDAG 14 FEBRUAR 1991

SLIPP

ØKONOMENE LØS l!!

Forum for Internasjonalt Ansvar (FIA) inviterte lørdag 9/2 til seminar om økonomisk teori og miljøspørsmål. Flere interessante foredragsholdere var invitert. Som tittelen antyder, var det lagt vekt på økonomenes rolle i den framtid vi nå har foran oss. Vi går inn i en tid som er fylt av usikkerhet om hva morgendagen vil bringe, og det er mange som mener at vi nå nærmer oss et vannskille hva angår klodens evne til å absorbere avfallsstoffene etter , menneskenes bruk av ressurser.

~

IVAR OG KINE

S

eminaret ble å pnet av leder i FIAJarle Møen. Han ønsket de 170 deltakerne velkommen. Det var tydelig at mange hadde utsatt skituren pga. interessen for miljøspørsmåL

Ordet ble først gitt til Kai Grieg. leder i Naturvernforbundet i Hordala nd.

Han pekte p å at miljøspørsmål m å tte få en bred plass i vå r b evissth et. og at d e t er en akutt krise vi n æ rmer oss mht. vår klode . -Worldwatch Institute»m en er vi har 10 år på oss til å gjøre ra dikale endringer med vårt sa mfunn. ellers vil man i løpet av en 40- å rsperiode oppleve at kloden vil bli uegnet for mennesket! Vi vil da oppleve hungersnød . internasj on ale kriser. krig og and re responser fra en natur som ikke klarer på kjenningen av alle m ennesker på jorden . Han inviterte spesielt økonomer til å t a kontakt med Naturvernforbundet.

Nestemann ut var William T. McKinnon. Han sto for det litterære på seminaret. og det var en grei m å t e å begynne semina ret p å. Allered e på s lu tten av det 18. å rhundre va r det gitt uttrykk for skepsis til den vei utviklingen tok. og i to dikt fikk vi innblikk i hva to a v datidens poeter m en te om industrialiseringen!

Afrikanske rytmer fra Bergen Lærerhøyskole

MÅ VI TENKE NYIT? James Robertson har tidligere vært rådgiver for WHO, EF, OECD og det britiske parlamentet. Han har skrevet bøker som «The Sane Alternative», «Future Work» og «Future Wealth». I dag er han en av forkjemperne for en ny økonomisk tenkemåte, der velferd mdles i andre verdier enn produktivitet og stadig vekst i BNP. Iflg. Robertson er vi nå ved et hist oris k vendepunkt. 200 års industrialisering har utviklet oss til egoistiske. krevende og korttenkte vesener. m ed et foreldet teoretisk ta nkegods som tildels er ubrukelig på dagens utfordringer. Vi er 5 milliarder m ennesker. 1/2 milliard forbruker 10-20 ganger s å mye som de resterende 4 1/2. Samtidig forteller vi resten av verden at økonomisk vellykk ethet er den eneste sanne vei til Lykken. 80-årene kalles gjerne -det tapte ti-år » m.h.t. forurensninger og utnyttelse av den 3.verden.

Verdensøkonomien er idag i stor grad diktert: av noen få land. -De syv store». USA. Canada. S torbrit annia.

Frankrike. Tyskland. ItaliaogJapan. har å rlige møter om -Verdenstilstan den ». Det er også disse som styrer Verdensbanken. IMF og GAIT. (Hvem va r det s om snakket om bukken( e) og havresekk en??) Ma nge m en e r at dette m øtet ikke d ekker de t som er vik tig i verden og dette ga i 1984 støtet til-The Other Economic S u mmit» .

TaES. m ed 200 deltagere fra 25 land .

I løpet av -8 0-å ra vokste d et fra m bevegelser og organisasjoner på grasrotplanet som begynte å stille miljøkrav til politikere og myndigheter.

Brundtland-rapporten om -vår felles framtid» kom i 1987 og skal følges opp aven verdenskonferanse i Brasil i 1992. I -92 er det også 500-å rs jubile um for Columbus oppc!age lse av Amerika - eller for starten på Europas utstrakte kolonialisering.

Robertson er en av initiativtakerne til Th e New Economic Foundation. en

OBIJLlETir I

T0PSD~G

14

fEBPIJ~PT

1991

gruppe økonomer o.a. som arbeider for en ny retnin g innen økonomisk tenkning og praksis. NEF kritiserer sterkt BNP-begrepet som mål på velferd . og profittmaksimering som fremste bedriftsøkonomiske måL Konvensjonell økonomisk utvikling gjør folk og nasjoner avh engige. den er økologisk ødeleggende og basert på den enkelte nasjons sæ rinteresser. Vi tren ger et økonomis k system som bevarer j orden og som er desentralisert på alle nivåer. i en felles verdensøkonomi. Etiske verdier og andre mål enn penger må trekkes inn i teoriene . Målet må være at vår indutrialiserte virk somh et skal fungere som et naturlig kretsløp. i stedet for stadig s tørre lagre av avfall og farlige s toffer .

På spørsmå l om tolkningen av begrepet bærekraftig utvikling. hadde Robertson dette å si: -There are about 93 different defmitions . depending on who you are and what you want to s ustain .... » Etter James måtte det sterk kaffe til for å fordøye hans foredrag. før Geir B. Asheim skulle forelese om -Bærekraftig utvikling: begrepsavklaring og operasjonalisering».

SLEKTER SKAL KOMME ••••••• Geir B. Asheim er førsteamanuensis pd InstituU for Samfunn og underviser bla. i ressurs-og miljøøkonomi. Forholdet mellom nåværende og kommende generasjoners muligheter var temaetfor hans foredrag.

Brundtland-kommisjonen definerer bærekraftig utvikling som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. På NAVFs forskerkonferanse i mai -90. ble defini sjonen slik; -u tvikling som tillater alle kommende generasjoner å ha en potensiell gjennomsnittlig livskvalitet minst like stor som den gjennomsnittlige livskva litet fo r nåleve nd e generasjon er ».

En fullkommen markedsøkonomi vil ikke i s eg selv sikre en bærekraftig utvikling. Markedsprisene avspeiler ikke nødvendigvis verdien av de ressursene vi bruker. bLa. fordi det er vanskelig å ta hensyn til en ikkeeksisterende framtidig generasjon.

Den teknologiske utvikling er både en fordel og en ulempe. avhengig av hvordan vi utnytter den . Med dagen s teknologi er det lett å høste natu rressursen e for å oppnå kortsik tig vinning. Framtidige generasjoners eksistens er avhengig av vår altruisme, dvs . vår omtanke for våre etterkommere .

Hvis vi tenker oss en økonomi med et kapitalgode. ville en bærekraftig utvikling kreve at vi etterlot n este generasjon like m ye ka pital som vi selv arvet. En generalisering skull tilsi at hver av ka pitalressursene etterlot var like stor. Dette blir imidlertid problematisk fordi det finnes b å de endelige og fornybare ressurser.

Hvis vi tar ut ikke-fornybare ressurser og kompenserer med å bygge opp andre typer. blir spørsmå let: Hvor mye tilsvarer u tta ket ?

En ikke-avtagende livskvalitet forutsetter at vi korrigerer for de miljøforuren s ningene vår virksomhet forårsaker . regulerer tilgangen til fritt disponible ressurser. og sørger for en effek tiv forsyning av fellesgoder .

-Polluter Pays Princible» e r velkjent.

I den grad man får til internasjonale avtale r. vil disse lett kunne brytes fordi det ikke finnes noen overnasjonal myndighet. Avgifter eller omsettelige kvoter kan brukes for å redusere problem et m ed a t hvert enkelt la nd i liten grad bidra r til de tota le u tslipp. (Unntak USA.So\jet og EF) Vi bør også legge større vekt på fo rnyb a re ressu rser og utvikling a v tek nologi som ikke ekstraherer natu rkapital. og som ikke forringer m iljøet.

De kommende generasjont!ne vil bare ha et tilstrekkelig livsgrunnlag i den grad vi tilla t er dem å ha det .. ..

HVA KOSTER EGENTLIG FUGLEKVITTER? Professor Finn Førsundfra Sosialøko nom isk InstituU ved UiO har i en årre kke

..... ,·REPORTAS E 7

Intersserte deltakere i Aud. A

Til venstre:James Robertson, engasjert økonom med uvante ideer. jobbet med miljøspørsmd~ og er forfatter av flere artikler og bøker om emnet.

Sammen med Stein Strøm har han gitt ut læreboken ((Miljø og ressursøkonomi». Temaet var ((Økonomiske virkemidler i miljøpolitikken» Økonomer er en hetset gruppe!

Etter jappetiden har man fått inntrykk av at økonomene ikke bare er villige til å selge bestemoren sin, men til å koke såpe på henne om bare det gir bedre DB. Slik var imidlertid ikke hans studenter!

Modeller er viktige for forståelsen, og menneskets plass i miljøet kan sees slik:

Men skulle man foreta en økonomisk ideell løsning, blir den basert på at den marginale betalingsvillighet for bevaring av miljøet må være lik marginalkostnaden ved å begrense utslippene. Problemet er bare at betalingsvilligheten ikke nødvendigvis vil avspeile den teoretisk riktige verdi. Om folk ikke er villige til å betale en eneste krone, så blir detikke iverksatt noe rensing! Men en befolkning med fullstendig info vil kunne ta den riktige beslutning. Ved en slik løsning vil forurensningen avgiftsbelegges. Måleproblemene er store. Det er enkelt hvis utslippene er proporsjonale med innsatsfaktiorene , men det er ikke alltid tilfelle , da forskjellig produksjonsteknologi gir forskjellig forurensing. Ei heller er det like lett å sette en «tripteller» på fabrikkpipa.

Finansdepartementet har i den senere tid vist en urovekkende in'EKSTRAHERING teresse for avgifter på forurenTJENESTER sing, men det er AREAL ikke alltid miljøhensyn som er ... SPiLLPRODUKTER ... drivkraften. Det er også tanken på å flå folk med en akseptabel grunn. For ingen vil vel Vi tar ut ressurser og tjenester, og protestere på en miljøavgift ....... ? areal blir brukt. Gjennom «økonomiboksen»transformerer vi dette til vaKvoter eller direkte regulering er en rer og tj!';nester. Samtidig får vi spillannen mulighet, og da slipper de som produkter, og disse går tilbake til forurenser unna regningen til Staten, miljøet. Ennå har vi ingen fullstendig samtidig som forurensingen blir reoversikt over omfanget av spill produsert. Det er i det hele tatt lettere å duktene, eller deres konsekvenser på sette faste grenser med en slik stralengre sikt, men fisketomme vann på tegi. Selv om SFT setter slike grenser, sørlandet og forurensning av grunnfølger de ikke alltid opp ... vann etc. er indikatorer på virkninHvor mange ganger h ar ikke f.eks . gen av spillproduktene. Vi må, for å Bellona avslørt brudd på konsesjokunne beh andle miljøet i en økononene? misk sammenheng, sette verdi p å naturen. Men verdsettelsen av dette At alle skal redusere sine utslipp er meget vanskelig. Verdsettelsen fra med en viss %, er en strategi som ikke SVT's hold går på mulighetene til å bade og fiske. Men hvorfor ikke heller m å le verdien på grunnlag av antall decibel fuglekvitter pr. kvadratkm.?? Og hva er vi villige til å bet ale for å bevare?

Dette er et omdiskutert område, og Førsund ga et eksempel på dette: En av hans kolleger hadde en spørreundersøkelse der et av spørsmålene var; «Er De villig til å betale kontingent til Naturvernforbundet?».

Til de som svarte JA ble det send t en innmeldingsblan k ett m ed kontingent på. Responsen var overvelden de! Ikke en en este meldte seg inn. På enkelte amerikanske universitet h ar man sogar forsøkt med løgndetektor.

Som man forstår, så er det ikke så lett å kartlegge våre preferanser og betalingsvillighet.

-+ -+ -+

-+ -+ -+

er optimal. Da behandler m an jo den største synder på samme linje som den snilleste. (De som har partiellderivert med Sandmo & Norman skjønner det!) . Akkumulative utslipp var siste post på hans program. Kvikksølv er et eksempel, og her mente Førsund at avgiften på slik forurensing måtte være størst fra begynnelsen, for siden å trappes ned framover mot tidshorisonten. Dette fordi det kvikksølv som slippes ut i dag får lengst tid til å virke i naturen.

TIDLIGE TENKERE Etter lunsj var det Agnar Sandmo som tokfor seg ((miljø og økonomisk tenkning i et ide-historisk perspektiv». Sandmo er dr.

Oecon, og i 1990 var han president i ((European Economic Association». De senere dr har han særlig forsket innenfor emnet off. økonomi. Allerede pd 60tallet skrev han sine første artikler om miljøøkonomi.

Miljøøkonomi ble først på 60-tallet en egen fagdisiplin , men miljøet har som kjent vært tilstede lengre enn som så. I århundrene før oss er det flere som har påpekt forhold som ikke var ønskelige. I bøkene beskrev man f.eks. dårlige fYsiske forhold i industrien, og den lukten som møtte en farende lenge før han kom til byen.

Men miljøspørsmål ble skjøvet i bakgrunnen, man hadde ikke råd til å beskjeftige seg med slikt. og økonomene manglet en ramme å løse problemene innenfor . Imidlertid tok man opp beslektede problemer.

Thomas R. Malthus tok for seg befolkningsproblematikken.ogWilliam

Jevens skrev om naturressurser.

Den n este som særlig m å nevnes er Paul Samuelson. Han så at det var en del goder som var aven slik karakter at markedsmekanismen ikke sørget for en optimal tilførsel. Disse godene er som kjent fellesgoder. Eksempler på slike er forsvar og et utendørs sirkus. (Onde tunger sier at det ikke er to eksempler, m en ett!) Eksterne virkninger ble et begrep og fra 60 tallet har miljø økonomi vært i skuddet. særlig i den senere tid!

Det er for lite faglitteratur på områ det, og i undervisningen har man lagt for liten vekt på slike emner. Interessen m å stim'u leres tidlig, for ikke alle blir professorer, for så å kunne studere emnet. Sandmo var interessant å høre på. og salen fikk en kort innføring i øk.historie .

Kitch underholdt så deltakerne med afrikanskinspirert musikk. De består av 5 jenter fra Lærerhøyskolen, og det var et populært innslag.

Bongo-bongo musikken falt så absolutt i smak. En pareto-opt1mal forbedring!

Siste post på programmet var en «rundebordsdiskusjon. Her kunne de 4 foredragholderne ta opp spørsmål fra salen og diskutere seg imellom.

Denne debatten ble imidlertid lite vellykket pga . at debatten måtte foregå på engelsk, noe som hemmet den, og at tiden løp fra dem. Men Bulle m å få rose ordstyrer Per Inge Andresen for den utmerkede måte han ledet debatten og seminaret i sin helhet på. Det var etinteressant seminar, og FtAgratuleres med gjennomføringen!

Foredragsholderne på ett brett

IDRETISUTVALGET

KOM I FORM MED NHHI!!

B

ulle er kanskje ikke av de mest sportslige underutvalg vi kjenner, men vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over hva som foregår av idrett på skolen.

Kanskje stimulerer det deg til å begynne med en idrett? Mange studenter sitter for mye og leser, og da er det er sunt for både kropp og sjel å drive med en aktivitet. Gir dette deg dårlig samvittighet? Da skal du lese videre og bestemme deg for å dra på trening så fort råd er! Ingen vits l å utsette det!

. Idrettsutvalget ved NHH. Idrettsutvalget (I.U.) er det koordinerende organ for idretten på skolen og har undergrupper Innen mange idretter. Det følger en kort oversikt over dem senere, og synes du noen mangler så tar du kontakt med I.U. .Sporteføljen» som hjelper deg i.gang med nettopp din idrett. I;>et er kun fantasien og økonomien som setter grenser!

I. U. er bindeleddet mellom alle undergrupper, og til andre interne utvalg ved skolen. Selv er de underlagt foreningen og dermed For-

BARE

eningsmøtet. Det er valg på LU hvert semester, så har du lyst til å gjøre en innsats for idretten på skolen, stiller du ved neste valg!

å få en gunstig avtale på treningsdrakter med NHHI merke på (fellesbetegnelse på all idrett ved skolen).

Disse vil koste under 1/2 pris av opprinnelig!!!

intern kontingent på 70 kr. Kontakt evt. Nils Hjelle el. Stig Solberg begge Hatleberg.

Volleyball: Herrelag i 5.divisjon, og damelag i 4. divisjon. Damelaget trenger absolutt folk!

Av andre planer som det sysles med, kan det nevnes en felles idrettsdag med Sjøkrigsskolen og BSL Planen er da at dagen avsluttes med rokonkurranse fra Haakonsvern til Merino med påfølgende fest i Klubben. Dette arangementet er planlagt medio april. Info vil komme senere.

Det nåværende utvalg heter som og for alle disse idrettene skal du nevnt .Sporteføljen» og består av levite at det ikke er nødvendig å være der Pål Wibe, økoansvarlig Ulrik verdensmester før du tør møte opp!

Jørgensen og medlemmene Marit NHHI prioriterer kvantitet istedet for Svensgaard ogJohn Moe. Skal du ha kvalitet! Her følger en oversikt over tak i disse, er kontortiden.mandag fra tidene istemmemyren: 14.15-15.00. I.U setter hvertsemesSe timeplan! ter opp forslag til budsjett i samarbeid Her følger en kort gjennomgang av med sine undergrupper, ()g den. enEtter 10/3 vil Håndball' mandag delige godkjennelse skjer på For- undergruppene: bytte med fotball torsdag. eningsmøtet. Idretten på skolen . . koster penger·, og budsjettet er hvert ,Aerobics: Trener to ganger i uken men grim" , Når det gjelder svømmehallen, så semester på 40- 50.000. Denne sum kommer i det vesentligste fra NHHS, net stor deltagelse s~.det utvid~s til ' har ikke stud.NHH noe tilbud. Vi er men ca.20% kommer fra medlems- torsdager også '(samme tid). ::. " . ' nødt til å følge tidene som gjelder for publikum. Disse er: kontingenter. Betal derfør din konBasket: Mandag 15.30-19.00 tingen~ med glede! Den er bare 75 kr. . Herre-()g damelag, begge i 3.diviOnsdag 08.30-14.00 .

Fredag 18.00-21.00 Det er I. U som fordeler timene i . sjl?n . .

Lørdag 09.00-14.00 _ _ Stemmernyren etter tildeling 'fra' ..

Et tidligere LU. sendte ,nn en forekommunale organer. Det jobbes Badminton: Har vært lite deltagelse idetsiste. spørselom studentrabatt i svømmehardt med den eksterne kommuni. hallen, men fikk aldri noe svar. Høye kasjonen, særlig overfor Idrettens DU er velkommen! '. priser på slike tjenester betyr mindre Kontaktutvalg UKU), og det resulteetterspørsel, og dernied kan man rer kanskje i flere timer i Stemme- Fotball: Herre- og damelag. Del har vært li- skilte med .å ha et tilfredstillende rnyren. Fortiden jobbes det også med te folk på endel av treningene, så bare tilbud». That·s life! Det koster nå 25 møt opp! Damelageteri ftn~en' l SM! kr pr. time å svømme i Stemmernyreri.

Håndball:

FOR

Herre-og damelag, m;gge i 4 ..~ivi- .

Stafettkomiteen (Vårens Sprøeste Eventyr) sjon.

STU-DENTE R*

• ogskoleeieYer,ogprofessorer,og lærere, ... og stWenter, og skoleelever,og lærere, .. og studenter, og skoleelever, og lærere, ... og studenter, .. .

Innebandy:

,

,,' . Stafettkomiteen er ansvarlige for

Flottfritidssysselforde som ør.a};;e. å sammenligne seg selv med Espen .Shampo» Knutsen, men som ikke kan gå på skøyter! .

Squash: Hver søndag kl. 15. møtes man på .Le Gym» . Det koster kun 10 kr.

Dessuten arrangeres turneringer med jevne mellomrom.

Trimrom: Her er det akutt mangel på jenter!

Er det miljøet ..... ? Ihvertfall er def ganske godt med vekter (og svært få broilere!).

der. årlige ~;.a[etten mellom BI og · NHH. Det er snart tid for stafetten, og det er anbefalt å starte forberedelsene i gOd tid om du vil være med her, særlig om du er av hankjønn. Og da skal du gå på s taf. kom. trening! Men selv om du ikke skal være med på VSE, er du allikevel velkommen p ) treningene. 8-10 mai er tiden for .same procedure as last year», dvs. fullstendig knusing av Butikkøkonomiskinstitutt. Husk: Merinotrappa er IKKE nok trim om BI skal slåes (selv om noen påstår den er grunnlaget for vår suksess)!

Treningstider: Tirsdag/Torsdag19.30 Lørdag-15.00

Tennis: Det spilles på Tennis Paradis. Man betaler kontingent til NHHI. og ved første gangs oppmøte betaler man en

Tid

Mandag

Tirsdag

Ivør

Onsdag

Torsdag

12-13

Fredag Fotball.D Bandy

13-14

Volleyball

-

14-15

Bandy

Basket Fotball

Fotb.herre

Håndball

Høyblokk

Badminton

Håndball

Basket

15-16

Håndball

16-17

Høyblokka

Håndball

Bandy Basket

=~II"i

••

avd . •

I,d•• Studentsenteret. Parkveien l

DATAPARKEN Høytc;knologisenteret, Thormøhlens gate 55.

SPESIALFORHA:\DLERE I:\:\El\:FOR UNDERVIS:\I:\G OG FORSK'."I:\G

K7-BUllETlN, TORSDAG 14. FE8RLlART 1991

•. "

. -...

17-17.30 Bandy

20-21

Volley

21-22

Volley

Herrer Damer

---_. -_._---'.

~~~~~~~

r=Fagutvalget~ Presenterer:

.•.•. g•.• . '.

I""

·'· ·· r l~l~~f

INSTITUTT fOR MATEMATIKK OG STATISTIKK at han kom tilbake til NHH har hans arbeid imidlertid dreiet inn på emner som betraktes som nye på Høyskolen, som tidligere ikke i tilstrekkelig grad har blitt ivaretatt.

Eksempelvis kan nevnes behovet for statistisk metode innen revisjon, som Lillestøl gir undervisning i på Høyere Revisor-studium. Om dette emnet har han også skrevet en bok. Professor Lillestøls arbeid har således dreiet mer inn på ting-som går på anvendelser enn f.eks. temaet for hans doktorgrad skulle tilsi. Professor L1lles tøI har stor interesse innenfor anvendelse, men understreker betydningen av å ha et solid teoretisk fundament.

Nylig tilbragte han et år på University of Wisconsin, Madison hvor han satte seg inn i et nytt område kalt «kvalitetsforbedringsmetode» (QPI-metode) , som fra høsten 1990 har blitt tilbudt som et frittstående kurs på 2. avdeling. Hva dreier så dette fagområdet seg om? Med en defmisjon kan vi si det slik: .Man betrakter organisasjonen som en samling prosesser, der enhver prosess genererer informasjon som kan brukes til å forbedre prosessen». Arbeidet er tverrfaglig, og det bygger på enkle metoder som alle nivåer i bedriften skal kunne ta i bruk. Man integrerer informasjon på tvers i organisasjonen. Sammen med enkelte andre metoder, skal QPI legge et grunnlag for «total kvalitetsledelse» O'gM). Professor L1llestøls store interesse for tiden er mulighetene for å bygge opp aktivitet på dette feltet med folk fra forskjellige avdelinger ved Høyskolen. Det er også kommet signaler fra «tunge» deler av næringslivet om større kompetanse innen dette feltet.

Vitenskapelig stab: Matematikk Førsteamanuensis Eivind Stensholt, instituttstyrer Førsteamanuensis Leif K. Sandal Stud. ass. Hans Chr. Holmsen Statistikk Professor Jostein Lillestøl Førsteamanuensis Geir Egil Eide Førsteamanuensis EivinctStensholt, instituHstyrer

EMnd Stensholt er utdannet cand.real. fra Universitetet 1 Oslo 1 1964. Han var deretter bi.a. vit.ass. en kortere periode før han kom til NHH 1 1967. Hans interesse og arbeid på den tiden dreide seg mye om gruppeteori. og han begynte arbeidet med en doktorgrad parallelt med arbeidet her på Høyskolen. Doktorgraden ble avlagt ved Universitetet i Oslo i 1977 nettopp over temaet «teori for endelige grupper». som er et verktøy i studiet av symmetri i veldig vid forstand. Stensholt har flere ganger skiftet interesse- og forskningsfelt innen matematikken. Enkelte emner har han bare sporadisk vært innom. mens andre har blitt hans hovedfelt. Eksempel på det siste er hans skifte over til problemer motivert i anvendelse. da spesielt innen lineær algebra (faktorisering av matrisepolynomer. motivert av anvendelser i flervariable differensiallikninger. tidsrekker m.v.) som har opptatt ham endel år. I det siste har han også, blitt mer opptatt av pedagogiske problemer. og har fått publisert noen artikler i tidsskriftene Skoleforum og Mathematics Teacher.

Hvilket felt vil så Stensholt . arbeide innenfor i fremtiden? Han sikter nå inn mot emner innen dynamiske systemer og anvendelse av disse . Denne interessen har han delvis blitt inspirert til av Sandal. som er ekspert på nettopp dette området.

Stensholt er også opptatt av rammebetingelsene for metodekurset i matematikk. Han tenker da spesielt på ulik arbeidsmengde ut ifra hvilken bakgrunn man har. og han synes det er litt betenkelig at det ikke gis karakter i faget. Han mener dette indirekte forteller studentene at «dette faget trenger du ikke ta noe &eriøsb. hvilket han forståelig nok synes er synd. Han synes også det skal være «lov» å satse på matematikk allerede fra første se- ' mester. dette for kanskje stimulere oppunder rekrutteringen til kursene på høyere avd.

Førsteamanuensis Leif K. Sandal Leif K. Sandal har vært ved Matematisk Institutt.

Universitetet i Bergen i ni år før han kom til NHH. På disse ni årene har han både avlagt doktorgrad. vært rådgiver for Rogalandsforskning ogjobbet tre år som forsker under Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd. hvor han drev med alternattvenergiforskning. Doktorgraden. som skriver seg fra 1984 var forøvrig over temaet «Stabi-

litetsbetraktninger omkring en fusjonsreaktor». Sandal ble ansatt på NHH sommeren 1990 og er fremdeles inne i en slags «modningsprosess» overfor de økonomiske fagene. Sandal er også opptatt av å legge opp kurs i tilknytning til sine forskningsaktiviteter. for derved å presse seg selv mot økonomiske betraktninger. Hans under- Førsteamanuensis visning begrenser seg for tiden til et kurs på Høyere Geir Egil Eide Avdeling ( Emner i matematisk økonomi. Stabilitet og kaos) • et differensiallikningskurs og det nye felleskurset i matematisk analyse (FM 03).Noe som opptar veldig mye av Sandals tid om dagen. er en flunkende ny da- , tamaskin han har fått på kontoret sitt. Det er en såkalt .Sun Sparc Station 2., riktignok heftig konllguert og er noe av det råere som finnes innen t:illkn using. På denne jobber han med bifurkasjuil l1\.cu.....,,,oi:eteoIi) I partielle dtfferensiallikn. Eksempler på anvendelse av dette er f.eks. å modellere årsaker til børskrakket for et par år siden. Sandal forteller også at man er i ferd med å legge om strukturen noe på instituttet. Man har innsett viktigheten av å være en del av det økonomiske miljøet. at man ikke oppholder seg i en helt egen verden somikke har noen relevans til de øvrige fagene på Høyskolen .. Det satses derfor på å gi tilbud som kan integreres i økonomiske og administrative fag og hvor studentene umiddelbart kan se anvendelse.

Jostein L1llestøl er cand. real. fra Universitetet i Oslo. med matematikk. fysikk og statistikk i fagkretsen. Han ble ansatt på NHH i 1966 og underviste herfæm til 1973. da han dro til USA for å arbeide med en doktorgrad ved University of California. Berkeley. Denne ble avsluttet i 1975 over temaet «Tidsrekkeanalyse». som tar for seg observasjoner over tid og prediksjoner. Etter

Geir Egil Eide er utdannet cand.real. fra Universitetet i Bergen i 1977, med matematisk statistikk som hovedfag. Han har forøvrig fysikk og matematikk i fagkretsen. Før han kom til NHH for to år siden, har han vært ti år ved Seksjon for medisinsk informatikk og statistikk (SMIS) ved Universitetet i Bergen. For tiden tar undervisning det aller meste av hans arbeidstid. Dette semesteret har han et kurs på Høyere avdeling som kalles «Dataanalyse med vekt på multivartate teknikker-, i tillegg til undervisning i sannsynlighetsteori i valgfag matematikk. Eide har en praktisk orientert bakgrunn, rettet mot empiriske undersøkelser for å analysere data.

Han er idag opptatt av at generell kunnskap til kvantitative metoder og kjennskap til hvordan man modellerer data, etter hans mening kommer inn for sent i studiet.

Dette gjør at han håper å kunne overføre noe av sine erfaringer innen forsøksplanlegging til Høyskolen. Ek·sempelvis dreier dette seg om planlegging av data-innsamling (hva og hvordan skal man samle inn?), formu .. lering av adekvate modeller for problemet og utprøving av disse. Eide har på grunn av sin relativt korte fartstid ved Høyskolen i tillegg til mye undervisning ikke kommet skikkelig igang med forskning ennå, men han har imidlertid seriøse planer om å begynne mer systematisk forskning når semesteret slutter. ,

Av Espen Breivoll Gustavsen K7-BUllETIN, TORSDAG 14.FEBRUAR 1991

our considered opinion that the forthcoming Symposium .cotng for Growth - the Challenge to ScandinatJia. addresses every manager concerned With the factors influencing growth in their company. .

It JS

Næringslivssymposiet J99 J presenter:

GOING FOR GROWT

- The Cha1'1enge to Sca ndinavia Symposiets andre dag vil prøve å formidle den evne og vilje til kreativitet og nyskapning som kjennetegner våre foredragsholdere. I en tid,hvor teknologien bli stadig mer kompleks. konkurransen skjerpes og kunder stiller stadig strengere krav. vil be. driftens kreative evner avgjøre hvorvidt man kan oppnå nye konkurransefortrinn.Ved å presentere noen spesielt vellykkede bedrifter og deres strategi. håper vi og så inspirasjon og . virkelyst hos næringslivsledere og studenter. .

Innovation and Entrepreneurship Anita Roddick. Englands rikeste kvinne etter dronningen. som har skapt s in formue ved å gjfUre «alt feil>.

Hennes BodyShop-kjede har i løpet av 15 år spredt seg til 37 land med tilsammen over 560 butikker. Dette verdensomspennende nettverket er bygget på noen felles grunnprinsipper som får tradisjonelle bedriftsledere til å steile: Ingen testing av produktene på dyr. ingen annonsenng. og respekt for mennesker og miljø. blant andre. Fra den første butikken med 15 plastflasker med hånd~ skrevne merkelapper. til dagens milliardforetak. har det bærende prinsippet vært at anarki er den beste vei til kreativitet. Anita Roddick skal snakke om «Enlightened Capitalism•.

Makoto Kikuchi er en god rep re_ sen tant for det .Iapanske mirakel.

Som adm.dir for Sony Corp. har han blant annet lagt grunnlaget for Sony Walkman's eventyrlige suksess. Per idag fungerer han som teknisk sjefsrådgiver for konsernet. Mr. Kikuchi er også professor ved Univer- ' sitetet i Tokyo. institutt for elektronikk. Fra vårt kjennskap til japansk bedriftskultur kan vi slutte at Sony slett ikke lar tilfeldighetene råde. men tvinger virkeligheten i kne med japansk grundighet. Makoto Kikuchi vil selv gi oss de enkelte s uksessfaktorer i sitt foredrag «Cases ofR&D in Sony•.

Barbara Stevini er leder for The London Institute 0+1 (Organisation and Imagination). Dette er et konsulentfirma og forsknings byrå som prøver å knytte sammen kunst og næringsliv. Konseptet består i å utplassere kunsnere i bedrifter for å stimulere til innovasjon og kreativitet ved hjelp av kunstnerens spontanitet. Kunstnere skal være en naturlig ressurs i tilpasningen mot omgivelsene. Et viktig aspekt er at kunstnerene i en slik rolle kan fungere som kommunikasjonskanal mellom de ulike avdelinger og grupper. Dessuten skal han eller hun plasseres slik i bedriftshierarkiet at kunstneren har reell innflytelse og , beslutningsmyndighet!

Barbara Stevinis foredrag har fått tittelen «Repositioning the Artist in the Decision•. Som man sier i 0+ 1: Sam! ikke på kunstnere - Bruk demI Også etter denne avdelingen vil vi få en paneldiskusjon. Ordstyrer er den chilenske Juan F. Rada.Professor Rada er generaldirektør for International Institute of Management Developement - en av verdens ledende management skoler.Ved IMD er han også fakultetsrnedlem. og er ansvarlig for undervisning og forskning med hensyn på virkningen av teknologiske nyvinninger. Dette er hans spesialfelt. og han har i kraft av sin kompetanse . fungert 5()m r~dgiver for fler~ ipternasjonale organisasjoner. regjertnge!" og bedrifter.

According to the students who have organised the sytmposium, the intention is not to provide aJ! the answers, but to initiate a discussion. We see no t'eason to question this intention.

Rddet for Næringslivssymposiet

Workshops Jan Duckert

Intet Symposium uten nytenkning. denne gangen dessuten på flere måter. Når foretningsfolk og studenter er samlet i felles interesse for Skandinavias fremtid. hva er da mere nærligge ~de enn å la dem få utveksle meninger?

Under den felles tittelen «An Oasis ofImpulsesll vil det bli arrangert 10 ulike workshops. Innovasjon i bedrifter vil bli angrepet fra forskjellige innfalsvinkler. alt etter hvilken bakgrunn innlederen har. Tanken er å la deltakerne få muligheten til å jobbe aktivt med de problemstillinger og ideer som h ar meldt seg i løpet av Symposiet. Hver workshop vil bli innledet aven repres entan t fra n æ ringslivet med faglig tyngde og personlige erfaringer. og en studentrepresentant villede det hele. Noen av workshopene blirorganise som case. i andre vil det legges opp til diskusjon. der workshop-lederen har forberedt en rekke relevante og debattskapende spørsmål. Gjennom en kortt presentasjonsrunde vil alle ha muligheten til å bidra. ikke mins studentene.

En legger opp til grupper på ca. 25 stk.. hvorav 15 plasser er satt av til studenter. Blandingen av forretningsfolk og studenter s kulle gi rom for mangfoldige og spennende ordvekslinger.

Rddet for Næringslivssymposiet

drifters stra tegi overfor pressen.

«Mediekontakt; profilering eller kan nibalisme? Tittelen taler for seg. og ' er kanskje av særlig interesse for Bulle-medlemmer..

Professor Juan Rada vil fokusere på «Conditions for Technological Innovation •.

Fra Forum Touche Ross i London kommer en representant som skal snakke om «Time Based Competition-o (Et kjent tema' for alle som har tatt Bed.anal.l. også kalt logistikk.)

Nettverksmarkedsføringvil også bli tema for en workshop. men denne er i skivende stund ikke helt klarlagt.

Parallellseminar Med særlig interesse for bedrifters stategiutvikling har BlMs rektor. Peter Lorange. bla. fungert som strategisk rådgiver for europeiske s elskaper som skal gå inn på det amerikanske markedet. Tittelen på hans workshop er «Competing on Strategle Alliances•.

Rolf Skår var i 1967 Norsk Datas gn1nder og senere selskapets direktør i en ti-års periode. Den nåværende adm.dir i NTNF har tilegnet seg en eksepsjonell kunnskap og erfaring innen teknologi og forskning. s om han vil dele med deltakerne på «The Importance of Timing. when Using Technology to Achieve Global Competitiveness•.

0-'

rekIame og markedG!;;: ringsguru. Jan Duckert. ble kåret til «årets reklame mann 1990. og er en av de ansvarlige for Danmarks bidrag til World Expo i Spania 1992. «Competitive Advantage of «Made in ...• vil fokusere på hvordan en kan dra nytte av hjemlandets egenheter. l)an&1ar!~

En som skulle ha litt å si når det gjelder «Management of Change •• burde være Professor Willy Railo.

Han trenger neppe en nærmere presentasjon da de fleste trolig har stiftet bekjents kap med professoren på org.forelesning eller via Walkmannen før «elet gjelder».

Glenwood Management i California er spesialisert innen anskaffelse og anvedelse av ven ture-kapital.

Grunnlegger og deleier. Dag Tellefs en. tar utgangspunkt i påstanden . «I' dRather Have a Mediocre Business Idea a nd a Great Management Team than a Great Idea and a Mediocre Management Team•.

«The Futur.e of Scandinavian Banking» er tittelen på seminaret som løper parallelt med workshops.

Her er skandinaviske banktopper samlet til dyst..

Fra vårt eget land har vi direktøren i DnB. Egil Gade Greve har jobbet hardt for skandinavisk samarbeid gjennom Scandinavian Banking Partners. bestående av S-E-Banken.

Union Bank of Finland. Unibank og DnB. Trond Erik Wennberg. adm. dir. for finansinstitusjonen Norgeskreditt. kommer også. Forøvrig kan han som en a V grunnleggerne av Sunnmørsbanken ha enkelte erfaringer å fortelle om. Finland er representert ved direktøren for Union Re.flk t)f Finland. Bjørn Wahlroos. !'!an r..ar bla. 'Jgså virket som professor og prorektor ved Handelshøyskolen i Helsinki. Den nyutnevnte presidenten i Svenska Handelsbanken. Arne E G Mårtensson. stiller opp fra Sverige. Opponenter ved seminaret vil være Professor Thore H.Johnsen og Professor Torger II Reve. Sammen med Professor Erling Steigum h ar de gjennomført et studie av norsk bankvesen. og skulle i så måte være godt forberedt til oppgaven .. o

Visions for Scandinavia Vi nærmer oss sluttan av et århundre som radikalt har forandret Skandinavias plass i verden. Mot oss kommer et millenium som vil by på nye utfordringer. og skjerpede kr.;iv til fremsynthet og strategisk tenkning.

Blan t de mest aktuelle problemstillinger er naturligvis Norges og Sveriges tilpasQing til EF - på den ene eller andre måten. Henning Christophersen. visepresident i EF-kom misjonen med ansvar for European Monetary System - EMS. vil i sitt foredrag se på «Scandinavia from an European viewpoint•. Han er uttalt skeptisk til egne EØS-institusjoner. og ser helst at Europa samles i ett felleskap.

John Dibble er norsk teknologiattache i San Fransisco. Finn Helge Messel er vitenskapelig og teknologisk rådgiverved den norske ambassaden i Tokyo. Begge jobberr med · utveksling av teknologi mellom NorSymposiet vil avslutte med en disge og utlandet. Sammen skal Dibble og Messel ha «Managing Innovations kusjon som skal understreke konfe.across Borders. som tema for disku- ransens underliggende konsept; en utveksling av ideer og visjoner. sjon .. ckart van Hooven. er medlem av Tidligere sjefs-redaktør i Morgen- administrasjonsstyret i Deutsche bladet. Hans Geelmuyden. har er- Bank. Hans navn forbindes blant annet , fart hvilken makt media kan ha. Han med introduksjonen av Eurocheque og er nå adm. dir. i Geelmuyden @ Kie- Eurocard. Sammen med professor se as. et konsulentfirma som foku- VictorD.Nonnanvilhanavslutteårets serer på PR Denne kombinasjonen Næringslivssymposium med «!deas for legger opp til en diskusjon om be- a New Scandinavta..

Kl-8UlLETIN, TmSDAG 14, FEBROOT 1991

PRO ECT EURE>PE

PROJECT EUROPE Project Europe er et studentseminar som har vært arrangert i forbindelse med Næringslivssymposiet siden 1987. Av de 50 deltagerne er halvparten norske og resten fra andre europeiske land Årets seminar fokuserer på forskjeller, likheter og utfordringer i kultur, språk og utdanning og finner sted 1-3 mars.

P

sendes til den enkelte skole. Bulle lurer på om ikke dette fører til.inn- , avl>, men dette avvises av leder i årets komite, Bente Nordby. Studenter som får invitasjon gir denne videre hvis de selv ikke kan delta. Dette sikrer .engasjerte studenter- på seminaret .....

Rekruttering skjer ved at invitasjoner sendes til deltagere fra lignende seminarer. Dette gjøres for å unngå a t invita sj onen havner i en skuff, noe som ofte skjer hvis den

Programmet for årets seminar skal være både sosialt og faglig. Foredragsholderne kommer stort sett fra Bert5en, men det er også hentet inn folk fra KUF og en representant fra EF. Bente understreker at det ikke skal være en .EF-debatt. elleren .østVest-debatt., s~lv om disse spørsmålene nok vil dukke opp i diskusjonen. Fredag kommer deltagerne til Bergen og det viktigste denne dagen er .å bli kjent •. Lørdag vil hovedvekten legges på kultur utfra et internasjonaliserings-perspektiv. I tillegg til flere foredrag, vil studentene få delta aktivt i «work-shops. og paneldebatt der også gruppearbeidet blir presentert. Søndagen konsentreres om utdanning, forskjeller og likheter, og

KINE OG ELSE roject Europe er opprettet som et vertsprogram for utenlandske studenter som skal delta på Symposiet 4. og 5. mars. Tanken er å gjøre arrangementet mer studentrettet og gi muligheter til å knytte kontakter .over landegrensene •. De tilreisende studentene betaler bare reisen , h ele oppholdeti Bergen er sponse tinn. To rumenske studenter som Romaniaksjonen kom i kontakt med tidligere i vår, vil få dekket reisen for å kunne være med på seminaret. Bergens studentene står for innkvarteringen og får dermed nær kontakt med utlendingene.

muligheter for utveksling. Som oppsummering av seminaret, vil Ca rlos Joli knytte utd~nning og kultur sammen. Det siste faglige denne dagen er en kort presentasjon av programmet på Symposiet. Etterpå vil det bli sightseeing.

På kvelden serveres heilnorsk middag - med rømmegrøt og spekemat..

Det legges vekt på at studentene skal delta mest mulig selv underveis og slik få større innvirkning på hva seminaret skal dreie seg om. I forhold til tidligere P.E., blir å rets seminar

Kommende deltaker pd Project Europe?

kanskje mer studentvennlig og praktisk vinklet. At studentene er fra så mange forskjellige land, skulle gi godt grunnlag for spennende diskusjoner.

En begrensning av deltagerantallet er iflg. Bente nødvendig for å oppnå den kontakten mellom deltagerne som man ønsker. Andre studenter som er interessert i en prat med utlendingene, må håpe på å treffe dem i Klubben på kveldstid.

"Framtidige ledere må kunne selge sine ideer adm.dir. er organsasjonens sjefs-selger!"

MERCURllNTERNATIONAl NORGE AlS I samarbeid med Norske Siviløkonomers Forening holder kurs I

Onsdag 27. februar kl. 0930 - 1600: Den ne dagen benyttes i sin helhet til pra ktiske øvelser. Hv~r deltage r forbereder et innlegg av maksimum 10 miriuttersvarighet.innleggetvil bli evaluert i plenum i forhold til de emner som ble behandlet på første samling. I fo rbi ndelse med eva lueri ngen vi I detbl i benyttet video til opptak av hvert in nlegg. Detalje ne omkring organiseringen og gjennomføringen av dag 2 vil bli presentert nærm ere på dag 1.

Tale- presentasjons- og fremstillingsteknikk l dagers seminar, første dag forelesning, andre dag praktisk trening.

Program: Fredag 22. februar kl 0930 - 1800: * Kommunikasjonsprosessen * Forstyrrelser i kommunikasjonen

* Personlig opptreden * Språkbru k * Stem mevariasjon, bruk av pauser * Kroppsspråk, mimikk

* Øyekontakt . * Aktiv lytting * Aktivisering av gruppen * Spørsmålsdistribusjon * Ulike spørsmå lstyper * Trakteteknikk * Argument-utforming * Innvendingsbehandling * Bruk av hjelpemidler

Sted: M- 32 Pris medlem NSF: 300,Pris stud. NHH: 400,Påmeldingsliste m/frist 15/2 i Vrimleha llen .

Norske Siviløkonomers Forening K7.lJUllETIN, TORSDAG 14.FEBRUAR 1991

BRANNVERNSAKENS FREMGANG Hvor befinner saken seg idag? Det snakkes i gangene, men hvor mye vet egentlig den enkelte studenten om brannvernsaken. På et møte med representanter for alle underutvalg 31. januar, kom det frem at Styret og KKU var veldig uenig om hvor mange billetter man skulle selge til studentnattkroene.

IP KNUT Leder for KKU, Helge Harboe, mente at de skulle selge flere billetter enn de 600 som aulaen har kapasitet på, fordi veldig mange oppholdt seg i klubben og andre lokaler. Styret sto fast på at de bare skulle selge 600. Det var ingen antydning til enighet. KKU nevnte så at de ville ta saken opp på foreningsmøte, da de mente å ha støtte fra flere innen foreningen. Det var da den litt forhastet og uheldige kommentaren om at foreni ngsmøte kunne finne på å vedta noe som ikke harmoniserer med lover og forskrifter. (se Bu lle nr.3) Det utviklet seg til en lite konstruktiv debatt som helt riktig ble stoppet. Ikke alle syntes det var interessant og høre på kranglingen .

Etter dette møte var ikke stemningen stor i KKU og Frontline, som også har store interesser i saken.

Frontline kunne ikke booke noen nattkroer uten å vite hvilke rammebetingelser de vil ha når det gjelder billettinntekter. For å få en avklaring på tvisten, ble det innkalt til nytt møte den 5. februar. Tilstede var representanter for Styret, KKU og Frontline. Bulle var også godt representert, da vi mente at nå må resten av foreningen få vite hva som skjer!

Helge H. åpnet med å si hvordan KKU ville organisere nattkroene for å få folk til å sirkulere på huset. De ville først og fremst ikke stenge discoen nede

KKU H87 HADDE TILLIT Høsten 1987 reagerte Styret i Studentforeningen på at Klubbog kulturutvalget solgte flere billetter enn det de hadde lov til. Da var det ikke lov å selge fler billetter enn 950. Dette var såvidt jeg husker en intern bestemmelse, sier Anne Grethe Jacobsen. leder i Styret høsten 1987.

IP TORE

under konsertene. Dette har alltid blitt gjort før, for å oppfordre folk til å trekke opp. Man ville også spille li:w musikk i Campus, samtidig som man hadde barsalg der. Det vil derimot ikke være barsalg i aulaen. Konserten i Campus skulle starte samtidig som den i aulaen sluttet, foråfå de som er interesset til å trekke ned med en gang. Med disse tiltakene og på bakgrunn av tidligere erfaringer, mente KKU at man kunne forsvare å selge flere enn 600 billetter.

Dette ble støttet av booking-sjef Uken-88, SveinJ. Bye. Erfaringen han har hatt de siste 4 år viste at mange kom på studentnattkroene fordi det var nattkro, ikke pga konserten. Til og med under de mest populære konsertene som Frontline hadde booket, som Creeps og Tomboy var det mange rundt på lokalene.

Styret syntes at KKU hadde funnet gode tiltak for å få sirkulasjon på huset. De var nå enig at KKU ku nne selge flere enn 600, men presiserte at dette taket skulle være lavere enn det KKU mente ville være forsvarlig for å holde seg innenfor brannforskriftene. Man måtte også ta med et visst antall med partoutkort som ville være tilstede pluss vakter og utkommanderte . De på pekte at det i løpet av mars ville bli satt opp brannvarslingsanlegg som ville øke kapasiteten.

Deretter fulgte en diskusjon om antall vakter og utkommanderte, og hvor de var under konserten. De var enig om at det ville komme 50-60 personer med partoutkort, utifra tidligere erfaringer.

Men så begynte man å snakke om 4-5 utkommanderte her og 2 vakter der.

Det var en forskjell mellom styret og KKUpå 100 personer, og det virket ikke som man kunne komme nærmere en løsning slik diskusjonen fortsatte.

«Hvordan kan dere hevde 100% sikkert at det ikke vil være flere? Vi mener det er forsvarlig og ikke ett brudd p å forskriftene med så mange. Hvis vi holder oss til det antallet nå vil vi få goodwill avbrannsvesenet senere osv .... ». Man sluttet møte uten å komme til enighet.

Klubb- og kulturutvalget Checkpoint Charlie solgte 1100 billetter til den første studentnattkroen . Dette reagerte vi på, forteller Anne Grethe J acobsen, leder i Styret høsten 1987 (som kalte seg Sigma). Muntlig ga vi bes~ed til KKU om at de m åtte følge de bestemmelser vi hadde .

Såpass tillit hadde vi til Klubb- og kulturutvalget at vi gikk utifra at de ville gjøre det, sier Anne Grethe Jacobsen som i tillegg til å være leder for Styret høsten 1987, også satt som høyblokkansvarlig i Vita, Styret våren 1986, og var med i Cheng Kai Shack, Klubb- og kulturutvalget høsten 1985.

Anne Grethe Jacobsen s ier videre at forholdet mellom Styret og underutvalgene er kinkig. Det er Styret som har ansvaret, men Styret skal heller ikke detaljregulere underutvalgene. Selv ga vi, høsten 1987, beskjed tilKKU omat de m å tte følge bestemmelsene . Det var opp til de å sørge for at dette ~le gjort.

Vi i Styret ville ikke gå inn og bestemme hvordan KKU sku lle organisere sine arrangementer, bare de holdt seg til de bestemmelser vi h adde .

HVORDAN ANDRE GJØR DET

Anne Grethe Jacobsen, leder i Styret høsten 1987

De nye brannforskriftene er ikk noe særpdlegg til NHH. Bulle har derfor undersøkt hvilke erfaringer andre utesteder har gjort seg.

IP ERIK

))

UKEN REAGERER UKEN er et av underutvalgene som blir mest berørt av innslippsbegrensningene. Bulle har snakket med UKEsjef Per Martin Fosmark som reagerer på styrets behandling av saken.

IP-;RIK Hvordan stiller du deg til-G.t UKEN, som ved siden av Symposiet genererer mest penger tilforen ingen, ikke ble invitert til møtet der bran nvemsaken ble behandlet?

-Har det vært møte? Jeg har vært i kontakt med Styret flere ganger muntlig men har ikke hørt noe . Møtet mellom underutvalgene synes jeg var positivt, men vi har ikke fått noe referat fra dette andre m øtet, noe som jeg synes er betenkelig. Styret burde ha orientert oss, ikke bare med tanke på at Uken møter problemet når vi skal arrangere MidtUKEfesten, men også på bakgrunn av at jeg sitter som leder av oppussingskomiteen, som har fullmakt til å jobbe med kapasiteten på huset med utgan gspunkt i brannvernsaken. E n s lik h em meligh oldelse fra Styrets side er ikke noe incentiv til samarbeid , noe vi alle er svært avhengige av.

Maxirne har ifølge de nye forskriftene plass til 800 i konsertlokalet, og 200 i , puben. Ved store konserter slipper man derfor maksimalt inn 1000 personer, ikke 800, fordi hele huset er åpent. I følge ledelsen, ved Jan Frode Kristensen, har det aldri væl t noe problem med for mye folk i konsertlokalet.

folk vandrer omkring for å treffe venn er og for å prate. Dertned er det alltid folk i baren, på toalettet og histen og pisten. Maxirne har aldri hatt problemer med eller fått påpakninger fra brannvesenet, sier Kristensen.

le kommer for konser1ens skyld.

I tillegg til å følge de pålagte forskriftene, har Maxirne ytterligere sikret lokalet mot brann. Stedet er sprøytet med brannhemmende maling, noe Kristensen tror etterhvert blir påbudt over alt. Videre har de 10 nødutganger, som gjør det enkelt å komme seg unna ved branntilløp. Kristensen beroliger oss også med at Maxirne om kort tid kommer til å legge alt billettsalg over til Postverkets ticketmaster.

Dermed vil det aldri være tvil om antall solgte billetter, avslutter Kristensen.

Ikk _

Ve?i store konserter er mange stort sett fornøyd med å høre deler av konserten,

Godt sikret.

BULLE HAR TILLIT Det har i denne saken oppstått en tvist mellom Styret og et underutvalg, Klubb- og kulturutvalget.

Studentforeningen har bare regulert dette forholdet, etter det K7 Bulletin har funnet ut, mellom Styret og K7Bulletin.

IP

TORE

Styret i Studentforeningen er også juridisk ansvarlig for det som står i K7 Bulletin. Dette vil i praksis si lederen i Styret. Tidligere hadde Styret myndighet til å sensurere avisen. I praksis

at fordelingen av antall mennesker på huset blir etter forskriftene . Samtidig er Styret til syvende og sist formelt ansvarlig.

Når det er sagt, mener jeg Styret burde stole mer på KKU. Jeg skjønner ærlig talt ikke at Styret for enhver pris skal sette begrensningen lavere enn det vi har lovlig mulighet til. Jeg tror KKU kan gjennomføre en rekke tiltak som vil gjøre det mulig å oppfylle både brannforskriftene og ønsket om størst mulig kapasitetsutnyttelse. Dette kan gjennomføres ved å fordele folk jevnere rundt på h uset. Dermed" kan arrangementer avholdes med flere folk inne, fordelt over et større areal. Per poengterer sterkt at en selvfølgelig må følge de nye brannforskriftene. KKU er siKkert voksne nok til å greie dette uten for streng detaljdirigering fra Styrets side, avslutter UkesjefPer Martin Fosmark.

Hvilke k onsek venser får dette fo r M idtukefes ten ?

Til Midtukefesten er vi i likhet med KKU selvsagt nødt til å overholde kapasitetsbegrensningene. På bakgrunn av dette er det merkelig at vi ikke ble invitert til møtet.

Jeg tror folk er ganske festsugne, vi skal iallfall gjøre vårt ytterste for å stelle i stand en kanonfest. Fuken blir å pen, og tar nok unna endel folk. Ellers prøver vi å få plass til flest mulig uten at reglene brytes.

Hva mener du om Styrets hå ndtering a v saken?

-Skjønner at Styret har en vanskelig " sak, problemet vil jo være å sørge for

var denne bestemmelsen begrenset til hva man skrev om folk i Høyblokka. men bestemmelsen eksisterte faktisk som punkt nummer ni i K7 Bulletins instruks.

Bestemmelsen tatt ut På det førs te Foreningsmøtet høste n 1988 ble d ette punktet i instruksen fjernet etter forslag fra Merkur. Styret i Studentforeningen 1988. Et mindretall på Foreningsmøtet ville beholde punktet. Det hadde til da ikke vært noen styrer som hadde brukt denne b es temmelsen, etter d et som man fant ut den gangen.

NHHS har tillit til K7 Bulletins redaksjon Ma n kunne også ta ut d enne b e -

Per Fosmark, leder oppussingskomiteen

stemmeisen i og m ed at K7 Bulletin har i sin instruks regulert dette forholdet selv. I punkt fire står det at redaksj on en m å følge vanlig presseskikk og "Vær varsomplakaten ». Etter det K7 Bulletin erfarer. etter å ha kon fe rert m ed tidligere m edlem mer av K7 Bulletins redaksjon og tidligere styremedlemmer, er det ikke naturlig at Styret skal sj ekke hva som står i avisen. Redaksj on en i K7 Bulletin er også tillitsvalgte og er også gitt tillit av Studentforeningen. Derfor har Studentforeningen gitt K7 Bulletin den tillit det er å selv sørge for a t vanlig pres seskikk og "Vær varsom-plaka ten » følges .

''Fear of Performance?"

coed , both men and women casually sit and chat about sex and life as well as go out together. Here, groups of all males or females seem to be more socially common. «We may be liberated,. sald one Norwegian, «but men are friends with men and women are friends with women.'

5 XI AM AND NORWAY It CHRISTINE

w

omen's liberation, equality of the sexes- ideally, C?ne would like to believe that we have finally reached a plateau and that most of the workhas been basically done. However, sexism still persists, and it is much more subtle and well-disguised In Norway than it is In America. This subject is quite complex and I wou ld like to focus on two weak spots evident in American and Norwegian «sexual equality.• The fIrSt. be ing male-female relations in Norway, the second beingAmerica's attitude towards sex.

Norway-not as sexually «equab) as I thought I find that one must approach the subject of sexual equality on two leveIs: public a nd private (personal).

Norway, on the public level. is by fa r one of the most egalitarian nations in the world. Women are given ample welfare by the state, particula rly in regard to childcare. Women also dominate politics, unlike in the United States, where a woman as vicepresident is considered too radical. It is quite obvious that Norway has

Kl-8ULLETIN, TORSDAG 14. FEBRUART 1991

reached a far more advanced stage of equality for women on the public level, but if one delves into the lives of individuals on the private level. I have discovered that Norway is not as «equal. as I had originally believed.

The topte of my interest is this private (personal) level. particularly malefemale relations in Norway.

«Men and women can never be friends)) «Norwegians will n~ver achieve real equality (whether it be in the workplace, politics, or at home) until equality on the indiVidual leve! is reached and the sexes can view each other as friends,. commented one Norwegian. Male-female friendships are not as common in Norway as they are in America . There are, of course, male- female friendships in Norway, but they seem to be more on the acquaintance/sociallevel rather than on a one-to-one, «best friend. basis.

In America, it is not unusual to have at least one close friend of the opposite sex who is not. has not, and will never be a lover. This may sound a little peculiar to the typical Norwegian male who simplyth inks that «men and women can never be friends. and views every female (except his mother and sis ters) as a potential sex object.

One explanation is that American

men and women can communicate more freely. They may, for example, discuss the details of sex all day and night without any physical ramifications. Anyhow, the sexual side is usually clear-cut (i.e., you know if there is sex in the future) . If gender tension still exists when Americans are friends with each other, they either calmly accept it or ignore it.

Norwegians may have a harder time establishing male /female friendships perhaps because the sex/ friend borders are a little hazier and as one frustrated woman said, «they can 't deal with any form of sexual tension unless they are drunk.• The Norwegian male is more inhibited towards women. The reasons behind this may range from «the inability to relate to females,. to «a fear of performance.' Another explanation for close male-female friendships in the US may also be thatAmerican males tend to be more open, sensitive, and empathetic to females andAmerican women are comfortable with interactingwith males on a more «buddy. basis.

Separationofthesexescanbeseen not only from the lack of one-on-one friendships, bu t also in regards to the grouping of friends. In America, groups of friends are almost always

Sexism, encouraged by the State Once I suggested, while dining with a Norwegian family, thatperh aps /, required military was a sexist inst tution, since women have a choice to join but all males a re required to engage in at least a year's worth of intensive train ing. The required military service widens the gap between females a n d males since females do not share the same experience. It also encourages «male-bonding. as wellas new connections and friendships which are exclusive of females.

Needless to say, this hypothesis of mine did not go very weU with the father, and it resuiied in a drawn out discussion (argument?) fo" the rest of (j te Uti. oter.

N~ real sex in Ameriea

Norwegians males and females may have some problems establishing friendships, but Americans have problems with sex. American women are less sexually liberated than NI) . wegian women, mainly becau American society still has a problem with the issue. America is highly conservative in many aspects, particularlythesexandmoralityone. The «double shmdard. runs .rampant in this area because American society pressures Us women to adhere to Us wholesome «morals. yet it still demands sex like crazy. Sex in America is complicated- men have virgin/ whore complexes, women want sex but think they shouldn't. abstinence from premarital sex is considered ideal. It is considered morally inappropriate in many American families to let their sons or daughters sleep in the house with even a serious partner, simply because they are unmarried. In order to generally understand sexual attitudes in America, one must realize that marriage is still the CnLX of American society. Unlike in Scandinavia, living together is not as \\idely accepted in the US. I have met a su rprising number ofAmerican women in their early twenties who feel strongly again st the concept of «living together.• American women take their relationships seriously because they take their sex seriously. In other words , sex is rare ly just sex, but intertwined withothermeanings. OneAmerican explained, «Americans may flirt and have casual sex, butwomen still tend

"'

. DU VERDEN

~,

to have higher expectattons in that they expect some form of com mitmen t or foUow-up, whether it be a phone caU, a relationship, or even marriage (for ins tanct;, if they become pregnant) .• This may also explain a little more of why it is easier in America to establish male-female fiiendships: Sex is sacred ground and in Amertca, it is still subconsciously taboo. Whether people will admit it or not, the entire issue of sex is a sensitive area, particularly because of the moral stigmas attached to it.

Sexual behavior which ·is acceptable only in Norway .

Attitudes towards sexual behavior (mat is, outside ofbed) are also different in American and Norwegian societies. In the US, the couple is sacred and expected to maintain a certain loving image. Couples are rarely separated at social functions-in fact, th~y are considered as one unit.

However, it seems to be the norm in Norway to separate couples at dinner functions. Flirtation also has wider boundaries in Norway than in America. It is perfectly acceptable not to 1"'> one's respective partner for the

rest of the evening and not really shocking to witness a drunk married person kissing his (or her) co-worker.

Ifthese situations were in the context ofthe US, there would undoubtedly be areaction such as «did you see l1-1AT? or «they must be having some problems with their sex life .•

Is it cultural?

Americans are known for therr hypocrisy and it is strongest when it comes to sex. Americans place high expectations on themselves to be moral and chaste, and they cannot acknowledge the way they really are.

Norwegians, as I have once mentioned, «saywhat theymean .• Does this therefore, imply that they also «do what they mean? I suspect-that in Norway, there are similar expectations on both sides as weU as fewer hidden meanings behind sex-in other words, they -just do it.. But then again, I'm not a Freudian sex therapist.

''Amerlca wants botb"

Mth",AntUrsen & Co. har egne avdelinger innen re\lisjon, IconsuJenlllirJcsomhel og sKallerddgivnillg. Vi er ca. 350 alISaIle med kontorer ; Oslo. Stavanger. BergelI og Trondheim.

Vi har et nart samarbeid med Arthw Andersen & Co. 's inlernasjonale organisasjoll SOM tOlaltleller olltr 47.000 perSOlIer. Vdre anJalIe og deres kompelanse er \!dr våkJigslt rtsslUs.bygget opp gjtllnoM el·systematisert. UtlerttaSjoft(J/t viderellldmuaingsprogram og deltagelse pd WlI'ierle oppdrag. .

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen består av 140'personer og uUøn::r tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknolog"i. ' En egen gruppe arbeider med oppdrag inDen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant v~e dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreuLdanningsprogram i et internasjonal, miljø.

VAn primzre arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. l tillegg h3r vi til enhver tid løpende en rek.k.e spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generåsjonsskiite, børsregistrering o.l.

Vi uuører dessuten ulike oppdrag knyllet til . økonomisk styring og ' internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjeJp pA områder det del er behov for kompetanse innen regnskap, skau, revisjon. økonomi og finans.

J.lovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnotcrtc virUomhCIU innen industri, handel og shipping. .

Oppdragsmassen er S'i zrt varierlog vAr" revisorer vil i l,pet aven lO-lrC An periode fl erfaring fra ulike bransjer. smA og store virksomheter. børsnoterte selskaper og interrwpnaJe selsUper

En stor del av våre oppdrag er innen økonomi-

styring. strategisk informasjonsplanlegging, prosjek~cdelse. utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/ distribusjon, industri, olje/gass og offentlig favaltning.

SKA TTERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 jurister.

Våre arbeidsomrAder omfatter bl.a skllHespørsmål av national og intet national karakler. skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifter samt generasjons· sk.ifter. mef\'erdi- og investenngsavgift~r, bokeuersyn og klagesalcer. arbridegiveravgift og lr/gd, toll- og særavgifter Vi bistår med rådgivning overfor kh~nter i inn- og utland Ol internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs for klienter og . øvrige avde!inger.

Vj ., har et utstrakt samarbeid /\led våre

kuntorer i utlandet. l praktisk problemløsing ~amalbeider vi ofte medøkonorncne i vAre "vnge avdelinger.

ARTHUR

ANDERSEN

&m;-'

Drammensvn. 134 Poslbok.s 228 . SIr..ycn 0212 0slo2 nr. (02) 46 211 00

K7-BUllETIN. TORSDAG 14.fEBKUAR 199 1

MEN MIUØRAPPORTEN VAR IKKE GLEMT•••••• Mange fryktet at intet skulle skje etter at miljørapporten ver sendt til administrasjonen. Men administrasjonen og Kollegiet hadde ikke glemt rapporten. Og på møtet 29. januar var rapporten igjen på Kollegiets dagsorden.

F

ør jul ble administrasjonen spesielt bedt om å se på parkeringsspørsmålet Hovedformålet var å få ned bilbruken. En rapport om dette ble lagt frem på Kollegiemøtet 29. januar. Her gikk man imot forslaget om parkeringsavgift. Dette hadde flere

årsaker. Man flyktet blant annet at avgiftsparkertng kun ville føre til at parkeringsproblemene ville øke i Høyskolens nærområde. mens vår egen parkertngsplass var tom. Hvem vil betale for å få parkere. dersom man kan plassere bilen gratis 50 meter lenger unna? En annen ting som talte mot avgiftspakertng. var det faktum at en del av studentene og de ansatte ved skolen er avhengig av bil. både i familiesammenheng og i sitt daglige virke. De juridiske sidene ved en slik avgift knyttet til statseiendommer er heller ikke helt klarlagt.

Kollegietvedtokpåbakgrunnavdette å gå mot avgiftsparkertg.

Men skolens høyeste organ sier seg ikke ferdig med saken av den grunn.

Man har bare valgt en litt annen insentivbruk. Bilbrukere vil i fremtiden oppleve at ulovlig parkerte kjøretøy blir tauet bort mye raskere enn i dag.

Man vil dessuten kunne oppleve borttauinger fra Mertno. Den ulovlige parkertngen i nærheten av skolens hovedinngang vil også bli slått hardere ned på. Men viktigere enn dette er at man aktivt vil arbeide for å stimulere de ansatte til å benytte andre befordringsmidler enn privatbil.

Dette blant annet ved at administrasjonen nå skal se på mulighetene for å få bedre dusjfasiliteter for de ansatte. En viss bevegelse er det altså på miljøsiden.

Skolens ledelse roste igjen studentenes initiativ i denne saken. Det grundige arbeid som er gjort fra dem som laget miljørapporten. blir behørtgrost i skolens styrende organer. Av denne grunn understreket Kollegiet veldig sterkt at man ville jobbe videre med saken. I Kollegievedtaket står det:» Det forutsettes at Administrasjonen fortsatt følger opp de foreslåtte

tiltakene i miljøraporten og fremlegger ny status for Kollegiets første møte til høsten.. .

På bakgrunn av dette kan man vel konkludere med at rapporten langt fra er glemt. Trass i dette er det viktig at vi studenter fortsatt er aktive pådrivere. og følger opp de forslag som er blitt fremmet. og selv om Høyskolen ikke er villig til å skjerpe parkertngsbetingelsene. kan vi jo gjøre noe på eget initiativ. Det er lov å gå foran med et godt eksempel. Kan I . ~ er det på tide å gjennomgå par rtngsbetingelsene for studentene. Vi kan jo for eksempel heve ~ kUometersgrensen for tildeling av parkertngsoblat. Herved er saken sendt ut for tilbakespill .....

MORTEN HEllEVANG

Kollegierepresentant NHHS

VOICE OF AME RICA -Eller Hvorfor bruke fremmedord når relevante synonym fungerer adekvat; konteksten

N

HH er landets ledende høyskole på flere områder. tildels med nasjonalt forskningsansvar. Det stiller store krav til de vitenskapelig ansatte. og det vet de seMølgeliggodt.

Likevel er det nok en del som ikke er seg bevisst at dette ansvaret ikke bare dekker det «rent. faglige. men også andre territorier. For eksempel gjelder dette språk. Det er metodekurs i matematikk. kanskje skulle faglig ansatte hatt et metodekurs i norsk?

Forskere leser mye amerikansk litteratur. og det er bra. Men i det øyeblikket man skal formidle videre (på norsk!) det man har lært. enten skriftlig eller muntlig. kommer problemene. Det krever bevisst språkføring å finne gode norske ord som dekker de engelske termene.

K7-BULLETIN, TORSDAG 14. FEBRUART 1991

For ofte blir ord ikke oversatt i det hele tatt. «Approxtmate» blir ukritisk fornorsket til «approksimere». selv om «tilnærme. har samme betydning. Et stort innslag av slike fremmedord fører lett til fremmedgjørtng overfor den som mottar budskapet. Selvfølgelig skal man bruke fremmedord. men bare der det er nødvendig for å få sagt presis det man vil.

Enkelte forelesere har lett for å legge «-het. til ulike adjektiv. Av og til er det riktig å gjøre det. Andre ganger har vi synonymer som er korte. konsise og norske og dekker nøyaktig det foreleseren ville si. Et åpenlyst eksempel: Ei utvikling kan være bærekraftig. Da har den ikke bærekraftighet. men bærekraft.

Et liknende. men mer inngrodd eksempel er ordet «villighet». Det

kommer fra amerikansk «willingness». Amerikanerne brukerwillingness. og ikke will. fordi «will. har en nokså forskjellig betydning i det språket. På norsk er <vilje. og «villig. nærmere beslekta. «Willingness. blir fornorsket til «villighet.. Aberet er bare at ordet ikke eksisterer. Bokmålsordboka har ikke ordet i det hele tatt. Årsaken er enkel: Vi har et kort. konsist og norsk ord som dekker nøyaktig det samme: Vilje. .villighet» er inngrodd i norske sosialøkonomiske miljør. La oss håpe at «kraftighet. ikke blir det. Det krever at de som underviser om f. eks. bærekraftig utvikling. er bevisste på språkbruken sin.

Per Einar Evensen skreven flott artikkel i Bulle for snart et år siden om NHH-ansattes skriftlige ut-

trykksmåte. Joffe Urnes' Hjørnespark «The night oflinguistic zornbies» i Studvest nr 15/88 belyser universitetets språkproblemer på en glimrende måte. Kopi kan fås ved henvendelse til undertegned,e.

Det er viktig at teamånden får herske. så ikke NHH blir som en dinosaur på tørt land. Dessuten er det viktig at lederne ikke bare er med på den riktige banen. men også er på den riktige ballen. Dette i følge en av lærebøkene på l. avdeling.

Jon Anders Holtan.

LESERBREV

vor er VM-følelsen et er grytidlig Torsdag morgen. ukens eneste nattforelesning er over.

Desperat konstaterer jeg: ski-VM begynner om to minutter. og jeg er på skolen. Redselen er i ferd med å få fullstendig overtak. Skulle jeg. som trofast har obsetvert samt.ige OL- og VM-arrangementer de siste 15 årene. bIt sittende fasH denne skitne murkolossen.langtfra alt som kan minne om et 1V-apparat. og

overlate Vegard Ulvang & co helt til seg selv. NEI I. I et siste klart øyeblikk kommer den logiske slutning. jeg drar selvfølgelig til Hatleberg. Som tenkt så gjort. Jeg brå1nviterer meg selv på sykebesøk. kaster på meg jakka og skritter raskt og målbevisst mot den ventende skjermen. Da kommer "jokket. Rett mot meg. med rdi-.ir'5 Merino kommer horder av studenter ogjeg må bruke all min styrke for åfå brøytet meg oppover. Totalt utslitt og

drivende av svette ankommer jeg 4.etasje. kaster meg ned i en stol og retter all min oppmerksomhet mot den lysende skjermen. Jeg klarte det denne gangen også.

Mett. tilfreds og ved godt humør begynr:.er tankene å gå etter at 3-r:.iiJa er vel i hen l hvi" er åt-li ~,)de gamle VM-følelsen? Hvorfor sendes ikke dette over1V-anlegget på skolen ? Har streberne overtatt alt her? Bryr

overhodet ikke NHH-studenter seg om hva som skjer her i verden? Har de ikke anelse om hvor mye en VMdag. med masser av cola. øl. potetgull, norske flagg og vakker allsang betyr for ens personlige utvikling? Har de rett og slett misforstått SOFA-begrepet'?

JJ -

'dreHsmonn

JULENISSEOPTIMUM -FOR VIDEREKOMNE

M ~

in artikkel .Pareto som julenisse.. opprinnelig publisert i Sosialøkonomen i 1979 og nylig gjenopptrykt i SAF-Bulletin og K7Bulletin, har avstedkommet reaksjoner over det ganske land. Det er med sorg jeg må konstatere at de fleste kommentarene har holdt etlavt - ja sjokkerende lavt - faglig nivå.

Peder Avlunds innlegg i Bulle 24. januar kommer derfor som et lysglimt i mørket. Her er det endelig en som ikke bare har forstått og tilegnet seg de siste teoretiske landevinninger. men som har vilje til å gå videre frem og skape ny innsikt i et av vår tids store samfunnsproblemer. Jeg vil gjeme benytte anledningen til å komme med noen oppklarende kommentarer.

Det er klart at en artikkel på to siderpå tross aven knapp og stringent

form ikke kan taopp alle sider avdetie omfattende problemkomplekset. Jeg gjorde derfor en forutsetning som er helt vanlig i økonomiske analyser. nemlig at økonomien forøvrig - altså alle sider ved det økonomiske liv utenom julegavesystemet - fungerer i overensstemmelse med teorien om fullkommen konkurranse. Da er alle komparative fortrinn utnyttet i markedet, og det er ingen ytterligere gevinster å hente ved egenproduksjon av julegaver. Avlunds eksempler fra sin nærmeste familie representerer alle avvik fra denne forutsetningen.

Ta eksemplet med den genserstrikkende mor. Avlund hevder at morens komparative fortrinn ligger nettopp i strikking av gensere. Jeg ser ingen grunn til å trekke hans påstand i tvil, men hvis dette er tilfellet. burde moren i et system av perfekt fungerende markeder ha produsert gensere for salg i markedet. Når hun ikke

gjør det. må det skyldes at det foreligger etableringshindringer i gensermarkedet. eller at skattesystemet skaper prisvridninger som stimulerer til hjemmearbeid. Begge deler kan forsåvidt tenkes å være tilfellet. og mitt forslag tiljulegavereform bør da sees i sammenheng med en skjerpet offentlig konkurransepolitikk og en grunnleggende reform av skattesystemet.

Hvis de to sistnevnte reformene ikke kqn gjennomføres. er det beste vi kan håpe på. den type situasjon som blant viderekomne forskerne kalles for et nestbeste optimum. Hva er et optimalt julegavesystem. gitt at det foreligger etableringshindringer og prisvridende skatter? Jeg ser ikke bort fra at løsningen på dette problemetkaninnebæreetvisstinnslag av gjenstandsgaver, men nærmere detaljer om dette må utstå til jeg kan

fremlegge resultatene fra et omfattende forskningsprosjekt som nå er i gang i regi av SNF. I mellomtiden måjeg advare naive lesere av Avlunds innlegg og av mine positive kommentarer til det, mot å trekke den slutning at det som er optimalt for familien Avlund, er optimalt for Norge. Familien Avlund utnytter klokelig sine komparative fortrinn innenfor de rammebetingelser som samfunnet har gitt dem. Men i det gode samfunn vil alle komparative fortrinn bli fullt utnyttet i markedet. og sennep. edamer og gensere vil være erstattet av kontante overføringer.

Av Agnor Sandmo

K713UllETIN, TORSDAG 14.FEBRUAR 199 1

STUDIEADM. NAVIGATØRENE - 20 ÅR PÅ NHH. Til Helga skal vi feire oss selv med brask og bram.

I 20 år har vi bestått - som den kristne gruppa på skolen.

Vi holder til i ei kjellerstue i Biskopshavn Kirke.

Der treffes vi en 25 - 30 stk.. hver tirsdag. Hver tredje uke har vi fellessamlinger hvor vi tar opp tema vi syns er aktuelle, og de resterenede tirsdagene deler vi oss inn i mindre grupper. Her kan vi være mer personlige og vi snakker om livet og om vår kristne tro. Målet vårt ernoe såabstrakt som å lære mer om hvem Gud er, og om hvilke følger dette får for våre liv.

Men, hvorfornavnet «Navigatørene»? Det har sitt utspring i ei kristen gruppe i den Amerikanske marinen, og nå er Navigatørene en verdensommspennende organisasjon. I Norge er de representert med et hovedkontor i Oslo der det er ansatt to personer på heltid. Disse er også her på skolen og er til stor inspirasjon for Nav.-NHH. 20 års jubileet Denne helga, 15-17 feb., skal vi altså feire og mimre ! Bortimot 60 gamle navigatører kommer for å gjenopplive gamle minner. Hele helga vil . være fullspekket med program: - LØrdag formiddag starter vi med seminaret om «Etikkens utfordringer for næringslivet».

Vi vil med dette seminaret markere oss i NHH miljøet med et ikke typisk «kristelig» tema, men med et faglig og menneskelig relevant tema for alie, uansett livssyn. -Lørdag kveld blir det bankett med god mat, taler og sosialt samvær. - Søndag morgen blir det felles frokost, og så avslutter vi med jubi1eumsgudstjeneste i Biskopshavn Kirke. Der vil den tidliger sogneprest i Biskopshavn kirke, Einar Ims forette.

Vi håper det skal bli ei givende helg hvor vi skal kunne rette blikket både bakover og framover!

Styret i Nav.-NHH

INFORMASJONSMØTE vedrørende den skriftlige utredning i 2. avdeling Fredag 15. februar 1991 kl. 14.15 aud. Max. Vel møtt!!

Studieadministrasjonen Nina Gry Stein og Klas Rønning

INFORMASJONSKAMPANJEN Først vil vi takke dere som deltok.

En mer utfØrlig rapport vil komme etterhvert. I den forbindelse vil vi alle dere som ikke har levert tilbake lysbildene og tilbakemeldings-skjema om å gjøre det. Lysbildene og skjema kan leveres i studentekspedisjonen

BEDRIFTSBESØK HOS G RIEG-G RUPPEN STG eri full aktivitet og neste post på programmet er besøk hos Grieg-gruppen, onsdag 20. februar, klokken 20.00.

Selve kjernen i Grieg-gruppen er det gamle tradisjonsrikemeglerfirmaetjoachim Grieg & Co. Idag er dette bare ett av de mange selskaper Grieggruppen i~befatter.

Vi blir møtt av Per Griegjr. som vil gi oss en presentasjon av selskapet og vise oss rund t i selskapets nye bygg ved Vågen.

Medlemmer - sjekk posthyllen. Påmelding senest i morgen!

Hilsen Styret

NHHS/Studieadministrasjonen I

HANDELSGRUPPEN HANDELSGRUPPEN ARRANGERER Bedriftsbesøk til EB-Nera Norsk telekommunikasjon over hele verden!

- Hvorfor lykkes de?

- Hvordan markedsfører de sine produkter?

-Hva slags internasjonaliseringsprosess harde gått . . . ?

19}e!1!1n'll Tid: Torsdag 14/2, oppmøte ved skolens hovedinngang kl 16.45 Ta med bil Sted: EB-Nerakl. 17.30 Kokstadvn. 23 Påmelding på Merino og oppe på skolen

•

SOMMERSKOLE I SHIPPING 1991 Vil du ha sommerjobb i en bransje hvor Norge virkelig hevder seg?

Torsdag 21. februar holdes et informasjonsmøte, hvor det i tillegg til en orientering blir anledning til å møte studenter som tidligere har hatt jobb :lie!:TlC!!l S~m!"'erskc' ~-.. I skri vende stund er lokalitetene ikke klarlagt, men oppslag om dette vil komme fredag 15. februar.

Mandag 28. februar må søknadene være oss ihende. Søknadsskjema blir lagt ut oppe på skolen og i Vrimlehallen sammen med annen informasjon om Sommerskole i Shipping.

Sommerskole i Shippi!1g - et spennende alternativ!

Norske Siviløkonomers Forening AERO BIC-INSTRUKTØ R(~R) Vi minner om kurs i tale- presentasjons- og fremstillingsteknikk med Mercuri International fredag 22. og onsdag 27. Vi vil i neste uke (21/2) starte opp med aerobic på .torsdager (18- 19), med unntak av de ukene det er februar. foreningsmøte. Vi vil i den forbindelse ansette Pris NSF-medlemmer: 300,ekstra instruktør(er). Disse vil også bli ansatt som Pris stud. NHH: 400,instruktør(er) foralie aerobic-timene fra høsten av.

Norm alpri s: 2100,(Da de som er instruktØrer nå vil slutte til våren).

Påmeldingsliste henger i Vrimlehallen.

Påmeldingsfrist 15. februar.

Interesserte bes kontakte IV-styret direkte evt. via posthylla innen

KKU BABYLON Temaparty lørdag 16/2 kl. 20. Det blir orientalsk party med oase, vin og moro. I tillegg startet vi billettsalget til semesteret første største happening, Nattkro med Ompakara og De musikalske Dvergene, i dag mellom kl. 12.00 og 14.00 i Vrimlehallen.

K7ilUllETIN, TORSDAG 14. FEBRUART 1991

Mandag 18 februar kl. 16 IV -styret har treffetid hver mandag mellom 14.15 - 15 og evt. øvrige spørsmål kan gjeme rettes til de nåværende instruktørene. Vi legger opp til å ha en kort prat med hver søker i løpet av tirsdag/onsdag neste uke så fØlg med i posthylla!

IV «Sporteføljen»

SlYRET SOSIALRÅDGIVER Hege Råkil treffes på Randis kontor hver tirsdag kl. 1400-1700. Hardu et problem, så ta kontakt. Du er også velkommen hvis du bare trenger noen å snakke med!

UI<EN

VIL VI LA OSS LURE?

UKEN 92 har gleden av å infennere at følgende assistenter nå er ansatt: INFO: ARRANGEMENT: PR: REVY: ØKONOMI:

Foreningsmøteinfoen har kommet. (På miltøuvennlig papir.) Møtet i kveld blir et budsjett- og investerings møte. Prilisten til Foreningen for skal også opp. Styret har ikke fått med seg overskuddet til SBT i konsolidert budsje~ slik at konsolidert overskudd blir noe større enn det som står oppført. Foreningen for har allerede vedtatt prilisten.

øIjan Raknes Nilsen I Nina Stangnes, Il Espen B. Gustavsen, I Asle Rønning, I Ter Helge Midtbø, I

It TORE OG KNUT

MIDTUKEFEST Sem kanskje de fleste har fått med seg arrangerer vi Midtukefest lørdag 16. mars. I den anledning vi vil minne em at det fertsatt er en del persener sem ikke har betalt kensurnet fra UKEN 90! Til de av dere sem igjen vil føle Ukestemningen i ruKEN eg se revyen fra UKEN 90 fer siste gang, eppferdrer vi til å betale kensurnet kentant til Astrid Moe ellerTer Helge Midtbø, eller til UKEN - NHHS, Hellevn 30, 5035 BERGEN - Sandviken, bankkentenr 3624.07.21060.

Følgende persener harjkke betalt kensum fra TEN 90: Y

'

Berge, Hans Bjørndal, Dag Bendø, Haaken Bøym,Kari Dahle, Maria Eriksen, Magne Fetveit, Annhild Furu, Lars Marius B. Hansen, Senja Haug, Heming Haug, Tiril Besøy, Lars Petter Jarve, Gitte Leganger, Trond Minne, Paal Victer Minsås, Kristin ~latt, Andreas NS-lensen, Ole Petter Myrset, Ter Norheim, Hege Prestveid, Rolf Stig Raaum, Kirsti Reinrno, Arne Se bjørnsen, Atle Se rek-Hanssen, Sverre Skeide, Jon Ole Steen, Knut Bertil Stiff, Jan Petter Thunold, Ellen Tvinnereim, Tolv Winum, Grete

kr 30 kr235 kr 45 kr 30 kr 120 kr 103 kr 50 kr64S kr 41 kr 156 kr 82 !u 378 kr 158 kr 89 kr 95 kr 30 kr 48 kr 30 kr 33 kr 40 kr 55 kr 35 kr 75 kr 110 kr 95 kr 50 kr293 kr419 kr 163 kr 40 kr 96

HKSF

;. Vi avholder årets første medlemsmøte ONSDAG 20.02.1991 i AUD12, kl 1800 på Høyskolen. ,

Journalist i Bergens Tidende, Atle Skjærstad, vil komme å snakke om Midtøsten-konflikten. Spesielt vil han komme nænnere inn på medias arbeidsforhold under denne krigen. Atle Skjærstad er ekspert på forsvars-og sikkerhetsspørsmål og haren stordel av ansvaret forBTsdekning av Gulfkrigen. \ Som vanlig serverer vi pizza på møtet.

Vel møtt!

Sekretær i Foreningen for NHH i Bergen. advokat Jan R. Blick. opplyser til K7 Bulletin at de hadde prilisten opp på sitt møte 6. februar. og at resultatet har de gitt styret i Studentforen'ingen muntlig beskjed om. Skriftlig beskjed kommer snart, kan advokat Blickopplyse om. Så vidt han kan huske hadde det som sto først på listen, blitt vedtatt og i tillegg hadde de også vedtatt en sak til.

Hvem vet?

Leder i styret sa til K7 Bulletin i går (onsdag) at de ikke visste hva resultatet av Foreningen for sitt møte hadde blitt. Kanskje økonomiansvarlig vet det, men da har hun ikke fortalt det til meg. sier Ståle Gjerset. Idrettsutvalget derimot har fått beskjed av, Styret ved leder Ståle, at de skulle få vite om Foreningen for hadde vedtatt Idrettsutvalget sin investering, i dag (torsdag).

Saksgangen Prilisten til Foreningen for skal opp på Foreningsmøtet i kveld. Den er ført opp som sak.

Foreningen for vil ha alle søknadene til prilisten og ønsker ikke at Studentforeningen bare skal

sende over de søknadene som vi har prioritert.

Styret lager så sin innstilling på bakgrunn av søknadene og sender den til Foreningen for.

Styrets tilbakemelding til Foreningsmøtet i kveld om prilis ten. kan altså ikke være en sak. men en melding om hva Foreningen for harv~dtatt.

Investeringer Flere av søknadene om investering på møtet i kveld vil dermed allerede ha fått midler fra Foreningen for. Hvis styrets prioritering har gått igjennom i Foreningen for. skal den riktige totale investeringssummen _som styret har innstilt. være på kr 23.382.

-Glemt SaT I konsolidert budsjett for våren mangler Scandinavian Business Tournament sitt budsjetterte overskudd. Det er det nye SBT-utvalget som skal legge fram sitt endelige regnskap våren 1992, som har kommet med. Det «gamle. SBT som er ferdig dette semestret. står der ikke. Dette har, etter det K7 Bulletin erfarer. ikke vært vanlig praksis i Studentforeningen tidligere. Skal man følge praksis, må man derfor kutte utde anvendt~ midlene fra det «nye. SBTog plusse på tilført med det overskudd som SBT fikk vedtatt i sitt budsjett i forrige semester.

r

\

I NORSK PLANSEMINAR I

- EN SAGA BLOTT Etter f"ll"e år med planseminar var det i år sms i Bodø som stod som arrangør.

Tidligere referater har vist at det var kommet lite ut av møtene. Vi reiste derfor til Bodø med nøkterne forhåpninger for møtet, og med en anelse om at dette kunne komme til å bli det siste norske planseminaret.

Norsk planseminar er et årlig møte mellom representanter fra studentforeningene ved NHH, BI. Oslo Handelshøyskole, Siviløkonomutdanningen i Bodø og Trondheim økonomiske Høyskole. Statuttene sier at planseminaret skal være et forum der planer og aktiviteter skal koordineres, og hvor aktuelle problem kan taes opp og løses i fellesskap. Historien har vist at seminaret ikke haroppf)rlt de krav man stilte til møtet. Med det menes at det har vært mye prat og få løsninger.

re grad går o,'er til å ha møter i forbindelse med sosiale arrangement hvor man likevel treffes.

Møter skal arrangeres hvis noen av skolene ønsker det og det foreligger saker. Denne ordningen utprøves i år og evalueres på et møte i forbindelse med NHHS' høstball.

Etter at alle hadde fortalt om tilstanden i de forskjellige studentforeninger gikk man over til å diskutere høyere utdanning i Norge. Etter en kort debatt ble vi enige om å komme med en felles pressemelding. der hovedpunktene var at man må se høyere utdanning i et nasjonalt perspektiv og at en må unngå en utvanning av det nåværende fagmiljø. Rekruttering til studentarbeid. usaklig markedsføring og sponsorvirksomhet ga også grunnlag for diskusjoner, imidlertid korn det frem få løsninger.

Planseminar er selvfølgelig ikke bare lange møter. det er også sene kvelder og hyggelig samvær. Etter en flott flytur ove!' Mor Norge i strålende vintervær, møtte vi Bodø uten et vindpust og med bare noen få minusgrader.

Hyggelig velkomst og innkvartering gjorde ikke saken værre. Vorspiel. Nyttårsball og nachspiel gikk så slag i slag i 15 timer før OHS dukket opp og vi var klare til å starte planseminaret.

Vi fikk oppleve et flott og intimt studentmiljø hvor tydeligVis de fleste trives. og stemningen i SIBS' Sosialsone sto ikke mye tilbake for et ABBA-stunt i Klubben. Bodø var i det hele tatt en hyggelig opplevelse og vi fikk knyttet gode kontakter som vi vil legge vekt på å opprettholde også i fremtiden.

Siste sak på dagsorden var planseminarets fremtid. Konklusjonen her ble at seminaret i dets nåværende form bør nedlegges og at man i stør-

I Bodø var: Olaf J Stynnoe. eksternansvarlig NHHS Ståle Gjerset. leder NHHS

K7llUllETIN, TORSDAG 14.fEBRUAR 1991

.

De nye pampeassIstentene "

Fredag 8.februar ble det offentliggjort hvem som var blitt assistenter i de fem forskjellige seksjonene til UKEN #92. Disse skal i nært samar. beid med seksjonslederne være med på å styre den enkelte seksjon og vil derfor i aller høyeste grad sette sitt preg på arrangementet Bulle gratulerer med utnevnelsene og ønsker dem lykke til! Vi vil i denne anledning nøye oss med å gi en kort presentasjon av dem, slik at alle skal vite hvem de er og dermed lettere kunne kaste seg over dem i tide og utide med spørsmål, klager, smisking og hva vi ellers måtte ha på hjertet Vi skal imidlertid ikke se bort fra at de vil dukke opp i mer interessante sammenhenger ved senere anledninger.

Bildetekst: De nye uke- slavene. ø.v: Ørjan (info) og Nina (arr). N.V: Asle (revy), Tor-Helge (øko) og Espen (PR).

" , JØRN ØKO-ASS Tor Helge Mitbø, Kristiansand Har tidligere gått på ADH og satser derfor på å bli ferdig på NHH i løpet av 2 1/2 år. Tror selv han fikk jobben fordi han har endel erfaring nettopp på dette områdeti form av tidligere veIV påADH (bl.a. økoansvarlig i styret. medl. i budsjettkomite. høyskolekollegiet osv. ). Påpeker også at han er en bra diplomat og er en omgjenglig type. På tross av at dette er det andre store øko-veIVet han prøvde seg på her på NHH. mener han selv at han ikke er så ensidig som dette tyder på. men at dette bare er et resultat av at han hadde for lite kjennskap til miljøet for å søke en annen jobb. Han har også ambisjoner om videre karriere i NHHS. f.eks som leder.

REVY-ASS

Asle Rønning, Trondheim Denne marme!: , .l, . nes kl, selvskreyen til dette veIVet. Som den første andre genrasjons Dir. Mus. og med oppvekst på Hatleberg ( 0-1/2 år ). var det ingen vei utenom. Med denne bakgrunnen tror han

at han vil passe ypperlig til jobben. For å gjøre den kommende revyen til en minst like stor suksess som den forrige mener han det rette er å se på hva de gjorde da. lære av deres suksess og så heve kvaliteten ytterligere. Han er ikke redd for å bli overkjørt av revysjefens .sterke personlighet» (Sitat). og tror heller ikke det er en ulempe at de begge er med i Dir. Mus. da. de aller fleste i revyen vil bli rekruttert fra musikkmiljøet ved skolen».

PR-ASS Espen Breivoll Gustavsen, Ski Med i FU fra vår 91. og gir klart uttrykk for at dette engasjementet nok vil få 2. prioritet nå. Håper allikevel å gjøre en bra jobb også der. men .vil utover høsten fortløpende vurdere hva som er til foreningens beste •. Ryktene vil også ha det til at han søkte 5 dager for sent. Selv benekter han på det sterkeste at dette er' ha!:15 vanlige måt ' -~ v'!rderf> t.ln ..frtster på. og begrunner det hele med at dersom hall skulle søke ville han være sikker på at dette var noe han virkeligvar innstillt på. Han trengte derfor litt ekstra tid.

MØTE ·I STUDENnlNGET Tirsdag 12. februar ble årets første møte i studentparlamentet avholdt De kaotiske forholdene fra fjorårets siste møte satte sitt preg også på dette møtet. Det var stor uenighet om hva som egentlig hadde blitt vedtatt, noe som kompliserte protokollgodkjenningene. Størst oppmerksomhet knyttet det seg likevel til utlysningen av divisjonsdirektørstillingene i Studentsamskipnaden (SIB).

" , ERIK De radikale som var for en intern utlysning. argumenterte først og fremst med at det ville påføre studentene en ekstra kostnad på 1.5 million kroner. I tillegg hadde mellomlederne oppfattet ekstern utlysningsom et mistillitsforslag. noe som ville vanskeliggjøre den organisatoriske omshllingsprosessen SiB er inne i nå.

De konservative På den annen side argumen terte de konseIVative. som ble støttet av studentenes representanter i SiB. med at Studenttinget ikke var riktig organ å behandle saken i. da den allerede hadde vært behandlet i styret. Et viktig prinsipp er da at Studenttinget

K7-BUllETlN, TORSDAG 14. FEBRUART 1991

ikke bør overta driften av· styret.

Studentinget skal arbeide gjennom sin handlingsplan. ikke ved detaljregulering av styremedlemmene. Dersom ny informasjon korn fram. ville selvfølgelig styret behandle saken på nytt.

Videre ble det hevdet at kos tnadene var betydelig overdrevet. og at det var naturlig at de ansatte ville kjempe for sine stillinger.

Ords~rers dobbeltstemme av-

gjorde Etter en lang debatt ble enden på visa at de radikale vant ved hjelp av møteleders dobbeltstemme. Fem av NHH-representantene stemte mot at Studenttinget skulle be styret om å endre sitt vedtak om ekstern utlysning. En stemte for.

INFO-ASS ørjan Raknes Nilsen, Bergen Hans store fordel som assistent er at den eneste i srus som kan si .UKEN. det høres morsomt ut. Grunnen til at han søkte var at dette virket langt mer utfordrende enn enn utvalg som brigdeklubben og STG. Dessuten var det en klar motivasjon å bli blant de ledende på skolen. Han ville rett og slett bli pamp. I likhet med revy-ass spiller han i BBB. så de skulle i allefall være godt representert.

ARR-ASS Nina Stangnes, Borre Nina møtte dessverre ikke opp til avtalt tid. og var umulig å få tak i over telefon. Vi tar denne nye trenden i STUS til etterretning og håper de er like profesjonelle l sin omgang med alle ":"nc1.....

OMGJØR VEDTAKET Ulf Ile, adm. dir. i Studentsamskipnaden vil ikke utlyse de nye avdelingsdirektørstillingene eksternt Han anbefaler Styret å gjøre om sitt vedtak fra før jul, og vil søke å besette stillingene internt

" , TORE I et notat til Styret i SiB skriver Ulf Lie at lederne har opplyst at de ikke vil søke de eksternt utlyste stillingene som divisjonsdirektører. Tre nye direktører med de tre lederne i Studentsamskipnaden (SiB) som allerede er der fra før. medfører at S iB får ekstra kostnader som man ikke har budsjet tert med for 1991. ForVelferdsdivisjonen som får mesteparten av sine inntekter fra semesteravgiften. har man valget mellom å redusere studentenes velferdstilbud eller å øke semesteravgiften. skriver adm.dir. Ulf Lie i sitt notat.

Styremøte i går kveld Styret i Studentsamskipnaden hadde møte i går kveld. DeF skulle saken opp. Styret har muligheten til å omgjøre sitt vedtak. Stu-

denttinget anbefalte overfor studen tenes styrerepresentanter på studenttingsmøte tirsdag kveld om å gjøre om sitt vedtak om ekstern utlysning. Dette ble gjort med ord styrers dobbeltstemme. Flere K7 Bulletin har sna kket med etter studenttingsmøtet er av den oppfatning at styrets vedtak blir omgjort.

K7 Bulletin får ikke med resultatet fra styremøtet i dette nummer da møtet ikke er ferdig før vår dødlinje har inntrådt.

FILMKLUBBE

Tom kan siH fag I disse magre konserttider på NH~ finnes det andre alternativer her i byen.

Lørdag.var det duket for en NHH-kjen- . ning på Garage, nemlig Tom RuSsell Band

IP BJØRN Stemningen var bedre på Garage nå enn sist bandet gjestet byen; da var stedet Campus-NHH! Den gangen kjente ikke folk sin besøkelsestid. og Campu s var tynt befolket. Nå derimot var fansen møtt opp. inkludert en liten koloni fra NHH. Og den godeste Tom skuffet ikke sitt publikum. låtene som gjengen ved scenekanten ropte på e spilt i tur og orden. 1)rdelig å se at h an h ar god kontakt med sine tilhørere.

De to settene som bandet s pilte satt tett. og det var hele tiden country-rock på sitt beste! Dettevar kvelden da vi kunne bruke lisseslips med god samvittighet og drikke øl som en ekte cowboy!!

pa .Marianne. og .rorsdagsllsken., sa det er vel unødvendig med noen utdypende presentasjon av musikken deres. ';ist de spil/p :;å l'JTTLT v;rr ('3r- · pus tylt til randen. det var knapt mulig å puste.

De av dere som er så morgenfriske at dere så frokost -1V på lørdag. fikk en smakebit på Ompakara. Bandet har hatt et par sanger på Norsktoppen i det siste. men først og fremst er de et forrykende live-band. Kritikkene ha r gitt dem status som et av Norges beste live -band . .... Livligere og mer ekte enn Waterboys .•-Gjengangeren .o g n år de spiller Irsk Reel. gjør de det på en slik måte at Dubliners synes å henge fast i sirup .• Aftenposten.

Fem stjerner fikk LP-en både i Dagbladet og Bulle.

Musikkenerenblandingavfolkemusikkfralrland.

Balkan og Norge ispedd noe rock. I tillegg til at sangene deres har vært spilt ustanselig på NRK og nærradioer j Norge. går Om pafeberen over hele radionettet i Illinois (med Chicago)! Feberenstartet i Elverum i mai ifjor. og når Bergen neste lørdag.

GARANTERT.

DVERGER··O G OMPAFEBER Lørdag 23. februar går vårens første studentnattkro av stabelen. Billettsalget er allerede igang på Platon og Apollon.

Dere må ikke regne med at det blir masse billetter i døra. De Musikalske Dvergene og Ompakara er en salgbar kombinasjon etter at begge bandene har hatt bra presseomtale den siste tida. I tillegg blir det et band i Campus, som spåes en stor framtid i De Ullos-genren, Di Derre. Tilsammen vil dette bli oppi-

mot fem timer musikk, så vi er nødt til å starte ca. kl.21.30. De som vil ha med seg Dvergene, må møte tidlig!

De Musikalske Dvergene Vil gjenta sin suksess fra UKEN 90.•Dvergene 2. heter den nye LP-en som har gitt bandet anseelse langt utenfor Bergen. Selv Oslos musikkpoliti har fått øynene opp for dette bandet og gitt dem gode kritikker. Det sies at Dvergene totalt mangler ambisjoner om å slå igjennom internasjonalt. De er visstnok fornøyde med å møtes hver mandag og d rikke kaffe . Bandet har selvsagt en kaffeleverandør som hovedsponsor... De fleste av dere kan sikkert tekstene

I Campus har de fle ste store norske band opptrådt før de ble salgsvare hos den gemene hop. Vi kan jo nevne Dum Dum . De Lillos. Raga osv. Di Derre har et knippe låter som rett og slett bør bli saJgsvare i platehyllene. Bergensere vil kunne glede seg over balladen .Børs Kafe •. Sangeren i Di Derre. Jo Nesby. er gavunel Svæverist og har tidligere vært frontfigur i E-6. Et høydepunkt under tidligere In~ernaftener. Di Derre er opprinnelig fra Molde. men alle jobber i Oslo. Dermed har de oppnådd status som et slags husband på Smuget.

I fonige uke var de på NRK med musikkvideoen .Hoppbakken •.

Det vil sannsy nligvis bli to n attkroer til med utenlandske artister i marsj april. Endel billetter til denne første nattkroen er la gt av for salg på Merino. Vi beklager a t nattkro-sesongen har kommet så sent igang. men vi ville hellervente enn . å arrangere noe dårlig som kunne skade enattkro. navnets 'renome! '

Av Eivind Brydøy K7.lJUllETIN, TORSDAG 14.fEBRUAR 199 1

KULTUR

• •

Kevin da nser Iglen «Danser med ulver..er historien om helten fra den amerikanske borgerkrig, som ender på «feil side.. Og denne helten er ingen ringer enn Kevin Costner, som spiller hovedrollen i sin

~

BJØRN

Filmen starter i den amerikanske borgerkrigen der Costner opptrer som løtynantJohn Dunbar. Der blir han skadet, men s~tidig dekorert og utropt til helt. Dette gjør at han selv får bestemme sitt neste tjenestested. Dermed bærer det langt ut i ødemarka, til en stasjon i grenseland mot indianerene.

Der møter han en annen virkelighet: stasjonen er forlatt og i dårlig forfatning. Hva som har skjedd vet han ikke, men indianerene ligger nok i bakhodet. Så nå er løytnanten hengitt til seg selv og den storslåtte naturen ute i villmarka.

Han kommer etterhvert i kontakt med Sioux-indianerene. I s tarten er det hele preget av redsel og fiendtlig holdnin g, men h an klarer litt etter litt å bli venner med Siouxene.

Spesieltv.h.a. el hvit k-::~'1e "'nm bor hos indianere ne. Hun kan ~nakke engelsk, og på denne måten lærer indianer og hvit hverandre å kjenne.

Det eren nyverden som møter den amerikanske løytnanten, og han blir mer og mer fasinert av den. Den kulturen og levemåten som indianerene oppviser gjør sterkt inntrykk på han: og han får eget telt i leiren.

Dermed lever han mer og mer som en indianer. Vi øyner romantikk mellom de to hvite i leiren, og det ender med at løytnanten gifter seg og blir en «ekte> sioux.

Men hæren tar «sin indianer- til

fange når han skal hente sine siste ting på stasjonen. De tror ikke et ord av hva han sier og fører han dermed tilbake «sivilisasjonen- og vil straffe han. Så langt kommer de ikke, for Costners nye venner befrir han, og «slakter- ned hærens menn.

Filmen ender med med at Costner og hans nye koneJorlater Siouxene, for hæren leter etter løytnanten, og han vil verne indianerene.

Likevel forteller rulleteksten etter fIlmen at de siste siouxeroverga seg noen år senere, og dermed tok en viktig epoke slutt.

Dette er en film om indianere og deres levemåte: og deres kamp mot de hvites overmakt. Måten de hele tiden måtte være i.beredskap for å verne om sitt land. Det er endel morsomme hendelser oppi alt alvoret, som gjør at en får brukt lattermusklene. Men først og fremst tar filmen opp et alvorlig tema, og Kevin Custner klarer gjennom sin rolle å formidle det på en bra måte.

Flmen gir rom for mye ettertanke hele veien, og det gjør den engasjerende.

Det er ikke lagt noe imellom når det gjelder filmingen av de ullike scener, og noen vil nok reagere på det. Men filmen blir på ingen måte noen stygg film av den grunn.

Denne fores tillingen har blitt en stor suksess i USA, og det skulle ikke være noe i veien for at det samme skIer her tillands. og til alle jenter kan det Jo fortelles atY .... rtn viser hele kroppen sin in natura, og det er kanskje grunn god nok for å bruke noen kroner på fIlmen!

Kevin danser, så det er bare .å danse med: God fornøyelse.

Kevin Costner ._._-. _ ._-- --_._-- - ---_._ -_. _ - _._-._- ---. _---~=-==--.-.

Ukens berikelse:

FRIDAS ·HAVFRUER «Havfruer. , et teppe av Frida Hansen er en gave fra Foreningen for til NHH. Gaven ble gitt i 1990. Frida Hansen er en av de største skikkelsene innen norsk tekstilkunst med svært stor anseelse internasjonalt

~

MIKAL

Frida Hansen ble født i 1855 og da hun så TIdemand male skisser til «Bryllups toget gjennom skogenbestemte hun seg for å bli kunstner. Hun begynte å veve rundt 1885. Frida Hansen var teknisk en banebryter og hun bygget sine teknikker på gamle norske tradisj oner. Hun u tviklet gamle teknikker og s kapte nye som gjorde henneverdensberømL HAVFRUER er et eksempel på d et s iste. Her benytter hun transperntteknikken. Teppet går fra gulv til tak og motivet er to havfruer. Den ene av dem strekker seg opp mot lyset og luften mens den andre holder henne igjen. Fargeneervakre og gir assosiasjoner om havet. Havfrue. ,"

K7~WEnN.

TORSOIG lA. FEBRUAIIT 1991

.;

motivet ser en igjen i fle re av hen nes tepper. Det kan symbolisere hennes syn på kvinnenes frigjøring fra sine kj øn nsroller, hun selv syntes aldri å finne seg i de gjeldene normer for hva en kvinne skulle sysle med. Et eksempel på hvilken anerkenneise hun nøt i sitt hjemland er dette sitatet fra Stavanger Mtenblad fra 1895:>Gid vi hadde mange Damer med slig Energi og Dygtighed-. . , . , . < , ". "

G,

1:

•

........

•

·,...

~

-- - .......

--

Hvilken kaffe byr du på hvis du får uventet besøk?

Gevalia.

~..

.

,

-- ,

'

T

Elise Skjold Rønningen IV

. Ali fres k kaffe. Den er god!

Geir Bangs\Uld. Sam!. Øk.

Byr heller på brus. te eller lignende.

Kaffe er gift. (

la7 ~unctfn for 20 nr øf6cn Sakset fra K7 Bulletin nr 4/ 17.2. 1971

------------------------------------~

Leif M. Solstad IV Te

Frode Hogstad I

Medisin

Vedr. sensuren i Makro Fagutvalget vedtok på møte i går å sende kollektiv klage over uventet og urimelig streng sensur ved eksamen i grunnkurset i Makro sis tsemester.

Den er sendt Rektor og Kollegiet og skal behandles av sensorgruppen før Høyskolens organer tar a,vgjørelsen.

Kopi av klagen vil bli slått opp på Foreningens tavle.

De upolitiske tillitsmenn Hovedargumentet som motstanderne av støtte til NHH-gruppas informasjonsardeid førte til torgs på siste foreningsmøte var at viss slik støtte ble gitt. ville det skape presedens og «det utroligste kunne komme til å skje •. At det i virkeligheten var et klart politisk standpunkt. nemligja til EEC, ble imidlertid tydelig under innlegg til de fleste av motstanderne. (....... ) Det har nå blitt innført en praksis hvor et styre valgt

av NHH-studentene på et såkalt upolitisk grunnlag så fort det kommer opp et spørsmål med tradisjonelt politisk tilsnitt. kan true med å gå av viss det ikke får sin vilje. En slik praksis tilsier at valget aven rekke tillitsmenn i NHHS må gjøres til gjenstand for klare politiske vurderinger. Formannens_ uts pill må derfor føre til at spørsmålet omkring politisk valgte tillitsmenn nå tas opp til en b red og redelig deb att i NHHS. Den tilsløringslinje som de konservative krefter har klart å føre på dette området har nå heldigvis spilt fallit. J a n ErikJohannessen børvære den første til å føre debatten på rett spor.

Ole Berretjord.

S~riv

J.O.Koss

til og i Bune!

. Dødslinja må ove rholdes. Infostoff som skal være med i neste utgave, må være redaksjonen i hende senest tirsdag

Ny innredning i Klubben ( Ved å flytte bardisken oppnår man automatisk to andre store fordeler. Det er stort behov for et mindre rom der man kan drive de forskjellige aktiviteter uforstyrret.

Ved å innrede bomberommet vil vi avhjelpe dette behovet. Dessuten vil bomberommet være et fint sted å «slippe unna. høy talerne ved diskotekarrangementer. Ved å lage en vegg får vi et passe stort lager i Singsakerbakken. Talerstolen bør nå med fordel plasseres midt på kortveggen fordi dette fører til minst dødvinkel. Kjell H. Risberg.

Sist søndag var det som kjent nachspiel i Klubben med Wesensteen som gjester. Kirsti Sparboe turde derimot ikke å stille opp. At NHH-studentenes renomme var så dårlig blant det annet kjønn h adde vi nu ikke trodd .....

må leveres i~nen ~and~g

ki l 000 . A lta nnet kll200 . Alt stoff må leveres på Macintosh diskett, med utskrift.