K7 Bulletin nr 01 - våren 1991

路'

....i }. t

.

," '

,

=--------_._-------------~"--

bulleleder ,- - - - - - - - - - ,

PROGRAMERKLÆ.RING

H

eltfraKåreSyvertsens immatrikulering harden første Bullelederen omhandlet den nye redaksjonens programerklæring. (Like sikkert er det atfå av målsetningene som møysommelig utbroderes. gjennomføres i noen særlig grad. Vt vil selvfølgelig opprettholde disse tradisjonene).

Den erfarne Bulleleser vet at denne svulstige klisjefyllte programerklæring er den samme fra år til år. Umiddelbart kan dette oppfattes som lite rasjonell selektering av stoffutvalget i en til tider svært så spennende avis. Imidlertid kan denne tradisjon begrunnes i den travelhet som ofte oppstår i en avisredaksjon like før dødlinjen. Denne Bulleredaktør hadde tenkt å bryte programerklærings- _ tradisjonen og istedenfor skrive en mer dyptpløyende lederartikkel. Men en time før dødlinjen gir vt etterfor tradisjonsbæreren i oss. Til glede for eventuelle lesere. og på utallige oppfordringer gir vi dere den tradisjonsrike programerklæringen:

, -La det med engang være sagt; vi har meget høye ambisjoner og vi er villige til å ofre myefor at våre lesere og annonsører skal bltfomøyde med vårt produkt. Observante lesere har kanskje allerede merket seg visse endringer på lay-outfronten. Redaksjonen håper med dette å oppfylle flere målsetninger samtidig. -gjøreavtsen mer elegant. mer oversiktlig. mer leservennlig,og mer informativ. Vtønsker kort sagt å bli bedre på alle områder.

Selv om det ikke er pent å være åpenlyst kresen. ser vt oss tvunget til å innføre et strengere og mer gjennomgripende stoffutvalg. Slik blir det god plass til dristigere og mer engasjerende reportasjer.

Vanligvis tilsier kompromisser og minste-jelles-multiplum-løsninger en kjedeligere og mindre helhetlig profil (men desto lengre redaksjonsmøter). Vårens redaksjon består av medarbeidere med rik erfaring fra studentmiljøet ved NNH. Vi er på ingen måte noen ensartet gruppe.

Her har vi helt klart å gjøre med kultur og motkultur. Begge med tradisjoner I ~ re som sju.Dell. Fordi det altse. :' .:æ fmnes noenfelles ideologisk plattjormfor denne redaksjonen. har vi i stor grad valgt å signere artiklene. ~ står det den enkelte fritt til å bruke ordet som et retOrISk redskap. eller som et middel tilfølelsesmessig kommunikasjon. (Dette avsnittet kan i enkelte pro!!ram~rk~­ ringer avvike fra standardmalen, og ma i sltke tilfeller redigeresfra gang til gang. Red.anm.)

V år primære målsetting er å være et organfor debatt og kultUr. der vi særlig ønsker å styrke det sosiale miljøet t foreningen. Seriøsiteten skal på ingen måte ta overhånd.

Viføler at klubben-referater. konsertanmeldelser,ftlm- og bokanmeldelser. og ikke minst -D UVERDEN DUVERDENalle har sin plass i vår skoleavis. Kort sagt ønsker vi å tilstrebe balanse; noe seriøst. men også endel useriøst; noe eksternt. men mest internt stoff. Vi ønsker velkommen til et nytt og mye bedre Bulle.Erik Garen

-------- -- - - -

TILBAKE TIL HØYDEN? Er Norges Handelshøyskoles tid som selvstendig institusjon over? Vil vi bli fullstendig oppslukt av Universitetet i Bergen?

Mener statsråd Gudmund Hernes alvor når han lufter ideen om en sammenslåing mellom Høyskolen og Universitetet? Skal vi sette oss på vår høye hest og kontant avvise tanken, eller skal vi seriøst vurdere den. Statsråden vil jo se på organiseringen av høyere utdanning. Hva er da mer naturlig enn også å vUrdere å slå sammen statlige institusjoner som driver med det samme innen samme by.

Kommentar av Tore Kristiansen

tenskapelige høgskolen (AVH) og Norges Tekniske Høgskole (NTII) slått sammen til et universitet sammen med Vitenskapsmuseet. I tatsråden bruker selv ut- over femten år hadde den «paraplytrykket «en føderativ struk- en. som ble lagt over disse tre. ingen tur etter amerikansk møn- reell myndighet. Men så plutselig ster•• og dette innebærer at . var det noen som bestemte seg for at Universitetet i Trondheim (UNIT). det fremdeles vil være to institusjoner under en slags paraply. De uli- skulle være et universitet og ikke to ke delene innen en slik struktur vil høyskoler. Norges Tekniske Høgsannsynligvis få ha sine egne poster skole (NIH) stritter imot så godt de kan. men utviklingen går ubønnpå statsbudsjettet. og midler de greier å skaffe selv. ved for eksem- hørlig mot en tettere integrasjon pel oppdragsforskning. vil de få til slutt. et universitet. kunne bruke uten at den andre part NTH har mye av skylden selv i en slik «union- kan influere på det.

Nå kan ikke situasjonen i Trondheim sammenlignes helt med den i Vi må ikke forskanse oss her ute Høyere utdanning trenger å gjen- Bergen. NTII var den klart dominomgå en omfattende endring. Det nerende bærebjelken i det univerer tross alt 201 utdanningsinstitu- . sitetet som ble dannet. NHH vil bli en lillebror i forhold til UiB. I tillegg sjonerover gymnasnivå ilille Norge.

Det er kanskje ikke så rart at man kan man vel si at NTH ikke har hatt tenker på å slå sammen noen insti- det beste samarbeidet med de andre delene innen Universitetet i Trondtusjoner som ligger nær hverandre. heim. NIH har i beste fall 000 trådd Je~ tror ikke det er så lurt at vi forskanser oss her l Breiviken. Det har , provoserende overfor A VFI, og h ar___~ vi gjort alt for lenge. NHH bør ikke ikke ØnSKet noe samarbeid. Et 'e ksempel her er da forslaget til ny slamre døren igjen. men heller utvide samarbeidet med Universitetet universitetslov ble lansert l. februar 1989. Det innebar en sterkere ini Bergen. der det er naturlig som to tegrering av de to høyskolene. selvstendige institusjoner. Universitetet har også et ansvar her. Uni- Rektor Dag Kavlie ved NTH uttalte versitetet bør ikke opptre som en tilAdresseavisen samme dag at han storebror overfor NHH. Det vil i så fryktet at den syd~uropeiske stutilfelle ikke virke stimulerende på diemodellen som de har på samarbeidet mellom de to institu- skulle overføres til NTH. NTHs dell erden kjappe amerikanske. Det sjonene. skal bemerkes atAVHs modell. slik som universitetenes og også NHHs. Kan vi stole på politikerne?

Selve modellen som Hernes hen- er bygd på den tyske tradisjonen.

Studentene ved Nm støtter ikke opp viser til, trenger ikke i utgangspunktet å være noe «farlig. for NHH. om sin ledelse i dette spørsmålet.

Men. og det er bestandig et men i Sverige skremmer også slike saker. I Norge har vi et deI Sverige integrerte man handelspartement som standhaftig kan høyskolene som økonomiske fafølge sin oppsatte rute. selv om det kulteter inn under universitetene. tar decennier. I tillegg vil kanskje ikke Gudmund Hernes være stats- Denne utviklingen er nå satt kraftig i revers. Nå oppretter svenskene råd i en femten-tjue år framover handelshøyskoler som en deler av heller. Det kan komme andre statsråder med helt andre oppfat- universitetene. Svensk næringsliv ønsker at handelshøyskolene .skal ninger som endrer på Hernes' forutsetninger. senere. Stortinget kan helt ut av universitetene. Selv om vise seg vanskelig å lite på i slike svenskene gjennomfører reformer nasjonale spørsmål. Der er det jo trenger ikke det å bety at vi skal som kjent distriktsinteressene som kopiere alle de dårlige ideene deres. dominerer.

S

Trondheim skremmer I Trondheim ble den Allmennvi-

SATS & LAYOUT ved

I REDAKSJONEN Christine Kim Tore Kristiansen Kine Gjerde Else Harloff Hilde Jeppesen Ingrid Martensson

K7-BUllETIN, TORSDAG 24. JANUAR 199 1

MIB VI V III III III

Gro Stava Erik Garen Knut A. L. Iversen Mikal Lerøy Bjørn A. Løken JørnLimi

III Il Il Il Il I

Grafisk Senter NHHS Geir Harald Aase VII

"((Jjomnø q,!;, ~tQmtt

00

ANNONSEPRISER: Helside 6000,Halvside 3000,Kvartside 1800,Spaltemm4,tillegg for uferdig materiale

Vi skynder oss langsomt

Femten måter

å bli syk på.

1. Tenn en sigarett. drikk noen kopper kaffe.

2. Begynn å planlegge dagens bekymringer allerede tidlig om morgenen.

3. Bli sint for den minste bagatell.

4. Skynd deg til forelesning i siste minutt.

5.

Arbeid med sammenbitte tenner og gjør mer enn du orker.

6. Gjør alt selv. andre kan jo allikevel ingenting.

7. Arbeid også mens du spiser. Det går utmerket an.

8. Gå aldri. bruk bilen selv til postkassa.

9. Unngå Idrettsutvalget. ØVL godkjennes under tvil. jfr. 120g 14.

10. Studiene skal gå foran familie og venner.

11. Dyrk aldri avstressende ftitids-sysler. ~12. Spis mye og kraftig mat sent på kvelden. .~ • Hvis du er siglivet - arbeid også om natten.

14. Røk og drikk meget. helst alene.

15 . Vær ikke lykkelig.

Kvinnelige funksjonærer er moderasjonsårenes vinnere. finner vi i samme utgave av Økonomisk Rapport. I løpet av de siste årene har de kortet inn på guttas forsprang i lønnsracet. Taperne er mannlige arbeidsledige og langtidsutdannede av begge kjønn. Likestillingsloven er 13 år gammel men framdeles utgjør timelønna for kvinner bare 89% av det menn tjener. Forspranget er redusert med 5% det siste året. Verden går altså framover. om enn ikke så brått... ...

Logostikk Logoen til Vital. som selskapet nå , bruker aktivt i sin markedsføring. kan bli dømt for plagiat og forbudt å bruke. Det skriver Kampanje Bulletin. et nytt nyhetsblad fra Kampanje. Norske representanter for det multinasjonale selskapet Akzo tar nå rettslige skritt mot Vital. De mener selskapet har kopiert Akzos firmaemblem som er velkjent innen internasjonal bedriftsprofilering. Vital tar saken med stor ro og har ingen kriseplan dersom det skulle bli aktuelt å forandre logoen. Vi er ikke forsikret. ...... .

Krise giør frisk Iflg. en undersøkelse referert i ØkonomiskRapportnr. 2/1991. harsykefraværetfor menn sunket med 17% siden 1985.

Ifjor lå en gjennomsnittlig industriarbeider til sengs hver 13. dag. Også for kvinner har fraværet gått ned. Såvel antall sykedager som antall sykdomc;tilfeller er redusert.

Både ill og NHO mener fraværet viser klar sammenheng med konjunkturene. Nedgangen var størst fra 1987 til 1989 da også arbeidsledigheten steg raskest.

Men - ingen grunn til å juble for tidlig. ~~ sykefraværet her j landet ligger fortsatt , ;obbelt så høyt som for 20 år siden ....... .

Sannhet om sienerthet Visste du at: - 400A! av befolkningen betrakter seg selv som sjenerte?

- Noen mennesker har en nedarvet tendens til sjenerthet?

- Mennesker med blå øyne er mest sjenerte?

- Sjenerte mennesker tjener mindre enn andre og har vanskeligere for å komme seg videre i sin karriere?

- Sjenerte mennesker vanligvis har mindre selvtillit. at de derfor venter seg å bli avvist og forlanger mye av seg selv?

Ovenstående er hentet fra boken cConquering Shyness: The battle anyone can Win. av Jonathan Creek. Iflg. Creek er det tre hovedtyper av sjenerthet a) sjenanse som gir seg JYsiske utslag (sommerfugler i magen. svette. rødme) b) engstelige tanker (Hva om de ikke liker meg?

Jeg vet jeg ikke kommer til å føle meg vel) c) mangel på sosiale ferdigheter (ikke vite hvordan man innleder en samtale) Selv om de fleste mennesker har trekk fra alle kategorier. kan de ta i bruk skreddersydde programmer når de har bestemt hvor hovedvekten av problemene ligger. Vi jobber med saken .....

K7-BUllETIN, TORSDAG 24 JANUAR 199 1

-------. - - - - -

styreleder-----------1IIIIiIIIt.

VELKOMMEN TILBAKE!

I

karos ønsker alle velkommen tilbake til Breiviken etter en velfortjent juleferie.

Spesielt er det hyggelig å kunne ta i mot 72 nye studenter, som nå er innviet både i studiet ved Institutt for samfunnsøkonomi og i studentforeningens seder og skikker. Ta vel i mot dem!

I de kommende dager og uker foretar mange underutvalg og interessegrupper rekruttering for semesteret. Bruk dine friske nyttårsforsetter og store tiltakslyst til å ta et tak for fellesskapet! Vi vil særlig oppfordre l.kullister som ennå ikke har engasjert seg til å gjøre studietiden til en minnerik periode i livet. Mulighetene ligger åpne, og vi har både hjertrom og husrom.

Vi i Ikaros begynner nå å komme inn i våre oppgaver, og vi kan love at det er inspirerende å føle all aktiviteten på pulsen. Styrerommets kontordør er åpen for alle, enten du lurer på noe eller bare vil slå aven prat. For oss er kontakten med flest mulig studenter avgjørende for hvordan vi skjøtter våre verv.

Ikaros ønsker alle lykke til med sempst~­ ret, både på det faglige og det sosiale plalli

STIRETS KONTORTIDER Mandag-Fredag 10-12 Onsdag 8-10

SlYREMØTER Mandag 8-10 TIrsdag 8-10

FORENINGSMØTE I DAG

I

dag holdes årets første foreningsmøte. Mange interessante og ikke minst viktige . saker skal tas opp. så det er viktig at akkurat du møter opp for å si din mening.

NHHS har ennå ikke valgt vararepresentant til styret i SiB. og dette må gjøres i dag. Informasjon om vervet kan fås på styrekontoret. og her kan du også melde deg som kandidat.

Det er også en ledig plass som medlem i Internasjonal Komite. De som er interessert i å stille kan si fra til Ikaros. og informasjon kan også

K7-BUllETIN, TORSDAG 24. JANUAR 1991

fås fra komiteens leder. Marianne Romslo. Denne komiteen har ansvaret for for å ta i mot de utenlandske studentene ved NHH. og dette er en flott mulighet for alle som ønsker å bedre kontakten mellom de norske og andre studenter.

Stortingets Kirke- og Undervisningskomite uttalte tidligere i høst at flere norske institusjoner bør få utdanne siviløkonomer. Dette eren viktig utdanningspolitisk sak som både Høyskolen og NHHS jobber med. Mer info +forslag til uttalelse fra NHHS finnes i FM-infoen.

Utdanningsminister Gudmund

Hernes Har uttalt at de vitenskapelige høyskolene bør legges inn under universitetene. Denne saken tas først opp til bred debatt med forslag til vedtak på neste foreningsmøte. I dag vil det komme en kort info.

Det er nylig opprettet et nytt utvalg som skal koordinere ulike studentarrangementer i Bergen og sørge for felles markedsføring. Styret vil foreslå at NHHS blir medlem av dette utvalget. StudentOrganisasjonenes Felles Arbeidsutvalg.

Dagens temadel er avlyst pga.

Kong Olavs død.

o

DAGSREVY PA MONITORER For alle som bruker lesesalen på Merino på • kveldstid vil det nå bli mulighet til å få med seg NRK Dagsrevyen. Den sendes nemlig på monitorene hver kveld.

En stor takk til vaktmester LUand som har fikset dette!

NYHETER

Endelig: Særområde •I u-Iandsøkonomi Fagutvalget har de siste årenearbeidet for opprettelsen av et eget særområde i u-Iandsøkonomi på siviløkonomstudiets . 2. avdeling. Takket være ve1-. villig innstilling fra de aktuelle institutter, kan mye tyde på at NHH vil kunne tilby dette fra og med høstsemesteret

disse kursene fortsatt vil kunne tilbys i Internasjonalisering og internasjonal økonomi.

De nye kursene De nye kursene blir interne i det nye særområdet. Forretningsvirksomhet i den tredje verden tilbys av instituttene for foretaksøkonomi.

organisasjon og markedsøkonomi.

Kurset omhandler spesielle problemer knyttet til drift av privat næringsvirksomhet i u-land. Utviklingsprosesens økonomiske og kulturellegeograjitilbys av Institutt for geografi. Kurset gir en in nføring i miljømessige. institusjonelle og andre rammebetingelser.

Perspektiver Særområdet vil behandle emnet fra forskjellige s tås teder. og burde gi et pers pektivrikt tilbud til interesserte studenter.

av JONE FRAFJORD Fagutvalget NHHS

1991.

D

t var på et foreningsmøte østen 1989 studentforeingen gikk inn for et utvidet undervisningstilbud innen utviklingsøkonomi. Fagutvalget hadde arbeidet med saken allerede før dette vedtaket. og Harriet Solheim og Torkel Bugten har fremmet saken overfor Kollegiet på vegne av FU. Saken blir behandlet av Kollegiet i slutten av måneden. og ettersom de fem involverte institutter er positive. tyder mye på at forslaget som blir fremmet vil bli vedtatt.

Fire kurs Særområdet vil i utgangspunktet bestå av fire kurs. hvorav to allere. de tilbys aylnstitutt for samfunns, økonomI i særområdet for Internasjonalisering og internasjonal øko, nomi (INT 1600 og 1700). Disse kursene~ireninnføringihhv. sam,;,:,"'(unnsØkPflomiske probl~fuer knyi~ t.; \HeHll vekSf og 1:1tvUlling 1~n tiloake'Ilsgende jordbruksøkonomi. og ,sentra le mikro- og makroøkonomisj{e priVsipper for god bistandsforvaltning. FOl1?lageUnnebærer at Salvador Dali: Geopolitisk barn som betrakter det nye menneskes fødse l (943).

-IS IVØK .~ AGDER • Stortinget har gått inn for en siviløkonomutdanning i Kristiansand. Samtidig skal det vurderes om det skal bli siviløkonomutdanninger i Stavanger og Trondheim. øv TORE KRISTANSEN

D

et er kandidatene fra Agder Distriktshøgskole (ADH) som nå kan bli siviløkonomer.

Det var en enstemmig kirke- og undervisningskomite i Stortinget som i forbindelse med budsjettinnstillingen. vedtok dette. Komiteen har likevel satt en forutsetning om at ADH har et studietilbud som faglig sett er godkjent som et fullgodt siviløkonomstudium.

NHH reågerer Høyskolen har reagert på dette og har sendt et brev til Stortingets presidentskap. I brevet skriver Høyskolen at et studietilbud. jevngodt med et siviløkonomstudium. såvidt oss bekjent. ikke foreligger. Norges Handelshøyskole foretok så sent som i mars i fjor en omfattende faglig vurdering av dette spørsmålet. og Høyskolen understreker at den ikke fant å kunne gi noen entydig konklusjon i positiv retning.

For liten stab Høyskolen påpeker at den faglige staben er for liten. og spesielt mangler de toppstillinger. Dette gjør attilbudet blir for svakt både i bredde og faglig dybde. Høyskolen avslutter sitt brev til presidentskapet i Stortinget atADH i så henseende ikke tilfredstiller de krav som stilles ved akkreditering i internasjonal s ammenheng.

o

Hernes ' tenker høyt:

SLA SAMMEN NHH OG UIB Norges Handelshøyskole skal slås sammen med Universitetet i Bergen. Dette er en mulighet som statsråd Gudmund Hernes vil ha frihet til å vurdere i forbindelse med at han skal se på organiseringen i utdanningssystemet.

I løpet av våren vil det komme en stortingsmelding om høyere utdanning. Denne vil blant annet ta for seg organiserin gen innen høyere utdanning. Hernes tenker seg er at nærmere samarbeid . samlokalisering og eventuelt sammenslåinger vil være fornuftig for det man egentlig skal gjøre; nemlig å drive med undervisning og forskning.

NHH-UiB samarbeid Det er imidlertid nytt at man også kan tenke seg å legge de vitenskapelige høyskolene inn under universitetene. Det eksisterer allerede idag et samarbeid mellom NHH og Universitetet i Bergen på mange områder.

mens statsråden har sagt at han vil vurdere en s ammenslåing til en føderativ struktur etter amerikansk mønster. Dette gjelder også de vitenskapelige høyskolene i Oslo som kan bli lagt inn under Universitetet i Oslo etter samme modell.

NorgesneHet Statsråden skal bygge opp et Norgesnett i høyere utdanning.

Dette skal være basert på en horisontal og en vertikal arbeidsdeling. Sagt på en annen måte: Vi har for lite ressurser i Norge til at alle kan etablere de utdanninger de ønsker.

Sivøkutdanningen Statsråden bruker selv siviløkonomutdanningen som eksempel. Den ligger på tre plasser idag. og han vil ikke ha nye studier på nye steder. Årsaken er enkel. Miljøet er for lite i Norge. og med en overetablering vil det være institusjonen vedkommende er utdannet fra som teller og ikke tittelen. Denne utviklingen som en har i Sverige. ønsker ikke Hernes skal bli gjeldende for Norge.

K7-8UllETIN, TORSDAG 24. JANUAR 1991

ETER

Mellomfag i samfunnsøkonomi ved NHH? Prorektor Victor D. Norman bebuder et mellomfagsstudium ved Høyskolen. Dette kan vi etablere raskt og uten at vi trenger mer ressurser, sier Norman, men han påpeker at Høyskolen ikke har noen planer om videre studium. av TORE KRISTANSEN

D

et var i irnmatrikuleringstalen til grunnfagsstudentene i samfunnsøkonomi at prorektor bebudet et slikt studium. - Vi kan meget lett og uten ekstra tilførsel av ressurser lage et mellomfag. og hvis dere ønsker det. sa Norman til de nye studentene. så kan vi uten vanskeligheter gjøre det. Selv om han også understreket Høyskolen ikke har .

noen planer om et videre studium. og at også det nye årsstudiet i samfunnsøkonomi er et eksperiment. foreløpig begrenset ill to år.

Allerede topputdanning Høyskolen har allerede utdanning i hovedfags- og doktorgradsnivå innen samfunnsøkonomi. og det er direkte samfunnsøkonomisk ulønnsomt at vi ikke også skal drive utdanning på grunnivå. hevdet prorektor. Utgangspunktet er at Høyskolen utgjør det klartnasjonale~gdepunktisamfunnsøkonomi

sammen med Sosialøkonomisk In-

Methlie inviterer til:

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNINGEN Rektor Leif B. Methlie sier et klart nei til flere økonomiske doktorgradsutdanninger ved andre institusjoner i Norge. Methlie iilav TORE KRISTIANSEN Dette gjorde rektor i sin velkomstale til Fagkonferansen i bedriftsøkonomiske emner som samlet 180 forskere fra hele landet på NHH i begynnelsen av januar. Skal vi ha en forskerutdanning på et internasjonalt nivå. er det nødvendig med tilstrekkelig bredde i fagmiljøet.

Det er bare Norges Handelshøyskole som har dette idag. Og Methlie fastslår at promosjonsog eksamensretten fortsatt må

viterer istedet de aktuelle institusjonene til et samarbeid om forskerutdanningen. ligge hos Høyskolen; men. UDderstrekerMethlie. utdanningen kan gjerne ligge i distriktene.

Universitetsrådet koordinerer Universitetsrådet (det er en samling av universitetene og de vitenskapelige høyskolene) har nå satt igang et arbeid med dette. fortalte rektor Methlie som er fungerende leder for Universitetsrådet i rektor Inge Lønnings sykefravær. Det kommer en stortingsmelding om høyere utdanning til våren. og i det Norgesnettverksom skisseres der. vil dette være et viktig punkt.

Hvordan kiøpe deg god samvittighet som varer

et helt semester

K7-BUUETIN, TORSDAG 24. JANUAR 1991

s d tutt 'red Universitetet i Oslo.

Ikke samarbeid med UiB For noen år siden forsøkte Høyskolen å innlede et samarbeid innen samfunnsøkonomi med Universitetet! Bergen. men UiB var ikke interessert. Ved opprettelsen av årsstudlet i samfunnsøkonomi har riktignok UiB henvist avviste søkere til sitt eget grunnfagsstudium hit til Høyskolen. men disse studentene er ikke sikret direkte adgang til mellomfagsstudiet. De må kjempe blant andre søkere om de 200A! siste plassene. Dette har vakt reaksjoner ved Høyskolen og lederen iAvdelingsrådet for økonomiske fag. Rolf Jens Brunstad. sa tll StudVestfør jul at i den situasjonen får vi kanskje opprette vårt eget mellomfag. - Vi skal ta vare på våre egne studenter.

Prorektor bebuder m81lomfag i samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomene immatrikulert Prorektor Victor D. Normann ønsket studentene i det nye årsstudiet i samfunnsøkonomivelkommen til Norges Handelshøyskoav TORE KRISTIANSEN Institutt for samfunnsøkonomi satser på dette studiet. sa prorektor. og vi skal legge vekt på at det er et studium ved NHH. Det er ikke hvilket som helst universitetsstudium der man kan fIlosofere i det vide og brede i lange tider!

Integrering i studentmiljøet Dere må integreres i studentmassen. sa prorektor til de nye studentene. Det er et bevisst

KJÆ.RE NHH' er Håper du har hatt en deiligjuleferie. og at du nå er klar til å ta fatt på et nytt semester med liv og lyst. Lånet er innkassert. og du har lommene fulle av penger- for en gangs s kyld! Menhusketduå betale SAIHtierne da du i iveren etter å få det etterlengtede lånet betalte semesteravgiften? Vet du a t dine semestrielIe tyve kroner går til mennesker som aldri føler seg rike ... ikke engang i begynnelsen av hvert s emester. De fleste av d isse menneskene har ikke en gang semestre ... Ønsker du å være med på å dra lasset for en mer rettferdig verden?

SAIH-tierne betaler du i studentekspedisjonen. Dine tyve kroner blir til HUNDRE når Norad og UD har deltatt med sine 80%. Og tenker vi realkjøpekraft blir de til enda mer når de kommer til nytte i et fattig tredje-verdens-Iand. Så. kjære medstudent. dette er en pengeplasseringsom er garantert lønnsom! og den gir full uttelling i form av god

le. Han presiserte at de skal begynne på et studium som er et eksperiment" foreløpig har det bare finansiering for to år. forsøk på reell integrasjon ved a t dere bw !elles lOrelesntngermed sMløkonomstudentene.

Eksperiment Dette årsstudiet er et eksperiment. påpekte prorektor Normann. både formelt og reelt. Vi får håpe dere er ferdige innen to år. for det er så lenge vi har fått finansiering. I tillegg har Kollegietvedtattatdette skal være en prøveordning. Reelt sett er det også et eksperiment ved at det er første gangen vi har utdanning i samfunnsøkonomi på grunnivå.

samvittighet som varer helt til neste semesterstart ...

SAIH er studentenes og akademikernes egen bistands- og solidaritets-organisasjon. De driver utdannings- og helserettede prosjekter i 6 forskjellige land i Afrika og Syd-Amerika. I tilegg drives det informasjonsarbeidet her hjemme med blant annet to store årlige kampanjer. SAIH har lokallag på høyskoler over s tore deler av landet.

Er du interessert i å høre mer? Du velkommen til å ta kontakt med oss i FIA. SAIH's lokallag på NHH!

av KIRSTEN S. NATVIG, SAIH

NYHETER

AIESEC I KRISE ?• Er AIESEC-Norge ikrlse? Det kan være betimellgå stille spørsmålet.

Det ble ikke valgt nye ledere i organisasjonen på nasjonalkonfe-

ransen ved NHH i midten av januar. De skal riktignok ikke tiltre før til sommeren, og det blir tid til suppleringsvalg, men den . usikkerheten dette skaper i organisasjonen kan være uheldig. av TORE KRISTANSEN

AIESEC hadde sin nasjonalkonferanse ved NHH i midten av januar. Det var der meningen å velge et nytt arbeidsutvalg. bestående av fire personer. og det hadde vi tenkt å referere her i K7 Bulletin. med bilde av de bolde. staute studentene som skallede den nasjonale avdelingen av verdens største studentorganisasjon. Men den gang ei.

Fristen utsatt Fristen for å melde seg som kandidat var ved midnatt lørdag kveld. og ingen hadde kommet opp. Dermed grep en av de gamle pampene mikrofonen i discoboksen i Klubben (middagen på Hotel Admiral ble etterfulgt av et nachspiel i Klubben) og opplyste om atfiisten var utsatt med åtte timer til klokken åtte søndag morgen. Dette til tross. konferansen (eller national conferenee som det heterpåAlESEC-språket) fikk ingen nye ledere (eller ne. som står for national committee).

Organisasjonsendring Den nye ledelsen i AlESEC-Norge skal bes tå av bare fire personer. tidligerevardetsju. Nå erdet redusert. og de fire skal få en godtgjørelse som er lik et studielån for ett år. I fjor var det også noen problemer med å få valgt alle sju på nasjonalkonferansen. bare fire ble valgt og de andre tre ble supplert etterpå.

Kraftig lobbyvirksomhet AIESEC er kommet i en ganske vrien situasjon. opplyses det fra AlESEC-kontoret. fordi den nye ledelsen må velges før mars. Da avholdes AlESECs verdenskongress. og de nye skal være med på den. Men fortvil ikke. det drives for tiden en kraftig lobbyvirksomhet. og man regner med å få valgt de nye fire på en ekstraordinær konferanse som blir avviklet ved hjelp av Televerket.

Bulle takker K7 Bulletin må likevel takke for hyggelig middag (eller official dinner som det het i innbydelsen) under nasjonalkonferansen. Vi ble invitert sammen med representanter fra en del andre underutvalg i Studentforeningen. Det var svært interessant å få et innblikk i en lukket organisasjon. som vi og resten av studentmassen ved Høyskolen vet lite om.

Vi skal forsøke å følge AIESEC opp i dette semestret. også som en ori-· entering til våre lesere.

Klubbdåp for samfunnsøkonomene

Overkiørtav Grenlandskameratene av JØRN L1MI

Overkjørt er vel kanskje en liten overdrivelse, men det skal vel ikke legges skuI på at de nye studentene ble utsatt for et aldri så lite kultursjokk da et ekSemplar av ovennevnte art målbevisst entret klubben få sekunder etter ti. Straks gikk han til anskaffelse aven halvliter som han smalt i bordet med en lyd som overdøvet all annen aktivitet i rommet, for så tiendeler senere å ta steget opp på samme bord.

D

et må nok legges til at resten av kvelden dessverre ikke nådde samme høyder. selv om KKU kloklig ryddet unna det som var av duker og resten av kvelden var usedvanlig ivrige med å dele ut plastglass. Riktignok tok også et par av de nye samfunnsøkonomistudentene steget opp på bordet i forvillelse om at dette er rutine på mandagskvelder i klubben. men det var ikke nok for å kunne karakterisere kvelden som løssluppen.

Klubbdåpen begynte nemlig stille og fredelig med omvisning på skolen. med påfølgende venting og ølkonsum i Campus. studentene nervøst ventende på de prøvelser de ville bli utsatt for senere. Det var det imdlerid ingen grunn til å være ner-

vøs for. Alt KKU hadde funnet på var nemlig at de skulle danse mage.dans gjennoIWklubben. Ikke noe~ dårlig u~ ~angspunkt, og også godt i tråd n.ed den nye imagen i klubben. men det tok aldri helt av. Samfunnsøkonomistudentene var rett og slett for tamme.

Så. etter litt spising og fortvilede forsøk på å komme i kontakt med andre studenter som satt og så i taket. var det klart for den klassiske ølstafetten. Samf.øk stilte to lag. styret et og KKU et. og litt overraskende vant styret det hele med god margin. kanskje så vi her konturene aven helt ny prom fra den kanten.

Fra klokken ti var det hele også åpent for mer erfarne studenter (dette gav som nevnt flere artige utslag). og brått forsvant samf.økstudentene blandt lykkelige gjenforeninger og øltørste siv.økere. Et av ankepunktene fra de nye studentene var da også at de fikk litt for liten tid til å bli kjent med hverandre-før lokalet ble åpnet for almenheten.

Noe å tenke på til en annen gang.

Alt i alt kan vi vel likevel fastslå at de fleste var rimelig fornøyde med første dag på NNH. når de i tolv / dt tiden trakk hjemover. småfulle og trøtte. Litt overraskende er det at styret ikke har lagt opp til noe a la fadderaften. kanskje i forbindelse med HOMECOMING. for å følge opp pron!ktors ønske på immatrikuleringen om at de nye studentene raskt skal integreres i miljøet. Men pga at denne nå er utsatt en uke. er det jo enda ikke for sent for dem å redde ansikt i den saken.

Så kjedelig var det!

K7.flULLETIN, TORSDAG 24. JANUAR 1991

1!~IJI

INTERVJU MED EN SVÆ.VERIST Selv den mest hardbarkete Svæverist må til slutt vike for siv.øk.

tittelens kallende røst, og nå er turen kommet til dirlgøren.

Arvtageren til dette ærefulle verv er en ung «halv-kastrat.. som absolutt har tiden foran seg.

av GRO STAVA OG

ELSE H4RLOFF

ulen å må tte være for seriøse. Jeg skjønte at korsang ikke bare var f~rhundet med pl~.:! men at det Cv slale aspektet var vel så viktig.

stillingen p ar jeg faktisk tenkt på.

Konsumerer jeg nok før og etter opptreden klarer jeg vel å holde ut de tyve minuttene det står på.

ALLE DIRlGØRER FINNER E1TEIU(VERT SIN EGEN STIL SAnER DU PÅ DET RÅ DUMDUM BOYS IMAGET ELLER BUR DET DEN MER FAMLENDE BLINDE?

Kroppsstilen blir nok om ikke rå. så ihvertfall meget emergisk - selv om fingerspråket blir noe annerledes. Jeg føler vel at jeg er ferdig med den famlende perioden i og med at jeg har ledet øvelsene de siste par månedene. Jeg dirigerte min første opptreden på Hotel Norge før jul.

SVÆVERU'HARHA1TENMEGETHEK71SK HØST I FORBINDElSE 1I1ED40-ÅRSJUBILEET. Jl, IR DERE 1ØMT DERE FULi.>U:.NDIG NÅ · ELLER FINS DET SKJUCIB RBSERVERl

Vi har absolutt ikke tømt oss fullstendig. selv om vi var utslitt de første dagene etter jubileet. Egentlig hadde vi tenkt å ligge lavt i terrengetijulebordssesongen. men snart var vi i full gang igjen med å skaffe oppdrag. - Det blir jo ikke ordentlig jul uten en skikkelig julebordsinnspurt.

OG SÅ HELT PÅ TAMPEN, HAR DU NOE Å TILFØYE?

Ja. jeg vil spesielt si til de gutta som går med en liten Svæverist i magen at vi skal ha opptak 4 februar.

Jeg håper at riktig mange vil ta turen til Mausoleet den kvelden.

TILSLU1TGJENsTÅR Dl!T BARE Å ØNSKE LARSMARIUS OGSVÆVERU LYKKE TIL VIDE, RE. ",tA1TE DE AlTER NÅ NYE HØYDER!

NÅ HARDUJOSTÅ1TPÅ REKKA I TOÅR OG VÆRT KEN AV GU1TA». NÅR DU NÅ SKAL SETrE DEG I RESPEKT, VIL DU BRUKE DEN

Den 21-årige Lars Marius B. Furu (Ill kull) kommer. slentrende smilende og ubarbert inn i kantina.

Hans fremtoning bærer foreløpig ingen synlige preg av den nye posisjonen. Sprekkeferdige av nysgjerrighet kan vi ikke dy oss for å spørre om det vi først av alt lurer på.

HVA STÅREGEN'IUG B FOR?

Åh ja. den står for Brelin. min mors pikenavn. Opprinnelig er navnet fra Sverige. ogjeg er faktisk ganske stolt av det (-han virker be. roliget av vårt enkle åpningsspørsmål. og slapper nå helt av).

U1T MYKE ORGANISATORISKE FREMGANGSMÅTEN ELLER BUR DET DEN BEINHARDE STRATEGISKE UNJEN SOM BURMESTFREMTREDENDE?

Han smiler litt isjeggstubbene.

Vel. jeg blir vel sannsynligvis den myke strateg. Jeg er jo i utgangspunktet ikke av den spesielt beinha rde typen (-vi nikker bifallende).

Dette gjelder særlig når jeg står overfor mine beste venner.

DET RYKTES AT DU ER ET M USIKALSK TALENT; HAR DU NOEN AMBISJONER FOR FREMTIDEN, ELLER VIL DET FORTSA1T VÆRE TOSTEMTE KANTATER SOM lffBASUNERES FRA MAUSOLE "ET?

BLE DU OVERRASK ET DA DU FIKK SPØRSMÅL OM Å OVERTA SOM DIRlGØR ?

Svaret kommer spontant: Jeg ble veldig glad da jeg ble spurt. fordi jeg visste at det også var andre kandidater med musikalsk tyngde. Det som kanskje overrasket meg mest var at Johan-Fredrik valgte å slutte som dirigør før han var ferdig på skolen.

HAR DU NOENTIDUGERE ERFARING MED KORSANG?

Nei. men jeg fikk en viss føling med sang og musikk da j eg og to andre gutter startet Nesbru Busemannband for å realisere guttedrømmen.

Den falt imidlertid fort i grus etter noen misslykkete russeopptredener.

Interessen for korsang ble først vekket da jeg så Svæveru synge på U-fag aften. Det var befriende å oppleve noen som sang med glede Kl.flUllETI N, TORSDAG 24. JAN UAR 199 1

Som dirigør er det vel nettopp her jeg har ambisjoner. Jeg tror det vil være mulig å gi publikum litt mer musikalsk nytelse. i tillegg til det estetiske (-har vi flere TAKE 6 arrangementer i vente?). Da jeg i høst hørte 35-års jubilantene dirigert av Espen Selvik . forstod jeg at dette virkelig kunne gjennomføres.

Men jeg legger stor vekt på å beholde spontaniteten. føyer han raskt til. Humor og en avslappet stil er viktig. Det må ikke bli så vanskelige arrangementer at man gruer seg før en opptreden. Han lar to fingre gli gjennom den lange luggen og tilføyer med dårlig skjult stolthet; vi har allerede i dag opptil fire stemmer på enkelte toner.

NÅ SOM S7YREPILSEN HAR Burr BYITET UT MED DIRIGØRSTA V - HVORDAN H AR DU TENKT Å HOLDE HUMØRET OPPE?

Han flirer. Akkurat den problem-

TIL DEG SOM ER: • • • • • •

voksen og selvstendig positiv og inspirerende av natur har god uttrykksevne erfleksibel liker å jobbe i et hektisk og resultatorientert miljø

Pga. stadig økende aktivitet søker vi Aere telefonmarkedsførere til vår «stand-by~iste».

Vi ti lbyr deg Aeksibel arbeidstid (dag/kveld) i et hyggelig miljø med blide o g glad e mennesker.

Arbeidet består av utstrakt bruk av telefon til å kontakte mennesker på vegne av våre kunder.

Direkt Marketing Vest A/S tilbyr telemarketingtje nester til næringslivet på Vestlandet. Vi har eks i stert i Bergen i ca.2 år, og vi eies 50% av Vital Forsikring og 50% av Direct Marketing i Oslo.

Markedsføring ved hjelp av telefonen er et relativt nytt, men raskt økende medium i Norge. Har du lyst til å ta del i våre utfordrende og spennende aktiviteter, så bare ring vår telefonsvarer med ' nummer

(OS) 178753 og gi oss en kort presentasjon av deg selv. Du har ca. l minutt på deg, så begynn gjerne med navn, adresse og telefonnr. slik at tiden ikke løper fra deg .

yA

Direct Marketing Vest; Dired Mail & Telemarketing

Postboks 3603 Folke Bernadonesvei 38 5033 FYWNGSDALEN

NYH~TER

STATUSRAPPORT FRA KKU Bulle har merket at det hersker en noe forvirret stemning på skolen for tiden når det gjelder hvilke arrangementer,planer og opplegg KKU Babylon har tenkt seg for dette semestret. Derfor har vi vært i kontakt med leder i Babylon Helge Harboe, og fått litt informasjon.

av BJØRN A. LØKEN

D

et har vist seg vanskelig med booking av de store nattkroene i vår Ufr. Frontlines innlegg), og av den grunn er det vanskelig å sette opp en endelig oversikt over arrangementer. Men KKU har en del mindre arrangementer på trappene.

Det vil bli vis t video i klubben hver onsdag framover. Dette vil finne sted kl. 20.30. Fredag 01.02 vil det bli - ~mgert en video-tema kveld, med , •ing av flere klassikere innen samme genre. Som vel de fleste har _ fått med seg ble Homecoming avlyst forrige lørdag grunnet Kong Olav Vs

død. Denne er nå satt opp førstkommendelørdag, altså den 26.01.

Den 16. 02 kan KKU love fu ll orientalsk stemning i klubben, da avvikles nemlig dette semesters temaparty. Når vi har beveget oss ut i mars kommer en av de store happeninger dette semes teret. Den 16.03 har inngått en avtale med et bakeri aktiviteter også på hverdager .. Baerdet duketfor midtukefest. Da slår om å overta usolgte varer til en billig bylon streber også etter å arrangere det nye ukestyret på trommene og penge. Samtidig skal de leie inn en en klassisk kveld . Dette derimot er setter opp revyen, gir oss et gjensyn cappucino maskin. Så KKU håper noe usikkert på grunn av økonomimed fu ken, kort sagt lager uken studentene benytter sjansen til en . en nå r det gjelder ordinære n attstemning for en kveld/natt. Denne bolle/kakestykke og en kopp kaffe kroer. KKU Babylon håper folk vil kvelden har 1.kullistene en yppereller cappucino etter en hard s kole- finne veien til klubben også dette lig sjanse til å bli kjent med Uken. Av dag. Det har også blitt kjøpt inn en semestret, og ønsker velkommen på andre ting KKU jobber med for å tilrekke spill i klubben; vi ka~ nevne Homecoming! fredsstille oss studenter kan vi nevne at de vil prøve å lage litt cafeTrivial Pursuit, Backgammon, Dart stil i klubben på vanlig kvelder. De . og Othello. Dette burde innby til

MIUØSTATUS NHH EN F!APIRT.IGER ? . '. ,

ONSERTKAOS Så er vi alle tilbake etter en velfortjent juleferie, og lengter etter Klubben, øl og festligheter. For noen er det spesielt konsertene som trekker oppmerksomheten deres mot KKU~ s vår-program. Dette semesteret ser det foreløpig tynt ut for alt som heter nattkro.

V

iiFrontlinevarsvært optimistiske før ferien, da det så ut til at flere band var på veien og ville ta turen til Bergen.

Ikke tenkte vi på at Saddam i Irak kunne velte våre konsertplaner. Nå har konflikten blitt et faktum, og amerikanere har revurdert sine planer om flyreise.

Redselen for terror fører til at flere av turneene legges u tenom steder der man er avhengige av fly. Dermed er Norge på grunn av landets beliggenhet blitt strøket fra de fleste lister. Januar til mars har aldri vært måneder med mye turneer i Europa tidligere år heller. Konflikten i Baltikum og Midt østen har forverret situasjonen for alle arrangører, spesielt her i Skandinavia. I tillegg til dette har norske band nå muligheten til å gjøre egne konserter på Maxime. Da kan de ta alle billett-

pengene og putte i egen lomme.

Dette er med på å øke prisen for de norske artistene. Vi har ikke så mye øl-inntekter som utestedene i byen, og er derfor avhengige av at utgifter til vakter og slikt dekkes inn via billettinntektene. Situasjonen er imidlertid ikke hel-svart, da vi kontinuerlig jobber med et par artister som ikke er på turne, men som kanskje kan tenke seg å gjøre noen konserter i Norge. Dere må derfor gi KKU forståelse for at vår-programmet ikke er helt spikret enda.

Vi håper at situasjonen i Gulfen bedrer seg raskt og at vi kan lage et peace-party når den grufulle krigen er over.

av EIVIND 8RUDØY, LEDER FRONTLINE MUSIC

~I

M211ge ble oVe!"2Sk~t da de så Ikaros fø~ (~ FM-INFO for iørste gang på tre år var den trykket på bleket papir. Styret hadde selv reagert på at papiret var bleket, og tok umiddelbart kontakt med hustrykkeriet. Fra styrets side ble det opplyst til Bulle at papiret er «miljøvennlig" fordi det er bleket uten bruk av klor. Bulle, som ønsker å sjekke sakene grundig, valgte imidlertid å forfølge saken. av ERIK GAREN

T

ilsynela tende skulle dette altså være et miljøvennlig papir. Etter en kjapp undersøkelse fra Bulles side kom det frem at dette ikke er helt riktig.

Det viser seg at papiret •• NORCOPY SPESlAL- BLEKETUIEN KLORFORBINDELSER», er et nytt produkt som kom på markedet i slutten av 1990 . Papiret er hydrogenperoksid bleket, hvilket isolert sett er en miljømessig forbedring sett i forhold til klordioksid bleking. Imidlertid må en ved hydrogenperoksid bleking benytte papirmasse av sulfitt. og ikke av sulfat som brukes ved klordioksidbleking. Sulfittmasse. som blant annet kokes med lut. er ikke gunstig sett fra en helhetlig miljøvernsvurdering. Den norske produ senten anmoder sågar sine forhandlere om å avstå fra å bruke betegnelsen «miljøvennlig papir» ved markedsføring av produktet. De konkluderer faktisk med at FM-INFO' ens nye papir er mindre miljøvennlig en vanlig (klordioksid bleket) papir I

Årsaken til dette er at sulfittproduksjonen avgir store mengder av FY-FY stoffene svoveldioksyd, og KOF (kjemisk oksygenforbrukende forbindelser). Noe som blant annet kveler vassdragene våre . Omsider har også de hurtigarbeidende komiteer i SIT reagert, og sulfittprodusentene er endelig blitt pålagt strengere utslippsrestrlksjoner. For NHHS' nye pa pirleverandør medfører dette nedleggelse av den norske sulfittproduksjonen. For å erstatte rås tofftilgangen kommer de til å importere sulfittmasse fra utlandet. noe som selvfølgelig bare flytter forurensingen fra et åsted til et ann et.

Høsten 1990 ble «Miljøstatus NHH. vedtatt av studentforeningen.

Også kollegiet så positivt på denne rapporten og oversendte den til administrasjonen. Rapporten fastslår at NHH bør basere sitt papirforbruk på gjenbrukspapir. En slik ordning er den beste sett fra et miljøsynspunkt. I tillegg vil NHH oppnå en kostnadsreduksjon. Bulle foreslår at Ikaros iverksetter strakstiltak som følger opp høstens vedtak. I første omgang vil det si å få FM -INFO tilbake på resirkulert papir.

K7-BUllETlN. TORSDAG 24. JANUAR 1991

Er du ensom?

Det er ikke vårt problem, men er du interessert i layout kan du stikke innom Grafisk Senter i Kontorlandskapet eller legge en lapp i hyllen.

Søknadsfrist mandag 28. januar.

L

Arthur Andersen &. Co. har egne avdelinger innen revisjon, konsulenlvirlc.somhet og sKtJtterddgivning. Vi er ca. 350 ansalte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vi har et nart samarbeid med Arthur Andersen &. Co.'s internasjonale organisasjon som totalt teller over 47.000 personer. Vdre ansaIle og deres kompetanse er wlr vikJigste ressurs,bygget opp gjennom elsystematistrt, internasjontUt videreutdanningsprogram og deltagelse pd var~rte oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen bestAr av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen bestAr av 140' personer og utfører tjenester innen ledelse og bruJc av informasjonstelcnologi. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonal, miljø.

Vårl primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rek.k.e spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonssltifle, børsregistrering O.L Vi utfører dessUlen ulike oppdrag Itnyuet til . økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kornpeLanse innen regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans .

Hovedtyngden av våre klienter er slørre og ofte børsnoterte vinsomheter innen industri, handel og shipping.

Oppdragsmassen er svært variert og vAre revisorer vil i løpet aven lO-tre Ars periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomhClCr , børsnOlene selskaper og internasJOnale selskaper

En slOr del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplan legging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. VAre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel!' distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvaltning.

SKA TTERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 juriSle:'.

Våre arbeidsområder omfatter bl.a . skattespørsmål av national og intelll8tional karakler, sltallcplanlegging, omstrulcturering, kjøp og salg av bedrifler samt generasjonsskifter, mernrdi-. og investeringsavgifl~r, bokettersyn og klagesaker, arbr.idegiveravgift og trygd, 1011- og særavgifter Vi bistAr med rådgivning overfor kh~nter i inn- og utland Ol internt overfor øvrige avdelinger.

Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs for klienter og ""rige avdelinger.

V i ., har et utstrakt samarbeid Jtled våre

kontorer i utlandet. I praktisk problemløsing \amiU'beider vi ofle medøltonomene i vAre "vrige avdelinger.

ARTHUR

ANDERSEN

&ID-'

Drammensvn. 134 Postboks 2211 . Skøyen 0212 Oslo 2 Tlr. (02) 46 211 no

J

,

NYHETER

MIUØSKANDALE I BERGEN ?• Aksjonistene har også mange andre eksempler på at folkemeningen - ikke er blitt hørt. Både lokale og nasjonale politikere har vendt det døve øret til og bygging av tilførselsveien ble påbegynt 17. september 1990. Fra l. oktober ble arbeidet stanset av lc;>kalbefolkningen og "Miljøaksjon Asane ble organisert.

Arbeidet ble gjenopptatt 22. november og aksjonen dagen etter ble møtt med en politistyrke på 40 mann. ~ Hvis mulig bør traflk. . ken ledes utenom tett . . befolkede gater og veier 77

Befolkningen overkjørt Tunneltilhengerne harnåmerenn 40 aksjoner bak seg. Over 2100 underskrifter med krav om stans i arbeidet inntil alternativer er utredet, viser tydelig s~emningen blant beboerne i nordre Asane. I løpet av 20 år er de fleste lovlige kanaler forsøkt uten hell. Aksjonistene har også funnet uortodokse måter å markere seg på. De deler ut "Grøvlepris" og "Gromgrøvlepris" til politikere og andre som støtter dem i arbeidet. Prisen er en s tein fra a nleggsområdet nå Gn',-lt".

Berømt støtte til aksjonene

\

ai ifjor var Bergen vert

for den store internasjonale Miljøkonferansen. Lokalpolitikere og næringsliv har siden forsøkt å framstille Bergen som en foregangsby m.h.t. miljø og den ble nylig kåret til den 3. reneste by i Europa. I lys av dette er striden rundt Salhusbroa med tilførselsvei interessant.

Fra brosjyren "Miljøbyen Bergen" sakser vi :

Stridens kjerne Myndighetene vil ha flytebro med høybro og 4, l km. ny vei på Åsanesiden, inn på Riksvei 14 (Steinestøveien, 5,5 km.). Trafikken med ferge i 1990 var ca. 4200 biler pr. døgn.

I år 2000 regner Vegvesenet i Hordaland med mellom 7000 og 9000 biler pr døgn over Salhusbroen. Antall utkjørsler langs den eksisterende veien skal halveres til ca. 20. utbyggingen begrunnes med tidligere vedtak i Bystyret og Stortinget og behovet for utløsing av tomteland.

Eventuelle alternative løsninger nå antas å føre til store forsinkelser for prosjektet. ~ Trafikken er den største . . kilden tilluftforuren- . . sing i Bergen 77

av KINE GJERDE Beboerne i området, representert - - - - -- - - -- - - - ved "Miljøaksjon Åsane", vil ha rørbro og tunnel i rett linje 5-6 km. mot Nyborg og Bergen. Tunnelalternativet er 4,7 km. kortere og trafikken ~ Bergen bar aUe muligbeholdes unna bebyggelsen. Mindre . . ter til d bli en miljøatareal berøres av utbyggingen. Aktraksjon og et mønster for sjonistene understreker sterkt de miljøarbeidet i andre privatøkonomiske og miljømessige byer. Vi ønsker dgjøre byen fordelene for lokalbefolkningen. I kjent nasjonalt og intenatillegg kritiseres myndighetene for sjonalt som en av verdens store mangler i saksbehandlingen. peneste og reneste byer.

Miljøbyen Bergen kan bare skapes gjennom et godt samarbeid meUom det offentlige, organisasjonene . . og byens innbyggere 77

~ I pkmleggingsarbeideter . . det ofte gitt liten plass for belbetsløsninger som . . tar bensyn til miljøet" 77

Hva har skjedd?

Konflikten er ikke av ny dato - allerede i 1971 ble forslaget om tilførselsvei i tunnel lansert. Siden har diskusjonen gått fram og tilbake mellom myndigheter og lokalbefolkning. Bystyret har lagt liten vekt på protestene og stort sett fulgt Vegvesenets planer. Dette til tross for kritiske bemerkninger bl.a. fra Jordstyret i Bergen.

Mangel på utredninger av alternative løsninger er slående, spesielt med tanke på den utvikling man har sett i synet på miljøspørsmål de siste åra. Hordaland Vegkontor er forøvrig beryktet for sin behandling av vegsaker, f.eks . er arbeidet rundt Hardangerbroa sterkt kritisert av Miljøverndepartementet.

I 1983 ble det opprettet miljøvernavdeling på Fylkesmannsnivå.

Denne har ikke på noe tidspunkt vært inne i bildet., selv ikke under behandling av klagen til Fylkesmannen. Dette er i strid med regjeringsdirektiver om samferdsel fra 1988. Fylkesmannen har avgjørelses-myndighet i klagesaker og klagen stanset dermed her inntil Direktoratet for Naturforvaltning grep Inn og ba Miljøverndepartementet se på saken. Begrunnelsen var a t tunnelalternativet ikke var behandlet som fullverdig i planleggingsprosessen og at utsprengning I forbindelse med høybro var utelatt i bergningene. (Bare 75.mill. ekstra)

Den 9. desember ifjor ble Den internasjonale miljøvernsona i Åsane opprettet, med Arne Næss og Alfred Nilsen (fra Alta-aksjonen) som høye beskyttere. Worldwatch Institute ønsker lykke til med arbeidet. Flere bergenske berømtheter gir sin støtte I et avisinnleg i BT, f.eks. Helge Jordal, Gunnar Staalesen og Jan Eggum.

Na turvernforbundet Hordaland går inn for rørbro, bl.a. av hensyn til skipsleden og mijøet forøvrig. Også AUF, Unge Høyre ,Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom uttrykker sin støtte til aksjonistene. ~ Ndr planer medfører. . inngrep i natur, vil Bergen kommune prøve d sikre atvernebensyn kommer inn allerede i planleggings- . . fasen 77

For en utenforstående fortoner saken seg som en hån mot de store ord og fine vendinger vi har hørt og hører fra politikerhold i miljødebatten. Prestisje og økonomiske særinteresser tillegges større vekt enn berettigede innvendinger fra dem som i første rekke berøres av beslutningene. Saksgangen er et skrekkeksempel fra byråkratiets verden der menigmann har lite han skulle sagt. Det blir spennede å se hvordan Bergen Kommune og Hordaland Vegkontor vil ta vare på miljøet vårt i framtida .... . . Det overordnede mdlfor

kommunen er d ta vare pd naturomrddene" nær Bergen by 77 K7-BULLETIN, TORSDAG 24 JANUAR 1991

.

MINNEORD OM KONGEN ved Jørn Limi, Bulle Olavs bortgang ender M ened Kong epoke. og enten en fikk nyheten på tv sent torsdag kveld. tidlig fredag morgen over radio med ordene «kong Harald har valgt sin fars ordspråk «alt for Norge. til sitt ·eget. eller på annen måte. fyltes vi alle med sorg da vi fikk høre det.

•

Med sine mange oppdrag av offisiell art. det være seg besøk både innenlands og utenlands. åpninger av utstillinger og bygninger. slikhan åpnet NHH 28. oktober 1963. eller oppdrag av annen art. har han bidratt til å samle det norske folk og

gi oss et godt bilde utad. alltid like smilende og interessert.

Folkekongen har han ofte blitt kalt. og det med rette. Det mest klassiske bevis på dette er vel den gangen. under oljekrisen i 1973. han som alle andre lot bilen stå hjemme og tok trikken når han skulle ut i marka for å gå på ski. Det sies forøvrig at han meget overrasket ble sittende med tieren i hånda da konduktøren sa «Deres Majestet. det er betalt for Dem «.

også vist seg som en verdig og god representant for det norske folk.

Hans årlige nyttårstale var grunnleggende for enhver god start på det nye året (få taler ble vel også vektlagt på samme måte ). og den viste hans gode innsikt og interesse for det som foregikk i samfunnet.

I en slik sorgfull stund er det allikevel godt å vite at alle hans tanker og handlinger vil bli ført videre av hans sønn. den nye Kong Harald. i tråd med deres felles ord. ALT FOR NORGE •.

På alle andre områder har han

MINNEORD TIL KONG OLAV ved Rektor Leif B. Methlie ent om kvelden torsdag den S januar mottok det norske folket 17.

den sørgelige nyheten at Hans Majestet Kong Olav V var død. Kongen døde av hjertesvikt. 87 år gammel. I 33 år regjerte Kong Olav etter at han i 1957 overtok kongsgjerningen etter sin far kong Haakon VII. Det norske folk er i dyp sorg. Vi har mistet et nasjonalt Symbol. et kjært menneske som vi alle ble glad i. Kong Olav vil bli husket som et smilende menneske. Vi ser ham for oss på reiser i utlandet. på idrettsmesterskap her hjemme. ved åpningen av kulturarrangement. vinkende fra slottsbalkongen på 17. mai. nyttårstruene og selvfølgelig trontalene på Stortinget. Aldri virket han sliten til tross for at alderen etter hvert må ha tatt sitt av krefter.

På en usedvanlig fin måte utøvet han sin kongsgjerning. og på en utmerket måte fant han balansen mellom kongelig verdighet og folkelig adferd. Han ble folkekongen fremfor noen. Ved sine mange reiser i inn- og utland fikk han god kontakt med land og folk. Han ble frem for alt hamas konge. Med sin tålmodighet og vennlighet innga han tillit. Hans folkelighet la han for dagen i sin interesse for sport og idrett. I allslags vær var han å se på de større mesterskap. det være seg på ski eller skøyter. Holmenkollrennene har mistet et symbol ved Kong Olavs bortgang. Bildet av kong Olav da han kjøpte billett på Holmenkollbanen for å dra på ski i Nordmarka under oljekrisen i 1973 har vel brent seg inn i hukommelsen på de fleste nordmenn.

Kong Olav var meget kunnskapsrik og hadde en ualminnelig god hukommelse. Hans viten om historie og politikk var kjent. Han levde med i alle sider av norsk samfunnsliv.

Kong Olav fant sin naturlige rolle innenfor det konstitusjonelle demokrati. Som landets 0Ve~te leder på en rekke områder. for eksem~! kirke og forsvar la han seg aldri opp i fagteoretiske diskusjoner. Han utøvde sin gjeming som det nasjonale symbol en konge børvære. et symbol på et samlet folk og på nasjonens enhet og avhengighet. Kong Olav tok sin gjeming alvorlig. Hans pliktoppfyllelse nådde ingen grenser.

Vi lyser fred over kong Olavs minne.

KONG OLAV V, TIL MINNE ved Ståle Gjerset

T

orsdag kveld mottok vi den triste meldingen. Kongen er død. Kong Olav V var avgått ved døden klokken 22.20 etterethjerteinfarkt. En epoke i norgeshistorien var forbi - et liv med alt for Norge som valgspråk var slutt.

Det føles alltid rart når noen går bort. å vite at man ikke lenger skal få nyte fellesskapet med en man er glad i og setter pris på. Ved Kong Olav V's bortgang kjennes dette ekstra tungt av en hel nasjon. som følte at de kjente ham. Vår alles kjære Konge hadde den evnen og de egenskapene som gjorde ham til et

samlende symbol for Norge. samtidig som han fremfor alt var Folkekongen. Fra nord til sør. av liten og stor var han elsket og respektert.

Det savnet som et helt land nå føler viser dette.

smittende latter som han aldri sparte på. og den om tanke som han viste for dem som hadde det vondt eller led nød. både her i landet og i andre deler av verden. Kong Olav V utstrålte en varme som alltid vil bli husket av det norske folk.

Gjennom hele sitt 87-årige liv var han et samlende symbol både i krigstidogifred. Han påtok seg den vanskelige oppgaven det er å gjøre alle til lags. og han bestod den med glans.

Vår dypeste medfølelse går til Kongefamilien i denne vanskelige tid. samtidig som vi uttrykker vår tiltro til Kong Harald V. norges nye Konge.

På arrangement over hele landet gledet han med sitt nærvær og sitt gode humør. Vi vil alltid huske hans

r

.

Vi lyser fred over Kong Olav V's minne.

DU VERDEN"

« ••• IT'5 COOl TO BE POOR IN 'NORWAY.»

.

F'

\

•

brings choice- a choice to consumers. Sometimes it gets confu sing when one walks into a standard grocerystore and finds 50 brands of breal\fast cereals and 10 types of toothpaste, but how can the consumerreallytomplain? Norway,onthe other hand, has HUle to offer when it comes to choice. There are times that I have been frustrated as I sit down to my .wilted liUle piece of broccoH which has cost me almost . four times more than in the US. I must adm!t that I have even been a , bit perplexed when watching ·government-run NRK. Due to a lack of choice, I have subject myselfto a program on the manufa"Ctun ng of cheese slicers and il detalled intervIeW'On the sex life of paralyzed woIhan.

My ilrst month in Norway I decided, " I guess lift: here is almost the same as i~ ;th~ .'

US.~ As I approached my second !Don~h I ~~~ed t~,' notlcesome' subtle'differen- ' " ce.s,!,wm:t ~>sury~ed' rile the most is how much diffe;· .·.'· reAt:~~~~of pofiticat ' .' .-,. ,~,' syslelllSdlot jus(rulture~ ~:: ., aciuallyaffectS theJlatUre {$f'~, "the 'indiVidua~

a

.it's eool to be poor in No rway.> <"

Disclaimer I realize that much ofwhat I am about to sayare generalizations (as well as my opinion). There are many fa ctors involved when cornparing countries, especiallysirice each nation consistsofmanydifferentcrosssections of people. However , I thou gh t it would be interesting to share an outside perspective of Norway, relative to the United States.

Materialism: Not in Norway The most obvious difference between the United States and Norway is the attitude towards materialism.

In Norway, money seems to be a vice. Modesty is the key word- one must spend and live modestly. A Norwegian cynically remarked to me •... in Norway, it's cool to be poor.»

Citizens who flaunt or even display their wealth are looked down upon as egoistie show-offs and tax cheaters. I once asked a Norwegian what his ultimate goal in life was. He responded, • to ski and sail as much as possible, to have a good time.» His friends wholeheartedly agreed with him and I was left saytng • But.. . what about your career and success?» He looked at me with bewilderment and his friend h ad to explain to him, • you know, the •Arnedean Dream." • The Arnerican Dream. The belief that anyone can achieve success (usually fmancial) u one j u st works hard. It is still alive and well. My neighbor is the epitome of the Arnerican Dream, having become a multi- millionaire within two years from starting his own company. -The Arnerican Dream explains, at least originally, why materialism has not 0nly been accepted but revered .

Materialism is accepted because the u nderlytng belief is that anyone can enjoy wealth as long as they work hard for it. Material objects are respected because theyare considered the result of hard work, in other words, a reward that one deserves.

Therefore, it is onlynatural tostrive to be better (and live better) th an your fellow neighbor . .The Darwini7-BULLETIN, TO RSDAG 24 . JANUAR 199 1

Competition and Individualism: Don't let them call you «spesiell»

Norwegia ns are taught from an earlyage to think and act collectively - to help their c1assmates, not aran m~ritality of .survival ofthe fit- . gue with them. Being different in tesb is still practtced in Arneric~- Norway carries a somewha t 'negatithere are winners as well as losers. ve connotation. An Arnerican once wamed me «don't let the Norwegians " For the Norwegian, on the other ever call you spesielL« Because of ha nd, the s corn for materialism is the collectivist/ egalitarian n ature of dtrectly linked to the egalitarian and Norwegian society, competition is collective philosophy of social de- not encouraged the way it is in mocracy: (Janteloven): «we are all Arnerica. The state provides .cradle .equal and therefore we shou1j allltV'e to grave. securitv which generalt· equally- and one should not belleve makes lue stable, even simple. that one is better than his neighbor.»

However, I sometimes wonder aboSteep taxation ensures that wealth ut incentives when I observe rush is distributed evenly. There are no hour beginning at 3 pm in Oslo or poor or rich in Norway, instead, when I knowthat I could feasiblyreeveryone is somewhere in the middle take my exam until I achieve the coveted «g». (relative to the United States).

These duferent perspectives can best be illustrated by the different focuses of Norwegian and Arnerican media. One Norwegian pointed out that Norwegian media tends to focus on mainstream life, showing programs such as .Norge Rundt.. When it turns to the US, it also ten ds to examine mainstream Arnerica, which is why Norwegians always (and only) hear about. the incredibly fat people in Disneyland eating at McDonalds.» Arnerican media ten ds to focus on only the exceptional. covering the lives of wealthy heroes such as Donald Trum p or Ronald Reagan. People a re j ust not plain interested in the lue ofpotatofarmer Joe in Idaho.

Materialism is a part ofArnerican lue . Afterwork, lue is almost cen tered around consurnption whetherit be shopping, dining, or going out.

Unlike in Norway, entertainment is ea sy to find- one always goes out to be entertained, rarely is entertainment created at home. Anyway, materialism is quite difllcult to avoid. One is constantly bombarded with advertisements and the subconscious message in Arnerica is buy -something, anything.

This may sound just terrible to a socialdemocrat. However,oneofthe most beneficial results of a capitalistic/ materialistie society is that it

Arnericans constantly struggle to establish an individual identity. One mes to be unique, outstanding, to have one's own voice and rise above the rnasses. Arnericans value the individual who seems different from the rest. Competition is encouraged because it is belleved to bring out the best in an individual. An exarnple ofthevalue ofindividualism can be seen in the admission proeess to a competitive college. Havingworked in the admission office onevacation, I witnessed 12,000 applications for 1,200 spots to my former u niversity. The majority of these s tudents were not only well- qualified (in terms of top grades, severai extracurricular activities) , but equally qualified . Therefore, what the decision ultima tely came d own to (though I will adrnit there are other biases) wa s not grades-since everyone had an .A, average-but personal characteristics and talents which made a n individual different from the rest of the applicants. The m ore unique the individu a l, the greater the chance of acceptance.

Consequences: Boring, repressed Norwf?9ians and seil -centered ,complaining Americans The security of the socialist state may have the tendency to make people more complacent. more willing to accept lue as it is. This complacency, in turn, affects Norwegian

personalities.

Orie Norwegian bluntly stated .\Ve· have no a spirations high er ··than thos~ of our ." father's.» ANorwegian inay face lue' more passively 'fhim an ArnetiCan simply because he is content about the way things are- cornfortable. In all aspects oflue, one wants no moreand no less than whatone has.

The consequepce of collectlvism is that Norwegians rare ly desire to make an individual voice. Getting a Norwegian to really argue (Le., be stimulated) is arare and cherishable event, forusuallytheyagree orunot, will rep ly, ,«I disagree» or «I J hink you're stupid. and the discussion is c10sed (for instance, your reaction to this artic1e) . The Norwegian is sometimes considered'boring or re~ pressedp.ot only because ofhis noncompetitive socialist environment, t but'also because he generally me.s to blend in with his fellow citizens and makes himself a part of a whole.

Rare1y does the Norwegian dare to exhibit h is true individual nature unles s, of course~ he is extremely drunk.

Life in Arnerica iS complex and stress ful because it consists of continually trying not only to be better than one's competitor but also the way one presently is. Arnericans think more ~ctively; they believe if *hev don't -!ike '-hf': way things are they can alway" ..!'ia.ge it-espectally themse1ves. Perhaps the most obvious consequence of Arnerican individualism is that it tends to make them more self-centered.

Since Arnericans are so busy thinking about themselves, they are bound to have (or create) more problems. The stress of having personal problems as well as the belief that one is en titled to voice what one thinks, makes the Arnerican notorious for complaining. The competitive facet of a capitalist society breeds the .suspicious» Arnerican.

Arnericans tend to be suspicious of each other, they question the true motives behind another's words or actions. They are always on their guard, wondering what the other is really thinking and really wan ts.

This s uspicion is exacerbated by the hypocritical na tu re of Arnericans .

Arnerica ns always want to be (or believe) that they are better-even if it is a t the expense of the truth.

Something Positive - about Norwegians or'" had to write this because' want some friends» What is ironic is though Arnericans are universally known (among other things) for their openness and directness, I h ave found tha t the Norwegians are the real open, h onest, and direct (when necessary) people. Norwegians may be repres sed and speak less , but they .say what they really mean- and practice what they prea ch. It is refreshing to be in a societywith sin eere, downto-earth people. I have yet to meet a steak-eating (behind your back) vegetarian.

UKEN søker

,

aSS1S en er Har du lyst til å sitte i ledelsen for en 17 dagers orgie i studentløyer, selskapelighet, revy og konserter, en butikk med over fi~ millioner i omsetning, et arrangement det snakkes om over hele landet? UKEN '92 er såvidt begynt å røre på seg, nå går det bare en vd....

UKEstyret skal i denne omgang ansette fem assistenter, en for hver seksjon. Disse blir med i StorUkeStyret, og blir med på å skape UKEN '92 ·helt fra grunnen av. Du blir med på planlegging, utformIng, samt organisering og ledelse av ca. 600 tlJKENsjonærer.

Assistentenes funksjon er å styrebver enkelt seksjon i nært samarbeid med seksjonslederne, i tillegg til at de er involvert i alle større praktiske og strategiske beslutninger. En assistenststilling har svært vide fullmakter, og muligheten er stor for å sette sitt personlige preg på UKEN. Assistentene er også sterkt involvert i ansettelsen av gruppelederne i de enkelte seksjoner. Det kreves ingen store forkunnskaper eller kjennskap til tidligere Uker, så vi oppfordrer spesielt 1. kullister til å søke.

Øko-seksjonen er UKENs minste, og kanskje viktigste. Øko.ass. skal hjelpe til med å holde orden på kronene etter hvert som de triller inn. Godt håndlag med spade og trillebår er en fordel. Økoseksjonen består av fem grupper: Hovedsponsor, Debitører, UKEbanken , Sponsegruppen og Billett. Kreativitet og orden i seksjonen kan gi enorm uttelling på resultat-siden

Info-seksjonens oppgave er å drive intern PR på skolen, samt at de fleste gruppene i denne seksjonen er typiske service-grupper som skal yte hjelp til hele UKE-organisasjonen. De mest utadvendte gruppene i denne seksjonen er Pers.sos., Foto, Transport og UKEblad. jobben som Info.ass. gir deg muligheten til å få en virkelig bred kontaktflate i UKEN -organisasjonen og i miljøet internt på skolen.

PR-seksjonens oppgave er å gjøre studentene, Bergenserne, alle nordmenn, norske sjømenn påjan Mayen og hele den vestlige og østlige halvkules øvrige befolkning oppmerksom på at det er UKE på NHH. Arbeidet innen PR-seksjonen preges av kreativitet og fritt spillerom for ideer. Gjennom stuntgruppen Halloi, Pressegruppen, PR-effekt, Program og UKE-radioen skal PRseksjonen informere, underholde og hjernevaske omverden med UKE-stoff.

I samme omgang skal vi også ansette 2 Hovedsponsoransvarlige. Disses oppgave er å skaffe hovedsponsorer til UKEN '92. Sist hadde vi fire hovedsponsorer som tilsammen skaffet 200 000 kroner, neste år kan det godt være vi gjør det annerledes. Hovedsaken er at pengene i kassa klinger, og at det blir mye av dem. Dette er en viktig jobb hvor det gjelder å være ute i god tid, derfor ansettes de allerede nå. Hovedsponsoransvarlige er ikke assistenter, men får gruppelederstatus og jobber i nært samarbeid med Øko.sjef. og Øko.ass.

Viktige datoer: Tirsdag 29. januar 16.00-20.00: Info på UKErommet Frelklg 1.februar 14.00:

SØKNADSFRIST!

Uke 6:

Intervjuer

Frelklg 8.februar 08.00:

Svar i postbyUen!!

Lørdag 16. mars:

MidtUKEfesten

Arr-seksjonen er UKENs desidert største, med ca. 350 fUkensjonærer. Arr. ass. skal sammen med Arr. sjef ha ansvaret for utformingen og driften av huset under UKEN '92, dvs alle konserter, barer m.m .. Arr.ass. vil bli involvert i så å si alle aspekter ved Uken gjennom så vidt forskjell ige gru pper so m Konsert/booking, Bedrift;~~?m panjen , Håndtverk, Prosjekt o~ r')r- :,Jp~r - - L -;r,,:, for å ha nevnt noen. I tillegg kommer barnedagen, eldredag, næringslivsdag osv. Også her er det en absolutt fordel med oversikt, organiserings- og lederevner. I denne seksjonen ligger de største organisasjonsmessige utfordringene mot UKEN '92.

Revyseksjonen teller ca. 70 fUKENsjonærer, forfattere, snekkere, skreddere, orkester, aktører og teknikere. Stemningen i revyseksjonen er helt sp esiell, og er du først bitt av basillen og har lyst til å være med helt fra begynnelsen, er dette din GULLSJANSE! Revy.ass. oppgave blir å holde orden, komme med egne ideer, være med på å ansette aktører, instruktør og koreograf, selvstendig lederansvar for halvpallen av gruppene i revyseksjonen, inspisientansvar under revyen.

Informasjon om stillingene fås på UKErommet tirsdag 29. fra 16.00 til 20.00. Vi svarer på spørsmål, dessuten låner vi ut vitebøker der tidligere assistenter fyldig har beskrevet sine erfaringer. Søknadsfrist er satt til fredag 1. februar klokken 14.00. Søknadsskjemaer- og bokser er satt ut p å Merino (vrimlehallen) og på skolen (nedgangen til Klubben). Du kan også legge søknaden i UKENS posthylle.

UKEN '92 knakænde go'

5. - 22. MARS 1992

-

L JULEGAVER

ikevel. Samfunnsøkonomi og personlig økonomi til tross: jeg finner det verdifullt at vi fortsatt gir hverandre julegaver, slik vi tradisjonelt har gjort. Julegaveutveksling kan sees i helt andre perspektiv enn som vinning eller tap. Jeg støtter derfor ikke noen av Sandmos reformforslag, selv om disse er aldri så ønskelig sett fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel. Jeg tar ikke opp spørsmålet hvorvidt det el;' gått inflasjon i julegavenes størrelse eller gavenes omfang. Heller ikke det synspunkt at vi like godt kan slutte med å gi hverandre gaver fordi «alle har alt- hva skal vi fmne på ? Jeg begrenser meg her til det verdifulle ved at vi minst en gang i året kan vise dem som betyr noe for oss at vi er glad i dem- nettopp ved å utveksle gaver. Her er gavenes størrelse helt underordnet. Jeg vil mer understreke julegavenes symbolske betydning for fellesskaps- og samhørighetsføleise, slik vi nettopp har opplevd det også denne julen.

At vår alles kjære Agnar Sandmo engasjerer studenter og forelesere her på bygget er noe vi er velkjent med, men at han er like engasjerende ellers i samfunnet må vel betegnes som positivt.

Følgende er sakset fra BT: Enda mer vidtgående og ønskelig vil opprettelsen aven statlig avregSykepleier cand .polit.

MARGARETH BONDEVIK

I

.vårt Land. 20. desember d.å. refereres en artikkel som dr. oecon. Agnar Sandmo, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, har skrevet. Artikkelen, som er publisert i såvel norske som internasjonale fagtidskrifter, omhandlervår norske form for julegaveutveksling. Jfølge forfatteren påføre'r den samme gaveutveksling nasjonen Norge «et samfunnsøkonomisk tap som tilsvarer syv ganger den beregnede gevinsten ved et EF-medlemskap •.

Professor Sandmo gjør grundig rede for sine økonomiske beregninger, ifølge mine kilder. Jeg har ikke selv lest artikkelen og må derfor ta det forbehold at Sandmo er korrekt oppfattet og sitert.

ningssentral for julegaver være, der det til slutt kommer ut et beløp som viser hva den enkelte av oss har tjent eller tapt på julegaveutvekslingen.

Så langt jeg forstår økonomiprofessoren er problemet med julegavene, sosialøkonomisk sett, at de blir gitt in natura i stedet for generell kjøpekraft. Samfunnsbevisste mennesker bør derfor gi penger som julegaver, i stedet for harde eller bløte sådanne. Men så samfunnsbevisste borgere er, ifølge Sandmo, i sørgelig mindretall.

trum.

Selv om jeg forstår det må gremme en samfunnsøkonom, våger jeg likevel følgende sluttsats: De tradisjonelle julegavers tid er ikke forbi.

Denne verdifulle tradisjon er dypt forankret i vår norske folkesjel.

Julegaveutvekslingen vil også i 1990- årene ha sin berettigelse.

Forhåpentlig har også følelsen av samhørighet gitt seg uttrykk som oppmerksomhet i en eller armen form til alle dem blant oss som er helt alene og ikke har noen å gi julegave til, selv om de er i stand til det.Andre har noen å gi julegaver til, men har ikke økonomi!'ik anledning til det.

Endelig er det mange blant QSS som verken har noe ågi eller noen å gi noe til. Heldigvis har det også denne julen vært mange som ser sitt ansvar for å hjelpe og som har laget «jul i . mørket», og slik gir sine julegaver.

J

eg tviler ikke på at professor Sandmo har rett i alle sine økonomiske beregninger.

Dette til tross: jeg tillater meg å så tvil om hvorvidt hans reformforslag vil vinne gehør hos det norske folk! Jeg tror heller ikke det er nødvendig med en statlig avregningssentral for å konstatere at mange av oss- også denne julen- har tapt på julegaveutvCi!kslingen hvis bankkontoen e;- indtkator. Den er nok tappet lenge før den burde i, forhold til neste lønnsutbetaling en gang neste år!

F

or å spare samfunnet for det økonomiske tap jule. gaveutvekslingen påfører, setter Sandmo frem følgende reformforslag: en festlig utformet gavegiroblankett, med nisser, kornnek og barn i andre land som dekorasjon. I et antall av 40 millioner kan disse blanketter utveksle pengebeløp mellom nordmenn ved juletid. Reformen vil i all sin enkelhet, løse hele det samfunnsøkonomiske problem. Belastningen for bankvesenet når disse millioner giroblanketter skal ekspederes i ukene før jul. påpekes som en svakhet ved systemet.

mer enn samfunnsøkonomi. I vår, på mange måter kalde, usikre og turbulente verden trenger vi denne tiden omkring jul der vi får lov til kanskje å tenke mer med hjertetenn hjernen hvajulegaveinnkjøp angår.

Gavemildheten og fantasien har for en stakket stund fått være i sen-

.... 1 ..... 1

eg tror så gjeme qt vi rent r.>a..'1lfur.nsøkol1otntsk sett vil tjene på å ta Sandmos reformforslag tilfølge. Men det å være menneske er så meget

Bulles syn på saken.

BANKGIRO

GOD JUL! PARETO OPTIMAL BRUK: Kjøp Julebulle 90 .

Vi far inntekten.Du far en ny k11de til innlegget ditt.A l le far det bedre med denne bruk jule gaven!

BETALERENS NAVN, ADRESSE , POSTNA .lSTED

MOTIAKERENS NAVN, ADRESSE, POSTNR/STED

K7/Bulle-NHHS Helleve i en 30, 5035 Bg-Sandviken

MARGARETH BONDEVIK

UNDERSKRIR VED BELASTNING

UNNGÅ FORSINKELSER - SKRIV TYDELIG FRA BANKKONTONR (11 SIFFER)

H

BRUK FULLSTENDIG POSTADRESSE KRONER

5885 . 10.31 265

ØRE

5, -

-_._

TIL BANKKONTONR. (11 SIFFER)

--'---- - - - - ' -- -

REFERANSENR

--~--. -- -----

+5119480067

Til Agnar Sandmo:

o

PA JAKT ETTER JULENISSEOPTIMUM

J

egvil først takke for dine interessante og revolusjonerende forslag til forbedringer av samfunnsnytten av julegaver. Som den samfunnsengasjerte og talentfulle økonom jeg er, ser jeg det som en plikt og en stor utfordring å forfølge temaet.

Det første som slår meg ved ditt innlegg i Økonomisk Debatt og senere i K7 Bulletin er imidlertid at du glemte de komparative fortrinn!

K7BUllETI N, TORSDAG 24. JANUAR 199 1

Når mitt søskenbarn som er farmasøyt gir oss selvlaget sennep, min mor på ledige høstkvelder strikker en genser til meg i bytte mot en hjelpende hånd ijulestrtasamtlittjulepynt, og min bror som er melkeprodusent gir meg norsk Edamer hvitost (kjøpt til produsentpris) i bytte mot en LP-plate han ikke har tid til å gå i plateforretningen for å kjøpe, da utnytter vi våre komparative fortrinn og sum sumarum var alle fornøyd med kvelden.

P.S. Du harrett i at jeg normalt ikke hadde kjøpt Edamer, men osten er god og har for meg blitt et fullstendig substitutt for Norvegia.

D.S.

Peder Avlund Il-ku il

NHH-AID 19905

ROMANIA-AKSJON Årets humanitæraksjon er nå avsluttet.pe-utstyret er overlevert til studentene i Romania av aksjonskomiteen. I de sene desemberdager dro de tre medlemmene av komiteen ( lise Lindbåck, Olav Berg og Stig Botnen) og en teknisk konsulent (Thomas G. Kramer) og her følger deres beretning afra turen.

Stendlmaskiner var av de mest tekniske hjelpemidler studentene hadde til rådighet.

E

tter 4 dager på en stappfull buss ankom vi endelig byen Cluj i det nordvestre hjørne av Romania. Med oss hadde vi 3 Mac-Classic, l laserskriver og en matriseskriver, målet var å opprette et grafisk senter for studentforeningen i Cluj. Ville vi lykkes?

som respekterte de grunnleggende menneskerettighetene. Makthaverne i landet hadde reagert på denne erklæringen ved å oppfordre folket til å ta avstand fra studentenes krav. da disse ble betegnet for å være destabiliserende og ondsinnede og satte demokratiet i fare.Forstå det den som vil .....

Det første som møtte oss var kaos . Studentene i Cluj og flere med dem - --aristreik. De ønsket å markere sin , snøye med Illiescus regime. Et regime som stadig blir mer og mer likt Ceaucescus diktaturstyre .

Gamle kommunister er gjenninnsatt i sine stillinger, sikkerhetspolitiet får stadig mer makt og den matrtelle nøden blir bare større og større.

Forståelig nok, gikk en god del av tiden med til å lære studentene hvordan de skulle benytte seg av Macintoshenes mange muligheter.

Det NHH-ere tar som den største seMølge, er ikke like enkelt å formidle til rumenske studenter hvi!:> mest moderne begrep om PC er en såkalt IBM-286 (en maskin det selges forholdvis lite av nå lenger i Norge). Men vi fikk også tid til å bidra med hjelp til buss-selskapet BHVs Romania-aksjon. Noe som førte til at vi med egne øyne fikk skue den nød de ymse institu sjonene I Romania li,:~r u n der. Men vi fikk også anledning til å se med hvilken takknemlighet våre gaver ble mottatt. Noe som, for øvrig, også gjaldt den hjelp studentene mottok.

Etter noen frustrerende timer kom vi endelig i kontakt med studentene Problemet var nå å fmne ut hvem som var hvem, slik at utstyret ikke havnet på gale hender. Detviste seg ..~ tf>rhvert at det eksisterte en felk", studentforening i byen. Etter en storslagen middag på byens beste restaurant (som forøvrig serverte det eneste de kunne tilby over hele byen; 4 retter med svinekjøtt og mterte grisehjerner som fellesfaktor ) , møttes vi for å bli enige om vilkåre~ for bruken av utstyret.

Vi ble alle etterhvert enige om følgende: utstyret skal utelukkende eies og disponeres av studentforeningen i Cluj,om noen skulle frata studentene utstyret er utstyret å betrakte som NHHS" eie. Dette siste punktet var det de rumenske studentene som insisterte på å ha med av frykt for at skolens ledelse eller andre med makt skulle frata dem gaven.

Dette møtet med de rumenske studentene ble en veldig spesiell opplevelse. En av lederskikkelsene blant studentene i Cluj leste opp en erklæring studentene hadde laget da de gikk til streik. De krevde at man tok konsekvens av folkets revolusjon, og innførte et reelt demokrati

Resten av tiden tilbragte vi med opplæring, tsoika(lokalt hj emmebren n evin) , barnehjemsbesøk, demonstrasjontog og elementær demokratisering. Tross alt vil vi betegne aksjonen som en ubetinget suksess for NHH si del. Vi har i dag sikre tegn på at Macene har kommet til positiv nytte og vil fortsette med det i lang tid fremover.

Men best av alt er dog at vi har etablert varige kontakter østover som skolen forhåpentligvis ser seg i stand til å ta vare på.

Det er dyrt å være fattig.

Vi fikk etter hvert god kontakt med et menneske i nærheten. Vårt våre verter, de rumenske studente- spørsmål lød selvsagt: «Hvorfor ne. Enhver som synes det er inter- brenner blussene, når ingen lager essant å opprette nye bekjentskaper mat? Svaret kom spontant og som ville ha funnet disse personlighete- _ den største selvfølge: «But we have ne litt spesielle. De er som oss, no matches!> Gassregningen blir mennesker med de samme ønsker, forøvrig dekket av de lokale mynbehov, gleder og sorger. Men det er digheter. Dette ble av vår «fagmann• noe som skiller dem fra andre unge Tor Wergeland (daværende direktør studenter en møter. De er studenter i Center for International Business, som har fått hele sin skolegang fylt CIB) umiddelbart karakterisert som med usannheter, de er ikke oppda- «mangelens paradoksale logikk•. tert med det som skjer og har skjedd Hva gjør man så som norsk stuute i omverdenen, de h ar fått en oppvekst med et ytre psykologisk dent fra NHH når man så må på topress som fremdeles merker dem alettet, sånn litt «skikkelig., uten å med mistenksomhet og frykt. De ha tilgang på toalettpapir og såpe, samt at hele rommet er stummende søker på en måte etter noe; et bedre, mer frydefullt og lett mørkt. som resten av landet? Vel, man tager hva man haver; man liv der en ikke trenstikker hånden i baklommen. Der ger å være redd for å har man en kassalapp fra Mekka; mene noe. gjøre noe, si noe som km hen- den bør være på over 400 kroner, slik at ('en , ' :- ?;V rf> ' ,tiv': r"<;c"" It"i~de. de ikke p a-::O'.T ~ lie ­ Men åe er jo så smiL;.: u,,,,,,,c:: lviei\:~­ scus og kommunistenes system. Hvem lappene, så den må kanskje brukes på begge sider? Dessuten har man ville ikke hatt de samme følelsene når en stor, gul «Post-lb-lapp med juleen hadde levd under gaveliste på. Vel, detfårduge - man har da vært i militæret. Men tenk å Ceaucescus regime og fremdeles i dag ha dette som sin hverdag. står i kø for å kjøpe Hva svarer så studentene når vi alt det som tilfredsstiller det daglige spør dem hvorfor det er slik, hvorfor man mangler lyspærer, toalettpapir, behov; brød, vann, toalettpapir (hvis det fyrstikker og andre, for oss naturlieksisterer) eller egg? ge, ting? Vel. de trekker på skuldreEller hva med å leve ne, ser sørgmodig på oss, forbauset i et samfunn der det over å ha fått et så tilsynelatende er lov å dra utenlands, men ikke d umt spørsmå l: «This is Romania. , svarer de bare ...... økonomisk mulig. Med 400-500 kr. måneden i ingeniørlønn så er ikke Men vårt inntrykk etter å ha blitt livet noen dans på roser, selv om dette ikke forteller noe om befolk- kjent med alle disse studentene er ningens kjøpekraft. Enhver student h å p om en bedre fremtid for Romania. De er dyktige, engasjerte, bei Romania er på en måte litt underutviklet sammenlignet med oss, fylt visste og villige til å ofre seg for sitt med løgn og indoktrinert i et system ønske om demokrati i sittland. Vårt der detikke eksisterer noen kilde til bidrag til dette kan være så mangt; motivasjon for å ta vare på samfun- teknisk utstyr er en ting, kontakt net omkring seg. Vi norske studen- med og inspirasjon fra andre stuter ble nok en kilde til håp for dem vi denter, som oss fra NHH, kan være møtte, noe annet enn bare noen nye enda viktigere. Som en erkjennelse nysgjerrige turister som kom for å se av dette har Project Europe (se beskrivelse annet sted i Bulle) bestemt om det «virkelig var som på 1V•.... . seg for å invitere opp to av de stuMen hvordan kan det være dyrt dentene vi møtte med gratis reise og opphold, som i tillegg til å delta på å være fattig?

PEog Symposiet også vil stifte nærmere bekjentskap med vårt stuLa oss gi et eksempel: På et studenthjem å la Hatleberg, der vi var dentmiljø og våre aktiviteter. La oss ta imot dem slik de tok imot oss: Med på en fest med lånt stereo og masse øl(forøvrig akkurat som her), ville en varme, omtanke og åpenhet! av .studentene vise oss noe rart, nemlig gangens kjøkken. Det var et stort rom uten noe annet møbel enn For NHH-aid: Lise Undback, Thoen kjøkkenbenk. På denne benken fant vi rommets eneste lyskilde midt mas Kramer, Stig Botnen og Olav på natten, nemlig en to-bluss gass- Berg For CIBs Solidaritetsaksjon for østkomfyr, der begge blussene brant for fullt, klokken to om natten og uten Europa 1990: Tom Olav Kleppestø K7-BUllETIN, TORSDAG 24. JANUAR 1991

PROJECT EUROPE PROjECT EUROPE Project Europe er et studentseminar som arrangeres i tilknytning til Næringslivssymposiet.

Seminaret vil i år sette søkelyset på hvordan vi kan dra nytte av forskjeller og likheter i kultur, språk og utdanning.

Ca 25 studenter fra hele Europa blir invitert til å delta påProjectEurope fra 1. - 3. mars og deretter på Næringslivssymposiet 4. - 5. mars.

Project Europe vil tilby ca 15 plasser til studenter ved NHH. Disse studentene må hjelpe litt til under selve arrangementet, og forhåpentligvis innkvartere en eller flere av de utenlandske deltakerne. Studentene blir tilbudt studentplasser på Næringslivssymposiet.

Selve seminaret vil være en kombinasjon av foredrag, paneldebatter og work - shops. Det vil også bli en del sosiale sammenkomster.

Vi i Project Europe komiteen tror at dette vil bli

"

STAF.I<OM.

IDRETTSUTVALGET

Tenk deg en dag i april! Staf.kom. er i gang med de siste forberedelsene til stafetten. Du står der med den samme følelsen du hadde i fjor: Du har egentlig veldig lyst til å være med på vårens store sosiale idrettslige begivenhet, men heller ikke i år har du lØpt annet enn etter bussen. Det skal ikke bli lett å komme med på stafettlaget, ettersom du blir ganske svett bare ved tanken på testløypa.

D\l tenker tilbake på tiden rett etter jul da nyttårsforsettene om å trene litt ennå var ganske ferske.

De forsvant fort, som vanlig, og nå er det kanskje for sent!

Vil du unngå å se deg selv i denne vanvittig triste situasjonen, så er det bare å starte treningen nå!

Vi har trening for trente og utrente og ønsker alle velkommen: TIRSDAG 19.30 TORSDAG 19.30 LØRDAG 15.00 Det eri dag 104 dager igjen til stafetten som starter8.mai....

Få på deg skoene og bli med på tur!!

SVÆVERU'

I de 40 år Svæverisme har eksistert, har det også eksistert dårlige vers. Disse har som regel slått ut i full blomst ved opptaket, forsiden å visne hen og gjødsle jorden til de spirer som former de tunge og kompromissløse Svæverale vers. Det ernå et år siden siste versale blomstringsbegivenhet, og Svæveru' inviterer unge og gamle, kastrater og tonedøve, faglig dyktige og muskuløse medstudentermed en viss antydning til skjeggvekst til et nytt

Påmeldir gslister for de betalende studentplasser~ vil bli lagt Ut 15. februar. Fnsten er 20. februar.

Ved overbooking vil deltakelse avgjøres ved loddtrekning, hvor de høyere kull prioriteres.

.

Foredragsholdere

SVÆVERU' - OPPTAK

VIL DU: -få med deg nyttig erfaring?

-få direkte kontakt med næringslivets ledere?

-være medarbeider i et av Nordens mest aktive NU? -jobbe med noe interessant?

-gjøre nytte for deg?

-bli kjent med masse nye mennesker?

-og ha det gøy samtidig?

Da er NU tingen for deg. Kom på vår stand i Vrimlehallen idag, eller gi oss beskjed via posthylla før mandag klokken 12! :7-BUllETIN, TORSDAG 24 JANUAR 1991

Alle som spiller må: -Skrive seg på liste enten i Vrimlehallen, Merino, eller på IU"s tavle på skolen, innen Fredag kl 1400:(Av hensyn til banebestilling) -Betale kontigent til NHHI for V-91.

-Betale kr 10 pr gang.

En symposiejobb er en unik anledning til å delta på Studentforeningens største faglige arrangement. Alle medarbeidere vil få delta på minst halvparten av konferansen - gratis!

Søknadsfrist fredag 25.01, k1.14.00 Søknadsskjema utenfor Aulaen og i Vrimlehallen.

- Jeg kan 'ke tro det er sant på oppslagstavlajegjant en informasjon " om en kjempepasjon jegjp.nr papp,ir ag p~nn ord var aldri min venn I tillegg til å se på hva ekslstercnG~ teon har å bidra vil jeg IYK.kes ui s,stmed tar vi sikte på å presentere nye og spennen- viljeg bli Svæverist?

- James B. Robertson (New Economic Foundation): Vekst og bærekraftig utvikling .

Vi satser på spill hver Søndag frem til Påske, hvorav en Søndag vil bli satt av til skolemesterskap. Info vil komme.

SØK SYMPOSIEjOBB!!

Lørdag 9. februar arrangerer FIA miljøseminar.

Den spenstige tittelen er «Slipp økonomene løsdet er miljøkrise». Mer konkret er temaet hva økonomene kan bidra med til en bærekraftig utvikling.

de alternative retninger innenfor økonomifaget.

Disse tanker og nyvinninger har spredt seg internasjonalt og vinner stadig større anerkjennlse, såvel i miljøbevegelsen som i økonomikretser.

Med bakgrunn i disse stiller vi spørsmålet om hvordan økonomisk teori og praksis kan bidra til å ~ det som miljøvernforkjempere har gitt oss fOrståelse av og innsikt i, og om ikke fremtidens miljøvernere bør ha bedre kunnskaper om økonomiske sammenhenger.

Divisjons-spillet starter opp igjen !!

Søndag 27Il fortsetter vi divisjons-spillet i squash. Tid og sted er som før, kl 1500-1700 på LE GYM Squash-senter, Liamyrane 8, Nyborg . (Åsane-buss fra bystasjonen til Flaktveit). Enten du er nybegynner eller proff så er du hjertelig velkommen

SYMPOSIET

FIA

MILJØSEMINAR

SQUASH

Mandag 4. februar 1991 kl. 19.30 i Mausoleet.

Det skal altså produseres egen teksttil kjent eller ukjent melodi før denne kvelden, utenom dette ' trengs ingen andre forberedelser enn de mentale.

Samtidig ønsker Svæveru' å minne om vårens kulturbegivenhet: Svæverist for en kveld Torsdag 31.januar 1991 kl 20.00 i Klubben. Dette er anledningen der alle, også den spinklere halvdelen av studentmassen, er velkomne til et innblikk i den SvæveraIe verden; det blir servert kantater og øl til Svæveru' -priser, og en polemisk gjennomgang av den komplekse organisasjonsformen ®-struktur, et knippe Arnenumre og omvisning i Mausoleet er blant ekstratilbudene. Intet sete vil være tørt; møt opp og få dette med deg!

SANGEN GIR REISNING!

LURI<EN NORGES CUP TELEMARK I

EIKEDALEN SKISENTER LØRDAG 26. JANUAR 1991 arrangør:Laxevaag Telemarkslag Påmelding: Geir Hellsten tlf:05/121962 Boks 260 5060 Søreidgren Yngve Damm tlf:05/201596 evt. kontakt en i Lurken-styret Startkontigent kr. 90,Bankkonto nr 3625.82.15081 Påmeldingsfrist torsdag 24.januar Buss fra Bergen Busstasjon perong 1, kl. 0900 Buss og dagskort kr. 150,Nybegynnerkurs lørdag den 9. februar på Voss Kontakt Lurken-styret fornærmere informasjon.

Skiprepareringskurs-like om hjørnet, info kommer!

Lurken«s info-seksjon.

~

5 GODE 0VL-RÅD: Legg ikke ut på ØVL-turuten trening

8dager igjen!

Og - øVL'se gjør mester!

Lytt til erfarne ØVLere Infomøte avholdes torsdag 24.01 kl.17.15 i aud.14. Vi gjennomgår helgens opplegg, som i grove trekk ser ut som følger: Fred. l.feb. 14.00 Ankomst og innsjekking ActifHotel Skitrekket er åpent fram til 14-19 kl.16 (45,-). Alternativt er aktivitetstilbudene innen dørs mange og fristende.

Offisiell åpning 19.00 Villmarksmiddag 19.30 22.00 Diskotek/Pianobar T,c,;rd. 07.00-10.00 , .00-10.00 10.00-11.30 11.30-13.30 13.30-15.00 15.00-16.00 16.00-18.00 20.00 23.00

Sønd.

12 15-17 17.15

Frokost Langrenn Telemarkrenn Lunsj i bakken Storslalomrenn Trippelslalom After-ski med premieutdeling Bankett «Big Business Band» /Diskotek

9-11 Frokost Kostymerenn Lunsj Premieutdeling Farvel med gamle og nye venner

- d fra at du drar Avgang m/tog fra Bergen kl. 10.10 .

Ankomst Ål kl. 13.58 Togbillett (tir kr. 242) må du ordne selv.

Plassbilletter (kr. 15) er reservert av togkomiteen og betales på infomøtet, evt. kantinen Merino fred. 25.01 kl.1O-11.

Værrustetmotuværogkulde. Huskaltutstyren actifhelg krever Antrekk fredag kveld er uformell «fjellbunad» nikkers, lørdag smoking/mørk dress. ØVL-genseren selger vi i vrimlehallen Merino mand. 28.01 kl.14-1 6.

Vend i tide Alle må ha pakket ut av rommene kl.12 søndag.

Avgang Ål kl.18.05 Ankomst Bg. kl.21.44 En skam å snu?

ØVL-komiteen

STYRET HUSK FORENINGSM0TET I KVELD!

VEIEN TIL BEDRE KOMMUNIKASJON OG SAMSPILL

GS

.

Foruten at vi verver folk fortiden, arrangerer vi 1991 's første

TØR KONFERANSEN -91

BULLERULLE Onsdag 6. februar er Trondheim Økonomiske Høyskole det riktig sted og befinne seg på. Da blir nemlig Tøh- konferansen -91 avholdt,-en konferanse som i sin helhet er arrangert av studentforeningen ved TØH (STØH). Formålet med koriferansene har vært å belyse interessante forhold innen markedsføring, økonomi, administrasjon og andre samfunnsaktuelle spørsmål. I tillegg ønsker vi å profilere TØH overfor næringslivet. Tidligere Tøh konferanser har bl.a behandlet emner som EF spørsmålet og informasjonsteknologi.

TØH konferansen 91 har tittelen «VEIEN TIL BEDRE KOMMUNIKASJON OG SAMSPILL». Et stadig tilbakevendende tema i bedrifter, organisasjoner og ikke minst studentmiljøer. Dyktige foredragsholdere .vil fra ulike innfalsvinkler gi deltakerne kunnskap og nye ideer om temaet. F.eks fra vårsamarbeidspartner Fokus Bank, har vi informasjonsdir. Jostein Mollan. Finn Langeland (Tidligere pressetalsmann for tidligere statsminister Jan P. Syse, nå journalist i Adresseavisen) kommer også. (Vår uthev. Red.) På denne konferansen håper vi å gjøre merbevisst på hvordandu selv blir oppfattet av dine medarbeidere og din omgangskrets. Vi ønsker også å giimpulsertildenenkeltepåhvordanhan/henne kan bedre kommunikasj:m og sitt samt:pill med andre for å skape en mer trivselsfylt og utbytterik hverdag.

Arrangementskomiteen har siden skolestart lagt ned mange timers grundig arbeide for at også Tøh-konferansen -91 skal bli et vellykket og godt arrangement.

Bulle bemerker at STØH med denne pressemeldingen på en interessant og for oss uvant måte kombinerer teori og praksis. Vi ønsker STØH lykke til med «VEIEN TIL BEDRE KOMMUNIKASJON OG SAMSPILL».

Red.

i morgen fredag 25. Januar, på hyllen kl 14 15 • Dette blir våresemesterets offisiel. le gjen møte. _ Premier til de som ikke kommer: B ullesetting oppunder eksamen og minst 3 i semesteret! '

t

t~ 1:)' 1S::t: L J~+t·()J.."

OPERASJON EKSPORT OPPDRAG HER KOMMER NYTTIG INFORMASJON TIL DEG SOM HAR TENKT TIL Å SØKE OEO: Operasjon Eksport Oppdrag er et sam-arbeidsprosjekt mellom AIESEC-Norge og Eksportrådet. Formålet er å imøte-komme noe av eksportindustriens behov for markedsundersøkelser i utlandet, samt å gi studentene med kursene MAR 16oo,MAR 1801,ORG5000ogSTR 1500 mulighet til å få internasjonal erfaring og språkpraksis i forbindelse med skrivingen aven hovedoppgave. MIB-studenter med kurset MKT 1200 kan også søke. I vår vil det bli uttatt 5 studenter fra NHH til å utføre et eksportoppdrag .Eksportrådet dekker inntil kr. 15000,pr. student, i tillegg forplikter bedriftenseg til å betale en minstelønn til stu-denten på kr .1500,pr. uke.

Informasjonsmøte vil bli holdtTirsdag29/l-91 kl 14.15. i Aud. 21 Dersom noen skulle ha spørsmål tilAIESEC i forbindelse med OEO, er det bareå kontakte meg på AIESE~-kontoret i 5. etasje på Merino.

Vennlig hilsen Marianne Ek , OEO-koordinator K7.aUllETIN, TORSDAG 24. JANUAR 199 1

K7-BUllETIN, TORSDAG 24. JANUAR 1991

-------:-

-

--

K7-BUllETlN, TORSDAG 24 . JANUAR 1991

Under denne tittelen vil vi i ukene fremover presentere noen av høyskolens kunstverk. Det er kanskje ikke så mange som tenker over det, men når vi haster rundt på skolen vår er det nesten som å vandre i et galleri. Derfor føler vi i Bulle at tiden er inne for å gi litt info om alt det fine som omgir oss. Vi starter opp med det første alle som kommer hit legger merke til, men som de færreste vet hva heter eller skal symbolisere. Vi tenker selvfølgelig på vår stolte TRILOGLYPT.

VI ER ALLE TRI LOGLYPTER av MIKAL LERØY

T

Fotograf: Bjørn A . Løken

Kl.fl UllETI N, TORSDAG 24. JAN UAR 199 1

riloglypt av Palle Pernevi står utenfor hovedinngangen til Norges Handelshøyskoles hovedbygg.

Den er en gave fra Foreningen for NHH i anledning forenin gens 50 års jubileum i 1966. Overleveringen fant i midlertid sted 22 september 1972.

Det sies at kunstneren fant inspirasjonen til Triloglypt da han rev etA4-ark i fire strimler. Bulle anbefaler ikke studentene å gjøre det samme da enda flere Triloglypter vil gjøre siviløkonomstudiet svært uoversiktlig.

Skulpturen er i rustfritt stål og består av tre strebende elementer.

Disse er hevet litt fra grasrota ved hjelp av noen stående rør i s tål.

Kunstverket er nonfigurativt, detvil si at man ved å gå rundt det vil oppleve nye sammensetninger av former. Bulle ser her klare paralleller til oss NHH-studenter og mener at kunstneren viser en sterk innsikt i miljøet på skolen. Stålrørene som hever kunstverket fra grasrota symboliserer tydelig det faktum at det ikke er alle gitt å komme inn på NHH. Skjønnheten i Triloglypt skapes nettopp av denne avstanden til grasrota. De tre elementene som strekker seg oppover bør forstås som grunnpilarene Ære, Makt og Rikdom. Den rake søylen symboliserer på en yndig måte Æren, rank og fri for unødig krimskrams. Maktens søyle har midtveis en utvekst i form aven kule. Det er ingen metafor for en kreftbyll men et senter hvorfra makten spres ut. Søylen som beskriver Rikdom har en buet innhulning som ikke på noen måte symboliserer tomhet, men tvert imot dens midtghet Rikdom kan medføre.

En kan ikke komme utenom å nevne at Triloglypt på en vakker måte er bygget av små stålplater skjøtet sammen til et skall. på en måte som viser at kunstneren behersker dette materialet til fulle.

Bulle undrer seg om det fmnes noe bak skallet.

LENGSEL ETTER FRIHET Lørdag I2.januar hadde DNS premiere på Ibsens "Rosmersholm~, og sammen med byens celebre personer var Bulle godt plassert på første rad. av GRO STAVA

O

"

Ppsetningen er bra, og absolutt verd å se - så sant man ikke er på jakt etter tre timers ren forlystelse. - De lokker ofte fram smilene, men ~Rosmersholm' er for tung, kompleks og tragisk til å tilhøre kategorien ~lett' teaterunderholdning. Det er heller ikke slik at m an etter forestillingen nikkende sier .mm mm mm-, og fullt ut har forstått Jbsens storhet og sjelelig dybde. -TIl det har han gitt oss altfor mye å tenke på.

Kort fortalt foregår handlingen på herregården ~Rosmersholm' . Der bor tidligere sogneprest Rosmer sammen med Rebekka West. Rosmer er enkemann etter at hans kone Beate tok livet av seg i m øllefossen. Etterhvert som stykket skrider frem avsløres stadig nye sider ved personene, og det blir klart for oss at Beate ble drevet til selvmordet.

TIlslutt kominer hun så tilbake og henter de to som er igjen - til møllefossen.

Det frigjordte møter det etablerte

Rekkevidden av alt det ~Rosmers­ holm' rommer begrenses egentlig bare aven selv. Motsetningene i stykket er mange og sterke, og ytterligere understreket av scenebildet. Forholdet mellom Rosmer og Rebekka danner kjernen, og ut i fra den springer utallige grener av lengsler, kjærlighet, lidenskap ( eller mangel på lidenskap) .. maktsyke ,livsangst, skyldfølelse og idealisme. - Ogsomsåofteførerdet fortidens mørke og tradisjoner som kaster skygger inn i fremtiden. ~Rosmersholm' ble skrevet i 1886, og i Europa har mange etterhvert betraktet det som Ibsens helt store mesterverk. Stykket har opp gjennom årene vært gjenstand for forskning og analyse i uvanlig stor grad.

Blant andre har Sigmund Freud gransket dramaets personer, og da spesielt Rebekka West. Her fremstilles hun av Kristin Kajander, og Rosmer spilles av Øystein Røger. Det oppsetningen mangler er lidens kap mellom disse to, og om dette skyldes Kajanders måte å ~­ se' den på eller Røger s evne til å frembringe den , er ikke godt å si.

God fornøyelse!

Det var en gang to knappenåler som hadde en ballong sammen• • Ve deg, sa den ene•• Nå stikker leg i stykker din halvdel!

Tor Åge Bringsværd

Synes du det var riktig å avlyse Homecoming?

Helt riktig, det var ikke noe annet alternativ.

Christian Jomaas Il Det eneste riktig av Babylon, selv om det var mange som gikk på byen.

Mette Ramfjord I ~

Helt riktig, verken mer eller mindrel Det mener Lars også!

~

...

....

...

.. ....

/

Sigurd Knudsen Siv. øk Greit nok, var vel det eneste riktige. Vi tar det igjen til helga!

Sakset frQ K7 Irulletin nr 1/ 28.1 1971 Fra siste side

, Folkebevegelsen mot EEC

I.

Arve E. Håbjørg Il Meget riktigl Vi hadde homecomtng hjemmel!

Espen Halvorsen III

~ jf vd NHH har sitt første møte i ~ v StudVest nr 1/71 ser vi at ~ redaktøren søker nyannon~ 1971 førstkommende mandag. AlfHUdrum vil orientere om det semann som blir utlovet 30% proviåpne EEC-seminaret ved NHH, og sjon. Redaktøren vil altså presse Olav Bergo forteller om sine inntrykk . sine ansatte til det ytterste ved å efter to besøk ved EEC-hovedkvar- appellere tU det latente profittbeteret i Brussel.. .. Alle nye og gamle gjæret hos menneskene. Slikt hadde vi ikke ventet fra Dem, herr medlemmer bes møte. ' Sandman.

Foreleseruttalelser

~ andmo under forelesning i ~ høyere kurs i samfunn: .Min .innføring- i regresjonsanalyse vil være så tøff at hårene på såvel LillestøIs som Stensholts hode ville reise seg-o Samme dag uttalte LillestøI følgende vektige ord om sitt fag: .Statistikk er et kurs i det greske alfabet!>