K7 Bulletin nr 03 - høsten 1991

Nr. 3

Torsdag 12. august

Årgan g 28

Norge s Handelsh øyskoles Studentforening

Løssalg kr. 3,-

Kollegiets. vedtak av 19. J·uni : «Studiet skalfortsatt være 4-årig, men med 2. avdeling skal i hovedsak være enfaglig en struktur som er basert på tre avdelinger; , integrasjon med videregående kurs innen en to-årig 1. avdeling, en ett-årig 2. avdeling administrasjonsfag, bedriftsøkonomi, og en ettårig 3. avdeling. 1. avdeling skal samfunnsøkonomi og aUmenfag. 3. avdeling bestå av kurssekvenser innen skal bestå av 2 særområder og en skriftlig administrasjonsfag, bedriftsøkonomi, utredning, jfr. dagens 2. a vdeling». samfunnsøkonomi, aUmetifag og metodefag.

Kinserdal:~

Brunstad:

cclnfor ert

ecE ombastisk gjennom pressen» vedtak»-

~ "M EROM ~"

-' ~

-

K o L LEG lET 5 ",

-

VED' A K

~,

t

-

~

~..

.,

PA

.<,,~.

5 IDE

'!

,J'

)

_...

7 •

...

'

2

K7-BULLETIN 12.9.1991

NORGES LEDENDE '?

Den nye Universitetsloven er gjort gjeldende fra 1. januar 1990, og loven ble iverksatt for om mulig å oppnå en felles styringsstruktur for landets universiteter og høyskoler.

Lovens paragraf 51 sier at sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.

Slike særlige grunner mente PUS (Programutvalget for Siviløkonomstudiet) at forelå da utvalget i desember 1990 vedtok sensurfristene for kommende periode. For juleeksamnene resulterte dette i at sensurfristen for makroøkonomi og organisasjon ble satt til 30. januar, altså mer enn halvannen måned etter at eksamnene ble holdt. Også fristene for sensur av augusteksamen ble utvidet i forhold til Universitetsloven.

Grunner som har vært nevnt i forbindelse med sensurfrist-utvidelsen er mangel på sensorer, og at mange sensorer nekter å påta seg sensorarbeid . dersom de får kortere tidsfrister å jobbe med.

Vi ser helt klart problemet 'med og omfanget av sensurering av 600-700 mikrobesvarelser til junieksamen, og det kan neppe reises tvil om at eksamener der hele kull deltar kan skape sensur-problemer. Kunnskap vil alltid være en knapp faktor, og antallet sensorer med tilstrekkelig faglig kompetanse på høyskolenivå er begrenset.

Sensur av våreksamen midt i sommerferien, som er i henhold"til Universitetslovens frister, har da heller aldri vært på studentenes ønskeliste.

For eksamnene i august og desember stiller det hele seg ganske annerledes, og da særlig for potensielle 2. avdelingskandidater. Semester etter semester opplever studenter, som av ulike årsaker ikke følger normalplanen, at de må begynne på 2.avdeling uten å vite om de egentlig er annenavdelings-studenter.

Dette fordi sensuren for makro og organisasjon til jul, og for alle augusteksamnene, foreligger etter at forelesningene på 2. avdeling har startet.

Gjesteopptredenen på 2. avdeling kan for enkelte vise seg å bli kort.

Førsteamanl,lensis Erling Vårdal i Instituttstyret for økonomiske fag i Berg€' forteller at alle besvarelser i sosiallik'onomi på grunnfags-, mellomfags- og hovedfagsnivå rettes på under en måned. Vårdal forteller at hans institutt generelt ikke har problemer ~j ' å skaffe sensorer til eksamen.

Norges Handelshøyskole har tatt mål av seg å være Norges ledende !i?konomiske høyskole. Burde det ikke være et mål for NHH å være ledende også på et så viktig område som sensurering av eksamener?

Kollegiets vedtak •

Kollegiet har til overraskelse for mange vedtatt en strukturendring fra dagens 3+ 1 moden med to avdelinger, til en treavde~ lingsmodell (2+1+1). Vedtaket er gitt i mandats form til Høyskolens representant(er) i et eventuelt nasjonalt utvalg som skal utrede nærmere en nasjonal struktur for siviløkonomutdanningen.

Uansett hva som har vært hensikten med vedtaket på Kollegiets strat~gimøte

K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Srudentforeniong Telefon 25 80 07 Hellev. 30

19.juni, og uansett hva som var bakgrunnen -vedtaket har ska pt reaksjoner. Sterke reaksjoner. Avdelingsrådet for økonomiske fag har sogar gjort et vedtak, der de kritiserer fremgangsmåten i saken.

Vi s~øttet Avdelingsrådets vedtak fullt ut, og mener at en så viktig sak burde vært forelagt skolens faglige organer før endelig vedtak ble gjort.

Redaksjon: Per Eikrem Christian Jomaas Espen Marcussen Einar Gisholt Lars Marius Furu

Kristin Paus Hege Sin ding Charlotte Hartvigsen Cecilie Melland Inger-Elise R. Nordang (foto) Stephane Abouaf (foto)

ONAN OG VI ·1 fjor, da var det mye folk på homecoming da., sa en fjerdekullist som praktiserte svømmeteknikk mellom Klubben og Dirmus-rommet sist lørdag.-«For ikke å snakke om året før der., la vedkommende til mellom to armtak og et, halvt bens park.

Vi begynner referatet fra BulleUken med en samtale vi over, hørte i Campus.

Den aldri hvilende GØRAN SKÅLMO (forhenværende Bulle-redaktør) har startet sitt eget, ensomme felttog mot Teknisk Gruppes mange tekniske innretninger. Bulle var tilstede under en heftig debatt mellom Gøran og leder i TG, DAGFINN

bruksområde. De ble observert sovende så tidlig som 02.00 natt til søndag. Det lyktes ikke Gapestokk-Bulle å få navnene på disse menneskene, til det sov de alt for tungt.

En herre ved navn HALVOR MOEN hadde fått bluss på lampen sin under hjemkomsten lørdag. Han ble gjenkjent av observante Bulle-lesere på forskjellige steder i de forskjelligste posisjoner.

Der han satt på trappen var han til forveksling lik den kjente, antikke statuen .Tenkeren·.

-Andre med lørdags-bluss på lampen sin er de aldri hvilende GRENLANDS-KAMERATENE. De har nå oppgitt ethvert forsøk på å bli tatt en smule seriøst. Slepende rundt SÆTRA. på en oppblåsbar dukke som Gøran: - Dere i TG er utstyrsoikke engang hadde blitt funnet nanister hele gjengen! verdig til en plass som veggDagfinn: - Det er i alle fall pryd i en orangerussebil, tog~ bedre enn å være vanlig onanist.

Grenlandskameratene støyen,.!

I valgkampens hete har progjennom foreningens lokaler. fessor og valgforsker HENRY Dukken hadde alt ekstrautstyr, VALEN uttalt til en hovedstads- . i motsetning til de nevnte kameavis at -Forskning er like spen- ratene, skulle vi anta. nende som sex-o Det hadde vært -GUITA PÅ GØLVET" og artig å f.>;e mange forskerne Grenlandskameratene hadde tilknytte't>::]IH til å stå frem med flere fellestrekk under lørdaghvordan de vurderer de to forens festligheter. Begge gjengene skjellige, men svært nært behadde etablert seg i det øvre slektede, temaene opp mot sjikt hva promillenivå a.oøU. og hverandre. Hva mener f.eks den behovet for å skille seg ut var spenner . ' forsker og professor også felles. I anstendighetens navn hadde gulvguttene byttet mORE~HNSEN om Henry Valens prioriteringer? ut orangerussens oppblåsbare Forøvrig har det vært kjempedildo med skuffende stille rundt elevblårussens kjelerådsformann STÅLE GJERdresser. I>etvilføSET den siste uken. Vi unre for langt å nevdres på om ikke han samler ne alle 'gutta.,-Ir. . krefter etter en anstrengenKNUT ØLSTAD, de førstekullsuke, som altKNUT IVERSEN så endte med tydelige kloOG PER MARTIN remerker et stykke oppe FOSSMARK er blant dem. på halsen.

Moralen er: Herr Gjersets lave, selskapeliI dag meg ge profil har heldigvis ikke lagt - i morgen deg. noen demper på aktiviteten på .grasroten.. Det er gledelig å observere at kontakten mellom kjønnene er på topp i for..' . " eningen. Enkelte fryk./:·t. '.: . . : >.\,>,

=~~=~=- /t.' i1\;ll~ •..

ken ble fjernet. Det har vist seg at denne frykten var ubegrunnet. Baren fungerer ypperl ig som sjekk-bar og 50faen fungerer nesten • perfekt som sjekke-sofa.

Desverre har minst fire førstekullister tatt feil av sofaens

Økonomiansvarlig: Margit Bersvensen Layout!sats: Thomas G. Kramer Geir Harald Aase

Annonser 1/1 side 1/2 side 1/4 side -spaltemm 4,-

6000 3000 1800

~

IlO TTE 1111 rEl-:·~kl~~.

Rotteredaksjonen fIkk tidlig søndag morgen besøk aven ung og meget sint pike som utgav seg for å være økonomiansvarlig. Den unge 'damen hadde følgende melding til den eller de av medstudinene som tydeliggjorde sin beundring for styrets lengstemann under Homecomingen lørdag.

- Det er tydeligvis noen som ikke vet forskjell på mitt og ditt her i foreningen. Til den eller dem som har gjort dette vil jeg bare si : Fingrene av fatet! Dere har ikke sjans allikeveL Det ryktes forøvrig at hovedpersonen, etter at han fIkk vite at han har nok en beundrerinne, har vært i ekstremt godt humør.........

nEN SEX

Sex på Fløien - Folk bør i all anstendighet vise litt syn, summer en mann. . - Jeg var sammen med en bam'ehageklåsse pA tur pA Fløien, da vi plutselig fikk øye pA et par som elsket i full.«naturligbet». Det var Ikke sA,lett nei A få barna til A:se·andre veier mena,de 'gumIet ,pA iskreøierl kan jo si det slik at vi Ikke følte oss "_'''.~'- . kommen,"al~'mannen som ber g'c)dtltolll~ vel~. ge' elskoyiip~e sine med adsldlllig

. q~u ~~ ,· .'." " ~.. ~'

.

.

. ... ~

HVOR ER BUKSA MI ...

- FINGRENE AV FATO l

.... og ryktene forteller at de elskovssugne hører med til NHH's mer etablerte stud enter .. . Hvor neste møte skal fInne sted vites ikke, men både Campus og styrketreningsrommet er tidligere testet og funnet velegnet.. .....

-",,-~~ ..

- .~ , .- . _~~ ,

r-'~'

-,-' _.' .'

"

..

AIESEC OG TIPPING De fra AIESEC har byttet ut vikinghjelmene med collegegensere. Norsk tipping sponser AIESEC, og de har derfor fått tildelt den svært ettertraktede plassen på ryggen av genserne.

Rottereacet ser helt klan det symbolske i dette: Det er lettere å vinne i tipping enn å få AIESEC-jobb. Dessuten er det mye rimeligere; En tipperekke kommer deg bare på to kroner, mens en AIESEC-jobb koster nærmere 500 ...

Rotteracet har fått nyss om noe som er nesten to uker gammelt, men all den tid temaet er tidløst er saken langt fra foreldet. Vi er tilbake i førstekullsuken. To fremstående tillitsvalgte (en andre og en tredje-kullist) var på -Nachspiel- i Hatleberg-gangen ·Seven Inc.- Da det her dreide seg om en tillitsvalgt av hvert kjønn, var det naturlig at det oppsto et visst behov for ·Lebensraum•. En av hyblene ble tyvlånt, og den mannlige tillitsvalgte ble observert hengende ut av vinduet, øyennsynlig for å trekke frisk luft. Da hadde han fortsatt buksene på. Siden tok han, uvisst av hvilken grunn, buksene av seg.

Dette vet rotte-racet fordi den fremstående tillitsmannen siden tok på seg en annen bukse enn den han tok av seg. Uken etter ringte han nemlig til innehaveren av hybelen og spurte om ikke kunne foreta et nytt buksebytte, slik at hybeleieren kunne få tilbake buksen sin - den var nemlig noe trang for den fremstående tillitsmannen. Byttet ble diskret foretatt i klubben, der buksemanhen og hybeleieren utvekslet plastposer. Bulle-rotta har fra sine dyre-venner, fuglene, hørt kvitring om at dette skal dreie seg om tidligere og nåværende tillitsvalgte i KKU. Kvitringen er på ingen måte bekreftet.

.............___

"~

. .~..."""'-'t,

KOLLEGIE-FORSOK Victor D. Norman har uttalt seg til "Mitt livsmotto" i "Dagbladet". Rotteracet antar at vår konsekvente prorektor heretter dropper kollegie-møter til fordel for kollegie-forsøk.

RonEN HUMOR: Proctologist : - Do you know I just pulled a dozen roses out of your rectum ?

Gay patient: - Is that sa ? What does the card say ?

Why do es a Jewish divorce cost so much ?

- It' s worth it....

Why is 68 the speed limit for a woman in bed?

- Because at 69 she blows a rod ...

Doc examining patient : - Big breaths !

Patient : - Yeth, and I'm not even thixteen ...

ROTN

~

EKOR

Optimum gikk langt over grensen for akseptabel oppførsel da de gjorde en snarvisitt i Agnar Sandmos mikroforelesning . mandag. Professor Sandmo la ikke skjul på hva han mente om en slik oppførsel, og kåringen av Optimum som ukens RÅTNE - ' KOR var helt klar.

UIlENf ROTTE Rotteredaksjonen har fått mange råtne forslag til 'UKENS ROTIE, og det er tydelig at vårt samfunn er i ferd med å gå i forråtnelse. Det er imidlertid en · enstemmig redaksjon som i ren rotteforakt utnevner vår statsminister til ukens råtneste. GRO HARLEM BRUNDTLAND har publisert i hovedstadens råtneste tabloid-avis et høyst personlig brev fra kollega, kamerat og fiende Michael Tetzsehner et brev der kjæresten til Kristip. Clemet i tillegg uttrykker sin støtte og stå-p å-hilsen til vår statsminister ide pågående E0Sforhandlingene. Maken til rottenskap! Rotteredaksjonen sender Ame Olav en rottefelle, medfølgende en hilsen med ønske om snarlig fangst.

.Et solid nettverk er viktig, også for sprodningen av AlDS. (Arent Greve) To lik blir aldri særligfriske selv om de legges sammen.

(Arent Greve om bankfusjoner) Her i Norge skal det ikke så mye til før en stortingsrepresentant fra landet blir imponert.

(Arent Greve om lobbyvirksomhet)

opp gjennom historien har det stort sett bare vært dårlige prognoser. Enkelte har fått raksere tilbakemelidinger enn andre - som for eksempel kapteinen på Titanic, som mente at båten ikke under noen omstendighet kunne synke.

(Arent Greve)

Norske arbeidsgivere har ald ri vært kjent for å være spesielt solidariske.

(Rolf Jens Brunstad)

Det er mye som er billig i Polen.

(Thore Johnsen) Behovet fo r sosialantropologer og andre mer eksotiske universitets/ag er kanskje ikke like stort som det antall som utdanner seg i den retning.

(Rolf Jens Brunstad)

STYRESIDE

4

Lover og instrukser i lange baner Da det viste seg at enkelte underutvalg ikke en gang visste at de hadde en instruks - og mange av de resterende ikke var interessert i å lese sine instrukser - fant vi ut at noe måtte gjøres.

IKAROS skjønte snart at frustrasjonen skyldtes et evig lappverk av nye vedtak og endringer av gamle. Det hele var et sammensurium av regler og råd; mange av dem mer passende i en hvitebok eller 10 år gammel notatblokk.

Alle endringer er foretatt i samråd - med de respektive underutvalg, slik at resultat er mest mulig tilfredstiliende for alle parter. Vårt ønske er ikke å tre nye lover og instrukser over hodene

på medlemmene i Foreningen, men snarere gjøre inilhqldet klarere.

Instruksene er til for at de skal følges, og dette krever i det minste at man er klar over at de eksisterer. Vi har nå organisert instruksene på en slik måte 'at det skal være mulig å få oversikt over dem. Vi har også lagt vekt på at det skal være mulig å finne frem i dem i løpet av kort tid. Sånn sett kan man si at mange av endringene kun har vært av kosmetisk karakter. Foreningen har jo tross alt fungert tidligere, men med dette håper vi den vil fung~re enda bedre.

NB! Husk instruksmøte den 19. september! . ,fOl '----"

K7-BULLETIN 12.9.1991

T

E

M

A

D

E

L

Landbruket en hellig ku?

Etter foreningsmøtet 12.9. skal norsk landbruks framtid settes under lupen av et panel bestående av viktige aktører i debatten om næringen. Et offentlig utvalg, Alstadheim-utvalget, la for et halvt år siden fram en rapport som (rakk opp perspektiver fram til år 2020. Utvalget var bredt sammensatt, og det var betydelig uenighet blant medlemmene både om hvilken landbruksnæring Norge trenger og selvfølgelig om hvilke virkemidler en bør ta i bruk for å påvirke .utviklingen. Debatten vil ta utgangspunkt i det arbeidet komiteen har gjort og legge vekt på å trekke opp store linjer for å sette de ulike standpunkter opp mot hverandre.

Per Olaf Lundteigen var en av de i utvalget som kjempet mot at markedskreftene skal legges til grunn i landbrukspolitikken.

Han er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, har sterke meninger 0lfei1.<ke minst sine meningers J~v.

Hans Haga har tidligere vært leder i Norges Bondelag og er nå spesialrådgiver samme sted.

Han er en av de virkelige tungvekterne innen området og er i stand til å skape ordentlig temperatur i enhver debatt.

Ingrid Norstein er siviløkc~ nom fra NHH og nå personlig sekretær for landbruksminister Gunhild 0yangen. Hun vil presentere de politiske myndigheters syn på landbrukspolitikken.

RolfJens Brunstad er førsteamanuensis ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved NHH. Han har jobbet mye med norsk landbrukspolitikk, og har utmerket seg om en sterk tilhenger av mer markedsstyring i sektoren.

Det ligger an til å bli en friskt og spennende debatt. Innspill fra salen blir det også muligheter for. Dette blir en god mulighet til å få innblikk i en av de mest kompliserte nærings-grenene i landet, så det er bare å møte opp!

Forenings'ffi-øter 'til ,

begjær

.Foreningsmøtet er Student-foreningens . øverste organ-.TIette står å lese i Lov for . NHHS. Imidlertid er det lenge mellom hver gang Foreningsmøtet har så stort oppmøte at organet fyller sin misjon. Vi i Ikaros uttalte tidlig i vår periode at vi ikke var fornøyd med oppmøtet før vi klarte å samle 200 i Klubben. Det må bare innrømmes at vi ikke har klart det ennå, på siste Foreningsmøte var det faktisk bare 37 personer tilstede. I slike stunder er det vanskelig å snakke om allmøter og studentdemokrati.

F7- ny giv?

Semesterets første uker gir imidlertid håp om at denne trenden kan snus.

Sjelden har vi vel hatt førstekullister som har vært så flittige til å møte opp på arrangement, være seg teateraften eller fjelltur, klubbdåp eller standskveld. De har allerede startet sin egen interessegruppe CF7), og interessen for NHHS gir så langt grunn til optimisme. Oppmøtet på Foreningsmøtet idag og utover høsten vil vise om vi nå har fått førstekullister som kan drive Foreningen fremover, eller om luften har gått ut allerede.

NHH hvaforno'?

gen til kveld, såvel mandag som lørdag.

Skal en opprettholde et høyt aktivitetsqivå, må en ha et styringssystem som fungerer. At Foreningsrnøtene kanskje ikke har vært spennende nok er forhåpentligvis noe som vil endre seg utover høsten.

Som Jostein skrev i forrige nummer av Bulle vil vi satse på mer effektive Foreningsmøter der det blir plass for diskusjon av saker som angår alle. Husk også at alle har mulighet til å fremme saker for Foreningsrnøtet, ikke bare tillitsvalgte. Få steder er terskelen for å ta ordet mindre, og kanskje kan dine argument være avgjørende for utfallet aven viktig sak.

Skal studentdemokratiet overleve må flere si sin mening, bare da kan vi si at studenitenes interesser blir ivaretatt.

Ta sjansen pd oss!

Er du fortsatt i tvil om du skal gå på Foreningmøtet, så husk at det er lov å ombestemme seg selv under møtet. La oss iallefall få en sjanse til å overbevise deg om at det er verdt noen timer av din tid å gå på Foreningsrnøter.

Vi ses i Klubben!

IKAROS v/ Ståle

Hete innlegg og spennende debatter!

Studentforeningen er ikke en weekend-forening, aktiviteter pågår fra mor-

Styret NHHS 1991

Det hersker mye forvirring omkring det nyeste skuddet på NHH-stammen. NHHAlumni er navnet få klarer å uttale og enda færre kjenner betydningen av.

NHH Alumni er et tiltak for å bedre kontakten mellom ferdigutdannede siviløkonomer fra NHH og NHH-miljøet. Dette skal vi oppnå ved å redusere avstanden mellom disse. Kontakten skal muliggjøres ved hjelp av et oppdatert navneregister.

Foreløpig har vi sendt ut brev til alle kandidatene - 5000 i tallet. Run<;lt 2500 returnerte den vedlagte svarslipp, og det er en oppslutning vi absolutt kan være fornøyd med. Svarslippen inneholder opplysninger om kull, arbeidssted og stilling. Vi håper at NHH Alumni skal gi mulighet til at alle impliserte skal kunne trekke veksler p~ hverandre.

Rent praktisk vil medlemmene i NHH Alumni få førstehåndsin-formasjon om aktivitetene både ved NHH, NHHK, SNF, AFF og NHHS. Dette vil gi medlemmene bedre tilgang på NHH-miljøets tjenester i form

av utredninger, forskningsrap porter og konsulenttjenester.

Det vil samtidig gi mulighet til å gi tilbakemelding til miljøet.

Slik kan NHH-miljøet og de ulike stiftelsene lettere tilpasse seg samfunnets krav.

Studentforeningen kan ha stor fordel av NHH Alumni. Registeret skal kunne benyttes av bl.a.

Uken, Symposiet og SBT, alle svært eksternt rettede grupperinger som gjennom Alumniregisteret kan nå en interessant målgruppe.

På Foreningsmøtet i kveld skal det avgjøres hvorvidt vi skal opprette et Informasjonsutvalg eller ikke. En av hovedoppgavene til dette utvalget vil være oppfølging av NHH Alumni, da særlig gjennom arbeidet med Årboken. Vi er ganske sikre på at vi blir enige om at Informasjonsutvalget vil ha sin misjon. Da gjenstår det bare å fylle stillingene med tre kreative sjeler som kan sette standarden for videre Alumniarbeid. Dette kan bli en vinner!

Olaf for Ikaros

DEBATT

K7-BULLETIN 12.9.1991

5

UiB:-

-Er jeg 2. avdelingsstuden t?

Sensur på under 1 måned

- Er jeg en annenavdelingsstudent, eller bUr detflere gjesteopptredener i auditorium Maximum? Det er spørsmålet mange potensielle annenavdelings-studenter stiller seg i disse dager.

CHRISTIAN Forelesningene på 2. avdeling startet for halvannen uke siden, men sensuren for augusteksamen glimrer fremdeles med sitt fravær. Halvparten av makrosensuren kom omsider tirsdag, åtte dager

5. kullist, men 2.

avdelingsstudent?

og skaper like mye frustrasjon i september som i januar.

Den nye Universitetsloven er gjort gjeldende fra l. januar 1990, og loven er klinkende klar på punkt 51 vedrørende sensur: -Sensuren skalforeliggi} innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bntke mer tid•.

Den siste av årets august-eksamener ble avholdt torsdag 1. august, og det vil si at sensuren for IB har tatt 5 uker, mens strategi og makroresultater i beste fall foreligger seks uker etter eksamensdatoen. For strategi og makro betyr dette at man har brukt dobbelt så lang tid på sensuren som det som er angitt i Universitetsloven.

Bulle har vært i kontakt med studieadministrasjonen, og kapæ;;itetsproblemer med retting av oppgaver oppgis som årsak for at Universitetsloven ikke overholdes. Fra Samfunnsøkonomisk institutt hevdes det ,.... ~nsorene ikke er villige til å påta se ensurarbeid dersom de får kortere tidsfrister å arbeide med.

etter semesterstart, mens strategidom. men fremdeles ikke var kommet da Bulle gikk i tJykken.Problemet med at studenter må begynne på 2. avdeling uten å vite om han eller hun virkelig er ferdig med førsteavdeling, er langt fra nytt. Usikkerheten dukker opp hvert år,

§ 61. Seruur m_m.

Sensorene oppnevnes av avdelingene. oppnevner ved uventet forfall. ~Id:'·h. :. r Sensorordningen skal sikre en upartisk vurderingav.~ pre.iasjon­ ene og institusjonens faglige nivå. Så vidt mulig skal d..~: oppnevnes sensor som ikke hører til ved institusjonen. ~ i~ od ,. , . ~ :.

Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offent.lig. kan i eksamensregler et.ter § 50 fastsettes unntak for viue deler av eksamen eller prøve når særlige grunner foreligger •. 1\~'aelllllllsrad:!lle· denm kan gjøre unntak i det. enkelte tilfelle når . ' I~ . ,. ' ,. I ( '. • taler for det. . Sensuren s~al foreligge inn;n tre uker .~Vi~';i~S~I;; · i~~~nner gjør det nødvendig 1 bru~e mer tId. ' . ';1;.,., .. .\?f '.

I

.

,

! , ..

~" ~.:\:l!'

.

En liten avklarIng? Forvirringen rundt ,ksamensdatoene dette emesteret og den nye ordningen I samfUnnsøkonomi bar skaptfortvilelse flere plosser enn I korridorene I studentjløyen.

Studiesjef Kurt Petersen bar bUtt nedrent av Informasjonssøkende studenter, og bekloger I dette BuUeIntervjuet at Informasjonen Ikke bar kommet utfør.

- Spesielt omleggingen av kurssekvensen i samfunnsøkonomi har skapt en del problemer. Vi ville gjerne ha avklart alt dette i vår, men det lot seg dessverre ikke gjøre, sier Petersen. Bulle tok kontakt med han for om mulig å få avklart det som veldig mange studenter lurer på.

- Hvorfor er eksamensoppsettetfor 5 .semestersstudenter blitt som det har blitt, Petersen?

- Det skyldes flere forhold. Det viktigste er vel omleggingen av sam-

funnsfagene.

- Men det var lovet at denne omleggingen ikke skulle forverre situasjonen for studentene?

- Det sOm var sagt var vel at det , skulle bli forsøkt å ta hensyn til studentene, slik at skadevirkningene ble minst mulig.

- Synes adminiastrasjonen det er tilfredsstillende at fagene organisasjon og makro kommer to dager på rad, i tillegg til valgfagseksamen?

-Nei, det gjør vi ikke. Vi har stor forståelse for at studentene er misfornøyd med ordningen, og vil forsøke å ta hensyn til det allerede neste år.

Dette er imidlertid en komplisert sak, og det var vanskelig å skape rom mellom de to eksamenene du refererer til allerede i høst. I tillegg må vi nemlig ta hensyn til de enkelte instituttenes problemer. Det er selvfølgelig sensurfristene jeg refererer til. På grunn av omfanget av disse fagene må de nødvendigvis komme tidlig. På sikt er det imidlertid snakk om å forskyve hele kurssekvensen i organisasjon. Dette vil de også gjeme selv, slik at de kan undelVise gjennom et helt studieår i stedet for, som nå, et vårog et høstsemester.

-Du har hatt en henvendelsefra styret i NHHS om eventuelt å bytte eksamensdag i organisasjon med et annetfag?

\

-Ja, og det er ~aktuelt. Det har vært gjort en gang før etter press fra studentene, men det ble det reneste kaos. Det er en såpass stor og kompleks menneskemengde det er snakk om, og mange har allerede innrettet seg etter de fastsatte datoene, hevder studiesjefen. ' 1

Augusteksamen i makro?

Med den nye ordningen i samfunnsfagene har det meldt seg en rekke spørsmål: Vil det forsatt bli anledning til å avlegge augusteksamen i makro?

Blir det ikke lenger mulig å forbedre mikrokarakteren i samme semester som man tar makro? Ifølge Kurt Petersen er dette spørsmål som ennå ikke er avklart.

- Dette er en sak mellom PUS (Programutvalget for siviløkonomstudiet) og instituttet. Vi er innstilt på å rydde opp i alle uklarheter så snart som mulig, og skal ha et møte allerede fredag. Dersom det er enighet mellom PUS og Institutt for Samfunnsøkonomi er dette bare en formalitet. Da kan dette være avklart neste uke.

- Hva er PUS sin innstilling tilfortsatt augusteksamen i makro?

- Det kan jeg ikke si, men jeg kan vel røpe at vi mener dagens ordning fungerer bra. Dette er et rent kapasitetsspørsmål, sier Kurt Petersen.

- Det normale ved vdrt Institutt er at sensuren foreligger etter cirka 3 uker ved vdreksamener, mens resultatene foreUgger ette en ' snau mdned ved eksamen til juL Dette gjelder grunnfagsstudentene. For mellom- og hovedfagsstudiene klorer vi stort sett d bolde oss Innenfor fristen gitt I Universitetsloven pd3uker.

/k7

CHRISTIAN

Førsteamanuensis Erling Vårdal forteller at Institutt for økonomiske fag ved Universitetet i Bergen generelt ikke har hatt problemer med sensormangeL "' Det som av og til kan være et problem, er å skaffe interne sensorer.

Det har enkelte år ført til at eksamens partier har vært avviklet med kun eksterne sensorer, og det prøver vi så godt vi kan å unngå. Generelt kan jeg likevel si at vi ikke har problemer med å skaffe sensorer til eksamnene i sosialøkonomi, forteller Vårdal, som selv sitter i instituttstyret ved institutt for økonomiske fag ved UiB. - Det som bør tilføyes er at sensortilgang kan ha noe med kontakter å gjøre_ Dessuten vet jo ikke hvilke problemer som ville ha oppstått dersom vi hadde hatt like mange oppgaver å rette som NHH. Normalt rettes snaut 150 grunnfagseksamener og vesentlig færre eksamener på mellomfags- og hovedfagsnivå, og det er etter mine opplysninger endel mindre enn ved Handelshøyskolen, forteller førsteamanuensis VårdaL

Gir oss ikke -Vi er ikke fornøyd med Kurt Petersens svar på vår henvendelse om å få flyttet en av eksamenene. Dette er etter vår mening ikke sak som studisejefen kan avgjøre selv. Derfor vil vi fremme saken i PUS allerede fredag, sier høyblokkansvarlig i styret, Jostein Djupvik og legger til at styret ikke vil ha denne saken uprøvd selv om mulighetene for å få gjennomslag ikke er alt for store.

-Et alternativ kan være å få to makro-eksamener, sier han.

Jostein Djupvik

6

REPORTASJE

K7-BULLETIN 12.9.1991

MYR OG

S

om arendallitt er det med stolthet jeg kan presentere byens mest mislykkede eksportprodukt: Arne MYR DAL. Nå når verdenspressen har flyttet sin fokus fra AREN til BRUMUND DAL, har MYR DAL heldigvis flyttet etter.

Selv om dette skulle vise seg å være en midlertidig forordning, vil jeg på veg-

ne av AREN DAL takke BRUMUND DAL for glimrende innsats som avlaster og støttekontakt.

Den alltid like herværende middagsavisen «Dagbladet- har møtt MYR DAL hjemme i AREN DAL: ·Den gennanske pisseren åpner smekken, trekker ut brødet og retter strålen mot en busk ved husveggen. Så slipper han taket, setter begge annerze i siden og pisser fritt videre m 0~ ~han roper: - Espen, er du der Espen?-.

Jeg håper i anstendighetens navn at

BRUMUND

det var en annen Espen enn Bulles reporter denne · mannen pisset etter.

MYR DAL kan da ikke ville meg noe, jeg som alltid har foretrukket Norsk Myrdalsfritt Industrisamfunn fremfor Nordmenn Mot Innvandring (MYR DALs nystartede pøbel-gjeng).

En av MYR DALs våpendragere har også mye han skal ha sagt til «Dagbladet-o24 år gamle Øyvind Mossing gikk på Hisøy Ungdomss(~ : i begynnelsen av 80--tallet, et assetrinn over undertegnede. For de distriktspolitisk

interesserte kan det tilføyes at Hisøy er nabokommune til AREN DAL. Mossing var høy og tynn av vekst, o ble alltid kalt for «telefonstolpen-. Del te er selvsagt svært personlig og svært usaklig, men jeg nevner det allikevel med en viss skadefryd. Nå står altså «Telefonstolpen- stolt frem i «Dagbladet- og viser de skarpe skuddene som han er klar til å bruke. Øyvind Mossing er en stolt rasist.

Jeg er ikke alltid en like stolt AREN DAL litt .

.0 . )

«IKKE

S

tudenten klagde på vanlig måte innen fristen . Da han aldri hørte noe fra institutt for markedsøkonomi, klagde han på klagebehandlingen.

Dette skjedde til skolens eksameninspektør Bodil L'ien, omtrent to måneder etter første klagen. Heller ikke dette førte frem.

Studenten forteller at høyskoledirektør Sigismund Koester sendte brev til sensor Bengt Arne Akselsen før sommerferien. Der ba han Akselsen om å overholde sensurfristen. Saken skal også ha vært; oppe i kollegiet, uten at det har gjort saken noe bedre for klageren. .

En 3. kulUst klagde pd eksamen I markedsføring bøstsemesteret 1990. Han bar ennd Ikke børt noe fra Institutt for markedsøkonomi, en Indirekte tilbakemelding via bøyblokkansvarUg i styret er alt ban bar fdtt. Men den 'tilbakemeldingen kom først etter seks mdneder.

Bengt Arne Akselsen skal i følge 3. kullisten ha sagt at han nå føler seg personforfulgt, og at han følgelig er inhabil som sensor. Akselsen anbefaler følgelig at to uhildete sensorer skal behandle klagen. Likevel har han altså som sensor vedtatt at klagen ikke skal tas til følge .

Bortreist institutt

Personforfølgelse?

- Av Jostein Djupvik (Høyblokkansvarlig i styret) fikk jeg rede på at klagen var behandlet 11 . juli, og at den ikke var tatt til følge. Jeg har ennå ikke hørt noe fra instituttet, sier den overkjørte klageren. Han forteller at det var ganske upraktisk å ikke vite om han skulle ta markedseksamen om igjen til våren eller ei, all den tid han ikke visste hvilken karakter han hadde fått .

GI»

På tross av 1400 siders pensum klarer ikke institutt for markedsføTing å produsere en eneste side som svar på klagen.

Både undervisningsleder Bengt Arne Akselsen og instituttstyrer Ansgar J. Pedersen ved institutt for markedsøkonomi har vært bortreist denne uken. Derfor blir denne saken stående uimotsagt - foreløpig. Bulle håper imidlertid at de herrer kommer sterkere tilbake i neste runde, slik at vi kan få en avslutning på denne saken som er Norges høyeste høyskole verdig.

For reporterens egen regning må det føyes til: Det verste med denne saken er at den føyer seg inn i et helhetsbilde. Nemlig at omgangen med sensurfrister og klagefrister er svælt slett ved Norges Handelshøyskole.

/K7

ESPEN

NYHET

K7-BULLETIN 12.9.1991

2+1+1

7

Regiorwe høyskoler

NHH Bodø

BI

KoUegiet har uten forvarsel vedtatt en ny struktur for siviløkonomstudiet. Tre avdelinger, der førsteavdeling pd to dr skal være bedre tilpasset distriktshøyskolene, skal gjøre NHH til sentrum i Norgesnettet. ])er,a nye modeUen har vakt mange og til dels sterke reaksjolrJer.

ollegiets vedtak av 19. juni lyder: -Studiet skal fortsatt være 4-drig, men med en struktur som er basert pd tre avdelinger; en todrig 1. avdeling, en ett-drig 2 . avdeling og en ettdrig 3. avdeling. 1. avdeling skal bestd av kurssekvenser innen administrasjonsfag, bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, allmenfag og metodefag. 2 . avdeling skal i hovedsak være en faglig integrasjon med videregdende kurs innen administrasjonsfag, bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og allmenjag. 3. avdeling skal bestd av 2 særomrdder og en skriftlig utredning, jfr. dagens 2 . avdeling-o l dette ligger det ingen konkret tidsramme, ingen forslag til løsninger på praktiske problemer og kun et vagt

omriss av hvordan fagene på siviløkonomstudiet skal inkorporeres i den nye modellen. Så vidt Bulle forstår er tidsaspektet her 2-3 år, altså at den nye modellen skal settes ut i livet i 1993.

Norgesnettd Selv om dette er fattet som et vedtak av Kollegiet, l:igger det vel i sakens natur at det blir mer å oppfatte som en grov skis1ie eller en plan for det videre strategi-arbeidet. Vi aner at skolen har vært utsatt for, eller følt seg utsatt for, et ikke ubetydelig politisk press. I Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet sitter det nemlig en statsråd ved navn Gudmund Hernes og pønsker ut kongstanker. En av de viktigste er tanken om et norgesnett for økonomisk utdanning. Vi satser på at NHH ska .re navet og distriktshøyskolene fl et i dette nettet. BI er også invitert som deltaker i nettet, men da underlagt NHH. Invitasjonen til BI er en ren formalitet, de fleste er enige om at BI aldrj..kommer til å akseptere å gå med i e k Norgesnett-Iøsning.

Effektivitetstap Poenget til departementet og Kollegiet er at overgangen fra DH til NHH må gjøres lettere. Det ligger et stort samfunsmessig effektivitetstap i at studenter bruker både et og to semestere ekstra på grunn av overgangsordningene. Hvis den toårige . eavdelingen i modellen matches med distriktshøyskolenes to første år, vil denne overgangen bli standardisert og langt lettere. Bulle har forstått at det er en klar forutsetning for Kolle~;ets vedtak at det må stilles strengt f.,.... e krav til

Georg Espe, leder av Fagutvalget:

Jostein Djupvik, Høyblokkansvarlig i Styret:

Infornlert gjennom pressen

K

«Dette oser av osialdemokrati»

«Burde vært forslag, ikke vedtak.»

T

idligere rektor ved NHH, professor Arne Kinserdal, fikk vite om -2+ 1+1modellen første gang gjennom pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med saken.

Professor Kinserdlal er meget overrasket over vedtaket, og han er skeptisk til Kollegiets framgangsmåte i saken.

- Min personlige mening er at Kollegiet har gått usedvanlig langt i detaljeringsgraden i vedtaket. På dette grunnlag sendte jeg, som medlem i enker vi oss ned på di~trikts­ prosent av de ferdig utdannete sivilø- Avdelingsrådet for ø~onomiske fag, et høyskolenes nivå med 2+ 1+1- konomene har gått alle fire årene på notat til leder i rådet, Rolfjens Brunstad.

NHH, vil det være svært uheldig. Derfor modellen, Brunstad?

I brevet stilte jeg spørsmålstegn ved - Jeg går ut fra som en må modellen inneholde en nedre Kollegiets fremgangsmåte i saken, og selvfølge at det ikke var Kol- . grense for hvor mange som skal bejeg anbefalte at rådet utarbeidet et legiets intensjon. Det ville i så fall vært gynne på første året her ved skolen, notat som skulle oversendes Kollegisier Brunstad. en ulykke. et, forteller Kinserdal til Bulle.

Han synes vedtaket i Kollegiet var Rolf Jens Brunstad er førsteamanu- Jeg må si jeg synes det er rart at ensis ved institutt for samfunnsøko- for bombastisk og at det gikk alt for dette vedtaket kommer kun kort tid nomi. Han er også leder for Avde- langt i sin detaljeringsgrad. Brunstad etter gjennomgangen av hele studielingsrådet for økonomiske fag, skolens sier at 2+1 +l-modellen har vært ufor- tilbudet ved NHH. Rapporten etter høyeste faglige organ. Avdelingsrådet melt diskutert i blant enkelte i skolens denne gjennomgangen understreker har som en reaksjon på vedtaket for- faglige stab, men den har ikke vært jo hvor flott studietilbud vi har. Dette fattet et brev til Kollegiet, der rådet sier fOffi1elt forelagt noe organ. vedtaket kan i ytterste konsekvens - Kompetansefordelingen er uklar · bryte ned grunnen på hva som var så at det er uheldig om Kollegiet fatter et så detaljert vedtak om fremtidige stu- på skolen for tiden. Skal Kollegiet bra, mener Kinserdal. dieplanendringer uten at Høyskolens være bundet av de faglige instansene Kinserdal etterlyser en faglig defaglige organer er konsultert på for- og hvem er det som skal fylle de batt i Høyskolens faglige organer, og hånd. De øvrige av Brunstads uttalelser faglige boksene i den nye modellen?, han sier at han ennå ikke har tatt spør Rolf Jens Brunstad, som tross alt endelig stilling til det faglige innholdet står for hans personlige regning.

- Vi må ikke bli en 2-årig påbygning har forståelse for Kollegiets handlemåte i Kollegiets vedtak. til distriktshøyskolene. Hvis under 50 i en presset situasjon.

Brunstad:

«For bombastisk»

S

de deltakende distriktshøyskoler, og at det fireårige siviløkonomstudiet ved NHH fortsatt skal være skolens flaggskip.

Forhastet?

Kollegiet har sannsynligvis fattet dette hastverksvedtaket fordi de så det som helt nødvendig å ta føringen i Norgesnett-utviklingen. Spørsmålet enkelte nå stiller seg er om kollegiet i sin iver etter å være på offensiven fattet et forhastet vedtak. Tross alt er ingen faglige organer konsultert, langt mindre studentene.

- I utgangspunktet mener jeg at vi så langt det er mulig og hensiktsmessig må tilpasse oss distriktshøyskolene og deres studieetilbud, selv om vi aldri må glemme vår målsetting om å være Norges ledende økonomiske høyskole, påpeker den tidligere rektoren.

- Distriktshøyskolene har som en av sine viktigste oppgaver å utdanne økonomer på mellomnivå, og jeg ser ikke noe galt i at studenter som har avsluttet 2-årig DH-utdanelse fortsetter studiene ved NHH. Men jeg er skeptisk til en for strømlinjeformet utforming av studietilbudet på NHH for DH-studentene. Jeg ser ikke noe galt i at studenter tar de første årene av siviløkonom-utdannelsen ved en distriktshøyskole på hjemstedet, men jeg mener at de som velger 2 år på DH for å vurdere videre NHH-utdannelse muligens vil måtte regne med en studietid på 2 og et halvt år ved NHH, sier Kinserdal.

- Det som imidlertid må være Høyskolens klare målsetting er å opprettholde andelen av dem som begynner rett på NHH uten DH. Mer enn rundt 120 av førstekullistene med DH-bakgrunn mener jeg er uheldig. Som ledende økonomisk høyskole må det være NHHs soleklare mål at studentene ser vårt tilbud som det mest attraktive, avslutter Kinserdal.

UTE-LIV

K7-BULLETIN 12.9.1991

·8

BRYGGEDANSEN

GÅR. • •

Foto Peik

K7-Bulletin tester Zachariasbryggen Da Bulle bar børt at man vanUgvis bar problemer med d .komme inn pd Pan,d ora, nattklubben pd HoteU Norge, og vi ikke en gang kån true med at vi sitter i sjenkebeviUingsutvalget, velger redaksjonen denne uken d besøke Torvet Restaurant, eller som 'g beter pd folkemunne, Zacharlasbryggen. Bulle vasser gjennom rekeskaU og krabbeskjeU pd Fiskebryggen,oj! der, i solnedgangen ut mot Vdgen, Ugger buset bvor alt kan skje.

år og kan bevise det, kan man på Zachen gjøre alt unntatt å danse.

. Førsteinntrykket av Zachariasbryggen er det verste ved stedet. Kortklipte . vakter med stramt ettersittende olabukser (noen centimeter for langt inn i sprekken, s}Jør du oss.) og korte; svarte, blanke jakker ønsker oss ikke akkurat smilende velkomme·n.

Derimot krever de den nette sum av 20 kroner i inngangsperger. • Vel-inne i de store og luftige lokalene føler vi en avslappet atmosf~re.

Lyset er tonet ned, og temperaturen er behagelig. Allerede klokken 21.00 er det temmelig mye folk.

Hvor er dansegulvet?

Da Zachariasbryggen består av åtte forskjellige puber, restauranter og barer, finnes det noe for enhver smak.

Stedet kan brukes som alt fra base for -harry-vorspiel- til utgangspunkt for romantisk stevnemøte. Er man over 20

~

Det ~m avgjør at Bulle faller totalt for dette deilige utested er at dagens vakthavende, Ole, spanderer en halvliter på oss. Vi sparer den nette sum av 39 kroner på grunn ~v denne fantastiske gave. Ole kan fe:' . ~ le at huset ble ferdig oppusset våren 91 , og at rykter om turbulens i eierskap osv. bare er oppspin Vinbaren er stedet man går før og! eller etter et teate~søk. Stilen er gjennomført, med ga01eldagse bilder på veggene, dype skinnsofaer og dyre vinflasker i hyllene. Bulle vil gjøre et lite eksperiment og spør bartenderen om han har Reiler von Heissenstein. ( Vi håper selvsagt at han vil rynke på nesen over dette nedverdigende spørsmål).

Bartenderen formelig lyser opp og sier strålende blidt at Reiler er husets vin denne uken. Bulle sier fort farvel og forsinner ut. Er dette en oppgave for Vinklubben?

Som sild i tønne .

r Pianobaren er det helt stappfullt av Blir e no 'kjøtt, a ? mennesker i alle aldre, kaI)Skje med På den amerikansk-inspirerte overvekt av dem under 25. Alles sn;lckbaren . Hanky Panky (Noe for oppmerksomhet er rettet mot flygelet hjemvendte og Madonna:'frelste utog jenta som sitter ved tangentene. vekslingsstudenter?) er en middelalDette er helt kl:;trt ei dame med futt i. drene herre i full gang med å sjekke to Rock, .blues og pop hamres på tan- unge ryper med tangaminimale minisgentene, og en sterk, bra stemme føl- kjørt, Grorudpalmer og stooore Øre"ger musikken. . ringer.

.. _

.. _._. __

.~

lxI dm store måne. Denne episoden får Bulles oppmerksomhet over på sjekkemuligheter, sjekkepotensiale og gjennomføringsmuligheterfor sjekking.

Vi spør Jarle (21), en av gjestene, hvordan han anser sjekkemulighetene på Zachen. Svaret kommer raskt: -Jævlig dårlig-.Jarle mener at Zachen har altfor få jenter og at det er Maxlme som ec byens store sjekkested. .vi tar kun vorspielet her på Zachen., sier han.

Hva så med mulighetene for gjennomføring av et sjekkeopplegg? Hvis man som de fleste liker å være litt for seg selv ved selve akten, er ikke Zachen ideell. Det er for få mørke kroker.

Stedet egner seg til nød for litt uskyldig prøvesmaking.....

'L

Fantasy 3-pack Toalettene er lyse, rene og i orden, og de er vel utstyrte. På herretoalettet kan det fristes med Fantasy 3-pack kondomer med lukt og smak for kun 20 kroner. Damene kal}. i tillegg til prevensjon impulskjøpe både Carefree ob og truseinnlegg samt tannbørste m/tannkrem i sin Lady Boutique.

Glade og fornøde over oppdagelsen av.dette flotte partylokalet trasker Bulle hjem til skolen. Siste buss har gått, og to halvlitere ødela sjansen til å ta taxi.

Veien er fryktelig lang, men Bulle får nye krefter .av å tenke på kveldens suksess.

Bulle begynner nå å like Zachen, og Sjekkingen ser ut til å gå bra selv om det eneste som er galt med Pianobaren mannen ikke helt klar~r å skjule .sin er den forferdelige trengselen og mangelen på sitteplasser. Pianobaren har forresten også en 2. etasje, og oppe . er det litt roligere. Det er mulig å føre samtaler, og i et hjørne står et roulet. fil ] ul l. ·. . t<4i , tebord for spesielt interesserte.

Vår Vurd(?ring: ~~~

Rottent . Kjøttmarked Bule

rotter 5 rotter 4 rotter L -_._. ____ .... __"._...._ . ______ ... _

Mange ser kanskje ikke fraværet av dansemuligheter som noe stort aber, men Bulle kan forsikre om at når musikken swinger så mye som den gjør inne i Pianobaren, Zachens største trekkpl~ster, får man grådig lyst til å røre på seg.

Totalsmelt

__ ._ _ _ ...__ .. -._-.............. _ .................... - .............. - .......................... _ ................................ - ...........

·]i·

-~~.~"'. ~ '.

"

.

..

~ .....':"--

LESERBREV -

K7-BULLETIN 12.9.1991

9

Gamle og nye mikrostuden ter l siste nummer av Bulle reiser signaturen LaMa IV en serie spørsmdl om eksamensoppgavene i mikro i vdr.

Spørsmdlene er rimelige og fortjener et svar.

F

ørst til spørsmålet om felles oppgaver til studenter med gammelt og nytt pensum.

Det viste seg at det ved en inkurie (som Institutt for saffifunnsøkonomi må påta seg ansvaret for) ikke var skilt mellom gammel og ny ordning ved oppmelding til eksamen.

Ved instituttet måtte vi derfor avgjøre om eksamenspåmelding skulle skje på nytt, eller om vi skulle lage et oppgavesett som unne passe like godt til det gamle om til det nye pensum i mikro. Vi valgte .det siste alternativet.

Klarte vi så å lage et oppgavesett som tilfredsstilte dette · kravet?

Det' kommer vi aldri til å få vite, bl. a. fordi det ikke er mulig å kartlegge resultatene separat for kandidatene med de to pensumvariantene. Vi vil imidlertid peke på noen momenter:

- Kandidatene med Nicholson som pensum hadde et mer omfattende, og teknisk mer avansert, pensum i de sentrale mikrobegrepene enn studentene med Eaton og Eaton som pensum.

I utgangspunktet skulle derfor Nicholson-studentene alt annet like ha en viss fordel.

Oppgavene ble omhyggelig valgt og formulert slik at de lå sentralt i forhold til begge pensumvarianter. I ettertid vil vi fastholde at alle oppgaver kunne besvares på en fullgod måte uansett hvilket pensum man baserte seg på.

Oppgave 1 (om faktoretterspørselen) e,; -?Clt dekket i begge lærebøker. orelesningsmessig er temaet bedre dekket i gammel ordning, i og med at en del rele-

vante poenger nå er flyttet til makrosekvensen. Om noe, burde derfor Nicholson-studentene ha hatt de beste forutsetninger for å besvare denne oppgaven. Dette oppveies imidlertid, som innsenderen peker på, av at studentene med nytt pensum fikk gjennomgått stoffet i makrofoJelesninger.

I praksis viser det seg at svært mange studenter har bommet på oppgave 1 - ~e fordi spørsmålet er dårlig dekket i pensum, men fordi man ikke har lest oppgaveteksten.

Svært mange skriver inngående om likevekt i faktormarkedene, mens oppgaven spør om teorien om etterspørselen etter faktorer (altså om produsentenes til pasning).

Oppgave 2 (om ufullko~en konkurranse) kan ved førs~e blikk synes bedre dekket i Eaton og Eaton enn i Nicholson. Da o~'}lven ble gitt, gikk vi imidlertiCi'grundig gjennom begge fremstillinger; og det er inge!) spørsmål i oppgaven

Ut av NHI-fS?

fl

ør studentmedlemmene i Kollegiet være tillitsvalgte i Studentforeningen? Spørsmålet bør settes på dagsorden nå som styret har bestemt -seg for å ta hele lovog instruksverket til Studentforeningen opp til revisjon.

det formelt sett er riktig at studentmedlemmene i Kollegiet er tillitsvalgte i Studentforeningen, med alt det innebærer, når ikke Studentforeningen, formelt sett, har noen sanksjonsmuligheter overfor studentmedlemmene.

som. ikke kan besvares fullgodt på grunnlag av Nicholson.

Oppgave 3 (om gevinster ved handel) dreier seg om stoff der pensum er uendret.

Til slutt stilles spørsmål om klagefrist , gitt at det har vært vanskelig å komme i kontakt med eksamensansvarlig og sensorer innenfor fristen. Vi kan bare beklage de problemene som har oppstått i så henseende. Det er normalt en kurant sak for den enkelte å få utsettelse i 3 uker med klagefristen. Gitt de problemene som har oppstått denne gangen, har imidlertid Instituttet vedtatt å utsette klagefristen for alle med 3 uker.

Røgnvaldur Hanneson Instituttstyrer

Uheldig av Redaksjonen

I

første nummer av K7 Bulletin presterte redaksjonen hevde at det fireårige studiet ved Handelsakademiet er sammenlignbart med vårt og BIs siviløkonomstudium. Artikkelen Det at studentrnedlemmene er tillitsvalgte i som handlet om .Tittelskifte uten nytte- var grei nok Kollegiemedlemmene utgjør styret (Kollegiet) som NHHS kan også være med på å gi uheldige den, men i ingressen ble det gjort en stor tabbe. Ved er Høyskolens øverste styringsinstans. Det ·er signaler · om at studentmedlemmene ikke står · å forklare økningen av søkere til siviløkonomstudiet universitetsloven som fastsetter hvordan Kollegiet fritt i Kollegiet, slik de andre. medlemmene i henviste redaksjonen til det sammenlignbare studiet velges og som fastslår at medlemmene· i Kollegiet . Kollegiet gjør, og slik studentrnedlemmene ved HA. representerer hele institusjonen og ikke bare en også er nødt til å gjøre på grunn av at det er universitetsloven som regulerer hvilket anNoe mindre sammenlignbart skal man lete gruppe innenfor Høyskolesystemet. Kollegiemedsvar kollegiemedlemmene · har. lenge etter for å finne. Av· Nasjonalt koordinelemmene er i universitetslovens §5 gitt ansvaret for rende utvalg for godkjenning av eksamener virksomheten ved Høyskolen. Medlemmene av . Dette er et prinsipielt spørsmål som Stu- (NKU) er Handelsakademiets fireårige studiKollegiet står dermed ansvarlig overfor offendige dentforeningen bør ta stilling til, i forbindelse um i økonomiske og administrative fag godmyndigheter. med revisjonen av NHHS' lovverk. kjent til 30 - tretti - vekttall! Til sammenligning er alle norske siviløkonomstudier I dag er studentmedlemmene i Kollegiet også Stud.NHH Tore Kristiansen, godkjent til 80 vekttall. Dvs. man lærer like tillitsvalgte i Studentforeningen. Er dette riktig når kolleglemedlem mye på HA på fire år som vi lærer på ett og et disse to ikke står ansvarlige overfor Studentforerunhalvt. gen og dens organer men må forholde seg til, i Tore Kristiansen, utøvelsen av sitt verv, departementet og Stortinget? kollegierepresentant Studentforeningen kan pålegge sine tillitsvalgte gjennom NHHS' ulike organer å handle på en bestemt måte. Studentforeningen kan også vedta mistillit og kaste sine tillitsvalgte. Det kan ikke Studentforeningen gjøre med de to studentmedlemmene i Kollegiet.

Selvsagt bør studentmedlemmene også i framtiden benytte seg aktivt av Studentforeningens ulike organer for å få fram studentenes syn på saker som skal behandles i Kollegiet. Spørsmålet jeg stiller er om

'J

..

.,' .

~

~

.

,

K7-BULLETIN 12:9.1991 --

500

.

'.,

. ".- 10

LEDIGE STILLINGER

Ledige jobber er en luksus i disse dager, og bele 500 av dem er den reneste utopi. Likevel var det dette UKEN kunne tilby stud NHH pd sin stands-kveld tirsdag.

!K7?.CECILIE

D

e trettisyv forskjellige gruppene presenterte seg selv og de ledige jobbene ved at alle gruppelederne sto på hver sin stand under de forskjellige seksjonene. I tillegg skjedde diverse ting fra scenen. Som seg hør og bør ble de fremmøtte hilset med sang fra Ukekoret Optimum, før ukesjefen ønsket publikum velkommen.

Noe senere ble publikum presentert for UKENs historie bakover til den spede begynnelse, samt en apell om å søke ukejobb. Lysbilder ble vist, og revyen fra siste UKEN ble sendt på video.

oppfordret Ukestyre-representantene de som ønsker å søke på disse jobben~ Qm å søke på en annen ukejobb nå først. På den måten vil de ha mulighet på en annen ukejobb også, dersom de ikke skulle nå opp i revy-sammenheng.

Gruppeleder ?

Tre grupper i Uken mangler fremdeles gruppeledere: Videogruppen, Håndverksgruppen og Sponsegruppen. Medlemmer i Ukestyret som Bulle snakket med vektla sterkt viktigheten av å få folk til disse jobbene nå, samtidig med hovedansettelsen av fukensjonærene. Så har du en liten filmregissør, en snekker eller en selger inni deg som egentlig vil ut, bør du gripe sjansen nå og søke som gruppeleder til Uken' 92.

Opptak av aktører og orkester til revyen skjer først senere i høst, derfor

Flere ansettelser I tillegg til aktører, musikere og barneteater-aktører som skal ansettes senere i høst, vil også Catering- og Vertskaps-gruppene ha ansettelse av flere folk på et senere tidspunkt. I januar vil det bli ansatt servitører og garderobe-medarbeidere til disse gruppene. Bulle fikk opplyst at de som eventuelt ikke får ukejobb nå ved hovedopptaket av fukensjonærer, vil kunne stå på en venteliste som aktuelle kandidater til disse jobbene.

Spesielt interessant å merke seg på

Støyende Alt dette ville vært vel og bra om det ikke hadde foregått samtidig med at alle gikk rundt fra stand til stand.

Optimum ble til et spakt hvisk, og alle pratet i munnen på ukesjefen, da han prøvde å gjenskape ukefølelsen V'ed å få folk til å holde hverandre i hendene og lukke øynene. Med litt bedre planlegging hadde nok også det som skjedde fra scenen kunne fått den oppmerksomheten det fortjente.

Assistenter og gruppeledere ble ansatt allerede i vår, slik at de stillingene som nå skal besettes er de vanlige fukensjonær-jobbene. I følge ukesjefen vil ansettelse skje på bakgrunn av to ting, nemlig kvalifikasjoner og motivasjon. Rett mann på rett plass vil være viktigste kriterium, men samtidig er vel motivasjon noe av det som kan gjøre en person til rett mann.

presentasjonen, var kanskje de tre nye gruppene i Uken' 92; Barnegruppen, Uken Garnes og Profilering. De to førstnevnte ligger begge under arrangements-seksjonen. Barnegruppen skal ta seg av barneteater og barnedager, mens Uken Games vil arrangere stafett mellom lag fra alle universiteter og høyskoler i Norge.

Profilering hører til i PR-seksjonen, og vil ha som arbeidsoppgave å få plassert uke-logoen flest mulig steder: Altså har Uken' 92 tre nye grupper med spennende arbeidsoppgaver som folk kan søke på!

FørstekuUister Førstekullistene ble selvfølgelig spesielt oppfordret til å søke. Naturlig nok, for det er jo på førstekull man har best tid til å drive med uke-arbei Uken ønsker seg selvsagt fukensj~ nærer som kan gi litt både av seg selv og a v sin tid, men understrekent at ukejobb og gode karakterer ikke nødvendigvis er en umulig kombinasjon. Til deg som leser dette og er førstekullist: Grip sjansen nå og søk ukejobb! Neste gang det er Uken går du på tredjekull, og det ukesemesteret er kanskje også ditt siste seme~ter på førsteavdeling. Og det er fali', det.

Søknadsfristen er tirsdag 17. september kl. 16.00.

Som en liten digresjon kan det nevnes at siste nytt fra Uken er at man nå har fått tre svar fra hovedsponsorer!

Selv om ingen avtaler foreløping er undertegne~, er nå også Bergens Tidende nesten klare, i tillegg til IBM og Sparebanken Vest.

Ellers ønsker Uken'92 å få gjenn en instruksendring. De ønsker et tillegg til Ukens trepuktlige målsetting om bedret økonomi for studentforeningen, godt internt miljø og et bedret forhold til bergenserne. Det fjerde punktet ønsker de skal uttrykke at Uken også bør ha som mål å styrke forholdet til tidligere stud. NHH. Dette skal blant annet gjøres ved en oppgradering av VIP-helgen ' og Siv.øk.helgen.

Uken sykler"optimistisk videre mot nye og uante høyder.

Tankerfra en ukesjef: En glad revysjef

Min far sa han trodde det var umull' at mine studier kunne koste så utruli' Jeg var enig og sa : .Det synes jeg også papa, enda jeg som studerer så lite som mull' ....

Blir det noe toppnavn under Uken, Eivind?

PORTRETT

K7-BULLETIN 12.9.1991

11

Hagleintervju med Uke-sjefen

« EG VILLE BLI -K ONGE.»

Svar skyldig

Et møte med Per Fosmark er et møte med personen som dominerer mappen «Syke festbilder» I BuUes bildearkiv. Med forventninger blandet av nyskjerrigbet og s kepsis ruslet BuUe ned pd Ukerommetfor dforsøke d trenge bak fasaden til mannen som skal styre Uken '92 fram til et forbdpentlig klimaks I mars. Er fyren kelig klin gær nI

- Hei, Per, sier jeg da jeg ankommer Ukerommet til mitt avtalte intervju . med ukesjefen. - Hei, Per, svarer Per kja pt, gir et par ordrer til noen tilstedeværende undersåtter, og anviser meg plass i sofakroken. For å komme skikkelig i gang og bli varm i trøya fyrer jeg av noen spørsmål av typen : 'Hvordan går det med .....

•• hagla?

-Jeg har søkt, og fått innvilget, permisjon fra Dirmus. Savner selvfølgelig miljøet, men jeg har lagt hagla på hylla, så og si. Det blir selvfølgelig tøft å holde seg unna Smash-helga, men ... .. Nei, jeg skal ikke være med på Smash-helga. .. skjegget?

-Har fått påpakning fra et par av de kvinnelige innslagene i Uke-organisasjonen om at det burde fjernes for å skaffe flere søkere til UKEN. Men det er da ganske mandig???!! .. ambisjonsnivået vedrørende UKEN?

-Uken skal være gøy for alle. Det blir

selvfølgelig vanskelig å få til, men vi ønsker at hovedinntrykket skal være at folk får mer igjen enn de gir. Det være seg fUKENsjonærer eller besøkende.

Det er mye som skal klaffe, og min største utfordring ligger i å få alle til å dra lasset sammen. Vi skal ansette 540 fUKENsjonærer i nærmeste framtid, og sammen skal vi lage en UKEN som går inn i historien, sier Per Fosmark, og virker sjeldent alvorlig.

Lojalitet - Er du en lojal person, Per? - Ja! - Hvorfor -bortkonstruerte.. du da sjekkebenken?

- Rett og slett fordi vi ville tilby et mer praktisk lokale til de som besøker skole·n. Sjekkebenken var både stygg og upraktisk, så det angrer jeg ikke 'et sekund på. Jeg ville gjort akkurat det

samme igjen!

- Sikker?

- Ja, sier Per, og krever å bli trodd.

Bulle tror han. I det hele tatt har intervjuet så langt avlivet enhver mistanke/ myte om at det er en tulling vi har sittende over bordet. Reflektert og overbevisende svarer han uforskammet saklig på de -tunge- spørsmålene, og med smilet på lur på de mer useriøse . . Vi beveger oss derfor til den andre ytterligheten.

- Er du eQ. dyp person, Per Fosmark?

- Ja, overfor de jeg kjenner godt forsøker jeg å være det. Det avhenger selvfølgelig av hvem jeg er sammen med. Mennesker kan ha flere sider, og det er vel ingen hemmelighet at jeg også liker å ha det gøy, sier Per. (Bulle nikker på hodet, og bekrefter at også de har hørt rykter om dette)

- Hva synes du om styret?

(For første gang får UkeSjefen problemer. - Ingen kommentar, blir etter en tenkepause det nølende svaret, men Bulle gir ikke opp. Vi har da intervjuet folk før ... ) - Vel, styret er styret, og de har tross alt avgjørende myndighet i studentforeningen. Jeg er ikke alltid enig i avgjørelsene deres.

- Har dere fått invitasjon ill neste middag i Foreningen For? -Ikke ennå, men vi er forespeilet en invitasjon.

- Hva synes du om Bulle?

- Bulle er OK. En må tåle kritikk, og kunne gi kritikk. ytringsfriheten fungerer også i NHHS, selv om Bulle kanskje har litt vel stor makt. Jeg har sett eksempler på person-hets tidligere, og det skal dere være forsiktig med, . advarer Per, lettet over å få et enkelt spørsmål igjen .. .. .

- Hva skal du bli når du blir stor, Per? - Da skal jeg bli ferdig på NHH! Nei, for å være helt ærlig har jeg ikke peiling. Som liten drømte jeg om å bli brannmann, så kanskje det blir det. En gang drømte jeg faktisk også om å bli konge, men det var like etter at Martha Louise var født. Praktisk lar det seg vel heller ikke gjøre. Nei, det kan rett og slett bli et problem det, altså.

- Har du noe du gjerne vil føye ill?

- Ja, få for all det med at jeg er fra Gjøvik. Det er viktig. Dessuten er jeg jomfru!! (Bulle summer seg i to sekunder, og aner et råttent sjekketriks overfor naive 1.kullsjenter.)

- Hva???

- Ja, det er sant. Jeg er jomfru.

Astronomisk jomfru, altså. Har bursdag i september, skjønner du.

Bulle gratulerer med overstått, og forlater Uke rommet overbevist om at UKEN '92 er i de beste hender ( ... nå får jeg vel Ukejobb?)

En

fJ e r d e kull:

o M E /K7

C

KRISTIN

S

temningen på jente-vorspielet var upåklagelig. Mens vi -nippet» til ølen hadde vi blitt . enige om at et home-comingparty var vår fest, vi, de eldre, mer erfarne 2., 3., 4., 5. og 6. kullistene. Alle 1.kullister kunne bare gå hjem og sove av seg 1. gangsrusen de hadde påført seg i førstekullsuken.

Vi krøp ut av drosjen og vaklet over gårdsplassen mens vi sang -Studentenes sang» av full hals. De tre personene som sto i kø var det lett å snike seg forbi, og snart var vi på vei ned trappen mot Klubben, dansegulvet, mer øl, masse kjentfolk, kort sagt en kjempefest.

Hammer og meisel Det er ålreit å kline litt

Festen er over for en 1. kullist

Å komme seg inn i Klubben var ingen lett sak. Folk må fø~1tT)g hjemme ved sjekkebenken, for jeg'fllistet raskt venninnene mine i mengden, og jeg brukte14 minutter på å meisle meg inn til baren og bestille en halvliter.

Endelig kunne je ro. lubben bedre i øyesyn. Rent bortsett fra at jeg bare oppdaget tO,tre stykker jeg kjente, og at en uheldig gutt kom til å søle halve sin nyinnkjøpte øl over skoen min, måtte jeg innrømme at det var utrolig partystemning i lokalene. Dansegulvet var stappfullt, og discjockeyen hadde stått opp med riktig bein først, og vartet opp med Abba, Grease og andre gode gamle schlagere. .

Da jeg ble lei av å se på dem som danset, følte jeg for en liten hvil, og banet meg vei mot Campus. På veien ble jeg forhindret av at Dirmus spilte opp til dans ved sjekkebenken. De brei et seg

Oppblåsbare Leif var «helt med»

noe voldsomt, men jeg klarte å meg forbi, og nå nærmest småløp innover gangen.

Svulmende muskler

I Campus var -Gutta på gølvet» gang med å konkurrere i og rulling av rullings. Jeg observerte sommerens jobbing hadde gitt !'-"UH,U"'11 på guttas biceps, men den skarpe i lokalet fikk meg til å gå videre i leting etter et sted å slappe av.

-Korfløyen», tenkte jeg. -Der er alltid rolig og stemningsfullt». Jeg

Ølen fløt, og Outsiderne pøste villig på.

~t

s bek j enn'e l ser

O MIN Jeg satt og følte meg litt utenfor en stund, men så kom jeg plutselig på at jeg jo var tillitsvalgt selv, og jeg 'begynte å nynne med i et fjollete vers om et syv meter langt uhyre som alltid var sulten og som hadde hann-griser som livrett.

En siste ekspedisjon Det var begrenset hvor lenge jeg kunne sitte stille, for jeg hadde drukket en del og visste at do var langt unna, Ute i Anne Magang vistes sikre tegn på at festen nå hadde vart noen timer. Gulvet var selvsagt megaseigt av øl og svette, og de mørkeste krokene hadde fått hvert sitt nydannete par som gjester.

«Gutta på gølvet» pussa (seg) opp

På toalettet var det fjørten knisende jenter foran meg i køen, og jeg bestemte meg for å sjekke stemningen i Klubben.

Det tidligere så stemningsfulle lokalet, var nå forandret til et svettende og surklende høl, hvor stanken av øl, all slags svette,røyk, pølseånde og spy var umiskjennel'

Ris med ndgo attdt

de meg først på korrommet, men der var Vegard pianist i full gang med et skikkelig rockeshow. Med skjelvende hånd åpnet jeg døren til Mausoleet, min aller siste mulighet til å få litt ro og fred. ~Pamper

og griser

På Svæveru-rommet var det en tanke roligere. Jeg satt meg forsiktig ned i en krok, for jeg skjønte instinktivt at dette ikke var et sted hvor hvem som helst var velkommen. Det var styremedlenuv.er, kormennesker og UKEN-pamper som hørte Svæve ru fremføre en av sine kantater med stor selvtilfredshet.

På et bord like ved inngangen lå kilden til spydelen av stanken. En fattig student hadd~ helt klart blitt for grådig på den billi~len og hadde kastet opp både ølen og middagen. Innholdet i sekretet viste at middagen hadde bestått stort sett av ris, tilsatt noen få inntørkede kjøttboller.

ytt-

Det begynte å tynnes ut rundt meg, og klokken viste halv fem. Jeg bestemte meg for å ta fatt på hjemturen og samlet opp restene av jakken min, som etter utseende å dømme må ha falt på gulvet sånn ca. fem minutter etter at jeg hadde hengt den opp. Jeg utstyrte meg med en flaske i den ene hånden og hårspray i den andre, og kom meg usett forbi Lønborgjengen de ~llle gangen også .......... .

Dirmus spilte opp til dans ved Sjekkebenken.

REISEBREV

14

K7-BULLETIN 12.9.1991

that "s all right !

skeIsen ble booket inn i hele tre dager.

*Stakk av med

øl over i whiskyen til hun som satt på den andre siden. (Det er vel unødvendig å si at begge deler skapte stor suksess).

ambassadesE~kretæren

Hver kveld førte selvfølgelig med seg en ny bar-runde. En kveld skulle vi ut med den norske ambassadesekretæren, og som den gode teolog han var, kjente han godt til Dublins beste puber og nattklubber. Dessverre var det ikke mange som fikk glede av dette, da han raskt forsvant med to kvinnelige deltagere.

Diplomerte Ulhisky-smakere Fire av våre deltagere er nå i besittelse av et diplom som bekrefter deres fantastiske(?) evner som wisky-smakere. Dette var en god oppfølging av besøket på Guinness, der inngangsbilletten inkluderte -a paint of Guinness-.

Denne mørkebrune massen ble svelget med varierende nytels ~cog det skal endte en ikke nektes for at man '· varm tanke til Hansa.

,~ Handelsgruppens sommer-ekskursjon til Irland viste seg å bli en utbytterik tur, både faglig og sosialt. Her presenterer vi noe av det de femten reiselystne fikk oppleve: lTts~ekE~sjd~ører

Allerede ti minutter etter at flyet landet i Dublin startet den første styrkeprøven : Venstrekjøring. Det var plasseringen på veien som skapte størst problemer - et par speil på parkerte biler ble derfor revet med (og noen mennesker, også. Men det var ikke så farlig, fikk de rødmende personene i baksetet vite - vår kvinnelige sjåfør hadde faktisk tutet tre ganger først!).

deltager fra Stavangers beste overklasse. Selv mener han at han kommer til å bli kjekk, [<Dr ikke å si kjekkere.

Sjekket opp av tyre~ekter Når vi først er inne på de fra Stavanger, kan vi jo ta med historien om den brunøyde blondinen som ble et meget attraktivt mål for fotografer. -:Jeg er så lei av å smile-, kunne hun betro oss stadig vekk. Også italienske tyrefektere falt for hennes ynde. Men da hun uttrykte sin sterke avsmak mot tyrefekting, falt hele opplegget i fisk.

Dette hadde imidlertid ingen innvirkning på blondinens humør, som hadde blitt grundig skjenket aven sjarmør fra Oslo. Det samme gjaldt en Blondeundertøy ' Vi hadde noen ivrige shoppere med annen kvinnelig deltager, hvis form på turen, og vår lyshårede arrangør fra ikke var helt som den skulle dagen Voss ble virkelig dreven etter hvert! derpå. Hun måtte faktisk stå over Hvis noen lurer på hvor det er best . omvisningen hos Bewly' s, hvor de utvalg i undertøy, i hvilke butikker det andre deltagerne fikk innblikk i hvorkan prøves og i hvilke butikker dette dan kremfylte kaker ble til. er forbudt , er det bare å spørre. Særlig de forskjellige blonde-variantene på Hemmelig nattegjest Samme kvinnelige deltaker overrasde svarte, hvite og røde -bodystockingene- kan bli inngående beskrevet. Er ket virkelig sine 3 romvenninner. Da det under motorsykkel dressen hun skal gutten hun traff på puben var så kjekk at hun etter stengetid kunne tenke seg ha på dette? å tilbringe mer tid med han, tok hun hah med på det overbebodde jente-\.

Kysset stenen Sightseeing ble det også tid til, og en værelset. Der gjemte hun han under , av de store attraksjonene var en sten! dynen, og overraskelsen var stor for de En av deltagerne kjørte lange veier for andre nydusjede jentene som var på å kysse denne stenen, noe som skulle vei inn i sine nye bodystockings da gi han -eloquence-. Da ingen hadde den mannlige gjesten ønsket å prenmed seg ordbok, er det heller ingen sentere seg. Alle ble forøvrig meget som vet hva som skal skje vår kjære gode venner, ettersom sommer-forel-

Midt oppi dette hadde den nyvalgte øko.sjefen i ' Det Norske Total-avholdsselskaps Ungdom(lc,;bund forvillet seg. Hun fulgte in~ssert med både på Guinness og Irish Whisky Corner og passet på at vi gikk på nok puber, slik at -Edru- ikke skulle komme og ta oss. Dette var tydeligvis en krevende oppgave, så den rødhårede kvinnen trakk seg tidlig tilbake for å få sin skjønnhetssøvn.

S fra Stavanger En reisende fra Stavanger viste en sterkt fravikende adferd i mange situasjoner. Han så ikke noe galt i å forsyne seg med eideren til sidepersonen og blandet dette i sin egen øl.

Deretter helte han raskt litt av sin egen

Han likte også å leke spøkelse på en gammel kirkegård (iført laken fra Kinlay House). Videre kjørte han inn i Galway med en pistol ut av bilvinduet, hoppet av utenfor banken og banket brutalt på døren med pistolen.

Da dette ga dårlig resultat, tok han istedet opp to haikende jenter i bilen.

Da de satt godt til rette og ante fred og ingen fare, dro han frem pistolen.

Jentene ble visstnok helt tause, men resten av historien kjennes ikke. Dessverre ble pistolen gjenglemt i hanskerommet på leiebilen, så det kan jo bli en -hyggelig- overraskelse for nestemann ...

Faglig veileder Som seg hør og bør på slike ekskursjoner hadde vi med faglig veileder.

Han guidet oss gjennom diverse bedriftsbesøk, noe som ga oss stort faglig utbytte. Men takket være hans enorme interesse for puber, gikk veiledningen stadig mer over til å dreie seg om irsk øl og whisky. Denne dreiningen gikk igjen hos de fleste deltagerne, så vi skal kanskje være glade for at turen ikke varte mer enn 9 dager.

P.S. De som er interessert i det faglige utbytte av turen henvises til IREXrapporten som kommer i løpet av høsten. Kontakt Handelsgruppen! D.S.

Lise

.\

,

~

:

.

K7-BULLETIN -12.g.l991

15

FORENINGEN FOR FERSK FISK OG FERSKE FØRSTEKULLISTERS FREMME Årets føir stekuUister bar m er enn noensi'n ne bUtt utsatt for uavbrutt mobbing og gjentatte forsøk pa d føre d em bak lyset. M,en - det finnes dem som kan sid tilbake...

Har du lyst på en svømmetur i spruten?

En

ulles utskrernte medarbeider tok turen in n o m Standskvelden i Aulaen sist torsdag for å få del i alle godsakene. Jeg er ekstra glad i Smørbukk-karameller, og i så måte var turen svært så innbringende.

Svært lite var nytt fra i fjor, og jeg var på vei ut igjen da en stand helt borte i det ene hjørnet fanget mitt blikk: K7 er et velkjent begrep for de fleste, men F7 var noe jeg aldri hadde hørt om før. Dewe måtte undersøkes!

På standen ble jeg møtt av ivrige første kull ister som kunne tilby hjemmesnekrede buttons og fiskeboller og fortelle om den aller siste grupperingen i NHHS.

FISK~m

op~get

leder Fisken ble senere da den Alle andre skuUe ha stand Lederen for foreningen er (kanskje koste seg i Spruten, men ble da fjernet - Men, hvordan i all verden kom de unge menn på at de skulle ha egen ikke så uventet dersom en ser på vha. -pose og hundebæsj-- metoden. navnet) en sei som lyder navnet Per Il. stand i Aulaen?

Per I va'" fprløperen for Per Il, og Sy stematisk utnytt/"'r~"el - Jo, forteller Ulf, det var ganske historien ' an er nærmest for utroDa Per Il ikke er sæ snakkesalig enkelt fordi alle andre skulle ha stand, lig til å være sann. Fisken ble omhyg- og for sleip til å holde fast, griper jeg og vi kunne ikke finne noen god gelig utvalgt på Fisketorget, og tatt fatt i Ulf Berg som mer enn gjerne grunn til at ikke også F7 skulle markemed på Amorini. De stolte fiskere var forteller litt om gruppen. Bakgrunnen re seg. F7 er dessuten den største godt plassert ved et bord i 2. etasje da . for at F7, som samarbeider med Stu- grupperingen blant de nye studentene de fikk øye på noen studiner ved dentenes Psykologiske Støttetjeneste, på skolen. Listen over medlemmene er bordet en etasje under. Hva var da mer ble startet, er at førstekullistene føler at identisk med listen over de immatrikunaturlig enn at Per I fikk hilse på dem? de blir systematisk utnyttet av eldre lerte på siv. øk. , MIB og språkstudiene, Fisken fikk seg en elegant flygetur, studenter. Guttene opplever rett som og ingen av disse fant det naturlig å hvoretter den landet med et brak på . det er at eldre studenter bommer øl av stryke seg i løpet av kvelden. bordet tii de 5 studiner. Om dette noe dem, mens flere jenter ofte blir utsatt uvanlige sjekketrikset førte fram, sier for slibrige henvendelser ut over kvel- Legger' ned neste høst historien ingen ting om, men at de den: -Hei, vil du være med ned å se på Jeg er også interessert i å høre litt om tilstedeværende fikk seg en god latter Katakombene?videre planer for F7 og spørsmålet stiller seg nesten selv: Hva med neste kan det ikke være tvil om.

Etter dette var Per I også tilstede på Permerpd parkering splassen høst, vil dere være -snillere- mot førsforelesninger og Spekemataften, men Trakasseringen finner sted også på tekullistene? forsvant til sist fra de stolte eiere. dagtid. Ulf Berg kan fortelle om en - Nei, kommer det kjapt. Da legger vi førstekullist som hadde stilt opp tidlig ned F7 og lar de nye selv finne ut om den dagen lesesalen åpnet for å skaffe det er behov for å opprette en slik seg en leseplass bare for å komme organisasjon. Vi har lært mange gode tilbake når vedkommende skulle be- triks i år som med hell kan brukes gynne å studere og finne permene neste år! utenfor på parkeringsplassen! Ugjerningen var foretatt aven eldre kullist som Ulf karakterisere som distriktsmann fra Ytre Vestland med trygdekontorbriller, fotformsko, lusekofte og smakløs navnelapp. En typisk NHH student, spør du meg.

- Føler dere at de eldre kullistene er.

FOR slemme mot dere?

- Stort sett oppfører de seg bra, men på grunn av de episodene jeg har nevnt, er en slik organisasjon på sin plass. Eldre studenter slenger døren i fjeset på oss, og det liker vi ikke! Etter stiftelsen av F7 tror Ulf førstekullistene vil stå sterkere i kampen mot de eldre studentene. Jeg vet nå ikke jeg...

r::t7 . .'

D

Friske, kjekke, norske, unge menn.

REPO'RTASJE

16

K7-BULLETIN 12.9.l991

Dersom du har håp om siviløkonomtittel:

Betallesesalsavgiften ! svært slett av de nye studentene. Dette er tross alt en engangsavgift, og det er vel ingen som tror at lesesalen holder En fortvilet lesesalsinspektør, Geir . seg ren av seg selv, eventuelt at varmtvannet i automatene varmer seg selv.

Kragseth Nilsen (6. kull), har henvendt - Hvis ikke dette snart går i orden må seg til Bulle for å få hjelp.

-/)et er fortvilet oppgave å skulle jeg bruke de sanksjonenejeg er bemyndiget til, sier lesesalsinspektøren. innkreve lesesalsavgiften for, student-Det ersværtydmykendeå bli bortvist foreningen . Mange tror at dette ikke er seriøst, selv om jeg presenterer meg fra lesesalen. 20 kroner er ikke myefor et livslangt lesesals-løp. Selv harjegfått høflig og viser min lesesalsinspektørsvært mye igjen for de 20 kronene jeg legitimasjon.]egfrykter at dette kan ha noe med minperson ågjøre. Faktum er investerte i 1986, sier Geir Kragseth . at jobben som lesesalsinspektør er en Nilsen. Han ønsker også å understreke nyttig liten bijobb for meg, nå som jeg at den tieren man må betale ekstra for ikke lenger får studielån, sier Geir å få et par ypperlige, grønne hørselvem på kjøpet, er vel verd pengene.

Kragseth Nilsen til Bulle . .

Lesesalsekspedisjonen har kontorfelleskap med Fagutvalget i 5. etasje på Merino. Leder i FU, Georg Espe, kan Samtidig med betalingen på FU·kontoret ber lesesalsekspedisjonen om at dette skjemaet opplyse at så langt er det bare en som fylles ut. Bare på den måten kan den enkelte har vært innom FU-kontoret for å gjøre være med på å forme sin egen lesesaL opp for seg. Vi i Bulle synes dette er

en

Når du ser dette kortet, er det bare en ting å gjøre: Betatt

Ar,hw Andersen & Co. y,er ,jene.f,er innen revisjon. kon.fulen,virlc.fomhe, og skal/erddgivning. Vi er ca. 400 ansal/e med kon,orer i Oslo. s.,avanger. Bergen og Trondheim.

Vi har e, nar' samarbeid med Ar,hw Andersen & Co. 's in,ernasjonale organisasjon som ,o,al"eller over 61.000 personer. Vdre ansa"e og deres kompe,anse er vdr vik,ig.f,e ressur.f. bygge, opp gjennom et .ry.ftemati.fert. interna.fjonalt videreu'danningsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag. .

R~VISJON

OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Arthur Andersen ti: Co. bestAr av ISO personer,

Andersen Consulting består av 195 personer og utfører tjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi.

Arbeidsområdene omfaller sAvel rådgivning som planlegging og innføring av kompielIe systemløsninger. Ca. 50 siviløkonomer fra NHH er blant vAre dyktige konsulenter.

i hovccJsak siviløkonomer hvorav 47 ·fra NHH. VArt primære arbeidsomrAde er A utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver lid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkun, generasjonsskifte, børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp pA omrAder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av vAre klienter er større og ofte

børsnoterte virksomheter innen industri, handel og shipping.

Oppdragsmassen er svært lIariert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode fA erfaring fra ulike bransjer. smA og store virksomheter, børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper

En stor del av vAre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. VAre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel! distribusjon. industri, olje/gass og offentlig forvaltning .

VAre konsulenter får i løpet aven to - tre Ars periode erfaring fra ulike bransjer. typer maskinutstyr, utviklingsverktøy og anvendelsesområder.

SKA TTERÅDGIVNING Advokatfirmaet Arthur Andersen beskjeftiger 14 jurister.

ti: Co. .

VAre arbeidsomrAder omfatter bl.a. skattespønmAI av national og international karakter, skatteplanlegging, omslrUltturering, kjøp og salg av bedrifter samt generasjonsskifter, merverdi- og iiwesteringsavgifter, bokellersyn og klagesaJcer, arbeidegiveravgift og trygd, toll- og særavgifter.

Vi bistår med rådgivning overfor klienter i inn- og utland og internt overfor øvrige avdelinger.

Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs for klienter og øvrige avdelinger.

Vi har et utstrakt samarbeid med vAre kontorer i utlandet. I praktisk problemløsing samarbeider vi ofte med økonomene i vAre øvrige avdelinger.

Andersen Consulting har et meget omfattende program for faglig videreutvikling med bl.a. kurs i USA og Europa

ARTHUR ANDERSEN ~

Drammensvn. 134 Postboks 228 . Skøyen 0212 Oslo 2 nr. (02) 46 28 00

K7-BULLETIN 12.9.1991

HUMANITÆRAKSI ONEN

Stopp o · A

17

Fkenen

rets humanitæraksjon Menneskene I Sabel samtidig med 2,5-3% i året, hvilket går til inntekt for pro- , Nomadene har etterhvert utviklet en førte til at tilgangen på jord, beiter, . sjekter i Mali i Afrika. livsførsel som på mange måter er en brensel og vann ble stadig knappere.

Formet av franske linja- kopi av de ville dyrenes vandrings- Vegetasjonsdekket ' ble skadet, proler, beftnner dette lutfattige landet seg mønster. De har en intim kjennskap til duktiviteten sank og erosjonen satte med en fot i Saharas ørken og en fot i naturen og farene for økologisk over- for alvor inn. De kompliserte økoloSahel - det tørre beltet som utgjør belastning. Dette viser seg i dag i giske ringvirkninger kan lett forenklet, grenselandet mellom ørkenen i nord leveregler og tradisjoner. Mye av denne illustreres slik: Befolkningsvekst - naog de mer vegetasjonsrike områdene i tradisjonelle kunnskapen om fornuftig turødeleggelse - matmangel. , sør. Dette strekker seg på tvers av hele naturbruk er i ferd med å for5vinrie Afrika. . etter som denne folkegruppen presses ~ Dennenedtæringenavnaturkapitlen ut til erstatning for annen jordbruk og er selvforsterkende: Når trærne forTradisjonelt har vi i den vestlige kvegdrift. Den største.faren ved inten- > svinner, er de;!t eneste brenselsalterna- . verden reagert på Afrikas nød ved sivt husdyrhold er overbeiting med · tivet husdyrmøkk. Dette forverrer igjen storstilte nødhjelpsaksjoner. Dette lin- sk~der på plantedekket ogerdsjon som utpiningenav jordsmonnet. Velmente drer symptomene mer enn årsakene. resultat. u-hjelpstiltak virker ofte også forverDette er en artikkel om den virkelige 'rende: V~nnknapphet har ført til bakgrunnen; den voksende konflikten Befolknlngssituasjo,um ; omfattende brønnboring. ' Grunnvanmellom mennesker og natur i Afrika.

Fordi mange barn er en livsforSikring net synker, hvilket igjen forverrer. og et direkte bidrag til familiens økono- vannknappheten. Videre har brønnNaturen i ørkenomrddene mi, ses mange barn på som en velsig- boringen sammenheng med ønsket For det første kommer det svært lite nelse i afrikanske samfunn. Nedgang i om å gjøre nomadene bofaste. Dette regn i disse områdene. Dernest er dødligheten uten tilsvarende;! nedgang har ført til at for mange husdyr har blitt nedbøren svært variabel- år uten vann i fødselsraten har ført til at det er i de værende i et område for lenge. I er ingen sjeldenhet. På samme måte er landene i verden med dårligst forutset- mange tilfeller utvikler hvert nytt bodet med temperaturen med døgnvari- ning for å ta imot en voksende befolk- rehull seg til sentrum for en lokal miniasjoner på opptil 50°C. Dette gjør ning som faktisk har den største be- ørken med en radius på 5-15 km. naturen ekstremt sårbar, hvilket sam- folkningsveksten. spillet mellom nedbør, plantevekst og Klima dyreliv er viselig innrettet etter. SahelEn stadig økende befolkning samt I områder langt fra sjøen skapes mye beltet, savanneområdene, har utviklet økologisk uvettige tiltak fra myndighe- av grunnlaget for nedbøren gjennom seg i områder med noe større årsnedbør ter har vært de viktigste årsaker til fordampning fra jordoverflaten og veenn i ørkenstrøkene, og disse står på ørkenspredningen etter krigen. Et ek- getasjonen (lokalklima). Grovt sett mange måter i en særstilling. Skal man spansivt jordbruk trengte stadig dypere virker plantedekket i Afrika som svamgjøre inngrep her er det påkrevd med inn i de økologisk sårbare grenseområ- per ved at det lagrer fuktighet. Skader utstrakt forståelse for de økologiske dene mot Sahara. Husdyrholderne ble på plantedekket gjør markoverflaten grunnregler. drevet i forkant. Befolkningen økte mer ubeskyttet mot det intense sol. '

skinnet. Temperaturen øker og jordsmonnet blir gradvis tørrere og dårligere i stand til å ta imot og lagre fuktighet.

Vi får en ond sirkel: Mindre vegetasjon - mindre vannlagring - mindre plantevekst. Menneskelig aktivitet ødelegger altså ikke bare 'vegetasjonen direkte, men også indirekte ved :å forverre lokalklimaet som igjen bidrar til ør~ kenspredning. Derfor ser vi at det er desto større grunn til å bevare det sårbare plantedekket.

Tørken var ikke, verken i 1973 eller 1984, årsaken til den tragedien som lenge vekket verdensopi,n ionen til håndling, Den var bare den utløsende faktoren for noe som hadde bygget seg opp gjennom lang tid: En økologisk overbelastning ~v naturgrunnlaget i grenselandet mellom 'ørken og savanne.

NHH

1

BYGGESAKEN

18

K7-BULLETIN 12.9.1991

Nissen og dvergen BYGGER I BERGEN Drømmen om palasset i Breiviken er ennd ikke glemt. Om doriske søyler og marmorbelagte vegger. var vyer som ble skrinlagt i de bartte 30-dra, ser ikke NHH pd dagens løsning som den endelige. Tyve dr med masing pd diverse departementer begynner nd d bære frukt; et nytt .Dellslott er I emning.

!Kl

LARS MARIUS

V

i venter stadig på et endelig klarsignal, men det er realistisk å tro at et bygg på bysiden av den nåværende Merinotrappen er et faktum i løpet av 1994, sier konsulent Erik Lundberg ved høyskolens administrasjon. Dette betyr at årets førstekullister, og de mer trofaste av andrekullistene, vil kunne oppleve transport pr. heis fra Merino til skolen! Bulle setter

natten kan gjøre at vi mister kontrollen over det: hele. Det er jo tross alt viktigere å kunne bruke bygget enn at det er ferdig så fort som mulig.

Be act/ve!

vil det nye mellombygget bli å finne, sier konsulent Erik Lundberg spørsmåls~p-.~ ved fremtidens jevne siviløkon<W almenne helsetilstand, men ser fordelene ved et slikt bygg mange andre steder.

plass. I det store og hele blir det i alle fall god plass for s ( f taktiviteter, noe vi anerkjenner behovet for, forteller høyblokkens snille julenisse.

Lebensra~!m

... om en stund ..

- Høyskolen har i utgangspunktet en raus holdning overfor NHHS når det gjelder romfordeling. Det vil bli frigjort store arealer i studentfløyen når studia, organisasjonssekretæren og spesielt kantinen blir flyttet ned i mellombygget. Biblioteket skal også flyttes og få bra med kvadratmeter i byggets øvre etasjer. Disse lokalene planlegger vi i sin helhet å overlate til NHHS. Den eneste hindringen ligger i transportveien fra det gart:lle til det nye bygget. Denne vil sannsynligvis ta en god del av bibliotekets arealer. I tillegg kommer en nyordning med skolens inngangsparti som vil ta noe

- Hvor IanJ~t bar dere virkelig kommet på dene prosjektet? Slike bygg er gjerne kjennetegnet ved overskridelser av tid og penger nærmest før de starter?

Lundberg innrømmer gjeme at fremdriften ikke har vært stor siden byggog eiendomsdirektoratet nedsatte prosjektgruppen. - Det eneste vi vet med sikkerhet er at det kommer et bygg i denne størrelsesorden. Det har imidlertid ikke blitt innvilget prosjektmidler dette første året, og da står vi jo der i stampe. Vi ser dog en rekke fordeler med dette, i og med at å bestemme seg for et prosjekt over

y

Lundberg påpeker spesielt at NHHS må vise seg aktive fra første stund i prosjektet, slik at prosjektgruppen kan få øynene opp for studentenes behov.

Ingen hindrer NHHS i å starte behovskartllegging og informasjon til oss allerede nå, og vi ønsker dere velkommen, avslutter ,han.

Høyblokk- (fra nåav høy- og mellomblokk-) ansvarligJostein Djupvik, Ikaros, sier at hele denne saken ligger langt frem i tid, slik at noen styret ikke kommer til å ta konkret initiativ før det blir nødvendig. Han regner med at administrasjonen ikke vil ha behov fo lokalene som blir frigjort i studentfløyen, og at det dermed vil være relativt lett match å få overta dem.

- NHHS er fornøyd med prosjektet slik som det ser ut nå. Gamle Studia kan forme gode studentkontorer, og vi har fått signaler om at vi også kan overta kjellerdelen av biblioteket. I tillegg virker det spennende med planene om SiB's nye -service-sentre •. Vi vil selvfølgelig sørge for å følge opp med informasjon til foreningsmøtet utover høsten, sier Ikaros' solstråle.

DETTE ER N:YSYGGET

'; • B~ttoareal 6.900 ml (10 etasjer med REMA,lOOO) • Plass til: Bibliotek Ny kantine til ansatte og studenter. Høy blokkens 9. etasje og aulaen frigjøres.

Kom~ndieutsalg ' , " EDB-avdelingen ' Studia "" Ett auditorium Sm-tjenester (Randi, psykologisk'og so siale tjenester) " "', • Studia og biblioteket til NHHS~ diSposlsjon. ',Aula;kjøkkenets underetasje til skolens tekniske avdeling.

• Antatt byggestart: i løpet av studieåret 92/93. Ferdigstillelse: -en gang før 1995-. Kostnader: (iud og KUF veit...

(I

K7-BULLETIN 12.9.1991

MAT

19

DE ENSLIGES ENGEL En av studenterlivets store tragedier kan være savnet av mors kjøttkaker og sjokoladekake. En vanlig hydelkomfyr innbyr nemlig ikke tU slike store gastronomiske utskeielser, og ingen ting er kjedeligere enn å lage en middag til seg selv som en må spise rester av i de kommende seks dager.

Nå er redningen kommet: 101 menyer.

S

om tideligere artikler i denne avis har understreket, har det blitt tøffere forhold for GUFF her på skolen. Flere gutter pr. jC:lte gjør konkurransen knivskarp, og i likhet med i mikroens perfekte marked er det da viktig å finne et komparativt fortrinn.

"Veien til kvinnens hjerte går gjennom magen", kommer det fra Monica Lien, forfatteren av 101 menyer. " Det er ingen ting som iInponerer en jente mer enn om gutten varter opp med en velsmakende treretters middag."

For ferseke førstekullister som kommer rett fra mors skjørt er denne ken dermed et "must" (Og selvsagt for eldre kullister også.")

Alle ka" loge matHIHH "r likhet med tekniske reperasjoner og bil"mekking" så er også matlaging bare snakk om å følge en oppskrift.

Det er overhode ingen heksekunst.!!"

Sånn sett er boken veldig bra: den er lett skrevet, har meget greie forklaringer, fine bilder og bruker for det meste ingredienser som finnes hos den vanlige kjøpmannen på hjørnet. Til tross for dette inneholder den menyer som kunne vært tatt ut fra velrennomerte

2 ts ·smør 1/2 appelsin ;il båt t sitrOn

2ts melis

"'

+vani1Jeis~etter ønske

Det er ingen kunst å lage mat, bare man har en god kokebok.

hotellers menykart f.eks fransk løksuppe og flamberte kirsebær.

De fleste rettene har hun "funnet opp" selv, gjennom prøving og feiling siden hun var en neve stor. Boken inneholder alle typer retter fra middagsretter ;fisk,kjøtt, pasta, til supper og bakverk.

Monica"s motto har alltid vært at det skal være gøy å lage mat, og det preger også boken. Det er enkle retter å lage, kan lages på enhver en-plates komfyr, men samtidig spennende og gøye retter

å servere. Menyene er pris gradert, og de laveste ligger faktisk under 10 kroner uten at det reduserer det til en mindre fullverdig middag.

Men hva gjør vi restene???

Et gjenganger problem på enhver hybel er rester. Som regel så inneholder kokebøkene oppskrifter for 4 personer eller flere, og det innebærer store problemer for en som ikke har bendelorm i magen og/ eller stort kjøleskap. Her kommer 101 menyer

200 gram 'kjØttdeig ' ' tetme1 ' } ,1 /2 ts, 1(2d1 'melk . . . . ..

2 ;8 hakket sylteagurk(~t.1øk) 2 ~, haJdtet paprika. " " , '{

med nOK et komparativt fortrinn da alle oppskriftene er basert på en person, og samtidig inneholder tips om hva en kan bruke eventuelle rester til.

At Monica virkelig har sine ord i behold kan Bulle underskrive på da hun steppet opp i kontorlandskapet med en tre retters lunsj til oss. Den var både smakfull, dekorativ på bordet og ikke minst mettende. Og som Monica sier" en sulten NHH'er, er en dårlig NHH'er".

Fremgangsmåte: Dell røres godt sammen.

Deigen deles i tre, og lag rektan gler.

Legg på del 2.

Rull sammen, stekes i margarin.

Serveres med ris, stekesky og evnt. grønnsaker.

INFOSIDE

20

K7-BULLETIN 12.9.1991

BED.PRES.

IPIG PUT IIIWICI Internasjonalt revisjons- og rådgivingsselskaper med 77.000 ansatte. I Norge 350 ansatte på 14 avd. kontor. Ansatte 20 nye rev.med.arb. h-91. Skal nå intervjue for ansettelsene gjeldene h-92.

Dato: 16.09.91 Sted: Aud. B Tid: Mandag kl. 19.15 - 20.45 Ikke bevc~rtning etter presentasjonen.

Påmelding via NU's postkasser innen: Fredag 13.09 kl.12.00 Flere ledige stillinger som revisormedarbeidere. Intervjuer 17/9 og 18/9.

Påmelding til intervjuer 16/9 etter presentasjonen.

ELIEIIlS Dato: 18.09.91 Sted: Aud.B Tid: Onsdag kl.19.15-20.45 Det blir bevertning etter presentasjonen.

Påmelding via NU's postkasser innen: Mandag 16.09.91 kl.1200.

øYL.Bokstavene har en magisk klang i ø rene 41 (ski)interesserte studenter.

Hva det klinger av? Rosa Champagne, Blå Swix, flate tangoer, b(e)rusende boblebad og tette portpasseringe r med telemarkskiene du fikk til jul. ØVL er et samarbeid mellom NHH, BI og OHH (HA). De siste årene har det vært 80 deltakere fra hver skole. Lekene går av stabelen i månedsskiftet januar/februar, og billettsalget er vanligvis i novembt<r. ØVL er arrangementet der studentene ligger i kø for å få billett. Opptil 24 timer tilbrakte enkelte i køen før vinterlekene ' 91. Men fortvil ikke - det er mulig å skaffe billett på andre måter.

Det blir nemlig gitt ut et blad i forbindelse' med de Økonomiske VinterLeker.

I dette bladet koster en halv sides annonse 3000 kr. Skaffer du oss en slik annonse kommer du foran i køen!

Har du spør;smål, kontakt oss via posthyllen eller på telefon 952902 (Lise Bugge). Resten av komiteen består av Alexander Åbyhom, Cathrine Myre og Annar Petersen. '

Kompendieutsalget har fått ny åpningstid. Utsalget er nå åpent mandag til fredag i t i Vmet 0900 til 1130.

FU v/Trond

Det vil bli bevertning på hotellet etter presentasjonen. '

Undersøkelsen ble gjennomført i Mikro-forelesningen mandag 9/9-91. Studentene ble bedt om å rangere,de åtte partiene som står oppført nedenfor.

Antall innleverte svarskjema var 166.

Førsterangeringene fordelte seg slik:

"EF, OVEINISJONILITO OG MIUØVERN" EF-debatten er i gang, og et av argumentene som blir brukt til fordel for norsk EF-medlemskap, er behovet for internasjonale løsninger på de store miljøproblemene som Europa og resten av verden står overfor. Men er EF's styringsmekanismer egnet til å løse disse problemene, og er EF's grunnleggende mM i det hele tatt forenlig med miljøhensyn? Hvilke alternative løsninger på de internasjonale miljøprobleme, ne fins det?

Dette er emne for en paneldebatt tirs-dag 17. september kl 1900, i Anne Madam/Campus. Deltakere er - Turid Birkeland, stortingsrepresentant og leder i AUF. - Tor Brostigen , Nei til EF. Panelled.!r er Hans-Marius Hansteen fra Naturvernforbundet i Hordaland.

Arrangør: Forum for Internasjonalt Ansvar, i samarbeid med SSF. Velkommen!

FUIENSJ~INIU'SEnELSEI tirsdag 17.9. kl 16:00 SØKNADSFRIST fredag 20.9. BESKJED I POSTkl 08:00 POSTHYLLEN OM EVENTl.JELLE INTERVJUER MED GRUPPELEDER uke 39

INTERVJUER

fredag 08:00

27.9.

BESKJED I POSTkl HYLLEN OM ANSETTELSEN

Søknadskjemaer, infohefter og bokser er satt ut på Lesesalen, i Vrimlehallen på Merino og utenfor Aulaen.

~

VÅ GRESULTAT Resultat av spørreundersøkelse om partipreferanser

91 31 17 8

Høyre Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Senterparti.et Sosialistisk Venstreparti Venstre Kristelig Folkeparti Rød Valgallianse Totalt

"

54,8% 18,7% 10,2% 4,8%

8 6 4 1

4,8% 3,6% 2,4% 0,6%

166

99,9%

,__ . . ..

..

_--

-

-

._---

-~-~--~-

Utover høsten vil vi fortsette å trene på de samme gamle gode dagene og tidene som tidligere: Dvs: TIRSDAGER kl. '19.30 TORSDAGER kl. 19.30 Vi satser på tre forskjellige grupper, med varighet på hhv. 30, 45 og 60 minutter. Tempoet i den korteste runden vil bli meget lavt, slik at også de som , ikke har brukt joggeskoene sine på en stund (ks: utrente) også kan henge lett med (det er ikke dermed sagt at de andre gruppene vil løpe sinnsykt fort).

DATAGRUPPEN

, Lørdag er det duket for tradisjunell jazz i Campus med kritikerroste Caledonia Jazzband. Billf~ttene er latterlig billig og koster kroner 60.

NAnKR~ , Helgen etterpå er alt klart for høstens første nattkI'o med Green.On Red. (Den tidligere annonserte konserten' med Ronson/Steel ble , "'verre avlyst grunnet sykdom.

Billettsalget til nattkroen har allerede startet og vil fortsette i neste uke på Tirs. 17/9: 11.100 - 13.00 og Tors. 19/~J: 11.00 - 13.00 (på Merino) Stugentpris er her kr. 110,-

COSMIC DIOPOUTS Det norske bandet Cosmic Dropouts skal lage stemning i Campus fredagen etter, 27/9. Billettsalget her vil også starte i neste uke.

PC-MESSE Tirsdag 17 og onsdag 18 september arrangerer vi i Dataggruppen vår årlige PC-messe i Vrimlehallen på Merino. ' Der vil det være flere forskjellige for. handlere på plass som kan gi informasjon om utstyr, software og forskjellige løsninger aktuelle for studenter. Det vil være mange forskjellige merker og mye interessant å se. Fordelaktige priser vil det også bli ....

Messen vil i år vare j to dager, slik at man skal kunne tenke seg litt om, la informasjonene synke litt inn, og komme tilbake til standsene senere. For- , handlerne vil være på plass fra ca. klo\cken ni til klokken sytten. ", , Datagruppen ble startet i 1987, og vi / arrnngerer IT-messer, eksku~sjoner, foredragskvelder, kurs og so'siale hap- ; peninger. " Generalforsamling vil bli holdt i løpet av høstlen, og et nytt styre vil da overta.

Følg me:d i Bulle senere for nærmere dato for generalforsamling.

Styret

UTI~IMMINDERTE

, HØSTBALL

Vi minner om ekskursjon idag torsdag 12/ 9. Interesserte møter ved Gmfisk Hus i Sentrum kl 1230, Ellers håper vi at folk husker neste fredag kl 1600 i Kantinen på Skolen,

..

TORSDAG 12. SEPT kl. 19.30

5.-22.MARS1992

Vi minner igjen om for førstekullistene at de bør ta en titt i posthyllene angående utkommandering. Denne uke kan alle mellom BOMMEN og ElKÅS vente seg en gledelig beskjed i posthylla.

GRAFISK SENTER

-'

Det er på tide å dra igang kroppen igjen. Stafo Kom. begynner treninga:

OPPMØTESTED: UTENFOR AULAEN

CALEDONII JAZZBIND

TID: Tirsdag 17/9 klokken 19.30.

STED: SAS-hotellet PÅMELDING: Via NU"s postkasser innen fredag-'13/9 k lokken i 2.DO INTERVJUER: Jå! Det vil bli intervjuer på Merino onsdag og torsdag etter presentasjonen. Det vil være stillinger ' innen revisjon, men det er usikkert hvor ' mange stillinger de har.

FIA/SSF

VIKTIGE DATOER ANG. '

THE OUTSIDERS

Bedriften har for tiden ingen stillinger som skal besettes.

COLLEGIUI COOPEIS

STAF.KOM.

UKEN 92

-

Gra iskSenter

The Outsiders kan røpe at årets Høstball, kanskje årets største begivenhet, er lagt, nok en gang, til høsten, nærmere bestemt lørdag 5. oktober. Et begrenset antall billetter vil bli lagt ut til salg i Vrimlehallen på Merino mandag 23.september klokken 12.00.

Det skulle da være rikelig tid til å øve inn cha-cha-cha og dannet konversasjon.

TRØNDERMAFIA ·N Vi samles i klubben mandag 16.09 klokken 19.00 presis!!!!!

Alle tr~lndere: Møt opp!!!!!!!!!

Tema 1) Ta en halvliter eller en 1/2 kopp kaffe 2) Det sagnomsuste fotballlaget Baillspræng skal stille i årets serie. Vi trenger spillere. (opptakskrav: 2 føtter) 3) Fastsettelse av tidspunkt for felles ' avreise til Fyllingen -RBK. 4) Hø,s tens vendetta på kramboden vil finne sted fredag 4. oktober. Denne begivenheten er et must for alle trøndere på NHH. Opplegget skal diskuteres nærmere i kveld.

5) Opptak av nye medlemmer. (besittelse av destillasjonsapparat vil veie tungt ved vurdering av æres, medlemsskap.)

Gudfaren.

K7-BULLETIN 12.9.1991

STUDENTERSAMFUNNET

21 P

R

O GRA M

Torsdag 12/ 09 Torsdag 26/ 09

Wrooooommmmmm!!!!

Velferdsstaten. Velferd .e ller veldedighet?

Torsdag 03/ 10 Rettssikkerheten for psykiatriske pasienter galskap?

Torsdag 10/10 De gode forsetters tyranni?

Torsdag 17/10 LO, Ap og arbeidsledig heten.

Mandag 21/10 Generalforsamling Mandag 21/ 10 Overvåkingspolitietden gode hyrde?

Torsdag 31/ 10 U-hjelp - kun bot for dårlig samvittighet?

Mandag 04/ 11 Studentpolitikere hvem er de?

Torsdag 07/ 11 Oljerikdom - en sovepute fo r Norge?

Tirsdag 24/ 09

U-PoP OGSÅ POP Visst bar vi vel bdde Klubben, Campu5:, K antiner, Handelsgruppen, GUFF, sang og musikk., osv;Jeg nevner i.fleng. Men det("1nesfaktisk tilbud som er beregnet pd - teg, tilbud somforeg~r utenfor skolen. Har dU sen den sorte lcanen, som fra plalcaten pd veggell p lirer 'lied pd deg med intense, grønne øyne?

CHARLOTTE

D

et er Studentersamfunnet i Bergen som i d isse dager fo rtvilet prøver å få innpass hos stud. NHH. For selv om mange her fra skolen nok benytter seg av tilbudene på iden, så er nok det snarere et unntak enn en regel.

Studentersamfunnet -har strevet i motvind de siste årene. Ikke bare Handelshøyskole-studentene har sviktet samfunnet - også studentene ved ViB har vært for slappe med å møte opp i Studentersamfunnet de siste årene. Med Høstens program burde det likevel være mulig å bliåse skikkelig liv i debatter, 'foredrag og mer sosialt betonede arrangementer i Studentsentret.

Styret som har satt sammen dette programmet, er svært sammensatt, både når det gjelder bakgrunn, politisk oppfatning og studieretning: I høstens styre er fire av åtte medlemmer NHH-studenter, noe som er ny rekord i representasjon fra NHH. Handelshøyskolen er også representert i diverse råd og komiteer - ikke bare i egenskap av studenter. Professor Agnar Sandrnoe fra Institutt for Samfunnsøkonomi er representant i ·Det Utvidede Råd·.

HØSTENS PROGRAM Programmet for høsten er fyldigere og mer variert i tema enn noensinne. I alt skal 30 møter avholdes dette semesteret, og temaene varierer fra nonfigurativ kunst til oljereikdommenes farefulle påvirkning.

Torsdagsdebattene og upop-foredragene skal fortsette som de alltid har gjort. Torsdagsdebattene søker å være brede debatter som skal fenge hos de aller fleste. Disse debattene er vel også de arrangementene som hele tiden har trukket mest publikum. Høstens debatter er imidlertid mer aktuelle og friskere enn på lenge. Dessuten kan Studentersamfunnet i år skilte med en rekke spennende, mer eller mindre kjente navn.

Det hele åpner med .VROOOOOMMMMMM!-,"Q: ode og et kritisk blikk på bilen. Her burde det være noe både for både motstandere og forkjempere.

Spesielt verdt å nevne er også .Ov1ervåkingspolitiet den gode hyrde?-, der en ser på de generelle moralske aspektene ved overvåkinspolitiets virksomhet, kanskje særlig i forbindelse med politiske aktiviteter. Spennende navn er Jan Guillou, Carl August Fle1scher, Jostein Erstad og Arne Haugestad, og dato er 24. oktober.

Særlig interessant for oss kan kanskje være .Oljerikdom - en sovepute for Norge?, som går av stabelen 7. november. Paneldeltakere er Arne Skauge, Hermod Skånland og Ådne Cappelen.

Upop-foredrag skal fungere som forskningsformidling, og det blir lagt vekt på å benytte seg av bergenske ressurser. Som navnet tilsier, forventes ikke disse foredragene å bli de store publikums-suksessene. Med en spredning fra religion og Cuba til Normann~pporten, skulle det likevel være nor for enhver smak.

Nytt av året er K3; Kunst- og kulturkomiteen. Dette feltet er et absolutt satsningsområde for Studentersamfunnet, og K3-komiteen vil se på kunst, museer og film, og man har også planer om en litteraturkafe. Nytt av året er også samarbeidet med Kunstforeningen i Bergen.

Til slutt, og kanskje aller viktigst, er ·Det Store Fredagsarrangementet·. Det har tidligere vært en dundrende suksess med Erotisk Aften, Idiotisk Aft~n, og nå i år: Heroisk Aften! For tenk at heltene verken er trette eller døde: Her får du et virkelig innblikk i nåtidens og fortidens skikkelige helter. Du kan tilogmed bli helt selv ... med Karaoke.

Ta en kikk på det programmet som du helt sikkert har plukket med deg, men ikke bladdd i ennå. Hvis ikke er programmet å finne på lesesalen.

Religion, latter .o g de latterlige Tirsdag 01/ 10 Statsbygging og demokrati i Europa Onsdag 02/10 Demokrati ba k jernteppet? Foredrag med E. Gellner.

Tirsdag 15/ 10 Cuba og menneskerettighetene Tirsdag 22/10 . Grøftegraverne i skyttergravene Tirsdag 29/ 10 Om barn og fremtid Tirsdag 05/11 Sjølvråderett over livet?

Fredag 13/09 Tirsdag 17/ 09 Onsdag lS/ 09 Torsdag 19/ 09

Onsdag 25/ 09 Tirsdag OS/ 10 Onsdag 16/ 10 Fredag IS/ lO Onsdag 23/ 10 Onsdag 30/10 Fredag 08/ 11

Fredag 27/ 09

Ny figurativ kunst.

Galleribesøk Middelalderen Teater eller teatralsk?

Teatermøte Kunst for det moderne mennesket.

Odd Nerdrum og Trond Berg Eriksen Tilpasningsarkitektur Filmkritikkseminar Kulturskatter for hvem?

Museumsmøte 60 års tilbakeblikk.

Galleribesøk Formidling eller fo rvirring? Teate rmøte Kulturpolitiske vyer. Åse Kleveland m.fl Instalasjon.

Galleribesøk

Heroisk aften.

Fredagsarrangement.

Debatt . Stort aud. Studentsenteret kl 1900 U-POP: Aud. 2, Reaffagbyggetkl1900 K3: Se oppslag eller ,programmet Freda sarrangementet: Stude tsenteret kl 2000

K7-BULLETIN 12.9.1991

EN

KULTUR

MEL-&.

HAM-LET engelske dramaene i det siste; Robin Hood er vel det siste eksemplet på det.

Men Robin Hood-versjonen til Kevin Costner var aldri ment seriøst i det hele n ristende spire fra Strat- tatt, og den stiller dermed i en helt ford-on-Avon førte i pen- annen klasse enn Zefirellis Hamlet. nen noen av verdens mest Der Kevin nesten ikke klarer å skjule berømte og prestisjefyJte sitt Colgate-flir, og hans følgesvenn dramaer. Den dag i dag er en teater- kommer rappende rett ut fra en bakoppsetning av Othello, En midtsom- gård i Harlem, holder Mel Gibson mernatts drøm, Kong Lear eller nettopp masken hele løpet gjennom.

Hamlet det som får skjønnerne til å Mel har spilt Shakespeare før, og nikke anerkjennende, men, inntil nå, Bulle synes det merkes. Austral-cocogså det som får ·almuen. til å riste på kneyen er forlengst lagt på hylla, og hodet og holde seg unna. troverdigheten som en tragisk, hatefull, Det tunge og dystre i Shakespeares feig, forknytt og hevnlysten Hamlet er skuespill, det arkaiske språket som tilstede med en gang, til tross for at han virker like tidsaktuelt som latin, og et sist vi så ham raste i vei mot kamera miljø som er lysår unna vår daglige som Mad Max Il. " Det er i det hele tatt sykkeltur til Mekka, kan gi inntrykk av godt å se en skuespiller som kan gli i at mannen neppe kan si oss moderne inn i enhver rolle på en overbevisende mennesker noe som helst. måte; selv ikke Jack og Mickey har Imidlertid er det en grunn til at en klart det i løpet av sin gullkantede oppsetning som Hamlet er filmatisert karriere.

Bulle har lett for å være kritisk mot 61 ganger (løp og sjekk i rekordboken dere ftkk av tante til jul!), i 61 forskjel- utvanning av klassiske verker. Når det lige versjoner hvorav kun et fåtall har gjelder Hamlet kan likevel vi si lite det opprinnelige scenebildet i behold. annet enn at Zefirelli har gjort oss en Shakespeares problemstillinger er tjeneste. Enkle mennesker som oss evigvarende og har aktualitet i alle . trenger en kommersiell dytt før vi lar epoker hvor menneskene er noenlun- oss underholde av de gamle, almende i sentrum, uansett om vi skriver dannende stykkene, og når språket og 1527 eller 2035, bor i Ouagadougou omgivelsene er intakt som her, ødeeller øystese. legger ikke tilgjengeligheten den gode Dermed er det presentasjonsformen følelsen av åndelig ... mja ... berikelse. det er viktig å få bukt med. Hollywood har virkelig kastet seg over de klassiske

/K7

LARS MARIUS

E

22

I

•

., '-> •

\

\,

,

I

aa-

•

::I

·HVA SYNES DU VILLE VIRT EN ·

-------///J---

E:~tlEU6l '1.A\I~ElI~b.

~

\"S~.\'i~m Fo\lELESc'iE , SM, ~ScL\6E AOt>\T()R ()(:) O~\(Ai~R\S\( ~f\'& '91\ ~.I(UU·~

tlMER .

L.!iSENIDE BRYLLUPSGAVE FRA NHHS

TIL.REKTOR? - Et maleri som viser Bergens vakre natur og himmel.

- Si det.

- Et stort tinnfat med inskripsjon (fra tinnsmeden på Nesodden der jeg kommer fra)

- Weekend-opphold på hotell Alexandra i Loen.

- Et spett. Ikke vet jeg hva han skal bruke det til.

Rektor Leif B. Methlie giftet seg fredag 6. september ved Tinghuset i Bergen. Sammen med sin brud, Gerd Raa-

dal, f1kk rektor en varm velkomst m ed tilhørende salutt av Direksjonsmusikken.