K7 Bulletin nr 12 - høsten 1985 by NHH Alumni

-~_

.........

BULLEMI-REDAKSJONEN:

IIB

Gisle Bjørnstad Hugo Lauritz Jenssen Odd Einar Lillebostad Tor-un Steen Reite Siv Elin Takle Annonseavd.: Cecilie Moe Kristine Tveter

INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING NHH, Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken

Utgiverne fraskriver seg ethvert redaksjonelt ansvar.

Layout, sats og repro: CENTRUM FOTOSATS AlS TRYKK: AlS DAGBLADET DAGEN

Det fins en framtid og en vei å gå det fins et håp, for selv om vi er små; så har vi kanskje satt noe nytt i gang tenk at det kan nytte, tenk at det kan nytte med ........tabloid Ryktene om at BULLEredaksjonen har hatt visse samarbeidsproblemer og tendenser til uvennskap er bare ondsinnede rykter som mangler ethvert

BULLE: Sammen for livet grunnlag i virkeligheten .... egentlig har det vært mye verre. 5 fremad stormende, fanatiske, følelsesmessig engasjerte .... har blitt frustrerte men kan det bli annet enn kaos med en slik sammensetning? Det vi gjør nå er unikt i Bullemiredaksjonens firemåneders

lange historie. Dette skriver vi sammen alle fem. H va gikk galt? Akk ja, så mye. Først og fremst har BULLErommet vært en arena for den tradisjonelle kampen mellom · mannepsyken og kvinnepsyken. I tillegg til dette har redaksjonens medlemmenes forskjellige mål med avisen, ytre press (som f.eks. vår katastrofalt dårlige økonomi)

og vårt intenst personlige engasjement i konflikter hindret et knirkefritt samarbeid. Ut av det som kunne synes som en ødemark, har naturkreftene vist sin styrke, og fruktbarheten har åpenbart seg hver torsdag. . Vi må få lov til å skryte av å ha bragt NHH inn i tabloidets tidsalder, og det ikke et år for tidlig.

Da vi startet med blanke ark og nye fargebånd, følte vi oss som korsfarere. Nå føler vi oss slitne, eldre og litt klokere. Vi har lært en masse både om avisdrift .og mennesklige relasjoner. Kanskje mest det siste? Teppet har falt. Vi er endelig ferdige. Og applausen vil ingen ende ta, selv om nynorsk-prosenten har vært for lav .... Takk for et turbulent semester!

(Innlegget er noe forkortet. Red.)

dentforeningen har med Høyskolen gir o~s her i d~ Aktivitetsnivået i NHHS kan man ikke annet enn kommende semestre en historisk Sjanse tIl å bli imponert over. markering. ' . I de 62 underutvalg og interessegrupper har det Nordisk samarbeid er på gang. Samarbeid med de inneværende semester formelig vrimlet av initiativ øvrige norske universiteter og høyskoler gjennom og engasjement. Og hva sier så styret Concentus helt på tampen av Foreningen, vil innen kort tid kunne bIl realisert NSU er inne i en fruktbar debatt-fase. Informasjonskampanjen er nå skreddersydd, slik av sin periode? gjennom NHHS' nylig anskaffe~e mikro- an.legg. at NHH og NHHS på best mulig måte blir preFørst og fremst vil vi takke alle dem som har bi- Innføring av EDB som verktøy I NHHS er I full sentert potensielle input. . dratt til at de ovennevnte linjer står ved makt. gang. Dernest vil vi fokusere litt på hvorledes vår posisjon har artet seg i dette bildet. Velferd . For et halvt år siden presenterte vi «en del hjerEr vi på en høyere nyttekurve nå enn vi va: før~ tesaker saker vi mener vil gi et positivt bidrag til Foreningsmøtet Et dumt spørsmål. Hvis vi ikke var det, vtlle VI en mer' effektiv drift av Studentforeningen, som i ikke tatt de beslutninger vi har tatt. Stikkord som Foreningsrnøtet, vårt høyeste organ, har vært mesin tur vil legge grunnlaget for en økt velferd for Campus, piano, eL-piano, radioutstyr og reinveste- get godt besøkt. (Unntaket er der, UKA i Trondstudentene». ring disco-anlegg er synlige beviser på den omfor- heim, og hva det nå var). Vi har med ulike virkemidler søkt å øke informadeling av midler vi har foretatt . , 85 saker av større og mindre viktighet er behandsjonsutvekslingen mellom tillitsvalgte og den resteUmiddelbart over jul vil man på skolen fmne en let og avgjort. rende del av medlemmene i Foreningen, hvilket var mer rettferdig fordeling av toaletter mellom Foreningsmøtet tar alle viktige avgjørelser om et klart behov gitt de strukturendringene vi gikk ' Foreningens drift og anvendelse av midler - dere kjønnene. gjennom f.O.m. våren 85. Kantinetilbudet på Merino vil bli utvidet, åpnings- har væ rt deres ansvar bevisst. Hvqrvidt vi i dag har funnet vår permanente or- tid 200-15.30 og salg av middag. Tem adelene ha r dekket meget ulike ganisasjon ~ form er ennå for tidlig å si noe om. I løVi mente det var et behov for telefon på Merino. problemstillinger. pet av vårsemesteret bør en revurdering finne sted. Nå har vi målt behovet, 17.000 tellerskritt ..... Vi takker for oss ved å takke dere! Spørsmål om «fringe benefits» i Foreningen, har Visste du at Sparebanken Vest har fått minibank? Dere har miljøet å takke, og miljøet har dere å også i vår periode blitt tatt opp, og vi har slik vi ser takke. Prøv å tenke tilbake på internaften og det nå 'fåit entydIge regler med hensyn til disse pro- _ Ekstern kontakt Svæveru-jubileet! Olemene lOr en oversKuelig tremtld. hgentltg er VI heldige! Våre klart uttalte meninger om viktigheten av or- Arbeidet med å gjennomføre en bedre felles ekstern GOD JUL og lykke til med eksamen! dentlige lover og instrukser for en forsvarlig drift profilering er godt igang. Det nære samarbeidet Stu-

Takk for OSS

Israe~

nederlag i mesterlig jomnatistikk

r- -

feste programmet fordi de tilbyr flere forelesningstimer enn NHH og BI! . Med en slik argumentasjon er det lite vi kan si, rent bortsett fra at både barneskolen og ungdomsskolen har flere undervisningstimer enn de fleste høyskoler her i landet. . Men hvis denne argumentasjonen skal godtas, burde kanskje HA-studentene få trykket opp gensere hvor det står: «I survived primary school».

HARSELASET heter skoleavisen til Handelsakademiet, denne såkalte Handelshøyskolen i Oslo. Harselaset har i sitt siste nummer gjort et intervju med en viss Jan Blickfeldt. Her presterer han å si at han mener HA tilbyr et klart hardere program enn både NHH og BL Og det kan jo han bare få lov til å mene, men det bør kanskje føyes til at denne mannen selv har studert på .... ja nettopp HA. Men argumentasjonen grenser til det komiske: HA har det tøf-

INTERVJU MED:

JAN BLICKFELDT Harselasel

Hva

din

oppfatning om HA

nvordan skiller Blick f eldt

kontr!d

NHH.og

oss fra ,lem?

Je g tror dl HA tilhyr del hardeste studiet av våre ~deJshøyskole~. Da jeg i sin tid skrev diplomoppgave ved HA tok Jeg for meg BI, HA og NHH . og forskjeller dem imellom .

Det

V '

al HA har et klart tøffere

ro r am enn

' ~! j~~ ~~I~s7:~ m~~-Cr~eti~r':e~~:~:~~~!~~r ,

noe som

1980 viste det seg at : - man eller 3 år på HA hadde hatt totalt 1800 f.timer - man etter 4 ar på NHH hadde hatt t at . 1200 Ltimer - man etter 31/2 ~ r på Bl hadde hatt t ot.ll00 f.timer I tillegg til karakterene legges det stor vekt på antall forelesningstimer når man søker universiteter eller høyskoler i utlandet. Det er helt klart at dette er en fordel vi. nyter godt d'. vi som er utdannet fra liA.

Terje Hsl1S8ll:

Tidenes dårligste norske aksjeråd , I en artikkel hos vår ærede konkurrenl Økonomisk Rapport er prolesso~ Terle Hansen svært krilisk til del nye "vslor· sikringsselskapel DaVid: "thlnter,ealeHr, Hansen reiererer III David' i

fra en fortvilet krig i årevis, skapes det en holdning, et forenklet bilde av ,krig og død, en oppfatning av at slik er det. Man deler krigen i to,'the good and the bad. «Nederlag» åpner øynene et hakk, og bringer forståelse inn i kaoset. Boka er by'gd opp kronologisk fra forspillet til Israels invasjon av Libanon. Mosaikken av rell· gioner, palestinere som er hjemløse etter dannelsen av Israel i 1948, og militære enheter blir behendig nøstet opp av Tveit. De store linjer er her, sammen med tette skildinger av enkeltpersoner i denne store tragedien. Ønsket om å drive ut PLO fr Libanon skulle etterhvert bli svært kostbart for Israel. Forfatteren legger vekt på den makten haukene i den israelske hæren hadde til å . drive fram krigen slik de selv ville. Det må ligge et voldsomt arbe id bak reportasjen. Kildene er oppgitt med grundighet, boka er godt dokumentert. Rent spen- . ningsmessig blir faktisk denne og-

Odd Karsten Tveit har med boka «Nederlag» gjort intet mindre enn en journalistisk ·bragd. Kunststykket ligger i at Tveit har rendyrket reporterens oppgave, å iaktta og formidle. Formidlingen skal være tåkedrivende, ·klar. NRK-korrespondenten makter med «nederlag» å bringe klarhet i en flik av det mest kaotiske konflitksentrum (kall det gjerne slagmark) i dag. Oversiktlig og presist forteller Tveit om Israels invasjon i Sør-Libanon i 1978 og frem til i dag. Det er ingen lykkelig historie. Denne boka fikk førstepris i dokumentarbok-konkurransen der Arne Treholt fikk en ekstrapris. «Nederlag» druknet dessverre litt i larmen fra Treholtutgivelsne. Dessverre, fordi dette er ei viktig bok. Ikke bare skaper den oversikt og forståelse i en utrolig komplisert krig. Den sniker også inn en ettertanke om hva den daglige flom av informasjon gjennom massemedia gjør med oss. Med drypp av nyheter

nummer blir Terje Hansen slaktet for andre gang i år. Det vir· ker som journalistene i KAPITAL har latt det gå sport i å slak, te Høyskolens lærere. Greit nok det, men å påstå at Terje Hansen gir tidenes dårligste norske aksjetips går over vår forstand. Såpass høyt er vel neppe det mentale nivået blant slike tullebukker som benevner seg selv investorer. stem et. Når jeg skriver venstrehøy reside n, mener jeg venstre· og høyrea kade mikere. , I et land som Sovjetunionen vil opposisjonen ha pressefri~e~, De mener det kan være med pa a verne enkeltindividet mot sys temet. Makthaverne forsvarer innskrenkede retter med farene det representerer for systemet. Jeg, bar;.

KAPITAL fortsetter sine forf!j'JI,- Og at det er en journalist iStblcL~ gelser av lærere her på skolen. Vest som har. s~revet Q~<:ver8}å'::,f For ikke lenge siden ble Knut Bo;- .~ ende nevner VI bare sann rent ye .b~utalt angrepet, og i siste pa,rantesielt.. ..

Flittige og bissie sjeler har kokt sammen noe de har kalt «Norges handelsleksikon». For å markedsføre produktet har de fått blant andre vår egen rektor Kinserdal til å synge ut for folket om hvor gildt og fint dette er, under slagordet «Kunnskap gir styrke». Ikke for å pirke, men siden dette jo handler om KUNNSKAP: Kinserdal er vel ikke «re.k tor i bedriftsøkonomi»? Den var litt lei, ja ....

så å regne med blant dem man bare ikke kan sette fra seg. Les den . Og nmulighetene til å skjønne mer aven uhyre kom plisert virkelighet er der. I dag står Israel fremdeles helt sør i Libanon. Krigen er slutt, men det ulmer ennå. Over 20.000 mennesker døde i Libanon da israelerne bestemte seg for å marsjere 'inn og røke ut «terroristene». Palestinerne er fremdeles et folk uten land. Norske FN-soldater er fremdeles på plass. I denne kroken av verden der det brenner en evig ild, bør vi vite noe om hvorfor. . LAURITZ

Kapital Data har nettopp kommet med en oversikt over EDButdanning på høyskole-nivå. Her står det mye morsomt å lese. At det går litt surr i titler, slik at Blstudenter fortsatt i følge KapitalData bare har tittelen diplomøkonom tilgir vi dem ... Vi får også bære over med dem at de er litt slemme med Blstudentene når de «avslører» at halvparten av tredje-kullet på BI ikke vet hva et regneark er. Hvor ~ange har peiling på NHH? . Direkte sludder blir det denmot når KD tegner et rosenrødt EDB-bilde av NHH. De får det til å se ut som om 25 prosent av første avdeling ·er edb-studier. Sprøyt.

Nei, kjære medstudenter'! I denne tunge eksamenstid, ligg unna bestefars nitroglyserin! .

'" /.-.;;:r~: ,',! . . ~ ,;.

i.'~

/i';;\1

,,*,...

~ ~

_~er4\ttt$ .:l!lI!nll:l~ 'UlUI~UII'

Ta ild{e hjertemedisin .. mot . eksamensfryktl '''"t

f<'" ~_~

da ikke hindre en i å uteske seg på trykk. NHH er en ansamling sjølbevisste og 'vitebegjærl ige unge mennesker. En skulle tro at slike personer hadde noe å si sine medstudenter. MEN NEI. Skyldes stillheten latskap eller at studentene på NHH har et stort tomrom oppe i hodet sitt? Har seniliteten allerede kapslet inn deres unge sinn? Er det noen som lobotomiserer mine medstudenter? Vi har prøvd å slenge noen Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikbrannfakler i løpet av dette seme- ke hva som må gjøres for at steret. Normalt burde disse væ- NHH- ere skal gripe til pennen. re nok til å bli oversvømt av bi- Må vi begynne med personhets, drag fra sintef irriterte/ glade/ tak- nakenbilder og bakholdsangrep knemlige lesere. Reaksjonene har for at folk skal reagere? uteblitt (det er vel stort sett bare Til alle som har ideer: Luft 5. kullistene som har slengt med dem for den nye Bulle-redakleppa). sjonen. Til alle uten ideer: Skriv Mange synes kanskje vi slett ett eller annet, mangler du blekk ikke har produsert stoff som en, kan sikkert Bulle-redaksjonen GISLE gasjerer. Ok, greit. Men det skulle være behjelpelige.

tid kilt seg fast mellom høyre og venstre hjernebark. Jeg prøvde å lirke den løs, men tanken blei sittende fast og begynte raskt åa vokse (slik tanker ofte gjør): Hva Dere som har kommet inn på kan grunnen være til at så få sen- , denne skolen må være i stand til der inn artikler til Bulle? For det å uttrykke dere på en anstendi~ er nemlig et faktum. Bare i liten måte. Det er en betingelse for I grad har vi i redaksjonen mottatt det hele tatt å komme inn på bidrag fra folk på skolen (bortsett fra disse evindelige NHH. Ingen kommer inn med i organisasjonsmenneskene). en 2-er i norsk.

Stillhet

Denne voldsomme teorien tok form endag jeg satt og reflekterte over at nå er det snart over. Mandatet mitt i Bulle er ute om ett nummer. Mange tanker streifa innom hjernebarken. De fleste var som tanker flest: Flyktige, et par runder i venstre hjernehalvdel, så bort å riste liv i den høyre for til slutt å bli stengt innerst i ;t mørkt rom på lukka avdeling. En liten tanke hadde imidler-

IIJ B UIJ Elil 1 Arbeidsmarkedet:

Lykken er å være siviløkonom... Il[ Odd Einar

'111

Arb eids markedsundersø~

kelsen for våren 1985 viser at nyutdannede siviløkonomer fra NHH har minimale problemer med å få seg jobb etter: studiene. Kun en liten promille av de 135 kandidatene som Harte på de utsendte skjema'ene rapporterte visse problemer med å fin ne seg relevant

arbeid. Aldri før har det vært så få i denne kategorien. Det er NHH v/studieveilederne som hvert år sender ut spørre· skjemaer til avgangskullistene. Disse blir bedt om å svare på en rekke spørsmå l, og fra årets un· dersøkelse finner VI mye «snacks» for karriere be visste siviløkonomer. Visste du for eksempel at fjo· rårets kandidater i gj.snitt sendte ·

ReOections 1985 (..eller «TANKER, SKUFFELSER og DRØMMER gjennom nok et semesten» PROLOGUE «Something in the heart dies as you grow older. .. » - I've got a ticket lO the moon (NHH·The skyo is the limit...) but l'd rather see the sunris~ in your eyes ... - I'm hun ting high and low, only for you walch me tearing myself to pieces ... - We're just two lost souls swimming in a fish ·bowl year after year run ning over the same old ground, what have we found? the same old rear. ..

MBA-FORUM '86

- Jf l open my heart to you, show you my weak side what would you do ... Hey honey, take a walk on the wild side .. .

- 1 turned to look, but it was gone l can not put my finger on it now The ch ild has grown, the dream is gone ... , - We' re just ships that pass in the night we bot h smile when we say it's all right we' re still here, it 's just that we 're out of sight like those sh ips that pass in the night...

Ode til studentersangen

- l've seen desperation explode into pain and I don't want to see it aga in ... - Is a dream a lie if it don't come true or is it somet hing worse ...

Lonely, Ha ·Ha , what does it mea n? Who? Me?

- But still - In the back of your mind you've got something to belive in , 'cause there's so much to find... . .. .you thought everythi ng is ending, but it's yet to begin ... I recognise the hope you kindle in your eyes ... .,

- lf I have been unki nd I hope that you will just let it go by lf I have been untrue l hope you know it was never to you .. . (. .. you said to me «You must not ask for so much ... ») .. .1 have tried in my way to be free ...

• • .

- Though you ride on the wheels of tomorrow you still wander the fieJds of your sorrow ... L

EPILOGUE - Don't you forget about me ... -

... «Why are you so kind to me?» «Be(;ause you re letting n'c. » ..

antall gjennomsnittslønn 5.6 jobbsøknader og gikk på 3.8 Bransje intervjuer? Så har du sendt I Q-15 13 149.500 • Industri søknader uten å få jobb ennå bør . • Undervisn./forskn. 5 135.600 du begynne å føle deg ganske • Bank/finans 30 143.900 mislykka. 12 139.200 • revIsJon 9 144.100 • off. adm. Dessuten viser undersøkelsen 8 144.300 • transp./shipping at den jobbformidlingen N æ10 154.800 • olje ringslivsutvalget driver får en stadig større betydning. A v- Siviløkonomer har få proLegg merke til at det faktisk er gangskullistene deltok i snitt på blemer med å skaffe seg relevan t ganske mangesom har havnet 2.5 bedriftspresentasjoner i regi av NU, og over halvparten av de innenfor bank og finans. Med bil- arbeid - Lønnsnivået er høyt i for· stillingene det ble søkt på var lige lån osv. tjener de jo også reelt hold til andre akademikere sett vesentlig mer enn 143.900. kunngjort gjennom NU. - Siviløkonomer mener at innholdet i utdanningen passer Man ble også spurt om hvilke Og dersom du aven eller an · godt til a rbeidsoppga vene kriterier de mener var utslagsgi· nen grunn sk ulle tvile på om den· vende for hvorfor de ble innkalt ne undersøkelse n egentlig er rik· jobben. Så i disse eksamenstider kan til intervju og evt. hvorfor defikk tig kan vi opplyse om at NA VF det være en trøst å vite at uansett jobb. Og her er det nedslående re· nyl ig har publisert en undersøhvor teit du er, eller hvor dårlige sultater for oss som tror at det å kelse som i hovedsak bekrefter karakterer du har: Jobb får du gjøre en innsa ts for studentfore- resultatene fra NHH's egen uansett! ningen blir premiert og satt pris undersøkelse; på i næringslivet. Faktisk ble det , i likhet med valgfag, sett på som lite betydningsfullt. E r' vi rkelig også næringsli vet bli.tt så fantasiløst og strøm li njeformet at det er karakterer som avgjør der også? For næringslivet sin del får vi hå· pe det virkelig ikke er tilfelle. l tillegg til karakterer var det valg a v særom råder og «i n teresse for jobben» som ble o ppgitt å være mest avgjørende for å bli innkalt til intervju . Disse tre momentene i tillegg Deltakerresponsen har vært overveldende! til inntrykket ~an gav ved in tervjuet ble oppgitt som mest avet er tydelig at stud. NHH også er opptatt av det faglige, gjørende for at man fikk ti lbud og er interessert i videre utdanning både ved og utenfor skoom stillingen. len. Dessvere er det ikke plass til alle interesserte som har Hvor havner vi da? meldt seg, så vi har en lang venteliste. Det er fortsatt mulig De fleste havner selvfølgelig i at noen av disse kan få plass, det avhenger litt av responsen privat næringsliv. Faktisk ca. utenfra. Beskjed om dette blir i såfall gitt etter nyttår. 80%. Selv om dette tallet virker De som har kommet med hittil, finner en bankgiro i posthøyt innebærer det en viss nedhylla på deltakeravgiften. Denne må betales senest innen gang fra tidligere år. Dette skyl fredag 6. des. for å beholde plassen. des trolig at sivi løkonomer for tiArbeidet med programmet fortsetter, og ser ut til å bli den blir relativt god t a vlønnet i stort sett som tidligere annonsert med forbedringer. , offentlig virksomhe t. Ofte med VEL MØTT! førstekonsulentstillinger. Gjer -________________________________ ~I I nomsnittlig er det derfor liten lønnsforskjell mellom offentlig forva ltning og privat næringsliv for nyutdannede idag. Og det må nesten sies å være litt oppsiktsvekkende. Nå bør næringslivet skjerpe seg! (etter jubileet) Når det gjelder geografisk fordeling e r det selvfølgelig Oslo som stikker av med flest kandidaNår vi fy ller våre struper ter (51 av 112). Men Bergen kommed de edle toner fra , mer som en god nr. 2 med hele 42 sangens rike skattkammer I ka ndidater. En enorm økning fra når vi synger muntre 1984. Dette er litt merkelig når studentersanger man tar i betraktning at lønnsni. nei da er det morro da , vået i Bergen er 10-15000 lavere når glade studentersanger lyder i enn i Oslo og Stavanger. Men det fra en full sal er vel Fyllingsdalen som lokker. . det er da vi fyller vår Og så var" det lønnen da : sjels hånd med I Det går absolutt fremover. I manna fra sangens rike • snitt er det en bruttolønn på skattekammer 145.700, som tilsvarer en økning på 7.6% fra i fjor. Med stolte skritt og faste blikk Det er svært liten forskjell mel(alte Kamerader) . lom jenter og gutter. l 1984 fikk I kommer vi marsjerende innover . faktisk jentene høyest snittlønn, (eins, wein, drei) men dette endret seg i år. Men for · forskjellen er ikke stor: Kun det er i korets rike virkelighet " 1400 kroner. man finner studenteråndens prakt Det er til Stavanger man bør blant de festspydde ganger dra dersom man er hypp på å tjefunkler rubinene · ne penger. 155.500 var snittløn.' · nen der. Oslo ligger litt etter med Hvis du har respekt for våre tradisjoner ', sine 147.500, mens Bergen ligger da kan du væ re trygg og fri _påI 39.500 . : studentene skal ulag ri Hvill\.en bransje du havner i ~avgjør se vfølgelig også lønnen Adolf Hykler ,Tabellen som cr gjengitt \ iser det.

;, ~.

2/ th cenrur) man :,

•

[IIJBUI.LE~I

Ekspansivt, ungt, grådig og stein-rikt:

Finansimperiet i Fyllingsdalen sluker nyutdannede siv.øk./er Fyllingsdalen (BULLE): I en litt søvning drabantby utenfor Bergen ligger et litt spesielt hus. Finanskonglomeratet Vesta-gruppen og Investakonsernet ruger her med sine milliarder. Dette er landets kanskje mektig-

Godt plassert bak en jungel av skillevegger hos lnvesta fant vi Per M. Bårdsgjerde. Han var ferdig på NHH ivår, og fikk jobb i Fyllingsdalen i juni. Men hvor tilfeldig var egentlig finansanalytikerjobben til Per? - Jeg tenkte på aksjer og finans, men var egentlig åpen for mange typer jobber. På annen avdeling hadde jeg finansiering . og økonomisk styring. At det ble In vesta var nok litt tilfeldig, sier . Per Bårdsgjerde. Investas investeringsdivisjon består av 8 unge mennesker. Gjennomsnittsalderen er godt under 30. Bårdsgjerde forteller om jobben sin :

ste finanssentrum. 800 mennesker pleier aksje- portefølJene og investeringene, og blant dem er mange siviløkonomer. En ny undersøkelse viser at stadig flere fra NHH's avgangskull får sin første jobb i Bergen etter

at de lystige studenterdager er over. Så mange som 15 prosent av avgaitgskullistene havner i Fyllingsdalen. Bulle dro ut for å se på pengebingen ...

OIlVESTA kontakt med selskapet direkte, og drar på omvisninger.

NHH relevant

- Hvor mye av det du lærte på NHH har du så langt fått bruk for i jobben? - Overraskende mye. Innen Analyser finansieri ng Og bedriftsCI!konomi - Halvparten av tiden går til kommer jeg borti så og si alt. Stuanalyser av børsnoterte aksjer, diet er meget relevant. Det du deog den andre halvparten brukes rimot ikke lærer på skolen er å til spesielle prosjekter. Dette kan være pragmatisk, ta beslutninvære kvikk -analyser og større anger. Men det lærer man vel ikke alyser der vi gjerne bruker en må- på noen skoler, det må erfares i : ned eller mer. Vi bruker årsberetprakSIS. ninger, materiale fra Statistisk - Er det ellers noe du har Sentralbyrå og steindyre publi- savnet? kasjoner fra internasjonale byrå- . - Jeg tok kurset i verdipapiraer. Man trenger fantasi for å hen- nalyse første gang det ble gitt, og te inn opplysninger. Vi tar også- det virket litt svevende. FOrdi

jeg mangler regnskap, måtte jeg jobbe også endel med det. Jeg ble overras~et over hvor mye rebrukt som gnskap blir informasjonskilde.

Gløgge tanker Finansanalytiker-stillinger har tradisjonelt vært en rekrutteringsvei til høyere stillinger. Dette tror Per Bårdsgjerde er i ferd med å forandre seg slik at man kan gjøre fagkarriere som analytiker. - Mulighetene er enorme i dette markedet. Gode folk får gode betingelser. I Norge er analytiker-miljøet lite, mens yrket i USA har en helt annen status. - Har den første jobben så langt svart til forventningene? - Jeg trodde at jeg mer skulle sitte og tenke gløgge ting, men slik ble det jo ikke. Det er å lreit å jobbe her, det er variert nok . Arbeidsfeltet spenner fra Media Vision til Elkem. Det som sjokkerer nybegynnerne her er nok størrelsen på pengesekken. Når børskursene går ned, kjenner du sitringen . Vi kjøpte 10 prosent av Elkem-aksjene på kurser som lå temmelig mye høyere enn dagens. Bare siden jeg begynte her har vi opparbeidet oss et urealisert tap på 30-40 millioner kroner. Men du får et avslappet forhold til penger etterhvert, selv om l million ennå er mye penger, sier Per M. Bårdsgjerde.

AlS Investa ble stiftet i 1954 med fødselshjelp fra Vesta. Investeringsselskapet har etterhvert vokst seg stort, og kontrollerer i dag et konsern . med over 4000 ansatte. I kommandoposten i Fyllingsda len sitter det rundt 30 mennesker og trekker i trådene. I tillegg til de heleide datterselskapene Elektro Union, Kløver-Sundt (snart med Bik-Bok), D .F.U. og skipsinvesteringsselskapet Navare, gjør selskapet strategiske investeringer av temme. lig stor størrelse og med . «lang» tidshorisont. For tiden er de tungt inne i Mycron, Elkem, Media VIs ion og Elektrisk Bureau. De sitter også med en aktiv tradingporteføIje, der aksjer i opptil 20 selskaper kjøpes og selges på kortere sikt. Verdi: ca. 100 millioner. ....

Fra det korte pengemarkedet henter Investa inn 1,5 milliarder til investeringer, og en ekstra milliard for Vesta. Av-

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke kan føle det slik som jeg føler h vert sekund

Jeg vet ikke hva jeg føler når jeg føler det jeg føler

-uff

Tjener Investa penger? Joda, det ser ikke så dårlig ut. I fjor hadde konsernet som helhet et ordinært resultat,På 18 millioner kroner. Fra bunnå ret 1982 har aksjekursen på (nvesta steget fra kr. 67,- til dagens på rundt 430. Men det er klare skjær 1 sjøen. Navare hadde i fjor et underskudd på 66 millioner. Matvarekjeden Lido går også med underskudd. Men restauranten Bellevue går godt ... Hvem eier så Investa? Vesta-gruppen eier 42,5 prosent av aksjene, mens Blystad-brødrene eier over 30 prosent. Det er et par-tre tusen aksjonærer tilsammen, men de 14 største eier 85 prosent av konsernet.. ..

VESTA~J GRUPPEN In vesta opptar bare en beskjeden del av gulvarealet i den store ,pengebingen i Fyllingsdalen. Vesta-gruppen med sine barn Vesta , Hygea, Polaris og Nevi tar størst plass, og tar også flest av de ferske siviløkonomene fra NHH. Mellom 10 og 15 pro-

HVAFORNOE Så hvordan kan jeg elske når jeg elsker det jeg føler når jeg føler det jeg ikke vet jeg føler

kastningskravet får vi ikke vite eksakt hva er, men innlånsrenten ligger i underkant av 13 prosent, og et avkastningskrav på rundt 20 prosent antydes.

COMPASS (19.11.85)

sent a v avgangskullene flytter ut til Fyllingsdalen. Huset sitter på en samlet forvaltningskapital på bortimot 20 milliarder kroner. Herrene i ledelsen Ua, det er bare menn!), har som uttalt mål å være et klart alternativ til finansieringssen teret Oslo.

Magnetized by light this dear winter day, polarized by gold, I can no more resist this pure galden north than that needle there swinging wildly round to the pull of its irvn pole. W.T.M.

IlBUIJ.E1II1 ••

~7~·,"",~,oj'."'l1:I,,.c, ,,~,,a."'~I"~~"";;-""I."';;;·~"-F~"'''=~_~~~~"""~~""""",*,~'~"':!>\~~--:";'~"'-"'l_ _J~___"'~""~~~""""" ~...., - " . " ,~..... " ''''''''''---~'4~ '~I 'J" ~r~~-~-~~ ~ ~rt;?~ ~~~ - :.-/"f :,.," ~r ~-~,r~~~-~~~" W&1;ir-w :t;;r-~f ~ ~», .~ ;:;rtf~~,;".t:Jn~""~-~,~"'~I~"'~"""'d~,,. i:f"1;:~jI ~~~??;""F'~~~~-:;,.+~·'~,f"~-~~-~Q-V~

, ~}

_,I'

~f!,

ODD EINAR:

'.fl

• I~

':;"1"-

i ~l clt ~

~i ~ ~.

~t. ~

~ ~

«1 ~ ~

~ ~

~ ~ ~

~} ~

Er du redd for å dø? Egentlig et ganske tåpelig spørsmål: Selvfølgelig er du redd for å dø. Dødsangsten ligger i oss alle. Noen av oss blir sprø av denne angsten, men de fleste er så «sterke» psykisk at de ikke plages av slike ting. Jeg er jævlig redd for å dø. Tanken på at livet før eller senere har en brutal slutt er skremmende. Så skremmende at jeg ikke klarer å la være å tenke på det. Hvorfor sitter jeg her alene på rommet sent en fredags kveld og plager meg selv med slike tanker? Det er ikke særlig behagelig å kJ'enne den snikende angsten bre seg i kroppen, å kjenne hvordan angsten tar feil. Jeg tror da også han tar feil. får hele kroppen til å spenne seg i et Min lille personlige teori er at Freud gigantisk forsvar mot tanker som så gjennom å tenke på sine egne eksialtfor ofte blir skyvet unna. A kjen- stensielle problemer ble konfrontert ne hvordan en eller annen del av deg med en altfor truende dødsangst. skriker om å få slippe å tenke de tan- En angst så sterk at han måtte bruke kene du nettopp nå tenker. Leonard sine egne oppdagelser (eller oppfinCohens lavmælte selvmordstanker i neIser) som fortrengning og projek bakgrunnen gjør heller ikke stem- sJ'on for a overkomme den. ningen særlig lysere. Men hvorfor har så døden noe Vi prater lite om slike ting. Egent-med meningen med livet å gjøre? lig er det litt rart: Døden er jo tross Jeg tror det er viktig å være bealt ikke en uvesentlig del av vår kol- visst på at vår tid her på jorden er lektive skjebne. temmelig begrenset. Selvfølgelig vet Søren Kierkegaard har en fork la- alle at de skal dø. Men likevel lever ring på dette: Mennesket ønsker mange som om det ikke skulle være evighet, men så lenge Herman Tøn- tilfelle. Det er døden som legger nessen ikke får tukle med naturen grunnlaget for en mening: Fordi som han vil kan vi ikke unnslippe tanken om livets forgjengelig~et vår forgjengelighet. Tanken på det- kanskje kan gjøre oss flinkere til å te skaper angst, så sterk angst at vi skille mellom vesentlige og uvesent _ må bukte unna med å beskjeftige lige sider ved vår livsførsel. oss med dagligdagse trivialiteter. Den enkleste måten å unnslippe H va er det egentlig som .driver dødsangsten på er ganske enkelt å la oss? være å tenke på den. F.eks. ved å De arbeidsløses forening har et holde et så høyt tempo i sin livsfør- program i nærr~dioen hver morgen sel at man aldri får tid til å sette seg fra 9 til l Osom heter «ikke stå opp». ned å gruble litt på hvorfor man er Her på skolen kryr det av målbevistil. ste mennesker som sikkert er oppe Grubling er da heller ikke spesielt før 9. Du som leser dette er kanskje in, ihvertfall ikke dersom man sitter en eller ei av disse. Vi er vel alle mer O

iil

~ ~ ~ ~.

~\ ~

~~ ~

~ t~

~I~ ~.:~~~~r på ~.øden ..~lbert ~a~~s ~!I::~i~~~~;~~~~:;~~~~rnJI!:~~~ ~., ~f/

I ;n j .:~

:K:

"'1

«l

~ ~

I I e sær Ig POSI IV resp n a han hevdet at det eneste interessante og viktige spørsmålet her i verden er om man skal ta selvmord eller ikke. Selv om psykologer hevder at de fleste mennesker en eller annen gang i sitt liv kommer i en situasjon hvor de vurderer å ta sitt eget liv. Nå er det jo bare et fåtall som tar skrittet fullt ut, hvor mange det er vet ingen fordi slike ting dysses mest mulig ned. Men det var om meningen med livet dette skulle handle. Freud skreven gang til prinsesse Bonaparte: - Straks et menneske reiser spørsmålet om meningen med og verdiene i livet er vedkommende syk. For min egen del håper jeg han

l fl i barndommen, se v om de este av oss etterhvert må moderere barndommens drømmer og målsettinger. Men hvor kommer disse ambisjonene fra? Hvorfor denne jakten på suksess og makt? - Mennesket har behov for å føle at det er suksessfylt, har Wilhelm Blystad uttalt i en av sine mer filosofiske øyeblikk. Nå skal ikke jeg begynne å mase om hvor forferdelig det er å jakte på suksess og makt. Det trenger vel ikke å være spesielt negativt det, men antakeligvis ganske slitsomt. Jeg husker hvor stolt jeg var da jeg begynte på Norges Handelshøyskole. Etter første semester drog

~ ~

, il, ~t

~ <1.,

;fl

~ 1 ·31 ~

~ '\t' ~ ,./-

jeg hjem til Molde for å møte ven- · ner i juleferien. Og jeg kunne knapt skjule min stolthet da jeg fortalte at denne gutten studerte ved Handelshøyskolen i Bergen. Hvorpå de noe forundret spurte hvorfor jeg ikke heller gikk i Molde. Det er jo handelsskole der også. Det er i slike øyeblikk man ønsker at man istedet studerte medisin. I løpet av denne uken er jeg ferdig her på denne skolen. 4 1/2 år eldre og endelig fremme ved målet. Og hvordan føles det jeg så lenge har sett frem til? Egentlig ingenting. Janne Carlzon skriver om dette i sin glimrende bok «Riv pyramidene». Han forteller om hvordan han nådde frem til en utrolig suksess med SAS, og da det var oppnådd stod han igjen og følte ikke noe annet enn tomhet. Og hvor han skriver: _ Kampen er viktigere enn seieren. Det vet alle fjellklatrere- og mange idrettsmenn, som nesten har følt seg skuffet over at det ikke var morsommere å vinne. Eksemplene er så mange: Om hvordan rike mennesker jobber livet av seg for -å bi enda rikere. Om hvordan vellykkede mennesker hele o~iden setter seg nye og høyere ma . Det viser visdommen i Harvey Cushings ord, sitert av Percival Bailey: ---.: Den eneste måten å utholde livet på er alltid å ha en oppgave å utføre. Og nå begynner jeg etterhvert å nærme meg et hovedpoeng: Ingenting kan holde et menneske mer sunn enn hans viten om at han har en livsoppgave. Som gir mening. Fattig eller rik, suksessrik eller mislykket er uinteressant. Man finner lykkelige og ulykkelige mennesker i alle samfunnskategorieL Vi alle har en vilje til mening med livet, men de fleste vil til tider føle en manglende mening med tilværelsen. Hos noen blir denne så frustre-

I:-

rende at den må kompenseres. Ofte med makt, jakt på suksess, eller noe "'] så primitivt som jakt etter penger. .: Et behov som ikke kommer fra ditt . ~ eget indre kan aldri gjøre deg til- ~I- freds. Når vi blir forpliktet til å gjøre ~ ~ suksess, og når det som teller er hva ~ vi gjør og oppnår fordi vi lever i en kultur hvor de dominerende verdier er makt og fremskritt vil mange sitte ~ igjen med en tom og frustrert følel- ~ se. Og så kan vi bedøve vår tomhets- {\..,;; følelse gjennom å beruse oss med driftstilfredsstillelse. Og ende opp ~ som det Alexander Lowen kaller ~]!' «handlingens generasjon», som har ~ som motto å gjøre mer, men føler mindre. Og som kjennetegner mye · av vår seksualitet: Mer aktivitet, men mindre lidenskap. .~ Det er uinteressant hva du gjør el- ~ ler hva du ønsker. Men initiativet ~ og energien må komme innenfra. ~:I_'_ Ikke fra pappa, venner eller for å oppfylle mål som du tror «samfunnet» krever av deg. i~~ Det er kanskje ikke så vanskelig å (~ bli lykkelig. Kanskje det bare er å ... lytte litt til seg selv, og være seg bevisst hvilke verdier som teller. som ~ virkelig teller. ;U Livet er så merkelig ... og så fanta- ~

stis~. f

De! e~:n G~~ i h~;r~ ~~nnes e, or a SI ere oro a os yndlingsuttrykk. En av de menneskene som klarer å formidle litt av livets skjønnhet. Det er ingen som kan fortelle deg hva meningen med livet er. Men det er mange som kan fortelle deg hvorfor du føler tomhet. Og som kan fortelle deg at det å være menneske ikke er noe man kan gjøre eller prestere. Men å være seg selv. Fullt ut. Men dersom du ikke finner slike ting interessante, kan du jo alltids si som en god venn av meg uttrykker det: - Joda, jeg er selvfølgelig klar over at det ikke er så sikkert jeg blir lykkelig av å satse på karriere og penger, men jeg er villig til å ta den sjansen l . . Lev vel......

. ~. :1~~-1

(~!

;fi ~ ~

. ~I}

i(l

i$> .... ~ ,

~~#~ri'S~~~"W~~~~~~~~~~~~~W~~~~~~~~?$;,~~~~~~~~~~~

IJ(]BULLE~I

: .................................•.....................................................................................\ t Professoren kastet et blikk på klokken lykket». Studentpanelet var brydd. De t il

t t il t t

AIi'Ots j·u1eno' 'elr1e

c..

FU/Ml t-·

: Grat' Inga arar ra

ar In:

: : :

: :

il il il

•

-E "'"

: :

-J

: :

da det banket på døren. Joda, student· panelet kom presis, som vanlig. Han strammet knuten på det wienermarmorerte jlyndreslipset som dekket store deler aven grønn skjorte med hangglilder-snipper. Idet han børstet litt jlass av de brune terrylensbaksene ropte han med skjelvende stemme: «Kom 'innI». Da de hadde satt seg, oppsto en pinlig taushet. «Nå». sa han, «er det så 'ille?». Studentpanelet nikket sakte. Lederen for studentpanelet kvinner seg opp og lirte av seg en diplomatisk formulert redegjørelse hun hadde forfattet og lært utenat. «Pedagogisk frem stilling kunne vært noe bedre.... .. '" ujevn progresjon. .. dårlig bruk av tavlen ... snakker noe la vL». Professoren gjemte ansiktet ' l hendene og sukket. Tårene trillet nedover kinnet mens han kontemplerte over sin utilstrekkelighet. «Det er selvfølgelig ikke personlig ment», sa en. «Nei», sa professoren sakte. «nei, det er kanskje ikke det».

: :

Han reiste seg og gikk langsomt bort til ·vinduet. Våte snøfiller drev gjennom luften mens professoren stille fortalte om hvilkeforberedelser som ligger bak en forelesning. Han så ut av vinduet og sa med gråtkvalt stemme: «Jeg er mis-

il il il

: :

visste ikke hva de skulle si til den knu· ste mannen som med sin garderobe avslørte at han levde i en annen verden enn de gjorde. «Det er selvfølgelig noe positivt å si også»Jorsøkte en. «Når alt kommer til alt har dU 'en pen håndskrift», sa en annen. «Dere trenger ikke si det», sa professoren, <<Jeg skjønner at dere mener at jeg er utilstrekkelig». Og mens snøen dekket bakken, sto professoren med lutende rygg og skjelvende hender ved kontorets upussede vindu med blikket stivt fiksert på et punkt langt borte i horisonten.

: : il

! :

: : : : il

: : il il il

Studentpanelets åtte øyne studerte lenge detaljer i linoleumsgulvetfør lederen ga et stille 'signal om at det var på tide å gå. De val' alle plaget av darfig samviattighet da de listet seg ut. Da professoren hørte at døren til fprværelset ble lukket, rettet han seg opp. Han tok av seg klærne han hadde kjøpt på Fretex dagen før, og åpnet klesskapet som var kamujlert som arkiv. Han bestemte seg raskt for en av sine mange Hugo Boss-dresser, og snart satt han godt tilbakelenet i stolen. En sigarett møtte en lydløs død mellom professorens lepper, og han smilte fornøyd for seg selv. Nok et studentpanelmøte var unnagjort, det mest vellykkede han kunne huske.

"'"

t t : t

t ' f

il il il

Han bestemte seg raskt for en av sine mange Hugo Boss- dresser... ».

: :

. .........................................................................................................................

være billig, man skal være kostbar. Selge seg dyrt!!! . Klartekst! Dette fenomenet ha r altså forundret meg en stund nå. Det som virkelig slår meg er det faktum at det er fullstendig umulig å prise seg ut av mqrkedet! Er man god ' som bare, kan prisen på det 'du har å selge langt overskride det . kjøperen noensinne kan ~tale, .. , .og 1i.kev.el er ku-,den interessert. Merkelig. Her gjelder ikke at man tager hva. man haver, man tager helst det man ikke kan få. Ja, høyt henger de, men sure e r de ikke. De er så søte, så søte;.. , Og dyden er dem svært så dyrebar. Prisveråig? Jeg bare spør. Og hva med oss andre, som oppfatter dette litt for sent og nå er prisgitt en slik innstilling på markedet? Jeg liker jo at folk sel: ter pris på meg, men at slike antikvariske verdier skal herske i markedet for siviløkonomer rna jeg ta avstand fra.

Nå har jeg endelig skjønt det. DET som virkelig gjør at en behersker situasjonen, har kontroll, er kuul og får dem til å krype. Det er snakk om pris!!! (Hvilken oppdagelse for en økonomistudent). Jeg snakker selvfølgelig om «kjønnsmarkedet» her på skolen. Jeg burde jo ha skjønt det før. siden det tross alt er et «mar ked». Men jeg trodde i min naiv!tet at det dreide seg om en forhl-

stoJisk bytteøkonomi; «du tar meg, og jeg tar deg». Dette er JO helt feil. Tvertimot er dette et frikonkurransemarked med knall· hard priskonkurranse! En dyre kjøpt erfaring for meg. Og dette er ikke et hvilket som helst marked! Vi kan nemlig observere den utrolig sjeldne Giffen-effekten. Til opplysning for yngre, mer uvitende kullister: Jo høyere pris, jo mer kjøper man . Ergo. Her skal man ikke

.Lineær algebra «Der gikk hun minsanten ut 'for kanten» sa drabanten til determinanten da de terminerte tanten til determinanten Aage Yxx

(Riktignok vitner denne prissettingen om god forretningssans. Men så! Observerer man at piker som står skyhøyt i kurs ALDRI omsetter seg på markedet! Hvor blir da profitten av? Handel er nødvendig for eksistensen, har vi jo lært. Dette må tas til fø~ ge, også på NHH). Altså. For at det skal være helt klart; det ER altså ikke det at jeg er lettkjøpt som plager meg, men det at jeg er kjøpt!! (Slike som meg er nemlig ikke til salgs, så det ,så!). Det må tas affære mot dyrtiden på kjøttmarkedet. Dette kan jo være ruinerende for de stakkarne som ikke fikser det (eller ikke har skjønt det i tide)! På lengre sikt kan denne mentaliteten komme til å koste oss dyrt! Det er viktig f r en skole som NHH at vi søker å opprettholde (i dette tilfelle skape!) kvalitet i varehandelen. l forbindelse med vår ekstern profilering vet vi at eksklusivitet ikke er tilstrekkelig! Ja, for dette kjøper vi vel ikke?????

Et .«must» Hei ,:Ska l- du.' på ukefest på fredag? - , Neei , jeg 'har tenkt å ' ta det litt ' med ro denne helga . , Han,ser på m,eg med et ubestemmelig, på en måte gransk'e nde uttrykk i øY)1eoe. Så skifter det - et hurtig smil. - Ja, det'kan jo bli litt mye, men ukefesten er et must, ahså . Ja, hva er du m~d i, fon:.«;ste,n? ~ I hva , inener du? -'--l Uken , vel. Hva slags ukejobb har du få t'C? . - Nei , jeg har jJ<ke søkt noen. Kanskje jeg blir med ne~te gang.,. - Ja, man må jo liksom være med, da. Igjen det rare 'b1ikket, denne gangen litt brydd, Vi skilles' med' et par fraser. - «må få lest litt.. .» , Jeg går videre. Tankene svirrer i hodet mitt. Ordet som går igjen er et.«mu~t». «Smoking - et must for fremadstormende forretningsmen,O)}, Høstballet - et must med begrensede prasser - Har du råd til å Ja være??? UKEN - profilering av.,. ja av hva? Skolen? U-fag-aktivitetene, - en viktig del av utdanningen, - kara\..· lerene spiller io ingen rolle, bare de ikke er dårlige. (<< Når dli først har kommet inn, så blir du dem). Og sist, men ikke minst: «For siste gang i ditt liv kan du sove så lenge du vil om morgenen». Det trengs mer enn en gummistrikk i nakken til å få samlet tankene mine i dag. Kanskje i morgen .... ? Hvis du vet hva du vi l og kan stå på, Går muligens turen til NHH Går det på rævva, så ta som trøst: Du fikk jo med deg en god del «must» - førstekullist J

Med en smart strikk i nakken og pigger til hår så skriver han formler så krittrøyken står Jeg synes han er kul. men kan ei forstå, hvordan deue den 7. desember skal ga Kanskje min hjerne er langt i fra moden til å regne med rom som er utenfor kloden Mulig jeg er gal som har tanker som dette, men en funksjon til nå, så går jeg fra vettet. Verden har ei bruk for store piggete hoder. som maser om vektorer og kløktige metoder For det er ikke riktig som mange kanskje tror, at man kan lære fra seg, bare IQ'en er stor . Så la oss alle håpe at kullet neste år får en mattelærer istedenfor funksjonsmaskinen vår. jhn

P.Ø.H.

I;;....

IIIBUlJEIS .......'

11 . . . . .~ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . "' .. .

Søndag 22. sept. «I natt kom lavtrykket vi hadde fått meldt over radioen i flere dager. På IS minutter øket vindstyrken , sjøen hevet seg, først grovere, senere med sine ka rakterisktiske høye hvite bøl getopper. Radaren varsler om regnbyger, og skikkelig troperegn kom, det fosset ned så at en selv ellers godt vant Bergensstudent må melde pass. Vi må glemme kurs og styre med vinden for å unngå å få for mye sjø ombord. Slik var det visstnok ' vikingene oppdaget nye landområder som Grønland, Vinland, Jan Mayen og Svalbard. Vi har ingen planer om å gjøre det samme, og iført regndress og sikkerhetsline senker vi seilet enda en meter selv om vi har to rev inne fra før. Ingen vits i å fare avgårde, det går jo gal retning allikevel. Rundt oss er det temmelig mørkt, kun skummet fra bølgene skimtes. Vi ønsker ' l' oss en båt med skikkelig dekk hvor man stort sett kan la en vindkule være en ,vindkule, vår ' båt krever spesiell varsomhet. Fint kameratskap . vises ved at . ." nylaget kaffe og kaker kommer f,t -' " i l y' '. ~ , ut av byssa, ombord lager. vi : " , , .' mat uansett vær. Etter noen strie rortørner, stiger barometeret igjen , det begynner å lysne i øst og vinden gir tegn 'til å løyve. Frivakten vekkies med kakao. Ennå tar det noen timer før sjøen legger seg, og vi kan gå ....." tilbake på ·kurs. Vi sier «Well 1 ,:.; done»; kryper fram til soveka - . binen, hiver av oss vått tøy , hopper ned i en sovepose, fo rla.,1 /.ter «(Saga Siglan.>. og . kommer inn i drømmeland for en stund. » seth, har tatt en pause, gått forskjøla og rusten stemme foriland og overlatt skuta til oss. talte om regn i Bergen, og da er På lange overseilinger går vi Den helt store plassen er det vak ter. 6 timer på - 6 timer av . det vel p å tide å sende noen ord ikke ombord, tilsammen er det fra en fortaurestaurimt i tropeFri tiden brukes til å få litt søvn , neppe mer enn 1-2 Hatleberglage mat , lese en eller annen byen Cai rns i ~ust ralia, hvor vi hybler fordelt på en sovekabin bok, skrive brev eller prøve på sla pper a vetter en 14 dagers og en kabin som gjør nytten seilas fra Sydney. et gita rgrep som man ikke fikk "t'-_ _ _ _ _ ___. _ som bysse, navigasjonsrom, . «Weno ,man eineReuse tut, ti ! i,går (og heller ikke idag). oppholdsrom etc. alt ettersom. dann kan man erzablen», sa en Etter å ha vært 12 mnd. omLivet på sjøen blir lett mono- tysker engang" og det gjelder bord sier amerikaneren John tont og preget av rutine . Godt vel også når man som NHHmed et glis: «Privacy - l have over halvparten av tiden til- student har forlatt.lesesalen for bringes på land , og det er vel å delta på en etappe på jordom: har vi endel moderne utstyr forgotten what it is, I can't even her man høster de fleste minne- sellinga med vikingeskipet (Sa- ombord for å ivareta sikkerhe- spell it. » Det gjelder bare å gjøten , men seilet og båten forblir re det beste ut av det. ne. Kontrastene blir store, den ga Siglar». Bak oss ligger Stillehavet og ene uken kan vi ligge utenfor en Hensikten med turen er å videt samme. (Ikke så galt som dager som en jordomseiler landsby ved en av Stillehavsre- se at våre forfedre kUllne bygge Svæveru tror!!!) vene, så 14 dager senere ved kai skikkel ige)..~ havgående båter, '" Hvordan er-så li vet ombord? ' drømmer"om, rolige og stabile i finans-sentrumet Sydney, så samt å gi resten av verden en For øyeblikket er vi et manns- passatvinder, paradisøyer i ren Robinson Crusoe-stil, lange neste uke ved en liten aust ralsk mulighet til å se en slik båttype. kap på 5 stk. Tre nordmenn , en fiskerby. Nytt sted, nytt språk, Båten er en eksakt kopi aven syd-afrikaner og en amerika- sandstrander , palmer og kokosKortbølgesendingen fra båt som ble funnet i Roskildef- ner, alle i alderen 20-24 år. Sel- nøtter. A v og til dukker en ~ Norge slo i gjennom igår, og en ~ jorden i Danmark. Riktignok . ve Høvdingen, Ragnar Thor- . pokk delfiner opp og hilser ved .~

1-"

L, ,Cairns, ,

t, :, :l LVi , B,"fU-U

26. okt.

LU '; rI;'"

* * * * * ** **'* * ,* * * * * ***.* **** :

•

å ta fart og hoppe fra den ene bølgen til den andre. Er det så et eventyr man er på? Langt derifra . Sannheten og virkeligheten er annerledes, noe som man lett ser ved å bla i loggboken og som et utdrag nye mennesker og ny kultur. Ikke før vi har passert moloen på vei ut aven havn, er spenningen der, når og hvor kan vi plante beina pålandjorda igjen. The answer is blowing in the wind.

A seile en slik båt medfører av og til endel publisitet. Overdrevet synes vi, vi er jo bare på en jordomsegling, som tusener har gjort før oss og tusener kommer til å gjøre etter oss. At · Saga Siglar er en god sjøbåt må krediteres skipsbyggere i viking-tiden og hvertfall ikke oss. M en ikke alltid , etter å ha vært fi re uker på Fiji , dukket det opp to journalister fra Fiji T imes, ryktene gikk jo om at at en noe uvanlig båt lå på havnen. De spurte og grov, vi fortalte villig om Norge, vår kultur og vikingtiden som om hele våre ære stod på ·spill. De nikket samtyklcende og knipset bilder, men manglet sannsynligvis den helt store AHA-opplevelsen . Etter en uke kom det et lite bilde av «Saga Siglar» i avisen, og en kort-fattig tekst fortalte at en 25 år gammel nordamerikansk fiskebåt var på besøk. lnteres- ' sen i Australia har derimot ;vært enorm. Mangel på egen kulur gjør sitt til at alt som lukter historie fanger oppmerksomhet. Vi har i samarbeid med ,Eksportrådet rel,<Jamert for det som finnes av norske bedrifter her nede. Australia er ennå et kontinent i nybyggerfasen. (Kanskje burde en eller annen ekskursjon gå hit?)

OPERATION VIKING

~;;:;';:i::;;:t;;.:::;;;;.;:~.-:;r;;~l::lI!iI!=

~ ;;:~"';:~II>""7

Torsdag 14. november ble det samlet til halvsårsmøte i storstuen til Eivind Roll, Nye Sandviksvei 50. Referenten ankom noe sent, og fikk seg en plass ved døren i god og ydmyk vestlandsstil. Mye folk var samlet, ca. 16, og innslaget av I-kull ister var stort, SOIlJ det seg hør og bør et høstsemester. I trengsel og vaffelduft ble det først redegjort for høstens meritter. Nattcafeen sparket semesteret i gang og ble en suksess. Vi takker alle som opptrådte. Deretter kom Grøtseminaret på Kramboden. Temaet var: Kan «The Economic Man» være svart? V år egen Bjørn Eriksen

"' ;;iI!'il)';:i!=~

i,;i;;:t:: .:::

i;.':,::",;:::,::::w~~i;h,;;;:.;;:.:::.,.-;t;:

.................... .

..$O .............. "

Hilsen Bjørn Christian

.......... .. ....

'Halvårsmøte i Kontrast innledet med lysbilder fra Gha- hvert livlig. I tillegg til møte, var na, og til den påfølgende debat- det stand utenfor kantina på ten hadde vi fått tak i to studen- dagen. Ut over dette har Kontrast ter fra Afrika samt to forskere fra Chr. Michelsen Institutt. Etter vært med på å foreta en gallup hvert fløt det hele ut (som van- (ikke-borgerlige delen er på pene lig), og et eksepsjonelt fremmøte 23%) foran valget. Vi har også får ta skylden for at sengeplasse- vært representert i en studiesirkel arrangert av Unge Venstre ne brått tok slutt. Det siste store a rrangementet der økologi, samfunnstuvikling dette semesteret var et møte om og samfunnsøkonomi har vært Human-Etikk. Lederen for tema. Etter denne innledningen ble Human-Etisk Forbund, Kari Videt som vanlig åpnet for en målgeland, hadde kommet over fra Oslo for å holde et innledernde settingsdebatt. Mot normalt ble innlegg. Debatten gikk etter- det fattet vedtak om å endre for-

Så får jeg bare ønske lykke til med eventuelle eksamener, og benytte sjansen til å ønske God Jul. Vi er på vei nordover og går en spennende tid i møte. Fra å være i et av verdens fredeligste hjørner går vi hvertfall i-teorien inn i et konfliktfyllt område. Rundt oss er det mar.ge land som f.eks. Papa Guinea og Timor som det forbudt for seilbåter å besøke. Dessuten med en syd-afrikaner ombord er vi nektet å gå land i en del stater som f.eks. Indonesia (Bali) og Malaysia. Vi kurser for Singapore og feirer Jul der.

målsparagrafen . Kontrast NHH er ikke lenger radikal, men alternativ.

over fjellet , eller opp/ned over kysten. (NB likhet) Valget resulterte i at vi har fått tre nye i styret: Kristin Iveland Ellen Larsen Torun Reite I tillegg er det to stykker som sitter over fra det gamle styret nemlig: Eivind Roll og Paul Wade.

Etter denne sjelsrystende meningsutveksling ble det diskutert emner for vårens aktiviteter. Her Alle de som må vente med å bli kom det frem mange forslag, og det ble vedtatt at styret skulle valgt har vår medfølelse, men er konkretisere og vurdere de man- behørig oppført på styrets ge alternativer. Dersom halvpar- prosjektmedarbeider-lister. ten lar seg realisere går vi et akTorbjørn/v the oldboys/gir/s tivt semester i møte. Men det blir fjelltur l. helgen i februar. M .a.O. husk å få med ski

p.s. takk til den habile referenten Elisabet Larsen.

111I1BULLE~1 «TITEN TAl», a norwegian blood Bangladeshi TED DY BEAR, recently visited some of the eastern countries with Mr. Bjørn Roar Bye, a norwegian journalist. During his tour, he dropped in to his homeland for a short while. In inquistive Bangladeshi journalist took the following interview:

r f

Journalist: How do you like Bangladesh now? Titen Tai: Omm __ _as good as before_ From now on, for the sake of simplicity, Journalist and Titen Tai will be expressed by the alphabets «J» and «TT»_ J : You have been in Norway for long time. Is n't it? TT: Yes, pretty long-time. J : What haveyou done in Norway during your stay? You must have been working in Norway , I guess. TT: Oh, no. Not at all. First, I learned norwegian language and culture for nine months. Now, I · am learning to speak. J: I think you are mak ing a mistake. Most people first learn to speak and then learn a language to express himself. Anyway , how do you like the weather here now? TT: It's too much sunny. J: How old are you? TT: Jeg vet ikke. Sorry .. I don't know really . J: How does Norway evaluate Bangladesh? TT: It's difficult to answer. They categorize Bangladesh as peace 10ving poor country. In fact, Norwegians like those countries most where there is enough snow to go in for skiing. A 100% Norwegian has almost 90% of the ski-equipments. J : But, TITEN TAl .. we have got the longest sea-beach in Asia. TT: SKIT!! What they are going to do with the 30 miles long sea-beach!! J: They are good at ice-hockey, is n't? TT: Yes, so what? J: Then, then ... I believe, all Norwegians can come to Cox's Bazar for six months and practice land-hockey in the open nature and win the international championship!!

An Intercourse Chowdhury MM. Khaleque T.T: A ha!! Not a bad ideal I should tell this to my friends. J : What will you do after getting back to Norway? TT: Ishall write one page of neat :hand-writing everyday. J: You must be crazy; One can't live on hand-writing. One must Jearn some technical skills to live in this moderne world. Oon 't .y ou see .. . don't you see Bangladeshis are dy ing becausethey don't have the technology to coPe with? TT: Oh, yes, yes, 1 see it. Through practice, 1 my develop a new writing technology, 1 beleive. J: What sort of technology do you think you can develop? . T.T: It's apparantly a technology that will advance the present world for atleast more than hundres years. Listen, that's my secret. Oon't print this right now in the newspaper. The journalist got upset with Teddy Bear's err,barrassing blab an said: Would you please honestly tell me onething?? T .T: Yes, yes, of course. J: When did you take your last drink? TT: Well, l don't normally drink besides special occasions .... J: But,.. . most norwegians drink a little every week-end, I suppose. TT: Yes, that has certain reasons . They do it because it's too cold and dark in the north during most of the time of the year. One needs to drink and warmup at week-ends to work hard for the rest of the week. That's fairly logical, I think. J: How do they like you? TT: Y ou mean foreigners? J : Yes, broadly so ... TT: Not so much, specially, those who desire to settIe in Norway. J : WHY???

NKP tilbyr NHH-studenter forsikring og lån Norsk Kollektiv Pensjonskasse AlS til byr NHHstudenter en låne- og forsikringsavtale med gunstige betingelser. Lånene utbetales med en gang uten konverteringstid, slik at man slipper de ekstra utgiftene som rente på markedslån utgjør i konverteringstiden . Selve lånebetingelsene er også gode, innti l 85% av lånetakst og med en avdragsfri periode på 10 år.

Concentus

•

TT: It is because of the old immigrants, the y are creating problems. J: How many of them are in Norway? TT: About ten thousand. J: What kind of problems are they creating? TT: Some foreigners have taken jobs and created unemployment. Also, some of them are involved in drug-smuggling. J: No, no, no, that 's too bad. Anyway, what is your future plan? TT: Well , few years back, 1 learned to count only O og l ... 1 wish to make something with it and if I succeed afterwards, 1 am going to present it to Norway. J : You must be crazy!!! After a while, J: Oear, TEDDY BEAR. I tell you the truth. Only O and l are not sufficient to make . something. TT: Yes, I know it. That 's why, I am learning to speak and describe what is zero and what is one. J: Titen Tai, I am really exhausted with your bIa-bla-bia. Are you hungry? T.T: No, no. Not at all. lt's surprising to note, you speak almost exactly the same fashion that most of my norwegian friends are used to. They say, frankly, one truth about me. «I speak too much when 1 am either hungry or my belly is full». Yes, they are very correct... There are only two probabilities of state, namely, O and l . There remains «nothing» in the belly when somone is hungry, which is equal to say, «the re is O in the belly» and when someone has food in the belly, in opposition, can be said in away, «there is l in the belly.» .... J: That.. . that sounds like compu- . ter machine language!!!!!

TT: . WHA T is THA T? I know bengali , english and norwegian language and came accross urdu, ara bie and hindi language_ What sort of language is that?? Is it a dialeet of some language? J: Roughly so. That is the latest language of the world. Everyone has to speak in that language within 20 years. TT: Thanks God, I didn't learn the norwegian language weU. Otherwise, it could have been an «extra-waste)) with other languages .. J: But, TITEN TAl, you must be a naughty boy, you went to a nine months la ngu age course and you didn't learn good norwegian. It's a pity of you _.. TT: Yes, you are right on your point of view. It's pity for those people who wants to stay in Norway and don't learn the language ... J : What do youmean? TT: 1 have been in Norway to learn further of O and ·1. When I finish my learning, I shalJ give a detail theory on «O)) and «l )). That's my purpose. J: And then? TT: And then, I shalJ ask my norwegian friends to take that theory as a gift of friendship. 1 shalJ only request my norwegian friends to make use of the theory for the purpose of «peale and Prosperity)) of the wot'ld. J : Titen Tai, you will make a mistake. Oon't blunder this way. Why don't you bring it in Bangladesh? We can do some businesaU

TT: No. Only Norway can use it in time. J : Why Norway. Why not Bangladesh? TT: Because, Bangledesh is a poor country. She wiII seil it to the enimies of the peaceful world. J: What happens to YOU then? TT: 1 shall come to you people and teach all how to learn,« l)) out of «O)). SUOOENLY, there was an interruption in the «I-I-F-S)) (Imaginary Induvidual Facsimil System). It was probably an interception by the peace-breakers. Nothing more was received.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ~ Livs· og pensjonsforsikring

Forsikrings- og låneavtale for NHH-studenter tegnes gjennom agent Gun Berit Losnedal, Storhaugen 14. Telefon 29 37 31. Hun treffes også på NHH (utenfor kantinen) hver torsdag mellom 11-13.

055 og

••

VI:

Khaleque: - Jeg hadde hørt at miljøet på NHH ikke var spesielt åpent, men det synes jeg ikke stemmer. Jeg har fått venner, og føler ikke ensomhet. Språket er imidlertid et problem, det er vanskelig å uttrykke sine ideer, men det blir selvfølgelig bedre. Signe føyer til at alle kan bidra med noe til miljøet, selv om en bare føler seg som en av tusen i starten .

Det faglige miljøet; eksisterer det??? Kristin synes fagene er kjedelige. - Men eldre kullister sier at fagene ER kjedelige på l. kull, så det blir nok bedre etterhvert. KrNin Iveland, 21 år, HaugeæJd.

Obligatorisk. spørsmål: Hvorfor havnet dere her:? Kristin: - Jeg fikk først høre om NHH gjennom Jentekampanjen, og fattet interesse. Siden jobbet jeg på an· . legg og tok juss, før jeg begynte her... . Kim: - NHH var det eneste jeg hadde bestemt meg for IKKE å gjøre. Men min halvradikale ungdom prel~ let av meg, og jeg søkte NHH på slump... Det gir en feit matbillett, tross alt · , I

«NHH gir en feit

matbill~tt» ...

Khaleque kom til Bergen i august i fjor. Hanfikk høre om skolen aven venn. Motivasjonen for å velge NHH var både at miljøet virket godt, og at skolen hadde faglig tyngde. Signe, derimot visste lite om fagene før hun søkte. - Jeg leste om NHH i brosjyrer og i Det Nye. Ble' litt redd, det virket som en skole for «vellykkede» folk. Men jeg har alltid synes det var moro å sjefe, og liker utfordringer!

.«Det er lett å bli inspirert og engasjert, siden miljøet p~~erer så kraftig» ) --------------------Signe: - Det er vel også slik at interessen for et fag

*************

Et nytt semester er forbi, du k~ se tilbake på høstens gleder () skuffelser. Spesielt førstekullist, ne kan vende hjem til familier trygge duft av juleribbe med D)

****,*********

ker. Det er det ikke i Bangladesh. Jeg er optimistisk, se om jeg av o~ til ikke forstår noentin~ aven forelesnin.

Kim: - Det gjør ikke alltid vi heller!! Forelesninger er dårlige! Det er jo heller ikke mulig å gå på alle - dl blir jo en 30 timers uke bare med forelesninged Noe av foreleserne er også faglig pedantiske. Utrolig atde ka stå nederst i aud. A og likevel se ned på deg!

øker jo mer en lærer av. det. Jeg hadde' ikke"noe f~rhold," til økonomi tidligere, men nå er det faktisk moro!

Khaleque: - Nordmenn har mange muligheter til å lære og tenke fritt. Forelesningssystemet kan gi dere det stoff studentene trenger. For meg er det annerledes, jeg kan ikke følge med. Men jeg leser de engelske bøker jeg kan få tak i, og har venner og kollokvie som forklarer. Det kan være frustrerende, men her har jeg iallfall bø-

«På NHH trodde jeg det var bn lærere. Jeg fikk helt sjokk, jegb Kristin: - Det er jeg ikke enig i. Men de er lite en! sjerende. Allerede under et studieteknikk-kurs' (beg) neI sen fikk vi beskjed om at forelesningen ikke nødvf digvis er det mest livgivende.

Signe: - På NH H ventet jeg å endelig få gode læl re. Jeg fikk helt sjokk, jeg! Forelesr.ingene er utrolig l te pedagogisk lagt opp! Kristin: - Men det er jo ikke noe lesepress, heller tve om. En får inntrykk av at det er «tull å lese». Når eldl kullister ler fordi du er nervøs for inf.øk. eksamen, tn du til slutt det skal være slik.

Førsteinntrykket av NHH; hvordan var det? Kim: - Jeg ble positivt overrasket! Juss var mye mer snobbete, her går jo de fleste i dongeri. Selv om det er en del snobberi her også, har alle grupper en mulighet. Men det er jo bare de rike som har råd til å gå fi llete kledd ...

«Folk smugleser!!» «Førsteinntrykket? Alt var bare flott!!!»

Kim: - Ja, poenget er å ikke gjøre noe, men likeve få en brukbar karakter. Folk smugleser. Imaget er å fil se det, ha suksess uten å gjøre noe. Signe: - Folk leser mer enn de vil innrømme! Kan dere leve opp til suksess-imaget??? Kristin: - Jeg vet ikke om jeg VIL leve opp til del Kan ikke helt se poenget i å gi uttrykk for at en er s

Signe: - Førsteinntrykket? Alt var. bare flott!! Førstekullsuken var fin, folk var bare gode og snille. Fremdeles synes jeg miljøet et bra, men jeg merker et visst

forbanna vellykket.

prestisjejag. Du skal helst være flink og ha erfaring for å delta, og noen er frontfigurer mens andre sitter utenfor. - Enig, skyter Kim inn. - Ethvert kull består aven hard,aktiv kjerne, og en del «proletarstudenter» som henger på. Med det mener jeg ikke at miljøet er passivt. Det er mange aktive, men få som eksponerer seg. Kristin: - Jeg følte meg temmelig stresset Lbegynnelsen, det var folk og plakater overalt. Og jeg lette som en gal etter stresskofferter i miljøet... (Joda, jeg fant noen også). Det som fascinerer meg nå, er at miljøet stadig gir nye impulser. Det er lett å bli inspirert og engasjert, siden miljøet pulserer så kraftig.

«Jo mer du tjener, jo mer trenger du å tjene»

Kim Bjørnstad, 22 år, Narvik

Signe hadde også vært skeptisk til en karriere. - Jel var usikker på det når jeg begynte, men det har endrei seg litt. Jeg følte at folk hadde «typet» seg opp før de begynte, var målbevisste osv. Med tiden ser man at foll ikke er så sikre som de gir seg ut for.

•• ~

7 •••• » 'J ************* erfaringer, nye venner og en' ny status etter et halvt år på NHH. BULLE samlet fire individer fra 1. kull for å få et inntrykk av hvordan de oppfatter miljøet

************** Khaleque: - Jeg skal dra tilbake til Bangladesh når jeg er ferdig her. Det er mye å gjøre der nede. Jeg drar utenlands for å lære noe, men må tilbake til mitt hjemland. Jeg tenker ikke på penger når jeg skal ha jobb. For å studere i Norge måtte jeg ta opp lån i Lånekassen, pluss aHeg har fått stipend. Men hvis man vender tilbake til den 3. verden for å arbeide, trenger man ikke betale lånet tilbake. -Signe: - kg synes det er litt skummelt at vi skal tjene så mye som siv.øker. Det er lett å bli materialist, og de) ' vil jeg ·ikke . . Kim: ,- Jeg har lært å elske penger! Khaleque: - Jo mer du tjener, jo mer trenger du å tjene.

Kim: - Det er vanskelig å treffe nye mennesker i Klubben. ' Signe: - Ja, du går til de du kjenner, der er verre å bli kjent med folk n-å. Men kanskje er jeg selv ikke så åpen lenger? Khaleque: - Førstekullsuken var morsom, den likte jeg godt. Nå går jeg sjeldnere i Klubben, og besøker.heller venner på Fantoft. Men jeg er i Klubben av og til og ser på folk . Kristin: - Det blir av og til krampe med mye folk i Klubben, kanskje mer enn andre steder. Jeg har det likevel veldig gøy her, men har nok motforestillinger mot å hive meg på karusellen. Det å knytte bekjentskaper til siden kan være overfladisk ..

«Bygdafester er'et hakk enn Klubben!»

Kim: - Det er OK at det er overfladisk, ~å lenge du ikke,begynnef: 'å~ iAnbille <leg at de er dine,.venner. Det er tross alt et kjempemessig miljø. Heller overfladisk enn at folk trekker seg tilbake. Signe: - Det kan virke som om en har plikt til å ha det moro, men jeg opplever likevel at folk tar seg tid til å høre og godtar det om jeg viser meg deppa i Klubben. Alkohol· og sexpress?? Signe: - Nei, jeg er jo vant til bygdafester - det er

«Folk stempler deg uansett det gjør ikke noe» Er dere aktive i miljøet? Khaleque: - Nei. Siden fagene krever såpass mye, har jeg foreløpig ikke tid. Men det sosiale er en viktig del av utdannelsen, og i mitt hjemland var jeg veldig sosial. · Man må utvikle seg, lære av andre ved å finne kvaliteter hos andre mennesker og ta disse kvaliteter opp i seg selv. Kunnskap bare fra boken holder ikke, vi må utvikle vår evne til å lytte og se. Signe: - I begynnelsen var jeg med på alt, for å snuse på miljøet. Men jeg har venner utenfra å ta vare på, og etterhvert har man ikke overskudd til å bli kjent med flere . N å er jeg med i Aiesec, Navigatørene og Petroleumsgruppen. Om jeg blir stemplet som Navigatør? Ja, men folk stempler deg uansett - det gjør ikke noe. Kristin: - Jeg er med i Kontrast, Sangria, BKF og nternasjonaliseringsgruppen, hvis jeg har betalt kontingent. .. Kim: - Jeg er medlem av StudFinans, Nordbom og Telefonnummersamiegruppen (nystartet!). Går dere ofte i Klubben?? Kristin: - Jada! Det er liksom så lett å stikke ned i Klubben. Hvis jeg hadde bodd i byen, hadde jeg nok gått mer ut andre steder.

«Det er OK at det er oveljladisk, så lenge du ikke innbiller deg det er dine venner»

ve"e~

. O1owdhury MM. Khaleque, 27 år, Bangladesh,.

et hakk verre enn Klubben . Her drikker folk , men ikke . over alle evner. ' Men hjemme var det liksom bare de «mislykka» som drakk. Her blir du lett oppfattet som kjedelig hvis ' du ikke drikker. Kristin: - Jeg synes bare det er gøy med en fest!! Og jeg tror ikke jeg ville hatt et mindre alkoholkonsum i et annet miljø. Kim: -'- Etter min mening er det en sunn omgang med alkohol på NHH. Jeg tror det er mindre 'misbruk enn i andre studentmiljø.

«Jævlig puritansk miljø.•. ;> Khaleque: - Personlig liker jeg ikke å bli full, men jeg kan drikke av og til her i Norge. I Bangladesh tren-, ger jeg det ikke. Norge har en annen kultur, og her velger jeg å delta i samfunnet. Jeg er jo ikke konservativ! Signe: - Hvis man ikke drikker, kan man nok få høre at «alle har et naturlig forhold til alkohol, hvorfor ikke du?». Kristin er enig. - Man kan drikke, men helst ikke være FULL! Oppfatningen om «sjekkemiljøet» i Klubben var sprikende blant førstekullistene. KrIstin: - Liberal holdning, sy nes jeg, Kim: - Nei, jævla puritansk, etter det jeg har observert. Har selv fått høre at en må passe seg for ryktet! Det er enklere at det er satt en norm .. Det er jo lett å se - danseaftener, f.eks. Når eksterne grupper kommer , til, skjer det straks ting.

«NHH -et kjempemessig miljø!!»

Signe Marie FosI, 19 år, Dalen i Telemark.

Signe: - Jeg har ikke følt at det er noe sjekkemiljø. Oppfatter at folk er interessert i DEG som person. Kristin synes ikke det er så ille. - Folk er interessert i deg både som person og gutt/jente, men det er det samme utenfor skolen. Jeg har oppfattet at det eksisterer et sjekkemarked, men har ikke opplevd det som plagsomt. Bulle og førstekullistene ble sittende lenge utover natten, mens diskusjonen bølget om selvmord, miljø og prostitusjon i India m.m. Årets førstekullister ser ut til å være en sunn og positiv tilvekst til miljøet, med en god balanse motforestillinger. Takk til Signe, Khaleque, Kristin og Kim for at de turde stille opp til intervju. (Det var nok av dem vi spurte som motvillig sa de måtte lese, fra 19.00 til 2l.00 en fredagskveld. Det ser ikke ut til at nykomlingene lar seg påvirke av det omvendte lesepresset som eksisterer på NHH .... ). Siv og Torun

IIIBUl J EIIll !

Resultater fra «motivundersøkelsen»- hvordan velges særområdene på 2. avdeling, og hvorfor? Studenten som begynte på 2. avdeling i høst ble bedt om å fylle ut et spørreskjema idet de meldte seg opp i særområdene. Skjemaet inneholdt 12 påstander om hvert særområde (spørreskjemaet er gjengitt i artikkelen). Studentene skulle angi grad av enighet/uenighet i disse påstandene ved hjelp aven skala fra I (HELT UENIG) til 5 (HELT ENIG). Studieadministrasjonens primære ønske med denne undersøkelse var å avdekke studentens motiv for å velge slik de faktisk gjør på 2. avdeling, og eventuelle myter som måtte eksistere overfor visse særområder. Vi tror de fleste har sterke meninger om 2. avdeling, og også om de enkelte fordypningsområdene LENGE FØR de virkelig begynner på 2. avdeling - og DET var grunnen til at vi berfolk vurdere de enkelte særomr~dene FØR de selv hadde opplevd n~n av dem. Tanken er at de studentene som var med pa denne undersøkelsen skal følges opp med en liknende undersøkelse som måler de FAKTISKE ERFARINGENE med 2. avde-

ut både i forhold til interesserangenng og I forhold til sa:rområdepåmelding. Totalt 14% av stude?tene er reglstrert på kurs med OR-kode - dette er ~ulIg pga. adgangen til å låne inn kurs fra andre sær?mrader enn det man faktisk har valg.t. At InformaSjonssystemer kommer sa ~angt nede p~ denne «interesselisten>} er paradok.s~lt utifra t.eknologl: utviklingen, og bepovet for kvalIf~sert ~rbeldskr~ft I skjæringspunktet mellom økonomi og mformasjon-/ ADB-kunnskap. o

Når det gjelder mulighetene for FORDYPNING ser vi at all~ særområd~n~ ko.mmer godt ut, og de største særomrade.ne topper I~en IIsten.- med unntak av R~gnskap som ligger høy.t I forhold til ~ravet om fordypnmg, men er ~t av de mmst~ særomradene. • •

RangerIng etter muligheter for egenaktiVitet

Påstand 7: Sørområdet ligger godt til rette for egenakti vitet og aktiv deltakelse i undervisningen. Til tross for at det er svært få.som nevner denne kvaliteten blant de tre viktigste valgmotivene presenterer vi Rangering i forhold til ansettelsesmuligheter likevel rangeringen. Påstand 1: Særområdet gir mange ansettelsesmuligheter Særområdets EnighetsPåmelding i % E . h På Id' . % rangering grad av utvalget g l Særområdets n~ etsm~ It t MØ 77% 10% rangering ~~a% ~; ~va ge OR 51 % 7% ØS 23% IS 46% 6% FF 89~ 10% .. lØ 44% 18% MØ 72-/0 ØS 44% 32% ling. ~E ~~~ ~~ FF 29% 23% Det er da viktig å tolke resultatene av denne undersølØ 38~ 18% RE 26'% . 5% kelsen i lys av at dette er trinn 1 i en større undersøkelse. OR 29; 7% Gjennomsnitt 45% Studentenes bedømming av enkelte særområder kan i 550/: Markedsøkonomi skiller seg klart u.t 'som et særområGjennomsnitt de studentene tror ligger svært godt til rette for egenakoppfølgingsundersøkelsen (del 2) vise seg å være feilaktiDet ser ut til at forventinger til mange ansettelesmuligtivitet i forhold til de andre områdene på 2. avdeling. Vi ge utifra faktiske erfaringer, og omvendt! heter også er en viktig grunn til at søkningen til særområmerker oss utifra denne tabellen en tendens til at de mest Det bør også understrekes at folk generelt vet mer om det store særområdene enn om de små. Dette er viktig å dene ØS og FF er såpass stor. ' . populære særområdene kommer dårligst ut på «egenakha i mente når undersøkelsens resultater om de små særVi merker oss at lØ kommer relativt dårlig ut når det tivitetsstatistikkem}. Henger dette sammen med at de største sørområdene er «overbefolket}} og at dette hinområdene tolkes. gjelder jobbforventninger - dette er ov~rraskende i ly.s Særområdene FISKERIØKONOMI OG STRATEav innen internasjonalisering og internasjonal økonomi. ' drer egenaktivitet, - eller setter ikke stud. NHH pris på GISK ANALYSE ~r kuttet ut av denne undersøkelsen i Særområdet er likevel det 3. største. Det må altså være muligheten til aktiv delti:lk\,!lse i undervisningen? andre og mer tungtveiende motiver enn ansettelses~uRangering etter faglig skikkerhet og med at de var nye høsten-85, og folk ikke har fått anledning til å danne seg noe inntrykk av disse. ligheter som ligger til grunn for valg av lØ. AntakehgDeier flere som har spekulert på om grunnen til den Vi ba også studentene om å liste opp DE TRE VIKvis ligger mye av forklaringen i at MØ ~a~ «ek~portert store interessen bedriftsøkonomiske særområdene på 2. TIGSTE pAST ANDENE for å velge sine særområder. sine internasjonaliseringskurs til lØ (det vil SI at ~ISr:;e kuravdeling er stor faglig usikkerhet innenfor disse fagene. , Her var det at INTERESSE (påstand nummer 3) pekte sene nå er felleskurs mellom lØ og MØ) - shk at lØ Dette er det vanskelig å si noe entydig om utifra denne har særområdet. Tilstrømningen til MØ som særområundersøkelsen. Følgende tabell tyder imidlertid på at stuseg ut som det aller viktigste valggrunnlaget. INTER ESSE er selvsagt et or~ som rommer mye, og vi stiller oss de er blitt redusert etter denne endringen. KURSpAdentene synes de behersker fagområdene Finansiering MELDINGEN belyser dette - det er langt flere stuog Økonomisk styring _ om ikke entydig GODT så i spørsmål som HVORDAN 'og HVORFOR INTER ESSE er blitt skapt for et bestemt særområde. Vi forsøker å denter som velger kurs med MØ-kode enn med lØ-kode, alle fall BEDRE enn gjenomsnittet, og bedre enn noen forklare INTERESSE med andre motiv som også ble samtidig som flere er registrert på SÆROMRADET lØ av de andre fagene. Påstand 5: Særområdet inneholder nevnt som viktige - heriblandt: MANGE ANSETTELenn SÆROMRADET M0. Det er altså internasjonalifag jeg behersker ~odt på 1. avdelin~ , SESMULIGHETER (påstand nummer l - se spørreseringskursene (felleskursen~ studentene er interesserte~ ' :)ærområdets ~nighetsPåmelding i % skjema), MULIGHET FOR FORDYPNING (påstand i både innenfor lØ og MØ. Disse kursene forbinder nok rangering grad av utvalget nummer 9) og PEDAGOGISKE KVALITET (påstand folk mer med MØ enn med lØ, og når da særområdene FF 42% 23% nummer 8). skal vurderes ut ifra ansettelsesmuligheter krediteres nok ØS 36% 32% HVILKESÆROMRADER ERSASTUDENTENE Markedsøkonomi mer enn Internasjonal Økonomi. BeOR 32% 7% INTERESSERT l? Det virkelige VALGET på 2. avdetyr dette at stud.NHH ikke vurderer den teoretiske. deRE 29% 5% ling skulle gi den beste pekepinn på dette. Vårt utvalg len av lØ som verdifull i forhold til ansettelse? EkslsteMØ 28% 10% (100 studenter som tilsvarer ca 50% av totalt antall som rer det her vrangforestillinger om at kun «praktiske og IS 17% 6% begynte på 2. avdeling høsten-85 - utvalget bestod av matnyttige}} kurs får ansettelsestilbudene til å strømme lØ 16% 18% 28% jenter og 72% gutter) fordelte seg på de 7 særomårinn? Del 2 av denne undersøkelsen vil forhåpentligvis Gjennomsnitt 25% . Denne første delen av «motivundersøkelsen>} synes VI dene som følger: kunne si svar på noe av dette. økonomisk styring (ØS) 32% Det omvendte kan sies om Informasjonssystemer. IS dokumenterer mange holdninger vi hadde anelser om eker et særområde med relativt liten søkning - likevel tror sisterte - om holdningene er «sanne}} (eventuelle bare Finansiering og finansiell økonomi (FF)23 % Internasjonal økonomi . (lØ) 18% respondentene at IS gir mange ansettelsesmuligheter: ~t myter) er det opp til del 2 av undersøkelsen å avdekke. Internasjonalisering og Markedsøkonomi (MØ) 10% man tror det er relativt lett å få jobb med IS er altsa IkEt stykke på vei har nok denne delen av u.ldersøkelsen Organisasjon (OR) 7% ke en tilstrekkelig grunn til å satse på dette særområde sitt indisier på hvorfor valgmønsteret er slik det er, mens i vesentlig grad. den fulle sannhet er nok mer komplisert enn som så. Det Informasjonssystemer (IS) 6% (RE) 5% Rangering i forhold til pedagosgisk kvalitet er nok ikke til å komme bort fra at et slikt valgmønster Regnskap Fordelingen i dette utvalget stemmer stort sett med «sementeres}} over en periode - nye 2 avdelingsstudenter velger slik sine eldre kullkamerater hat valgt nettopp særområdefordelingen blant alle studentene som påbeMotiv Særområdet har forelesere som er gode pedagoger fordi eldre studenter gjennom sine valg signaliserer mye gynte 2. avdeling høsten-85. Hvordan skal vi forklare denne faglige preferansen? Særområdets EnighetsPåmelding i % om hvilke særområder som er «VIKTIGE}}. Man hører rangering grad av utvalget 'dene, s l'k Vi presenterer nå en RANGERING av særområdene jo også mest om de største særomr~· I ~t mange I utifra de kvalitetene studentene synes er VIKTIGST når ØS 61 % i~~ på informasjon om studenters erfarmger fra mmdre særlØ 60% områder er nok også en grunn til at valgmønsteret forde skal velge på 2. avdeling (altså INTERESSE, ANSE'TTELSES- OG FORDYPNINGSMULIGHEMØ 54% 10% blir det samme over lange perioder. TER SAMT PEDAGOSGISK KVALITET) . I tabelle. 50% 23% Nå skal vi vel heller ikke glemme at studentens valg ne som følger opererer vi med begrepet ENIGHETS- ' OR 43% ~~ av spesialiseringssretninger også påvirkes av den geneGRAD. Med det mener vi prosentandel av respondente. RE ~~: 5% reile samfunnsutviklingen, og ikke minst ardbeidsmarkedsne som er HELT ENIG og STORT SETT ENIG (altså Gjennomsnitt 40% situasjonen. Et inntrykk vi sitter igjen me er at mange Vi ser at de største særområdene også kommer godt studenter tror arbeidsmarkedet KREVER visse særomsummen av dem som har gitt score 5 + score 4) i den aktueile pa'standen. I hver tabell er rangeringen sammenli. ra der eller kombinasj'o~er av særområder, og at det blir ut av denne «statistikken>} - FF scorer imidlertid ikke knet med det virkelige valg av særområder - dette som så høyt som valgplasseringen skulle tilsi. Studentene ser vanskelig å søke jobb hvis en tilfeldigvis skule ønske seg en test på hvor viktige de «kritiske}} motviene faktisk er. ut til å ha stor tro på IØ's lærerkrefter, og det er nok en litt spesiell kombinasjon . Til dette er det bare å si at Rangering i forhold til interesse LITT av forklaringen på at lØ er det 3. største særomden årlige ARBEIDSMARKEDSUNDERSØKELSEN . b 'd l' (utøfrt av studieveileder John Andersen) viser klartå at Påstand 3: Særområdet er faglig interessant for meg rådet til tross for lav score når det gjelder ar el smu Igdet generelt ikke er noe problem for siviløkonom.er få E . h t P ' 'Id' . at. heter. Hovedforklaringen ligger nok likevel i muligheteSæromraOdets mg e same mg I -/0 j ' obb, og i de få tilfellene det har vært problematisk har . d t Iget ne for å velge MØ-kurs innenfor lØ. rangermg gra av u va :-. dette hatt sin årsak i helt andre faktorer enn den særorn79~ 32~ Rangering etter fordypningsmuligheter Øs o o rådekombinasjonen kandidaten har hatt. FF 73% 23% Påstand 9: Kurstilbud i særområdet muliggjør faglig Generelt vil vi oppfordre studentene til å velge utifra MØ 58% 10% fordypning INTERESSE (selv om vi nå faktisk har fått dokumenlØ 5377~0 187~0 Særområdets EnighetsPåmelding i % tert at de fleste FAKTISK VELGER UTIFRA INTEROR 7< 7< rangering grad av utvalget ESSE SETTER VI AL TSA ET SPØRSMALSTEGN . RE ~~~ ~~ FF 88% 2~~ VED HVORDAN INTERESSEN ER BLITT IS RE 79% 6% SKAPT ... ), og i større grad benytte seg av det store og Giennomsnitt 46% IS ~:~ 32% brede tilbudet som finnes på 2. avdelin~. Det er ca. 300 i Vi ser at de særområdene som har enighetsgrad over ~ø 72% 10% INDIVIDUALISTER som begynner på NHH hvert år middels (46%) også er de som blir hyppigst valgt. For sælØ 63% 18% - la det også bli like mange individualister som går ut OR 61 % 7% igjen 4 år etter. Samfunnet trenger FORSKJELLIGE Slrområdet Organisasjon ser «interessebildeb} noe skjevt ut - tar vi nemlig en titt på DELKURSpAMELDlNVILØKOMER! Rett og slett: VAG A VELGE LITT GEN innenfor OR kommer særområdet adskillig bedre , Gjennomsnitt 69% UTRADISJONELT! Studieadministrasjonen o

I[II1BU1J.E1Æ1

r'__ ___

\~~-~ ~C~,s:,M"""'''_~~~''''' ''''~\-''';:'~\;j;f' '''~=~~~'''l~'~~~)e-7P.'"~~'-,ø-"-,\~~~~~~~~~~,,•.;'I''''<'''''''''''~"... ~"~\"'-''-''''---'-~...~~}'~~ W-~r"'~~r....~~r-t""'li1t~"' 7.:ir~-~ ?:iir~l''tiIM.J~' WI" :...?~;~~~a-·~ :"I~+/;J'" ~~I~"'~~~&,"~r""Q-~,~' ~ ~; ~IIF>"~I" ~,r'~~~r~-l::"-""~'~r""~-~, ~,;;,pr v .er-~·~I' . .~. ... 1J;r~U7:;,r-:;it. ~'F . ....JI.~~~er1:Jl- ~ :;,.. , :~-""~/I"';~~~~;:"'!

Det ringte på døren. Han hadde net, topp kom met hjem etter en hektisk dag, ~~) Han satt og stirret på mynten som han holdt i,sir: hånd, så reist.e han seg,og ?e: ~~ gy nte a ga mot døren. Det var fredehg I i:r.< huset, han var fornøyd. ~ Alt begynte for to måneder siden. ~ Han .h adde v~ rt i-byen for å se hvordan ;(/. . det gIkk med julesalget. Hans undersåt~ ter var allerede i full gang med å lure penger av de stakkers foreldrene , som trodde at disse hvitskjeggede menn var · ~* ,harmløse. Dette var imidle rtid ikke til~~~ felle. Bak maskene skjulte det seg rå ~ ondskap. Med de pengene de fikk inn ~} prøvde de å lage livet surt for den ekte ~ julenissen. Lederen for de falske julenissene var fornøyd i dag, to dager før julaften var omsetningen skyhøy. - l ~ år må.tte d~ endelig lykkes å styrte den \>:!il~'l ekte julemsse~ , t~nkte han - , Han ~ i tenkte som sa; SIden alle etterhvert ~ trodde at han var den ekte julenissen \'Ib ville han få den makten han alltid had~~ de ønsket seg. Gjennom denne makten ~ ville d.e,t være mulig for ham å manipu~ ,., ~e~e alle barn i hele verd,en , og disse Igjen kun.n e sette trykk pa foreldrene , ~ derm~d fikk han den totale makten. ~ SelvtIlfreds med denne tanken sattt? ~ han seg på .e n av byens in -steder. Det ~, var go~t å se at «brødrene» hans to~ seg ;jf av geskjef~en . D~tte. var planlagt nøye . og kunne Ikke sla feIL Mange ~antasldager, bor~e .~att de~., ,~ ekte JulenIssen og holdt pa a gjøre I ~ stand årets julegaver. Det hadde vært'

;it

iti

Jr&i

:!f

:t:* ~

).;

E n av de som befant seg i mengden ~... av kjøperne var helt besatt av tanken å ~ eie denne mynten. Man begynte å gi ~. bud: ~tter en stund var det bare en som ~ sto Igjen . Ha~ h.add.e gItt høyeSte ouu, l og summen VII jeg Ikke nevne engang for å spare leseren, fordi ha n aldri kom- ~ mer til å oppnå en slik sum . F lere «J.. julenisse-spioner var plassert i lokalet ~' og de la merke til mannen . Nå måtte -:man handle fort , så han ikke unnslapp ~l ( dem . De skygget ham helt hjem. Aksjo- ~t ',' ,' . 0', , ,',o 1, 1 i ' , nen var vanskelig fordi det var vrien t å ~, , skjule de hvite skjeggene og nisseluene. ~~ h' ' . Som en tilleggsopplysning vil jeg bare .;.~ . , : , . ' n.e vne at julenisser er veldig lite allsidimen han var bekymret i dag. Han had_ ,overhørte han en samtale mellom to JU-' . ge, dette gjorde sitt til at operasjbnen ' ' ~1 de hørt om de falske julenissene tidlige- lenisser. - Jeg skjønner ikke hva han' ble noe innviklet. .~ re, men aldri tatt dem helt på alvor. De skal 'med alle de pengene. - Han er' De hadde omringet huset til lederen. ~1 hadde vokst seg store i løpet av kort tid , visst veldig glad i mynter, har jeg hørt. I natt måtte de slå til. Man bestemte seg faktisk ' så store at de truet hans eksifor hvem som skulle ringe på. (fl stens . .Noe drastisk måtte skje, men Spior.en som sto to meter unna og Bugge åpnet døren , I løpet av få sehva? Han trykket knappen for øyebliksolgte lodder hadde ikke få tt så mye ut kunder var han omringet, kneblet og !( kelig hjelp. av samtalen, men det var da litt. Han ' ført til Nordpolen. Der ble han på det ~~. sendte straks et telegram til Nordporen . strengeste oppfordret til å oppgi sin ~ Etter flere timers hektiske diskusjoDa julenissen fikk det i'hendene skjønte virksomhet, hvis ikke måtte han jobbe \~~ ner med sine rådgivere hadde han endehan med engang h ~a som må tte gjø;es '. som hj~I~-j~lenisse i alle de årene, han ' . ~ lig kommet fram til en løsning. Han , for å fakke den falske julenissen. hadde Igjen a leve. Bugge brast I grat og ~ mente at det hjalp lite å eliminere de fal : Et par dager 's enere var det myntauk- innrømte hvor slem han hadde væ rt. ~ ske julenissene, nei man måtte få tak i sjowi Bergen . En a'v· de myntene som . Nå hadde julenissen fått det han ville , lederen 'deres. Det hørtes lettere ut enn ', skulle auksjoneres-bott, var en veldig' ha tilbake. Monopolet på alle juleartik- ~ gjort. De visste hvor fanatisk disse ju- sjelden mynt som hadde blitt funnet ler var kommet i hans hender igjen , og ~ len issene var, de begikk heller selvmord . ved ren flaks . Det var en av de myntene . det var fest i syv dager og syv netter P~ ~ enn å avsløre sin Jeder. Derfor måtte som sta,:,met .f~a Nor~polen og som , N?rdpolen . ~arn og ~(jksne .kunne na , man lage en plan. Julenisse-spioner ble egentlIg mgen .v lsste hve,:, som hadde ' se Imot fredelIg og velSignede juledager. .;}} sendt ned til alle større.byer i verden, en laget. Den var.thyertfalJ Sjelden og lok- ' GOD JUL! ~ til Ulan -Bato,r, en t;.it 6ergen osy. ,Spio- k et til seg' mange, kjøpere. ,/',~: '. r .' . R ,K. ~

temmelig surt på Nordpolen i det siste , Med kjempe,v~tter satt · han i igloslottet og frøs htt på nesa . Han var litt . lei av julefeir.in~en a.llerede, men sid~n han ~ar en s~ 11I julemsse lot han som mgentmg. Rohg leste han dagens produksjonsrapporter. Rapportene var gode,

nen som havnet i Bergen fikk seg julenisse-jobb veldig for,t. Når kunne man gå i gang med planen. Utsenderen til julenissen jobbet så godt han kunne, ~an solgt lodder ~g ga . pengene videre tIl en av de falske julemssene. Det måtte gjøres slik, fordi han var ny . En dag

;o.

1 n JU eno:lyT;e'TIe»

ill '

•

1 cl1

~:::''''I ::M_~~\.'1 _''' ·'

~\w! ., ~

'1.

~~.

~~~"-~~q~~~~?-a~~~~~~~~~~$~J.~~?,7i~;~~~,F~7-1;;)~~~\i~7l~~t=:~';f."*:t"F~. .~~~~}~~~~tf,~~~t?r,I~~t~I~~tt~)$~,,*~...:&~~..~~~-:~~~~~~~7~~~~~F~;'~2f~"'br:~~ f . . It , ,. '.' •

I '

, ' oM

.",,, f'

",, 1

/o;

-.;,

...."'-.....

.;:0..,

",,:!'Il

....

....,

... .el' · ..

•.....

:o.

Fra. stjerne

Gisle

Stjernehimmelen er i stadig bevegelse. Nye galakser oppdages og pr-kåte kometer stikker innom synsranda vår. Stjerner forsvinner og nye dukker opp. Etter at Police nå er borte har det materialisert seg ei ny stjerne på nattehimmelen. Bandet heter SECRET MISSION og har base her i Bergen. Stjerner er en som oftest henvist til å observere på avstand, men Bulle var så heldig å få et intervju med Dag Igland, gitarisen i SEC. RET MISSION. Med svart og rødt hår er ikke Dag Iglånd deri jeg helst ville mø, te i Fjellveien en mørk og reglh full høstkveld. Dessuten er det en del gitariste'r som ha r destruktiVe' tendenser, Med et fandenivold sk smil knuser de gitaren mot forsterkeren. Jeg ba stille om at Dag 19land var av den mer fredeligsinna typen . - Hvor lenge har SECRET MISSION eksistert? - Som band har vi eksistert i snaue tre måneder. EP-en som SECRET MISSION ga ut for ei tid sida var et reint studioprosjekt i regi av Kåre Kalvenes (Ex. Program 81/82). Han er og· så med i bandutgaven av SECRET MISSION . I tillegg består bandet av Ove Jansen på bass, Yngve Sælt re keyboards (ex. Radio Rebel) , Christian Lund trommer (ex. Program 81/82) og Kjersti Bergesen sang (ex. Ken Dang). SECRET MISSION er med andre ord en rutinert gjeng. I tilleg har Yngve og Dag (merkelig hvor fort en blir på fornavn med stjerner) samarbeida med Gutteklubben Kvikk. Dette var i for•

I·\}

Gittarbuggi på ryggen, bindelse med playbacken til Gutteklubben sagnomsuste internaften-opptreden (Yngve og Dag har de beste referanser). - Hvordan er du fornøyd med premierekonserten på HuIen (se konsertanmeldelse)? - Jo, jeg er bra fornøyd . Særlig andre settet glei bra. Første settet har etter min mening de beste låtene, men det tok litt tid før vi kom i gang. For dårlig lyd og for mye nerver får vel ta mye av skylda. Y ngve og Dag har skrevet to

av lå tene på repertoaret, mens Kåre Kalvenes står for resten. Deter tydeligvis ikke noe latmannsliv å være stjerne. Bandet har jobba dag og natt i to måneder for å få låtene til å sitte. Men i følge Dag er det verdt slitet, sjøl om en ikke er sikker på å tjene penger. Bare musikkpolitiet er forn øyde er jeg tilfreds, sier han med et glis. - Hva har dere på tapetet nå? - For øyeblikket syr vi sam men en demo-tape i Sigma Stu. dio. Kåre Kalvenes er medeier så vi får lov til å bruke studioet om natta . Dessuten har vi en delspillejobber framover. En av de største vil bli arrangert i Grieg-hallen 2 1. desember. Da skal vi ha kon sert sammen med Man Maid og Tomboy. Etterpå skal Chippahua spi lle til dans i foajeen , Det blir salg av alkohol til 03 .00 (i konservative Bergen!!!!) Kjem pefest! Forøvrig kommer vi til NHH 5. mars (under Uken). Etter nyttår skal SECRET MISSION i Sigma Studio for å starte innspillinga aven LP. Det er satt av tre måneder til få til et bra produkt. Sigma Studio er forøvrig et av norges mest avanserte studioer noe som var grunnen til at Ola Notheim og Jørn Christensen valgte dette studioet til sitt langsomt Mot Nord-prosjekt. SECRET MISSION har platekontrakt med Famous Records som igjen har distribusjonsavtale med CBS. - Dere kjører ganske hardt på image. - Ja, vi satser helt bevisst på det. Personlig tror jeg at IMAGE er like viktig som musikken . Spesielt når en skal ut i pressa er det nødvendig å ha et image som skil-

SECRET MISSION'fra venstre mot høyre: Dag Igland, Ove Jans'en, :Ynge Sætre, Kjer~ti Bergesen, Christian Lund, Kåre Kalvenes_

ler en fra resten av banda på markedet. Vå rt kjølige synthimage opp- . sprita med rockeklisjee'r , ha r gjort jobben så langt. Dag 19land er ifra ' Vold~ . Han

føyer seg fint inn i rekka av store søn ner fra dette gudsforlatte stedet; Både Per Spook og Iva r Aasen har trå tt sine ba rnesko her. Volda.er atter på stjernehimmel , en.

Seint men godt Gisle Få hadde peiling på hva SECRET MISSION kom til å servere på debutkonserten i Hulen fredag 22. november. ,Ryktene va r mange og forventningene store. Musikkpolitiet var på plass, og stod bakerst i lokalet med armene i kors. Framme ved scena var det trengsel. Alt var klart. Det viste seg at bandet sa tsa på synth og heavy gitar. Dette fun gerte utmerka siden gitaren splintra den kjølige og glatte synthsounden. . Første settet sparka i gang med to bra låter. Publikum var begeistra og heia bandet fram . Etterhvert sank nivået noe. Låtene blei for like og det var lite å bite seg merke i. Musikkpolitiet rista megetsigende på hodet.

De skulle imidlertid få seg en \, smekk . l andre settet satt det for SECRET MISSION . Bra låter, fiffig arrangement og en driv som mangla i første sett. Det var tydelig at nervene var under kontroll og at de slapp seg mer løs, Spesielt la jeg merke til gitaristen Dag Igland. Det var herlig med en rå gitar opp i all synthen. Med et fett glis og Shadows-trinn stod han for alt fra små detaljer til reine heavyriff. l tillegg fanga Kåre Kalvenes blikket med sin teatralske sceneopptreden . Resten av bandet fulgte på og gjorde sitt til at det hele fungerte. Absolutt en lovende premiere. P.S. SECRET MISSION spiller på NHH under Uken,

IØ1 BULLE~1

Profittjagere og Om stortingsrepresentantenes aksjer

Norges mektigste mann At pressen er den 4. stats~ makt er et munnhell som de fleste ikke reflekterer over betydningen av. Man er vel tilbøyelig til å avfeie Dagbladet og VG som helt uviktige pådrivere innen politikkens maktsentrum, og f.eks. Aftenposten og Bergens Tidende som i beste fall objektive observatører av det som skjer. Etter å ha sett, på ganske nært hold, hvilken innflytelse på meninger, opptreden og «posisjonering» Aftenposten har, sier jeg: Norges mektigste mann heter Egil Sundar. Allerede lenge før han ble sjefredaktør var det i det politiske miljø ingen tvil om hvem som utformet Norges (inntil nylig) største avis' politiske synspunkter. Synspunkter som, foruten å bli lest av et betydelig antall velgere - det er ganske viktig, blir lest - og det er veldig viktig - av alle som tar beslutninger og er påd ri vere og synsere samfunnslivet. For en borgerlig politiker å få et bøtteskyll i Klasseka mpen er el} kuriositet, et bidrag til si ndets munterhed, å få det i Arbeiderbladet er jo litt leit; men å bli

A eie aksjer - det fali ' det. l hvert fall om man selger dem , og i tillegg sitter på Stortinget. I den senere tid er det flere ganger reist spørsmål om stortingsrepresentanters anledning til å handle i aksjer siden man i flere komiteer tar stilling til bedrifters fremtid og inntjening. Mulighetene, både for insider trading og til å styre utviklingen i egenprofittens retning, er naturligvis til stede. Og derfor har man etterlyst klarere regler for stortingsrepresentanter utover de alminnelige bestemmelser. Klare og rimelige regler må man ha - og det er også positivt imøtesett av representantene, In gen skal få mele sin egen kake når de er satt til å sørge for nasjonens kake.

Men: Halvparten av medlemmene av Stortingets landbrukskomite er bønder. De bevilger årlig millia rd-beløp i subsidier til seg selv. De sitter godt plassert til å styre fremtiden i egen favør - og plasseringen utnyttes med kløkt, makt og omhu. Er ikke dette inside-operasjoner? l industrikomiteen sitter også industriarbeidere, - dise må jo være inhabile. Ex-i ndustriminister Finn Kristensen var industriarbeider (nå direktør i Hydro) , hans etterfølger Jens- Hallvard Bratz eier en større industribedrift. FYSJ. Klare regler må man ha, men også et rimelig klart blikk for sammenhenger.

THE WORLD'S NEWSMAGA-ZINE Pressen -

ikke blJre formidler, men også skaper av utvik!ingen.

overkjørt av Sundar i Aftenposten kan være ruin. Han, og hans avis - det er ikke så mange av den' typen, ikke bare gjengir virkeligheten, men skaper den ..-Det ligger.i mange tilfeller . mye 'hardt arbeide; oppmerksomhet, pel'leord·og'evne til

«being where Sundar wants»' bak stor spalteplass. Hvordan er det, Bulle? Føler dere stud. NHH posisjonere seg for ' å\. få innpass i den 4. statsmakt? Christian Syse

RED. ANMRK. JO, de t skal jeg si deg at vi ha r merka: H er om dagen ba nka det lett på døra og in n trippa det ei jente av den vakrere sorten. - Ja, sa jeg med redaktoral stemme, er det noe du vil. (selvfølgelig hadde jenta noe på hjertet, det var derfor hun kom, men en fl oskel er ell floskel). Hun stirret på meg med possisjonerende blikk, og i et

Av Christian Syse

gaselleaktig sprang var hun . støyne. 165000 splitter nakne o'ppe på bordet. Der sto hun spaltemilHmeter :. $ å blei jeg helt ka ld. blant to mme ølflasker, shive-' , - Jasså, do s1<al, possisjomaskiner og gamle fy llepenner. En liten diamant i nere deg nå, sa jeg. - Jeg ville bare ha en liten t innmnfatni ng. Så begynte det hele: Med annonse i Bu lle, sa hun med forførende blikk frigjorde hun gråtkva lt stemme. - Dessverre, sa jeg med reseg for den rosa genseren. Skrekkslagen så jeg det ene daksjonell munterhet. Med plagget falle etter det andre. den figuren må du nok prøve Jeg trodde ikke mine journal i- et annet sted. Insidef.eks.

NS TD-BUSINESS er i fe rd med å etablere en elektronisk infonnasjons-tjeneste for norsk næringsliv. Hovedvekten i denne tjenesten vil ligge på infonnasjon fra aksjemarkedet og penge- og kapitalmarkedet, og næringslivsnyheter. Tjenesten vil være klar på markedet i februar 1986. Til å markedsføre denne tjenesten søker vi

MARKEDSKONSULENT Informasjons-tjenester for næringslivet Stillingen .mnebærer utarbeidelse av markedsføringsopplegg, gjennomføring av markedsfønngs-tiltak og salgsarbeld Det vil bli ert del reisevirksomhet. Det er viktig med innsikt i nænngslivets informasjons-behov, og vi søker derfor etter en person med høyere økonomisk utdannelse (NHH, BI eller tilsvarende). Lønnen er god og vil påvirkes av resultatene. Du vil få mulighet for eierinteresser i selskapet, og vi mener det er gode fre mtidsutsikter for riktig person. For nærmere opplysninger, ring Per Vidar Bredesen på tlf. (05) 29 65 50 Søknad sendes NS TD-Business, Postboks 2455, 5037 Solheimsvik.

Ikke? Jeg kysser og v-et ikke lenger meg selv. andre vet ikke. hvem vet. hvem vet om jeg eksisterer. jeg . jeg er en sky på himmelfn som ser ut som noe. noe vakkert, noe vakkert mykt cleilig som ved det mi~stearag av '~/nd blir-hjelpeløse konturer av et intet ' jeg er en dyp sjø som . drar deg til . /izørket og ~armen i glemselen. men vannflaten blir straks et uklart bilde jeg er ikke meg selv .er,Jeg ,meg????lJeg -ei

to'")

BAKRUS Du J'åkner grytidlig lørdag morgen. det er iskald[ i rommet og du kaldsl'eller. Sliten løftes blikket mot den hvite klokken som brutalt har vekket deg. Du er tørr i halsen. hodepinen t·erker. hjernen er iferd med a eksplodere. rh'e pannen i birer. Tafau. med hendene ifanget. organiseres tankene. Etter hvert inses hvorfor. dette er ingen sykdom . dette er baksiden av medaljen. Du snur deg i senga. innbiller deg at etter litt Søl'n. vil det gå over. Men det vet også kroppen. og med en kynisk hånd dømmer den deg til å ta straffen nå. etter synden kommer svien. Hodet koker. har vanskeligfor å skille fort vilelsen fra sinne. Ingenting hjelper. oppgitt går du ut på detfalleferdige toalettet. men så mye var det ikke. det kom mer ingen ting. Du blir nødt til å gjøre noe drastisk. I det du tar på deg klesbylten som ligger i stolen kjenner du at røykeimen fremdeles henger i. med skjelvendeflngre tas skoene på. og du snubler ut døren. Turen går mot apoteket der de selger Dispril og andre psyko-kjemiske midler. Trappetrinnene nedover går greit. apotekeren anbefaler Paralgin. og du går ut. begynner på trappene oppover. Det er flere trappetrinn nå. og bena forla nger en hvilepause halvveis oppe. Du kommer deg hjem. sliten og trøtt. menjremdeles ganske levende.jølger pakkens bruksanvisning til punkt og prikke. og lurer på om du skal bli religiøs for å få det til å gå litt raskere. Regner med at bedringen trolig kommer i løpet av dagen. faller ned på sengen. I det siste våkne øyeblikk. lover du deg selv at neste helg skal du ikke drikke. Du våkner noen timere senere. soien skinner og hodet er i orden igjen. du blir glad og har allerede glemt hvor ille det var, og selvfølgelig hva du lo vet.... Bjørn Zachrisson

IIRBVLLEIl1I

Hærverk og paranoia l alle land finnes en viss grad av overvåkning av politiske motstander. l en lang rekke land driver myndighetene' i tillegg direkte undertrykking av opposisjonelle, bl.a. gjennom domstolen. Bortsett fra i krigstiden har dette vært uvanlig i Norge de siste 50-60 årene. Det finnes imidlertid en del unntak. l Lysestøl-saken opplevde en person telefonavlytting på grunn av politisk aktivitet. Han gikk til rettsak mot staten for dette, men saken ble sabotert av overvåkningspolitiet. Disse nektet å forklare seg, samtidig som ansatte l Televerket ble nektet å vitne i retten , alt med henvisning ~i l «R ikets sikkerhet». l denne saken var altså overvåkningspolitiet saksøkt samtidig som de bestem-

SOLDATER l ALLE LAND

~jj

Apropos UKEjobber

te hvem som skulle få lov til å vitne. Resultatet ble at saken måtte avvises i retten og LysestøI må dekke saksomkostninger på et betydelig beløp. I Ikkevold-saken ble flere personer dømt for å ha analysert og publisert opplysninger som var innsamlet fra åpne kilder; til en stor del fra det amerikanske forsvarsdepartementet . Hærverk-saken vil bli behandlet i desember. Her er fem personer tiltalt for å ha spredd forsvarskritisk informasjon til soldater ved Steinkjersannan militærleir. To av disse (som er kvinner) er tiltalt etter sivil straffelov. Strafferammen er her et års fengsel. De resterende tre er tiltalt etter militær straffelov, hvor strafferammen er fire år. De'res «for-

bryteIse» besto i å utdele en 4-siders fanzine kalt «Hærverk». Denne er gjengitt her, og man kan selv gjøre seg opp en mening om hvorvidt dette bør kvalifisere til fire års fengsel. Sist disse paragrafene ble benyttet var forøvrig i 1924, da bl.a. Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl ble dømt. Det er ennå for tidlig å si om myndighetene satser på øket bruk av domstolene som et virkemiddel i den sikkerhetspolitiske debatt. Forhåpentligvis vil de forstå at slike tiltak, som gjerne forbindes med regimer som i Sovjet og Sør-Afrika, ikke hører hjemme i et politisk system som det norske. Eivind Tandberg

Norsk Jernverk AS er eneste norske Stålprodusent. Konsernet har hovedkontor i Rana og produksjonsanlegg I Rana, Bergen , Oslo, Stavanger og Mandal. I tillegg har Jernverket en markedsføringsavdeling I Oslo og salgskontor i London. Jernverket eier det tyske grossistfirmaet Staba og 49 prosent av Norsk Stål AS. 70 prosent av produksjonen går til eksport . Konsernet har etter overtakelsen av Christiania Spigerverk AS en årsomsetning på rundt 3 milliarder kroner og ca. 5.000 ansatte, derav 3.300 i Rana. I tillegg kommer Staba med 140 ansatte og en omsetning på 300 mill. Kr. Norsk Stål AS har 400 ansatte og en omsetning på 1 milliard kroner.

i/-

MO i Rana er et moderne tettsted med over 20.000 innbyggere og gode kommunikasjonstilbud bl.a. daglige flyforbindelser. Skoletilbudet er velutViklet , forenings· og kulturaktiVitete ne er allsidige. Med sin beliggenhet ved fjorden og med høyfjellet som nærmeste nabo, byr Mo på mange fritids- og rekreasjonsmuligheter. Jakt og fiske, sjø· og båtliv, samt et glimrende turterreng er noe av det vi selv setter pris på .

.~-

Norsk Jernverk er inne i en interessant utvikling. Den tidligere så produksjons- og teknisk-orienterte bedriften er i en sterk omstillingsfase. Nøkkelord er økonomistyring, markedsorientering, lønnsomhet.

. Vi er noen rare dyr. Janne Carlson og alle verdens bedriftS: ledere sliter ræva av seg for å få folk til å yte maksimalt på jobb, få de til å engasjere seg. Det er til og med et videnskapelig senter i England som spesialiserer seg på å gjøre B-mennesker til A-mennesker og latsabber til lykkelige slaver. Uken derimot har ingen problemer. Uten å kny gjør studenter det som ofte kalles drittarbeid. Det skrives på maskin, ryddes og arkiveres med et smil. Folk har ikke engang tid til å prate med deg i gangen: Du skjønner vi skal ha et møte, eller: Det er et skriv som skal sendes ut. Med stjerner i øynene forteller gode gamle dagdrivere at de har fått jobb i Campus, at de skal seIge billetter til sure gamle damer på torget, at de har fått jobb i økonomiseksjonen og skal telle skrukkete penger i tre hele uker eller at de skal være garderobevakt. Utrolig. Jeg kan knapt tenke meg noe sted i hele verden der

folk skubber i kø for å bli garderobevakt. Det er ikke et negativt trekk ved stud. NHH, snarere tvert i mot . Er det noe en mangler her i verden er det mennesker som kan gjøre noe for fellesskapet uten direkte å ha nytte av et sjøl. Og det er sjølsagt ikke noe nedverdigende å jobbe som garderobevakt. Det er bare så utrolig at den jevne NHHer, eller det vanlige menneske for den saks skyld, er villig til å ofre så mye for fellesskapet. Tenke seg til å være g~~~~robevakt.

Det er jo mulig at det er andre grunner til denne uforståelige entusiasme. Har styret i UKEN funnet opp en trylleformel? I så fall burde de selge den. Næringslivet vil stå i kø. Kanskje er det diverse gulerøtter som er årsak til denne hodesløse entusiasme. Funksjonærer nyter jo godt av visse goder. Dessuten får de medalje. Men det får da væremåte på. Tenke segå væ-re barvakt i hele tre, 3, uker uten betaling. Utrolig i Status Norge!

Kjemevalg Når en gjeng navigatører skal trekke Gud inn på styrerommet når det passer dem forstår vi bedre at dobbelspill alltid har en hensikt her på skolen at du skal tjene Gud slik du tjener deg selv når det passer deg i de riktige sammenehenger de er kristne og vet de får tilgivelse når de synder mens vi andre plages når vi synder Hybris går de i kirken

Kort og godt: Økonomene får en stadig sterkere posisjon i bedriften. San:'ti~ig .er h~le norsk stålindustri nå samlet i ett selskap etter at

Chnstlanla Spigerverk ble en del av vår divisjon Armering . For å ~å våre mål trenger ledelsen på alle nivåer økonomisk styringsverktøy. Vi er derfor I full gang med en omfattende fornyelse av våre informasjonssystemer. Konsernets økonomistab står naturligvis sentralt i dette arbeidet. Sammen med divisjonene h~r vi !oran oss utfordrende endringsoppgaver på områdene regnskap- og økonomlstynngssystemer. ~ant annet er en total regnskapspakke fra Management Science of Ameriea, Inc. un.der implementering og skal være i drift i 1986. Systemene opererer på et nYlnnstallert storanlegg (DPS 8) fra Honeywell Bull. Deler av forsystemene kjøres på Nord-anlegg (N-1O, N-100, N-500).

For å styrke konsernets økonomistab på området økonomistyring og regnskapsrapportering, søker vi:

Siviløkonom med interesse for økonomistyring og moderne EDB-baserte informasjonssystemer. Vi garanterer utfordrende arbeidsoppgaver innenfor: - Implementering av nye regnskaps-/økonomistyringssystemer - Etablering av nye regnskapsprinsipper og rutiner - Utforming og videreutvikling av ny!t internregnskapssystem Videre søker vi:

Siviløkonom med interesse for konsernregnskap til følgende arbeidsoppgaver: -

Koordinering av intern- og eksternregnskapet i konsernet Regnskapslovgivning/skatte- og avgiftsspørsmål Videreutvikling av regnskapsrutiner og retningslinjer på regnskapsområdet Regnskapsanalyse

Stillingene ønskes besatt med kandidater som har evne og vilje til å arbeide planmessig og selvstendig . Dyktige søkere kan regne med gode økonomiske betingelser. Mulighetene for jobbrotasjon og videre avansement i selskapet er gode. Bedriften er behjelpelig med å skaffe egnet bolig. Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ve~ henvendelse til økonomidirektør Walther Nielsen, tlf. 087-50000. Søknaden sendes: Norsk Jernverk AS Konsernstab - Personal 8600 Mo

NORSK JERNVERK AS

RI BUI.I.E~I

Årets jtilegave?

Den nye Svæveru'platen, sa kJart'• o

Svævru's ferskeste produkt, «Siste skrik» har gått som varm ild i tørt hvetebrød og panikken har bredd seg etterhvert: «Vil det være utsolgt før jul?» (Størst er selvfølgelig panikken hos oss: Hva hvis vi ikke er utsolgt før jul? Uttrykket «dekningsbidrag» dukket opp en eller annen gang på slutten av jubileumsfeiringen og skapte for mange av oss en litt ubehagelig aha-opplevelse. Imidlertid, Økonomisk Styring er gjeninnført og «Siste skrik» utnevnt som Sjef Kostnadsbærere. Det er bedre sent enn tidlig.)

KJÆRE STUDENTER! Aiesec-Norge med sine fem lokal-komiteer ha utarbeidet et nytt tilbud til norske bedrifter og studenter. Det nye prosjektet - Recruitment Traineeship - går i korthet ut på:

Hva Ideen er følgende: Norske studenter reiser ut til {norske) datterselskaper eller filialer. De vil oppholde seg der i Yz til I år og arbeide delvis med ulike oppdrag som markedsutredninger etc., delvis ta del i det daglige arbeidet i organisasjonen. Alternativt kan studentene ha en bransjeorganisasjon/sammenslutning for eksportfremstøt som arbeidsgiver og arbeide med og for et slikt samarbeidsprosjekt. Studentene vil da ha en «base» i de(t) aktuelle land som utg~ngs-. punkt. Også her vil det dreie seg om opphold av va righet fra Yz til I år.

Vi får si som e.o lokal økonom sa en gang: «Kan du ikke fø re regnskap, må du kunne selge» pg vi kan ikke fø re regnskap så vi hå- . per dere kjøper følgende' salgsargumenter: - «Siste skrik» er en gave hentet fra ditt eget miljø og derfor en person lig og orgina l gave som garantert vil vekke henrykkelse hos mor (.... musikk så iørefa llende og enkel at selv .... ), imponere far (.. ..et lite steg for Svæveru' , et gigantisk svev for. .. .), målbinde søster (enkeltbi lder av kormedlemmene på innercoveret), hjelpe bestefar (Sangen 'gir reisning!) og for ikke å snakke om være en glimrende gave til deg selv etter eksamen. (Og til Svæveru' som altså har oppdaget Dekningsbidraget). Svæveru' har vært gjennom en rivende utvikling de siste 35 årene. Dette er et kvalitetsprodukt

PS: Concentus l ) Vær vennlig å betal telefon /kopi-gjeld før dere drar. 2) Tilbakelevering av skapnøkler og refusjon av depositum fredag 6. desember kla. 15.15 utenfo r kantinen.

Hvem Programmet vil forbeholdes studenter som er ferdige med et 4-års studie, eventuelt også studenter som velger å ta et avbrekk mellom 3. og 4. år. I slike tilfeller kan oppholdet kombineres med hovedoppgave-skriving. Den aktuelle student må godkjenens av både AIESEC og bedrift (den norske del) før et oppdrag kan komme i stand. fra R-Consernets plateselskap R-Ecords! - Platen er et møst i enhver platesamling, en platesamling uten «Siste skrik» er som en boksamling uten bøker. ..(?) ... . eller noe sånn . - .... . og så videre. Platen ko~ter den usle pris av kr. 75,- ogfåesti lsendtforkr. 85,ved henvendelse til SV Æ VERU v/Norges Handelshøyskole H ellev. 30, 5035, SANDVIKEN-BERGEN. På skolen selges platen hos Randi kl. 8.00-14.00 for kontant bending i spenn eller sjekk eller ved henvendelse til Eigil Madsen (han høye kjekke som var Richard fra NHH på Hulen under jubileet). Eller du kan gå på en tilfeldig svæverist, be han slippe alt han har i hendene for sporenstreks å løpe for å hente et eksemplar til . deg. Ikke sjener deg, det er slik vi blir « .. .. svæverist og femtekullist», ethvert påskudd for å slippe fem minutters lesing er en gave fra himmelen. G od jul og godt nyt oss som vi

AlS TELEDATA ønsker å knytte kontakt med noe n 2. avdelings-studenter på NHH.

Vi kan tilb y følgende mulighe ter -

tema for 2. avdelings-utredning konkrete oppdrag på konsulent-basis sommerjobb muligheter for fast ansettelse etter studiet

Vi er ute etter studenter som har kunnskap og interesse innen et eller flere av disse områdene -

informasjons- og mediabransjen informasjons-struktur og -systemer finansanalyse markedsføring

Er dette noe for deg? Ring Per Vidar Bredesen på tlf. 06-296660 for nærmere opplysninger.

nyter oss selv med Svæveru 's «Siste skrik». Markør

Svæveru' opptak Svæveru' vil på nyåret ta opp nye svæverister (såfremt noen er kvalifiserte), sannsynligvis i slutten av januar. Vi vil komme tilbake med næ rmere info når opptaket nærmer seg, men dette som en notis til de som vil bruke julen til å øve opp sangstemmen og skrive en tekst om seg selv til en kjent eller ukjent melodi. Vi har hørt mange si at slike Svæveru' opptak må vel være ganske grusomme greier og om det er det stort sett bare å si at all den prestasjonsangst du måtte ha opparbeidet deg før opptaket er berettiget. Vi gleder oss og du gruer deg. Greit? Markø r

Al S Teledata er et dat-. terselskap av Bergens Tidende, og arb eider innen området ele ktronisk informasjon. Selskap e t e r i ferd med å utvikle flere kommersielle produkter og tjene ster på dette feltet, og har også opprettet selskapet AlS TD-Business for å tilby informasjonstjenester til næringslivet. AlS Teledata tar sikte på å være blant de ledende innen bruk av ny informasjons-teknologi i Norge.

Hvor mange

I utgangspunktet vil man konsen tere seg om et omfa ng på ca. 5 studenter per år. slik vil man kunne få prøvd ut prosjektet og ha et par følere til hvor stort det potensielle markedet er.

Hvor mye Bedrift/oppdragsgiver betaler lønn til studentene i hele perioden . Utdannelsesnivået tatt i betraktning vil vi anbefale en minimumslønn på 8000,-. Ved å delta i prosjektet vil Bedriften - tiltrekke in teresserte studenter fo r mulig fremtidig rekruttering ---.: tilføre norsk næringsliv kompetanse og erfaring - kople studenter (læ rested) og næringsliv - bruke studentene som en slags idebank.

-~ ~7"'"-'=-

:::r-- I~

Studenten - få mulighet for jobberfaring i internasjonalt miljø - knytte teori med praksis - «utvide sin horisont» ved å se muligheter og begrensninger på et så tidlig tidspunkt som mulig - kilde til senere ansettelse i Norge eller i utlandet AIESEC - tilby et høyaktuelt prosejekt til bedrifter og studeriter - bidra til å oppfylle AIESEC's målsetting - muligens nå ut til nye bedrifter med vårt fo rmål - utvikle et utvekslingsprogram for velkvalifiserte kandidater Du har herved tilbud om å delta i rekrutterings-prosjektet. Utvelgelsen av de aktuelle kandidatene, vil skje i samarbeide med bedriftsledelsen og Aiesec. For mer informasjon, ta kontakt med lokal-komiteen. For Aiesec-Norge Siw Elisabeth Svelland utvekslingsleder

Vi vil få minne om at søknadsfristen for AIESEC-jobb tir sommeren er 10. desember. De som blir trukket ut får vite dette umiddelbart etter juleferien. Vi i AIESEC vil få ønske alle en RIKTIG GOD J UL

Roger Utvekslingsleder

IIJIlBULLEII1I

NlllI Top Volum Il Nettopp i disse dager hvor Aha slipper sin siste -singel på ma rkedet i USA , planlegger UKEN å produsere en kassett som vil se tte Aha og Bobbysocks i skyggen. Vi vil lage en kassett hvor de fleste ba ndene på skolen er representert. Alt fra «Ung pi ke ne ttopp gjenfunnet» til «Metta nol Swingers» vil kunne guffes ut over høyttalerne på hybelen allerede i fe bruar.

Vårens sprøeste eventyr Fredag 15. november ble stafettårets første rankinglø p avholdt med litt io verkant av 10 deltakere. E rfa ringen etter løpet er at den n ye rankingløy pa e r tidsmessig om tren t lik fjorå rets for begge kjønn . Den n ye løypa (se kart) har start og m å l ved NHH. Starten er ved sykkelstativene med re tn ing mot Hatleberg. Jen tene løper un der Helleve ien ved Sandviken sykehus. Guttene fortsetter nedover forbi Fjellveien og over broen som er avmerket på kar te t. N år en næ rmer seg mål løper en opp "det siste stykket av Jægerbakken til Helleve ie n og fø lger den ru ndt pa rkeringsplassen og løper inn til mål via innkjørselen . Mål er like før hovedinnga ngen.

Et bilde av å rets staL kom . har vi også fått med denne gang. I rekkefø lge fra venstre side har vi bakerst Ø ystein Hansen, l , Dag Henni ng Haugen IV , Magne Sem I , Nina Gry Stein 1II, Eli Rye (kasse rer) Il , Be nte Thorsen Il og A nne Jo ha nn essen IV. Nå er sponsoravta len i orden . DN C støtter oss i år som i fjor. Dag Henn ing og Anne har vært i Oslo og undertegnet den. Det nærmer seg Jul og eksa· men er over om ikke så altfor lenge, men glem ikke stafetten. En joggetur gjør godt for en stor julemage . God Ju l

Weeke nden 11.-12. januar begynner vi opptakene i stu dio, og vi vil holde på ut til og med neste weekend 18.- 19. januar. Alle bandene vil få til sendt et brev i julen hvor vi kommer med næ rmere info rmasjon . Men det er altså viktig at bandene setter a v d isse dagene til opptak . Alle bandene vil få spille inn en låt el ler et «cut» som det he ter i bra nsjen . Bli enige om hvilken og få øvd den in n. Kassetten vil bli laget i samarbeid med PR-seksjonen og er planlagt -utgitt allerede i midten a v februar. Spørsmål kan sti lles Ro lf Assev.

Aktuelle studentutvekstinger for NlllI-studenter Som kjent har Høyskolen inngått avtaler med en rekke utenla ndske læresteder om utveksling av studenter. For tiden gjelder dette følgende: -

University of California, l. og 2. avd. studen te r

University of Oregon , l. og 2. avd . studenter

Handelshøgskola n i Stockholm, 2. avd . studenter

Ecole des Hautes Etudes Commerciales (HEC), Paris I. og 2. avd. studenter

Ruhrgas - stipendprogram (fortrinnsvis universitetene i Mannheim og Kiel) . 1. og 2. avd . studenter og ferdige kanc;lidater.

De to førstnevnte, Californ ia og Oregon , ble lyst ut tidligere i høst og tildeling er alls:rede foretatt. F o r de øvrige , Stockholm , H EC og Ruhrgas, vil det bli a rra ngert info rmasjonsmøter i siste h a l vd~ 1 av februar. Felles søknad sfrist for disse ut vekslingene er:

10. mars Ettersom M IB- programmet blir en rea litet ved NHH LO.m . høstsemesteret 1986, ligger det i kortene at Høyskolen for framtiden vil finne flere samarbe idslærere i utlandet slik a t om fa nget med utveksling av studenter kan økes.

Studieadministrasjonen 27. 11. 85

GOD JUL FRA TOERN

S t af .kom. v/ Magne

Master.of International Business ved

The long gcxx1bye Stille mellom permene sitter du fo ran en blomst trekker levann inn i hjertet Darljeing first chop ut av vinduet haster folk til merino Raymond Ch.

QUO VADIS

Revy-86 Ennå engang skal vi stille i glasshus med speil i salen sløve kniver skal rispe i verdigheten vi skal massere fo rdommene bedre på plass I våre hjerter finnes det bare ett publikum de andre de skal se oss bedre de skal tvinges til å klappe N arcissos

Jeg ser du fo rbereder jul igjen Det gjør godt og vondt pq samme ltd. Om du bare visste om min kjærlighet, om du bare ville sende meg en tanke. Da skulle jeg være der og overøse deg m ed mine gode gaver. Jeg har så m ye jeg ville gi deg~ Men du ser ikke ut til å bry deg om der. Det gjør meg vondt fo rdi hele min livsgjerning ble gjort' med tanke på deg. For at du skulle gå fri. Jeg viser meg for deg i sola som skinner, i regnet som får berøre ansiktet ditt og vinden som får ruske deg i håret. Jeg prøver å la noen fortelle deg at jeg bryr meg om deg, men du går inn i deg selv og lukker døren godt igjen. Jeg har åpnet dører. . bygd broer ' og sprengt grenser. Men døren inn til deg må /lpnes al ' deg seIl'. Jeg Fille bare si deg det. . det jula dreier seg om: Jeg e/;,ker deR

høsten 1986

Presentasjonsbrosjyren for MlB er nå i ferd med å trykkes og ventes å foreligge før jul. Det som er viktig for aktuelle NHH-studenter å vite nå er: - opptaksgrunnlaget til studiet er fullført I. avdeling - studiet gir også siviløkonomtittelen etter fullført 2 år. - Test of English as a Foreign Language (TOEFL) og - Graduate Management Admission Test (GMAT) er forutsetnlllger tor a kunne søke. Søknadsfrist for MIB er satt til 15 . ap ril De nevnte tes te ne ka n gjenno mføres på NHH på følgend e datoer: TOEFL 7. februar 8 mars .

påmeldingsfrist 16. 12. påmeldingsfrist 20.01

GMAT 25. januar 15. mars

på meldingsfrist 04. 12 . påmeld in'gsfrist 22.0 I

Nærmere opplysninger om MIB, testene GMATog TOEFL ka n fåes ved henvendelse til Studieadministrasjo nen.

Basert på sitt arbeid som psykolog og på intervjuer med folk som har lykkes, setter forfatteren fingrene på ferdighetene som bringer vinnerne til topps og viser deg hvordan disse ferdighetene kan utvikles og arbeide også for deg. Pris kr. 136,-

Denne boken lærer deg vinner-teknikken skritt for skritt!

IWIBUlJEI!II

Økonomiske ,

vinterleker 1986

•

lengte r MINST like mye etter venner og Klubbmiljøet. Det får du sjansen til å oppleve igjen på fredag; da åpner vi for JU LEHOMECOMING med ost & vin . . Tenk så deil ig:'drikke en god vin , få masse velkommen klemmer, danse litt, .fortelle gode venner om julegavene, nyttå rsfesten; familiedrama og om DU hadde det hyggelig i julen , da ...?

- Vi røper ingen navn ennå, men kan love at kun «A-laget» stiller.

'julehiJsen fr~ ORm ' VITA TAKKER ' for god oppslutning om lodd-' salget på valgshowet. Trekning ble foretatt på foreningsmøte 20. november. Den lykkelige vinner heter Øyvind Furnes. Gratulerer! Samtidig takker VIT A for tilliten ved valget og ønsker al- , le en god jul og et godt nytt år. , Spontan-lotteriet innbrakte ' kr. 2.650,- til SOS Barnebyer, i Colombia. i

Aktiviteten på UKErommet er for tiden ikke på sitt mest hektiske. Svært mange medarbeidere er i lettere eller tyngre grad smittet av faglig angst; en tilstand som ca . 2 ganger i året er svært utbredt i området NHH - Merino. Men forhåpentligvis vil eksamen og en lang juleferie kurere oss alle slik at vi møtes igjen i januar heltent på UKE-arbeid. Og det er et hektisk semester vi går inn i! UKEsemester! Det er ikke lang tid fra 15. januar til første premiere 27 . februar. ... Vi får bare håpe at alle FUKENsjonærer beholder den gløden og arbeidsgleden som har preget dette semesteret. Da skal vi nemlig få vist hele Bergen at UKE det kan vi her på NHH. Dessuten skal vi kjenne gleden ved å skape noe sammen og bli kjent med flere medstudenter. Slik at når vi om noen år ser tilbake på studietiden vil UKEN 86 stå i et spesielt lys. ORVIL vil ønske alle en riktig god jul. V ær forsiktig med julematen og ikke ta for mange ekstra kilo med tilbake til Bergen , for husk: UKEN er også en fin tid å legge på seg i. NB: Husk konkurransen om den beste revyplakaten! Interesserte kan ta kontakt med Sigurd Eltvik eller Marianne Klever. Frist for innlevering av bidrag er 15. januar. Trine

Vi ha~ ledige plasser for deg som samtidig vil gi oss en hjelpende hånd

Dersom du heller vil betale for å være med (betale for middagen), så må dll følge godt med tidlig i januar.

PROGRAMSKISSE l. Del: Plenumsforedrag Forholdet Norge - OPEC belyst ved uavhengige observatører, henholdsvis en tiiknyttet norsk forskningsmiljø og en hentet utenfor Norges grenser. A vsluttes med meningsutveksling eller debatt med et evt. utvidet panel. 2. Del: Parallelle workshops A. Leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten i foku's med arbeidstittelen «Internasjonalisering, bløff eller realitet?» Bedriftspresentasjon eller innledningsforedarg med påfølgende debatt. B. Avhengighet på avsetningssiden. Norge må iære å selge sin stadig økende selvproduksjon. Forhåpentligvis bedriftspresentasjon ved Norsk Hydro med påfølgende debatt. 3. Del: Høring En utspørring a ven re prese ntant for senta le myn digheter foretatt av et panelbetånde av 2-3 personer med ramme: Markedsusikkerhet og Norges tilpasning som produsent, sett i et samfunnsøkonomisk lys. Hvilke strategier og tiltak foreligger ved mulige forskjellige markedsutviklinger. Avhengighet av petroleum og innvirkning på resten av norsk økonomi.

det til å svinge i hjernebark og stortå( Skikkelig BLUES/ROCK Har du sittet for mye på «rævva» i ferien, spist for mye ribbe & an dre fetende saker og fø ler deg m'øllspist og knirkende stiv i alle lemmer? Da er Klubben stedet , for DEG lørdag 18. januar - da skal du få rista løs!

, l mellomtiden: Ha en fin jul! G leder oss til å se deg i ja nuar (og Lørdag er folk fbrhåpentligvi s ~ februar og mars og ..:..)! kla r for å leve ut seg selv igjen. Klem fra Klubbutvalget Bergenske ' Alfonso Band kom- :, Happy Hour mer, og det er glitter som kan få ~

vil 300 gjester ta opp de rriest. sentrale spørsmål v~dr. petroleu~saktiviteten. til debatt.

- Av gjestene vil 160 være beslutningstakere/ledere innen olje-, engineering-, leverandør- og forsikringsselskaper, samt bank, forskning, utdanning og presse.

Vi gjør oppmerksom på at vi . samarbeidspartnere. Vi synes vil sende ut en info-brosjyre Qgså det er gøy å støtte et mesom dere forhåpentligvis vil re uhøytidlig arrangement av motta rett over nyttår. denne typen . For å gjennomføre dette arHvordan er NEVls rangementet til disse student- holdning til sponsing genevennlige priser er det nødvenrelt? - Vi ønsker ikke å delta så dig å få penger i kassen. Dette er mulig fordi vi har fått tre mye innen sponsing generelt, hovedsponsorer, KREDITTvi velger da heller ut spesielle KASSEN, DIGITAL og arr. som vi følger opp. Vanlig· NEVI. vis henvender NE VI seg først Vi her i Bergen har hatt og fremst til næringslivet. mest kontkt med NEVI, og vi Som nevnt innledningsvis har i den anledning slått aven var du jo med forrige gang, du deltok sågar i storslalåm. prat med Lilly Eikeland som er vår kontaktperson i NEVI. Hvorfor dette? Hun var også med på fjorå- Det var flere grunner. Vi rets arrangement og i den an- har selvsagt en profesjonell ledning spurte vi henne hva interesse ved å se til at NEVI hun syntes om ØVL på Voss? ble presentert på en fin måte, - Jeg synes ØVL på Voss men når det er sagt så var det var profesjonelt gjennomført gøy å delta i fjor samtidig som på alle måter, slik at deltagerdet var en grei måte å være litt. sporty på. ne fikk stort utbytte ""V lekene sosialt og sportslig. I tillegg Til dere som trodde at dette fikk sponsorene bra represen · intervjuet var fingert så kan tasjon og gode muligheter til å vi avkrefte det umiddelbart. profilere seg. Vi takker Lilly Eikeland for - Hva er årsaken til at dedenne positive omtale av re støtter ØVL for andre år på ØVL. rad? - Vi anser studentene ved Vi ønsker alle en God Jul! de deltakende læresteder som ØVL-komiteen aktuelle for NEVIs interne rekruttering og/eller fremtidige v/Viktor Sandland

Happy Hour ønsker velkommen..•• ,Hei! " Vårens nye Klubbutvalg, Happy Hour, takker for tilliten ved valget! Vi er allerede i gang med å pla nlegge fantastiske arrangement som stud. NHH ska l minnes for evig.'... Allerede fredag 10. og lørdag Il, januar er vi tilbake , og holder Klubbens dører å pne for de få som har fo rvillet seg' til Bergen før semesterstart. Neste helg, fred~g 17 . og lørdag 18 ., går sta rtsIZuddet for fu llt! ',Etter en lang og ' etterlengtet ju'!eferie regner vi med at ' alle

PETROLEUMSGR U PPEN

Il. FEBRUAR

SISTE SKRIK! En råka Id høstmorgen i november. Klokken var såvidt passert halv seks. Spant ut av bingen mens bilringene knitret i kulden . Vandret ut i den bekmørke natten og bort til skolen. Etter å ha låst opp ytterdøren spaserte jeg inn i kantinen . Der ble jeg møtt av 20-30 forventningsfulle stu denter, som jeg raskt forsto hadde holdt det gående hele natten. Kassettspilleren spydde ut sine siste hese morgentoner. En stor del av det frem møtte klientell hadde etter det jeg kunne erfare kommet godt over skiene allerede. Hva var det som egentlig foregikk i disse mørke morgentimer. Jo, høstens store opplevelse, påmelding til årets økonomiske vinterleker. For første gang på NHH ble ØVL fulltegnet med en gang. Vi takker for denne kjemperesponsen. Glimrende jobba!!!! ! N å er det bare opp til oss å gjøre helgen 24.-26. januar til vinterens høydepunkt. Alt skulle nå være klart i forbin delse med påmeldingen . Hvis det er noen som har glemt å le· vere arket med reisemå te så gjør de t så fort de re kan !

Petrohøringen NlllI

Oppgavegjennomgåelse Bedriftsøkonomisk analyse Il Regnskap Atle Johnsen TORSDAG 5. desember kl. 17-15 i Auditorium A Følgende oppgaver vil bli gjennomgått: - Vå ren 1985 oppgave l - Høsten 1984 oppgave l

.-;...------------------------1 AVGANGSKlillLISTFEST AV ANGSKULLISTER: Dere har vel observert at studiet er kommet til veis end~ 'og skÅr feires på fredsag? SMAKULLISTER & andre mottas med stor glede utpå kvelden (etter kl. 23 .00) f redag 6. des. i Klubben . Festkomiteen

~$D CAPITALISTISK FOLKEPARTI CAPITALISTIC PEDPLE 'S PARTY LE PARTIE CAPITAlISTE DE PEUPLE BJØRGV/(N ' NORWA Y

Partiet ønsker Studenterne ved Norrigs Scole for Capital et Handel en hyggelig Jul et et Profitabelt Nytt Aar! Maatte den Capitale Øhrn holde sine beskyttende Vinge over Eder i det nye Aar! Adam Smith 's Mænd!

I[II1BUIJEIiI

I SVÆVERU'

TAKKER

PETROLEUMSGRUPPEN

Svæveru' vil med dette få takke de følgende for uvurderlig svæverai innsats og velvilje i forbindelse med - korets 35 -års jubileum:

Fiskeriekskursjon til Skottland 7.-14.12.85 Turen arrangeres i forbindelse med 2. avd . kurset «Fiskeoppdrettsøkonomi» som tar for seg rammevilkår, økonomiske analyser og internasjonalisering av oppdrettsnæringen.

nevnte firma , som forøvrig har store norske eierinteresser. På tilbaketuren gjennom det skotske høylandet vil en også ta seg tid til å studere et par anlegg innenfor den mest kjente av de skotske primærnæringene .. ..

Reisen vil foregå med fly fra Bergen til Aberdeen, og derfra vil mi nibusser bli brukt. Det er lagt opp til et omfattende program med besøk hos Sterling University og Highland and Ilands Development Board (Skotsk DU) for å få innblikk i hva som drives av grunnforskning og hvilke rammebetingelser næringen her har.

Tilbake i Aberdeen blir det tidlig frokost på fredag den 13. for å få med seg det sirkuset som fiskeauksjonen der er. Undertegnede har sett 110.000 kg fisk bli solgt kassevis på under en time - og da er det liv! Deltakerne på dette «førjulscruiset» er de som har særom råde i Fiskeriø konomi og har hatt FØ 20, samt en stipendiat fra SAF, og vil ha som faglig leder amanuensis Trond Bjørndal.

Viktigst blir likevel besøk på vestkysten hos bedriftene Shearwater, Golden Sea Produee og Landcatch m.h.p. variert produksjon, forsknin g og markedsfø ring av forskje llige typer oppdrettsfisk. Denne sorten opplysninger virkJ<J det som om skottene vil holde for seg selv (er det gjerrigheten som stikker frem?) , og vi har bare fått adgang til de

Foruten sterk økonomisk støtte fra Martens Høyskolefond og Fiskeriøkonomisk Institutt, har DnC, Birdgruppen, Noraqua og T elox bidratt vesentlig til at gjennomfør ingen kan finne sted.

•

- Brit «Spook» Berge - Merete Svendsen (Koreografør)! Bjørn Eriksen & Morten Knutsen for foto! - Jon Alvar øyaseter & Kristin Hoff for pur vellyd! - Henrik Lous & Elisabeth Bekken & Knur Dyrstad for lys og tålmodighet. - Janne Gro Rygg & Kim Bjørnstad: Spotkjøring - Erik og kjøkkenet - Vaktmestrene - Utkommanderte (NB! Vel og merke kun de som fant det for godt å møte opp!) - Vaktkorpset - Klubbutvalget Oslo - Kompisen til Ståle (Takk Geir!) - Petter Vennerøed - Kjetil Smørås for synth! - Birthie & the Dirties for raffinert undertøy

NHH

- WE TRKE YOU FURTHER ..........

FØRJULSTUR! Brefronten innbyr til årets første skitur i den siste helgen i semesteret - lørdag 14. - søndag 15. desember. Vi tar morgenekspressen til Finse, går til Hallingskeid (hvor vi overnatter i hytte), og fortsetter søndag til Myrdal. Dette er en lett tur, og som vanlig åpen for alle. Info-møte i Anne Madam onsdag Il. desember for å avtale mat og snakke nærmere om turen .

AUKSJON For å fi nansiere tur til London blir jeg nødt til å tømme hybelen min på Hatleberg. Det vil i den anledning bli holdt en stor auksjon på Krinkelkroken (A -120), lørdag 7. desember kl. 15.00. Av det som går under hammeren kan nevnes: .

vegg til vegg teppe kjøleskap hylle (høyde 180 cm) kommode (passer under skrivepulten på Hatleberg) golfsett sovepose plater plakater platåsko (kanskje) paraplyer sykkel

Det vil være åpen bar un- . der hele seremonien, med salg · av øl, vin og brennevin. Alle er hjertelig velkommen. Vi · har god plass.

Stein Slyngstad

Påmelding på opphengte lister på skolen og på Merino . . Spørsmål? Kjetil Ingeberg IV og Einar Feiring Il svarer.

Ellers gjør vi oppmerksom på at turprogrammet er utlagt i Frontens posthylle. Brefronten/Kjetil

M erete A. Nilsen Idar Eikrem II III Økonomiansvarlig Internansvarlig

SjUT Larsen II Kontakt/Medlem

Ola v Breivik I V Leder

Petrogruppens aktivitet vil i kommende semester bli preget av

Petrohøringen der omkring ISO gjester fra ledende stillinger innenfor petroleumssektoren vil være tilstede. Vi kan love et meget in teressant og lærerikt arrangement, som DU ikke kan unn være. Videre informasjon vil følge, bl.a. i BULLE. Følg med! I tillegg til denne store begivenheten planlegger vi en ekskursjon til Stavanger 24.03 - 26.03. Vi arbeider også med en rekke andre ideer, og vi vil gjøre vårt for at Petrogruppen skal kunne opprettholde samme kvalitet og kvantitet på ekskursjoner og møter. Førstkommende medlemsmøte vil bli like over jul, onsdag 22.0 I , en dag du derfor allerede nå bør merke av i kalenderen. Hovedpunkter på dette møtet vil bli bl.a. forberedelse til Petrohøringen og valg av ekskursjonskomite til Stavangerekskursjonen. Gamle og nye medlemmer - alle er hjertelig velkommen. Semesterstart er en ypperlig tid til å begynne i Petrogruppen. Har du spørsmål eller vil du ha tak i vår utmerkede brosjyre, så ta kontakt med undetegnede eller noen av de andre i styret, via posthylle, direkte eller ta turen innom Petrorommet (ved de nye bokskapene). Vi er åpne for nye ideer, kommentarer og ris og ros. GOD JUL og GODT NYTT AR til alle, både de som er medlemmer og de som blir det snart! Sjur Larsen

OEO tI~~~~[

l forrige Bulle hadde en av våre store turer falt ut: helgen 15.-16. februar går vi skitur fra Upsete til Grindaflæt og videre ned til Undredal evt. Fyrde. På grunn av MBA-forum 2. februar må vi flytte vår annonserte Telemark dag en uke frem , nemlig til søndag 9. februar.

Terje Ohrstrand I Eksternansvarlig

- «Minibil-Nilsen» for bil & kjerre pluss Tops, Vesta, Hansa, Barna, Martens, NSB & SAS for positi ve bølger pluss alle dere andre!!!!!

BREFRONTEN

Snart er det jul igjen, og et kort og hektisk semester går mot slutten. Petrogruppen kan se tlbake på nok et semester med høy aktivitet, bl.a. ABC-seminar, flere gode ekskursjoner i Bergensområdet og en meget -vellykket Vestlandsekskursjon. Arsrapport og ekskursjonsrapport vil foreligge utpå nyåret. I tillegg har det vært avholdt generalforsamling, med valg av nytt styre: -

OPERASJON EKSPORT OPPDRAG

Idrettsutvalget høsten 1985, SPORTLIGHT, takker for seg og ønsker våre etterkommere Sp .k. «KA RE » lykke til i vårsemesteret. Idressutvalget SPORTLIGHT v/Jarle Haug Turid Olsen Lasse Sørensen Henrik Tveten

AV&ION Of 10M0llOW IN ACtION l00AY

Hei, hei! De fleste av høstens uttatte har skaffet seg oppdrag. Til våren har vi 5-6 plasser. Interesserte 2. avd. studenter med MØ 30, 34 eller 40 er aktuelle kandidater. Følg med i Bulle over jul. Søknadsfrist blir rundt januar/februar. God Jul. Hildegunn OEO-koordinator

I KJENDISTOPPEN chainpagne på kr. 1720,- sto . Mads og Dag for kr. 1600,-. Dyreste hodet i Bergen søndagen etter, tipper vi! (Jmfr. Dags motvilje mot at det ,ikke blir noe overskudd i Klubben i høst. Et par slike kvelder, og vi er i balanse!).

Mads Agerup og Dag Steenfeldt·Foss At Mads er kommet tilbake er det vel få som ikke har fått med seg. Særlig etter lørdagskvelden i Klubben. Det er ikke Hansa som trekker den gutten, nei! Hjemkomsten feires som seg hør og bør en fremadstormende ung mann, med champagne. Det at champisen serveres til gode venner fra en grønn hage-kanne (en slik som du va nner blomstene i hagen med, vet du), setter ingen demper på stem ningen. Det skapte visse irritasjoner at baren ikke tok AMEX eller VISA men hva skal en med pla~tkort når en har sjekkhef. te, Mads? A v en totalomsetning på

2. plass: HALVOR AAS, 2. kull. Halvor hadde hatt EDBeksamen her en dag. Uheldigvis glemte han genseren sin i eksamenslokalet, så det begynte å bli temmelig kaldt et-' terhvert. Halvor gikk derfor for å hente genseren sin. På døren hang det lapp om at det var eksmaen, men den hang igjen fra tidligere, tenkte Halvor, og braste inn døren . Det satt noen folk rundt et bord der, måtte være Kursvirksomheten , mente Halvor. Han tuslet rolig rundt i lokalet og lette i kriker og kroker. Til slutt fant en av personene ved . bordet det påkrevet å snu seg til Halvor: «HYSJ . Det er muntlig eksamen i engelsk her!!!» Stakkars Halvor. Betuttet og flau tuslet han seg ut. Eller kanskje skal vi synes mer synd på stakkaren som kom helt utav det når folk begynte å tusle rundt eksamensbordet. ... ?

NHH -ringen er kommet! Korn og hent! Randi

KARE SYVERSEN

Stakkars

wiring is the art of oct -of love My Einbla cannot touch me cannot find my home She cannot find me anywhere since all my sound is gone

kumster!

Fm swimming fast and foggy inside my music hall Fm swimming in the loudspeakers with all my love for sale

Mange av dere skal slutte her til jul, og håpr kanskje å komme tilbake til UKEN på besøk for å se på revyen og kanskje finne noen å prate med etterpå. Men situasjonen behøver ikke være mørk, hva med å slå seg løs i FUKEN etterpå i stedet? Hvordan fikser man det?

She cannot reach the sound of me without a tuning in She has to give me power now Dr is my love in vain? Fm living next to no thing now with beers and empty eyes I watch their souls go blind at night with open doors to you

Jo, rett og slett ved å skrive en revytekst eller melodi som blir antatt og benyttet i revyen! Bruk lunchpauser på jobben eller juleferie m .m. og send forslaget hit til skolen v/Thomas Due. Det bør skje innen l . februar senest.

Satori

••• NESTE;· UlJLLE!

Forøvrig vil jeg minne om at enhver stud. NHH og andre har full anledning til å levere inn tekst- og melodiforslag.

FERDIG! BULLEMI kommer aldri ut mer, men vi ønsker BULLER & BRUS lykke til neste år. Tusen takk til våre hjelpende hender: - Harald E. for tegninger til Kåre Syversen - Den lystige gjer;lgen til Audun et co på Centrum Fotosats - Trine H. i Concentus for tålmodighet . (.. Du , vi trenger 10.000 kroner til. ... ») - Våre to førstekullister i annonseavdelingen - Femtekullsgutta og Diana Ross - Studenttinget for morsom underholdning - Eva S, venner og bestemødre - Ulf LundelI og Leonard Cohen: .. Fri mei från detta galenskap» - og ikke minst til deg, du vår trofaste leser.

Det s~m produseres i tiden 10. desember til 5. januar bes sendt hjem til Thomas Due - Jegeråsen 38 - 1347 Hosle. Samtidig ønskes alle en riktig kunstnerisk jul!

Gratulerer med dagen THOMAS! Hilsen Gisle

{ . .. l) l .~ . . ..

0. også l enker Je, "ar d lyst l)l å danse?

\~~'" ,:;:::,~.,.o •• "0

/~ ·. 1)