K7 Bulletin nr 16 - våren 1988

17. MAI-NUMMER MED

OMMERBILAG I ' SOM ,~ F R o

BARE I BULLE:

MERKUR SN KER UT!

路 TURIST I KINA

PROREKTOR HILSER Semesteret nærmer seg nå slutten og sommerferien står for dør. Med dette nummeret er også vi ferdig med vår tid i Bulle. Det har vært et utrolig spennende og hektisk semester hvor vi har hatt mye gøy! Når vi begynte var vi, med nesten bare 1. kullister i redaksjonen, redd det kanskje ville bli mer en 1. kullsbulle enn en avis som ville være av interesse for alle. Dette har vi i hvertfall prøvd å unngå.

Bullevervet har tatt mye tid - det har blitt mange lange netter /døgn på Bullerommet gjennom semesteret.

Men det har også vært en enormt lærerik periode.

Gjennom Bulle har vi lært mye om Studentforeningen og hvordan ting fungerer her på NHH, desktop publishing (Et fantastisk system når alt virker.) og ikke minst det å samarbeide under tidspress. Vi i redaksjonen har i løpet av våren blitt kjent med hverandre både på godt og vondt, og har etterhvert blitt en sammensveiset gjeng. Ulempen har vært at det har blitt altfor liten tid tilovers for andre venner.

Jobben i Bulle har også gitt oss anledning til å bli kjent med mange nye mennesker og å orientere oss i mylderet av under~tvalg og interessegrupper. Med andre ord, til tross for at det har blitt heller lite med lesing og forelesninger dette semesteret, og vi på 1. kull plutselig har oppdaget at det er kun to uker igjen til eksamen, ville vi ikke vært dette semesteret i Bulle foruten!!

Nå som vi har anledningen vil vi også gjerne rette en spesiell takk til W. T. MeKinnon, som trofast har kommet med oppmuntringer og dikt, og til Merkur for godt samarbeid. I tillegg må vi takke alle dere som har skrevet for oss på mer eller mindre eget initiativ, og selvfølgelig de gruppene som har "fOret" oss på onsdagsnettene når de har hatt tilstelninger: Håper dere vil fortsette med dette også neste semester. Og så en takk til DEG som tar deg tid til å lese vårt produkt.

Forøvrig venter vi nå spent på en ny Bulleredaksjon.

Forøvrig ser det nå ut for at Bulle endelig skal få bedre plass!

,.

Gratulerer med dagen!

17. mai - denne dagen da vi fyller vårt hjerte med alt som er norskt, eller som det heter: "Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er."

Ingen dag preges vel mer av tradisjoner enn nettopp 17. mai: Tro mot vår arv vil vi være!

Også ved Høyskolen har vi 17. mai sine tradisjoner: Kransenedleggelse, frokost og opptog. Fane og flagg, musikk og sang hører også med. 17. mai skal være en folkefest. Slutt derfor opp om dagens arrangementer og gå i tog under Høyskolens fane.

Hilsen Leif B. Methlie

HERNESUTVALGET Hernesutvalget er noe de fleste har hørt om etter hvert, men som få egentlig vet helt hva er. Vi svarer gjerne at de kal se på høyere utdanning i Norge frem mot år 2010, - og det er ikke så galt det! Det er Stortinget som vedtok at et eget utvalg skulle se på høyere utdanning og forskning frem mot 2010. Kultur- og vitenskapsdepartementet nedsatte 22. juli 1987 et utvalg med 11 medlemmer hvor professor Gudmund Hernes er leder. De 10 andre, hvorav to studenter, kommer fra Universitets-, Høyskole- og forskningsmiljøer rundt om i Norge.

Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. september iår, og resultatene skal legges frem for Stortinget.

/

Utvalgets mandat: Å vurdere de høyere utdanningsinstitusjoners fremtidige oppgaver i utdanning og forskning og deres ansvar for å vedlikeholde, utvikle og formidle kunnskap.

- Å vurdere kvalitative og kvantitative mål for høyere utdanning frem mot år 2000 2010.

- Å vurdere og foreslå nødvendige endringer i organiseringen for å sikre plass for grunnforskning og langsiktig faglig utVikling.

- Å vurdere ressursbruken innen området høyere utdanning og forskning.

- Å- vurdere fonnene for samarbeid, arbeidsdeling og konkurranse mellom institusjonene og deres interne organisering, ledelse og styring, med sikte på mer effektiv ublytting av ressursene.

Et lite tilbakeblikk Vi har hatt en tilsvarende komite i arbeid før . . Videreutdanningskomiteen fra 1965 har l~gt grunnlaget for utviklingen av det høyere utdanningssystemet frem dit vi har kommet i dag. Resultatene denne gruppen kom'frem til, er på det nærmeste uttømt, og det er ikke mer nytt å hente.

KVP har sammen med mandatet utarbeidet tre sider med synspunkter og problemstillinger som utvalget bØr vurdere og ta standpunkt til. NHH har kommet med et innspill overfor Hernesutvalget. Her har man tatt for seg syv av emnene som KVD ønsker vurdert, og gitt NHH' s syn på saken.

Dette er et resultat av Solstrandseminaret tidligere i år.

Internasjonalisering I mandatet heter det at høyere utdanning står overfor nye utfordringer og muligheter når det ' gjelder ' vår- kulturelle og teknologiske utvikling, og i denne sammenheng er internasjonalisering viktig.

NHH mener det er viktig at doktorgradsprogrammene som drives i norske Universiteters og Høyskolers regi, styrkes ytterligere. Målet er å kunne konkurrere med de beste internasjonale fagmiljøene. Lille Norge kan imidlertid ikke være ledende på alle felt, derfor bØr norske forskere o.l. stimuleres til opphold ved utenlandske institusjoner. Vi bØr også legge forholdene til rette slik at utlendinger

dette være rasjonelt, i lys av siktemålet om å fremme den kunnskap sbaserte næringsutviklingen. Lengre studier vil heve det generelle kompetansenivået hos norske yrkestakere.

Forutsetningen for dette er at undervisningstilbudet ligger i forkant av utviklingen. Fra det offentliges side kreves det at tilstrekkelige bevilgninger ledes direkte til institusjonene og at studentenes låne- og stipendiatordninger bedres og gjøres mer attraktive. I tillegg trengs det gunstige skatteregler som stimulerer til overgang mellom arbeid og høyere utdanning.

Mye avhenger altså av Stortinget i følge NHH's syn.

DE FOLKEVALGTE SKAL SE PÅ HØYERE UTDANNING FREM MOT 2010 kan komme til Norge, og berike vårt forskningsmiljø på den måten. For å oppnå dette må det norske forskningsmiljø være på et så høyt nivå, at det blir attraktivt og har noe å bidra med i internasjonal sammenheng på enkelte områder. Det bØr foregå en utveksling mellom forskjellige faglige miljøer slik at "faglig innavl" unngås.

Forskerutdanningen Eksamens- og gradssystemet må gjennomgås med sikte på forenkling og effektivisering av forskerutdanningen, står det i mandatet., NHH sier det er viktig at antall studenter pr. veileder ikke bØr bli for høyt og at stipendiatene bØr innvolveres i forskningsprosjekter.

Det er også et alternativ å innby gjesteforskere (f.eks. i 3 år) for å bringe frem grupper til doktorgrad.

For å få til noe slikt må man ha attraktive lønns-, bo- og reisefqrhold . . Dette "kan være meget kostnadseffektive løsninger i et nasjonalt kunnskapspOlitisk perspektiv". (jeg synes nå ikke dette ser ut til hverken å forenkle eller effektivisere noe som helst.

Red. anm.)

Nye studieformer og tilbud KVD mener det er nødvendig med nytenking når det gjelder organisering av institusjoner og studietilbud, og forholdene må tilrettelegges for utvikling av ny~ studieformer og tilbud. Handelshøyskolens syn er at utviklingen av nye studieprogrammer i noen tilfeller bØr sees i sammenheng med utprøving ' av eksisterende og nye eksamensordninger da dette utgjør en sterk motivasjonsmekanisme i læringsprosessen. (det er nå ikke akkurat enstemmighet blant alle oss på NHH om det da ... Red.) Ellers går det i notatet frem at den faglige forståelsen er viktigere enn å pugge fasitsvar; problem form ulerin gen kan være viktigere enn problemløsingen. Imidlertid er det både enklere og rimeligere å holde seg til fasitsvar.

Et problem i denne sammenheng er at det synes som de vedtatte fasitløsninger skiftes ut stadig oftere, så det er viktig å se den utdanningspolitiske

implikasjon av dette.

Det foreslås å forsøke seg frem med ulike studieformer.

F.eks. kan man ha fjernundervisning om elementærkunnskap og nærmere samarbeid lærer/ student på de høyere trinn (er det ikke det vi har på NHH i dag da???) '.'

Utprøving av nye studieformer bØr skje i samspill med et sterkt faglig miljø, og eksperimenter med undervisningsform må sammenholdes med de faglige effektene.

Sammenslåing av institusjoner I mandatet går det frem at det er nødvendig å finne løsninger for sammenslåing av institusjoner, med sikte på mer rasjonell drift, bedre bruk av reSSUl'Sene og bedrede muligheter for faglig utvikling.

NHH støtter tanken, men mener at institusjonene bør være av~en viss størrelse for å utnytte gevinsten ved at forskjellige fagmiljøer kan trekke på hverandre. Disse koplingsgevinstene må veies mot integrasjonskostnadene, og det finnes en øvre grense for hvor stor en organisasjon bØr være. Samarbeidet institusionene imellom blir således også viktig. Mye avhenger her av samarbeidsformen som velges og at det enkelte lærested følger opp sine fOIpliktelser. " ' Informasjonen mellom institusjonene må bli bedre enn den :er i dag. Det svekker beslutningsgrunnlaget for de andre institusjonene hvis informasjonen om endringer i studieopplegg, pensumplaner og karakterer ikke når ut til de andre.

Ekstern kontakt må imidlertid også oppnås på to andre felt; til produksjons- og samfunnslivet og til det internasjonale kontakblett.

Kvaliteten i undervisningen NHH mener den enkelte kandidat kan se seg tjent med å bygge på et "mellom langt" studium. I praksis vil det på NHH si at man anbefaler å utvide studietiden med to år og ta Høyere Avdeling. Samfunnsmessig vil

Utdanning og forskning på oppdrag I mandatet står det at forholdene bør legges til rette for å koble institusjonenes kompetanse med det offentliges og . privates behov for utdanning og forskning .

NHH har trukket frem dette punktet hvor det er mulig å komme med litt selvskryt. Vi har jo som kjent forskningsstiftelsene (SAF & AFF) og kursvirksomheten (NHHK), som på kontrakt eller oppdrag lar både det offentlige og det private næringsliv nyttegjøre seg av den kompetanse og de kunnskaper vi sitter med på NHH.

Delegering av myndighet Fra mandatet: " ... det bør skje en fortsatt delegering av myndighet til de regionale høyskolestyrene og institusjonene ... " NHH ser positivt på at man søker å bringe større klarhet i hva som ventes av Høyskolene og Universitetene på kort og lang sikt. Dette vil styrke enhetens grunnlag for å treffe langsiktige beslutninger.

Omlegginger av studieordninger og utvikling av ny kompetanse tar lang tid, og det er derfor viktig åfå perspektivskisser av dette slaget.

Retningslinjer må ikke gjøres for stramme.

Prinsippet må være at den enkelte institusjon selv, innenfor retningslinjene, avgjør hvor og hvordan man vil satse.

Dette stiller store krav til organiseringen, ledelsen og administrasionen ved den enkelte institusjon. Her er det behov for dynamisk handlekraft og å se perspektiver samtidig som man også skal kunne betjene de ulike brukergrupper på kort sikt.

Ledelsesfunksjonene må fornyes og profesjonaliseres ved de høyere forsknings- og undervisningsstedene.

1. september 1988 er fristen utvalget har fått til å komme med sin innstilling. Det er verdt å merke seg at de skal ta for seg langt fler problemstillinger enn det vi har referert her. Innstillingen skal danne utgangspunkt for en Stortingsmelding, og vil . forhåpentligvis bli rettesnoren for norsk høyere utdanning og forskning i årene som kommer, frem mot år 2010. Vi venter i spenning og regner med mye snakk om dette til høsten, til da; God sommer. lye

/

17. mai o arrangement pa skolen For det er nordmenn som er bra, det er nordmenn som er best.

Alltid nordmenn som kan drikke mest og spy litt på hver eneste fest.

Og den kjekke norske mann, han vil vise hva han kan.

Han drar ned til klubbens arrangement, for å vise at han er mann.

Hurra for Norge, 17.mai og olje og alt det derre der. HEI! Dudliatten, dudliatten ...

Hurra for 17.mai komiteene som har jobba som bare det. HEI! Dudliatten, dudliatten ...... .

Hurra for Norge som kjøper alt skrotet Svenskene vil bli kvitt. Hei! dudliatten, dudliatten ......... .

Det er studenter som er bra, det er våre fester som er best.

Et ball er det vi lengter til når våren er som best.

Vi får ikke drikke vann, her i dette frie land, og jeg syns synd på han som prØver å leke i en dam.

Hurra for sludd og regn og snØ i nord når vi er her. HEI! Dudliatten, dudliatten .....

Hurra for Melodi Grand Prix som stadig går like bra. HEI! Dudlatten, dudliatten ....

Hurra for Norge, olje og 17.mai på skolen ..HEI!

vælkømen

MERKUR

o

VARSEMESTERET 88 Ja, så er snart hele Studentforeningen gått i frø. De vanlige vårsymptomene (paradokset) er helt tydelig. Kanskje en mer merkbar iår etter tidenes stØrste og beste Uke. .

Vi i styret er også glade for at semesteret snart er over.

Dette vårsemesteret har vært like slitsomt som det har vært lærerikt. Arbeidsmengden har ligget langt over det som e tilrådelig. Noe av dette skyldes jo selvfølgelig egen nidkjærhet, men hovedarbe~det og belastningen kommer i forbindelse med oppdatering og igangsetting av store saker. Mye av vår tid går også med på å få litt orden på det kao som har utviklet seg i NHHS. Har så det arbeidet vi har lagt ned ført med seg noe resultater?

Heldigvis har det gjort det. I løpet av våre to første måneder kastet vi opp mange baller, flere av disse har vi tatt ned og flere vil vi ventelig ta ned tilliøsten.

Nå var planen egentlig å skrive utførlig om våre største prosjekter og mindre utførlig om de mindre prosjektene.

Istedenfor å gjøre det ramser jeg opp i stikkordsform en del av de tingene vi holder på med. Her utelates foreningsrnøter nedsettelse av kornmiteer, arbeidet med førstekullsuken og annet rutinearbeid. Her må det skytes inn at det meste a vår tid går med til møter.

Her følger de viktigste sakene/oppgavene hvor vi gjør/ har gjort arbeid; - Oppfølging av SiB, med spesiell vekt på ikkeforretningsmessig del.

- Ansettelse av org sekr - Telefonopplegget - Romallokering - Strategiutkast for NHHS og NHH - Boligformidling for førstekullister - NU, opprioritere deres virksomhet - Forbedre Styrets rutiner - Forbedre PC- situasjonen i NHHS - Sponsorarkivet, (arbeidet er faktisk godt igang!)

- Hernesutvalget, kommet med innspill - NSF som interesseorg for NHHS - Felles humanitæraksjon - Karaktersaken - Informasjonsrutiner - Byggesaken, her er også Samskipnadens nye hybelprosjek~ på Hatleberg interessant.

- Planseminar som et samarbeidsorgan med andre øk.adm skoler - Oppbygging av et arkiv for NHHS - Legge deler av Studentforeningens historie inn på data - Bevæing av vAr historie ved li få represeDtanleJ, fra 1936 kullet,til fl gjennomgl en GeI~"'-""~~,*,..Y;II4 er knyttet kommentarer til I tillegg til dette vil man jo finne mindre forandringer, som ny dør mellom styrerommet og org.sekr., nye posthyller, ominnredning av kontorlandskapet; ny layout på foreningsmøteinfoen, ominnredning av styrerommet etc etc.

Av hensyn til Bulles sidetall ønsker jeg ikke her å kommentere eller gi noen fyldig presentasjon av de enkelte saken her. Spørsmål om noe av det som er nevnt her kan rettes til Merkur på Foreningsrnøtene.

Merkur er klar for et semestert til. Vi må allikevel be om forståelse når vi ønsker å redusere arbeidsmengden til Styret Vi tror det kan bli vanskelig å motivere folk til å sitte i et ettårig verv som har den samme intensitet som det tidliger halvårige styrevervet hadde. Nå kan man si at vi har det bedre som har en org.sekr., det er riktig. Men samtidig med ansettelsen har vi lagt listen for styrets ambisjoner høyt. Den må ha en viss høyde skal styret NHHS være en troverdi samarbeidpartner for f.eks SiB og administrasjonen.

Men stol på oss, vi skal gjøre det vi kan for å gjøre vår kjære studentforening sterkere, og arbeidsforholdene til det nest styret best mulig

jørgen

,

AD UNDERUTV ALGENE MÅ LEVERE SITT BIDRAG TIL VÅRENS SEMESTERRAPPORT TIL STYRET. VI HAR IKKE SATT NOEN DEADLINE MEN DET ER ØNSKELIG Å FÅ DET FØR SOMMERFERIEN!!!!!!

FORENINGSM0TE DEN 26.MAI Det blir et foreningsmøte til før sommeren. Der regner vi med å ha følgende saker oppe; - Regnskapet til Sigma - Underutvalgenes og Styrets budsjett for høsten - Suppleringsvalg - Den nye fremmedloven - Valg av GaUupkorps for høsten 1988 ANDRE SAKER MELDES STYRET HELST FØR TIRSDAG DEN 24.05!!

~

, F0RSTEKULLSUKEN HØSTEN 88 NHHS

Arbeidet med førstekullsuken er godt igang. Immatrikuleringen blir onsdag den 24.08.88. Fadderaften blir fredag 02.09.88.

Vi trenger faddere og vi vil henge opp plakater på Merino og på skolen hvor høstens faddere kan skrive seg på.

VÅR 198

STØTT Opp OM DENNE ORDNINGEN OG MELD DEG SOM FADDER!!

LA OSS GI V ÅRE NYE MEDSTUDENTER EN MOTTAGELSE DE ALDRI VIL GLEMME!!

~

EN~

KARRIERE TIL B'E GJÆR?

med en skokk med medstudenter som er

kvelden. De fleste toppledere av idag har det slik enda, og kan takke sine trofaste koners offervilje for at de har en familie. For den ledergenerasjon som kommer frem nå, må man regne med at det er to karrierer å ta vare på i familien,- og da blir det verre; Når far kommer hjem utpå kvelden, er det slett ikke sikkert at mor er hjemme, og den dagen i uken når mor kommer seg hjem før syv, - har far noe presserende på gang og seiler hjem i Il-tiden. Har de flaks, treffes de kanskje et par ganger i uka, og unger tror jeg ikke man bør tenke på å skaffe seg. Det er teknisk

klassifisert som Siv.øk. NHH (med eller uten forbehold og oppgave riktignok, men likefullt..) Den litt kavete perioden der det svettes litt for å skaffe arbeid har alt vart en god stund, og mange av de håpefulle har allerede sikret seg en jobb.

Noen av jobbene er mer attraktive enn andre,- og det er litt artig å se hviken type jobber som klassifiseres som "gode", og hvilke som bare er "så der" eller helt nøytrale.

umulig å holde liv i et ekteskap der far er generaldirektør i Hydro, og morer Adm.dir. i Kredittkassen (for å sette det noe på spissen) Det burde det ikke være!

De "gode" jobbene,- eller de som de "beste" studentene stikker av med etter stor søknads-og-intervjuoppsfutning, er som oftest jobber som krever at den "heldige"(?) innehaver er " dynamisk" og ~ arbeidsvillig. Det er akseptert at man må regne med å jobbe mye overtid dersom man "vil noe her i verden", og.at man vil noe, er nesten like selvfølgelig antatt.

For å få slutt på ovenstående beskrivende preik, vil undertegnede få kaste frem følgende påstand: Den person, som så godt som daglig er nødt til å arbeide mer enn ca 8 timer for å gjøre jobben sin,- er enten usigelig dårlig til å organisere sitt eget arbeid og gjøre det effektivt, har dårlig oversikt over hvor mye arbeid han/hun kan påta seg,- og tilsvarende vondt for å si "nei" når grensen nåes, eller innehar en stilling som er vanvittig dårlig definert/ dimensjonert. Dermed har vi endel å krangle om ...

Hvorfor er det så akseptert at lederstillinger skal medføre lange arbeidskvelder, og at unge "up-and-coming's" som vil inn i slike stillinger skal være nØdt til å vise at de vil stå på til de stuper? Hvem er det som lager slike holdninger, og hvorfor er de så forbasket vanskelige å komme til livs?

I utgangspunktet vil jeg tro at det er bedrifter som er med på å skape holdningene,- og dette forplantes gjennom ledersjiktet. Når en leder skal rekrutteres, foretrekker man ofte unge menn og kvinner (dessverre som oftest enda menn ....) som ofrer mye (skal vi si alt..?) for jobben. Det er vel sansynligvis en aldri så liten tanke nepotisme inne i bildet her, og derfor holdes disse preferansene i hevd. "Macho-ledere" som feks. Kjell Almskog som tror at de må jobbe døgnet rundt for å få utrettet noe, og i tillegg går ut offentlig og innrømmer (les: er stolt av) dette, er i stor grad med på å gi holdningene

.

gjerne ham) jobbet lenge, var likevel alltid mor hjemme da han kom tuslende hjem utpå

Nok en gang er tiden moden for å ta farvel

/

'.

ny energi. Enkelte steder er det sogar en viss noe for en og fortjener tid,-da bør man status å jobbe mest overtid,- uten at det . begynne å gå sitt liv etter i sØmmene,- noe dermed er sikkert at man er den som får mangler.. .. utrettet mest. Er virk- elig ledere med slike innstillinger de beste for organisasjonen?

De av de nyutdannede Siv.øk.'er som tar seg en rolig jobb (de finnes de også!Tar man en ekstremitet og titter på en leder jobbene altså... ) og nedproriterer en som jobber 12-14 timer i døgnet (de eksponensiell karrierekurve. til fordel for finnes ..!), vil en slik person med tiden få et familie og andre herligheter, vil bli sett på uhyggelig snevert verdisyn, ha et lite som noe merkelige (og kanskje litt lite harmonisk liv utenom arbeidet (hvis noe li v vellykkede?). i det hele tatt) og miste evnen til å forholde Når skal vi begynne å forstå at det å lykkes seg til "mykere" verdier som preger mye av i "familiekarrieren" er minst like vanskelig det som skjer utenfor kontorets fire vegger. som i arbeidskarrieren (og krever dobbelt så Ledelse er i stor grad å forplante verdier og stor innsats ...), og når skal vi begynne å holdninger,- og jeg tror slike personer har respektere folk som prioriterer og "får det langt mindre positiv effekt på en til" på dette området? Kan vi noen gang få organisasjon enn en leder som har en 8vett nok til anse vellykkethet i arbeidskarrie timersdag og dermed muligheter for å ha et balansert familieliv og å ta vare på de mer som lite attraktivt dersom den ikke akkompagneres av tilsvarende menneskelige sider av seg selv. Det er "vellykkethet" i "familiekarrieren"? mennesker som skal ledes,- ikke en Hvorfor har vi så lett for å akseptere at vi må maskinpark. la det meste annet gå på båten dersom vi "vil noen vei". Og hvorfor er vi interessert i å Og hvorfor er personen som sitter 12-14 "komme noen vei" når vi vet det koster så timer i døgnet villig til åbruke så mye tid? mye? Hvorfor har vi ikke evnen til å si at det Hadde man hatt stor nok oversikt over det koster.fu! mye, og at vi ikke vil være med i man bedrev, måtte det da være en smal sak å delegere endel oppgaver slik at man ble dansen på slike premisser. sittende med en passe haug selv. Jobb kan Holdningene til en leders arbeidstid er i for være morsomt,-men er den så morsom at stor grad basert på forrige generasjons man kan rettferdiggjøre å bruke mer enn familieforhold. Da var det alltid aktuelt med halvparten av sin våkne tid på den? Har man en-karrierefamilier, og dersom far (det var virkelig så lite annet her i verden som betyr

Det er som regel jenta i parforholdet som først forstår hvor det bærer hvis det fortsetter i samme heseblesende tempo,(vi gutta er som oftest litt vel tjukke i hue der) og dessverre ender det ofte med at hun trekker inn årene noe for å redde ekteskapet.

Fordi de ofte skjønner litt mer, og som regel er litt mindre villige til å la familie gå dukken til fordel for karriere, vil således jentene i altfor stor grad slippe gutten frem og la ham få den ene stor-karrieren familien kan tåle. Kravet om altofrende og overtidsarbeidende ledere vil derfor være en bremse på prosessen med å få kvinner inn i ledersjiktet.

Man må prøve å innse at familiestrukturen har endret seg, og det bør være en utfordring for organisajoner å tilpasse sine lederstillinger slik at de kan kombineres med et rikt samliv i en to- karrierefamilie.

Det kan være mye forlangt,- men det kan være verd et forsøk å prøve å endre holdn ingene i riktig re tning . De siviløkonomene som går ut nå, og vi som forhåpentligvis følger etter senere ... , vil kunne påvirke ved å sette grenser for hva vi vil ofre, endre kriteriet for hvilke jobber vi klassifiserer som "gode" ,og ved å endre holdningene vi har når vi senere i livet ser oss om etter nye lederemner. Til dere som går ut nå; bruk hue, og tenk dere om to ganger før dere kaster dere ut i en karrierekarusell,- dere har enda mulighet til å bestemme selv hva dere skal bruke tiden deres til.(Så lenge det varer. ..)

Pål Falck-Pedersen (Leaving quite soon)

·.

Iført sjokoladekake og diktafon kapret vi styret en dag i kantina for å presse ut av dem de siste visdomsord før sommerferien. / Enkelte lot seg presse mer velvillig enn andre. Her følger et kort utdrag: BULLE: Hvilke tanker har dere gjort dere om ettArig styreverv nå når dere er halvvegs?

Jørgen: For Studentforeningen er det en stor fordel, og for oss også i den forstand at vi får en bedre oversikt, og at vi har mulighet til å fullføre mer av det vi har begynt på. Men samtidig har det store kostnader. Det ville være bedre å legge opp vervet slik at det ble en mer moderat og jevn arbeidsbelastning. Vi har jobbet med en intensitet som om vi skulle sitte bare dette semesteret, men vi håper dette gjør at vi kan jobbe mindre senere en gang. Det vil jo bli bedre for de som kommer etter oss.

BULLE: Hvordan ville det ha vært å slutte nå, som dere ville ha gjort "normalt"?

Hege: Det ville vært vanskelig å gå av nå. Man jobber med så mange

saker.....

Jørgen: Det mange saker som du har begynt på hvor du har oppdaga veldig mange ting underveis, samt at vi ikke har klart å lagre det tidligere styre har funnet uL Nils Ketil: Poenget er jo at man finner opp kruttet hver jævla gang.

Anne Kristin: Ja det viktigste er overføringene av kunnskap. At man ikke starter opp på nytt hver gang.

Nils Ketil: Folk er drit leie. Jeg huskernår jeg var i KKU sjæl asså.

Du har jobbet deg ut, og orker bare ikke å bruke masse tid på å sette neste mann inn i det.

Jørgen: Det regner vi jo med vil bli bedre da. Nå etterlater vi oss jo både et arkiv og Sigbjørn.

BULLE: Ja, dere har nå fått en organisasjonssekretær. Hvordan har det fungert? Har det avlasta dere en del?

Inger-Marie: Det har avlasta oss mye. Vi har jo blitt fritatt foren del av oppgavene som vi andre ellers måtte gjort Skrive referater og .....

Anne Kristin: Selvfølgelig krever det en del arbeid å få til et samabeid der også.

BULLE: Men hva slags

arbeidsoppgaver er det han får egentlig? Er det ikke mer oppgaver som en vanlig sekretær kunne ha gjort?

Jørgen: Det er et lett spørsmål å stille. Men hvordan ser du for deg at et menneske skal komme opp i en relativ omfattende organisasjon, og så i løpet av sånn (knips) få oversikten. Hvor lang tid tok det før du fikk oversikt over hva som skjedde i denne Studentforeningen her?

Det tok meg veldig lang tid. Det der er en innkjøringsprosess som vi selvfølgelig jobber bevisst med . .

BULLE: Men man regner med at han skal jobbe her i ca to år, og hvis du da skal ha innkjøringsperiode på halvannet år så er det jo litt teit.

Jørgen: Ja, men kjære deg. Det er jo ikke bare det at du har fått en organisasjonssekretær, men du har jo forandret arbeidsrutinene og måten som et styre fungerer på. Husk at vi har startet på scratch der 6g. Og det er ugunstig for et styre som samtidig som å forandre og definere sin egen situasjon, skal

drive på å definere organisasjonssekretæren sin situasjon. Men jeg synes vi etter måten har greid det bra, jeg.

Nils Ketil: Organisasjonssekretærens instruks var jo utformet av Rådet, og det er jo stort sett de sakene han gjør nå. Instruksen hans er jo helt klokkeklar, og det er jo en organisasjonsSEKRETÆR han er.

Han er ikke noen forretningsfører eller sånn strategisk mann eller konsulent eller noe sånt no'.

BULLE: Ja, men hvis du sammenligner organisasjonssekretæren her og på Høyden, så er jo det to vidt forskjellige ting.

Anne Kristin: Organisasjonssekretæren på Høyden har jo fungert mye lenger, og han hadde vært i den organisasjonen i ti år før han ble organisasjonssekretær. Det er jo ikke rart at han fungerer på en helt annen måte da med en gang.

Nils Ketil: Og så er det ikke noe mål å ha en som fungerer sånn som han.

For han er et betydelig maktsentrum der. Tross alt er vi interessert i å drive denne studentforeningen vi studenter.

Anne Kristin: Han fungerer

politisk også. Han deltar i debatten, selvfølgelig i form av saksopplysninger, men likevel...

Jørgen: Vi er innstilt på at det vil ta tid å bli samkjørte. At det tar FOR lang tid kan så være. Men når Sigbjørn har fungert en periode i jobben, så vet du mye mer hva du vil etterspørre hos en organisasjonssekretær. Det er ikke for ingenting at a~arkiets farger er sammenfallende med Studentforeningens.

Nils Ketil: Det er klart at han inå ha visse faste oppgaver, men jeg tror vi ogSå skal.være veldig redd for .å '. fotinalisere Studentforeningen . så mye.

Dersom alle retriingslinjene til f.eks Bulleredaksjonen skulle være spikra fast, ville spenningen aven ny Bulle være totalt lik null.

At folk kan ta initiativ. at man kan være kreativ og finne på noe helt nytt, det er jo det man vil ha. Det er det som beriker studentmiljøet.

Etter hvert som det blir så vanskelig å sette seg inn i saker og ting, så er folk redde for å stille til valg. Alt blir for formalisert. Da tar man bort det som er skikkelig moro.

BULLE: Eksisterer det vedtatte retningslinjer, eller er det opp til hvert enkelt styre å defmere sine mål?

Nils Ketil: Det er opp til hvert enkelt styre.

Jørgen:. Vi brukte mye tid på oss selv før semesteret begynte, og diskuterte gjennom en masse saker og laget da en strategi som vi nå i ettertid kan sikkert kviste ganske mye av.

Nils Ketil: De punktene stod jo i første Bulle da. Hva vi så som vår målsetting.

BULLE: Hvorlangtpå veg mener dere at dere har kommet med de måla da? Har dere fått utretta det dere ville i dette semesteret?

Jørgen: Du kan begynne - nå tar jeg ordet igjen . Bare stopp meg den som vil - men ..... .

Nils Ketil: Stopp!!!!

Jørgen: Du kan begynne med det å rydde kontoret f.eks. Kaste ut all den skitten som står der, slå hull i døren. Få opp posthylla. Det har vært utredninger om forskjellig store ting i Studentforeningen som har vært snakket om i flere år.

I det hele tatt: Smørbrød}ista er lang.

Anne Kristin: Det er jo en fordel at en del av oss har gått på 2. avdeling i og med at da har man brukt prosjektoppgavene til å utrede forskjellige saker. Jørgen har skrevet oppgave om den ikkeforretningsmessige delen av Samskipnaden, og jeg og noen andre om byggesaken.

Nils Ketil: En del av de sakene som man brenner mest for, og som man egentlig synes er viktigst vil vi aldri få noe konkret

Anne Kristin Fosli e' hon derre studentpolitisk ansvarlige, sant? Hon e 23 år, og den einaste så e' fra Bergen. Og så spiller hon sånn derre trompet i BBB.

tilbakemelding på. Sånn som byggesaken og generell strategi som vi mener er viktig at man får gjort noe med. Det er jo ikke noe som vi vil få noe direkte resultat av. Det er ting som tar mye mere tid, men det er viktig at man får i gang en prosess.

BULLE: Blir det lett til at dere jobba med de sakene som DERE får resultatene av i deres periode og dere får ære av?

Jørgen: Det er jo umulig å tenke sånn da.

Nils Ketil: Det har vel skjedd det motsatte, egentlig.

Hans-Christian: Ja; det synes jeg. Jeg synes heller vi har fjerna oss utrolig i fra merkesakene, og heller gått inn på politisk generelle ting og generell velferd.

Jørgen: Ja, ser du ikke det - at det begynner å bli resultater? Du ser hvordan foreningsrnøtene gjennomføres. Vi har fått en leselig foreningsmøte-info. Vi har fått temakvelder av god kvalitet og du har et styre som responderer på de sakene du prøver å få stilt.

Anne Kristin: Gode ledere i Bulle for eksempel.

Nils Ketil: Alltid presist innlevert. (ha-ha) BULLE: Men hva er det som gjør at dere har fått så god respons på foreningsrnøtene?

Nils Ketil: Jeg tror temadelene har en del å si.

Hans-Christian: Og så tror jeg at en må ta seg tid til å skille litt vesentlige saker fra uvesentlige saker på foreningsrnøtet. Hvis vi skal ha engasjement på foreningsrnøtene må det være noe for alle. Du kan ikke bare ha fOIeningsmøte på et par suppleringsvalg og noen budsjetter. Det er ikke det folk gidder å høre på. Folk engasjerer seg i saker som faller på hylla for allmenn interesse, og det tror jeg vi har lykkes litt med, å skape blest om en del saker som kanskje opptar den gjengse student.

Nils Ketil: Ja, viktige saker som f.eks den DH-saken, ting som angår ganske mange.

Jørgen: Og så har vi tro på Studentforeningen.

Nils Ketil: Ja det er viktig at vi i alle fall prøver å skape et engasjement igjen, for jeg tror det blir verre og verre å aktivisere folk på grunn av interesser utenfor skolen. Det blir verre å få folk til å bruke tid her, rett og slett.

BULLE: Ja, hvordan ser dere dette i lys av de tomme valglistene? Hva kommer det av?

Hvorfor har noen ti verv og noen ingen?

Jørgen: På det kullet som vi går på tror jeg vi ville se at det har vært et relativt høyt engasjement opp gjennom årene. Jeg tror at det har veldig mye å si hvordan man blir trukket med i Studentforeningen når man kommer. Jeg mener da vi kom, var ihvertfall vi overveldet, iallfall var jeg det, over hvor positive de som satt i styret var. Og de i KKU og Bulle var ålreit. I det hele tatt, det virka som det var en sånn opp-stemning.

Nils Ketil: Det er utrolig viktig at man får spredd en generell positiv

holdning til ameidet Hege: Akkurat det med valget nå. tror jeg ihverfall har jo litt å si med Uken, at det er mange som har hatt mye å gjøre i forbindelse med Uken. '

Jørgen Kildahl, Merkurs samlende hånd.

En posisjon han har oppnådd i en alder av !5 år.

Hjemstedet er Årdal, selv om det bare høres ved ukontrollerte utbrudd, for tiden er han imidelertid bosatt på Voss.

Yndlingsbeskjeftigelse: Svævererer, og dessuten ser jeg for meg en jævli •••. (soga held fram)

Nils Ketil: Men jeg tror man generelt kommer til å merke hardere konkurranse utenfra når det gjelder jobber og masse sånne ting, og det gjør at folk må engasjerer seg. Nå må de plutselig ha et visst snitt her på skolen for kanskje å få seg jobb sånn med en gang osv, osv. Folk ser litt mer alvorlig på det og det er jo klart at det er jævli viktig for oss å gjøre en skikkelig god innsats sånn at folk fortsatt gidder å gjøre noe for Studentforeningen. For den dagen Studentforeningen dør ut her på skolen så tror jeg ikke vi har noe særlig fortrinn i forhold til noen andre. Studentaktiviteten har vært noe man virkelig har kunnet komme med uti der.

BULLE: Serderepådetsom-dere oppgave å skape engasjement som styre?

Jørgen: Selvfølgelig. Jeg mener hvis vi skal sitte der og alle gir faen i hva du gjør, så er det ikke noe særlig stas å sitte der. Klart at det er OK hvis folk bryr seg om det du gjør. Og engasjement i Studentforeningen er egentlig det viktigste. For det første tror jeg at de som ikke engasjerer seg ikke vet helt hva de går glipp av. - Jeg mener å bli en sånn 8-10 sak som sitter og jobber og har faste agendaer og rutiner på en lesesal, det er jo mer som en jobbsituasjon.

Det er kjedelig det.

Nils Ketil: Vi må finne ut hvorfor folk ikke tør å engasjere seg eller hva det er. For det nytter jo ikke å sitte og se at folk ikke stiller. Du må jo finne ut hva som er årsaken, ellers kommer du aldri videre.

Anne Kristin: Folk engasjerer seg vel mer og mer i matnyttige ting, mer markedsorienterte utvalg.

BULLE: Fordi en jobb i NU er mer relevant, eller?

Anne Kristin: Ja, og SBT og Petrogruppen og Finansgruppen.

Nils Ketil: Skaper seg kontakter.

Jørgen: Nå hadde jo NU litt problemer med rekrutteringen de og, merkelig nok, for første gang på lenge. - Og Fagutvalget, det er jo helt merkelig. Det faglige skulle jo oppta ethvert menneske som går på denne skolen. 1. avdeling har jo vært kritisert sønder og sammen. Alle mener noe om det Den eneste måten en kan få gjort noe med det er ~ være med å styre utviklingen, gjøre en innsats sånn. - Kanskje det er fordi vi ikke har lønninger i Studentforeningen. At du alternativt kan bruke tiden din så mye bedre. At folk tenker mer kortsiktig. Men du verden for et tilbakeskritt hvis vi skulle begynne å betale mennesker i Studentforeningen for å sitte i styret.

BULLE: Hva har dere tenkt å jobbe med i neste semester da?

Anne Kristin: Hernes-utvalget De skal komme med en innstilling innen l.september....

Jørgen: Samskipnaden.

BULLE: Ja hva har dere tenkt å gjøre med Samskipnaden?

Nils Ketil: Kjøpe'n.(ha-ha) Anne Kristin: Vi håper på at det går an å forbedre forholdene, men at man fremdeles er i Samskipnaden.Vi har møter nå med Ellen Harbitz, og jobber oss igjennom den rapporten som Jørgen og noen til har vært med å gjøre ferdig.

BULLE: Så den er mer ut den ideen om å starte en helt egen samskipnad?

Jørgen: Ja, så lenge det er basert på så mange misoppfatninger som det vi har følelsen av at det er nå, og så mye tøys som vi har gått og innbilt oss. Jeg føler ihvertfall at jeg lærer mye av de møtene som Anne Kristin nevnte. Vi bør få luket opp litt i de greiene der nå.

Det er ikke så enkelt som det ble presentert i høst.

Anne Kristin: De er jo villig til å gi litt mer informasjon. Man kunne kanskje ha en spørretime med Ellen Harbitz, hvor man kunne prøvd å avlive en del av de mytene som er der når det gjelder f.eks rasjonaliseringsgevinster.

Jørgen: Så har vi Solstrandseminaret. Og det omfatter jo jævli mye. Hele skolen. Alt hva vi driver på med. Ja, og så er det telefonsiden.

Nils Ketil: Vi får telefonautomater.

Inger-Marie: De ble vi lovet rett etter påske.

BULLE: Hvor da?

Jørgen: Vi skal få kortautomater nede på Merino..

Anne Kristin: .. .for å unngå alt det svinnet og all den jobbingen det er for økonomiansvarlig med telefonregningene.

Nils Ketil: Ja, vi må nevne alle pengene som er inndrevet i telefon. Det var jo de jævii gamle regningene som lå. Det er ikke lite penger for Studentforeningen.

Folk har generelt en slapp holdning når det gjelder å betale sine regninger.

Hans-Christian: Inger Marie er gull verdt for oss. Ho har den beste inntjeningsevnen hele Studentforeningen.

Inger-Marie: ...... .

Nils Ketil: Så ser det ut til at vi får nytt aktivitetsrom. Brikkene har begynt å falle på plass nede i underetasjen her. Vi har ennå ikke bestemt hvordan dette rommet skal brukes. Derfor ble alle underutvalg ble innkalt til møte hvor vi prøvde å få greie på hvordan behovet var for de forskjellige ........ forøvrig så trenger Bulle bedre plass.

BULLE: Det gjør vi fremdeles! -

Hege Norheim er også fra.... ja Gjøvik!

Eksternansvarlig og midt i sin beste alder (21).

Tok NHH med storm, og entret direkte inn toppsjiktet. Sterkt gjort, asså!

Noe mer?

Hege: Felles humanitæraksjon.

Jørgen: Men kanskje vi først skal satse på å forandre navnet så det ikke blir HA, og BIstand og sånne utrivelige ting?

Nils Ketil: Norges Høyeste Hjelpeorganisasjon.

Inger-Marie: Norges Hellige Hjelpeorganisasjon.

Anne Kristin: ... Humanitæraksjon.

BULLE: Dere skulle trekke inn media mer?

Hege: Pressen har jo vært invitert på alle temadelene til nå, og det har jo vært fulgt opp på et par av de

ihvertfall. I byggesaken har vi jobbet med media, sendt ut pressemelding, og i forbindelse med AlES EC-saken. Men det er ganske begrenset hva du får dem til å interessere seg for. Vi blir jo en pressgruppe blant tusen. Du kan få snakke med lokalavdelingen i lokalpressen, men sjelden noe mer. Og så har vi fått ei side i Silhuetten. Og reportasjeprosjektet. ..

Anne Kristin: Reportasje?

Inger-Marie: Reportasje.

Hege: Reportasje!

BULLE: Ja, hva skal det være for no'?

Hege: Det skal gå på å lage en video gjennom et firma i Bergen om NHH og NHHS, som vi vil sende til TV3. Det blir viktig å få satt igang.

Jørgen: Og så den plakaten som vi holder på å lage til infokampanjen.

Det er en informasjonsplakat om Studentforeningen og Handelshøyskolen.

Nils Ketil: Vi har jobbet litt med politikere, prøvd å få de hit. Vi har f.eks hatt Jens Stoltenberg på besøk!

Hege: - Og Uken hadde enorm pressedekning... Så hadde vi

,

Hei, jeg heter HansChristian Kjelsrud, og er hØyblokkansvarlig . Jeg er 23 år, svæverist, og ikke å forglemme tidligere idrettsmann! Og jeg har nesten ikke spist sjokoladekake dag!

Media på besøk gjennom NU og institusjonen. Og de tok jo opp byggesaken i siste nummer av Farmand. Vi har fått litt mer respons i fra administrasjonen, at de var villig til å satse litt mer.

BULLE: Ja, er det håp om å få fortgang i byggesaken?

Jørgen: Byggesaken er en sak

som vi selvfølgelig har tenkt å gjør et nytt fremstøt i. Men nå vet vi også at Tromsø tar de to neste års budsjettmidler for bygging. Og det er en viss resignasjon tror jeg, etter tolv år. Men vi har sagt oss villig til å gå inn med mer ungdommelige metoder. Dette ble også nevnt på Solstrandseminaret. Vi har og lansert tanker sammen med studentutvalget på NTH. Dette skal vi komme tilbake til til høsten.

BULLE: Vi har hørt mye om byggesaken, at det går an å sponse inn midlene fra næringslivet, og jeg vet faktisk ikke hva som stemmer og hva som ikke stemmer.

Hege: Det er jo blitt skrevet ganske mye. Bulle har skrevet om hvordan det ligger an og hva som har skjedd.

Jørgen: Og når det gjelder finansiering så er det jo slik at et nybygg kan finansieres gjennom stiftelsene, hvis vi da får lov til å bruke de reduserte leieutgiftene, og får lov til å beholde den "utgiftsposten" og så nedbetale bygget med den.

Anne Kristin: Det blir sett på som en sniking i køen. Det er derfor man ikke får gjennomslag for det heller, selv om det egentlig er en pakkeløsning.

Nils Ketil: Men tross alt, selv om vi har et bygg her og et på Merino så er våre forhold relativt bra. Vi behøver ikke å stå opp klokka halv åtte som folk på jussen i Oslo trenger for å få lesesal plass.

Jørgen: Det som er vårt mål er selvfølgelig å samle hele skolen her oppe. Det er litt i mot strømrnem er jeg redd.

Inger-Marie: Luksusproblem.

Jørgen: Sånn rett fra levera så vil det forbause meg om ikke det må bli en mellomløsning. At.vi får et bygg til l7000m 2 • er- lite sannsynlig.

BULLE: Men hvordan ser dere på etableringa i Oslo? Hva vil dere gjøre i den saken?

Hege: Vi kan si vi ser positivt på den dersom det ikke tar for mye av våre ressurser.

BULLE: Men- hvordan kan en kontrollere det?

Anne Kristin: Vi kan jo ikke kontrollere det Hege: Vi kan prøve å følge opp, nå når de begynner der ute.

Nils Ketil: Detklarerdui stor grad å få gjort.

Anne Kristin: Det må bli et prinsippvedtak heller, akkurat som med NSU. Hege: Men hvor mye tid de her oppe bruker på Osloetableringen er det vanskelig å kontrollere.

Nils Ketil: Generelt kan vi vel si at vi ser skeptisk på at man integrerer seg nedover i utdanningsstigen, at vi heller ser at man utvikler Høyere avdeling, MIB-studiet og eventuelt MBA-studier eller lignende i større grad enn bedriftsøkonomstudiet.

Jørgen: Satse på områder hvor man kan bli monopolist.

Hege: Osloetableringen er jo ikke minst et resultat av arbeid i lengre tid å få markert NHH overfor brukergruppe og søkergruppe.

Det er jo et markedsføringssenter for Høyskolen. Det var også snakk om å bruke Studentforeningen litt i markeringen av åpningen av Oslosenteret. Men det ble ikke noe

Inger Marie Bø er fra Stavanger, og det sier vel det meste. Økonomiansvarlig Merkur, ellers vet vi ikke vi.. ...

21 år og synger Sangeria.

For øvrig informasjon, spør en av de andre.

av, pga penger og fordi det passet veldig dårlig for studentene. Men det viktigste er at vi VET at det er etablert et Oslokontor og mener noe om det.

Nils Ketil: Deternå egentlig det at folk gjør seg opp meninger som er det største. Du ser på saker og sånt, saker vi har fremlagt og kanskje fått gjenno~. Det er ikke brått alle for å si det sånn. Men hvis vi då klarer å få dratt folk med på foreningsrnøtene og folk stiller seg i rekke og rad for å få lov til å si sine meninger, da har ihverfall 75% av vårt arbeid lykkes. Daervi i stor grad fornøyd. Kanskje blir ikke akkurat den saken vi la fram vedtatt, men tross alt vi har skapt engasjement og fått folk til å tenke over det. Og det må være minst like viktig.

Anne Kristin: Akkurat som med NSU. De vedtar utrolig mange resolusjoner og lignende. Det er ikke sikkert det fører frem, men en har i hvert fall debattert tema og sagt sin mening om det. Og få informert om studentenes synspunkter.

Hege: Det er innmari vanskelig å få ut informasjon på en måte som folk oppfatter det.

Jørgen: Og riktig informasjon.

Hege: Og så må dere skrive om boligformidlingsaksjonen, for den er det ingen som har svart noe på. Vi sendte brev til alle som

slutter nå til sommeren. Derfor må dere skrive "solidaritet spørsmålstegn spørsmålstegn".

Anne Kristin: Men det er jo ikke så rart heller, for folk tenker mer på sine venner som søker hybel eller leilighet.

Hege: Ja, men da kan man jo formidle de som da blir slående ledig.

BULLE: Andre store saker?

Hans-Christian: Evalueringssaken. Strukturdelen er behandlet. Den er vedtatt innført fra høsten av, så de som begynner på andre avdeling til høsten de får den nye strukturen.

Men evalueringssaken skal opp på nytt, for dere vet jo at den ble avbrutt på grunn av et feilaktig vedtak. Det skjer på møte i avdelingsstyret 27.mai.

BULLE: Men vil karakterer eventuelt bli innført fra høsten da?

Hans-Christian: Det som skjer nå er at hvis det blir fattet et vedtak, så må det opp i Kollegiet som har møte lO. juni,og så måde eventuelt fatte et vedtak. Men det er klart at de kan vel gjøre det, fra høsten av, men av hensyn til studentene så tror jeg ikke de gjør det når det er blitt så seint. De vil helt sikkert få en rekke protester.

For det går jo litt på det med oppmelding og sånn. Du melder deg opp på et feilaktig grunnlag, ikke sant? Det er jo frist for kurspåmelding den 25. mai. Hvis det blir fatta et vedtak etter det så kan jo de si OK, da får de som er interessert i det endre kursene sine la oss si i løpet av fjorten dager fra semesterstart. Men da tror jeg atde utspiller sin rolle såpass at det er de nok neppe interessert i.

BULLE: Men er det nå helt avgjort at det ikke kan bli en tredelt skala?

Hans-Christian: Nei, det er ikke avgjort. Det'er det man undersøker nå med Kulturog vitenskapsdepartementet 9m det finnes en mulighet for eventuelt å få innført det som en prøv~rdning. For det er det man " primært er ' interessert i, at det innføres som en prøveordning, dersom det er mulig.

BULLE: Skjer det ellers noe? ....

Jørgen: Randi Nordstrønen og Sigbjørn har sittet nå i snart halvannen måned og oppdatert filene på tillitsvalgte i Studentforeningen gjennom ' tidene som vi møysommelig har skrapet sammen.

Anne Kristin: Svarteboken er jo endelig ferdig.

BULLE: Ja vel, nå er det avklart hva som gjelder rundt forbi? Blir den distribuert da?

Jørgen: Jadet gjør den. Så vil det forefinnes et par innbundne slik at ikke sånne klåfingra folk greier å rive ut arka. Det bli nummererte sider i den.

Nils Ketil: Og hard perm BULLE: Mye veier'n a ... så ingen kan stikke av gårde med den?

Jørgen: Ja den blir tung! Og så har vi de interne tillitsmannslistene som kommer til å følge med.

Nils Ketil: Den kommer til å bli lenket fast i veggen!

Jørgen: Så har vi jo en masse å

gjøre for å holde orden på oss selv og arkiver og sånn. Når neste styre kommer, så kommer det til å bli så deilig. Da kan du bare ta mappe ut og så kan du se at det har vært gjort i saken og det har vært tenkt, og så slipper du å lete faen klekke meg hele verden etter det - nede på Merino, under scenekanter og faens oldemor har jeg så nær sagt.

Nils Ketil: Og så tenkte jeg å skrive en sånn liten rapport på hva jeg har gjort i løpet av semesteret, og da fant jeg ut at jeg hadde vært cirka 150 ganger og banket på døren til Borge, jeg har hengt ut cirka 455 lapper, jeg har gått å rydda opp cirka...

Hege: Svart på cirka 230 telefoner..

Nils Ketil: .. vært 190 ganger ute i kantina for å få tak i folk ..

Jørgen: Ja det må du få med : Alltid smilende. Alltid smilende.

(Siden vi ikke akkurat kunne benekte dette...)

Nils Ketil: Det er utrolig mye sånt småtteri som tar tid. Bare det å gå til Borge å få gjort noe. Han er aldri på kontoret Helt kav umulig.

Mitt navn er en kli Nils Ketil Andresen, og jeg er internansvarlig, asså! Og så har jeg bursdag snart (2.juli) og da blir jeg 25 år, asså. Jeg kommer selvfølgelig fra Gjøvik, og spiller i BBB. Og så vil jeg hilse hjem •...

Du bruker en dag på å få tak i de rette personene.

Anne Kristin: Kan legge til at vi ALDRI er på Merino. Bare for å henge opp lapper.

BULLE: Og dere går på med nytt mot, selv om dere må ha foreningsmøte hver fjortende dag?

Nils Ketil: Ja men det skal bli jææævli godt med en lang sommerferie først! an&k

·,. . ::if

. ~.

.

o

VARENS SPRØESTE EVENTYR For 16.gang er VSE blitt avholdt og "som vanlig" dro vi seieren i land med god margin.

Halvard Bakke skulle ha sprunget første etappen ut fra Egertorvet og ned til Universitetsplassen (Oslo ).

Men dessverre fikk han hals over hode løpeforbud av legen sin (uvisst av hvilken grunn) og en ny frontkjemper måtte finnes i en fart.

Vår redning ble adm.dir. Sigurd Eltvik ( ex revysjef, osv) og etter pep-talken hans å dømme kunne man jo tro at vi hadde vunnet allerede .....

Men for å vinne måtte vi jo først

springe og nøyaktig ca. klokken 11 ()() mandag 9.mai 1988 gikk startskuddet for det som med rette kan kalles vårens sprøeste, jævligste, vakreste, mest utfordrende........ etc eventyr!

Så gikk det i rasende fart ut av

Sigurd Eltvik var rappkjeftet og lett på foten. Løperantrekket var dog noe uortodoks.

Oslo, ned til Bærum, forbi Nadderud selvfølgelig, før vi begynte på ferden mot Hønefoss.

Og det var jevnt Veldig jevnt.

NHH og BI vekslet om å ligge i teten. Ja, det skiftet nesten for hver veksling. Spenningen var på topp!

Hver nerve sitret i kroppen på løperne. Ville vi klare det i år også, eller ....... .

Løsnet gjorde det ikke før vi kom til Sokna. Mellomrommet føltes betryggende, men det var en falsk

Hva skulle vi gjort uten heiagjengen.

Eli tar innpå, og snart er vi i teten igjen.

Lykkelig sliten etter endt løp.

Bl kjempet hardt og tappert, men ble slått av NHH på hjemmebane.

DnC

trygghet, for BI tok oss igjen og da vi kom til Hønefoss ledet BI med 6 sekunder.

fastslå at nå hadde det virkelig løsnet og ledelsen var på hele 7 min og 7 sek.

Til Hønefoss har man nå flyttet en del av gravemaskinene fra Oslo og hovedgaten bar preg av det. Så der kunne vi ikke springe og tok en pause i stedet. Jørgen K skulle springe etappen ut fra Hønefoss og aldri har jeg sett ham så på bærtur før. Han hadde store kvaler og gikk og bar seg som en liten snørrunge.

Grytidlig neste norgen begynte de løperne som først skulle i ilden å rØre på seg. Klokken åtte løp de av gårde. Det begynte noe tregt og tregere gikk det utover dagen. Da er der godt å ha supportere, cheerleaders og pesere som heier og heier og roper "stå på" til stemmebåndet for lengst har røket og fungerer bare på trass. Når løperne er ferdige med etappene sine blir de møtt med trampeklapp i bussen og er dagens helter til neste løper kommer til vekling.

Likevel la han ut på etappen sin som om han hadde fanden sjøl i hælane og løp som om det var det siste hill, skulle gjøre her i denne verden. Og akkurat det var betegnende for alle de 119 andre på laget også. Topp innsats og motivasjon hele veien.

Langt om lenge kom vi til Flå i Halligdal. Marit løp inn til Flå skule i ensom majestet og kunne

Løp for 4. gang og fikk medalje

Tilbake til tregheten. Ved etappe 63 ( mellom Ål og Hol ) var 7 minutters forspranget redusert til 7 sekunder; snakk om å bli satt tilbake til steialderen ! Men vidda innspirerte og vi løp inn til HaugastØl med kniven p~ strupen og hadde klart å karre til oss en

ledelse på 2 min 44 sek.

På Haugastøl var det sånn fjernsynskjøkken opplegg. Da jukset vi litt og benyttet tog/bussl bil for å komme oss til Voss hvor VI stupte i seng på ungdomsherberget. Ubønnhørlig kom staf.kom. og vekket oss 04 30 onsdag morning. Stønn. Vi skulle starte igjen halv seks.

En time forinket kom vi oss av gårde fra Vossevangen. Nå var imidlertid stud.NHH på hjemmebane og det mobiliserte uanede krefter. For utover dagen øket ledelsen bare jevnt og trutt.

Gjennom et Vestland som viste seg fra sin beste vårskrud ble det 4 min, 6 min, 7min ledelse osv. Det var en løper fest som nesten ingen ende ville ta. Ikke før vi kom til

Arna.

Da begynte helge-rushet og milelange bilkøer dannet seg bak løperne og pesebilene. Stafetten

måtte avbrytes 4-5 ganger for å slippe bilene forbi og det var slett ikke noe hyggelig for løperne å måtte løpe i veigrøften med biler susendes forbi på alle kanter.

Noe bedre ble det da vi kom ut til Sandviken, men BI-løperne må ha blitt ganske fru strerte av trafikkaoset for de løp feil vei !

Etter mye om og men fikk vi penset dem inn på rett spor ( mot NHH ) og Jostein Rekkavik og Sverre Hærem ( BI ) kunne begynne på den siste duellen fra Hatleberg, rundt Nye Fosse og inn til Norges Handelshøyskole.

Jostein kom ført i mål og fikk rundt halsen en inntørket laubær krans som heldigvis kom svares i rett tid fra hittegodssentralen.

Sluttiden. Jo, den ble 17 minutter og 17 sekunder. Slå den 'a gitt!

Hjertelig Hilsen Ole Bulle _

_

_...s ,,-' _

..,.,

~

--:;.,

...... .:"

'\.

L0PSDATA TOTALTID 27t 32m 44s STREKNING 443 km . GJ.SN. FART 16,1 kmlt

Stemning i bussen.

Viktig å tøye ut.

Jostein Rekkavik.

~:~:.

~:.~:!7i;~tøJk'

', ~

Vestlandet viste segfra sin beste side.

Det gav inspirasjon.

/I

ET GLIMT AV ASIA Av Anne-Lise Aaseng

I juleferien var jeg i Hong Kong og i Kina. Her følger noen av inntrykkene mine derfra.

Hong Kong er et virvar av sosiale ulikheter: Luksusleiligheter og de verst tenkbare rØnner, tiggere og flotte biler (hørte at HK er det området i verden hvor Rolls , i'id

Roycene er tettest konsentrert). I hovedgatene finner du "Chanel" og ditto butikker, og drakt-/dresskledde mennesker, mens bakgatene lever sitt eget liv. Kjøtt, ekte Rolexetterligninger, skilpadder, klær, grønnsaker og kjemikalier forhandles side om side.

Jeg bodde hos en norsk familie. Mannen i huset er skipsmegler og kona hjemmeværende og som så mange

andre har de hushjelp. Hushjelpa er utdannet lærer, men pga vanskelig arbeidsmarked hjemme på Filippinene dro hun til Hong Kong. H:un bor på et 4-5 m "stort" rom og har egen inngang (baktrappa) Arbeidsdagen hennes begynner i 7-8 tida om morgenen, og varer til mellom 20 og 22, med fri søndager. Hun har mann og barn på Filippinene, men treffer dem ikke så ofte, siden hun har ferie annet hvert år.

Som hushjelp gjør hun det meste "galt", siden norsk og filippinsk husholdning antagelig ikke har så mange fellestrekk. (Jeg opplevde forholdet til henne som vanskelig og frustrerende, men lærte,- og etterhvert ble klærne mine vasket og strøket, også ...)

Av Kina fikk jeg bare sett en bit i sørøst siden det å reise tar tid, spesielt i Kina.

J eg besøkte Guilin, som skal ha ca. 670 ()()() innbyggere og det mest "scenic" landskapet i hele Kina. (Gro var der etter meg). Foruten utrolige fjellformasjoner og grotter bød byen på et stort varemagasin. Akrylgensere i gusjfarger, slengbukser, kakefat i rosa plast m.m. ga meg føleisa av å gjenoppleve tida rundt min egen fødsel. Hele oppholdet var forøvrig som ei reise i en annen tid: Tog fra 1940, omtrent, bønder med okse&plog eller traktorer som kanskje var forstadiet til "Gråtassen".

Siden landet er lite mekanisert er alt arbeid tungt og tidskrevende. Transport av gjenstander skjer ofte pr sykkel. Jeg så sykler lastet med grønnsaker, kjøtt, sopelimer, grisehoder, ja til og med tømmerstokker! Det som ikke kan sykles, bæres i åk over skuldrene, eller dras i kjerre. Kvinnene står bøyd over elvene og vasker klær, gjeme med et spedbarn på ryggen. Det er et folk i hardt arbeid, men allikevel er de vennlige, og svæært nysgjerrige på deg. På det meste ble jeg beglodd og målt opp og ned

av ei gammel dame i ca. 10 minutter.

Jeg vurderes.

Selv om det høres rart ut, må jeg nevne kinesernes spyttevaner. Absolutt over alt hører en folk som harker og spytter, inkl. i tog og restauranter. Jeg sovnet og våkenet til spyttelyder, og savnet dem nesten da jeg dro ...

Språket kunne være et problem Å fylle ut skjema med personlige data ved innsjekking på hotell, f.eks, er ikke spesielt enkelt når lede teksten er på kinesisk og ingen kan oversette.

Kineserne har penge~ selv for de minste beløp, og egen valuta for turister, "Foreign Exchange Certificate". 1 av disse FEC har i teorien samme verdi som 1 Renmin, men en får kjøpt andre og bedre varer med FEC. Jeg ble derfor forfulgt av folk som hvisket eller ropte: "Change your money?" Denne vekslinga er ulovlig, men siden det er opptil 50% å tjene på den, feies ærlighet og skrupler til side.

Turister får dessuten ikke bringe sedler i Renmin ut av landet, så den seddelen som (forhåpentligvis) er gjengitt her, er "smuglet" ut.

Kina er et billig land for reiselystne. En middag kommer på mellom 2 og 10 kroner, og hvis du er heldig kan du også få overnatting til den prisen. Maten var stort sett veldig god,

Jeg i Guilin. Turist . ," .....,-.,.........

··.·.·.·:··.·.v.·~:·:..;·:·~·:··:·;·;.:·:.-:·:·,·::·:·:;·:·,::-.:

og alltid krydret med ingefær. Bananer og peanøtter var også viktige ingredienser. (pannekake med overnevnte anbefales!)

Jeg avsluttet Kina oppholdet i Yangshuo, hvor strømmen forsvant hver dag ca. kl. 18. Da spiste vi de deiligste middager i skjær av stearinlys, med ei kull bøtte ved bena for å holde varmen - Lykke!

Petrogruppen på Bergenskonferansen om olje og økonomi:

.POLITISK RISIKO I -OLJEMARKEDET ved Jon Ovald Christensen

- 'I 19?4 rammet regjeringens nye skattere'gler oljeselskapene. I 1986 ble oljeselskapene pålagt å redusere utvinningshastigheten. Går det dårlig med et prosjekt, må oljeselskapene bære tapet. Går det bra, øker politikerne skattene. I 1990-årene vil Norge være en av de 4-5 største oljeeksportørene i verden. Dette vil føre til et konstant press fra OPEC på norske myndigheter. Oljeselskapene må kalkulere med stor politisk risiko når de etablerer seg i Norge. Dette hevdet BI-professor Øystein Noreng på Bergenskonferansen om Olje og Økonomi på Hotel Norge 3. og 4. mai.

utvinningsprosjekter er en økonomisk suksess, men da Konferansen ble arrangert av Norsk Petroleumsforening, venter vi også skikkelig fortjeneste. En suksess skal bære og et par gratis plasser var blitt stilt til disposisjon for Petroleumsgruppen ved NHH. I løpet av de to dagene - kostnadene fra de andre 14.

Med politisk risiko forsto Arnheim at myndighetene endret konferansen varte, ble ulike sider ved oljepolitikk og forutsetningene for investeringen, etter at investeringene økonomi belyst. var foretatt. - Men Norge er verken bedre eller værre enn andre land. Vi liker oss faktisk svært godt her, avsluttet han.

Riskiko kan reduseres -Risikoen kan i større grad reduseres ved å spre Den 3. verden og oljen investeringene til flere land og la produsentlandene få Utviklingslandenes rolle i oljemarkedet er viktig, sa Miguel eierandel i oljeselskapene.

Kuwait har den største S. Wionczek fra Mexico, men den er ofte feilvurdert. - Til aksjeposten i BP, temmelig paradoksalt når en tenker på industrialisering og sterk tross for urbanisering, hvor stor innflytelse BP hadde på det gamle regimet i befolkningsvekst vil olje fortsatt være en uoppnåelig Kuwait.

Færre firma, mer integrasjon og større luksusvare for mer en halvparten av verdens befolkning. engasjement på både upstream og downstream-siden vil Dessuten vil selv en mangedobling av oljeforbruket i den 3. redusere risikoen, mente Noreng. verden virke lite inn på markedet siden konsumet er så marginalt. Industrialiseringen og den økonomiske veksten Hva er politisk risiko? har også stagnert i enkelte utviklingsland. Oljeressursene Representanten fra Mobils planleggingsgruppe, Walter blir ikke utnyttet til innenlandsk forbruk, men betraktet som Arnheim, var enig i at "oil is a risky business", men det var en eksportvare. Utviklingslandene utenfor OPEC vil altså en del av jobben: - Vi er vant med risiko. Bare en av 15

bidra til økning i verdens oljeproduksjon, og ikke være netto importØrer som tidligere antatt. HØyt folketall, lav inntekt pr innbygger, store økonomiske problemer og et desperat behov for valuta, tvinger oljeproduserende utviklingsland utenfor OPEC til åprodusereolje nesten uansett pris. Derfor vil en allianse mellom disse landene og OPEC bli en temmelig ustabil affære, konkluderte Wionczek.

Oljen og gjeldsproblemet Ibrahim F. I. Shihata fra Verdensbanken analyserte koplingen mellom U-landsgjeld og oljepris. Han tvilte sterkt på den allmenne oppfatning om at petrodollaroverskuddet i vestlige banker ble pådyttet Ulandene og førte til gjeldskrise. -Det viser seg at de utviklingslandene som nå klarer seg best er oljeirnportører, f.eks. India. Faktisk er noen av de mest forgjeldede landene oljeeksportØrer, som f.eks. Mexico. Dagens lave oljepriser gjør ikke situasjonen akkurat bedre. Høyere oljepriser på 70-tallet var neppe hovedgrunnen til gjeldskrisen, mente visepresidenten fra Verdensbanken.

I

STUD. NHH SKRIVER =

Innlegg honoreres ikke. Redaksjonen forbeholder seg retten til å speilvende innlegg og å kaste anonyme innlegg. Vi minner derfor om at innlegg skal leveres under fullt navn, selv om de kan trykkes under pseudonym. Redaksjonen vil også sette pris på om leserinnlegg blir levert på diskett, selv om alle leselige leserinnlegg vil bli tatt imot.

BULLE

også: "Vi gjorde det På Faen."

Jaja, kommentar er overflødig.

FYDDA

Ærede redaktører - eller forresten; sløyf Ærede!

Jeg må oppriktig meddele at jeg ble høyst overrasket og forbauset over å høre at min gode venn, "le Fumier," var dømt til harakiri og et liv i eksil. Da jeg mildt sagt kjenner ham utrolig godt, ja så godt at man nesten kunne tro vi var en og samme person (uten at jeg er homse for det), tillater jeg meg å svare på vegne av ham.

Redaksjonen minner stadig om at innlegg skal leveres under fullt navn.

Greit nok, men hva er hensikten?

Er det kun for å tilfredsstille nysgjerrigheten på hvem som skjuler seg bak psevdonymene eller har det en dypere mening?

Jeg formoder at redaksjonen heller til den siste forklaringen. I tale selvsagt. I praksis er det nok etler humør.

Siste ukes innlegg "Le Fumier tar farvel..." beviser det.

Disse kommu-nazistiske holdningene er ikke mine.

La det være klinkende klart.

Og det er nettopp her Bulle har sviktet.

~æl

BULLE

Ikke for å forsvare meg.

Men for å QPprettholde rene og klare linjer i avisens spalter.

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Punkt to er nesten verre.

I hele høst har redaksjonen gitt leserne en forståelse for at visse organer på skolen kan tenke seg å innføre sensur mot uortodokse meningsytringer. En virkelig djerv kamp fra redaksjonens side.

Men var drivkraften bak engasjementet pur egeninteresse eller ideologisk overbevisning?

Jeg frykter det førstnevnte.

Jeg forlanger lite, forventer enda mindre, men etter slike fadeser kan man jo håååpe at redaksjonen gjør det normal folkeskikk tilsier.

Men jeg tviler. Tvert om aner jeg en lang utredning om at bananer er gule, tullipaner likeså.

Og akkurat det er jo kjekt å vite i en årstid hvor blomstene spretter ut.

Skulle redaksjonen, etter at ha tenkt seg en smule om, komme på flere momenter, så ville jo det være flott!

Men det betyr ikke at de har rett!

Bare så det er klart.

Fuder DUnger P.S. Skulle min spådom være gal, og dere erkjenne overtrampen, så er dere påny Ærede redaktØrer.

For den tittelen hadde

dere fortjent - inntil For hva skjer med innlegget "Ord for dagen," og som ikke er noe annet enn et sitat fra Bibelen.

Jo, det blir maltraktert til det ugjenkjennelige, såfremt man ikke leser avisen foran speilet, da.

Det kunne like gjeme vært oversatt til hebraisk. For det sikkert like mange språkmektige i jiddish som lesekyndige i speilvendt skrift her på skolen. Og da var vel målet nådd.

Eller hva?

Ikke misforstå. Poenget med "falskt psevdonym" var I Nicaragua gjør de det på en litt fornøyelig (skjønt ideen har jeg annen måte. Der blir avisartikler som er "uheldig" for sjelen fjernet hørt før på en av vårens fester).

Jeg har ikke noe imot "en trøkk i og hengt opp på en plass hvor trynet." Det kan motivere til myndighetene kan kontrollere kamp. Men hvis man tror at hvem som er rammet av ynkelige slag under beltestedet "sjelesorg." resulterer i en drepende knockVel, det hele var muligens et out, så tar man feil.

Derimot avslører man en grotesk tappert forsøk på å være morsom.

Kanskje ønsket man en ny vri på usportslig opptreden.

Fornår alt kommer til alt hadde det lay-outen. Sånn for moro skyld. vel vært mer realt å nevne at Eller kanskje mente man at det skribenten var en slags le Fumier 2 endelige produkt var et verdifullt tilskudd til kunsten.

- et plagiat eller knapt nok det.

Uansett - man bør spørre seg om Nå er jeg er selvsagt klar over at det er riktig å gjøre slike "copyrights" på psevdonym, eller krumspring med Bibelsitater. initialer for den saks skyld, ikke Er det fair å eksprimentere med andres innlegg på den måten? Bør eksisterer.

Likevel tør jeg minne om man ikke først øve på egne redaksjonens handlemønster skriblerier, og ikke sabotere tidligere i vår, da en skribent satte andres?

"Red anm." under eget innlegg.

Den gangen fant redaksjonen det Nå skal man ikke overreagere. Det nødvendig å påpeke at hele kunne jo ha sin naturlige årsak, og undertegnede steppet kommentaren derfor opp på Bulle-rommet for en seilte under falskt flagg.

Neppe fordi de følte seg uthengt. nærmere forklaring. Mange vil Men for å unngå misforståelser. sikkert ikke tro meg når jeg De burde behandlet andre forsøk refererer svaret. Og for å være helt ærlig, så lød litt makabert på meg på samme måte.

Bulle nr 15.

BEKLAGER OPPTATT Det man ønsker seg sterkt nok, får man.

Omtrent slik er det idag.

Sommeren er rundt hjørnet.

Hagen blomstrer. Vakrest er de 7 krokusene. Og kjærligheten. Hva mer kan man forlange?

Nåja, noen skal vel hylles idag også:·De opptatte.

Hvordan har det seg at stud NHH er så opptatte? Er det studiet som tar for mye tid, mon tro?

For de fleste er dette sant. For det stilles krav om kunnskaper.

Forberedelsene til eksamen skal være topp. I den anledning reiser de mest opptatte ofte hjem. De er hellig overbevist om at de får lest ekstra mye når de er hjemme. Og i et langt semester er det godt for alle langveisfarende å ta ekstra vinterferie i februar, utvidet påskeferie og ditto maiferie.

Så har vi disse som alltid kommer et kvarter forsent til forelesningene, for så å gå igjen etter ti minutter. Utvilsomt opptatte folk, de også. Men ikke alle forelesere har sansen for slikt, må vite. Fra l. kull rapporteres det at noen studenter har tatt konsekvensen av dette. Disse turtelduene legger seg visstnok ned på bakerste raden, som om de var under dynen.

Det går altså an å ha kos i Aud Max også.

De litt mindre opptatte nøyer seg med å skue ut over salen for åfinne noe bra å hvile øynene på. Men de tar det de finner, og de finner det ofte. Hinke er de studenter som har tid til sånt samtidig som de følger med i undervisningen.

På spørsmål om hva de likte best ved kurset, svarer de sikkert "Pene damer i forelesningssalen".

Akk ja. Man skulle hatt seg runde briller. De må sitte lengst mulig ned på nesen. Da hviler man øynene best.

Den store deltagelsen på foreningsrnøtene er enda et tegn på at stud NHH har det travelt. Her er unnskyldningen "opptatt" åpenbart så bra at alle kan bruke den. Ros til Bulleredaktørene som fremdeles har tid til å møte!

Andre er travelt opptatt med å skrive. F.eks. leserinnlegg til nettopp Bulle. Enkelte sIa:ibenter har levert en produksjon det står respekt av, selv om heller ikke de

er f~ilfrie. En '*~

...

La elva leve!

Jeg har ved gjentatte leserbrev, dette semesteret, i disse spalter sett på ledelsen her på skolen vår.

De har b.la. vært ivrige forkjempere for bedre kondis her på skolen.

Men at de bevist motarbeider skolens elever, hadde jeg ikke trodd da jeg begynte her for et år siden.

Hva jeg sikter til? Jo, den gamle kantinen på Merino. Den skaVblir ombygd til kontorer og vistnok leseplasse og/eller terminalrom.

Hvis det er en ting vi ikke trenger så er det flere leseplasser. Jeg har aldri sett at det har vært fullt på lesesalen. Terminalrom trenger vi, det er ofte lang" kø foran maskinene i 1. etasje. Men det vi trenger mest er et sted å drive kollokvie arbeid. Det er ikke nødvendig med eget rom tid dette, bar'! et sted hvor en kan sitte uten

fransk-norsk ordbok og ikke bare trylle frem en ny betydning av et pseudonym, en annen stod på så hardt at han til og med overså ironi. Det var ikke til artium man stod på slikt.

den gamle kantienen ypperlig. De som stikker innom av og til vil ofte se at den er meget godt brukt Så ikke ødelegg den.

En tredje har ifølge den andre hengt ut bergenserne, KrF, pampene på_ Høyden m.fl. helt siden ihøst. Også SAIH og styret i NHHS har latt seg irritere av hans noget syrlige kommentarer hver uke. Skjønt, i den senere tid har han vist tegn til å moderere sine uttalelser.

Skulle tro noen har bedt ham passe kjeften før han går for langt.

LA KANTINA LEVE

Denne helgen fikk han knapt tid til å skrive noe innlegg. Men jobben måtte gjøres, og som så ofte før ble innlegget forfattet en sen lørdagskveld. For anledningen uten alkohol, men til gjengjeld med byens største og deiligste porsjon havregryn.

Havren er nemlig den beste lørdagskos han kan tenke seg.

Selv ikke for bukken smaker den bedre.

Og den unnskyldningen er fin å bruke hvis moralens voktere skulle spørre om han har gjort noe galt.

Nå tar han ferie. Med god samvittighet reiser han hjem. Hvis han blir lenge hjemme, er det fordi han også er opptatt.

Og det er han ikke fordi det tar så lang tid å få lest alt.

Men fordi det tar så lang tid å forstå det. le Fumier

I Alta sa de 'La elva leve' .Jegsier:

stodpå

Glimrende Herr Redaeteur!!

I anledning det speilvendte innlegg fra le Fumiers hånd i siste Bulle, måjeg virkelig få gratulere på det varmeste. Etter at denne ufyselige skribenten hadde vært innom det meste av rasisme, mannsjåvenisme og stupiditisme så fikk det altså være nok. Jeg vil her få uttrykke min mest oppriktige stØtte til redaksjonens reaksjon.

De speilvendte innlegget. Simpelthen genialt!!

Hvorfor har ingen i redaksjonen tenkt på det før? Jeg mener ikke å være ekkel, men tross alt så burde det ikke tatt nesten 2 semester før den lyse ide dukket opp.

Nå er det jo kanskje ikke så rart at redaksjonen denne gang hadde gjort seg flid med arbeidet. Tross alt hadde jo le Fumier denne gang vært frekk nok til å sette et sitat fra Bibelen på trykk. Jeg må her på det mest innstendige få uttrykke at rasisme, sjåvenisme ja endatil stupiditisme er greit nok det, men sitater fra Bibelen vil vi ha oss frabedt. Et sted går virkelig grensen.

Det er jo også på det rene at denne beundringsverdige aksjon er i le Fumiers egen interesse. Hvem vet hvilke copyright-avtaler som gjelder for Bibelen? Med sin snarrådige aksjon har kanskje redaksjonen reddet le Fumier unna en pinlig rettsak.

Avslutningsvis vil jeg få ønske redaksjonen hell og lykke fremover, og i all beskjedenhet få komme med et lite tips: Hva med å snu alle innlegg som ikke faller i redaksjonen i smak på hodet i tillegg til å spelvende dem, så blir vi også for fremtiden skånet for denslags meninger osm le Fumier representerer.

Det er slike salige stunder som gir meg inspirasjon til å sitere Voltaire: Jeg er uenig med det du sier, så hold kjeft.

Arne Beyer

Om Le Fumier skribenter.

o~

andre

Bulle er et internt organ for NHHS, og skal følgelig dekke det som skjer på skolen og andre såker som kan ha ALMEN interesse.

Skulle ønske en del andre la seg dette på minnet også. Vel skal det inrømmes at ikke alt som er skrevet av 'fedaksjonen er

glimrende

~

skrevet

og

~ Dirmus: reir~r:' 25 ~rs~jubileum

med CD-utgivelse.

I disse tider med eksamensan gst kulturdistribusjon på NHH. og lange dager på Merino er det . End~lig kan de store masser nyte deilig å tenke fremover til noe Direksjonsmusikkens dyptfølte som venter etter eksamen, er hornalmusikk uten å plages av overstått. Jeg tenker ikke på sommerferien med slett lydgjengivelse. Endelig er sommerjobb og svette det mulig åfå med seg alle detaljer sydenturer, nei jeg tenker på av Direksjonsmusikkens rike kommende høsts store musikktolkninger. Dette blir ikke begivenhet ; bare den første Compact-Disc utgivelse på NHH, men også den første CD-utgivelse i studentmusikk sammenheng i Norge.

Direksjonsmusikkens 2S års jubileum høsten 88.

Skolens homale kulturspreder når altså i inneværende år den meget respektable alder av 25 år. Denne milepel i skolens kulturelle historie vil selvsagt bli behørig feiret. Feiringen starter allerede når førstekullistene inntar skolen i august og vil pågå helt frem til klimaks nås under den offisielle jubileumsfeiringen helgen 28-30. oktober.

Som en liten smakebit på hva som kommer til å skje kan nevnes at allerede uken før jubileumshelgen vil Direksjonsmusikken slippe sin 5. plate på markedet. Denne gang vil det også gis ut både og kassett og CD l!!

"Slippet" av denne produksjonen vil bli markert med et såkalt "Release-party" der også den elleville musikkvideoen med en av de mange schlagerne på platen vil bli presentert Fredag 28. oktober vil det bli avholdt en storstilt jubileumskabaret i Aulaen.

Direksjonsmusi kken vi l presentere et forrykende musikkshow som vil overgå alt hva skolen har se tt på internaftener gjennom tidene.

Gratulantene fra skolens brede kulturmiljØ vil ventelig også stå i kø for å hylde jubilanten denne kvelden med kulturelle innslag som alltid av ypperlig kvalitet.

Festiviteten fortsetter etter showet i klubben ut i desmå timer.

Dette innebærer - at Direksjonsmusikken sprenger Lørdag 29. og søndag 30. oktober nyegrens-er innen området · vil det mer høytidelig delen av

hornal-monumental kultur har mye å glede seg til. De store horder av elleville fa ns på skolen kommer selvsagt ikke til å bli skuffet, men vil få tilfredsstilt sine akutte behov for hornal kultur i rikt monn.

jubileumsfeiringen finne sted.

Selve jubileumskonserten vil gå for seg i Troldsalen ved Edvard Griegs hjem Troldhaugen. Litt senere på kvelden blir det jubileums bankett i skolens lokaler som vil pågå til psildebrunchen avslutter jubileum sfeiri ngen søndag formiddag.

Det er derfor allerede nå på sin plass å klippe den nevnte helgen ut av kalenderen og begynne og lade seg opp til høstenS gedigne kulturelle evenement.

Den kommende høst vil skolen som man skjønner bli temmelig svart- hvit-stripet. Elskere av

kjempestoff, men vi har i alle fall forsøkt å gjøre en god jobb.

Når det gjeld er en del av leserinnleggene er jeg tilbøyelig til å tro at det motsatte er tilfelle.

Jeg tror simpelthen at enkelte elsker å se sine egne stilkladder på trykk. Og dersom man ikke har noen hensikt med det man leverer, eller ønsker å formidle noe til sine medstudenter av INTERESSE, da kan man godt la være å levere innlegg den uken!! Ikke bare utleverer man seg selv (selv om man selvfølgelig skriver under pseudonym i slike tilfeller), men man misbruker også ressurser. Og så tror jeg det forhindrer folk som har noe på hjertet fra å skrive det i innleggs form i Bulle. For der er det bare "gjødselhaugene" som trykkes.

Jeg foreslår derfor for disse Høyt Ærede Skribenter at de ytrer seg i dagboken sin isteden. Det er der disse innleggene passer best. Der forblir de trygt og sikkert, og slipper speilvending. Det er med vilje at jeg ikke har uttalt meg om vedkommendes meninger og synspunkter, da dis se ikke egentlig interesserer meg som sådann. Bulle skal være åpen for alle typer meninger, og gjeme debatter, men som sagt, prøv å skill ut klinten fra hveten selv før innleggene serveres i Bulles posthylle. På forhånd takk!

..,............................... ..............................

SPESIALPRISER På'STUDENT OG UNGDOMS -FLY i • 17. mai frokost 1965

~

STUDENTCHARTER

JORDEN RUNDT • • •

kr 9.275,Olla-N ew York/Lol Angelel-Honolulu-Tokyo-Hong Ko ng- k 11 4'Y Am l te rdam -Vancau ver-Hanalulu -Fiji-Sydney-København

Toiwan -Singopore-Københav n-O llo Amlterdo m-Sri lonka-N epal -Bankok-Ta iwon-TokyoHonolulu· lol Angeles/N ew York. Reyklovik·Ollo

r

•

,0,-

kr 12.280,-

• OSLO-ATH EN f ra kr 1045,- en vei (inkl. fe r ie ska tt ) • OSLO-ISTANBU L f ra kr 1095,- en vei (in k l. fe r ieska tt\ • KØBENHAVN-TEL AVIV fra kr 1.340,- e n v ei .

••• ••• •

INTERNASJONALT STUDIEKORT FAR DU BARE HOS OSS.

Vennlig hilsen Kari Bergersen I

OSLO Tlf (02) 45 32 00

BERGEN Tlf.: (05 ) 32 64 00

AS Tlf

(02) 94 11 20

STAVANGER

TROMSØ

Tlf : (04 ) 55 60 13

Tlf

(083) 84 820

E

SER

A . S

NÆRIN·GSLIVS Vi som jobber med å stable på beina det nestye symposiet føler nå et lite behov for å fortelle litt om hva vi driver med, og ikke minst hva vi jobber mot.

Det er vel egentlig ganske lite en vet om symposiet, bortsett fra at det går av stabelen annethvert år, og at det etterh vert har nådd et ganske høyt nivå.

Det er riktig, bortsett fra at det bak disse to dagene ligger relativt mye arbeid. Dette arbeidet fordelt på komiteen og forhåpentligvis på de som trekkes inn etterhvert. Forrige gang var hele 150 studenter involvert i arrangementet, og vi ser for oss at dette tallet kan bli noe større dennegang.

Symposiet har blitt arrangert tre ganger med to års mellomrom, første gang i 1983. Det en kan si om de tidligere symposiene er at de har hatt en gradvis nivåhevning som nok mye skyldes at det

var det første av sitt slag i orden. I mellomtiden har det dukket opp en flora av andre studentkonferanser og symposier, men allikevel har vårt symposium holdt seg lengst fremme.

Hva er så egentlig grunnen til at man arrangerer noe slikt?

For det første er det en fin måte å markere skolen ovenfor et viktig miljø. Forrige gang var det en enorm pågang fra toppledere fra hele Skandinavia som var interessert i å delta. Det gjør selvfølgelig sitt til at skolen blir sett på som et sted aven viss betydning, og det har også hittil markert studentforeningen på en fin måte.

Men kanskje enda viktigere er det at det er et forum for å ta opp saker vi som studenter mener er av stor viktighet. At en ikke lager et seminar hvor folk kommer for å høre akkurat hva de hadde ventet, og hva de ville høre. Vi mener det er viktig å markere oss

som både kritiske og som interessert i den utviklingen vi er inne i.

Det er ganske nervepirrende og en prosess det er vanskelig å styre.

Derfor ønsker også Næringslivssymposiet å trekke til seg foredragsholdere fra forskjellige miljøer og med forskjellige synspunkter. Vi vil at symposiet skal rette søkelyset mot temaer en sjelden retter det mot ellers.

Her ligger også grunnen til at vi foretrekker å vente litt med å legge frem tema osv. Det er ikke fordi vi ønsker å være hemmelighetsfulle, men heller fordi dette endrer seg ganske mye underveis.

Det betyr heller ikke at vi ikke er interesserte i å høre hvilke tema du føler er viktige, for det er kanskje de viktigste impulser vi får.

Det vi har jobbet med i de ca. 6 måneder vi har holdt på med dette er at vi har prøvd å komme frem til en skisse over hvilke vinklinger vi ønsker på symposiet. Dernest har vi orientert oss litt for å finne frem til personer med interessante syn på disse temaene, og det er vel ikke overraskende at det er ganske viktig at disse er på et relativt høyt nivå innen sitt felt.

Når vi så for oss en viss ramme rundt symposiet begynte vi å invitere foredragsholdere, noe vi er midt oppe i nå.

H vis alt går som vi håper, kan vi allerede tidlig i høst presentere symposiet i grove trekk, noe vi sannsynligvis er mer spent på selv enn noen andre.

Selvfølgelig går det ikke an å drive på videre med bare seks stykker. Derfor kommer vi også til å utlyse endel jobber allerede

PROGRAMSEKSJONEN ARRANGEMENTSSEKSJONEN Symposiekomiteen .har siden november arbeidet med programmet for 13-14 mars 1989. Dette arbeidet har bestått av informasjonsinnsamling ved å lese aktuelle tidsskrifter/bøker og møter med ress urspersoner for å få ideer til foredragsho ldere og for å "teste" foreløpige programutkast. Den viktigste delen av programarbeidet er å samle "impulser" omkring tema og personer, og også å finne kontaktpersoner som følger opp forespørsler til foredragsholdere.

Dette arbeidet vil det i hovedsak være Maria og programassistenten som koordiner fra høsten av.

ASSISTENT Arbeidsoppgavene til programassistenten vil være konsentrert om følgende hovedoppgaver: Forberede og delta på møter med kontaktpersoner og foredragsholdere. sette opp og ha ansvaret for foredragsholderenes program i Bergen, møter med andre deltagere/foredragsholdere, og sightseeing , middager osv. Korrespondanse med foredragsholdere for å orientere om utviklingen i programmet og utarbeide permen til symposiet

:/

I arrangementsseksjonene jobber vi for at alle - både foredragsholdere og deltakere skal bli tatt best mulig imot under sym posi et. Dette innebærer at arrangementet skal gå sm~rtefritt for seg tekninsk såvel som praktisk. Til dette trenger • Jannicke mange samarbeidspartnere: CATERING-ASSISTENT som vil ha jobbe med menyer og servering i pausene. På forhånd må alt planlegges i detalj samt at anbud må innhentes slik at alle kalkyler stemmer og folk blir mette. Å skaffe underholdning under og etter måltidene er også en av assistentens arbeidsoppgaver.

MEDANSVARLIG CATERING Cateringassistenten vil også trenge en medansvarlig. sammen vil dere to utfylle hverandre og dekke de mange utfordringen dette innebærer. Dette tokløveret vil, i tillegg til nevnte oppgaver, sammen ha ansvaret for rekrutteringen av 2 hovmestere, 70 servitører og 1 blomsteransvarlig like før symposiet.

TEKNISK ASSISTENT som oppgave å skaffe seg oversikt over det

tekniske utstyret som trengs under selve symposiet og bestille det utstyret som trengs i god tid i forveien, samt oppsetning og testing av alt utstyret. Dette vil også fordre en MEDANSVARLIG TEKNISK, flere auditører, videoansvarlig og mye kontakt med teknisk gruppe.

70 SERVITØRER 2 HOVMESTERE 1 BLOMSTERANSVARLIG 10 SJÅFØRER 5-7 TEKNIKERE

MARKEDSSEKSJONEN Arbeidet i markedseksjonen er konsentrert om deltakerne på symposiet. Invitasjoner og alt som har med deltakerne før de k,ommer ligger under markedsseksjonen.

Vi vil blant annet bygge opp et register over deltakere som skal inviteres. Vi inviterer eksklusivt og annonserer ikke.

Markedsseksjonen har også ansvar for EDB i Symposiet.

SYMPOSIET

K.ALMSKOG Vi vil trenge: EDB-ASSISlENT som vil være ansvarlig for oppbygging av våre rutiner. Vi kommer til å satse på PC'er og MS DOS. Vedkommende vil få ansvar for å bygge opp et databaseprogram (sannsynligvis DBASE 1II) til bruk for utsendelser og registrering av påmelding etc. I tillegg blir det litt alm enn brukerstøtte på PC og opplæringsoppgaver når det gjelder vårt system.

MARKEDSASSISlENT som i samarbeid med Erik skal legge opp programmet for selve Project Europe (se eget avsnitt) som munner ut i at de utenlandske studentene deltar på symposiet. Det er nok hensiktsmessig at flere jobber sammen om dette prosjektet, og vi kunne tenke oss at en gruppe på 5 personer ville være bra.

DELTAKERANVARLIGE 12 deltageransvarlige som får i oppgave å

innhente informasjon om potensielle deltakere og bygge opp et register for utsendelse av invitasjoner. Vi kommer spesielt til å satse hardt ovenfor de andre nordiske land når det gjelder å trekke til oss deltagere. De deltageransvarlige vil også få ansvar for deltagerne når de er på symposiet.

assistenten være med rundt på å opprette kontakt med de forskjellige media. Det vil også bli muligheter for utløp for kreative evner i utarbeidelsen av alt PR -materiell og brosjyrer. Under selve symposiet vil media arrangere pressekonferanser og ha ansvaret for alle jounalister som deltar på symposiet

5 MEDARBEIDERE TIL PROJECT EUROPE (se egne avsnitt om ProjectEuropeog under markedsassistent)

SKRIBENlER Skribenter er kanskje ikke en fullgod betegnelse på 3 andre personer som skal jobbe i mediaseksjonen. Her trengs skriveglade personer som kan produsere artikler som kan sendes til bedrifts- og reiseblader. Skribentene hjelper også til under symposiet med å ta seg av pressefolk.

MEDIASEKSJONEN Mediaseksjonen skal prøve å f~ symposiet på NHH i Bergen til å bli verdens navle, før under og etter selve symposiet ASSISTENT Sammen med Benedicte vil mediaassistenten prøve å få til mest mulig blest omkring Nærinslivssymposiet i de forskjellige nyhetskanalene TV, radio, aviser og blader. Som et ledd i dette vi

FOTOGRAF For at artiklene og etterdokumentasjonen skal bli attraktive trenger vi også en dyktig fotograf, som i tillegg til å være disponibel på høsten vil få ansvaret for en team fotografer som har fotograferer alt som skjer 13 og 14 mars 1989.

6 FOTOGRAFER

ØKONOMISK STØTTE Vi satt oss som mål å få 4 hovedsponsorer til symposiet i 89, og hver skulle bidra med 90.000 kroner. Denne støtten gjør oss istand til å drive økonomisk i planleggingsfasen, uten å belaste studentforeningens kasse.

Vi ønsket sponsorer som er engasjert utenlands for om mulig å oppnå en viss assosieringseffekt.

De skulle i tillegg være markedsledere i Norge, og ikke være i konkurrerende virksomhet.

Norsk Data, Kreditkassen, Storebrand og EB har nå sagt ja til å være våre hovedsponsorer, og disse er også til god hjelp med ideer nå i program fasen.

d~1 . ~;,

SOFIE H0IGJELLES LEGAT til fordel for evnerik og trengende student ved Norges Handelshøyskole.

Vårens siste eventyr Etter ekskursjon, 2 temadager, "Gjestende Bedriftsleder", "Media på besøk" og 20 bedriftspresentasjone denne våren; avslutter Næringslivsutvalget sine arrangementer med et infonnasjonsmøte om FNtjenesten.

Av legatets årlige avkastning skal det utdeles en porsjon til fordel for evnerik og trengende student ved Norges Handelshøyskole, så lenge vedkommende studerer ved skolen, og så lenge trang og verdighet er til stede. I år er porsjonen kr. 7.500,-.

Ambassadør Nissen (UD) og direktør Luiz Da Costa (FN) vil orientere om opptak av aspiranter til FN-tjenesten den 19.mai k1.1900 i møterom 01.

Søknad skrives på eget skjema som utleveres på Bergen Legatinspeksjon, Rådhuset, 5002 Bergen, og bes innsendt til nedennevnte legatforstander innen 20. mai 1988.

Det er behov for tjenestemenn innen fagområdene *datafag *økonomi *statsvitenskap *statistikk til FNs sekretariat og regionale kontorer.

Selve opptakene vil være 13. og 14. september.

Søknad med ufullstendige opplysninger og søknader ofr sent innkommet vil ikke komme i betraktning. Tildeling finner sted i juni 1988.

Advokat Jan Kr. Pedersen Bønesskogen 248 5062 BØNES

Nærmere opplysninger om prøven finnes til gjennomsyn på NUsjobbsenter.

Med dette går NU over til planlegging og tilrettelegging av neste semester. Enkelte forberedelser er allerede i gang, snart kommer de nye brosjyrene fra trykkeriet. og er klare for utsending til et stort antall bedrifter. Brosjyren med tittelen "Noen som passer for deg?", gir en kort omtale av siviløkonomstudiet og tilknyttede aktiviteter ved NHH, samt NUs tilbud til bedriftene og øvrige arrangementer.

Næringslivsutvalget har nettopp utarbeidet en strategi og målsetting for utvalgets arbeid de kommende år. En mer rendyrket satsing på det å skaffe jobb til siv.øk. og stud.NHH kan sies å være essensen i dette Temadager vil i stor grad ta opp karriere, videreutdanning og "myke verdier" - tema som ikke så lett lar seg sponse inn. Arrangører av Bankdag, Finansdag, Petrohøring, Skipsfartskonferanse o.l vil denned i fremtiden ikke få konkurranse ifra Næringslivsutvalget.

NU ser behovet for en sterkere satsing på arbeidsmarkedet i Oslo-regionen. Det er trolig en klar sammenheng mellom egen utdannelse og utdannelsen til den du selv ønsker å ansette (finnes det noen undersøkelse på dette?). Så lenge det ikke er flere av de nyutdannede som får jobb i Oslo-regionen, enn det er som får jobb i Bergenområdet, kan dette ha uheldige virkninger i lengden. NU vil derfor i høst satse på å sende,en liten delegasjon til Oslo for å gjøre bedriftene bedre kjent med vårt tilbud.

Når vi til høsteri satser på å øke tilbudet av bedriftspresentasjoner med over 50%, krever også dette at stud.NHH er flinke til å følge opp. Det er i følge den ferskeste arbeidsmarkeds undersøkelsen blitt et vanskeligere arbeidsmarked for nyutdannede siviløkonomer. Dette skulle være et godt nok incitament i seg selv \

.

Meldinger fra Bulle.

Så var det disketter igjen da.

Denne uken kan vi by på; INFO BBB, Espen Brynsrud, AIESEC NHH, UKEN 88 - PR, Erik Villum, Div. Innlegg, Petrohøringen Tore M Clausen, AIESEC-LC, Jan Erik, N-S, Idrettsutvalget, Sverre Hartmann, U-landslaget, Kristine Molvig, Harald E, Staf.kom og WP-hoveddiskett.

Som du kanskje ser så bare vokser og vokser Bullevards diskettsamling. Vi gir herved hentefrist til 25. mai 1988. Har du ikke hentet diskettenee) din(e) før det, kan du bare glemme det Da sletter vi det som ligger på dem, fjerner alle navn og rett og slett anekterer dem til eget. personlig bruk. Så kan du ha det så godt!

'

VeJkommen -ogsA du som iklc:e er ferdig På en stund- pa høstens bedriftspresentasjoner. Følg med på oppslagstavler og i Bulle!

...

r·

TIL DE INTERESSEGRUPPER SOM IKKE HAR SETT NOE TIL SIN STØTTE FRA STYRET FOR VÅREN 1988 HAR DERE KUN DERE SELV A TAKKE. JEG VENTER pA KONTONUMMER. ANYTIME. ~b

HEI FOLKENS. VEL OVERSTADT VALG - OG TAKK F~R TILLITEN. VI HAR sAVIDT BEGYNf A PLANLEGGE HØSTENS AKTIVITETER, OG I DEN FORBINDELSE ER DET NOEN PRAKTISKE OPPLYSNINGER. KKU TRENGER 6 DISCJOCKEY 'ER, OG 6-8 BARSJEFER. DISSE VIL BLI ANSATT I LØPET AV DETTE SEMESTERET ER DU INTERESSERT sA SKRIV DEG pA DE LISTENE so~ HENGER pA MERINO OG SKOLEN. FADDERAFTEN BLIR FREDAG 2.9., OG VI HÅPER SELVSAGT AT FLEST MULIG AV DERE HAR KOMMET .TILBAKE TIL DEN DAGEN. FOR A FA EN OVERSIKT OVER DETTE, BER VI DERE SKRIVE DERE pA LISTENE FOR FADDERE SOM OGsA HENGER pA SKOLEN OG MERINO. SWINGSTANG ØNSKER ALLE EN GOD SOMMER! TRULS

-

-

r

STUDENTUTVEKSLING

r

FINANSGRUPPEN ARRANGERER

STOCKHOLM-EKSKURSJON 21- 28 AUGUST. Finansgruppen følger opp braksuksessen fra London ifjor med en ny og spennende ekskursjon til Stockholm.

Stockholm er Nordens fmanssentrum og et naturlig sted å reise til for eventyrlystne stud.NHH. Det faglige nivået blir høyt. uten at det skal skremme noen fra å søke. Vi vil konsentrere oss om opsjoner, internasjonal finansiering og valutahandel.

Vi ~l gjeme ha med ca. 14 studenter fra forskjellige kull og vi kan love en trivelig og interessant tur under faglig styring av professor Thore Johnsen.

Programmet er klart,.og alle .de store fmans(qretakere i S.verige gjør seg nå klar til å ta imot innrykket av nordmenn. Av bedrifter som skal besøkes kan vi nevne Skandinaviska Enskilda Banken, Camegie, Scandia og opsjonsbørsen. Vi er også i kontakt med Handelshøgskolan i Stockholm.

HANDELSHØGSKOLANISTOCKHOLM. NHH har etablert en ordning med utveksling av

- International Business, høst 1988

studenter på 2. avd. nivå.

- Financial Economics, vår 1989

Ordningen går i korthet ut på at studenter kan

Nænnere opplysninger om

gjennomføre ett av de to særområdene i

studentutvekslingen til Stockholm kan fåes

Stockholm. For neste studieåf gjelder dette

ved hettvendeise til John Andersen.

særområdene:

Søknadsfrist er 10. JUNI.

Reisen går fra Bergen 21 august med fly, og vi bor bra midt i sentrum i en uke før vi returnerer Bergen i god tid før førstekulluken med immatrikulering og fadderaften.

Egenandelen er skarve 2000,-, og søknadsfristen er satt til 22 mai.

Skriv ca.II2 maskinside om deg selv, og hvorfor du har lyst til å være med oss på en spennende tur.

Uttrekningen vil bli foretatt 1 juni, og blir offentliggjort like etter.

Medlemmer av Finansgruppen vil bli foretrukket. men det er mulig å melde seg inn i forbindelse med søknaden.

Vennlig hilsen FG vi Solveig

."

I "I

\ I

~~".

NORGES HANDELSHØYSKOLE it

K7-BULLETIN

KR. 5,-

rM. .. ~·~.

TAKK OG FARVEL BULLE

NR 16 VÅR/88

l: t:~Vf~c,

::l "'.' ., :·-t.

.." . .00

rikk d - for det er NORS K!

\

{

. '~

HURRAAAAA!!! !

17.mai er her og sommeren er i vannskorpa

+ "HOT STUFF" EIDSVOLL 1814.

Bullevards helsprøe Norgeshistorie s. 8-9 SEMESTERET SOM GIKK Bildekavalkade s. 3-5 UTENLANDSSTUDENTER OG 17. MAI Intervjuer s.7

I tillegg: Kjendistopp-toppen, Sport, Piratkåre og mye, mye, mye osv. mer!!

17.mai dikt Kaleque Chowdury er student ved siv.øk studiet på NHH - ITI kull. I forbindelse med Bullevards intervju (se annet sted i avisen) korn det fram at Kaleque skriver dikt, ganske ofte, og at han har et visst ry i sitt hjemland, Bangladesh, som poet.

Engelsk er selvfølgelig ikke det han helst skriver dikt i, men han var allikevel villig til å la Bulle få trykke et av de han føler mest for, her i engelsk språkdrakt:

Som kjent finnes det mennesker her på skolen som har et spesielt forhold til skolens fontene - eller "Spruten';, som vi helst kaller den. Til høsten vil disse være organisert i skolens nyeste stiftelse, "Sprutens Venner". Vi regner med å gjøre en stor innsats neste skoleår for å hjelpe Spruten, og vil i den forbindelse gjøre fremstøt mot gamle og nye studenter her ved skolen. I tillegg satser vi på omfattende pressedekning, som altså starter her i Bulle.

I første omgang vil vi markedsføre medlemskap i Sputens Venner, og selge buttons og stickers (eller på godt norsk: Jakkemerker og klistremerker). Vi regner selvsagt med stor oppslutning, da vi mener at en anstendig fontene er en æressak som mange må fmne det verdt å kjempe for. Se altså opp for Spruten og vennene hans!

(For det er vel ikke tvil om at Spruten er av hankjønn?)

STIFTELSEN

Seven Stanzas of Thursdays

"SPRUTENS VENNER"

Chowdhury M. M. Kahleque I crave to be near you, my love leaving others alone on thursdays.

You! you are an artist of life, reluctant of desires; embroidering in mind or, watching on life-in-harmony bewildered.

O' you, I hanker after your attractions, I want to enjoy your smile in silence.

When I tty to gaze at your effigy, I see only a ray of distinct energy; fading out in the shadow of silence.

I feel tour dire need every thursday.

When I do not see you, I yell in my heart, I prefer to do it because it resonates; on thursdays, I enquire if others do it or not On other business days of the week, I make bouquet of body with body; fill myself up, with the resonance.

I wander away from the happiness of silence.

During everyday battle, I wish to win and of course, I lose all my kith & kino Again, after all defeats, I prornise to win.

NHH Formål: .§ l: "SPRUTENS VENNER" skal arbeide for å verne og styrke Spruten og dermed sørge for at Spruten inntar sin rettmessige og framtredende posisjon i Høyskolemiljøets bevissthet

§ 2: Rett og slett sørge for STØRRE og MER sprut slik at dens symboleffekt i større grad kan prege den jevne NHH'er.

Statutter: . . § 3: Stiftelsen ledes aven komite bestående 5 medlemmer. Disse forplikter seg til med liv og sjel- uselvisk og oppofrende - å vie sin tid til SPRU1EN's beste.

§ 4: Disse vil være:

- Champagnesprut (sprut og kjør) Sprutut (presjeattache) - Spruting (teknosprut) - Innsprut (innsider) - Blekksprut (Sekretær)

~

§ 5: Stiftelsens økonomiske fundament vil være tuftet på fovillige innsprut av flytende kapital og en stor kontantstrøm (Dvs. monetære enheter aven viss stØrrelse) § 6: Møter vil bli avholdt når Spruten krever det.

Iraise questions of human needs on otherdays.

Why he, she or others suffer from mal-nutrition or, where & how can we get air to breathe?

Is it possible to introduce a war of cognition where only peace-loving innocents shall survive ??

Which is better, an economics of "discrimination" or, an ecology of "live and let other live"???

I discuss, among other things, about how many types of ecstasies & wrinkles woman kind can have because of orgasms?

Why homo-sexual people are shy to protest Am I impartial in thinking of life-styles?? or, can we ever have an open green world ???

Other days are made of rythms with such puzzles.

But, on ly on thursdays, my eloquence stops.

I get nervous and love seems indispensable.

I move little by little towards your gesture.

I cry, for your love, shade & shower; for a condition of being tranquil.

I count that one & one makes two, somedays and further, sum of it leads to million 's will.

I feel, where my soul travels my body follows like tangibles.

While others are not aware, I want to detach myself from it with poem, peace and musics.

I crave for you to be more near to mingle with you, only on thursdays.

CHAMPAGNESPRUT Thorgrim Haga

SPRUTUT Line Goplen

INNSPRUT Morten Franck Johnsen

SPRUT.ING Eivind BrydØY

BLEKKSPRUT Ingunn Meyer Nilssen

Semesteret •

1

Bilder

c/ELLER N<DEN~EG KJENNER?

, " "mw

Bullevard .

J

I

Bullevard

KANSKJE NESTE GANG

5

I

5 PÅ LESESALEN

17

spesielt utvalgte til5-på spalten i

Bulle våget seg opp i Høyblokken og spurte noen velkjente forelesere dette spørsmålet: "Det blir ofte hevdet at foreleserne synes det er et ork med undervisningsplikten. Eller sagt på en annen måte; alle disse studentene er bare i veien for FORSKNINGSARBEIDET !

Hva mener du om dette? "

''\ (2) JAN I. HAALAND ( samf.øk)

MAI

(13) PATRICK ULRICHSEN I

Eksamen er over og du skal om ikke så lenge ut i din første jobb som siviløkomom. Fortell litt om den første jobben din eller om hvilken retning du har tenkt å slå inn på

Nei, ingen av delene. Jeg skal på Aiesec-jobb i Frankfurt. Men etter siste ukes opptreden i "Den vil jeg ha" tror jeg heller jeg skal søke om sommer jobb i

P2.

(14) BEATE SYVERSEN Il

(1) JOSTEIN LILLEST0L (mat/stat) Slett ikke noe ork med undervisningen og den er heller ikke i veien for Farbeidet. Det gjør heller arbeidet mer innspirerende.

Det føles noe mer anstrengende nå enn før å undervise , det skyldes del vis at man blir eldre og at studentene idag forventer mer en forestilling enn en forelesning

(5) KARI LILTVEDT IV Jeg skal på Nordkalottekskursion. Det blir Leningrad, Murmansk og St Hans på Nordkapp.

Ellers blir det Sømlandet.

Jeg skal jobbe i revisjonsavdelingen hos Arthur Andersen.

Planlegger å jobbe ett år og så kanskje komme tilbake og ta HRS.

(15) TRUDE STENEST0 Il

(6) SIRI NYGÅRDIV

Det mener jeg er et feil inntryk av lærerstabens holdning. Jeg synes det er et fruktbart samspill mellom undervisning og F-arbeid. ( Med det samme fikk vi også vite at G.B. Asheims utenlandsreise gikk til noe så eksotisk som Bonn i Vest-Tyskland)

Unnskyld at vi forstyrrer midt i eksamens forberedelsene, men kunne du fortelle litt om dine ferieplaner. Blir det Tøyenbadet eller Tibet?

Jeg har ingen planer foreløpig. Jeg skal jobbe i Bergen Bank, men jeg håper at på slutten av sommeren finner vi på itt eller annet. ....

KRAFT

Jeg tar det første og beste som byr seg fordi jeg skal være her i Bergen i 2 år til uansett. Det blir vel noe innen finans/regnskap.

(16) TRYGVE REINERTSEN l

JOHAN

(3) FR0YSTEIN GJESDAL (regnsk/revi)

(7) KARL TVEDT IV

Jeg synes det er greit å undervise. Ville blitt litt kjedelig bare å forske. Både på l.avd og 2.avd er gruppene så store at man ikke får noe særlig kontakt med studentene, men det er vanskelig å si hvordan man kan forbedre det.

Jeg har ikke fått meg jobb ennå, men jeg tar sikte på det offentlige, det vil si skatteetaten. Jeg har jobbet på fylkesskattekontoret i Vestfold tidligere og kunne tenke meg å gå tilbake til det.

(4) KNUT BOYE (foretak)

(8) KNUT A. DYBVIK V

Ikke helt enig i den påstanden. Det er en avveksling og som regel hyggelig å undervise, men det er en ensom jobb å stå foran i aud Max. Det er nå også litt deilig da når semesteret er over og det er en stund til neste gang.

J eg har heller ikke fått meg jobb ennå, men jeg kunne tenke meg noe som har med internasjonalisering å gjøre, f.eks . en eksportavdeling en bedrift.

Jeg skal først og fremst til Tromsø, ellers blir det jobbing i Norges Bank i Stavanger.

(17) DAG ASGEIR SKOGSEIDE III ,Det blir Nordkalottekskursjon. Ellers nokså uklart hva sommeren vil bringe. Muligens blir det ,Frankrike og Tyskland til høsten.

Er det noe(n) som De spesielt misliker?

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _- - J

(11) SVEINUNG WERSLAND BULLEFOTO Hvis det er for mye stener i plomme syltetøyet synes jeg det ikke er noe særlig.

Jeg liker heller ikke gult dopapir. Ja, og så han under ..

Unnskyld, men vet De hva en xylocotraklumpe er ?

(9) BÅRD BJ0LGERUD I

(10) ROLV ASSEV

Det er noe flotte saker som man smører inn diskettene med. Det resulterer i streite bakgrunner og mange stilige rammer.

Legen: Du har dessverre bare en uke igjen å leve.

R.A.:

eh .. Da tar jeg UKEN 88 om igjen!

(12) SVEINUNG WERSLANDIl Jeg får frysninger når Elisabeth Granneman synger.J eg liker heller ikke brune fyrstikkesker. Ja, og så han over.......

LAI LIE 26 ÅR KINA (BEJING) MIB-STUDENT Hos oss feirer vi l.oktober, som er nasjonaldagen. Dagen er til for å minnes den kommunistiske maktovertagelse i 1949. Dagen er litt spesiell, for bare på runde tall tar feiringen virkelig av. Vårt 35 års jubileum var virkelig stort, og 40 års jubileet til neste år blir nok enda større. Alle har selvfølgelig fri denne dagen og de fleste drar for å se på paradene på TIEN AN MEN i Bejing, men mange av de som deltar er faktisk BETALT. Her er det militærparader og lange rekker med skolebarn som marsjerer foran landets øverste ledelse, viftende med hav av røde flagg og bannere. Om kvelden er det et gigantisk fyrverkeri i de fleste byene. Men en stor forskjell på Norge og Kina er at hele dagen er mer velregissert og formell enn her. For vanlige folk er det mer som en vanlig fridag. De går i parkene, kler seg pent, spiser god mat og besøker slekt og venner. Jeg husker jeg var veldig overrasket over hvor aktivt vanlige mennesker deltok på nasjonaldagen her i Norge. Nordmenn er også svært nasjonalistiske - enda mer enn kinesere er mitt inntrykk. Ihvertfall i sitt forhold til Nasjonaldagen. Spesielt så jeg alt dette i fjor dajeg var så heldig å bli invitert som gjest på Slottsbakken. En stor opplevelse!

Generelt vil jeg si at nordmenn er kalde utvendig og varme innvendig. Så lenge en ikke snakker til dem får en ikke kontakt i det hele tatt. Men spør en om noe så våkner de fleste til live og tør opp.

Kinesere er allikevel litt mer villige til å hjelpe. Hvis en er i Kina som utlending og ser bare lettere forvirret ut, kommer det straks folk bort til deg og spør om de kan hjelpe.

Dessuten, nordmenn liker utrolig godt å feste - og å feste ofte. I mye større grad enn kinesere.Kinesere fester stort sett bare ved spesielle anledninger. Og på nasjonaldagen festes det faktisk nesten ikke .

Hoveddrikken ved festlige anledninger er noe vi kaller likør, men som faktisk er sprit på 65 %. Vin drikkes nesten ikke.

I Kina går det, som her, også mye på øl når det festes, men ølet hos oss holder ca.12%.

Men er utrolig godt!!

ERNE ST AGYEPONG 29 ÅR GHANA MIB-STUDENT

Vår nasjonaldag er6. mars og den er en feiring av vår selvstendighet som vi fikk i-57.

I hovedstaden foregår det meste av feiringen på et stort område, kalt Uavhengighetsplassen. Her holder militæret parader, alle skolebarn er pent kledd og masjerer forbi med bannere. Høvdingene for de forskjellige stammene i Ghana er tilstede og representanter for stammene går i sine tradisjonelle klesdrakter. Vårt statsoverhode holder tale og publikumstilstrømningen er stor. Men deltagelsen er allikevel ikke så stor som i Norge.

Spenningen og forventningene Nordmenn har fram mot 17.mai overrasket meg.

I Ghana er nasjonaldagen mer en vanlig helligdag. Familien pleies, vi sender mat til hverandre og noen fester etter norsk mønster forekommer ikke.

Drikkevarer kommer på bordet ved andre anledninger. Da drikkes det øl (sterkere enn i Norge) og lokalt destillerte drikker. Pluss mer tradisjonelle drikker som whisky, rom osv.

Det er vanskelig å si noe generelt om forskjeller. Det er jo store klimatiske, kulturelle, og sosiale forskjeller mellom de to landene.

Et positivt trekk jeg har merket meg, er allikevel at nordmenn er veldig forståelsesfulle.

Jeg her sett på togene her den tiden jeg har vært her og kommer til å gjøre det i år også.

Dessuten har jeg mottat invitasjon til fest, så jeg kommer til å feire jeg også.

· NASJONALDAG - IKKE BARE 17.!!

17. mai er en NORSK dag, der nordmenn er seg selv ~ok, feirer sin egen historie og viser sin utilslørte patriotisme. Dette skjer også på NHH. Men BULLE syntes det ville være interessant å finne ut · hvordan nasjonaldagen feires hos våre venner fra mer eksotiske strøk av verden, hva de synes om "Søtte" , hva de synes er de største forskjellene på Norge/17.mai og hjemlandet, hva de tenker om nordmenn generelt, i det hele tatt finne ut litt om det meste angående vår ,og deres, Nasjonaldag. th KALEQUE CHOWDURY 30 ÅR

BANGLADESH SIV.ØK Bangladesh er en forholdsvis ny stat.

Vi har allikevel to nasjonaldager vi anser som jevnbyrdige. Disse er 25.mars (Independenee day) og 16.des (Victory day). Grunnen til at vi har to er at de skal minne om henholdsvis begynnelsen og slutten på krigen mellom Bangladesh og Pakistan i -71.Begge dagene er det store militærparader, studentene masjerer, spesielle programmer blir vist på TV, spesielle teaterstykker settes opp og mye annet. Selv i de minste landsbyene setter man opp scener og framfører skuespill og holder taler.

Skolebarna kler seg pent og går i tog der de bærer figursymboler og faner.

Nasjonaldagen gir vi alltid festmat til foreldreløse på barnehjem og til spesielt fattige.

Slik får de ihvertfall noen dager de kan se fram til. I moskeene blir det også bedt spesielle bØnner.

Siden Bangladesh er et muslimsk land, drikkes det ikke ved festlige anledninger. Men vi spiser mye og god mat. Dagen er dessuten en anledning for mange til å tenke tilbake på historiske øyeblikk man har opplevd.

Holdninger og følelser overfor nasjonaldagen er den samme i de to land. Men sosiale forhold gjør at vi i Bangladesh ikke får gjort så mye materielt ut av dagen. Kan for eksempel ikke huske at jeg noen gang har gått med flagg i hånden slik dere gjør det her.

En fin skikk.

Nordmenn er veldig åpne og hjelpsomme. Dere er dessuten veldig opptatt av menneskeverd. Men et negativt trekk er at nordmenn generelt ikke er særlig vant til utlendinger og at dette av og til gir seg negative utslag.

Jeg liker 17.mai svært godt Liker måten dere feirer på. Entusiasmen er den samme som i Bangladesh. Har aldri gått glipp av toget og har selv deltatt en gang.

VINOD CHAUDARI 29 ÅR INDIA (New Dehli) HØYERE AVDELING (Siv.øk85) I India har vi to nasjonaldager.

15.aug (Independence Day) og 26.jan (Constitution Day) Den 26. er det store parader, både militære og sivile. I paradene deltar alle Indias 22 stater med hver sin del.

Og det er priser til beste framførelse.

Presidenten holder tale over radio og TVog de fleste bygninger blir pyntet med masse lys. Også private hus.

Til disse dagene kommer det gjester fra alle land og det er mye offentlig festivitas med ballongslipp, flyshow osv. Men for folk flest er det en dag der de handler, pynter seg, spiser god mat og venter i spenning på togene. På mange måter er det en familiedag.

Til New Dehli kommer det den 26. også folk fra alle landets stater og da blir det mye besøk.

Fra kl.0900-1200 sender TV kontinuerlig dekning av leiringen rundt omkring i landet for aile dem som ikke kan eller vil være tilstede der det skjer.

Generellt er India et mye mer heterogent land. Med sine 22 stater og 16 OFFISIELLE språk er det et land med kontraster.

Dessuten er befolkningen snart 250 ganger stØrre enn Norges så det er nesten umulig å sammenligne.

Det jeg setter mest pris på, er friheten her. Nordmenn er mye større individualister, nesten for ekstreme. Indere er f.eks mye mer villige til å dele og mer sosialt anlagt. Nordmenn er til gjengjeld systematikere, der indere kanskje er mer rotete.

M.h.t 17 mai så gleder jeg meg veldig. Det er en dag vi pleier å si til våre kjente i India at de må få med seg hvis de kommer hit. Har dessuten planlagt å ha fest den 16 for å komme godt i gang med feiringen - så det skal bli morsomt. Litt rom eller øl blir det nok da ja selv om indisk rom og øl er noe vi ikke får tak i, så det får vente!

f8tt~----f8~~~

Ei,ttslIo[[

1814

Enhver likhet med virkditJe personer 09 henddser er helt tilfeldig 09 ikke tilsiktet

(NU,U,-Bu.Uevard) ":E.n dåre ft-an forestå. mer enn ... " er vedta~s­ Summinc;Jen av stemmer Ca Se43 brått.

Spent forventninc;J p re43et med ett ansmtene. Ordstyrer NicoCai- XilIicfah(.Wer9eCand. satt i- 9an9. "rørste pUAAt på dagsorden er 90~jenni-nc;J av referat fra vårt foni.c;Je møte. lnnsige~ser? " ~u.bben var på vet nedover da ett av :E.msvo~­ postens met!l:emmer i f orsa~i-nc;Jen rei-ste se43 opp 09 fektet viUt med armene. "Protest, Protest" , lød cUt ~rt 9jennom cUn store sal:en.

Lars yn9ve Jar~sber9 stormet mot taCerstol:en i. etthund.reo9nittt: "nen9udbevareme9 veCafo~ens" ~om det and.pustent. "Referatet er "nøtet

dy~ti.c;J!"

en s~nd.a[e. Her står cUt jo vttter~i.c;J at 1Gar~ Johan fremmet forsl:ac;J om å f~ytte Norge ti! :E.uropa. :Det som s~jedcU var jo at Pri.ns Car~ fremmet forsl:ac;J om å ~e "hot :D09s" i. Mubben. :Dessuten er cUt jo ~ nevnt med. et ord at det fram~m et forsCa9 om å 9jøre Norge sdvstend.i.c;J! Vi. vi! be om at dette b~i.r rettet. rorøvri.c;J mener vi. at vi. må f å f~ere si-der. " Xi-hUtahl-Wen;JeCand. 09 resten av de som styrte forsam~inc;Jen send.te cUn arme Jasr~sber9~ e43e et drepenek b~~ 09 to~ rettefsen tH etteretni.n9. "nen det ~unne vd ha. vært tatt opp med oss på forhånd. så ~unne vi ha. rettet di-sse ba9ate~~ene" ~om det snurt i- tt~~e99, men uusber9 fuu!c!e ~t satt se43.

"Neste pUAAt er mdd-

inc;Jer." Sal:en var fy~t av hocUr som tittet rund.t. " :J'tddi-nc;Jer fra Nors~­ Svens~ Unwn? ~r hva cUtte AAronymet måtte være!."

"Ja,Ja!" 'fore "Jod[eren" Chri.stensen 9rep orcUt. ÅLpe~uen vi.ste tyddi.c;J ha.ns svettsi.s~ aner som ha.n var me43et sto~t av. ":thh, på møtet i. 1811 bl:e cUt vedtatt å 9å inn for at sauene bør Mi-ppes ~itt oftere. :Dette bl:e ved.tatt 09så t1812 091813. Je43vi! hermed fremme forsl:ac;J om ... " ":BANa,:BANG." - Mubbesl:ac;Jene drønnet. "Vi vi! få minne Chri.stensen om at cUtte er nddi-nc;Jer 09 at forsl:ac;J må st~ senere, u.nekr eventudt."

"SAAsopp~ysni-nc;J SAASopp~ysninc;J" hy~te Chri.stensen 09 to~ tmut på tmut. ":E.l' cUt ~ rep~~ da Chri.stensen. "

:Det bl:e dedsstUle i. 1 sekund., men P åa{ Spurv - sønn ti! Peder, rei.ste se43 09 løp opp ti! taCerstol:en som u,enri.~ssønnen fuu!c!e s~uppet tah-et på i. ren bef~i.ppdse. ":Ec;J - cUt vi! sei.e me, ha.r utarbeidd ei.n forsl:ac;J om å ~je ti!Cate Mi.pptnc;J i. cUt heUe ~je. 09 me ha.r tnanc;Je 9UcU namnetr~ unekr ha.n. neUom anna vår vyrcU ordstynu 09 fl:etre andre som UJ~,ar sjå namnet sttt på prent. så cUt så!"

"Protest, protest. " Salen 9ymnast~. var i. viUt opprør, dvs.

"At sauene må Mippes o P p r ø l' e l' n e oftere er fei!, de må opprørte,e . .d. Ja, no~ om ~Hppes U,tt oftere. cUt. :E.tter ~ttt sti!net rorøvri.c;J er je43 eni.c;J med støyen 09 XW benyttet forri9 .. " Pan 9, sjansen ti! å Mubbe Se43 Panc;J ,Panc;J" i.c;Jjen sm~t vi.dere ned i.9jennom Mubben. :Denne 9anc;J var det bi-sitter Arntne mddtnc;Jer. Norhjem som brøt inn. ":Dette er mddinc;Jer, md- "nLL:D1Na nO'f'fA'f'f" dinc;Jer, mddinc;Jer. Je43 ":J'tddtnc;J fra ~n" 9jentar n:E.L:D1Na:E.R. ! "JA" :R.o~f Passe to~ orcUt.

"l såf~ svanep~~" J0d[et 'fore. ned. et bl:e cUt ~i.v i. sal:en da Runar - sønn ti!

Henrm - stormet oppover med pe~e f i-ngenn i. været, ~r var cUt Canc;Jfinc;Jeren 09 ropte: "lnn!:eg9, lnn!:eg9" :E.tter ~itt ~nufftnc;J ved. taCerstol:en f~ Runar det beste ~t 09 'fore måtte 91. seg, Sdv om ha.n hde ttden 9rå~va~t h~t "'fi! fonetninc;Jsorden, 'fi! forretni-n9sorden" 09 9jorde f inger -

"l :E.idsvoUs alo&oidavis :E.idsvoUsposten har det framrwmmet at vi.. sk.a! ha 9jort et vecita~ af1.9ående Sei..n :BY9ci, det har vi.. no~ 9jort, ~n ~ s[m det står i.. denne såfuU.te avisen. Vi.. har i.. d.af3 &esh.!.ttet å oppheve ved.tc:Ik€t. Nemti..f3. Det er ved.tc:Ik€t vi.. har 9jort. Åt :BY9ci s~ulle ha fått &øter 0930 d.af3er vann 09 &røci for å ha fra~rt et &rev uten vårt samty~ er derfor he[t feU. Nem[i..f3.

Sannheten er at vi.. har i..f1.gen p[ass å opp&evare ham.Nem[i..f3. ne[d.i..f1.9 s[utt!!. " "ndcii..n9 mottat!!", s~r~ en de[ med.[emmer 09 spratt opp i.. rett. " Uff" "Da er vi.. rwmmet tU f ørste s~ i.. d.af3, nem[i..f3 utv~s[i..f1.9ss~n. Å V de si..ste d.af3ers hende[ser 9år det fram at vårt utv~s[i..f1.9sforbund. for emsvoUsmenn har opphevet &oLrwtten av Norciporen. fæd.er for Uff har nå ordet" "Æ recie orcistyrer, " i..n~t O[ejon 8~jea."

Som ciere vet ei vifl'l.edlem aven i..nternasjon.aL or9ani..sasjon, d.er vårt &omottved.tak ~ er sær[i..f3 populært.

Det er f a~ti.sk, UPOPULÆRT. JÅ &ent ut sQ.9t; ~stremt L1Tt. populært. for å s~ rett fra [evra, som jef3 jo p[ei..er å 9jøre.Dessuten, vårt ved.tak ~n ~ oppfattes po[i..tis~, d.a vi.. er en upo[i..tis~ or9anisasjon. Sdv om ved.~t fra før var po[i..tis~, er ~ det nye ved:tc:Ik€t po[i..tis~ siden vi.. nå. si..er vi.. ~ er po[i..tis~. Sdv om noen to[~er ciet po[i..tis~ er ~ d.et vår feU, sdv om det er po[i,.tis~ feU, tror jef3, dette ~n jef3 jo ef3entLi..f3 ~ si,. noe om siden vi.. er upo[i,.ti..s~e.

Lo~a[­

avde[i..f1.gen vår jlå Norciporen 9jør en mef3et &ra job&, 09 det er vd ~ vår feU at vi.. ~ har meci noen fargecie i..

[0~a[avcie[i..ngen cier.

Rett no~ &or ciet es~i..moer d.er, ~n d.e har stort sett ~ råd. tU å &eta[e for si-ne turer.

Det vU jo rwste dem mi..nst et par hund.re sd, 09 d.essuten ser d.e jo så rare ut . . .. Vd ... er det spørsmm fra sa[en så sk.a! jef3 9jøre mi..tt &este for ~ å svare. " "fors[a.g tar form" :E.n rad. ar~r spratt i.. været, 09 end.a en Tore to~ orcie' (unns~y[ci

ri..~t).

"SpørsmåLet jef3 sturer rnec:J sdv er; er vi.. , ærede :E.i..cisvo[cismenn, tjent med. å stå i.. en s[m or9ani..sasjon som cienne?

Svaret har je9 sdvfø~di..f3, 09 det er N:E.l!"

"Uff ser ~ hdt s[m på s~n. Vi.. ~ner, tror jef3, at vi.. på d.et nåværende ti.cispun~t, mens spørsmåJet er uncier utred.ni..f1.9 sentra[t at . . " "Spørsmåret var stU[et tU mef3 sdv, ~ tU Uff. Her tref1.9s i..nteUi..f3ente svar!" remjet Toreto.

"Ja ~n d.a ~n jef3 jo [a være å [a være å svare på spørmåret. Jef3 er ~hdt s~r på om jef3 forstoci eiet, så eiet hacieie jo vært Fnt om jef3 fm~ prøv e , m en . . " Pm Spurv ~net Sef3 ~jap t for svarrep[~. "ne har et fors~ som 9år ut på at me forfattar ei-n ~st som ef3entLi..f3 ~je seter norwn ti..f1.9, ved.tar han 09 [ar det s~ure 09 9å. l:.f3 er viss på at dei.. styraneie vU sør9je for at så vU s~je."

N i..e[s lntern&e~~ som had.de vært mer~i..f3 taus 9rep i..nd.i..f3nert oreiet.

"Jef3 ({.der overhoeiet ~ JorsCa4JssttUerens syn på s~n. G.rei..t at vi.. vU sørge for eiette, ~n s~n er jo hdt ~r. Vi.. tref1.ger ~r av i..f1.genti..f1.9 09 en masse ~r s~uri..f1.9. Jef3 har sdv vært på Norcipo[en 09 ~n ~ s~jønne annet enn at dette er noe annet enn storm i.. en i..sUump.

Sturer et annet forsCaf3. " Tore Christensen hadde encie[i,.9 ~ommet ti,.[ . ~tene. fi-n9rene på d.en ene hånd.en var pent &and.asjerte nå. etter d.en trQ.9is~ hend.dsen tid[i..f3ere, der emosjonene hacicie tatt overhånd., men han [at Sef3 ~ stoppe. "Vi.. tref1.ger no~ en d.d i..f1.genti-n9, men jef3 er ooso[utt i.. mot en så masse s~uri..f1.9. Jef3 vU derfor få rwmme med. fors~ om et tred.je ved.tak. " "Nå er eiet d.ef3 i.. Uff genseren midt i.. sa[en si-n tur. " sa 1GW. Årni..ne [ente Sef3 over 09 hvis~t ham i.. øret. "Jad.a, jad.a. Jef3 vet det er 50 sty~r i.. Uff gensere her, men ciu med. &[and.t hår eier, ja 09 &rune øyne, nei- ~ ciu, ciu 3 sto[er &~ tU venstre.

Nei.., TU venstre , ja~n så se å vAAne d.a!!!! Ja ciu ja!!!!!. " "-:Ehh, jef3 &are str~ mef3jef3" "fae ... ehh , Søren Uype. " "Neste mann på ta[er[is ten er :Bamse - sønn av S~ris".

"l:.f3entLi..f3

vU jef3

&are

sture forsCaf3 om at vi.. sturer dem he[t i.. d.et fri.., drer noe sånt ...... ~!!"

"Vi.. må mi..nne fors~sstU[erene om at fors[agene må være s~ri..ftLi..f3e " Ha[vparten av sa[en satt i..

9af1.9 med. å s~ri-ve 09 ~en foran &oreiet ti,.[ møte[ecie[sen bre etter hvert [af1.9, mef3et [af1.9.

"Ja, d.a har vi.. 53 fors~ tU ved.tak, mot norma[t 55, tyde[i.f3 at vi- er i..nne i.. en ned.f3af1.9stm. :B~9di..f3 at i..nteressen er så ra&er." Åvstemni..f1.gen vU foref3å på en drer annen måte.

Spør ~ ~ om hvord.an. l:.f3entLi.f3 tror jef3 det er &est at vi.. tar eie to ~t utyde[i..f3e forsraqene 09 sti,.[[er ciem opp mot h verand.re.Dette &[i-r ~ [ett, fo~ns! !"

Tiden 9~ m ens 1GW 09 ÅN b[acicie 9jennom &un~en, su~~et 09 stønnet 09 vureierte, for~tet, &eho[d.t 09 så Sef3 om etter rømni-f1.9sveter, avbru.d.t av rwrte: "Sk.a! vi.. se, sk.a! vi- se. " ":Bamse, hva po~r står eiet her ... .ehh, :E.msvoUsformi..ngen srår sef3 tU ro ~ en tur i.. det fri..? Nei.. d.et ~n ~ stem~, drer? " :Bamse stormet opp 09 f~ opp~rt et par &Q.9ate[[er.

"09 så var d.et fors~et om å end.re, nei.. fors~et tU :E.nd.re 1Gro~vei.. er det cid står. 09 så står det.............fore ..... fare .. . fyre ... Nei.. po~~er!!! :E.:E.:E.:E.:E.:E.:E.NDR:E.!!!! !

S1GR1V pA NYTT!!!! Åvstemni..ngen vi..ste etterhvert et ~rt f[ertaU for et ~rasst forsCa4J om t.f1.genti..f1.9, isped.d: end.d s~urt.f1.9 .

"Tjortenciagerspausesa~n"

"Neste PUAAt på ~­ [isten er fø~ende, et fors~ fra de styrende om at :E.idsvo[d.smennene &are sk.a! møte hvert tred.je år, 09 ~ som nå, hver fjortende d.af3. " Årni-ne vU redef3jøre for fors~et.

":E.tter at d.et nå har &[i..tt &estemt at vi.. sk.a! si..tte et he[t år er ciet he[t nøeivend.i.f3 for oss at vi.. får Htt sje[cinere møtef re~vens. Det er ~ns~je [i..tt cirastis~ av oss å ha 3 år mdWm hver 9a.fl9' ."1en det hadde vært SAAÅÅ deUi.f3 å få 9jøre som vi.. vu[e ... m, d.et vi.. egent[i..9 sdvfø[,ge[t.9 ~ner er at vi.. har SÅ mye å 9jøre at vi.. må ~unne forvente at det &[i..r [ef1.9re

tid mdWm hver 9af1.9 vi.. ser ansmtene deres. Det tar på sk.a! jef3 si.. dere! Åt vi.. har fåttenpersontU å rw~ ~ffen vår hjdper jo en de[, men hus~ på at vi.. nå sk.a! være på ~jøret i..

1 år. Håper eiere forstå ... " "lNG.:E.N som vU ha oreiet nei..! Da stem~r vi-. " hyrte 1Gi..e[d.ah[-Werge[and. 09 etter 3 O s~under wci: "VU eiere se å ha eiere ut!" 1GW's stemme brøt i..f3jennom, 09 fortum[et 09 s[~rede vand.ret forsam[i..f1.gen ut på 9ress&~n .mens stemmene bre tart opp.

"Høyt henger cie .. " Vd i..nne i.f3jen to~ man fatt på neste s~; "PHs~n".

første 09 siste! Il !(si.c . ) mann ut var Ånonymus Stu.cientus: "Det er surt, mef3et surt å se på a[[e eiisse i-nd.i-vt.dÆne som rwmmer hi-t tU :E.idsvoU 09 feter over eiet som er, eeeh... feter 9jennom stu.d.i..et", mente jef3 å si-. "De forpester mUjøet, opptar p[ass 09 forsvi-nner som ei"99 på et ø~[ass. Jef3 fatter ~ hva De styrencie her te~r på, vi.. har jo en utred.ni..f1.9 fra 1497 som rwnUu.ciere med. at &are Vi.., dtten &ør ta p[ass her.

Jef3 vU ~ ha noen utrecini..f1.9 om ~n. Jef3 vU 11G1G:E. vi..te mer. " "Da stemmer vi.." , 09 for en 9af1.9S s~y[d. stemte d.et. "l morgon. t. morgon" "Siste PUAAt på d.af3sorden er G.runnWven" sa XW mismociiq. Det var hans fors~ som var &[i,.tt så ster~t &estridt ny[i..f3.

"Vi.. har utar&eidet et forsCaf3 som er en syntese av f[ere fors~jd[i..f3e forsCaf3, som 9runmovsrwmi..te:en har mottatt. Det &estår av 105 parQ.9rafer 09 ser 9ans~ 9rei..t ut. :M.en nå ser jef3 på mi..n ~~ her at tiden for en 9af1.9S s~y[d. har wpt fra oss, så jef3 vet ~ hva vi.. sk.a!

9jøre. Vi.. har jo fått maf1.ge ster~ navn hi..t tU temacie[en. Di..sse må r~ siste aV9af1.9 fra s~yssstasjonen på G.ardermoen så jef3 vU foresrå at vi.. utsetter G.runn[oven U[ neste foreni..n9smøte om 14 ciager, som &[i..r cien 31. mai... håper det ~ er noen i..nnvend.i..f1.ger."

"Nei.., Nei.." s~r~ f[ere i.. munnen på hverand.re "Ja,Ja" hyrte atter and.re som svar.

Dustnvis av fi..f1.9re spratt i.. været, forsamti..f1.gen var ~ ett forvand.[et tU et syciencie hav av

møtep~ere 09 and.re som snakket i.. munnen på hverand.re . ..

Ta[er[isten bre [af1.9 som et vond. å~ 09 første mann ut var Tore :E.tte[[erannet som rwm ~ eie i.. ettertid så bevi..f1.9ed.e orei, som dessverre a[d.ri- b[e en eid av vår ~u.[turarv: ":E.f3 hev no aUtm sQ.9t at me ~je bureie ha møti.. på d.af3u d.å månen e fuLL Det he[({. at vi- e fulle. Dobbdt fyU e u[e sa ho mor aUtm. nånu vU vere fu.[[ ei-n09trY9vaneie mai-. Det er no 09så s[m at fo~ [mar so ~~nde 90cit å 9å i- to9 eien syttaneie i- framtiden trur ef3. G.jer ~je som ivisa hass 8y[stei..f1.9ubben eier han mest ~je få.9jore norwnti-f1.9 av eiihonnum ere s jao forbaska utbas~ 09 trøytt. Vi- [yte . ve r te fereii..9u m eci eiet tane heri- fo ~ens. sao sann.

09 så har ef3 ei-n Li.meri.c~, ei-n nymotens eimtform frau srwttarmjet ef3 har ~an 09 vU [esa'n for eiy~ no.

:E.i- ~na~neie før-~je fr-å :B en;J en ho [mte å ~i..t[a 09 ten;Je' n men art &[e jo rør d.å ei..n fergesjåfør 9~ mest heUt i.. stå utpå f ergen . J l:.f3 synest hem er ofs~ fest!ef3 ef3, ~" Ti..[ ju&[ancie app[aus 9j~ han frå ta[ar-sto[en, sorte se9 en stunci i..

9[ansen 09 satt Sef3. så var ciet Tore NO~f1.9af1.9 si-n tur.

:E.P1WG. Ker for[ater vi.. d.e histori..s~e hencii..ngene på :E.i..d.svoU - som jo &[e år~n tU våre es~­ pad.er på 17.mai.., maf1.ge arrwhy[er, masse umora[, mye moro, 17.mai.. frorwst på NHH 09 at :Bulle ~ommer ut meci en mef1.9d.e sider i.. d.af3 09 at :Bullevarci ~n ta farvd på vår nasjo~.

"Tro mot vår arv" har vi.. vært, men ~ns~je 9år vi.. "uneier Høysrw[ens fane". ~

"Vårt hjerte vet, vårt øye ser" i..~k,e [enger :E.i..d.svo[d.s~nnene, men er de ~ d.øeie så si..tter eie vd 09 ciis~uterer utsette[se end.a, drer ~n­ s~je d.e har f[yttet sef3 tU en annen sa[.

KONSERT Nydeleg ver, eksamenstid og deadline. Tre gode grunnar for å ikkje tilbringe ein og ein halv time i Klubben ein søndagskveld.

Big Business Band, Breiviken Skyline og manglande arbeidslyst. Tre betre grunnar for likevel å plassere seg ved eit av borda sånn i sju-tida.

Denne konserten var avslutninga på eit seminar storbandet hadde i helga. Dei hadde i den samanheng fått fatt i tre eksterne musikarar. Desse gjorde sitt til å heve nivået, både i kapasitet av instruktørar og solistar. Ketil Hugås på piano fekk ikkje dei heilt store sjansane til å briljere, men Reid Gilje sine høge tonar på flygelhom/ trompet sette verkeleg ein ekstra piff på storbandet. Karl Seglem, saksofon, var stadig frampå med improvisasjonar. Særleg i "Mixolydian Soul Frog" fekk han leike seg i cin elles så langdryg melodi.

Også BBB kunne varte opp med ei rekke dugande solistar. "Ingen nevnt, ingen glemt" Repertoaret var ikkje av dei mest spennande. Men det friska absolutt opp med slagverkorgier som "El Gatotriste" ved siden av "gode gamle schHigerar frå gamledagar".

Breiviken Skyline hadde også øvd inn ein del nye nummer, blant anna "Ray's Rock House". Og den gamle kjenningen "Birdland" var no på sitt beste.

Men til vår store skuffelse blei vi snytt for kveldens høgdepunkt: Nils Ketil sin debut som sanger. Grunna halskatarr?? !

Forøvrig er konsertreferat noke herk! !!!!! !!

anr

Grovbrød og skoleboller Allerede under førstekullsuken blir Handelshøyskole-studentene innviet i Bergens bakeri- og konditoriverden. Lenge før vi innflyttere har lært hvordan man deriverer baklengs på tvers, så vet vi hvor 163 av byens bakerier ligger. Selv om konditorirunden ikke innbefattet det nærmeste bakeriet, klarer vel alle i løpet av de fØrste ukene å finne veien ned til Helleveien Bakeri. Når vinden bærer riktig vei, er det bare å følge "luktreklamen" . skulle tro.

Nå skulle en kanskje tro at dette bakeriet var opprettet kun for å glede studentene, men bakeriet har ligget der det . ligger helt siden 1934. Hver morgen i 5-6 tiden begynner bakingen, og den fortsetter utover hele dagen. Alle bakevarene er av egen produksjon. Et kvarter før nattforelesningen åpner bakeriet, slik at det akkurat er tid å få i seg en liten frokost.

Hele lokalbefolkningen benytter seg av bakeriet, og folk kommer visstnok også fra andre bydeler for å handle hos Størksen. Men studentene er naturlig nok en vik tig kundegruppe, og mange av de fasteste kundene er studenter.

Studentene er glad i skoleboller, men de kjøper også mye grovt brød, og er altså ikke .så usunne som en

Vi forsøkte å lansere ideen om egne eksamenstilbud eller "eksamensboller" for damene på bakeriet, men fikk vite at et så lite bakeri ikke har kapasitet til omfattende tilbudsordninger. De nøyer seg derfor med faste "småtilbud" enkelte dager i uken.

Bakeriet har en brukbar omsetning, men vil gjerne bedre den; derfor luktreklamen!

En baker og tre damer jobber fast på bakeriet, og i tillegg har man litt ekstrahjelp i travle perioder.

Vi kjøper et helkornbrød, en skolebolle og et wienerbrød før vi takker for oppmerksomheten og tusler opp til skolen igjen. imn & lye

-Skaljegfåenbolle? OK, ta det bildet da.

Stemmer

Stemmer ikke

Jeg er som regel frisk ............................................................. .

o

o

Jeg har minst ett husdyr akkurat nå . ..... . .. .. .. . . . .. . .. . . . ..... . . .. .. ... ... . ... .

O

På mitt arbeidssted forekommer det altfor mye sladder, bakvaskelser og intriger

O

O O

Det er helt i orden for meg å arbeide i et rotete rom hvor det er dårlig orden.

Ingen synes å forstå meg .... . ...... ............. ............ ... ........ . .. . ...... .

O O O O O O

O O O O O O

Jeg synes jeg har tilstrekkelig mange venner, og er derfor ikke interessert i å skaffe meg nye ........................ .... . ... .......................... . . . ....... .

o

o

Ikke noe er særlig morsomt akkurat nå .......................................... .

O

O

Jeg tror at mine venner synes jeg er kjapp, morsom og underholdende .. . . .. .

Noen ganger hender det at jeg glemmer å pusse tennene både morgen og kveld .

Alt var mye bedre før .. .. .... .. .......................... . ........................ .

Hjemme ser jeg for det meste til at det er rydd ig og pent. .......... .. ......... .

AlS Samarbeidende Revisorer - med kontorer i Gjøvik, Oslo og Hadeland - er et revisjonsselskap med 25 medarbeidere, hvorav 4 statsautoriserte og 9 registrerte revisorer. De fleste av ''vdre klienter holder til i Mjøs-omrddet, Hadeland, Valdres og Oslo.

Vdre hovedarbeidsomrdder er ;evisjon, skatterddgivning og konsulentbistand. bl.a. innen utvikling av regnskap- og økonomiske 5iyringssystemer.

Vårt engasjement ved Oslo-kontoret øker, og vi ønsker derfor å knytte til oss en yngre

SfATSAUTORISERT REVISOl{ Stillingen vil bli meget selvstendig. Bonus av resultat.

Vi søker samtidig

REVISJONSMEDARBEIDER Utdannelse fra DH/Bl/NHH ener lignende.

Lønn etter avtale/pensjonsordninglgruppelivsforsikring.

Henvendelse om stillingene kan skje til kontorsjef Bjørn Overn; Gjøvik - tlf. (061) 75320 ener til registrert revisor Asbjørn Nyhus, tlf. (02) 425590: .

~:,*~ElD~,:~~!!!~~ 2801 G,evlk Telefon ((61) 75 320 Telelax {061174 450

2760 Brandbu Telefon (063) 3" 7'5

Telefon (02) 42 S5 90

SELGES: Hybelkjøleskap 300,Slalomski 185cm 400,Rulleskøyter nr 43 150,Skateboard 150,Skrivebord 100,Bokhylle 50,Klesskap 50,2 madrasser 200,Ikeamatter gratis Fryseboks 150,+ div .kjk. utstyr Kontakt HARALD E. Helleveien 97, (over ferdigmaten) tlf 25 84 37 før 0900 eller Oppslagstavlen.

PENTAI P 50

mlzoom 35-70

D

+ bag

2995:-

ONSE!!!!

Midt i NHH's gledesrus etter at våre kjekke og sunne unge menn og kvinner løp i senk erkerivalene fra den andre siden av fjellet, tar jeg sjansen på å forøke stoltheten og selvnytelsen enda litt: 7. og 8.

NHHI i en mai deltok volleyballturnering og ble nr. 3!

j@f!;ij;lx ' f

Hvilket mesterskap det var snakk om, er fremdeles uklart, men det ble arrangert av Bergen Volleyballklubb, og minst 24 mikslag deltok. (miks =3 jenter + 3 gutter) Vi stilte 2lag, men ingen fikk noen gang det helt klart for seg hvem som spilte på hvilket lag. Gutta ble et stadig økende

problem ettersom dagen skred fram (dvs mangel på dem) Men vi overvant vårt savn og vant våre kamper, helt til siste kamp lørdag, da det ble knepent tap etter en svært spennende kamp. Søndag skulle NHH! 2 (eller var det 1?) møte det samme laget (var det Slumberger det het?), men det var jo det samme laget Det virkelige problemet meldte seg da NHH! 1 og NHHI 2 skulle spille samtidig, men på forskjellige baner. Det ble imidlertid ordnet greit: Den ene kampen begynte 10 minutter før den andre, og da den andre kampen begynte, løp noen av spillerne over til den andre banen. Det kan ha minsket konsentrasjonen noe og dermed bidratt til at vi tapte disse to kampene. Men i resten av

turneringen fikk vi tilbake roen og den rette NHH -ånd, og resultatet ble 3. og 7. plass etter tilsammen 3 tap og 7 seire.

Slumberger vant, ihvertfall så det slik ut da vi, fremdeles i den rette NHH-ånd, forlot kamparenaen, altfor blyge til å motta bronsemedaljene.

Med på lagene var: Anne Cathrine Mageisen, Idun Lyngstad, Marianne Ryan, Svein Rune Solheimsnes, Magni Sævartveit, Tormod øye, Arnt Sagosen, Liv Bugge, Turid Bjerkestrand, Rolf Gran, Trond Gudmundseth Johansen, Rune Dybesland, Svein AAge Aanes.

Liv

Fra det Sør-Amerikanske mesterskapet 1983.

N / - '~

~{

DET NORDENFJELDSKE DAMPSKIBSSELSKAB AS KOSMOSGRUPPEN

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab er et aksje~els~ap innen Transportdivisjonen i Kosmos. Selskapet er engasjert I følgende virksomheter: • Linjefart på Nordsjøen (Nor-Cargo) • Linjefart på norskekysten (Nord-Poolen) • HurtigrutetrafIkk • Ekspedisjon, agenturer og terminaloperasjon • Spedisjon • Management av skip og rederier • Prosjekter i utviklingsland • Reisebyråvirksomhet • Vaskeri m.m.

Nordenfjeldske beskjeftiger vel 310 personer og opererer skip hjemme og ute. Selskap~t har god økonomi?g står f<.>ran en videre utviklin~ av aktivitetsområdet. I særhg grad gjelder dette internasjonal Virksomhet.

Til vår økonomiavdeling søker vi for snarlig tiltredelse

Regnskapsleder Arbeidsoppgavene vil være svært varierte. Vi nevner likevel: • Regnskap, rapporter, årsoppgjør m.m.

• Innføring og kontroll av interne rutiner • Kontakt med øvrige selskaper innen transportdivisjonen

Kvalifikasjoner • • • • •

Høyere økonomisk utdannelse Regnskapspraksis Gode engelskkunnskaper Kjennskap til IBM-system S/38 (en fordel) Erfaring fra kontrollerfunksjon i større fIrma

Vi er ute etler en søker med initiativ og samarbeidsvilje som kan bli en aktiv bidragsyter i et positivt og uformelt miljø.

Vi tilbyr • Lønn etter kvalifIkasjoner • Fri pensjons- og gruppelivsforsikring Eventuelle henvendelser kan skje til økonomisjef Eva Isaksen, tlf. 07· 520500.

Søknad mrk. «Regnskapsleder» sendes: DET NORDENFJELDSKE DAMPSKIBSSELSKAB AfS Personalavdelingen Postboks 87 7001 Trondheim

Disse to spilte 8 kamper på 2 dager. Sterkt!!

ER DU MEDLEM? Vi tilbyr: Økonomiske medlemsfordeler Gunstige låneordninger og forsikrings ':' ordninger Medlemsbladene Siviløkonomnytt og Norsk Harvard SpeSielt for studentmedlemmer: 2 gratis studentplasser til våre seminarer og konferanser Gratis dokumentasjon fra våre seminarer og konferanser NSF Interessevirksomhet - forhandlinger juridisk bistand En av Norges største kurs- og konferansearrangører

l anledning dagen, følte vi en dyp ~ret o~v, ranke skolens trang Hl ~ lik at derskrtvere , s un alle som heretter krifter ønsker unders . til ymse offentlige hl vet hvor henvende seg:->

1::1

t,

Kildahl Som den engasjerte leder han er, har Jørgen hele 11

«':j

....

Ol)

0

"O

e

~

Q) Ol)

o

...

V ~ o ca ...., c:::>.

0

~

til

~

til

Ol)

0 .-'

<d' 3 til

~

o

Ol)

o

~

I DAG ER DET FE. TI

Terje Hansen

<

SUMMER '\'

"

('C)

'"

('C)_

"""" fli eT O- C'

""" ~

c::

-'" III

,:

'" =r

O Co

O .A

""" C' "C

""" ('C)

C

c..

=r

Cl

Cl

"""=

""" C'

CI o eT

N

Cl

"""= (1)

CO C'

Co

""" Cl

3

(ti

· Co

N

ut

N

i bringer her et bilde aven av de 10 australnegrene Bulleredaksjonen adopterte ved en

I

tidligere anledning.

Han hilser til alle kjente i Canberra, og mormor på

"

o -<~ ~

(':I

"""

..

o o o ~

C Cl Co

"""

Cl ("")

(ti

::I

3

(ti

(ti

"""

Co (1)

0\

'" Cl

~

(ti

~

o

3 • (1) (1)

"""

o al

C

- """ C

('C)

3

r-

I:::

('C)

ale

~

('C)

3

C

c:

01 .(111) 0._ C O I::: O

"""

at

...

C

=r al

"""" -

""" u::: """

~

c~

<1»

( 1)

(D

-

( 1)

C'

_.

'"

·c

-

N

Cl "" "",,"C Cl

(ti

"""

.A .A .A .A

o o o

('C)

~

o

3

-...

(1) ( 1)

~

C Cl (1) Co Co

3

ut

(ti

::I ::I

0\

::I

(1)

"""

Cl

( "")

-

Co

""" '" u:: Cl

(C

( 1)

""" (1)

CO _~..o

(1)

"""

"""

fOt

-(Ill)

(t)

N

"""

Co (1)

3

(ti

o

""" Co

(ti

A"

JEb fOO5ØftrE:

Foe1X>"E MEå

- t-\tN Jctl -Mt 6JoRT

lJOE"~ "t>N1 L lE II

~e~TeR

;Der

.f(.OM

06 -HeN TEr

JEb K:AiV: JE6 VAe

I t-(oebf~ I

~b

~,ST

VtJDER ~'-\E tJhOPPMaDIN6ftJ - KE~ tJoEN lf~nLlE" ~eRATeR MEL})TE

ME6 Opp ·

----~ I I ,

JEå

fblZfØKTf

Å ~~

TlL ;;EIL '6YbtJ'N~ KL.

- MEN

NoE...., .. ~.IILLe II

I(At..tE2ATEQ LeDET TIL ~l~Tlb J2DM ·

JEtl

LOT VIElZE

c::,

a..tEo

..

A

TA MED ~I2IVEM~ER Ob -HJECPE~ IDLcJ? I - ME:'tJ tJoer--J ..~ I t.LE"

iCAt.AERA~ jJtJTf ME& ALT vEf> Tl1El>JbTE

b

o

V '~" ~~'.~~ ~

.

~

'~.~

~--------_.-JJ~

/I ..

Mf~ '-lA ~OM ~eWb~

.JEb v"~,,e(..'b tJOEtJ b~Il.C.S -

~6'~TeQ lee 1>€r I~beN c!5oM 'l:.A.,tJ FOeTtu.E 1 ME'Q De R,~n6E' 6VAQ&J~ o

II