K7 Bulletin nr 07 - høsten 1990 by NHH Alumni

:E :E

路m -I

Handelskonferansen NHH 1990

30. oktober i "Aud. Max. PROGRAM: 08.00-09.00

REGISTRERING

09.00-09.05

ÅPNING ved arrangementskomiteen

Etter hvert foredrag vil førsteamenensius Ole Berrefjord stille foredragsholderne kritiske spørsmål.

09.05-09.15

INNLEDNING ved ordstyrer, direktør Tor Wergeland, Center for International Busniess

09.15-09.55

EF-EFfA-NORGE -økonomisk og politisk utvikling Kaci Kullmann Five, Handelsminister

09.55-10.35

ENDRINGER I SOVJETISK ØKONOMI -implikasjoner for norsk -sovjetisk handel Statsviter Rune Castberg, forsker Fridjof Nansens Institutt

10.50-11.30

ØST-EUROPA -problemer og muligheter Seksjonssjef Øst-Europa Tor Sverre Jacobsen, Norsk Hydro

11.30-12.10

HANDELSHUSET -medspiller i markedsarbeidet Adm. dir. Jon Ivar Bunkholt, Anthon B. Nilsen AlS

12.10-13.00

LUNCH

13.00-13.40

LOKAL TILPASNING AVPRODUKTER OG MARKEDSFØRING I EUROPA Konsernsjef Erik Engebretsen, Norsk Data AlS

13.40-14.20

KV ÆRNER OG EUROPA -et case Managing Director Kåre Bjørn Inleland, Kværner Eureka AlS

14.35-15.15

EUROPEISKE VEKSTOMRÅDER FOR NORSK EKSPORT Avdelingsdirektør Arild H. Blixrud, Norges Eksponråd

15.15-15.55

16.10-17.15

KONSEKVENSER OG MULIGHETER AV DET INDRE MARKED -hovedvekt på det norske hJcmmemarked Avd. direktør Thomas AngeU, Handelens Hovedorganisasjon

PANELDEBATT Norske bedrifters internasjonaliseringsstrategi - problemer, flaskehalser og muligheter Dcbatten blir ledet av Tor Wergeland

Tenk fremover! La bøkene ligge den 30. oktober og benytt heller anledningen til å få med deg Handelskonferansen NHH 1990. Lærebøkene er nok bra, men ikke alltid like aktuelle. Den 30. gir vi deg sjansen til å få vite hvilke muligheter og utfordringer norske næringslivstopper ser i et endret Europa. Vil Norges EFfA-medlemskap gli over i et EF-medlemskap? Hva med Norge hvis det ikke gjør det? Hvilke muligheter gir åpningen av østblokken norsk næringsliv? Dette gjelder deg og din fremtidige arbeidssituasjon! Invester kr 180,: i fremtiden og bli med på Handelskonferansen NHH 1990 ! Er du Handelsgruppemedlem deltar du til selvkost, kr 150,·. Lunch og konferanseperm er ~"I.,r..lcr'" inkludert. Påmelding innen 19.oktober via Handelsgruppens posthylle, eller på liste i Vrimlehallen.

GRUPPEN

~~ ~~

r----------------------,

• • • • •I •

JA, jeg er sman og investerer i fremtiden! Navn: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ KuU: (sett kryss)

o kr__ er innbetalt til bankkonto 3624.50.80543

• • • i• • • •

l)L ______________________ ~• elt. O send meg bankgiro

UG~~ o

RI KS-GATTO: SVAR ANNET STED PA SIDEN. o

INNHOLD BULLELEDER STYRELEDER

S4 S5

......' ..

GADE GREVE - STUDENT FOR EN DAG STATSBUDSJETT ØKONOMIEN I NHHS CUBA - KRONIKK AV WILLY RASMUSSEN FORBRYTE RPARTY: NOK EN FYLLEFEST I VAR ALLES KJÆRE KLUBB! o TJALAND - ATTER EN GANG. -INTERVJU MED SKOLENS MEST UTSKJELTE. PLATEKNUSER'N

S6 S70G9

S8 S10 OG 11

SE MIDTSIDENE

S15 S18

DE PRESS REKLAME - ET ESSAY FJERNPOSTEN - RYKTEBØRS OG SLADDER DIKTSIDE

S18 S 20·21 S 22 S 23 SVAR R1KSGÅTTO:

HAN LEGGER SEI PÅ øR-REn

Torsdag 11. oktober

K7BUUETIN

går det utover, og det er ikke bare den enkelte student.

Årets statsbudsjett var vel en blandet fornøyelse · for de fleste . Studenter og universiteter har i realiteten fått mindre penger å rutte med, og det i en tid hvor absolutt alt som kan lukkes er lukket. Det er veldig trist n år studenter tar opp lån for å studere noe de ikke er interessert i, for å komme inn på det faget de egentlig vil 50.000 kr senere. P aradoksalt er detogsånåruniversitetet får nye stillingshjemler, men ingen lønnsmidler. Driftsmidlene pr. student h ar blitt mindre. Noen

Norges Handelshøyskole har ennå ikke fått gjennomslag for sitt sårt tiltrengte nybygg. Arne Skauge kom med fagre løfter før han ble finan sminister, men siden har ingen hørt noe. Dagens situasjon, hvor man leier lokaler for store summer og studentmassen bare blir større og større, er uholdbar. Noen tjener grovt på situasjonen, og det er ikke NHH. Budsjettet er i det hele tatt en skuffelse for høyskolen. Det er l realiteten 1% nedgang, no e som vil gjøre det vanskelig å opprettholde eksisterende aktivitet, for ikke å snakke om økning slik det er blitt pålagt fra myndigh etene. 25 nye studieplasser på siviløkonomstudiet er kravet. Hvis myndighetene vil ha samme situasjon her som på Universitetet, er dette

absolutt veien å gå. Vi har jo mye ubrukt plass i trappene i aud. m ax fremdeles. En posi tiv ting med årets statsbudsjett er at ved fullført hovedfag slipper man å tilbakebeta le deler av studielånet, og ekstra bonus hvis man fullfører på normert tid. Dette gjelder også høyere avdelings studenter her ved skolen. Man kan innvende at det er ikke alle som har anledning til dette, f.eks. studenter med barn, og de som må jobbe ved siden a v studiene. At rentene holdes uforandret, sammen med rentersrente, gjør at det blir stadig vanskeligere for studenter å tilbakebetale lånene. N este år regner Lånekassen med å få 110.000 søknader om betalingsutsettelse. Har man 200.000 i lån, øker dette til bortimot en million etter 3 semester hvis

man ikke får r ent efritak. Og det er det de færreste som får . Det er budsjettert med 760 nye studentboliger, 600 av dem i Lillehammer. Dette må være kamuflert støtte til OL, da det ikke finnes et eneste univer sitet i dette området. Oslo, som vel h ar de største pr oblemene når det gjelder studentboliger, har ikke fått en eneste. Dette er mildt sagt merkelig. Det er tydeligvis viktigere å markere oss som idrettsnasjon enn å ta vare på egne student er, som tross alt er en av våre viktigste ressurser. All den tid fastlandsnorge går med dundrende underskudd og det eneste som redder oss er oljepengene, er det betenkelig at studentene blir så lite tilgodesett. Alle politiske partiene er enigEf om at noe må gjøres, men hittil er fin t lite blitt gjort. Vi håper alle at en dag vil noen se verdien av å ha en høyt utdannet ungdom, og er villige til å betale prisen. for det.

Sensurfrister, Kurt og alle oss andre problemer med å skaffe nok sensorer. Dette er for de fleste et spørsmål om penger siden man er bundet av statens satser ved ekstern sensur. For foretaksinstituttet er det snarere et problem at det ikke finnes nok kvalifiserte folk utenfor høyskolen.

Den aktuelle paragrafen i universi tetsloven sier følgende: «Sensuren skal DEN NVE UNIVERSITETSLOVEN SETTER KLARE REGLER FOR SENSURFRISTER. DISSE BRVTES KONSEKVENT AV HØVSKOLEN. VI HAR SAMMEN MED STVRET SETT NÆRMERE PÅ SAKEN OG SAMMENHOLDT DETTE MED GJELDENDE

Dette rettferdiggjør på ingen måte at dagens praksis med 5-13 ukers ventetid fortsetter . Det er absolutt et minstekrav at sen suren faller før semesterstart slik at man har sjangs til å planlegge det kommende semesteret. Vi kjenner til tilfeller der håpefulle studenter på vei til 2. avdelings-forelesning, har snublet over en stolpelignende org-karakter og dermed har

PRAKSIS. EN ENDRING ER I HØVESTE GRAD PÅKREVD.

foreligge innen tr e uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.» Sett fra studentenes side er det klart at det er et gode å få sensuren så tidlig som mulig. Derimot har vi forståelse for at enkelte institutter har K7 BULLETIN

måttet slutte på 2.avd. Det er totalt uholdbart, eller hva Kurt? Adm i nis t r a sj on ens planlegging av neste semester burde allerede være godt i gang, så dette er i høyeste grad en hastesak. Saken skal opp på kollegiemøte 6. november. Da vil faglig ansvarlig i styret gå hardt inn for at sensuren til jul skal foreligge 15. januar, og for de siste vår-eksamnene den 1. august. Da de fleste instituttene har stilt seg posi ti ve til saken, bør dette gå greit. Administrasjonen h.ar da hatt anledning til å utrede saken i et halvt år, hvilket burde være mer enn nok.

Torsdag 11 . oktober

Talerne de menn, og flere enn 5 var de vel ikke? Så kan man spørre: Hvorfor gikk de lei alle de andre, hvorfor møter d e ikke opp p å neste foreningsmøte ?

Foreningsmøtet forrige torsdag hadde en del interessante aspekter. Ikke fo r di det ble invest ert i mange pene ting, eller fordi Styrets innstilling i stor grad gled igjennom. Det var heller ikke særlig banebrytende de instruksendringene som ble vedtatt - stort sett greie saker. Tiden og Talerne var det interessante. Tiden gikk, og møtet ble nesten 4 timer langt. Etter at det var investert ferdig, var folk fornøyd og ville hjem. Til slutt satt det mindre enn 20 stykker igjen, og bestemte blant annet at Prilisten til FfNHHiB kan bestemmes av Styret alene. Styret var fornøyd, men beslutningen i realiteten udemokratisk.

Talerne i NHHS gikk av med seieren igjen.

FrPU Etter offentlig å ha forsvart diskriminering av våre medstudenter på grunnlag av hudfarve, ber vi herved om deres uttalelser blir trukket tilbake med en uforbeholden unnskyldning. Vi ser frem til ålese denneinesteutgave av Bulle. INFoRMASJoNs-

Demokratiets forsvarere, Talerne, var ivrige. Alle var

KAMPANJEN 1990 Som vi alle vet er det helt begrenset hva vår statlige skole disponerer av markedsføringsmidler. I

motstning til andre økonomiske høyskoler, som jevnlig annonserer sine studietilbud, bruker NHH sitt markedsføringsbudsjett stort sett til å opplyse om søknadsfrister. Likevel er det økende pågang av søkere nettopp til NHH. En av grunnene er høyst sannsynlig stud. NHH ' s egen markedsføring av skolen. Men det krever at mange stiller opp skal det bli effektivt. Her følger en liten info om hvordan INFORMASJONSKAMPANJEN 1990 skal gjennomføres: »En liste over alle gymnas i Norge blir hengt opp på Merino. -De som er interessert skriver seg på de gymnas de kunne tenke seg å besøke.

-Det innkalles så til et møte der deltagerne får ut lysbildeserier, teksthefter og forhåpentligvis gode råd. -I løpet av juleferien oppsøker en så gymnasene og har en NHH-info time. Alle som "deltar får en skolegenser, og det blir trukket ut en feriereise for to blant deltakerne. Men viktigst av alt, du har vært med og markedsført NHHmiljøet, og du har gjennomført din første elevøvelse i Markedsføring. Følg med for mer info om årets kampanje! ACTUS/HENRIK

~ 11

Miliøvern i praksis. f.::.;,

.: n del studenter har på eget initiativ undersøkt hvordan det står til med det praktiske miljøvernet på skolen. De har vært lei av pratet, og har ønsket å bidra med noe konkret for å bedre miljøet. De har laget en rapport om hvordan det står til med det miljøvernet i den daglige drifta, og hva som kan gjøres for å bedre dette. Rapporten, «Miljøstatus NHH 1990»viser at de fleste tiltakene for å gjøre NHH mer miljøvennlig, stort sett både er enkle og lønnsomme.

Papir NHH bruker hvert år over 5,6 millioner papirark, tillegg til datalister og brevark. I 1990 gikk skolen over til miljøpapiret «Bio Top 3». På tross av betegnelsen miljøpapir, brukes det fortsatt en del klor for å gjøre papiret hvitt. Produksjon av resirkulert papir foregår uten bruk av klor, er den er langt mer

ressursvennlig enn produksjonen av miljøpapir. Det resirkulerte papiret er dessuten like bra som det vanlige papiret, dersom en finner fram til den rette kvaliteten. I tillegg er det billigere enn både det vanlige klorblekete papiret og miljøpapiret. Flere store selskap, slik som Bosch, Siemens, IKEA, Ford og Volkswagen bruker nå resirkulert papir. Rapporten foreslår full overgang til resirkulert papir, samt tiltak for å få ned papirforbruket. Dessuten foreslås det overgang til resirkulert toalett- og tørkepapir. Også her gir overgang en liten økonomisk gevinst. Oppvarming Energiøkon omi sering (ENØK) gir ofte flere gevinster. I tillegg til at det sparer natur & miljø generelt, gir det som oftest et bedre innemiljø, samt

betydelig lavere fyringsutgifter. Drivkrafta bak -ENØK-investeringene herpå bruket har som oftest vært et for dårlig inneklima. Aulaen, paviljongen og auditoriumene A,B og C har alle fått nye ventilasjonsanlegg. I tillegg er det investert i tre nye fyrkjeler, to for olje og en for tilfeldig elektrisk kraft, for å få ned fyringsutgiftene. Disse tiltakene gjør at strømutgiftene går ned med over 100.000,- per år. Blant anne t er oljeforbruket halvert i løpet av det siste åre t, noe som er meget gledelig. Utslipp til luft ved oljefyring medfører som kjent sur nedbør og klimaendringer. Rapportskriverne foreslår at oljefyren bare unntaksvis skal benyttes, en ENØKgjennomgang av de delene av NHH som ikke er vurdert, og at ENØK blir et uttrykt mål.

Transport Bilen er en av de største forurensningskildene i byene, og de fleste er enige om at bilbruken må reduseres her. Ikke en gang NAF vil motsette seg restriksjoner på bilbruken i de største byene. NHH må derfor være med og forsøke å påvirke studenter og ansatte til å redusere bilbruken. Rapportskriverne mener at NHH i dag subsidierer transporten for de som bruker bil, ved å tilby gratis parkering til ansatte og studenter. En økning i studentmassen vil sannsynligvis føre til kapasitets probl emer. Alternativverdien til parkeringsplassene er dessuten ganske betydelig, av Investa beregnet til 3000,- pr. plass pr. år. Rapporten foreslår derfor at parkeringsavgift innføres. Dette er det mest omstridte forslaget i rapporten, og det vil ventelig møte mye

Torsdag 11. oktober

--_._~----

- -------- ---- -------

motbør fra de som bruker bil til daglig. Avfall Miljøstatusen behandler også avfallsproblemene. Spesialavfall må behandles forsvarlig. Kildesortering må innføres der det er mulig. Spesielt nevnes papiravfall. For tiden er det imidlertid avsetningsproblemer. Det kan dermed bli vanskelig å gjennomføre dette punktet.

Gjennomføring Miljøstatusen har allerede vært behandlet i Kollegiet, der den blei meget godt mottatt. Kollegiet har oversendt den til administrasjonen for videre behandling. Rapporten skal opp på foreningsmøtet den 25/10. 6111 skal Kollegiet sluttbehandle den. Bulle ser svært positivt på den raske behandlingen av rapporten. Skal endelig praten bli omgjort i handling? K7 BUllETIN

GJESTENDE BEDRIFTSLEDER Denne uken hadde NU besøk av årets gjestende bedriftsleder. Det var Egil Gade Greve fra Den norske Bank som skulle friste tilværelsen som student i 24 timer. Han kom torsdags ettermiddag og ble snart innført i studentforeningens virke da han overvar en av PC-diskusjonene på investeringsmøtet. De fleste underutvalg fikk anledning til å presentere seg nermere i løpet av døgnet.

ARRANGEMENTET Det har etter hvert blitt tradisjon dette med gjestende bedriftsleder. I fjor var det Lillehammers store sønn, Rønningen, som var her. Og i år var det altså Gade Greve. Torsdagen ble han presentert for store deler av Studentforeningen. Etter det fikk han overvære en intimkonsert med Optimum. Og kvelden ble avsluttet med middag på Nye Hatleberg. Der var også Bulles representant og oppdaget til sin store glede at bygget var vakrere innvendig enn utvendig. Måltidet var spekket av kulinariske gleder, og kvelden ble riktig hyggelig. Fredagen ble ikke mindre travel; med gjesteforelesning sammen med Tom Clausen, lunch på stupet og 1000 flere mennesker å møte. Til tross for det var mannen stadig like opplagt da Bulle atter fikk audiens fredag ettermiddag. BEDRIFTSLEDEREN Hvem er så denne mannen som av Børsen blir dømt nord og ned, og som i følge pressen, leder en bedrift de færreste har tillit til. Har vi noe å lære av han? For å begynne med det første først, er han gift og har fire barn, hvorav tre har blitt siviløkonomer. At de ikke studerte her, hadde vel sin årsak i at verden og selvstendigheten lokkeL Han selv gikk ut av Bergens Handelsgymnasium våren 1948. Etter det jobbet han seg oppover i det bergenske næringsliv og begynte som styreformann K7 BUllETIN

i daværende Bergen Privatbank i 1967. Senere fusjonerte banken med Bergen Creditbank og ble Bergen Bank - stadig med Gade Greve som leder for styret. I 1980 gikk han inn i administrasjonen og ble vise-administrerende direktør. Stillingen som administrerende direktør har han besatt siden 1982. I tillegg har han hatt verv i Bankforeningen. Som en kan se av ovenfornevnte, er det en mann med erfaring. Dette er helt klart også Bulles inntrykk. Han kan også karakteriseres som kunnskapsrik og interessert, men det er vel kvaliteter som en i hans stilling er avhengig av. Noe som overrasket var hans evne til å provosere. Gang på gang i samtalenes løp gikk han inn på forholdsvis uventede tema med nokså bastante meninger. Det han sa var i og for seg ikke spesielt ytterliggående, men det holdt de han pratet med i ånde. Han kom for eksempel med spørsmål om jentenes situasjon her på høyskolen. Han ville vite hvordan det stod til med kvinnelig deltakelse i de forskjellige institusjonene ved skolen. Da vi kom med de sørgelige fakta, ble han til dels forundret, og det sier man ikke noe på. Hans syn var at skulle kvinner inn i ledelse, måtte de gå inn på gjeldende premisser. Krever de spesialforpleining for å kunne kombinere familie og jobb, skaper de et handicap for seg selv. At dette krever spesielle. . tiltak fra arbeidsgivers og

samfunnets side, var han innforstått med. DnB har for eksempel etablert sin egen barnehage her i byen. Den er ikke subsidiert men gir allikevel de ansatte et godt tilbud. Så jenter; det er bare å stå på, mulighetene ligger der. I det hele ble Bulles representant positivt overrasket over denne mannen som har vært i ledelsen for den samme banken lenger enn mange NHH-studenter har levd. Han var gemyttlig og svært omgjengelig, og det virket som om han satte stor pris på studenttilværelsen om ikke annet så i alle fall for et døgn. . GJESIEFOREJ:..æNINGEN

Tidlig fredags morgen var det gjesteforelesning med Egil Gade Greve og årets norsk-amerikaner Tom Clausen. Mange hadde til tross for tidspunktet funnet veien til auditorium maksimum, for å høre om . snuoperasjoner i banker og de erfaringer en hadde ervervet. Tom Clausen har praksis fra Verdensbanken og Banc of America. I sistnevnte har han ledet en snuoperasjon de siste fem årene. Og at den må ha hatt et enormt omfang, skjønner en når en hører at 21 700 personer ble sagt opp i løpet av omstruktureringen. Men Clausen så lyst på det nå; det var om å gjøre å

glemme tapene og begynne å tjene penger. Kjernen til dette skulle ligge i klare mål, et snevrere og bedre definert virksomhetsområde og en sterk base i hjemmemarkedet. De var fremdeles ikke ved målet, men følte at de var godt på vei. At det å snu opp-ned på en bank tar tid, kunne også Gade Greve skrive under på. Han var i tillegg opptatt av å forsvare store enheter innen norsk bankog forsikringsverden. Han mente at en med den grad av internasjonalisering som en er vitne til for tiden, må en se på Norden som hjemmemarked. Bankvirksomhet blir som tjeneste også mer internasjonal; hva for eksempel shipping angår -_ er noen av DnB' s skarpeste konkurrenter japanske. Og for å kunne gå ut, er det viktig med stor tyngde i hjemmemarkedet. Da vi endelig kom til spørsmålene, begynte L kullistene å gløtte på døren, så tiden var knapp. I det hele var det mange som i ettertid savnet kjøtt på beina i talen til Gade Greve. Men nå er det begrenset hvor mye en kan få sagt på 30 minutter, og taletiden holdt han.

Gade Greve i godt selskap

Gade Greve holder gjesteforelesning i Aud. Max . Torsdag 11. oktober

Statssekretæren på besøk: Statsbudsjettet under lupen faktor i norsk økonomi. Selv om oljeinntektene er unormal t høye for tiden, vil ikke det på noen som helst måte forsvare et ekspansivt budsjett. For bare fire måneder siden var oljeprisen på $14 fatet. Det er det lett å glemme når prisen stanger mot $40.

Bergen sosialøkonomiske forening arrangerte tirsdag kveld en debatt hvor statssekertæren i finansdepartemnetet, Trond Reinertsen, presenterte årets statsbudsjett. Professor Erling Steigum sto klar med nykvesset blyant og kritisk blikk. Ville stassekretæren få for det skandaløst lave NHH-budsjettet?

Positive trekk? i')::'""tatssekretær Trond Reinertsen tok utgangspunkt i den situasjonen som norsk økonomi befinner seg i akkurat nå. Her så han en rekke positive trekk. Prisstigningen er lav, kun 4%. Deterpånivåmed våre viktigste handelspartnere. Rentenivået er også på et akseptabelt lavt nivå. Marginen mellom Norge og andre OECD-lands rentenivå er tilnærmet lik null. Statssekeretæren mente at investeringsnivået i norsk industri neste år ville være på 15%. Hvis man holdt olje og shipping utenfor på gode 7%. Det er en betydelig økning fra i fjor. Hvis man forutsatte at det ikke blir noen krig i Persiabukten, så ville BNP-veksten i Norge være på nivå med våre handelsparterne. Men det er klart at Norges økonomi er avhening av verden omkring, og den Torsdag 11. oktober

verdenen er utvilsomt blitt mer usikker i det siste. Ikke minst med tanke på de to viktige faktorene, oljeprisen og USAs økonomi. Men et oljeprissjokk vil nok ikke Jampte verden på samme måte som i 73 og 79/80. For det første er inflasjonen i -OECD-området lavere idag og i tillegg er vesten blitt mindre oljeavhengig.

Hovedmål Et viktig mål for regjeringens budsjett er en best mulig forvaltning av ressursene .Det vil man oppnå med å begrense offentlig etterspørsel. Et hovedpoeng i dette budsjettet er å begrense veksten i de offentlige utgiftene til et lavere nivå enn veksten i BNP. Spesielt er det viktig å unngå en gjeldsoppbygning i kommunesektoren. Det vil uansett være umulig å unngå at oljeavhengigheten også i fremtiden blir en

Hva med arbeidsledigheten? Trond Reinertsen og regjeringen legger opp til en sysselsettingsøkning på 3/4% neste år. Deretter vil etter regjeringens anslag sysselsettingen øke med 1 % årlig. Da dette er antallet sysselsatte, så vil det bety en gradvis og noe mer langsiktig reduksjoin av arbeidsledigheten. Han så ikke for seg noen budsjettsmessig bevilgning ut av arbeidsledighetskrisen. Det er de langsiktige tiltak som skal bringe ledigheten nedover. Strukturomstilling er løsningen. Selv om Norge er et rikt land, så er det en del faktorer som vi ikke scorer så høyt på. Prisnivåjustertkjøpekraft er f.eks.lav i Norge. Et annet av Reinertsens hovedpoeng var at vi må bedre ressursbruken. Vi får for lite igjen for den kapital, utdannelsesnivå og de naturressurser landet besitter. Skattereformen er et steg i riktig retning, det samme er endring i p etro l eum s skatten. Regjeringen ønsker bedre konkurranse på hjemmemarkedene, det vil delvis tvinge seg frem gjennom en EØS-avtale. Næringsoverføringene må reduseres. Reinertsen var synlig stolt over reduksjonene av verftsstøtten. Finansmarkedene er blitt mer effektive, statsbankene er blitt modemisert og man har begynt å se på en

effek tivisering kraftmarkedene.

Mye positivt, mente også Steigum Kommentaren fra professor Steigum var preget av mye av det som også Reinertsen var opptatt av. Han roste Finansdepartementet for at statsbudsjettet var opptatt av problemene på mellomlang sikt. Forførste gang er det et kapittel om strukturproblemer; i tillegg var det godt skrevet. Dette er utvilsomt det viktigste og mest interessante nye trekk ved dette budsjettet. Han roste også regjeringen fordi den ville ta i bruk indirekte virkemidler på milj øsi d en . Ell er mer konkret miljøavgiften på bensin. På den andre siden savnet han en endring av overføringene til jordbruket. Men selvsagt er det et problem for den nåværende koalisjonsregjering. (Ellers ville han ha en avgift på fet melk istedet .for en momsreduksjon, men det slapp Reinertsen å kommentere.) Videre burde man ta opp problemet med reduksjon av offentlig formue. I forbindelse med oljeutvinnngstakten vil petroleumsformuen falle. Da denne i hovedsak er eid av det offentlige må den private formuen øke for å kompansere reduksjonen av den offentlige, ellers vil samlet nasjonalformue falle. Steigum var noe kritisk til at lønnsveksten i 1991 var satt til bare 4%. Han trodde ikke at budsjettet var så lønnsdempende.

høye, og da dette er forpliktelser som tidligere politikere har påtatt seg ligger det innbygget en automatikkk som man idag kan gjøre lite med. Hvis staten ikke klarer å effektivisere sin ressursbruk må man øke skattene på sikt. Her ligger det en udetonert bombe, som politikerne har en tendens til å skyve fra seg. Den vil uansett ikke ek splodere i denne Stortingsperioden. Også Steigum mente mye av løsningen til å nå dette og andre av regjeringens mål, var gjennom strukturomstillinger. Alt ialt er Statsbudsjettet for 1991 et budsjett som har begynt å ta opp disse problemene, men som i det hele kanskje virket noe ekspansivt. Men dette er selvsagt vanskelig å si på forhånd.

Hjelp! Det hele ble avsluttet med spørsmål og kommenterer fra salen. I svaret på disse viste Trond Reinertsen seg at han faktisk er politiker, da svarene ble vel runde. Han avsluttet likevel med en bønn til fagøkonomene på NHH om å støtte regjeringen i spørsmålet om bensinavgift. En annen kjent norsk politiker som ynder å være verdens miljøvernminister , ser sjansen til å spille på folkeopenionen og dermed vinne en politisk gevinst på hjemmebane . Nå er det snart bare AUF, regjeringen og Naturvernforbundet som er for bensinavgiften. Så plugg i Mac"ene folkens!

Trygden i år 2000 Erling Steigum brukte mye tid på trygden og de forpliktelser som ligger i trygdesystemet. Han viste en fremskrivning av trygdeutbetalingene til år 2000. Disse vil være svært K7BUUETIN

ØKONOMIEN I NHHS Hva har vi ? I tillegg til bankinnskudd, har NHHS plasseringer i fonds. kr 1.196.000 Hos Eleon : 10,75% rente, 1 mnd oppsigelsestid Hos DnB Finans: kr 383.000 10,5% rente, 7 dagers oppsigelsestid Deler av midlene er avsatt til div. bundne fonds, øremerket spesielle formål : Likviditetsfond for Uken / kr 351.000 Symposiet: Sikkerhetsfond: kr195.000 Investeringsfond: kr152.000 Likviditetsfond og sikkerhetsfond økes i takt med konsumpri sindeksen. Sikkerhetsfondet skal kunne løses opp i tider med ekstreme likviditetsproblemer i Foreningen. Det bør vurderes å øke fondets størrelse da dette skal være en «buffer» mot dårligere studentvelferd i tider med sviktende inntekter ved våre større arrangementer som Uken og Symposiet. Investeringsfondet består av avskrivninger fra Grafisk Senter, Tekninsk Gruppe og Bulle, samt avsetning for lokaler og div. utstyr. De to siste avsetningene har ikke blitt foretatt i henhold til instruks, som sier det skal settes av kr 35.000 og kr 50.000 hvert semester til hhv vedlikehold av lokaler og erstatning av div. utstyr. Dette bør gjøres bl.a. med tanke på en mer omfattende ansiktsløftning i Campus. Frie fonds som til enhver tid kan løses opp utgjør i dag kr 1.239.000.

Overskudds- /underskuddssentre NHHS har i dag 16 underutvalg. Noen av disse er klart positive bidragsytere målt i kroner og øre, mens an dre ikke kan forventes å fremlegge positive r esulttall. De underutvalg , som sørger for det største tilskuddet til felleskassa er Uken, Symposiet og SBT. KKU går også med overskudd, men størrelsen er svært varierende fra semester til semester. Det burde være mulig å sette opp visse retningslinjer for overskuddssentrene mht hva en med rimelighet kan forvente av K7 BUllETIN

overskudd for høst- og vårsemestre. Dette ville gi økonomiansvarlige signaler om hvilke kostnadsrammer de bør holde seg innenfor, og vise en sammenligning i resultat for et videre tidsrom enn ett vår-/ høstsemester tilbake. Vårsemestrene er tradisjonelt de mest innbringende pga Uken og Symposiet. Siste års resultater for NHHS samlet (før investeringer og avskrivninger) er: vår -87: høst -88: høst -87: vår -89: vår -88: høst -89:

kr 481.000 kr 2.000 kr 175.000 kr 671.000 kr 832.000 - kr 78.000

Inversteringer H vert semester er det anledning til å komme med investeringsforslag fra ullderutvalgene. Disse behandles av Styret, som fremlegger

forslag til samlet investeringsplan for NHHS. Foreningsmøtet tar den endelige beslutning. De underutvalg som foretar de mest omfattende investeringene er tradisjonelt Tekninsk Gruppe og Grafisk Senter. Disse gruppene har etter hvert bygd seg opp en betydelig utstyrspark. For fremtiden bør disse sette opp en investeringsplan som strekker seg over mer enn ett semester. Slik kan Foreningen få et mer helhetlig og langsiktig perspektiv når de større investeringene vedtas.

kostnadsrammen kr 250.000. Foreningen for Norges Handelshøyskole i Bergen, en velferdsforening for Høyskolen og Studentforeningen, bidrar hvert semester med kr 50-60.000. En del av støtten er til investeringer av ymse slag, og noe går til drift a underutvalg og interessegrupper . V Studentsamskipnaden i Bergen har også støttet NHHS med kr 50.000 de siste årene.

fremtidsvyer På siste Foreningsmøte ble det vedtatt investeringer for kr 198.000 totalt. Oppgradering av Grafisk Senter sin Mac vil bli behandlet på neste Foreningsmøte, og kommer derfor muligens i tillegg. De siste semestrene har investeringene vært i samme størrelsesorden. Siste års stor-prosjekt er Klubben-' oppussingen som ble gjort siste juleferie og sommerferie. Her var

Hvorfor skal Studentforeningen tjene penger, og er det noe mål å tjene mer enn vi til enhver tid bruker? Bør de som har vært med å slite under Uken selv få nyte godt av Uke-overskuddet? Den goodwill so m er i næringslivet og i befolkningen i Bergen erikke bygget opp i løpet aven enkel Uke eller ett Symposie. Det er de som har jobbet for Studentforeningen i tidligere år som har lagt grunnlaget for den' velvilje vi møter i dag. Vi har inge rett til å hente ut alt overskud './ disse arrangementene gir og la det gå til studentvelferd i vår egen 4års periode. Vi har ansvaret for å videreføre en levedyktig Forening med den økonomiske handlefrihet det måtte kreve . Vi har også ansvaret for å kartlegge de behov som vil kunne dukke opp på lengre sikt. Et felles hus med Universitetet diskuteres. Selv om dette ikke skulle bli en realitet, viser trenden klart et stadig økende behov for lokaler for NHHS, og en utvidelse av vårt eget hus må vurderes. Alternativene er mange for anvendelsen av våre kroner. Studentvelferd i dag er viktig. Men det er også viktig å sørge for de rammebetingelser et fortsatt blomstrende miljø i NHHS krever. Det må være motivasjonen for den enkelte som gjør en jobb i Foreningen og som er med å gi en flyt i økonomien vår - den riktige veien.

Innlegg ved Harriet V. Solheim. Torsdag 11. oktober

Høstens andre forenin· gsmøte, investerings· møtet, var som vanlig satt opp med temadel kl. 19.30. På grunn av rot med datoer, gikk tema· delen i vasken. Det var kanskje like greit. Alle som har vært på et investerings· og bud· sjettmøte, vet at dette er saker som tar uhorvelig lang tid. I tillegg var det satt opp en del instruks· endringer på dagsorden. Denne gangen unngikk foreningsmøte å havne i den sedvanlige uholdbare situasjone n, med utset· telse av saker t il etter temadelen.

FORENINGSMØTET 04. J0.90 Mange mente at dette burde holde. Selv om styret hadde anbefalt investeringen, var det med nød og neppe at investeringen gikk igjennom. Frontline Musics sikkerhetsinvesteringer, og hytt eutvalgets diversepost, gikk forhold svis glatt igjenn om. TGs investering var den eneste styret ikk e hadde innstilt på. TG h adde tydeligvis gjort hjemmeleksa, og stilte opp med røyk, lysshow og en lengre presentasj on av %$&?effektene sine. Investeringsforslaget gikk da også gjennom med stort flertall. Etter at Bulles investering også blei vedtatt, gikk de fl es t e hjem . Folk var tydeligvis fornøyd med å ha brukt 200.000,-. underskudd på over 50.000,-, og styrets representasjonskonto på 30.000,-. Det kom en del utflytende svar, uten at Kristiansen forfulgte dette.

Foreningsmøtet åpnet friskt med negativ, men innrømte at han Peter-Børre Furbergs beklagelse av kanskje burde ha tenkt seg om et Actuslederen i siste Bulle. Han gikk par ganger til før han tok opp saken ::od for innholdet, men mente den i BA. Foreningsmøtet vedtok også å urde ha stått som leserbrev. Den bevilge seg to fat øl, og køen var nevnte lederartikkel omtalte en ikke straks enorm foran bardisken. navngitt persons påståtte negative profilering av NHH. Den ikke Budsjettene navngitte Ole Johannes 0vretveit Styret valgte denne gangen å kvitterte straks med en redgjøreIse behandle alle budsjettene i en blokk, om arbeidsforholdene i pressen, sannsynligvis for å spare tid. Tore samt en omtale av sin egen rolle i Kristiansen stilte spørsmål ved saken. Han så ikk e på BA- enkelte underutvalgs budsjetter, artikkelen som så forferdelig blant annet idrettsutva lgets

200.000,Investeringene tok som vanlig laaang tid. lUs ghettoblaster og SBTs kjempeavanserte IBM gikk greit igjennom. Verre var det med Symposiets Mac og laserprinter. Symposiet og UKEN fikk for ett år siden nye avanserte IBM-maskiner.

Resten Foreningsmøtet vedtok styrets innstillinger i resten av sakene, på tross av mange motforslag. Mestep.arten var det rene flisespikkeri. Spesielt når en vet at en instruks kan forandres av et hvilket som helst annet foreningsmøte. Men det kan det krangles om seinere.

Statsbuds·ettet -enda et skri" tilbake or norske studenter Torsdag 4/1 Oble statsbudsjettet lagt frem. Før forrige valg sa de n sittende regjering mye lovende om hvordan vi i Norge må styrke utdannelsessektoren i fremtiden. At det er langt mellom ord og handling er statsbudsjettet et godt bevis på. Tilbakegang i tilskudd til UiB, NHH og Studentsamskipnaden, samt ingen bedring i studiefinansieringen, bærer bud om status quo, i beste fall.

Bulle har slått aven prat med Tore Kristiansen om hvordan utdanningssektoren generelt og NHH Torsdag 11. oktober

spesielt ble tilgodesett i budsj ettet. Tore Kristiansen har i samarbeid med endel andre NHH -

studenter og NSU regnet ut de reelle størrelsene for utdanning i statsbudsjettet. Dette var basis for tre pressemeldinger som ble sendt ut torsdag kl. 15.30. NHH sitt budsjettforslag lød totalt på 136 millioner kroner. Vi fikk 108 millioner. Detteerriktignok en nominell økning på ca.3,9%. De reelle tallene forteller dog om en tilbakegang på 1%. Tross denne nedgangen i tilskudd, er likevel NHH forpliktet til øke antallet å siviløkonomstndenter med 25 til neste år. 9

Tore mener budsjettet i sin helhet er skuffende. Enjevn reell tilbakegang er et faktum. De som kommer best ut er de private høyskolene, som i snitt får en nominell økning på 7,3%. Statsbudsjettet nevnte ingenting om ekstrabevilgninger til det nye ettårige so sialøkonomi studiet. Dette skal ifølge Tore Kristiansen opp i et e~et møte i nær fremtid. Vi spØr Tore om han kan trekke frem noen positive sider ved statsbudsjettet. Han tar betenkningstid.

Den eneste vesentlige forbedringen er en økning i hovedfagsstipend, ellers er deten tilbakegang over hele linjen. Byggesaken står fortsatt stille, men det er som vanlig avsatt penger i budsjettet til prosjektering. Dette helt klart i strid med løfter vår finansminister ga oss i fjor høst. Vi h ar nok en gang fått bekrsftet våre mista!1ker om dårlig korrelasj on mellom ord og handlig fra politisk hold, og politikerne s holdning til den norske student. Hyklerisk, mener VI.

K7BUUETIN

QUO·VADIS, I kjølvannet av de politiske, økonomiske og sosiale endringer som sveipet over østEuropa i fjor høst og vinter, var det mange politiske observatører i Vesten som mente at FideiCastro sto for et umiddelbart fall og ville lide samme skjebne som en Husak, en Honecker, en Zhivkov - eller i verste fall som en Ceausescu. Men ett år er gått siden de dramatiske omveltningene i Øst-Europa, og «el Comandante» styrer fortsatt sin skute i Karibien, om enn i et vanskeligere farvann og med langt flere skjær i sjøen enn for ett år siden. De store spørsmålene er: Vil skipet fortsatt følge samme kurs som til nå eller vil det måtte foretas en kursendring? Dersom det ikke skjer noen justering av kursen i liberal retning, vil da skipet grunnstøte og gå til bunns?

Den kubanske floken Smitteeffekten fra østEuropa, som mange hadde forventet og andre (spesielt de over en million eksilkubanere i Miami) hadde håpet ville ramme Castro-Cuba, er tilsynelatende uteblitt. «Domino-effekt-teorien» har slått feil i dette tilfellet: Castros regime falt ikke sammen som en kortstokk etter revolusjonsbølgen som feide over Øst-Europa, og som t.o.m. nådde det «stalinistiske fyrtårn», Albania, i sommer. Etter mitt skjønn begås det en fundamental feil når det uten videre blir satt likhetstegn mellom Øst-Europa og Cuba, fordi man kun tar i betraktning de ideologiske likheter mellom de ekssosialistiske statene i Europa og det sosialistiske Cuba. Og hvis sosialismen (les: marxismen) er død, som mange mener, hvorfor er den da tilsynelatende

K7 BUllETIN

fortsatt «frisk og oppegående» på CastroCuba? - Feilen som blir begått både når man setter likhetstegn mellom Øst-Europa og Cuba, og når man sier at sosialismen er død, er at disse vurderingene blir tatt ut fra et europeisk! vestlig synspunkt, ut fra eurosentriske betrakninger. Cuba befinner seg i en særegen geografisk situasjon som er totalt forskjellig fra den som dets ideologiske eksfrender i Øst-Europa befant seg i: Cuba ligger isolert og alene, uendelig langt fra sin hovedallierte, Sovjetunionen (ca. 10.000 km mellom Habana og Moskva), samtidig som øya ligger i USA's «interessesfære» og så altfor nært sin mektige fiende (ca. 180 km mellom Cuba og Florida). - Meksikanerne pleier å si: «Stakkars Mexico, så langt fra Gud og så nært

USA!» Det offisielt ateistiske Cuba kan da si: «Stakkars Cuba, så langt fra kamerat Misja og så nært onkel Sam!» - På grunn av sin geografiske · beliggenhet er Cuba en naturlig del av LatinAmerika og følgelig av Den tredje verden. Derfor er den kubanske idiosynkrasi (væremåte, tenkesett og mentalitet) sterkt preget av både den «iberiske arv» fra spansk kolonitid og av de spesifikt latinamerikanske kulturelle og politiske tradisjoner, i tillegg til det særegne med Cuba: «den afrikanske arv», som gjør seg spesielt gjeldende innenfor religion (synkretisme) og deler av kulturlivet. De øst-europeiske statene var, i motsetning til Cubas situasjon, et «fellesskap av broderfolk», nært storebror i Lst og innenfor Sovjetunionens interessesfære. Den store fienden, USA, lå langt unna, mens de nære fiender i Vest-Europa etter hvert ikke kom til å utgjøre en

overhengende trussel, fordi delingen av Europa var et «fait accompli». Den geopolitiske situasjonen skilte øst- fra VestEuropa, mens den geohistoriske og kulturelle situasjonen gjorde at østblokklandene var en del av Europa. Til tross for de politiske og økonomiske skillelinjene mellom østog Vest-Europa (sosialisme vs. kapitalisme, «Den andre verden» vs. «Den første verden») var de historiske og kulturelle bånd faktorer som forente det delte Europa.

tillegg til Cubas særegne geopolitiske situasjon er regimets historiske bakgrunn_totalt forskjellig fra de øst-europeiske regimenes opprinnelse: Da revolusjonen seiret på Cuba ved årsskiftet 19581 59, var det et resultat av en nasjonal, folkelig oppstand mot diktatoren Batista og mot nordamerikansk dominans. I utgangpunktet dreide det

seg om en «humanistisk» revolusjon, som etterhvert ble mer radikal og endte opp som sosialistisk, av flere årsaker. - I østEuropa var kommunistregimene et resultat aven internasjonal konflikt, hvor disse regimene ble pådyttet av Stalin og ved hjelp av Den røde arme. Følgelig kan vi si at den kubanske revolusjon i utgangspunktet var en massiv, nasjonal bevegelse som kom innenfra og nedenfra og dermed hadde sin legitimitet. De østeuropeiske regimene var derimot et resultat aven internasjonal konflikt, og ble pålagt utenfra og ovenfra, og deres legitimitet kan følgelig bestrides. Cubas særegne geopolitiske situasjon - geografisk isolering fra den sosialistiske verden - et uglesett fremmedelement innenfor USA's «interessesfære» (den stygg andungen i den karibiske dam)

Torsdag 11. oktober

FIDEL? Willy Rasmussen

- med kulturell og historisk tilhørighet til Latin-Amerika - med økonomisk (og delvis politisk) tilhørighet til Den tredje verden og Castro-regimets spesielle historiske bakgrunn - en nasjonal, folkelig

Torsdag 11. oktober

bevelgelse som vant støtte på grunnplanet og har slått røtter i det kubanske folk, gjør at det er uakseptabelt uten videre å sammenlikne Cuba med Øst-Euopa. Cuba må vurderes ut fra en

latinamerikansk sammenheng og ut fra et 3. verdens-perspektiv, istedenfor å bli gransket gjennom en eurosentrisk kikkert. Marxismen som ideologi og samfunnssystem døde i

Øst-Europa. Vil den gjøre det på Cuba også, til tross for de påpekte eksisterende forskjeller mellom de to områdene? Er Cuba fullstendig immun overfor endringene i de eks-sosialistiske stater i Europa - eller er

det slik at in-kubasjonstiden er lengre under tropesol a enn under smoghimmelen i Øst-Europa? Vil Cuba endre kurs: HVOR GÅR DU, FIDEL?

K7 BUllETIN

... ..

Hvert semester arrangerer KKU et temaparty. Alcatraz sitt temaparty var cc forbryterpartyet » som f ant ste d på s k olen lørdag. Temaparty = Utkledningsparty. Det er visst nødvendig å minne om d en ne enkle

Ukesjef92?

La oss begynne med å nevne at KKU hadde gjort jobben sin bra. Men skortet det ikke litt på markedsføringen? Da Bulles representanter kom på skolen ca. halv elleve var det knapt folk på huset. Dette bedret seg etter hvert. Skolen var selvsagt omdekorert for anledningen. På ~ekkebenken kunne man kaste pi~er og baller på blink ~78UUETIN

ogvinnevin. I gangen utenfor Campus var det gratis rundstykker og suppe til de som orket. I Anne Madam spilte folk på hester, mens bandet «WHO'S NEXT» gjorde en OK konsert· bak fengselsgitteret i Campus. (Det er godt gjort når bare 1 O personer overvar konserten!) Ut i de aller minste timer foregikk det som vanlig en del Torsdag 11. oktober

En bruttoskattesnyter! Men han ser da så snill og fredelig ut? Skinnet bedrar! .1

sammenhengen, da Bulle så ganske få utkledte personer gjennom hele kvelden. Likevel var det et bra party. Som vanlig var d et b illig alkohol i de s kumleste barene. Derfor v a r d e som v ar med, med til gangs (jf. bilder).

Forbrytere a la carte?

nachspiel rundt om på huset. Et av disse hadde musikk tilgjengelig, og dansen ble etterhvert noe vill. Mesteparten av denne foregikk på bordet, sammen med flasker og askebegre. Lokalet tok etterhvert preg av dette. Ellers skjedde kun det vanlige, fyll og spetakkel og litt til. Det er vel slik et temaparty skal foregå? Torsdag 11. oktober

En Grenlandskamerat prØver å leve opp til ryktet sitt. J3

K7 BUllETIN

ITALIA-ekskursion 4. · 13. 1991 januar

ER DU INTERESSERT I INTERNASJONAL MARKEDSFØRING? SYNES DU ITALIAS HISTORISKE BAKGRUNN ER UHYRE SPENNENDE? FASCINERES DU AV ITALIENSK KULTUR OG DET ITALIEN SKE LYNNE? SYNES DU I TA LIEN S KE PRODUKTER SIGNALISERER KLASSE, EKSKLUSIVITET OG KVALITET? LIKER DU ITALIENSK DESIGN? HVA MED FOTBALL? ELLER OPERA? ELLER PAVEN?

ELLER SYNES DU BARE DET HADDE VÆRT SPENNENDE MED EN LITT ANNERLEDES TUR TIL ITALIA? DA ER NÆRINGSLIVSUTVALGETS ITALIAEKSKURSJON NETTOPP NOE FOR DEG!

Formålet med ekskursjonen vil være å studere italiensk markedsføring. Italienske produkter assosieres gjerne med kvalitet, esklusivitet, stil og eleganse. Vi ønsker å se nærmere på hvordan italienerne får operasjonalisert at «Made in Italy» er noe K7BUUETIN

spesielt. Er det italienernes evne til å forstå og utnytte interavhengigheten mellom Design, Produksjon og Marked som er avgjørende? Har dette en sammenheng med Italias historiske b a k grunn og rik e kulturarv? Vi spør oss også om hva italiensk

næringsliv kan, som ikke norsk næringsliv kan.

«Norsk dag», der vi besøker norske bedrifter som er etablert i Italia. Ellers vil vi prøve å få et lite Ekskursjonen vil etter den foreløpige planen innblikk i strukturen i gå av stabelen 4. - 13. den italienske økonomi. januar 1991. (Vi er m.a.o. tilbake til Søknadsfristen for deltakelse på semesterstart) Roma og Milano blir de ekskursjonen er ikke to byene vi primært fastsatt helt nøyaktig, kommer til å men vil sannsynligvis konsentrere oss om. Vi bli lagt til midten av regner med å bruke fem november. dager til bedriftsbesøk Vi vil i tida framover der, og vil benytte komme tilbake med helgene til eventuell ytterligere informasj on programmet, sightseeing, og til om kulturelle og sosiale reisemåten, tidspunkter etc. Da vil arrangementer. N år det gjelder typen også en helt konkret bedrifter vi kommer til søknadsfrist foreligge. å besøke, vil det i kommer til å bli en både hovedsak dreie seg om V i oppfor drer derfor spennende, lærerik og produsenter av a lle interesserte, til å ikke min~t hyggelig kons u ment varer, så følge godt med utover opplevelse! som biler, klær, sko, høsten, både i Bulle og par fyme, vin , m at etc. p å NU"s opp s l a g s- av Hanne Marit R imer Vi vil sannsynligvis tavler, for ITALIA- prosjekt-ansvarlig i også legge Inn en ekskursjonen 1991 NU 14

Torsdag 11. oktober

BULLE-PRAT MED TJALAND Da Ulf Tjåland har vært utsatt for såpass mye skriverier, både i denne og andre aviser, ser vi det som rett og rimelig at han får en sjanse til å svare for seg og presisere nærmere hva han mener og har ment. Vi tok derfor en prat med ham under uformelle omstendigheter.

Tjåland forteller at foranledningen til oppslaget i BA og pressemeldingen var en anmeldelse av Maxime. Restauranten ble anmeldt for å ha nektet noen Nigerianere å komme inn. Da FrPU og Tjåland er mektig lei av at det blir ropt rasisme hver gang mørkhudede tilsynelatende blir forulempet, så de sitt snitt til å kommentere denne saken. Det de imidlertid ønsket å fokusere på var den private eiendomsretten, i dette

Forrige ukes Bulle hadde en svært ufin omtale aven medstudent. Blandt annet ble vedkommende omtalt som en idiot. Jeg drister meg til å stille Bulle noen enkle ja!nei spørsmål i anledning saken. 1. Fjernposten holdt heldigvis vedkommendes navn hemmelig slik at ingen vet hvem det er. Kunne Fjernposten ha funnet på å skrive at en person her på skolen er en idiot, hvis dere samtidig

tilfelle restauranteiers rett til selv å bestemme sitt klientell. Tjåland hevder seg delvis mistolket, men medgir at han i stor grad står inne for det som har stått i avisene. Verst medfart hevder han å ha fått i Aftenposten hvor han ble lovet en gjennomlesning av intervjuet, noe han ikke fikk. «Verste jeg har sett på trykk», uttrykker han. Han vil selv boikotte restauranter som driver apartheid-politikk, og

nevnte personens fulle navn ? 2. Hvis «JA»: Synes dere det er god og hederligjournalist ikke å la vedkommende få uttale seg i det samme nummere av avisen ? 3. Hvis «NEI» på første spørsmål: Tror dere at noen av Bulles mange lesere skjønte hvem denne idioten var? Ulf Staal Eggen 3. kull

Torsdag 11. oktober

Han medgir at utspillet og de påfølgende reaksjoner har vært en belastning, men mener å

Fjernposten svarer Eggen. Vi drister oss til litt lengre svar enn ja eller nei.

1. Hvis vi mener at vedkommende vitterlig er idiot, ja. Ellers er Fjernpostens policy at vi ikke nevner navn, vi kun indikerer. Så i så måte er spørsmålet irrelevant.. 2. J a, sålenge vedkommende får uttale segi neste nummer. Dette er forøvrig ulempen ved å ikke være dagsavis.

Bulles pressefrihet· om utdriting, nivå og andres ytringsfrihet. Vår fornuftige , småborgerlige ro og enighet er blitt forstyrret. En av oss har ikke nøyet seg med å tenke annerledes enn det aksepterte; han har endog stilt sin uanstendige tanke ut til all verdens spott og spe i en pressemelding. Sikkert fordi han var PRkåt. Vi vet jo alle at slikt verken er ærlig eller dristig, men taktisk idiotisk. Slike dumheter gjør man da bare

oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Han hevder imidlertid at retten til å diskriminere bør være tilstede. Forøvrig sier han videre at sosialistene gjennom massemedia! pressen har bidratt til at det nå er forsvinnende liten forskjell mellom det å være samfunnskritiker og (i dette tilfelle) rasist. Han hevder i denne sa~n å ha bortimotlOO prosent oppslutning blant partifeller i Bergen, og har motatt mange støttetelefoner. Fra sentralt partihold derimot, ble utspillet hans oppfattet negativt, men som han så riktig poengterer har jo Hagen gått i «baret» utallige ganger selv.

ikke! De fleste av oss var uenige i UlfTjålands FrpU-utspill i BA den 1.d.m. Og hvorfor skulle Bulle bry seg med å ta opp en diskusjon om eiendomsrett og liberalisme, når det er så mye lettere å komme med en slagkraftig (og anonym) spydighet om påstått rasisme?

Harald 0vland ·15

3. Vi tror heldigvis at mange av Bulles lesere skjønte hvem vi mente.

ha lært en hel del av hendelsene den siste uken. Han tror ikke at denne saken vil virke negativt i hans videre politiske karriere og mener å ha presisert hva han står for når det gjelder den private eiendomsrett. Retten kan kun innskrenkes av forhold som skader andre, som f.eks. forurensning. Det bør eksempelvis være lov for butikker å drive prisdiskriminering på et hvilket som helst grunnlag, og han anser formuesskatt å være en straff for opptjent formue. Privat eiendomsrett er bærebjelken i hans ideologi og «ser sitt drømmesamfunn gli ut i horisonten ved inskrenkninger i denne». Drømmesamfunnet hans innebærer bl.a. at man har fri flyt av mennesker, i første omgang innen EF, men senere over alle landegrenser, inkludert den tredje verden. Han ser derimot negativt på at den pågående amerikaniseringen av Norge foregår uten større motstand. Det bør være den enkeltes oppgave å ta vare på sin egenart og kultur. Ulf ser for seg et samfunn i fred og fordragelighet uten noen motsetninger av noe slag, i tråd med human-etiske prinsipper. Han betrakter seg selv som en meget anti-rasistisk person og mener at rasisme er utslag av noe av det mest primitive som finnes i mennesket. I motsetning til andre mener han at det å ta opp problemer knyttet til rasemotsetninger ikke er rasisme, snarere tvert imot. En undertrykking av rasistiske holdninger medfører bare at det dannes subkulturer med rasehat som det samlende element. Dette vil ikke tjene innvandrernes sak. Tredjeplassen hans på Borgulfsens «Upper ten»liste var i det minste bedre enn Normanns fjerde plass, men Ulf synes at hans bidrag er så sterkt at det burde holdt til første plass! K7 BUllETIN

· , , · · · · .... , , · · · . · . . . . 11 . . . . . . . .

FAGUTVALGET

ALCATRAZ

POPUlÆRFORELESNING

DISSE Møm IKKE LØRDAG 06.10 - FY!

onsdag 17.oktober kl.18.15-19.00 i Aud. Max Agnar Sandmo «tegner og forteller»: Adam Smith og DEN USYNLIGE HÅND

JOHN EINAR KILNES JON ANDERS LAUVSTAD ELI EIDE DAGFINN KOLSTAD FR0YDIS GARMO JAN IVAR KOLAAS HARALD GULLHEIM INGRID M. LIEN METTE HAGA PREMA KUMARI KAARB0 TOM MAGNE LANDE

Fagutvalget Disse er utkommandert på de Lillos & Matchstick Sun, Nattkro 13.10.901

ØKONOMISK FORUM Tradisjonen tro arrangerer NU 0konomisk Forum. Denne gang er temaet reiseliv som norsk vekstnæring i 90-årene, under tittelen NORWAY - THE BEST KEPT SECRET OF EUROPE?

Alfabetisk: Roar Olsen - Gunnar Pedersen, Morten Peters, Jørgen W. Porsmyr - Mari Prestløkken Morten Pytte - Gaute Munkeby Tom Erik Myrland - 0yvind Nore Kristin N ormann- Lars Arne Oldenes Dessuten: Dag Andresen Lise Lindback Esben Hanssen Bente Bømark Ellen Katrine Bøe

PROGRAM KL 18.00 V. Troye.

Innledning ved Professor Sigurd

ALCATRAZ MINNER OM AT DET FORTSATT ER MULI G Å KJØPE BILLETTER TIL NATTKROEN 13.10.90 I KLUBBEN OG PÅ APOLLON. HUSK STUDENTLEGITIMASJON L0RDAG!!!!

PÅ

KKU-ALCATRAZ Markedsdirektør Elisabeth Anspach, NORTRA «Markedsføring av Norge i Utlandet NORTRAs rolle» Direktør Christian Sin ding, PUBLICIS/FCB Gruppen «Top of Europe-prosjektet, hva og hvorfor» Adm.dir. Jon Schølberg, Norway Tax-Free Shopping «Handelsstanden og reiselivet» Adm.dir. Eivind Grov, Hotel Alexandra «Lokale bedrifters tilpasning» KL 19.10 Pause. En utmerket ny vin vil bli presentert og servert. KL 19.30

Paneldebatt «NORWAY - THE BEST KEPT SECRET OF EUROPE. HVORFOR OG HVA KAN VI GJ0RE MED DET?»

Påmelding på Skolen og i Vrimlehallen på NUs tavler. Maks 130 deltagere.

K7 BUllETIN

NU BED.PRES. COLLEGIUM Dato: Mand. 15. oktober Sted: SAS-Hotellet Tid: k1.19:00 Bevertning. Påmelding via NU' s postkasser innen: Fredag 12. oktober kl. 12. Collegium har 2 ledige stillinger innen revisjon.

TOUCHE ROSS Dato: 16 Oktober Sted: Hotel Norge Tid: k1.19:00 Det blir servert reker og hvitvin! Påmelding via NU's postkasser innen: Fredag 12. k1.12:00 Det vil bli intervjuer neste dag, onsdag, og torsdag. . Det er 20-25 ledige stillinger innen revisjonsdelen.

På papiret begynner 0VL 91 allerede å ta form. Rammen rundt arrangementet blir tradisjonsrik, økonomisk kappestrid på vinterføre, slik gamle 0VL'ere har forventning om ognye deltakere forhåpning om. Datoen er fastsatt til1 .-3. februar, stedet blir som de foregående år Actif Hotel på Ål i Hallingdal, og billettsalget som er planlagt primo november kommer vi behørig tilbake til. Men det finnes en snarvei til billett, hvilket innebærer at man kan flire rått av alle fanatikerene som ligger i kø for å skaffe seg en. Dersom du kan skaffe en annonse til det trykte programmet for 0VL, har du automatisk sikret deg en billett. Praktiske opplysninger fåes ved å henvende seg til en av komitemedlemmene, evnt.legge lapp i 0VL's posthylle, så kontakter vi deg. ØVL-komiteen 91: Camilla Lie Georg Espe Espen Marcussen Kristin Talleraas

PRO. EUROPE

KKU - ALCATRAZ, utkomm. sjef Arrangementet er en paneldebatt for såvel studenter som det bergenske næringsliv, og finner sted torsdag 18. oktober kl 18.00 i Aud. C.

Økonomiske Vinterleker.

PROJECT EUROPE

søker medarbeidere Project Europe er et internasjonalt studentseminar som skal arrangeres 1.-3. mars 1991 i forbindelse med Næringslivssymposiet. Vi (en gruppe på 5-6 personer) skal planlegge tema, program, arrangementogfmansiering, samt å invitere deltagere fra høyskoler rundt omi Europa. Med foredrag, gruppeoppgaver, sosialt samvær og diskusjoner skal vi ta for oss dagens Europa (utvikling fra gårsdagens og muligheter for morgendagens). Synes du dette høres spennende ut med en studentrettet helg før Symposiet? Da har du sjansen til å ta utfordringen og bli med på å forme dette fra starten. Legg en lapp i posthyllen eller kom inn på Symposiekontoret mandag 15. oktober mellom 1500 og 1700 for å få en prat og mer informasjon.

Project Europe vlBente Norbye

Torsdag 11. oktober

RANDI

TENNIS

De blå kopikortene som underutvalg/ interessegrupper kjøper hos meg skal ikke. kastes, men leveres tilbake når dere kjøper et nytt. De skal nemlig lades opp og brukes igjen. Noen er flinke til å komme tilbake med kopikortene, mens andre tydeligvis kaster dem. Vær så snill å ta med de gamle kortene når dere henter et nytt!!

SQUASH Divisjons-spill Søndag 14/10 går vi igang med divisjonsspill i squash. Tid og sted er som før, k115001700 på LE GYM Squash -senter, Liamyrane 8, Nyborg (Åsane-buss fra bystasjonen til . Flaktveit). -Alle som synes squash er gøyer velkommen. Det er påmelding for hver ukes spill. Påmelding skjer ved å skrive seg på liste, ,;\ enten på Merino eller på IU"s tavle på skolen. , -For førstkommende Søndag må du også krysse av for hvilken divisjon du tror du passer i, dette for å få et brukbart utgangspunkt for første divisjonsinndeliIlg. (Se påmeldings-slipp)

Prinsipper for divisjons-spillet: * 4 divisjoner (en for hver bane). * Hver divisjonspiller en serie (4-mannsserie=6 kamper). * Rangere alle deltakere for hver gang for å danne grunnlag for neste gangs divisjonsinndelin~.

For ytt,Iigere informasjon kontakt Espen Aasen, eller Thomas L. Johansen. VEL MØTT PÅ SØNDAG!

UKEN ER DU EN FREERIDER? UKEN har fremdeles et astronomisk beløp utestående hos sine eks-fukensjonærer. For at ordningen med kjøleskap på UKErommet skal ha livets rett, er vi avhengige av at dere betaler for det dere har konsumert. Vil du slippe å bli en SNYLTER, så betal snarest inn purringen som er lagt ut i posthyllen! Hilsen Tonetrollet på 5.kull. P.S. En leiemorder koster bare 700 kr i Colombia!!!!!!! !!!

MIDNATISTIJRNERING PÅ TENNISPARADIS FREDAG 12. OKT. KL 2100

** Uhøytidelig turnering - inndeling i flere klasser (etter ferdighetsnivå - velg selv!) ** Pizza + premier ** Felles kj øring fra skolen kl. 2015 (fint om de som har bil deltar i denne ordningen!) ** Påmelding på skolen v/aulaen - eller på Merino ** Deltakelse koster ingenting for medlemmer av Tennisgruppen ** Nye medlemmer er hjerteligvelkommen; disse må imidle r tid betale semesterkontingent

Vel Møtt! Tennisgruppen NHH v/Stig Solberg & Nils Hjelle PS. Hvis du er forhindret fra å delta: Vi satser på ny turnering om 3-4 uker!

BRIDGE 9.10. Barbro og Stein har kurset både seg selv og andre den siste tiden og seilte inn til en knusende overlegen seier. Undertegnede and Mr. Cue Blix fikk som mange andre denne kvelden smake dette makkerparets form. Førstblevi meldt av banen for deretter å oppleve at Stein sniffet seg frem til 4-1 sits i 1 NT doblet. 200 inn var ikke mye å skrive hjem om når resten av salen hadde 620 på slippen. Per-Helge og Ketil klatret etter finregning opp på 2.plass. Den samme Per-Helge ble nr.3 sammen med GH i Åsaneturneringen sist lørdag. Det nye paret Tore og Wegard har vist stabil og fin form i hele høst. Bare et tidsspørsmål før disse erobr er l.plassen. Ellers må Petter og Kjell-Ove ' nevnes. 2 spar på 3-2 tilpass bør ikke foretrekkes når 3 NT er kabal. Petter , «gakk hjem og les meldesystemet». Georg og Elin var debutanter denne kvelden og vil sikkert kommme sterkere tilbake ved neste korsvei. Blant midddelhavsfarerne denne gang var Fritz og Rolf. Vi venter ærlig talt mer fra den kanten l!! 1. Stein - Barbro 273 P 65,00% 2. Per Helge - Ketil 247 P 58,81 % 3. Tore - Wegard 243 P 57,86 % 4. Per Anders - Dag 239 p 56,90% 53,81 % 5. Morten - Cue Blix 226 P 6. Andreas - Karstein 219 P 52,14% 7. Trond - Gottfred 210p 50,00 % 7. Petter - Kjell Ove 210p 50,00% 9. Elisabet- Jostein 46,90% 197 P 10. Bente - Odd Rune 188 P 44,76 % 11. Roger - John 187 P 44,52 % 11. Arnstein - Lars 187 p 44,52 % 13. Liv - Joakim 184p 43,81 % 14. Georg - Elin 170p 40,48 % 158p 15. Fritz - Rolf 37,62 % Vel møtt til neste spillekveld 17.09.90

Informasjonsmøte om International Business Russland/Baltikum 90/91 Mandag 15. oktober kl. 1 7.00, aud 22 (skolen), vil det være et info'r masjonsmøte om International Business ' prosjekt til Russland og Baltikum. Hvorfor infomøte?? Grunnet diver se omstendigheter trenger IBNHH 1 - en - ekstra prosjektmedarbeider. Formål International Business ' formål er å * studere in teressante utenlandske markeder for norsk næringsliv; * kartlegge muligheter og begrensinger for handel og samarbeid; * bedre kontakten og samarbeidet mellom næringslivet og studenter; * lære norske studenter internasjonalisering og kunnskap om fremmede kulturer til bruk for senere arbeid i næringslivet og det offentlige og * utveksle kunnskaper og erfaringer mellom økonomi- og teknologi studenter.

Prosjekteta arbeidsplan Prosjektet går over ett år (fra april til mai) og kan del es inn i tre faser : Forarbeidet. Planlegge gjennomføringen av prosjektet. Samle inn informasjon og på bakgrunn av denne erverve seg best mulig basiskunnskaper om det aktuelle markedet. Kontakte norsk næringsliv for samarbeidsavtaler. Gjen n omføringen. Ek skursjon me d mark ed s und e r søke l se, st udier og gj ennomføring av møter. Etterarbeidet. Rapportskriving, fremlegging av rapport, bestemmelse av neste års prosjektmål og rekruttering av neste års prosjektdeltagere.

H vorfor delta i International B usiness? Etter all positiv omtale i media de siste uker regner vi med at det ikke er nødvendig med flere hardtslående argumenter!! Søknad sfristen er on sdag 17. ok tober . Søknaden leveres i IB 's posthylle. Intervjuer vil bli holdt torsdag 18. og fredag 19. oktober. For mer informasjon kontakt

Nils Olav Reilstad Ståle Hellesjø Kathrine Kloppen

STAFKOM KOMBINERT PREMIEUTDELING FOR IDRETTSDAGEN OG KVELDSMAT I ANNE MADAMTORSDAG11110 KL 2030. DET BLIR FANTASTISKE PREMIERTIL ALLE!!! BENYTT KVELDEN TIL EN TRENINGSTUR (1930), GOD KVELDSMAT, PREMIER OG AVSLAPPING IDAG!!

For bridgeklubbenIMorten Ånestad Torsdag 11. oktober

K7BUUETIN

Hovedstadens uteliv har i INXS - X *** den siste tiden vært Her kommer så oppfølgeren til preget av deres glimrende debut .p å bursdagsfeiring. Det hele Mercury records. Dette er startet med The Aller egentlig ikke noe annet enn en heller dårlig skive med lite Værste reunion på Per spennende nytt. Det er to låter vi Vestabys fødselsdag. kan nevne som vel fortjener litt Jokke hadde sin feiring ros: «Suieide blonde» og «bitter forleden, men store deler tears». Ellers er dette sikkert et av musikkpressen gikk alright danseband for diskotek. Sammenlignet med diverse glipp av dette. Grunnen annen house-funk-acid som var at en journalist hadde kommer ut fortjener vel denne . observert Jokke tidligere noen stjerner. på dagen i svært så flytende tilstand. Denned var alle sikre på at det ikke ble noen konsert fra Valentinerne. Men dertok de feil. Mannen har en egen evne til å gjøre seg selv edru i løpet av minutter. Gjengen opptrer på Garage fredag. Når vi er inne på bursdager, bør det nevnes at John Lennon ville fylt 50 denne ·uka. Ellers har det vært platebutikkene der. Silje mye oppstyr i Nergaard gjør det dagspressen om Dance for~åpentligvis bedre i With a Stranger. Det Japan. Hun har konsert skrives at de har vakt stor på Maxime idag, torsdag. oppmerksomhet i Etter forhåndssalget å Tyskland. Såvidt Bulle dømme burde hun ha holdt vet, har det ikke stått et seg i Japan. Hva har så ord om bandet i noe annet dette med plater å gjøre? tysk tids~krift enn et OK, la oss ta for oss noen gratisblad som gis ut i nye godbiter.

THE COSMIC DROPOUTS GROOVY THINGS ***** Hva sier dere til en hard utgave av The Creeps fra Moss? Det er faktisk en realitet med the Cosmic Dropouts. De har kommet ut med en CD på hele 21 låter. Hard 60talls rock med masse groove. Etter at denne CD'en ble mikset har bandet fått ny vokalist. Han har en stemme som er så lik Bob Walkenhorst (Rainmakers) . at man skulle tro det var samme mannen. På denne skiva er det masse bra låter som: «Let's go to the beach», «Unchain my heart» og «hurtin' kind». Bandet skal sansynligvis opptre her til våren. I mellomtiden kan dere ha det gøy med denne skiva. Et ypperlig festprodukt!

L...-_ _ _ _ _ _ _ _ _ _---J

******Udødelig, gå over lik! ***** Megetbra, spring i butikken! **** Bra! *** Joda, grei nok! ** Nei takk! * Puke!

Jørn Christensen og polakken Andrej Dziubek Nebb. Christensen er for tiden mest kjent som gitarist og låtskriver i Mercury Motors. Nebb har vært drivkrafta i Holy Toy, mens Ola Snortheim har syslet med «Langsomt mot nord». De har bare en ordinær LP, «Block to block», på samvittigheten i tillegg til en «live»-LP og to maksisingler. Den ordinære LPen er en av de aller beste rockeplatene som er gitt ut i N orge, og den er et svært ettertraktet samlerobjekt. Gruppas konserter fra begynnelsen av 80tallet er også legendariske. Gjenforeningskonserter og turneer begynner Gjennforeningsturneen deres har etterhvert å høre til dagens orden i rockemiljøet i vært omfattet med stor interesse, forventningene til Norge. De Press skal, etter sigende, være i gang med og gjenforeningskonserten på Maxime en ny LP. I motsetning til for eksempel T.A.V!, som forrige torsdag var store.

DE PRESS

bedyrer at dette er den absolutt aller siste gangen de spiller sammen, forsøker DePress å fortsette der de Konserten DePress klinte til fra første stund. slapp tidlig på BO-tallet. Gruppa DePress var, i likhet med T.A.V!, et av de beste gruppene under den K7BUUETIN

forrige blomstringstida i den norske rocken på begyimelsen av 80-tallet. Gruppa består av Ol~ Snortheim,

Robert Cray -Midnight Stroll ***** \ Cray er det store håpet på bluesfronten når alle, de 'gamle gutta etterhvert må legge inn årene. Her er han tilbake med en ny skive i samme sporet som tidligere. Tekstene er de samme urbane kjærlighetshistoriene som før. Like mye skilsmisser, utroskap og elendighet. Det er tross alt blues vi har med å gjøre. Låtene holder et jevnt bra nivå, selv om det til tider er noe likt det vi har hørt fra denne kanten før. Bandethar heltny besetning. Spesielt framtredende er Hammondorgelet, som ingen kan klare seg foruten i disse dager. Produksjonen på LP' en er meget god, og the Memohis Horns er med og gjør det hele fyldigere enn tidligere. Vi får være lykkelige for at ikke Robert Cray ble sendt med samme helikopter som Stevie Ray Vaughan den tragiske dagen for vel en måned siden. Det holdt nemlig på å skje. Denne skiva er absolutt å anbefale for alle blues-fans.

mange måter et av kjennetegnene til gruppa, og denne gangen var han i storform. Stemninga var da også stor blant de 450 betalende. Selv om mange var for unge til at de kunne ha fått med seg noe særlig av gruppas store periode rundt 81-82, kunne de alle tekstene. Det var særlig det gamle stoffet som slo an. Midt i konserten spilte de en del nye låter, og da dalte stemninga noen hakk. Mot slutten kom noen meget bra ver sjoner av Kawhoz, Bo jo eie kochom og Dobl stejsen. Dette satte fart i dansinga foran scenen, og konserten tok helt av. Enkelte satte faktisk i gang med «stagediving». For en gangs skyld var ikke vaktene fullt så superharry som de bruker å være, slik at ingen endte i gulvet med hodet først. Alt i alt var det en glimrende konsert som viste at de «gamle» gutta fortsatt kan sakene sine.

Konserten åpnet sterkt med Lars Hertevig, Keyk, Kis me rus sia, Block to block og Moniuments. Dette er superlåter som holder mål selv etter ti år. Christensens gitarøs er på

Torsdag 11. oktober

-------

Mac-to-go:

11.990,Komplett og inklusive merverdiavgift!

F or denne prisen kan du nå få en ekte Macintosh, som er kompakt nok til å gi

levere dem tilbake til Pc. Macintosh og PC kommuniserer smertefritt. Snakk med Macintosh-brukere! De som allerede har en Macintosh er de nærmeste til å forklare deg hvilken glede du vil få aven Macintosh. Og når du har fått forklaringen, er det viktig at du ikke tror at du kommer like langt med en maskin som hevdes å være en "nesten-", "latersom-" eller en "bedre-enn(?)-mac". Den ekte Macintosh. Fra kr 11.990,- (veil.)

deg alt du trenger av datakraft-der du trenger det: Med ett håndgrep tar du med deg skjerm, diskettstasjon, harddisk og prosessen het. Og ettersom du kan få den for kr 11.990,-, synes vi du bør kjøpe den originale Macintosh. For det første er Macintosh lettere å lære enn noen annen datamaskin. Etter noen få timer er du godt i gang. For det andre: Når du har lært deg f.eks. tekstbehandling, er det utrolig lite som skal til før du også behersker andre typer programmer. Og her er det mer enn 7000 standardprogrammer å velge mellom. Pluss like mange utdanningsrelaterte løsninger. Med en Macintosh lager du med letthet oppgaver, rapporter o.l. med tekst, illustrasjoner, grafer og tabeller fra regneark, uten bruk av saks og lim. Som ser proffe ut, takket være de mulighetene som Macintosh gir deg i valg av skrifter, skriftstørrelser og andre grafiske virkemidler. Hvis du samarbeider med brukere av vanlige PCer, har du ingen vanskeligheter med å hente inn PC-dokumenter på din egen Macintosh. Heller ikke med å

Apple Computer

Macintosh SE 1/40: 1 Mb internminne, 40 Mb innebygget harddisk.

Oslo HøyskoleData AS, tlf (02) 46 5100, Kristiansand: HøyskoleData AS, tlf (042) 20 900, Gjøvik: HøyskoleData AS, tlf (061) 76 320, Bergen: Dataparken (UiB), tlf (05) 544011, Bergen: Escape (NHH), tlf (05) 95 95 55, Trondheim: TAPIR DATA-fagsenter, tlf (07) 59 29 73, Tromsø: UniVerket AS, tlf (083) 10400

- ------------~

--- -

-- -

« a ve sann eter er Sitatet i overskriften stammer fra tidligere salgssjef i nyhetsmagasinet Time Nicolas Samstag. eeAIi reklame er av natur villedende» er en alternativ måte å formulere dette på. Sjefsadvokat i New York Times, Truman W. Eustis uttalte dette en gang og konkluderte videre med. at eedet er sånn man selger ting» . Inspirert aveeCrazy People» (se egen filmanmeldelse!), samt den meget lesverdige boken eeReklamemakerne . de skaper våre behov » av journalisten Eric Clark, skal jeg i det følgende gjøre meg noen betraktninger rundt temaet reklame. Big business I 1987 ble det brukt i alt 200 milliarder dollar på reklame på verdensbasis. Dette tilsvarer mer en summen av bruttonasjonalproduktene i landene Danmark, Finland, Irland, Israel og Kenya! Veksten er ventet å vedvare og eksperter mener at vi kan nå totale reklameutgifter på i alt 1 billion dollar innen år 2000! I seg selv sier tallene ingenting, de er såpass store at vi mister begrep om omfanget. Likevel får vi en klar oppfatning av at reklame er · big business.

maktesløse. Likevel skaper floraen av reklame en beinhard konkurranse om oppmersomheten og dertil større kreativitet og oppfinnsomhet blant reklamemakerne. I tillegg kan det med en viss rett sies at reklamens spesielle makt ligger i at vi ikke vier reklamen noen særlig oppmerksomhet. Dette fører til at de normale forsvarsmekanismene ikke trer i kraft. Likevel og helt ubevisst blir budskapene oppfattet og lagret i hukommelsen, inntil de en dag plutselig dukker opp til overflaten i rette øyeblikk. ... .

Reklame i mediene I USA finnes det på enkelte radiostasjoner opptil førti minutter pr.time med reklameinnslag. Når det gjelder TV så er det en kjent sak at amerikanerne bruker en stor del av sine liv forran skjermen, her blir potensielle konsumenter i like stor grad overøst med reklame. Det er i sannhet snakk om et ganske overveldende · bombarderement - når en gjennomsnittselev går ut av High School har vedkommende sett · mer enn en kvart million TVreklamer!

Hvem påvirkes? Men det gjelder selvfølgelig ikke meg selv. Eller... ? Undersøkelser viser at de fleste svarer bekreftende på at reklamen har evnen til å påvirke kjøpsbeslutninger, men de færreste tror reklamen påvirker dem selv. Det vitner i aller høyeste grad om en særs ubevisst holdning; statistikerne obse.rverer tross alt salgstallene for produkter med vellykkede reklamekampanjer bak seg, de viser at mennesker lar seg påvirke. (Jfr. eksempelvis reklamekampanjen rundt introduksjonen av «WASH & 00 .. shampoo og balsam i ett, der de fleste syntes reklamen var teit og uproff, likevel greide produktet å tilkjempe seg en markedsandel på mellom 30 og 40% i løpet av kort tid!)

Passive mottakere Kan reklamen i denne situasjonen ha noen makt? Svaret er både ja og nei. De~ er helt klart at mye av reklamen som produseres må gå i glemmeboken og således må erkjennes både døde og

Påvirket av reklame? Ikke jeg? K7 BULLETIN

Kjøp en Nissan 200 SX og se hva dufår med på kjøpet!

Et nødvendig onde? Hvorfor har det blitt slik? Hvorfor må vi finne oss i å bli dynget ned av allverdens.reklame? Som de gode markedsøkonomer vi er (det er ihvertfall den hellige skrift her på bruket), vet vi at konkurranse er veien til en riktig ressurallokering og en riktig prising av varer og tjenester. Men når denne konkurransen blir så intens og ikke minst global! og bl.a. fører med seg en differensiering som gjør det mulig å velge mellom titusenvis forskjellige typer sjokolade, har vi da nådd et metningspunkt? Jeg skal ungå å besvare dette spørsmålet, det er når sant skal sies en helt annen diskusjon. Det som imidlertid synes h elt klart er at det i kjølevannet av denne stadig økende produktdifferensieringen åpenbart ligger muligheter for reklameindustrien. Deres jobb ligger i å tilby sine kunnskaper om manipulering mot et fett vederlag. Det er når alt kommer til alt et uimotstålig tilbud når produktet ditt er i ferd med å drukne i jungelen av konkurrerende produkter! Makt over mediene Så vi er vel mer eller mindre

enige i reklamen har en viss makt over hver og en av oss. Men hva med distribusjonskanalene, hvem har kontroll over disse? Utvilsomt er det nok de store annonsørene og deres reklamebyråer som råder grunnen her også. Mediebedrifter av ymse slag er i større eller mindre grad avhengige av annonsørene. Noen vil garantert få kuttet selve livsnerven ved bortfall av annonseinntektene. Vi bør ikke bruke USA som referanse for å få bekreftet dette; flere norske aviser merker konkurransen med det økende antall radiostasjoner og TVstasjoner. Spørsmålet om reklamefinansiering eller ikke har vært viktig i TV 2-saken. I enkelte tilfeller er det klart at annonsØrenes store innflytelse direkte eller indirekte kan påvirke programkvaliteten. Dette gjelder særlig i spørsmålet om det skal være reklame mellom programmene eller med innlagte avbrudd i programmet. Filmskaperen Franco Zeffirelli prøvde forgjeves å saksøke en TYstasjon i Milano, idet han påstod at de hadde ødelagt filmen Romeo og Juliet ved å stoppe den atten ganger for å gi plass til reklameinnslag! Dette viser at spørsmålet rundt reklame ikke Torsdag 11. oktober

amens 'erne !» alltid er like ukomplisert.

Moralfilosofi Kan vi uten videre slutte at reklamemakerne og deres produkter mangler en moralfilosofi? De fleste vil vel være enig i at en generell konklusjon av denne typen ville være uholdbar. Likevel finner det sted en rekke overtramp. Kjønnsfiksert eller regelrett kjønnsdiskriminerende reklame er vi veldig vare for her tillands. Gitt at reklamen fester seg slik til underbevisstheten og påvirker våre holdninger slik som ekspertene påstår, er det antagelig både rett og rimelig å forby halvnakne damer på panseret i bilreklamer. De fleste av oss vil være enige i at det å så tvil hos barn om søtsaker virkelig '\ er farlig for tennene slik som sjokoladefabrikanten Mars gjorde for noen år siden, er feilslått og umoralsk. Det hadde seg nemlig slik at Mars eide en fabrikk som produserte innpakkning til tannvernutstyr, dette var produkter som var beregnet på barn. Fabrikken sørget for at det ble vedlagt en liten lapp med tannvernutstyret som uten særlig fantasi kunne tolkes i retning av «sjokolade er ikke så farlig som moren og faren din sier». Dette er et graverende eksempel på umoral, og selv om kampanjen senere ble stoppet, gir en slik «Karius og Baktus-mentalitet» overfor en lett påvirkelig . ~': kjøpergruppe som barn et varsku ,. om at bransjen bør overvåkes. Andre viktige spørsmål i denne sammenheng er reklame som henvender seg spesielt til den fattige del av befolkningen generelt, og kanskje spesielt reklame i U-land (Jfr. mat er det akutt mangel på flere steder, mens Coca-Cola fåes selv i de fjerneste verdenshjørner). De fattige deler av befolkningen er ofte en meget prisfølsom gruppe og er defor svake for begreper som «gratis», «billig», «rabatt» etc. For noen år tilbake sto det å lese i engelske aviser: «HaIver dine månedlige utgifter med ett enkelt lån!». Annonsen siktet seg inn på folk som strever med å få endene til å møtes - moralsk? Reklamens fremtid Det er fra flere hold spådd at reklameindustrien vil fortsette å vokse. Det er nemlig en industri som er skreddersydd for det som gjerne blir betegnet «Jeggenerasjonen». Og kanskje er det noe i det. Vi er i allefalllevd opp i en tidsalder hvor visuell kommunikasjon spiller en Torsdag 11. oktober

avgjørende rolle, utdanning innen reklame og markedsføring nyter økende popularitet og vi vil for all del ikke gå glipJ;,> av kinoreklamen! Arlig arrangeres det reklamefilmfestivaler og flere former for utstillinger på lik linje med andre kulturarrangementer. Enkelte i reklamebransjen vil endog hevde at reklamen godt kan kalles en kunstform og mange i den nevnte <<Jeg-generasjonen» vil

villig vekk støtte denne påstanden. Men la oss i en eventuell hyldest til reklamen ikke glemme at innenfor kunsten er kunst et mål i seg selv, mens kunst innen reklamen bare er et middel til å nå et mål. Men i tillegg må vi erkjenne at målet ikke alltid helliger middelet, slik Machiavelli sa det for flere hundre år siden. Visse ting må vike for profitten - det må finnes

et minstemål av moral i bruken av virkemidler. Det er nødvendig med både selvransakelse av bransjen selv innenfra samt overvåking av organisasjoner utenfra. Så er det å håpe at dette sikrer at jeg også i fremtiden kan glede meg til å sprette sukkertøyposen når Sverdrup Dahl kommer svevende over kinolerretet!

Coopers & L.I'brand er el al' de ledende re\'i5jons- og radgil'l/ingsselskaper i Norge med 530 ansalIe fordeIr på 20 kOl/lorer o\'er helc landcl . l 'a re Ire hOl'ech'irksomhelsområder er rel'isjon, skall eradgiming og bedri!rsradgil'l/ing Coopers & Lybrand i Norge er en del Q) ' Coopers & L.I'brand (Inlewaliona!) som med sine 61. 000 medarbeidere i mer enn 100 land er blal/l de Ire ledende , rel'i5jons- og rådgi\'ningsorganisasjoner på 1wdensbasis.

HVA MED FREMTIDEN?

Som et ledende revisjons- og rådgivningsselskap, møter vi 90årene med ressurser og klare målsetninger. Vi trenger stadig dyktige mennesker som deler våre a mbisjoner og setter krav til seg selv, sin sjef og sitt selskap. Som medarbeider skal du bidra til at våre klienter oppnår konkurransemessige fortrinn. Vi kan bidra til at din karriere blir mer variert, utfordrende og givende enn du kanskje hadde drømt om.

Havnelageret 0150 Oslo l Tlf. (02) 42 07 34

Collegium Coopers &Lybrand

Os lo l3~rg~ n 131"\ n~ Dral1ll1l~n Eg~rs und Fkkkcljord FrL'urikstad ForJ~ Hamar Hammcrfl's( Kristiansand Mandal Mo i Rana Sa ndnes Sarpshorg Troll1so Trondh~ill1 T~lnsh('rg OYS(('s('

ISolutions for Business Kongs\ inger

K7 BULLETIN

Helgens evenement på skolen ble ikke hva vi håpet det skulle bli. Med de to siste temapartyene friskt i minne var forventningene forholdsvis store til Forbryterpartyet, for store tydeligvis. Dårlig reklamering og for lite spesialeffekter gjorde at festen ikke ble hva den kunne og burde ha blitt. Litt mer pes til KKU, hvor ble det av de to fatene som Foreningsmøtet bevilget seg på torsdag? Under Charterpartyet grillet man en hel gris i Aulaen, hadde Ouzostafett på scenen, salg av effekter i inngangen, sand i Klubben etc. Kort sagt, et skikkelig opplegg! Nå synes vi at KKU så langt har gjort en glimrende jobb ogfortjener all mulig ros for det, men lørdagens tilstelning kunne med litt ekstra innsats og kreativitet blitt langt mer suksessfull enn den ble. Nå er det faktisk også slik at Klubb og Kulturutvalgene stort sett blir husket for deres temapartyer og det er dermed blitt konkurranse om å arrangere det beste, hvilket det naturligvis ville være for mye å forlange. Vi beskylder ikke KKU for å tenke for mye på kroner og Øre, men vi mener å ha hørt at noen har tenkt å tenke på det. F or all del, folk hadde det gøy på festen og bortimot alle satt og snakket med deres nære venn: BRUNE RUNE. Han solgte seg billig i Campus på lørdag. Det er hva vi kaller «Beah> det! På TGrommet danset folk på bordene selv om det stod en mengde øl-flasker og askebegre derførde begynte dansen. Leder i truppen var Plateknuseren

som i de neste numrene av denne avis vil ha en egen spalte under navnet, Møbelknuseren. Sponsingavtale med IKEA er inngått. De fleste hadde tatt fantasien til hjelp og naturligvis kledd seg ut som gangstere, men en mann skilte seg hvertfall ut. Vedkommende var utkledd som krigsforbryter med pelslue og uniformsjakke, og hadde et par ABBA-sko hengende om halsen (disse var forøvrig IBMkompatible). Han var også utstyrt med håndgranater og en Bazoka som ble flittig brukt. Denne herren er mangekullist og skriver i en god avis. På lørdag var han imidlertid «bruttoskattesnyter» og var på konstant søk ett~r en «nettoskattesnyter» som han kunne sjikanere for en etter hans mening, alvorlig forbrytelse. En Grenlandskam erat som nettopp har fått studielånet og av den grunn har gått mye sammen med Brune Rune den siste uken, gikk rundt på Dickens med et stort bilde av Jan Peder på brystet.

Hensikten med dette var naturligvis at Peder skulle få seg noe å drikke han og. Hver gang han tok seg en slurk selv, ga han Peder en li ten sup også. Omtanke kaller vi det. Samme person ble også observert rundt pokerbordet på lørdag, med svimlende summer som innsats. Indifferenskurvene til denne karen har et beundringsverdig utseende. En finansmann med begge føttene i alle verdens finansmiljøer, men ingen av dem på jorden (føttene altså) ble avslørt i å drikke pils fra champagne-glass, hvilket i dette tilfelle må betraktes som å selge sjela si totalt. Han tar forøvrig taxi til og fra Hatleberg i snitt ca. tre ganger pr. dag og er kjent for å røke sigarer så store at han ikke klarer å holde dem oppe. Foreningsmøtet på torsdag bevilget seg to fat øl, delvis for å hylle de fremmøtte , men også for å bevise sin egen suverenitet. De fleste synes øl smaker godt og drakk naturlig nok begjærlig av de edle dråper sålenge det varte. Vi mener imidlertid at fatene ble tømt på

betenkelig kort tid og nikker derfor bifallende til vedkommende som var oppe og poengterte akkurat dette på torsdag. Det var tydelig at denne person hadde benyttet seg av tilbudet og man kunne da naturligvis ikke ta vedkommende på alvor selv om han hadde et poeng. Til opplysning er to fat lik ca. 200 halvlitere som faktisk er ganske så mye for NHH-studenter på en helt ordinær torsdag med en lesedag dagen etter. Enda mer blir det når man ser det i lys av deltakelsen på Foreningsmøtene, så hva med å gj Øre dette til en fast foreteelse for å trekke mer folk og skape litt stemning på disse samm~n komstene. En annen opplysning er at når temadelen falt bort så sparte Styret mange, mange penger på det, og da ville det være naturlig å bruke dem opp rimelig kjapt, noe de/vi også gjorde, men KKU stod for serveringen. Ellers bør anledningen benyttes til å gi Foreningsmøtet med Styret i spissen ros for god ~g rundh å ndet behandling av investeringssakene. Imidlertid ønsker vi å sette et spørsmålstegn ved «ølfatsaken» uten at det betyr så voldsomt mye for oss. ?

GALSKAP SELGER For tiden går en mye omtalt amerikansk film på Konsertpaleet .. Filmen heter ((Crazy People u eller ((Galskap selger u som er den norske oversettelsen av filmens tittel. Legg imidlertid alle illusjoner om en debattskapende film om reklame igjen hjemme . ((Crazy People u er en film av det humoristiske slaget, og den utvikler seg etterhvert til å bli en ganske forvirrende affære, der det t ilslutt blir svært vanskeli g å a vgjøre hva som er det virkelige temaet, eller budskapet for den sakens skyld. I hovedrollen møter vi Dudley Moore som den dyktige reklamemannen Emory Leeson. Han blir fremstilt som et stereotypt produkt av sine omgivelser - med arbeidsplass på Manhattan (nærmere bestemt i reklamemiljøet påMadison avenue) i et hektisk og str essen de miljø møter vi en utbrent middelaldrende mann. Tilsynelatende er alt bare fryd og gammen noe som blir visualisert gjennom kjent amerikansk symbolbruk som en god jobb, hus i forstaden og fast følge. K7BUUETIN

Imidlertid forstår vi raskt at noe er galt. Ideer og forslag til reklame uteblir og Emory og partneren hans begynner å få kniven på strupen. I tillegg ribber samboeren til Emory hu set for inventar og drar sin kos. Emory greier ikke å finne igjen sitt gamle jeg. Han blir kritisk til sin egen bransje og gjennomskuer den tota le ma n gel på ærlighet i reklamen. Han bestemmer seg for ikke lenger å føre forbrukeren bak lyset. Til sin partners store forskrekkelse møter han opp på

jobben med mange nye men svært kontroversielle reklameforslag. Han ønsker bl. a. å si til forbrukeren «O K, Volvo er en firkantet og lite sporty bil, men den er bra!». Videre ønsker han ikke å innbille kundene at det er ufarlig å fly; det er en risiko, men dette tatt i betraktning så ligger United Airlines bra an i forhold til andre! Emorys nye visjoner om r eklame faller selvfølgelig ikke i god jord hos partneren, som umiddelbart går ut fra at Emory har «flippa uh>. Partneren tar sin tal entfulle Em ory m ed på et mentalsykehus og håper det skal få den gode gamle Emory Emerson tilbake. Mye sprøtt og mye komedie, javel, men utgangstemaet og budskapet filmen var i ferd med å formidle forsvinner i et sammensurium av mer ell er m ind r e billige morsomheter og poenger. Filmen kunne faktisk i større grad vært debattskapende, kanskje var dette intensj onen, kanskje var det ikke. Seeren vil aldri få vite det, denne

skribent sitter i alle fall igjen med et inntrykk av at et dårlig manus gjorde sitt til at det etterhvert gikk inflasjon i halvmorsomme og til dels dårlige replikker. Alt i alt synes undertegnede dette var en flau affære. Det begynte bra, men akk for en fortsettelse! For de som ønsker gapskratt over gode poenger, glem det. For de som ønsker en debattskapende film om en mektig og innflytelsesrik bransje, glem det dere også. Alle dere andr e - vent til videoen k ommer om noen måneder! **(*) /

Poengskala: ****** - plagsomt bra ! ***** - Oscar, Gullpalme, Isbjørn! **** - ... Amanda . *** - ålreit, men ...... ** - NRK kjøper'n garantert

- spar penga, eller kanskje gå på Exodus!

Torsdag 11. oktober

PA SIDEN Klarer du å leve på studielånet?

Arne Kristian Karlsen, l. kull Det vil jo vise seg. Det skulle gå, hvis alt går bra.

_I _) Frode Nordheim, informatikk Vill.

[I((E"" r-tVl i t.. ;{' tl'~? i> E U\' l'ti)

Har ikke studielån. Jeg jobær på Escape 16t. i uken, og dessuten har jeg en kone som jobber.

V:·~D '';E:I ~ . '2 ,Ft (i..~

'F~ I"t

David Halten, 4. kull: Nei, ingen mulighet. Kostnadene er mye høyere enn det Lånekassen budsjetterer med.

raff konen på bordell Teramo,

Vlf Staal Eggen, 3. kull: Studielånet er mer enn nok.

Per Ravlo, Høyere avdeling: Jeg klarer meg overhodet ikke!

Italia Lastebil-

hjemmearbeidende husmor om dagen ' sJåføren som hadde ~rukte kveldene til planlagt en hyggelig tj9f18 litt på si'. Manaften på bordell, fikk seg en stor C>Verras- nen var Uvitende om ~ktefellens ekstra- ' k~Ise da kveldens JObb. kjøpte kvinne åpenbarte seg får ham . - Etter en halVti~ mas ~enting. dS'lfcilf " Det var konen. . endellQ skulle møte Hustruen, som var den etterIstede ~ - '

(~TB-AP):

yllept:"at forbudt NAIROBI: Et 'medlem av nasjonalforsamlin en i Kenya har nedlagt forbud mot politiske ytring er . barer og andre~bev' l"tningssteder der det Skje~ke; alkohoL Innehaverne av slike etablissementer i Jo;åft~ M~kedras egen valgkrets nord for Nairobi har es, Je om å henge opp skilt med beSkjed om at lolIhske ~iskusjoner er forbudt. rsaken hl forbude~ er at Mikera vil ha slutt o det han kaller den «skItne politikksyken». Utskj:n~ k~n~ssteder som beverter ryktespredere vil få b _ villmgene mndratt. . e rk~n. ~nnen politi~er fra det samme valgdistriktet ol h l JUni en repnmande fordi han tok til orde for ~ ugge ~ngrene .av alle som viste V-tegnet som symbol pa støtte hl et flerpartisystem i Kenya Wil son Lelhch sa at fingrene kunne leveres til ;egje~ rmgspartIet KANUs filiaL

vens k bryllUP

kVinnen, viste det seg å være kvinnen han deler frOkostbord med, skriver avisen la Stampa. Husmoren forsøkte å rømme, da mIMen

,gppg!ig~ ~~_

treff~t... men gr~e

det .kke. Han banket

henne oPp.

_\d<eligste M(): Livt:ts ~a bruden Mf-L -'h\{ skeiS oen ubedag I;-SkiU>e sa.n in flU"· l29) f'!nune ord t~~ddelb<ll"

te~ la henn~ ~lag , tinn"" e

. gulvet rned ede kVlnnc\lgd 1 E aV rne gen . n fulgte så oP~ruden gjestene ark ,hodet. . beina solid sp tter h,ertpa 1 eP korn se~ e flykte' hjem 19)e n •

\·(1 f

. forc-Iol c d rosje . bruden, fr-irtl1gen . Men ned \ " '\l.ke ferdige 1 men noeP 3, 1 let sarn 'r Den, de sarn " fo \gte ette . ed el endte del ~ så bl giestepe ne gang: En gjes\~? bruden blått øy : g og fl"" korn unnsetnJn ! Da hun '1_ kehus . var bry til sy . rt hjern vunnet. . bandasje ene fors lUPS~~~;pressen. antne\dt forte dens flU" er nUsband-

Bru . g groV infor tyven ~tntnen hlU" }ing.

Bru

sett.