K7 Bulletin nr 08 - høsten 1993 by NHH Alumni

u enlfore i--

-------- 21.

sfy

• •.

--', ''7" r,

.~."

. *. -

', "

Arthur Andersen & Co. yter tjenester iJmtn revisjon -og økono'm isk rådgivning. Flertallet ·av ,'åre 200 ansatte er utdannet som siviløkonomer. Konsulenttjenester inllen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjen/lom vårt søster~elskap Andersen Consulting. Spesialisert skatterådgivning tilbys gjenllom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co .. Samlet er vi ca. 500 ansatte med kolltorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

ARTHUR ' ANDERSEN . ARTHUR ANDERSEN &. Ca

Vi har et /lært samarbeid med Arthur Andersen & Co:s imemasjonale orgallisasjon som teller ca,. 66.0QO personer. Våre ansatte og d~res k~mpetanse er vdr viktigste ressurs, bygget opp gjellllOT1I et $)'stematisert, imemasjol/alt videreutdanl/ingsprogram og deltagelse pd varie;u oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning Y"rt primære arbeidsom råde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoPlxlrag. Disse spe/Uler over et vidt felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger. oppkjØp. prospekter, bØrsregiSLrering. konkurs. fristilling av offentlig virksomhet m,lll . Yl utfører dessuten ulike oPIXlrag knyttet til I~konoll\isk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

. rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompet~e innen regnskap. skatt. revisjon, økonomi og finans . Hovedtyngden av .våre klienter er større og ofte bØrsnotene virksomheter innen industri, f1nans, handel' og shipping. oppdragsmasSen er Imidlertid svært . vari~rt og Våre revisorer vil i løpet aven to-tre års' periode få erfaring fra ulike . bransjer; små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper. .

l'"

Yi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede • og har et omfattende program for faglig videreutvikling. .Alle medarbeidere. deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssentre i Nederland. Spania og USA. KontaktOlve Gravråk/Anita Roarsen om du Ønsk~r.flere opplysninger. Arthur Anders.,., & Co . Drammen'v. 134 PB 228 - SkØyen

, 02120.10 Tlf: 22928000

VI "TRENGER FOLK STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN TRENGER SÅRT BL.A. EN ØKONOMIANSVARLIG. VI INVI· o

TERER ALLE INTERESSERTE TIL A MØTE I o

VARE LOKALER I VILLAVEIEN10, TORSDAG 22.0KTOBER KL.1800

--~------------------[annonse]--------------~------

Lederside 5 Leserbrev 6 Styreside 7 Lesesalen rengjøres .Må tJi MWJtt 6eJppure å P.llfPP- i :KJuIJ&n2

Avvikere på NHH

m&~ett~~

1 O Si B =Stort

ineffektivt Byråkrati

9Juf& t;ptalJØt dell dIJpt tæd i SifB-tnaWtie

12!ilenneUtveksling eld England ((~) i

tpuUJm ett

Studiefinansiering og demonstrasjon

(judmund~~

16 I"ternaften

fu 6& tø. 6idet M!ht mm fudv/ulf (lula døt Ilun ~ 0lJ 9Juf& tJæt tit"wie

Cirkus Merinos temaparty ·en nedtur

SJø. om eld fælføt iMæ p.å tøJtdag 'tlUIl cwøt flweJ'wt aø. tJIi el&t ~ øl i :Jffi1.6&n tJæt e!vtiMian døt

MBA·forum 93

gil flrelgm, f«ut du få uiU fwa du må fJiø'æ fwt å 6li ~1øt

209Jul& Agnar anafJpøtøt

Mykle

dm, ~ ~t undøwwtdøtk ~iø.øA-N:Jl.1l fJimnom tidme

22 Høstballet

9Juf& p~ uIifæ ~ til ~

fuuplepunllt:!&vtddamen ved fluMt6allet

24 Jubileumstrikset _ 0 l J taI&t 30 fuvtnoe til~

På den upopulære side

9Juf& chtiWt i eld Mlg6ææ -det ffiø't 6lJ6.å ViMæ

26 Fotballturnering

og Multicup

!lU&l fuvt ~ dell til fli, Pæl Mde

Bullekultur

.Mættin fuvt tJæJtt p.å ~ It MlI1UfWt nred ~ .Miif&t

29 Informasjonssiden . 30 Diktsiden

3 1 Naken

neger jager Bulle med øks

KRO Den intellektuelle elite ville sagt at

stud.NHH er en taper.

IKK

Ivar Garberg

Eksisterer norsk flyktning'e politikk ?• Det kan diskuteres om Norges politikk som helt bevisst søker å omdanne det norske samfunnet

kunne ha lyktes uten samspill med deler av den norske regjeringen.

til bl.a. et utopisk, "Fargerikt Fellesskap", er et resultat av omtanke for verdens nødlidende og

På toppen av det hele har vi fått en vararepresen-

desperate flyktninger, eller om det ligger skjulte og ikke så helt hederlige motiver bak. Mistanken

tant til det norske Storting, som har presentert seg selv som en Marxist-leninistisk muslim -noe som

forsterkes fordi det er ganske åpenbart at dersom

er en ideologisk umulighet.

det lå hederlige motiver bak, så skulle man forvente at Regjeringen gjorde alt den kunne for

Og der er vi ved sakens kjerne. Norge 1993 er

at hjel pen ble effektivisert til å omfatte flest mulig

kommet svært langt på vei inn i det samfunnet

nødlidende. Men virkeligheten er jo et vanvittig

som Orwell (som forøvrig var marxist) i 1947

pengesløseri på et fåtall rendyrkede lykkejegere

beskrev i romanen "1984", og senere Huxley i

og profeSjonelle trygdeklienter. Dersom jeg har rett i hva jeg tror dette i realiteten dreier seg om, da kan noen og enhver fryse på rygge n. Det er et regnskapsmessig faktum at hver enkelt "innvandrer" som har fått gratis opphold i Riket under en eller annen merkelapp, som "flyktning", "asyl", "på humanitært grunn-

"Brave New World". Galskapen i vår innvandringspolitikk og det politiske maktapparatet bak, har demonstrert for hvert eneste tenkende menneske hva slags meningsterror vi lever under i dette landet, hvor vi har fosterdrap og fjernsynsvold med hjernemasse spredd over hele skjermen om ettermiddagen, like etter skoletid, mens en smule striptease eller normal seksuell aktivitet

lag" eller som "familiegjenforening", koster oss minimum 1 million kroner i direkte utgifter pr.

på samme TV-kanalen søkes forbudt midt på

snute. Denne summen er så vanvittig at beløpet

natten.

ville ha dekket utgiftene med å fø HVERT ENESTE MENNESKE I HELE VERDEN SOM BEFINNER

Fatter du dette, da har du fattet galskapen . Og så

SEG I EN FLYKTNINGELEIR. DET ER 12 MIlliO-

får økonomene regne ut hva det hele til slutt vil

NER AV DEM! Hertil kommer den ikke ubetyde-

koste, etter at avtagerne av Rousseaus galskaps-

lige delen av kriminelle utlendinger som i Norge

filosofi har gjennomført sin politikk i praksis,

opplever et samfunn som for dem må fortone seg

enten de nå heter Robespierre, Pol Pot, Ghadaffi,

som det rene paradis, ettersom enhver reaksjon

Milosevic eller de andre livsfarlige 68-erne som

mo t denne kollektive galskapen kan avfeies med

representere dagens nomenklatur av maktelite i

det magiske ordet "rasisme".

Norge, med Gro Harlem Brundtland og hennes

I tillegg har vi de ubehagelige faktum at Norge yter såkalt utviklingshjelp utelukkende til rene

familiedynasti på toppen. Men uansett parti; disse representerer i sin politiske galskap i reali-

terror-regimer samt ett-partidiktaturer, og islam-

teten en livsfare for oss alle sammen.

ske gale hus. 'Kfr. Alcatel og Statoil. Asylsøkere med bakgrunn frå ulike muslimske

Det var allerede, den 3. februar 1990 at jeg i

o rganisasjoner med internasjonal terrorisme som

forbindelse med at Grethe Knudsen fra Arbeider-

spesialområde er garantert opphold på humani-

partiet hadde meldt et spørsmål i Stortinget om hva Statsråden aktet å foreta seg i forbindelse

tært grunnlag. Det mest groteske eksempel er vel da de n ettersøkte ansvarlige for diskotekattentatet

med "rasisten" Ivar Garberg bl.a. skrev følgende

i Berlin , fremstilte seg selv med familien i et TV-

til Statsråden. "... et forsvar mot den muslimske

2 program fra Bergen, mens en av de overle-

fundamentalismen og deres internasjonale terro-

vende - en pike fra Askøy - ble konfrontert med

risme. Minst 200 muslimske terrorister er ankom-

gliset fra sin egen potensielle drapsmann, nå

met Norge som falske asylsøkere. Dette er holdt

bosatt i Sunnhordaland. Eller hva med de tre

opp mot vår unnfallenhet i forhold til de millioner

krigsforbryterene fra Iran som stod bak

av mennesker som har oppholdt seg årevis i

Garderrnokapringen? En aksjon som umulig

flyktningeleire under uverdige forhold" .

- - - - - - - -- - - - - - - - - - - - - - - - - --[13:] - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

bør rendyrkes som et felles bokmål med felles

kommer fra Sør-N estl andet. Mer irriterende er

regler for rettskriving. Det er noe vår generasjon

det da å høre om alle «nedbrådene» (ned bør-

utvikle seg, ville vi fremdeles hatt dansk som

bør sørge for å gjennomføre en gang for alle! Når

områdene) som kommer inn over landet eller

skriftspråk i Norge. Likevel er det viktig å være

det er sagt, bør det også bemerkes at før man

alle «repsentantene» (representantene) som har

oppmerksom på den påvirkning vi utsettes for,

I forbindelse med turen til Kramboden

går ut og kritiserer andre for deres bruk av det

vært tilstede på det eller det møtet. Dialekt er en

fra omverdenen. Poenget er at vi må ha en

som UKEN' s arrangementseksjon gjennomførte

norske skriftspråk, bør man helst beherske det

ting -en naturlig ti ng vel og merke-mens det jeg

bevisst og kritisk innstilling til den utvikl ing som

13.-14. oktober har det oppstått en del rykter

svært godt selv. Hva mener Haraldsen med

vil kalle «slurv», er noe ganske annet. Dialekter

skjer. Dette gjelder kanskje særlig nå som Norge

som trekker i tvil undertegnedes ærlighet og

konsekvent å skrive «sprog» i stedet for språk?

«farger» språk og gjøre dem rike og frod ige,

og andre land stadig blir mer internasjonalisert.

troverdighet. Jeg vil derfor benytte meg av mu-

Dette er det eneste ordet som skiller seg fra en

men - dialektisk språkbruk bør forbeholdes det

Språket vil sannsynligvis være ett av de viktigste

ligheten til å renvaske meg selv ved å skape

ellers gjennomført bruk av bokmål i hans inn-

muntlige språket. Dette gjelder også bruken av

midlene vi har, til å bevare vår identitet som

klarhet omkring visse beg ivenheter som fore-

legg. Riksmål skriver han jo ikke. Det betyr

ordet «sprog» . Jeg tror forøvrig neppe at noen

nasjon.

gikk på hytta dette døgnet. Onde tunger vil

kanskje heller at han tar seg den frihet å bruke et

ville skrevet ordet «bye» dersom de mente ordet

nemlig ha det til at undertegnede snek seg unna

dialektisk uttrykk for et ord det faktisk hersker

«byge ... Haraldsen bør videre merke seg rett-

Hjelp, jeg blir forfulgt!

en opplagt kaggetømmerjobb ved å legge skyl-

enighet om rettskrivingen av, innen begge de to

skrivingen av ordet «verken .. som har vært skre-

den på KonserVbooki ngs gruppeleder Juel Rye

offisielle norske skriftspråkene. Resultatet er at

vet uten «h .. i mer enn ti år i det norske språk.

(som forøvrig også var svaret på et av del-

hele kronikken blir som en parodi på seg selv. Et

Han bør også fri ske opp reglene det norske

spørsmålene på turens innledende spørrekon-

annet poeng Haraldsen trekker frem, er at «by-

språk har for bruk av komma, før han setter noe

kurranse). Dette vil jeg på det sterkeste ta av-

ger" blir til «byer» blant nåtidens meteorologer.

«på trykk» neste gang. Som avslutning vil jeg si

stand fra. Faktisk, så har jeg vært i kontakt med

Det gjør de selvfølgelig når meteorologen(e)

at et språk som ikke er i utvikling, vil fortone seg

som et dødt språk. Hadde vi ikke latt språket vårt

Merete Von en

(Red .anm: Denne artikkelen kom oss i hende for over to uker siden, men har dessverre blitt liggende slik at den ikke er så fersk som den burde vært når den kom på trykk. Bulle tar på seg det fulle og hele ansvar. Vi beklager.)

den skyldige grisen som har gitt meg delikate detaljer om det som VIRKELIG hendte . Men vedkommende er redd for å stå frem i frykt for represalier. Jeg vil likevel bringe videre det han fortalte til meg til skrekk og advarsel og for andre. Den aktuelle hendelsen begynte med at vedkommende, som allerede på dette tidspunkt var relativt klar over hva som ville skje, på eget initiativ bød opp en av KlB 's søte groupier til dans. Etter litt tåkeprat under dansen utbryter han at han bare skulle ut å kvalifisere seg til 'morgendagens kaggetømming' fordi maten som ble servert ti dligere på kvelden angivelig var så dårlig . Dermed styrter han ut av lokalet. Vel ute

lITIle main Illing nee"e" IIJ malle men lIappy il inlelligenee... and il can he '1Jllered hr e"lIealilJn" Bertrand Russel!

i dyrehagen presterer han så å lage et 4-5 meter langt elgetråkk, hvorpå han glad og fornøyd går inn og fortsetter dansen som om ingenting har hendt. Dette er bare helt avskyelig! Jeg beklager inderlig hvilken smerte Juel Rye urettvist har måttet gjennomgå på grunn av denne bløffmakeren. Det er virkelig trist at slike useriøse og uredelige elementer skal trenere UKEN's rennome. Jeg oppfordrer derfor synderen å stå fre m for å be om forlatelse og love bot og bedring .

Fortvilet tvilling og K/B·'UKENsjonær

Språk eller usprog

Jeg synes det var flott å se at Christian Haraldsen pekte på en del negative trekk i utviklingen av det norske språk i sin kronikk i Bulle 30.09.93. Dette gjaldt blant annet mer eller mindre ukritisk «adopsjon» av engelske ord og uttrykk i den norske språkbruken (jfr. Willy Haukedals forelesninger i attitydeteori). Jeg er også helt enig i at undervisning i nynorsk bør

l\ rr~lI1go r :

Studcntfurcningcn \"cd 'Jurgcs Handd s ho\ s ko k BedriftsVlko nomi s k Studcntcrsamfunn \"cd B I Handd s ho\"s ko kn i Osln

klassifiseres som sidemålsundervisning i den norske skole. Jeg mener det norske skriftspråk

- - - -- - - - - - - ---[fal v ] - - -- - - - - -- - - - -

I<:AGnAI<:<>K® ,F:U STATSBUDSJETTET

INTERNSTØTTE

Følgende grupper er blitt tildelt internstøtte fra NHHS høsten 1993 : Europeisk Ungdom 3000,Amnestygruppen 1500,Handelsgruppen 1000,SOS 2000,Dirmus 1000,Bridgeklubben 1000,Sangria ' 1500,Optimum 3000,Vinklubben 500,Bø rsklubben 500,-

Statsbudsjettet ble lagt frem i forrige uke. Her foreslås det flere omlegginger for støtten utbetalt fra Statens Lånekasse. Det er stort sett en omfordeling av midler slik at støtten totalt sett blir den samme. Det positive i forslaget er at gjennomsnittlig stipend andel skal økes fra 14 % til 18 %. Dette er i og for seg positivt, men det er likevel en mye mindre økning enn hva de andre partiene lovet i valgkampen, nemlig 30 % stipendandel og vel så det. Det blir spennende å se hva som skjer i budsjettdebatten i Stortinget. Økningen i kostnadsrammen er så liten at den bare kompenserer for forventet pristigning.

PLAKATOPPSLAG

Veggene på skolen vitner om stor aktivitet i underutvalg og interessegrupper. Vi i Styret minner om at glassdørene og tavlen ved inngangen til skolen er totalfredet! RYDDING PÅ LESESALEN

Ellers oppfordrer vi alle til å rydde pultflatene sine på lesesalen skikkelig så de kan bli v:asket. Ellen

KKU Valhall V·93. Tyveri fra Klubben mai 1993.

Regnskapet til KKU Valhall ble godkjent på siste Foreningsmøte med kritiske kommentarer fra både revisor og a ndre medlemmer av Studentfo ren in gen. Styret NHHS tar denne saken meget alvorlig, og ser seg ikke på noen måte ferdig med saken selv om vi argumenterte for at regnskapet burde godkjennes. Vi i Styret har til syvende og sist både ansvaret for hva som har skjedd, og ikke minst for å følge opp saken nå i ettertid. Til nå har jeg på vegne av Styret vært opptatt av å samle inn mest mulig informasjon om saken og overlevere dette til politiet i ·ubearbeidet. form. Dette innebærer at direkte etterforskning med hensikt å komme frem til mistenkte i saken ikke har foregått. For å få noen progresjon i forhold til politiet må vi imidlertid nå gå inn på dette og foreta slike avhør. Rebekka Glasser, nestleder i Styret og Per Eikrem, tidligere Leder NHHS og revisor for KKUs regnskap, vil bistå meg i dette arbeidet.Personer vi innhenter informasjon om i forbindelse med denne saken, vil bli innkalt til avhør. Personlig synes jeg dette er en meget vanskelig sak, og jeg ber alle som har relevante opplysninger i saken som de ikke har gitt til meg allerede om å gjøre dette. Det er i alles interesse at denne saken blir oppklart.

Renten settes ned med hele fem promille. Når vi tar hensyn til at den generell e rentenedgangen har vært mye større kan ikke dette sies å være mye å skryte av. Renten blir da på 8,5 %. Dette er så høyt at den e neste fordelen vi sitter igjen med er rentefriheten i studeitiden. For oss som er faglig forsinket vil hele støttebeløpet fra Lånekassen bli utbetalt som lån. Gjennomsnittlig studetid ved NHH er ca. 4,5 år. Det betyr at dette forsl aget vil gå utover ganske mange også her. Det vil bety at øko no mien vil telle e nda sterkere når en vurderer å engasjere seg utenomfaglig. Dette kan i sin tur gå utover tilbudet NHHS gir studentene. NHHS sine tilbiJd er nesten den eneste studentvelferden vi har her på skolen. Forslaget vil også ramme de svakeste gruppene av studentene. Hvis en student ikke klarer. å holde normert studieprogresjon vil han/hun bli straffet for dette med økt tilbakebetaling til Lånekassen.

Moderasjonsordningene på offentlige kommunikasjonsmidler vil falle vekk. Dette vil selvfølgelig gå utover studenter som bor i d istrikte ne. Det vil også føre til at de t blir mer lønnsomt å bruke andre kommunikasjonsmidler f,eks. egen bil. En har fått inntrykk av at regjeringen vil satse både på distrikt og miljø. Dette er e n nedprio ritering av begge deler. Utdanning er investering fo r fremtiden. Utdanning burde derfor være et satsingsområde for regjeringen. Riktigno k bruke r regje ringen stadig mer penger p å udanningssekto ren. Men beløpet pr. hode blir ikke noe større, snarere tvert i mot. Forslaget til statsbudsjett innebærer bare en omfordeling av midler for oss studel1ter. En tar med den ene hånden og gir tilbake med den andre. Stipendandelen økes marginalt og dette finansieres ved å forverre andre forhold for studentene. Det er heller ikke vanskelig å se hvem som er vinneren og taperen her. Studenter som raser gjennom studiet, som bor nær skolen og som har foreldre som kan hjelpe til når det trengs (semesterstart) kommer best ut. Studenter med lang hjemreise, faglige problemer (det er fort gjort å komme et semester på etterskudd) og foreldre som ikke har øko, nomi er de klare taperne. Dette har lite å gjøre med det vi tradisjonelt forbinder med god sosialdemokratisk politikk.

Regjeringen har også foreslått månedlige utbetalinger av studielån~t. Dette gjøres for å få større kontroll med

ørjan

Valg Valg Valg Valg Valg Valg Valg Valg Valg Valg Valg Valg Valg Valget nærmer seg med stormskritt og i den forbindelse

Dersom du har lyst til å stille til valg eller har spørsmål

har Styret utnevnt følgende personer til å sitte i valgstyret:

om noen av stillingene; ta kontakt med en i valgstyret eller en i Styret! Kandidater til kollegi<ct må melde sitt kandida-

Kenneth Torstveit

tur senest en uke før valget. Siste frist for å komme med

Camilla Beck

på den trykkede stemmeseddelen er 48 timer før valget

Egil Fjogstad

åpnes. Absolutt siste frist for å bli godkjent som kandidat

Berit H. Larsplass

er 1 time før urnene åpnes valgdagen.

Amanuensis Gerda Moter Erichsen Ellen Valget holdes 12. november og følgende stillinger skal besettes: NærlngslivssymJX>Siet:

Leder

Leder SBT: EDB / system - ansvarlig

Internansvarlig

Økoansvarlig

Arrangementsansvarlig

3 medlemmer

Økonomiansvarlig

Økonomiansvarlig Markedsansvarlig

Markedsansvarlig

Arrangementsansvarlig

Salgsansvarlig

Media ansvarlig

Styret:

Ekstemansvarlig

Hytteutvalget:

Økonomiansvarlig Fagpolitisk ansvarlig

Idrettsutvalget:

Studentpolitisk ansvarlig

Leder

Programansvarlig

Næringslivsutvalget:

Klubb og kulturutvalget: Leder Økonomiansvarlig Barsjef Musikkansvarlig Utkommanderingsansv. Teknisk ansvarlig Vedlikeholdsansvarlig

Nestleder

Kulturansvarlig

3 repr. fra 1. kull

Foreningsmøtestyret:

Bed. pres. 2 ansvarlig

PR - ansvarlig

2 repr. fra 2. kull

2 medlemmer

Trainee - ansvarlig

Vakt ansvarlig

1 repr. fra 3. kull

Økoansvarlig AU / NSU:

2 medlemmer

Representant Bulle: Økonomiansvarlig

Kollegiet: 2 representanter 2 vararepresentanter

Inntil 15 redaksjons medlemmer

Ekskursjonsansvarlig Kari E. Olrud Leder NHHS

.syndere. i systemet. Det skal gjøre det lettere å stanse utbetalinger til folk som egentlig ikke skal ha støtte. Det vil imidlertid bety en sterk innskrenkning i handlefriheten for .ærlige- studenter. Det er her snakk om utbetaling av lån og ikke utbetaling av lønn. Hadde vi fått studielønn kunne det vært mer akseptabelt å få utbetaling hver måned.

Studentparlamentet: 6 representanter

-------------[slks]

Evaluering av undervisningen. En skikkelig evaluering av undervisningen ved NHH, har i lengre tid vært mangelvare. Etter påtrykk fra Fagutvalget har kollegiet nå nedsatt et utvalg som skal se på evalueringen av undervisningen og samtidig vurdere hvilke konsekve nser evalueringen bør ha. I forbindelse med ny stud ieplan fo r siviløkonomstudiet, som etter planen skal tre i kraft neste høst, jobbes d et n å m e d eksame n s ordningen. Stude ntene har to representanter i den såkalte eksa me nskomiteen. Denne komiteen har så langt konsentrert seg o m å fordele de forskjellige eksamenene utover semestrene. Her er det flere hensyn og ta, og det er ingen lett oppgave komiteen jobber med. Høyskolen ønsker ikke å fragmentere fagene, samtidig som man har besluttet en i~deling av studiet i 3 avdelinger. Dette har ført til en opphoping a v eksamener i blant anne t tredje semester som 0 \ .rhodet ikke er realistisk . Komiteen har så langt klart å få til en .ommøblering- som letter på situasjonen, men det er fremdeles lagt opp til at man i tredje semester skal ha en valgfagseksamen (normalt språk) samt en eksamen i Bed. analog en eksamen i samfunnsøkonom i. · Et forslag fra studente ne om å flytte første valgfag lengre ut i studiet ble mø tt med innvendinger om skjevt timefordeling mellom nye 2. og 3. avdeling, overlapping mellom de nye avdelingene, for høy belastning i fjerde semester og en frykt for at en valgfagseksamen her ville ta konsentrasjonen vekk fra andre fag.

Vedlikeholdskomiteen: Aula - ansvarlig Styret i SiB: Styremedlem Fagutvalget:

Fagutvalget jobber forøvrig fremde les med evaluering av retts læreundervisningeI' . og vil legge frem en rappo rt i slutten av semesteret.

Leder

1 representant fra MIB

I dag, torsl'ag, er vi til stede i Vrimk hallen hele dagen . Har du '>pørsmål eller tips til oss, s: .>etter vi pris på om du tar deg lid til en

• Fagutvalget tok tidligere i høst initiativ ta en uavhengig undersøkelse av innemiljøet på Merino lesesalen. Rapporten foreligger i disse dager.

Blir FU-Harald å se på lesesalen nå som rengjøringen er kommet i orden?

Av Odd Arild Espedal

Den observange Bulle-leser vil ha merket seg at innemiljøet, og forholdene på lesesalen i 5 etasje på Merino er blitt tatt opp tidligere i høst.Den gang var Bulle med på inspeksjonsrunden sammen med en inspektør fra Teknisk Hygiene i Bergen Kommune. Det var Fagutvalget som i sin tid tok initiativet til undersøkelsen på bakgrunn av gjentatte klager om tørr og dårlig luft. Folk klaget over uopplagthet, og allergi symptomer ved lengre tids opphold på lesesalen. For enkelte var plagene så store at de måtte finne seg et annet sted å lese. Nå viser det seg at ventilasjonsanlegget er tilstrekkelig dimensjonert, og selv med fullt belegg på 656 personer oppfylles Helsedirektoratets norm om frisklufttilførsel.

Manglende rengjøringsrutiner Det rapporten i første rekke var kritisk til er rengjøringsrutinene, eller mangel på sådanne. Tidligere så ble toalettene, og søppelet tømt en gang i uken. Resten av arealet ble rengjordt etter behov, såkalt tilsyn. Pga. tilgjengeligheten ble området kun støvsuget en gang i uken, nemlig på søndagene da studentene ikke hadde adgang til lesesalen.

Kommunene gir frist til l.november for å legge om rengjøringsrutinene. Dersom dette ikke blir forbedret kan helsemyndighetene kreve lesesalen stengt av hygieniske grunner.

som studenter ihvertfall ikke gjør forholdene verre enn de er.

Kartlagt hver eneste kVAdratmeter I følge leder av teknisk avdeling Arne Hjelvik har skolen tatt rapporten til etterretning, og intensivert renholdet frem til jul.

Etter semester avslutning vil det bli foretatt en vurdering om hvorvidt teppet, som nå er 12 år gammelt bør skiftes ut. I følge Hjelvik så er det ikke de økonomiske aspektene som setter hindringer i veien for en utskifting, dersom det er

Det vil da bli foretatt en vurdering om hvorvidt

kommet et pålegg fra helsemyndighetene vil

Teppet skiftes ut?

økt frekvens på rengjøringen har avhjulpet fordette fulgt opp. Det som i første omgang legger holdet på lesesalen. I følge Hjelvik har ikke hindringer i veien for utskiftning er det rent teknisk avdeling klart å holde følge med ,den . praktiske. Gulvet på lesesalen er et såkalt datagulv. Det vil si at det er hulrom for strømkabler mellom gulvplatene og betong-gulvet under.

stadige utvidingen og endringen av lokaler, og vaskeplanen har mer og mindre vært tilfeldig og ikke blitt oppgradert frem til i dag. Teknisk avdeling har utarbeidet nye planer for rengjøring av alle skolens lokaliteter, en plan som blir satt ut i livet etter nyttår dersom alt går som planlagt. En plan som har krevd store ressurser å utarbeide, men teknisk avdeling har etterhvert kartlagt rengjøringsbehovet for hver eneste kvadratmeter på skolen. Kontraktsforhandlingene med rengjøringsfirmaet pågår forøvrig i disse dager.

Studentene må og ta ansvar

Dette er rutiner som er strid med " Forskrifter om de hygieniske forhold i bygninger og på områder som nyttes til, eller i forbindelse med

Som følge av kravet om bedrede renholds-

skolegang." I følge disse forskriftene så skal

rutiner vil hele lesesalen, og kolokvierommene

lesesalen rengjøres daglig. En del av klagene Fagutvalget har fått har gått på følelsen av "tørr luft" . Stor luftsirkulasjon, og

bli støvsuget fra mandag til fredag, etter at salen er stengt kl. 21.00. Dette som en kortsiktig løsning frem til jul.

store støvmengder gjør at det til enhver tid befinner seg store mengder svevestøv i luften. Dette kan gi følelsen av tørr luft, selv om luft-

For å komme til overalt har rengjøringsfirmaet sorr. i dag har ansvaret for lesesalen satt opp lapper hvor de henstiller studentene om å ,holde

fuktigheten er tilfredsstillende. Foruten støv på pultflater og hyller fungerer den åpne himlingen,

pultflatene rene, slik at de kan komme til for å tørke støv. En oppfordring vi bare må slutte oss

og gulvteppene som de reneste støvdeponier.

til. For å få bedret forholdene kreves det at oss

Med linoleum" eller annen type belegg vil dette gi samme effekten som en resonanskassse, og ,

støyforholdene uutholdelige. Ingeniør konsulenter er kontaktet for å få en tilfredstillende teknisk løsning. Det er snakk om et støydempende korkbelegg, eller tepper i innfartsårene og mellom rekkene for å minimalisere støyen. En stor jobb, men sett på lang sikt, mer økonomisk da et glatt gulv er lettere å rengjøre.

Bulle mener Bulle har fulgt utviklingen i saken, og er meget glade for å kunne bidra som pådriver. Studentenes stemme blir tatt på alvor, men det er egentlig for ille at studentene selv må sette saken på dagsordenen for å få bedret renholdet. At lodotttene flagrer rundt, og støvet ligger i tykke lag er ikke en sak vi burde bruke tid og krefter på å få ordnet. Studentene er ikke representert i arbeidsmiljøutvalget på skolen, og i henhold til nåværende lovgivning har de ikke krav på å bli representert. Kanskje det kunne være en ide å invitere studentene med her, for det er jo tross alt arbeidsplassene våre det er snakk om?

------------------------------[I sevn ]-----------------------------

• til

og Kitty G enovese bRe e n t idRig morgen i

1964 angrepet og dre p t

på et gat ehjør ne i Q ueens ? N ew Yor k.

OV~lI'glI'epene og mishandlingen varte over en haRv t ime. E n haRv time hvor h un skrek og kjempet mens hennes overfaHsmann sRo Røs på henne gjen tatte gan ge r innta hun døde. IDet hall' senere kommet for dagen a t trettiåtte (38) av hennes naboer hadde sett episoden fra sine vinduer. Men ingen av dem hadde kOJmmet ta unnsetning. ingen hadde engang ringt poRitiet. (RosenthaR

1(64).

Av Gunnar Børresen

Taperne

istorien om Kitty Genovese er slett

Dette er et resultat av ressurssterke og særdeles

ikke enestående. Den represente

kreative mennesker. Noen av de mest typiske

Dessverre er sannheten for veldig mange en

rer et noe ekstremt tilfelle, men at

trekk ved en stud. NHH er at han/hun er selvsikker, kontaktsøkende og bevisst. De aller fleste

helt annen. Det å stifte nye bekjentskaper, og å

tilsvarende ftnner sted overalt hvor en ferdes, i en

etablere seg i et nytt miljø, er faktisk ikke like

eller annen form, er udiskutabelt. Hva har så

har rotfeste i en solid vennekrets. Vi er videre del

dette tilfelle å gjøre med oss i vår tilsynelatende

aven kultur der vellykkede mennesker omgås.

naturlig og trivielt for alle. Når man ikke er den typiske stud.NHH ·som beskrevet over, kan det

Pi NHH ?

De som begynner på NHH har veldig ofte vært

faktisk bety vesentlige problemer for enkelte. Det

bestemann i klassen i all tid. Man skulle tro at man

skal ikke spesielt mye til for å komme i gruppen

Stud.NHH, hvem er hanlhun ?

har de viktigste forutsetninger for å fmne seg godt

for avvikere her ved skolen. Faller man først

til rette i dette miljøet som byr på så mye.

utenfor miljøet, ja da risikerer man å falle temme-

gioriftserte verden

Det er ikke tvil om at man som student ved NHH ferdes i et enestående og utfordrende miljø.

-----------~-[elt]

lig langt.

--------------

• Selvmord De som tror vi perfeksjonister på denne fantastiske institusjonen kun fostrer vinnere, må nok tro om igjen. Det finnes flere eksempler på det man trygt kan kalle tragiske hendelser. Jeg snakker ikke først og fremst om de som hopper av "rotteracet" etter kortere eller lengre tid for å finne en mer passende tilværelse. Det er beklageligvis de som velger å gå så langt som å ta sitt eget liv. Akkurat det har vi opplevd i nær fortid med en av våre medstudenter. Det har skjedd før, og det vil skje igjen.

Hvorfor m& det skje? I tilfellet Kitty Genovese blir det interessante spørsmålet; hvordan kunne så mange mennesker se disse overgrepene uten så mye som å løfte en finger? I den grad det er mulig å trekke paralleller

til vår egen situasjon her ved skolen blir spørsmålet; hva er det vi som studenter kan bidra med for å hindre at "kasusene" får utvikle seg, der i verste fall utfallet blir å ta sitt eget liv. Det som var Virkeligheten for Kitty Genovese var at samtlige 38 som så henne bli trakassert visste at flere enn de selv så ove rfallet. De regnet derfor med at en eller annen ville ta initiativet til å hjelpe. "Dessuten er det ingen andre som griper inn, så hvorfor skal jeg være noe annerledes enn de andre?"

Hva. ka.n den enkelte gjøre? Det kan være vanskelig å fange opp de signaler en mulig dep rimert og "annerledes" medstudent sender ut. likevel kjenner de fleste av oss noen som har problemer i større eller mindre grad med å tilpasse seg. Vi observerer at vedkommende ikke har like lett for å finne seg til rette, men alle regner vi med at en eller annen vil hjelpe denne personen. Kanskje det ikke er så fryktelig mye vi trenger å gjøre annet enn å vise litt alminnelig medmenneskelighet. Det er utrolig hva en klapp på skulderen eller en kjapp replikk kan bety. Det er i verste fall snakk om å sette av et minutt eller to av vår strengt tilmålte tid.

Opp og frem Vi tar utdannelsen vår ved en institusjon som daglig minner oss på å være effektive og resultatorienterte. Det er ikke noe i veien med det i deg selv, men så fort det går på bekostning av å være et vanlig sosialt vesen, må det rettes en advarende pekefinger. Vi har alle og enhver godt av å gå i oss selv med jevne mellomrom for å se om det er ting vi kan bidra med ovenfor de "andre" som ikke er riktig så perfekte som oss selv.

------------~-------------[ naln] ---------------------------

Mange mener at SiB '. ,

M ve ~][' sagt o~ S~1ll1de~tsa~skipltl~Jeltl l I

Bell'geltl. B1ll1He

pll'eseltlte, ;~~,c ~re~forr" ~ .

eltldel faktiske opplysltliltlgell' Olm SiB, og hall' tatt' et kll'itisk blikk på oll'galtliSaSDOltl, histoll'ie og stYll'efoll'lm.

Av Edle Blomqu ist og Christian Haraldsen

Hva er SiB og hvordan er SiB organisert. Studentsamskipnaden i Bergen består av Studentsamskipnaden og det heleide datterselskapet Studia AlS, og driver sin virksomhet med hjemmel i ·Lov om organisering av velferd for elever og studenter.. Organisasjonen er en velferdsorganisasjon for studentene ved Universitetet i Bergen (UiE) og Norges Handelshøyskole (NHH). Styret består av ti medlemmer. Administrasjonen ved UiE og NHH har et medlem hver, de ansatte i Studentsamskipnaden har tre (i samsvar med aksjelovens bestemmelser) mens de øvrige fem representerer Studenttinget. Virksomheten er delt opp i en velferdsdivisjon og en forretningsdivisjon. Sistnevnte skal formelt gå i null og består igjen aven catering- og en boligdivisjon, og omfatter i tillegg Studia som er et aksjeselskap og har et styre på fem medlemmer. Velferdsdivisjonen,som er et fo rvaltningsorgan og fmansieres av semesteravgiften samt et statstilskudd, driver barnehager, sosialrådgivning og lånekasseveiledning, psykisk helsetjeneste og administrerer refusjonsordningen (dekning av egenandel ved legekonsultasjoner), helsefondet og idrettsaktivitetene. Studentaktiviteter/ organisasjoner som Studenttinget, StudVest, Studentradioen og Studentenes Kontakttelefon mottar

Vanskelig å gjøre opprør mot SiB

I Lov om organisering av velferd for elever og

adgang til kurs, øvinger eller eksamen ved

studenter blir studentsamskipnader omhandlet i

utdanningsinstitusjonen. Semesteravgiftens stør-

støtte fra denne divisjonen som har 71 ansatte.

andre kapittel. En studentsamskipnad deHneres

reise fastsettes av styret, men Kirke-, utdannings-

som en selvstendig institusjon der ingen andre

og forskningsdepartementet skal godkjenne,alle

enn studentsamskipnaden selv er ansvarlig for

vedtak som har med fastsettelse og endring av

også en ekstern, mer proHttrettet virksomhet.

dens forpliktelser. Oppgavene består i å ta seg av

størrel~en

Innunder boligdivisjonen hører driften av hybel-

å gjøre.

interesser knyttet til studentenes velferdsbehov

Cateringdivisjonen med sine 57 ansatte omfatter kantinedriften (i alt 12 kantiner), og driver

hus og studentbyer samt teknisk seksjon og

ved de enkelte lærestedene, og alle som studerer ved disse lærestedene har plikt til å være med-

Departementet kan også bestemme at en studentsamskipnad ikke lenger skal omfatte en

lemmer av studentsamskipnnaden.

utdanningsinstitusjon. Et flertall av samtlige stu-

boligekspedisjon. Denne divisjonen har 40 ansatte.

denter ved institusjonen må da ønske utmelding

I desember 1991 ble Studia AlS stiftet av SiB,

Studentsamskipnadens øverste myndighet er

og vise dette i en uravstemning som må finne sted

som eier samtlige aksjer. Tidligere var bokhandler-

et styre som står for representasjonen utad og har

to år på rad med minst et kalenderårs mellom-

driften en avdeling av samskipnaden. Antall

ansvaret for at all forvaltning skjer tilfredstillende.

rom.

ansatte er 44

I styret skal det være studentrepresentanter, og studentene har mulighet til å velge et flertall av styremedlemmene. De forskjellige utdartnjngsinstitusjonene er pålagt å kreve inn semesteravgiften som studen-

•••••••••••

I!l

tene skal betale til sine respektive samskipnader. Hvis man ikke betaler avgiften, blir man nektet

•

------------------------~[Ien]----------------------------

• Sl:tuknuhpæ: makt eller avmakt?, Srudentsamskipnaden i Bergen ble opprettet 23. juli 1948. For NHHs del derimot, begynner egentlig samskipnadens historie tidligere. Etter opprettelsen av Norges Handelshøiskole i 1936, utviklet studentforeningen seg raskt til en velferdsorganisasjon for srudentene ved høyskolen. Allerede i 1938 fremsatte NHHS forslag om obligatorisk medlemskap. Forslaget ble bifalt av Høyskolerådet, og i september 1940 var forslaget ferdigbehandlet og godkjent av Handelsdepartementet. I reglementets §1 het det at oSrudentforeningen har til oppgave å hjelpe fram de sruderendes økonomiske kår og deres kuIrureIle og kroppslige utvikling i srudiet-. Srudentene ble videre pålagt å betale semesteravgift til foreningen, og NHHS skulle råde over det beløp som ble bevilget til dens arbeide over høyskolens budsjett. Tar man en titt på datoen ser man at Norge var et okkupert land da vedtaket ble gjort. Reglementsforslaget fikk derfor aldri offisiell starus, men bestemmelsen ble likefullt de facto gjeldende. Srudentforeningen kom på denne måten til å få starus og funksjon som samskipnad. Først i 1948 ble Lov om srudentsamskipnader vedtatt, og like etter ble srudentsamskipnadenfor universitetssrudentene i Bergen opprettet ved lov. Srudentene ved NHH valgte imidlertid å beholde ordningen med srudentforeningen som samskipnad, noe som ble offentlig anerkjent. NHHS fortsatte således å motta statsstøtte til sin velferds drift, og rådet fremdeles over semesteravgiften. I årene som kom utviklet det seg et stadig tettere samarbeide mellom byens to sam-

skipnader, samtidig som svakhetene ved NHHsamskipnadens lille organisasjon etterhvert ble åpenbare. (Antall NHHsrudenter må i denne perioden ha vært ca 160, fordelt på tre kull.) Etter omfattende møte-, komite-, og utredningsarbeider ble man enige om å opprette en felles samskipnad, og samskipnaden slik vi kjenner den i dag har således sine røtter i kongelig resolusjon av 15.04.1955. (Kilde NHH Femti år.)

Studentsamskipnadens styre består av IQ medlemmer. Av disse velger srudentene 5, hvorav en blir styreformann dersom srudentene ønsker det. Med formannens dobbeltstemme vil med andre ord srudentene ha flertall i styret. De fem studentrepresentantene i samski pnadens styre velges av studenttingets ca 40 medlemmer. Representantene er politisk valgt, det vil si at deres politiske avskygning gjenspeiler styrkeforholdet fraksjonene imellom i studenttinget. På ett unntak nær. NHHs studenter velger en repre-

Siden dengang har mangt og meget endret seg. Fra det vi antar må ha vært en relativt liten og oversiktlig organisasjon, har SiB ekspandert til en stor bedrift. NHH flyttet i 1963 fra

sentant direkte til SiBs styre. Det store spørsmålet er så om flertallet medfører reelle styringsmuligheter? Bulle tviler på at så er tilfelle. Med

Nygårdshøyden til Ytre Sandviken, og den fysiske avstand til srudentene på høyden samt beslutningstagerne i SiB ble således større. Misnøye med samskipnaden er ikke noe nytt feno-

sine 230 ansatte, og en omsetning på 147 millioner kroner, er samskipnaden ingen liten virksomhet. Vi kan vanskelig tenke oss at studentrepresentantene har den nødvendige kompe-

men. Også på begynnelsen av 70-tallet klaget Bulle på for høye kantinepriser. Etterhvert ble det et problem at NHHsrudentene følte seg nedprioritert i forhold til universitetssrudentene, og dette toppet seg i 1987 da det på NHH ble holdt avstemning over utmeldelse av SiB eller ikke. Et overveldende flertall av stemmegiverne stemte for utmeldelse, men flertall av samtlige registrerte

tanse til å sette seg inn i, og delta aktivt i, styringen av SiB. Et annet problem er selvfølgelig at studenter kun unntaksvis vil sitte lenge nok i styret til å bli skikkelig -varme i trøya-. Videre

srudenter fikk man ikke, og således strandet utmeldingsforsøket. Aksjonen resulterte imidlertid i at SiB bedret sin service overfor NHHsrudentene, og siden har det vært relativt

årene, men ikke desto mindre er det betenkelig at våre styremedlemmer lett kan komme til å se på seg selv som talsmenn for politiske fraksjoner snarere enn studentenes talsmenn. Resultatet av

stille om samskipnaden, iallefall i Bulle, selv om murrin~en har fortsatt ved kantinebordene.

manglende evne til innSyn og samlet opptreden kan meget lett bli at studentene overkjøres av samskipnadens ledelse og ansatte, samtidig som

medfører politiseringen av valgprosessen at studentrepresentantene ikke nødvendigvis opptrer enhetlig på vegne av studentene. I følge våre kilder har dette ikke vært noe problem de siste

de blir sittende med det formelle ansvaret for de

.\;' /:.

::~::

/~.:

HnU Il

:.~:~:.

~ ...

.r:

,',

[

[lJ

••••••••••••••••• •

••••••

,~:

\ ,( Iri_

:~~i-~;h~~;. L :;]::rrJ . . ,~

...

..:::::., .•........•.. ~,.; ; '!~1

1 FS.~

';.

. •. ,~.1., .

,;c

; c:

.... ~·jTl

I ~ :I. ~

beslutninger som blir tatt. At dette er et problem bekreftes av pers o ner med erfaring fra samskipnadens styre. Skal man få endret på disse forholdene må det imidlertid lovendring til. Spørs-

Etter det vi erfarer drøftes forskjellige alternative modeller, blant annet en foreslått av Magistadutvalget, der utdannelsesinstitusjonene trekkes sterkere inn, og får flertall . Tanken bak er at disse

•.. .•.•. •< 7}!·iU.'

mu .· /} . ..•. ) .

målet blir selvfølgelig hvilket alternativ som kunne være bedre. Dersom studentrepresentasjon ikke medfører reell makt, er vi av den grunn villige til å overlate våre plasser til andre, og i så fall hve m?

......•....

:'~ ", ~ r~1: '12~

:::.::. r . . .:~~2:··.·~·; :' ..•.,

.:'

. ;.. ~.

da vil måtte ta ansvar for sine studenters velferd . Vår oppfatning er at det kan være god grunn til å sette et stort spørsmålsteg n ved h ele samskipnadsordningen. Slik det er i dag har staten fraskrevet seg ansvaret for studentenes velferd og la;restedenes ansvar er begrenset til å stille lokaler til disposisjon for samskipnaden . Når studentenes styringsmuligheter i beste fall er

••••••••••

••••••••

,:;

begrensede, i verste fall en illusjon, ender vi opp med å være prisgitt en frittstående organisasjon hvis fremste mål ikke nødvendigvis vil være studentenes beste.

- - - - - -- -- - - - - [ l l l e v n ] - - - - - - - - - - - - - -

Black homour int ARADIS

I weekendene drar vi på stimulerende utflukter sammen med de engelske studentene.

Av Espen Marcussen N orge er et land i verden. Britene synes foirtsatt ~ tro at Stor16ritannia e r noe ltJiler. Allikevel kan ltJilan ved nærll11lere øyesyn finne spor av et realistisk 16ritisk selv16ilJe. IDette kan de naturlig nok ikke leve ltJiled uten tilhørende store Illengdell' galgenhq]lIllor og selvironi, noe opptil flere engelskIllenn faktisk er i 16esittelse av. SOIll eneste utvekslingsstuJent fra NHH og Norge skal jeg til16ringe et seIllester veJ University of W olverhaIllpton.

li skjæringspunktet mellom hooligans , Thatcherites, sculleys, whigs og peasants hall' Jrøyt

30 utvekslingsstuJenter stiftet miJlertiJig 160 i

lands16yen Priorslee. IDen gjengse europeriske holdningen er

at EnglanJ er et rart, Illen 16ra land. IDet forhindrer ikke den unisone oppslutningen om at EnglanJ aldri kan Mi sJi16ra som henholdsvis Hellas, Italia, F ranlkrike, Spania, Portugal, Belgia, N eJerlanJ, T ysklanJ, Sverige ener Hong Kong.

-------------[twelv]--------------

he black country •

Her savner vi bare Black Ather ...

Dette ser imidlertid ikke ut til å være nok for Den industrielle revolusjon startet i Manchester i siste del av det 18. århundret. I løpet av ganske . de tyske studentene, som klager fælt over manglende struktur. De spanske og franske studenfå år spredte denne velstandssamfunnets svøpe tene, derimot, tar tingenes tilstand med stoisk ro. seg over hele England og videre utover den Da sett bort fra at de tildels kaotiske tilstandene vestlige verden. Englands -Black Country. sliter som har hersket her har påført endel av de fortsatt med ettervirkningene. sistnevnte studenter en smule hjemlengsel. -The Black Country. er området rundt de to byene Birmingham (Englands nest største) og Wolverhampton. Dette området har sterke røtter til gruvedriften, og da særlig kull. De harde 30-åra var spesielt harde her i -the Black Country•. Navnet skriver seg fra all røyken fra fabrikkene · som sammen med kullstøvet gjorde at folk stort sett var svarte og møkkete. I dag er fortsatt mange av menneskene her svarte i ansiktet, men det har helt andre årsaker:

og lange ullstrømper. De radikale og liberale derimot, støtter sykepleiernes krav om valgfrihet til å gå med lange bukser i stedet. Norge er et land i verden. Vi er ikke det eneste. Fortsatt god høst i Bergen.

«Belgi~n virgins»

FAKTA

. Ikke alle utvekslingsstudentene er like flirike i Engelsk. Carlos fra Spania, derimot, klarer seg svært bra. På et lokalt diskotek klarte han seg så _ bra at han kom i snakk med en engelsk pike. Hun pekte på en av de andre utvekslingsstudentene . og spurte Carlos hvem det var .•Oh, he's Belgian., svarte Carlos. Piken oppfattet at Carlos sa: .Oh, he's (a) virgin.. Hun gikk derfor rett bort til

: Wolverhampton Innbyggere

:250000

Fotballag

: Det tidligere storlaget « The Wolvers» .

London

:Tre timer borte (med tog) .

belgiske Wolfgang og sa: .Hey, Carlos here is

En helt vanlig dag

telling me that you haven't had sex before?

University ofWolverhampton er nærme Eng-

EF-lik ekskursjon

lands navle geograftsk · sett, om ikke politisk, kulturelt og kommersielt. Universitetets business-skole ligger i den lille landsbyen Priorslee, utenfor den lille byen Telford. Etter siste foreles-

Den første søndagen vi var her dro 32 utvekslingsstudenter på tur, til Stratfor-UponAvon, Shakespeares fødeby. Vi var lovet en

ning pleier gjennulII:miw;:;(uuellcell å gå på den

guided [our, men guiden mØlte aluri u1--'1--'. Fun;,a-

lille puben -The Lion·. P.g.a. enestående beliggenhet (ikke en annen pub i miles' omkrets) har denne puben en ikke ubetydelig markedsmakt.

kene på å organisere studenter fra ti ulike land endte selvsagt i et komplett all-europeisk kaos. Parallellen til EF er like nærliggende og slående som den vel er søkt (?).

Med andre ord: Ingen studentrabatt. Klokken 11 (pm) stenger puben, det bestemte visstnok Dronning Victoria i sin tid. Derfor går gjennornsnittsstudenten tidlig hjem til sin lille Campus og inntar

er velkommen i EFs gode selskap. Landene i Syd-

sin lille studenthybel.

Europa vet nemlig alt for

På bussen hjem konkluderte uansett de franske studentene med at Norge neppe uten videre ~ite

oss;. ~.

Bare to etasjer

En elte Norgesvenn

Været her i The West Midlands er svært bergensk. Der stopper også de fleste Iikhetstrekkene mellom University ofWolverhampton

Men det er også mange som tror de vet ganske mye om Norge. En enslig Hong Kong-student

og Handelshøyskolen. Bygningene her har bare

at norske jenter var svært .openminded•. ·You know what Imean, sexually openminded? .•Tja., svarte jeg, .i forhold til engelske jenter, kanskje ...•. Norgesvennen fra Hong Kong trakk da

to etasjer: mot Høyskolens ni. Dessuten er universitetet og selve programmet langt mere uorganisert og ustrukturert enn jeg er vant med fra Norges Høyeste Høyskole. Enhver innehaver av en viss mengde privat initiativ vil. allikevel klare å finne ut av tingene.

meddelte på vei hjem fra kino at han hadde hørt

:University of Wolverhampton med tilsammen 18000 studenter. Universitetet tilbyr både undergraduate og postgraduateprogrammer innenfor et utall studieretninger. Wolverhampton school of business: 3300 studenter. Av disse er 40 utvekslinqsstudenter på Erasmus-program,og like mange på andre programmer. Levekostn. :Abo koster (for studenter) omtrent det samme som i Norge. Det generelle prisnivået er noe lavere. One pint :0,568 liter. Mannlig mote :Ring i begge ørene. Army boots. Kvinnelig rnote:Trange bukser med strikk i både livet og under hælen. Tilhørende pumps. Universitet

1'M LfAVINfr Yov 10 SPENt> MORE TIME PRt»tml'lG ffV.1,L.Y VAL.VES

følgende konklusjon: ·Det betyr at hvis jeg spør henholdsvis en ukjent engelsk og en ukjent norsk pike om de vil bli med meg hjem og se på bildene jeg tok i sommerferien, så er sjansen størst for at den norske piken sier ja?

- Korte skjoert og Lange bukser Engelsk innenrikspolitikk er en morsom ting. Mens blodet flyter i Russland, John Major vakler og Lady Thatcher lurer i buskene med sine giftige

Utsikten fra vinduet på studenthybelen en regnfull dag med vindretningen fra fabrikken.

memoarer, har skjørtelengde vært et hett politisk tema. Det dreier seg om sykepleierne på offentlig britiske sykehus. De konservative hevder at sykepleierne skal fortsette å gå i sine knekorte skjørt

John Major vil samle sitt parti om tradisjonelle verdier: Family values and the three P's: Prisons, Patriotism and Privacy. Samtidig har minister nummer tre blitt tatt med buksa nede: Transport· minister Steven Norris hadde fem elskerinner på en gang' i tillegg til kona Vicky.

-------------[.8&:lli:n]-------------

Statsbudsjettet 1994:

. Dette var stuJentenes klare JO.JJn over GuJm.unJ H. og d.e andre gutta i kyrkje- og , under~isningsdepartementet sin fordeling av pengekaka til neste år. Ca. 1.500

stuJenter var JJnøtt opp klokka 12 i går på Museplass for å vise sine m.ishagsytringer over StatsbuJsjettet.

Av Sverre Holt

I delvis regn så det lenge dårlig ut med tanke på

FAKTA

oppmøte, men rett før tolv strømmet folk ut av lesesaler, auditorier og kantiner for å vise at de var misfornøyd med forslagene til Statsbudsjett 1994.

Dette er Statsbudsjettet 1994 studentene blir tilbudt: -Stipendandel stiger fra 14 til 18%. -Lånerenten går ned med 0,5%. -Kostnadsnormen stiger reelt med 2,5%. -Månedlige utbetalinger av studielån . -Ved forsinkelse i studiet går stipendandelen m over til å bli lån. -Faglig forskning gir ingen rett til støtte. -Bortfall av støtte til studiemoderasjon ved offentlige transportmidler, f.eks. NSB. -4.000 færre nye studieplasser og ingen på hovedfag.

Aksjonskomiteen, som bl.a. bestod av endel fra NSU, hadde laget en rekke plakater og bannere som folk kunne hente og bære rundt på(!). (I våre

opplyst om at studentene personlig skulle dra til Løvebakken for å overrekke stein(!!) til Hordalands Stortings-gruppe med John Lilletun i spissen. At det ble opplyst om at Gudmund selv har skrevet en artikkel 'Om klassenes reprodusering; la heller ikke noen ro over forsamlingen, da den dårlige studiefinansieringen kan medføre at bare

dager kan man selvfølgelig ikke regne med at folk

de rikeste har råd til å studere på fulltid. -De andre

gjør dette selv.)

må jobbe om dagen og studere om natten,- som

det ble opplyst.

Sang og tale Etter noen nytekstete sanger om vår bebrillede

«Gjør opprør '93»

undervisningsminister var det klart for appeller.

Deretter var det demonstrasjonstog rundt i

Et par av dem var ganske gode og fikk virkelig

Bergen før man kom tilbake til Museplass og nye

massene med seg. -Revolusjon-, ble det ropt fra

·taler og appeller. Grunnet været forsvant mange

NHH-fløyen. Uansett virket det som om studen-

underveis, men en del holdt også ut til -the bitter

tene nå virkelig var forbannet på overmynderiet

end-oI dag drar en delegasjon fra studentene til

i Oslo, for ikke siden Brann ble cupmester i 1982

Oslo for å vise sin avsky overfor Statsbudsjettet.

har jubelen nådd slike høyder som da det ble

La oss håpe de vil seire.

- - - - - - - - - - - - - - [.f3 :Iti:n] - - - - - - - - - - - - - -

. '. .

(i J!~~4 Ji* -it . :. I11I"'4'.l' ~"i.

I!i

jo.

!I ,- ··

Budsjettforslaget for 1994 viser at NHH har fått

etter planen og tydeligvis noe man forstår viktigheten av også i hovedstaden.

Med andre ord ingen realvekst. De samlede

....

· 1···· ·

f' ~ ,~

NHH: Lit.... budsjettei~ d ..ing..

tildelt 127.604.000 kroner, en nettovekst på 2,2%.

':j~ :

."'

-På IT-sektoren er

d~t

skåret ned med 5

kostnadene til institusjoner som driver med høy- '

millioner, noe som betyr en dramatisk neagang

ere utdanning beløper seg til hele 10,2 m~lliarder,

på utstyrssiden, sier rektor Methlie. Dette betyr

en budsjettVekst på 11,1%. Her bør det skytes inn at posten -regionale høyskoler. har fått 3,8 milli-

bl.a. at det antageligvis ikke vil bli investert i flere datamaskiner for studentene, slik at det kaoset

arder -et tall som' tidligere ikke var inkludert i

som utspiller seg på datarommene nesten hver

dette regnestykket. UiO og UiB har en budsjett-

dag, vil vedvare også hele neste år.

vekst på hhv. 4,8 og

2 ,6%~

-Midlene som som direkte kommer studentene tilgode, f.eks. i form av undervisning, utgjør

BudsjeHdet4ljer: -13 ekstraordinære stilliger er opprettet på NHH, men det mangler driftsmidler. Dette fører til

pr. hode noe i overkant av 40 kroner(!!) og har, iflg. kontorsjef Erik Lundberg, gått ned fra noe underkant av 60 kroner i 1983. Om dette får

at de 13 stillingene ikke kan besettes. -Ofte får høyskolen ekstra midler i løpet av

vanskelig måle, men det er vel sannsynlig å anta

året, men da man ikke vet hvor store disse

at f.eks. veilederoppfølgingen for særområde-

midlene blir det vanskelig å legge langsiktige

utredningene på 2.avdeling vil bli mindre (dårli-

strategiske planer. Dette fører selvfølgelig til at midlene ikke nyttes på den mest effektive måten.

faglige ansatte som er veiledere forblir konstant.

konsekvenser for kvaliteten på studiet kan en

gere?) da studentantallet stiger, mens tallet på de

-60 millioner er bevilget til nybygget. qette er

REISER FOR UNGDOM OG STUDENTER

Oktober er årets • deiligste måned I ... Lo·n don

Bangkok

980,-

2 9 30,-

Newcastle

Roma

880,-

1770,-

København

Barcelona

550,-

1675,-

Prisene gjelder en vei fra Bergen.

Bestilling tlf. 55 32 64 00

Bergen, Parkveien 1, 55 32 64 00 Åpningstider Man-fre 8.30 - 16.00

travels

- - - - - - - - - - - - - [.flf 'ti:n1 - - - - - - - - - - - - -

Så vall' den hell' igjen. lintell'naften? dell' alt SOJrll kan kll'ype og gå kan stine seg i ll'aJrllpelyset og Vllse hva de kan og ikke kan på en scene . En halvfun sal fikk oppleve en Jrllager aften SOJJJrll. kanskje ell' gleJJJrll.t aHell'ede nåll' denne all'tikkelen leses.

Av Terje Larsen en maskot, og en forfjamset Ole Christian ble halt opp fra salen, og overøst med kyss og klemmer, samt et bevis på at han er FFNs offisielle sussebass. Den stakkars gutten var så forfjamset og opptatt av å ta bilder med sitt lille pocketkamera, at han helt glemte å holde takketale. Manerene må innskjerpes til Høstballet, Ole Christian!

Trine SpyJberg Optimum delte seg opp for anledningen og sang gutter og jenter separat. Dirigent Eirik forkynte at -vi er Optimum, og vi er ikke her for å bli likt.. Om de klarte det, skal ikke vi avgjøre, men sang gjorde de i alle fall, så det gikk sikkert greit. På jentene regnet det fortsatt menn, mens Bus Stop Singers brummet helt til bussen endelig kom. To Optimumgutter gjorde sin versjon av Morgan Kane-sangen, men tok for seg Jonny Sigve, Trine Spydberg som -tok en pille for å ikke

Fransk for næringslivet: 'Ta oss mens du kan .. .'

itt over åtte dro en transvestitt med

Svingende lBlBlB

leopardskjørt og musefletter igang det

Sangria og sos var en snartur oppom scenen

helt . og tradisjonen tro var Dir.mus

og trallet noen få sanger som svak lyd ødela litt

først i løypa. En halvfull aula satte ikke synlig pris

for, før Big Business Band ankom podiet for å

på de bløte kelnervitsene så tidlig på kvelden, med unntak aven rad med svartkledde jenter

gjøre sitt for å dra i gang feststemningen. BBB (nå

som hadde gjort hjemmeleksa før de kom. Disse skulle vi stifte nærmere bekjentskap med senere på kvelden. Dir.mus-jubileet har vel lagt beslag på en del overskudd, så de kommer nok sterkere tilbake på senere internaftener med flere innslag.

også med munnspill) spilte sugende blues av Hungry John, og gikk av så altfor tidlig. Vi ble avspist med to låter, og hadde akkurat fått justert rockefoten i takt da det brått var slutt. Men så var det heller ingen som maste om mer. Neste nummer ble annonsert som en Festlig Sketsj med Diesel Dahl & Co. Mye kroppsspråk

Slett marl.edsføring Beskjeden markedsføring fra KKU sin side, . bidro til at det var glissent i salen, og de som

og mimekunst ble fremvist. Thomas anmodes om å bytte til mer ph-vennlig shampoo.

møtte opp kan vel ikke akkurat beskyldes for ha

flau sussebass

revet ned aulaen i entusiasme. Bulle må innrømme av vi kunne trengt litt mer under vesten

Fransk for næringslivet fulgte opp suksessen fra ifjor, og stilte med FFN's Mannskor (?). De

selv, før konferansierens vitser hadde slått helt

sang om at de bare skal være her et år, så her må

an. Men med fjorårets konferansier og nyblivne

NHH-guttene være på bittet og sikre seg en av

far i friskt minne, stilte vi ikke med urimelig store

dem snarest mulig. Såvidt Bulle kan bedømme

forventninger til Jon Gulbraar, som sammen med

ser ikke dette ut til å ha vært noe stort problem

Mari S. Furu gjorde en hederlig innsats med å

for franskjentene så langt i semesteret. De svart-

forsøke å muntre opp salen.

kledde jentene hadde også f'Jnnet ut at de trengte

Trine Spydeberg var hans navn ..

----------~--[.siklsti:n]-------------

Kvisete Halloi

bli gravid, men det var nok en anabol steroid-, og Roger Nilsen som -sparket ned en stakkars polakk-

UKEN var representert ved

mann, og derfor ble det ingen bortekamp på

Halloi. Dette var en gjeng som

han-o

var glad i mikrofonen, og det lover

Nytt spontanopptak

godt

for

stuntopptredenene vi skal opp-

Mannskoret Studenterliv, som hadde en trang

leve fram mot UKEN. Her var

fødsel på internaften ifjor, var nå redusert til fire

det talenter å spore, og framfø-

brumlebasser, og- gikk utenpå det meste av

relsen av diktet om hud-

korsang som var vist tidligere på kvelden. Imid-

forstyrrelsenes lunefullhet var

lertid syntes de fire karene at det var litt tynt i

det klasse over. I god Halloi-

rekkene, og avholdt et spontanopptak av nye

tradisjon var det også humor

medlemmer før de trakk seg tilbake for å øve inn

godt under beltestedet for de

en sang. Blant de nye medlemmene var det en del

mer spesielt interesserte. De

ukjente fjes, og ganske riktig var det et par karer

nyansatte fUKENsjonærene

på bergensbesøk fra Oslo Ingeniørhøyskole som

måtte nesten bæres av scenen

forvillet seg opp på scenen under opptaket.

for å slippe til nye innslag, og det er slike folk vi liker. Imidlertid bør ikke det nye Halloi ta mål av seg å bli noe nytt UKE-ko r, og spare bergenserne for grøtete stemmer. Sangen tror Bulle de trygt kan overlate til Optimum.

Halloi representert ved Kvisa. Bandet måtte melde forfall grunnet spilleoppdrag på Sjøboden, og skuffelsen var følbar mellom benkeradene.

Glade onanister

Lite spontanitet

Oslo Ingeniørhøyskole var som nevnt i Ber-

Dermed var den korteste internaften Bulle kan

gen på ekskursjon, og samlet troppene for å

huske å ha opplevd historie. Sårt var savnet av

framføre sin ·OIH my lord-, før tre av de animerte

spontanopptredener som aktøren selv ville

jentene fra FFN følte seg kallet til å trå inn i

gremme seg over da rusen var sovet ut. Sårt var

spotlighten igjen. De tre glade onanistene sang

savnet av et entusiastisk publikum som forbarmet

om sin hverdag på toalettet, mens salen til en

seg over de PR-kåtes påfunn, som er viktig for at

forandring trampet takten for dem .

noen skal gidde å finne på noe å vise fram. Slik internaften arter seg nå, er salen for det meste fylt

Dow Jones

& SvæverU:'

Dow Jones, skolens eget rockeband, hadde

opp av kor og korps som venter på tur, og som har sett hverandres bidrag utallige ganger før. Det

sett seg lei av den døde stemningen, og komman-

blir ikke stemning av slikt. Ufagsaften bød på

derte hele salen opp på stolene. Men etter en halv

langt fler artige innslag.

sang sank alle ned på stolputene igjen, ikke engang promsknikset så vi tilløp til. Våre svartkledde, froskespisende venninner reddet situa-

Senere start?

sjonen, og klynget seg mot scenekanten, mens

Kanskje er det en ide å starte litt senere på kvelden, i og med at listen over innslag ikke

brunstige beilere fulgte etter. Jentenes sang om at guttene måtte være på bittet syntes å ha hatt den

slipper å komme rett fra lesesalen til fest på

akkurat ser ut til å bli lengre med årene, og folk

ønskede virkning. Da vokalisten spurte om salen

skolen. Bulle vet selv hvordan det er, og brukte

ville ha mer rock' n' roll istedet for kor og korps,

mye tid på å veie for og imot om timen fra åtte til

var det ikke noe svar å få, og bandet ruslet av

ni kunne nyttes mer optimalt på lesesalen istedet

scenen.

for i aulaen.

Svæveru' avsluttet kvelden med sedvanlig

Stemningen tok seg ihvertfall opp i Klubben

scenesjarme, og jentenes hjerter bløtnet. Vårt

utover kvelden og natten, og NHH-Aid fikk noen

stolte mannskor har en karisma som gjør at de klarer å holde på publikums oppmerksomhet, i

kroner til sitt skoleprosjekt i Zimbabwe.

motsetning til flere av de andre korene.

til gamle høyder.

Så får vi håpe at vårens internaften tar seg opp

Publikum måtte se i øynene at The Dårlige

-~------------[Isevn·ti:n]

-------------

~" ';'"

.... ; ..

es e

.. .

s T ermaparty . En av vår t rma»øs rmange institllllsjoner? og absollllltt obligatorisk foll' ethvert KKU. Hva blir terma i år hall' folk spllllrt seg. Er paven katolikk hall' KKU svart. Selvfølgelig ville KKU ha oss ta å kormrme sorm klovner og sirkllllsdirektører? ta en klllllbb sorm foll' anledningen

utvekslingsstUdenter går trøtte nordmenn en høy gang hva angår stayerevne. Åpne kraner har vi vært med på før med vekslende hell, og i det vi telte fire eller fem kostymer trakk vi oss klokelig tilbake for å tenke nøye gjennom det vi hadde sett. Det skulle forøvrig ikke være nødvendig med et referat for å ane hvordan festen videre artet seg.

rminnet enda rmer orm et sirklllls enn den g»ør ta vanlig. Arrangermentet ble Hvorfor ble det slik

en pllllblikllllrmsfiasko vi knapt hllllsker rmaken tit rmen hvorfor?

Av Christian Haraldsen Hva er temaparty Det ligger kanskje i ordet, eller kanskje ikke. Hvorom enn er. Man griper et tema, la oss som et eksempel tenke oss sirkus. For å unngå å fatte oss i langtekkelighet ber vi leseren ta sin egen fantasi til hjelp, og forestille seg klubben dekorert som et sirkus, fylt til randen med feststemte mennesker utkledd som klovner, linedansere, løvetemmere, sirkusdirektører, levende kanonkuler og så bortetter. Tanken bak konseptet er at folk føler seg' friere til å utfolde seg i all sin barnslighet når antrekket ikke bare er uformelt, men til overmål direkte latterlig. Erfaring viser at dette holder stikk.

etter timers fråtsing i kostymeavdelingens seksjon s. Vi var på forhånd lovet en gratis mot å stille utkledt, og strakte forventningsfullt hånden frem for å få gratisbong. Kostymet ble åpenbart ansett latterlig nok, og bong 02 ble velvillig' overlatt en kortvarig skjebne i våre lommer. Det var da vi ante uråd. 02. Ganske riktig, i klubben satt en ytte rs t s lunke n olabukse gje ng med h øy straitingfaktor. Våre bange anelser var bekreftet, men stemningen ble forsøkt pisket opp ved å tenke på alle vorspielgjengene som helt sikkert ville dukke opp nærmere midnatt. Det gjorde de ikke.

Det er ikke flaut ~ markedsføre seg Noen av oss vet knapt om noe morsommere enn å gå i rare klær, men flertallet trenger et spark bak for å våge, og gidde. Derfor må KKU ta kritikk for mangelfull markedsføring. De første forventningsskapende A4-lappene ble hengt opp fire dager før festen, og discosjefen informerte saklig om arrangementet i noen forelesningspauser i Aud Max. Det holder ikke. Hvor er det blitt av viljen og evnen til å kjøre show for

musjonen Overraskelsen vi var blitt lovet ble utsatt en god time, men da den endelig kom, kom den godt. Intet hører mer hjemme i et sirkus enn en tryllekunstner. En meget profesjonell salgssjef fra Hansa avleverte et kort men høyst severdig show, inkludert oppsaging av sin egen kone. KKUs lilleJon fikk en tur i en tryllegiljotine. At han kom uskadd fra henrettelsen var neppe overraskende, men fra samboerhold skal det ha blitt uttrykt

Knapt noe er så kjedelig som å måtte dekke et mislykket arrangement. Dekning avtvinger naturlig nok tilstedeværelse. Det er derfor ikke uten grunn at adskillige minutter har blitt viet de bakenforliggende årsaker til det miserable oppmøtet. KKUs ihjeltieIse av festen er allerede nevnt, og skal ikke dveles ved i utrengsmål. En annen helt åpenbar grunn er selvfølgelig det maniske aktivitetsnivået i foreningen de siste helgene. Noenhver følte nok legitim trang til å tilbringe sin tid i andre omgivelser enn høyskolens nettopp denne helgen, noe d en elendige oppslutningen om en klassisk publikumsvinner som internaften gir en pekepinn på. Det er nok heller ikke gitt at alle og enhver har et fiks ferdig sirkuskostyme liggende på lur. Den tid da mor hikstende av lykke satte seg til symaskinen så snart arvingene var invitert til utkledningsfest er nok også definitivt forbi for de fleste av oss ..Så blir det kanskje for mye forlangt at karakterjegere med sedvanlig faglig etterslep skal brenne sin tid i jakten på muntre klær?

lBulles fOl'hl.aringsmoJell Sist, men ikke minst tillater vi oss litt psykosynsing. Bulle presenterer konfonnitetsfangens dilemma: Sett at man som den eneste kommer utkledd, da har man dummet seg ut da. Men hva om man kommer i olabukse og button-down skjorte og alle andre har kledd seg ut, hva da? Kan man etter en slik blemme vise seg offentlig igjen?

fagmette forelesningsslitere? Det skulle ikke koste så mye å demonstrere approberte sirkusantrekk visuelt. Vi skal ikke påstå at den slette markedsføringen alene må ta skylden for det dårlige

skuffelse over at en slik mulighet ble så grundig misbrukt.

oppmøtet og mangelen på kostymevilje, men en viss korrelasjon tillater vi oss å anta.

Om attentatforsøket ble for drøy kost for lysluggens nerver skal vi ikke spekulere over.

Nedturen Bulles utsendte (hørt den før?) tasset ned mot

Dog var det påfallende at meldingen om åpne kraner ble forkynt av samme mann umiddelbart etter showslutt. Det var forøvrig typisk at tosproglig

tester på fem prosent signifikansnivå, selv omdet er emballert i brorparten av den fagterminologi vi har snappet opp i løpet av vår tid som student. Dog tar vi sjansen på å hevde at spørsmålet (det

klubben i halv ti-tiden, i et kostyme fremkommet

meldingstjeneste var høyst påkrevet. Årets

siste av de ovenstående) fikk sitt svar på lørdag.

Gla-kraner

--~--------..,.----

Nei selvfølgelig kan man ikke det. Så hvordan forholder den risikoaverse aktør seg til en slik problemstilling? Vi innser at det empiriske materiale blir for tynt til å tåle kritiske videnskapelige

[Iellti:n] - - - - - - - - - - - - - -

MBA·forum '93 - for deg SOlll tenker framover Kunne du tenke deg å skille deg ut i arbeids-

ness School fmner man også andre institusjoner

søkerrekkene ved å toppe din utdannelse med en Master of Business Administration? Isåfall er det kanskje aktuelt å. ta vorspielet før høstballet på SAS-hotellet lørdag 23. oktober.

som har oppnådd høy anerkjennelse for sine

HVA

er en

MBA?

Det er et av spørsmålene som vil bli belyst på forumet, og er ikke så enkelt som det kan høres ut til. En internasjonal lederutdanning - .javel, men mastertittelen er ikke beskyttet, og det flnnesen rekke tilbud på markedet av

programmer.

H VA skjer1 Etter innsjekkingen, som begynner kl. 9, åpnes forumet kl. 10 med innlegg fra Norsk Hydro

Europeiske MBA-skoler Det vil i år bli fokusert på europeiske MBAskoler. Grunnen til dette er at det nå er stadig færre nordiske studenter som velger amerikanske skoler. De europeiske skolene har overtatt hegemoniet fra de amerikanske. Amerikanerne har derfor trukket seg av -økonomiske årsaker•.

og McKinsey. Temaet for debatten som følger er .Management beyond 2000 - trends in modem management and management education•. Dette er en fin mulighet til å ta utviklingen på pulsen. Deretter vil deltakerne deles i grupper hvor man vil diskutere temaene.•Spotlight on MBA· som tar for seg selve MBA-graden, og ·Business evaluation on the MBA· som ser på hvilke muligheter som åpnes etter å ha tatt en MBA-grad. Etter en bedre lunch vil det så bli mulighet til å bevege deg rundt på skolenes stands, samle informasjon og snakke med repre-

varierende kvalitet. Det er derfor avgjørende å holde tungen rett i munnen når du skal velge ut din skole. Foreløpig vrimler det av institusjoner som mer eller mindre

sentanter for opptakskomiteene og tidligere studenter. McKinsey stiller mann-

over natten omdøper sine studier til Master Programrnes, forteller Frank Maaø som er arrangementansvarlig for MBA-forum.

sterke med 5 personer på forumet, og de vil holde egne presentasjoner av bedriften etter kl. 14.00. Altså en bra mulighet til å -stikke seg fram. for de som er

Form!l Formålet med MBA Forum Scandinavia

interessert i å bli headhuntet av McKinsey etter studiet.

'93 er å informere deltakerne om hva utdanningen innebærer generelt og om de enkelte skolenes programmer spesielt. I år blir det forøvrig også fokusert på de stadig mer populære Executive Programrnes, som er kurs for næringslivsledere for etterutdanning og faglig oppdatering på spesielle emner.

Umulige opptakskrav Selv om det ikke er hvem som helst som blir aksepten som student hos enkelte av toppskoiene, er det også andre skoler med mer overkommmelige inntakskrav representert. det skulled erfor være muligheter til å informere seg og å opp-

H vern er tilstede1

rette kontakt med skolene, sier Maaø. Til slutt vil Maaø ønske alle hjertelig velkommen og forteller at det fortsatt er plasser

Det er harde betingelser for å bli tatt opp på en god MBA-skole. I tillegg til krav om utdanning på cand.mag./Bachelor-nivå, legges det betydelig vekt på den enkelte søkers personlighet. Det er derfor en stor fordel å møte personer fra skolens opptaks-

igjen som det faktisk er mulig å grabbe til seg ved inngangsdøra. Monica Pamer

komiteer før søknaden sendes. Samtidig får du

MBA-pampene er klare

muligheten til å møte tidligere studenter og høste av deres erfaringer. Sammen med de mest berømte B-schools som INSF.AD og London Busi-

Fakta Følgende av europas ledende MBA-skoler vil delta på forumet:

Kodak To store blanke fargebilder fra hvert negativ

Ashridge Management College, England BI Handelshøyskolen, Norge CESMA - Groupe ESC Lyon, Frankrike

KUN

99,,:

Tilbudet gjelder negativ farvefilm i format 135 (24x36) og bildene blir 1Ox15 cm .

Torgalmenningen 12 - Arken

Cranfleld School of Management, England Handelshøgskolan i Stockholm, Sverige

bild",

lESE, Spania IMO, Sveits INSEAO, Frankrike ISA - Groupe HEC, Frankrike Lancaster University Management School, England London Business School, England Rotterdam School of Management, Nederland SOA Bocconi, Italia Warwick Business School, Skottland

------..........---------[.nam·ti1n] - - - - - - - - - - - - - - -

Det har vært m.ye styr om. Agnar Mykle i det siste? den m.ytelbefengte forfatteren av U§angen om. den røde r1Ullbin?? som. for aHtid er 1Ulløselig lknyttet til rom.anfig1Ulren? lkom.]ponisten Aslk B1Ulrlefots 1Ulngdom.stid ved

NHH. Men hvem. var han egendig?denne

tidligere st1Uld.NHH?

Av Odd Arild Espedal og samleier i varierte stillinger og situasjoner, med fremhevelse av detaljer og individuelle særegenheter ved de kvinnelige kjønnsorganer og disses reaksjoner." .

Grunnlovens paragraf 100 Saken reiste sentrale spørsmål om ytringsfrihet, og om en kunstners frihet og ansvar vis il vis et samfunns normer, og statens lover. Rettssaken førte til en offentlig debatt som avleiret seg i metervis av innlegg i aVisene. Ytringsfriheten, og en forfatters rett til selv å benytte seg av de nødvendige virkemidler, retten til selv å finne de ord som gir de sterkeste uttrykk for forfatterens følelser. Dikterens rett til å ta opp et hvert tema, uten hensyn til om dette vekker anstøt var de sentrale spørsmålene i debatten.

"A° myIde"

pomografi, betød imidlertid ikke at saken var over for hans vedkommende. I sine bøker var Mykle åpenhjertig, inntil det selvutleverende. Det kan nok også forklare at den offentlige fordømmelsen gikk så sterkt inn på ham. Hans bok var en kjærlighetsærklæring til livet og verden, men ble han egentlig forstått? Den hittil siste bok fra Agnar Mykles hånd er dobbelt-novellen "Largo", som utkom i 1967. Den skildrer blant annet erotisk begjær som også omfatter dyr. Siden har Mykles forfatterskap bestått av taushet. Han skriver etter sigende ennå, og i følge ryktet har der-nopet seg opp 14.000 maskinskrevne sider, lagret i kasser på loftet. Selv om ingenting blir publisitert, så må man anta at han fremdeles har noe på hjertet.

Mykle og NHH

Tidlig på 50-tallet var Agnar Mykle en velkjent

Som hovedpersonen Ask Burlefot, studerte

For oss i dag lyder Mykles navn som et ekko fra en fjern fortid. Vår generasjon har ikke lenger førstehåndskunnskap om boken, forfatter- skapet eller selve rettssaken, en av de mest omtalte saker i Norge etter krigen. "Sangen om den røde rubin" er egentlig obligatorisk lesning for

skikkelse i det kulturelle Norge. Foruten å være forfatter var han en utrettelig og ivrig debattant i dagspressen. Hans skjønnlitterære debut var i 1948 med novellesamlingen" Tyven, tyven skal du hete". Han kom med to bøker til før han i 1952 gav ut romanen "Lasso rundt Fru Luna". En bok S()m skulle bli den første i den påtenkte trilogien om studenten Ask Burlefot.

stud. NHH, men stempelet boken har fått som pornografisk har gjort at ikke så mange åpent

Da saken kom opp for retten i 1957 var Mykle i særklasse den mest injurierte personen i Norge.

også Agnar Mykle, eller Agnar Myklebust som han kalte seg dengang ved Handelshøyskolen. Romanfiguren Ask Burlefot, studerte ved skolen i perioden 1938-40, mens Mykle selv ble ferdig i 1941. Den gang da Ask studerte ved Høyskolen, eller den Økonomiske vestpå som han omtaler den, lå skolen på Nygårdshøyden. Bygningen skolen holdt til i var en gammel patriservilla rett ovenfor Zoologisk museum, på Muse-plass.

innrømmer det.

Mykle ble fremstilt som en spekulativ pomograf. Han ble karikert og latterliggjort, selv navnet, å

Agnar Mykle er selv utdannet siviløkonom fra Nllli, men har i nesten en mannsalder skydd all offentlighet, og isolert seg fra all kontakt med omverdenen. Det som for alvor har brakt Mykle tilbake i søkelyset i den senere tid var utnevnelsen som årets festspill-dikter. Da nyheten i vår ble meddelt for hovedpersonen utløste dette et så sterkt raseri at han ble sendt på sykehus med et nesten hjerte-infarkt. Etter en kort rekonvalens forfattet Mykle et brev til festspilldirektør Lorentz Reitan hvor han sa seg frabedt denne uønskede hederen. Etter mye oppstyr bJe Mykle strøket fra . programmet, men det ble avholdt en sekvens under festspillene som tok for seg Mykles forfatterskap, især vektlagt han erotiske diktning.

mykle, ble en del av tidens obskøne vokabular. Det er å anta at Mykle har benyttet seg i stor grad av levende modeller, noe som forsterker inntrykket av at boken har visse selvbiografiske trekk.

utgitt "Sangen om den røde rubin". Anklagen gjaldt brudd på den såkalte utukts paragrafen. Det var den første rettssaken mot en bok i Norge siden sedelighetssakene mot Christian Krogh og Hans Jæger i 1880-årene. I tiltalen het det: "Vesentlige deler av boken domineres av ytterliggående kjønnslige opplevelser som berøring og slikking av kjønnsorganer,

dengang betydde en hel del. Etter møtene fortsatte gjeme de aktive studentene til den berømte, eller beryktede, Bergen Nachspiel Forening. Medstudenter fra den gang karakterisererte Mykle som en slags observatør, enn aktiv deltager. Det sies at dersom han overhørte en god replikk kunne han lure seg ut på toalettet for å

om· utukt eller ikke. Det gikk så langt at det ble rykket inn annonser i bergensavisene om at den og den kvinnen på ingen måte hadde kjennskap til hverken Mykle

notere denne. Antagelig har disse notatene har gitt bakgrunn for skildringene i romanene. Foruten skildringene fra miljøet i byen, ble sko-

eller på noen som helst annen måte levde et ut-

Professorenes manglende åndelige utrustning, og sekretærenes attributter

svevende liv. Mykle og Gyldendal Forlag, vedforlagsdirektør

JForening

Mange mener å ha identifisert opptil flere av de kvinnene som er beskfevet i boken. Denne saken ble for mange etterhvert viktigere enn spørsmålet

Anldaget for brudd på utuktsparagrafen Harald Grieg, ble i sin tid tiltalt for å ha skrevet og

Bergen Nachspiel

Mykle var medlem av studentsamfunnet som

lens personell grundig beskrevet. Professorenes manglende åndelige utrustning, samt en

del heftige beskrivelser av studentekspedisjon-

JFrikjent,

men dømt

Ved dom i Oslo Byrett i 1957 ble Mykle og Grieg frikjent, men restopplaget av "Sangen om

enes kvinnelige sekretærer.

Bergen en selvbevisst by

den røde rubin" ble inndratt. Året etter ble

Også i den første boken om studenten Ask

inndragningen opphevet av Høyesterett, men noen tredje . bok om Ask Burlefot kom aldri. Isteden ble "Rubicon"(l965) Mykles siste roman.

Burlefots liv og levnet, var det mulig for folk å kjenne seg igjen. Handlingen i denne boken var

Kunstnerisk stod han på livshøyden da politiet beslagla boken. At forfatteren senere ble frikjent fra tiltalen for

i hovedsak lagt til Mykles hjemby, Trondheim, og til Narvik hvor han virket som bestyrer for en handelsskole før han tok fatt på studiene. Når så den offentlige forargelsen i Bergen ble så kraftig,

- - - - - - - - - - - - - [Itwentl] - - - - - - - - - - - - - -

t kan dette ha sammenheng med at Bergen var, og

et kampskrift, men et festsskrift. Lenge før det var

tildels er, en veldig selvbevisst by, En skulle ikke

snakk om kvinnefrigjøring og likestilling blant de

ustraffet pelle bergenserne på nesen ,

brede lag i samfunnet.

Damenes tale Det som Mykle gjeme huskes best fot fra tiden

Ask Burlefots forhold. til politikk og damer

ved NHH er hans skandaløse tale for damene ved

Ask er arbeidersønn og sosialist, men har en

avslutningsballetballet i 1941. En tale så tull a,v

. drøm om å bli kunstner. Selv om han forakter

underlivsrelaterte poenger at rektor de~ gang, professor Wedervang, var i ferd 'med 'å forlate ,

overklassen liker han å omgås den. Han har et

taffelet i sinne. I "Rubinen" er det igjen Ask som." skål holde damenes tale. I motset~ ning til Mykles tale er , denne full av gnistre~de vidd, og understa'tement hvor han presen-

dualistisk syn på denne, fordi han drø mmer om .å kunne møte menn,e sker som kunne føre en kultivert samtale, preget av ynde, stil, viden og fordomsfri nysgjerrighet. Han kan betraktes

: Kvinnens, innvirkning på betalingsbalan . . 's,en vil vanligvis væ re av ne gativ art.

som en streber, men det han er ute etter er

den åndelige veksten. Det er Asks eget opp-

, Mykles bøker har også nådd store salgstall 'i

nomiske fag i en ' helt ny sammenheng. ' I disse

rør mot fattigdommen, og endringene skjer både

tider, rett før årets høstball er det fristende li servere et lite utdrag;

på et politisk, og et personlig plan.

utlandet. Tilsammen er bøkene hans utkommet i. 14 land ,og har solgt over en million eksemplarer

terer kvinne og 'de' øko-

.. ."Jeg akter å bevise at det kun ved hjelp av det edle fag 'ø konomien er mulig å prise den dyreba-

I all hemmelighet går Ask på møter i en hemmelig sosialistisk klubb, dengang som nå,

bare i Storbritannia og USA. Det er blitt hevdet at Mykle er den eneste av norske etterkrigsforfattere

ikke helt stuerent i NHH kretser.

som har forfattet virkelig verdenslitteratur. Fra

Det er i denne omgangskretsen at han treffer

anmeldelsen i Newsweek het det om Mykle;" .. en

besynge kvinnen; kun en homo oeconomicus

den store kjærligheten, Embla. Embla er av den

født forfatter, med en forfatterkraft som er uimot-

kan virkelig prise henne".

fmeste bergensfarnilie, men har brutt med denne.

ståelig". Andre skrev; "En triumferende sang til

... " Min første oppgave blir å vise hvordan

Hun er blitt kunstner og sosialist. Dette blir den

livets og kjæ rlighetens pris".

prisen på dette særegne gode bestemmes gjen-

stor kjærligheten for Ask. Det å møte en kvinne fra overklassen, men som likevel tar avstand fra denne og forakter livet den fører.

reste av alle våre skatter. En homo poeticus kan

nom fire sett sirnultanligninger, når mengden av varen og efterspørselskurvens form og leie forutsettes gitt". ..."Man ville, ved en overfladisk betraktning, forledes til å tro, at prisen på godet, som følge av de t overveldende tilbud, ville bli rrykket meget lavt ned . Så er ikke tilfellet. Alle-

UK',ærl'19heLen er en ensom L

ung"

Allerede i de første bøkene til Mykle blir vi

rede på dette punkt av utredningen er det av

introdusert for det sentrale temaet i hans bøker. Den unge mannens store forventninger til livet,

ytterste viktighet å ha klart for seg forskjellen

og den store skuffelsen som følger.

"Med h~nden p~ hjertet" I Vigdis Hjorts "Med hånden på hjertet", som tar for seg Handelshøyskolemiljøet på tidlig syttitall, harseleres det over stud, NHH som kun fikk med seg de såkalt utuktige sidene i boken. En av hovedpersonens bekjenter på Hatleberg var i besittelse av et fettet eksemp lar, som åpnet seg automatisk på sidene hvor samleieskildringene

mellom prisen på engangsbenyttelse, og prisen

O m boken har Mykle selv sagt: "Min bok

er beskrevet. De utuktige sidene ble beskrevet i

på fast abonnement. Nu, ut fra et rent viden-

handler om sannsynligvis det innerste eksistens-

domspremissene, og på 50-tallet da det var smått

skapelig synspunkt må vi spørre: hva slags gode

problem av alle. På hvilken måte kan vi mennes-

med pornografisk litteratur ble sideangivelsene

er kvinnen? Hvordan ser efterspørselskurven ut?

ker erklære de varmeste følelser vi er i besittelse

rene håndbok for onanister over det ganske land.

Hvor elastisk er behovet? Representerer kvinnen

av, og p å hvilken måte er det mulig å forstå d isse

Den gang boken kom ut nektet Bergen offent-

et livsbehov, eller et luksusbehov?" . ..." Efter

følelsene som virker i et menneske."

inngripende studier vil vi imidlertid se, at vårt

lige bibliotek å ta den inn i samlingen noe som senere ble endret. Det

Dette blir gjeme tol-

gode har en iboende tendens til å ville sprenge

ket dithen at Ask er en

alle vanlige teorier, idet hun samtidig er både et

overfølsom person, sen-

nødvendighetsgode, og et luksusgode. Vi kan

timentalog fylt av selv-

forbruke så meget, og nøye oss med så lite;

medlidenhet.

Håndbok for onanister over det ganske land.

er i dag lange ventelister på alle av Mykles verker. Selv om NHH"s bi-

tilsynelatende svinger alltid behovet innenfor

Boken slutter med at Ask vinner sin Embla.

bliotek har økonomisk og administrativ litteratur

meget vide grenser. Men andre ganger, vet vi, har behovet en tendens til å bli sjenerende uelastisk,

Navnene er forøvrig hentet fra det første menneskeparet i Norrøn mytologis beretning om

som spesiale, er ikke Mykles bøker i den sparsommelig litterære avdelingen, Kan det være et

hvilket kan utrrykkes slik -med fare for å støte

skapelsen.

tegn på at skolen fremdeles ikke har tilgitt ham?

halvparten av de tilstedeværende -at hun er et gode med grensenytte lik O".

Det eneste det er å finne i bibliotekets samling

Norsk verdenslitteratur

" Til slutt bare disse bemerkninger: Kvinnens

Etter ønske fra Mykle kommer ikke boken i

innvirkning på betalingsbalansen vil vanligvis

nye opplag, likevel har Gyldendal diskret sendt bøkene ut på markedet. Nyutgivelsene blir ikke

være av negativ art. Til gjengjeld vil hun som oftest ha en meget positiv innvirkning på befolk-

nevnt i utgivelsekatalogene, eller gitt noe publi-

ningens netto reproduksjons-kvotient! "

sitet. 22. utgaven av "Rubinene" foreligger i disse d~ger i pocketutgave.

Siden utgivelsen i 1956 har

er Mykles semester- oppgave fra 1941, som tar for seg forskjellige aspekter ved kinodrift. En kuriositet uten særlig litterær verdi.

Mykle, populær i admir .sl .. ,sjonen I et intervju i 1953 , altså før Rubinene kom ut, skal Mykle ha uttalt som følger: "Jeg skal, skrive

Kynisk hyllest til mannfolkmoralen?

den utkommet i 115.000 eksemplarer. Første-

en roman som beskriver elevenes livsførsel på en

I motsetning til Mykles tale, blir Asks tale en

opplaget var på pyntelige 4.000, men med de

slik måte at statsbidraget vil bli forminsket, men

suksess. Ask får stående applaus, og stor jubel.

påfølgende anmeldelser og rettssak fikk :.algs-

elevantallet øke."

Talen ble sett på som en kynisk hyllest til

tallene til å stige. Etter at riksadvokaten utferdiget

Hvorvidt miljøskildringene har hatt tiltrek-

mannfolkmoralen, og i ettertid brukt mot Mykle

tiltalen, og frem til rettssaken, ble boken solgt i

ningskraft skal være usagt, men den har helt

fordi han fremstille kvinner kun som bruks-

25.000 eksemplarer. Den dagen det ble kjent at

sikkert bidratt til å skape myten om den virile

gjenstander. En må da se talen ut fra den tidsepo-

politiet ville ta beslag i boken, solgte den hele

siviløkonom-studenten

ken den ble fremført, og at det ikke er snakk om

2.000 eksemplarer.

- - - - - - - - - - - - - [.twentlIWAn] - - - - - - - - - - - - -

Gamle HanQelshøyskolen på " , Musep,lass,

HøstlbaHet nærlIDer seg. B1l1lUe gir Jeg herveJ en beskrivelse av hvordan lIDan tilnærlIDer seg

denne høstens store begivenhet.

Vi tar f~r

oss historien til Jen erfarne sf1l1lJent, '.

.. ~

Kaare von Syversen, reJ.ersønnen, og .den 1l1lerfarne st1l1ldent, Kåre Syvertsen.

Av Svein Hedels

14.35: Kaare henter smokingen hos skredderen. Han har lagt jakken ut over skuldrene. Sommerens rokonkurranser har satt sine spor. Kaare elsker følelsen av den tettvevede. lette kashmirullen. 15.07: Vel hjemme i Fjellsiden henger han smokingen opp og finner skjorten. Han fukter den og stryker den deretter. 15.59: Kaa re insp iserer fluen , ma nsjettknappene, bukseselene og strømpeholderne . Fluen og bukseselene har det samme diskre mønsteret, ma nsje ttknap pene og strømpeholderne er engelske. 16.17: Kaare ordner skjorten. Til tonene fra første sats av Antonio Dvoraks pianokonsert i Gmoll går han i dusjen - nynnende. 16.32: Han barberer seg forsiktig . Efterbarberingsvannet påføres og r.<aare setter seg i sofaen . Andre sats (Andante sostenuta), har beveget seg fra den uklare starten og mot en skjønn fullhet. Kaare blander seg en tynn gintonic. 17.04: Pianokonserten er avsluttet og Kaare er lufttørr. Han tar på seg en silkeunderbukse og går utpå badet. Han grer sitt hår med litt hårvann og en fi ntannet tysk frisørka m, og pusser sine tenner. 17.11: Kaare finner frem sine lakksko og pusser dem en smule. En lisse er røket, men han har reserve. Han tar p å seg sokkene, fester strømpeholderne oppunder knærne og fester sokkene ; .t.~se . Så tar han skoene på. 17.17: Kaare tar skjorten på og knyter fluen. Et par forsøk foran speilen og han er riktig så fornøyd. Deretter kommer turen til benklærne. Nøkkelen' til å beholde buksepresen er å ta skoene på først. Dette vet Kaare. 17.23: Bukseselene· justeres foran speilen og Kaare ser fornøyd på seg selv. Han fyller sIgarettetuiet, inspiserer Dunhillighteren og tar så på seg jakken. I sin kjære smoking mikser han seg nok en tynn gin-tonic, drikker denne mens tonene fra en Strauss vals fyller dagligstuen. Han er klar.

17.45: Taxien er presis, og Kaare setter seg inn. Vorspielet skal være et stykke lenger vest i fjellsiden: og Kaare liker å kjøre taxi. . 17.57: Taxien svinger inn i den trange oppkjørselen og Kaare betaler sjåføren. Han tipser ikke, sjåføren hadde vært uforskammet. Han spaserer opp stentrappen med smijernsgelederet og ringer på. Hybelvertinnen til Gustaf lukker opp. Hun smiler og utbryter på kav bergensk: Nei no var dokker pæn. Kaare smiler tilbake og komplimenter enkefru Clausen så hun rødmer der hun står. Hun viser ham inn i stuen, hvor piperøken allerede er tett. Hans venner og vennI rJÆ inder er allerede tilstede og Kaare . ...:; hilser dem alle med et kjekt Mårn. 18.03: Snart snakker Kaare, Gustaf og de andre om onsdagens taler og utsiktene til en lengre tur søndag ettermiddag. Liselotte hevder bestemt at han har lovet å vise henne de gamle gårdstuftene innerst i Isdalen, men da Kaare ikke lenger ønsker å tilbringe så megen tid med henne, lover han intet. Slik går vorspielet videre, og Kaare drikker et par syltynne gin-tonics før det blir tid for å bryte opp. 19.07: En smule forsinket ankommer følget Høyskolen, hvor champagnemottagelsen er i full gang. Kaare får sitt glass og blir en stund stående sammen med noen bullister. Etter litt . skryt er de såpass møre at Kaare fmner tiden moden for å fortelle dem om et lite lykkelig forhold i hovedstaden og de nikker forstående. Nå har Kaare ryggen fri, uansett hva han gjør i kveld vil intet bli referert. 19.31: Kaare sjekker bordplasseringen og oppdager at han trolig har havnet ved siden aven pike fra Universitetet. Det gjør ham en smule spent, en vet jo aldri hvordan de kan være. 19.36: Kaare sirkulerer og hilser på de fleste. Noen minutter her og der, ingen skal føle seg forbigått. Snart blir han presentert for sin borddame, Imagen Welhaven-Hansen. Hun er i følge med en førstekullist. Snart tilkjennegir hun sin interesse for moderne fransk litteratur og Kaare nikker gjenkjennende. Han lar henne snakke seg varm og styrer så inn på Louis-Ferdinand Celine. Fulltreffer, hun simpelthen elsker Celine. Førstekullisten forstår ikke hva de snakker om , og går til glasset med sin sorg. 20.03: Etter en berikende konversasjon geleider Kaare sin borddame inn i Aulaen. Han hjelper henne med stolen, og presenterer henne for de andre ved bordet. Samtalene pendler mellom børs og katedral, og Kaare klarer seg. Når et tema for ham er ukjent, nikker han smilende og penser over på noe han 1.n. Han skåler med sin borddame og gir e den oppmerksomhet hun fortjener. Ha 1 '1rømmer taktisk at en kvinne bør ha et n ' om virker besnærende. Hun blir en tanke f' l på halsen. 20.39: Da en elev ved Sjøkrigsskolen utbringer Hans Majestet Kongens skål er Kaare stram. Imagen kan ikke unngå å merke det, Kaare smiler avvæpnende og medgir at jo faktisk han er rojalist. 21.15: Studentersanger synges, og på anmodning fra andre ved bordet forteller Kaare om Jo han Herman Wessel og det No rske Selskab i København. Folk lytter henført og Kaare noterer seg nok en stjerne i margen . 21.45: Middagen er over og Kaare fører sin borddame ned i Jalmar Ladens Mausoleum. Han kan ikke synge, men som han sier: -De har konjakk der Ima gen, og det er det vi trenger nu. 21.50: F0rstekullisten som hadde invitert

Imogen på ballet blir ikke sluppet inn i Mausoleet, og Kaare er oppriktig løgnaktig bekymret for hans tilstand, han sjangler.allerede. Imagen beklager det ikke, og Kaare erfarer' at han trolig har noe å hente. Han smiler varmt. 22.17: :Aulaen er ryddet og Kaare fører sin borddame .i kveldens få valser. Han beklager sin kunnskapsløshet på området (en løgn) og komplimenterer Imagen for hennes dyktighet (nok en løgn). Dansen fortsetter. 22.32: Etter to valser og en swing blir Kaare budt opp av Liselotte, men lover Imagen en ny dans senere. 22.34: Liselotte sparker ham godmodig i leggen. -Hadde hun visst, hadde hun sparket hardere, tenker Kaare smilende. Han besøker så Direksjonsmusikken. En pils i lystig lag er jo ikke å forakte. Imagen bør ikke se ham hele tiden. 22.41: Førstekullisten er urimelig børst, og Kaare strammer ham hviskende opp. Hall tror det er et vennlig råd fra en eldre student. Det er det ikke. 22.49: Hyggelig prat med en liten skjeggete direksjo nsmusikant avbrytes av førstekullisten som velter over bordet. Den lille skjeggete musikanten kaster førstekullisten ut, og i sitt stille sinn :'/.pplauderer Kaare hans handling. 23.34: Etter lengre samtaler over noen pils med de glade musikanter forlater Kaare lokalet. Dette gjør han dog ikke uten å ønske dem lykke til med sitt jubileum. 23.49: Litt leting krones med hell, og vår unge helt finner igjen unge frøken Welhaven-Hansen. Hun har det ikke helt hyggelig samme n med en meget full ung mann fra førstekull. Hun smiler takknemlig da Kaare eskorterer henne opp I Aulaen. 23.51: Men akk, i Aulaen har man sluttet å spille, så de to går ned i klubben med uforrettet sak. . 23.52: Kaare kjøper en pils til den unge damen, som synes ting begynner å bli noe kjedelig. Vår venn serverer derfor sin favoritt ane-liner: -Du må ikke gå nå som jeg akkurat begynte å hygge meg igjen. 23.54: Den unge damen foreslår rødmende at de skal reise hjem til henne. Kaare later som om han vurderer de moralske implikasjo nene, men vet selvfølgelig hva han kommer til å svare. 23.59: Sammen tar de taxi til hennes krypinn på Møhlenpris. Kaare konverserer smilende mens han tenker at kvelden er i boks. 00.31: Kaare går til sengs, men ikke alene. 02.39: Kaare e r oppe og tisser, men kryper snart under dyne n igjen . 09.45: Uten kuppelhue våkner Kaare og vekker den unge brukte. Han forklarer henne at han må på tur med en gammel kamerat. -Et løfte er et løfte kjære deg, sier han. -Frokost sammen er et forhold, tenker han. Han lover å ringe. 10.13: Hjemme i Fjellsiden igjen ringer Kaare Liselotte. Hun orker først ikke å gå tur, men Kaare overtaler henne. 10.59: Etter en lengre dusj og megen tannpuss kler Kaare på seg turklærne og henter Liselotte. Hun spør han om gårsdagen og Kaare må bare innrømme: -Det var det kjedeligste ballet i manns minne.

- - - - -- - - - - - - [.twentl tu:] - - - - - - - - - - - - -

H østhaHet næll'lllrlle ll' seg. ButHe gill' Jeg h ell'veJ e~ h eskll'ivelse av h voll'Jan lllrllan tilnæll'lllrller seg 14.35: Kåre henter fram den ~mle livkjolen fra ,kottet på . loftet. Den ligger neqtyUe.ti en plastpose fra . Mekka. Kottet er forøvrig også Kåres egen residens. 14.37: Kåre oppdager, på tross av bans iherdige planlegging til akkurat denne . kvelden, at skjortebrystet et gråere enn en høstdag i .Bergen. 15.06: Etter at 'Tipex'en på skjortesnippen har tørket, og han er iført undis og skjorte, oppdager han plutselig at sorte sokker savnes. 15.09: Vel, vel, sort tjæreteip får gjøre nytten, tenker Kåre, og surrer teipen fra ankelen til midt på leggen. 15.51: Endelig kan han betrakte seg selv i speilet. Bortsett fra et dusin buttons-hull på livkjolebrystet er han riktig så fornøyd med resultatet. Han får sette sin lit til mørke lokaler. 16.17: Kåre husker ikke helt hvor han la sine NHH-mansjettknapper, i 24 karat gull, trodde han, som han kjøpte av en eldrekullist på Ufagsaften for 1700 kroner. 16.18: Kåre kommer plutselig på at hamsteren til rornkameraten spiste dem opp for to uke siden. 16.19: Kåre fryder seg over synet av romkameratens hamster etter han hadde lagt den i vaffel pressa etterpå. 16.27: Han Hnner to ølkorker som han bretter og bruker som mansjettknapper. 17.07: Etter å ha badet i polsk etterbarberingsvann ringer Kåre til sitt følge, Imogen "ett-ellerannet" Hansen, som han forrige helg hadde funnet under et bord på Hulen og sporenstreks invitert på høstball. 17.07:15: Han tar en stor slurk polsk etterbarberingsvann etter tredje ringetone for å kvele den verste nervøsiteten. 17.07:45: Kåre prøver å fortelle universitetsstudinen Imogen at han heter Kåre og ikke Kalle. 17.08: De blir enige om å møtes ved Statsråd Lehmkuhl klokke 17.30, for å vandre sammen til vorspielet. 17.17: Kåre løper heseblesende etter l 'ern. Idet han er på høyden med bakhjulet ruller bussen sakte fremover. Vannpytten som lå i veikanten forplanter seg oppover Kåres sko og bukseben . 17.22: Prustende setter han seg inn i en drosjebil. Kåre bestemmer seg for å vente med det store taxi passasjer-spørsmålet: "Er det mye å gjøre ikveld, eller?" til Skolteg: undskaien. 17.26: Kåre spør taxisjåføren om det er mye å gjøre ikveld. 17.31: Kåre ankommer statsråden. Imogen er der ei. Det regner. 17.50: Fortsatt ingen Imogen. Det regner mye. 18.03: Imogen ankommer. 18.04: Imogen er ikke så vakker som Kåre erindret fra forrige helg. 18.10: De ankommer vorspielet i Wesenbergsmauet. Imogen er allerede forbannet på Kåre fordi han ikke hadde medbragt paraply. 18.11: Vorspielverteri lukker pent opp og slipper inn Kåres følge. Han spør pent Kåre om hva i all verden han gjør der. 18.14: Etter litt kremting og rødming finner Kåre det for godt å ofre sin medbragte og uåpnede maltwhiskey som gave til verten. 18.15: Fortumlet slippes Kåre inn døren. 18.23: Vorspielet glir videre i høylydt dur. Når gjestene ikke lesker sine struper med alkoholholdigfludium, prøver de febrilsk å lirke ut potetgullrester med tungen fra jekslene. Kåre tilhører foreløbig kun sistnevnte kategori.

Jenne høs tens store hegiven~e t. Vi tall' foll'

. 18. 27: En aIV1eh først~ kullist bemerker at Kåre seL ~ørst ut. Kåre mottar .en Hansapils av den oss historien ( il Jen erf~rne s tutJen t barmhjertige, de er snart gamle busser, . 18.47~, Det er oppbIl}ddsstenyung på vorspielet. Yerten erklært;r atrpan ikke kan ankomp1e von Syvell'sen 9 ll'eJeJrsønneJJl 9. og Jep. høstballet i buss. Taxi be~tilles: 18.55: Kåre oppdager ,at det ikke er plass til uterfaFne stutJ~]:nÆ9 Kåll'e ham i drosjen. Vorspielverten låner generøst ut en sykkel . Syvell'tsen . 19.17: Kåre tråkker febrilsk gjennom regn og vind, og tenker fornøyd på pengene han sparer. 19.22: Sliten og våt skimter han skolen og ser fram til champagnemottagelsen. •• 19.25: KKU-lederen kan med et _ . -, sleskt, men høflig avvisende smil rl"_I"'::st..;tii'l-:; fortelle Kåre at det dessverre er slutt på champagnen. minner ham så veldig om. 19.34: Kåre finner igjen Imogen. De sjekker 00.26: Tyskstudinen har øynet bordplasseringen sammen. Kåre har havnet ved muligheten om en siviløkonom som siden av en tyskstudine, Imogen har fått en eller mulig livsledsagerske, og de to beannen von Syversen til bords. veger seg inn i Klubben der 19.36: Imogen blir introdusert til sin bordkavaavspilling av de store sviskeler. Han er enda mer strømlinjeformet enn Kåre melodiene allerede har begynt. hadde forestilt seg. De vikler seg inn i en konver00.34: Kåre ytrer lette slurpesasjon om fransk litteratur ... på fransk. Når hans lyder i tyskstudinens øre. eneste franske glose: ':re m'appelle le boulangerie" 00.36: Kåre prøver å nærme ikke når fram trekker han seg rolig tilbake. seg d en yndiges rosenrøde 20.03: Kåre blir introdusert til tyskstudinen, munn. Helga, som har plassen til venstre for ham. 00.38: Etter å ha mottatt et 20.04: Kåre er forelsket i tyskstudinen Helga. hardt, men bestemt slag like under vesntre kinn20.18: Etter at man har satt seg og røkelaksen bein, kryper Kåre, med halen mellom beina, bort er servert, undrer Kåre på hvorfor hans bordtil et ledig bord innerst i hjørnet. dame, Helga, konverserer så lite med ham. 00.41: Kåre sluker resolutt· til seg det som 20.19: Kåre finner plutselig ut at borddamer finnes av slumper og slarker i glass og på flas ker vanligvis er plasset på høyre side. ved nevnte bord. 20.20: På høyre side hilser Kåre på Pekka, som 00.52: Kåre avsynger ·Yellow Submarine-, er den Hnske studentforeningens representant. men sovner før refrenget. Pekka kan bare snakke fmsk. 02.58: To av Vaktkorpsets medlemmer fmner 20.22: Pekka har heldigvis en flaske vodka på plutselig ut at de vil drive styrketrening på Kåres innerlommen. Vodka er for Kåre et verdensspråk kropp. like godt som alt annet. Snart forteller de to 03.14: Kåre slukker tørsten i Spruten, før han hverandre vitser og skrøne historier de ikke skjønsakte, men sikkert, beveger seg opp til Hatleberg. ner. Han følger etter lyden fra et lystig lag 30 meter 20.39: En elev ved Sjøkrigsskolen utbringer lengre fremme. Hans Majestet Kongens skål. Kåre reiser seg opp 03.17: Kåre smyger seg diskre inn i mengden på stolen og begynner på Kongsvingers supporterav de lystige. sang. Ingen blir med ham på refrenget. 03.19: Etter iherdig masing inviteres Kåre på 21.45: Middagen er over. Kåre får øye på nachspiel i B-blokka. Imogen og den sleske kavaleren. Han løper etter 04.12: Kårefcirlanger høylytt at en tilstedevædem ned i kjellergangen og inn til Mausoleets rende fransk MIB-studine skal vise fram det sorte dør. undertøyet man kjøper i Paris. 21.50: Kåre blir nektet ved inngangen til 04.13: Umiddelbart kastes han atter tilbake på Mausoleet. Han tusler videre til Dirmusrommet . gangen. Kåre øyner allikevel en mulighet idet hvor han får sneket seg inn. han ser et lysglimt fra dubletten i enden av 22.32: Etter en halvtimes lur på en stripete gangen. sofa, våkner Kåre opp av hornmusikk og en 04.20: Det viser seg at revisorparet ikke er hagle åpenbarer seg foran øynene hans. særlig interessert i å høre eventyret om dådyret ' 22.41: Kåre tar imot et vennlig råd fra en eldre Bambi. student. 04.25: Etter høylytte diskusjoner tilspisser stem22.49: Med rådet friskt i minne hopper Kåre ningen seg. Ut fra en annen hybel kommer en opp på bordet og utbryter "Jeg er greven av japansk utvekslingsstudent. Kåre inviterer denne Monte Cristo". Bordet velter og en skjeggete straks på sumobryting. musikant kaster ham ut av rommet. 04.28: Den japanske utvekslingsstudenten vi22.57: Fremdeles ør etter møtet med gulvet ser absolutt ingen interesse til å vise Kåre de utenfor Dirmusrommet, lusker Kåre seg opp i tradisjonelle japanske sumobrytegrepene . Aulaen, hvor han atter møter på tyskstudinen 04.45: Når han lander på asfalten utenfor Helga. . Hatleberg, ser han opp i buksebena til onkel 23.24: Etter fire omganger med swingrock til Politi. valsetakt oppsøker de to sjekkbar. Her går praten 12.12: Etter en god natts søvn i kasjotten lover om løst og fast, og Kåre lurer på om det ikke er Kåre seg at han aldri igjen skal visitere NHHs vanskelig med alle de tyske glosene. høstball. 23.57: Tyskstudinen blir brått fornærmet når Kåre kommer i skade for å kalle henne laila. 00.02: Kåre ror seg lett i land ved å fortelle om hans store barndoms kjæreste, Laila, som ~'

•

9 Kaare

,I,:

Av Thomas Bjørnskau

[.Iwenll Bri:]

30 år

•

e,t rundt tall?

Fra tidenes morgen har menn og andre skapninger følt det opportunt å holde oversikt over sin eiendom, sine kvinner, antall immatrikulerte studenter, fluer i suppen osv. I vesten har vi benyttet det arabiske tallsystem for å makte neHopp deHe. størrelsen. Et siffer symboliserer større verdi om

er siden all verdens ting fant sted, for så å feire alt dette hver tiende periode. Feiring ville skjedd

Mayafolket brukte i sin tid et vigesimalsystem.

det har andre siffer til venstre for seg enn om det

flere ganger for dagen, og ville kun i de færreste

Systemet tok utgangspunkt i antall fingre og tær

står alene. For eksempel har tallet en, som

tilfeller blitt en handling ut over det det daglige

på et velska pt menneske. Tyve kan sies å være et

skrives 1, større verdi i tallet 12 enn i 1. Det mest

rundt tall. Det sees ikke bort fra at de også feiret

banebrytende med det arabiske tallsystemet er

virke tilsier. Derfor har vi antall år som viktigste inndeling av tid. Er denned Direksjonsmusikkens

når man hadde fylt et antall år tilsvarende ett

alikevel oppfinnelsen av tallet null som betyr

feiring kun et resultat av den tidsregning vi har i

ekstra sett hender.

intet. Null skrives O. Tegnet e r rundt og ligner p å

vesten? Er det vår evige illusjon om at vår

Ut fra disse tre tallsystemer kan man slå fast at

en 0, en smultring, eller et bildekk. Kort sagt en tom mengde. Når et tall ender p å null, som altså

oppfattelse av verden er den eneste korrekte som 'gir oss anledning til å feire oss selv, mjødet og

et tredve års jubileum i høyeste grad er verdt å feire. Tredve er av de rundeste tall som finnes.

skrives O og som ikke må forveksles med en 0,

hornmusikken en hel helg til ende? Selvfølgelig

Velkommen til feiring av Direksjonsmusikkens

sier man at man har et rundt tall.

ikke!

I desimalsystemet er sifferets verdi avhengig av

V igesimalsystem

tredve år i bekjempelse av verbale og logiske uttrykksmidler i vår tid.

Tall blir ofte brukt for å ha et perspektiv på tid. Man kan telle antall døgn eller år. Et døgn er

Seksagesmalsystem Espen Kristiansen Ved tidsangivelser kortere enn et døgn brukes ..-_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _-..,..

den tiden det tar for jorkloden å dreie

babylonernes seksagesimalsystem. Deres tall-

trehundreogseksti grader om sin egen akse

system har tallet seksti som grunntall. Seksti er

(merk at trehundreogseksti er et arabisk tall som

antall dager i to måneomløp. 60 sekunder gir ett

lettere kan skrives 360, altså et rundt tall). Et år

minutt og 60 minutter gir en time. Pussig nok er

er den tiden det tar å gå rundt solen. Siden

det ikke plass til mer enn to dusin timer i et døgn.

Direksjonsmusikke n ble grunnlagt har jorden nå

For tidsangivelser kortere enn et sekund brukes

gått tredve, det vil si 30 - et rundt tall - ganger

på nytt desimalsystemet. Dersom vi hadde brukt

rundt sole n . Når et menneske eller organisasjon

det babylonske tallsystemet også for å holde

har eksistert i et rundt tall periode, sier man at

orden på antall år, ville 60 år, som altså er like

man ·runder· e n alder.

mange år som der er dager i to måneomløp, være

Ved passereise av et visst ;:ntall perioder er det vanlig å markere dette med en handling utover det det daglige virke tilsier. Det ville

e n naturlig alder å feire. Mange vil imidlertidig hevde at det også ville være naturlig å feire når et me nneske eller en organisasjon fyller like mange

imidlertidig blitt vel mye å holde styr på, samt vel

år som det er dager i et måneomløp, nænnere

mye feiring, derso m man skulle holde telling med hvor mange dager, uker, måneder og år det

tredve. Hvilket verb man ville ha brugt isteden for ·runde· er noe uklart.

PENT OG HURTIG BRUN! Supersoler til minlpris 2S,-kr. i Stemmemyrshallen- langåpent hver dag! Samme tilbud også Åstveithalle n og Sentralbadet. Ta med 2xl0 + lxS kr.kjøp pollett ti I solariene i automaten i hallen. leverandør: Sunn,

Malgeritten Alt i blomster

FENl rrlL l

Gled deg seil' og andre med blomster Daglig utsending 00 '

HVERO.20IO LØRO. UV

FORDEPJUS· OG KVALITETS lJEVISSIE

MARGERfITEN

BLOMSTER Helle'm. 263 5035 Sand"iken

TIr. 5595 1746

- - - - - - - - - - - - [ . t w e n t l f:»:] - - - - - - - - - - - -

På ski gjennom historien Den føll'ste snØen hall' a Hell'eJe fa h ovell' Jet ganske lanJ og

O L "94

på LiHehaJJJrunell'

næirllnell' seg lIneJ s toll'llnskll'i H . H va ell' vel J a lInell' n atllllll'lig enn et lite tilba keb likk på ski og J ets lllltvikling gje nnolln tiJene . E n h vell' nOll'~ann lIneJ ll'espekt foll' seg selv bøll' kllllnne leks& si føll'

T Olin Cll'llllise ? D on Johnson og a nJll'e N oll'ge

spoll'tsgal e

tYll'iste/? innt&ll'

llllt p å våll'p&ll'ten.

AV 'Vibeke Rosset "Skiløpningen ·er den mest nasjonale av alle norske idretter og en herlig idrett den er,fortjener noen navn av idrettenes idrett, så er det i sannhet den. Intet herder musklene og gjør legemet så kraftig og spenstig som den, intet gir snarrådighet og behendighet b edre enn den, intet gjør sinnet så friskt som skiløpningen." Disse rosende ordene skrev Fridtjov Nansen i 1890 og de blir ofte brukt som en fane for den moderne skiidretten. Nansen var da også den første store pioneren og talsmannen for skiidrett som folkesport. Men selve skihistorien går så langt tilbake at det er umulig å tidfeste starten. Derfor kan vi med god grunn bruke eventyrformen "Det var en gang... " om skienes utvikling og deres betydning for mennesket.

Opprinnelse Ordet ski kommer fra gammelnorsk skia som egentlig betyr en skive eller et kløvd trestykke. Tilsvarende finner vi også uttrykk som

renna eller skriOa a skirum. Det er åpenlyst at skiene har vært brukt i all tid innen et stort geografisk område og ikke bare, som en kanskje kunne ha forventet, innenfor det arktiske området. I denne sammenhengen vil vi bare konsen-

M ilitær bruk

til rette for det og de sosiale forholdene gjorde det mulig for en folkeidrett å vinne fram. Ut-

Et annet viktig kapittel i fortellingen om gangspunktet for disse grenene kommer klart norsk skiutvikling, gjelder den militære bruken av ski. Fra vikingtid opptil 1800-1900-tallet er fram av den tilgjengelige telemarkstradisjonen. Å skienes viktighet i militærsammenheng nevnt. I renne over og rundt "låmer" var en kunst den første etterreformatoriske tiden, da det var . . telemarkingene mestret med glans. delvis lange strider med svenskene, ble ikke skiene brukt så mye. Men likeså kommer Birkebeinerløpet fra denne tiden, etter den ruten som birkebeinerne tok kongsbarnet Håkon Håkonsen, fra lillehammer over fjellet til Rena. Denne lange perioden med krig og strid i Norge, samt union med Sverige, førte til en reduksjon av skiavdelingene i forsvaret.(Disse @#!? svenskene ..) Skiavdelingene i Norge var rett og slett blitt oppløst, og en kan trygt si at det ble allmenn stillstand i skihistorien i de nærmeste tretti-førti årene. Det ble nærmest slutt på kappløp og konkurranser. Men smått om sen tok noen seg til tak, nemlig telemarkingene og trønderne, og snudde forfallet mot ny skiinteresse.

Skisporten blir folkesport Etter flere hundreår med nytenkning innen skiutstyr; ski, sko, bindinger og staver, fant man etterhvert tilfredsstillende løsninger. Konkurranse~ idrett ble mer og mer populært, men dette gikk ikke utover folkesporten. Utviklingen gikk i en retning mot hardere og mer spesialisert konkurranse på nasjonalt plan, og så smått på internasjonalt grunnlag. Den andre retningen gikk mot skibruk som allemannsidrett. Omslaget kom i årene før hundreårsskiftet. Det ble en motesak å gå på ski. Til og med kvinnene kom med, selv om disse kun var fra de "beste" familier.

Ny u.tvikling Til Telemark I Telemark hadde det vokst fram ski-innslag som vi ikke kjenner fra andre bygder. Med stor

Med en glødende skiinteresse i Norge og

og skifunn i myrer viser til og med bronsjealderskiformer. I historisk tid får vi etter hvert skriftlige kilder om skiløpning. Historieskriverne på 500tallet, Prokopios ogJordanes, nevner skriOf'mnar.

net for det kuperte og skiftende terrenget, og de var lette å manøvrere samme hvordan føret var. Og her kommer storskiløpere som Sondre Nord-

Den første delen av ordet er norrønt og betyr "renne på ski" i store deler av landet den dag idag.

heim inn i bildet. Han brukte disse telemarkskiene som skulle bli normgivende for senere skiutvikling. Sondre Nordheims navn er uløselig knyttet til den nyere skiidretten, og han er den som innleder Telemarksepoken. Sondre Nordheim testet ikke bare ski. Han utviklet også andre viktige deler av skiutstyret. Han utformet en binding som skulle vise seg å bli forløper til slalåm og hopping. Alt dette skjedde i en romanti-

Ski og norrøn mytologi I norrøn mytologi finner vi skiguder av begge kjønn, skiguden Ull og skigudinnen Skade. Vinterguden Ull var så god til å stå på ski at ingen .kunne konkurrere med ham. Tidlig på 800-tallet hører vi om Skade, som kunne stå på ski og skyte med bue samtidig . Det ble dessverre uoverstemmelser mellom Skade og ektemannen hennes, da hun bare ville farte rundt i fjellene på ski. (Disse kvinnene ...) Det som er blitt fortalt om visse personer i gudehierarkiet om skiløpning, viser at det i tidlig vikingtid var allemenn kjenn'i

skap til skiløpning og da helst i saIT'menheng med jakt.

serende periode, da det nasjonale ved skiidretten gikk rett hjem hos nordmenn. Den gamle folkekunsten begynte å arbeide seg fram som en virkelig nasjonalidrett.

Heming Hardråde Hoppfantom

andre land, har utviklingen gått i rasende fart. Nytt skiutstyr med all verdens tekniske finesser har vært revolusjonerende siden 70-tallet. Nye begrep som skiskøyting, Bokløv-stilen, Gunder-

konkurranselyst og det varierte terrenget bestående av daler, sletter og hauger, lærte de seg å lage ski som passet til landskapet. Utformet etter metoden, freestyle, snowboard etc. er kjent fot gamle håndverkstradisjoner, ble skiene godt eg- . de aller fleste. Og nye ideer og metoder vil nok

trere oss om Norge. Helleristninger fra forskjellige steder i Norge viser bruk av ski i steinalderen,

Arnljot Gjelline Langrennshelt

bare stadig utvikles i tiden som kommer.

OL En ny idrettstradisjon ble skapt da de moderne olympiske lekene startet i Athen i 1896. Og nå står OL på Lillehammer for tur. Idrettskvinner og -menn fra land verden rundt står i kø for å få . delta i denne idrettslige styrkeprøven og prestisjen bare øker år for år. Det er tydlig at

Torstein Skeivlas Utforess

skiidretten dyrkes av millioner - mange ser på den som den beste idrettsform av alle. Skiene har virkelig fått sin plass i verdenssamfunnet. Skigleden er enorm, i hvert fall er det tilfellet for nordmenn. Ser vi tilbake på norsk skihistorie, forstår vi vår "skigalskap" idag. Den norske skitradisjonen har en helt spesiell kuturell sær-

Hopp

& slal~m

Fra og med telemarkingene kom to særgrener av skiidretten fram i lyset, utfor eller slalåm og så hopping. Gjennomslaget kom ganske fort, fordi tiden var inne til det, samfunnsstrukturen var lagt

egenhet som vi må ta godt vare på. Med denne kulturarven godt innebygget, går Norge, "skisportens vugge", og resten av verden mot skisportens gallaforestilling - OL ' 94 på Lillehammer.

- - - - - - - - - - - - - [ . t w e n t l falv] - - - - - - - - - - - -

Skjervald Skrukka Skarpskytter

.. .. " .sportslige "Meningsl øse · . . høyder Mens enkelte pleiet feststemtheten sin fra fredagens internaften, var gutter av den pigge og

uttelling. Det endelige resultatet ble 2-0 til "De

vitale støpning klare til dyst i IU's prestisjetunge Multicup på en tidlig lørdag . .

kalddusj fo r "Unge Frustrerte". "Unge Frustrerte"

Meningsløse", et resultat som virket som en hadde innfunnet seg med sin begrensede status Multicup er et tiltak fra IV' s side for å få stud.NHH ut fra lesesalen og opp av stolen for å

har imidlertid et håp om at jentene vil komme

som basket-team, men hadde regnet med å

med til neste år når Mulitcupen er innarbeidet.

innkassere en uanstrengt seier på fotball-banen.

få prøvet sin evne til lagspill. - Vi har i år satset på Multicup som en alternativ idrettsdag. Tidli-

I sin siste selvjustis prøvde sågar enkelte av de Høyt

unge frustrerte menn å o verbevise sports-

pr...

gere har det vært dårlig oppmøte når IU har

Etter innledende runder for finalekvalifisering,

arrangert idrettsdager her på skolen, så vi satset

sto det to lag igjen som skulle kjempe om statusen

derfor p å e n flergrenet spottscup for å trekke

som vinner av h istoriens første Multicup . Det

rela~ivt

utviklet seg til å bli mer ampert spill enn i kvalik-

Med seieren i boks, kunne "De Meningsløse"

kampene, og det var tydelig at gutta var villig til

motta premien som bestod aven velsma-

Mu lticupen ble arrangert på Studentsenteret.

å gi alt for å vinne. "Unge Frustrerte" sikret seg

kende mid dag p å byen for hele laget. En

Noe som egentlig ikke var et ideelt sted for å

seieren i innebandy uten for store anstrengelser.

premie som de seiersrusede vinnerne tok imot

arrangere noe for stud.NHH, men fordi Stemme-

Basketkampen flkk temperaturen til å stige ytter-

med begeistring etter å ha holdt høyt tempo i nærmere flre stive timer.

flere fo lk til å d elta. Og resultatet er vi fornøyd med, sier Gunn Berit Hoel i IV.

myrens lokaler koster for mye å leie, så IV seg

ligere blant spillerne, og enkeltes utålmodighet

nødt til å la cupen foregå inne på høyden. De tre

satte lagånden på prøve. Tross sin defensive

idrettsgrenene deltakerne la sin innarbeidede

taktikk for å skape uro og svikt i sin motstanders

muskelkapasitet i var innebandy, basketball og

formasjoner, måtte "Unge Frustrerte" se at seieren

fotball. Det var lagt opp til at det man dannet lag

gikk til "De Menigsløse" .

journalisten om at dommerne hadde vært korrupte. V.lsm.k. nd. seier

Mon i ca I

FAKTA

il 6 personer, og beholdt det samme laget i. alle tre øvelser og gjenn om hele turneringen.

Lufti~e b.ller

Med e n seier til hver, ville det hele avgjøres på L.te jenter

Ca. 30 a tletiske og muske lste rke gutter, fre m-

fo tball-banene. Nærkampene ble tette, men "De Meningsløse " spilte disiplinært o g tålmodig, og

deles p reget avfengslen de inntrykk fra Drillos's

tilkjempet seg et klarere og klarere overtak utove r

seier på o nsdag, var klar til å fø re den norske

i kampen . Selv o m finalenervene tydelig preget

lagånd og vinne rkultur videre i Studentsenterets

"De Meningsløse"s innsats, hadde den sterke

treningslo ka ler. Faktisk var det bare gutter som

kvartetten på banen en imponerende taktisk

var påmeldt i turneringen. For Bulles sportslige

modenhet og sørget for å utnytte alle fortrinn ved

utsendte, er det et mysterium hvorfor ingen

et rendyrket soneforsvar. Seiersmålet kom i den

jenter grep denne sjansen til å komme i nær-

sterkeste perioden, og var en logisk konsekvens

taklinger med disse velutviklede gutta. Men IV

av et trykk som før eller siden var nødt til å gi

Drillos håpefulle

Leder Øko.ansv. Medl. Medl.

: Gunn Berit Hoel , Il : Helle Grønli, Il : Camilla Cecilie Hauge, Il : Vidar Knutsen, Il

lUs hovedbeskjeftigelse: Administrere det idrettslige tilbudet på skolen. dvs. fotball, håndball, basket, aerobic, hHdminoton. tennis . styrkProm. og sqUAsh

Arrangerer også idrettsdag (høst), skidag (vinter). I tillegg salg av skolens fineste Tskjorter som er et -must.. for alle. Info.tavle utenfor lesesalen.

på Stemmernyren i finalekampen må betraktes som potensielle USA-farare. Når en spiller som Mini får lov å spille på landslaget er det åpenbart at Egil Olsen hadde hatt godt av å være på finalekampen mellom to

Da er årets intemserie i fotball over. Burzum slo Manpower 5-0. Kvalitetsmessig har nok

tekniske lag på NHH.

årets serie ikke svart heR til tidligere års turneringer, dette på tross av at fotball-Norge opplever en epoke av historien den ikke har vært inne i siden bronselagets herjinger på

Mange likheter Faktum er at årets seriemestere representerer mye av den spillestilen landslaget er blitt så kjent for. De er uhyre effektive i break-down fasen. Samtlige mål i

midten av 1930-lallet.

finalen kom som et resultat av maksimal utnyttelse av Det er helt på det rene at vi opplever .Rosenborg-

ene. Dessuten var .timingen i hodeduellene hos Man-

denne fasen, hvor taklingssterke Burzumere satte bal-

tilstander- i internserien på NIftI. Det som er i ferd med

power-guttene mildt sagt sørgelig, og det er helt klart

len i hurtig bevegelse fremover. Laget har, som Norge,

å skje er at avstanden mellom Burzum og de andre

styrketreningen har gått på bekostning av spenst-

drillet forsvarsformasjonene så godt at fortvilte intern-

lagene vokser hva fotballferdigheter angår, akkurat

treningen. En rekke taktiske trekk fra Burzumtreneren

seriespillere knapt har vært i nærheten av å score mål.

som vi har sett i forholdet mellom Rosenborg og de

førte laget til en komfertabel seier. Spesielt var han

på dem. Det er et lag sammensatt av mange forskjellige

andre eliteserielagene de siste årene. Årsaken er selv-

heldig med formasjonsforandringen midtveis i 1. om-

spilletyper som utfyller hverandre veldig godt. De har,

sagt at årets vinner, Burzum, har kjøpt seg til den

gang: Det at laget gikk over, fra i utgangspunktet å

i likhet med landslaget, en enkel, men effektiv fotball-

suksess slik vi opplever at Trondheimsklubben gjen-

bruke sweeper, til å kjøre en helt flat forsvarsfirer bidro

filosofi som alltid resulterer i flere 100 prosent sjanser.

nom flere år har gjort.

merkelig nok til at midtbane leddet kom mye mer med

Manpower har derimot, med unntak av forsvarsfireren,

Kampen Det var på forhånd ventet at publikumsrekorden på Stemmernyren ikke ville bli slått, og publikum innfridde

inn i kampen. Herifra og ut var det bare ett lag på banen.

spillere som sliter med en altfor dårlig førstetouch. Det

Det skal ellers nevnes at dommeren nok kunne ha

skal sies at Manpowerspillerene er veldig flinke uten

markert seg sterkere i begynnelsen av 2. omgang og

ball. Problemet er at i angrepsfasen er alle elleve flinke

slått ned på munnbruk og stygge fellinger bakfra.

uten ball samtidig. Her ligger det store utfordringer for lagets spillende trener.

til de grader i den forbindelse. Det var på forhånd ventet en tett og hard kamp mellom to fysisk sterke lag. Det

Hvor VAr du Drillo?

Da gjenstår det bare å gratulere Burzum med

er merkelig, etter å ha sett flere av Manpower sine

Kampen om seriemesterskapet i intemserien ble en

spillere i styrketreningsrommet i hele sommer og høst,

forestillig vår landslagssjef valgte ikke å se, da han av

at laget ikke klarte å bite mer fra seg. Med få unntak, i

forståelige grunner måtte følge landslaget i

2x3O minutter, tapte kroppsbyggerne alle nærkamp-

samme dag. Det er likevel åpenbart at flere av aktørene

seieren, og takke IU for gjennomføringen av arrangementet.

Pozna~

- - - - - - - - - - - - - [.twentl Slks] - - - - - - - - . , . , , -- - - -

Gunnar

4I:m;.w,·:ji,I,,, Konsertpaleet

_:!J{i,,'@iij'}f'I,!"'M@NLerdag 23. oktober kl.14.30 og

T orsdag 21. oktober k l. 19 .30 i

17.00

Grieghallen

Dirigent: Antoni Ros Marba

En arving for mye - Komedie Drama som tematiserer homosekualitel. Firmaets mann - Drama/Action Flukten gjennom Kalahari - Drama

ner av den første, nordiske konkurransen Program:

samfunnsmakt og den rådende seksuelle norm er likevel klart synlig .

Hjerter i Chili - Drama

Regi: Derek Jarman. Storbritannia 1991

Hodet over vannet - Komedie

Biletter via DNSs billettluke, tlf. Pacific 231 (Honegger)

55901790

Fiolinkonsert, d-moll (Sibelius) Le tombeau de Couperin (R avel)

I Skuddlinjen - Action/Thriller

Mandag 25. oktober kl. 19.30

Made in America - Komedie

Kortfilmkveld

Daphnis et Cloe, suite nr.2 (Ravel)

Torsdag 21. oktober til lerdag 23.

Pesten -Drama

Stor ståhei for ingenting - Drama/Komedie

Avog med Ingun Bjørsgaard Prosjekt, vin-

for samtidsdans i København 1992.

sert til dagens samfunn. Likhetene mellom

Herlige Tider - Romanisk komedie

SI iver - Thriller

Solist: Sergei Stadier, fiolin

Stykket ble skrevet i 1592, men moderni-

fortid og nåtid, og mellom den herskende Fryktens spill - Drama

Danseteatret 21 ·22·23. oktober kl.2O.00

Edward /I Dennis - Komedie

«Alminnelig Olympia»

Torsdag 28. oktober k l. 19.30 i Godbiter fra fi lmfestivalenene i Gøteborg ,

oktober kl. 20.00

Grieghallen Fr. 1962. Regi:Francois Truffaut

Cannes, Grimstad og Oberhausen.

Jules og Jim Super Mario Bros - Familiefilm

Dirigent: Otmar Maga

Søvnløs i Seattle - Romp,ntisk komedie

Solister: Torgun Birkeland, sopran Vakker vennskapsskildring med handling

Tala! Det er så mørkt - Drama Tina - Drama

Ulf Øien, tenor

Torsdag 21. oktober

Ande rs Melander, baryton

Film og Vaffel

Bergen' Filharmoniske Kor

som utspiller seg i perioden 1912-33. En film med melankolsk grunntone og tan kevekkende nostalgi.

Forum Realistforeningen(RF) arrangerer tradi-

Program:

Sendag 24. oktober og tirsdag 26. oktober kl. 20.00

sjonsrik «film- og vaffeldag». Kontinuerlig

Jurrasic Park

Fr. 1947. Regi: Jean-Pierre Melville

fremvisning av kvalitetsfi lmer. Konsertmusikk, op.50 (Hindesmith).

Havets stillhet Sinfonia concertante (Kvandal)

tudentersamfunne Åpne de,., fra kl. 12.00 til 24.00

. Messe Solenelle de Sainte (Gounod) En aristokratisk, intellektuell tysk soldat inn-

T ....... 2 t. oktober kl. 19.00 •

losjeres hos en fransk familie under Den 2.

Fredag 2 2. oktober

Den Nasjonale Scen

Studentsenteret

verdenskrig. Konflikter og kjærlighet oppstår.

Run Dog Run Historiske analogier a'la carte

«Taus» film hvor handlingen er underordPippi Langstrømpe

net billed- og lydkomposisjonen.

Utradisjonelt rockeband med tidligere suk-

Tirsdag

26~

oktober kl. t 9.00 •

sess på Hulen.

Realfagbygget Morsom og fengende musikk. Subjektets konstitusjon gjennom seksuell

Premiere på DNS, Store Scene

Onsdag 27. oktober til sendag 31.

fredag 2 2. oktober

oktober kl. 20.00

differens

Ungarsk Filmuke

Onsdag 27. okt ober ktivitetshuset Verfte

Alan Ginsberg Mitt 20. århundre - 1988 Atu nnale - en festival for samtidsmusikk i Kjent lyriker med vågale dikt...

Professor Warrants fremskritt

Bergen

Urpremiere 24. oktober kl. 19.30

Tirsdag 19. • tirsdag 26. oktober

Skygg e på snøen - 1991 Barnemord - 1993 Dagbok for min far og mor - 1990 Video Blues - 1992

Spilles også 26., 27., og 29.

Over 14 forskjellige konserter og arrange-

Sendag 24. oktober

oktober kl. 19.30 Billettsalg Kulturhuset USF og Bergen Kino (tlf: 55 23 2315) Bill. kr. 90/70 (mod. stud.)

menter rundt omkring i byen. På program-

Operasjon Dagsverk - konsert m/bandene

met bl.a. Cikada, Bit-20, Albert Attenelle,

Kong Klang, Unge Frustrerte Menn, Sloan,

studenter fra Bergen Musikkonservatorium

Run Dog Run, og Barn Dance Co.

for å nevne noen.

- -- - - - - -- ---[.twentilsevn ] - - - -- - - -- - - -

u · tur FUNHOUSE på Maxime Konsert Marius MOller og Funhouse, Maxime, torsdag 14.10.

Marius Muller og FUNHOUSE hadde i forrige uke sin første opptreden for Bergenspublikummet på over fire år. Det fremmøtte publikum bar preg av å tilhøre byens musikkmiljø, og det lover som regel godt i forkant aven konsert. Blant de fremmøtte var dessuten Hans Majestet Kronprins Haakon Magnus, som i selskap med rumpeslikkende kadettvenner fra Sjøkrigsskolen holdt et godt grep rundt halvliteren litt lenger bak i det velfylte lokalet. Marius Muller er feit og dum, men kan spille gitar. Han er definitivt ferdig som pop-artist, men sliter ennå med det belastende ryktet som mannen bak -Den du veit-oHan har allerede i mange år operert som hard-blues-gitarist, og er landets mest groovy musiker på dette området. Marius Muller kan alle knep på gitaren, og gikk heller ikke av veien for å demonstrere dette på M~e. Allerede til anslagene av andre låt, -r ain't begging-, tok det av på Maxime. Dette er Marius Mullers -klassiker., hvis vi kan bruke et slikt uttrykk om en låt aven relativt perifer skikkelse på bluesverdenskartet. Gjenkjennelsen var imidlertid tydelig på Maxime. Marius Muller dro deretter igang med et sett fra den nyutkomne CDen EIG, som har fått meget bra mottagelse blant norske kritikere. Som hans tidligere utgivelser, består også denne aven god del coverlåter, og disse .fremfører Marius Muller med bra trøkk. Egenproduserte svisker er derimot ikke Marius Mullers sterkeste side. Kanskje skyldes dette bare Bulles generelle sterke fordommer mot pompøse el-gitarballader, for publikum tok vel imot platte -Tears·, som heldigvis er

RAGA ROCKERS goes NHH

i riktig retning ved å tilby dem å underholde oss i vår lille konsertsal. Vi ser derfor veldig gjerne at stud. NHH, særlig

dem som opprinnelig kommer fra et sted øst for vannskil-

den eneste balladen på den siste CDen.

let, finner veien til Aulaen 6. november for å gi disse

Fleetwood Macs -Oh well· er en gjenganger i Marius Mullers repertoar, og denne leverte han faktisk bedre enn

Konsert

enn den originalen Bulle har på LP. Svingte gjorde det også under Dylans -All along the watchtower-, som ble fremført akustisk. Det er forøvrig pussig å se hvordan en

de trenger for å kunne legge byen mellom de syv fjell for

NHH, lørdag 06.11 .

sine føtter. Forøvrig oppfordres selvsagt bergensere å komme for å utvide sin musikalske horisont. Andre studenter fra grisgrendte strøk er også hjertelig velkom-

relativt stor gjenstand som en kassegitar blir helt borte mellom lemmene til Marius Muller. Og at Marius Muller med sine feite pølsefingre i det hele tatt klarer å behandle et presis;' ,nsinstrument, forblir et mysterium for Bulle. . et gjør han altså.

Mp~

men til å oppleve litt urban samtidsmusikk. Men husk

Fra svært gode kilder er det nå bekreftet at det relativt ukjente, Oslo-baserte bandet RAGA ROCKERS skal for-

antrekket - det skal være pent; helst nystrøket terylene

søke å underholde NHH-studentene i skolens Aula den 6.

(ikke dongeri).

november dette år. Vel møtt!

Marius Muller småprater gjerne litt mellom låtene, og har da lett for å avsløre at han ikke har hatt noen befatning

håpefulle musikantene den nødvendige støtte og selvtillit

Raga Rockers

Kjartan Berge, Backline

Det fortelles at de spiller fengende Rokk og Rull (jfr.

med oppfmnelsen av kru~et. Mot slutten av konserten tok

Nora Brockstedt), supplert med opportunistiske tekster.

han til orde for en samstemt hyldest av Drillo og det norske

Videre er det hevdet at sangeren er i besittelse aven heller

landslaget i fotball, og denne seansen kunne vi gjerne

mørk og monoton røst (blackmetal?). Pålitelige kilder vi .

FILMKVELD

greid oss uten.

har vært i kontakt med mener at RAGA ROCKERS har vært

Publikum huiet bandet opp til flere ekstranummer, og var i likhet med Bulle tydelig fornøyd med konserten.

litt heldige med låter av typen "Lysere tider", "Best å være streit" og "Fritt liv". I allefall har det vært antydet musikken

«HeatWave-,

Dette gjaldt også HM Kronprins Haakon, som overfor

er blitt møtt med åpne armer i Oslo's indre bydeler. .

deretter David Lynch sin «Wild

Bulle ga

~trykk

av at han etter dette ønsker å slutte på

Sjøkrigsskolen, for heller å satse på el-gitaren. Not. Martin

Film Først Dennis Hoppers

at Heart-

Da vi i arrangementkomiteen har sett RAGA ROCKERS' potensiale her på Vestlandet, ønsker vi å gi dem et lite puff

Klubben, NHH onsdag 27.10. kl. 19.00.

----------[.twentl e l t ] - - - - - - - - - - - - - - --

UNDERUTVALGENESOGINTERESSEGRUPPENESINFORMASJONSSIDE Deadline for stoff til infosidene er som vanlig tirsdag kl. 10.00. Lever helst innlegget i WP 1 .0.2 . -format, og unngå tabul atorer, innrykk, store bokstaver og lignende.

MW,dfji,j @"@iii,-'

ffiffii fdi#fpt .Jubileumsprogram

Endelig! ! Her er sjansen ti l å fågU ut aven kveld-lære uten lesing; møte

Handelshøyskole en informasjons-

Fredag 29. okt ober

verden uten flybilett; spise godt uten

kampanje for el evene i den videre20.00 Jublieumsshow «Inferno i sort}

å bli ruinert ... .

INTERNAS.JONALT FOKUS

gående skolen. K ampanjen er et

.hvitt» i Aulaen

samarbeidsprosjekt mellom Studi-

23.00 Savoy Stompers i Campus

eadministrasjonen og NHHS, og er et av de viktigste bidragene til mar-

PRESENTERER:

kedsføringen av NHH. Den viktigste

Lerdag 30.oktober

SEMINARER: TEMA: "Hvilke kommunikasjonsproblemer møter vi når vi gjørforretninger med andre land, og hvorfor oppstår disse?"

informatøren selv.

15.30 Jubileums konsert i Danseteateret

Tilbud til "eldrekull ister" Vi ønsker studenter som kan pre-

ness Band i Aulaen 03.00 Nattmat

Sendag 31. oktober

ferien din til å profilere ditt studie11 .00 Psildefrokost på Hatleberg

sted overfor elevene på din "gamle"

Tor H. Wergeland, Senter for inter-

videregående skole. Vi har prioritert

nasjonal økonomi og skipsfart

Jens Uwe Kumpch, Translalørservice

ca. 190 videregående skoler.

Priser: «I nferno i sort/hvit» 60,Jubileumskonsert30,- Psildefrokost 60,-

Påskjønnelse

Antrekk: Studentergalla

LATIN AMERIKA 1700-18ooAUDB

Informerer du på en skole er

godtgjørelsen tradisjonen tro en Bjame Kiil, Instituttfororganisasjonsfag

BAFA

BAFA-

FLER-

KULTURELLTROLLESPILL!

Utvekslingsstudentene fra 12 land markerer seg med:

- Musikk og underholdning

PÅ TIDEÅ UTVI DE HOFiISONTENE?

ONSDAG 27.0KTOBER For kun kr 50 kan du delta på alle

varehus.

Volleyball , damer:

Midelfart & Co. NS skal an sette en

24.10 kl. 15.30 Bryggen - NHHI

produktsjef innen næ r fremtid .

Stemmemyren.

Stillingsbeskrivelse finnes på pla-

Volleyball-damene vant i helgen 3-

katene.

O over Sotra. Gratulerer!! !

Ta med kort søknad, CV og karakterutskrift på presentasjonen . Intervju-

Håndball, damer: 23.10 kl. 09.50

NHH I - Fana

Haukelandshallen Bane 1.

Aulaen kI.11 .30- 13 .30 onsdag

velge mellom en NHH-klokke eller

inviterer til

en annen premie av tilsvarende verdi

bli lagt til

salgs for kun kr. 50,-

torsdag den 21. oktober

Benytt sjansen til å nyte oss som vi

skummende Hansapilsner. Som seg hør og bør står kantatekunst i sen-

spekter

forrykende

Mandag den 25. oktober

Dato: Torsdag 28.10.93

- En innføring i teori om obligasjoner

Tid: Kl. 19:15

700 kroner.

og markedene

- Dere kan gjerne gå sammen flere,

STED: M 31 (rett innenfor hovedinn-

men godtgjørelsen beregnes utfra

gangen på Merino)

Hva du må gjøre Vi har valgt å prioritere ca. 190 vide-

besøk aven informatør. Det betyr altså at vi har bruk for 95 informatører dersom alle besøker 2 skoler. Her gjelder det altså å være tidlig ute ! Påmeldingen skjer til INFOKAMPANJEN 1993 skjer ved at du

opp i Vrimlehallen (Merino) i løpet

Påmelding: Innen mandag 25.10

arrangementene

Listene vil bli tatt ned igjen fred ag 5 .

Bilettsalg ved inngang

du at du har en Svæve rist i magen ;

november.

Det blir en generell presentasjon med vekt på siviløkonom ens mulig-

Varighet : ca. Hime og 30 minutter

heter i bedriften og Wilh. Wilhelm-

Foredragshold er: Tor Syd nes fra

Priser: Ikke medlemmer : 25,-

Ja lmar

Ladens

Dato: Mandag 25.10.93

medlemmer: Gratis Stand fredag kl. 11.30-13.30 ved

Tid: Kl. 19:15

NHH-pakken . Lag og så egne inn-

Påmelding : Innen fredag 22.10 kl.

legg : Finansgruppen har en Filofax

12: 00

hullemaskin , som etterhvert vil b li ' fritt tilgjengelig i kontorlan dskapet.

du lurer på.

Nina Stangnes NHHS

Mandag 27. September er det igjen

~iMiii.l,.j~

mulighet for å kombinere hygge og kunnskapservervelse. Vi følge r opp suksessen fra siste kveld med TP. Vi har fått flere spill så fl ere kan få sjansen til å vinne ET FINT SPI LL!!

Det blir trening i kveld

torsdag 21. og tirsda g 26.

- - - -- - - - - -- -[.twentl

Dyno Industri er als skal ansette to 1994. Sti ll ingsbeskrive1se vil b li

Ledige fUKENsJon_rjobber.

Ru ne Skjelvan studieveileder SANGEN GIR REISNING

Intervju : Tirsdag 26 .10 på HRS

siviløkci nomer i begynn el sen av

ger en ny journal ist.

interessert må ta med CV og et bil de av seg selv på presentasjone n. Det

UKEblad

vil bli bevertning i klu bben etter pre-

UKEblad , UKENs interne avis , tren-

T RIVIAL PUR SUlT

Sted: Aud B

Vestre Latrine, Lesesalen . Salg av

Snakk med oss dersom det er noe

kl 20.00.

KKU· CIRKUS MERINO

Bedrift: Dyno Industrier NS

hengt opp på plakatene. De som er

selv på kjent eller ukjent melodi og opp

sens organisasjon og aktiviteter.

DnB Finans '

nøl ikke, men skriv en sang om deg

still

Kl. 10:00

TID : Torsdag 21 .oktober kl. 1915

av tirsdag 26 . oktober.

vil Svæveru '-koret ha opptak. Føler

. Mausoh3eum

Bedrift: Wilh. Wilhelmsen

Sted : Aud B

skriver deg på listen som blir hengt

underholdningsinnslag.

kontor kl 08:00 tirsdag 02. 11 .93.

OBLIGASJONSSEMINAR

regående skoler som i år skal få

kl 20.00 i Campus.

lister vil bli hengt opp utenfor NUs

(ikke helt klar ennå). Verdien er ca.

pri nsippet en informatør pr. skole.

Svæverist for en kveld avholdes

kosmetikkprodukter til dagligvaresektoren , apotek, parfymeri er og

Kamper

4I11III ti'bftMeV'_

trum, men vi kan friste med et brett

INTERNAS.JONALT FOKUS '

hovedleverandør av hygiene- og

- Informerer du på to skoler kan du

norsk kvalitet vil også

Midelfart & Co. NS er morselskap i et kons ern hvor ogs å Herm a n Lepsøe NS inngår. Konsern et er en

25.oktober-fredag 29.oktober og i

nyter oss selv. Latterlige priser på -I nfo om universiteter, reisemål ++ +

seg til å kjøpe den nye NHHI-!skjorten, kan gjøre

format ("bestefarsgenser").

- Mat (stikkord: finsk gravlaks, pizza mafioso, belg isk sjokolade m.m!)

Intervju : Tirsdag 02. 11 .93

T-skjorter

dag kI.11 .30-13.30 fra mandag

Et begrenset antall T-skjorter av god

2030-? Annemagang og Campus

12:00

NHH-genser, men i et nytt og bedre

27.oktober-29.oktober.

Tid : Kl. 19:15 Påmelding: Innen fredag 29. 10 kl.

denne betales'!!

Billetter selges i Vrimlehallen hver

jSf S-2030 AUD 11 og 12

INTERNASJONAL GATE

idrettstilbudene ved skolen SKAL

k1.12-13 og fred . kl. 12-13.

derfor henvender vi oss til deg som

TYSKLAND 1930'2030 AUD B

Sted: Aud . B

studiene og miljøet på NHH, og

er 2. kullist og oppover. Benytt jule-

Dato: Mandag 01.11.93

Dersom du benytter deg av noen av

det på IU-kontoret i kontortiden; tirsd .

Norge NS

Bedrift: Midelfart & Co. N S

ten på kr. 80,-

sentere et bredest mulig bilde av

HansAasmund Frisak, Elf Aquitaine

JAPAN 1700-1800 AUD C

ikke har beltalt medlemskontingen-

De som enda ikke har klart å somle

22.00 Swing-night med Big Busi-

FRANKRIKE 1815- 1915 AUD B

Dessverre er der en da noen som

ressursen i INFOKAMPAMNJEN er

11.30 Utespilling Ole Bulls plass

Bed.pres:

Kontingent

Tradisjonen tro arrangerer Norges

sentasjonen.

Hvis du er

interessert, ta kontakt snarest via UK Eblads posthylle på UKErommet. Det blir medlemsmøte allerede i Vertskap

Møt opp utenfor aulaen klokken 19.30 som vanlig .

Her er det også en ledig stilling .

morgen,

fredag 2 2. oktober

Gutter oppfordres til å søke . Ta

Tre grupper på henholdsvis 1/2 , 31

kontakt via Vertskap s posthylle på

4 og 1 time.

UKErommet.

nam]-----------~-

kl. 14.15 i kantinen , Au la

- - - - ' - - - - - - - - - - ; - ' : -.[1ø&:tiJ ----~-----

Hvordan ser man forskjellen mellom en eldrekullist og en 1.kullist? Ferskingen leser avisen side for side, mens den rutinerte eldrekullisten med skjelvende hender og fråde rundt munnen raskt lokaliserer Bulles skandaløse sladderspaHe. For her er den nemlig; siden det går gjetord om både i inn· og utland, fryktet, hatet blant sensajonshungrige studenter. På denne siden helliggjør målet middelet, og middelet er ofte målet. Bulle har tatt konsekvensen av at studentene ved Norges høyeste høyskole, Helleveien Videregående, faktisk drikker seg overstadig beruset på fest, .r aver rundt i gatene og enda verre; utøver vill og hemningSløs sex når og hvor anledningen måtte by seg. Bulle har ingen skrupler med å smøre ut de slibrigste detaljer fra ditt privatdisse sidene, selv om utenforstående som skulle lese avisen, måtte få sine verste fordommer om økonomistudentens holdninger. Bulle kan ikke ta smålige hensyn. Ingen sak er for sensitiv, intet lys skal stilles under en

og elsket

liv over

ti Heldigvis

skjeppe. Dette er

underbygget

:;~f:jæ~r~I"'III~I:e;;n:ge

og .',' En fabrikertnen, historie

S:I~~~1~~I_I~;lal~nhindrer, oss i å for å inspirere til

bruke ditt navn, men lang og tro tjeneste i "HlHi NRK. Så tukt øynene og :l P,r

. ~~.'., ØI,m

ccThe Show" for

aen Vestkantgu (Bulle) KRAMBODEN: Denne sin tur til å tilbringe en rolig og boden. En av de som slappet aller mest av var en glætt vestkantgutt med fortid i Bulle. Etter å ha gått heftig løs på whiskyflasken fikk han det gode innfall å gå å legge seg. Som kjent deler man som regel seng med andre på Kramboden så også denne gutten, men ... For mye alkohol kan :...

for

magen og plutselig måtte han bare rope på sii1 g~i9~ ye:nn Elgen. Haken ved det hele var bare sid.ek:am.eI<mll~~ .~n vekket med et GULP! Om han satte pri~p~gppm~M~iiiMi'jlH~ten ?? ?'? KluQl~WJ?et vites ikke.

Vestkantautt · drapstrus'ler BULLEROMMET (Bulle): En glætt vestkantgutt med fortid j

Bulle kom tidlig denne uken stormende inn vår avbalanserte

og::e~t:m]eldjllr~~lli.'I~~~~jil~lt;;~

ende historie. Både redaksjon skulle bli vårt

nevnte historie fra a skjedde dette ikke o

J~~li~~II~~~~t~: les,emrny ~Q,er

egen nekrolog i ne1)t~ .:mi·imjiler

lillll~!i li ti i!~! !· · land. Bulle foreslår å

(Bulle) UKEBUSSEN: Også . . andre fikk merke hardkjøret på Kram-

opprette en egen ikke-

HATLEBERG (Bulle): Det drikkes jevnt på endel ganger på

vold-gruppe i student-

Hatleberg. Det kan til tider virke som det går sport i det å drikke mest mulig på kortest mulig tid. Fjerdekullisten, som

boden. Så også en ekte Tønsberg-

en godt etablert fotballspiller på Gazza Killers, var stolt som

råner med clutcher. Han var fortsatt

"" "" "'. """" """"" _ hane etter å ha drukket en helflaske Tequila. Etter å ha } } @Qckcetpå bordet som en gal i noen minutter etter storinntaket,

dritafull når han satte seg på bussen og humøret var på topp. Men buss-

beina å gi etter. Han ramlet inn på det nærmeste

turer .har ikke alltid en god effekt

slengte igjen døra som gikk i lås, hvorpå han startet

dagen derpå, og etterhvert ble gut-

en intens og lang elgjakt. Piken som bodde på det nedspydde

tens ansikt stadig grønnere. Ca. 50

rommet var omtrent på samme nivå som sin venn på innsiden.

meter før skolen fikk han riok og etet uungåelige hendte i bussen. Men

Da hun skulle inn på sitt rom klarte hun ikke å låse opp døren. Hun falt etter få forsøk ned på golvet som en potetsekk og

dette var ikke nok. Når dørene åpnet seg veltet han ut foran hoved-

tilbrakte natten der. Vår venn innenfor ble observert med

i'f~I[~~.!.!I

inngangen og viste sin respekt for

vår ærverdige institusjon.

Ikke så greit (Bulle)xxxxxx: Det er som kjent valg her på skolen ikke så altfor lenge. Folk har begynnt å prate sammen,

om~~illlll~~ o~

• .• .•'.!•. • . \

blodskutte øyne i flere dager etter sjøslaget. Ikke nok med han hadde etter legebesøk fått klar beskjed om at hvis han er glad i livet burde han moderere seg noe neste gang han

&;,',',',', ',"""00"""",' det,

~~~~i~~I ~v '''m8?~~g~t'

• • • • •!I•••.,s~tifter i··

bekjentskap med alkoholen.

:::i{!'AYaføring

noen har pratet mer enn andre. Enkelte beinsamlere spretter

Klokka åtte i morges presenterte NU intervju rekkefølgen for

rundt for å gjøre seg bemerket, mens andre igjen har danset

Statoil-søkerne og det viste seg da at vår venn fra kvelden før

HATI.EBERG (Bulle): En fersk, men rutinert studine med

seg bort. Gutteklubben Grei, avdeling Bjørgvin har også

skulle møte på intervju en halv time senere. Da lå han

verv i joggende utvalg kan melde om sportslige aktiviteter for

avholdt sitt semesterlige lobbymøte, noe som forventes å gi

imidlertid under sin varme fell et sted der ute i Helleveien og

åpen scene i B-blokka nattestid. Kraftige armbevegelse og

utslag i kandidater til skolens sentrale verv i kommende

var i en helt annen verden. Statoil forblir nok bare en drøm

hardt grep rundt skaftet lyder meldingen på. Blir det -Hole in

periode.

for den unge fremadstormende ...

one- for køllekameratene?

------,.--------[IBt:ti W A n ) ' - - - - - - - - - - - - - - , -

Ingen kjenner Bergen ... I sommer hadde BA, en gjettekonkurranse der leserne skulle tippe ulike institusjoners geografIske plassering. Onsdag 7 . juli var turen kommet til NHH .. (Se faksimile til høyre.) Av 160 innsendte svar, hadde 19 personer( det e hee~1t sant, det sto i BA, den eneste avisen som ikke har et enøyd bilde av Bermrgenn og bergenserene.) kommet frem til det riktige svaret, - som var Helsinki.

Hvorfor var du ikke på demonstrasjon mot statsbudsjettet i dag?

Trond Daazenko III Eh ...hvordan visste du det?

Bulle for 29 år siden

Bulle for 20 år siden. I

Sagt av Bullist:

Bulle siterer Bulle for 20 år siden, som siterer Bulle for 22 år siden.

"En ulempe ved å være med i redaksjone n er at det ikke e r noe spennende eller morsomt å lese det ferdige produktet når det e ndelig kommer ut. Trøsten er vel at vi ikke e r akne om å synes det."

Bj.m Bakken HASIDr.grad Jeg hørte på direkteoverføringen på radioen.

Rune Dreiem Il Egentlig så gir jeg faen!

Kenneth Taule Il (Svelg) ... det regnet.

AH Gunnar Randen I Statsbudsjett? ! eg holdt på med budsjettet til Sotra Såpekokeri eg!

-Forskjellen mellom akademiker og ikke-akademiker går et sted mellom sosial-og siviløkonom•.