K7 Bulletin nr 01 - høsten 1992

REDAKSJONELT BULLE-

L E DER Velkommen alle nye o~ ~amle studenter tiljørstekullsbulle o~ blåmanda~. Ordet Blåmanda~ er ikke la~et jor å beskri'Ve h'Vemen da~ens økonomiske h'Verda~ eller jobbsituasjonenjor 'Vordende si'Viløkonomer. Opprinneli~ 'Var blåmanda~ siste manda~jør jaste i kristendommen. Dette da sønda~en ble brukt til en duraberligjest med mat og 'Vinjør man ~ikk inn i en heller sparsomjasteperiode.

Men det er ikke bare hel~ens utskeielser som gjør at ~i sitter igjen med en aldri så liten hodepine.

Studiesituasjonen er ~anske prekær, og man~efin­ ne'r at de står uten jobb eller studieplass til høsten.

De som har 'Vært så heldi~e at de har kommet inn på et studiested,jinner det er tran~t om plassen, både i auditoriet o~ på lesesalen.

Noe som kun rammer oss her på høyskolen, er at en a'V i'" ~titusjonens sterkeste dri'Vkrefterjallerjra.

Viktor D. Norman, projessor i samjunnsøkonomi, jorlater snart skuten tiljordeljor hjemlige traktero~ A~der Distriktshøyskole (ADH). Viktor har 'Vært med oss i en årrekke o~ er en yndet joreleser o~ lærebokjo1jatter. I et så tørt jag som økonomi, må det regnes som en tragedie at en a'V dejå som klarer å trollbinde etjullsatt Aud. Max ikke len~er ønsker å jobbe her. Det kan også synes merkeli~ a'V en som len~e har 'Vært en talsmannjor samli~en a'V lærekrefter til sentrale skoler.

En jordel er det jo 'Ved at 'Vi blir!lere, da blir det flere til åjylle de ledige plassene i alle underut'Valgene. NHHS er kanskje Norges mest akti'Ve studeniforening o~ det akter 'Vi å jortsette med - med deres hjelp. Tradisjoner blir a'Vholdt o~ nøye O'Verholdt her 'Ved høyskolen. Noe som ikke bare taler til 'Vår jordel. Vi trenger nye tanker, akkurat som 'Vi trenger nye tenkere til å holde de gamle tankene i sirkulasjon.

I kke no' etikk, takk!

Etisk ' forkastelig?

Våren 92 ble det første separate kurset i etikk gjennomført ved nor· ges handelshøyskole. I og for seg et prisverdig tiltak, men har det egent· lig noe for seg? Eller er det bare en ny måte å kaste vekk skattebetaler· nes penger på?

Jeg sier separat, men egentlig var det en del av faget Strategi. De første ukene av strategi·faget ble benyttet til en halv· kvasi forelesningsrekke med diverse inviterte foredragshol. dere fra fjern og nær. Disse holdt i og for seg meget interessant(: foreles· ninger om emner mer eller mindre knyttet til det folk flest mener med etikk. Men hva er det? Dybden av uttrykket ble ikke helt loddet under forelesningene og selv kanjeg heller ikke hevde å ha noen trylleoppskrift.

• Faget var innom en del tradisjonelle

Knut Natt tU tirsdag 25. august døde studNHH,KnutA. Lund Iversen, snart 25 år gammel. Knut ble funnet på Frielekaien under Puddefjordsbroen, ikke langt fra hjemmet sitt. Det var ingen vitner til ulykken, men politiet konkluderer at Knut, som var en ivrig

Iredaksionen:

ThomasG. Kramer, ansv. red.

Geir H. Aase, metereolog Stig Tenold John G. Moe Hege Wullum

Pernille Steen Oscar Bakkevig jr.

Svein Høgset, Øko Torhild Live Kalvestad

K7-

lulletin

definisjoner og relaterte dem til mo· derne situasjoner. Sånn sett fikk vi kanskje et visst innblikk i hva det var vi skulle forsøke å lære oss.

NHH'ere -snille dyr?

Problemet med faget er egentlig ikke forelesningene, men statusen faget har. Hva er egentlig formålet for å opprette et nytt fagområde? Er det for å lage en slags attest på at NHH' ere er snille dyr de også? Eller er det simpelthen en måte å tilpasse seg kravet fra resten av samfunnet om at økonomer må være mer bevis· ste sitt ansvar. og i så tilfelle, gjør et slik etikk kurs oss mere kompetente til å ta etiske avgjørelser? Svaret er selvsagt nei.

Kurset beviser absolutt ingenting og burde derfor avskaffes eller foran· dres betraktelig fra sin nåværende form.

A.L.

Iversen

er

klatrer, har falt mens han klatret på broen.

Knut var medlem av Klubb og Kul· turutvalget, KKU, og var på vei hjem fra et arrangement da ulykken hend· te.

KnutAL. Iversen blegravlagtiSand·

Lay-out

og

Eget fagområde?

Først og fremst må faget gi selv· stendig status og ikke bare være uøn· sket del av et fag med stort no~ pen· sum fra før. Foreleserne i strategi ga klar beskjed om at etikk-delen ikke var ønsket og at de så på den som en utidig avbrytelse i deres opplegg.

Dernest må en gi karakter og ikke bestått/ikke·bestått slik som nå. Man· gelen av karakter gjør at studentene får en useriøs holdning til faget. Mye det samme som metodeinnleverin· gen i EDB, bare at her er det klare krav til løsning av oppgaven. Med EDB merker også studentene at å løse en oppgave medfører visse tan· keoperasjoner, etikkoppgaven utfor· dret ikke til noe slikt i utstr~t grad.

Slik som etikk·faget er nå er det ikke mindre enn en farse. Men vi trenger jo noe å le av innimellom all lesingen.

nes fredag, og tirsdag klokken 11.00 blir det avholdt en minnehøytidelig· het i Klubben.

På grunn av dødsfallet, har endel arrangementer i førstekulleuken blitt utsatt.

Deadline

sats

Grafisk Scntcr NIlIlS: I Geir Il. Aase Thomas G. Kramer

Stoff må leveres på mae-diskett til redaksjonen innen mand~ kl 12 før utgivelse. Unntak er stoff til infosi· den som må leveres før tirsdag kIlO.

Annonsepriser

1/1 side 1/2 side 1/4 side

o

31.08.1992

død

6000,3200,1700,-

SYNSPUNKT

Vi begynte pli NHH ••• ..i 1988. Det var alltid sol den høsten.

Det var liksom ikke så ofte man var på Merino dengang, i Klubben fikk du pils og pøls for 15 kroner til sammen, og skjenke· bestemmelser var ennå ikke innført. Det var heller ikke karakterer på 2. avdeling.

Reidar sang i det uendelige at nå reiser han snart, og innimellom hørte man på Bobby McFerrin som sang "Don't worry, be happy". Svæveru' stilte Øvingslokaler til disposisjon for hjemløse kor, skjønt S.O.S. var ennå ikke født. Det var ikke fargeskjermer på PC'ene, bankene ga gla· delig kassakreditter og kantinen var fulle· re. Selv foreleserne var oftere på kontorenesine ...

Man leste etter behov og festet over evne. På overflaten; en ren idyll. Men så var det plutselig ikke så mange av oss igjen! Hvor var det blitt av de andre? Ikke i kantinen, ikke i Klubben og heller ikke på Kolstad. De fleste av oss hadde bare fortsatt å svime rundt i gangene, noen hadde fått barn, og noen hadde bare laget barn. Men disse andre må hasmuglest! De var rett og slett blitt ferdige, og hadde fått jobb i revisjon.

Jaja, det er fortsatt en del av oss igjen her. Det skal bli fint å ha et semester der man kan alt og vet alt (unntatt noen små· ting om den nye skattereformen og denslags). Skli ubesværet rundt i Klubben og overvåke det hele. Vi hører jo fortsatt til her! Men hvorfor er vi utelatt i årets "Vi begynner på NHH"??? Studentforeningens gamle slitere, som har ofret både studieprogresjon og ambisjoner, blir belønnet for lang innsats med å bli frem· stilt som "ikke·personer" overfor et forventningsfullt 1. kull! Hvor er moralen?

Bulle oppfordres herved om å trykke kullbildene-88 som eget vedlegg (i fire farger?). Dette er en ren prinsippsak og har absolutt ingenting med bitterhet å gjøre!

Harald Eide-Fredriksen 5. kull

AVSKAFF FØRSTEKUILLSUKEN! rlig talt! Førstekullsu ken er jo bare fest , fyll, fart og enda mer fyll. Selv byturen (omvisningen i Bergen by) lørdag 22. end· te med drikking. Jeg mener: dette kjøret virker som russetiden omigjen, og russetiden var vi ferdige med for flere år siden.

NHH er en seriøs utdannelsesinstitusjon der man skal studere fag som bedriftsøkonomisk analyse (som forøvrig har fått det upassende og vulgære kallenavnet bed anal.), statistikk, språk etc.

Mennesker som begynner på NHH bør virkelig være voksne nok til å begrense sitt alkoholinntak, og ta studiet alvorlig.

Det er faktisk våre liv vi skal forme på disse fire årene siv.Øk. studiet er normert til- Dessuten er Norges Handelshøyskole en veletablert skole med et godt rykte blant næringslivstopper og andre, som vil bli ødelagt dersom nye og nåværende studenter får lov til å holde på som førstekullsuken oppfordrer nye studenter ågjøre.

Ta for eksempel mandag 25. Da hadde studentforenngen satt visekveld på programmet. De sa det ville bli en rolig kveld.

Rolig, nei! Jeg gledet meg til en hyggelig, avslappende visekveld der jeg skulle nyte gitarmusikk og koselig sang, men dengang ei. For det første begynte musikken drøye to timer forsinket, for det an<4"e var det utrolig mye øldrikking, flere skrøt av ar de hadde drukket seks halvlitere når baren bare hadde vært åpen i halvannen time. Det er skandalløst at en så verdig utdannelsesinstitusjon som NHH tillater at ølet flommer uhemmet, fra tre -3 -ulike tappekraner, og til og med på en mandag.

Sangene var også en skuffelse! Dersom man klarte å høre noe av tekstene, omhandlet de bare sex og fyll. Selv gitaristen drakk øl og røyket mens han prøvde å underholde oss. I tillegg henger det snikreklame for et norsk bryggeri i gangene.

Alkoholreklame er forbydt, og lettøl inneholder også alkohol. NHH burde vite be· dr~ enn å henge opp slikt i sine lokaler.

studentforeningen, Dessverre var det også her problemer. Foreleserene klarte ikke å fylle hele det oppsatte tidsskjemaet, og klarte ikke improvisere noe mer vi kunne lære .

Apropos studieteknikkursene er det også ganske utrolig at NHH klarer å legge språlstudentenes tekstbehandlingskurs i data på begge de dagene de skulle lære om hurtiglesning og personlige læresti· ler. Enten dette er ren sløvhet eller "bare" en ren forglemmelse, er dette helt utilgi· velig. Dessuten skal de bare ha to halv· dagsforelesninger, i motsetning til siv.øk.studentene som har åtte. Dette er urettferdig behandling, selv om språkstu· dentene ikke er ordentlige stud.NHH' ere.

I tillegg har i hvert fall ikke franskstu· dentene nok plass i undervisningsrom 21.

De er drøyt 30 personer som sitter i et rom som maksimalt er forsvarlig for 23 personer. Studentene blir sittende langs veggen med siden mot lærerene, uten skrivepult og i Aud.Max. er det ikke plass til siv.øk. studentene når alle møter opp samtidig.

Vel: Ettersom NHH er en etablert og velrenommert skole, er det etter min mening galt at innvielsesuken tar sikte på å forlede studentene til fyll og fest, i stedet for å gjøre dem kjent med foreleserene, skolens oppbygning og administrasjon, og ikke minst fagene. Derfor bør første· kullsuken avskaffes!

lulletin

o

Kjersti Pedersen I. kull Jeg liker økonomi.

SverTe Sand I. kull Aner ikke.

Aasmund VI. kull Alle kameratene mine søkte her, men kom ikke inn. Jeg kom inn og det måtte jo være bra

Janne von Kiec:lerowski Heimdal I. kull Pappa gikk her.

Olav Christensen, 1. kull

Erik Furnes I. kull Hadde ikkje nok· ke mer å gjøre på, også liker eg pen· ger..

Det eneste som har vært litt bra med denne uken, har vært studieteknikkur· set. Men det ble jo IKKE arrangert av

K7 ·

Hvoifor valgte du nettopp NHHP

31.08.1992

NHH 5 STYRE-

Når ord blir fattige

L E DER

-minneord til Knut A. L. Iversen

Med blanke ark og.....

Det er semesterstart, og tid for vyer. Det er også høstsemester, og tid for å ønske nye studenter velkommen til skolen.

Mange av dem har allerede vært her i to uker, og er godt kjent med begreper som Klubben, Campus, Sjekkbar, Hatleberg og Høyblokka. Resten vil forhåpentligvis få den innføringen i løpet av relativt kort tid.

Gamle studenter er også tilbake, og de aktive i studentforeningen har brettet opp ermene for ny innsats. Snart vil det være et yrende liv i gangene i studentjløyen, og alt vil være som ved det gamle. Klubben har som vanlig fått ny drakt iferien, og de andre underutvalgene er også godt i gang. Næringslivssymposiet og SBT har jobbet godt hele sommeren. Begge disse er i en rekrutteringsfase, og vil nok markere seg raskt overfor 1.kullistene.

Styret har også forberedt seg på semesteret en stund.

Den~

viktigste saken for oss denne høsten vil bli organisasjons-

Enkelte ganger blir en rammet av hendelser en er fullstendig uforberedt på. I slike situasjoner føleren maktesløshet, handlings· lammelse, og ikke minst me· ningsløshet. Forrige tirsdag ble Norges Handelshøyskoles Stu· dentforening (NHHS) rammet av en slik hendelse.

Vi fikk den tunge meldingen fra politiet om at student Knut As· bjørn Lund Iversenvarfunnetdød i nærheten av sitt hjem i Bergen.

Knutvar kulturansvarligihøstens Klubb· og Kulturutvalg, og var føl· gelig i full !l.ang med å arrangere 1.kullsuken for de nye studente· ne da det tragiske dødsfallet inn· traff. Vi som var sammen med Knut de siste dagene er selvfølge· lig i sjokktilstand'Han var for oss "den høye, lyse, rolige og staute karen" som alltid stilte opp når et eller annet skulle ordnes.

Blant de som er, eller har vært, aktive i studentforeningen, erdet

de færreste som ikke har stiftet bekjentskap med Knut Omtrent fra første dag han startet sin stu· dietid i 1989 har han deltatt i miljøet, og allerede våren 1990 ble han valgt til sitt første tillits· verv. For å opprettholde det høye aktivitetsnivået i foreningen, er NHHS avhengig aven del nøkkelpersoner som kan dra tunge lass. Knut var en slik person, og var som regel alltid innvolvert i arrangementene på skolen.

Han var materialansvarlig i Teknisk Gruppe i 1990, og tok over lederevervet der i 1991. I tillegg var han medlem i Backli· ne Music høsten '90 og våren '91, og han var også med i Bulle· redaksjonen våren '91. Uken fikk også nyte godt av hans kompe· tanse og velvillighet. Han var sen· tral på den tekniske siden i revy, oppsettingene både under Uken '90 og Uken'92 . Det med andre ord en meget ressurssterk per·

son vi har mistet ved Knuts bort· gang. Det ble også understreket for de tilstedeværende i begra· velsen i Lura Kirke på Sandnes fredag. Han var meget hjemme· kjær, og som eldste barn ifami· len Rita og Oddmund Iversen var han et forbilde for sine to søsken, Frank og Heidi. Han vil bli sterkt savnet av oss, men det er selvfølgelig familien som er hardest rammet, og som må bære den tyngste sorgen. De har vår dypeste medfølelse i denne vanskelige tiden.

Vi er Knut A. L. Iversen stor takk skyldig for alt han gj orde for NHHS, og lyser fred over hans minne.

For Norges Handelshøyskoles Studentforening: Per Eikrem, leder 1992 PS: Det blir en kort minne· stund i Klubben tirsdag 1.sep· tember klokken 1100.

strukturen i studentforeningen. Vi jobber med åfå nedsatt en;

Knut

komite som skal se på alternative strukturer. Disse alternati-. ve løsningene vil danne grunnlaget for debatten på tillits-o

mannsseminaret neste helg, og saken vil blifremmet på

det~

andreforeningsmøtet i høst. For øvrig vil ogsa Ukens organi-: sasjon bli en av de største sakene i løpet av høsten.

NB! Tidsfrister for forskjellige innleveringer er som følger: Revidert budsjett:fredag 4.september klokken 1200. Investeringsforslag: mandag 7.september klokken 1200. Regnskaper: torsdag 17.september. Forøvrig er innleveringsfristerfor saker til foreningsmøter som .vanlig 8 dager. FM blir på følgende datoer: tirsdag lS.september, tirsdag 6.oktober, torsdag 29.oktober og torsdag 3.desember.

STYRET NHHS 1992

Kr-

For tre ulker siden møttes vi i klubben for å starte oppussingen, med store forventninger til et se· mester der vi skal være KKU. Når vi plutselig mister en viktig del av gruppen· både en god venn og viktig medspiller, føler vi et tom· rom og en sorg som ikke kan be· skrives.

Vi vil gjerne få fortelle en liten historie fra oppussingen som il· lustrerer litt hvordan Knut var.

Etter at nesten hele klubben var ferdig sto discoboksen igjen. Vi ønsket en boks ingen kunne rive, og med TG sterkt representert i KKU måtte også alt teknisk utstyr få de beste lokaliteter. Iallefall, boksen ble laget, men døra man· glet Hans·Jørgern og Bjørn fant etgIimrende emne, målte opp og la den klar på gulvet Da de etter litt kom tilbake, og skulle henge

Bulletin

o

døra på plass var den plutselig blitt mindre. I forvirringen ser de to glade sjeler inne i boksen, Knut ogTaIjei som fornøyde hadde fun· neten plate de kunne sage opp og snekre hyller av. Javel, discoboks uten dør. Etter lettere argumen· tasjon mellom de impliserte par· ter, og en rasktnærmende åpning av klubben, så det ut til at vi skulle få en åpen discoboks.Men tilslutt; 31.08.1992

Knut skar igjennom og snekret en dør, og aldri har discoboksen hatt en finere dør en nå. Knut hadde en egen evne til å ta ansvar for at ting ble gjort. Både de ting han selv påtok seg og de mindre mor· somme oppgavene som måtte fordeles.

Foralleibåde1G,BacklineogKKU var Knut~en veldig god venn. En stødig gutt som hadde omtanke for sine venner, og som alltid ville stille opp om det skulle være nødvendig.

Med sine morsomme historier og treffende kommentarer skapte han god stemning rundt: seg.

Tapet av Knut er ufattelig, og tungt å bære, men vi er utrolig takknemelige for den tiden vi fikk sammen, og for alle de gode min, nene han har gitt oss.

KKU·BLACK BOX, Teknisk Gruppe og Backline

IMMATRIKULERING

Immatrikulering

Rek tors "Gjes ,nye

tale

enter og arbeidere.

Etnytt årstår

. Påny strømmer

ungdom landet over nye studiesteder. I år som i fjorfaller ordene når

20.august, immatrikulering

det gjelder

for siv. øk. -studenter, pene

udenttilstrøm

er strert sammen

klær ogforventningsfulle stu-

umvers

denter. Rektor og kollegiet

. Det

700 søkere til

og høgskole, horav hele

83.300 er kvalifiserte."

åpenbarer segfor oss vanlig For tilhørere langt bak i salen kunne rektors tale ved årets. siv. øk. immatriku· lering virke noe usammenhengende. År· saken var først og fremst en defekt strøm· kabel. Rektors tale var, som seg hør og bør, ikke mye forskjellig fra den de andre årskullene har fått oppleve ved tidligere immatrikuleringer.

dødelige. det rektor og kollegiet finner sine plasser har 450 forventningsfulle førstekullister allerede sittet i 35 minutter .og ventet De aller ivrig· ste har ventet enda lengre.

Rektorvektla verdien av høyere utdan· ning, og pekte spesielt på veksten i i ut·

Gamle studenter Først ut er som vanlig Studenter· sangforeningen i Bergen. De synger sine vanlige sanger. Og går ut igjen, like stille som de kom inn.

Studentersangforeningen i Bergen består av like mange studenter som det blant barna i en barnehage, og en gjennnomsnittsalder på noen og seks· ti år. Hvem har vel ikke hørt om den evige student?

Rektors tale Like sikkert som Amen i kirken, kommer også Jan Henrik Kayser hver år. Samme tid, sanime sted. Så kom· mer høydepunktet! Rektors tale! I år handlet den om NHH sin posisjon i Norgesnettet, vår internasjonale styr· ke og hvor flinke vi er på NHH. Hvor ble lyden av Men underveis skjedde det ting, som gjorde at rektor raske kunne slå fast at dette ikke er noen teknisk høyskole.

Lyden kom . og alt så bra ut. Men så forsvant den like fort som den kom.

Deretter noen høye smell, litt knit· ring, og siden gikk det både fra og til med både lyd, studiesjefer og medlem· mer i TG. Men rektor ble ferdig, og så var det tid for alle studenter å trykke rektors hånd. 450 svette håndflater gjør seg klar, skvis, så er det unnagjort og en

Rektor Leif B. Methlie i et a" sine muntre hjørner. (Arki"foto)

kan sette seg ned igjen. For å høre på en ny tale.

Miljøet viktig N å er det leder i Studentforeningen, Per Eikrem sin tur. Per fremhevet sel v· følgelig studentmiljøet på NHH , og hvor viktig det er for NHH sin status som ledende i Norge, og han avsluttet med å si at NHHS er til for studentene, og ønsket alle velkommen til NHHS.

K7 -

Bullet i n

På grunn av at det i år begynte 865 nye studenter ved skolen, ble imma· trikuleringen delt opp over fire dager.

Siviløkonomstudiet, språkstudiene, MIB·studiet og Høyere revisorstudium fikk hver sin dag. En travel tid for rek· tor, kan man trygt si.

o

John G. Moe

3 1 . 0 8 . 1992

vekslingsordninger og internasjonalt sam· arbeid som er kommet til de siste årene.

Han pekte på det utbytte studenter får ved å dra utenlands, og oppfordret de nye studentene til å la utvekslingsordningene bli en del av utdannelsen.

Et annet punkt i rektors tale var NHHs økte satsing; et opptak på 450 studenter krever mye ressurser, det samme gjør Norgesnettet som er planlagt opprettet.

NHH har også,som eneste norske institu· sjon, blitt opptatt i det prestisjetunge eu· ropeiske samarbeidet CEMS. Dette be· står av "tunge" akademiske institusjoner innen økonomisk-administrative fag og større bedrifter i Europa, og er naturligvis nevnt i egen artikkel i dette Bulle.

Leif B. Methlie nevnte til slutt viktighe· ten av utenomfaglige aktiviteter (fortsatt ledige plasser i Bulle.redaksjonen!) og pekte på trivsel som den viktigste motiva· sjonsfaktor. At de nye studentene tok dette til hjertet var tydelig under klubbdå· pen lørdag.

Konklusjonen etter rektors tale er så enkel at den ikke engang får plass i en av hans vanligvis så populære matriser : 1. Utdanning er viktig.

2. Vi trenger permanent taleanlegg i Aulaen.

~t_"_______________St~ig~T_e_n_ol_d

HYBELNØD

Y

ibeke Fantoft (20), student på språk for næringslivet ved NHH, er en av mange studen ter som har store problemer med å få tak i hybel. Vibeke har i over to uker prøvd å skaffe seg et brukbart bosted.

Så langt har hun overnattet på sofaen i søs· terens hybel, så hun forsikrer at det er "in· gen fare". Både i forrige uke og denne uken har hun annonsert i Bergens Tidende. I tillegg står hun på SiBs venteliste. - Nesten alle de private tilbudene skjemmes aven svært usentral beliggenhet, stive priser eller tvilsom standard (i et ekstremt tilfelle var det hverken strøm eller vann, i tillegg var flere vinduer og toalettskålen knust...).

Sammen med en veninne gikk Vibeke på et "Møte for husløse" på Studentsenteret (man 24/8). Der ble studentene enige om å møtes igjen om en uke -hvis de fremdeles var uten fast tak over hodet - for å okkupere hus·...

Språkstudenten tror neppe det blir noen husokkupering på henne; før eller siden må det jo også ordne seg for meg, legger hun til.

Svikt

i

privattilbudet

Studentsekretær og boligformidler vi NHH, Randi Nordstrønen, bekrefter at det private utleie markedet er spesielt stramt i år. - På denne tiden av året har vi vanligvis hatt 50-60 private leietilbud oppslått i gangen. I år er tallet nede i 12-15 tilbud. - Dette er ikke høyere enn det antallet vi vanligvis har hatt oppslått på andre tider av året! Selv om hybelkrisen kan tilskrives en svikt på tilbudssiden, mener studentsekretæren at endel hybelsøkere burde vist mer initiativ. Enkelte av studentene er direkte trege, bedyrer hun. - Selv om de får et svært godt tilbud i hendene (Eksempelvis billig hybel i Eikebakken (5 min å gå)), så har de ikke evnen til å slå til på stedet. Når de så kommer tilbake neste dag, for å takke ja, er det selvsagt for sent.

Lange

køer

Endret

på venteliste!

En uke etter immatrikuleringforførstekullistene, var det fremdeles over 130 NHH-studenter som stod på studentsamskipnadens (SiB) venteliste til H atleberg. De private utleie-ilbudene har vist en betydelig nedgang i år. Spesielt i sentrale strøk er det svært vanskelig å få tak i hybel. jevnlig kontakt med boligseksjonen for å høre om nye tilbud. Hvis vi ikke hører noe fra en student på lang tid, vil personen strykes fra listene.

Vanske l ig

år

Forholdene i år synes å være spesielt vanskelige. Endel studenter som ba om å bli strøket fra ventelistene -fordi de hadde skaffet seg et sted å bo -har nå bedt om å bli satt opp på ventelisten igjen. Årsakene er stort sett at de private tilbudene er for dårlige.

Store avstander gjør forholdene vanskelige.

Transportkostnadene blir høye og mye tid går med til reising.

Hva

kan

gj ø res?

Hva burde en nyankommetNHH-student gjøre for å være sikker på å få en brukbar hybel til akseptabel pris (dvs. helst ikke over 2000 kJ:lmåned)? Skal vi være etterpåkloke, burde man ha tatt kontakt med studentsekretær Nordstrønen, straks Opptak4~t

var i orden (gjerne før!). Hun kan blant annet sende lister over hybeltilbud og gi generell informasjon. Det lønner seg selvsagt å sette seg på venteliste så tidlig som mulig hos SiB, gjeme før man har bestemt seg for studiested. -Så kan man heller trekke segfra ventelisten, eller tille nei til hybeltilbudet (14.dagers oppSigelsesfrist), hvis man velger et annet studiested. Men de fleste ankommer Bergen og NHH med forholdsvis blanke hybel-ark. Da blir det desto viktigere å handle raskt . sette seg på ventelister, sjekke annonser i avisene, sette inn annonser, snakke med lokalkjente -og -som endel studenter pleier å gjøre: Gå "manngard" i boligområdene rundt høyskolen. De ringer på vakre villadører, smiler sitt peneste Col· gate-smil og fremfører sitt "beskjedne" ærend. ·Overraskende mange får hybel ved å benytte denne "siste·utvei-metoden", som selvsagt tar tid, men som ofte gir gode resul· tater.

Aasta Øvrebø, boligkonsulent i SiB, kan fortelle om stor pågang fra fortvilede studenter. -Over 350 studenter står nå på venteliste hvorav 130 ønsker å komme inn på Hatleberg. Hovedtyngden av NHH-studentene bor selvsagt på Hatleberg, men noen bor også på Fantoft ogAlrek. Øvrebø tror situasjonen vil bedre seg litt ut i september. -Erfaringsmessig er det endel studenter som reiser hjem(!), flytter sammen med kjente eller finner annet sted å bo etter den hektiske etableringsfasen i august.

Ta

Foto: Geir H. Aase

kontakt!

Boligkonsulenten bemerker at den som venter, ikke nødvendigvis venter på noe godt. -Det verste en hybelsøkende gjør, er å sitte med hendene i fanget og vente på at tilbudene skal dale inn. Øvrebø oppfordrer studenter som står på venteliste om å holde

Fø rstekulls uke i st ede n f or hy be ll e tin g ?

Nye studenter vil selvsagt hevde det vil være mye lettere for eldre studenter å skaffe seg hybel. - De er kjent i nærområdene (stort sett!), har god tid til å planlegge, kjen. ner mennesker som vet om muligheter, har lettere for å leie sammen med studiekame· rater osv. Selv om eldre studenter trenger "ro", gjelder det i like høy grad for nye stu· denter som aldri har satt sin fot i Bergen. -De kjenner få mennesker og oversvømmes av informasjon den første tiden. Midt oppe i en hektisk start som student med informasjons· møter, forelesninger og diverse sosiale ar· rangementer, må de henge seg på hybelkarusellen i tillegg. Mange mener det bur· de være mulig å fjerne endel av denne usikkerheten ved å la flere nye studenter få bo på Hatleberg. Det sosiale aspekt er også viktig her. I løpet av førstekulls-uken(e!) skjer det noe i klubben og på skolen hver dag. Hvis man da har hybel i Fana, eller i Salhus, blir det ikke så attraktivt å delta på de ulike arrangementene som er laget for at førstekullistene raskt skal finne seg til rette i miljøet. Nøkkelen til forandring ligger i SiBs kvotepolitikk. Den omfatter alle som ønsker å leie en hybel via SiB. Derfor mådet mer til enn en førstekullsuke på NHH hvis kvoten skal forandres til fordel for nye stu· denter! _

K7-

Bulletin

o

31 . 08 . 1992

kvoteordning?

En ting er hva studentene kan gjøre, men hva kan forbedres på utleier-siden - tilbudssiden? Det private utleiemarkedet er det lite å gjøre med, det går sin gang avhengig av økonomiske konjunkturer, boligutbyggin. ger og sosiale sammenhenger (f.eks NHHs "status") og demografiske forhold i lokalbefolkningen. Men SiB regulerer sammensetningen av hybel søke re til sine hybler. For to år siden ble det innført en k'Voteordning som sikret at halvparten av SiBs ledige hybler, skulle tilfalle nye studenter. Dette gjorde det lettere for nyankomne å skaffe seg bolig. I år er derimot de private tilbudene vesentlig færre - og ofte dårligere - enn tidligere. Dermed har problemene oppstått på ny for ferske studenter. Spørsmålet er da om kvoten som tildeles nye studenter bør økes fra 50% til for eksempel 75%? Eldre studenter vil selvsagt protestere på dette, og hevde det er urettferdig hvis etablerte stu· denter dermed må bli tvunget til å flytte ut fra Hatleberg, f.eks.etter tre år. -Opparbeidet ansiennitet blir i tilfelle lite verdt. Likeledes blir man tvunget til å flytte fra et trygt miljø, en må atter en gang ut på hybeljakt, det kan forstyrre konsentrasjonen om studiene (eldre studenter har "viktigere" eksamener enn nye studenter)etc ..

- - - - - O - s -k-ar-B-ak-k-eVl--.:.g::..:j=-r.

det I~ng. løp .r d.t ofte d. sm6 ting som t.lI.r.

T_ _ _ . ' I ra: _ l i l l - . . .••15.1..,JllII

Er du interessert i lay-out og design?

Grafisk Senter tar opp nye medlemmer.

Stikk innom kontoret i kontorlandskapet, eller legg en lapp i posthyllen. Se ellers infosiden.

LESETRENING

Seminar i studieforberedelse:

En suksess!

Studieveileder Steinar Hesthammer er hovedarkitekten bak forrige ukes seminar om studieforberedelse. F ørstekullistene har i klartekst vist at de er fornøyd med kurset fiennom et meget høyt oppmøte. I tillegg gir evaluenngsskjemaene svært poitive tilbakemeldinger.

M en Hesthammer ønsker å satse enda større ressurser på studieteknikk. i møtte bergenseren Stei selvfølgelig den besparelsen i egen resnar Hesthammer en regnsursbruk som studentene oppnår. Dette tung formiddag. De tunge vil de få glede av ikke bare under studieskyene forsvant derimot ne, men også senere når de skal ut i arbeidslivet. raskt fra Hesthammers Des da ordet studiHvorfor fikk ikke språkstudentene deleteknikk ble bragt på bane.

Når startet høyskolen med studietek- , ta på hele seminaret?

- Siv. øk studentene blir i år nærmest nikkurs jor jørstekullistene?

-Det hele begynte i 1986, forøvrig med sett på som "prøvekaniner" fordi store deler av seminaret ikke har vært gjenRigmor Grimsø og Jan G. Kristiansen som nomført på skolen før. Men et viktigere forelesere. - Begge har siden forelest under disse seminarene. poeng er at kapasiteten setter grenser for Årets program er ganske omfattende, hvor mange som kan delta. Språkstudentene får dessuten en bedre oppfølging med 23 timer "studie- forberedelse" tobåde faglig og sosialt gjennom mindre talt, fordelt på en drøy uke. Hvordan har det vært tidligere år? klasser og flere klassetimer i forhold til siv,øk-studentene.

-Langt mer beskjedent. Det vanlige har vært seks timer totalt. Jan Kristiansen Hesthammer snakker seg varm om vikforeleste for eksempel to timer, i år har hansyu timer, legger Hesthammertil med tigheten ~v studieteknikk, og da først og fremstgod studieteknikk som innebærer stolthet i stemmen. - Nytt i forhold til at en finner frem til den arbeidsformen fjoråret er dessuten kurssekvensene om som fungerer best for en selv. Men ikke kollokviegrupper og samarbeid, ledet av alt er like rosenrødt, psykologene Thor Ødegård, Sverre Kile -V åren1991 ble det satt ned en studieog Stein Jåtten. kvalitetskomite, med Victor Normann som formann_ Komiteen skulle arbeide Hvor mye har dere så brukt av skolens for en bedring i studiekvaliteten ved høyressurser til seminaret? skolen. Dette tiltaket viser at skolen tar - Jeg vil ikke komme med tall, men jeg dette emnet alvorlig, men dessverre har kan bekrefte at bevilgningene har økt betydelig. I tillegg har høyskolen blant det kommet lite konkret ut av arbeidet, Studieveilederen sitter selv som medannet finansiert heftet "Studiestart", som lem i komiteen, og lover å ta opp de posialle nye siv_øk studenter har mottatt. Heftive erfaringene fra studieteknikkleksjotet gir blant annet en innføring i studienene. Seminaret er ikke et resultat av teknikk. Men når det gjelder bruk av reskomiteens arbeid, men først og fremst surser, må man også spørre seg hva det "Steinars baby", ifølge studieveileder Roar koster NHH at en student for eksempel bruker et semester lenger tid enn nor- Valderhaug, Årets seminar synes å ha blitt en sukmert (underforstått: på grunn av dårlig tror du dette tilbudet er kommet for sess, studieteknikk). Det er ikke snakk om små å bli? summer! Så i det lange løp tror jeg disse -Etter at vi har analysert resultatene fra ekstra timene i studieteknikk vil være en evalueringsskjemaene, som så langt er god investering, hvis man skal se det kun fra høyskolens side. Men det viktigste er svært positive (de fleste studentene krysK7-

Bulletin

Det er 'Diktig å kunne haflere baller i luften som student.

Deltakerne på seminaTet fikk se/"sagt erfaTe dette.

ser av "4" på en skala hvor "S" er best (svært bra)), vil vi planlegge neste års tilbud. Legger vi responsen til grunn, er seminaret absolutt verdt en gjentakelse.

Personlig kunne jeg tenke meg å utvide tilbudet enda mer, og da spesielt med tanke påoppjølgingssiden Universitetet benytter for eksempel en litt annen strategi. Hovedfagsstudenter som har ansvar for gruppeundervisning blir utdannet i studieteknikk. Deretter får de ansvaret for såkalte "innføringsgrupper" hvor teknikken læres videre og følges opp i en faglig sammenheng. Universitetet har bevilget l,S millioner til dette prosjektet som så langt har gitt gode erfaringer.

Hesthammer hadde gjeme sett at NHH ville prøve ut noe lignende på sine studenter_ - Dette innebærer at eldre studenter skoleres, noe som igjen vil kreve økte bevilgninger, Han ser også nytten av seminaret i en sosial sammenheng_

o

31.08.1992

-I løpet av førstekullsuken er det utrolig mye som skjer på kveldstid, i klubben og generelt på kultutfronten, Men det er ikke alle som føler seg vel i sånne sammenhenger. Mange deltar ikke på de utenomfaglie arrangementene, Slik sett gir dette seminaret, og da spesielt innføringen som ble gitt om kollokviegrupper og samarbeid, studentene en god mulighet til å bli kjent i en mer faglig sammenheng, Undertegnede deltok selv på seminaret i studieforberedelse. Jeg kan bare understrekedetsom ellers er sagt: Kurset bør bli en obligatorisk del av førstekullsuken til framtidige siv_øk studenter! Nå gjenstår bare oppfølgingen som er opp til den enkelte student. Men kanskje høyskolen kan bidra med noe også her -om ikke så lenge?

~.~

Junior

-'VI~------------

I

FADDERAFTEN

adderullan dei Høstens Fadderoften er avviklet til glede for de mange nye førstekullistene og skjemt for de mange fadderne.

Selv om det heller ikke i år vor nok faddere, ble olle tott hånd om på en prisverdig måte.

F

adderaften er kanskje den kvelden i året hvor flest personer legger ned . mest mulig forberedelser, med stort sett gode resultater. Slik var det også i år, og det var nok av morsomme vorspiel å velge mellom. Fra Mausoleet's streite Porter-video (med innlagt Emanuelle sekvens), via huleboer-party, . viking-party til Elvis-vorspiel og tur til mriken.

Men kveldens vinnere på stil var nok en tidligere bullist med venner, som arrangerte vorspiel for 5 nye håpefulle. Førstekullistene fikk utlevert en konvolutt med 1000 kroner, nøkkel til en leilighet og beskjed om at fadderne kom klokken syv! Fadderbarna brukte de to timene vel, og når fadderne ankom ble de servert vin og russisk kaviar_ Ni i stil og elleve i sluhet!

Styret og den herværende redaksjon valgte å vise Bergen fra en av sine bedre sider ovenifra Vi leide inn buss og bane, for deretter å innta mriken i flokk og følge_ De fleste barna så ut til å sette pris på både øl og punsj, selv om ingen av dem var noe å skryte av_ Punsjen var hjemmelaget, og ølet var Ringnes (Styret i studen foreningen har en jo visse forpliktelser) _ En1reltefremciste faderlig omtan1re for de a" det annet kjønn (under) Bel" om de 'Carfarlig spre1re til å ~ beruset (under til høyre).

Le~ mer1re tilfotarbei.tkt!

Owr: Black Box turde ikke, D~re/Bulle gjorde det! Tørris i punsj gir stemning.

Under: Ola B. med sin siste erobring?

<:kler. Huleboer røyker dårlig sokk_

Til t)e1JStre: To Ulri1rer, Do",re-Ulrik nede til ~tre_

Kveldens fulleste var uten tvil SBTs viking-vorspiel, hvor mjøden fløt i strie strømmer. Tradisjonelt har dette vært kvelden hvor eldre kullister skjenker nykomlingene litt overtåleevne, men SBT lanserte sin egen vri. Allerede før de var tildelt fadderbam, var fadderne i en tilstand som ellers bare sees på fadderbarn etter et særs vellyket vorspiel. Riktignok var dette ikke bare bedriftturneringens arrangement, flere andre var tilstede, deriblant en tidligere pUKEspaltist Ole B. var så påseilet at han gikk på trikset om at "den som hopper i spruten

K7-

Bulletin

kommer i Bulle." Selvsagt hadde vi ikke film i kamera. Men grunnet hans ivrige sjekketendenser senere på kvelden så vi oss nødt til å forevige ham med kondomseidelen i hånd. Slik skal en ekte vikin~ være.

Arrangementet på huset etterpå var vellykket etter alle kunstens regler, noe begrenset av ivrige vakter. En herværende spaltist med sans for backgarnrnon foreslo å sende vaktkorpset på obligatorisk backgammonkurs. Slik hindrer man at de insisterer på å avbryte spill som mangler et minutt fra å konkludere. Bulle kan muligvis påta seg å arrangere kursene.

En andre kullist som tidligere aspirerte til å bli UKE-sjef, ble sett på korrommet uten slike høye pretensjoner_ Det eneste som sto ham i hodet var en søt svarkledt pike, som faktisk sto (bokstavelig talt, se bilde) ham ved hodet Hvorvidt han fremdeles aktet å stille til valg var vi ikke i stand til å få svar på.

En talsmann for KKU, Erik Garen, kommenterte til Bulle at festen gikk veldig glatt, og at salget gikk strykende, "Vi har tjent mange hundre kroner!" For utenforstående

o

31.08.1992

kunne selvsagt alt virke som et gigantisk fyllekalas, men et morsomt et En meget bra aften som minte oss om de svunne tider da vi selv ble vartet opp. La oss håpe at årets førstekull har ære nok til å arrangere et reversibelt fadderparty som kommer opp mot dette.

~~_'_______A__V_T_ho_m__as_G_._Kr__am___er Bulles utsendte medarbeider i snakk med neandertaler.

NHH i EUROPA

Både studenter og ansatte vil nye godt av dette samarbeidet, ser rådgiver ved NHH John Andersen til K7 Bulletin.

NHH fikk tildlig i sommer invitasjon om å delta i CEMS (Community of European Management SchoolsJ- Dette var etter et halvt års konkurranse mot en annen norsk institusjon. Da NHH i sitt strategidokument, har lagt

CEMS CEMS er en felleseuropeisk organisa· sjon der en høyskole fra hvert av til· sammen 13 europeiske land er deltagere.

For å bli medlem må institusjonen søke, og deretter bli godtatt av medlemslande· ne. ·1 Norge var det to kandidater, men den ene institusjonen, som ikke var NHH, fikk tommelen ned på bakgrunn aven total faglig vurdering. Denne vurderingen gikk på i hvilken grad det eksisterende kurstilbud kunne tilpasses CEMS-opplegget og kvaliteten på den faglige staben, kan rådgiver John Andersen fortelle, og da ligger det i kortene at disse to faktorene var svært tilfredsstillende for NHH sin del, legger han tiL Igang høsten 93 Andersen forteller at den formelle avstemningen om NHHs medlemsskap vil skje i desember, men det er ingen tvil om at dette er en ren formalitet. ·CEMS vil gi store muligheter, både for studenter og ansatte ved NHH. Men det er først til høstsemersteret 93 at studenter kan nyte godt av dette samarbeidet. Tiden før dette, vil vi bruke til å forberede oss best mulig til å oppfylle CEMS sine krav, forteller han.

Utvekslingen Gjenom CEMS vil tilsammen ca. 50 studenter som er ferdig med l.avdeling, hvert å få tilbud om studieopphold på ett halvt år i alle de 12 andre CEMS-Iandene.

De to til fire studentene som havner på hvert sted, får et svært godt tilbud. Alle CEMS·institusjonene er nemlig ledende innen økonomisk administrativ utdanning i sitt land. I tillegg får alle utvekslingsstudenter et praksisopphold i en større bedrift i utvekslingslandet. Dette er bedrifter som er med som en del avsøkna· den når landene blir medlem. Da NHH søkte, var Statoil og Hafslund Nycomed

spesiell vekt på det internasjonale, er det ikke rart at flagget gikk til topps tja NHH ble foretrukket som representant fra Norge.

Rådgi'OeT John Andersen

en del av søknaden. Dermed vil alle CEMSstudenter som kommer til NHH, fåjobbe i tre måneder i en av disse bedriftene.

Må ha språkkunnskape~r -Det eneste kravet vi stiller til studentene er at de er ferdige med 1.avdeling og at det har språkkunnskaper som er tilfreds· stillende. Det vil si at dersom du skal stu· dere i Tyskland må du ha tysk valgfag, i Spania, spansk valgfag osv. For å få ut· veksling til England, er det tilstrekkelig med "vanlig" engelsk, og ikke nødvendigvis engelsk valgfag. Men det sier seg selv at dersom det blir mange søkere enkelte land, må vi velge de med best kvalifikasjoner, sier John Andersen.

Endringer Men også studenter som ikke benytter seg av CEMS-utveksling, vil merke endel til dette samarbeidet. Noen av kursene på 2.avdeling blir fra høsten 93 i engelsk språkdrakt, og i tillegg blir det nye kurs for å dekke fagområder som CEMS·sam-

K7-

Bulletin

arbeidet krever.

-Vi kan trygt si at kurstilbudet på 2. avdeling blir betydelig bedre på grunn av CEMS, og vi håper at også våre egne studenter vil velge engelskspråklige kurs. For det første vil de da få mer å velge mellom, og desuten blir CEMS-studentene som . kommer til Norge mer integrert på NHH, sier Andersen.

En formalisering NHH har allerede pr. i dag utvekslings· avtaler med halvparten av CEMS-skolene. Derfor blir ikke endringene veldig store idet at vi går inn i CEMS, men Andersen understreker at mulighetene vil bli merkbart bedre for stud.NHH, og han håper at studentene vil benytte seg av det store utvalget av reisemuligheter som nå vil finnes for studentene.

CEMS-master Når stud.NHH tilbringer ca. 6 måneder av sitt studium i utlandet, forsikrer An· dersen at studenten likevel vil få sin na·

3 1 . 0 8 . 1 992

sjonale grad som han ellers ville ha fått, uten utenlandsreise. -Men i tillegg får stu· dentene en CEMS-mastergrad. Denne oppnås uten tilleggsstudier av noen art.

Dette er fordi at kvalifikasjonene til en ferdig utdannet siv. øk. NHH er så store, at mastergraden på en måte kommer med på kjøpet, sier han.

-Denne mastergraden vli jeg anta får stor internasjonal betydning,og har dess· uten storprestisjeverdi, sier rådgiver John Andersen.

Rektors tale I sin tale på immatrikuleringen setter rektor LeifB. Methlie fingeren på de store mulighetene studenter ved NHH har for å studere i utlandet: " ... mulighetene for et studieopphold i utlandet som en del av siviløkonomstudiet er mange. Høyskolens studiemodell i siviløkonomstudiet er på mange måter helt ideell når det gjelder denne typen samarbeid. For det forste gir vi studentene en solid basisutdanning i økonom isk administrative fag i 1.avd, som gir studentene den nødvendige faglige trygghet når de skal gjennomføre et ofte krevende studium i utlandet. For det an· dre kan studentene velge språk som valg· fag som gjør at de også har den språklige trygghet i forbindelse med utenlandsopp· holdet. For det tredje har Høyskolen me· get fleksible ordninger med godkjenning av kurs og eksamener i siviløkonomstudiets 2.avd."

Internasjonale fakulteter For de ansatte får CEMS også betyd· ning. Det skjer gjennom internasjonale fakulteter, der eksperter på f.eks. finansi· ering fra alle medlemsskolene samarbei· der om bl.a. forskning og kursinnhold. ·Høyskolens ansatte driver også i dag med et utstrakt samarbeid, men mulighe· tene blir absolutt større nå. Tenk deg mulighetene dersom vi får 13 Thore Johnsen'er samlet på ett brett!, sier John Andersen.

~____________A_V_J_Oh_n__G_.M___oe

INNTAKET

Det er ingen adgang -du kommer ikke inn

Trass i at 3220 studenter ikke ble tatt opp til siviløkonomstudiet, var årets opptak det største siden gronnleggelse. Antall immatrikulerte studenter er oppe i rekordartede 474, seksti-tre flere enn det er plass til i Aud. Max. Mens søkertallet til hovedkon . kurrentenBI bare går nedover, er det fortsatt økende ved NHH. I år søkte 3694 studenter om opptak til siv. øk. studiet. Det er en økning på ca. 7 prosent fra ifjor.

Av disse ble 932 tilbudt studie· plass, mens 458 takket nei. Inn· taksseksjonen hadde nok regnet med at det var flere utakknemli· ge, siden de har tatt inn 24 flere enn det offisielt oppgitte tallet på 450. Maria S. Berge i opptaks· seksjonen bekrefter da også at de venter en del frafall av dem som erimmatrikkulert. Hvorvidt dette blir en realitet kan man jo lure på. Tidligere har maksimal overbooking vært påfemten per· soner Aud. Max. slår sprekker Dersom alle førstekullistene, mot formodning, skulle finne på å møte opp på samme foreles· ning . metodekurset i matema· tikk for eksempel· ville ikke alle få plass. Verre blir det på kurs som Mikro og Makro der flere forskjellige kull følger de samme forelesnings·seriene. Her vil det nok bli aktuelt både med å stå opp tidlig og å fortsette å stå når man kommer på høyskolen. Vi venter i tillegg en del problemer med åfå plassert noen av de min· dre kursene. Studieveileder Roar Valderhaug bedyrer at dette ikke vil bli noe problem da man ikke engang klarte å fylle Aud. Max. i løpetavinformasjonsforelesnin· gene. "Dersom det skulle oppstå et reellt plassproblem, villøsnin·

gen være å dublere flere foreles· ninger," sier han til K7·Bulletin men legger til at han ikke tror situasjonen vil oppstå.

Lese hjemme?

De av oss som benytter lesesa· len til annet enn å møte venner og kjente, vil ha merket at den har blitt vesentlig tettere befol· ket de siste årene. På under ti år har vi nesten doblet inntaket av siviløkonomstudenter fra 250 i 1983 til450 i år (ikke medregnet de 24 ekstra immatrikulerte). Sti· finner Valderhaug meddeler at det ikke er planlagt å øke innta· ket ytterligere i nærmeste frem· tid, litt avhengig av utdannings· situasjonen. I tillegg er det opp· rettet en del nye studier bl a Master ofInternational Business (MIB) og det nye masterstudiet innen shipping.

Sammen deler vi de 656 plas· sene i 5 etg. på Merino og de 50 stolene avsatt til det formål på Hatleberg. Riktignok finnes det ca 200 lesesalsplasser til, fordelt rundt på byggene, men disse de· ler vi ikke. De er avsatt til spesi· fikke studier som f eks HRS. Nybygget redningen?

Konsulent Signe Monstad i ad· ministrasjonen bekrefter at det lesesalstilbudet ikke harvært ut· videt de siste årene trass i den radikale økningen i opptatte stu· denter. Men som kontorsjefen ifellessekretariatet, Egil Lund· berg, opplyser, er det planlagt 340 nye lesesalsplasser i nybyg· get Dog, dette vil tidligst stå K7-

Bulletin

ferdig i 1994. Det kan synes som en lang tid å vente for de studen· tene som tar eksamen hvert se· mester frem til OL i Lilleham· mer. En mager trøst kan være at vi har tradisjonelt vært mye be· dre stilt enn studentene på høy· denogerdetnokfremdeles.Men det skulle heller være anledning til å klage sterkere, ikke mindre.

NHH øker mestl Mens søkermassen til BI Sandvikas 310 plasser gikk ned med 5% fra i fjor, økte antall sø· ker til NHH med 7%. Dette kan taes som et tegn på at NHH aner· kjennes som den mest seriøse institusjonen, eller at folk rett og slett ikke gidder å betale for noe de kan få gratis (og bedre ?). NHH er også den største institUSjonen regnet i hvor mange økonomer de spyr ut hvert år, men her må vi regne med å se oss forbigått når fusjonen mellom BI og OHH trer i kraft ved nyttår. (Mer om dette i neste nummer.)

Breikjeftene dominerer Ikke uventetkommerden stør· ste delen av de nye studentene fra Bergen, og Hordaland tårner med 28%, over nærmeste region som er Møre og Romsdal. Sam· menlagt kommer Oslo og Akers· hus på andreplass med ca 15%, men av rene fylker er det krem· merne fra Møre som tar andre· plassen med 9,7%. Det viser seg at det er lettere å akseptere stu· dieplass på hjemstedet. Av dem som ble tilbudt studieplass, har ikke Hordaland mer enn 23%, og

3220 søkere fikk a'lJslagjra NHH

Oslo Akershus har sammenlagt 17,3%.

Gjennomsnittsalderen holder seg på fjorårets nivå like under 22 år og det samme gjør jentean· delen på 33%. Igjen gjør neitak· kerne at skillene blir mer mar· kante. Det var nemlig flere jen· ter enn gutter (prosentyis) som takket nei til studieplass.

I

Som vanlig var det mange med både med BI og DH bakgrunn'

31.08.1992

blant de som fikk tilbud om stu· dieplass. Den tradisjonelle ande· len med befalsspirer blant gutte· ne var selvsagt også til stede. La oss håpe disse følger oppfordrin. gen frastudieprogresjonsinspek. tøren og organiserer kollokvie· grupper i de forskjellige fagene.

.!

Av Thomas G. Kramer

V I

,

O R

Fra 1. januar 1993 vil ikke Victor D. Norman lengerværeåfinne på Norgen Handelshøyskole. Han har sagt ja til Agder Distriktshøyskole (ADH) i Kristiansand om å tiltre som professor ved årsskiftet. -Det blir spennende ti være med å bygge opp siv.øk. utdannelden i Agder, sier Norman i et åpenhjertig intervju til K7-lJulletin_ Victor Normann begynte ved NHH i 1971, da som amanuensis i skipsfartsøkonomi.

Fire år senere, i 1975 ble han professor i samfunnsøkonomi, bare 29 år gammel. Til dags dato den yngste som har fått en professorstilling ved NHH.

Bygge opp siv.øk-utdannelsen ADH skal bygge opp siviløkonomiutdanning innen internasjonal økonomi og prosjektadministrasjon. ADH har fått et professoratsom er knyttet til internasjonaliseringsdelen, og det er her Norman skal inntre. -Je~ ser på det som en uifordri~ o~ wldig spennende åfå 'OæTe med å bygge opp si~­ øk. utdannin~n i A,gder. Men det betyr ikke at je~ kutter alle Mnd til NHH, je~ ml o~så ifremtiden hold kontakt med miljøet her æd skolen, forsikrer Norman.

Har aldri flyttet til Bergen På spørsmål om hvorfor han flytter til Agder, forteller Norman at han egentlig al· dri har flyttet derfra, og at skulle han noen· gang reise fra Bergen måtte det bli nå Hadde je~ blitt ~ærende ~ille je~ sikkert blitt herfor alltid, o~ dermed ~ære dømt til e~ig Vestland. O~ det ~ar je~ ikke interessert i, sier han. Men han understreker at det er ingenting ved høyskolen som gjør at han nå velger å reise.

Ikke bare professor Norman er i dag prorektor i tillegg til sin professorstilling ved Institutt for samfunnsøkonomi. og han forsikrer at det ikke er noe vanskelig å "bare" være professor ved ADH. -For det første ser je~ på stillin~en som prorektor som en sosial forpliktelse, på samme måte som andre administrati~e ~e", herwd høyskolen. Dessuten ~ille det ikke under noen omstendi~ehter ~ært aktuelt å ta gjenM~ når je~ ~år a~ æd

årsskiftet. O~ å 'OæTe professor æd ADH er absolutt ikke "bare" å ~ære professor, understreker Victor Norman.

Ønsket ikke siv. øk. til ADH Norman legger ikke skjul på at han var mot at ADH skulle få siv.øk tittelen, men mener at når det først er vedtatt, bør en jobbe for at det skal bli best mulig. -Jeg var

samfunnsøkonomi, er det nok mange av studentene som vil savne ham.

På spørsmål om det er noe motsetningfor· hold mellom å forske og å undervise, sier han at: -Det er in~en ~runnleMende motsetnin~, twrt inwt de mrker gjensidig positi~t på h'VeTtJndre. Han leMer til at på Samfunn re~nes det som en fordel å jobbe med studenter slik at man får nye impulsertilforskni~en. Et annet moment

, 'Hvis ikke det er morsomt, er det ikke vits i. " forøvrig også mot at Bodø skulle få tittelen, i den omgangen skulle tittelen heller vært gitt til ADH. Derfor var det ikke overrasken· de at ADH fikk tittelen i neste omgang, sier han.

Ikke konkurranse Agder/NHH -Jeg vil helt klart se bort i fra at det blir noen konkurranse mellom Agder og Høy· skolen. ADH har 25 plasser i siviløkonomi· studiet, NHH har 450. Konkurransen bli heller mellom miljøet i Oslo, med nå til· sammen 550 studieplasser og det offentli· geoOgjeg mener at høyskolen sin oppgave er å tilse at det offentlige systemet konkur· rerer godt mot det private. og i denne for· bindelse er DH·systemet på samme parti som høyskolen, hevder Norman.

En kapasitet Det er vel ingen tvil om at Victor Norman er en av de fremste lærekreftene her ved skolen. Når han nå slutter å undervise i

K7-

Bulletin

er at det er ingen som kan klare å forelese på en god måte i et fag uten selv å være interessert i det. Men han er ikke enig i at man må ha pedagogisk bakgrunn for å bli ansatt ved NHH. -Det er en wti~ nyanseforskjell meUom det å undenrise o~ åforelese, sier han, og fortseter med at: -Det er et stort tilbakeskritt at det som i alle år het forelesnin~skatalo~, i år for første ~an~ heterunderoisnin~skatalo~en. Det er ikke noen alminneli~ handelsskole ~ dri~er heller!

Stort tap for NHH -At Victor Norman nå ~el~er å forlate Nor~es Handelshøyskole ser ~i på som et stort tapfor høyskolen. Vi har gjort det ~i kunne for å beholde ham, o~ at han nå flytter bekla~ ~i dypt, sier rektor ved NHH Leif B. Methlie til K7 Bulletin. ") Methlie mener at Norman er en svært dyktig person faglig, og at han på den måten har betydd mye for skolen. Men han legger heller ikke skjul pådet Victor Norman betyr

31.01.1992

for miljøet på skolen, samt hans pedago~is· keevner.

n

n

Eksponerer skolen -Victor Norman er en akti~ person har ~rt ældigflink til å eksponere skolen o~ sitt fa~område. Han tar opp sanifunnsspørsmål o~ setter dette på da~sorden, sier Methlie Opprettholder fagomr6det Methlie håper at fagområdet internasjonal økonomi fremdeles vil finnes ved Høyskolen når Norman forsvinner.

-Vi har Senterfor Internasjonal Økonomi o~ Skipsfart (SlØS). Ved hjelp a~ dette miljøet håper m at m får dekket dette f~området i fremtiden, sier Methlie, og han legger heller ikke skjul på at skolen håperåfå bruke Normans kunnskap i SIØS, også i fremtiden.

Betyr mye for ADH -Je~ kan bekrefte at ~ ~l tilby Victor Norman et profesorat ~dA,gder Distriktshøyskole (ADI/) o~ at han ~il tiltre 1. januar 1993, sier rektor Paul Flaa til K7 Bulletin.

-Vi er wldi~ ~ladfor at Victor Norman skal begynne ~ed ADH. Han vil kunne bidra vesentlig til oppbyggingen av siv.øk.studiet hos oss. Det er klart at han vil bli et stort aktivum og en sentral person hos oss, forteller Flaa.

Ingen andre Flaa forteller at ADH ikke kommer til å satse på å få tak i andre store kapasiteter. .

Forsterkningen vi har fått nå vil være betyr veldig mye for oss, sier Paul Flaa Ukuelig optimisme Norman forteller at en av de tingene som driver all form for undervisning er en ulme-

sl

jo

Il

v Il

~misme. - En tror alltid at en skal i mye mer enn man gjør, legger han til l et blikk utover papirene som fyller vf>ordet. . Av de tingene han liker best med høym, er studentene; -Hadde det ikke fJært Itudentene, hadde jeg IJluttet for - i tfaU -femten år siden. Men han øn· ikke å trekke frem høydepunkter fra I>pphold ved høyskolen. -Skal jeg se ~ke, måjeg se mye lenger tilbake, og da le jeg nesten driw med historieforsIg, legger han til med et lite smil. Men vi ser ham litt og etter en stund sier han: har fJært morsom t å fJære her. På 'Smål på hva han mener med det, svarer -HfJis ikke det er morsomt, er det ikke 'l fJits i. Ikke at vi ble noe klokere av det, l det understreker en viktig side ved or Norman . evnen til å ta det meste letsmil.

Uansvarlig oe av det Victor Norman liker godt ved i, er at de deltar i samfunnsdebatten.. ikke vi er toneangivende, bil; vi ihvert· hørt. Uten at det betyr at vi er noe an· 'lige, sier han og legger til at et akade· k miljø alltid må være et slags uroele· It i samfunnet. -Det skal delta i samnsdebatten 1JafJhengig a{l h{la som er moniførbart på et ans{larlig grunnPå spørsmål om han kommer til å være y i samfunnspolitiske spørsmål svarer . litt indignert: -Jeg er bare 46, jeg har e pensjonert meg ennå. 'g det nar han nok ikke, den godeste tor Norman. Heller ikke er vel dette den e gangen du ser bilde av ham på trykk. n det etter dette semesteret kan det bli ~e til stud. NHH ser ham i tradisjonell .isjon forelesende til et fullsatt Aud. Max.

~ Av John og Thomas ~-------------------=------K7 -

l

I..".

\

l u l l e tt in

31 . 0 8 . 1 9 9 2

FESI

&

Kvardagen til ezn førstekullist •

((

ørstekullist " .... ordet skaper man· ge fryktelege asso· siasjonar om før· ste skuledag på barneskulen. Du er ny og uerfaren, og ikkje minst yngst og dummast. Alle andre er mykje større og sterkare og har liksom dreisen på sakene. Einaste skilnaden er, at då du sto på barneskulen som grøn l.klassing hadde du mamma å halde i handa. No står du heilt aleine. Alle dei andre ser ut til å finne utan vanskar fram til både lesesalar og studierådgjevarar, medan du svimar rundt og leitar etter alt i frå dametoalettet til korleis å finne ve· gen ut av Merinobygget. I tillegg har du gjerne enn o ikkje funne ein plass å bu. Du prøvar alt frå å svare på hybelannonser frå "ein våt sovepose i Nygaardsparken", til å vurdere og okkupere ein falleferdig leiegard i sentrum .. men utan vidare suk· sess. Først då byIjar du verkeleg å fortvile, men allikevel tek du på deg din finaste stas og ei verdsvant mine og latar som du har alt under kontrolL Men kontroll er vel ikkje det ordet som best dekkjar den kjensla ein 1. kullist sit att med etter ei veke på NHH. Etter få dagar har du allereie falle i mange 1. kullsfelle. Blant anna blir vi lurte til å tru at alle er sikra ein plass på lesesalen. "In· gen har lov til å reservere plass, og ingen kan jage deg vekk frå ein plass du har sett deg ned på", blir du fortalt. Men der kjem du som grønn førstekullist, (etter å brukt nesten ein time på å leite deg gjennom labyrinten i Merinobyggetfor å finne fram til lesesalen) og blir møtt av ikkje anna enn ein skog av "reservertlappar". Dei eldre studentane så godt som bur på des· se plassane, og har ingen planar om å flytte på seg i nær framtid. Du blir møtt med hånlatter dersom du prøver deg med: "men det !!tår i reglane at.. ", og du torer ikkje anna enn å pitle deg vekk litt brenn· kvikt.

Vi berre dele ut bukk og takk til dei som har stått på vekesvis for at vi skulle gli rett inn i miljøet allereie første veka. Vi har fulgt eit heseblesande opplegg med alt i frå sjonglering med tennisballar i ganga· nepåskulen, via båttur på fjorden til silde· frokost og så vidare.

Det einaste eg kanskje kunne ha noko å utsetje på, var at vi språkstudenter følte oss litt tilsidesette. Eg skjønar allikevel at vi i år er priviligerte·· i fjor vart dei ikkje ein gong nemnde i velkomsttala medan vi i år fekk ei heil tale for oss sjølve. Allike· vel,· det er meste er innretta på siv.øk.studentane. Medan vi språkstuden· tane berre fekk ein rask innføring i per· sonlege lærestilar og hurtiglesning, fekk siv.øk.studentane heile pakken med no· tat·teknikkar.

Dessuten må det seiast at det var lite gjennomtenkt av leiinga (måtte kritikken gå til rette vedkommande) at det einaste to korte kursa vi fekk tilbod om å ta del i vart lagt samtidig. Vi kunne alle sårt tren· ge både datakurs og innføring i studietek· nikkar.

Eg er no berre spent på korleis det skal bli når vi verkeleg byrjar å studere. Korleis skal det bli når ein må risikere "livet og lemmet" ned dei sleipe trappene til Meri· no·bygget av andre grunnar enn å sikre seg plass i kantina?

Ein ting er i alle fall sikkert: Etter eit år på NHH· for ikkje å snakke om fire· kjem ein kvar student til å ve re i super form reint fysisk. Handelshøgskulen ser ut til å vere omgitt av oppoverbakkar og ende· lause trapper på alle kantar. Lat oss håpe på at alle når toppen til slutt!

SANN

VISESANG MED BAKGRUNNSSTØY Per Arne Fjeldstad, vokalist i bergensgroppen Pompel & The Pilts, underholdt øl-yreførstekullistermandag 24. denne måned. Fjeldstads innledende kommentar: "Eg vilsynge låter om å ønske seg langt vekk" traff nok enkelte ferske studenthjerter, men de fleste syntes å foretrekke klubbens skummende øl og naboens fristende blikk...

Fjeldstad startet den times lange sekven· sen til høflig applaus, men den innleden· de stillhet avtok raskt til fordel for en summende, nysgjerrig "bli kjent·atmos· fære": Førstekullistene var ikke kommet for å lytte, men for å utveksle siste sladder og flørte med mennesker av ukjent her· komst....

I denne dyreverden prøvde altså Fjeld· stad å få en smule oppmerksomhet, men dessverre: tilhengerskaren begrenset seg til noen få tankefulle sjeler på første stol· rad (Ulrik og en fager dame i svart skinn· jakke ...).

Av kommentarer som ble plukket opp lengre bak i lokalet,"kan nevnes: Av Stavangerblod:· "Eg trudde det sku' ver adlsang i kveld, eg" Gyrd (innfødt):· "Eg hører ikkje nokke bakerst i lokalet" Østlandsadelen:- "Hanspillerpeeent, synes jeg, men han kjører litt for meget sitt eget løp - synes jeg altså. "

~~f~'_______________A_v_T_o_rh_il_d

Men når rett skal vere rett så er ikkje alle dei eldre berre stygge mot oss "små".

K7 -

Bu l l e t i n

31 . 08 . 1992

Ønsk et Fjeldstad 8e~ langt oekk?

Paradoksalt nok steg stemningen be· traktelig da Fjeldstad hadde bukket og takket for seg (igjen til høflig applaus) og disco· musikken fylte lokalet. Pompel & The Pilts vokalisten gjorde utvilsomt en god jobb, men denne kvelden hadde førs· tekullistene mer enn nok med seg selv· og hverandre ...

Pernille Steen & Oskar Bakkevig jr.

Ukjente mennesker? (foto: Pernille og Oskar)

,

FEST

&

SANN

Klubbd6p eller I den Sorte Gryte Lørdag 22.08 var det klubbdåp og fort gikk det faktisk at det ble kaos lenger inne og Tarjei måtte ta en velfortjent pauinnvielse av det aller helligste for se. Pausen begynte etter hvert å bli unavåre nye medstudenter. I hopetall turlig lang, og KKU fant ut at de ville inforstrømmet de inn i Campus, som for . mere om grunnen til oppholdet. Til svar anledningen hadde satt opp KKU's på spørsmålet om publikum kunne høre versjon av Tarjei's 1V2. og en stor takk til Black Box for dette initiativet. Tidligere år har man måtte vente uten tidsfordriv på å bli opptatt som barstol i klubben. Tarjei"s TV6 stod nok noe tilbake fC){" originalen, og en stor del av de spente førstekullisten begynte direkte å kjede seg.

Bedre ble det ikke av at mange ikke forstod at alle skulle gjennom øl-staffeten før de fikk komme inn i klubben. For i god gammel russetradisjon arrangerte KKU ølstafett med varm gratis øl fra Ringnes_ Tilbudet om å benytte lettøl istedenfor de ekte sakene, ble visst ikke benyttet i særliggrad.

Jævlig

lei

Men etter hvert gikk det opp for de fleste, og man stormet til stafett-pallen. Så

ham fikk Black Box Espen høre:" Ja, og vi er jævlig lei" Sant nok var vel stemningen høyere bak baren enn foran, men KKU gjorde en god innsats på noe som alltid har vært et dødpunkt i programmet.

Alle barna fikk 81Xlrt tusjmerke i pannen. (ø'Cerste bilde) Ikke alle syntes dette tlaT like mOTsomt, og tlaT

Sorte

slemme med Helene i KKU (Bilde til 'Censtre)

Per

Gangen inn til Klubben var mørklagt og ganske skummel idet man fikk oppleve KKU's svarte humor alene i mørket. En benk var satt over nedgangen til Katakombene og en høytaler hadde funnet veien ned for anledningen. Denne spydde ut ulyder med ulike mellomrom, ment å ovverraske nattevandrerne. Detgjorde de nok også.

Høydepunktet kom like før man slapp ut av den kunstige plastikk tun ellen og inn i Klubben. Erik Gahren sto vakt i døren til D. Vahren Gang og sørget for at førstekullistene kom en av gangen. I det

To føTstekullister PTØtJeT å bli kjent med htJeTandre

som egentlig er garderobelbar utenfor til en avisvegg med mer eller mindre inKlubben, ble de nye bombardert med tre _ teressante utklipp fra pre.ssen. Disse var krydret med bilder av Black Box' egne lyskastere av lysmester Bjørn. Mens de ennå var fortumlet, ble hver enkelt overmedlemmer og selvsagt hele Black Box fallt aven iherdig KKU'er som delte ut Blekka. Her vil vi nok se nye oppslag uttusjflekker - i pannen. Godt funnet på over semesteret_ synes vi, men ikke alle var like fornøyde.

For de første må dette ha vært en sørgeSvarte Helene beretter om en rasende lig opplevelse, men etter hvert tok stemførstekullist som i et inspirert øye blikk ga ningen seg opp. Vaktkorpset fikk nok å henne en klem med pannen sin_ gjøre med å holde folk nede fra bordene, og en sentral person i styret måtte trues Den Sorte Gryte med utkasting av sine egne undersåtter.

Når alle prøvelser var overstått og velKvelden må kunne karakteriseres som komstbegeret tømt, steg man inn i kluben suksess, om enn med en noe lunken ben. Helt i sort med singel-covere i enkle begynnelse. Dette lover bra for resten av rammer på veggen, har lokalene fått en semesteret. stilig og stil ren oppussing. På veggen ved dansegulvet var logoen lett indikert i hvit Av Thomas G. Kramer ~~------------maling, mens noen blacklight-lyskastere sørget for at det ble tidvis selvlysende.

Innerst ved biljardbordet hadde de laget

~.~~

Det

K7-

Bulletin

31.08.1992

tlaT

seltljølgeligølstajett også

lA

EIID

Tåketur i SkJeærgården Detvardagen etterKlubbdåpen. 15.2 grader om morgenen, lett duskregn og tåkete. Like/ullt var det mange førstekullister som var søvndrokne på plass da katamaranen Lygra startet turen til Alvøen og sydover mot Hjellestad.

Det skulle vise seg å bli en fuktig opplevelse...

M

ed mørkeblå ringer under øy ne ne og sjøgang i hodet, ble at katamaranen Lygra inn· tatt av umettelige førstekullister. Ut by· fjorden ble vi kyndig veiledet av Frank og Aasmund om debet· sider (babord) og kre·

ARTHUR ANDERSEN ~

dit·sider (styrbord). Emner som for de fleste vekker inntørkede assosiasjoner om bokføring, men som i dette tilfelle følgelig fikk en mer fuktig dimensjon over seg:. At ansvarlige personer (StyretJKKU) hadde medbragt kassevis med øl og mineralvann,

gjorde ikke miljøet mindre fuktig (Her må det bemerkes at de fleste allerede hadde fått mer enn nok av brun (og rødsvart!) væske kvelden før.).

Underveis ble vi blant annet meddelt at Bergen "offisielt" ble grunnlagt av Olav Kyrre (sønn til Harald Hårfagre) i 970, men at historiske funn indikerer en enda tidligere opprinnelse.

På Alvøen fikk studentene gleden av å stige på land og smake på tradisjonsrikt bergensk høstvær; det betydde at regnet falt mer borto'Uer enn nedover. Uansett, på Alvøen finner man en ærverdig papir· fabrikk som helt frem til 1981 trykket norske sedler. Papirmøllen var Norges første i sitt slag da den ble etablert av Fasmer·familien rundt 1850.

På grunn av det triste været, ble turen ut til (visstnok) nydelige Marsteinen drop· pet, og Lygra vendte atter baugen mot verdens tiende største havn (Bergen!) . At selskapet BNR, som Lygra er eid av, ble forsøkt kjøpt opp av substanstørste NHH· studenter i sin tid (de kontrollerte en stund over 40% av aksjekapitalen) er en annen historie ....

Selv om arrangøren gjorde så godt de kunne, ble ikke turen noen stor opplevel· se. Med duggete vinduer og mørkegrått vær, er ikke den bergenske skjærgården særlig spennende.

Det var og ble dagen derpå.

•

_ _ _ _ _O_s_kar_B_ak_k_e_Vl....::.g::..::j_r.

Arthur Anderun & Co. yter tjenester innen revi.tjon, økonomisk reldgivning og skatt.

Konsulenttjene.'iler innen strategi, organisasjon og ;,iformasjonsteknologi tilbys gjennom Ander.ten Consulting. SkattereldgivninJ.: tilbys gjennom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS. Vi er samlet ca. 400 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Revisjonsavdelingen bestelr av 180 per.fOner, ; hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater.

Vi har et nart samarbeid med Arthur Andersen & CO.'s internasjonale organisasjon som teller over 61.000 personer. Vel re ansatte og deres kompetanse er velr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutddnningsprogram og deltagelse pel varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon . I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt økonomisk felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon. fisjon, verdivurderinger, oppkjøp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk sryring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen'

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping.

OppdragsIllassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte . og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede. og har et omfattende program for faglig videreutvikJing.

Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og vedvAre kurssentre i Nederland. Spania og USA. Kontakt Ol ve Gravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger.

U 111(j11 101 lf AMW~*_.~.

IYI IYI ml IYI

DrammalIv. 134 P.D 221- Sktlyal 0212 Oslo m: (02) 462100

SAIH-IIIERNE

Studentenes avlat og gode samvittighetP en før du får hentet det hardt tiltrengte studielånet må du stå i en endeløs beta· deg de siste hundrelap· pene som du fikk lånt av snille foreldre eller triumferende småsøsken med som· meIjobb i jorbæråkeren. Semesteravgif· ten har gått opp i år også, men få har tro på at det blir mer studentvelferd til vinteren av den grunn.

SAIH i verden Prinisippet for SAIHs engasjement er hjelp til selvhjelp, og mottoet er utdan· ning for frigjøring. Utdanningsbegrepet er imidlertid ganske vidt; SAIH støtter bl.aalfabetiseringsprogrammer,anti·apar· theidorganisasjoner, voksenopplærings· programmer og stipend til ungdom fra fattige områder som vil ta høyere utdan· ning. Dessuten driver SAIH en del grunn· leggende og forebyggende helsearbeid.

Grundig kjennskap til prosjektområde· ne, folkeliv og kultur samt respekt for mennesker og miljø er forutsetninger for at utenlandske organisasjoner skal kun· ne yte god bistand. SAIH har derfor alltid lagt stor vekt på et nært samarbeid med lokale innbyggere, organisajoner og myn· digheter. Ofte samarbeider vi også med andre solidaritetsorganisasj oner somj obo ber i de samme områdene. På denne må· ten minimeres både kulturproblemer og administrasjonskostander.

Hver høst skjer det samme: sommerferien er over, brunfargen er falmet av for lenge siden, bankutskriftene viser minustall og du ligger allerede i stygg gjeld som følge av helt livsnødvendige forskuddslån.

Pengemas Skoler som er medlemmer aven stu· dentsamskipnadkrever semesteravgift av studentene sine. Beløpet er obligatorisk og fastsatt av samskipnaden. Ditt valg er om du vil betale tjue kroner ekstra· de såkalte SAIH·tierne.

SAIH? Jo, du har nok sett forkortelsen.

Kanskje du til og med har tatt imot en fargerik løpeseddel fra noen idealister på stands, som sa de var fra Studentenes· og Akademikerenes Internasjonale Hjelpe· fond. Solidaritetsarbeid og prosjekter i den tredje verden, var det ikke? Sikkert et godt formål, men det er jo så mange som trenger hjelp, og for øyeblikket ikke minst du selv ...

SAIH på NHH På NHH pleier mellom 15 og 20% av studentene å betale SAIH·tierene. NHH har med det plassert seg i bunnskiktet blant de større norske læreanstaltene.

Andelene var stadig synkende inntil i fjor da betalingsviljen tok seg en del opp igjen.

Dette er svært positivt. Handelshøyskole· studentene har stolte humanitære tradi· sjoner å ivareta, forankret i sin egen årlige NHH·Aid aksjon.

10+10=100 Andelen av studentmassen som støtter SAIH varierer mye fra skole til skole. Omlag 15% av alle studentene ved de høyere læresteder i Norge betaler frivillig de to SAIH· tierene, men gjennomsnittet trekkes ned av alle de skolene vi ikke når ut til. Tiernen er et viktig og helt nødvendig tilskudd til organisa· sjonen, og dermed til ungdom under utdan· neIse i utviklingsland og det blirvirkelignoe av den knappe millionen norske studenter betaler inn. For hver SAIH·tier studentene avserbidrarNORADmedfiregangersåmye.

Midlene går utenom tungvint byråkrati og ambisiøse prestisjeprosjekter. Pengene går til små og mellomstore utdannings· og hel· seprosjekter i Latin·Amerika og det sørlige Afrika og Eritrea.

SAIH-tkrene betales i studentekspedisjone - enten i forbindelse med semestera'Ogijten eller utenom. Ta deg brydereiet og betal tjue kroner til et formål h'Oor pengene kaster mye a'O seg!

SAIH har lokalag på NHH. Dette heter

6J R FIA, Forum for Internasjonalt ansvar, og ~

har kontor i kontorlandskapet i student· ~ fløyen. Er du interessert i u·landsproble· :.. matikk og internasjonalt hjelpearbeid så ~ ta kontakt!

K7-

Bulletin

31.08.1992

BRUXELLES

NEW YORK

BERGEN

CASABLANCA

AIESEC

VI TILBYR

VI TRENGER

Den internasjonale organisasjonen for økonomistudenter, er verdens største uavhengige studentorganisasjon, med 74 medlemsland. Vårt mål er å bidra til internasjonal forsIåelse, både på økonomisk, kulturelt og menneskelig plan. Gjennom internasjonale seminarer, jobbutveksling og teamwork gir AIESEC mennesker fra alle verdenshjørner anledning til å utveksle ideer og erfaringer, som kan bli til stor nytte i et stadig mer internasjonalt næringsliv.

-Kontakt med næringslivet -Ledertrening og prosjekterfaring -Et internasjonalt kontaktnett -Muligheten til å fremme internasjonal forståelse og samarbeid -Deltagelse på internasjonale seminarer og konferanser -Krevende arbeide i et spennende miljø -Fest og moro med de som virkelig kan det

Mennesker som kan jobbe med næringslivskontakt, prosjekt-arbeide, mediekontakt og journalister.

Vi trenger DEG hvis du har pågangsmot og et ønske om å utrette noe i studietiden.

Vi lover Deg arbeidsoppgaver utenom det vanlige og utfordringer av klasse!

Dersom dette høres fristende ut, kom innom kontoret i 5. etage på merino, eller se etter oss i vrimlehallen.

CAIRO

BUDAPEST

PARIS

DJAKARTA

Dersom du ikke er redd for å ta i en telefon kan du bli

SELGER for SBT og tjene flere tusen kroner i løpet av noen regnfulle høsttimer. Med din hjelp sletter vi alle gamle rekorder!

Kom innom vår stand!

NM K7·

Bulr'etin

Bedriftsledelse 31.08'. ' 1992

SAS

INFOSIDEN SANGRIA

Handelsgruppen

Kjære dere! Kan dere være sMå snille å legge inn en G·nøk· keI i navnet vårt?! Hvis det ikke går, så skriv en vanlig G der. Tu· sen millioner takk Gro

Som en av de største interes· segruppene på skolen arrange· rer Handelsgruppen bedriftsbe· søk, ekskursjoner og møter innenfor markedsføring, handel og strategi. Her er det altså muligheter for å få oppleve litt av teorien i praksis!

For at l.kullistene skal få mu· lighet til å bli bedre kjent med oss, arrangerer vi et informa· sjonsmøte i nærmeste fremtid, hvor programmetfor høsten blir gjort kjent. Vi kan allerede love mye spennende, bl.a. kræsjkurs i markedsføring og møte med TV2! Dessuten skal det denne høsten settes ned en ekskur· sjonskomite, så her er det mulig· heter for et aktivt medlemskap!

For nærmere opplysninger blir vi selvsagt å treffe på Stands· kvelden 3 august, hvor det vil være påmelding til vårt årlige besøk hos BS Bates, et ledende firma innen markedsføring.

OBS!! HVA SKJER? Jo, om kun kort tid skal sko· lens orange jentekor, SAN RIA, haopptakavnyesangstruper. Vi søker unge og friske sjeler, og lurer du på noe så se etter oss på U·fagaften eller standskvelden ..

Finn et par makkokledte ben og spør! Mer info følger· så følg med.

SAN RIA . en tanke mer beru· sende.

Skolens eminente Storband er på utkikk etter potensielle nye medlemmer.

Slå aven prat med oss ved vår stand under "standskveld" tors· dag den 3 september i aulaen, eller meld din interesse ved å legge igjenen beskjed i BBB·post· hylla (ved siden av Studia) innen søndag kveld.

Vi vil foreta opptak neste man· dag (den 7 september.)

Husk at vi alle er litt "rustne" etter en lang sommerferie· for· men skal vi sammen opparbeide oss utover høsten !!

Vi har mye på menyen; så som tur, spillejobb på Hotel Norge, spilling på jazzklubb, bryllup, ete, ete.

Vælkømmin ......

Børsklubben OPPTAK av nye medlemmer Er du interessert? Skriv noen ord om deg selv og hvorfor du ønsker å være med, inkludert ditt tlf.nr. og legg dette så i Børsklub· bens posthylle innen tirsdag 8;9.

I tillegg søker vi 2 nye styre· medlemmer for høstsemesteret Om dette kunne være noe for deg, ta kontakt snarest via post· hylla, eller ring 05·951068.

Styret v/Tonje

BULLE En plass i solen

Dead Mac Society hadde høs· tens første møte fredag 28.08.92 på den stengte Big Mac.

Bulle er fortsatt ikke fulltallig, Men har plass til noen partout· gåere til. Helst fra høyere årskull (2 og oppover).

Interesserte bes stikke innom på kontoret i kontorlandskapet

En ekte Mac·fan vet hvordan man kommer inn!

Kåre Syversen

K7-

Grafisk

DIRMUS Informasionsmøte Informasjonsmøte mandag 7. september kl. 18.00 i Campus.

Europeisk Ungdom på NHH gir deg mulighet til å lære mer om Europa.

Kveldens program: . pressen· tasjon av Europeisk Ungdom· Tarjei Skirbekk, vordende nest· leder i AUF, forteller hvorfor han mener Norge bør bli med· lem av Fellesskapet· våre planer for høsten politiske utvalg avi· sen Eurora Miljøseminaret Spørsmål? snakk med oss på standsaften, legg lapp i posthyl· len eller ring formannen, Lars· Kristian Bråten, 05256641.

Navigatørene Et nytt semester står for dø· ren, og de to første fu"Tangemen· tene er følgende: Søndag 6.september: Semesteråpningsgudstjenes· te. Domkirken, kl. 1100. Dette er en gudstjeneste for alle studen· tene i Bergen. For felles oppmøte, se oppslag eller snakk med oss på stands·kvel· den.

Mandag 7.september: Åpningssamling i Navigatøre· ne. Biskopshavn kirke (kjeller) kl.1900. Ta kontakt med oss på stands·kvelden. Vi gleder oss til å bli kjent med deg.

5.0.5.

Koropptak Mandag 07. september kl 1900 sted: korrommet (det ligger ved dusjanlegget) Kom med den stemmen du har, vi trenger gutter ogjenter på alle stemmer. Spesielt sopran for jenter og bass for gutter.

Under opptaket må du synge en sang og synge etter noen pia· no·akkorder.

I er blandetkor blir du aldri lei.

Opplevet studenterkor du også.

Bu ll et i n

PMS

Direksjonsmusikken eren uav· hengig, kulturell instutisjon som har til formål å motvirke den ensidige dyrkelse av verbale og logiske uttrykksmidler i vår tid, ved å dyrke og fremme forståel· sen for kultivert, monumental og dypfølt hornmusikk.

Salgskampanjen starter nå for fullt. Selgermøte onsdag 9 september(tid og sted kunngjø· resvedoppslag), Interesserte bes ta kontakt via posthylla eller komm<! innom vårt kontor, Pro· visjonen er kr. 50,· pr solgte lag.

Alle er velkomne som selgere i SBT. Studentforeningen er av· hengige av dere! .

På grunn av ekstrem etterspør· sel i næringslivet etter mange av våre kandidater, utlyser Direk· sjonsmusikken en rekke stillin· ger.

Vi krever: .Påbegynt høyere økonomisk utdannelse. ·En god forståelse av verdien av den dypt følte hornmusikk. ·og absolutt viktigst: En usvi· kelig innsatsvilje.

Informasjon om stillingene kan fåes på U·fagaften tirsdag 1. sept., vår stand i Aulaen torsdag 3.sept. eller på Dirmusrommet når som helst. Søknaden stiles til Direksjonen, Direksjonsmu· sikken, og legges i Direksjons· musikkens posthylle innen man· dag 7. sept. kl. 16.00. Opptaks· prøver vil finne sted tirsdag 8. sept.·torsdag 10. sept.

3 1. 08 . 199 2

206

Som det vil fremgå av annon· se annetsteds i avisen, søker vi fremdeles etter nye medlemmer.

Disse kan møte sammen med gamlekara på årets første møte og Bullerulle på fredag 04.09 i J I L' ..... kantinen på skolen klokken f· r "

Direktører søkes

Vi kan tilby: ·Et omfattende 4·årig trainee program, med mulighet for for· lengelse. _Varierte, allsidige og interes· sante.arbeidsoppgaver i et ung· dommelig dynamisk miljø. ·Et omfattende reise-/tourne· program. ·En komplettinstrumentpark, som vil tilfredstille selv den mest kresne. ·Stort potensiale for monu· mentalhornale orgasmer. ·Subsidiert øl i skolens mest intime privatIokaler. ·Gode avansementmuligheter og egen pensjonsordning.

Senter

KKU I

Homecoming er på lørdag 5.9.

Dørene åpner klokken 20.00

Rekeaften er på fredag 4.9

sveveru# Det er ikke tvingende nødven· dig å begynne på NHH for å se og høre Svæveru'·koret live. Imid· lertid vet vi fra tidligere år at dette ønske er svært utslagsgi· vende for valg av studiested.

Frynsegodene lar ikke vente på seg. Din første mulighet til å opp· leve Hansa·stemtmannssang blir tirsdag 1. september i Aulaen.

Skaff deg derfor omgående kø· lapp til

U-FAG

AFTEN

Koret anmoder de potensielle søkere om ikke å fortvile. Om ikke stemmebånd og poetiske ferdigheter har nådd utover det fullkomne pr. idag, er det mulig å legge seg hardtrening frem til opptak av nye Svæve· rister mandag 12. oktober. Dette semeste· ret er det spesielt fordelaktig hvis du kan trykke ned sorte og hvite tangenter I en gitt rekkeffllge. Husk, ungen gir reisning!

y

TROR DU WINDOWS ER BRA, HAR DU IKKE PRØVD MACINTOSH

10.750; Apple Macintosh Le 12"fargeskjerm, 4Mb RAM, 40Mb harddisk, Mus, Tastatur, Norsk operativsystem. Leveres med mange programmer

Brukervennlighet! Vi oppfant den.

Macintosh bruker symboler, menyer og arbeidsteknikker du kjenner fra din egen hverdag.

Dette har Macintosh gjort fra 1984. Microsoft lanserte i 1990, Windows. Windows prøver å kopiere Macintosh sin brukervennlighet, men klarer det ikke. La ikke tvilen komme Windows tilgode, kom til oss og se selv forskjellen. ~

(>\~

HøvJ Sk5reData . ' '-...-/ '--" ~ ti. Apple

~~~~

Lars Hillesgate 29. Tlf. 05 K7 ·

M 5 E

·Raflosliftelsen Arbeidet for menneskets rettigheter fortsetter og er ikke mindre nødvendigi dag enn tidligere_ Undertrykking, forfølging, innesperring, tortur, terror og drap er fortsatt en del av menneskers tilværelse i store deler av verden_Vi bør alle gjøre vårt ytterste for å kjempe motdisse menneskeuverdige forhold og støtte de modige, uselviske ildsjelene som tør å stikke hodet fram tross alle odds med fare for eget liv og legeme_ Raho-stiftelsens engasjement har påvirket frigjøringsprosessen og satt spor etter seg både i Øst-Europa og Asia.

Etter Thorolf Rahos død, professor i økonomisk historie ved NHH, den 4 november 1986, ble venner og kolleger enige om å etablere en stiftelse til å føre hans arbeid for menneskets rettigheter videre, med ØstEuropa og Asia som de sentrale ommeligleilighetiPrahaogmottokThorolfRahos pris for menneskets rettigråder_ , heter, og takket på direkten på åpen Thorolf Raho var i mange år kjent telefonlinje til NHHs aula i 1987. som en ivrig forkjemper for alle dem Trivimi Velliste i EBtland fikk prisom led under diktaturer og iindertrykkelse men som likevel hadde mot sen i 1988. Han fikk dermed den mo,r alske støtte og det nødvendige skultil å kjempe for den grunnleggende derklapp som skulle til for å fortsette menneskerett det er å kunne si sin en tung kamp -den syngende revoluegen frie mening. Han hadde utallige venner over hele verden, blant dem sjon -for frihet i de baltiske stater; en mennesker som Jiri Hajek, Lech kamp som nå endelig har ført fram Walesa og Pave Johannes Paul IL Den modige rumenske menneskeThorolf var alltid på farten -på reiser rettsforkjemperen Doina Cornea til land andre foretrakk"å holde seg kom til Bergen i februar 1990 for å unna for å oppsøke mennesker antakke norge for at prisen året før kan<!re foretrakk å ignorere_ Som et traskje reddet hennes liv så hun kunne gisk resultat av dette ble han brutalt "overleve diktatoren Ceaucescus fyarrestert og slått av politiet i Praha i siske og psykiske terror høsten 1989.

1981 for å ha begått den forbrytelsen Prisen for 1990 gikk til den ungarå ha deltatt i en forelesning ved et av skeungdomsorg~onenFIDESZ byens undeTgrunnsuniversiteter. som var blant de viktigste pådriverne Raho-prisen har etter hvert fått et i ungarns demokratiseringsprosess internasjonalt rennome og blir nå og som bidro til rivingen av piggtråoppfattet også utenfor Norge som en den mot vest. I dag er de ungarns prestisjetung pris. Den har uten tvil største parti_ betydd mye for arbeidet til dem som I 1991 mottok to alvorlige unge har fått den, hvorav kun tre av seks " gutter prisen på vegne av sin fengslehittil selv har kunnet være til stede de mor, Aun~ San Suu Kyii fra Burfor å motta prisen: ma. Via Rafto-stiftelsen anbefalte En forlulgtJiri Hajek satt i en hemVaclav Havel henne til Nobels Freds-

pris, hvilket hun også ble tildelt i desember samme år. Aung San SuuKyi sitter fortsatt i "husarrest" i Burma, men saken har fått masse blest og diktatorene er dømt til miste sin makt før eller siden.

I fjor ble den modige kvinnen EIena Bonner æret for sitt livslange arbeidformenneskerettighetene og for å hjelpe hennes arbeid videre i et urolig Samvelde_ Hun har, alene og dels sammen med sin avdøde mann, Andrej Sakharov, stått i frontlinjen i kampen for menneskerettighetene i Sovjetunionen gjennom flere tiår.

Raho-stiftelsens styre består av ni personer. I tillegg harstudenteneopprettet en egen støttegruppe for Rahostiftelsen (SSRS)_Denne har vært til uvurderlig hjelp. SSRS er bla med på å avvikle selve utdelingen på den Nationale Scene, drive PR, sponsing, forpleining, ta oss av korrespondanse, masseutsendelser og annet organisatoriskarbeid. Høres dette interessant ut kan dere slå aven prat med oss på "standskveld" eller legge en beskjed i Raho stiftelsens poshylle.

Øystein Økland

Førstekullister til London!

De to førstekullistene Britt Tøsse og Kjetil Sjusen fikk en uforglemmelig avslutning på sin førstekullsuke ved NHH ,da de fredag 28/8 ble trukket ut blant de ca 200 som var til stede i Aud.Max der trekningen fant sted like før lunch. De heldige vinnerne fikk tilbringe helgen i London sammen med de to "erfame" guidene "sir John" og "sir " Halvor".Programmet for turen

Bulletin

var i følge arrangørene ikke helt klarlagt,men indisk middag sto ihvertfall på programmet ved ankomst London.lngen av vinnerne hadde før vært i den Britiske hovedstaden og var ved avreise svært spendte på hva de neste timene og dagene ville bringe.De ble umiddelbart etter uttrekningen ikledd safariantrekk og fikk bare knappe tre timer på å rasre med seg det mest nød-

3 1 .08 . 1992

vendige.Både tur og opphold er i regi av Studentforeningen og er sponset av Kiroy TraveIs. • ~" \ ~ Av Svein Høgset --------------~~

KULTUR

Skulle det være et glass?

Duggdråpene fra regnet utenfor dun· stet lett hen etter som temperaturen i mottakelsessalen krabbet opp mot koke· punktet. De nærmere 300 oppmøtte gjes· tene ble nødt til å presse seg tett sammen for å få konsumert den lille slunken Sher· ry som ble servert (i plastkrus l!), og sma· ken var god selv om en på langt nær ble skikkelig avkjølt.

Vi ble ønsket velkommen av Nye Carte Blanches kunstneriske leder, Frederick Rytter, som ga oss en liten forståelse av dansegruppens arbeid og teaterets histo· rie. Deretter bar det helt og holdent inn i "forvirringens ulemper",. til mange nye inntrykk og opplevelser.

Utradisjonelt Forvirringen er absolutt maksimal fra første sekund. Flagrende skjørt. Brå beve· gelser. Myke toner. Skiftende lys. En na· ken gravid kvinne i bakerste kuliss. Musi· kere på "pidestall"over scenen. Et ensem· ble i fargerike kostymer og enkelt under· tøy. Vi blir forvirret, men også bergtatt og engasjert av alt det forskjellige som skjer på scenen. Og det er mye. Hele rommet

Med regn i håret og spenning i kroppen møtte 250 l.kullister og andre æresrJester opp til en uforglemmelig aften i Danseteateret torsdag kveld. Dansegroppen Nye Carte Blanche inviterte til forestillingen "Forvirringens Ulemper",-og de fleste av oss lurte nok på hvor kaotisk og villedende de neste timene ville bli.

blir brukt av de samkjørte danserne, og blikket til det nysgjerrige publikum flak· ker desperat rundt for å få med seg alt det som skjer. Det er nærmest umulig,. men scenebildene er likevel fantastisk vakre.

Koreografien er stilfull, spennende, og her kryr det av kunstneriske uttrykk!

Gåtefullt Liv og død. Kjærlighet og hat. Venn· skap og krangel. Vi får oppleve mange motstående elementer. Symbolikken blomstrer og ingen klarer vel helt å forstå hva alt skal bety. Det er heller ikke nød· vendig.

Så lenge det vi ser er vakkert, er det ingen grunn til å analysere seg i hjel. Var·

K7·

Bulletin

men og gleden som utstråles er det vik· tigste budskap å få med seg. Det er ingen grunn til å sitte og spekulere om den gravide kvinnen skal føde om 5 minutter eller om det er lov til å leke i den blå sanden etter forestillingen.

Vakker musikk Musikken må ikke glemmes. Vi blir servert alt fra smiskende, lekende cello og saksofon til skarpe "buekorpstrom· mer". Dansen og musikken flyter inn i hverandre på en nydelig måte, de fyller hverandre helt, gjør inntrykkene full· komne. Musikerne deltar aktivt, uten no· terspillerde vidunderlig musikk frahøye tretopper eller nede blant danserene på

31.08.1992

scenen. De er dyktige, og de levendegjør forestillingen på beste vis.

Erotikk Effektene er mange. Parkbenker kan brukes til annet enn å sitte på, og kosty· mene blir utnyttet 100% for å visualisere stykkets vendinger og topper. Scenen der danserne kler av hverandre får nærmest salen til å holde pusten. Følelsene er til å ta på, og alt gjøres med en kroppsbeher· skeIse og eleganse som de fleste bare kan drømme om.

God Underholdning Vi sto igjen ute i regnet. "Forvirringens Ulemper" hadde skapt et nyttsamtaleem· ne for en liten stund. Enkelte skjønte in· gen verdens ting,. for mye bruk av venstre hjernehalvdel varengod teori. Andre strål· te av lykke over en fullkommen aften, der det estetiske vakre de nettopp hadde sett var det viktigste for at kulturkvelden i NHHS regi ble meget vellykket!!

~_"____________L_i_v_e_K_al_d_es_ta_d

KULTUR

Katten og Illusa . . og ptngvtnen

Bahnan Vender Tilbake

ichael Keaton er tilbake som flaggermusen med den vonde barndommen_ Denne gang med Michelle Pfeiffer og Danny De Vito som motspillere_ Sammmen opptrer de i et til tider spennende skuespill, iscenesatt av Tim Burton_ Nok en gang foregår handlingen i den dystre Gotham City, en krysning mellom en midelalderborg og Orwells fremtidsvisjon "1984"_ Kjæresten fra forrige gang, Kim Basinger som ?en se~y reporteren Vicky Vale, er forsvunnet ut av serien_ Uvisst av hvilken grunn, men sannsynligvis i krangel over salæret. I erstatning får vi Michelle Pfeiffers latexkledde katte figur.

Danny De Vito gir liv til tegneseriefiguren Pingvinen, og sammen med Katten skal de ta

kverken på vår alles kjære helt_ Det hele blir nesten for komplisert når Pfeiffer attpåtil forelsker seg i Lynvingen (som han het før den første filmen), og ikke kan bestemme seg for hvor vidt hun skal drepe eller elske ham_ Skuespillerne gjør som vanlig en bra innsats, men ikke så mye atdet blir noen Oscar av det (hvis det skulle noe mål). Størst takk bør vel gå til Bob Kane, mannen som skapte tegneseriehelten på JO-tallet_ Selv om dette er en mindre påkostet versjon enn den første Batman-filmen, går vi utifra at denne også vil spille inn betraktelig mer enn den har kostet. Ikke uten grunn_ For som en filmatisering aven populærtegneserie, er dette meget dyktig gjort_ Som skuespill og høy kunst er det vel ikke nødvendig å bedømme filmen da den aldri har gitt seg ut for noe sånt...

~.. .

Av Thomas G_ Kramer

~

•••••••••••••••••••••••••••••••••

ELSKEREN Elskeren

lskeren er en film som byggre på den delvis selvbiografiske boken med samme navn av forfatteren Marguerite Duras_ I både Frankrike og England har filmen vakt stor oppsikt og skapt lange køer foran kinosalene på grunn av de mange, troverdige erotiske scenene. Handlingen er lagt til Saigon på 1920-tallet, der vi møter den 15 år gamle Marguerite. Marguerite og resten av familien lever i fattigdom, men da hun innleder et forhold til en styrtrik kineser løses de økono· miske problemene ganske raskt.

Imidlertid dukker andre og stør· re problemer opp.

En har lett for å få inntrykk av at filmen bare dreier seg om sex, i alle fall ut fra forhåndsomtalen, men filmen tar også opp andre temaer. Konflikten mellom de to totalt ulike kulturene er et sen- . tralt tema. Omgivelsene hindrer dem i å leve ut den kjærligheten de føler, men ikke tørr å sette navn på. De møter fordommer og "rasisme" på alle kanter, også i dem selv.vi oppfordrer alle til å se denne spesielle filmen .

~:~

Av Svein og Torhild

~~--------==----

K 7.- .

I u I let i n

31.08.1992

•

•

,

-

,

j

•

....

•

•

,

: I!~!!~ N.kkeltallene • • • • •• •

••• • • •• • • • • Zambiansk alternativ til sex LUSAKA: Helseministeren i Zambia, Katele Kalumba, oppfor· dret tidligere i sommer sine lands· menn til å masturbere istedenfor å ha sex. Dette var ment som et preventivt trekk for å hindre spredningen av AIDS. The Indian Times, 25/7 '92

Gade

intensjaner

"Jeg synes ikke du er til mye hjelp," sa han.

"Nei," sa Brumm, "menjegforsø· ker å være det."

Petter Sprett takket ham for for· søket.

Fra "Ole Brumm og tJennene hans"

•I elag E

tter litt regn i natt, vil vi i i dag få skiftende skydekke.

Det kan bli noen regnbyer, og lokal tåke i utsatte strøk. Tempe· raturen kan bli noe lavere enn i går, fordi solen ikke vil være for mye framme. Det fine været vi hadde på søndag var meldt.

Drivhuseffekten De siste 30 døgn har det falt 247,7 mm nedbør på Florida (vår· varslingstas.ionen i Ber~cn) . Det normale er 17 S.lhlUll aI har del regnet 1844 mm. Det er ganske imponerende når en tenker på at fra 16. mars til og med juni var

+112% Victor.............. .

-1 -100% 3,6 -50% Bed. Anal Il..•..• Opptak.....

450 +50 Brent Blend Spot (1d.08.30) ...... 18,10120 BUUE ............

:

e

•

•• :

• •• • •• : • • : • • •

• • • • • : • :

UKEN ................

320 (- 300 ) Forsikring .......... 219,13 (- 11,44)

Skip ................... 525,50 (- 5,73 ) Totalomsetning..

Tendens............

313780000 STIGENDE BØRS SIDE 25

t nytt semester er igang med nye utfor dringer. Enkelte mø· ter disse med større hell enn andre. Tove Gartland, leder i KKU, møtte sine vakter ved arrangement i klubben med etsmil·fraderhunstodogdanset på et bord. Dette fant vaktene lite

gansketørreiår(Ijuniregnetdet • beundringsverdig og en lettere bare 69 mmD. Skal 1992 bli et : animert Tove måtte finne seg i å normalt år skal det regne 2108 : danse på gulvet. mm på Florida Bergen knuser sikkert normalen i år,. septem· ber og oktober er de to beste må· nedene " men om vi slår rekor· den fra 1967 på3069 mm skal bli spennende og se.

Kanskje blir drivhuseffekten bevist nettopp i høst? Bli med og stå på barrikadene for høyere,selvfølgelig ikke·vridende " C02 avglher med bulle i hØSL tKan· skje du kan stoppe matpakkekjø· ringen til Victor Norman?)

(- 9,88 ) Industri .............. 711,45 (- 17,43)

OHH._ ............ ..

BI..,.. .............. .

Minneboken fra UKEN 92 er

• kommet.Dennegangeniinnbun·

den form og med to farger, svart og · gjett hvilken. Alt i alt enn mer stilfull blekke enn den A4-map· pen vi fikk utlevert etter forrige uke. Men sammen med minne· boken kom også siste innlegg i den etter hvert så omstridte BT· ~ ah<: fl f' U l di BT bk l vUlIgCl til il trykke to farger gjennom hele boken, så de sitt snitt til å bruke • laveste kvalitets papir inni. En representant for bransjen sier dette er billigste sort og: "bør helst brukes som dasspapir!"

Andre ting som har dukket opp etter uken er seks halvtomme ølfat, stuet vekk i garasjen uten· for klubben. UKEN har tradisjo· nelt vært foreningens melkeku, men denne gangen er det lite melk og mye dødt øl kommer.

En person ved skolen, som sik· kert foretrekker å være anonym, har benyttet sommeren til å be· stille pornofilmer fra Danmark.

Da forsendelsene etter hvert be· gynte å fylle opp posthyllen, måt· te styret ta styrerommet i bruk for videre oppbevaring. Et kjent mannskor ved skolen som lånte en av kassettene for bruk under

_

• SS

fadderaften, leverte denne snart tilbake med bud om at dette var for grovt· selv for faddervorspiel.

Ingen har hittil meldt filmene savnet, men interesserte kan hen· vende seg til styret.

Arangement,sjef i UKEN 92, Bård Bjølgerud, kommenterer til Bulle at svikten i salget av revy billetter førte til mer enn propo· sjonale svikti omsetningen. "Fær· re folk på huset fører til laver øl· salg og færre solgte konsert bil· letter," forklarer han. Bård Bjøl· gerud anslår de tapte inntektene til å ligge på en størrelsesorden rundt 300 000,. kroner. Dette stemmer for øvrig med de rykter som gikk på skolen like før som· merferien, at UKEN var nede iet overskudd på litt over 300 000, (hudsjettert var 620 000). Se ne· re opplysninger kan peke mot et enda lavere tall. Økonomisjef Astrid Moe var ikke tilgjengelig for kommentar. Når hun er det, viker hun tilbake for å komme med direkte opplysninger.

Når vil vi egentlig få vite hvor mye av studentforeningens pen· ger som er igjen etter arrange· mentet forrige semester?

En lettere bestyrtet Securitas· vakt stormet søndag morgen Bul· le·kontoret og forlangte å få vite hva redaksjonen gjorde der. Det fikk han, men var ikke fornøyd med og krevde å få se at vi hadde nøkkel til å komme inn med. Til· synelatende. har en skøyer som hentet pils etter psildefrokoten klart å utløse en alarm eller to. Vi gratulerer.

Det hører med til historien at intern ansvarlig i styret, Tove Pet-

vertsen hørte en slags sirenelyd, men skjøv det hele fra seg og dro på sightseeing med førstekull.

En person i styret med ansvar for mye penger, anså seg selv som ikke tilregnelig natt til søndag etter Fadderaftenen. Den ellers så smekre tohjulingen (uten mo· tor) hans ble trillet i nedoverbak· kene. Den økonomiansvarlii!e med sans for statistikk, beregnet sjansene for sykling i nedover· bakke til å være langt dårligere enn på flaten og tilbragte morge· nen med utallige av· og på· stigninger.

Et trykkeri i Bergen med man· ge oppdrag for studentforeningen beretter at de får an~t hver gang en student med ansvaret for lay· ou t undtT UKEN sette r foten innenfor hos dem. Vedkommen· de har flere ganger blitt obser· vertbakmac'en,lyttendetilwalk· man mens han gauler av full hals.

For utenforstående kan jo dette virke noe merkelig.

En fjerdekullist som har vært ute i verden, hadde liten lykke med seg når han forsøkte å sjekke opp en tyrkisk førstekullist fra MIB·studiet. Uhemmet som han var, buste han ut med de to enes· te ordene han kunne på tyrkisk "iki ~ai". Da dette er en bestilling på to t~, fant ikke den ungejenten videre interesse for samtalen og trakk seg diskret tilbake.

~tt ....

-

Av Thomas G. Kramer