K7 Bulletin nr 10 - høsten 1991 by NHH Alumni

Nr. 10

Torsdag 31. o,ktober

L8ssalg kr. 3 ,-

Årgug 28

Er det ikke lenger noen i studentforeningen 'som tør å stikke hodet sitt frem fra massene?

•

~ dag

er det dtte dager til NHHS skal velge nye tillitsvalgte. Onsdag kveld badde det bare meldt seg 20 kandidater til i alt 80 verv (Høyskolerddet unntatt). Ingen bar meldt seg til kjernestyret og ingen bar meldt seg til symposiet. Derimot bar' det kommet 28 kandidater til bøyskolerddet, et verv som trad'i sjonelt sett Ikke bar blitt ratt alt1orlig. . I.Dor opplevde NHH tidenes valgkamp. Tre alternativer stilte til kjernestyre, to til ukestyre. . Engasjementet nddde nye bøyder. Hva bar skjedd pd disse 362 dagene? Er det ikke lenger studenter blant oss som ser verdien i d være med og dra lasset? Sllttt pd spissen: Er studentaktivitetene iferd med d avgd langsomt med døden? BuUe ser pd tiUitskrlsen i le~en (side 2) og oppfordrer aUe med et tiUitsverv i magen til d nedkomme før onsdag 6. november. I

Gammelt øl:-

KLUBBEN

-et sted for de streite

HANSA 100 AR

side 8

side 10

BUNNEN

FARLIG

NIR

K7-BULLETIN 31.10.1991

GI TILLIT,

TA ANSVAR! Mange spørsmål vedrørende lederegenskaper, ansvar og mistillit har. blitt debattert, både i massemedia og internt her på skolen, etter at Kredittkassen .ble erklært konkurs - noe vi forøvrig ikke trodde var mulig. De ansvarlige i Styret har selvfølgelig · fått gjennomgå, på lik linje med ftnansministeren som mange mener skulle ta ansvar for det som har utviklet seg til å bli en stor økonomisk ., krise. Man kan spørre seg om det er riktig at så få mennesker skal ha ansVar for så manges sjebne. Hvor er de store ord om kontroll? Hvem har egentlig ansvaret? Hvis en ser på bam og unge i dagens samfunn, lever de fleste i et overbeskyttet miljø. Frihet under ansvar er et begrep , ;:t de fleste av oss er godt kjent med, men hvor mange foreldre gjennomfører dette i praksis? Mange vokser opp i et skuddskikkert skall, men dagen kommer for de fleste da man i det minste må ta ansvar for sitt eget liv. Kan manglende ansvarsfølelse være noe av årsaken til at interessen for tillitsverv er fallende denne høsten? Mange tillitsvalgte har tidligere fått gjennomgå for sin måte å takle ansvaret på. For selvsagt er d et store ansvar som følger med de tyngste vervene.

Det er derfor ikke meningen å oppfordre alle og enhver til å stille til valg. Motivasjonen bør ikke være at man øn:. sker å bli en av -pampene-, men at man ønsker å gjøre en innsats for stupentforeningen. Om du ikke selv stiller til valg, er det likevel ditt ansvar å motivere andre til å gjøre det. Felles ansvarsfølelse er det også noe som heter. At noen sitter med hovedansvaret betyr ikke at andre ikke også kan komme med innspill, støtte og hjelp. Vi burde alle jobbe mot felles mål, nemlig et fortsatt levende studentmiljø. Som ' tillitsvalgte dette semesteret sitter vi igjen med mange nye erfaringer og gode minner. Vi takker alle som ga oss tilliten og muligheten til å bli bedre kjent med mediaverden. Det e r viktig å huske på alle fordelene tillitsverv gir deg, både med hensyn til personlig utviklin~ og samarbeid med andre mennesk Verven~ spennYr fra rent faglige til mer hobby-baserte oppgaver, så det burde ikke være vanskelig å fmne noe for deg! Og husk: -Ansvar bør ikke være noe hinder, men heller en utfordring!!!!!

BUNNEN ER SNART NÅDD Fredag 8. november går skuta ned med mann og mus. Det blir en våt, mørk og lite trivelig opplevelse som du hadde håpet du aldri skulle bli aktør i. Men, nei bunnen nås med et brak. Trøsten er at vi alle er eller ihvertfall var i samme båt inntil det fatale inntraff. Boblene sprekker mot overflaten, rop om hjelp overdøves av sjøsprøyt og lyden av alger som forteller dårlige vitser, elektriske ål gnistrer i mørket mens du kjemper i mot; kjemper for å huske de spede svømmetakene du lærte sommeren da du var fem. Ditt lange, men dog så kjedelige og kjønnsløse liv passerer i revy, idet du hiver etter pusten og kjenner at lungene sakte fylles med de salte, men ei så edle K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforeniong Telefon 25 80 07 Helleeien. 30 5035 Sandviken

dråper. -What have I done to deserve this?- Du angrer på at du kalte din gamle mor et hespetre før dere kaste~ loss igår . ettermiddag, men hva kan gjøres med det nå. Med ett kjenner du bunnen som langsomt svelger deg. Er dette slutten? Alle intense forsøk på å fmne det ut blir forgjeves , bruk flere dager, bruk hele uke n , du fmner det aldri ut før du møter opp neste fredag. Bunnen er nærmest!

Redaksjon: Per Eikrem : Christian Jornaas Espen Marcussen Einar Gisholt Lars Marius Furu Ame Petter S. Erichsen

Jan Th.(eodor) Rønning Kristin Paus Hege Sinding Charlotte Hartvigsen Cecilie Melland Inger-Elise R. Nordang (foto) Stephane Abouaf (foto)

Mye vil ha mer Det har vært en tøff uke for Bulles medarbeidere. På alle kanter er det menneslær som vil kneble oss, men i ytringsfrihetens navn fortsetter vi til siste blodsdråpe er utgytt (d.v.s tre nummere til). Heldigvis har Bulles medarbeidere, til tross for skremslene, hatt alle øyne, ører og antenner ute, slik at både denne og den motstående siden nok en gang kunne komme ut til folket. Forfatteren av Bulleuken ble møtt med et hårreisende krav forleden: Dersom du i det hele tatt skal kunne snakke om en viss form for balanse i Bulleuken, må du skrive om at du sovnet i en sofa forrige tirsdag, med et trafikkskilt som dyne. Det var KNUT ØLSTAD som kom med denne oppfordringen. Knut hevdet i tillegg at overstadig beruselse skulle være motivasjonen for tenkepausen på sofaen. Disse påstandene savner alle former for saklighet, og de hører d~rfor ikke hjemme i Bulleuken. Det er et stadig problem at kvinnene glimrer med sitt fravær i denne spalten. Nå er det kommet så langt at vi må ty til en ung kvinne som er i utlendighet. TJr ~1. HAUG befinner seg ris, der hun snart er halvveis i utvekslirigsprogrammet på HEC. Tiril kommer tilbake for å fullføre studiene sine på neste høst. Rykten~ Paris er svært fordelaktige både for Tiril og NHH: Hun skal nemlig være svært så ettertraktet blant de mannlige og faglig dyktige franske studentene. Bulleuken inneholder bare to kvinne-navn denne gangen. Det andre er TONE WIEBE. Vi var så 'heldige å overhøre en samtale mellom Tone og ARNE PEl l ER SANNE-ERICHSEN relativt tidlig lørdag kveld: -Pungen din ser ut som en portemonne, Ame Petter. Den er veldig myka. Bulles medarbeider trakk "f seg etter dette disi kret tilbake. Ame Petter har en

Økono~ll~

Margit Bersvendsen

Layout/sats:

ket. Hans Jørgen kunne gå på et annet nachspiel- skitten, men lykkelig. Lørdag var dagen for guttene.med stor G. FRANK MOHN skal i følge ryktene ha rrioret seg med å kaste gele og sjokoladepudding på de andre gjestene under en fest i Sandvikslien. OlAF STYRMOE var heller ikke ansvarlig for hvilke eksterne virkninger han påførte omgiv:elsene sine lørdag kveld. Han hadde et kraftig bluss på lampen sin, og - onde tunger skal ha det til at han tidlig denne uken ennå ikke hadde klart å bringe på det rene hvem han tok drosje hjem sammen med . Forrige helg var TOR-HELGE MIDTBØ i Trondheim, som økoassistent i UKE-styret. Enkelte av de andre som var med på turen har bemerket at de syntes det var litt ubehagelig at Tor Helge gikk naken under sin skotske kilt. Denne lørdagen oppsto en aldri så liten krangel mellom UKENs PR- , sjef, HARAIDEIDE-FREDRIKSEN og den samme Tor Helge. Bulleuken overhørte følgende kommentar da kamphanene hadde roet seg noe: -Dette må vi ta opp i UKEstyret-. Vi ser frem til referatet fra neste møte. Haralds samboer heter STÅLE

GJEKSET.

Sammen med OLAF STYRMOE tok de rotta på den stakkars 3. kullisten FlNNLAAKE. Etter at Finn gjentatte ganger stilte seg i veien for de to under konserten med ·Di Dærre-, tok de like godt og lempet hele problemet over gjerdet fremme ved scenen: neste runde hevnet Finn seg med kaste øl på de to samboerne. Ukens moral: 0LGJÆRER GODTERE ENN PRIM

Annonser

1/1 side 1/2 side 1/4 side spaltemm

6000 3000 1800 4,-

~-~ ,

RoarHenden

Tillegg for uferdig materiale

Kjekt å ha 2

Modningstid 4 år

Rotteracet har tidligere beskrevet Time Manageren til en viss SvæveristiGruppeleder '92. Med utgangspunkt i TM' ens vekt, 1,037 kilo, ressonerte Bulleredaksjonen seg frem til at dette kom til å bli en føljetong. Vi kunne ikke ta mindre feil! Nå viser det seg at Time Manageren er i ferd med å skape store problemer for den unge herremannen. Økonomiske problemer. Hør bare:

Forrige torsdag ble det utpå kvelden observert heftige lyder fra Hydromet. Etter nænnere ettersyn var den ene en svæverist på V. kull og den andre en dame på IV. kull med langt hår. Det har enda ikke kommet Bulle for øret at disse to kjente hverandre så intimt. Men, hva er vel fIre ar ......... ...

Forrige fredag arrangerte Uken gruppelederseminar. I en kjedelig stund satt den syngende Catering-ansvarlige og vippet på stolen sin. For å ha den hele og fulle kontrollen skulle han bare notere neste avtale i TM' en, men da han grep tak i sin .Bibel- knakk stolen sammen! Den tålte rett og slett ikke vekten. Om eieren må dekke innkjøp av ny stol selv, vites ikke. Ifølge Ukens nylig vedtatte • 'dsjett er det i hvert fall ikke satt av midler til slikt. lle har hørt at en bærbar PC kan være kjekt å ha. Da slipper man som regel med en engangsinvestering....

Ann011Se Observasjon fra Høstkonferansen. 18 år gammel bareboat søker management. BilLmrk. Tar alt.

Driit i å les, møt opp!

Mor'n du! I kjøvannet av Singapore-trekningen har enkelte gått til kraftig angrep på tilfeldighetene for å få dem til å ombestemme seg. Samtlige av de heldig, som skal være 20 ebger i Singapore i januar, har fått noe vi neppe kan kalle annet enn et tiggerbrev. Avsenderen, en uheldig fremadstormende fjerdekullist med solide ambisjoner, klager i dette sin nød over å ha blitt henvist til rennestenen som følge av stokastiske variabler. Vi kan slutte at mannen til tross for sin finansierings lyst ikke kan ha lært mye om nåverdiberegninger: for å sikre sin karriere tilbyr han deltakerne 500 kroner for en plass! Da han ikke har fått napp ennå går nok næringslivet en svart fremtid i møte ...

Dette diktet stod i Dag bladet 29. oktober.

Harry i fylla! Etter en Illi!r eller mindre vellykket guttekveld, også kalt Brideshead, avsluttet noen kvelden til syvende og sist i Pælass. I samme inngang bor å en kjent artist, Karoline's kjæreste. ette hadde en mørkhåret Bullist og Svæverist bitt seg merke i, og søkte utover morgenkvisten onsdag kontakt med herr Dagsland, -ved å rope' og skrike på ham fra gatenivå. Det har blitt oss fortalt at Pælass-beboerne morgenen etter fikk kraftig refs fra etasjen over...

Pariserpizza-trikset en killer 18 årig l.kullistinne har opptil flere ganger den siste tiden blitt observert tett omslynget med en fremtredende person i NSU. Sist gang lørdag på vei ut fra Vinmonopolet. Mon tro om pizza var på menyen lørdag kveld.......... .

Bedre føre var Ei kåt lita snelle fra Snåsa fikk smitte og sykdom i dåsa . hun tenkte seg om og kjøpte kondom --det e'slett ikke ille med påsa.-

Valgutspill? En Kollegie-representant med masse mørke krøller ble lørdag kveld observert under en av spotlightene i Hydromet, ikke alene. Konserten i Aulaen var ferdig, men rushet til Campus via Hydromet så ikke ut til å forstyrre de involverte. Det vites ikke om denne aktiviteten er et forsøk på å vinne de kvinnelige velgerne.

UIlENf ROTTE En ung mann med et hissig temperament og femti Monthy-Python-videoer på hybelen ble observert under Di Dærres konsert lørdag, heftig øvende på en av britenes mer voldelige scener. Folk som mer eller mindre frivillig ble presset fram mot barrikadene nærmest bandet fikk plutselig ikke bare presset å tenke på: NHH' s svar på Uno Svarum tildelte de fleste slag og spark og kastet dem over sperringene, mens han truet med kraftige represalier for andre fUKENsjonærer. Vi overvinner frykten og utnevner herved HARALD EIDE-FREDRIKSEN til UKENs rå(tt)este.

fØ'T'MØX-------------------------------~---~

-Kåtheten av i bore flere oljebrønner forsvinner hos oljeseJskapene ru\r mverdien av utvinningen blir lik null. Pro! Rognvaldur Hanneson i 2.avd.-kurset ·Petroleumsøkonom;"

mangler jo rutinel Terje Axelsen om positiVe tidsavvik i standardkalkulasjon.

forelesningen. Lise Kvinnsland under oppg. gjennomgåelse i kjøpsrett.

-Dette skal jeg komme tilbake til om et lite oj-det er visst ni det.

-Vet dere hvor mange psykologer det må til for i skru i en lyspære? To. Den ene til i s.k ru, og den andre til i motivere. .. Tom Colbjørnsen ~

~Iyeblikk,

-Dette kan skyldes at man har brukt læregutter, som jobber raskere enn vanlige arbeidere. Dette er jo forsividt naturlig - de

Lise Kvinnsland

-Jeg burde kanskje ha sett pi oppgaven'e fm:

STYRESIDE

TIDENGAR • • • Valg til forskjellige verv i Studentfore~ ningen er nært forestående. Det er viktig for deg at det er noen som drar igang aktiviteter , hvis ikke blir det ikke noen tilbud - Stiller DU ? Den kom brått på - siste dagen i oktober . Nok et foreningsmøte står for døren og eksamen er innen rekkevidde. Hoder vris og leseplaner utformes . Erkjennelsen av at man må lese 18 timer i døgnet, hele uken, og pløye gjennom 40 sider i timen for å kunne komme igjennom pensum , har lett for å snevre inn enhvers horisont. Man glemmer å ringe til mor , sende brev til sin kjære, gå på Rema før det stenger osv. Tilværelsen blir fylt med eksponesielt voksende hauger med ' " klesvask 'Og frustrasjoner. Det er med andre ord tiden for alt annet enn et tillitsverv som nisse på lasset. Hva da med Studentforeningen? Om 8 dager skal det avholdes valg til forskjellige tillitsverv i NHHS , men et valg uten kandidater er ikke særlig spennende . Drivkraften bak et utenomfagelig tilbud på NHH er det blant annet de tillitsvalgte som steller

istand . Enten det er debatter, sammenkomster eller andre sosiale aktiviteter. Uten tillitsvalgte vil mye av den unike aktiviteten som preger vår lille forening gå i forråtnelse . Det ville være tragisk om NHH ikke kan vise til et Næringslivssymposium i 1993. Mye av det vi driver med her på huset er veldig dyrt og vi må derfor geneære mye penger gjennom våre aktiviteter. Vi greier det nå , men vi har ingen forsikring for at det vil vedvare. Det er opp til de tillitsvalgte , som velges hvert år/halvår . Det er dette som er mitt hovedpoeng ; NHHS er en meget skjør og sårbar forening . Det som nå er et velsmurt maskineri som bugner over av tilbud kan om ett år være et tomt skall hvis ingen stiller opp og tar i et tak. Dessuten er det ganske gøy å få gjennomslag for sine egne visjoner. Min appell til deg er at du har makten til å bestemme din egen studiehverdag - Ikke velg deg bort fra ansvar og muligheter, og husk en tin~ ; Det er te.J) være kjedelig !! Ikaros v!Viktor

IKAROS TplR IKKE GJENVALG!!! ! Stille før stonnen, eller stille som i graven? Jeg føler meg berettiget til å spørre her jeg sitter en sen søndagskveld knappe 2 uker før høstens valg i NHHS. Nok en uke har gått uten valgflesk og valgparoler, og jeg har vanskelig for å forstå hvorfor. Prioriterer Stud. NHH annerledes nå enn vi gjorde for 1 år siden, har kravene til tillitsvalgte blitt så stort at det skremmer potensielle interesserte. Er frykten for bli uthengt i Student-foreningens ukentlige bulletin så stor at det får noen til å legge kandidaturet på hylla? Svarene er nok delte om dette som om så mye annet, og faktum er vel at vi har lett for å fokusere på de negative sidene ved det våre tillitsvalgt. Vel er det mye arbeid, vel får man høre det når man har dummet seg ut, og det er ikke alltid like hyggelig lese mer eller mindre riktige kommentarer i Bulle. Men det er hyggelig når medstudenter kommer bort og gir ros for en jobb du er fornøyd med eller gir gode tips og ideer. Det er hyggelig når tidligere studenter og Høyskolens ansatte uttrykker sin anerkjennelse for prosjekt og arbeid som er satt igang, og ikke minst er

det hyggelig å kunne registrere den aktiviteten som fmner sted i Studentforeningens lokaler hver dag. Kanskje burde man i støm! grad fokusere på disse situasjonene fremfor de få episodene som ikke er så hyggelige. Janteloven står sterkt også i NHHS, den må imidlertid ikke bli en hindring for nye ideer og aktive studenter. Man tar ikke farvel med studiene når en blir tillitsvalgt, studentforeningsarbeid skal være et praktisk supplement til den boklige lærdom, det skal være et reelt alternativ for alle og det skal virke utviklende på den enkelte. For min egen del er jeg ikke i tvil, jeg ville valgt det samme igjen. Ikaros v/Ståle

SI\OwI NHHS 1.1

K7-BULLETIN 31.10.1991

BLI MED OG FORM NHHS ALLEREDE I DAG. 3 nye uker har gått og det er igjen klart for Foreningsmøte, utvilsomt høstens viktigste hvis man i det hele tatt kan snakke om at noen møter er viktigere enn andre. Etter å ha rensket bort de problemene som stoppet revideringen av Lov for NHHS 19. september, ser vi nå frem til å kunne gi NHHS et bedre styringsverktøy fra 1. januarJ.992. Nødvendigheten av det er åpenbar for alle, irmholdet skal du være med og bestemme i dag klokken 18.00 i Klubben. Vær med og ta ansvar, NHHS er så mye mer enn bare Squash på Le Gym og Di Dærn! i Campus. På Foreningsmøtet skal videre NHHS gi sin innstilling i den etterhvert velkjente 2+1+ 1 sa~

ken, skal vi bli de første til å støtte Kollegiets vedtak eller er det duket for sviende kritikk også fra studenthold? Spenningen er også knyttet til hvilke resultat Næringslivssymposiet '91 og SBT '91 kan legge frem, har storsatsingen også betalt seg i kroner og øre? Været åktivt medlem av NHHS, Foreningsmøtet gir deg anledning til å stille spørsmål, få svar og ikke minst vil du være med på å forme morgendagen til NHHS. Få steder er terskelen lavere enn i Klubben på Foreningsmøtet. Ikaros v/Ståle

MBA-forum MBA-forum -91, et joint ven- utenlandske deltakere mek til ture med suksess. MBA-forum fulle bevist at NHH er en særdeble denne g3t~ arrangert av les aktiv 55 åring. De fleste av Næringslivsut _ ene på NHH oss har vel savnet friske utspill og nytenkning fra Høyblokken, og BI i fellesskap, og etter den mottakelsen arrangementetftkk vi vil ikke bli oppfattet som trege er jeg personlig ikke i tvil om at og gammaldags. Det var heller dette var veien å gå. Scandina- ikke oppfatningen som satt igjen vian MBA-forQI -er unikt på det etter · presentasjonen av våre nåværende og fremtidige stuVis at man ~å få de absolutt beste institusjonene i verden til dietilbud på forumet. Både eksette av tid og penger til et sisterende studietilbud og plabesøk i Norge, Sverige og Dan- nene fremover fIkk anerkjenmark. Etter ha snakket med de nende kommentarer fra etablerte deltakende skolene er det hel- institusjoner som Harvar' og ler ingen tvil om at forumet har London Business School. -tro et meget godt rykte. Nok om ikke at NHH ikke kan hvis de vil akkurat dette som IQ-Bulletins og tro ikke at gresset alltid er grønnere på den andre siden utsendte medarbeider, Cecilie, sikkert formidler et annet sted i selv om NHH også har sine dårlige sider. Innovasjon er en dette organ. god ting, men ofte kan det være Jeg vil heller konsentrefornuftig å la ideene modne før re meg om viktigheten av å markere NHH på slike arran- man setter dem ut i livet og gement, ikke bare som presenterer dem i flotte brosjyarrangører, men også som rer. Man skal ikke hovere for markedsfører av våre egne til- mye og iallfall ikke overfor en bud og kvaliteter. Ettersom institusjon som har gitt oss den konkurransen vi absolutt trengforumet denne gang var lagt til te, men likevel må man vel Oslo, og forholdene dermed kunne ligge til rette for en kunne si at det er i drøyeste laget når man forsøker å profilere seg maktdemonstrasjon fra Handelshøyskolen BI-s side, med et Master of Science program som vitterlig ble en fIasko, og hadde både Asbjørn Reidar og Kjetil i MBA-komiteen samt det ikke bare økonomisk. Avslutningsvis vil jeg gi studieadministrasjonen ved John Andersen gjort sitt for at honnør til MBA-komiteen både dette skulle bli oppfattet som et fra NHH og BI som gjennomførte norsk arrangement og ikke et et nænnest prikkfritt arrangeOslo arrangement. Dette lyktes ment, og til NHH-gruppen reutvilsomt, og den innsatsen og presentert ved John Andersen, de ressursene Høyskolen la ned Sigurd Eltvik, Thore Johnsen og i arrangementet lover godt for Tor Wergeland som markedsfremtiden. . førte NHH på en utmerket måte. Mitt håp er at dette ikke var et At The Norwegian School of Economics and Business Ad- engangstilfelle, men at det kan ministration kan beholde sin sette en mal for fremtiden. ledende posisjon i Norge og Ikaros v/Ståle Norden også i fremtiden er jeg ikke i tvil om. Både norske og

K7-BUJ-LETIN 31.10.1991

OVE RVÅKINGSTIENESTEN

«Fienden er ikke lenger langhårete studenter» En agentromanforfatter, en jusprofessor, en tidligere overvdkningssjef og en kjendist.'1dvokat klarte ikke d bli enige om overvdkningspolitiet er samfunnets gode byrde i Studentersamfundet torsdag kveld. Noe annet var beUer ikke dforvente ndr rom anforfatteren pdsto at overvdkingspolitiet ikke bar noe viktigere d ta seg ta 'u.uJ d jage langbdrete studenter. Ame Haugestad var ikke helt enig med seg selv om Overvåkingspolitiet er den gode hyrde eller den store stygge ulven.

ESPEN OG CHRISTIAN Et knallsterkt panel og et hyperaktuelt tema var nok til å gjøre køene inn til storsalen på Studentersamfundet uvanlig lange torsdag. Den p rinsipielle debatten om sikkerhetstjenesten i Norge tok utgangspunkt i det som i ly av Mossad-saken har fått ny aktualitet : Hvem skal overvåke overvåkerne? Tidligere overvåkingssjef i Oslerpolitiet, Jostein Erstad, poengterte i sitt innledningsforedrag det historiske ved at en overvåkningssjef deltar i offentlig diskusjon om sikkerhetspolitiets opp~ver. Erstad gaven oversikt over lervåkningstjenesten i Norge fra dens . spede begynnelse i Oslo i 1937 og frem til i dag. Erstad tok utgangspunkt i Nordahl Griegs -Frihet og liver ett-, og delte er tjenestens oppgaver i tre : Sikkerhet, kontra-etteretning og anti-terror. Kontrollen av sikkerhetstjenesten ble bevisst unngått, og noe annet var vel heller ikke å forvente.

Fiktive fiender Bohemjournalist Jan Guillou definerte overvåkningens hovedoppgave som bekjempelse av internasjonal terrorisme. - Problemet er at Sverige, og sikkert også i Norge, ikke har noen terrorister,

- Man må være herre i eget husJostein Erstad

i hvert fall svært få. Kurderne i Sverige er ett av mange eksempler på at overvåkningspolitiet i Sverige skaper fiender, mente Guillou. TV~=" journalisten mente videre at det ~u>er i tjenestens natur at det er umulig å kontrollere overvåkningstjenesten. - Journalistisk tur og sikkerhetstjenestens utur er eneste mulige kontroll, me lJuillou, som hevdet at Jostein Ersta · ar heldig som ikke var sikkrhetssjef i Norge under Mossad-saken. Jusprofessor ved Universitetet i Oslo og rådgiver for Utenriksdepartementet, Carl August Fleischer, mente norsk naivitet setter landets sikkerhet i fare. - Å legge m~d overvåkningstjenesten på grunn av misbruksrisiko er som å legge ned offentlig sektor av fare for korrupsjon, s:a Fleischer, og han hadde ingen forståelse for enkelte som hevder at personvern mot overvåkning skal gå foran det å bli offer i en internasjonal konflikt

Alvor og a1lgst - Når advokat Andenæs sammenligner en ulovlig husundersøkelse hos Ame Treholt med Treholts atomleveranser til Saddam Hussein, har han ikke forstått alvoret, hevdet Fleischer, og tilføyde at Andenæs langt fra er den eneste som ikke har forstått viktigheten av sikkerhetstjenesten.

-Sikkerhetspolitiet skal overvåke fienden. Probl,emet er at vi ikke har noen fiende- Jan Gulllou

- Overvåkning skaper angst, og vi er ikke skapt til å bli våket over, mente en tydelig sliten Ame Haugestad, og han stilte spørsmålst~ ved at overvåkningspolitiets re~ inneholder over 250 000 navn. Han så klart sikkerhetstjenestens DllSJon, men stilte spørsmålstegn ved omfang og fremgangsmåter. - Det er hyllemeter med bevis på at ertjenesten har v en kalde krigens forlengede arm r den 2. verdenskrig, mente Haugestad.

Saftige spør~mull - Carl August Fleischer sa at hensikten helliger middelet. Slikt kan man vente fra en tomhodet politiker som Carl I. Hagen, og ikke fra en jusprofessor. Lars Gule fra Christian Michelsen Instituttet imponerte med sin sakkunnskap. Han var både den krasseste og den ivrigste spørsmålsstilleren. Det eneste svaret Fleischer hadde på Gules spørsmål var: - -Hensikten helliger middelet- kalles innen jusen for en interesseavveining. Palestineren Ali lurte i kjølvannet av Mossad-affæren på om israelere i Norge blir overvåket på samme måte som palestinere. - Kan ikke kommenteres, sa tidligere sjeffor hysj-politiet, Jostein Erstad. Det han derimot kunne kommentere var

-Å legge ned overvåkningstjenesten pga misbruksfaren er som å legge ned offenlitlig sektor av fare for korrupsjon- Carl August Fleischer

hvorfor registrering og overvåking av AKP m-l har vært og kanskje er nødvendig. - Det er trekk hos AKP m-l som tilsier at de bør overvåkes. Blant annet har de -væpnet revolusjon- som en av sine uttalte mål. Fæl verden

Arne Haugestad påsto at han er blitt holdt under en form for oppsikt av overvåkingspolitiet helt siden EF-striden i 1972. Til dette bemerket en av spørsmålsstillerne at -om ikke Haugestad er paranoid, så overvurderer han i hvert fall betydningen av sin egen person-o Nei-generalen fra 1972 var tydelig irritert når både Jostein Erstad og Carl August Fleischer kom med sine uforbeholdne rosende innlegg om overvåkinstjenesten. - Denne saken er umulig å diskutere, fordi Overvåkingspolitiet kontrollerer alle innganger og utganger, sa Haugestad på sin hese og bjeffende måte. Han fikk aldri noe svar fra eksovervåkingssjefen. Fleischer, derimot, hadde fortsatt mye på hjertet: - Det er mye jævelskap i verden. I verste fall kan Treholts venner få kontroll over hele overvåkingstjeneste'n .

- Det er hyllemeter med bevis på at overvåkningstjenesten har vært den kalde krigens forlengede arm etter 2. verdenskrig- Arne Haugestad

REPORTASJE

K7-BULLETIN 31.10.1991

Reformøkonom til NHH Førstkommende mandag bolder professor Stanlslaw SbataUn, en av Sovjets mest fremtredende økonomer, Raftoforelesnlngen ved NHH. SbataUn er bdndplukket av Gorbatsjov til den Interrepublikanske økonomiske komite, og var mannen bak den sdkalte 500dagersplanenfor overgang til markedsøkonomi I Sovjetut.tionen.

Dette er første gang Raftoforelesningen avholdes. At det er en sentral økonom i -Det nye Sovjet- som skal holde den er ingen tilfeldighet, men har direkte sammenheng med atJelena Bonner er i Bergen samme dag for å motta Rafta-prisen for 1991. Stanislaw S. Shatalin tok sin doktorgrad ved Universitetet i Moskva. Siden 1964 har han hatt tilknytning til Vitenskapsakademiet i Sovjetunionen, og ettef 1987 har Shatalin klatret raskt i det omstendeligoppbygde akadentict.Han overtok SeKJetærstilllngen i økonomiavdelingen i 1989, og ble senere samme år medlem statskommisjonen for økonomiske reformer. I mars 1990 ftkk han medlemsskap i Presidentrådet i Sovjet, og fungerte som rådgiver for Gorbatsjov.

Jeltsin. Shatalin-planen ble imidlertid aldri iverksatt. Gorbatsjov knyttet i stedet til seg mer konservative medarbeidere, og Shatalin ble utstøtt av refonnarbeidet på unions-nivå. Hos Jeltsin hadde han imidlertid fortsatt tillit, og Jeltsin brukte SOO-dagersplanen som utgangspunkt for sitt forsøk på å implementere markedsøkonomi i Russland. I og med Jeltsins etter hvert sterke stilling i Sovjetunionen var det aldri tvil om at Shatalin ville komme tilbake som en sentral økonom for hele Sovjct. Etter forsøket på statskupp i Sovjet i august, hvorJeltsin styrket sin stilling betrakt elig, ble Shatalin håndplukket av Gorbatsjov til å sitte i Den interrepublikanske økonomiske komite . Komiteen har som oppgave å koordinere unionens økonomiske politikk i en overgangsperiode, inntil ny struktur er på pla - Professor Shatalin sitter idag so iseformann i denne komiteen. Mandag kan du høre han forelese på NHH!

Utstøtt I september samme år presenterte Shatalin SOO-dagersplanen. Denne var såpass revolusjonerende og ekspansiv at den ble oppfattet som et forsøk fra Gorbatsjov på å imøtekomme den nyvalgte presidenten i Russland, Boris

WILL

Støttegruppe Det er Studentene" c.tøttegruppe for Rafto-stiftelsen som~ invitert Shatalin til Bergen. Foruten Rafto-forelesningen arrangerer også gruppen en rekke andre arrangement mandag.

NHH

/Kl ," .STEPHANE .,.. Saturday November 23, 1991,9 p .m. l've spent my day with P ... and its international ftfty forces strategy mo-

Den sO'Vjetislee topp·øko1J()men Stanisla'fJ SjataJin.

LOSE ITS SOUL?

del. 1m glad the school is not too far from Hatleberg. They have good beer there ... When I arrived in Norway I only liked water (and apple juice for parties). It took me some time to appreciate

Hansa' s bittemess. But after a few weeks in Bergen and many courses in Klubben I got used to my traditional Saturday beer together with Norwegian friends. So let's go there, I really deserve it today. Strange atmosphere tonight in the school. N.H.H. looks like a no man' s land. No music. lt's bizarre. And this barbarous sign on the door. Stengt. STENGT? Lets look the meaning of this word in the dictionary.. . C-L-O-S-E-D l Bande de petits salopards! I can't believe it ! Have they already begun hibernating?

Tbeory + Prtu.;tice - A Good Education.

Efficient and enjoyable prep /

The high level education you can get in N.H.H. certainly lies in the quality of its courses. But its vie associative appears as valuable. It adds a practical experience to theoretical classes. For example foreign students have some classes of Norw1egian once a week. You'll admit that it' s not sufficient to understand and assimilate the Norwegian spirit. Some intemships at Klubben are indispensable. Generally speaking a rich vie asso-

ciativeis a characteristic ofN.H.H. You can't imagjne the school without Klubben, Svæveru' or others that contribute in giving this institution its special atmosphere. Given their absence during the exams period the school will lose a part of its so~l. Don#t dose it.•. Moreover the students life in the school and some parties are really welcome when you want to divert from your homework. This might be even more appreciated when you are in a period of exams as is the end of November. After a eight hours day on microeconomics, ftrumce or whatever, you may enjoy having a chat with friends or play billards in a place like klubben. You'll answer me that members of students' groups also have to work and pass exams. And running the associations takes a lot of time. What about division of labour, sharing of work and planning? Isn't it possible to organize teams available a few hours during the exams period ? By the way, when is the last issue of BULLE this semester?

NHH-AID

K7-BULLETIN 31.10.1991

~VETT

RIKA

FOR

«Fd ddrlig s a mvittighet» plakatene ble s ist torsdag revet ned, og det markerte slutten pd en meget vellykket NHHaid aksjon. Siste spark fra Fia var internstafetten, en stafett hvor: det som var igjen av svette og kroner ble tynt ut av Stud NHH. Til tross for denne glimrende muligheten til d gjøre en god sak bdde for seg selv og menneskeheten, sd var det bare knapt 50 studenter som øynet muligheten til et sportslig vorespiel til «Svæverist for en kveld»

Stafetten hadde arbeidstittel -Skolen rundt på fem etapper-, og startet med en rask utforetappe ned til Merino. ""'it fargesprakende felt på 18 bein lå gårde som om de skulle ha fanden i ryggen, og allerede etter 24 meter kunne vi se antydninger til sprekk i feltet. Ikaros viste nok en gang sin evne til å være fremst i løypa , og Stud. pol ansv. Tom Sandkleiven kunne sende faglig ansvarlig Jan H. Bakkejord ut i tet. Skolens asfalt-racere ftkk så den meget utakknemlige opgaven å bringe stafettpinnen, forøvrig en sammenrullet Bulle, opp til posthuset. Til tross for at et par raske Gjesdal beinjaktet på styret så beholdt de lederposisjonocn, men etter dette sa de også takk for seg.

Verdens bratteste etappe Hvert lag skulle i følge reglene være representert med minst to kjønn, - da det ikke var noen spesielle nteetapper ble det endel forandringer i teten etterhvert som stafetten gikk

sin gang. Etter en rask rundtur på Hatleberg gikk stafetten for andre gang ned til Merino, denne gang med trøndermaftaen i tet. Her ventet sisteetappeløperne, og på dem ventet 174 små og nette trappetrinn . I følge sikre kilder er det en av verdens enkleste måter å fylle lår og legger med melkesyre, og slik det hele artet seg for Bulles reporter på toppen av trappen, så var det endel som virket umåtelig glad for at det med tid og stunder skal komme en heis opp fra Merino.

Trøndermajiaen best Selv om Merino trappen er en tomed gode muligheter for felts forbi ..-::ping, så skjedde det heller lite på den etappen. Selv ikke styrets leder og ieri otrappeløpingens far Ståle Gjerset klarte å gjøre noe med tetlagene Per Grøssvig, som knakk Und · get, kunne dermed løpe Trøndermafiaen inn til en suveren seier og ny løyperekord. 10.00.00 ble den offISielle slutttiden og 440 kroner ble det offISielle bidraget til NHH-aid. Hva som er best kan diskuteres, men det som er sikkert er at arrangementet var gjenornført i god gammel staf.kom

Hesblesende oppover MeriTUJ-tTapfJa med Bulk som stafettpinne.

stil, og at NHH-aid stafetten forhåpentligvis er kommet for å bli.

laget og stilte med rent guttelag. Og hvem sa at det viktigste ikke var å vinne?

Hvor er moralen? Som en aldri så liten digresjon·på 95. 000 til Mali Foreløpige tall fra NHH-Aid aksjoslutten av NHH-aid aksjonen tillater Bulle sette ftngeren på to små saker nen tyder på at de hundre tusen km angående NHH-stafetten. Styret har være innen rekkevidde. Høyblokken tydeligvis dårligere økonomi enn hva har til nå bare spyttet inn usle 2000 folk flest tror, for de har ennå ikke mot studentenes 93.000, så det forklart å skrape sammen sin deltagerav- ventes litt mer fra den fronten før den gift . Fortsatt skylder de ti kroner til de endelige sluttstrek settes. fattige barna i Afrika. Det kanskje mest imponerende talMoral gutta i FIA viser seg også å . let fra aksjonen står Navigatørene for, være bedre utenpå enn inni, da de i som faktisk gav hele sitt overskudd i jakten på suksess i sin egen stafett fjor, 4000, til Mali. Liten forening dled boikottet reglene om å ha jenter på høy moral!!!!!

.......FRA BULLE /K7

MARGIT

Takket være at så mange observante Bulle-lesere merket seg at Bulle nr. 8 kostet kr. 5,-, har vi den glede av å bidra med hele kr. 1.300,- til NHH-Aid aksjonen. Dette betyr at faktisk 650 av våre betalende lesere ga to kroner

ekstra for dette Bulle. Vi ønsker å påpeke at dette er godt gjort, i og med at det var kun en liten gul lapp på hver av Bullebøssene som opplyste om ekstra ordinære prisen. Bulle takker for god respons, og berømmer leserne for sitt samfunnsengasjement.

UTELIV

K7-BULLETIN 31.10.1991

RIVEL-IG KLUBB FOR DE RETTE MENNESKENE

Ukens utested: KLUBBEN, NHH (Utenfra betraktet) Som andre utesteder er ogsd NHH et stedfor visse menne'sker. Alle tilbud bar sine tilskuere. Noen liker det de ser, andre ikke. Man blir lilf.:e lei av d se svarte Levis pd Hulen som kjekt knyttede balstørkler i økonomistudentenes bøybo:rg. Forandring fryder, og i Vestlandets bovedstad er NHH et alternativ blant fd uteste4rler som ikke er befengt med diskomusikk. ,.

Kvelden begynte på et busstopp på bryggen. Der var det masse mennesker som skulle gjøre Bergen på sin måte, jeg skulle med gul buss ut i Sandviken. Elevene på Handelshøyskolen er flinke. Flinke til å få ting til. Denor er det lett å få Lars Lillo Stenberg og De Lillos til å komme til Sandviken og gjøre skolen til et attraktivt utested. Lørdag 26. oktober var det stappfullt. Rød snutf.~bU

Mens konserten ble litt forsinket, tok man seg rimelig fluidum i Klubben. Et sted som ser forskjellig ut fra gang til gang, om man sjelden frekventerer NHH som utested. Denne gangen stod det en rød bil i hjørnet, og folk danset. Jeg kjente få, men folk kjente hverandre. Vel-

...... ;.. ..

'::<

,c,

6 rotter 5 rotte:r 4 rotte:r 3 rotter

Rottent ~ KjØttmarked Bule

2 rotter

Streit

1 rotte

Sllpstvang

Måopp1eves

:,,,:,

Ungt

Det er kanskje typisk. Klientellet på Handelshøyskolen er ikke preget av barslitere med mørk kulør under øynene. Tidlig på kvelden så de fleste friske og kjekke ut, det var først senere øyner glippet og ble røde. Så langt var energien på topp. Alderen var ofte mellom 19 og 22. Eldre NHH-studenter har vel sine egne gjøremål, selv om endel var ute denne lørdagen for å høre Oslo 3's store sønner. Bjarne Zachariassen Noen ha:r det hett. ..

Bulle ~ter Bergens utesteder Følgende skala ben~. -<'

dig intim er imidlertid ikke stemningen. Jeg har på følelsen at det ikke er et st4ed man setter seg ned i lang tid, men man griper en øl i forbifarten.

Gjesteskribenten Ukens gjesteskribent heter Bjarne Zachariassen og er 22 år gammel. For tiden studerer han historie grunnfag ved Universitetet i Bergen. Bjarne er også gammel kret.smester i sjakk i sjakk-fylket Aust-Agder. Bulle trodde at Bjarne skulle skrive en lang og fyldig reportasje om Klubben, der alle detaljene skulle utpensles. Men det viste seg at Bjarne er mer opptatt av helheten og de store linjene enn å skue på NHH-studenters navler (som de mer enn gjerne viser frem) . Klubben er derfor vurdert på linje med alle andre utesteder som sokner til Bergen.

K7-BULLETIN 31.10.1991

PORTRETT

TRUBADURER, FINNES DE? Ja, i alle faD noen. For meg er en trubadur en som klorer å formidle ikke bare musikk, men også gjøglerglede, og klorer de det, da gjør det vel ingenting om de spiller banjo i stedet for lutt, sUk s~m de gamle franske trubadurene egentUg gjorde.

nende å gå over på norsk mm. Dessuten er det fin musikk. -Er Kari Svendsen miljøbevisst? -Mja, neeei.. Jeg har i alle fall ikke bil, og reiser enten kollektivt eller går. Men ellers blir det ikke noe særlig. -Hilser du på naboene? -Ja, men ikke sånn kaffeslabberasgreier. Men i'dag skal vi ha dugnadj gården, og da blir det jo litt sosialt. -Er det noe du gjerne vil ha gjort, men som du ikke tør? -Ja, men jeg tør jo egentlig likevel da!

CHARLOTTE Kari Svendsen, mest kjent for banjo, solskinn & sang, men Kari har vist mange ganger at hun har flere ben å stå på. Både revyer, vaktmester i -Midt i Smørøyet-, og nå i Bergen som pubvertinne under Hansas l00-årsjubileum. -Men når blomstret artistspiren opp i deg? -Det begynte i -65, da var jeg 15 år. De,t hele startet med et musikkpro. .n på lV. Der ftkk jeg se en banjospiller som heter Pete Seeger. Han inspirerte meg til å prøve noe annet enn fela jeg hadde spilt på i syv år. Det jeg ikke visste var at jeg begikk meg inn på å spille en litt spesiell banjo, med fem strenger. Det er den eldste banjovarianten, og kan sammenliknes med hardingfela. -Hvor mye veier en banjo? -Min veier 9.8 kilo! Derfor har jeg begynt på helsestudio, for ikke å bli

«Men egentlig er jeg lei hele dritten!» Jeg har nemlig begynt å legge tilside penger hver måned, for når det blir OL orker jeg ikke å være her lengre. Da reiser jeg og en venninne på togferie rundt i Europa, og da reiser vi så lenge pengene rekker. Jeg har for eksempel kjempelyst til å besøke Irland, for der har jeg aldri vært. Men ellers blir det vel mest byferie. Jeg gleder meg!! -Hvis du fIkk sjansen til å ta et menneske med innflytelse i ørene; hvem hadde du grepet fatt i da? -Avtroppende byrådsleder i Oslo! Vi har det ganske ille i Oslo nå, men jeg er forresten ikke sikker på om den nye byrådslederen gjør en bedre jobb. -For eller imot EP. -Jeg er jo imot, jeg da. Men akkurat nå er jeg passe lei hele saken. Jeg har prøvd å engasjere meg, men kommer ikke helt videre. Men etter å ha snakket med danske kolleger, så tror

«Kultur kan aldri måles; den er ikke en vare!» 'nisk pasient hos fysioterapeuter. - -Bevilges det nok til norsk kultur? -Selvfølgelig ikke!!! Kultur kan ikke måles, den er ikke en vare. Det er klart at når alle andre budsjetter kuttes ned, må det også gjøres nedskjæringer på denne sektoren. Men det er helt -høl i hue- når en til og med begynner å kutte ned på kommunale musikkskoler. Opplæring er spesielt viktig! -Går det an å si noe generelt om norske artister? -De er utrolig utholdende! Norge er et håpløst land å reise i, og det er

«jeg har så vanskeligjor å si nei .... » forferdelig dyrt. Dessuten er det heldigvis blitt mer og mer -in- å skrive på norsk. Det er jo likevel lettere å skrive på engelsk dersom en ikke har noe å si ... -Hva er det med det norske publikummet når Sputnik selger 100 000 flere plater enn Bergen Filharmoniske orkester? -Hmmmm .... Det er vanskelig å ~i, men jeg vil svare med noe ftnt jeg leste her om dagen, selv om jeg ikke husker

«Banjoen min veier 9.8 kilo!»

hvem som sa det: -Kultur skapes ikke bare av dem som -lager- kultur, men også av dem som tar den til seg-o Det er viktig for dem som tar i mot kultur at de kan identiftsere seg med stoffet og artisten. Kanskje kan flere føle seg på hjemmebane med Sputnik enn med

«En siv. øk? Dem skal vel rødde opp jor vårs?» Filharmonien. Men det skal være noe for enhver smak. -Hva driver du med i disse dager? -Jeg er fremdeles opptatt med den

nye platen min; -Kari går til mmen-. her har jeg tatt opp igjen mmmelodier fra gamle, norske mmer. Det spenner over en tidsperiode fra 1930 til ut i -50årene. Det ble faktisk laget mange komedier i Norge under krigen. -Hvorfor akkkurat norsk mmmusikk? -Det var en ide som jeg har grunnet på lenge; og i hovedsak var det vel for å unngå å lage en tradisjonell viseplate. Det er ni år siden den forrige platen kom, og da var det på tide å komme med noe nytt som også var nytt for meg. Jeg er en typisk utøver som ikke lager stoff selv, og da måtte jeg plukke noe utenfra. Siden jeg tidligere har gjort mye revyviser, så var det spen-

jeg ikke kulturen i Norge får det noe bedre i EF. -Brenner Kari Svendsen for noe? -Det høres jo litt banalt ut, men jeg prøver å spille gratis eller for et lite honnorar på eldre- og sykehjem og sånn. Det er så fint å se hvor glade de blir. Men det kan bli litt mye. Jeg har litt vanskelig for å si nei, skjønner du. -Hva tror du er verst i Norge i dag: Å være barn eller å være eldre? -Det er så mangslunget. Noen har det bra og noen har det ikke. Vi må gjøre det vi kan for alle, og da er det ikke bare penger og regelverk som teller. Vi må stille opp for hverandre. Sier Kari Svendsen, med trøkkkk!

REPORTASJE

K7-BULLETIN 31.10.1991

MER BERGENSK ENN BRANN - LIKE o UNDERHOLDENDE I 100 AR. Elsket eUer batet: Ett er 1< alle faU sikkerL Alle bergensere og delvisbergensere bar et eUer annetforbold til det 1 ()() dr gamle bergensbryggerlet, Han;~a. Og til tross for fortvilte, og delvis veUykkede fors øk fra andre bryggerier pd dfd marJ~edsande1er, sd banker manges bjerter for Hansa. Alle busker vel dlsklllSjonene rett etter skolestart, da vifant Ringnes I Klubben.

CHARLOTTE Mange har diskutert hvordan det har seg at bergensere er så loyale mot Hansa" og kanskje i første rekke, Hansaølet. Er det de hemmelige lagringsprosessene som forgår i lagerhallene i Kalfaret, er det det bergenske vannet, eller er det rett og slett den sedvanlige bergenske patriotismen som topper seg i de sprudlende dråpene? 100 år i år, og still going strong. Hvem skulle trodd at det var en slik fremtid i vente da en OSLOMANN!! startet den erkebergenske virksomheten. Fra en beskjeden start på 3500 hektoliter øl, brygger Hansa i dag 40 millioner liter øl. Og rent bortsett fra å være en viktig leverandør av norske -nærings- og nytelsesmidler», er Hansa en viktig del av det bergenske næringsliv. Hansa beskjeftiger i dag ca. femhundre mennesker. LUt historikk Da Hansa ble konstituert i 1891 eksisterte det allerede 36 bryggerier i Bergen. Dannelsen av selskapet AlS Hansa Bryggerier var egentlig en samlingsprosess, og en gedigen modemisering av bryggerkunsten i Ber-: gen. I 1891 var konkurransen fra utenbys konkurrenter stor: Bare 10% av det bergenske ølet kom fra innenbys bryggerier. Det ble derfor et overordnet mål å kokurrere ut ikkebergenske bryggerier. Denne målsettingen er vel ikke blitt mindre viktig slik som markedssituasjonen har blitt i dag.

Som ett av de første bryggerier i landet fikk Hansa sitt eget laboratorium i 1899. I dag er laboratoriet en viktig del av produksjonen, fra det første til det siste steget i prosessen. Etter at selskapet hadde vært på bergenske hender i 98 år, lurte svenskene seg inn. Vel var bergenserene skeptiske, men det jevne bysbarn har vel ikke merket mye til oppkjøpet. Det spørs vel om vi ikke hadde merket mer dersom Procordia-gruppen ikke hadde overtatt. Det har nemlig vist seg å

vært en økonomisk styrke å ha svenskenes system i ryggen. Videre i hundre Markedsdirektør hos Hansa, Svein Andres Dahl, mener at oppløsingen av øl-kartellet ,er en fryd for enhver som driver markedsføring. Og Hansa har vel benyttet sjansen til fulle. Det ble i alle fall blest om Hansas klasse 1, 2 og 3 kampanje. Men vel så viktig er kvaliteten. Hansa-ølet modnes lengre enn noe annet

norsk øl, og Hansa har benyttet sitt unike fjellanlegg helt siden 20-årene. Dessuten kan ikke noe annet bry~eri gledt! seg over den gode v~ teten som det evige bergensreget sørger for. Så er vel det grå været godt for noe!

Øl i ,gdr, i dag, i morgen. Øl-trenden går stadig mot et lysere øl. Det ølet Hansa startet med for 100 år siden var mørkere og bitrere en dagens ølsorter. Nettopp på grunn av utviklingen er jubileumsølet svært lyst og lett. Hansa har i dag 11 sorter på sin brygge-meny. Men ikke bare blir ølet lettere og lysere: Det blir også alkoholfritt. Lanseringen av det alkoholfrie cClausthaler- har vært en kjempesuksess. Salget av det alkoholfrie ølet utgjorde 700 000 liter, og markedssjef Atle Engelsen regne med en fordobling av salget i løpet av 1991. Men så helt lett er det vel ikke. Det fortelles om to salgsrepresentanter, en fra Hansa og en fra Ringnes som møttes på Karljohan. Til tross for konkurranse ble de enige om å ta en øl, og satte seg ned på en fortausrestaurant. -Du skal vel ha Hansaøl, duo, sa Ringnesrepresentanten til Hansamannen . -Nei,~ svarte han, -Jeg skal på middagsbesøk til min svigermor, og vil ikke at det skal lukte øl av meg.-

K7-BULLETIN 31.10.1991

REPORTASTE

MBA .- noe·for deg? Er Em Master of Business Administration noe for deg? Ja, hvis du er vlUIg til ofre neste.n alt for en karriere I «the fastest fane», der penger og status betyr det meste, sd er MBA absolutt noe d satse på. Har du derl:nllOt prioriteringer ndr det gjelder fritid, familie og liknende, bør du vurdere AlBA bdde en, to og tre ganger tilfør du bestemmer deg. Dette var inntrykket jeg satt igjen med etter d ha besøkt MBA-forum i Oslo sist onsdag. F. ti. Kjetil o. Roe, Asbjørn Jørgensen (kJø) og Reidar Henriksen er fornøyde med arrangementet, og gleder seg spesielt 0'fJeT den gode . oppsIumingfra NHH-studentene.

CECILIE Omlag 250 betalende deltakere, derav 160 studenter, kunne Asbjørn Jørgensen (NHH), leder i MBA-komiteen, ønske velkomnlen til dette fellesprosjektet mellom Næringslivsutvalget på NHH og BI. Viseadm. dir. i Esso, Øystein Dahle, introduserte denned forumet til en· imponerende menneskemengde, gjennom ·både morsomme og tankevekkende ord om viktigheten av de mennes~elige ressursene i enhver bedrift. Etter dette åpningsplenumet ble deltakerne delt inn i fIre debattgrupper som i løpet av dagen skulle diskutere seg gjennom flere tema relatert til MBA-utdannelsen. Representanter fra de beste MBA-skolene i Europa og USA var tilstede for å presentere seg selv på stands og for å delta· som panel . i debattene. Paneldeltakere var også norske næringslivstopper og tidligere MBA-studenter, noe som gjorde debattene interessante og gode.

Hva er en MBA-utdannelse? Hva innebærer egentlig de tre magiske bokstavene, MBA? Som regel er det en utdannelse som går over to år, der det første året er nokså generelt, mens det andre gir kandidatene sjansen til å fordype seg. Enkelte skoler tilbyr også praksistid hos en bedrift i løpet av studietiden. Det ble lagt vekt på at MBA-studiet er et knallh:l{dt studium der ·overload- av arbeid er en del a v læringsprosessen. Det du skal . lære gjennom dette, alle prosjektene, case' ene, de mellommenneskelige forhold OSV., er ikke selv å bli en god faglig spesialist, men å lede spesialistene. Dette skal skje gjennom admi-

nistrative og akademiske ferdigheter, s~gisk kunnskap og holdninger som læ~under studiet. Alle skolene var enige om at arbeidserfaririg er svært viktig for opptak. Man mente ellers at selve jobben ikke i seg sem-piller Så stor rolle, men at det er v~' at man har blitt eksponert for arbeidserfaring før studiet. Noe å merke seg er kanskje at samtlige skoler ønsket å dysse ned viktigheten av GMAT-resultater. De mente at faktorer som modenhet, utenomfagli.ge aktiviteter, verbal uttrykksevne, mangfold i klassesammensetning, valg av anbefalinger, essay, personlige uttalelser, intelligens osv. har langt større betydning enn skyhøye GMAT-scores. Derfor går flere og flere skoler nå over . til personlige intervjuer som et av opptakskravene.

USA kontra Europa - hva skal man velge? Dette er et tøft studium som krever mange ressurser, også økonomiske, av kandidaten, uansett hvor han eller hun velger å studere. Debatten på dette området endte med at to hovedsyn utkrystalliserte seg. Man var enige om at hver enkelt skole har sin egen kultur og sitt særpreg uavhengig av hvilket land skolen er plassert i. Utfra dette mente enkelte paneldeltakere at det ikke spiller så stor rolle ved hvilken skole' eller i hvilket land man studerer, fordi hovedspørsmålet er om man tar en MBA eller ikke. Det andre synet gikk derimot ut på at valg av skole er svært viktig, fordi de~ er stor forskjell på den anseelse de forskjellige programmene nyter ute i næringslivet. Ellers ble det fremhevet at selvom europeiske skoler sannsynligvis vil kunne gi et mer spesifikt perspektiv på det europeiske marked, er det prosessen å ta beslutning~r man lærer på et MBA-

studium, og de~ dan læres hvorsomhelst og app~~ overalt.

Hvorda" oppfatter

nærlngsUvet MlM-

utdannelsen?

mål her i livet, tar map en MBA, en annen (Charles Stabell, BI) mente det var god nok grunn å ønske seg høyere opp på stigen enn sjefene sine. Skuffende for endel av deltakerne, var at man dvelte så lenge ved løn:ns- og statusfaktorene, og ikke i det hele tatt berørte spørsmålet om kombinasjonen familie og karriere. En fremadstonnende MBA-kandidat er nok avhengig av en liten kone til å ta seg av de barna og det huset han kanskje vil

DebattgruPFrlpr'. 3 konkluderte med at MBA~elen er lite kjent i Norge foreløpig, men at utviklingen går mot høyere verdsetting av MBAkandidater. Man mente videre at med nasjonale karrieremål innen små, norske bedrifter, vil en MBA ikke ha noen ha. betydning ved ansettelse. Mens med internasjonale karrierernål innen store, Ledenltfordrlnger mqt dr norske eller store, multinasjonale be- 2000 I siste debattgruppe ble både panel drifter, vil en MBA kunne gjøre hele og publikum enige om at viktige tema forskjellen. En oversikt over hvilke arbeidsopp- som bøir komme på dagsordenen i gaver kandidatene går inn i etter endt studiene er miljø, økende globaliserinstudium, viser at 20-30% går inn i gen, folks mobilitet rundt i verden og de enonne mengder teknologi vi i konsulentvirksomhet i store bedrifter, 20% i markedsføring, 200,-0 i fInans og fremtiden må forholde oss til. For å atter 2()oAl i generell management. oppfatte utviklingen, har flere av Det ble i denne seansen sterkt vekt- skolene rådgivende organer med lagt lønns- og statusmessige faktorer medlemmer fra næringslivet for å få ved en MBA Hva angikk lønn, sa man input på den retning studiene bør gå i at en MBA-utdannelse alltid vil lønne fremover. seg. Generelt vil man ha en paybacktid på 5-10 år, og det er derfor aldri en Flott arrangement Etter de engasjerende debattene og risiko å ta en lVffiA, ble det hevdet. Det å la være derimot, var ifølge panelet, en deilig lunsj, kunne publikum i' et par timer gå rundt fra stand til stand og en risikabel handling. Videre ble karriere mulighetene sanke informasjon om de forskjellige fremhevet. Som en Master vil du øke studietilbudene. Fornøyde over å ha dine karrieremuligheter betraktelig, lært en masse om et eventuelt fremtisærlig vil karriere stigen internasjonalt dig studium, kunne deltakerne så forbli lettere å 'klatre raskt i, ble det late det prikkfrie arrangementet. De hevdet. Gjennom en MBA vil du seks medlemmene i MBA-komiteen, kunne bygge deg opp et nyttig nett- som har brukt ett år på å forberede verk rundt om i verden, som vil kunne forumet, og deres ni medhjelpere unhjelpe deg i fremtiden. Det ble sagt at der selve arrangementet, har gjort en man tar ikke en MBA om man -bare- kjempeflott jobb for å infonnere poønsker seg en interessant jobb. En tensielle MBA-kandidater om de muMBA tar man om man' om man ønsker ligheter som finnes, hva en MBA .mer-enndette, nemlig en karriere. En . egentlig er og hva man kan vente seg paneldeltaker mente at om man har å få ut aven slik ekstrautdannelse.

EG EN ·I(Y.

Å, så deilige de er...

Lørdag var det duket f o r semesterets ~iste ordinære naukro. Med De LIUDs I aulan og Di Dærre I Campus var alt klart for en av høstens absolutte høydepunkter.

/K7

HEGE (MED ASSISTANSE)

virke litt trøtte pga. manglende søvn de siste dager, men det virket absolutt ikke slik.

Lydprob1emer

Konserten begynte med -Tog- fra den siste Lp' en -Varme mennesker-o Problemer med lyden skapte ikke den , helt store stemningen. Det hjalp heller ikke på stemningen at brannalarmen gikk, men etter at disse problemene var løst, gikk det bare en vei: Oppover.

«Redd for at høsten skal bU slem»

De Lillos har i følge kritikere ikke utviklet seg noe videre de siste åreI:le, og musikk-kjennere har vært skeptiske til nyutgivelse fra dem. Den nye LPen har fått blandet kritikk i media. På bakgrunn av dette var det et spent publikum som var kommet til NHH for å oppleve dem.

Ekstra gitarist De Lillos har fått et tilskudd på scenen, nemlig en gitarist. Denne vitamininnsprøytning kan være en av gruIlf?ene til at de denne gangen fremstod med et mer rockete lydbilde, mer tyngde og mer -trøkk-o Bandet virket mer inspirert i forhold til tidligere konserter på skolen. Dette skyldes kanskje at konserten på lørdag . innledet Norgesturneen. Lars Lillo sa under konserten at de muligens ville

Allsang

Vi fikk høre en god blanding av nye potensielle klassikere og gamle perler. Sælig svingte det av -Beibi-, -Nei ikke gjør det- og .Suser avgårde.. Responsen i salen var god: Publikum sang med, massene beveget seg i takt med musikken og vi så innslag av stage diving. Etter halvannen time + tre ekstranummer gikk bandet av scenen. Det vi hadde vært vitne til kan karakteriseres som den beste korisert De Lillos noen gang har hatt her på skolen.

Flere av låtene er tidligere spilt i Klubben, og mange hadde pugget tekster. Det virket nesten som om lyden fra anlegget var lav, men det grunnet vel heller kanskje i at folk sang så høyt at de nesten overdøvet musikken. Selv om stemningen og kontakten med publikum absolutt var på topp, var det som om bandet ikke var helt dus med situasjonen. Nå hadde de alt å tape. Denne gangen hadde folk store forventninger. Selvtilliten kom imidlertid etterhvert. Vokalist]o Nesbø sa også etter konserten at han til tross for den gode stem'ningen mente de hadde spilt bedre før. Etter hva vi kunne se, var det ingen som merket noe til dette.

Storm mot Campus

Rystelser

Alle som ikke visste bedre, trodde det hele nå var over, mens resten stormet mot Campus for kveldens andre høydepunkt. Lenge før konserten skulle begynne hadde fans tatt oppstilling foran scenen. I de fremste rekker var trengselen så stor at de fleste var våte av svette før Di Dærre omsider gikk på.

Låtene .Torgeirs vårsang-, -.Stein i Skoa- og .Aure Frukt og Tobakksørget nesten for at det kunne måles geoseismiske rystelser på Richters'skala, til tross for Campus-gulv i betong. Vi tviler forresten på om vifteanlegget er dime nsjonert for slike happeninger, samtlige tilhørere fikk oppleve en skikkelig fuktig konsert.

Uten plate - med T-skjorter

Børs Kafe

Molde-bandet Di Dærre har besøkt Bergen tre ganger tidligere, en gang på Hulen, en gang på NHH og sist på Rocke-Vårlig i Salhus.

Ganske sent fikk folk det de hadde ventet på, nemlig ·Børs Kafe-. Hele salen sang med og stem'n ingen tok ganske enkelt av (ja, vi vet at denne

Beste konsert De Lillos startet sin Norgesturne her i Bergen, og skal blant annet videre til Trondheim og spille i storteltet i forbindelse med Uka. Bandet har vært på NHH mange ganger før, og det virker som om bandet trives godt her.

Bandet gikk på scenen kl 0100, og ble annonsert som nylig ankommet med siste trikk fra Tåsen. Første låt var .stein i Skoa- og det skulle~ mye til før temperaturen steg. Stemrungen stod i taket!

klisjeen er oppbrukt, men denne gangen finnes det ingen som er mer beskrivende). Etter ca en time, gikk de av scenen, men det var det ingen som gikk med på. Svært lite uvillig kom de tilbake, og .spilte et par låter for så å forsvinne igjen. Men salens rungende -Gi meg et

PUS

TMETER I

Vær så snill å kjøpe Y-skjorten vår!

tter konserten varvokalisten i Di Dærre, Jo, absolutt ikke motvillig til et lite intervju med Bulle, som han selv sa: Det er deilig å sitte å snakke om seg selv! Vi ble oppfordret til å sitere han direkte, så vi garanterer at han står for det han har sagt.

Angrer pd at jeg brukte 4 dr

bord ... o kunne de ikke motstå, så enda mindre uvillige kom de på scen~n og gjentok en lengre versjon av åpningsnummeret. Det er etter denne konserten ikke tvil om at Di Dærre har fått enda flere fans på NHH, og vi ser frem til en konsert i AULAEN om ikke så alt for lenge. Dette vil vi ha mer av!!

For å løsne litt på stemningen prøvde vi å fInne ut av Jos tidligere liv på NHH. Han kunne fortelle at han angret på at han bare hadde brukt 4 år på studiet, men ville ikke ut med sin karakter i bed. anal. Vi hadde hørt visse rykter om at han ble kåret til skolens søteste gutt da han gikk på 1. kull, og ønsket en kommentar til dette. Etter et latterutbrudd og en lang tenkepause, utbrøt han: .Det er det sykeste jeg noen gang har hørt. Min mor sa en gang: Jo, du er ikke noe å se på, men du er ganske flink i hoderegning. o Etter en stund innrømmet han at det hadde vært en kåring, men hevdet bestemt at det var mest sprøyt. .Han kunne fortelle at det er en del intern diskusjon i bandet angående hvem som er søtest. I følge han selv er dette Magnus (bassisten). Han betror oss at jentene i Molde stiller seg i kø for å kysse Magnus. Dette gjelder særlig

dem som er under 18 år. Et tenåringsidol med andre ord.

Ingen problemer med groupies Problemer med groupies hadde de over hodet ikke. Dette, hevdet Jo, var fordi flere av gutta i bandet fortsatt hadde kviser. Han tror at guttene liker dem bedre enn jentene. Vi vet ikke hva vi skal tro.

Hva rimer pd Lorry? - Hvordan er forholdet deres til Børs Kafe?

-Vi går fortsatt dit når vi er i Bergen. Det er artig å synge om det stedet fordi jeg tror at et par av mine kompiser og meg selv har fortært flere Børsbiffer og Børshalvlitere enn resten av kullet til sammen. Det er et tilsvarende sted i Oslo som heter LonY, men fordi det er lite som rimer på Lony, har vi ingen sang om det stedet. Vi vurderer å begynne å gå på et sted som det er flere ting som rimer på.

Et nachspiel satt i system - Fortell om fremtidsplanene til Di Dærre. - Vi er signet opp som et band som er totalt ukjent, og det er derfor meningsløst å gi ut en plate så snart som mulig. Polygram/Sonet har fattet interesse for oss som det dårlige bandet vi

er. Det kommer til å slippes et par . singler, men jeg håper det ikke kommer et album før tidligst høsten 1992. Jeg har nettopp lært å spille gitar, og vi er sylferske på det å spille i band. Jeg bruker å referere til oss selv som et nachspiel satt i system. Int~rinteresse

Vi vrir samtalen tilbake på Jo selv, og han forteller gjerne som sitt privatliv. - Jeg er sambo med Bastian. Bastian har en leilighet på Frogner. Interiøret i stuen er en antikk sofa, ett hvitt campingbord, en kalender med naken dame (tsjekkisk skoreklame, fordi faren til Bastian lager Viking Proff fotballsko). I tillegg har vi Grundig 1V som er veldig sentralt plassert i stuen. VI ser veldig mye på 1V og drikker mye kaffe. I tillegg har vi et strykebrett og strykejern som kommer godt med fordi vi begge har streite jobber. På rommet mitt sover jeg på en madrass. Vi driver og diskuterer om . jeg skal få et klesskap, men foreløpig har jeg dressene mine hengende på kleshengere rundt omkring på veggene. Derfor har vi ingen bilder. Har rett og slett ikke tid til å tenke på noe mer. Vi takker og bukker for opplysningene og håper vi en gang vil bli invitert til å se nærmere på herligheten.

REPORTASJE

K7-BULLETIN 3l.10.1991

SVÆVERIST FOR EN KVELD Torsdag var det igjen klart for Svæverukorets drlige «Kom og digg oss»- kveld, bvor mye av bens'ikten var d vise segframfor potensielle nye svælJerlster og til dels ogsd for ~.øte 1. kuUs damer.

KRISTIN Showet utspilte seg i Nye Campus, og sånn rundt 19.30 begynte det å strømme inn med folle Svæveru hadde gjort delt koselig i lokalet med småbord, stearinlys og frivillige, kjempesøte SMC-ere i baren. Blikkfang på scenen var en kjempemessig ARNElogo, og gutta 'hadde også for anledningen dekorert lamPene med reklame.

GuUakommer Noen minutter for sent kom Svæveru i kjent stil, og de ble som vanlig hyllet med ståepde applaus. Konserten tok til, og i løpet a v de neste timene fikk vi høre korets 18 levende kantater. Det var selvsagt lagt inn flere ·hente øl- og -gå på do- pauser, og ølen som for anledningen kostet 5 kroner, fikk bein å .gå på. Barkundene fikk virkelig innblikk i Svæverus prioriteter da eneste alkoholfrie alternativ var rødbrus til 10 kroner flaska. Vil dere se våre rotfylJinger,.. ..?

Tilbøn~

Blant de fremmøtte guttene var det mange som satt med lysende øyne og bare slukte i seg tradisjonene, samholdet og hemmelighetene, som Svæveru har så flust av. Mange hadde uten tvil hemmelige drømmer om å stå på rekka selv. De fremmøtte jentene hadde naturlig nok andre intensjoner med å komme enn guttene. Noen gjorde utover kvelden visserlig fremstøt for å minske antallet -enslige. på rekka. Slike gutter, det vil gamle Norge ha!

l.kullsjente på 1. rad:

"Se så søt dihcJmten er når han vrikker på rompa!"

Noe som la en liten demper på spontaniteten i Svæverus opptreden var bruken av mikrofon og avhengigheten av den. Det var alt for lite avsynging av soloer fra vaklende bord

o.l. som vi husker livet opp i gamle dager. Vi la også merke til at de"~ ;satt er visse som har store vanskeligJleter med å lære seg tekstene. Tygging var et relativt hyppig syn på rekka. Innimellom fIkk publikum t5ner eller mindre PR-kåte svæverister i diverse spontan.opptredener og mer forberedte ·gægs-. Vi husker Diggiloo Diggilei, presentasjon av R-konsemet og det beste på jord,]an Petters klaSsis-

ke perle på piano. (Noen av oss kunne drept de av tilhørene som ikke klarte å holde kjeft.) Pilsnerkantaten var siste nummer, og alle som hadde lyst ble oppfordret til å bli med på rekka. Avsyngingen ble en heller blandet opplevelse for øret, men det var helt sikkert gøy for dem som var med. Sener~, da Campus igjen var tom, levde alle lykkelig videre, enten hjemme i sengen, eller på videre party i Maus<oleet.

BARN/SIVILØKONOM

K7-BULLETIN 31.10.1991

LEAST

-A CCIDENTS IN

NHH!

EUzabe-th and Torstein would like to see each other more often but thei,- parents allow them to meet only once a month. Tbeir rendez-vous usuaUy takes place in the kantina of NHH. Tbey have a glass of milk and exchange ideas about the meaning of Ufe and the quaUty oftheir diapers. list for one and a half year. Which means that you have to plan your baby...

«You would never begin bere jfyou badplanned to bave a

cbild/» Elizabeth is one year old, Torstein is two. Their parents caU them -accidents-. As the majority of the children of NHH -at least 50- they weren't planned on the student kalender. -If you think about it you don'thave a child while you're a student-o Not because of any fmancial problem. Having a child is expensive of course. But you (:an get some help from the government. All together the allowance amounts to almost kr. 40000 plus kr. 1 000 each month for a married couple with one child. Evenifthisfmancia1helpisn'tenough the main problem remains the allocation of time. Young parents have to be experts in time organisation. -You leam to sdect priorities-. When you come back from school you have to take care of your baby and you can start your homework only after 8 p.m. And at this time you're exhausted ! Most often a baby-sitter takes care of the child at day time. Having a place in a nursery is not easy if you are not a cas soda/oYou have to stand on a waiting

Two cbild'ren or notbing -J've always thought that I would ask for it in case of pregnancy. But when you have the baby in your belly it' s different-o That' s the most common answear when people are asked why they didn't resort to abortion. Furthermore almost all the students that allready have a child want to have another one. But this one is planned ! Two strategies coexist. Some parents don't want lthe elder to be much older than his brother or sister. Sa they try to have it -as quick as possible-. Most of them prefer to wait a few years and find a job. This is one of the issues that are discussed in a very unformal fashion during the meetings. - We face many practical problems in our every day life and we try to share our experiences to help each other-. These gathe-ngs also permit to parents to keep in ouch with other students from N.H.H. since they don't have time to go to parties or take part in associations. The next assembly takes place at the d of november. Elizabeth and Torstein will have to be patient...

Do Ilook like an accident ?

SIVIL0KOMOMEN Mangt har bUtt sagt om siviløkonomen, men en ting kan vi være enige om; hun har kommet for d bli. htfJI~"-';:;

!Ml-_~Rbl~:e,,[[~8,~_"_~«F"'~'~«'w, --Siviløkonomtittelen har som kjent slått godt gjennom i norsk språkbruk, tildels for godt, etter annonse- i 0stlandsposten å dømme.. Her lyses det for · en ung dame som skal gifte seg med en student i siviløkonomi. Ja, hvorfor ikke forresten? -Tittelen ble lovbeskyttet i Lov om Norges Handelshøyskole av 5/4 1963. -For 1938 - kullet fra NHH var den gjennomsnittelige månedslønnen 472 kroner i måneden. Vel å merke kostet en øl på den tid ca. 30 øre. -Anne 0ian om siviløkonomer i finans: -For siviløkonomer ble åttiårene mulighetenes tiår. Etterspørselen t:;tter økonomer var lant større enn tilbudet. Markedsmekanismen slo ut for fullt. Jappekulturen vokste frain også i vårt land. Uten erfaring og med stor iver inntok siviløkonomene posisjoner i

bankene og fmanshusene på et langt høyere nivå og med større ansvar enn deres bakgrunn skulle tilsi. Finansmiljøet trengte aggressive, innsatsvillige og kreative aktører. Det var umulig å finne nok av dem som også hadde nok ballast i fonn av erfaring og nøktem-

Eldre siviløkonomer som ikke har holdt seg

faglig ajour...

het. Ferske siv. øk. spirer ble løsningen. Dette fenomen har nok vært en sterk medvirkende årsak til de alvorlige problemene man nå ser i norske fmanskretser-. -En av fire nordmenn jobber i det offentlige. En av ti siviløkonomer gjør det. -Matz Sandmann (siv.øk. NHH) om siviløkonomer og 68"ere: -Penger var størknet merverdi fra de utbyttede, aksjer var kapitalporn0grafi, arbeid og kapital var anti-tese, strukturrasjonalisering var Sodoma og Gomorra, og kontakt med næringslivet var quislingers verk og ble derfor ikke talt høyt lOm-Annonser fra Solstrand ble ikke trykket i K7. Det må være visse grenser. Og grunnkurs i markedsføring ble tollerert under den største tvil..vi drakk Hansa-pils i uhorvelige mengder. Nøyaktig som dagens studenter. En strømningsanalyse av NHH gjennom 50 år vil vise at Hana-pilsen er vår felles kilde som strømmer uavhengig av Marxismen-leninismen, pasteUkapitalismen, egoisme-masturbismen og Sblstrandpedagogikken.-Gerhard Heiberg om siviløkonomer som ledere. -Svært mange lederposisjoner i næ-

ringsliv og offentlig forvaltning er fyllt av siviløkonomer, og min erfaring er at de gjennomgående har gode forutsettninger for å løse sine lederoppgaver. Særlig vil jeg fremheve deres fleksibilitet og evnen til å ta på seg varierte lederoppgaver. Og netopp gjennom denne evnen er de i stand til å samle en bredde i sitt erfaringsgrunnlag som er nødvendig i toppstillinger -Det var ingen kvinner på det første uteksaminerte kullet fra NHH. Først i 1980 oversteg kvinneandelen 20 %. -Siviløkonomtittelen har bare vært brukt i Norge i 38 år. De første uteksaminerte fikk tittelen_handelskandidater. -Inger Louise Valle, slik hun ser på siviløkonomen. -I mitt møte med siviløkonomer Hkk jeg - når jeg skrøt av min første sjef som var siv.øk. fra NHH høre - at vet du ikke at siviløkonomer fra Bergen (og bare fra Bergen) kan mer økonomi enn økonomene, mer juss enn juristene og mer teologi enn teologene!-Denne måten å selv formulere sin kompetanse på er, etter min erfaring, det klareste fellestrekket jeg kan fmne hos siviløkonomene. Ellers er de jo også som mennesker tlest..

ANMELDELSE

K7-BULLETIN . ~1.lO.1991

MORSOM BRUREDANS Med kun et «teater» i byen sier det seg selv at en premiere ber blir imøtesett med stor interesse. Vestlandsavlsens kulturmedarbeidere fdr endelig noe d skrive om, og ndr Den Nationale Scene appdtil bar mønstret bele sin yppertste skuespillerelite, er det ikke rart at det som er a v billetter er revet bort f or lang tidf remover. «Bruredansen» beter b østens m u sical, og med innleide krefter i form av K aroline Kriiger og Ivar Medaas Id det a n til nok en pubUkumstreffer pd DNS.

/Kl

EINAR

I et lite kystsamfunn på Vestlandet promenerer en stolt herremann, Gabriel, og en enda stoltere svigermor, Elianne van Block. Kun 24 timer gjenstår før hovedstadens prest skalkomme og vie Gabriel til Eliannes fagre datter, Solgunn, og hele bygda er gifteklar. Det eneste som mangler er de siste langveisfarende gjestene. Med samme båten kommer også gamlekjæresten til Solgunn, Lyder Lysholm, tilbake til bygda etter flere år til sjøs,og det , tar nøyaktig tre sekunder å vekke op p gamle følelser. Fortvilelse oppstår. Solgunn og Lyder vet at de helst vil ha hverandre, og Gabriel blir .ofseleg vonbroten- over at han, et medlem i soknerådet, skal måtte finne seg i å bli forbigått på den måten dagen før han skal gifte seg.

der og vennene hans. Hvordan lure Elianne van Block og hennes prektige svigersønn slik at det blir Lyder og Solgunn som står side om side når presten endelig kommer til bygda? Hvordan og om de klarer det, kan de som ønsker det, ftnne ut ved å ta en tur til Den Nationale Scene. Det røpes nemlig ikke her, men det som imidlertid kan røpes, er at etter en relativt roliq første akt, tar det hele seg krak,J opp etter pause.

Musikal eUer komedie? .Bruredansen- høstens musikalsto det i annonsen, 0L;å måte ble anmelderen litt skuffet. Musikken til Henning Sommerro var rolig og fm, men de kraftige musikknumrene som kanskje forbindes med musikaler forble uspilt. Det ble for det meste rolige 30-talls valser, og det er ikke akkurat den musikken som løfter taket. Stykket fortjener ellers en stor Hvem fdr hvem? stjerne i margen for flott koreograft Et stort problem oppstår for Ly- . og dans. Særlig da unge Kriiger og Bjørn Wilberg gjorde enhånds hjul gikk det et gisp gjennom salen. Om musikken var litt skuffende så var stykket overraskende morsomt. Forskjellen på bymarm og stril ble bønnhørlig poengtert , og særlig Lothar Lindtner og Wenche Kvamme glimtet til med glimrende poenger. .vi i van- Block familien kan da ikke synke så dybt at vi har festivitas med disse alkoholiserte flEg 'VeTt så offieleg 'VOnbroten når ho svik eit medlem i soknerådet på menneskene fra den må~ holmene- nei det

Solgunn og Lytkr i den ekte BTUredansen.

sømmer seg absolutt ikke for handelsfamilier som er medlem i soknerådet.-

Debut som gir løfter. Et særtrekk ved .Bruredansenvar bruk av utradisjonelle skuespillere. Både Ivar Medaas og Karoline Kriiger er heller ukjente navn på scenen, og i anmelderens øyne var det unge Kriiger som kom best fra det sceneskiftet. Hennes sangstemme kom som vanlig til sin rett, men nå får hun også vist at hun har flere ben å stå på. Hennes største problem, som hun forøvrig delte med mange andre i ensemblet, var å snakke .gammel norsk-oDet virket som om det var vanskelig å få nynorske)} til å gli naturlig, og irmimellom var det lett å falle tilbake til den dagligdagse språkbruken.

Jordal - en sikker vinner Det har etterhvert blitt en vane å se Helge Jordal på DNS, og det er like fornøyelig hver gang. Rollen som vannkjemmet medlem i soknerådet med en stor drøm om å bli lærer og senere klokker i bygda, passet han utmerket, og var det noen som behersket gammelnorsken, så var det han. I perioder er Jordal umiskjennelig lik Mr. Bean, både m. h .t. ansiktsmimikk og kroppsbruk, og da er det ikke vanskelig å skjønne at latteren sto i taket. I det hele tatt var det kort tid mellom hver gang lattermusklene ble satt på prøve, og det er derfor med god samvittighet en kan anbefale medstudenter å bruke en kveld på Den Nationale Scene. Prisen er latterlige 45 kroner, og da får en mye for penga.

K7-BULLETIN 31.W.l991

INTERNT

En skulder å gråte på ? Er det noen som har hørt o m Vibeche ? Hva m ed SPH ? Ikke det nei. jeg tenkte m eg det. Det samme f øler vel egentlig Vibech e, og det var derfor betimelig med et intervju. Viktor intervjuet Samskipnadens s osialrddgiver for d høre hva hun h adde d si. - Hvem er du og hva gjør du ? terskel for å søke hjelp her på skolen - Jeg er sosialrådgiver og jobber i . Hva dette kommer av er jeg ikke SPH (Studentenes Psykiske Helsetje- sikker på . Det er mulig de fleste neste ) . Dette er et velferdstilbud til studentene ikke har vært i kontakt alle studenter som er medlem i SiB . med et proffesjonelt hjelpeapparat før Det blir i stor grad studentene som , slik at de oppfatter det som veldig deftnerer min rolle . Jeg kan vel egent- problemorientert og til en viss grad lig brukes til det meste , men har vel stigmatiserende. At det er et behov vet mest rollen som katalysator. vi . Det er stadig noen som spør f.eks. - Hva vil .riet si ? studieveiledeme om ting som det ville '. : -Jeg gir råd og veiledning til studen- være naturlig å bruke meg til . Det ter som tar kontakt med meg . Det er andre er at det tilsynelatende er en stor mange som oppfatter SPH' s rolle som . avstand mellom studentene og Samproblemorientert men det er ikke rik- skipnadenes velferdstilbud . Jeg håper tig ~ Man må ikke være i en alvorlig at dette kan bidra til å minske denne livskrise eller på sultegrensen for å avstanden . komme til meg. Det aller fleste som - Hva er det de fleste søker hjelp og kontakter meg har problemer som de rdd om? selv føler de ikke flnner en fullgod - Hovedproblematikken dreier seg løsning på . De kommer til meg for å o dieflnansieringen . Det er veldig prøve sine egne argumenter. Min jobb . mange som ikke kjenner godt nok til da er å gi råd og informasjon slik at de betingelsene ved opptak av studielån kan komme frem til en løsninge på . Et eksempel er at man ved langvarig eget grunnlag . . sykdom har rett til å gjøre om en del av - Hvordan er responsen fra stud. låd )tiI stipend . Et annet problem er NHH? at ~denter som gruppe ofte faller - Akkurat-Ilå er det veldig dårlig, det mellom to stoler i det -offentlige- veler veldig få som søker hjelp og råd . ferdstilbudet . Dette er i ferd med å - Hva tro,· du dette kommer av ? bedre seg litt , som f.eks at studenter - Jeg skal ikke si noe for sikkert om har rett til sosialhjelp i sommermånedet, men jeg vet at det ikke fordi ingen dene . Dette var ikke lett før. trenger hjelp eller infonnasjon . Det - -Klar melding ut- : hva har du lyst har flere årsaker. Det ene er inntrykket ti/dsi? jeg har av at det er en veldig høy - ~t er ikke så problemorienter som

Dette er Vibeche , og hun er veldig hyggelig . (

det kan virk(~ne tjenester er et velferdstilbud. Jeg skal være en form for koordinator eller førstelinjetjeneste om du vil .Jeg vet at det er mange som løser sine problemer ved å slutte studiene, men det er en enkel løsning med fatale konsekvenser på sikt . Da er bedre å komme til meg, gjeme bare for å ta en prat og lufte problemer. Det viktigste er at man prøver å løse de

er alle riker: innelig Til Eivind , AllahS bror og st Herre ov~r alle le"ende;t~len alle - diS søM, sffiens og lille Egyptens konge. alle kristneS skrekk og ,som helst leg sultanen, nske og jerusale~ke, ' ø \ er Guds egen form~nder og gi Eder frivillig og uten noen mak.edonske , alek \li e gravs ubetvingehge hers~o~er fra SaporosJe, ~ over som kriger og den ~o!øsming, jeg befaler ed~ Eders grensetokter. museimenns ~ og med ~ krenke meg m motstand og holde opp stein Li

edforueder hersker ov

MUb:

Fra Jo

Svarnote: Du tyrlciske satan, den lede djevels bror og kamerat, selveste Lucifers sekretær og fandens egen lignelse, måtte deg og ditt lurvete krigeIfølge. Ikke makter du å tvinge kristne under ditt herredømme. Dine krigere frykter vi ikke, lands og .til vann~ vil vi kjempe mot deg. Din babylonske kokk, makedonske hjulmaker, jerusaJemske skomaker, aleksand~nsk.e g~ltebukk, store og lille Egyptens grisegjeller, annenske svin, tartanske potte, kamenetzske stut, podolske ddgJemmgsmann, selve den ledes yngel, en forargelse for jorden og for himmelen og en narr for Vårherre. Ditt grisetryne, hoppefitte, din skabbete kjøter, din udøpte skolt, måtte Fanden skolde deg i blanke ræva • denne måten har kOSåkkene vist deg, din hedenske hund, at du ikke kan skremme troende kriSIne. 1m vet vi ikke, for kalender har vi ikke, månen stæ" på hi~len og året i bøkene, og dagen er den samme hos dere '>S oss, og denned kyss oss midt i møkka

problemene man har tidlig , mens de fremdeles er overkommelige og ikke la de vokse seg store og vanskelige . Du kan møte Vibeche pdRandl s

kontor hver tirsdag mellom 14.00 og 16.00.

MØKKAGRAVING Bulle graver litt dypere. I tråd med vår nye formålsparagraf som skal sørge for at Bulleleserne blir tatt med både bak overskriftene og bak nyhetene, har vi drevet litt aktiv og oppsøkende journalistikk. Bulle har gått igjennom store deler av søppellbøttene i høyblokka, for å se hva som skjuler seg i sirkelarkivene. Vi fant mye dokumenter og en masse miljøskadelige batterier. På Institutt for Matematikk og Statistikk kom vi over rester av flere makulerte brev. De fleste av brevene var omhyggelig makulert. De to vedlagte notisene var de eneste som kunne leses sammenhengende. De var da også ganske uskyldige i forhold til mye av det andre vi fant.

FIA

K7-BULLETIN 3l.10.1991

Norsk og internasjonal klimapoli tikk KUmatrussel Drivhuseffekten er den temperaturøkning på globalt nivå som skyldes menneskeskapte utslipp av gassene karbondioksyd C02, klorfluorkarboner KFK, metan CH4 og lystgass N20. Disse utslippene skjer b.l.a gjennom forbrenning av fossile brensler som olje, kull og gass. Det er den økte konsentrasjonen av klimagassene i atmosfæren som fører til at en større del av jordutstrålingen blir absorbert og reflektert i atmosfæren med påfølgende virkning at tempraturen øker ( se illustrasjon ).

jorden og atmosfæren reflekterer noe av solstrålingen

drivhusgassene absorberer og sender tilbake noe av den infra· røde strålingen. Delte f"rer til at jordoverflaten og de lavere lag av atmosfæren blir oppvarmet

Virkninger Forskere er enig om at økte konsentrasjoner av klimagasser fører til endringer i varmebalansen. Hvilket omfang denne endringen vil få, om klimaet vil endres, og hvordan dette igjen slår ut på livsvilkårene, hersker det mer uenighet om. IPCC som er FNs klimapanel peker på følgende virkninger av økt global tempratur: -Stigende havnivå fører ~ at lavtliggende kystområder oversvømmes og store folkemengder må flykte -Takt og omfang i klimaendring vil skje raskere enn hva naturlige økosystemer verden over kan tilpasse seg. Vi vil kunne oppleve at dyrearter som fjellreven forsvinner og at det kommer skog på Hardangervidden. -Indirekte virkninger vil være økte flyktningstrømmer og vannmangel i utsatte tørkeområder. Verdenshandelen reduseres og det blir mindre tilgang på viktige rå varer.

Hvorda" vurderer det internas}muUe samfunn kUmatrusselen De fleste lands myndigheter ser klimatrusselen som reell. Enkelt kan vi si at en vurderer to strategier for å møte denne trusselen. 1. Bremse utslipp av klimagassene for dermed å redusere mulige skadevirkninger . 2. Slippe ut som før, og tilpasse seg de problemene som oppstår etterhvert ved å bygge diker, vanningsanlegg, og å utvikle motstandsdyktige planter. Flere land, deriblant Norge, legger 'føre var" - prinsippet tilgrunn for sin klimapolitikk. D.v.s at så lenge det er vitenskapelig usikkerhet m.h.t. virknjnger og konsekvenser av klimagassutslipp, så bør en innrette seg slik at en reduserer risikoen for at skadevirkninger oppstår.Hvor mye en bør redusere utslipp med, og hvor raskt dette bør skje diskuteres ogsd j denne sammenhengen. Det arbeides med å få til internasjonale klimaavtaler etter mønster fra lignende avtaler. I 1979 ble ECE Konvensjonen som omfatter langtransporterte grense-

Jordens overflate absorberer mesteparten av solstrålingen og bhrvarmet opp

overskridene luftforurensinger undertegnet. - Helsinki protokollen er en forlengelse av denne konvensjonen. Land som undertegner denne protokollen forplikter seg til å redusere svovel S02 utslipp med 300/0 innen 1993 med utgangspunkt i 1980 nivå. I 1985 ble Wien konvensjonen undertegnet, hvor avtaler om å beskytte Ozonlaget ble inngått. -Montreal protokollen forplikter undertegnerne til å stabilisere visse KFK gasser med 50% innen 1998 på 1986 nivå. Det er også vedtatt å fryse bruken av haloner i 1992 på 1986 nivå. -Det er senere undertegnet protokoller som legger opp til raskere og større kutt i disse utslippene. Det arbeides nå for å få undertegnet en klimagasskonvensjon i1992 i Brasil.

Norske klimapoUtikk. Norske myndigheter ser for seg en internasjonal avtale der en kan selge utslippskvoter mellom land, slik at det blir mulig å redusere utslipp der det er mest å hente ved minst bruk av ressurser. Norske myndigheter vil også jobbe for at u-land gis støtte utover dagens bistandsmidler, for å fInansiere nødvendige investeringer. Videre har Norge satt seg som mål å stabilisere utslipp av C02 innen år 2000 på 1989 nivå. Hvordan denne målsetningen skal nåes er det ennå stor uenighet om. Noen mener det er mest hensiktsmessig å

infrarød stråling blir sendt ut fra jordens overflate

kjøpe kvoter fra andre land når dette blir mulig, og sørge for at våre mål nåes gjennom reduksjoner i andre land. Flere ønsker økt bruk av avgifter på fossilt brensel for på den måten å vri forbruket vekk fra forurensende aktivitet. I forslag til statsbudsjett for 1992 foreslås økte C02-avgifter på fossilt brensel. Det er også foreslått økte bevilgninger til ENØK-investeringerog forskning på alternativ energi. Disse tiltakene alene er ikke tilstrekkelige for å nå stabiliseringsmålene Norge har satt seg.

energibærere i øst- Europa. økt satsing på ENØK vil også skape nye arbeidsplasser, samt fjerne behovet for å bygge ut gasskraftverk og verneverdige vassdrag. Et annet tiltak som også vil redusere C02 utslippene er ytfasing i bruken av oljekjeler til oppvarmingsformål. En kan erstatte disse med el-kjeler, og samtidig få redusert utslippene av svovel S02 og Nitrogenoksyd N02 kraftig. Renere luft i sterkt forurensede bygater vil føre til færre tilfeller av luftveissykdommer. Flere utålmodige naturvernere og samfunnsengasjerte personer kritiserer myndighetene for å være for passive i Diskusjon. Utvinningstakt på kontinentalsokke- satsingen på ovenfornevnte tiltak. De len frem mot år 2000 vil være en retter også skarp kritikk mot økt utviavgjørende faktor for hvor store C02 ningstakt i oljesektoren. De mener u~lippene i Norge blir. Flere rapporter . dette er et verdivalg der vekst blir slår fast at dagens oljepolitikk vil bidra prioritert på bekostning av miljø. Politil at samlede C02 utslipp fra Norge vil tikken er også i strid med "føre var" øke med over 200/0 i år 2000. Industrien prinsippet som myndighetene legger går imot ensidige norske tiltak som til grunn i sin miljøpolitikk. avgifter på C02 utslipp. De hevder at konkurranseevnen svekkes fordi avFor de som øosker i sette seg mer giften øker kostnadene her hjemme mens det tilsvarende ikke skjer i utlan- inn i problematikken anbefales det. Fra andre hold blir C02-avgiftene fremmøte pi ldimapolitikkdebatpå bensin kritisert, fordi det må mye ten tirsdag S. november kL19.00 i høyere avgifter til dersom en ønsker å Aud. A ( se infosiden i dette nummeret). øke andelen til kollektiv transport. Mange mener at økt satsing på ENØK er den beste måten å redusere C02 utslippene på. lEn vil ved små investe- For FIA ringer kunne fligjøre kraft til eksport Otto Thillmann som kan erstatte kull og olje som

UTENRIKS

K7-BULLETIN 31.10.1991

ESSEC - nytt og spennende å ha minst en fransk deltaker i kollokvien slik at skrivearbeidet kan gå uten ordbok. '

ESSEC er en av de nye utveksUngsavtalene denne bøsten og vi er to studenter fra NHH som skal være der bele dette dret for d ta første særomrddet pd annen avdeUng. Etter syv uker pd skoien, bar vi funnet oss godt til rette i de Utt sydligere strøk og kan dele noen av inntrykkene med dere som stdr foran nye utvekslingsmuUgbeter til bøs ten.

Innlosjering Skolen har ordnet med innlosjering, og vi bor på et studenthjem a la Hatleberg rett ved siden av skoleområdet. Som ved alle andre skoler er det også her knapphet på hybelhus og studentboliger, og det at studenter på 1. året har fortrinnsrett på plass, gjør miljøet unektelig noe ungt. Det er ordnet slik at de fleste utvekslingsstudentene bor på "franske ganger", noe som hjelper godt både på språket og på muligheten til å bli kjent med endel fler enn de en har kurs sammen med .

Studentmiljøet

Beliggenhet Skolen ligger i byen Cergy, ved elven Oise i enden av en av Paris forstadsbaner. Det er en såkalt "ny by" og et resultat . . . v de franske myndighetenes forsøk på å avlaste befolkningstettheten i hovedstaden. En rekke eldre landsbyer er slått sammen til en by der en har satset på etablering av bedrifter, skoler, boliger og offentlige kontorer. Målet å få folk til å bo og jobbe på et og samme sted uten å være avhengig av å komme seg til sentrum daglig. (Det bor i dag ca. 160 000 mennesker i dette området). Skolen ligger sentralt rett ved "torget", der en ved siden av et gedigent handlesenter også fmner postkontor, banker og en rekke spisesteder og små resturanter. Uke godt planlagt som byggingen av hus og veier er også tilgangen på parker og friarealer. Store områder er fredet, og muligheten til å fmne grønn natur og rolige stier langs elven, er selvfølgelig noe en med norsk blod setter pris på. Selv om noe av den historiske sjarmen mangler i Cergy (eldste bygning er ca 25 år), har en alt en trenger i nærheten, og med triumfbuen en halvtime unna bør beliggenheten absolutt friste.

UtvekslIngsmiljøet Skolen har ca 1200 studenter, og med en ganske stor andel utenlandske studenter i tillegg til ca. 50 som er på utvekslingsprogram, kan miljøet ab-

solutt sies å være internasjonalt. Det yrer av artige aksenter, og alle har forskjellig bakgrunn, nasjonalitet og tradisjoner å forsvare. Diskusjonene når raskt uante høyder når italienere skal forklare og forsvare både politikk og mafia, og når amerikanere skal forklare studentene fra Moskva hvordan markedsøkonomien bør innføres.

Kursvalg Det ble holdt språkkurs på skolen en måned før trimesterstart, noe som ga alle utvekslingsstudentene god mulighet til å bli kjent samt tid til å utforske stedet og kursmulighetene før det virkelige skolearbeidet startet. Spesielt for Essec er at det ikke er obligatorisk med noen spesialisering eller særområder. Første året er likt for alle, mens en andre og tredje året velger fritt de kurs en ønsker. En rekke kurs har begrenset antall studenter, og plassene "auksjoneres" bort ved at alle har et gitt antall "poeng" å kjøpe plass for. Som utvekslingsstudent slipper en dette systemet og kommer stort sett inn på de kursene en ønsker. Stort sett tar vi kurs sammen med de som går på tredje året. Om høsten er alle andrekullistene ute i praksis, slik at kurstilbudet er endel redusert i forhold til de to andre trimestrene. Det er forøvrig bra med valgmuligheter spesielt innenfor fagområdene markedsføring og fmans. Undervisningen foregår i klasserom eller små auditorier og antall studenter varierer fra 10 til 50. Karakterer og kursgodkjennelse baseres på innleve-

ringer, presentasjoner og små prosjekter i løpet av trimesteret, i tillegg til den endelige eksamen. Det er full fart fra første uke, og selvom "valgfagsfransken" ble frisket opp på språkkurset, kan foreleSningene og ikke minst de notatene vi tar, eller burde ha tatt, by på visse utfordringer. Franskmennene er forøvrig utrolig hjelpsomme og samarbeidsvillige og låner lett bort sine notater til en språkforvirret stakkar. De fleste "casene" og innleveringsoppgavene gjøres i grupper av to til .fare-personer, og det gjelder å sø":"~e for

Det skal noe til å komme opp mot NHHS organisasjonsflora, men det skjer så absolutt mye på diverse kontorer på Essec også. Hver onsdag er det feSt på skolen, og den lokale "Klubben" fylles av "essecere" i tillegg til en rekke tilreisende fra de andre skolene i Paris området (som selvfølgelig har sine fester en av de andre ukedagene). Det er en rekke sportsklubber og treningstilbud, samt reiser og ekskusjoner til fjernt og nær. Skolen har også et meget nært forhold til næringslivet og nyter godt aven rekke besøk og gjesteforelesninger. Jevnt over er det ingen grunn til å sitte på hybelen lenger enn det innleveringer og lesing krever. Tre uker inn i første trimester har vi ikke helt skjønt hvordan innleveringer gjøres raskt unna eller hvordan en skumleser noen kapitler fransk faglitteratur uten at det tar hele kvelden, men det er mange spennende utfordringer. I fransk stil har vi på dette tidspunkt hatt en ukes høstferie, og mulighet til å besøke gamle trakter og få med litt av NHH høsten også. Et utvekslingsår i Frankrike trenger altså ikke å bety fullstendig isolasjon fra NHH miljøet hvis frylctten for dette skulle hindre deg i å komme avgårde. GOD TUR -du kommer ikke til å angre!

Bente Norbye

GJØR NOE NYTT MED HÅRET DITT. MENS DU ENNÅ ER SÅ UNG AT DU TØR. DIT I . UT.OLlO HVA IN 'AGUTDAN NIT FR iSøR KAN G JøRI FOR PIRSONLIGHITIN DIN .

INFO SIDE

20 A.P.V IØDE II.P.V. Arendals Pilsens Venner skal endelig ha et nytt møde!!' Det skal være på det være på det vanlie stede, nemli kjelleren på Bergen Ingeniørhøyskole førstkommende tårsdag klokka åtte. Mi har fått tag i færske varer fra brøggeriet, så de e bære å komme. Alle fra den nye storkommunen e hjertelige velkommene, men de fra bygdene (åsså Åmli og Froland!) e hjertlie velkommene. Det e derimot iklQe populært å ta me noen klystete østlendinger, med eineste teknytning te distriktet e at de har kræsja i Pollen me den leide båden sin. E det noe du lurer på, så ring 902743 eller 234637; eller lapp i hylla te kontaktperson Atle Helle. . Vel møtt te ein kreativ kveld, mød nye dimensjoner i AP.V!!

INFOKAMPANJEN Alle tidligere informatører oppfordres til å melde seg til tjeneste, kontakt Studieveileder Steinar Hesthammer innen mandag 4.11. for mer informasjon. Under mottoet «NlllI ut til folket» skal vi i år nå Norges beste studenter. Infoutvalget/studieadministrasjonen

OBS! OI~S! RmElSE Til FJOWm INFORIATØRERI Frist for påmelding til info. - kampanjen for fjorårets informatører var 30. oktober og ikke 30. november som det fremgikk av brevet dere fikk i posthylla. Ny frist for påmeldinger mandag 4. november 1991. Henvendelse til studieveileder Steinar Hesthammer. Det haster!

ORIENTERINGSløn Ol SIVILØIONOIiSTUDlm 2. AVDELING Som skissert i forelesningskatalogen vil studieveilederne holde et orienterings-møte om siviløkonomstudiets 2. avdeling for de studenter som planlegger å påbegynne 2. avdeling v~nemesteret 1992. Møtet vil bli avholdt: Tid: Torsdag 7. november kl. 16.15 Sted: Auditorium A. Velkommen! Studieadministrasjonen

STUD.ADM. EISAlENSREGLER FOR IURSSEIVENSEIII SAMFUNNSØIONOMI Studieadministrasjonen viser til redegjørelse i Bulle m. 4/91 om de nye reglene for kurssekvensen i samfunnsøkonomi. Vi gjør oppmerksom på at disse reglene ennå ikke er formelt vedtatt. Dette betyr at reglene som gjaldt for den «gamle» ordningen inntil videre også må gjelde for den «nye» ordningen. I praksis medfører dette at det ikke eksisterer noen regler som regulerer forholdet mellom prøve 2 (makro) og prøve 3 (økonomisk politikk). Unntatt fra dette er de generelle eksamensreglene bl.a. «Tre gangers regelen». Som det fremgår av eksamensoppmeldings.. skjemaet gjelder det ovenstående for høstsemesteret 1991 og vårsemesteret 1992. For høstsemesteret 1992 håper vi at nye regler vil være endelig vedtatt. Studieadministrasjonen.

STYREINFO Hittegods fra helgen kan hentes på styrerommet. Ikaros

AIESEC SØINADSFRIST JOBBUMISLING 1991 Søknadsfrist foreløpig søknad for jobbutvekslingen'neste år er tirsdag 13. nov. kl. 1600. Søknaden leveres AIESEC-kontoret 5. etg. Merino. NB! Bankgirokvittering for betalt depositum skal plstiftes søknaden. For de som ikke hadde anledning til å gå på Infomøtet på onsdag, kan foreløpig søknadsskjema hentes på AlES EC-kontoret. Denne uttaksrunden som vil være den eneste for skoleåret 90/91 gjelder både korttids- og langtidsjobber. Spørsmål kan rettes til utvekslingsansvarlig som vil befinne seg på AlESEC-kontoret mandag og tirsdag fra kl. 0900 til 1200. .

BEDRIFTSBESØI Til MEIERIET. Temaforedrag av økonomisjef Gjertinsen i Vestlandsmeieriet avd. Bergen : ·Strategi 1992 ·Produktutvikling ·Ughtbølgen-en kortvarig trend '! Dag: Mandag 4. nov. Oppmøte: Kl.17.3O NHH hovedinngangen Vi tar felles avreise med 1ueren til Minde Alle". Vi får selvsagt smaksprøver på diverse meieriprodukt. VELKOMMEN!

International Business (ill) er et samarbeidsprosjekt Enellom NlllI, NTH og Handelshøyskolen BI. ,~ Prosjektet undersøker h-:. år mulighetene for norsk eksport og etablering i et land eller område. Prosjektets mål blir valgt ut etter råd fra Norges Eksportråd og næringslivet. ill 91/92 har Portugal som mål, og vi har arbeidet med prosjektet siden i vår. I utgangspunktet har hver skole 4 IB-medlemmer, med ved NHH er vi nå bare tre. Vi vil gerne ta opp et nytt medlem, og søker etter en person som: - har lyst til å lære mye om Portugal - vil lære mer om norsk næringsliv og norske bedrifter - vil bli kjent med studenter fra NTH og Handelshøyskolen BI - vil jobbe i en liten intensiv gruppe - er villig til å bruke tid på prosjektet For mer informasjon er vi å ftnne på kontoret vårt, i 4. etasje på Merino, inne i Mills lokaler. Vi har kontortid torsdag 14.0015.00, og freda.g 13.00 - 14.00. Ev. kan du ringe Ingunn på teIf. 505461 (Hatleberg). Skriftlig søknad leverer du i posthylla innen mandag 4. november kl.14.00 .

... ....

. . IU .

.~.

...~

NHH-TRENINGSDRAKTENE H,IR O 1m Kan hentes:

-på ill-kontoret torsdag 31/10 fra 18001930 -i vrimlehallen på Merino fredag 1/11 fra 1000-1300 Hilsen /U Springbrett

FISK SENTER OBS!! Ny dato på kveldsmaten for flikensjonærer! Det blir i Klubben mandag 4. november kl. Vel møtt! 19.00 og utQver!

K7-BULLETIN 31.10.1991

Møte på fredag den 1.11. kl 16.00 i kantina på skolen. Stikkord: JULEBULLEl!!

ERNST & YOUNG Dato: 29.10.91 Tid: 19.15 Sted: AudB Det vil bli bevertn. i Klubben etterpå. Stillinger: Ernst & Young skal ansette en rekke nye revisormedarbeidere fram til høsten 1992. Intervjuer:Ja. Påmeldingsfrist: fre 25.10, kl 12.00.

JORDAN AlS Dato: 04.11.91 Tid:19.15 Sted: Aud. B Det vil hverken bli intervjuer eller bevertning etter presentasjonen, men for de som er interessert i å jobbe for Jordan AlS vil det være muligheter for å snakke med representantene fra bedrilten etter presentasjonen. Du vil på den måten bli registrert i Jordans eget register slik at de ved en senere anledning kan ta kontakt med aktuelle kandidater for fast ansettelse eller for trainestillinger. Jordan AlS opererer i stor grad på internasjonale markede:r og vil således være interssant for studenter med interesse for internasjonal markeds- føring og foretningsdrift. Påmelding: Innen fre. 01.11, kl1200

THE LEI PARTNERSHIP Dato: 6.11.91 Tid: 19:15 Sted: Aud. B Bevertning i Anne Madam etter presentasjonen. The Lek Partnership (tidligere Nordic Management) skal ansette to norske siviløkonomer ved sitt kontor i Stockholm. Firmaets spesialområde er rådgivning ~"d rørende foretaksstrategi og fusjonert kjøp. Stillingene inkluderer dataiDnsam g og analyser for klienter. Påmelding: Innelli man 14.10 kl 12:00

GJESTENDE BEDRIFTSUDEe

n Trygve Hegnar(Kapital) holder gjesteforelesning torsdag 7. november kl.1O.15 i Aud.Max. Tema: «Sigbjørn Johnsens uforstand - teori og praksis i næringslivet.»

LURKEN LURlEN ER ILiR FOR EN lY SESONG I!!!!I LURKEN HAR STAND I VRIMLEHALLEN 5. OG 6. NOVEMBER KL 1U)() TIL KL 13.00. !! Kom bort og fortell en ski(s1crøne), hent informasjon, .bestill Lurken jakken og betal medlemskontigenten på kr. 50,-. Foreløpig bør følgende datoer noteres: -Dagstur til Geilo i løpet av uke 51 (evt. overnatting). -5 dagers Geilo tur i uke 2 (forrige sesongs store suksess er herved innført). -18.01 Kretskupp i Eikedalen -3-4-5 og 8. januar Aktivitetslederkurs på Voss (kontakt styret hvis interessert). -31.01 til 02.02. ØVL -15.02 Kretskupp i Eikedalen. -14.03 Norgescup på Voss. -04.04 Paralellcup i Eikedalen. -GALDHØPIGGEN UTFOR den 25. og 26. april !! -02.05 Kretsmesterskap på Finse. -Sommertur første helgen i Juli. Mer informasjon kan fåes på stand"en i vrimlehallen. En Lurken-informasjonstavle vil også bli hengt opp ved utgangen til lesesalen. Her rmner du turinfo, påmeldingsfrister og evt. kontakt persons navn og telefon nummer. Og alle gleder seg til en lang, kald og nedbørsrik vinter!!! Lurken vIErik

HAVALINAS Fredag 1/11 er det duket for en stor opplevelse i Campus. Da kommer Los Angeles bandet Havalinas på sin første Norgesturne. Deres debut LP kom ifjor og fikk mange lovord blant kritikerne i den norske pressen. Vokalist og gitarist Tim Scott McConnel spiller i tillegg til vanlig gitar; dobro, ukulele, slede og munnspill. Bassisten Smutty Smith skal etter sigende være en mester i å hoppe samtidig som han spiller bass.... Bandet spiiller folkelig rock i gemen Rainmakers, Black Sorrows. De av dere som vil vite mer, kan plukke opp LP'n i en platebutikk eller lese ukens konsertvalg i Dagens Næringsliv. Konserten er GRATIS!

RAFTO PROGUl 4.NOVEMBER 0900-1015: Jurij Samodurov, leder for Sakharov-stiftelsen. Tema: Sakharovstiftelsens arbeid, ideer og visjoner for fremtiden. 1030-1130: Alexandr Goldin, sekretær i Sakharovstiftelsen. Tema: Etniske konflikter i Kaukasus, ferske inntrykk fra reiser i området 1200-1400: Prof. Dr. Stanislaw S. Shatalin, visepresid,ent i Det Interrepublikanske Økonomiske Råd i Sovjet og mannen bak «500dagersplanen,.. Tema: Økonomiens rolle i demokratiseringsprosessen 1500-1545: Folkemøte på Torgalmenningen - et møte med Jelena Bonner og andre. Sang av Rhoda Gravem m.m. 1630-1800: Rafto-prisutdeling på Den Nationale Scene

DEBAn.ØlE «Norsk klimapolitikk. -er den troverdig'!» Deltakere: Bjørn Aune, fagsjef ved DNMls klimaavdeling Steinar Lem, Framtiden i Våre Hender Carl I. Hagen, stortings representant Fr.P. Panelleder: Normann Kirkeeide. Bergens Tidende STED/TID: Tir 5.11 kl 1900 ,Aud A Norge har vedtatt å stabilisere sine C02 utslipp innen år 2000. Samtidig varsler statsbudsjettet for 1992 om 11 % økning i investeringer innenfor oljesektoren og 30% økning i veiinvesteringene. Er disse målene forenlig'! Finnes der realistiske alternativer til dagens energipolitikk. Velkommen til debatt! Entre kr 20,PS Møt pr,esis!

10MBODENTUI I morgen, fredag 1/11, inviterer vi alle interesserte, medlemmer og sympatisører av FIA til å bli med på en alla tiders koselig Krambodentur. Vi reiser for å ha det gøy og bli litt bedre kjent - foreningsarbeidet legger vi bak oss hjemme. Oppmøte utenfor hovedinngangen . Nlill kl ]l5.50. Vi tar bussen til by'n, og deretter bussen til Bontveit fra Bystasjonen kl 16.40. Vi busser tilbake lørdag formiddag. HUSK: Ta med gode sko, sovepose, inneklær, gjeme tøfler, og masse godt humør. Mat ordner vi.

MESJÅAS'r!

Studentsamskipnadens sosialrådgiver Har du problemer du ikke vet hvordan du skal takle ? Eller trenger du bare noen å snakke med ? Ta kontakt med VIBECHE på Randi's kontor. Hun er der hver tirsdag mellom 14 -16.00. ellers er hun å Hnne på tlf: 54 51 42 fra 08.00 til 16.00 .

LESERBREV

K7-BULLETIN 31.10.1991

Oppklaringet om 2+ 1+1 Det er en del uklarheter om det forslaget til 2+ 1+1 modell som Kollegiet har vedtatt å foreslå overfor et offentlig utvalg, som skal se på strukturen i økonomisk-administrativ utdanning fram til siviløkonomnivå. En del av disse vil jeg ta opp her.

Forskningsbasert . u1lllerrrn,ning Norges Handelshøyskole er en akademisk institusjon som gir forskningsbasert undervisning. Det er dette som ligger i begrepet at vi er en vitenskapelig høyskole. Defmisjonen av forskningsbasert undervisning som jeg mener er den mest dekkende er som

TU alIø vdre aflOfJY1llB sllrlbertter, bla. Peder Aas.

Som dere har oppdaget, har redaksjonen sett seg nødt til å ikke trykke enkelte leserbrev. Grunnen til dette er at leserbrev som inneholder personangrep etter vår mening bør være signerte med virkelig navn. Bul/ered.

følger: unde:rvisningen skal gis med basis i forelesers egen forskning og med eksempler fra denne.

Utvikle faglig stab ved db-ene Et Norgesnett på siviløkonomnivå forutsetter at distriktshøyskolene som vil være med, også skal ha forskningsbasert undervisning. Det er ikke alltid tilfelle idag, og det innebærer at det er 1kke alle dh-ene som kan bli med i dette Norgesnettet med en gang, fordi deres faglige stab er for dårlig; Men her kommer NHHs nasjonale ansvar for å utdanne lærere også til denne sektoren inn. Det gjør vi på to måter. Den ene er at NHH lager et eget opplegg for å utvikle den eksisterende staben ved distriktshøyskolen, slik som vi har med Agder Distriktshøyskole idag. Den andre måten er at vi også utdanner nok folk med doktorgrad slik at flere kan begynne å jobbe ved dh-ene. Vi har nå hatt nok å gjøre med å fylle opp den faglige stab hos oss selv og i resten av universitetssektoren.

Halvpartenfra Vestlandet En annen utfordring vi står overfor er at NHH kan bli degradert til å bli en ~delshøyskole for Vestlandet. AlleCie idag er 50% av l.kullistene på sivøkstudiet fra de fire vestlandsfylkene._Andelen fra Oslo/Akershus har i år hatt en dramatisk nedgang fra tidligere

å ha ligget mellom 14 og 19% til nå å være nede på 11,5%. Altså har vi et problem også med den eksisterende modellen. (En annen sak' er at vi i forhold til resten av universitetssektoren har en forholdsvis lav andel fra vårt nærområde.) Rekrutteringsproblemet er ikke et problem som vil komme med en 2+ 1+1 modell. Det er her allerede.

Samme som Idag Vi kan også sørge for å beholde flertallet av studentene i fire år. I år hadde vi et opptak på 400 på sivøkstudiet. Av disse har 200 et eller annet fritak, og 83 stykker er dh-kandidater. Høyskolen har en plan om å øke opptaket til 450. Hvis vi en 2+ 1+1 modell sier at vi. tar opp 350 på 1.avdeling og 100 på 2.. avdeling, innebærer det svært små forandringer fra dagens situasjon. Den eneste er at dh-kandidatene unngår tidstap ved å begynne på NHH. Idag unngår detidstap ved . å ta sivøkstuQiet i Bodø, og det påstås fra studenter som har gått på Molde DH, at de beste studentene derifra begynte i Bodø.

de faglige organene som skal bestemme hva som skal være i 2+ 1+1 modellen (hvis den blir valgt av det offentlige utvalget). Kollegiet har ikke sagt noe om dette, bortsett fra at dagens fordeling mellom de ulike fagområdene skal bestå. I tillegg har rektor og undertegnede lagt fram ulike skisser for hvordan dagens l.avdeling kan tilpasses den nye modellen. Min skisse innebærer svært små forandringer fra dagens situaSjon.

Ikke store endringer Mitt poeng med 2+1 +1 modellen er at den trer'tger ikke bety store endringer for dagens siviløkonomistudium eller siviløkonorilistudentene ved NHH. Men hvis et offentlig un.:alg hadde begynt sin arbeide på bar bakke, er jeg redd · for at vi kunne ha kommet i bakleksa. NHH har i denne saken vært offensiv og lagt premissene for debatten. Det tror jeg vil vise seg at vi kommer til å tjene på.

ModeU kont,'a skisse Det er og~.klarheter mellom Kollegiets forslaL)J modell, og ulike skisser som er lagt frem. Modellen består, enkelt sagt, av et tomt skall. Det er debatten internt, blant studentene og i

Tore Kristiansen, studentmedlem I Kollegiet

)

Ar/hur Andersen.re Co. yur ljeMs/er innen revisjon , konsulentvirksomhet og skallerddgivning. Vi er ca. 400 ansalle med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen.re Co. 's internasjonale organisasjon som totaltte/ler over 61 .000 personer. VeIre ansa Ile og deres kompetanse er vdr viktigs/e ressurs, bYllllet opp gjennom et sy.Hematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltage/se pd varierte oppdrag . .

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Arthur Andersen & Co. består av IRO personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 47 fra NHH.

Andersen Consulting består av 195 personer og utfører tjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi. Arbeidsområdene omfaller såvel rådgivning som planlegging og innføring av kompIelIe systemløsninger. Ca. 50 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter.

VArt primære arbeidsomrAde er A utføre lovbestemt revisjon. Itillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifte, børsregistrering o.l. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyIlet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp pA områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skall, revisjon, økonomi og finans. Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri , handel og shipping. Oppdragsmassen er svært variert og, vAre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode fA erfaring fra ulike bransjer, smA og store virksomheter, børsnotene selskaper og intelrnasjonale selskaper

En Slor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/ distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvaltning. Våre konsulenter får i løpet aven to - tre års periode erfaring fra ulike bransjer, typer maskinutstyr, utviklingsverktøy og anvendelsesområder.

SKATTERÅDGIVNING Advokatfirmaet Anhur Andersen beskjeftiger 14 jurister.

& Co.

Våre arbeidsområder omfaUer bl.a. skallespørsmål av national og international karakter, skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifter samt generasjonsskifter, merverdi- og investeringsavgifter, bokeuersyn og klagesaker, arbeidegiveravgift og trygd, 1011- og særavgifter. Vi bistår med rådgivning overfor klienter i inn- og utland og internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs for klienter og øvrige avdelinger. Vi har et utstrakt samarbeid med våre kontorer i utlandet. I praktis~: problemløsing samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

Andersen Consulting har et meget omfattende program for faglig videreutvikling med bl.a. kurs i USA og Europa

A/\RTHUR NDERSEN ~

Drammensvn. 134 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 Tlf. (02) 46 28 00

KULTUR

UTROLIGE For en uinnvidd bergenser har Carte Blanche tidligere vært likes tilt m ed en kaotisk organisasjon m ed drlige lederskift og økonomiske p roblemer. Nd har dansekompaniet skiftet navn ta Nye Carte Blanche, og s elv om kanskje det organisatoriske er like lUe, kan en I hvertfaU sid fast en ting; Det er danse de ska' og det kan de.

/K7

EINAR

Høstens oppsetning p~ danseteateret har Tått navnet ·1 egne rammer-, og består av fire adskilte balletter. I tillegg til at ballettene er handlingsmessig adskilte så er de også instruert av fire forskjellige koreografer, og det kommer ganske lett til syne. Det første stykket ;-Med ryggen mot veggen- er intensivt og fartsfylt, og selv om denne bolken kanskje er den vanskeligste å få taket på rent innholdsmessig (for anmelderen) så er

K7-BULLETIN 31.10.1991

CARTE BLANCHE

koreografien en fryd for øye. Danserne spretter over scenen, svetten renner og dem som forbinder dansing med noe stille og rolig, bør ta seg en tur på Danseteateret. Ti minutter senere er første akt over, skuespillerne er fornøyde, publikum er fornøyde, og premieren ligger an til å bli en fulltreffer.

KUlIngfantasies En kriminalballett hører visstnok med til sjeldenhetene, men Carte Blanche viser i • I egne rammer- at det er fullt mulig å kombinere de to stilartene. Om det ikke blir like spennende som på film, så er det ihvertfall vakrere, og selv noe så lite vakkert som et mord blir fint skildret gjennom

balletten. 2.akt åpnes med bølgebrus fra .skagen-, og hele dette stykket er en vakker estetisk nytelse. Danserne beveger seg som bølger frem og tilbake, og den stemning som formidles får en til å tenke på sommer, strender bølger og hav. • Skagen. er en forholdsvis rolig ballett og minner vel mer om det som kan klassifIseres som god gammel ballett.

Et avslunende fyrverkeri Etter det raske, spennende og vakre kommer selvsagt det morsomme. Avslutningsnummeret består av flere småstykker. Alle med en litt humoristisk undertone, og alle med en helt spesiell form for ballett. Som koreo-

grafen selv sier i programmet, så er dette langt fra noen trinn ballett, og det kommer helt klart frem i siste del. Her krabber danserne rundt på alle fire i et forsøk på å vise menneskets utvikling. Stykket er som nevnt fargerikt og morsomt, men det har samtidig en alvorlig undertone som setter søkelyset på hvordan menneskeheten utvikler seg. Absolutt en tankevekker. Teppet går ned, folk reiser seg, de klapper og klapper og klapper. Nye Carte Blanche har fulgt opp 5 Ess med nok en suksess. -I egne rammer- vil nok gå får fulle hus, og for den NHH student som trenger en avkobling i eksamensperioden så kan et par timer på Danseteateret anbefales. Garantert bedre enn Markedsføring !!

•

TIL To var vi som elsket Dem To var vi ' som fulgte Dem hjem. De elsket meg, men valgte ham. De elsket meg, men ofret for skam. ,

T.M. . -91 ndtlrtet fra deJl hollandske An;ton Korteweg, f.l94路i)

BI1DRAG

elsker deg likevel ""-.!: i.? ...........J"'' ' .deg .eller elske deg ikke. Lasse L酶k

"~"~E!\l ~

.....,.....

\lAN gt \>\.IVI.

"-=~==;n===~=-1tAN

VTl<.4~ __

•

Stiller du til valg, og bvoryor ikke? Nei! Jeg er allerede " tillitsvalgt i Staf.kom. og er med i Uken. '

Vemuru'l Kongsnes, 21mU Nei. Skal på korøvelse ... har masse ting akkurat nå ....

MED BOYEDPÅ BØRS ~sier ble kjent døde og verdiløse for et par uker

-Det fins så mange formler i porteføljeteori / det fins så mange aksjer å spekulere i..." Finansguru og ex-Svæverist Knut Boye harsammen Gunnar Almqvlst, 1.ImU med kollega Terje Hansen virkelig gjort sitt gamle kors ord til sine i år. En avsløring fra en Ja, selvfølgelig! Jeg Bulle-avlegger i Oslo forrige torsdag lot oss få stiller til valg i Kollegiet, vite at radarparet gikk ut og anbefalte kjøp av og jeg tror jeg kan gjøre , bankaksjer i fjor høst! Samme avis hadde gjort en god innsats for stu- grundig forskning for å gjøre skandalen'troverdentene. dig, og det viste seg at de også hadde begått den store feil å følge-sine egne råd. 200 000 hver er den sum Dagens Næringsliv har regnet ut at de har tapt på fadesen, ettersom Kredittkassens Tore Kristiansen, 7. kuU Vent... nei!

Proffene tapte på b~.&.lIII"~~ N, - Det lureste ~ bruke

, på nå, er bankaksjer, Det -elv gjort... 'a professor Terje Han, )rges Handelshøgskole Siden da har han tapt raner, Og hans kollega , har tapt minst like lar aksjer i ~de DnB iSSen. Selv I

~iste

ta feil, et kvel d! møte om

i regi av Bergens ifjor hest, professor

Ole Henrik Bjørge, 2. kuU Nei! Jeg har blitt vokalist i Dow Jones!

OIeJacob Sværk, 2.kuU

s' , og DnB også synes snarlig ute av bildet. Kommentarer som supplerer oppslaget ønsket ikke Boye å gi, men vi har inntrykk av at begge to har tatt saken med en god porsjon godt humør. Hva kan vi gryende børsspekulanter, BNPraidere og Gekkohvalper lære av dette? Ing ting annet enn at til og med -økonomisk logiske resonnementer" (det var noe med frie og bundne aksjer i kategorien ABC) av og til kan vise seg å spille på lag. For de som følger kurset FIN 1300 er det noe mer å hente: de vet nå at de kan ta Knut på ordet nån' den vanlige finansieringssetningen kommer: ·Disse tallene har jeg selv-, følgelig hentet rett ut av luften ... "

~\ 'sen

kom med sine an_:". "Tl å investere over, hankaksjer, ole bankaksjer i en viss 0koFor' d;-'~