K7 Bulletin nr 09 - høsten 1991 by NHH Alumni

Torsdag 24.oktober

Ă&#x2026;rgang 28

Norges naadelsll.yskoles Stade.HoreRlag

Lessalg kr. 3;

.. ,.

, .-,

......

...

", «LE

~'"" ":

STYLE ~

.:. . .

_'o_..i<

. ,.

_' ___ ....

~ ::'~':I ~.",~' ,,_~"~'\-_"::',~"

'EST

4::

mot regnvær , -",

L'HOMME ME'ME!» Studenten er idealist. Studenterlivet klere, simplere og snevrere; VG og er tiden da meninger og verdier for- Dagbladet. setter standardene. Norsksproget oppfattes som fattig, mes. I studentertiden skal lesning sitte i høysetet. De store og høytsvevende og ingen viser vilje til å veriftsere tankebaner skal utfoldes, utdypes, påstanden. (Den er ikke riktig.) Det undersøkes, vrenges og analyseres. synes som om det kun er krigsskolene Slik var det nu ihvertfall el1gang. Nu er som har forstått at norskfaget er vedet kun i samtale med eldre personer sentlig og utviklende også efter gymat en student later som om ovenståen- nasiet. de er tilfelle, for å tilfredsstille de eldre . I lett forklarlig sammenheng med med sine forutinntatte meninger om sproget, står oppførselen. Den blir også enklere og vulgariat slik er det, og for å sert. Man nyder stadig livslyve for seg selv. mindre respekt ved å I enhver sammenheng være høflig, eller for å si der en ønsker å formiddet annerledes; kriteriele en ener annen form ne for hva som er høfligfor moral; spiller en ball het og dannelse blir stainnenhus. En risikerer dig utvidet. Ære og ordraskt å med rette bli holdenhet er ytterligere anklaget for dobbelt;: moral, eller at en prakto ord som vil utdø. Untiserer noe annet enn der påskudd av å være det en forfekter. Med pro likestilling, oppfører \ 1 ~_ ~ O\ .-en uforbejl91~en mn~ u ' -eruLse-g; more tø~ om at enhver som vil påpe- galant, og ung~ kvinner aksepterer ke noe slikt overfor meg, har helt rett; forsimplingen pd samme unnskyldning. De fleste ver';1setter likevel tradid..ri~er jeg meg likevel utpå tynn is, sjonell (eller m.b eldags om det høy sjø og dypt vann ... foretrekkes) sfu-hø'y-t, men uttalt sosiAlt skal være enkelt. Det skal kun tenkes når man leser faglitteratur, ef- ale aksept for sådanne synspunkter er terpå skal man underholdes. Ordet sjeldent. Den sosiale aksept for fyll - og -eftertanke- vil trolig utgå av almuens komplett hemningssløs oppførsel vokabulær, fordi det har en ukjent derav - er derimot økende. Forsåvidt betydning. I pausene mellom forelesningene intet galt i å nyde alkohol, det er diskuteres de siste hyperoverdrevne forsåvidt heller ikke galt å -drekkeoppslag i boulevard- og vulgærpres- mer enn forstanden har godt av, men sen - hvis der overhodet diskuteres. krav til oppførsel bør dog settes, aven Færre og færre leser skjønnlitteratur i selv og andre. I denne forbindelse må det betegromanform, enda færre leser klassines som beklagelig at offtsiøse (hvis kerne og kun en yderst begrenset og sær mengde leser lyrikk og poesi. (Er de ikke skal betegnes som helt offisidet overhodet noen som vet forskjel- elle) representanter for skolen, i all offentlighet oppfører seg så hemlen på lyrikk og poesi?) Ordforrådet synker fortere enn pen- ningsløst som de har drukket. gene forsvinner, skriftsproget blir en-

a:a

K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforeniong Telefon 25 80 07 Helleeien. 30 5035 Sandviken

Optimum slap~nye plate torsdag. Verde ssen var til stede, og de ble særlig begeistret for optimums tekster. Både "juba-jub:;l." og "la-la-la-da-da-da" skal ha falt den internasjo ale ekspertisen i sma re av optimistene, to av hvert kjønn, skulle sent på natten legge seg og hvile lin på korrommet. KRISTOFFER VESTRHEIM, SIGRID RAUNEHAUG, VEGAR BRYNILDSEN og EU LONGVA våknet underlig nok først fredag morgen da Sangria banket på døren. Onde tunger, som dog kjenner koret godt, skal ha det til at det bare var to dype avtrykk i sofaene på korrommetfredag morgen. Ikke

år

\' "'.

,.:'

Jan Th.(eodor) Rønning Kristin Paus Hege Sinding Charlotte Hartvigsen Cecilie Melland Inger-Elise R. Nordang (foto) Stephane Abouaf (foto)

Hg flink til "syre-dans" og for oet annet var han misfornøyd med at Thomas danset til en musikk som skulle ha vært stoppet for en halv time siden. Beste raveslips hadde forresten Bodøs trompet GØRAN SKAALMO. House-musikken lot seg stoppe, det gjorde ikke OIE JACOB SVÆRK. Han er med i ledertrioen i Halloi og var på gallamiddag under UKA i Trondheim i helgen. OleJacob hadde et antrekk som var diametralt motsatt av hva Bulleuken forbinder med galla. Hyggelig at Ole Jacob markedsfører den jordnære delen av siviløkonomstudiet. Ukensmesitt:a;a=====:, sto SINDRE I • • falt har stadig i det siste. Forøvrig Elise Skjold Rønningen (5. kull) vært på en fest der hun ikke var invitert og ikke kjente vertskapet. lAKS TEBJE PEDERSEN er dirigent i Optimum . Han har drevet aktiv markedsføring for sin eget kor. Han måtte i lengre tid både dele middager og kinobesøk med so p rane n KAROLINE AAS-

GAARD før hun lot seg overtale ti å trekke i lysegrønne klær. -

Bulleukens moral: Du må knuse noen egg hvis du skal Jage omelett.

< ., '"

......,

;'," ,"

~;;'JP iJ~- ~.,'\~;i;:::'~-c'f;; \:z~<.II;e <uJ;" ,/ danset oppå et bord i

Selvom Høyskolerådet kanskje er et supperåd, burde ikke de råd som kommer derfra overhøres, når de er så entydige og høylydte som denne gang.

Redaksjon: Per Eikrem Christian Jomaas Espen Marcussen Einar Gisholt Lars Marius Furu Arne Petter S. Erichsen

GLEN "GLENNY" HÅBERG går på 2. kull og har i god NHH-tradisjon ikke bart, knapt nok antydning til skjeggvekst. Generalprøven på UKENs barnedag ble avviklet på Merino tirsdag. Der stilte brannvesenet opp med "SIMON SNORKEL" og en liten gutt som heter MELVIN og går på høyere avdeling, ftkk lov til å åpne barnedagen Helt fra fjerde etasje og ned til asfalten kjørte han snorkeJPil....c.~__ ----

MAS BJØRNSKAU

MAKT OG AVMAKT Kollegiet står fortsatt bastant på sin, og viser ingen vilje til engang å diskutere omgjøring av 2+1+1-vedtaket. Dene er mildt sagt forbausende, sen i lys av beha.p.dlingen i Høyskolerådet.

Her i Bulleuken tar vi en kamp om gangen. Vi gir og tar og blir av og til løpende iI,riel- · lom. Men fotballen er rund og det er poengene som teller. I den sammenheng er det artig å konstatere at seks av syv trøndere fortsatt har bart. Derfor tapte Rosenborg finalen . Og derfor blir Brann i elitedivisjonen. STEN

"< ' .. " ..

' <,./;"'>/

r2! ;~~:~~ -~" 9:":'/11( - )A. nøyd. For det første synes ikke Hjellvik at Thomas var noe sær-

Økonomiansvarlig: Margit Bersvendsen

Layout/sats: Anne-Ruth Gjerstad Geir Harald Aase

Annonser 1/1 side 1/2 side 1/4 side spaltemm ,

6000 3000 1800 4,-

Tillegg for uferdig materiale

RørrERøtEr~~2. UlESJEF lED m IDEER For to uker siden, stod det å lese et moraliserende dikt, med signaturen PMF og tittelen -Du og de andre-o Diktet har, med unntak av et par estetiske endringer, nøyaktig samme ordlyd som et dikt i Bulle nr. 3 høsten 1989. Bulle antar at det er de to års eldringsprosess som har resultert i de estetiske endringene, men allikevel ingen forandring med hensyn til originalitet, og evne til nytenkning. For nytenkning er det jo virkelig når ordet -hjerte- blir rimet med -smerte-,

lOE I mIGRE? et enderim som aldri er brukt tidligere, og som kun få vil betegne som klisje ... Historien slutter imidlertid ikke her, for fra Trondhjem ryktes det at vår kjære ukesjef har holdt sin siste tale, ettersom den han holdt under lørdagens gallamiddag ikke var særlig godt mottatt. Ikke vet vi, men det kan kanskje ha noe med å gjøre at det var det samme dikt som ovenfor er nevnt, som ble avslutningen på talen... .

DUOØd ., e andre

IICE TO IIIIOW

Med den &

It· ~ogb;,[1 . kan du li! !!"'leI dill silU!r SOm, g'enannen . E ilte bi og bl, Slett glle feil rnA <fli'

14:F.

•

ille glem demlIIJIse og I4le iblan hv • men Iæravdern ~ a SOm er sant SbUsAt/att sanlog USanI sA du kan bode og h.ielte lIlcd leveOppre' med lSI,ogClldog

tær AlYIIe lil

• men !ro mCSI likevel.

Jl1 ~l

Disse rfld er .

e, mynlel ~ seg !ror p den SORl seg bedre enn "Ie •

Itans verdier de

D,sse rfld er lil ;:. U.nhvO( li

kan de for deo SOm

len han Cr vel le....• mcn .I/ikc. P·M.F

UlEI UTSIEIELSE

OPPLYSIIIG I

Sist lørdag var det som vanlig full fest. Festen varte til rett før kirketid søndag, og da fant to gutter ut at det var på tide med en frokost og et lite morgenbad på Hotell Norge. De ville bade først, og begynte å lete etter bassenget i øverste etasje. Ettersom de benyttet elimiminasjonsmetoden, tok det en stund før de fant bassenget i kjelleren. Den ene av de to feiret funnet med å kaste alle klærne. En middelaldrende amerikansk dame skal ha levert inn skriftlig klage til hotellet, på de uestetiske scenene i bassenget - midt i kirketiden.

-AIDS har blitt en heteroseksuell sykdom i Afrika, melder Kristiansands studenteravis, Sørvisa.

"'ØtIT 'AfØX -Man kan ikke slakte bare en svinekotelett, man må ta hele grisen Terje Axelsen -Nllli er en av drivkreftene for å bryte ned de sosiale normene i samfunnet. Bjørn Sandvik, inst. for økonomi UIB

Red.anm.: Enten er det ikke lydhøre folk .ptJ fore/esnignene, ellersil harforeleserne blitt mindre interesante, da der kun er kommet inn to sitater. Begge parter oppfordres til innskjerping.

En av ~åre kjente og kjære nærradiostasjoner, nemlig Studentradioen går langt når det gjelder informasjonsplikten. Etter -kjenningsmelodien- var vi sist tirsdag vitne til følgende opplysning: -Og der var introen ferdig!-

S1nenC.

. . 1II1Cbe. og lyU li! de Tro Jl1 andre selv. . g

At Time Manager o.l. er kjekt å ha er det vel ingen tvil om. Et slikt hjelpemiddel er ment å være en liten og hendig bok som kan gi en oversikt over aktuelle gjøremål og avtaler. Man skal kunne bære med seg boken over alt, og for noen er den ganske enkelt uunnværelig. Om dette er tilfelle for en relativt fersk Svæverist og gruppeleder for Catering vites ikke. I så tilfelle har vedkommende et problem. Etter nøye veiing fant nemlig Rotteracet at den gode mann har 1,037 kg. å drasse med seg. Er det mulig at mannen har sil mange avtaler, husker han alle, har han måttet tilbringe mange timer på pumperommet for å klare å drasse rundt på den? Ikke vet vi, men Rotteracet tviler på at noen slår rekorden.

OPPLYSNIIG II -Fra de høyere myndigheter her i landet får Bulle opplyst at det fra neste år sannsynligvis vil bli tillatt å vise -kjønnsorganer i bevegelse- på tv. Man må jo da umiddelbart spørre seg om de fortsatt skal bokstavelig talt svartmale kjønnsorganer som beveger seg sammen, eller om det kun skal være bevegelse av kjønnsorganer på hver sin kant...

UIlENf ROTTE Med enormt underbitt og store fortenner, er det ikke greit å unngå rotten oppførsel. LOleder, Yngve Hågensen, er enstemmig tildelt tittelen Ukens Rotte, for å tilby sine medmennesker på Ski juling i drosjekø. Om Ynnnnngvvve Oeses med underkjeven godt presset fremover) er en rottweiler aven slåsskjempe, vites ikke, men han skulle kanskje bite den stakkars mannen som satt i drosjen. For den som har tilhørighet i nærheten av Ski, anbefaler vi å medbringe en rotting (spanskrør) ved bruk av drosje. Forøvrig er rottegift oversendt mannen med den rotne ånden.

ILUBBEI UTEI COLA Det KKU ikke får solgt av billetter, selger de av Cola. Det er meldt om at Klubben var utsolgt for Cola sist mandag, og dette skal visstnok ikke skyldes et ekstremt mandagssalg. Det tomme lageret skyldes ene og alene at det etter helgen rett og slett ikke ble kjøpt inn Cola. De avhengige cola' omane ble observert i store abstinenssmerter, de lette både so high og so lo' etter den edle sorte drikk, før de tilslutt måtte innse at gult er kult. Fra KKU heter det at substitutt salget var så over alle forventning bra, at det til helgen vurderes å kjøre samme taktikk når det gjelder pils. Hvile perspektiver til en rockefest av de store ... !

DU SUL IllE TJEIE PEIGER Fra Uka i Trondhjem blir det opplyst at de som tjener penger ikke kan vinne noe som helst. Lørdag formiddag var det tradisjonen tro opptog i Trondhjem sentrum, der de forskjellige skoler og avdelinger har sine mer eller mindre kreative innslag. Luftkrigsskolen skjøt drops og karameller ut fra en gedigen sprettert, kalt SK0DD på fagspråket, og var ellers svært underholdende. Innslaget ble vurdert som det beste, men juryen kUnne ikke la Luftkngsskolen vinne, fordi kadettene der tjener penger mens de går på skolen.

STYRESIDE

K7-BULLETIN 24.l0.l991

2+1+1=5 ? D

enne høsten diskuteres en ny studiemodell for siviløkonomstudiet på NHH. Kollegiet ønsker at strukturen skal endres fra 3+ 1 til 2+ 1+1. I De to første årene skal være noenlunde like på NHH og de distriktshøyskoler som har æssurser til å gi et godt nok tilbud. Et antall DH-kandidater får så plass på de to siste årene i vårt siviløkon o mstudiu m, o g gå r gjennom uten tidstap. Ved å innføre · et slikt system gjiø r Høyskolen sitt til å etterkomme politiske ønsker om å øke gjennomstrømningshastigheten økonomisk-administrative studier, samtidig som en lettere kan unngå en lite effektiv oppbygging av for mange DH-skoler. På den andre siden hevder kritikerne at dette kan føre til en nedprioritering av de to første årene ved HØyskolen, slik at vi nærmer oss en "Graduate

school". Det vil i følge disse bli mindre attraktivt å ta hele studiet ved NHH, fordi en del distriktshøyskoler kan tilby det samme. "NHH's alliansepartnere bør være ledende utenlandske skoler, og ikke det norske DH-systemet," er en annen innvending fra kritikernes side. Forslaget er for tiden ute til høring på instituttene og i NHHS. Fagutvalget skriver på vårt forslag til uttalelse, og det vil bli lagt fram for Foreningsmøtet n este torsdag. Denne saken inneholder mange ele- , menter som det 'må tas stilling til, både utdanningspolitiske og interne faglige forhold. I skrivende stund er diskusjonen i Fagutvalget ikke avsluttet, og det er viktig at flest 11°" g lar høre fra seg i prosessen. Ta derfor fatt i FU-medlemmene og si din mening. Uttalelsen vedtas på Foreningsmøtet i neste uke. Jostein Djupvik

ENGELSK PA 2. AVD EI.JING ,

Neida, ikke undervisning i engelsk, men på engelsk! Som omtalt i vår ønsker Fagutvalget at noen 2.avdelingskurs skal gis på engelsk. Dette vil enkelt øke vårt tilbud til . utvekslingsstudenter. Et bredere undervisningstilbud på engelsk er nødvendig for å utnytte dagens utvekslingsavtaler bedre. For flere 'aV dagens samarbeidsskoler er det nemlig slik at NHH sender full kvote, mens få, om noen, kommer til oss . . Dette er ikke positivt for avtalenes eksistens. Nye utvekslingsavtaler er også avhengig av at Høyskolen kan gi et tilfredsstillende kurstilbud til de studenter som ikke kan følge undervisning på norsk. NHHS har foreslått at enkelte

kurs i særområdene InternasjonaHsering og Strategisk Analyse skal gis på engelsk. Foreløpig har Institutt for Samfunnsøkonomi bestemt seg for å gi INr 1500 Skipsfartsøkonomi og INr 1800 Internasjonal Ressursfor-. valtning på engelsk til våren. Kurs i Strategisk Analyse vil fOJrhåpentligvis bli gitt høsten 92. Da vil NHH få flere utvekslingsstudenter enn vi har i dag, og trenger følgelig et større kurstilbud til dem. Ved på tilby 2.avdelingskurs på engelsk kan vi både oppnå å be d re utvekslingstilbudet for stud. NHH og øke integreringen av utvekslingsstudentene som besøker Breiviken.

LOVENDE, SERVITØR? Førstkommende ~g feirer 63-kullet sitt 25-års jubileum som ferdige siviløkon ome r. Dette skjer med brask O~ bram i Klubben lørdag ettermiddag. Arrangementsko . iteen trenger tre studenter llå servere under tilstelningen. Arbeidet vil

ta .3-4 timer den aktuelle 'ettermi ddagen . Interesserte ka n ~ontakte Styret NHHS. Lønn avtales med arrangementskomiteen.

VALG -91

K7-BULLETIN 24.10.1991

«TAKE ACTION, BE ACTIVE» Det stor~~ spørsmålet til nd i bøst, bar vært om NHHS i det bele tatt fdr kandidater til dbesette foreningens mange tillitsverv. Tidligere bar førvalgs-analyser benyttetforklaringer som økt karakterpress og vanskeUg arbeidsmarked, ndr Student-NHH ikke bar latt seg rive med i valgfeber.

Altematiet "melkesjokolade" -kjemestyret 1992?

algkomiteen vil ikke ty til fri synsing rundt slike forklariinger. Vi har derfor vært i kontakt med valgforsker Henry Valen som gir denne analyse av situasjonen:

sammenkomster er jo heller ikke å forakte. Tillitsvalgte har Partout-kort sOl ir gratis adgang til alle KKUarrangementer.

-Om Bulles søkelys på skolens ulike makthungrige subkulturer har løftet takhøyden i NHHS, og dermed skremt gamle pamper og ·elitister- inn i Ide mørke kroker vites ikke. Det har i hvertfall før dette valget vært lite hvisking og sammenstikning av hoder i disse. kretser, sammenlignet med et normalår. Det kan synes som om den harde valgkampen ved siste Ukestyre- og Kjernestyrevalg har tappet NHHS for krefter. Det ble skapt sår det har tatt lengre tid å lege enn ventet. løssalgspressen ved NHH har i tillegg økt presset på de som påtar seg lederposisjoner i t4:>reningen, gjennom flere kritiske artillder med til dels ufme verbale lyskespark. Enkelte potensielle kandidater har åpenbart latt seg skremme".

Personvalg

opp på valgplakaten som henger ved nedgangen til K;!,J,l bben. Slik registrering skal kun f, s av medlemmer i Valgkomiteen eller Styret

Valgkomiteens medlemmer:

Etter Valgkomiteens syn bør man ikke henfalle til en surmaget -alt var så meget bedre før-- holdning selv om mangelen på valgkamp aes: gratis skillingsboller, brus og konfekt) så langt har vært åpenbar. Ser man seg rundt i NHHS' s lokaler, er det klart at aktivitetsnivået er høyere og mangfoldet bedre enn noensinne. Alt ligger godt til rette for mange nye fjes i studentforeningens underutvalg. En sak er ubestridelig: Tillitsverv i NHHS gir kompetanse utenom det vanlige. Verv i studentforeningen har vært nøkkelen till ønskejobben for mang en Siv.Øk-NIllI. Interessante oppgaver innenfor mange ulike felt har sørget for det. Utallige anledninger til sosiale

NHHS praktiserer personvalg. En tre mao. ikke stille sammen med et ru tallig alternativ til verken Styre eller noen av underutvalgene. Enkeltkandidater oppfordres til å stille, men det anbefales disse å ta kontakt med Valgkomiteen eller Styret snarest slik at kontakt med likesinnede kan be formidlet. Det er absolutt på sin plass å minne om at foreningen ikke har hatt kvinnelig leder siden høsten 1987! Registrerte kandidatur vil bli slått

Thomas W. Pedersen Mona Stranden Ingrid Ulstein~ Ragnhild Greve-Isdahl Ole Jakob Sværk Marianne Halvorsen Vegard Hoff Morten Hellevang Per-Hermod Rasmussen Interesserte kan få informasjon om de ulike verv ved å henvende seg til underutvalgenes kontaktpersoner.

TILLn'SVERV SOM SKAL BESE1TES HØSTEN 1991: l. KJERNESITRET (6 repr.), (Ståle Gjerset) 2. NÆRINGSINSSYMPOSIET(6), (Erik Valen) 3. KLUBB - OG KULTIJRUIVALGET (lO), (Thomas Bjørnskau) 4. HYITEUIVALGET (S), (Pål Harv) S. IDRETTSUIVALGET (4), (Marte Solberg) 6. K7- BUllETIN (inntil IS), (Per Eikrem) 7 . SCANDINAVIAN BUSINESS TOURNAMENT (S), (Pål Wib(~) 8. NÆRINGSINSUIVALGET, (Marit Svensgaard) -Nestleder -1 repr. l-kull -1 repr. 2-kull -1 repr. uavhengig kull 9. FAGUIVALGET, (Georg Espe) - Leder -3 repr. l-kull -2 repr. 2-kull -1 repr. 3-kull 10. KOllEGIET, (Morten Hellevang) - 2 repr. + 2 vara 11. HØYSKOLERÅDET, Oostein Djupvik) -33 repr. + 11 vara 12. ARBEIDSUTVALGET STUDEN1mNGET NSU, (Viktor Jacobsen) 13. STUDENTPARLAMENTET, (Viktor Jacobsen) - 6 repr +3 vara

14. SITRET SIB, (Dag Bjørndal) -1 repr. + vara (kontaktpersOner i (parentes))

Siste frist for å få sitt kandidatur med på den trykkede stemmeseddelen er tirsdag S. november kl. 10.00. Absolutt siste frist for å bli godkjent som kandidat er torsdag 7. november kl.10.00, en time før forhåndsvalget starter. Alle kandidater vil få anledning til å overbevise sine velgere om egen fortreffelighet på valgutspørringen 6. november. Enhver resterende tvil hos velgerne, vil forhåpentlig blåses bort under Galllupkorpsets garantert gigantomaniiske valgshow på selve valgdagen 8. november. Godt valg!

Per-Hermod Rasmussen Styret i Studenterforeningen i skoleåret 1939/40

REPORTASJE

K7-BULLETIN 24.10.1991

Høyskolerådet flekket tenner H øyskolerddet, med rektor og deler av Kollegiet tilstede, nærmest slaktet K ollegiets 2+ l +l-vedtak i sitt møte forrige fredag. Det ble utelukkende g itt negative kom mentarer, og dersom Kollegiet s k a l ta Høyskolerddets rdd til følg e, burde revurd ere b ele vedtaket.

/K7

hende. Kinserdal sådde så tvil om Tore Kristiansen i det hele tatt talte studentenes sak. -Jeg taler som kollegiemedlem, slo Tore fast .. ...

Svekket m iljø Henrik Lisæth påberopte seg å tale studentenes sak, og kom med et til dels krasst innlegg mot 2+ 1+1 (for øvrig det innlegget som høstet størst applaus) som ble støttet av Erik Valen. Fra Lisæth og Valens side , ble det hevdet at den nye strukturen vil svekke både studiet ved NHH og miljøet i NHHS. Fagutvalg-leder Georg Espe tok etterhvert ordet, og gjorde det klart at studentforeningen slett ikke har gjort seg opp noen mening enda, men at saken er under utredning i FU. Denne vil bli forelagt foreningsmøtet neste torsdag, så da har de av stud. NHH som vil øve innflytelse på den endelige innstillingen til .studentene , muligheten til å si sin mening.

PER

Sentral i debatten var NHH' s forrige rektor, Ame Kinserdal , som talte varmt for å beholde den nåværende strukturen på siviløkonomstudiet. Kinserdal benyttet også igjen anledningen til å kritisere måten Kollegiet har behandlet saken på. -Dette eren utdanningspolitisk meget viktig sak, som krever å bli behandlet i de faglige organer, hevdet Kinserdal. Han har i et tidligere Bulle gitt uttrykk for skuffelse over å ha blitt informert om vedtaket gjennom pressen.

Debatt

.. '. teJti), i «Nei til 2+ l + l»·blokken under fredagens møte i Høysko~ \

Ame Kinserdal

Skepsis Hele debatten på fredag bar preg av sterk skepsis til 2+l+1-modellen, og etter Kinserdals innledning, fulgte flere opp med hardt skyts mot Kollegiet generelt, og rektor spesielt. Innleggene var av mer eller mindre saklig karakter, men gjennomgående for samtlige var at de var kritiske i forhold

til Kollegiets vedtak. Studentrepresentant i Kollegiet. Tore Kristiansen, var, : ' illegg til rektor, den eneste som ~ til orde for å forsvare vedtaket. Han beklaget blant annet at en detaljert skisse over hvordan en kan organisere studiet i den nye

modellen var sendt til avdelingsråd for økonomiske fag. Her ble han imidlertid overumplet av Ame Kinserdal, som viste fram en faksimile fra Bu '~~der den samme modellen stod pa kk tidligere i høst. Det var med andre ord ikke bare 0A som hadde fått skissen i

-Det er fmt at en kan skape debatt, sa rektor Methlie i sin avsluttende kommentar, og siktet til det engasjement som ble utvist av enkelte av debattantene. Han hevdet til slutt at dersom ikke NHH reagerer nå, vil beslutningen bli lagt over på politiske organer. Arne Kinserdal henstilte i sin avslutning Kollegiet om å trekke '2+1+1vedtakeL -Etter all motbøren fra salen bør ikke Kollegiet gå for dette. Stemningen kan i verste fall føre til sabotasje dersom vedtaket blir presset gjennom, sa Kinserdal. J)

Rektor svarer:

-Vedtaket står -Jegfø1er ikke at Kollegiet jikk spesielt hard medfart i fredagens møte i Høysko1erddet, , og mener fortsatt at vi må g d for det tidligere vedtaket. Vi må i hvert faU utretk N orgesneUet, sd fdr utf allet a v den p rosessen vi har s a U igang avgjøre bvUken modeU vi entkUg skal gd i,.,. ptJ.

/K7

PER

Dette sier rektor Leif B. Methlie i en kommentar til fredagens turbulente møte i Høyskolerådet, der det utelukkende ble gitt negative signaler til Kollegiets 2+ 1+l-vedtak. -Men vi skal selvfølgelig lytte til de signaler som blir gitt. Det er i hvert fall tydelig at dette har skapt engasjement. Jeg vil imidlertid igjen poengtere hvilket valg vi stod overfor da vi gjorde

vårt vedtak. Vi kunne enten velge å dyrke vårt eget siviløkonom-program isolert fra de andre, eller vi kunne velge å jobbe aktivt for å være den ledende skolen i det nye Norgesnettet. På møtet ble det trukket paralleller til Sverige, hvor ·Handels- i Stockholm har inntatt e n ledende posisjon. ·Handels- er imidlertid en privateid skole, mens vi er underlagt statlig eie, og det er en vesentlig forskjell som gjør sammenligningen lite hensiktsmessig.

Forlenget arm -Det ble hevdet at Kollegiet ikke opptrer til fordel for NHH, men som statsråd Gudmund Hernes forlengede arm. Kommentar? -I en slik sak kommer det en del følelsesmessige utspill. At vi er Hernes forlengede arm, er selvfølgelig altfor lettvint å si, men vi må lytte litt til de signaler som myndighetene gir. Jeg tror ikke det er uenighet om at NHH skal være den beste skolen inneri

R ektor LeifB. Methlie og Kollegiet vii stå ved 2+ l + l·modellen til tross for anmodningfra Høyskolerådet om å trekke vedt4ke

økonomisk utdanning. Målet er det nok bred enighet om, mens meningene om middelet er noe mer nyansert.

Retren? -Av Høyskolerådet ble Kollegiet anmodet om å gjøre om vedtaket sitt. Vil dere vurdere det? -Nei, det ser jeg ingen grunn til. Norgesnettet er en oppfølging av strategirapporten ·NHH mot år 2000., og saken er sendt ut til høring i de respektive avdelingsråd. Prosessen må fort-

sette, og de faglige organene må få muligheten til å uttale seg. Så får som sagt utfallet av denne prosessen avgjøre hva vi endelig skal gjøre. Norgesnettet vil komme, og vår oppgave nå er å forberede oss til den nasjonale behandlingen av saken. Da må vi være toneangivende og ledende. Norgesnettet er den eneste måten vi har til å begrense antall studieplasser som leder til siviløkonomtittel, sier rektor Leif B. Methlie.

KULTUR

K7-BULLETIN 24.10.1991

BE GREEN OR BE GaNE te Bergen- ml dobbel start og plateslippet var unnagjort, var det klart for kveldens kanvem som egent- - skje største seanse. lig gjemte seg bak styrealtema- VM iepUng. tivet Granny Smith lurte jeg Mulig prøvegren til neste års lenge på, før jeg torsdag 14. Barcelona OL, men obligato. oppdaget at det ikke var noe risk øvelse på ethvert Optistyrealternativ. Det var deri- mumplateslipp. Mager som fra mot Optimum~ s nye plate, og før var fulle av epler, kaker og på ekte olympisk vis ble den øl, skulle nå fylles med enda sluppet i Klubben forrige tors- mer epler og øl. En perfekt dag. gastronomisk kombinasjon, og Med bedre markedsføring spesielt den siste- øvelsen, enn ethvert KKU-arrangement, eplespising i plastbøtte, falt var det ikke rart at det var tilskuerne vel i smak. Det,ble langt mellom de ledige setene vist utallige måter å angripe i Klubben da Christian ønsket det flytende eplet på, og særvelkoffilJlen. Programmet var lig Sangrias Karianne Knudenkelt og greit, og etter at -Eg sen imponerte her med en ve ~

Oktober betyr som regel valgkamp pd NHH, og det var derfor likke rart at mer eller mindre selvforklarende p lakater begynte d dukke opp overalt hvor det var ledig veggplass IlU et A4 ark.

flott demonstrasjon på total kroppspleie; Vask av hår, ansikt og genser i ett. Vinnerene -Ad-hoc- laget , måtte etterpå gjennom en siste fmalerunde før Thomas Lie Johansen tilslutt kunne utropes til et ekte medlem av -Granny Smiths mænd-.

Jluba- Juba. Korsang skulle det bli, og korsang ble det. Nå var det jenterekken til Optimum som skulle drive PR for platen, og med Charlotte Hartvigsen som solist, gjorde de det på en utmerket måte. Rent og pent, og hun føyer seg denned pent inn i rekken av bergenske sangstjerner.

Skolens øvrige kor fikk også anledning til å gratulere Optimum med platen, og fra den seansen var det Sangerias hylningssang som gjorde størst inntrykk på Bulle. Endel svæverister ble forøvrig observert i klubben, men de hadde tydeligvis lite å tilføre denne sangglade forsamling. Kvelden ble avsluttet med diverse optimalske ad.-hoc opptredner, og selv om det etter Bulles mening ble sunget litt for lite fra den nye platen, så skal Optimum ha all mulig ros for en koselig kveld i klubben.

BLANDINGSPRODUKT ·FRA OPTIMUM Den grønne vinylen

mangler, men eDers er det et gjennomført stykke arbeid Optimum bar nedlagt med sin lydsk lve. Noen gjennombøringer til skal den nok tdle, selv om den som de fleste andre studentlk:ose utgivelser )egner seg bestfor patrioter.

n blanding av meeeget velkjente partier og mer overraskende småting gjør at verket ikke engang for innkjørte korister er helt forutsilgelig. Platen åpner som seg hør og bør med et introduserende -tittelkutt-, hvor både korpsmusikere, Sangrister og Sosser får sine pass på- Optimums vri på kantatestilen komskrevet. Vi noterer oss at Optimum mer her best til sin rett. Småmorsomme allerede her slår an en utfordrende gags - men hvorfor så store mellomtone, og regner med at også andre kor rom mellom versene? - og teksthumor snart får en FfNHHiB-bevilgning slik at som for anmelderen kom fram for de kan svare med samme mynt. ..Be første gang. Optimistene har klart å opprettholde en imponerende diksjon Green o r Be Goneo er en av mange innslag som er arrangert av Torbjørn gjennom hele platen, i den grad at man Daleng, en ambisiøs partiturskriver som skjønner tekstene lettere her enn -live-. kanskje forsøker å få mer ut av koret Dette må sies å være sjeldent blant en koret makter å gi. Hans bidrag studentkor. ..Peopleo er en av de små overkjennetegnes nemlig ved dødsfete harmonier som ide fleste tilfeller går raskelsene, som virkelig er en liten bra, men som også kan slumpe til å perle. Her skjærer ikke harmoniene, skjære litt i ørene når volumet er høyt. . og sangen er ikke så slitt at man blir lei Der dette ikke skjer, er det dog im- av den med en gang heller. Bra! ..UKEN er igang- er de grønnes ponerende lyder som kommer ut av høyttalerne. ' UKE-bidrag fra 1990. Med tretten «OL-verket. er nestemann ut; niendedelstakt i mellomtemaet blir ikke

denne delen spesielt sangbar, og den var da heller ikke noen stor killer blant den jevne fUKENsjonær. Imidlertid gjør slike Lloyd Webber-eksperimenter susen på plate, for her kommer den kompliserte rytmen til sin rett. Kanskje er det noen som lærer seg den til neste UKE? ..LayYourHands OffMy Man-

er Bulles beste bidrag på platen. Det er fres over de barske bærtene og Charlottes stemme, men et litt svett arrangement legger en mikroskopisk demper på e n ellers stor glede. ..Bruremarsj frå Seljord. er rett fram kormusikk, og Optimum takler den helt bra . ..Makkverket. har morsomme Michael Jackson-ordspill, men for an-

melderen er dette den av kantatene som kommer minst heldig ut i et studio. «Gastronomi i Sogn- er også overraskende og blant lyspunktene. Melodien er jo velkjent, og fungerer bra for konniks. KKU-Christoffer er en Outsider på tekstfronten også, men selv i selskap med Mikael Wiehe synes jeg han klarer seg riktig bra. Wiehe har nemlig laget teksten til ..Titanic- (om ikke spesielt for anledningen), og bortsett fra trekkspillet til Ingeborg, som utgjør en artig variasjon i lydbildet, hadde vel ikke låten nqe særlig i dette reportoaret å gjøre. Sjømannsvals i flrefjerdedelstakt og sjøstøvler med dobbeltsidig tape under, var assosiasjonen i min stue. Tittelen er imi.dlertid uovertruffen! .. Studentenes sang- var kjempschlageren fra UKEN-90, som Svein Erik velvilligst har lånt ut. Koret har her tatt for seg et voldsomt arrangement, og den vare melodien får kanskje et litt voldsomt preg. Men pent er det fremdeles, og at Optimum holder denne perlen levende er vi glade for. ..Naturally.. er et annet kutt hvor ett av korets mange talenter kommer til sin rett; David har en frekk tenor som gjør melodien drivende og får den til å surre i hodene til mange lyttere, og utgjør et slags klimaks på Bsiden, før platen dør rolig hen med .Jubel Jubel-. Ingen skal påstå at Optimum skriver musikkhistorie med -Be Green Or Be Gone;:.-, men et stykke lokalhistorie er det absolutt. Sikre deg platen , støtt den grønne bølgen, glem de sure tonene og nyt enkeltprestasjonene, så kan du glede barnebarna dine med en grammofonplate fra ditt eget miljø, du også!

NYHETER ·

K7-BULLETIN 24.10.l991

e ra ert! Thomas Bjørnskau fdr ikke lenger lov d være ansvarlig ' for store arrangementer. EUer lørdagens rave-nde fest vil Arne HjeUvik, leder for teknisk avdeling, ha en arrangementsansvarlig - det må ikke være Thomas -, og enfra brannvesenet tilstede ved de store happeninger.

Lørdag var KKU-sjefen selv, Thomas Bjørnskau, en mer eller mindre aktiv kasteball mellom Hjellvik og administrasjonen på den ene side, og seg selv og discofreaker på den annen. Thomas ville la festen gå i aulaen til

klokken seks, mens administrasjonen satte grensen til klokken ett. Etter litt forhandlinger strakk administrasjonen seg til klokken to.

Ingen fest uten røyk? Eurotek, discogutta, som skulle kjøre lys- og lydshowet, forlangte å få bruke røykmaskiner, ellers ville lyseffektene bli så dårlige at festen bare kunne avlyses. Hjellvik hadde på sin side sagt klart i fra at det ville ikke bli tillatt å bruke røykmaskiner. Thomas kontaktet lørdag ettermiddag byrået som installerte brannanlegget, og fikk en vaktmann derfra til å slå av anlegget for aulaen. På den måten kunne man kjøre røyk inn i salen, uten fare for utidige brannalarmer. Dette gjorde han uten å varsle Hjellvik, som tidligere hadde påpekt at røykvarslerne ikke skulle kobles fra.

Inspeksjon Uke før to kom Hjellvik nedom en tur, for å se hvordan festen forløp. Da han kontrollerte kontrollpanelet for

brannvarslingsanlegget, oppdaget han at røykvarslerne i aulaen var koblet fra. Han likte ikke det han så. Da klokken ble to, ville Thomas ha tillatelse til å la festen gå lenger. Ifølge Thomas var det etter påvirkning fra Dren. Hjellvik nektet dette, og hevdet at det ikke gikk å flytte grensene ytterligere. Enden på visen ble at Hjellvik cirka halv tre måtte gå til Dren for å kontrollere at anlegget ble slått av.

Alvorlige konsekvenser Konsekvensene for senere arrangementer blir at det en tid fremover skal være en fra brannvesenet tilstede, og at det skal, være en arrangementsansvarlig, som ikke er Thomas Bjørnskau. For studentforeningen som helhet, og kanskje særlig Uken, er kanskje konsekvensene enda verre. Det ligger nemlig søknader inne på lengre åpningstid ved intemarrangementer og penger til opp-pussing. Sjansene for at disse skal få positiv behandling er heller små, når administrasjonen har fått et så negativt inntrykk av foreningen.

Fra forskjellige hold påpekes det at det er riktig at det fra nå av blir en arrangementsansvarlig, som ikke er fra KKU. Dette både på grunn av at KKU har nok annet å gjøre, og at Thomas Bjørnskau handlet som han gjorde sist lørdag. Elin Dahlen, som har vært i to forhandlingsmøter med Hjellvik, hevder at KKU selv burde skjønne hva de har stelt istand, og ta ansvaret for det.

-'\ ' .

FARGERIKE RE ..

.,'cfJ

«Innvandrerspørsmålet blir alltid saU i sammenheng med p roblemer, det er fd som snakker om hvordan vi kan utnyUe mulighetene som innvandrerne gir oss.» Dette sa Tove Strand Gerhardsen i sitt dpningsinnlegg pd konferansen «Norges jlerkultureUe ressurser» i aud. Bonsdag.

/Kl

LARS MARIUS

Sterke krefter i offentlige etater sto bak denne konferansen, som ønsket å knytte innvandrerne og næringslivets folk tettere sammen, og fokusere på ressursene gruppen representerer. Det ble nedsatt en egen prosjektgruppe ved NHH for anledningen, nærmest for å gi arrangement et matnyttig alibi. Og gruppen hadde virkelig fått tak i en rekke deltakere; auditorium B var nesten fullsatt, og listen over innleggere var lang og tung.

Høy utdannelse Det ble flere ganger pekt på at andelen høyt utdannede blant innvandrere er mye større enn den tilsvaren-

de for nordmenn. Til tross for dette er det vanskelig å finne folk i denne kategorien i ledende stillinger i norsk næringsliv. Svært få bedrifter har da også sjenket dette poenget en tanke, langt færre har noen aktiv policy på området. Alle snakker om ntemasjonaliseri 9:Xll norsk næringsliv må gjennom, og viktigheten av å kjerme andre pctensielle importlands bedrifts.. og forhandlingskulturergangpågangblittpåpekt. Meningen fIDrmunnede perscner har hittil tenkt på at disse landenes språk ikke nødvendigvis må snakkes med ncrsk aksent. Hvafor

Likeverdighet

Holdningen i norske bedrifter er fremdeles at innvandrere, selv der de har bedre kvaliftkasjoner enn nordmenn, ikke blir foretrukket til stillinger. Det virker som mange motsetter seg den investering det vil være å integrere innvandrere i organisasjonene. Samtidig er det mange praktiske problemer knyttet til kvalifIkasjonene. Det ble hevdet at det ikke fantes noe fungerende organ i Norge som vurderer ikke-vestlige lands utdanningsinstitusjoner. Resultatet er at innvandrere med høy kompetanse ikke får muengasjeresikke~ ~forhand . lighet til å dokumentere den, eller at de blir gitt tilfeldige tester. Tidligere i lere i slike siluasjcner?

år mistet en indisk lege rett til å praktisere i Norge fordi han strøk i nynorsk!

Penaldebatt Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt, ledet av Tor Wergeland (SNF), med bl. a. Carlos Joly (Miljøinvest) i panelet Joly luftet i sitt innlegg et forslag om kvoteordninger for større bedrifter, der en viss andel av de nyansatte skulle ha utdannelse fra utlandet.På NHH faller imidlertid slike forslag lett til jorden; det var bred enighet om at bedrifter som tvinges til slikt vil se på innvandrere som et nødvendig onde.

K7-BULLETIN 24.l0.l991

PORTRETT

EN SOSIAL MINISTER? Hennes svigerfar var Norges kanskje mest markante politiker i eUerkrigstiden, hennes mann er byrådsleder i Oslo. Hun er selv statsrdd, men hvem er egentlig denne dama? Lars Marius prøvde d trenge inn under politikerfasaden i baksetet pd en bil pd vei til byen.

-Din norske favorittfilm? -Vi snakker jo alltid om å kjøpe norsk, men når det gjelder ftlm ... hmm.. Jeg har ikke noen spesiell favorittmm. Jeg liker å gå på kino. Noen ganger er diet en god mm, andre ganger en dårlig. ~ei, jeg kommer ikke på noen nå. -Har du vært på teater i Bergen i det siste?

-Når begynte politikers piren i deg å gro? -Den begynte da jeg var fJOrtenogethalvt . . -Hva er ditt forhold til Karl!. Hagen? -Jeg respekterer ham som en politi.ker som er valgt av sine medlemmer, og jeg har ingen sans for den linja han står for. Personen Carl!. Hagen har jeg ikke opplevd hverken noe positiVt eller negativt med. -Hva med Kaci Kullmann Five?

-Jeg har aldri hatt noen politiske ambisjoner.

-En siviløkonom er ingen sosialøkonom, og_det er et handikap

-Jeg vil helst ikke gå for mye inn på mine politikerkolleger, annet enn at de er skikkelige mennesker som står for noe annet enn meg. -Hvor sladres det på Stortinget? -Det veit jeg ikke, er så sjelden der, bare onsdager og da i møter. -Er studiefmansieringen bra nok? -Den er ikke god nok. Vi reduserte renta med en prosent første mai, og reduserer ytterligere en prosent første januar. I tillegg har kirke og undervisningsministeren satt ned en egen gruppe som jobber med studiefmansieringen. Denne skal legge frem et forslag til endringer i desember. Dette er jo fordi vi erkjenner at den ikke er god nok. -Hva vil du gjøre med bankene? -Nå har jo regjeringa gjort endel de siste dagene, og vi legger frem et forslag for Stortinget denne uka. Der konkretiserer vi våre tiltak mer.

-Nei, jeg har aldri vært på teater i Bergen, men jeg har vært et par ganger på konsert i Grieghallen. -Har du fremdeles noen politiske ambisjoner igjen,? -Jeg har egentlig aldri hatt noen, men jeg har vært heldig og fått lov til å være med. Jeg har ikke hatt noen

-Et døgn i heisen i regjeringsbygningen, med hvem? -Da tror jeg jeg vil ha med Rune. -Hvilken politisk sak brenner du

-Jeg er så sjelden på Stortinget

mest for i øyeblikket? -At ungdom enten skal få seg jobb eller utdannelse. -Hvilke postc!r på Statsbudsjettet ville du kutte? -Det resultatet som foreligger er et

kompromiss mellom mange interesser og jeg ståt: for det. -Beskriv en siviløkonom med ftre ord. -Han er jo ikke fullt ut sosialøkonom da, og det er jo et handikap. -Hva fyller du din fritid med? -Det er mye. Jeg går mye i teater eller på kino. Ellers liker jeg å lese. Også er jeg selvfølgelig sammen med familien min og venner. Jeg er veldig opptatt av at man ikke skal jobbe hele tiden. -Din hemmelige drøm? -Den er hemmelig ......... Jeg føler at jeg har et rikt liv. JC!g går ikke og ønsker noen andre hverdager i de jeg har.

-Politikerkolleger er skikkelige mennesker.

karriereplanlegging eller noe sånt, men jeg har vært opptatt med å jobbe med ting jeg synes er spennende og der jeg får brukt nye sider av meg sjøl. Det er vel egentlig svaret. -Bare et lite kontrollspørsmål helt til slutt; er en beta-verdi på 1,4 i shipping bra? -Beta-verdi på 1,4 i shipping? det veit jeg ikke.

REPORTASJE '

· 10

Lørdag var det rebusløp. Selvsagt

Etter noen få sekunders tenkepause hadde vi imidlertid strategien klar: Vi skulle selge fanfarer! Og det ble en suksess. Til og med konkurrerende lag betalte villig vekk for å bli hyldet en kort stund. Etter 5 minutter hadde vi samlet inn 41 kroner!

zorba. Heldigvis har Cecilie en fortid i Aiesec og var derfor familiær med utenlandsk dans. Hun gjennomførte et lynkurs og til tross for de taktfaste ropene -foran - bak - foran - bak. lignet vi mistenkelig på en gruppe innfødte.

Høyden og en bil Vi trodde vi var

Nils Ove «Surr» Kjærstad

Frlskebær Å få tak i friske bær på denne tiden

vel forberedte inntil vi oppdaget

-Skaff et surrealistisk kunstverk- var oppgaven vi fikk da vi hadde funnet frem til stedet som har residenter i kjole og hvitt - Akvariet. Ganske snart fikk vi ideen å få tak i kunstverket i sort og rødt med innskutt sølvfrrkant signert den kjente kunstneren Nils Ove -Surr. Kjærstad. . Dette gjorde stor suksess etter Lamas spontane tolkning av kosmos, og laget fikk full pott.

av året, kan by på problemer, men med VIS kortene.lett syruig troppet vi opp på hotell Norge for å få eksperthjelp. Etter noe: smiger angående verdens beste kjøkken og lovnad om å sende kort dersom vi vant Englandstur kunne kokken trylle frem verdens mest delikate bærdessert. Med et sterkt ønske om å spise den selv, var full poengsum også på den posten et plaster på såret.

skulle Bu'./le stille lag og selvsagt skulle vivinneJ Med mot i brystet og vell både ber og der mølle vi fram, 3 bulHster,forsterkningerfra

at vi

bad.rle gjort dagens første

tabbe. Vi bad.rle glemt penn, og uten noe d skrive 'med kommer man ikke langt ber i verden.

/Kl . HEGE De andre lagene virket relativt godt forberedt, noen var utkledd og laget fra BI stilte med stor buss og i slips! Totalt stilte 23 lag til start, noe som gjorde konkurransen hardere enn vi hadde håpet på.

Kr 41,- pd 5 minutter

Kjærllgbej~sbuset

Et Ute kveldsbad

Dette var selvsagt Amorini, og vår oppgave var å få tak i en jogger som skulle styrte en halvliter. Etter en del negativ respons fra svette personer, fant vi ut at her behøvdes litt uskyldig juks. Vi dro derfor hjem til en bekjent, ba han iføre seg joggeutstyr og bli med. Litt vann i håret fungerte som svette, og vi kunne innkassere full score også på den posten.

Nattemørket begynte å senke seg, da vi omsider rakk fram til posten i Nygårdsparken. Der skulle vi plassere en redningsbøye oppå fontenen. For å komme ut dit måtte vi vasse, og det vår ingen varm opplevelse. Særlig ikke etter at vi hadde oppnådd karakteren HB (hinsides bra) for vårt stripshow før vi entret dammen. Undertegnede håper at bildene ikke blir noe av ...

Vinden var sur og kald, men varmeanlegget i bilen fungerte utmerket, og vi la i vei mot første post. At .hvitt partyantrekk - A + NRK Pl- måtte være togstasjon fant vi fort ut. Da var det Zorba vanskeligere å få ut noen toner av de · Mulen kommer først i mål i alle instrumentene vi fikk utdelt, særlig når hesteveddeløp, og vi forestilte oss en vi att på til skulle få samlet inn penger oppgave i kategorien vrinsk som en fra forbipasserende. hest. Men nei - her skulle vi danse

Ingen premu~ til oss Og selvsagt var det flere poster, men dersom vi skal fortelle om alle, ville ukens Bulle måtte utvides med opptil flere sider. At vi ikke fant ut at·-Gravid

K7-BULLETIN 24.10.1991

Bilde over: De fire kanoturistene: Brødrel""e Skan, Van, San og Unimo Dahl fikk premie for beste takkano... Bilde under: bolde bistudent: BI overbeviser stadig med sin kostnadsbevissthet. .. Den

Kvinne- var Mannsverk eller at -Samle sammen + T· skulle være Nøstet, synes vi blir mer enn oppveiet av at vi fikk autografen til Sigvard Dagsland og av at vi reiste nesten til Sotra for å få politianmeldelse, bare for å oppdage at lensmannskontoret var stengt. Blant annet!! Så hvorfor vi ikke vant vil, til noen kommer med en beklagelse om at de tok feil, forbli en uløst gåte. Vi er ikke bitre!

' r_~I {).~,,~' '~ NYHE:;! rtE ."' :R - ._. . ~

BOMTUR TIL «BOM

T BOM»

BOM T BOM er navnet på UKA-91 s ætry, og henspeiler Trondbjems bomring og at alt og aRe går på bommen i byen. Lørdagens premiere viste at også Studentersatlffundet bommet på innertieren, selvom det neppe var skivebom. Generelt var rerryen platt og lite engasjerende, skjønt enkelte 1attenubrudd hørtes nå og da.

hol, fest og sang er kanskje et liv etter døden ikke å forakte . Da munken med hopp og sprett bokstavelig talt hadde trukket seg tilbake til de høyere luftlag, var første akt over, og anmelderen kunne stå i kø for å komme ut, det er tydeligvis innført bomring på Samfundet også, hvis det da ikke var publikum som på forhånd hadde stilt seg opp i kø, for fortest mulig å tynne ut blodet, slik at annen akt kansskje ble litt morsommere.

ele arrangementet var iår igjen lagt opp som et møte, med diverse punk!r til behandling. Koordineringen fra arrangørenes side var svak. Jentekoret Candiss' aperitif var lite velsmakende; i likhet med Optimum var der flere som ikke hadde lært seg alle tekstene. To allsanger skulle etter arrangørenes forhåpninger sette stemningen, men forsøkene mislykkes, på tross av velkjente og for Trondhjemsstudentene tradisjonelle sanger. Uka-sjefens velkomsttale var som å høre en standard 17-mai tale, alt var klisjeer, dessuten var han ikke edru ... Festtalen til ammgørsjefen var ... eh, vel, jeg tror ikke det var bare meg som ikke gadd å høre etter.

ANNEN AKT Etter det andre har uttalt, var annen akt bedre enn den første. Jeg er ikke enig, med unntak av det første nummeret om Teletorg. Det er faktisk det eneste nummeret jeg fant verd å nevne fra annen akt. Med friske spark til Televerkets tele-HIV og tele-løsninger på tele-skopiske tel(l)e-verk, var det mangt et godt poeng om humbugmakerne som driver forretning på telefonglade mennesker.

GÅ! Første1nnslag l selve revyen, var en håndfull gusjefarvekledde mennesker, m med sang oppfordret alle til å gå, og ærlig talt var jeg på nippet til å gjøre nettopp det. Om de hadde noe annet poeng, vites ikke. Etter en liten stund kom der noen andre, som mente vi skulle bli. For overhodet å ha noe å skrive om til dette nummer av Bulle, var jeg jo pent nødt til det. Og disse flerfarvede mennesker fortsatte å synge GÅ og BU om hverandre i det uendelige. Selvom Bli-gjengen mente de hadde noe å si, har jeg ennå ikke fått poenget. Gjengen forsøkte seg med at farvene til slutt skulle danne regnbuens farver, og selvom den lokale tekniske gruppe gjorde sitt beste, uteble den dypere forståelse av hva regnbuen hadde ~d dette å gjøre.

KØFRILAKS Neste nummer var om Køfri, og igjen ble bom-ringen hetset. En stakkars etternøler fortalte sin livshistorie, som i hovedsak besto i å stå i kø fordi han ikke hadde Køfri. Stakkars mann, han hadde til og med stått i kø til sin egen fødsel. Et skikkelig artig innslag, som spilte på å gjenta poenget hundretusen ganger, og alle lo selvfølgelig like meget hver gang... En annen stakkar kom deretter inn på scenen og fortalte hvordan man skulle tjene penger, han hadde lest det i et ukeblad. Bli en lakseoppdretter, sørg for at den er fri for antibiotika, dermed er formuen sikret. Ja'\!el, ja, akkurat.

Totalt sett var revyen under et eller annet gjennomsnitt, men for lokalstudentene var den kanskje verd sine penger. Et annet trekkpunkt ved kvelden, var at det for det første var ulovlig å ta fotografier, for det annet ble det fotografiapparatet jeg allikevel hadde tatt bilder med, stjålet. Foro:Ukavisa PLING Et nummer som derimot var litt underholdende, var plingepartyet. Kun litt, fordi originalitet fantes ikke, underholdende fordi man kunne kjenne seg igjen fra en lørdagsettermiddag, der ventetiden på neste pling kan bli uutholdelig lang.

TRÆÆÆG-OST Etter den lystige tippegjeng, entret atter en stakkar scenen. Han var en Træææg-ost. Den største fryd, er som kjent skadefryden, og derfor gledet jeg meg stort over trægostens ulykkeligheter. Han fikset ikke damer, han fikset ikke skolen, han fikset ikke bilen - i det hele tatt var der intet han behersket, rent bortsett fra det å synge om sin elendighet på en god måte. Kronprins Haakon ble aven artist som ikke kunne spille gitar, fremstilt

som en som kun er interessert i å være rockestjerne. Teksten sparket vulgærpressen, Se og hør, Nå, Dagbladet og VG på en høyst fortjent måte, og anklaget dem med rette for å skrive om alt som uinteressant er. Personlig mener jeg at sparkene kunne vært mye hardere, og rettet nærmere mot ømfintlige mål,JQr man satt egentlig bare og nikket til velkjente ord, og morsomt var det ikke. BOR1'KOMMENT SPØKELSE Det velkjente munkespøkelset fra Nidarosdomen, var derimot meget underholdende. Munken hadde egentlig blitt munk ved en feiltagelse; en ufrivillig hodebarbering og en kappe, dermed var han i den hellige tjeneste. Etter døden måtte dette selvfølgelig hevnes, og derfor valgte han å gå igjen, til plage for de senere frivillige Herrens tjenere. Med piker, alko-

KØFEST Festen på Samfundet var langt mer vellykket enn revyen. De håpefulle fra Bergen inntok Trondhjem og Samfundet allerede klokken halv åtte om morgenen, og på en av de berømte og beryktede hybler, ble vi traktert med gratis halvlitre, et tilbud vi benyttet oss behørig av, på tross av det var E.C. Dahls (tror jeg).

Formiddagen gikk med til reparasjon, og til å se toget i sentrum. Tilbake på Samfundet kvelden, gjorde man ikke annet enn å stå i kø, hvorenn man gikk, selv på de køfrie hyblene. Allikevel var alt som det skulle, folk drakk, danset og sjekket, som alltid. Trondhjemshelg kan trygt anbefales, og for de som reiser neste helg, anbefales det også å sette sitt preg på en del av arrangementene, slik bergensdelegasjonen gjorde under visse deler av lørdagen og søndagen, uten at det skal kommenteres nærmere.

på

' I'f

«Kjempegøy!» «SkikkeUg bra/» «Kult med noe annerledes.» Dette var blant kommentarene vi børt!!. på_lørdag, .ila KKU bafolk snu capsene bak frem og være med på raveparty.

!Kl' .CECILIE . . Importert D.]. , hiphop-musikk for fjortenåringer og rykter om at Aulaen skulle dekoreres til det ugjenkjennelige av utenforstående, gjorde nok at mange rynket litt

skeptisk på nesen før lørdagen arrangement. Desto hyggeligere e det da at det ble så vellykket son det gjorde.

Dunk, dunk, dunk Da Bulles journalist ankom sko len, var første stoppested naturlig vis Aulaen. For å komme seg di måtte man gå gjennom en tunne med den type blinkelys som gjø at det ser ut som om alle bevegelse er hakkete: Forøvrig ble denne er favoritt for mange i seg selv utove:

Ms. Psychedelica

skje det at musikken er så enkel at du bare ikke kan bomme på rytmen, gjorde det fristende for mange å trå til med det de hadde. Eller kanskje det at det til tross for ~r' at det ,f mange mennesker der allikevel var god plass for alle krumspring. Folk danset iallfall hva remmer og tøy kunne holde, og ga \ ikke før de slapp opp for pust og derfor bare var nødt til å ta en liten pause.

kvelden. Vel fremme i Aulaen ble man møtt aven vegg av røyk, laserlys og mennesker. Alt og alle beveget seg til en beat. Dunk, dunk, sa det. Ut på dansegulvet bar det med Bulles utsendte som med alle andre. Hva som gjør denne musikktypen så utrolig fengende å danse til er fremddes et åpent spørsmål, for det er absolutt ikke den type låter du setter deg ned for å lytte til. Men den ftkk menneskene til å danse i Aulaen . som de aldri har danset før. Kan-

Klubben Da bar det selvsagt ned i Klubben for å sluk.ke tørsten. Her ble man budt på litt mer tradisjonell dansemusikk og en noe mer rolig omgangsform enn oppe. Det var nok også populært, for også her var det mye mennesker og bra med liv. Selv ble jeg ikke lenge i Klubben, for etter å ha fått nedsatt hørsel fra den høye musikken i Aulaen, hadde jeg ingen mulighet til å kommunisere med noen allikevel. Dermed gikk jeg opp igjen til ravepartyelt. Annerledes og kjempegøy Denne gangen var det bare for å gå rundt å se litt. Det hele var jo ganske annerledes enn hva en fest på NHH vanligvis består av. I taket hang svære plastremser dekorert med elt psykedelisk mønster, platåer var bygd opp rundt omkring, og folk kunne danse i to

ftHey man, stAy cool»

etasjer på scenen. Røyk i hele rommet og lysstråler som hele tiden forsøkte ,å bryte gjennom folkemengden gjorde bildet helt perfekt. Ved å observere menneskene kunne man se at mange utenfra vårt eget lille miljø hadde funnet veien ut hit. Noen hadde kledd seg ut for anledningen, noen bare var sånn, mens de aller fleste stilte i det de pleier å ha på seg på fest i Klubben. Alle så iallfall ut til å storkose seg, og svette og slitne, men med et kjempeglis i ansiktet kunne folk gå hjem. Altfor tidlig, mente mange, men hvor mange timer til kunne man ha holdt ut med det tempoet det fleste hadde den kvelden?

Etter en pust i bakken og en liten tørsreslukker, ble han klar for nye utskeielser på dansegulvet.

.- ",. . -,--;-.....

.~,'

.-..,..

?-~.

K7-BULLETIN 24.10.1991

Par i mustasjer, par i skinnjakker; Lykkelig beruset og lykkeligforeIsket

ER USTAS ENE TES

Ukens utested: Studio 52

To mustasjer mot bvera,ulre. En bdrete bdful ~jtryker et skjeggete kinn. 1"'0 mafulige lepper møtes i et vdtt kyss. Stedet er «Studio 52». Og bva sd?

"Studio 52" er et ordinært diskotek. Ølet flommer fra kranene i to barer, den ene på nivå med dansegulvet, den andre noe mere opphevet og i et roligere miljø. Halvliteren koster 38 kroner 1helgene og 29 resten av uken. Musikken er monoton, det danses, prates, klines og sjekkes. Og klientellet er utelukkende menn. HomofIle

menn. Vi må bevege oss litt utenfor trekanten mellom Ole Bulls Plass, Vågsbunnen og Lille Lungegårdsvann for å komme til Bergens eneste homsediskotek. 7 minutters spasertur langs Vågens høstopprørte hav, utover C. Sundts gate, fInner vi Toms Hotell. Der rommene kan leies på timebasis.

Rygge,. mot veggen Så fort: man får lagt følelsen av uhygge bak seg, er det ikke ekstraordinært spennende å gå på homsedisko. Følelsen av at alle homofIle menn er ute etter akkurat din kropp, grenser til det paranoide. Tross alt fIkk ikke Bulles team mere enn to visitt-kort og et tilbud om å bli med på hjemme-hosmeg-foto-seanse. Dette ligger klart under snittet av tilbud som vi pleier å få på vanlig hetero-disko..... Tre jenter hadde funnet veien til -Studio 52. lørdag kveld. Noen av guttene vi traff lørdag fortalte at de som har gode homofIle venner også pleier å legge turen innom C. Sundts gate 52 en gang i blant. De samme guttene mente at andelen ikke-homofIle neppe overstiger ti prosent. Første fredag i måneden er jentenes kveld på -Studio 52•. Det er åpent for alle denne dagen også, men de lesbiske dominelrer lokalet. ~somser

, Våre fordomsfulle øyne skal få nøyaktig tre avsnitt å uttrykke sitt syn på: • Menn kliner i krokene og på dansegulvet. Da kiler det litt i nakkehårene. • Menn danser swing sammen, eller de danser kinn mot kinn sammen til en rolig sang. Det er vi ikke vant til å se.

UKENS UTESTED

K7-BULLETIN 24.10.1991

NÅ ER DET VALG IGJEN ... • • • • • • • • Menn sitter på hverandres fang og holder hverandres hender. Vi har ikke lært hjemme at det skal være slik. Men alt dette er en vanesak. Verken mer eller mindre.

Natten er ennå ung.....

ten, og en slipper skuffelsen og nedverdigelsen over å ta feil.

Parforhold Tilbud ijleng Usikre på vanlig kutymer på Studio 52 fIkk vi Dr en til å opplyse om at det ville bli tatt bilder fra dansegulvet, slik at dansere som ikke ønsket publisitet ble gitt anledning til ei forsvinne. De store reaksjonene uteble, helt til en beskjeden kar i begynnelsen av 20årene kom bort til Bulles fotograf. - Unnskyld, driver du og fotograferer privaIJ Jeg så at du fokuserte på meg, og jeg kunne godt tenke meg å være med på litt fotografering. Enten kan du ta bilder av meg, eller så kan vi få noen andre til å ta. Hva synes du om delJ Åpenheten overrumplet Bulles fotograf, og en runde i lokalet føltes nødvendig. Ved et bord nær bardisken ble vi tilbudt plass aven middelaldrende mann og hans vesentlig yngre bordkavaler. Den middelaldrende var sivi).økonom fra NHH, og jobbet i personalavdelingen i et større BergensfIrma. - Jeg ønsker ikke publisitet fordi det ganske sikkert ville fått konsekvenser for meg i jobbsammenheng, forteller "Lars". Mange NHH-ere Han forteller at det er forholdsmessig mange NHH-ere på Studio.52, og han har sin forklaring på dette: - Mange ressurssterke personer begynner på NHH fordi de føler seg presset til det, enten av familie eller et indre ønske om status. Homoftle i et slikt miljø har det ekstra ille, for på en måte må vi "prostituere" oss både faglig og sosialt. Studio 52 er et fristed der man kan kaste hverdagens maske, forteller personalkonsulenten. - Er det lett å få "full pakke" her ? - I alle fall lettere enn på andre diskoteker. Her slipper en usikkerhe-

Fredag 8. november er det igjen valg på skolen, og for oss i Bulle er det selvsagt viktig at neste vårs redaksjon i vår eminente avis lever opp til de skyhøye forventninger som vi gjennom jobbing og slit har bygd opp. Vi oppforq,rer i den anledning alle joumalist-, fotograf- og tegnerspirer til å få' ut fmger' n og stille til valg! Vil du at neste semesters Bulle skal skrives av disse suspekte typene?

Vi traff to hyggelige karer i en sofa. De møtte hverandre i militæret, hvor de bodde på samme rom. For Kurt var det helt greit at vi tok et bilde, men for vennen hans var det alt annet enn greit. - Det er ingen i mine daglige omgivelser som vet at jeg er homoftl. Ikke mine arbeidskamerater og ikke mine foreldre. Derfor er -Studio 52- et fristed fOI) g, sa han og ba om forståelse for mt nden mot fotografering. Det fIkk han. Kurt derimot hadde ingenting imot verken bilde eller et lite lørdagsintervju. Han avviste kategorisk Bulles påom at -Studio 52- kun er et sta sje sted for homoftle. - De fleste homoftle i Bergen lever i stabile parfomold. Dessuten er det stort sett voksne, ansvarlige mennesker som går her, jeg tror snittalderen er over 27 år.

Ro11espiU I følge Kurt tar de fleste homoHle Aids-trusselen alvorlig. - Men det er mange av de som er her i kveld som er HIV-positive. Smitten har de ofte tatt med seg hjem fra løssloppen ferie i Syden. Men hva med alle de middelaldrende mennene, ulastelig antrukket, men med en flakkende skyhet i blikkelJ - Det er mange skjebner her. .studio 52- er for mange det eneste stedet der de kan vise andre at de er tiltrukket av menn og ikke av kvinner. Det går en del ulykkelige familifedre her, sier Kurt.

IK/YCHRISTIAN & ESPEN .

Hvis ikke, STILL TIL VALG!

NYHETER

K7-BULLETIN 24.10,}991

, , SUS AVGARDE • • o

Førstkommende lørdag vil det definitivt bli liv I aulaen; maskiner og bleeps er byttet ut mett tre håpløst naive guttemenn fra hovedstaden. Legger vi til at Campus får besøk av Di DætTe med nysignert platkontrakj~ I rommen burde kvelden være sikreL

eLilloseretband som utvilsomt har valgt å gå sine egne veier, og ingen skal kunne beskylde dem for å skifte kurs underveis. Bandet har selv skapt et norsk marked for -naiv pop-rock.DeLillos har vært på NHH flere ganger før, senest våren -89. Best huskes nok opptredenen under Uken -88, da de sjarmerte alle i senk ved å presentere sitt assosierte medlem Arnie -Skiffle-]oe- Norse; på konsert kan ingen beskylde DeLillos for å være forutsigbare. DeLillos' nye album, -Varme Mennesker-, har stort sett fått meget gode kritikker, og det bærer ingen bud om noen vesentlig musikalsk forandring. Det betyr at vi på lørdag får møte det bandet som på et merkelig vis presterer å sjarmere oss i senk gang etter gang.

I Campus er det igjen klart for Di Dærre. For et år siden var dette bandet nytt for de aller fleste, men de ,klarte å skape rommet i kjelleren om til årets svetteste konsertlokale. Siden den gang har de helt fortjent fått platekontrakt med Polygram/Sonet og sine egne t-skjorter. Kassetter med opptak fra forrige konsert har svirret rundt på NHH, noe som gjør at en ikke ubetydelig del av studentmassen er klar

NHH BES'}@ - OGSÅ I -

Vi minner om at kun et begrenset antall billetter er lagt ut til forsalg, så det lønner seg , å kjøpe så fort som mulig.

BackUne Music: Stig

OTBALL!

Årets studentmesterskap I fotbaD. gikk av stabelen i Trondheimforrlge helg. 8 herrelag og 8 damelag hadde kvalifisert seg til sluttspillet som ble arrangert av N1HL Åstedet for mE~sterskapet var det glimrende idrettsanlegget vedulde.

før NHHs toppscorer Egil Havre klarte å punktere kampen ved å gi NHH en 3-1 ledelse. Deretter var det ren plan' kekjøring for NHH-spillerne, og som en ren demonstrasjon av NHHs styrke, øket laget ledelsen til 4-1 midtveis i omgangen. Dermed var seieren sikret og spillerne kunne ta med gullmedaljene hjem til Bergen. Sist NHH vant sluttspillet i fotball var tillbake i 1987. Seieren ble behørig feiret på spillerbanketten etterpå.

om ifjor hadde NHHs herrelag også i år vunnet kvalifiseringen i Bergens-regionen. Til - tross for enkelte kjedelige forfall, reiste 13 gutter fra skolen med god tro på seier opp til Trondheim. I første kamp fredag var Gjøvik Ingeniørhøgskole motstander. Kampen ble en grei gjennomkjøring for mannskapet fra NHH, og de halte lett i land en 5-0 seier. Noen timer senere var det duket for dyst mot Sogndal, og dette var en oppgave som 'virkelig ble tatt seriøst. Sogndal ble virkelig overkjørt i 1.0mgang, og NHH-guttene kunne gå til pause med 4-0 i lomma. Resten av kampen ble et rent pliktløp fra begge lagenes side, og sluttsifrene ble 5-1 i favør av NHH.

til allsang. Etter at DeLillos er ferdig i Aulaen på lørdag får du muligheten til å treffe norsk popmusikks nye håp. Vi garanterer at bekjentskapet blir hyggelig, og anbefaler samtidig lett antrekk.

Lørdagens første kamp var mot Fysioterapeutskolen i Bergen. Stillingen før kampen var slik at vinneren ville gå til finalen. Riktignok ville laget fra NHH klare seg med et uavgjort resultat, men noen defensiv innstilling var ikke å spore. Laget -bestod prøven i aller høyeste grad, og kunne til slutt gå av banen med en 7-1 seier. Dermed var det klart at NHH var kvalifisert til finalen i Studentmesterskapet i fotball for annet .år på rad. Som ifJOr, ble finalemotstander i år NTHI. Det er verdt å merke seg at dette laget spiller

i 3.divisjon i seriesystemet. De har engasjert egen trener og 3 treninger i uken. Altså et helt annet ambisjonsnivå enn herrelaget til NHH. Fjorårets fmale som endte med et 2O tap, skulle revansjeres, så motivasjonen var på topp før den avgjørende kampen. Etter en noe nølende åpning klarte NHH å ta ledelsen. NTHI utlignet fem minutt før pause, men NHH klarte å gå i ledelsen igjen like etter, slik at pause resultatet ble 2-1. fandre omgang vippet kampen en liten stund

Årets lag består i vesentlig grad av 2. og 3. kullister. Spesielt er internlaget Buffalo Gazza Ki//ers sterkt representert, deres spillere stod for 16 av NHHs 21 mål i turneringen. Av de spillerne som deltok i år, var kun 4 av dem med ifjor. Årsakene til at ikke flere av fjorårsdeltakerne var med denne gang, er nok varierende, men et nokså viktig moment er at sluttspillturen koster en god del for deltakerne. Dette til tross for at spillerne mottar et reisestipend fra IV. Så for at vi skal få -beholde- disse spillerne til neste års turnering, er det kanskje nødvendig med en ordning som begrenser reiseutgiftene i større grad enn den ordningen som IV har idag. Helt til slutt må spillerne takkes for den innsats de la for dagen under kampene i Trondheim.

LESERBREV

K7-BULLETIN 24.10.1991

Hr. Redaktør I forrige ukes nummer av Bulle kan man lese litt om Capitalistisk Folkeparti. Artikkelen var grei. og snill, den, men endel spørsmål overlates til leseren å besvare. Artikkelforfatterne stiller selv endel essensielle spørsmål, men etter undertegnedes mening er de for godt innpakket. I lys av debatten om studentforenngens organisering, Foreningsmøte og valg, synes det høyst relevant å spekulere, eller kanSkje heller ftlosofere litt om partiets rolle. Det ~ mistenkelig, uansett hva enkelte medlemmer måtte si, at foreningsledere er medlemmer. om de ble medlemmer i partiet fru: de fikk sentrale foreningsverv, så kan det tyde på at partiet manipulerer foreningen til å velge partiets medlemmer. Ble de medlemmer etterpå, så virker det ikke unaturlig at partiet tilbyr medlemskap, og på den måten øver kontroll. Dersom det første er tilfelle, vil kanskje noen si at det går da ikke an ~å manipulere foreningen til å velge en spesiell person, foreningen har da demokratiske valg. Dette er en sannhet med åpenbare modifikasjoner. Foreningsmøtet lar seg lett manipulere. Foreningen i sin helhet lar seg også lett manipulere, særlig dersom de som utøver manipuleringen er sentrale personer, med en ikke ubetydelig makt, formell eller uformell. Et annet sentralt poeng er også at

hemmelig manipulering er så mye mer effektiv og farlig, enn den åpne. Det er innlysende. En skjønner i denne sammenheng godt at partiet ønsker en stor grad av hemmelighold. Enhver som ønsker å holde noe hemmelig, er redd for et eller annet. Dersom Capitalistisk Folkeparti er uskyldig i manipulering og andre aktiviteter som er på grensen av det moralske, kan det umulig være farlig med oppslag i Bulle. Bulle avslører så ofte ellers rykter og hendelser, som sikkert mange ikke ville ha sett offentliggjort. Parallellen til Arvid Engen's virksomhet, og annen undergrunnsvirksomheter for meg åpenbar. Capitalistisk Folkeparti er en for foreningen livsfarlig organisasjon; den er udemokratisk, og den ~ en del av foreningen. Det angår derfor alle foreningens medlemmer å være på vakt mot påvirkning fra partiets medlemmer. Dersom det undertegnede her sier, skulle være utenfor enhver kontakt med virkeligheten, oppfordres representanter fra CF å ta til motmæle. Det tror jeg de ikke vil gjøre, ganske enkelt fordi sannheten vil være mer skremmende for oss andre, enn spekulasjonene. Dersom sannheten er ikke er det, burde hensynet til hemmelighold vike for destruktiv sI1i Jlasjon. KaareH.

" Oppgjør i natten Klokken var to o natten, og jeg kom som vanlig hjem alene. Jeg slentret bort til barskapet og helte hvitvin i et glass. Så la jeg meg til rette på sengen og begynte å fundere. J eg har egentlig alltid vært sånn, tenkte jeg.Jeg kunne huske da jeg gikk på barneskolen og skulle på eølevkveld. JEg følte vel at jeg var den eneste som ikke hadde vært på d isse treffene før. Lørdagskveldene var jo ellers en familiekveld med pizza og brus. Vel, nå skulle jeg altså forlate dette, og gå ut i verden på egenhånd. Jeg var utrolig anspent, dajeg nærmet meg lokalet, som var et bomberom. Da jeg kom ned, traff jeg en bekjent fra skolen, som så ut som om han var glad for å se meg. Jeg fikk ikke frem noe klart. Jeg kjøpte en brus og ble stående rett opp og ned og se meg rundt. Følte at jeg liksom sto utenfor det hele og beskuet det, at jeg ikke var tilstede selv. Blinkende diskolys i rødt og grønt fylte lokalet. Noen danset, og i et avlukke sto noen som jeg kjente og spilte biljard, men jeg var altfor sjenert til å gå bort til dem. en jente i klassen min kom bort etter en stund og spurte om jeg ville danse. Jeg hadde aldri danset før, og var redd for å prøve. Jeg sa til henne at jeg ikke hadde lyst. Etter dette bestemte jeg meg for å gå hjem.

Jeg passet ikke inn hos de andre, og jeg følte meg mislykket. Dette var bare en av flere episoder som fikk meg til å konkludere at jeg var mislykket. Jeg tømte glasset i en munnfull og gikk bort og fylte det opp igjen. Så la jeg meg ned igjen . •Jeg har problemer med å slappe av sammen med andre ., tenkte jeg. Det er ikke det at jeg er kjedeligere eller mer sjenert enn andre. Nei, jeg begynte å tro at jeg egentlig liker meg best alene. Jeg liker meg ikke sammen med andre, fordi jeg ikke har behov for selskap. Jeg husket at de aller beste stundene jeg hadde som barn, var når jeg var alene i huset. Jeg smurte tjukt med smør på flatbrød som jeg klistret sammen to og to, og lagde på den måten en pen liten bunke. Så tok jeg hele melkepakken og et glass, og satte meg på kjøkkenbordet. Bena plasserte jeg på panelovnen, og slik satt jeg og så på trafikken som gled forbi nedenfor. Jeg så bilerog mennesker som var i aktivitet utenfor, mens jeg spiste flatbrød og drakk store mengder melk. Hvilken lykke. Armlenet som jeg hadde hodet på, var laget av tre, og jeg fant en pute i den ene stolen som jeg la under hodet. Jeg så ut av stuevinduet og kunne konstatere at det var stjerneklart. En

«Det nye europa» Omkranset av høye fjell midt i et Europa i stadig forandring ligger Sveits. Landet er unikt i forhold til sine mulige samarbeidspartnere. Disse har med jevne mellomrom blitt splittet, slått sammen og samtlige har hatt problemer med å få avsettning på sine produkter. Sveits har i 700 år.eksistert som en selvstendig stat, landet har holdt på sin egenart og sine tradisjoner. De sveitsiske produktene har hele tiden vært kjennetegnet ved høy kvalitet, et vidt bruksomeråde og stor pålitelighet. Bak det som for utenforstående kan virke som en homogen masse, åpenbarer det seg et bredt mangfold. Sveits består av 26 kantoner, som alle har et begrenset selvstyre. For å gå mest mulig i takt med befolkningen benytter kantonene regelmessig folkeavstemninger til å avgjøre saker. På toppen av maktpyramiden i Sveits sitter det et "Kjernestyre" . Deres oppgave er å sy sammen en nasjonal strategi for Sveits . . Sveits sin sentrale plassering i hjertet av Eurapa gir landet en unik mulighet til å gå inn som en dynamisk drivkraft i "Europ-cmettet". Landet ligger naturlig plasert som et nav i det nye europeiske hjulet. Dagens muligheter kan gå tapt hvis ikke Sveits fra første stund inntar en aktiv holdning til det nye Europa og de signalene som kommer

fra Brussel. Sveits har blitt kritisert for at bruken av folkeavstemninger er tungrodd og lite egnet i en omgivelse som krever raske beslutninger. Et annet ankepunkt, er at deltagelsen ved disse folkeavstemningene har gått betraktelig ned de siste årene. For å bøte på disse problemene har "Kjernestyret" foreslått at en del beslutninger blir flyttet opp på det administrative plan, mens saker av mer prinsipiell karakter fortsatt skal tas opp til debatt på regelmessige folkemøter. Som de verdenspolitikere(?) vi er, vil vi gå inn for det sveitsiske "Kjernestyrets" sitt forslag. Det vil sikre at Sveits sin deltakelse i den europeiske endringsprosessen til en hver tid står i tråd med folkets meninger. Her må Sveits, etter vår mening, ta føringen i utviklingen for å sikre sin naturlige posisjon som navet i hjulet. Det vil gjøre Sveits i stand til å dra veksler på andre lands erfaringer og resurser samtidig som de hever sitt eget kompetansenivå. Dette garanterer at Sveits også i fremtiden vil fremstille produkter med høy kvalitet, som de lett vil få avsetning på!! Lise Lindbilcll

Halvor Moen

;ø

ting, tenkte jeg, er at jeg liker meg best alene. Noe ganske annet er det at andre ser på meg som unormal. Som et ·utskudd-. Det var jo dette som hadde overbevist meg om at jeg var dårligere, at jeg var mislykket. Andre ser på meg som en som er annerledes, en raring som det ikke går an å prate med. De skygger unna meg, og jeg føler meg mindreverdig og utenfor. Derfor har jeg alltid hevdet meg på andre plan. Jeg pleide å synge på skoleavslutninger alene og fikk stor applaus. Jeg var glad for applausen, men når kompiser kom bort og slo meg på skuldra, stivnet jeg til og de skygget unna igjen. Jeg var flink på skolen, flink på ski og flink til å spille fotball. Alt dette fordi det var min måte å bli kvitt mislykketstempelet på. Jeg hadde nok ikke flere talenter enn andre, men lysten og trangen til å lykkes med noe ihvertfall veide opp der evnene skortet. Jeg gikk bort og satte på en Princeplate.Jeg så tilbake på mitt 24-årige liv. Et par jenteforhold hadde det blitt, men de skar seg. Jeg var overbevist om at det var fordi jeg unormal. Det hadde jeg fått bekreftet gjennom hele oppveksten. Så hadde jeg gått befalskurs, og havnet etterhvert på NHH som var en prestisjetung skole. Alt dette uten at jegble noe lykkeligere. Alt hadde jeg gjort for å overbevise meg selbv om at jeg' ikke var mislykket. Der jeg lå på sofaen nådde jeg altså befriende, men samtidig trist, erkjennelse om at kjeg

hele mitt liv hadde gjort ting som kunne fortelle andre og meg selv at jeg dugde til noe ihvertfall. Jeg hadde altså ikke fulgt mine egentlige lyster, men latt meg styre aven overdreven trang til å imponere. Jeg hadde misforstått meg selv og sett meg selv som mislykket, og det hadde ført mitt liv på avveier. For hva hadde det tjent til, at jeg var flink til ditt og flink til datt? Alt jeg hadde gjort, gjorde jeg på oppdrag fra andre . Jeg følte meg ulykelig, men nå visste jeg hvorfor. Jeg hadde ikke gjort det jeg egentlig ville. Forresten så visste jeg heller ikke hva jeg ville. Jeg hadde aldri spurt meg selv om det, fordi omgivelsene til enhver tid hadde fortalt meg hva som var best å gjøre. Siden jeg var overbevist om at jeg var udugelig på bunn, gjorde jeg ting som andre synes er viktig. Jeg blir jo ikkelykkelig fordi andre synes jeg er flink-, tenkte jeg. Først nå gikk det opp for meg. Nå kunne jeg starte opp på min egen vei, og jeg ville bli lykkelig. Jeg hadde aldri før godtatt meg selv, og da kunne heller ingen andre godta meg. Jeg hadde prestert men ingen var blitt glad i meg. Jeg var jo ikke glad i meg selv engang. Ikke før nå ihvertfall. Jeg sovnet der på sofaen, og sov rolig hele natten for første gang på lenge.

Joaldm

NHH-AID

K7-BULLETIN 24.10.1991 Krig er årsak til

Kirkens Nødhjelp med ny strategi:

nød i mange deler av verden. I El Sal'fJaåor skyldes 11

Ingenutvikling uten rettferdighet

år med borgerkrig en undertrykkende politikk og stor sosial urettferdighet. Ut'fJikling i El Sal'fJaåor 'fJi1 ikke komme før disse · grunnårsakene er borte.

«Pd de fattiges side» beter et videoprogram KI,'kens Nødbjelp (KN) bar laget om seg selv og sin virksomhet. TilsyrJelatende en u komoversieU programerklærlngfor en humanitær orga nisasjon. Men for en organisasjon med s olide røtter I de,: norsk e vek st- og velstandssamfunnet er den mer radikal enn man kanskje tror.

n ny strategi for Kirkens Nødhjelp arbeid frem mot år 2000 ble ferdig i høst. Der heter det at -å defmere seg på de fattiges side innebærer å gå i opposisjon i forhold til de politiske rammebetingelsene på nasjonalt og internasjonalt plan-. Organisasjonen er altså i ferd med å snu fra å drive prosjekter og katastrofehjelp i u-land til også å jobbe for at den skjeve fordelingen av verdens ressurser blir rettet opp. Men KN er en liten organisasjon fra et lite land

- Forandring kommer ved at folk i den tredje verden tar ansvar for sin egen fremtid

i verden. Hva går dette ut på? - KN er blitt mer og mer klar over at en forandring av fattiges levevilkår ikke skjer ved hjelp av våre penger eller gjermom de prosjektene vi driver. Forandring kommer ved at folk i den tredje verden tar ansvar for sin egen fremtid, sier KNs ' programsjef Rolf Strand. Bevisstgjøring av enkeltmermesker og utvikling av folkelige organisasjoner er stikkord i den sammenhengen. Og dersom KN da kan bidra til at verdens 1,2 milliarder irmbyggere som lever under FNs erklærte eksistensminimum, protesterer mot den urett de utsettes for, så blir det radikalt å være på de fattiges side. Fordi det får konsekvenser for vår egen livsførsel.

Verdigrunnlag KN er en kirkelig organisasjon. Det betyratgrurmlagetforKNsvirksornhet er en bibelsk ordre om å støtte mennesker i kampen for frigjøring fra nød og urettferdighet. I den nye strategien legger KN verkt på fem verdier som organisasjonen ønsker å jobbe for; rettferdighet, deltakelse, forsvarlig forvaltning av skaperverket, barmhjertighet og fred . Rettferdighet betyr at alle mermesker skal ha tilgang til mat, helse, arbeid og et hjem. Det forutsetter at verdens ressurser fordeles armerledes erm idag. Deltagelse betyr at alle skal ha mulighet til å være med og utforme den sosiale virkelighet som er avgjørende for deres liv. Forvaltning av skaperverket betyr å jobbe mot grådigheten som tar knek-

samarbeid og mindre på egen virksomhet. Det forutsetter at nasjonale medarbeidere i land der organisasjonen jobber, får den opplæring de trenger til å overta planlegging og gjennomføring av prosjekter. Katastrofehjelp, det vil si å redde liv i akutte situasjoner, vil alltid være et ansvar for en kristen, humanitær organisasjon. Men katastrofehjelpen skal gå hånd i hånd med idealet om å forandre de grunnleggende årsakene til nød. Mange katastrofer er mermeskeskapte og derfor mulige å unngå. Kommunikasjon er det tredje satsingsområdet for ' , og handler om noe langt mer enn den tradisjonelle tilbakemeldingen til norske givere om at nå er pengene nådd frem til de fattige. Informasjon er en premissleverandør i utvikli6?)lrbeidet. Beslutningstakere i den~e del av verden påvirkes av opinionen i sine land, og KN ønsker å påvirke opinionen. Gjen-

- KN ønsker å være en kanal for kravet fra den tredje verden om rettferdighet.

ken på jordens ressurser. Barmhjertighet betyr hjelp uten forbehold i nødssituasjoner. For KN er det basert på et kristent menneskesyn der det enkelte liv har uendelig verdi. Fred betyr fravær av krig og vold.

Verktøy KN har ingen overdrevne forestillinger om sine egne muligheter til å oppnå de ambisiøse målene som dette verdigrunnlaget legger opp til. Strategien legger derfor vekt på at KN jobber irmenfor et internasjonalt kirkelig nettverk. Å være en del av dette nettverket betyr større innflytelse i besluttende fora . Og det betyr ikke minst å ha direkte kontakt med mennesker som lider og blir undertrykt i andre land. Kirkens Nødhjelp legger opp til tre innsatsområder de neste årene; langsiktig utviklingsarbeid, katastrofehjelp og kommunikasjon. Alt hører irm under det KN allerede jobber med idag, men prioriteringene vil bli armerledes. KN driver idag prosjekter i flere land, og ialt er 47 nordmenn ansatt i utlandet. KN er altså selv operasjonell, som det heter på bistandsspråket. I fremtiden ønsker KN å satse mer på

nom kontakten med enkel.tpc!rs4Dnc:!r, kirker og organisasjoner i u-land har KN adgang til enormt mye informasjon. KN ønsker å være en ~..A. for kravet fra den tredje verden omYttferdighet.

Disse utfordringene må Kirkens Nødhjelp forholde seg til. Men alle problemområdene handler også om politikk. Når FN beslutter at den vest-

Nye dlspos:lsjoner

- Veien mot å betrakte informasjonsvirksomhet som like utviklingsfremmende som det tradisjonelle prosjektarbeidet, er lang og kronglete.

Sidestillingen av langsiktig ~and, katastrofehjelp ,Og kommu~n er radikalt ,annerledes enn KNs prioriteringer idag. De som blir ansatt i prosjekter i u-land kan være gode agronomer, sykepleiere eller økonomer, men sjelden har et krav i ansettelsesprosessen vært at de også skal drive informasjon, eller ivhertfall legge til rette for det. - KN må gå igjennom de arbeidsoppgaver vi har idag og vurdere hvordan vi skal omprioritere eller hva vi må ha nye ressurser til, sier Strand, som i stillingen som programsjef har ansvar for utviklingsarbeidet og katastrofehjelpen som .KN driver idag. - Veien mot å betrakte informasjonsvirksomhet som like utviklingsfremmende som det tradisjonelle prosjektarbeidet, er lang og kronglete. Det irmebærer også en forandring fra å være en organisasjon i posisjon, med et sett av arbeidsoppgaver å forsvare, til å være i opposisjon mot en struktur som har ført til at verdens fattigste bare er blitt fattigere de siste årene. Dessuten er de blitt mange fler.

Mer poUtisk? Verdensfreden er ikke lenger truet av den kalde krigen mellom øst og vest. Stadig flere innser at fremtidens største trussel mot verdensfreden er fattigdom og kløften mellom nord og sør. Rovdriften på miljøet truer vårt livsgrunnlag, og etniske konflikter truer den avspenningen som er kommet i kjølvannet av kommunismens sammenbrudd. I tillegg vil jordens befolkning være fordoblet om ti år, de fleste fødes til fattigdom, slum og undertrykkelse i den tredje verden.

------~w lige verden skal drive krig mot Irak, får det konsekvenser for sultrammende mennesker i Sudan. Når regjeringen i et u-land velger å bruke mer av statsbudsjettet til våpen enn til skoler, øker det også lidelsen hos dem som er dårligst ,stilt fra før. Når KN nå skal være mer opptatt av nødens årsaker, betyr det også at KN blir en politisk organisasjon? - Vi skal ikke gå aktivt ut og ta stilling til et lands regjering uten at våre samarbeidspartnere klart ber oss om det. Men det er klart at å konsentrere mer på nødens årsaker innebærer en økt politisering, fordi bistand og økt rettferdighet henger sammen med de politiske beslutningene som tas, også her i Norge, sier KNs informasjonssjef Thor Ullerø. Han peker på et stadig sterkere krav fra sør om at organisasjoner som KN går i opposisjon, og de fattige forventer at kirkene går i bresjen for å protestere mot urettferdigheten. - Det er et krav om omvendelse. Men det er et åpent spørsmål om vi klarer å leve opp til dette, sier Thor Ullerø i Kirkens Nødhjelp.

Tove Gravdal

Kirkens Nødhjelps Pressetjeneste

LESERBREV

K7-BULLETIN 24.10.1991

NHH må være offensiv

blir fulgt opp. Det er slik vårt ·demokratiske system fungerer. Norges Handelshøyskole er en offentlig institusjon, og dermed må vi også være med på å effektivisere høyere utdanning.

tdanningspolitikken har endret seg kraftig de siste årene. Dette innebærer også en del omveltninger for Norges Handelshøyskole. Fra å være et område som ikke opinionen brydde seg om, er nå høyere utdanning og forskning bra dekket i media og i opinionens bevissthet. Dette har imidlertid ført med seg at de politiske myndigheter nå legger sterkere føringer på utdannings- og forskningspolitikken. I denne situasjonen er det viktig at NHH inntar en offensiv holdning, og tar initiativer slik a.t vi kan legge premissene for organiseringen av Norgesnettet for øk/adm.utdanningen.

I forbindelse med Kollegiets vedtak om 2+1 +1 modell (som er et forslag rettet til en nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere siviløkonomutdanningen i Norge) har det dukket opp tanker ved Høyskolen som tilsier at vi skal gi blaffen i at Stortinget har vedtatt at høyere utdanning skal organiseres i et Norgesnett. Istedet skal vi holde oss for oss selv og dyrke vår egenart.

I januar 1987 startet professor Gudmund Hernes en debatt i Dagbladet Bildetekst: Professor Gudmund Hernes var om organiseringen av høyere utdan. den som foreslo å etablere Norgesnettet. ning. Debatten førte blant annet til at ( \ ~ offentlig utvalg ble nedsatt, der effektivitet. Allerede høsten 1987 ut~ernes var leder. Med dette offentige ordskiftet, som fremdeles pågår, var talte statsråd Hallvard Bakke a.t de det skapt en ho ldning i opinionen for flinke og effektive utdanningsinstituat høyere utdanning og forskning sjonene skulle få mer midler enn de trengte mer midler. Det har ikke vært dårlige. Hernesutvalget la fram sitt en så positiv tankegang om denne forslag høsten 1988 om at høyere utsektoren siden 1957-59, mener Hans , danning skulle organiseres i et mer Skoie i NAVFs utredningsinstitutt. Al- effektivt nettverk der samarbeid og lerede våren 1989 ble det i forsknings- arbeid sdeling er nøkkelordene. De meldingen .c;('~ regjeringen la fram, kalte . 'for Norgesnettet. lovt en rC.ih offentlige midler til Politikerne er i den situasjon at de forskninf, _ . .::m prosent pr år i perioden 1990-93. Det er ytterst sjel- må legitimere overfor sine velgere at den at Finansdepartementet går med statens utgifter e~r fornuftige. Derfor på slike løfter. har dCf~litiske myndigheter stilt sterkere 1M'v til effektivisering i hele Men søkelyset på vår sektor førte sektoren. Det fOtventes at de signaleogså til at det ble stilt sterkere krav om ne de valgte politiske myndigheter gir,

ARTHUR ANDERSEN ' , &g); •

Ulempen med denne strategien er at da kommer vi til å få tredd ned over hodet (Høyblokka?) departementale vedtak som sier hvordan vi skal organisere siviløkonomutdanningen, uten at de innvendinger vi har, blir tatt til følge. Jeg er klart uenig i en slik strategi. Både sentrale stortingspolitikere og departementet kjenner faren med .at NHH igjen kan gå i institusjonsegoistisk retning. Flere av disse vil også fryde seg hvis de kan greie å redusere NHHs rolle i det nasjonale utdanningssystemet. Det er derfor riktig som rektor påpekte på Høyskolerådsmøtet fOrrige.J redag, at vi må flytte debatten fra ~ politiske arena til den faglige, hvor den hører hjemme.

møte, kommer vi til å bli overkjørt selv. Derfor bør NHH ta initiativet. Det er derfor Kollegiet fattet vedtaket om å foreslå en 2+ 1+1 modell. Greier vi å legge premissene for debatten, vil man ta utgangspunkt i hvordan NHH har organisert siviløkonomstudiet, og det er jo det beste . NHH har 55 års erfaring med studiet, og vi har laget den beste strukturen på det. (Det skorter mye på å gjøre undervisningen bedre på 1. avdeling, men det er en annen debatt. Det er en intern debatt som vi er nødt til å ta uansett, og som vi på bakgrunn av Lensbergutvalgets forslag er igang med.) Det er derfor heller ikke unaturlig å ta utgangspunkt i vår organisering av siviløkonomstudiet. Vår modell er bygd på den europeiske, og det er Europa vi er en del av. Det er en del innvendinger mot Kollegiets vedtak, men summa sumarum mener jeg det er riktig av Høyskolen å ta el initiativ i denne saken. De negative konsekvensene må vi ta som en utfordring, og å ta en utfordring bør ikke NHH være redd for.

Tore Kristiansen studentmedlem i Kollegiet

Den andre strategien som Kollegiet ha~ valgt, er å ~.o..en mer offensiv holdning. NHH h;&i i mange år hatt en badwill blant de andre institusjonene på grunn av vår evne til å dyrke oss selv. Hvis ikke vi kommer de andre i

Arthur Andersen & Co~ yter tjenester innen revisjon, økonomisk rddgivning og skatt. Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjennom Anderse'n Consulting. Skatterddgivning tilbys gjennom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS. Vi er samlet ca. 400 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim . Revisjonsavdelingen bestdr av 180 personer, i hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som teller over 61 .000 personer. Vdre ansatte og deres kompetanse er vdr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag .

Revisjon og økonomisk rådgivning f

Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt r evisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt økonomisk felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdiv urderinger, oppkj øp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans. Hovedtyngden av våre klienter er , større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri , finans, handel og shipping. Oppdragsmassen er imidl ertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekru tterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og vedvAre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve Gravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger.

~f[j1~In!~D~ lk!J lk!J

Anhur Andenen ol Co. DnmmatIV. 134

lOllOl

P. B 228 • Skøyen

t!dJ t!dJ

0212 Oslo (02) 462800

In! In!

nr:

INFGSIDE

K7-BULLETIN 24.10.1991

TENNIS

HKSF

ØIONOIISI FOIUI «ET ÅPENT EUROPEISK MARKEDEN TRUSSEL ELLER EN MULIGHET? « Vi opplever idag en utvikling mot et åpent europeisk marked. Dette vil påvirke konkurransesituasjonen og rammebetingelsene for norske bedrifter. Hvilke konsekvenser Br dette for næringslivet og næringsstrukturen i Norge? Hvem blir vinnere og tapere ved et eventuelt EF-medlemsskap? Hva kan vi gjøre for å møte de utfordringer som står foran oss? Til slutter vi dyktige nok til å foreta de nødvendige omstillinger?

EF- SEil NAl ,l NHH HKSF har med dette gleden av å invitere til høstens Region Vest-seminar, denne gang med tema EF og EØS. Seminaret arrangeres fra fredag 25. til lørdag 26. oktober på Norges Handelshøyskole, Aud. 14. Programmet blir som følger: Fredag 25. oktober 1600 Åpning 1615 "Norge i et nytt Europa!". Foredrag av stortingsrepresentant . og medlem av Utenrikskomiteen, Jan Pettersen (H).

Kjell Østerbø, journalist i Dagens Næringsliv. Kveldens panelleder. Jan Haaland,1.amanuensis NHH. Tor Steig, Direktør NHO. Ame Steiestøl, Adm. Dir. Vestlandske Salgslag. Tore Tonstad, Professor sosialøk. inst Univ. i Oslo.

Lørdag 26. oktober 1000 "Hvorfor har vi EF?". Foredrag med historisk/politisk perspektiv ved Herman Smith-Sivertsen, bystyremedlem og informasjonsleder i Bergen Høyre. 1130 Pause 1145 "EF-tilpassing - En ulykke for norsk næringsliv?" Foredrag ved Torstein Dahle, bystyremedlem i Bergen for Rød Valg-allianse og siviløkonom fra NHH. 1315 Lunch 1400 "Norge og Europa - Forskning og utdanning". Foredrag ved Ragnar Ytrehus, stipendiat ved NAVF og hovedfag i statsvitenskap.

Påmeldingslister er hengt opp i Vrimlehallen på Merino og ved NU-kontoret på skolen. Frist for påmelding Tirsdag 29. okt. kl.1600. Fri entre.

Vi tar sikte på at hv" del vil bli bestående av ca. 45 mi '_ nledning, ca. 15 min. pause og ca. 30 min. med spørsmM og kommentarer fra salen.

HANDELSGRUPPEN

Vi ønsker altså et seminar som er informerende og oppl~e, med forskjellige vinklinger på E1':Problematikken. Dette håper vi å kunne oppnå nettopp ved å invitere personer som har tildels store menings- forskjeller om hvordan Norge bør forholde seg til resten av Europa. Som siviløkonom, student og HKSF-medlem Br du altså her muligheten til å sette deg nærmere inn i din egen fremtid.

Næringslivsutvalget inviterer til interessant debatt ONSDAG 30.0KTOBER KL 1800 IAUDB I panelet sitter:

IlUIIGSIIDDEUIDUSTlI -Strategi og fremtidsvisjoner tirsdag 29. okt. kl.: 16.30 i AUD A Deltagere: Sverre Leiro, Konserndirektør Orkla/Nora Arne Myklebust, adm.dir. Lerumgruppen Jan Emil Johannesen, strategiansvarlig Toro

Panelleder: Stein Gauslaa, red. Dagens Næringsliv Handelsgruppen spør: Trenger vi å være store hjemme for å konkurrere ute? Hvordan møte økt konkurranse på hjemmemarkedet? Skal en satse på nisjeprodukter i Europa?

Påmelding kan skje via posthyllen eller pr. telefon til Knut Grotli, tlf.n. 25 70 38. Påmeldingsfrist: Meget fritt, men helst før fredag 25.10. Dette blir garantert interessant, og vi venter stort oppmøte. Økonomisk skulle det også være gunstig, seminaret er nemlig gratis inkludert lunch på lørdag.

Av praktiske grunner vil høstens siste midnatts turnering bli erstattet aven «MIDDAGSTURNERING» SØNDAG 3.NOVEMBER KL. 12-17 PÅ TENNISPARADIS. (Tidspunktet kl. 1200 bør ikke være for tidlig for noen!) Felles kjøring fra skolen kl. 1130. Påmelding på skolen (v/aulaen) eller på Merino (vrimlehallen) innen 1.november kl. 1400. Alle er velkomne, uansett ambisjoner og nivå. Dette er en uhøytidelig turnering. Vinneren slipper å holde tale for publikum, og de som ikke vinner går ikke glipp av store premiesummer. Forrige turnering ble meget overbevisende vunnet av Christian Tidemand Johnsen. Det er god skikk at «tittelforsvareren» stiller opp for å bli latterliggjort av «sultne» spillere, evt. for å feie all motstand til side.

STUDENT-VII OllEmlllG 1992 Vi har mottatt invitasjon til student-VM i orientering i Aberdeen i Skottland 27. - 30. juli 1992. Påmeldingsfrist er allerede l. novemslik at alle som er interessert må ta kontakt med Idrettsutvalget for å få nærmere informasjon eller direkte med NSI- kontoret snarest mulig. (Det er NSI som ordner med påmelding) Telefon NSI: 02-1131 87/02- 111602

IHa:

IESULTATER INTERlSEllEI I FOTBALL

VELMØ'IT! PS. Dommerne vil denne gang bli pMagt å slå hardere ned på følgende: • overskridelse av 90 sek. ved sidebytte, • reglementstridig antrekk, • spillere som oppfører seg arrogant overfor ballguttene.

SVÆVERIf

SQUASH Vi trenger ny kontaktperson til squashgruppen! Inntil ny melder seg vil det ikke bli foretatt noen utbetalinger fra Idrettsutvalget til gruppen, da vi trenger et bindeledd mellom spillerne i gruppen og oss. Hvis ingen melder seg som interesserte (Gjennom lUs posthylle) vil de som har innbetalt kontingent B pengene sine tilbake.

svaVEIU" Vi minner om Svæverist for en kveld i aften. Vi ønsker dere alle velkommen, også deg uten baller, i Klubben klokken 1930. OPPfAK vil finne sted mandag 28. oktober klokken 1930 i Mausoleet. Dette er kun for deg med skjeggvekst. Skriv en sang om deg selv på en kjent melodi, og møt opp med halvkrum nakke! Har du guts?

GRUPPE A Mm United - Olav og de heldige 2p til Olav og de heldige (Hjemmelag møtte ikke) Real Merino - Aristokratene 2p til Real Merino (Bortelag ikke møtt) Snøfers United - Los Amigos Locos 2p til Snøfers (Bortelag ikke møtt) Aristokratene - _ Buffalo Gazza Killers 0-18 Buffalo Gazza Killers Snøfers 1-1 Olav og de heldige Snøfers United 4-0 Los Amigos Locos Mm United 0-1 Mangler rapportering. a Hvis ikke resultatene er oss i hende innen fredag 25/10 Id 1000 vil ingen av lagene for disse kampene B poeng!!! Følgende lag har ikke betalt : Buffalo Gazza Killers Mm United

GRUPPEB Gutta fra Calcutta Fishermans Friend

•

Det er åpent for alle interesserte. Sd meld dere pil!

Kom gjeme med andre spørsmål. VELKOMMEN Medlemmer gratis, andre kr 20,-

PIANO

PIO1ST mERLYSES , UKEN 92

PEIS. SOS. Ta en pause i lesingen med kveldskos i Campus! Pers. sos. arrangerer kveldsmat for alle fUkensjonærer tirsdag 29/ 10 kl. 19.00. Vel møtt!

Høyskolens ansatte skal ha sin årlige høstfest fredag 1. november. I den forbindelse trenger vi en pianist til lett «taffel» + noe allsang. Meget god betaling!!!!!! !!!!!! Kontakt Klas Rønning (studieveileder)

GJØR NOE NYTT MED HÅRET DITT. MENS DU ENNÅ ER SÅ UNG AT DU TØR. D.T.R UTROLlO HVA IN .AOUTDANNIT 'RISø. KAN GJø•• II'"OR PIRSONLlGHli n N DIN .

I 19~6 hadde lllange enda ikke oppdaget at alt til lavere pris er billigere enn noe på tilbud

. ... lllen det var den gang,.det~. Vi har aldri lokketilbud

N å dekker vi hele landet

Vi prøver ikke å lokke folk til oss med et par- tre ~ode tilbud [ 1986 sa vi at vi sku lle være lands d ekkende innen utgan~en i håp om at de skal kjøpe alt det andre de trenger til full pris, av 1990. En del mennesker lo litt overbærende av oss da. Vi sku lle når de først er innom . nok få se at så enkelt var det ikke. Men vi h a r som grunn le g~ende forut se tning at i det lange Vanlige folk lo i'kke . Mange oppdaget fort ;lt i det lange løp lø p skal det være billigst å handle dag li gvarene p å Rema 1000 . . ble dagligvarene billigst P;l Rema 1000. Derfor er alle 1000 varene på Rema l OGO til lavere pris Derfor handlet de hos oss . [ lhg er Rema 1000 represeIltert over hel e landet. Vi selger - hver dag. Fordi d et blir billigst for kundene våre i d et lange løp - og det er det som teller. ' da g li~ va rcr for Cl. 4,6 milliarder kroner i ;1r. Den for utsetningen kommer vi ti l å gå vide re med . Og for hver milliard sp;lrer nordmenn millioner.

IEM~

IIII Alt til lavere pris

REGION VEST: Bergen: Drotningsvik , N. Korskirkeaim . Danmarksplass, Fyllingsd alen , Kalmarhuset , Elveneset, Helleveien , Nesttun , Fanatorget, Frekhaug: Frek ha ugTorg , Os: Idrettsveien , Askøy, Stord: Heiane, Bjelland , Odda: Folgefonnsgt. , Bremnes, Haugesund: Kvalama rka , Raglamyr, Haralds gt., Karmøy: Akrehamn, Florø: Evja, Sogndal, Førde: Hafstadveien.

KULTUR.

K7-BULLETIN 24.10.1991

ET»

« For Galleriet, i Galleriet, pd Galleriet,· med forskjeUige preposisjoner kan Galleriet minne om at fra ddrUge lørdagsprogrammer til masete kjøpesentre. Men det kan ogsd være noe annet. Et sted for fine opplevelser, rystende visueUe inntrykk, eller rett og slett noe pent d se p d.

/K7

CHARLOTTE

idt på bryggen, mellom et utall av mer eller mindre respektable puber og utesteder, nsk og fylliker, ligger -Galleri Bryggen-. Ikke like lett å nnne , for alle som ikke vet hvor det er, men en heller glorete vindusutstilling bærer bud om at -noe- stilles ut. Og rett bak ruten, i Svendsgården; opp en trapp og inn en dør nnner du utstillinger som

ikke er som det den nevnte vindusutstillingen gir løfter om.

Noe gammelt, litt nytL Nils E. Friis som er gallerieier, har klart å skape et miljø som rammer inn nesten alle typer utstillinger. Alt fra blomsterbilder til bilder av svarte, lærkledde madonnaer nnner seg til rette i dette lokalet. I det man stiger inn, kan en lure på om noe i det hele tatt erblin forandret siden hanseatene huserte her. Gulv i alle vinkler, laftede tømmervegger og utsikt gjennom smårutete vinduer skaper mye av den avslappede atmosfæren. Og minst like viktig som lokalet, er den fme spredninge·n i stil på utstillingene. Bare dette året har en kunnet se alt fra for eksempel Mona Lærums smånaive og bare koselige akvareller, til den nåværende utstillingen som er en spesiell montasje av tekst og bilder.

TUgjengeUg En av -Galleri Bryggens- store genistreker er likevel at de har klart å gjøre kunst tilgjengelig, også for alle dem som ikke har mellomfag i kunsthistorie, og som ikke skråsikkert kan uttale

seg om ismer, retninger og viktige gallerier i Bergen som. er verdt et årstall. På -Galleri Bryggen- føler man besøk. Kanskje en ide å utforske dem seg ikke liten og ukulturell dersom etter tur, nå når søndagene er så regfulman spør om ting som synes uforståe- le at det ikke lengre er særlig koselig å lige. Dessuten kan en faktisk bli en del ,gå på Fløyen? av klanen, en av dem som ~e kan gå på kino med deg i kveld fordi de skal på vernisage! Ved å fylle navn og adresse på et lite kort, havner man på en mailing-liste, og blir invitert til åpninger av alle utstillingene.

Å gå på galleri er også en stu d e ntvennlig fornøyelse, sånn pengemessig i alle fall . I utgangspunktet er det gratis, men det ' er selvfølgelig tillatt å gi en liten skjerv, sånn på frivillig basis. Og det er penger som trengs, for norske gallerier har det ikke for fett økonomisk. Nå nnnes det selvfølgelig en rekke andre

FEM

'~Wb\; \-i~\k~

s",\\ I'i\..o ,

W>A~ ').o

er ,lp-

u~'V\il<1tv.lt

Sv..w..r~'"

Hva synes du om Capitalistisk Folkeparti? Bullshit!

GJENSYN Liv Krabberød, 2.kuU Det er en gjeng med selvhøytidelige, b esteborgelige mammadalter som tror de er noe.

Lennarl Sjøgren, 5.kuU Helt sjef!

Det var halvannet år siden. Han skulle være her nå snart. Han holdt alltid avtaler. Kom aldri for sent eller for tidlig. Det var også Ikveld skulle vi treffes, han og jeg. Halvannet år er et æresbegrep for ham. Det var viktig å ha tillit, i denne sammenheng ganske lang tid. Kanskje er det han alltid sagt. Alle stolte på ham. Han sa aldri ikke det allikevel. Vi skulle treffes på en intimcafe, du. ;;). den typen de har i Paris, der alle u.~.-_ ~~nct:"'.!1o(~re . Hvis man ikke ba ham om det. Da sa han m ' . e, selvom det er første gang de måte, at ingen skjønte hvem det hvor alle bryr seg om deg, på en Hvis man ikke ba ham om det. måte. Det var altså på en sånn en vi Han hadde valgt stedet. er lang tids sinnsstemning. I Han hadde reist langt, i flere timer. For å fllO\r p ·"<.:ol \~inn5St(~mninlg. Jeg var i den meg. For første gang på halvannet år. Han var en ,..(~nrleSI{er vekker slike følelser, Vinden klarer ikke å erodere at de modig fyr. Jeg hadde alltid respektert hans dristighet. Det gjorde de fleste andre også. Mot og tappemet var ~U. l . . æresbegreper for ham. Han hadde visst et s~a&o~ r< ':\ Nå om det fra riksdaleren de brukte på 1700-tall'e~ t'tp /f. \ jeg. Han pleide å si noe sånt. Jeg minnes at dcrtv~r ., tfJan er pent kledd, som alltid, og bærer en lit : ' ~~tilfull og ~ostbar blomsterbukett, overrekker vakkert. Som ham. Og nå skulle jeg få se ham .igjen. Han hadde ringt meg. Det var alltid ham som ,,:<:ent~fniler sitt :,f.lderfundige, sjarmerende smil, og var den initiativrike. Han var så kreativ. Fant alltid på }' , ~ " In eLl ml1 følelsesladet klem. De setter seg noe for å more de rundt ham. Uten å være krampeaktig >" ØYeblikket etter, reiser hun seg overlegent, og eller anstrengt. Uten å ironisere og uteR å underholde forlcl'a rer i en nedlatende mine, at selvom det er gått på bekostning av andre. Han kumle holde p .:( . . halvannet år, kan han umulig være så naiv å tro at ~esvis. Han e~sket det. Jeg ogs" 'li"""'. , ~j hun s~lle ha glem~ at han brøt sitt eget slagord fra ~~ ~> ">~ ,'O, reårik den fjerdes riksdaler av 1714; .Mod, Troskab, VIdeo. Han hadde sendt blomster. En, ' .. c:roPg~ts:" '\' T"lp Perhed•. Hun smiler. Hun er keiserinne. Hun uten ~e .klisj~a~ge rosene. Kor\ ,. ·:~';.( ~~;e ~~~nt over halvguden, som for halvannet år siden nydeligbildefras)Øen.Bølgeneskummetillonsonten, hadde vært sammen med fIre andre unge damer, men var roligere ved land. Han skrev blant annet: samtidig med henne. Det er mot i gutten. Det er .Følgkjærligh~enogdenflykter;flyktfrakjærligheten, kanskje tapperhet. Men han er ingenting. Lenger. og den følger .• Praktfullt! /""/ L ') '

Ulf Stam Eggen, 4. kuU Nå vet jeg hvor jeg kan fInne meg en gutt med gode fremtidsutsikter...

t...I'~e/ VERSJON

Hilde Skogedal, 4. kuU Ukjent fenomen

Ann Cblrlstin Gussiås, l.kuU

1.02 TAKK!

Grunnet tekniske forhold som ingen andre enn Gransk Senters eminente medarbeidere forstår seg på, så må alt stoff som leveres til Bulle være skrevet på Macintosh Word-Perfect versjon 1.0.2! Dersom . man skriver i versjon 2.01, så vennligst arkiver

dokumentet som .1.Ox export-ftle•. Dette er ikke kun for å forenkle vårt arbeid, men også for å hindre at stoff som skal med blir uteglemt eller oversett. WordPerfect