K7 Bulletin nr 13 - høsten 1993

ØKONOMISTUDENTER FESTER MEST I VERDEN Side 2, 3, 4, 5, 6, 7 og midten

Torsdag 9. desember 1993

••

Nr. 13 Uke 49. 29. årgang. - løssalg kr 3,00

Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) har til formål å ivareta studentenes interesset; og består i dag av et styre og 16 underutvalg med egne regnskaper.

NHHS.

For intern revisjon av våre regnskaper søker vi herved

l -REVISOR (student)

våren 1993, samt revidere disse. Arbeidet vil foregå i nært samarbeid med regnskapsansvarlig og økonomiansvarlig NHHS, og hovedtyngden av arbeidet beregnes utført ultimo januar 1994. Arbeidet vil være avsluttet primo februar 1994.

for snarlig tiltredelse. Søkere bør ha god innsikt i regnskapstekniske forhold, men konkret revisjonserfaring er ikke påkrevet.

Revisorenes oppgaver vil være å bistå underutvalgene ved regnskapsavslutningen for

Brutto godtgjørelse pr. revisor er kr 5.000,-.

Skriftlig søknad rettes til Styret NHHS ved Økonomiansvarlig Torstein Berntsen.

Søknadsfrist: Så snart som mulig.

Arthllr AlIderseIl & Co. )'ter tjellester illlltll revisjoIl og økonomisk rådgi\'llillg. Flertallet 'av "åre 200 allsatte er utdallllet som siviløkollomer.

KVllslllelllljellester illIlell strategi. orgallisasjoll og illformasjollstekllologi tilbys gjelll/om I'årt søster~elsicap AlIderseIl COIl511lting. Spesialisert skallerådgi\'llillg tilbys gjenllom Adl'okatfirmaet Ar/hltr Alldersen & Co .. Samlet er I'i ca. 500 allsalle med kontorer i Oslo.

Stål·allger. BergelI og Trolldheim.

ARTI-IUR ANDERSEN ARTHUR A NlJl:RSEN &. Co

·.ia

se

~~..,.evisjon ;

Vi har etllært samarbeid med Arthur Allderseff & C;o.·s ifftel'llasjollale orgallisasjoll .som teller ca.. 66.0QO persolIer. Våre allsåtte og dfres kompetaffse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjel/110m et systematisert. illtemasjollaltl'idereutdallnil/gsprogram og deltagelse på I'arie;u oppdrag.

og økonomisk rådgivning

V:l11 prillla:lc arbeids\llIH:lt!C cr å ulfWe lovbestcml rcvisjoll. I tillegg har vi til enhvcr t id l~lpcndc Cl! rckke spcsialoppdrag. Disse spcnncr ovcr ct vidt fell illIlen \1konomi sk og finansiell rådgivnillg og omfattcr fusjull. fisjon. vcnli vUldcringcr. oppkj~~p. prospekter.

1J~'r~rcgistlclillg. konkurs. fristilling av orfclltlig virksomhctlll.lII. VI ulf~'rer dcssuten ulike oppdrag knyttet t.il \lkonolllisk styring og intclllasjonal legnskapsrappo ltcring samt aJUlcn

. rådgivningshjclp på omrAdcr dcr det er behov for kompctansc inncn regnskap. skall. revisjon. økonomi og finans.

Ilovedtyngdcn av våre klicntcr er større og ofte bØrsnoterte virkso~~heter hUlen industri, finans, handel'og 5hjpping. oppdragsllI3SSc.\ er Imidlertid svært . varielt og våre revisorer vil i løpet av CII lo -lte Ars periode få erfaring fra ulike

. bransjer. små og store vll·ksomheter. børsnoterte og intemasjonale selsk.aper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdanncde . og har ct omfaUcndc program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere, dell ar jevnlig på kurs og seminarer lokalL og ved våre kursscntre i Nederland.

Spania og USA. Kontakt Olve Gravråk/Anita RoarselI om du ~1nsk~r.flere opplysninger.

Arthur Antl,nm &. Co .

Drmllnel1'v , 1.\.1 PR 2IR - SklI)'''' 0212 0,1" Tir: 2292ROOQ

------------------------[annonse]-----------------------

4

Lederside

5

Leserbrev 65tyreside

7

Høstens siste Foreningsmøte !Bwdet tJWt, &ptet ut med fPtØl, men ~ 6& eld Mm uanIig

8

Avlyttingsskandale i NHHS 9Jul& mlløt opp en att de, ~ ~ i StudentfoJtmingmi~ o

1O

12

Aret s om g ikk

V.l falt fwt (JM; cVæt 1993, {Ita 6læd til 6futt, {Ita jatuuvt til ~ {Ita &flivenfret til6egiøenfret

Bulleredaksjonen høsten 1993 V.l 6J11Ø!æJt ~ ~jlm (WØi de, to. "tniJt,idme ". 9lio. ut, fwpiøt opp- i 6Wt 6~.e og lim OlJeItjttu SmitPt på ~ ~

Juli

Bulles "eget" Julebilag

fJøtdi, vi gåJt, titt undøt,~, fuvt. vi iMe Itåd til å ~ eld Mm etpt6ilng

Jul2 Juleøltest ~ fe6tøt, jldeøl, ~ Of} jlt&fQ/UI,

Jul4 Julefortelling

Jul6 Det store julespillet Slå iIijet af& de fqedelige ~finwt, nred ~,jufupill

En film, MJt -juleI'Wtwtre

JulS dulef ortelling &ula en likn 6Øl ~

dul8 dulegavetips 9Jul& "'Jelpøt døJi ditt valg QlI. åIæl4 ~

Jul12 Enda flere julegavetips {!}.g MUd& ditre fould!æ uææ uten joM, &vt, vi altøtnatiøe ønNløt

Sosifynosos mot nye høyder 14 !JWa 6fijuIøt egentlig 6aIt tnaMWre til Sttpæ2 16 Bulleintervjuet Mfl

!i~ tUp

de, 6btatnttre

V.l fuvt 6IUlMet med ~ tamp, wtm, 9Wq 91 w~ 9).mne, gangm med 6lipÅ

1 P!~o~~ndeøpntfilJ~ømdetup~til6lud..N:n:Jl 20 Bullekultur . !Jløt dEt 1tOCIi og noIi elt

å cbtiMe, på

21 Informasjonssiden 22 Diktsiden 23

Naken jager Bulle med øks

KRONIKK SanlaCI.us er.II....ms store venn

Torger Reve er professor ved Institutt for Organisasjonsfag

Kunnskap for verdiskaping

Til minne om K7 Bulletin K7 Bulletin forlot brått denne verden

9.12.1993. Det er med sorg i hjertet vi i dag mottok den triste nyheten om Bulles bortgang. Vi som stod Bulle nær føler et tomrom i hjertet som vanskelig kan erstattes.

Gjennom de årene vi lærte Bulle å kjenne, .' ~ramstod ,Bulle som en hj~rtegod ogge"'e-

. røs døråpner for alle sornønsket en venn

Torger Reve

Økonomer er ikke like gyldne som de var tidligere, hverken de med fallskjermer eller de som uteksamineres fra NHH. Før ble siviløkonomer sett på som de som kunne få bedrifter til å blomstre gjennom tiltrengt økonomi- og markedskunnskap. I dag blir siviløkonomer mange , '. .steder, ~tt på som de som kutter kostnader og bygger ned bedrifter. Noen vil gå så !angt at de gir siviløkonomene skylden for det meste som er galt i norsk næringsliv, herunder 'den utskjelte grådighetskulturen.

i nøden. Bulle hadde alltid tid til å dele sin livsvisdom med sine nære og fjerne venner, dog uten å virke belærende og selvgod.

NHH og studentmiljøet hadde en stor . . plass i Bulles hjerte, og studentenes velferd var spesielt viktig for Bulles virke.

Hver eneste torsdag, semester ·eHer se-

DerSom det er noe galt med siviløkonpmene, må det også være noe galt med de institusjoner som utdanner siviløkonomene. Handelshøyskolen BI får snakke for seg selv, men ved Norges Handelshøyskole har vi nettopp sluttført en strategiprosess som har forsøkt å gripe fatt i noe av den kritikken som fra enkelte hold har vært rettet mot vårt hovec;lprodukt - siviløkonomen.

Arbeioet har munnet ut i et strategidokument som bærer tittelen "Kunnskap for verdiskaPing';.

rutinepregede hverdag. Mange var de som

Kritikken mot siviløkonomene er overdrevet og kan heller ikke sies å prege de brede lag av næringsliv og forvaltning som er de store brukerne av siviløkonomer. Kritikken kommer gjerne fra vokale observatører av nærings- og samfunnsliv, men også fra enkelte politikere som erviktige opinionsbærere. Derfor er vi også nødt til å ta signalene på alvor, uansett hvor uenige vi

hevet hodet et øyeblikk og tenkte igjen-

kan være.

mester fungerte Bulle som en skriftefader for villfarne stud.NHH, og som en kjærkommen avveksling for lesesalhestenes

nom

prestasjonsangst

orakelets

ytringer

om

og

de

mangefasettede sider ved studentlivet på NHH. Det er med sorg vi konstaterer at Bulle ikke lenger er blant oss, men det er også med glede vi minnes de stunder vi hadde sammen. Takk Bulle, og fred være med ditt minne.

Bulleredaksjonen høsten 1993

Den nye studieplanen for siviløkonomstudiet ved NHH viser noe av den tilpasningen vi er i ferd med å gjennomføre. For det første'vil studieplanen legge mer vekt på realøkonomi og mindre vekt på fmansielle operasjoner. Fag som produksjon, innkjøp, strategi og markedsføring vil få en sentral plass i det bedriftsøkonomiske pensumet. Entreprenørskap og nyskaping er på vei inn som eget særområde. Internasjonalisering vil prege alle ledd i studiet. Likeledes vil det bli gjort nye forsøk på analysere bedriften i sin helhet og i sin kontekst. Det betyr blant annet at de samfunnsmessige og etiske aspekter av bedriftsøkonomiske beslutninger vil måtte drøftes. Men det betyr også at økonomiske beslutninger må forstås i et organisatorisk og menneskelig perspektiv.

Bedrifter er sosiale og politiske system like så mye som de er økonomiske og tekniske system.

Fremtidige ledere må forstå alt sammen.

- - - - - - - - - - - - - - - : -. [f~ :]

Vil denne nyorienteringen føre til at studentene vil lære å legge mindre vekt på profittmaksimering enn det de gjør i dag? Snarere tvert i mot. Hensikten er å skape og utvikle lønnsp~e bedrifter som kan stå seg i stadig skarpere internasjonal konkurranse. Det er bare slike bedriftersom gir trygge arbeidsplasser og som gir et langsiktig bidrag til ,landetsvetdi&.kaping.

Siviløkonome,!1 må ikke isolere seg .fra de markedsmessige 9g teknologiske vurderinger og bare være opptatt av pengestrømmene. Siviløkonomen må lære seg å fungere i tverrfaglige team i organisasjoner som er under kontinuerlig endring. Det betyr blant annet at siviløkonomstudentene må lære mer om seg selv og hvordan de fungerer i grupper. Vi må trene oss i kommunikasjon og bli bedre i stand til å presentere et bucjskap både muntlig og skriftlig. Ofte er det snakk om å kommunisere over kulturelle grenSer, noe som gir språk en stadig økende betyd- ning. Likeledes vil stadig flere arbeide i udandet . i viktige perioder av livet. Her gir eEMS sam arbeidet Norges Handelshøyskole et betydelig konkurransefortrinn. Nå er det opp til studentene selv å bruke ordningen maksimalt.

Norges Handelshøyskole har de beste studentene fra hele landet, og Norges Handelshøyskole har noen av de fremste forskerne innen økonomisk - administrative fag i Europa. Denne kombinasjonen er uslåelig, og det gjør siviløkonomutdannelsen til det beste som det norske universitetssystem kan produsere. Det er bare opp til fagstaben og studentene å organisere seg slik at resultatene svarer til potensialet.

Kunnskap for verdiskaping kan stå som en overskrift over det Norges Handelshøyskole ønsker å gjøre for det norske samfunn. Siviløkonomene vil fortsatt være vårt viktigste redskap til å løse denne målsettingen. Kanskje må vi synliggjøre siviløkonomenes bidrag i industriell verdiskaping bedre. Kanskje må vi fortelle omverdenen mer om kvaliteten i det vi gjør. Først og fremst kan vi med stolthet omtale den universitetsinstitusjonen vi alle er en del av.

Ha en god julehelg alle sammen.

Kjære Sverre Holt.

Før julestemningen tar helt overhånd, føler vi at det er rimelig å gi deg litt tilbakemelding på dine frustrasjoner omkring Studentforeningen og miljøet på NHH generelt, og Styret NHHS og sauer i lederposisjoner spesielt.

I ditt leserinnlegg i Bulle . nr. 12/93 kommenterer. du

get viktig.

I ditt innlegg fortelle r du oss informativt og greit at du visste om demonstra.sjonen flere dagerfør du så en eneste plakat her ute på skolen : Vi er enige om at Styret NHHS har ansvar for å skaffe til veie informasjon i slike tilfeller, og at vi kanskje ikke gjorde den jot?ben bra nok. På ' den annen ,side,hadde,det vært hyggelig om du delte qin viten ,med oss andre 'i for-

iforbi.ndel~emeddem?~.~ : k~rit '~vø~~o~str&sjo-'

strasJonene denne høs~ , ten at Styret var lett å prb' , o '. , , vosere, at var sene . viten om demonstrasjon nr.2 «beviser» at vi bare om.. gås studenter på NHH, og beklager at Leder NHHS i sin styreleder i Bulle nr. 11/93 fremfører den verste fallitterklæringen du har sett siden du begynte på skolen.

A diskutere hva slags

du

ne ne: 'dersom forsto : , a't 'VI,..' I'kke ha dd e k'Je nn -' ,.' .t h ' e nevn e en' skap t'lI 'd deiser, i stedet ' fo r å komme . .I ett'ert'd I .

Din kommentar til «fallitterklæringen » fra Leder NHHS om at «vi får helier takke studentene ved de andre lærestedene for at de gjorde jobben og demonstrerte mens vi studerte» er et klart signal om at man skal være forsiktig med å bruke ironi som virkemiddel når man skal nå ut til mange typer mennesker.

venner styremedlemmene i NHHS har. og å høre din formening om disse synes vi er en svært lite interessant sak for Bulle. At vi ble provosert av di ne uttalelser på At du synser om Styret styrerommet finner du NHHS 1993, deres ven«avslørende ». Hvilke ner, Styret NHHSl 1994 fakta i saken som provo- _ og deres mål for sin ' peserte oss mest er du kan: riode er kanskje ikke velskje ikke spesielt interes,. dig spennende, men det sert i å høre om, men jeg har du så absolutt full rett kan tipse deg om at vi til. Det vi Styret imidlertid akkurat hadde diskutert syntes var et grovt overhvor mange som «me- tramp i ditt innlegg, var ner» og «synser» om de- din sammenligning melmonstrasjonerog opprør, lom høstens studentopputen å gjøre noe så kon- rør i Norge med ,«studentkret som å gå ut og de- egoistiske» saker som monstrere selv, og kan- st u d i efi n an s i eri n g, skje til og med trekke stipendandel og rabatt på andre med seg, dersom NSB som tema, med henman mener at det er me- deiser av helt andre di-

mensjoner i Sarajevo, Moskva og Peking. I disse tilfellene var det ikke snakk om studenter som talte sin egen sak, snarere menneskerettigheter og ytringsfrihet. En slik sammenlikning synes vi vitner om liten respekt for de virkelig store og viktige konflikter som er aktuelle rundt omkring i ver' den.

Studenten , selvsagt ikke overstad ig opptatt av økonomisk forskning, gav særdeles liten reaksjon . Men den fremmede ba innt rengende om hj elp; han kunne ikke alene finne frem i Høyblokken. Tallknuseren trakk vantro på seg yttertøyet og fulgte den fremmede de tunge trinn opp Merino-trappen ...

, Uten snev av ærefrykt, , Styret NHHS skubbet han den ukjente 1993 , , ,inn ,i heisen, og saml11~n :tilbakela de flere etasjer :på ferden mot mål,et -

En aldri sa' liten julehistorie Studenten satt og duppet over ulest pensum, så for seg mammas julemeny og kjente pulsen gå sakte ... det var kvelden alt.

Da en rimelig ung mann . velkledd. kom strenende gjennom lesesalen; like borttil ham. og la hånden på skulderen hans. Lettere oppspilt spurte han om retning Studenten børstet rolig bort ørkensand fra skjorteermet, og ba personen gjenta; på forståelig norsk. Gebrokkent avslørte den fremmede sitt ærend: Det skulle slippes en unik innovasjon denne dagen, ved høyskolen; han var kommet langveis fra for å lese artikkelen mens den enda luktet ferskt papir. .. Den var ment å revolusjonere hele den økonomiske verden.

En ikke ukjent amanuensis åpenbarte seg i døren til instituttet, og hevet for anledningen, begge øyenbryn i befippelsen; .. "en artikkel som skal revolusjonere den økonomiske verden?" Med avmålt velvilje. gjennomgikk han listen over kommende innovasjoner fra instituttets hånd. Hoderistende kunne han til slutt meddele at det eneste nye på etasjen var en mindre observasjon som var blitt uttalt under en lunsjpause ... "Detgår mot juletider, fol kens, spørs om ' ikks Jesus-optimum vil skape nye forsetter i eksamens-kandidatene I'år.I" ...

Den fremmede snublet i en gammel turban og dunstet et øyeblikk røkelse "Hva var det ordet? Vet du hva det betyr, hvilken utbredelse det vil kunne få, hvilken betydning det kan ha for folkeslag! "

"Å, du tenker på Jesus-optimum .. .;det er jo bare et spøkefullt bilde for å forklare tung teori .

Men siden du spør: Det innebærer at en får det verre, mensalleandrefår det bedre" ...sa en besinnet amanuensis ... ldet den fremmede griper fatt i en rødmende student (som husker alle julekortene han skulle ha s,endt) , og kaster et underlig IY.~ ov.er dem: "Så var ikke reisen forgjeves! , ~j~nnerdereden guddommelige- kjærligheten såm ligger ladet i de ordene? Ser dere ikke at kjærligheten er det eneste som bærer gjennom tid og rom; like inn i himmelen Bare på grunn av et barn som ble født. en død som sto opp og Hans gode kjærlighet som varmer nye hjerter hver eneste julaften! Det dere trenger er en revolusjon i kjærlighetens navn!..."

Hva som skjedde med den fremmede, vites ikke; hva som rørte ved sarte strenger hos to menneskebarn, kan nok også fortone seg som en gåte for mang-e' Men jeg vet, fordi jeg så alt dette, at studenten og amanuensis'en vandretside om side inn i de mørklagte lokaler, og satte seg stille ned (som i bønn), for å klippe røde hjerter (som til en aksjon ..).

- - - - - - - - - - - - - - [ f a l v ] - - -- - - - - - - - - - -

Unni Borchgrevink

-

FU Styreleder for siste gang RAGNAROK TAKKER

Julen nænner seg, og med det skifte av styre i NHHS. I ett år har RAGNAROK •regjert- i Studentforeningen, og det er med blandede

mange konstruktive bidrag, og tilbakemelding fra alle parter om at denne måten å treffes på absolutt er verdifull

en evaluering over høstens

som et supplement til alle råds- utvalgs- og komitemøter.

kurstilbud og forelesere.

følelser at jeg som leder trekker meg tilbake til et liv på lesesalen for å kunne fullføre den faglige delen av studiet med æren i behold. En trøst for de utenomfaglige basillene er det dog at UKEN kommer i mars .....

Forholdet til ledelsen på skolen er imidlertid bare ett av områdene hvor mye kan gjøres med litt utradisjonelle virkemidler. Aktiviteten i Studentforeningen, forholdet til

FOR

SEG OG I DEN

AN-

Mange tanker og følelser melder seg hos meg etter å ha lagt ned mye tid og krefter i NHHS. En av de tingene jeg og resten av RAGNAROK er mest opptatt av, er at det arbeidet vi har lagt ned på ulike områder ikke skal være et -ettårs-prosjekt- men at de ideene som har livets rett føres videre av neste styre.

Utfordringene står i kø. Ett av områdene vi i RAGNA-

LEDNING VIL VI ØNSKE STUDENTER, ANSATTE OG ANDRE MED TIL-

ROK har jobbet mye med , er forholdet til ledelsen på skolen. I hele perioden har vi jobbet for en bedre og tettere kontakt, og vi har også ønsket å plukke opp tråden fra Siviløkonornkonferansen i oktober. Av administrasjon og fagstab har dette arrangementet i enkelte sammenhenger blitt omtalt som .oktoberkonferansen-. Dette høres ut fra navnet meget dramatisk ut, og kan henlede tankene til store historiske begivenheter. Dramatisk var kanskje ikke konferansen, men at den har fungert som en oppvekker for noen og enhver, er helt sikkert. Vi i Styret har sett det som svært viktig å følge opp denne .oppvekkeren- på best mulig måte og fokusere på hva vi etter å ha fremført såpass sterk !rnllld{, kan bidra med tor å torbedre situasjonen. Et av tiltakene i denne sammenhengen ble iverksatt forrige uke.

Da inviterte Ragnarok til tur på Kramboden, med bl.a.

Rektor Methlie, Studiesjef Kurt Pettersen samt sentrale personer fra fagstaben. I tillegg deltok Styret NHHS 1994, og nye og gamle studentrepresentanter i Kollegiet. Programmet for ettermiddagen og kvelden var uformelt og løst sammensatt - noe av hensikten med denne sammenkomsten var nettopp å komme litt vekk fra møtestilen. En interessant debatt ble det, med innledning av Torger Reve

KNYTNING TIL EN

NHH GOD

studenthuset ·Det Akademiske Kvarter- og bidrag til en god gjennomføring av UKEN -94 er andre viktige oppgaver i året som kommer.

Fagutvalget har foretatt

Resultaterfra de fag som foreligger blir presentert her:

Skala:

Høsten har bragt med seg mye kritikk av vårt eget miljø og vår interne fokus. Jeg tror det er viktig at denne diskusjonen etter en -opprivende- fase i høst kommer over i mer konstruktive vendinger - og jeg håper at de som til nå utelukkende har kritisert føler at det er viktig også å komme med konstruktive forslag til hva som bør endres for at NHHS skal opprettholdes som en livskraftig Studentforening med muligheter til fri ytfoldelse og ansvars-

1=lite godt 5=særs godt

Forelesers

helhets-

karakter:

utøvelse fra enhver som ønsker det.

Vi har mye å være stolte av og mye å ta fatt på På vegne av RAGNAROK ønsker jeg Styret NHHS 1994 - Jørgen, Line, Hildegunn, Knut-Arild, E:!end og Annelin LYKKE TIL.'IJPI"~'" ~

Innf.bed.øk.

3 .56

Bed.anal. 2

2.27

Matematikk

2.96

Mikro 1

2.71

Makro 2

4.44

Org & Led

2 .76

Kursets helhetskarakter:

Innf.bed.øk.

3.33

om strategiske utfordringer for NHH og påfølgende utspill om bl.a. ressurssituasjonen og undervisnings- og forsknings-

Bed.anal.2

2.57

forhold ved skolen. Alt i alt ble det en hyggelig samling med

Matematikk

2.99

Mikro 1

3.16

Makro 2

3.99

Org & Led

2.98

JUL OG ET RIKTIG

GOD T o

NYTT AR!

---------------------------[slks]-----------------------------

Så var vi atter samlet, litt under 50 personer i starten, til diskusjon og latter. FM-styret hadde fristet med juleavlslutning og kos, så møtedeltagelsen tok seg naturlignok opp mot slutten.

Og synet av Per i FM-styret bærende på gryte etter gryte med grøt og gløgg, fikk de fleste også til å bli væ~nde.

Referatet, som ikke var trykket opp, men som var trykket opp allikevel, ble godkjent med diverse rettelser, men ikke formelt godkjent før neste FM, der man må godkjenne forrige referat med tilførte bemerkninger fra referatet før dette.

Hva som skjer med godkjenning av forrige FMs referat hvis neste FMs referat ikke blir godkjent, er det ingen som vet.

Kvarteret Etter diverse meldinger var det klart for neste sak, uttalelsen om Det Akademiske Kvarter. Hele denne -debatten· fIkk en merkelig vending. En gjeng prominente personligheter som hadde for-

fattet uttalelsen var tydelig fornøyd for å ha

følelsen om at .gudskje-

skrevet sin første konsulentrapport. Denne artikkelforfatteren satt bare igjen med en emmen smak i munnen og en fornemmelse av DejaVu. (Jeg leste forleden i Dagens Næringsliv om at

lov blir Kvarteret en fIasko, slik at vår UKE i 96 er reddet·.

konsulentrapporter fra de unge b roilerne i store konsulentfIrmaer stort sett bare var flotte læresetninger fra gurubøker, og derfor penger ut av vinduet for de aller fleste bedrifter).

Underutvalg og lovendring

Pose og sekk Misforstod jeg helt eller mente .de staute

Etter suset fra Høyden hadde stilnet, kunne vi vedta en nytt underutvalg i Foreningen, til glede for alle regnskap-

små og store grupper som skulle ønske det, slik som det er i Trondheim, samtidig som 2) målet

s ansvarlige underutvalgen e . Den nye Regnskapsgruppa vil bestå av inntil 3 per-

med Kvarteret bør være å få en organisasjon som arbeider for Huset som helhet, og ikke divergerende interesser samlet under et tak, slik det ikke er i Trondheim, men som vi kjenner fra UKEN.

soner i tillegg til den allerede eksisterende Regnskapsansvarlig i Foreningen.

Når .vi· greier å samle 600 personer for å lage UKE, burde vel ·de andre- greie å mobilisere de 20.000 studentene til å skape en egen .husfølelse-

tin Riises VM-deltagelse

menn· som hadde forfattet uttalelsen at, 1) Kvarteret burde ha plass og eget rom (Erlend?) til alle

vi blant annet kjenner fra Samfundet i Trondheim, som jo bare har eksistert i 70 år.

Tungt skyts Kritikken mot daglig leder og økonomi var konstruktiv nok, men hele debatten ble vridd til en skytsladning mot DAKs utsendte, i stedet for en debatt med salen. Det kunne det muligens blitt hvis komiteen på forhånd hadde informert litt om hvor Kvarteret står pr. idag, i stedet for utelukkende å argumentere for sin egen ideelle utta-

rnGlM%8!%8!%8!iB

I .....................................................

ti

På bakgrunn av Krisfor USA, ble det på dette FM også vedtatt e t lovendringsforslag. Etter mye om og men, ble det klart flertall for at .tillitsvalgte som av ulike årsaker ser seg nødt til å være fraværende i deler av sin funksjonsperiode, i forkant av sitt fravær må søke Kjernestyret om permisjon. ... ' Og etter valg av Grafisk Senter, Lovkomite og Idrettsutvalg, kunne de fremmøtte kose seg med grøt og Flåklypa Grand Prix.

Thomas

lelse. Nå sitter de fleste stud. NHH igjen med

Klubben er reddet Lenge hang den på veggen, Listen med de 1OKKU-vervene, men ikke noe særlig mer. Så stod den på trykk i FM-blekka.

Den samme listen, men fortsatt like tom.

Mange fryktet for klubbdriften og så for seg et vårsemester med stengte klubbdører - for første gang i NHHS' historie.

problemer med sine medstudenter. Det blir fortsatt mulig for eldrekullister å henge over baren med en pølse i hånden, kritisere de utkommanderte førstekullistene for mangel på sprøstekt løk, og drømme

rekke et annet sted i Bergen. Men de kan love den store heimkomst-festen, Arne-party (ta med deg alle Arne-klærne tilbake over fjellet) og konsert før UKEN. Og de kan love fortsatt utkommandering av

seg tilbake til dengang det fantes vafler i Klubben.

Det blir fortsatt Homecoming, ternaparty og konser-

språkklassene (og l.kullistene).

ter, rock og nok å drikke på.

Vi presenterer, skåler, celebrerer ...

Mandag kveld bestemte en mindre undregruppering på skolen seg for å ta over lokalitetene

KKU vil, med forbehold om mulige endringer, våren 94 bestå av Bjørge Grimholt 3.kull Oeder), Torstein Berntsen 4.kull (øko), Christian Haraldsen 3.kull (bar), samt medlemmene Lars Erik Lund

i sitt eget navn og gi stud.NHH det fritidstilbud man fortjener. Av ren glede er de femten studentene villige til å ofre liv og lemmer for å holde Klubben åpen fem uker før UKEN og to uker etter. Men de

4.kull, Thomas Bjørnskau 4.kull, Jan Theodor Rønning 3.kull, Leif Chr. Nybø 3.kull, Erlend lappegard 2.kull,Jon Gulbraar 2.kull, Borger Magnussen 2.kull, Lars Endre Girnmestad 1.kull,Jon Thaugland

mange, ja faktisk ove.r hundre personer, var dem som kunne tenke seg en jobb bak baren i løpet av

presiserer at dersom en syv-åtte-ni-ti personer skulle få den store klubbånden over seg i romjula, er de mer enn villige til å overgi det æresfulle ansvar.

UKEN94. Men hjelper dene resten av Studentforeningen.

Christensen l.kull, Odd Eilert Mjellem l.kull, Bjørn Tscheming Hjulstad l.kull og PhilipSynnestvedt l .kull, Medlemmene vil rullere som barvakter, med unntak av de fem sistnevnte som primært vil rullere

Bordet er dekket ]Il! ...

Plutselig koker det på døren ...

De kan allerede nå melde at Klubben vil være åpen fra tirsdag 18. januar til lørdag 19. februar, med

som barvakter og subsidiært fungere som utkommanderte.

Men nå er altså neste semester reddet. Det blir fortsatt mulig for en stakkars student å vandre ned kjellertrappen for å glemme bind og gammelt støv, ta seg en halv liter gyllent fludium og løse verdens-

unntak av alle mandagskveldene, som er satt av til KKU-møte. Ellers forbeholder de seg retten til å stenge lokalene for kortere perioder, dersom KKU fInner det mer presserende å dra ut og drikke øl på

Og aldri hørte vi vel noe mumling i gangene blant potensielle KKU'ere. Mange var dem som kunne tenke seg å være med i KKU - ·men ikke i et UKEsemester, heller på høsten. - forståelig nok. Og

Det Me klubb allikevel ...

Vi ønsker med dette I<KsvzverU' lykke til som vårens Klubb- og Kulturutvalg.

Thomas

- - - - - - - - - - - - - - [ I sevn ] - - - - - - - - - - - - - -

Knut Christiansen fra DAK måtte gang på gang svare for seg.

Da det på 50-tallet ble klart at den sosialistiske forfatteren Agnar Mykle hadde vært student ved Norges Handelshøyskole, satte daværende leder for studentforeningen, Asbjørn Wilhelm. Evang Bryhn jro igang avlytting av studentmiljøet. Denne avlyttingen har pågått frent til i dag, skriver tidligere styreleder Per Eikrem i kompendiet «Fra Musæplass til HeHeveien ~ avlyttingen vedNHH»o

Av Thomas Bjørnskau og Svein Hedels

I denne bygningen, og i dette rommet vi her kan skimte inn i, var det det hele begynte. Som man kan se er det ikke lang vei fra styrerommet til toppetasjen i høyblOkka.

Skandalen som nå rulles opp har enorme

på byllen var å kjenne til alle dens aspekter, sier

at gruppen som lyttet, på ingen måte var valgt.

dimensjoner, og akkurat som en liten tue kan

Per Eikrem til Bulle. Etter et års nødtrøftig research

Denne oppdagelsen førte til at Per Eikrem tok

velte ,et stort lass, så var det en bagatell som satte

på styrerommet oppdaget han at avlyttings-

kontakt med tidligere Bullist Leif Christian Nybø

denne saken igang.

systemet hadde langt større dimensjoner enn han

og Grafisk Senters gamle leder Thomas Kramer.

hadde trodd.

Disse hadde den nødvendige tekniske kompe-

Mikrofoner i veggene Daværende Bullejournalist Per Eikrem oppda-

tanse for å spore opp avlytteme.

Hemmelig tjeneste

get høsten 1991 ledninger i kontorlandskapet,

En liten gruppe studenter og ansatte i faglig

ledninger som ikke skulle eksistere. Han fulgte

stab, hadde siden skolens nybygg ble innviet,

N te-kullister -Vi regnet fort ut at de ansvarlige studentene

ledningene og oppdaget først en, så flere mikro-

lyttet til alle aktiviteter på skolen. Gruppen skal

måtte ha vært på skolen i mange år. Dette fordi

foner i veggene. Mikrofonene var koblet til det

ha kallt seg lB, Informasjonsbyrået. Sentralen på

arbeidet var såpass teknisk at det krevet lang

Eikrem trodde var en avlyttingssentral i styre-

styrerommet viste seg å være en kommunikasjons-

læretid, sier Thomas til Bulle. -Neste hypotese var

rommet.

link som var koblet til den egentlige avlyttings-

at de ble godt belønnet for sin innsats, sier Leif

Som den dyktige journalist han er, valgte han

sentralen som var strategisk plassert i Katakom-

Christian. -Vi kjørte derfor et krysssøk på VAX'en

bene under studentfløyen.

en natt. Vi lette etter 6. 7. og 8. kullister som fikk uforholdsmessig gode jobber når de sluttet. Vi fant

å undersøke saken nærmere før han laget et

oppsJag. Denne avgjørelsen førte til at han stilte til valg som styn:Ieder. -Den beste mlten å fl hull

-Jeg trodde først

at det var styrene som stod

bak avlyttingen. sier Per. Men det viste seg snart

ca. 10 stykker,fordelt over,en periode på 30 år, forteller de to til Bulle.

..

'~.'

'

.;,.

_...

o Skremmende le8nin~ Bulle har som første avis fått lese gjennom Per

kvenser. Torstein Berntsens hjertebarn, styrets steinskilt, ble stjålet under Homecoming i sep-

Eikrems kompendium, og det som her avsløres er

tember. En bullejoumalist fikk i oktober kjenskap

sjokkerende lesning. De ti avlyttern~ som Kramer

til at skiltet trolig var stjålet aven ressursperson

og Nybø fant har alle fått muligheten til å uttale

i miljøet ved UiB. Av de fakta at skiltet ble stjålet

seg, men bare en, Tore Kristiansen, har vært villig

og at gjerningsmannen var fra UiB kan kun to

til å si annet enn: -Ingen kommentar. Kristiansen,

slutninger trekkes:

som i dag er distribusjonsansvarlig i en stats-

-loInformasjonsbyrået har kontakter utenfor

bedrifts Nordmøre-avdeling hevder i kompen-

NHH.

diet: -I dag er det lett å kritisere denne avlyttin-

-2.Informasjonsbyrået har enda ikke gitt opp.

gen, men man bør huske at det var noe ganske annet før i tiden. I kampen mot sekteriske grupperinger som CF, Navigatørene og AIESEC kunne vi ikke bruke silkehansker, det var tross alt studentforeningens fremtid som stod på spill.

Historiske paralleller Professor Fritz Hodne ved institutt for Økonomisk Historie sier til Bulle: -Slike grupper pleier ikke å gi seg selv om de møter motgang, de føler at oppgavene de utfører er for viktige til at de kan

ltektor avlyttet

slutte. Hodne sikter til kjente avlyttingsskandaler

Men det var ikke bare studentene Informasjons-

som Watergate, Folkets Hus og Profumosaken. -

byrået lyttet til. Eikrems kompendium har kon-

Selv om Sovjetunionen har opphørt å eksistere,

sentrert seg om avlyttingen av studentmiljøet,

sier Hodne, -så lever KGB i beste velgående

men allerede tidlig i høst ftkk Bulle gjennom

under et annet navn.

Per Eikrem var den som fikk snøballen til å rulle

andre, anonyme kilder kjennskap til at også høyblokken ble avlyttet. På rektors kontor skaI to

Frank Aarebraat, valgforsker og politisk ek-

mikrofoner ha vært i aktivitet siden EF-kampen

spert, er ikke overrasket over skandalen som Per Eikrem og Bulle nå har gravet frem: -Det er alltid

på 70-taIlet.

Tidligere rektor Ame Kinserdal sier til Bulle: Det var alltid knepping og spraking på linjen, men jeg regnet aldri med at jeg ble avlyttet. Også nåværende rektor, Leif B. Methlie, har lagt merke til støy på linjen: -Fra jeg ble utnevt til rektor og frem til august i år var telefonlinjen alltid elendig.

noen som mener at de står over loven i slike saker, det merkelige er at det ikke er oppdaget tidligere.

Ny teknologi - Nye muligheter

Da jeg kontaktet en av systemteknikerne, nektet

Knut Ims, amanuensis ved institutt for informasjonsbehandling tror ikke at avlytterne gir seg nå. -Utstyret som ble destruert var gam-

vedkommende for at !loe var galt, men like etter

meldags, nå eksisterer det sikrere metoder. lms

ble linjen bra.

tror ikke de gamle mikrofonene har vært i bruk på lenge, og regner med at avlytterne nå bruker

Styret tok affære Rektors klage falt sammen med nedbyggingen

laser og trådløse mikrofoner. -For denne gruppen er det uten tvil såpass viktig å kontrollere

av avlyttnigsnettet. Flere gamle travere i student-

skolen at de investerer ny teknologi. Det er bare

foreningen tok saken i egne hender og brakte

slik de kan opprettholde sin makt.

Le~

avlyttingsutstyret opp i dagen. Dette ble destruert under overoppsyn av Torstein Berntsen, som har

lms sikter blant annet til internetsystemet,

dette å si om saken: -Dette måtte ta slutt, og vi i

hvor studentene sender hverandre mail. Bulle-

styret følte at det var viktig å la trofaste tillitsvalgte

journalistene som har jobbet med denne saken

i studentforeningen rydde opp. Slik kunne de

har i opplevet at mailadressene deres

vise at selv om de brukte mer enn normert tid på

oversvømmes med diverse ulovlige tekster og

studiet, så var de ikke nødvendigvis spioner.

pornograftske bilder. Meningen har tydeligvis vært å sverte joumalistene mest mulig. Dette har

Hevnaksjoner Men fjerning og destruering av avlyttingsutstyret skulle få drastiske konsekvenser. Ingen av de som var med å fjerne utstyret har pr. idag fått

foreløpig ikke lykkes, og Bulleredaksjonen vil fortsette opprullingen av skandalen i tiden fremover

arbeid, selv om deres karakterer vartilfredsstil:; lende. En av disse, som ønsker å være anonym, 1· sier til Bulle: -Etter at vi fjernet disse installasjonene virker det som om noen er ute etter oss. På diverse jobbintervjuer har vi f.eks. blitt konfron-

SISTE: Skiltet oppsporet

tert med hendelser som bare de avlyttingsansEtter lengre tids etterforskning klarte bulleredaksjonen å oppspore det forsvundne skiltet i · Bergens mer sentrale strøk. Skiltet er nå overletydligvis formidlet kunskapen videre til intervjuvert til styret, og høstens beskjedne Bulleerne. Skal dette aldri ta slutt? redaksjonen ønsker seg ikke mer takk enn par"~c .:toutkbrtfot neste semester ogsæ":";»'" ':: ,;:

varlige kan ha hatt kjennskap til. Disse har

Christian Nybø er en av hovedaktørene bak oppnøstingen av tråder

Leif B. Methlie: -Fra jeg ble utnevnt til rektor og fram til august i år var telefonlinjen alltid elendig

o 1993 står for døden. 1994 står for døren. Førstnevnte år kan nå oppsummeres. Og det var jo i særdeleshet et begivenhetsløst år på verdens basis. I likhet med det siste tiåret forøvrig har samfunnsutviklingen også i 93 vært i dvale. Den internasjonale arena er stort sett identisk idag som i 84. Ikke minst gjenspeiles dette i norskrikspresse, som i mangel av internasjonale begivenheter stadig må ty til norskeenkeltsaker som forsidestoff. Derfor har vi også i 93 blitt stappet øynene fulle av norske idrettsmedaljer, nye lottomillionærer, tragisk lV-underholdning, massevoldtekter og 2-årige barn med dødelige sykdommer på tabloidpressens førstesider. Den norske

• S.O .S tar Kristiansand med storm. skilte med et negativt resultat på 60.000. Den nylig tiltrådte økonomiansvarlig i Foreningen kan love bot og bedring i inneværende semester og håper KKU Valhall kan smykke seg med et lite overskudd.

• På den annen side kan den nye lederen for KKU Valhall røpe at hans favorittbeskjeftigelse i fritiden er å være regnskapsfører for Kommunenes Sentralforbund i Hordaland. Dette lover bra.

• Bulle kan i en dyptpløyende artikkel avsløre at røyking faktisk har eksterne virkninger, og at disse er negative.

Telemarksklubben NHH .Lurken- har sin årlige utflukt til vintersporteldoradoet Geilo. Presidenten i klubben ankommer turen 10 sekunder før den begynte, og faller senere på turen av stolheisen .

• Statsråd Gudmund Hernes gjester skolen . l en samtale med vår egen rektor viser han til flere vellykkede fusjoner og mener at en sammenslåing mellom NHH og Uill .burde diskuteres».

Rektor påpeker at å lese økonomi som en del av et embetsstudium ikke er det samme som å lese økonomi som en del av et siviløkonomstudium. Hernes fastholder på at sammenslåingen •burde diskuteres>.

• Symposiet 1993 avholdes. Det er ikke usikkerhet knyttet til arrangementets eventuelle suksess.

• Project Europe samler som vanlig studenter på tvers av landegrensene til fest og hygge.

• KKU Valhall hever ølprisene i Klubben til 20 kroner. Dette skaper furore i Foreningen og i Bulle. Øko. ansvarlig i Styret støtter øko.ansvarlig i KKU sin beslutning. Sistnevnte lover billige halvlitere i Klubben i slutten av semesteret, dersom overskudd i KKU vinker i det fjerne.

• Foretak ved NHH ble slått av BI-staben i SBTs norske finale.

• September When gjester skolen og priser Aulaen som en av de beste scenene i landet. Cover-versjonen .Material Girl» blir stående som konsertens høydepunkt.

• Svæveru'-koret gjester Skottland .

• Bulle slakter stud.NHH på lederplass to uker på rad for å gå for lite turer. l henhold til norsk rikskultur skal nemlig nordmenn gå på tur!

• Entreprenørskap er i vinden på skolen. Vår eget presseorgan gir en objektiv innføring i hva man trenger for åbli sin egen herres sjef (og hvor mye dette koster) .

4:tij·";6J _ • Snittkarakteren på høstens rettslæreeksamen havner på 3,8.

De andre valgfagene oppnår samlet et snitt på 5,12. Studiesjefen

• KKU Valhall setter ned ølprisene igjen. Man har sett i sine budsjetter og funnet rom for kostnadsbesparelser.

på NHH uttaler at dette skyldes at studentene legger mindre

• Bulle skriver i sin aprilspøk at Lånekassen skal skjerpe

innsats i rettslære, og at mange leser rettslære kun i siste semester

studiefinansieringen. Blant annet skal studenter miste retten til

før eksamen. (I motsetning til f.eks. øk. Geo. og Øk.Hist. som

studielån hvis de ikke kan vise til normert studieprogresjon.

(Deja-vu?)

man jo studerer hvert av de tre semestrene).

• Optimum synger seg inn i norske TV-seeres hjerter, og spiller TV-Flax hos Dan Børge.

• ØVL arrangeres. Som vanlig ko mmer de flotteste premiene fra Sportslåven . Bulle avslører at ØVL i fremtiden kan bli en ren

• Burzum United vinner internserien i fotball.

• KKU arrangerer Beachparty. Bulle trykker bildet aven naken dame på side 8. I følge mange er dette semesterets beste party.

• BBB og Dirmus. opplever tyrolieferie sammen.

fusjonskonkurranse mellom OHH og BI. (Huffameg!)

• Verdens første Foreningsmøte på NHH med eget FM-styre avholdes. Det vedtas 20-årsgrense i Klubben, ·1 Dovregubbens Hall- mottar likviditetsstøtte, hvorpå en tidligere Styreleder uttaler at 30.000 kroner fo r NHHS er en .piss i havet». I temadelen tas Stud-NHH med på en reise til det underjo rdiske.

• Sangria feirer lO-årsjubileum.

• Symposielederen uttaler i et intervju med Bulle at han ikke er sikret jobb.

• DiDerre gjester skolen. Jonas Fjeld er oppvarmingsband.

Både KKU og Backline må tåle kritikk for slett PR. Bulle konkluderer med å si seg godt fornøyd med 350 solgte billetter på en nattkro.

• NHH slår BI i Vårens Sprøeste Eventyr med bare litt over (50 minutter).

• Det avholdes valg i Foreningen. 139 personer stemme r inn Sverre Holt til høstens Bulle.

• Ragnarok vurderes etter temingskast-barometer metoden. De får 4,2 i snitt for vårens innsats.

• 17. mai avholdes mandag 17. mai.

• Det avholdes eksamener. Vannet i vår lille andedam er stille, men med antydninger til små nervøse rykninger.

• Arbeidsledigheten blant siviløkonomer øker. Et halvt år etter uteksaminasjon har 20% av kandidatene som hadde søkt stillin-

• Stud.NHH ferierer. Vannet i vår lille andedam er blikkstille,

ger ennå ikke fått jobb. l 1988 var tallet 7,5%. In Vietnam he was

bare avbrutt av store kraftige plask klokken 10.30, 12.30 og 16.30.

19, n-n-n-n-nineteen.

-------------------------[ten]--------------------------

• velferdsstat har stagnert, og vi kan daglig lese om det i køen på Rema 1000. Men, heldige er de som faktisk har rotfeste i et ekspansivt og innovativt miljø. Og privilegerte er de som kan ta på seg syv-mils støvlene, mens andre tar ett skritt frem og to tilbake. For dette er jo nettopp beskrivelsen av vår egen lille andedam i 93. For sannelig har ikke også året 93 vært særdeles rikt på begivenheter. K7-Bulletin, Foreningens eget presseorgan, vil med dette i kronologisk rekkefølge og i historisk presens bringe årets høydepunkter på godt og vondt.

Av Thomas Bjørnskau

• Bulle kommer for første gang i historien ut i 32 sider. Cirka 4 av dem er luft.

• Det begynner 476 nye studenter ved siv. øk-studiet. 21 av dem blir intervjuet i Bulle. Klubben er Cirkus Merino, og sirkus blir det.

• Enkelte Bulleredaktører har fått det for seg at data er svaret på fremtidens utfordringer.

• I Dovregubbens Hall beriker Hnkultur og ganen til 1500 Bergensstudenter.

• Bulle presenterer første del i -på den upopulære side-, en serie på tolv som til enhver tid bare opptar en eneste på skolen, nemlig artikkelforfatteren.

• John Hiatt står for årets sterkeste innslag i Aulaen.

• Stud. NHH går Studentsamkipnaden i sømmene. Lukter vi Svein Aasers etterlengtede opprør?

• Stud.Norge ruster seg opp til kamp mot statsbudsjettet.

Hernes må fjernes! Er dette Aasers etterlengtede opprør. Vi skriker etter høyere stipender og mer til oss sjæl.

4:j4a(§"Ht§' • Stortingsvalget opptar manges hjerter. Bulle avholder meningsmåling i Aud.Max. Kaci har over 55% tillit hos stud.NHH. • KKU arrangerer Homecoming. Flere hundre NHH-studenter blir stående og hutre utenfor Klubben, mens 600 liter øl flyter rundt inne på KKU's kjølerom.

• Høstens første Foreningsmøte blir avholdt. Bulle må tåle sviende kritikk for ytringer på lederplass som plasserer seg utenfor stud.NHHs meningsmønster. Tiltalen svares på to sider av et Bulle som motsetter seg all kritikk.

• I en omfattende Høyden-undersøkelse kritiseres stud. NHH for å være en gjeng kule pappagutter med slips og -nå-har-vi-detgøy-holdning. Men roses for alle de bra konsertene som arrangeres her ute, som Høydemenneskene kan besøke og ha det gøy på.

• Klimaforholdene på lesesalen undersøkes etter gjentatte klager fra studenter som tilbringer (altfor) mange timer på det nevnte sted. Fagutvalget mener teppene må fjernes.

• I månedens siste Bulle settes foreløpig NHH-rekord i antall ord på ett Bullenummer. Det rulles opp dagsaktuelle og seriøst kritiske saker. Men blir det lest?

• Svein Aaser holder Lemkuhl-forelesning og etterlyser dagens ungdoms engasjement i samfunnsspørsmål. Vi 'skal imidlertid ikke kritisere han for at hans generasjon har styrt landet slik at det eneste dagens ungdom faktisk kan ta seg tid til er eksamenslesing.

41·'3M·1ij:.

• Siviløkonomkonferansen, senere omtalt som Oktoberkonferansen, blir arrangert av studenter og for studenter, Høyskoleansatte og næringslivet. Kritikken mot forelesernes pedagogiske evner er massiv, og kommer som lyn fra klar himmel på de berørte.

• Dow Jones avholder en tett og intim mininattkro i Klubben.

Mest forventninger knytter det så imidlertid til oppvarmingsbandet -Det Dårlige Bandet-, som aldri før eller senere er hørt eller sett.

• Studentforeningens regnskaper for våren offentliggjøres.

Gledelige resultater blir oppveiet av regnskapsmessig slakt av aktivitetene rundt Klubben. (Vi sa vi ikke skulle gjøre det ...) .

• Matz Sandman besøker NHH og utbryter om Bulle: nÅ faen, det er jo blitt rene avisen jo, men har dere ikke med sladrespalen? Å ja, her har vi den, det var det folk leste i min tid".

• KKU Cirkus Merino avholder tema party. 4 personer følger henvisningen om å kle seg ut.

• Verdens mest tradisjonsrike ball - høstballet på NHH avholdes i skolens Aula. Ballet er en suksess i seg selv, men enkelte sære journalister mumler i gangene om eksterne lokaliteter og verdighet.

41: [.1'14, ,i .f§" • Utvekslingsstudentene arrangerer nok en fest.

• Bulle fortsetter å intervjue viktige personligheter i samfunnet.

Denne måneden intervjues blant annet TV2s egen Vår.

• Direksjonsmusikken feirer 30-årsjubileum. Bulle avbilder en naken mann på midtsidene i nr.1O. • Foreningens andre intemorgan ser dagens lys. Tradisjon tro ligger de to organene i bitter strid med hverandre. I mangel av flere utgivelser denne høsten for den grønne avisen mottar Bulle leserbrevene rettet mot den nye Ukebladet.

• Morten Harket, Michael Krohn, Erling Kagge og Kronprins Haakon gjester skolen i en og samme uke.

• Opprøret fortsetter. Folk brenner sine bøker i protest.

• Bulle utkommer heldigvis med et så tynt nummer at folk gidder å lese artlYJene. Grunnen er at enkelte bullister må arrangere valgshow.Journalister bør skrive og festarrangører bør arrangere festligheter.

• Valg i Foreningen avholdes. Nytt kjemestyre velges, nytt Bulle velges ikke. Reversibel fadderaften arrangeres. Bulle tar ferie.

Ringen er sluttet.

• Bulle mottar sitt 43. leserbrev for semesteret. Halvparten av dem har vi skrevet sjæl.

4

11

414;,)·t$ _

• JuleBulle utkommer. Redaksjonen skriver om eller for seg sjæl på minst12 av sidene. Forhåpentligvis fører dette til at journalister melder seg til K7Bulietin også i 1994.

• Dog skal sogar studenter som andre ønskes et Godt nytt år.

• Optimum feirer lO-årsjubileum.

-------------[lllevn]--------------

,,~-flulenI993~ 1j~~1993..

Av Terje Larsen og Sverre Holt

S Q ........-4 .....-4

Q)

S Q)

~

Q)

s

S Q)

........-4

o=g

o

a.l

Q)

@

Q)

Q)

Q)

-~ ........-4 -~

s ~

~

~

a.l

Q) ~

~

Q)

~

S

c..::i

Cl)

~

~

-~

~

~

l. liva er (obJektivt sett) dine viktigste oppgaver

1. Hva er (objektivt sett) dine -viktigste oppgaver

l. Hva er (objektivt sett) dine viktigste oppga-

i Styret NlDlSP

i Styret NlDIS?

ver i Styret NlDISP

~

ri)

~

De viktigste oppgavene er å ta inn regn-

Den viktigste oppgaven å koordinere og

Jeg er ansvarlig for de eksterne affærer.

skap og budsjetter fra underutvalg og samle

lede styret. Videre skal jeg være student-

Dette betyr bl.a. kontakt med andre student-

disse. Videre er det å vurdere investerings-

foreningens ansikt utad og innad.

miljøer. Det viktigste er likevel å formidle

Omlegging av regnskapssystemet med en

~

~ ~

egen øko. gruppe a la UKEN vil også stå

~

~

~

~ ~ ~

~

~

~

Q) ........-4 ........-4

~ o

Wl

~

Wl ~ Wl ~

Q) ~

~

~

a.l

Q,;l ~

bl)

........-4

~ ~ ~

~

~

Q)

o=g ~ ~

Q

bety at denne gruppen vil føre regnskap for

beholde fokusen hele året. Jeg vil også foku-

flere underutvalg samtidig.

sere på synliggjøring. Kjøre åpen-dørs-poli-

Jeg vil spesielt prioritere å styrke kontak-

tikk til styrerommet, bruke Bulle mer aktivt

ten med tidligere siv.øk.NHH gjennom

2. Hva kommer til å bli din fanesak i Styret?

og nå flere studenter. Når det gjelder

ALUMNI. Det er spesielt viktig å få med høyskolen i dette arbeidet. Videre blir

Jeg har ingen spesiell fanesak. Antagelig kommer jeg til å se det hele litt an, men jeg er villig til å se nænnere på pengene som står på fonds. Kanskje de kan brukes til noe?

kommunikasjonskanaler generelt på skolen vil vi bruke de viktigste mer aktivt og -skjære bort daukjøttet- på de andre.

Ekstern hovedvekt: Fokus på å fremheve styrken og de positive egenskapene ved

~

3. Dersom du fikk 1000 kroner til å kjøpe en

personer som tar i et tak.

~

Julegave til en du ikke liker; hva ville du kjøpe, til

Q)

hvem og hmrforP

~

~

~

~

ri)

~ ~

~

~

Q,;l

c..S

Q)

Q) a.l ~

........-4

Q) ~ o~

~

-~ b{)

~

~ a.l

Q) a.l

'&

om fjorårets fredsprisviIiner. For resten av

Jeg ville gitt Dennis Lereys (DJ p å MN) plate -No Cure for Cancer- til Anne Enger

innvandrere i Norge.

Lahnstein. Denne skulle vært pakket inn i garvet okselær. Ytterligere kommentarer over-

4. liva er dine nyttårsforsetter?

Trene mer, gjøre bra eksamener i org. og

~

mikro, skjøtte mitt styreverv vel, og ta godt

Q) ~

va~

på typen min.

~

a.l

~

4. Hva er dine nyttårsforsetter?

Jeg har liten tro på nyttårsforsetter for

~

Q".

Q". ~

hvert år som går.

4. liva er dine nyttårsforsetter?

Ingen. Jeg er motstander, men torsdag høres bra ut.

5. Beskriv deg selv med tre ord.

Glad, inspirerende og kokehode.

5. Beskriv deg selv med tre ord.

6. Hva skal du bli når du blir stor?

Pliktoppfyllende, utålmodig, for snakkesalig.

Ambisisøs, målrettet og sosial.

Q)

Jeg ser ikke på meg som stor og har ikke

6. Hva skal du bli når du blir stor?

6. Hva skal du bli når du blir storP

........-4

~ ~

færre og færre gaver av den mannen for

flødige.

5. Beskriv deg selv med tre ord.

~

S

Julenissen skal få så mye grøt av meg at

forsettenes skyld. Alle har jo forsetter...

'&

~

til hvem og hvorforP

han forspiser seg. Dette skyldes at jeg får

pengene vil jeg kjøpe bøker skrevet av

...

Q)

a.l

bl1)

3. Dersom du fikk 1000 kroner til å kjøpe en Julegave til en du ikke liker; hva ville du kjøpe, til hvem og hvorforP

~

~

~

Jeg vil kjøpe flere bøker til Arne Myrdal.

3. Dersom du fikk 1000 kroner til å kjøpe en julegave til en du ikke liker; hva ville du kjøpe,

Den viktigste er -Jeg Rigoberta- som handler

o~ ~

Studenthussaken og NHHS stilling til deue veldig viktig. Jeg er også opptatt av å profilere studentaktiviteter overfor næringslivet.

NHHS. Den største aktivaen er ressurssterke

~

~

~

2. Hva kommer til å bli din fanesak i Styret?

ri)

."'"

~ Q

med næringsliv og spesielt media.

Intern hovedvekt: Fokusere på styret og

~

~

2. Hva kommer til å bli din fanesak i Styret?

sentralt. Det siste vil bli omfattende og bl.a.

o e ~

kontakt skolens underutvalg har og vil ha

forslag og innstille disse, bl.a. for FfNNHHiB.

o=g

~

EksternAnsvArlig

o~

o=g ~

Leder

ØkonomiAnsVArlig

~

tenkt igjennom problemstillingen. Jeg har nemlig god tid.

Jeg har lyst til å jobbe med eksport. Dette

vil gi meg muligheter til å reise i jobben. På denne måten vil jeg få kontakt med andre

. Jeg håper på å få jobbe med bedrifts- og organisasjonsutvikling, men ikke ubetinget innen consulting.

mennesker og kulturer.

~

- - - - - - - - - - - - - [ . f : . : l l i : n ] - - - - - - -- - - - - -

mot nye heyder

FAgpolitisk AnsVArlig

StuJentpolitisk ansvarlig

Intern ansvarlig

l. Hva er (objektivt sett) dine viktigste oppgaver

1. Hva er (objektivt sett) dine viktigste oppgaver

1. Hva er (objektivt sett) dine viktigste

l Styret NmIS?

l Styret NlUIS?

oppgaver i Styret NlUIS?

Jeg skal koordinere underutvalgene i Jeg skal koordinere det fagpolitiske arbei-

Jeg skal samarbeide med student-

studentforeningen, inkludert UKEN. Jeg

det på NHH, det vil si mellom Fagutvalget,

politikerne på universitetet, det vil si i NSU,

er ansvarlig for studentfløyen og de

faglig stab og administrasjonen, og sitter

studentparlamentet og Studentsamskipna-

aktiviteter som foregår der i samarbeid

automatisk som nestleder i FU.

den i Bergen. Jeg har også ansvaret for

med teknisk avdeling.

studentpolitikken på NHH. Jeg møter i ar·2. Hva kommer til å bli din fanesak l Styret?

beidsutvalget i NSU som observatør og hol-

2. Hva kommer til å bli din fanesak i Styret?

der kontakt med styremedlemmene i SiB. Min største oppgave plir å arbeide med evaluering av undervisningen. Jeg ønsker at man skal se på læring i et litt bredere perspektiv, og dermed danne grunnlaget for større faglig engasjement. Ellers er det nok av saker å sette seg inn i og arbeide med framover.

Sakene som kommer opp i styret i SiB følger

Jeg har egentlig ingen fanesak, men vil

jeg fra begynnelsen av, og kan informere

jobbe for å opprettholde miljøet i student-

styremedlemmene.

foreningen, og legge forholdene til rette for underutvalgene.

2. Hva kommer til å bH din fanesak i Styret?

3. Dersom du fikk 1000 kroner til å kjøpe en Julegave til en du ikke liker; hva lille du

julepft til en du ikke Uka; Iml vUIe du kj_pe, til

Målet er å skape større interesse for studentpolitikk på NHH. I tillegg kommer saken som vi overtar fra det gamle styret, med en vurdering av SiB's virksomhet, og

h,.. .. Jnurforr

eventuelle alternativer.

grave seg ned, fordi han kunne ha godt

3. Dersom du fikk 1000 kroner til A kjøpe en

kjøpe, til hvem og hvorforP

Carl 1. Hagen skulle få en spade til å av litt kroppsarbeid.

Jeg ville gi en julegave til han amerikane-

3. Dersom. du fikk 1000 krøtter til A kjtfpe en

ren i Greenpeace som hadde en delfm som

julegave til en du ikke Ilker; Iml ville du kjøpe,

elskerinne, for han virker som en ordentlig

til hæm og hvorfor?

4. Hva er dine nyahsforsetterP Jeg skal ha det enda morsommere i året

drittsekk. Han skulle få en oppblåsbar

som kommer, og lage enda finere kos-

Barbaradukke, og hvis det var noe igjen av

Ame Myrdal vil få en enveisbillett til

pengene skulle han få psykologisk hjelp for

Algerie. Han har en del holdninger som går

resten. (Etter en rask konsultasjon med vår

imot det jeg jobbet for i NSU, nemlig solida-

samlivsdesk, kommer Bulle til at det ikke blir

ritetsarbeid, og det har jeg lite tilovers for.

S. Beskriv deg selv med tre ord.

4. Hva er dine nyUArsforsetterP

Rødt, hvitt og blått

tymer.

så mye penger til overs.)

4. Hva er dine nyUirslorsetter?

Jeg har en del laster, men jeg vet ikke om

6. Hva skal du bli ru\r du blir stor?

Jeg har mange laster, men jeg kvitter meg

jeg vil bli kvitt alle. Etter påtrykk fra sambo-

med de jeg vil etterhvert som de dukker opp.

erne kommer Knut Arild til at å få orden på rommet, og slutte å bruke gulvet som garde-

Ikke politimann. Jeg tar det som det

5. Beskriv deg selv med tre ord.

robeskap er en nødvendighet.

men vil heller ha muligheten til å gjøre

kommer. Vil ikke ha for faste planer, det som passer der og da.

Bulle glemte å be Annelin å beskrive seg

5. Beskriv deg selv med tre ord.

selv med tre ord, så derfor gjør vi det for henne: Tredjekullist, nesten-23,

hønefoss~

5. Nysgjerrig, åpen og aktiv.

ing. (Kilde: -med SISYFOS mot nye høyder-)

6. Hva skal du bli ru\r du blir stor?

6. Hva skal du bli dr du blir stor?

(Hva skal jeg bli når jeg blir stor, Steinar?)

Jeg vil jobbe med noe internasjonalt, gjeme

Det er en drøm å bli pappa, men det ser ikke

være leder aven avdeling i et internasjonalt

ut til å bli nært forestående. (Bulle regner

konsern.

med at de mer konkrete framtidsplanene vil bli fastlagt på familieråd i julen.)

- - - - - - - - - - - - - [ . f . f 1 ti:n1 - - - - - - - - - - - - -

esterpropellen Hadde Bergen virkelig en politim.ester før RoH B.Wegner tiltrådte eRlhetet? Man kan saktens lure. W egner ~le i sin ti~ riks~jendi_s som leder-av fengselsstyret, og hle etterhvert et vanlig syn på Dagsrevyen hvor han forsvarte en fengselspolitikk i utvikling. Men det var ikke det Wegner faktisk sa sonn. vekket størst oppm.erksOlmhet, det var "propellen" han alltid har, og

SOIn

etterhvert ]ble

enslbetydende m.ed denne saklige juristen.

Av Odd Arild Espedal og Monica Pamer markere politikammeret utad, slik at borgerne kan konstatere at det er et politi i byen som tar omsorg for deres sikkerhet.

Du har nå vært polltlmest.r I Bergen i IiH

over eH år, hvilket Inntrykk har du av bergenseme så langt?

Det er et folkeferd som jeg setter pris på. De er

Mulighetene til å tjene store penger er jo til stede

spesielle. De er for det første spesielle på den måten

i langt større grad i det private næringsliv. Dermed

at de er de eneste som jeg vet som setter pris på å

blir det gjeme en viss seleksjon, de som er litt mer

høre at de er spesielle. Hvis jeg skal karakterisere

opptatt av dette, føler kanskje at det målet er lettere

bergenserne vil jeg si at det er mennesker som

å nå i det private næringsliv.

nærværende, de er rause og de har evnen til å lytte

For det andre vil gjeme økonomisk suksess være

mens de snakker. Uten den evnen hadde de ikke fått

en viktig indikator på vellykkethet, mens i forvalt-

lyttet særlig mye! De er festglade og temperaments-

ningen er det ikke tilfelle. Der er det andre ting som

fulle. Dette er egenskaper som ikke er ukjent hos

indikerer vellykkethet. Økonomi er således en mer kritisk faktor i næringslivet. Selv aner jeg ikke hvor mye jeg tjener. Jeg vet bare at jeg har penger nok til å kjøpe det jeg trenger, og når jeg har gjort det, har jeg <:nda igjen penger nok til å kjøpe en del ting som jeg ikke trenger. Og da er jeg fornøyd .

Når det gjelder makt, si er det egemlig vanskelig

andre mennesker, men jeg tror at bergenserne har dette i større grad enn den gjennomsnittlige nordmann.

Du har en png ..u.1t at jurist yrket er ......rvel..... til lykken. Hva .r så toppen av lykken for deg karrleremeulg1 Politimester. Det som passer best for meg og som

å vite innerst inne i sjela si hvilket forhold man har til akkurat det. Det jeg er opptatt av er å få til ting som

jeg trives best med, er å være politimester. På min

jeg tror er viktige og fornuftige. For å få det til er jeg

ferd har jeg vært innom de

nødt til å spre makten, men det

fleste områder i strafferetts-

jeg vil beholde er kontroll, at

systemet, dog uten å være straffet selv. Ikke fordi jeg

Du skal ikke skade andre, du skal være grei og snill ...

Torst.ln Hag.n, .tyrefonnann I -Det Norsk. OIJ.sel.kap" på.to I .t foredrag på NHH at d. vlktlg.t. motlva.Jon... faktorene I nærlng.llvet er peng.r, makt og sex. Kjenner du igjen denne karakt.. rlstlkk.n fra det offentlige karri.,.. .y.tem.t?

har vært på søken etter livs-

Bergenserne har evnen til å lytte mens de snakker

den makten som spres blir

brukt fornuftig og viktig.

Når det gjelder sex har jeg

Bulle har fått avtale om intervju med mesteren, og

lykken, men fordi jeg vil ha

stiller korrekt antrukket for anledningen, selvfølge-

en bredest mulig erfaring fra

til overhodet. Hadde det vært

lig med tversoversløyfe. Litt kribling i magen, det er

justis-sektoren og da må man

tilfelle burde jeg kanskje søkt

ikke så ofte en frekventerer byens politikammer, enn om frivillig. Vakten i resepsjonen ser på oss med

jo rotere line granne. Jeg har vært dommerfullmektig, politifullmektig, riksadvokatfullmektig, politi-

et radarblikk som avslører hver eneste farts-

mester i Bodø, ekspedisjonssjef i justisdepartemen-

damer, et bomskudd. Jeg får ta valg av arbeidsp1ass

overtredelse, før han viser oss veien til Politimeste-

tet, og leder av fengselsstyret. Før jeg ~om til Bergen

som et alibi på at det ikke er slike ting som styrer

rens kontor i 5 etasje. Etter litt venting blir vi mottatt

var jeg leder av det nystartede politihøyskole-

karrieren.

aven smilende Wegner som konstaterer at dagens fremadstormende ikke ser det minste farlige ut.

prosjektet. Men det jeg trives best med er å være politimester. Jeg har tenkt å leve og dø som politi-

En medie-vant Wegner ber oss ta plass, og vi

mester. Det siste har jeg imidlertid ikke planlagt

ikke noe yrkesmessig forhold

meg stilling til en kvinnedominert arbeidsplass. I så henseende er politikammeret, hvor det er ganske få

skal utdype dette nærmere kan jeg nevne en del

For det første, det å velge offentlig forvaltning er

spesielle funksjoner som å påse at politikammeret

ikke noe bevisst valg fra min side. Det er mer et

Som leder som fengselsstyret var tI« og ofte fremme I media. Enten en fang. hadde rtHnt og sonet .In .traff . . en strand I Syden, .ller hadde spist and.. bryst og drukk.t Ndvln pi restaurant, kunne man vare .Ikker på at Wagner ville dukk. opp pi Dag.revyen. I d.t .I.t. har det vart h.ll.r rolig fra d.n kanten. Var det flere feng ....tabb.r I din tid?

fungerer mest mulig effektivt. Det er mange ledere

spørsmål om tradisjon. Jus har vært familie-

Det var turbulente tider. Da jeg var sjef for

i politiet, hver fjerde mann har ledergrad. Det er vel

utdannelsen bakover i slekten, både min far og min farfar har vært politimester. Så da var det mye

fengselsvesenet var det en rekke tiltak som jeg med

tradisjon og kulturell påvirkning i heimen . Det ligger

gikk på å styrke arbeidet med å bekjempe narkotika

fyrer løs med vårt første naive spørsmål.

ennå!

F....t av alt, hvilke oppgaver har .n politlme.ter?

Hva er det som har gjort at du har valgt i gj.re karriere I den offentlige forvaltning, kontra det private naring.liv?

En politimester leder et politidistrikt. Hvis jeg

ingen etat hvor det er så mange ledere som i

politiet.En politimester har e n slags maskinmester funksjon. Han skal smøre de hjulene hvor det kan _ så og si-i blodet. Det er hovedårsaken til at jeg fant oppstå friksjon. Dessuten er det viktig for meg å ~!:~ dediaitii-Ug ':i' (oitSette~ i sirtihiti' bran*il.

justisministerens velsignelse ville gjennomføre. Det i fengslene og på å høyne fengseIssikkerheten.

:;.' -, Dene haæ~ kbritfoverslelle-~it1cr; bgdll'ble" det

avisskriverier. Vi la oss på en åpen linje, og gikk på

som jeg tror utgjør en skremmende stor gruppe, som

eget initiativ ut med de høye rømningstallene. Det

ikke har hentet ut gevinstene av sin undervisning,

ville vært lett å kamuflere det, da ville det forblitt

og som i dag lever en fra hånd til munn tilværelse.

ro. Men vi fIkk skikkelig diskusjon omkring det, og

De er opptatt av pop-musikk, Donald Duck, Coca-

det ble det en fengselspolitikk som engasjerte folk,

Cola og potetgull. Det er deres verden. Det er for lite

og i et demokratisk samfunn er det viktig. Bak

bredde over den delen av ungdommen som har noe

åpenheten ligger det en

å tro på. Noe mer ungdom

prinsipiell tanke; nemlig

bør ha noe mer å tro på.

at for å fa en god fengselspolitikk fri fra myter og misforståelser må vi gi kunnskap om fengslene.

Kunnskap

er

den

Tragisk om det man husker meg for er en tøyfille under halsen

Hvllk.t ansvar har polltl.t når det gjelder forebygging ay ungdomskriminalitet?

I alle år har vi nærmet

eneste måten å ta livet av

oss det problemet ·ved å

myter på.

Om jeg fIkk utrettet noe fornuftig i den tiden får

håndheve og straffe. At det gjelder å satse på

være opp til andre å vurdere. Jeg har min mening,

forebyggende arbeid har alle vært enige om i alle år,

men jeg er inhabil, så jeg vil ikke si noe mer om det.

men man har ikke tatt konsekvensene. Men nå begynner man å ta de mer praktiske konsekvenser

Bergen e r e n universitetsby. Synes du at studente... ylser Igjen I bybildet?

av det. Ved Bergen politidisktrikt har vi gjort det ved å opprette en egen forebyggende avdeling med

Overraskende lite, de er nesten umerkelig til

håndplukkede folk som får spesialopplæring.Vi

stede. Men nå er det jo slik at det skal noe til å sette

kommer til å drive oppsøkende arbeid med et nært

farge på byen med så mange andre levende

samarbeid med andre av samfunnets kontroll og

miljøfaktorer. Det er ikke særlig enkelt for studen-

støtte apparat, barnevern, sosialvesen, skole osv.

tene å tilføre fargeklatter som byen ikke har på forhånd.

Denne avdelingen plasserer vi så pass høyt i hierakiet at den kommer på linje med andre politi-

Nå er det vel så at beinhard konkurranse for å

tiltak. Dette har noe med status å gjøre innad i

få jobb tvinger studenten til lesesalen, til seriøsitet.

organisasjonen. Nå løfter vi denne type oppgaver til

Hvis vi går tilbakers i tid så var gjerne studenten

en enhet høyere, og gir dermed signal om at den

mere enerådende som den unge intellektuelle elite. I vår tid er det så mange andre som opptrer

type gjøremål har en høyere status. jeg tror at hvis politiet får den rette balanse mellom det å straffe og

på den arenaen, at studentenes stemme drukner.

forfølge ungdomskriminalitet, og på en annen side et aktiv og målrettet forebyggende arbeid, da opp-

det jo være tragisk om det man husker om meg er

når vi bedre resultater.

en tøyfille under halsen.

Polltlm.steren observ.res rett som det .r I ","onn I byens gater. Her denne menn.skllggJeringen og lIYbyråkntlsaringen gitt noen resultat • ...,

Du gir Inntrykk ey y ..... en form.11 og

Jeg har heller ikke tro på noe studentopprør.

Ungdommen og studentene som gruppe burde

...men forøvrig kan du gjøre hva du vil.

være mindre opptatt av såkalt studentpolitikk, og sin egen tilværelse. De burde heller være opptatt av den rådene tenkningen i samfunnet, av utviklingstendenser i samfunnet som det kan være

grunn til å slå ned på, eller .mene noe om. Et sterkere engasjement i de prinsipielle sidene av samfunnsdebatten.

NHH kjenner jeg lite til, men jeg er invitert til

korrekt person. Feler du behov for å flipp. ut ev og ~I I? Hve skjuler seg bek d.n nekt.,... faslld.n?

Det vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg selv har

Ja, jeg flipper ut, som du kaller det, med gjevne

utbytte av det, fordi jeg får direkte kontakt med det

mellomrom. Ikke som en trasshandling, men fordi

publikum som ferdes ute. Jeg får høre hva de er

det er en naturlig del.

premieren på revyen under uken. Snippkjolen er

opptatt av, hvilket syn

inspisert og klar for den store begivenheten.

de har på politiets gjø-

jeg ikke er så formell

ren og laden. Dessu-

og korrekt som en-

VI oppl.yer en tid med arbeIdsledigh.t, voksende ...gdomskrlmllUllltet, sahlnlsme og kirkebranner. Mangl.r dag_ ungdom noe å tro på?

Jeg er nok redd

Både min far og farfar har vært politimestre så det ligger i blodet

ten får jeg direkte kontakt med gatens politiproblemer. Det er en informasjon som er vik-

kelte tror, skinnet bedrar. jeg kan si det på den måten, at de som kjenner meg be-

Ja, det kan jeg være enig i. Nå tyder ting på at

tig for meg. Det er en

dre, kjenner en del

ungdomskriminaliteten begynner å flate ut. Men

supplerend e

svake sider som har

deler av kriminaliteten kanskje er blitt grovere.

informasjonskilde som gjør meg mindre byråkratisk,

Arbeidsledigheten ser ikke ut til å påvirke

jeg får mer bakkekontakt med det jeg jobber med.

jeg gjør som ikke er korrekt, så får du ikke noe svar,

kriminalitetsutviklingen. Når det gjelder satanisme

Dessuten så lærer jeg tjenestemennene bedre å

så det spørsmålet kan du bare spare deg.

og kirkebranner er dette en veldig liten gruppe

kjenne når jeg rusler rundt i byen.

som bedriver dette, og som ikke er representativ

for ungdom. Det er i det hele tatt tvilsomt om man kan snakke om satanister som en gruppe i dag.

Jeg tror dagens ungdom, som tidligere, bør

med utflipping å gjøre. Og hvis du nå spør meg hva

Hya med vid.... karriere, hvor leng. har du tenkt å yare politimester I Bergen?

Wegn.r og tversoyersleyt. er gjerne sammenfall.nd. beg.....er. Hye sy ...s du om at folk er så opptatt ey sleyt.... dine?

Hva fremtiden bringer vet jeg ikke, men dersom jeg

Når det gjelder jobber så tar jeg en dag av gangen.

være opptatt av prinsipielle spørsmål. De bør være

jeg begriper det ikke. Hvis jeg treffer en vettug

hele tiden skulle se fremover så ville tilværelsen få

opptatt av etiske spørsmål, av samfunnsmessige

psykolog, og dem er det jo mange av, så skal jeg

noe midlertidig over seg. jeg vil leve helt og fullt i

spørsmål av de store linjene i politikken. Jeg tror

spørre vedkommende hvem det egentlig er noe galt

nuet, åndelig sett pakke ut kofferten der hvor jeg er.

kanskje det er for stor spredning blant ungdom-

med. For noe galt må det jo være ett eller annet sted,

jeg ønsker å leve ut i den jobben som jeg til enhver

mene. Det er noen som er veldig modne, våkne og

ikke hos meg, men hos dem som er så opptatt av

tid er i.

bevisste, og som har hentet ut det beste av det den

denne sløyfen. Hvis jeg en dag vandrer i graven, og

modemeskole kan gi. Også barvi annen unødom

det regner jeg med ikke er til å komme unna, så vil

~, ,:

, ,· ' 1

". .~

.",'" .;'._-~.>~ -'.:- ........ ::;. ~~..-...,;;..;........... .. ;.;;.;. , _. ~ .-.___-, . ..... ....;.;;..

•. ~-. ~-;,;;.;;:~~;..;.. ~ •• ~ ~ -:,....;.;. ,' [ . . .~:nj...;.;.;..;... .. ~ .. _- . ~. ~~ • •,

,

~"

..... ... 1

.~..:'

.

< -. ~.

;..;..;o •. ~ •. ~ .••~ ... "~ ,, ~ . •~ .... ~ ...~ •. ~ _, .. ~.~ ... ~ . .__ -.-..........~

- - - - - - - - - [lnaln1ti1n]------------

KONSERT:

DeUIIos, Hulen, 26.11.93. kJr.o.~yr

Det var knyttet store forventninger til delillos konserter på Hulen i slutten av forrige måned. Dette skyldes ikke minst den nysluppede CDen "Neste Sommer", som har fått glimrende kritikker i Bulle og Dagbladet. Pågangen var også så stor at arrangørene så seg nødt til å tilby publikum hele tre konserter over to dager.

Bulle var tilstede på den første, og allerede etter første låt, som var "Gamle Minner" fra "Neste Sommer", grep en liten

Konsert DeDærr8 NHH,Campus 20.11.93

De Dærre har i flere år slitt med å få et virkelig musikalsk gjennombrudd. Etter utgivelsen av den første, og til nå eneste, CD, har interessen for bandet tatt seg O?p. Året 1993 må betegnes som det beste til nå.

Som konsertband klarer de seg etter utallige turneer bra, og de har utvilsomt et meget godt tak på stud.NHH. Aulaen pleier tradisjonelt ,å være åstedet for ~onserter med et band av De Dærres kaliber. En gang har de prøvd seg i aulaen, men de fant raskt ut at stedet for dem er intime Campus. Her trives de utvilsomt meget godt, og de gjør uten unntak meget gode konserter. Så var da heller ikke høstens konsert, som avsluttet dette semesterets konserter, noe hederlig unntak. Til tross for at konserten kom sent i semesteret, og mange allerede var fanget av eksamensangsten, ble både Campus og stud.NHH fulle. Lokalitetene gjør at det umiddelbart skapes en meget nær kontakt mellom

skuffelse tak i Bulle. Hvor var gitaren som trakk låten på CDen? Etterhvert gikk det opp for Bulle: Bandet var simpelten ikke samkjørt på de nye låtene, noe som muligens skyldes at turneen akkurat var påbegynt.

På det gamle materialet slapp derimot bandet seg mer løs, og delillos fremførte bl.a. "Arne", "Knut", "Forelsket" og "Folk tok helt feil" som det sømmer seg et skikkelig konsertband, dvs med ,selvsikkerhet nok til å våge seg utenfor plateversonenes rammer.

I rettferdighetens navn bør det også nevnes at konserten tok seg noe opp etterhvert, og at "Kokken Tor", "Neste Sommer" og "Drøm" fra siste CD satt ganske bra.

Som seg hør og bør ble det ekstranummer, det gjør det alltid i Norge, og publikum virket godt fornøyd _e~er kq1).serten. Kanskje var, det _bare Bulle som, hadde en dårlig dag?

Martin

publikum og artister. Det er ikke vanskelig å se at vokalisten, Jo Nesbø, som selv er NHHer fra de glade 8O-årene, raskt fmner tonen, og på en bemerkelsesverdig måte klarer å dra publikum med seg allerede fra første stund. Det er selvfølgelig de gode gamle slagerne som·1 23- som får det lave taket i Campus til å løfte seg noen ekstra hakk. Selv om man som 4.kullist har hørt De Dærre opptil flere ganger på skolen, er det ikke til å komme fra at hårene reiser ' seg på hodet når hele salen synger .gi meg et bord innerst i hjørnet...., og gutta kommer ut på scenen for tredje og fjerde gang.

Det er bare å takke De Dærre for nok en knallbra konsert i vår egen lille hule. Vi gleder oss til neste gang.

Gunnar

-~~-~~~~~~'~=~~~Bok

BrIt Fougner(red.)

Dagens kvinne· fri og likestilt?

Aschehoug, 1993

Feministene er på frammarsj igjen. Etter mange tause år har kvinnekamp blitt ett av 9Q-åras heteste tema.

Vi er inne i en renessanse tid for kvinnekamp, det er tid for ny ideologidebatt, men på nye og andre premisser enn dem vi kjenner fra 70åra.

I dag tar jenter høyere utdannelse, tar seg jobb utenfor hjemmet og er aktiv både i politikk og samfunnsliv. De har på mange måter fått den likestillingen på arbeidsplassen som de hylte etter på 70-tallet.

Jentene ville lede, de ville ha makt, mennene skulle ikke lenger få skilte med enerett på velliykkethet, agrresivitet og maktposisjoner. Men hvor kom man med sin kamp. Har kvinnene oppnådd det de ønsket, har dagens kvinne blitt friere og mer likestilt? Tidligere kvinnekamp har fått forholdet mellom kvinner og menn til å virke som Rødhette og ulven, hvor kvinnen hadde kledd seg i tykkke lag av røde

strømper som rakk langt over knærne, og hvor kvinnesakskvinnene ble yndet framstilt som uberegnelige og frastøtende med sine fundamentalistiske holdninger. Ikke engang verdt å vurdere for samarbeid.

Kvinne - mann - hvitt - sort. Boka tar opp til debatt hvilke "naturlover" som har dannet mønsteret for hvilke roller kvinner og menn har spilt på samfunnsscenen. Idag opplever vi en trend i tiden, med støttes av samfunnsvitenskapelige undersøkelser, at dagens kvinner ønsker å være hjemmeværende, at barnehager er farlige og at dobbeltarbeidende kvinner er utbrente. Det eneste kvinnene har oppnådd med sin kamp er at tida er blitt en evig drakamp mellom jobb og unger. -Kanskje de ikke hadde det så værst ved kjøkkenbenken alikevel. Brit Fougners bok er bare en av dette årets mange bøker om restene og resultatene av våre mødres kamp. Det er myten om kvinnen, hennes plass og likestilling holdt opp mot 9O-åras virkelighet som blir satt i søkelys, Monica

- - - - - - - - - - - - - [Itwentl] - - - - - - - - - - - - - -

Deadlln. for stoff til infosidene er som vanlig tirsdag kl. 10.00. Lever helst innlegget i WP 1.o.2.-format, og unngå tabulatorer, innrykk, store bokstaver og

41@$'9 __ Regn.kapsgru. . .

Ny utly...lngl

Juleavslutningsmøte fredag 10.12.

Det skal i henhold til vedtak på

Eng••J.......t . jo.......t.,

Foreningsmøtet den 2. desember

NHH

opprettes en regnskapsgruppe i

kl 1430 i Kantina på Skolen. Bullerulle av JuleBulle og julegotteri.

NHHS. Til denne gruppen trenger vi tre tillitsvalgte medarbeidere så I studieadministrasjonen er det ledig et engasjement - i første omgang for 6 måneder - i forbindelse med etableringen av et jobbsenter ved NHH.

snart som mulig. Interesserte bes ta kontakt med Økonomiansvarlig NHHS Torstein Berntsen ell er Regnskapsansvarlig Paul Ranbøfor mer informasjon.

Den som engasjeres vil få ansvaret for opprettelsen og prøvedriften av

/ffargeritten

senteret. Sentrale arbeidsoppgaver vil være:

·Alt i blomster

. - utvikling ay ,systemer og rutiner :. ".>, __' . , .. ,~_.

.0'

'~ etablering aV.kontaktmedbedafter .... , '". ..<

. Gled deg seb' og andre m ed blomster Daglig utsending

-';';,,~'-

-UQiikling av jp:~bsøls,e rsgniin~rer ,

:-~~-beidSmarked~uride;~~eiser '.

:

~

'

,

.:bÅ&\E'I. O{~ H:E.RREF R! SØ R

,,: ,jeile·d~f~~a~j~,b~~;re~.ir' <:.:. ;0 YJORQ-SVEf' 2, ~ :503SBfRGEN -: SAND~I~fl:J -' g~eiell'~k$temjrlform~sj~" ,. "r .... ..

TLF.: '2S 8117 .

MARGERfITEN

. BLOMSTER

<'

Vi ønsker primært å engasjere en· person med gode entreprenøregenskaper. Du må ha evne til selvstendig arbeid og planlegging og

isrUDENTKUPP KR tJo-

være i stand til å organisere en virksomhet fra starten av. Engasje-

"

mentet innebærer utstrakt kontakt med studenter og samarbeidspartnere i næringslivet. Det er derfor både viktig og nødvendig at du er utadvendt og serviceorientert.

Vi ønsker primært å engasjere en nyutdannet siviløkonom. Studenter 's om avlegger avsluttende eksamen høstsemesteret 1993 kan også søke.

Engasjementet lønnes som førstekonsulent i lønnstrinn 17.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til studieadministrasjonen, tlf. 55 95 92 00.

Helle·m. 263 5035 SaruJl'iken

ru. 55 95 1746

REISER FOR UNGDOM OG STUDENTER

PENT OG HURTIG BRUN!

Studere

Supersoler til minipris 2S,-kr. i Stemmemyrshallen- langåpent hver dag!

Samme tilbud også Åstveithallen og Sentral badet.

Ta med 2xl0 + lxS kr.kjøp pollett til so lariene i automaten i hal len. leve ran ur: Sunn,

• I

utlandet?

KILROY travels har de beste billettene!

Søknad og CV med kopi av vitnemål og relevante attester sendes til Nor-

København

Roma

Paris

610,-

1750,-

1590,-

Newcastle

Amsterdam

880,-

1400,-

Barcelona

New York

1650,-

2115,-

ges Handelshøyskole, Helleveien 30, 5035 Bergen Sandviken innen

Du kan kjøpe enveis- eller tur/returbilletter som er gyldig inntil ett år - og du kan endre dato og reiserute underveis.

mandag 20. desember 1993.

Prisene gjelder en vei fra Bergen.

TE LEFONBESTILLING 55 32 64 00 Berg en, Parkveien 1.

Apningstider Man-fre 8 .3 0 - 16.00

- - - - - - - - - - - - - [ . I wentl ·WAn] - - - - -- - - - - - - '., '

----------[.twentl tu:]----------

Hvordan ser man forskjellen mellom en eldrekulllst og en 1.kulllst? Ferskingen leser avisen side for side, mens den rutinerte eidrekulllsten med skjelvende hender og fråde rundt munnen raskt lokaliserer Bulles skandaløse sladderspalte. For her er den nemlig; siden det går gjetord om både linn- og uUand, fryktet, hatet og elsket blant sensaJonshungrige studenter. På denne siden helliggjør målet middelet, og middelet er ofte målet. Bulle har tatt konsekvensen av at studentene ved Norges høyeste høyskole, HeIleveIen Videregående, fakUsk drikker seg overstadig beruset på fest, raver rundt I gatene og enda verre; utøver vIII og hemningsløs sex når og hvor anledningen måtte by seg. Bulle har Ingen skrupler med å smøre ut de slIbrIgste detaljer fra ditt privatliv over disse sidene, selv om utenforstående som Ulfeldlgvls skulle lese avisen, måtte få underbygget sine verste fordommer om økonomistudentens holdninger. Bulle kan Ikke ta smålige hensyn. Ingen sak er for sensItiv, Intet lys skal stilles under en skjeppe. Dette er spalten hvor hver liten fjær blir til en hønsefann. Den som tyster først får ftest venner I Bl,llIeredaksJonen, og den som har venner der - garanteres Immunitet (så lenge vi ser 088 tjent med å opprettholde Immuniteten). En fabrlkert historie er vel så bra som den ekte, og enhver likhet med reelle personer vii være helt og fullt tilsiktet. Vår ftntfølelse hindrer 088 I å bruke dm navn, men husk; vi behersker hentydningens kunst til det fullkomne.

Dette Ikke for å skremme men for' Inspirere til lang og tro tjeneste I NHHs sosletetsllv. Vit også at skandalejournalIstikk er Ilke representativt for Bulle som «The Show- for NRK. Så fukt .". "" "'. . . ' . "~,'o . '., .. , .

aen han hadde latt den sleske kjeften sin arbeide på b!lygir noen

SeXaal, full jo.

I

p .....kesTag

KALFARET(Bulle):

Et meget kompromitterende fo-

CJ<'lU<:;U'Ull"....

aevolver'-re'DOlter fra sørlandet, kom spalter. Bildet, som ble tatt på Som troende mosjonist avviste han

plutselig truet med å trekke '

råd om å ta en taxi hjem. Til tross

bildet ble trykket.

tok han jernhesten fatt, og rullet Allison nedover Helleveien med cowboyfrakken bIafrende

bokstavelig talt med et smell

Bildet viser rastajoumalisten sovende i Mausoleet. Han

om bakhjulet. En politipatrulje syntes det fIkk være grenser

ligger på ryggen, med buksa på knærne. Sovende med hodet

for urent trav og stoppet Silver og hans eier, med det resultat

på den hårete maven ligger en kvinne, av uoffISielle kilder

at vår kjære ordkløver vippet

og østlending.

og

overfor våre lesere at vi av interne

utfordret i intrikate ordelag (med mange

hindret fra å utøve vår formidler-

stabelen til duell, med den kvinnelige kollegaen

Or koffert

Kvinnelig velger groupI MAXIME(Bulle): En av Bulles kviJnneliiZe

IAl1.ElBmtG(Bulle): Terje Larsen, Bulles svar på Frank

bokstavelig talt helt av da hun under Marius Muller konserten

Hun ble funnet på BuIIe-rommet neste morgen, undrende over

Zappa, får etter alt å dømme stresskoffert i julepresang.

ble løftet opp på scenen av bamsen selv og dratt inn på

årsaken til sine blålige lær.

Larsens mor, mamma Larsen har nemlig ringt Bulle fra

Jessheim, og hun kunne fortelle at den nye Select-katalogen ~peiCCX)jl til 149,90.

bakrommet. flere timer senere ble hun observert ved baren

av tilstedevzrende

til råds, hun ville tuCk:nte1~e

helst vil ha på

fru Larsen, og bekrefhelt tomL Bulle

EKte pen KLUBBEN(Bulle): Den kvinnelige øko. ansvarlige i Bulle

Bullist

som er fra Blærum og med en mørk fortid på Dønski (der etter artium halvparten begynner på NHH og de som ikke kommer inn der på BI) var som kjent med

rOmpekjørt

HEI..LEVEIEN(Bulle): En av redaksjonens gitarspillende medlemmer var utsatt for en skikkelig lei opplevelse her om ,," o';: ,;',~', : i·;·s '{!1"'~""""",.,. ,.

,:,'

Reversibeltkomiteen. Planleggingen av festen gikk som .

BERGEN BY NIGHf(Bulle): Bulles kvinnelige teateranmelder, katalog-modell og groupiespire fant for en tid siden ut at hun hadde lyst til å dekke nattlivet i Bergen på en tirsdag. Hobby-modellen, som har røtter i trøndelag, er ikke forå spytte i glasset, og det gjorde hun heller ikke denne

hør og bør litt over stokk og stein og kun kort tid før det

,,,,,. . .:.tUCll.

skulle gå av stabelen ftkk komiteen såpass kalde føtter at

HatJeboerg, inntok hun Hansabyen sammen med sin ven-

måtte innkalle forsterkninger fra venner og bekjente.

og endte til slutt opp på Maxime. Der traff hun noen

fleste spurte derfor andre venner på skolen om de kunne

gutter i 45-årsalderen, og satte seg resolutt på fanget

i et tak i løpet av festens gang. Så ikke for vår øk.:m()miskf~~t innsamler: Hun spurte en venninne som går på Høyden om

Etter et langvarig vorspiel med hjemmelaget sprit på

til en av de mest hårete. Etter nye halvlitere mek hun etterhvert fortelle at han nå har begynt å spille blues.

hun kunne ta en et par runder i baren -og ikke nok med de t:

problemer med balansen. Full som en dupp tippet hun rundt, landet .llled hodet i gulvet, og brakk nakken. Nesten.

Mens venninnen ble observert hardt jobbende rundt kranene

Bullisttrio i trekantdrama

og ølfatene hele kvelden, befant bullisten seg rockende rundt på dansegulvet der hun hygget seg med dansemoro natten igjennom. De to er nå ikke lenger venninner.

BUll.EROMMET(BUllE): Sist uke utspant det seg romantiske scener a la Hollywood ispedd sjalusidrama-bruddstyk-

Erotikk på mørkeommet

å la Wam og Vennerød på Bullerommet. En stafettløpStavangergutt, ofte observert med penn i hånden, hadde

M0RKEROMMET(Bulle): Fn fotograf i herværende organ,

i lengre tid hatt et godt øye til en kollega med juridisk

som nylig har kastet seg ut på modeIImarkedet, sto ansvarlig for

bakgrunn. Under et hett passiar på det nevnte rom ringte det

et noe pinlig intermesso på IDØlkerommet nylig. Etter å ha avlagt

ventet å tiltrekke seg stor oppmerksomhet, og folk som vil

plutselig i telefonen, som de to faktisk besvarte mens hete

eksamen i matte metode følte den unge mann et intenst behov,

bivåne begivenheten bes henvende seg for billetter på

lyder fortsatte. Det viste seg å være en kollega med Hamar-

avsåvelfagligsomamorøskaIakter,foråoppretteetinlimtfcxhold

BullerommeL Det blir ikke billettsalg i døra. Med det verdens-

dialekt, og som gjentatte ganger hadde flirtet med førstnevnte

til enavsine medstudiner. På mørkerommet mente han det burde

berømte Holt-kylling trikset blir dette en forestilling du sent

være mulig :l fremkalle nattestemning på høylys dag, og etter at

vil glemme. Be there or be square.

herremann på redaksjonsmøter. I vilt raseri utbrøt herremannen: o.@&&%%#$####$$%$ ••• @o

------------eø&:ti WAn)------------

_..

HATLe8cI!.6/24.])E5€MBf~ ST LllJ€N TE Ille

HA~

ReiST HJeM. TIL

06 kLlN EN E"NSL/6 V/SeR. TE6N TIL LIV

SINt; ICJI(r<.'t

HYBeL

Hvilket råd vil du gl til studentenei dine medstudenter for neste semester? ..

f

o ~~ -j'___

'--

Rune Skjelvan, studieveileder: Julen er en fin tid til å gjøre oppgaven i!

/

/.

,J--

KLo KK!N N-Æ.RH!R. SeG 2J.o~ Fhl<tPIN-urUf ER F"ORTÆIl.T 0& KÅR!" 8C6.YftlN(Q. Å AtJE' AT jULENISSf'N HfL.U/t I~~V IKke

I ÅR

HAR. l'/uSl<er

NØ""ELl<oRnT -r1L

"'' T/.E &E:l{o<;

o

...,.... Chrlatl........ _ropp ...........

NHHS: Bli stein, du også.

J

u 6.. . Jf Er U~ MhELdvv

Il

BE:~6:'

J)c-f' C'R II<Ki-

110~50JJfT

Thore ..ohn.....

AR..'

professor:

'. ti 1J~~r

Følg færre forelesninger.

Les mindre, tenk merl

/

"an FI.holm, vaktmester: Smil til vaskedamene!

KrIstin Rii. .,

hjemkommet: Gi ungdommen alkohol, før idretten tar dem!

~ -~ -_.~ . '" ~~~ ~ ---

Norge er et av Je landene i verJen SOIn har lengst tradisjoner IneJ "brygging av øl. I tiden etter at Olav den Hellige "brakte kristendoInInen til landet, og vi "begynte å feire juletiden, var det naturlig at også høytiden for ølbrygging nådde sin topp nettopp i denne perioden. I følge Gulatingsloven risikerte du sogar å lIlliste alt du eide hvis du unnlot å "\brygge til jul tre å på rad.

av Gunnar Børresen Hva er så status på juleølsiden i moderne tid og det Herrens år 1993 ?Joda, vi har tatt vare på våre tradisjoner når det gjelder å fremstille et velsmakende og utsøkt brygg, og 1993 er heldigvis ikke noe hederlig unntak. Nok en gang er det de små lokale bryggeriene som klarer å lage det beste ølet. Allerede i første halvdel av november opplevde et par av disse bryggeriene å gå tom grunnet utålmodige ølhunder rundt om i det ganske land.

TøHe tider for klasse 3 Det vi nordmenn forbinder med virkelig juleøl er selvsagt sterkøl klasse 3. Her imøtegår bryggeriene usikre tider og store bekymringer hva god gammel juleøltradisjon angår. Vi risikere i verste fall at bryggeriene stopper brygging av klasse 3 som et resultat aven hestehandel i Stortinget vi gjerne kunne vært foruten. KrF satte nemlig som krav for å gi sin tilslutning til EØS-avtalen at alt sterkøl ble fjernet fra vanlige butikker. Resultatet

vet vi alle, vinmonopolet har tatt over salget av sterkølet. Man trenger ikke være student på NHH for å skjønne at dette salget vil minke betydelig.

blindtest, der forsamlingen fikk 1/2-1 dl øl servet i NHH-kantinens hvite kaffeglass av to mer eller mindre edruelige kontrollører. Testens beskytter

Kvasiøl

og enerådende leder, Kåre Syversen, forsikrer at ingen utenforliggende faktorer (bestikkelser, værforhold, sykdom etc.) har påvirket testen for

For å bøte på den smertelige sannhet at juleøl klasse 3 er forsvunnet fra butikkhyllene, har bryggeriene prøvd etter beste evne å komme opp med et brygg som skal erstatte sterkølet i smak og lukt. Dette har de kalt cjulebrygg•. Hvorvidt de har

det som er ment å være et seriøst forsøk på å rettlede medstudenter i valg av riktig type øl til riktig sted og tid.

klart dette skal være usagt, men i utgangspunktet skal det være tilnærmet håpløst å lage et virkelig godt juleøl i klasse 2 som kan måle seg med det tradisjonelle juleølet i klasse 3.

Til slutt er det bare å konstatere at Bulles eminente testpanel kom gjennom testen oppegående. Tvilerne av smak og behag kan slå seg til

T estg;ennomføring Det er naturlig å dele øltypene opp i klasse 2, klasse 3 og julebrygg. Det er videre naturlig å anta at de 9 personene som deltok i testen utgjør et representativt utvalg aven normal øldrikkende populasjonen. Testen ble gjennomført som en

----------------------~-I

i det henseende å gi den en uriktig fremstilling av

ro med at panelet i store trekk kommer ut med de samme resultatene som ekspertpersoner rundt forbi i diverse øltester gjengitt i aviser Bulle finner seg for god til å tillate sammenligning med. Vi takker Ringnes og Hansa for at de stilte rikelige mengder av god norsk tradisjon til disposisjon for vår tungtveiende juleøltest.

MØfflM ••~-----------------------

--

---

--

- ------~.~~~~~~

TESTRESULTAT Da terningkast hører hjemme hos løssalgspressen og andre typer useriøse tidsskrifter, finner Bulle det naturlig å heve seg over dette. I disse eksamenstider bruker vi heller vår egen kjente karakterskala ved skolen. Den går for uviterne fra 0-9 der 9 er best, og 5 kan karakteriseres som en laudabel øltype.

TYPE MERKE JULEBRYGG

KAR.

E.C. Dahl

4.5 3 1) 5 2)

Hansa Ringnes

KLASSE 2 E.C. Dahls Hansa Ringnes Mack Frydenlund

KLASSE 3 E.C. Dahls Hansa Mack Frydenlund

-

4 3.5 3.5 3) 4.5 5 4)

7 5 6 3

5)

6)

Kommentarer 1)Ser ut som aprikosjuice, og smaker som OMO color.

2)Spennende. Fyldigere enn resten av julebryggene.

3)Bitter og kjedelig. Frister ikke til fest.

4)Fruktig og artig ettersmak. Mørk, god og rund.

5)Testens vinner. Tung og kraftig smak. Herrrrrlig.

6)Bra skum. Smakløst, tamt, tynt og tvilsomt, men en bismak som kan tyde på at det er alkohol i den.

----------------~------~-IMØffl@f.~-------------------------

Testens soleklare vinner· dagen derpå

I

I.

..en

O

l-

.c

-1..

•en G) ~

G)

o

I-

Det var kaldt og stjemeklart da han våknet.

Snøværet hadde stilnet. Termometeret utenfor vinduet viste sytten minusgrader. Det var vindstille - ideelt. Han fant klokken på gulvet. Allerede før han så på den visste han at den ville være tre. Han hadde sovet seks timer, nå var det tid for

jakt.

Han kledte seg raskt i den kalde hytta, tente gassblusset og slo floke til kaffevannet ble varmt.

Det fIkk bli med brødskiver, kaffe og snus, rådyra

nærmeste plassen var kollen mellom bekken og åkeren. Her hadde han utsikt og et bredt skuddfelt. Kollen var nok best.

Han krysset elva og gikk inn mellom trærne nord for kollen. Akkurat der hvor bekken dreiet sørover lå den vestre grensen av terrenget. Vestfor lå den gamle byggåkeren brakk. Noe villkorn var alltids igjen, han følte seg trygg på at dyra ville komme forbi posten. Han gikk opp til toppen av

langrennsski. De var kjøpt og pakket inn. Han gledet seg til å ta guttungen opp til Frønsvollen.

Fortelle ham om Skiforeningen, MIX-guttene og Readygutten Tulla Tharns. Guttungen var glad i Marka. Mona derimot, likte slalåm. Opp og ned den samme kleiva. Det nyttet ikke å fortelle henne om andre enn Aamodt og Kjuus. Hun skulle få nye ski hun og. Noen ekstragaver ble det nok, men skiene var viktigst - for dem begge.

kollen. En liten senkning i selve topppunktet, knapt nok en grop, gav ham skjul og anlegg. Han la seg ned og ventet.

Rifla ble tatt ned fra veggen og tørrpusset. Den gamle mauserlåskassa var fortsatt patent, men pipa var det nok tid for å bytte. Hun hadde hatt sine tusen skudd og vel så det. Han tok ut sluttstykket og holdt våpenet opp mot lyset. Det svake nattelyset avslørte et perfekt pusset løp.

Han smilte for seg selv.

Nede på jordet hadde noe begynt å bevege seg. Det var for stort til å være et rådyr. Han fant frem den lyssterke kikkerten. Det var en hjort. En svær bukk. Geviret var ødelagt på den ene siden.

Klokka ble fem. Om åtte timer måtte han være hjemme. Treet skulle pyntes, de siste julekortene sendes og ungene skulle hilse på bestemor. Den senile svigermora hans var på hjem, takk og lov.

Heldigvis skulle hun feire årets jul hos svogeren.

Men det gjorde intet, testamentet var allerede

Det var bukken han hadde forsøkt å få has på i hele høst. Det var som om den visste at han var der, som om den visste at han ikke hadde lov til å skyte.

Han fant fram kikkerten og hanskene, hang kikkerten rundt halsen, tok rifla på skulderen og gikk ut. Ikke et vindpust, dyra kunne være hvor

skrevet. Hjemme til klokka ett hadd~ kona satt som krav. Mer tid kunne han ikke få for seg selv, det var jo lille julaften. Hun kunne ikke forstå denne jaktiveren. Hun spiste kjøttet med glede,

kunne kjenne steikelukt på en kilometers hold.

som helst idag. Traktorveien hadde de ikke krysset etter at snøværettok slutt, det fantes ingen spor. Dyra ville benytte demringen til å beite, i det svake morgenlyset følte de seg trygge. Den

men pleide å si at hun ikke kunne forstå at han på død og liv måtte skyte det sjøl. Men hun aksepterte at han jaktet. Det var nok for ham.

Noe beveget seg i overgangen mellom jordet og skogen. Hjorten kastet hodet i retning av lyden, men beveget seg ellers ikke. Ut av skogbrynet tasset fIre rådyr. En bukk og tre geiter.

Hjorten gjorde ikke mine til å bevege seg. Rådyra gikk forsiktig ut på jordet. Hjorten ble urolig. Den fnøs, men rådyra fortsatte. De skulle til trauet.

Hjorten forsøkte å jage dem, men måtte melde pass. Rådyra fikk trauet for seg selv.

Himmelen ble sakte blekere i øst. Stjernene i vest lyste fortsatt på sitt mørke bakteppe. Sakte kunne han

Bukken spiste først. Den eldste geita holdt vakt. Da bukken var ferd ig la han geværet an.

Bukken overvåket mens geitene spiste. Den stod med venstre flanke mot ham. Trådkorset lå over hjerteregionen. Han opphevet sikringen og pustet langsomt ut. Så trakk han av. Rekylen merket

skjelne mer av landskapet under ham. Bekken, åkrene og

han ikke, rent instinktivt trakk han den brukte hylsen ut av kammeret og skjøv en ny inn. Han fant bukken i siktet. Den lå og sparket litt.

Geitene var forsvunnet. Han reiste seg og gikk

skogkanten ble mindre trolske, snart kunne han se overgangen

ned til trauet

~g

bukken.

Sakte og forsiktig skar han over halspulåren

mellom kultur-

og tappet dyret for blod. Den seige væske dampet i kulda. Blodet begynte straks å fryse.

ogskogJandskap klart. Han kunne se foringstrauet

Han la dyret ned igjen og sprettet opp buken.

Innvollene kastet han inn i skogen - reven skulle få seg et godt måltid.

til bonden.

Høyet hadde han lagt ut kvelden før.

Det var en fm bukk. Nærmere tretti kilo tung.

Utgangssåret var stygt, han mistet mye kjøtt på den høyre bogen. Sårkanalen var fæl. Kula hadde ekspandert for mye, det var ikke nødvendig med

Det ble kaldt å ligge stille så lenge. Frostrøyken han pustet

så mye ødeleggelse. Han ftkk prøve seg frem til noe bedre. Løkkene i skinngalgen låste seg rundt beina på dyret. Han testet vekten og hang galgen over skulderen. Koia og bilen stod ikke langt

ut, danset oppover og forsvant.

Den ville neppe avsløre ham.

unna.

Ungene ønsket seg en hvit jul.

Det hadde de allerede fått. Martin Alexander ønsket seg

Han pusset rifla mens kaffevannet ble varmt.

Han ville trenge en tår før han skulle kjøre. Dyret lå i bagasjerommet. Han låste koia og tok rifla med seg ut i bilen. Termosen med kaffe la han på passasjersiden. Han startet bilen og gav gass ut på veien, på vei hjem til ungene for å se Bambi på video.

Svein

•

nr»

Frostrøyken drev av neseborene til det unge rådyret. Han stampet litt i den dype, lette sneen, og været mot skogholtet. Over ham skinte stjernene så altfor klart, og bare et svakt, nesten umerkelig drag i luften røbet at skogen levet også i natt. Bukken skjulte sin uro som best den kunne, og satte kursen mot lysningen. De tre geitene fulgte tillitsfullt etter, utålmodige av sult, men likefullt lydig avventende bukkens stadige lytting og væting. I det siste hadde det blitt stadig knappere med fOr i skogen og den lille rådyrfamilien ble tvunget ut i stadig åpnere lende for å få stillet sulten.

Bukken var ennå ung, men hadde allerede erfart hvor farlig det kunne være å fare uforsiktig.

Fremdeles trakk den litt på det ene bakbeinet, etter et utrivelig kappløp med bikkja til Sødalsbonden. Den hadde kommet over ham best som han forsynte seg i trauet nede ved bekken. Han hadde blitt så oppslukt av det overdådige måltidet at han ikke hadde merket den lille tateren som kom på ham bakfra. Vill av

kast med nakken, som for å riste frykten av seg, og satte atter kursen mot syd. Han visste ikke annen råd enn å oppsøke beiteplassen ved Sødalsgården. Det får være som det vil med bikkja tenkte han, mat må vi ha.

Så trasket de gjennom skogen, stanset i ny og ne, i fall det skulle ligge noen på lur. Jo tidligere de kom frem jo bedre, for både mennesker og bikkjer var sjeldnere nattestid enn om dagen.

Likevel gikk det langsomt. Bukken unngikk lysninger så sant han kunne, og holdt seg mest

hvile litt. Han merket til sin skrekk at det begynte å lysne av dag. I øst begynte et illevarslende, giftiggult lys å gjøre seg gjeldende, og månen virket tristere og tristere der den vandret mot vest,

Så hadde han ikke sviktet fullstendig allikevel.

Gleden over at de slapp unna ftkk snart følge av tristere tanker. Han så blodet fosse ut av et stort hull i bringen, og det var som om alle forhåpnin-

som om den sørget over de ftre dyrene som halsstarrig fortsatte sin vandring mot syd .

ger han hadde gjort seg, all livsgleden han hadde følt, fosset ut med det. Han så for siste gang for seg den største av de tre geitene, så smalt det igjen.

stadig vekk gått gjennom den tynne skaren, og

noen. Han likte seg lite, nå var det mer lyst enn mørkt, og beiteplassen lå helt åpen, uten skjul eller fluktmulighet. For siste gang tenkte han på å snu, men bare tanken på geitene var nok, han hadde ikke hjerte til å skuffe dem nå . Han

være mannevond. I skogen hersket den med uinnskrenket makt, og bukken hadde skuttet seg under det strenge, formanende blikket til kongen. Siden den gang hadde han vært forsiktigere,

Han visste at det var derfra faren truet, om det var

og han hadde følt ansvaret desto mer tyngende

snuste været inn, og følte en uhellsvanger anelse av menneske i luften,

etter at han hadde måttet ta seg av de tre unggeitene, etter at den eldre og mer erfarne bukken i flokken ble drept nede ved traktor-

men h an beroliget seg med at det nok bare var går-

veien.

den og de frykte-

Den klare og friske natteluften rev ham i neseborene. Med alle sanser i høyspenn forsøkte han å skille ut lukter som ikke burde være der,

lige minnene fra forrige gang, som spilte ham et puss.

Med målrettede

men fant ingen. Det suste litt i de høye grantrærne, langt der oppe blinket stjernene, og i det fjerne klaget en ugle illevarslende. Bukken følte seg utrygg, uten at han helt visste hvorfor. Det var

skritt gikk han ut mot jordet.

som OlJl skogen ville advare ham om en fare som truet. Klarværet som gjorde ham så synlig, den stille luften som nektet ham å lukte fiender. Han følte nesten at alt rundt ham pekte mot skogens

hjorten stirret rådyret morskt i øynene, den prustet, og senket geviret en anelse, som om den ville true bukken tilbake dit den kamfra. Rådyrene

indre, bort fra menneskenes territorium, bort fra det åpne lendet i skogens utkant, bort fra frykten.

Han snudde seg halvt rundt og overveiet å gå tilbake, men et eneste blikk på de uthungrede geitene fortalte ham at det ikke var mulig. Selv hadde han klart seg på et vis de siste dagene, men med geitene var det verre stelt. Han gjorde et

Bukken kjente metallet rive opp kroppen i samme sekund som det smalt. Smertene jag gjennom kroppen, og han kjente musklene trekke seg sammen i krampe. Gjennom de uutholdelige smertene følte han en ubeskrivelig glede. I øyekroken så han geitene fare uskadd inn i skogen.

Bukken biet litt i skogåpningen, han gløttet varsomt mot den lille kollen bortenfor bekken.

Det var noe trolsk over denne hjorten. Den hadde unnsluppet utallige jegere, og gikk for å

jegeren der oppe på kollen vært ren og skjær innbildning, skjønt han tok sjelden feil i slike høve. Med et byks var han inne i skogen, og som om han ikke ønsket visshet for tvil la han på sprang nordover. Det var som om alle gamle sår og bikkjebitt eksploderte da han hørte skuddet.

mulig i ly av den tette granskogen. Til gjengjeld var sneen dypere der, og det var tyngre å ta seg frem. Spesielt trått gikk det med den minste av geitene, og nå og da måtte de stanse opp for å

skrekk hadde han flydd gjennom skogen med det gaulende udyret i hælene. Det hadde blitt en ulik kamp. De tynne benene til rådyret hadde det hadde ikke tatt lang tid før han kjente den hvasse bikkjekjeften i låret. Men rett som det var hadde angriperen strøket avgårde dit den kom fra, og best som bukken ventet det skarpe, uhyggelige smellet fra bondens børse, sto gammelhjorten, skogens konge, og kikket på ham.

ikke kongens autoritet hamle opp. Og kanskje var det det triste synet av de tre skrøpelige geitene som fikk ham til å snu. Kanskje hadde

Gammel-

nølte en anelse, men fortsatte ufortrødent. Med sulten kunne selv

Christian

/I

,

,,

,

/

~

~

( \

~

Det store Studentfor.

Allurat når du sitter der for deg selv i romjulen og fortvilet prØv m.ellom. repriser av Baywatch, Beverly Hills Cop og Tande-Ps

o

m.ed K7Bulletins eget «Det stOl

Av Vibeke Rosse

~ : ((~.Jt~ ~-1 ,

Cb .:

ingsjulespillet 1993 r

1 forhrenne de e~stra kiloene julefett m.ed trening i intensiv zapping

,kavalkade, kan det være fint 1 kunne drepe de lengste rom.julstim.ene ~ Studentforeningsjulespillet 1993»

Dg Sverre Holl

45. Du s er va'gSh Cå fire hakk OlMet.

3b

35. UKEN arrang8l'er tur til Kramboden. Du blir den. lykkelige oppfinner av Hanssen-trikset. Stå over tre semestre I ren skam.

tilbake.

~.

51. Du glemte.t du hadde eksamen dagen etter. Stå over ett semester og bli med UKEN på Kramboden en gang til.

Jappetiden er forbi, men stud.NHH drømmer fortsatt. Bultes trendanalytikere har derfor funnet ut hva du bør ha på deg neste semester, og bringer deg frekke bilder fra Bergen Sentrum.

Clausewitz hevdet at krig var politikk med andre midler. Næringslivet deler ikke ut medaljer, men har sioo falne. Derter er det viktig åvære velkledd på slagmarken. Thomas er iført en tre-den Strelsol dress i ren ny ull (4200,-), skjorte fra the Sblrt Factory (495,-) og silkeslips fra Prochownlck (395,-). Ullfrakken med den frekke skinnkragen er fra COlelal1 (3175,-). Joachims dress er enkeltspent og fra Ula Rom (3195,-). Skjorten (495,-) og det matchende slipset (395,-) er fra

Galt og Elisa. Den mørke frakken er fra Strelsol i Sveits (2995,-).

Foto: S.Hedels, Styling: L.B.Methlie, Sminke: A.Sandmo, Modeller: Edle, Joachim, Thomas og Vibeke (Team Bullit).

Where to Buy: Thomas og Joachims business og fritidsklær er fra Monsieur Scabal i Kløverhuset. Edle og Vibeke har valgt klær fra Deguy i samme bygg. Sportsklærne og skiene kommer fra Platou Sport.

Hun følger med i tiden, men det hjelper lite mot Bergens parkeringsvakter. Da får hun heller godta boten. Vibekessmykker vil hun ikke si hvor hunhar kjøpt, men lindrakten (1680,-) og den matchende jakken (1680,-) er fra britiskePlblle.

Det hjelper ikke åvære god på ski hvis ingen legger merke til deg i bakken. Joachim har to rette av to mulige i ski klær fra Peak Performale•. Buksen (2398,-) og hans tofargede FoU-jakke(3298,-) er i Bore-Yel. Pannebåndet (198,-) bærer det ikke ukjente navnet Bila og brillene, som han har kjøpt selv, er skikkelig dyre. Ski fra Kaslle og bindinger fra Rottefella. Vibeke, som har en mer avmåH holdning til EF, velger stakk (1950,-) og jakke (1890,-) fra Sondre, og ski fra Rønning treskifabrikk. Alt så norsk at en får klump i halsen.

Pressen er uten nåde. Thomas har ikke mye til overs for papparazzis fra boulevard pressen, men Vibeke holder ham i skinnet. Hun i jakke fra Grafltys (890,-), silkebluse fra Pablle (980,-) og skjerf (98,-) fra Dega" han i Strelson dress, Conelanl frak~ Prochowaick slips og skjorte fra the Shirt Faetorr. Brillene er Vibekes.

Den daglige dont krever sitt. Mellom slagene må en bare slappe iN. Da spiller del liten rolle om alle andre haster til og fra. Thomas lar seg ikke affisere av lønnstagernes stress, men slapper av i en jakke fra Sand (1995,-), myk pologenser fra Marlball Classlcs (1250,-) og jeans fra Calyia K1eil (999,-).

På gode vinterdager er Fløibanen inngangsbilletten til et he~ig vinterland, like norsk som appelsiner og kakao i sekken. Vi viste verden vinterveien i Albertville og vil gjøre det igjen på Lillehammer. Arven fra Sondre sikrer det. Thomas og Vibeke er begge iført drakter fra Soadre, og skiene er fra Rønning skifrabrikk. Ja, med bukse (895,-), jakke (2795,-) og hatt (158,-) kan selv den mest urbane leke Sondres etterfølger.

-----------------~-I

ØØfflEEI,I-I--------------------

Ro

.lu

eo t?

Mykle skrev at kjærlighet er en ensom ting. Han har rett i at man må ha noen å dele den med. Edle er iført bluse (980,-), shorts (790,-), jakke (1490,-) og silkesjal (548,-) fra Degu" mens hennes Joachim har skjorte fra Galt (495,-), genser (999,-) og jakke (1995,-) fra Sand og bukse fra Marlboro Classics (895,-).

Med en kalori til hverdag og fest sitter shortsen fra Public (649,-)

og blusen fra ladi.e (539,-) som ett skudd. Edle sees her også i en Grafltys jakke (1280,-) med matchende belte (298,-) og sjal (98,-)

Gore-Tex eller respatex, det er lett å velge. Edle har jakke (4398,-) og bukse (1798,-) fra Decem, mens bereten er fra Bula (249,-). Joachim er fortsatt iført sine Gore-Tex plagg fra Peak PerfDrllance. Skiene er fra Kastle.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 4 -• 1 MØfflh".-~----------------.-(~.~

"'.....~ :~,

, ~~;t;2t'

•

Bulles julegave

cp en ~ 6~ tJil ghde Off ;&,l'iJæJæ i

IPS

Av Mona Ek Trist, tristere, tristest. Ekkel, eklere,eklest. Regn,

artister synger uttværede evergreens. Resten av

regn, regn. Det pøser ned og det er desember i

julen vil han garantert sveve høyt under taket mens

-Mastodont Norge !:rimerkekasse med over 60

Bergen. Eksamensangsten leker Mannen med Ljåen

han lidenskapelig nynner.oh my darlin ... Tro meg,

000 spennende frimerker fra Norge og andre land

og viser ingen nåde. Ikke rart mange har glemt at det

det er verdt prisen på kr. 59, 90. Denne samlingen

Til bestekameraten som stadig juger på seg en slik

snart er jul, her vi sitter inne på lesesalen store deler

passer dessuten ypperlig når du og dine venner skal

samling kl. 03.25 natt til søndag.

av døgnet. Dagens store utskeielse er en lyntur til

arrangere dansemoro.

Rema for å kjøpe neste dags kneiprasjon. Det er nettopp i denne tiden vi bør sette varm kopp smult for å forberede

06S

ned med .en

til jul.

det .Morgenstund har musikk i munn-o Denne tannhørsten har en innebygget klokkeradio som slår

deg. Mor fortjener noe bedre, og for den symbolske

seg på i det du begynner å pusse. En artig liten gave til den som har sansen for de små detaljer som kan gjøre hverdagen lysere.

sentral post i denne søte adventstid. Pengene er

.magisk. fødselsdagssten som kan gi henne lykke,

uten tvil en knapp faktor for Den vanlige studenten

penger og kjærlighet i løpet av 30 dager. Ikke bare

-Flower-disco. La deg ikke lure av denne tilsyne-

i gaten. Ved et raskt overslag er det lett å se at 167

kommer hun til å bli fascinert av dens utrolige

latende helt vanlige blomsten. I det du begynner å

kroner umulig kan holde til mor, far, lillesøster samt

skjønnhet, men mest av alt kommer hun til å bli

synge eller plystre overrasker blomsten deg ved å

eventuelle søskenbarn på Gjøvik. Dorullkjernene

henrykt når kraften til stenen begynner å virke. Med

bevege seg i takt med melodien. Mye selskap for en

og eggekartongene du hadde samlet på siden for-

stenen følger det også et ekthetsgarantibevis så det

billig penge.

rige jul under mottoet: Bedre føre var, måtte du

er ingen grunn til å tro at uglene i mosen forsøker

-Frekk og pikant overraskeselsespakke fra B10ndi

brenne opp for å holde varmen. Det er rett og slett

å lure deg. Skulle mor komme til å ta helt av i

NS. Gratis og helt uten forpliktelser i diskref.orsen-

en fortvilet situasjon du har havnet i.

kjølevannet av all denne suksessen, er det nok lurt

deise. Skaper uten tvil mye liv og røre på julekvel-

å gi far en tilsvarende sten neste jul.

den. Ikke glem å sette til-fra-lapp på gaven.

løsningen simpelthen ligger rett foran deg! Ja det er

Besteforeldre har stort sett det meste liggende et

-Gaven til henne: Selects fantastiske utvalg av

nettopp Select-katalogen jeg sikter til. Midt blant all

eller annet sted. Her gjelder det å finne noe de

raffmert undertøy. Til hun som forventer det beste

reklame om rabattribbe og glade bakedager i din

umulig kan ha liggende. En jarkasse i lekker design

og får det ...

nærbutikk ligger Select i hendig lommeformat.

for skjæring av fårepølse kan da være en ide. Med

For deg som flnner det tidkrevende og slitsomt å

Dette er soleklart den ubestridte Kongen over

denne vil bestemor alltid få delikate skråskårede

sette flere kryss har Select løsningen. For kun kr. 298

alle postordrekataloger. Den eneste som virkelig

fårepølseskiver. Et must i et hvert hjem med sans for

mottar du en enestående overraskelsespakke fylt

ivaretar de ekte verdier - det orginale. Det er her du

delikate skråskårede fårepølseskiver . Til bestefar vil

med nyttige og fullt brukbare ting fra konkursbo og

ftnner Gaven som overgår selv den villeste fantasi.

jeg på det sterkeste anbefale en batteridrevet rote-

kriserammede fabrikker over hele verden. Her er

Ingen vil noensinne ftnne på å drømme om den.

rende nesehårsklipper med grov- og fmfunksjon.

det bare å fordele etter skjønn. Noen kan til og med

Regningen, som ikke forfaller før i februar, har en

Med denne under juletreet er bestefar sysselsatt stort

få to gaver fra deg denne julen. Det er ingen som vil

annen vesentlig fordel: Det er billig! . Nå er det slutt

sett hele julen og langt ut på nyåret. Mye valuta for

på den store utgiftsposten som knekker budsjettet

pengene.

Det er dessverre ikke anledning til å komme inn

komme til å gjennomskue deg og når det er snakk om generøsitet vil du fremstå som en seierherre. Ved no~ et raskt overslag vil du oppdage at du etter all

Med denne katalogen havner alle i gruppen

på alle varene i denne unike katalogen, men jeg vil

sannsynlighet har gått med overskudd dennne julen

forkortet med EGO (Elementære gaveobjekter). I år

trekke frem noen av de beste tilbudene som gene-

også.

behøver du ikke å bite i deg fars overentusiastiske

relle gavetips til venner og kjente.

Riktig økonomisk jul.

.Tusen takk, et 100% polyesterslips har jeg alltid

-Whisper2000. Konstruert som en ordinær walk-

ønsket meg .• I år kan han faktisk få anledning til å

man er dette apparatet i stand til å avlytte samtaler

glede seg helt oppriktig over gaven fra deg. Mitt tips:

på opptil 20 meters avstand. En fIn-fm gave til

Gjør din far til en panegyrisk musikk-connaisseur.

venninnen som har problemer med å holde seg up-

Gi han en CD-samling der kjente og mindre kjente

to-date på sladrefronten. En fremragende måte til å

",,,, S

el' 3 .

.L

"e~!!~~t~ stI' pr-

Jegd ~_..

\~

\

.\093~

ter- gS, l'

~es ~t:. ~ \l.S~.ge\l'l 0 eta ~ot\o\t\\\ ,o\-:es\\\\\\'Ige\'l~t. 'l.9,9(); tt'I~Ø\get ~ ,o\-~ot\o

..,

.. '

...... ......... ...... .

~a\j{\··· · · ··

p..df :..... ?OS\f\f.

. .....

/5\60."

.~

st"

~~~'

~~\\S

....

J~' ~ollle'('(~

o"

I

nn~ta

~~

~..,.

........... ........... .......... .

0,0

S\lof9iOl'e

0 O \Ao\Orr

L

.

~\ '" \

.. ~ ~et\g \ , .-.: '.........- _'" øt\~v..ee\s0'(· ......... \ ~ ~ ~\, ~'(, o9Jo'(~'\~ ......... ....... \ ,'5 ~ ti' e'( "\~ ~et\ ~ ....... ....... .' \ .,:;(\~e _n e'( ote\s0 .................................... .

• \Uf\lIS ........stll s~el' • 9f31'3\ ...... ...stll . 'Ou\l\lel' ..,e\'/s\ .....

S\ell' .3"'. ...... til l'el' {1\3f11' .... .••.•...!;; '\I31'1'{1\31' • aW/3 l'\ .' ..stll e .., di3{1\3 ........ fiS\lel' - C .. .... til 39d ...........s "\I3fe l' • s{1\3f .. ' stil • ......... l~fel' • g ef\e ..... stil . el'e 'l' .............. til l-Ji\\11'9 • fU'01 ~ / ..............s ~fe9sel' • gefidO stil _ s3\i< ............ Il \..ø-Jel' ......st (1\\fUel' • 093\ ........ stil JO '\ ga,' .......... '\leIdel' 3 \f.t.... ..stll nav.\le 2.9&,1 .......... \.i\el' r 3 \f.t..•stll \l\le ........

S\Of 9 3 . .. , stil P.'I) 90) \'11 ........... ~~~SS t '{J . \9,

I ~

Innse det: Mor er lei av å få kjøkkenutstyr til jul.

Likestillingen har kommet langt, også hjemme hos sum av kr. 98 kommer du svært langt. Gi mor en

06S

fullstendig.

~ ",e for ICLI"

-Tannbørsten lansert under det treffende slagor-

Enten vi vil innrømme det eller ei, er gavene en

Men hvorfor gå over noe etter en bøtte når

a.'

bli up-to-date selv. Tips til deg: Hold avstand.

•••••

0,0

••••••••• 0 0 '

••••••

........ ........ .

",

0'-

.