K7 Bulletin nr 05 - høsten 1993 by NHH Alumni

Tungt nWietsbu le

Price Waterhouse a.s. ekspanderer, og i den forbindelse søker vi:

REVISOR-MEDA RBEIDERE

Du som blir ferdig siviløkonom til våren; , Price Waterhouse a.s. trenger deg og 10 - 15 andre.

Vi vil holde en presentasjon 4. oktober for å informere om vårt firma og dine muligheter hos oss.

Telefon: 22 36 34 40 Holbergsgt. 21 Postboks 1205 - Vika 0110 Oslo

Price

Telefon: 51 89 39 00 Harald Haarfagresgt. 8 4014 Stavanger

Telefon: 55 31 29 25 Starvhusgt 2 A Postboks 1143 5002 Bergen

aterhouse

'--'-"-4 -- ~e'de';~s'ide ."~""~'''''Y'

... ~ ..... _....... ~.

--'--'~"'"

.... _. -----.--... ---- -:-

~_·

__ a_ .-

SLeserbrev ' 6Styreside

7 :Knut Etikk :J.

og økonomikk

311M, foW-eIWL dm e1løtfwød ~ etUJæjøænde ~

Departement til besvær {judtnund6, guJtøi OlJØtJtæfwt Ol} iJutitRJwt, 93uf& ~ opp, en lunfJ "di ( en gatUJ må 6fi dm ~1eJ.

10 JmtInformation

ClndeM.en ~ iIlfæ i !JJi&1#', mm p.å denne "iden flan du ~e om &gge

deløt,.

Pedagogisk seminar .N1p tidøt, tup- "fåfdWt, ,,~ 6& fwtøæ.

I am a lumberjack

VM mann i &uuula: 9luræ :Jddmann :JøfuuM.en fuvt tJaæt til "nJ ro "idøt.

2. Internasjonale

~.en frotntrwt til.N.:Jl!Jl 0iJ det 6. 3JtløtJtæ~

nafe .N~filM~lJInP.lMiwn p~m1øætt et ~ fuup ~Iiudd.

15 Raaserintervjuet: ~1und .N~,

Svein Aaser

"14 0iJ .MMløi .N:Jl12 fiinM4 ~ 6il med 93uf&.

V.i.A. - Varer i Arbeid s~, ~ fuvt

Iiomtnd til "in ~ "fult.

22uKE . Kampen for tilværelsen 9Wft S.fuuvt uillla ~ Ol} S.tudetrtfltwd uillla uått. ~fæ e&p~2..

23 På den upopulære side ".af.g&væ /oJt "jdden 24 B U II e k U I t U r ei1.eJt 93uff.e cbtitøt. ~ i

det

:Kuftwt ett

lefjneJøti.en

93uff.e

ture

nwt. enn afÆwt.at dm

dm "p.efadatiue filmen ui fuvt ".ett 'telt /oJt

deadline

.28

Kulturka lender g)mnegatUJmed~ Fest og fyll

Jada, foUi Wtafdi denne ~ 0fJ6d.

Info rma sj o nss ide n 5-ettp.afd1æt med .N.lJft Pta .N~

Diktsiden Naken neger jager Bulle med øks

KRONIKK Unless you are stinking rich, there is no reason in being stupid ...

Christian Haraldsen er 3. kullist og Bulles sprogekvilibrist.

Christian Harald· sen ,

Sprog og usprog Fra tid til annen kan meter'e ologisk institutt varsle nedbør. Kommer varselet gjennom et etermedium, og det gjør det gjerne, blir det ofte meldt at nedbøren vil komme som byer. O rdet byge er tilsynela'tende fullstendig fortrengt av denne talefe ilen bye. Når Drillo etter e n landskamp kommenterer kampen, sier han gjerne noe sånt som "vi går sterkt ut men gir fra oss initiativet etterhvert, før vi får et måL". Velkjente regler for bruk av presens er åpenbart ikke gode nok for vår landslagssjef, og verre enda e r det at denne slappheten later til å være standard i idrettskretser. Bruk a v etternavn på offentlige personer i løssalgspressen e r et særsyn . Vi leser om milj ø-Gro , SP-Anne, Bellona-Fredric og drittsekk-Thorbjørn . Personer dømt for narkotikafo rbryte lser omta les som narko-dømte. Dette la nge ord et na rk o tika synes forøvrig å væ re på vei ut av sproget, og s lik vil det kanskje gå med a ll e ord på mer en to stavelser. Bindestreksveldet regjerer løssalgspressen og trenger seg etterhvert inn i mer seriøse aviser. Forflatningen og degenereringen av vårt sprog e r i det hele tatt langt fremskredet, og tilsynelatende irreversibel. Det underlige er at jeg sjelden eller aldri hører protester. En sjelden gang pipes det om uheldig påvirkning fra andre sprog. Norsk uthul es av engelske lånord som computer, offshore og understatement klages d et. Sant nok. Vi er glade i sproglige l.ettvintheter he r til lands. Dersom et engelsk ord må oversettes med en norsk setning velger vi det engelske ordet, likesom vi ikke gidder finne norske ord for nye fenomener vi importerer utenfra. Det kan vi forsåvidt leve med , og er ikke min kjepphest. Verre er det å høre no rdmenn som arbeider, har arbeidet eller har vært på ferie i enge lsktalende land . Man skal åpenbart ikke være lenge borte før sproget tilgrises med e ngelske erstatninger fo r vanlige norske o rd . De fleste av oss lider av et sproglig mindreverdighetskompleks, fø rst og fremst i forhold til engelsk. Hva kan det komme av? .:

Jeg e r ikke et øyeblikk i tvil om at det , iallefall delvis, skyldes at det knapt eksisterer noe korrekt norsk sprog. Sproget e r e n viktig de l av vår identitet, og nordmannen taler ikk e noe sprog,han taler dialekt. Slik

bør det også -være, ,men reaksjonen mot "dannet talemål" (Holmenkollriksmål), og kampen for dialektene , har ført med seg e n angst for å definere noe som riktig/godt sprog, og annet som galt/ dårlig. Ikke bare har talesproget på denne måten blitt forfl atet, også skriftsproget har måttet lide. Kampen mellom nynorsk og riksmål, en kamp som i sin tid var like følelsesladet som dagens EFkrangel, har medført at vi ikke har noe enhetlig skriftsprog. I stedet har vi nynorsk og bokmål, begge i et uta ll varianter, samt riksmålet som for de fleste e r e n antikvitet adski lt fra bokmå let av orde ne efter og nu . Sprogstriden fortsetter den dag idag, men nå så lydl øst at kun spesielt interesserte hører det. En viktig effekt av denne striden e r at det knapt er mulig å fo rsvare norsk som sprog, for hva e r no rsk? Ei heller e r de t mulig å fre mm e sprogrøkt, et ord få kjenner og enda færre ve dkjenne r seg, thi sprogrø kte n e r et b esteborgerlig og reaksjonært hovedstadsfenomen vår distriktsfokuserte nasjon vil ha seg frabedt. Derfor har vi en statsminister som ikke kan redegjøre for seg r;nuntlig, derfor er det knapt noe skille mellom prestens og fotballmobbens sprog, og derfor kan bibelen tidvis minne om folkeeventyre ne . I iveren etter å utvikle et -folkelig- norsk har muligheten til å uttrykke seg i høyt ide lige vendinger nesten gått tapt, sammen med et utall ord som i sin tid gjorde norsk til et farverikt og presist sk riftsprog. Skal vi gje nreise respekten for vårt sprog m å vi være villige til å aksepte re normer for godt og dårlig sprog, norskundervisningen i skolen må fokusere p å rettskrivn ing, og rettskrivningen må være e nhetl ig. Sidemålsundervisnin gen, (jeg hverken skriver eller. mener nyno rskunde rvisningen) må begrenses til lesning for å unngå den sproglige forvirring som hersker idag. Sist men ikke minst må etermedier ha lov til , og all erhelst plikt til, å avkreve sine medarbeidere et korrekt norsk, formidlet på den dialekt vedkommende finner naturlig. Me d styrkede norskferdigheter kan vi kanskje kvitte oss med vårt mindreverdighetskompleks og mo1:stå undergravningen fra utlandet, og vår løssalgsp resse .

-----------------------------[13:]-----------------------------

Nattkro på NHH . et utdødd begrep

stemmeise med dette . Det er jo nett-

Siviløkonomer & etikk· 2

opp etikkens misjon - å redusere den

Bulle og NHHS

det både er Bulles rett og plikt å fleske

distansen mellom personlig moral og

til med subjektive, kontroversielle og

atferd som kan oppstå nårvi ståroverI alle de senere år har studenter

Hedels'artikkel om sivilø.konomer

ned NHH vært vitne til 2-3 store natt-

og etikk i Bulle av 15.09 gir nok av

kroer pr. semester, med relativt store

momenter til innspill. men vi må velge

navn, som trakk relativt fulle hus og

ut noen få for å komme noen vei.

med mer variert klientell enn vi opplever på internfester, og som ga skolens

Hedels impliserer at siviløkonomer

studenter et bra konserttilbud. NHHS

ikke trenger noen etikk ut over den

fikk dermed et positvt rykte på seg

som er gitt gjennom aksje- og skatte-

som god konsertarrangør, noe som vi

loven (AL. SKL) samt i God Regnskaps-

blant annet kunne lese i Bulle nr. 3.

skikk (GRS). Deres fag er på en måte etisk i seg selv fordi siviløkonomens

Er denne tid nå forbi? Dersom høs-

oppgave er å ta avgjørelser som "løn-

ten er representativ for kommende

ner seg på lang sikt". Til hjelp har han/

semestre, kan det virke slik . Hittil har

hun presise, matematiske verktøy som

vi hatt to helger uten at KKU/Backline

overflødiggjør etisk refleksjon. AL, SKL og GRS er like lite vår "etikk"

sperat forsøk på å fylle plakaten med

(siviløkonomenes)

et navn. Så leser vi John Hiatt Band

hastighetsbegrensninger og trafikk-

9.okt, som helt sikkert blir knall bra,

regler er taxi-sjåførens AL er ett ek-

men etter det er det tomt, og kommer

sempel på lovmessig fastsatte regler

sannsynligvis også til å forbli tomt.

for utførelse av regnskap, ikke

som

siviløkonomenes etiske veiviser. torer må ta sin del av skylda. Flere

Etikkens to praktiske spørsmå l er:

konsertsteder i sentrum gjør konku r-

"Hva bør jeg gjøre? og Hvordan bør

ransen hardere, men jeg nekter å tro

jeg leve?". AL. SKL og GRS sier ingen-

at dette er hele årsaken.

ting om annet enn regnskap og absolutt null om hvordan man bør leve og hvilke valg som bør foretas hva angår livet etter regnskapsavslutning. Om

lines regnskap fra KKUs, gjort at Backline nå ikke lenger kan regne med en del av barsalgsinntektene når de vur-

man som siviløkonom ikke får befatning med annet enn regnskap er det

derer hvor høye bud de kan legge inn

trist, men dog så helt usannsynlig. At

for å trekk e til seg allraktive navn.

godt siviløkonomhånd verk (og med det mener Hedels god regnskaps-

Kanskje har ikke Backline prøvd

føring og konsekvensanalyse) på noen

hardt nok for å booke inn band. Tidli-

måte sikrer etiske avgjørelser er ab-

gere begynte man det arbeidet på

korrekte valg . Uetiske handlinger kan

surd.

forsommeren og i løpet av sommeren.

Eikrem ut mot Bulles tolkning av . ytringsfriheten. Han retter deretter

«avslører manglende kunnskap og

ikke konsekvens i handling være et

vilje til å behandle temaet «etikk i

mål i seg selv, slik Hedels sier .

Ettersom Bulle er et organ for

At den moralske standarden er høyst personlig er også en misforståelse. "Normene er personlige," sier Hedeis. Handlingsvalget påhviler til syvende og sist individet, det er riktig nok, men etikk og moral er samfunnsbetinget og former individene (i større

NHHS, mener Per at en lederartikkel meningsytring . Bulle er helt opplagt et organ for NHHS. Per mener imidlertid at det av denne grunn «til syvende og sist er denne (lederen i NHHS) som er an-

Delle er en misforstått kobling mellom Bulle og NHHS. Dersom vi

samfunn.

hadde virkeliggjort Pers ide om ab-

tenkere er uhørt . Åhevde at våre etiske Descartes, Camus og Baudrillard er helligbrøde (Descartes sa jo fint lite om etikk i det hele tatt.) Kunnskap og refleksjon

over

Bibelen

med intetsigende lederartikler. Vi hadde da måttet vedta lederartiklene på foreningsmøtet før deadline, eventuelt plassert studentforen ingslederen som redaktør i Bulle. Karl Popper hevder at en hypotese som ikke kan falsifiseres er uin-

kelse"l Man hjelpes av slik litteratur i

reressant. Vitenskapen slipper der-

sine overveielser. At man, i egenskap av å være utdannet siviløkonom, kan

med å beskjeftige seg med hypoteser som til stadighet bekrefter at

se bort i fra etiske problemer fordi

vann er flytende.

siviløkonomi er ett tilstrekkelig godt redskap for å foreta valg som "lønner

Poenget bør være klart: En leder-

seg på lang sikt" er misforstått. Det

art ikkel som ikke kan motsies er me-

fin nes ingen profesjon eller vitenskap

nings løs. Hvorfor skulle Bulle på le-

som bastant kan si noe om hva som er .

derplass hevde en mening som det

rett eller galt - og siviløkonomi kommer

allerede er bred enighet om?

ring alene og som, uavhengig av etisk

Hedeis, siviløkonomer har "nok" ut-

dannelse, skal kunne lede oss gjen-

dannelse, men for lite dannelse. (Det

band klare.

nom vanskelige valg. Etikken er våre

gjelder forøvrig mange, med oss).

valgs ryggrad. Etikk er nettopp en

NHHS er en forening med mange medlemmer og forhåpentligvis også

Glen L. Bjemh olt og

viser liten evne til selvransakelse og

Ingrid K. Fossgard

debatt, og det er litt synd.

(ut)dannelse og refleksjon fører til økt

2 store norske navn (som man riktig-

Debatt er utviklende, og det bør

forståelse, bevissthet og fordypelse i

nok har på besøk her ganske ofte,

bl.a. være Bulles oppgave å fremme

etikkens grunnlag gjør oss bedre i

strekker til. På den måten vil ikke nødvend igvis et studie i etikk føre til en

har 2-3 store navn hver ukentlig, og vi

forandring i ens personlige moral, men

Det er med vantro i blikket og kaffe i

et bevisst forhold til disse moralene

koppene vi registrerer at enkelte studen-

tus som bygdeuka i Sirdal med kun Sputnikartister på programmet.

Thomas Bjørnskau

(eller valget av andre moraler). Taxi-

ter ved Norges Handelshøyskole røyker.

sjåfører har ikke det samme etiske

Også i kantinen. Nu er vi kommet til

grunnlaget som professorer i moral-

kjernen ved dette problemet. nemlig kan-

filosofi og prester harmed all sannsyn-

tinen. Smak på ordet, gjerne flere gan-

lighet større etisk bevissthetenn sivilø-

ger. Røyking i kantinen. En uting I Det må

konomer. Ikke dermed sagt at disse

bli slutt på dette dersom NHH vil vinne

nødvendigvis har lavere personlig

stafetten mot BI. Vil Bulle ta affære ? Hva

moral enn an?re. De har alle en etisk

med å publisere bilder av røykende stu-

oppdragelse. Dog er det rimelig å tro

denter, til spott og sj:'e Det er ikke aUe

at presten og professoren har et mer

som liker røyking ved/årt bord i aulaen.

Sentralbadet. Ta med 2xl0 + 1xS kr.kjøp pollett til solariene i automaten i ha llen. Levera ndør: Sunny

DAME OG HERREFRIS0R 0YJORDSVEI 2 - 5035 BERGEN-SANDVIKEN TLF.: 25 81 17

srUDENTKUPP KR 110,

avklart og veloverveid forhold til hva som er rett og galt og at de dermed er bedre i stand til å handle i overens-

Supersoler til minipris 2S,-kr. i Stemmemyrshallen- langåpent hver da g! Samme tilbud også Åstveithallen og

Herr re dak t ø r!

landsk artist i tillegg. Vi vet «de» kommer til Norge, Oslo har tre steder som

UKEN skadelidende, og får atter sta-

PENT OG HURTIG BRUN!

imidlertid sjelden til uttrykk. NHHS

erfaringer. Det er slik at etisk

blir

B ulleredaksjonen

h;r et utpreget homogent miljø som

seg litt mer, selv om det går på akkord

konsertarra~gører, '

Martin A. Fos s

mange men inger . Disse kommer

med sine egne ønsker. Ved å kjøre 1-

som gode

må være konkret.

og NHHS. ville vi fått et kjedelig Bulle

Camus "'L' etranger"er uten tvil en kilde til etisk avklaring, ikke til "undertryk-

gust, for å høre om de hadde noen

I verste fall: mister NHH et rykte

ning mangler , forblir denne kritikken vag og uforståelig . Konstruktiv kritikk

Backline så sent som i slutten av au-

vet at «de» har vært i Bergen før.

kunnskap/vilje jeg etter hans oppfat-

solutt overenstemmeise mellom Bulle Hedels arroganse overfor fortidens

under ingen omstendigheter engang i

stand til å foreta slike valg når vår

Det er godt mulig at Per har rett i dette. Men uten å spesi'fisere hvilken

svarlig for det som står i avisen».

minst akseptert atferd i grupper eller

nærheten aven slik etisk autoritet. Nei,

erfaring (eller lover og regler) ikke

seriøs måte» .

i Bulle ikke bør være en subjektiv

jer for hva som er ønskelig og ikkll

alle har - en ryggrad bygget av erfa-

man gjerne kjøre en smalere, uten-

undervisningen» på en ord.entlig og

personlige, men tvert i mot retningslin-

KKU på desperat jakt etter noen i

men som alltid trekker fulle hus), kan

Når det gjelder min lederartikkel i Bulle9.sep tember mener Per åt jeg

i Bulle nr .2 (9/9) .

Hedels snakker om den ryggrad vi

lære som ikke bygger på empiriske

debattskapende lederartikler.

spesiell kritikk mot min lederartikkel

Denne høsten løp Kulturansvarlig i

Kanskje må man vurdere å selge

I et lesebrev i Bulle (23/9) går Per

godt være konsekvente og derfor kan

valg ikke påvirkes av kunnskap om

Hva skyldes dette? Eksterne fak-

Kanskje har separeringen av Back-

strå i vinden, men standhaftige i våre

eller mindre grad) . Normer er ikke

har hatt noe særlig å tilby, og sist lørdags konsert var i beste fall et de-

for vanskelige valg. Vi vil ikke være

debatten i NHHS. Jeg mener derfor

Stig Tenvold

w [falv]-------~-----

I<:A

nAI<<>K®

King · kong, alle sammen!

NHH Advisory Board

Fagutvalget

evaluerer våre egne prestasjoner som privatpersoner. De

var dessverre ikke i stand

I forbindelse med årets Lehmkuhl - forelesning ble NHH Advisory Board opp-

-Jada, man får det til -

rettet. Hensikten med denne nyskapningen er å bedre

fleste av oss vil tidsnok ende opp med Villa, Volvo og Vov-

til å levere stoff i denne utga-

vov, og middag med fru Beatrice kl. 17.00. Det gjelder

ven . Bulle beklager

sløyfe, slips og sikre smil.

derfor å leve livet mens man ennå kan, og kanksje få

Trygg jobb og fllll av stil,

perspektiver. P:I livet som man med fon;lel kan forsøke å

og en snerten firmabil...·

formidle til dagens ledere i næringslivet.

kontakten mellom NHH og Det finnes dessverre ingen ISO-standard for livskvalitet

næringslivet, samt være et

Jada, man får det till som kandidat frd NHH - selv i

forum for diskusjon om te-

dagens stramme arbeidsmarked ordner det seg for de fleste

- den standarden må vi

av oss med tid og stunder. Men hva er det egentlig vi får

ihvertfall sikkert: Som student har,man alle muligheter til

tiP Hva er det vi strever ener å oppnå?

å bringe begrepet livs nyting opp i en høyere sfære. Det er

maer relatert til NHHs funksjon som utdanning:s- og forskningsinstitusjon. Ett

kanskje ikke så effektivt,

møte pr . halvår er planlagt. Eksterne medlemmene 'er

Det høres unektelig lin tøft ut når tidligere studiekame-

bl.a Svein Aaser , Bjarne

rater forteller om sin 70 timers arbeidsuke i McKinsey & Co.

Aamodt , Arne Skauge , Bjørn Elvestad og Idar Ulstein. Erfaringene etter det

cie!ine~e

selv

men

e~. ~!ng,.er

og på ingen måte særlig

innbringende, men det gir livet mening - og det er verdt en god del. Grip dagen - livet er herrrrrlig!'!

Det høres fristende ut med 7-sifrede beløp på lønnslippen Torstein '

og et representativt kjøretøy fra det vestlige Tyskland, men

første møtet er svært pos i-

er det egentlig dene som er målet - og til hvilken pris? Vil

tive , og NHH Adv isory

vi leve for å jobbe, eller jobbe for å leve

Board vil absolutt bl i en positiv tilvekst i Høysko lens eksterne orientering .

M eningen med livet behøver ikke nødvendigvis å d iskuteres kun i religiøs og filosofisk samm enheng . På mikroplan bør vi kanskje fo rsøke å bli enige med oss selv

Vi minner om følgende frister:

om men ingen med livet etter NHH , Hvo r m ye er vi f. eks. villige til å o fre ;l v vå r1 familie- og rri vatli v ti l foreleI for en yrkeskarriære? Tør vi , vil vi , eller har vi i det hele tatt råd

Søknader til Foreningen fo r Norges Handelshøyskole i Bergen: 30. sept. kl. 16.00

til å sette grenser for hvo r mye og hvo r hardt vi vil jobbe resten av livet? Med det rone race t som etterh vert har utviklet seg på arbeidsmark edet er vel de fleste av oss villige til å stå på lin ekstra i begynnelsen for å hevde oss

Søk nade r om inte rn

i k onkurransen , men det stopper ikke der. Senere i livet vil

støtte fra Styret: 30.sept. kl. 16.00.

vi ve l alle b li ledere, og en leder k an ve l ikke till ate seg å J

trek ke grenser mello m arbeid og fritid?

Valg og valgshow:

M an kan kanskje spørre seg om ik k e våre studi er he[ på NHH er så fo kusert på effe kti vitet, innsa ts og rasjo nalitet at

vi i for stor grad legge r disse kriteri a til g runn også n år vi

fredag 12. november

5tudentsa'mskipnaden i Bergen

Er det noe du lurer på angåend e verv som skal

Studentsamskipnaden i Bergen eSiB) ·var et av flere

bekles? Snakk med oss i

ordinær sak på Foreningsmøte 11.11.93. Da vil styret legge frem

Styret , så kan vi hjelpe deg

emner som ble diskutert på tillits ma ~nssemina ret på .

sitt forslag til hvordan l\THHS skal legge opp arbeidet videre. Det

å finne vedkommende som

kramboden. Diskusjonen avsløne ro, forho ld. Engasje-

er viktig at flest mulig deltar i denne de/Jatten stik at vi kommer

har vervet i dag. Oversikten

mentet for SiB var stort, men uvitenheten o m de faktiske

frem til et resultat som et samlet NHHS er fornøyd med.

over hvilke verv som er på

forhold f\lndt SiS yar desverre nesten ii,ke_s.Lor. Før styret

valg får du også hos oss ..

kan gå videre i denne saken må vi derfor'sørge forar mer

Når vi diskuterer SiS er det viktig at vi stiller de riktige spørsmålene: Vi

. informasjon blir tilgjengelig for stud.NHH/

rrn ikke bli for detaljert. Hvorfor vi betaler 5,-

';J

. kr for en kopp-kaffe er forsåvidt et interessant spørsmål . Men det hører ikke hjemme i en stor debatt om SiS. Da blir det mer

Foreningsmøte

På førstkommende Foreningsmøte ( 07. 1093) vil SiB , ' derfor være temadel. Da kommer det rep resentanter f ra.

interessant, å spørre om det ' er. mulig å senke det generelle

torsdag 7. oktober:

SiB og vi vil kunne få skikkelig informåsj o n fra SiB, slik

prisnivået i kantinene i SiD.

Både Universitetsloven og Studentsamskipnaden

ser de faktiske forhold. SiI3

slippe~sel vfølgelig

ikke ,

unna så lett. Vi vil i tillegg invitere sttid entpolirikere med god kjennskap til SiS til å stille kritiskJ sporsmål.

er saker som angår enhver NHH-student! Mer info. føl-

. Og at resultatet av debatten bIlr at stud. NHH får et bedre tilbud

enn det som blir gitt i dag.

Den videre fremdriften av saken 'blir der stud. NHH som ... ,r.l

ger,

.":.1

Jeg håper at vi kan ha en god debatt om SiD utover høsten.

bestemmer. SiB vil etter all sansynligller komme opp SOm

-~---~-::..:::.. - -,'

...::... •......;.. . _ _o

-=..:.....--- - - - . . . " .,.

ørjan ' .'

fS.lks]

---------~-----

Etikk

og økonomikk Av Knut Johannessen Ims

Etikkstudict tar sikte på å gi svar på spørs målet "Hvordan bør jeg leve"? Kan økonomistuderende ignorere et slikt spørsmå l? - Ser vi historisk på de to fagområdene' økono mi og etikk , e r min spørs mål ikke overraskende: For det første var de n "såkalte mode rne øko nom is far, Adam Smith , professor i mOfd l'fi losofi ved Glasgow Universitet. Emn~t økonomi b le i lang lid .selt på som e n gre n av e tikken. Inntil for noen få år siden ble (det f. eks. ved Ca mhridge forelest i eti kk som en del av ;. moralfilosofien. Det å skille de to emnene, ble ikke selt på som ' "god tone" frem til mellomkrigs.tiden .'.

fremtidige arbeidsbetingelser. Synlighete n i be drift og samfunn føre r til e t økende behov for at pe rsp1)e r i le dende still inger må forsvare sine handlinger, offentlig og overfor seg se lv . I en slik

menneskelig verdigh ecer en fundamental menheskerett - som alle har re tt til og som e r uavhengig av hva vi kan preste re . Sllk kan man også håpe på å unngå de n dohbeltmo rale n som man

situasjon vil siviløko no mer k unne d ra fordel av å være eti sk

o fte ser eksern.p ler p ~l i ~:l.:r in gsl i ve l - at man tillater mer

bevisste. Se lv o m de t ikke finnes en dellnitiv e tisk teori, vil det v;ne nyttig å være kjeni me d e nke lte grun nleggende etiske

privatperson og ramil iemcnncskc. Mn n kan også se de t å h:l

gg ha ~.n vi~s ,tre njng i hvo rd an ma n kan

e tikk som fag ved. NT [J-{ i den ne sJ.mmenhcng. Det gir en vi;iS

argumcn terpg teo ri~r,

anvende de m. Vi gjør moral ske bedømme lser og ha r mora lske verdier, men de neste av oss er etisk u artikul erte .

innenfo r sin rolle i n :~ri n gsl i vct enn hva man gjør som

til at man har etikk~, i fagkretsen . Dette påvirker igjen selva kte lsen - og god sel vaktelse leder til at man kan anerkjenne andre - og de rmed hllr man sait~ i gan g' p oS'itivc , l selv f(,)rsterk~ nde sirkler.·

respe kt i andres øyne :1 ku nn"c vise

'Den rivende utviklU;gen innen' sa~fu n n et , næ ri ngslivet og I sin bok ·On Ethics and Ecoriomic4 (1987), viser den kjente de n offentlige sektor har ,ført til økende · p rofes jonalise ring, ' Når det gjeld~r a~ ~e~de;sesside~er fom,ål~t at srUdertrene større og mer kompliserte hedriftsenhete r, deregule ring av . filosof og økonom Amartya Sen at det er skje dd en distansering 1me llom økono mikk og etikk. Sen reiset spørsmålet bm dei Ikke ' finansma rkede~og økt turbulens.'De~ : te knoldgiske utviklin- .' ' aktivt ska l a rbeide ' med· etis ke begre pe r på :autentiske ca~~. Hensikten er ikke å gi en innføring i etikkens historikk med i kan være fruktbart å forsøke å bringe områd~ne økOflOmikk o g . gel) har san nye grense r for hva som ,e r mulig .når det gjelde r : etikk samme n igje n slik at de gj~nsid~ kan befruktes . Biandt . fina ;;~tranSaksjoner og ny~ ·orga~isasjoilsfom,er. Dene ha r navn på filO:su(er 'og ' retninger, 'men ,, 'gi stude ntene treni~g i etiske begreper og resonnementer. Eksa mensoppgaven som annet bør betydninge n av egeninteressen som sentral fo rutsetsk"pt et sosialt tomrom, hvor sedvaner og prins ippe r om .god forretningskikk. ikke har fån tid til å avle ire seg e nnå. Dene ble gin, lød derfo r: "Velg e n eller to case fra virkeligheten som ning i økonomiske analyser nyanser~s. Plikt, lojalitet og god ; vilje er også vesentlige motivaSj~nskiider hosmange p~~oner. .vekker din r"oraIFøleJse. ,Rdlek,ter OVer caset/ casene.og få fram vakuum må fylles. Deri tekniske Utviklinge n har ikke redusert t dine/ deres egne standpunkte r og eventuelt hvordan de skille r , samfunnet~ sårparhet En bedrift, en eller få pe rsoner kan gjøre seg f;' andt~s : Begrunn din <:get standpunkt og gjendriv de uhotelig skade for hele samfunnet. I denne situåsjonen blir det "Hvorfor etikk ved NHH '" "Fordi samfunnet kre ver det". stilt større krav til lederrollen og det blir stadig vanskeligere å, , andres, .. .. Beskrivelse n skal ,være n:'askinsk;evet og ha et Det sentrale spørsmålet er derfor "hvor mye og hvorledes" . Det omfang ~å;O-20 sider". være leder. Ledere/siviløkonomer kan i denne sammenheng er en allmenn enerspørsel etter etikk i samfunnet i dag'og NHH karakteriseres som å befinne seg i et nettverk a v relasjoner. De ~ er en ledende institusjon som med sin'fagkrets signaliserer hva må forholde seg samtidig ril Forskjellige interessenter som som er viktig. - Det finnes likevel mange motargumenter. For Teamarbeid er en utfordring ved NHH. Derfor henstilles det innbyrdes delvis har konfliktfylte målsettinger (kunder/kliendet første, kan en handelshøyskole på en forsvarlig måte lære til studentene å diskutere etiske problemstillinger. He nsikte n er ter, myntligheter, kolleger, medarbeidere og aksjonærer). Delte bon etiske ferdigheter og etisk følsomhet? Noen vil hevde at å supplere den sterke individorienteringen i siviløkono mer problematisk. Siden etikk i sin essens berører relasjoner og stutliet, øve opp sosiale fertligheter og evnen til å delegere og Høyskolens lærere ikke har faglig kompetartse i etikk - og organisere, som vanligvis tillegges liten vekt i stutliet. Når det vjJJigheten til å ta hensyn til andres interesser, kan etiske teorier derfor bør de holde seg til det de kan - sine respektive fag. være til hjelp ved håndtering av slike forhold, Uetisk atferd vil benynes sterke case som krenke r vår moralfølelse ("bad cases") Andre mener at verdisynet til studentene allerede er dannet og i de fleste tilfeller før eller senere fremkalle .badwill.. Slik derfor ikke kan påvirkes gjennom forel esningene . I motsetning i undervisningen, er dette e n tilstrekke lig grunn til å stimulere fremferd kan få en boomeranglignende virkning fo r bedriften, til fellesskap . "Bad cases" som Ford Pinta (hilen som var en til dene vil jeg hevde følgende: Det e r viktig å synliggjøre og utfordre til offentlige inngrep. Det er derfor i en leders normer og verdier. Vi tar for gin at normer ikke bør vedlikelevende hrannfelle på 70-tallet) og Bhopal-ulykken i India i egeninteresse å inkll.ldere verdimessige og vanskelig målbare 1984, kan være sterk kost som kan være tung å fordøye for holdes, men i likhet med materielle ressurser, forvitrer de hvis faktorer i beslutningsprosessen på et tidlig tidspunkt. følsomme mennesker. Kan man dele følelsene med medde ikke pleies. Dessuten, det å ikke behandle etikk, er en studenter, ka n det lede til nærhet og fellesskap. I eksamensunnlatelse, og ingen unnlatelse er verdifri. Ignorering er et mektig signal, selv om de t ikke er til'iktet. Ignore ring signalioppgaven blir studentene derfor uttrykkelig anmodet om ;i serer at etikk og mordl er uvesentlig og ikke tillegges vekt. Mil! samarbeide: "Det er ønskelig at oppgaven løses i grupper pa 2 Pedagogiske ideer ved eller 3 persone r, men det g is anledning til å levere o ppgaven utgangspunkt er at våre holdninger utvikleS hele livet igjenetikkundervisningen individuelt. Fristen for innlevering av den skriftlige oppgaven no m . er l måned". Ut fra de etiske utfordringer og dilemma so m siviløkonoHarvard Business School krevde fra og med høsten 1988 at mer vil stå overfor i 9O-årene, må man kunne si at etikkinnslaget alle første års M.B.A. studenter skulle gjennomgå et tre ukers Emosjonell utvikling er kanskje det viktigste punktet siden . i dag er beskjedent. På den annen side skal man være forsiktig .ungraded. kurs med tema 'foretakets sosiale ansvar og etiske NHH er kjent for å legge vekt på og kultivere analytiske evner. med)!Iindt å fokusere på timerammen. Tilreneleggingen med problemer'. Kurstinelen var ·Dedsion Making and Ethical NHH-studiet medfører utstrakt bruk av matematiske symboler hjemme-eksamen leder til at fokuseringen på etikk kan,kje er Values: An Introduction·. Ni forelesere, såkalte -senior faculty og av ahstrakte og formelle modeller. På denne bakgrunn kan noe større enn timerammen skulle tilsi. Pedagogisk sen baserer members., foreleste i kurset. Daværende prorektor ved Harkurset i foretaksetikk seg på teorien om erfaringsbasert læring man spørre seg om det tas tilstrekkelig hensyn til studentenes vard, Thomas Piper, unalte at man forventet at dene kurset ville emosjonelle utvikling. Etikkundervisningen benytter sterke (se f.eks. Kolb ]984). Erfaringsbasert læring hygger på at ulike -send a signal early on to our students that these issues are personer kan ha ulike læringsstiler. Noen ønsker å lese seg til case for å nå inn til den enkelte som person. Etikk er i siste irnponant to the school·. For øvrig tilbyr man ved Harvard instans et spørsmål om personlig modenhet. Jeg ser det slik at kunnska p via logisk oppbygde og abstra kte modeller, mens Business School· flere valgfrie kurs som også fokuserer etikk . andre i større grad ønsker levende og autentiske beskrivelser med den rådende situasjon er det innenfor etikkens område vel så viktig å legge vekt på den følelsesmessige utviklingen som som refererer seg til en bestemt kontekst. I følge erfaringsbasen Få hetoner hehovet for etikk tydeligere enn økonomen E.F. den analytiske. I deler av den etis ke litteraturen legges det f.eks. læringsteori er begge læringsstiler legitime, og det er følgelig Schurnaeher i den kjente boken "Small is beautiful". I følge vekt på ,at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men legitimt å lære via følelser og konkrete handlinger. Teorien Schurnaeher er he nsikte n med utdanning å Formidle verdier. likegyldighet. jeg vil de rfor hevde at i et akademisk studium s uppl ererderfo rtradisjonell symbol-læring som har vkrt domiHan skriver: nert inne n høye re undervisning. Erfaringsbasert læ ring hetoner so m i sto"grad legge r ve kt på ahstrakt tenkning , e r det viktig å supplere med tre ning av mo rJ lføleisen (Ve tl esen , 1992). at mye læ ring er personlig og innebæ re r personlig engasje".... the tJs k of education would be, first and foremost, the ment.ja , hele me nnesket både med tanker og følelser kah være transmission o f ideas of value, of what to do with our lives. involvert i læringsprosessen. Essen<;en i erfaringslæring er A vslutning There is no doubt also the need to transmit know-how but this mening og står derfor i en viss grdd i motsetning til symbollæring som har lagt vekt på kl.lnnskap av te knisk og upersonlig must take second place, for it is obviously somewhat foolhardy jei? harbrl.lkt s palteplass på å motivere etikk i s iviløko nomto put great powers into the hands of people without making an, dvs "verdi-nøytral" formitlling av eks isterende fakta. Nårdet studia!. Qet antyde r vår tidsånd . Går vi tilbake til våre faglige sure that they ha ve a reasonable idea ofwhat to do with theOl ". pe rsonlige og følelsesmessige elementet er viktig, blir selve og idehistori ske røner, var det ti reise denne probl em stillingen læringsmiljøet sentrdlt. På basis av erfaringsbasert læringsteori;'t: et uttrykk for umode nhet. Det sentrale spørsmå let er derfor johs Lunde var den første person som fikk et lektorat i legges det i kurset foretaksetikk særl ig wkt på fire aspekter i "Hvor m'ye etikk skal vi ha ved NHH , hvordan Ix" etikk· læringsprosessen: relevans, anvendelse , teamarbeid og emoervervsetikk (senere foretaks- og forvaltningsetikk) ved Norges undervisningen organiseres og hvordan bør dens faglige innsjonell utvikling. Handelshøyskole 0966-1975). Lunde skriver bl.a . dene: \, hold være. ".... etiske synspunkter på effektivitetsproblemet kommer i liten grad eksplisin frem i de teorier og teknikker, de målsettinger og krav som behandles i den rike faglineratur omkring organisasjonog arbeidsledelse, doseres i vår lavere og høyere økonomisk-administrative undervisning eller diskuteres av bedriftsledere og,etatsjefer og deres interesse-organisa sjoner. Det er da ikke så underlig at bevissthetsnivået på det etiske området ofte er lavt. 'Ved avveininger mellom effektivitetsoptimalisering og etiskt; begrensningsherisyn vil derfor de tekniske muligheter len fortone seg som rasjonelle og profesjonelt legale, mens de etiske hensyn skyves til side som irrasjonelle og utenforliggende. Hertil bidrar ytterligere strukturen i den moderne storbedrift eller forvaltningSetat ....... " (Lunde, ] 982 s.

Siviløkonomer inntar en såvidt bmfanende og synlig plass i samfunnet at omgivelsene etter hvert har begynt å stille forventninger til deres atferd ' qg ·normer. Vi ved Norges Handelshøyskole bør møte dene )"e.d en motsvarende, intern prosess for å sikre profesjonen en,;'viss kontroll med sine egne, .~

For å oppnå relevans får studentene selv velge autemiske ca.o;e å arbeide med. De anmodes om å velge autentiske case som opprører dem og vekker deres moralfølelse. Slik sett er det studentene selv som bedømmer hva som er relevant ut fm egne premisser. Det er ikke et krav at studentene skal velge tradisjonelle "bedriftsspesifikke problemsiillinger". Hovedideen er at

uet .er som mer.'!leske .d~t er vesentlig å utvikle seg for å

handle etisk i bedrift og samfunn. Dypest selt er det vårt selvbilde det dreier seg om - og selvbildet er nært knynet til begrepene respekt og selvrespekt. Hvis vi føler at vi handler uhederlig, krenker vi vår selvrespekt - noe som i sin tur vil virke inn ·på vårt forhold til andre met1!1esker, vårt engasjement og vår handlingskraft. I ",Jr kultur er respekt gjeme knynet tii hva .vi kan prestere som fagpersoner i en markedsøkonorttisk sammenheng. Dene er imidlertid en snever basl,. Gjennom etL,k refleksjon k:!n vi håpe på å få større forståel<;e for proporsjonene i tilværelsen og kanskje vil vi da klarere se at begrepene menneskeverd og

En moden person vet at økonomi kun cr

av mange

hjc:Ipefunksjoner - et middel i en større sammenheng. Han eller hfln vet at menneskelige mål vedrører andre dimensjoner · . . f.eks. estetikk, kreativitet og fell esskap. I særlig grad kreves det a~ personer som har ansvar for å lede andre i arbeid eller for å prioritere mellom knappe ressurser, at de erkjenner et mer helbetlig bilde av tilværelsen . I denne sammenheng er etikk mer et spørsmål om dannelse enn utdannelse. En slik personlig utvikling er kanskje iJike lenger selvsagt i en tid der det spørres etter stadig mer spesial~sert kunnskap? I en slik tid vil midlene i øket grad ta måienes rolle. - En vis mann har sagt: "Det er ikke slik at den er gal S0111 mångler evnen til å tenke. Nei, det er snarere~:s.lik at den som har mistet alt annet enn sin tenkeevne,

han I"r ga)".

"Økonomikk er en god hjelper, men ,t;.n Farlig Herre". (IntereSserte kan få litteratmhenvisninger ved henvendelse til forfanei'en)

----------------------------[I sevn ]-----------------------------

FOR

RIFTER TRlJ De smiler ikke så bredt nå ... Vet mannen til venstre hva mennene til høyre har fått i posten? Enkelte hevder at han ikke har den fjerneste anelse om hva hans under-ordnede frankerte den 26 . augus t i år. For ordens skyld, mennene er: Undervisningsminister Gudmund Hernes , Høyskolerektor Leif B. Methlie og Administrerende direktør ved NHH, Geir Kjell Andersland.

AV Svein Hedels I[iIrlke 9 = IllItJa!lllnJlngs= og fOlI'slkni!lllgs~lellJ>&lI'telilll1entet

Of(UIF) Ih ,clllr lkoJrull.Jrull.et Jnl1le~l !Illye Ire HnJlngsllii'l1l Deu' fOJr fod'wldLet 1ill.eHorn lhøys]1.w[eJr llJg § tii jFte~ se Jro lEi av Iilll1r61Jen e folI' If( l JIF eIr & §lk&jp>e lk~aIrce ØkOll!Wllllislke slkiRleLi:npelI'o

§ ~{il~ ~~ l§§CC rIfJ)Ir§~{l'] h~~ nr('; (o~l(e§ ~)O~i§tE\ v IIjf', (og edle lt §l;,allrllce §OI!,ll

ro !l'~J o11lr->t Il1l1lce UOlt1l1l N

((]l

if'gce§ IHLOl.nJce ~s jhø )'51, V,l Jc og § It U1'tce[§celll ~·o Jr

il'cegceR) 9

5rG1.ll1l1l1F\LlJll

TI [

'llLc

Jil5 ~ og

iFøu'e til [ lb'<c!dFfn~ce ceullill[ U'll ng:c Il' TI

JllÆ1:: II'U

i1'lg§ Il:; \yslFo Jr§l-\Jl] :ng (§ NF)

I løpet av de ti siste årene har Norges Handels-

Ved statlige institusjoner, i motsetning ti! stiftel -

høyskole, Universitetet i Oslo og Norges Tek-

ser, vil renteinntektene gå inn i statskassen , sie r

lønnsforholdene ved SINTEF hvis vi mister kon-

niske Høgskole opplevd økt interesse for sine

mannen bak retningslinjene, avde lingsdi rektør

trollen over tiltaket, sier han.

forskningsstiftelser. Stiftelsene, som opprinnelig

l-fans Gjertsen i KUF.

legger opp til. Vi (NTH) kan ikke påvirke

lKomlPctansckonflilt

ble startet for å ta seg av forskning institusjonene ikke hadde kapasitet til, har vokst kraftig.

En av de nevnte retningslinjer påpeker at

Riksrevis jonen og Departementet har etter-

Om retningslinjene bare dreier seg om pen -

"oppdragsforskning som er av faglig interesse for

hvert følt behov for ;'1 endre d el økonomiske

ger, s;i k lr der e~ innblanding i fo rskningen skapt

instit ll sjonen " skal utføres av denne. Spjmvoll

aspektet i forh o ldet mellom moder-institusjo-

undring og trolig en smu le irritasjon ved b:kl e

p~lpeker

nene og deres datterstiftelser. KUl' har ønsket

NJ-1I-1 og UiO/ SN F og ved NTH /SINTEF. Proble-

utgangspunktet er av interesse for NTH. -Skal

klarere linjer, b;'l de mht. eie rlorhold, kapital-

met er retningslinjenes utforming, de preges

retningslin jene legges til grunn nd vi derfor

ove rføringer og lokalisering.

Dramatisk post Den 26. august i år ble et brev med "HETNINGSLI NJER FOR SAMARBEI D MELLOM UNI VE-

både av sa lomonisk visdom og mangel på sådann .

bygge ut vår forskningskapasitet, noe det i dag

De fo rskje ll ige må lene for rettningslinjen e er

ikke er ressurser til, sier Spjøtvoll til Bulle. -Jeg

delvis i konflikt med hverandre, og d e lvi ~ i

kan fo rstå de økonomiske aspektene ved disse

konflikt med kra v KUF legger frem i breve t som

retningslin jene, sier en anonym kilde til Bulle, -

følger rettningslinjene. (Se Boks)

men

RISTET/ HØGSKOLER OG STIFTELSER/SELSKAP"

n ~1

slår departementet ungen ut m ed vaske-

vannet. De faglige båndene mellom institusjon

sendt til alle landets universitet og vitenskaplige

Mellom enkelte av disse målene er det klare

høyskoler. De nye retningslinjene ska l erstatte de

konflikter. Hvordan man ska l kunne oppnå lønns-

midlertidige som ble sendt ut i 1990 . Depar]:e-

h armonisering mellom NHH og SNF samtidig

mentet forutsetter at høyskoler og universitet

som disse skal være uavhengige av hverandre,

straks begynner å tilpasse seg de nye retningslin-

blir ikke besvart.

jene , og at tilpasningen er sluttført innen utgangen av 1994.

overfor Bulle at all teknisk forsk ning i

og tiltak vil bli kuttet, og dette er meget uheldig for forskningsmiljøene.

SINTEF og SNF foretar i dag forskning som moderinstitusjonene NHH, 'UiO og NTH ikk e har kapasitet til å ta seg av. Men en føl ge av retnings-

For NTH og SINTEF er situsjonen stort sett den

lin jene blir at

moderinsti~u sjonene

hlir nøelt til å

samme som for NHH og SNF, og Bulle rettet

overv:lke elattertiltak ene, slik at man kan overta

-Retningslinjene er et forsøk på å regu lere

derfor spørsmålet til Rekto r ved NTH, Emil

regien av forskning som er av " faglig interesse".

grenseproblemer og gråsoner i forho ldet mellom

Spjøtvol l. Han medgir at kontrollasp ektet

Dette vi l kreve ressurser, og Erik li ernes ved SNF

universitet og stifte lse. Nå r statlige midler ti l

minimeres hvis regl ene skal føl ges. -Vi får null

i Oslo kommenterer saken slik: -Sos ialøkono-

anvendt forskning går til et universitet , er det ikke

kontroll med lønnsfo rskjellen mellom SINTEF og

misk Institutt, som har ansvaret for UiOs elel av

riktig at inntekten sk al kanaliseres til stiftelsen.

NTH hvis forholdene skal bli som retningslin jene

SNI', er ikke interessert i å på ta seg den admini s-

---------------------------[elt]------------------------------

trative byrden en slik kontrollfunkjon vil bli .

for å få hans kommentar til retningslinjen e

Et oppdrag som både NHH og SNF definere r

og depa r e m e ntets fremgangsmåte, og

som interessa nt, vi l føre ti l kompetansekonflikt

Colbjørnsen var ikke akkurat begeistret for

mellom disse. N HH sk al ha rett til å overta regien

retningslinj ene: -Det er forbaus ende at disse

av forskningen, samtidig som SNF skal være helt

retningslinjene går ut nå. De har Vidtgående

uavhengig, og selv bestemme hva som skal gjøres.

konsekvenser, men likevel er rorslag ikke

Det vil nok b li komplisert.

sendt ut på høring.

Rektor l.eif B. Methlie ved NHH har vondt for

Hans

Gjertse n i KUF går im o t

å svelge dette kravet fra KUF. Han mener retnings-

Colbjørnsen på dette punktet. Han sier at de

linjen kan tolkes p å to måter: -1. Vi (NHH) sk al

foreløpige retningslinjene ble sendt ut på

selv foreta all oppdragsvirksomhet, og dermed

høring. Deretter overtok ble de end elige

ikke ha noe å gjøre med SNF. 2. Vi overlater alle

retningslinjene forelagt Riksrevisjonen og

oppdrag til dem. Da har vi h eller ingen k ontro ll

Finansdepartementet. '-Det er krav fra Riks -

med SNF, sier han.

revi sjo n en som har ført til d isse retningslin jene, sier Gjertsen. Videre sier han: -De

Et annet problem med retningslinjen er at den

anser det som uheldig at det etabIers stiftel-

eri direkte konflikt med kravet om full uavhengig-

ser i randsonen av institusjo nene, som m er

het m ellom institusjon og tiltak. Skal uavhengig-

har som formål å omgå bestemmelser i

heten være reell , k an ikke institusjonen tilrive seg

bevi l g nin gsreg l ement

oppdrag uten ti ltakets samtykke. Likefullt skal

innstruksen, enn å bidra til økt oppdrags-

institusjonen være overordnet titaket mht. va lg av

fo rsk ning.

øko n omi-

oppgaver. Institusjonen skal også føre k o ntroll med stiftelsens generelle virksomhet, og dette

Motstand fra institusjonene

Tom Colbjørnsen

rimer dårlig med kravet til uavhengighet. -Det

Kollegiet har vedtatt å bruke mye tid på denne

finnes ingen sanunenheng, på den ene siden sier

saken. Man :tnser at retningslinjene har for stor

man at vi ikke ska l ha noe å gjøre med disse

betydning til at man kan godta dem. -Vi vil

Methlie at det vil k omme noe ut av et oppkl:trings-

stiftelsene, m ens man samtidig hevder at vi skal

arbeide oss frem til et svarbrev fra k o ll egiet, og

møte med deparementet. Erfaring tilsier ar der

føre kontroll med dem, sier Methlie til Bu lle.

når vi ser departementets reaksjon på det, fjr vi

dessverre kommer lite ut :tv slike møter, m en

drøft e hvo rd:t n vi skal gå videre frem , sier Methli c.

rekto r regner lik evel med at kons kvense ne b li r S:'I

Rektor holder god kontakt med sin kollega

;'I penb:tre for deparcmemcl ~It man går med pli ii

PersoIlfellesskap l følge retningslinjene kan ikke Kollegierepre-

ved NTH, men i motsetning til Spjøtvoll tror ikke

sentanter lenger sitte i styre eller råd for SNF. Pr

RETNINGSLINJER

idag er åtte personer fra moder-institusjonenes styrer og råd også i SNFs. Fire av disse er fra NHHs kollegium, resten fra styre og råd for Sosialøkono-

endre retningslinjen e noe.

Rettningslinjene skal -sikre at samarbeidet ikke medfører begrensninger i institusjonens selvstendighet

misk Institutt. For NTH og SINTEF er situasjonen lik , NTH er tungt inne i SINTEFs styre og råd.

-sikre at institusjonen ikke deltar i ti ltak dersom ti lta kets formål strider mot institusjonens mål -sikre at samarbeidet ikke medfører at det brukes ressurser på ti ltaket som er ment for å løse institusjonens egne oppgaver

Dagens situasjon må endres, og rektor kan

-si kre at oppdragsforskning som er av fagl ig interesse for institusjonen ikke blir utiørt av tiltak, men i regi av institusjonen

med tiden bli nødt til å trekke seg fra sin stilling i SNFs råd . Også prorektor, Carl Julius Nordstrøm og professorene Torger Reve og Steinar Ekern b lir

-hindre at det skj er en overføri ng av institusjonens oppgaver og midler ti l ti ltak -sikre uavheng ig het mellom institusjon og ti ltak

nødt til å trekke seg ut. Hvem disse skal erst:lltes a v er et å pent spørsmål. -Den eneste m{llen vi kan ha innflytelse over disse stiftelsene, er gjennom tillitsvervene. Hvis v i

-sikre at institusjonen ikke etablerer samarbeidsti ltak som innebærer at gjeldene regelverk for korrekt budsjett- og økonomiforvaltnin g svekkes I ti llegg ti l disse retningslinjene kommer en påpakning om lønnsforhold fra departementet -Vi vi l imidlertid oppfordre ti l at lønnsnivået ved samarbeidende tiltak ti lvarer lønnsnivået ved institusjonen.

mister den muligheten til innflytelse, mister vi også muligheten til styring ove r stiftel sen. Det virker jo nesten som om det er det man ønske r,

SNFs ØKONOMI

NAVN TIL BESVÆR

sier Methlie. På spørsmål om han tror det kan være departeme ntets langsiktige mål å frigjøre SNF helt og holdent fra NHH svarer han: -Jeg kan ikke tro

(tall i 1000 kroner)

at det kan være noe mål overhodet.

PROSJEKTINNTEKTER STATSBEVILGNING ANDRE INTEKTER SUM

91 92 49.749 45.053 7.550 7.200 2.540 1.750 59.839 54003

linjene ikke er slett utformet. På nulles henven-

KOSTNADER

59011 52.957

delse til KUF svarer en ansatt at retningslinjene

DRIFTSRESULTAT FINANSPOSTER RESULTAT

lPlI'oseJy'l'esvikt Departementet hevder på sin side at retnings-

ikke er vanskeI ige å gjennomføre, fordi en tross alt har rammeavtaler mellom institusjonene og disses tiltak. Men, rammeavta lene må ikke bryte med

828 738 1.566

1.046 557 1.603

Ansatte pr 31 12.92: 138 i Bergen og Oslo

Norges Handelshøyskoles Kursvirksomhet, NHHK kan snart være en saga blott . Om ikke i virkelighe ten, så i navnet. Reti ngslinjene fra KUF fastslå r at ti ltak og stiftelser ikke kan ha navn som bidrar ti l å identifisere ti ltaket med institusjonen. Rektor på sin side ser ikke noe problem med dette: -Jeg vil forsåvidt tro at tiden var god for et navneskifte, og at vi kanskje kan bruke anledningen forå myke opp det der, sier Methlie . Administ rerende direktør ved NHHK, Sigu rd Eltvik, var ikke tilgjengelig, og kunne følgelig ikke komm entere saken. For å gjøre saken enda klarere, skriver departementet Institusjonens navn skal ikke inngå som en del av titakets navn . En kan trygt si at kursvirksomheten har tatt Handelshøyskolens navn opp i seg. Kursvirksomheten har bevisst brukt NHHs gode navn og rykte i egen markedsføring, og dette skal til tider ha skapt irritasjon i enkelte kretser . Nå skal det bli slutt på dens lags, og kursvirksomheten vi l trolig miste ett av sine komparative fortrinn ; navnet.

retn ingsl injene.

Bu lle kont:tktet Tom Colbjørnsen i SNFs styre

-----------------------------[n3In]-----------------------------

Utenlandsk tittel? Enkelte velger å ta hele eller deler av sin siviløkonom utdannelse i utlandet. Hvem er det som bestemmer hva som er en verdig (les tilstrekkelig) utdannelse i dette henseende?

er det utarbeidet klare regler fra Ki rkc,-

skoler er gitt av nemd'l på forl!<"tn<J.

Utdannings,- og Forsknings Departemcmtcl I()r hvordan

Ill:Hl

skal få tildelt disse tinlene.

Valg

Egcn ncmtl

skoler

Andersen Forteller videre at i arbeidet med å

Departementet har opprenet 'en egen nemd

velge skoler som vi enten har utveksling med

best:iende av bl.a. ANSA, Norske Siviløkonomers

eller som gir godkjent utdannelse tilsvarende

Forening og institusjoner med eksamensren til

siv.øk, må det bygges på gjensidig respekt insti-

siviløkonom-eksamen. Disse har med seg to

tusjonene imellom når skolene oppgir at de

representanter fra Departementet hvor den ene

enkelte kurs 'tilfredstiller gitte krav til faglig inn-

er leder og den andre nestleder. Det er disse som

hold. Det er likevel på det rene at kulturen i de

sammen bestemmer hvilke skoler i utlandet som

forskjellige landene har innflytelse på hvor mye

gir godkjent utdannelse tilsvarende siviløkonom-

deltakelse av studentene som kreves for å få

studiet. En student som har tatt sin utdannelse i

godkjent forskjellige kurs. I Tyskland er kravene

utlandet, rener en søknad til en saksbehandler

til oppfølgingen av hver enkelt student hva

Hvis man ønsker å

ved de respektive skolene eks. NHH og NTH. Et

deltakelse i forelesningene, innleveringer og

bli siviløkonom i Norge,

eventuelt avslag og påfølgende klage blir rettet til den omtalte nemda.

finner i Sverige og USA.

må man gjennomføre

eksamensfonn en helt annen enn det man f.eks.

studiet ved NHH, BI, i Bodø eller ved Agder

G!'ader på egne hein

Bulle har snakket med]ohn Andersen som er

John Andersen mener at de som tar sin siv. øk.

man derimot tatt utdan-

saksbehandler for søknader om siviløkonom-

utdannelse i utlandet burde være seg mer bevisst på fokuseringen av den graden de oppnår ved

nelse i utlandet, er pro-

tinelen. Han kan fortelle at av de rundt 700 som

sedyren for å få siv.øk.

søkte om å få siv.øk. tittelen siste år, var elet kun

utdannelse i de respektive landene. [ mange

tine len noe mer kom-

5-10 som fikk avslag. De aller fleste er klar over

tilfeller vil en grad tilsvarende siv.øk. tatt i utlan-

plisert. Siden bruken av titler som siviløkonom,

tar fatt p:'l utenlandsstudiet. Saksbehandlerens

sivilingeniør og sivilarkitekt er rettsbeskyttet,

John Andersen

Saksbehandle!' siviløkonomtiHe~en

Distriktshøyskole. Har

hvilke skoler som gir godkjent utdannelse

n~lr

oppgave blir av mer administrativ art, da retningslinjene og bestemmelsene om godkjente

det kunne stå på egne bein, og I enkelte tilfeller vinne i konkurransen med en ren siviløkonom utdannelse fra en av institusjonene her tillands. Gunnar

Om å finne opp hjulet på nytt. I regi av bibliotekets dokumentasjonssenter blir det i disse dager arrangert et kurs i databasesøking i de økonomiske basene på NHHs nettverk.

samling. Dersom høyskolens bibliotek ikke har

Høyskolens bibliotek har landets største sam-

[ følge studieadministrasjonen er det en gene-

på alle nivåer i studiet er viktig, både for å få en

ling av økonomisk-administrativ litteratur. Men

rell erfaring at studentene kommer for sent i gang

ny vinkling, og bredere base for anvendelsen av

klarer de å nå frem til studcmene med hvordan

med oppgaven.

kunnskapen.

de kan nyniggjore seg av all denne informasjonen?

Biblioteket bar ,Jet meste

og Dagens Næringslivs redaksjonsarkiver. Her

litteraturen du vil ha inne, vil de bistå deg med å

kan en søke på stikkord, for så å få utskrift fra

få fatt i den, såvel her i Norge som i utlandet.

artikler helt tilbake til da arkivet ble startet på

Dersom en går inn på et emne, vil en finne

midten av 80-tallet. Dette er en service du må ned

enorme me,:gder informasjon. Poenget med

i 5 etasje på Merino for å få. Like overfor

BIBSYS er å anvende tid på selve informasjonen,

inngangen til kursvirksomheten holder kontoret

ikke på å oppspore den.

til. Noe utenfor den vanlige ruten stud.NHH tar til lesesalen, men det er et tilbud som flere burde

T reige studenter

Detfor er et kurs i databasesøkning veldig

benytte seg av. Søking etter ekstern informasjon

GUll i cyberspace

tidsbesparende for 2-avdelings studentene, men

Gjennom scnteret kan en dessuten få tilgang

problemet for disse er en hektisk høst. Mange

t il alle de viktigste engelskspråklige magasiner og

For oppgaveskrivere er det nyttig å få kjenn-

innleveringsoppgaver og et tett forelesningspro-

skap til hva som er skrevet om emnet tidligere,

gram gjør at svært få levner oppgaven (som skal

tidsskrifter. Det er mulig å få 'fulltekst utskrift fra f.eks The Economist eller Financial Times. Som

hvor en bør posisjonere seg i forhold til tidligere

være ferdig til sommeren) s:.crlig tid og innsats.

en kuriositet kan det nevnes at Bibelen også er

oppgaver, og hvordan en skal vinkle sin egen

Først etter 15 november, da siste forelesning er

inne på fulltekst.

oppgave.

over, blir det tid til å tenke på oppgaveskriving. Derfor blir, et i utga ngs-punktet interessant kurs

Ved hjelp av BIBSYS systemet kan en få klargjort hvorvidt dene emnet er utredet tidligere; av hvem, hvor og når.

nedprioritert.

Hurfig utvikling Utbygging av databaser verden over er

Nå er det så at kurset som starter opp i morgen

rivende utvikling, og stadig. mer informasjon blir

Grunnlogikken i BI13SYS er den samme som

er åpent for alle som er interessert. Kurset vil bli

tilgjengelig. Problemet er at utviklingen går for-

benyttes i de andre bibliotek-systemene. En søker på stikkord i overskriften og lokaliserer på

arrangert hver fredag i rom BU27 fra kl. 1200-

tere t=nn hva vi klarer å følge med. Vi vil oppleve

1500 frem til den 29. oktober. Så selv om en i

det at stadig n)ere informasjon kan hentes via

denne måten cmm:t en leter CITer. EITer en kort

utgangspunktet lider av teknoFobi eller data-

databaser. Det e r alle rede satt i gang et prosjekt

innføring er det re[;nivl enkelt å kom~e seg frem

vegring er det· bare å stille opp.

i systemet på egenh.Ind.

Fulltekst utskrift BiblioteLei skaffer Jeg Jet Ju trenger

med daglige ,utgivelser av elektroniske aviser, et fremtids scenario Som . ikke er alt for utopisk:

På informasjons senteret 'er det og mulig å få

Etter å ha funnet referansene kan en finne .d en

artikler ut i fulltekst. Blant annet har

aktuelle artikkelen dier boken, i bibliotekets

dokumentasjonssenteret tilgang til Aftenposten,

Dcrsom'dette hørt=s interssant ut, ta kontakt med biblioteket for nærmere informasjon.

Odd Arild.

- - - - - -- - - - - - - [-ten] - - -- - - ' - : - - - - - - - - -

pagang Pedagogisk utdanning ved NHH har i år hatten enorm

Gru!1ne n til den stor" inte resse n fo r studi e t, e r

nok en,sammef1setning av, fJ,e re fa ktore r som akku•

'_'

.• '

i et hve rt yrke, og e r slikt sett e t godt supplement til

Siv.øk. ~utdaM1 ;;ge[~ .

'~~-.- 7 .~':. ~ ~>{~: '.-~ ~-i

~ - S::

. '

rat nå ligge r i tide n . De t virk e r ge t;Je r,e lt se tt som som pedagogisk utda nning h~r ti ltr ukk e t seg e n bredere

søking av ferske siv.øk. i forhold t,iI tidligere år. Hva er så grunnen til den betydelige økte interessen for å ta pedagogisk utdanning? Har stud.NHH blitt mer interessert i å praktisere læreryrket framfor karriere i næringslivet? Eller er den store søknadsmassen en gjenspeiling av at

gru ppe e nn tidlige re.

arbeidsmarkedet er blitt tøffere for siviløkonomer?

Hva med, .,r~ei~smark~d.s.si.~.lJ,asjo,!le,,, , som .

':;

'" ( 'l.' "

~.,

~",

......: ,., . .

faktor, det at nyutdannede siv.ek: pa 'ko'r t

De n pedagogi ske utdanningen ved NHH , arra nge res i samarbeid med institutt for praktisk pedago-

sikt ikke. .

ett

se meste r. Me n fra '

beidsmarkedet?

- De t at ma nge, ik ke .får jobb r,itt e tter s i.v ~ 0 k .

g ikk ved Unive rsie te t i Be rge n , o g har hittil vært e t studium som har gå tt ove r

er så raskt .omsettelige i. ar· . .. ' . . .!--.

utdanningen , vil nok væ re direkte grunn til a t ma nge

neste høst vil de tte studie t bli lagt o m til e't 2.

ge ne re lt s~tt tar tillegg~utda~n;ng

semesters studium. Det har blitt go dt informer! om

o gså e n grunn til at fl ere vudere r å ta pedagogis k

uto~er siv ..~k ., og

denne omleggingen, og jeg vil anta at dette er et

utdanning. Me n man bø r ikke tre kke forh asted e o g

sterkt incitament for at enkelte velger å ta dette

bo mba stiske slutnin ge r o m hvo r viktig e le me nte t

studie t mens d e t ennå ba re utg jø r e t 1/ 2 årig

vanskeli g arbeids ma rked er. Hvis vi trekker paral-

studium, sier Steina r Hesthamme r, studieveil ede r

lelle r til SO-å re ne og jappe tideO'da

for ped.sem. studiet.

klar til å ta imot siv.øk.kandidaterallerede før de var ferdig uteksaminert var antall

Ulike motiver

næring~livet

stud ~nte r

sto

som tok

pedagogikk ved l\'HH den ga ng, forholdsvis liten ,

Stude nte ne på ped.sem. har nok svært ulike

og det e r vel riktig å si at det da var folk som var me r

motiver for å ta akkurat dette studiet. Hovedformå let

spesielt interessert i å ta utdanningen med hensyn

med pedagogisk utdanning er å forberede seg til

på lærer-yrket. SorTI kjent hat mye endret seg side n

praktisk lærerarbeid. Men det er feil å tro at pedago-

80-årene, og motive ne

gisk utdanning bare utdanner folk til å bli lære r.

kanskje både flere og mer sammensatte idag. Men

Pedagogikken vil gi de neste erfaringer og

at en del ikke ville vært i en utdanningssituasjon hvis

kvalifikasjoer som er gode å trekke på også i helt

de hadde hatt mulighet til å få jobb etter siv.øk. er .

andre situasjoner enn ren e undervisningsformål. I

nok tilfellet.

for å ta pedagogikk e r

jobbsituasjon vil man stadig stå overfor situasjoner

Situasjonen er at m'lnge er i jobbsøkingsfase

der. en skal presentere stoff, både i skriftlig og

mens de holder på men studiet, og erfaringen er at

påbygningsstudier som NHH kan tilby ferdige si-

muntling versjon . Mange har ønske om å beherske

e nkelte faller fra fordi de får tilbud om jobb.

viløkonomer som e nnå ikke har fått nok av student-

kommunikasjonssituasjonen bedre, og på se lve

Pedagogisk

utdanning

rolle n . Rekrutteringen av siv.øk. til undervisningsstillinger

Men hovedgrunnen e r nok at de som søke r seg

. siv.øk. studje t e r de t kans kje e n ma ngelvare at man

til pedagogi s k utdanning har en 'gene re ll irne resse

får så li te lite trening i presentasjon og framføring

for faget, og mange vil ' velge å bruke uiEianningen,

som jo gir direkte undervisningskompetanse, til

i skolen har aldri vært særskilt stor, og spesielt ikke

av stoff. Det er stort sett

rektrutteringen av nyutdannede siv.øk. ka ndida ter.

studentene må presentere stoff, og også i en del av

bare på 2.avdeling at

undervisf!ingsforrpål. Der ef'Således

Søkningen til den praktisk-pedagogis ke utdannin-

valgfagene, men alt i a lt er det rel ativt få ganger den

muligheter til å anvende sivi løko nom utdanningen

gen ved NHH er'irnidlertid nå meget god, og mange

enkele student får anledningen til å presentere stoff

på.

søkere må' avvises. Det har derfor vært nødvendig å

overfor en større gruppe. Evnen til å formidle presist

utvide kapasiteten.

innholdsmessig og språkmessig, er en viktig ressurs

Interessant påbygning .. "

_." .:..

" ' . tr . ~ Hva er rnot i ~et ditt f or

-' 'l',

å t a pedagogisk

utdanning ?

Vuderer .d(i~apraktlsere .~~r. '< yrket etter dette studiet? ;

'i.-'

studiet fa ktisk trekker tB seg rr) ange som er særlig øg

meg i en utdanningssituasjon, er at jeg ennå ikke har få n

gemrint interessert i å u,n derv ise. Det e r· h ngt

jobb. Jeg skal ikk e legge skjul på, at det stramme .

"ve ntetidsstudium ". '.

fr~,

noe

<' .

, .

unde rvise, o~ ikke ? et ikke er akkurat det jeg ønsker å gjøre rett e tt e r pedagogikk utdanningen . Det er idag stor konkurranse

~m und ervis~ingSjobbene, og det stilles således større ' kra v' tii ' dem som 'søker'· unde rvisn in gsstillingene at de har peda go'giske kunnska per 's.1vcl som so lide fag~

nødt titå fortsette studiene, Men det er a~i.\<eve ll angt fra ,d~

ma n .·har ko mpel<insc , fm '

pedagcgikk fo r å.komme i betrakbning,.jeg lier ikke bon fra at jeg seocre yi l 4nde,rv ise. Men faktisk tror jeg at man blir en god læ re r først n.åf,man .tlar jobbe t en del fø rst,' når. har fått høstet .., '

arbeidsmarkedet er hpvedgrunnen. til at jeg ser meg hvis

~. ~

f'"

Det 'l:!r fiht'a ha: dell' mLi l>ghem å. kunne. .

Me n for å unngå e n' ens id ig foku seri ng på arbeids- (' kunnskaper. 'Det e r de'rnled så gix:! t som en

syne~;st1,ldi ~t "

.:. Monica

:,,:

-,:

mark eclC{ som fakto r for å ta s tudie t, må jeg få tilføye at . , fo ru t;;ctn rng

, - Den viktigste grunnen fot~t jeg f femdeles befmiie r

noen :'wop t case" løsning. Jeg

,:nange

"", .

)

Thomas J. Middelthon ble siv.øk. i vår, og tar denne høsten pedagogiskl ddanning'ved NHH. For tiden holder ped.sem. studentene på med ho.spiteringsdelen, og Thomas praktiserer som lærer på Bergens Handelsgymnasium.

~n .,av

Hadde du vudert vider studier etter

e n del erfaring frd praktiske situasjoner. . .

'".'.

' , , ' • .,.,

Men jeg føler at uansett hvilken

siv.øk.?

jobb~ituasjon

jeg

I"' ,

~a. n kalle der et r,enf st~di~m r;t~r elet eIjså sEor ~nd~! a~ prak!isering, er inte~ess.~ nt og utfordrer;.d,':. Så jeg har 'for all d~l både motiva~jon og innsat; vllj"e nok iil å ta : . '; '-.. ' . '-,: . , ' . , . . {,;... ', ' . denne till eggs utdanningen. Men hadde jeg fått tilbudet "

-Ja , jeg hadde vudert enkelte grunryfag ved Univer-

sitete~,

som 'j~sog

p~yk~logi.

'De

~trengt økonomisk!

-.:~

- \ .... - • ! ~

. - .. "

,. -

1'- , .'

~ ,:; , ... ',

no'; jeg absol~lti vil ha bruk 'fo r s iden ~ Vi b~finne~ oss

enkom:muriik~sjonssituasj6n , og vi lærer å

ad~i'nist;~tive fagene har jeg 'fått nok a .) {or en stund.

hele tide'n i

Så m~d tanke på det faglige innholde'[ er pedagogikken

'opptre og' fungere i 'større ·forsamlinger. Og vi Lerer å

' om'j~bb , vUle jegnok ikke~u'cle~iJtdanninger{rIi~t!itfall , en '~ariasj6n- som motiverer. Meo'ge rierelt setl et Jeg' lei ikke rett ette r' siv. øk. utdannelse·tl . Men nå 'som jeg er

senere havne r i, unde rvisning 'eller 'ei , at jeg nå lærer

styre' forsaml in ger Det blir bgså en trening-j.å·sile stoff,

av å stude re, og ønsKe r'å'bli fe'rdi g ·inec! ·sn.idenrrolle n.

. plukke 'ut 'Vesentfige ved s[offet'-6g' forrhidle der på en

komniet så larigr på vei :rited' studie t: 'er' ieg9~Ar ii'instilt

Så det at de n praktisk pedagogiske utdanningen e r av

forståelig m~ite. Så re nt personlig- synes jeg studiel 'e( e.n

pH fdllføre;j e'g s'øket'riktigno k'j0bber fb tt:) øp~ride, dg

'kun ett semeste rs va righet, var et tiasperspe kti v som

utfordring på fl ere område r.

er klar til å begynne i' ijo bb' ides.ember. SkuJle.jeg få

;. H~Yf ?illJ~b~ oå, vil jeg strekke meg langt for ikke å avslutte studiet.

. ·ikke var av~krekk en de. med' tanke ·på,å

foJ;t~ tt e 'slu di

ene ennå en tid. f'orhåpentligv'is tr:eoger jeg ikke mer , enry .dette se.meste ~e\ til å fiI1ne IJ1~g t:,n i,?bl1t, .

-----------.:.....---~~,

[t'- ,

. Monica ' L, ..

Thomas J. Middelthon

Rune & Lars:

«Oh? YO lUl glUlYS alI'e flI'OIT!i

N olI'way? W oow?

SOlUlll1<t[S glI'e.aÆ~»

Y es?

svalI'elI' vi sto[t og skyte lI'

]brystkassa flI'elr1l1t y og eT stolte lbådle av fedllf'e llaJl'1ldlrct og at vi lkaJl'1l §V,&lI'e jp>1l eJl'1lgeHslko §'&V!I§§( n:ngrn nOll>gres~J:{])iilknU hell> ~])(1JlI'trey ~ll<cUrell>

sllil1kl,

JlTIo \l satL» A\jlllrll? wlh y «[id

Det

YOllll

el!'

glUl;n,

choose Ottawa?» Denne elf' litt verlI'e? vi jpTøver oss litt sånn fOlI'siktig ll1l1l.eJ "beca1Ulse of YOlUl (til Dentene ahså)? andllbecause Qttawa is slUlch a nic~ city andllbecalUlse Ottawa best university in NOlI'th Amrn.elI'icaoOg

ti[ vålI' stolI'e

is the

Fakta

fOlI'lba1Ulse[se gålI' også dlette ['ett hjeltno

Av Rune Feldmann Johansen

Innbyggere: 25.800.000, av disse er 490.000 indianer

og 27.000 eskimoer. Areal: Nest største landet i verden, 9.970.610 kvadratkilometer, like stort som uSA, Frank rike,'Belgia og Nederland tilsammen Hovedstad: Ottawa, It. største by, 770.000 innbygger Språk: To offisielle språk, 60% enge lskspråklig og 25% franskspråklig. Høyeste fjelL !"Iount Logan

~951

University of Ottawa: E[able~:

1848, Studenter: 2<1.000

Professor rate: l praf. pL 19 stud.

Lunsj samling ved Rideau Ganal i deilig sommervær. Info-uken la vekt på det sosiale. Man blir fort kjent med såvel medstudenter som professorer.

Første utvekslingsstudent: Sone kappe

a lumberjack , and I m Vi ankom Ottawa i slutten av August, og fikk

utrolig bra . Det er et stort idrettsannlegg med

. imøtekommende og hygge lige. Jeg lurer på o m vi

virke lig oppleve den sommeren vi aldri hadde i

SOm. svømme base ng, stupetårn, 6 squashbaner,

er like hyggelige mot våre utve kslingsstud e nter!

Norge. He r var over 30 grader i fl e re uke r, og vi

3 store gymsaler, 2 ve ktrom , eget Combat-rom til

så for oss et varmt semeste r. Me n Onawa e r

vaktko rpset, et dansestudio og en ishockey ha Il.

Fest o~ moro

faktisk ve rde ns nest kaldeste hovedstad , med

Utendørs e r det en stor gressbane til football og

Jeg trodd e første kullsuken på NHH var unik ,

tempe raturer ned mot 30 og 40 ka lde om vinte-

soccer. Det e r inte rnse ri e r i de aller fleste lag-

og at det ikke gikk an å arrangere noe slik på et

re n. Like ve l' tror kanadierne at dene ikke e r

id rette r, samt sko lelag i de mest po pul æ re idret-

unive rsitet med over 20000, me n der to k jeg fe il.

noe nting for oss barske nordmenn. Vi er jo vant

tene. Naturo mråde ne rundt Ottawa åpner også

Vi ble tidlig spurt om vi hadde noe slikt hjemme

med mye kaldere hje mmefra . Ja , selvfølgelig,

for frilufts aktivitete r som fjellklaktring, padling,

i Norge og eventuelt hva vi måtte gjøre. Jeg svarte

svarer vi og p ine r oss gje nnom hele september i

dykking, ski og turgåing. Alt dette e r i regi av

stolt om hvordan vi måtte krabbe i fiskeslo og bli

ko rte rmet skjorte.

sportsavdelingen ved skolen og er nærmest gra-

dusjet i iskaldt vann, men hele tiden bare stod de

tis. Så selv o m det blir mye pizza, hamburgere og

de r .og s purte :·and the n w h~n /· Ene r ,j ha opple vd

. Universitetet

ø l her borte, så holde r vi oss i fo rm.

frosh-we e k her borte så skjønner jeg hvorfor. Det er vann, maling, krabbing, tilbeding, drikking og

University of Ottawa (U of O) er et relativt

Det f~lige

stort, men utrolig kompakt. Selv om det går over'

synging en uke i strekk. Vi på MilA-studiet hadde

20.000 her, og de har alle mulige fakulteter, er alt

Kursene her borte er vidt forskjellig fra det vi

heldigvis vår egen førstekullsuke, som var mer

utrolig nære. Hatleberg er langt unna skolen i

er vant med fra l.avd. NHH. Final exam her borte

preget av informasjon og bli-kjent fester. Og kjent

. forhold. Jeg bor på Campus og har f.eks bare to

teller vanligvis bare ca. 20%, resten er dass

har vi blitt, bl.a . er det utrolig mange slitsomme

minuner å gå til klasserommene, ett minun til

participation, case innleveringer, gruppea rbeid,

svensker her, hører foresten at dere er plaget av

lesesal, biblotek og pc-rom, to min. til idrettsann-

mid-terms og presentations. Her må en ve re ajour

dem hjemme også.

legget osv. Dessuten finnes alt mulig på unive r-

og aktiv hele tiden, ettersom alt teller inn' på

sitet, som butikker, frisør, optiker, spillehall,

karakteren. Vi følger bare siste års kurs på MBA-

Utelivet her i Ottawa er meget bra og ettersom

biljardhall , reiseselskap, apotek, barer osv.

programet her borte, og selv om det skulle tilsi et

universitetet ligger: i nær gangavstand fra dOWIl -

relativt høyt faglig nivå, føl er vi at d en faglige

town, hvo r det er en haug av barer og utesteder,

ballasten vi har fra NHH er vel så god som d et

blir de t fo rt noen turer ut. Prisnivået behage lig, e n

Spor! Spo rt er viktig her i Canada . Og de to deside rt mest po pulære idren ene er Baseball og Ishockey.

studenter fra

Can ~j da,

Fra nkrike , Tyskland og

USA måne ha.

eneste nega tive er at servering av alkoho l stenge r

Fo r de som ikke visste det, så b le Toronto Blue Jays mestere i fjo r. Og n etto pp det at et canadisk

ø l e ll er e n Jack koster ca .3 canadiske do llar. Det k1.0100. Me n dette problemet løser vi lett ved å

Det sosiale

lag er b edre enn alle de amerikanske er naturlig

Ved et så stort universitet skull e e n kanskje tro

nok utrolig populært. Det nærmer seg nå slutten

at det ble veldig upersonlig og vanskelig å

fo rflytte oss o ve r til nabo provinsen (ca.5 min med taxi), hvo r de t er åpent til 0300. Men går det så an å ha det gøy uten alkohol?

på årets sesong og også i år topper Blue Jays.

komme i kontakt med andre studenter. Men det

Nei, det gjør det vel egentlig ikke. Men dersom

Etterhvert har jeg til og med begynt å forstå

er på ingen måte tilfellet. Kanadierne er utrolig

det var mulig, så måtte det være her. Fritidstil-

reglene, slik at nå håper jeg å få med meg en

sosiale og lette å komme i kontakt med, dessuten

budet er meget bra. Vi har allerede utfordret

kamp fra sluttspillet.

er de de så høflige at det psyker meg helt ned.

naturkreftene ved å være med på en Rafting-

Det nærmer seg nå sesongstart for ishokcey,

Hver gang du møter en eller annen du kjenner så

Weekend. Foruten Canadas storslåtte natur, lig-

og de fleste kampene er allerede utsolgt. Men vi

spør de:·How are you? Det er liksom ikke nok å

ger Ottawa i rimelig kjøreavstand fra storbyer

har se lvfølgelig sikret oss billetter til noen av

bare si hei. Nei du må svare hvordan du har det

som Toronto, Montreal og grensen til USA. Så det

kampene. Og sorry Gunnar og Bjørn , men dene

og gjeme spørre hvordan de har det også . Dette

er ingen problemer med å få helgene eller fritiden

blir liksom noe annet enn når Vålenga og Stor-

gjelder selv om du bare møter noen på vei ut av

til å gå. Det er heller tiden som ikke strekker til!

hammar møtes i Spe ktrum. Her heter stjernene

heisen , møter på do, treffer en professor i gangen

Men selv om jeg trives utrolig godt her borte,

Gretsky og Lemieux , ikke Åge og Shampoo.

osv .. Videre vil mange av studentene på campus

så må jeg jo si at jeg savner livet på NI-IH til tider

Navn som Montreål Canadiens, Los Angeles

heller bo to på rommet enn alene! Da er du

også. Homecoming blir liksom ikke det samme

Kings og Pennsylvania Flyers klinger bedre.

psykososial! Men det har jo sine positive sider

her borte! Likevel vil jeg oppforde alle som har

også. For dersom du har skandinavisk aksent, og

muligheten til å benytte seg av lllVekslings-

Det er også meget gode muligheter til å drive

aven eller annen grunn så kan de faktisk høre at

ordningen ved NHH. Og hvis jeg var deg ville jeg

sport på egenhånd. Tilbudet på universitetet e r

jeg ikke er innfødt, så er de ekstra hjelpsomme,

søkt om å få komme ti! U of O .

- - - - - - - - , - - - , - - - - - [ . 8 [ :"i:I] - - - - - - - - - - - - -

Næringslivssymposiet o

-ltWi ~, Hvis du tar overskuddet til Symposiet, stabler krone på krone, får du en stabel som er 972 meter høy. Dette er høyden på Ulriken og tre fotball-baner strukket ut og lagt over hverandre. Det e r to særdeles fo rnøyde pe rsoner som møte r Bulle fo r å offentliggjøre et voksent overskudd . Hadde de ikke hatt ø rer ville smilt gått rundt he le hode t. Men smile har de grunn til. I en vanske lig tid fo r norsk næ ringsliv , har Symposiet klart å tre kke til seg e t overraskende stort a ntall delta ke re, men de påpeker at programme t hadde fo rtjent fle re påmeldte.

med rna nge Store arra ngemenrer COL,sykk el VM.etc), har det lykkes Symposiet å skaffe hovedsponsorer.

U (uåftsidcn fl

0ko. -And e~

påpeker at de ønsker å kalle det

Det som e r å merke seg e r at kostnad e ne ligge r

hovedsa marbeiclspartnere, for derigjennom å mar-

betydelig lave re enn i ] 99] regnska pet.0ko.-

kere at forholde t til "de med pengesekken" er noe

Ande rs og lede r-Fra nk sie r at det som ha r vært

mer enn det å motta enn sjekk på 100 ()()() kro ner.

spesie lt fremtredende i dette henseende e r alle

Man har sydd samm en en pakke der

symposiemedarbeidernes ansvarsbevissthet og

partnerne bl.a. ble invitert dem til skolen for lunch på

konstante frykt for å dra på seg ekstra kostnader.

SlUpet 0::"; oppdatering.

Over he le linje n har det v:ert jobbet med å sponse inn og finn e rimelige løsn inger som til sammen har bidratt til det overskudd e t vi ser i dag.

SymlPosiet

Foreløpig regnskap (ikke godkjent av FM eller revisor, Poster Diftsinnt. Drihskostn Orif1sres.

1359490 791639 567851

1 120000 799 838 320 162

Regn '93 1 082288 640201 442087

Resultat

641347

342512

486854

samarbei (L~

--- -

tancl!'

Styret i Næringslivssymposiet ønsker å re tte en

-~-------

'--~-

Styret i Næringslivssymposiet 1993

stor takk til a lle som var med og gjøre arrange-

lnntektssiden

mentet til den suksess det ble. Dette gjelder først

På inntektssiden er det å merke seg at lavere prL~

å fremst det e nestående engasjement alle medar-

ovenfor deltakerne har gitt generelt lavere inntekter

beiderne viste, men også for den støtte man har

enn 1991. Den lavere prisen er satt bevisst i en

fått fra skolens administrasjon, høyblokka, kurs-

vanskelig økonomisk tid for ikke å skremme bort

virksomheten, SNF og AFF.

deltakere. Man kan

elle~

Frank Mohn Marit Svendsgaard Gunvor Ulstein Per Gunnar Borhaug Christi a n Jomaas Anders Nome Lepse

Gunnar

merke seg at i en periode

CEMS-konferansen (CEMS=Community of European Management Schools) Konferansen gikk første gang av staben april d.å. på Handelshøyskolen i Stockholm, og er ment å avholdes hvert år. Den gang var tema ,for konferansen, "utvikling avde baltiske stater til markedsøkonomier." Deltakere var CEMS studenter og MBA-kandidater fra de 30 beste skolene i USAog Canada.

Leder; Arr.ansv.; Markedsansv; Programansv; Mediaansv.; . Øko.ansv.;

CEMS-komiteen

I 1994 er det NHHS som arrangerer konferanse n i midten av oktober. Denne gang vi l te m3 være, "fremveksten av handelsb lokker som marke dsaktø rer i ve rd ensøkonomie n ." Foredragshol dere vil bli he ntet inn fra inst itusjoner og næringsliv, både inne nlands og utenlands. CEMS-konferansen vil ha omkrin g 200 deltagere, hvor ca ha lvp arten komme r fra ut-

I CEMS-komiteen sitter;

Leder Øko.ansv. Deltager ansv. Program ansv. Info. ansv. Arr. ansv.

Espen Raakil Birthe Ottem Jannecke Hveding Thomas Weibell Pede rsen Kasper Gisholt Harald Krogh

landet. Se lv om ko nferansen har e t faglig tilsnitt , e r d e t lagt ve ldig stor .ve kt p å å se det he le som e n sos ialiserings prosess. De 3-4 da-

i fø rste re kke trenger nå er 6 assistenter, som

gene konferansen pågår, blir det b l.a . av ho ldt

ska l ansettes ultimo o ktober.

b a ll , båttur og divers e fest lighe te r.

RC~Il'1UlHcIl'nJlg fIl'1I

NHHS

En organ isasjonskomitc bestående av 6 valgte

CEMS-kontoret finnes i S.etg. Merino, (til høyre for Big Mac).

pe rsoner er kritisk avhengig a v å ha med seg medarbe idere. Totalt vi l kom iteen trenge nærmere 70 studenter fra NT-fl-I. Medarbe idere vil bl i ansatt med jevne me ll omrom e tter hvert som man nærmere seg konferansen. Det man

Gunnar

- - - - - - - - - - - - - Lf!) :'ti:nl - -- - - - - - - - - - -

9Juffe fhpt tmd nred

Næringslivets røst N oJrges m.elktRgste

m.ellUll o

Kl Lelle dlet lllloJrslke llll&Jri1l1lgsllivets ta,llsm.allllllll

N oJrge s&vell som. i llllettopp avshJlttet Sllllll ILe hm.lkuhll = fOJre l es llll illllg Je Jr hallll etteJrllysie Jellll

JraJi~);a~e ullllgJom.m.ellllo Eune stalleJr dleJrfoJr m.edl

sk]oJrleIf' og SllllUS ullllJeR'

oveJr~eplPa9 og føleJr oss

Av Christian Haraldsen og Terie Larsen

ydelig fornøyd mønstrer Svein Aaser Bulles utsendte, før vi alle kaster osss inn i bilen for å rekke flyet på Fles- .

land. Infornlasjonssjef på NHH, Torny Aarbakke,

ta ansvar.

være en maktfaktor i norsk næringsliv vil jeg rett

Som nyeksaminert siviløkonom gikk du

og slett avvise og betrakte som sludder.

rett inn i en meget ansvarsfull stilling, var

Satses det n ok på studenter i Norge? Er

det en tilfeldighet?

d e økonomiske vilkårene for studenter

går på med krum hals og piner fartsvidunderet

Ja, jeg begynte hos Peterson & Sønn i Moss,

gode nok til å sikre næringslivet kvalifi-

opp i svimlende hastighet, og bidrar sterkt til at

det var en tilfeldighet. Jeg kom i kontakt med

spørsmål og svar framkommer under sterkt ner-

direktøren i f m en forelesning på NHH, vi

Nei, jeg e r i tvil om det satses nok, for jeg

vepress. Bleke av skrekk forsøker vi å overdøve

utviklet dette forholdet og det endte med at jeg

. erfa rer jo hvilke studielån sludentene kommer ut

hestekreftenes vrinsk:

begynte å arbeide for ham.

med etter endt studium . Siviløkonomstudiet ved

Din karriere bærer preg av målrettet

Var du engasjert i studentforeningen?

NHH er vel ikke det verste, for elet kan tross alt

satsning for å nå toppen, hadde du ambisjoner om å nå til topps allerede da du gikk på NHH?

sert arbeidskraft?

Ja, jeg var formann i elet som het EKKO-

fullføres på fire år, men generelt Får man store

utvalget, det underutvalget som hadde kontakt

låneopptak . Mange pfVlver å kompensere det ved

med næringslivet, og på elet tidspunkt var ikke

å jobbe ved siden av studiene, og jeg er redd for

P~I

slutten

at det kan gå ut over kvaliteten P:'1sludenlene.Jeg

slik Det var ihvertfall en ting jeg var veldig

av sekstitallet, var at NHH skulle være veldig

vet ikke hvordan de ne er ved Handelshøyskolen

oppsatt på da jeg gikk på NHH, og det var på

autonom, vi skulle For all del ha oss frabedt

i dag, men det var ikke vanlig i

mange måter en romantisk forestilling, jeg skulle

impulser fra andre. Næringslivet var rett og slett

studentene hadde noen deltidsjobber ved siden

ikke arbeide for utenlandske interesser. Jeg øn-

ikke helt salonfahig i den anledning. Jeg satt i

av selve studiet. Det tok hele dagen.

sket å arbeide for norsk kapital. Det betød at jeg

tilllegg som styremedlem i studentforeningen i to

Er dette noe NHO er opptatt av?

takket konsekvent nei til de store multinasjonale

perioder, og disse vervene var en interessant

(Humring) Jeg er klar over at mange ser del

selskapene.

På det tidspunkt var det faktisk

elet helt enkel l. Den vinden som blåste

min tid at

NHO bør være opptatt av Forholdet. mellom

utfordring.

lån og stipend ti l studerende. Det må ikke bli slik

veldig rift om NHHkandidater i næringslivet, og

Kom venner og kjente fra studietiden

at det, regnet i livslønn , ikke lønner seg å stlldere

vi fikk mange tilbud fra forskjellige arbeidsgi-

senere til å bli et nyttig kontaktnett i

og ta videreutdanning. Slik er det nesten allerede.

vere. Nå er jeg veldig glad for at de ansattte vi har

næringslivet?

Jeg tror det er mange som velger alternative yrker

i utlandet ikke har den samme holdningen som jeg hadde den

g~ngen.

Ja jeg Føler det. Jeg tror ikke dette kan måles

ifremfor å studere, og som kommer bedre ut livslønnsmessig enn dagens stlldenter og det

Det er klart at vi var alle

direkte i kroner og øre, men det skaper en

sammen opptatt av å gå ut i næringslivet og gjøre

trygghet at man har en del mennesker som man

mener jeg e r en farlig utvikling.

en god jobb, og bli belønnet fo r det. Belønningen

er fortro lig med og har kjennskap til, at man kan

Det utdannes snart siviløkonomer på

kom veldig ofte i form av avansement. Men jeg

ta opp problemstillinger og kanskje finne løsnin-

hvert et nes. Trenger vi egentlig alle

vil ikke si at vi bare var opptatt av avansemenl.

ge r i felleskap. Men jeg tror ikke noe på dene med

d isse s iviløkon omene?

Jeg tror vi var bevisste på å gå ut i næringslivet og

Gutteklubbe n Grei. At Gutteklubben Gre i ska l

Ting kan tyde på at antallet er vel storr i

- - - - - - - - - - - - [. flf'ti: n] - - - - - - - - - - - -

vi sliter med ...

tidligere wonderboy kan harseleres med

Ja, det husker jeg veldig godt.

L~I

meg føye til

for uheldige disposisjoner. Hvordan ser

at det er noe mer opt imiske holdninger i norsk

du på medias fokusering på næringslivs-

næringsliv nå. På det tidspunktet var det bank-

ledere, og hvordan er ditt forhold til

krise, det va r krise nes teil overa It, de store norske

media?

selskapene haddc for dårlig inntjening, aksjebor-

Det hevdes jo at media bygger opp for S~I å rive

sen gikk i bunn. Det var tap , elendighet og

ned. De eneste som tjener P:I det er medi:J som

problemer. Vi har hatt en

får gevinst to g:.II1ger.

NHH må stå for den kvalitetsmessig beste utdannelsen av siviløkonomer i Norge, noe annet ville være helt galt ~.

langt sunnere utvikling de siste 12 månedene. Mitt poeng er at det er mennesker som sitter og styrer både næringsl iv og offentlig forvaltning, og

m ~r

P ~I

det tidspunktet, siden har

mediefokusering. Personlig ser jeg frem til et

Betyr det at du savner nytenkning blant

langt mer tilbaketrukket liv i forhold til media,

siviløkonomer som kommer ut i næringsli-

den dagen jeg går av som NHO-president. For

vet?

min del er de t en belastning å være en offemlig

nyuteksam inerte siviløkonomer. Jeg synes de

må jeg p:l. vegne av næringslivet stå frem og ha oppfa tin ge r og meninger som gjør at man har et

tror all ikeve l at stude ntene i større grad, nå når

ansikt å knytte opp mot NHO.

de har an ledn ing ti l det, bOf bruke sine kreative

Må man være hensynsløs for å nå sine

evner utenfor lesesa len. l ungdomsårene har

mål, og for å nå toppen i norsk nærings·

man tross alt lirt 5Wrre frihet enn man får senere, og den m~1 man hcnytte scg ;IV.

Hv?

Hvordan kan n æ ringsli vet si gnalisere at

tror jeg helt sikken at dct i n:cringslivel,

de setter pris på utenomfaglig engasje-

studemmiljøer og akademiske miljøer, foreko m-

ment som kan gå på bekostning av

mer hensynsløshet. Utvilsomt. Men for å lykkes

idag må ha et høyt karaktersnitt bare for å bl i innkalt til intervju?

utdannelsesinstitusjonene bli skadelidende. Det

Jeg [ror ikke den s:Jmmenhengen der er helt

er min oppfatning at NHH hele tiden må være

korrekt. Jeg tror at et positivt engasjement i

den faktore n som står for den kvalitetsmessig

studentfaglig e lle r studentpol itisk miljø gir inspi-

beste utdannelsen av siviløkonomer i Norge. Noe

rasjon og stimu l:Jns slik at man ofte får med seg

annet ville være helt galt.

noe positivt, et overskudd, som gjør at man ofte

Siviløkonomstudenter er på sett. og vis

får faglig ulbyne med på kjøpet. Jeg tror det er

varer som næringslivet etterspør. Ser du

v:.lI1skeligerc å oppnå gode k:Jrakterer, f.eks. til

noen måte næringslivet eller NHO kan

e n muntlig eksame n, ved å nipugge, enn det er dersom man kombi ne-

påvirke utdannelsen

Studentene må i større grad, nå når de har anledning til det, bruke sine kreative evner utenfor lesesalen.

rer srudentfaglig engasjement med lesing. Næringslivets oppgave må nettopp være

ut-

tale det som jeg gjør nå. Vi kan ikke be-

viktig med en økt kontakt mellom næringslivet og NHH. Det har jo blitt

nekte at det er viktig å ha skikkelige karakterer,

etablert i dag i og med stiftelden av Advisory

svært viktig, men det er også viktig i den grad vi

Board. Advisory Board er et forum hvor mennes-

har behov for ledere, og de fleste siviløkonomer

samfunnsp~)sisjoner,

person, men så lenge jeg er NHO-presiden t, så

virke r kreative og sv:ert arbe idssomme. Men jeg

forhold til behovet for øyeblikket. I en slik

ker fra forskjellige

må nok være rede til å ta selvkritikk for sin

positivt.

situasjon vil de marginale lærestede ne og

gjøre det så tror jeg det er

ske ledere som jeg vil betegne som PR-kåte, som benyuer anledningen litt for ofte til å profilere seg

karakterer, når det engang er sl ik at man

Ja, om ikke NHO kan

Ikke desto mindre er

selv på tynt grunnlag. En del næringslivsledere

Nei, jeg må si at jeg har ve ldig stor respe kt for

næringslivets behov?

trykk fra tid til annen.

beslutninger, så bl ir resu ltatet enda dårligere . Det var jeg opptatt av

blir bedre tilpasset

kan få e t slikt inn-

asmen og evnen til å fornye seg og ta litt dristige

det blitt noe

på, slik at «varene ..

vet jeg ikke, men man

det også mange nor-

hvis menneskene blir grå, hvis de mister entus i-

To topper: Svein Aaser og Kl-bulletin.

Om det virkelig er slik

b:l.de fra

har jo en leder in spe, å få inn mennesker med

næringsliv og offentlig forvaltning, skal være

evner og interesser utover det rent faglige. Men-

tilgjengelige for å gi innspill og råd til NI1Hs

nesker med evne til å kommunisere, komme i

administrative og faglige ledelse slik at man

kontakt med mennesker, lede mennesker, for-

kontinuerlig kan forbedre silt produkt. Og cia er

handle, folk som kan tilpasse seg. Mye av dette

det NHHs oppgave å lytte og ta konsekvensen av

får man øvelse i gjennom studenpolitisk og

det som måtte komme av innspill.

studentfagl ig arbeide.

I et nyttårsintervju med Aftenposten

Media later til å være veldig glad i å male

uttalte du at «jeg har aldri sett så mange

toppledere enten i sort eller hvitt. Enten

grå mennesker og grå ledere med grå

er man en wonderboy eller man er mislyk-

dresser som nå. Dette viser problemene

ket, og aller morsomst er det dersom e.n

>Jci. dct lror jeg ikke man m,i v:cre. /)er;llJol SO!l1

i næringslivet må man i stadig større grad være i stand til å få mennesker til å fungere sammen, lede grupper. Du leder ikke mennesker over tid ved å være hensynsløs. Det er slutt på tiden da man ledet gjennom frykt. Nå må man lede gjennom inspirasjon og målsetning. Vi har en debatt gående på NHH angående etikkundervisning. Føler du at det er behov for etikk som fag, eller er ledere stort sett etiske i sine handlinger?

Det e r ikke noe svart-hvitt bilde her. J eg tror det er behov for etisk debatt, etisk undervisning, del tror jeg bestemt. Men det jeg vil ta avstand fra er de som hevder a.t næringslivet opptrer uctisk, for det gjor det ikke. Vi har en situasjon hvor man len kan få en konflikt mellom teoretisk selt etiske idealer på den ene siden, og virkelighetsnære etiske holdninger på den andre. Det er ikke noe problem å skape skinndebatter og problemstillinger som virker skremmende, selv om de i realiteten ikke er skremmende. Når vi snakker om etiske holdninger kan det være naturlig å skjele til samfunn som de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa og andre samfunn hvor korrupsjon er utbredt. Jeg vil hevde at slike forhold er meget fjemt fra hva vi har i Norge. Men vi har helt sikkert utvekster i Norge også, så vi kan ikke avskrive slike problemer som uaktuelle, men jeg tror at Norges næringsliv er etisk troverdig sammenlignet med el hvilket som helst annet lands. Defaitismen later til å bre seg blant EF-

---------------[.siklsti: n ] - - - - - - - - - - - - - -

Nei , det er n;tri ngsli vets problem at vi vanske-

å opptre på en måte som fra samfunnets side ikke

på et snarlig EF·medlemskap, og hvilken

lig kan appe ll ere ti l hjertene, og det er netlo pp

er politisk ø nskelig fo rd i samfu n net ikke ka n

strategi må i så fall til for å snu opinio·

disse appe ll ene som går hjem. Vi er nød t ti l ;'1

forsvare seg mot det. Da er det om å gjore å ha

tilhengerne etter valget. Har du noen tro

argum e ntere rasjone ll , og i utgangspunktet

overnasjonale organer som kan hanskes med

Jeg tro r vi må gjennomdrøfte og få fo rståe lse

næringspolitisk. Så får po litikerne ta for seg de

d isse problemene. EF kan være et slikt organ.

for at vi ikke kan stå alene. De som tror at No rge

mer polilisk betonte ting og føl e lsesmessige

Et forhold som ytterl igere kan medføre

kan o ve rleve som en øy som skyves stad ig lengre

appe ll er. Som president i NHO ser jeg d et som . maktkonsentrasjon er at eierne i store

nen?

ut i havet må få motbø r og jeg tror de vil få økende

min oppgave :3 få frem de næringspolitiske

selskaper miste r sin makt i forhold til

motbør. For næ ringslive t e r det he lt avgjørende at

sammenhenger i fo rskjellige scenarier.

ledelsen, tror du at eiere har reell makt?

plass. Personlig er jeg bekymret.Deterenkelte som tarEØS-avtalenforgitt, noe den i øyebliket ikkeer. Jeg ska l selv til Spania fo r

Jeg tror det e r e n tendens til at e ie rn e tar mere

Nasjonalt og interna·

EØS-avtalen kommer p å

og får vi ikke en EF-avtale i Norge så vil Norge kunne

• ••

sj onalterdet e n

tak i styrerommene, tar tak i representantene som

tendenstilatstore

ska l inn i de styrende organer i ste rkere grad enn

selskaper vokser seg

slutte en union med Island og stadig større ved å AI ba ni a oppkjøp. Risikerer vi

bidra til at Spania ratifise-

at for stor makt

bare fo r 5-]0 å r siden. Vi har f.eks. sett i USA, at gigantselskape r som Kodak og IBM har gjennomført skifte i toppledelsen, endringer som har konunet fo rdi e ierne har ønske t dem . Det var

rer avta len.Jeg har vært de rtidligere, og har erfart

samles i få konsern? Kan dette være en

re lativt uvanlig bare for en 3-5 år siden. Jeg tror

hvilke motforestill inger det e r mot ratifikasjon.

fare for demokratiet?

at e ie rn e, aksjonære ne, i større grad enn tid ligere

Det er nok at bare et land nekter, så falle r avtalen bort. Ma n ser nå at det e r en rekke EF-land som

En del er ve ldig redde for at de store mu lti-

ko mmer til å gripe makten, men det er klart at det

nasjonale selskapene s b l få for stor makt over

vil alltid være vanske ligere i et stort' selskap enn

sier .nå som de fleste EFTA-land søker om EF-

landegrensene og at de n poli tiske styringen na-

i et lite.

med lemskap, kan vi ikke da ho ppe o ve r he le

sjonalt sett ikke bl ir tilstrekke lig. Det er no k en

Over til det mer faglige: Hva er Marginal

EØS-avta le n?· Sku lle vi få den situasjon at EØS-

reell fare, men jeg må bare beklage, og si at jeg

Rate of Technical Substitution?

avta le n ikke komme r på p lass, og vi ikke får e n

tror ikke det er fare for at norske selskaper skal

(Latte r) Nei, det va r vanske li g. De rvet jeg ikke

EF-avtale i Norge, så vil Norge kunne slutte en

komm e i e n slik situasjon. Jeg hadde gjerne sett

hV<l du snakke r om e n gang, jeg gin. Jeg vet ikke

un io n med Island og Albania, og det e r vel

at nors ke selskaper vokste seg så store at de

om det har noe med grensekost og g re nsenyne;1

kanskje ikke det vi ø nsker oss. Disse ko nsekven-

kunn e komme med i d eba tten på slike premisser,

gjøre?

sene må vi få fram uten at de blir oppfanet som

men i Norge snakker vi mest om små selskaper,

skremse lspropaganda.

erre r no rske, og e nda mer ener inte rnas jo nale

Med en brek k ;ladd br.'L'itopper vi utenfor a n kOl11s[·

Dette er jo alt sammen rasjonelle argu-

fo rh o ld . Men e llers er del el problem at et

ha lk:n rå r1 esbnd, og nå r flyet med god m:lrgin ,

menter, men det er jo ikke rasjonalite t

multinasjona lt selskap med !lere hu nd re tusen.

F;1I1:;bli nde Bullejoumalisrer ra kker for praten. ider

som har styrt EF· debatten så lan gt?

ansatte på tvers av landregrenser kan komme til

Svein haster avgårde til innsjekk og nye utfordringer.

Arets Lemkuhlforelesning: . Svein Aaser Årets Lehmkuhl-fore les ning ble holdt av pre-

at ti l tross fo r turbu lensen på SO-tallet, hadde han

betingelser som und erstøtter langsi ktighet og

sident i NHO og konsernsje f i Hafslund Nyco-

erfart at nors ke ledere er blant de beste i Europa.

belønner vilje til økonomisk ve rdiskaping.

med, Svein Aaser. Aase r ha r siden han gikk ut fra

De e r nøkterne, ans varlige med stor personlig

NHH harr ansvarsfulle lederj obber, og er nå

integriter. Samtidig påpe kte han at de måtte b li

pet: Ungdomme n. For

næ ringslivets a nsik t

ut~ld

i Norge.

Dette b rakte ham over på det fj erd e budska,j

klare det nevnte foku s-

e nda mer inte rnasjonalt retter. Men for å gjøre en

ski ftet trenger vi fornye lse og ungdommelig

Svein Aaser hadde fire budskap som han

god jobb ror samfunnet trenger næ ringslivet

pjgangsmot. Han savnet dagens unge opprørere

ønsket å formid le. Det forste var behovet for

stabile og trygge rammebetingelser i en omver·

som kan sette ting de er opptatt av p,ol dagsorden.

forpliktende samarbeid på tvers av landegre n-

den i sterk endring. Dette kan oppnås med mer

Det er ungdommen som skal t:l over og som

sene. Han var redd for at Norge skulle miste sitt

langSiktig tenkning og helhet i politikken.

aktivt mj delta i samfunnsdebatten om hvilken

ankerfeste til andre land , og bli e n øy som ble

Det treel je budska pet var større foku s på

kurs som skal stakes ut framover. Ungdommen

skjøvet stadig lengre ut i isolasjonen og haver.

økonomisk verdiskapning. Vi må sette tær ing

m:1 fork aste de ideer de ikke vil ha , og bevare eie

Norge kan vanskelig opprett ho lde spiss-

etter næ ring, sa Aaser, og skape verdier før de

verdier som de ø nsker å ta med videre. Aaser

kompetanse', innsikt og oversikt med et marked

fordeles. På grunn av de naturgitte ressursene har

øns ket seg en allianse mellom næringslivet og

på 4 millioner

norsk næringsliv vært produksjonsorientert. Nå

ungdom hvor de i fe llesskap tegner det Norge de

innbyggere uten gjennom et

må det skje et fokusskihe mot kundeorientering,

ønsker skal framstå om 15 år, og samarbeider om

Det andre budskapetvar behovet foransvarlig

merverdi og foredling. Verdiskaping er et sam-

lederskap. Kortsiktig tenkning og sektorinteresser

spill mellom o ffensive og produktive bedrifter,

avkle tiden falske profeter, og siterte Fridtjov

samarbeid med andre.

rea lisere sine mål. Han så en felles interesse i å

dominerer i dag på bekostning av felleskapets

mente Aaser. Mangel på politisk disiplin har gjort

Nansen: Det er ikke de meninger en mann har

interesser. Han var opptart av at fo lk mårre forstå

at elet for mange bedrifter har vært lønnsomt å

el ler de dogmer han tror på som er av betydning,

at støtte til næringslivet e r investeringer i verdi-

søke offentl ig stølte og særvilkår framfor å skjerpe

men det er hans handlinger. Selv de høyeste

skaping, arbeidsplasser og velferd som siden

markedsorienteringen og møte nye konkurranse-

dfVlmmer over skyene er av liten verdi , hvis de

kommer forbrukerne til gode, men Forbrukerrå-

utfordringer. Disse skaper ikke de verdiene sam-

ikke fører til handling.

det og andre viser liten forståelse og er lei av

funnet har behov for i en konkurransepreget

gavepakkene til næringslivet. Næringslivet må

verden. Det vi trenger er offensive bedrifter som

derfor prioritere å få en bedre dialog med opinio-

aktivt møter endrede forutsetninger og utnytte r

nen , politikere og samfunnet el lers, Aaser mente

nye muligheter, Dette fordrer proeluktive ramme-

Terje

Lsevn 'li:nl - - - - - - - - - - - - -

lI: lI:

En kuttistisk pris skal aldri være høyere enn et godt stykke nedenfor den normale prisen.

Kuttistiske priser ned den ene skvetter opp

Se opp 'for falske kuttister ! Det er forskjell på en stor p ris og et godt kjøp. Falske kuttister frister med brave løfter om bunn priser og topp utvalg. De lokker med lekre, små delikatesser i betj ente disker og noen store (om ikke alltid så lave) tilbudspriser på toppen av det hele. Det er lett å love alt for den som gir med den ene hånda og tar med den andre. For hvem tror du betaler [K,rtti:sm'el eg. kunstretdersom noen ning etter kunsten å kutte varer selges sorte. vertikale striper på hvit bunn over en rekke med tap for av tall. Kuttisme utøves å lokke ved å kutte langs en horisontal linje. der formålet ekstra er å nærme seg bunn plankunder? et på kortest mulig tid. Og hva tror du koster mest: At noen skal plukke fram, veie opp og pakke inn de varene du peker på? Eller at de samme varene er ferdig innpakket og du selv legger dem opp i handlevognen? Alt som koster ekstra må betales. På Rema 1000 har vi langt lavere kostnader enn andre butikker, slik at vi kan holde lavere priser. Priser som kan kuttes enda noen hakk når stadig flere ser at fasitsvaret står nederst på kassalappen. Det er Kuttisme i praksis. Ekte Kuttisme.

9 7 ~~:~~~.i~~i:~~ . . 1290 13 l'&. 14 .. . . ....... . . . . . . .34 18 4 8 5 t~~~~/~~. . . . . . . . . 1190 9 ~fr...t~~~i~~ . . . . . . . .1520 9 ~r~~~~~~ . . . . . . . . 155O Gourmet ass.

Smørbrødpølse

Tine 125 g .......................................... . Nordfjord pr. hg ............. ........ .................... .

Champignon

2 14 3 3 3

~y:~;x ...................................... . Maiskolber

~Y1X~;kS .. .. .......... .. .............. ..

Bønner i tomatsaus

~~~;kS

............. .......... .............. .

Tomater skinnfri

~~~;kS

..... ....... ......................... .

Tomater hakkede

Luxus 400g .............. .................... ........ .

4 ~~:;d~~~~ . . . . . . . . . 4 ~~<~~. . . . . . . . . 1190 Tunfisk vann/gele/olje

Luxus ....... .. ........ ...... .............. .. ...

Grønnsakblandinger

Broccoli frys Ecco Food

7'20

250 g .......................................... .

fj;r..~~~~. . . . . . . . . . . 10

5 19 9 990 ~[~q;f~~~~~~~ . . . 23 ~~;~f.~~i. ~i~~:~ 23 9 9 Tomatpure

Trøndersodd

~~~v~a~~ ...... .................... ............. TPe

800g ................ .. .. ............ .. ..

Fiskeboller

Luxus 800g .. .............................. .......... .

Torskerogn

Luxus 400 g ........ .................................. .

Fersken/ fruktcoctaiVpærer

~Y1X~;kS ............... .................... .. . Ananas i biter

Luxus 3 pk........................................... ..

90 90

Røkt bogskinke

Nordfjord pr. hg ......... .......................... .

Fårepølse

')60

~ror~or~.......... ... ..... .. .......... ..

Salami

~ro~or~ ............................... . Trønderfår

Jubelsalami Grilstad

~~~s:~

100g .................................. ..

Makrellfilet

~~r;OkS ........ ........ ....... ...... .. ....... Brisling i tomat/olje

1/3 boks

Stabbure! 100g ............................ ........ .... ..

Krabbepostei

Italiensk salat

Smaks 2S0g .......................... .. .............. .

Jordbær/bringebær-

~~!.~~ . . . . . . . . . . . .. 1690 ~:~~~~ . /~~. . . . . . 1280 Nuaatti

Peanøttbutter

Honning Tine

pr. kg . ................................. ..

Græddost

Tine 430g .................................. .

1680 16 1730 19 70

SOO g .......... .......................... .

Norvegia F-45 øk.bir Tine

.....

Sunclå Soo g .......... .......................... .

90 90

~-~ ·l. U

2?3 1 2

Svinekoteletter

Servelatpølse

~ror:or~.......................... .... Kjøttdeig

Nordfjord 4S0 9 (pr. kg. 62,-) ............ ..

Rundsteak

Nordfjord pr. kg . .................... .............. .

9950

~r~~~'./~.~~i~. . . . . . . 99 00 Lammesteik

Oksekarbonader Nordfjord 0,7 kg (pr. kg. 42.71) ..........

Steakburger Sletten Hansen 1 kg ....................... ............ ..

Steikekaker Nordfjord 1 kg . .. ........ ........................ ..

Ostesnitzel

~I:~en .~.~.n.s.e.~........ ............. .

29 2980 29 29

. . . . . . . . 59

Rundstk. frys fine/grove

~2a~ttns.. ..................................... Wasa Husmann

Ideal Wasa Soog .................................. ..

Wasa frukost Øko2390

IdealWasa 500g .......... .. ...................... .

!J?r~t~. ~~~~~~~'.~'1740 Wasa mUSliknaCk1rl) 70

k~~a~w.~s.~............................

.:J

22 ~~~~.~'.~~~/~. . . . . 31 31 *;;~~~.~~~: . /~~~:. . . 4 6 11 Musli

Havremix

Kelloggs 750 g .................................... .

Go'morgen voghurfass.

Lettrømme

Tine 3dl ........................................ .

Kremfløte

i;~~ . ........ . . ............ ............. Skummet melk

Lettme~

Kefir

Eplenektar

11 ................................................... 11

...................... ................... ..... ..

Nen 11 ............................................ .

Husholdningsaft

Lerum 21 ..........................................

Laksekoteletter

Elseve shampo 250 ml

Elseve balsam 2S0ml

Smili 1,6kg .... .. .............. .......... .. ....... ......

Omo micro refil

1,6 kg

Fiskekaker

H. Lerøy 1 kg ................................... ..

Mineralvann ass.

Lerum 1,SI ...................................... .

Fiskepudding SnabbrtfC90

~oa;ger

Manger 700 g .......................... ........ .

~~5~~g

Crabstick

2S0g

.... ........ ..... ... ...... ......... ....... .... .

Hansa O,S I u/pant .................... .......... .

Aquarius

Hansa 0,331. boks ........ ...................... .

Baconsnacks

Spekesildfilet

Reker i lake

Coka-cola vanlig/light

200 g

Møre 250g .... .......... ........ .. ............ .

Tøymykner soft

~.~ ........................................... Zalo oppvaskmiddel Ope vaskbørste

2 pk.

Potetskruer ass.

Maarud 6S g .......................... .............. ..

30 70

90 90

Sdl ...................................... ..

Peanøtter

Smågmff i pose ass.

.•••••. ••....•. . •. .. .. ... .. .. ... ..... ... ..... .

~r:.~t..: .......................... ................ .

Felix 400g ........ ............................ .. ..

Minde ................................ .

Omo color

25 26 42 10 10 4 10 6 10 10 69

.............................:..............

~~~. ~~. . . . . . . . . . . . 970

Fiskepinner

900g . .. .............................. ..

Pantene balsam ')C 10 ~~rm~1 ............... ................... &.O

........ .. .... ...... ....... .. ..... ... ........

Fiskegrateng H. Lerøy

~~~~~~~~~~2580

H. Lerøy SOOg ............ ...................... ..

Møre 2S0g .......... ................................ .

37 15 18

I&.

7 7 8 [;"~~~2210 ~~~!~~ 550 3150 5 19 ~~~~~~~~~. . . . . . . . 2830 4630 790 ~e~~;~~/~~?. . . 1690 10 2840 29 5 6 ................................. . lO 22 P:.~~~~~.. . . . . . . . . 11 19 1080 31 -'9 ...... .......................... . I. 11 12 Torskefilet røkt

Axe after shave 100 ml

.,')98

11 .. ... .. ... .• . .. .. .. ..... .. ... .. . .... .. ... .. .. .•.••.

600g

;e~(~!~~~. . . . . . 2300

Kelloggs Soog .................................. .

fine ................. .......... ... ........... .. .

Kaldrøkt makrell

~~~i~~~~~

~~~~. . . . . . . . . . . . . . 8990 ~~f~'./~~~~.. . . . . . . . . 1090

Manger pr. kg ................................... .

07~~

Nordfjord pr. kg ............................. ...... .

Seikaker

~~t~~:~. ~~~~~. 13°O ~e:~~~~~~~~ 1390 f~/~~ . . . . ... . ...... ..... . 990

Mills 3S0g .................................... .

64 66 29

Bjelland 100g ........................................ .. .

Sjokade

Jarlsberg H-30

.............................. ................... ....

Leveroostei

Sunda Soog .................. .................. .

Tine pr. hg ......... ........................ ..

69 ~~~~~~~~~'.~~ . . . . 29 47 2790 Nakkekoteletter

Nordfjord pr. kg . .................................. .

Gulvklut

..... ........ ............ .................... ..

Gummihansker

ass. str. pr. par .•... .. .. .. . .. ... .. .. .. . . .... .. ... ... . ... .. .•••.. .•• •

Søppelsekker

8 stk.

90 00

.. ... . . .. . ... .. .. . .. .... . .. ... ... . .. .. .. ... ••••

Toalettpapir n.

..•••• •••• . .. . .. .. ... .. .. .. . .. ... .. .. ..... ... ••

Pampers bleier ass.

........ ..... ....... .... ... ..... ....... .... .. .

.De smarte spare.r tusener BUTIKKENE I REGION VEST HAR APENT FRA KL. 09.00 Bergen: Nygårds gt., Drotningsvik, N. Korskirkealm. , Danmarkplass, Fyllingsdalen, Kalmarhuset, Elveneset, Helleveien, Nesttun, Fanatorget, Arna, Nyborg, Marikollen, Frekhaug: Frekhaug Torg, Os: Idrettsveien, Askøy, Sotra Stord: Heiane, Bjelland, Odda: Sørfjordsenteret, Bremnes, Haugesund: Kvalamarka, Raglamyr, Haralds gt., Kannøy: Kongsgården, Åkrehamn, Florø: Evja, Snorre senter, Sogndal, Førde: Hafstadveien.

•

Tidl Igere ~~siv .øk.-sludenl •• Følg Bulles serie om 2.avdeling

~ O

P >t \. \

Sell'llen ((]J!m ~((]J1b1bsølkTI.ng selr Bune TI. ~lag på hV((]Jll'dl&n dlet gåll' !medlldudlentell' S({))!m ell' ~'e ll'dlig hell' på slk((]Jllen 9 ((]Jg S((]J!m

TI.

flle~depall'ten <& 'V tillfeHene h<&ll' f.&Æt

ll'ellev<&nt <&ll'beidlo Vi hall' jpll'atet !medl M((]Jll'ten Røsandl S({))!m gilkll<:: ut fll'a våll'en 19910 galt

«la

IHL:n.lffi hall' en

NHIHf

dlell tijps ((]Jg Bynsjpunlktell' jpå hva han g~((]Jll'dle rilktig ((]Jg

han sølkte ~((]J1bbo §((]JillU balkgll'unnsillUatell'i<tllle blI'ulkeIr VIl tan flI'a AlI'1beidl§]rnaIrlkedlsundlelI's\Ølkellsen

NIH[JH[

19920

Av Sverre Holt Mo n e n fon elle r al han meldte seg på arbeids-

utnynet den spisskompetansen han san inne

markedet i febnlar 19') 1 og søkte i de nærmeste

med. Av pe rsonlige grunner avgrenset han seg

kullet: Mo rten følte likevel at intervjuene ofte

to-tre månedene på veldig mange jobber, fordi

geografisk ti l Bergen og omegn. Han fone ller at

gikk veldig bra. -Dersom de som intervjuer deg

han var usikker på response n. Det var heller ikke

det er et stramt marked fo r siviløkonomer i

har erfaring med intervjusituasjonen er det Qfte

noe særlig konsensus i de type jobbe ne han søkte

Bergen der det ikke er uvanlig å søke jobber man

slik at man tror man har gjort en god figur fordi

på. Dessverre var det ikke den helt store respon-

egentlig er overkvalifise rt for. Likevel vil han i

sen molden se ren hle

enerkant ge nerelt sen anbefale ko mme nde

rammen rundt kOllleksten er trygg. En føler at tonen er goel . Grunnen til at det er slik , s ier han,

mOl(

med. I

NHH~

avslørt på intervjuet , foneller mannen fra 87-

arbeidsilu rkeds undcrsokcbe fra J')') I hadde de n

siv.ok.I\" HH ~I sv)ke sti llinge r de r de ikke o ppfyller

e r ~Il m<l n skal

personen som søkte på !lest jobber uten respons

alle krave ne. Dette vil ne mlig medføre at ma n

Ofte er de ne mlig ute etler personlige egenska-

nådd ta llet 95 . Monen ~nrømmer at han var

vokser i jobben og at det ikke så lett b lir rut ine-

pene, bl.a. fo r å finne ut om du passer inn i det

p reget å gå på kontoret istedenfor å ha va lget

sosiale miljøet i bedrifwn . .

denne person .

f~1

ka ndidate n til å

v a~re

seg selv.

me llom lesesal e ller auditorie r.

SøknadsproseJyren

Vær gjerne k:ritisk Intervju

Utover vårpanen måne han stadig konsen-

Videre fone/ler han at det er viktig å gjøre

trere seg mer om avslunende eksamener, men da

Rundt påske var Monen på sitt første intervju,

han i juni igjen begynte å søke jobber var han mer

men det var først etter noen intervjuer at han var

og gjennomtenkte spørsmål, vis engasjement -og

selektiv. Ut fra tidligere erfaring, valgfag og

blitt skikkelig vann i trøyen. -Det viktigste er

vær gjeme kritisk. I dag sitter haI) som Con troller

særområder merket l'v]onen at f.eks . regnskaps-

likeve l ikke å komme på flest mulig intervju, men

for Kreditorforeningen Vest, en jobb han fikk på

firmaer fant at han ikke hadde fordypet seg nok

heller satse fullt på de jobbene du virkelig har lyst

bakrunn av erfaring fra tidligere ba n kjobbing,

innen regnskap. Det viktigste var derfor å få

på. Hvis motivasjonen ikke er ] 00% blir du raskt

rettslære som valgfag, men ikke minst fordi han

gode forberede lsertil intervjuet: -Still in te lligente

ikke var helt enig i alt bedriften gjorde og stilte

Fakta

derfor kritiske spørsmål til dette på intervjuet.

Noe kritkk var det irnidlenid aldri snakk om og dette anbefaler han heller ikke. Han foneller at på andregangsintervjuet med sin nåværende arbeidsgiver begynte de to intervju erne plutselig å prate seg imellom og da var det om å gjøre for han

I hvilken bransje jobber stud.NHH som var ferdig v å ren 1992 (1987)?

Revisjon Offentlig adm . Industri Undervisn./forskning Bank/forsikr ./finans TransportJshi ppi ng Olje Handel Bransjeforening , org . Annet Ikke svart

23% 19% 9% 6% 6% 5% 5% 2% 2% 22% 1%

( 14) (10) ( 12) (8) (31 ) (3) (6) (2) (1) (14 )

Hvordan passer studiet medarbeidsoppgavene?

å bryte inn i samtalen, stille spørsmål eller

Svært godt Meget godt Godt Nokså godt Lite godt Ikke svart

om. Hans erfaring er at informaSjon om selve

18% 33% 34% 9% 2% 4%

._-----Gjennomsnittslønn i forhold til bransje:

Bank/finans Olje Oftent!. adm. Industri Revisjon Undervisn/forsikr.

219400 214000 203260 197200 197200 192300

diskutere for å vise at han visste hva de snakket intervjusituasjonen er det veld ig lærerikt å diskutere med venner som er i samme situasjon og at jobbsøkersemina ret som Siviløkonomforen inge n arr,mgerer ogs:i er verdt å få med seg. (Som en service for Gulles lesere gjør vi oppmerksom på at dette seminaret blir avholdt for de som er medlemmer av Siv.øk-foreningen på skolen fredag 8. oktober)

Jo11en Mon en Røsand fo n eller at han syntes det gikk bra på begge intervjuene og at det bare gikk

- - - - - - - - - - - - - [·twentll-~,,--'------------

Navn:

Morten Røsand

Russ: 1983 Erfaring før NHH: Forsvaret, OH Molde (2 år øk/adm.) , Fokus Bank (15 mnd.). Begynt på NHH: 1987 Valgfag: Rettslære og eng elsk Særområder: Strateg i og økonomisk analyse Utenomfaglig: KKU, IU, Høyskolerådet og div. UKEN og symposiet. Siv.øk. NHH: Vår 1991 .Jobb: Kreditorforeningen Vest f.o.m. nov. 1991

Slik ser en Siv. øk. -NHH av 1991 ut. dager fra det siste inteIVjuet til han fikk tilbud om

og en gjennomsnittsuke tipper han ligger på

jobben. Det var da nesten gått et halvt år siden

rundt 45 timer. Den økonomiske friheten er også

Morten var fe rdig på skolen. Da dette var et

noe man ikke er s pesielt kjent med i studietiden ,

vis av det stadig hardere arbeidsmarkedet. I3l:.!nt de som var med undersøkelsen i 1992 var det kun de som gikk ut om våren som ble bedt

engasjement og det va r mye å gjøre ble han bedt

og også dene er positivt med å komme seg ut i

om å oppgi status pr. 15 ..oktober. De som hadde

om å begynne så fort som mulig. Således ble han

arbeidslivet selv om Morten innrømmer at han

. fått jobb hadde i gjennomsnitt levert 25,8 søkna-

tilbud stillingen på en torsdag og var i aksjon

gjerne skulle vært student en gang til.

der, mens de uten var hell oppe 45,0. Uten å ha noe dypere kjennskap til dataene mener Bulle at

allerede mandag. Dette hører antageligvis til

Li ti statistikk

sjeldenhetene og det skulle derfo r la seg gjøre å

studentene søker altfor mange jobber og antagelig ligger for lite nid i hver søknad. Forøvrig viser

vente liu med selve tiltredelsen hvis man f.eks. holder på med 2. avdelingsutredningen. Likevel bør en være klar over at i dagens knall-

Nedenfor følger noen data fra Arbeidsmarkeds-

det seg at studentene i det samme tidsrommet ikke har komm et på noen flere intervjuer. Tallet

undersøkelsen NHH 1992. (Se boks over)

harde jobbmarked kan det være forskjellen på

Vi ser tydelig at stud.NHH stadig har søkt flere

"ja" og "nei" fra en potensiell arbeidsgiver hvis

jobber de siste årene. Dette kommer sannsynlig-

ligger i perioden på rundt fire.

kandidaten først kan begynne om en månecl istedenfor om en uke , s ier Morten. Lønn er ofte

Hvor mange jobber søker

et hett tema, og selv om Morten fikk en noe lavere

gjennomsnitt Stud.NHH på?

startlønn enn gjennomsnittet (185 000 mot ca. 200000) har det blitt endel overtidsarbeid så han har ikke lidd noen nød.

Skrev egen kontrakt Etter et halvt år fikk han også gratis telefon. Arbeidskontrakten var i første omga ng bare muntlig, men etter at han etter et år ble fast ansatt og fikk ett ansettelsesbre v, bl e han se lv bedt om å utforme sin skriftlige kontra kl. Selve jobben kan le tt bli rutinemessig og de mled forsvinner også noe av motivajonen, sie r Morten , men mener likevel at a nsvaret ha n ha r i io bhe n gjør at det går gre it. For e n del av studentene som ikke akkurat e r A-mennesker e r dette kanskje av gjø rende for

o 1 986

1988

1987

1989

1990

1991

at man klare r å ko mme seg o pp om morge nen. Det e r he lle r ikke smikk om noen åtre til fire jobb

[.lwellu,'WAn] - - - - - - - - - - - ';;t . .. . (..-' "'"

cc.

1992

5"·

Bulle mener Om et drøyt år står forhåpent-, ligvis Bergens nye Studenthus' Bergensstudentene med fagligforankririg i sentrumsklart til,å. ta imot .byen's området har i alle år slitt med spredt virksomhet og m·angelen på et felles "sted å studenter. Menfør den tid har være ». Det har ikke gitt grobunn for det miljø man bør man en lang og kronglete vei forbinde studietiden med. Det er veldig synd . Nå ser det ut foran seg, og mye skal klaffe som at et etterlengtetstudenthus kan se dagens lys. Det er for 'at Huset skal stå ferdig til utelukkende p'ositivt, og stud.NHH bør ikke ha rett til å mene noe an· rett tid og i rett stand. Til glede net . Studentmiljøet på NHH er fantastisk bra, og vil fortfor nye NHH~studenter og andre sette å være det selv etter studenthusets inntog. Det vil har Bulle tatt en prat med noen faktisk gi din tid som student i Bergen en ny dimensjon, og ditt opphold her vil bli enda av personene i Organisasjon rikere. Alle har behov for å komme Studenthus (OS), for å høre litt seg utenfor "den gyldne triangel», og studenthuset vil om Husets tilstand pr. idag. representere det beste tilbud i sentrum hva angår priser, mi ljø, konserter og andre arrangementer. Den eneste forFor de som ikke har fått det med seg er p liktelse vi har er å betale 20 bygningen på hjørnet Olav Kyrres gate og Haakons kroner ekstra isemesteravg if! gate kjøpt opp av Universitetet i Bergen for å kunne (som er under en halv kinogi Bergenssrudenrene det ti lbud de lenge har bil lett) og stille med en person til repre sentantskapet. savnet. Siden høsle'fl 1989 har studenter jobbet med Helst bør vi gjøre enda : p lanlegging av d ri ft og organ isering, men mye mer. ; gjenstår enda. For. å ,si ,som OS, en de l ting g:"tr i Organisasjon Studen thu s rasende fart, men~~ andre ting rett og s lett tar l icl. mangler sårt personer med b·. økonomisk innsikt og forstaT egninger og plan ~ r for hvordan Huse t og else utover det å ha vært Villaen (som hovedsaklig vil be st ~1 av kontorøkoansvarlig i elevrådsstyrer p lasser) v il b li , er sto~~ seu k lare. I hovedhuset og lignende. De er ærlige og erkjenner sin begrensning på huse r J. etasjen en pul'J og et konsertlokal e, sis[det området. Hos oss finnes nevnte med p lass til 4·:\DO mennesker alt ettersom ." f~ ' det minst lt>UU studerende' hva Brannvesenet godK~enn,er. I 2. etasje vil det bli med den kompetansen de mulig å treffe medstud~ ~ter ,i kafeen , spise en enkel søker. Derfor bør det eksismiddagsrett eller ta seg ~n øl. Her vil det bli to små tere en eller et par persone r saler, den største av dem rr,ied egen scene. Her kan som kan se ve rdien av å utarforskjellige foreninger Qg 'faku lteter arra ngere det beide økonomiske retningsde måtte ønske av fester, møter eller lignende. I linjer for et kommende millionforetak. Verdien av å skaffe' 1:-1uSets toppetasje ligger musikcrloftet, som vil et solid erfaringsgrunnlag , og fungere som et øv'ingsfokale for kor, korps og verdien av å være med å andre kuhstneriske grupper. Her finner vi en cia en kunne . etablere ' et sal , den'n e tiltenkttilstelr}'inger av roligere art; som studenthus i Bergen. de,ba tter og tea terstykke{. Vi b.ør uansett etterhvert se verd ien av å ta bussen til senTotal t sett har H uset ~tensi a let til ;1 romme et trum og treffe personer som ikke nødvendigvis bare er mangfold av studentaktiyileter, for eninger, k lubopptatt av at siste eksamen i ber og arrangeme nter, og 'dermed myld re av li v 7 mikro var for vanskelig. Og dager i uken. Målsetn iItgen er blant annet · at hva angår UKEN, eL det muhrukcrnc ~kal kunne f inne et tilbud uavh eligig ';lv ligens plass nok til to studentf()r~nings Il1 cd lemskap, det skal legges sto r vckt P;'I markeringer, i løpet av 728 egenaktivitct, og arbeidet pil Huset skal i stors t dager, eller en stor hvis deler. " . f ", mulig grad baseres på , d~~ads i .n nsaL'i. N:"tr det å foretrekke. Den debatten er allikevel ikke aktuell med det gjckkr I lpsc\.s, 9~g l ige drift~ cr dct ~t"m.ål ~ t Il use! første, det er fo r mange ting som .skal klaffe med selve huset før del blir interessant, å snakkE! om. en egen "uk()~; . i tillegg.' . Uansett bø r, vjvise inte resse .. utover det å komm e med ut~ taleiser fra FM om at " NHHS ser mE!d pO,silive' øyne på . studenthust,;[». " ...

,...< • •. •. ". ~

• -~ ..

har. en ryddig , og)as~ '~e(1tra!o~ganisering, OS, som vil . be~tå · av, eii.· p .coqalfo rsarnling, . Hus-; sryret og.· ReprescDJ:I!lJskaper. Dc , irc ~t0r.s te;. fore ningene som t:r involvert i Husct , Aktive Studenters Forening, Bergen Realistforening og . Studentersamfunhet i Bergen;' hitr forrliktet seg til å ha regulær drift av huset. Det vil si at foruten daglig åpen kafe og pub, vil vi kunnc oppleve 3-4 debatter, foredrag og 3-4 konscrter hver u ke , utover en rekke andre 'interne og eksterne arrangem ent iscenesatt av andre gru p peringer. Når det gjelder bruksavtalen overfor Universitetet, som har kjøpt tomten og finansierer ombyggingen , er ikke denne heIt klarlagt på nåværende tidspunkt. Man er inne i forhandlinger med departementet, og det er som kjent ikke gjort l en fei. Slik det ser ut pr. idag er man nødt å trek ke SiB inn i bildet, fordi ma n ikke k an få bruksavtale direkte med Universitetet. For å sikre Husets identitet og selvstendighet er det dog viktig at studentene sel v gjennon OS kan stå for styring og drift av Studentl1uset.

·Def ~ærmer seg ,dagen fof . '. .'. oPP,takav de kan,~kjefT1est 'verd,ifulle ,UKENsjonærene UKEN haf~ 10-15 aktørerskal daglig,i litt.over to hektiske mars-uker, sørge for at et kresent Bergenspublikum får den dosen med latter de gjør krav på når de kommer til NHH for å se revy. '~.

-,."

;

En av de viktigste faktorene for å få en god revy er åha et godt støtteapparat. UKEN-94 har

Et annet område hvor man merker ting har gått tregt til nå, er planlegging av Husets økonomiske rammebetingelser. Foreløpig er det bestemt at OS vil stå for Husets kjernefinansiering, dvs. utgifter til drift og vedl ikehold . av fellesutstyr, ansatte (som det i minst mulig grad vil være) og ikke-kommersiell virksomhet. [nntekter vil komme fra varesalget til organisasjonene, som stå r fo r den dagl ige drift , sam t en eventuell leieinntekt. ' tvlen p å dette område t savnes det som sagt mer konkrete retningslinjer på hvordan det praktisk skal gjennomføres for å sikre forsvarlig drift. Dette har man i liten grad diskutert, fordi dagens medlemmer av OS har inn sett sin hegrensni ng på det ø konomiske feltet. Som de selv sier, har de retl og sle tt ikke har peiling 1';1 okonomi. Det er derfor ster kt ønskelig for OS å kunne trekke inn økonomisk konsultasjon fra Ytre Sandviken , men foreløpig har altså svært få herfra vist int~ resse for å bistå med sin ekspertise.

knyner til seg krefter kun fra NHH-miljøet. Den eneste som ikke går på NHH i dag, er nylig uteksaminerte siv.øk.NHH Harm-Christian Tolden. Han har sagt opp sin jobb for lO00!o å kunne konsentrere seg om instruktør-jobben under revyen.Jobben som kape llmester har Amu lfRøkke, Snorre Moe er inspisient, mens Siri Bjørnstad er koreograf. De tre sistnevnte er studenter ved skolen. Det er i motsetning til UKEN-92 lagt vekt på å bruke mye mer inteme krefter i revyarbeidet. Dette vil dessuten spa re UKEN for betydelige summer.

HHJrrll!ln

en gOl~

f.å

!'C 'I' Y

Bulle har huket inn revy-sjef Rolf Skaar for å få oppskriften til revysuksess. Han kan fortelle at ting må gjøres mye enklere enn hva man var vitne til under forrige revy.Videre sier revysjefen at det

Men alt i alt er det, på tross av frustrasjon over byråkratiske behandlingstide r, en pOSitivt innstilt gjeng som idag teller ca. 50 personer, som jobber med at de studerende i Bergen skal få sitt etterlengtencle Studenterhus. 9. oktober offentliggjøres Huse ts navn p å "Studentenes Dag. p å Torgalmen ingen, li k e etter startes innvendig ri v ing av d e ga mle losjelokalen e, ut p å nyåre t blir an tagel ig Vi llaen inn f1ytnings kJar med k onto rfa5.i li ~ele r fo r de uli ke studentorgan isasjoner. Sen høst 94/ n yå r 95 v il det være klart for alle tider.:; irmf1ytningsfest i Olav Kyrres' gate 49.

er mulig å kjøpe seg en ..god revy.

ikke

men få lettfattede poeng, gjeme med parodier og coverlåter. Ha~ sier at det må legges vekt på å få til en tradisjonell rev·y, der' man h ele tid en tenker p å h va publikum v il ha.

Sk aar· sicr arf<)rfanerstaben .som består av,.S fUKE,Nsjon:i:rer ski!'1 'arbeide tettere nieJ !nSt.ruk - ' . . tøren enn det,forrigc.revy,gjorde. Sitter man inn<; med gode ilker

Thoma s

publikum

må ikke bli involvert i tunge og alvorlige tem a,

på

(>Il)

Iloe soni kan bli en suksess

r.:evys~e:n'e~,,:~<"1 ' crfo'~'a((er srab~n Iy~!<e l i)j,e

o ver,lil lle jnn::i!JiU:. •

.':

..To f akto rer· som ' ikke 'går ,godt " samm e lf, p~I',

~evyp'~erIii'er~;.eC 9å di~ l)'d qg 'k;i\ls1<~ j~l:l~naiis:ter. Skaar h'a r tenkr å gardere seg~ mot det.te: v~d " å leggeforh'o1d e ri e b~die· t-ilfette fcir:jqurnal}:;tenc . -';'.':..-

-,'

;. ; , .

,,:..,

' 0 " , . . . ... ;

•

·~-.'.~l~

: ;.~";

;-;

ved , ~ " gi . dem ;1pesie.\1 ~oppvartning , )'ekl1i sk, gruppe; / FG; .hær ansvaret far lyden, ; og. disse

.1 q

: '~ru9~h.ren~ :' ~;I" f~1 ' speSjelT ~~~!·æ ·hh~<~y." lyd:, .. konslJlenr i, begynoe.lsefl: a~; re.vyfo[Qr\';"!pelseB"f'~

ert;

" . ~~~"~ .~.".

:..

',:

" .'~

''"-' ' i;'" . ,1 •• •

13uJl tl h~å8P', ing~n ,ef~e r, Q.efU1e r~PQrt",~)epJ1,a!-

,; f:j1}ister.· lysteri pf't'å bl i -aktøfsU.t. i kan~ skriv.~- hll'Kl(')r

·:"~B~}{idef~~'\r~n:.~~?~:!gs9fti;~~·~~JJi~g1.T~~~$S.T ,

, :fi(H ~.øtli! .t)0_~n. il k~~Jt'\.r, - QRFtak.\';"!r.;fiQf1 e rPJ§<4"i .. '.' r<~" 'rle'ste- lfke': . :t;;:·!..:~io.,"!;,d/~:J ··.{..'"t J;t .: ...1 A.,~:-~,..':'t /f.-"{ ri:'- -: ~'tl l ;';"!"' ;~'-_ ,:~.;,;,,~ , :. \, v .... '? };~"':::'.:.:>..;..r't'~"'·'::J: ~ ~I,>~ .i";' ; .... '" ' : . ..,::: ;:'~~ ~:,i;\"!.{j '" ~-_J:':" -.r-. I ;:"'p ,t}~; !.,~)::.t; l~ ;. " f'.-• .1:~' ·':'l.~ -;,,':; ":.,C'".~~;.-",~ t.,:1;r.'·.:r·::.,~;t~....',

9Juik p~: !}.-å den up.ø:p~ ".uk"

Hegels vei til den historiske

fo~nuft

Upop av Martin A. Foss Georg Wilhelm Friedrith Hegel 0770-1832) er mannen . som bygget begrepsappar,net for. den dialektiske utviklingsmodellen, og dermed også tor mye av det vi oppfatter som den moderne måten å tenke eller tolke på. En forståelse av Hegd kan derfor også gi 'innsikt i hvordan et moderne hode fungerer. Mange som prøver å forstå Hegel uten å bruke god tid på ham, oppfatter ham gjerne som et nedlagt oljerdffineri: Tomme tanker og mye rør. Dette er en typisk lettvint slutning. Det er en forutsetning at man setter aven god porsjon tid om man i det hele tid skal ha noe utbytte av filosofen som til sitt hovedverk Åndens Fenomenologi leverte en innledning og en fortale på til sammen 150 sider. Hegel plasseres gjerne i den tyske idealismen, som er betegnelsen på den filosofiske retningen som følger i Tyskland etter Kant. Typisk for denne retningen er kretsing om begreper som ånd, subjektet, det absolutte frihet, totalitet, helhet, sammenheng og utvikling. De viktigste skikkelsene i den tyske idealismen er Fichte, Schelling og Hege!. De to første blir ofte, kanskje noe urettferdig, først og fremst betraktet som ledd i utviklingen fra Kant til Hege!. Det er i alle fall hensiktsmessig å plassere Fichte og Schelling som grunnfigurer i forløpet frem mot Hegelom man ønsker å forstå Hegel i lys av den tyske idealismen og romantikken. Det er imidlertid også nyttig å trekke noen tråder fra Schiller og den tyske klassisismen, ettersom Hegel var sterkt influert av verdier fra denne tradisjonen. Tyskland er på Hegels tid politisk og industrielt tilbakestående sammenlignet med Frankrike og England. Langt på vei befinner Tyskland seg fremdeles i en føydalisme med sine småstater og fyrstedømmer. Tyskland klarer liksom ikke helt å identifisere seg med den fornuftstenkningen som preget England og Frankrke i opplysningstiden, og som antagelig passet bedre der hvor den praktiske fornufts nyttefunksjon var mer synlig (industrialiseringen, fremskrittet). Fra klassisismen og Sturm und Drang-bevegelsen i Tyskland i 1770-årene og fremover, ser blant annet Goethe og Schiller det som en oppgave å harmonisere atomismens forvirrende oppsplitting av fornufts- og følelsesliv. Når Faust blir trukket i forskjellige retninger av Mephistopheles og Gud, er dette mye fordi han på tross av sine enorme studier ennå ikke har fått svar på hvordan verden egentlig henger sammen. Han har ikke noe anker for sin erkjennelse. Det er i dette perspektivet man må se den tyske idealismen som et forsøk på å innebefatte hele virkeligheten som en totalitet, og som en bestrebelse på å redusere tolkningsmulighetene av verden til noe absolutt, noe som kan redgjøre for alt, og som ikke lar seg fo rvirre av empirismens skeptisisme eller Kants "noumenale" (I) verden. Hegel ble født i 1770 og døde i 1832. Han vokste opp og levde i en meget urolig periode preget av den franske revolusjon og Napoleons tokter i Europa. I denne turbulente perioden er det kanskje ikke så undelig at det tenkende menneske blir oppmerksom på forandring. Dette kommer tydelig til uttrykk etter den franske revolusjonen, som Edmund Burke ummiddelbart kommenterte med skepsis fra England. Han betraktet samfunnet som en organisme, som ikke brått kunne avskjæres fra sine tradisjoner og sin historie. Burke mente ·at mennesket ikke kunne trekkes ut av sin historiske sammenheng, fordi både mennesket og samfunnet er av primært histodsk karakter. Sansen for sammenheng og · utvikling blir noen av de fremste kjennetegn på romantikken, og blir særlig fremtredende i den tyske idealismen. Her blir også ønsket om å forklare helheten og det absolutte så sterk at de synlige modellene (f.eks. revolusjonen) blir trukket innover for også å gjelde ånd og bevissthet. Fichte betraktet sin filosofi som en frigjøring fra "Das ding an sich", og som det absolutte egos parallell til menneskenes utvendige frigjøring i den franske revolusjon. Også Hegel vurderte revolusjonen i Frankrike som en utvikling i retning av frihet. Hegel ville vise hvordan åndens utvikling mot selv-bevissthet (absolutt ånd) er en historisk prosess helt analog med den politiske historiske utviklingen. Forståelsen av "jeget" får en sentral rolle i romantikken og den tidlige tyske idealismen. Fichte vektlegger det absolutte ego som en fri skaper av virkeligheten, og som alle andre deduksjoners første utgangspunkt: På den måten tas det første skrittet vekk fra Kants tvetydige dualisme, der subjektet riktignok ble oppfattet som skapende og fritt, men helt rådeløst stilt overfor "das ding an sich". Schelling er en langt viktigere filosof som foregriper av Hege!. For Schelling er det ikke nok med. et absolutt ego for forståelsen av virkeligheten som det absolutte. I det Fichte postulerer egoet som første prinsipp, stiller han nemlig resten utenfor, og det er denne resten, - naturen - Schelling integrerer i det absolutte. Det er ikke nok å vise hvordan egoet former naturen som sin ytre verden. Natur og ånd må forstås i en sammenheng. "jeget" fremgår av natu.ren i like stor grad som naturen fremgår av "jeget". De er gjensidig avhengige i en utvikling av bevisstheten i dens fremadskridende historie. Slik vektlegger.han virkeligheten, det absolutte, som utvikling, og slik foregriper han langt på vei Hege!. Men som romantikkens filosofISke representant, mener ScheUing at det er kunsten som er det absoluttes medh:lm. Det er i kunsten at naturen og ånden finner sin felles grunn, sin felles fremstilling, sitt minste felles multiplum, så og si. For Hegel blir det derinDt langt viktigere å forslå virkeligheten som helhetlig, sammenhengende, og hisIOrisk, ertn å redusere sannhetens mulige ullIykktil ett, enten det er i "jeget" som ha; F'xtte, eller i'kunsten som ha;ScheUing.

simpelten fordi utviklingen, tilblivelsen og dialektikken er det Den tyske idealismen søkte å komme vekk fra Kants essensielle ved alt. Slik blir historien det. vikt.igste ved Hegeb dualisme og den verdi!øshet hans praktiske fornuft innebar . filosofi. Fichte, Schelling og Hegel fjerner seg alle fr.! en erkjennelsesDe politiske institusjoner, bevissthetens, naturens og verdensmodell der fornuften kun tjener som verktøy, og der den åndens eksisterende skikkelser er alle 'resu Itater av et dialektisk trancendentale verdens eksistens bare er bevist av menneskeforløp. Selve historien er en serie av slike negasjoner, der den nes praktiske nytte av den. Slik representerer de også idealisme ene mot~etningen møter en annen, går over i en tredje som i en videre forstand. Verden utelukkende som objekt for nytten igjen møteren fjerde, og så videre. For eksempel er den franske har av alle de store idealistiske tradisjonene, det være seg revolusjonen en negasjon av Ludvig XVI sitt gamle monarki , og Platon, Aristoteles, Thomas, Dante, Goethe eller Hegel, blitt Napoleon er igjen denne negasj ~>nens negasjon . l\'egasjonens betraktet som verdiløs. Tradisjone n fra opplysningstiden falt i negasjon er ikke et skritt tilbake til det som var før foregåend e grus først og fremst på grunn av det tynne idealet for livet den negasjon, for hver negasjon er et nytt ledd i en lineær utvikling, sto for, og ikke fordi metodene var vitenskaplig uadekvate. Det slik at hver negasjon bringer historien en skrin videre . var mangelen på verdier som skapte behovet for en nybestemt Det er ofte vanskelig å oppfatte hvilket plan Hegel til enhve r fornuft i overgangen fra opplysningstiden ti! romantikken. tid beveger seg på. I "Innledningen" forklarer han bevissthetDen tyske idealismen før Hegel hadde ikke utarbeidet noe ens betingelser for sann erkjennelse. I "Fortalen til Ånd ens helhetlig ftlosofisk system for bestemmelsen aven ny og fenomenologi viser han hvordan ånden skrider frem mot en absolutt erkjennelsesmodel!. Det blir Hegels oppgave. Der absolutt og selvbevisst ånd. Denne ånden kan forstås som Fichte fant et anker i det absolutte ego, og Schelling vektla menneskeslekten, eller som Gud, eller som "Alt". Av dette kunsten som det absolutte uttrykk, er Hegels filosofiske system forstår man noe av helheten i Hegels filosofiske system . Som bygget på ideen om en absolutt sammenhengende virkelighet, nevnt ønsket Hegel å utlede den absolune viten, eller den der sammenhengen ligger i den historiske utviklingen. Selve sanne vitenskaps system. Vitenskap og filosofi har ifø lge Hegel forståelsen av virkeligheten er grunnet i bevissthetens hele ingen tilfredsstillende funksjon dersom den ikke er he lhetlig tiden utviklende samspill med Virkeligheten. og altomfattende. En filosofi oppstykket i noumeone r og For å forstå Hegel idehistorisk, er det nødvendig å bevege fenomener gir ingen mening til forståelsen av menneskenatuseg utenfor den tyske idealismen, som med sin jeg- og ren som åndelig (og rik på verdier og symboler) slik ide al ismen kunstdyrkelse av Hegel ble betraktet som uti!strekkkelig for og hele romantikken ønsket å oppfatte den. utviklingen aven absolutt fornuft. Hegel er blant annet Hegel så historien som e n form ålsrenet lineær masj mo r påvirket av ideer fra klassisismen og den klassiske humanisidealet, som er frigjøring for den absolutte ånd, enten d et dreie r men, og kan nok ikke regnes som noen typisk romantiker. seg om ånden i betydning av menneskeslekten , bevissthete n Schiller er det som forrnicller mange av klassisismens ideer eller den politiske historien. Denne frigjøringen var først mulig videre til Hege!. Han figurerte som dikter og filosof i kretsen i Hegels egen tid, mente Hege!. Filosofiens fullkommenhet rundt Goethe, og er viktig i forståelsen av Hegel fordi han som måtte jo nettopp være innsikten i sin egen historiske karakter. klassisist understreker helheten og samspillet i helheten. Tenkningens historie når sin kuliminasjon med Hege !. Slik Historien som prossess hadde også tidligere vært behandlet oppfattet han også Napoleon som den politiske historiens av blant annet Herder i den tyske klassisismen. Herder stod for endelige syntese og siste ledd. en organisk historietenkning, der kulturene fulgte det samme Man kan undre seg om Hegel var stormannsgal. Det er mønster som alt liv; fødsel, oppvekst, utfoldelse, stagnasjon og tvilsomt, for Hegel var antagelig en av dem som hardest gikk undergang. Hegel følger derimot nettopp Schiller i ikke å se til angrep på romantikkens subjektivisme og geni-dyrkelse. undergangen som utviklingens endelige nødvendighet. For Hegel mente nok heller at utviklingen og forandringene måtte Schiller har prossessen et ideelt mål i realisering av menneskets få en annen karakter etter ham. Slik er det også Marx forstår frihet. Schiller er også den som ved siden av Hegel understreham. Med Hegel har den spekulative systemfilosofi nådd sin ker at fornuftens utviklingshistorie ikke bare er å forstå som en fullkommenhet. Det som gjenstår etter Hegel er å materialisere tidløs og rent erkjennelsesmessig prossess, slik Kant, Fichte og teoriene til handling. Hegel hadde på en måte legetimert Schelling oppfattet den, men som en prossess som også er ethvert øyeblikks standpunkt ved å sette alle status quo inn i anvendbar på selve de n reelle historien. Pål is dead, Pål is dead , Pål is dead. Schiller foregriper også det dialektiske, og vektl eg- . e n nødvendig og form ålsrette t histo ris k re kke. Marx oppfattet det derfor bare som rett og rimelig at dialektikken gikk videre ger forskjellene og motsetningene som fornuftens oppgave å etter Hegel slik den ifølge sin dynamiske karakter måtte. Hegel forsone. Det er ikke bare de teoretiske motsetningene som skal var rett for sin tid, og marxismen rett for neste epoke.(4) overvinnes, men også realhistoriens og tidens egne spaltninger Hegelsfilosofi er en tilbakevending til fornuften, men til en og motsetninger. Schiller er brobygger mellom det reale og det ideale, mellom det subjektive og det objektive på en måte som fornuft bygget på helt andre premisser enn den romantikken reagerte mot. De praktiske fornuft er fjernet, og en absolutt går langt utover Kants og Fichtes subjektivisme og Schellings erkjennelsesftlosofi. Men Schiller ser i likhet med Schelling det fornuft som kan gjøre rede for alle sammenhenger er oppstått. De ftIosofer som Hegel hadde utgått fra, reagerte etterhvert på estetiske som sannhetens almene formidler, og "Hegelovertar ikke SchiIlers skjønnhetsevangelium i betoningen av skjønnHegels rasjonalistiske system. For eksempel avviste Schelling hetens historiske frelserfunksjon", slik Otto Krogseth uttrykker Hegel som abstrakt rasjonalisme. Hegel hadde riktignok undet.(2) derbygget muligheten for en absolutt redgjøreIse for verden, I Åndens fenomenologi er det den absolutte viten, den men selve formen til Hegel ble for mye for romantikkens skjønnhets- og kunstdyrkelse. Selv om Hegel blant annet sanne vitenskaps system Hegel intenderer å fremlegge. Den hadde betraktet det estetiske som et mulig organ i formidlingen sanne vitenskap må inkludere alt og være konkret. Den i formidlingen av den absolutte sannhet, og på tross av at det subjektive refleksjonsfilosofien (Kant) er abstrakt; den er var det estetiske (Schiller) som i første omgang bygget bro fra oppsplittet og ikke helhetlig. Hverken Kants eller de tyske Kantianismens subjektivisme ti! idealismens absolutte idealistenes filosofi hadde for Hegel vist seg som noen farbar vei til den absolutte viten. erkjennelsesmodeller ,så oppfattet både romantikken og Hegel Den absolutte viten er bevissthetens selv-bevissthet, og selv Hegels filosofi som vitenskap. Det er et stort gap fra Hegel til romantikkens individualisme, mystikk og skjønnhetsidealer. måten å forstå dette på er å se på bevissthetens forvandlingsvei. Hegel ser på romantikkens subjektivisme med skepsis slik I "Innledning" ti! Åndens fenomenologi forklarer Hegel hvordan bevisstheten kommer til selv-bevissthet. Bevisstheten er han øgså gjør med estetikk dyrke Isen. Sammen med Goethe ikke et subjekt som står i et anskuende/tolkende forhold til et kritiserer han alle former for individualisme og genitilbedelse. På denne måten er eie begge representanter for den klassiske objekt, slik Kant mente. Bevisstheten er en integrert del aven erfaringsprossess, der bevissthet og gjenstand virker, erfarer og humanismen. Også her kommer Hegels helhetstenkning tydefordndres sammen i prossessen mot målet som er selvlig til uttrykk. Selvbeskjeftigelsen og selvnytelsen er falsk fordi bevissthet, eller absolutt ånd (absolutt viten). Bevisstheten den ' er uten forankringer i det helhetlige og det objektive. søker stadig ny selvforståelse, og utvider hele tiden sin Hegel gjør Fichte og hans absolutte ego filosofisk ansvarlig for forståelseshorisont. I det bevissthetens forståelse på et bestemt . romantikkens subjektivisme. Det absolutte ego oppheves av trinn brytes går en bevissthetsskikkelse til grunne, og en ny Fichte på bekostning av helheten, mente Hegel, og selv Olll bevissthetsskikkelse oppstår. Den nye haren dypere forståelsesFichte egentlig ikke prekte noen amoralsk fLlosofi, legitimerte horisont .enn den gamle. Bevisstheten slår seg ikke til ro han likevel romantikkens ifølge Hege! verdiløse subjektivisme. mellom to skikkelser, - den har en dynamisk dialektisk Hegel er den siste skaperen av et totalt, fLlosofisk system. karakter, og streber hele tiden mot selv-bevissthet/frihet/ Etter Hegel har det ikke vært aktuelt å forsøke å bygge noen absolutt ånd. Dette er bevissthetens dialektiske erfaringsvei. abSolutt vitenskap som skal kunne gjøre rede for alt. I Hegels Tese møter antitese og blir syntese. (3) Den frigjorte, selvettertid er det Turgenevs J3azarov og en fysisk vitenskap og bevisste skikkelsen er en skikkelse med bevissthet om at ånden tekilOlogi som overtar, og ned til minste atom dessekerer virker slik den gjør; dialektisk. mennesket og naturen. Begrepet "ånd" forekommer ikke i For lettere å forstå den dialektiske prossess som en historisk moderne vitenskap. prossess, kan det være nyttig å se litt nærmere på Hegels Men det er vel heller ikke det åndelige eller "absolutte" begrep om en .negasjon. Utgangspunktet eller objektet for aspektet ved Hegels fLlosofi som har vist seg mest interessant enhver fremstilling må nødvendigvis være en eller annen form for den tenkning som har fulgt etter Hege!. Felles for den for væren (noe som er). Ingenting som er til er untatt væren. mooerne vitenskapens og samfunnsforskningens gjennomMen at alt somer til har væren, sier ikke noe om hva væren er. brudd er betraktningen av mennesket, kulturen og naturen Det eneste· man kan si om væren, er at det ikke er intet. Væren som historiske prod,ukter. Darwin og Freud har begge evoluer ikke væn:ns negasjon. Væren har slått over i sin negasjon og sjonen som utgangspunkt for sin vitenskap, og den biolog, m~tning (her servi Schiller). Men hvor fører det? Hva er noe "sosiolog eller p1>ykolog som ignorerer. forskningsobjektenes når det hverken er væren eller intet? Jo, mener Hegel, det er i .' historiske karakter, arbeider i alle fall hinsides dagens tyngste ferd med å bli til. Tilblivelsen blir derfor det eneste man kan vitenskaplige paradigmer. si noe om. Viten om prossessen og historien blir derfor . Slik kan man plassere Hegel i et videre perspektiv; som tvingende nødvendig for å kunne forstå det prossessen og .' innledningen ti! evolusjonstenkningen. historien har frembragt. Denne modellen gjelder for alt,

[.twentl 8ri:] - - - - - - - - - - -

u tu r Tegneserie: Donald Duck & Co nr. 39-93 Serieforlaget AS Hjemmet, Bulle mottok Dona ld nr 39 i posten her om dagen. l konvolutten lå

ogs~1

Bok:

Erkeengelen Herman Willis Kriminalroman, Tiden Norsk Forl ag

Arne Hjeltnes Den su maren eg fylte diesel Det norske samlaget 1993

Ulf Willatz er en rut:~ete kar som lever av

'IV-2 sjarmør og BI

en liten pressemel-

dataspil lkonstruksjon. Han innleder et tilfeldig

siv il 0konom

ding om tegne ren Don Rosa og hans nye kreasjon

seksuelt forho lel med en pike. Hennes venninne

Hjeltn es har begått sin

"V1SDOMME NS VOKTERE - histo ri en om

har inng:1tl et pro fonn a ekteskap med en mann

førsle diktsamling. I

Hakkespettbokens opprinnelse-. Bulle-redaksjo-

hun møtte i St. Petersburg. Han beta lte jen ta 80.000

følge et tidligere in-

nen b le sjarmert og anmelder Don Rosas nye verk.

for å komme tU Norge. På side 17 blir denne jenta

tervju med Bulle , leverte han i all hem-

Arn e

[ -Visdommens Voktere- følge r vi O le, Dole og

funnet bundet i sin egen seng med avkuttet hode,

Doffen som sammen med Onke l Skru e og spor-

og siden føl ger flere drdp rundt om i Norge. Det

m elig het diktbidrag til

hunden General Sniff jakter på manuskriptene fra

viser seg at mannen fra St. Petersburg er i ferd med

skoleavisen Inside. Da

antikkens bibliotek i Alexandria. Skrue og guttene

:1 opparbeide et distribusjonsnett for heroin i

diktene så slo an , stod han frem med navn.

reiser jorden rundt, og setter Alexandria, lstambul ,

Norge, og han bruker frykt for å få lojalitet hos sine

Etter å ha lest sam li ngen kan en spørre seg

Venezia og Skrues pengebinge på hodet. Historie n

medsanunensvome. Willatz" nye venninne har

se lv om det ikke hadde vært besl å forbli

vært in!lblandet i denne virksomheten, og dermed

anonym.

er spennende og godt tegnet. Mange purister misliker Don Rosas tegnestil, !Tien han er uten tvil den beste Donald-tegner si den Carl Bark~. Han har kJart å ta opp trjden etter

er Willatz høyst ufrivillig vik let inn i en av de styggeste sakene i norsk politihistorie. Willis er

Det er mulig at " D en su maren eg fy lte diese l" vi l slå an b landt oss siviløko nomspirer, i egen -

kjent som rockeartist og hardcore

skap av et kulturelt alihi , men stor l yrikk er det

den gamle mesteren, og fortellingene holder (til

musikkjoumalisL Boka er hans andre om antihel-

ikke. Enke lt av diktene er morsomme, jovisst

tegneserie å væ re) høy episk sta ndard. Så lenge

ten Ulf Wi ll atz. Bok nr 1, Den H eillige Familie,

bevares , men bidragene er tatt med for ukritisk.

"Visdommens voktere" fo rholder seg til virke lighe-

brakte ham til topps bl:tnt norske krin1forfanere.

Slik det fung ere er det hverken ånde lig eller

ten er Don Rosa pinlig nøyaktig. Han serverer

Boka kaster leseren inn i handlingen med det

historisk korrekte opplysninger, og når han spin-

sanune, og før en får summet seg formelig drypper

ner videre blir det likevel plausibelt (da i den grad

blod og innvoller fra boksidene. Boken kan kara k-

Boken er rikelig illustrert, noe som virker

teriseres som en ·American Psycho Light" med

som et forsok på å stolte opp om de ti ldels

en tegneserie om snakkende ender k an bli det).

morsomt, sel v om det er enk elte g u ll k orn inni mell om.

nitide beskrivelser av den ka ldblodige morderens

hjelpe\(1se diktene. V årt tips er at dersom tek-

Duck & Co nummer 39, og elet er grunn nok til ~I

handlinger. Srcnningen øker ellerhverr

fryk -

sten :Ilene ikke klarer å fil frem hudskapet , så

kjope denne ukens utgave. Ilovedblackt innehol-

tcn ti l den drepte jentas venninne avtar. og hun

nvtrer elel lite med masse kule i J/u slra.sjoner. elet

cl<:r den vanlige blandingen av lbrlig og syn dika-

avslører c1euljl'J' fr'l sku rkens virksomhel.

hele blir for gjennomskuhart .

"Visdommens voktere- er et bi lag til Donald

lisert stoff, men historien om Skrue, Donald og

SOIll

Boka er spennende, og god avkobl ing fra tørr

Magica fra TrylJ er morsom.

Kos deg heller med et avsnitt av dagens upop-artikkel.

teori.

Odd Arild

Terje

Svein

Cirkusmusikk på høygir Konsert:

Cosmic Dropouts, Hulen , 24.09.

Cosmic Dropouts er et rock eba nd bestående

opp til tre ekstranumm er. På Hulen v ar det bare

av fem bleke, so lbrillee kviperteog middelaldrene

halvfullt, m en likevel svinget gulvet som en

mossinger med halvlangt pistrete hår av den

trampoline, med den følge at Bulle (som lenge

typen som o ppstå r når m an av ø konomiske

beholdt fatningen og forholt seg stive og av-

årsa k er blirtvunget til:1 sk ifte ut famil ieshampoen

målte) helt urrivillig spratt opp og ned som en

med grønns~ipe. På k onsert stiller alle i hvite

lottokule, noe som også bid ro til store va nskel ig-

dresser og m ed en vegg av glittereffekter i

heter m ed fotog raferingen. Etterh ve rt m åtte ogs:i

bakgrunnen. Detre gi r imidlertid ikke noen dek-

Bulle gi opp, og begi seg festen i vold.

kende beskri ve lse av innholdet i musikken, og vi

Elter konserten bekreftet bandet overfor Bulle

skal i det følgende la ytre uvesenrligheter ligge,

al spill ejobben på NHH fremdeles er en av de

for heU er å forsøke å trenge inn i Cosmic Dropouts

beste de h ar hatt, og uttrykte forøvrig ønske om

musikalske virkelighet.

å få komme til NH[-I under Uken-94.

Tre grep er mer enn nok for å lage en rockelåt,

Cosmic Dropouts har akkurat sluppet CD en

noe Cosmic D ropouts er fullt klar over. Gitarist

Son ic Circus som består av 13 partylåter. Titlet

Morten Henriksen lar seg heller ald ri lede ut i

som F.eks. Too cool for you, You"ve got me, High

lange unødvendige g itarsoloer. Cosmic Dropouts spiller i det hele tatt enkel rock , men med et trøkk

on you og Consieler me gone burde indikere at n tekstene ikke er et bærende element hos Cosmi c.

og en dynamikk som gjør al det aldri blir kjedelig.

Men så er jo Cosm ic musikk man beveger seg ti],

Låtene har et typisk 60-talls tilsnitt, mens fremfø-

og behovet for lekstark blir derfor alelri påtren-)

relsen ligger mer på punk/trash-planet, med en

gende.

dominerende kjapp gitar og et hylende tivolio rgel i bakgrunnen. -Nice to be back in Bergen" erkla.:rte vokalist Morten Karlsen før konserten p:1 Hulen fredag. Han siktet da til høsten -91 da Cosmic gjestet NHH, og et fulL,att Campus trampe k lappet Cosmic

- - - - - -- - - - - - Ltwe ntl f:l: ]

Så er det bare å håpe at Booking-gruppen gjør jobben sin, og at Cosmic Dropouts blir å finne p~t NHH under Uken-94.

Martin

~ur Bok:

14 artikler på 12 år, Dag Solstad, Oktober 1993.

l 1971 ble det utgitt ·et festskrift i anledning Dag Solstads 3D-årsdag. Det er ikke alle forunt å få utgitt et festskrift på dette tidspunkt i karrieren, men det fikk altså Dag Solstad. Muligens noe ironisk me nt, men likevel et festskrift på fl ere hundre sider med bidrag fra omlag 20 norske forfattere, foruten noen hv dikterens egne artikler. På dette tidspunktet var Dag Solstad en meget aktiv skribent, som ukentlig publiserte anmeldelser, litterære og politiske ma nifest, samt en rekke angrep på det bestående politiske systmet. Dag Solstad var aktiv AKPMLer og revolusjonær. Dette ta r også noe som påvirket hans daglige virke som skribent og forfaller. Slikerdet ikke lenger. Dag Solstad er fremdeles maoist. Men han har gitt opp å skrive i den hensikt å påvirke leseren politisk. Om dette handler bl.a artikkelsamlingen -14 artikler på 12 år". Selve titte len avslører at forfatteren ikke har vært særlig aktiv som artikkelforfatter i denne perioden. Av og til får h:m imidlertid eteIler annet oppdrag, f.eks. å holde e t foredrag i en dansk bokhandel i fo rbinde lse med lanseringe n av hans s iste roma n på dansk. Til denne happeningen møtte kun en ti lhører, en kvinne, som mottok foredraget sli k at det ble lest, for deretter å lever det tilbake slik at de l kunne trykkes under tittelen -Fored rag for en person-o r dett e foredrage l rrøver Dag Solstad å forklare hvorfor han i en roman ka n komme med lange utlegninger om f.eks. skøytesport. Det er åpenbart ikke for å tilfredsstille et stort og udekket behov for tekster om skøtesport, og det er i alle fall ikke fordi han ønsker å skrive for en skøyteelskende leserskare. I Roman 87 handler 25 sider om skøytesesongen 1962, og i disse tettpakkede kvart hundre sidene ønsker Dag Solstad å nå danske kvinner, som selvfølgelig har dårlige forutsetninger for å kunne glede seg over fakta om norsk skøytesport, som jo er en sær Film:

Sl iver Med : Sharon Stone, Tom Berenger, William Baldwin Regi: Philip Noyc e

En ung dame nytte r inn i en relativt ny boligblokk i New York. Hun får høre at den forri ge (kvinnelige) leietageren avsluttet sin lei periode med å hoppe ut fra balkonge n. Noe hun derimot ikke får vite er at boligblokkens e ier har installe rt en mengde videokamerJer rundt omkring i blokken i den hensikt å overvåke privatlivet til de !pange hundre beboerne. Denne filmen handler altså om kikking. For å understreke det hele mottar den nyinflyttede kvinnen en dige r kikkert fra en ukjent beundrer, som selvfølgelig er eieren av boligblokken. Slik kan han kikke på henne samtidig som hun kikker på et par som ligger og puler i huset tvers over gaten. Dette er en spekulativ film etter alminnel ig ame rikansk mønster, med stadig lengre og me r detalje rte sexscener i tidsmessige postjapp-kulisser. Filmte knisk polen ne d til minste detalj gir den inntrykk av å være blant det beste som kan produseres i 1993. Det e r ganske kom isk at en typisk spekulativ

id rett, hovedsaklig bedrevet av nordmenn sa mt noen nederlendere. Dag Solstad ser ingen glede i å tekke sin publikum , og søker dermed ikke å skrive o m ting som passer spesielt godt i en roman, ei heller ty ti l stru ktu re lle knep. Det han ønsker er å finn e frem til det genu int romanmessige ved en roma n, som han sier. Dag Solstad vil finne frem til tingsom passer inn i romanens egen rytme, ting som underbygger -romanens egen stemme, eller hese hvisken-o Marcel ['roust har skrevet romanseri en -På sporet a v den tapte tid., som omhandler den frJnske ade lens liv og virke, intriger, sladder og selskaper. Et emne so m fo r Dag Solstad er to talt uinteressant i seg selv. Romanens stemme og det genuint romanaktige, derimot, ikke innho ldet, gjør at dette er blitt en verdensklassiker, som også i stor grad appelerer til Dag Solstad. Her er ikke bare artikkeler om IitterJtur. Vi finner f.cks. en artikkel om DR0MMEMÅLET. Dag So lstad er som kjent fotballentu siast, og var tilstede på Melløs (Moss) stadion i 1978, da Odd Iversen scoret for Vålerenga. Ifølge spesie lt hovedstadspressen blirdette omtalt som Drømmemålet med stor D.Dene mener Dag Solstad er tull, og i forste rekke sh.i!\des det faktu m at hovedstadspresse n støner Vålerenga. Et drommemå l kan uansett ikke scores på bortebane. Dag Solstad, som i dette ti lfe ll et stønet Moss p::i hje mmebane opp levde ikke sco ringe n til Odd Iversen som et drømmcmål, tvert imot gjorde det ham bitter og menn eSI hatefull. Det virkelige drømmemå let fo r Dag So lSlad ble scoret i Sandefjord for Sa ndefjord i en hell avgjorellde bunnstridskalllp mOI I{allhe im i 1950, og var et må l som en nøytral ti lskuer ville beskrevet som et lusemå l. Men ettersom Dag Solstad komme r fra Sandfjord, holde r med Sandefjord, og ved denne anledninge n befant seg på Sandefjord stadi~n, har akkurat dette målet mot Ranheim i 1950 som reddet Sandefjord fra nedrykk blitt stående som drømmemålet i Dag Solstads bevissthet. Ikke nok med det, dette målet er i ettertid blitt stående som et mål som ble scoret fra egen banehalvdel, på 45 meters ho ld og rett i krysset. Målscorer var Leif Paulsen. film som denne våger::i drøfte temaet kikking. En spekulativ film er jo nettopp en film som kritikerne e lsker å hate, me ns publikum strømm e r til kinosale n i håp o m å få e n kikkers gliml av utspe kul e rt sex eller nyskapende vold .

Her er fo rø veri g en kosrlig anikkel om norske matvaner, som ifølge Solstad er triste, noe først og fremst femenistene bør ta ansvaret for. Dag Solstad skriver i en art ikkel fra Arkitektnytt om Thomas Thiis-Evensens hylling av postmoderne overskuddsarkitektur. Dag Solstad mener det er idiotisk å sammen ligne 50-ta lls funkis bebyggeise i Grorudd alen med postmoderne arkitekttegnede villaer og Fritidshus (s lik T T-E gjø r) , for på grunnl ag av d enne sammenl ignin gen konkludere med at postmoderne arki tektur har høyest estetisk verdi. Vi finn er også en art ikkel om Agnar Mykle, av Dag Solstad betraktet som en a v etterkrigstidens desidert fremste frofattere, ikke bare i norsk, men i internasjonal sammenheng. Dag Solstad mener at Agnar Mykle cr blitt voldtatt av det norske samfunn et i og med prosessen midt på 50-tallet. Likevel vil ikke Agnar Nlyk\c morta noen oppreisning eller un nskylcln ing, mcner Solstad, fordi det norske samFunnet er ·bl itt altfor kulturløst, det har til og med begynt å dyrke sin egen kulturløshet som o m det skulle være e n av Uten skjegg, men med ny bok. våre meSI ctlcnraklelse.wer·dige nasjona\egen skaper•. Det er Dag Solstads vinkling og pe rspektiv som gjør han til en interessant artikk elforfatte r. Han har en repeterende, iblant litt naiv og undrende stil, som på enkelte kan virke noe slitsom. Men nettopp denne sti len har en ege n suggererende kraft som kombinert med Solstads perspektiv gjør artikkelsamlingen til spenne nde lesing, e nten man interessere r seg for fotball og arkitektur eller ikke. Martin

Ekstra lattelig blir det nå r de nn e film e n i sluttscenen prøver å innbill e kinogjengern e, altså kikk ern e, at den faktisk har en moral , nem lig at kikkin g e r umoralsk. Martin

Kodak I

)

To store blanke fargebilder fra hvert negativ

KUN

99'~""de,

Tilbudet gjelder negativ farvefilm i format135 (24x36) og bildene blir 1Ox15 cm.

Torgalmenningen 12 - Arken

- - - - - - - - - - - - - [ . twentl falv] - -- - - - - - - - - - -

John Hiatt: Arets konsert o

Når John Hiatt lørdag 9.oktoberentrer scenen i Aulaen er det klart for høstens desiderte konsertbegivenhet' I'. Ber. gen. John Hiatter ved siden av REM antagelig .-det mest kritikerroste rock,navneN jøpetavde siste ti årene. John Hialt har på tross av alt dette likevel .ikke opplevd sitt ~

..-~ ~:;.

definitive gjennombrudd, og er nok for mange NHHstudenter ennå et ukjent navn.

•

Bergen

Hiatt har gitt ut plater siden midten av

artister mye, men står klart stødigst på

70-tallet, og vi kan telle et knapt dusin

egne ben, Og der må jo være en bra attest.

titler. De tre siste; Bring the family, Slow

Helt alene er han likevel ikke. Turne-

Turning og Stolen moments har alle solgt

bandet best[lr denne gang av yngre musi-

meget godt i Norge. Nå er Hiatt også ute

kere med erfaring fra band som Wire

med en ny CD: Perfectly good guitar.

Train, Fairh No More og på leadguitar;

Stilmessig ligger Hiatt godt plantet midt

Michael Ward fra School of Fish,

.i det amerikanske rocke landskaper. H:IO

For å ha fullt utbytte aven konsert er det

trekker på blues, soul, funk , tradisjonell

ofte en fordel med noe kjennskap til

folk , og på hans tidllgste plater finr;er vi

musikken på forMnd. Vi anbeFaler derfor

faktisk også tendenser til reagge. Og Hiatt

at man tar seg en tur ril platebutikken for

mestrer alt med den største selvfølgelighet.

Mens han på sine første LPer spriket i

bygg~,

opp engasjement<,;t fPf

~Iiatt

slip-

per seg løs i Aulaen. Å velge ut gode r1iart-

flere retninger (uten at det var negativt),

CDer kan imidlertid

~a( Hj3lJ.~- !U7-';Uf_~n~Jw:met. fr~m til etmer

problem, r rockesammenheng har Hiacr

på er Hre l1)ksus-

...enh-~~fig-:,pg ,.lege5~pit~~k(l:tå"Vert-~ctlY

alltid vært synonymt ~ed ~v;lit~L Man

good guita,r er;htr: ~essut~rJ.røffere~,og de t sier kanskje noe at den er produsert av

etikert uten å dumme seg ut. Jeg ·holde'r

Matt Wallace som blam 'annet ' har produsert for ,Eaith

kan faktisk

velg~h~a ~o:n helst med Hiart-

likevel en knapp på Slug Line fra 79; den e r dessuten -ti l nicepfite for rundt hundre-

Mp re.,

John Hiatt har opp gjennom årene

lappen. Med et ungr og gitarsterkt band bør

samarbeidet med (skrevet låter for) en

den siste CDen Perfectly good guirar også

v~rdepsnavn: Ry

Cooder, Emmylou

være et sikkert kjøp. På konserteI}. vU vi

Harris, Willie Nelson, Jeff Healy, Nick

garantert få høle mange av lårene frd denne,

rekke

Lowe, Dr.Feelgood, Steve Earle, 199y Pop

En nattkro med John f-liatt er et ' stort

og Bob Dylan, for å nevne noen. [ fjor ga

arrangement, og vil nonnalt trekke mye folk

han ut CD og turnerte med Nick Lowe, Ry

blant annet frd Universitetet i Bergen. Følg med

Cooder ogJim Keltner under bandnavnet

når billettene legges ut, der er ikke på langt

Little Village. En stor skuffelse for mange,

na::rt sikkert at elet er flere billetter ih>jen når

ettersom sama rbeidet førte til at enkelt-

dørene til Aulaen åpnes

rå

lørdag 9,oktober.

medlemmenes særegenheter forsvant. Man Martin

kan si om Hiatt at han evne r å tilføre andre

Snart i stemmeskiftet I Klubben møter jeg to entusiastiske

Uken samarbeider vi tett med Halloi - og

optimister - Karoline Aasgård og Jannicke

vi vil også forsøke å formidle litt uke-

Hveding - som ikke virker det minste slitne

følelse,

eller stresset på tross av travle dager som

Ukekoret Optimum jubilerer i disse dager. 10 år er gått siden de grø~ne sang sine første strofer; Koret er . -, ikke det eldste t mu'sikk,:, ,miljøet påskolen, mensom seg hør og børskaI10.. årin~ gen feire seg selv kommende helg -til glede både "for'seg selv og andre. ~

...

stort sett består av forberedelser og øvin-

P ensponistlbesølk

ger. Fredag kL20.00 braker der løs fra

I anledning jubileet får koret besøk av

scenen i Aulaen, og sommerfugler i magen

et trevdetaIls pensjonister; tidligere opti-

samt nerver på høykant gjør seg nok mer

mister som nå er sluttet på skolen, -

gjeldene når så langt kommer. Planleggin-

Ryktene går om at disse har hatt e t møte i

gen og det organisatoriske arbeidet startet

Oslo for å forberede et innslag, så det blir

allerede for omtrent et år siden, da de

spennende å se hva de har fått tiL Vårt

ansvarlige for jubileet ble valgt og forskjel-

show kommer til å vare en . time, og

lige arbeid50ppgaver fordelt. Den kunst-

deretter bidrar resten av skolens musikk-

, neriske delen begynte så smått å ta form i

mi ljø med "gjestopptredner.. Resten av

mars med innø~e lse av fellesnumrene,

he lgen går med til privat feiring, BLa. står

Etter semesterstart ha r det gått slag i slag

båttur og gallamiddag på programmer.

for å få ti l et så bra jubileumsshow som

m u lig,

BiBeHsalg

På spør:smål om hvordan det går med billettsalget, får Bulle til svar at det er i Både Karoline og Jannicke legger vekt

underkant av 40 salbille tter igjen og de

~ påatOptiml:lmsatserp~'!i:viseandresider

regne r med a t disse blir solgt i løpet av

ved seg sel~ enn vanlig k~rs:lI1g gjennom

u ken, For de som klarer seg uten ost og

dette shower. - Det hele vil"bli mer som en

vin, -og bare vil nyte Optimum og andre i

cabaret hvor vj veksler mellom de "obliga-

full utfoldelse,.kan man ta til takke med en

toriske" fe llesnumrene og Iskersjer og an-

b illigere billen på .hylla •. Jllbilanten ø n-

nen moro. Vi vil g jerne få frem at dette e r

sker i hvert fal l.alle hjertelig ve lko mme n til

underholdning som alle vil ha'glede av, og

e n festlig kveld i Au laen med påfølgende

ikke bare de konnteresserte, Dessuten har

fest i Klubben,

jo Optimum starus som ukekor - unde r

- - - - - -- -----Ltwentl siks] -

Edle

---...:=--- - - - - - - - -

41,] å:': f.i i('ll Hi 1M å:! =.

--'\j.J'i'!P,1fj ~ Fredag 1. oktober kl. 21.00

Konsertpaleet

Kulturorgie hver torsdag, stUdentpriser .

Alltid mot Vest - Familiefilm

Hamletmaskinen har premiere på Små-

Palisanderkvartetten - i regi av Bergen Jazz

Torsdag 30 . september spiller UNGE-

Dennis - Komed ie

scenen onsdag 29. september kl .21 00.

Forum spiller Norges eneste jazz-saksofon-

FRUSTRERTE MENN og YEE HA WANNA

Handler om å være menneske i den verden

kvartett.

HAVE A BA BA.

Dragon - Leg enden Bruce Lee - Action En arving for mye - Komedie Et Gutteliv - Drama

vi alle er en del av: Europa idag, med

bl ikket inn i fremtiden. Shakespeare er brukt

Fryktens Spill - Drama

som felles referanseramme i en kultur pre-

Torsdag 30. september . ..Jazz

Herlige Tider - Romantisk Komedie

get av politisk desillusjon og privat fortvi -

Jam

Hjerter i Chili - Drama

lelse.

French CanCan; Fr.1955 Bergens eminenete jazzmusikere "jam-

I Skuddlinjen - Action{fhriller Koloss - Drama Made'in America - Komedie '

mer" med publikum . Ole Amund på kontra-

~ 1ft'BHØb __

Naken - Drama

TOt'SÅgsdebatt .:10. !I.:

SI iver - Thriller

EF - union - demokrati

Stor Ståhei for Ingenting - Drama -

bass, Geir S. Gjesvik på trommer o~ Helge Ladstad på gitar - utgjør sammen rykende jazz, LMdag 2. oktober ·Studentkro

u-pop Foredrag· tirsdag 5.10:

Hulens studentkro byr på spennende over-

Super Mario B'ros . - Familiefilm Søvnløs i Seattle - Romantisk Komedie Forum

Jurrasic Park

raskelser på scenen og åpen mikrofon .

Vannkrisen Kunst· og kulturkomiteen·

6.10: Onsdag 6 . oktober· 22 Pist e Pirko

Komikk, humor og modernisering

Ferrara. Manus:A . Ferrera & Zoe Lund .1 t

Panserkrysseren Potemkin; SOv.1925 Stumfilm med levende musikk fremført av Palisanderkvaretetten . Sergeij Eisensteins film er et av filmistoriens største verk, garantert en sterk .opplevelse . O nsdag 6 . 10.. 8 . 10. k l.20.00

Sult; No/Sv/Da 1966 Denne filmatiseringen av Hamsuns

-At.!J,'@@,e1·- . Bad Lieutenant: USA 1992. Regi: Abel

S.ndag 3.10. Kl. 18.00 og 21 .00

Har du lyst, har du lov ...

Finsk band med enkel musikk, gode san-

Fredag 1 oktober kl. 21.00:

T orsdag '3 0.9 og 2.10 kl. 20.00

ger og orginallyd - influert av blues, coun- . try rock og pop.

gjennombruddsroman slo godt an da den dukket opp i 1966. Og den har holdt seg godt.

30. september kl.19.30 i Grieghallen

Dirigent: Serge Baudo

36 min. En fremstilling av de abnormiteter som råder i infernoet New York. Filmen kan betraktes som en beskrivelse av tingenes tilstand i et råttent og pervertert samfunn "a cocktail of sex. sleaze and violence". Lørdag 2. oktober kl. 14.30 og 17.00: Cyrano de Bergerac: Fr. 1990. Regi: JeanPaul Rappeneau. Manus: Rappeneau & Carriere. 2 t 18 min. Drama om den

Solist Patrick Gallois. fløyte Program : Danzas

fantasticas

(J .Turina) Siete canciones populares espanolas (M. De Falla) Images (C. Debussy)

stornesede og nesevise Bergerac som levde i 1600-tallets Frankrike. Frodig personlighet med stor frihetstrang, høy fekte-

7, oktober kl. 19.30 i Grieghallen

kunst og heftig elskovslyst. Mandag 4. oktober kl. 19.30:

Dirigent:

Alexander

Dmitriev Our Twisted Hero: SØL Korea 1992. Regi: Park Chong Won. Manus: Chong-Won & Hyun-Soo.1 t 59 min. En film om maktutøvelse og maktens logikk . Tar utgangspunkt i en erindring fra skoledagene, sam-

Solist: Boris Berman, klaver Program : Entrata regale (Sæverud)

hørighet og det spesielle hierarki som ek-

r Klaverkonsert nr. 24, c-moll,

sistere deL Tema er opprettholdelsen av

KV491 (Mozart) )

en herskers rang og hvor fryktsomme og underdanige mennesker kan bli. )~

Symfoni

nr.2,

O-dur

(Sibelius) 8 .oktober kl.1 9 3 0 i

DOW..JONES

Griegh allen " Cl'

' Coverband par excellence, Rockens svar ·

Dov r egu~ bens

H all,

p rome~ade·

på Ronald Reagan og Tore Johnsen,Bulle-

redaksjonens egen maskot, DOW JONES

k onsert Iften like.

spiller i Klubben på lørdag , Fri adgang og

ANDERSEN CONSULTING

' gla'priser. Møt opp; dette blir garantert konser ten med høstens høyeste price/

earning's rate.

Alt filUR ANO[ RSFN ,..

-------------:::-----[..lwentt 'sevn] - - - - - - - - - - - - •

,,~ ,;.

ca. S.C.

fU KENsjonærfyl1 Da har UKEN fordelt brorparten, og vel så det, av alle fUKENsjonær-stiliingene. De fleste er godt fornøyd med utfallet av gruppefordelingen, m-ens noen nok må lære seg det å takle en intervjusituasjon bedre. De som ikke fikk det de ønsket må nå gå inn i seg selv for en grundig selvransakelse. Det ryktes om enorm stemning rundt på de mange gruppe-vorspielene. UKEN's

lov å tappe øl lenger enn til klokken 0230."(førstis til 4kullist).

beskyncr og fn.:mtfigur, ORVIL, hadde bedt om måtehold og kontrollen alkoholinntak

lB hlles , javel ~

på denne første UKEN-sammenkomsten.

Mens de aller fleste oppholdt seg i

Derte så ikke ut til å gå hjem hos de

Klubben, enten på et overfylt dansegolv

nyopptatte fUKENsjonærene. Enkelte

e ller i nærkamp foran baren, gikk det

gruppeledere sarte standarden på

vor-

rykter om at et Blues-band spilte inne i

spielet ved å servere punsj. Denne måtte

Campus. Man kunne faktisk oppleve å stå

konsumeres, e lle rs kunne du gi gruppele-

i lang tid inne i Campus før man oppdaget

deren din inntrykk av å være en avviker,

at noe rørte seg på scenen. Jada, dette var

og avvikere vil vi jo ikke ha her på skolen.

saker med trøkk i. Håper de 13 som

N re

Når det gjelder fotoutstyr, gå til UR & FO'fO

kjempet om plass helt fremme ved scenen

fjes

hadde en fin konsen.

UKEN gir en unik mulighet til å treffe nye medstude nter. På tvers av kullene

Kl[( U - tabbe igjen

samles man i en eneste stor UKENorgie,

Natt til søndag skulle man stille urverket

der overfladiske kontakter til stadighet blir

igjen. Dette er noe man gjør hvert år på

til mer intime møter. Eldre kullister med

denne tiden, og noe man har gjort i mange

både en og to UKEH bak seg hadde en

år i dene kongeriket. Likevel klarer ikke

enestående mulighet til å -juge . på seg de

KKU å ta vare på denne enestående mulig-

verste historier om tidligere UKE R til Iyne-

heten til holde åpent en time ekstra for

viliigeførsteUKEistcr; "ÅååMlååååå hhhhhh

øltørste fUKENsjona:rer. Vi må bare få lov

var du med i fUKEI'\ i 92, så herlig elet må

til å gratulere.

Kong Oscars g. 45

tlf. 05-316215

være å tappe øl helt til klokken 0600. På utkommanderingene i klubben får vi ikkc

Gunnar

Revyseksjonen ønsker alle hjertelig velkon1Jllen

aktøropptak dagene Onsdag 06.10.93 og Torsdag 07 .1 0 .93 . ti]

AKT0ROPPTAK Hva kreves for å stille opp ? Det kreves: * ikke at du er morsom * og heller ikke at du har stått på en scene før Alt vi krever er at du har godt humør, og tør slippe deg litt løs. Alle som vil (så mange som mulig!) møter i Campus kl. 11 .00 første prøvedag.Cingen påmelding) Der vil alle bli registrert, og vi bruker noen timer på fell es improvisasjonsøvelser.

I løpet av onsdag euermiddaglkveld og torsdag formiddag skal hver enkelt gjennomgå en individuell prøve bestående av: * selvvalgt sang * fremføring av girt tekst (hentes på UKE-rommet) * "noe du har lyst til å gjøre på en scene» (max 2.min.) Torsdag kl. 18.00 møtes alle i Aulaen (i treningstøy og gode sko) til danseaudition. Som aktør har du en glimrende mulighet til.å leve ut sider av deg selv, som du aldri før visste eksisterte. Du ofrer noen måneders arbeid, men får et minne for livet!!

~ ,. . ..

3. - 20. MARS 1994 ---..::...--=--~--::....-------

r. twenti elt] - - - - - " - - - = - - - - - - ' - - - - --- - -

..-

UNDERUTVALGENESOG INTERESSEGRUPPENES INFORMASdONSSIDE " Deadline for stoH til infosidene er som vanlig tirsdag kl. 10.00. Lever helst innlegget i WP 1.0.2.-format, og unngå tabulatorer, innrykk , store bokstaver og lignende.

4·iJii.llij",- , 4M lhdå'i," OPERASJON EKSPORT· OPPDRAG

Operasjon Eksportoppdrag ~. "

studentene om å skrive''hc3ved.;: ,,I

,,-.

Nå kan du sikre deg den nye

I morgen braker det endelig

' .NHHI-t-skjorten; hvit, grå eller sort.

løs. Når klokka blir 20.00 fredag

idrett?dag, Lørdag 16 oktober

1 __oktobe ;går -\e~p~t

på Studentsenteret smeller

Opp 'fo~

Qg ~, stø(st,e_

'jubilantens side. --,

sportråd, Hensikten er å gi n9r-

,~- Showet kan se lvsagt ikke be- "

fari'ng ved - å' utføre oppdrag, for ,'.

'sk~ives ' på

n o rsk eksportindustri -s?mtid ig

fIlen r~ktene om Guns ' n Roses,

som eksportindu strien får dek-

negerdamer og nytt verk sv irrer,~;

ket sitt behov for å utføre analyc

j ' N H H -korridorene.De siste .~

ser 'med internasjonalt tilsnitt.

ukene har K o rromm et vært

Helt konkret betyr dette du får ~"

muligheten til å skrive en praktisk hovedoppgave. Du får en ree ll oppgave å løse som e r av nytte

for

nor sk

ekspo rt

indu.stri.Liker du utfordringer , har du lyst til å få noe spennende ut av hovedoppgaven,

dette

tid sp unkt~ t,

flittigere besøkt enn våre egne .' hybler. Aldri har vel så mange stemmebånd fått så god forpleining både hvahonnin gmelk .' og hals linser angår. Men per i

ÅS

OPTIMUMs Optimale Pensjonister har lig get i' treningsleir den siste tiden og venteså innta Bergen med kraftoptimalitet.

avslag på Nike, Reebook, Mizuno, Asics og Saucony.Trening i kveld, og tir sdag 5 nov., som vanlig kl 19.30 utenfor aulaen .

Sang ria har vært på sin årlige tur til Hardange r, og bak hvert

kan

legg es

pos th ylle N elle r enda bedre - ta kontakt med en Sang rist.

5 kg blanding kr 60,-

Resultater :

grener, om ikke akkurat samti-

. Ballsp . - Deep S.

MEDLEMSMØTE

dig, så hvertfall i løpet av da-

SNF utd . - Buffalo

gen. Ufatte lige mengder kon-

Fjelljom. - Bailsp.

sentrasjo'n skal til for å organi-

Fisherm. - San Merino O-O

sere dette på en bra måte, men

Vi ønsker alle nye og gamle med-

7-0

lemmer ve lkommen til skoleårets

1-2

før ste medlemsmøte. Vi samles i

4-0

Campus etter SH IPP ING ABC kl Varg - Revidert utg .

2000.Her blir det pizza og drikke.

1-11

Her vil en også få nærmere info om

IUbe l gambler på at også dette San Merino - Rev . utg . 2-1

går bra.

Buff.g .kill. - Fjel ljo.

med

svette,

lårhøner ,knehøner ,jubel, IUbel og mange fri ske tilslag. Dette er

på venner og uvenner, knus dem

Multi cu p

(overført

Osloekskursjonen.

3-3

Tennisgruppen

IUbel gratulerer Håndball-damene:

på Paradis Sportssenter , med felles

hittil i år!

kjøring fra skolen 20.30. Vi spiller

betydning,husk det l )

også trø ste turn eri ng og det blir

Konkurransen skal være mest

pizzaservering. Påmelding i Vri mle-

mulig uhøytidelig . In gen må tro '

hallen. utenfor lesesalen og utenfor

at de må være multitalenter for

Aulaen. Vi ønsker nye og gamle

å kunne delta i Multicup. Den

medlemmer - på alle nivåer - vel-

skal være for det brede lag av

Heilo,

would help me in my studying of the

å unngå totalt anarki, må hvert

ha llen eller ved Aulaen, med

Norwgian language. As I am sure

lag stille med en dommer, når

you are aware of, very few people

har sikret seg billett VELKOMMEN TIL CABARET

4111 ,tØ, Mi':;'-"

til

11 O. k1.21 .00

De har vunnet ALLE sine kamper

nes noen få i sirkulasjon i Vrimle-

til.Så kan vi bare ønske a lle som

invit e rer

uhøytidelig midnattsturnerin, fredag

to correspond with people who

de selv ikke spiller selvfølgelig .

here speak the language. I have

Lagene har 5 spillere på banen

been to Norway numerous times,

til enhver tid (muligens 4 for

usually to visit friends . The nation's

fotball), så 6-7 spillere pr lag e r

beauty is enough to bri ng anybody

ideelt.

back for a repeat visi\. I lived out-

kommen.

4f$f$iih-' Medlemsmøte i kan tin a på skolen fredag 1. oktobe r kL 121 5.Bullerulle av Bulle nr. 4 og 5. Settere av disse bør møte. Bamsemums og Seigmenn til alle som har kjøpt. Ikke røykeforbud .

Påmeldingsfri s te n er torsdag 7.

side 'of USA for man y years when I

Høstens tra di sjonelle vinsmakerkurs

oktober kl 16.00, og påmeldin-

travelled and' worked my way

går av stabelen onsdag 6/10 kL

gen skjerved å fylle ut et skjema,

around the world . It was during this

1630-2030 i

og legge dette i IU -posthylla

period when I around your country

Aud. A. Vi får besøk fra Vitis Bergen-

Skjemaene komm er snart til å

ex ten sively. Now that I have

KKU-Cirkus Merino Presenterer:

sis til å smake oss gjennom 6 røde

henges ut på IU-d øra i kontor-

graduated from the university and

og 6 hvite viner, i till egg til å gi en del

landskapet og på I U-tavla ned e

have my own business , I am

generelle tips.

på Merino.Laglisensen blir en

pursuing my interests in studying

Pink Panther-kveld onsdag 6. oktober. Vi viser to av de tidligste udødelige Pink Panther-filmene med Peter'Sellers.

Påmelding på plakat i Vrimleha llen. Deltageravgift er 150,-.

Nå foreligger også en miniutgave for Fflofax Pocket (bl.a. bussruter). Kr. 15,- Begge pakkene fåes i vår ktr. tid man-ons-fre 14.1 5-15.00 og hos Studia. Vi har ennå mange Filofax permer og tilbehør igjen.

8 kg rød/gul Gravenstein kr 100,-

ner, fotball, ba sketball og innebandy. Lagen e still er i samtlige

- de gjeveste p lasseringene For

4Iåi:;.;*~qlldi:"

Besti llinger

for gamle medlemmer.

billetter utsolgt. Muligens fin-

kjærlighet og omsorg. Levering

klok ken 1630-1730 p å Merino .

Internturneringen i fotball

I am from California and I would like

Alle er hjertel ig veikomnei

1500 - 1615 oppe på skolen og

Det skal konkurreres i tre gre-

sier en smule konkurranse om

eneste plukkede eple ligger det vil i år skje onsdag 6. oktobe r kl.

så dette kan også være in leressant

•

stud. NHH-ere, men erfaring til- .

til time så her må d et handling

sko fra kL09.30-15.30. Opptil 50%

p .g .a Optimumjubileet.

Muliicup, mangfold.

Når dette leses e r tro lig dEdleste

situasjonen endrer seg fra time

Sa lg av løpssko, aeorobic og hall-

med

har og

Dette vil bli avholdt torsdag 7,

gerer StaLkom i samarbeid med

skilte med interessante fore lesere

å rhundrets mu lighet til å ta rotta

på informasjonsmøtet om OEO.

Løpslabbet, skosalg Vrimlehallen .

lrigen aerobic-trening torsd . 30.09

1-0

me ld t s in ankomst.

Skosalg:1 morgen , fredag 1, arran-

ikke-medlemme r kr 50.- Vi kan iår

det er ak,~urat det som er kluet

Burzum - Bailspr.

Det er e n forutsetning at alle

AIESEC-kontoret på Merino .

mot noe,$,om er man gfoldig , og

2-0

dag vil skolens kulturelle krefter

er gratis for medlemmer . Pris for

Aerobic

Fjelljomen - SNF

Ette r OPTIMUMS forestilling fre-

og fredag kl 1630 ' i Aud. 22 . Dette

utenfor kontorlandskapet.

time r

hylle jubilanten . Langveisfa-

mål, kan du henvende de'g til

dag.

rende fra Osl o og

satt ti113. oktober. Har du spørs-

Ordet multi leder nok tanke ne

rangeres ' torsdag 300993 kl 1630 Et eksemp lar av t-skjorten henger

4-0

livet? Da må du søke OEOI

nadsfristen for O EO er i høst

okt. kl. 1~0 0- 1300.

Burzum - Gazza GK

noe som er nyttig fornærings -

oktober kl. 1700 på M 10 . Søk-

(

kl 13.00 og 18.00, fem inte nsive

større og større dag for dag .

interesserte søke re er tilstede

klare for den store festen fre-

kedsføring og.internasjonal øko-

tene og kunnskap ene dine på

minner om Shipping ABC som ar-

Multicup skal avvikles mellom

Smilet til Dirigent Langeland blir

Skipsfarts- og transportgruppen

Disse selges i Vrimlehall en fred. 1.

dag er halsene i god form og

hardu interesse for strategi, mar-

nomi, og ønsker du å bruke kref -

",-

'skaJ f.eires ni'e d en cabareUra .

samarbeid med Norge ~ ,Ek-

SHIPPING ABC

idrettsutvalget IUbel i gang med denne ekstremt friske cupen.

JUBALEUM -' " 'b PTIMUM fyller 10 år og det

oppgaven sin for en bedrift i

ske stu'denteriritemasjon'al er~

Multicup er en nyskapning her på skolen, årets alternative

~ide~~es_ før.ste

(OEO) er tilbud til 2. pvdelings - .' "'~t.'

OPTIMUMS JUBALEUM

Tilbud : Praktisk plastlomme for 2

ubetydelig, symbolsk sum, som

languages. If there is anybody who

skal brukes til rekvisita,premier

would assist me in learning your

mm . Hva e r det dere nøler et-

language, it would be deeply

ter? Stå ikke der å måp! Spurt

appreciated. I can also help you

av gårde, dann et lag, og still

with your English. Al lletters will be

dere i kø for å få tak i et påmel-

answered .

ding sskjema.

Thank You ,

Vidar Knutsen

Påme ldingsfristen er torsdag 7.

Ken Robin 5520 1-203, East Second st reet Long Beach, California 90803 USA

oktober kl 16.00

stk. disketter kun kr. 15,-

- - - - - - - - - - - - - [.twentl na m] - - - - -- - -- - -- -

SALG av billetter til JOHN HIATI: ,

KLUBBEN , hver kveld Merino , fom 4. oktober kI.11.0012.30. Aulaen, torsdag 7.oktober kI.11.00-12 .00 -

4 ":'1I,:{lii',i';,fj:§ i_ Vi sitter fortsatt på noen få billetter til konserten . Ta kontakt med en av oss i komiteen, stikk innom kontoret (Symposiet-kontoret), el ler ri ng 55 25 72 03 og legg igjen be skjed

- - - - - - - - - - - ['Bf::ti1

Hvordan ser man forskjellen mellom en eldrekullist og en 1.kullist? Ferskingen leser avisen side for side, mens den rutinerte e ld rekullisten med s k jelvende hender og fråde rundt munnen raskt lokaliserer Bulles s k andaløse sladderspalte. For her er den nemlig; siden det går gjetord om bade i inn· og utland, fryktet, hatet og e lsket bl ant sensajonshungrige studenter. På denne siden helliggjør målet middelet, og middelet er ofte målet. Bulle har t att k on sekvense n av a t studentene ved Norges høyeste høys kole, Helleveien Videregående, faktisk drikker seg overstadig beruset på fest, raver rundt i gatene og e nda verre; utøver vill og hem· ningsløs sex når og hvor anledningen måtte by seg. Bulle har ingen skrupler med å smøre ut de slibrigste deta ljer fra ditt privat· liv over disse sidene, selv om utenforstående som tilfeldigvis skulle lese avisen, måtte få underbygget s ine verste fordommer om økonomistudentens holdninger. Bulle kan ikke ta smålige hensyn. Ingen sak er for sensitiv, intet lys skal stilles under en skjeppe. Dette er spa n fjær en h lIeredaksjonen, og et;~~.j ~ IEn fabrikert historie den som er vel så har bra venner som den .~jlliii~I~;K'le,;; >v'a mfil1t'føl'il$e hindrer oss i å for å inspirere til bruke ditt navr:'l, men «The Show » for lang og tro tjeneste i fl

~~ll~i!llll~":~~'~~~~~;~:ti , ~~;;;~:~~~.~1_"~~

h,jl~t~j'lli't.

NRK. Så fukt øynene ..... !!tI"'S.""',.

aen Kiønns~iskri

KBbsseksjonen sauer

i UKEN.

NORGE (Bulle): Gruppeleder i Konsert/booking. He lge

HA TI.EBERG(13ulle): UKEN-Kjetil b lir stadig observert

Si\NDVlKEN(Bulle): Regnskapsgruppen hadde en noget

Juel Rye. har tidligere ytret frempå om at han ønsker å komme

hardt arbeidende i språk-kollokvier på Hatleberg. Han går så

våt sosialiseringsprosess på sin vorspiel før fUKENsjon;crfesten

i Bulle. Nå ser det endelig ut til å være en sak

"w. . u;!)".

seg grådigere enn andre av tllldillmet ,

d!jlf~!~~I~f~~~~;~~apSfUKENSjOnær var ikke i stand til å

mu lig for Juel å komme i Avisen.

Bulle har nemlig fått nyss om at

ferden mot Klubben. Da var elet godt å ty til. oldt seg både lenge og vel.

består av fukens jo nærer med i er en sear fordel når ve rtskape t servere r på resturant med øltørste bandmedlemmer. I elet hele tatt:

lørdag kveld så det ut til at Dir.mu s-sjef og el nyervervet

atmosfæ re før og øvrig stor

B.ullist antastet av d.rmusbamse

Dir.mus medlem trivd es meget god t i hverandres selskap. Bulle synes

Jenter har de t rene utgangspunktet for å skape e'n trivelig og intim

• • .• .

:;;~~~i\II~I~~

••• •••••••••••••

r~l'l~l~~r~;~r~~~]~~~~lj~jJ~. :~B~uW"~e~s~re~d~Ja~k~s:jOnSSekretær.

et fyrverkerible av et par clager senere

tilfl·ed s ht~ t: iW:'i~··'.,~le

mer enn mentasjon oppstår imidlertid et annet problem: Hva skjer den dagen det er konsert og bandet heter Bangles. eller artisten heter Madonna? Vi vet at sist-

::lIJIJi'li,'

nevnte er meget tolerant på dette området. men likevel; ligningen xx+xy på død og li v skal gå opP. blir Jue l nødt å foreta store omrokkeringer i Konsertgruppen. noe åpenbart ser frem til.

Intim-massasje CAMPUS(Bulle):Utover i de små nattetimer lø rdag cia de fleste hadde' begynt å trekke mot utgangen. kunne tilfeldige omstreifere overvæ re en massasjeseanse av tvilsomt kaliber.

begg5(e',u~t~t:i1~.'i'lljll!lli;;::iifl

En KKU-klovn og en kvinnelig høydesrudent så å nyte massasjeopplegget. Bulle tar sterk avstand fra

affærer som foregår nattestid. og beklager at vi ikke " d l:~/:':,:}"}}} bringe bilde denne gang. (Eric skal få anledning til å kiøoe'.':':}','::'::,:/

~·~

dem for et fett beløp førsl.)

• • • • • • l • • • • • • • • • • • • • • • • •• ••• l• l• •

SI!H;,~~,!,~~:':k~: :::':d"ig inn~n at slagorelet -Brød og Cirklls- forplikter. Fra Dow Jones meldes

Raskt overstått KLUBBEN(Bulle): Gulleråsens svar på -the Polo Woman.

SANDVIKSBODER(Bulle):fUKEN og CAMPUSgruppa

elet således om utspill fra KKU-kretscr for å få istand en

hadde felles vorspiel i Sandviken her forleden. Der moret

mlninattkro til helgen. Vederlaget KKU kunne tilby var dog

ma n seg med å kaste tomflasker i sjøen. Da det ikke var gøy

ikke impone rende. tre hele halvlitere pr bandmedlem l Bulle

slo seg løs på lørdag. Hun korn . drakk og Krabbet ut igjen så

le nger. kastet de tøffe gunene og je ntene de små brune ut på

beklager at vi stadig må benytte spalteplass på oppdragelse

fort at vi ikke e ngang fikk fotografert hennes mesterfyll.

gaten. Meget voksent.

av sirkusgjenge n.

- -- - - - -- - -- - ['Bt:ti WAn] - - - - - -- - - - - -

_.. = er er CD

Bulle for 10 år siden

I anledning H.M. Kongens 80 års dag, sendte NHHs ham et par

selbLlstrømp~r.

Her er en faksimile fra notevekslinge n

mellom Studentforeningen ved den Norske Handelshøyskole i Berge n og Det Kgl. Slott i hovedstaden Oslo.

som spiller Trivial Pursuit.

Vitenskap: Hvem skrev Åndens Fenomenologi? Jon Christian Andersen Il

Je s us?

Valgproblemer

Riktig svar: G.W.F. Hegel

Kultur: Hvem skrev skuespillet De Rettferdige?

Fotball

WIEN(I3ulle): Vi noterer oss at Rosenbo rg no k e n g:mg har oflfllevel e l fortjent resultat fl å bortebane. Fire h"klengsmål

Lars Even Andersen I

Det var et urettferdig spørs mål .. .

Riktig svar. A. ca..s

Sport: Hvem scorte drømmemålet for Sandefjord i bunnoppgjøret mot Ranheim i 1950? Erik Tønjum Il

Jeg nekte r å svare I

Riktig svar: Leif Paulsen fra 45 meter

Underholdning: Hvem blir kalt for Carl Barks etterfølger? Nils-Jørgen Øhre I

Vet ikke.

Riktig svar. Don Rosa

Historie og Geografi: Når og hvor døde Olav Digre? Bjørn Årdal III

Vet ikke .

Riktig svar: 1030, StIklestalI

mot noen astmatiske juniortyskere er virkelig noget som gleder oss her i høstmørket. Vi håper T.Mafian tar saken til enerretning, og holder nesa lin laver. (apokop)

Når Bulle noen uker frem i tiden igjen klager o ve r laber deltagelse ved høste ns till itsmannsva lg, vil det trolig virke som e t luks us pro blem . Få kandidater til hvert verv blir ganske fa ntast isk om en kan la e n tin på hva som foregår a ndre Sleder. Stu clveSI kun ne i fo rri ge utga ve meld e al ba re [O kandidat e r av 6S mulige vill e S I ill e li l del ledige vervet i Stud eOlpa rbmenl els hovedstyre. Den tredje trdkk seg da hun fikk vite at det bare er menn i hovedsty ret. Som ihuga venstrefolk håper vi virkelig at Lars Sponheim ikke gjø r det samme når han finner ut at han e r e neste venstremann på tinget. (se faksimile)