K7 Bulletin nr 13 - høsten 1992

REDAKSJONELT B U LLE

En vannkoker til besvær

LE DER [resten a'VNorge serdet ut til at julestemningen harkommetfor

For knappe to uker siden ble det klart for alle

G

og en hver at vannkokeren utenfor Streberen

~

fuUt. Men ikke blant alle studentene... Eksamenslesing - og ang- ~1 sten spøker i h'Ver en krok. For oss i Bulle har dette 'Vært en ......

ikke ville komme tilbake. Plassen der den stod

inspirasjonskilde til å gi dere et 48-siders julenummer spekket ~1

vil bli værende som et åpent sår i øyet på alle

med godt og dårlig stoff

studentene mens de søker seg videre til neste

...... (~ ,

Enkelte studenta'Viser, med mer underskudd enn sunt bonde- ~ 'Vett, benytter tiden til meningsløse sidespark mot kollegaer. Mens Bulle utfyller sin misjon og skaper et miljø, i kapitalismens høyborg, benytter andre a'Viser sine bevilgede midler på å rakke ned på sin les~rmasse. Konstrukti'Vt samarbeid synes å 'Være lite annet enn oppblåste festtaler i fellesskapts begra'Vede ånd. Vi oppfordrer kritikerne til å undersøke jorden de står påfør de lar pennen sprute blekk O'Ver blanke sider kun for sure oppstøts

-(~'1

~~

.-.

~ ~ :§t' ~

~)

:...:.

~'

-

skyld. [forrige utgave a'V Studvest kunne 'Vi lese 'Varierte uifall

vannkilde.

V

skulle være et solid tegn på. Det er nemlig bare vel 400 lesesalsplasser på Merino.

annkokeren hadde blitt fjernet en uke i for veien og de fleste gikk ut fra at den bare var på reparasjon. Naturlig nok, etter som dette vannhullet i lesesalsørkenen lenge hadde vært preget av lav vannstand og sviktende varmeelement.

Andersland Beklager Nårdenne tragiske saken blir frem· lagt for administrerende direktør Geirkjell Andersland, er det med dårlig skjult bestyrtelse at han spør hvordan dette kan ha seg. Vår nye direktørertydelig opptatt av student· velferd og har lovet å ta opp vannkokersaken på høyeste plan.

mot stud_ NHH og da særlig de som hadde meldt seg på Sør Afrikaeksursjonen. Bulle måtte også tåle pesforikke å ha 'Vært kritiske ~1 nok i sinjournalistikk. ...:.

Bar e rør Siden rørene stod igjen og vitnet

Å kopiere en a'V Nordes bedre aviser pa' la'\Mlut siden er tireit e.~ om at her var det et vannuttak, reg•6

J

6

-

~

net man med at her ville man raskt

nok, å 'Videreføre dennes journalistiske linje er heller ikke noe ~ komme tilbake med en nyellerrepaminus. Men da må man klare ågjennomjøre det. En såpass krass ~ rertlesetidsforlenger.Men nei, etter kritikk som det 'Vi ser i forrige utga'Ve a'V Stud'Vest, krever litt ~_-:1 en uke fjernet man også tilkoblings-

2

Symptomatisk Når vi nåkastervekk verdifull spal· temillimeter på en triviell sak som en vannkoker, er det ikke fordi vi er spesieltgladi kaffe (kanskje den viktigste følgen av oppdagelsen av den "nye verden"). Derimot er det fordi vi ser denne saken som symptomatisk for den reduseringen av studentvelferden som har funnet sted overtid. De fleste studentorganer og Lånekassen med, uttrykker sin bekymring for heltidsstudentens skrøpelige kår. På regje· ringshold trekkes dette sjeldent frem utenom de tradisjonelle festtalene.

mulighetene for en eventuell ny

grundigereforarbeide. Dersom man hadde lest Bullesforrige Sør A;:";J.a artikkel hadde kanskje tonen 'Vært en annen. Det hadde ~~ vannkoker. v' "'" _ Ryktene vil ha det til at den repa· sikkert ikke skadet å lese Fellesrådet for det Sørlige Afrikas ~) rerte kaffe og te· sentralen nå er å til årsrapport heller. At den akademiske boikotten a'V landet nå er finne på lesesalen for høyere revi· opphevet burde 'Være kjentfor defleste, men at man nå oppfor- ";:'\ ,-,'_,- sorstudium (HRS). Nå erJ·o dette et drer til økt privat og statlig samarbeid, er kanskje ikke kjentfor

~

,~,

~)

alle. [h'VertfaU ikke Stud'Vest. Når landet engang/årgjennomført ~ reellt demokrati 'Vil behO'Vetfor kapital og utenlandsk assistanse ~") ~

'Være stort i Afrikas sø rspiss, det har ANC allerede signalisert. Det

~.,

er 'Vi i grunnen enige i.

~

Ta godt vare på a'Visen, den har ikke kostet deg mye.

God Jul & Godt Nyttår.

Takkfor oss.

Klam klem og 'Våte sokker.

tørt studium og de stakkars studen· tene kan visstnok trenge å væte sine ganer litt de 6g.

Bred oppslutning Men andres behov er ikke poen· get. I den senere tid har det vært konstant kø ved vannkokeren uten· for toalettet i 5 etasjes lesesal på Merino. At det er et behov her også er soleklart, noe de vel 150 innsam· lede underskriftene aksjonen "Stopp Raseringen av Studentvelferden"

Lay-out og

redaksionen: Hege Wullum, uansv. red.

T.G. Kramer, ånden som går Geir H. Aase Pernille Steen JohnG.Moe Stig Tenold Oskar Bakkevigjr.

Månedlig Studielån Høstens kamp for å avskaffe de semestervise studielånutbetalinge· ne og erstatte dem med månedlige er helt typisk for et samfunn druknet

Svein Høgset, Øko Torhild Dahl Live Kaldestad Geir Vinslid ArentKragh Foto-Stig

K7·

Grafisk Senter NHHS: Odd Bakken Thomas G. Kramer Roar Henden Anne-Ruth Gjerstad John G. Moe

Bulletin

o

sats: Helene Blyth-Hansen Christian Nybø MariaSoon Berge Takk til: Roald Vatne, UiB Tom Nøkleby, Hdata

10.12.1992

i markedskåthetog liberalisme. Heldigvis stopper denne saken sannsyn· ligvisi Kirke-og Undervisningskomi· teen i Stortinget som går helt klart imot denne "snik·" tilriveisen av studentenes rentepenger. (Her på bru· ket kalles den slags l/N-effekten.)

Få lyspunkter Deterfålyspunkteri denne debat· ten om kroner og Øre til en av de svakerestilte gruppene i samfunnet, men enkelte betydningsfulle personer har i hvert fall begynt å innse viktigheten aven stor og engasjert studentmasse som ikke må avbryte lesingen for ågå påjobb like føreksamen. Geir Kjell Anderslands valg av julegave til studentene dersom han kunne bestemme slikt, ville være en bedre ordning for studiefinansie· ringen. La oss håpe han får hjelp til å gi oss det.

Thomas G. Kramer

3

+

3

+

2 re et selvstendig studietilbud Hensynet til overgangsmuligheter til videre studier er viktig, men sekundært_

Norgesnettet ~HH har det til felles med enhver annen organisasjon at omgivelsene er i stadig forandring_ Vi kan like eller mislike slike endringer, men dersom de ignoreres er det en reell fare for at vi til slutt blir påtvunget mindre gunstige løsninger_ Endringer i omgivelsene kan oppfattes som trusler og faresignaler, men organisasjoner som viser vilje og evne til omstilling kan takle slike endringer som utfordringer og muligheter_

NOU 1988:28 «Med viten og vilje:. og Stmeld_nr_ 40 (1990-91) «Fra visjon til virke:. er to viktige dokumenter som på mange måter har stor betydning for NHHs fremtid_ I den utdanningspolitiske debatten som fulgte i kjølvannet av «Med viten og vilje:. er Norgesnettet blitt et etablert begrep_ Norgesnettetgir uttrykk for ambisjonen å samle alle institusjonene innen høyere utdanning og forskning i Norge i et integrert system_ Gode intensjoner gir imidlertid i seg selv ingen synergigevinster, og på veien «fra visjon til virke:. har det vært nødvendig med nye innstillinger og konkrete vedtak.

nistrativ utdanning frem til siviløkonomgrad De av Bulles lesere som nå har slitt seg gjennom nok en eksamensinnspurt, kan kanskje (om ikke annet) være enige i deler av forordet: «Det er ofte med tidsfrister som med eksamensdatoer; når man etter innledende famling begynner å nærme seg oversikt og helhetsperspektiv, kan fristen være skremmende nær_:. Som formann for denne arbeidsgruppen er jeg glad vi klarte å overholde fristen som var satt til l _november 1992_ Dette hadde vi aldri klart uten stor innsats fra gruppens sekretær, studiesjef Kurt Petersen_ Arbeidsgruppens mandat var å utrede struktur og oppbygging av studiene i et Norgesnettperspektiv, ogi lys av dette gi råd om dimensjonering og kvalitetskrav til den enkelte utdanningsinstitusjon_

I innledningen til kapittel 3: «Sammendrag og hovedforslag:. står det: cl 1991 var det i Norge mer enn 21_000 studieplasser innen høyere økonomisk-administrativ utdanning til og med siviløkonomnivå Dette er ca 15% av alle studieplasser i høyere I det året som nå ebber ut, har jeg hatt utdanning i Norge_ I tillegg til å være meget gleden av å lede to utvalg med oppgave å stor, er denne sektoren også meget heterokonkretisere hvordan man på ulike nivåer gen_ Det er mange forskjellige studieproinnenfor de økonomisk-administrative stu- grammer av varierende lengde, mange titdiene i Norge kan realisere intensjonene ler, mange institusjoner og enda flere studimed Norgesnettet_Den såkalte «3+3+2:.- esteder_I de undersøkelser arbeidsgruppen innstillingen forelå i januar 92 og er godt har foretatt er det innhentet opplysninger kjent for ivrige lesere av Bulle_ På bakgrunn fra 43 institusjoner med ca_60-70 studiesteav forslagene i denne innstillingen vedtok der_ Dertil er det mellom tilsynelatende kollegiet å dele siviløkonomstudiet ved NHH nokså like institusjoner også store variasjoi tre avdelinger på hhv_ 3, 3 og 2 semestre_ neri studieplaner og reelt studieinnhold ____ ..

Arbeidet med nye studieplaner for de to Dette gjør det lite hensiktsmessig å behandførste avdelingene er allerede godt i gang_ le sektoren på aggregert nivå:.

Ame Kinserdal og Thore Johnsen er formenn i komiteene for hhv_l. og nye 2_avde«Det er ikke uvanlig å hevde at nettopp ling_ Som de fleste vel er kjent med innebærer omleggingen bl.a_ at ca 150 studenter den sektoren man selv representerer er helt med to-årig høgskolekandidateksamen tas spesiell i forhold til alle andre sektorer_ Rett opp direkte i vår nye 2_avdeling_ nok har alle sektorer sine særpreg og spesielle utfordringer, men etter arbeidsgruppens Kirke-, undervisnings- og forskningsdepar- oppfatning har den økonomisk-administratementet oppnevnte for et år siden en ar- tive sektoren spesielt mange særpreg (probeidsgruppe for å vurdere økonomisk-admi- sentene refererer seg til 1991):

K7-

Bulletin

Ca. 60% av studieplassene i Norge er innenfor kortere studier (ett- og toårige studier).

Ca. 60% av studieplassene i Norge er i privat sektor. Dette innebærer at en meget stor del av studentene i økonomiskadministrative fag selv må betale for sine studieplasser.

Ca. 45% av studieplassene på siviløkonomnivå er i utlandet. Ingen annen profesjonsutdanning har høyere utenlandsandel.

I perioden 1981 til 1991 har det vært en gjennomsnittlig årlig vekst i antall studieplasser innen sektoren på ca 13%... ___ veksten i sektoren sett som helhet er avtakende. _____ :.

I lys av sektorens størrelse, vekst, heterogenitet og særpreg mener arbeidsgruppen at de potensielle gevinstene knyttet til Norgesnettkonseptet er meget store innenfor denne sektoren. De samme forholdene gjør det imidlertid også spesielt krevende å bevege seg fra generelle vedtak og gode intensjoner til reelle samarbeidsgevinster_ Gruppen legger frem i alt 31 mer eller mindre konkrete forslag innefor hovedområdene studiestruktur, dimensjonering og kvalitetssikring.

Studiestruktur Arbeidsgruppen foreslår en nasjonal struktur som innebærer to hovedmodeller for siviløkonomutdanningen. I den ene model· len blir det fireårige studiet inndelt i tråd med3 +3 + 2-vedtaket. Den andre modellen består av et toårig påbyggingsstudium. Begge modellene forutsetter en standardisering av studieplanene for det toårige høgskolekandidatstudiet. I tillegg må det også i fremtiden være mulig å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Man har i vurderin· gen av alternative studiernodeller lagt avgjørende vekt på at enhver studieplan skal væ·

10.12.1992

Dimensionering Dimensjoneringsspørsmålet må først og fremst vurderes i lys av den meget begrensete tilgangen på kvalifiserte lærerkrefter, sam- . tidig som midlertidig ubalanse i arbeidsmarkedet ikke kan tillegges avgjørende betydning_ Gruppen anbefaler en moderat økning i antall studieplasser i siviløkonomstudiet i Norge i de neste 3-4 årene, samtidig som man fraråder en så rask reduksjon i antall utenlandsstudenter som detforeslås i Statsbudsjettet for 1993. Antall studieplasser i de ettårige grunnstudiene bør trappes nedog erstattes av et økt antall studieplasser i de toårige grunnstudiene. Fremtidig dimensjonering i de ulike studieprogrammene må vurderes ut fra hvor store ressurser institusjonene kanaliserer inn i hvert enkelt program. Totalt antall institusjoner og studi· esteder bør reduseres.

Kvalitetssikri ng Det bør opprettes et akkrediteringsorgan med en permanent, heltidsansatt fagstab.

Denne akkrediteringen må gjelde alle tilbud i såvel privat som offentlig sektor. Man bør ta modell av Biltilsynet ved at det jevnlig foretas en reell reakkreditering med fare for avskiltning. Det må sikres at informasjon gir et riktigst mulig bilde av de studiene som tilbys. Økt synlighet og fokus på resultater på alle plan er viktige hjelpemidler for å styrke samarbeidet mellom institusjonene og en fruktbar konkurranse.

For å skape større likhet i rammebetingelsene mellom BI og NHH foreslår arbeidsgruppen at det «innenfor siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen BI blir en studieavgift tilsvarende andre siviløkonomstudier.:. Arbeidsgruppen er også positiv til den forenklingen som har funnet sted på tilbudssiden ved fusjonen mellom BI og O HH, men gruppen finner også grunn til å bemerke at BI gjennom fusjonen fikk «en tilførsel av studenter som trolig ikke står i rimelig for· hold til den tilsvarende økningen i faglig stab.:.

Departementet har sendt utredningen ut for kommentarer med tidsfrist l.februar 1993. Både NHH og NHHS går spennende tider i møte. God jul og vel møtt tilbake til nye oppgaver i 1993.

NHH 5

Tyveri stoppet

5 TY RE

D

LE 1992 på hell Årets siste Bulle, årets siste styreleder....

DO'VTe vil snart avholde årets siste styremøte, noe somfor oss maner til ettertanke og tilbakeblikk på deforegående tolv månedene. Det synes ofte som om tiden går for fort til at man klarer å få med seg og utrettet alt hva man ønsker. Ethvert år i studentforeningen er et hektisk og begivenhetsrikt år, og enhver som deltar ser forhåpentligvis tilbake på en tid man ikke ville vært foruten. I det man tar fatt på juleferien er det ikkeførst ogfremst øyeblikk med arbeidspress ogjrustrasjon som huskes. Istedenfor minnes man nye bekjentskaper, ny kunnskap både omforeningen

en 26. november leverte Kirke· og undervisnings komiteen sin innstilling til statsbudsjettet for 1993. Flere av forslagene som regjeringen kom med om endringer i studiefi· nansieringen ble avvist, hvilket må betraktes som en seier for landets studenter. Det er ingen tvil om at hardt arbeid og press fra alle studentorganisasjonene har påvirket studiefinansierings· politikken. En enstemmig komi· te går inn for: • ingen endring i utbetalingsfor· men for lån og stipend, dvs. at de ikke ønsker månedlige utbetalin· ger. En slik ordning ville medført et rentetap på ca 70 millioner kroner for studentene.

• ingen endring i reisemodera· sjonsordningen. Forslaget om å

heve grensen for studenter til å få reisemoderasjon på offentige kommunikasjonsmiddel fra 150 til 350 kilometer er avvist.

Dette .m å kunne betraktes som et nederlag for utdanningsminister Gudmund Hernes. Komiteen ønsker åse studiefinansieringen som en helhet, og ikke oppdelt.

Man mener at alle strukturelle endringer må sees i sammen· heng, og komiteen vil foreta en helhetlig behandling når stor· tingsmeldingen om studiefinan· siering og velferd foreligger i løpet av 1993.

Videre har komiteen gått inn for å gi 61 millioner kroner i økte stipendmidler. Denne delen av innstillingen medfører en på· plussning i kostnadsnormen, dvs. at studentene får mer å leve for,

men lånebyrden forblir den sam· me.

I skrivende stund har innstillin· gen fra Kirke· og undervisnings· komiteen ikke vært behandlet i Stortinget, noe som imidlertid vil være tilfelle i det du leser dette. I praksis fungerer det slik at partie· ne forplikter seg til å følge opp egne medlemmers stemmegiv· ning i de ulike komiteene, slik at stortingsbehandlingen fremtrer som en bekreftelse av komitee· nes innstillinger. Det spennende momentet er salderingsforhan<!;.. lingene som følger helt til slutt.

Utfallet er i realiteten enda åpent, men vi har kommet langt på vei.

Vi har vist at det nytter å Nempe!

Tone Therese Sivertsen

og enkeltsaker man har arbeidet med samt verdifull eifaring.

Jeg har allerede nevnt ordet juleferie - en velfortjent pause som alle har lengtet etter. Jeg vil råde a lle til virkelig å ta FERIE. La bøkene bli igjen i Bergen, og dersom man er fra byen bør man bestemme seg for ikke å åpne hverken Hall&Taylor, Kinserdals

199~

Dette bildet sier mer enn ord.

Bakf.v. Øko.ansvarlig UlrikJørgensen, Ekst. ansv. Trond Albert Skjelbred, fagpol. ansv. Tor HelgeMidtbø.

«Regnskap med analyse» eller tilsvarende spennende verker.

Godeforsetter fører bare til dårlig samvittighet!

Ikke mas, ikke stress, men la roen senke seg. Besøk gamle kjente, spis mye og god mat, spill Ludo, gå på ski og ak kjelke ...

Avslutningsvis vil jeg på vegne av DO'VTe takke for oss, jor samarbeidet og ønske Ragnarok lykke til!

God jul og godt nyttår!

Tone Therese Sivertsen Studentpolitisk ansvarlig NHHS 1992

STYRET NHHS 1992

K7·

Bulletin

o

10.12.1992

Foran I.v. Intern ansv. Tove PetterSen, leder Per Eikrem,stud. pol. ansv. Tone Sivertsen.

SØR

Kollegiet

B

ulle har forelagt saken for amanuensene Ole H. Ones og Eva Macody Lund ved Inst_ for Rettsvitenskap ved NHH, samt for professor Jan F_ Bernt ved Detjuridiske Fakultet ved Universitetet i Bergen_ Deres konklusjon er at denne type avgjørelser er enkeltvedtak ifølge Forvaltningsloven_ -Dette må helt klart ansees som enkeltvedtak, sier professor Bernt til Bulle_ Han legger til at en slik konkret sak aldri har vært prøvet rettslig, og at det heller ikke er nevnt i forarbeidene_ -Men min vurdering er at dette er et enkeltvedtak. Dette all den tid Kollegiet her tar beslutning om tildeling av offentlgie midler, som skal gå til et bestemt

. ..

formål.

NU har klagerett Når det er slik at Forvaltningsloven skal gjelde, så gir dette flere konsekvenser for saksbehandlingen. Blant annet har søkerne, i dette tilfellet NU rett til å klage på vedtaket.

Kollegiet som besluttende organ har plikt på segtilåsetil at saken ercsågodt opplyst som mulig:., som det heter i loven. Videre har Kollegiet plikt til åbegrunne sitt vedtak skriftlig. Partene har også krav på fullt innsyn i alle sakens dokumenter.

Formløst avvist Bulle har også brakt på det rene at Kollegiet la vekt på fire forhold i sin vurdering. NU har tidligere fått store summer i støtte til dyre ekskursjoner, og at man bør søke å unngå at samme studentgruppe får store summer flere år på rad. Videre har Kollegiet vært bekymret for deltakernes sikkerhet, og vært bekymretfor hvilke sponsorer NUhadde, og om noen av disse ville gi skolen dårlig PR Kollegiet avviste imidlertid saken uten å løfte en finger for å få utredet disse forhold nærmere. Det er således tvilsomt om Kollegiet har sett til at saken var cså godt opplyst som mulig:.. Det er heller ikke gitt anledning til å klage på Kollegiets vedtak, også dette klart i strid med Forvaltningsloven.

AFRIKA

pa

kant med

På sist FM, 26 nov kunne Per Eikrem opplyse at mon hadde funnet det skyldige bok svindelforsøket mot NU og deres tur til Sør-Afrika.

Styret hor imidlertid valgt å holde navnet hemmelig, og etter ønskefro NU hor heller ikke NU blitt informert. Forsøket på svindel vor imidlertid helt bortkastet. Kollegiet sa i møte 24 nov nei til å gi penger til turen. Bulle hor nå bragtpå det rene at Kollegiet i denne saken høyst sonsynlig skullefulgt Forvaltningslovens regler. Dette hor ikke skjedd.

Tynt grunnlag Kollegiet fattet sitt vedtak på grunnlag av innstillig fra skolens Ekskursjonsutvalg, un-

-Forsvarlig saksbehandling Rektor Leif B. Methlie sier i en kommen-

der ledelse av Ingrid Simmonæs. Hunopplyser til Bulle at de har fulgt innarbeidet praksis med hvor mye av underlagsmaterialet som skal følge med søknaden til Kollegiet.

Utvalget hadde enstemmig innstilt på etja til NU sin søknad, men de fikk aldri sjanse til å utdype de punktene som Kollegiet stilte spørsmål ved -Det er tydelig at Kollegiet ønsker fyldigere begrunnelser for fremtiden, og det har vi tatt ad notam, sier Simmonæs til Bulle. Hun sier også at hun har forståelse for at studentene opplever det som svært frustrerende når Kollegiet avviser søkanden delvis med begrunnelse i at de ikke harkjennskap til som Ekskursjonsutvalget ikke har gitt videre.

tar til Bulle at han anser saksbehandlingen

-Men hvis det viser seg at det har vært begått saksbehandlingsfeil, såmå vi kanskje se på saken på nytt, legger Simmonæs til når Bulle opplyser henne om sakens forvaltningsrettslige sider. Etter det Bulle erfarer fant det fredag 27 nov sted et møte mellom Rektor, studentforeningens leder, samt en representant for NU. Det var håpet at dette vil føre til at man fikk ta saken opp på nytt.

Rektor hadde etter møtet uformelle samtaler med en del av kollegiets medlemmer.

Her kom man frem til at det ikke forelå nye opplysninger, og man nektet å ta saken opp igjen.

K7-

Bulletin

for å ha vært forsvarlig, men at han ikke har forutsetninger for å vurdere den i ly av Forvaltningsloven. -Detsom var utslagsgivende for mitt vedkommende var om Ekskursjonsurvalget hade fulgt retningslinjene for tildeling, legger Methlie til. -NU har fått penger i flere år til lange og dyre reiser, legger han til.

Methlie bekrefter imidlertid at spørsmål omkring deltakernes sikkerhet også var fremme i debatten, men at dette ikke var avgjørende.

Overrasket Studentforening og NU Såvel i NHHS sin ledelse som i NU har Kollegiets vedtak først og fremst blitt møtt overraskelse. -Det kom som lynn fra klar himmel, dette sier Arve Egil Håbjørg, leder for NUs ekskursjonskomite. -Det var helt uventet, sier leder i NHHS Per Eikrem.

Eikrem legger også til at han finner saksbehandling for ikke å være forsvarlig. -NU var offer for rotete saksbehandling, og de fikk ikke anledning til å legge frem sien argumenter, dette sier Eikrem videre til Bulle.

Skuffet ambassade Ved den Sør-Afrikanske ambassaden i Norge gir man på sin side uttrykk for stor skuffelse over vedtaket. Adri Cronje, som er

o

10.12.1992

2. sekretær ved ambassaden sier til Bulle at de ble svært skuffet over vedtaket. -l vår tidsalder burde det ikke lenger være noen grunn til å hindre kontåkt mellom mennesker fra to land, legger hun til overfor Bulle.Det burde ikke være en synd å finansiere kontakt mellom mennesker fra ulike land, legger Cronje til. Hun beskriver ambassadens reaksjon som først og fremst skuffelse, og dernest litt overraskelse_ På spørsmål fra Bulle om dette vedtaket vil få konsekvenser for evt senere søkere fra NHH svarer hun benektende. -l hvert fall ikke fra vår side, legger hun til.

"Mye badwill" Arve Egil Håbjørg fra NU sin ekskursjonskomite er imidlertid ikke fullt så sikker på dette. -Dette hargitt oss mye cbadwill:., rundt omkring, sier han til Bulle. Bulles oppfatningav kontakten med ambassaden er at det vil kreve en del arbeid å bygge opp igjen den tillit som har gått tapt i denne saken. Cronje knyttet imidlerid en svak forhåpning til at siste tog ennå ikke hadde gått når Bulle gj" t'de henne oppmerksom på sakens forvaltningsrettslige sider.

Sterke reaksioner Etter Kollegiets saksbehandling av denne saken, og etter at Bulles undersøkelser av sakens forvaltningsrettslige sider har blitt kjent, har det ikke manglet på sterke reaksjoner i NHHS-miljøet. En tillitsvalgt sier til Bulle at Kollegiet ser på seg selv som: cnext to God:.. -Nok en gang har Kollegiet unnlatt å følge de lover og regler som gjelder, sier en annen sentral tillitsvalgt, under henvisning til sommerens avsløringer i Bergensavisen (BA) om at Kollegiet ytte lån til seg selv i strid med lov om stiftelser. -Dette bør de nå begynne å gjøre, legger Bulles kilde til.

•

ArentKragh

MENING

Gi Bulle en profil!

V

ed avslutningen av to semesteres innsats som journalist i Bulle har tiden kommet til å oppsummere, og gjøre noen refleksjoner om denne avi· sens drift, innhold og fremtid. (Som Einar Førde en gang sa det; "Dei gjer seg jo sine tankar, slike 6g.") Uten blygsel tørjeg slå fast at NHHS i Bulle har et avisprodukt man ikke behøver å skamme seg over. Ukentlige utgi· velser med 20 til 24 sider i tabloidformat er egentlig ganske brukbart, når en tar i be· traktning ~ avisen produseres av studenter på deres fritid.

Det å lage Bulle er ikke alltid like enkelt, og man har en nådeløs sjef som skal tilfreds· stilles, deg som leser. Problemet er at "du" er som trollet med de mange hoder. Noen sy· nes det er for mye "fest·og·sånn" i Bulle, andre synes det er for lite. Noen vil ha mere av det faglig tunge stoffet, andre tåler kanpt å se det. Enkelte synes det legges for lite vekt på kulturstoffet, mens andre synes avisen er et blytungt kulturmagasin. Kort sagt, ingen er fornøyd, men det bør da heller ikke være målet. Dersom Bulle skal sikre seg best mu· lig oppslutning blant studNHH er det helt vesentlig at alle finner noe interessant i avi·

sen. Dersom en er fornøyd med alt i avisen, vil det være temmelig mange som ermisfor· nøyde med alt.

Men det er ikke til å komme utenom, at med den organiseringen man har av Bulle, gjør man det ekstra vanskelig. Kan du gi svar på spørsmålet; Hva var Bulles profil dette semesteret? Sannsynligvis er svaret behef· tet med mange forbehold. Bulle er,desverre, organisert på en måte som legger opp til et redaksjonelt schizofreni, hvor avisen inntar en ny profil så fort den har fått en gammel.

Hvorfor? Ganske enkelt fordi Bulle mangler noe av det enhver annen avis i dette landet har, en fast ansvarlig redaksjonell leder. Avi· sen styres nærmest etter et allmøteprinsipp der alle får så de ikke mukker.

NHHS har i Bulle, som tidliger nevnt, et avisprodukt de kan være bekjent av, men samtidig er NHHS den mest servile aviseier som tenkes kan. Bulle eies av studentfore· ningen, altså du,jeg og alle andre studNHH, men samtidig benytter vi oss som eiere av Bulle aldri av retten til å si noe om hvordan avisen skal være. Nå har Bulle, og for alt i verden fortsette å ha, full redaksjonell uav·

hengighet i forhold alle organer ved skolen, inkludert NHHS·organer. Det er bredt ak· septert overalt i norsk presse at eierne ikke legger seg bort i de redaksjonelle avgjørel· ser. Hva de derimot gjør er å velge redaktør, og på den måten sier man noe om hva slags profil man vil avisen skal ha. NHHS er trolig den eneste aviseier i Norge som ikke benyt· ter seg av denne retten.

Resultatet av det blir at Bulle har forskjel· lig redaktør hver uke, og følgelig kan ha ulike, og motstridende, meninger på leder· plass hver uke. Videre vil den enkelte med· arbeider ha ulike oppfatninger om hva som er viktig å prioritere. Kort sagt, de har, helt naturlig, ulike oppfatninger om hva den re· daksjonelle profil skal være. Aviseier NHHS har ingen offisiell mening om saken. Det burde eieren kanskje vurdere å skaffe seg.

Enkelt sagt, NHHS burde begynne å utøve den eiermakt alle andre aviseiere utøver, og sådan avskaffe Bulles redaksjonelle schizofreni. Bulle bør få en fast redaktør, valgt av eieren NHHS, altså studentene.

som tilbyr det. Vil du haetorgan som kan gå Inside og Finansavisen i næringen i å være et faglig tungt organ, så stemmer du på en re· daktør som står for en slik profil, og vil du ha noe helt annet, så stemmer du for en helt annen redaktør. Den redaktøren eieren vel· ger har så det hele og fulle ansvar for avisens profil, slik den kommer til uttrykk på leder· plass, og i den redaksjonelle profil slik den ellers kommer til uttrykk. De som så ønsker å jobbe som journalister vet dermed også hvilken redaksjonell profil de har forholde seg til. Det er også vesentlig å huske på at en god journalist ikke nødvendigvis er en god redaktør. Det er jobber med ulikt innhold, og jobber som stiller ulike krav.

Allmøtedemokratiet, og lederoppgaver som rullerer fra uke til uke kan ha sine posi· tive sider, men det er neppe noen fabelaktig måte å drive avis på

Vil du ha en avis med mest "fest·og·sånn"· reportasjer, så stemmer du på en redaktør

ST"UDEN TENES MØTESTED - når det er snakk om klær!

10 % STUDENT-RABATT på alle ordinære varer mot fremvisning av studiekort!

V Stort utvalg i moderne herre- og ungdomsklær - til hyggelige priser

V Egen jeans- og Levis-avdeling V Smoking, unge-dresser, jakker og benklær - til byens beste priser. .. ?

V Eget retteverksted - gratis retting ved kjØp av nye klær V God service og hyggelig miljØ

NB!

TILBUD TIL BALL- & PARTY-SESONG!

X SMOKING-

·990,- 1190,-

Både ung kort- og klassisk- modell (vi har alt tilbehør som trengs, i godt utvalg!)

X "MELTON"- JAKKER I MANGE HØSTFARGER Topp-jakken til både jeans- og fint bruk fra 795,-

Åpningstider: MandagffirsdaglOnsdaglfredag: 0900-1630 Torsdag: 0900-1900 - Lørdag: 0900-1500

Velkommen til

EIDENBOM~ Disponent: Siviløkonom Per A. Eidenbom

Strandgaten 52 - "Gågaten" Tlf: 05 - 32 06 75

ArentKragh

C EMS

fra F til Q Det første nummeret av Bulle dette semesteret hadde en artikkelom NHHs deltakelse i CEMS*, et samarbeid mellom noen av de mest prestisjetunge økonomiske høyskolene i Europa. Den formelle opptakelsen vil skje den 4. desember, og i den forbindelse er det en del opplysninger om CEMSutvekslingen det kan være greit å få med seg, særligfor dem som kunne tenke seg å gripe fatt i denne unike utvekslingsmuligheten. tudenter som deltar i CEMS-pro

I 1994 skal det skie • kanskie

grammet vil tilbringe halve 2.avde Hng på en av de andre CEMS høy·

Stundenter på 1. og 2. kull har fortsatt litt

skolene i Europa, og vil i tillegg til siv. øk.

tid på seg til å velge riktige valgfag, hvis de vil

Studiesjefen er som seghør og bør såre

tittelen også kunne titulere seg "CEMS Mas·

være med på utvekslingen. Studiesjef Kurt

fornøyd med at NHH fikk CEMS medlem·

ter". Veien til europeisk gull og grønne sko·

Petersen uttaler nemlig til Bulle at det er lite

skapet i Norge, og han tar dette som en

gerbørimidlertidplanleggesgodtidiforvei·

sannsynlig at CEMS·utvekslingenkommeri

bekreftelse på det faglige nivået NHH står

en. Det stilles nemlig en rekke standarkrav

gang før i 1994. I mellomtiden vil selvfølge·

for. Petersen understreker at det faglige ni·

lig alle de nåværende utvekslingsavtalene

vået på høyskolen allerede er i Europatop-

gjelde. Også etter at CEMS har kommet i

.pen og vil ikke være med på at samarbeidet

Rettslære og språk

gang, vil muligheten for "tradisjonell" ut·

med andre prestisjetunge europeiske høy·

For å kunne delta i CEMS-programmet stilles det krav om grunnleggende kunnska·

veksling være til stede. Bare avtalene NHH

skoler vil ha en vesentlig betydning for det

har med CEMS·skolervil forsvinne til fordel forCEMS-utvekslingen.

faglige og undervisningsmessige nivået ved

til deg som CEMS utvekslingskandidat.

per i rettslære og språk, noe som i praksis betyr at de aller fleste må ta rettslære og et

Ikke mer onn fortient

skolen. Kilder i Fagutvalget opplyser imid· lertid at de tror CEMS·deltakelsen vil få stor

Deltakelse i CEMS begrenser også valg·

betydning for utviklingen av undervisnin·

fremmedspråk, betyr dette at språkvalgfa·

mulighetene på2.avdeling, fordi CEMS også

gen og det faglige nivået. NHH vil nemlig

get ikke må være engelsk (,et latterlig enkelt språk som forutsettes kjent hos den jevne

her stiller klare krav til hvilke kurser man

kunne nyte godt av både gjesteforelesere og

må igjennom. Studiesjef Kurt Petersen er

utveksling av falgIige "godbiter". I lys av f.eks.

student). I tillegg stilles det krav om kunn· skaper i økonomisk historie. Dette betyr at

imidlertid ikke enig i at dette reduserer dyb· den eller mangfoldet i utdanningen. Han

klagingen på undervisningen i rettslære det·

høyskolen sannsynligvis vil plukke ut deler

mener at et opphold på en annen skole i et

utvekslingen legger på dette faget, har vi vel

av økonomisk historie valgfag og tilby et

annet land helt klart vil bidra til at fleksibili·

også lov åhåpepåatvisse institutter kanskje

grunnleggende kurs påca 30 timersom alle

teten opprettholdes. Dessuten må man ikke

som vil være med på utvekslingen må igjen·

glemme de positive effektene av et studie·

kan profitere litt ekstra på CEMS·medlem· skapet.

nom.

opphold i utlandet.

språk som sine to valgfag. Siden kravet er to

K7-

Bulletin

te semesteret og den vekten som CEMS-

Geir Vinslid

o

10.12.1992

Studiesjef Kurt Pettersen

• CEMS = The Community of European Mana· gement Schools, "an association of academic and corporate members working together to develop a common body of knowledge in the fjelds of economics and management, leading to a com· mon European degree."

NHHs samarbeidspartnere innen CEMS vil være: · Handelshøjskolen i København, Danmark · Erasmus Universitetet, Nederland · ESADE, Spania · HEC, Frankrike · Hochschule St. Gallen, Sveits · London School of Economics, Storbritannia · Handelshøgskulan i Stockholm, Sverige · Universitetet i Louvain, Belgia · Universidad Luigi Bocconi, Italia · Wirtschaftsuniversitat Wien, østerrike + 29 såkalte "Corporate members", inkl. Haf· slund·Nycomed og Statoil.

D

o

V R E

Som seg hør og bør i disse turbulente tider er også styret i gjort, burde vært gjort, kunne vært gjort og godjul.

Norges Handelshøyskoles Studentforening nødt til å trekke Vi gav Dovregubbene og deres grønnkledde muligheten til å seg. I motsetning til sine styrekolleger i næringslivet har uttale seg om sin egen og styrets innsats. I tabloidjournalisDovre gjort en godjobb, og det som gjør at de må trekke tikkens ånde foregikk dette på terningkastvis, og her er de seg er tidens tann heller enn tidens tall. Sammen med Dov- lite oppsiktsvekkende resultatene. re bringer vi her en liten presentasjon av hva som har vært

Leder: Per Eikrem, Vannmann

Høylll.ansv.: Tor Helge Midtbø, Vekt

Stud.pol. ansv.: Tone Therese

Eget terningkast: 5 (2 terninger)

Eget terningkast: 3

Sivertsen, Steinbukk

V6re terningkast: 4 + 2

V6re terningkast: 4

Per vil ikke vur·

+ 4

TorHarryeren mann som går stille i krokene og ikke liker

dere sin egen

å eksponere

jobbutførelse,

seg selv! Han

men han synes

hevder selv

arbeidet som le·

atjobben har

der i studentfo·

vært som et

reningen har

varmt bad i

vært arbeids·

en

krevende (bom.

kvinnes my·

be!),læreriktog

ke

gøyt. Til tider

(Hadde

har det vært en·

visst dette,

somt på toppen,

ville vi stilt

i følge Per, men hva han mener med dette overlater vi til

opp ved årets

leserne å spekulere i.

valg.)

Vi synes Per har ~ort en meget bra jobb som formann i

Også Tone avslører et nytt og ukjent mellomnavn. Hun lærerikt og spennende. Tone var med og demonstrerte mot forslaget til ny studiefinansiering, og vi stoler på at hennes dømmekraft i denne saken ~r ~enspeilet i resten avarbei· det. Tone har vært anonym, men stille, og vi tror hun har

varm

~ort

med.

favn. vi

Tor

Harry opple· ver dette som både utfordrende og hysterisk morsomt I

enn elevrådsformann, og det er tydelig at motivasjonen hans

forhold til Høyblokken stoler vi på at han har ~ort en god

alltid har vært å~øre det som er best for studentforeningen.

jobb, hanjobber hardt og seriøst med de oppgavene han har,

Vi er imidlertid uenig i at medlemmene i styret alltid skal

men vi synes det har kommet litt lite informasjon ut til

være enig og tro til Dovre faller. Avstemningen under FM·

studentene, blant annet om endringen i instituttstruktur.

møtet som behandlet forslagene til ny FM·struktur viste også klart at et "enstemmighetsprinsipp" innad i styret ikke ~ennomføre .

Uansett, dersom påtroppende

leder Kari Oldrud ~ør en like bra jobb som Per har ~ort, skulle studentforeningen være i gode hender i tiden fram· over.

K7·

Bulletin

V6rt terningkast: 5 + 4

ser på vervet, i likhet med alle de andre, som utfordrende,

NHHS. I motsetning til sin for~enger har Pervært leder mer

alltid lar seg

Eget terningkast: 4 (2 terninger)

O·.· ' .

en bra oppfølgingsjobb på de sakene hun har jobbet

D O V R E

Ekst.ansv: Trond Skielbred, Fisk Eget terningkast: 8 (hevder selv at det er med to terninger) V6rt terningkast: 5 + 5

Intemansv: Tove Elisabeth PeHersen, Steinbukk Eget terningkast: 5 V6rt terningkast: 5 + ,

Øko.ansv.: Ulrik Jørgensen, Vær Eget terningkast: Ulrlk hevder han mistet terningen, men tar vi Ikke fell er de"_ d6rlig økonomistyring.

Y6rt temlngkast: 4 + 3

Med Tove fikk vi endelig en intemansvarlig som tar seg

Mannen med pungen vurderer sin egenjobbutførelse som

Trond får dagens høyeste snittkarakter, til tross for at hans .

godt ut i kjele·

jobb er den som er minst profilert innad i studentforenin·

dress. Gudene

gen.

Trond

hevder

ekvilibristisk, det vil si at han bruker for mye fremmedord . . skal vite at den·

at

Han hevder at jobben består av mye detaljarbeid, men at

ne kvinnen har

mangelen på

han selv har sett de store linjene. Vi synes Ulrik har vært så

brukt det nevn·

konkrete opp·

kompromissløs

te klesplagget til

gaver for ek·

som en øko·an·

stadighet,

og

stemansvarlig

svarlig bør være,

hunsierselvhun

har overlatt

men han har alli·

er litt lei av å le·

mye til hans

kevel ikke vært

ke vaktmester.

egen kreativi·

upåvirket av lob·

Senest i dag (=

tet og arbeids·

bying og kurtise

for et par uker sien) så vi henne rote i en container, og hun

lyst. Vi synes

(fra bl.a Grafisk

var sikkert ikke på jakt etter mat. Imidlertid har hWl etter

det virker som

senter). firik er

eget sigende nå begynt å få mye muskler! Tove har hatt god

om han har gjort mer enn det man kan forlange, og dette er

jovial og omgjen·

kontakt med underutvalgene (spesielt TG). Vi mener hun

selvfølgelig flott. Skal ha spesiell ros for arbeidet med spon·

gelig men er kan·

har gjort en glimrende og oppofrendejobb, og bare vedtaket

se arkivet og NHH·ringen.

skje for god venn med økoansvarlige i enkelte underutvalg.

om ikke å gi lønn til Backline hindrer henne fra å få en 6'er.

Dovre

vurderingen er vi helt enig i denne beskrivelsen. Dovre var

men har heller ikke vært nødvendige. Styrets forslag om å

dessuten aldri et pampestyre, og har gjort mye positivt, for

innføre representantskapsmodellen ble således ikke god·

eksempel i forbindelse med FM·blekka Utad har styremed.

tatt av "mannen i gata". Vi takker Dovre for innsatsen og

Styremedlemmene selv mener gjenomgående at Dovre har

lemmene alltid vært enige, men vi vet at det har vært en del

håper at norrøne guder er det som skal til for å få folk til å

gjort en ganske god jobb i løpet av dette året. De hadde

diskusjoner innad i styret. På den negative siden kan det

komme på Foreningsmøtene og opprettholde interessen for

forskjellig bakgrunn, men ble ~kt sveiset sammen til et ·

innvendes at det styret har gjort, stort sett har vært å fikle på

sitforeningen.

effektivt team. Som det skulle framgå av den individuelle

paragrafer. De store omveltningene har ikke funnet sted,

K7-

Bulletin

o

10.12.1992

Geir V. og Stig T.

,

992

Et Bulle-lir er omme

Mars

Bulle ser tilbake på året som gikk, hvordan det artet seg for oss på NHH - i kapitalismensfremste høyborg. Hva hor vi brokt tiden vårpå? Hva hor bekymret oss? Hva hor vi gledet oss over? Bulle hor svoret.

Januar • Det rører seg i saken om studenthus i Bergen_ Bulle kan melde over midtsidene at vi har fått studenthus_, og at nå gjenstår det å finne ut hvordan og av hvem dette skal drives_ • Vi ser også at Bulle har hengt seg på UKEN-bølgen. Konsertprogrammet offentliggjøres med kjente navn som Southside Johnny, Dance with a Stranger og TBA • Som en liten kuriositet kan nevnes at vi i løpetavjanuar-92 finner

årsaken til at Arent Kragh ble bullist_ I nummer 1 avbildes og siteres han på en måte han selv ikke ville. I påfølgende nummer slakter Arent Bulle for sin useriøse journalistikk -og dermed ble Arent bullist.

Februar • Bulle følger opp saken med Studenthus i Bergen. Etter et foreningsmøte i februar, er stemningen for å engasjere seg i driften av dette huset svært lav. Tilhengerne skjelver, og er redd NHH blirstående på sidelinjen. Motstanderne av Huset erfornøyd med det vi har og tror vi vil hevde oss heri Breiviken, også i fremtiden.

• 2 + 1 + 1 utvalget ved skolen leggerfremetforslagtil3 +3 +2-struktur på studiet ved NHH. Innerblink mener Bulle, og finner ingen som vil stå fram med motforestillinger mot en slik struktur på siviløkonomstudiet.

• Uken nærmer seg med storm-

skritt. Det er tid for høytidelig fUKEN-åpning. Jungelen blir fristedet for slitne og party-sugne fUKENsjonærer.Detblirogsåklartat bergensaksjonen klarer målet de satte seg på 100.000 kroner til restaurering av trikk nr. 10. Hele 150.000 kroner klarer de å samle inn ved OIAipping.

• Mars står i Uken 92 sitt tegn.

650fUKENsjonærerharjobbetdag og natt i mange måneder mot dette høydepunktet. Store konserter, arrangementer for voksne, eldre og unge, revy og mye fUKENsjonærvelferd. Joda, dette ble et minne for livet for alle som var med.

Men allerede nå kommer reaksjoner på revyen, kommentarer om studentvelferd og om UKEN sin

posisjon i NHH-miljøet.

• Forøvrig var det denne måneden at Beregn Ingeniørhøyskoles interne blad, SmaaDotten, slo opp stort på førstesiden atde bortskjemte slipskledde pappaguttene på NHH hadde gjort at de ikke fikk arrangere DumDum Boys konsert på Kroen sin, slik de hadde håpet_ Uffda.. _

Mai

April • I mars og april er Bulle i ferd med å gå i hi. Men avisen kommer da på gaten i ny og ne. I forbindelse med utgivelsen den 9. april, ser Bulle på NHH i de mørke årene.

Stenging, gjenåpning, rektoravgang, strid om studentopptak og krigens offer fra NHH. En betydningsfull og spesiell tid, både for NHH og resten av landet.

Juni

• Debatten om Bulle skal være en seriøs avis på linje med Stud_Vest og Inside, eller om Bulle forts'att skal være et organ for fest og fyll, er blusset opp igjen_ Bulle gir svar på tiltale og produserer tidenes mest seriøse Bulle-forside.

Forsiden blir i hovedsak viet professorene Reve, Steigum og Johnsen og deres rapport om bankkriseniNorge.

• Omstruktureringen av instituttene på skolen diskuteres høylytt,

• Eksamen.

Juli • 450 fikk den beskjed om plass på NHH. Ny opptaksrekord, Den tidligere rekorden var fra 1991, dadetbletattopp 400 nye stud_NHH.

K7-

Bul l et i n

10 .

12 .1 992

sannsynligvis høyere rundt kanti· nebordene i 9. etasje enn i aulaen.

Bulle følger opp; hvilke følger får dette for studentene?

• Igjen har det vært valg i NHHS - og som vanlig er det ikke kamp om noen verv.

• Vi har igjen vunnet stafette~ mot BI. Turenoverfjelletgikkovel 25 minutter fortere for sprek!

NHHere, og dermed kunne vi inn kassere den største seieren sidet 1977. Gratulerer.

'99 2

August • De fleste er begynt å komme i siget etter ferien, og til og med Bulle-redaksjonen bliromsider fulltallig_ De aller fleste førstekullistene har fått en smakebit av NHHS etter førstekullsuken_ • I første utgave der:.ne høsten, kan Bulle melde om hybelnød i

Bergen_130 studenter stod på venteliste for å få hybel på Hatleberg_ Dette ser imidlertid ut til å bedre seg etterhvert som dagene går utover i september_Men stressende for de uten hybel er det jo!

• NHH foretrekkes fremfor BI i "kampen" om å bli medlem i det internasjonale samarbeidet meliom handelshøyskoler i Europa CEMS gir store muligheter, både for studenter og ansatte, mener rådgiver John Andersen. -Helt ideelt som ledd i siviløkonomutdannin· gen, mener rektor Leif B. Methlie.

• -Victor Norman tilADH, erden store nyheten i begynnelsen av semesteret. Fra 1. januar 1993 blir han å finne som professor ved Agder distriktshøyskole. Norges yngste professor og NHHs mest populære foreleser forlater skolen han har vært tilknyttet i 21 år.

September • William T. McKinnon, Bulles trofaste diktskribent fyller 70 år.

Engelskprofessoren, som har vært ved skolen siden 1964, er en fargeklatt i et ellers grått og ofte kjedelig miljø.

• Også en skandale kan Bulle by på To italienere som er på utveks· ling til NHH må reise hjem. Grunnen er at de ikke får godkjent kursene de tar her ved skolen. Valget . stod mellom å reise hjem, eller å "kaste bort" et år i Norge.

S • Det blir til slutt klart at Uken ikke går med det budsjetterte overskudd. Kun 170.000 kroner står - foreningen igjen med i pluss etter

1

l

at de siste tiøringene er talt opp, og de siste STUS-medlemmer har betalt sitt konsum.

• Geir Kjell Andersland tiltrer som direktør ved NHH. I sin forrige stilling som administrerendedirektørvedHaukeland sykehus ble han kritisert i bergensavisene for ,dår· lig økonomistyring og ledelse. An· dersland ser frem til å begynne i jobben, og understreker viktigheten av å fremheve NHH utad .

• SBT legger frem et overskudd tett oppunder 670.000 kroner_ Kjempesuksess og umiddelbar utnevning til foreningens nye melkeku er reaksjonene_

K7-

Oktober • Leif B. Methlie blir gjenvalgt som rektor. Uten motkandidater blir hans kandidatur klappet gjen· nom av Høyskolerådet. CarlJulius Nordstrøm blir prorektor.

• Willem Bosman tar seg tid til en tur innom NHH. Han blir tatt imot av leder av NUs ekskursjonsutvalg Arve Egil Håbjørg og rektor LeifB.Methlie. Besøket kommer i forbindelse med NUs ekskursjon til Sør·Afrika Hvordan detgikkkan du lese om et annet sted i Bulle.

.NHH-aid går av stabelen. og satsingen i 92 er større enn noen gang før. Resultatet er deretter; 340.000 ble samlet inn til sulterammede bam i Somalia • Raftoprisen 92 gikk til Preah Maha Ghosananda, en buddhistisk munk fra Kambodsja Prisens bakgrunn er professor i økonomisk historie, Thorolf Rafto sitt arbeid for menneskerettigheter. Etter hans død ble arbeidet videreført av venner og kolleger.

• Statsbudsjettet legges fram. Det viser seg at det er BI som blir den

store vinneren. NHH sitter igjen med smuler.

November • Allmøternodellen vinner over representantskapsmodellen på · foreningsmøtet.Dermed blir det fremdeles allmøter i NHHS_ To forandringer blir det imidlertid; et foreningsmøtestyre skal stå for gijen. nomføringen av FM, og budsjettsaker og investeringer skal behand· les i en økonomigruppe.

• 2500 studenter og minst 10 NHHere deltar i demonstrasjon mot utdanningsminister Hernes sitt forslaget om månedsvis utbetaling av studielån.

• Ukestyrealternativet" Back to basics" vinner valget i NHHS. TBA som bare stiller med tre representanter kommer til kort_ • Næringslivssymposiet 1993 avslørerforedragsholdere og tema Usikkerhet blir nøkkelordet Hove dattraksjonen blir GATT-sjef Arthur Dunkel.

• Det avsløres aven person ved skolen harjuksetfor åkomme med påNUs Sør-Afrika ekskursjon. Den skyldige avsløres.

Desember • Dersom du leser det nummeret av Bulle du holder i hånden, skulle det være tilstrekkelig til å få en rimeliggodgjennoIDgangav hva som har skjedd på NHH den siste tiden.

Bulletin

JohnG_Moe

10.12.1992

JULE-PVC

Første avdeling pa ett seInester S

iden året er omme, og noen av oss ikke er begynt på annen avdeling, er vi nødt til å gjennomføre et "kræsjkurs i første avdeling". Her får du det som er verd å vite om de enkelte fag i siv.øk.· studiet, i tillegg til spesifikk informasjon be· regnet på oss med forskerutdannelse i sikte.

Dersom du følger vår oppskrift vil du få over åtte i snitt, og du kan begynne å pusse dres· sen og forberede deg på å hilse på knogen.

Metodekurs i matematikk Helt uvesentlig og ingen relevans forsene· re fag. Unntatt Samfunns· og Bedrlfts-økonomi. og markedsføring. og engelsk valgfag, hvor man må finne veiet snitt av skriftlig og muntlig karakter.

Anbefalt lesning: 10 små negerbam (Agatha Christie) Metodekurs i statistikk Obligatorisk for utregning av antall skaphomseriskoiens • og sam· funnet for øvrig.

Anbefalt lesning: Statistisk Årbok (SS) Kap. 8-14 er særlig releumt.

Metodekurs databehandling Teksttttttbehndling er #vitkig å [ctrl·z) kunnne fArr å gjoere det bra på inlevverin· gærY, men ikke hvis du skal jobbe i Bulle.

Anbefalt lesning: Norsk Datas årsberet· ning (hvorfor alt går galt) Foretaksstrategi Her lærerman styring av store forretningsforetak, enjobb som i vesentlig grad er over· tatt av staten. Porter er et tradisjonsrikt bri· tisk øl. og en professor med blå briller og tomme tanker (kom i klubben 12. desem· ber).

Anbefalt lesning: Løpeooe Risiko (Jan Erik-TV2-Langangen) Bedriftsøkonomisk analyse Dette er et fag for nøttehoder som drøm· merom å starte egen kiosk. Man lærer lager· styring, nullpunktanalyse og hvordan tape penger på børsen. Beta blir mer enn en vide·

omaskin, og VHS står for Vi Hater Samfunnsøkonomi. Få god karakter i Bed. Anal. dersom du vil tilbringe resten av livet i slips og trange sko.

Anbefalt lesning: DasKapital(K. Marx)

I nformasions- beha ndli ng Lissom·Porter. Porters modeller gis en ny dimensjon som senere deriveres vekk sammen med essensielle deler av de opprinnelige modellene.

Anbefalt lesning: ielefonkatalogen (mykje info.)

Markedsføring Disken er viktig i markedsføring. Uten disken bardu ingenting. Faget består av revolu· sjonærforskning.Fraførverdenskrigen. Den Første. Opprinnelsen til kræsjkurs, og vi takker siv.øk.-foreningen for inspirasjon.

Anbefalt lesning: Select-katalogen (I'VCJr S.Løge) Organisasion og Ledelse Her lærer man omorganisering. Burde derfor, i lys av høstens hendelser i norsk næringsliv, kanskje omorganiseres.

Anbefalt lesning: Håndbok for Befalsskolen

Engelsk En stor klem til Sandra Se ellers metode kurs i matematikk.

Mikro Vår åpenbare favoritt. Får også gode karakterer av panelet. Kurver gjeninnsettes som det mest innholdsrike begrepet for ungemenn.Herfinnermanogsådeprofessorene som gjør mest for å hindre at studentene sovner. For ofte.

Anbefalt lesning: Robinson Crusoe (DanielDefoe)

Tysk Wir brauchen Lebensraum. Und Kartof· feIn mit Bratwurst. Gewesen sein. Har en stor fremtid som verdensspråk i Det Fjerde Rike (EF).

Makro Større enn Mikro og med bedre kurver.

Anbefaltlesning: Robinson Ousoe(Clijfnotes) Økonomisk Politkk Offentlig uthengt av Oscar Wilde i The Importanee ofBeing Earnest. Den kvinnelige hovedpersonen sier: "Economic Policy, what a waste", og vi er ikke uenig.

Anbefalt lesning: Complete Woms of Oscar Wilde (Oscar Wilde)

Spansk Columbus. Egg. Tyrefekting. Senoritas.

Sangria Say No More. Fint om du skal på charter til Costa del Sol. Una cerveza, por favor.

Japansk

b-t::L i"t. El t0 kr7 >-..?f~

Matematikk Utvidelse avmetodekurset. Her lærer man dobbelderivering og integritetsregning. Fi· ne ekskursjoner.

ol'g. be,c.etnetl. tttetl'k~,c

Rettslære Egentlig metodekurs i CEMS, dadu måha dette for ålå utveksling. Jfr. § 17, 4. ledd, 3. avsnitt, 7. hus på høyre hånd.

stett. tttikro tttetkro sbettegi tttettte e,cb t)lsk eng. spetnsk jetpetnsk I'ettsl. øk-hist øk.geo øk.pol

"

en t)lpisk 1>VC-k"'l've

Økonomisk historie Verdens utvikling fra Eva og Adam Smith til i dag. Økonomisk geografi I Storbritannia heter pengene pund. I USA bruker man dollar. I Sverige har man ikke penger for tiden. Det er feil at faget heter Økonomisk Geografi når man har så dyre lærebøker.

jetn - feb -

K7·

Fransk Voulez vous couches avec moi. Lær alle sjekkereplikkene og dra på ekskursjon til latinerkvarteret i Paris. Hvitløkslukt på fore· lesningene kan lett ødelegge noe av hyggen.

Se forøvrig 'Allo 'Allo.

Bulletin

~etrs

- etpr -

~eti

- jwni

10.12.1992

~_____________T_h_o_m_as__O~g_T_e_n_ol_d

JULE-PVC

PVCs Jule nøtter:

• Ul I Yerden

N6r nøttene blir lange •••

E

etter hvert som familien går deg på nervene og du finner ut at du har glemt pensumbøkene på lesesalsplassen, stiger behovet forfaglig stoff_ For å bøte på dette har vi laget noen hjerneknekkere som vil få de små grå til å løpe i ring rundt juletreet og rope gobbli-gooble_ Send dine svar til JulePVC, Skaugum, Postboks 4, 50035 Bergen, og bli med i trekningen om særtrykk av høstens PVC, innbundet i eksklusiv plast_

/~ En lommelykt på 40 centimeter har ca jo centimeter med batterier_ Hvor mange meter batterier trenger en da for å holde Bergensbanen i gang fra Voss til Geilo når toget er førti meter langt og inneholder flere tippekuponger enn du noen gang kommer til å fylle ut i ditt liv?

A

Vi har allerede anlagt de nødvendige søksmål og snakket med våre forlegger om utgivelsen av boken "Med plastikk til høyesterett" som vil komme ut like etter rettsaken er avsluttet.

, / persom vi antar at det er tretten stjerner rEFs nasjonalfane og Norge blir medlem (merk: dette antas ikke), hvor mye vil det da koste å oppdatere Europas etterhvert så møllspiste flaggborg? Hva vil bli overskuddet i bedriften (eid av Jacques Delores) som lager flaggene? Ta de forutsetninger du finner naturlig_ r·'<

~·"Persom den norske kronen devalueres, /

hvor mange feilaktlge utsagn er det da mulig for Olav Gran-Olsson å komme med i en tredve sekunder lang reportasje i Dagsrevyen? Dersom den norske kronen ikke devalueres,l]vor stort er standardavviket?

;,

Enkelte lyspunkt finnes det jo i denne verden som ikke respekterer opphavsrettigheter_ I den anledning vil vi gjeme få trekke frem en rubrikkannonse fra feinschmeckerkulturorganet Dagbladet. Dette er hva vi kaller kreativ videreutvikling av god forskning_ Vi leggtW her frem et skjønnsom utdrag av de faksimilene vi har klippet i høst og lar leserne dømme selv_ Thomas og Tenold

K7-

aulloH.

LJnen norske petroleumsformuen er anslått til ca 900 mrd kroner_ Elementær teori sier at dette kan sees på som en valutagave_Dersom denne gaven skal fordeles likt på den norske befolkning på over 15,3 år, hvor tykk blir da bunten under juletreet dersom denne gaven utbetales i Rubler? ~»;.';

;"~Hvortykk blir den dersom gaven utbetao,,''''' les i Rubler fra før 1984, da Rubelen ikke var konvertibel?

P.s. Dette er et lurespørsmål_ P.p.s_Kødda! _*;::.l'-'.'

.........

(\,/persom Robinson Crusoe tester juleøl såmmen med Sen fredag, hvor rød blir da Rudolf på nesen? ...

,~ ".:

~,. .::Hvor er PVCs julenøtt nummer 7?

,

......

.•...

;

· 1G:>~hwm vi antar at Stortinget fjerner al-

k~h~lavgiften, ogleggeren årsavgift påbruk

~.~

t PVCs spalter blir saumfart nøye hver uke for kanskje Minne et brist i ressonnementet som aldri brister, skrivefeil på mac' en som bare kan skrive riktig eller en notasjonsfeil i de feilfrie formlene, er noe vi lenge har visst. og at man i pensumlitteraturen til Int 1600 finner klare lån fra denne spalte kan vi også {"mne oss iAlt for forskningen_Men når populærpressen i form av BT helt klart stjeler fra våre avsløringer og smeller dette opp på to sider, da er det på tide å reagere_

tYi antar at vi har en studentavis med ca 13000 i opplag og en frivillig medarbeider til å ta seg av de tredve faste ansatte. La oss videre anta at avisen heter Studvest og har 700 000 i underskudd. Hvor stort blir Bulles underskudd dersom vi antar at dette er proporsjonalt med antall frivillige medarbeidere og Bulle har 15 av disse ? Hvor mye billigere vil kaffen bli i kantinen dersom Studvest sparker sin frivillige medarbeider?

~/_.

41).

_ _ _ _ __

_

av barnevogn, hva blir da endringen i fødselsraten hos alkoholikere i årene frem mot neste Stortingsvalg (1997)? ··i . . ~

! Vi forutsetter, som naturlig er, at Rosen..L ... :>' . borg er Norges dårligste fotballag_ Hvor mange sesongertardetfør klubben nedlegges på grunn av skattesvik, og hvor stygg bart vil Ola Bye Rise da ha? j

' ..... .. ~

,";: ?

:~

!.'lfr generisk underutvalg i NHHS velger å

avholde ekskursjon til et eksotisk reisemål. Dersom vi forutsetter at 70 studenter søker om de 25 plassene, hvor trangt blir det da ved kopimaskinene på lesesalen dersom vi forusetter at kun 4 av disse har kopimaskin hjemme_ A

y,,::

.LYlhar tidligere vist sammenhengen mellom morsmelk og graden av voldsutøvelse_ Hvor mange flere fridager pr_ år vil Rolf B. Wegners eftE. få som et resultat av EØSavtalen, dersom dette øker NestMs markedsandeler i Norge. ...~

l

! 1':~2rsom NU ikke får tilskudd for å dra på

~kSkursjon til Sør-Afrika, hvor bør de da

reise for å se flest mulig negre for minst mulig penger?

_ _ __ _ _ __ __ _ _ _ __

10.12.1992

_

T_h_o_m_as_0.::cg_T_e_n_o_ld

STJERNER

Stadig nye stierner til Symposiet Næringslivssymposiet 1993 hor klort å trekke til seg stadig nye «.stjerner» fro både den nasjonale og internasjonale «næringslivshimmel». Symposiethorogsåfått Næringslivets H ovedorganisasjon (NHO) til,Jorf;rstegangi historien, å legge etm;te i sitt Centralstyre utenfor Oslo. Det vil bli holdt i Bergen under

med sjefen for Sveriges Riksbank, Bengt Dennis, samt Lothar Spat, konsernsjef Zeiss, verdens største leverandør av optisk utstyr til sivilt og medisinsk bruk. Disse navnene får Bulle opplyst hos Svein Hedels i Mediaseksjonen for Symposiet.

Symposiet. NHO vil også være representert på Symposiet med både sin President, Svein Aaser og adm. direktør Karl Glad. toil·sjefen Harald Norvik, og en annen oljesjef, Torstein Hagen, sty· reformann i Det Norske Oljesel· skap (DNO). Blant de utenlandke stjerner kan Symposiet 93 skilte

Bengt DenniB

Ellers har også Symposiet fått flere andre fra inn· og utland til Bergen til våren. DnB konsernsjef Finn A Hvitstendahl kommer til • Symposiet. Det samme ruør Sta·

Georg Stalle jr

Ifølge DN sier Hernes til Nytt fra

um at et nærmere samarbeid og en eventuell sammenslåing er en løsning som må vurderes seriøst og alvorlig. Statsrådenleggerimid· lertid til at dette ikke er en sak han vil presse hardt påforåfåruennom· ført, da han innser at det vil være sterk motstand i NHH·miljøet mot slike planer.

Kraftig NHH-reaksjon Reaksjonene fra NHHs ledelse var både umiddelbare og meget skarpe. ·Vi ønsker absolutt ingen

sammenslåing, sier Rektor ved NHH, Leif B. Methlie til DN. ·Sko· len er kjent i Norge og også langt utenfor landets grenser. Det har betydning for det personalet vi kla· rer å trekke til oss, legger Methlie til overfor DN. ·Man skal vokte seg vel for å rive ned noe som fungerer godt, konkluderer Rektor. Direk· tør Kåre Rommetveit ved UiB er noe mer positiv, særlig til et nær· mere samarbeid, men han under· streker overfor DN at um ikke har noen fusjon med NHH som noe mål.

K7·

150personersomallejobber hardt ·BådemedeksamenerogmedSym. posiet, legger han til. En av deres viktigste målsetninger eratdet skal bli lagt merke til at man har et

Berømt tidsplanlegger kommer Et av de navn det knytter seg mest spenning til er, i Norge for· holdsvis ukjente, George Stalk Jr. Stalk har mastergrad innen luft· fart og romfart, såvel som en MBA Han har blitt kjent for sine teorier og modeller om tiddstyring, og tids· basert konkurranse. Deter en aner· kjent sannhet at «tid er pengeo, Stalk er blant de få i verden som har utarbeidet konkrete modeller og verktøy for å minimere tidsbru· ken. Han har også fokusert sterkt på tid som konkurransefaktor, og har hatt en tik artikkel produksjon om dette emnet.

før det endelige programmet for Symposiet 93 blir offeatliggjort

skikkelig faglig miljø ved NHH, og at her skjer ting av interesse for allmenheten utenom Uken. ·Vi har som mål å sikre atfolk ser at vi ru ør noe her ute, avslutter Hedels over· for Bulle.

Taus om politikere Når det rueider hvilke poltikere som kommer til Symposiet er de

Vil bli lagt merke til Hedels kan videre opplyse at Symposiet 93 fortiden betår av ca

•

Fusion NHH/UiB? I bladet «Nyttfra UiB» tok Statsråd Gudmund Hernes i slutten av november opp spørsmålet om tiden var moden for et nærmere samarbeid mellom NHH og Universitetet i Bergen (UiB), med en fusjon mellom de to institujJonene som det endelige mål. Dagens Næringsliv brakte nyheten 27 nov under overskriften «Vil legge ned NHH».

imidlertid tause som østers. Det eneste Hedelsvil opplyse er at man jobber med flere navn, og har fått mye positiv tilbakemelding, men at ingen så langt har gitt endelig svar. Han vil ikke opplyse hvilke navn man arbeider med. Hedels sier videre at det er trolig at disse navnene ikke vil bli offentliggjort

Reaksjon med overskrift I et leserinnlegg i DN få dager etter at oppslaget stod på trykk hadde Statsråd Hernes et innlegg i avisen hvor han tok skarp avstand fra DN sin tittelbruk, og at dette slett ikke var hva han i realiteten mente. Han presiserte her at han innså at motstanden mot en slik plan ville være meget sterk, men opprettholdt atet nærmere samar· beid ville være positivt. Bulle ret· tet en henvendelse til Statsrådens kontor omkring disse spørsmål.

Ved en inkurie i departementet og blant statsrådens medarbeidere, nådde aldri denne telefaksen frem til Statsråden .

•

Bu l let i n

ArentKragh

BmnAaser

_ _ _ _ _ _Ar_e_n_t_Kr_ag-=-h

Ikke m6nedlig utbetaling Do budsjettetfor Utdanningsdepartementet kom til behandling i Stortinget fikk ikke Regjeringen medhold i at studielån heretter skal utbetales månedlig. Stortinget hor opprettholdt dagens ordning. Regjeringen gikk også på flere andre nederlag i forslag som ville svekke studentenes alminnelige velferd.

Fortsatt billig tog Stortinget ville heller ikke gå med på at det kal bli dyrere å reise med tog for norske studenter. Re· rueringen hadde foreslått at kilo· metergrensen for å opnå full studi· erabatt hos NSB skulle økes fra dagens 250 km til 350 km. Dette fikk flertall i Stortinget, som valgte å opprettholde dagens grense på 250 km.

1 0.12.1992

Videre er det vedtatt å bevilgnin· gene til Lånekasse til økning av kostnadsnormen er vedtatt økt med 60 mill kroner. Alt i alt blirde c ikke noen vider svekkelse av de alminnelige studentvelferd i No", ge, til tross for at Rerueringen had· de foreslått flere slike tiltak.

~___________AI __e_nt_Kr __ag_h_

JULE-FM

ine iso ert De ropte på det de selv sa vor rettferdighet og bo om lønn. Defikk ingen av delene, men derimot en kold skulder og klor avvisningfro resten av studentforeningen. Omtrent slik kon Backline Music sin skjebne på

Da Backline stod alene Backline Music sitt krav om lønn til dem fra Backline som er på vakt under konserter og andre større arrangementer ble kraftig imøtegått fraflere hold. Deres viktigste argu· ment for var en samkjøring med de regler

Systemansvarlig til GS GS ba om og fikk med klart flertall en endring i sin instruks som innebar at det blir en ny tillitsvalgt med anvar for oppdatering og vedlikehold av både maskin· og program· varen. Fra GS ble det argumentert med at arbeidsmengden på GS har vokst såvidt dra· matisk de siste årene, at ordningen med to tillitsvalgte, leder og øko, ikke lenger står i et rimelige forhold til hvor mye det er gjøre for de tillitsvalgte i GS. Anne Holm, som er påtroppende leder i GS, fremhevet atdet var helt vesentlig å få en systemansvarlig på plass dersom hun skulle få tid til å lære opp nye medarbeidere.

somgjelderforTeknisk Gruppe (TG) under arrangementer..Det er ingen reell forskjell i måten Backline og TG fungerer på under konserter, hevdet Backlines leder Ame Vik· se i sin innledning til FM. Han ble kraftig imøtegått av Per Eikrem, på vegne av Dovre, som hevdet at sammenligningen med TG var helt irrelevant.

Stein Finkenhagen, som det senere viste seg var påtenkt vervet som systemansvarlig, engasjerte seg naturlig nok sterkt i debatten.

Han la vekt på viktigheten av hele tiden å være oppdatert pådet tekniske området for å opprettholde den kvalitetenmGS etter hvert har oppnådd.

dret siste FM, 26 nov, beskrives. De hadde fremmet forslag om, og arbeidet hardtfor å få, lønn til sine folk når disse er pd vokt. De fikk nesten ikke mer enn sine egne stemmer do det kom til votering. Grafisk Senter, derimot, klorte nok en gong å få det som de vil/e, og får en til/itsv.olgt til, tross i Dovres motstand. Årets siste FM ble mest av alt et solid antiklimaks i forhold til forrige gang, dastruk· turebatt stod på kartet, og 127 møtte frem.

Denne gangen klarte man såvidt å samle et beslutningsdyktig FM til debatt om lønn til Backline, en systemansvarlig med tillitsvalgt· statustilGrafiskSenter(GS),ogellersymse småsaker. Dovres siste FM, og dermed et siste FM styret i NHHS er direkte ansvarlig for gjennomføringen av, forløp rolig uten at debatten noengang virkelig tok av. Julegod· tet etterpå fristet nok mer enn sakene, og bidrog til debattene ble relativt korte.

ågåpålobbekurs hos GS. Deri gården klarte man nok en gang å få det akkurat som man ville, de f"Jkksitt ekstra tillitsverv, til tross for motstand fra Dovre.

Manglende bakkekontakt?

Klarest i sin avvisning var imidlertid tidligere leder av NHHS, Ståle Gjerseth, om stilte spørsmål ved om Back· line hae mistet all bakkekon· takt. ·Dette forslaget har de fremmet før, og fått avvist, fortalte Gjerseth. ·Denne gangen har de gått et skritt lenger. Jeg håper de har bak· , kekontakt nok til ikke å tro atde får dette igjennom, hev· det Gjerseth videre. ·NHHS skal ikke betale ut penger i tide og utide, og dette er i utide, konkluderte han. Han fikk da også FM med seg på dette, og under voteringen ble Backline stående om· trent alene for sitt forslag.

De skulle kanskje vurdert

K 7 -

Bull •• ;o

Motstand fra Dovre De møtte imidlertid motstand fra Dovre, og lederen der, Per Eikrem. Han bestred at det var et reelt behov, og påpekte at NHHS har en egen EDB·ansvarlig, nettopp for å ta seg av de oppgaver som er tiltenkt system· ansvarlig hos GS. Han gikk også i rette med begrunnelsen fra GS for å be om vervet, og viste til at det å ha kjennskap til programva· ren på GS vel måtte være en forutsetning for overhodet å kunne jobbe der. ·Dette blir et billig verv, konkluderte Eikrem.

Dovre var imidlertid ikke helt samlet i sitt syn, medlem av styret i NHHS, Tor Helge Midtbø, tok ordet og gav sin helhjertede støt· te til det kravGS hadde fremmet. Midtbø var ikke et øyeblikk i tvil om at de oppgaver som var tillagt systemansvarlig i GS krevde et eget tillitsverv.

•

e

_ _ _ _ _ _ _ _. . :Ar:. .=. . e:.: n:.: t.:.Kr: . :.:.:ag~h

10.12.1992

Sagt pli Om bruk a'V StemmemyrshaUen ·Vi har ikke lenger disposisjonsrett i Stemmemyrshallen.

Lena Mjerskaug (Idrettsutvalget) ·HVORFOR? Salen ·Fordi vi er studenter L.M. Om opptllksregler ·Man får fordypningspoeng fordi man går i dyben.

Halvor Moen Om Hal'Vor Moen -Skal du komme ut av skapet?

Dirigent Ulrik Om SiEs barnehager ·Det er ikke mange bam av normale foreldre som går der §iåIe 6jerseth

I debatten om Grafisk Senter ·Det er ganske vanskelig, selv for folk som har greie på dette, å få ting til å virke.

Bent Gjendem ··Jeg vet at Bent ikke er i stand til å klare dette.

Stein Finkenhagen ··Jeg klager ikke fordi jeg har liten tid til ågåpåkino.

Thomas G. Kramer ·Det er også snakk om å vedlikeholde den lille summen på 150.000 i utstyr på GS. Halvor Moen

I debatten om Backline Music ·De som kollapset under Uken, de job· bet på kjøkkenet. ·Enkelte ting synes jeg det er frekt å fremme for FM. Ståle Gjerseth. ·Ordet middag har ikke vært nevnt her i dag.

Per Eikrem ·Dette er urettferdig.

AmeVikse .Det er utrolig at Ståle Gjerseth ikke har bedre innsikt...

Nils O. Kjerstad

DUMDUM BOYS

og D

et var vilt og splitter pine sprøtt fra første stund Salen sto i fyr og . flamme og stemningen var nærkokepunktet da gutta på scenen føyk over oss som en gigantisk tornado. Her skulle ingen skånes og ingen skulle stå igjen uten følelsen av å ha blitt torpedert av de fem trønder· boys'an. Etter ett års hvile frajaktmarkede.

4

_

__

ne har de igjen kommet tilbake, enda tøffe· re, sterkere og villere enn før. Den nye platen "Transit" regjerer på toppen av de fleste hitlister, og det er tydelig at det ikke bare er Bergen og NHH som sluker dette bandet med hud og hår.

Høstens desidert beste konsert ble gittpå NHH lørdag den 21 november. Hvem andre enn DumDum Boys kan det være snakk om? Med 1200 elleville ti/~kuere hylende rondt seg ga de alt, og enda litt til... beredskap til å ta imot alle sårede og utmattede DumDum-entusiaster. Erfaringen tilsier at det som regel blir en del av dem, og det

som måtte ta turen innom "de gode hjelperne" for å få en liten pause i kampen om kjøttet.

slo ikke feil denne gangen heller_ Heldigvis ble ingen alvorlig skadd, men trengselen og varmen tok likevel knekken på en hel del

Fort og farlig I hele to timer holdt de det gående, i et

forrykende tempo som kunne fått enhver til å miste pusten_ Energien sprutet som fra en vulkan, og det er vel nesten det han er, Prepple Houmb, når han fyker så det ryker rundt på scenen og brøler fra seg den ene låta etter den andre_ På toppen av høyttalerberget blir han som kongen på haugen, "oversott" over alle de der nede på bakken som uten frykt får slengt siitte hiiciekk i hodet.

DumDum Boys er de herskende herrer, de har publikum i sin hule hånd og gjør akkurat som de vil. Osende av kraft og råhet gir de publikum det de vil ha -svette, rock-n roll og halvnakne kropper. Jeg sier ikke mer_ Ekstra -ekstraoverra ske Ise I Det var med et brak at DumDum Boys igjen sto på scenen en halvtime etter at konserten definitivt var over. De fleste hadde for lengst trukket ned i Klubben eller inn i Campus hvor bergens bandet, Radiofantomene, spilte for fulle mugger. Som lyn fra klar himmel vartrønderheltene derigjen, og det utroligste skjedde - de begynte å spille på nytt!

Prepple Houmb var fortsatt i storform og ville ikke gi seg på enda en stund. -De e- itj schlutt einnå, schlappfeska, utbrøt han og inviterte den resterende fansen på ekstraekstranummer utover i de små nattetimer.

Dessverre var det mange som gikk glipp av denne helt unike avslutningen, og det har de absolutt grunn til å rive seg i håret for. Makan til opplevelse skal en lete lenge etter, og noe lignende blir vel ikke å finne før DumDum Boys igjen kommer tilbake til Bergen og NHH!

Utsolgt!

Det tok ikke lang tid førde 11 00 billettene som var lagt ut for salg rundt om i byen og her på skolen forsvant ut i det store intet.

Etterspørselen etter nøkkelen til DumDum Boys" port var enorm, og de 100 bil!ettene som ble solgt i døren ble borte på under et kvarter. Det var derfor med stor ergelse at de som ventet spent kun et par meter bak i køen ble møtt med stengte dører og ingen mulighet til å snike seg inn bakveien, allerede ett par timer før konsertstart. Det lønner seg tydligvis alltid å være tidlig ute når store stjerner entrer scenen på NHH! Trengsel til tusen Da dørene ble åpnet var det selvfølgelig om å gjøre og komme seg lengst fram mot scenen. En DumDum Boyskonsert skal kjennes på kroppen, og da nytter det ikke å ligge på latsiden. Anner og bein ble satt i sving, folk kavet og skrek, ølet flommet og svetten rant. Gudskjelov hadde arrangørene vært føre var - Røde Kors var på plass med bredt

Live Kaldestad

K7-

Bulletin

10.12.1992

DUMDUM BOYS

K7- . B u l l e t i n

10.12.1992

FOTBALL

., •

•

I England er det ikke bare kalkunene som går en hardjul i møte. I høst har nemlig kanarifuglene herjet vilt i den gamle kolonimakten. Ting tyder på at mange nå har fått nok, og en offensiv er varslet mot de gule og grønne.

De neste BOm skal JmH'e å cingestekke

noen lett sport, og møter rustet til tennene neste

landets beste jaktterreng hjemme i Leeds. Dette er

gang en hører vingeslagene fra øst.

kanskje årsaken til at en ikke tar jakten så høytidelig

Everton.So~thampton

I Liverpool er man ikke helt sikker på om man

på fremmede trakter? Her må nok e n ny deffensiv·

Manchester CAston Villa

Nå er det ikke noe som tilsier at cThe Canaries.,

skal delta i jakten denne sesongen. cThe Reds. har

taktikk til skal Yorkshire·gjenge n lure kanarifugle·

Oldham·Tottenham

som man kaller dem, kommer til å lukke nebbet med

betalt jegeravgiften, men cThe Toffee men. mener

ne.

Sheffield W·QJ>R

I fremste linje finner en styrker fra Blackburn, Birmingham, London og Manchester. Fra Liverpool meldes det også om mobilisering.

det første, tverrt imot. Fra sitt rede i Norfolk, vil de

det er bortkast~e penger og har i skrivende stund

forsvare sin frihet med nebb og klør, til langt utpå

satt Anfield·gutta på andre tanker.

våren om nødvendig.

De høytflyvende fra Norwich har gjennom hele

I Blackburn har man spist seg god og mett på småfugl tidlig i sesongen. Etter det har ikke appetit·

CrystaI Palace· Leeds

På Hillsborough i Sheffield føler cThe Owls. helt

S ø ndag

klart med sine jagede venner. Ting kan tyde på at man har innførtjaktforbud av rein solidaritet denne sesongen.

Notti~ham

20.dese mb e r

F·Wimbledon

oppveksten vært nødt til å kjempe for føden og frem·

. ten vært den samme. Man håper nå at storeteren

Som nevnt har cThe Toffemen> ikke mye til overs

Mandag

stAr nå som en homogen og slagkraftig skvadron.

Alan Shearer snart vil avslutte sin slankekur, slik at

foråretsjakt. Det ryktes at den småvokste Goodison

Norwich·lpswich

Deres fremste våpen til nå har vært vingenes hurtig·

cThe Blue and Whites. igjen kan delta i jakten.

21.de.ember

Park·gjengen vurderer andre jaktmarker neste år.

het og de overra.kende manøvrene. Riktignok har

På Maine Road slikker man for øyeblikket sårene

gjengen fra Kenilworth Road hatt en del harde flytu·

etter en hard batalje mot byrivalen fra Old Trafford.

Andre jaktlag som tydeligvis ikke helt har teken

rer i løpet av høsten, og spesielt huskes krasjlandin·

Til tross for en noe ujevn jakt hittil skal en ikke

på årets jaktmetoder er cThe Latics. fra Oldham,

Blackburn·Leeds

gen på Eawood Park i Blackburn, der en virkelig fikk

fraskrive cBlueS> sjansen til å cskyte gullfugIen. en·

cThe Blades. fra Sheffield, cThe Dons. fra Wimble-

Chelsea·Southampton

svidd halefjærene. På sine tokt rundt om i landet har

da

don, cReds. fra Nottingham og overraskende nok

Coventry·Aston Villa

En rekke av de andre inviterte jegerene derimot

cThe EagIes. fra Selhurst Park i London. De fleste av

CrystaI Palace·Wimbledon

har foreløpig vært tilskuere til årets jakt og kan ikke

disse vil nok prøve jaktlykken ett annet sted neste

Everton·Middlesbrough

lenger regnes blandt de beste fangstmennene uan·

år.

Manchester CSheffield U

en også måttet nødlande på Anfield Road og på Maine Road.

Til helgen skal man ut å fly igjen. Old Trafford i Manchester er igjen bombemål. cThe Red Devils.

sett hva de måtte finne på senere i sesongen.

har nylig hentet inn fra nske forsterkninger, og er på

På Portman Road i Ipswich har det blitt med en

klar fremmarsj. Mange regner djevlene for å være

del skremmeskudd fra cTown., men fangsten har

kanarifuglenes største trusel denne jaktsesongen.

likevel væ rt rimelig bra.

I Birmingham er den tidligere Old Trafford gene-

Hottentot·ligaen har vært nevnt.

Helt til slutt vil vi nevne hvor de ulike jaktlagene blir å finne i ukene som kommer.

Lørdag 26. desember Arsenal·lpswich

Norwich·Tottenham Nottingham F·QJ>R Oldham· Liverpool

Lørdag

12.desember

cSky Blues. fra Coventry åpnet sesongen forry·

Aston ViIla·Nottingham F

Sheffield W·Manchester U

ralen cBig Ron. i ferd med å få samlet styrkene igjen

kende, men det ser ut til å ha tæret kraftig på amuni·

Ipswich·Manchester City

etter å ha lidd et forsmederlig tap mot de gule og

sjonsbeholdningen, for i det siste har utbyttet vært

Leeds·Sheffield Wed.

Aston Villa·Arsenal

grønne hjemme på Villa Park. Sist var det Norwich·

minimalt.

Mandag

28.desember

Liverpool·Blackburn

I pswich·Blackburn

gjengens artsfrender fra Sheffield, cThe Owls., som

cBoro. trives best i kjent jaktterreng i Middles-

Manchester U·Norwich

Leeds·Norwich

fikk ungjelde for dette. cThe Villans> har nok ikke til

brough og har ikke helt taket på fangstmetodene

Middlesbrough·Chelsea

Liverpool·Manchester C

hensikt å la kvirrevittene komme lett til fuglefrøene

som kreves for å fange kanarifugIer.

QJ>R-Crystal Palace

Manchester U.coventry

Sheffield U·Everton

Middlesbrough·CrystaI Palace

i vinter.

Det rutinerte jaktlaget fra the Dell har endelig

På Stamford Bridge ser man frem til det største

bestemt seg for å delta ijakten likevel. Foreløpig har

Southampton·Cove ntry

QJ>R·Everton

slaget siden 1066 e.Kr. cThe Blues. har funnettonen,

jakten vært skral og det eneste cSotton. har opp-

Tottenham·Arsenal

Southampton-Sheffield W

og vil gjøre sitt for å holde luftrommet over hovedsta·

nådd er å skremme vekk byttet for de andre jaktdel·

Wimbledon·Oldham

Tottenham·Nottingham F

den fritt for kanarifugler. Man håper selvsagt på

tagere ne.

Wimbledon·Chelsea

Lørdag

19.desember

artilleristøtte fra Highbury, hvor cThe Gunners. for

cSpurs. har en fin blanding av unge blodtørstige

tiden reparerer kanonene etter flere harde trefnin·

førstegangsjegere og rutinerte sporfinnere. Forelø·

Arsenal·Middlesbrough

ger de siste ukene.

pig har en ikke helt blitt enige om jaktmetodene på

Blackburn·Sheffield U

White Hart Lane og fangsten har blitt deretter.

Chelsea·Manchester U

På Lofthouse Road tar man også sine forhåndsregIer. cRangers> har selv fått erfare at fugIejakt ikke er

Fjorårets mesterjegre fra ElIand Road har kanskje

K7·

Bullet

n

Coventry·Liverpool

10.12.1992

Tirsdag

29.desember

Sheffield U·Oldham

~~

_________________S_t~ig~K~j~ø_sn_e_s

!.

Selv om den engelske Premier Legaue er aldri så spennende, er det viktig å vite ar Englands beste fotball-lag befinner seg en divisjon under denne, i det som sponsorkåte FA -medlemmer har valgt å kalle First Division.

West Ham United F.C. står for alt som er fint, flott og godt i engelsk fotball. Hammers hardet beste publikummet, den mest hedre· de treneren og den tøffeste venstrebacken.

Ved siden av Norwich er de også det eneste ligalaget som er nevnt i en Monty Python· sketsj.

Oh - Billy Billy West Ham trenes av legendariske Billy Bonds M.B.E. Billy Bonds sluttet skolen i en alder av 15 år for å vie sitt liv til fotballen, og han spilte til han var 41, i en liga hvor de Dette bildet a" John Bames trille Geir ha med

DIVISJON

fleste gir opp når de runder tredve. I tre år har Billy Bonds trent West Ham, og til tross for at laget rykket ned i fjor, har han status som halvgud blant Hammers·supporterne.

For få år siden fikk han av Dronning Elisa· beth tittelen M.B.E., som betyr Member of the Order of the British Empire. Idetfortsatt klasse·skilte England er det først og fremst cricket·spillere og polo·entusiaster som får en slik orden, og plassen på The Honour"s List var like mye en seier for fotballen som for Billy Bonds og West ham.

Emotional

hooligans

West Ham·tilhengerne er et kapittel for seg selv, men da Bulle ikke er en bok, får de nøye seg med eget avsnitt. Forfatteren Bill Bruford levde i et par år med bønders·tilhen· gerne til Manchester Utd., og han skrev om dette i sin mye omtalte bok "Among the Thugs" (Blant Pøbler). De eneste supporter· ne som klarte å tukte scum·et fra Manches· ter var deres "venner" fra øst· London, an· ført av den legendariske slåsskjempen Bill Gardiner. Heldigvis er hooligan·elementet i dag forsvunnet fra de engelske fotballbane· ne, men det er helt klart at publikum på Upton Park er, ved siden av medgangslaget Newcastles, de mest trofaste tilhengerne i engelsk førstedivisjon.

Showtime En engelsk fotballkamp er en stor opple· velse, også for folk som ikke liker fotball.

Allerede på Circle Line, på vei mot Upton Park, er det stor stemning et par timer før kampen begynner. UtenforT·banestasjonen møtes du av store mengder ridende politi, meget villige til å lose deg dit du skal stå (for man skal alltid stå på en engelsk fotball· kamp.)

On the Terraces Synging og heiing starter over en time før

K7-

Bulletin

kampen, og allerede under oppvarmingen er supporterne begynt å bli hese.Dersomdu befinner deg i London, dra til Upton Park og stå blant supporterne på sydsiden av banen, der er det helt klart mest liv. Selv da West Ham i fjor holdt påå bli slått ut av F.A·cupen av femtedivisjonslaget Famborough, gav supporterne aldri opp. Er du først på kamp bør du kjøpe den geniale fotballfanzinen "On the Terraces·

The Beast Dette er også et kjennetegn ved West Hams spillere; de er krigere av ypperste klasse. Jeg ble konvertert til West Ham·tilhengerdajeg første gang så venstrebacken Julian Dicks spille. Han er så kompromissløs og hard at Rune Bratseth virker som en håndspåleg· gende nonne i forhold. "The Beast" harvært uheldig i begynnelsen av sesongen; to røde kort på fire spilte kamper er ikke bra for moralen. Det er derimot ingen tvil om at når JulianDicksfårspille, er han den type spiller som kan snu enhver match.

It' s

in the net

Også Trevor Morley, som var på utlån til Brann i sommer, er en spiller som aldri gir opp. Med fjorten puttinger er han en av før· stedivisjons toppscorere, og det er ikke gale for en mann som i fjor slet ut buksebaken på reservebenken. Clive Allen og Trevor Mor· ley er et spisspar som er si stand til å få de fleste forsvarsfirere til å skjelve i kortbukse· ne.

Magpies march on Kan hende virker denne tilstandsrappor· ten fra engelsk førstedivisjon noe subjektiv, men om man ser på lagene i toppen der, er det til nød bare naboene fra Millwall og "skjærene" fra Newcastle som fortjener respekt.

West Ham tapte i helgen stort for Tranmere ien "sekspoengskamp",ogatetlagsomstort

1 0.12.1 ' 992

sett består av avdankede Liverpool·spillere befinner seg i toppen av første·divisjon er en skam. Enda verre er det at Tranmere·sup· porterne er av de få som ikke har forstått at fotballvold og hooliganism er like "ute" som smurfene og punkrocken. Engelsk førstedi· visjon er særdeles spennende. I år er antall scorede mål, og ikke målforskjell, kriteriet for tabellplasseringene, og bare to lag ryk· ker direkte opp. Dersom verden er rettferdig er ett av disse West Ham (og det andre New· castle).

Drar du til England ijuleferien er det mu· lighet til å få med seg storlaget West Ham på Upton Park 28. desember klokken 19.45.

Ekte tilh~~gere drar selvfølgelig også til Wycombe for å se F.A·cupmatchen der (el. ler i Birmingham) et par dager senere.

Fotballjul

-

ja takk

Uansett, enten man er en bitter fotballpa· triotsom ikke har kunnet avfinne seg med at laget hans spiller i førstedivisjon eller ikke, svært mange har et nært og varmtforhold til fotball. Det er få ting folk i Norge forbinder sterkere med ordet "jul" enn nettopp en· gelsk fotball. Da samler hele familien seg foran TV"n (bortsett fra mor som må lage i stand romjulsmiddagen . rester for 4. dagen på rad) og koser seg med Carlton Palmer og de andre tekniske artistene som gjør den engelske fotballen til det den er; Et estetisk mesterverk, et sammensurium av fart, inn· sats, spenning og tidvis også teknisk og spil· lemessig brillians. og vips blirjulen hevet til et nivå som aldri tidligere kunne oppleves, i hvert fall ikke før TV"n dukket opp i strøm· pene ved peisen i de tusen hjem. Ognå vet vi med oss selv: Vi harfotball· vi kan hajul hele året.

'Geir Vinslid og Stig Tenold

I N F O I

I

I

BODIL

ARBEIDSLAUS

SBT

KUNNGJØRING

INTERNTURNERING I SBT "Årets store begivenhet" gårav stabelen lør· dag 30. januar 1993. Da arrangerer nemlig SBT sin årlige interntumering for skolens studenter. Her har du muligheten til å teste dine kunnskaper i et spennende og engasje· rende spill. 10 lag med opptil 5 personer får delta mot en deltageravgift på 500 kroner her gjelder det å være raskt ute! Påmeldingsfristen er satt til mandag 25. januar 1993 kl. 16.00, enten til SBT-kontoret eller via posthyllen. Nærmere informasjon om tid og sted vil komme senere -ta sjansen -bli med!

Tone/SBT

Takk til de 14 som deltok i forhandlingsrollespillet i forbindelse med HAS-oppgaven min.

En særlig takk til de av dere som stod rett foran vaIgfageksamen!

LIEN I

Er DU en arbeidsløs Siviløkonom?

Føler du det frustrerende å starug være en av flere hundre søkere til utlyste stillinger?

I så fall kan ASK· være løsningen for deg.

Fra nyttår av vil vi starte opp et jobbsenter som skal drive aktivt søk etter ledige stillin· ger, samt sende ut informasjon om kandida· ter til bedrifter, organisasjoner og offentlige etater som har behov foren siviløkonom fra NHH. Interessert?

Skriv ned navn,tlf.nr og adresse der vi kan kontakte deg og du vil få høre fra oss i begynnelsen av januar. Merk konvolutten"ASK" og legg den i posthyllen til Styret NHHS. ASK -for more jobs!

EN VARM TAKK til alle studenter for hyggelig hilsen og nydelig blomsterbukett, somjeg fikk i anledning av at jeg slutter på NHH.

• Arbeidsløse Siviløkonomers Kollegium

Institutt for regnskap og revisjon beklager bruken av navn i innleveringsoppgaven i innføring av bedriftsøkonomisk analyse.

Oppgaven er nå endret og vil for fremtiden ikke inneholde disse navnene.

Vi ønsker alle våre venner et godt nytt år.

Tusen takk for at dere brenner for vår sak.

Light my fire. Styret

Jeg vil også takke for tiden her.

Jeg vil alltid minnes studentene med glede, ogjeg vet at jeg kommer til å savne dere.

Bodil Lien

BEKLAGER!

Trond Bjømenak Ansvarlig for innleveringsoppgaven.

Vinner av 500,- blanke norske kroner ble: Kjell Erik Strøm Gratulerer!

Pengene kan fås ved henvendelse undertegnede (tlf. 447).

Jan Halvor Natlandsmyr Inst. for Språk

GRAFISK DA VERT ETING AV SMALAHOVE" hjao GUTADNE SOM LEVE I VOLDENE 2 SONDAG 13, DET HERRENS ÅRNIKJAN HONDRE OG NITTITO. MYKJE GO MAT I GOD DRYKK, TA MED SJØLVE! Thomas

Backline music Vi ønsker alle de som setter pris på vårt arbeid en riktig god jul og et konsertfylt nyt år.

PS! Vi erikke bitre.

....\refS jlJ./~gavt -

Lettere å spare ...

BOKEN TIL RAFTOPRISVINNEREt\

MAHA GHOSANANDA

Lettere å ha lån ...

Step by

Lettere o a være ung

Step Kj,p boken, og stØll dtrmtd Raftostifttls<ns arb'if[:.!!fn ler, ISO !

BSU ET NYTT SPARE-' OG LANETILBUD TIL DEG SOM ER UNDER 34 AR. Ved å åpne en BSU-konto i Sparebanken Vest kan vi tilby deg BSU SPESIAL! , Du får låne med det samme og samtidig far du muligheten til " sparing med 20% skattefradrag,

..

_

Kom inn .og få brosjyre. og alle . . opplysninger om ... BSU ,

SPAREllANKEN~ VEST" Hovedsponsor for N.rlngsllvssympost.t o', Uken , ..

150 KRONER HOS STUDIA

Personer søkes til interessante oppgaver som , reiselivsstipendiater ved NORTRA"s utekontorer Siv. øk.lMIB-studenter i siste del av sitt studium,. ,eventuelt ferdige i ~ndidater søkes s~": reiselivss~ipendiater ved NORTRA :s utekontorer. I

IIØrste omgang er VI Interessert' I tre personer for plassering ved NORTRA 's kontorer i henholdsvis Tyskland, England og Frankrike.'

Ordningen er et resultat av et samarbeid mellom NORTRA, ,Reiselivsseksjoneil i Næringidepa~tementet og Satsing i Reiseliv (SIR) v~d ISNF. Det faglige ansvar er tillagt SIR. Stipendiattiden er ett år, med ' ioppstart så tidlig som mulig i 1993, Opplæring vil bli gitt ved SIR og ,NORTRAfør utplassering. Veq ansettelse vil det bli lagt vell på . I språkkun~sk~per, ~ra~terer og interesse for reiseliv. , Interessert.bes kontakte " ~, ",' Professor Sigurd Vil/ads Tr.oye Institutt fdr Markedsøkonomi ' '" T'lf05-9594 .66 (lokoI466)

SYMPOSIUM

. . " .Inlernali_nal'. . " . .

Manage..ent Sy~poslum.

Et skikkelig Essay·kan 'bringe deg til det velrenommerteS!. Gallen Symp:ostet, et internasjonalt forum hvor-studenter og'loppledere fra' næringslivet møtes. .

,

-'

;,.-:;-.....

Sti l konku r ra nse n Studentene som deltar, har kvalifisert seg gjennom en stilkonkurranse. I år kan man velge mellom oppgavene: 1. cHow can human energies in a large institution be mobilized?

2. «What are outstanding examples for mobilizing corporate energies?

3. «What are outstanding examples for niobilizing political ~nergies?

Oppgavene er vide, og det blir lagt vekt på kreativitet og egne ideer. Stilene kan skri· ves på engelsk, tysk eller fransk. Innleve· ringsfristen er 31. januar 1993.

De som ønsker stiloppgavene tilsendt el· ler nærmere informasjon, kan henvende seg til: ISC Postfach CH · 9000 St. Gallen Fax: 095 · 41 · 71 · 22 02 09. . ellerringpå095.4f. 71·22 0081 og spør etter Morten eller Steinar.

Det 23. International Managem ent Sym· posium arrangeres 24. til 26. mai 1993' ved handelshøyskolen i St. Gallen, Sveits. Der møtes prominente beslutningstakere fra næringsliv og politikk og studenter fra ver· dens ledende universiteteroghøyskoler. Stu· den tdeltakerne kvalifiserer seg gjennom en Essay·konkurranse, hvor også vi på NHH kandelta

ISC-Symposium Symposiet er et annerkjent internasjonalt forum med tradisjoner som strekker seg til· bake til 1970. De siste årene har bl.a Toshiki Kaifu, statsminister, Japan; Helmut Kohl, Bundeskansler, Tyskland; og Edzard Reu· ter, Chairman, Daimler Benz, vært blantfore· dragsholderne i St. Gallen. «De tre dager i . l St. Gallen møte. st udenter o~ ledere til dialo~ . Kohl med studenter:. , mai. byr på en blanding av foredrag, arbeids· grupper og ikke minst muligheten til ufor· mel kontakt. Selv om deltakerne hovedsak· mittee (ISC) ved handelshøyskolen i St. tasjonen som alle deltagerne blirtilsEmdt en lig kommer fra Europa, Nord·Amerika og Gallen. Komiteen ble grunnlagt i 1969. måned før symposiet, og foredrag på sønda.

Japan, er selvfølgelig også de tidligere øst· Grunnleggerne trodde ikke at konfronta· gen før satt seg inn i temaet. Studentene har sjonslinjen som studentopptøyene i 1968 noe å bidra med blokklandene, Latin·AmerikaogSørøst·Asia En unik mulighet representert · i fjor tilsammen 37 land. Der· stod for, ville fø.re til forandringer. De ville «Mobilizing Corporate for blir alle foredragene simultanoversatt til bringe beslutningstakere og studenter De 250 som kvalifiserer seg, deltar gratis Ene'rgies lt engelsk, tysk, fransk og japansk, likeså all sammen. Ikke for å skap~ konflikt, ikke for på symposiet, opphold og mat inkludert.

I en verden med ~~ksende økonomiske dokumentasjon. Av de rundt 1000 deltaker· åskape en kunstig konsens, men for å frem· problemer, miljøkatastrofer og krig er vel· Under symposiet bor man hos studenter ved ne er 250 studenter. me diskusjon og kontakt, kort sagt.dialog. ferd og fremgang ikke lenger gitt. VaJutare· . handelshøyskolen i St. Gallen. Det er en ypperlig måte å knytte varige kontakter. ISC Hvert år bruker rundt 20 studenter i St. server blir brukt opp i løpet av få dager, Gallen hele sin fritid til å virkeliggjøre ideen Dialog og åpenhet dekker store deler av reisekostnadene, så· bedrifter klarer ikke å betjene sine lån, og Stikkordet for ISC·Symposiet er dialog · , om (lialog mellom generasjoner. arbeidsløsheten når dramatiske høyder. Er gar alle reisekostnadene for de beste fra dialog mellom studenter og toppledere.

Norge. verden inne i en ny depresjon? Hvordan Hvorfor til St. Gallen?

Næringslivsledere kommer ikke tilbake til møter bedriftene dagens situasjon? Hvilke St. Gallen år etter år utelukkende på grunn Hva får en toppleder til å komme til St. International Management Symposium er tanker gjør bedriftsledere seg, og hva kreves av de interessante foredragsholderne, men Gallen? ISC·Symposium har alltid et frem· av morgendagens ledere? Temaet «Mobili· . en unik mulighet til åkom~e i kontakt med hovedsaklig for å utveksle tanker og ideer ragende og bredt faculty. Deltagerne fra zing Corporate Energies. er omfattende og . spennende mennesker fra hele verden. Be· med morgendagens beslutningstakere. Den næringslivet kommer alle fra det øverste høyst aktuelt. Problemene som verdensø· ~yttden! åpne og tolerante atmosfæren er vare.mer· beslutningsnivået. Symposiet blir gjennom· konomien står overfor kan ikke løses med ket til ISC·Symposiet. I St. Gallep treffes ført profeSjonelt. Men det viktigste er stu· fikse finanspolitiske krisepakker. Grunnla· . studenter og toppledere på like fot. dentene. Topplederne kommer forå snakke get for ny vekst må legges i den enkelte med studenter. Den spesielle atmosfæren i bedrift. Kun gjennom kompetanse, innsats· ISC St. Gallen er berømt. Samtidig er studente· vilje og selvtillit kån en bedrift overleve og International Management Symposium ne ~m d€?l!M på,symposiet, blant verdens utvikle seg i en knallhard og global konkur· beste. De h~iliennomEssayet,fordokumen. arrangeres av International Students' Com· n,msesituasjon.

.K 7 '- . • y II • U .'

','

n

1 O. 1 2. 19 9 2 "

REISEBREV

F GMENTER AV EN CANADISK HVERDAG OH,Canada!

Ottawa U, Sept l Kjære Dagbok!

Mitt nakne legeme holdes oppreist av knærne, som hviler mot et møkkete teppe.

Pannen er også i berøring med teppet, men støttes av albuene. Jeg svetter. I den varme luften høres brått et skrik. Et frosten og hjerte· skjærende hyl, som gir gjenklang i betong. veggene. Jeg hører den siste r~st av maling falle fra veggen. Hylet, som stammet fra mine egne lunger, toner langsomt vekk. Som et ekko hører jeg et nytt skrik, denne gangen fra rommet under mitt eget. Der bor den andre utvekslingsstudenten fra NHH. Ottawa, Sept 2 Møte med Julian!

Kjære Dagbok!

Det hele startet som alltid med en hel masse informasjon. Tidlig på morgenen ble vi dog gitt anledning til å møte likesinnede gjennom en cContinental Breakfasb (se mat). Jeg har alltid vært svak for det sære, og en lang hengslete gutt vekket straks min oppmerksomhet. Som en saltstøtte limt opp til veggen sto Julian og betraktet det hele med en verdensvant mine.

Det likegyldige med han og det lange ravmivarte håret fikk meg til å tenke på en narkotikalanger på leting etter bam til å fylle med dop. Hele hans holdning og utseende bar preg av at dette ikke var personen du ville invitere til sqashtime. Men hvor feil kan man ta! Julian har faktisk planer om å ta sin mastergrad i MHA (Master of Health Adminitration). Dog er dette ikke det samme som at han viser omsorg for sin egen kropp. Det vil kanskje være enklere for han å sette seg inn i pasientenes hverdag når han en dag kan trekke på egne smertelige erfaringer.

Velbekomme!

Ottowa, Sept 17 Kjære Dagbok!

Jeg er mett (og fed up) ..... av canadisk mat.

Dagen har vært en gastronomisk Nord-Amerika rundt (i den grad nord-amerikansk mat har noe som helst med gastronomi å gjøre). Startet dagen med tavern-frokost: Egg & bacon er en deilig start på en lang fridag! Men pølser (med ketchup, selvfølgelig) og french fries!? Til frok-

ost? Disse avlange, fete potetstengene er åpenbart en av de tre tingene nordamerikaneren ville ta med seg på sin øde øy, ved siden av TV (med 430 kanaler) og baseballcapen! og hva med den fransk-canadiske varianten: Man tager et beger med cpåmm fritttb, strør noen ostebiter over, topper det hele med et lass brun saus -og kaller det poutin!?! Efter ca. to minutter er det hele garantert omdannet til en varm, ekkel mølje, som like etter er omdannet nok en gang - nå til en diger, ufordøyelig klump - av ubestemmelig art -et eller annet sted i maveregionen. Nærmeste kaffekopp er heldigvis ikke langt unna! Skjønt ckopp. er en lettere fordreining: Her i landet drikker man nemlig kaffe av kjønnsløse, begerlignende saker - av isopor. og med lokk, slik at den gående og spisende canadier ikke skal skvulpe for meget på den bugnende posen med french fries, muffins og donuts. cAfter Dark. Nightc1ub Vest for Niagara Falls, Sept 25 Kjære Dagbok!

Vi er på vei hjem fra Niagara Falls, verdens turistfelle nr. l. Da reisen er lang, og følget er trett, tar vi inn på et motell. Etter en rask hvil

Viktige ingredienser i studenttilværelsen i Ottawa.

K7-

Bulletin

finner vi veien til den lokale nattklubben. Van igvis husker jeg ikke nattklubber særlig lenge,

men dette er unntaket: Hvis du trodde du skulle gli ubemerket inn i dette miljøet, tar du skammelig feil. Her inne finnes bare to kategorier mennesker, og du faller langt utenfor begge. Langs veggene står svarte menn og betrakter dansegulvet. På dansegulvet finner du fete, enslige, hvite kvinner. Eller rosa om du vil.

Velkommen til kjøttmarkedet! Hele lokalet bærer preg av at verden stoppet opp en gang på 70-taIlet, og disc-jockeyen ser ingen grunn til å bryte med interiøret. Nesten som danskebåten, men bare mye verre. Etter som markedsmekanismen begynner å virke, tømmes lokalet for lykkelige mennesker som ser ut til å trives utmerket i hverandres selskap. cMake love, not wan - begrepet fikk en ny dimensjon for meg etter denne kvelden.

Bonjour! Ca txl? (Hva sa?)Quebec, Oct 2 Kjære Dagbok!

Canada er språklig splittet mellom engelsk og fransk. Offisielt hersker det fred, fordragelighet og bilingualisme, særlig i Ottawa som er hovedstad. Hvor schizofreni er en mer dekkende betegnelser, med et kaos av cBonjour, ca va? og cHi, how are you?, og med dobbelt csprogbolderi. i papirer, dokumenter, skilt og alt offentlig.

Men under en nasjonale overflaten ulmer det, både på fransk, engelsk og enkelte minoritetspråk. Og Canadas politiske Harald Hårfagrer som nylig forsøkte å samle folket med en ny konstitusjon, ble nedstemt i folkeavstemningen. I provinsen Quebec er alt franskveldig fransk. Quebec City har til og med en lov som forbyr engelske gateskilt. I tillegg har separatisme fra Canada vært både på dagsordenen og på stemmeseddelen. og her befinner jeg meg altså: En nordmann, uten andre franskkunnskaper enn dem som ble innprentet meg før avreise fra Norge, og som jeg ikke tør bruke, pga en kvalifisert mistanke om at innholdet er noget annnet enn det jeg ble fortalt. (Var det voulez-vous-couche - et-eller-annet....?). Men fingersproget gjør nytten på et vis, og middagen velges etter cPek-på-retten-med-det-stilig-

10.12.1992

Oh, Canada! ste-navnet-og-se-hva-du-fm metoden.

Ballen er ikke alltid rund! Ottawa, Oct 24 Kjære Dagbok!

I dag vant Toronto Blue Jays cThe World .... _...... _-Series League•. og for første gang i historien gikk et canadisk lag til topps i baseballserien.

Jeg har efterhvert begynt å forstå et par av regIene, efter utallige forklaringsforsøk fra velvillige canadiere. Der er en klar positiv generell korrelasjon mellom ølkonsum og baseballtitting, og evnen til å forklare og forstå er ofte noe redusert i gjerningsøyeblikket. Så læringsprosessen har tatt sin tid! Baseball er forøvrig en veldig sosial sport - for publikum. Selve spillet er veldig langtekkelig - nesten kjedelig - men alle pausene (og reklamene) åpner for utstrakt sosial aktivitet over cafe-bordene og for utallige konsummessige home-runs.

Football er, om mulig, enda mer sosialt. Ved siden av at spillerne har en tendens til å være så glad i hverandre at de kaster seg efter bena på hverandre og legger seg i store dynger midt på banen, har publikum også her god tid for seg selv. En footballmatch er bygget opp av sekvenser bestående av 5 sekunders løping med ballen fremover på banen, efterfulgt av ca. 3 minutters reorganisering og bandasjering.

Dommerne er uten unntak tjukke, går i hvite bukser og løper frenetisk omkring, viftende med røde lommetørkler.

Dagbøkene er ført i pennen av Peter (Per Inge) Rygg og Chris (Christoffer) Vestrheim på utveksling ved Universite d- Ottawa.

UTVEKSLING

5

sess

Kirsti og Jim har kommet langveisfra for å gå på NHH i høst. Begge er veldigfornøyde med det sosiale opplegget og engasjementetved skolen. Detfaglige, derimot, er ikke så krevende som i deres hjemland.

Mer modne studenter Jim mener at studentene på "hans" universitet er mer modne enn Stud.NHH. -I Amerika har de aller fleste arbeidserfaring før de tar kursene. Dermed blir det mer diskusjon og helt klart mer aktive studenter og foreleSninger. Her i Norge virker det som om foreleserne måkjempe for å få studentene i tale, forteller han. Det faglige nivået er de heller ikke imponert over.

UroeludingB8tudenter feirer sel"følgelig HaliOVlæn-party. Du så kanskje noen ao dem på Southtride Johnny konserten?

Kirsti Måkiniemi fra Finland kommer fra HandelshOgskolan i Åbo. Jim St Leger kommer fra Kellog Graduate School of Managemenet, en del av Northwestern University.

Sammen med 48 andre fra alle verdenshjørner, utgjør de utvekslingsstudentene ved NHH. Bergen • en Regnskog Kirsti innrømmer at hun ikke kunne mye om Bergen før hun reiste. ·Detjeg visste var at det kun er to andre byer i verden der det regner mer. Faktisk regner det like mye i Bergen som i regnskogene, hevder Kirsti, men likevel har jeg allerede rekruttert en annen finsk student som vil komme på utveksling til våren, forteller hun.

(Kan du ikke gjøre noe med dette, Ola Hiis Berge? Er det ikke mulig å gjøre Bergen kjent på andre måter enn å sammenligne den med en regnskog?)

• Det t e er i k k e van I i g Frem til for tre· fire uker siden har Bergen hatt den fineste høsten i manns minne, og Jim og Kirsti hadde frem til da liten forståel-

se for"alt maset om det dårlige været ·Det eneste vi hørte i denne perioden var at "dette er ikke vanlig, det pleier aldri å være slik" .Etter godværsperioden har de imidlertid fått oppleve Bergen slik yen kan (og skal?) være om høsten.

Veldig dyrt Jim forteller at han visste at det var dyrt i Norge,mensågaltsomdetvirkeligerhadde han aldri tenkt seg.. Det er tre ganger så dyrt for meg å lever her enn i Amerika. Jeg har brukt opp nesten alle sparepengene mine, somjeg egentlig skulle bruke til andre ting.

-Og dessuten, legger han til, -jeg måtte selge bilen min før jeg reiste. og dette var faktisk en veldig god bil, sier han med lengsel i stemmen.

Mi B· kur s Både Jim og Kirsti tar MiB-kursmens de er påNHH Begge er enige om at kursene er OK, men som Jim uttrykte det; -det er ikke på grunn av det akademiske at jeg vil anbefale NHH til andre studenter. Det ermer krevende der jeg kommer fra, mener Jim. K7-

Bulletin

Internasjonal komite Både Kirsti og Jim er imidlertid snare med å understreke at de har hatt en kjempefin tid mens de har vært her. -Spesielt Internasjonal komite har gjort en kjempejobb. Med begrensede økonomiske ressurser har de fått til utrolig mye, mener Kirsti. -Turene til Jostedalsbreen, Kvamskogen og båtturen i skjærgården er turer som har gjort varig inntrykk, forsikrer de begge. Party-kortene som alle utvekslingsstudenter får, gjør også sitt til at de har råd til å være med på konserter på og andre ar· rangementer på skolen.

Ville betalt mye Spesielt Jim er imponert over na· turen på Vestlandet. Han viser fram dusinvis av bilder med klassiske tu· ristmotiver. -Amerikanere betaler mye for å oppleve natur som denne.

Bare utsikten fra hybelen på Hatleberg gjorde stort inntrykk da jeg kom, forteller han.

10.12.1992

Ett problem Problemet både Jim og Kirsti har hatt, er å bli kjent med andre norske studenter. -De fleste av fadderne våre har holdt kontakten og hjulpet oss å komme i kontakt med andre nordmenn. Men det er synd denne kontakter ikke er bedre. Vi har dessverre inntrykk av at dette er et problem som er gjeldende på mange andre skoler også, forteller de.

Lutefisk og tran Nye matskikker er det også blitt rom for.

Med hyppige middager og sosialt samvær er lutefisk en av rettene som er kommet på bordet. ·1 tried "lutefisk", forteller Jim, -it was a good experience. rve also tried "tran".

That was not a good experience. understreker han. Men det var helt sikkert et minne for livet ...

Jim og Kirsti på llkjærgånlstur. Anungert a" Int.Kom.

,

FRITID

Bak fra venstre: Stig Kjøsnes (foto), Svein Høgset (øko), Stig Tenold, Geir H. Aase, (foto) & Oskar Bakkevig (jr).

Foran fra høyre: Torhild Dahl, John G. Moe, Pernille Steen, Thomas G. Kramer (Keeper), Geir "N" Vinslid & Live Kaldestad.

På benken: Arent Kragh & Hege Wullum.

K 7

Bulletin

Høsten-1992

5 P ORT

Bulle kjempet hardt men måtte gi etter forSio og vender nå ryggen til proff-fotball for godt.

Etter en hard kamp måtte de gi seg og rykker altså ned denne sesongen.

K 7

B u I let

n

Høsten-1992

JULEKRIM

blir en "Survival of the Fittest" i miniatyr. På bussen til byen legger ingen spesielt merke til Jakob Juuhl. At han gliser som en Lotto-vinner forklarer de andre passasjerene ved at han sikkert er ferdig med alle presangene. Selv kunne de tenke seg å frivillig legge seg inn på Sandviken sykehus, bare for å slippe julehysteriet. Jakob Juuhl selv har ikke øyne for andre passasjerer; deres slips· og sokketraumer fortrenges av hans egen selvtilfredshet. De andre passasjerene stormer ut ved Galleriet, på en måte som får Jakob Juuhl til å tenke på ville bøfler i gamle cowboy·fllmer. Selv tar han paraplyen sin og forlater bussen etter julerushet.

Første søndag i advent er Bergen omgitt av et skyteppe som virker så ugjennomtrengelig at flygerne på Flesland nekter å ta av. Selv innbitte sportshatere foretrekker å se italiensk fotball på TV2 fremfor å gå ut, og de få menneskene som befolker gatene, er studenter som er i stand til ågjøre alt annet enn å lese pensum. Jakob Juuhl har ikke merket gråværet som er kommet, han har for den saks skyld ikke engang merket at vi har fått en ny TY·kanal. I tre år har han jobbet med Prosjektet. Siden april har han tilbrakt hver eneste natt på kontoret. Med Prosjektet. For første gang ser han en løsning.

I et lite land nord i Europa, sitter en lav mann i en høy blokk og jobber. Han fyller ark etter ark med store tall og flotte ord, dag etter dag og natt etter natt.

Kolleger treffer han aldri, undervisning erhan sluttet med,familie har han ikke engang hatt tid til å tenke på å få. Det eneste han har tanke og tid til er Prosjektet.

K7·

Jakob Juuhls ansiktsuttrykk forandres sakte. øynene tin· drer på en måte som pleier å få kioshlitteraturforfattere til å nevne julaften og barns forventninger. "714," sier han til seg selv. "714; og det bare i Norge," roper han høyt, og skriker på en måte som får bildet av tante Anna på kontorpulten til å heve øyenbrynene i undring. Hendene hans skjelver som om de var preget av alkoholikernerver, og Jakob Juuhl tar telefonen og slår tolv siffer i rask rekkefølge. I tre år har han ventet på å kunne slå nummeret, og mens han venter på respons i andre enden, tar han seg selv i å nynne i takt med ringesignalet: "Brussel· pip pip· Brussel· pip pip ·Brussel." . Kortpustet, og på stotrende fransk, forteller Jakob Juuhl om sine oppdagelser. I røret hører han anerkjennende grynt, en reaksjon som er i overkant av hva han hadde håpet på fra oppdragsgiveren. "Tre ukers kontrollregning," får han be· skjed om, før røret brått legges på i den andre enden. Yiktige menn har ingen tid å kaste bort.

Lille Julaften er alle psykologers drømmedag. Alle psyko· ser og traumer bringes frem denne dagen, ogjulegavejakten

B u ll e t i n

Champagnen har i alle tider vært sett på som feirings· drikk. Jakob Juuhl vurderer å kjøpe en flaske for å sprute innholdet ut fra kontorvinduet. Han ender allikevel opp med en Gammel Dansk; På tross av europeisk fellesskap bør man ta vare på sine naboer. Jakob Juuhl forlater Yinmonopolet, og går for å ta nierbussen tilbake til kontoret. Bussturen hjem fortoner seg rolig; den eneste andre passasjeren er en boms med langt, ustelt, grått skjegg som sitter på bakerste rad. Jakob Juuhl tar frem flasken Han føler han har fortjent en liten slurk, og det er ikke dumt å manne seg litt opp før man skal snakke med storfolk "Jacques, jeg har årets julepresang til deg," tenker Jakob Juuhl da han låser opp kontoret sitt, "145 milliarder ECU, 714 millioner bare i Norge." Jakob Juuhl eri høyeste grad en fornøyd mann; Prosjektet kan ikke bli annet enn en suksess.

Innholdet i mappen på bordet er sprengstoff, og i dag er det ham selv som er minebas. Jakob Juuhl ser stolt over innhol· det i mappen en gang til, som for å forsikre seg om at det ikke er borte. Han blir enda et hakk stoltere for hver gang han ser på fruktene av det nitide forskningsarbeidet. Han nærmest venter at telefonen fra Nobelkomiteen skal komme hvert øyeblikk, til tross for at materialet ikke skal publiseres før andre juledag.

Jakob Juuhl tar en liten sup Gammel Dansk før han forbe· reder seg på samtalen med Jacques. Han ser over innholdet i mappen en gang til, bare for sikkerhets skyld. Europa vil tjene 145 milliarder ECU årlig på Prosjektet. Etter få år vil Europa være Den Ledende Stormakt i verden; amerikaner· ne vil bli redusert til hamburgerselgere, japanerne til sushi· spisere.

Jakob Juuhl ser på det nydelige kontoret sitt; innredet som en liten leilighet med seng, kokeplate og pyntepeis.

Penger har ikke vært noe problem for ham, og vil ihvertfall ikke bli det i fremtiden.

1 0 .1 2 . 1992

JULEKRIM

I tre år har Jakob Juuhl vært lønnet av EFi Briissel. I tre år har han brukt all sin tid på Prosjektet. I tre år har han regnet og kontrollregnet på gevinster, ogi tre år har Jacques Delors ventet på resultatet. Ble det som forventet, lovet EF-presidenten å få samlet et beslutningsdyktig Europa-parlament på selveste julaften. Jakob Juuhl vet han er en viktig, faktisk uerstattelig, brikke i et stort spill. Gevinstene som kan reali· seres ved å ha en egen EF-jul i april er 145 milliarder ECU; årlig.

Jakob Juuhl smiler til mappen han har på bordet; Den er i stand til å sikre hans egen såvel som Europas fremtid Han løfter telefonrøret for å ringe Brussel, men tar seg i det og bevilger seg selv en liten slurk dansk styrkedrikk. Plutselig hører han lyder bak ryggen, og svinger stolen raskt slik at han kan se inngangsdøren; det står ingen der. øynene hans flyttes fra døren til pynte peisen, og Jakob J uuhl blir mektig overrasket da han ser sot og skitt grise til det gule og blå gulvteppet hans, fjorårets julegave fra Jacques.

Jakob Juuhls beregninger viser at det å ha en ekstra jul i april, i tillegg til den som allerede nnnes i desember, er det som skal til for å få fart på det europeiske næringslivet. Bare i økt produksjon vil verdien aven ekstrajul være over 100 milliarder ECU; i tillegg kommer gevinstene som oppstår med økte oppdrag for servicenæringen; Både flyselskaper og psykiatere kommer til å glede seg over det nye forslaget.

Det man vil tjene på å forby gran og furu, og dermed åpne markedet for plastjuletrær er heller ikke ubetydelig, og en standardisert, EF-tilpasset julenisse vil åpne for masseproduksjon og store gevinster. For Jakob Juuhl har julefeiringen fått en helt ny betydning; Nå er han blitt Europas Frelser.

Mannen som plutselig står i rommet har tydelig sett sin beste alder. Den røde drakten hans er blitt mørk av all soten som tydeligvis fantes i pyntepeisen. Jakob Juuhl er redd, og tilbyr mannen en slurk Gammel Dansk; det må være det en slik boms er ute etter. Den rødkledde tar en slurk og smiler, etsmilJakobJuuhlikkeharsettsidenhanvarliten.Dengang pleide smilet å si "Ho, Ho, er det noen snille barn her?" Nå sier mannen ingenting; Han går over til skrivebordet, løfter mappen og begynner å le. Så ser han på Jakob Juuhl, og utbryter medamerikanskcowboystemme, "This world ain't big enough for both of us."

Jakob Juuhl føler seg ubehjelpelig og redd, men han ser at mannen fortsatt gliser som en TV-N orge-programleder. "Er dette en slags spøk?" stotrer Jakob Juuhl, og vet ikke helt om han bør vente på svaret eller ta beina fatt. Mannen tar mappen, legger den ned i den store sekken sin, og går mot peisen. JakobJuuhlløfterarmen som for å stoppe ham, men mannen er forsvunnet i løse luften.

Mappen er vekk, og Jakob Juuhl forbanner mannen. Han slår på datamaskinen for å finne frem dokumentene igjen, samtidig som han lurer på hva han skal si tilJacques om det underlige som hendte. Han velger å ikke si noe til Jacques; ikke si noe i det hele tatt. På skjermen er det umulig å finne Prosjektet; tre års forskning er vekk. Det eneste som møter Jakob Juuhls øyne er ordene:

"God Jul. Hilsen Julenissen.

P.S! Takk for Gammel Dansken."

~____________________________S_ti~·g~T_e_n_o__ ld

Andersen C()/ISI/Iti//.~ er cl 'IOrskciti kClIIslilerrlselskap og en del av Arthur Anderserr & Co. Sa,,1///cn lilllyr vi kompielI nli/giv//i//g til norsk næringsliv og offentlig forvaltning .

ANDERSEN CONSULTING ,\R IIIUR "NIlI IlSI N" l

(l,

S ('

Totalt r:r vi 200 konSil/enter i Norse. Gjennom vdr internasjonale tilknytning er vi en del av verde"s ledende konsllle"torga"isasjon med 22.000 ansatte. Vi tilbyr konsule"ttjenester i"nen strategi, orga"isrlSjo" og informasjonsteknologi. Vi samarbeider med vdre klInder om ulvikli"g av ko"kllrrallsemessige forlri"" ved d etablere k,mdetilpa5sede løs"illge r som ftlngerer og gir resultater.

Økonomisk styring og informasjonsteknologi I årene fremover vil vekst og lønnson1he t for den enkelte bedrift i stor grad avhenge av dens evner til l1 utnytte infonnasjonsteknologien til å etablere

konkurransemessige fortrinn. Vi søker høyt kvalifiserte siviløkonomer og sivilingeniører til å hjelpe våre kunder Ined den utfordringen dette innebærer.

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer. vurdering av maskin- og pakkeløsninger. Vi har en egen gruppe som arbeider med organisasjons- og personalutvikling. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/distribusjon, industri, olje/ gass, helse og offentlig forvaltning.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og gir tilbud 0111 et meget omfattende videreutdanningsprogram i cl internasjonalt miljø.

Kontakt Liv Landmark Brodin/Joe Taralrud om du flere opplysninger.

~\nsker

Andersen Consultrng ANS Drammensvn. 134 P.b. 228 Skøyen - 0212 Oslo Tlf. (02) 928200

BØR 5

.

Gi 'm eg "et, bord.. :,.":' Klem-f inn mellom moteforretninger og aviskiosker på StrahdkiJien~ ligger ilørs Cafe. Forherliget i Di Dærres udødelige slager som ennå ikke har funnet veit;f tU vinyl ogfremhevet av mange som et must dersom du bor i Bergen.

O

g mange av oss har Norg~ og SAS·hotellet er ikke så . Ingen ' b i s snisst o,A:per stort som alle vil ha det tiL Bare t a p per vel aldri satt foten innenfor døren på dyrere. - benytter vi anledningen Sin halvliter her. Får så være, den bortgjemte kafeen med sitt tro· til samtidig å studere interiøret. Og men med en åpen bar sinnrikt utfaste klientelL Ikke for det, mange dette er sted med gjennomført inn- styrt med hullkort for at kun betjevet vel ikke nøyaktig hvor det lig- redning. Tankene ledes unektelig ningen skal kunne tappe øl, er det ger en gang, men det gjør vel ikke hen på NRK og deres årgangsfil- tydelig hva som omsettes mest på noe ettersom de som sitter der til mer som sikkert bruker anseelige denne børsen_ Vi kom ikke her i daglig har sittet deri mange år alle- summer for å få nye steder til å se den hensikt og vender oss atter så slitte ut som dette_ Du kan se mot menyen. Valget faller på egg rede.

Atmosfære spor av flittig bruk og et hardt liv i med bacon og pommes frites for Mens vi teller pengene vi lånte panelet på veggene såvel som i . Bulles mannlige utsendte (dette av Knut og studerer menyen for å , ansiktet på den tilårskomne gjes- må nåv~l helt klart være en mannfinne noe åspise -til frokost, Hotell ten ved sidebordet. folkfroko~t) og biffsmørbrød til re-

presentanten for,det svake kjønn. , 'det vel langt de færreste som komBegge deler smakte fortre'ffelig, og mer her for å spise, men vi vil faksupplert med te og kaffe ble dette tisk anbefale det. I forhold til hva en frokost vi sent vil glemme. d~ får i kantinen er det vel verdt pengene, og de kan du jo låne av Knut.

Pris Vi husker nok dette stedet, også fordi regningen står oss sårt i minnet.IlO kroner måtte vi ut med for en frokost for to, ikke studentpriser akkurat. For ikke mindre enn en uke siden slo man på prisene, og Thomas og Hege detvilnokavskrekkemange.Nåer

Bullshit fra Studvest

_.'

I Bulle nr. 12 står eit'polemisk innlegg mot Studvest, forkledd som einjoumal,istisk artikkeL Det er i utgangspunktet ei god 'sak for studentane på Handelshøgskulen, og det er difor synd at Bulle svekker ho med sl urvete journalistikk.

Under overskrifta «Her forsvinner pengene dinestudNHH:. blir løyvingane frå Studenttinget til Studvest konsekvent omtala som underskot. Ordet blir faktisk 6g lagt i munnen på organisasjonssektretærOle Bjørn Ognedal, utan at han nokon gong har brukteit slikt omgrep. Slik Bulle brukar omgrepet betyr det alle inntekter ein får utanom annonser og laussal, og det er sjølvsagt farga av joumalitenlBulle sin politiske profiL Studvest er hovudsaklig finansiert via semesteravgifta' Slik har Studvest alltid vore finansiert, og NHH sine representantar i Studenttinget har vore med på å bestemme dette. Til neste år har dertil og mevore med på ågje Studvest meir pengar, medan Studentradioen fekk mindre. NHH sin nyvalde representant i SiB-styret, Espen Gustavsen, set i Bulle-artikkelen spørsmålsteikn ved SiB si disponering av semesteravgifta Han meiner Studvest bør kunne drivast billigare, t.d. slik som Bulle (her kunne eg sjølvsagt ha skåra billige poeng me å seie atein å ville haJått to aviser av Bullekaliber, men slikt held eg meg sjølvsagt for god til). Gustav, sen, som no skal vere med på å styre SiB, bør vite at det er

K7-

Studentti~get som avgjer budsjettet til Studvest, ikkje SiB. Dessutafl bør ein tenkje' over viktigheita av å ha ei studenta~s so~ har tyngde og kvalitet nok til å bli tattalvorleg, og kva ein eventuelt må betale for det. I år betalar kvar student 36 kroner i år,e t, eller 2 kroner ~g 25 øre pr. nummer, for å få denne avi~a~ t alt får Studvest 624 000 i 1992. Ti~ samanlikning fru;sttidentavisa på Universitetet i Oslo, Universitas, 1, 66 millionar.'

Det er heilt rett av Bulle å ta opp spørsmålet om kva stud~ntane får att for semesteravgilta Men det er synd at det blir gitt eit så lettvint og overfladisk svar. Studvest på si side arbeider med å betre dekkinga av hendingar på NHH, sjølv om vi aldri vil kunne konkurrere med Bulle når det gjeld omfanget av NHH-stoff. Vi arbeider6g med å betre annonseinntektene, eit arbeid ein allereie byrjar å merke reultatet av. Men viss ikkje Handelshøgskule-studentane er nøgde med Studvest, eller den måten vi driv avisa på, så bør ein absolutt gjere noko med det. Kanskje ~ ei løysing vere å bytte ut ei Studenttings-representaniane de har med folk av journalist Oskar Bakkevigjr. si klasse. Guten har eit brennande engasjement, som høvet·betre frå, talarstolen enn på

Støttebeløpet til Studvest blir i '93 hevet til 776 000 kroner, med 100 000 til økte lønnskostnader (til 407 000 kroner) og 50 000 kroner pga reduserte annonseinntekter. Samtidig uttrykker Mjelvaat "Vi arbeider og med å betre annonseinntektene, eit arbeid ein allereie byrjar å merke resultatet av".

Jeg vet ikke hva Mjelva merker, men i budsjettet har man altså merket av50 000 kroner mindre i annonseinntekter, selv om det altså i følge redaktøren går "betre". Forstå det den som vil.

Selv om redaktør Mjelva fremdeles nekter å ta ordet «underskudd:. i sin munn, er det et uomtvistelig faktum at av budsjetterte inntekter på 923 000 kroner for 1993, er 776000 direkte overføringerfra studentene. Dette betyr at over 84 % av avisdriften i Studvest baseres på støtte fra studenter på NHH og Universitetet. Å beskrive dette som noe annet enn et underskuddsforetakende, er å holde leserne for narr.

trykk. ,

Hans K. Mjelva Ansvarleg redaktør Studvest

Bulletin

~__~______________________o_s_~_·_B_akk ___ ev-=ig .1 O.

1 2. 1 9 92

SNOBRETT 'S e l v om snØen har latt vente på seg her på vestlandet er det ikke grunn til å tro at resten av landet lider samme skjebne. Etter mange snøfattige vintre ser det faktisk ut til å bli en bra vinter, i allefall i innlandet. Mange steder kan melde om topp forhold, med masse snØ både i og utenfor alpinbakkene.

Geilo vinnerl Best er forholdene i Geilo-Hemsedal og BeitostøIstraktene, alle heiser går og det er 90-110 cm snø overalt. Hemsedal har over 60 km med oppkjørte langrennsløyper, så også langrennsentusiaster har mulighet til å boltre seg i snøen.

rapport Er du , en av de som synes romjula blir for lang, med massevis av trøtte familiemiddager med påfølgende raping og høflig konversasjon med ei gammel grandtante du ikke har settpå år? Kanskje en tur tilfjells da hadde vært tingen, mange steder i vinter-Norge har allerede nesten snødt! ned, og bare venterpå å bli besøkt av skiglade nordmenn. Bulle har ringt rundt til en del steder der det vanligvis er bra forhold, for å gi en indikasjon på hvor du bør dra på ski i julå.

K '7 .' ' . ' u 'I I •

i

i n

Østlandsfolkene har litt å · glede seg til.

I Osloområdet er det også en del snø, men Tryvann er eneste åpne alpinanlegg. De melder om ca 50 cm snø i bakken. I Nordmarka er det også snø, men mange bekker er åpne,

• • <;...:~

'Sne til

OL-byen ett år for tidligl Trekker vi litt lengre nordover kommer vi til Lillehammer. Snøforholdene i OL-anlegget Hafjell er bra, men det kunne gjeme kommet litt mere snØ opplyses det dettra Hafjell har ca 35 cm snø og 4 heiser er åpne. Skal du ut på langrennski er Lillehammer et ypperlig alternativ, på Sjusjøen og Nordseter er forholdene perfekte med bortimot en meter med snø. I fjelltraktene Rondane-Jotunheimen er det mellom 70,og 130 cm.

Trøndelag på vei ut av Ski-Norge På Oppdal er det dessverre lite snø. Norges desidert beste skisted håper og tror på mye snø til jul slik forholdene var ijulen i fjor. Oppdal melder om 20-40 cm snø og 3 heiser åpne. Til julen vil nok langt fler heiser gå, og allerede i dag melder værmeldingen om snØ på Oppdal. Dombås har en del mer snø, og svært bra føre både i og utenfor alpinbakkene. Midt l mellom de to sistnevnte skisteder ligger Dovrefjell, og for turgåere er dette et eldorado.

Man regner bort på vestlandet Her på vestlandet er forholdene mildt sagt elendige. Eikedalen har ennå ikke åpnet, og heller ikke på Voss er det nok snø til at skiene kan tas frem. Voss åpner imidlertid kanskje til helgen. Så hvis du bor i Bergen må du sannsynligvis helt til Finse for å gå på ski.... . Uansett, skulle lysten være der, så er det ikke noen unnskyldning at det ikke finnes snø. For sriø finnes' det, i hvert fall i rimelig avstand fra de fleste steder i Norge: .

--

og det gjør det problematisk å ferdes utenfor skogs'veiene i 'marka. Norefjell melder om 20-40 cm snø i alpinAv Svein Rune Høgset anleggene og 75 cm i terrenget. Bra ' . forhold med andre ord. ' , ~F--~~~~"":""'~"':"::"'--':"::::':"""

'KAKEBAKE

•

o Pepperkakehus eri dissejuletideren klassiker i mange hjem. Hytte, hus og utedo stårpåjulea/ten i miniatyrpå peisen eller overpianoet. For alle dere som ikke har laget pepperkakehus/ør og til alle dere som er

ognatron.Blandimandleneogmesteparten av hvetemelet La deigen stå over natten og lag så pepperkakene.

Steketid: drøyt 10 minutter i 175 grader.

En sikker vinner

erfarne i ''gamet'', vil Bulle lose dere gjennom den omstendelige prosessen det er å lage NHH i miniatyr.

Bruksområdene til NHH som pepperka· kehus er mange. Du kan imponere mor og far eller damen/typen du ikke har sett på mange måneder. Virkningen av dette er imidlertid ikke verifisert. Et mer nærliggen· de bruksområde er imidlertid å forære mo· dellen til sensor i bed.anal eller markedsfø· ring. En sikker vinner!

/

2 ts malt ingefær 2 ts malt kanel 2 ts malt nellik 1 tsnatron 6 dl(350 g) hvetemel Mandlene skåldes og grovhakkes. Rør så margarin og sukker hvitt. Hai sirup, krydder

Etter å ha forhørt seg i markedet, har vi kommet til at følgende oppskrift er en sikker vinnerforden som vil prøve seg som pepper· kakehusbaker: 250 g sukker 280 g sirup (mørk) 100 g smør / margarin 1 Sskanel 1 ss ingefær (nymalt) 3dlmelk 1 ssnatron 900 g hvetemel

Ta ikke lett på oppskriften For å ta det viktigste først; oppskriften. Og her må det presiseres med en gang; en pep· perkakeoppskrifterikke en pepperkakeopp. skrift. Det finnes to typer; en som kan brukes til å lage slike tynne fine kaker du kan kjøpe på Rema 1000 eller Opal. Den andre varian· ten gir pepperkaker som er luftige og tykke.

Det er denne siste varianten som egner seg best for pepperkakehusbaking.

Steketid, ca. 15 minutter. 175 grader. i ovnen.

Bland sukker, sirup, smør og lr~,~~o~r."o'; svak varme. Hell i melk og la U13nwIDg,<:n avkjøles. Sikt på det meste av melet blandet med natron, og rør sammen. Dekk med re· sten av melet, og la deigen stå kaldt til neste dag eller lenger. Elt deigen smidig på bordet.

Kjevles ut til ca. 34 mm tykkelse.

Dobbel dose Etter egne erfaringer, anbefaler Bulle at enhver pepperkakehusbaker lager dobbel porsjon. Da er det rom for å lage enkelte deler på nytt; noen ting går som kjent alltid istykker. Dessutenblirdet nok deig til ålage tilbehør til NHH·modellen. Det kan være vaktmestre, professor~r, parabolantenner, reinsdyr, trær og studenter. Forøvrig en for· nøyelig oppgave som innbyr til å bruke det man har av kreativitet.

For nybegynnere Når en skal lage pepperkakehus trengs det endel forarbeid. Som det vises av illustrasjo· nen, laget vi først en modell på papiret. Ut fra denne laget vi maler til alle veggene og de andre delene. Bulles modell er forholdsvis enkel. Neste årvil Bulle komme tilbake til en mer avansert modell for viderekommende der vi tar med flere variable. Dette gjelder blant annet alle vinkler og vinduer i hoved· bygningen, samt Merinotrappen og pavi·. jongen. Det anbefales å begynne med Bulles enkle variant

Problemer Det var i valg av oppskrift at Bulles sjefs· bakere gjorde sine første feil. Men erfarin· gen er likevel at det er mulig å lage hus med gal deig, det er bare litt vanskeligere. ~_)tbloleleen er 2S Cltt hØ)t. Resten AV b)tgningene er

Dette er oppskriften Bulle brukte, men som ikke anbefales: 2 dl (175 g) mandler 200 g smør (margarin) 2 dl sukker 1 dl sirup (mørk)

10 Cltt hØ)te.

Sott. Alle vet er "ette en forenlcling. Mer AVAnserte ltto"e1ler AnbefAles for vl"ereIeOltlltten"e. VI overlAter til "en enleelte b)tgglttester et lAge Itto"eller AV TilsAlttltten trengs "et 14 "eler.

K7-

Bulletin

hver

enleelt

vegg

og

tAle.

10.12. 1 992

Skjær og flytt Formene lages av papp eller av stive ark.

Se illustrasjon. Deretter legges de oppå den ferdig utkjevlete deigen. Så kan du skjære rundt kantene. Et triks er å kjevle ut deigen på bakepapir. Da kan papiret med de ferdig

KAKEBAKE sen er glatt og "passe tykk". Andre farger enn hvit fikses lett med noen dråper kondi· torfarge. Putt melisglasuren i en liten gjen· nomsiktig plastpose og klipp etlite hull i hjørnet. Nå kan du sprøyte ut glasuren ak· kurat slik du vil ha den.

Skiønnhetsfeil?

Ettersom vi ikke hadde skåret til delene da de korn ut fra ovnen, oppstod det noen skjønnhetspletter under limingen. Men som dere ser av bildet er ne rettet opp ved hjelp av pynten.

Sadistisk Den mest makabre og sadistiske av Bul· les sjefsbakere fant ut at det måtte være mennesker i vinduene, og satte igang med å klippe seigmenn i to på midten. (Det hører med til historien at hun er veldig glad i seigmenn ...) Overdelene til de stakkars lemlestede seigmennene ble festet i vinduene.

Legg særlig merke til mrik i styrevinduet (han er halshugd).

utskårne delene legges oppå platen, uten måtte flytte og ødelegge ditt produkt. Der· som delene til NHH-modellen kommer he· le og fine ut av ovnen er det lurt å igjen legge formen oppå delen, og så skjære langs kan· ten. Årsaken til dette er at veggen eller tpket du har laget forhåpentligvis har hevet seg aldri så lite i ovnen.

Luftetur Det lønner seg å kjøpe inn pynten på forhånd, men det er egentlig ganske deilig med en luftetur etter å ha luktet på pepper· kaker i flere timer. Vi trasket ned på Rema og handlet Nonstop, Melkeruli, seigmenn,

geletopper og bomull (ikke dotter/pads, men "skikkelig" bomull å la julenissens skjegg).

II Styrke"prøve n Det verste med å bake pepperkakehus er å sette det sammen. Bulles sjefsbakere fant frem en stekepanne ogsukker. Nårdusmel· ter sukker anbefales det ikke å røre under prosessen. Da blir det klumper. Det anbefa· les også å la pannen med det flytende (og varme!) sukkeret stå på platen. Da stivner ikke knekken og-det blir så mye enklere å jobbe.

Glasur først Forøvrig er det lettest å pynte veggene i

K7-

Bulletin

høyblokken med melisglasurjør de settes sammen. Da renner det ikke så mye (se klokken og NHH-logoen). Tre av høyblok. kens sider skal ha vinduer. Vi forenklet det til et rutemønster på 9 etasjer. Den fjerde veggen, altså den som vender ut mot hoved· inngangen skal ha klokke· som viser rett tid to ganger i døgnet med mindre du investe· reri et urverk bak (anbefales ikke dette året ettersom det arkitektoniske arbeidet da blir vanskeligere) ogNHH navnet.

Man tager Glasuren er lett å lage: Man tager et egg, skiller det og heller hviten i en skål, tilsetter melis og litte bitte grann eddik. Rør til mas·

10.12.1992

Kreative kokker Vi har foretatt noen ubetydelige forand· ringer av NHH's fasade. Parabolantennen over aud.22 med reparatør (to reparatører er bedre enn ingen reparatører) og reinsdy· ret med julenissen på høyblokken skaper bare julestemning. I tillegg har vi tatt oss den kunstneriske friheten av å la det være sne· masse sne· på og rundt skolen. Vi vil også rette din oppmerksomhet på treet og bilen med rektor som står til venstre for hovedinngangen og spruten med badeen· gler,grisen og NHH's skytsengel medglorie som står til høyre for hovedinngangen. I tillegg er det måne og stjerner på taket og vaktmesterene henger på veggen ut mot Paviljongen. Vi har også fått med en urma· ker for å prøve å få klokken til å vise rett tid ..

Knus NHHI Dersom du har kommet deg gjennom hele sammensettingen og pyntingen uten å brenne deg på sukkeret, har du gjort noe feil! Vi gjorde det riktig... Bulles sjefsbakere ser frem til å knuse skolen på en sammen· komst etter jul. Vi håper du gjør det samme

~_______________J_O_h_n_O~g~p_e_nu__·ll_e

JULEDIGG

• alns mange a nsikter Skjønt, innledningsvis minner Kain & Co unektelig på mye amerikansk plastikkacti· on som har vært servert på samlebånd fra Hollywood i en årrekke, men ganske snart blir man, ihvertfall undertegnede, både for· virret og fascinert av de drømme· og mare· rittaktige bildene som glir over lerrettet.

krype inn under navnene og personlighett ne Margot (!) og Josh, i tillegg til Kain seh sagt, og oppe i alt dette befinner selvfølgelil hans "skjønne" kone seg og deres felles barn etterhvert med fare for å miste både livet Ol forstanden.

Tøffelise ren d e S u p e r p a pp a

Denne filmen er langtfra noe typisk Julefilm, og absolutt ikke noe å dra lillesøster eller bestemor med på. Derimot er det underholdning som med stor sannsynlighet vil klare å vekke deg opp av Julekakesløvheten, og kanskJeJorårsake litt gnagende adrenalin blant marsipansjokoladen i magesekken.

i f o rkled n in g

For hvem er egentlig barnespsykologen og superpappaen Carter Nix? ·Et ekstremt tilfelle av oss alle, et men neske som flukter fra sine snille og m yke sider når omverde· nen blirvanskelig og hard? Ja, vi kleross alle i ulike roller ettersom den ytre sosiale situa· sjon krever det, men Carter Nix går et skritt (eller to) lenger, han blir et nytt menneske i ytterste konsekvens, og denne nye og ukjen· te personligheten som med ett springer oss i syne ved ulike anledninger, er ikke et bløtt tøffeldyr lenger.

Kain ForCarterblirtilKain,ogKaintaroverder Carter er for "svak". Kain er forbløffende ond i sine handlinger, og hvis du begynner å bli fOrvirret, fortvil ikke: Carter kan også

Ellers kan det røpes at den røde og ette hvert blodige tråden som binder hendelse ne sammen· og oss til filmen· er av den familiære patroniserende arten. Men avsi ut· ningsvit'\ kan det være morsomt å spørre se hvilken visdom (eller mangel påsådan) som ønskes fBrmidlet gjennom denne reisen ' underholdende psykologi. -Vokt deg vel fo tøffeliserende husfedre er kanskje det første· imperativet som slår deg når du forlater d mørke lokalene. Men muligens ønsket Bri· an De Palmas å lure inn i oss disse strofene via alle ansiktene sine: La ikke rollespillet ditt utarte seg. Tilpasning i ytterste konse· kvens er egentlig hva filmen snurrer rundt og rundt og rundt...

Oskar

Gode råd til julebukker Julen er en skikkelig cjulebukketicb. Da skal man kle seg ut å gå på besøk i nabolaget, og for å få en vellykket runde kan det være på sin plass å tai mot gode råd fra noen erfarne julebukker.

1 Ta

på deg

Ta

med

6

Ta

med

8

Hils

Ikke skrem

barna.

. Det er veldig kjedelig med hylende unger blantjulebukkene; vær heller litt snille å gi dem en clementin (noe du sikkert har mer enn nok av i sekken din).

9

pent •

. Hvis man har en behagelig fremtreden, vil dette øke mengden av det man blir gitt i husene rundt om kring. Et lite tips her er at man sier klart fra hva man er ute etter. Det er så kjedelig å komme hjem med et tonn clementiner.

I kke

rop.

. Roping etter elgen bør på det aller sterkeste unngås. Hvis dette mot formodning skulle skje, prøv på å komme dere ut på trammen før ulykken inntreffer. Det er ikke alle som er så gjestfrie at de lar dere få rope inne!

deg en stor sekk.

deg

«gaver»

i sekken.

. Dette er et taktisk knep, for da vil det nemlig se ut som om du allerede har fått haugevis med ting, og dermed vil alle naboene gi så det monner!

K7-

10 Si

7 Konversering •

. Den vil helt sikkert fylles opp i løpet av kvelden.

3

Start forsiktig.

. Hvis man begynner i første hus med å takke nei til en cognac så kan man delvis greie å berge skinnet i løpet av turen. Mat og snop er det derimot helt greit å ta i mot.

maske.

. Det er så flaut hvis alle naboene kjenner deg igjen. Man bør skjule seg veldig godt når man besøker de siste naboene i løypa.

2

5

. Snakk om dagligdagse ting som opptar deg (det er for eksempel ikke spesielt lurtå begynne å drøfte makroøkono· miske problemstillinger). Dette kan være den eneste sjan· sen i året du har til å kunne snakke «normalt:> med den ekle naboen din!

Bulletin

pent adjø.

. Høylytt snakking ved avskjeden børikke inntreffe. Gå pent og pyntelig ut, og bruk avslutningsfraser som: «Adjø, det var hyggelig av dere å ta i mot oss, og på gjensyn!:.. Dette vil helt sikkert sikre dere en gjenvisitt ved neste julebukk's korsvei.

•

10.12.1992

Hege Wullum

y M 5 E

Dikt Jeg må si at jeg kanskje er glad i deg da men vet det kanskje enda fordi jeg tenker på deg sånn bare med kroppen min som er vakrere slik du er klart det kan være noe i det elskov

/

Chateauefs reviderte trendliste

20 helt ute og o •• / pa vet tnn Helt ute

På vei inn

ABBA Barskap BillCosby Cindy Crawford Dromedar Eksarnensangst Grønn Volvo Grønn Genser Hvite italienere Jobbing Kristi Himmelfartsdag

Gyllene Tider Farskap?

BingCrosby OmoColor Carnel Hvalfangst Rød Autobianci Rødvin Norsk fe Lobbing Første Hårav fallsdag Månelyst Pene og rike damer Ribbe, Roastbiff, Rutefisk AMO·kurs Rakørret Lotto Pål Tarjei Aasheim Overtid Party Time (Excellentl)

Morgensol Pene damer Pizza, Pølse, Pasta Revisjon Slukøret Studielån Superman Tiden Wayne'sWorld

21

Pål

Regndråpe heng stille luft faller gjennom regnbuefarvene Spekter av brukket lys hvem kan bryte lys i stykker?

.

Småsporven gjeng Tunet.

Småsporven gjeng i Tunet.

Far gjeng i Tunet, Med Grasklyppar.

Småsporven ligg i Tunet.

Han er dau.

Han freista stogga Klyppera hass Far. Stig Tenold -89

Den sterke kjønnslukten skal ha pirret den storfe·fikserte hannbjørnen så mye at han forgrep seg på 18 kviger og kyr. Dyre· ne ble funnet døde i Selbu tidligere i år.

Dørstearnanuensis og rovdyrekspert Ivar Mysterud hevder at skaldemønsteret tyer på at dyrene nærmest må ha vært «vold· tatb av bjørnen. I en foreløpig rapport til Norges Bondelag hevder han at drapene er seksuelt motivert, og at bjørnen er et hanndyr som er fiksert på storfe.

En død katt kan brukes til så mangt. En japansk brannmann som la en død katt i skrivebordet til en forhatt sjef, har tapt en anke mot en betinget fengselsdom

NTB

NTB

Il Mfh l . . .. ' .flnli

NHH

1\

Pål

.." j '1··...

• ,"••• 0,

Lørdagskveldenes pistoero tordner så det høres gjennom asfaltjungelens inferno Det er El Gringo på sin sorte hest som rir gjennom prærieparker og skyter neonulver i cafeene og berger plastikkdarner fra rovdyrtenner Trekker dem med i balanserende galopp etter dragsuget over hustakene hjem for å spise dem selv Pål

K7-

Brannmannen hadde også fylt sjefens lommer med hundelort. Sjefen hans måt· te innstille arve idet sitt i seks timer etter episoden med den døde katten, melder nyhetsbyrået Kyodo. Deto mennene, som arbeider ve en brannstasjon i Osaka, ha· tet hverandre, ifølge byrået.

Bulletin

10.12.1992

t

.'

I

':

( 'l,mKA H~"1

. 'Si'. '1' L~

O-KART

&

Et personli8 testament For å finne julepresanger til min utkårede Oskar, drojeg like greit på hal1dleturtil Oslo.

8jældi&jing og hinting

Boxere Velkledde gutter · fra ytterst til innerst· er jeg svak for. Derfor startet jeg med å kjøpeto silkeboxershortser. Valgte selvfølgelig far· ger som kler ham, slik at jeg kan beskue en deilig, pen helhet, og ikke en nyanse som stjeler all fargen fra kroppen hans. I samme butikk fant jeg et stilig antrekk, cordfløyels· bukser, ensfarget, tykk flanellskjorte og en pen genser (som forøvrig passer svært bra til flere av klærne mine. Man nå jo være litt prisbevisst når man er påjuleshopping...).

Julestemning Nå begynte jeg å bli sliten av å løpe rundt ijule·Oslo, såjeg satte meg ned på The Bro· ker og bestilte en Cappuchino. Mensjegsatt der og hørte på julesanger og så på alle jule· dekorasjonene i Bogstadveien, komjeg i dikt· skrivestemning. Jeg fikk låne penn og papir av den hyggelige betjeningen på cafeen, og forfattet dikt. Ettersom Oskar også skriver dikt til spesielle anledninger, kjøpte jeg en liten dagbokliknende bok som jeg har trukket med stoff. Jeg skrev inn mine dikt, og la ved et kort der jeg oppfordret min kjære til å skrive inn diktene sine etter hvert som poe· sien, iår fritt utløp fra hans hånd og hode.

«Kjærlighetens gleder» Min kjære Oskar er glad i å lese. Jeg har jo lest alle disse plakatene om at «Bøker er den beste gave~, men kom ikke her og si at de har påvirket meg! I hvert fall gikk jeg inn i en bokhandler og endte opp med en bunke interessante bøker: «En bønn for Owen Me· any~, «Kjærlighetens gleden, «Les Misera· bles~, «Ringenes HelTe~ og noen av hans yndlingsforfatter, Dag Solstad. Ettersom Oskar påstår at han er veldig filosofisk, kjøp· te j eg også boken «Sofies verdem, som gir en oversikt over verdens filosofihistorie.

Jeg

til Frankrike (igjen}1 Som den lovende, ivrige O·løperen Oskar var, fant jeg ut at et kart er en morsom gave.

Somde camateurdevim· vinelskere og (kjen· nere?) som vi er, er Frankrike et passende reisemål. Dessuten prøver jeg å få ham til å forstå at en Frankrikeferie ville være midt i blinken for forholdet vårt, og dessuten hjel· per det oss begge til muntligeksamen. Ergo: et kart over la France ble det.

Kondomeriet Sneen begynte plutselig å lave ned på Karl Johan, og jeg søkte tilflukt i den nærmeste butikken· Kondomeriet. En kjekk butikk å ha, for alle som er lei av cvanlige~ kondomer og som vil ha litt mer uvanlige ting. De har veldig godt utvalg der, såjeg bestemte meg raskt for å kjøpe et gavekort. Da kan han velge selv...

Sjøldiggingl På vei oppover mot trikken gikk jeg forbi en fotograf, og kom på at et bilde av meg ville være en flott gave. Da glemmer han meg i hvert fall ikke når jeg er i Oslo i julen og i Frankrike i hele januar. Jeg gikk inn i atelie· ret og ble fotografert. Sitter nå med en bun· ke bilder som jeg skal lage coIlage av. Selv· profilering. ja . men så får foreldrene hans også se hvordanjeg ser ut. Dette er dessuten den perfekte presang til besteforeldre som synes de ser altfor lite til meg nå som jeg har flyttet hjemmefra.

Ingen unnskyldning Sammen med billedcollagen av meg lajeg ved noen ferdig frankerte og adresserte kon· volutter slik at han ikke har det som unn· skyldning for ikke å skrive når jeg er i Frank· rike i januar. Bildene av meg minner ham forhåpentligvis på at jeg er veldig glad i å få brev.

vil

Kronen på verket og: på toppen av det hele, for å forsikre ham om mine følelser, kjøpte jeg en svær kjærlighet på pinne.

God Jul, min kjære!

Ja, så var detjulegavetid igjen, da. Det er ikke alltid

-'~.(:~~ .., ·

________________p_e_rn __ il_le_S_t_e__ en

like lett å finne presanger som passerperfekt, og gaver til sin aller kjæreste, som man helst vil gi d~t aller flotteste, er aller verst.

K7-

Bulletin

10.12.1992

NB: Tilsvarende butikker finnes også i Bergen. Takk til Melvær ·Libris for illustra· sjon.

FRANSK APNIN.G

Julekos Det lmnes store muligheter for suksess når man skal overøse sin utkårede (som kanskje er uvitende om at akkurat din radar sonderer håpefuIltrundt hennesrevir...).Men sjansene for å mislykkes er selvsagt atskillig større...

Parfymert klippe og her står jeg altså midt på Torgalmen· ningen, en våt og mørkdesemeberkveld, for å finne gaven som skal smelte hjertet til hun med stor P, Pernille. og det slår meg at veien er svært så kort fra Romas snille nissedisse· luer til den utstøtte og parfymerte Tarpeiis· ke klippe, en klippe som stiger opp av intet når hun med stor P pakker ut pakker som er feil pakket inn, eller inneholder feil pakning; for eksempel feil farge, utidig størrelse, styg· ge former eller det aller verste: Inneholder feile tanker. Da er du ille ute gode venn.

Boucheron Vel, parfyme må til, same kva, så jeg pres· ser meg inn i en overbefolket parfymeforret· ning, med såkalte godlukter overalt, smurt inn i våte paraplyer og trøtte fjes. Mine manglende kunnskaper avslører meg raskt i møtet med en oversminket ekspeditrise, som sporenstreks lufter de aktuelle lukter for meg. Hvis du ikke har hørt om Boucheron, Tresor og Georgio, så er det kanskje på tide?

Jeg velger ganske tilfeldig den dyreste, Boucheron; siden navnet gir assosiasjoner mot en uunngåelig slakt av siste rest av stu· dielånet

08 undertøy

Det er virkelig sant, julen er i ferd med dukke opp av det kullsvarte høstmørket atter en gang. Men hva gjør en stakkars unnselig stud. mann, stående midt oppe i juleinfernoetmed et lønnlighåp om å endeligtreffe blink nårhan skal kjøpe presang til den kjæreste av de kjære, hun med ,

de våte øynene og den bevende stemmen. Hun med stor H og liten tid.P for meg, rammer dog min sjel såpass at jeg lusker ned til Holst bokhandel for å skaffe meg Vigdis Hjort sin siste åpenbaring. Da hun med stor P er en smule frankofil, tenker jeg i et blaff at en bok om fransk kokkekunst må være tingen, men plutselig slår det meg at kalenderen viser 1992, vi lever i den Mo· derne tidsalder, og tanken blir raskt skjøvet vekk.

Foran eller bak lyset?

Min videre kjøpeferdgjennom byens over· opplyste asfaltjungel var en reise på blind·

spor. Med fargerike butikkskilt, blinkende og rullende tekst· og billedreklamer, ble jeg 'blendet og blindet på minjuleferd mot det bankende hjertet med stor H. Jeg så ikke lysene for bare lys...

Plastikk Men dajeg skjønte hvor neonlysene førte meg(ihvertfallikkebaklyset),konkluderte jeg med at julen er plastikklysenes tid. Tu· senvis av falske lys termes og tiner opp noen

isklumper i oss, men faren for lokal overopphetning er overhengende, spesielt for oss

Fransk åpn in g Neddopeti dufter forseres Strandgaten på vei mot neste trengselsmål, et varehus med marmorgulv og travle kjøpesjeler. For å tematisere innkjøpet en smule, kommerjeg på den noe tvilsomme ide å følge opp den franske parfymen, med noe fransk fra un· dertøysavdelingen. Dajeg spør den mannli· ge(!) ekspiditøren om fransk åpning kan være snarveien til en ung pikes hjerte, blir han stum som en østers, før det sakte siger ut et langsomt cNjjeeii, je trur itte deu. Men for ikke å spore helt av min hullete franske landevei, drister jeg meg likevel, om enn atskillig mindre vågalt, å erverve en liten dose cChantelle. undertøy.

Ku lt u r At den franske åpning likevel ble lukket

K7-

Bu l l et in

1 0 .

12. 1 99 2

stud.NHHoere som har mange jern i ilden, og ikke minst for de av oss (hvem?) som går en lysende fremtid i møte.

Materia liseri ngsprosess Derfor var det ikke annet å gjøre, enn å skrive et dikt til min kjære. Det er tanken som teller har vi alle hørt, men det stemmer først hvis man materialiserer tanken. Etter at jeg hadde vært gjermom min urbane mao terialiseringsprosess (dvs. gjort gaveinn· kjøp), var det derfor tidfordet viktigste, altså uttrykke ordene vi har så vanskelig for å få sagt. For eksempel kan man innlede et len· gre dedikert diktverk slik:

Nårjulen ringes inn, Håper jeg du vil bli min ... og til slutt er det selvsagt på sin plass å ønske alle Arnolder, Jean de Florette°er og julenisser lykke til med innkjØp av tanker ( ..) og gaver til den Avgjørende julefeiringen '92 ..

_4.'..• .. ,..,

~ "" _ _ _ _ _ _ _ _O_s_kar_B_akk __e_Vig-=·

BØK E R

D

lia-ho, er det noen snille barn her?

etvarengang enfar somhetsnek ker Andersen, og han hadde man ge unger slik som farer bruker å ha, og så var det en julekveld at han lista seg ut mens ungene og fru snekker Andersen satt og knekte nøtter for å spise filipine ...

Enhver som en gang har vært barn, og kanskje fortsatt er det, klarer seg vel ikke uten julens viktigste bok. Det er selvfølgelig snakk om Alf Prøysens nydelige lillefortelling, "Snekker Andersen ogjulenissen ", vakkert illustrert av Hans Normann Dahl. ~

Historien er nok kjent for de fleste; snek· ker Andersen treffer helt tilfeldig påjulenis· sen som er på vei med gaver til alle mennes· kebarna, i det han selv har fått på seg nisse· drakten for å lure sine egne unger. Så bytter de roller. Den ekte julenissen tar kjelken og gavene til Andersen og går opp til snekker· huset, mens snekker Andersen tar av seg den dumme nissedrakten og følger nissens spor innover i skogen på vei til nissefamilien som aldri før har sett en ordentlig snekker.

Julekvelden viser seg å bli den aller beste kvelden i nissefolkets liv. Snekker Ander· sen spikker og spikrer den ene gaven etter den andre; kjelke til den største nissegutten, dukkesengtil nissejenta, snurrebass til vesle

~\~ Live Kaldestad ~-------------

Det var en 8an8 et menneske ..

D

agSolstad overrasker igjen.... denne gang presenterer han en historie som tilsynelatende glir som smeltet smør gjennom vår overflatiske, ubetydelige norske tilværelse, men bare tilsynelatende. ForSolstad stikker denne gang hodet lenger frem enn noensinne. "Ellevte roman, bok atten" handler ikke bare om mennesker i sin alminnelighet, slik vi er vant til å se dem beskrevet gjennom Solstads realistiske penn. Denne gang har Sol· stad nedverdiget dem til å være budbringere for hans egen id~, hans eget finurlige budskap. Men budskapet er langtfra innpakket , i hokus pokus-papir, slik det ubønnhørlig skyves frem under nesen på leseren gjennom hovedpersonen oglivsparentesen Bjørn Hansen, Nei, budskapet erfaktiskså tydelig, så virkelig og så pessimistisk at leseren, inkludert undertegnede O), nok registrerer hva som blir fremlagt på de 144 sidene, men på grunn av dets drepende ærlighet ikke i noe tilfelle vil være i stand til å absorbere det, langtfra la det sige inn over sin egen arme sjel.

nissegutten, sleiv til nissekona, stokk til gamlenissen og en liten linerle til minste nisseungen. Alle er fornøyde oggIade, og snekker Andersen må til slutt skynde seg hjemover før julekvelden renner ut. Vel hjemme tror alle barna at far Andersen selv varjulenissen som kom med gavene, og ingen tror han når han forteller hvor han egentlig har vært,stakkar... "Hvor bor de hen da?, spurte ungene og lo enda mer. Innover der og bortover sånn, sa Andersen og pekte. Nå snødde det mer og mer - snart var alle sporene etter snekker Andersen og julenissen borte..."

Til alle dem som aldri har fått med seg denne julehistorien, er det bare å si at den bør være obligatorisk i alle julehjem. Enten som høytlesning for hele familien på lille julaften, eller som pakke til lillebror under den grønneste gran. Julen bør i alle fall ikke ringes inn før snekker Andersen har truffet julenissen!

T

Jazz -noter fra Harlem

For Solstad skriver om oss alle, han skriver om stud.NHH og sekstiåtterne, om den moderne ungdom og de gråhårete byråkratene, om leger og amatørskuespillere, om menneskene som vandrer rundt på denne kloden, stort sett i de samme spor, men av og til på avveie. Som da Bjørn Hansen, selve ursymbolet på det tenkende, rasjonelle og tilpassede mennesket, går til det skritt å følge sin elskede Turid Lammers, med de vakre håndbevegelsene, til Kongsbergforåblikemner. Ja, Bjørn Hansen ser det hele i øynene etterhvert, han skjønneroghan fortviles over realitetene slik de bare vokser frem for ham i all sin enkelhet og uhåndgripelighet. Men langsomt siger noe håndfast frem i hans indre, en id~, en aldri så liten revolusjonær

oni Morrison har levert kritikerros te bøker siden 1977 da hun kom ut med Sangen om Salomon. Med Elskede i 1988 fikk hun Pulitzer-prisen, og mange mente hun snuste på en Nobelpris.

Siste skudd på stammen er kanskje ikke av samme format som tidligere suksesser, men har likevel fått kritikerne til å finne frem godordene. og ikke uten grunn.

Boken Ja.r.s kom ut på norsk i år og er et eksempel på Toni Morrisons fortellerevne som lar leseren sitte igjen med litt av den følelsen hun har så mye av; medmenneske· lig varme. Ja.r.s strømmer over av nettopp slike følelser. Så handler da også boken om en kvinnes kjærlighet til byen.

sprøid~somhannavngirsomsittstoreIKKE,

Byen New York med sin råskap og høye kriminalitetsrate står for mange som et eksempel på hva biproduktet av menneskelig sivilisasjon kan være. For andre har den blittglorifisertgjennom suksesshistorier fra Manhattan og desslike. Morrison tar oss med til den svarte bydelen og deler all den kjærlighet som finnes hermed oss. En interessant mot-

et NEI. og slik blir det. Les boken!

•

Oskar Bakkevig

•••••••••••••••••••••

DagSolstad Ellevteroman, bok atten Oktober Forlag

•••••••••••••••••••••

K7·

Bulletin

10.12.1992

pol til medienes konstante svart-hvitt tegning av metropolen.

Livet Trass i mord og utroskap får vi oss ikke til å fordømme noen av hovedpersonene iJw:z.

Ikke engang den døde Dorcassom har "brutt opp" Violets og Joe sitt ekteskap gjør at vi trekker frem pekefingeren. Og det er nett· opp det som er det fine ved denne boken.

Mens andre peker på alt som er galt med livet, viser Morrison alt det gode som likevel driver en videre, og som gjør at livet er noe å holde fast ved.

Jul Jw:z er ingen typisk julebok, men en roman som passer rett inn i den stemningen ment å høre til. Boken har Aschehoug, men som Gilde forfekter; stemningen måduskaffe selv. Ja.r.s kan likevel hjelpe deg et stykke på vei.

~_____________________T_h_o_m___ as •••••••••••••••••• Toni Morrison: Jw:z

Aschehoug, 1992 ••••••••••••••••••

BØKER/UMORAL

Trinnløs Kiærlighet Den vesle munken satt stille og hørte på under årets Rafto-forelesning i Aud Max_ Det var vanskelig å vite at det var ham alt dreide seg om_ Men det var det. Gjemt bak fargerike gevanter sitter det et hode som ikke har problemer med å formulere seg på noen av de tolv språkene han snakker_ Tilgivelse Hans bok «Step by Step:. foreligger nå i studia for dem som trenger enjulefortelling fra virkeligheten_ Væpnet med lite annet enn ord og tro på at Buddhas vilje er god, har han motsatt seg både styresmakter og maskingevær-væpnede soldater_I en tid hvor hjemlandethans,~puche~låiruinerog

hans egen familie hadde fått føle Røde Khmers jenhæl, gikk han ut blant folket og snakket til dem om kjærlighet og forståelse_ Forståelse for andre mennesker og kjærlighet til et land som ikke klarer mer vold og hat. Visdomsordene til Ghosananda er evig-

unge og minner en uvegerlig om Gibrans udødelige verk «Profeten:._ Holocaust Kampuchea er landet der «Holocaustskjedde om igjen:. (se tidligere Bulle). Om ikke Maha Ghosanandas visdomsord skulle være nok, inneholder boken flere forord som beskriveru~eni~pucheaogbakgrun­

nen for den krisen landet har opplevd og fremdeles opplever. Dette er et sterkt innslag i julelektyren, men med et budskap vi ikke har råd til å glemme; Ta vare på kjærligheten. Ta vare på freden. God Jul.

•

Thomas

•••••••••••

Maha Ghosananda StepbyStep Parallax Press

•••••••••••

Flukten fra kemneren RudlertMichelsen blir gjeldsslave. HolmåsskriveromRudlert,engjennomsnittsnordmann som mot sin vilje og uten å være klar over det, blir gjeldsslave -han vokser opp i en arbeiderfamilie. Han er aktiv i det norske arbeiderparti_ Han studerer, fårsegjobb som lærer og skriver western-bøker på si' (godt betalt)_ Etterhvert får Rudlert kone og to unger -og familien flytter inn i et BO B-rekkehus_Men problemene kommer; regningene blir for mange, restskatten for stor, inntekten for liten. Leseren får oppleve hvordan det er å leve i en tilværelse med konstant mangel på penger. Til slutt havner familien Michelsen på Go~ et bortglemt sted i India -gjelden og problemene blir igjen i Norge.

Holmås forsøker å få fram at Rudlert er ingen uforsiktig person. Han tenker seg om før nye ting kjøpes. Han regner etter beste evne om han vil ha råd til å betale tilbake det han låner_ Han kan riktignok ingenting om nåverdier og forventet inntekt - men det

skulle en tro långiverne kunne. Her opplevervi istedet de glade 80-årene, der bankene harinnkastere på gaten foråfange opp forbipasserende de kan låne penger til.

Holmås skylder ikke på en Rudlert, långiverne eller prisstigningen på boliger alene i denne romanen, som forøvrig er svært underholdende lesning. Alle bidrar til at det går som det går.

Holmås sin roman er morsom, underholdende og gir oss alle en tankevekker. Absolutt verdt å bruke tid på i juleferien.

•

John G. Moe

•••••••••••••••••••

Stig Holmås Flukten fra kemneren, eller: Den veldige lengselen i bodyen min_ Gyldendal 171 sider

•••••••••••••••••••

10 Dårli8e Nyttårsforsett /1

.;:;

~Ikke

stå opp tidlig - en lang morgen i sen-

~n gjør veldig godt for innsatsen resten av dagen. t.::!.-:-:.:::;..*:

r-

~

. <,i~Jutt å lese -du greier jo ikke å starte med ., l l'e'Sfugen før en uke før eksamen likevel, og det er ingen ting som er så dyrt som fritid

.....,

Det er så populært med disse nyttårsforsettene, og dermed hor vi l t Slptt å drikke alkohol- man kan greie å ha bestemt oss for å komme med noen tips om hvordan mon skal unngå d-et1morsomt i Klubben selv uten alkohyler innabors. å få dårlig samvittighet overolle disse forsettene mon aldri gnier å nå rm;r i løpet av ånt. !( ":'»,',

I

•

______________~__________________________________H_e~g_e_VV_ul __Iu_m_

/ Bruk kondom -Det er så mye gøy man kan lia'det med denne gummien; prøv, test og finn på nye varianter; kondomeriert anbefales et nyttårs besøk....

..........:-~:

~

:r-:':~~,

::r......::::%.

Squ-t med røyking og snusing- det er mange-som blir gamle selv om de bedriver slike aktiviteter (Jfr_ Nordhus og Nybø), og nikotin er så godt!

.::;

::=

{·~~Si~ke seg - det er ikke in å være slank

reng~r; «jo mer å ta ijo mer å være gla' b er et flott ordspill .

.{

,~: ': ': ;~gging -man får alt for mye frisk luft av å

/~:"$.lutt å gå i Klubben - her går det jo bare jaØpestudenter som tror de skal greie å styre norsk næringsliv i fremtiden, og kjedeligere folk skal man lete lenge etter.

jogge; innendørsaktiviteter anbefales i steden for! (Se også pkt. 8)

~: ~ruk p~nger -for de som kommer tilbake

l':" ': ~e gå i Merino-trappen -den er uhygge-

tJ'B'bge6over jul venter et nytt studielån,

lig"iang (noe de fleste nok allerede har merket seg)_Trapping er ut!

og det er til for å brukes! Kjøp alt du har lyst på, for til våren kommer det trangere tider..

K7-

Bulletin

10.12.1992

JULEHEFTENE

Vi anmelderjttlelektyre Da jeg var liten (dvs. frem til i fjor), kom alltid Julenissen medjulehefte til meg om morgenen Julaften. Av og til varjeg heldig, men når Julenissen var i det kulturelle og bonderomantiske hjørnet, endte jeg opp med Vangsgutane.

Bulle har denne gangen testet de fleste juleheftene, slik at du vet hvilke du bør lese og hvilke som bør byttes

De Gode Donald Ducks Juleekstra Dette er juleutgaven av Donald Duck & Co., og den bør kjøpes fordi den inneholder en original Carl Barks historie. Et Donald·dobbelt· nummer som er billigere enn en halvliter i Klubben er gitt vekk!

Ole Brumm Disneys Ole Brumm er ingen· ting mot A.A. Milnes original, og dette juleheftet inneholder bare nye historier. Moralen i fortellin· ger som "Hjelpsomme venner" og "Iskald Tigergutt" er likevel så bra at juleheftet får full pott. Kjø1p dette juleheftet til lillebror og tyv· les det mens pappa lager kålrabi· stappe. Kjøp dessuten den origina·

le Ole Brumm·boken som presang til alle venner og kjente. og uven· ner.

Garfield Dette var det nest morsomste juleheftet, til tross for at stripene er gamle. Jim Davis er helt klart så festlig at han kan inviteresijulesel· skap, og permen på dette julehef. tet er så pen at den er verd prisen alene.

Postmann Pat og Kalle Klovn Ved siden av "LokomotivetTho· mas og vennene hans" er Postmann Pat det beste barneprogrammet på TV. Her møter vi ham og den plag· somme Kalle Klovn i julerelaterte fortellinger. Spesielt pluss for gøy· ale oppgaver som jeg brukte man· ge kvelder på å løse.

Smørbukk I dette heftet redder Smørbukk bygden sin fra økonomisk ruin ved å lage en storjulefestival. Fin histo· rie med små· morsomme poeng, og det er inspirerende å se hvor lett Smørbukk forandrer manuell pro-

K7-

Bul l e t in

duksjon til datastyring i hjørne· stensbedriften (som tidligere produserte hjørnestener.) Ved en feil putter Smørbukk et musikkprogram inn i diskettmaskinen, og

er nok Kvinnefronten sitt verk.

Dagobert er et nnt forbilde for alle menn, og Hr. Dithers er en flink sjef. Trodde du!

Donald Duck & Co. - Julehefte Tommy & Tigern Til tross for at jeg hadde lest alle disse stripene på engelsk, lo jeg så skjegget ristet da jeg leste dem igjen. Tommy & Tigern er helt klart det juleheftet med flest gapskratt pr. minutt. Dersom du ikke får det· te juleheftet bør du gi det til deg selv i presang.

De Onde Billy Billy er noe alle gutter leser i rnili tæret, og heldigvis har jeg ikke vært der. Sjanten slår Billy og Billy lurer Sjanten over toogtredve si· der. Anbefales kun til de med be· falsskole.

B lon die Hvorfor dette juleheftet ikke heter "Dagobert" eller "Sørensen"

1 0 . 1 2 . 1992

Et koselig hefte med nye histori· er og "Klassikere til glede for nye lesere." Mindre val uta for pengene ennjulenummeretav Donald Duck & Co.

Fiinbeck & Fia Et flott julehefte, men minus for· di det har vært utgitt tre ganger siden 1977. Fiinbeck og Fia er til tider god humor, speielt om maJl ser på bildene i bakgrunnen. Trisl å se hvor kuet stakkars Fiinbed er, men også det kan vel skrives pl Kvinnefrontens konto.

Hår e k Her møter vi Hårek slik han el best; På nynorsk. Minus fordi stri pene har vært trykket idagspres sen tidligere i år ogfordi mange al historiene har for likt poeng.

LES Jul

iSesamgata

Jeg så Sesam Stasjon for første gang på norsk i forrige uke, ogjeg forstår ikke hvorfor barn blir glade i disse figurene. Sesam Stasjon er likevel blitt melkeku for NRK, og her presenterer Erling og Berntoss for en rekke oppgaver, f.eks. "Tell hvor mange snømenn det er på denne siden." Tydeligvis et hefte beregnet på større barn enn meg.

Kapteinens Jul

I tillegg til Knoll & Tott kommer også Kapteinens Jul ut som jule· hefte. Dette er det klart beste av de to, først og fremst fordi det er flest historierom Negerkongen og skog· vokter Jo·jo i dette bladet.

Mikke Mus & Langbein '

Det fjerde heftet fra Andeby, hvor Langbein harikke mindre enn syv forskjellige jobber. Stripene er dårlige, og jeg gapskrattet kun en halvgang. Kankje det er meg det er noe i veien med, men jeg synes ikke dette er spesielt morsomt.

Skipper'n

På midten av ·80·talletgjennom· gikk Skipper'n et personlighetsskif.

te, og han ble blant annet reklame· industriens store bekjemper. "Po· peye on MadAvenue" er et eksem· pel på stor tegneseriekunst. Stri· pene i juleheftet er fra før dette skiftet, og av langt dårligere kvali· tet.

Teskiekierringa

Dette er fortellingen om kjerrin· gen som var liten som en teskje.

Fine tegninger av Per Trystad, men dårlig tilpassing til tegneserieme· diet gjør at det hele virker lite for· seggjort. Alf Prøysen var en meget bra mann.

Tom

&

Jerry

Tom ogJerry er som katt og mus.

I dette heftet skal de blant annet finne en magisk frukt, men det hin· drer ikke historiene fra å bli pate· tiske og gi like myejulefølelse som en kveld i Førde i midten av august.

,De Grusomme H.C.

Andersens

Jul

Dårlige H.C. Andersen·fortellin· ger trykket i amerikank Disney· stil er blasfemi. Dette har ingen· ting med et julehefte å gjøre, og

LAR

&

slike hefter gir man kun bort di folk sOm synes julen er ille nok fra før.

Jens von Bustenskiold

Alle verdens besteforeldre vil sikkert sende hatbrev fordijeg ikke forstår humoren i Bustenskjold.

Personlig tror jeg ikke det er noe humoridetteheftet,barealkoholi· serte bygdetullinger.

Juletre

Et nynorsk magasin med "inter· essante" artikler som "Veldig ut· spekulerte brev man kan skrivefør jul" og" Hun har tegnet over tusen julenisser." Dette heftet er noe man gir EF-motstandere for å vise hvor bedervet den norske kulturen allerede er.

Knoll

&

Tott

Et julehefte som bygger all sin humor på vold er ikke bra ifølge barnepsykologer. Jeg er helt enig; Knoll og Tottsjulehefte er omtrent like morsomt som å se maling tørke. Omtrent.

Nissens Jul

Reklamen hevder at dette er bar-

nas eget julehefte. Egentlig er det bare en samling bonderomantiske fortellinger og dårlige tegneseriestriper. Eneste pluss er Arild Mit· huns fortelling "Som julekvelden på Trollkjerringa". Selv trodde jeg uttrykket var "det kom som kjerringa på julekvelden."

Snøfte Smith

Dersom du liker å se en skallet hjemmebrenner bli banket opp av konen og tatt av sheriffen er dette juleheftet for deg. Etter at du har kjøpt heftet bør du oppsøke en psy· kolog eller en annen som kan hjelpe deg med problemene dine.

Tuss

og

Troll

Dette er en samling tegneserier av kjente og ukjente eventyr. Moralen i fortellingene er fin, og språket er spennende, men heftet bærer preg av å være laget for å tjene pengerpåjulen, og ikke for åglede.

Les heller Charles Dickens glimrende "A Christmas Carol, " og sjekk om ikke Mr. Scrooge står som utgiver av alle juleheften som er blant "De Grusomme."

Bulle

retter

Selvfølgelig er alle juleheftene vi har lest veldig gode, og det er uansvarlig av oss å sette en jypling som S;ig til å anmelde disse. Vi beklager så mye om noen skulle føle seg støtt eller tråkket på tærne, men vi lover å gjøre det bra igjen ved ikke å anmelde julehefter neste semester .

K7-

Bulletin

10.12.1992

•

Stig Tenold

KNA 5 K

mmm • ililedigg!

Ingen jul uten julegodt! Inviter venner og kjente på gløgg og kon/ektlaging. Det slår ann - i hvert /011 dersom man /år,spise av ingrediensene ...

Først kan du jo lage gløggen. Bulle har valgt en oppskrift med alkohyler, så dersom du vil hagløggen uten, må du enten koke den opp eller erstatte promillen med sterk saft.

Gløgg 1 V21 polets rødvin et par dl brennevin (ukrydret) (1 dl cogn~c og V2·l dl portvin) 100 g rosiner (1 3/4 dl) 4 hele kardemomme 6 hele nelikker 2 stk hel kanel 2sssukker skall av V2 sitron 150 g mandler + gaspose og bomullstråd

Ha krydderne (nelikken, kardemommen og kanelen) i gasposen og knyt igjen med en lang bomullstråd. Ha krydder, rosiner, suk· ker, sitronskall og noen dl rødvin i en gryte og varm det opp. Ta gryten av varmen og la blandingen trekke i minst V2 time, helst fra morgen til kveld.

Fjern krydderposen og sitronskallet, hell resten av det flytende i gryten, sammen med de skåldede mandlene. Varmgløggen til kokepunktet.. NB! må IKKE koke· alkohy· ler fordamper ved noen og sytti grader.

Server gløggen rykende varm i krus/glass med skje i .

TIPS: Mandlene grovhakkes server småkaker til

skjeen er til å spise rosiner og mandler med og for å hindre at glasset sprekker ikke nødvendig med konjakk og portvin Når alle koser seg medgløggen ogjulesan· gene strømmer ut av høyttalerene, er det på tide å begynne påjulegodtet. Vi har valgt å starte ved komfyren.

Sjokoladetrøffel 150 g mørk kokesjokolade V2 dl kremfløte 80 g mykt smør

overtrekk: 100 g kokesjokolade 10 g kokosfett kakao Sjokoladen brekkes i biter og legges med fløte i en bolle. Smeltes i vannbad. Rør godt sammen og avkjøl til romtemperatur. Rør smøret lyst og lett, og tilsett sjokoladeblan· dingen litt etter litt. Form kuler ved hjelp av teskjeer. Settes i kjøleskap i minst 1 time.

Smelt sjokoladen og delfiafettet i vannbad.

Pass på ar det ikke kommer vann i sjokola· den. Dypp så sjokotrøflene i sjokoladeblan· dingen. Legg dem deretter i en bolle med siktet kakao. Rist slik at kakaoen fester seg.

Legg dem tilbake i kjøleskapet. Når kulene har stivnet leges de i en melsikt. Rist av overflødig kakao. Legg dem tilbake i kjøle· skapet.

K7·

Bulletin

Brente mandler 60gmandler 90 g sukker 1 dl vann Ha alt i en gryte uten årøre. La det koke til skummet blir brunt og massen tar til å bli tykk. Ta pannen til side og rør rundt til suk· keret fester seg på mandlene og blir "tørt".

Sett pannen tilbake over sterk varme og rør til de blir passe brune. Hell dem utover en plate smurt med olje, avkjøl dem raskt i tørr luft.

Seigmenn 1 kg sukker 4 dl vann 2 pk gelantinpulver 1 pk appelsin gele 3 appelsiner 2 sitroner presset 1 glass sitronessens

Ristedesjokolade·hasselnøtter 200 g hasselnøtter 100 g sjokolade 10 g kokosfett Sett hasselnøttene i stekeovnen ved180 grader til de er sprø og brune (ca 30 . 40 min). Smelt sjokolade og fett i vannbad. Ta de ristede nøttene i et rent klede og gni av skallet. Puttdem oppi den smeltede sjokoladen. Løft nøttene enkeltvis opp av sjokoladen og over i et fat med melis. Rull dem i melisen. Settes i kjøleskapet. Legg kulene i en melsikt og rist av overflødig melis.

10.12.1992

Torhilds fløtekarameller 3 dl fløte 250 g (23/4 dl)sukker 60 g (4 ss) smør 100 g (3/4 dl) sirup Alt blandes og kokes til massen kan formes til en kule i kaldt vann. Ca 3-5 timer.

Deigen helles utover smurt plate og skjæres i store firkanter når de er kalde. Eller rull massen til en pølse og skjær i biter.

Veldig god med mandler i.

Fløtekarameller 3 dl kremfløte 2s0gsukker 100 g lys sirup 50 g smør

Bland alt i en tykkbunnetkjele og kok opp.

Skru ned varmen og la det småkoke til massen har en farge omtrent som mysost og er tykk som grøt. Dette vil ta 30 - 45 min. Rør godt hele tiden. Gjør en prøve ved å helle en teskje av massen i kaldt vann. Når blandingen er ferdigkokt skal vannet forbli klart og massen skal kunne formes til en kule. Hell karamellmassen i to oljesmurte kakeformer.

Avkjøles til romtemperatur og deles i passende firkanter.

Peppermynteboller 6dlmelk sOgmel sOOgmelis 2 dråper peppermynteolje 1 plate mørk kokesjokolade

SNOPERlER 1 ss delfiafett

1/2 pose kokos Melk og m el kokes opp. Melisen røres kraf· tig i (gjerne med mixmaster). Ha i peppper· mynteoljen. Rull små k,uler av madden . Avkjøles. Smelt sjokoladen forsiktig i vannbad -ikke over 40 gr ader. Ha i delfiafettet. Dypp kulene i sjokoladen og rull dem til slutt i kokos. Kan også serveres uten sj okolade- og kokostrekk.

"'Flesk"

I

V2litervann 1 kg sukker 18 plater gelatin 8 dråper essens (sitron, bringebær, peppennynte) Kok opp vann og sukker. Avkjøl. Gelatinplatene vannes ut i 5 minutter og smeltes så forsiktig i en bolle i vannbad. Bland sågelatinen i sukkerlaken. Smak til med essens og hatilslutti konditorfarge. Blandingen helles i en langpanne og avkjøles n atten over. Klippes i passende stykker som kan rulles i perlesukker før servering.

Appelsinkonfekt 2 dl tynn appelsinjuice 1 V2dlvann 5 dl sukker 1 ts sitronsyre 1 flaske Certo fruktpektin 5 0 halve syltede kirsebæ1r folie (ikke frysefolie)

Lag en 15 X 25 cm fonn, 5 cm høy, av folien. Blandjuice, vann, sukker og sitronsyre i en kjele. Kok opp blandingen og la den koke i ett minutt. Takjelen av varmen og rør inn fruktpektinen_Hell blandingen i fonnen og laden stivne i romtemperatur i 1 -2 døgn.

Hvelv konfekten på rist og la den tørke på undersiden. Skjær i b iter som skal hvile i romtemperatur i minst ett døgn. Dypp konfekten i sukker rett før servering.

Punsieboller 300 g mørk kokesj okolade 100gsmør ca 1 ss rom eller konjakk 1 eggeplomme sjokoladestrøssel små, fargede sukkerkuler Smelt 200 gram av sjokoladen og rør inn smør i småbiter så massen blir helt jevn.

Tilsett rom etter smak. Sett sjokolademassen kjølig til den begynner å stivne. Fonn punsjernassen til små kuler som settes kjølig ca 1 time. Smelt deretter resten av sjokoladen og avkjøl til ca 30 grader. Dypp kulene i sjokoladen og pynt med sjokoladestrøssel og sukkerkuler.

Sukkertopper 250gmelis 1 eggehvite revet skall av sitron og appelsin små sjokoladetopper e.l.

Pisk eggehvite og melis over vannbad til det blir en seig og glatt masse. Tilsett revet skall av sitron til en halvpart og appelsin til den andre. Sett små topper med ts på bakepapir og pynt med sjokoladetopper La dem t ørke - oppbevares i glasskrukke eller boks.

Kiærlighet på pinne 100 g hasselnøttkjerner hakkes opp 2 dlsukker 20 g smør 10 pinner i passe lengde Smelt sukkeret langsomt i tørr stekepanne inntil det er lysebrunt og skummende.

Rør så i nøtter og smør. Legg spiseskjestore porsjoner på bakepapir og press en pinne ned i hver. Trykk dem flate med en brødfjel ~ller liknende. Slikkepinnene pakkes inn i cellofanpapir og pyntes.

Risboller 1 V4 dl fløte melk 6 sskakao 6sssukker 1 plate kokosfett 2 egg 3 ts vaniljesukker puffet ris Melkeblandingen, 3 ss sukker og kakao kokes opp. Ta gryten av varme og tilsett kokosfettet. Rør til den smelter. Visp eggedosis av eggene og sukkeret og tilsett melk! fett i blandingen under kraftig røring. Ha så i vaniljesukker og så mye puffet ris at massen kan fonnes til boller ved hjelp av 2 spise· skjeer. Settes på bakepapir og legges i boks når de er stivnet Oppbevares kjølig.

Havrekrokan 250 g havregryn (store) 50 g smør 350gsukker 1 dl fløte Rist havregryn i en kasserolle med smøret. Smelt sukkeret langsomt i en stekepanne, tilsett fløten og bland det godt. Hell grynene i pannen. Bland godt. Slå av platen.

Hell blandingen opp i små muffinsfonner.

Avkjøl.

For de som lett blir lei av å stå ved grytene erdetkanskje bedre åla,ge marsipan konfekt og figurer.

K 7 -

• u 'l I • t i n

f ·0 . 12.1992

Den

b e ste marsipanen hiemmela g et.

200 g mandler 200gmelis V2 - 1 eggehvite

er

Mandlene skåldes og tørkes godt før de males. Mal dem to ganger,siste,gangsammen med melisen og eggehviten. Elt massen med hendene til den blir smidig og seig.

Til pynt kan det brukes nøtter av forskjellige sla,g og diverse sjokolade r og nougat.

Bruk fantasien og mor deg! Farggjerne mar· sipanen med konditorfarge og smak til med essenser og edlere drikkevarer.

La,g gjerne små figurer som nisser og griser.

Det morsomste medjulekonfekt er åspise den, så digg inn

Pernille

Det er utseendet som teller...

Er du interessert i layout og design?

Grafisk Senter tar opp nye medlemmer.

Stikk innom kontoret i kontorlandskapet, eller legg en lapp i posthyllen. Velkommen.

,i,

'Il\\lil'f( ~'iki(.jLDAMc.a;f:

(~; \~"'\-

Iv...W

'1

~

4 - :s.\<'V\L)~) j (.\~Ii.

e,1\

ILCJIltil. [lLj

O~s .su..'i ~~

es ~ J

~ .~

0J l'"!-

7\J

p(l\ ~

<' :: ..

6 _-.0 '.J\

r& :<J <r ."'J 1'0

--u

~3

~ ('I!~

.

f--2i ~ :: f'{

\~~ \

\

. j;)

\ 1';

~ ~

;;:::$ "j

'V

"'-l

~ :t'_

C'\J

;a路 0-.)

C"\)

--~

<:.lc;:.1

i'ft!

\-Cl CC

J)

JULEKINO

Bløfferens 8uide til

JULEfILMENE Alene

Hjemme 2

Plagsomme Macaulay Culkin er Holly· woods nye vidunderbarn, og i Alene Hjemme 1 spilte han en gutt som var alene hjemme. Det gjør han også i oppfølgeren, men dette har ikke forhindret at·filmen er blitt årets største kassasuksess i USA. Spør du oss er det mer fornøyelig å sitte hjemme.

Alene.

Mer

Penger

Amerikansk dramatisering av Jan Erik Langangens siste bok. Anbefales for alle økonomistudenter, spesielt biljakten i for· bindelse med det såkalte Scandia·raidet.

Filmen har selvfølgelig lykkelig slutt, i mot· setning til virkeligheten.

Sister A ct

En

Olivier Olivier Fransk drama om en liten gutt, Olivier Olivier, som har gått seg vill i supermarkedets vinavdeling. På veien treffer han andre for· svunne froskespiserbam, og sammen kjører de Citroen 2CV til de kommer trygt hjem.

Da er alt fryd og gammen, spesielt når Olivier Oliviers mor disker opp med hvit· løkspai, illeluktende ost og rødvin. Anbefa· les på det sterkeste for EF·motstandere.

Historie

I Frankrike er de flinke til å lage filmer, og dette er enda en fransk film. Problemet er at denne varer over tre timer, og kommer der· for i kategorien "altfor lang fransk film."

Beatrice Dalle fra Betty Blue har hovedrol· len. Him er helt klart en vakker historie.

Den

Demokratiske Terroristen

Svensk forsøk på å lage actionthriller av Jan Guillos glimrende bok. Vår mann i bransjen, Agent Hamilton snakker tysk, engelsk og svensk om hverandre, samtidig som han redder verden fra slemme terrorister med balaklava·lue. Resultatet er omtrent like nervepirrende som en gammel episode av "Albert og Herbert", men langt fra så morsomt.

Whoopi Goldberg spiller soul·syngende nonne i denne Disney·filmen. Hun forelsker seg i en mafia· boss, og det er ikke bra for nonner. Selv· følgelig ender "Sister Act" med heli· kopterjakt og absolusjon hos Paven.

Midnattsguds· tjenesten i Den Katolske Kirke på julahen er både morsom· mere og mer spennende.

Vakker

Julebesøk har en tendens til å bli en langtekkelig (lang og tekkelig) affære. Bulle gir deg her muligheten til å introdusere et samtaleobjekt som er mer interessant enn Tante Birgittes nyreproblemer, nemligjulefilmene på kino. Les vårjulefilmguide, og lat som om du har sett dem alle. f

Norsk Frø på Nedre Korskirkeallmenning.

Eller kanskje ikke........

Spenningskongen Stephen King står for historien, og filmen er nesten en like stor thriller som diktet "Småsporven gjeng i Tunet," for anledningen trykket til glede for nye lesere på side 33 i denne utgaven av Bulle.

Fixing

the Shadow

En stor takk til alle oversettere, spesielt Morten Barth, for deres utrettelige arbeid med å finne norske titler på kinofilmene.

Om

Mus og

Menn

John Steinbecks "Om Mus og Menn" eren klassisk bok. John Malkovich er en klassisk skuespiller. Mozart er en klassisk komponist. Om dette blir en klassisk film vil tiden vise, men grunnlaget er iallfall tilstede.

Skinke Skinke Dette er en erotisk komedie Ira spania, og den handler omjulebordet til fotballklubben F.C. Barcelona Filmen har fått meget gode kritikker. Best kritikk for erotikken, dårligst for humoren. Anbefales til studenter som skal ta spansk valgfag, spesielt de som lurer på hvordan man skal sjekke opp sensor.

Hustruer og

Ektemenn

Woody Allensnye film handlerometkjent skuespillerpar som har adoptert et helt lite fotball·lag med unger fra Asia Faren i huset har hatt et seksuelt forhold til en rekke av disse, og konen velger derfor å forlate ham.

Skandalen rulles så opp for all offentlighet i amerikansk presse. Mannens filmer blir mer populære enn noensinne takket være publisiteten. Høres ut som en lite sannsynlig historie, spør du meg. Men det gjorde du ikke.

Gressklippermannen Amerikansk film om alt det rare som kan hende med en seIgeravbruktegressklippere.

Hele handlingen foregår inne i gressklipper· butikken, og filmen bringer fornøyelige skild· ringer av mange morsomme gressklipper· kjøpere. Filmen er innspilt "on location" i

K7-

Bulletin

"" ~I

il. II I ..

Skjønnheten

og

I

Udyret

Prinsesse Diana og Prins Charles, Birgitte Nielsen og Sylvester Stallone, Linn Stokke og Atle Brynestad, Jodie Foster og Hannibal The Canilibal; Bare noen eksempler på at dette må være en sann historie fra virkelig· heten. Disneys nye tegnefilm er på høyde med de gamle klassikerne, og norske stemmer gjør dette til årets store familie· film.

Kvitebjørn

Kong Valemon

Norsk eventyr med datastyrt bjørn, vakker kvinne og stort underskudd Kun verd åse dersom du må passe en liten, hyperaktiv slektning, og det ikke er billetter igjen til "Skjønnheten og Udyret".

IHter Hevn Julenissen puttet Roman Polanskis nye film i sekken for "erotisk drama", først og fremst fordi den inneholder dramatikk og erotikk. Som i alle sine tidligere filmer pre· senterer Roman Polanski her sin nye kone uten klær. Som i alle de tidligere filmene burde hun heller vært presenter uten replik. ker.

Døden

Kler Henne

Ny film fra mannen bak "Roger Rabbit" med Bruce Willis, Meryl Streep og Goldie Hawn i hovedrollene. Filmen er full av spesialeffekter av den "morsomme" typen, og dersom du liker kvinner uten hode (bok. stavelig talt), lysekronehenging og slåss· kamper i svømmebasseng bør du se filmen.

Dersom du er et tenkende individ bør du la være.

Et Spørsmål Amerikansk film med Tom Cruise og Demi Moore i hoved· rollene. Det skulle borge for fraværet av kvalitet.

om Are

?e

10.12.1992

-

Familien Krumme Nabolagets Skrekk

Dansk familiefilm som er blitt mer populær enn Maastricht i sitt hjemland.

Handler om familien som ikke vil følge naboenes spilleregler, men ha særbe· handling på alle områder. Dette til tross for at de har fungert godt sammen med sine naboer siden 1972, og naboene nå ønsker å bli enda mer sammensveiset. Uffe Elleman· Jenssen gjør en hederlig innsats som pappa Krumme.

Tre Filmer av Ivo Caprino "Master of Puppets" er en av de beste platene til Metallica, og et brukbart navn p4 Ivo Caprino. Du har helt sikkert sett disse filmene på TV, men de gjør seg på stor1 lerret. Det er allikevel dyrt å punge ut mykje penger for bare 59 minutters god under· holdning. På den annen side koster en kebah like mye og varer kortere ......

~~______________S_tig=-Te_n__ æd

-såOdefmt ,,< fot'en.1ite.n..stJ.Uld

if -J~n~likk~

Hvis jeg var Gud, var mitt bud: "Stikk ikke hull på himmelen med kirkeSpir, himmelen er min buksebak, SPIR SVIR'!"

I

~ere i dag sitter du

din først!,! nattevakt som sykepleierstudent.

Jeg sitter her ved frokostbordet, , en sardin på gaffelen, og husker min.egen første nattevakt.

Det var til sjøs under krigem, . da1llUlll iJkke riktig visste

ID1Il skymt mr tjiiiil:am mM, Semi

.

SIp.Iinne:r vUautem-

MilD v.igir Våg 1liIID. GIiiC. ~""'ciarqen_

§.~-

D I L L

Inc;en punsch uten musique Det var med en heller slukøret mine at vi gikk fra Klubben kl. 21.00 -punchen varfortsattikke servert! Hvordan kunne dette skje.? Dirmus hadde jo annonsert med punch fra klokken 19.30!

Onsdag kveld var en feiringens kveld for førstekullistene. Alle eksamenene er forhåpenlig i boks (i så fall kommer ikke konteeksamen før i mars) - og dette måjo selvfølgelig feires med brask og bram.

Veldig dødt Tidlig på kvelden var det veldig dødt. Dette skyldes nokat Dirmus startet utgivningen av punch ganske Sent. Vi husker ikke akku· rat hvilket klokkeslett vi endelig fikk lov til å komme med de nyinnkjøpte krusene våre, men når de endelig startet med dette, var det ikke spesielt god punch de hadde å servere.

Kødda; vi synes den var av middels klasse, men vi har nok smakt bedre hb enn dette!

Tar det av?

Dette er det ingen som vet, for det er altfor tidlig på kvelden til å si noe om dette. Det

Alkohol For dem som kom for å få billig alkohol var nok kvelden vellykket, alkoholen fløt i strie og sterke strømmer. KKU hadde tenkt seg om både 2 og 8 ganger, så skjenkingen be· grenset seg til baren utenfor Klubben. Men når alt kommer til alt var dette en ålreit kveld.

eneste som er brakt på det rene er at Pi p går med parykk, og at l.·kullistene har blitt oppfordret til å komme ut av skapet. Dette ser det ut til at enkelte har tatt til etterretning (jfr bilde). Folk begynner altså å komme i siget.

Baby-bytte SOUTHAMPTON: To engelske kvinner måtte bytte babyer etter at en fødselskli· nikk i Southampton ved en feiltakelse sendte mødrene hjem med feil unge. 11 dager etter fødselen ble ungene returnert tilbake til sine rette foreldre, skriver Daily Maillørdag. Mødrene forlot sykehuset 27. november etter at de tre dager før hadde født hver sin jente med noen timers mellomrom. Feilen ble oppaget da en av familiene la merke til at navnet på båndet rundt foten ikke var riktig.

NTB

Krypten ryddet!

I

nnen for trimrommet ligger det et an net, større og skumlere rom. Her har ingen satt sin fot siden Uken 80, Uken 82, Uken 84, Uken 86, Uken 88, Uken 90 og Uken 92. Av denne grunn var rommet fylt med plater, plast, maling og annet dill og dall fra disse Ukene, samt rester etter oppussinger fra midten av femtitallet i regi av Høyblokken.

En utvidet Vedlikehoildskomite har imidlertid midt i eksamenstiden ryddet dette rommet. Rotter og tomme ølflasker måtte vike da de fryktløse menn og kvinne inntok krypten. Resultat: Et flott fint lokale, fylt med stein og vann; klart for bruk.

Hva det skal brukes til er det ennå ingen som vet. Men en ting er sikkert: Ligg unna, Uken 94!

K7-

Bulletin

Joggebølgen BERGEN: Erik Garen og Tarjei Heggernes meldes sett joggende på gangveien mellom Hatleberg Studenthjem og Sandviken sykehus. Det lykkes ikke NTB å få kommentarer fra de to anpustne herrer, men det er helt på det rene at de to før nevte herrer løp og ikke gikk. Interesserte tilskuere bes ta oppstilling langs nevnte løype den S. jumi 1993, Det ryktes at seansen da skal gjentas. Dersom kindisjonen holder seg på nevnte høye nivå.

NTB

10.12.1992

Barn er som rotter KAlTAlA: Jim Senior fra New Zealand sa opp jobben som julenisse etter at barn kas· tet vannbomber og egg mot han under et juleopptog i byen Kaitaia - Det er noe galt med barneoppdragelsen, de er som rotter.

Også hans ti år gamle barnebarn som var alv på julenissens slede, ble truffet av bombar· dementet. Flere av barna som deltok i angre· pet har nå skrevet til julenissen og bedt om at han likevel kommer med pakker påjuleaf· ten. Sist år ble en annenjulenisse sparket og dyttet da sekken hans plutselig var tom for søtsaker.

NTB

D A L L

Til julenummeret har det kommet mye interessante historier tikkende inn til Bulles ører.

Larsons gale verden Stensholt er blitt referert i Larsons gale verden, og dette kunne jo ikke vi i Bulle la bli forbigått i stillhet. Se bare:

som var i nærheten. Legevakten ble veldig glade da de fikk besøk; for endelig fikk de sy litt! 8 sting i beinet er et godt kjennetegn for resten av livet synes nå vi! Det ryktes at denne kråken senere fikk besøk av den piken han ga sin Dum-Dum-Boys-billet til når han skjønte at kvelden var amputert for hans del. Hun ville ikke bare billetten, men også kroppen hans; Stå på, Sy på!

.

av hvert på samvittigheten. En kommende Bulle-journalist fra Oslo Vest har savnet sitt kjære krus på lesesalen i hele høst. Det hadde rett og slett blitt stjålet. Gutten ble noget forfjamset da han fant koppen sin på FUrommet helt ødelagt; det sto "THEO" med grønn sprittusj over hele kruset! Hvor er moralen blitt av spør nå bare vi...

Store Pupper Bulle utlyser til følgende konkurranse: Hvem har størst pupper (med stor P) på denne skolen? Vi tar med en faksimile som viser hvem vi kommer til å bruke som mal når vi skal vurdere hvem som går av med seieren. Bilder legges i posthyllen til Bulle innen 24. desember.

Live-sex Det har blitt svært så populært med disse telefonsex-tingene. Men at vår egen Bullejournalist Live er så heftig på tråden visste vi dog ikke. Se bare på denne faksimilen: (Sorry Live, det begynte å bli sent på kvelden, og Thomas ogjeg hadde litt problemer å finne på noe interessant sladder!).

Mmm En fremtredene sjef i KKU ble observert på Svæver"u-rommet. Det var ingen i koret til stede, kun denne kvinnen og noen få andre. Da Bulles utsendte bemerket at det var få sangstruper til stede, kom følgende kon· ant: "Det er i hvertfall dette noe positivt vi an si om kor her på skolen".

Mossekråke på 5-kull En femtekullist fra Moss hadde vorspiel Ør Dum-Dum-Boys- konserten på lørdag for en stund siden. Det ble drukket meget, og det tok visstnok helt av når denne personen sto og helte i segjager. Han var høyt oppe da han kræsjlandet med bordet og knuste alt

Rom 11 Her er en liten melding til KKU-lederen; Sjekk rom Il!

hun er rett og slett redd for at hun vil stryke på eksamen dette semesteret, da hun ikke vil klare å lese noe annet. "Årboken er en så naturlig del av meg selv at jeg til og med tar den med til sengs. Men da får jeg jo ikke sove".

Gullvekt Å veie sine ord kan være viktig. Det bevistenåværende kollegierepresentantog kommende Bulle-journalist (vi nevner ingen navn) undervalgutspørringen i Klubben da han besverget at neste semesters Bulle skulle komme ut på 70-grams papir. Denne detaljen er medbestemmende i at Bulle budsjetterer med 40 000 i underskudd neste semester. Vi gratulerer, men det er ennå langt å gå hvis dere skal greie å slå Studvest.

Hushielp Et hus i Helleveien som er bebodd av 4 tredjekullsgutter, hovedsaklig fra Oslo Vest, har gått til anskaffelse av hushjelp. Denne 40-årige damen kommer annenhver uke for å vaske for gutta. Gutta liker det svært godt, og det er fint at enkelte ser seg sitt ansvar bevisst som kommende siviløkonomer.

Takkfor alt sladder 'Vi harfått skrevet!

Julen er en god tidfor god mat og mye sex. Dersom det skulle dukke opp noen

Koll eg ierepresenta nt Som en liten avslutning på moral-og etikkdebatten vi har hatt i Bulle nå i høst synes vi det erpåsin plass med denne historien: Den nylig valgte kollegierepresentanten har litt

K7-

Bulletin

Mammut-salg Info-utvalgets siste forsøk på å selge siste rest av opplaget av de nye årbøkene har gitt resultater. Randi og Marianne har ikke hatt annetågjøre enn å betjene studenter som er redd for å glemme navnene på sine medstudenter. Køen har til tider stått flere trinn ned i Merino-trappen. Bulle har snakket med en av de heldige som fikk seg et eksemplar, og

10.12.1992

utsøkte bidrag til herværende spalte, kan disse ringes inn til tlf. 05-258007.

Her står en telefonsva rer med et nittiminutters bånd. Fort'Vil ikke; det skiftes to ganger i uken. God Jul! Hæge & Ånden (puh...) som går

Vaerei •I dag

P

å torsd~ ventes det stiv kuling, regn av og til og etterhvert stigende tem· peratur. Langtidsvarselen fra vær· varslingen hadde ikke Bulle tid til å vente på, men vi antar at været vil bli omtrent slik det har vært i det siste: utrygt for regn, skiftende vind og temperatur og lite sol.

Juleværet

"Det er vanskelig å spå, spesielt om været",sier ofte de mestspøke· fulle på værvarslingen. En stats· meterolog med 7 års utdannelse og enda mer erfaring satser sjelden sin prestisje påå spå om været hvis han ikke har tilstrekkelig med sa· telittbilder og press på seg. Detsies at meterologer er den yrkesgrup· pen med dårligst selvbilde og la· vest selvtillit. Bulle klarte derfor ikke å få noen værvarsel for julen.

Bulle har derfor sett påjuleværsta· tistikk og har kommet til at været stort sett blir som det har vært tid· ligere i desember. Det legger seg muligens litt snø på lillejulaften, men denne snør sannsynligvis vekk de 24. I romjulen kan det være tildels oppholdsvær slik at brann· vesenet nesten forbyr å sende opp fyrverkeri på nyttårsaften.

Drivhuseffekten

Det har regnet grådig mye i det siste. Faktisk har det regnet used· vanlig mye i hele år. Inntil onsd~ 9.12. hadde det regnet hele 2813 mm (2 meter og 80 centimeter)! Årsnormalen er 2250 mm. Spen· ningen i regnentusiastmiljøer i Bergen er intens: regner det 256 mm fram til nyttårsaften slår vi

rekorden fra 1967 på 3069 mm.

De 8 første dagene av desember regnet det 225 mm, og mange hev· der at med en så sterk desember· åpning ervi nødt til å slå rekorden.

Andre, mer nøkterne, viser til de· sembernormalen på 236 mm og påpeker at bergensværet er lune· fullt og har lurt oss før. 11990 trod· de for eksempel alle at rekorden sto for fall, men desember sviktet og bergensnedbøren havnet på vel 2900 mm. Nestendetsammeskjed· de i 1989, da vi til slutt havnet på 2867 mm. De fleste er imidlertid enig om rekorden snart må bli slått.

Det regner mer enn før. Siden re· kordåret har nedbøren kun vært under normalen en gang (i 1976 regnet det kun 1452 mm). Ser vi nærmere på nedbøren for i år var det kun tre av månedene der det regnet mindre enn normalt: juni, september og oktober. Katastro· femåneden var oktober med kun 65 mm nedbør,. 210 mm mindre enn normalt!

Når det regner mye skinner solen mindre. Ser vi på året som er gått har vi hatt hele 5 måneder uten klarværsdager og ingen vil bli forundret hvis ikke solen skinner i desember heller. Men det finnes også lyspunkt i 1992. I mai, juni, juli og oktober skinte solen mer enn normalt. Mai må fremheves med 8 klarværsd~er. Mainorma· len er på 3. Oktober skiller seg også ut med 5 klarværsdager mot normalt 2.

Gråjul og vått nytt år!

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • •• • • • • • • • • •

• • •• • • •

• •• • • • • • • • • •

• •

• •• • • • • • • • • • • •

• •

• •

• •• • ----,r-- • • • ~'"" ~ --z._

Geir Harald Aase

...

.Jt.

IlT'r""""~

'.

--<. . . ..... l

•

~.

••

Dovre......... .

-746 000 (+ 30 000) mange ( + 1? ) O ( - 1? ) strøket

EØS ...........•.•.....

Totalomsetning ..

Tendens............

5

- 1

Mykje Juleferie PVC side 12-13

Jorden rundt for 1 20 kroner •I porto