K7 Bulletin nr 07 - våren 1991 by NHH Alumni

bulleleder kommentar ved Gøran

Er vi bitre? Som relativ fersk student har jeg selvfølgelig ikke kunnet unngå å bli imponert over alle studentaktivitetene her ved . . NHH. Jeg skal på ingen måte prøve å gi noen god begrunnels e på hvorfor de er så omfattende. men fastslår bare at studentmassens størrelse nok har en del å sl. Den er stor nok til at vi får et enormt mangfold. men samtidig så liten at de aller fleste «aktive studentene» kjenner til hverandre. Det at de aller fleste «kjenner til hverandre» h ar også sine uheldige virkninger. Helt fra første stund her har jeg nemlig lagt merke til noe som viser seg klarere og klarere jo mer jeg kommer inn i foreningens arbeid . Det er så å si umulig å dis~ kutere en sak! Før eller siden (som oftest rimelig tidlig) vil en av partene oppfatte en slik diskusjon som et personlig angrep . at noen «er u te etter å ta» den ene eller den andre. Noen ganger ~ selvfølgelig det være riktig. men det er helt klart at altfor mange har en altfor lav terskel når det gjelder å ta imot saklig. beretttgetkritikk. Samtidig skal detikke stikkes under en stol at altfor mange altfor lett trekker inn helt uvesentlige. personlIge ting når de slipper opp for gode argumenter. Det bør unngås. Hvilken plass har så K7 bulletin i dette «spillet» ? Først og fremst er jo vi det klart beste informasjonsorganet på NHH. Ingen andre steder kan en så enkelt nå ut til alle (?) studentene. På den annen side bør en studentavis inneholde mer enn tørr informasjon og våte festrefera ter . den bør også grave litt dypere i saker som er av betydning for studentene og gjerne være den som setter søkelyset på viktige problemstillinger. Spesielt fordi det som står i K7 ofte er alt «den store massew får vite om ting og tang. Det er imidlertid svært vanskelig å gjøre dette her på NHH. Så fort den kritiske jornalistikken kryper over m enighets bladnivåskriker både den ene og den andre opp om uthenging. personforfølgels~ . ødelagte muligheter i n æringslivet eller hva det nc\ er de er redd for. Slik er det åosomttiKKe ment.

DAGEN DERPA••• tirsdag fo rmiddag . Foredragsholdere Bulle snakket m ed bekla get dette sterkt.

Et høydepunkter over. Årets symposium har kommet litt på avstand, og det er tid for selvkritikk. Med kultur og est~tikk i fokus har Symposiet pyntet på fasaden, men under overflaten er alt ved det gamle. Bulle synes symposiekomiteen fortjener all mulig ros. lieder og ære for å ha presentert et spekter av fordragsholdere som vi knapt har sett maken til her på bruket. Spennvidden fra erkekapitalister som Jacob Palmstierna og Eckbard van Hooven til venstreradikale Anita Roddick er mildt sagt enorm. Vi er også imponert over den høye standarden på samtlige foredragsholdere . Symposiet har utvilsomt klart å belyse sitt valgte tema fra en rekke ulike vinkler. konvensjonelle.som uortodokse. Bulle sitter igjen med et inntrykk av at deltakere. presse og foredragsholdere alle har vært svært tilfredse med arrangementet. Imidlertid finnes det saker som det kan og bør settes en finger på. For deltakerne var det en skuffelse at hovedkunstneren Paul Brands kunstverk ikke kom på plass før langt utpå formiddagen tirsdag. Han som skulle levere kunsten ble syk. og de ansvarlige sen dte altså ikke ut noen for å hente kunstverkene før

Dersom noen nå føler seg spesielt truffet (noe som ikke skulle forund re m eg II!ye) vil jeg til slu tt u nderstreke at dette overhodet ikke er rettet mot noen s pesielle saker eller personer. Derimot er det en oppfordring til alle som driver ned et eller annet i foreningen. Vi m å prøve å heve terskelen en god del høyere opp. Det er moro å få kritikk!

Jørn

,----

------~-----

M ikal

--------~- ---------

Mange av funksjo n æ rene har også vært frustrerte over arbeidsforh oldene de har møtt. Mange arbeidstimer kunne vært spart om retningslinjer hadde vært klarere og pekt ut på . forhånd. I flere grupper h ar samme arbeid blitt gjort flere ganger. Blant annet måtte Teknisk Gruppe vente i tre tim er fra avtalt tid før de kunne komme i gang med å rigge til det tekniske utstyret i Aulaen søndag kveld . En annen teknisk blunder. denne i tjue tusen-kronersklassen. var innleie av tolkeutstyr som aldri ble brukt. Dette er saker som burde ha vært avklart på forhånd. Dekoratørene klaget også over at de var få i tallet. Det bedret ikke arbeidsforholdene deres a t de sjelden fikk kontakt med ko ~1tee avklaring av ulike forhold . De likte h eIler noe særlig at kunstverk ble flyttet på og stuet vekk oppe i sentralhallen. Servitørene kastet bort arbeidstimer i mangel av informasjon fra de ansvarlige. Første økt var preget av stor forvirring og det var tydelig at nøkkelper soner ikke h a d de tilstrekkelig oversikt over det som skulle gjøres. Resulta tet er at arbeid blir utført dobbelt. og trivsel og arbeidsglede forsvinner i stresset. Bulle skal ikke forsøke å fordele ansvar. Det stoler vi på vil skje når arrangementet sk al evalueres i sin helhet. Sett utenfra har symposiemaskineriet fungert knirkefritt. men de som har Jobbet på inn siden vet at det h a r m anglet smørin g. Symposiet fu n gerer som en m ..=o""""_ ...., dentforeningen. e mange frivillige som bruker fritiden sin til å dra det hele sammen fortj ener bedre arb eidsforhold . Kanskje kan man lære av de en kle ledelsesprinsipper Anita Roddick viet sitt fored rag til.

------~._ - -- -- _ . _--- _. _ -- -

lREDAKS;J~O~N:E:N~~=-__~~__~K~7~BæuLII~e~ti=n~~~~~~~~==~__--~s~A~T~S~&~L~A~Y~O~U:T~v:e:d~:______~--r ChristineTore Kristiansen Else Harloff Hilde J eppesen Ingrid Martenson Anne Kris tine H. Gjerde Gro St ava Erik Garen Knut A. L. Iversen Mikal Lerøy Bjørn A. Løken Ivar Rinde Gøran Skaalmo JørnLimi

VI :~lleveien 30 5035 BERGE·N _ SANDVIKEN III III Tlf . 05 25800 7 I1llnternnr. 208 V Telefax: 05 952134 Il K7 Bulletin er en internavis for Il NHH-m iljøet o g kommer ut Il hver torsdag . Il Il Il Il I

----------- ------ -----~---------

Kl-8UUETlN, T~SDAG 7. /MRS 1991

Gr aftsk Sent er NHHS

John Moe Arne Devold

I I

ANNONSEPRISER: Helside 6000,Halvside 3000,Kvartside 1800,Spaltemm 4,tillegg for uferdig materiale

[3~r

PR-KAT FØRSTEKULL1ST I disse dager med BI -annonser i ethvert organ du måtte komme over. er det herlig å se at førstekulUstene vet å markedsføre seg selv. I flere minutter på sportsrevyen forrige søndag sto en av dem i bakgrunnen og smilte så pent han kunne. Taktisk plassert. men hvor er NHHbevisstheten? Er det ikke naturUg å ha på seg den fine hvite genseren ved en sUk anledning? Eventuelt å ta den på seg akkurat mens kamera går sUk at alle blir klar over hva som står der? Dette må du jobbe, med .

ØLTAPPERKONKURRANSEN

MANNSo SJAVINISTER Mannssjåvinistene er fortsatt til stede på NHH. Det var en høyere avdel1ngsstudent som fortalte til noen jenter i Klubben at jenter som drikker pils i Klubben på en hverdag; det er stygt detl Han sa videre at disse ødela ryktet tiljentene ved NHH ved å drikke på en hverdag. Vedkommende fikk ganske klare meldinger om hva han var. oglusketforsiktig bort etter møtet med de harde studinene fra NHH.

. 0ltapperkonkurransen pågår for fullt blant de utkommanderte førstekullistene nede i Klubben. Eller. det er vel mer riktig å si at den pågår blant de få som møter opp. Også i forrige uke var det flere som aspirerte til en UpperTen-Uste. menvioffentUggjør ikke bilde denne gangen da KKU ikke er så glad for denne konkurransen

UKESJEFEN ON TOUR Vår nyUgvalgte sjeffor neste UKE var på besøk i Kristiansand og så på revyen. Etterpå møtte han en aktør som lurte på hva han syntes om revyen. Helt på trynet. ikke kast bort penga dine på den, sa vår UKEsjef. -Men jeg er jo en av aktørene. sa den stakkars jenten, hvorpå UKEsjefen etter tenksomt repliserte: - Ja, da er det vel det samme, du går jo gratis likeveL ..

TRENING I CAMPUS

S~BESKOLEN

Det er ikke bare i styrkerommet det trenes under festene på skolen. Aktiviteten har nå også bUtt uMdet ill Campus. Forrige fredagVar det to stykker, en hann og en hunn, som var ganske aktive. Det ble også lagt merke til den nye treningsdrakten som de to brukte. Den hadde de ikke fått via Idrettsutvalget. Jenten hadd~ en drakt som kan karakteriseres om Evas drakt. Den andre brukte ikke Adams drakt, men han var i god gang, uttalte observatøren til K7 Bulletin.

Il Vi fortsetter her med trinn to av strebeskoien. Det var en førstekullist som oppdaget at hans navn var på den plakaten vi viste et bilde av i forrige nummer. Dette konstaterte han. men selvsagt tok han ikke ned kortet før etter fire dager. Dermed fikk flest muUg se at han var bUtt invitert til den festen. Vedkommende har tydeUgvts skjønt hva det hele dreier seg om.

Skikkeligfest pd Hatleberg

sv~VERISTENE o

PA FEST Svæveru' har vært på fest . Etter en opptreden en kveld traff de gamle kjente fra et band. Svæveru' fikk være med på et utested der de fikk gratis drikke. Streberu' gikk selvsagt idlig hjem, men de to svæveristene som er igjen i koret var med og festet til tidUg morgen. De to svæveristene har skjønt at man skal benytte seg av det som er gratis, og går selvsagt ikke tidlig hjem da.

BRA FØRSTE.KULL I AR

90-KULLET ER BRA

Til tross for et ganske kraftig vor, _spiel på fredag så fortsatte l.kullistene også natt til søndag.- Hele AHvis vi har antydet noe som helst om at førstekull er strebete , så er ikke blokken våknet til dunkene av David det tilfelle. På en gang på Hatleberg hadde noen førsteku1l1ster et lite vorBowies «Let's Dance». Det fortsatte spiel forrige fredag. Der nøyde de seg ikke med bare å sitte rolig, nippe til med ABBA. Sin,t e naboer i Tredje vinen og diskutere den siste uMklingen i matematikk. Nei, dette kullet kan Verden har vurdert å legge inn forbedre. Stoler ble kastet ut av vinduet etter forbipasserende nede foran mell klage. Den eldste kullisten på blokken; stoler ble knust; ølflasker suste gjennom luften; potetgullposer ble samme gang som førstekullisten slengt ut på gulvet slik at man kunne hoppe på dem; en ytterdør ble ramponert; uttaler til K7Bulletin at endelig har flere møbler på en av hyblene fikk seg flere knekk. Listen kan gjøres mye vigreidåvekkeTredjeVerden. Dette lengre. Dette viser at forfallet enda ikke har begynt. Det rekrutteres stadig har vi forsøkt i flere år. men al tså ikke nye studenter som lever opp til stud.NHHs gode navn og rykte. Måtte det før nå. Dette viser at 90- kullet er bra, bare vare. uttaler den gamle. K7·BUllETIN , TORSDAG 7, MARS 199 1

styreleder

SOMMERJOBB SOM RE'GNSKAPSMEDARBEIDER ?

Norge - et nøtteland fullt' av sild og poteter

Det er viktig å få orden på regnskapsføringen i studentforeningen. Balansen viser i dag helt urealistiske tall. da frie fonds blåses opp i takt med interne debitorer. Man kan si mye godt om Norge. Jeg skal ikke diskutere hverken fiskeri- eller jordbrukspolitikk. selvom overskriften kanskje skulle tilsi det. Men nå har jeg din oppmerksomhet. Mitt budskap er enkelt: Kom deg uti Når jeg med full tyngde vil hevde at du bør komme deg ut av landet og studere ved en annen skole ett eller to semester. er det ikke fordi jeg mener NHH er en dårlig skole. Ei heller er språkinstituttene dårligere. Årsakene til at du bør reise utenlands er likevel mange. Språket er selvsagt. Kulturen er også uhyre viktig. Hvis en oppholder seg i landet og har mulighet til å føle menneskene og kulturen på nært hold. vil det man får igjen langt overstige det man kan få ut aven skarve bok. Dessuten er det gøy. Treffe nye mennesker. komme litt bort fra den norske hverdagen. Hente inn nye impulser. Mange snakker om internasjonalisering. Mange snakker om EF's indre marked. NHH gjør mye for å tilnærme seg EF. selvom enkelte skoler hevder å gjøre mer. Det viktigste administrasjonen har gjort for stud.NHH på dette felt er å skaffe utvekslingsavtaler. Bruk demi John Andersen vil fortelle deg mer . Det vil være mest aktuelt å reise ut mens du går på annen avdeling. men det er mulig å prøve seg tidligere også. Ikke la redselen for muligens å «IIliste» et palvår holde deg hjemme. Ta sats og dral Kom deg uti

Jobben som regnskapsmedarbeider bil bl.a. bestå i nullstille alle underutvalgenes gjeld / fordringer og å finne en ny bokføringsordning som vil gjøre at balansen viser realistiske tall i fremtiden. Det finnes flere alternative fremgangsmåter som må vurderes opp mot hverandre. Arbeidet vil bypå interessante problemstillinger og kreativiteten bør ikke være fraværende. Jobben skal utføres i august - rettere sagt f.O.m. 5 . august og opptil to uker fremover. Lønnssatsen vil være den samme som revisorenes, dvs. kr. 75 ,- pr time samt 21,95% tillegg i full kompensasjon for skatt. Interesserte bes melde seg på styrets kontor innen 15. april.

lIkaros ved Olaf

Barnehage ved NHH ?.

.~.- rJ

Spørreskjema for kartlegging av behovet for barnehageplasser ved NHH a:wo .

Ret sak K 1 '1-IandIirgsplan for å beåe IMIners SIling ved universieteter og tcgskoler. ~rt fra utvalg Ior vurdemg av behovet for ivetl<setlelse av spesielle li<eSliingstilak ved NHH. Admrlistrerende drek1ør har nedsatt et utvalg med følgende mandat: ref, pkt B: Itdministrasi:lnen anroodes om å utrede behovet og rrulq1etene Ior etablerirg av et bamehagetibJd ved NHH, og fremrre forslag II Kolegiel i saken -.(ren utgargeh av apri 1991: \

For å kunne kartlegge behovet for barnehageplasser ber vi om at alle -Øj er tilknyttet NHH. og har barn under 7 år. besvarer skjemaet. Styret NHHS 1991

STYRETS KONTORTIDER Mandag-Fredag 10-12 Onsdag 8-10

Ville du plassere ditt (dine) barn i NHHs barnehage dersom du fikk tilbud om ' det?

TilknYtning til NHH

STYREMØTER Mandag 8-10 Tirsdag , 8-10

•

Studer1er som har Sli:JendiaISliirger krysser av i rubri<kene Student ved og Ansatt ved .

ANSATT VED

STUDENT VED

Siviløkonomstudiet Ettårig studium NHH Ettårig stucfium NHHK HASlHøyere revisorstudium Doktorgradsstudiet

Trenger du barnehageplass? I høst ble det satt ned en barnehagekomite ved NHH. Komiteen skal kartlegge hvor stort behov det er for barnehageplasser her på skolen og undersøke når. hvor oghvcrdan en eventuell barnehage kan etableres. Som et første ledd i arbeidet har vtlaget et spørreskjema som skal fylles ut av både studenter og ansatte. Skjemaene er lagt ut 3 steder: Utenfor Studentekspedisjonen. i Vrimlehallen på Merino og på Hatleberg. På de samme tre stedene er det plassert bokser som skjemaene skal legges i når de er utfylt. Det er svært viktig at alle (uansett hvilket studium man tar på NHH eller NHHK) som har barn fyller ut skjemaet. Anta1! studentplasser er avhengig av hvor stort behov det er. Svarfristen er tirsdag 12. mars kl. lS .OO. Erik. Ikaros Kl-BULLETIN. TORSDAG 7. Iv\ARS 1991

D D

NHH NHHK AFF SNF

O O

Din stillingsbrøk og stipendater

25 % stilling

50 % stilling

svarer på dette spørsmålet)

100 % stilling

(Kun ansatte

O O O O

Hvor mange barn har du i ulike aldersgrupper?

Er du

Kommentarer

Retur av skjema:

3 - 7 år

l 1/2 - 3 år mann

1/2 - 1 1/2 år

kvinne

• Studentene legger skjema i en ON svarboksene eller i posthyllen til NHHS • Ansatte sender skjema til Elliner Amtzen. Adm.

( NB: Svartri51 Tirsdag 12 . mars kl. 1500

)

[sT UKEN og Symposiet:

KRANGLER OM SPONSORKRONER Symposiet har fått Vital til å betale for Porter. Vital var en av hovedsponsorene til UKEN 90, og økonomisjef Astrid Moe frykter nå at Vital kan være tapt som hovedsponsor for neste UKE.

It TORE (.

Det er veldig viktig å bruke sponsearkivet, sier Astrid Moe, og det har ikke blitt gjort i denne saken. Det ser bra ut for UKENs renomme at vi har kontinuitet i våre sponsorer. Det viser overfor omverdenen at vi tar vare på våre sponsorer og at de får noe igjen for å sponse UKEN. Nå k.an Næringslivssymposiet ha ødelagt markedet for oss, frykter økonomisjef Astrid.

~SiPPsak

Det er vanskelig å få tak i hovedsponsorer. Sist gang var de ikke i boks før juletider bare måneder før UKEN 90 gikk av stabelen. Det ble lagt ned mye arbeid før, under og etler UKEN-arrangementet på å sikre at hovedsponsorene fikk valuta for pengene sine, forklarer Astrid. Vi frykter nå at Vital kan være tapt for oss. Kanskje er dette for Vital to adskilte markeder, og kanskje er det to forskjellige budsjettposter. Men for oss i UKEN er dette mer en prinsippsak. Hovedsponsorer.bør være hellige

kyr, fastslår økosjef Astrid Moe.

Burde sjekket sponsearkivet Trond Lutdal i Symposiekomiteen burde ha sjekket sponsearkivet, og da skulle han ha kontaktet meg før han kontaktet Vital, sier Astrid, for underutvalg må også tenke på helheten og ikke ødelegge for andre. Hun forteller videre at Symposiet kontaktet henne for at Hanså kunne brukes, og Hansa sponser bare drikke og slike ting; ikke penger direkte. Men når de skal sponse inn $20 000 til Porter-foredraget, da bruker de ikke sponsearkivet, sier Astrid. Det virker som om Symposiet bare har tenkt på sitt eget resultat, og ikke tenkt på helheten for Studentforeningen. Symposiet Ødelegger for UKEN Prinsippet med sponsearkivet har med denne oppførselen til Symposiet falt bort, fastslår Astrid. UKENs hovedsponsoransvarl1ge skal begynne sitt arbeid nå rett etter påske. En måned etter symposieslutt skal de ta kontakt med Vital. Hvordan det går når Symposiet har fått Vital til å sponse Porter-foredraget, vet vi selvsagt ikke, sier økosjef Astrid, men vi frykter at Symposiet har ødelagt for UKEN i denne forbindelse. Påminnelse Jeg er ikke u te etter å ta noen, avslutter Astrid, for gjort er gjort. Dette må nå være en påminnelse til underutvalgene før de foretar egotripper og ordner opp for sitt underutvalg. Det er helheten som er viktig. Det er derfor vi har sponsearkivet. JegvU bare minne Studentforeningen på at noe er skjedd som ikke burde ha skjedd.

SPONSE-ARKIVET NEGLISJERES Sponsearkivet fungerer ikke i det hele tatt, sier Olaf]. Styrmoe, eksternansvarlig i Studentforeningen.

TORE Penger og tjenest er skal meldes til sponsearkivet. Grensen er satt til kr 3000, forteller Olaf J. Styrmoe som opplyser at han vil komme med flere forslag til Foreningsmøtet for å få sponsearkivet i funksjon igjen. Neglisjeres Jeg er redd for at veldig mange underutvalg bare neglisjerer hele systemet. De neglisjerer sponsearkivet. Det virker som om det bare brukes som en ideliste over hvilke bedrifter man kan kontakte, og ikke som en liste over hvilke m an ikke skal kontakte, sier Olaf J. Styrmoe.

Økosief Trond Lutdal i Symposiet:

JEG BRUKTE IKKE SPONSEARKIVET

nsearkivet er ikke oppdatert og har ikke vært det på ett år, sier økonomisjef Trond Lutdal i Symposiekomiteen, som likevel beklager hendelsen. \:

It TORE Jeg brukte ikke sponsearkivet. Det er en tabbe, og det tar jeg «blame» for, beklager Trond Lutdal. Jeg skulle gjort det, men det gjorde jeg ikke. Det er en feil, det innser jeg, men skadene er ikke så store. Sponsearkivet har jeg brukt m inimalt, forteller økonomisjef Trond Lutdal til K7 Bulletin Ikke oppdatert . Sponsearkivet er ikke oppdatert og har ikke vært oppdatert på ett år. Det er derfor jeg ikke har brukt det. I begynnelsen, ifjor, sendte jeg inn mine lister hver måned slik vi skal, men det var akkurat den samme listen vi fikk tilbake hver måned. Det var ingen oppdatering. Samarbeidsavtale Symposiet har en samarbeidsavtale med Vital for å sponse inn Porters foredrag, forteller Trond Lutdal. De betaler Porters honorar på $20000 og får 10 plasser til disposisjon. Utregninger K7 Bulletin har foretatt viser at Vital dermed sponser Symposiet med kr 44. 100. Dette er med fredagens dollarkurs. Honoraret koster kr 120.100 og 10 plasser blir kr 76.000. Trond Lutdal opplyser også til K7Bulletin at Symposiet er fullt, også med næringslivsfolk. De har faktisk måttet avvise folk. Da betyr det at Vital-plassene kunne blitt solgt til andre, og at den reelle sponsingen fra Yital er på kr 44.100. Husket Ikke UKENs hovedsponsor Hvorfor kontaktet du ikke økosjef Astrid Moe i UKEN? Jeg skulle gjort det, men det gjorde jeg ikke. Jeg glemte at Vital var UKENs hovedsponsor. Jeg hadde detikke i bevisstheten da jeg var midt oppe i det. Om skaden har skjedd vet jeg ikke, sier Trond Lutdal. Sponsearkivet fungerer ikke, og vi må finne nye, bedre rutiner for det. Jeg skal gjøre mitt for lit det skal bli bra, lover Trond Lutdal. Kontinuitet er viktig Er det viktig med kontinuitet pli hovedsponsorene?

Absolutt. Det er en fordel med kontinuitet, ogmå ikke brytes, sier Trond Lutdal.

SALONGEN rHUSET SPAREBANKEN VEST

25% STUDENTRABATT DAME- OG HERREFRIS0R - - - - - - - - - - _. _.

. ...

..-

SØRE øyJORDEN 75 5035 BERGEN SANDVIKEN TLF.: 25 8117 K7·BULLETIN, TORSDAG 7. MAAS 1991 ,l!

r.:..(';~'J #l

, ~:: ....Jj -:;,',--~,

v' I r..;l

I II

c: ,'"

Hvordan vet du om du trenger en PC

til 10.000 eller 100.000 kroner?

e fleste personlige datamaskiner ser til forveksling like ut. Men selv to maskiner som er like som to dråper vann på utsiden, kan i virkeligheten være like forskjellige som en varebil og en Porsche. Hvordan velger du riktig? En måte er å sette seg inn i-hva alle fremmedordene i de tekniske spesifikasjonene betyr og

innebærer i praksis. De fleste har verken tid eller lyst til det. En annen måte er å legge alt i hendene på dataforhandleren. Gi en detaljert beskrivelse av hva du skal bruke datamaskinen til i dag og i fremtiden. Men hvordan vet du om dataforhandleren gir deg riktige råd? Det vet du ikke. Du er ganske enkelt nødt til å stole på at han gjør det. Derfor bør du velge dataforhandler med omhu. IBM gjør nettopp det. Vi autoriserer våre fornandlere. Vi forlanger at de skal være erfarne

fagfolk som kan tilby deg både god rådgivning, grundig opplæring og skikkelig service. De går stadig på kurs for å holde seg ajour. La en av IBMs 90 autoriserte PS/2-forhandlere vise deg hvordan PS/2 kan gjøre deg bedre rustet til å møte 90-årene. Enten du trenger en "varebil" eller en Porsche eller begge deler.

- .- ---------- -

•

«I don It know what 11m doing here.» Anita Roddick

Kl·BUllETlN, TORSDAG 7. IV\ARS 199 1

«The shipping industry story needs to be told over and over again in Norway.» Michael E. Porter

From Boston to Berg It CHRISTINE

neofthehighUghtsofthe Symposium 'was undoubtedly the section en. titled «The Competitive Advantage of Nations» which featured Professor Michael Porter direct via satelllte from Harvard Business School. Followtng his lecture was a panel discussion wtth Professor Torger Reve. Jens UlltveitMoe. President of the Norwegian Shipowners' Association. andAssistant Professor Orjan Solvell from Stockholm. Porter managed to completely capture his audience. despite the fact that he was not physicallypresent in Auditorium Max. As any American. he spoke in great and rapid quanitity. However. the presentation of his theory was clear. thorough. and comprehensible. Porter also left a memorable impression because ofbis way of communicating to the audience. The satellite transferred his dynamtc. outgoing. and enthusiastic

BOSTON -

AUD. MAX UTEN PROBLEMER

nature which enabled h1m to befriend every Ustener. . <cSomething elseo Porter' s lecture explained his «new> theory of com petition. which is presented in his newly published book (1990). TheCompetitiveAdvantageof Nations.» His theory is based on a detailed examination of the most competitive industries in nine countries. He began wtth a discussion of the four most.wtdely viewed explanations for competitiveness: the \macroeconomic environment. labor costs. government policies. and managerial practices. Though Porter recogntzed that each of the se explanations had some val1dity in explaining why a nation is competitive. he claims that thesewere notat« the core of the matter» and that there was «something else.» Why is it that Germany has a competitive advantage in cars. whlle ltaly is known for its shoes? Porter stressed that the environment of the nation is key in determ1nirig the way a fltm behaves. «Particular nations provide partlcular environments for particular flelds.,. said Porter. The four attrtbutes which make up this environment are : 1) a flrm's strategy. structure, and loeal rivalry. which is particularly important in fostering competit1on. He stated that the most successful competttors (in the same fleld) are clustered - not only in the same nation. but even wtthin the same regions. As an example. he cited the car manufacturingregion in southern Germany. 2) demand conditions 3) related and supporting industries 4) factor conditiODS - firms utlltzing highly specialtzed factors of a nation. These four determinants ofnational competitive advantage are all interl1nked and formed into what he described as a «diamond.,. He pointed out that n ations succeed in ru:eas where they are at a dJ~advantage. . s ince the environment creates pr essure for firms to innovate and i!llprove. The danger lies in nations which rely on its factors of production for c,ompetitiveness. Norway skipped all the s tages

Satelittsjef Morten Løbre k an være fornøyd med jobben sin

It TORE Satelittoverføringen fra Boston til aud. Max med Michael Porter fungerte veldig bra. Morten Løhre som var den av symposiemedarbeideme som hadde ansvaret for denne overføringen. kunne puste lettet ut da sendingen var over. Alt hadde gått knirkefritt. og Morten har sin store del av æren for at det gikk så bra. Kl-BULLETIN , TORSDAG 1 . Iv\ARS 1991

Porter also discussed the four stages of the development of n a tiona l economies. The first being the factor driven stage. where a nation relies on Us productton factors. The second stage is the investment driven stage; technology plays an important role. The third stage is the innova tion driven stage , where the nation has become special1zed and has skilled pools of labor. The fourth wealth-driven stage is a stage of decline . This occurs when a nation has achieved wealth but becomes static since it only focuses on preservation. not innovation . Norway, he remarked, is unique in that it created wealth de spUe Us reliance on factors of production (particularly 011) and consequently skipped all stages and jumped into the dangerous stage of decline. The challenge lies. for countries such as

Micbael Porter, via Satelite. Norway. to avoid drifting in this fourth stage and to revive itself into a position where it can upgrade itself. The need for a new mentality Porter said that it is imperative for nations to adopt a mentality of competition. and create an environment where change is a given and th!!re is a sense of urgency to constantly upgrade. Globalization is only a part of competitiveness but not the solution. One must realtze first that the home base is critical in terms of setting strategies. main tain1ng the core skills of production. and developin g Hs technology. The flrm must also be conttnually dynamic-it must always focus on innovation and lmprovement. What about Norway. Michael?

countries wtth this abundancy. said Porter. As long as Norway gets by and makes a proflt. the economy wtll not move beyond the present standart h livtng. It-must develop more skll~ pools oflabor and local rivalry (allow prornising new flrms to grow). Also. the government in Norway has the tendency to «get awfully intrusive.,. It should play only an indirect role. and avoid regulation of rivalry. lf for example. the government wants to be a provtder of education, itmust allow competition in order to maintain quality in the schools and to keep them «lean and mean." «The shipping industry story needs to be told over and over again in Norway» stated Porter. It is a good example of what Porter has be en claiming- the most competittve industries in the world are those who have clusters of competitors at home, a strong home base which continually upgrades its technology, and a skilled pool of labor in the fleld .

Sweden and Denmark have been extensively researched by Porter. He· concluded that Scandinavta is falling behind in its pool of skilIs and technology. The problem' lies in the Dynamism wtll shape the wealthy govemment's heavy role in educatinations ofthefuture. IfNorwaywants on; it is too slow to recogntze the need this, it must renew itself. Norway for the study of new technology at its , must change. universittes. Scandinavia also excuses itself by claiming that it is too small to compete internattonally. Por ter disputed this (c1t1ng the lax attttude towards mergers) and said that it can not compete in ternationally u ntil1t beglns to comp ete at h om e ( 1.e .. there must be local rivalry).

tuJ

Norway. which is dependent on its resources. has a typica l atutude for

THE COMPETITlVE DEVELOPMENT OF NATIONAL ECONOM ICS

tIOltllcY

El.EJ.EJ~El :-'a.

«••• an invisible foot that kicks the com mon good to • p.eces» Gro Harlem-Brundtland

NÆRINGSLNS· SYMPOSIET lIl THE SCANDINAVIAN MANAGEMENT SYMPOSIUM

GOINGFOR GROWTH seg mest mulig. Bedriftene vil bli strippet for verdier mens man venter på liberaliseringen. Resultatet er hyperinflasjon, budsjettsprekker og ustabilitet. Overgangen må skje raskt, og særinteresser må ikke få adgang til å bli konsultert da disse vil bidra til å paralysere prosessen.

IVAR

tatsminister Gro H. Brundtland var første , kvinne på talerstolen. Temaet var, nær sagt selfølgelig, "Et miljø for vekst". Hun påpekte konflikten mellom økonomisk vekst og miljøhensyn. Det er en klar sammenheng mellom økonomisk vekst og forurensi ng i hvertfall med dagens teknologi! BNP' vokser eksponensielt, og hvis vi ikke foretar oss noe lurt vil vi få alvorlige problemer innen kort tid. Det er feil å måle framgang og velferd ved BNP. Målet tar for lite hensyn til miljøet og sikrer oss ikke en bærekraftig utvikling. Vi må nå bestemme oss hva slags miljø vi ønsker å leve i og hva våre etterkommer skal arve etter oss.

Polen er et eksempel på hvordan det kan gjøres. Makrostabilisering er oppnådd og liberaliseringen er kommet langt. Butikkene er tylte og inflasjonen nede. I den senere tid har landet opplevd en eksportboom. Dette viser at de kan konkurrere på pris. Særlig må det nevnes at arbeidslønningene er så lave som under seks kroner timen! Til de som påstår at øst Europa ikke må åpnes for internasjonal konkurranse før produktiviteten er lik Vest Europas, er det derfor bare det å si at de ikke har lest sitt "Norman-pensum" god t nok! Denne kommentar varmet nok Norman's hjertel

:"'onomiske incentiver er en kjekk s ; syntes statsministeren, ogindirekte gjorde hun det klart at incentiver ville bli brukt mere aktivt i årene framover.Fritt oversatt betyr det at det vil bli innført langt flere miljøavgifteravgifterl Adam Smith's usynlige hånd kunne ikke på en tilfredstillende måte håndtere økonomien i samfunnet. Problemet var at Adam også hadde en usynlig fot, som sparket bein for velferd økonomien . Problemene må internaliseres , eller man må prise bruk av "ressurser riktig. De oppgaver SOri! ligger foran oss er aven slik art at nasjonalstaten ikke klarer å løse dem alen e. Et videre geografisk mål er påkrevet. Lover og reguleringer må harmoniseres og beslutninger må løftes opp på et internasjonalt nivå. Det betyr i klart {m t at den nasjonale beslutniifjfautorltet vil måtte bli overført til et overnasjonalt organ. Vi lever i en gjensidig avhengig verden, derfor er dette nødvendig! Nasjonalstaten vil måtte påregne, på en delområder, å rette seg etter det flertallet mener. Fremover var det to sektorer som det var viktige å styre i rett retning for å oppnå en bærekraftig utvikling. Vitenskapen er nøkkelen til endring.

Landene i øst står foran store utfordringer. De skal bl.a. privatisere store deler av næringslivet, og tempoet må være flere hundre ganger raskere enn den store privatisereringen i Margareth Thatcher holdt! Samtidig skal det holdes på den politiske makten. Det er derfor viktig at landene blir gitt en frisk og gJeldsfri start. "Med blanke ark og fargestifter til... Paneldiskusjon

Gro stresser videre! og den må føre en dialog m ed politikere for å få til at det blir jobbet på de rette felter. Miljøvern må prioriteres i denne sammenheng. Samtidigvil vi måtte arbeide hardt med å få en endret bedriftskultur. Det må også her legges vekt på en dialog mellom industri og politikere. En vekst må ikke skje på miljøets regning. men for miljøet!!

PhD.Jeffrey D. Sachs fra Harvard University er av The Economist omtalt som en av verdens ledende unge økonomer. Fra 1986-90 var han rådgiver for Bolivias president. og inflasjonen i landet sank fra 40.000 til 15% årlig! Videre har Sachs bidratt til reformprogrammene i Polen og Jugoslavia i 1990. KonsulentforIMF. OECD og Verdensbanken!! Han foreleste over temaet "Økonomiske reformer i øst europa og implikasjoner for Vest europa". øst europa er nå inne i en kritisk fase i overgangen til markedsøkonomi. og de neste 2 -3 år vil avgjøre hvordan prosessen ender. Vesten har her et viktig ansvar. Det hele kan ende i et politisk kaos om ikke det reageres på rett måte. Spiller vesten sine kort riktig kan nasjonene i øst klare å hoppe over det gjerdet som nå hindrer dem fra å være en del av den europeiske velstandssfære.

Sachs forklarer Gro hvordan det skal gjøres.

Gjeld er et problem fo r flere av de østlige nasjonene. og gjelden vil være en hindring for endring framover . Polen er et eksempel i så måte. Landet skylder over 48 mrd. $. Skal Polen betjene denne gjelden, som i det vesentligste er pådratt under et annet styre. vil det bety et alvorlig hinder for utviklingen framover. Det vil ikke bli midler igjen til investeringer og forbruk, og dette er en faktor som kan styrte landet ut i et nytt politisk kaos. Kvoter, toll og reguleringer må vekk! Det vil være drivstofffor utviklingen av velferd. Her ble det spådd en konvergens av velstandsnivå lik den som er opplevd i Vest Europa. Men det vil ta tid. Først om en 10-15 år vil f.eks Polen kunne komme opp på et levestandardniå som i Portugal og Hellas! Reformer i infrastruktur og økonomiske institusjoner er en forutsetning. Det n:;å defineres et nytt sett med regler i samsvar med markedsøkonomien. Disse reglene kan ikke være et halvhjertet forsøk på implementering av markedsøkonomi; det rna handles kvikt og full s tendig.

Deltakerne og Victor N. sUlte så noen spørsmål til Sachs . I det vesentligste ble dette en gjentagelse av hva som allerede var sagt. Han understreket at det måtte gåes raskt fram for å stoppe særinteresser. og at det måtte åpnes for internasjonal konkurranse da interne markeder ikke fungerte sklkkelig. Frihandel var en nødvendighet. Reglene for framtiden må setttes og implementeringen må skje raskt! Følger Polen Jeffrey sin tankegang vil det trolig føre til at store deler av polsk næringsliv kommer på utenlandske hender. Oppsummeringen sa at konvertibilitet er en foru tsetning for frikonkurranse som igjen er en forutsetning for suksess!

En smigret Victor Norman.

Gorbatsjov er på villspor når han forsøker å få en glidende overgang til markedsøkonomi. Dette fordi at en slik politikk vil føre til forventninger om en privatis ering av ressurser og driftsmidler. Dermed vil det utvikle seg et "Grab race", hvor det er om å gjøre å få karret til K7·BUllETlN, TORSDAG 7. IV\AAS 199 1

«There might be something you don't understand •••• » David j. Herman to Ingemar Ståhl

F.b. Haakon Bjermes, PaUe Marcus, DavidJ, Herman,Jacob Palmstie,."a

The comparative advantages of Scandin'a via P

KINE

ildenne delen hadde Symposiet hentet inn kapasiteter fra Norge, Sverige og Danmark. Foredragsholderne tok utgangspunkt i sine egne land og påpekte forskjeller , likheter og muligheter. Behovet for sterkere skandinavisk samarbeid og integrasjon ble sterkt understreket. Samtlige tok det mer eller mindre for gitt at Norge og Sverige ville bli medlem av EF i lØpet av forholdsvis kort tid. Internasjonalisering er i hovedsak opp til bedriftene selv, men myndighetene må skape rammebetingelser som gjør utviklingen mulig. "There'. onIy one economy in the world - and that '. the world economy." Jacob PaImsUema har vært i svensk bankvesen siden 1960. I 1989 var han eEO og styreformann i Skandinaviska Enskilda (S-E) Banken. Idag driver han egen konsulentvirksomhet og er dessuten med i styret for Nordbanken. "The champagne-80's are over and we have a lot ofheadaches" Palmstierna satte søkelyset på utviklingen i den svenske økonomien og bakgrunnen for dagens situasjon. Tidligere aksepterte dyder som nøysomhet, solidaritet og yrkesstolthet kan se ut til å være foreldede. Økende krav til materiell standard og arbeidsinnhold begynte å gjøre seg gjeldende fra 60-tallet. Den offentlige sektor vokste, subsidieordningene ble stadig mer omfattende og statlige eierforhold oppstod mer eller mindre med vilje. Så korn "The roa-

ring 80's" som resultat av et rekordlangt internasjonalt oppsving, med deregulering av kredittmarkedet, omfattende aksjespekulasjon og økte priser. Virkeligheten kan ikke oversees i det uendelige og symptomer på en svak økonomi må taes på alvor. Den svenske medisinen innbefatter deregulering på mange områder, liberalisering av jordbrukspolitikken, reduserte subsidier og andre offentlige støtteordninger,osv. Det er ikke lenger sosial-demokratene som formulerer reglene for framtiden. Regjeringen har vært nødt til å gi1nflasjonskampen prioritet framfor arbeidsledigheten og offentlig sektor må kuttes ned. Palmstierna mener at markedsøkonomien trengs for åfå til endring, og han spår regjeringsskifte til høsten. Før lunsj fikk vi en utrolig trekkspill-opplevelse fra en av skolens studenter, Trond Bergstuen. "Han skulle vi hatt til å punche på finalen", uttalte en trnponertSBT'er... David J. Herman fra Saab, "the PaneUeder prof. least wanted corporate executive but the most wanted speaker in Sweden" iflg. ham selv, var nestemann ut. Herman er amerikaner og har jobbet i General Motors siden 1973. Etter erfaring fra flere av GM' s avdelinger både i Europa og Latin Amerika, ble han 1.januar 90 utnevnt til eEO for Saab AutomobileAB, etjoint venture selskap mellom GM og Saab Scania AB. "A team of people for whom the design, producUon and sales of unique ånd premium swedish cars inspires prlde and commitment." -

Palmstierna - ''Busb look-alike?" Kl-BUllETIN, TORSDAG 7 _MARS 1991

på lavere reallønn, behov for mer konkurransedyktige underleverandører og endringer som følge av inngang i Felles.markedet. Bruken av teknologt, innovasjon og ressurser i produksjon og oranisasjon bestemmes av behovet for å være konkurransedyktig samtidig som produktet skal tilføre kunden verdier. Herman hadde en klar bedriftsfilosofi, og brukte Saab som eksempel på hvordan den svenske industrien generelt skal bli konkurransedyktig i framtiden.

pen. Bjertnes har også vært styremedlem i Sean-Link, et veiprosjekt til 80 milliarder . ~here will always be threats and possibiliUes. Seize thepossibilities when they are there!"

Den europeiske utviklingen vi14 i:'_ "kjempesynergteffekter" for områd~ Fem millioner nye arbeidsplasser og 6% prisreduksjon er noen av dem . Bedriftene må integrere "både vertikalt og horisontalt" for å møte konkurransen fr'a USA og Japan. Nordens befolkning på 23 millioner gtr basis for et sterkt "hjemmemarked". Ideelt sett burde finnene stå for designen, svenskene for produksjonen, danskene for salget ....... og vi nordmenn for kjøpet.

Det danske bidraget korn fra Palle Marcus, president og eEO for DantscoAS, et av Danmarks største industrikonsern innen næringsmidler. På det nasjonale markedet har DaDisco en markedsandel på 60% og målet er å bU en kjent aktør i verdensmarkedet. Organisasjonen teller 140 bedrifter med tilsammen 12000 ansatte.

lngemar Stdbl

Det er ganske illustrerende for Norges plass i periferien at Europakartet ofte kuttes midt i Jylland. Tunnelen mellom Frankrike og England vil forskyve oss enda lenger fra sentrum. Denne situasjonen har ført til byggingen av Sean-Link, som drastisk vil korte ned reisetiden til kontinentet. I fellesmarkedet spiller det teoretisk sett ingen rolle hvor ~ produseres, men på grunn av uff heter i tradisjon, kultur og preferanservil vi oppleve en regionalisering av markedet.

"Industry is a machine that can make weaIth. but welfare must be made by all of us"

Dansk økonomi har vist en positiv u ~kling i løpet av 80-årene. Helt siden 1960 har danskene sloss mot underskudd i nasjonalregnskapet. De har oppnådd en lav inflasjon, en lønnsvekst på bare 3%, og har satt tak for offentlige utgifter. Hanøelsbalansen viser nå overskudd for første gang på mange år. Men alt er ikke like rosenrødt; det er liten vekst i BNP og investeringene og ledigheten er lløy. Ingenting tyder på vekst i nær fremtid selv om man ser visse positive trekk; -

Fremtidens Europa "Når virkeligheten ikke følger teorien, er det kanskje noe i virkeligheten vi ikke forstår"

Paneldebatten korn i stor grad til å dreie seg om forholdet mellom aktørene i det europeiske markedet. Fremtiden for Skandinavia ligger i samarbeid og vektlegging av kvalitet og know-how. Slik vil hjemmebasen bli stor nok til å gi grunnlag for global satsing. Øst-Europa ble også diskutert, og våre myndigheter ble kritisert for lite engasjement i disse landenes situasjon og utvikling. Miljøspørsmålet ,er som vanlig alle enige om -1 viktigheten av ..... .

Skandinavia er i utgangspunktet et naturlig marked for Danmark, men Ovenstående gir uttrykk for Her- - _etter EF-medlemskapet går 50 % av mans visjon for Saab. "Unique and eksporten sør- og østover. M-arcus premium"' representerer Saabs mar~ stiller seg noe skuffet og uforstående kedsnisje, "swedish" gir markedsføtil Norges nøling med innmeldelse i Totalt sett ble dette kanskje den ringsgrunnlaget og "pride and comFellesmarkedet. Han kniver en vityngste delen av Symposiet. Samtidig mitment" er det som trengs fra arsjonær og ambisiøs ramme for fre~ var foredragsholderne klare og konbeidsstokken. Målet forjoint ventiltiden, med fokusering på våre felles sise og til tider faktisk til og med morsomme ..... Før turen gikk til re' prosjektet med GM er bedring av- problemer: som f.eks . språk, infrainnkjøpsfunksjonen, synergieffekter struktur, tilgang på nøkkelpersonell - Merino, holdt Espen Marcussen fra komiteen et kåseri om personlig i ressursutnyttelsen og reduserte etc. vekst. En fin avrunding før Porter. produktu tvikl1ngskostnader. Bakgrunnen for disse ambisjonene ligger Haakon Bjertnæs er en kar med bl.a. i at Saab bruker flere arbeidsti~ allsidig erfaring fra norsk næringsliv. Hari snakket om noen av de bedrifte; mer pr. bil enn gjennomsnittet for andre produsenter. Framtidsutsikne hah har vært innom, bl.a. Moelven te ile for bill-nd;tstrien i Sverige tyder Industrier og Eeg Henriksen Grup-

«What you need in a company is sexual t~nsion ••• )) Anita Roddick

KAPITALISME MED_ MENNESKELIG ANSIKT kom noe i skyggen av Anita Roddick. både under sine in nlegg og i den påfølgende paneldebatten.

IP ELSE d'm desperately afraid of those who have all t he answersl.

«A. playful orlentation to life-

Væ r redd for de som har alle svarene. for de er de farligste m enneskene I De er ikke innovative og opererer bare innenfor sine avgrensede analytisk e r a mmer. tor dnet , ta Roddick . før hun te sitt foredrag. Forretningsfolk og andre med høy utdannelse innen økonomi prater bare rundt problemene. Jeg foretrekker å løse dem istedet. I m in bedrift er m enn eskene på «bottomline» virkelig på «bottomol

Dag Tellefsen fortalte om entreprenørskap i bedrifter. Han fokuserte på at miljøet måtte være lagt Ul rette for innovasjon. Dette utdypet han ved case-eksempler fra både universiteter og bedrifter . Forholdene må gi inspirasjon Ul å tenke ukonvensjonelt. En videre utdyping av hans arbeide vtl bli presentert i et intervju i en senere utgave av Bulle. «We are not a product of the 60' s - we are artists»

«I like to speak with

students ..• Studenter derimot. liker jeg å snakke med. De er mer søkende. levende og er enda ikke totalødelagt av det kapitalistiske systemet. Det som rører seg blant dem tar Jeg alvorlig. for deres tanker viser hvor «skoen tryk«Olall thehundreds of daDy newspapers in England. it isn' t easy to find one tha t has the slightest doubts about capitalism-

Oh my 6Qd - 1 don 't know wbai i ,..m tloing bere !

For rl,. "om hadde problemer med å holde seg vå!!::en i de tidlige morgentimer ble temadelen om innovasjon og entreprenørskap i selskaper en solid oppvekker. Anita Roddick tok symposielederens oppfordring om å være aktiv på ordet. Underbygget av sitt italienske temperament innledet hun med å uttrykke sine sterke motforestillinger til det kapitalistiske system i sin helhet. Til og med de avbalanserte herremenn i dress og silkeslips ble noe perpleks over Body Shop-direktørens kontroversielle fremtreden.

Jeg har enda ikke lest en artikkel i et økonomisk tidsskrift som setter kritiske spørsmål til kapitalismen. Det er merkelig. når en tenker på at de fleste av oss har blitt oppdradd med historie og litteratu r som ikke tilskriver kapitalisme noe særlig positive trekk. Systemet ekskluderer mange mennesker allerede i utvelgelsesprosessen. og sværtfåfår ta del i distribusjonen av resultatene. «Finding acts of couragous and principled business responsibility w&s not a hobby you would pursue during the 80'.

love and worb I b akgrunnen av denne ideologiske tidsbølgen lever noen samarbeidende selskaper som klamrer seg fast i en annen ffiosofi. Den er basert på mykere forretningsverdier og en mildere form for kapitalisme. Vi øn sker et paradigmeskift som setter rammene for forståelsen av forretningsdrift langt utover den industrielle tidsalder. På kort sikt trodde vi at denne type forretningsdrift skulle bli en drivkraft til dyptgripende sosiale forandringer. der vi selv skulle være fanebærere: '.

lå på 30 flasker ved første produksJon. Vi ante ingenting om forretningsdrift; hadde aldri lest en økonomisk bok eller h ørt om Milton Friedml:l.Il. «We didn ' t know you could tell lies. Vår naivitet gjorde at vi simpelthen ikke visste hvordan man skulle lyve. Derfor puttet vi ekte henna i våre produkter. i m otsetning til de andre produsenter som fant billigere stoffer som lignet i lukt og farge .

Barbara Stevenl hadde mye interessant å fortelle om sin britiske organisasjon 0+1 (Organisation + Imagination). Kort presentertjobber organisajonen med å utplassere kunstnere i bedrifter for å fremme innovasjon. Hun har dr evet med dette a r b eidet i n esten 20 å r. og ser etterhvert en rekke positive resulta ter av utplasser ingen . (Et mer omfangsrikt intervju vil også her bli trykket i en kommende utgave av Bulle .. )

«The idea is to create a qualitative identification between trade mark and product and between product and producer. Den italienske Ernesto Gismondi fortalte via en tolk om industridesign. Det meste a v talen var ren høytlesn ing og kontakten med publikum var minimal. En sjelden gang gav han seg tid til å «gløtte» ut over salen. «We don ' t take men scrlouslyl.

Han eksponerte seg imidlertid litt !Iler under paneldebatten som ble , ledet av Juan Rada. Muligens på Roddick påstår at det er nedverdi- grunn av ster ke angrep på sin kapitalistiske tankegang a~Mrs . Roddick. gende å måtte markedsføre sllle produkter. og at hun er mer tilhenger av Innovasjonsdelen ble avsluttet av opplySning. Slik fyrte hun løs med en flammen de diktopplesning fra Mc storstilt beskrivelse av produkt spekteret og fllosofien bak Body Klnnon. etterfulgt aven spennende trombonesolo fra en av skolens stuShop. Uten at vi merket det. trolldenter. bandt hun publikum med sin tilsynelatende ærlige og naive «beskrivelse- av sin bedrift. «We provide information.

I de siste tiår har forretningsmenn .blitt ledet til å tro at bedrifter ikke kan oppnå gode resultater hvis de tar moralske beslutninger. verdsetter arbeidskraft. produserer samfunnsansvarlige produkter eller deltar i veldedighetsarbeid. Dette er verdier som blir overskygget av kortsiktige profittmotiver. «We underatood and belived that life was no more compUcated than

«We eould not take a moisture cream seriously. I ly av 68-generasJonen:s ordtak om «peace & love». fortalte Roddick om hvordan Body Shop-kJeden oppstod. Vi hadde ikke penger. så vi fikk tak i noen brukte flasker som vi· fylte moisture-kremen på. Filosofien bak rabatt 'ved påfylling på medbragt flaske oppstod slik. Merkelappene skrevvi for hånd. og produktantallet

De neste tre foredragsholderne K7-BULLETlN , TORSDAG 7. ~ 199 1

«It was fun in the 80'5.» Jacob Palmsfierna, eks bankmann

DE GRA DRESSER - OG EN RØD KJOLE Jeffrey Sachs var der. I grå clress. Det samme var Jacob Palmstiema. Enda gråere var dressen til DavidJ. Herman. Michael Porter stilte i mer blåfarge, men mest fargerik av alle var Anita Roddick. Grunnleggeren av Body Shop-kjeden stilte i knallrødt, og var en skrikende kontrast til sine . mannlige kolleger - på alle måter.

'GØRAN

De grå menn var som vanlig overrepresentert på Næringslivssymposiet. og de hyllet seg selv. hverandre og fremstod som ansvarlige og alvorlige bedriftsledere. Og så kommer en dame. self-made sådan. og sier høyt og tydelig at hun gir fullstendig faen i aksjonærene sine. - We had such a great time spending those money anyway.Ogpåstårendogathunikke får noen klager på det. Anita Roddick er det levende bevis på hva engasjement og omtanke kan bety for å drive en forretning. Hennes lederskapsfllosofler blir ikke nevnt på noe universitet. Hennes idealisme kan ikke tilegnes gjennom teori. Hennes glød kan ikke erstattes av økonomiske betraktninger. Du kan like det eller ikke. men slik er det ..

-Jeg har vraket en bil i min ungdom. men det visste selvfølgelig ikke Symposiet noe om da de ansatte meg som sjåfør. Dette innrømmer han gladelig. vaktsjåfør Odd Rune Jacobsen. Han innrømmer også å ha hatt bilen i 110 kilometer i timen. men mener

-Jeg har faktisk hatt BT-bilen i større hastighet. sier han. Sjåfører Bulle har vært i kontakt med innrømmer anonymt at de har gasset på litt ekstra i FløyfJellstunellen. Høyeste bud til nå er ca. 130. og det er da ingen fart for splitter nye og stødige biler. Undertegnede hadde oppnådd ekstase ved tildeling aven ny Honda Accord. og ville umiddelbart ha

Kl-BUllETIN, TORSDAG 7. /-MRS 1991

Ingemar Stdhl

Jacob Palmstiema

• En polsk professor tjener omlag 600 norske kroner 1 måneden. Til svartebørs-kurs blir det 200 norske kroner. Jeg undres på om det er likevektspris?? Ingemar Stdhl. professor

kappkjørt med toget til Voss. En sjå·før som av hensyn til ~itt engasjement i SBT ønsker å forbli anonym. flkk følgende karakteristikk av Jacob Palmstierna etter en hemningsløs bakseteferd: -Jag tror du kunne bli en mycket bra racing-korare. Blant sjåførene hersker det en oppfatning om at hot-shot'ene er meget trivelige mennesker. Avslappet oguformelle. og ikke uten humor. En viss industriattache fra Tokyo uttrykte endog skuffelse over å bli hentet i den minste modellen av Honda Accord. Svenskene er mer tilbøyelige til å holde kjeft. ettersom stallen av svenske biler holder god standard. Bulle ville også vite om sjåførjobbene er kremoppgavene under Symposiet. -Vel. haddejegvisstdetjegvet nå. hadde jeg nok søkt som workshop-leder. sier Odd Rune Jacobsen. som begrunner det med en Cand. Mag. grad (også det fra ungdommen?). Likevel virker det som om sjåførjobbene er rimelig greie. Ikke altfor mye pes. og nærkontakt med «de store gutta». Det som var stridstemaet var kjøringen da det endelig dukket opp en kvinne. Men jobben med å kjøre Gro Harlem Brundtland. den tok sjefen sjøl.

Odd RuneJacobsen : -To hundre mil igjen d kjøre....

• Konkurranseutsatt industri har blitt konferanseutsattindustrt. baresepåoss.

• Utenlandske kvinner som jobber 1 Stockholm har et fravær fra jobb på 80 %. En kan jo gjerne sl at det er hyggelig av dem å dukke opp tjue dager ut ' :.. av hundre. ~

SJAFØRER I 11 O •I GØRAN

HØRT PA SYMPOSIET

Jacob Palmstiema

• I Sverige er det tre mann som har nesten all økonomisk makt. Dett er et system vi har adoptert fra småiand iAfrlka. og det rare er at det fungerer.

Om regnskapsfolk - De mennesker jeg helst ville låst inn i et lite rom laangt borte. er regnskapsfolk. sa Roddick. -De menneskene vi trenger er de med vilje og kreativitet. sa hun. Og tre hundre gråkledte slipsmennesker smilte. men følte seg litt beklemt. Hvem er hun så. kvinnen som uten omsvøp taler en mektig slipsliga midt i mot? Veltalende. bestemt og fullstendig respektløst. Roddick har en historie som engelsk- og historielærer. På 14 år har hun bygd opp en kjede på 560 butikker i 37 land. Og det uten å bruke annonser i markedsføringen. Hill deg du utrolige kvinne. Og heder til Symposiet for å fremme de alternative ledelsesfilosofler . Bulle håper utallige A4-mennesker ble støtt langt inn 1 sjela.

han har rast fra seg i ungdommen.

SETT OG

• Alle mine menn.... Statsminister Gro Harlem Brundtland stilte mannssterktopp på sin ttmesvtsitt til Symposiet. Fru Brundtland hadde i tillegg til Ole Berret]ord. to livvakter og to politimenn ved sin side. Kanskje vi fu ennu en reprise på t]orårets revynummer allerede på midtukefesten? • -In Italy we might be able(1;, l l to find someone to go to bed ~ with (forretningsmessig!!) Anita Roddick

-Excuseme! Ivrig italiener. Emesto Gismondi

• Wetake our managers. get drunk together. and then we talk. Anita Roddtck om ledelse.

• Vi kan ikke sparke folk fordi de kjedelige - og det er en tragedie Anita Roddick

• Vi oppsøkte en finansanalytiker. og han var bare dum som en stokk. Anita Roddick • Anita Roddick kl. 11.58: Seksuell spenning på arbeidsplassen er viktig. Kl. 12.01 : Vi bryr oss ikke om menn.

• De nordiske svaner flYr kanskje høyt. men de legger ikke mange egg. Palle Marcus

• Nothingcan be made out of - nothing - except fluff Palle Marcus

«We are all artists.» Barbara Steven i

SYMPOSIETS UTSMYKNING, EN OPPLEVELSE I FORM OG FARGE Sent søndag kveld var det hektisk aktivitet i ganger og klasserom; skolen skulle dekoreres og bekles, og være klar til å motta forventningsfulle Symposie-deltakere mandag morgen. I de gråeste kroker dukket det opp grønne planter, blomsteroppsatser og spennende keramikk. Vakre møbler prydet våre ellers så golde klasserom, og veggene iikk liv gjennom Hetlands utrolige sans for humor.

. IP GRO eter er gudagodt att vara ... Det første som slo meg var hvor utrolig innbydende skolen vår kan være. Jeg oppdaget hvor «lite,. som skal til for å skape et trivelig miljø, og først nå såjeghvor kaldt og sterilt det er rundt oss til vanlig. Her hersket en behagelig atmosfære som det var godt å bevege seg i. Selv vaktmesterne, som totalt uforstyrret skle rundt i sine grå/blå frakker, måtte smilende innrømme at joda, det var trivelig her nå. -Det eneste de savnet var en sherry-flaske ved kosestolene i sentralhallen. Hva som skal til for å skape miljø Hva var det så som var gjort? Jo ; Galleri Nicolai hadde jobbet overtid i lange tider for å få ferdig krukker, vaser, lysestaker, figurer, masker, fat og annen vakker keramikkunst. I tillegg til det estetiske manglet heller ikke humor. -Noen av dere la kanskje merke til Syse-hodet på vannmuggen foran Gro?! Hetlands tegninger skulle være velkjente for de fleste , og noen av disse hang til allmenn glede i sentralhallen. logrned at hans bilder er forståelige for de fleste, var det litt synd at mesteparten var forbeholdt VIPer og sponsorer. Inventaret fra Anne Madam kom også til sin fulle rett utenfor Aud A,B og C. -Koselig synes alle de K7 Bulletin snakket med. ... men hvor ble det av Brand? Symposiets hovedkunstner var

Paul Brand, som i tillegg til tre bilder skulle vise oss fire forskjellige måter å åpne en kube på. Dessverre var vedkommende som skulle sørge for å få kunsten til skolen blitt syk, og da ingen i Symposiekomiteen lot til å bry seg med dette, var kubene fremdeles ikke på plass mandag ettermiddag. Dette var jo synd, i og med at Brands kunst skulle brukes til å hentyde mulige forbindelser mellom handel og kultur, og som inspirasjon til nytenkning.

.. og hvor var komiteen? Under innspurten søndag kveld kom undertegnede i snakk med Camilla Sandling, dekorasjonsansvarligfor Symposiet. Hun var stresset og sliten, og en smule oppgitt over sin arbe ld ss itua sjon. En enorm oppgave var blitt pålagt altfor få folk, og dekorgjengen kunne vært doblet uten å mangle arbeid . Når da uforutsette situasjoner oppsto, og nøkkelpersonene ikke var å få tak i, forvansket dette arbeidet yt-

terligere. Skal det først satses bør det være gjennomført.

Trivsel også i hverdagen? Tilslutt vil jeg få sette spørsmålstegn ved hvorfor vi bare skal ha et trivelig miljø her på skolen annet hvert år. Finnes det gode argumenter for ikke å satse på positive omgivelser også til vanlig? Kanskje vi virkelig skulle prøve å tro på Symposiets tanker om dette, og bruke kunst til glede og inspirasjon i studiene også.

J3mkerstøtte MeriIloltlf.: 557 Brt.J.k.erstøtte .Skolen, tlf. :556 y ... Apningstider: . . rnandåg{fredag 10:15-20:00 . .. .. lørdag 10:15-14.'00 ·Konsulent!Salg, .tlf. :··555 Apningstider: . rni1ndagjredag 09:00-15:00 .Teknisk Støtte, tlf.: 554 Apningstider: mandågjredag 1 O: OO~ 14:00

Ukens tilbud Microsoft Mouse (best i test) kr. 706,A4 Mouse{PC) kr. 303,1 Mb RAM (Mac) (m/mant.) kr. 500,Norges beste pris på 3M kvalitetsdisketter Så lenge lageret rekker: '" Musmatte(PC/ Mac). g

~ Alle priser inkl. mva. Forbehold

! om prisendringer,

kr. 25,-

K7·BULLETlN , TORSDAG 7. /MRS 199

EIN I GELEG Fredag var stor dag på NlllI. Først så vi AJ.ULU'-" 21-tirl;a var det smekkfullt. Så satte vi ny ta på seg skylden for alt dette? BBB og nemlig noe i sammen. Og dette noe var ikke ganzen nacht.

JØRN

Mye bra opptenningsved Dette var tydelig noe folk hadde ventet lenge på, for allerede på vorspielene begynte treningen. Bord, stoler og annet løst inventar ( inkluderet inventar som løsnet l fikk gjennomgå når enkelte førstekull1ster og de gode gamle Grenlandkameratene hadde vorspieliA-blokka på Hatleberg. Godt tenkt gutter, de materialene vil nok komme godt med som opptenningsved utover den kalde og gufne vestlandsvåren. Tidlig fullt BBB. hadde på forhånd annonsert at de skulle

Big Business Band!

K7·BULLETIN, TORSDAG 7. MARS 1991

begynne omkring klokken ni. Slike tidspunkter blir Jo vanllgvis kun i liten grali overholdt, så også denne gang. Men folk var tydeligvis livredde for å gå glipp av BBB og hadde lagt om døgnrytmen totalt bare på grunn av det. Med andre ord, klubben var på god vei til å bli motbydelig trang allerede i21-tida. Mengder av langbord gjorde heller ikke plassen særlig bedre, så skulle du en bitteliten tur i retning baren var dette noe som måtte planlegges omhygglig. Når du endelig kom frem var imidlertid overraskelsen der igjen. ØL fra skikkelige seidler, dette var noe annet enn de ekle plastglassene vi er vant til å få. Når så flere av tapperne i t1llegg forsøkte seriøst å hevde seg i Bulles etterhvert så annerkjente øltapperkonkuransevar det så en glemte all trengsel, fikk en helt ny innst1lling og med motivasjonen kald og god på vei nedover de indre or-

ganer kastet en seg gladelig ut i det igjen. Bdslnessmuzlk fur alle kronen Naturl1gnokvar det BBB som fikk æren av å åpne ballet. I etterhvert kjent stil slo de til med alt de hadde av swing, blues og god gammel storbandmusikk. Virkelig bra. Bare så synd at så mange fortsatt var opptatt med å oppnå den rette væskebalansen, og dermed ikke fikk tid til å nyte den første delen. Etter pausen derimot ( for Jeg mener nemlig å huske at de hadde pause l steg stemningen og ikke m inst forventningene Ul hva vi kun.n e vente oss utover natten. Di r eksjons mus ik fur mehr a ls a lle kronen OmBBBvarbra( og det var de faktisk, i hvertfall for meg som har mu sikalsk sans på linje med danske skiferdigheter l, så var Dirmus mer enn bra. De rakk så vidt å komme i gang, anført aven form sterk Christian von Backen, før folk bokstavlig talt nådde de store høyder. Det er lov å danse på bordene oppfordret den tidligere nevnte norskgermaneren til stadighet, og folk lot seg ikke be to

HEIT fylles rekordtidig. Allerede når Bulle ankom i ig rekord i bordbrekking. Hvem er det som må For første gang i verdenshistorien arrangerte de l som helst. Det var en skikkelig Bierstube. Der

ganger. I store mengder entret de de innbydende langbordene. Problemet var bare at ikke alle var konstruert for et langt liv i kjelleren på NHH. spesielt ikke dem som den ble danset mest inntenst på. Det gikk som det måtte gå. Folk. øl og hva som ellers måtte ha befunnet seg på bordet i det rette øyeblikket falt ned fra de store høyder. og til alles overaskeise lot det seg ikke gjøre å montere opp bordetigjen. Synd. ( Om de tidligere nevnte vorspieldeltakerene benyttet . denne enestående muligheten til å skaffe seg litt ekstra ved. vites dessverre ikke l. Men folk visste råd. De fant seg et annet bord. Utrolig nok ble resultatet det samme. Hvelchem uberrachung. Etter en fire-fem forsøk lærte de trikset. de måtte slutte med ·å hoppe og i stedet kun konsentrere seg om dansing. Hvelchem lehrungsgewillig keit. Misslykket ølstafett Enhver skikkelig bierstube må jo inneholde en ølstafett. Derfor var også en gjeng med medi~instude nter anskaffet for å. om mulig. gi NHH"erne litt motstand. Problemet var imidlertid at da ølstafetten ble annonsert meldte det seg sli-

ke horder for å delta at det ble totalt kaos. Ingen var villig til å trekke seg. og den eneste muligheten var å utsette hele stafetten. Av forskjellige årsaker ble denne aldri senere forsøkt arrangert. Stygg sak. Deutscher allsang I stedet tro Dirmus til med en tradisjonell allsang. også et must på en bierstube av denne kvalitet. De hadde tydelig forutsett at ikke alle var like godt inne i det tyske språk. og hadde derfor kopiert opp et lite ark inneholdende ikke færre enn 8 fantastiske «tyske» drikkeviser. Dette slo helt klart an. Sanger som «tch kaufmir lieber einen Tirolerhut». «wenn das wasser in Rhein goldner WCID> og «es war im Zimmertal» løftet nesten taket opp i symposiets storstue.

BØr bli en tradisjon

Alle gode ting har dessverre en slutt. så også dette. og etterpå var det nok en gang duket for de vanlige triksene. det være seg i styrkerommet. Campus eller helt andre steder. Wir haben vielen bilden i unseren arkiven. Vi håper at dette også var en økonomisk suksess for Dirmus og BBB ( sosialt sett var det jo helt klart det l. slik at de allerede nå kan sette aven passende helg til høsten. Die Bierstube ist hier zu bleiben

Direksjonsmusikken! K7·BUllETlN, TORSDAG 7. MAAS 19

SYMPOSIET I SYMPOSIE "I forbindelse med ~ymposiet samler PROJECf EUROPE de utenlandske studentdeltagerne noen dager på forhånd. Det arrangeres sosiale og faglige tilstelninger for at gjestene skal få "litt me.... ut av dagene i Bergen. Under årets seminar ble kultur og utdanning satt under lupen, temaer som engasjerer og som de fleste har en mening om.

KINE OG ELSE Første dagen tok PROJECT EUROPE opp emnet kultur I et internasjonalt perspektiv. Foreleserne presenterte stoffet på en svært "studentvennlig" måte; med Innlevelse, humor og mye tid til spørsmål fra deltagerne. Et stort spekter av land I Europa var representert, men språkbarrierene så Ikke ut til å sjenere de tilstedeVærende I særlig grad. Seminaret åpnet med filmen Regnbuekrigen , en illustrasjon på at samarbeid og kulturutveksling kan gjøre verden mer fargerik for alle. Forutsetningen er toleranse og respekt for hverandre.

~ konge - og kapitalis"Teknologien er vår

i1(

men vår ideologi"

Trygve Solhaug fra NHH var første mann på talerlisten. Han stilte sporty opp som foredragsholder, uten å ha fått lenger forberedningstid enn over natten. Han tok for seg forskjellige konsepter som former vår kultur. K7-BULLETIN, TORSDAG 7. MARS 199 1

Vårt samfunn domineres I dag I stor grad av masseproduksjon. Grunnlagetfor infrastukturen blir lagt! bl.a. undervisningssystemet. Spørsmålet blir så om industrialisering vil virke samlende for kulturer , og på hvilken måte. Vil kulturene bli mer ensartet eller vil forståelsen mellom kulturene øke? P.g.a. et stadig tettere samarbeid over landegrensene trenger vi felles mål mer enn noensinne. Samtidig påpekte han viktigheten av at hver enkelt finner sin egen mening med livet, og at vi derfor til en viss grad bør stille oss kritisk til et hvilket som helst annet konsept som Ikke respekterer enkeltindividets selvstendige tanker og Ideer.

"We" re becoming a kind of replica of the USA" Etter Solhaugs historiske Introduksjon og en kaffepause, gikk Anthony Morris over til å snakke om integrasjon av kulturer innenfor EF. Morris har arbeidet i EF siden 1960. de senere år hovedsaklig med informasjon ovenfor land utenfor fellesskapet. Kultur er ikke en drivkraft bak Fellesmarkedet. EF ønsker heller ikke en standardisering, men oppmuntrer til individualitet. Historisk var kulturen ikke utgangspunktet for samlingen men derimot krig, frustrasjon og ønske om enhet. Medlemslandene beveger seg nå I re~nlng aven struktur lik den I USA, men vil bli enda mer avansertm.h.t. regler og hindringer, Iflg. Morris. Fri flyt av personer øker risikoen for terrorisme og "mu ltinasjonal kriminalitet". Man tenker seg her et europeisk FBI. Et annet område er omleggingen til en europeisk myntenhet. P.g.a. kurs- oggebyrforskjeller, vil du sitte igjen med ca. 20% av et opprinnelig beløp hvis du "veksler deg gjennom Europa" ....

1,li..'. 1 :~I 1.

"Nordmenn kan ikke service"

Gerda Moter Erichsen (NHH) kom med friske innspill på kulturforskjeller mellom nordmenn og tyskere. Dette var i aller høyeste grad en mer praktisk innføring i alt fra forskjeller i høyde og levealder, til måter å sl hallo på. For en nordmann har stillhet verdU seg selv og vi kan sitte tause lenge av gangen. Utlendinger kan feilaktig (?) oppfatte dette som at vi er sky og tilbaketrukne. Nordmenn liker Ikke å stikke seg ut, er lite materielle og skryter sjelden. VI er derfor dårlige markedsførere og tror vi er bedre kjent i Europa enn vi egentlig er. Europeisk kultur - finnes den?

Work-shpp'ene ble en meget positiv overraskelse. Mange studenter var med I debatten, og en rekke poenger og spørsmål kom frem . En allmengyldig Europeisk k u ltur ble karakterisert ved historiske og religiøse likhetstrekk. Det er kanskje først når vi er utenfor Europa at vi føler oss europeiske .... Under diskusjonen om europeiske subkulturer ble det pekt på at religion og geografisk beliggenhet også kan være viktige kilder til konflikt. NordIrland og Jugoslavia ble trukket frem som eksempler på slike konfliktområder. Det ble også satt spørsmålstegn ved hva som kjennetegner en minloritet. Skal den måles ved antall mennesker eller ved økonomisk styrke? Noen folkeslag er I m1ndretall, men hersker likevel over andre. Noen konklusjon ble Ikke satt frem tilslutt - til det var debatten for springende. Men det ble påpekt at et solid økonomisk grunnlag var viktig for at en minoritet skal kunne overleve på sikt.

"Arild Haaland, født 11919, er en svært fargerik person og professor r filosofi. Han snakker engelsk med . utpreget bergen~k aksent, men greide likevel å formidle sine synspunkter til de utenlandske gjestene. Med litt velvilje fors tår man uttryk k som "towards ditt and towards datt" De mange digresjonene bidro også til et uvanlig foredrag.

Jeg er som Arne Næss - liker farer og å forføre popstjerner" Haaland liker å fantasere om framtiden, selv om han ofte tar l~\* Alle spådommer bygger på trendWI tiden. Dagens "megatrends" bunner I den teknologiske utvikling, den økende Internasjonaliseringen og verdensmarkedets viktighet. Usikkerheten er selvfølgelig stor, og ting skjer som radikalt endrer framtidsutsiktene. Haaland satte også spørsmålstegn med pengenes verdi for menneskene, ialle fall hvis du har nok av dem .... I en verden der mengden av penger er nesten uendelig. er bare en ting sikkert - du vil bli lei av dem til slutt. VI må huske at vi skal dø en gang og pr øve å få det beste ut av livet påjorden. Dette innebærer Ikke en halseløs jakt etter mer materiell rikdom. Som en avrunding på dagens diskusjon om kultur, gjorde Steinar Hesthammer noen fine parodier på forskjellige nasjonaliteter. VI fikk et gjensyn med Sir David, møtte enjodlende, glad tyroler og ble vitne til det etter hvert beruse(n)de kjærlighetsfor holdet mellom to kalinka-syngende russere. Kjemperespons I salen! Etter en sen lørdagskveld for deltagerne , kom søndagens program i gang noe forsinket. Kaffe ble servert allerede føI foredragene, og det trengtes .... Dagens tema var utdanning og utvekslingsmuligheter.

Carlos Joly er opprinnelig argentiner. utdannet ved Harvard ifilosofl og har vært vise-presidentfor Citibank/ Citicorp i USA og Europa fra -77 til 84. Han er mannen bak Miljøinvest. det eneste ugrønne og etiske" investeringsfond i Norge. Idag er Joly president i Skandia Fonds i Bergen.Joly åpnet med å påpeke den nære sammenhengen mellom utdanning. arbeid og samfunnsutvtkling.

"To be successful you must work. To get work, you must be educated into your culture"

tenskaplig flytting av styrker på en tavle. Dette flkk opp temperaturen i salen. med en langvarig debatt om krigens motiver . .

EF's utvekslingsprogrammer pl tomlnutter Etter Jolys engasjerende foredrag. var det ingen takknemlig oppgave for Mr. Morris å skulle presentere EFs utvekslingsprogram for utdanning. Spesielt siden dette ikke er hans informasjonsområde normalt sett. Det hele ble en oppramsing av muligheter og i et forryke~de tempo. Det viktigste er at EF ikke jobber mot en felles utdanning. men prøver å få til utveksling på forskjellige områder. Ikke bare av studenter. men også lærekrefter og personale (Erasmus).

FrithjofLund. rådgiver i Kirke- utdanning- og forskninsgdept .. gikk nærmere inn på Norges syn på internasjonal utdanning. Norge og resten av EFTA-landene deltar i flere EFprosjekter på forskjellige områder. bl.a. Erasmus. De første norske studentene vil utveksles høsten -92. P.g.a. byråkratiet i EF. vil søknadsfristen være allerede i oktober i år. Bulle vil komme med mer informasjon senere.

Innhold, organisasjon og betydning av utdanning i et kulturperspektiv

Dette var tema for dagens paneldiskusjon. Debatten kom særlig til å dreie seg om den nye situasjonen 1.

Så ble vi litt mer filosofiske. Hvilken jobb vil du ha når du er ferdig? Hva er suksess? Hvilke mål er det som skal fylles gjennom en jobb? Er arbeidet tilfredsstillende i seg selv - eller et nødvendig onde? Hvem er dine forbilder? Her fulgte en morsom diskusjon med salen om hvilke helter folk har. Ganske forskjellige i en slik forsamling. idealene varierte fra norske hjelpearbeidere i Mrika til Robert Norton (dataguru). Joly bekymlet seg litt over heltene i det 20. århundre. De ligner mer og mer på krigere. For bare noen få år siden kunne man tro på en varig nedrustning. en offensiv mot forurensning osv .. Men hva med dagens situasjon? Schwarzkopf framstilles som en profesjonell som har gjort en storartet jobb. Krigen er blitt en vi-

his past weekend. students from over 14 European countries gathered for seminars in Project , Europe. However. the social events outside of the seminars played an essen tial role in the «getting to know other cultures,. process. Each of the visitlng students stayed with a host from NHH. This host system gave them a good chance to quickly acquatnt themselves with a Norwegian and have a more ..:inside» exposure to student life at NHH.

Utveksling av studenter og kultur blir sett på som en grunnleggende faktor for å få til den holdningsendring som er nødvendig i Østblokken hvis man skal få de økonomiske endringer man ønsker og trenger. Sikkerhet for enkeltindividet er en begrensende faktor i nyskapende tenkning. Etter årtier med sentral detaljstyring kan ikke folk forventes plu tselig å skulle tenke selvstendig og våge å ta sjanser. Som en oppsummering ble det utrykt håp om større oppmerksomhet rundt kultur og kulturforskjeller. Integrasjonsprosessen må gå fortere - men samtidig riktigere - Lf. t. kultur og kulturforskjeller. Vlmåfåenstørre fokus enn den rent økonomiske for internasjonale endringer. Til slutt vil vi gjerne gt Project Europe. medarbeidere og deltagere. honnør for et meget bra arrangement. Vi ble positivt overrasket over den lette tonen og hvor flinke studentene var til å komme med egne meninger og kommentarer. uWell done!"

En internasjonal kvartett: Storhaug, McKtnnon, Moms og Gerda.

Cultures meet It CHRISTINE

0st-Europa.Det er fare for at den kapitalen man ville ha investert i moderniseringen av industrien I øst. nå vil gå til gjenoppbyggingen av Kuwait. Usikkerheten om Øst-Europas framtid er også et sikkerhetsspørsmål. f.eks. hvis Sovjetunionen skulle bryte sammen. Vest-Europa viser forøvrig alt for litt:n vilje til å ta politisk ansvar for utviklingen.

poetry and «Optimum» provided some cheerful entertainment. Their singinginspired others. and soon the eventngbecame a cultural evenirig of songs. The Swedes and Danes rose to share a drinklng song. followedby the «Bergen» national anthem from some NHH students. and even Professor Solhaug and Mckinnon each shared a song. Later. the students made theirwayto «Pandora. and then «Baneo Rott~. where coincidentally. Svreveru was Singtng at the piano bar.

- and sing

The weekend ended with sightseeing around Bergen and a pleasant eventng at Ulriken. Perhaps this was the event where cultures were truly exchanged. A close-knit atmosphere was created. for this time even individuals rose to share songs from their countries. Over a span of two an<j. a half days . new friendships between students ranging from India to Austria were form ed. One Latvian express ed his

appreciation and said.,. it was important that Latvians-even ifit is just one-had the opportuntty to finally integrate into an interntional environment of students.,. One can safely say that all the parteipants were quite satisfied and impressed with Project Europe. a'job well-done by Bente and the organlzing committee.

McKtnnon entertaining at dtnner

Students had the opportunity to meet for the first time on Friday eventng at an opening reception in Anne Madam. followed by «Bierstube» in Klubben. Overall. the visiting students seerned to enjoythe bands and basking in the drunken euphorta of Klubben. One German woman. however. had somewhat of a culture shock and was surprised at how..:impolite and insensitive the Norwegian males were.,. adding.,.I have never met so many drunk men in my life in one place.,. On Saturday evening. there was a semi-formal dinner held at Hotel Norge. where Project Europe participants dined in their «koselige» private room. Hotel Norge provided Project Europe with a special-rate offer and would like to host other schoolgroups in thefuture. Duringdinner. Professor W. T. McKinnon recited selected

K7·BUllETIN, TORSDAG 7. MARS 199 1

TriJ sentrale sp Norges tilk

ål angående g til Europa

Stilt til Fritz Hodne. professor i økonomisk historie ved NHH.

selvmotsigelse av EF når,de på den ene siden ønsker å fremme den økonomtskeutvikl1ngi den tredje verden. samtidig som de stenger landene ute fra sine egne matvaremarkeder.

Spørsmål 1. Hva tror du en tettere binding til EF gjennom en EØS avtale vil medføre for «Ola og Kari»?

Spørsmål 5. Se ti år fremover. hvilke problemer av nasjonal/overnasjonalkarakter. vil oppta «Ola og Kari» tror du?

Hodne: På kort sikt vil en ikke få noen merkbar endring i verken positiv eller negativ retning. Norsk valutapolitikk er allerede koblet opp mot EMS. Vi kan ikke drive noen konjunkturpolitikk ved hjelp av særnorske penge- og kreditUnstrumenter. Ser en utviklingen på litt lengre sikt. er det rimelig å vehte at vårt nåværende skatte og avgiftssystem må . harmoniseres til EF. Det vil bli vanskelig å beholde en del særavgifter og tollbestemmelser. Likevel mener jeg det ikke er grunn til å dramatisere virkningene av de omlegninger som kommer. Den integrasjon som finner sted nå. er en tilnærmingsprosess som har sine røtter langt tilbake på 1800-hundretallet. Spørsmål 2 . Hvilke krefter i det norske samfunn ønsker nærmere tilknytning til EF . og hvilke fordeler ser de i en slik binding? Hodne: Mitt inntrykk er at den konkurranseutsatte del av vårt n æringsliv. knyttet til eksport som er følsom for etterspørsel på utemarkedene. ser klarest hva som er på spill. Handel.industri.shipping og bank har sammenfallende interesser et stykke på vei. men handel og industri deler seg når det blir tale om hjemmemarkedets industrier.

gjennom gjensidig forpliktende avtaler å redusere utslipp av avfall i vann og luft. Jeg tror også at miljøproblemer som krever overnasjonal beslutningsmyndighet bare 'kan løses innenfor EF. Overfor den tredje verden tror jeg ikke på noe dramatisk endring. Vi vil fortsatt se at de vestlige landene vil prøve å etablere betingelser for markedsøkonomi. De vil stimulere til å få aVViklet regimer med statssosial1sme og politisk diktatur i disse land. EF

Spørsmål 4 . Hvordan tror du EF vil vektlegge arbeidet , med problemene kilyttet til miljø og utvikling i den tredje verden? ' Hodne: Når det gjelder miljøsaken har jeg ikke den helt store oversikten. men har den forståelse at EF vil følge opp sine intensjoner.

Kl·BULLETIN, TORSDAG 7, MARS 1991

Utspørrer: Otto Thillmann 3kull

En ekte Macintosh:

Spørsmål 3. Hvilke momenter mener du bør vektlegges sterkest når en skal ta hensyn til en EØS/EF avtale? Hodne: En bør følge vanlige spilleregler. dvs vedtak må speile styrkeforholdet. « slik at de store telle mer enn de små «. En EØS avtale vil naturlig nok ha som målsetning å ta vare på våre økonomiske interesser. Men et eventuelt EF spørsmål reiser også de mer fundamentale ) spørsmål om vår suverenitet og vårt forsvar .Yi må ikke komme ' i en slik situasjon at vi handler utfra ensidige økonomiske interesser for så å befinne oss i et sikkerhetspolitisk vakuum.

ogVerdensbanken må dog etter min mening vise større oppfinnsomhet i virkemiddelbruken. Det vil være nødvendig. da mange av de prosjekter som til nå er gjennomført har vist seg feilslåtte som følge av at kortsiktige avkastningskrav og krav til balanse i utenriksøkonomien helt har overskygget langsiktige behov under oppbyggingen av infra:strukturen. Jordbrukspolitikken i EF bør spesieltendres. U-land måfå adgang til de europeiske markedene. Det er en

Hodne: Hittil har vi sett at ved å appellere til spesielt nasjonale verdier og andre vikarierende interesser. har pressgrupper klart å få gjennomslag for proteksjonistiske ordninger. s om i realiteten har tjent snevre særinteresser i hjemlandet. Jeg tror at en ti år frem i tiden vil se at appell til slike symboler ikke får samme virkning. Morgendagens u ,""!' ge vil ha fått mer utdannelse. de ~ ha reist mer. og de vil stille flere kritiske spørsmål. Folkeforførere vil ha mindre å hente ved å appellere til nasjonale interesser. Folk flest vil legge mindre vekt på at de er fra Norge. De vil føle seg mer tilknyttet Europa og med en skjerpet nord-sør front vil de føle seg som del av den vestlige kultur snarere enn en av dens nasjoner. Jeg tror også den økte velstanden vil gjøre folk mer opptatte av forhold i . den private sfære. og at problemstillinger i den kollektive sfære vil komme mer i bakgrunnen.

9.000,-

Inklusive mva kr 10.800.- for utdanningssektoren ----";" Dette er Macintosh Classic, en fullblods og komplett Macintosh: Lett å lære og effektiv i ' kommunikasjon med andre typer PC'er, fordi den leser og skriver til MS-DOS- og OS/2disketter. Macintosh Classic er en maskin du kommer til å bruke mye! For har du først lært deg tekStbehandling f.eks., er det utrolig hvor lite som skal til før du behersker andre typer programmer. Og da har du mer enn 7000 å velge mellom, mange av dem er spe;ielt tilrettelagt for læring og undervisning. Du vil bli overrasket når du ser hvor f<>rt du oppfatter deg selv som profe;jonell bruker med en Macintosh CIassic! Apple og utdanningssektoren: Hver fjerde personlige datamaskin til universiteter og høyskoler er en Apple Macintosh! Bare i 'løpet av siste kvartal 1990 leverte vi 2000 maskiner til utdanningssektoren. Dette er et resultat av bevisst og engasjert satsing, som du til nå bare har sett begynnelsen av.

Apple Computer '

, Nm. U~ Konferanse går fJt) sJabeIen pd Lillehammer; #den 11-13 april 1991, ; el samarbeide mellom q>pland Di.sJriklshøgskole og ,!fJp1e eompuler. Konferansen samler jarsiere og lærere fra uJda1'11Zin?;miljØene ; Norge, og vil være el f{Jennende forum for dishJ.sjon og arbeide med hvordan informasjonsJfimlog; !tan bruie.s !XJm administrativt og pedagogisJihjeIpemiddeJfor d sJzope en bedre sItole -for lærere og elever. Nærmere owlysninger om deJ/ajeJse ;an fåes ved henvendelse Iil en av Apples spesiaJforhandJere for uJdarmingsseikJren eller kursavtieJingen ved Ofpland /Ji.sJrlitshør;kole, Ilf (062) 88 208.

ESCAPE, tlf.: (05) 95 95 55

NUK

Institutt for samfunnsøkonomi

~~~~~~~

r..J Fagutvalget~ PrcscntcrL'r

yeharskjeddpåDen økonomiske siden Mykle ble ferdigutdannet for et halvt århundre siden: hyllemetrene på Institutt for samfunnsøkonomi bugner av boklig lærdom, og selv om egenproduksjonen er omfattende, befinner instituttet segpå ingen måte i autarki.

særlig grad. Tallene her bygger på en situasjon med fri import, opprettholdelse av sysselsettingen utenom Jæren og flatbygdene i Trøndelag og på Østlandet; - men av berdeskapshensyn likevel en arealutnyttelse på 60% i disse områdene. Ytterligere besparelser kan i følge modellen oppnås, f.eks ved å slakke på de skisserte sysselsettingskrav.

kerinæringen til 3 milliarder kroner, førsteamanuensis Karl R. Pedersen har vurdert eventuelle gevinster i bistandspolitikken, og professor Victor D. Norman er formann i ekspertgruppen som skal sy de forskjellige delene sammeri. Internasjonalisering og miljø og utvikling er for Øvrig områder som er spesielt prioritert av Regjeringen, noe som vil påvirke instituttets arbeid.

Effektivitetspotensialet i offentlig virksomhet Forskere fra ulike fagmiljøer har vurdert muligheter for effekUvitetsgevinsttoffentligsektor. Fra Institutt for samfunnsøkonomi er tre forskere involvert: professor Hannesson har vurdert effekUvitetspotensialet i fis-

Europa, Public Cholce Førsteamanuensis Jan 1. Haaland drøfter i en artikkel i Journal of Common Market Studies velferdsvirkningene for Norge og Sverige av 1992-integrasjonen av det europeiske marked. Haaland konkluderer med at det vil være politisk lettest å

Professorer,~anuenser

Den totale ramme for 1991 er 20 1/5 årsverk, inkludert en professor Il stilling. I tillegg kommer stipendiater med begrenset arbeidsplikt. Instituttstyrer er professor Rognvaldur Hannesson. I tillegg er både prorektor (Norman) og for·-:\ann i Avdelingsrådet for økonoske fag (Brunstad) ansatt ved instituttet, noe som skulle reflektere dets relativt sterke posisjon i høyskolerniljøet. Instituttet har ansvaret for kurs på siviløkonomstudiet og Høyere avdeling, samt årsstudiet i samfunnsøkonomi. Videre medvirker instituttets medarbeidere i MIB-studiet. Selv om kursene i samfunnsøkonomi gjennomgående er populære blant studentene, er det gjerne forskningen og engas.tementet i samfunnsdebatten som regnes som instituttets aller sterkeste sider. I det følgende gis eksempler på denne virksomheten.

14 .

On'>(h~

~JIdlW

30. jt 1mar t 991

==zrrr=

l\YIIETER

f).l~~n....

:ot~LA!+

nei "'.. r ~ ""'1

bl<!

.::It11J e\ ':e:.i i u u; .~t

':"'· I'"(: I ; III~"t~

,'rn~!:~llJli'P<: r"to!r:II'...;..~'rt '

b ,:&i, ',·..a:tltiM

p.a

~ :.,

f'!11~ ':f't'f ~uks,.·

,·,1!l" ....f)fl'ier)!·r.dr "L1k.lo Or::! tnl~n bl, rrut>d,,, .."tk'nf

~f UI'U

,\c.,';!"

:'\æru

.. ~

Bank, OL, skatt, eksport. informasjon Professorene Erling Steigum (samfunn), Torger Reve (org.) og Thore Johnsen (foretak) forsket på «Årsakene til bankkrise ru. på oppdrag fra Kredittilsynet. Hoved temaene var penge-og kredittpolitikk, finansmarkedene og bankinterne forhold . I artikler i Sosialøkonomen foretok professor Lars Mathiesen og førstea manuensis Geir B. Asheim hhv. markedsanalyse av viktige norske eksportprodukter og samfunnsøkonomisk analyse av Lillehammer-OL. Professor Kåre Petter Hagen, medlem av Aarbakke-utvalget, har forsket på optimal beskatning, og doktorgradsstudent Tore Nilssen har forsket på området informasjonsøkonomi. Og så videre.

i"lH,·,. ~ ~mo\·\.cUC\)'d"11 '

f..:r.t

kJ"jJCIoCfI'J-.

.\\UI(I(.,,11

I.c:. (fj U)'III.njr.n ,ar aUtl. ~:

Jordbruk I en artikkel i Sosialøkonomen nr R.l89 konkluderte førsteamanuenRolf J. Brunstad (NHH) og universitetslektor Erling Vårdal (da UiB) at det er mulig å redusere jordbruksstøtten med betydelige beløp, selv når man tar hensyn til sysselsettingen i distriktene og den generelle matvareberedskapen. Med ut. gangspunkt i tall for norskjordbruk fra 1982, fant forskerne at statsstøtten kan reduseres med 35%, skjermingsstøtten kan falle helt bort, sysselsettingen kan reduseres med 20% og arealbruket kan reduseres med 28% uten at de sentrale jordbrukspolitiske mål blir berørt i

Av Jone FrafJord, Fagutvalget ........"..."..

~."

.4. . . . .

foreta strukturendringer som et ledd i en europeisk prosess, selv om et lite land som Norge i og for seg vil kunne klare en omstilling på egen hånd. Professor Agnar Sandmo, president i European Economic Association. drøfter i en artikkel den såkalte 'public choice-skolen', som gjerne blir knyttet til Nobelprisvinneren Buchanan. Kjernen i public choiceskolens forskningsprogram er utviklingen av positive teorier for adferd i den offentlige arena, og en grunnleggende hypotese er at individer i besluttende posisjoner ikke skifter motivasjon når de skifter fra privat til offentlig arena (1 motsetning til hypotesen om normstyrt adferd). Buchanan hevder blant annet at markedssvikt ikke kan løses ved inngrep, fordi styringssvikt gjerne viser seg å . være et like stort problem. Mer kontroversielt for konvensjonelle økonomer er det når Buchanan hevder at markedsmekanismen pr. definisjon gir effektiv ressursallokering, fordi transaksjonene blir inngått frivillig. Sandmo mener på sin side at man ikke kommer utenom en standard for samfunnsøkonomisk effektivitet som er en annen enn den markedsetablerte, og henviser blant annet til problemet med luftforurensing.

*4 4&411&&& 44F

\ «på det dypeste såret, arrig og vill av skrekk, setter han seg nedfor i to dØgn og nipugger sosialøkonomi. Han møter opp den tredje dag, på professorens kontor, der han al,<iIJ. har vært før. L.. ) Rommet var forbausende nakent, så nakent at '\han ikke kunne unngå å legge merke til den eneste ting som fanget blikket. Bokhyllene på veggen bestod av seks hyller over hverandre; de kunne tilsammen ha rommet· to hundre bøker; de var imidlertid fllllstendig tomme; bortsett fra en . liten uanselig bok. Ask så på bokryggen. Det var en lærebok skrevet av professoren selv, ~ans eneste bok. Den stod i hyllen! ,. Agnar Mykle: Sangen om den røde rubin (1956)

...... ............_

"",.""""",-""""",-""~""""",,,~y.o.........,......

::~I •• li••

......

f..

·1

.................................................................·•...........;·......•............·..................···.....

11••

. Parkveien 1: TIf.(05) 5451 74 - Telefax (OS) 545140

I,.~~i::~~~:;~!::~~:::~farg~kOd~ng av qø~er, ~!

i!: .....

dokumenter, lister, permer o.l. r.:;~ Gjennomsiktig tape, skjuler ikke tekst o.l. . - Kan fjernes og festes på nytt

1- Hver dispenser inneholder 50 Tapemarkører klar til bruk

r=u j

3 M DISKETfER

O~Så kjøpe 3~i~ett~~igfonnaterl!

J !

K7·BULLETlN, TORSDAG 7. tMRS I 99 1

APOCALYPSOENS ATTE RYTTERE RIR IGJEN! Fredag er det klart for en ny konsert med Rovers . Bandet h a dde stor suksess sist de gjestet NHH under Uken-gO. Denne gang er de her i forbindelse med sin stereofoniske longplayer -debu t. Plata ligger denne uke på åttende plass på LP-lista i Bergen. "Cowboy elephant" som plata heter. fikk også fem stjerner i Dagbladet. Hva slags musikk er det så disse karene spiller? Det er ikke så lett å sette Rovers i noen bås. siden de trakterer alt fra rap (hip-hop) til trans-atlantisk folkrock og irsk folkemusikk. Denne måneden er det et tre siders intervju med frontfigur Geir Sundstøli Puls. så de av dere som vil vite mer kan lese den artikkelen. Vi nøyer oss med å si det samme som reklamen; dette er det største som har skjedd side :-, Fred Anton Maier! Konserten 'V" begynner i Aulaen k1.22.30 fredag. Eivind Brydøy

8-mannsbandet Roversl

ArI/uuAndersen & Co. har egne avdelinger innen rev;sjon.IcoIlSWenlYirk.somhel og shJlluddgivnillg. Vi er ca. 350 ØlLSØlti med kontorer i Oslo, SlaWJllger, Btrgtll og TrolltlMim. Vi Nu tlll«rt SQ/NJI'beid med ArtIuu Andersen & Co. 's illternasjonale organiSIUjoll SOM 10loJlleiler over 47.000 personer. Vdrt ØllSQllt og dtru komptlØILSt tr \/dr vikligslt rtulUs,byggtl opp gjtMOM tUySlttnlJlistrt, Utltrnasjollllli vidtrtMldmtniJl,spro,rtlm o, dtlUl,tlst p.t WII'~rtt oppdra,. .

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

.SKAITERÅDGIVNING

ReVISjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen . består av 140' personer og utf~r Ijenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. ' En egen gruppe arbeidet med oppdrag inDen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH Cf blant v1re dyktige konsulenter. Vi søker .løpende nye kvalifiserte medasbeidere og tilbyr et meget omfallende videreutdanningsprogram i et intern!lSjonal l miljø.

Skaueavdelingen beskjeftiget 12 jwiste~.

Vårt pntmr:re arbeidsområde er å ut fø .e lovbesIemi revisjon. l tillegg har vi Lil enhver Lid løp<"...ce en rekke spesialoppdrag. O(lpllragene omfalle. vurdering av foretak i forbindelse med rusjon. fisjon, oppkjøp. reorganisering, allord, konkurs, generåsjonsskifte, børsregistrering o.l. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyuet til . økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på . områder der det et behov for kompet.anse innen regnskap. skau, revisjon, økonomi og finans .

J.!ovedtyngden av vAre klienter er større og ofte børsnot.er1e viBsomheter innen industri, handel og shipping. Oppdragsmassen er l'Izrt varier, og vlrcrevisorer vil i løpet aven IO-IrC An periode fl erearing fra ulike branljer, sml og store virksomheter, bersnoterte s~lstaper og inter· naspnale selskaper

En stor d~l. av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplan legging, prosjek~cdelse, utforming og innføring av EDD-systemer , vurdering av maskin- og pakke- løsninger. VAre kunder er innen en rekke bransjer. som bank/finans. handel/ distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvaltning.

VAre arbeidsområder omraller bl.a . Sk!\Hespørsmål av national og inteillational karakter, skalteplanlegging, omsU'uklurering , "WP og salg av bedrifter samt genera.sjon~ skifler. merverdi- og investeringsavgiftt:r, bokettersyn og klagesalcer, arliridegiveravgift og lr/gd, toll- og særavgifter Vi bistår med rådgivning overfol kh-:nter i inn- og utland 0& internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi doku mentasjon og avholder kurs (or klienter og . .,vrige avdelinger. \' j ., har

et utstrakt samarbeid JtIed våre kmitorer i utlandet. I praktisk problemløsing ~amalbeider vi ofte med.konomene i vAre "vrige avdelinger.

ARTHUR

ANDERSEN &00;-'

Orunmensvn. 134 Postboks 2211 . SIr..ycn 0212 Oslo 2 nr. (02) 4ft 21 00

121

HØYDE·

PUNKT Fredag 1. mars hadde Studentersamfunnet, Filmklubben, Jazz forum og Hulen rottet seg sammen. Nygårdshøyden markerte seg som studentenes felles tilholdsted, under fellesarrangementet HØYDEPUNKT. Kalle-Vokalist: Omskolert trommeslager uten noenfr emtid i middagsstunden.

~ERIK

-Folk md.fd. lov til d. tro pd. noe. Om det er Gud. New-Age eller Frognertrikken sd. md. defå lov til det.

Filmklubben sparket det hele i gang med stunt-dokumentaren «Cane Toads.. australsk kortfilm som skildret paddeplagen i Qeensland. En morsom lavbudsjettsak. som forsåvidt var en grei nok åpning. Vetle Lid Larsen vs Gerhard Helskog. itter en kort pause var det' iiiait d u ell. Vetle Lid Larsen skulle grilles av Gerhard Helskog. Helskog dro igang det beste han kunne. men mot en gammel røy som Vetle Lid Larsen kom han til kort. Sla kteren fra Aftenposten kunne jo alle knepene fra før. Likevel ble det en livlig debatt. der Vetle Lid Larsen aldri var langt mel10JIl de gode replikkene: a teister

{or

Om forholdet tll foreldre -Barn plikter å opponere mot s ine foreld re. Gjørde ikke d eterdetnoegalt med dem . Men det er egentlig foreldrene det er mestgaltjattved. somfår slike barn.

Om politikk -Jeg er egentlig k onservativ. men vedfortge valg stemte jeg på Arbeiderpartiet. Intet tenkende individ kan stemme Høyre med· d·en gjengen der.

Om akademikere -Akademikere er noen blodløse skapninger som er jlksert pd. knusktørre «meningsjullte- dialoger.

Salen får ordet William Hazel. tidligere medlem av studentersamfunnets s tyre. motbeviste lett den siste påstanden ved å stille følgende spørsmål:

-Det virker absurd for en utenforstående å ta stilling i en sak der en ikke helt har oversikt over sentrale fakta. men på den annen side kan det etter min mening være grunn til å ta den antagelse. eller for.å formulere meg litt mer presist. tolke det dithen at der er et spenningsforhold mellom et verdikonservativt utgangspun kt på den ene s ide. mens det på den annen side kanskje. og dette må ikke forståes som noen basal kritikk eller verdtlløytralisering. det foreligger et kanskje mer stigmatisert grunnsyn. tar en dette i betraktning hevder jeg det trolig er vanskelig å tenke seg at debatten skulle kunne bidra til at moralske og eksistensielle problemer kan innveves og fremstilles i en tyngde som til og med er større enn den som finnes i mer åpentlyst alvorlige forsamlinger . og nå begynner jeg å nærme meg et av mine hovedpoenger. disse forannevnte kvaliteter som tilsynelatende etterlyser alvorsfulle fremstillinger vokal -konsonan t -vokal-konsonant-vokal-konsonantvokal-konsonant-vokal-konsonantvokal ................ ... . . Freaks Etter en kort pause. der Bulles ølbud fikk et lite oppdrag. var Filmklubben igang igjen med klassikeren Freaks fra 1932. Handlingen var syltynn; en dverg forelsker seg i sirkusets førstedame og intriger oppstår. Dvergene og krøplingene er normale (moralsk sett). mens «de normale,. er skurkene. En effekt som bl.a. Aldra Kurosawa flittig benytter (f.eks. i Ran). Det som først og fremst gjorde filmen severdig var bruken av ekte dverger og handicappede i de største rollene. Skuespillerprestasjonene disse stod for var upåklagelig. J a zzgossene I Grillen trillet der liflige toner fra Karl Seglem og hans orkester Short Stop Only. Typisk halv-rødvinstemning. med småpludring og mye kul skuling ti1 høyre. ti1 venstre. rett frem. bakover. opp i taket og ned i gulvet. Smårtps var det over alt. Et- · ter en stund trasket vi likevel målbevisst mot dansekjelleren for å få noe med mer fart 1.

Tor Harald Rødsetb: «Ti ville fingrer».

Modes ty Blaise På Hulen var det stappfullt. og det

utvidete askebegerbegrepet ble hurtig tatt i bruk. Modesty Blaise h a r n etopp gitt u t en LP på et tysk selskap. med påfølgen de gode kritikker. Etter m in vurdering var bandet som en pose potetgull. -helt ålreit m en ikke noe spesielt. De manglet trøkk . noe som delvis kan forklares med at lydmann-Tom ikke h adde sin beste dag. (Hørt den før?) . Modesty gjør det eneste riktige Etterpå var deten liten pressekonferanse med bandet. Et provoserende spørsmål fra Bulle gav kjapp respons. Bulle: -Du ser ut som en raddis. koredamene kunne ko m t fra F rp U. Har dere noen problemer med åfungere som en gruppe?

Vokalist: -Kom deg ut! Bulle: -E r d et ikke lov d. stille andre spørsmål enn «hvaføler dere etter en glimrende konsert?»

Vokalist: -Ta deg et smilekurs! Bulle: (mens jeg hurtig forlater åstedet) -Tog til bergenfra spor 6 klar for avgang. Ta plass! PUp! Ding-dong. Fsj-Fsj. Bread and cheese.

Jeg er ikke bitter! Lørdag Allerede kl.12.00 åpnet Cafe HØYDEPUNKT med taffelmUSikk servert av Lars Lillo Stenberg. Snaue to timer senere stod «Ansikter» med Carte Blanche på menyen. Filmklubben snurret film igjen. kultklassikeren Rumble Fish med Mickey Rourke som the Motorcycle Boy ble vist til glede for nye cineaster. Jeg håper alt var skikkelig dårlig. for da jeg våknet var det akkurat tidsnok til å få med seg barne TV. Jeg skjønte med en gang hva Arild Nyquist mente med: «Magan rumler ... hue er fylt av bedritne humler ... ,. Butterfly Garden Jeg sjener nedover en krøllete vei som leder til Hulen. Butterfly er en personlig favoritt. Tossen briljerer på sitt avdankede pumpeorgel. Kalle synger som han skal. Kompet har trøkk. Disse gilde karene har nok hørt litt på The Doors. En publikumsuksess som bare kunne vært overgått av Sputnikk på Du Milde Måne. K7·BULLETIN, TORSDAG 7. MAAS 19" 1

Ingen ·er fri før a Ile er fri Hva har solideritetsarbeid med studenter å gjøre? De fleste studenter i Norge er organisert i en studentorganisasjon. De tillitsvalgte skal ivareta økonomiske og sosiale interesser, og de fleste studenter stiller seg, aktivt eller passivt, bak kravene om lavere rente, høyere stipend, flere barnehageplasser, kort sagt: Lik rett til utdanning Av mange blir studentenes årlige aksjoner i forbindelse med fremleggining og behandling av statsbudsjetter sett på som et utslag av de ressurssterkes kravmentalitet. En av årsakene til det er at det blandt mange studenter ikke er vilje til å sette studentenes situasjon og krav inn i en bredere sammenheng. Da blir en nemlig så politisk. og mens kraver rettferdige er politikk farlig. Utdanningsinstitusjonene er mer enn formidlere av fagkunnskap , og en skal vite at heller ikke fagkunnskapen er objektiv, men tvert imot farget av sine produsenter. Høyere utdanning i Norge er mye mer enn algebra, slaget på Stiklestad og intrikate franske verb. Retten til utdanning er en menneskerett. og det ikke bare i Bodø, i Bergen, påÅs eller andre steder i norges langstrakte land. Tross mangler ved utdannings- og studiefinansieringssystemet har vi nådd mange av våre utdanningspolitiske mål. Jeg sier ikke at vi skal stoppe kam-

IllIlE B"IlE fl DET. flllllU DET!

pen nå, men vi skal være ærlige nok til å se at vi ikke bare skal kjempe vår kamp, men også være støttespillere og drivkrefter i andres kamp for de samme rettighetene. Det er noe som heter at ingen er fri før alle er fri. I mange land er retten til utdanning en uoppnålig drøm. Studentorganisasjonene lever under jorda, og en aktiv og krass studentbevegelse er farlig for makthaverene, derfor skal den knuses. Flere steder, blandt annet i Palestina og på Sri Lanka, er universitet og høyskoler stengt. I Palestinas tilfelle er det et effiktivt middel okkupasjonsmakta bruker for å holde palestinerne nede, og i begges tilfelle vil det sette landene langt tilbake hva utvikling angår. Andre steder kutter regjeringene ned på offentlig støtte til utdanning og helse. Strukturtilpasninger kalles det, og en kombinasjon av reduserte offentlige utgifter og økt satsing på eksport er den eneste måten en kan oppnå utvikling på ifølge Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og nasjonale givere. Fra opprettelsen har de høyere utdanningsinstitusjonene vært det frie ord og den frie tankes forsvarere, det var i allefall1deen bak dem. Slik bør

det være i fremtida og. Derfor har studenter ansvar for å kjempe, ikke bare for lik rett til utdanning her ilandet, men også sett i et globalt perspektiv. Det at studenter engasjerer seg i solidaritets ~ beid er en forutsetning for at kampen om lik rett til utdanning skal nå frem, få forståelse og kunne forsvares. Så lenge mange nektes retten til utdanning, grunnleggende eller på høyere nivå, kan vi ikke bare bøye nakken over oensum, noe elementært '1 utdanningen vår er truet. Denne trusselen mot kunnskap må vi møte sammen. Vibeke Johnsen, leder i SAIH

Hvorfor EDB-anlegget ikke virker From: AKTIVA::SIO_H-90- 27-FEB-1991 18:22:08.32 To: EDB_ROY CC: Subj: 18:00? Klokken er 18:20. Fellesområdet virker ikke ... Man kan ikke koble eget område opp som virtuell disk .. . Printerne fungerer ikke .... Dere får PC-maskinene til å virke som ustabile, selv om det er deres ekperimentet: med VAXen som er årsaken til brukernes problemer. Brukerne ønsker et stabilt, pålitelig miljø. GI OSS DET. De siste ukene har ingenting fungert. FrOITI: AKTIVA: :EDB_ROY «Roy Myklebust «28-FEB-19917:12:27.24 To: AKTIVA::SIO_H-90-CC: EDB_AVDSubj: RE: 18:00? 28-FEB-1991 07:12 Kjære Hege, Eg har lest din intern mail med en viss vemod og fortvilelse. Det går tydelig frem av brevet ditt at du var irriK7-BULLETiN, TORSDAG 7. /'MRS I 991

tert over manglende service fra Edb-avdelingen.En service som var varslet stanset for vedlikehold og antatt skulle være i gang igjen til klokken 18:00. La meg derfor bruke litt tid på å beskrive våre oppgaver i datamiljøet. Edb avdelingen består kun av 5 fast ansatte, i tilleggjobber noen studenter for oss på timebasis. Vi har to Vax 4000, en Microvax 3100, tre Vaxstation 3100, fire Decstations , ca 200 PC'er, 150 Macintosh, 80 terminaler, 40 printere, 24 terminal servere, to fiberoptiske datalinker, og milevis av kabel. I tillegg til vedlikehold har vi sikkerhetskopiering (<<backup») rutiner som må holdes. Hver mandag, onsdag og fredag skal vi ta en kopi av hver eneste fil som er blitt endret på maskinen. og en gang i måneden må vi ta en kopi av hver eneste fil som finnes på anlegget. Det sist nevnte tar ca. 5 dager når vi skal ta kopi av alt. Beklageligvis går det ikke an å skifte dekk på en bil mens den er i fart. Vi vet det, og det er derfor vi tar på oss disse jobbene etter vanlig arbeidstid. Det vil si at vi varsler en maskin- eller servicestans og gjør jobben etter at alminnelig arbeidstid er over. Det vil også si at vi arbeider vederlagsfritt på vår fritid for å får jobben gjort. P.g.a. fast ansettelse har vi kun muligheter til å avspasere innarbeidet overtid, men det blir det som regel heller ikke tid til. Enkelte ganger kan slike oppdateringen går rett etter boken, enkelte ganger går det fullstendig skeis.

Med hensyn til PC stansen den 27 februar, var dette faktisk den siste disken som skulle flyttes. Fordi alle PC 'ene er avhengig av denne spesialdisken, var vi nødt til å ta den for seg selv. Vi mente å ha en rikelig margin å gå på selv om noe gikk galt. Desverre, viste hadde det seg at kopieringsrutinen sviktet på den disken og programvare for PC (PCSA) refuserte PC-tilgang når vi var endelig klar til å sett igang igjen. Resultatet ble at flere fra Edb-avdelingen arbeide~ ut over kvelden for å få PC'ene klar til morgenen etter. Vikan på ingen måte vite hva som kommer til åskje når vi starter enjobb, og dermed vi kan bare anta hvor lang tid det vil ta. Så, som du ser, det er mange feller på data-stien. Vanlig rutinearbeide er nok til å fylle våre dager til randen, særlig når du tenker på at det bare er 5 mennesker som skal står for vedlikehold av alt datautstyr som finnes. Eg håper inderlig at dette brevet hjelper til med å forklare vår situasjon, og gi et lite innblikk i hvordan vi arbeider. Eg kan forsikre deg om at vi på Edb-avdelingen tar arbeidet vårt seriøst og alltid tar brukerne i betraktning når vi planlegger en stans eller vedlikehold. Vennlig hilsen, Roy Myklebust a.k.a. EDB_ROY

---~--:--:------="'::"'-'---I

_ _-.[~~

INDISKE KVINNER FENGSLES OG VOLDTAS SOM GISLER FOR BRØDRE OG EKTEMENN Gurmit Kaur fra Punjab var bare 17 år da hun ble voldtatt og torturert. Hennes far og bror hadde da vært fengslet i to år, mistenkte for å ha skjult medlemmer av væpnede sikh-grupper. Gurmit Kaur ble tatt inn til forhør hos politiet den 22 . april 1989 og ført til landsbyen Thirtyewal. Ifølge henne selv, fikk hun bind for øynene, ble slått og hengt opp etter bena mens øynene ble fylt med chilipulver . Senere samme kveld ble hun voldtatt av flere politimenn som var åpenbart beruset. Deretter besvimte hun. Neste morgen ble hun nok en gagn hengt oppned til hun besvimte. Utpå dagen ble hun kledd av, slått og voldtatt på nytt. Etter løslatelsen måtte hun på sykehus. Bevis på at indisk politi voldtar kvinner i fengsel er mange. Offisielle rapporter viser at over 1000 tilfeller rapporteres årlig av kvinner som tilhører de laveste kastene. I andre tilfeller blir kvinner plukket ut av 'Uttiet for å lide slik behandling fordi de er i slekt med nn som mistenkes for å ha forbindelser med væpnede opposisjonsgrupper. Motivene er å få kvinner til å røpe hvor mennene befinner seg, eller tvinge mennene til å melde seg for politiet. Som oftest blir ikke påstandene om mishandling av kvinner i fengsel etterforsket og bare i noen få tilfeller blir de ansvarlige stilt for en domstol. LA IKKE UGJERNINGENE FÅ FORTSETTE UHINDRET! SKRIV ET BREV!

Supanu! Och supa allt... Det er ikke bare-bare å være på årsfesti Finland. Det fikk undertegnede erfare forrige helg, på et besøk i Helsinki. Bedre ble det ikke av at KY, den finske handelshøyskolen, og SHS, den svenske handelshøyskolen, hadde sine festligheter dagen etter hverandre. Selv var jeg og kroppen min preget • av lignende utskeielser fra uken før i Skotland, så at dette var en prøvelse av de helt sjeldne, er sikkert. Seremonien var på begge skolene svært høytidlig. KY var 80 år, så der var høytidsstemningen til å ta og føle på. • SHS var 81 år, men de la ikke mye imellom de heller, da de kalte oss opp, en etter en, for å gi oss mulighet til å si noen passende ord, samt å overbringe vår gave. Intet mindre enn et auditorium med omtrent 200 inviterte gjester var funnet som skueplass for denne begivenhet. Det var spennende. Jeg vil fortsette å snakke om begge skolene på en gang; søndagen(l) var en kopi av lørdagen. Turen gikk til ballsalen. Dekadensens høyborg. EI-

ler? Før vi fikk smake på forretten, ble det lille(?) glasset fylt til randen, det ble fløytet og slått i skipsklokken, så var det «Helan går!,. Det var ikke første gangen ... Og ikke fikk vi sitron til, engang. Men det var moro, lell! Med fare for nok en gang å bli kalt Streberist, må jeg tilstå at jeg ikke var på Z111is, Psildefrokosten, men ryktene sier at mye sild ble kastet. og mange traff nye venner. Studentforeningen ved NHH hadde muligens ikke så mye igjen for mitt besøk i Helsinki. Jeg må nok en gang tilstå at jeg var en smule redusert, og møtet som var berammet søndag formiddag ble ikke gjennomført. Riktignok pratet vi litt over bordene, og et nordisk planseminar kan igjen bli en realitet, nå, like etter at det norske er nedlagt. Så var besøket kanskje ikke bortkastet likevel. ..

... OG KR 500,-

FRA MEG I forrige utgave av Bulle finner vi et leserbrev fra en fortvilet student, som har blitt frastjålet kr 2.000,-. Jegharlidd samme skjebne. Jegble frastjålet kr 500 ,~ i garderoben utenfor trim' rommet 25.02. Jeg har imidlertid ikke noe håp om å få pengene mine tilbake. Jeg skriver dette som en advarsel til mine medtudenter. Det kan ikke være noen tvil om at det finnes en gal serietyv her på skolen. En person som ikke er i stand til å vurdere konsekvensen av sine egne handlinger. En psykopat. Min eneste trøst er at en slik person før eller siden vil bIt tatt, og at han uansett kommer til å brenne i helvete et par tusen.år ekstra pga av dette.

Ikaros ved Olaf Jarle Lerøen K7·BUllETlN. TORSDAG 7. IvIARS 1991

HANDELSGRUPPEN FIA

BEDRIFTSPRESENTASJONER Statoil

Nye og gamle medlemmer innkalles herved til årsmøte tirsdag 12.3.91, kl 19.15 i Aud. 21.

Dato: 12. mars Sted: Aud B Tid: kl. 19.15

Einar Stuve viser lysbilder fra sin tur til Sør-Afrika sommeren 1990. Kirsten Natvig informerer om SAIH.

Statoil har for tiden en ledig stilling innen prosj ektutvikling. Arbeidet vil inn<:bære bl.a. prosjektevaluering og økonomiske analyser. Statoil vil rekruttere nye medarbeidere fortløpende fremover.

Informasjon og diskusjon om aktivitetene videre. Bør FIA engasjere seg i Amnesty? Valg. mm.

Det blir bevertning i klubben etterpå. NORSK HYDRO Dato: 14. Mars Sted: Aud. B Tid: 19.15

Hjertlig velkommen!

STAF. KOM. KJEMPETILBUD!!

Det vil bli servert Pizza i Klubben etter presentasjonen. . . Det vil også bli avholdt intervjuer på Merino dagen etter. Flere ledige stillinger innen både økonomi og personal !! Påmelding via NU's postkasser innen: 11. Mars 1990.

Staf.kom. har inngått en avtale med Sportsgalleriet omkjøp av NlKE-utstyr med 25% rabatt. Enrepresentant fra Sportsgalleriet vil være til stede på vår stand i Vrimlehallen torsdag 7/3 mellom k1.U og k1.14. Det vil bli anledning til å prøve løpesko, aerobicsko . og div. treningstøy. Vi tar opp bestillinger på standen.og vil senere legge ut en bestillingsliste på lesesalen. Levering vil skje ca. en uke etter at vi har levert bestilling. Siste frist for å ta opp bestilling vil være på KVELDSMAT T IRSDAG 12/3

MINISEMINAR

På denne kveldsmaten serverer vi suppe, så benytt anledningen til trening, sosialt samvær og et herlig måltid!

TENNIS

DOUBLE-TURNERING (PARENE TREKKES) IMORGEN FREDAG 8.MARS KL. 2100 PÅ TENNISPARADIS. FELLES KJØRING FRA SKOLEN KL. 2030. PÅMELDING PÅ SKOLEN (V/AUlA) ELLER PÅ MERINO (VRIMLEHALLEN) INNEN KL. 1600 IMORGEN (FREDAG). ALLE TENNISINTERESSERTE (OGSÅ IKKE-MEDLEMMER) ØNSKES VELKOMMEN! Kl·BULLETIN, TORSDAG 7. MARS 1991

Stadig flere bedrifter har fått øynene opp for betydningen av design i utformingen av produktene sine. -- Det lille ekstra kan bli avgjørende i kampen om å utmerke seg, og dermed vinne markedsandeler !!

* Hva ligger i begrepet «product integrity» ? .. Hva innebærer design management?

* Vil du vite mer om produktutviklingsprosessen ?

* Hva vet du om multiprofesjonellkompetanse ? Dette ernoen av de spørsmålene som vil bli besvart av Jostein Algrøy på Handelsgruppens neste tetp.amøte. Jostein Agrøy kommer fra Handelshøyskolen i København. Han er opprinnelig norsk, men har vært tilknyttet Handelshøyskolen i København siden lY7Y. Han har vært med i en rekke forskningsprosjekt bl.a. ved Harvard Business School som tar opp tema som strategisk planlegging, markedsføring og design management. Møtet er arrangert i samarbeid med professor Si· gurd V. Troye. Han vil være tilstede og lede møtet.

SOSIALRÅDGIVER

Dessuten vil også adm.dir. Eva Kristensen Rød fra Norsk Designråd delta på møtet og være tilgjengelig for spørsmål.

Hege Råkil treffes på Randis kontor hver tirsdag kl.1400-1700. Har du et problem, så ta kontakt. Du er også velkommen hvis du bare trenger noen å snakke med!

STED:AUDB TID :KL19.15 VELKOMMEN!

SQUASH SKOLEMESTERSKAP I SQUASHSØNDAG10~

1991 TENNISGRUFPEN

MANDAG 11. MARS DESIGN SOM KONKURRANSEPARAMETER

II<AROS VELKO MMEN TIL MINISEMINAR Tid: Tirsdag 19. Mars k1.18.00-19.00 Sted: M10 Merinobygget Tema: Mestring av stress og prestasjonsangst i forbindelse med studier og eksamen. Psykolog Egon Hagen holder innledning og gir gode råd. . Alle studenter er velkomne! Arr: Studentskretariatet - SiB

HANDELS GRUPPEN KOMMER NÅ MED TO MØTER I RASK REKKEFØLGE !!

På Søndag 10/3 fra kl 1300-1700 arrangerer vi skolemesterskap i squash på Le Gym squash.: senter ved Liamyrane (Ankomst er mulig med Åsane-buss 250 til Flaktveit). Vi ønsker alle som har lyst, uansett ferdigheter, velkommen. Det vil bli Cup med «Platon»-turnering. Det vil si at de som er så uheldige og ikke vinner første kampen går videre i en egen cup. Det vil bli fine!! premier, og premiering i mange varianter. Påmelding: Skriv deg på listen som henger i Vrimlehallen i løpet av Fredag.

TORSDAG 14. MARS RELAX - EN LANSERING SOM TOK AV!! Produktsjef Anne Guri Solem Sælnes fra Nidar Bergene kommer med førstehåndsinformasjon Olll lanseringen av Relax-sjokoladen. Hun vil fortelle hvordan de la opp markedsfø· ringskampanjen trinn for trinn. Dette er altså en enestående sjanse til å få høn hvilke faktorer en vellykket markedsføringskam panje består av. KOMOGLÆR!! I pausen vil det selvfølgelig bli anledning til I smake på Relax ! TID : KL 19.15 STED: Vil bli kunngjort på plakatene senere. VELKOMMEN! !

'<'<U

UI<EN 92 Lørdag 16. mars braker det løs, og årets grønne happening

MIDTUKEFESTEN går av stabelen. Vi har gleden av å avsløre kveldens program: Kl.18:30 ChampagnemottagelseiSentralhallen Kl.20:oo Høydepunktene fra «DE RISIKABLE» blir fremført i Aulaen pluss enkelte overraskelser. ..(?). Etter revyen blir det Bierstube med Direksjonsmusikken i Klubben og konserter med Daktari og Dow Jones i Campus. fUKEN er selvfølgelig åpen både før, under og etter revyen. Antrekk: Studentergalla

Til: alle 4.kullister Fra: NU

PROSJEKTARBEID: Det kan bli aktuelt å utføre prosjektarbeid for Utviklingsselkapet for Næringslivet på Vestlandet(UNV)sine medlemsbedrifter. UNV er en interesseorganisasjon og har ca 500 medl.bedr.Bedriftene har opptil 150 ansatte. UNV opptrer delvis som kontaktorgan og som konsulent. Hittil har UNV brukt pensjonerte bedriftsledere som konsulenter (Senior Service Vest). Nå kan det dessuten bli aktuelt å etablere kontakt med studenter ved NHH for å løse problemer av mer teoretisk karakter. Vi er i den forbindelse interessert i å danne en gruppe på ca 3-4 studenter som kan:

1\,

sdag 12. mars blir det billettsalg i Vrirnlehallen på Merino kl 12:00 og i den anledning kan vi informere følgende:

-foreta en markedsundersøkelse blant UNVs medl.bedr.for å finne ut om det eksisterer behov for NHH-studentenes kompetanse.

Billettpris kr 75,Max 2 billetter pr. person (stud.leg. + 1 gjest) Partoutkort gir ikke adgang til Midtukefesten.

-etablere og drive <<Junior Service» utfra de behov som markedsundersøkelsen avdekker.

Dersom billetter igjen selges disse torsdag 14. mars kl. 12.00 i Vrirnlehallen. Et begrenset antall billetter vil også bli solgt i døren.

Påmelding leveres via NUs bed pres postkasser innen ONS 13 MARS. Infomøte blir holdt på NU-rommet tors 14 mars kl 18.00 .

Vi vil også selge diverse PR-effekter og plingkort. Pris plingkort: 6 klipp kr. 70,Hans/oppg formidling I tillegg vil det bli solgt plingkort i fUKEN. Ubrukte klipp refuseres ikke. p. .ngkort fra UKEN 90 er ikke gyldig.

1<1< U KKU MINNER OM:

GRAFISI< SENTER Vi besøker

BERGENS TIDENDE Onsdag 13. mars kl. 13.00 besøker Grafisk Senter Bergens Tidende. Vi møter opp i resepsjonen i BT, og får omvisning på setteriet. Vi får se hvike programmer de bruker og hviket utstyr de har. VELKOMMEN.

SPORTEFØUEN TRENINGSDRAKTER Mandag kommer treningsdraktene. Vi vil stå på Stand i Vrimlehallen fra 10-16 og dele ut draktene mot betaling. Kom og hent treningsdrakten på mandag! Vennlig hilsen Sporteføljen.

THE ROVERS KONSERTEN FREDAG 08.03.91.SALG AV BILLETTER I VRIMLEHALLEN IDAG MELLOM KL.12.00 OG 14.00. PRIS KR. 80,-. DET VIL OGSÅ VÆRE BILLETTERÅFÅ KJøPT I KLUBBEN. INTERNAFTEN LØRDAG 09.03.91. VI ØNSKER ALLE MULIGE INNSLAG VELKOMMEN: SERIØSE, USERIØSE, PÅMELDTE OG SPONTANE.DETTE ER DAGEN DA STUD.NHH VIRKEU G HAR ANLEDNINGEN TIL Å BOLTRE SEG P Å SCENEN.GRIP SJANSENlDE UTKOMMANDERTE: Det er fortsatt mange som uteblir på sine utkommanderinger, FY!! Men de som har møtt opp har gjort en glimrende jobb. Vi vil spesielt takke de utkommanderte på Bierstube fredag 01.03.91. Dere var ordentlig flinke!De utkommanderte i kommende uke er som følger:

Utkommanderte til 08.03.91; Nærø, Torgeir Solheim, Grete OIrud, Kari Elisabeth Sollund, Svein Egil Prestegaard, Liv Ørbeck Solvik-OIsen, Dag Widar Pundsnes, Kristin Stave, Trond Olav Risøy,Nina Stenersen, Bente Røng, Kamila Storetvedt, Tom Rønning, Asle Strømmen, Kristin Raa,Tormod Sundkjer, Hugo Saure, Christian Veblungsnes, Ola

Petersen, Annar Schiander Vegsund, Trond Skadal, Espen VerpeIstad, Magne Skorge, Roar Vestbøstad, Gry Karin Skaaden, Ingunn Mari Vike, Morten Viken, Ann Helen Wold, Ole Jacob Vinslid, Geir Woldseth, Ole Voldset, Jostein Wullum, Hege Westad, Arild Ytternes, Svein Harald Wibe, Tone Østbye, Henrik Wichstad, Ole Østgulen, Svein Wiederstrøm, Peter Åbyholm, Alexander

Utkommanderte til 09.03.91; Andresen, Margrete Singsaas Ellingsen, Trude Kristin L. Andrianaivoravelona, Herinian Feyling, Alexander Bakka, Berit Finstad, Vegard Berntsen, Torstein Fjellstad, Kari Stabell · Bjella, Trina Marie Flatøe, Thomas Bjermeland, Fer-Espen Flornes, Stein Erik Bjørge, Ole Henrik Fossli, Arnstein Blomgren, Atle Fæster, Olav Bottheim, Jon Gravdal, Hanne With Brudevoll, Linda Marie Hansen, Randi Harieth Bråthen, Elin Synnøve Hægeland, Laila Dørmænen, Stig Bjarne Kogstad, Linda Eggen, Berit Libakken, Bente Eide, Monica Myhre, Cathrine Ekeli, Hege Wietske Støvern, Anne Marie Støvern, Boel Kristin

Utkommanderte til 11.03.91 ; Bakkevig, Håkon Bergeland, Ingrid Berg,Olav Bergh, Fredrik Hiis

Utkommanderte til 12.03.91; Berg-Knutsen, Espen Bjørnhovde, Knut Bjorvatn, Afsane Breivik, Siv

Utkommanderte til 13.03.91; Blindheim, Martin Espedal, Sverre Ervik, Vibeke Osther, Fredrik

Utkommanderte til 14.03.91; Berglihn, Åse Kristin Frantzen, Marianne Berntsen, Tore Hardeland, Tone Hennø

Vi håper alle føler ansvar og møter opp for å gjøre sin plikt! \'1 SEES I KLUBBEN! Vennlig hilsen KKU. BABYLON

K7-BUllETlN , TORSDAG 7. /lllARS 199 1

Swartzenegger versus Stallone

DEN STORE KJønKAKE-KAMPEN Grønnsak-Sly I slstnevnte er det liksom greit. Du vet hva du får før du går på kino . Unger, mildere vold og den store mannen som utveksler sine vanlige en-llnjes-replikker med småbarn like selvfølgelig som han slår ned skurkene. Slik er det, mer eller mindre. Ikke sjarmløst, men du trenger ikke se filmen for å fatte skissen. Den kommer sikkert til å spille inn m1lllarder. I «Rocky V.. er det litt mer komplisert. Rocky har sølt bort rikdommen, er tilbake i ghettoen og har fått hjerneskade. ' Rollen som hjernedød grønnsak burde jo passe Sly Stallone perfekt, mesteren avenstavelsesreplikker. Hjerneskaden fungerer perfekt for å gi oss et tilbakeblikk på Rockys storhetstid, the best of Rocky, liksom. Men den er ikke så alvorlig at Rocky ikke klarer jobben som trener og manager for sin sønn, som faktisk blir spilt av Stallones virkelige sønn (som påstår at han fikk rollen i skarp konkurranse med tusenvis av andre gutter i puberteten. Tror du på det??). Dette fordi sØnnen h~r begynt å få usunne interesser

GØRAN disse filmdager er det to høyaktuelle filmer undertegnede Ikke har tenkt å se. Likevel tar jeg meg den frihet å skrive om disse filmene , som jeg kun har sett klipp av, og som sammen med vanlige fordommer gir et inntrykk som kan formidles . Du er herved advart mot hemningsløs subjektivisme.

Sylvester Stallone, fordums mester av B-filmene, kan se tilbake på et skikkelig fall fra de store høyder i siste halvdel av BO-tallet. Nå forsøker han å vinne tilbake de seerskarer han har tapt til Arnold Swartzenegger. Mannen som fikk filmen «Predaton. til å bli en stormende kassasuksess bare ved å snakke så dårlig engelsk at amerikanerne måtte se filmen flere ganger for å skjønne hva han snakket om. Nå er de begge filmaktuelle med henh oldsvis «Rocky V,. og <lFørskolepurkl>

Ukens berikelse: HVOR ER JEG, HVOR SKAL JEG tt GØRAN

forsøke å ødelegge følelsen for deg ved å tolke i hjel dette verket. Dog m å det sies at motivet kan tenkes å ha sammenheng med det hat vaktmesterne nylig har lagt for dagen overfor studenter som bruker parkeringsplassen u tenfor Merino. Dette er selvfølgelig gitt at det er en vaktmester som er kunstneren. Vi b øyer oss i støvetfor surrealismen, det frigjørende fravær av norsk sosialrealisme, og roper et høyt: LEVE KUNSTEN!!! - Men vil kunsten la oss leve????

Brenner det? Da er sjansen desto større for at du kan bli beriket. Følg lesesalsgolvet bort til Big Mac, og la deg beruse av spen ningen som fyller deg fortere enn røyken fra lettveggene. Det er rett og slett et kunstver k. Siden opphavsmannen er ukjent, og motivet så klart skal Bulle ikke

:'' ' '.'''• '','",.·' ' • ",

, , ',

E ': ... .. ... .. . . l -.. ..

K7·BUllETIN, TORSDAG 7. MARS 1991

' ,"

..1 ,'., " "',,',",' 9 ,'" ",'.·,' /

", -

..... .

... . .

(slik som ring i øret), og trenger å reddes. Riktig søtt, ikke sant. Selve filmen virker like hjernedød som Sly selv, og akkurat det klarer ikke Swartzenegger å konkurrere med. Tomt effektmakerl Stallone fatter bare ikke at folk er mette av hans m asochistiske fortellinger om sosiale tapere som etter uendelige nedturer klarer å kjempe seg til den store triumfen, mot alle odds. Den er for tjukk, og folk er mer klare for Swartzeneggers usårbarhet ogdrømmenomctheself-mademam. Sly er liksomjor dødelig. Han svetter som en vanlig mann, mens Arnle er kjølig, kalkulert og udødelig. Legg merke til at regissørene aldri klarer å flnne på en troverdig familiebakgrunn for Swartzenegger. Han er alltid foreldreløs, robot eller resultat av et genetisk eksperiment. Ser du for deg gamle fru Swartzenegger skifter bleier på sin sØnn muskelbunten? Den store forskjellen på filmverdenens muskel rivaler er imdlertid at Stallone tror det er nødvendig med skuespill på filmene sine. Som Rocky

overspiller han punch-drunk, med dypere mumling enn det vi er vant med fra den kanten. Swartzenegger, derimot, ' har nok med å generere menneskelig tomhet, som det perfe kte verktøy for filmverdenens effektmakere og pengehugrige produsenter. Det er derfor han nå stjeler roller som v1llevært skreddersydd for Stallone. Som for eksempel i Arnies nyeste mm «Duke & Flu~, hvor han spiller h und som har blitt forvandlet til mennesket. Hva gir du for det? Blodhund på steroider. Er det slutt nå? Det h evdes nå at dette blir den siste Rocky-filmen. Igjen. Det tror vi ikke før vi passerer årh undreskiftet. Spørsmålet er heller hvordan man skal følge opp en hjerneska . . eks .bokser. Gitt Sly Stallones fa ... aktige evne til å væ re fem år på etterskudd (det var først i fJor han ble yappete i «Tango & Cash»), så kan vi trolig vente oss en historie hvor Rocky vender tilbake fra de døde, en skikkelig ghost-historie. «Rocky VI.. - the ultimate comeback.

Ikke «Casablanca 2» o

PRESTEGA D GOES TO CUBA

tt GØRAN ..Nineteen teqilas later we had a deal. Havana goes back to the mob, and Fidel and I will start a chain of Kentucky Fried Chicken stores. Ain#t life sweet?,. Joda, livet i cHavana.. er søtt og prerevolusjonært løssluppent for de øverste klasser. For gamblere og rike kommunistledere. Vi er tilbake i 195B, u nder de siste dagene av Batistaregimets Cuba. Hovedstaden er spekket med turister, lykkejegere, revolusjonære, gangstere og CIA-agenter. Midt oppe i alt dette finner vi Jack Weil, spilt av Robert Redford (som her ligner noe aldeles på Gunnar Prestegård), en profesjonell gamb ler påjakt etter det store spillet. Og han finner det, om ikke slik han hadde ventet det. Det store spillet foregår i Havana, men handler ikke om poker eller penger. Det handler om frihet og menneske rettigheter. Prestegård blir dratt inn i dette spillet da han lar seg bestikke til å smugle inn radioutstyr for en mystisk og blendende vakker kvinne. Kvinnen er Rob erta Duran, spilt av Lena Olin, konen til en av de fremste revolusjonære lederne i Cuba. Prestegård blir selvfølgelig forels ket, og ganske snart bes att av denne tilværelsens utilnærmelige svenskh et . For å gjøre en lang h istorie kort , så

finner Redford det store pokerlaget hanjakter på, men på dette tidspunkt har kjærligheten til nå enkefru Duran blitt noen hakk viktigere. Han finner sin kvinne, vinn er hennes kjærlighet og tillit, og så langt er alt såre vel. Alt ligger til rette for en . kelig slutt. Det enes te spørsmål s ~ henger i luften er hvordan skjønne Lena Olln kan drømme om å rulle ned trusene for en m an som b ærer så utilslørte likhetstrekk med Gunnar Prestegård. Så er det masochismen slår n ed i Prestegård. I stedet for å forlate Havanaogreise til USA med sin sven ske skJønnh et, finner han frem Ul Robertas mann, som ikke er så død s om ryktene kunne tyde på. Roberta blir revet mellom kjærlighet og idealisme, og det hele blir en litt søt suppe om en tøff og kynisk gambler s om likevel har hjertet på rett plass , og som stiller sin kjærlighet til disp osisjon for den gode sak, revolusjonen. Stjerne regissør Sydney Pollack (MittMrika), har laget en film som er litt mer spekulativ enn det vi er vant med fra den mannen. Spekulativ i betydningen at han vasser I nostalgi og romantikk i jakten på å lage en slags oppfølger til en fordums klas~iker s om ..Casablanca... cHavana.. blir aldri noe Casablanca Il. T il det er handlingen for naiv for dagens publikum. Robert Redford kunne muligens fylle Bogarts rolle, men Lena Olin er ikke noen ny Ingrid Bergman. og det til tross for at Pollack har regissert en vellaget film. Han skildrer Havanas dekadente liv så godt at en føler stemningen helt ut i kinosalen. Helt klart f1lmhåndver k av klasse, men dessverre litt for langtekkelig. Den kommer tidsnok på video.

Hva synes du om Symposiet så langt? (mandag ettermiddag, før Porter) . Jeg synes det er bra. Det er de1l1g å se på og få følgt med. Det fikk jeg ikke i så stor grad sist.

Veldig bra. Mer kreativt enn tidligere. Det fortjener en bedre deltakelse. Det er et glimrende gjennomført arrangement.

c (.~

(

(;

Veldig bra . . Spesielt paneldebattene. Det er svakere deltakelse fra næringslivet pga. økt konkurranse og dårligere marked.

ll7 ~unetfn fOt 20 nt øf6en Bra. Fokuserer på andre ting enn det vi jobber med til daglig. Vanskelig å sammenligne med tidligere symposier. Mye ex-sjefer i debatten. Deltakelsen er konjunkturavhengig. Pga innsparlnger s~ kutter man ut slike konferanser.

Greit nok. Arrangementet er veldig . bra. På høyde med tidligere. Har ikke vært helt maks foredragsholdere hittil.

Sakset fra K7 Bulletin nr 7/ 11.3 1971 ampus militants are part and pareel of the revoluUon ..... ff it takes a b ood bath.let"s get over wtth. No more appeasement. Ronald Reagan

Forslag tB uttalelse

••"* ......_:«NHl:f~ .samlt;t til møte

!l.~. 71 med beklagelse at klubbutvalget overfor studenter har tatt i bruk metoder en trodde hørte middelalderen til. NHHS vil på det mest bestemte ta avstand fra at ansvarlige utvalg ved NHH henger ut tll offentlig beskuelse navn og blIder av medstudenter som har gjort seg skyldig i forsømmelser overfor studentforeningen. NHHS mener at en må finne andre og mer sømmelige ordninger i slike saker.» Ole Berrefjord m.n.

Oppslagstavlekomiteen meddeler Det har ved en monumental feil fra en av komiteens medlemmer ikke blitt meddelt at alle oppslag fra nå av skal være A4-format. Det aksepteres ikke heretter fargesprakende veggmalerier uten spesiell tillatelse fra styret. Sigurd V. Troye. Einar Lyford

tale seanse - og en passant - den nye dirigent Finn kom vel fra debuten. Midt i den allsang som bredde seg kvikt fikk det en stakkar til å tenke på den surt ervervede HÅ-HÅ som man hadde i hånden. rentabiliteten synes med dette å bli rett høy! Men la det være

Viseaften Klubbaften har nå fortrengt diskoteque til stor sorg for enkelte Ufr. småskreppene i nabostrøket). Allerede ved ankomsten inn i Klubben ble man slått av tilretteleggelsen ved langt hyggeligere ytre ramme. Stikkord ervask. møbelomkalfatrtng. levende lys. duker .... Foruten de innfødte satte gjestene fra Kunst- og HåndverkskoIen sitt desidert sterke preg på kvelden. (.. .. ) Vårt hjerte svulmet ved Svæveruds monumen-

ner ser man meget positivt ikke mange år siden hadde stud NHH ord på seg for å kunne arrangere vellykkede fester som pikene kunne være bekjent av å gå på. Med klubbaftenene kunne vi muligens igjen oppnå det gode navn og rykte. Hvilken gullalder kunne vi ikke gå imøte l Christian/ SondeU

Skriv til og i Bullel Petter Amundsen, siv.øk., leder NHHS 89

Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal være med i neste utgave, må være redaksjonen i hende senes!tirsdag

kil 000. Alt annet må leveres innen mandag kl 1200. Alt stoff må leveres på Macintosh diskett, med utskrift.