K7 Bulletin nr 08 - høsten 1990

PC eller PS/2

4 feller du bør ~nngå ved overga_ til data -.

l. Feil løsning. Du velger en dataløsning som er dårlig tilpasset ditt spesielle behov, fordi du ikke har kunnskap nok om markedet - og ingen gode rådgivere.

2. Innkjøringsproblemer. Du får en lang og vanskelig innkjøringstid fordi du undervurderer behovet for opplæring.

3. Manglende service. Du får problemer fordi leverandøren du valgte ikke kan gi deg skikkelig oppfølging og service.

4. Begrensede utviklingsmuligheter.

Du må bytte løsning etter et år eller to fordi du valgte kortsiktig uten å tenke på fremtiden.

r---------,

. PS/2 er IBMs familie av personlige datamaskiner. De selges kun av autoriserte IBM-forhandlere. Dette er erfarne fagfolk som kan tilby deg god rådgivning, grundig opplæring og skikkelig service.

I Ja takk.

I' ønsker mer informasjon om I I o Jeg IBM PS/2.

I O Jeg ønsker tilbud på IBM PS/2 med I

Intet datasystem gir deg flere løsninger å velge mellom enn PS/2 - enten du tenker tekstbehandling, regneark, databaseløsninger, eller hva som helst. Og med PS/2 er du bedre forberedt for fremtiden og for de maskinene du møter ute i arbeidslivet.

I I I I I

I

finansieringstilbud.

O Jeg vil vite hvor jeg finner nærmeste IBM-forhandler.

NAYN

I·

I I

ADRESSE POSTNR./ STED

I

CL:.. _______ ..J Kupongen sendes til IBM vfLine Beck, P.B. 500, 1411 Kolbotn.

-- --

---- --- --- -_ -.-

BUttlflN ·5·· x·

:::.

/ .:.

INNHOLD BYGGESAKEN - hvordan ligger det an med NHH 's sårt tiltrengte nybygg?

17

BLACK SORROWS - internaften, NHH-aid

OMPAKARA - plateknuseren knuser tre nye plater og annet stofffor musikkintersserte

U 1[10 ·········

7·.·: · ,· 9 ,ti'

·0·· o.::

n

STUDENTFORENINGENS ØKONOMI

UKEN 9 0 - innlegg fra Ukesjef -90 og leder for

EL SALVADOR - annen del i kronikk serien om Cuba.

N AnKRO - det tok av igjen!!

1J·,:!:··' 4··i}l·: -

: : : :e:f"· UKA I AGS

19:D ~t~~et ~everdig ,

. ...

il) il)

~~

show fra byens kjente dansegruppe

FJERNPOSTEN - siste om Grenlandskameratene!

23D'KTS'DE

en meget dyr fornøyelse

Kl BULLETIN • Torsdag 18. oktober

3

r~~

I~I

BUtt~TIN

c:

•• ••• • ••• C ••• ::::a

.

• PEACE IN OUR TIMEI .

M andag denne uken gikk det ut melding til all verden om at president Mikhail Gorbatsjov vil bli tildelt årets fredspris. Den Norske Nobelkomite mener at hans initiativ i retning av forhandlinger om nedrustning og endog reelle nedskjæringer i antall utplasserte raketter, forijener honnør og en dertil egnet utmerkelse. Utmerkelse vil i denne sammenheng si den meget prestisjetunge Nobel's fredspris. Tildelingen var på ingen måte noen «oddsbombe» og reaksjonene som denne avgjørelsen har fått tyder på at tildelingen ikke er særlig kontroversiell.

Bulle er ikke udelt positive. Vi er ikke prinsipielt i mot at stormaktsledere får denne utmerkelsen. Snarere tvert imot. Selv om landet som sådan tidligere har vært «slem gutt»betyr ikke det at en endring til det bedre ikke skal krediteres. Dessuten har Sovjet under Gorbatsjov vist vilje til å illd~i'ei" ~(, :.:'t< ::::distiske tendensene bl.a. gjennom tilbaketrekking fra Angola og Afganistan.

.~

Det er ikke det vår kritikk går på. Vi synes Nobelkomiteen skulle være mer på utkikk etter de ideelle henSIktene til de nominerte.

Vi skal presisere dette. Da Gorbatsjov tok over roret i 1985 la forsvaret beslag på enorme ressurser i den sovjetiske økonomien. Dersom glasnost og perestrojka skulle kunne gjennomføres måtte simpelthen noen av disse midlene overføres til produktiv virksomhet. Derfor tar Sovjet initiativ til en større nedrustning. Nedrustningsinitiativet er kanskje hovedgrunnen til fredprisutmerkelsen. Men det blir også nevnt at hans vilje til å reformere de hjemlige forhold indirekte bidrar til verdensfreden. Javel, vi er med å det, men hva med de utallige etniske konflikter der de militære er satt inn og mange menneskeliv er gått tapt?

K anskje er Gorbat~ov gjennomgående snill gutt og en fredsvenn, vi får selvsagt u:~,: ~ ik~:: ;:'~ "h ~~:b':' :nt:::-,sjoner bak hans mange initiativ. Ogheri ligger noe av vårt poeng. Resultatet av Gorbatsjovs

omdisponeringer har ført til avspenning og bedre utsikter for en fredelig verden, men var hans intensjoner da han satte i gang prosessen en ideell forestilling om fred? Vi skal ungå å besvare spørsmålet, men håper leserne forstår hvor vi vil hen.

Vi synes at ihvertfall et alternativ hadde vært bedre, nemlig studentopprøreren Chao Ling som sto på barrikadene i fjor. Hennes hensikter var klare - å fortelle gubbene i Peking at folket vil være med å bestemme.

Det ble møtt med kuler og krutt. Chao Ling og hennes studentfrender vek ikke unna fo den militære overmakt. Og hun hadde neppe"'-' noe prestisje å vinne! Selvsagt ser vi poenget med at vi for all del ikke må tirre på oss en politisk stormakt (og ikke minst en potensiell økonomisk stormakt!) som Kina, like vel som vi ser poenget med å støtte Gorbatsjov i den vanskelige jobben han har forran seg det er bare det at vi ikke synes slike politiskl- "iiTderifiier ::'~:-Jr rr."d n&r cl.:! er snakk om en Fredspris. Her er det tindrende klare fredshensikter som bør telle!

JAN pmER STIFF

o

OM A TA ANSVAR Cl' I

-< ::::a ••• • ••• C ••• ::::a

4

V

i fulj(W ordre sa tyske offiserer som var anklaget for massemord etter krigen.

Det er klart jeg har det f01'l)1elle ansvar, men jeg kan ikke detalj kontrollere sa General Vadset etter Vassdalenulykken.

Det er klart ordføreren har det formelle ansvaret, men... sa Nordengen etter Smithrapporten .

Hvem tar egentlig ansvar?

Det har aldri vært vanskelig å finne ansvarshavende i medgang, da sloss nærmest folk om ansvaret, eller rettere sagt æren som det da heter.

Verre er det når ting går galt. Vi vant gull, håndballjentene tapte, er,typiske avisoverskrifter.

Nærmest komisk dersom det studeres hvor utbredt denne vi / dere formen florereri

pressen og hos folk flest.

Viktigere er likevel det personlige ansvar.

Når kreves det at du står til ansvar eller tar på deg ansvar? I dagliglivet på NHH er ofte de tøffeste tidene når en får kjørt seg i Bulle, og må vente en hel uke for å kunne forsvare seg, eventuelt prØve å ro. Men det er vel likevel en trening i å måtte ta ansvar.

Regjeringen får enorm negativ omtale under langsering av statsbudsjettet. Og dt skjer med enhver regjering, uansett budsjett. Men hvor er da enkeltmenneskets ansvar, når det rapporteres at det hvert år forsvinner sengetøy for millioner av kroner fra norske sykehus, eller når det snytes for milliarder på skatten?

Er vi villige til å stå fram og ta et kollektivt ansvar og si at det faktisk er oss alle som er ansvarlige for Norges utvikling, eller i et videre perspektiv, vi er alle ansvarlige for

den veraden vi lever i.

Det er selvfølgelig umulig å alene stå fram, men sammen kan noen hjelpe noen, og sammen kan noen ta ansvar.

I dag er det NHH-AID aksjon på skolen og prosjektet dreier seg nettopp om å ta ansvar for noen som virkelig har prøvd å ta ansvar.

Det er gjennom ungdommen at et nytt og demokratisk Romania kan bygges, la oss alle være med, kanskje det ikke bare blir ansvar å dele, men også litt ære?

Dersom jeg etter denne lederen beskyldes for å være kvasifllosof så tar jeg på meg det fulle og hele ansvaret for det.

ACTUS

/HENRIK

Kl BULLETIN • Torsdag 18. oktober

BYGGESAKEN De fleste har hørt om byggesaken. Færre vet helt hva denne går ut på; hva NHH ønsker å oppnå på kort og lang sikt. Bulle oppsummerer hva som har skiedd så langt i saken, både fra departementenes, Høyskolens og NHHS' side Byggesaken i grøfta, eller ••..

'-et overblikk get skulle se på mulighetene for åfå reist et mellombygg. Som det ligger i 11'f,;-f.l;;t er dette ment å være en

å vidt Bulle forstår h~." rli~. kusjonen om et nytt tilbygg/nybygg på NHH pågått siden ca. midten av 70-tallet. Mye har vært skrevet og sagt om saken siden dengang, lite har skjedd.

Der er to alternative løsninger til " vordan plassmangelen på NHH an bekjempes: Hovedbygg

:L:~lertidig løsning. P:·~::~t skulle plasseres mellom skolen og Merino, med rulletrappforbindelse ned til Merino. Størrelsen ble foreslått å være mellom 5000 og 6000 m2. I en innstilling fra utvalget tenker man seg å plassere biblioteket, personalkantinen, kompendieutsalget og Studia i mellombygget.

Arealene som blir frigjort ved en slik løsning er foreslått brukt til blant annet studentaktiviteter.

Dette mellombygget er anslått å koste ca. 70 mill. kroner. Utvalget presiserer at dette altenativet kan sees på som første trinn i hovedbyggsløsningen.

NHH. Den dagen et eventuelt hovedbygg står ferdig vil Realia gå glipp av fete leieinntekter. Bulle har vanskelig for å se hvilke alternative arealutnytteIser som kan gi selskapet tilnærmet så store leieinntekter.

Vi kommer antakelig tilbake til dpym~ leieavtalen i et senere nummer av nUlle.

Studentforeningens standpunkt i saken har vært, og vil være, å få et nytt hovedbygg.

Intet lys i tunnelen?

Som så ofte før, hå per vi at de t snart skal skje noe idenne saken. Finansminister Arne Skauge kommer hit på høstkonferansen. Da er det lov å håpe på at han harmed seg en liten gave i kofferten.

Etter høstkonferansen kommer vi i Bulle tilbake til saken. Vi vi] (lq avlee-ge hoester et lite oeS0K, og ra nan LIl il gi oss siste nytt i saken. La oss håpe det blir godt nytt.

NHH i år 2ooo??

Et nytt hovedbygg skal erstatte det areal vi idag leier på Merino. Dette hovedbygget skal oppføres syd for skolen, altså der hvor Paviljongen nå er. Dette bygget vil måtte være på omlag 30.000 m2 for å dekke NHH"s behov. Idag leier Høyskolen ca.25000 m2 på Merino. Et nytt Uenighet innad en hovedbygg er kostnadsberegnet til bremse i byggesaken? ca. 300 mill. kroner. Det kan dog Hvis en så stor sak skal forsøkes stilles spørsmål til hvor realistisk vedtatt i departementet må første denne løsningen er. Departemen- regel være at man enes om målet. tene har til nå vist liten interesse Det kan stilles spørsmål om i hvor for prosjektet til tross for press fra stor grad d~~te h~r hemme.t utviksåvel skolen som studentforenWg€n., "1HDltel! i de~e s~n. " .

På grunn av dette har NHH g~tt inn Per idager imidlertid mellombygget for en alternativ løsning: , . . den mest sannsynlige løsningen på problemet. Beklagelig, vil mange si. Det innebærer jo en fortsatt -M ellombygg I 1987 ble det nedsatt et todeling av skolen. På sikt er ingen pro~ektutvalg på NHH. Dette be- tjent med det. Bortsett fra Realia. sto av seks representanter fra høy- De eier som kjent Merino og har en blokken, samt en fra NHHS. Utval- særdeles gunstig leieavtale med f

K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

5

NHHS

sitter i dag på en formue på kr 1.239.000 + noen hundre tusen som ikke kan disponeres «fritt»,det vil si at de ikke kan disponeres uten at foreningen ønsker det. La likevel diskusjonen om de «ufrie» kronene ligge, de er en del prinsippielle sider vi ønsker å belyse og skape debatt om. Harriet kommer med et utspill vi har savnet lenge, og savnet ble for vår del akutt da strategiblekka forbigikk dette i stillhet. An ros fc~ det, Harriet!

Fonds på rød bok?

lune redet. Harriet nærmer seg dette spørmålet fra et slags moral-økonomisk ståsted. Hun skriver at vi ikke har rett til å konsumere hele overskuddet i en periode, fordi noe av dette skyldes goodwill som er opparbeideti tidligere perioder. Dette er et resonement, men er det godt? Vi ser f.eks at dersom foreningens drift går med overskudd hvert år, vil NHHS's formue vokse mot uendelig! La oss derfor fri oss fra slike selvpålagte begrensninger og nærme oss problemet fra en annen side, noe Harriet også gjør.

SLAKT GJØKALVENI

Hvordan bør vi forvalte de kronene vi bestemmer oss for å Vårt ansvar og konsumere i fremvår lyst tiden (evt gi til våre «Vi har ansvaret etterkommere)? for åvidereføre en På en økonomisk levedyktig Forenhøyskole burde ing med den økodenne diskusjonen nomiske handleforegå iåpne og refrihet det måtte Harriet i styret presenterte i forrige Bulle noen lativt edruelige kreve. Vi har også former. La æs deransvaret for å «fakta og betraktninger omkring studentforefoc klargjøre et par kartlegge de beningens økonomi.» Bulle serverer her noen ting, portefølje-forhov som vil kunne alternative betraktninger for studenter med valtning er verken dukke opp på lenen pragmatisk og verdslig holdning til forenmystisk eller syngre sikt», skriver økonomi. ingens dig! Vi må forholde Harriet. Dette beoss til slike ting fOOl. gynner åsmake av Norges Lover, fugl, skriver vi. avkastningskrav, risikoholdning vi tenker hverken på å ansette som skal brukes i fremtiden. Ettersom kronene bare kan svis og likviditetsbehov. På de områ- Tomm Berntsen eller gi ansva- Dette er kompliserte greier. Ett av eller investeres, vil vi når vi dene vi studenter føler at kom- ret til Børsgruppen! forhold som forkludrer er bl.a har budsjettert oss langt nok petansen ikke strekker til, har vi det faktum at studietiden for de inn ifremtiden, få ut to svar. Det muligheter til å ty til høyt kvalifi- Tu sen kroners-spørs- fleste er kortere enn den ene er det Harriet vil ha, nemlig serte rådgivere i høyblokka. målet tidshorisont som er naturlig å hvor mye vi må legge til side for Forvalterfunksjonen har vært Teorien kaller det for legge til grunn for en forening å løse fremtidige oppgaver. Det et forsømt kapittel, og vi må konsumvalg over tid; vi spør som vår.

Nåværende andre er hvor mye som ikke må vurdere om denne jobben skal enkelt og greit hvilke prinsip- tidshorisont er semesterets investeres, eller slik Bulle ligge hos øko-ansvarlig eller per som bør legges til grunn når slutt. La oss likevel se bort fra ser det: Hvor mye kan vi svi skilles ut påeneller annen måte. vi bestemmer oss for hvor mye det faktum at vi en dag skal feise av før vi er ferdige her på Bli nå for all del ikke hysterisk, vi kan bruke nå, og hvor mye næringslivet og forlate dette skolen!

6

K7 BULLETIN

~

Torsdag 18. oktobe(

O m", ,k< "",.ore,d.t "modol om Uk" i

tilknytning til forenings møtet.Ovenforstående spørsmål er bare noen av mange vi ønsker å ta opp. Hensikten er å høre NHHS' mening om Ukens størrelse, Ukens rammebetingelser og Ukens innhold. Som et utgangspunktfor debatt synes vi deter på sin plass at avtroppende Ukestyre presenterer noen av sine erfaringer nået snaut halvår etter Uken 90.

Problems tilli ng er I det følgende vil vi konsentrere oss om fire problemstillinger: 1) Er det formålsljenlig med en generell reduksjon i antall fukensjonærer?

2) Hvordan påvirkes pkt. 1 av de nye branninstruksene?

3) 'I)ener Uken for mye penger?

4) Informasjonsproblemet.

Hvordan var Uken 90?

Uken 90 fortonte seg for de fleste som svært vellykket.

Revyen var fullsatt stort sett hver dag etter glimrende kritikker, konsertene var bedre og hadde større besøk enn noensinne, alle arrangementer både på og utenfor huset forløp stort sett smertefritt. Sett fra utsiden en stor suksess.

.{

Hva så med forholdene internt i organisasjonen? Vi i Ukestyret sitter igjen med en klar følelse av at den store helhetsfølelsen manglet. Folk gjorde en glimrende innsats, men for oss føltes det som om dette var mer utfra pålagt arbeid enn ren arbeidsglede og entusiasme.

Ukearbeidet ble for mange et nødvendig onde for å skaffe seg inngangsbillett til Fukens herlige gleder og den store mengden konserter etc. på huset. En tusiasmen og gleden ved å gjøre en innsats for Uken og NHHS følte vi ikke var tilstede i noen utpreget stor grad. Uken ble for uoversiktlig og upersonlig og fremmet ikke den nærhet og tetthet i organisasjonen som er en forutsetning for den entusiasme vi snakker om.

Arbeidsinnsats_ Vi er de første til å berømme folk for en fantastisk god innsats under Uken. Alle gjorde stort sett den jobben de skulle gjøre, så sånn sett fungerte det veldig bra. F1ere steder i organisasjonen var imidlertid arbeidsinnsatsen laber. Dette har ikke direkte sammenheng med personene som arbeidet på disse steder, men med størrelsen på jobben. disse ble satt til å gjøre.

}:

Vi så en klar sammenheng mellom jobbstørrelse og problemer som unnaskulking, fyll på jobb og andre disiplinærproblemer. En Ukejobb som kreverminimal arbeidsinnsats fører lett med seg minimal entusiasme, stå-på vilje og serviceinnstilling, det er Uken 90 et klart bevis på. Når personer som hverken er interessert i Uken eller å gjøre en innsats far lov til å nyte godt av de samme fukensjonærgoder som de personer som sliter og virkelig gjør en stor innsats føles det bittert og urettferdig for disse og skaper en misstemning innad i Uken.

Ienkelte tilfeller eksisterte det også et direkte misforhold i arbeidsbelastning mellom ellers like grupper. Det føles urettferdig for personer i de gruppene med «normal. arbeidsbelastning å se på en tilnærmet lik gruppe jobbe bare halvparten som mye under Uken.Der slike skjevheter var tilstede noterte vi oss også flere disiplinærproblemer enn i de gruppene som hadde mer å gjøre.

Arbeidsmengde og entusiasme Vi så en klar sammenheng mellom arbeidsmengde og innsatsvilje og entusiasme. De gruppene som hadde det gøyest sammen og som hadde best miljø innad var også de grupper som virkelig hadde mye å gjøre. Med andre ord tror vi at vi ville fatt en «lykkeligere»og internt sett bedre Uken 90 hadde organisasjonen vært mindre slik at folk hadde fått mer ågjøre. Vi er ikke ute etter å henge ut folk for å ha jobbet lite, feilen ligger i bunn og grunn hos oss i Ukestyret som definerte arbeidsoppgavene og la opp organisasjonen slik at arbeidsmengden hos mange ble så liten.

Uken er for stor!

Er Uken bli" en upersonlig og ukontrollerbar organisasion uten identitet? Er fukensionærene fremmedgiort overfor sine arbeidsoppgaver? Hvor er det bli" av Uke-følelsen, er den bare en klisie? Er det ønskelig med Ukeiobb til alle? Er det mulig med Ukeiobb til alle? Burde antall fukensionærer reduseres? mange områder kan slankes kraftig uten at vi behøver å begrense omfanget av selve arrangementet. Vi mener altså at svært mange grupper kan fungere bedre med færre fukensjonærer, det vil si at hver fukensjonær jobber mer!

Vi er av den oppriktige mening at den enkelte fukensjonær ville finne både arbeidet og Uken som helhet mer meningsfylt dersom denne måtte jobbe mer. Den største gleden og entusiasmen fant vi under Uken 90 hos de som jobbet mest. De som jobbet lite kom faktisk til oss og beklaget seg over for liten arbeidsmengde. Ting ble for kjedelig og meningsløst!

Gjennom en mindre organisasjon tror vi at det er mye lettere å skape den entusiasme ogsamhold som vi følte til en viss grad manglet ved Uken 90. Tingblirmindre ogmer oversiktlig,og hver fukensj onær får bedre oversikt over og føling med Ukeapparatet. Dette tror vi fremmer motivasjon og arbeidsvilje.

Styringsproblemer.

En annen ting som teller tungt for en reduksjon av Ukeorganisasjonen er de problemer Ukestyret har med å holde det hele under kontroll.Vi følte det svært V!'.nskelig il Uen~iae oversikten og kontrolleri dterh lerL som Uken nærmet seg og ikke minst under selve arrangementet.

Heldigvis fungerte de rutiner og retningslinjer vi hadde lagt opp for selve gjennomføringen slik at vi kom igjennom det hele med skinnet i behold. Men vi skulle ikke ha bommet så veldig mye før vi hadde hatt et Uke-tog på villspor i 100 km/to Så stor som Uken er blitt nå er Ukestyret mer eller mindre hjelpeløst skulle noe galt skje når det hele først er igang.

Informasjonsproblemer Informasjonsproblemeter også enormt. Både før og under Uken var det svært vanskelig å nå fram til den jevne fukensjonær. Ned til gruppeledernivå går det greit, men derfra og videre er det meget vanskelig. Dette hører naturligvis sammen med en viss forvrengning avinformasjonen etterhvert som den passerer gjennom flere ledd, men også med det faktum at den jevne fukensjonær slett ikke er interessert i å høre på og motta informasjon!Igjen kommer motivasjon og entusiasme inn i bildet.

Det er kanskje ikke rart at en organisasjon som rommer 700mennekser og med et kontor på størrelse med en halv tibetansk peanøtt har problemer med å få informasjonen ut. Abruke oppslagstavler hele tiden er rett og slett ikke godt nok. Mottakerne av informasjonen må også være keene på å få informasjon.

2) Branninnstruksene For fremtidige Uker vil det gjelde helt andre branninstrukser enn de som gjaldt under Uken 90.

Hovedeffekten av disse er å begrense det tillatte antall mennesker på huset. Dette har viktige implikasjoner for Uken.

Jobb merl I 1 'I' ~ I utgangspunktet krever enUkejobb1ite innsats:be som . virkelig ønsker å jobbe mye søker som -assistenter f': StorUkestyret eller som gruppeledere. For den jevne . fukensjonær er ikkearbeidsmengden så stor at det går ut over det faglige i nevneverdig grad. Den eneste måte Uken kan gå utover det faglige på er ved vedvarende fylla under selveUken!

Foreløpig har NHHS fått en uoffisiell tillatelse til å ha 1000 mennesker totalt på huset under arrangementer.

Dette vil ikke si at man kan ha 1000 mennesker i Aula samtidig, men 1000 fordelt på allelokalene. For Aula er begrensningen pr. idag på ca 500, dette kan dog økes til 7-800 dersom det monteres sprinkleranlegg.

Således føler vi at det på ingen måte kan hevdes at det kreves så mye å jobbe med Uken at vi må ha flere fukensjonærer.Tvertimot mener vi at organisasjonen på

Hva betyr dette for Uken?

For det første betyr det færre mennesker på revyen.

Revysalen under Uken 90 hadde 690 plasser, dette redusem nå kraftig. Det totale antall billetter man kan selge

K7 BULLETIN • Torsdag l 8. oktober

eksternt vil også begrenses kraftig. Hvor mye \'il være avhengig av hvor mange fukensjonærer som skal ha gratis adgang på huset. I forhold til det antall mennesker vi haddetotalt på huset under Uken 90 vil begrensningen være betydelig. Man må enten redusere antall eksterne gjester, eller antall fukensjonærer på huset, eventuelt begge deler.

Skal man redusere antall eksterne gjester står Uken ifare for åbli etinternt arrangement kun forfukensjonærer.En skal huske på at en av Ukens tre målsettinger er å styrke kontakten med bergenserne og det gjør en ikke ved å redusere antall tilgjengelige billetter til rundt det halve.

Vi fikk nok pes allerede nå for at det var så mange av våre arrangementer som var utsolgte!

Vi tror snarere at en må redusere både antall gjester og antall fukensjonærer for å få det hele til å gå ihop.

Dessuten kan man jo vurdere begrensninger i fukensjonærgodene som for eksempel et maksimaltantall ganger med gratis adgang på huset.Branninstruksene vil uansett medføre en enorm utfordring for det nye Ukestyret som velges om 3 uker og må taes seriøst. Dette er ikke et problem som vi kan late som ikke eksisterer! En risikerer isåfall en 5tengnin~ av hel- !- "~et.

Antall fukensjonærer må nedi Samtlige av de erfaringer vi trakk etter Uken 90 peker i retning aven reduksjon i antall fukensjonærer. Når en i tillegg trekker inn branninstruksene mener vi at det ikke finnes holdbare argumenter for å se bort ifra en krymping av Ukeorganisasjonen. Dette er noe som vi bare må akseptere!Hvilket størrelsesmonn en skal legge seg på vil være opptil det nyvalgte Ukestyre å finne ut av. Det kreves uansett en nøye gjennomgang av hele organisasjonen for å finne ut hvor man kan forbedre den.

Ta ihvertfall problemstillingen seriøst, og ikke minst:Tør å gjøre noe med det! Ikke gjør samme feilen som vi gjorde med Uken 90l 3) Økonomi.

Under Uken 88 fikk Ukestyret masse kritikk fordi de var strenge på kostnadene påbekostning av fukensjonærenes skapertrang og velferd for så ågå med et kjempeoverskudd på 833.000 spenn. Om enn ikke i samme grad var dette også en argumentasjon som vi fikk høre før ogunder Uken 90.

Spørsmålet blir derfor om Uken skal ha lov til å ljene masse penger, eller skal det være en bevisst policy å pløye store deler av inntektene direkte ut til fukensjonærene i løpet av selve arrangementet?

pengene komme fra??

Detat ønsket om et godt overskudd kanskje går noe utover de midlene som brukes på velferd under selve Uken innebærer i seg selg ikke noenanti-velferdshandling. Det samme overskuddet blir jo pløyet direkte tilbake til studentforeningen ogbrukestil velferdsfremmendetiltak der!

Detmå tilsist bemerkesat Uken her på NHH er den minst profitt-tenkende i Norge, til trossforatprofittrnaksimering er et goddommelig dogme fo~ oss kremmerspirer. En fukensjonær i UKA på NLH i As far en revybillett og en konsertbillett ogmå drikke øl til 35,- halvliteren. ITrondheimjobber de fleste annenhver dag under Uka og har langt fra noe godt kulturtilbud å nyte av. Dessuten er man ikke garantert plass på alle arrangementer.

4) Informasjon Som tidligere nevnt er informasjonen et enormt problem.

Folk er lite interessert i informasjon, i tillegg sliter vi med dårlige informasjonskanaler. Oppslag på vegger o.l. er ikke nok, og et Ukerom fylt til trengsel oppfordrer ikke akkurat folk til å stikke innom for å høre om hva som skjer. Åprøve å formidle informasjon nedover i organisasjonen via gruppelederne har sine problemer i form av forvrengning og liten oppmerksomhet fra mottakerne.

Stort sett må informasjonen repeteres 2-3 ganger før folk får den inn i hodet, også ting som er av avgjørende betydning for sikkerhet og avvikling av arrangementene!

Det informasjonsproblemet Uken har er ytterligere et argument for en reduksjon i antall fukensjonærer.

Vi i Ukestyret fikk noe kritikk på grunn av hemmeligholdelse aven del arrangementer og «nyheter. tett opptil selve Uken. Vi tar kritikk på noe av det, blant annet Bergensaksjonen, men føler allikevel at en viss hemmeligholdelse er med på å skape motivasjon hos de som jobber med de konkrete prosjektene. Det at ikke alle vet hva en holder på med kan ofte være inspirerende. En får på en måte et press på segtil at resultatet blir bra slik at en yter mer.

I andre tilfeller kan hemmeligholdelse være nødvendig. I revysammer.heng ville det vært lite heldig dersom alle visste hvilke numre som ble kuttet ut, hvem som hadde ,~o:'et dem osv. Også for OO\"U"6-",;"";~et til Artist er hemmeligholdelse nødvendig. Det ville vært svært lite heldig (for å si det mildet) dersomdet I-ir. offentlig inform1Gjonhvilkph<" ..~ non :G:,:, - < ,~ ,1 ~ <ighender det Ji\' , ~. hand 1\18n 'e r ) , . :! I S~gJ" ;,' ;. ."i.selig faller fra.

Hvor 'in villr. 'I' vik rr.'IIle"" ~vis en hadde bygget opp masse forv~lltninger etc. ni konsert som det plutselig ikke ble noe av? Bedre da å holde ting hemmelig til de er 100% sikre.

"il

Til sist føler vi at litt av filosofien bak hele Ukearbeidet er at det hele skal bygge seg opp til et klimaks hvor alt frigjøres og slippes løs i løpet aven tre-ukers periode.Ved å ikke gjøre all informasjon til~engeli g føler vi at en nettopp muliggjør et slikt forløp . Abygge opp forventninger og spenning for så å slippe det hele løs er en av grunnpillarene i Uke-arbeidet!

Hva ønsker vi med debatten?

Det vi konkret øn sker er å få vite hvordan studentforeningen ser på Uken. Vi ønsker å presentere noen av våre erfaringer, høre på fukensjonærer og med studenters erfaringer og på den måte gi det kommende Ukestyre signaler og anmodninger om hvordan NHHS som helhet mener Uken bør være. De konkrete problemstillinger vi ønsker å ta opp er: -Er Uken for stor?

-Bør antall fukensjonærer reduseres?

-Bør alle somvil få Ukejobb?

- Bør Uken tjene penger?

-Skal Uken være en kulturbegivenhet?

-Hva forventer den jevne stud. NHH av Uken?

-Hvordan skal info.problemet løses?

Slik som likviditetssituasjonen til NHHS er føler vi at svaret gir seg selv. Man er totalt avhen",it; av ~t m! ' og Næringslivssymposiet (og SBT) går me,' r: ~ . eoversirudd for åkunne dekke den løpende drift av , ,,)delltfoJC, i'ling~!l .

På forrige foreningsmøte svidde vi av ~ 00.' "I) P'l'unker i investeringer, i tillegg går en rekke ai Jndcrv. ',J;, 'a~ . Har du en mening om disse tingene så møt opp på med underskudd og dessuten har stY~C L e L.: : _t'".i..) foreningsJl ·:ii.et neste uke ogkast deg inn i debatten. Slik kan du '.'. ;(e med å forme fremtidige Uker! utgifter som m~ dekkes.

Skal vi kunne fortsette med det samme investeringstempoet og densamme vekstttakten i omfanget av våre arrangementer her på huset må det være tillatt for Uken å ha som målsetting et godt overskudd uten å bli kritisert for å være for kjipe og gjerrige! Det er noe paradoksalt å se de samme personer som kritiserer Ukens <profi ttrnaksimering. stå å argumentere sterkt for å svi av mer og mer gryn på investeringer. Hvor skal

Av

P.L-~~;c ~

Jansen og

Hans Atle Bale Ukestyret Uken 90.

. -E,I Salvador (noen nøkkeltall)

EL SALVADOR •

Offisielt navn: Republica de EI Salvador Areal: 21 200 km Folketall: 5,5 millioner Hovedstad: San Salvador, 1.2 millioner innbyggere Befolkningsandel i byer: Ca . 50% Befolkningsøkning: 3.2% p.a. (1983) Aldersfordeling: 46% under 15 år (1980) Gi.levealder: 63 år Viktigste eksportinntekter: Kaffe, bomull, reker, tekstiler

lille land, hva nå?

I Bulle nr.3 ble det forespeilet en artikkel om EI Salvador i anledning Juristforeningens Humanitæraksion som eHer planen går av stabelen i mars neste år. Kort fortalt vil denne aksionen giennom diverse innsamlingsprosiekter bidra med økonomisk hielp til den politisk og økonomisk uavhengige menneskereHighetsorganisasionen CDHES i EI Salvador. Fra deHe verdenshiørnet er det gierne forholdene i Nicaragua som blir fokusert. Hva med EI Salvador? Få er vel egentlig klar over at det i dag er borgerkrig i EI Salvador. Hvordan har denne ulykksalige situasionen oppståH og hva er utsiktene for et fredelig og demokratisk EI Salvador?

rC7

JAN PEnER STIFF

Historikk

EI Salvadors historie er i sannhet en temmelig tragisk og blodig beretning. Dessverre er dets historie også ganske typisk for land i Latin-Amerika.Kolonimakten Spania overtok jordeiendommer og drev dem med indianere som slaver. Snart utviklet det seg et lite, men mektig aristokrati som gjorde at få mennesker ble sittende med politisk og økonomisk makt. Fattigdommen florerte og de desperate bøndene forsøkte flere ganger ågjøre opprør.De førsteVlrkeilge Gpprørene startet i 1872. I 1932 skjedde det et folkeopprør foranlediget av etsterkt prisfall på kaffe, som var og fremdeles er landets viktigste eksportvare. Opprøret ble ledet av kommunistlederen FarabundoMarti og det hele endte med en tragisk massakre av i alt 30 000 mennesker. Dette var en dyrkjøpt fred etter flere års vedvarende uroligheter, og massakren, som er kjent som den blodigste i Latin-Amerikas historie, ble da også i ettertid kalt «kirkegårdsfreden». . Flere tiårs ensomhet

Supermakten i nord

Dette lammet motstanden i flere tiår fremover og den tok ikke til åreorganisere seg før i 1970-årene.Alliansen UNO varet resultat av denne reorganiseringen,dennealliansen varden reellevinner av valgene i1972, 1974 og 1977, men i kjent despotisk stil klarte de militære å underkjenne valgresultatet og innstiftet istedet militærdiktaturet. Fra opposisjonens side var det viktig å føre kam-

pen for demokrati med fredelige midler, men etterhvert som regimet brukte stadig mer terror for å tukte de opposisjonelle ble kampen både intensivert og militarisert. I 1979 ble det dannet en ny militær/siviljunta etter at en gruppe yngre og reformvillige offiserer gjorde kupp. De nye makthaverne så behovet for enjordreform for EI Salvador.

En slik ble utarbeidet, men da jordreformen skulle settes ut i livet ble det reelle maktforholdet avdekket - de konservative offiserene og jordeierne greide å stanse jordreformen ogjuntaen sprakk. Etterdette gikk langt de fleste sivile medlemTP ~;,e i juntaen av. l\ort UQ et~r ble aen KJf:f,tE geriljabevegelsen FMLN -Frente Farabundo Marti para la Liberacion Nacional- dannet.

innførte for noen år tilbake et meget dekkende uttrykk for maktsi tuasjonen i EI Salvador; «de 14 familienes land•. En av de mektigste familiene i landet kontrollerer like mye jord som 50- 70000 andre familier!

Tall fra 1982 viser at 4% av befolkningen eier 67% av jorden, de resterende 96% er fattige. Dessuten er 1/3 av 'jorden til de fattige den dårligste i El Salvador. Arbeidsledigheten er enorm og papp- og blikkskurene ligger i et tykt belte rundt hovedstaden San Salvador. I denne situasjonen er det vel neppe tvil om hvor den reellp !,!,o,kten. Egger - de rike kontrollerer lundet og motsetter seg ettil'len 10r::Øt. pa jordreform. For å beholde rikdommen allierer de seg med de militære som ivaretar både sine egne og jordeiernes interesser.

Aktiv motstand

Etter 40-års passitivitet begynner altså folk å organisere motstanden; _Fagbevegelsen med det salvadoranske LO (FENASTRAS) i spissen greier ettehvert å effektivisere kampmetodene sine. Dette resulterer i en opptrapping av dødsskvadronenes aksjoner (i oktober og november 1983 ble detrapportert om opptil 200 ofre i uken!). Kirken spiller etterhvert også en mer aktiv rolle og tar stadig oftere parti for de undertrykte.

Dette kuliminerer i at erkebiskop Oscar Arnulfo Romero blir skutt ned og drept på en kveldsgudsljeneste 24.mars 1980.

Borgerkrig

Men etter borgerkrigens utbrudd har FMLNgeriljaen skapt store problemer for makthaverne i El Salvador. Juntaen har derfor sett seg nødt til å vende seg til USA for økono-

misk og militær bistand. Denne bistanden må i salvadoransk sammenheng sies åvære ganske formidabel; i perioden 1980-1987 mottok landets regjering 2,7 milliarder dollari økonomisk og militær bistand! Reaganadministrasjonen som primært har vært bistandsyteren hevdet i sin tid at fordelingen mellom økonomisk og sosial støtte på den ene siden og militær støtte på den andre var 75/25. Kritikerne mener snarere at 75% gikk til militære formål og kun 25% til hjelp som det salvadoranske folk virkelig trenger. Det som imidlertid står frem som et ubestridelig faktum er at voldshandlingene slett ikke har forsvunnet og økonomisk og sosialt sett har El Salvador ikke hatt noen utvikling i retning av mer velferd. Indikatorer som spebarnsdødelighet, gj.snittliglevealder, analfabetisme, arbeidsledighet, bruttonasjonalprodukt o.a. vitner heller o det motsatte.

De sivile er taperne

På alle mulige områder er det sivilbefolkningen som får svi for denne borgerkrigstilstanden. Som allerede nevnt lider de indirekte under dårlige sosiale kår.

Men også under direkte konfrontasjoner mel!om geriljaen ogregjeringsstyrker, s2mt attentater, mineieggmg, sabotasje o.a., er det sivilbefolkningen som lider. I de ti årene borgerkrigen har heljet har tilsammen 80 000 sivile blitt drept. I tillegg kommer 20 000 soldater fra hæren og geriljaen. Bare fra 15.oktober 1979 til 30.juni 1983 ble det begått 46 043 politiske mord. Dette tallet har avtatt noe men i følge EI Salvadors uavhengigeMenneskerettighetskommisjon, CDHES, har det skjedd ikke mindre en

Håp for framtiden?

All makt i få hender

Så langt om den militære konflikten. Hvordan ligger det an med de rent økonomiske og sosiale spørsmål? En utenlandsk journalist

og EI Salvadors opposisjon har ikke alltid samme definisjon på hva som er framgang. President Reagan til utenriksminister Shultz: Slett ikke verst. Her er det jo 50 lik mindre enn i forrige måned. Det går framover med menneskerettigheten i EI Salvador.

8

K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

3048 sivile drap, 261 forsvinninger og 21 07 ulovlige tilfangetageIser i perioden l.juni 1989 til 31.juli 1990.

menneskene viste til tross for en håpløs livssituasjon. Noen var nok mer apatiske, men overraskende mange hadde fremdeles gløden.

Dødsskvadroner En stor del av de tallene som er gjengitt ovenfor skyldes ikke minst de fryktede dødsskvadronene. DØdsskvadronene under ledelse av den beryktede Roberto D'Aubuisson utformer den (~kitne krigs p0litikk. og setter den ut i livet v.h.a. sine sikkerhetsstyrker og militæravdelinger.

Disse forbindes gjeme med militære (men også sivile leiemordere!) spesialskvadroner som har til oppgave å utføre henrettelser, attentater, bortføringer, hemmelige arrestasjoner osv. Disse skvadronene har videre mannskaper som er spesialister på forhør og tortur, de utvikler til og med sine egne torturteknikker. En annen viktig avdeling av dødsskvadronene er avdelingen for psykologisk krigføring hvis hovedoppgave er å få lagt mest mulig av skylden for ugjerninger utført av dødsskavadronene på geriljabevegelsen.På denne måten håper de å få sivilbefolkningen over på sin side. Det nordamerikanske rådgiverteamet lærer opp, rettleder og i mange tilfeller leder enkelte operasjoner fra sitt kontor i overkommandoens hovedkvarter. Dessuten ( nsieres lønn til informanter, innkjøp av er og smugling.

Hva var fryktet mest, selve krigshandlingene eller rene bortføringer og torhJr?

Dagens situasjon Rapporter fra diverse menneskerettighetsorganisasjoner viser at brudd på menneskerettighetene har økt betraktelig i omfang de siste 10 år. Situasjonen har ikke bedret seg etter at ARENApartiet med president Christiani tok over makt~n for 15 månedersiden. ARENA-nartiet er et sterkt høyreorientert parti med sterk tilknytning til hæren. Til tross for at Christiani er president regner man med at tidligere leder og mannen bak oppbyggingen av dødsskvadronen , Roberto D'Aubuisson, er den reelle lederen. Trolig bleD'Aubuissonerstattetfordi han varaltfor beryktet for sine blodige handlinger til at "'>'kanerne kunne støtte hans kandidaur. Men den økonomiske hjelpen fra USA fortsetter, og den utgjør idag halvparten av bruttonasjonalproduktet. Av dette relativt sett store beløpet går en stor del til krigsmatriell.

Håp for fremtiden?

Det hari den senere tid vært liten bevegelse i forhandlingene mellom regjeringspartiet ARENA og geriljaen FMLN, og nylig brøt fredsforhandlingene sammen. Likevel gir fremtiden et visst håp om en løsning. Kommunismens fallende stjerne i Øst-Europa og Sovjets enorme problemer på hjemmebane (og Cubas voksende problemer!) gjør at kommunistfrykten ikke lenger kan stå som et troverdig amerikansk motiv for å støtte El Salvador militært. Det er også vanskelig å se at El Salvador har noen vesentlig økonomisk eller strategisk betydning for USA. Finnes det da noen skjær i sjøen for fred i El Salvador? Kanskje freden er innen rekkevidde, men varig fred ..... Og selv om freden skulle oppnås kommer ikke nødvendigvis friheten med den. Veien frem mot fred og frihet er lang og tornefull, det må skapes gjennom en langsom oppbygging av et nytt ogrettferdig samfunn, der flertallet er fri for fattigdom og angst for overgrep!

Lille land, det er veien å gå!

Kl BULLETIN • Torsdag 18. oktober

-Når det gjelder krigshandlingen så foregår ikke disse alltid i form aven ren konfrontasjon mellom regjeringsstyrker og gerilja.

Det kan like gjeme være en sabotasjeaksjon eller detonering av miner. Uansett, frykten er likevel der for at krigen skal forverre tilværelsen ytterligere. Når det gjelder bortføringer og fare for tortur, så er det ingen overhengende fare for det for den vanlige borger, vel å merke dersom ikke vedkommende ytrer seg kritisk overfor regimet. Men straks man gjør det eller kommer i kontakt med organisasjoner (eller i verste fall geriljaen), er faren for aksjoner fra regimet alltid tilstede. ' Hvilken rolle spiller CDHES i dagens situasjon?

Terroren krever mange ofre!

Interviu med Thomas Skielbred For et par uker tilbake returnerte koordinatoransvarlig for Juristforeningens Humanitæraksion Thomas Skielbred fra et to uker langt opphold i EI Salvador. Der erfarte han og hans to kollegaer fra Humanitæraksionens avdeling i Oslo hvordan dagliglivet arter seg for mennesker i dagens EI Salvador. På turen hadde de med en kontaktperson fra LO's internasionale avdeling. De opplevde alt fra åstedsbefaring i krigsheriede områder til samtaler med vanlig folk og representanter for organisasionslivet, deriblant CDHES som er målgruppen for Humanitæraksionen -91 Hvilke førsteinntrykk møtte dere ved ankomst EI Salvador?

-Ved ankomsten på flyplassen i San Salvador ble vi møtt aven massiv propaganda.

Overalt hang offentlige plakater som ønsket å opplyse nyankomne om at all elendighet i landet skyldtes FMLN, geriljabevegelsen i landet. Videre skapte det militære nærværet naturlig nok en følelse av ubehag.

Var det noen lokale representanter som møtte dere på flyplassen?

-Ja, faktisk var det både representanter fra CDHES og FENASTRAS (tilsvarende LO) tilstede. Det overrasket oss veldig.Vi troddde på forhånd at disse måtte være meget varsomme med å vise seg offentlig. Senere forsto vi atde rett og slett var tryggere i følge med offentlig godkjente utleIIdinger.

Så dere tegn etter borgerkrigen?

-Vi ble invitert på flereåstedsbefaringer.Vi så endel fattige bydeler som var preget av krigshandlinger. De rike bydelene var i mindre grad berørt da disse gjeme er langt bedre beskyttet. Langt de fleste ødeleggelseneskyldtes offensiven som geriljaen satte inn i november ifjor. I et land som El Salvador hvor fattigdommen er stor tar det langt

tid å bygge opp ny infrastrukur. Ellers var det store militære nærværet en stadig påminnelse om at noe var galt. Vi hadde også en ekkel fornemmelse av at det var stille før stormen, det gikk nemlig rykter om en ny offensiv.

Dere opplevde også nasjonaldagen, hvordan ble den feiret?

- På denne dagen deltok vi i en stor fredsmarsj med ialt 50 000 mennesker.

Denne fredlige demonstrasjonen prøvde de militære bevisst å ødelegge gjennom et massivt militært nærvær. Helikoptere fløy kontinuerlig over demonstrasjonstoget for å vise styrke, og under talene senere på dagen prøvde jagerfly å hindre talerne i åbli hørt. Det var en ren styrkedemonstrasjon.

På TV senere på kvelden bleingentingnevnt om fredsmarsjen, der kunne man imidlertid se mennesker i de rike bydelene i lutter glede over nasjonaldagen!

Noen inntrykk av folks holdning til krigen?

- Vi møtte en krigstrett befolkning, 10 år med borgerkrig har forstålig nok tatt på.

Personlig ble jeg slått av hvilken livsglede

- Organisasjonen ble startet i 1978. Deres hovedoppgave er å se til at menneskerettighetene blir respektert. Således er deres virksomhet i tråd med våre kriterier for utvelgelse av bistandsmottaker; menneskerettigheter går innunder internasjonal rett og aksjonen vår har derfor absolutt et juridisk tilsnitt. Representanter fra CDHES kartlegger og fører oversikt over lovbruddene, de er på åstedsbefaring og foretar vitneavhør. De mottaringen politisk eller økonomisk støtte fra bestemte grupperinger. Regimet synes dette kan være svært brysomt og organisasjonens medlemmer lever utsatt i en tilværelse hvor de blir forfulgt, fengslet og torturert. Forøvrig er in!!!'n av de ni l~?r!'le ~ ~ In var m,,(1 på dannelsen av organisajsonen i live i dag.

Etter det du har sett føler du at dere har foretatt et riktig valg?

-Ja, absolutt! Organisasjonen har oppnådd resultater. Ikke minst takket være deres arbeid har verden fått vite om graverende brudd på menneskerettighetene. Dette har de høstet anerkjennelse for gjennom tre nominasjoner til fredsprisen. I enkelte tilfelle har frigivelser av fanger funnet sted.

Helt til slutt har du kanskje en appell til lesere av Bulle?

-Jeg vil legge vekt på at vår aksjon handler om menneskerettigheter; den har ikke noe politisk innhold, men er snarere en håndsrekking til mennesker som lever under særs vanskelige kår. Når det er sagt vil jeg si at vi selvfølgelig ønsker at flest mulig kjøper kunstkalendre av oss på aksjonsdagen i mars. Dette sikrer CDHES et viktig økonomisk bidrag, som gjør at de kan holde frem med sin virksomhet. Imidlertid synes vi at det er viktig at folk engasjerer seg og bryr seg utoverdetå bidra med penger. Personlig mener jeg at vi har et ansvar overfor våre medmennesker. Er man inneforstå tt med dette ansvaret bør man heller ikke nøle med å vise sin solidaritet, for solidaritet betyr at verden ikke glemmer!

Thomas Skjelbred

9

.... .,.. . . . . . . .

~

.......

'P

........

T

........

,..

... ..-

........

-,; . . . . . . . . . ~.

.-~,..".~.' .. ·~· . ~.-w

~-~-

. ........

o·.

~~_-. ' ~ . _

•• -

o.

.........

_

. . .'~ """,,,

..- . . . . . '"'

..

.......

,.,.

..............

iII. . . . . . . . . . . . . . . _

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . '"'

t

Her følger annen del av Willy Rasmussens kronikk om sitasionen på Cuba. Den vil ta for seg den politiske situasionen. Siste del, som kommer neste uke, vil ta opp de økonomiske pro ble-

Mens opposisionen i det sosialistiske Øst-Eurpoa hadde konkrete modeller for et post-revolusionært samfunn, mangler de kubanske opposisionelle klart definerte alternative modeller til Castro-regimet. En perestroika-politikk på Cuba synes å være umulig under de nåværende omstendigheter, bl.a på grunn av de ideologiske uoverensstemmelsene mellom Castro og Gorbatsiov, på grunn av USA' s uforsonlige politikk overfor Cuba og på grunn av den kubanske modelIs anseelse i den tredie

KRONIKK Willy Rasmussen amanuensis i spansk

UO VADIS, FIDEL? ~.,

Gorbatsjovs nye pragmatiske perestrojka- og I etterkrigstidens Øst-Europa mislyktes opprØr glasnostpolitikk. De opposi~onelle i Øst~Europa mot kommunistregimene (bl.a oppstanden i kom til å betrakte de vest-europeiske demokraUngarn 1956, Prahavåren 1968, Poznan-opprøret tier som sine modeller for å oppnå samme poli1956 og Solidaritets aksjoner i Polen 1980-81). tiske frihet og økonomiske velstand som disse, Alle disse opprØrene var genuine uttrykk for . fordi øst-europeerne ønsket åbli en integrert del indre misnøye og var rettet mot kommunist- av den europeiske familie. Og sist, men ikke regimene og mot sovjetisk dominans. Men det minst: Gorbatsjov ga sitt samtykke til denne var ikke før etter maktskiftet i Kreml i 1985 at utviklingen, mens Vest-Europa og USA jublet demokratiseringsbevegelsene for alvor begynte over den nye situa~onen. å vokse i Øst-Europa (1988-89), takket være Misnøye og alternative modeller .

cnlDO PRBSt 10

Castr<rregimet har også v~rt utsatt for kriser opp gjennom årene, men disse har hovedsaklig vært inspirert av interesser utenfra, nemlig USA's forsøk på åstyræ Castro (den mislykte Griseb ~ inva~onen i 1961) eller ønske om å destabilisere regimet (USA's handelsblokade fra 1960, forskjellige sabota~ehandlinger iscenesatt av CIA, ideologisk propagandakrig: Radi<rMartWoice of America opererer mot Cuba fra 1985, Tele-Martf fra begynnelsen av 1990). De opposisjonelle på Cuba har enten flyktet fra landet (nærmere 10% av landets befolkning) eller forholder seg tause og passive, med unntak av enkelte menneskerettighetsorganisasjoner som kritiserer regimet i utenlandske media.

De kubanske opposisjonelle har, i motsetning til øst-europeerne, ingen klart definert modell som alternativ til Castr<rregimet. Et post-rev<r lusjonært Cuba kan ikke ta mål av seg til å bli et demokrati av den vest-europeiske typen, dertil er forskjellene mellom Cuba og f.eks Skandinavia eller Spania for store. Heller ikke er de latinamerikanske «demokratier» en alternativ modell for Cuba. Hvem skulle ønske å leve under forhold som dem man finner f.eks i Guatemala, Haiti eller Peru, hvor fattigdom, underernæring og arbeidsledighet er en del av dagliglivet for de K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

fleste, når Cuba, på sin side har løst disse proble:mene? Selv om mange kubanere beundrer «the American way of life» (i forbrukerparadiset og mulighetenes land), er den generelle 'f tiamerikanske holdning dypt rotfestet hos kubanerne: minnene fra fortida er for sterke, og en tilbakevending til det pre-revolusjonære, amerikansk-dominerte Cuba (1900-1959) ville bety at øya på ny ble en spillebule og et horehus for pengesterke amerikanere. Det er lite sannsynlig at den pre-revolusjonære modell skulle vinne bredt gehør hos kubanerne og demed bli et levedyktig alternativ for et post-revdns~"n ::rCuba.

I

Perestroika på Cuba?

Når det spekuleres-om hvorvidt en perestrojkamodell vil vinne fram på Cuba, må denne problematikken sees bl.a i lys av Cubas forhold til supermaktene og Cubas stilling innen Latin~erika og den 3. verden.

Da

Mikhail Gorbatsjov besøkte Cuba i dagene 2.-5. april i fjor, var det mange vestlige observatører som hevdet at Fidel Castros dogmatisme var på kollisjonskurs med Gorbatsjovs pragmatisme, på grunn av Castros opposisjon til den sovjetiske perestrojka- og glasnostpolitikk.

Til manges overraskelse, og andres skuffelse, førte ikke toppmøtet i Habana til en åpen konfrontasjon mellom de to statssjefene, men de underliggende uoverensstemmelsene var tydelige.

Gorbatsjovs nye politikk består av tre hovedingredienser: perestrojka, glasnost og.«nytenkning».De to førstnevnte begrepene refererer seg til henholdsvis sosioøkonomiske-politiske og kulturelle aspekt, mens sistnevnte berører utenrikspolitisk strategi.

Perestrojka (=restrukturering) går ut på en radikal økonomisk reform som åpner for en mer K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

markedsorientert økonomi, som i sin tur stimulerer enkeltindividet til større innsats. De økonomiske reformene medfører nødvendigheten av å endre (les: demokratisere) de politiske institusjonene. Denne restruktureringsprosessen betyr at man går tilbake til en del av Lenins grunnprinsipper ifølge Gorbatsjov, mens Castro mener det betyr en tilbakevending til kapitalismen og en klasseøkonomi.

USA's politikk overfor Cuba -kompromissløse, steile og uforsonlige holdninger -fremmer heller ikke en utvikling mot en perestrojka-politikk hos Castro. Så lenge haukene og prinsipprytterne i Pentagon dirigerer USA's politikk overfor Cuba, vil dette styrke den harde kjerne og dogmatikerne i Habana, nØre opp under antiamerikanske følelser på Cuba og bekrefte Castros syn på «the ugly American». Dessuten ble Castros prinsippfaste politikk styrket gjennom USA's invasjon av Panama idesember og gjennom amp-or å stimulere til politisk aktivitet og initiativ rikanernes indirekte medvirkning til er gJasrnst (=gjennomsiktighet, '~ ~',i ";-g) i ny_ s~ ~dinismens valgnederlag i Nicarag-.:a sist v3.r, hetsmedia, litteratur og kunst en nødvendig for- samtidig som Castros skepsis til «imperialisutsetning for at en perestrojka skal kunne gjen- mens oppfatning av fred og sameksistens»viste nomføres. For Castro betyr glasnost en seg å være fullt ut begrunnet. tilbakevending til borgerlig frihet.

F

«Nytenkningen»er en revurdering av utenrikspolitiske standpunkter og strategi. I korthet går denne nye mentaliteten ut på at alle konflikter, både storpolitiske og regionale, bør løses gjennom fredsforhandlinger. Da Fidel Castro besøkte Moskva i 1986 i forbindelse med den 27. partikongress, hilste han Gorbatsjovs «nytenkning» velkommen. Dette førte til at Cuba og Angola satte seg til forhandlingsbordet sammen med Sør-Afrika, og fredsavtalen mellom de tre ble underskrevet i FN i desember 1988.

Castros primære og grunnleggende innvending til Gorbatsjovs perestrojka og glasnost er basert på ideologiske argumenter (<<aldri åbegi seg ut på en kapitalistisk løpebane»), mens han deler Gorbatsjovs «nytenkning»basert på ønsket om fred, samtidig som han er skeptisk til imperialismens oppfatning av fred og sameksistens. Det er pr. i dag ingenting som tyder på at dogmatikeren Castro lar seg rokke ved sine prinsipper og vil vike «fra den rette vei». Heller ikke er det sannsynlig at Gorbatsjov vil tvinge fram en perestrojka-politikk anført av Castro, for han vet at det er en umulighet.

Den kubanske revolusjon har vært ansett som en modell til etterfølgelse for politiske gru pperinger i hele Latin-Amerika og i mange andre land i den 3.verden, og den kubanske «internasjonalisme» - først og fremst i Afrika har bidratt til et svært positivt bilde av CastroCuba i disse landenes kamp mot utbytting og neo-kolonialisme. Også innenfor de alliansefrie landenes politikk har Cuba vært en pådriver og ledende nasjon. Personen Fidel Castro har vært symbolet på den kubanske revolusjon, en fanebærer og våpendrager i kampen mot imperialismen. Hans karismatiske natur og prinsippfasthet har også gjort ham til en høyt beundret og respektert politiker i den 3.verden.Dersom Fidel skulle begynne ålefle og flørte med kapitalismen gjennom innføringen aven perestrojka-politikk, ville dette bety et svikfor mange i Latin-Amerika og den 3.verden., og dette vet Fidel Castro.

P ågrunn av Castros dogmatiske holdning, Gorbatsjovs fleksible oppfatning aven ikke-innblanding i andre lands indre affærer, USA's kompromissløse politikk overfor Cuba og p.g.a.

Castro-Cubas anseelse iden 3.verden vil en perestrojka-politikk være en umulighet under de rådende omstendigheter på dagens Cuba.

11

MIJ

H

HO

østens andre nattkro gikk av stabelen med mye lyd for penga sist lørdag. Matchstick Sun var noe skeptiske til NHH-ere i begynnel· sen etter å ha møtt eksemplarer avarten på Ås dagen før. Der ble de bedt om åspille «Tohundre miligjen å kjøre ... ». I Bergen var publikum noe mer på nett, og låter fra «Flowerground» og «Itchy Bitchy» ble godt mottatt. 60-talls stilen gjennomføres fullt ut med psykedelisk lysshow og bekledning avrette sorten, Etter en noe tam åpning tok bandet seg godt inn etter et pal låter. Det kan vel nevnes at bandet med fordel kunne gjort noe mer ut av scene-showet sitt~ Vokalisten var kanskje for psykedelisk for de kjekke studentene. Likevel var låtene så bra at bandet ble klappet inn igjen til fire ekstranumre. Folk foran scenen hadde hoppet i over en time da det ble en pause for ;,L/{jøre klart til de Lillos.

Enorm jubel ble det da Hankø-valsen jallet ut over høyttalerne. Så kom de Lillos på og åpnet sin konsert med «Utkaster». Etter dette kom det kjente sanger i fleng. Publikum var med hele tiden og temperaturen steg så skjorta til Lars Lillo skifta farge. På denne turneen var det planlagt at bandet skulle utvides med en gi tarist. Dessverre ble han alvorlig syk og flere låter måtte arrangeres på nytt noen dager før konserten. Ingen kunne mer k e noe til deti et ellers gjennomført proft show. de Lillos ha dde drasset med seg bak -

nehimmel som satte et effektfullt preg på scenen. Mange savnet nok sanger som «Lebestift» og «Knut», men som de selv sa:»Vi kan jo ikke spille hele natten!»

Ny(?) og gammel ukepamp utveksler erfaringer.

Kjedelig for de som aUerede har fått med seg to uker.

12

Kl BULLETIN • Torsdag 18. oktober

SIKK, ØL,o SVETTE OG DEPINE PA SØNDAG! , Kveldens store overraskelse kom i Campus.

Der spilte en gruppe ved navnet «Black Press». . De som ikke var for slitne etter tre timer med l konsert oppe, fikk se et band med stort potensiale. I Campus var også lyden mye bedre takket være TG. Black Press er et ubeskrevet

blad fra Oslo. Frontfiguren så ut som' en Reggae-freak, men du verden det svingte! Midt under konserten var det en som ropte inn i TGburet at nå var det en grenlandskamerat som stripper igjen. Alle ut bare for å oppdage at det var vokalisten i Black Press som dro av seg T-

skjorta. Til tider var showet hans noe overdrevet. Vi tenker da spesielt på et forsøk på tungekyss med en meget overrasket jente som bare var derfor å høre på musikken ... Absolutt et underholdende band på alle måter, selv om vokalisten nok hadde noe problemer med all alkoholen som ble servert ham.

Festen gikk videre til de sene morgentimer for de som ikke kan få nok. Det var lite liv i korhyblene og Dirmus-rommet siden disse var på Ås for å markere NHH. Heldigvis hadde KKU fiksetbevilningtilkl.2.30,menhvahjelper vel det når man ikke har drivgass til ølkrana?

Flaskepils smaker bare nesten like godt. Denne bullist tenker tilbake på tiden da vi ikke hadde kjølerom engang! Utpå natta kom gassen fra Åsane og festen ble vellykket likevel.

Frontline Music hadde et svare strev med å ta vare på de tre bandene. Ingen av dem kom med manager, og da er det som å passe 15 hunder samtidig. Det var bedre oppmøte blant de utkommanderte enn tidligere, såarrangementet kom vel i havn.

ccHow much for your shirt?"

"Twcmty dolla ' "

United Black Press ble ikke "united" etter at denne mannen hadde røyka en fotballbane før han kom

K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

13

o

o

UKA PA AS · verdens lengste og dyreste

Tidlig fredag morgen dro en delegasion av kor og orkester, lilsvarende en og en halv NSB-vogn, til As for å representere skolen på en mest mulig seriøs måte. På landbrukshøyskolen arrangerte de UKE med revy, konserter og alt annet en måHe ønske. Med eget samfunn og horder av velvillige agronomi-studenter, lå mye til reHe for et stort evenement.

Men da det hele forekom en som et evig pengesluk, saHe det sma bremser på Dollie-de-Luksus

Revystjernen Johannes Haug

Bergen-Oslo-Ås Det var en optimistisk og relativt morgenfrisk gjeng som fredag massivt inntok NSB for å reise til Ås.Turneen ble behørig åpne~ og før vi hadde nådd Hardangervidda, hadde gutta i Dirmus ved hjelp av høvel og skum, fått fram den umiskjennelige «trailer-imagen•. Toget må ha kjørt forferdelig fort, for Vidda og Hallingdal var unnagjort på et blunk, og neste gang vi så ut var vi i hovedstaden. Der ble det satt spor og ljent gode penger; både Karl Johan og

Scotsman fikk sit~ slik at vi hadde et klart inntrykk av å være offentlige personer etter et par timer i metropolen.

Om dette skyldtes kvantitet eller kvalitet skal være usagt, men Bulles utsendte har sine helt klare tanker om det.

At NSB og Direksjonsmusikken hadde et godt forhold, var det kanskje ikke mange som var klar over. Men da førstnevnte satte opp ekstratog for sistenevnte fra Oslo til Ås, var det bare enda en gest idetbilaterale ljenesteforholdet som eksisterer mellom de to institusjonene! ' Så kom vi til Åstedet.

Vi inntok landbrukshøyskolen med brask og bram og store forventninger. Folk var hyggelige og gjestmilde, og studentbyen stillte de mest finurlige innretninger til disposisjon. Det var først da vi kom til Samfunnet at vi skjønte alvoret. Der hadde de nattklubblignende priser på det de solgte, og det de ikke solgte lå antagelig på lageret og råtnet, da nøkkelen til dette ikke var å oppdrive. Prøvde man å gi utrykk for sine tanker om tilstandene, risikerte man å bli tatt hånd om av de uniformerte, patruljerende politimenn(!) man så overalt. Var det egentlig en studenteruke vi var på?

Man kan spørre seg hva de bruker pengene til. De går helt klart ikke til studentvelferd, det visste de ikke hva det var en gang. De har for eksempel ingen fuJ{ensjonærbar og kun et begrenset antall billetter til disposisjon. Dessuten kunne en se atliteblespandert på revy og andre uke-arrangementer. Da er det bare huset med stor Hsom står igjen, nemlig Samfunnet, og det må være litt av et pengesluk hvis hele overskuddet går med, noe det etter sigende gjør. Det kunne kanskje være en erfaring å ta med nå som en snakker om

14

et felles Studentersamfunn her i Bergen.

Rock på landet Konsertene var den lyse siden ved åreise til Ås. Fredag var det stor konsert med Matchstick Sun, og alle NHHere koste seg. Da vi utgjorde størstedelen av publikum, sier det seg selv at den generelle stemningen ble høy. I en mindre sal ikke langt unna, holdt dansebandet G35 til, og om dem er det ikke mer å si enn at det ikke bare er navnet som minner om brunost.

Lørdagen var det Rovers som stod på programmet.

Haldensbandet kunne virke irske ut fra den musikken de spilte og stemningen de skapte.Grunnen til at «hæla. ikke nådde helt i taket var takhøyden og intet annet. De som stod for dansemusikken, Stein Ingebrigtsen og Co, gav liksom ikke den samme opplevelsen.

«Så god som naken» Revytittelen er noe mer betegnende forrevyen enn det som i utgangspunktet var tilsiktet da det var en noe avskrelt forestilling. Av 18 aktører var det tre som holdt mål; to gutter som til tider var morsomme og en jente som kunne synge. Det er vel noe magert. Musikalsk var det lite å utsette, men på tekstsiden manglet det mye. Som kjent står og faller en revy på det verbale grunnlaget, og her fallt den fullstendig igjennom. At en bare kan huske 2-3 nummer fra hele forestillingen, røper at kvaliteten kunne ha vært en annen med tanke på at inngangsbilletten på Ås var stort sett den samme som her under UKEN. Ikke for å skryte, mm det å gå fra -Risikabelt» til «Så gro som naken»var som ågå fra NRK til TV-Bergen, uten sammenligning forøvrig.

K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

o

10 GODE RAD TIL HØS B LLDELTAGERNE ·2 dager igjen til høstballet:

D

cl sbmd" ;gj", til ""'tball, Il: som ",Hg " Bulle-redaksjonen travelt opptatt med å stive skjortebryst og øve tangotrinn. Forrige høst hadde Bulle en kort introduksjon til førstekullistene. Da den var forfattet av et nåværende medlem av Bulleredaksjonen, tar vi like godt . trykker den en gang til. ( Eneste endring fra i fjor er antallet stryk i EDB...)

1. Vorspiel eller ikke?

-Unnskyld, De har ikke tilfeldigvis en opptrekker i håndvesken?

En ubrytelig regel er at man ikke skal ha alkohol i blodet når man kommer til et selskap. Da vil man nemlig beholde et forsprang gjennom hele måltidel På den annen side vil den som ikke har vært på vorspiel, bruke lenger tid på å ta igjen de andre.

2. Hva skal man ha på seg?

Da Trotsky ble sendt til Berlin for å forhandle om fred i 1917, endte han opp på ball hos keiser Wilhelm.

Følgende telegrammer ble sendt mellom tierlin ~ Mækva: «Kan jeg gå i livkjole? -Trotsky» <<Gå i hva faen du vil, bare du skaffer fred! -Lenin.

Kvinner kommer i lang selska~kjole (helst stroppeløs eller utringet). Herrer kommer i livkjole, stiv skjorte ~ snipp, hvit vest ~ sløyfe, sorte sokker ~ lakksko.

Besitter man ikke livkjole nyttes smoking med sort sløyfe, eventuelt sort ves~ sorte sokker ~ lakksko.

Siste mulighet er mørk dress, diskret (gjerne grått) slips ~ mørke sokker ~ sko. Det er ikke korrekt med grå eller brun dress, brune eDer lyse sko. HeDer ikke mavebelte eller farvet sløyfe til smoking. Sløyfen bør helst være håndknyttet.

,

VOi'-Å ..•

3. Hva skal man snakke om?

Utvilsomt et problem for mange. Sykdom, eksamensangst ~ pengesorger skal man kun nevne for lidelsesfeller. Det er derfor ingen tilfeldighet at været er det beste utgangspunkt for enhver samtale. I de tusen år det har levet mennesker her i Bergen, har nemlig været vært livlig diskutert. Likevel kan været vanskelig danne mer enn en opptakt til en samtale.

Den som skal føre ordet, må derfor ha et par andre emner i reserve. Hovedregelen er: Man må kun bringe såkalte nøytrale emner på bane. Videre unngår man å bringe andres personlige forhold {rem i samtalen.

Samtaler som disse bør unngås: -Har De hørt om han på 5. kull som har strøket fem ganger i EDB? .Ja, det er min forlovede.

Eller.....

-Hvem er den damen der borte i den redselsfulle kjolen?

-Det er min søster.

Eller....

-Gad vite hvem som skrev det usedvanlig tåplige innlegget fra Handelsgruppen i siste Bulle?

-Det var jeg.

I ~

Men den som har kort hals bør ikke bruke sløyfe

4.Kan man avbryte en samtale?

Som hovedregel skal man aldri avbryte en samtale; men det kan hende at det er tvingende nødvendig: Unnskyld at jeg avbryter Dem, men jeg tror ikke pipen Deres var ordentlig slokket da De stakk den i lommen.

- - ---

----

æressak for en vert å organisere selskapet slik at gjestene neste morgen ikke våkner med tømmermenn.

5. Når maten ~maker vondt

-Er De ikke enig at maten er forferderlig? .Jo, men heldigvis er porsjonene små.

Hovedregelen er universielI, ~ gjelder overalt på kloden: Gjester må spise det som serveres, og se ut som om de liker det, selv om de synes det er aldri så vondt.

6.Skyllebolle

-Så merkerlig, skyllebollen min er tom!

Ja, herren til venstre for Dem har akkurat drukket den opp.

Serveres det mat som må spises med fingerne, stilles det en skyllebolle til høyre side av tallerkenene.

Skyllebollen er til for fingerne ~ ikke noe annet - man bør altså finne et annet sted å vaske brillrne.

Man skal aldri fortelle historier som har syke eller ulykkelig mennesker som poeng ( for

eksem pek sinnssyke eller alkoholikere).

7. Stangselleri -Unnskyld, vil De ~å lukte på blomstene?

Stangselleri kan i uheldige tilfelle se ut som en blomsterdekorasjon. Den skal ikke luktes på og sendes videre. Det er en grønnsak ~ spises fra roten ~ oppover.

8. Dans -Beklager, jeg må dessverre hjem ~ lufte hunden.

Selvsagt bør man kunne danse noenlunde godt - det er hensynsløst mot en dame å engasjere henne hvis man stadig 11åkker henne på tærne, deiser henne i veggen, ikke kan holde takten, eller har den fjerneste anelse om dansetrinnene. Er en dame så uheldig å bli engasjert aven slik kavaler, har hun rett til å avbryte dansen med et passende påskudd; men d~ så taktfullt som hun er i stand til. Etter en dans følger alltid kavaleren damen tilbake til hennes plass, trekker stolen ut for henne og skyver den inn for henne når hun setter ~g.

Når man har satt seg til bordet, skal man straks ta servietten, brette den ut i full lenge - men ikke i bredden - og legge den over fanget.

9. Nachspiel -Hva gjør man med gjester som ikke vil gå?

-HulT, vet De - nu har faktisk Torvald rømt igjen!

-Hvem er det?

-Det er min manns kjæle-tarantula.

Amerikansk etikette er klinkende klar på dette punkt: Vertinnen opplyser at -min mann har hatt en hard dag på kontoret ~ må nok dessverre trekke seg tilbake.» Han går så ~ legger seg, ~ hvis gjestene ikke forstår hintet blir hun sittende oppe til gjestene går hjem. Hæ oss passer ikke dette. Norsk etikette forutsetter de diskrete vink, som å tømme askebeger, lufte eller hente morgenavisen.

10. Til slutt.....

Damene er spirituelle uten å være kokette, herrene er vennlige uten å være pretensiøse.

sitte sammen med sin borddame ved kaHen deretter opphører hans plikter overfor henne, unntatt hvis det blir danset, for da skal han danse første dans med henne.

15

K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

--

Det bør være en

--

~------------------------

-

•

-

....

..............

••

............

_

..........

~

.......

.,.

....

"

....

.....

. . 40

......

~._

••

~

REISELIV - NORSK VEKSTNÆRING I 9D-ARENE?

Norway • the best kept secret of Europe ? rekke trender som gjør seg stadig mer gjeldende. Eldrebølgen er kanskje den tydeligste. Man har lenge visst at Vesten etter år 2000 vil domineres av «oldingsel'», men få har tatt skritt for å møte Under denne tiHelen arrangerer Næringslivsdenne endrede situautvalget høstens Økonomisk Forum, torsdag sjonen.

18. oktober(i dag) kl 18.00 i Aud. C. Tema er Denne alreiselivsnæringen i Norge; dens potensiale, dersgruppen har mye hva som skiller Norge fra resten av Europafritid, den både på godt og vondt, NORTRAs rolle og almenne ØKONOMISK FORUM

NU arrangerer to ganger i året et økonl}misk Forum.

Dette er et kvelds arrangement for næringsliv og stu-

ikke minst den enkelte bedrifts tilpasning. denter, og er et resultat av samarbeid mellom NU, forskere ved NHH og ledere fra næringslivet i Bergen. Et panel drøfter et aktuelt emne, og ledere fra næringslivet, forskere og studenter deltar i den etterfølgende debatten.

HVORFOR REISELIV?

Så hva erdetsomgjør at reiselivsnæringen plutselig er blitt så interessant?

Interessen fordenne næringsgrenen er ikke et resul tat av enkelte hendelser, men har snarere vokst fram på bakgrunn aven

~

for disse blir stadig bedre og kjøpekraften er for mange relativt høy. Implikasjonene av dette burde ikke være altfor vanskelige å se. lJen matenelIe velstand J U~A og turopa øker stadig eg har vel passert et satisfieringspunkt. Det skal ikke rare mikrokarakteren til for å se betydningen av det for reiselivsnæringen: Man vil ta en stadig større del av lønnsøkningen ut i form av økt fritid. I 9O-årene kan man regne med lenger ferie - spesielt i USA, men også i deler av Europa. .

OL på Lillehammer blir stadig sagt skal

redde norsk næringsliv, og en må regne med store konsekvenser for nettopp turismen. Det som dog synes klart, er at selv om alle hører og sier at dette gir grunnlag for satsing, er det få konkrete tiltak som blir foretatt Her ligger det store muligheter for driftige siv.øk·er......

På slutten av BO- tallet tok miljøbevistheten fullstendig av! Som en følge av dette velger stadig flere reisemål også utifra naturopplevelser og renhet. Også her bør vi nordkvinner (og -menn) kjenne vår besøkelsestid.

To grupper det skal bli spenneT1de 11 f;;' ~e i årene som kommer er øst-europeerne og japanerne. De siste har allerede begynt å utforske Vesten, og våre demokrati tørste venner fra øst kommer nok snart til å gjøre det.

Hva har så vi nordmenn gjort med alle disse mulighetene? Vel, man har erklært

reiseliv som ny norsk vekstnæring - og redusert bevilgningene til NORTRA (reiselivets markedsføringsorgan) fQr kommende år! I det hele tatt skj . veldig lite, og nettopp derfor ønsker vi i Økonomisk Forum å dra i gang en konstruktiv debatt om emnet.

PANELET Vi tror det panelet vi denne gang har kommet frem til vil kunne by på en interessant, morsom og ikke minst motsetningsfylt debatt: Debattantene som skal belyse emnet er Jon &hjølberg, Elisabeth Anspach, Eivind Grov og Christian Sinding og panel1eder Sigurd V. Troye.

Vi gjør oppmerksom på at det i pausen vil bli presentert og servert en utsøkt, ny vin. Som hele arrangementet forøvrig vil denne være gratis.

SØLVE MED GULVSMAK NHH!'

S suksessforfulgte herrelag i fotball slo i helgen det som var av fotballag i NM. Riktignok ble det bare sølv på gutta. Det var nemlig hjemmelag og arrangør NTHI som vha dommer,føreforhold og publikum stakk av med seieren.

Det var åtte regionsvinnere som møttes i Trondheim til sluttspill, der man delte inn lagene i to puljer hvorav vinnerne gikk til finale.

NHHI vant sin pulje med tre strake seire.Spesielt huskes det atfavorittene fra Idrettshøyskolen ble knust

2-1. ~tter puljespillet hadde NHHI .

11-1 i målforskjell, og det sier det meste om hvor suverent dette laget egentlig var? På forhånd ble finalen betraktet som en ren formalitet, men laget glemte at4. divisjonslaget til NTHI også hadde vinnerambisjoner . Hjemmelaget ledet 2-0 ved pause, men etter en feiende flott annen omgang var alle enige om at NHHI egentlig burde ha tatt gullmedaljen. Laget skapte målsjanser på løpende bånd, men dette hjalp lite ettersom hjemmelaget lagde en forsvarsmur på ca 15 mann. Likevel var det tilstrekkelig

med sjanser til at heltene burde ha avgjort før banketten. På banketten viste spillerne seg som gode vinnere!

Et lag på dette nivå fortjenervirkeHg full oppbacking fra studentforeningen, da disse staute menn er flotte ambassadører for NHH. Som en liten digresjon nevnes det atjumbolaget fra universitetet i Tromsø fikk gratis reise og hotellopphold fra SIll studentforening.

Øyvind Arnesen Mellomstrand, Ståle Christensen, Lars Klever, Jan Helge Golmen, Kjartan Kvamme, Karsten Solberg, Hans Th. Nielsen, Ragnar H. Korsæth, Lasse Urheim, Odd Eivind Galta, Arve Austestad, Pål Wibe, Trond Skjelbred, Svein E. Nilsen.

Fra laglederhold rettes det stor takk til spillerne for innsatsen, mens spillerne returnerer denne takken til Røste, Sølve og maskoten Fikser"n.

De moralske Norgesmestrene er:

16

Kl BULLETIN • Torsdag 18. oktober

- - - - - - - - - - - - - _ ..

------ -

HUMANITÆ.RAKSJON FOR ROMANIA «Gi så det svir» er et mye brukt slagord i forbindelse med internaften og humanitæraksionen. Stud. NHH tar da på seg spanderbuksene samler inn penger til et prosiekt for å hielpe folk ute i den store verden. En uselvisk aksionskomite sørger for å samle inn pengene, og å sende de til rett plass.

I

forbindelse med internaften arrangeres det hvert høstsemester en humanitæraksjon. Dagen før og under internaften driver aksjonskomiteen pengeinnsamling. I tillegg går billettinntektene fra internaften til aksjonen. I fjor høst ble det samlet inn ca. 55.000 kr, men det har også vært samlet inn hele 200.000,-iløpet av aksjonsdagene.

Pefll:~ bør helst gå til et konkret pr~~l «Hjelp til selvhjelp... prosjekter er mest aktuelle i så måte. Mulighet til åkontrollere at pengene virkelig går til prosjektet er også viktig.

Administrasjonskostander skal ikkespiseavprosjektpengene. Det er videre ikke meninga at prosjektet skal brukes til å markedsføre ~kolen eksternt. Fjorårets ak~(,l gikk forøvrig til kooperativet Chegutu i Zimbabve, og SAIH stod for gjennomføringa.

o

THE BLACK SORROWS PA VEI TIL BERGEN! Så skal de igjen tilbake til Norge. Bandet som for alvor ble oppdaget av norsk presse på Kalvøya festivalen 1989. Der ble de kåret som beste artist av flere kritikere i selskap med Tracy Chapman og Tanita Tikaram. Bandet ble startet i 19840gga utsin sjette LPijuli «Harley & Rose». Dekomforalvoropp på salgslistene med «Hold on to me» som bare i Australia solgte over 200.000. Dette gjorde dem til det mest populære band etter Midnight Oil. I januar gjorde de sin første jobb Då

NHH til stormende jubel.

Vokalist i bandet er Joe Camilleri, tidligere leder for Jo Jo Zep And The Falcons.

De hadde endel hits fra 1975-84 med sin spesielle blanding av blues, reggae og salsa. Med segi Black Sorrows har han to gitarister fra det gamle bandet Wayne Burt og JefT Burstin. I tillegg har han håndplukket bassist, trommeslager og fiolinist av ypperste klasse. To søstre, Vika og Linda Bull, utgjør kor-seksjonen i bandet.

o

Arets humanitæraksjon skal gå til innkjøp av datautstyr og kopimaskiner til Babes-Bolyai -universitetet i Cluj i Romania. Universitetet er det nest største i Romania, men det har omtrent intet teknisk uts Det mangler hjelpemidler som for eksempel kopirna er, skrivemaskiner og PCer. Det er allerede samlet inn datautstyr her i Bergen. Noe av dette skal sendes nedover samtidig som detsom kommerinn fra aksjonen her på NHH. Studentene i Romania har forøvrig hatt det vanskelig den siste tiden. Blant arbeiderne finnes det antiintellektuelle stemninger, noe som tydelig er demonstrert gjennom Dagsrevy-innslag. Vi har sett bilder av demon-

lonel Haidue, rektor ved Babes-Bolyai un iversitetet.

V'" ,

strerende studenter som har blitt angrepet og banket opp av rasende gruvearoeidere. Romania har i løpet av det siste året gjennomgått en demokratiserinpprosess. Prosessen er imidlertid langt fra gjennomført. Arets humanitæraksjon vil på mange måter være et håndslag til demokratikreftene.

Gi så det svir!

Giesteforelesning i Økonomisk Historie Blant rekken av gjesteforelesere denne høst i valgfaget økonomisk historie fremheves gjesteforelesningen fredag 19.oktober. Da vil professor Valerij Berkov, mangeårig ansatt ved universitetet i Leningrad, gi sitt syn på den tradisjonelle sovjetiske kommandoøkonomien, slik virkeligheten har artet seg, sett innenfra. Professor Berkov vil i tillegg kommentere fra sitt ståsted utsiktene for Sovjetøkonomien under overgangen til markedsøkonomi, som nylig er besluttel Professor Berkover leder for Nordisk Institutt ved Leningrad-uviversitetel Han oppholder

Kl BULLETIN. Torsdag 18. oktober

seg en del av semesteret ved Universitetet i Bergen. Det forna user ikke at han taler feilfritt norsk. Hans siste bok var endogtil en diger norsk-russisk ordbok. I en telefonsamtale uttaler professor Berkov at han ikke er fagøkonom. Likevel vil hans erfaringer og kommentarer til omveltningene i Sovjet iøyeblikket ogutviklingen henimot et markedsregirne, utvilsomt være av almen interesse for NHH -studenter. Han vil svare på spørsmål i tilknytning til forelesningen. Professor Berkovs forelesning gis i Auditorium 23, fredag 19.oktober k1.10.15·12.00. NB! Forelesningen foregår på norsk.

INTERNAFTEN

NHH er mer en lesesal auditorium MAX. Internaften er kvelden da

sang fra tusen struper vil fylle lokalet fra kl. 19.00.

kulturen kommer fram fra sine hi rundt om på skolen. Scenen er til dispsisjon for alle stud. NHH med en skuespiller, rockemusiker, operasanger, diktdeklamatør, danser eller hva som ellers kunne passe på en scene, i magen.

Gamle sljerner vil vise seg fram, og nye vil oppstå. Søt hornmusikk og fortryllende

Internaften har lang tradisjon her på NHH. Etav høsten størstearrangementer. En av de feteste happeningene. Og billettinntektene går attpåtil til humanitæraksjonen. Vær der 19.00.

og

NB: Partoutkort gjelder ikke på internaften.

17

Vi har tre nye godbiter å se på blant denne ukes nye skiver. Skalaen er som før: ****** Udødelig - gå over lik! ***** Meget bra - spring i butikken! **** Bra! *** Joda, grei nok! ** Nei takk! Kiøp he~ler 10 øl! * Puke!

KNUSES': NB! Ny Van Morrison LP er rett rundt hjørnet... Det samme gjelder A-ha (uten sammenligning forøvrig) som nå skal prøve å bli kvitt tenåringsimaget sitt. Om de da også mister salgstallene gjenstår å se.

Denne måneden raser det ut mer eller mindre vellykkede nye produksjoner fra norske artister. Norske plateselskaper er jo kjent for å satse på feil hest. Vi kan nevne i fleng: Private Eye (tap: 2 millioner), Small Affairs, 2 Brave, Dag Lauvland etc.Derfor er net alltid like spennende å anmelde nye norske band.

OMPAKARA

DRONNING MAUDS LAND

*.. *

Vi har på tur

Ompakara er en norsk utgave av the Pogues. Bandet kommer fra Elverum, og spiller ompa-musikk selvsagt. Instrumentparken består av trekkspill, fele, mandolin og banjo så da må det jo bli folkemusikk utav del Inspirasjon er hentet fra russiske, irske og norske tradisjoner. Tekstene er på norsk, noesom absolutt gjør seg ilive-sammenheng. Denne LP' en ble til etter 17 timer i studio, men det er igrunn bare en fordel. Det er morsomt at ikke innspillingen er perfekt. Det er til og med sensurert vekk stygge ord, så LP'en kan trygt anbefales til dere alle! Hele førsteopplaget ble revet bort i Hedmarkstraktene på to uker, men nye skiver er allerede ute.

Dronning Mauds Land ** Her kommer endelig noe nytt fra Ingeborg Magerøy, tidligere vokalist i The Tunicates.

Dessverre må vi si at hun burde ha holdt seg i sitt gamle band (selvom hun har med Beranek her). Dette er absolutt ikke noe å skryte av. The Tunicates var faste gjester på NHH i flere år.

Etter at Dirmus-hagla gikk av i garderoben deres har de ikke vært å se på disse kanter.

DMLerrettogslettmyedårligere enn Tunicates.

Låtene er bra nok, men tekstene er forferdelige og da hjelper det ikke om Ingeborg har en bra stemme. Hva sier dere tibJ eg skifter plass på bussen, men setet er vått ogjeg har allerede satt meg ned.» Hadde detvært et band m '--ikk lignende de Lillos ville det kanskje v K. her passer ikke den studioslepne produksjonen til tekstene. Og hvorfor det megadustete navnet??? Nei takk, dette var noe kjedelige greier.

BACKSTREET GIRLS Coming down hard

.... *

Nå er gutta tilbake og bedre enn noensinne! Etter en svært skuffende .Party on EImStreet» var det på tide at Backstreet kom med noe stort. Det er som vanlig en hard og rå skive, men her er også noe som kan minne om en ballade. Tro det eller ei. Den nye LP' en er mye mer variert enn tidligere. Her er alt fra .~ ~:::. ~·lignende riITtil rein slow-blues. Bandet har byttet producer på denne LP'en og fått friere tøyler enn forrige gang. For de av dere som trenger noe hard party-musikk til trøtte nachspiel, kan dette være tingen!

GENERALFORSAMLING OM PAKARA Io BACKLINE MUSIC

A..

ge,emIron;amli'g i BocMi" Music bl, avholdt i kjent stil. Alle rocke-klubbene i byen var representert. Bare Maxime som glimret med sitt fravær. Ikke så rart kanskje, de var ikke invitert, siden de påståes å ha drevet krigføring mot enkelte av byens andre klubber. Backline Music er organet som skal fremme musikkliv på NHH. Generalforsamlingen ble avholdt på Hotell Norge, og det var et svare strev å få smuglet inn øl og Jim Beam som

Ompakara er seks stykker fra Elverum. De har bakgrunn fra både jazz, disco og pop. Nå har de samlet seg om irsk/norsk/østeuropeisk-inspirert folkemusikk. Musikken kan best karakteriseres som ikke så kjapp som Pouges og mer trøkk enn Dubliners. Gruppa har massevis av humor og sjarm, og konserten var noe av det beste som har vært på Hulen i høst. Folkemusikk har appell på tvers av alder ~ geografisk tilhørlighet, den er godt rotfestet i den norske folkesjela. Hulens sedvanlige publikum var i alle fall helt med. En del av disse stilte forøvrig opp i smoking(?).

.presentasjonsmaterielI». Første post på programmet var egentlig regnskap for gruppen, men da BA var tilstede ble dette godkjent i form av variablene . kostnader x og inntekter y. Det ble så diskutert hvordan klubbene kunne samarbeide best mulig for å unngå at arrangementer faller på samme dag.

Dette var svært konstruktivt, særlig etter at mengder av flytende stoffer var inntatt. Mercuri Data hadde konferanserommet ved siden av, og var svært fornøyd da generalforsamlingen var avsluttet. Vi gleder oss til neste gang.

F

Dagsorden er satt, og saksbehandlinga kan begynne!,

18

bY~å

\~)'\ <'

redag 12110 kunne Hulen en-ny og spennende gruppe. Ompakara har allerede blitt omtalt over nesten en helside Dagbladet, i tillegg til omtale i BEAT og Puls. Førsteopplaget av LPen er allerede utsolgt. Flere store plateselskap har vært ute etter gruppa. Sonet fikk tilslage~ etter å ha tilbudt gruppa en fordelaktig kontrakt.

Storlansering er forhåpentligvis nær forestående.

,

.Vi spiller musikk på hobbybasis, selv om vi har satset en del penger i prosjektet. Vi drømmer om å kunne drive dette på heltid, men foreløpig er det en Møm.» Gruppa er nøkterne, samtidig som de har .ambisjoner om å bli kjenl .Foreløpig er vi ikke store nok til å arrangere en turne med eget utstyr, men-vi håper at plata tar av i julesalget. Vi har laget en skikkelig juleplate!» Bulle antyder at gruppa ligner ganske mye på Pouges og Dubliners.

«Arrangementene ligger nok nærmere Pouges enn Dubliners, men vi er vel kanskje ikke fullt så harde som dem.» Bulle ønsker gruppa lykke til. Deres ompapa må være midt i blinken for alle landets festarrangører.

K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

FEM S ' O R E oeRAFER

NVE C A R T E B L A N C H E

bare var en person på sænen. Meget sensuelt og vakkert!

E

Jessica Iwanson er opprinnelig svensk, men har nå tilhold i Tyskland.

Hun bidro med to innslag til oppsetningen. Det var «Balletthistorier» som viste at det kan skje rare ting bak sænen i et teater. Handlingen i «Hotel Donau»var lagt til et tvilsomt hotell ved Donaus bredd. Her fikk vi skildret litt av livet på et hotell; handlingen foregikk på flere plasser på scenen, og det var stor fart og mye humor hele veien. Begge disse stykkene var noe annerledes, med mer kullisser og med innslag vi kanskje ikke forbinder med ballett. Men det var spennende kombinasjoer, så stykkene kunne gjerne vart lenger.

u.- Aha bfiU meget imJXlIIerl ",,,Arens oppsetning på Ny, Carte Blanche var det med en viss forventning jeg fant plassen min i Danseteatret denne kvelden. Og jeg vil med en gang si at det jeg så absolutt levde opp til forventningene.Dette var en en noe annerledes ballett/danse forestilling enn kanskje de fleste hadde vente4 og den vitnet om nytenkning og vilje til satsning blant dansekompaniets medlemmer.

«5

ESS» dreier seg om fem ulike koreografer, fra fem forskjellige deler av verden.

Det er blitt plass til en norsk koreograf, nemlig Sølvi Edvardsen og hennes stykke «Kurios». Dette stykket, som forøvrig Nye Carte Blanche har urpremiere på, var et spennende møte med japansk kultur. Her vekslet dansen fra det helt rolige til en eksplosjon i fart og musikk.

Musikken er japansk folkemusikk der store trommer tas i bruk.

Trommene ga en spesiell sterk rytme i musikken, som dansen var godt koordinert til. Stykket var det mest dramatiske av kveldens innslag.

Det første stykket i oppsetningen var Pobert Cohan's «Agora». Her danset fire dansere etter J.. S. Bach's fiolinsolo <<Chaconne». Denne soloen ble framført av Lars Erik ter Jung. Ved hjelp av denne enslige fiolinen på ene siden av scenen, fikk dette stykket en noe dyster stemning over seg.

F.

dette noe «tradisjonelle>' ballettstykket fikk vi servert noe som sto l sterk kontrast. Inderen Darshan Singh Buller's «Interlocb står igjen som høydepunket for undertegnede denne kvelden. Marianne Albers og Martin W. Hylton var utrolig dyktige i denne dansen. De var alene på sænen, og danset med en voldsom fart og kraft. Beveglsene harmonerte, og de var til tider så <<oppi hverandre>, at en skulle tro det

Kveldens forestilling ble avsluttet med en «flamenco-ballett» fra Raza Hammadi. Dette var et kjærlighets ;<drama» med mye beveglse og koordinasjon blant danserene.

«5 ESS» o

-EN REISE PA FØRSTE KLASSE JORDEN RUNDT

D anserene på Nye Carte Blanche viser gjennom ulike stilarter at de de behersker et bredt spekter. Og de har en utstråling og kraft som gjør at jeg bare bøyer meg i støvet.Ellers var forstillingen generelt preget av enkle kullisser og av mye fint lys: Undertegnede så, av sin interesse for lys, mange lekre detaljer. Særlig viste «Interlocb, som ble framført uten kullisser eller kostymer, lysets fasinerende effekt. Det at forestillingen var bygd opp av fem ulike koreografer og at stilartene i de ulike stykkene var så forskjellige, ga oss en del pauser, og helheten ble noe oppstykket. Så her kunne de nok klart å komprimere det litt ved bruk av færre ulike kOTeqiTafer. Men spennvidden i forestillingen veide dette opp på en OK måte..

S å jeg vil bare si SUPERT, og anbefale andre om å ta turen til Danseteatret på Engen. Oppsetningen går enda noen dager og de kjører egne studentpriser! Det er en spennende del av Bergens kulturliv som fortjener å bli sett!

Av Bjørn A. Løken

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

/I

MEETINGPLA East-West Conferenee in Bergen, Norway November 1-4 Den l. november starter ~, øst-Vest-konferansen Meetingplace Europe på SAS-hotellet her i Bergen. Politikere, intellektuelle og forretningsfolk fra hele Europa samles for å diskutere hvilke utfordringer Europa nå står overfor. Konferansen avsluttes den 4. november med utdelingen av Rafto-prisen.

Den går i år til den Burmesiske menneskerettighetsforkjemperen Aung San Suu Kyi. Konferansen er åpen for studenter.

K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

VI TRENGER DEG! Konferansen arrangeres av Center for International Business.

Hittil har vi klart å gjøre jobben selv, menfrem mot konferansen vil arbeidspresset øke. Vi søker derfor etter innsatsvillige medarbeidere!

PE Center for International Business

I tillegg ønsker vi kontakt Tned de av dere SOTn kunne tenke seg å ha en Øst-Europeisk student boende hos seg under konferansen.

Sentrale arbeidsoppgaver vil være: *ADMINISTRASJON, (vertskap, booking, transport, EDB m.m.) *PRESSET JENESTE, (mediakontakt , fotoarbeid)

19

.. , ' . INTERNAFTEN nr: .

:BEDRlFfSPRESENTASJONER

,

~"._

Imorgen, fredag 19. oktober klokken 1900 er det intemaften i aulaen oppe på skolen.

Kom og nyt den frydefulle følelsen man får når en er vitne til at andre driter seg ut. Men fremfor alt: Kom og drit deg selv ut!! Eller kan du kanskje noe? Kan du synge, trylle,joike, danse brake, hva som helst -ja -så kom og vis deg frem, gjerne sammen med andre. Skriv deg på listen utenfor aulaen om du ikke har gjort det

J

allerede. Men ta for all del en tur innom selv om du ikke har intensjoner om åborde scenen selv. Husk at egen suksess er bra - men at andres fiasko heller ikke er å forakte. hingangsbilletten vil koste kr.50,og vil uavkortet gå til skolens humanitæraksjon; NHH Aid. Velkommen!!!

KKU, Alcatraz, ved arr.kom.

SKDJ.lNGSBANKEN FONDS Dato: 22.10. 90 Sted:SkiUingsbalikenslokaler Tid: Klokken 1700 NB! Skal ha en eller to aksjemegler fra NHH. Det er fortsatt ikke for seilt å søke. Det vil bli omvisning i bankens lokaler og beskrivelse av arbeidet.

Skillingsbanken kan bare ta imot 20 deltagere. Påmel· ding på liste som henger på NU·tavlen på skolen innen fredag 10()()!!

ClllBANK Dato: 29.oktober Sted: Aud.B Tid: kl. 19.00

Bevertning.

Påmelding via NU's postkasser innen: Fredag 26.ok· tober kl. 12.00.

Det vil bli intervjuer tirsdag 30.oktober. Ledig stilling som «Financial Analyst». For johbeskrivelse se Nu's oppslagstavler.

OBS! Alle som ønsker intervju, må levere CV til NU innen onsdag 24.oktober kl. 12.00!

FORSVARETS FORSKNINGSSENTER

SØLVLAGET

.

Dato: Mandag 22.10 Sted:AudB Tid: kL 19.15 Pizza i klubben etterpå.

Påmelding via NUs postkasser innen fredag 19.1 O Ingen ledige stillinger for øyeblikket, men mulighet for å avtjene verneplikt!

..

"

D Ik 2·)J·

'STATOIL

Dato: Tirsdag 23.10 Sted:AudB Tid: kl 19.15 Bevertning i klubben.

Påmelding via NUs postkasser innen fredag 19.10.

Ledige stillinger, for nærmere info se oppslag.

20

K7 BULLETIN • Torsdag 18. oktober

RANDI

SVÆVERU' o

o

VELFERDSTILBUD

40 AR ER GATT....

Det er nok fremdeles noen som ikke er klar over sine rettigheter når det gjelder velferdstilbud her på skolen, derfor minner vi om

oSVlEVERU' JUBILERER

FRI LEGE Du har rett til fri lege, dvs. at Studentsamskipnaden dekker den egenandelen du betaler hos legen. Legen må kvittere for bel~pet på Folketrygdens kvitteringskort. Kortet tar du med til Randi (samme sted som du henter lånet). Her får du stemplet kortet og refundert utgiftene du har hatt mot fremvisning av gyldig semesterkort.

Du får også dekket utgiftene til r~ntgenfotografering, men ikke til medisiner og tekniske hjelpemidler. Ordningen gjelder ikke for eventuelle barn.

Refusjonen Mger kalenderåret. Hvis du har vært hos lege i tiden fra januar til desember ett år, får du likevel refundert utgiftene til og med januar året etter.

HELSEFONDET Helsefondet kan gi deg ~konomisk st~tte til f.eks. fysioterapi, kiropraktor, ekstra hjemreise, tannlege vI sykdom/skade på tenner,transportutgifter.Unntatt er ytelser du har krav på fra det offentlige hjelpeapparat.

Skjema hos Randi.

NB! Husk at du må søke om støtte senest innen 2 mnd. etter at hver behandling/behandlingsserie er avsluttet!

SOSIALRÅDGIVNING Hege Råkil treffes på Randis kontor hver tIrsdag kl. 1400-1700. Har du et problem, så tå kontakt. Du er også velkommen om du bare trenger en å snakke med!

Som seg hør og bør blir dette markert med etforrykende jubileumsshow iskolens aula FREDAG 26.OKTOBER. 18.30 Champagnemottakelse i Klubben 19.30 Showstart . Etter forestillingen blir det åpent hus og dansemoro.

BILLETrSALG I VRIMLEHALLEN PÅ MERINO MANDAG 22.10 Kl. 1400 (Maks 2billetter pr. pers.)

Priser: Full pakke: Kr. HO,- (Champagnemottakelse, parkettbilletter m/servering) Pakke: Kr. 60,- (Champagnemottakelse, billett til hylla)

HKSF REGION VEST SEMINAR HKSF . (Handelshøyskolens Konservative Studentforening) avholder sitt årlige Region Vest-semin ar til helgen, dvs 19-21.10.

I forbindelse med dette vil vi holde et åpent møte på fredag den 19. kl.1800 i aud 14. Her vil Finansminister Arne Skauges personlige sekretær Bjørn Østbø snakke om årets statsbudsjett og norsk økonomi generelt før og nå. Du behøver altså ikke være medlem for å delta på dette.

Dette fortsetter som vanlig medlemsmøte, med servering av enkel middag.

Lørdag 20.10 starter vi så med et spennende foredrag her på skolen kl.1000, for deretter å reise opp til Kramboden i 12-tiden. Vi vil her få høre forskjellige interessante foredrag med temaer som strekker seg fra situasjonen i Midt -østen til en RV"ers syn på norsk politikk de siste årene. Kvelden står ellers helt til fri disposisjon.

ANTREKK: Studentergalla

«ET JUBILEUM KREVER SIN PLATE» Vår nye langspillplate slippes ved en høytidelig tillstelning på Merino MANDAG 22.10 kl. 12.00. Det b~~l' avsløiing av llavn, cover og andre overraskelser i området vrimlehallenl parkeringsplassen. Hjalmar Laden og Frank Sinatra kommer, kommer DU? .

Avreise Kramboden søndag kl.1200. (Slapp av! Cupfinalen begynner ikke før 13.15) Mat på Kramboden og transport vil bli ordnet.

Hilsen styret i HKSF

Platepris kr. 75,-. Eksklusivtjubileumsopplag.

NYT OSS SOM VI NYTER OSS SELV, MENS SAN· GEN Gm REISNING!

FAGUTVALGET EUROPEISK UNGDOM NHH EØS-FORHANDLINGENE den 24. oktober klJ900 audJ4 Innlegg ved VICTOR NORMANN og en representant fra Det indre marked sekretariatet og en deltaker fra Universitetet i Bergen.

Interessert?

Følg med på EU's stand og kom på møtet.

Dette er et hyperaktuelt tema for Norges forhold til Europa. .

HANDHSKONfERANSEN

1990 Du som ennå ikke har fått somlet deg til å melde deg på Handelskonferansen 1990, har fremdeles sjansen.

Men vær rask, for påmeldingsfristen går ut om to dager! Lister henger i Vrimlehallen og oppe ved Aulaen.

La ikke denne enestående sjansen gå fra deg, men løp og skriv deg på med en gang !

Vi sees på H1m.delskonferansen !

POPUL;ERFORELESNING Mandag 22.oktober kl.18.15-19.00 i Aud. A

Agnar Sandmo «tegner og forteller»: Adam Smith og DEN USYNLIGE HÅND NB!! lImE onsdag 17110 som tidligere annonsert

_K7_ B _U_LL_8_IN__ . _To_r~_a~g~1_8_._ok_~_oo_r________________________________________________________________________

21

./-

Fiernpostens utsendte medarbeider begynner for alvor å bli frustert. De store, saftige skandalene ser ut til å utebli. Er folk iferd med å fornekte siH sanne ieg, eller enda verre: Prostituere øl-inntaket sitt av redsel for a bli referert tit i herværende spabe? Forsetter denne bedrøvelige utviklingen, er ieg redd denne spalte i fortseHeisen vil bli rimelig in- . tern. Litt hor vi naturligvis å bidra med, men spørsmålet er om det holder det kvalitetsnivå

Vi,om~le"

fonigge helgs "'''gem",t på skolen ble visstnok ikke så godt motatt av KKU ( noe vi for såvidt heller ikke hadde regnet med).

Likefullt fortsetter vi i samme tempo. Under lør· dagens tilstelning gikk man tom for gass til tappeapparatet, hvilket medførte at «fattørste» konsertgjengere måtte ta til takke med de små brune. Selvsagt ingen dårlig erstatning, men dog allikevel må vi ra lov til å kalle dette slett planlegging. Nå skal det sies at man i KKU ganske kjapt så omfanget av skandalen, og man forsøkte da å rettE: opp blunderen tilsvarende kjapt, noe som førte litt

galt avsted. Man rekvirerte en kjøredoning og føk avsted i et uanstendig høyt tempo, og når man gjør det blir man sett av Storebror, så også KKUs utsendte. Dyr gass kaller vi del S om sikkert de færreste vet ble det avholdt studenteruke på Ås nettopp, med kor- og korpshelg sist helg. Dirmus var der og blåste i instrumentene sine. Når dette ensemblet er på turne, heller de i seg store mengder med forskjellig slags akoholholdige varer, intet unntak denne gang. Revyen måtte sees, inn traver de med promillen sin, oppdager at kun første rad er ledig, hvorpå de setter seg her. En av frontfigurene i ensemblet oppdager at denne plasseringen gir vedkommende et glimrende utga ngs-

punkt for ågi fortløpende og høyrøstetkulturkritikk under fremførelsen avrevyen, noe handa ~ gjør til fulle. Vedkommende skriker ut denne øyeblikksevalueringen med så stor glød og innlevelseat han pådrar seg samtlige aktørers vrede. De ble rett og slett flyforbanne~ naturligvis med rette.

Vi roper/hurra for denne nye formen forrevy-anmeldeIse, og håper inderlig den blir innført her under neste Uke, hvilket ikke burde være noe problem.

G renlandskameratene har figurert hyppig i denne spalte (nær sagt selvfølgelig). Nå har det seg slik at noen mener at vi er for stygge mot disse stolte menn, og harselerer for mye med deres noe bisarre form for humor og oppførsel. Vi kan via bånn seriøse og troverdige kilder berolige folk med at de angjeldene personer, i motsetning til de fleste andre, har en fo~ og størrelse på selvironien sin som burde mane - til: ~tterfølgeJ.se for noen og enhver. Det har også kommet æs for øre atfolk lurer på hvordan man blir opptatt i denne klubben. Man blir ikke tatt opp som Grenlandskamera~ man blir født til det og utvikler medlemskapet på godt og vondt gjennom et langt

liv. Det er med andre ord en livsspl En av de omtalte satt forøvrig og talte med noen kvinner i Klubben på lørdag da han plutselig følte en uimotståelig trang til å vise frem utstyret.sitl Hva gjør manda? Jo, han plukket like godt frem bananen sin og klasket den ibordet foran de intetanende kvinner somaldri hadde sett maken til oppførsel, men som sikkert ble gruelig imponert over dette åpne og ærlige fremstøtel Dette gjordevedkommende mens kameraten hans gikk fra vegg til vegg i gangene, og holdt seg oppe ved hjelp av alle slags mulige gjenstander. Han hadde trolig drukket.

O mådrikkeformye. En mann som synger fj o sanger om seg selv, mensom ellers er en ryddig skulle drikke seg til mot før konserten på lørdag og var derfor på vor-spiel. Etter å ha drukket i underkant av et dusin av de små brune slik at grunnlaget var der, fikk han lyst på litt sterkere saker og tok seg derfor en drink. Han har problemer med å begrense seg, slik at det endte med at han samræn med en kamerat tømte en 1,131iteIs flaske med Smirnolf av den blå typen. Han sovnet der og da.

Arthur Andersen & Co. har ~gne avdelinger innen revisjon, konsulentvirksomhet og skallerddgivning. Vi er ca. 350 ansalte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vi har et nart samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som totalt teller over 47.()()() personer. Vdre ansatte og deres kompetanse er "'" viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogrQm og deltagelse pil varierte oppdrag. .

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NlllI.

Konsulentavdelingen består av 140 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. En egen gruppe arbeidet med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant vAre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø.

VArt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskiite, børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av vAre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, handel og shipping.

Oppdrags massen er svært variert og vAre revisorer vil i løpet aven lO-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter. børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper

En SlOr del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurderi ng av maskin- og pakke- løsninger. VAre .kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel! distribusjon, industri, olje/gass og offentlig favaltning.

SKATTERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 jurister.

VAre arbeidsområder omfatter bl.a . skattespørsmål av national og international karakter, skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifter samt generasjonsskifter, merverdi- og investeringsavgifter, bokettersyn og klagesaker, arbddegiveravgift og trygd, 1011- og særavgifter Vi bistår med rådgivning overfor kli~nter i inn- og utland og internt overfor øvrige avdelinger.

Videre utvikler vi doku~ mentasjon og avholder kurs for klienter og øvrige avdelinger.

Vi har et utstrakt samarbeid med våre kontorer i utlandet. I praktisk problemløsing ~amarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

ARTHUR ANDERSEN ~Q;

Drammensvn. 134 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 Tlf. (02) 462 8 00

JEG HADDE TENKTJeg hadde sett dig lenge, der du kom for alltid vet jeg det, når du er nærog hadde tenkt å hilse lett og koldt, fordi jeg ennu har dig altfor kjær.

Slik vilde jeg forsvare mig med kulde og også verge dig på samme vis, så alle våre nye drømmer skulde som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt.. ....Men da du stanset med dette hemmelige gode blikk og dette fjerne smil, jeg vet så meget omda skjønte jeg at planen ikke gikk.

Jeg tok din hånd og følte fra dens flate et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi bestandig brukte i en folksom gate dengang da ennu intet var forbi.

De siste gjester vi fulgte til grinden; farvellets rester tok nattevinden.

I tifold øde lå haven og huset hvor toner søde meg nyss beruset.

Det var en fest kun,· før natten' den sorte; . hun var en gjest kun,· og nu er hun borte.

RudolC Nilsen (Posthumt 1929)

Til dig, du kjæreste, kun dig, min deilige vaar, min ungdom, mit følge paa somrens vei-!

Husker du foraarets tid der, hvor veien kom gjennom parken under de solblaa trær?

Det bugned og sprak i ru mark, og stammerne drak av solen gjennom den brustne bark!

Du bar med et trodsigt og blankt smil din herlige dronningkappe, overgyldt af April!

Dit haar var en skinnende ung fest, hvor bl oms terne slang og svinget slig som de kunde det best -Da syntes vi begge, vor blaa vaar burde jo ha som sommer alle de kommende aar!

OIafBull (1907)

MESTEREN UNDRES Hvor lenge kan et tre stå i fred på elvebredden?

OFarid, hvor lenge kan vann bli i et leirkar?

Sommeren har snudd, bladene er falt, grenene er bare.

Jeg leter forgjeves overalt. Alt som syntes å være er borte.

Singh!McKinnon okt "90 (Gjendiktet fra Sjeik Farid, 1193-1266)

S1 \.l 'i)~ t.H'ITf'( Y20 t1.n) vH ~LL ~~:

\-\vF"f \

~1'\~b'0fJ

'D{t\)

SP"TEV<.

M~v-. ,,-<-lit ~

\)~i..Li.ln

o

\-tvMkfe .

PA SIDEN

1. Har du kjøpt billett til høstballet?

2.l!va synes du ornat det skal være SUltellet i år? '

Torbjørn Torgersen 2. kull: i-\ ~'\ 'L~ \!.~t fl.vcvZ~~ '?

1. Ja. 2. Jeg tror det blir bedre enn i fjor, for da var det veldig trangt

~-Q../1>\) s~ L~\. , ~ Cl'-

•

Ann Mari Haram 2. kull: 1. Ja. 2. Knallbra! Det må vl!!re noen glupe mennesker som har funnet på at det skulle være der.

Torgeir Knudsen MIB: 1. Nei. Jeg fikk ikke billett, ~ nå har jeg ikke dress heller.

2. Jeg har aldri vært på Suitellet, så jeg vet ikke.

~-------------~

'})Ld?.. \)'J M~ O OPP 'PÅ ~ Pi LLf'K el\) DM (,..AtVG.

.>P\'-\.~

il Kl L~ g ~'QCr. Ov-, '7A \ et -Hc:,C.X.~ -

M"'\\:<-

Anita Bemar 3. kull: 1. Ja. 2. Positivt at det arrangeres utenfor skolen.

Det blir mer spennende på den måten. Det hadde vært kjedelig om det hadde vært iAulaen.

Baard Jessen 5. kull; 1. Nei, jeg har vært h~tball før.

2. Nei, det liker jeg Jeg synes at et slikt rangement burde IIV1U" 1II:::::::::::::: for stengte dører, f.eks. bomberommet. Slik h~tballene pleier å kle seg, er det best at utenforstående får se

)) ) Fiat-eieren. som itte seg. Han forlanger g dtgjørelse for meruti~ttene. og forsikringSselskapet mener det går mot en vanskelig saksbehandling. _ Vi mangler fotografisk bevis. sier en representant for selskapet.

,i

~