K7 Bulletin nr 05 - høsten 1991 by NHH Alumni

Nr. 5

Torsdag 26. september

Årgang 28

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Løssalg kr. 3;

or e sett ra ~

Erik G. Braathen, t:ulmlnlstrerende direktør I Braathens SAFE, holdt drets Lehmkuhlforelesning som ble avsluttet like etter klokken 12 Iformiddag. BTiaathen tok for seg problemene luftfarten stdr overfor, og benyttet anledningen til d uttrykke sin skepsis til norsk luftfartsp'olitlkk.

Lehmkuhl-forelesningen legges hvert år fortrinnsvis til 26.september, som er Kristofer Lehmkuhls fødedag. Han var en utrettelig forkjemper for Norges Handelshøyskole i Bergen, og bør nok mer enn noen få æren for at NHH ble opprettet. Høyskolens administrasjon har villet hedre Kristofer Lehmkuhls minne ved å hvert år invitere en bedrifsleder til å holde et foredrag ved NHH. Lehmkuhl-forelesningen har vært et fast innslag ved skolen siden 1958. Les mer om det å se Norge fra luften på

side 10.

Høyskolerådet, hva er det?

Få, om noen, organer ved skolen blir sett på som så ubetydelig som Høyskolerådet. Dette til tross for at rådet etter Universitetsloven er defmert som et rådgivende organ for Kollegiet. Bulle har spurt rådets ordstyrer, Øystein Gjerde, om rådets funksjon, og hvordan det eventuelt kan benyttes bedre.

Side 6

Uken'92 annonserer i dag etter aktører, ukeorkester og kor. Dette er selve kjernen i den viktigste delen av Uken, nemlig REVYEN. Kreative og kunstneriske personer bør stille opp og kjenne susen av de store revyscener i nakken. Søknadsfrist er satt til 4.oktober, og opptaksprøvene vil . skje fra 6. - 8.oktober. Les om nærmere detaljer i dagens Bulle.

Side 14

K7-BULLETIN 26.9.1991

Om ridning Dagens avis inneholder naturlig nok mange synspunkter på forrige torsdags Foreningsmøte. Saken har en slik karakter at jeg mener den er berettiget plass også i min . lederspalte. Styret har gjort et enormt forarbeid med sitt forslag til endring av lov for NHHS. Det er derfor synd at man må sette et formidabelt negativt fortegn foran opp. summeringen av møtet. Slik det hele utviklet seg, var imidlertid det eneste riktige å utsette hele saken. Parodi er en mild beskrivelse av møtets forløp.

Hva skjedde så egentlig? Mitt inntrykk er at Styret nå kryper ned i sine skyttergraver og beskylder enkeltpersoner i NHHS for å ha «kuppet- møtet .. Det er en billig forklaring. At det finnes prinsippryttere i foreningen er en kjent sak. Disse burde vært lett avfeid av ordstyrerbordet dersom det er riktig som styret hevder at ingen av disse møtte forberedt. Man kan ikke beskylde noen for å ødelegge et møte på grunn av at man ikke har gjort .sine hjemmelekser godt nok. Dersom styret selv hadde vært .

FOR KALDT FOR

INTIMITETER

grundig nok i sine forberedelser, ville man unngått-parodi-møtet. Feilene som ble gjort mener jeg er helt åpenbare. I all virksomhet av såpass omfattende karakter som det her er snakk om, har man retningslinjer å rette seg etter. De overomede regler for NHHS er dens lov. Før møtet ble det gjort minst to brudd på denne. For det første ble det gitt anledning til å komme med endringsforslag etter 2-ukersfristen. For det andre ble det gitt anledning til å komme med benkeforslag om lovendringer. Når man så i tillegg går bort fra sin egen lov i innlednY j en til møtet, må det sies å være e~ovt overtramp. Å sammenligne dette med å overse grunnloven er drøyt. Likev~ «Lov for NHHS- av konstitusj ' l karakter. Om styret hevder at enkelte mangler respekt for Foreningsmøtet, så er det etter mitt skjønn bare en bagatell i forhold til ikke . å ha respekt for sitt eget konstitusjonelle grunnlag. Dette var flau t. Verken mer eller mindre.

Ny DN-suksess Dagens Næringsliv har greid det igjen . Lanseringen av det nye ON Lørdag for nesten tre uker siden føyde seg pent inn i rekken av avisens suksesser. Dagens Næringsliv er idag eksponenten for det enkle innen den norske avisverden. De som var til stede da ON-redaktør Kåre Valebrokk foreleste på en av Fagutvalgets Populæ rforelesninger i vår fikk i grove trekk oppskriften p å hvordan man lager en suksess-avis. Det e r nyheter som selger. Alt utenom det normale er kjedelig. Man grafser ikke unødig i kjendisers privatliv. At Kongen blir tatt i fartskontroll er ikke noe å skrive om. At stortingspresident Jo Benkow løK7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentfon!niong Telefon 25 80 07 Hellev. 30

per etter en hore i slottsparken kan kanskje kvalifisere til spalteplass. På en nesten naivt enkel måte blir avisen formet i redaksjonens lokaler, og opplaget øker stadig. I tillegg er de innovative på andre felter også. Tabloid-format, rosa papir og utstrakt bruk av grafikk er bare noen eksempler på det. Men vil dette vare evig? Neida, fikk vi vite av Valebrokk. Men når opplaget paSserer 80 000 er markedet mettet. Da må det tenkes i andre baner. Med tid og stunder vil man satse på et enda smalere nedslagsfelt enn dagens. De vil nok lykkesmed et også ....

Redaksjon: Per Eikrem Christian Jomaas Espen Marcussen Einar Gisholt Lars Marius Furu

Kristin Paus Hege Sin ding Charlotte Hartvigsen Cecilie Melland Inger-Elise R. Nordang (foto) Stephane Abouaf (foto)

Bulle-uken er i ferd med å pådra seg en annengrads for'frysning. Temperaturen er for lav - over det hele: Debattene er kjølige,. de nye romansene glimrer med sitt fravær og de gamle er sørgelig stabile. Høyblokksex har vi ikke hørt om på lenge, styrkerommet b rukes bare til styrketrening, studentene virker katastrofalt lite virile, og det er forsvinnende få tilfeller av overstadig beruselse. Med enkelte hederlige unntak: ESPEN HALVORSEN (4. kullist og mangeårig styremedlem i telemark-laget Lurken) har tidligere uttalt at ·Etter flere års drikking av flybensin, biter ikke øl på meg lenger-oRyktene skal ha det til at Espen ikk<: inntok sterkere drikke enn pilsnerøl før og under " " 'rten med -Green on Re~dag. Bulle kunne allikevel være vitne til at Espen først ble ·Green- i ansiktet, ble han .•Red-, og så be~ han å løpe mot trappen. Løpeturen endte på herretoalettet, og da var Espen verken .Greer,-;"'eller -Red-, snarere likblek.

DI~EKSJONSMUSIKKEN

avsp: :1sin støyende hornmu-' sikk prutestedet -Lillikeni helgen. De følte seg litt brydd da en overstadig gjest beskyldte hornmusikkorkesteret vårt for å være -nazi-provokatører-. Om dette skyldtes orkesterets omgang med hoch-deutsch eller det nyfriserte oppsynet til OLE JOHANNES ØVRETVEIT har det ikke lykkes Bulle å fmne ut av. Planen var å la STÅLE GJERSET få fred denne uken. Men hans kandidatur er så soleklart og så selvforskyldt at det ikke er m ulig å komme u te n om. Ener nattkro-konserten tok han ~ med seg sin sa m b oer , HARALD EID E FREDRIKSEN, ned i katakombene. Med på turen var også to unge pi~ k er. Ekspedisjonen endte i -Svanen-, men der var døren gått i vranglås. Siden de fIre ikke kunne komme opp

den veien de gikk ned fordi noen hadde fjernet stigen, var det bare en ting å gjøre; Vente. Ryktene 'sier at de kortet ventetidel) med spøkelseshistorier. Langt om lenge kom de fire seg opp fra katakombene og inn på Svæverud-rommet. Der ble båd e Ståle og : Harald sett hånd i hånd med sine søte små, sikkert for å søke trøst etter den skumle opplevelsen i katakombene. En venn av paret har overfor Bulle hevdet at piken med det lange, mørke håret er Ståles lillesøster. Hyggelig for Bulle å konstatere at søster og bror er venner på jord. Jeg beklager, men vi er nødt til å streife lnnom TORE KRISTIANSEN denne , Bulle-Uken også. -Kong Tore- plasserte både seg selv og den fettete snurre-barten i kollegie-Iosjen ~å hylla under det tidseffektiv eningsmøtet for en uke siden. Tore skred verdig og ' kokett hele veien fra hylla og ned til takrstolen. Til alt overmål ble innlegget hans slaktet av ERIK øYNO, tidligere internansvarlig i styret: ·Dette er mikrofon-onani-, sa Erik, som selv ikke skulle være helt ukjent me9 den slags fritids-aktiviteter. Kvinneandelen denne Bulleuken har vært like lav som på vorspielene til Grenlands-ka meratene. Det skal vi bøte på: GØRIL EIDHAMMER (3. kull og dekoratør-ansvarlig u r Symposiet) måtte hvile seg på sofaen på UKErommet på lørdag. Bulle skjønner godt behovet for å legge seg nedpå litt etter en så knallhard konsert. Tre unge jomfruer innviet hjemmet sitt i Lynghaugen 24 p å fredag . Bulle har kontaktet Rema 1000 og . ~ fått rede på at H E G E WUL LUM, MARGRETE AN D RESEN og T OVE GARTLA ND pantet flasker for nærmere 400 kroner mandag.

/ ~øJ

Økonomiansvarlig: Margit Bersvensen Layout/sats: IINNE-RUTJI ",ERflID

Øystein ØKland

I '

Annonser 1/1 side 1/2.side 1/4 side . spaltemm 4,-

6000 3000 1800

SamvittighetskValer Bulles .spionaksjon. mot moralens lavborg forrige uke gikk ikke upåaktet hen. Fra Høyblokka fikk vi nemlig et brev med følgende ordlyd: .Beklager manglende betaling for 2+ 1+ 1 nummeret av Bulle. Vedlagt følger kr.3 .• Brevet var signert en meget anerkjent perSon, og til å begynne med hadde vi faktisk vanskelig for å tro at ærligheten kunne få så akutt innpass hos vedkommede. Vi kontaktet derfor personen for å få bekreftet om innholdet i brevet var riktig . . -Ja, det stemmer. Jeg ftkk faktisk dårlig samvittighet av artikkelen i Bulle, var svaret vi fikk. Vi er oppriktig imponert over måten vedkommede krøp til korset på, og kan bare konstatere at moralen er litt høyere enn vi trodde vi påviste i forrige nummer. Imidlertid reagerte ikke alle like sporty på avsløringene. I biblioteket overhørte vi Thore Johnsen uttale følgende til fagpolitisk ansvarlig i Styret, Jostein Djupvik: -Er du i Bulle? Dette går på personvernet løs! Vel, ikke alle kan ha samme oppfatning av samme sak. Vi er fristet til å konsultere vår mann på Stortinget, lovkjenner Fridtjof Frank Gundersen for ekspertuttalelse.

Anarki i NHHS? Forrige foreningsmøte bød på godbiter for den som liker å se iedere mislykkes. Desto verre var det for dem som feiler i sin viktigste sak i perioden de sitter ve roret. Av de grunner kan en kanskje forstå fortvilelsen til enkelte da møtet gikk inn i parodiens retning. Styremedlem Victor Jacobsen avsluttet sin gange til ~talerstolen relativt tidlig i møtet i ren oppgitthet. -Jeg hater demokrati, utbrøt han og satte seg. Vi kan nok vente oss en helt annen organisering av neste foreningsmøte!

. . fli"

GRATIS GØLV-PILS Rotteracet har fanget opp en pinlig situasjon som utspant seg på Styrerommet. Bakgrunnen er et ikke ubetydelig antall ølkasser som ble gitt av Ringnes i forbindelse med deres inntog i klubben. Kassene forsvant i løpet av sommeren, fordi oppussingskomiteen manglet vann til å blande i sementen. Ukesjef Per M. Fosmark stormet inn på Styrerommet på vegne av oppussingskomiteen (.Gutta på gølve-). Dialogen med styret var (med forbehold om skjønnhetsfeil) som følger: - Hva er dette vi hører om at vi må betale for de ekstra ølkassene vi fikk fra Ringnes, sa Per litt opphisset. - Aner ikke. Har vi aldri hørt om, svarte styret. Kan Per M. være motivert av annet enn dårlig samvittighet?

Lenge leve kreativiteten! Denne høsten har vi opplevet den reneste innovasjonen i interessegrupper. Fl har tydelig lagt en alen til vekst, og det nyeste tilskuddet på stammen er Graisk Senter. Gruppen er ikke redd for å skjule sine handicap, om de har noen, og avholder sine møter i offentlighet i kantinen på fredager. Hva PMS-katalogen inneholder har det ikke lyktes oss å bringe på det rene, men her skulle en tro at det kun er fantasien som setter grenser. Lenge le"e initiativet!

MY PIACE OR YOUR PIACE? John Sætre ftkk et akutt sultanfall i etterkant av iørdagens konsert med -Green on Red-. Han gikk da til baren i Klubben, og henvendte seg til Camilla . Beck som var utkommandert for anledningen. Rotteracet overhørte følgende samtale: - Kan jeg få en pizza? - Beklager, det har vi ikke. Men jeg har pariserpizza hjemme, hvis du fortsatt er interessert. Pariser-pizZa kan som kjent aldri bli det samme som vanlig pizza, men vi håper John fikk stillet den verste sulten sin. Con ambre!

Slngel i hjerter Det tvekjønnede dyret vi skrev om i Rotte-racet sist, er ikke lenger helt enig med seg selv. Forrige uke var de to delene på jobbintervju. Som seg hør og bør var den kvinnelige delen først i ilden. Da turen så kom til den mannlige delen, ftkk han spørsmål om sivil status. Tja, svarte han, jeg er vel sånn mer eller mindre sambo. Faktisk er jeg sambo med hun som nettopp var her tilføyde han med et lengtende blikk mot døren. Det var merkelig, svarte intervjuerep, hun sa at hun var singel!

UflU' ROTTE Det har vært en begivenhetsrik uke på Rotte-fronten. Rottnest oppførsel av alle har imidlertid en lensmann fra Hordaland fremvist. Mannen, som for anledningen vil være anonym, står tiltalt i Sunnhordaland herredsrett for å ha hatt utuktig omgang med en mentalt tilbakestående kvinne. Og ikke nok med

det. Det hele skal ha skjedd på formiddagen i lensmannens kontortid! Ikke bare skal de ha betalt lunchpause. Nå skal de jammen ha betalt for det ogSå:; ...

, MIIX

-Oslo handelsdistrikt hadde 80 prosent av alt norsk næringsliv, men det var før Norsk Tipping flyttet til H~ar_ (Bengt A. Akselsen)

-Skjønner dere noe? Ikke? BralJeg har tydeligvis gjort suksess i å uttrykke meg uk1art. Leser dere ikke Bulle, da? (Agnar Sandmoe i en kommentar til Bulles antydning om for flinke forelesere i samfunn.)

-Tyrkerne hører med til et folkeslag hvor man for all del ikke skal miste ansikt. Dersom de blir spurt om ting de ikke vet, vil de heller dikte opp noe enn å si at de ikke vet. (Arent Greve)

, -Håper dere får med dere denne krittorgien.. (Gunnar Bdrdsen foreleser for tiden i nasjonairegnskapet.. ..)

-Det å miste 100 millioner kan ødelegge nesten en hel dag, i alle fall før lunch. (Arne Husby om kredittvurdering.)

-Jeg skulle gjerne blitt opphisset av Kristin Halvorsen.. (Harald Norvik, konsernsjef i Statoil, med et lengtende utbrudd til SV' s fmanspolitiske talskvinne under SBT' s paneldebatt tirsdag) -11914 opplevde verden·en liten konflikt. (Rolfjen:s Bril.nstad om historiske valutasystemer)

-:Norske økonomiske journalister er de mest uopplyste i verden.. (Rolf jens Brunstad om avisenes behandling av EF og ECU)

-Tørre hull er det verste som finnes. (Torger Reve)

STYRESIDE

Ta ansvar! Foreningsmøtet 19. september ble en parodi. Det ble denne gangen, som så ofte før, et forum for synsere og mikrofononanister, der man hadde så liten respekt for Foreningsmøtet at det til og med av en ble innrømmet at han "nå for første gang hadde lest paragrafen om forslag og to tredjedels flertall". Møtet ble preget av prinsippryttere i haltende gallopp, der inn- leggene bar mer preg av iver ~ enn velfundert tankegods. ;.. Jeg er ikke ute etter å dre~ pe initiativ og ønsket om å få .... utrettet noe. Jeg skulle imid- ' " lertid ønske meg en noe mer retningsbestemt sprengning, der man jobbet for å komme frem til en løsning, uten å komme med oppgulp av ' ungdomspolitisk art fra en svunnen fortid. Det er ikke alltid teorien stemmer overens med praksis. Her i NHHS driver vi praktisk politikk, det impliserer konstruktiv kritikk,. fulgt av et alternativt løsningsforslag. Som ansvarsfuile studenter burde vi kunne kreve det av oss selv.

Styret tar kritikk for saksgangen før og under Foreningsmøtet den 19. september. Lovendringsforslagene burde ikke vært tillatt å komme så sent som Styret bestemte. Ei heller burde det ha kommet forslag fra Styret om å tillate benkeforslag. Dessuten var ikke ordstyrer streng nok ved misbruk av replikker og saksopplysninger som partsinnlegg. Jeg er selvfølgelig ikke ute etter alle som entret talerstOlen på dette møtet. Enkelte bør dog ta kritikk for sin oppførsel. På Foreningsmøtet den 31. oktober - om fem uker prøver vi igjen. Hvis dette innlegget har provosert deg nok til at du setter deg ned og kommer med endringsforslag innen torsda.g 17. oktober, er jegIornøyd. Vis at planleggingshorisonten din er lenger enn fra da du tar opp FM-infoen for å sette deg, skumme igjennom den, for så å tegne deg til innlegg.

Ikaros ved Olaf

ER DU EDB-FREAK? Du har nå mulighet til å utvikle dine evner og samtidig gjøre en jobb for foreningen. Det er besluttet å velge en EDB-ansvarlig med tillitsverv i studentforeningen. Vedkommende vil ha en brukerstøtte.:. og rådgivende funksjon . En annen viktig oppgave vil være å ha oversikt over det EDB-utstyr som eksisterer i foreningen. EDB-vervet vil gi muligheter til å reise på datamesser og andre seminarer som er relevante for å holde seg oppdatert. Arbeidet vil på mange måter tilsvare de oppgavene en

EDB/teknisk sjef i en bedrift har, og vil så ledF :\være av jobbrelevant karakter. Som EDælhsvarlig vil d~ ha en stabsfunksjon knyttet opp mot styret og ellers samarbeide med de ulike underutvalg. Kom inn på styrerommet og spør dersom du ønsker nærme:re ,infonnasjon. Kandidater til vervet kan også melde seg på styrerommet. SUPPLERINGSVALG PÅ FORENINGSM0TE DEN

1O.OKTOBER

Anita, IKAROS.

Infoutvalget: 3 tillitsvalgte søkes! 12. september vedtok Foreningsmøte~ å opprette et infoutvalg i NHHS. Mye av arbeidet skal bestå i å jobbe med den nesten like nyopprettede organisasjonen NHH Alumni, der kun siv.øk.NHH kan bli medlem. Det skal i forbindelse med NHH Alumni utgis en årbok som Infoutvalget skal stå for utformingen av. En slik er selvfølgelig ikke skrevet før, så tøylene er frie. Hva synes du om Infokampanjen? Det ~r rom for forbedringer, eller hva? Har du noen gode ideer til utforming av klistremerker, stickers, eller andre effekter gymnasiaster . tenner på, er Infoutv~lget et egnet forum for deg. Jeg vil hevde at det er få stillinger i NHHS som gir like store muligheter til å prege sin egen jobb som i Infoutvalget. Ikke bare er det et ubeskåret blad som underutvalg; de som får jOOF1eri<t5kal gå

opp en sti der enten ingen har gått før, eller der ingen bar gått p'å lang tid. Snakk med meg eller andre i Styret, snakk med andre som du kan tenke deg å stille sammen med. Du må melde,deg før torsdag 3. oktober for å komme med i FM-infoen, eller ~enest 10. oktober for å stille til valg. Foreningsmøtet avgjør om du er stillingen verdig 10. oktober. Ikaros ved Olaf

StyTet NHHS 1991

K7-BULLETIN 26.9.1991

En lover en helhet

or en uke siden - på gamle loven også utgjør en torsdag 19. septem helhet. Men hva skal man gjøber var' det duket , re, når fem av de gamle lovpafor det viktigste for ragrafene er erstattet av tre eningsmøtet i Ikanye, dersom den gamle loven ros styringstid. På dagsorden stod legges til grunn? Det er selvrevidering av NHHS" lover og følgelig ikke heldig å tilsideinstrukser. Det hadde vært svært sette den bestående lov av mange timer i forarbeid, så forpraktiske årsaker. Men tidsasventningene før møtet var store. pektet var en viktig parameter i denne saken, samtidig som Hvorf or? vi hadde i mente at vi befant Hva skal vi så med en ny lov og oss i skolens aula - ikke på nye instrukser? Foreningen funLøvebakken. gerer jo nå, og det har den på sett og vis alltid gjort. Ikaros mente Hva nd? imidlertid, som mange andre, at Vi prøver igjen, med Lov- og NHHS" lover og instrukser var et instuksmøte torsdag 31. oktober. (Merk av i boken!) ry,,lappverk; satt etter hverandre etterhvert som de var blitt vedtatt. dringsforslag som ikke er . Vi ønsket å strukturere loven og ret i ,hende før torsdag 17. instruksene, samt føre paragrafeoktober blii- ikke tatt i bene e!ler et enhetlig oppsett. En traktning. 14-dagers-regelen . gru lke var også inndelingen; skal overholdes, og bare glem der loven skulle sette rammebebenkeforslag! tingelser, instruksene skulle gi For å unngå dommedagsretningslinjer; mens hvitebøkene profetiene og de anarkistiske skulle innholde tips. forhold enkelte skisserte 19. september, mener Styret at en Hva , e dde? helhetlig lov må ligge til grunn - Før møtet inviterte Styret til å for behandlingen ved en totalkomme med endringsforslag til revidering av NHHS" lov. Altvårt forslag. Vi ga frist til dette to så slik det ble gjort 19. septemdager før FM, ikke to uker, som loven sier . Dette tar vi kritikk på, ber. Dertetterstemmes det over forslaget som ligger til grunn, men det ble ikke gjort for å skape og eventuelle innkomne forekstra problemer. Nå kom det slag. Vi vet at mange er u -~e imidlertid inn så få forslag, at med Styret i enkelte sa er, Styret vedtok å foreslå at benkesom for eksempel utestenging, forslag skulle tillates. Loven ble foreningsrnøtenes hyppighet brutt igjen, men vi mente likevel og valgording. Disse tre sakene at dette var mer demokratisk. vurderer Ikaros å sette utenfor loven, når det den 31. oktober Foreningsmøtet hadde en god skal avgjøres hvorvidt Styrets start. Det ble vedtatt å innføre en forslag kan legges til grunn. ny lov, og det ble vedtatt å legge Dette vil sikre. at alle de triviStyrets forslag til grunn for beelle paragrafene sikrer seg handlingen. Dette innebar i prakplass. Etterpå kan vi vurdere i sis at den gamle loven ble erstathvilken form de tre radikale . tet av Styrets forslag, deretter skulle forslagene skal ' inn i loven. vi stemme over paragraf for paraMen en ting er sikkert: Hvis graf, slik at FM også kunne ta .. stilling til innkomne forslag. Det det finnes folk i foreningen som er så fundamentalt uenibetyr at vi aldri stod uten lov, ei ge i vårt forslag til f. eks . heller betyr det at samtlige var valgordning, bør vi kunne forenige i hele forslaget. Årsaken til at Styret foreslo å legge sitt forslag vente at disse setter seg ned og kommer med en alternativ til grunn, og ikke følge den gamle løsning. Dette vil selvfølgelig loven paragraf for paragraf, var bli tatt i mot med åpne armer selvfølgelig fordi vi presenterte fra Styrets side. Velkommen til en helt ny lov, der oppbyggingen å gi ditt bidrag for å få NHHS er tildels svært ulik den gamle. et par skritt frem. Den nye loven utgjør en helhet, som gir mening som en sådan. Ikaros ved Olaf Man kan selvfølgelig si at den

K7-BULLETIN 26.9.1991

FO RENIN GSM ørE

Ekstraordinær fadese "Å,

nei,

fkI!T

så mill - ikIæ i Bulle/"

Hva hadde vi trodd? Hva hadde vi ventet oss?Jo - et kjedeligforeningsmøte hvor lovendringer og instruksendringer ble klappet gjennom etter tur. Og hva vi fikk? Et foreningsmøte med rot, krange~ uenighet ogforslag som ble gjentatt til det kjedsommelige. Etforeningsmøte som var preget av at ingen visste hva somforegikk og av at aUe ønsket d gjøre alt pd sin mdte.

Ddrligfremmøte

Til tross for at endringer i foreningens lov og instrukser burde være en sak som interesserte, var aulaen nærmest tom da klokken gikk mot 1800 og det ekstraordinære foreningsmøtet etter planen skulle starte. Til og med lant de ulike underutvalg og interessegrupper var fremmøtet svært dårlig. Etter nøyaktig telling av alle som entret aulaen, var Foreningsmøtet omsider beslutningsdyktig, og det hele kunne starte.

For ddrllg Informasjon Styret ble kritisert for at informasjonen på forhånd ikke hadde vært god nok. Kritikken gikk: på at det ikke tydelig framkom i lov og instruks hva som egentlig var forandret, slik at hver og en hadde måttet lete seg gjennom både ny og gammel lov og instruks for

å kunne fmne ut hva som var endret. Ved å bruke bold i den nye loven hadde man i alle fall lettere kunnet se hvor det var endringer. Styret lovde å presisere dette nærmere underveis. Stxret hadde innsett at folk ikke hadde hatt god nok tid til å sette seg inn i saken, og det ble derfor gitt anledning til benkeforslag. Dette til tross for at styret mente at benkeforslag ville føre til rot i saksbehandlingen. Det skulle vise seg at de hadde rett ...

Kunne blitt et teUemøte Det ble votert over hvorvidt vi skulle ha en ny lov, og dette ble vedtatt med stort flertall. En stund var vi redde for at vi skulle bli s~ttende med hånden i været hele kvelden, fordi tellekorps ble benyttet ved hver eneste avstemming, til tross for at man med det blotte øye kunne se at det var et overveldende flertall. Foreningsmøtet vedtok videre å legge styrets forslag til grunn for behandlingen aven ny lov.

Personvern eUer offentlighet Kjære For ··r gsmøte Første sak var lov NHHS. Etter den etter hvert så velkjente innledningsfrasen -Kjære Foreningsmøte. orienterte Ståle om bakgrunnen for ønsket om en nv lov. For nærmere omtale av dette. viser vi til for U Bulle. Ståle presiserte imidlertid at ~g lite er forandret, og at de har prøvet å komme frem til et effektivt styringsverktøy.

Deretter kunne gjennotÆangen av selve loven begynne. Pal. 1 og 2 gikk gjennom uten diskusjon, men da var det .o gså stopp hva angår enighet i forsamlingen. Para~raf 3 skulle ~i styret anlednim! til å ekskludere medle~s som har forbrutt seg , og dette var det stor uenighet om. Styrets forslag ble endret til at det gis adgang for styret til å kunne utelukke folk fra arrangementer og aktiviteter organisert av NHHS. Diskusjonen gikk på om vi skulle ha en slik paragraf i det hele tatt, og på om styret kunne ekskludere noen uten at Studentforeningen skulle få vite om dette. Det ble tydelig demonstrert hvem som kunne klappe høyest, og det var derfor ingen tvil om hvor talers tilhengere til enhver tid befant seg i salen. I følge politiet er en slik ekskluderingsparagraf lovstridig i henhold til norsk lov, fordi NHHS driver Klubben med offentlig skjenkebevilling. Dette må vi således ta hensyn til ved behandlingen senere.

Kaos

Uvitenhet og baga:teUer Når det gjaldt instruksene, hadde vi ikkt:! trodd at det kunne bli så mye diskusjon, men vi kunne ikke tatt mer feil! Alle skulle fram for å si sin mening om det nye forslaget. Og ikke bare om endringene. Neida .. også instrukser som foreningen har hatt i en årrekke, ønsket folk plutselig å endre. Det var helt tydelig at mange av talerne så foreningens instrukser for første gang i sitt liv! Etter vår mening var det også en del små bagateller som utartet seg til store diskusjoner: Skal Fagpolitisk ansvarlig heller kalles Høyblokkansvarlig? Hvilke komiteer skal styret ha anledning til å sette ned? Hva driver stud. NIlli med når de er på representasjonsoppdrag? Og så videre. Var det ikke de store linjene vi skulle diskutere?

Skuffet og irritert Etter en lang og heftig debatt ble det vedtatt å utsette saken. Det var en meget skuffet og irritert Ståle som kom med forslaget. Han beklaget at møtet hadde blitt slik det hadde blitt - en parodi på hv dan et møte skal være. Ståle forlangte at til neste møte som blir 31.0ktober, må alle som er interesserte ha satt seg inn i ny og gammel 10v/instru}G slik at vi kan få en ordentlig diskusjon. Det vil derfor ikke bli anledning til benkeforslag på neste møte. Alle endringsforslag må foreligge skriftlig.

Deretter var det slutt. Ingen var enige med hverandre - ikke en gang med- Forslag Vår mening er fortsat: at det vil være lemmene i styret. Og ingen visste om vi vanskelig å komme med endringsforegentlig hadde noen lov lenger eller en kjenner bakgrunnen for det slag før om vi rett og slett kunne bestemme hva vi ville. Uendelig mange mer eller som er foreslått. Denne får man ikke mindre vellykkede forslag til hvordan kjennskap til ved kun å lese ny og den videre saksbehandling kunne gammel lov/instruks. Et forslag kan derfor være at en kort gjennomføres ble fremlagt. Det virket som om det var like mange forslag som redegjørelse for bakgrunnen til enddet var tilhørere i salen, og selv om det ringene kan fremlegges skriftlig etter hvert var få, virket det ikke som sammen med det nye lovforslaget. om det var mulig for noen å bli enige . Hvis ikke er det tilnærmet umulig å komme med forslag, og vi er da redd med hverandre. Til slutt var det ikke annet å gjøre enn neste møte kan komme til å ligne å utsette selve saken, og Foreningsrnø- mistenkelig på det vi opplevde forrige tet lnJnne da gå over til å behandle de torsdag. Og det er det vel ingen som ~~.~. "", ,nye iftsINksfaøIageoe. '

REPORTASJE

K7-BULLETIN 26.9.1991

KOLERAI)ET H - etorgan til besvær? «AUe vet jo at det er et

supperdd», «Farse», «Staffasje», «Fungerer ikke», «Ha~ overhodet ingen makt», «Ingen forventer at noe seriøst skal kommet ut derfra». -Sagt om Høyskolerådet ved Norges Handelshøyskole... Og dette er bare et utvalg av sitater.

og prinsipper for ressursbruk, større organisatoriske endringer og budsjetter. Per i dag kan umulig noen påstå at rådet har noen aktiv rolle i skoleorganisasjonen, men Gjerde hevder at det er opp til representantene å ta opp saker, -men dette avhenger jo selvfølgelig av hvorvidt de mener rådet er effektivt og hen-

studentrepresentantene har vært de mest aktive. -Muligens er rådet mest egnet som et informasjonsforum, sier Gjerde, uten at han vil komme med noen klar meningsytring. Enkelte er delvis uenig med Gjerde, for det er naturlig nok begrenset hvor mye informasjon man kan formidle via et organ

Rådeterine1rekUv~for

stort og blir ikke hø~ ikke engang rådets medlemmer tror det·har noen fu;'~sjon.

/K7

LITEN AKI7VlTET Rådet skal ifølge Gjerde behandle de -store- saker, som retningslinjer

2+1+1 Det skal bli interessant å se hvorledes Høyskolerådet behandler 2+1+1-saken, hva de kommer frem til når de sammenkalles i midten av oktober, og ikke minst hva Kollegiet vil svare etterpå. Gjerde tok initiativ til at saken skulle behandles i Høyskolerådet, for han mener det er behov for å klarere den enda sterkere og synes at et såpass gjennomgripende vedtak burde vært behandlet og fordøyet av flere. Han har ikke noe imot at Kollegie -'~ signaliserer styrke, men mener at avdelingsrådene og de øvrige råd burde få si noe før en slik dramatisk beslutning fattes, under den forutsetning av man nå er låst av det vedtak som er gjort.

THEODOR

KAMPESTEN Høyskolerådet er et organ som NHH plikter å ha, ifølge Universitetsloven. Rådet består av omtrent 140 medlemmer, og er dermed en uhåndterlig kampesten i organisasjonen, som etter manges meni~g ikke har noen praktisk funksjon. På en måte kan rådet sies å være en sammenslutning av de gamle avdelingsråd for økonomiske fag og for almenne fag, som i den nye strukturen er blitt klart mindre!nn tidligere. øystein Gjerde, ordfører i Høyskolerådet, forklarer at alle de fast vitenskapelig ansatte skal sitte i rådet, og at andelen av de andre representantene er regnet ut fra dette. Dette er den offisielle grunnen til at det er så stort. Sentralt plasserte personer hevder imidlertid at -ingen ville ha rådet, og derfor gjorde man det så stort, nettopp for at det skulle bli et supperåd•. Gjerde er mer forsiktig, og formulerer seg slik; -Det er vel ingen som ikke vil påstå at rådet er stort og tungt., men -han er likevel ikke sikker på om det er mulig å effektivisere rådet. -135 eller 80 representanter- vil det spille det noen rolle, sier han.

om i hvilken grad Kollegiet lytter til de råd som gis, svarer Tore Kristiansen at -Det er råd ... Me.n de kommer jo aldri med noen. ..•. Kollegiet står da også helt fritt til å overse eller ikke å ta hensyn til det rådet sier. At rådet kun har møte en gang i året, tilsier jo heller ikke at det kan ha noen avgjørende betydning. Da Universitetsloven var ute til høring, ville studentene at Høyskolerådet skulle være en ankeinstans til Kollegiet, men de ble ikke hørt. -Kollegiet inntar muligens en mer selvstendig og aktiv beslutningsrolle, sier Gjerde og hevder videre at dette krever en tilvenning fra andre.

Ordstyrer iHøyskolerådet, Øystein Gjerde, har liten tro på at rådet kan effektiviseres i særlig grad.

siktsmessig•. Mye tyder på at få representanter mener dette. Gjefde har i alle fall ikke fått mange henvendelser, og selv om han delvis forklarer dette med sommersesongen, så virker han litt skuffet; -litt må man jo føle på at det ikke kommer mange henvendelsec-. Han kan også fortelle at det på de tidligere møter har vært -liten· ·aktivitet og debatt,

som kun har møte en gang i året. UIENMAKT Universitetsloven sier at Høyskolerådet skal være et rådgivende organ for Kollegiet, men som sådan må det sies å ha svært liten myndighet. Gjerde har imidlertid tillit til at Kollegiet lytter til de råd som gis, noe annet ville være underlig. På spørsmålet

KoUegiet stuer med kortene Når vi først har en lov som sier at skolen skal ha et høyskoleråd, så burde det være en intensjon å gjøre cldet så funksjonelt og effektivt som mulig. Sentrale personer Bulle har vært i kontakt med hevder at dette i stor grad er opp til Kollegiet. I og med at Kollegiet nå har så stor makt, så synes det rimelig at et et bredere råd, som høyskolerådet, gjøres mer effektivt, har oftere møter og blir brukt mer aktivt av Kollegiet. Dette må selvfølgelig gjerne sees i sammenheng med 2+ l +l-vedtaket, som tydelig viste hvilken mangel på kommunikasjon som er gjeldende innenfor skoleorganisasjonen.

NYHET

K7-BULLETIN 26.9.1991

ELENA BONNER I L NHH!! 1 høst kommerJelena Bonner til NHH. "un er tildelt drets Rafta-pris for sitt utrettelige arbeidfor menneskerettigheter og demokrati. Hun er enken etter tidligere vinner av Nobels Fredspris,Andrej Sakharov. Fjordrets vinner av Rafto-prisen, burmesiske Aung San Suu Kyi, er i dr kanskje den sterkeste kandidaten til Nobels Fredspris. NHH er plutseUg med i kulissene pd den verdenspoUtiske arena. Visste du det? _ Blant de store arrangementene på NHH, som Næringslivs-symposiet og Uken, vil en liten gruppe som arbeider for menneskerettigheter, lett falle i skyggen. En side i Bulle, en artikkel i BT og kanskje såvidt nevnt i Dagsrevyen . Men i utlandet ble tildelingen av Rafto-prisen viet atskillig større .. i'ppmerksomhet. Man fikk øynene opp or militær-regimets brutale overgrep mot befolkningen i Burma. Det burmesiske folks folkevalgte leder, vinneren av fjorårets Rafto-pris, sitter fremdeles i husarrest. Men hun er ikke glemt. I år er hun kanskje den sterkeste kandidaten til Nobels Fredspris. Vil militær-regimet i Burma tåle at hele verdenspressens oppmerksomhet er rettet mot dem?

-De kan kanskje holde i to år til dersom Aung San Suu Kyi får prisen, mener medlemmene av den burmesiske eksil-regjeringen. Sist uke var medlem av Rafto-siftelsen, Jan Ramstad, i møte med dem på et hemmelig sted i en eller annen by i Europa. Militær-regimet har både sterke narkotika-og våpenindustri-krefter i ryggen. Sikkerhetstiltakene er derfor strenge. Men eksil-regjeringen har dessverre ingenting å rutte med. Derfor' er de glade for det1; ~øtte de har fått fra Rafto-stiftelse NHH. Vi er med! Men i år er det Jelena Bonner som har fått prisen. Øynene vil derfor bli rettet mot det som skjer i Sovjetunionen. Etniske konflikter o~ nasionalis-

tiske strømninger kan true med å ødelegge demokratiseringsprosessen. Har vesten snudd ryggen til hva som skjer i de nye demokratier? Hvilken rolle har studentene i dette spillet? Og har media vist seg sin rolle bevisst? Dette er spørsmål man vil komme tilbake til når prisutdelingen nærmer seg. I vår ble studentenes · egen støttegruppe for Rafto-stiftelsen opprettet. Den skal hjelpe Rafto-siftelsen med alt praktisk arbeid i tilknytninktil prisutdelingen. På den måten v ~fto-pri sen bli knyttet nærmere til~H. For det var her menneskerettsforkjemperen og -studentenes bestevenn", Thorolf Rafto, hadde sitt virke. Tør vi spå at

dette vil være det mest kjente arrangementet på NHH om noen år? På førstkommende tirsdag kl. 19.00 vil det bli holdt info-møte om Raftostiftelsen, støttegruppen, om Jelena Bonner m.m. Les info-sidene og møt opp!! For Støttegruppen: Åsmund Veståd

FAG Ca 50 studenter er pr. i dag aktive pd studietfor samfunnsøkonomi. Mer eUer mindre intens jobbing vil føre frem til grunnfagseksamen i samfunnsøkonomi, men hva skjer sd? Det ser ut til at det ennd ikke er klart hva som skjer med en eventueU mellomfagsordning.

/Kl

CHARLOTTE

Og når samfunnsøkonomistudentenes videre skjebne skal bli avklart er ennå ikke klart. Bestyrer for institutt for samfunnsøkonOmi, R6gnvaldur Hanneson kunne ikke love når saken blir tatt opp, og en eveptuell avgjørelse blir tatt. Saken skal først behandles i avdelingsrådet, og deretter videre 1 Kollegiet. Det er altså 'ennå ikke blitt foretatt noe formelt i denne saken, og alle uttalelser er basert på uformelle diskusjoner i avdelingsstyret.

LITE HÅP? Institutt for samfunnsøkonomi er klart positive til en mellomfagsordning her ved skolen, men hevder at st~rnningen

blant de andre instituttene er heller laber. Rolf Jens Brunstad ved instituttet uttaler at en mellomfagsordning hadde vært ønskelig, og både Brunstad og Hanneson ser på en mellomfagsordning som en naturlig oppfølging til grunnfaget. En mener også at det kapasitetsmessig ikke er noe problem. Motstanden fra andre institutter er 14art aven mer prinsippmessig karakter. Ordningen med samfunnsøkonomistudiet er i første omgang en to-årig prøveprosjekt, som skal revurderes etter to kull. Og fordi holdningen blant andre institutter er såvidt kritisk tilordningen, kan det i følge Rolf Jens Brunstad såes tvil om ordningen blir noe annet en en oto-kullsaffære.. Institutt for samfunnsøkonomi er defor 19.

ikke særlig optimistisk med tanke på å få gjennom en mellomfagsordning.

OPPLEGG FOR MEllOMFAG Planene for en eventuell mellomfagsordning går ut på å integrere studentene i de allerede eksisterende 2. avdelingskursene. Dersom dette ikke lar seg gjøre, vil alternativet være å søke mellomfag ved DiB, på lik linje med Universitets egne grunnfagsstudenter. Men også i forbindelse med dette alternativet er det uklarheter. Instituttbestyrer Ragnvaldur Hanneson sier at NHH har fått klarsignal fra UiB om at NHH-studenter vil bli vurdert på samme måte som Universit.e tets egne studenter, men i et nummer av Stud.Vest forrige semester, hevder fakultetsdirektør ved SV-fakultetet, Utne, at NHH-studentene ikke kan regne med å bli tatt opp på mellomfag. Hva som egentlig er tilfelle, er noe uklart, men det kan ·se ut som om Utnes uttalelser' er et skremmeskudd, ettersom mellomfaget ennå ikke er blitt lukket. Imidlertid har studentene her ved skolen fått beskjed om å gardere seg, ved å immatrikulere seg ved DiB.

VIDERE FREMDRIFI Til tross for stor usikkerhet om mellomfaget, er en tingt sikkert: Det blir tatt opp ett nytt kull etter jul. Her vil en bygge videre på de positive erfaringene en har høstet med det første kullet. De obligatoriske innleveringsoppgavene har vist at de aller fleste av de immatrikulerte studentene har vært aktive. Den eneste forandringen vil være at det blir tatt opp flere studenter. Budsjettrammene gir plass til 80 studenter, men ettersom alle søkere til UiB fIkk phiss forrige semester, kan en spørre seg om det er overkapasitet på studieplasser for samfunnsøkonomi. Og hva skjer da med tilbudet på NHH?

-Ikke prøv deg med noe mellomfag, småen. Da får du med oss å gjøre!

UTELIV

K7-BULLETIN 26.9.1991

I~ETEE~ Ukens utested:

EXODUS

Fd utesteder i Bergen gir mer entydige assosiasjoner enn diskoteket Ex.0dus. Det kjære barnet bar mange navn; de fleste Ugger i gaten «Extramus», «Sjekkedust» og «Sexodus» og bærer bud Qm annet enn sjakkspiU og eksperlmenteU jazz. Torsdager er det 18-drs-grense pd Exodus; og Bulle troppet mannsterke opp for d se at de gamle triksene fremdeles virker.

LARS MARIUS

givelser for ensomme som ikke ønsker å være det lenger.

KiærUgbed Uden Skjeggvækst Et foreningsmøte skulle i havn her ute, men havarerte før noen hadde funnet navigasjonsutstyret. Stemningen var tykk av skuffelse og oppgitthet, så Bulles trang til litt bevegelse smittet over på flere. Delegasjonen vi hadde fått klarsignal for ble tredoblet, men hva gjør det når en stiller med propre sko? Inn åkte vi, og dermed var kvelden reddet.

gjennom gangen traff vi Marie-Therese, Silje og Mette (alle 19). De satt alene; bare en av jentene (Anne (19)) hadde ordnet det hun skulle. Strategien var som følger: - Du går inn på Exodus, finner en type, og spør om du kan få en sigarett. Dersom han sier -nei, jeg røyker ikke-, sier du -ikke jeg heller ... " Uansett kan du alltid få ham til å danse med deg. Når du har fått tak i en, tar du ham med inn på Ditlef, der det er mer klinelåter og litt roligere stemning. . - Er det ingen av dere som synes det er guttas oppgave å sjekke? - Det der er helt avlegs. Det er jo så få av gutta som tør, så da ville vi vel bli sittende ·alene hele natten .. . - Men tror dere dere kunne gått på Exodus kun fQr å få dere en partner for en natt? - Vi synes jo ikke det er noe galt i sånn derre night standgreie, men vi ville aldri gjort det, forsikrer Fana-pikene Bulle, som tenker at moralen • deles er forbe oldt de penere strøk av byen.

Et særpreg ved lav aldersgrense er klining. Den rå, vulgære slafsingen fra enkelte mørke kroker på Pandora var der ikke; her er kliningen dypfølt og ekte og bærer bare unntaksvis bud om en mer krydret rett senere samme aften. Therese (19) var derfor ikke helt sikker på hva vi mente da Bulle spurte om hun og Svein-Bjarte (9) Baluba fra Bergen YrkesLokalene på Exodus er enkelt innre- skole skulle finne det, med mørke vegger og sittegrup- på noe . Vi per og enkelte små skillegjerder, også antar im." rtid at de svarte, plassert på naturlige steder. hun var takknemlig da vi spurte om Den greieste måten å komme inn på, i hvert fall for oss, er gjennom Ditlef, personaliaopplyslokalet i rommet østenfor. Den rolige ninger. Ingen av stemningen her blir blåst ut av hu- dem vis~~mlig kommelsen når man entrer selve løvens den andNnavn, hule; full fart, små og store slåsskam- alder, boområde per, små og store mennesker som alle eller skolested da Sboopsboop sIer at de er nitten år gamle, et tett- vi kom bort til dem sbow befolket dansegulv og O.4-litere for en der de sto og utVel tilbake på kvart hundrelapp danner perfekte om- vekslet oral erfaExodus er stemring utenfor garningen i ferd med deroben. å gå i taket, med Samme spørsShoop Shåop mål forårsaker lett song og La-da-di fortvilelse hos AtLa-di-da i skjønn le (19). Han skal ·Han efull i boler han der, sa pikene i forening. Våre ha historieprøve i vennekretsen. (Originalen kan nytes på . følgesvenner har morgen og vet Bullerommet. ......)(Foto : EM) satt seg godt til ikke om det blir rette i sofaen etter den eller Anne-liog utskiller der sine velfortjente svettese (19) som skal få den oppmerksomVi møter to førstekullister som liter. het de trenger denne natten. De har kjenner oss igjen og som begge bedygått i samme klasse nå i to år, så i rer at -Eg e bare her fordi kameraten samråd med Bulle blir de enige om å min va' full og ville inn .. .Ikkje skriv at holde ut et døgn til. dokker har sett meg her då ... " sier han uten å vite at Bulle selvfølgelig aldri Gjengsjekk ville sette navnet hans på trykk, selv Bulle kom på Exodus sent. Så sent at om vi hadde visst det. Vi er ute og leter de fleste av gjengene allerede hadde en Julia Roberts-kopi som kunne etter oppnådd kveldens mål; splittelse av passe på førstesiden, men måtte bare gluppen. På jakt etter den typiske jentegjengen på tur måtte vi ut på konstatere at den jevne Exodus-pikes Ditlef. Etter å blitt trakassert på det utringning ikke er så stor SOm en groveste aven vakt som vi trodde het kanskje kunne ønske for et skandaleUno Svarum (er det en mann du ikke bilde. Vi er ute og får en O.4-liter til, My pLu:e or your place ? Torsdag på Exodus . skal søle øl på, er det ham) på vår vei denne gangen med sugerør, som bargir sikker gevinst (Foto: Cf).

En håndfull tid. Pitbull·terrieren har bitt seg fast, og gir seg ikke før byttet ligger som et slakt på gulvet (Foto: Cf).

tenderen planter med den største selvfølgelighet. Klokken nærmer ~g tre og vi skal gå når vi endelig får krOppsbildet vårt. Kvinnen ved deres side forsikrer at <li e full i Boler, di der ... " i det de vrenger av seg det fulle og hele utstyr. Ut i natten bærer det, det er regnbyger og kjærlighet i luften og vi overhører den mest typiske erklæringen: - Vil du bli med meg hem? - E du steike gal i haudet? - Ka faen, har eg funne meg en sunnmøring?

vÅR VURDERING:

B,ulle tester Bergens utesteder. Følgende skala benYttes 6 rotter 5 rotter 4 rotter

Rottent Kjøttmarked

Bule

3 rotter

Må oppleves

2 rotter 1 rotte

Streit

Slipstvang

BUTIKK

K7-BULLETIN 26.9.1991

Paneldebatt i forbindelse med SBTs PR-turnering 24/9:

Bør butikk? NOIVik mener det er særdeles viktig at politikerne etablerer rammebetingelser for industri og landbruk. Det er også viktig å skille mellom statlig butikk og fOIValtning. Rammebetingelsene må ta hensyn til at vi er aktører i en åpen økonomi, samtidig som det må utarbeides rammer for utarbeidelse av rammebetingelser(!). Konsekvensbeskrivelse bør utarbeides for rammebetingelser på samme måte som for lo,-:,-. Det er stadige omveltninger på ~' økonomiske arena, og derfor må rammebetingelsene være forutsigbare. Konsernsjef NOIVik understreket videre viktigheten av et profesjonelt eier- og lederskap. Eierne må stille krav, og ledelsen er tvunget til å følge opp. Han mener at staten kan være en god eier. Gode eiere karakteriseres ved at de legger forholdene til rette for ledelsen, slik at penger kan tjenes. Harald Norvik: .PIl 8J'WU1 av rir nzrlnpstruktur er det særlJg Viktlg for Norge at det utvlldes en holdning blant p0litikerne at det offentlige også mi tjenepengerDet ble hevdet at Kongsberg Våpenfabrikk gikk heden fordi eieren, det «~~nt1ige, ikke visste hva de ville. For ~ils del jobber de mye med å få vite hvor de står i markedet. Det må skapes en organisasjonskultur, slik at de kan konkurrere under de samme vilkår som konkurrentene. For en statsbedrift er det viktig med krystallklare forhold mellom eiere, styre og administrasjon. Hvis dette er tilfelle kan også en statsbedrift fungere fullt ut i markedet. Fordelen med en statsbedrift er at de har en langsiktig eier, men det må selvfølgelig stilles krav til denne. Ordet går til Kristin Halvorsen. Staten skal kun drive sjokoladefabrikk, ellers holde seg passive på den økono-

Harald Norvik innledet SBTs paneldebatt med å stadfeste at Statoilfikk solid stryk av politikerne i bedriftsledelse tidligere på dag~ og innså at statsbedriften enten hadde et problem eller så var politikerne på feil plass.

Johan C. Løken: ken er et typisk eksempel på virksom-Privat e ierskap gir følelsen av het som bør være statlig. Staten har en annen rolle enn bare politikk. Ikke- egen betydning.. økonomiske mål er et vesentlig poeng. Panellederen hevder at det har skjedd Tor Mikkel Wara er nestemann som får ordet. FrPeren svarer definitivt nei en holdningsendring når det gjelder på spørsmålet om det offentlige bør eierskap. Han stiller spørsmål om Tedrive butikk. -Det viktigste er ikke å leverket og Postverket skal opprettvinne, men å slå Statoil- (Refererer til holdes som fQrvaltningsbedrifter. SBT-turneringen tidligere på dagen). Prinsipielt skal det være slik. Øygarden stiller spørsmål om vi vil Han trekker frem tre ideQlogiske vinklinger.for å underbygge sitt svar. For noe mer enn å tjene mest mulig pendet første er det ikke riktig at politike- ger. Finnes det andre målsettninger? Wara understreker at selv om staten rene skal spekulere med andres penger. For det andre må en maktkonsen- har politiske mål som den ikke kan nå trasjon forhindres og for det tredje . i markedet, må den ikke eie eller drive. bindes på denne måten statlig kapital De kan kjøpe eller leie som kunder. Hvor er staten fOIValter og hvor ønsker som kunne vært brukt andre steder. den seIVice? Tor Mikkel Wara: Løken trekker frem eksempler fra .-Politikerne bør ikke spekulere i melkeproduksjon i Nord-Norge, og legger til at Høyre ikke ønsker å privatisere postvesenet. Ordstyrer: Thor Viksveen, ansvarlig redaktør, Økonomisk Rapport Munthe kommer inn og understreDeltakere: Harald NOIVik, Konsernsjef Statoil ker at det ikke er noe mål for næringslivet at post og tele skal privatiseres, Q:lfrs Otto Wollum, Info.direktør SAS Norge ! nert W. Munthe, Adm.dir. Nycomed AlS men hevder at Postverket er en dårlig Tor Mikkel Wara, Finanspolitisk talsmann FrP drevet statlig virksomhet. Hva mer enn Kristin Halvorsen, Finanspolitisk talskvinne SV profitt ønsker man å oppnå med Johan C. Løken, Stortingsrepresentant, Høyre postvesenet? Øygarden skyter inn at det er nedSvein Øygard, Statssekretær Finansdepartementet lagt fem postkontor på hans hjemsted, og mener at dette er et skritt i riktig retning. er et vidt definert tema. Viktig i de~e andres penger» Halvorsen sier at post er det siste Det trekkes også frem tre økonomisforbindelse er forståelse. Han hevder at Norge er i ferd med å komme i en ke argumenter. Hvis staten, ved å drive som burde privatiseres. SV synes det er vanskelig situasjon. Næringslivet ut- butikk vil overprøve markedvurderin- viktig med statlig kontroll på enkelte gjør en for liten del av BNP, og vi må ger, går ikke dette mht. ressursalloke- områder. Den eneste kvinnen i paneprøve å skape en større konkurranse- . ring. På den annen side fOIVentes det let ønsker å provosere og trekker frem utsatt sektor. Det er viktig at sta.ten at staten er passiv med lave profittkrav. skatte- og overføringspolitikk. Vi vil forstår ' næringslivet. Han begrunner For det tredje vil det ved statlig næ- aldri kunne slå sør-Korea i lønnskostNorsk Datas fall med en dårlig offent- ringsvirksomhet bli en sammenblan- nader og det må bli slutt på d.en lig innkjøpspolitikk. Arbeidskraft og . ding av fOIValtning og forretning. Det- nesegruse heltedyrkelse av ledere .. Panellederen spør om noen er blitt kapital er rammebetingelsene for næ- te er ikke lett. Neste paneldeltaker er Lars Otto opphisset. ringslivet. Et tankekors kan være at NOIVik sier at han gjeme skulle blitt Hafslund må gå til utlandet for å få tak Wollum som hevder at staten indirekte i kvalifisert arbeidskraft, særlig med driver forretninger ved å legge ramme- opphisset av Kristin Halvorsen. Hun kompetanse innenfor natuIVitenskap. betingelser. Vi må tjene penger for å svarer: -Vi tar det på flyetEtter ytterligere diskusjon rundt forKapital er viktig, det samme er langsik- overleve! Problemet innen SAS er at skjellige tema ble det åpnet for spørsmål staten har kryssende målsettinger. Potige eiere. Skattereformen er et skritt i riktig retning. Han mener også at mer litikerene driver forretninger ved å gi, fra salen. Tilhørerne hadde tydeligvis energi burde lig- frata eller forlange to motstridende fått nok, og det var få spørsmål. Det ble spørsmål om skattereforge på private ting. Staten tar hensyn til andre ting enn det kunden er villig til å betale for. mens delingsmodell. hender. Øygarden mener det er grov forNeste taler er Finansstrategi må bygges på forutsigSvein Øygard barhet. Sverige er i fritt fall pga. moms skjellsbehandling mhp. fradragsmuligsom svarer på på tjenester. Dette taper også norsk heter. Løken synes delingsmodellen er debattens spørs- næringsliv på. Siste paneldeltaker er Johan C. Lø- akseptabel takket være NHH's hjelp. mål med n~i og ja.... Han mener ken. Som ankermann ønsker han å Formueskatten gjenstår derimot å reviogså at det er oppsummere så langt. Det hevdes at dere. Tor Mikkel Wara avslutter en debatt viktig med krys- den klassiske debatt om eierskap er tallklare forhold død, fordi SV har gått fra sitt krav om som aldri tok helt av,med at sluttproog sier mye er statlig eierskap. Det er viktig med duktet på reformen er bastardaktig. gjort i så måte. privat eiendomsrett for å skape balan- . Postsp are ban- se og demokrati. miske arena. Hun mener det spørsmålet debatten reiser er dårlig stilt. For å underbygge sin påstand om at det offentlige ikke skal drive butikk trekker hun frem Oslo kommunes fiasko med Oslo City. -Det betyr innmari mye hva vi politikere gjør, og vi må bestemme gjennom våre organisasjoner og direkte ha kontroll med utnYttelse av naturressurser og direkte regulere miljøtiltak. Det er videre viktig at staten har full kontroll over bankvesen,. forsikring og finans, hevder hun. Kristin Halvorsen: .Staten mi holde seg passiv pi den økonomiske arenaBallen kastes videre til Nycomeds Gert W. Munthq "~m slår fast at dette

LEHMKUHL ..

K7-BULLETIN 26.9.l991

«Markedskrefter er ikke-nok» - Prlsd#rektør Egil Bakke vU slippe markedskreftene helt .fritt inm:nfor norsk luftfart Hvordan dette harmonerer med målsettinger om tUfredsstlUende rutetilbud og begrensede prlsforskjeUer til aUe distrikter, kan man spørre seg!

/K7

ESPEN

Braathen poengterte paradokset som -ligge r i den norske luftfartspolitikken; På den ene siden ønsker myndighetene at luftfarten skal tilfredsstille norsk distriktspolitikk, mens de på den annen side vil åpne for full konkurranse på de rutene der selskapene tjener penger. Dermed vil de rasere fundamentet for en distriktsvennlig luftfart, nemlig at de økonomisk gode rutene subsidie(er de økonomisk dårlige rutene, ifølge Erik Braathen.

EF og luftfarten

har beslultet at de tre land til enhver tid skal følge opp den luftfartsliberallsering som skjer i EF. Her benyttet Erik Braathen sjansen til .å komme med et hatsk -utfall mot myndighetene: - Årsaken til de tre skandinaviske samferdselsministrenes velvillighet til å følge firemtidige EF-regler skyldes ikke eieres genuine ønske om liberallsenng for liberaliseringens skyld eller for p ublikums skyld, men for å kunne op prettholde d et skandinaviske luftfartssamarbeidet, konkretisert gjennom SAS. - Dette er min påstand! sa Erik Braathen med innlevelse. (Det er vel heller ikke så rart, all den tid det er pengeQ ,m står på spill).

Erik Braathen konstaterte at Norge

fra nyttår i luftfartspolitisk sammenheng

Selvrettferdig strategi

er medlem av EF. Dette fordi de skandinaviske samferdselsministrene

Årets-Lelunkuhl-foreleser er tilhenger av å preservere dagens markedssi-

Mel GIbsom som Htlmlet,fremdeles med et dødeUg vdpen. Det er aUerede skrevet spalte opp og.spalte ned om hamringen og bankingen pd skolen i sommer. AUikevel svirrer ryktene om et pengesløseri uten Uke, studenter som har gjort segfete pd studentforeningslønn og boblebad i en hybel pd Hatlebergdsen. Bulle har kikket I regnskapene. ./

/K7

LARS MARIUS

Økonomiansvarlig i GuPåGø, Knut Ølstad, ønsker å la de konkrete tallene ligge til alt -er i orden med fordelingen». - Hva kan du si om tallene, Knut? -Ved foreningsmøtet i vår ble det vedtatt en ramme på 950 000 kroner fra NHHS. I tillegg kommer de av Ringnes-pengene- som skal gå til oppussing, pluss 200 000,- fra høyblokken .. Det er nettopp fordelingen av midlene utover dette som er gjenstand for usikkerhet. Vi kan. allikevel si at vi med stor grad av sannsyiilighet vil holde oss innenfor 950 000 kroner av foreningsmidlene. Problemet med offentliggjøring av tallene er at enkelte

ting fremdeles er avhengig av -eksogene faktorer». Høyblokkens kostnader er ikke helt klare ennå, så justeringer kan fortsatt komme. Men skriv at alt foreløpig ser bra ut, insisterer han ivrig. Ko~giet

imponert

-Denne berømmelige fordelingen, har du noen anelse om hvordan den vil utvikle seg? -Vi er optimistiske. Kollegiet og oppussingskomiteen snakket sammen under en lunsj som styret arrangerte for en tid siden. Der ga blant annet prorekto r Norman uttrykk for at høy-blokka hadde et ansvar for den sosiale såvel som den faglige siden av siv. øk. studiet, og at Kollegiet ville ha det i minne når de behandlet saken. .Vi

Erik.G. Braathen, administrerende direktør I Braathens SAFE, holdt drets Lebmkuhlforelesnlng, og benyttet anledningen tUd uttrykke sin skep.s is overfor: norsk luftfartspolitikk. tuasjon. Han talte varmt for å sørge for at SAS og Braathens SAFE forblir likeverdige i størrelse, hvis ikke kan vi visstnok glemme et hvert ønske om reell konkurranse i luftfarts-Norge. Erik Braathen innrømmet at han er inhabil i spørsmålet om det er et mål i seg selv med en selvstendig norsk luftfart. Allikevel var konklusjonen at det absolutt er et mål i seg selv, og Braathens SAFEs eksistens ble rettferdiggjort med det gode, gamle samfu nnsnyttige -vi sysselsetter mange mennesker--ffiotivet. Flyparkens betydning i en krigs- eller krise-situasjon ble nevnt i samme åndedrag. Erik Braathen sa at det neppe er rom for vekst i totalmaJ;~Jet innenlands i årene om kommer~ålsetningen om ikke bare å sikre eksisterende virksomhets lønnsomme vekst, men også å skape ny virksomhet med lønnsom vekst for en ny og utfordrende fremtid,

gleder oss til å motta søknad om støtte!» skal han ha· sagt~ men det trenger du ikke å skrive .. . De virker veldig fornøyd med hvordan arbeidet har skjedd, så vi har håp om at vi skal få en avtale NHHS kan akseptere.

Working 9 to 5 (A.M.)

skal oppfylles gjennom flere ruter til utlandet. Braathens SAFEs strategi er å utvikle punkt til punkt traftkk til og fra Norge i nisjemarkeder, eller som Erik Braathen svært så spøkefullt la til: -Nissemarkeder».

«Folkejlyet» Braathens SAFE fraktet i fjor 3,3 millioner passasjerer. De satser på punktlighet og høy frekvens på avgangene fremfor fordyrende personli~ service. De neste ftre årene skal y%/ ligere 4,5 milliarder kroner investeres i nye fly. Alt i alt er Erik Braathen og hans organisasjon langt på vei i sin Willy Railo-riktige visjon om -Folkeflyet»: - Vi skal gjøre flyet tilgjengelig som et effektivt og rimelig transportmiddel for stadig flere.

tror at vi femten har knipsa popcorn i hele sommer; jobber man 18 timet-tJ..-J dag uten overtidstillegg kan ingen komme og klage på at vi har for god lønn. Arbeidstilsynet hadde jo stella! -Hadde du som økoansvarlig full kontroll over de løpende utgifter? -"Over de midler som studentforeningen må bidra med kan vi skryte av å ha hatt full kontroll hele tiden. Selvfølgelig har det ikke foregått detaljstyring a v mutterinnkjøp, men om vi tenker på at hundre kroner kunne vært spart med tre timers ekstra forhandlinger, er jeg ikke så lei meg for det.

Det har vært mye snakk om lønnskostnadenes andel av totalen, og at de har overskridet budsjettet noe voldsomt. Kommentar til det? Knut smiler skjevt og sier at det var mange i GuPåGø som ikke var blide på Bulle for de påstandene der. -For det første hadde vi ikke noe spesielt Fyllelukt i høyblokka lønnsbudsjett, så å si at vi tredoblet budsjettet skulle da fremdeles bety - Er det noen i GuPåGø som hadde null i lønn... Vi satte forprosjekteringen bort til et ingeniømrma, som tok i drømmer som ikke ble virkelighet? betraktning en langt lavere lønnssats Var platinatak egentlig målet? - Det er en ting som er helt nødvendig enn normalt er for arbeidere, og kom fram til et løst anslag. Det at man . og som det ikke var penger til: ventioverskred dette, skjedde selvfølgelig lasjonsanlegget. Slik som det fungerte tidligere var det et overtrykksanlegg, fordi vi ikke jobbet like fort som en vanlig arbeider gjør, fordi vi i komiteen sendes all luft fra studentfløyen gjennom høyblokkontorene før den går ut! brukte mye lenger tid enn antatt på administrering og innkjøpsarbeid. Til Gjett om det har kommet klager etter forsvar for det kan jeg si at vi regner nattkroer når niende er fullt opp med autentisk Campuståke! Et balansert med å ha spart 70 000 bare på Hylla ved å -deaIe. med forskjellige leve- anlegg burde være en selvfølge, og er randører. Jeg blir forbanna når folk nok innstallert om et års tid.

K7-BULLETIN 26.9.1991

PORTRETT

«Vi trenger in en alkoholpolitiR » Den unge poUtikeren er intens og røyker tett. Han er likevel rolig og avbalansert. Hans

blikk er skarpt og kla~ og bR" den glatte Illsadeø sldrntes en mdlhevisst representant for den siste Mssertgeøerasjonen. Gutten er sympatisk.

teen. -Hva synes du om Kaci Kullmann Five? -Flink, men ikke modig nok. -Hvilke poster i statsbudsjettet vil du kutte? -Næringsoverføringer. -Ønsker du opptaksreguleringer ved universiteter og høyskoler? -Ingen heldig permanent løsning. Jeg vet ikke om vi har nok studenter. -Beskriv en Siviløkonom! -(Drar litt på det) Utvilsomt teoretisk meget godt skolert.

Bulle: Når begynte politikerspiren i deg å gro? Vara: 15 år -Hvordan? -Jeg var generelt samfunnsinte':' ressert, leste aviser og satt i elevrådet. Ble interessert i FrP og leste en bok som het cDen siste skanse- av Arve Lønnum, som handler om hvorfor man ikke måtte gi opp kampen for enkeltindividet. Boken var skrevet da FrP hadde . under 1 % på gallupen.

'Trenger ingen

''Eneste FrP-fyr på Finnmarksvidda" -Var det et motiverende miljø pd Finnmarksvidda? ( neg var den en:este FrP-fyren i hHnmark -Hva mener du om alenemødre? -Jeg mener ikke noe spesielt mye om alenemødre, men er genere~t skeptisk til overføringsordninger. Jeg har et kritisk syn på bønder, fiskere, kunstnere, ungdom, innvandrere. Det er en systemkritikk aven velferdsstat der alle mottar penger. Jeg kjenner mange hyggelige enslige mødre. -Hva er ditt forhold til Carl I. Hagen? -Jeg jobbet et par år som hans politiske sekretær. Han plukket meg ut av ungdomsorganisasjonen, så jeg har jobbet nært med ham i mange år.

''Ingen/år penger av meg" -Hva mener du om studiefinansiering? -Vanskelig spørsmål, men ingen studenter må komme til meg å fortelle hvor synd det er på dem.

alkobolpolitikk~'

Jeg sitter i penge og kredittutvalIngen får penger av meg. Jeg vil ikke differensiere slik at økono- get og har jobbet med finanspomistudenter får mer enn f.eks. litikk stort sett hele min politiske kunsthistoriestudenter. Heller re- karriere. gulere ved opptaksbegrensninD-u står fast et døgn i heisen i -Regjeringskvartalet. Hvem ville du ger. Jeg ville gitt mer i form av stått der med? skatttesubsidier enn i dag, jamfør -Birgitte Seyfarth Norman-rapporten. -Hva vet du om finans? -Hvilken politisk sak brenner du -Jeg er deltidsstudent på Blin- mestfor? -Anti-sak. Prøver å ikke ha hjerderen i Sos.øk. _ -Vet du hva en Beta-verdi er ? tesåker. Jeg brenner for helheten og derfor trives jeg i Finanskomi-Ja. (Svaret kom resolutt)

-Din mening om alkoholpolitikk? -Vi trenger ingen. -Hvem sitter du sammen med i Stortingskantinen? -Yngre partikolleger og journalister. -Er du en hyppig gjest i Stortingssalen? -Nei, jeg har nok å gjøre med komitearbeid. -Hva fyller du din fritid med. -Mye sosialt, gjerne over en øl på byen på typiske Cafeer med C. Leser historie eller Science Fiction. Hopper også fallskjerm. -Din hemmelige drøm? -Vise at jeg duger til noe annet enn politikk, f.eks i næringslivet. -Når er du ferdig Sosialøkonom? -Det vet jeg ikke -Din holdning til kultur? -Jeg er en flittig bruker av kultur. Skal på konserthuset på torsdag og se Ibsen på mandag.Kunstnerne skal klare seg selv uten støtte. -Har du noen store politiske tyer? -Få Norge inn i EF og få partiet inn i en regjeringsposisjon. -Har du noe forbilde? -Nei -Blir det en pensjonisttilværelse i Finnmark? - Nei! (svaret kom resolutt)

NNE MENN C o ....e lI1eIII up to Nonø"Y . . . Sml A.a., mul sometbhlg øbouI dIOse _bile boy.s lø my crlAØ. •

stue"

Roger ogJonny fra Høyden iført skinnjakker, baseballcaps og med et lengre ogfetere hdr enn gutta pd sos. øk. Snertne jenter i syltrange skinnbukser og med et eUer tifargesprakende sjal rundt halsen. Sikrere tegn pd nattkro og dpne dører pd NHH skal en lete lenge etter, og lørdag var det duket for semesterets første eksternfylL Ifølge Backline skulle «Green On Red» være de kommende RoUing Stones.

/K7

EINAR

Etter å ha passert noen vaktsperringer som minnet mer om et russisk statsbesøk og banet meg forbi femten skinnjakker uten å se et eneste kjent fles, kunne jeg endelig skli ned i klub-

ben. Der ville jeg i hvert fall treffe noen NHH' ere . Trodde jeg!!! Men den gang ei. Alle ~" to skritt innenfor klubbens vegger '-S'Kjønte jeg at noe var galt. Dansegulvet som til vanlig er så fullt at svetten på veggene er tykkere enn ozonlaget, var nå fullstendig tomt, og

over alt hvor jeg snudde meg så blinket det i blankt knapper fra nypolerte skinnjakker. Hadde jeg gått feil??

Pampevorsptel En rask titt på st~elet på hånden tilsa at jeg var på rett sted, og etter nøysommelig speiding ut i det sorte hav kunne jeg skimte noen eks. bullister med og uten bart. Lykkelig over å ha funnet noen jeg ville slippe å måtte diskutere motorsykler og forrige ukes demostrasjoner med, tok jeg min plass i bullegjengen, og fikk svar på mine uoppklarte "mysterier. Stud. NHH hadde vorspiel på det som var å finne av rom i kjelleren, og der ble de sittende til -Rolling Stones - var på scenen. ~ed DumDum Boys, The Creeps

ne BJ.ack Svrrows

frisk~ i minne går en på llatt:Ic-c !!1e~ !itt for store forventninger,-og da blir en også lett skuffet. Noen Creeps-kopi ble det aldri. Til det var stemningen og antallet i salen for dårlig. Til tross for aktiv markedsføring fra KKU og Backline så var det ikke flere i aulaen enn det den gamle branninstruksen kunne tåle, og det skyldes vel mer at Green On Red ikke akkurat er verdens mest kjente band. Det tror j~g heller ikke de blir! k~!1~k;e

Et av tusen Selv om musikken var bra og sW~ ningen i aulaen etter hvert ble bedre og bedre så manglet Green On Red det særpreget som skulle til for å skille dem fra alle de tusen andre rockeban-

. De snille, seriøse, men

ressekonferansen på Hotel Norge med lørdagens"hovedattraksjon på NHH, Green on Red, forventet Bulle skulle bH et møte med en gjeng Mick Jagger-inspirerte artister uten hemninger eller respekt for den skrivende rase. I stedet møtte vi de to snille og søte amerikanske guttene Dave og Chuck. I stedet for de tradisjonelle -Du får ikke noe fornuftig ut av oss·-svarene, ble pressekonferansen en svært så høytidelig seanse, der alle som spurte fikk velgjennomtenkte og fornuftige svar. Ut fra forventningene ble det hele nesten kjedelig. Uansett, vi fikk vite at Green on Red egentlig var i Norge for å tilfredsstille plateselskapet, og ikke så mye av egen interesse. -Men Bergen er en veldig fin by, utbrøt Dave midtvegs i intervjuet. -Så dere har fått en sight-seeing, altså, undret Bulle imponert. -Vel, vi har sett havna. Hva mer er det å se? Svarte Dave, og avslørte seg som den amerikaneren han er. -Dere var jo på NHH også i. 1985. Husker dere den konserten? -Ja, det var en bra konsert, sier Dave. Nei, det husker jeg ikke,

GFRUST treffer. Folk sang med, og selv vi som aldri hadde hørt .De Frustrerte- før, storkoste oss. HumQ";-istiske tekster om et aldri utskrevet temaj' og spennende musikk skapte en meget intim og koselig stemning. Det bør nok ikke gå så lenge før vi ser dem igjen i Aulaen MotnormalL

dene. Det var liksom litt for tamt til å være ;!:ldc....o. Selv om musikken var grei nok; melodiøs Oitt countrypreget) rock som var både fin å lytte, danse, . hoppe til, så manglet den det siste lille som skulle til for at konserten skulle ta helt av. At musikken i høy grad var meget dansbar fikk vi utallige eksempler på, og det ryktes allertde nå at en viss herre med bart skal lede dansekurset før høstballet. Makan til rockete tango og sensuell merenque har Aulaen aldri sett. _ Ekstranummer hører alltid med og til tross for kun halvhjertet klapping fra salen, så entert de grønne mennene scenen med nytt friskt mot og fulle ølflasker. Etter hvert ble ølflaskene

Til trosse?) for eksterne på huset så virket det som om mandag for vedlikeholdsavdelingen på skolen var en relativt rolig dag. Telefonapparatene lever fortsatt ibeste velgående og bortsett fra at ·Gutta på gølve' . laget litt mer arbeid for seg selv, så står skolen like hel. Litt glass knusing og ølsøling er jo bare et sunt og godt tegn på en vellykket fest, og ingen kan vel nekte for at det er ubeskribelig herlig følelse å tråkke rundt i glassbiter og øldammer og kjenne at skosålen fonnelig klistrer seg til parketten. Vel blåst KKU, vi gleder oss til 26. oktober.

tømt proporsjonalt med aulaen, og selv om stemningen tross alt var god, så var det nok ikke mer enn en halvfull sal som fikk med seg avslutningsnummere~

Frustrerte men" med ensporede tekster. At Campus er blitt et kjempe konsertlokalet fikk vi nok et bevis for da de unge frustrete herrene entret podiet. Bedre plass, bedre luft og bedre sittemuligheter gjør Campus konsertene til store opplevelser. Kometgroppen fra Bergen kunne sine tekster, og de klarte det Green On Red aldri klarte. De oppnådde fort kontakt med publikum, og da er som regel konserten en sikker publikuIIl!'-

lkJc så useriøse guttene..... svarer Chuck, men innrømmer å ha blitt fortalt at han etter konsert~n gikk ned i Campus og gjesteopptrådte i et eller annet jazz-band. Bulle stusset litt over denne uttalelsen. Er ikke denne «skolegutten- like snill på scenen, som på pressekonferanser? De som jobbet tett på bandet lørdag kveld vet svaret. Der økte promillen til de to Grønn-røde guttene (som etter hvert fortjente å bli omtalt som menn) på scenen i takt med musikken. En til å begynne med kjedelig konsert tok seg kraftig opp i ekstranumrene. Da svingte det herlig. Synd ikke mennene begynte å drikke tidligere.... . Med respekt å melde: Vi har vanskelig for å forstå at englands største musikk-avis omtaler dette bandet som det beste hvite R&Bbandet siden tidlig Rolling Stones. Det skulle den tamme stemningen i aulaen være mer enn nok bevis for. ~ .

UKEN

SØKER:

K7-BULLETIN 26.9.1991

- 22. MARS 1992

AKTØRER

Det vil bli opptak av aktører til revyen under Uken -92 søndag li og mandag '7. oktober. PrøvespiUing til Ukeorkesteret vil bli avholdt mandag 7. oktober/ tirsdag 8. oktober. Klokkeslett blir kunngjort senere. Det er ingen hindring om man allerede erJUkem~onær, de som blir tatt opp som aktører/ musikere fristilles uten videre fra andre Ukejobber. Åkt~

morsom enn en som er sånn passelig til alt. Poenget ~.-....: vi skal ha et variert knippe personl~eter.

De som blir tatt opp som aktører må belage seg på en helgetur sammen med forfatt(!rstaben den påfølgende Hvortla,. fO''Y!gdr opptaket: Fø'-a;ennomgår alle kandidatene helg og ukentlige arbeidsmøter utover et halV1!melangt intervju, siden skal høsten. Revyøvelsene begynner 3. januar alle gjenAom en danseaudition. På 1992. Frem til skolestart øves det 12 intervjuet vil instruktør Petter Næss, timer daglig, deretter hver eneste koreograf Grete Valstad, revysjef Ole hverdag fra 1700 til 2300, hver eneste Johannes Øvretveit, revyassistent Asle helgedag fra 1000 til 1900 frem til Rønning, regiassistent Harm-Christian premieren 5. mars, .~rutt aven to- . Tolden og kapellmester Lars Martin dagers frihelg ca. $kIt i perioden. Myre være tilstede. Alle disse har fullUken før premiereR må man regne med å stå til disposisjon hele døgnet. Bortsett fra denne siste uken vil det bli tatt hensyn til aktørenes forelesninger. Både studenter på 2. avdeling og høyere avdeling har klart kombinasjonen revy/ studier tidligere. Som gammel aktør rna Jeg si at aktørjopben er meget arbeidskrevende. Likevel, øvings perioden er så givende og morsom at man kan ikke tenke seg noe bedre enn å være på øving likevel, og da er det jo egentlig ikke noe problem. Når man så tar med den ekstatiske moroa ved å stå på scenen hver eneste kveld under Uken, er det ikke noe å lure på. Du ofrer to måneder, og får et minne for livet. Hva kreves: Se, det er def sannelig ikke lett å svare på. En pekepinne kan være at du bør være morsom og/eller flink til å synge og/eller flink til å danse. Du behøver ikke nødvendigvis beherske alt dette like godt, det kan være bedre med en person som bare er rasende

stendig taushetsplikt om alt ~m foregår og kommer frem undei ..ervjuene. Intervjuet er ingen ting å være redd for. Du skal ha forberedt et av de tre eventyrene som hentes på Ukerommet Det er en fordel å kunne det noenlunde utenat, men jernteppe og hukommelsessvikt er kjente fenomener, og jukselapp er tillatt. Poenget er å gjøre . teksten til en opplevelse for oss. Videre skal du ha forberedt en hvilken som helst sang, syng akkurat i den musikkstil som måtte passe deg best. Til slutt

UKEORKESTER ·OGKOR

blir gehøret ditt (hvor musikalsk du er) testet av kapellmesteren. I tillegg er vi meget interessert hvis enkelte har spesielle ting de har lyst til å vise oss - en vits, at du kan steppe, spille fiolin (eller et annet instrument), være liksom-vektløfter, danse halling, slikke deg i neseborene som en ku, lee på ørene, akrobatikk, hva som helst du kan som ikke alle andre kan. Dette er absolutt ikke noen forutsetning. Under danseauditionen blir alle stilt opp akkurat som du har sett det på ftlm, i rader bakover, og så skal koreografen lære dere en dans. Du trenger ikke være en megadanser for å imponere her, det er . like bra å ha taktfølelse og lære ting fort. Og skulle du drite deg fullstendig ut, trenger ikke det være noe hinder for at du blir tatt opp. Søknadsfrist: I posthylla til Uken senest fredag 4. oktober. Fremmøte: Søndag 6. oktober kl. 1300. Sen av søndag og mandag til opptaket.

UKEORKESTER/KOR: Nytt av året er at vi har engasjert en profesjonell kapellmester. Tidligere år er det bare aktørene som· har hatt gleden av profesjonell instruksjon, i år kommer dette også orkesteret til gode. Lars Martin Myre er en kjent og dreven musiker, og har skrevet musikk og ledet orkesteret ved et imponerende knippe oppsetninger. Dette er sannsynligvis det største amatørmusikere her ved skolen noensinne får sjansen til å være med på. Ukeorkesteret begynner å øve ca. 10. januar. Den første tiden øves det 23 kvelder i uken, senere blir det hyppigere øvelser. De siste 14 dagene øves det hver dag. Bese~g:

Slagverk, bass, gitar, to klaverinstrument (piano, synth), blåsere: trompeter, saksofon, trombone. (uvisst i hvilken sammensetning.) KOR: en sopran, en alt, en tenor/ baryton. Musikerne møter uten å ha forberedt noe spesielt, sangerne skal ha forberedt en sang som skal fremføres for kapellmesteren. Det går an å søke både KOR og AKTØR. For nærmere info, kontakt Ole Johannes tlf. 54 50 78 eller Asle tlf. 54 50 . 45, eller på Ukerommet tirsdag 1. oktober kl. 1800 - 2000. HEPP, HEPP, STÅ PÅ!! Revyseksjonen v/ Ordentlige Ole og Asle Assistent

PS: Eventyrene hentes på Ukerommet

KOMMENTAR

K7-BULLETIN 26.9.1991

«Uken for meg, Uken • • for deg- neI, neI» .kom når en hører at ens kullkamerater skal på heisatur til Kramboden, mens en selv 'skal på matteforelesning i Aud. max. Søk Ukejobb, ogfd et minne Forrige onsdag var det etter hvert så berømte -dealingmøte. i Campus, forUvet», og aldri halr skolen sett makan til «Uken, en nirvana av sjelevandring. Folk føk nedover prioritetene som et bergensk fotballag rastudentergaUa, gratis ser nedover tabellen, og før en visste champis og biDig 'øl», ordet av det så var en på femtepri. «Uken, undergruppen hvor Veien fra Ve:rtskap til Sponsegruppen er nok kortere enn det de fleste tror. det er plass for enhver.» Ingen skal påstå at det er verdens (Ukens letteste sak å få Ukekabalen til å gå førstekuUsbulleannonse) opp, men slik kabalen ble lagt forrige onsdag var neppe etter boken. TidliNok en gang er skolens beste avis gere gruppeledere havnet,på bunn av blitt brukt til å forvirre skolens studenter. sine pri-lister, og de som hadde søkt Tenk på de stakkars sjelene som lenge taktisk gjorde kanskje et bedre' valg trodde at Uken var for alle og som nå enn både Sp og SV. Faktisk gikk Uken er blant de 220 som aldri kom lengre så langt at de oppsøkte studenter for enn til intervjuet. Da hjelper det aldri å få dem til å til å gå vekk fra sine så mye at vi holdt hverandre i hendene opprinntj~e søknader og heller søke under U-fagsaftenen og Midtukefesten ' andre ~per. Hvor ble det av dem og fIkk den gode Uken-følelsen. Den som engang sa at motivasjon var nøkforsvinner nemlig like fort som den kelo~t for li gjøre en god jobb?

EINAR

Uken 92 - rett i

do?? Ingen ild uten røyk, og det tok ikke lange -tiden før resultatene av dealingmøtet var bekjent. Posthyllene var tildelt den meget utakknemmelige oppgaven å formidle Ukens glade(?) budskap, og det kan nok Ukestyret være glad for. Folk rekker som regel å telle til ti før de har forflyttet seg til Ukerommet, og da har som regel det verste sinne lagt seg. Folks sinne vokste etter hvert omvendt proporsjonalt med Ukens fortvilelse og vi i Bulleredaksjonen øynet sjansen til et førstesideoppslag som både Se og Hør og VG bare kunne drømme om . Men det kom aldri!! Ukestyret tok selvkritikk, snudde på flisa, og endret intervjuprosedyren slik at bortmot alle nå har havnet på intervju hos sin førsteprioritet. Dermed har alle like gode muligheter til å få den jobben de helst vil, og da får sannsynligvis også Uken rett mann på rett plass. Bullere~ nen beklager på det sterkeste at førs esideoppslaget gikk vasken, men gratulerer Ukestyret

for smidig og rask behandling av saken. Kanskje klarer de sin målsetning allikevel: Uken 92- knakende go'.

Ukejobb?/i'!?!?!?!

Price Waterhouse a.s ekspanderer og i den forbindelse søker vi:

Revisormedarbeidere som er avgangsstudent ved siviløkollomstudiet - Price Water- · house a.s. tren'g er deg og 10 - 15 andre fra august 1992. D1J

Presentasjon på SAS Royal Hotelonsdag 2. oktober kl. 18.00. Etterpå møtes vi til en .u formell sammenkomst. Intervjuer vil bli etter nærmere avtale.

Price Waterhouse a.s

REPORTASJE

K7-BULI:.ETIN 26.9.l991

Badstu-kampanjen :

HELSE I IIVE:R KRONE ,..

Er du helsebevisst? Føler du at verden er litt trist og grd? Har du behov for litt varm avslapping pd mørke høstkvelder?K7 BuUetin har planene klare for det som kan bli studelltve{ferdstiltak nummer en i drfme . som kommer. Tenk pd kroppen din og støtt Bulles kampanje for badstu ved NHH!

Bulle har tatt saken i egne hender og innhentet anbud fra Krambua Senter i Fjøsanger. Krambua leverte også badstu til NHH-hytta for noen år siden, og rapportene forteller at badstuen fungerer utmerket.

)

c_,; ~ L, ) . . . >? (

~ /

)

;;

~ ..,

/' '-- -.

bygge, og med den erfaring og kompetanse -Gutta på gølvet. har tilegnet seg i løpet av sommeren, burde dette være en enkel sak å gjennomføre.

LokaUserlng 25000 kroner Totalt vil en joutsen badstu av løftetømmer komme på ca 27.000 kroner, inkludert ovn og manøversentral. jostein Myklebust ved Krambua Senter . har imidlertid lovet NHHS en rabatt på minimum 10 prosent, slik at hele ' badstuen totalt vil beløpe seg til rundt 25.000 kroner. Sammenligner vi dette tallet med UKEN og Næringslivssymposiets overskudd i mangehundretusenkronersklassen, forstår vi at en badstu ikke vil være noe stort løft for NHHS.

Plass til 14 joutsen-badstuen måler innvendig 209x254 cm, med en høyde under taket på cirka to meter. I følge Myklebust rommer badstuen fUlt 12-14 personer. Bulle ser for seg egne gutte-og jentedager i badstuen, og, dersom moralen tillater det, dager med fellesbadstu. Dette tror vi imidlertid vil løse seg mer eller mindre av seg selv. joutsen-badstuen er meget enkelt å

Mange har tidligere stilt seg skeptiske til badstu av plassmangel-hensyn. Det viser seg imidlertid at lokaliseringen ikke vil være noe problem.

rekvisita-lageret som har dør inn til styrketreningsrommet, vil v~ et utmerket lokale for badstu. Rommet er ca 6x3 meter langt, og det betyr at halve rommet kan være badstu, m~ns den andre halvdelen kan tjene som garderobe.

--------~ . ~~~---------Trond Egil Hansen, allmennpraktiserende lege, Sandviken legesenter:

«Et badstubad åpner hudporer, og man får svette,.})rt ting som legger seg på huden. Badstu er i så måte en utrru.7ket måte å bli ren på. Badstubtulet gir videre fysisk og psykisk avslapping, og kan gi deltagere en følelse av helsemessig velvære». NHH' s nybygg, det tidligere omtalte mellombygget, vil nemlig frigjøre bibliotekets lagerrom i kjelleretasjen, og

ringen iverksettes straks. Økonomiansvarlig i styret i NHHS, Anita Bemer, bør allerede nå inkorporere badstu i langtidsbudsjettet for foreningen. Muligens kan også det økonomiske aspektet løses ved et joint venture-samarl>eid for bedre studentvelferd mellom UKEN og Symposiet.

«PIece of cake» .

- jeg ser ingen store praktiske problemer med å legge en badstu til rekvisita-lageret. lEn ventil kan lages til hvilket som helst av de omkringliggende rom, og det vil være enkelt å få lagt inn en ekstra strømkrets til badstuen. jeg ser derfor meget positivt på badstu-tanken, forteller Atle Liland, vaktmester i Høyblokken. Bulle ser viktigheten av å være raskt ute med planlegging, og foreslår at planer for den praktiske gjennomfø-

Husk: Badstuen gjelder både ditt og mitt liv.

Ring Bulle og gi din støtte til badstukampanjen fredag kl1~2100 på telefon 25 80 07. ')

Bulle har planene••••

Dagens skadefryd /Kl

KRISTIN

I siste nummer av bladet Kampanje kan man lese at studentene svikter BI, og skolen taper penger. Det er særlig BIs regionale høyskoler som har mistet s tudente,.. -Dette h ar skjedd bare fordi Staten har opprettet nye gratis studieplas-

ser innenfor økonomi og administrasjon akkurat på de stedene hvor vi var først-, klager høyskoledirek~ tør B. R. Berntsen. Det står også i Kampanje, at BI kan tape ti millioner kroner på denne studentflukten. Det er med oppriktig glede Bulle ser at flere unge tar til fornuften og velger gratis, . statlig utdanning i step en for en dyr, privat sådan. Da d et er en kjennsgjerning at BIs regionale høyskoler bruker søkernes b e talingsvillighet som inntakskriterie, og ikke deres kuhn-

skapsnivå (les: karakterer), er det et tegn på modenhet og selvransakelse at unge mennesker tar seg selv i nakken og sparer mangfoldige tusen kroner. Skadefryden er også stor for at . BI' s egne studenter har oppdaget dette. I siste nummer av INSIDE, BI' s (dårlige) svar på Bulle konstateres de t at en tredjedel av de som begynte på BI i høst heller: ville gått p å NHH! Men de kom dessverre ikke inn ....

REISESJEKKEN -

K7-BULLETIN 26.9.l991

FLAUT FESJÅ Tirsdag kveld var BuUe igjen på Zacharias,,?ggen, tlenne gang for. å oppleve «Radiosjekken», en variant av Reisesjekken, i Radio P3s regi. Vi stilte for anledningen med egen deltaker. Margit, BuUes eminente økonomiansvarlig, stilte mer eUer mindre villig opp, da vi hadde få.tt I oppdrag å skaffe en Utt mer ~soflstikert pike. Arrangementskomiteen gav sterkt Inntryk..kav at det var svært viktigfor dem at de kvinnelige deltagerne Ikke var dyggegummispisende Mekka-damer»H//????

KRISTIN Det førstle Margit inåtte gjøre ved ' ankomst -Zachen., var å fylle ut et svært viktig skjema. Det var navn, alder, bosted, interesser, favorittfIlm og annet som ble ansett som essensielle opplysninger. Margits store mistak i denne sammenheng var å opplyse om at hun likte å synge, noe vi kommer tilbake til senere. Stemningen inne i pianobaren var forventningsfull. Guttene ventet spent på åpenbaringen av sjekkeobjektene, mens jentene hadde et litt misunnelig drag om munnen. De beste skueplassene var allerede lenge før showstart kapret av de mest siklende av hankjønnene. Presis klokken 21.30 satt det hele i gang. De to programlederne, Sjur. B. Ellingsen OIg Anne Marie kom fram. Han var en middelaldrende, sexfIksert liksom-moromann, og hun stilte for anledningen i en heller usexY brudekjole. Kveldens sponsor var Kondo-

meriet, for som programleder så riktig konstaterte:· Hva er en Radiosjekk uten kondomer?· Konseptet for kvelden var·enkelt og greit. Først ble damene, tre i antall, presentert for publikum. Dame A het Ingvild, og hun gjorde stort nummer av at hennes store interesse var banansjokolade. Hun likte banansjokolade så godt, for da kunne hun først sleike av sjokoladen, for så å sluke bananen med hud og hår. Dame B var vår kandidat, og det ble stor jubel da hun opplyste om at hun kunne banandansen, og vi fIkk en grundig f1JA\visning av denne .. Dame ~t Solveig, og hun hadde ingenting morSomt å melde. Derimot viste hun villig fram sin tighte bodystocking. Etter presentasjonen stilte programleder detlblligente spørsrnålet:-Har damene n~n sjanse i det hele tatt?· Så ble damene sendt opp til dommeren for en nærmere undersøkelse, mens vi seere måtte trølSte oss med pianodarnen en stund. Ca. halv elleve kom damene tilbake,

Slik jeg opplevde Reisesjekken jeg ankom Zachariasbryggen med store forventninger. jeg skulle bare være meg selv, og det verste som kunne skje var at jeg gikk tomhendt hjem en erfaring rikere. MEN det jeg trodde var Reisesjekken på lik linje med 1V Norges suksessprogram, viste seg å bli et meningsløst sexshow. Hva de skulle med mine personlige interesser og data er meg fortsatt ufOJrståelig, da det mest personlige som kom frem var navnet mitt. Det begynte å ane meg at dette ikke var helt som jeg hadde tenkt når det ble forv~ntet at vi skulle skifte til-radiosjekken. T-skjorter på scenen. Dette minnet meg stygt om rene missekonkurransen - skuffelsen var stor. Den verste lampefeberen var over, og vi satt der nok en gang på utstilling. j a, for dette var tydlig ment

som en aften der -sultne- menn skulle få dekt sitt behov ved å høre (se) dumme og deilige piker komme med erotiske uttalelser. jeg følte meg ikke helt hjemme i selskapet, da kondomer med sitronsmak haglet over hodet på meg. Og da den siklende programlederen begynte å sabotere svarene mine, var slaget tapt. Her var det tydeligvis bare å være med på notene. Da programlederen hadde konstatert at jeg hadde sexy undertøy, og neste spørsmål gikk på hvor raskt sjekker' n ville kunne få se det, var det bare å servere en bløt historie. jeg visste allikevel at den kjære programlederen ville vri på svarene med god hjelp av overdommer. Da det hele var over, følte jeg meg nokså utnyttet, og det var ikke med sår i hjertet jeg forlot scenen og mottok min ·trøstepremie·. MARGIT

og denne gangen måtte de ha oppvisning for seerne. Det var nå sangglade Margit måtte vise sine talenter i sang, og med piano-akkompagnement sang hun -Let it be- så intet øye var tørt. For fremføringen fIkk Margit en velfortjent gratispizza for to på Hanky P;lll1ky. Ingen av de to andre hadde gults til å gjøre noe som helst, de bare smilte fjollete og så på kondomene som hele tiden dalte ned fra annen etasje. Endelig kom mannen, dvs. sjekker' n fram på podiet. Til fengende discomusikk simpelthen skred han fram. Gutten het Bjørn Erik, og det kom fort fram at han likte å kruse rundt i sin cabriolet. Litt senere kom det videre fram at cab'en var leiebil, men nok om det... .. Poenget var nå at sjekker' n skUlle spørre damene diverse spørsmål, og ut fra de svar han mottok skulle han velge en av dem til å følge seg på en reise innen Europa. Viktig er det selvsagt å opplyse om at det var et forheng mellom sjekker' n og jentene, slik at jentenes utseende ikke skulle påvirke den -holde· manns valg. Så kom tiden for sjilfQ;er~ ns avgjørende spØrsmål, og ~ spede forhåpninger til typen sprakk som en full ballong. Spørsmål tilA: -Har du noen spesielt raffinerte interesser? .(~. Svar fra A: -Kunstl~ dyr.• Her blandet programlederen seg inn, og det hele ebbet: ut i atA ble konstatert å være dyrisk og med sans for raffmert Dyrene skulle være store, med mye, passe langt hår. Spørsmål til B (Margit): -Hvilken ty-

sex.

pe undertøy har du? Svar fra B:·Skal jeg være helt ærlig så er det veldig sexy. På dette: tidspunktet formelig dirret lokalet av jubel. Spørsmål til C: -Hvis vi vinner en reise sammen, hva er det første du vil gjøre når vi kommer inn på hotellrommet? Svar fra C: ·Det kommer an på deg.• Her kom igjen programleder til ordet, denne gang for å oppsummere hva som så langt hadde kommet fram: A er hårete. B har sexy undertøy. C har alt det de andre ikke har. Senere kom flere spørsmålsrunder, men det hele hadde utviklet seg til en meget flau opplevelse, så disse dropper Bulle å publisere. En uttalelse fra dommer kan oppsummere stemningen: -Kjøtt og tlleskesentralen har vært her, og de godkjente alle damene.· Konklusjonen på det hele var at den tafatte Bjørn Erik valgte harry- Solveig, og alle hjerter gledet seg. Det stolte paret vant en reise til Ainsterdam med innlagt fotballkamp og teaterbesøk. Så kulturelt, sukk .............. . For Margit ble kveldens -prikk over i· en fantastisk trøstepremie i form av

ef putevalr med bilde av nre nakne menn. - D:æven og·, utbrøt hun av pur glede. La oss nå avslutte denne traumatiske opplevelsen med en oppfordring til alle studenter: Hold dere for all del borte fra Zachariasbryggen på tirsdagskvelder, og skal dere høre på radio, vel~ NRK!!!!!!!

STATOIL/MONGSTAD Som semesterets første utflukt arrangerer Skipsfarts- og transportgruppen ekskursjon til Statoils raffenerianlegg på Mongstad nord for Bergen.

- en generell orientering - havnekapteinen tegner og forklarer -lunch - omvisning på anlegget

. Her har du som medlem av STG en unik mulighet til å oppleve Norges mest omtalte industriprosjekt som med sine enorme økonomiske overskridelseri utbygningsfasen førte til at Statoilsjef Arve johnsen måtte gå av.

Vi regner med å kunne være tilbake på skolen ca. kl 14.30 slik at ikke så mye lesetid faller bort. Turen er gratis.

Turen fInner sted fredag 4. oktober , og oppmøte skjer ved hovedinngang oppe på skolen kl 09.15. Derfra blir det turbuss til anlegget hvor vi skal møte kl.11.00. Programnu~t pd

blir:

anlegget

Er du interessert i å være med og det bør du være -sjekk posthyllen. Påmeldingsfrist er mandag O. september.

HUMANITÆRAKSIONEN

K7-BULLETIN 26.9.l991

HJELPER DET

HJELPE?

Noen og enhver er det vel som en eller annen-gang har erfart at verken det å gi hjelp eller det å motta hjelp nødvendigvis resulterer i noe positivt. For å si det POPUM?rt, så kan den marginale nytten ,av hjelp være både avtageJwe og negativ. Imidlertid er det heldigvis slik at de negative konsekvensene stort sett begrenser seg til en smule irritasjon, samt at <ifor mange kokker»-e.f{ekten gjør seg gjeldende.

en hva når konsekvensene av hjelpen antar andre dimensjoner? Hva når den hjelp og bistand som vi yter fører til at mottakeren forblir en av de hjelpetrengende? Hva hvis hjelpen fører til død og elendighet? Det lyder kanskje uforståelig. Muligens er det også bare et tankespill. Men hva hvis? Dessverre er det et berettiget spørsmål.

Hjelp tU selvgodhet?

våre egne interesser. Handlingene er det vesentlige, og det er øyensynlig her at noen fortsatt lever i den villfarelse at 'vi bidrar både nok og godt nok ' som det er. Og er vi da kanskje ikke et av de land som relativt sett gir mest? Er vi ikke et av de land som setter færrest krav i tilknytning til bistanden? Og er det ikke til og med slik at vi begunstiger de fattigste av de fattige? Jo, det er slik, men vår ·snillisme- behøver nødvendigvis ikke være det beste utgangspunktet for ål drive u-hjelp. En del ting kan endog tyde på at vi knapt bidrar med noe IX;'. . :!'vt i det hele tatt.

Det er ikke min på.stand at den bistanden som Norge og resten av den utviklede del av verden yter til verdens -_... ... - _..... - ........ fattige land, hver eneste dag forårsaker Hjelp til utvikUng? Det synes som om virkningene av 40000 dødsfall blant sultne og underernærte barn. I det hele tatter nøyaktige hjelpearbeid i utviklingsland er av ulik • årsakssammenhenger vanskelige å art. En god ,.J~l av bistanden er ute- . finne. Forhåpentligvis har imidlertid . lukkende h "anitær bistand. Vi har de relativt ' beskjedne beløpene som ingen grunn til å tvile på at denne hver og en av oss har ofret for det gode delen virker meget godt. Imidlertid er formål - gjennom lV-innsamlinger, det · den bistanden som er ment å gjennom private organisasjoner eller fremme utvildingen i mottakerlandene via statsbudsjettet - hatt en positiv som det reises spørsmål ved. På mivirknir-3 for de fattigste_av de fattige. kronivå synes hjelpearbeidet å fungere Forhåpentligvis har litt flere lidende bra. Det innebærer at det enkelte fått overleve på grunn av vår generø- prosjekt som iverksettes, har positive sitet. Forhåpentligvis har ikke den flotte virkninger for de det berører. Om man følelsen som heter god samvittighet vil si det som det høver seg for en hjemsøkt oss for ingenting hver gang siv.øk.student, så har lønnsomheten . litikk har spilt fallitt? Spørsmål som vi ikke h.ar slengt døren igjen foran for disse enkeltprosjektene vært svært dette vil være av eksistensiell betydså tilfredsstilliende. Men på makronivå . ning i tiden som kommer, og kanskje bøssebærerne. Det er lov å håpe. er effekten diskutabel. Problemet kan fremtidige siviløkonomer også oppstå; når hjelpen ikke blir noen delta i debatten? I alle fall inviterer Hjelp? I en verden preget av usikkerhet, hjelp til selvhjelp, men i stedet gjør Forum for Internasjonalt Ansvar deg til maktesløshet og apati - det er altså vår mottakerne avhengige av fortsatt bi- å overvære et arrangement hvor søkeverden jeg nå sikter til- er det vanligvis . stand. lyset rettes mot effekten av norsk uhjelp. Arrangementet vil fmne sted i behagelig å kunne konstatere at man Om så var at vår bistand ikke har nær fremtid, så følg med når ytterligere vt;I noe. Dessverre er det imidlertid også litt for lett og litt for bekvemt å fungert etter intensjonen, så er selvsagt informasjon blir gitt. glemme deler av alt det som man ikke det noe argument for å kutte ut faktisk vet. Derfor kan det være fint bistanden i fremtiden. Forskere som Hjelp til hje~petrengende? med jevm! mellomrom å få en påmin- har påpekt mulig ineffektiv bistand, En annet problem oppstår dersom nelse. Følgende påminnelse gis herved: har derimot gått inn for en omlegging hjelpen aldri når frem, og prosjekter Det utspilles altfor mange tragedier av bistandspolitikken. Etter deres syn som ønskes gjennomført aldri blir på jorden. Altfor mange dør en me- har utvildings4jelpen på makronivå igangsatt. Hvorfor skal vi da hjelpe? ningsløs Clød etter å ha levd et me- ofte virket mer utvildingshemmende Det er i det hele tatt så mange forhold ningsløst liv. Og vi kan gjøre noe med enn utvildingsfremmende. Hvis vi har som tilsier passivitet: gjort feil i vår bistandspolitikk, må vi - u-landenes regjeringer klarer ikk,: det. Vi vet det så inderlig godt. Og det er lære av feilene, og ikke pøse ut milli- på en fornuftig måte å forvalte de ganske behagelig å vite. Det er jo arder .av kroner med nåværende bi- midlene som vi så gavmildt gir dem. vanligvis ikke vi som rammes av trage- standspraksi'5 dersom kronene hadde . - penger som gis til den tredje verden kastet mer av seg i form av fattige i løpet aven periode er ikke engang dier... menneskers velferdsøkning ved å yte nok til å dekke periodens 'enter og . Høyst sannsynlig er vi altså enige om bistand på en annen måte. Men er vi da avdrag på lån som tilbakeføres til oss . - om ikke u-landenes ledere før~r at nøden i verden er for stor, og at vi rede til å foreta betydelige omlegginrna gjøre noe med den. Vi bør faktisk ger i bistandspolitikken? Vil vi bli nødt befolkningen ut i kriger, så stikker en gjøre noe med den også for å fremme til å slå fast at nåværende bistandspo- Ferdinand Marcos eller en Josef

Mussululu pengene unna og bygger seg opp private formuer. Lyspunkter finnes imidlertid. Organisasjoner som Kirkens Nødhjelp (KN) gjør et glimrende arbeid for å bekjempe verdens nød. I år har KN satt i gang aksjonen -Gi livet en sjanse!-, og gjennom Humanitæraksjonen samarbeider NHHs studentforening med KN om et .prosjekt i Mali. Konkret iverksettes helsearbeid, utdanningsprosjeb",r og jordbruksprosjekter, forhåpentligvis med solide NHH-innsamlede midler i ryggen.

Hjelp! . Verken forskere eller andre har ennå betvilt de:n umåtelig store verdien av det rent humanitære hjelpearbeidet som blir menneskene i u-landene tir del. FIA håper at heller ikke stud. NHH' gjør det, men derimot støtter årets Humanitæraksjon fullt ut.

FIA

vi Thore H. Pedersen

Satser du på IBM nå, er du i riktig verden når du kommer ut i jobb.

et er en dataverden s.om d.ominerer i næringslivet - .og den ledes av"IBM. Så langt har ingen andre "verdener" klart å .overbevise hverken n.orsk eller internasj.onalt næringsliv. Hv.orf.or ikke? Arsakene er mange, la .oss liste .opp n.oen av de viktigste. P.oenger du s.om . student bør ta like alv.orlig s.om din k.ommende arbeidsplass har gj.ort det. o

l. Til en IBM PS/2 tilbys det tusenvis av ferdige løsninger f.or hundrevis av bransjer .og muligheter f.or avanserte .og skreddersydde dataløsninger. Egentlig er dette grunn g.od n.ok alene.

2. Med Wind.ows eller OS/2 kan IBM betjenes med mus. Integrert tekstbehandling, grafikkpr.ogrammer, regneark, m.m. Det er bare å sette i gang.

3. IBM leder an i den tekn.ol.ogiske utviklingen, f.or å tilby .oppgaveløsning s.om er rask, sikker .og k.ostnadseffektiv.

4. Med IBM kan alt fra tekstbehandling til tunge, krevende .oppgaver løses i samme tekn.ol.ogiske miljø.

5. Med IBM kan man velge uavhengige stasj.oner eller nettverk. IBM PS/2 kan dessuten tilpasses UNIX (AIX). Investert kunnskap tas med fra en maskin til en annen. 6. IBMs aut.oriserte f.orhandlere finnes .over hele landet .og sikrer trygg installasj.on .og , service. Ditt studium bør være fremtidsrettet .og gi deg utviklingsp.otensiale - .og ikke minst; det

bør være relevant i f.orh.old til den virkelighet du møter på din k.ommende arbeidsplass. Dette er viktige krav til en utdannelse, krav du .også bør stille til dine data-investeringer. H.old deg i riktig verden! Ingen annen gruppe får så st.ore rabatter av IBM s.om studenter, lærere, elever .og sk.oler. K.ontakt nærmeste IBM-f.orhandler f.or en dem.onstrasj.on av IBMs PC-verden, f.eks. vår nye råtass: En PS/2 Lapt.op på 3,5 kg - akkurat n.oe f.or den mest kresne student. Ring "Sk.olegruppen" h.os IBM på telef.on '. (02) 99 82 05 eller 99 96 36 hvis du ikke vet hvem s.om er IBM-f.orhandler på ditt sted .

_-..- -~ - . ---------, ~

_ _ _

'W_

INFO SIDE

K7-BULLETIN 26.9.1991

STAF.KOM.

BED.PRES.

BEDRlmPRESEITASJOIER UlE 40 VED IHH Vital Forsikring AS Dato: 30.9. Sted: Auditorium B Tid: 19.15 Påmelding via NU's postkasser innen . fredag 27. klokken 1400.

Esso Norge AS Dato: 1.0ktober Tid: 1915 Sted:Aud.B Påmelding innen: 27.09 før kl. 1200 . Intervjuer: Ja, 2 stillinger + evt flere utover høsten/Vinteren. 1.stilling:Produksjonsregnskap:oppføIgning av utbygningsbudsjetter og driftsbudsjetter. Kontakt med operatørselskap ,deltagelse i fmanskomrnite-møte, 2.stilling:Hovedregnskap: stedfortreder for seksjonsleder. Måneds & Årsavslutning.Utvikiing av nytt regnskapssystem og interne regnskapsrutiner + kvalitets-forbedringsanalyser. Price Waterhouse a.s Dato: 2. oktober Tid: 18.00 Sted: SAS Royal Hotel Påmelding innen: Fredag 27.okt .., kl. 14.00 Intervjuer: for 10-15 stillinger fra aug. 92 vil forejgå på SAS hotellet neste dag (evt. også neste dag deretter) Søknad må følge påmelding og inneholde Cv , kopi av attester og vitnernlH NB! Leyeres Nu før fristen fredag kl. 14.00 ! Stillingene er som revisormedarbeider. Procter & Gamble AD Bedriften skal ha bedriftspresentasjon 22.10.91, men vil ha søknad på sine stillinger (l-lO stk i Svergie) innenfor «Br:and management» og finans tilsendt innen 4 oktober 1991. Søknaden skal blant annet inneholde en CV. Kandidater vil måtte gjennomføre en test 23.10, og intervjuer vil bli avholdt fortløpende 23.10 (og evt 24.10). Nærmere informasjon står oppslått på NU's tavler. Søknadsfrist 04.10.91. Adr: Procter & Gamble AB Box 7515 10392 Stockholm , Svergie Attn: Katbrine Mo

IDRmsUTVAlaD 111FORMEREI:

IIFORMASJONSMØTE I DAG 26. S,EPTEMBER !

DEINE UlE Vil FOLGEIDE SIJE I STAF.KOM.S REGI:

TIMEFORDELINGEN I STEMMEMYREN ER KLAR: MANDAG 1500-1600 Fotball begge TIRSDAG 1400-1500 Innebandy 1/3 . Volleyball 1/3 Ski 1/3 1500-1600 Basket begge 1/3 Volleyball 1/3 Ski 1/3 1900-2000 Håndball 1900-1915 1/3 1915-2000 3/3 ONSDAG 1400-1500 Håndball 1600-1700 Innebandy 1/3 VQlleyballl/3 Basket herrer 1/3 2100-2200 Basket damer 1/3 TORSDAG1400-1500 Fotball herrer 1500-1600 .dadminton 1645-1815 Volleyb. dam 1/3 FREDAG 1200-1300 Fotball damer 1300-1400 Volleyball 2/3 Innebandy 1/3 1400-1600 Håndball ([idene før 1700 gjelder fram til 22/ll, de andre frem til jul.)

Har du tenkt deg en karriere innenfor den maritime sektor? Hjelp oss med å fmne nøkkelen til . norsk næringslivs fremtid! NUs 1992 ekskursjonskomite søker interesserte studenter til 9O-årenes mest omfattende og profesjonelle ekskursjon. Bli med til Singapore for å se nærmere på den norske. maritime sektors konkurransefordeler. Opplev 20 dager med: - Nyttårsaften i +27 grader - En fantastisk reise med «Orient-Ekspressen» fra Singapore via Kuala Lumpur til Bangkok - Et faglig hyperaktuelt tema - «PEP-rally» i Helsingfors

24/9- TIRSDAG: TRENING KL1930

ENVÅTDRØM? Har du lyst tiIt å slå BI? BI arrangerer offisielt student-NM i kanopadling fredag 11. og lørdag 12. oktober (+ fest om kvelden mm.mm.) Det er anledning til å stille både i eliteklasse og i st ~-klasse. Det hele gå}1~ stafettform- 3 kanoer a 3 padlere på hvert lag (altså 9 stykker). Begge kjønn må være representert i hver kano. Har noen lystJil å stille lag på NJrn:"s vegne? Ta ~ med oss i ru for nærmere opplysninger! Påmeldingsfrist til BI: 27. september. NB! BI stiller med kanoer!

Les Dagens Næringsliv idag side 5. Nye medlemmt~r: Kurs i Aldus Freehand 3.0 mandag 30 september: klokken 1600 pli Big Mac.

OUTSIDERS

TEMAPARTY Lørdag har vi NOK et høydepunkt i KKU's program; TEMAPARTY. Klubben vil denne dagen innta en annen stil, i en annen tid. Vi ber alle fmne fram traktorsko og brylkrem, swingskjørt og nilleskøyt~r. Outsiders lover live-music direkte importert fra 50tallet og store kåringer av kveldens OUTSIDER-par. Videoaften: Høstens filmtilbud:

STUDIE ADM. Som skissert i forelesningskatalogen vil studieadministrasjonen avholde et informasjonsmøte om den skriftlige utredningen i siviløkonomstudiets 2.avdeling. Møtet arrangeres: TORSDAG 26.september k1.16.15 i Auditorium A (hovedbygningen) Vel møtt!

STYRET

IITERIllTIOIAl STUDEITFESTIVAL II TROIDHEIM

Onsdag 25.sept: James Dean: Rotløs ungdom /Marilyn Monroe: ... Onsdag 2.okt: David Lynch: Wild At Heart /Blue Velvet Onsdag 9.okt: Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker/A Clockwork Orange. Første mm sendes 18.00, andre film følger direkte etter. Sendingene vil sli vidt mulig bli sendt på storskjerm i Klubben eller Campus. Utkommandt~ri nger

29. mars - 5. april 1992 Tema: «Breaking communication barriers .... » Studentfestival der folk fra hele kloden er invitert, inkludert stud.NHH. Mer

Outsiders vil med dette rette en takk til alle de utkommanderte som stod pli bak barer og garderobe under nattkroen sist lørdag, dere var ~empet1inke. Samtidig ber vi alle med etternavn pli G, H, I og J ta en titt i posthyllene, og gi rask tilbakemelding til utkommande-

_lIosslUdcnlicmacr MariaaDc.

rilfpsjcf&bca.

Informasjonsmøte om årets begivenhet avholdes TORSDAG 26.09.91, dvs ALLEREDE I KVELD!! Kl. 19.00 iM44. Søknadsfrist: 4. Oktober 1991

GRAFISK SENTER

ALLE MEDLEMMER I GRAFISK:

.1>STUDENTENES PSYKISKE HELSnJEIESTE SIB

Vi opphever inntaksstoppen fra 1.oktor ber 1991.

RAFT STIFTELSEN

IIFORMASJOISMØTE Studentenes Støttegruppe for Rafto. stiftelsen (SSRS:) Uleddeler med dette at det blir et informasjonsmøte i Campus førstkommende tirsdag 1.oktober. Rafto-prisen bliJr i lir tiltdelt Jelena Bonner.. Pli informasjonsmø,tet pli tirsdag vil det bli gitt en kort orientering om professor Thorolf Rafto og hans arbeid for menneskerettigheter.. Deretter vil Raftostifteisen og studentgruppen og deres arbeid bli presentert. Det vil bli informert om tidligere prisvinnere og om Jelena Bonner som kommer til Bergen den 4. november. Fra stiftelsen vil Zoya Grannes, Arnljot Strømme Svendsen, Jan Ramstad og Hanne-Sofie Grc!ve informere. Det vil også bli vist bilder fra Burma der vår forrige prisvinner sitter innesperret. Dessuten vil vi få møte en Latvisk student på fluKf fra den røde arme. Studentgruppen har ansvaret for store deler av den offisielle prisutde!ingen, samt at vi i tillegg for første gang arrangerer Rafto-forelesning her pli NHH. Vi vil ogsli arrangere Torvalmenningaksjon og har ansvaret for kontakten med internasjonal presse. Vi trenger flere ilnteresserte studenter som :!fan være med pli dette spennende og viktige arbeidet.

...

Vel møtt i Campus tirsdag klokken

26/9-TORSDAG: TRENING KL 1930, MI KVELDSMAT 28/9-LØRDAG ; TRENING KL 1200 -Langtur og 45 minuttersgruppe. Ås-stafett; Til Ås-stafetten, som glir av stabelen 19.(?) oktober, trenger vi et superlag bestliende av 6 gutter og 4 jenter. Dessuten trenger vi 3-4 stykker til å fylle opp det langt mindre ambisiøse Staf.Kom.-laget. Det vil bli arrangert uttakningsløp - i tillegg til de vanlige gruppene torsdag i neste uke. Dessuten minner vi igjen om gjenglemte klær fra stafette i vlir. Disse kan hentes i.f.m. treningene. (Helst) Før 1. oktober. I

INTEllNAnONAl BUSINESS Rapporten er kommet. lB er et årlig samarbeidsprosjekt mellom NTH, BI og NHH. Prosjektets oppgave er å gi ut en rapport om et potensielt eksportmarked for norske bedrifter. For året 90/91 var prosjektet rettet mot Russland og Baltikum. Rapporten er skrevet p~ grunnlag av et stort utvalg _artikler fra norsk og internasjonal presse og over 100 møter med representanter for privat og offentlig næringsvirksomhet i Estland, Latvia, Litauen, Russland og Norge. Rapportens første del tar for seg landenes historie, de sosiokulturelle forhold, etc. Lover og regler, samarbeidsformer, banksystemet og fmansieringsmuligheter blir også behandlet. Rapportens andre del er bransjespesifikk. Du fmner rapporten pli lesesalen etc. , Du kan ta direkte kontakt med oss hvis du ønsker et eksemplar eller eventuelt ytterligen: informasjon. Kontaktpersoner: Liv Prestegaard Il StMe H~llesjø III

AIESEC Lyst til å skrive en spennende hovedoppgave'! Da er operasjon eksportoppdrag noe f<?r deg! HVAEROEO? * Et samarbeidsprosjekt mellom Norges Eksportrlid og AISEC Norge. * Du skriver en praktisk oppgave for en bedrift. * Eksportrådet og bedriften du lager oppgaven for betaler kostnadene. * Du drar til utlandet i minst fire uker for å samle matreriale til oppgaven. * Du flir lønn under oppdraget. Denne måten å skrive hovedoppgaven på er aktuell for deg som tar et internasjonalt/eksportrettet særområdet på 2. avd/MIB. Flere opplysninger får du på informasjonsmøte i begynnelsen av oktober. Tid og ste:d vil bli angitt i Bulle. HE~ ,,:•.FXEU

LESERBREV

K7-BULLETIN 26.9.1991

KOSMISK CAMPUSK LD I?! Nye Campus har i løpet av kun to helger fdtt rykte pd seg som et meget heftig konsertlokale. Fredag kveld er det opp tilfem viUe mossinger d bevise at bulen i kjelleren er som skapt for rock - n -roll

Bevæpnet med solbri'ller og elektriske instrumenter vil The Cosmic Dropouts gjøre sitt ytterste for å forlede publikum til å tro at de befinner seg på den andre siden av sekstitallet; på den andre siden av Atlanterhavet. "Garasjerock" kaller de musikken de spiller; sprelske låter med et aldri hvilende orgel i forgrunnen, og en sceneopptreden som står til 3 x 20 i stil.

The New Music Seminar i New York, noe som førte til at samle-LP/ CD"en "Groovy Thing" ble utgitt på det amerikanske markedet. Tidligere i år kom LPen "HOOLABALOO" ut i Norge, og denne viste seg å bli en fulltreffer blant gamle og nye fans, noe flere ukel1 phold på Dagblad-lis en nok skulle bekrefte. LP-en har også solgt mye i Frankrike og l1:skland, hvor markedUjor denne type rock er stort.

The Cosmic Dropouts har eksistert i flere år, og har i Norge utgitt en miI vrimmelen av norske ni-lp og et knippe sin- rockeband har Cosmic gler. I 1988 spilte de på' Dropouts skapt sin helt

egne stil, bade visueit og musikalsk; stikkordene er energi, orgel og groooove! På fredag-vil de i Campus gjøre Blues Brothers'" , ord til sine;

"It"P; dark and we're wech'tflg sunglasses. " Gå ikke glipp av dem!

Backline Music Stig

OSS KJEKKASER IMELLOM Fra. en Espen til en annen:

spen .F7- Kristiansen leverte på oppfordring fra BULLE-redaksjonen en glimrende reportasje fra førstekullseminaret på Kramboden. Og midt i blant sjekkende og badstubadende førstekullister fant vi dette:

·; .. et dødfødt forsøk fra Ståle Gjerset på å underholde oss- og .Besvare/sene ble selvfølgelig slaktet av Ståle 'Gjerset, noe som 3)mtes oss urettferdig, da de umulig kunne være dårligere enn noe av det Ikaros har prestert-o

den ene gangen da han var voldelig og selvsagt da han (i følge Espen Kristiansen) .sjekket takhøyden under kjøkkenbordet. Slike faktiske hendelser bør naturligvis omtales, for ikke å si påtales.

Så lettvint er Espen Kristiansen neppe. Det var vel måten du ble tatt i mot på NHH som utløste din antipati. Der arrangerte jo styret en kjønnsløs førstekullsuke, nesten fri for vold, , sex og alkohol, slik du fikk oppleve på Kramboden.

Espen Kristiansen hadde Styret har all grunn til å gått på NHH i 20 dager da han arriverte Kramboden skjelve i buksene når Espen for første gang (Hvis han Kristiansen skal felle dom ikke tok forkurs i bedrifts- over foreningsmøtet om økonomi,daervioppei34 lovendringer... dager). Er det i løpet av disse dagene du har dan- . net deg dette inntrykket av Ikaros, Espen Kristiansen? Espen Marcussen For du har vel ikke bare kastet deg på Hip-Hop bølgen der det er .kult- å kritisere styret og aller ,helst

Bortsett fra dette ble bare lederen av studentforeningen nevnt t0 !·ga'nge~;.,.i:, ; ~tåle?

DEFINISJONER Bold - Dristig, djerv, frimodig. Lama -pyr av kamelslekten. Mangler fettpukkel, Skittenbrunrød pels. Har lengre Ører og kortere hale enn reSten av kamelslekten. Skattet vilt på grunn av kjøttet og pelsen. Bulle - Avis som ikke går på foreningsmøtet Tone B. Sivertsen - er ikke Brita Stene! Morten Kristiansen & ToreHeIlevang

RETTELSE Studieadministrasjonen gjør oppmerksom på at det i redegjø-relsen for de nye eksamensreglene i samfunnsøkonomi i forrige Bulle dessverre snek seg inn en feil, De nye reglene trer i kraft høsten 1992, og gjelder altså ikke for studentene som påbegynte kur~kve~en i· samfunnsø~Of)ol1ii dette<S;.CR1es~~J'et. i'... .'.

EN /K7

CHARLOTTE

ngang i mellom dukker det . frem noe riktig vakkert; bilder som fortsetter å dukke frem i hodet, selv morgeneetter søndagens obligatoriske • bare-for-å-slå-ihjel-to-timer. kinobesøk At en slik ftlm ikke er amerikansk, er neppe noen overraskelse, men at Kina kan fremvise en slik liten perle, til tross for kulturrevolusjoner og massakrer på sine fredsplasser, ja det får en til å fortsette å håpe på en fremtid, sånn til tross for alt annet... Vi beftnner oss i Kina på 1920-tallet. Til tross for at vi er 70 år tilbake i tiden, kan det være vanskelig å forstå kinesiske æresbegreper og familiebånd, forhold som ligger milelangt fra vår hverdag med likestilling og kjernefamilien i oppløsning. Dette burde imidlertid ikke være noen hindring, ettersom bildene er i stand til å formidle alt det som veller frem av menneskelig ekstase og fortvilelse. Farger og biledsyklus forteller sin egen, tidløse historie. Det bekreftes bar nok en gang at menrieskeheten ikke kan lære av historien, men selv må gjøre de samme feilene som forrige generasjon. Filmen fremstår igjen som et unikt kommunikasjonsverktøy, i stand til å

KINESISK PERLE fortelle historier over barrierer av språk, kultur og historie. Historien er klassisk; en sint gammel onkel, en ung vakker kone som skal brukes til avl, og selvfølgelig en ung nevø. Den vakre , unge ]u Dou går inn i rekken av koner som forgjeves har prøvd å føre den gamle fargerifamilien videre. Men selvfølgelig er det gamle ]inshan det står på, uten at det er noen selVfølge den lille landsbyen. Og dermed er det duket for hemmelige, sødmefylt elskovsstunder mellom de to unge, en affære som selvfølgelig bærer frukter. At guttebarnet som til sist ser verdens lys selvfølgelig fremstår som den gamle~ etterlengtede arving skaper bare ytterligere konfikter i det gamle familiefargeriet. Til tross for dramatisk fremstilling av kinesisk virkelighet, synes det uforståelig at kinesiske myndigheter gjorde alt for ikke å slippe ftlmen ut til resten av verden. Dette febrilske forsøket på . å kneble kunsten, i tillegg til ytringsfriheten, viser at kinesiske myndigheter ikke helt vet hvilket folk de har lagt seg ut med. Og resten av verden har tatt imot den kinesiske perlen med åpne armer, og belønt O]U Dou- med Oscar-nominasjoner og fulle kinosaler.

-I: U

•a

Bør studenter studere? Nei, ubetinget nei

Nils Ove Kjerstad, IV

Ja, selvfølgelig

INGEN RØYK U TEN LYD deg en s k ole som tenker for deg - slukker sigaren din ndr den synes du tar f o r dype drag og ødelegger vtfffelkosen ndr studentene bar bllttfor fete. Tenk deg en lyd som gdr gjennom marg og ben bare morgendisen er litt teUere A ' - nn vanlig - kort sagt: tenk deg en røy rsler.

Rita Schage, IV

Har du noengang stu dert då?

Erik Haug, K okk

Klart det!

Ingen skal beskylde skolens tekniske avdeling for hasardiøs omgang med skolens klientell; ikke bare er alle bomberom utstyrt med neonlys og magnetiske dører; brannvarslingssystemet er nå så ømfmtlig at en promp blir registrert på sentralt hold på Sentrum brannstasjon. Er man 'så uheldig å ha noe å feire en aften, blir gledesrusen akkompagnert av heftig uling umiddelbart etter at sigaren er tent. Men røyking er en ting; tross alt er det helseskadelig å røyke, og en snikinnføring av røykeloven også her på høyskolen var kanskje uunngåelig.

Fanfare i vann-vare Noe annet er det med alle andre gledelige aktiviteter som skaper tett luft på huset; Dirty Daneing, aerobics, dusjing og fremfor alt matlagning kan da ikke være underlagt teknisk avdelings kontroll? For

det første har Erik Kokk mistet lysten på å vaske rommene nede i hans underetasje, der all maten blir oppbevart. Røykvarsleren ble nemlig aktivisert av vanndampen fra høytrykkspyleren, og det var like før alarmen gikk over hele skolen . En brannmelder som er redd for vann må da ha et par kromosomer for mye?

Vafling forbudt For det andre er, som Bulle allerede har meldt, vaffelsteking totalforbudt i Klubben, på grunn av varslerens plassering rett over vaffelkroken. Vi undres allerede over hvorfor det ikke har blitt plassert en varsler inne i mikrobølgeovnen, slik at man også kunne få satt en stopper for uautoriserte popcornposer. Og tenk så mye fm lyd det kunne blitt med en støyvarsler i Campus, odometer på toalettet og en ulende regnvarsler i Spruten! Vi ser fram til enda mer innovasjon fra teknisk avdeling sin side i fremtiden. Vi ules!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Tove SynnøveSæ~,F~k

Bare på fritida

Bjørn Helle, V

Jeg vil gjeme få takke studentene for den oppmerksomhet som ble vist meg i anledning vielsen med Gerd Raadal den 6.september. En spesiell takk rettes til Direksjonsmusikken som ved sitt nærvær ved Tinghuset etter avsluttet seremoni, virkelig skapte stemning og gjorde dagen ennå mer spesiell

enn både Gerd og jeg hadde forestilt oss at den skulle bli. Med musikk, salutt og tale ble ekteskapet inngått med brask og bram - et innslag som vi kommer til å huske.

Leif B. Methlie, Rektor