K7 Bulletin #1 2022

KOMMENTAR

NYHET

MAGASIN

Serenne: NHH-studenten ingen forventer

Rektors strategi

Lucia Skaven

Side 4

Side 10 - 11

Side 20 - 21

Tirsdag 8. mars 2022 • Årgang 59 • Utgave nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

MACHOKULTUR PÅ NHH: STUDENTENE POSITIVE TIL MYK MASKULINITET

Foto: Maximilian Ladwig, Foto NHHS Side 14 - 15

2

INNHOLD

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

NYHETER 5 Tar inn 500 nye studenter til tross for plassmangel 6 NHHs studentmasse positiv til vaksinepass

www.k7bulletin.no Breiviksveien 40 5042 Ber­gen

7 NHHs strømkostnad økte 8 - 9 Nye Lehmkuhl – bedret hallsituasjon for NHHI 10 - 11 NHHs rektor om strategi og mangfold

ØKONOMI & SAMFUNN 12 - 13 Hvor står det norske boligmarkedet?

14 - 15 Machokultur på NHH 16 Femme Forvaltning og Børsklubben 17 RAFTO X NHHS 18 Jens Stoltenberg ny sentralbanksjef

MAGASIN 20 - 21 Lucia Skaven (21) er klar for Goldman Sachs 22 NHH-alumni er Norges største hotellutvikler 23 Vinanbefalinger fra NHHS Vinum 24 NAAAHHS legges ned midlertidig

Økonomiansvarlig Martin Kleppe

Fo­to­re­dak­tør Yiming Ma

An­svar­lig re­dak­tør Emma W. B. Helgevold

Art Directors Robin Rauecker Serenne Vikebø

Nyhetsredaktør Aksel Bergsaker Lindberg Økonomi & samfunnsredaktør Halvor Grøstad Ma­ga­sin­re­dak­tør Inga S. Rosendahl Jour­na­lis­ter Markus Rognan Bjørneklett Magnus Borlaug Eriksen Vetle Kjenner Forsland Halvor Grøstad Emma W. B. Helgevold Magnus Hovda Maria Borghans Karlsen Martin S. Kleppe Eilev Klokk Aksel Bergsaker Lindberg Jonatan Nesse Jonatan Ree Nolet Inga S. Rosendahl Andrea Smådal Harald Straume Ane Sundkvist Adeel Tariq Serenne Vikebø Amund Viksmo

Gra­fisk ut­for­ming Freya Conneely Nathaniel Karunairasah Oscar Klaussen Tujavanty Markandu Robin Rauecker Maria Vatnøy Serenne Vikebø

Forsidebilde Maximilian Ladwig Magasinforside Philip Hodne Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

LEDER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

LEDER: TRENGER VI FLERE KVINNER I FINANS?

Søkelys på mangfold er i vinden som aldri før. På Handelshøyskolen har det i de siste årene vært et overordnet mål om å øke kvinneandelen blant studentene. I tillegg fremstår det som et ønske fra finansbransjen å rekruttere flere kvinner. Derfor arrangerer NHHS hvert år Women’s Finance Day. Målsettingen er å gi kvinner innblikk i finans som fag og karriere.

Rektor Thøgersen har inkludert mangfold som et tydelig satsningsområde for NHHs strategi de kommende fire årene, og trekker særlig frem et ønske om flere kvinner i vitenskapelige stillinger på NHH. I 2018 skrev Finansfokus at innvandrerandelen i finansnæringen var på seks prosent. I andre næringer er tallet 15 prosent. Og selv om det er en kjønnsmessig skjevfordeling i toppjobbene innenfor finans, er 47 prosent av alle ansatte innenfor sektoren kvinner (Institutt for samfunnsforskning, 2019). Det er med andre ord ikke mangel på kvinner i finans.

Det er uheldig dersom mangfoldssatsingen fører til en mistenkeliggjøring av kvinneansettelser i arbeidslivet. På en kompetitiv skole som NHH vil en gjerne prøve å øke eget konkurransefortrinn. Vi ser at flinke damer får jobb, men initiativer rettet eksklusivt mot kvinner kan virke mot sin hensikt dersom man får inntrykk av at en blir ansatt på bakgrunn av kjønn og ikke kvalifikasjoner.

Det skal være muligheter for alle på NHH, uavhengig av hvem man er. Vi går på en skole med en særdeles homogen studentmasse. Dette blir først et problem dersom studenter som ikke ligner massen heller føler seg uvelkommen som student på NHH. Det skal være rom for alle uavhengig av om man er kvinne, skeiv eller minoritet, både på NHH og i finansbransjen.

La oss feire Serenne Vikebø som er eneste funkis på NHH, og Lucia Skaven som har kapret drømmejobben blant finanseliten. Deres prestasjoner snakker for seg selv, og det er ingen initiativer eller strategier som kan eller må ta æren for det.

Det er altså mye som tyder på at kvinner ikke har noen problemer med å bli rekruttert til finansbransjen. Derfor er det kanskje på tide å rette søkelyset mot noe annet?

FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS

3

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

Serenne Vikebø foretrekker begrepet «funkis» fremfor funksjonshemmet. FOTO: PRIVAT

NHH-STUDENTEN INGEN FORVENTER NHH har 3600 studenter.

Jeg er den eneste som er funksjonshemmet.

Serenne Vikebø sv@k7bulletin.no Jeg inngår i de 36 prosentene av funksjonshemmede som har fullført videregående.

Enda færre tar høyere utdanning. Når jeg skal søke jobb, håper jeg å ikke inngå i det deprimerende tallet på 104.000 funksjonshemmede som ufrivillig står utenfor arbeidslivet i Norge.

Når jeg forteller folk at jeg studerer på NHH, får alle store, men skeptiske øyne.

De spør meg hvordan det fungerer, hvordan jeg klarer det: «Har du forlenget studieløp?» «Får du ekstra hjelp med fagene?»

Hvorfor forventer så mange at jeg ikke kan studere, kun basert på at jeg benytter en rullestol for å bevege meg rundt? De fleste bruker vel ikke føttene til å skrive årsregnskap?

Mange funkiser har vokst opp uten forventning fra samfunnet om at de skal bidra i arbeidslivet. Funkisbarn må bli fortalt og oppdratt til at de kan bli hva de vil som voksne, selv om de kanskje trenger noen tilpasninger i hverdagen.

Mine foreldrene har alltid hatt samme forventninger til meg som til andre barn.

Derfor har jeg valgt å studere på fulltid, og i tillegg være journalist for K7 Bulletin, leder for Grafisk NHHS og frivillig for Røde Kors, Norges Handikapforbund og La barna spørre. Jeg spiller innebandy to ganger i uken, og jeg jobber deltid som konsulent for Assister meg.

CV-en min begynner å bli lang. Trolig er den nødt til å være så lang, for i det hele tatt å ha en sjanse i arbeidsmarkedet. Rullestolbrukere blir innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner. Tallene skremmer meg.

Hele 57 prosent av funkiser i Norge er uten jobb. Mange av disse er utestengt fra arbeidslivet fordi de ikke klarer å jobbe 100 prosent. Mange blir fort slitne eller har hyppige avtaler med sykehus eller fysioterapeut.

Dessverre er det mange arbeidsgivere som ikke ønsker å ansette deltid. De tenker ikke på at det å ansette to toppmotiverte personer i 50 prosent stilling, kan være minst like lønnsomt som å ansette én i 100 prosent. Et så enkelt tiltak kunne fått så mange flere inn i arbeidslivet.

Som funksjonshemmet møter man på langt flere utfordringer i hverdagen enn de fleste. Noe så smått som en fortauskant kan hindre meg. Derfor må vi lære oss å være kreative og se løsninger fremfor problemer.

Vi har måttet vokse opp dobbelt så fort som vennene våre, og har måttet stå på for

å få leve et normalt liv. Vi har tilegnet oss arbeidsrelevant erfaring helt siden barndommen, gjennom å skrive søknader, argumentere og samarbeide med institusjoner. Noen av oss er også arbeidsledere for et titalls assistenter.

FOTO: PRIVAT

fleste funkiser har ikke noe større ønske enn å få lov til å bidra i samfunnet med sin kunnskap og sine evner.

Av de 104.000 funkisene som står utenfor arbeidslivet, har mange vært uten jobb lenge. De fleste har høy motivasjon til å yte sitt beste om de får muligheten.

Det er til landets beste at disse blir sett på som arbeidstakere i stedet for trygdemottakere. Jeg oppfordrer derfor alle store og små bedrifter til å se muligheter istedenfor begrensninger!

ENGLISH SUMMARY

Jeg har mine begrensninger i arbeidsmarkedet. Jeg kan ikke snekre eller klippe hår, men hvem som helst kan vel ikke være økonom heller? Vi har alle våre begrensninger, men vi har også alle muligheter. Ansett meg, så lover jeg å yte mitt aller beste for deg.

Derfor vil jeg komme med en oppfordring til alle arbeidsgivere der ute. Se forbi rullestolen! Inviter oss til intervju. De

Serenne is the only student at NHH with a wheelchair, and everyone is shocked when they hear about her.

No one thinks disableds can study or work. Most people don't use their feet when accounting, do they? She informs us how few disabled students and workers there are, and states that the society should expect more from disableds. She studies, works and volunteers more than most students, to have a chance at being hired. She thinks more employers should hire and facilitate for disableds. They can be just as good employees as ableds.

Today, 104.000 disableds could, and want to, contribute to society like everyone else, but no one will hire them.

Instead of solving this issue, the government simply hands out “disability benefits” automatically from the time they turn 18. There's no way this is profitable for Norway!

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

5

TAR INN 500 NYE STUDENTER TIL TROSS FOR PLASSMANGEL PÅ NHH Handelshøyskolen har på nytt vedtatt en opptaksramme på 500 studieplasser på bachelorprogrammet for 2022. Ledelsen hevder at det er en gjennomtenkt beslutning, noe som ikke faller i smak hos NHHS-leder Stijn van Oorschot.

Plassmangel på skolen De siste årene har studenter reagert sterkt på antall studieplasser som tilbys til nye studenter og er bekymret for plassmangel på skolen. Prorektor Tenold hevder at ledelsen tar dette i betraktning og jobber for å tilby gode arbeidsforhold til studenter. − Mangelen på leseplasser er noe vi jobber med, både fysisk kapasitet og fleksible løsninger i perioder med press. I perioder har pandemien vært forklaringen på plassmangel, men vi jobber med å øke kapasiteten. Både ledelsen og NHHS ønsker å få studenter tilbake på campus - og da er gode arbeidsforhold en av tingene vi må kunne tilby, skriver Tenold videre i e-posten til K7 Bulletin.

Adeel Tariq at@k7bulletin.no

Søkerportalen til Samordna opptak kan avsløre at NHH på nytt har besluttet å ta inn 500 nye bachelorstudenter det kommende studieåret. NHHs prorektor for utdanning Stig Tenold bekrefter dette, og begrunner med at skolen praktiserer noe overbooking. − I utgangspunktet ligger det føringer fra Kunnskapsdepartementet som tilsier et slikt antall på bachelorstudiet. Beslutningen for opptaksramme følges av et styrevedtak fra før jul. Vi praktiserer noe overbooking ettersom en viss andel studenter erfaringsmessig ikke møter til studiestart eller velger å avslutte studie i løpet av det første året, skriver Tenold i en e-post til K7 Bulletin.

dentforeningen, men opptak av 500 nye studenter er fremdeles høyere inntak per kull enn vi har leseplasser til på campus.

Når største auditorium har en kapasitet på 450 studenter, så må man jo spørre seg hvor de resterende 50 skal sitte i forelesninger av obligatoriske fellesfag som MET1, skriver Oorschot i en e-post til K7 Bulletin.

På spørsmål om potensielle utfordringer som NHHS kan få som følge av dagens opptaksramme, meddeler lederen Oorschot at bruksareal er en konstant utfordring. − En konstant utfordring i NHHS er bruksareal. Studentforeningen vokser i takt med studentmassen, mens arealet har blitt mindre etter oppussingen. Dette er problematisk da færre vil få tilbud og mulighet til å delta på aktivitetene. Vi kan forsøke å øke frekvensen på arrangementer slik at flere får mulighet for deltakelse – noe som er lettere enn å bygge ut aulaen,

skriver Oorschot til slutt i e-posten til K7 Bulletin.

ENGLISH SUMMARY NHH has decided to accept 500 new bachelor’s students this coming fall.

This is a reduction from 570 in 2021 and 2020. Vice Rector for Academic Affairs at NHH Stig Tenold says that they practice some overbooking as a certain proportion of students do not show up to start their studies or choose to finish their studies during the first year. President of the Executive Board at NHHS Stijn van Oorschot is pleased with the decision, but would prefer to see a bigger reduction of students. He says that 500 students are still a higher intake than NHH has reading places.Tenold says that NHH is working on their reading capacity.

PROREKTOR FOR UTDANNING STIG TENOLD. FOTO: NHH

Fremtidige utfordringer Leder for NHHS Stijn van Oorschot er fornøyd med at ledelsen tar inn færre studenter i år sammenlignet med 2020, men er fremdeles kritisk til dagens opptaksramme. − Vi er fornøyd med at ledelsen har gått ned med 70 plasser etter innspill fra stu-

KS-LEDER STIJN OORSCHOT. FOTO: MANON SCHOTS/FOTO NHHS selv om det ogsåVAN hadde vært veldig gøy, NHH TILBYR 500 STUDIEPLASSER TIL NESTE STUDIEÅR. FOTO: VARDE SOLUTIONS

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

ENGLISH SUMMARY The students at NHH are positive to the implentation of a COVID vaccine certificate, according to a survey K7 Bulletin completed in January.

The same survey could also reveal that 96 percent of the students were vaccinated with two or three doses.

The Executive Board of NHHS states that they see no purpose iwn the use COVID vaccine certificate as the infection and vaccination situation is today.

NHHs studentmasse positiv til vaksinepass: – Elendig politikk - Folk spiser usunt, går topptur, og driver med ekstremsport.

Jonatan Nolet

jn@k7bulletin.no Magnus Hovda mh@k7bulletin.no

NHH-studenter er meget positive til vaksinepass: Kun én av ti er imot. Dette kom frem i en spørreundersøkelse K7 Bulletin gjennomførte i januar.

Undersøkelsen viser at 96 prosent av studentene er vaksinerte med enten to eller tre doser. De fleste svarene ble registrert før drop-in-vaksinering ble tilbudt på skolen torsdag 27. januar.

Derfor er antall fullvaksinerte trolig enda høyere i dag. Det er ikke en fullverdig representativ undersøkelse.

Det var totalt 374 personer som svarte på undersøkelsen.

Kjernestyrets planer fremover NHHS har planlagt store arrangementer på skolen fremover, men Kjernestyret opplyser at de ikke ser noe formål ved å ta i bruk vaksinepass slik smitte- og vaksinasjonssituasjonen er i dag.

– Når nesten 97 prosent av de som tok undersøkelsen sier de er fullvaksinerte, vil ikke vaksinepass ha stor effekt på NHHS sine arrangementer, skriver informasjonsansvarlig i Kjernestyret Amund Hannevik, i en e-post til K7 Bulletin.

Kjernestyret skriver videre at de heller ikke ser noen hensikt med vaksinepass i forbindelse med fysiske forelesninger og gruppetimer. De mener at faste sitteplasser og avstand alene vil ha tilstrekkeligsmitteforebyggende effekt.

Det må være nødvendig, effektivt og minst mulig inngripende Jusprofessor Anna Nylund fra Universitetet i Bergen mener at vaksinepass gir en falsk trygghet. Så lenge vaksinerte fortsatt kan smitte andre, vil ikke passet være en god løsning, forklarer hun.

Nylund forteller også at det kan skape store problemer dersom det ikke er gode nok kontroller.

– Vaksinepass er elendig politikk etter mitt syn. Det er kun negative sider ved en implementasjon nå, sier Anna Nylund i en videosamtale.

-Koronapass kunne forsvares i sommer, men slik situasjonen ser ut i dag, er det ikke lov å kreve vaksinepass.

Hun poengterer særlig problemene knyttet til pesonvern og GDPR. – For at man skal kunne benytte seg av vaksinepass krever det at det er nødvendig, effektivt og minst mulig

Anna Nylund, a law professor at the University of Bergen, sees only negatives with such an implementation.

Stig Tenold, Vice Rector for Academic Affair at NHH says that NHH in any case wants to comply with the authorities' recommendations.

inngripende, forteller professoren.

Skolen og studentforeningen kan derfor ikke begrunne det som et egnet tiltak i dag, hevder hun.

Slipp folk fri Når Nylund får se tallene fra spørreundersøkelsen, sier hun følgende: – Da er det bare å slippe fri. Folk spiser usunt, går toppturer, og driver med ekstremsport. Det er masse man gjør som er risikabelt for den enkelte. Men vaksinepass, det kan man ikke bruke nå.

Stig Tenold, prorektor ved Norges Handelshøyskole, forteller at høyskolen uansett ønsker å rette seg etter myndighetenes anbefalinger.

– Hvis vi hadde valget og visste at det hadde hatt positiv effekt, ser jeg ikke bort fra at vi ville innført en løsning med koronapass, forteller han.

I en avsluttende kommentar sier Tenold at det er uaktuelt å innføre tiltak som FHI og myndighetene ikke ønsker.

FOTO: DNVA/THOMAS B. ECKHOFF

Jusprofessor Anna Nylund har forsket på sivilprosessrett, primært på saksforberedelsen og retten til anke.

Hvor mange vaksinedoser har du tatt?

Hvordan stiller du deg til implementering av koronapass?

375 respondenter

374 respondenter

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

7

FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON

NHHs strømregning økte med rundt 17 prosent fra desember 2020 til 2021.

NHHs strømkostnad økte – Terminprisen utslagsgivende I forhold til flere andre studieinstitusjoner opplevde NHH en liten økning i strømprisen for november og desember 2021.

Emma Weydahl Berg Helgevold

ewbh@k7bulletin.no

slutten av januar at NMBU betalte ti millioner kroner mer i strøm i desember 2021 sammenlignet med året før. UiBs strømkostnad for desember måned i 2021 var omtrent dobbelt så høy i forhold til desember 2020.

– Hva slags strømavtale har NHH? – NHH er med på Statsbyggs fellesavtale med Ishavskraft som har løpt fra 2019 og utløper 1. september 2023.

Strømprisen er basert på terminprisen på elektrisitet som noteres på Nord Pool AS med tillegg av påslag fra leverandør.

Terminprisen avtales flere ganger i året.

Nå er 80 prosent av Q1 i år bundet til en

Fungerende eiendomssjef hos NHH Eivind Drange har gitt K7 Bulletin en oversikt over NHHs strømregninger i en Fungerende eiendomssjef ved NHH Eivind Drange. e-post.

November 2020 Desember 2020 Januar 2021 November 2021 Desember 2021

424 786,31 kroner 458 111,96 kroner 518 127,24 kroner 482 765,92 kroner 535 238,77 kroner

Prisene inkluderer nettleie.

Statsbyggs fellesavtale Sammenlignet med andre studieinstitusjoner har NHH tilsynelatende sluppet billig unna de høye strømprisene. Khrono skrev i

FOTO: NHH

pris av 50,55 øre inkludert elsertifikater og opprinnelsesgarantier. I Q2 er 60 prosent bundet til 37,28 øre.

På spørsmål om Statsbyggs fellesavtale med Ishavskraft er årsaken til NHHs lavere strømregning svarer Drange at de mener at det har vært gunstig for NHH å være del av Statsbygg sin avtale.

Går ikke utover andre aktiviteter på skolen ENØK-tiltak NHH har tatt i bruk inkluderer blant annet oppgradering av belysning i Servicebygget til LEDbelysning. Dette har en kostnad på cirka 1 million kroner. Utelysene har også blitt skiftet til LED-belysning.

– I samarbeid mellom NHH og Statsbygg pågår det arbeid med optimalisering av driftstider for ventilasjonsanlegget. Et nytt toppsystem for bygningsautomasjon som er under innføring på alle Statsbyggs eiendommer vil kunne forbedre denne styringen ytterligere. I tillegg kan det nevnes at man er i en prosess med utskifting av varmepumpene i Nybygget.

Dette tiltaket vil heve COP-varme (ytelseskoeffisienten, red.anm.) fra 0,27 til cirka 3-4, forklarer Drange.

I en e-post til K7 Bulletin skriver han at strømprisen og strømsparingstiltak ikke går utover andre aktiviteter på skolen.

ENGLISH SUMMARY Compared to several other study institutions, NHH experienced a small increase in the price of electricity for November and December 2021.

Acting head of office at NHH Eivind Drange has given K7 Bulletin an overview of NHH's electricity bills in an e-mail.

November 2020

424.786,31 NOK

December 2020

458.111,96 NOK

January 2021

518.127,24 NOK

November 2021

482.765,92 NOK

December 2021

535.238,77 NOK

NHH is part of Statsbygg's joint agreement with Ishavskraft. Drange answers that they believe that it has been beneficial for NHH to be part of Statsbygg's agreement.

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

SLIK SKAL NYE LEHMKUHL ETTER PLANEN SE UT. ILLUSTRASJON: SAMMEN

NYE LEHMKUHL – BEDRET HALLSITUASJON FOR NHHI Utbyggingen av Nye Lehmkuhl er godt i gang.

Oppgraderingene står i kø.

Amund Viksmo av@k7bulletin.no Jonatan Nesse jn@k7bulletin.no Som K7 Bulletin har skrevet tidligere, skal Nye Lehmkuhl ha forbedret kapasitet og

treningsforhold. Treningsarealet skal bli tre ganger så stort, det kommer nye saler og belysningen blir bedre.

Apparatfokusert område – Styrkerommet vi har i dag kommer til å bli et mer apparat-fokusert område.

Her skal vi få inn noen nye styrkeapparater, samt noen maskiner for cardio. Det nye styrkerommet kommer blant annet til å bestå av flere frivekter, benker og racks (stativ for knebøy, journ.anm.). Langs vinduene kommer tredemøllene til å stå,

forteller avdelingsleder ved Lehmkuhl, Olav Handeland.

I tillegg kommer det to nye gruppesaler, en stor og en mindre. Dette åpner for flere gruppetimer i regi av Sammen. tillegg vil salene også være til disposisjon for NHHI. Hallansvarlig i NHHI, Hans Christian Beisland, er glad for det.

– Vi har sprengt kapasitet når det kommer til hall. NHHI har fått 500 nye medlemmer og to nye åpne lag som bruker hall. Den store gruppesalen kan blant annet Cheerleading og ro-lag bruke som-

treningslokale. I tillegg er det et bordtennislag i opprettelsesfasen som vil få bruk for salen. Dette vil i stor grad forbedre kapasiteten i NHHI, sier han.

Hallansvarlig Hans Christian skulle også gjerne hatt økt hallkapasitet, men er godt fornøyd med oppusingsplanene.

Han forteller videre at NHHI jobber med å se på muligheter i andre idrettshaller og håper dette vil bli mulig på sikt.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

9

I tillegg vil salene også være til disposisjon for NHHI. Hallansvarlig i NHHI, Hans Christian Beisland, er glad for det.

– Vi har sprengt kapasitet når det kommer til hall. NHHI har fått 500 nye medlemmer og to nye åpne lag som bruker hall. Den store gruppesalen kan blant annet Cheerleading og ro-lag bruke som treningslokale. I tillegg er det et bordtennislag i opprettelsesfasen som vil få bruk for salen. Dette vil i stor grad forbedre kapasiteten i NHHI, sier han.

sette inn nytt lys i taket, som blir en stor forbedring. Veggene skal også bli ordnet.

I tillegg har vi kjøpt en ny gulvvaskemaskin. Dette vil gjøre renholdet mer effektivt, og vi vil kunne fjerne klister bedre, sier han.

Hallansvarlig Hans Christian skulle også gjerne hatt økt hallkapasitet, men er godt fornøyd med oppusingsplanene.

Han forteller videre at NHHI jobber med å se på muligheter i andre idrettshaller og håper dette vil bli mulig på sikt.

Studentene i fokus Handeland understreker at det er studentenes ønsker som er i fokus for utbyggingen.

– I planleggingen av utbyggingen er det studentenes ønsker som har vært retningsgivende. Derfor har vi valgt å kutte bort apparater som ikke blir brukt for å frigjøre kapasitet til andre ting, og kjøpe inn nytt utstyr i henhold til ønsker. Videre skal vi forlenge åpningstidene. Hallkapasiteten skulle vi gjerne ha økt, men det er det ikke plass til, forteller han.

Foran skjema?

Tidligere skrev K7 Bulletin at estimert åpningsdag var 10. november i år. Da vi spurte om prosjektet er i rute kunne Olav Handeland komme med gode nyheter.

– Per dags dato er vi i rute, kanskje også foran skjemaet. Planen er nå at vi skal åpne Nye Lehmkuhl i løpet av oktober, forteller han.

På tross av at det ikke blir en ny hall forteller Olav at den nåværende hallen vil bli forbedret.

– Planen er å pusse opp hallen. Vi skal

OLAV HANDELAND, AVDELINGSLEDER VED LEHMKUHL. FOTO: PRIVAT LEHMKULHALLEN I DAG. FOTO: JONATAN NESSE/K7 BULLETIN

ENGLISH SUMMARY The development of Nye Lehmkuhl is well underway. The upgrades are in line.

Olav Handeland, head of Lehmkuhl, emphasizes that it is the students' wishes that are in focus for the development.

The strength room will become a more device-focused area. They will bring in some new strength equipment, as well as some machines for cardio.

Also among the upgrades we find two new group halls, one large and one smaller.

This opens up for more group sessions by Sammen. The halls will also be available to NHHI. The plan is to open in October 2022.

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

Martin S. Alexandersen, leder i NHHS’ nyeste interessegruppe-tilskudd Eiendomsgruppen, inviterer til opptak i januar.

FOTO: PRIVAT

NHHS REKTOR OM STRATEGI OG MA KVINNER I KVANTITATIVE FAG PÅ IN – Dere går i helt feil retning, var ordene Tangen brukte for å beskrive NHHs strategi for de neste årene.

Aksel Lindberg nyhet@k7bulletin.no

Han mente NHHs fokus ikke var på studentene. Under korona-pandemien har undervisningen for alle praktiske formål foregått over Zoom og Microsoft Teams.

Nå skal man vurdere hvordan digital undervisning kan inngå når man får tilbake hverdagen slik man kjenner den.

– Vi skal undersøke i hvilke lærings-

situasjoner det er mest hensiktsmessig å bruke digital undervisning, og hvor fysisk undervisning fortsatt er overlegen. Det vil danne grunnlaget for hvordan undervisningstilbudet hos oss vil bli i tiden som kommer, sier rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH) Øystein Thøgersen.

Med mål om «student-sentrert» undervisning Mer konkret ønsker Thøgersen og resten av ledelsen at man skal ta i bruk nyere undervisningsmetoder. Han peker på et større innslag av gruppeundervisning og flipped classroom som muligheter.

– Vi anser studentenes kontakt med professoren som verdifull og vil ha mer av det. Men det er naturlige begrensninger.

På master-nivå lar det seg gjøre. På de store bachelor-fagene har man opp mot 400 til 500 kandidater. Da blir det vanske-

lig å få kontakt med professoren på forelesning.

Han utdyper videre at det er aktuelt å skyve enda mer undervisningsressurser ned på bachelor for å utvikle undervisningen.

– Skal vurdere fagstrukturen på bachelornivå I 2021 sa nåværende fagpolitisk ansvarlig Ingrid Helen Heimark på utspørring av neste års Kjernestyre at det er aktuelt å vurdere endringer blant de obligatoriske fagene på bachelornivå.

Thøgersen oppgir at det er aktuelt å se på det.

– Vi skal jobbe med en handlingsplan i bachelor. Der skal vi se systematisk på innspillene som er kommet fra studenter og ansatte. Her er det relevant å høre på studentenes eventuelle høringsinnspill

om hvilke fag som de mener må inn eller ut. Så vi skal vurdere fagstrukturen på bachelornivå.

ENGAGE EU Det er ikke et mål for NHH å få enda flere utvekslingsavtaler enn de om lag 200 har i dag. Thøgersen sier at veien videre er å forbedre dagens utvekslingstilbud. Det innebærer å danne nye avtaler med bedre skoler og universitet på bekostning av dårligere.

– Vi er med i ENGAGE EU, forteller han. Det er et partnerskap med seks-syv andre handelshøyskoler. Her er hensikten at man skal bygge et mer utvidet samarbeidet enn man har med de gjengse utvekslingsskolene. I tillegg til NHH er følgende skoler en del av prosjektet: • University of Mannheim • Tilburg School of Economics and

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

11

ENGLISH SUMMARY Øystein Thøgersen, the rector at NHH, talks to K7 Bulletin about strategy and diversity.

Thøgersen and the rest of the management want newer teaching methods to be used. He points to a larger element of group teaching and flipped classrooms as opportunities.

It is not a goal for NHH to have more exchange agreements than the approximately 200 they have today. Thøgersen says that the way forward is to improve the current exchange offer. This means forming new agreements with better schools and universities at the expense of worse ones.

There are also plans for more technology subjects, and reading places at the school.

Women are poorly represented in scientific positions at NHH Thøgersen is clear that they want to even out the difference.

FOTO: EIVIND SENNESET

ANGFOLD: – LITEN ANDEL NTERNASJONALT NIVÅ Management Luiss University i Roma.

Toulouse 1 Capitole University Vienna University of Economics and Business • University of National and International Economy Sistnevnte holder til i Sofia i Bulgaria.

– Man vil kunne ta en større del av utdanningen sin på disse skolene.

• • •

Vellykket teknologisatsing – hittil Thøgersen er klar på at NHH har lyktes ganske godt på teknologifag de siste årene. Han trekker frem at de har fått på plass en god del teknologifag.

– De siste årene har vi introdusert kurs i eksempelvis programmering, robotisering, stordataanalyse og fintech. I tillegg kan man gå en master i business analytics. Det er også mulig for studenter på

andre profiler å velge enkelte «BAN-fag», sier han.

I tiden fremover vil vi se at teknologi integreres i flere fag på en hensiktsmessig måte. Det vil ikke bli rene teknologifag, men man vil se teknologi og teknologiforståelse i flere kursplaner, forklarer han.

Har en plan for flere lesesalsplasser – Har dere tenkt å allokere større ressurser til å utvikle tilbudet av lesesalsplasser?

– Ja. Det vi gjør bygger på en tredelsstrategi: 1. Under fjorårets eksamensperiode åpnet vi alle tilgjengelige undervisningsrom til å sitte og lese, og det vil vi gjøre i kommende eksamensperioder om det er nødvendig.

2. Vi har bestemt oss inn i neste eksamensperiode å leie avlastningslokaler.

der man retter oppmerksomheten mot å få flere velkvalifiserte kvinnelige søkere til alle nye stilinger i NHHs fagstab. Men dette vil ta tid. Deler av ubalansen kan forklares med ansettelser langt tilbake i tid. En vitenskapelig ansatt jobber gjerne til han eller hun er i 70-årene. Da vil det nødvendigvis ta tid å få store løft i kvinneandelen. Så må man også ta innover seg at fagvalg blant yngre på NHH varierer.

Han viser videre til at kvinnene er godt representert i eksempelvis strategimiljøene i fagspråk og interkulturell kommunikasjon, og: – Det er en liten andel kvinner i mange kvantitative fag internasjonalt, og da blir rekrutterings «poolen» for kvinner tidvis liten.

Det er ikke i umiddelbar nærhet av NHH, men i hensiktsmessig distanse.

3. I diskusjonen av nye bygg eller rehabiliteringsprosjekter i fremtiden vil antall lesesalsplasser være en sentral av diskusjonene rundt byggenes utforming. Da er det viktig at vi får gode innspill fra studenter. Det er tross alt studentene som leser der.

Mangfold At kvinner er lavt representert i vitenskapelig stillinger på NHH, er velkjent. Thøgersen er klar på at man ønsker å jevne ut forskjellen. Han omtaler dette som den vanskelige nøtten.

– Generelt er kjønnsbalansen skjev, og på enkelte fagområder er det kraftig skjevhet når man ser på andelen kvinner blant de ansatte. Vi har startet et strategisk prosjekt hvor alle instituttene deltar

FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS

12 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

HVOR STÅR DET NORSKE Kvelden 25. januar møttes Norges Banks direktør for finansiell stabilitet Torbjørn Hægeland, eiendomsinvestor og NHHalumni Anders Buchardt og rektor ved NHH Øystein Thøgersen til et talkshow om det norske boligmarkedet.

Magnus Borlaug Eriksen mbe@k7bulletin.no Eilev Klokk ek@k7bulletin.no

Først på agendaen var en kjapp gjennomgang fra Hægeland som tok for seg prisutvikling på boliger, rentebelastning, gjeldsgrad og lignende statistikker koblet opp mot boligmarkedet. Her gikk det nok tidvis litt fort i svingene for førstekullistene i salen, men det la et solid grunnlag for resten av diskusjonen. Hægeland kom også med en observasjon som nødig var en nyhet for noen i salen: Prisene på norske boliger har steget, og de har steget mye.

Etter Hægeland sitt innslag ble Thøgersen og Buchardt ledsaget opp på scenen av ordstyrerne Fride Sjøvold Skarbø og Nora Cathrine Haagensen. Det første spørsmålet som var oppe til debatt var hvorvidt det norske boligmarkedet er inne i en boligboble. Hægeland tok ordet og kunne betrygge salen med at prisene i det norske markedet stort sett kan forklares utifra fundamentale faktorer og at modellene til Norges Bank ikke predikerer noen nærliggende boble.

Hægeland minnet derimot salen på at det i teorien ikke er noe i veien for at boligprisene kan synke uten at det er grunnet en boble.

– De fundamentale faktorene kan endre seg raskt, så det kan prisene også.

Boligmarkedet er blitt hele Norges ulikhetsmaskin Videre skulle det diskuteres prisutvikling på norske boliger. Samtlige tre deltagere våget å titte inn i krystallkulen, og kom frem til samme prediksjon. Vi står ovenfor en moderat prisvekst i umiddelbar fremtid. Under dette segmentet kom Buchardt med en påstand som skulle sette tonen for videre debatt.

– Boligmarkedet er blitt hele Norges ulikhetsmaskin.

Buchardt stilte seg uforstående til det han oppfattet som manglende vilje fra

norske etater og politikere til å ta fatt i de stadige økende prisene. Han viste oss senere et boligprosjekt han har utviklet på Nordstrand i Oslo hvor snittprisen på en bolig er på 10 millioner kroner.

Dette er noe han omtalte som «sinnssykt».

Verken Thøgersen eller Hægeland kan sies å ha stilt seg i opposisjon mot Buchardt sin påstand, men Hægeland påpekte at vi ikke har sett noen nedgang i førstegangskjøpere på det norske boli-

gmarkedet de siste årene. Hægeland mistenkte dog at det er blitt vanligere med økonomisk hjelp fra foreldre for førstegangskjøpere, selv om han ikke hadde noen håndfaste tall som kunne bekrefte denne mistanken.

Vi må til markedet Ordstyrerne spurte Thøgersen om hva han mente vi kunne gjøre med det at mange sykepleiere oppfatter det som en umulig oppgave å komme seg inn

på boligmarkedet. De refererte til den såkalte «sykepleierindeksen».

Thøgersen var forsiktig med å uttale seg om sykepleiere spesifikt, og dro spørsmålet over mot det mer generelle.

Hans fasit var klar: Er du enslig med relativt lav inntekt er det en krevende øvelse å kjøpe sin første bolig. Han påpekte at denne effekten blir forsterket av å bo i store byer, da spesielt Oslo og omegn. En løsning på dette mente han derimot at er vanskelig å finne. Han

Ordstyrerne Fride Sjøvold Skarbø og Nora Cathrine Haagensen sammen med paneldeltakerne Torbjørn Hægeland, Øys

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

13

BOLIGMARKEDET? minnet salen på at regulering har blitt prøvd tidligere, noe som endte i lange køer og boligrasjonering.

– Vi må til markedet, sa Thøgersen avslutningsvis på dette spørsmålet.

Renten blir som den blir Resten av talkshowet skulle vise seg å omhandle sosioøkonomiske forskjeller og boligutbygging i tandem. Her fikk lytterne forskjellige synspunkter på hva som driver sosioøkonomiske forskjeller.

Buchardt virket igjen genuint frustrert over det han oppfatter som en manglende vilje til å bygge ut boliger i enkelte deler av landet. Han pekte ut dette som en hovedfaktor blant økende økonomiske forskjeller i det norske folk. Han hevdet det finnes en ukultur hos etater i store deler av landet som i praksis virker som «skjulte reguleringer» på boligutvikling.

– Renten blir som den blir, sa Buchardt.

Han fulgte opp med at det eneste vi kan gjøre for å få ned prisene på boliger er å ta

tak i tilbudssiden av markedet.

Thøgersen sa seg verken enig eller uenig med Buchardt sine påstander, men informerte publikum om at vi kommer godt ut når det kommer til sosioøkonomiske forskjeller på en internasjonal skala. NHH-rektoren mente også det er en bred politisk konsensus om å verne om de relativt små økonomiske forskjellene vi har i Norge. Videre pekte han på at land som kommer virkelig dårlig ut når det kommer til økonomiske forskjeller har

opplevd bobler med vedvarende problemer og konjunkturnedganger.

– Dette skaper massiv ulikhet og kan dra ned generasjoner.

Avslutningsvis holdt Buchardt et foredrag om sin reise som boligutvikler etterfulgt av en diskusjon om norsk boligutvikling. Her ble det igjen klart at Buchardt mener det må bygges mer og fortere enn det som er tilfellet nå om vi skal ha ambisjoner om å senke prisnivået på norske boliger.

stein Thøgersen, og Anders Buchardt

ENGLISH SUMMARY Norges Bank’s director of financial stability Torbjørn Hægeland, real estate investor and NHH alumni Anders Buchardt and rector at NHH Øystein Thøgersen met in January for a talk show about the Norwegian housing market.

Buchardt meant that the housing market has become Norway’s biggest inequality machine, and that the only thing we can do to bring down house prices is to address the supply side of the market.

Thøgersen neither agreed nor disagreed with Buchardt’s claims, but focused on the fact that Norway e come out well when it comes to socio-economic differences on an international scale. The NHH rector also believed that there was a broad political consensus to safeguard the relatively small economic differences we have in Norway. He further pointed out that countries that come out really badly when it comes to economic differences have experienced bubbles with persistent problems and economic downturns.

FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS

14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8.mars

MACHOKULTUR PÅ NHH: STUDENTENE POSITIVE TIL MYK MASKULINITET Forskning.no publiserte i 2020 en artikkel om gryende machoholdninger blant den kommende finanseliten.

Funnene viste at verdiene styrke, rasjonalitet og tradisjon var tydelig til stede blant studiets deltakere.

K7 Bulletin har undersøkt om dette også gjelder på Norges Handelshøyskole (NHH).

Maria Borghans Karlsen mbk@k7bulletin.no Ane Sundkvist as@k7bulletin.noa Som Norges første siviløkonomutdanning, har NHH utdannet ledere siden 1936. I “boblen” ute i Ytre Sandviken består studentmassen av 3600 elever, og man kan stille spørsmål om de samme verdiene dyrkes her. For i “boblen” har alle en ting til felles: de er fremtidige økonomer.

Hallgeir Sjåstad, førsteamanuensis i psykologi og ledelse ved NHH, mener at en av konsekvensene av machokultur er at virkeligheten kan fremstå som et nullsumspill. Noen situasjoner er nullsum, som vil si at den totale summen av gevinst og tap til enhver tid er lik null.

I visse situasjoner er det flere søkere enn stillinger, og i

et slikt tilfelle må flertallet tape for at mindretallet kan også de fleste menn vil tape på en slik modell, selv om de vinne, forklarer Sjåstad. kanskje ikke innser det selv.

Til tross for slike situasjoner trekker professoren frem at Ikke ren machokultur det finnes utallige muligheter K7 Bulletin gjennomføre en spørdersom man har en god utreundersøkelse i februar, hvor det danning i bunn, og at samarkom inn svar fra 367 personer. 54,5 beid er noe av det viktigste prosent av disse var menn, 44,7 man kan lære seg som enprosent var kvinner og 0,8 prosent keltindivid. oppga ikke kjønnsidentitet.

Sjåstad påpeker videre at Ved spørsmål om hvilke “taperne” i en slik virkelighet egenskaper en økonom burde innebåde består av kvinner og ha, viser NHH-studenter tydelige menn. svar: tilnærmet ni av ti mener rasjon– I en slik kultur vil verdiene alitet er en av de viktigste egenskapog de sosiale normene kunne ene hos en økonom. Studentene FOTO: NHH virke mindre inkluderende og trekker i tillegg frem ydmykhet og Hallgeir Sjåstad, førsteamanuenattraktive for kvinner. Samtievnen til å inkludere som to andre sis i psykologi og ledelse ved NHH. dig er det verdt å minne om at viktige egenskaper.

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

Den kompetitive vennegjengen Til spørsmålet om hvordan studentene ville beskrevet NHH-kulturen, svarer 77 prosent at den er kompetitiv.

Ifølge Sjåstad er ikke dette overraskende på en skole som NHH. – Min oppfatning er at det skyldes en kombinasjon av seleksjon og sosialiseringseffekter. Det er ikke tilfeldig hvem som søker seg inn til økonomistudier i utgangspunktet. Videre forsterker sosialiseringseffekter disse trekkene, ved at vi gjør hverandre likere og litt mer ekstreme over tid.

– Vennegjengen som kanskje bare var et hakk over snittet kompetitiv i utgangspunktet påvirker hverandre til å bli to hakk over snittet kompetitiv, og så blir det den nye normen, forklarer han.

Undersøkelsen utpeker også konformitet som et kjennetegn ved skolens kultur. Kristoffer Jansen, leder av idrettsorganisasjon ved NHH, bekrefter at denne tendensen er synlig i studentmiljøet.

– Det er relativt lite mangfold på skolen, og studentmassen er ganske lik.

Likevel svarer over én av fire at kulturen er imøtekommende. Jansen forteller at dette kommer til uttrykk i engasjementet i studentforeningen.

– Du kan si hva du vil om NHHS og miljøet, om det er ekskluderende eller inkluderende. Likevel er det den mest aktive, forholdsvis største, og mest frivillig-baserte FOTO: PRIVAT/PRESSEFOTO studentorganisasjonen i hele landet. Det er det ingen tvil om.

Kjernestyret (KS) har troen på en konkurransepreget

15

– Kvinneandelen har gått kraftig opp, både blant studentene og de vitenskapelig ansatte som jobber ved NHH. Det faglige innholdet i økonomiutdanningen har blitt mer mangfoldig og karriereveiene etter studiene har blitt mer variert. Som i resten av samfunnet, har mannsrollen i seg selv fått flere dimensjoner og blitt mer nyansert i denne perioden.

NHHI-lederen ser den samme utviklingen innad i studentforeningen.

– Det er et sakte, men sikkert skifte fra det litt mindre organiserte og løse, til et mer profesjonelt bilde. Det er et tegn på forandringen i tiden.

Foto: Foto NHHS NHHI-leder, Kristoffer Jansen.

ENGLISH SUMMARY

I en artikkel om machoholdninger blant kommende finanselite publisert i forskning.no, diskuterer Pål Halvorsen og Jørgen Ljunggren avveiningen av de tre verdiene som definerer machokultur: tradisjon, styrke og rasjonalitet. Her legges det vekt på at rasjonalitet er noe av det viktigste som definerer business-maskuliniteten.

Kombinasjonen av egenskapene rasjonalitet, ydmykhet og inkludering skiller seg ut fra de tradisjonelle machoholdningene. Mens machokulturen kan skape et miljø hvor konsekvensene av å feile blir skyhøye, stiller NHH-studentene seg positive til verdier knyttet til myk maskulinitet. Denne typen maskulinitet kjennetegnes av at en lederposisjon kan opprettholdes samtidig som feminine verdier verdsettes1.

kultur med elementer av styrke og rasjonalitet. Å være omgitt av andre dyktige studenter som man kan strekke seg etter, kan bidra til til at man utvikler seg til en bedre person og student. NHHS-styret stiller seg derfor positive til undersøkelsens funn, ifølge fagpolitisk ansvarlig Ingrid Heimark. Samtidig er det viktig å kunne ta seg pauser og passe på seg selv. Det kan bli mye for enhver når man skal ha toppkarakter, relevant jobberfaring, frivillige verv og stille opp på det meste av festligheter, sier Heimark.

Et tydelig skifte Sjåstad understreker at dersom man gikk noen år tilbake i tid, ville man raskt innsett at det var mye mer machokultur før. Årsakene til dette er mange.

In 2020, Forskning.no published an article about macho culture. The study found that strength, rationality and tradition were prominent values among the study participants. To investigate this subject of matter at NHH , K7 Bulletin conducted a survey with 367 participants. When asked what qualities an economist should possess, rationality, humility and inclusivity were favored. The survey also showed that 77 percent described the “NHH-culture” as competitive. Hallgeir Sjåstad, Associate Professor of Psychology and Leadership at NHH, explains that this may be the result of selection and socialization effects. Conformity and accommodating are also hallmarks of the student environment according to the survey. Leader of NHHI, Kristoffer Jansen confirms these tendencies: “There is relatively little diversity at the school, and the student body is quite similar.”

Finally, Sjåstad and Jansen emphasize that there was probably more macho culture in the past, both in the society in general and at NHH.

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8.mars

Femme Forvaltning og Børsklubben: Dette driver aksjemarkedet nå Vi legger bak oss en ruglete start på året for de globale aksjeindeksene. Faktorer som haukete pengepolitiske signaler, geopolitisk risiko og høye verdsettelser har bidratt til den sure stemningen.

Vetle Kjenner Forsland vkf@k7bulletin.no Hittil i år er den brede S&P 500-indeksen i USA ned like under 10 prosent, teknologi-indeksen Nasdaq er ned 15 prosent, mens Hovedindeksen på Oslo Børs er ned rundt 2 prosent.

I den anledning har K7 Bulletin tatt en prat med de to fremste aksjegruppene på NHH: Børsklubben, representert av leder Ulf Huse, og Femme Forvaltning, representert av styreleder Cathinka Sandsdalen.

– Det er mange usikkerhetsmomenter i markedet om dagen, slik som uroligheter knyttet til konflikten i Ukraina, svakere vekst som følge av COVID-19, og viktigst av alt: varslede renteøkninger fra Federal Reserve. Det har bidratt til svakere utvikling på børsene, sier Sandsdalen til K7 Bulletin.

2022 har åpnet slik 2021 var som helhet Hittil i år har det vært et stort skille mellom vekstaksjer og verdiaksjer på børsen, og i den grad fortsatt trenden fra 2021.

Førstnevnte har gjort det dårlig, mens sistnevnte har gjort det relativt bra.

– Teknologisektoren og grønne selskaper, med høy vekst og høye multipler, har vært i et børskrakk i rundt ett år.

Likviditeten hos mange av selskapene på Euronext Growth i Oslo har tørket helt opp, sier Børsklubb-sjef Ulf Huse til Bulle.

Han trekker samtidig frem at de aller største selskapene, slik som Apple, Google og Amazon har holdt seg relativt greit.

– Det har vært en rotasjon i markedet siden 2020. Flere søker etter verdicase, mens selskaper med inntjening langt frem i tid faller på børsen, sier Huse.

Hovedårsaken til dette skillet er at renteforventningene har steget markant. I det vi nærmer oss slutten av februar tror blant andre investeringsbanken JP Morgan at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, vil heve styringsrenten hele ni ganger i løpet av 2022. Det får konsekvenser for selskaper med inntjening langt frem i tid, siden diskonteringsrenten øker, og investorer dermed må betale mer for vekst.

Huse påpeker også en annen faktor er at likviditeten i markedene har stupt, noe som skaper ekstremutfaller. Store aksjer som vanligvis er relativt stabile, svinger plutselig markant i verdi. Av eksempler

Foto: Halvor Grøstad, Foto NHHS

falt Meta (tidligere Facebook) med 30 prosent etter skuffende resultater, mens Snapchat steg 50 prosent på bedre kvartalstall enn ventet.

– Det kan tolkes som at investorer begynner å bli mer selektive, samtidig som at likviditeten faller. Det gir mening, ettersom det i 2021 var rekordinnstrømminger i aksjemarkedet. Det var flere som skjøt penger inn i globale aksjefond i 2021 enn i alle de elleve foregående årene til sammen, utdyper Børsklubb-sjefen.

– Med nullrenter og rekordhøye sparerater har investorer blitt tvunget til å kjøpe aksjer for å få avkastning, siden man får nullavkastning både i banken og ved kjøp av obligasjoner. Det har drevet høyere aksjepriser. Nå som renten er på vei opp igjen forsvinner noe av denne effekten, sier Huse.

Oslo Børs slår snittet Mens de fleste aksjeindeksene, slik som Stockholm-indeksen, er ned rundt 10 prosent, har Hovedindeksen på Oslo Børs hatt en flat utvikling i år. Oslo Børs har mange sykliske selskaper, som gjør indeksen til et foretrukket investeringsobjekt i et scenario med en høyere rentekurve og økte råvarepriser.

Det har vært gode nyheter for investeringsfondene til både Børsklubben og Femme Forvaltning, som begge har hatt en positiv utvikling i år.

– Vi er ganske tungt investert i finans gjennom Sparebanken Vest og Protector Forsikring. Vi har også en solid vekt mot olje gjennom Aker BP, forteller Sandsdalen.

– Vår største eksponering er mot olje og finans samt en betydelig posisjon i industrimaterialer gjennom Norske Skog.

Ser man for seg økte renter er det vekstselskaper som vil slite mest, så vi har vektet oss ned derfra, og vektet oss mer enn de nevnte sektorene, sier Femmestyrelederen.

Investert i finans og olje Oljeprisen har steget over 20 prosent i 2021, og handles til nesten 100 dollar fatet. Sist har det vært muligheten for en russisk invasjon av Ukraina som har drevet råvaren høyere.

– Hvordan bør investorer forholde seg til geopolitisk risiko, slik som krig i Ukrainia?

– Investeringsklubben (Børsklubben, journ.anm.) er så langsiktige at forhold som geopolitikk er noe vi må identifisere, men det er en “known unknown”, så det blir priset fort inn. Vi har en også noe makrosyklisk eksponering via posisjoner i Yara, Sparebank Vest og Aker BP, sier Huse.

Hvordan er dere posisjonert for resten

– Hvordan er dere posisjonert for resten av 2022?

– Vi tar ikke stilling til markedet, men har en kontantbeholdning på 20 prosent, som er det meste vi har hatt i kontanter siden finanskrisen. Det er et resultat av at vi ikke må handle, og når børsen blir dyr så skal kontantbeholdningen implisitt øke. Porteføljen til Børsklubben har i dag en god blanding av stabile selskaper som tjener penger, med noen vekstcase, sier Børsklubb-sjefen.

Det samme gjelder Femme Forvaltning sitt fond.

– Vi har posisjonert oss på mellomlang til lang sikt, så det er ikke en situasjon som får fatale konsekvenser for vår portefølje, sier Sandsdalen.

– Vi har stor tro på finans, og tenker sektoren vil gjøre det godt med tanke på økte renter. Det har vært lave renter så lenge at det er økt press på sentralbankene og da vil bankene stå igjen som vinnerne i 2022, fortsetter hun.

Også Børsklubben har tro på finanssektoren, og har spesielt tro BankNordik, en dansk-notert Færøysk bank som handles til rundt fem ganger inntjeningen etter at de utbetaler en stor kontantbeholdning i utbytte neste år.

K7 Bulletin informerer: Journalisten Vetle Kjenner Forsland er medlem av Børsklubben.

ENGLISH SUMMARY Global stock indices have fallen into correction territory this year, while technology stocks are in a bear market, as high inflation forces central banks to increase interest rates. As rates increase, investors may move their money to safer assets, like government bonds, which has yielded almost 0 percent for investors since 2020. Further, increased rates means a higher cost of capital, which again leads to lower valuations of high-growth companies. In Norway, the stock market fall has been noticeably lighter as oil and gas prices have skyrocketed.

Foto: Adeel Tariq, Foto NHHS

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

17

RAFTO X NHHS: Sammen for bærekraftig OG menneskerettighetsvennlig verdiskapning “Sammen for bærekraftig verdiskapning” - slik lyder NHHs eksistenserklæring.

Men hva med menneskerettighetene? RAFTO-ansatt Therese Jebsen, vår egen “etikk-guru” Alexander Cappelen og prorektor for utdanning, Stig Tenold, svarer på spørsmål om implementering av menneskerettighetsarbeid i økonomiutdannelsen på NHH. Maria Borghans Karlsen mbk@k7bulletin.no Inga S. Rosendahl isr@k7bulletin.no Menneskerettigheter og demokrati er under økt press Den globale temperaturen er stigende, men hva er tempen på menneskerettighetssituasjonen?

Therese Jebsen, leder for Raftostiftelsens “Business and Human Rights Program”, opplever at det er en negativ utvikling.

Menneskerettigheter og demokrati er under økt press. I alle deler av verden ser vi autoritære ledere som blir stadig mer brutale overfor kritikere og som slår ned på fredelig motstand med hard hånd.

Ytringsfrihet og rettssikkerhet innskrenkes, og religiøse, etniske og seksuelle minoriteter blir systematisk undertrykt.

Jebsen mener at det finnes et stort udekket kompetansebehov i næringslivet når det gjelder menneskerettigheter, og selve menneskerettighetsbegrepet er uvant for en del bedrifter. I dag forventes det at alle selskaper etterlever internasjonale standarder, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Det er imidlertid omdiskutert i hvilken grad etisk drift og lønnsom drift går hånd i hånd.

Etisk kompetanse lønner seg Alexander Cappelen, professor ved institutt for samfunnsøkonomi og ansvarlig for bachelorkurset Introduksjonskurs i etikk, mener at både NHH-studenten og samfunnet for øvrig trenger etisk kompetanse.

Etisk kompetanse er avgjørende for alle som skal påta seg viktige sosiale roller i samfunnet. De beslutninger NHH-studentene vil ta når de går ut i arbeidslivet - både i privat og offentlig sektor - vil påvirke mange mennesker, og derfor vil de måtte ta vanskelige etiske valg.

Hvorfor lønner det seg for bedrifter å ta et menneskerettighetsansvar?

Mange av bedriftenes interessenter er opptatt av menneskerettigheter. Kunders betalingsvilje og arbeidstakeres motivasjon kan bli positivt påvirket av at bedriften tar et menneskerettighetsansvar.

Men lønnsomhet er selvsagt ikke den eneste grunnen til at man skal ta et slikt ansvar – det er også en etisk forpliktelse.

Han påpeker at det er særlig viktig at bedriftsledere i svake stater handler i tråd med etikken, ettersom man ikke kan sette sin lit til at myndighetene verner om menneskerettighetene.

NHH og menneskerettighetsansvar NHH satser på bærekraft, og menneskerettighetene går som en rød tråd gjennom alle FNs bærekraftsmål. Dette legger grunnlaget for et behov om økt fokus på menneskerettigheter i pensum.

Foto: NHH

Therese Jebsen mener at menneskerettigheter er av relevans for mange fag.

Temaet er relevant for en rekke fag, blant annet finansfag, regnskapsfag, strategi- og ledelsesfag og leverandørkjedestyring. Det aller beste ville være å integrere menneskerettigheter i alle relevante fag, i tillegg til å ha dedikerte kurs og forskning.

Prorektor for utdanning, Stig Tenold, uttrykker at menneskerettigheter allerede er til stede i undervisningen, selv om tilbudet ikke er fullkomment.

I dag inkluderes menneskerettigheter i tema som tas opp i generelle emner, samt i form av mer spesialiserte emner. Vi har et godt tilbud innen Corporate Social Responsibility, som tilbys av flere ulike institutter. Dette etterspørres til en viss grad i de ulike programmene, men tilbudet utvikles også av undervisere som selv forsker på, eller brenner for, slike tema.

Hvilke visjoner har dere for utdanningen på NHH fremover, spesielt med tanke på å sette søkelys på menneskerettighetsarbeid?

NHHs eksistenserklæring - “sammen for bærekraftig verdiskapning” - handler i høyeste grad om å utdanne økonomer som tar ansvar for både dagens og fremtidens samfunn. Min visjon er at NHH skal bidra til å utdanne kandidater som er bevisst det ansvaret, som bidrar til verden rundt oss og som engasjere seg til fellesskapets beste.

Eksistenserklæringen må komme mye tydeligere til syne i alle skolens programmer og også i de kandidatene vi uteksaminerer. Dette bør bli et sentralt punkt i strategien fremover.

Oppfordring fra RAFTO x NHHS Det er bra at søkelys på menneskerettighetsarbeid er spilt inn i den pågående strategiprosessen, men vi i RAFTO x NHHS skulle gjerne sett tydeligere grep.

Foto: NHH

Det å være økonom innebærer mer enn kostnadsestimater, aksjer og selskaper som de “fire store”. Årets RAFTO-prisvinnere, Human Rights Data Analysis Group (HRDAG), er et eksempel på en organisasjon som kombinerer faglig metode med menneskerettighetsarbeid. Deres arbeid kunne blant annet vært relevant for statistikk-fagene.

Ettersom vi bor i et velstående og fredelig land som Norge, bør vi ta et menneskerettighetsansvar for de som ikke er like heldige. Derfor må NHH legge bedre til rette for at vi, neste generasjons påtroppende økonomer, får en utdanning som gjør oss i stand til å ta vårt menneskerettighetsansvar, samt videreføre Thorolf Raftos arv.

ENGLISH SUMMARY The global temperature is rising, but what is the pace of the human rights situation?

Therese Jebsen, head of the Rafto Foundation’s “Business and Human Rights Program”, experiences that there is a negative development.

Jebsen believes that there is a great unmet need for competence in the business community when it comes to human rights, and the very concept of human rights is unfamiliar to some companies.

Alexander Cappelen, professor at NHH says: – Ethical competence is crucial for everyone who is to take on important social roles in society. The decisions NHH students will make when they enter working life - both in the private and public sector - will affect many people, and therefore they will have to make difficult ethical choices.

Vice Rector for Academic Affairs Stig Tenold, expresses that human rights are already present in the teaching, even though the offer is not perfect.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

JENS STOLTENBERG NY SENTRALBANKSJEF: - NORGE ER ET LITE LAND, SÅ DET VIL ALLTID VÆRE SLIK AT NOEN VIL KJENNE NOEN

FOTO: NHH

FOTO: ESPEN SCHIVE

FOTO: NHH

Fredag formiddag ble Jens Stoltenberg utnevnt som ny sentralbanksjef.

NHH-professorene Øivind A. Nilsen og Ola H. Grytten er ikke overraskede Andrea Josefine Smådal ajs@k7bulletin.no, Emma Weydahl Berg Helgevold ewbh@k7bulletin.no – Saksbehandlingen har vist at det trolig var planen. Ikke minst siden stillings-beskrivelsen til ble endret i forhold til tidligere og tilpasset Stoltenberg, skriver Grytten i en e-post.

Grytten hadde ingen preferanser, men synes det hadde vært riktigst å velge Ida Wolden Bache. Han frykter at det vil oppfattes som om sentralbanken mister noe av sin selvstendighet og uavhengighet vedutnevnelsen av Stoltenberg.

– Signalene som sendes ved å velge Stoltenberg, særlig i forbindelse med den noe merkelige prosessen, kan oppfattes som at sentralbanksjefstillingen igjen er blitt mer politisk og mindre uavhengig.

Dermed går man litt tilbake til den gamle sentralbankmodellen, der sjefsstillingen var av politisk karakter.

– Norge er et lite land, så det vil alltid være slik at noen vil kjenne noen.

Nilsen mener det er vanskelig å konkurrere med Stoltenberg når det gjelder internasjonale forbindelser. Han trekker også frem at Wolden Bache har vært involvert i banken lenge, og kjenner derfor godt sentralbankens formål og organisasjon. Han stiller spørsmålet: – Er det slik at man må være en fagperson for å lede en stor organisasjon?

Han har merket seg at flere politiske partier er kritiske til utnevnelsen av Stoltenberg på grunn av hans tette bånd til Arbeiderpartiet, men mener selv at i en byråkratisk stilling som sentralbanksjef vil dette ikke ha særlig betydning.

– Norge er et lite land, så det vil alltid være slik at noen vil kjenne noen. Potensielle kandidater til en slik stilling vil være begrenset.

Flere viktige oppgaver venter Stoltenberg – Hvilke oppgaver vil sentralbanksjefen møte på i tiden fremover?

– Første punktet på agendaen er å komme seg ut av den pandemien som vi har vært i, og skape trøkk i økonomien. På lengre sikt er det hvordan vi skal forholde oss til det grønne skiftet, sier Nilsen.

Han trekker særlig frem avkastningen på oljefondet som en av de viktigste tingene å gripe fatt i.

– Handlingsregelen på 3 % må endres, og hva skal vi gjøre med denne? Skal Ol-

jefondet brukes som det gjør eller som et politisk instrument?

Nilsen er sikker på at renten vil gå opp, og avveiningen mellom hvor fort dette skal skje, samt ta hensyn til stabilitet er noe Stoltenberg vil måtte ta stilling til.

– Er det de yngste vi rammer igjen? Vi ser inflasjonen stiger fordi vi skal ut av covid. Det betyr at vi har en tiltakende inflasjon i Norge akkurat som i andre land. Hvor fort skal vi sette opp rentene for å motvirke denne opphetningen av inflasjon, spør Nilsen.

Grytten trekker også frem økende inflasjonspress som et punkt Stoltenberg vil måtte ta særlig stilling til.

– Utfordringer fremover vil blant annet være å takle økende inflasjonspress og en krone som er blitt stadig svekket blant annet på grunn av lavere produktivitetsvekst og svekket konkurranseevne i forhold til handelspart nerAe.TESaPHO mt T nO edbygging av PRIV petroleumssektorens betydning, skriver han i en e-post.

FOTO: NORGES BANK

K7 Bulletin tirsdag 5. oktober

ØKONOMI OG SAMFUNN

19

20 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

Lucia Skaven (21) er klar for Goldman Sachs: – Jeg yter ikke mitt beste når jeg tvinger meg opp for å rekke salplass

FOTO: PRIVAT

​​Lucia Skaven, eller «Santa Lucia» på Jodel, har i løpet av bachelorstudiet på NHH hatt internships hos de største investeringsbankene og Private Equity-selskapene i London. Den kommende våren har hun spring internship hos Morgan Stanley, og

til sommeren venter den «amerikanske kjempen» Goldman Sachs.

Inga S. Rosendahl magasin@k7bulletin.no Begynte med en tilfeldighet 21 år gamle Lucia Skaven fra Sandvika i Bærum hadde ingen spesiell interesse for verken Investment Banking eller finans da hun begynte på NHH. – Det var en dag i 1. kull hvor jeg googlet internships i London. Da dukket det opp en annonse for Goldman Sachs som jeg trykket meg inn på. For å lære mer om dette så jeg på videoer på You-

Tube om Investment Banking hver dag i flere måneder, forteller hun.

Det var på New York-turen til Finansgruppen i NHHS i 2020, hvor de blant annet besøkte Goldman Sachs og New York Stock Exchange at interessen for finansfaget virkelig tok av.

– Jo mer og mer jeg fikk oppleve av den verdenen, jo mer og mer vokste motivasjonen for å jobbe i de store globale selskapene. Spesielt siden jeg så at jeg kunne kombinere karriere med moteinteressen min, ettersom man i utlandet tidlig kan spesialisere seg innen det man vil.

Skaven har siden hatt et summer internship hos Citi og spring internships hos Blackstone og Blackrock i London.

Hos Citi jobbet hun som en Consumer & Retail Investement Banker. Arbeidsoppgavene besto blant annet av å verdsette et luksusselskap før en børsnotering og å finne potensielle kandidater for M&A innen skjønnhetssektoren.

En lite spektakulær hverdag Spektakulære prestasjoner kommer ikke nødvendigvis av en spektakulær hverdag, ifølge Skaven.

Hverdagen er som studenters flest; bestående av lesing og venner. Og morgenfugl er hun ikke.

– Jeg er ikke et A-menneske - heller det motsatte. Jeg leser best på ettermiddagen, kvelden og om natten. Døgnrytmen min

MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

21

Lucias internshiptips: 1. Se på YouTube-videoer og hør på podcastene til aktuelle seiskaper.

2. Øv mye - når du først får et stort intervju så bør du gå all inn (Før Goldman-intervjuet øvde Skaven 10 timer hver dag i en uke).

3. Les deg opp på teamet du vil jobbe i, og forbered deg på å kunne snakke i dybden om dette.

4. Nå ut til folk på LinkedIn for hjelp.

5. Om du får avslag - søk igjen.

Man må imidlertid stålsette seg for mange avslag. Det var på tredje forsøk at Lucia Skaven kapret internshipene hos Morgan Stanley og Goldman Sachs. Hun legger ikke skjul på at det til tider har vært tøft.

– Det er så klart kjipt å få avslag, spesielt når man har jobbet hardt. Jeg har felt et par tårer opp igjennom, men har aldri gitt opp og søkt igjen.

– Hva driver deg til å holde ut motgangen og den harde jobbingen?

– Jeg blir motivert av å alltid skulle yte mitt beste i en gitt situasjon. Jeg må gi alt, og jeg får en indre boost av å klare ting.

Hun påpeker imidlertid at hun til tider kanskje er mer dedikert enn motivert, som betyr at kjedelige fagstoff ikke er noen hindring for gode resultater. Hun får det gjort.

FOTO: PRIVAT

er ikke noe å skryte av, og jeg leser ofte til 1-2 om natten.

Mye tid går til skole og skippertak unngås så godt det lar seg gjøre. Evnen til å ikke la seg forstyrre av omgivelsene kommer godt med.

Skaven forteller at hun kan lese i timevis uten å en gang reise seg fra stolen.

Hun trekker frem at man har ulike utgangspunkt og ulike behov, og at det derfor er viktig å ikke bli for opphengt i hva alle andre gjør.

– Jeg innså tidlig at det er viktig å kjøre sitt eget løp. Jeg yter ikke mitt beste når jeg tvinger meg opp for å rekke salplass klokken 7 - tvert imot.

Skavens gode resultater mener hun selv er et produkt av ni timer søvn, mye hjemmekontor og daglig avkoblingstid på Fløien.

Karakterene er viktig Skaven hadde ingen kontakter i bransjen da hun startet å søke internships i 1. kull.

Det ble derfor viktig å briljere med karakterene.

LinkedIn ble også brukt aktivt for å få kontakt med ansatte i aktuelle selskaper.

På denne måten fikk hun hjelp til søknadsprosessen, samt dannet nettverk.

– Jeg tror ikke nordmenn skjønner hvor bra LinkedIn er for å få tips. I utlandet er dette svært mye brukt.

– Ta kontakt med meg – jeg hjelper gjerne, legger hun til.

«Inside information» kommer godt med i forberedelsene, og det er forberedelsene som er nøkkelen til å kapre internshipene, mener Skaven.

En konkurransepreget arbeidskultur Skaven drømmer om en jobb hvor hun kan jobbe med consumer-selskaper, og den bærekraftige utviklingen moteindustrien står overfor er noe hun synes er ekstra spennende.

Men det er ikke gitt at veien dit blir lett, kampen om jobbene er hard. Søkermassen består av kandidater fra verdens eliteuniversiteter, som blant annet Oxford og London School of Economics.

Skaven har imidlertid aldri følt at hun med en NHH-bakgrunn har kommet til kort i møte med toppstudentene.

– I starten var jeg redd for at jeg stilte dårligere enn studenter fra utenlandske prestisjeuniversiteter. Men underveis i internshipene innså jeg at jeg var like godt rustet for de jobbene som elitestudentene.

– Hvordan er så arbeidskulturen blant interns, siden dette er svært kompetitive mennesker?

– Det blir så klart litt spisse albuer, men spesielt i London, hvor de beste jobber, må man bare legge til side denne tanken «om å være best». Det vil alltid være noe som blir promotert før deg, uansett hvor god man er.

– For å nå gode resultater på lang sikt er det helt essensielt å løfte hverandre opp og spille hverandre gode. Vi jobber ofte i team, og desto viktigere blir det å kunne være en god «teamplayer» og kunne glede seg på andres vegne.

Skaven vil løfte NHH-miljøet frem i så henseende. Hun fikk selv erfare at NHH-studentene ønsker hverandre godt da det stormet på Jodel.

– Folk var utrolig støttende. Ettersom det er et anonymt forum hadde jeg ikke forventet at alle ville være positive. Jeg vil takke hver og en av dere for fine ord.

– Jeg har hatt en fantastisk tid på NHH Ellers har tiden på NHH også bydd på faglige utfordringer, det har ikke vært ren plankekjøring. Å tenke og jobbe strukturert trekkes frem som det viktigste hun har lært.

Til våren avsluttes bacheloren på utveksling i Berkeley i California. Hva fremtiden bringer er usikkert, men hun angrer hvert fall ikke på tiden sin i Ytre Sandviken.

– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg begynte på NHH – og jeg har hatt en fantastisk tid her. Så lenge man jobber for det, er alle dører åpne for en med NHH-utdannelse.

ENGLISH SUMMARY 21 year old Lucia Skaven has worked for some of the biggest firms in the financial industry. And the upcoming summer investment bank Goldman Sachs is waiting. Her path into the financial industry started by a coincidence; one day an ad for Goldman Sachs popped up, which triggered her attention. But it was after the New York trip with NHHs finance group in 2020 she really knew that this was an industry she wanted to learn more about. Since then, she’s worked as consumer and retail investment banker for Citi, had a spring internship at Blackstone. She believes that it is her ability to lose herself in studies and her determination to never give up even though she has received several refusals that is the key to her success. What comes next is uncertain, but she is very happy with her time at NHH and says that anything is possible with an education from NHH.

22 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

NHH-ALUMNI ER NORGES STØRSTE HOTELLUTVIKLER Da Anders Buchardt fornøyd gikk ut med fullført grad fra NHH, gikk han rett inn i en bransje i nedgangstider, og mistet drivkraften. Siden da har han pusset opp leiligheter døgnet rundt, lært seg finansiering på egenhånd og bidratt til utviklingen av utallige eiendomsprosjekter.

Halvor Grøstad okored@k7bulletin.no – Man stepper virkelig ut av komfortsonen når man trer inn i studentlivet. Jeg er veldig glad jeg fikk hele NHH-pakken, og jeg ser tilbake på årene som de beste i livet mitt. Det beste som skjedde var at jeg traff hun som skulle blitt kona mi. Det var en særdeles bra bonus.

I årene 1995 til 1999, var Buchardt som alle andre NHHstudenter. Han var aktiv i studentforeningen og tilbrakte tid på lesesal. Til K7 Bulletin snakker han snakker varmt om sin tid på NHH. – Det er ikke veldig ofte man helt konkret bruker noe man lærte på studiene, men det gir en helt annen forståelse av næringslivet. Man får evnen til å ta til seg mye kunnskap og anvende det på en bra måte Blant høydepunktene nevner han spesielt tiden som aktivt medlem i UKEN, noe som tok opp så mye tid at han måtte bli igjen et halvt år ekstra.

– Jeg satt i UKEstyret, og brukte nesten to år av studiene til planlegging og gjennomføring av UKEN. Det angrer jeg ikke på.

Det gjorde at jeg satt igjen med enda mer fra studiene, både av fagutbytte og praktisk lærdom.

Jeg er skrudd sammen slik at kun studier og lesing blir for smalt, så jeg trengte litt andre impulser og ting å bryne meg på. Det er viktig å gjøre noe utenom studiet, for å få en avkobling.

Gikk fra PwC til oppussing Buchardt begynte i konsulentselskapet PwC etter endt studietid, noe som skulle vise seg å ikke innfri forventningene. Alt det spennende som hadde blitt presentert på bedriftspresentasjonene, ble brått byttet ut med den harde realiteten av en stor nedgangskonjunktur. For Buchardt skulle dette vise seg å bli avgjørende.

– Jeg måtte finne på noe annet, noe som ga meg inspirasjon og drive. Det var da jeg begynte med oppussingsprosjektene mine. Da begynte jeg å legge en plan, og det hadde jeg ikke hatt før.

Sammen med en kompis begynte Buchardt å kjøpe og pusse opp leiligheter på kveldstid og i helgene. Etter å ha jobbet i en bank en periode lærte han seg eiendomsfinansiering, og kunne dermed satse større. I mange år drev de to for seg selv, noe Buchardt ser tilbake på som krevende, men givende.

– Det er attraktive sider ved å starte for seg selv, men det er også mye ansvar, bekymringer og motgang. For meg er jobb det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste før jeg legger meg. Ikke alle føler det er riktig prioritering å legge inn innsatsen som trengs, for det går utover andre ting, sier han, og understreker: – Det du driver med må gi deg så mye glede at du føler det er mer enn du må forsake.

Utvikler hoteller og alpinanlegg Etter å ha jobbet for seg selv i noen år tok han steget inn i familiebedriften i 2008. Siden den gang har AB invest A/S utviklet 20 hoteller og 500.000 kvadratmeter med nærings- og fritidseiendom. Blant gjennomførte prosjekter finner vi FYRI Resort på Hemsedal og Scandic Victoria Tower i Stockholm.

Buchardt vil ikke anse seg selv som en tradisjonell investor.

Selskapet driftes på det såkalte evighetsperspektivet, som går ut på å utvikle næringsbyggene for å eie dem over lang tid. Av totalt 20 hoteller de har utviklet, er over halvparten fremdeles i deres eie.

– Mange snakker om langsiktighet og verdien av det.

Det vi bygger, bygges ikke for å en gang selges. Det gjør at vi har en annen innfallsvinkel og andre prioriteringer i prosjektene vi gjør, som holder oss funksjonelle over en lang periode.

FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS

Et liv i høy hastighet I tillegg til jobben som hotellutvikler, har Buchardt en annen interesse som også krever intens hastighet: Profesjonell racing. På billøps-CVen vinner vi blant annet flere EM-løp, Spa 24-timer to ganger og Nürburgring 24-timer fem ganger, deriblant klasseseier i 2009. Høydepunktet kom derimot i fjor, da Buchardt deltok i det beryktede Le Mans 24-timer.

– Drømmen har alltid vært Le Mans, det er det øverste du kan oppnå. I fjor åpnet det seg en mulighet, og det kunne jeg ikke la gå fra meg. Vi var tre sjåfører, to proffe og meg som amatør, som byttet på å kjøre. Dessverre, rundt halv fire på natta, fikk vi teknisk feil på bilen som ikke var mulig å fikse, og da måtte vi bryte. Jeg dro derfra med uforrettet sak, men jeg må få deltatt igjen. Hele arrangementet har en historie man ikke finner noe annet sted.

FOTO: PRIVAT

FOTO: PRIVAT

ENGLISH SUMMARY

FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS

Anders Buchardt, an alumni at NHH, is one of the largest property developers in Norway, primarily as a hotel developer.

Bulle sat down and talked with him about his time at NHH and how it shaped him as a person, in particular his time at UKEN. Additionally, he ran through his experience as an entrepreneur, with the different pros and cons of the profession. Finally, Anders talked about his racing experiences, highlighting the 24 hours of Le Mans race of 2021 as his personal all time favourite experience.

MAGASIN 23

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

VINANBEFALINGER FRA NHHS VINUM: MED FOKUS PÅ SØR-AFRIKA OG DEN FRANSKE JURA-REGIONEN NHHS Vinum med fagansvarlig Oskar Ulstein drar frem noen gode vintips direkte rettet mot studentmassen.

Oskar Ulstein NHHS Vinum Vipps, så var samfunnet åpent! Åpne dører hos byens utesteder og fullstappede lesesaler er jo vel og bra, men for NHHS Vinum er det en ting som gleder: Vi kan endelig møtes og leske strupen med edle dråper uten bekymringer! Så langt i år har vi i Vinum gjennomført to samlinger, med temaene “Sør-Afrika” og “Jura”. Her kommer noen tips herfra.

Jura Jura er Frankrikes minste vinregion, og ligger klemt inne mellom Burgund i vest, og Sveits i øst. Her finnes det stor bredde i både druer og vinstiler, og kvaliteten kjent for å være bra.

Den velkjente Chardonnay og den langt mindre kjente Savagnin (som for øvrig ikke må forveksles med Sauvignon Blanc) utgjør de hvite druene. Blant de røde druene er det Pinot Noir, og de lokale druene Trousseau og Poulsard som anvendes. Her er det masse godt å få tak i!

Rijckaert Côtes du Jura Chardonnay 2020 Alle vet at bra vin fra Burgund er dyrt.

For dyrt, spør du meg. Da er det bra at Jura kan levere svært bra Chardonnay til en langt rimeligere penge. Dette er et veldig godt og tilgjengelig eksempel på hva Chardonnay fra Jura kan være.

Både i nesen og munnen er vinen preget av eple og sitrus, tydelig mineralitet og lett preg av eik. Superkonsentrert og med frisk syre. Til den prisen er dette et knallkjøp, spør du meg!

Pris: 244,90 kroner

Rolet Arbois Vin Jaune 2012 Vin Jaune er en helt særegen vinstil hjemmehørende i Jura. Kort oppsummert produseres Vin Jaune ved at saft fra Savagnin-druen lagres på eikefat i minst seks år og tre måneder. I løpet av denne perioden dannes det et sopplag oppe på vinen kalt flor, som tilfører en helt spesiell smak. Det høres og ser egentlig ganske motbydelig ut, men ikke la deg skremme! Om du har et åpent sinn er dette ekstremt digg. I nesen lukter det av nøtter og moden ost og gule epler. Det lukter nesten søtlig, men på smak er vinen knusktørr og syrefrisk. Gjør seg best med litt god Comté! En anelse dyr for studentlommeboken, men spleis med et par venner! En hel flaske på egenhånd er for heftig uansett.

Pris: 485,00 kroner

Sør-Afrika Sør-Afrika har en lang og rik vinhistorie. Det er kanskje ikke overraskende at det var europeerne som brakte de første vinrankene til Sør-Afrika på midten av 1600-tallet. Siden den gang har Sør-Afrika hatt en noe turbulent vinhistorie.

De siste årene har det likevel blitt tatt viktige steg når det gjelder kvalitet, og Sør-Afrika seiler i dag opp som et av de mest spennende vinlandene i den «nye verden».

Mother Rock Force Celeste Chenin Blanc 2020 En digg og fresh Chenin Blanc med et litt utradisjonelt smaksbilde. En myk overgang for de som er nysgjerrig på naturvin. Lukter litt kruttaktig, samt sitrus og eple. Syrlig og frisk på smak, med god lengde.

The Blacksmith Hell Yeah Pinotage En skikkelig fresh og leskende vin laget på den lokale Pinotage-druen. Preg av mørkere bær og litt eik på nesen.

På smak er vinen bløt, men samtidig syrefrisk. God og tørr, med fin lengde.

Pluss for artig og gjenkjennelig etikett!

Pris: 219,90 kroner Pris: 199,90 kroner

Natte Valleij Cinsault En lett og fersk, veldig anvendelig rødvin laget på Cinsault. Preget av røde bær og noe urteaktig både på lukt og smak. God lengde og syre. Denne passer til alskens lette kjøttretter, kanskje noe godt fra grillen? Står fjellstøtt alene også, om du bare er på utkikk etter en kosevin.

ENGLISH SUMMARY In this article NHHS Vinum present student-friendly wine recommendations from South Africa and the Jura area in France.

Rijckaert Côtes du Jura Chardonnay 2020: A fairly priced Chardonnay. In both the nose and the mouth, the wine is characterized by apple and citrus, clear minerality and a slight touch of oak.

Rolet Arbois Vin Jaune 2012: The nose smells of nuts and ripe cheese and yellow apples. It smells almost sweet, but on the palate the wine is very dry and acid-fresh.

Pris: 193,90 kroner.

Kreditering: Aperitif.no

Mother Rock Force Celeste Chenin Blanc 2020: A lovely and fresh Chenin Blanc with a slightly untraditional taste. A smooth transition for those who are curious about natural wine.

Natte Valleij Cinsault: A light and fresh, and very applicable red wine. This is suitable for all kinds of light meat dishes.

The Blacksmith Hell Yeah Pinotage: A really fresh and refreshing wine. On the palate, the wine is soft, but at the same time acid-fresh.

Tirsdag 8. mars 2022 Nummer: ukjent Løssalg: en øl under UKEN (70 kr) Opplag: for stort

FOTO: UKEN

NAAAHHS LEGGES NED MIDLERTIDIG Finn noen som ser på deg slik Henrik ser på Adrian

– Men tro du meg Batman, vi danner en ny og enda bedre studentforening i april, når fyllesyken fra UKEN forhåpentligvis har gått over, melder Kjernestyrets leder. med et usedvanlig stort UKEglis om munnen.

Bulle-Batman bb@k7bulletin.no

Når studentforeningen skal ta seg en etterlengtet pause

– UKEN skal i hvert fall ikke gå med underskudd i år.

Med Med to år siden kulturfestivalen gikk av stabelen, for så å sette seg tilbake opp på stabelen kun en snau uke senere, er spenningen før UKEN til å ta og føle på i gangene på NAAAHH. Med den rekordhøye “støtteposten” i regnskapet gikk også festivalen i overskudd i 2020, noe som går imot trenden i nyere tid.

– UKEN kommer til å bli utrolig bra, sier UKEgeneral Herremann (sommerlandi)Bø.

Stud.NHH. på dagtid under UKEN

Batman prøver også å få tak i kommentarer fra en rekke fUKENsjonærer, men alle disse løper vekk med en gang de skjønner at han kommer fra Morgendagens Næringsliv. Etter litt ytterligere graving viser det seg at alle involvert med UKEN har fått beskjed om å reagere på denne måten når de ser media.

Klager? Ta dem med UKEN

Under dynen: Putin og Zelenskyj

Annonser: Snart på nett

Nyheter: Utdaterte

Studentleder på NAAAHH, Stein Saks-Papir, er også høyst involvert i UKEN, og han gleder seg noe vanvittig, faktisk så mye at velger å ikke løpe når han ser media komme.

"Velkommen til ekstraordinær generalforsamling for å kuppe NAAAHHS"

Nøkkeltall

Zelenskyj + heltestatus

– UKEN skal i hvert fall ikke gå med underskudd i år, med så mange pils jeg skal drikke på etterfestene kan den jo umulig gjøre det, sier han til Batman NHH UKEN

+ 500 studenter + konsert

– Er det en ting som gjør en mann tørst, så er det jo revy, legger han til stolt.

Fulgte drømmen Lederen av fremtidens ledere har siden han var en liten gutt hatt kun et mål foran seg siden han var liten, den store scenen.

– Revy har alltid vært min store lidenskap, det var derfor jeg startet på NAAAHH, musikk dans og dramalinjen er jo på et helt annet nivå, nærmest roper studentlederen ut.

Det begynner å bli tydelig for Batman at Stein Saks-Papir har et større engasjement for revy enn det Batman selv har.

– Men er revy-aktør og leder av Kjernestyret noe en så lett kan balansere?

– Nei, vi har kommet frem til at det rett og slett ikke er nok med 24 timer i et døgn til å gjøre begge, og derfor vil NAAAHHS legges ned med umiddelbar virkning, melder Saks-Papir ekstatisk til Batman.

Saks-Papir bekrefter likevel at de har store planer for at studentforeningen skal gjøre et comeback i april.

vi gå tilbake til å være verdens beste studentforening, avslutter han stolt.

Skulle telte utenfor UKEteltet Leder av skolens lacrosse-lag Sekser Hoeman, er en av de som har lite tro på UKEN i år.

– VI SKULLE FAEN MEG TELTE UTENFOR UKETELTET MED SOFTBALL, MEN SÅ DROPPER DE DET FAEN MEG? DET ER INGEN SJANSE FOR AT UKEN GÅR I PLUSS DENNE GANGEN. Lacrosselaget har tatt i bruk kvantumsrabatten på sin faste stjerneadvokat for å saksøke UKEN, de mener at løftene om stemning og gøy ble brutt da UKEteltet ble droppet for andre UKEN på rad.

Engasjert syvendekullist Preben Von Sjæmpisfylla er helt enig med Hoeman.

– UKEN kommer til å gå i dundrende underskudd. Igjen har de ignorert mine forslag og ikke bestilt Dom Perignon til kjelleren, sier den skuffede mannen fra Holmenkollen.

UKEgeneralen svarer på kritikken til Sjæmpisfylla ved å påstå at de har prøvd å emulere prisen til den populære musserende vinen i barene. Igjen rømmer fUKENsjonærene med en gang de ser noe til Batman.

– Når fyllesyken endelig er over kan Wolf Erna

+ banana + Arne

Adrian Norge

+ Henrik - Bjørn Dæhlie

Regjeringen

Alle

UKEN

Goldman Sachs

Kjelleren

Sophie Elise

VGS

- Hadia Tajik

+ covid-19

- kvinnelige artister

+ Lucia

- vors

- Isak

- eksamen