K7 Bulletin #4 2015

K7 Magasinet

Tirsdag 10. mars 2015 Årgang 51 Nr. 4 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Blåmandag på byen

Tett på: Piotr Kolacz

Tre journalister. Èn fotograf. Ti utesteder. Sammen skulle vi teste Bergens uteliv på en mandag. NHH- studenter og andre studenter er kanskje mest vant til tredagersfylla torsdag-lørdag, men ryktet skal ha det til at det finnes åpne vannhull også resten av uken.

Med 90-120 beats pr. minute lager han houselåter mer pulserende enn tankratene før finanskrisen. Femtekullist og fremtidig tankmegler Piotr Kolacz aka. Le P, har millioner av avspillinger på Soundcloud. Til sommeren kommer hans første soloalbum.

s. 32-37

s. 47

Blir ikke utestengt likevel NHH måtte trekke sitt vedtak om nattstenging av lesesaler etter sterk motstand fra studentene. De er enig i at studentene ikke ble involvert.

News

Economics

Career

Sports

K7 Magasinet

Blind klagesensur

Økonomi og kjøtt

Superwoman

De raskeste av de raske

Dama til... med.stud. Wessel

s. 6-7

s. 14-15

s. 20-21

s. 22-23

s. 40-42

2

NEWS

K7 Bulletin Tuesday March 10

An­svar­lig re­dak­tør Kristian Horn Hellenes Ny­hets­re­dak­tør Emmad Thomas Zangani Ma­ga­sin­re­dak­tør Andrea Sørum

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Sportsredaktør Lene Bonesmo Solberg

Jour­na­lis­ter Peder Engesæth Haakon Resaland Oda Aspebakken Sværen Jon-Kristian Rydningen Oscar Hellenes Elizaveta Sokolova Sondre Økland Fabian Rocha Ines Maria Stögerer Alexandra Kosinteva Michael Hansson Trygve Andvord

Leder

Mar­keds­an­svar­lig Jon-Kristian Rydningen Øko­no­mi­an­svar­lig Hening Lyng Skogly Fo­to­re­dak­tør Maha Malik For­si­de­fo­to Aida Vardanyan Art/Crea­tive Director

Bjørnar Tømmerås Gra­fisk ut­for­ming Liudmila Knyazkina Sayuri Kose Dina Mikalsen Filipa Cordeiro Vilde Dyrnes Ulriksen Thao H. Vo Tor Erling Skinnarland Henrik Eikefjord Anna Alexi Daniel Hundvin Kårbø

Luis Trillo Bartolomè Marlene Solerød Aida Vardanyan Saki Okuda

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

Trykk Schib­sted Trykk

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

«Feministen» må vike

Tips: red@k7bulletin.no

På sparebluss Bli lys, og det ble det. Dermed ble enøk’erne i høyblokka strengt tatt nødt til å la lyset stå på.

For endelig engasjerte studentene seg. Det har flere ganger blitt trukket frem at curlinggenerasjonen ikke bryr seg så veldig. At vi ikke stiller kritiske spørsmål og bare lar det skure. Nå sto vi overfor en sak som virkelig skapte debatt og studentene var der med en gang. Ryggmargsrefleksen fungerte slik den skulle. Studentene reagerte, protesterte og vant. Om de ikke sto på barrikadene, så var aktiviteten i hvert fall stor på sosiale medier. Et ypperlig eksempel på at det går an å gjøre en forskjell. At det nytter å engasjere seg, og at høyblokka slettes ikke er allmektig.

For det er en kjent sak at når administrasjonen avslutter arbeidsdagen, er det flere av studentene som akkurat har startet sin.

For flere er arbeid på kveldstid helt avgjørende. For andre er den faktisk absolutt. Å redusere valgfriheten på denne måten er rett å slett en dårlig ide. Studentene har som kjent også hjemmeeksamener i tide og utide, og da fungerer det dårlig å sitte på den døgnåpne Statoil-stasjonen for å jobbe.

Når det også viser det seg at kapasiteten på lesesalene og kanskje særlig kollokvierommene til tider ikke er høy nok virker et redusert tilbud som en svært lite gjennomtenkt ide. Det må jo være et mål å legge til rette for at alle til enhver tid skal få hverdagen til å gå opp. Da er en åpen dør noe av de enkleste en kan gjøre.

Det kanskje mest provoserende i denne saken er at studentene ikke har blitt inkludert i forkant av beslutningsprosessen. En type avgjørelse som potensiellt gjør så store inngrep i studiehverdagen bør utredes mye mer detaljer og hvertfall rådføres med de som påvirkes.

Det er bra å ta hensyn til energikostnadene. Her er det ikke målet man reagerer på, men middelet. Så fortsett så absolutt å spare energi og miljøet, men ikke la det gå på bekostning av studiekvaliteten. Kanskje vi heller skulle sløyfet utskrift i tre eksemplarer av alle hjemmeeksamener?

For veldig mange er feminisme et negativt ladet ord. Jeg betrakter meg selv som feminist, det kan jeg takke Emma Watson for. Er det lov å være feminist, men ikke bli overbegeistret over kvinnedagen? Det forbindes ofte med brenning av BH-er, aggresjon og mangfoldets ytterpunkter av meninger og tiltak, slik «ismer» ofte gjør. Dette er ikke egentlig så rart, det var en tid der kampen krevde nettopp ytterpunktene for å bli hørt, i Norge i hvert fall.

I dag står vi ovenfor en helt annen virkelighet.

Det begynner å bli mer populært å kalle seg feminist og det er trendy å gå i 8. mars-tog. Det er klart at kvinnekampen har kommet svært langt i Vesten, vi har jo tross alt en kvinnelig statsminister. Kvinnekampen har lenge vært nettopp en kamp for kvinners rettigheter, men kampen har begynt å endre seg. Det kan virke som om kampen nå handler mer om rettighetene, eventuelt eneretten, til å kalle seg feminist. Kvinnedagen preges av parolene «Ja, til 6-timers arbeidsdag», «Bevar arbeidsmiljøloven» og ikke minst hovedparolen «Stopp Regjeringens angrep på voksne kvinner».

8.mars komiteen gir ikke mye rom til tolkning for hvilken side du må stå på dersom du skal kunne delta i kampen.

I fjor var jeg selv på et 8.mars-komitemøte sammen med partifeller i Unge Høyre for å kunne bidra i arbeidet og planleggingen, men der viste «feministen» seg. Det ble nemlig vedtatt at vi menn, som ønsket å være med og betraktet oss selv som feminister, ikke skulle ha stemmerett på

møtet. Dette var likevel bare begynnelsen, for da det ble stilt spørsmålstegn ved dette reiste «feministen» seg. Denne personen ble for meg symbolet på kvinnekampens problem i dag, for hun «sa det som det var». Hun hadde kjempet kvinnekampen siden før vi ble født og hun «gjennomskuet oss», når vi trodde vi kunne komme inn her og hive oss på bølgen og ta æren for alt hun hadde gjort. Dette er selvsagt ikke problemet for kvinners rettigheter, men problemet kvinnekampen i dag står ovenfor.

Kvinnekampen i Norge er kommet langt, men det er uten tvil store kamper som fortsatt gjenstår, kamper jeg gjerne kjemper. Det er hovedsakelig kvinner som blir utsatt for vold i hjemmet, som topper statistikken for psykiske lidelser og som jobber ufrivillig deltid. Dette er noen saker for Vesten, for vi har fortsatt kampene mot kjønnslemlestelse, ytringsfrihet, grov undertrykkelse med mer. Det må være toppen av egoisme når man prioriterer at «ikke-sosialister» skal holdes på avstand i kampen, blant annet med årets hovedparole som reelt sett ekskluderer halvparten av befolkningen som støtter Regjeringen.

Verden forandrer seg, stadig flere ønsker å bidra og dette må den foreldede «feministen» forstå.

Alle gode krefter må til for å få bukt med de problemene, men når kampen ikke lenger handler fullt og helt om kvinners rettigheter, men heller rettighetene til kvinnekampen, da må noe forandres.

«Feministen» må forstå at hun ikke lenger har monopol på kvinnekampen eller vike.

Kommentar: Sondre Økland

K7 Bulletin Tuesday March 10

NEWS

3

Briefing Facts and figures Bad week Thorbjørn Jagland

Roman Originals Internet phenomen #thedress, has maybe a little unsurprisingly lead to a massive increase in sales for the company who makes it. The day it went viral, sales went up 347% for Roman Originals. The dress costs 50€ (77$), you can do the rest of the math. By the way, which colour is the dress really?

The controversial Norwegian politican, Thorbjørn Jagland, was last week removed as leader of the Nobel Peace Price Committee. This is the first time something like this has happened in the committee’s 114 year long history. Jagland is still chairman of the Council of Europe, though.

Good week

VR PR

Norwegian turbulence

Happy Women’s Day

Virtual Reality, or VR for short, is definitely one of the hottest techs in 2015, as Mobile World Congress 2015 showcased last week. While you may or may not have seen so much to it, except that to change soon.

Tech powerhouses like Samsung (and Oculus), Facebook, Sony and HTC (with a little help from Valve) are all working to get their respective headsets to the market. In fact, you can actually buy and try Samsung’s 200$ Gear VR headset today, given that you own a Samsung Galaxy Note 4. According to Oculus Chief Technology Officer, John Carmack, a broader consumer release is drawing nearer and you will notice it, saying the following during a presentation at Game Developers Conference.

Like many of you may have experienced, airline company Norwegian is facing turbulent times. The Norwegian-stock has fallen nearly 15% due to the strike, a reduction of NOK 1,3 billion in equity since the arbitration between Norwegian and it’s pilots started on the 28th of February. Tens of thousands of passengers have been affected by the strike, and there is still no end in sight as of writing. With losses of several millions a day, it looks like this will be an expensive affair for Kjos & co. Speaking of which, Norwegian CEO Bjørn Kjos has personally lost about250 million NOK, about 31650000 USD.

Make it happen! On March 8th, International Women’s Day was celebrated all over the world, celebrating the politcal economical and social acheivements of women throufgh the ages. This year’s theme was “Make it happen”, with a dedicated hashtag for social media. The UN theme was “Empowering Women, Empowering Humanity: Picture it!”, which commomerates the 20th anniversary of the Bejing Decleration and Platform for action, a historic roadmap that sets the agenda for realizing women’s rights. To celebrate, we have compiled some interesting facts about women and work:

“ You can kind of mark it on the calendars. Oculus is going to go for it as hard as we can with broad consumers, trying to sell as many units as possible, unleashing S a m s u n g ’s m a rke t i n g with the next Gear VR. ”

5,5% ­ The unemployment rate in the US, the lowest since May 2008. The US economy added 295 000 jobs in February. The job gains can be found in many businesses, inluding retail, health care and business services.

700 000 000 000 USD­ In February, Apple became the first US company with a market value over $ 700 billion. With the fruity company about to launch it’s first product in a new product category since 2010 (the iPad), expectations are certainly high before Monday the 9th Apple Watch focused event. With rumours that Apple is working on a car and the roll out of Apple’s mobile payment system, Apple Pay, the future looks promising for the Californian company. Some economists even believe Apple’s market value could hit close to $1 trillion. Only

78 ­

The number of billionaires in New York, making the Big Apple the city with most billionaires in the world. However, Asia is now home to more than half of the top 20 most billionarie-friendly cities.

66% The percentage of work performed by women out of the total work done worldwide.

58% Percentage of women outpacing men in educational achievement at the college level.

Research studies confirm a direct correlation between the gender gap in economic opportunities and economic growth.

The smaller the nation’s gender gap, the higher its economic productivity.

5,2% The percentage of women CEOs on Fortune 500. 26 out of the 500 in total.

4

NEWS

K7 Bulletin Tuesday March 10

Karakterkaos med Studenter opplever karaktersettingen som ren bingo. – Veldig uheldig, mener fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret som vil opprette et studentombud for å hjelpe studentene.

Oda Aspebakken Sværen nyhet@k7bulletin.no

Høsten 2014 ble blind klagesensur innført som standard ved alle universiteter og høyskoler i Norge, etter ønske fra blant annet Norsk Studentorganisasjon.

NHH har tidligere praktisert åpen klagesensur etter forvaltningsloven, der opprinnelig karakter og begrunnelse ble sendt til ny kommisjon, og var i utgangspunktet mot ordningen.

– Vi har ment at klagen bør være så opplyst som mulig, for å fatte riktig beslutning, forteller Inger Dagestad Eikeland, seksjonsleder for timeplanlegging og eksamen ved NHH. Blandet fagutvalg Kaja Toset, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, forteller at Fagutvalget ser både fordeler og ulemper med den nye ordningen. Det var blandede meninger om ordningen før den ble innført.

– Fordelen er at man får en helt ny vurdering. Tidligere så man at den opprinnelige vurderingen nesten alltid ble stående.

Den nye ordningen fratar studentene til å si sin mening om den opprinnelige karakteren, noe Toset mener er uheldig.

– Hovedulempen med den nye ordningen er at man ikke har mulighet til å påpeke ovenfor ny sensor hvorfor man mener karakterskalaen er brukt feil. Jeg mener dette er en mulighet man bør ha når man klager.

Store avvik En undersøkelse fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) viser at ved blindsensur ble resultatet endret karakter i 34 prosent av tilfellene, mens ved informasjon om det første karaktervedtaket ble kun 22,5 prosent endret.

– Vi har foreløpig ikke egne tall på variasjon mellom karakterene, men utfra undersøkelsen

er variasjonene vi nå ser forventet, forteller Eikeland.

Toset forteller at flere studenter har tatt kontakt med Fagutvalget den siste tiden etter å ha opplevd svært store avvik i karaktersettingen.

– Dersom studentene føler at det er stor utrygghet rundt karaktersettingen på eksamen er det veldig uheldig. Det er en belastning man ikke bør ha i en allerede tøff eksamensperiode, sier Toset.

Tapte karakterlotteriet Johan Henrik Kintzell Frøstrup er en av studentene som har fått oppleve den store variasjonen mellom hvilke krav sensorer stiller. Han gikk ned fra C til E etter å ha klaget på eksamenskarakteren i ENG011.

– Det er utrolig at to sensorer kan vurdere en og samme besvarelse så forskjellig. Dette er jo også et språkfag, så det er begrenset hvor mye skjønn som kan utøves her, sier Frøstrup.

Ut ifra tilbakemeldingen de to sensorene gav, skulle man tro at de hadde bedømt to helt ulike oppgaver.

– Den opprinnelige sensoren roste besvarelsen for å være relevant og godt strukturert, men at noen få stave- og grammatikkfeil trekker ned. Klagesensoren hadde en helt annen oppfatning.

Den andre sensoren virker å ha vært særdeles streng i sin bedømmelse, sensoren kommer med mye kritikk og skriver kommentarer som «ekstremt mange språkfeil av alle typer, kandidaten viser veldig liten vurderingsevne og selvstendighet. Møter minimumskravet, men språket er så dårlig at det nesten er uleselig i noen deler».

Frøstrup håper at NHH tar dette til etterretning, gjør en grundig gjennomgang av sen-

Veldig uheldig: Fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret mener det er veldig uheldig at studenter opplever karaktersetti

sureringsprosessen og utarbeider mer spesifikke sensorveiledninger for å unngå at slike situasjoner oppstår.

Klaging er risikosport – Det vil alltid være en risiko ved å klage på en eksamenskarakter, og det er studenten selv som må gjøre en vurdering om hvor stor denne risikoen er, sier Eikeland og påpeker at begrunnelsen som gis ved ordinær sensur er intern sensors personlige vurdering av

besvarelsen.

Eksamenssjefen tror avvikene mellom vurderinger kan skyldes forskjeller i sensors bakgrunn, og at de dermed kan tolke oppgavetekst og sensorveiledning ulikt.

Den faglige vurderingen ved klagesensur er endelig, og kan ikke klages på. Dersom det har skjedd en formell feil kan man imidlertid klage til eksamenskontoret.

– En formell feil kan ek-

sempelvis være mye bråk i eksamenssituasjonen, eller at sensorveiledningen har en formulering som er uklar eller feil sammenlignet med pensum, sier Toset.

For dårlige sensorveiledninger Toset tror noe av utfordringen med en klage er at sensor får mange færre besvarelser å sammenligne med, og at det derfor vil være vanskelig å se besvar-

K7 Bulletin Tuesday March 10

NEWS

5

d ny klageordning

Foto: Maha Malik

ingen som ren bingo. Foto: Melanie Clement, Foto NHHS

elsene i forhold til hverandre.

Sensorveiledninger kan også være noe av nøkkelen.

– Jeg tror store avvik ofte skyldes at sensorveiledningen er mangelfull, og dersom det er tilfellet er det veldig dumt, sier Toset.

Eikeland er enig i at sensorveiledningene er sentrale.

– Gode sensorveiledninger vil bli viktig fremover. I tillegg bør sensorer som gir den første begrunnelsen være bevisste på

måten de formulerer seg på slik at studenten ikke oppfatter at de vil få bedre karakter ved å klage.

Eikeland understrekker også at administrasjonen gjør sitt beste for at studentene skal få den behandlingen de har krav på i henhold til gjeldende lov og regelverk.

Vil ha studentombud Toset ønsker at NHH oppretter et studentombud og har stor tro på at det kan gjøre eksamens-

situasjonen bedre for studentene.

Jeg tror det vil være løsningen, fordi man da vil ha en uavhengig juridisk instans som kan hjelpe studentene med å fremme saken dersom det har skjedd en formell feil, sier Toset.

Studentrepresentanten tror et studentombud vil sørge for at studentene får en tryggere eksamensperiode og ikke føler at de kan bli urettferdig behandlet.

Feil i eksamenssituasjon-

er skal egentlig ikke skje, men dersom det skjer er det viktig at man har et godt støtteapparat.

English summary Students complaining about their exam grades recieve a new grade from a different professor. A new rule makes it so that the new professor will have to rate the exam without knowing the previous grade and justification. A student recieved a C, complained, and got his grade changed to E.

6

NEWS

K7 Bulletin Tuesday March 10

Studentene seiret mot Studentene satte foten ned og hindret forslaget om nattstenging av lesesalene.

Emmad Zangani

NHH ble møtt med stor motstand fra studentene etter det ble kjent at nattstenging av lesesalene og kollokvierommene skulle gjennom en prøveperiode fra starten av mars frem til eksamensperioden. Målet var å stenge lesesalene klokken 20:30 på hverdager og 16:00 i helgene, men holde døgnåpent i eksamensperioden.

Inkluderte ikke studentene Bakgrunnen for nattstenging var å kutte energikostnadene.

Planen var å ha en prøveperiode for å estimere hvor mye som kunne spares. Til tross for at dette er et vedtak som i stor grad rammer studentene hadde ikke NHH inkludert studentene i prosessen.

– Vi ble informert om saken første gang under LMU(Læringsmiljøutvalget)-møtet i slutten av februar, men på dette tidspunktet hadde ikke studentrepresentantene mulighet til å påvirke utfallet, sier Kaja Karinsdatter Toset, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

Toset legger til at hun synes det er synd at studentene ikke blir involvert fra begynnelsen, men understreker at hun er fornøyd med at studentenes stemme ble tatt på alvor da de tok opp saken.

– Etter stor pågang fra studentene ble vi enige om at saken skulle diskuteres på nytt. Sammen med ledelsen ble vi enige om å skrinlegge prosjektet, men at planene om å på bli et miljøfyrtårn skal tas opp etter sommerferien i samråd med studentforeningen. Utfallet av saken er det beste studentene kunne håpet på, sier Toset.

NHH ikke fornøyd Leder for Læringsmiljøutvalget, Frid Helén Hop, fikk heller ikke vite noe om forslaget før det var vedtatt.

– Vi i LMU ble informert om prøveordningen i forrige LMU-

Kan lese hele døgnet. Flittige NHH-studenter kan fortsette å lese på alle døgnes tider. Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

møte. Jeg og resten av studentrepresentantene var samstemte, og uttrykte at vi stilte oss negative til forsøksordningen.

Hop forteller at de diskuterte og prøvde å komme frem til alternative løsninger.

– Dessverre var dette en sak som allerede var bestemt da den kom til LMU, og vi hadde derfor ikke mulighet til å påvirke dette, sier Hop. Hop oppfordrer ledelsen til å forhøre seg mer med studentene.

– Det jeg tror er viktig å fokusere på i fremtiden, er at saker som omhandler læringsmiljøet blir tatt opp i LMU før de blir bestemt. LMU skal fungere som et organ der slike saker blir drøftet, og det er viktig at studentenes tanker blir hørt i saker som påvirker studentene, sier Hop. Videre forteller Hop at hun er glad ledelsen forstod hvor mye dette betydde for studentene.

– Da ledelsen forstod hvilket engasjement denne saken skapte

blant studentene, valgte de å ikke gjennomføre prøveordningen etter samtale med KS. Jeg er glad for at dialogen mellom studentene og ledelsen til slutt ble så god som den ble og at dette ble løsningen, sier Hop. NHH-ledelsen sier seg enig i kritikken fra studentene.

– Vi er ikke fornøyd med prosessen slik den ble, sier kommunikasjonssjef ved NHH, Kristin Risvand Mo.

Vil teste andre alternativer Ettersom nattstenging av lesesalene ikke får se dagens lys må NHH vurdere andre tiltak.

– Vi kommer til å se nærmere på hvordan vi kan redusere strømforbruket ved NHH. Som offentlig institusjon har vi en plikt til å forvalte inntektene våre på en effektiv og god måte.

Det kan det bli aktuelt å teste ut ulike alternativer, som å redusere energiforbruket i forbindelse med ferier, i deler av bygget eller

K7 Bulletin Tuesday March 10

NEWS

NHH-ledelsen

7

5 på gangen Foto: Easa Sahabeh Tabrizi, Foto NHHS

1. Hva synes du om nattstenging?

2. Ville vedtaket ha rammet deg?

Stine, 4. kull 1. Dårlig forslag, kun knyttet til kostnadsbeløp og ikke til fordel for studentene.

2. Nei.

Phillipa, 2. kull 1. Det er litt dumt med tanke på at folk jobber på forskjellige tider.

2. Ja, jeg pleier å sitte på kveldstid.

Mari, 3. kull 1. Kjempedårlig. Det er bra de endret det.

2. Ja, bruker de som oftest på kveldstid.

Andreas, 2. kull 1. 20:30 på hverdager hadde gått fint, men 16:00 blir alt for tidlig å stenge i helgene. deler av døgnet. I så fall skal det gjøres så skånsomt som mulig, slik at studenter og ansatte sikres gode arbeidsforhold. Vi kommer til å ha en tett dialog med studentene, slik at vi finner de beste løsningene for NHH, sier Mo. Hvilke andre tiltak vurderer dere?

– Det er for tidlig å si noe konkret om det nå. Miljøfyrtårnprosjektet skal bidra til at vi forbedrer oss på flere områder, ikke bare når det gjelder

energiforbruk. Vi ønsker å jobbe systematisk med miljøtiltak slik at vi reduserer den totale miljøbelastningen ved NHH. Det er bra for miljøet, men kan også frigjøre midler til andre prosjekter som vil komme studentene til gode, sier Mo.

English summary NHH wanted try closing the study halls after 20:30 on weekdays and 16:00 on weekends to cut energy costs. NHH did not include the students in the making of this arrangement. When it become known that the proposal was going to go through a test period the students responded with anger, making NHH withdraw the proposal.

2. Ja.

Fabian 1. kull 1. Det er no’ dritt fordi da måtte jeg ha stått opp tidlig.

2. Ja!

8

NEWS

K7 Bulletin Tuesday March 10

Den perfekte møt Ivrige studenter vil under NHH-Symposiet ha muligheten til å følge hele konferansen live i Aud-Max. Emmad Zangani

Øyvind Fredriksen, Programsjef for NHH-Symposiet, er en av de ansvarlige for Stud.

Forum.

Han mener det er en fin måte å inkludere studentene på.

– Det har alltid vært en uttalt målsetning for NHH-Symposiet å inkludere studentene i det vi kaller “den perfekte møteplass”.

I tillegg ønsker vi å gjøre distansen mellom morgendagens beslutningstakere og dagens beslutningstakere mindre.

NHH-Symposiet opplever at den akademiske interessen fra skolens studenter har tiltatt med årene, og Stud.Forum er et sted hvor du kan lære om det som kommer til å prege arbeidslivet ditt fremover, sier Fredriksen.

Ekslusive foredrag I tillegg til å kunne se hele konferansen vil det være eksklusive foredrag forbeholdt studentene i Aud-Max. Her vil blant andre leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, administrerende direktør for Rema 1000 AS, Ole Robert

Reitan og den uortodokse svenske økonomi-professoren, Micael Dahlén snakke.

– Foredragene i Aud.max er eksklusive foredrag utelukkende for de som deltar på Stud. forum. Foredragsholderne har laget egne presentasjoner skreddersydd til studentene, og blant annet vil den verdenskjente professoren og forfatteren Micael Dahlén snakke om noe så spesielt som “Don’t Start Working”, mens Head of Google Work Norge Christopher Conradi vil ta studentene med på en reise inn i fremtidens innovasjoner.

NHH-studenter har aldri før hatt muligheten til å oppleve en så god konferanse, helt eksklusivt for studenter, sier Fredriksen.

Fornøyd med tema NHH-Symposiet 2015 bygger på en graf brukt av sentralbanksjef Øystein Olsen, i sin årstale i 2014. Den viste at produktivitetsveksten i OECD-landene var på vei ned. Siden 1970 har den gått fra omlag 5 prosent årlig, til

Jobber sammen: Studentrådet har workshop med programseksjonen i NHH-Symposiet. Foto: Easa Sahabeh Tabri

godt under én prosent – og trenden er klar.

– Konferansen tar for seg denne grafen, analyserer den og forsøker å finne løsninger

på denne alarmerende trenden.

Stagnerer veksten i produktivitet, kan vi i teorien si farvell til økt velferd for kommende generasjoner. Trenden til grafen etterlater ikke mye rom for optimisme, sier Eirik Berger, temaansvarlig for NHH-Symposiet.

Temaet er resultatet en omfattende prosess, med idémyldring programseksjonen til langt på natt.

– Vi snakket med næringslivsledere og professorer, og spurte dem hva de mente at NHH-Symposiet burde handle om. Begreper som gikk igjen var omstilling, kostnadseffektivitet, bærekraft og tiden etter oljen.

Vi prøvde å finne ut hva ordene hadde til felles. Det var da vi kom over Olsens graf. Vi så hvor skremmende utviklingen var, og hvordan for eksempel eldrebølgen fort kunne gjøre situasjonen enda verre, sier Berger.

Berger forteller videre at den lave oljeprisen gjør produktivitetsdebatten enda viktig i Norge.

– Norge har hatt kjempeflaks de siste tiårene. Vi må faktisk helt tilbake til 1920-tallet for å finne et tidspunkt hvor Norge

har hatt like gunstige utviklinger i internasjonale priser. Men denne flaksen må ta slutt en gang. Nå som oljeprisen har falt krafig, føler vi at programmet vårt er enda mer relevant. Produktivitetsvekst er viktigere enn noen sinne. Og oppskriften på økt produktivitet, den får studente fra dyktige foredragssholdere under Stud.Forum, forteller han videre.

Berger legger til at de har fått mye positive tilbakemeldinger på programmet fra næringslivet.

– De ansvarlige for foredragssholderne har gjort en fantastisk jobb med å hente inn navn som kan tilby helt nye perspektiver.

Flere av navnene er mennesker som ikke er så synlig i det norske mediabilde, men som kanskje nettopp derfor er mer interessante.

Live experiment Det vil bli avholdt et klassisk eksperiment med den verdensledende forskningsgruppen Choice Lab, på den andre dagen under Stud.Forum. Temaet for eksperimentet vil være tillit.

Alexander Cappelen og Bertil Tungodden, som begge er pro-

K7 Bulletin Tuesday March 10

NEWS

teplassen

9

PU kan ikke loven Profileringsutvalget kaller inn til ekstraordinert Foreningsmåte etter lovkluss.

Emmad Zangani, nyhet@k7bulletin.no

Forslaget om å utsette søknaden til Næringslivsutvalget fikk under Foreningsmøte 1(FM1) tilstrekkelig med stemmer. Likevel ble forslaget erklært nedstemt.

Feilannonseringen skyldes at verken ordstyrer eller bisitter var klar over at forslaget om saksutsettelse kun trenger absolutt flertall.

– Det som skjedde var at jeg trodde man trengte 4/5 flertall for å utsette saken. Dette var feil, og man trengte kun simpelt flertall. Ved forrige FM fikk forslaget om utsettelse simpelt flertall, og skulle derfor vært utsatt, og det er derfor vi nå har et ekstra Foreningsmøte, sier ordstyrer og leder for Profileringsutvalget, Henrik Evensen.

izi, Foto NHHS

fessorer ved NHH, skal sammenlikne tillitsnivået mellom studentene på Stud.Forum og næringslivslederne på selve NHH-Symposiet i Aulaen. Bakgrunnen for eksperimentet er å forsøke å knytte produktivitetsbegrepet opp mot tillit.

– Alexander Cappelen viste oss en akademisk artikkel som hevded at dersom tillitsnivået i Russland hadde vært like høyt som i Sverige, så hadde de vært 60-70 prosent rikere. Dette er ganske eksepsjonelle tall, dersom de stemmer. De nordiske landene er blant de mest tillitsfulle landene i verden, og mange har ment at tillit er en del av den såkalte «nordiske model-

len». Årsakssammenhengen kan gå begge veier her, men det er mulig at vi bør tenke mer på hvordan vi bygger tillit, forteller Margit Abel Grape, gruppeleder idé for NHH-Symposiet.

Flyr inn fra statene Under Symp 2013 fløy Martin Wolf, sjefskommentator i i Financial Times, til NHH for å holde foredrag. I år kommer prodiktivitetseksperten og sjefsøkonomen for the Conference Board, Bart van Ark. -Bart van Ark er ett av navnene vi er absolutt mest fornøyde med, på hele konferansen. Leser du en artikkel om produktivitet eller ser en graf, er sjansen stor

Bart van Ark kommer til NHH-Symposiet. Foto: Google

for at kilden er the Conference Board. van Ark har lovet oss at han sakl levere helt nye tall på konferansen, som blir offentliggjort for resten av verden først i april. Med van Ark vet vi at vi får et foredrag av svært høy kvalitet.

Vi har valgt å få inn en som kan levere et godt produkt fremfor en med høyere PR-effekt, sier Berger.

English summary The main theme for this year’s NHH-Symposium is productivity. The conference will analyze and try to find the solution for the falling productivity growth.

This year’s NHH-Symposium will allow students to watch the conference live from Aud-Max. The students sitting in Aud-Max will be able to enjoy exclusive presentations. The Choice Lab is also going to conduct an experiment comparing the level of trust between students and the speakers.

Kritiserer PU Leder for Representantskapet, Vegard Bækkedal, var tilstede under Foreningsmøte. Han reagerer på den manglende lovkontrollen til Profileringsutvalget, og legger til at Representantskapet reagerte på den manglende annonseringen.

– PU bør absolutt sørge for at de har en klarere forståelse av loven i fremtiden. sier Bækkedal.

Informasjonsansvarlig i Kjernestyret, Marius Ebbesen, understreker at det er PU sitt ansvar å sørge for at reglene blir fulgt.

– Under FM er det PU sitt ansvar som ordstyrer og stemmetellere at reglene blir fulgt, sier Ebbesen.

Forsvarer ordstyrer Christian Aubell var bisitter under FM1. Han hevder å kjenne til instruksen om hvordan FM skal gjennomføres, men reagerte heller ikke på at ordstyrer annonserte forslaget som nedstemt.

– Jeg oppdaget ikke feilen og stolte på ordstyres tolkning av instruksen. Det er en stor instruks og dessverre skjedde det en menneskelig feil, sier Aubell.

Kjernestyret har tillit Informasjonsansvarlig i Kjernestyret, Marius Ebbesen, reagerte ikke på den manglende annonseringen, men fant feilen i etterkant.

– Problemet ved denne anledningen var at det ikke ble annonsert antall stemmer etter voteringen, men bare at forslaget om utsettelse ikke fikk nok stemmer. Det var derfor ikke noe grunnlag for å oppdage at det hadde skjedd en feil. Feilen ble midlertidig oppdaget vi gikk gjennom stemmene i etterkant, sier Ebbesen.

Videre forteller Ebbesen at Kjernestyret og Profileringsutvalget sammen har kommet til en felles enighet om at stemmene fra nå av skal leses høyt, men Ebbesen understreker at Profileringsutvalget ikke er pliktet til å annonsere resultatet.

– Verken loven for FM eller instruksen til PU sier at de skal lese opp antall stemmer på FM. Kjernestyret har tillit til at PU styrer FM på best mulig måte etter retningslinjer gitt i loven og i instruksen deres, sier Ebbesen.

Annonserte ikke resultatet Vanligvis blir resultatet av voteringen annonsert, noe som gir deltagerne mulighet til å dobbeltsjekke at alt går etter loven.

Ordstyrer er imdilertid ikke pliktet til å annonsere resultatet under Foreningsmøtet, men jf.

NHHS loven §31 skal det ”anføres antall for, mot og avholdende” i protokollene.

Må skulke timen Det ekstraordinære Foreningsmøte vil bli avholdt fredag den 13.mars klokken 10:15. Det er kun søknaden om støtte til nye nettsider til Næringslivsutvalget som står på agendaen. Det vil bli servert pizza. Nam.

Debate

Å fyre for kråkene Martin Nguyen

Etter at NHH orienterte Læringsmiljøutvalget (LMU) i midten av februar om å sette i gang et prøveprosjekt om å redusere driftstiden i byggene frem til eksamensperioden, velger NHH nå å droppe hele prosjektet. Forslaget skapte sterke reaksjoner blant studentene. Jeg synes at forslaget i seg selv virker interessant, men mener at prosessen for å sette dette i gang har vært uheldig.

Utenom eksamensperioden har jeg observert svært få studenter på lesesalen. I reportasjen til K7 Minutter observerte de 17 studenter klokken 2100. Også under eksamensperioden er det tynt i rekkene på disse tider av døgnet. Er ikke dette å fyre for kråkene?

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

Manglende dialog med studentene LMU skal etter loven være et «rådgivende organ for styret med omsyn til studentenes læringsmiljø». Det at NHH ønsket å sette i gang prøveprosjektet som har en stor innvirkning på studentene uten å ta dette opp LMU synes jeg er pussig. Det å gå i dialog med studentene i slike saker, kunne ført til en bedre løsning enn at man nå velger å droppe hele prøveprosjektet.

Gjennom en slik dialog kunne man for eksempel kommet frem til en mellomløsning. For eksempel kunne man latt være å stenge en lesesal, slik at de som foretrekker å lese på natten kan gjøre dette. Dette ville også redusert

energikostnadene og spart miljøet og NHH for kostnader. Hvor mye man ville spart er usikkert, men dette er også hensikten med å ha et prøveprosjekt.

Jeg er positiv til at NHH skal starte opp et prosjekt knyttet til Miljøfyrtårnsertifisering og ønsker flere slike tiltak velkommen, men håper at NHH går i dialog med studentene før tiltak som påvirker studentene iverksettes.

Inntil videre velger NHH, etter sterke reaksjoner fra studentene, å fortsette med å fyre for kråkene.

Voyage@deloitte Bli med Deloitte på tokt med Christian Radich!

Arrangementet går av stabelen 5. - 7. juni.

Her vil det være faglige utfordringer med kurs og case på fredag i tverrfaglige team med andre dyktige studenter, veiledet av dyktige ledere i Deloitte. Caset inneholder reelle problemstillinger du vil kunne møte når du jobber i Deloitte. Løsningen på caset skal presenteres for et dommerpanel, som gir tilbakemelding på innhold, struktur og fremføring – en unik mulighet til å sette kunnskap fra skolen i praksis, samtidig som du får øvd deg til potensielle caseintervjuer i fremtiden.

Når denne delen er avsluttet, mønstrer vi på båten Christian Radich. Her venter teamarbeid, god stemning og nye venner fra andre skoler og ansatte i Deloitte.

Søk via www.joindeloitte.no innen 15. mars 2015

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.no for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. © 2015 Deloitte AS

Economics

En seng overalt i verden To studenter med dårlig råd kan gi grunnlag for nyskapning. Bare noen år senere har de to skaperne av Airbnb blitt mangemilliardærer.

Tekst: Jon-Kristian Rydningen

– Det er en veldig morsom historie, faktisk. To amerikanske gutter (Brian Chesky og Joe Gebb red. adm.) i slutten av 20-åra hadde rett og slett ikke råd til å betale sin egen husleie. De fant ut at de skulle leie ut leiligheten sin som en «bed and breakfast», men det gikk ikke fordi de ikke hadde noe ekstra soverom. Det endte med at de leide ut tre luftmadrasser, og la ut en annonse for dette på en hjemmeside de kalte «air bed and breakfast». Dette har i løpet av de siste 6-7 årene vokst til over én million utleieobjekter. Nå finnes vi i over 190 land, i over 34 000 byer på verdensbasis.

Sjef for AirBNB i Nord-Europa, Even Heggernes, sitter i bilen på vei hjem fra en lang arbeidsdag. Jeg ringer ham klokken syv på kvelden på et dansk nummer.

Han har vært i Airbnb i tre år, og var med å starte opp kontoret i København – da med 400 utleiesteder. I dag har de 10 800.

– Vår første mentor ga oss et råd: «Det er bedre å ha tusen som elsker deg enn en million mennesker som liker deg».

Dette betyr at vi bruker masse tid på brukerne våre, for å forstå hvem de er, hvorfor de gjør det de gjør, og for å få tilbakemeldinger. Og skal du finne ambassadører, må du bruke tid på dem. Der tror jeg vi har utfordret bransjen, vi har turt å ta et steg tilbake. Og med den veksten vi har i dag kan vi tørre å gjøre en investering uten at vi på forhånd trenger å vite at den kommer til å genere x-antall kroner.

Det er det å tørre å ta risiko. Det vi leverer i dag er bare begynnelsen. Så vi utfordrer det vi ser i dag, og prøver å bli bedre, sier Heggernes.

Enorm vekst Fra januar 2014 til januar 2015 har det hos oss vært en økning på 262 prosent i antall boliger i Norge, hvor antallet i midten av februar var 3473 boliger. Heggernes predikerer at veksten vil fortsette.

– Jeg tror vi vil fortsette å se denne veksten i ganske mange år fremover. Man må tenke på at når vi sier at vi har 4 000 utleiesteder i Norge, så betyr ikke det at det er 4 000 steder som er tilgjengelige 365 dager i året. Dette er jo privatpersoner som leier sin egen bolig kanskje 20-30 dager i løpet av et år. Det jeg er interessert

i å vite er hvor mange utleieobjekter som faktisk er tilgjengelig per område, slik at brukeren kan finne det han er på utkikk etter av beliggenhet, størrelse, pris og så videre, forteller Heggernes.

– Hva skyldes denne veksten?

– Det er jo en god idé, og det var god timing. Det er trygt, det er online, og med store svingninger i økonomien er muligheten til å tjene noe ekstra veldig attraktivt. Så grunnen til at Airbnb er så store som de er, er at boligen for folk flest er den mest verdifulle eiendelen, så gevinsten per transaksjon er såpass høy at det faktisk gjør en forandring. Leier man ut en drill så blir transaksjonen så kortvarig at folk ikke gidder å gjøre det, men leier du ut leiligheten din fra torsdag til søndag kan du tjene 2-3000 kroner, fortsetter Heggernes fra bilen på vei fra jobb.

Hvem er konkurrentene?

Det er ikke lett å si hvem som er Airbnbs nærmeste konkurrent i dag. Bedriftens internasjonale omfang, og den enorme brukermassen, er faktorer som gir grunnlag for et unikt system som i stor grad er basert på tillit.

– Tilliten er noe av det viktigste vi har.

Vi skaper den gjennom trygghet i forbindelse med betaling, og ved å lære og følge opp brukerne våre. Ratingsystemet, hvor man gir tilbakemeldinger og vurderinger, er helt essensielt, og er viktig for oss som et mellomledd i boligleieprosessen. Når du har 20 millioner gjester er det klart at det innimellom skjer uheldige ting. I Norge har vi en vertsgaranti, hvor vi går inn med økonomisk støtte til brukerne våre de gangene det går galt.

På reise bruker Even Heggernes selv Airbnb, men ser at den virkelige innsikten i produktet må hentes fra brukerne.

–Vi ansatte bruker det også når vi er ute å reiser, men på tross av dette er vi jo i en egne liten boble siden vi jobber med det hver dag. Så det er jo de som bruker produktet daglig, det er de vi kan lære av. Vi bruker mye tid på brukerne. I 2014 hadde vi 20 millioner gjester, og halvparten av dem var eksisterende brukere, så det betyr at brukerne våre kommer igjen. Vi er så heldige at 80 prosent av veksten vår skjer organisk, altså at brukere forteller til

venner og familie. Det er en veldig gunstig posisjon å være i, da vi kan bruke våre ressurser på å utvikle produktet vårt og følge opp boligbrukerne.

– Er hotellnæringen en reell konkurrent?

– Dette spørsmålet får jeg hele tiden.

Hotell er en helt ulik opplevelse fra det å bo hjemme hos noen. Vi ser at en gjennomsnittlig Airbnb-reise i Europa varer i snitt 4-5 netter. Uten å være noen hotellekspert har jeg sett at gjennomsnittlig antall hotellnetter er to. Så det er en annen type reise. Men ja, de er en konkurrent ved at noen av brukerne våre kan booke seg inn på hotell.

På tross av enorm vekst, og en situasjon hvor Airbnb tilsynelatende har revolusjonert reiselivsbransjen, er det flere aktuelle problemstillinger.

– En stor utfordring i dag er delingsøkonomien. Der står vi opp mot en del nye muligheter rundt om i verden som vi ikke vet hvordan vi skal stappe inn i lovverket. I Norge er det ganske greit i forhold til andre land. Det er også et veldig godt regelverk for bedrifter, og for privatpersoner, men hvor passer nå disse menneskene som velger å gjøre en mikrobusiness ut av leiligheten sin inn i dette regelverket?

Jeg snakker mye med politikere og

Fra et utleierperspektiv Trine Haugland er en utleierne på Airbnb som er bosatt i Bergen. Med én hybel og hennes egen leilighet til leie utgjør hun to av de totalt 560 boligene registrert i Bergen på Airbnb sine sider.

– I starten hadde vi ingen anmeldelser eller tilbakemeldinger og selv da fikk vi leid den ut, selv om vi la den ut to og en halv uke i forveien. Og når vi da fikk leid den ut og fikk flere og flere anmeldelser, fikk vi også flere etterspørsler. Så nå har vi laget en mappe over hva man gjør i Bergen, steder å spise, og over hva som kan være greit å få med seg. Vi liker å vise at vi bryr oss om de som kommer, og det tror jeg funker og viser seg igjen i anmeldelsene. Det blir jo gjensidig, forteller Haugland.

Hun bor i en leilighet i Skuteviken sammen med samboeren sin Andreas Lokøy.

De er begge ferdigutdannede økonomistudenter fra Bergen, og er nå i jobb. Å ha leilighetene som ekstrainntekt har vist seg å være gode penger.

– Leiligheten blir sånn at vi tjener inn det vi selv bruker på en reise i det tidsrommet, mer eller mindre. For hybelen nede tjente vi tre ganger så mye sammenlignet med å leie den ut fast. Så det er

Det er bedre å ha tusen som elsker deg enn en million mennesker som liker deg. stakeholders, og opplyser dem om hvordan det påvirker økonomien, og også nabolag, privatpersoner og miljøet, sånn at den dagen de bestemmer seg å sette et nytt regelverk, så vet de hva det handler om. Vi er ikke i mot regulering, vi ser heller på regulering som en anerkjennelse på det vi gjør.

– Hva med andre konkurrenter?

– Jeg spurte Brian (Chesky red. anm.) sist gang vi møttes, og han sa at ”jeg tror vår største konkurrent er to gutter som sitter i en leilighet nå og ikke har råd til å betale husleie, og så løser de de problemene jeg hadde på en bedre måte enn jeg gjorde”. Så det er fascinerende å tenke at det potensielt er vår neste store konkurrent. Og det tror jeg helt sikkert kommer til å komme. Men herregud, det er jo konkurranse som driver nasjonen videre, så det er ikke sånn at vi sitter på gjerdet å håper på at det ikke skal skje.

For det kommer til å komme, og vi er villig til å kjempe for å stå i mot og kanskje det gjør oss bedre og mer kjent, avslutter Heggernes i det han nærmer seg sin destinasjon.

lønnsomt, men det krever jo at du jobber litt ekstra og passer på at alt er i orden, sier Haugland.

Lokøy han bekrefte at det er stor etterspørsel i det bergenske markedet, og at de til tider må takke nei til forespørsler.

– Vi har femten treff på tre dager på denne, som ikke er ledig før september.

Og den nede har 31 treff på tre dager. Jeg tror ikke vi kunne ha skrudd opp prisen noe særlig. Det er jo priskrig. Vi er ikke dyrest, og så er det jo en score som måler verdi for pengene også. Men det er såpass stor pågang at vi nærmest kan dra bort i helgene bare for å få leid ut leiligheten. Vi begrenser det noe siden vi bor her, men om vi vet at vi skal på ski en helg så legger vi den gjerne ut i forveien og ser om vi får noe napp, sier Lokøy.

– Hvem er den typiske leietakeren deres?

– Det er alle typer mennesker som kommer hit. Backpackere, eldre, vi hadde to bestemødre på 80 år her forleden, og det er kjempekjekt å snakke med alle sammen. Da får vi høre litt om hva deres greie er. Veldig få nordmenn. Men vi har hatt folk fra Canada, Kina, New Zealand,

K7 Bulletin tirsdag 27. januar

ECONOMICS

13

Leier ut: Trine Haugland og Andreas Lokøy leier ut leiligheten sin i Skuteviken gjennom Airbnb. Foto: Grecia Munoz, Foto NHHS

Japan, Tyskland, USA, og det syntes vi er kult.

Ikke vær redd – gjør det!

I likhet med resten av Norge, har også Bergen opplevd stor vekst i antall utleieboliger. Med en økning på 254 prosent på ett år, skulle man tro at det ville utgjøre en rolle i etterspørselen.

– Vi merker at det har kommet flere alternativer, og mest i to- til firemannsstørrelsen. Når vi startet var det ikke så mange, men det har kommet mange flere lignende alternativer til vår leilighet også.

Men på bookingen har jeg ikke merket det. Nå er vi i februar, og en god del er allerede fylt opp til sommeren, frem til august. Det er jo litt sjarm å bo i en gammel del av byen, et gammelt strøk og et gammelt hus, det tror jeg vi scorer på, forteller Haugland som sier at hun selv aldri har prøvd seg som leietaker.

På tross av å være attraktivt i at det er gode penger å tjene som utleier på Airbnb, forteller paret at de er de eneste i vennekretsen som benytter tjenesten. Årsaken til at ingen av deres bekjente har stilt

leiligheten tilgjengelig for de mange etterspørrende turistene tror de ligger at det krever litt av deg som utleier og at man stiller sitt private husrom. Men med utelukkende positive opplevelser, oppfordrer de folk til å bruke Airbnb for det det er verdt.

– Ikke vær redd for å gjøre det. Det å leie ut noe som er ditt eget kan høres skummelt ut, men det er jo ikke det. Lag gode beskrivelser og bilder av det du har å tilby. Og det er litt hjelp til selvhjelp også.

Når vi viser dem at her er tv-kontrollen, her er stekepanner og internettpassordet, da fungerer det hele bedre og så slipper vi at folk ringer å spør om hvor ditt og datt er. Vis det sånn som det er, slik at de som kommer ikke blir skuffet. Å klare å justere forventningene til akkurat det det er ment for å være scorer man mye på. Og så er jo svar- og akseptgrad viktig, det spiller absolutt inn, avslutter Lokøy som ser på sin samboer som nikker samtykkende.

– Airbnb er kommet for å være, avslutter han.

Delingsøkonomi:

Airbnb - Hvordan det funker:

Begrepet omfatter hvordan privatpersoner bruker internett til å kjøpe, selge, bytte og leie varer og tjenester seg i mellom.

Er utbredt innen overnatting, transport, småjobber, og vasking.

Uttrykket er også kjent under betegnelsen collaborative consumption.

Aktører: Airbnb, Couchsurfing, Eat With og Nimber.

• •

• •

•

Aktuelt: Lei et rom i Holmenkollen hopptårnet i mars. Det er en pågående internasjonal konkurranse om å få overnatte enten 26-27 mars, eller 27-28 mars. Oppholdet er gratis, så alt du trenger å gjøre er å skrive det beste søknadsbrevet. Det har du vel liggende fra da du å søkte BCG?

• •

•

Via internett kan man leie ut sin egen leilighet, eller et rom.

Man kan også være leietaker dersom man trenger en overnattingsplass.

Brukere må opprette en personlig profil på Airbnb.

Hver profil inkluderer anbefalinger fra andre brukere, anmeldelser, responsrating og value-for-money. Dette er med på å bygge troverdighet knyttet til din profil.

Nettstedet gir en plattform for å etablere kontakt mellom vert og gjest.

Airbnb er ansvarlig for transaksjonen.

Stiftet av Brian Chesky, Joe Gebbia og Nathan Blecharczyk i 2008.

Verdsatt til cirka ti milliarder dollar.

Economics

En farlig midd Redusert kjøttforbruk er ikke bare bra for dyrene. Med lavere kjøttforbruk reduseres klimautslipp fordi kornet som brukes i kjøttproduksjonen heller kan brukes som mat til mennesker.

Tekst: Lene Bonesmo Solberg

Kjøtt og klima Samtidig som kjøtt har blitt mye billigere siden 1980-tallet, har folks inntekt økt.

Dette har bidratt til at det norske kjøttforbruket har økt fra 54 kg til 79 kg per person på 20 år. I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk står kjøttprofuksjon alene for 18 prosent av verdens totale menneskeskapte klimagassutslipp.

Et miljøvennlig kjøttforbruk ville dermed være å spise mindre kjøtt.

Hver nordmann bidrar med nesten fem tonn karbondioksid per år. Hvis hele verdens befolkning skulle levd på samme måte som vi gjør her i Vesten, ville vi trenge tre jordkloder. Heldigvis har de aller fleste av oss gode muligheter til å gjøre en innsats for å redusere utslippene uten å måtte ofre stort. Det er ikke juleribba som skal ryke. Det er snakk om hverdagsmaten og de store forskjellene en liten

Mer kjøtt, færre munner mettes Redusert kjøttforbruk vil også frigjøre jordbruksareal til mer effektiv matproduksjon. Man får langt flere kalorier – og for mange matvarer langt mer protein og fett – ut av samme areal med vegetarisk mat. Vanlige mennesker i rike land kan bidra til en jevnere fordeling ved å ha et bevisst forhold til sitt eget forbruk. Jo mindre kjøtt vi spiser, jo lettere blir det å skaffe nok mat til hele verdens befolkning, i dag og i framtiden. Å spise som en nordmann eller brite er en katastrofe for miljøet og helsen, sier professoren Tim Lang ved Centre for Food Policy ved City University i London. Ifølge professoren er dagens matsikkerhetspolitikk feilslått. Istedenfor fokus på mer produksjon av mat, som vi har hatt i Europa de siste hundre årene, så må vi over på et mer bærekraftig kosthold, som er bedre

FNs klimapanel har beregnet at en person som erstatter en kjøttrett i uken med en vegetarmiddag, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. endring kan gjøre. Det dreier seg om å skaffe seg kunnskap, ta bevisste valg og velge klimasmart.

I følge Grønn hverdag genererer produksjonen av en kilo storfekjøtt omtrent 22 kilo klimagasser. En pose skumgodt påvirker klimaet like mye som en porsjon svinekjøtt. En kilo potetgull fører til utslipp av litt mer enn to kilo klimagasser, det er 20 ganger så mye som for produksjon av en kilo potet. De positive virkningene av ”godtefri” er nok derfor større enn den 200 lappen man fikk i premie som man var så stolt over.

FNs klimapanel har beregnet at en person som erstatter en kjøttrett i uken med en vegetarmiddag, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. Hvis alle nordmenn gjør dette, tilsvarer det utslippene fra 360.000 biler. Forsvaret går her foran som et godt eksempel, og har innført meat- free monday.

for helsen vår og miljøet, mener professoren. Lang sier til NRK at matkrisen i dag snarere skyldes et kulturelt problem.

– Det handler om mer om verdier enn underskudd av mat. Vi har nok mat til hele verden per i dag, men ikke

hvis vi fortsetter å spise som vi gjør her i den vestlige verden. I London spiser vi mat som om byen var et helt kontinent.

Antallet mennesker i verden som sulter er så høyt at man lett skulle tro det ikke er mulig å produsere nok mat til alle. I virkeligheten dyrkes det nok mat til å fø alle på jorda, selv om nesten en milliard mennesker sulter. Hvis vi deler antallet kalorier som produseres på antallet mennesker i verden, så skal det være nok mat til alle.

Problemet skyldes derfor fordeling av maten. Mens befolkningen i rike land har råd til mer mat enn de trenger eller klarer å spise, har befolkningen i fattige land ikke nok til å spise seg mette. I 2008 ble det spiste gjennomsnitlig 120 kilo kjøtt i USA per person, verdensgjennomsnittet var på 43 kilo, mens en Indisk gjennomsnittsperson spiste 5 kilo kjøtt i året. Det går med rundt 7 kilo korn til fôr for å produsere en kg storfekjøtt, ifølge Framtiden i våre hender. Litt forenklet betyr det at vi med dagens kornproduksjon kan fø 2,5 milliarder mennesker med et nordamerikansk kosthold, eller 10 milliarder mennesker med et indisk kosthold. Det går også fem til ti ganger så stort dyrkingsareal for kjøttproduksjon sammenlignet med tilsvarende mengde vegetabilsk protein. På en hektar mark kan man produsere 280 kilo biff eller 11200 kilo soyabønner. Kjøttproduksjonen legger altså beslag på jordbruksarealer hvor en ellers kunne dyrket korn, grønnsaker og annen menneskemat.

Markedsføring Selv bevisste forbrukere er i liten grad klar over hva klima- og miljøproblemene med kjøtt består i, og ser derfor heller ikke behovet for å endre på forbruket.

I stedet fristes vi stadig til å spise mer. Det brukes mer markedsføringskroner på kjøtt alene enn samlet for fisk, frukt og grønnsaker. Vi møter kjøttreklamer på TV, i butikken, på bussen, i aviser, i kundeaviser og på gata. Matindustrien ønsker å framstå som mest mulig miljøvennlig. Kjøttindustrien hevder gjerne at det er lurt å velge norsk og profilerer seg med NytNorge-merket.

De hevder at forbrukere bør velge norsk kjøtt for å støtte opp under en miljøvennlig, småskala og dyrevennlig produksjon, og vil nødig snakke om at mye av fôret importeres fra utlandet. Skal vi tro matbransjen er det alltid en sesong for kjøtt.

Et friskt pust i matindustrien er Findus, som løfter fram kjøttfri ferdigmatserie etter press fra Framtiden i våre hender og norske forbrukere. I første omgang

K7 Bulletin Tuesday March 10

ECONOMICS

15

dagstallerken

tar Findus over salget av de tre produktene som allerede er på markedet: Quorn fileter, Quorn biter og Quorn farse.

Quorn er basert på sopprotein, og har en ernæringsssammensetning som kan erstatte kjøtt. Forbrukerne vil nok ikke legge merke til en forskjell i utvalget med det første, vedgår Findus- direktøren. Det han imidlertid kan love, er at mye sterkere krefter vil bli brukt for å øke synligheten

og omsetningen av de kjøttfrie produktene. Dette har ikke blitt gjort tidligere.

Spis mer klimasmart • • • • • •

Spis flere vegetariske måltider Kast mindre mat og bruk restene Spis mat etter sesongen Spis økologisk og kortreist mat Unngå flaskevann Kjøp mindre junk food

Grunner til å spise mindre kjøtt 1. Frigjøring av jordbruksareal til mer effektiv matproduksjon.

2. Forhindring av avskoging, og beskyttelse av ville dyr og planter.

3. Mindre kjøtt gir mindre forurensing.

4. Mindre kjøtt er bedre for dyrene.

16

ECONOMICS

K7 Bulletin Tuesday March 10

Foto: google.com

Quantitative Easing for Europe: A magic trick of the ECB? Fabian Rocha

The European Central Bank (ECB) has launched its quantitative easing (QE) policy as a way to help economic growth. The program plans to inject around 60 billion Euros per month from March 2015 until September 2016. According to Mario Draghi, current president of the ECB, QE is a last resort monetary policy that seeks to fight the deflationary tendency present in the Eurozone; but, why are authorities afraid of deflation? And what is QE? Monetary Policy and Quantitative easing It is well known that monetary policy has been focused on expansive or contractionary measures applied to speed up or

slow down the economy. There are several instruments used by monetary authorities to achieve its goals, the most common of which is the reduction/increase of the central bank interest rate which allows private banks and financial institutions to increase/ reduce their reserves.

Since the 2008 economic crisis, the ECB has been reducing

est rate level of 0.05% (0% and even negative in real terms).

The ECB cannot lower the interest rate any further. For this reason the BCE have decide to apply non-conventional policies following the examples of Japan, USA and England.

QE surges as an alternative policy of pushing the economy without printing new money,

Is Mario Draghi a magician that can create money out of nothing? interest rates as a way to assist the Eurozones economy; However, after 7 years of low interest rates the EU economy is still sluggish, with a current inter-

but how the ECB plans to inject 60 billion Euros without printing? Is Mario Draghi a magician that can create money out of nothing? Not at all…

The QE is based in accountancy movements from the Central Bank to private banks and financial institutions. In theory, the ECB will buy public bonds that are held by private banks, the ECE will then pay the banks by not giving them money, but by increasing the private banks reserves on the ECB accounts;.

This movement will give private banks “more money” available to lend to individuals and businesses. With more money available interest rates are expected to decrease, creating incentives to individuals, business, and investors to increase consumption.

More consumption means more production which means more employment and so on.

Sounds great, no? Out of nowhere central banks have

a “cure” for the economy! But there are possible unintended consequences of QE. Desired and undesired effects The desired effect of the QE is not only on individual consumption and investment, macroeconomics effects are also expected. The higher volume of money in the economy will depreciate the Euro, improving exports and making euro products more competitive.

The most expected effect of the QE is to escape from the feared deflation; this process occurs when prices start falling,.

The ECB and mainstream economists view deflation as bad for the economy because it gives individuals the wrong signals, to

K7 Bulletin Tuesday March 10

postpone consumption. Given the current situation of the EUeconomy, deflation will reduce consumption decisions even more and will turn a sluggish economy into a depressed one.

In theory QE seems as an excellent option for the ECB, but some undesired effects may arise when other variables are taking into account. The first possible undesired effect of the QE is that more money in banks and lower interest rates will not incentivize business and individuals to borrow, 7 years of low economic growth have left economic agents with high levels of debt and unwillingness to borrow more; in this case, QE won’t help the economic recovery, particularly in the most affected economies (Portugal, Italy, Greece and Spain) where economic growth is desperately needed.

Another undesired possible effect of the QE program is

that all the money released will end in the financial markets, increasing stock prices above fundamentals and generating a financial bubble in Europe. If this occurs, the outcome for the EU will be catastrophic.

Critics of the Quantitative Easing program The arguments against a QE program and its results are centered on the idea that money cannot

ECONOMICS

prices are the signals of the individual’s preferences about the best use of the scarce resources (Capital and labor for example).

A monetary intervention of the QE type will distort price mechanisms and will send the wrong signals to the economic agents, artificial low interest rates harm the wealth generation by creating what Hayek called malinvestments.

A malinvestment results from

The positive effects of a QE program have not been demonstrated yet. create wealth, QE is focused on the short-run effects and is not considering the long-run outcome on the wealth generations.

In a market economy, the individual decision process is conducted by the price mechanisms, in a well-functioning market,

the inability of investors to foresee correctly, at the time of investment, either the future pattern of consumer demand, or the future availability of more efficient means for satisfying consumer demand. This inability becomes systematic with a QE

program and the long term outcome will again be a recession.

The view that increasing monetary supply will increase wealth in a society is a mistake, in Frank Shostak words “If printing money could somehow generate wealth then worldwide poverty would have been eliminated by now.”

According with this reasoning, a QE program will only lead to a momentary boom in the EU economy but wealth generation will be shrink and in the long run Europe will end in a bust with only higher debt volume.

17

applies to Japan (the first economy to apply QE) where economic growth have been driven more by international factors. Also in Japan, QE have been ineffective in fighting deflation after 15 years of the application of this non-conventional policy.

Finally, considering that empirical evidence of the effectiveness of QE is weak, the ECB decision to apply it to the EU economy seems more as a desperate wager rather than a rational policy. However, only the time will tell the real outcome of this policy on Europe.

Concluding remarks Finally it should be noted that the positive effects of a QE program have not been demonstrated yet, the effects of QE on the U.S economy are not clear, while there is a little effect on economic growth the effect on unemployment is not clear. The same

According to Mario Draghi, current president of the ECB, QE is a last resort monetary policy that seeks to fight the deflationary tendency present in the Eurozone. Foto: google com

18

ECONOMICS

K7 Bulletin Tuesday March 10

Trang studentøkonomi? Spar penger på mat!

Tenker du noen gang over hvor mye penger du bruker på mat i løpet av en måned? Er du en av de som er innom butikken daglig, og ikke tenker lenger enn morgendagen når du handler? Her kommer noen nyttige sparetips.

Kenneth Eriksen og Tonje Bakke Lyngås I 1840 gikk en gruppe tekstilarbeidere ledet an av Nedd Ludd til fysisk angrep på de nye vevemaskinene som de fryktet ville ta fra dem jobben. Etter det har de som har motsatt seg innføring av ny teknologi som øker produktiviteten fått navnet ludditer. Felles for dem alle er at deres kamp har vært mislykket og ofte kortvarig. Det er ingen løsning å forsøke å bekjempe ny teknologi.

Man taper fort konkurransen om man ikke følger med på den teknologiske utviklingen. Det kan tidligere ansatte i Kodak skrive under på. Kodak var i mange år den suverent største innen sin bransje. På det meste hadde de 145.000 ansatte, og var et av verdens ledende merkenavn. I 2012 søkte selskapet om konkursbeskyttelse. De fulgte ikke med da andre innså at framtiden var digital.

Noen som derimot har gjort nettopp det, er Instagram.

Ved hjelp av en enkel app på telefonen har 130 millioner mennesker fått mulighet til å dele øyeblikk fra livene sine. Totalt er sålangt 30 milliarder bilder delt, i gjennomsnitt 70 millioner hver dag. De har langt flere brukere enn Kodak noensinne oppnådde, men hadde bare 13 ansatte når Facebook kjøpte selskapet for syv milliarder kroner.

I Norge er vi langt framme i å ta i bruk ny teknologi som erstatter tidlige manuelle oppgaver, både i privat og offentlig sektor. Fordi vi samtidig har skapt nye jobber, har vi stort sett unngått arbeidsledighet. Økt produktivitet og ny teknologi er dermed ikke noe nytt. Det som er nytt er tempoet og omfanget vi kommer til å møte i nær framtid.

Norge har det høyeste produktivitetsnivået i OECD-området. Selv når oljesektoren holdes utenfor ligger timesverksproduktiviteten fremdeles 50 prosent høyere enn OECD-gjennomsnittet, og 15-30 prosent høyere enn i Danmark og Sverige. Nyere SSB-forskning nedjusterer dette tallet noe, men likevel er Norge på verdenstoppen i produktivitet. I likhet med andre europeiske land har imidlertid også norsk økonomi opplevd lavere produktivitetsvekst siden midten av 2000-tallet.

Det er bakgrunnen for Produktivitetskommisjonen, som for kort tid siden leverte sin første delrapport. Deres mandat var å se på hvordan vi kan øke produktivitetsveksten i norsk økonomi, både i privat og offentlig sektor. Å sikre fortsatt høy produktivitet, omstillingsevne og innovasjon er avgjørende for at Norge skal opprettholde et høyt velstandsnivå. Det er imidlertid flere misforståelser i debatten om produktivitet. Den ene er at høy produktivitetsvekst er et mål i seg selv. Det finnes flere eksempler på hvorfor vi ikke bør ha det som høyeste mål. Et arbeidsmarked som kun har plass til de mest effektive arbeidstakerne vil gi høyere produktivitet, men vil samtidig ha store sosiale og samfunnsøkonomiske kostnader. For eksempel hadde Spania i 2012 og 2013 den høyeste veksten i arbeidsproduktivitet i eurosonen.

Samtidig falt BNP med over tre prosent. Årsaken til produktivitetsøkningen var at antall ansatte sank mer enn produksjonen. Bare 55 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er nå i arbeid. Et arbeidsmarked som kun har plass til de mest effektive arbeidstagerne vil gi høyere produktivitet, men vil samtidig gi store sosiale og samfunnsøkonomiske kostnader. Høy produktivitet må derfor kombineres med et inkluderende arbeidsliv og høy sysselsetting.

En annen misforståelse i produktivitetsdebatten er at økt produktivitet krever mindre stat og mer marked.

USA blir, helt riktig, trukket fram som eksempel på en omstillingsdyktig økonomi med høy produktivitet.

Landet ligger på plassen bak Norge i OECDs produktivitetsstatistikk. Vi har med andre ord oppnådd mye av det samme. Veien dit er imidlertid radikalt ulik. Det ser vi både når det gjelder en rekke institusjonelle og politiske forhold, som inntektsfordeling, organisering av arbeidslivet og skattenivå. For eksempel er USA kjent for å ha et fleksibelt arbeidsmarked med en desentralisert lønnsstruktur, lav organisasjonsgrad og lave skatter. Dette har bidratt til at USA er blant landene med høyest inntektsforskjeller i OECD. Norge er sammen med de andre nordiske landene kjent for å ha sterke fagorganisasjoner og høy organisasjonsgrad, en koordinert lønnsstruktur, høyere skattenivå og godt utbygde velferdsordninger. De som har forsket på samspillet mellom disse faktorene, den såkalte nordiske modellen, er ikke i tvil om at det har bidratt til et høyt produktivitetsnivå.

Dessuten har denne måten å organisere samfunnet på bidratt til lave inntektsforskjeller i internasjonal sammenheng. Nyere forskning viser at store forskjeller er skadelig for økonomisk vekst på sikt, og at omfordelende skatter ikke skader veksten. Mens den norske modellen bygger på politikk som ivaretar dette, skaper inntektsforskjeller økende bekymring i USA. Både republikanerne

og demokratene har gjort dette til en viktig sak i valgkampen.

Erfaringene fra Norden og USA viser at man kan oppnå høy produktivitet med ulike samfunnsmodeller.

Men jeg vil advare mot å tro at det går an å plukke enkeltbiter fra den amerikanske modellen for å bedre produktiviteten i Norge. Regjeringen har sagt de vil prioritere skattekutt for å øke produktiviteten. Det kan isolert sett være positivt for verdiskaping i bedriftene. Hvis resultatet blir mindre penger til velferdsordninger som er svært viktig for produktiviteten, som utdanning og infrastruktur, kan vi derimot havne i bakleksa. Økonomifaget gir ingen klare svar på hva som gjør at noen land er produktive, men peker på at det er samspillet av en rekke ulike faktorer som bidrar til økt produktivitet. Et for snevert fokus på hva som fremmer produktivitet kan derfor virke mot sin hensikt, spesielt dersom man velger seg tiltak som undergraver det som i årevis har vært viktig for den sterke produktivitetsutviklingen i Norge.

Det er viktig å ha fokus på hva som gagner samfunnet som helhet. Et for stort fokus på produktivitet gjør at de ansatte løper fortere eller budsjettene kuttes slik at det går utover kvaliteten, blir ikke resultatet økt produktivitet, men dårligere tjenester. Noen tjenester krever tid og tilgjengelighet fra dem som yter tjenesten for at kvaliteten skal være god. For eksempel er det grenser for hvor mange barn det kan være per ansatt i barnehager hvis hvert enkelt barn skal bli sett, eller for hvor fort en frisør kan klippe, uten at det går utover kvaliteten.

Vi må likevel være åpne for hele tiden å få det beste ut av de ressursene vi har tilgjengelig. Norsk økonomi er i endring og står ovenfor flere utfordringer i årene som kommer: Et mer internasjonalt arbeidsmarked og en aldrende befolkning setter den nordiske modellen på prøve. Klimaendringene betyr behov for endringer i næringsstruktur og hva som produseres. Tiltak som legger til rette for omstilling og økt produktivitetsvekst vil bli nødvendig. Selv om mye er bra her hjemme, er det selvsagt grunn til å se om ting kan gjøres bedre. Skal Norge fortsatt være på topp i omstilling og produktivitet og unngå Kodakfella, må vi ikke bli selvgode. Vi må heller ikke bli fristet til å være Ludditter og bevare gamle strukturer og arbeidsmetoder av redsel for det nye.Tvert imot må vi ta i bruk ny teknologi og hele tiden forsøke å gjøre ting smartere og bedre.

Men det er ingen grunn til å kaste babyen ut med badevannet. For å lykkes i arbeidet framover er det viktig både å bevare og styrke det som så langt har bidratt til det høye produktivitetsnivået. Det er også svært viktig at vi ikke minster det virkelige målet av syne. Ikke høyest mulig produktivitet, men et best mulig samfunn å leve i.

Global Economic Perspectives presenterer:

50 nyanser av lederskap: en konferanse Alle vet at NHH utdanner ledere, men hva er realiteten til en leder? Består lederhverdagen av håndgemeng med Porters fem krefter og BCG-matrisen, eller må mer viten til for å lykkes? Akkurat som det finnes 50 nyanser av grått, har lederskap mer enn en akademisk nyanse. Hvilke nyanser av lederskap brukes i det daglige? Og hvordan kan du gjøre en real forskjell som leder? Vi i NHHS Global Economic Perspectives ønsker å utforske dette området med konferansen «Leadership in Action» den 20. April. Her vil ledene personligheter fra både privat og offentlig sektor presentere synspunkter på hva som er god ledelse og dele sine tips om hvordan man lykkes som sjef. Sammen med et større konsulentselskap ønsker vi også å gi konsulentspirer muligheten til å bli bedre kjent

med rådgivning av top-management. Hvordan lærer konsulenter ledere å lede? En het diskusjon mellom lederne og konsulentene er ventet.

Temaet «Leadership in Action» tar sikte på å gi et overordnet perspektiv på ledelse og hvordan reale utfordringer i ledelse overkommes. Hvordan aktuelle problemstillinger i ledelse og politikk kan løses står høyt på agendaen til NHHS Gobal Economic Perspectives.

Vi diskuterer aktuelle samfunnsutfordringer med en analytisk og virkelighetsnær metodikk, og arrangerer jevnlig foredrag der vi inviterer alle NHH studenter til å diskutere sammen med oss. Følg oss på facebook for nærmere informasjon om vår store lederskapskonferanse, samt informasjon om våre andre arrangement og

aktiviteter.

Tema: Leadership in Action Dato: 20. april 2015 Facebook: facebook.com/GlobalEconomicPerspectives

K7 Bulletin Tuesday March 10

ECONOMICS

19

Gjestekommentar

Bevare og forandre Vi må ha flere tanker i hodet på en gang. Økt produktivitet er ikke et mål i seg selv.

Marte Gerhardsen I 1840 gikk en gruppe tekstilarbeidere ledet an av Nedd Ludd til fysisk angrep på de nye vevemaskinene som de fryktet ville ta fra dem jobben. Etter det har de som har motsatt seg innføring av ny teknologi som øker produktiviteten fått navnet ludditer. Felles for dem alle er at deres kamp har vært mislykket og ofte kortvarig. Det er ingen løsning å forsøke å bekjempe ny teknologi.

Man taper fort konkurransen om man ikke følger med på den teknologiske utviklingen. Det kan tidligere ansatte i Kodak skrive under på. Kodak var i mange år den suverent største innen sin bransje. På det meste hadde de 145.000 ansatte, og var et av verdens ledende merkenavn. I 2012 søkte selskapet om konkursbeskyttelse. De fulgte ikke med da andre innså at framtiden var digital.

Noen som derimot har gjort nettopp det, er Instagram.

Ved hjelp av en enkel app på telefonen har 130 millioner mennesker fått mulighet til å dele øyeblikk fra livene sine. Totalt er sålangt 30 milliarder bilder delt, i gjennomsnitt 70 millioner hver dag. De har langt flere brukere enn Kodak noensinne oppnådde, men hadde bare 13 ansatte når Facebook kjøpte selskapet for syv milliarder kroner.

I Norge er vi langt framme i å ta i bruk ny teknologi som erstatter tidlige manuelle oppgaver, både i privat og offentlig sektor. Fordi vi samtidig har skapt nye jobber, har vi stort sett unngått arbeidsledighet. Økt produktivitet og ny teknologi er dermed ikke noe nytt. Det som er nytt er tempoet og omfanget vi kommer til å møte i nær framtid.

Norge har det høyeste produktivitetsnivået i OECD-området. Selv når oljesektoren holdes utenfor ligger timesverksproduktiviteten fremdeles 50 prosent høyere enn OECD-gjennomsnittet, og 15-30 prosent høyere enn i Danmark og Sverige. Nyere SSB-forskning nedjusterer dette tallet noe, men likevel er Norge på verdenstoppen i produktivitet. I likhet med andre europeiske land har imidlertid også norsk økonomi opplevd lavere produktivitetsvekst siden midten av 2000-tallet.

Det er bakgrunnen for Produktivitetskommisjonen, som for kort tid siden leverte sin første delrapport. Deres mandat var å se på hvordan vi kan øke produktivitetsveksten i norsk økonomi, både i privat og offentlig sektor. Å sikre fortsatt høy produktivitet, omstillingsevne og innovasjon er avgjørende for at Norge skal opprettholde et høyt velstandsnivå. Det er imidlertid flere misforståelser i debatten om produktivitet. Den ene er at høy produktivitetsvekst er et mål i seg selv. Det finnes flere eksempler på hvorfor vi ikke bør ha det som høyeste mål. Et arbeidsmarked som kun har plass til de mest effektive arbeidstakerne vil gi høyere produktivitet, men vil samtidig ha store sosiale og samfunnsøkonomiske kostnader. For eksempel hadde Spania i 2012 og 2013 den høyeste veksten i arbeidsproduktivitet i eurosonen.

Samtidig falt BNP med over tre prosent. Årsaken til produktivitetsøkningen var at antall ansatte sank mer enn produksjonen. Bare 55 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er nå i arbeid. Et arbeidsmarked som kun har plass til de mest effektive arbeidstagerne vil gi høyere produktivitet, men vil samtidig gi store sosiale og samfunnsøkonomiske kostnader. Høy produktivitet må derfor kombineres med et inkluderende arbeidsliv og høy

Foto: Agenda

sysselsetting.

En annen misforståelse i produktivitetsdebatten er at økt produktivitet krever mindre stat og mer marked.

USA blir, helt riktig, trukket fram som eksempel på en omstillingsdyktig økonomi med høy produktivitet.

Landet ligger på plassen bak Norge i OECDs produktivitetsstatistikk. Vi har med andre ord oppnådd mye av det samme. Veien dit er imidlertid radikalt ulik. Det ser vi både når det gjelder en rekke institusjonelle og politiske forhold, som inntektsfordeling, organisering av arbeidslivet og skattenivå. For eksempel er USA kjent for å ha et fleksibelt arbeidsmarked med en desentralisert lønnsstruktur, lav organisasjonsgrad og lave skatter. Dette har bidratt til at USA er blant landene med høyest inntektsforskjeller i OECD. Norge er sammen med de andre nordiske landene kjent for å ha sterke fagorganisasjoner og høy organisasjonsgrad, en koordinert lønnsstruktur, høyere skattenivå og godt utbygde velferdsordninger. De som har forsket på samspillet mellom disse faktorene, den såkalte nordiske modellen, er ikke i tvil om at det har bidratt til et høyt produktivitetsnivå.

Dessuten har denne måten å organisere samfunnet på bidratt til lave inntektsforskjeller i internasjonal sammenheng. Nyere forskning viser at store forskjeller er skadelig for økonomisk vekst på sikt, og at omfordelende skatter ikke skader veksten. Mens den norske modellen bygger på politikk som ivaretar dette, skaper inntektsforskjeller økende bekymring i USA. Både republikanerne og demokratene har gjort dette til en viktig sak i valgkampen.

Erfaringene fra Norden og USA viser at man kan oppnå høy produktivitet med ulike samfunnsmodeller.

Men jeg vil advare mot å tro at det går an å plukke enkeltbiter fra den amerikanske modellen for å bedre produktiviteten i Norge. Regjeringen har sagt de vil prioritere skattekutt for å øke produktiviteten. Det kan isolert sett være positivt for verdiskaping i bedriftene. Hvis resultatet blir mindre penger til velferdsordninger som er svært viktig for produktiviteten, som utdanning og infrastruktur, kan vi derimot havne i bakleksa. Økonomi-

faget gir ingen klare svar på hva som gjør at noen land er produktive, men peker på at det er samspillet av en rekke ulike faktorer som bidrar til økt produktivitet. Et for snevert fokus på hva som fremmer produktivitet kan derfor virke mot sin hensikt, spesielt dersom man velger seg tiltak som undergraver det som i årevis har vært viktig for den sterke produktivitetsutviklingen i Norge.

Det er viktig å ha fokus på hva som gagner samfunnet som helhet. Et for stort fokus på produktivitet gjør at de ansatte løper fortere eller budsjettene kuttes slik at det går utover kvaliteten, blir ikke resultatet økt produktivitet, men dårligere tjenester. Noen tjenester krever tid og tilgjengelighet fra dem som yter tjenesten for at kvaliteten skal være god. For eksempel er det grenser for hvor mange barn det kan være per ansatt i barnehager hvis hvert enkelt barn skal bli sett, eller for hvor fort en frisør kan klippe, uten at det går utover kvaliteten.

Vi må likevel være åpne for hele tiden å få det beste ut av de ressursene vi har tilgjengelig. Norsk økonomi er i endring og står ovenfor flere utfordringer i årene som kommer: Et mer internasjonalt arbeidsmarked og en aldrende befolkning setter den nordiske modellen på prøve. Klimaendringene betyr behov for endringer i næringsstruktur og hva som produseres. Tiltak som legger til rette for omstilling og økt produktivitetsvekst vil bli nødvendig. Selv om mye er bra her hjemme, er det selvsagt grunn til å se om ting kan gjøres bedre. Skal Norge fortsatt være på topp i omstilling og produktivitet og unngå Kodakfella, må vi ikke bli selvgode. Vi må heller ikke bli fristet til å være Ludditter og bevare gamle strukturer og arbeidsmetoder av redsel for det nye.Tvert imot må vi ta i bruk ny teknologi og hele tiden forsøke å gjøre ting smartere og bedre.

Men Men det er ingen grunn til å kaste babyen ut med badevannet. For å lykkes i arbeidet framover er det viktig både å bevare og styrke det som så langt har bidratt til det høye produktivitetsnivået. Det er også svært viktig at vi ikke minster det virkelige målet av syne. Ikke høyest mulig produktivitet, men et best mulig samfunn å leve i.

Career

Superwoman Kristian Horn Hellenes

I studietiden jogget Sofia Johansson mellom tannlege- og arkitektstudiet.

I dag praktiserer hun begge disipliner og driver samtidig oppstartsselskapet Skipack.

Foto: Google

K7 Bulletin Tuesday March 10

CAREER

En kan vel si at jeg jobber litt mer enn 100 prosent

Jeg dobler Jeg hadde alltid tegnet mye så jeg begynte å studere arkitektur. Jeg trivdes svært godt med det, men ønsket å lære mer om mennskekroppen. Etter halvannet år som arkitekturstudent startet jeg da også på tannlegestudie.

Johannson studerte de to krevende studiene paralellt og etter 5 år var hun utdannet både arkitekt og tannlege.

Hun sier hun lærte å studere mer effektivt etter hun startet på odontologi-studet.

Arkitektstudenter bruker som regel lang tid på å tenke ut en endelig løsning på et prosjektet. De fleste bruker mesteparten av prosjekttiden sin til dette og er trege med å dra den første streken. Da jeg skulle studere tannlege paralellt, måtte jeg forandre strategi. Jeg lærte meg å være tidlig ute med den første skissen. Så kunne jeg legge den fra meg, gå på tannlegetimer og for så å returnere til arkitekt-arbeidet igjen.

Kombinasjonen er kanskje uvanelig men Johannson peker likevel på et par synergieffekter.

– Både som tannlege og arkitekt så jobber en med mennesket i fokus. Det innebærer mye psykologi og kommunikasjon. I begge disipliner er estetikk og konstruksjon også betydelig. Så selv om det ikke virker helt tydelig finner jeg klare synergier.

Utover de to jobbene har Sofia også utviklet produktet Skipack. Hun har åpenbart nok å gjøre.

– Jeg jobber tre-fjerdeler som tannlege og en fjerdedel som arkitet. Med Skipack jobber jeg på en måte med hele tiden. Alt som selvstendig næringsdrivende. Så en kan vel si at jeg jobber litt mer en 100 prosent.

Bulle spør henne om hun synes nordmenn er blitt for late med referanse til utspillet fra BDO-sjefen om norsk latskap.

– Nei det mener jeg ikke, men jeg tror kanskje vi er mer effektive når vi er på jobb.

Hun er likevel opptatt av at det finnes andre muligheter å jobbe på enn å i tradisjonelle hundre prosent stillinger.

– Jeg synes det er et problem at mange arbeidsplasser ikke gir rom for at man kan ha andre jobber ved

siden av. Jeg er selvstendig og heldig som kan styre min egen tid.

Med skia på ryggen Det å starte et forretningsprosjekt ved siden av jobben er også noe Johannson vil oppfordre flere til å gjøre.

– Det er en fin måte å kunne realisere drømmer på og for mitt vedkommende har det gitt meg økt livskvalitet og vært et fint supplement til min aktive livsstil.

For Johannson er glad i å gå på ski, men hun savnet et produkt hun kunne bære med seg skiene i og samtidig ta med på skituren.

– Så designet jeg min første Skipac. En kombinasjon av et skifutteral og en rumpetaske. Jeg patenterte konseptet og deltok i Venture cup’ og vant for beste forretningside.

Det var da jeg bestemte jeg meg for å prøve å realisere det hele.

Heller ikke her ligger hun på latsiden. Hun har faktisk stått for de aller fleste prosesser selv. Alt fra prototype til design av webside.

– Jeg startet med å sy min egen Skipac. Jeg laget vel 20-30 utgaver før jeg hadde en ok prototype som jeg tenkte jeg kunne sette i produksjon. Under et besøk på en messe i Muchen fant jeg frem til en egnet produsent og den komersielle produksjonen kunne starte.

Skipac selges idag i butikker i 5 forskjellige land. Henholdvis Norge, Sverige, Tyskland, Tsjekkia og Japan. Johansen peker likevel på at det er et tøfft marked og at det er krevende å introdusere et helt nytt produkt. Særlig når en har begrenset markedsbudsjett og ingen ansatte.

Denne våren lanserer hun også et nytt produkt, SKIPAC-roller. Det forklarer kanskje seg selv, men ja det er en tilsvarende veske for å bære med seg rulleski.

Så hva hun er mest fornøyd med å ha oppnådd med Skipac.

– Det må være å se produktene på noen hun ikke kjenner.

Bulle spør om henne om hun har et endgame.

– Kanskje, men det beholder jeg for meg selv, smiler

hun.

21

Sports

De raskeste av de raske

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Lene Bonesmo Solberg sport@k7bulletin.no Tirsdag 3.mars var det duket for skolemesterskapet i løping, uttak til BergensBaneLøpet og den alltid like gode kveldsmaten med baguetter og smørbrød. Hele 60 stykker stod klare på startstreken. Det var god stemning og stor stas da startskuddet gikk av, og en syrlig blanding av løpeform og ASAPform. Fra ASAP var det møtt opp 25 iherdige ildsjeler for å heie frem løperne til mål. Fire fra ASAP deltok på uttaksløpet, og på damesiden var det en ASAPer som fikk en pallplassering.

I fjor deltok syv ASAPere, og det ryktes at antallet blir minst like høyt i år. Kjernestyret stilte også sterkt, med fem løpere.

På damesiden stakk Thea Dolven av med førsteplassen

på tiden 9.24. Det ble en dramatisk kamp om andreplassen, hvor Ellen Wangsness og ASAPer Eivor Viljugrein kriget hele veien til mål. De krysset imidlertid målstreken side om side på tiden 9.37, så det ble en delt andreplass på damesiden. På guttesiden tok treningsansvarlig Knut Olav Øygard seieren på 12.40, og med den tiden slo han sin personlige rekord med seks sekunder. Ikke lenge etter kom Harald Berge og Håkon Aastveit på henholdsvis 12.57 og 12.59.

Guttene var dermed få sekunder unna nådeløs dramatikk.

Hittil har 83 gutter og 28 jenter møtt opp for testløp. Guttecutten ligger per nå på 16.25.

For jentene er det vanskelig å si

hvor cutten vil ende, men den vil garantert bli høyere enn fjorårets rekordlave cut. Et hittil godt oppmøte på testløpene samt gode tider, lover bra for BBL. Tradisjonen tro er det også svært mange deltakere på siste testløp som avholdes denne tirsdagen. Øygard oppfordrer flest mulig til å delta, slik at seieren mot BI blir sikret i april!

Melodi: ”Teddybjørnens vise” Nå har jeg snart en bachelor i etikk og marketing Og jeg må være ærlig å si at jeg kan ingen verdens ting.

Mitt opphold nedi Nydalen har skapt en situasjon med studielån og kredittgjeld på rundt en million.

På CVen min så står det at jeg var på BBL i en liten heiagjeng som heter FFL. Det er en prestasjon som brått gjør arbeidsgiver glad å heie på et lag som taper fjorten år på rad.

K7 Bulletin Tuesday March 10

SPORTS

Stang ut for NHH, stang inn for de mørkeblå To av tre pallplasseringer for NHH, men det holdt ikke til gull.

Løping… Folk sier at løping forlenger livet. Smaken av seier, mål, blod og svette. Konkurranseinstinktet er fortsatt stort, og NHHs futsaljenter og fotballryper ivrer etter flere arenaer å briljere på. Bare dager etter at Studentlekene i Trondheim var over var det derfor duket for den årlige futsalturneringen i regi av Futsaljentene og Fotballrypene. Turneringen er den andre i rekken, og arrangementet skal bli en årlig tradisjon.

Rypene stilte med to lag og futsaljentene med ett. Med totalt åtte lag var det dermed stor sannsynlighet for seier til et NHH-lag. Det var imidlertid jussjentene på Dragefjellet futsal som stakk av med pokalen.

NHH var likevel godt representert i toppsjiktet, med futsaljentene på andreplass og fotballrypene 1 på tred-

jeplass. Christina Hagen fra Dragefjellet syns nivået var jevnt og bra, og at NHH- lagene hang godt med som vanlig. Hun legger til at det alltid er stas å sette NHH på plass, og forventer at tittelen forsvares neste år. Med mange flotte mål, godt spill, utallige stangskudd, straffekonkurranser og feilpasninger var det svært god stemning både på banen og i (kake-) sekretariatet. Gikk du glipp av spenningen i Lehmkul denne helgen? Vel, da er det bare å glede seg, det er bare ett år til neste gang.

Ukens to-do Gjøre oppgaver i BED040. Gruppetime SAM40. Skrive notater til HIS011. Brette sokker. Vaske hesten. Glem alt det kjedelige på to- do listen din for dagen, vær litt gæren og bryt ut av nhh- mønstret. Finn frem skiutstyr og dra på Austefjellet (eller Gullfjellet/Austlirinden som mange kaller det. Kjært barn har mange navn). Med sine 808 meter over havet ligger Austefjellet en 35 minutters kjøretur fra sentrum.

Også det beste: fra toppen kan man kjøre ned til kramboden, og hva er vel bedre enn topptur etterfulgt av en kald pils, appelsin og sjokolade i solveggen? Ikke to- do listen din i hvert fall.

Foto: Jørn Erik Toppe

Gå ikke glipp av…

Bergensbaneløpet: Det er fremdeles mulig å kvalifisere seg til Vårens Vakreste Eventyr! Ta på deg joggeskoene, skru opp volumet på øret og du er klar for siste testløp. Det ser ut til at cuten på jentesiden blir høyere i år enn i fjor - så her er det virkelig muligheter!

Skifestival med Lurken: 2224 mars arrangerer Lurken skifestival på Voss, med todagers heiskort, transport og overnatting i flotte hytter (med sauna - jeg er solgt!). Statistisk sett vil det bli strålende sol disse dagene, det blir to fester i godt lag og fan-

tastiske dager i bakken. Liker du ski, sol, øl, appelsiner i hytteveggen, fest og moro? Ja, tenkte meg det.

Merinobakkeløpet: Merinobakken + deg + svette + høy puls = tør du?? NHHI og Stafkom arrangerer i tradis-

jon tro det årlige merinobakkeløpet. Løpet vil være både individuelt for studentene og lagkonkurranse blant NHHIlagene.

23

Moments Best of Foto NHHS Trip

1

3

2

4

Budapest and Vienna 1.

2.

3.

4.

Easa Sahabeh Tabrizi, Foto NHHS Elizaveta Sokolova, Foto NHHS Filipa Cordeiro, Foto NHHS Filipa Cordeiro, Foto NHHS

5.

6.

7.

8.

Easa Sahabeh Tabrizi, Foto NHHS Tom Izacard, Foto NHHS Ă…se Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS Elizaveta Sokolova, Foto NHHS

5

6

7

8

Ett steg foran Blir du med på et av disse arrangementene garanterer vi at du kommer ett steg nærmere drømmekarrieren.

PwC Challenge En uforglemmelig helg i rå natur

PwC Scholarship Støtten du trenger for å levere en knallsolid masteroppgave Klarer du å utfordre oss innenfor ditt fagområde?

Vi gir deg kontorplass og en erfaren sparringspartner slik at du kan bygge relasjoner i et sterkt fagmiljø der mulighetene er store.

Høstens vakreste eventyr er for deg som er nysgjerrig på hele PwC – Revisjon, Deals og Consulting. Avholdes i Oslo og Lofoten 19. - 23. august, og vi lover en fantastisk helg med minner for livet!

Søknadsfrist 15. mars

Søknadsfrist 15. mars

PwC inviterer til jentekveld

PwC Experience Revisor for en dag Lurer du på hva revisjon egentlig er? I løpet av åtte timer skal du og teamet ditt gjennom et helt revisjonsår. Dere løser oppgaver og situasjoner som sammen utgjør et realistisk case hvor dere får testet ut teori i praksis.

Prøv ut revisjon i praksis i Bergen, Oslo eller Trondheim 9. april.

Søknadsfrist 15. mars

Liv Annike Kverneland, CFO i CAMO Software og tidligere NHH-student og PwCer, kommer for å snakke om hvilke valg hun har tatt i karrieren for å komme dit hun er i dag.

Det vil også bli holdt kurs i “Implementering av LEAN i organisasjoner”, samt servering av mat og drikke.

Tid: 25. mars kl. 18 - 21 Sted: PwC-gården, Sandviken Påmelding: anne.ismar@no.pwc.com Søknadsfrist: Førstemann til mølla Åpent for jenter på alle kull. Velkommen!

Les mer på pwc.no/karriere

© 2015 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

K7 Magasin Bl책mandag p책 byen

Bar-til-bar i Bergen Tett p책 Piotr Kolacz Dama til... med.stud Haakon Wessel

Mot dag

K7-Magasinet Navn Marie Simonsen Yrke Politisk redaktør i Dagbladet

Alder 53

Marie Simonsen har i over et tiår vært politisk redaktør i Dagbladet. Hun har lenge engasjert seg sterkt i likestillingssaken. Med 66 000 følgere på Twitter og som politisk redaktør i en avis som når en og en halv million mennesker setter hun saker på dagsorden som ikke kan bli oversett.

Tekst: Haakon Resaland Foto: Google

Ved Kampen park ligger en ydmyk liten kafé, i et nabolag fylt med mursteinsblokker og gamle trehus. På denne Lille Kampen kafé spilles rolig jazz i bakgrunnen mens Don Martin skriver rap-tekster og denne liksomjournalisten forsøker å intervjuet en av Norges mest profilerte journalister og politiske kommentatorer. I motsetning til hva de som har vært på feil side av hennes krasse penn synes å mene, virker Simonsen munter, hyggelig og lattermild. Det var ikke forutbestemt at Simonsen skulle bli en politisk kommentator, planen var å bli jurist.

– Jeg kommer fra en lang familietradisjon med jurister, så jeg var egentlig ganske konform og valgte jus. Jeg så at det var gøy, men studiet var tungt og langt. Jeg var veldig rastløs, så jeg tok et par fag på Blindern og greide ikke bestemme meg. Jeg ville ikke anbefale den måten jeg studerte på til noen andre.

Så hvordan hadde det seg at du ble journalist?

– Da jeg studerte oppfattet vel foreldrene mine at jeg var litt lei. En gang endte faren min på nachspiel med Kåre Valebrokk (tidligere redakør i DN, red.anm.), hvor han sa at han hadde en håpløs datter som sliter på jussen og at hun hadde lyst til å bli journalist, hva gjør hun da?

«Send henne til meg» sa Kåre. Jeg begynte å frilanse litt for DN og til slutt spurte Kåre om jeg hadde lyst på fast jobb. Jeg elsket å skrive. Jeg innså vel også at jeg ikke kom til å bli Norges største forfatter med én gang, så da kunne jeg vel begynne med journalistikk i mellomtiden. Så hvis Høyre har lyst til å skylde på noen for meg, så må man skylde på faren min. (Faren er Høyremann). Det å ha en far som er medlem av Høyre og samtidig skrive i en avis som Dagbladet, som ofte blir framstilt på ytre venstre er et stort sprang.

“

Jeg begynte å frilanse litt for DN, og til slutt spurte Kåre om jeg hadde lyst på fast jobb.

– Dagbladet er mitt parti – I mangel på noe annet har jeg kalt meg en sosialliberale. Jeg er Dagbladet, egentlig. Som en journalist som pleide å jobbe hos oss pleide å si «Dagbladet er mitt parti». Vi har jo mye til felles med flere partier. Vi har fortsatt mye til felles med Venstre og de liberale tradisjonene når det gjelder personvern og slike ting. Så den karikerte fremstillingen av oss som en SV-blekke på ytre venstresiden er litt snål, men det er et bilde som Frp og Høyre ser seg tjent med.

Parlamentarisk leder i FrP skrev i begynnelsen av denne måneden en kronikk i Dagbladet hvor han anklager Simonsen for å drive valgkamp for Arbeiderpartiet.

Denne kritikken er Simonsen vant til, men hun kjenner seg ikke igjen.

– Jeg vil først understreke for hundre-og-n-te gang at selv om Dagbladet tilhøre venstresiden, er vi ikke den eneste avisen som kritiserer regjeringen. Bergens Tidene er en konservativ avis som har støttet denne regjeringen.

Likevel er det de som har skapt mest trøbbel for dem, med asylbråket. Det er pressens oppgave, men det kan det virker som om Frp ikke skjønner.

Pressen vil alltid gå etter regjeringspartiene, uansett

hvem som er i regjeringen. Fordi det er vår oppgave. Å sjekke hvordan de bruker makten, eller eventuelt misbruker den. Da dagens regjeringspartier satt i opposisjon hadde de det veldig enkelt og greit, for dersom de hadde noe kritikk av den rød-grønne regjeringen kom alt de sa på trykk. Når det er sagt er det liten tvil om at denne regjeringen har kommet ganske skjevt ut, og dette er ikke bare i Dagbladets spalter, det er jo overalt, det viser også meningsmålingene. En av årsakene til dette tror jeg er at spennet i denne alliansen, inkludert støttepartiene, er alt for stor. Det skaper konflikter. Hovedgrunnen til dette tror jeg er at Erna ble beskylt for å mumle veldig under valgkampen. Det hun stort sett sa var at de bare skulle forandre litte gran, men så kom statsbudsjettet som de rotet forferdelig til. I tillegg har de åpenbart problemer med FrP, som sliter på samme måte som vi så SV gjøre; det at de ikke kan levere det velgerne forventer av dem. Øst er Øst og Vest er Vest Etter å ha gitt sin analyse av den politiske situasjonen i Norge lurer jeg på hva Simonsen ser på som de største problemene for Norge i tiden fremover. Hun ler litt og sier at det var et lite spørsmål. Jeg skjønner at det kan være litt for kort med et par avsnitt i et portrettintervju til å svare på, men Simonsen prøver.

– Siden det er dere på NHH som intervjuer meg så vil jeg vel si at det er liten tvil om at vi er i en omstillingsfase økonomisk, med tanke på hva vi skal leve av når vi blir store. Som alltid vet vi aldri.

Et annet problem som hun ser komme er segregering, både på grunn av økonomi og rase. Mannen som sitter like bak oss på kaféen med Mac’en opp har også diskutert denne problemstillingen i en av sine sanger. Don Martin

Det er pressens oppgave, men det kan det virker som om FrP ikke skjønner. sier i sin sang «Nielsen» at «boka om Oslo er en fortelling om to byer». Dette utdyper Simonsen.

– Den andre store utfordringen jeg ser handler om mangfold og integrering i det norske fellesskapet. Vi må klare å bevare den tillitten som vi har i det norske samfunnet, som har vært av veldig stor verdi for samfunnet, med lav kriminalitet, lite motsetninger og relativt små klasseforskjeller. Kanskje er denne likheten truet. Der sitter jo Don Martin som har laget en sang om øst og vest, og kanksje ser vi en utvikling eller en forsterkning av dette skillet. Jeg tror det er en veldig stor utfordring, ikke bare i Oslo, men i alle store byer.

Det andre kjønn Etter denne advarselen til Norge kommer vi til det jeg har sett mest frem til, spørsmålene om feminisme. I et samfunn hvor feminister ofte blir avbildet som mannshatere har jeg gledet meg til å høre hvordan en av Norges ledende feminister forklarer feminsime og hvordan det blir fremstilt. Jeg har knapt fått stilt spørsmålet mitt før hun ivrig begynner å forklare.

– Nå kom det ut en undersøkelse i går som viste at det ikke har vært noen særlig utvikling når det kommer til kvinner i posisjoner i næringslivet. Dette berører dere studerer også. Mange har jo trodd at dette kom til å endre seg, nå har vi jo kvotering og sånt, så man så

K7 Magasin Tuesday March 10

kanksje for seg at det skulle gå av seg selv. Men næringslivet er ganske konservativt, det er fortsatt strukturer og bindinger som gjør at menn hele tiden hopper opp og frem. Jeg tror ikke noe særlig på det at kvinner ikke er tøffe nok. Det å være toppleder er kjempetøft, men at kvinner ikke kan takle det har jeg ingen tro på. Det er kvinnelige ledere for politiske partier og i regjeringen, noe som er vel så tøft som å være leder i næringslivet.

Så det er et eller annet som er spesielt med næringslivet. Kvinner går på NHH, tar lange utdannelser, tar tøffe jobber, men på et punkt så er det noe som skjer.

Vanligvis når de får barn, til tross for de kjempegode velferdsordningene vi har. Vi må huske at likestillingsloven kom i åtte-og-sytti. Din generasjon er oppvokst med at likestilling alltid har vært her. At den tradisjonelle strukturen skal snus helt på hodet i løpet av så kort tid kan være litt vel håpefullt.

Det er tydelig at dette er noe Simonsen brenner for.

Entusiasmen er smittsom. Jeg spør henne om hun tror hastingheten på fremgangen kommer til å senkes eller øke etter alt som har skjedd de siste tiårene.

– Ned går den ikke, dette er en evinnelig prosess som kommer til å gå på, og din generasjon tar som en selvfølge at kvinner skal ha tøffe jobber og tjene penger selv. Men jeg tror i utgangspunktet at det bare kommer

Men næringslivet er ganske “konservativt, det er fortsatt strukturer og bindinger som gjør at menn hele tiden hopper opp og frem. til å bli flere kvinner som blir toppleder og like stillinger.

Det jeg tror er at menn må forandre seg mer.

Hva mener du egentlig med dette?

– Man ser er at menn ikke har forandret seg i den grad kvinner har de siste tiårene. De tar litt mer pappaperm, men kvinner går mer og mer inn i mannsyrker, mens menn ikke gjør det motsatt. Derfor har man fortsatt det veldig segregerte arbeidsmarkedet. Jeg tenker at alle de som er utdannede er likestilte, men når man ser befolkningen under ett er det fremdeles ulikheter. At det skal forandres tror jeg krever at menn forandrer seg.

Hun utdyper – Menn må ta seg mer av barna og familien. Menn må kunne bli sykepleiere eller andre slike yrker. Mange som dropper ut av videregående finner ikke jobb, vi trenger tusenvis av sykepleiere, men det passer ikke for mansidealet. Alle skal jobbe på bygg eller bli mekanikere.

MAGAZINE

29

Kommentarfelt og Twitter På grunn av hennes skarpe kritikk og rolle som feminist, har Simonsen gjentatte ganger blitt utsatt for netthets inkludert drapstrusler.

– Jeg er litt varsom med å si det, men jeg synes det er viktig å si at det ikke er så ille. Det går fint an å leve med det. Det som ikke er greit er at profilerte kvinner blir veldig hetset. Er du minoritetskvinne får du dobbelt opp, Det er snakk om sextrakassering, voldelige trusler og «stalkere» som forfølger deg. Det kan være litt ubehagelig, men for meg er det ikke så skummelt. Bare litt slitsomt. Jeg anmelder drapstrusler, det gjør jeg. Hvis det skjer på Twitter så er min beste hevn å retweete. Så trenger jeg ikke si noe selv, da er det 100 som slår dem i hodet. Det skjedde jo med en stakkars FpU-leder som hadde fått med seg at det var bursdagen min. Han skrev noe sånt som «Jeg håper det blir din siste». Da retweetet jeg det og la meg. Han gjorde det sikkert på fylla fordi det var sent på kvelden. Så ble jeg oppringt dagen etter

30

MAGAZINE

av NRK. Mediene slo det opp, og det ble litt problematisk for den unge mannen. Jeg ringte ham og ba om unnskyldning. Noen ganger er vi litt uforsiktige. Vi sitter bak dataen eller mobilen og tenker ikke at det er levende mennesker man skriver til.

Mot slutten av intervjuet kommer vi inn på temaet

“Jo, jeg tror det viktigste er å

gjøre det du selv blir lykkelig av.

feltet sitt. Et bredere perspektiv enn bare økonomi eller bare jus, sånn som Alexander Cappelen. Det, og at man ikke må studere for hardt. Nyt studietiden. Jo, jeg tror det viktigste er å gjøre det du selv blir lykkelig av. Vær «Moser» (det norske paret som vant Nobelprisen i medisin 2014, red.anm).

Da intervjuet er ferdig, ser hun at Don Martin har tweetet om henne. «Vanskelig å formulere noe smart når noen sitter bak deg å sier smartere ting». Jeg tror mange som har møtt Marie Simonsen har følt det samme.

NHH. Hun nevner at hun har familie som underviser på NHH. Vår professor i Etikk, Alexander Cappelen, viser seg å være Simonsen sin fetter. Norge er ikke stort. Jeg spør om hun vil tilføye noe til NHH-studentmassen.

– Det jeg tenker, ikke bare når det kommer til økonomifag, er at man trenger et bredere perspektiv enn bare fag-

K7 Magasin Tuesday March 10

Input Vitenskapelig påfyll fra verden til Høyblokken Tekst: Andrea Sørum

Hjernen

Helse

Naturvitenskap

Munchies

Ulykkesfugler med ADHD

Vinden stjeler

At man blir sulten av å røyke kannabis er noe alle som har tatt seg et par trekk kan bekrefte. Lenge har forskere vært usikre på hvorfor, men et forskningsteam fra Yale University mener nå å ha funnet svaret. De har funnet at kannabis aktiverer en reseptor, eller skrur på en bryter, i mitokondriene, som er cellenes energifabrikker. Denne «bryteren» frigir et hormon som forteller kroppen at den er sulten. Funnet er spesielt interessant i forbindelse med kroniske sykdommer som AIDS og enkelte typer kreft, der manglende appetitt og etterfølgende lavt stoffskifte er en stor årsak til død.

Symptomene ved ADHD kan deles i to hovedtyper: uoppmerksomhet og hyperaktiv-impulsiv atferd. En nylig publisert dansk undersøkelse viser at risikoen for tidlig død er dobbelt så høy for personer med ADHD enn for personer uten diagnosen. Hovedårsaken til dette, hevder undersøkelsen, kommer av ulykker. Undersøkelsen baserer seg på data om to millioner dansker, hvor 32 000 hadde ADHD. Over 50 prosent av de med ADHD som døde tidlig gjorde det på grunn av ulykker. Det understrekes at risikoen for tidlig død uansett er relativt lav, men at den altså er høyere dersom du har ADHD. I tillegg kommer det frem at risikoen er ekstra høy for kvinner med ADHD.

Alt omkring oss er laget av atomer, og begrepet «temperatur» er bare en beskrivelse på hvor mye atomene beveger seg. Mye bevegelse gir varme, mens lite bevegelse gir kulde. På bakgrunn av dette skulle en kanskje trodd at vind ville gjøre luften varmere. Dette vet de fleste riktignok at ikke stemmer i praksis, for det er lite som er så behagelig avkjølende, eller så drepende kaldt, som vind. Årsaken til at vind gjør oss kaldere er at vinden blåser bort den luften kroppene våre har vært i kontakt med, slik at ny, uoppvarmet luft, krever energien vår.

Det er også derfor det hjelper å blåse på varm kaffe.

Eikeseth; «Kannabis slår på appetitt-brytar i hjernen», (2015), forskning. no

NTB; «ADHD øker risikoen for tidlig død», forskning.no

Sørensen; «Derfor føles det kaldere når det blåser», (2015), forskning.no

Kroppen

Medisin

Dyreverdenen

Feite kids

Et hode høyere

Haihukommelse

At overvektige mødre risikerer å få overvektige barn er i seg selv ingen nyhet. Det som derimot er en nyhet er at dette ikke nødvendigvis skyldes overføring av fedmegener eller usunn livsstil, men rett og slett vekten under graviditet. En kanadisk undersøkelse så på barn født av alvorlig overvektige mødre som før og etter slankeoperasjon. Resultatene viste at barna som ble født før operasjonen hadde større risiko for å utvikle fedme enn de som ble født etter operasjonen. Årsaken til akkurat dette fenomenet hevder australske forskere å være arv av mitokondrier, cellenes energiverk, hvor det finnes færre slike i eggcellene hos overvektige mødre.

Dersom du syns det holder med dagens slanke-, trenings-, mote- og sminkepress er det bare å stålsette seg for fremtiden. Den italienske forskeren Sergio Canavero hevder nemlig at transplantasjon av menneskehoder vil kunne gjennomføres allerede i 2017. Det blir imidlertid ikke første gang slike transplantasjoner gjennomføres, for allerede i 1954 forsøkte den sovjetiske kirurgen Vladimir Demikhov å transplantere hoder og kropper på hunder.

Det som regnes som første vellykkede hodetransplantasjon skjedde i 1970, da et amerikansk forskningsteam utførte operasjonen på en ape. Den døde imidlertid etter ni dager, fordi immunsystemet sviktet. Canavero hevder imidlertid å ha funnet løsningen på dette, samt problematikk knyttet til ryggraden. Hva dette eventuelt skal brukes til er uvisst, men Canavero sier han ønsker å bruke det i behandling av nervesykdommer og kreft.

Å ha «hukommelse som en elefant» er et relativt kjent begrep. Mindre kjent er det kanskje at også haien har ekstremt god hukommelse. Et tysk forskningsteam utførte nemlig tre kognitive tester på åtte grå bambushaier, for å kartlegge deres evne til å lære, og senere huske det de hadde lært. En av testene handlet om å lære haiene til å «velge» den lengste av flere linjer. Etter dette ble evnen til å velge den lengste linjen satt i sammenheng med optiske illusjoner, hvor haiene ikke så ut til å la seg lure.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende hendte imidlertid 50 uker senere, da de samme haiene ble utsatt for de samme testene. Det viste seg at de i stor grad husket det de hadde lært nesten et år tidligere.

Linda L. Wu mfl., Mitochondrial dysfunction in oocytes of obese mothers: transmission to offspring and reversal by pharmacological endoplasmic reticulum stress inhibitors, Development, 2015. DOI: 10.1242/dev.114850.

Thomson; «First human head transplant could happen in two years», (2015), newscientist.com

K7 Magasin Tuesday March 10

Huabin Zhao mfl.: Molecular evidence for the loss of three basic tastes in penguins.Current Biology, vol 25, nr. 4, 16. februar 2015.

MAGAZINE

31

Blåmandag på byen Tekst: Peder Engesæth, Andrea Sørum, Jon-Kristian Rydningen Bilde: Maha Malik, Foto NHHS

Tre journalister. Én fotograf. Ti utesteder. Sammen skulle vi teste Bergens uteliv på en mandag. NHH­ studenter og andre studenter er kanskje mest vant til tredagersfylla torsdag­-lørdag, men ryktet skal ha det til at det finnes åpne vannhull også resten av uken. Man må bare prøve noe annet enn Jacob Aal, Kaos eller Lille Ole Bull. For å vurdere utestedene tok vi utgangspunkt i hva bartenderen anbefale anbefalte å putte i glasset, samt sjekket musikken, urinalet og prisen på en halvliter øl. Vi tar forbehold om unøyaktigheter og svært subjektive meninger, spesielt på de litt senere utestedene.

Wiesener: Baren på Dr. Wiesener minner lite om at bygget tidligere var et bad.

Dr. Wiesener

Aller først begynner vi på Dr. Wiesener. De andre to journalistene har vært der en gang tidligere fordi de gikk forbi og så at det ble servert krabbe. I dag er vi ikke riktig så heldige, men det viser seg at den lokale backgammon­ klubben har samling denne kvelden. Av frykt for å bry­ te opp den hellige konsentrasjonen blant storspillerne setter jeg meg heller ned på et bord litt nærmere baren, der fire gode kamerater tar seg en pils etter jobb. De kan bekrefte at kvelden de andre journalistene hadde vært innom i fjor var «en legendarisk krabbefest». Etter litt får vi også selskap av sjefen på utestedet, Rolf Nitter. Jeg spør om han ofte tar seg en pils med de andre gjestene.

– Selvsagt, det er jo en del av moroa med å drive et utest­ ed. Vi er etablert nesten som et samvirke med over 500 eiere. De første tiårene etter at det ble et utested var det en veldig brun pub, der så å si alle kundene var mannlige stamgjester, og omsetningen besto av 93 prosent Han­ sapils. Etter at vi tok over har vi forsøkt å gjøre det til et litt unikt sted, og bruker blant annet flere hundre tusen årlig på blomster! Vi prøver også å ansette medarbeidere med bakgrunn i estetiske fag, og ansetter aldri folk med bransjeerfaring. Vi ønsker ikke å se ut som alle de andre stedene, forteller Nitter.

Det siste skal jeg i hvert fall ikke krangle på. Bak meg står en stor bokhylle med masse barnebøker og Donald­ 32

MAGAZINE

blader. Mest påfallende er likevel at neste alle hyllene og kantene i lokalet er dekket av leke­og pynteender, i ulike størrelser og fasonger. Nitter forteller at det har sam­ menheng med byggets historie. ­– Bygget var faktisk et bad frem til 1986, og ble bygget på 1800-­tallet til minne om Joakim Wiesener. Wiesener var livlegen til blant annet Ole Bull, og en stor filantrop.

Han tok ekstra betalt fra rike kunder, og ga store rabatter til de fattige, eller behandlet dem til og med helt gratis i blant. Vårt motto i dag er «livsglede», så vi prøver å op­ prettholde arven etter Dr. Wiesener selv.

I det jeg skal til å reise meg for å ture videre, er også en av de andre gjestene på vei ut døren. Jeg hører Nitter rope «Ha det, da, Lars!» etter ham. Det er liten tvil om at dette er et sted der de fleste kjenner de fleste. Et godt sted å starte kvelden, men vi må dessverre videre.

Anbefalt glassfyll: Et dansk mikrobrygg på 75 cl og 8 %. Vi nøyde oss med én på deling.

Atmosfære: Backgammon og gode venner.

Urinalet: Lano og badeender Dansegulv: Nei. Pris flaske: 215 kr Musikk: Nei.

Ad Fontes

– Bulle? Hvorfor er dere her på Lenin­høyden? ­Mandagen er i full gang i det jeg trapper inn blant ret­ romøblement, brettspill og filosofer. Stemningen på Ad Fontes, baren på Det humanistiske fakultet, er til å ta og føle på.

Min kompanjong spør en lokal bingoentusiast hvor baren er, og forsvinner inn til venstre – noe forfjamset kommer han tilbake da han kun fant veien til dassen. Er det han eller veiviseren som er idioten? Baren treffer vi på andre forsøk.

– Blir det noe på oss?, spør jeg håpefullt.

– Én ingefærøl, én ipa og én stout fra 7 Fjell, svarer den to meter høye studenten som er mitt følge. Servitrisen med stripet hår nikker samtykkende.

Det hele faller i god smak. Denne gråblå mandagen er ikke grunnlag for særskilt utagerende atferd, likedan er det med bingoen. Dette til tross er det en oppjazzet sinn­ stilstand blant våre konkurrenter, og ikke minst blant oss.

«N for Nilbjørg, 67» er det en lystig stemme som rop­ er fra bingo­podiet. Etter en strabasiøs ferd fra Dr. Wi­ esner, med motvind og lav promille, er pulsen fortsatt høy, og ettersvetten tar meg i det ”B for Buskhild, 21” ljomer gjennom fakultetspuben. Med rosa tusj angriper jeg de to bingobrettene jeg ble tildelt, i håpet om å kunne

K7 Magasin Tuesday March 10

vise livsviterne at også kapitalistene kan spille bingo.

Men pulsen avtar ikke. Jeg skjønner straks at jeg må sette meg tilbake i fløyelsstolen og sette i gang jakten på man­ dagsrusen. 7 Fjell sin stout gjør situasjonen brått bedre, og jeg kan nyte observasjonen om det mørke øls magi, samstundes med at mine bingo­venners entusiasme øker betraktelig da de alle innser at de mangler kun ett tall.

– Jeg kan vinne dette her, sier den ene, som ubevisst inntar rollen som charter-­Hege. Overraskende passende.

– Se a! Mangler bare ett tall så har jeg bingo, sier den andre, brått irettesatt av den nå kolspregede stemmen til konkurrenten.

– Pøh!

De så begge ned på hans høyre arm i håp om at det strømmet noe vinnersjanse blant steroidene i de svul­ mende blodårene. Falskt håp, falske vinnersjanser. «G for Gerulf, 45». «Bingo» skraller øredøvende og avbryter det harmoniske filosofiske. Overarmen er i ferd med å sprenge i det machostudenten innser at slaget er tapt til en lokal traver.

Det er neppe et flertall NHH’ere som har dratt med sine knipende rompehull opp til fakultetet hvor arkeol­ oger, kjønnsforskere og andre livsnytere holder stand. Ei heller baren hvor folk med navn som Olvøy, Nilbjørg og Genk har lettbeinte diskusjoner om Gud’s lem, dinosaur­ er og menneskets plass i universet. Ad Fontes har antake­ lig vært grunnlag for mang en sfærisk debatt, men min begrensing på (eller realistiske holdning til) fagfeltet gjør at jeg raskt kommer meg til bunnen av glasset da slaget er over. For de inntrengende journalistene fra Helleveien 30 vant aldri bingoen. Men stemningen er saktens på vei opp.

– Jeg vil bli her å spille Alias jeg. Det er så mange gode stoler her.

Den mest struttende i kompaniet opplevde et øyeblikk av å være hjemmekjær i den rosemønstrede sjeselongen.

– Nei frøken, opp å stå.

Kjempestudenten var klar i sin tale, og hadde inntatt en autoritær rolle. Men jeg var enig at vi måtte få det vi hadde av appelsinhud, rumpehår og andre skavank­ er gående for å nå målet. Hva enn det måtte være. Det tankevekkende interiøret hadde gitt grobunn for en bærekraftig promille, og jeg føler at jeg er i godt driv da utgangsdøren åpnet seg og vi igjen er på vei til en ny, tørsteslukkende bule.

– Have you been to Ulriken yet, it is really nice up there.

Anbefaling: Ingefærøl Atmosfære: Marxistisk Urinalet: Unisex. (Peder har senere innrømmet at han satt og tisset, fordi han var redd for å søle på et unisex­toalett) Dansegulv: Når katta har lagt seg Pris: Studentervennlig Musikk: Austin Powers

Bingo-vertene: ta turen til Ad Fontes neste mandag og få deg et bingobrett.

You can see the whole of Bergen, sier jeg overbevisende som om hun trenger å bli solgt den fantastiske opplevelsen.

– No not yet, but I plan to. I really like mountaineering, forklarer Maha. Hun legger ut agnet.

– Really, I also like to climb. I have been to four of Norway’s mountaintops above 2000m. Jeg ser det på henne.

Hun er imponert. Score!

– Cool! I tried climbing K2 with my brother once, but when we had climb a bit, our rope broke, and we both fell a significant distance, and my leg got cut open. We had to bebrought down in a chopper, it was really embarassing.

Uten å trekke en mine fortsatte hun i det ulastelige tempoet.

Kvarteret

Fra bingo og filosofi beveger vi oss over i det jeg av en eller annen grunn anser som en litt mer politisk atmos­ fære. Kanskje er det fordi mitt eneste tidligere møte med Kvarteret var på valgvake under presidentvalget i 2012.

Den gangen crewet mitt og jeg ble kastet ut fordi vi heiet så høyt. Men her finnes ingen sure miner, så det er med friskt mot jeg prøver igjen.

Det første som møter oss er en gjeng med Disney­ ballkjoler og sverd. Jeg lurer et øyeblikk på om Peder har puttet noe i den siste ølen min, at det hele er en illusjon, men det viser seg faktisk å være studentkoret «Bergen Nachspiel Forening», fra Universitetet i Bergen. Vi for­ teller at vi er fra NHH, sabler blir trukket, og vi beveger

oss raskt mot underetasjen. Nede hviler en urban stemn­ ing, med betong, metall og ganske høy rockemusikk. Vi spør om hva de anbefaler.

– I dag er det jo Mikromandag, et ølkonsept vi har her på Kvarteret hver mandag, så da burde dere absolutt ta en øl. Denne fra Belgia er veldig god. Bartenderen med lilla piggsveis og to ringer i nesa rekker oss hver vår halvliter.

– Og siden det er mandag koster den bare xxxx.

Vi slår oss riktig så fornøyd ned i en av sittegruppene. Ølet testes ut.

– Hmm. En fin smak av humle, sier jeg og nipper etter­ tenksomt til glasset. Prøver meg litt.

– Det er ikke humle i belgisk blonde, sier de andre.

Ikke det, nei. Godt er det i alle fall.

I et hjørne, for seg selv, sitter en litt eldre IT­konsulent og drikker det jeg tror er rødvin, men som viser seg å være kullsvart øl. Petter, kaller jeg ham.

– Jeg jobbet her før, for mange år siden, så nå skal jeg møte en kompis her. Og du går på NHH? Hva i all verden gjør du her?

Jeg forklarer meg, og forteller i det samme at jeg fak­ tisk har vært her en gang før. På vake.

– Jasså, du sier det, ja. En kompis av meg, som jeg fak­ tisk jobber med nå, skrev en gang en artikkel i Studvest som oppfordret NHH­studenter til å komme seg hit litt oftere. Det skjedde ikke.

Jeg beklager på mine medstudenters vegne, og i det jeg forlater Petter lover jeg å spre det glade budskap. Tilbake til journalister og fotograf tømmer vi ølene våre før vi beveger oss videre. Det i ølet mitt som tydeligvis ikke er humle viser seg uegnet for styrting.

Anbefaling: Belgisk øl Atmosfære: Politisk Urinalet: Belgisk vaffel Dansegulv: Mye plass mellom bordene Pris: 39,Musikk: Høy rock

Kvarteret: Bartendere med piggsveis serverer belgisk øl på Mikromandag.

K7 Magasin Tuesday March 10

MAGAZINE

33

Fotballpubens juveler: Fotballpuben byr på ballsport og 18-åringer.

Fotballpuben

Dunk har stirret snodig på armene mine hele kvelden, og det var en lettelse å forlate Kvarteret så jeg hadde en unnskyldning til å ta på meg jakke. Dessverre er Fotballpuben bokstavelig talt et kvart steinkast unna, og jeg ser det forventningsfulle gliset hans i det vi trer inn i lokalet og igjen begynner å rulle av oss skjerf.

Mandag er visst ikke en god dag å besøke fotballpuben dersom du er glad i fotball. Egentlig er vel ikke mandag en god dag noe sted dersom du er glad i fotball. Resten av uken vises storkamper på løpende bånd, imens kveldens høydepunktet viser seg å bli Roma­-Juventus. Mye folk er det der heller ikke. Vi spør barsjef Anders Naustheller om vi kanskje er litt for tidlig.

– Ja, dere er nok det. Vi er nok det beste utestedet for attenåringer, men de kommer gjerne litt senere på kvelden. Det er nesten ikke flere attenårssteder igjen i Bergen, de fleste har gått konkurs eller mistet bevillingen.

– Er ikke dere også redde for å miste bevillingen?

– Man er jo alltids det, men vi sørger for å være veldig strenge på skjenkingen. Det kan være vanskelig å se forskjell på en sytten­og en attenåring. Vaktene sjekker heller legg én gang for mye enn én gang for lite, forteller Naustheller.

Det siste kan bekreftes. På vei inn hadde vakten hastet bort til døren for å ta oss i møte. Vi ble alle sammen kontrollert, på tross av at klokken såvidt er ni på en mandag.

Og vi har en snittalder på 25. Andrea, som helst ikke vil prate om alderen sin, blir glad for at hun må vise legitimasjon.

– Jeg begynner faktisk å bli full allerede. Ikke så full at det er noe problem, men jeg er litt redd for at jeg kommer til å gjøre noe flaut snart, utbryter hun i det vi forlater barsjefen.

Vi blir enige om at siden vi skal innom så mange steder trenger ikke alle å ta en pils på hvert sted, det holder at én eller to smaker på hvert sted. Dunk nikker – og går i baren og kjøper en øl til hver, samt en ekstra på deling.

Jævla Dunk.

– De har karaoke her!

Andrea har oppdaget karaokemaskinen. Hun har tidligere på kvelden bedt oss inderlig om ikke å la henne synge, samme hva. Hun må spare stemmen til hun skal stå på scenen til helgens MUF­-revyer.

– Jeg vil synge!

– Nei, du får ikke lov. Det er halvannen time siden du ba oss love å ikke la deg synge.

– Ja, men det går fint. Bare litt. Drit i hva jeg sa tidligere! Så lenge jeg synger ballader går det fint, insisterer hun.

– Du sa du kom til å si noe sånt. Du sa bokstavelig talt «Jeg kommer til å finne på dårlige unnskyldninger. Ikke 34

MAGAZINE

hør på meg. Uansett».

– Men drit nå i det, da. Ikke vær så kjipe!

– Dette var dine ord. Edru­-Andrea sine ord.

– Da er det Edru­-Andrea som er kjip. Fuck Edru­ Andrea. Hun vet ikke hva hun prater om.

Ring Edru-­Andrea og si at hun må skjerpe seg, mumler Salongberuset­-Andrea.

Samtalen går gjennom noe som nærmest ligner på the fives stages of grief: fornektelse, sinne, forhandlinger, tristhet og, til slutt. Aksept. Hun skuler likevel på oss på vei ut av Fotballpuben. Kampen er ferdig, og barsjefen har satt på musikk. En progressiv house­låt jeg husker som en stor hit i russetiden min. I 2010. Jeg spør barsjefen hva sangen heter.

– Jeg vet da søren. Jeg har bare litt forskjellige CD­er jeg setter på etter stemning og klientell, trekker han på skuldrene.

Jeg ser rundt meg. Jeg er den yngste i lokalet. De fleste er over dobbelt så gamle som meg, og drikker mørk stout i tause samtaler. Jaja, kanskje 50 år gamle menn er hippere enn jeg trodde?

Anbefalt glassfyll: Guiness.

Atmosfære: Fotball og russ. Man skulle tro det var en dårlig blanding, men det er det egentlig.

Urinalet: Tett. Svak eim av grandis fra mannen ved siden av meg.

Dansegulv: Nei. På tross av russesangene.

Pris halvliter: 76 før midnatt.

Musikk: Nei.

Henriks øl­og vinstove

Allerede her har jeg begynt å miste tellingen. Både på antall barer besøkt og øl konsumert. Stemningen må da være god.

– Jeg vet hva vi skal ha, denne har jeg drukket før. Drit god, brauter Gulliver­skikkelsen i det han røsker tak i barbenken i mangel på annet skrot å løfte.

– Ikke ta bilder av meg, hveser bartenderen mens han skuler ansiktet bak en tappekran i det paparazzien vår spretter energisk blant barkrakkene.

En upassende start, men kapitalistgeriljaens gallionsfigur skviste fordelene og bet seg i leppene, som tatt ut av en film, og fikk den kvessende servitøren over på vår side.

Det ene ølet jeg blir tildelt er kveldens mørkeste, i kropp og i sinn, og passer godt inn i det jeg anser for å være en forvokst sigarbar fra 50-­tallet. Henriks er lokalisert rett ved Café Opera og Den Nationale Scene, stemningen lun, preget av det romslige lokalet med brunt skinn

på det meste, hvor miljøet gir inspirasjon til teatralske opptrender. Uten videre agerende oppførsel tar vi oss godt til rette denne mandagsaftenen med hvert vårt bord. I frykt for å virke som en gruppe swingers ventende på gruppe nummer to, ser vi det nødvendig å samle oss rundt ett felles bord. Det var ikke rundt, og vi var heller ikke riddere. Kun aparte sjeler på søken etter en mandagsbris. Eller hadde det blitt tirsdag?

På slikt et tidspunkt er veien kort til diskusjon rundt stundentunderlivet.

– Don’t mind me, I only have a medium sized penis, utbryter jeg med en kunstnerisk mine.

Min middelmådige kapasitet blir raskt et hett tema uten at jeg får mulighet til å forsvare mitt utgangspunkt.

Konkluderende oppførsel fra mine svirebrødre. Neppe flatterende. I mangel på andre direkte penisforlengere velger jeg å le med, og bygge opp selvtillit ved å utnytte drikken som vi har til bords. Er jeg en utøver av grådighet? I så fall er den rettmessig begrunnet akkurat i disse tider. Slukøret slurpes sakte saften som seg står stønadsberettiget samt systemkritisk.

Det sindige miljøet hos Henriks må kunne sies å være appellerende for hvermannsen. En plass på de skinntrukne stolene og du er i mengden blant hipstere med trendy brygg og luer på snei, forsofne pilsnerentusiaster med tjærebelagte struper, eller utsikt over en tamt opplyst teaterplass hvor pissende Barbourjakker vagger blant buskas og cheeseburgerpapir.

En februarmild mandag kan by på nettopp dette, dog i småskalaversjon. Hipsterne er færre, men de trofaste forsofne er saktens tilstede. Foroverlent. Jeg ser virkelig en tilfredshet over å ha tilbrakt den siste timen (eller to?) blant det brune og røkte, og føler samtidig at det mørke ølet var i god gang med å formørke mine fremtidige minner av besøket på øl og vinstoven.

Uten å ha oppnådd noen som helst form for heder og ære under oppholdet, reiser jeg og min middelmådighet oss i det vi ser nok en glassbunn. Turistmarsjen skal nå gi oss flere glemte minner.

Anbefaling: 16 % Imperial Stout eller en engelsk cider Atmosfære: Hedonisk Urinalet: I buksa Dansegulv: På gata Pris: Sensitiv Musikk: Tinitus

– Jeg fikk en skikkelig åpenbaring her forleden. ViMenn er jo faktisk oss menn, gutta liksom, sier den blondeste av journalistene.

– What is this about?

Fotografen vår skjønner at noe stort er på gang.

– Well, there’s a magazine called ViMenn, and I just discovered that the title means us guys.

– Og «women», tilføyer en av de andre.

– Hva? utbryter den blonde journalisten.

– I understood that immediately, sier den intelektuelle fotografen.

– Didn’t you get that?

Det er tre mot en nå, blondinen føler seg særs blond.

Dobbelåpenbaring blir for mye, han setter opp tempoet, og rasker seg inn på neste rasteplass.

Kafé Magnus

Turen vår på Magnus, denne sagnomsuste gin­baren, skal vise seg å ikke være noen dans på roser. For undertegnedes del starter det hele egentlig før vi ankommer, ved at jeg som eneste dranker i følget uten penis ikke kan urinere på veien. Ja, det er faktisk eneste grunnen.

Folkeskikk er som kjent negativt korrelert med promille.

Dermed bærer det strake veien til toalettet i det vi ankommer bestemmelsesstedet, et toalett helt utenom det vanlige.

Her er det nemlig dekorert med flere titalls tusen grønne planter (det var i alle fall hva det føltes som der

K7 Magasin Tuesday March 10

og da, sju-åtte er kanskje mer riktig), som du kan sitte og betrakte mens du lytter til din egen sildrende bekk. Så harmonisk og fredfullt. Jeg tenker at jeg vil bli her for alltid, men blir selvfølgelig redd for hva guttene skal tro jeg driver med, og beveger meg i sinnsroens balanse, men i promillens ubalanse, tilbake til baren. Og dere vil ikke tro hvem jeg møter på veien. IT–­Petter! Fra kvarteret!

Han er én av kun to andre gjester i baren, og jeg kaster meg om halsen hans og forteller hvor hyggelig jeg syns det er å se ham igjen. Han går.

Jeg beveger meg uanfektet videre, før jeg til slutt finner resten av Bulles utsendte i baren, sniffende over en flaske gin. Jeg blir selvfølgelig henrykt, da jeg tror at Dunk endelig har klart å lure en bartender til å selge ham en hel flaske sprit. Skuffelsen blir dermed desto større da det går opp for meg at Magnus er stengt.

– Hallo, gi oss bare én drink, da! Vi lover å ikke si det til noen!

Noen har åpenbart glemt at de er på oppdrag for en avis.

Bartenderen er urokkelig, og slik piken med svovelstikkene betraktet de lune hjemmene en kald vinternatt sniffer vi den lune ginen en våt bergensnatt. Lengtende.

Anbefaling: Lukte på gin Atmosfære: Zen Urinalet: Ubeskrivelig Dansegulv: Vet ikke, IT-Petter stod i veien Pris: Duft er gratis Musikk: Lyden av oppgjøret på kassa

Badeender: Dr. Wiesener er utsmykket med en rekke badeender, men også god øl.

Rocka: Bjarne tilbyr et spritsortement tilpasset egen smak.

K7 Magasin Tuesday March 10

MAGAZINE

35

Roll & Rock

Endelig er det tid for mat! For å prøve noe nytt går vi forbi både McDonald’s og Bergen Kebab. Turen går i stedet til den amerikanske dineren Roll & Rock. Andrea blir stående igjen utenfor for å prate med to marokkanere, tilsynelatende uten grunn.

I det vi kommer inn døren blir vi møtt av bartenderen Bjarne, som tilsynelatende er den eneste på jobb i kveld.

– Er du alene her?

– Ja, mandager er litt rolig. Dessuten er kjøkkenet stengt, forteller Bartender-Bjarne oss.

– Neeeeei! Og vi som ville ha burger! Har du ikke noe som ligner på mat engang? Jeg er satans sulten, sier Dunk, mens han gløtter sultent ned på lårene mine. Jeg trekker t-skjorten litt lenger nedover armen, og blir møtt av et Jack Nicholson i Ondskapens hotell-glis fra Dunk.

Jeg husker at han er et ivrig medlem av NHHS Jakt, og blir brått bekymret.

Bartender-Bjarne skryter uhemmet om hvordan Roll & Rock har byens beste burgere.

– Jeg trodde det var *sensurert* som hadde de beste jeg?

– Vås. De steker dem ikke ordentlig engang. Men det må dere ikke skrive at jeg sa! De serverer knapt medium stekt kjøtt, sier Bartender-Bjarne.

Jeg ler høyt, blunker til Dunk, og spør Andrea hva hun synes om kjøtt som er knapt medium. Hun trekker på skuldrene, og mumler noe om at hun ikke bryr seg så veldig. Hun tar åpenbart ikke referansen til Dunk sitt så langt gjennomharselerte lem, og ser skuffet frem til en kveld uten flere penisspøker.

Bartender-Bjarte er kanskje bare i starten av tredveårene, men som bartendere flest er han ikke vanskelig å be om verken livserfaring eller andre tips.

– Jeg har egentlig vært i bransjen siden jeg var tenåring.

Jeg har jobbet som både bartender, DJ eller dørvakt på sikkert halvparten av utestedene i Bergen. For noen år siden var jeg faktisk med å starte No Stress.

– Hva med Roll & Rock? Var du med å starte det også?

– Nei, dessverre. Jeg ble far for noen år siden, jeg har trappet litt ned. Volvo, bikkje og huslån. Nå jobber jeg her tre kvelder i uken, to som DJ og én som bartender.

– Hva liker du best? DJ eller bartender?

– Absolutt DJ. Det er jo musikken jeg brenner for. Bartending har blitt alt for fancy etter min smak. Så mange fjasete ingredienser. Noen bartendere har jo begynt å kalle seg for mixologer. Hva faen er det? Mixologi, liksom. Det er ikke en jævla vitenskap, det handler bare om å lage gode drinker, mumler Bartender-Brage, og serverer oss en vanilje- og eplemartini han har brukt de siste to-tre minuttene på å lage.

– Så dette er ikke fancy for deg?

– Ikke egentlig. Alt er basic. Og alle smakene er ekte.

I stedet for å kjøpe sprit med vaniljesmak har jeg laget min egen, forteller Bartender-Arne, og viser oss en flaske med vaniljesteder liggende oppi. – Hvis du tror du kan lage bedre smaker kunstig enn Moder Jord kan naturlig er det i hvert fall ingenting galt med selvtilliten din. Eventuelt er du et arrogant rasshøl.

Vi har sittet på Roll & Rock i over et kvarter, og fortsatt har det ikke vært noen andre gjester innom. Det kan nesten virke som om Bartender-Bjørn har gitt opp besøk av andre enn oss den siste timen før stengetid, og tar oss i stedet med på en omvisning lenger inn på utestedet.

Restauranten ser ut som et spisested du kunne falt innom på vei gjennom Nevada eller Texas, med røde og hvite sittegrupper. I det ene hjørnet står en fullskala bil, også de den med et bord inni. Det hele ser ut som tatt rett ut av Pulp Fiction. I den andre enden av Roll & Rock er taket dekorert etter inspirasjon av det sixtinske kapell, med diverse tegnede figurer som titter ned på gulvet.

– Vet du forresten hvem du ser ut som? utbryter plutselig Andrea. – Asgeir! Han fra barne-TV! Bartender-Asgeir drar hånden gjennom skjegget og gliser.

– Jeg har faktisk kastet ham ut herfra en gang, så jeg tror ikke vi hadde vært så gode venner. Han oppførte seg pent, altså, han var bare litt full.

Fra høyttalerne synger Elvis sin Hound Dog. Jeg klap36

MAGAZINE

Roll & Rock: Videre inn på dineren er det duket for dans.

per takten rolig i bardisken. Jeg husker sunget Hound Dog på en karaokebar i Brussel. Klokken fire om natten.

Med overdreven hoftevrikking. For å ta tankene over til noe annet spør jeg Bartender-Bjørn om han kommer til å fortsette bartenderlivet lenge.

– Nja, vi får se. Akkurat nå er det jo dette jeg synes er gøy.

– Er det mye jobb å holde seg oppdatert? Må du reise på konferanse for å finne ut hva som er den nye tonicen, liksom?

– Nei, jeg har jo internett.

Jeg føler meg veldig dust, angrer på spørsmålet, og foreslår at det er på tide at vi drar videre.

Anbefalt glassfyll: Gin & Tonic med knust agurk.

Atmosfære: Tilbakelent amerikansk.

Urinalet: ???

Dansegulv: Nei. Pris halvliter: Kjøp cocktails Musikk: Til minne om dårlige beslutninger.

– Unnskyld, vet dere hvor No Stress ligger?

To slitne menn på jakt etter en god drink. De spurte feil folk, her var det ikke omtanke å få.

– Jaja, dere skal jo bli med oss på folkefest dere, sa Andrea, uten å ta til betraktning at hun to sekunder senere kom til å gå i baren og aldri prate med dem igjen.

– Men vet dere hvor No Stress er, de skal ha sånne gode cocktails?

Capsene med varmeører må ha hindret dem fra å innse at de ikke kom til å finne No Stress.

– Heiheihei, dere er jo kjekke menn. Bli med på fest da, røverfest!

Uten direkte fysisk kontakt en gang, lot til de to pjokkene seg føre inn av to pupper 140cm over bakkenivå. Tydelig stresset, avvæpnet og tilintetgjort.

Folk & Røvere

Hoi som det går! Det folkelige aspektet ved min personen er for lengst glemt og tilbakelagt i en rennestein utenfor forrige holdeplass. Frådende med åpen smekk er det utvilsomt på tide med en runde i baren. Drinker, iskrem og

K7 Magasin Tuesday March 10

Kvarteret: I øverste etasje på varteret er det også Mikromandag.

dinerstemning hadde lysnet mitt sinn, men det dunkle gatelyset som ledet inn til Folk & Røvere dempet et hvert lyspunkt mine nå skjelende øyne hadde plukket opp. Jeg måtte roe meg ned. Med en pils.

– Hei! Øl.. Øl.. Øl.

Kroppen i et restart modus. Følgende var viljen til kommunikasjon på et minimum.

Puben er innbydende i sitt nesten luftige lokale, sentralt plassert blant Skostredets mangfold av veikroer, streetfashion og gatekunst.

– Dunk, du glemte igjen ølen i baren.

– Meh. Rutevalget opplevde jeg nå at begynte å straffe seg. For mellom de siste postene på orienteringsløypen var det korte avstander, og jeg som ett enkelt legeme, besto nå først og fremst av alkohol. Intet kalori var avgått de siste to timene.

Barpriser, fyllekviser og barneviser var utdatert tematikk i det hver av oss rundt bordet inntok dialekter og roller fra belastede områder. Uten å stå fritt til å velge, ble jeg tildelt en karakter som står meg nærmere enn jeg liker å innrømme - pappagutten fra vestkanten. Poloskjorten var dog glemt hjemme, så jeg kom unna med det hele som en del av skuespillet. Allikevel skulle det ikke en Tupac-forsker til for å se at mistroende mysing ble delt ut i vår retning. For Folk & Røvere kan sees å bestå av nettopp det – de folkelig eventyrrøverne – ikke Hr. Seniorpartner & Hans Elitisme. Antakelig røvere alle mann, men sjargongen en annen.

Revydialogene gikk sin upassende gang. Divaen inntok divarollen, noe som var mer enn krevende nok på dette tidspunktet. Hva faen er dette tidspunktet?!

– Unnskyld meg, men jeg føler at deres oppførsel er upassende.

Med en krøket pekefinger i været, flyktende maskara og et skrevende underliv var det ikke lett å vite hva som var upassende lenger.

– Nå er det ikke sånn at pæppa ikke lar meg bruke yæchten, men at jeg smærer teakdekket med gjærrig cavæ liker han ikke, lissom. Så vi prøver å holde oss til dååmpa, dæ.

Utilsiktet, men unektelig en stemningssetter. Skuende

røverblikk. Baren består kun av oss tre og noen aparte mørke skikkelser. Et blankpolert mötley crew. Min objektive tolkning av situasjonen tilsier at fryd, gammen og godt testede tappefunksjoner står som inneværende statutter for røveroppholdet. Vi er kanskje malplassert, men til vårt formål må lokasjon og interiør kunne sies å stå til høyeste karakter.

Pølseboden Trekroneren er som en luftspeiling i dette maratonhelvete, og tanken på å svelge en lokal krydderpølse som er alt annet enn medium sized og med alt tilbehør på, gir meg sporenstreks vann i munn. Eller må jeg spy? En skål og en slurk hvor halvparten ender på skjorten, utjevner tvilsomheten. Det var uansett på tide å vurdere muligheten for luft og mat, og det valget må vi ta selv, for på denne plassen blir du neppe kastet på dør. Med mindre sjampis-monologen ikke er kødd.

Anbefaling: En til av det du hadde sist Atmosfære: Trykket, men jovial Urinalet: I buksa Dansegulv: Håper det Pris: Pappa betaler Musikk: Rocka

Sjøboden

Det blir pølse. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere om den var god eller ikke, hva jeg eventuelt anbefaler, eller i det hele tatt hvor Trekroner’n befinner seg. Mitt eneste holdepunkt for at vi faktisk spiste pølse denne kvelden er restene jeg finner dagen etter, i gropen som er igjen etter at jeg trakk en visdomstann i julen. Følgelig er stemningen på dette tidspunktet svært god, mens vi trer inn på siste stoppested: Sjøboden.

I helgene har Sjøboden live-musikk, og skuffelsen er stor da vi oppdager at dette ikke også gjelder mandagene. Eller? Jeg husker helt ærlig ikke. Tror ikke det, for da hadde jeg sikkert prøvd å synge, og ikke hatt stemme i skrivende stund. Vi spør sikkert hva de anbefaler, og vi får sikkert øl. Jeg tror jeg er lei av guttene på dette tidspunktet, eller jeg har oppfattet signalene og gir dem derfor litt alenetid,for jeg tilbringer i alle fall siste del av

K7 Magasin Tuesday March 10

denne storartede kvelden med to fremmede mennesker som jeg sikkert syntes så morsomme ut. Notatene mine for Sjøboden sier i ettertid «Hårek» og «Cruela de Vil», og jeg tror det er navnene jeg laget for disse menneskene.

Var de kjærester? Eller søsken? Snakket vi om Ravi? Og Wagner? Vel, kanskje er noe av Sjøbodens sjarm at man ikke helt skal huske, men at følelsen forteller deg at det var gøy.

I for min del dype samtaler om Ravi og Wagner, og for guttenes del beføling av armer, koser vi oss på Sjøboden.

Det er jovial og vennlig stemning, til tross for at vi umulig kan være særlig ålreite å ha med å gjøre. Plutselig spretter Dunk opp, og sier at han skal gå. Gudene må vite hva som har skjedd mellom de to turtelduene, men oppbruddstemning er et faktum. I det vi skal gjøre opp for oss kommer en katt smygende mellom bena mine.

Jeg løfter den opp. Guttene drar det som forhåpentligvis er hver til sitt, men jeg bestemmer meg for å ta en øl til med denne hjerteknuseren på fanget.

– Vi klarer oss alene, vi.

Syvende gangen jeg blir bedt om å gå tar jeg hintet. Jeg pakker sammen sakene mine, betaler og tar katta under armen.

– Hei, hvor skal du med den?

– Hjem, vel.

– Beklager, men det er vår katt.

Faen. Skulle smuglet den ut som et skjerf. Da hadde Cruela borti hjørnet der blitt stolt, tenker jeg.

Anbefaling: Øl. Helt vanlig.

Atmosfære: Rorbu Urinalet: Kattepiss Dansegulv: Plass til å danse swing til live­ musikken Pris: Aner ikke Musikk: Forhåpentligvis live

MAGAZINE

37

Ajour What’s happened since last time Blood giving

Backline Anniversary

Foto Trip 2015

February 27th

February 27th

February 24th - March 2nd

The blood giving bus came to NHH on Friday 25th of February to collect blood for the Bloodbank from all the willing participants. Though it is not standing outside your classroom anymore you can always take part in blood donating on your own.

Backline Music celebrated its 30th anniversary with an incredible concert of Kakkmaddafakka, Hubbabubbaklubb and Le P in Aula. Backline Music is a group arranging concerts and stand-ups at NHH, which connects NHH with the music industry. Those lucky ones who watched the energetic performance on the 27th have probably got the charge their batteries for the whole week!

Last week, Foto NHHS decided to take a well deserved break to Budapest and Vienna on a semi-annual photo trip. During the trip, the group visited and captured some of the most breathtaking spots in the two cities well known for their architectural artistry. The trip was aimed at better socializing within the group and what better way to do it than to explore together historical buildings, local bars, restaurants, malls, spas and the great outdoors!

IC Cabin Trip

BBL Running Tryouts

MidtUKENFest (MUF)

March 5th – 6th

February 24th and 26th March 3rd and 5th

March 6th

The International Committee is responsible for organizing social events for Norwegian and exchange students.

Last week, more than 40 people participated in a trip to Kramboden, the cabin owned by NHH. There was still quite a bit of snow around the cabin that made it very slippery and dangerous, but the participants nevertheless braved a short hike into the woods and enjoyed drinking, dancing and saunas. The event has given its participants memories they will cherish forever!

BBL is an annual running competition against the BI Oslo and is arranged in early April. NHH is now on a winning ?spree of 13 streak in a row. It engages a lot of people every year and this year is no different. The event attracts many exchange students every year. The race is also a great chance to see the amazing nature of the mountain plateau Hardangervidda.

You can still participate in the last round of the tryouts on the 10th of March!

Uken (The Week) is one of the largest cultural festivals on the west coast of Norway, which is organized solely by volunteer students. We have an incredible chance to enjoy Uken starting 6th of March until 23rd of March.

This weekend the festival started off with Quantum in Klubben on Friday (06.03) evening and the concert of Erik and Kriss on Saturday night (07.03). Both events were held in the most delightful way providing good mood to the audience for the whole weekend.

38

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday March 10

Up ’n coming At NHH and elsewhere Merino Uphill Race (Merinobakkeløpet) March 11th For those of you who do not know what Merinobakken is, it is a path from NHH to the old building down by the water. NHHI and Stafkom are arranging a running race up Merinobakken. Both students and representatives from businesses are welcome. The race starts at 11.00.

Do not miss your chance to compete against the fittest business people in Bergen and your study mates.

Student Society Lecture (Studentersamfunnet Grungforelesningen) March 13th

The lecture will be organized in Litteraturhuset (Literature House) in Bergen, which is situated on Østre Skostredet 5-7. The topic of discussion will be such popular social and economic notion as financial aid or simply money given to the poor. Why are we truly doing it?

The speaker Øyvind Eggen (PhD in Antropology) will expand a little bit on this matter.

The lecture starts at 18.00. The cost is 50 NOK which also provides you with semester membership and free access to all of the events of the semester. Language in use: Norwegian. .

The NHH-Symposium March 18th and 19th The NHH-Symposium is the largest conference arranged by students in the Northern Europe. It has been held bianually since 1983 and many well-known guests have participated in the conference.

This years theme is productivity. During the two days of the conference different speeches, debates and workshops will be organized. The conference is dedicated to important business, economic and social issues. NHH will be reorganized to become a perfect conference arena. For more information please visit symposiet.no.

P.S. No classes will be held on the days of NHH-Symposium.

The World Dinner March 11th It is probably the most international and delicious event of the semester. It is supposed to be a cooking competition, but the atmosphere there is so friendly that it reminds one more of a united kitchen.

The variety of countries participating is impressive. You will have a chance to try traditional meals from Germany, Thailand, France, Russia, Japan, Czech Republic, Switzerland, Spain, Australia, New Zealand, Canada, China, Singapore and Italy.

The best news is that you can eat as much as you want for 50 NOK (entrance fee). It will be held in the old canteen from 17.30. Come with friends and bring empty stomachs! Bon appétit!

F E S T S PI LLE N E I BERGEN

Profileringsutvalget Extraordinary Meeting March 13th Profileringsutvalget (PU) is a NHHS group with a wide range of responsibilities. Particularly they control recruitment, information flow and the student democracy in NHHS in addition to some other issues.

On the 19th of February a Foreningsmøte was arranged, which is a social arena open for all NHH students concerning all the communities in NHHS as well as changes in laws and instructions.

Due to mistake in voting for one issue there will be an additional extra meeting on the 13th of March at 17.15 in Finn Kydland.

VIBBER

Programmet finner du på www.fib.no/vibber

LOGEN 19. MARS KL. 18:00 2015

EN FORSMAK PÅ FESTSPILLENE – KUN FOR STUDENTER G R AT I S M AT. G R AT I S I N N G A N G .

Under 30?

Festspillbilletter til maks 150,- uansett forestilling!

K7 Magasin Tuesday March 10

MAGAZINE

39

Dama til...

med. stud Haakon Wessel

Jeg merker at jeg har enorme forventninger når jeg denne gangen skal være dama til en ekte medisinstudent.

Tv, film og livlig fantasi har gjort sitt til at det ligger et visst press på Haakon Wessel, mannen som denne uken svarte ja da jeg spurte om sjans.

Tekst: Andrea Sørum Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

40

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday March 10

Valgets kvaler: Skal vi velge katteøre eller fosterhånd? Jeg ser ikke forskjell uansett.

Mc Dreamy Og en kan jo si at han innfrir.

Hvis Medisinen i Bergen hadde vært Greys Anatomy hadde Haakon vært… Ja, jeg husker ikke helt hva han heter, men han kjekke.

Vi møtes utenfor skolen, denne kolossen av glass og betong, og han åpner med gode manerer døren for meg.

– Jeg har en forelesning nå, så hvis du vil kan vi gå i den så du ser litt hva vi lærer om her?

Akkurat det er det klart jeg vil. Hvis resten av forventningene mine skal innfris på samme måte som Haakons utseende vil dette bli en forelesning med dissekering av grisehjerter og menneskehoder og det som verre er. Jeg smiler mot typen min og tenker at det kanskje kunne vært greit med litt munn-til-munn også.

Stud.hypokonder Skuffelsen er selvfølgelig stor når jeg oppdager at vi skal lære om blodsirkulasjon. Men jeg setter meg ned, med friskt mot og stor entusiasme, mens den middelaldrende forelesningsdoktoren skrur på overheaden. Ja, de bruker overhead på medisin.

– Det er ikke sikkert dette er så gøy for deg altså, så bare si ifra hvis du vil gå ut, hvisker Haakon.

Jeg betrakter foreleseren mens han finjusterer skarpheten på overheaden sin, og tenker at det kanskje ikke kommer til å bli den lengste leksjonen min.

Men det er faktisk ganske interessant, visste du for eksempel at menneskekroppen har cirka 96 millioner meter med blodårer? Eller at hvert hjertekammer pump-

er fem liter blod hvert minutt? Så begynner foreleseren å skrive ned formelen for dette. Er det sant? Kommer man virkelig ikke unna den fordømte matten samme hva man studerer? Til tross for denne forbauselsen og oppgittheten over dagens samfunn syns jeg pussig nok ikke at dette er så tungt som man skulle tro. For i motsetning til hos oss på NHH lærer de på en måte noe håndfast, ja, jeg er nesten fristet til å si «noe ekte». Så vi blir sittende.

Foreleseren fortsetter å fortelle om blodtrykket i hodet, blodtrykket rundt hjertet og blodtrykket i føttene.

Så begynner han å snakke om hva som skjer hvis årene blir for trange, og mange andre sykdommer og faguttrykk som jeg ikke vet hva betyr, men som unektelig høres farlig ut. Jeg begynner å svette.

– Haakon, hvisker jeg. Han snur seg – Jeg sliter litt med hjerteflimmer. Er det farlig?

– Vi kan snakke om det etterpå, hvisker han tilbake.

Det utredes om farene ved det ene og det andre, og jeg syns, til tross for at jeg ikke helt vet hva det er, at jeg kan kjenne det alt sammen.

Høy puls Forelesningen er over, og vi går til typens kontor. Han er nemlig i arrangementskomiteen for Medisinske vinterleker. De driver altså med litt fest og moro disse påtroppende doktorene også.

– Skal vi ta en liten titt på hjertet ditt, da, sier han og graver i skuffen sin.

What the fuck, skal jeg i røntgen nå? Det er tidlig i forholdet å eksponere kroppen sin på den måten. Han drar frem et stetoskop, og jeg puster lettet ut.

– Det høres greit ut det her, kjære. Du har kanskje litt høy puls.

Kanskje ikke så rart, når Mc Dreamy nesten sitter og beføler meg på den måten.

Jeg slår meg til ro med diagnosen, og typen min viser meg rundt på skolen. På rundturen vår kommer vi til et klasserom fullt av morsomme apparater.

– Dette er mikroskoper. Her lærer vi å se oppbyggingen av forskjellige kroppsdeler. Vi har utsnitt av disse som vi altså ser på gjennom mikroskopene.

K7 Magasin Tuesday March 10

Jeg får prøve.

– Hva vil du se på da, spør typen min.

Jeg blar meg gjennom listen. Fosterhånd, katteøre og griseøye.

– Homo-øre, sier jeg og fniser.

Homo er selvfølgelig faguttrykket for menneske. Jeg føler meg som en pubertal tenåring med dårlig humor.

Piller og tits Etter litt titting i mikroskopet er det klart for lunsj.

– Er det ikke sånn at gutten alltid skal spandere på første date, da?

Svært gode og sjarmerende manerer på typen min.

Vi setter oss ned i de så velkjente SIB-omgivelsene og prater litt. Jeg lurer blant annet på hvorfor han har valgt nettopp dette studiet. Prestisje og spenn?

– Ha ha. Nei, for å være ærlig liker jeg veldig godt tanken på å faktisk gjøre en liten forskjell hver dag. Man hjelper mennesker, og det er på en måte veldig håndfast.

Han forteller at begge foreldrene hans er leger, men at de ikke i nevneverdig grad anbefalte det for sin unge og håpefulle.

– De anbefalte det ikke, nei, for det å jobbe som lege tar ekstremt mye tid av hverdagen din. Faktisk sa de at jeg burde begynne på NHH. Jeg spør om hva slags type lege han har lyst til å bli.

– Det er jeg ikke helt sikker på ennå.

MAGAZINE

41

Konsultasjon: Hypokonderen i meg fremtvinger en rask undersøkelse.

Plastisk kirurg kanskje?

Kan du i så fall fikse meg en god pris på tits?

Typen min humrer og sier at jeg er fin som jeg er. Nååh.

– Så hvordan tror du egentlig det er å være Fru dr.?

– Det er nok helt fint det, med fare for at man ikke ser hverandre så ofte som man kanskje skulle ønske, svarer han.

– Men det gjøres opp for gjennom drømmen om nye tits eller ubegrenset tilgang på piller?

Typen min ler. Jeg fortsetter.

–Dere driver jo med ganske mye sjukt som leger. Er det noe du gruer deg til?

Han trekker litt på det.

– Rektaleksplorasjon er jo ikke akkurat noe man går og gleder seg til.

– Rek-hva?

– Undersøkelse av analen. Å i helvete.

– Det er tradisjon her på skolen at når man har foretatt sin første rektaleksplorasjon så spanderer alle gutta en runde med øl.

Vel fortjent, tenker jeg.

Likskue Etter lunsjen forteller jeg om den lille skuffelsen jeg følte over forelesningen. At jeg hadde sett for meg noe litt villere enn blodets kretsløp.

– Hva var det du egentlig hadde sett for deg, da? spør typen min.

– Altså, jeg vet ikke helt jeg. Kanskje noe kutting av et eller annet, eller noe sånt.

– Å, skjønner. Det hadde vi dessverre for ikke så lenge siden. Men vi kan godt gå inn på salen og se, hvis du vil?

– Se på hva da? spør jeg med en dirrende forvent42

MAGAZINE

Nei, vil du se på likene? ningsfull stemme.

He-rre-gud. Hvor bisarr og grotesk det enn høres ut hopper jeg av glede, som en unge som nettopp har fått vite at hun skal få dra på Tusenfryd. Jeg tar meg sammen. Jeg prøver i alle fall å ta meg sammen.

Vi går inn i korridoren der dørene til ”liksalene” ligger. Kler på oss hvite frakker og tar på oss hansker. Jeg begynner å angre. Inn nok en dør. Lyset glimrer med sitt fravær, og jeg angrer ennå mer.

– Skal ikke lyset gå på? spør jeg. Griper tak i armen til typen min.

– Ser ut som om det har gått.

– Kødder du eller? Vi kan ikke gå inn på et rom med spøkelser, jeg mener lik, også er det ikke lys! Har det klikka for deg?

Vi finner lysbryteren og jeg roer meg litt. Helvete, for en dårlig ide dette var.

– Det lukter litt spesielt her, for likene ligger selvfølgelig i kjemikalier. Det er ikke noe farlig altså – med mindre du er gravid da. Men det er du vel ikke?

– Nei, jeg håper da for guds skyld ikke det.

Typen min trekker frem en stor boks fra en av benkene.

– Vi har jo skåret i disse tidligere, så det er ulike kroppsdeler i hver boks. Her har vi for eksempel ben.

Jeg blir verdens største pingle og holder for øynene mine.

– Det er ikke noe farlig, bare se.

Han holder frem det døde benet. De har skåret i det, ja. Om de har! Han viser meg de forskjellige musklene og senene, og pirker og dytter. Lunsjen min nærmer seg retur.

Spenning og spøkelser – Ja, hva syns du? Var det slik som du hadde trodd?

Typen min hjelper meg av med frakken etter at jeg har sett meg nødt til å kaste inn… Ja, frakken.

– Det var veldig spennende. Ikke sånn som jeg hadde trodd.

Han spør om hva jeg hadde sett for meg, og jeg svarer som seg hør og bør at jeg hadde sett for meg likene litt mer som på CSI. Hele, og med hud og hår. Og gjerne pene.

– Jeg hadde liksom ikke sett for meg at de skulle se så mye ut som fenalår, på en måte.

Han humrer. Forteller meg at man vender seg til det, at det blir som en jobb, og innrømmer at det høres sykt ut.

– Altså, patologene sitter jo gjerne med lunsjen sin i den ene hånden og en død hånd i den andre. Man distanserer seg fra det hele etter en stund.

Dagen nærmer seg slutt, og jeg takker for en særs interessant dag. Mens jeg forlater denne andre siden av byen misunner jeg medisinstudentene litt, for de har unektelig en spennende hverdag. Jeg setter meg ned med SAM040-innleveringen min og lurer på hva jeg hadde gjort akkurat nå dersom jeg hadde vært medisinstudent.

Tanken på fenalåret når meg, og jeg trekker på skuldrene. Kanskje har jeg det like greit her, tross alt. Matten er kanskje litt tyngre, men de eneste spøkelsene jeg må forholde meg til er Cournot og Adam Smith. De har jeg så langt klart å holde på god avstand.

K7 Magasin Tuesday March 10

Vi kjenner alle uttrykket «alle gode ting er tre» og i eventyrene viser uttrykket seg ofte å stemme godt. De klassiske eventyrene skildrer imidlertid ikke seksuelle scener, og det er derfor vanskelig å avgjøre hvorvidt uttrykket også stemmer i sengen.

Er tre deltakere bedre enn to, eller er det rett og slett slik at «Jo flere kokker jo mer søl».

Innledningsvis kan det være verdifullt å definere uliken typer trekant. Eksperter i kombinatorikk vil presisere at det finnes fire ulike varianter, og de har selvsagt rett. I denne spalten vil jeg imidlertid begrense meg til to: Devils Threesome (to menn, én kvinne) og Heavens Threesome (to kvinner og én mann).

Devils Threesome er i mine øyne en perfekt kombinasjon for jenter med toleranse for analsex og/eller forutsetninger for å komme vaginalt. Det er lett å regne seg frem til ulike stillinger denne trekanten kan by på dersom så er tilfelle. Er du en jente som er glad i pikk og åpen for å eksperimentere vil Devils threesome være den trekanten med størst potensial for varierte orgasmer. I denne trekanten rettes alt fokus mot kvinnen, noe hun må være forberedt på å nyte så vel som å håndtere.

Devils threesome er imidlertid ikke ansett for å være den mest populære blant menn. Årsaken til dette er at heteroseksuelle menn har større vanskeligheter med å tiltrekkes av hverandre seksuelt, enn det kvinner har. Det er nok både biologiske og kulturelle faktorer som spiller inn her. Menn holder seg derfor stort sett unna hverandre og oppnår ikke større nytelse enn de potensielt ville gjort alene med en kvinne. Devils anbefales derfor til gode kamerater som ønsker et samarbeidsprosjekt og en god historie sammen.

Heavens Threesome er for kvinner som 1) er nysgjerrig på lesbisk sex og/eller 2) ønsker å gi mannen den perfekte opplevelse. Til kvinner som vurderer en Heavens har jeg følgende å si: Du må være innstilt på å slikke mus. Årsaken til dette er at mannen ikke har spesielt gode forutsetninger for å tilfredsstille to kvinner samtidig og man står derfor i fare for et sjalusidrama uten sidestykke. Min anbefaling til denne trekanten er at de to kvinnene står i fokus med mannen som delvis tilskuer og delvis bidragsyter. Mannen har glede av begge deler, og jentene holder mindre oversikt over hvor mye tid han bevilger hver kvinne dersom de er opptatt med hverandre.

For mannens vedkommende er det én ting som gjelder: La jentene ta kontrollen. Du vil ikke risikere at en av dem ligger ved siden av uten å bli tilfredsstilt. Jentene må føle seg trygge og de må derfor få styre situasjonen. Sannsynligheten er uansett størst for at begge retter fokuset mot deg samtidig dersom du er avslappet og ikke ber om det.

I tilfeller der denne trekanten utføres av par + én, bør det defineres klare retningslinjer i forkant, slik at det ikke skal oppstår unødvendig sjalusi.

Trekant er nok ikke for alle og blant partnere som har problemer med sjalusi er det nok heller ikke å anbefale. Trekanter åpner imidlertid en del dører som ikke lar seg åpne dersom man er to deltakere. Sexen har utvilsomt forutsetninger for å bli bedre og noen ganger er man tjent med å kaste seg inn i nye utfordringer. «Jo flere kokker jo mer søl» er nok det beste uttrykket når det gjelder trekanter, men noen ganger er det også mer søl man er ute etter.

Igjen er det klart for duell mellom rektor Frøystein Gjesdal og professor Victor D. Norman. Forrige gang var det Gjesdal som gikk av med seieren, men hvem er egentlig best egnet til å representere morgendagens ledere?

Frøystein Gjesdal

Pass

Pass

NEI

NEI

Pass

NEI

Peer Gynt

JA

Kubisme

JA

R. Nixon

K123 45678

Hva er navnet på munken som etter sigende skal ha oppfunnet champagnen?

Dom Perignon

JA

Hvilken alkoholholdig NEI drikke ble brukt til å skåle NEI med under den amerikanske uavhengighetserklæringen?

Pass

Churchill

Victor D. Norman

Versus

JA

JA

Hvilken type drue finner man i vinen Chablis?

Maleriet «La Gioconda» er bedre kjent under hvilket navn?

Hvilket Ibsen-stykke, første gang fremført i 1876, komponerte Edvard Grieg musikken til?

Hvilken kunstneriske bevegelse ble grunnlagt av Georges Baraque og Pablo Picasso?

Hvilken britisk statsminister ble tildelt nobelprisen i litteratur?

Hvilken presidentkandidat ble slått av John F Kennedy ved presidentvalget 1960?

Champagne?

JA

Chardonnay

JA

Mona Lisa

JA

Peer Gynt

JA

Kubisme

Churchill

JA

Nixon

JA

K12345

678

Quiz­mas­ter: Henning Skogly, Foto: Dominique Farag & Joakim Bratlie, Foto NHHS

1. Madeira vin 2. Dom Perignon 3. Chardonnay 4. Mona Lisa 5. Peer Gynt 6. Kubisme 7. Sir Winston Churchill 8. Richard Nixonw

K7 Magasin Tuesday March 10

MAGAZINE

43

med Oscar Hellenes og Jørgen Færevaag, Foto: Jie Zhang, Foto NHHS

Ukens app

Ukens vannhull

BigOven Denne gratisappen har over 350,000 oppskrifter - her finner du alt. Alle oppskriftene, som er lagt inn av mer og mindre profesjonelle matentusiaster, er vurdert av brukerne. Appen er brukervennlig med gode kategorier og søkefunksjoner. Restematfunksjonen forslår retter med opptil ti ingredienser du har i kjøleskapet. Det er også enkelt å lagre retter, lage din egen kokebok, handlelister, meny- og ukeplanlegger med mer. Ideelt for alle som ønsker å utvide middagsrepertoaret litt!

BarKollektiv Dette er rett og slett en perle! Utrolig avslappet sted med fantastisk gode cocktails, stort utvalg av øl, svære sofaer til å sitte komfortabelt med gode venner og hele seks shuffleboards. Dette stedet gir garantert en koselig kveld, og hvis du beveger deg ut på dansegulvet vil live DJ sørge for full fres! Barkollektivet ligger i Vetrlidsallmenning 4, og har også enkel matservering med bl.a. en knallgod burger. Vi anbefaler å stikke innom for et nytt og spennende sted som tilbyr både dans, prat og moro under samme tak.

Ukens inspirasjon How to cook like Heston Heston Blumental er verdenskjent for sin vitenskapsbaserte tilnærming til mat. Her får du se hva som virkelig skjer når biffen hviler eller hvordan å lage verdens mest elastiske ostefondue. På 23 minutter kan du lære alt om henholdsvis biff, ost, potet, egg, sjokolade eller kylling.

Du får forståelse for hva som ligger bak det du gjør på kjøkkenet. Det gjør det mye enklere å gjøre skjønnsmessig vurderinger og bruke teknikker og teorier på nye og bedre måter. Det vil garantert gjøre det morsommere å lage mat! Episodene finnes på både Youtube og på BBCs nettsider.

Ukens konsept Matkollektivet.no Hos Matkollektivet får du et respektabelt utvalg lokale varer med skyhøy kvalitet fra lokale bønder på Vestlandet som er spesielt flinke på det de driver med. Prisene er som i en velutrustet dagligvare, men kvaliteten er på et helt annet nivå. Her unngår man alle fordyrende mellomledd og monopol- og monopsonimakten til de store dagligvarekjedene - Så både du og bonden sitter igjen med mer! Samtidig støtter du lokalt håndverk, bærekraftig produksjon, sparer miljøet, bidrar til høy dyrevelferd og ikke minst er det mengder av sjarm. Her kan du skrive på karmakontoen med gaffel. Du bestiller mat innen mandag kl 08:00 og henter samme dag mellom kl 16-19.

44

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday March 10

Kjøkkensjefens studentrett Bak grytene på restaurant Alléhjørnet på Nygårdshøyden står en smørblid dame som heter Cat Rose. Hun er opprinnelig fra Thailand, og hun har nærmest tatt med seg alle smaker, lukter, ingredienser og teknikker fra Thailand til restauranten hun har drevet i fem år på Nygårdshøyden. Vi kan innrømme at det kanskje ikke er verdens aller koseligste lokaler, men maten er som sendt fra himmelen, og prisene er usedvanlig hyggelige. Det er forresten de ansatte også, dette er et fantastisk sted for en god matopplevelse. De har åpent hver eneste dag, og det er en kjent sak at Bergens kokker, som ofte har fri på søndager, velger Allehjørnet når de skal ha helgemat. Til stud.nhh har Cat laget en grønn karri med kylling. Det er en enkel, kjapp og billig rett med masse smak, så det er bare å stikke innom Global Food og handle råvarer!

Alléhjørnets grønne karri med kylling - Alle ingredienser er pr. pers, så gang opp til riktig antall • • • • • • •

K7 Magasin Tuesday March 10

1 ts grønn currypaste (mer hvis du liker det sterkt) ½ boks kokosmelk 2 ss fiskesaus 1 ss sukker litt vann 150 g kyllingfilet i store skiver Bambus i skiver, gulrot i små skiver, brokkoli i små biter, thailandske miniaubergine (størrelse som en golfball) delt i fire, ca. 10 blader sweet basil og 3 limeblader.

Fres currypasten i solsikkeolje i en wokgryte, eller stekepanne med høye kanter, på høy varme i ca. 1 min. Bland inn kokosmelk og litt vann og kok opp.

Tilsett kylling, fiskesaus og sukker i suppen og kok i ca. 10 min. Ha i grønnsakene og kok videre i ca. 3 min, uten at grønnsakene mister sin krisp. Smak til sausen med mer fiskesaus og sukker hvis det trengs.

Servér med kokt ris og et stort smil, sier Cat.

MAGAZINE

45

FOTOGRAFENES FAVORITTER Ragnhild Flatland, Foto NHHS Canon EOS 60D, 50mm, f/1.8, 1/350s

Piotr Kolacz Tekst: Trygve Andvord Foto: Vilde Koch Fredriksen, Foto NHHS

Med 90-120 beats per minutt lager han houselåter mer pulserende enn tankratene før finanskrisen. Femtekullist og fremtidig tankmegler Piotr Kolacz aka. Le P, har millioner av avspillinger på Soundcloud.

Til sommeren kommer hans første soloalbum.

Mange kjenner deg kanskje som mannen bak monsterhiten «Skapt for å glede» fra UKEN12. Hvordan var det å jobbe med kvalitetsvokalisten Madeleine Brynestad?

– Madeleine er veldig flink, og tok alt på strak arm.

Så ingen bruk av autotune?

– Ingen… Begrenset bruk av autotune. Men sånn er nå det.

Hvem ble mest starstruck? Hun av deg eller du av henne?

– Jeg var nok mest starstruck av henne.

Hva er viktigst for en bra housesang; en syngende smooth house babe eller upbeat pianorytmer?

– Det må nok være upbeat pianorytmer. Muligens en liten xylofon. Du kan lage en god sang uten vokal, så pianobeat er nok viktigst.

Når føler du deg keegest: når dørvakten slipper deg forbi køen på Jacob Aal og du sier «vi sees der inne» til de du har vært på vors med, eller når gutta i Svæveru’ lar deg spille på pianoet på Maus?

– Når gutta i Svæveru’ lar meg spille piano. Det er ikke hver gang man får spille på Maus, som for øvrig er et utrolig keegt sted. Og jeg sier aldri «vi sees der inne…»

Gitar er kleint på nach, men er det kleinere enn piano?

– Det er mindre kleint med piano, men det er en grunn til at jeg ikke har med meg piano på nach. Gitaren blir som regel tatt opp på feil sted til feil tid.

Finansbransjen er kjent for å være mannsdominert.

Er Finansgruppens aktive rekruttering av kvinnelige førstekullister til styret kun god likestillingspolitikk?

– Det er viktig med kjønnskvotering i styrer, minst 20 prosent kvinner.

Du var headliner i klubben etter Kakkmaddafakka konserten, men burde du ikke egentlig vært headliner i Aulaen?

– Jo, jeg synes jo det. Vi får ta det neste år hvis jeg blir invitert.

Når du er ferdig på NHH skal du begynne som tankmegler. Vet arbeidsgiver at din egentlige plan A er å være produsent av NuDisco/Electro-pop/ChillHouse/SummerBeats/Le chill ref. Soundcloud-profilen din?

– Ja, Le P sangene blir spilt ofte på kontoret, og det blir forhåpentligvis rooftop-parties på de nye kontorene i Oslo. Mitt håp er å ende opp som DJ på julebordet til RS Platou.

Hvilken artist skulle du aller helst jobbet med?

– Michael Jackson. Eventuelt Ellie Goulding, Breakbot eller Sam Smith. Altså ganske så forskjellige artister.

Hva er den neste gigen?

– Jeg skal spille på Beitostølen, for en undisclosed client. Jeg skal spille en blanding av Le P snacks og andre godbiter.

Når får vi høre neste sang fra Le P og hvordan blir den?

– Nå samarbeider jeg med det amerikanske managementet mitt om å sette sammen et soloalbum, så det

K7 Magasin Tuesday March 10

kommer noen sanger fra det albumet fortløpende, innen to måneder. Det begynner å hope seg opp noen sanger på lager, men det er ikke mange som har hørt disse sangene ennå. Albumet skal være ferdig til sommeren.

Hvis du skulle valgt et nytt artistnavn, hva ville det vært?

– Det skulle vært Das P., og da skulle jeg laget tunge technobeats.

Hvor mange bpm. er den ulitmate housesang?

– Det er vel ikke noe fasit der, men jeg lager sanger med alt fra 90-120 beats per minutt. Det kommer helt an på stemningen og humøret.

Da du var i New York med Finangruppen møtte du ditt amerikanske managementet. Bør du ikke også få en polsk?

– Trygve Andvord i det norske managementet dekker Øst-Europa glimrende.

CV i NHHS: Nestleder i Finansgruppen.

UKENLåt2012

Fem kjappe: Bulk eller tank? Tank Bulke eller deffe? Bulke Tradewinds eller Bulle? Tradewinds, dessverre.

Tankmegler eller resident DJ på Feliz? Tankmegler Petter Northug Jr. eller Justyna Kowalzcyk? Petter Northug Jr.

MAGAZINE

47

En grønnere høyblokk

Tirsdag 10. mars 2015 Nummer: Må vi ha flere?

Løssalg: Kan vi det?

Antall lesere: Håper de kommer

COSPLAY EL- gjengen: De fire miljøaktivistene

Under helgens store begivenhet, MUF, ble hæler i taket og fingre i truser brått avbrutt av brannalarmen. Det har nå kommet frem at den fryktinngytende El-gjengen står bak sabotasjen.

h

HIya

Er dette karate?

Nei, Redaktøs kan karate!

– Vi fyrer ikke for kråkene! Kra, kra, sier den frontfiguren av El-gjengen. Hun vil ikke stå frem med fullt navn, men går med på at MN kan tiltale henne ved «Røystein». Etter at El-gjengen tapte kampen mot studentene om å ha stengte lesesaler etter klokken 21:00, har opprørsgruppen sett sitt snitt til å finne nye veier for å mørklegge studenthverdagen.

Fra et internt møtenotat fra El-gjengen har MN avdekket planer om flere aggressive sparetiltak. Hvor og når neste inngrepen vil skje, er dessverre enda uvisst, men at El-gjengen ikke lar en tapt sak stoppe dem er klinkende klart.

– Når studentene skal sitte å trøkke, og trøkke, og trøkke dag ut og dag inn, finner vi det rett og rimelig å se på muligheter for å kutte, hveser Røystein i det hun blir konfrontert.

Gull og grønne tiltak Uten forvarsel har El-gjengen nå iverksatt sporadiske Earth Hours, da de ser et manglende engasjement blant studentene for å få Høyblokken miljøsertifisert. I kjølevannet av en ydmyk «Erik

Nøkkeltall

Mjau, jeg er en kanin.

Stud.nhh NHHS FM Kvinner MUF

og Kriss»-konsert, opplevde festdeltakerne El-gjengens vrede da de måtte ut av skolens lokaler og stille seg på rekke og rad for opptelling.

– Avviklingen av sabotasjen var høyst vellykket, og det har vært høy stemning i Høyblokken den siste timen.

MN kan avsløre at alle lys og ovner stod på fullt i Stupet, hvor Røystein administrerte aksjonen med sin grønne hånd.

Men selv med horisontale regnbyger mobiliserte de hvitjakke-kledde hobby-lederne til utbryterstemning, og flere av studentene låste seg selv inn i bur.

– Flere av oss hvitjakkene føler at vi ikke har blitt hørt. Vi vil ha mer fest, mer ølbriller og mye, mye mer seminar, kan en av opprørerne fortelle mens han og brunfargen er i ferd med å renne bort.

El-gjengens grønne fokus har gått hardt utover Uken, da deres maskot, den grønne Orvil, har blitt bandens nye maskot.

og slett dialog, kan en av representantene fra LMU fortelle. Hun ønsker også å påpeke at de svaner mer dialog, og at de heller ikke er fremmed for å danne ny dialog for å få en løsning på mangelen av dialog.

Operer i det skjulte Hva studentene i kapitalismens hus kan forvente av El-gjengens grønne arm er uvisst, og det går stadig grøssninger ned blant lesesalshestene som skuer seg over skuldern i frykt for å måtte avslutte lesedagen før kveldsnytt.

– Det er så dumt, for jeg leser alltid best om kvelden, sier studenten som er i gang med frokosten bestående av en Hansa-øl og en sigarett.

Fremtiden ser mørk ut om studentene bukker under for El-gjengens press, men forhåpentligvis er det et lys i enden av sal 3 som gir håp.

Savner dialog Også Læringsmiljøutvalget (LMU) sitter igjen oppgitt over at de ikke ble inkludert og varslet for El-gjengen tok grep.

– Vi hadde håpet på dialog, og føler at en god dialog gir grobunn for en enda bedre dialog. Det vi mangler her er rett

MUF

Stud.nhh

NU

Symp

Bulle

- brannsikkerhet

+ netter på salen

- nettside

+ is

– STOFF

- blod +FM - troverdighet -365 dager + våt galla

Kjellertoalett NHH Maus Malawi Settehelg

- speil - miljøtiltak - venner i VK + NHH Aid - morgenbussen hjem

Miljøme

rket

Nyheter: Vi kjøper!

Annonser: Har vært på kurs Under dynen:Ubarbert pung Min høyrehånd er nummen

Etterbørs: Ny avis om en uke