Norges Handelshøyskole i 75 år En læreanstalt av høieste rang
Utdrag fra NHHs jubileumsbok Bergen, august 2011
0000 101488 GRMAT Norges Handelshøyskole i 75 år.indb 182
14.07.11 15.49
Kapittel 7 Et nasjonalt knutepunkt
Jubileumslunsj I anledning NHHs 50-årsjubileum i 1986, er de ansatte samlet til lunsj i Aulaen.
19
NHHs 50-årsjubileum i 1986 ble markert til gagns. 12. september avholdt høyskolen en festforestilling i Grieghallen. Her opptrådte blant annet NHHs mange sang- og musikkorienterte grupper, i et slikt omfang at «en kunne tro det var Norges Musikkhøyskole som jubilerte».1 I forbindelse med jubileet ga de to NHH-professorene Olav Harald Jensen og Arnljot Strømme Svendsen ut en 400-siders bok om institusjonens historie. I løpet av året ble det ellers avholdt åtte åpne populærforelesninger, utpekt seks æresdoktorer og innstiftet en ærespris for fremragende forskning ved høyskolen. Studentene arrangerte kulturaften ved høyskolen og jubi leumsball i Grieghallen. Jubilanten fikk naturligvis også oppmerksomhet langt utenfor sitt eget miljø og hjembyen Bergen, og lovordene var mange. Aftenposten skrev for eksempel: «Siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen i Bergen er kanskje lan dets mest populære utdannelse. Efter fire års studier og siviløkonomtittel fra NHH kan man velge og vrake i jobber og kreve en begynnerlønn på 150 000 kroner. Og efter et år eller to i næringslivet bør lønnen ligge over 200 000. Arbeidsløshet er bare et teoretisk begrep for siviløkonomer fra handelshøyskolen. Et særdeles aktivt og godt studentmiljø gjør at det også er en stor opplevelse for mange studenter å gå på NHH.»2 Fra og med jubileumsåret var riktignok ikke siviløkonomtittelen len ger i seg selv nok til å sette Norges Handelshøyskole i en særstilling. Nylig var det vedtatt at ytterligere to institusjoner kunne tildele denne tittelen, nemlig Handelshøyskolen BI og Distriktshøgskolen i Nordland. Som vi husker, hadde ikke NHH motsatt seg denne utviklingen, men defin ert en ny rolle innenfor de nye rammene. NHHs nye særstilling lå blant annet i eneretten på å tildele den økono misk-administrative doktorgraden. Med denne fulgte et nasjonalt ansvar som forskningsinstitusjon og for å forsyne de øvrige utdanningsstedene med høykvalifiserte lærerkrefter. Tidligere hadde for øvrig mange av de faglig ansatte ved NHH fått sin skolering som forskere ved amerikanske universitetstilknyttede business schools. Nå ble NHHs egen forskerut 183
0000 101488 GRMAT Norges Handelshøyskole i 75 år.indb 183
14.07.11 15.49
de
Kapittel 7 – Et nasjonalt knutepunkt
NHHs første æresdoktorer De seks fagpersonene som ble utnevnt til æresdoktorer under NHHs 50-årsjubileum, var Odd Aukrust fra Universitetet i Oslo, Jacques H. Drèze fra Université Catholique de Louvain, Frencker Paulsson fra Stock holms Universitet, Torsten Hägerstrand fra Lunds Universitet, Oliver E. Williamson fra Yale University og Robert B. Wilson fra Stan ford University. Her har de tatt oppstilling sammen med rektor Arne Kinserdal.
184
0000 101488 GRMAT Norges Handelshøyskole i 75 år.indb 184
14.07.11 15.49
Kapittel 7 – Et nasjonalt knutepunkt
Arne Kinserdal – rektor i jubileumsåret 1986 Arne Kinserdal (1934–) (til venstre i bildet på forrige side) ble siviløkonom ved NHH i 1958. Han tok senere handelslærereksamen, og ble høyskolelektor, dosent og til slutt professor i bedriftsøkonomi i 1984. Kinserdal var rektor ved NHH i årene 1985–1990, og senere prorektor fra 1996 til 1998. Han har dessuten vært styrer ved Institutt for regn skap, revisjon og rettsvitenskap. Kinserdal har gjort seg særlig gjeldende innen faget regnskapsanalyse. Blant annet fikk hans lærebok Grunnleggende regnskapsforståelse nordisk pris som fremragende lærebok i 1991. Kinserdal har ellers hatt verv i flere inter nasjonale faglige organer, og stod sentralt i NHHs engasjement for å etablere høyere økonomisk-administrativ utdanning i Polen.
danning og tildeling av doktorgrad den vanligste starten på en akademisk karriere innenfor de økonomisk-administrative fagene. Norges Handels høyskoles funksjon som såkalt nasjonalt knutepunkt ble nedfelt i den daværende overordnede modellen for nasjonal organisering av høyere utdanning som Hernes-utvalget definerte i slutten av 1980-årene, «Nor gesnettet». NHH var en ivrig oppfølger av denne tankegangen. Antallet norske studenter som studerte økonomisk-administrative fag i utlandet, sank for øvrig igjennom de første ti årene etter NHHs 50-års jubileum, fra om lag 2000 til om lag 1800.3 I samme periode økte det totale antallet utenlandsstudenter fra ca. 6000 til ca. 9500. Sett i sammen heng med at langt flere tok doktorgraden ved Norges Handelshøyskole enn i utlandet, kan vi snakke om en «nasjonalisering» av den økonomiskadministrative kunnskapsutviklingen i perioden. Dermed ble også NHHs innflytelse større, både direkte og indirekte. Denne innflytelsen var ikke begrenset til forsker- og siviløkonomut danningen. 1980-årene innvarslet også NHHs gjennombrudd som politisk premissleverandør i sin alminnelighet. Fremstående fagpersoner fra insti tusjonen ble i økende grad trukket inn i offentlige utvalg og andre former for ekspertpaneler som utformet den næringspolitiske dagsordenen for de kommende tiårene. Dette skjedde i den utstrekning at vi kan snakke om en viss forskyvning av det økonomifaglige hegemoniet, fra Oslo til Bergen. For øvrig gjennomgikk den vitenskapelige staben ved NHH et genera sjonsskifte i 1980-årene. Da studentavisen K7 Bulletin i 1985 portretterte påtroppende rektor Arne Kinserdal, bemerket den at det ikke dreide seg om «en støvet og grå person med gammelmodig dress i trøtte krøller», men «en mann i tiden», som stilte på jobb uten slips og med joggesko.4 Prorektor fra 1985 til 1990 var Leif B. Methlie, som deretter etterfulgte Kinserdal som rektor, og som satt til 1995. Under disse ble en ny og helhet lig strategi lagt for hvordan NHH skulle defineres og drives som organisa sjon. I stor grad bygget denne strategien på tanker som var blitt fremmet under forgjengeren Gerhard Stoltz. I større grad enn Hernes-utvalget og Norgesnett-tankegangen, tok den interne strategiprosessen hensyn til at norsk økonomisk-administrativ utdanning også var markedsstyrt og stilte krav til den enkelte institusjonens konkurranseevne.
NHH som politisk premissleverandør I 1989 presenterte Bergens Tidende en lengre reportasje med tittelen «Anonyme forskere bak milliard-avgjørelser».5 Avisen ga en oversikt over fagpersoner fra NHH som var plassert i offentlige utvalg og komiteer med sentral betydning for den økonomiske politikken. Ifølge bergensavisen var de i ferd med å ta over en rolle som til da hadde vært forbeholdt sosi aløkonomene fra Universitetet i Oslo. Disse hadde lenge vært en tonean givende faggruppe innen statsforvaltningen. I etterkrigstiden vokste det frem et mye omtalt profesjonsnettverk, det såkalte Jerntrianglet. Nett verket omfattet sosialøkonomene ved Universitetet i Oslo, i Finansde partementet og i Statistisk sentralbyrå. I nettverkets sentrum stod tunge fagpersoner, som nobelprisvinnerne Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo i den første generasjonen, samt Petter Jakob Bjerve, Odd Aukrust, Eivind Erichsen og Hermod Skånland i den neste. 185
0000 101488 GRMAT Norges Handelshøyskole i 75 år.indb 185
14.07.11 15.49
(3
27 m