K7 Bulletin 2014 #12 by NHH Alumni

TAKK FOR 50 ÅR Nyheter

Wirkola hopper Side 6 og 7

Økonomi

HBO på tronen Side 14 og 15

K7 Magas

Gjeldsrik ets Janu s Idar Vollvik

lover ny appb

ombe

Kode-Perfe

Reportasje: På innside

n av stud.

NHHs våte

drøm

Whiskey-st emmen Uke-led

Tett på: Ny

er vil slite

med å tale

dagen derpå

Pesto og kole

Mat: Lær

å lage italiens

ke delikate sser fra bunnen

Tirsdag 4. november 2014 • Årgang 50 • nr. 12 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Betongdrømmen

Livet i de fire store Magasin side 34–37

Intersection

New York, New York Page 26

Nyheter

Vil styre mer Side 4 og 5

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Ansvarlig redaktør Olve Hagen Wold Nyhetsredaktør Anna Eitrem Magasinredaktør Susanne Klungtveit Økonomiredaktør Eivind Langdal

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen Tlf.: 53 05 89 78

Sportsredaktør Kristin Waage Journalister Olav Slettebø

Håkon Block Vagle Mathias Juell Johnsen Petter Lindheim Reinem Shaghayegh Yousefi Johan Henrik Kintzell Frøstrup Peder Engesæth Anders Arildsønn Lager Kristoffer Samdal Vilde Nadheim Anna Nordal Carlsen Eskild Forshaug Emmad Thomas Zangani Andrea Sørum Jon-Kristian Rydningen

Intersection editor Gabriele Lattanzio

Forsidefoto Mathias Juell Johnsen Susanne Klungtveit

Intersection Ines Maria Stögerer Karen Kristin Nitter Wie Alicia Esteban Fabian Rocha

Art/Creative Director Bjørnar Schjelderup Tømmerås Grafisk utforming Natalia Muscher Sayuri Kose Leifang Zhou Natalia Drozdova Astrid Nygaard Nicole Yim Vilde Dyrnes Ulriksen Catharina Werkhausen

Markedsansvarlig Marie Andersen Økonomiansvarlig Haakon Møyner Lund Fotoredaktør Dominique Farag

Tor Erling Skinnarland Henrik Eikefjord Anna Alexi Marta Anteo Trykk Schibsted Trykk

ØMERKE ILJ T M

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Leder Tips: red@k7bulletin.no

NHHS skyter vaktbikkja Eksternblokken Bullere danket ut internblokken Ta deg en Bulle i kampen om å bli de nye redaktørene i K7 Bulletin. Valget viser først og fremst at avisens redaktører ikke bør velges av studentforeningen. For det første kan Bulle ende opp med redaktører som ikke kan noe som helst om journalistikk. Det går ikke. I likhet med NHHS Foto, NHHS Grafisk, Teknisk Gruppe, K7 Minutter og IT-gruppen, trenger man en viss grunnkompetanse for å lede K7 Bulletin. For disse gruppene er det begrunnelse nok til å ha internvalg. Det burde det også være for K7 Bulletin. En redaktørstilling er ikke som en vanlig lederstilling. Det holder ikke med store visjoner, gjennomføringskraft og gode lederegenskaper. Den viktigste egenskapen for en redaktør er å være en god journalist. En redaktør skal kunne finne og identifisere gode saker, veilede, hjelpe og lære opp nye journalister, og redigere saker slik at de dekker studentenes informasjonsbehov, samtidig som de blir plukket opp av flest mulig. De skal jobbe med og gi tilbakemelding på tekster slik at journalistene kan vokse. De skal hjelpe redaksjonen å trå den smale balansegangen mellom presseetiske overtramp og selvsensur. Bullere har ingen tidligere erfaring med å jobbe i en uavhengig redaksjon. Før denne utgaven hadde de ikke skrevet noen nyhetssaker. Hvordan har de tenkt å veilede en redaksjon der absolutt alle er bedre journalister enn de er? Hvordan skal de lære opp nye journalister når de ikke kan noe selv? Bullere stiller seg også i en dobbel knipe. De må i langt større grad enn tidligere redaktører lene seg på den kompetansen som allerede er i avisen, men hvordan har de tenkt å få erfarne journalister til å jobbe for seg hvis de mangler legitimitet hos den nåværende redaksjonen? For dem som ikke aksepterer at total mangel på erfaring, kompetanse og innsikt bør være nok til å diskvalifisere fremtidige utfordrere, finnes det et langt mer tungtveiende argument. Det er prinsipielt galt at redaktørene for kritisk avis skal velges av den organisasjonen den skal være mest kritisk til. Å være uavhengig betyr at ingen eksterne personer eller organisasjoner skal ha noen som helst innflytelse på redaksjonelle vurderinger. Hvordan kan vi kalle oss uavhengige av en organisasjon som velger våre ledere? Hvordan kan vi stole på at fremtidige redaksjoner tør å tråkke studentforeningen på tærne når de i praksis risikerer å bli avsatt ved neste valg? Bullere har lovet at K7 Bulletin skal fortsette å være en uavhengig og kritisk avis. Men de har også sagt at Bulle skal bli en «hybrid mellom en vaktbikkje og et talerør», og at de ikke ville trykket vår sak om førstekullsuken, der K7 Bulletin, etter tips fra studenter som følte seg krenket, avdekket flere klare brudd på reglene for FKU. Dette henger ikke på greip. Ett av standpunktene må vike. Det gjenstår å se om det er sannheten eller studentforeningen som vil veie tyngst når Bullere blir satt på prøve. Uansett er budskapet fra flertallet i valget krystallklart. De har sett en fri og uavhengig presse inn i øynene og sagt «nei takk, det trenger vi ikke her». Det er det ingenting demokratisk over. Jeg ønsker Bullere all mulig lykke til fremover. Ingenting ville glede meg mer enn å få mine fordommer motbevist, og å se K7 Bulletin fortsette å være en uredd kvalitetsavis i årene fremover. Bullere har imidlertid en lang vei å gå for å bevise at de vil være uavhengige og kritiske. Et instruksendringsforslag om internvalg ville være et fint sted å begynne. K. Syvertsen

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Vi holder hodet for kaldt Det mest bemerkelsesverdige med klima, global oppvarming og alt det maset der, er at debatten har stått fullstendig stille i snart ti år. Olav Slettebø Den nye FN-rapporten som ble lagt frem på søndag slår fast at om 25–30 år vil det være så mye klimagasser i atmosfæren at vi kan glemme å nå det berømte togradersmålet. Flere hetebølger, tørke og mangel på drikkevann er i vente. Dessverre har slike setninger mistet sin sjokkerende kraft for ganske lenge siden. Hadde vi vært noenlunde rasjonelle aktører, hadde vi vel tvunget gjennom radikale politiske endringer allerede. De sosiale, biologiske og økonomiske konsekvensene av oppvarmingen har tross alt vært kjent i årevis. Det kan se ut til at engasjementet mot global oppvarming er som tyngdekraften: Det avtar med kvadratet av avstanden. Jo fjernere unna vi er de katastrofale konsekvensene, desto mindre klarer vi å bry oss. Og uheldigvis

Foto: sxc.hu

for kloden sitter de mest sentrale beslutningstagerne i forholdsvis kalde land i Europa og Nord-Amerika. Politikere er avhengig av å bli valgt, kamp mot global oppvarming er ikke en vinnersak, and there you have it. Eller er det så enkelt? Kanskje det er grunn til å være et lite hakk mer optimistisk. Kanskje er global oppvarming litt som røyking. Allerede på 50-tallet var det mye forskning som tydet på at røyking var svært helseskadelig. Likevel ble det bare mer og mer populært å røyke. I 1973 røykte over halvparten av voksne menn i Norge. Idag er tallet under 20 prosent. At folk stumper sigarettene er selvfølgelig et resultat av mange ting, ikke minst røykeloven(e). Men den som ønsker det, klarer nok å finne en kausal sammenheng mellom de dokumenterte farene ved røyking og det dalende antall røykere. Da kan det se ut til at folk er rasjonelle likevel – de må bare rekke å tenke seg riktig godt om først. Både i røykesaken og i klimasaken er det åpenbart at vi gjør oss selv en enorm tjeneste om vi lar fornuften trumfe autopilot-tenkingen. Men (og dette er du vel like lei som meg av å høre): Det begynner å haste. Et folkekrav om substansielle klimapolitiske endringer vil fungere, men skal det være håp om å redde isen på polene, trenger vi mindre is i magen.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Kommentar

Foto: google.com

Bestem dere! Kreative karaktersystemer kan ikke dekke over at NHH har bedre økonomistudenter enn resten av landet. Peder Engesæth Kommentator

De siste ukene har debatten om karakternivået i økonomiutdanningene rast. Igjen. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdannelse (NRØA) har kartlagt karakterbruken for masteroppgaver de siste åtte, og viser til at NHH og BI gir signifikant høyere karakterer enn de andre skolene. Leder for NRØA, Bjarte Ravndal, uttalte til DN 16. oktober at rådet syntes det var urimelig at så mange ved NHH har fått A og B. Ravndal er forøvrig sjef for Handelshøgskolen ved Universitet i Stavanger.

Det er i prinsippet bare to rendyrkede former for karakterfordeling. Den første er å ha en nasjonal kravstandard der alle skolene sensurer etter de samme kravene. Da må man kunne godta at karakterene ved ulike skoler varierer, så lenge dette kan begrunnes med bedre studenter og/eller bedre utdanning. Skoler med høyere inntakskrav, som NHH og (spøk til side) BI, vil derfor antagelig ha bedre karakterer enn andre skoler. Den andre formen er å ha en nasjonal karakterstandard, der snittet på de ulike skolene skal være mer eller mindre det samme. Dette innebærer selvfølgelig at kravene ved de ulike skolene må kunne variere, slik at snittet kan opprettholdes på tvers. Da vil NHH og BI måtte være strengere enn andre skoler. Fordelen med dette er at man får benyttet karakterskalaen på en bedre måte, slik at karaktersnittet ikke preges så mye av tilfeldigheter. Slik jeg tolker Ravndal ønsker han den første formen.

Dette styrkes av at et av forslagene til rådet er å sette kvoter på karakteren A for hver skole. Mange er redde for at det vil gi studenter fra disse skolene en konkurranseulempene i jobbsøkingen. Innad i Norge kjenner heldigvis de fleste arbeidsgiverne til nivåforskjellene mellom de ulike skolene, og en slik innstramming vil nok få små konsekvenser, gitt at det kommuniseres godt utad. Internasjonalt innebærer det imidlertid en større utfordring. Sensuren i Norge er allerede strengere i mange andre land, og å senke kravene på en oppgave som vektes med 30 studiepoeng vil kunne få store følger for en handelshøyskole som har som mål å sende flere studenter ut i internasjonale karrièrer. NRØA kompliserer imidlertid ting ytterligere. I de nye karakterbeskrivelsene for masteroppgaver i økonomi som trer i kraft fra neste semester heter det at karakteren A skal være en «fremragende prestasjon som klart utmerker seg på

et nasjonalt nivå». Dette høres jo veldig ut som alternativ to, altså en nasjonal standard. I så fall faller det på sin egen urimelighet å kritisere NHH for å ha høyt karaktersnitt, med mindre man faktisk mener at NHH er snillere enn resten av landet. La oss se litt nærmere på det. I rapporten viser NRØA til at NHH og BI har et karaktersnitt på masteroppgavene på 4,39 (B+), mens resten har 4,00 (B). Her burde det lyse en varselslampe, men ikke nødvendigvis for NHH og BI sin del. All empiri tilsier at studentene ved de to sistnevnte presterer vesentlig bedre faglig enn ved andre skolene. Minstekravet for å begynne på master på NHH ligget rundt 4,1 fra bachelor. De fleste eksterne studentene som begynner her vil naturlig nok karakterer over minstekravet, i snitt cirka 4,3. Av de interne studentene som begynner på master har karaktersnittet ligget omtrent på 3,3. Man skulle derfor tro at de eksterne masterstudentene de interne. Fasiten er imidlertid at de pre-

sterer omtrent likt, de interne muligens litt sterkere. En C på NHH later med andre ord til å kvalifisere til en B i resten av landet. At NHH og BI da scorer 0,4 karakterpoeng bedre på masteroppgaven taler derfor for at disse to er strengere enn resten av landet. De eneste som er tjent med dagens tvetydighet er de mindre skolene, som kan gjemme seg bak at NHH og BI fremstilles som verstingene, samtidig som de kan beskytte sine egne kandidater med å vise til nasjonale kravstandarder. Jeg håper derfor at NRØA slutter å møte seg selv i døren, og det kjapt. De nye kravstandardene er allerede vedtatt, og trer i kraft om knappe to måneder. Man kan ikke på den ene siden mene at NHH og BI gir for gode karakterer relativt til de andre skolene, og på den andre siden ønske en nasjonal kravstandard. Det er ingenting annet enn lumpent gjort.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Vil ha flere rikinger: På den årlige høstkonferansen til NHH sier økonomiprofessor Victor D. Norman at næringslivet har klart seg bra etter finanskrisen, men at nyskapningsdelen

nærmere bestemt at det må bli flere som er «filt-

Ulik jobbgrad: UiO har for første gang under-

og naturvitenskapelige fag har jobb innen tre

hy rich», slik at det vises at innovasjon lønner

søkt i hvilken grad studentene får jobb etter

måneder, mens for studenter ved Humanistisk

seg. Når man kan gi avkall på «vanlig rik»-titte-

studiene, basert på hvilke av de åtte fakultetene

fakultet er tallet bare 37 prosent. Samme grup-

len for å bli «filthy rich» nevnes dessverre ikke.

de hører til. 75 prosent av tannlegestudentene

pe er også høyest representert blant dem som

og 63 prosent av studentene på matematiske

bruker over syv måneder å finne arbeid.

går tregt. Løsningen er økonomiske incentiver,

Vil åpne for å

Ønsker handlingsfrihet: Ukesjefen Erlend Karlseng og økonomiansvarlig Kathrine Mørktvedt Andersen la frem sluttresultatet for Uken 2014 på semesterets siste foreningsmøte.

Erlend Karlseng mener Uken må ta større risiko. Også når det kan bety at Uken taper penger. Shaghayegh Yousefi s.yousefi@k7bulletin.no – Det har ligget en forventning hos NHHS om at Ukens resultat alltid skal ende et sted mellom 500 000 og en million kroner. Det var helt greit for gamle Uken. Men for nye Uken, som er i teltet, går ikke det, sier avtroppende ukesjef Erlend Karlseng. Han mener en uforutsett kostnad på 200 000 kroner bare er småpenger når variablene er så store og omsetningen er på hele tolv millioner kroner. Gav bort øl Den avtroppende

ukesjefen

ønsker seg en festival med mandat til å ta større risikoer, og dra inn større navn enn man har gjort så langt. Han trekker frem Backstreet Boys som en av bookingene som har dratt inn mye penger for Uken. – Jeg mener vi må øke artisthonorarer fremover, og få større artister. Vår erfaring var at når vi brukte penger, så solgte vi ut. Med mindre artister som for eksempel Veronica Maggio var det vanskeligere selge ut. Uken gikk dermed svært bra under selve

arrangementet. Mye av overskuddet man da ikke hadde forventet, kunne brukes under Uken til formål som billigere øl til deltagere og fukensjonærene og rekvisitter til arrangementer. – Når man tror Uken går bedre enn ventet blir pengene brukt til velferd for

profesjonelle aktører. – Vi gjorde en del avtaler basert på kapasitet, der vi betalte høyere summer jo høyere besøkstallene var i stedet for en flat sum for arrangementet. Dette var for at Uken skulle ta en lavere risiko på nedside, og kunne levere budsjettert resultat. Hadde vi

har endret seg. – Tjener man inn for mye, får man kjeft for at man ikke har prioritert studentvelferden. Tjener man for lite, får man også kjeft for å ikke ha levert godt nok. Det gjør det vanskelig å ta de beste beslutningene når det står på så små intervaller.

– Er det gode grunner til det burde man kunne tjene inn mindre enn en halv million. Erlend Karlseng, ukesjef studentene, sier Karlseng. – Får kjeft uansett Karlseng mener et strengt budsjettspenn gjør at Uken taper potensielle inntekter, som da går fra studentene til

ikke vært like rigide på det, kunne vi hentet inn høyere beløp. Nå gikk pengene til profesjonelle aktører, og ikke studentene, mener Karlseng. Han ønsker nå en debatt om hvordan Ukens mandat

Uheldige konsekvenser Arne Tjora er tidligere økonomiansvarlig i kjernestyret Verktøykassen. Han mener et overskudd på mellom en halv og en million bør forventes.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014 Slik blir du rik: Sosiolog Marianne Nordli Han-

man tenker å skape rikdommen på egen hånd.

Stryker seg til toppen: Ingeniørstudentene ved

vil bli vurdert som bestått. Formålet er å spre

sen ved UiO har undersøkt gründere som har

Dette mener hun teller mer enn tekniske fer-

HiOA har begynt å stryke for å få toppjobb. Et-

arbeidsmengden over lengre tid for å lettere

havnet blant Norges én prosent rikeste. Hun

digheter. Utdanning er heller ikke uviktig, men

ter at skolen innførte regel om at konting kun

oppnå toppkarakterer. Forhåpentligvis kom-

har funnet ut at det viktigste for å bli så rik er

da er det spesielt økonomisk og ikke teknisk

kan gjøres for strykeksamener, har flere av stu-

mer det ikke senere en ny regel som forbyr

å det hun kaller «superrike foreldre», selv om

bakgrunn som teller mest.

dentene valgt å levere besvarelser de vet ikke

konting helt.

å tape penger Foto: UKEN 2014

Uken gikk på smell På tross av både omsetningsrekord og besøksrekord, tjente Uken 300 000 mindre enn budsjettert. Shaghayegh Yousefi s.yousefi@k7bulletin.no Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

– Med tanke på kapitalslitet som påføres NHHS burde resultatet ligger i det intervallet. Men har man gode grunner til å avvike fra resultatet, som for eksempel studentvelferd for fukensjonærer, kan det være greit noen år. Han mener et gjennomsnittlig resultatmål over tid kan få uheldige konsekvenser. – NHHS baserer seg på at man skifter verv ganske ofte. Da ender man opp med å låse kommende styrer. Om et styre gjør det dårlig, må et annet gjøre det svært godt for å få det til å gå opp. Men dette er en diskusjon som burde bli tatt, presiserer Tjora. Økt frihet Den avtroppende

Ukesjefen

håper å starte en debatt om resultatmålet. Selv mener han intervallet burde bli mye større. – Spennet burde ligge på en og en halv million. Da kan man gå i minus i enkelte år, og i pluss andre. Er det gode grunner til det, burde man kunne tjene inn mindre enn en halv million. Så kan man heller ha et mål om å tjene inn en halv million i snitt over en tiårsperiode. – Det vil gi mer handlingsfrihet, og det må til for at vi skal kunne etablere en god Uken. Jeg tror det vil føre til at mindre penger går i hendene på profesjonelle aktører, og mer til studentene. Jeg tror alle ukestyrene vil ønske å gjøre det så godt som mulig.

English summary There has been a expectation for Uken to deliver a result between a half and one million kroner. Former leader of Uken Erlend Karlseng believes this is too rigid, and argues that results between nill and 1,5 million should be tolerated. He thinks Uken should be allowed to take greater risk, as long as the results are good on average. Arne Tjora, former financial affairs manager of NHHS, disagrees. He claims this would leave future Uken leaderships with less room to manouver.

Etter å ha gått på to mindre smeller endte Uken 14 med et resultat på 307 000 kroner. Det er ikke medregnet ekstern støtte. Resultatet er 300 000 kroner lavere enn det budsjetterte resultatet på 600 000. Ikke misfornøyd Likevel mener både økonomisjef Kathrine Mørtveit Andresen og ukesjef Erlend Karlseng at Uken 14 har gjort det bra med tanke på omstendighetene. – Vi er kjempefornøyde med resultatet vi har levert. Vi skulle selvfølgelig ønsket at vi hadde klart å nå det budsjetterte målet, men gitt omstendighetene gjorde vi ikke det. Vi gikk på to smeller ettersom vi fikk kostnader vi ikke hadde regnet med på forhånd, og det ble gjort

mindre feil som ble dyre. Begge smellene kom i etterkant, forklarer ukesjefen. Uunngåelig Grunnen til resultatavviket var todelt. For det første hadde man ikke medregnet at man trengte truck til riggingen av scener på Koengen. Den andre kostnaden var en strømregning på 200 000 mer enn budsjettert. Det skyldtes at strømmen ble satt på for tidlig i teltet på Koengen. – Det var ikke noe vi kunne gjort for å unngå disse kostnadene på forhånd. Man kan ta runder på det internt i ettertid, men slike feil vil skje igjen. Teltet har gjort at man har enorme variabler som kan slå ut i begge retninger, sier Karlseng. Teltet gikk bedre Under Uken 12 ble det for første gang satt opp Uketelt utenfor høyskolen, og Uken ble flyttet ut til sentrum. Teltet gikk da med et underskudd på hele en million kroner. I år derimot har teltet gått med et underskudd på 515 000 kroner. – Teltet gikk mye bedre nå enn sist gang. Vi har tro på at neste ukestyret kan klare å få det til å gå i null om de skulle ønske å ta med teltet videre, sier Andersen.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Staten Palestina: Sveriges nye regjering, ledet

på sin side sier hun er for en tostatsløsning,

Bakrus for blåruss: Arbeiderpartiet vinner og

få flertall, men de ville likevel hatt grunnlag for

an av statsminister Stefan Löfven og utenriks-

men at Norge ikke vil følge Sveriges fotspor før

regjeringen forsvinner, kommer det frem i en

å danne en mindretallsregjering, da de borger-

minister Margot Wallström, varsler nå at de

det er forhandlet frem en løsning. Dette synet

fersk meningsmåling. Ap får en oppslutning på

lige nå ikke lenger har majoriteten av folket på

anerkjenner Palestina som stat, og blir da det

deles av Danmark og Finland.

37,6 prosent, som ville gitt 70 mandater på Stor-

sin side.

135. landet i verden som gjør det. Erna Solberg

tinget. Det er 15 færre enn det som kreves for å

Kjelleren inntar Det nye kjernestyret lover bil, app og førstekullsbankett hvis de får råd. Peder Engesæth p.engesæth@k7bulletin.no

– Hva skal dere gjøre frem mot januar? Wirkola: Det blir mye kunnskapsoverføring og overlapping. Vi må jo legge våre egne premisser. Hvor ofte skal vi møtes, hvordan skal vi samarbeide, og hvilke forventninger har vi til hverandre? – Vi kan jo begynne å prate litt valgkampsaker, for eksempel om denne forslagsportalen dere har lovet. Hva er tanken der? Wirkola: Det er å lage en plattform der det skal være enkelt å ta kontakt, og man kan komme med innspill og forslag til saker man ønsker behandlet. Det skal være et verktøy for studentene der de kan fremme de sakene de er mest opptatt av. På den måten kan vi bli oppmerksom på hva studentene vil vi skal ta tak i. – Tror du den vil bli tatt mye i bruk? Wirkola: Vi håper jo det. Den vil ha mest nytte om den blir tatt mye i bruk. Vi vil jobbe med å få ordet om portalen ut til studentene, og det optimale er å integrere den i en NHHSapp. – Du har flere store prosjekter på gang, Marius. Et av dem er en egen NHHS-app, som det under valget viste seg at var et prosjekt allerede? Ebbesen: Det er egentlig bare positivt at noen har jobbet aktivt med dette allerede. Vårt ønske er å utvide tilbudet av informasjonskanaler, og det er bare bra for studentene at vi er et steg nærmere å realisere appen. – Dette er ikke den eneste nyinvesteringen deres. Dere skal også skaffe bil – muli-

Nye KS: Fra venstre, økonomiansvarlig Thomas Hagen, eksternansvarlig Embla Belsvik, prosjektansvarlig Eline Aspeli, informasjonsansvarlig Marius og leder Magnus Wirkola. Ikke tilstede på bildet: Internansvarlig Matteo Blomberg Ghini. gens opptil flere? Wirkola: I hvert fall én til å begynne med. I mine øyne er det et behov for bil ved mange anledninger, både for transport av materiell og personell. Dette gjelder spesielt for arrangementer som førstekullsuken, Uken, NHH-Symposiet og Bergen Challenge, men også for idrettslag som konkurrerer langt unna. Det vil være et godt velferdstilbud som jeg mener det er verdt å investere i. – Sønning skal få inn ny hovedsamarbeidspartner. Kunne ikke denne partneren sponset bilen mot å få den dekket med reklame? NHHSbilen «Hydro»? Sønning: Det er absolutt

målet å forsøke å benytte de hovedsamarbeidspartnerne vi har idag, eller å benytte det som forhåpentligvis blir en ny. Der ligger det et sort potensial for promotering, som kan brukes ved kontraktsinngåelse. – Resten av styret skal investere i både forslagsportal, app, bil og førstekullsmiddag. Kommer dette til å gå rundt, Thomas? Ebbesen: Vi må se mye nærmere på tallene. Dette er velferdstilbud. Er det store søknader, får det uansett være opp til studentene. Da er det ikke opp til oss å avgjøre disse investeringene. – Det har nesten blitt tradisjon med folk fra Unge Høyre i

KS. Jørund Gjesvik i år, Trygve Lehne i 2013, Saliba Korkunc i 2012, Madeleine Tennebek i 2011, og nå Embla Belsvik. Er dette et kuppforsøk? Belsvik: Jeg tror folk fra Unge Høyre er veldig engasjerte. Når man først blir bitt av basillen så blir man bare værende. Jeg sluttet med partipolitikken for et år siden, og har fått meg en pause. Nå er jeg klar for et nytt prosjekt. – Det er ikke for mye med fire kjellermedlemmer da? Hvordan skal dere håndtere dette hvis dere må behandle en kjellersak? Wirkola: Dette med habilitet må vi absolutt ta opp hvis en situasjon oppstår.

Belsvik: Dette året sitter vi først og fremst i KS, og ikke som representanter for våre kjellergrupper. – Men dere er jo ikke vedtaksdyktige dersom det er færre enn fem tilstedeværende og habile medlemmer? Wirkola: Dersom dette skulle skje må vi se til representantskapet. Da får de ta over saken. – Pedagogisk pilotprosjekt er en av dine saker, Kaja. Kunne du vært litt mer konkret? Toset: Det jeg ønsker er en informasjonsspredning om hvordan pedagogiske tiltak fungerer, hvor effektive de er, og hvordan de gjøres. Vi er i en tid med stort mangfold av teknologiske virkemidler, og

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014 Ingen vil være med: Kuttet i formuesskatten er

kuttet er usosialt, og refererer til at mange øko-

Laber interesse: Arbeidet med å utvikle en

stemt gjennom uten noen form for debatt. Den

ikke bare upopulær hos folket, men også hos

nomer sier det ikke er effektivt for næringslivet.

langsiktig strategi for NHHS har vært et av de

nå vedtatte strategien har tre hovedmomenter:

regjeringens samarbeidspartnere. Venstre sier

Begge sier regjeringens forslag ikke vil overleve

mest diskuterte temaene i studentforeningen

Bedre inkludering, en mer hensiktsmessig or-

de nekter å gi en eneste krone i skattelette for

de kommende budsjettforhandlingene.

dette året. Da det endelige forslaget ble lagt

ganisering, og åpning for større investeringer.

frem for Foreningsmøtet, ble det imidlertid

Snork!

de rike, og vil heller øke bunnfradraget. KrF sier

kjernestyret Leder: Magnus Wirkola Fagpolitisk ansvarlig: Kaja Karinsdatter Toset Økonomiansvarlig: Thomas Hagen

Slutt på Reodor Felgen-løsninger Over én million kroner ble innvilget under semesterets siste FM. Andrea Sørum

Internansvarlig: Matteo Blomberg Ghini Eksternansvarlig: Embla Belsvik Markedsansvarlig: Svein Jørgen Sønning Informasjonsansvarlig: Marius Ebbesen Prosjektansvarlig: Eline Aspeli

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

s Ebbesen, fagpolitiskansvarlig Kaja Karinsdatter Toset, informasjonsansvarlig Svein Jørgen Sønning

det er høyblokken er villige til å satse på nye teknologiske løsninger. Jeg har lyst til å starte et «flipped classroom»-prosjekt. Dette går ut på at studentene lærer teori hjemme, mens forelesning brukes på case-gjennomgang. – DreamworKS hadde en hundredagersplan, Verktøykassen en «Første arbeidsdags»-plan og Stø Kurs en åttidagersplan. Hvordan skal dere sørge for å komme raskt og tidlig i gang med deres fanesaker? Wirkola: Vi ønsker å få i gang de sakene vi har stilt til valg på så fort som mulig. Vi håper også at det kommer saker inn på forslagsportalen,

slik at vi har mer å ta tak i. Belsvik: Det er ikke så mange av sakenevårevikansetteentidsfrist på. Dersom det tar lengre tid enn åtte dager, har vi ikke noe ønske om å avslutte sakene bare fordi tiden er ute. Sønning:Detskalværefokuspå kvalitetidetvigjennomfører.Derfor har vi ikke satt noen konkrete tidsfrister. – Dere arver en langsiktig strategi fra Stø Kurs. Hva skal dere først og fremst ta tak i der? Wirkola: Vi har noen investeringsvisjoner. Vi vil forsøke å ta hensyn til den langsiktige strategien der. I tillegg er kapitalforvaltning i vinden, og dette er noe vi definitivt vil se

nærmere på. Det er viktig at den langsiktige strategien gjennomsyrer våre beslutninger, ellers er det ingen hensikt at den lages nå. Vi vil forsøke å bruke den mest mulig. – Hva håper dere å etterlate til KS16? Wirkola: Et solid fundament og god kunnskap. Peder Engesæth er journalist og kommentator i K7 Bulletin. Han har tidligere vært fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret Verktøykassen i 2013.

a.sørum@k7bulletin.no

Torsdag 30. oktober ble semesterets siste Foreningsmøte avholdt i kantinen på NHH. Et av temaene som ble vurdert var de tre underutvalgene Teknisk Gruppe (TG), it.gruppen og K7 Minutters søknad om støtte for å gjennomføre nødvendige investeringer. Gjennom avstemning ble samtlige av disse søknadene godkjent, og studentforeningen innvilget med dette over én million kroner for de tre underutvalgene tilsammen. Nytte på tvers Leder for K7 Minutter, Arne Benjamin Stafsnes, forteller at pengene blant annet vil gå til nytt live videosystem. Han er svært glad for at søknaden ble innvilget. – Utviklingen er at de største NHHS-arrangementene krever nyere og mer moderne utstyr enn det vi har idag. Blant annet måtte vi under Ukenrevyen i år ty til noen Reodor Felgen-løsninger for å få det til å fungere. Det er ikke holdbart i lengden. Han sier også at investeringen vil påvirke flere enn dem selv – Symposiet har tidligere leid inn eksternt utstyr til mellom 40 000–50 000 kroner. I år har de budsjettert rundt 50 000 kroner til leie av utstyr som har vært for utdatert til at vi har kunnet tilby det. Dette slipper de nå.

Lysere tider Henrik Eftedal, leder for TG, merker også de økte kravene fra NHHS-arrangementer. De vil investere i nytt lysbord. – Showene og arrangementene blir stadig større og mer krevende. Når ambisjonene til de på scenen øker krever det mer av både oss og av utstyret, sier Eftedal. Også Linda Roald, leder for it.gruppen, er fornøyd. Pengene de har fått innvilget skal gå til utstyr som sikrer it-systemene ved eventuelle strømbrudd. – Utstyret vi i it.gruppen jobber med er veldig skjørt. Slik det er idag risikerer vi å miste eller få ødelagt store mengder data dersom strømmen skulle gå. Vi vet at it-kaoset i forbindelse med Uken 14 blant annet kommer av et slikt strømbrudd. Letter arbeidstrykket De tre lederne er alle enige om at støtte til å gjennomføre disse investeringene vil lette arbeidet deres. Leder av K7 Minutter forteller at dagens løsninger har ført til merarbeid og stress. – Publikum legger ikke nødvendigvis alltid merke til det, men det medfører mye stress og snartenkning fra oss bak spakene. Mer enn én gang har jeg blitt oppringt på ferie for å måtte instruere de mindre erfarne i Reodor Felgen-løsningene våre. De står ikke akkurat i noen manual.

DISSE FIKK PENGER: • Teknisk Gruppe (TG): Lysbord til kr. 296 022 • It.gruppen: UPS til kr. 194 375 • K7 Minutter: Live Video System til kr. 550 000

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Demokratisk profitt: Studentforeningen ved

generalsamlingen kan foregå på en ryddig og

Norman underviser SAM010: Til våren skal

Ifølge styredokumenter fra programutvalget for

Handelshøyskolen BI har prøvd seg på valg,

demokratisk måte. Oddsen for suksess regnes

professor Victor Norman undervise i introduk-

bachelorutdanningen legges det opp til endrin-

men har måttet utsette etter at det ble kjent

som usikker.

sjonsfaget til mikroøkonomi. Norman har lenge

ger i faget. Hva disse endringene går ut på er

at det har foregått pengespill på utfallet av

vært blant bachelorstudentenes favorittforele-

unntatt offentligheten.

sentrale verv. Nå prøver de å ordne opp, slik at

sere, og har mottatt en rekke priser for dette.

– Riktig at pungshot-s

Hardt arbeid: I løpet av året opplevde kjernestyret at det dukket opp mange uforutsette oppgaver. Det har likevel ikke gått utover mulighetene til å oppfylle valgløftene, mener de.

– Måten vi har taklet uforutsette hendelser er noe av det jeg er mest fornøyd med, sier avtroppende NHHS-leder Dina Mikalsen. Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

Kjernestyrets kontor ligger vendt ut mot en åpen plass, der NHHs høyblokk skaper harde og uforutsigbare kastevinder. Akkurat nå er det rolig i studentlokalet, men i år har stormene vært kraftige, både på

innsiden og utsiden. – Jeg anslår at jeg har brukt fem til ti prosent av tiden min på konkrete valgløfter. Resten har gått med til drift og til å takle situasjoner som oppstått underveis, sier eksternansvarlig Jørund Gjesvik. Allerede i februar ble han midtpunktet i et kraftig uvær. Partistrid NHHS-ledelsen ble tatt på sengen under årets første foreningsmøte, da et grasrotopprør førte til at Unge Venstre ble avvist som interessegruppe. Kampen ble først avsluttet i april, da kjernestyret vant tilslutning til at politiske partier skal være velkomne på NHH. Utfordret på hva han er

minst fornøyd med, trekker Gjesvik frem det politiske engasjementet i studentforeningen. – Jeg er veldig glad vi vant

Det var viktig at denne debatten kom opp. Dina Mikalsen, KS-leder

debatten. Det positive var at politiske partier ble noe hele studentforeningen var opptatt av i flere måneder. Dessverre er interessen mye svakere nå, sier Gjesvik.

Ønsker FKU-debatt I august ble kjernestyret igjen sentrum for en kontroversiell sak. Da avslørte K7 Bulletin at nye studenter følte seg presset til grove sexleker under pub-tilpub-runden. En av lekene innebar at tequila ble konsumert fra medstudenters punger. – Pungshot-saken er selvfølgelig noe jeg skulle ønske at ikke hadde skjedd, sier NHHSleder Dina Mikalsen. – Mener du at saken ikke burde vært trykket? – Selvsagt ikke. Det var viktig at denne debatten kom opp. De innspillene vi fikk inn etter saken vil vi ta videre til neste førstekullsuke, slik at det ikke skjer noe lignende, sier Mikalsen.

– Det er lærdom i slike saker. Selv om de blir blåst opp i media og det er veldig storm der og da, er det viktig å få slike ting frem i lyset, slik at vi kan unngå dem neste gang, sier markedsansvarlig Maria Sandvik. Skal oppfylle løfter Til tross for krevende ekstraarbeid, lover kjernestyret at de er på god vei til å oppfylle valgløftene til nyttår. En ny avtale med hovedsponsor KPMG trekker de frem som en viktig bonus. – Vi har fortsatt to måneder igjen, og denne tiden skal vi bruke på å få plass det som gjenstår, sier Mikalsen.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Sverdrup tar over SOL020: Etter flere vellyk-

Sverdrup fra institutt for strategi og ledelse.

Studentrådet klart: Plassene til NHH-Symposi-

Kristian Horn Hellenes og Kristoffer Yksnøy. De

kede år som foreleser i Økonomi og Psykologi

Obligatoriske gruppetimer og en individuell

ets studentråd for 2015 er satt. Rådet skal bestå

andre medlemmene er Kim Allgot, Christina Væ-

er det nå slutt for doktorgradsstudenten Mads

tolv timers hjemmeeksamen skal være blant

av seks studenter fra ulike studiesteder og stu-

ting Nergård og Inga Nielsen Friis fra NTNU og

Nordmo. Han har nå planer om å fokusere på

endringene Sverdrup ønsker å innføre.

dieretninger i Norge. Blant medlemmene er det

Linnea Fagernæs fra Universitetet i Oslo.

PhD-studiene. Som erstatter kommer Therese

to NHH-studenter, påtroppende Bulle-redaktør

saken ble avslørt

Vurdert av Olve Hagen Wold, ansvarlig redaktør

Dina Mikalsen, leder: Uformell kontorvisitt hos alle underutvalg Utarbeide retningslinjer for rekruttering i underutvalg og interessegrupper

Henny Marie Fløystad, fagpolitisk ansvarlig: Bedre timeplanløsninger Friere valg mellom allmenne valgfag og VOA-fag på bachelornivå Utarbeide konkrete mål for studiekvalitet Sette i gang prosessen med å opprette et Studentombud

Jacob Lade Stenvaag, prosjektansvarlig: Faddergrupper med norske og internasjonale studenter Opprette et nettverk for hjemkomne utvekslingsstudenter

Maria Høier Sandvik, markedsansvarlig: Opprette kurs og samarbeid med bedrifter for underutvalg

Foto: Tim Radtke, Foto NHHS

Selv om de blir blåst opp i media og det er veldig storm der og da, er det viktig å få slike ting frem i lyset, slik at vi kan unngå dem neste gang.

Foto: Tim Radtke, Foto NHHS

Cathrine Fjose, internansvarlig: Gjøre Campus mer attraktivt

Supplere NHHS med nye avtaler

Ingvild Rooth, informasjonsansvarlig: Helhetlig gjennomgang og restrukturering av informasjonskanalene

Arbeide for utvidet bruk av utkom-vakter

Gjøre nhhs.no til en nyttig og foretrukket informasjonskanal

Tilgjengelige retningslinjer for booking

To årlige mediekurs hos underutvalg og interessegrupper

Maria Sandvik, markedsansvarlig

English summary The NHHS Executive Board’s term expires December 31st. While some of the promises they made during the election last year have yet to be fulfilled, the board feels assured that it will accomplish its goals. When looking back at 2014, board leader Dina Mikalsen states that the debate about sexualised games after welcoming week was important.

Joachim Kompalla, økonomiansvarlig: Opprette arbeidsdokument for økonomiansvarlige Fortsette digitaliseringsprosessen Styrke etterkontrollen av investeringer

Jørund Thomassen Gjesvik, eksternansvarlig: Et slagkraftig SPU Få oversikt og lage en plan for hvordan vi kan være synlig på internasjonale arenaer utenfor Norden Legge til rette og jobbe for økt politisk engasjement på skolen

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

NHHs omdømme: IPSOS MMI har gjennomført

undersøkelsen kommer NHH på tredjeplass,

Match jobben med dine initialer: I en Ghent

milla og Kondomeriet. Det kommer også frem

sin årlige omdømmeundersøkelse for norske of-

bak NTNU og NIH. Handelshøyskolen har en

University-studie har forskere funnet ut at man

at jo sjeldnere ens initialer er, desto høyere

fentlige etater. NHH kommer best ut på kompe-

nedgang i omdømme siden ifjor, men har sam-

har en større sannsynlighet for å jobbe for et

sannsynlighet er det for at de vil matche med

tanse og fagkunnskap, og dårligst ut på åpenhet

tidig hatt en svak økning på omdømme de siste

firma som matcher ens initialer, for eksempel

ens respektive arbeidsgiver.

og informasjon. Av utdanningsinstitusjonene i

ti årene.

Amanda og Amazon, Mari og McDonalds, og Ka-

Foto: Martin Langaas, Foto NHHS Dyktige damer med meninger: Fra venstre, sjef for studieadministrasjonen Jorun Gunnerud, direktør Nina Skage, prorektor Sunniva Whittaker og kommunikasjonssjef Kristin Risvand Moe. Ikke til stede på bildet: påtroppende direktør for NHH Executive MBA, Birthe Kåfjord Lange.

Flink pike Dyktige jenter Aldri har situasjonen for psykisk helse blant kvinnelige studenter sett mørkere ut. – Jenter må lære å gi mer faen, er budskapet fra damene i NHHledelsen. Anna Eitrem nyhet@k7bulletin.no

Psykisk helse blant norske studenter har blitt kraftig forverret de siste fire årene. Idag lider én av fem norske studenter av alvorlige psykiske symptomplager. Tallene ser enda verre ut blant kvinnelige studenter, der én av fire sliter. Nå går damene i NHH-ledelsen ut og oppfordrer de kvinnelige NHHstudentene til å slappe mer av, og legge fra seg ambisjonen om å være best på alle arenaer. – Det frontes et glansbilde i media uten rot i virkeligheten, sier påtroppende direktør for NHH Executive, Birthe Kåfjord Lange.

Presset øker NHH-ledelsen var klar over at tallene på psykisk helse var blitt forverret siden forrige gang SHoT-undersøkelsen ble gjennomført i 2010. De var likevel ikke forberedt på de påfallende forskjellene mellom kjønnene. Kristin Risvand Mo, kommunikasjonssjef ved NHH, ble overrasket da hun så tallene. – Den andelen av jentene som opplever press er høyere enn forventet. På NHH har vi blant de dyktigste studentene i landet, men samtidig sliter urovekkende mange med dårlig selvbilde. Flere jenter ved NHH forteller at de ikke er fornøyde med kroppen sin, og mange oppgir at de er emosjonelt ensomme. Prorektor, Sunniva Whittaker, mener det ligger et større press på kvinnelige studenter idag enn tidligere. – Før var det press på faglige prestasjoner, men idag skal du være perfekt på alle arenaer. Media har spilt en viktig rolle i dette, og det er lett å bli påvirket. Vi var mer skånet for dette tidligere, utdyper hun. – Senk skuldrene

Press knyttet til eksamen er en gjenganger i undersøkelsen ved NHH. Kvinnelige NHH-studenter oppgir at prestasjonspresset er betraktelig større enn det deres mannlige medstudenter gjør. Her mener NHH-ledelsen at det er viktig å fortelle studentene at karakterer ikke betyr alt. – Det er mange studenter som har et inntrykk av at man trenger et snitt mellom A og B for å få en god jobb. Dette stemmer ikke, sier direktør ved NHH og tidligere mangeårig leder i Rieber & Søn, Nina Skage. Hun forteller at hun aldri har vært opptatt av toppkarakterer når hun selv har ansatt, men at det helhetlige bildet og personlighet er avgjørende. – Det er mye du ikke lærer ved å sitte på lesesalen ti timer hver dag. Det er jo ikke det som er målet vårt for alle våre studenter. Samtidig skaper forventningen om et høyt snitt et kontepress, noe som forsinker studieprogresjonen. Det synes vi er svært uheldig. Prorektor Whittaker mener mange av dagens unge overstrømmes av tilbud til aktiviteter ved siden av studiene. Dermed er det ikke rart at tiden

ikke strekker til. – Det er mange flere aktivitetstilbud idag. Alle vil være med på alt. Dette blir fort vanskelig å få tid til ved siden av studiene, sier hun. Hun utdyper at det er viktig at studentene finner den læringsteknikken som passer best for dem, og ikke lar seg påvirke av det andre gjør. – Alle har sin egen lærestil. Enkelte jobber veldig godt om morgenen, mens andre lærer best på kvelden. Noen kan høre på musikk, og andre må spise mens de leser. Det er ingen grunn til å få panikk hvis man bruker en annen studieteknikk enn sine medstudenter. Slutt med Flink Pike Flink pike-debatten har rast i media de siste årene. Filmer har blitt laget, og bøker har blitt skrevet. Damene i NHHledelsen har selv lite til overs for begrepet. – Det er noe grunnleggende nedlatende med dette begrepet. Det går mot flink pike-syndrom. Altså jenter som er flinke utelukkende fordi de skal tilfredsstille krav utenifra, sier Skage. Hun mener det er viktig at studentene følger sin egne

stemme, og tar beslutninger på grunnlag av hva de selv ønsker å oppnå. – Det handler om hva som egentlig er viktig. Ungdomstiden kommer ikke tilbake, og dette kan være dine beste år. Ikke ødelegg dem ved å jage urealistiske idealer. Studietiden skal være din beste, sier hun. Kåfjord Lange mener det hele kan oppsummeres ganske kort. – Jeg hadde en sjef engang som gav meg et veldig godt råd, forteller hun. – Noen ganger må man bare gi litt faen. English summary Female students need to calm down, and give themselves a break, says women in the NHH leadership. 25 percent of female students admit to suffering from anxiety, low self-esteem and related problems. These numbers are much higher for women than their male counterparts. The pressure to get straight A’s has to stop says CEO at NHH, Nina Skage. Grades are just one of many factors in the hiring process, and experience and personality can be equally important, she claims.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Russland sliter: Det går dårlig i Russland for

høy inflasjon som følge av en kraftig økning i

Masterpris: Joakim Bratlie vant prisen for beste

teressant for økonomer. Ifølge juryen har Bratlie

tiden. Etter krisen i Ukraina og de påfølgende

matvareprisene, og en økonomisk vekst som er

masteroppgave i samfunnsøkonomi på NHH.

skrevet en oppgave som er strukturert, språklig

sanksjonene mot landet, har rubelen blitt svek-

så lav at landet nesten er i resesjon.

Tema i oppgaven var prisjusteringer i Norge mel-

god, samt saklig kritisk til både teori og empiri.

ket. For å snu trenden hever sentralbanken

lom 2002 og 2009. Dette er et emne det er forsket

styringsrenten til 9,5 prosent. Samtidig er det

lite på i Norge, som gjør at oppgaven er svært in-

Blokk-kaos for NHHI Tre av kandidatene til NHHI-styret valgte å trekke seg da det ble klart at ikke hele blokken deres ble stemt inn. – En rotete valgordning, sier nyvalgt leder for NHHI.

Anna Eitrem nyhet@k7bulletin.no Emmad Zangani e.zangani@k7bulletin.com

Valget av nytt NHHI-styre endte med en blanding av de to blokkene som stilte, med tre kandidater fra hver blokk. Nå er det klart at de tre innstemte kandidatene fra blokken All Inclusive trekker seg. De siste plassene i styret skal nå avgjøres gjennom suppleringsvalg. Uheldig utfall Nye leder for NHHI-styret blir dermed Marie Wiese fra blokken Sportify. Åshild Fossum blir informasjonsansvarlig og Emilie Finnevolden blir arrangementsansvarlig. August Boge, som ble valgt inn som markedsansvarlig i styret fra All Inclusive, og som nå har trukket seg, mener det er uheldig at ikke alle fra samme blokk ble valgt. – Begge blokkene hadde forventet å bli valgt inn som blokk, og med tanke på å gjennomføringen av valgløfter ville dette vært mest hensiktsmessig, sier han. Boge setter også spørsmåls-

Foto: Martin Langaas, Foto NHHS Kritisk til valgordningen: – Det er noe feil med dagens system, mener nyvalgt leder i NHHI. tegn ved hvorvidt et styre som stilte til valg med ulike visjoner kan jobbe godt sammen. – Det er lettere å få gjennomført ting dersom hele styret er enige. Hvis et styre er satt sammen av medlemmer fra forskjellige blokker kan det fort oppstå store interessekonflikter som vil gjøre et samarbeid vanskelig. Marie Wiese, kommende leder av NHHI, er helt enig med Boge om at det er for NHHIs beste at styret består av medlemmer fra én og samme blokk. – Det blir vanskelig å bli enige om ting når man stiller til valg på ulike premisser, sier hun.

Bommet på valgresultatet På grunn av kluss i opptellingen av stemmer ble feil kandidat kåret til hallansvarlig for NHHI-styret.

Kritiserer valgordningen Før All Inclusive valgte å trekke seg forekom det en lang dialog mellom de to blokkene. – Det var en vanskelig diskusjon, spesielt med tanke på at det ikke finnes noen regler for dette idag, forteller Wiese. Begge blokkene er enige i at det må gjøres noe med valgordningen slik den er idag. Valgresultatet fra årets høstvalg viste at denne problematikken ikke bare er aktuell for NHHI. NHH Aid kom i samme situasjon med sine to blokker, EngasjAID og Orange Is The New Blokk, der førstnevnte valgte å trekke sine innvalgte medlemmer fra styret.

Misforsto reglene Både Sportify og All Inclusive hadde inntrykk av at valget dreide seg om blokk mot blokk, og var ikke klar over at de kun ble valgt inn som enkeltpersoner. – Det var først fredag morgen at jeg fikk vite at blokken kunne bli splittet. Jeg trodde at når man stiller som blokk så blir man valgt som blokk. Den andre blokken hadde samme oppfatning, forteller Wiese. Begge blokkene hevder å ha lest valgblekken. Der står det at selve valget er et personvalg, og at man kun blir valgt inn som enkeltpersoner. Både Wiese og Boge mener at det ikke kommer tydelig nok frem.

– Dette er jo også en problemstilling som ikke har vært reell i valgene i NHHS de siste årene, ettersom det ikke har stilt motblokker, sier hun.

På grunn av en skrivefeil oppsto det en feil i opptellingen av stemmene fra årets høstvalg. Denne feilen førte til en betydelig endring av valgresultatet for NHHI-styret, og hele tre av valgvinnerne har i ettertid trukket seg. – Feilen oppsto da vi skulle overføre valgresultatene fra It’s learning til et regneark, og dermed ble vinneren en annen enn han som ble annonsert, forteller Sofie Sandvik, leder i

valgstyret. Dette førte til at Oscar Lopez, som opprinnelig ble annonsert som ny hallansvarlig for blokken Sportify, ikke hadde flest stemmer likevel. Personen som hadde flest stemmer viste seg å være Siv Matre Sandvik fra blokken All Inclusive. Feilen ble først annonsert til kandidatene på mandagen etter valget. – Grunnen til at det ikke ble annonsert tidligere var fordi vi

ville være helt sikre på at resultatet var riktig før det ble offentliggjort, sier hun.

English summary This autumn’s election for the new NHHI board contained three members from each competing team. Members from the team All Inclusive chose to withdraw, which results in a new election for the now available positions in the NHHI board. Members from both of the teams expressed confusion about the election rules, allowing for blocks to be split in the election.

Dobbeltsjekket alt Profileringsutvalget bekrefter at alle resultatene fra valget er blitt talt på nytt. Det viste seg at det var flere andre stillinger i NHHI-styret som også var talt feil, men ikke nok til at flere kandidatstillinger endret seg fra det opprinnelige resultatet.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Fornøyde forskere: En ny undersøkelse viser at

gjøre vitenskapen forståelig for publikum. Men

Bronse i månekappløpet: USA har vært der,

ring for et planlagt oppdrag i 2017, så i likhet

forskeres forhold til media ikke er like dårlig

at journalister er for opptatt av sensasjoner, det

gamle Sovjet fløy dit og nå har også Kina kom-

med resten av verden kommer månen til å se

som historiene skal ha det til. Ni av ti oppgir

er det fortsatt enighet om.

met seg til månen. Forrige uke sendte de ut en

mer av kineserne fremover.

at de er fornøyde med journalisters omtale av

ubemannet sonde for å ta bilder der oppe. Men

forskningen deres, og at media er flinke til å

det stopper ikke der. Turen var kun en testkjø-

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS Håpefulle: Kjernestyret vil utvide tilbudet til studentene under NHHS-arrangementer, og klirrer velvillig i brusflaskene utenfor det potensielle avholdsrommet.

Alkofritt i Kjelleren Får studentene det som de vil, blir kjelleren utvidet med et nytt rom i løpet av nyåret. Det skal være alkoholfritt. Jon-Kristian Rydningen jf.rydningen@k7bulletin.no

Kjernestyret er i diskusjon med NHH-ledelsen om å få utvidet kjellerkapasiteten med ett rom. Det skal være alkoholfritt, og er et tilbud til studentene som både KS og ledelsen stiller seg positive til. Diskusjonen rundt hvorvidt det er et for stort press på alkoholkonsum, og et for lite tilbud til de studentene som ikke ønsker å nyte alkohol på skolens arrangementer, har pågått i lengre tid både på og utenfor NHH. – Idag må man gå opp trappen til Aulaen for å komme

seg til det alkoholfrie området. Har man et rom hvor det ikke serveres alkohol og har et annet aktivitetstilbud, som for eksempel et biljardbord, så senker det terskelen for å ta seg en pause, sier leder av kjernestyret, Dina Mikalsen. At det kun har vært Sjekkbar som har vært eneste alkoholfrie tilbud, sammen med aulaen under førstekullsuken, mener Internansvarlig Cathrine Fjose ikke tilfredsstiller etterspørselen blant studentene. – Vi har tidligere, særlig under førstekullsuken, brukt aulaen som vannland, og har fått gode tilbakemeldinger på det. Hun forteller videre at siden aulaen er veldig stor og separert fra kjelleren, har det kommet tilbakemeldinger på at det har vært kjipt å måtte gå opp og bort fra festen. – Hvor nært er dette prosjektet en realitet? – Den gamle telefonsentralen er per nå et lager for teknisk avdeling som må ryddes,

og vi må finne en alternativ lagringsplass for dette. Det nye lageret er i grunn på plass, men vi må være sikre på at dette er klart før vi kan gå i gang med arbeidet. Rektor er positiv Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, sier at ledelsen stiller seg positive til saken, men at det ennå ikke er klargjort for å flytte ut av det nåværende lageret. – Er det reelt at rommet er ferdig til neste semester? – Hvor lang tid vil det ta før vi kan flytte inn i et nytt lagerrom kan jeg ikke gi noe konkret svar på, sier han. Den nylig valgte kjernestyretlederen Magnus Wirkola, som stilte til valg på et bedre tilbud om alkoholfrie arrangementer på NHH, er også fornøyd med utviklingen i kjelleren. – Jeg synes det er kjempebra at det nå snakkes om et nytt kjellerrom. At det i tillegg er snakk om et alkoholfritt rom tror jeg vil være veldig heldig både i fadderukene og

kjellerfestene generelt. Jeg gleder meg til å jobbe videre med det i januar, sier Wirkola. Utvidet kapasitet På tross av at det nye rommet ikke er klargjort, er intensjonen klar, og er et alkoholfritt område ser så langt ut til å være det beste forslaget. Det nye rommet, som blir lokalisert ved Babys Corner, vil utvide kjellerkapasiteten med rundt 40 personer. – Vi tror administrasjonen er enig med oss i at studentene har vokst ut av bygget, og at det er viktig å utnytte de rommene som man har mulighet for å bruke, forteller Mikalsen. Kjernestyret mener det er viktig å prøve ut et alkoholfritt område, for å kunne se hvordan det fungerer i praksis. Hvor vidt det skal være totalforbud mot alkohol i rommet, eller kun alkoholfri servering, er ikke avgjort. En mulig utfordring kan bli å separere berusede personer fra dem som ikke er det, og hvordan man eventuelt skal kontrollere dette. Vaktkorpset

har ennå ikke blitt tatt med i diskusjonen, men Mikalsen mener at det er avgjørende med et godt samarbeid med gruppen for å finne en best mulig løsning.

English Summary It has come to our recent attention that kjernestyret and the administration at NHH have been discussing an expansion of Kjelleren by one room. It will be a room where there won’t be served alcohol, and will therefor be an extended offer for the students at NHH who don’t wish to consume alcohol at NHH-events. The room is per now used as storage, and Rector Frøystein Gjesdal says that they will have to find a new room for the stored items before the students can use the room. When this will be is still uncertain.

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Jeg ble aldri foreningsaktiv på BI «Hei! Vi er fra næringslivsutvalget på BI. Vi leter etter flinke studenter som vil ha et verv å sette på CV-en. Vi jobber mot næringslivet og forvalter … mye penger. Og så driver vi jo en del nettverksbygging og mingling. Jeg tenkte vi kunne vise dere noen scener fra turen vår til Hemsedal.» Jeg klør meg i hodet. Det er pause i forelesningen, og en forening på skolen har grepet talerstolen for å rekruttere nye medlemmer. Fyren setter USB-pinnen inn i foreleserpc-en, og dobbeltklikker på «promo.wmv». Party Rock Anthem fades inn, og skjermen viser oss et videoklipp fra nypreppede Hemsedal-bakker og twintip-triksing sett fra helikopter. I neste glimt vises strobelys og dansing i afterskihytta som er leid inn for anledningen. Ord som «nettverk», «mingling», «party» og «god stemning» blinker på lerretet. «Da håper jeg alle har fått en følelse av hvordan vi har det i næringslivsutvalget. Vi begynner intervjuene neste uke, så vær rask med å sende inn motivasjonsbrev og CV.» Den 20-årige student-Henrik trekker på skuldrene. «Det viktigste i studietiden er jo å skaffe seg verv», sier alle. Russetiden er tydeligvis ikke over etter at studiene er påbegynt. Det er vel sånn «verv» fungerer i praksis. Jeg skjønner ikke så

mye, men jeg får vel søke, da! Etter å ha sendt inn motivasjonsbrev og CV får jeg svar fra NU. De har nå destillert søknadene, og jeg har blitt valgt ut til et intervju. Jeg blir spurt om navn, alder og studieretning. «Fortell om en gang du tok ansvar.» Jeg har ingen problemer med å fortelle historier, jeg. Noe føles likevel ikke helt riktig. Intervjuet fortsetter, og rundes til slutt av med: «Såeh, hva står børsen i?» Intervjueren min hever det ene øyenbrynet, både halvveis spøkefull og granskende samtidig. «Vel … 360 eller noe slikt.», forsøker jeg. Intervjueren nikker anerkjennende. 380. Jeg traff nærmest blant dem som hadde blitt intervjuet. Intervjueren takker for praten, og jeg tusler hjem. Noen dager senere kommer det en e-post: «Takk for interessen, men du nådde ikke helt opp i denne omgang.» Det gjorde ikke så mye. Det er mange andre måter å bli sosial på BI på. Likevel hadde jeg ikke følelsen av at det var veien til en fantastisk studietid og nære venner for resten av livet. Essayspråk til side: Kan vi ikke bare pusle med en litt nerdete aktivitet, prate skit og ta en føkkings halvliter? Jeg trenger ikke «gode minglemu-

Gjelder ikke engelsk

ligheter» eller en «en forening med stort ansvar og faglig tyngde». Jeg har aldri bedt om afterski, champagne, cheerleading, spesialbooket DJ eller dildo-show på Lawo med Petter Pilgaard. Hva er galt med å prate skit og drikke øl? To år senere Jeg er på femte semester i bachelorgraden min. BI har gitt meg flere ålreite venner og en liten gjeng med studiekamerater. Etter movember har Pål bare blitt hetende Kaptein Rødskjegg. Vi digger å erte Thomas for hans evinnelige prat om trening og bilmekking. Jeg har til og med blitt kjent med den enste fyren som går med World of Warcraft-skjorte på BI. Jeg har min egen gjeng, men det er ikke snakk om et klassemiljø eller et foreningsmiljø på BI. Ikke som jeg eller noen jeg kjenner kan se, i hvert fall. Jeg forsøker igjen. Finnes det en forening jeg kan prøve meg i? Etter litt graving finner jeg ut at Chateau Neuf faktisk ikke bare er for Blindern-studenter. De brygger øl der, og jeg kan være med. Alle kan være med, faktisk! Jeg melder meg på et nybegynnerkurs i brygging. Derfra flyter ting veldig bra, tross fraværet av intervjuer, CV, afterski, mingling og strategisk

K7 Bulletin #9 2014 skriver i en artikkel at Fagutvalget mener «språkfagene på NHH er overmodne for endring». Vi vil gjerne presisere at endringene som omtales kun gjelder for valgfagene fransk, spansk og tysk. Disse fagene har over tid opplevd at studentenes forkunnskaper har endret seg, slik at noen kommer til NHH med bedre utgangspunkt enn tidligere. Det jobbes nå godt på tvers av disse språkseksjonene med å få på plass et nytt og

nettverksbygging. Jeg trives så godt at jeg tas inn i styret. Logistikk-kunnskapene mine blir relevante når 15 sorter malt skal kjøpes inn og organiseres. Markedsføringsferdighetene mine kan brukes når våre egne arrangementer skal spres til medstudenter. Vi kjøper pizza hver gang vi har dugnad, og jeg er sikker på at «SPÅ2902 Business Communication in English: Effective Presentations and Negotiations» blir nyttig når jeg skal forhandle frem rabattert pris for bryggelauget hos Domino Pizza. Og Studentersamfundet sa ingen ting om «et sterkt faglig miljø»! Jeg lærer mer enn børskurser på Neuf. Jeg har fått mine små foredrag om røntgenfotografering, russisk språkkultur, norsk arkitektur og rubyhackathons. Og fra Blindern-studenter, da gitt! Det er til og med folk fra Markedshøyskolen der. Hvem hadde trodd at de var verd å henge med, liksom? Klamme siloer Foreningsmiljøet på BI er snevert og plaget av småklein perfeksjonisme og karrièrefokus. Jeg skriver riktignok som en som ikke har vært innenfor miljøet, men det er mange, mange av oss. Vi skjønner bare ikke greia. Ting skal alltid være unødvendig storslagent, og karrièrefokuset

spennende opplegg fra høsten 2015 hvor denne nivåforskjellen blir tatt hensyn til. Når det gjelder engelsk valgfag, er situasjonen annerledes. Vi jobber kontinuerlig med å tilby et skreddersydd opplegg for siviløkonomstudenter, men det har av naturlige grunner aldri vært behov for en innføringsmodul, i og med at ingen studenter kommer til oss uten forkunnskaper. De to engelskmodulene tar utgangspunkt i studentenes stort

ødelegger for det som kunne vært et glimrende karrièresteg for mange. Denne kronikken er selvsagt morsom for NNH-barn, som er mer fiksert på BI enn BI-barn er. Fordommer selger, og det er nok grunnen til at Bulle ville trykke denne kronikken. Jeg kan ikke prate av erfaring, men fra utsiden ser det ut som det samme syndromet finnes hos dere. Mine venner fra NHH forteller at miljøet er homogent, småpretensiøst og avskåret fra det meste annet. Rapportene fra NTNU og NMBU er likedan. Om det er slik, får dere selv vurdere om dere liker å holde avskummet på avstand, eller om siloen deres begynner å føles klam og ensformig. Og tenk litt over det – hvorfor skal studenter bare henge med sin egen fagretning? Jeg kjenner ikke Kvarteret, men er ikke studietiden en glimrende mulighet til å møte andre typer studenter og finne på noe annerledes? Vi finner raskt nok våre ekkokamre når vi begynner i jobb hos KPMG eller Deloitte. Herregud, så kjedelig. Dette er en litt omskrevet versjon av en kronikk som tidligere har stått på trykk i Dagbladet. Originalen kan leses på http://bit.ly/1qkQYJ0.

sett gode (men varierende) generelle kunnskaper i engelsk. Vi tilbyr et opplegg der disse generelle kunnskapene kan utvikles til et profesjonelt arbeidsredskap. Selvsagt er også engelskfaget i stadig utvikling, blant annet med planer om økt bruk av digital språktrening og enda større fokus på muntlig aktivitet.

Trine Dahl og Marita Kristiansen, Engelskseksjonen

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Fra New Jersey God forretningssans kan bidra til å skape god kunst. Bare spør HBO. Eivind Langdal okored@k7bulletin.no

Siden «The Sopranos» debuterte i 1999 har Home Box Office, eller bare HBO, ifølge mange tronet øverst i konkurransen om å lage de beste TV-seriene. Hvordan har det seg at en enkelt kanal kan treffe blink så mange ganger, samtidig som konkurransen i stor grad uteblir? Forklaringen kan av alle ting ligge i en enkel, men effektiv forretningsmodell. I USA er det flere typer TVkanaler, og den enkleste måten å skille dem fra hverandre er å spørre hvor mye man som forbruker må betale for dem. Lettest for lommeboken er de vanlige kommersielle kanalene, som CBS, ABC og Fox, hvor man ikke trenger å punge ut for mer enn en skjerm og en antenne, siden programmene først og fremst blir finansiert av reklame. Deretter følger såkalt «basic cable»-kanaler, som AMC, hvor man betaler en ekstra sum for en pakke med kanaler, men samtidig får litt mindre reklame. Til slutt har man «premium cable», som er den dyreste typen, men også den med minst reklame. HBO tilhører den siste gruppen, og har ikke noe reklame overhode. En kommersiell kanal kan sies å ha to typer kunder, seerne og reklameaktørene, og de er gjensidig avhengige av begge. For å tiltrekke seg de største reklameinntektene må de ha TV-serier med høyt seerantall, fordi det er her betalingsviljen hos reklameaktørene er størst. Serier med lavere seerantall kan naturligvis også være attraktive, men i mindre grad og til lavere beløp. Inntektene kommer med andre ord ikke av seerne direkte, men antall seere har likevel påvirkning på bunnlinjen.

Reklame kan gi høye potensielle inntekter, men det medfører samtidig betydelig risiko for kanalene, for i USA er det som kjent andre syn på hva som er egnet på skjermen enn her i Norge, og det setter betydelige begrensninger på hva en kanal kan vise. Ja, grunnen til at Dr. House aldri banner er at Fox ikke vil risikere å miste potensielle inntekter. Grenseinntekten er nøkkelen HBO, som ikke har reklame, har «outsourcet» sensurbehovet, og har dermed gitt seg selv en nærmest ubegrenset mulighet til å bruke vold, sex og hard språkbruk i en grad som andre TV-kanaler ikke kan sammenligne seg med. Dette har vist seg å ha slått an hos både kritikere og seere, som tydeligvis har forstått at å høre Tony Soprano si «fuck» ikke vil ta livet av dem, samt at friheten til å fortelle realistiske historier kan ha stor betydning for seriers kvalitet. Grunnen til at HBO kan slippe unna med reklame, er at seerne betaler mer for å se seriene deres. Samtidig vil ikke dette si at en series kvalitet er korrelert med hvor mye man betaler for å se den. HBO har ikke slått seg opp ved å være dyre, for hvis det var tilfelle, kunne de fått bedre serier ved bare å høyne prisen. Nei, grunnen til at de har slått seg opp er at de har laget kvalitets-TV. I teorien høres dette ut som en enkel oppgave, men enhver som har sett lenge nok på amerikansk TV vet at praksis er noe annet. Grunnen til at HBO har trosset trenden, er at de har forstått betydningen av grenseinntekt. Når man kjøper HBO får man hele kanalen og alle dens serier, og så lenge man ikke

Leder an: «Game of Thrones» er for tiden HBOs flaggskip. sier opp abonnementet, er det likegyldig for dem hvilke serier du velger å se og hvor ofte du ser dem. Når du først er deres kunde, er grenseinntekten ved at du ser en episode av «True Detective» lik null. Dette løser ikke utfordringen med å lage gode serier, men det gir HBO en viktig frihet andre kanaler ikke har. På kommersielle kanaler har hver serie ansvar for sin egen levetid, mens en serie på HBO fint kan leve på en annens suksess. Blant annet har kanalens mest populære serier, «The Sopranos» og «Game of Thrones», blitt brukt for å finansiere serier som «The Wire», som ikke

har like høye seertall, men som likevel høster en stor stjerne hos kritikere og et mindre, men mer dedikert publikum. På lang sikt har dette vist seg å være en god strategi. HBO har etter hvert bygget seg opp som et merkenavn i seg selv, slik at serier som debuterer på kanalen automatisk forventes å være av ypperste kvalitet. Det har også medført at flere av de mindre populære seriene har blitt oppdaget etter at de er gått av luften, blant annet gjennom strømningstjenesten HBO Go eller ved kjøp av DVDer. Samtidig må det presiseres at denne strategien ikke fungerer uten serier som tiltrekker et

høyt antall seere. Men det ser ut ikke til å bli et problem med det første. Stol på magefølelsen HBO viser ofte svært stor tillit til sine serieskapere, og gir dem nesten alltid frie tøyler. Da Tom Fontana fikk æren av å skape den første timelange HBO-serien, «Oz», ble han fortalt at det ikke var en prioritet at karakterene han skapte var sympatiske, så lenge de var interessante. Han ble også spurt om det var noe han var interessert i å gjøre i serien som ingen andre hadde gjort før ham, og Fontana responderte med å ta livet av seriens hovedkarakter.

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

til Westeros

I første episode. Serien gikk i hele seks sesonger, fra 1997 til 2003. HBO blander seg sjeldent inn i produksjonen til serier, og det er blitt normen at en ny serie blir fornyet med en ny sesong etter kun én episode på luften. For serieskaperne er dette gull verdt, fordi de får en mindre bekymring å ha hengende over skulderen på settet. Men også TV-kanalen selv har vist seg å ha tjent på dette, fordi serieskaperne har respondert med å lage noen av de beste seriene i moderne tid, som i tillegg til de tidligere nevnte inkluderer «Six Feet Under», «Band of Brothers», «The Paci-

fic», «Deadwood», «True Blood» og «Boardwalk Empire». For å nevne noen. Når det snakkes om HBOs utfordringer, blir Netflix ofte nevnt som største utfordrer, og det er betydelig grunnlag for å påstå det. Men da er det først og fremst konkurranse om inntekt og resultat det er snakk om, ikke kvalitet på serier. For selv om Netflix har begynt å produsere eget materiale, blant annet «House of Cards» og «Orange is the New Black», tilbyr de ikke noen av HBOs serier. Skal man se «The Sopranos» på et annet sted enn HBO, går man ikke til Netflix; man går til fildelingstjenester, og

det er det mange som har gjort. Faktisk ble «Game of Thrones» nylig den mest nedlastede TVserien noensinne. Dette er noe kanalen har tatt med stor ro. Jeffrey Bewkes, direktør i HBOs eierselskap Time Warner, har faktisk sagt at høy nedlasting er en større pris enn en Emmy. Han mener også høy nedlasting er et positivt tegn, fordi det til syvende og sist leder til flere abonnementer. Allikevel har også HBO måttet tilpasset seg tiden, og det har de gjort ved å kaste seg på strømningstrenden. Kunder i Norge, som før måtte vente opptil et år før en serie kom på NRK, kan nå se dem på HBO Nordic bare ett døgn etter at de først er vist i USA. I nyere tid har flere kanaler begynte å produsere serier i HBO-stil, blant annet AMC med «Mad Men» og «Breaking Bad», noe som har gitt både stor kommersiell og kritisk suksess. Senere vil vi sannsynligvis også se mer fra Netflix. Skal derimot de også være en seriøs konkurrent, bør de muligens legge om måten de vurderer nye serier på. For der hvor Netflix analyserer enorme mengder datamateriale for å kalkulere potensiell suksess, har HBO historisk sett stolt mer på magefølelsen. Få av deres beste serier var selvskrevne suksesser før lansering, men takket være en ledelse som ikke har vært redd for å ta sjanser på nye konsepter, har de likevel fått grønt lys. Det har gitt høy fortjeneste, først og fremst for kanalen selv, men også for seerne, som har fått tatt glede i noen av de mest nyskapende seriene i moderne tid. For uansett hvilken kanal det er som taper «krigen», er det nettopp seerne som vinner.

The global saving glut – ubalanse og lav rente Sara Skjeggestad Meyer, Global Economic Perspectives Det er svært lave renter i verden om dagen. Tirsdag 28. oktober satte den svenske riksbanken sin styringsrente ned til null prosent. Her følger én av årsakene til det generelt gjennomgående lave rentenivået; en årsak som har med globale ubalanser å gjøre. Har du hørt om «the global saving glut»? Begrepet ble først introdusert av USAs sentralbanksjef Ben Bernanke i 2005, som definerte det som et globalt spareoverskudd. Spareoverskuddet realiseres i form av at tilbudet av sparing overgår etterspørselen etter lån. Når etterspørselen etter å spare penger er så sterk vil avkastningen på sparte midler, altså renten, gå ned, noe som er i tråd med standard økonomisk teori. Generelt domineres verden idag av at mange land sparer betraktelig mer enn de investerer nasjonalt. Det kan trekkes frem to grunner til spareoverskuddet. For det første står noen utviklede land, som Tyskland, ovenfor en kommende eldrebølge. De sparer for å håndtere en reduksjon i antall yrkesaktive per pensjonerte. Samtidig sparer vekstøkonomiene for å kunne håndtere internasjonale kapitalflommer. Sammen med sterk økonomisk vekst har dette gjort at land som Korea, og ikke minst Kina, nå er

netto tilbydere på det globale kapitalmarkedet. Kina går i front som et eksempel på et land der spareraten er høy, og hvor påfølgende lavt konsum gir et betraktelig overskudd på driftsbalanse. Det store positive overskuddet hos Kina og andre har sin motvekt i USAs negative driftsbalanse. Kort fortalt går det ut på at USA bruker mer enn de produserer. Ifølge Bernanke finansieres underskuddet i driftsbalansen av offentlige budsjettunderskudd ved at det tas opp offentlig gjeld. Dette betyr at USA har opplevd store innstrømninger av internasjonal kapital, og landet har generert urovekkende høy offentlig gjeld. Med Kina som primær eier av utenlandsgjelden, oppstår spekulasjoner om et globalt maktskift i Kinas favør. Globalt spareoverskudd har medført finansielle ubalanser, og trekkes frem som en årsak til gjennomgående lave realrenter verden over. Normalt vil lave renter stimulere til investering, men i stedet ser vi altså at flere sitter på gjerdet og fortsetter å spare, slik at renten forblir lav. Med styringsrenter som beveger seg ned mot null, blir det spennende å følge med på utviklingen i «the global saving glut».

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Hippielibera Ikke alle forguder altruisme. Noen mener å hjelpe andre er intet mindre enn umoralsk, kanskje også ondskapen selv. Eivind Langdal okored@k7bulletin.no

Sjeldent har en mann hatt mindre bruk for mikrofon enn Yaron Brook. Når lederen for Ayn Rand Institute får ordet i Auditorium A på Norges Handelshøyskole, er det ingen som ikke får med seg budskapet. – Det har sannsynligvis aldri vært et selskap som har hjulpet så mange som Microsoft. Likevel får Bill Gates kun moralsk erkjennelse når han gir bort pengene sine. Først da liker folk ham, sier Brook. Brook har tatt turen fra USA til Norge for å delta på NHHS Laissez Faires internasjonale konferanse for liberalistiske studenter. Blant publikum sit-

ment kjent. – Vi vant debatten om økonomi, så hvorfor kjemper vi fremdeles? Fordi folk tar moralske valg, ikke økonomiske, og den rådende moralen i dagens samfunn er altruisme. Selv Adam Smith, som sa at det beste for alle er at individet tenker på seg selv, syntes egoisme var «yucky». Filmkritiker og … Appletilhenger? K7 Bulletin spør Brook om NHHS Laissez Faire kan regnes for å være tyver, siden de går på en skole som er finansiert av skatter. – Nei, de er ikke tyver. De er tvunget til å betale skatt, og har derfor moralsk legitimitet til å gå på NHH så lenge de kjemper sin sak. Brook sier hans store inspirasjonskilde romanen er «De som beveger verden» av Ayn Rand, hvor samfunnet faller sammen fordi de mest produktive og innovative personene går til streik, noe de gjør fordi de mener individuell innsatsvilje er blitt knust av en forvokst stat. Boken har vært en stor suksess salgsmessig, i motsetning til filmtrilogien den ny-

Det er vi liberalister som tror på fred. Vi er de ekte hippiene. Rasmus Brygger Internasjonal konferanse: Liberalister fra flere land hadde tatt turen innom Norges Handelhøyskole. ter det tilreisende fra flere av Europas kroker. – Jeg var i South Carolina på en prisutdeling for forretningsmenn. Når de mottok prisen, brukte de det første minuttet på å snakke om forretning. De neste ni handlet om veldedighet. Det synes jeg er sykt. Disse personene må gi bort pengene sine for å få respekt fra andre, sier Brook. Han mener historien viser klare bevis på at markedssystemet er det mest effektive, men at hans likesinnede har mislyktes å gjøre dette budskapet all-

lig inspirerte. – De er forferdelige filmer, og folk må slutte å forsvare dem selv om de er enige i budskapet. Brook sier også at han mener Steve Jobs er et større moralsk forbilde enn Bill Gates. – Han gav ikke bort noe, og brydde seg ikke om miljøet. Men han skapte enorme verdier, så jeg mener han en svært moralsk person. Mer enn Mor Teresa, sier Brook. Lær av sosialistene! Yaron Brook er ikke den

eneste som hadde tatt turen innom handelshøyskolen. Æren av å åpne konferansen blir gitt unge dansken Rasmus Brygger. Hans foredrag tar tidlig en uventet vending. – Jeg kunne stått her idag og snakket om de store frihetstenkerne, men så tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe mer interessant, nemlig å se på hippiene, kommunistene og fagforeningene, og se om vi kan lære noe av dem, sier Brygger. Brygger påstår at hippiene opprinnelig ikke var en politisk gruppe, men ble det fordi

sosialistene senere tok over bevegelsen for egen vinning. Han mener liberalister kan lære av dette. – I starten var sosialistene bare en liten bokklubb. Men de så muligheter, blant annet hos arbeidere som jobbet under forferdelige fabrikkforhold og ønsket et bedre liv, og de brukte dette til å tale sin egen sak. De klarte å få seg selv assosiert med fred, selv om historien viser at de er mer opptatt av vold, krig og mord. Det er vi liberalister som tror på fred. Vi er de ekte hippiene, sier Brygger.

Han gir også sin mening om hvordan det er å være liberalist i Skandinavia. – På den ene siden er det vanskelig på grunn av at folk er generelt positive til en stor stat, men samtidig ser vi at inntektsskatten i Danmark, som på 61 prosent er den høyeste i verden, har vært med på å skape en stor liberalistisk bevegelse, sier Brygger. Brygger sier han ikke bare vil lære av sosialister, men også er villig til å samarbeide med dem. – Jeg kommer fra den poli-

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

lister

Foto: Elizaveta Sokolova, Foto NHHS

tiske verdenen, og er vant med samarbeide med motstandere. Uansett er jeg optimistisk for liberalismens fremtid, og for verden. Å være i liberalismebevegelsen idag er som å være med i sosialismebevegelsen på 60-tallet. Piketty og privatisering Også Thomas Piketty er tema på konferansen. Professor Hannes Gissurarson har tatt turen fra Island for å stikke hull i venstresidens nye profet. Han viser at selv om ulikhet har økt

i den vestlige verden, har økonomisk vekst i India og Kina vært med på å trekke trenden i motsatt retning globalt. Gissurarson påstår også at ulikhet kan ha naturlige årsaker, fordi personer med unike og uerstattelige evner, som filmstjerner, entreprenører, atleter og innovatører, idag når flere personer på grunn av globalisering. Samtidig glemmer han ikke å presisere, i god liberalistisk ånd, at frivillig ulikhet ikke er et onde. Konferansen blir avsluttet av NHHs egen professor

emeritus Rögnvaldur Hannesson, som foreleser om privatisering av havene, og trekker historiske linjer helt tilbake til Spania og Portugal og 1494 til Norge den dag i dag. Eirik Aaserød, som for to år siden var med på å grunnlegge NHHS Laissez Faire, er glad for å ha et tidligere medlem av staben på NHH med på laget, og mener konferansen var en suksess. – Vi er veldig fornøyde. Min egen tid på NHH og med Laissez Faire er over til jul, men jeg

etterlater gruppen i gode hender, og kommer gjerne tilbake for å debattere professorer, sier Aaserød. To av disse gode hendene kan tilhøre Bjørnar Schjelderup Tømmerås, som er andrekullist på NHH og styremedlem i NHHS Laissez Faire. I likhet med Aaserød er han fornøyd med konferansen. – Å ha fått Yaron Brook til NHH er jo fantastisk, og det var nok også han som trakk mange av deltagerne. Jeg mener også at de islandske foreleserne var

gode, og at de hadde interessante og relevante foredrag, sier Tømmerås. Tømmerås sier det er god grunn til å håpe på flere konferanser fra gruppen, og nevner navn som Johan Norberg og David Friedman som drømmedeltagere. Om han rekker å få dem til Norge før staten bygges ned til fordel for det frie marked vites ikke, men de som er liberalister kan jo alltids håpe.

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Bullesamtalen: Kjell G. Salvanes

– NHH kunne gjerne Økonomiprofessor Kjell G. Salvanes mener det ikke er for mange som tar mastergrad i Norge. Snarere tvert imot. Eivind Langdal okored@k7bulletin.no

– Du mener vi ikke har noen «mastersyke» i Norge. Hva legger du i det? – Det har bakgrunn i at flere har hevdet at for mange tar mastergrader i Norge, og at vi behøver flere som tar en fagutdanning. Implisitt i dette argumentet ligger det at folk tar master i stedet for å bli fagarbeidere. Avkastningen man får for å ta høyere utdanning i Norge er et uttrykk for hva bedriftene er villige til å betale. Lønnen er altså et uttrykk for produktivitet, og den måles med internrenten, som for utdanning i Norge er på ti prosent, noe som er svært høyt. Det kan rett og slett ikke være en mastersyke, for da hadde bedriftene betalt mindre, fordi tilbudet av personer med høyere utdanning ville drevet lønnen ned. – Hvorfor er bedriftene interessert i folk med høyere utdanning? Jo, fordi næringslivet er inne i en omstillingsperiode til et mer kompetansebasert arbeidsliv. Det er særlig teknologisk endring som driver dette, altså robotisering, samt økt konkurranse fra lavkostland, særlig Kina. Disse endringene gjør at kompetanse blir mer etterspurt av bedriftene og at de blir mer verdt i produksjonen. – Vi trenger fagarbeidere også, det er det ingen tvil om, men dette er ikke det samme problemet. Det er vanligvis ikke de samme personene som går på NTNU for å bli dataingeniør man har som alternativ. Grunnen til at vi har få fagarbeidere er på grunn av det store frafallet på fagutdanninger i videregående skole, som er på 30–40 prosent. Det er altfor høyt. Masterutdanning er imidlertid ikke et problem. Faktisk er det kun 7,5 prosent som har mastergrad i Norge. Det er få, og det skiller oss fra andre land.

– Men handler ikke «mastersyken» egentlig spesifikt om mastergrader? Kan ikke flere studenter klare seg med en bachelor? – NHO har jo argumentert med dette, og for at flere heller må ta fagutdanning, men jeg mener argumentet er feil. Hvorfor er bedriftene villige til å betale for de med høyere utdanning hvis de ikke er produktive for bedriftene? Det er en populær holdning å si at vi er overutdannet, men det er ikke noe som tyder på det dersom en ser på avkastningen. – Ja, det er en etterspørsel etter personer med fagutdanning, men dette er andre folk, og et annet problem. Her er problemet at det er en for lav gjennomføringsgrad på videregående trinn. Det er et problem ikke bare for norsk utdanning, men også norsk økonomi. – Denne debatten handler jo ofte om høyere utdanning sett under ett. Men hva med spesifikke utdanninger? Er det virkelig ikke noen det tilbys for mye av? – Det er et godt spørsmål. Ideen er at mastergrader skal være likt verdt for utdanningsinstitusjonene; at det skal følge like mange penger med for hvert poeng. Men her ligger det en utfordring, for det vi ser er at studiesteder oppretter mange studier, hvor flere er av dårlig kvalitet. Skolene får mange studenter, og blir dermed ikke lagt ned. Studiepoeng er jo studiepoeng, uansett kvalitet på studie. – Det er antagelig for mange høyskoler som har for mange og for dårlige studier. På NHH får vi mange gode studenter, fordi de vet hva de kan forvente når de kommer ut i arbeidslivet. Bedrifter ansetter studenter herfra fordi de mener studentene er produktive. Så NHH kunne gjerne ekspandert, faktisk. Men det skjer nok ikke. – Humanistiske fag trekkes ofte frem som et eksempel på noe det er for høyt tilbud av. – Det er jeg uenig i at det er. Humanister er jo med å tolke verden vår. Språk er viktig. Litteratur og kulturforståelse er

viktig. Jeg mener noen av de humanistiske fagene har blitt bygd for mye ned. Det kan godt hende at noen av fagene vi ikke behøver tilbys på mindre, dårlige skoler. Men ikke på universitetene. Et utdanningssystem har mange roller. En rolle er å bevare kulturarven og lære oss noe om oss selv og historien, og det gjør de humanistiske fagene. – Burde de samme bedriftene som kommer på NHH også oppsøke studenter med humanistiske fag? – Det kunne de sikkert gjort. Har du hovedspråk i fransk, er du jo nyttig. Vi har humanistiske fag på NHH nettopp på grunn av dette behovet. Jeg ville tro at bedrifter gjerne vil ha flere som for eksempel kan kinesisk språk og kultur siden norsk handel med Kina har økt dramatisk de siste 10–15 år. – Du sier vi må få flere til å fullføre yrkesutdanning på videregående trinn. Hvordan kan vi gjøre det? Er det for mye teori? – Vi vet lite om dette, men det kan tenkes. Med Reform 94 ble det mer teori på alle linjer, og det kan hende dette ikke var et smart trekk. Før reformen kom var det flere og flere som fullførte utdannelsen, men på 90–tallet stoppet det opp. Siden det har det vært et høyt nivå på frafallet, og det har til og med vært lett stigende. Det kan godt være at å det å lage et felles førsteår for alle linjer, med ganske likt pensum, ikke var en god idé. Det er mer teori på yrkesutdanningen nå enn det var før, og det kan hende det har blitt for krevende for mange. Ideen var jo god, men den hadde antagelig negative konsekvenser. Man kan få til en yrkesutdanning med mindre teori, som i Tyskland, men her ligger det en utfordring, fordi det vil bli dyrere. – Kan det være andre årsaker til frafallet? – Det er et stort spørsmål. Ti prosent av elevene som kommer ut av ungdomsskolen gjør det uten et godt vitnemål, så vi vet at mange sliter med teorien allerede der. Norge gjør det

Korrigerer: Kjell G. Salvanes mener det blir feil å si at folk som tar maste ikke godt ifølge PISA–undersøkelsene, så det kan være at det er for mye teori, for tidlig. Det kan være en av flere årsaker. Dette er et av de hete forskningstemaene i utdanningsøkonomi for tiden. – Er det for kanskje mange elever på allmennutdanning? Kunne flere av disse heller gått yrkesfag? Det kan godt hende. Vi vet at mange elever har hoppet av yrkesutdanning for å begynne på allmennfag, uten nødvendigvis å ha oppnådd gode resultater.

– Skjer dette på grunn av utdanningspress? – Jeg hører det argumentet, men det er noe som alltid har blitt sagt. På 30–tallet var det ingen som hadde videregående utdannelse, og det samme var egentlig tilfellet også på 60–tallet. «Nei, vi trenger ikke flere i utdanning», sa folk da også. Men se på USA. De satset tidlig på utdanning, og det ble det positive resultater av. Da de gikk forbi europeerne og ble det ledende landet i produksjon,

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

ekspandert

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS rgrad heller bør ta en yrkesutdannelse. kom det en komité fra Frankrike og England som skulle undersøke hvorfor det skjedde, og de så at det ble satset på utdannelse i USA på videregående nivå. Administratorene i disse landene synes dette var latterlig. «Utdanning er for eliten», sa de. Men USA satset på masseutdannelse, og det var det som drog dem frem. Den dag i dag hører jeg fremdeles folk si at vi ikke trenger at flere tar høyere utdanning. Men slik er det ikke. Ser man på hva som

driver innovasjon, noe det er lite av i Norge, men mye av i USA, så er det på grunn av utdanning. Det er en veldig populistisk idé å si at vi har for mange i utdanning. Det er lite forskningsbegrunnet. – Du sier vi har lite innovasjon i Norge. Hva mangler? – Vi er rett og slett et lite land. Vi har derimot masse adapsjon, altså tilpasning av teknologi til våre formål, fordi vi lærer av andre land. Så vi er flinke til å tilpasse oss. Men for

å få tilgang på ny teknologi og ny innsikt, er vi avhengige av å ha en utdannet befolkning og et høyt nivå på forskningen, slik at vi kan komme i innspill med de gode miljøene i for eksempel USA. Vi har mye ressurser nå og bør bruke dem mer på høyere utdanning og forskning. – De som utdannes idag skal jo tjene Norge i flere årtier fremover. Har de som sier vi overutdanner oss for kort fremtidsperspektiv? – Vanskelig å si, men det ser sånn ut. Jeg har aldri sett noe

seriøst arbeid som underbygger påstanden om overutdanning. Jeg har tro på at ansvarlige politikere vet hva de gjør og at de vet hva som behøves. Så hele debatten kom egentlig bare på feil spor. – Vi hører mye om jobber som forsvinner i fremtiden, spesielt blant ufaglærte. Kan mer utdanning være rett medisin? – Ja, det er hele poenget. Dette er jo «the race between technology and education». Teknologien gjør at du trenger

mindre arbeidskraft. Men når du jobber med mer teknologi, trenger du flere med høy utdannelse. Vi er i en stor omstillingstid, hvor vi går til et mer kunnskapsbasert næringsliv. Det er økt etterspørsel etter høy utdanning. Det vi produserte før, produseres nå av lavkostland.

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Skatt matt

Hvis det finnes personer som tenker å delta i quiz om skatt, bør de ønskes lykke til. Agnar Sandmo vil nemlig s

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no Til regjeringens store frustrasjon, fortsetter skattedebatten å rase i mediene. Statsrådene kan heldigvis berolige seg med at debatten har pågått en god stund, kanskje helt siden samfunnsøkonomifaget ble født. Faktisk er det slik at nåtidens problemstilling, å finne den beste avveiningen mellom effektivitets- og rettferdighetssyn, på ingen måte er ny. Det er nettopp skatt som er tema når Agnar Sandmo, en av Norges fremste økonomer, holder foredrag på Norges Handelshøyskole. Han starter med å snakke om samfunnsøkonomiens far, Adam Smith, og hans store verk fra 1776, «The Wealth of Nations». Sandmo forteller at Smith var en vitenskapsmann som gjorde analyser av flere sentrale økonomiske tema, men også en talsmann for et samfunnsperspektiv. I ettertid har det ifølge Sandmo blitt mistolket til å være at staten må bli mindre, og markedet større. Han sier at det er riktig at Smith argumenterte mot et overregulert samfunn, men at hans argumenter må sees i lys av tiden han levde i. Sandmo går deretter videre ved å vise at senere skattelitteratur skilte mellom to rettesnorer for fordelingen av skattebyrden: Nytteprinsippet, som sier at skatt skal avspeile den nytte den enkelt borger har av staten, og evneprinsippet, som sier at skaten bør utlignes etter den enkeltes evne til å betale. – Disse to prinsippene kan gi noe ulike resultater. Nytteprinsippet kan innebære at de fattige bør betale mer, mens evneprinsippet sier at de rike bør betale mer, sier Sandmo. Samfunnet ville ha falt sammen Sandmo forteller at skatteanalyse lenge manglet forankring i teori om samfunnsøkonomisk effektivitet, men at det kom

et stort gjennombrudd da Vilfredo Pareto i 1909 gav ut verket «Manuel d’Économie Politique». – En av fordelene med å studere økonomisk idéhistorie er å skjønne at Pareto faktisk var en person, sier Sandmo entusiastisk. Han forteller også at det lenge var en vanlig oppfatning at det var direkte beskatning og ikke indirekte beskatning som var det beste for samfunnet, fordi det ikke hadde noe effektivitetstap. Faktisk var det ikke før andre verdenskrig at dette ble påvist å ikke være riktig. – På begynnelsen av 1900-tallet ble det også sagt at hvis skattesatsen kom på over ti prosent, ville samfunnet som man kjente det på den tiden ha falt sammen. Det viste seg å være feil, sier Sandmo. Midt i foredraget introduserer Sandmo noe han kaller et «sjokkerende resonnement», og forteller om en analyse gjort av økonomen Arthur Pigou. Pigou brukte utilitaristisk filosofi som grunnlag, og forutsatte at en persons nytte avhenger av inntekt og at samfunnets velferd er summen av nytte. Videre antok han at grensenytten av inntekt er synkende. Resultatene av analysen viste at den optimale fordelingen ville vært fullstendig likhet, altså 100 prosent marginalskatt på toppen. – Det vil si at enhver overføring fra rik til fattig ville gitt mer nytte for samfunnet. Dette ville fortsatt helt til alle hadde like mye, sier Sandmo. Han forteller også at Pigou, i likhet med de fleste av fortidens økonomer, skrev forferdelig mye, noe som blant annet skyldtes et manglende kritisk blikk fra blant annet konsulenter og kolleger. Han smiler bredt. – Hadde det fremdeles vært slik, hadde jeg også publisert mer, men akkurat der sier jeg ikke mer. Døden ingen skjemmes

grunn

til

Sandmo siterer også Peter Diamond og James Mirrlees, som i sine studier hevder at jo mindre elastisk etterspørselen etter et gode er, desto høyere bør skattesatsen være. – Det ville jo resultert i høy skatt på nødvendige goder som for eksempel mat, og lav sats på konjakk og parfyme. Jeg tror dette er noe mange kan ha problemer med, sier Sandmo. Han har også flere økonomer han er uenige med. – I min bok «Samfunnsøkonomi: en idéhistorie», siterer jeg en økonom som sa «I don’t concern myself with the wrong opinion of dead men.» Jeg er litt uenig i det. Selv om de gamle økonomene manglet mye kunnskap, har vi mye innsikt å hente fra deres studier av skatteøkonomi. Det er ingen skam å være død. De fleste er jo det. Fra publikum blir Sandmo spurt om hva han mener om debatten om formuesskatten. – Jeg skal ikke uttale meg om hvem som har mest rett, men jeg synes diskusjonen er interessant, fordi den illustrerer at debatten fremdeles handler om avveiningen mellom effektivitet og rettferdighet. Sandmo blir også spurt om flat beskatning, noe han sier han ikke har noen store innsigelser mot. – Jeg har skrevet om det tidligere, og var da forsiktig positiv. Den er lett for folk å holde styr på, og det er en interessant skatt som det er mye bra å si om. Også Thomas Piketty blir diskutert. Sandmo sier han synes Pikettys idé om en global kapitalskatt er interessant, men at han samtidig tviler på gjennomføringsmuligheten. – Jeg synes boken hans er fascinerende, men tror ikke han har tenkt mye på effektivitetstapene rundt forslagene han presenterer. De tar han ikke alvorlig nok. Økonomisk rockestjerne Det var mange som hadde møtt opp for å høre på foredraget, og det var Sandmo svært fornøyd

Populær økonom: Agnar Sandmo signerer en utgave av «Samfunnsøkonomi med. – Det er jo helt fantastisk, og jeg synes det er utrolig morsomt! Jeg hadde hørt at det kanskje skulle komme rundt tredve

stykker, men det var jo mange flere enn det, sier Sandmo. Han blir raskt grepet fatt i av noen studenter som vil ha hans meninger om diverse tema.

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Økonomiformidlingen:

stille godt forberedt.

Dette må du vite om pensjonssparing Hva vet du egentlig om pensjon? To av tre vet ikke hva slags privatøkonomisk situasjon de vil være i den dagen de blir pensjonister. Uman Ilyas og Sindre Johan Svae, Økonomiformidlingen

Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

i: en idéhistorie». Noen vil også at han signerer en kopi av en av hans bøker. En skulle nesten tro at dette var alt annet enn et foredrag om skatt, og kanskje heller en rockekon-

sert. Agnar Sandmo underviser ikke lenger på NHH, men forlatt handelshøyskolen har han ikke gjort. Det er det vanskelig å ha innvendinger mot.

Det finnes tre grunnpilarer i det norske systemet når det gjelder pensjonsordninger. Folketrygden eller alderspensjon er den primære pensjonsordningen i Norge. Størrelsen på denne avhenger av den inntekten en har hatt som yrkesaktiv. Alle nordmenn har likevel krav på minstepensjon, også kjent som garantipensjon. I tillegg til pensjonen man får fra folketrygden vil en kunne tjene opp pensjon gjennom det som kalles for tjenestepensjon. Alle arbeidstagere i Norge har krav på en slik pensjonsordning på jobben, og denne kan enten opptjenes ytelsesbasert eller inntektsbasert. Ytelsesbasert pensjon utbetales ved pensjonsalder og er avtalt på forhånd mellom den ansatte og bedriften. Ved en innskuddsbasert pensjonsordning opptjenes en viss prosentsats av lønnen. Denne prosentsatsen er bedriftsspesifikk, men må være mellom to og åtte prosent. Ytelsesbasert pensjon kan med andre ord sees på som en forsikringsordning, mens innskuddsbasert pensjon kan oppfattes som en spareordning med mulighet for avkastning og tilsvarende risiko, da denne forvaltes i fond. Den enkelte står selv økonomisk ansvarlig for fondet, og kan bestemme hvor stor andel av innskuddet som skal være plassert i aksjefond. Når pensjonen kommer til utbetaling vil den beskattes som ordinær pensjonsinntekt. Dersom en er ansatt i det offentlige vil pensjonen utelukkende opptjenes ytelsesbasert, mens i det private er det opp til enhver bedrift å velge. Den siste hovedgruppen kalles for individuell sparing, og dette er rett og slett sparing en gjør på egen hånd. Svært mange nordmenn blir overrasket over

hvor lite pensjon de får, og dette gjelder spesielt høytlønnede og de som har en minimumsordning, det vil si de som er satt opp med en innskuddsordning på kun to prosent. Derfor er det veldig viktig at en er klar over sine pensjonstall, og dette kan en enkelt finne ut av ved å gå inn på nav.no/dinpensjon. For å spare mest mulig fornuftig, er det viktig å starte tidlig samtidig som man sparer ved siden av pensjonsordningene. Det er små beløp over lang tid som er nøkkelen til en god og trygg pensjonssparing, og det er derfor en bør starte sparingen tidlig. For hvert tiende år en avventer sparingen vil en måtte sette av nesten tre ganger så mye per måned for å oppnå det samme pensjonstilskuddet. Ved å spare i aksjefond vil den forventede gjennomsnittlige årlige avkastningen ligge to til fire prosent høyere enn ved å spare risikofritt i banken. Sparing i fond med moderat risiko over lang tid gir sjeldent tap. Hvor stor avkastning en får vil avhenge av den risikoen en velger å påta seg, men størst gevinst oppnås ved å starte tidlig, uansett hvilken spareform eller aksjeandel en velger å benytte. Det er for sent å tenke på pensjonssparing når en er nær pensjonsalderen, og det er aldri for tidlig å spare. Individuell sparing bør være i fokus så tidlig som mulig.

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 4. november 2014

Tatt i doping: Verdens fremste maratonløper

let EPO og man venter nå bekreftelse fra offent-

for tiden, kenyanske Rita Jeptoo, skal ha testet

lig hold. Jeptoo skulle ha mottatt 500 000 dollar

positivt på en dopingkontroll gjennomført av

(3,3 mill NOK) forrige søndag for å ha vunnet

IAAF (Det internasjonale friidrettsforbundet).

den toårige maratonserien, men denne blir nå

Prøven skal ha vist spor av bloddopingsmidde-

tilbakeholdt.

Foto: Elizaveta Sokolova, Foto NHHS Gleder seg: Marie Wiese gleder seg til å tiltre som ny leder i NHHI neste semester.

Kjenner presset – Vi ønsker å forbedre NHHI både på kort og lang sikt, forteller Marie Wiese, som i januar tiltrer som ny leder i NHHI. Kristin Waage, sport@k7bulletin.no

– Det er en utfordring at det hvert år velges et nytt styre som har ulike saker på programmet. Vi er en blokk som ønsker å se mer langsiktig enn kun det ene året vi sitter, sier Wiese. Det nye styret stilte til valg med tre fanesaker: • Finne en økonomisk samarbeidspartner til NHHI • Opprette en reisestøttepott for lag som ønsker å delta i turneringer utenfor Hordaland • Løse dagens hallkapasitetsproblem på både kort og lang sikt. I tillegg har styret satt som mål å lage et prinsipprogram med femårsperspektiv for NHHI. Hensikten er å sikre at NHHIs styre også i fremtiden jobber mot de samme langsik-

tige målene. Idretten er attraktiv I sin periode vurderer Wiese utfordringen med å få på plass avtalen med en økonomisk samarbeidspartner som den mest krevende. – Resten av fanesakene våre faller på plass når vi får til det økonomiske, sier Wiese. Wiese ser imidlertid absolutt på oppgaven med å finne en samarbeidspartner som mulig. – NHH er en skole der mange bedrifter ønsker å profilere seg mer. Jeg tror derfor idretten vil være et veldig attraktivt område. Det gjelder å få solgt tilbudet inn på rett måte. Sprengt hallkapasitet Utenom det økonomiske me-

ner Wiese den største utfordringen for NHHI i tiden fremover er kapasiteten, spesielt siden NHHI de siste årene har opplevd stor vekst i antall medlemmer. – Vi ønsker selvfølgelig at vi kan fortsette å ta inn nye lag og få med flere medlemmer i NHHI, men da er det også viktig at vi kan tilby dem det de trenger fra NHHI. I dagens situasjon er det vanskelig, spesielt på bakgrunn av den allerede sprengte kapasiteten på Lehmkuhl-hallen. Det er også viktig at nye medlemmer ikke går på bekostning av eksisterende. På kort sikt ønsker det nye styret å gå i dialog med kommunen for å undersøke mulighetene for å benytte private haller i Bergen. På lengre sikt vurderes et fast samarbeid med en privat hall. Dette vil ses i lys av avhengig av planleggingen rundt utvidelse Lehmkuhlhallen. Når det gjelder Stemmemyren, har det sittende NHHIstyret allerede kommet til en løsning med kommunen. Alle NHHI-lag får bruke banene på dagtid til oppsatt tid.

Mix-cup og eget magasin. Styret har også som målsetting å opprette et nytt arrangement, NHHI mix-cup. Dette er tenkt som et arrangement hvor lag kan melde seg på som enten rene jente- eller guttelag, eller blandede lag. Lagene vil deretter konkurrere i tre idrettsgrener. – Hvilke idrettsgrener det skal konkurreres i vil rullere hvert år, for å unngå at noen lag skal ha fordel over andre lag, forteller Wiese. Turneringen vil bli avsluttet med et sosialt kveldsarrangement for alle deltagere. Styret vil også opprette et årlig NHHI-magasin. I tillegg vil de få opp en infoside hvor informasjon og resultater vil bli publisert fortløpende. – Slik håper vi å gi studentene bedre oversikt over lagene, og over hva som skjer i NHHI. Skal få til alt – NHHI er en veldig god idrettsforening med veldig mange medlemmer. Vi vil videreutvikle denne foreningen der vi ser at det er forbedringspotensial. Jeg tror absolutt det er

mulig å få til alt vi har satt oss som mål, sier Wiese. Foreløbig er leder, informasjonsansvarlig og arrangementsansvarlig på plass i det nye NHHI-styret. Informasjonsansvarlig vil bli Åshild Fossum og arrangementsansvarlig Emilie Finnevolden. Resten av styret velges ved suppleringsvalget i midten av november. – Vi har absolutt stort press på oss til å lykkes siden det har vært konkurranse ved dette valget. Vi kan ikke sitte her neste høst uten å ha levert! Vi har selvfølgelig veldig lyst til å innfri målene våre, sier Wiese. – NHHI har vært veldig viktig for meg under tiden min på NHH, så jeg gleder meg til å få gi noe tilbake til NHHI. Som styre gleder vi oss til å ta fatt på utfordringene og å se resultatene. Vi håper virkelig at NHHS og NHHI blir fornøyd hva vi får til dette året.

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Utestengt i 50 år: F otballspiller Ricardo Ferrei-

skjedde under et oppgjør i sveitsisk 4. divisjon.

Kom til enighet: Etter mye forhandling har

tene kranglet om promoteringen av Northugs

ra (28) har blitt utestengt fra banen i 50 år etter

Petter Northug nå blitt enig med Skiforbundet

private sponsor Coop og kleskolleksjonen han

å ha sparket en ball i ansiktet på dommeren og

og signert avtalen som gjør at han til vinteren

skal lansere i samarbeid med Swix. Både Coop

deretter gått løs på dommeren med en vannflas-

kan representere Norge i verdenscupen, Tour

og Swix er konkurrenter til skiforbundets spon-

ke da sparket resulterte i rødt kort. Hendelsen

de Ski og VM i Falun. I forhandlingene har par-

sorer.

Brann til Stemmemyren? Med kun ett poeng på de siste fire kampene ble veien til opprykk for lang for NHH-FK. Men muligheten til å møte Brann i NM-kvalifiseringene lever fremdeles. Kristin Waage sport@k7bulletin.no

Etter en intens sesongavslutning endte NHH-FK på tredje plass i 4. divisjon menn avdeling 2. Med totalt 45 poeng skilte det kun ett poeng mellom NHH-laget og annenplassen som gir mulighet for opprykkskvalifisering. Opp til avdelings-

vinner Loddefjord manglet fire poeng. Trener Gjermund Lien er likevel fornøyd med sesongen. – Dette har vært vår beste sesong noensinne, både når det gjelder plassering og antall poeng. Det er vi kjempehappy

med. Skader, og kamper som har falt på uheldige tidspunkter, gav NHH-FK ekstra utfordring i sluttspurten. – Dette, kombinert med at vi møtte lag som kjempet for opprykk, gjorde at vi fikk en tøff avslutning på høstseson-

gen, sier Lien. Selv om kampen om opprykk ble for hard, klarte NHHFK også i år å kvalifisere seg til NM-spill. Dette på grunn av sluttplasseringen blant de fire beste lagene i avdelingen. – Vi nådde målet vårt om å

gå videre til neste års NM-kvalifisering. Det betyr at vi skal jobbe godt gjennom vinteren, for å i april kunne servere NHHstudentene kamp mot Brann på Stemmemyren. Det hadde vært veldig stas!

Foto: Odd Løvset Likevel fornøyde: Det blir ikke opprykk, men NHH-FK er fornøyd med å ha sikret NM-kvalifiseringsspill.

Resultatoversikt: Friidrett damer:

Finaler BC 14: • • • • •

Baseball herrer: NTNUI - NHHI Basketball damer: NHHI - NTNUI Futsal herrer: NHHI - BISI Innebandy herrer: UiSI - NHHI Volleyball herrer: NHHI - Studentspretten

14-13 20-10 3-0 0-0 (S) 1-2

• • • •

1. plass 200 m: Anniken England NHHI 1. plass 1000 m stafett: NHHI 1. plass 100 m: Anna Bjelland Jensen 1. plass 4*200 m stafett: NHHI

Andre resultater: Fotball herrer: • 7/10: NHHI - Brann 3 • 11/10: Loddefjord - NHHI

Håndball herrer:

Halvmaraton herrer:

• 14/10: Stord Elite 2 - NHHI

Friidrett herrer:

• 1. plass: Knut Olav Øygard NHHI

Håndball damer:

• 1. plass 200 m: Henrik Holmberg NHHI • 1. plass 1000 m stafett: NHHI

Sjakk:

• 18/10: Jotun - NHHI

• 1. plass: Jon Kristian Harr NHH

Squash: • 1. plass: Anders Løe NHH

2-2 3-1 34-31 41-19

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 4. November 2014

MEBA is coming Or how we ended up running for office. Ines Maria Stögerer

Coming to Norway I was prepared for many things. But taking part in an election campaign to run for a board position was definitely not one of them. Nevertheless, when the opportunity to be part of the MEBA Council 2015 was presented to the new group of international full-time Master students at the start of the semester, it struck me as a great idea to get involved in the student community. MEBA represents the interest of all the full-time international students at NHH in academic, professional and social affairs. In the spirit of NHHS, one of the most active student communities in Europe, being active in at least one student society seems mandatory. I soon found myself at the first of many dinners, together with five other like-minded people, where we started brainstorming for our campaign. In line with last year’s theme “How I met your MEBA” we also opted for a TV series theme, combining elements from “Game of Thrones” as well as “Friends”. The following weeks passed quickly with assignments, group projects and campaign planning and soon enough Election week was here. The campaign Filled with excitement the six of us gathered at 7.30 on Wednesday morning to start the first day of our campaign. Since neither of us had ever participated in a similar event a lot

Photo: Julija Firsova, Foto NHHS

of unanswered questions remained. What could we expect from the campaign? Would people be interested in what we had to say? Would there be another team running for the same positions? According to the rules set up by NHHS Profileringsutvalget (PU), we were not allowed to talk about our campaign or intentions to run for a position at any time before 8 am on the first day of the campaign. At that time we and all the other groups running started bombarding every available social media platform with information. After 8am, the NHHS Høstvalg 2014 was impossible to miss. The mirrorhall swarmed with campaigning parties, flyers, freebies and people. Later that day, after the Kandidatblekken (Election magazine) came out, it became clear to us that we were facing no compe-

tition. In fact, the only blocks that had more than one team running for a position were K7 Bulletin, NHH Aid and NHHI. However, we were still determined to get as many votes as possible, so we stuck to our stands schedule, handed out popcorn and flyers and talked to people who were interested in what we wanted to achieve. As part of the election process we also had to take part in an official debate session on Wednesday evening. All the candidates had to present themselves and answer questions from the audience. Though “including international students” was on top of the list of goals for many parties, the debate session itself was held in Norwegian, giving the English speaking groups little opportunity to contribute. Whether this is going to change, remains to be seen.

Femtekull craziness After three long days of campaigning the voting finally closed on Friday at 12.30. However, we still had little time to rest as we had to perform in Aulaen that same night in the Election Show. This year’s show followed the theme “NHH Fashionshow”. All candidates and groups running for elections were assigned a clothing brand and a song which we had to perform on stage. Thanks to our part in the elections, we also had the chance to see the popular Femtekull show, organized by this year’s fifth year students. This traditionally consisting of a lot of dancing, funny performances and little clothing. Our 32 seconds of fame consisted of a “Moods of Norway” inspired version of the song “What Does the Fox Say” by the Bergen-based artist Ylvis. Along with our lovely

colleagues from the group “On board for the IC” we spent the afternoon rehearsing our performance before suiting up and heading to the show. We made it After performing the fox dance to an audience of more than 300 Norwegians it was finally official: MEBA is Coming had won the elections! Along with the other teams we celebrated that victory until late in Klubben. All I can say after this experience is that it took a lot of work, but it was more than worth it. I am very much looking forward to the next year and what we can achieve as a team.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 4. November 2014

A Game of Chicken

Foto: blogspot.no

Karen Kristin Nitter Wie In everyday life, you don’t normally find yourself in a situation where you are on the verge of doing something, but you don’t want to do it before everyone else. Of course, there is the “who-will-answer-theprofessor-first” conundrum, but that threshold is not too hard to step over. Then there is the occasional “tell-your-crushyou-like-them” talks or “makea-pass-when-drunk” situations, but these too are something we all have overcome. No, what I am talking about

is the game of chicken every NHH student who takes the bus from the city centre to school has to play everyday. This allconsuming, terrifying decision that undoubtedly will have to be taken by each and every one of us. Who will press the stop button? Who will reach out and press that goddamn red button, or worse, pull the yellow stopstring, oh, so visibly? Not me, for sure. I am in control of life, I know that the bus always stops at NHH, so I do not have to look all stressed out and nervous,

pushing the button. But on the inside, a war rages. The heart rate changes after Munkebotn. You know this is leading up to the final countdown. Du-du-du-du. When the bus is in the Eidsvåg tunnel, you get goose bumps on various locations of your body. Then, if someone is going off at Nyhavnsveien, or as it could be called: “Last-Safe-Haven-veien”, you get a short breather before the final battle. Then it happens. The bus tries to swing out onto the mot-

orway, hindered by angry workers in Opel Corsas and important businessmen in BMW X3, until finally, we are heading to the final destination. Breathing intensifies. The body stiffens. Eyes flicker around to see if any brave souls dare to take the dreaded step. The bus stop comes closer and closer. A horrifying notion of having to be the outcast who so noticeably reaches out and hits the red button creeps up on you. But then, as if by magic, you hear the “ding”, and the lights flash

red and orange. “Stopper”. You can breathe again. You are getting off this bus! You have succeeded in acting nonchalant and blasé, not ruining your image in clear view of what seems like the entire school. Who cares if they have all seen you raving drunk in Klubben? Being kicked out by Vaktkorpset? At least you didn’t push that button.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 4. November 2013

New York – A Love-Hate Relationship

Foto: nyschoolofdesign.com

Alica Esteban

When you are in New York City, you quickly find the city becoming a part of you. It is your best friend, your boyfriend, your ex, that person you hate but love at the same time. However, as we all know, not everyone has the same feeling about the city. And sometimes for many, it soon remains that hated ex, but one that you will always love. I have always known I wanted to move to NYC. I wanted it all: the relaxing days lying on the grass in Central Park, the small cosy cafes in Brooklyn, the dynamic crowd, and the promise of change and opportunity. I knew it would one day change me, and make me; me. Though I came back to visit the city,

it wasn’t until just over a year ago I was able to call “The Big Apple” home. I have to admit, I thought I knew the city; I used to come various times a year, sometimes for weeks at a time. I thought I knew what it would be like once I got here. But I had no idea. You read all these articles about crowded trains where all you smell is body odour, how in the summer the streets smell like trash from how hot it gets; spending at least $30 if you want to go to a decent club; and dirty water splashing on you just as you leave your building for work from the rushing cars on the street. And if you ever thought you could move to the city for your ”Manhattan love story,” you are in for

an awakening. It’s happened to all us New Yorkers, to many more than once. Ever since I moved to the ”city that never sleeps” I have been doing just that: not sleeping. We all work like there is no tomorrow just to keep the jobs we have. To continue being as broke as we are. To spend thousands of dollars on a tiny apartment you are hardly in, because we spend so much time at work, at bars, or at restaurants. Yet somehow we never want to leave. Yes, I like running away from the city once in a while, but there is nothing like the city. Though I work harder than I have ever been, and hardly ever have much time to do anything, I live. I live for walking along the Broo-

klyn Promenade, and sitting on a bench with a good book. I live for going out all day and night and not having to worry about who’s driving and who’s not driving (tip for all the girls: always take comfortable shoes in your purse. You don’t want to be caught having to walk blocks in those 5-inch heels. You don’t know what pain is until you are forced to walk home.). I live for the $1 pizza slices at 6 a.m. before going home on weekends. I live for the reflection of the sun on the buildings during sunrise and sunset. I live for everything New York. Yet despite all those bad days, I love you New York.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 4. November 2014

The New European Commission

Foto: eeagrants.org

Rocha Fabian The 1st of November marked the beginning of a new era. The new European Commission will face several problems, while anti-European parties are strengthening all across Europe. What can we expect? What’s new? On the 1st of November, the new European Commission assumes its mandate for the next period (2014-2019). The socalled Juncker Commission, under the presidency of the Luxembourger JeanClaude Juncker, represents a significant political change from the previous one. First of all, this new Commission with a strong majority in the parliament in terms of votes will acquire a strong advantage to approve new projects and re-

gulations in a timely manner. Second, in an attempt to calm the opposition and to equilibrate power across the states of the EU, Juncker has decided to structure the commission with representatives from different parties and positions. Finally, the new commission reflects the shifting of the European gravity centre to the East. Economic and Political Goals The new commission wants to strengthen the role of the EU towards the political, economic and social issues of its members. As expressed by Juncker: “In these unprecedented times, Europe’s citizens expect us to deliver”, meaning that the EU institutions needs to play an active role in the upcoming challenges. In fact, it is clear to Junker that it is necessary to acquire the tools to deal with the severe economic situation that is afflicting the European countries. Years of painful reforms and government spending cuts have made Europeans sceptical about the role and effectivity of their institutions and consequently the in-

creasing support to new anti-EU parties on local governments. On defending the ambitions of the new commission in front of the EU parliament, Juncker has said that “Either we manage to bring citizens closer to Europe, to dramatically reduce unemployment and to restore the young Europeans’ perspective, or we will fail. I wish that we use this opportunity to move Europe”. In order to achieve this goal, the Juncker commission will have to propose plans to coordinate and recover some economic sectors that are currently under-exploited and not yet unified like energy, telecommunications, Internet and capital markets. On the political aspect, the commission has to affront international threats like the increasing tension with Russia and the participation of the member states in wars in Middle East and in Africa. Internal political threats like the increasing power of extreme right-wing parties with anti-EU programs in France, Italy and Greece will require an extensive action plan of the commission.

International Migration Social issues as the control of illegal international migration and free movement between the member states of the EU will also be on the commission’s agenda. Conservatives from the UK are calling for an examination of the options to limit migration from EU towards UK. With respect to this last point, Juncker has a clear position in not changing the current rules on freedom of movement in Europe. In a BBC interview the Luxembourger declares that freedom of movement “is a basic principle of European co-operation” and that if “we change rules on freedom of movement today, tomorrow others will try to change freedom of movement of capital”. It should be noted that in all aspects, the Commission will have to work on recovering the credibility towards EU institutions. The support of the citizens to the EU will be proportional to the effectiveness of the European public policies.

FASTE KONSEPT PÅ KVARTERET

MIKROMANDAG

QUIZ

BRETTSPILLKVELD

Mandag fra kl. 17.00

Tirsdag kl. 20.30 - 23.00

Mandag & Onsdag fra kl. 19.00

TAPASTORSDAG

STJERNEGULV

HELHUS

Torsdag kl. 18.00 - 21.00

Fredag & Lørdag kl. 23.00 - 03.30

Kun på utvalgte Lørdager*

ÅPNINGSTIDER: Man 17:00-01:00 Tirs-ons 20:00-01:00 Tors-lør 19:00-03:30 Lik oss på Facebook: facebook.com/kvarteret og sjekk ut: www.kvarteret.no

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

K7 Magasin Gjeldsrikets Janus Idar Vollvik lover ny appbombe

Kode-Perfekt

Whiskey-stemmen

Pesto og kolera

Reportasje: På innsiden av stud. NHHs våte drøm

Tett på: Ny Uke-leder vil slite med å tale dagen derpå

Mat: Lær å lage italienske delikatesser fra bunnen av

K7m Navn Idar Harry Vollvik Alder 57 책r Yrke Norsk gr체nder Aktuell med Ny app

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Ut av Vollgraven Som en russisk ubåt i den svenske skjærgården skal Idar Vollviks nye app ta over verden og redde ham ut av gjeldshavet. Tekst: Anna Nordahl Carlsen – Vi skal starte en verdensomspennende app! gliser konkurskongen Idar Vollvik. Øynene smaler seg til et vennlig dollartegn mens han fortsetter. – Det er store internasjonale krefter med i spillet. Det kan bli noe riktig stort! Ludo-spillet Godt bakoverlent i stolen sin inne på Ludolageret på Fana gir Vollvik fra seg et fornøyd uttrykk. Han er selvsikker, engasjert, og vennlig i blikket. En klassisk Vollvik-positur, akkurat slik en er vant til å se han. Mer om «appen over alle apper» røper han ikke, da denne skal lanseres om en måneds tid i et betydelig mer kjent media enn en skoleavis som nettopp har blitt kuppet av kontrollkåt korkis og kompisklubben hans. Vi snakker om Vollvik sin nye lille, 22 måneder gamle baby, nettbutikken Ludo. Hans seriøse mine og stemme i skippende trøndertralle fortryller oss opp stigen til Ludo-himmelen, hvor hvem som helst kan handle. Du finner «Alt til alle» og best av alt, ingen øyne som skjærer stirrende i nakken din mens du handler. På Ludolageret finner du alt du drømmer om å kjøpe, og enda litt mer. Med over 40.000 produkter på lager finner du alt fra segway til «Rammstein Special Edition Box«, med dildoavstøpninger av alle Rammsteins bandmedlemmers erigerte penis. Og CD-en også da, så klart. Så du har noe å høre på mens du koser deg. – Vi har alt fra vugge til grav, forteller Ludo-sjefen, med trykk på «alt». Jeg noterer og Vollvik bretter ut om nettbutikken som han stolt viser frem sin nettaktiviteten på. – Jeg kan synse og mene alt jeg vil, men her er svaret på hva vi virkelig tjener penger på. Storskjermen forteller at nettbutikken har hele 60 personer inne på siden hans på én gang. – Det er fin matematikk, det.

Foto: Vera Anisimova, Foto NHHS

strøk og bosatte seg i kongepalasser både i Norge og «koloni Norge» i Spania. Endelig hadde han nådd sin barndomsdrøm. Han var en rik mann. – Jeg kommer fra en steinrøys ut i havet, men vi hadde faktisk TV, og fra den fikk jeg mange drømmer. Filmer fra finansmiljøet i London fascinerte meg. Da jeg var ni år bestemte jeg meg at det var børsmegler jeg skulle bli. Jeg var så fascinert av penger og det livet. Pengesluket Trønderen har sittet på toppen av pengebingen og langt nede i gjeldsgropen. Han legger ikke skjul på at hans drøm var rikmannslivet, og at pengene på mange måter har ført han til der han er idag. Nå er han mest opptatt av å tjene penger; mindre opptatt av å ruge på dem. – Det var veldig spennende å bli rik, men det gav meg mindre å være det. Det var jo selvsagt idioti at jeg tulla dem vekk. Heldigvis er jeg i ferd med å tjene penger igjen. Men det er ikke noen «walk in the park». Det er hardt arbeid. Bare det å få det til å gå rundt gir deg en fantastisk tilfredsstillelse, som igjen kan gi deg midler til andre prosjekter som kanskje er mer lukrative. Så slenger pengeeksperten inn sin mening om alle andres mening om penger. – Folk sier at de ikke er opptatt av penger, men det er bullshit, spytter han ut.

så slår det ut i at de blir bortskjemte drittunger, ler han. At han elsker oppmerksomhet er det ingen tvil om. Hans mange improviserte privatstunt i media og deltagelse på en rekke TV-show er en del av markedsstrategien Vollvik fører. – Jeg liker å tro at jeg ikke var det, men jeg var bortskjemt. Jeg fikk mye oppmerksomhet. Jeg elsket det, og har elsket det hele livet. Oppmerksomhetssulten har han hatt siden han var liten unge, og denne karakteren har vært med på å bygge han opp til en av landets beste markedsførere med milliardlønn i betaling. I høst var han å se på TV2s dansegulv i «Skal vi danse», men han ble konket ut av den eksdeprimerte nettbloggeren Linnéa Myhre i en danseduell. Har han alltid vært en danseglad løve, eller var deltagelsen i «Skal vi danse» mer en merkevarebygging for Ludostore? – Jeg var bevisst på forhånd at media og TV2 ville nå ut til mange mennesker. Denne eksponeringen tredoblet faktisk omsetningen i butikken. Et fantastisk løft! Som businessmann får man aldri nok PR, egentlig. Og så fikk jeg jo et klekkelig honorar. Markedskongen smiler skeivt og hever sitt øyenbryn, og en kan høre lyden av klirr i kassen. Øynene hans lyser opp. En fulltroende kjemper sitter foran meg, klar til å presse gjelden nedover og forretningen oppover i forhåpentligvis sin siste krig mot gjelden. – Jeg er utrolig glad for at jeg deltok på «Skal vi danse». Jeg mistet noen kilo og jeg lærte meg faktisk å danse. Det var også god terapi i tunge tider i sommer. Vollvik referer til sin eldste sønn, som ble revet ut av livet hans denne sommeren. Den alltid fremstilte positive mannen understreker at han ikke er noe flinkere eller dårligere til å takle nedturer enn andre, selv om det kan se sånn ut. – Har du et tap må du leve med det hele livet. Det er et tap jeg takler sammen med mine. Etter utallige økonomiske nedturer og et personlig tap på toppen kan en tenke seg at det er lett å gi opp. Det har aldri vært et alternativ for Vollvik. Ikke i gjeldssituasjoner og heller ikke i familiære tragedier. – Som sjef og far må jeg ta ansvar, og jeg har rett og slett ikke noe valg. Samtidig så er arbeid en fin terapi. Eller å danse. Jeg spør om han har fortsatt med dansingen etter at han gikk ut av programmet. Med ett griper han fatt i den lett tilgjengelige laptoppen sin og forteller ivrig at det har han så absolutt. Han hadde nylig en kjempeoppvisning i naboguttens tiårsdag som han stolt viser oss video av. Disco-Vollvik dansende til Madonnas «Vogue», med full oppmerksomhet fra bursdagsgjengen. – Har aldri følt meg mer Michael Jackson. Det tok helt av. Et surrealistisk hylekor!

– Flaks at det ikke var mer enn 236 milliarder jeg brukte opp.

Rikmannsdrømmen Forretningseventyret startet allerede da Vollvik var liten gutt, men da kun som en fantasi i ungguttens drømmeland. Vollvik var ingen fremtidig arving av noen stor formue, bortsett fra alle klærne han gikk med hele under oppveksten. – Jeg kommer som minstemann i en søskenflokk på åtte. Pappa var fisker og mamma hjemmeværende husmor. Det var hun som var den aller glupeste i familien. Jeg hadde en fantastisk oppvekst med godt samhold og rikt på kjærlighet. Å komme fra disse kårene og senere bli milliarder var jo ganske surrealistisk. Som Askeladden gjorde, så fant jeg ditt og datt og så giftet jeg meg med en prinsesse, men jeg arvet ikke noe kongerike for å si det sånn, flirer han. Nei, kongeriket måtte han skaffe helt på egen hånd, noe han i aller høyeste grad gjorde. Da innholdet i pengepungen hans etter et og annet sjakktrekk steg med én milliard, hoppet han over sitt raske millionegg i et impulsivt PR-stunt, fløy elitefly til varmere

Vollvik ble selv så oppslukt at han mistet grepet og spilte seg selv i sjakkmatt. Han ble besatt av aksjehandelen i djevelens år 2006, noe han idag åpent forteller at han hadde altfor liten kunnskap om. Videre forteller han at han idag innser at han mangler kynisme til å kunne holde på med den slags. Men den gamle, gale Vollvik ville teste ut alt. – Jeg ser i ettertid at det var fullstendig galskap. Flaks at det ikke var mer enn 236 milliarder jeg brukte opp. Jeg satte en verdensrekord da, og det er det ikke alle som kan skryte over, humrer optimisten. Gjeldsgjøgleren Dermed gikk vesle Askeladden, raskere enn du kan si ”minstebrusj gikk konkurs”, bankerott og satt igjen med et gjeldsfjell på 300 millioner over nullen. Vollvik gjøglet med opptak av nye lån til nedbetaling av gamle og holdt løfter om en sterk økonomisk fremtid for Ludo Store for å holde kreditorer på avstand. Hans hengende tråd ble til slutt for tynn og med den røk kongeriket på Fana. I det minste hadde han prinsessen, kjærligheten og oppmerksomheten å støtte seg på. Som minstemann i søskenflokken har han alltid krevd mye oppmerksomhet og kjærlighet. – Jeg er der at en får aldri nok kjærlighet. For noen

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Negativt til positivt Det er noe beundringsverdig hos denne ivrige sønnen av en fiskermann fra ei bygd i Trøndelag. Han har en velvilje som kan ro seg gjennom en tåkefylt nordastorm og inn mot land, hvor enn det er. I hans verden, som er fylt med optimisme, finnes det alltid en ny skatt. Da Vollvik befant seg i de dypeste gjeldsfarvann så han aldri svart på det. Vannet er for tiden grunnere, og Vollvik har stor tro til fremtiden. Han skal bli steinrik på ny, sier han. – De sier at «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Reisen jeg har vært med på har gjort meg sterk nok til å takle nedganger. Jeg er egentlig ikke så unik, bort sett fra at jeg er nok hakket mer optimistisk enn folk flest. Mange har like muligheter, men gjennom livet så er det erfaringene som bidrar.

– Skal du bli gründer må du gjøre det med hud og hår. Og det holder ikke med litt tro, du bør ikke satse på det hvis du bare har litt tro. Men det er heller ikke smart å tro at du er best i alt. Du trenger noen komplementære folk på laget ditt. Selv innrømmet jeg ikke dette da jeg var 25, men det innrømmer jeg lett idag.

og spør markedskongen om noen siste tips til økonomistudentene. Blikket løfter seg opp mot et malleri, penslet i primærfargene gul, rødt, blått og grønt, Ludofargene. – Det aller viktigste er å forfølge drømmene sine. Og så har vi den gamle fjellvettregelen om at det er ingen skam å snu. Det er greit å brenne alt krutt på én ting for så å finne ut at det ikke var riktig likevel. Det er ikke viktigst å vinne alle diskusjoner, men det er artig å diskutere. En kunstpause følger før han tar meg med til østens hav av muligheter. – Kom dere ut av boblen! Vi sitter her og tror vi er kongen på haugen, men det er vi dog ikke. Dra til Kina, for eksempel. Jeg elsker Kina. Er der ofte, og hver tur er som en ny tur, for alt endres hele tiden. Landet er et kontinent i seg selv, med en fascinerende kombinasjon av eldgammel kultur, den ny mote og teknologi. Kina slukker alle tørster...

– Folk sier at de ikke er opptatt av penger, men det er bullshit.

Optimisten fortsetter – For min del var det sunt for egoet mitt å få seg en på trynet. Jeg ble nok noe full av meg selv med to milliarder på konto, og jeg ble veldig tilsvarende tom etter å ha tapt to og en halv. Det trengte jeg. Nå skal den mindre-fulle-av-seg-Vollvik på ny trylle gråstein til gull; som den håpefulle figuren i næringslivseventyret som han er. – Jeg er flink til å snu det negative til noe positivt. Selv om du har tapt penger så har du ikke tapt kunnskapene dine, sier han klokt. I tillegg til å takle økonomiske nedganger, må Vollvik også balansere mellom sitt gale og sitt kontrollerende jeg. Selv om han har vokst noe fra dette med tiden, så kan ikke konkurskongen snakke vekk sin splittede personlighet. Den tålmodige gründeren i firmasammenheng og den intuitive gale gambleren i privat setting. – Alder er en utrolig dum ting i alle ledd. Jo eldre du blir, jo mer opptatt blir du av å gjøre feil. Når man er yngre ser man muligheter, eldre ser begrensninger. Da jeg var yngre gjorde jeg mange sprø ting, jeg har blitt mer veloverveid med tiden. Med hud og hår Vollvik, som selv malte opp et fjell av gjeld på eventyrbildet sitt, har et overraskende avslappet forhold til det å skylde penger. – Å være 300 millioner i minus er ikke så gøy, meddeler kaptein åpenbar. Kapteinen forteller at han nå kun har en gjeld på 30 millioner, noe som for han er relativt lite. Han forsikrer oss om at han ikke tar lett på gjelden. Men i stedet for å fortvile, forsøker han å klekke planer på hvordan han kan komme ut av gjeldsgraven. Kanskje er den allerede klekket? Jeg tenker jeg skal være forut på den sosiale mediefronten og spør facebookspammer nummer én om hans planer i forhold til den nye ATLAS-funksjonen til Facebook. – Vi er «open-minded» på alt, vifter han ut i rommet, før han drømmer seg vekk til sin fremtidige verdensomspennende applikasjon, som straks skal lanseres. Han fintet seg vekk fra et tema som tilsynelatende ikke var innenfor interesseskiven hans og tilbake til forretningseventyret som aldri slutter. – Det kan bli noe riktig stort! hoier han med sin seirende røst. Hans entusiasme og engasjement fanger meg. Jeg blir drevet med, langt inn i troen hans. Tro; det Vollvik beskriver som bensinen for at man kan lykkes som entreprenør.

Vollvik har tro, han. Han har så mye tro at hadde jeg ikke visst bedre, så ville jeg trodd han snart skulle ta fyr av all denne bensintroen som oste ut med hans kroppsvæskejuice, la seg over den selvsikre kroppsposituren hans og snek seg inn i neseboret mitt. Jeg var solgt: Denne appen blir magisk. Og om ikke appen selger for seg selv, så hadde det ikke overrasket om Vollvik har noen ess i ermet han kan spille. Jeg faller tilbake til meg selv og vil med ett vite hemmeligheten hans, så jeg ruller inn spørsmålet mitt

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

All trening hjelper

Det er en kjent sak at trening har en positiv effekt på det mentale fokuset uavhengig av alder, men til nå har det ikke blitt undersøkt om enkelte former for trening er mer effektive enn andre. Det bestemte en gruppe forskere fra Université de Montreal for å finne ut av. Studien sammenlignet effekten av forskjellige treningsmetoder på den kognitive kapasiteten til mennesker i alderen 62 til 84 år. To grupper fikk et høyintensitetsopplegg basert på styrke og aerobic, mens den siste gruppen fokuserte på motoriske øvelser. Selv om de to første gruppene var de eneste som gav forbedret resultat med tanke på fysisk form, var det ingen forskjeller å spore i forbedringen av kognitiv kapasitet. Dette innebærer at det å være i stand til å trene kondisjon eller styrke ikke er nødvendig for å vedlikeholde mental helse ettersom den forverres med alderen, og det eneste som kreves er enkle motoriske øvelser som enkelt kan gjøres hjemme. Kilde: Berryman, Bherer et.al. Multiple roads lead to Rome: combined high-intensity aerobic and strength training vs. gross motor activities leads to equivalent improvement in executive functions in a cohort of healthy older adults. AGE, 2014; 36 (5) DOI: 10.1007/s11357-014-9710-8

Fører barn til lykke?

Tekst: Anders Lager

Mange føler kanskje at barn er et fenomen som bidrar til økt lykke, men dette gjelder ikke for alle ifølge ny forskning fra LSE. Den finner at lykkenivået øker i året før og etter fødselen av det første barnet, før det deretter faller ned til nivået før barn. Det samme mønsteret gjentar seg for barn nummer to, før en drastisk endring inntreffer for barn nummer 3. Her er det nemlig ingen økning i lykkenivået. Kanskje en kjedelig beskjed for alle dere tredjefødte der ute, men ifølge forskerne betyr det ikke at dere er mindre elsket. Det betyr bare at hele prosessen er mindre spennende når man gjør det for tredje gang. I tillegg antas det at en økende andel av barn nummer tre ikke er planlagte graviditeter, og det kan også øke stresset rundt ankomsten. Mellom kjønnene er det ingen forskjell i total lykke, men kvinnenes lykke både stiger og faller mer drastisk. Aldersmessig gir barn størst lykke når det kommer i intervallet 35–49 år. For tenåringsforeldre er hele lykkemønsteret priFoto: googlcom mært negativt, mens i de tidlige tyveårene bidrar barn til å øke lykkenivået marginalt i forhold til normalsituasjonen.

Input

Kilde: Mikko Myrskylä, Rachel Margolis. Happiness: Before and After the Kids. Demography, 2014; 51 (5): 1843 DOI: 10.1007/s13524-014-0321-x

ken

ok ybl

l hø

ll åfy p g i

ti en d r e ra v

e kap s n e Vit

Profesjonelle investorer?

Du tenker kanskje at de som driver med forvaltning på heltid, de kan dette med aksjer. Selv om det er en stor diskusjon i hvor stor grad markedet er effektivt og i hvor stor grad fond greier å hente ut meravkastning er det likevel mange som sitter med nettopp dette bildet. Forskere ved Michigan State University har nå utført den første analysen av fondsforvalteres private porteføljer, og resultatet tyder på at dette bildet rett og slett er direkte feil. Resultatene til privatporteføljene til 84 svenske fondsforvaltere ble sammenlignet, og gjennomsnittsresultatet er ikke bedre enn snittporteføljene til utrente investorer med tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn. Det er antatt at resultatene vil kunne gjelde i de fleste vestlige markeder. Dette støtter oppunder hypotesen om at de fleste profesjonelle forvaltere ikke greier å tilføre verdi sammenlignet med vanlige investorer, selv om et fåtall nok er å regne som svært dyktige. Kilde: Andriy Bodnaruk, Andrei Simonov. Do Financial Experts Make Better Investment Decisions? Journal of Financial Intermediation, 2014; DOI: 10.1016/j.jfi.2014.09.001

Fugleskilsmisse Har du noen gang lurt på hva som skjer når fugler inngår skilsmisse? Selv om fugler antas å være relativt monogame dyr er dette nemlig noe som foregår, og forskere ved University of Oxford bestemte seg for å finne ut hvordan dette påvirker fuglene. Fra før vet man at fugler ikke er dumme dyr og resultatene underbygger dette. Analyse av 64 fuglearter viste blant annet at skilsmisse forekommer oftest der forsøk på å stifte familie og oppdra den går heller dårlig. Tegnene på dette oppstår tidlig, og eksempelvis få antall egg eller at de legges sent er gode indikasjoner på påfølgende skilsmisse. Det kan antas at mennene tenker at de gjøre bedre, og derfor forlater hunnen, men samtidig vet man at hunnen har en viss kontroll på antall egg. Kanskje hun rett og slett ikke er fornøyd med mannen og signaliserer det? Videre fant studien at ved skilsmisse er det som oftest hunnen som kommer best ut av det. De får ofte bedre resultater med neste partner, mens skilte menn begynner på en nedadgående spiral med like dårlige eller dårligere resultater. Dette indikerer at det ofte er kvinnene som forlater hannene, da de har mer å vinne. En hann som forlater partneren sin forlater også territoriet sitt, og de har dermed mer å tape. Videre ønsker forskerteamet å finne ut av hva som gjør at fugler forlater hverandre, da dette er et område vi ikke har mye kunnskap om. Kilde: Culina, Radersma, Sheldon, Trading up: The fitness consequences of divorce in monogamous birds. Biological Reviews , 2014

De har en ultravariert hverdag, men forteller om den i skremmende unisone ordelag. Møt de nyutdannede siviløkonomene som har fått innpass i operakvartalet, i en kvalitativ undersøkelse av det streite voksenlivet.

Tekst og foto: Mathias Juell Johnsen

– Min far ville at jeg skulle bli revisor, jeg pleide å si jeg ville bli frisør. I DNBs gigantlokaler i Operakvartalet sitter nyutdannede Lene Langdal og forteller om hvordan hun endte opp der hun gjorde, og hvordan det er å jobbe i den famøse Barcode-rekken. I utgangspunktet skulle hun bli alt annet enn nettopp revisor, forteller hun og spesifiserer at hun ikke har noe imot frisøryrket. Hvordan opplever hun livet i arbeid? – Voksenlivet er fint. Det er fint og stå opp klokken syv om morgenen og få noe ut av dagen, og gjøre noe med mening. A4-livet er gøy. Kunst og sikkerhet Mellom glass og stål stablet sammen til det som etter Oslostandarden må sies å være unormalt høye bygninger, blåser det kraftig på en grå høstdag. Gatene, som visstnok er proppfulle av en dressparade hver morgen, er tomme. Ratioen mellom gruppejoggere på Elixia og hutrende ekskluderte røykere er tredve til én. Under påskuddet om å få et innblikk i det glamorøse livet «på innsiden av Barcode», har vi dratt over fjellet på et viktig oppdrag. Vi skal finne ut hva som skjer inni den mystiske konsulentskyen kalt «de fire store», som for øyeblikket

lokker til seg hundrevis av studenter. Hva er det de går til? Vi geleides gjennom sikkerhetsrutiner, kunst og imponerende arkitektur, og får til slutt et møterom for oss selv med allerede introduserte Langdal. Hun forteller om rekrutteringsprosessen, arbeidsoppgavene, læringskurven og alle de greiene der. Herlig forutsigbart. Som bankansatt er det nok å sette fingrene i. Hun har faktisk jobbet i banken len-

ordnet beskrivelse av både firmaene og hva personene syntes om å jobbe der. Overgangen fra studietilværelsen til arbeidsmaur er sabla grei den. Du får tre uker med kursing, fest og moro, på spøk kalt «fadderuken light», kanskje til og med litt reising. Etter det blir den største overgangen de faste rammene, som i utgangspunktet er ni til fem, men som med fleksitid blir herlig fleksible åtte til sånn ganske langt utpå kvelden

– Det blir nok ikke mer sammfunnsrelevant enn den kvalitetssikringen som ligger i at regnskap revideres ge fra før, som en av «gutta på gulvet» i kundebehandling. Sånn helt konkret hva hun driver med akkurat nå er faktisk hemmelig. Kult. Men føler hun seg ikke liten i Norges største bank? – Liten? Jo, tja, jeg tror ikke det. Vi er mange, men alle er viktige. Gjengangerne Sånn fortsatte det. I tillegg til DNB, ble det også avlagt besøk hos PWC, EY, Deloitte og Visma. Én ting ble sakte, men sikkert klart: det er mulig å oppsummere samtlige intervjuer i en over-

en gang. Men det er greit det, for dagene går fort, og når det er helg er det hellig helg, og det er spennende og utfordrende å jobbe. Her kan vi nevne bratt læringskurve, behjelpelige, hyggelige og jordnære kollegaer, ungt miljø, bra kantinemat, og sist men ikke minst, det som fremstilles som en helt ekstremt variert hverdag. Spørsmålet «fortell om en helt vanlig arbeidsdag» ble nemlig alltid feid bort med dette svaret: det finnes ingen vanlig arbeidsdag! Som Fredrik Morberg (25) i PWC så fint påpeker:

– Nå er jeg her med deg, i morgen skal jeg til en leverandør fra Stockholm. Action! Problemsløsing Så hva faen gjør disse konsulentene og revisorene egentlig? Etter litt gravende kvalitetsjournalistikk aka spørsmål, fikk vi i hvert fall noen litt mer utfyllende svar. Tidligere NHH-student Hanna Aanesen (25), konsulentspire i EY, fortalte for eksempel om hvordan hun hadde drevet med prosesskartlegging hos en kunde. Steg for steg går man gjennom prosessene for å se hva som kan forbedres. Og her snakker vi om hundrevis av steg. Steg som ikke kan forbedres fra kontoret. Nei, her må man ut på lageret og observere stegene og klassifisere dem med post-it-lapper. Deretter skrives det rapporter, og så kommer det vel noe som heter implementering. Så er det alltids en ny kunde som trenger hjelp til et eller annet. En ny bransje, en ny utfordring, og en ny løsning som bare venter på å bli funnet av de skarpsindige problemløserne. Hvor lenge gidder de å holde på med det her? Igjen samme svar fra samtlige. Så lenge de blir utfordret og kan lære, så har de det gøy og vil fortsette. Og har man det ikke bra, er det ens eget ansvar.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

I M

E A -

B H m

S -

S G d

O s

I H

Foto: Leif O, flickr

S – Er man ikke fornøyd med hverdagen, så gjør man noe med den, slår Aanesen fast. Feilfinnerne De som jobber med regnskap har det også gøy. For dem som trodde at revisorer bare satt og knuste tall dagen lang? Håhåhå nei du. Når en jobber med regnskap jobber en vel så mye med kundekontakt. – Det blir mer rådgivning i fremtiden, det er det som er trenden. Her spiller den yngre generasjonen en viktig rolle, forteller Eline Sandli Danbolt (24), nyansatt hos Visma, som kommer rett fra et møte med Roar og Rune, som viser seg å være administrerende direktør og seksjonsleder. – Det har vært et stort skift i typen folk de ansetter. Man må være utadvendt, fortsetter hun, og forteller om viktigheten av å være aktiv og proaktiv. Folk lurer på ting, hva er lov, hvordan gjør man ditt, hvordan gjør man datt, og de ansatte i regnskap gir kyndige svar. Både fra bedrifter innenlands og utenlandske bedrifter som ønsker å operere i Norge. Spennvidden er altså enorm. Anna Kvernland (24) fra EY, forteller om hvordan hun opplever spenning i hverdagen. – Vi skal finne feil, og det gjør det

spennende. Det kan være kjipt å si ifra, men det er gøy når problemene løser seg. Videre hevder hun at hun knapt har gjort samme ting to ganger, og at hun er på fornavn med kundene. Hun føler seg ikke lenger som et kandidatnummer. Imellom litt excel-internprat mellom jentene fra EY og en representant fra informasjonsavdelingen som våket over oss under intervjuet, kommer det frem at jo, jobben er jævla viktig. Skal samfunnet gå rundt må det jo være tillit i kapitalmarkedet. Det blir det gjennom at årvåkne folk i EY følger med på at budsjettene og regnskapene ser ut som de skal. Fem års relevans Folkene har gått, for det meste, fem år siviløkonomutdannelse på NHH. Et samtaleemne som ofte kommer opp her på skolen, er “hvor relevant er det pisset her egentlig”. Vel, også her er Bjørvikas wonderchildren enige som faen. Ifølge Marius Weel Fransson (27) i PWC, og alle de andre, er det den generelle forståelsen fra skolebenken som er viktig. Man får et innblikk i forskjellige økonomiske begreper, og en oversikt over sammenhengene. – Det ville vært unaturlig å gå rett ut fra skolen og gjøre en jobb 100 prosent,

mener han. Bredden er bra, og spesialkompetansen får du når du kommer ut i jobb. Bedriftene vil ha flinke folk de kan gjøre til spesialister. Og med flink, menes det som tidligere nevnt at man er utadvendt og kan hanskes med kunder proaktivt. Og at man har karakterer i toppsjiktet. Og når man kommer ut i jobb, får man gjøre det vi har blitt fortalt at vi skal få gjøre før eller siden, nemlig relevante ting. De nyansatte gir uttrykk for å bli kastet ut i det, få «hands on-erfaring», få delta i beslutningstaking og drive med mengder av relevante greier. – I PwC trenger du ikke være redd for å bli en «kaffekoker», konkluderer Fransson. Puh! Men hva med de spesifikke fagene? Det kan da ikke være nødvendig alt det vi driver med, hva bør man fokusere på, hva kan man ta litt mindre seriøst? Ingen av intervjuobjektene vil «pinpointe» fag de mener har vært viktig for dem, men skolegangen står de fast på at er nødvendig. – Jeg er veldig uenig i at ting man lærer på høyskolen ikke er relevant, bedyrer Aanesen fra EY. La oss slå oss til ro med dette. Det å lære organisasjonskart, derivasjon og Solowmodell er viktig og riktig. Viktig og riktig! Men hva er viktigst og riktigst?

– De viktigste verktøyene er Excel og PowerPoint. Jeg burde kanskje hatt mer valgfag i det. Vi takker for råd, og fortsetter med betongsafarien. Størrelse og mening Kjipe spørsmål var en del av greia. Vi ville jo få problemløserne til å tenke litt utenfor boksen. Reflektere over egen hverdag og deres egen rolle i samfunnet. Tok de det på strak fot? Tja, men også her var svarene det samme. Så lenge de lærer, og kan tilføre kundene sine verdi, gjøre hverdagen til folk enklere, effektivisere samfunnet og avdekke tapssluk og ulovligheter, er de fornøyde. Hvor vil de ende opp? Ikke så viktig, de vil bare bli jævla gode til det de gjør. Et bilde danner seg av flittige maur som får samfunnsmaskineriet til å gå som smurt. Subhan Shafiq (25) i gigantselskapet Deloitte gir oss et konkret eksempel på at det han gjør er meningsfullt for han selv, og mange andre. – Akkurat nå sitter jeg i telefonintervjuer med helsevesenet. Vi lager spørreundersøkelser, følger opp og analyserer dataene. Det er en tjeneste som blir brukt i hverdagen av veldig mange folk. De forbedringene vi gjør kommer til å bli brukt av alle kommunene i Norge.

I P

S -

H S

H -

P K

K7 Magasin

Også de som driver med regnskap har få problemer med å se nytten av deres eget arbeid. – Det blir nok ikke mer samfunnsrelevant enn den kvalitetssikringen som ligger i at regnskap revideres, slår Fransson i PWC fast. Ingen langtidsplan Men er de maur? I selskaper med hundretusenvis av ansatte, føler de seg helt ærlig og oppriktig ikke litt små og ubetydelige? – Når du sier det sånn, så kanskje, men jeg føler ikke på det til vanlig. Så lenge man føler en mening, føler man seg ikke liten. Organisasjonen er bygget av mange prosjekter som akkumulerer nedenfra og opp, ikke omvendt. Det er ikke en stor maurtue, bedyrer Fredrik Morberg (25) i PWC. Hm. Ganske bra sagt egentlig. Gjennom eierskap til egne prosjekter forsvinner følelsen av å være liten, og akkumulert sett tjener selskapet helt sinnssykt mye penger. De tjener vel ganske greit de også, selv om noen av dem sliter med å komme seg inn på det som klassifiseres som et brutalt boligmarked. Er det noen som har noen radikale drømmer de ønsker å forfølge? Bare flippe ut og gjøre noe helt annet? Starte egen bedrift? Drive gård? Bli eventyrer? Ikke egentlig, nei. Men de kan vurdere andre bransjer basert på sin egen erfaring med å jobbe for forskjellige selskaper. Greit nok. De skal si ja, de skal gripe

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

mulighetene som byr seg, internt og eksternt. Som Aanesen fra EY meddeler: – Jeg er ikke noe fan av langtidsplanlegging. I tillegg er det muligheter for å styre sin egen hverdag, bestemme hva slags type kunder man vil jobbe med, og sette seg egne mål. – Vi setter opp mål hvert år, og får følge våre egne ambisjoner, forteller Jan Andreas Fyen (26) i Visma. – Så lenge målene er tydelige og greie for ledelsen å tilpasse seg.

Uansett hvor man bor ligger Barcode i et knutepunkt. – Det er greit når jeg veksler mellom å være på jobb og være hjemme og male. Når det kommer til det sosiale liv, er det bred en bred oppfatning om at det ikke skjer så mye av det i Operakvartalet. Man er der på jobb, thats it. Et par restauranter og butikker har dog begynt å poppe opp, og i fremtiden vil nok området bli annerledes. Nå minner det mye om en byggeplass. Kanskje ikke så rart med tanke på at det faktisk er det.

– Tenk på hvem du er før du stiller på intervju, det kan være mye viktigere enn caset. Betongjungelen Hva så med selve strøket? Som vi i innledningen presiserte fremsto det fryktelig tomt og livløst, men folkene trives de altså. En ting som hyppig fremheves, er beliggenheten. – Det er genialt praktisk å jobbe her, hevder Shafiq fra Deloitte. Han snakker om trafikkknutepunktet Oslo S, som ligger rett utenfor vinduene til Barcode bygningene. Han bor foreløbig på Ekeberg i kjelleren til foreldrene mens han sparer til eget sted. Kollegaen hans Endre Johannes Solberg, har nettopp skaffet leilighet på Frogner, og er enig.

– Akkurat nå er det litt døvt i Barcode, men det bygges jo masse. Det kom akkurat en ny restaurant i underetasjen, Arne Brimis Vaag Hals, den har jeg et veldig godt inntrykk av, forteller Fransson fra PWC. Shafiq fra Deloitte mener nærheten til andre bydeler kompenserer for det som mangler i Bjørvika. – Det er jo en veldig corporate feeling her, men Grønland ligger jo rett over broen. Det eneste som jeg savner er en nærliggende sjappe for overtidsmat. Fortrinnsvis kebab, melder Shafiq. Heldigvis er kuren mot fyllesyke og ho-

depine mer nærliggende. – Det ligger i hvert fall et apotek rett borti her som åpner klokken åtte, ler Shafiq. Snø og is Gutta fra Deloitte viser rundt i bygget som selveste Snøhetta har designet. Vi vandrer gjennom åpne kontorlandskap med «clean desks» fra ende til annen. Kontorene er delt inn i soner for lydnivå og type arbeid. Det er litt tomt, men det skyldes at mange er ute hos kunder etter det vi blir fortalt. I kantinen henger det bilder av snø og is, noe som sammen med de kritthvite veggene og fraværet av lunsjere skaper et sterilt inntrykk. På toppen av bygget er det et stort konferanserom. Alt er nytt og «fresht» som gutta selv sier. Og ja, bygningene er freshe. DNB har en gigantisk kantine, masse kunst på veggene og en skikkelig rar og fargerik figur i inngangen. PWC har kun vinduer der veggene skulle vært, en sabla fin metallstatue på utsiden og er til og med, etter litt kritikk fra Belona, blitt sabla miljøvennlige på toppen. Rett og slett et «miljøfyrtårn». En som skiller seg litt ut, er EY, som huses i det de i nabobyggene på spøk kaller «Tinehuset», som egentlig ikke er en del av Barcode-rekken. Men det er fint der òg. Totalpakken minner skremmende mye om helvetesbyen i filmen «Den brysomme mannen», hvis man tar litt i da, noe jeg gjør ganske ofte.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Ingen ekskludering Hva så med det sosiale? NHH er kjent for boblekultur, underutvalg og interessegrupper, og skal vi tro intervjuobjektet er det ganske likt hos «de fire store». Det sosiale liv er organisert inn i grupper og idrettslag for hver en smak, og det finnes firmahytter som kan bookes for tur. En ting er dog annerledes, ingen ekskluderes. – Når det kommer til det sosiale er det lik organisering som på NHH, men her trenger man ikke gå gjennom opptak. Rekker du opp hånden er du med, forsikrer Solberg fra Deloitte. Det er med andre ord ikke kompisgjenger som styrer på denne siden av fjellet. Solberg påpeker videre at aktiviteten som er viden kjent som «henging», blir mindre og mindre praktisert. – Det er vanskelig å finne på noe uten at det er organisert, men sånn er det å være voksen. Shafiq er enig. – Du har mange venner i bygget ved siden av, men det er vanskelig å treffes for det. Det er mye som må planlegges. Boblekultur er også utbredt på arbeidsplassen. Helt fra starten indoktrineres de ansatte gjennom kursopplegg med passende navn som «Go-PWC», hvor de blir satt inn i selskapets verdier, og blir kjent med sine nye medarbeidere, som faktisk, i motsetning til hva man skulle tro, er veldig «godt og blandet».

– Det ble en Deloitte-boble helt fra starten, men det er litt av poenget, konkluderer Shafiq. I morgen idag På NHH lærer vi at konsulent- og banknæringen ikke kan innovere. Én time er én time, og det er det disse bedriftene selger. Er bransjen stillestående? Selvfølgelig syntes ikke de ansatte det. – Du kan kanskje ikke effektivisere en time, men du kan effektivisere innholdet i den timen, melder Morberg fra PWC.

søknadstid, og det er med stor sannsynlighet en god andel av femtekullistene som tenker seg i retning Bjørvika. Er man så heldig og bli innkalt på intervju, er det viktig å stille beredt. – Tenk på hvem du er før du stiller på intervju, det kan være mye viktigere enn caset. Du må være en reflektert person, en person som kan være med på klientoppdrag, sier Solberg i Deloitte. Resten av hurven deler denne meningen: det er viktig å fremstå som en ålreit type på intervju. Man må passe inn med bedriftens verdier, og vite hva det

– Det er vanskelig å finne på noe uten at det er organisert, men sånn er det å være voksen. Shafiq påpeker at omgivelsene, som stadig er i endring, gjør at også konsulentfirmaene også må fornyes. – Hva gjør man ut av den timen? Vi er avhengig av kundene våres, og de forventer at vi skal være innovative og tenke nytt, og hjelpe dem og gjøre det samme. Når ting forandrer seg ute, må vi også forandre oss. Hete tips Så, hvordan kommer man seg på innsiden av Barcode-bedriftene? Høsten er

er man søker på, og hvorfor man gjør det. Også må man være i stand til å løse et lite case. Hvordan finner man ut hvor man vil jobbe? – Test ut ting, bruk tiden som student smart. Begynn tidlig, og opparbeid deg et inntrykk, oppfordrer Moberg i PWC. En gjenganger var at de nyansatte hadde endt opp der de gjorde gjennom aktiv deltagelse på bedriftspresentasjoner, og samtaler med bedriftsrepresentanter på stand.

Når det kommer til selve arbeidet, er det ikke overraskende lurt å være et ja-menneske. Hva velger man når det er flere muligheter på bordet? – Valget må tas på magefølelsen, mener Morberg. Videre er det viktig å ikke spisse seg for tidlig. Prøv ut ting, se hva du liker, og ta veloverveide valg basert på erfaringene du opparbeider deg. Ikke akkurat rakettforskning. En siste appell? – Fortsett å kjempe for bedre mat i kantinen, oppfordrer Solberg. – Her er det mye bedre mat til halve prisen. Perfekt kode Konklusjonen? Folk later til å ha det bra i Barcode. Ingen uttrykte misnøye. Ingen blunket morsekoden for SOS med øynene under intervjuet, eller lente seg inn og hvisket «vi blir overvåket». Svarene virket kanskje forunderlig samkjørte, men folkene er fornøyde som faen. Friske og raske. Mellom betongen og glassflatene vandrer de dresskledde flinkisene mellom pulten og kundenes problemer, hvor enn de måtte være. Strukturen er løs, hierarkiet er løst, skuldrene kan senkes, og fremtiden er full av muligheter. Både internt og eksternt. Alt er bra. A4-livet er gøy. Så hvorfor gjør det meg så jævla deprimert?

K7 Magasin

Det er den tiden på året. De lune sommerkveldene har forlengst forsvunnet, og de koselige peiskveldene i vintersnø lar enda vente på seg. Men det er regn. Stor overflod av regn. Lyspunktene er få, og når jeg nå er i ferd med å si at Halloween er et av dem, så er vel det en aldri så liten pekepinn på hvor minimalt med lyspunkter denne årstiden høster. Men la oss likevel snakke litt om Halloween. Dagen hvor småbarn koser seg med godter, vel uvitende om at de om ti år vil ha et noe mer «sexy» syn på denne dagen. Det er det jeg vil kalle en rar sammensetning av en dag. Lotte på seks år kjøper kattekostymet på Brio, mens Kondomeriet tilbyr et tilsvarende kattekostyme til mamma, som kanskje til og med har mindre stoff enn lille Lottes. Det er ikke mange festligheter i året som er så barnevennlige og tilpasset snopglade småbarn, og samtidig så seksuelt fokusert og tilpasset slutty attenåringer og førtiåringer i midtlivskrisen som nettopp denne dagen, Halloween. Enten formålet er å sanke snacks, eller bare vise frem en sexy side av seg selv, er dette høytiden for deg. Selv om dette er en dag med mangfold, er det dessverre også en dag fylt med mange triste, ja, jeg vil kalle det nærmest øyeskadelige syn. Nei, jeg snakker ikke om skumle monstermasker og liksomblod (hadde det vært så vel). Jeg snakker om alle de jentene på sytten pluss som anser denne dagen som sitt store snitt til å vise verden hvor sexy de er. La meg starte med referansepunktet til disse stakkars jentene; De som i likhet med meg selv har vokst opp på 2000-tallet med den store jentefilmen «Mean Girls» vet hva jeg snakker om når jeg sier Halloween og sexy bunny-outfit. Hvem lå vel ikke våkne om natten og drømte om å se ut som den rosa kaninen i filmen? Vel, faktum er at de aller færreste normale jenter kler denne rosa bunny-looken like godt som hovedrollen gjorde. Hver eneste Halloween ser jeg likevel jenter som lever i fornektelse. De bruker dagen til det den er verdt, og presser seg inn i en to nummer for liten body, som resulterer i valker ut fra alle stoffets kanter. Nei, vi synes ikke du ligner hovedrollen i «Mean Girls» selv om du har lik rosafarge på bodyen og tilsvarende kaninører. Beklager å måtte si det, men selv ved Halloween burde det finnes visse retningslinjer for hvor denne sexy-grensen skal gå. Jan Thomas ville gitt dere terningkast to, oldemor ville snudd seg i graven, og svigermor ville aldri mer invitert dere på middag. For all del, former er flott. Naturlige jenter er helt supert. Alt vi utenforstående ber om er nok klær til at rumpa og brystvortene er dekket. Og for så vidt en størrelse som ikke tilsvarer lillesøster i barnehagen sin. Med dette avslutter jeg med visdomsord fra guruen Jan Thomas selv; For mye «sexy» er ikke sexy. Ikke idag. Ikke i morgen. Ikke ever.

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Én kan mye om temaet, én er altfor kul til å kunne noe som helst. Vi har kjørt innavl i quizen.

ANNA EITREM Nyhetsredaktør K7 Bulletin og forhenværende ballerina

VS.

PEDER ENGESÆTH Så en gang halve Black Swan på date for å imponere en jente

Det er Black Swan.

Hvilken film fra 2011 har handlingen lagt til New York-balletten?

Den eneste ballettfilmen jeg vet om er Black Swan. Mila Kunis er digg.

Man skulle tro det var Frankrike, men det er faktisk Italia.

Fra hvilket land stammer balletten?

NEI

Øst-Europa? Ukraina?

Peter Ilyich Tchaikovsky.

Hvem har skrevet musikken til Nøtteknekkeren?

Sikkert noe med -ovksy. Tchaikovsky?

Kan det være klassisk, moderne og jazz?

TJA

Hva er de tre hovedrettingene innenfor moderne ballett?

Haha. Skal jeg bare finne på ord? Klassisk, moderne og neoklassisk!

Det kommer av det italienske verbet «ballare», som betyr å danse.

Hva betyr ordet ballett?

Kødder du, var det forrige rett? Da får vi gjette vilt igjen: Dans.

Moskva-balletten

Ved hvilken ballett angrep én av danserne kunstdirektøren med syre i 2013?

Aldri hørt om. Mosvka har sikkert en ballett?

Det er en type stang man holder seg til når man gjør ulike oppvarmingsøvelser.

Hva er en barre?

NEI

Faen, dette begynner å bli kleint. Jeg vil ikke være en fyr som kan ballet. Et ”move”?

K 1 2 3 4 5 6,5 7 Quizmaster: Kristoffer Samdal

K 1 2 3 4 56 7 Foto: Leda Rivero, Foto NHHS

Fasit: 1) Black Swan 2) Italia 3) Peter Tchaikovsky 4) Klassisk, moderne og neoklassisk 5) Å Danse 6) Moskvaballetten 7) En stang til å holde i

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Takk for meg Dette blir min siste spalte. Etter ett år med rødmerking er det på tide å gi pennen videre. Å ta på seg jobben som øverste språklige autoritet på denne høyskolen har ikke alltid vært enkelt. Noen ganger har det føltes som å kjempe mot vindmøller. Jeg retter og kjefter og henger ut, men folk tar det ikke til seg. Særskrivingsfeil slipper fortsatt gjennom sensuren i min egen avis. Magne Supphellen har fortsatt fokus i forhold til prosessen. Det er fortsatt «prosjektorer» og ikke «projektorer» som diskuteres på FM. Men det har også vært fremskritt. Vennene mine har stort sett sluttet å si «i forhold til». Ikke fordi jeg retter på dem, men fordi de retter på seg selv, og på hverandre. Etter at jeg skrev om det, har flertallet begynt å uttale navnet på denne avisen riktig i foreningssammenheng. Kjernestyret har gitt opp kampen om stor forbokstav. Av og til føler jeg at det nytter, og det gjør det verdt det. Denne spalten har handlet om hvordan man skriver riktig. Jeg skal avslutte med å skrive om hvordan man skriver godt. Det finnes det selvfølgelig ingen enkel oppskrift på. For å skrive godt, må det man skriver ha substans. Man må ha gode ideer som man uttrykker klart, tydelig og poengtert. Det hjelper ikke med stort vokabular og poetiske vendinger hvis man ikke har noe å si. Det er derfor Cormac McCarthy aldri kan bli en av de virkelig store forfatterne. Det finnes imidlertid noen tommelfingerregler som kan hjelpe en langt på vei. Det er mange som har skrevet om dette og laget skriveregler, men det koker egentlig ned til det samme: Skriv kort, enkelt og tydelig. Godt språk handler i stor grad om å skjære vekk alt som ikke tilfører setningen noe. Eller, som Hemingway formulerte det i sine to skriveregler: «Du kan formulere ting klarere og bedre» og «Du kan fjerne ord som er unødvendige og stramme opp språket ditt». Her er mitt utvalg av de viktigste skrivetipsene: • Fjern alle unødvendige ord. Når vi snakker og skriver, bruker vi ofte mange fyllord, som «at», «jo», «altså» og «liksom». Når vi fjerner dem, blir språket dristigere og tydeligere. • Ikke bruk adverb. Det finnes unntak, men stort sett kan vi fjerne hele denne ordklassen. Det vi uttrykker med adverb, kan vi nesten alltid også få

India Fail Ale Tekst: Petter Lindheim Reinem

Foto: Wikimedia.org som «til», «om» og «for». Aldri skriv «i forhold til». • Skriv korte og enkle setninger. Hvis setningene er lange og innviklede, blir de vanskelige å lese. Det ødelegger flyten. Bruk enkle setningsstrukturer og del opp setninger hvis du kan. • Bruk aktiv verbform. Aktiv verbform er når subjektet utfører handlingen, som i «Ole sparker ballen», mens passiv er når handlingen blir utført på subjektet, som i «ballen sparkes» eller «ballen blir sparket». Med passiv kan man skjule hvem som utfører handlingen. Det kan være nyttig, men det gjør setningen uklar. Aktiv er stort sett bedre. • Bruk heller verb enn substantiver. Skriv heller «vi evaluerer» enn «vi har satt i gang en evaluering». Å substantivisere gjør setninger unødvendig lange og tunge. • Unngå klisjeer. Prøv heller å lage nye språklige bilder. Det er litt vanskeligere, men mye morsommere. • Den siste regelen er den George Orwell avslutter med i sitt essay om temaet, «Politics and the English Language»: Bryt heller en av disse reglene enn å skrive noe som lyder direkte barbarisk.

frem ved å bruke sterkere adjektiver eller verb. • Bytt ut lange og vanskelige ord med korte og enkle ord. Unødvendige fremmedord gjør deg pompøs, ikke sofistikert. Prøv å holde deg til alminnelige, norske ord. • Unngå moteuttrykk som «fokus» og «satning». Slike uttrykk høres fine ut, men betyr ikke noe. • Prøv å erstatte vanskelige pronomenuttrykk, som

Disse reglene alene er ikke nok til å skrive godt. Men bruker du dem, kan du stramme opp språket og gjøre det bedre. Bare husk at ingenting av dette hjelper hvis leseren irriterer seg over teite skrivefeil. Den aller viktigste regelen er at du bør lese gjennom teksten din én gang til før du sender den. For faen.

«med tanke på» og «i forbindelse med», med enkle,

Av Olve Wold

Tidligere denne uken lå jeg i fosterstilling på vinteroppvarmede baderomsfliser i leiligheten til en kompis i sentrum, da dette er en positur og omgivelser som egner seg godt til rusangsten jeg opplevde på det tidspunktet. Natten i forveien hadde jeg inntatt observatørrollen som samtidskritisk, Morgenblad-lesende krampe-kulturelitist og lente meg på den sedvanlige unnskyldningen «ååh, ååh, folk er så døve!» til å dekke over at jeg sånn egentlig ikke er sosialt intelligent nok til å kommunisere i møte med halvbekjente og nye folk på byen. Jeg satt der i hjørnet av klubblokalet med en 0,33 l glassflaske med dyr IPA som jeg prøvde å gi inntrykk av at jeg digger (jeg gjø’kke det, vettu), samtidig som jeg ergret meg over egen sosial tilkortkommenhet. Ikke sant, det var jo sånn at jeg stod i baren og skulle ha en vanlig, plain Hansa, men endte opp med INDIA PALE ALE(!) utelukkende for å tøffe meg for et par semikompiser jeg møtte i barkøen. «Blir vel bare det vanlige på meg igjen. Hva med dere?», sa jeg på refleks i mangel på noe annet å si. I det neste øyeblikket bestilte jeg en IPA, SOM OM DET LIKSOM ER DET VANLIGE, og fikk et anerkjennende nikk av de andre. Ah, BEKREFTELSE, føkk yeah, tenkte jeg, og opplevde en herlig ufortjent selvtillit. Ska’kke mer til, ass. Så jeg tenkte jo at jeg skulle dra nytte av denne uvanlige tilstedeværelsen av selvtillit til å bli kjent med mennesker (eller som dere NHHere ville sagt: UTVIDE NETTVERKET). Det ble jo til at jeg vimset angstfullt rundt i lokalet mens jeg prøvde å komme opp med fraser og icebreakers å ta i bruk. Endte jo opp med noe som dette: «Hehe, vet ikke om studielånet tillater IPA hver helg!» Jeg sa det etterfulgt av umiddelbar angst over egen døllhet og kom til å tenke på OnklPs nye hitlåt «Styggen på ryggen». Ikke det at jeg kjenner meg spesielt igjen i tematikken i sangen, men det er en sang det er RIKTIG å kjenne seg igjen i (ref. media) (Aaah, media!<3). Med ett oppsto en følelse av å være riktig. Så jeg satt meg i hjørnet og hevet meg over samtlige andre, som den arrogante føkkeren jeg EGENTLIG er. Herlig forutsigbar natt.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

stud.mat

Ordtaket Appetitt er sultens luksusgave - ukjent

med Johan Henrik Kintzell Frøstrup

Smaken av Italia Skjønnheten ved det italienske kjøkkenet ligger i det store mangfoldet. Italia har klare regionale skiller, der de ulike regionene har sine egne spesialiteter, oppskrifter og ingredienser. De geografiske forholdene legger til rette for dyrking av ulike råvarer i forskjellige deler av Italia. Før 1861 besto landet av selvstendige stater, noe som gjorde det vanskelig å distribuere de ulike råvarene til de ulike statene. Folket brukte råvarene som var mulig å dyrke i nærområdene, slik at hvert område utviklet egne retter o g spesialiteter. I nord spiste man smør, polenta, risotto og kjøttgryter, midt i landet var smult og fersk pasta viktige råvarer, mens i sør levde man på olivenolje, tørket pasta, pizza, chili og tomater. Nordmenn elsker det italienske kjøkkenet. Selv

Du trenger 1 potte basilikum 100g parmigiano reggiano 3 ss pinnekjerner 3 dl god ekstra virgin olivenolje 2 fedd hvitløk Salt/Pepper

om ingenting kan måles med den fullverdige smaksopplevelsen de små lokale trattoriaene (familiedrevet kafeer) gir, vet vi å anerkjenne gode smakfulle pastaretter og stenovnsbakte pizzaer. Hvis nordmenn skal plukke ut en ingrediens eller smakstilsetning som f l e s t identifiserer med det italienske kjøkkenet er det nok ganske klart pestoen. Pestoen er blitt en gjenganger i det norske hjem, og kan vel sies å ha slått rot i den norske matkulturen. Det er kanskje ikke så rart ettersom det smaker vidunderlig og er raskt å tilberede. Men altfor mange sverger til fabrikkproduserte pestoer på glass, som ofte inneholder billige og dårlige erstatninger. Pesto er utrolig enkelt å lage selv, og ingenting kan vel måle seg med det friske og hjemmelagde?

Fremgangsmåte Rist pinjekjernene i en tørr stekepanne til de er gylne. Ha deretter basilikumen, salt og pepper i et beger. Kjør stavmikseren i noen sekunder til ingrediensene er godt blandet. Ha finrevet parmesan, pinjekjerner, presset hvitløk og olivenolje i begeret. Den er ferdig når alt er godt blandet. Hvis pestoen fremstår tørr, ha i mer olivenolje.

Foto: google.com

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Visste du at?

Ukens vin

- At McDonalds selger ca. 75 burgere hvert sekund hver dag.

Ca’Rugate Soave Classico San Michele 2012. Fra Veneto, Italia. En frisk og syrlig duft av eple og sitron med hint av appelsin og urter. Middels fyldig med kjølig frukt, frisk syre og en ganske lang ettersmak med et hint av bitterhet og mineraler i avslutningen. Passer godt til pasta med grønn pesto.

Grønn nytelse Den tradisjonelle grønne pestoen, Pesto alla Genovese, stammer fra Liguria regionen i Italia. Pestoen er laget av en blanding av genoviansk basilikum, førsteklasses olivenolje, hvitløk, pinnekjerner og Pecorino Romano/Parmigiano Reggiano. Basilikumen vokser i mengder i Liguria, som følge av et mineralrikt jordsmonn langs sjøen og et perfekt klima. Stedet hvor basilikumen gror påvirker hvordan den smaker. De italienske familiene lager ofte pestoen på sin egen måte, derfor finner man ofte små forskjeller på smakene i ulike pestoene. Tradisjonelt blir den laget i en morter, men om du ikke har det kan du gjerne bruke en stavmikser. Pestoens bruksområder Idag lages italienske pestoer i utrolig mange spennende varianter. I tillegg til pestoene som er nevnt ovenfor lages det blant annet ulike smakfulle pestoer av paprika, soltørkede tomater, oliven, aubergine, kapers, chili og artiskokk. Pesto har en stor anvendelighet. Prøv den som dipp, på brødet, på pizzaen, som en egen pastasaus, i salaten eller kanskje i en marinade til kjøtt eller fisk.

Pesto alla Siciliana En annen kjent tradisjonell pesto som smaker vidunderlig er Pesto alla Siciliana.

Du trenger 500g gode røde tomater 50g skrellede mandler 1–2 fedd hvitløk En generøs mengde basiliFoto: google.com

kum 100g parmigiano reggiano

Fremgangsmåte Fjern tomatkjøttet. Bland sammen tomatene, mandlene, basilikum, presset hvitløk, finrevet parmesan, ricottaost og olivenoljen. Smak til med salt og pepper. Samme prinsippet her, dersom pestoen er tørr heller du på mer olivenolje.

150 g Ricottaost 1,5 dl god ekstra virgin olivenolje Salt/Pepper

Foto: google.com

Kultur

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Førstegangsreisende på femtekull Jeg skjønner ikke en dritt, men har det ganske artig. Susanne Klungtveit magasin@k7bulletin.no Sixpack, trusekant og en slange på avveie. Femtekull gjør det femtekull kan best: Et sex-show til fengende musikk og noenlunde synkrone bevegelser. 40 prosent flere femtekullister på scenen enn tidligere. Litt som første runde i loppekassen. Pulsen er høy, alt er godt planlagt. Men det blir uten det store klimakset. – Det er jo et kreativt arrangement. Folk er veldig flinke, men det er jo litt vanskelig å formidle et budskap til femtekullspublikumet. Leder Kristoffer Yksnøy fikk derimot formidlet kassa. Ingen sier noe imot det. Femtekullistene har den siste uka øvd fra klokken 16 til sent, og kanskje ti til femten timer i ukene før det. Dette er høydepunktet for studentene

ved NHH. I alle fall for de som opptrer. Her følger en førstegangsreisendes usensurerte skildring om galskapen og bildene som burde sensureres. Showet starter. Folk reiser seg. Klapping. Roping. TV2 er formidler og Bergen kommune, kontor for skjenkesaker, er sponsor. De får mye å gjøre ikveld.

skjelver. Kjenner at dette kan bli vanskelig å sitte ut edru. Teknologien har brakt oss dit at vi slipper pausene. Eller mister muligheten til å gå på do. Eller enda verre, muligheten til å kjøpe øl uten å gå glipp av noe. Det blir en vanskelig alternativkostnadsanalyse for de 500-noe tilstedeværende.

Det begynner Hvite beskyttelsesdrakter, neonfargede femtall. Usikker om det er en hyllest til de Ebolasmittede frivillige. Nei, her er inget politisk budskap. #denfølelsen, #5kull. Herregud, hashtagger. Ingen tryner i åpningsnummeret. De ser overraskende edru ut. Trappene på scenen

Foto: Tim Radtke, Foto NHHS Ribbet: Etter fire måneder på cottage cheese-dietten er man klar for femtekull.

Showet fortsetter: 1. Justin Freaking Bieber. Gutter i hvit skjorte og dongeri. K.j.e.d.e.l.i.g. 2. Abercombie and Finch-gutter. I motsetning til de fleste NHHere som faktisk kjøper klesplagg herifra stikker jeg kun innom butikken på grunn av nettopp dette. Pack. Olje. 3. Glee: We’re all in this together. Jeg hater denne sangen, såpass mye at jeg ikke fikk med meg akten, men var sikkert noe med noen som samdansa etteller-annet de hadde lært siste uka. 4. FRIENDS! Til og med Stalin må begynne å hoppe oppned av denne sangen. Synkronklapping. Gutter med seler. – Jentenes hotpants er korte, men ikke korte nok, hvisker guttene bak meg.

11. Britney Spears – Work it. Damer med avis? Bulle? Sånn gjør jeg hver gang jeg kommer hjem, av med dressjakka og beinhard dansing. Herlig! 12. It’s going down. Damer i korte skjørt? En nerd, en basketspiller, nei to. Og en i dress? Tørrpuling? Og mann i skinnbukse, dette va’kke mye S&M. Tre pushups? Ikke imponert. Just had sex. Aha, de spiller på sex. 13. Spice girls. Jeg danset til de i 4. klasse. Ble skadet. For livet. 14. Han så jeg bole på gymmen igår! Backstreet Boys. Wife beaters. Han blonde ligner jo faktisk på Carter. 15. Yo, Fresh Prince of Bel Air, gets your hands up! Hvorfor er det så få gangstere på NHH? Er i grunn for lite knivstikking. Savner det.

5. Hva er det de danser med? Svamper? Crazy in love. De er ikke våte en gang. 6. IRLAND! Elsker denne sangen. Liker ikke SiB. Riverdance funker alltid. SiBkoppen. Ikke si vi tok den problematikken der. 7. Pokémon, Snurre Sprett, Stafkom? Skjønner nada. Kan heldigvis syne «nanananananna». MEN TIGHTS ÆKKE ALL RIGHT PÅ MENN! Hva er BI? 8. DJ Svæveru´ med noe svensk svada, med han nakne i bokser og forkle. Var det skatterett du leste på? 9. Stronger. Nok et antrekk eller en rolle Kanye West aldri kommer til å ikle seg. Ikke konen heller for den saks skyld. Masse menn i bare forkle. Og oppvaskshansker og vaskekost. Dette liker vi. Men har dere boksere på? Juks! 10. Dette er fremtida vår, jenter. Vi kommer hjem fra jobb med stresskofferten og blir bæret til sengs av et harem vaskemenn. Innafor.

16. Britney – Hit me baby. Rødglinsende trikot-heldrakter. Uh lalal. Nei, dere er nok ikke så uskyldige. 17. Blue dabedidabeda. Men dere er jo ikke blå? Hakke vi smurfer på NHH? Motbakke? Hva er dette? Fine moves da, minus han i midten som mista buksa. Ikke lett å holde livlinja med sånne hoftebevegelser. 18. Selskapsdance? Noen sovnet på bakerste rad. 19. Anakonda. Jeg har klart å holde meg unna denne sangen. Til nå. Foreløpig høydepunkt. Her er kjolene korte og kukene lange. Tacky. Og helikopteret blir aldri det samme. 20. Tell you a story about a mouse named Dilory: Hva er dere? Fugler? Måker? Og ingen skyter dere? Ååå, Albatross! Det var det sangen het. 21. Svensken igjen. Hvorfor drar han som har skatterett han av? Igjen?

Kultur

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

22. Gule kjortler? Afro? Raining men? SEX SELGER. Der kom mennene, med olje. Ahh, det var derfor du bolet igår?

34. Oh, hey! Oljegutter som bygger. Svette. Blir sexy. Tipper en del jenter vil bli freaky med dere.

23. Fisk i trynet.

35. Legalize.

24. – Vil se noen pule! Kommentar ved siden av meg.

36. Good morning. Denne sangen har jeg stått opp til kl. seks i fire år. Og jeg elsker ballett. Solgt. Også menn i tutu-skjørt da dere!! Ååå, det er så vakkert. Nesten gåsehud. De piruettene kunne dere øvd på mer gutter. – Lets have a toast for the douchebags. Run away as fast as you can. Vil løpe.

25. Dame på kontoret. Pulsen stiger. Her kommer det, men det der var mannesex? Æsj, spiselig truse... Kjære? Men altså, Mr. Grey? 26. Tarzan og Jane. Menn i bar overkropp: pluss. Jungeldyr. Fin pyramide. Tror det er greit vi har fått cheerleadere, det er ikke gøy før man kan dø av å falle av pyramiden.

Tar meg en slurk av vinen som noen passelig nok har forlatt på pressebordet.

27. ROCK! Eh. Rockemennene virker ikke så veldig rockete. Men de har groupies. Da må de være bra.

38. Eminem. Rumper. Her har det blitt lagt ned mange timer i gymmen. Grovt.

28. Vaskemenn. Elsker likestilling. Gjett hvem som skal ta helgevasken. 29. As long as you love me. Backstreet i joggeklær. Egen tekst. Pappagutter, hjalp pappa dere med dansen? Ser sånn ut. Kan vi bli enig om én ting: Gutter skal IKKE gå i hvite bukser. Ingen diskusjon. Dere får ikke et ligg ikveld, lissm. 30. Digg sang. Digge damer, Tilbake til Østen. Sånn danser jeg når det er på tide å sende meg hjem. Jeg har prøvd magedans, det greiene der er ikke lett. Imponert! 31. Vi er på Grünerløkka. Ice ice baby. Indere danser. Sånn danser jeg også når jeg bør dra hjem. Og sånn danser BI gutter. Skjerp dere! 32. Oversiktsbilder Bergen. Hvorfor mann i marinedress? Du burde kunne knyte knuter? Seile? Det kan du ikke? Ylvis – Truckers hitch. Morfar hadde blitt flau over de knutemakerne der. Er dette reaksjonen man får etter fem år på NHH? Skal all frustrasjonen ut på én kveld? 33. Menn i dress, paraplyer. Godt grunnlag, men hva er disse pengegreiene. Finansavisen? Les Bulle!

Foto: Tim Radtke, Foto NHHS

37. Svensken som prøver å være Kygo. Bæret av. Igjen.

39. School crush. Sparkesykkel. Fretex-outfits og Thriftshop. Ingen som kaster tomater på de med pelsjakker? 40. Goodgirlsgonebad. Jeg burde gå på lesesalen. FAEN, ikke minn meg på det da! Lisa gikk til skolen til søte antrekk. Så trikoter: – So good to be bad. Ok, det er jævla digg å være bad. Lommelykter. Ahh dette er bra. Verdt å notere seg nest gang du skal ut: Ta med lommelykt! 41. En eller annen VM-sang jeg har fortrengt. Første livestemme! OG de kan synge! Sånn passe i alle fall. Trikotdrakter, med femnummer. NÅ vil jeg danse. Og jeg vil ha den sebrastripete heldrakten til å løpe konkurranse i. Selger du? Du i blått?

Hele salen står. Helt greit å sitte. Han gutten på første rad koser seg med stramme trikotrumper to centimeter unna. Er det over? Kan jeg gå på do nå? Nei. Valgshow. Så liten pause. Går hele greia én gang til? Ja. Med enda mer nakenhet? Mye mer. Må. Ha. Øl. Får øl. Har det egentlig jævla bra.

Foto: Tim Radtke, Foto NHHS

Kultur

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Nå også ridder

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS Jeg vet at noen av tingene jeg har gjort har hatt betydning for studentforeningen, men det er mange andre som også hadde fortjent denne utnevnelsen, sier den nyslåtte ridderen.

Christian Olsen, mannen med den tyngste uniformen og navnet sitt på flest krysselister. Nå er han NHHS’ tyvende ridder. Andrea Sørum a.sorum@k7bulletin.no Olve Wold red@k7bulletin.no

Med 129 stemmer for og 18 imot ble Christian Olsen under foreningsmøtet (FM) 30. oktober slått til ridder av De Niidkære Kremmeres Orden. Dette er studentforeningens høyeste utmerkelse, og det pleier å gå flere år mellom hver gang den deles ut. – Dette var utrolig rørende, sier den nyslåtte ridderen, som for de fleste bare er kjent som Olsen. Uvurderlig verdi for NHHS RS-medlem Kristoffer Yksnøy var den som nominerte Olsen. Han sier Olsens bidrag til studentforeningen har vært ekstraordinært. – Blant annet har han nær-

mest på egen hånd bygget opp instrukser, vitebøker, rapporteringsmaler og arbeidsdokumenter for Controller NHHS og Internrevisor. Dette er uvurderlig for NHHS, sier Yksnøy. Han trekker også frem at Olsen har vært med på å utvikle dagens velferdssystem for underutvalg, og å bedre oversikten over interessegruppers plikter og rettigheter som medlem av NHHS. – Olsens engasjement og iver gjør at han minner mer om en førstekullist enn den syvendekullisten han egentlig er, sier Yksnøy. Olsens NHHS-CV vitner derimot om en engasjert syvendekullists arbeid. – Vervene mine i NHHS kommer først og fremst av at jeg liker å bidra og å hjelpe andre, sier Olsen. På spørsmål om noen av vervene har vært CVmat, humrer han. – Hvis jeg hadde vært opptatt av CV burde jeg først og fremst vært ferdig på denne skolen for lenge siden. Ingen arm ridder? Det er likevel ikke alle som er enige i utnevnelsen. Øyvind Fredriksen, tidligere leder av GEP og nå programsjef for

NHH-Symposiet, kritiserte utdelingen under FM. Her refererte han til Olsens uttalelser om underutvalget Global Economic Perspective (GEP). Olsen har sagt at vi ikke er en del av det ekte NHHS. Det er vanskelig for meg å svelge. GEP er faktisk et underutvalg, sier Fredriksen. Olsen har lenge vært engasjert i debatten rundt GEPs posisjon i studentforeningen. Han har blitt kritisert for å ha fremmet forslag om kutt av GEPs støtte fra NHHS. – Olsen kvalifiseres absolutt som ridder i kraft av det han har gjort, men ikke med tanke hvordan han har oppført seg mot utsatte grupper. En ridder bør også verne om de svakeste. Olsen har kjempet mot dem, sier Fredriksen. Dette stiller Olsen seg uforstående til. Han hevder han aldri har sagt at GEP ikke er en del av det ekte NHHS. – Jeg har stilt spørsmål rundt hvorfor GEP skal være et underutvalg når svært mange grupper med lignende aktiviteter ikke er det. Dessuten finnes det ikke noe «ekte NHHS». Alle idrettslag, interessegrupper og underutvalg er med i det samme NHHS, avslutter han.

CV I NHHS 2008: Medlem NHH-Aid • Webansvarlig NHH-Aid 2009: Serveransvarlig it.gruppen • Nestleder Regnskapsgruppen 2010: Leder Kontrollkomiteen • Leder Budsjettkomiteen • Leder Regnskapsgruppen • IKT-ansvarlig NU • Gruppeleder logistikk Uken 2011: Økonomiansvarlig kjernestyret • Medlem av Representantskapet som økonomiansvarlig i kjernestyret 2012 : Medlem av Representantskapet som Controller Prosjekt • Rekvisittgruppen Uken • Funksjonær Stålkontroll Bergen Challenge 2013: Generalsekretær Direksjonsmusikkens Gamle Venner • Representant i Representantskapet 2014: Representant i Representantskapet • Controller Uken • Medlem it.gruppen • Medlem NHHI-Ultimate • Medlem Direksjonsmusikkens Gamle Venner • Æresdirektør av tredje grad i Direksjonsmusikkens Gamle Venner • Medlem Regnskapsgruppen • Medlem NU • Medlem av Fadderkomiteen

Kultur

K7 Bulletin tirsdag 4. november 2014

Hva skjer’a? Chagall • Det venstrepolitiske Tidsskriftet Røyst holder slippfest for sin andre utgave den 6. november

Verftet • Silya and the Sailors kjent fra Stjernekamp spiller fredag 7. november • Sondre Lerche gjester fødebyen den 8. november • Kakkmaddafakka holder jubileumskonsert for å feire ti år den 14. november • Susanne Sundfør holder konsert den 15. november • Angus and Julia Stone tar ‘turen fra Australia den 18. november • Mayhem feirer 30 år den 29. november • First Aid Kit fra våre kjære naboer i øst spiller den 6. desember • Bigbang spiller 18. desember

Østre • Østre feirer 2 år med Klangkveld den 7. november, hvor blant annet Alexander von Mehren og Sean O’Hagan spiller

Kvarteret • Foredrag Upop: Når born blir drepne den 4. november • «Bare» Egil Olsen holder en blanding av standup og konsert den 6. november • Kakkmaddafakka spiller også på Kvarteret den 11. november

NHH • Excel-kurs i regi av Deloitte den 4. november

Hulen • Platemesse for de LP-interesserte søndag 8. november • Valentourettes holder arven etter Joachim Nilsen levende den 14. november • Den Store Heavy Metal Festen XVII den 22. november feirer den litt tyngre rockemusikken • Casiokids feirer 10 år den 29. november

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Mathias Engelhardt - Canon EOS 700D, 18-135mm, f/3,5, 1/80

K7 Bulletin tirsdag 21. oktober 2014

Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

Hun er nachdronning, ryddenarkoman og mister stemmen etter fylla. Nå er hun den første kvinnelige ukensjefen på 30 år. Bulle har møtt Mette Hole. Eskil Forshaug Du er kjent for å miste stemmen etter fylla. Hvordan vil det påvirke deg i Uken? – Nei, det blir spennende! Jeg mister stemmen bare jeg ser på en øl. Så det blir noen veldig morsomme taler? – Skal nok få en prøvelse der med en stemme som forsvinner – antageligvis på funksjonærpremieren! I hvert fall hvis jeg går inn for å feire skikkelig, men jeg satser på at mikrofonen hjelper. Hvordan klarte du å bli frastjålet to mobiler på én time? – Det var på jobb i sommer så var det den kjente kunsttyven, Pål Enger (Han som stjal Skrik) som var inne og forsynte seg med to iPhoner rett foran nesa på meg. Jeg snakket med ham etterpå, og han forsto ikke hvordan jeg kunne beskylde ham for det. Det hele ble tatt hånd om av politiet. Ble du litt Starstruck? Njaaa, jeg visste ikke hvem det var før jeg googlet ham etterpå, men da var det i hvert fall gøy at det var en ordentlig tyv. Det ryktes at du er NHHs tøffeste jente når det gjelder diskusjon? – Jaa, hva skal man si til den. Vi får se når jeg skal ut å diskutere

for Uken, hva jeg har å by på der. Foreløbig har jeg hatt stilling som sekretær på møter, så det jeg kan best er å sitte og holde kjeft, men nå får jeg endelig åpne munnen! Det virker som om du har en stor kjærlighet for sekretærstillinger. Hva er greia? – Vel, det var første stillingen min i Uken 12 da jeg var markedssekretær. Etter det ble jeg sekretær i BC 12 og styresekretær i Uken 14, men det har vel egentlig bare blitt sånn fordi disse sekretærstillingene har hørt med ass. info som har vært veldig typisk meg. Men jeg har stortrivdes med det og fått vært med på en masse møter og fått en unik innsikt. Jeg syns det har vært kjempegøy, men det er enda bedre nå å skulle ha noe å si i diskusjonene, og å ha noe å komme med. Men sekretær står høyt hos meg, så jeg gleder meg til å ansette sekretær til Uken 16 nå og se hvem som skal ta over. Du er blitt omtalt som nachdronningen i Uken, og forlater aldri fester før klokken er bikket fem? – Jeg er veldig redd for å gå glipp av ting! Derfor må jeg bare være med til jeg er sikker på at det ikke skjer noe gøy etter jeg drar. Også er det egentlig min strategi når jeg går ut, for hvis jeg drar hjem og legger meg mens rusen går opp så blir jeg veldig klein. – Men så straffer jeg meg selv litt med å tvinge meg opp tidlig og gå på skolen dagen etterpå. Hvor effektivt det er kan jo diskuteres, men det er min straff til meg selv for at jeg er så lenge på nach. Jeg får bedre dager etterpå av å heller være litt trøtt enn klein. Jeg fikk faktisk kårbånd i BC 12 med nachdronning. Det er gøy å være med på alt!

Stemmer det at du lider av ryddemani? – I hvert fall når det gjelder Uken-kontoret! Jeg ble helt gal av det rotet som var der! Og det hjørnet som Erlend Karlseng har hatt de to siste årene.. Åhh, jeg gremmes. Men jeg er glad i å ha det ryddig rundt meg. Hvis man ser på soverommet mitt så ser det ikke sånn ut, men på kontoret og i stuen hjemme liker jeg å ha det ryddig. Så det går mest ut over de andre i Uken? – Ja, men jeg tror det går ut over dem på en positiv måte! Jeg er litt streng noen ganger med å be dem gå tilbake med tallerkenene sine, men jeg har gitt dem litt opp. Vi får se hva som skjer nå. Om jeg skal fortsette å hive meg over det eller om jeg skal la noen andre ta det. Nå har det ikke vært en kvinnelig leder i uken på over 30 år, Hvorfor akkurat deg? – Jeg kan veldig mye om Uken, og har en veldig unik innsikt. Akkurat det at jeg er jente har ikke så mye å si, jeg har ikke noe mål om å være en jernkvinne på noen måte. Men da vi satte sammen styret var det en naturlig rolle for meg.

Mette Hole

CV i NHHS: – Uke-sjef Uken 16 – Assisterende informasjonssjef/styresekretær/ gruppeleder Sekretariat Uken 14 – Assisterende informasjonsansvarlig/ styresekretær BC 12 – Markedssekretær Uken 12 – Sympsjonær Symp 11 – NHHI Futsaljenter – NHHI Håndball

Fem kjappe: IQ? Er det lov å si akkurat passe? Deg selv som dyr? En blanding av en rolig hund og en apekatt. Beste fest på NHH? Grande 14! Magisk. Mental alder? 22, yndlingsalderen. Plan B? Lærer, eventuelt starte min egne barnehage.

www.mn.no

Nr.: 1964-2014

Løssalg: K7 Bulletin Antall lesere: De trofaste

ØKONOMISKE PROBLEMER

Sponsor?

Hør hør, HYLL HYLL Etter en opphetet debatt stemte flertallet på foreningsmøtet for å gjøre NHHS til et totalitært regime. Obligatorisk oppmøte på alle NHHS-arrangementer, påbud om gallabånd og et kastesystem innad i studentforeningen er blant tiltakene som iverksettes etter høstens siste foreningsmøte. Forslaget om å omgjøre studentforeningen til et totalitært diktatur ble i går vedtatt FM med 102 mot 57 stemmer. Den rekordlave oppslutningen sto ikke i veien for at forslaget ble vedtatt. – Dette er demokrati på høyeste nivå, jubler Spina Dickalsen, som er svært fornøyd med resultatet. Påbudt engasjement

Instruksendringen kommer som den siste av en lang rekke kontroversielle avgjørelser i studentforeninger. For halvannet år siden ble det innført forbud mot politiske partier. Et halvt år senere stemte flertallet imot en fri og uavhengig presse. Deretter ble GEP lagt ned, og alle medlemmene ekskludert fra studentforeningen på livstid. – Vi er Norges beste og mest engasjerte studentforening nå. Tenk hvor mye bedre og mer engasjerte vi kan bli når alle trekker i samme retning, sier en engasjert Hans Falsk. Mange av tiltakene er likevel bare en ren formalisering av eksisterende praksis. Falsk viser blant annet til påbudet om poloskjorte og underutvalgsgenser. – Disse vil heretter bli tildelt gjennom den nye Hatteseremonien, der vi skal vurdere førstekullistenes personlige egenskaper og bestemme hvilket underutvalg de

skal være med i. Vi fikk ideen fra Harry Potter, sier Falsk og klapper. Nytt kjellerrom

Instruksendringen innebærer også at Vaktkorpset omgjøres til et hemmelig politi. De skal sørge for at alle studentene følger den nye instruksen. – Jeg vil først og fremst takke for en god debatt. Jeg støttet nok ikke dette forslaget selv, men man må jo føye seg etter flertallet, uttaler Runar Stikknes, som var en av de mest engasjerte deltagerne i debatten. Et øyeblikk senere blir han klubbet i hodet med en batong og slept avgårde til kjelleren, som er omgjort til fangehull. Der sitter allerede den avsatte NHHS-lederen Markus Pirkola og Kristoffer Yksnøy, som ingen egentlig vet hvorfor er der. – Vi setter stor pris på innspillene til Runar, men etter dette vedtaket tolererer vi dessverre ikke dissens, forklarer Dickalsen. – Fra nå av er det bare god stemning. Trusejuntaen

Bak de tykke veggene til truseloftet har studentforeningens nye junta samlet seg for å feire nyordningen. Trusene er heiset på full stang, mens Görund Besservik brenner regnskapsarkivene. – Fuck systemet, nå kan ikke ingen finne ut hvor mye penger vi har, sier han og ler skjærende. Liktornia Skje står smilende ved hans side. – Nå må du ikke ta helt av da, ler hun og røsker ham litt i penis. Sondre Møkkland står et stykke unna og beundrer sitt eget speilbilde. – Jeg er veldig fornøyd. Nå kan

NØKKELTALLENE

jeg begynne å redde afrikanske barn. De er jo en type mennesker de også, sier Møkkland og skyter brystet frem som en jomfruelig svane. De ydmykes konge

Morgendagens Næringsliv prøver å få en kommentar fra skolens eneste nyhetskanal, K7 Svævertin. Da avisens utstende endelig finner ansvarlig redaktør Kristian Hor Hjelpeløs på kontoret, er han imidlertid ute av stand til å svare på spørsmål. Han svaier fra side til side på toppen av en pyramide av ølkasser, ikledd et grisekostume, med et septer i den ene hånden og en halvtom vodkaflaske i den andre. – Er du fornøyd med valgresultatet? – Ja, hør. Jeg er ekstremt, ja, satans gledelig lykkelig. Hør. – Er det dette som er folkestyre? – Hyll. Vil du sitte på redaktørpennen min? – Nei, takk. Er denne instruksendringen slutten for et fritt ... – Hyll, sa jeg. Hyll. Hyll! HYLL! Hjelpeløs begynner å slå etter MNs utsendte journalist med septeret, mister balansen og faller på ansiktet. Han grafser etter den kvinnelige journalisten, som forsiktig rygger ut døren.

Vi gratulerer til alle involverte. (Det var morsomt så lenge det varte.) – K. Syvertsen

Nye tider

NHHS + blad

Bulle + gravøl

KS + seier

NHHS – avis

Bulle – integritet

KS – bitterhet

STUDVEST

e t t

Sponsor?!

u l

#hvorvarkristian

Etterbørs: i DN

+ god sak i DN + håp + dame - movember +årets ord

Studvest NHHS-kassen K7 Minutter Grafisk 5. kull

+ griskhet – en million + en halv million + heltemot + babyolje

Under dynen: Fingring

Victor Norman Brann Robert Pattinson Helse-Høie Pungshot

Annonser: Ikke nok

Nyheter: Følg med!

– Jeg er verdens mest ydmyke person.